Vurdering av konsekvenser av regulering av Pentaklorfenol (PCP) i forbrukerprodukter
|
|
- Esther Birkeland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vurdering av konsekvenser av regulering av Pentaklorfenol (PCP) i forbrukerprodukter Sammendrag Bakgrunn og tidligere prosess Bakgrunn Tidligere prosess Problembeskrivelse Stoff eller stoffgruppe Definisjoner og avgrensninger Effekter på helse og miljø vurdering av risiko PCP Dioksiner og furaner Forekomst PCP Dioksiner og furaner Bruksområder Kjente bruksområder Forbruk og potensial for utslipp av PCP Alternativer Gjeldende politikk Nasjonale mål Eksisterende regulering Internasjonalt Forslag til regulering Vurdering av eventuelle andre virkemidler Vurdering av konsekvenser Nytte Kostnader Oppsummering og konklusjon Referanseliste Sammendrag Norge foreslår å regulere produksjon, import, eksport og omsetning av forbrukerprodukter som inneholder pentaklorfenol (cas.nr ) eller dets salter eller estere, når innholdet av stoffet i produktets homogene enkeltdeler er høyere eller lik eller 0,0005 vektprosent (5 ppm). Produkter som inneholder mindre enn denne grenseverdien kan lovlig omsettes. Norge har nasjonale mål om utslippsreduksjoner og stans av utslipp i hhv og 2020 (Prop. 1 S ( ) fra Miljøverndepartementet. Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) for budsjettåret 2010) for de høyest prioriterte helse- og miljøfarlige
2 kjemikaliene (Prioritetslisten). Pentaklorfenol (PCP) er en av stoffgruppene som er omfattet av de nasjonale målene. Det viktigste bruksområdet for PCP er impregnert trevirke, men stoffet forekommer også i bl.a. tekstiler til utendørs bruk. Det finnes tilfredsstillende alternativer til bruk i impregnert trevirke og tekstiler. Dokumentasjonen viser at PCP har alvorlige helse- og miljøeffekter. PCP er klassifisert som giftig for menneske ved hudkontakt og svelging og som meget giftig ved innånding. Stoffet er også klassifisert som meget giftig for vannlevende organismer og kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. Pentaklorfenol absorberes til partikler i jord, vann og luft og kan spres over store avstander. Pentaklorfenol fordamper lett og transporteres gjennom atmosfæren. I områder med kjølig klima vil stoffet kondensere og avsettes i miljøet. Det avsettes trolig en del pentaklorfenol i norsk miljø som følge av transport via atmosfæren. I Arktis er pentaklorfenol funnet i luft, ferskvann, sjøvann, is og fisk. PCP er påvist hos menn i Sverige og Latvia og hos Inuitt barn. PCP er målt i vann inkludert drikkevann og regnvann, sedimenter, jord, brystmelk, fettvev og urin. Den første ekspert reviderte vitenskapelige studien av PCP i dyreliv i nordområdene viste forekomst av PCP i 4 norske rovfugl arter som beskrevet i rapporten til Langtransportkonvensjonen for persistente organiske forbindelser (LRTAP protokollen for POPs). Dioksiner og furaner dannes som biprodukter ved produksjon av PCP og derfor inneholder PCP som regel forurensninger av dioksiner og furaner. PCP er en viktig kilde til utslipp av dioksiner, furaner og heksaklorbenzen. Alle disse tre stoffgruppene har alvorlige helse- og miljøeffekter. Hovedformålet med forslaget til utvidet regulering av PCP er å hindre at en alvorlig miljøgift som PCP forekommer i forbrukerprodukter. Pentaklorfenol er forbudt i stoff og stoffblandinger i forekomster over 0,1 vektprosent. Eksisterende regulering omfatter i liten grad importerte faste produkter (bare tekstiler og lær). Forslaget til regulering vil tette dette hullet i regelverket. Utslipp av PCP er sterkt redusert de siste årene. Importerte produkter med PCP er den viktigste gjenværende kilden til potensial for utslipp og eksponering av PCP. Forslaget vil også forhindre fremtidig bruk av PCP i produkter. Forslaget til regulering vil kunne medføre noe økte kostnader, men vil gi redusert tilførsel av PCP til miljøet, og redusere risiko for helseskader. Sett i forhold til helse- og miljø effektene til PCP og at det finnes tilfredsstillende alternativer som medfører mindre helse- og miljørisiko, forventes de økte kostnadene å være akseptable. Forslaget vil gi lik regulering av produkter som er produsert innenfor og utenfor EØS området. Det vil bidra til å unngå eventuell fremtidig bruk i produkter og ha positiv effekt for virksomheter som produserer alternativer. Tiltaket forventes ikke å medføre betydelige samfunnsøkonomiske kostnader. Videre antas nytten å være større enn kostnadene på grunnlag av de forventede positive effektene forslaget vil ha for helse og miljø. Forslaget har unntak for bruksområder som allerede er regulert.
3 1 Bakgrunn og tidligere prosess 1.1 Bakgrunn Pentaklorfenol (PCP) som foreslås regulert, er en prioritert miljøgift og blant de farligste vi kjenner til. Virkningen av miljøgifter er meget alvorlige ved at de er lite nedbrytbare, bioakkumulerende og/eller giftige, for eksempel reproduksjonsskadelige og kreftfremkallende. Dette er forhold som gjør at effektene må betraktes som irreversible. Miljøgifter er en alvorlig trussel mot kommende generasjoners helse, mot miljøet og den fremtidige mattryggheten. Miljøgifter samler seg i naturen og i maten vi spiser og har egenskaper som gjør at det er for sent å sette inn tiltak når skaden er oppstått. Norge har nasjonale mål om utslippsreduksjoner og stans av utslipp i hhv og 2020 ( prop.1 S ( ) fra Miljøverndepartementet. Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) for budsjettåret 2010) for de høyest prioriterte helse- og miljøfarlige kjemikaliene (prioritetslisten). PCP er et av stoffene som står på prioritetslisten. I arbeidet med å nå målene, legges det til grunn at det skal iverksettes tiltak for å møte en identifisert trussel fra disse helse- og miljøfarlige kjemikaliene selv om det vitenskaplige grunnlaget kan være usikkert. Regulering for å redusere eller stanse bruk og utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier er basert på eksisterende kunnskap om kjemikaliers helse- og miljøegenskaper og de effekter disse kan ha på kort og lang sikt. Denne kunnskapen må ses i sammenheng med de krav til beskyttelse av helse og miljø som samfunnet har. Føre-var prinsippet tilsier at når man har identifisert en konkret trussel mot helse eller miljø fra kjemikalier, skal det iverksettes tiltak for å redusere eller eliminere denne trusselen selv om kunnskapsgrunnlaget er usikkert. Importerte produkter er den viktigste kilden til utslipp av PCP i Norge. Forbrukerprodukter med PCP er viktige fordi forbrukerne mangler nødvendig kunnskap om helse- og miljøproblemene knyttet til bruk og avfallsdisponering. Forbrukere har heller ikke nødvendig kunnskap og mulighet for å kunne beskytte seg mot utslippene. Hele befolkningen, inkludert sårbare grupper som barn, kan derfor bli utsatt for eksponering fra utslipp fra forbrukerproduktene, enten direkte eller indirekte via miljøet. Å redusere mengden PCP i produkter, er også et viktig grep for å redusere mengden farlig avfall som oppstår. Den sterke økningen i import og salg av forbruksvarer, med større utvalg og kortere levetid på produkter kan øke spredningen av PCP. For de fleste produkter er det ikke meningen at stoffet skal avgis under bruk. Imidlertid er det flere eksempler på at kjemiske stoffer kan spres fra varene, slik at utslippene strekkes over tid (produktets hele livssyklus) og rom (folk blir eksponert indirekte via miljøet), for eksempel utvasking eller vedlikehold av produkter behandlet med PCP som impregnert trevirke eller utendørs tekstiler. I motsetning til industrielle punktkilder er diffuse utslipp fra produkter mer spredt i samfunnet. Kunnskap om mekanismene og omfanget av diffuse utslipp fra produkter er mangelfull. PCP som frigjøres fra produkter og spres i miljøet, kan føre til at mennesker eksponeres ved å puste, spise, drikke, eller at stoffet absorberes gjennom huden. Spredning av stoffer som er lite nedbrytbare og lagres i levende organismer utgjør et spesielt problem fordi det tar svært lang tid å redusere disse til et nivå som ikke innebærer risiko for skade. PCP er bare ett av mange helse- og miljøskadelige stoffer som sammen med andre liknende stoffer bidrar til at forbrukere eksponeres for en blanding av mange ulike stoffer. Kunnskap om synergieffekter,
4 dvs. hvordan mennesker og miljø påvirket av eksponering for flere stoffer samtidig, er utilstrekkelig. Den mest effektive måten å begrense problemer knyttet til et stoff som finnes i en rekke ulike produkter er å regulere så nært kilden som mulig og så tidlig som mulig i leverandørkjeden. Det er mye vanskeligere å sette inn tiltak som effektivt hindrer ukontrollert spredning av PCP, på et senere tidspunkt når produktene er spredd ut på markedet. Vi mener derfor at forslaget om å regulere PCP i forbrukerprodukter oppfyller de generelle prinsippene for risikohåndtering. Helse- og miljøeffekter av PCP vil først kunne vise seg om mange år. Det er derfor avgjørende å begrense risiko knyttet til bruk av produkter med PCP. For å oppnå begrensning av risiko mener vi det er nødvendig å regulere forbrukerprodukter som inneholder mer enn 0,0005 vekt % PCP eller dets salter eller estere i produktets homogene enkeltdeler. Produkter som inneholder mindre enn denne grenseverdien kan lovlig omsettes. 1.2 Tidligere prosess Forslag om regulering av PCP i forbrukerprodukter var inkludert i et tidligere forslag om å regulere en rekke miljøgifter i forbrukerprodukter som Norge sendte på nasjonal høring og notifiserte til ESA (iht direktiv 98/34/EC) og WTO i I den forbindelse kom det ingen spesifikke kommentarer til regulering av PCP. Grenseverdien for PCP i produkter er revidert i forslaget som nå notifiseres. Forslaget er i tråd med grenseverdi for PCP i lær og tekstiler i eksisterende regulering i produktforskriften 3-4, (fastsatt av Miljøverndepartementet) og også den danske reguleringen av PCP i produkter. 2 Problembeskrivelse 2.1 Stoff eller stoffgruppe Forslag til regulering omfatter pentaklorfenol (PCP), cas. Nr og dets salter og estere. 2.2 Definisjoner og avgrensninger Forslaget til regulering omfatter pentaklorfenol og dets salter og estere brukt i forbrukerprodukter. Med forbrukerprodukter menes ethvert produkt som er beregnet på forbrukere og som med rimelighet kan forventes brukt av forbrukere, i tråd med definisjonen i lov av 11.juni 1976 nr 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) 2 a. Bruksområder som allerede er regulert er ikke vurdert mht. alternativer og kostnader. Reguleringen gjelder ikke næringsmidler, kosmetikk, tobakk, matemballasje, gjødsel, medisinsk utstyr, samt transportmidler, fastmontert utstyr til transportmidler, dekk og lignende tilbehør til transportmidler. Disse bruksområdene vil derfor ikke bli nærmere omtalt i konsekvensutredningen.
5 2.3 Effekter på helse og miljø vurdering av risiko PCP Pentaklorfenol (PCP) er meget giftig, lite nedbrytbart og bioakkumulerer i organismer. PCP er klassifisert som giftig for menneske ved hudkontakt og svelging (R24/25) og meget giftig ved innånding (R26). Det er registrert skader på hjerte-kar systemet, blod og lever ved innånding hos menneske. Dyreforsøk har vist effekter på immunsystemet og sentralnervesystemet. PCP er også klassifisert som kreftfremkallende. I tillegg er PCP meget giftig for mange fiskearter. Pentaklorfenol er lite nedbrytbart i miljøet og bioakkumulerer i organismer. Nedbryting av natriumsaltet av PCP (NaPCP) til PCP og bioakkumulering er sterkt ph avhengig. Stoffet er klassifisert som meget giftig for vannlevende organismer og kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet (R50/53), risikoprofil utarbeidet som grunnlag for å foreslå stoffet inn i anneks I til Langtransportkonvensjonen for persistente organiske forbindelser (LRTAP protokollen for POPs)(Dossier prepared in support of a proposal of pentachlorophenol to be considered as a candidate for inclusion in the Annex I to the Protocol to the 1979 Convention on Long-Range Transboundary Air Pollution on Persistent Organic Pollutants (LRTAP Protocol on POPs), Warsaw, May 2008, prepared by Mieczyslaw Borysiewicz) EU s strategi for hormonforstyrrende stoffer omfatter bl.a. utarbeiding av en kandidatliste over potensielt hormonforstyrrende stoffer som skal prioriteres for ytterligere undersøkelse for hormonforstyrrende egenskaper. PCP er oppført i kategori 1 på denne listen. Kategori 1 omfatter stoffer der det foreligger mer eller mindre omfattende dokumentasjon for hormonforstyrrende effekter i levende dyr og som derfor bør prioriteres for nærmere undersøkelse av disse effektene Dioksiner og furaner Dioksiner og furaner dannes som biprodukter ved produksjon av PCP og derfor inneholder PCP-holdige produkter som regel forurensninger av dioksiner og furaner. PCP er en viktig kilde til utslipp av dioksiner, furaner og heksaklorbenzen. Alle disse tre stoffgruppene har alvorlige helse- og miljøeffekter og er derfor strengt regulert. Polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og dibenzofuraner kalles vanligvis dioksiner. Gruppen består av 75 ulike klorerte dioksiner og 135 ulike klorerte furaner, som alle har varierende giftige egenskaper. Klorerte dioksiner og furaner hører til de mest betenkelige miljøgiftene. 2,3,7,8-Tetraklordibenzo-p-dioksin regnes som den giftigste dioksinforbindelsen. Undersøkelser viser at dioksiner er lite biologisk nedbrytbare, men de kan til en viss grad brytes ned av sollys under gunstige forhold. De akkumulerer i fettvev i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden. Den akutte giftigheten varierer mye mellom ulike dyrearter og for ulike dioksinforbindelser. Dioksiner er akutt giftige for mange pattedyr og fugler. Kroniske giftvirkninger er påvist for fisk ved særdeles lave konsentrasjoner. Hos mennesker har effekter på immunsystemet, hudutslett og hudsykdommen klorakne blitt observert. Dioksiner kan også være kreftfremkallende. Stoffene kan gi mulige effekter på forplantningsevnen, skade foster, hormonsystemet og nervesystem under utvikling. Hos mennesker anses slike skader som lite sannsynlige ved de eksponeringer som er aktuelle i Norge.
6 2.4 Forekomst PCP Pentaklorfenol absorberes til partikler i jord, vann og luft og kan spres over store avstander. PCP fordamper lett og transporteres gjennom atmosfæren. I områder med kjølig klima vil stoffet kondensere og avsettes i miljøet. Det er påvist PCP hos Inuitt barn og lokale fiskere i Quebec (Sandau C.D et al. 2002), noe som kan tyde på inntak via marin føde. Funn av PCP hos menn i Sverige og Latvia er knyttet til inntak av fisk fra Østersjøen (Sjødin A. et al., 2000). Risikoprofilen som utarbeidet som grunnlag for å foreslå stoffet inn i LRTAP protokollen for POPs, viser at PCP er målt i vann inkludert drikkevann og regnvann, sedimenter, jord, brystmelk, fettvev og urin. Den første ekspertreviderte vitenskapelige studien av PCP i dyreliv i nordområdene ble publisert i 2004 og den viste forekomster i 4 norske rovfugl arter kongeørn, fiskeørn, falk og havørn. Det avsettes trolig en del pentaklorfenol i norsk miljø som følge av transport gjennom atmosfæren. I Arktis er pentaklorfenol funnet i luft, ferskvann, sjøvann, is og fisk noe som viser potensial for langtransport, ref. risikoprofil som grunnlag for å foreslå stoffet inn i anneks I til Langtransportkonvensjonen for persistente organiske forbindelser (LRTAP protokollen for POPs) Dioksiner og furaner Dioksiner forekommer overalt i miljøet i lave konsentrasjoner, som følge av naturlige og menneskeskapte termiske prosesser. Dioksinnivåene er høyere i tettbygde områder enn i mer urørte naturområder. Dioksiner akkumuleres i organismer og løser seg i fett og kan derfor finnes e i animalske næringsmidler som meieriprodukter og fet fisk. Blant annet er det funnet dioksiner i ørret, men også i flere andre fiskeslag i Mjøsa. Konsentrasjonene i fisk fra Mjøsa ligger under EUs grenseverdier for fisk. Dioksiner også funnet i lave nivåer i fisk og sedimenter i Nord-Norge og på Svalbard. Dioksiner er i tillegg påvist i morsmelk. Dioksin-nivåene i norske fjorder er synkende, men gir fortsatt grunnlag for kostholdsråd. 3 Bruksområder 3.1 Kjente bruksområder PCP forekommer hovedsakelig i importerte produkter som: Impregnert trevirke (tømmer, paller, gjerdematerialer) Impregnerte tekstiler og tau primært til utendørs bruk (forekommer bl.a. i markiser og seil) Kan forekomme i varer som behandlede tre-, fiber- og stoffprodukter fra Sør-Amerika, Afrika, Asia (eks. muligens i pyntegjenstander, manilla møbler) Lærprodukter På verdensbasis står impregnert trevirke for mer enn 75 % av bruken av pentaklorfenol (PCP). PCP benyttes bl.a. for å beskytte nyhugget tømmer mot misfarging som blåved. PCP behandlet trevirke benyttes bl.a. til tømmer, gjerdematerialer og paller, risikoprofil som
7 grunnlag for å foreslå stoffet inn i anneks I til Langtransportkonvensjonen for persistente organiske forbindelser (LRTAP protokollen for POPs) PCP er forbudt som biocid i Norge og EU og er ikke registrert i det norske Produktregisteret. PCP ble tidligere brukt som slimbekjempelsesmiddel i papirindustrien, men benyttes ikke i norsk produksjon i dag. Andre viktige bruksområder for PCP er tekstiler og tau spesielt til utendørs bruk som markiser, telt, seil, presenninger og lignende. UK har påvist PCP i importert garn der PCP er benyttet som soppmiddel i ris- og mais-stivelse som garnet er behandlet med. Garnet farges og behandles videre før det benyttes til veving. I disse tilfellene forblir PCP i de ferdige tekstilene. I USA og Frankrike er det hovedsaklig forsvaret som benytter PCP i tekstiler som ull, bomull, lin og jute. 3.2 Forbruk og potensial for utslipp av PCP Importerte produkter behandlet med PCP er hovedkilden til dagens utslipp av PCP til miljøet. Disse produktene har også potensial til å bidra til utslipp av dioksiner og furaner. I Danmark er det er bl.a. funnet dioxiner i importerte tekstiler og lærvarer som har vært behandlet med PCP (Danish EPA, Survey of dioxin i Denmark). Pentaklorfenyl laurat (PCPL) brukes mest til impregnering av tekstiler og tau. PCPL er lite vannløselig og har lavt damptrykk. PCPL vil sakte brytes ned til PCP i ione-form som vil vaskes ut av tekstilen ved bruk over tid eller fordampe. Trevike, hud- og lærprodukter impregneres hovedsakelig med natriumsaltet av PCP (NaPCP) som også vil vaskes ut av produktet over tid. I begge tilfeller vil dette føre til utslipp fra produktene til miljøet. Det er ikke registrert utslipp av PCP til miljøet i Norge i Det har ikke vært mulig å skaffe oversikt over mengdene med PCP i ulike importerte produkter og det er derfor heller ikke mulig å anslå omfanget av potensielle utslipp til miljøet. 3.3 Alternativer PCP blir i dag ikke benyttet i norsk produksjon. Til impregnering av trevirke finnes det flere tilfredsstillende alternativer. Det kan benyttes trevirke som ikke behøver impregnering eller andre mindre helse- og miljøskadelige impregneringsmidler eller annen overflatebehandling. Videre er det mulig å benytte andre materialer som stål (som kan gjenvinnes), fiberglass, sement/betong som har omtrent dobbelt så lang levetid som PCP behandlet trevirke. Disse materialene trenger heller ikke vedlikehold slik som impregnert trevirke, og må heller ikke behandles som farlig avfall. PCP benyttes i garn og tekstiler for å bekjempe mugg og innsekter. Det finnes alternative mindre helse- og miljøfarlige kjemikalier som har tilsvarende effekter på mugg og innsekter. Danmark har regulert PCP i produkter noe som viser at det er mulig å dekke dette behovet med alternative midler.
8 4 Gjeldende politikk 4.1 Nasjonale mål Den norske regjering har satt nasjonale resultatmål om vesentlige utslippsreduksjoner og stans av utslipp i hhv og 2020 for de høyest prioriterte helse- og miljøfarlige kjemikaliene ref. Prop. 1 S ( ) fra Miljøverndepartementet. Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) for budsjettåret 2010): - Utslipp av enkelte miljøgifter (jf. Prioritetslisten) skal stanses eller reduseres vesentlig innen Utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø skal kontinuerlig reduseres med det målet å stanse utsleppene innen en generasjon (dvs. innen 2020). 30 stoffer og stoffgrupper er prioritert og ført opp på prioritetslisten som omfattes av denne målsettingen. Listen ble første gang presentert i Stortingsmelding 58 ( ). Pentaklorfenol (PCP) er et av stoffene som står på prioritetslisten. 4.2 Eksisterende regulering Pentaklorfenol er forbudt i stoff og stoffblandinger i forekomster over 0,1 vektprosent (produktforskriften 2-10, fastsatt av Miljøverndepartementet) som gjennomfører EU/EØS regelverk i Annex XVII i REACH (tidligere direktiv 1999/51/EC). Reguleringen i EU omfatter ikke importerte, faste produkter. I Norge er PCP også regulert i lær og tekstiler i mengder over 5 ppm ( 3-4 i samme forskrift). Den norske reguleringen omfatter ikke andre importerte, faste produkter (varer). PCP er forbudt å bruke som biocid i Europa (biociddirektivet som gjennomfører EU/EØS regelverk). Biociddirektivet regulerer ikke importerte, bearbeidede produkter. Stoffet er regulert i generell forskrift 26. Oktober 1995 for produksjon, import og frambud mv av kosmetikk og kroppspleieprodukter, vedlegg II B (kosmetikkforskriften) (fastsatt av Sosial- og helsedepartementet, nå Helse- og omsorgsdepartementet) 4.3 Internasjonalt Pentaklorfenol har fått oppmerksomhet i flere internasjonale fora gjennom mange år. PCP står oppført på OSPARs List of Substances of Very High Concern. PCP er foreslått inkludert inn i anneks I til protokollen for persistente organiske forbindelser under langtransportkonvensjonen (LRTAP protokollen for POPs). Det pågår en prosess for å vurdere om PCP oppfyller kravene for inkludering i LRTAP protokollen for POPs. Danmark fastsatte et forbud mot import, salg, bruk og eksport av varer som inneholder PCP eller salter og estere i konsentrasjon på 5 ppm (mg/kg) (0,0005 vekt %) eller mer.
9 5 Forslag til regulering Det foreslås å regulere forbrukerprodukter med innhold av pentaklorfenol på følgende måte og at denne reguleringen inkluderes i Produktforskriften: Det er forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette forbrukerprodukter som inneholder pentaklorfenol (cas.nr ) eller dets salter eller estere, når innholdet av stoffet i produktets homogene enkeltdeler er høyere eller lik 0,0005 vektprosent (5 ppm). Forbudet gjelder ikke tekstiler og lær som reguleres i produktforskriftens 3-4. Forbudet i første ledd gjelder ikke næringsmidler, kosmetikk, matemballasje, gjødsel, tobakk, legemidler, transportmidler, fastmontert utstyr til transportmidler og dekk og lignende tilbehør til transportmidler. Forbudene gjelder heller ikke reservedeler til forbrukerprodukter som er gjort tilgjengelig for omsetning før XX.XX.XXXX. Med forbrukerprodukt menes et hvert produkt som er beregnet på forbrukere eller som med rimelighet kan forventes brukt av forbrukere, jf. definisjonen i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) 2a. Med homogene enkeltdeler menes et materiale som ikke kan deles mekanisk i ulike materialer. For forbrukerprodukter gjelder denne paragrafen foran annen regulering i denne forskrift. Dagens regulering i 3-4 i produktforskriften omfatter forbud mot å produsere, importere, eksportere og omsette tekstiler og lær som inneholder mer enn 5 ppm pentaklorfenol eller dens salter eller estere. Den foreslåtte grenseverdien er i samsvar med eksisterende grenseverdi for tekstiler og lær i produktforskriften og den danske reguleringen. Det er også forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette og bruke stoff eller stoffblandinger som inneholder 0,1 vektprosent eller mer pentaklorfenol (CAS-nr ) eller dens salter eller estere, 2-10 i produktforskriften. Alle bruksområder innen virkeområdet som ikke faller inn under unntakene vil omfattes av reguleringen. Eksisterende regler foreslås opprettholdt slik de er og vil ikke endres gjennom denne reguleringen. 6 Vurdering av eventuelle andre virkemidler Etter Norges vurdering kan den helse- og miljøeffekten som søkes oppnådd med forslaget, ikke oppnås med mindre restriktive tiltak. I det følgende vurderes alternative virkemidler til vårt forslag til regulering. Forslaget begrunnes bl.a. med at forbrukere mangler kunnskap om helse- og miljøproblemer knyttet til bruk av produkter som kan inneholde slike stoffer, hvordan forbrukerne skal beskytte seg mot eventuell eksponering fra disse og hvordan produktene skal håndteres når de ender som avfall. Det kan spørres om dette er et problem som kan løses gjennom informasjonskampanjer rettet mot forbrukere. Imidlertid viser all erfaring, basert på OECDundersøkelser og annen forskning, at informasjonskampanjer ikke er tilstrekkelig for å redusere utslippene av prioriterte miljøgifter. Tiltaket er for lite målrettet og for usikkert i forhold til å nå de nødvendige mål. Informasjonskampanjer er derfor ikke et relevant alternativ til den foreslåtte reguleringen.
10 Etter Norges syn kan tilsvarende helse- og miljøeffekt heller ikke oppnås med økonomiske virkemidler, slik som en avgift. En avgift er mest hensiktsmessig i tilfeller der man kun ønsker å redusere bruken av stoffet og i tilfeller der det ikke haster med å redusere utslippene. Som en følge av de helse- og miljøskadelige egenskapene ved PCP, er det viktig med en så rask reduksjon av bruk og utslipp som mulig. Dette innebærer at en avgift ikke er et hensiktsmessig virkemiddel. Økonomiske virkemidler har generelt vist seg mindre effektive enn bruks- og omsetningsrestriksjoner for å oppnå utslippsreduksjoner. Det vil videre være svært vanskelig å lage et avgiftssystem som kan gi samme effekt som det foreslåtte forbudet. Det er heller ikke tilstrekkelig å innføre tiltak på et senere tidspunkt i omsetningskjeden. Returordninger vil for eksempel være mindre handelsbegrensende enn et forbud, men gir ikke samme helse- og miljøeffekt. Å regulere nær utslippskilden er den mest effektive reguleringsmåten når siktemålet er å oppnå rask utslippsreduksjon. Dersom tiltak innføres på et senere tidspunkt, når produktene er spredt på markedet, er det vanskeligere å sette inn tiltak som effektivt hindrer ukontrollert spredning av miljøgifter. Videre vil risikoen for lekkasjer og utslipp være større når de utslippsreduserende tiltakene først introduseres etter at produktene har kommet på markedet. Det vil være mer effektivt å regulere nær kilden. Mange forbrukere mangler relevante kunnskaper om returordningene, og det er vanskelig å kontrollere at forbrukere benytter seg av de returordningene som eksisterer. Restriksjoner fremstår videre som et langt mer effektivt tiltak enn merking av PCP-holdige produkter. Det er lite sannsynlig at merking i seg selv vil redusere risikoen for spredning eller eksponering av PCP. Frivillige avtaler mellom myndighetene og bransjen har vært effektive tiltak på andre miljøområder, bl.a. for å sikre forsvarlig avfallshåndtering. I denne saken, der formålet er å oppnå rask utslippsreduksjon, fremstår imidlertid frivillige avtaler som et langt mer usikkert tiltak enn innføring av restriksjoner. Videre finnes PCP hovedsaklig i importerte produkter. Disse er vanskelige å fange opp med frivillige avtaler. De foreslåtte restriksjonene vil derfor være et mer effektivt tiltak for å oppfylle det formålet som søkes oppnådd. 7 Vurdering av konsekvenser 7.1 Nytte Hovedformålet med forslaget til utvidet regulering av PCP er å nå den nasjonale målsettingen om at utslipp av prioriterte stoffer skal stanses eller reduseres vesentlig innen 2010 og hindre at en alvorlig miljøgift som PCP forekommer i forbrukerprodukter. Eksisterende regulering av PCP omfatter ikke importerte faste produkter. Vårt forslag til regulering vil tette dette hullet i regelverket. Importerte produkter med PCP er den viktigste gjenværende kilden til potensial for utslipp og eksponering av PCP. Det viktigste bruksområdet for pentaklorfenol som vil bli regulert er impregnerte trevarer. Bruk over tid vil kunne føre til utvasking av PCP og derved utslipp til miljøet. Forslaget vil redusere dette potensialet for utslipp til miljøet og redusere risiko for helseskader ved bruk. I tillegg vil forslaget bidra til å redusere potensialet for dannelse og utslipp av dioksiner, furaner og heksaklorbenzen fra produkter behandlet med PCP. Det er ikke mulig å unngå utslipp av dioksiner, furaner og heksaklorbenzen fra PCP behandlede produkter med mindre man forbyr bruk av PCP.
11 Reguleringen vil i tillegg bidra til å unngå eventuell fremtidig bruk i flere produkter. De fleste produsenter har allerede funnet alternativer til pentaklorfenol for det viktigste bruksområdet som er impregnert trevirke. Det er også mulig å benytte andre materialer som stål (som kan gjenvinnes), fiberglass, sement/betong som har omtrent dobbelt så lang levetid som PCP behandlet trevirke. Disse materialene trenger heller ikke vedlikehold som impregnert trevirke og må heller ikke behandles som farlig avfall. Produsenter av alternativene vil ha fordel av forslaget til regulering. 7.2 Kostnader Vi har ikke kunnet beregne kostnadene knyttet til forslaget. PCP som stoff og stoffblanding er strengt regulert i Norge og EU, i tillegg har Danmark allerede innført tilsvarende regulering som vi foreslår. Det foreligger tilfresstillende alternativer for det viktigste bruksområdet som er impregnert trevirke. Dette bruksområdet utgjør mer enn 75% av den anslåtte bruken. Generelt antar man at overgangen til alternative stoffer vil gjøre produktene noe dyrere. Dette skyldes kostnadene ved forskning og utvikling av alternativer som er like gode og omlegging av produksjonsprosesser. Vi mener at tiltaket ikke vil medføre betydelige samfunnsøkonomiske kostnader. 7.3 Oppsummering og konklusjon PCP er et høyt prioritert stoff, og det er satt nasjonalt mål om utfasing. Dokumentasjonen viser at PCP har alvorlige helse- og miljøeffekter og PCP er påvist i miljøet. Det er allerede strenge reguleringer av PCP i Norge, som gjør at utslippene av PCP per i dag er små. Imidlertid tilføres PCP det norske markedet via importerte produkter. Importerte produkter behandlet med PCP er den største gjenværende kilden til utslipp. Produkter med PCP bidrar også til utslipp av dioksiner og furaner som også har alvorlige helse- og miljøeffekter. Den foreslåtte reguleringen vil tette dette hullet i dagens regulering av PCP. Reguleringen vil samtidig forhindre eventuell fremtidig bruk i flere produkter. Forslaget til regulering vil kunne medføre noe økte kostnader, men vil samtidig gi redusert tilførsel av PCP til miljøet, og redusere risiko for skader på helse og miljø. Sett i forhold til helse- og miljøeffektene til PCP og at det finnes tilfredsstillende alternativer som medfører mindre helse- og miljørisiko, mener vi at de økte kostnadene er akseptable. Forslaget vil gi lik regulering av produkter som er produsert innenfor og utenfor EØS området. Det vil ha positiv effekt for virksomheter som produserer alternativer og bidra til å unngå eventuell fremtidig bruk i produkter. Tiltaket vurderes ikke å medføre betydelige samfunnsøkonomiske kostnader og det forventes at nytten vil være større enn kostnadene på grunnlag av de forventede positive effektene forslaget vil ha for helse og miljø. Produkter som inneholder mindre enn den fastsatte grenseverdien på 5 ppm kan lovlig omsettes. Forslaget har unntak for bruksområder som allerede er regulert. Danmark har regulert produkter som inneholder 5 ppm eller mer PCP. Denne reguleringen omfatter de samme produktene som vårt forslag til regulering og viser at det finnes tilfredsstillende alternativer for de aktuelle produktene.
12 Dokumentasjonen viser at PCP har alvorlige helse- og miljøeffekter. Dioksiner og furaner dannes som biprodukter ved produksjon av PCP og derfor inneholder PCP-holdige produkter som regel forurensninger av dioksiner og furaner. Det er ikke akseptabelt at så alvorlige miljøgifter som PCP forekommer i forbrukerprodukter. Forbrukerprodukter er en viktig kilde til en ukontrollert spredning av miljøgifter i miljøet. Det er derfor avgjørende å begrense bruk av produkter med slike miljøgifter. Forbrukerprodukter er spesielt viktige fordi forbrukerne mangler nødvendig kunnskap om helse- og miljøproblemene knyttet til bruk og avfallsdisponering av disse stoffene. Etter Norges syn foreligger det ikke sekundærlovgivning (EU/EØS-forordninger eller - direktiver) som er til hinder for en nasjonal regulering av PCP i forbrukerprodukter. Heller ikke reglene i EØS-avtalens hoveddel eller EU-domstolens praksis anses å være til hinder for forslaget til regulering. Det vises til det som er sagt om stoffets særlige helse- og miljøfarlige egenskaper, samt den særlige risikoen PCP utgjør for helse og miljø når det forekommer i forbrukerprodukter. Den foreslåtte reguleringen anses å være begrunnet i legitime hensyn (helse- og miljøhensyn) og anses som et egnet og nødvendig tiltak for å oppnå formålet om reduserte utslipp av PCP fra forbrukerprodukter. Tiltaket går ikke lenger enn nødvendig for å oppnå de formålene som søkes oppnådd, jf. virkemiddelvurderingen og det som tidligere er sagt om tiltakets forholdsmessighet. 8 Referanseliste Prop. 1 S ( ) fra Miljøverndepartementet. Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) for budsjettåret 2010 Dossier prepared in support of a proposal of pentachlorophenol to be considered as a candidate for inclusion in the Annex I to the Protocol to the 1979 Convention on Long-Range Transboundary Air Pollution on Persistent Organic Pollutants (LRTAP Protocol on POPs), Warsaw, May 2008, prepared by Mieczyslaw Borysiewicz Sandau C.D et al, Pentachlorophenol and hydroxylated polychlorinated biphenyl metabolites in umbilical cord plasma of neonates from costal population in Qebec, Environmental Health Perspective, (2002) Sjødin A. et al., Influence of the consumption of fatty Baltic Sea fish on plasma levels of halogenated environmental contaminants in Latvian and Swedish men, Environmental Health Perspective, (2000) Danish EPA, Survey of dioxin i Denmark EUs prioriteringsliste over stoffer som skal undersøkes ytterligere for hormonforstyrrende egenskaper, EU s strategi for hormonforstyrrende stoffer
Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg
Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Samarbeid med mellom byggenæringen og Klif om substitusjon av miljøgifter Inger Grethe England, Sjefingeniør i Klif Visjon: Forurensningsfri framtid Norske miljømål
DetaljerNye miljøgifter - utfordringer
Nye miljøgifter - utfordringer Anne Mari Opheim 21. November 2013 Miljøgifter Lister som er grunnleggende for arbeidet Nasjonal liste over prioriterte miljøgifter Målsetning om stans i bruk og utslipp
DetaljerSubstitusjonsplikten. - miljømyndighetenes prioriteringer. Inger Grethe England, Klif
Substitusjonsplikten - miljømyndighetenes prioriteringer Inger Grethe England, Klif Hva skal jeg snakke om? Om substitusjonsplikten generelt hva innebærer den? hvem gjelder den for? hvilke produkter er
DetaljerKjemikaliekrav for produkter ekstremsport for bransjen? Line Telje Høydal 21. september 2016
Kjemikaliekrav for produkter ekstremsport for bransjen? Line Telje Høydal 21. september 2016 Våre fagområder i hovedtrekk Vi iverksetter gjeldende miljøpolitikk innen: bevaring av natur og arter bevaring
DetaljerPrioritetslisten. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 8
Prioritetslisten Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/kjemikalier/kjemikalielister/prioritetslisten/ Side 1 / 8 Prioritetslisten Publisert 04.12.2015 av Miljødirektoratet ja Det er en nasjonal
DetaljerHøring av endringer i regelverk om kvikksølv i måleinstrumenter og nytt forbud mot fem fenylkvikksølvforbindelser
Høring av endringer i regelverk om kvikksølv i måleinstrumenter og nytt forbud mot fem fenylkvikksølvforbindelser Forslaget gjelder innføring av to EU-forordninger som omhandler kvikksølv i norsk regelverk.
DetaljerVurdering av konsekvenser av regulering av mellomkjedede klorparafiner C14-C17 (MCCP) i forbrukerprodukter
05.11.10 Vurdering av konsekvenser av regulering av mellomkjedede klorparafiner C14-C17 (MCCP) i forbrukerprodukter Sammendrag... 1 1 Bakgrunn og tidligere prosess... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Tidligere
DetaljerP7?l m>km MILJØVERNDEPARTEMENTET. Strategi. Barn og kjemikalier. Strategi for å bedre barns beskyttelse mot farlige kjemikalier
P7?l m>km 1 MILJØVERNDEPARTEMENTET Strategi Barn og kjemikalier Strategi for å bedre barns beskyttelse mot farlige kjemikalier Innhold FORORD 3 UTFORDRINGER 4 Alle produkter inneholder kjemikalier Barn
DetaljerEr det farlig? Miljøgifter i produkter. Line Telje Høydal, tilsynsavdelingen, Miljødirektoratet
Er det farlig? Miljøgifter i produkter Line Telje Høydal, tilsynsavdelingen, Miljødirektoratet Myndighetene har mange oppgaver Miljømyndighetene har en allsidig rolle REGULERE Forbud Prioritetslisten,
DetaljerSvar på oppdrag om hormonforstyrrende stoffer
Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 25.09.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/9777 Saksbehandler: Heidi Morka Svar på oppdrag om hormonforstyrrende
DetaljerLover og forskrifter. Merking av kjemikalier Christian Dons, Statens forurensningstilsyn
Lover og forskrifter Merking av kjemikalier, Statens forurensningstilsyn 2003 1 Lover og forskrifter - merking av kjemikalier Innhold INNLEDNING... 2 GRUNNLAG FOR MERKINGEN KLASSIFISERING AV KJEMISKE STOFFER...
DetaljerREACH roller og plikter Seminar om kjemikalieregelverk 3. mars 2015 Marianne Tvermyr, Miljødirektoratet
REACH roller og plikter Seminar om kjemikalieregelverk 3. mars 2015 Marianne Tvermyr, Miljødirektoratet Hva jeg skal snakke om Registrering til ECHA viktig frist i 2018 Regulering av farlige stoffer tre
DetaljerNOR/312R0848.tona OJ L 253/2012, p. 5-7
NOR/312R0848.tona OJ L 253/2012, p. 5-7 COMMISSION REGULATION (EU) No 848/2012 of 19 September 2012 amending Annex XVII to Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of the Council on
DetaljerØivind Spjøtvold Sivilingeniør-Miljørådgiver
Kartlegging av farlig avfall Hvorfor og hvordan? Øivind Spjøtvold Sivilingeniør-Miljørådgiver 1 Kartlegging av farlig avfall Hvorfor og hvordan? Hvorfor Ukontrollert spredning (Ytre miljø) Arbeidsmiljø
DetaljerRevidert handlingsplan for SFTs arbeid med perfluorerte forbindelser 2008-2009
Revidert handlingsplan SFTS ARBEID MED PERFLUORERTE FORBINDELSER 2008-2009 2395 2008 Revidert handlingsplan for SFTs arbeid med perfluorerte forbindelser 2008-2009 Oppmerksomheten rundt perfluorerte forbindelser
DetaljerAROMATERAPI OG REGELVERK
AROMATERAPI OG REGELVERK Kjemikalier er en felles betegnelse for kjemiske stoffer og stoffblandinger, som både forekommer i naturlig tilstand og som framstilles industrielt. Reglene for klassifisering,
DetaljerMiljødirektoratet er et selvstendig og uavhengig statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet.
1 2 Miljødirektoratet er et selvstendig og uavhengig statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet. Vi er politisk styrt gjennom stortingsmeldinger proposisjoner statsbudsjett instruks
DetaljerKjemikalielister. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 12
Kjemikalielister Innholdsfortegnelse 1) C&L Inventory 2) Kjemikaliesøk 3) Prioritetslisten http://test.miljostatus.no/tema/kjemikalier/kjemikalielister/ Side 1 / 12 Kjemikalielister Publisert 29.05.2015
DetaljerHøring av forslag til gjennomføring av EØS-regelverk om kriterier for farlig avfall og endringer i den europeiske avfallslista
Høring av forslag til gjennomføring av EØS-regelverk om kriterier for farlig avfall og endringer i den europeiske avfallslista Vi foreslår endring av avfallsforskriften kap. 11 om farlig avfall, for å
DetaljerHøringsuttalelse om ny lov om kosmetiske produkter
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo, 30.11.04 Deres ref: 200403697-/JHN Høringsuttalelse om ny lov om kosmetiske produkter Bakgrunn For å nå målsetningen om en bærekraftig utvikling,
DetaljerALS Laboratory Group Norway AS. Irene Furulund
ALS Laboratory Group Norway AS Irene Furulund Innhold Kort om ALS Miljøgifter i fugemasser Medlemsfordel tilbud fra ALS Prøvetaking av fugemasser Oppsummering Eies av Campell Brothers Ltd Australia Finnes
DetaljerDeklareringsforskriften
Deklareringsforskriften Forslag til ny forskrift om deklarering til produktregisteret og sikkerhetsdatablader på pib.no Mette Follestad, Miljødirektoratet Kjemikaliedagene november 2013 Produktregisteret
DetaljerSubstitusjonsplikten Miljøinformasjon Kriterier for farlig avfall
Substitusjonsplikten Miljøinformasjon Kriterier for farlig avfall Grønn Byggallianse 28.08.13 sjefingeniør Pia Sørensen, Miljødirektoratet Hva skal jeg snakke om? Om substitusjonsplikten generelt Hva innebærer
DetaljerBærekraftig produksjon utfordringer i forbindelse med ulike miljøgifter i sportsprodukter som skismurning og bekledning
Bærekraftig produksjon utfordringer i forbindelse med ulike miljøgifter i sportsprodukter som skismurning og bekledning CHRISTIAN GLØGÅRD, Ph.D. R&D, SWIX SPORT AS Avfall Innlandet 2014 1 SWIX Virksomhet
DetaljerLover og forskrifter. Biociddirektivet Christian Dons, Statens forurensningstilsyn
Lover og forskrifter Biociddirektivet, Statens forurensningstilsyn 1 Lover og forskrifter - biociddirektivet Innhold BIOCIDDIREKTIVET (98/8/EF) OG NORSK BIOCIDFORSKRIFT... 2 BIOCIDDIREKTIVETS VIRKEOMRÅDE...
DetaljerHMS-datablad Dette HMS-databladet er i overensstemmelse med direktiv 91/155/EU og med NF ISO 11014-1 Produktnavn: Freshpro desinfeksjonsog
1. Produkt: Desinfeksjons- og FRESHPRO for sportshjelmer Ref.nr. 55-100-787 - PRODUSENTENS NAVN: CLADE S.A. 39, route d'avignon F-30490 MONTFRIN - NØDTELEFONNUMMER: INRS TLF. : + 33 (0)1 45 42 59 59 -
DetaljerKlassifisering og tilsetninger
Skjema 2 Klassifisering og tilsetninger Skjema 2a for krav K3, K4, K5 og K6 (kapittel 2.1) Det kjemiske produktets/råvarens navn og bruksområde: Produsent av det kjemiske produkt eller leverandør av kjemisk
DetaljerMiljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning
Miljøgifter i vanndirektivet Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning I vannforskriften klassifiseres miljøgifter etter to systemer Prioriterte stoffer Fastsettes av EU Vannregionspesifikke stoffer Bestemmes
DetaljerForholdet mellom eksponeringsscenarier og regelverk for ytre miljøet
Forholdet mellom eksponeringsscenarier og regelverk for ytre miljøet Konferanse om eksponeringsscenarier 17. oktober 2013 Angelika Baumbusch, seksjon for kjemikalieregulering Innhold Hvordan blir eksponeringsscenarier
DetaljerBiocidregelverket og desinfeksjon av drikkevann. Eli Vike, Klima og forurensningsdirektoratet
Biocidregelverket og desinfeksjon av drikkevann Eli Vike, Klima og forurensningsdirektoratet Biocidregelverket i Norge og EU Norge har gjennomført EUs biociddirektiv (98/8) med senere oppdateringsforordninger,
DetaljerLover og forskrifter. Biociddirektivet Christian Dons, Statens forurensningstilsyn
Lover og forskrifter Biociddirektivet, Statens forurensningstilsyn 2003 1 Lover og forskrifter - biociddirektivet Innhold BIOCIDDIREKTIVET (98/8/EF) OG NORSK BIOCIDFORSKRIFT... 2 BIOCIDDIREKTIVETS VIRKEOMRÅDE...
DetaljerForside. BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi
Forside BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi Faglærer for kontakt under eksamen Ole Kristian Berg 91897518 Eksamen 4.12. Eksamenstid: 09.00-14.00 Hjelpemidler: Ingen spesielle hjelpemidler
DetaljerFelles miljødokument
Kriterier som gjør avfall til farlig avfall Vedlegget skal benyttes for avfallstyper i vedlegg 1 til kapitlet om farlig avfall (EAL) som har en generell henvisning til innhold av farlige stoffer. Vedlegget
DetaljerHELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Stabicip AD
HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD Stabicip AD 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavn: Anvendelse: Stabicip AD Additiv til industrielt bruk Prnr: 059079 Produsent/Importør: Ecolab
DetaljerHøring av endringer i REACH-forskriften
Høring av endringer i REACH-forskriften Forslaget gjelder endring av REACH-forskriften. Endringen av REACH-forskriften skyldes at ni stoffer blir inkludert i det europeiske kjemikalieregelverket REACH
DetaljerKlassifisering og tilsetninger
Skjema 2 Klassifisering og tilsetninger Skjema 2a for krav K3, K4, K5 og K6 (kapittel 2.1) Skjemaet brukes til kjemiske produkter, samt kjemiske tilsetninger i trebaserte plater. Det kjemiske produktets/råvarens
DetaljerNOR/312R0847.tona OJ L 253/12, p. 1-4 COMMISSION REGULATION (EU) No 847/2012 of 19 September 2012 amending Annex XVII to Regulation (EC) No 1907/2006
NOR/312R0847.tona OJ L 253/12, p. 1-4 COMMISSION REGULATION (EU) No 847/2012 of 19 September 2012 amending Annex XVII to Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of the Council on the
DetaljerForskrift om deklarering av kjemikalier til produktregisteret (deklareringsforskriften)
Forskrift om deklarering av kjemikalier til produktregisteret (deklareringsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Klima- og miljødepartementet
DetaljerPFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier. Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing
PFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing PFAS = per- og polyfluorerte alkylstoffer Kaltes tidligere ofte PFC F O PFOS Perfluoroktylsulfonat
DetaljerForskrift om forbud mot bruk av CCA-impregnert trevirke
_n_ DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Forskrift T-1388 Forskrift om forbud mot bruk av CCA-impregnert trevirke Ws '3 DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Forskrift T-1388 Forskrift om forbud mot bruk av
DetaljerKjemiske stoffer: Analysekjemikalier og miljøgifter
Kjemiske stoffer: Analysekjemikalier og miljøgifter Arbeidsseminar Vannringen 2013 18.04.2013 Audun Heggelund Klima- og forurensningsdirektoratet www.klif.no Miljøgiftavdelingen (92) Produktseksjonen (18)
DetaljerHELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Veloucid
Veloucid Utarbeidet dato.: 08092003 HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD Veloucid 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavn: Anvendelse: Veloucid Jurpleiemiddel Produsent/Importør:
DetaljerEr fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser
Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Sylvia Frantzen Kåre Julshamn Bente Nilsen Arne Duinker Amund Måge I dag skal
DetaljerHELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Polix DES
HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD Polix DES 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavn: Polix DES Prnr.: 059085 Anvendelse: Desinfeksjonsmiddel til industrielt bruk Produsent/Importør:
DetaljerRevisjon: 23 Juli 2015 SIKKERHETSDATABLAD
SIKKERHETSDATABLAD DEL 1 Identifikasjon av stoffet/stoffblandingen og selskapet/foretaket 1.1 Produktbetegnelse - Produktnavn: WorkCentre 7525, 7530, 7535, 7545, 7556 TONER (Sort, Cyan, Magenta, Gul) -
DetaljerGrunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet
Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet Miljøgifter Bård Nordbø Miljøgifter Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig ( har en effekt på biologiske system)
DetaljerGrenseverdier for kjemisk eksponering
Grenseverdier for kjemisk eksponering Regelverket fastsetter grenser for hvor stor eksponeringer for kjemikalier på arbeidsplassen kan være. Grenseverdier for de enkelte kjemikaler angir maksimumsverdi
DetaljerMiljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning
Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Kontakt- og informasjonsmøte om produktdokumentasjon 17. nov 2010 Silje Wærp, SINTEF Byggforsk 1 Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Hvorfor? Hvordan?
DetaljerFarlige kjemikalier og miljøeffekter
Farlige kjemikalier og miljøeffekter Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/kjemikalier/effekter-helse-miljo/farlige-kjemikalier-miljoeffekter/ Side 1 / 5 Farlige kjemikalier og miljøeffekter
DetaljerNasjonal vannmiljøkonferanse 2010
Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010 Miljøgifter grenseverdier Bård Nordbø Miljøgifter bakgrunn Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig ( har en effekt på biologiske
DetaljerSikkerhetsdatablad. Disposisjon 16.03.2011. Eva Haug, miljøgiftavdelingen
Sikkerhetsdatablad HMS-forum 2011, Gardermoen 17. mars 2011 Eva Haug, miljøgiftavdelingen Disposisjon Krav til sikkerhetsdatablad Endringer i kravene til innhold i sikkerhetsdatablad Overgangsordninger
DetaljerHelse, miljø og sikkerhet Oversikt
Helse, miljø og sikkerhet Oversikt HMSdatablader Merke regler- Arbeids miljø- Stofflisten og andre lister Symboler og forkortelser Forskrift om Klassifisering av stoffer og stoffblandinger Advarselssetninger
DetaljerKombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke
Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke Såkalte kombinasjonseffekter som følge av at man utsettes for flere ulike kjemikalier i mat, drikkevann, kosmetikk og dyrefôr er i praksis et lite
DetaljerEt utdrag av Forskrift om begrensninger i bruk m.m. av enkelte farlige kjemikalier som omhandler trebeskyttelsesmidler og trykkimpregnert trevirke.
Et utdrag av Forskrift om begrensninger i bruk m.m. av enkelte farlige kjemikalier som omhandler trebeskyttelsesmidler og trykkimpregnert trevirke. Fastsatt av Miljøverndepartementet 20. desember 2002
DetaljerREACH og tillatelser. Miljøforum 25. september 2013 Marianne Tvermyr Holmen, seksjon for kjemikalieregulering
REACH og tillatelser Miljøforum 25. september 2013 Marianne Tvermyr Holmen, seksjon for kjemikalieregulering Hva jeg skal snakke om Kort om REACH-regelverket Hvilke plikter virksomheter har under REACH
DetaljerVannforskriften. Status Utfordringer Forventninger. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning
Vannforskriften Status Utfordringer Forventninger Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Vanndirektivet og vannforskriften Hvor er vi i dag Kjemi i vannforskriften- Endringer på trappen EU`s rammedirektiv
DetaljerGjennomføring av EUs direktiv om bruk av plastbæreposer
Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 14. desember 2016 Deres ref.: 14/2791 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/4574 Saksbehandler: Bernt Ringvold Gjennomføring av EUs direktiv
DetaljerKurs i miljøtilstand 21. oktober Miljøgifter tilstandsvurdering og klassifisering
Kurs i miljøtilstand 21. oktober 2009 Bård Nordbø SFT Miljøgifter tilstandsvurdering og klassifisering Miljøgifter bakgrunn Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig
DetaljerNytt om gjødselregelverket. Seniorrådgiver Torhild T. Compaore Seksjon planter Mattilsynet
Nytt om gjødselregelverket Seniorrådgiver Torhild T. Compaore Seksjon planter Mattilsynet Tema Registrering av hageavfallskompost Oppdrag fra LMD i 2016: Revisjon gjødselvareforskriften Hvordan tenker
DetaljerØKONOMISKE VIRKEMIDLER RELEVANT FOR OMBRUK OG MATERIALGJENVINNING AV BYGGAVFALL?
ØKONOMISKE VIRKEMIDLER RELEVANT FOR OMBRUK OG MATERIALGJENVINNING AV BYGGAVFALL? Kristin Magnussen Menon Center for Environmental and Resource Economics Byggavfallskonferansen, Oslo, 1.2.2018 Innhold Når
DetaljerKlorparafiner og annet svineri. Ved Sverre Valde, daglig leder i Ruteretur AS
Klorparafiner og annet svineri Ved Sverre Valde, daglig leder i Ruteretur AS Vi ser på: Avfallsforskriftens kapittel 14 og Ruteretur AS bransjens eget retursystem PCB og nedstrømsløsninger Klorparafiner
DetaljerNorsk Forening for Farlig Avfall
Norsk Forening for Farlig Avfall Farlig avfallskonferansen 2015 POP forordningen v/einar Bratteng www.nffa.no www.farligavfallskonferansen.no Først litt grunnleggende forståelse Det kommer i hovedsak to
DetaljerInformasjon om REACH regelverket og litt om Produktforskriften
Informasjon om REACH regelverket og litt om Produktforskriften VIRKE frokostseminar «Dokumentasjon i handel med byggevarer», 17. september 2013; Linda Reierson, seksjon for kjemikalieregulering, Miljødirektoratet
DetaljerKjemikaliekrav i leketøyforskriften
Kjemikaliekrav i leketøyforskriften Trine Torgersen, Miljødirektoratet Seminar om ny forskrift for sikkerhet ved leketøy, 15. Oktober 2013 Leketøyforskriften EUs leketøydirektiv 2009/48/EF Ny forskrift
DetaljerMiljøgifter i vannforvaltningen Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011
Miljøgifter i vannforvaltningen Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011 Bård Nordbø Klif Innhold Miljøgifter Hva skjer i EU Revisjon av EUs prioritetsliste Hva sysler Klif med Forskriftsendring Arbeid med innblandingssoner
DetaljerBromerte flammehemmere kan også finnes i tyngre tekstiler, tepper og stoppede møbler.
Handlingsplan for reduksjon av utslipp av bromerte flammehemmere. Oppdatert november 2009 ------------------------------------------------------------------------------------- Bromerte flammehemmere brukes
DetaljerNOR/314R0474.eltr OJ L 136/14, p. 19-22
NOR/314R0474.eltr OJ L 136/14, p. 19-22 COMMISSION REGULATION (EU) No 474/2014 of 8 May 2014 amending Annex XVII to Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of the Council on the Registration,
DetaljerHELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD
HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA 1/6 Anvendelse: Retensjons og utglattingsmiddel Emballasjestørrelse: 1; 7.5 kg Leverandør: Struers A/S Pederstrupvej
DetaljerCOMMISSION REGULATION (EU) 2016/293 of 1 March 2016 amending Regulation (EC) No 850/2004 of the European Parliament and of the Council on persistent
COMMISSION REGULATION (EU) 2016/293 of 1 March 2016 amending Regulation (EC) No 850/2004 of the European Parliament and of the Council on persistent organic pollutants as regards Annex I 1 2 KOMMISJONSFORORDNING
DetaljerNedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 878/2004) slik Mattilsynet tolker denne del av
Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 878/2004) slik Mattilsynet tolker denne del av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen
DetaljerSIKKERHETSDATABLAD Dolomitt
SIKKERHETSDATABLAD Dolomitt Seksjon 1: Identifikasjon av stoffet / blandingen og av selskapet / foretaket 1.1. Produktidentifikasjon 1.2. Relevant identifiserte bruksområder for stoffet eller blandingen
DetaljerSIKKERHETSDATABLAD GLAVA GLASSULL
1 SIKKERHETSDATABLAD GLAVA GLASSULL 1. IDENTIFIKASJON AV PRODUKT OG FIRMA Revidert: 23.05.2011 Handelsnavn: Synonymer: Anvendelse: Beskrivelse: GLAVA GLASSULL Mineralull Primært termisk-, brann- og lydisolering.
DetaljerDeklarering til produktregisteret og Produktinformasjonsbanken
Deklarering til produktregisteret og Produktinformasjonsbanken Seminar om kjemikalieregelverket, 10. april 2013 Mette Follestad/Katrine Brekke Klima- og forurensningsdirektoratet Produktregisteret - myndighetenes
DetaljerHøring av endring i REACH-forskriften og produktforskriften om stoffer som blir omfattet av krav om godkjenning
Høring av endring i REACH-forskriften og produktforskriften om stoffer som blir omfattet av krav om godkjenning Bakgrunnen for forslaget er at det europeiske kjemikalieregelverket REACH skal endres med
DetaljerHELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Aquanta EXTRA
HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD Aquanta EXTRA 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavn: Anvendelse: Aquanta EXTRA Rengjøringsmiddel til industrielt bruk Produsent/Importør: Ecolab
DetaljerTiltak og oppfølging av PFAS i Tyrifjorden Kommunesamling Kongsberg 7. februar Gunlaug Kristin Engen Fylkesmannen i Buskerud
Tiltak og oppfølging av PFAS i Tyrifjorden Kommunesamling Kongsberg 7. februar 2017 Gunlaug Kristin Engen Fylkesmannen i Buskerud PFOS PFAS fri PFAS hva er det? Perfluorerte stoffer flere hundre ulike
DetaljerBiocider Forordningen 528/2012 og norsk biocidforskrift. Christian Dons, Miljødirektoratet
Biocider Forordningen 528/2012 og norsk biocidforskrift Christian Dons, Miljødirektoratet Mål for biocidforordningen og biocidforskriften Forhindre uakseptable effekter på helse og miljø ved håndtering
DetaljerForskrift om endringer i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften)
Forskrift om endringer i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet xx. xx. xxxx med
DetaljerNy vurdering av forbudet mot bruk av blyhagl
Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 03.06.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/7823 Saksbehandler: Audun Heggelund Ny vurdering av forbudet mot
DetaljerSIKKERHETSDATABLAD 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FORETAK. Irriterande
SIKKERHETSDATABLAD 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FORETAK Handelsnavn: TORRBOLLEN, Fuktslukaren Bruksområde: Fuktsperre Foretak: Säljtema AB Adresse: Låsbomsgatan 14 Postnr./sted: 589 41
DetaljerHvordan eksponeres vi for PFOS og PFOA og hva er mulig konsekvens/toleranse
Hvordan eksponeres vi for PFOS og PFOA og hva er mulig konsekvens/toleranse Fagtreff i vannforeningen 29.10.2012 Line Småstuen Haug, Folkehelseinstituttet ng/ml ng/ml PFOS PFAS i blod i Norge gjennom
DetaljerErfaringer med tilsyn
Forurensningskonferansen 2014 Erfaringer med tilsyn FM Vest-Agder Solvår Reiten 22. januar 2014 Innhold i presentasjonen Hvorfor tilsyn? Miljøgifter Hva sjekkes? Funn Konklusjon Tilsyn hvorfor? Regelverket
DetaljerForslag til implementering av EUs direktiv om batterier og kasserte batterier
Side 1 av 6 Adresseliste Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett:
Detaljer2. FAREINDENTIFIKASJON
SIKKERHETSDATABLAD 01.03.15 VARTDAL STEINULL 1. IDENTIFIKASJON AV PRODUKT OG FIRMA Produkt: Synonymer: Anvendelse: Beskrivelse: Produsent: VARTDAL STEINULL Mineralull Primært termisk-, brann- og lydisolering.
Detaljer3M Norge A/S Postboks 100 2026 Skjetten Telefon: 63 84 75 00 Telefax: 63 84 17 88
3M Norge A/S Postboks 100 2026 Skjetten Telefon: 63 84 75 00 Telefax: 63 84 17 88 ======================================================================== HMSDATABLAD (Helse, Miljø og Sikkerhetsdatablad)
DetaljerEØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 36/103 KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2016/863. av 31. mai 2016
15.6.2017 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 36/103 KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2016/863 2017/EØS/36/17 av 31. mai 2016 om endring av vedlegg VII og VIII til europaparlaments- og rådsforordning
DetaljerKlage på behandling av miljøinformasjon til behandling for Miljøinformasjonsnemnda.
Klage på behandling av miljøinformasjon til behandling for Miljøinformasjonsnemnda. Nemndsvedtak i saksnummer: 2005/14 Klager: Innklaget: Hanne Brostrøm Forbrukerrådet Postboks 317 1702 Sarpsborg Coop
DetaljerVedtak om tillatelse til bruk av brønnkjemikalier i sammenheng med komplettering på Ivar Aasen - Aker BP
Aker BP ASA Postboks 65 1324 LYSAKER Oslo, 04.08.2017 Deres ref.: AkerBP-Ut-2017-0240 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/311 Saksbehandler: Ingeborg Rønning Vedtak om tillatelse til bruk av brønnkjemikalier
DetaljerKlage på behandling av miljøinformasjon til behandling for Miljøinformasjonsnemnda.
Klage på behandling av miljøinformasjon til behandling for Miljøinformasjonsnemnda. Nemndsvedtak i saksnummer: 2005/12 Klager: Innklaget: Hanne Brostrøm Ved Forbrukerrådet Postboks 317 1702 Sarpsborg Eurosko
DetaljerMiljøgifter i mose. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 10
Miljøgifter i mose Innholdsfortegnelse 1) Arsen i mose, animasjon 2) Bly i mose, animasjon 3) Kadmium i mose, animasjon 4) Kobber i mose, animasjon 5) Krom i mose, animasjon 6) Kvikksølv i mose, animasjon
DetaljerSIKKERHETSDATABLAD. Heydi Membrandetaljer (mansjetter etc.)
Heydi Membrandetaljer (mansjetter etc.) Side 1 av 6 SIKKERHETSDATABLAD Heydi Membrandetaljer (mansjetter etc.) Seksjon 1: Identifikasjon av stoffet / blandingen og av selskapet / foretaket Utgitt dato
DetaljerCOMMISSION REGULATION (EU) 2016/863 of 31 May 2016 amending Annexes VII and VIII to Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of
COMMISSION REGULATION (EU) 2016/863 of 31 May 2016 amending Annexes VII and VIII to Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of the Council on the Registration, Evaluation, Authorisation
DetaljerVedtak om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier på Yme
Repsol Norge AS Postboks 649 Sentrum 4003 STAVANGER Oslo, 18.08.2016 Deres ref.: REN-MDIR-2016-0012 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/840 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Vedtak om tillatelse til
DetaljerMiljødirektoratets erfaringer med tilsyn av kjemikalievirksomheter. Jorun Holme kjemikaliedagene 5. november 2014
Miljødirektoratets erfaringer med tilsyn av kjemikalievirksomheter Jorun Holme kjemikaliedagene 5. november 2014 Innhold Presentasjon av tilsynsarbeidet i Miljødirektoratet Resultater fra tilsyn med kjemikalievirksomheter
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 3. april 2019 kl. 15.20 PDF-versjon 11. april 2019 01.04.2019 nr. 441 Forskrift om endring
DetaljerHMS - DATABLAD SOFTY MODELLMASSE. Norsk Kontorservice Molde as Fabrikkveien 13 6415 Molde Telefon: 71 19 55 55 Fax: 71 19 55 66 www.nk.
Revisjonsdato: 02.11.2007 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Kjemikaliets navn Revisjonsdato 02.11.2007 Produsent, importør Internett Norsk Kontorservice Molde as Fabrikkveien 13 6415
DetaljerVurdering av konsekvenser av regulering av bly i forbrukerprodukter
1 Vurdering av konsekvenser av regulering av bly i forbrukerprodukter Sammendrag... 2 1 Bakgrunn og tidligere prosess... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Tidligere prosess... 4 2 Problembeskrivelse... 4 2.1 Stoff
DetaljerPFAS hvorfor og hvordan
PFAS hvorfor og hvordan Seminar for farlig avfallsanlegg med tillatelse fra Miljødirektoratet, 8. mai 2018. Presentasjon ved Kristoffer Gosli og Ingunn Correll Myhre Illustrasjon: Siste skrik kommunikasjon
DetaljerMyndighetenes arbeid med miljøgifter
Vannforeningen 23. april 2008 Myndighetenes arbeid med miljøgifter Bård Nordbø, Vannseksjonen, SFT Oversikt: Generelt om arbeid med miljøgifter Norsk prioritetsliste (trender 1995-2005) Prioritetsliste
DetaljerSIKKERHETSDATABLAD. Hunton Porøs Bitumen Impregnert Plater
Side 1 av 5 SIKKERHETSDATABLAD Hunton Porøs Bitumen Impregnert Plater Sikkerhetsdatabladet er i samsvar med Kommisjonsforordning (EU) 2015/830 av 28 mai 2015 om endring av europaparlaments- og rådsforordning
Detaljer