Vurdering av konsekvenser av regulering av mellomkjedede klorparafiner C14-C17 (MCCP) i forbrukerprodukter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vurdering av konsekvenser av regulering av mellomkjedede klorparafiner C14-C17 (MCCP) i forbrukerprodukter"

Transkript

1 Vurdering av konsekvenser av regulering av mellomkjedede klorparafiner C14-C17 (MCCP) i forbrukerprodukter Sammendrag Bakgrunn og tidligere prosess Bakgrunn Tidligere prosess Problembeskrivelse Stoff eller stoffgruppe Definisjoner og avgrensninger Forekomst Effekter på helse og miljø vurdering av risiko Bruksområder Kjente bruksområder Forbruk og potensial for utslipp av MCCP Alternativer Gjeldende politikk Nasjonale mål Eksisterende regulering Arbeid i EU Forslag til regulering og begrunnelse Forslag til regulering Vurdering av eventuelle andre virkemidler Vurdering av konsekvenser Nytte Kostnader Oppsummering og konklusjon Referanseliste Sammendrag Norge foreslår å regulere produksjon, import, eksport og omsetning av forbrukerprodukter som inneholder mellomkjedede klorparafiner, C14-C17 (MCCP) når innholdet av stoffet i produktets homogene enkeltdeler er høyere eller lik 0,1 vektprosent. Forslaget gjelder ikke produkter der det er særskilt behov for flammehemming (brannsikkerhet) og det ikke finnes tilfredsstillende alternativer. Norge har nasjonale mål om utslippsreduksjoner og stans av utslipp i hhv., 2010 og 2020 (Prop. 1 S ( ) fra Miljøverndepartementet. Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) for budsjettåret 2010) for de høyest prioriterte helse- og miljøfarlige kjemikaliene (Prioritetslisten). MCCP er en av stoffgruppene som er omfattet av de nasjonale målene. 1

2 Mellomkjedete klorparafiner (MCCP) brukes som mykner og brannhemmere og kan finnes i produkter, spesielt av gummi og PVC som igjen brukes til produksjon av kabler, gulvbelegg, samt diverse forbrukerprodukter. MCCP brukes i svært liten grad i norsk produksjon, men forekommer i produkter importert fra EU og andre land. Tallene for forbruk og utslipp av MCCP viser at produkter er det største bruksområdet og utgjør det største potensialet for spredning til miljøet. Beregninger basert på EU-data tyder på at omsatt mengde MCCP var ca. 640 tonn i 2006 og at det knapt har vært noen reduksjon i forbruk og utslipp i perioden MCCP forekommer ikke naturlig i miljøet og det er påvist betydelig forekomst av MCCP i norsk miljø, både i biologisk materiale og i sedimenter fra ferskvann og marint miljø, bl.a. i Norges største innsjø Mjøsa som er en viktig drikkevannskilde. Funn av MCCP i sigevann fra avfallsdeponier og jord- og sedimentprøver fra deponier viser at produkter er en vesentlig kilde til utslipp av MCCP til miljøet. I tillegg er MCCP også funnet i sedimenter i Arktis noe som indikerer potensial for langtransport. MCCP er klassifisert som meget giftige for vannlevende organismer og kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet og klassifisert med risikosetningen "Kan skade barn som får morsmelk" i EUs tekniske tilpasningen til den nye forordningen om klassifisering og merking av stoffer og stoffblandinger (1. ATP til CLP). MCCP er målt i miljøet og er påvist i morsmelk, kumelk, noen marine fisk og marine pattedyr. Opptak av MCCP via mat er viktig fordi man finner høyere verdier enn man kunne vente ut fra biokonsentrasjonsverdiene. Dokumentasjonen viser at noen MCCP komponenter har PBT egenskaper dvs. at de er giftige, bioakkumulerer og er lite nedbrytbare i miljøet. Fordi MCCP er et potensielt PBT-stoff, kan det ikke med sikkerhet etableres et akseptabelt nivå for konsentrasjoner av slike stoffer i miljøet. Hovedproblemet er en generell spredning av MCCP til miljøet fra mange ulike produkter gjennom hele livsløpet, ved bruk og som avfall. Dette gjelder spesielt gummi og plast produkter inkludert PVC der utslippet kan være betydelig. MCCP i produkter endres ikke i løpet av produktets levetid, hele mengden som brukes i produkter vil derfor kunne lekke ut til miljøet ved bruk eller når produktet ender som avfall. Spredning av stoffer som er lite nedbrytbare og lagres i levende organismer utgjør et spesielt problem fordi en akkumulering i miljøet vanskelig kan reverseres og effektene på sikt kan være vanskelig å forutse. Dette er avgjørende forhold som begrunner behov for tiltak. Forbrukerprodukter er en viktig kilde til en ukontrollert spredning av miljøgifter i miljøet. Forbrukerprodukter er spesielt viktige fordi forbrukerne mangler nødvendig kunnskap om helse- og miljøproblemene knyttet til bruk og avfallsdisponering av disse stoffene. Forbrukere har heller ikke nødvendig kunnskap og mulighet for å kunne beskytte seg mot utslippene. Hele befolkningen, inkludert sårbare grupper som barn, blir derfor utsatt for eksponering fra utslipp fra forbrukerproduktene, enten direkte eller indirekte via miljøet. Der hvor MCCP kun brukes som mykner, finnes det flere alternativer som både oppfyller tekniske egenskaper og som har mindre alvorlige helse- og miljøegenskaper. For mange av de aktuelle PVC produktene der MCCP benyttes som mykner finnes det alternative materialer med elastiske egenskaper uten tilsetning av mykner. Alternativene som brannhemmer finnes, men ikke i det samme utvalget som for myknere. De er mer kostbare og flere av de aktuelle alternativene har også betenkelige miljøegenskaper. Forslaget omfatter derfor ikke produkter 2

3 der det er særskilt behov for flammehemming (brannsikkerhet) og det ikke finnes tilfredsstillende alternativer. Forslaget til regulering vil kunne medføre noe økte kostnader, men vil gi betydelig redusert tilførsel av MCCP til miljøet, og redusere risiko for helseskader. Sett i forhold til helse- og miljøeffektene til MCCP og egenskapene til alternativene mener vi at de økte kostnadene er akseptable. Forslaget vil ha positiv effekt for virksomheter som produserer alternativer. Samlet sett vurderer vi at tiltaket ikke vil medføre betydelige samfunnsøkonomiske kostnader. Vi forventer at nytten vil være større enn kostnadene på grunnlag av de forventede positive effektene forslaget vil ha for helse og miljø. Forslaget gjør unntak for bruksområder der det ikke finnes alternativer eller der disse medfører vesentlige kostnader. 1 Bakgrunn og tidligere prosess 1.1 Bakgrunn Mellomkjedede klorparafiner C14-C17 (MCCP) som foreslås regulert, er en prioritert miljøgift og blant de farligste vi kjenner til. Virkningen av miljøgifter er meget alvorlige ved at de er lite nedbrytbare, bioakkumulerende og/eller giftige, for eksempel reproduksjonsskadelige og kreftfremkallende. Dette er forhold som gjør at effektene må betraktes som irreversible. Miljøgifter er en alvorlig trussel mot kommende generasjoners helse, mot miljøet og den fremtidige mattryggheten. Miljøgifter samler seg i naturen og i maten vi spiser og har egenskaper som gjør at det er for sent å sette inn tiltak når skaden er oppstått. Norge har nasjonale mål om utslippsreduksjoner og stans av utslipp i hhv og 2020 (Prop. 1 S ( ) fra Miljøverndepartementet. Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) for budsjettåret 2010) for de høyest prioriterte helse- og miljøfarlige kjemikaliene (Prioritetslisten). MCCP er et av stoffene som står på prioritetslisten. I arbeidet med å nå disse målene, legges det til grunn at det skal iverksettes tiltak for å møte en identifisert trussel fra disse helse- og miljøfarlige kjemikaliene selv om det vitenskaplige grunnlaget kan være usikkert. Regulering for å redusere eller stanse bruk og utslipp av helseog miljøfarlige kjemikalier er basert på eksisterende kunnskap om kjemikaliers helse- og miljøegenskaper og de effekter disse kan ha på kort og lang sikt. Denne kunnskapen må ses i sammenheng med de krav til beskyttelse av helse og miljø som samfunnet har. Føre varprinsippet tilsier at når man har identifisert en konkret trussel mot helse eller miljø fra kjemikalier, skal det iverksettes tiltak for å redusere eller eliminere denne trusselen selv om kunnskapsgrunnlaget er usikkert. Produkter er en viktig kilde til utslipp i Norge. Forbrukerprodukter med MCCP er spesielt viktige fordi forbrukerne mangler nødvendig kunnskap om helse- og miljøproblemene knyttet til bruk og avfallsdisponering. Forbrukere har heller ikke nødvendig kunnskap og mulighet for å kunne beskytte seg mot utslippene. Hele befolkningen, inkludert sårbare grupper som barn, blir derfor utsatt for eksponering fra utslipp fra forbrukerproduktene, enten direkte eller indirekte via miljøet. Å redusere mengden MCCP i produkter, er også et viktig grep for å redusere mengden farlig avfall som oppstår. Forbrukerprodukter er en viktig kilde til en ukontrollert spredning av MCCP i miljøet. Forbrukerprodukter er et bruksområde som, sammenlignet med andre MCCP-holdige produkter, i særlig grad kan føre til diffus spredning. 3

4 Den sterke økningen i salg av forbruksvarer, med større utvalg og kortere levetid på produkter kan øke spredningen av MCCP. For de fleste produkter er det ikke meningen at stoffet skal avgis under bruk. Imidlertid er det flere eksempler på at kjemiske stoffer kan spres fra varene, slik at utslippene strekkes over tid (produktets hele livssyklus) og rom (folk blir eksponert indirekte via miljøet), for eksempel som en følge av utlekking fra polymere materialer eller vedlikehold av varer, eks. vasking kan føre til spredning av MCCP fra produkter. I motsetning til industrielle punktkilder er diffuse utslipp fra produkter mer spredt i samfunnet. Kunnskap om mekanismene og omfanget av diffuse utslipp fra produkter er mangelfull. Den økende spredning av MCCP som frigjøres fra produkter og spres i miljøet, fører til at mennesker eksponeres ved å puste, spise, drikke, eller at stoffet absorberes gjennom huden. Spredning av stoffer som er lite nedbrytbare og lagres i levende organismer utgjør et spesielt problem fordi det tar svært lang tid å redusere disse til et nivå som ikke innebærer risiko for skade. MCCP er bare ett av mange helse- og miljøskadelige stoffer som sammen med andre liknende stoffer bidrar til at forbrukere eksponeres for en blanding av mange ulike stoffer. Kunnskap om synergieffekter, dvs. hvordan mennesker og miljø påvirket av eksponering for flere stoffer samtidig, er utilstrekkelig. Den mest effektive måten å begrense problemer knyttet til et stoff som finnes i en rekke ulike produkter er, å regulere så nært kilden som mulig og så tidlig som mulig i leverandørkjeden. Det er mye vanskeligere å sette inn tiltak som effektivt hindrer ukontrollert spredning av MCCP, på et senere tidspunkt når produktene er spredd ut på markedet. Vi mener derfor at forslaget om å regulere MCCP i forbrukerprodukter oppfyller de generelle prinsippene for risikohåndtering. Helse- og miljøeffekter av MCCP vil først kunne vise seg om mange år. Det er derfor avgjørende å begrense risiko knyttet til bruk av produkter med MCCP. Særlig fordi overvåkningsdata viser at stoffet gjenfinnes i det norske miljøet. For å oppnå begrensning av risiko mener vi det er nødvendig å regulere forbrukerprodukter som inneholder mer enn 0,1 vekt % MCCP i produktets homogene enkeltdeler. Produkter som inneholder mindre enn denne grenseverdien kan lovlig omsettes. 1.2 Tidligere prosess Forslag om regulering av MCCP i forbrukerprodukter var inkludert i et tidligere forslag om å regulere en rekke miljøgifter i forbrukerprodukter som Norge sendte på nasjonal høring og notifiserte til ESA (iht. direktiv 98/34/EC) og WTO i Norge mottok svært få kommentarer spesifikt til regulering av MCCP. Høringsinstansene ba norske myndigheter om å avvente prosessen i EU. Denne prosessen har pågått i flere år og det er fortsatt ikke klart når den vil bli avsluttet. Forslaget som nå notifiseres er revidert i forhold til forslaget fra 2007 med bakgrunn i kommentarer i høringsprosessen som da ble gjennomført. 2 Problembeskrivelse 2.1 Stoff eller stoffgruppe Forslaget til regulering omfatter mellomkjedede klorparafiner C14-C17 (MCCP), cas. nr MCCP er mer en gruppe av stoffer enn et enkelt stoff. Det aktuelle cas. nr. er det 4

5 mest brukte for gruppen C14-C17 og derfor mest spesifikt for MCCP. Det finnes flere cas.nr. som er mer uspesifikke og som inkluderer MCCP, men som i tillegg enten omfatter kortkjedete (SCCP) og/eller langkjedete klorparafiner (LCCP). 2.2 Definisjoner og avgrensninger Forslaget til regulering omfatter mellomkjedede klorparafiner C14-C17 (MCCP) brukt i forbrukerprodukter. Med forbrukerprodukter menes ethvert produkt som er beregnet på forbrukere og som med rimelighet kan forventes brukt av forbrukere, i tråd med definisjonen i lov av 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) 2 a. Bruksområder som allerede er regulert i annet regelverk er ikke vurdert mht. alternativer og kostnader. Reguleringen gjelder ikke næringsmidler, tobakk, matemballasje, gjødsel, medisinsk utstyr, samt transportmidler, fastmontert utstyr til transportmidler, dekk og lignende tilbehør til transportmidler. Disse bruksområdene vil derfor ikke bli nærmere omtalt i konsekvensutredningen. 2.3 Forekomst MCCP er syntetisk fremstilt og forekommer ikke naturlig i miljøet. Alle funn av MCCP i miljøet skyldes derfor utslipp fra ulike kilder som industri, produkter og avfall. Dataene viser betydelig forekomst av MCCP i norsk miljø, både biologisk materiale og sedimenter fra ferskvann og marint miljø, bl.a. i Norges største innsjø Mjøsa som er en viktig drikkevannskilde. Funn av MCCP i sigevann fra avfallsdeponier og jord- og sedimentprøver fra deponier viser at produkter er en vesentlig kilde til utslipp av MCCP til miljøet. I tillegg er MCCP også funnet i sedimenter i Arktis noe som indikerer potensial for langtransport. Overvåkningsdata viser stor spredning i miljøet i Norge av både kortkjedete (SCCP) og mellomkjedede klorparafiner (MCCP) ref. SFT-rapport TA 2006/2004, Fjeld et al.: Kartlegging av utvalgte nye organiske miljøgifter - bromerte flamme hemmere, klorerte parafiner, bisfenol A og triclosan). Forbindelsene er påvist i fisk både i saltvann og ferskvann, fra Drammensfjorden, Mjøsa og i Øyeren, figur 2. I prøver av fisk fra innsjøen Øyeren dominerte MCCP. 5

6 Figur 2: Konsentrasjoner av kortkjedede og mellomkjedede klorerte parafiner (SCCP og MCCP) i fisk fra Mjøsa, Losna og Øyeren (øvre panel) og fra munningsområdet utenfor Drammenselva og indre Drammensfjord (nedre panel). Konsentrasjonene (ng/g lipid) er normalisert mot innholdet av lipid i prøvene. Prøvene var blandprøver av hel homogenisert fisk, muskelfilet (m) eller lever (l). Stoffene er funnet i alle sedimentprøver i ferskvann og marint miljø i denne undersøkelsen bl.a. i sedimenter fra Drammenselva og -fjorden, Ytre Oslofjord, Trondheim og Tromsø havn og andre marine stasjoner langs kysten, figur 3. Stoffene er funnet i fisk og i sedimenter fra Mjøsa. Det høyeste kjente nivået i Norge er observert i sedimenter fra Drammensfjorden. Nederst i Drammenselva var forholdet SCCP:MCCP lik 1:3. I fisk er de høyeste nivåene (lipid-normalisert) funnet i ørret fra elven Vorma. 6

7 Figur 3: Konsentrasjoner av kortkjedede og mellomkjedede polyklorerte parafiner (SCCP og MCCP) i sedimenter fra Losna og Mjøsa (øvre panel), samt fra Drammenselva og indre Drammensfjord (nedre panel). Konsentrasjonene (µg/g TOC) er normalisert mot innholdet av organisk karbon i prøvene. Både kort- og mellomkjedede klorparafiner er funnet i sigevann fra avfallsdeponier og i jordog sedimentprøver fra deponier i nivåer fra til ng/g våtvekt, SFT-rapport TA 1924/2002, Schlabach et al.: Kartlegging av bromerte flammehemmere og klorerte parafiner. I disse prøvene var det en tendens til at forekomsten av MCCP var større enn forekomsten av SCCP. SCCP anses som så bekymringsfullt at det er forbudt i Norge og i EU. Egenskapene til SCCP og MCCP har mange likhetstrekk, det er bare lengden på karbonkjeden som skiller dem. I en større engelsk undersøkelse av elve-sedimenter tatt nedstrøms fra kloakkrenseanlegg, fant man konsentrasjoner av SCCP og MCCP i størrelsesorden ng/g tørrvekt. Når det tas hensyn til tørketap og forskjeller mellom tørrvekt og våtvekt, tilsvarer dette resultatene fra den norske undersøkelsen. Prøvene fra de norske avfallsdeponier er imidlertid tatt direkte i utslippet og ikke i miljøprøver i nærheten av utslippskilden. Det er en klar tendens at man finner mer MCCP enn SCCP i sedimentert materiale fra avrenning fra deponier og i ferskvanns- og marine sedimenter. Derimot dominerer SCCP i prøver av blåskjell og fisk med unntak av fisk fra Øyeren. Dette kan forklares med en sterkere biokonsentrering (dvs. overgang fra vann til biologisk materiale) av SCCP sammenlignet med MCCP. Nivåene av MCCP som er funnet i Norsk miljø er bekymringsfulle spesielt når man sammenligner med nivåene av SCCP som er forbudt. 7

8 Konsentrasjonene målt i tørrvekt fra ferskvanns- og marine sedimenter ligger i samme størrelsesorden og delvis over det som er målt i industrielt belastede tyske elver: SCCP fra <5 til 700 ng/g tørrvekt (referert i D. Muir et al., 2000). Konsentrasjonene av SCCP og MCCP i fisk fra Mjøsa ligger i samme størrelsesorden som det som Jansson et al. (1993) målte i ferskvannsfisk fra Storvindeln og Vättern: 6,6 30 ng/g våtvekt eller ng/g lipid. MCCP er funnet i sedimentprøve i Barentshavet, SFT- rapport TA-2400/2008, Bakke et al.: Mapping selected organic contaminants in the Barents Sea Rapporten indikerer potensial for langtransport sett i lys av andre tilsvarende undersøkelser i Arktis. MCCP er detektert, men i relativt lave konsentrasjoner i innsjøer uten lokale forurensningskilder i Sør Norge, SFT-rapport TA-2544/2009, Fjeld et al.: Miljøgifter i ferskvannsfisk Effekter på helse og miljø vurdering av risiko Mellomkjedede klorparafiner (MCCP) har stort potensial for bioakkumulering. Biokonsentrasjon faktor (BCF) er målt opp til 1087 i fisk. Data tyder på at BCF er høyere for enkelte marine bløtdyr. Det foreligger informasjon om MCCP som omfatter relativt lang halveringstid hos flere arter, overvåkningsdata og akkumulering via mat. En samlet vurdering av denne informasjonen tyder på at for enkelte komponenter i MCCP er samlet bioakkumuleringsfaktor (BAF) som inkluderer alle opptaksveier, høyere enn grensen på 2000 for bioakkumelering i PBT kriteriet, Annex XV Restriction Report submitted by United Kingdom, 30. November MCCP er lite nedbrytbare. MCCP er påvist i næringskjeden, blant annet i fisk, kumelk og i morsmelk. EUs risikovurdering har påvist risiko for vann- og sedimentlevende organismer (via spredning av avløpsvann) og terrestrisk miljø som jordlevende organismer og fugler som er høyere opp i næringskjeden. Data kan tyde på at potensialet for nedbryting avtar med økende kloreringsgrad. Det betyr at forbindelsene med høy kloreringsgrad er mer persistente enn de som inneholder mindre klor. Noen MCCP forbindelser i de kommersielle produktene kan ha egenskaper som kan utgjøre et potensial for langtransport via atmosfæren. EUs risikovurdering (Risk Assessment Report, RAR august 2007) konkluderer også med at det er risiko for nyreskader, kreft og risiko for avkom ved eksponering bl.a. via morsmelk. MCCP er klassifisert i den 1. Tekniske tilpasningen til den nye forordningen om klassifisering og merking av stoffer og stoffblandinger (1. ATP til CLP). MCCP er klassifisert som meget giftige for vannlevende organismer og kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet (R50/53) og klassifisert med risikosetningen "Kan skade barn som får morsmelk," (R64). MCCP er klassifisert med R64 og det er derfor et potensial for sekundær forgiftning. EUs risikovurdering og vurdering av PBT egenskaper (lite nedbrytbart i miljøet, bioakkumeulerende og giftig) konkluderer med at det er behov for mer data for å avgjøre om stoffet rent teknisk sett tilfredsstiller B-kriteriet (bioakkumulering). Hvis man baserer seg på den mest pålitelige BCF verdien 1087, vil ikke MCCP oppfylle B eller vb (very bioaccumulative) kriteriene, men stoffet oppfyller screening kriteriet for B. Videre testing av bioakkumulering i fisk er besluttet, men det anses at resultatene av den enkelte test i det foreslåtte testprogrammet kan bli vanskelig å tolke (Risk Assessment Report, RAR august 2007). I utkastet til EUs risikovurdering av august 2007 understrekes det også at det vil kunne ta lang tid å skaffe tilstrekkelig dokumentasjon for å kunne trekke sikre konklusjoner og det 8

9 anbefales derfor i rapporten at det gjøres en vurdering av å innføre reguleringer basert på førevar betraktninger. Denne begrunnelsen forsterkes av at i hvert fall noen MCCP komponenter har PBT egenskaper. Det er indikasjoner på at opptak av MCCP via mat er viktig fordi man finner høyere verdier enn man kunne vente ut fra BCF verdiene. Målinger i miljøet og biota kan bli avgjørende for en endelig vurdering av stoffets potensial for bioakkumulering og oppkonsentrering i næringskjeden. Det understrekes i utkast til risikovurdering fra august 2007 at MCCP i den senere tid er målt i miljøet med sikre metoder og er påvist i morsmelk, kumelk, noen marine fisk og marine pattedyr, selv om datagrunnlaget spesielt for fisk og marine pattedyr foreløpig er noe sparsomt. MCCP ble i november 2007 inkludert i handlingsplanen for Østersjøen på bakgrunn av påvist forekomst i sediment og biota. Kortkjedede klorparafiner (SCCP) er persistente og oppfyller også vp kriteriet (very persistent). Det kan derfor antas at også MCCP oppfyller kriteriene til persistens. Annex XV Restriction Report submitted by United Kingdom, 30. November 2008 påpeker at det kan det bli behov for vurdering av ytterligere tiltak når resultatene fra den pågående testingen av MCCP foreligger. Oppsummert viser dokumentasjonen at noen MCCP komponenter er persistente (lite nedbrytbare), bioakkumulerer og er giftige dvs. har PBT egenskaper. MCCP er klassifisert som meget giftige for vannlevende organismer og kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet og klassifisert med risikosetningen "Kan skade barn som får morsmelk", MCCP er målt i miljøet og er påvist i morsmelk, ku melk, noen marine fisk og marine pattedyr. Opptak av MCCP via mat er viktig fordi man finner høyere verdier enn man kunne vente ut fra biokonsentrasjonsverdiene. MCCP er et potensielt PBT-stoff og det kan ikke med sikkerhet etableres et akseptabelt nivå for konsentrasjoner av slike stoffer i miljøet. En regulering av MCCP kan dermed ikke kun baseres på de tradisjonelle risikovurderingsmetodene. Spredning av stoffer som er lite nedbrytbare og lagres i levende organismer utgjør et spesielt problem fordi en akkumulering i miljøet vanskelig kan reverseres og effektene på sikt kan være vanskelig å forutse. Hovedproblemet er en generell spredning av MCCP til miljøet fra mange ulike produkter gjennom hele livsløpet, ved bruk og som avfall. Dette gjelder spesielt gummi og plast produkter inkludert PVC der utslippet kan være betydelig. Fordi MCCP inngår i mange ulike produkter som etter hvert blir avfall, vil gjenværende mengder i avfall også ha en betydning for spredning av MCCP til miljøet. Siden MCCP i produkter ikke reagerer eller omdannes i løpet av produktets levetid, vil hele mengden som brukes i produkter kunne lekke ut til miljøet ved bruk eller når produktet ender som avfall. Denne problemstillingen er svært relevant hvis man konkluderer med at MCCP har PBT egenskaper. 3 Bruksområder og alternativer 3.1 Kjente bruksområder Hovedbruksområder: MCCP inngår i mange ulike produkter. De mest kjente hovedbruksområder er: Polyester (mykner/brannhemmer) (i Norge: I polyester for livbåtproduksjon) Isolasjons- og tettemidler, lim 9

10 Maling, lakk, overflatebehandling (primært løsemiddelbasert) PVC (hovedsakelig tapeter, gulvbelegg, kabler, fritids- og reiseartikler) Gummikabler Smøremidler/smøreoljer til metallbearbeiding Lærimpregnering Annet, bl.a. gummi og karbonfritt papir Enkelt av disse bruksområdene/produktene benyttes kun til yrkesmessig bruk og disse vil ikke omfattes av forslaget om regulering av MCCP i forbrukerprodukter. Dette gjelder bl.a.: Smøremidler til metallbearbeiding Polyester til livbåtproduksjon Gulvbelegg med spesielle krav til brannsikkerhet 3.2 Forbruk og potensial for utslipp av MCCP Det er kartlagt 78 tonn MCCP som er registrert i Produktregisteret (PR) TA 2571/2010 "Prioriterte miljøgifter - Status i 2007 og utslippsprognoser. Importerte faste produkter/varer er ikke inkludert i disse tallene. Tabell 1 viser fordelingen i produkter i mengder og prosent. Hovedtyngden av de registrerte produktene er forbrukerprodukter og disse er merket med *. Tabell 1: Fordeling av MCCP i produkter i Norge Kategori Omsetning i Norge 2007 (tonn) Polyester (Mykner/brannhemmer) 23 (ca 30 %) Isolasjons- og tettingsmaterialer, 46 (59 %) lim * PVC * Ikke registrert i PR og i norsk produsert PVC Smøremidler/-oljer Ca. 3 (ca. 4 %) Maling og lakkprodukter, 2 (2,5 %) overflatebehandling * Lær impregnering *? Annet forbruk, bl.a. gummi * Ca.4 (5 %) Totalt 78 tonn * omfatter helt eller delvis forbrukerprodukter I 25 EU-land (EU-25) i Vest-Europa er det anslått at omsatt mengde MCCP var ca tonn i 1997 og ca tonn i 2006, Annex XV Restriction Report submitted by United Kingdom, 30. November Dersom vi baserer oss på at den norske omsetningen er lik den i Vest-Europa og utgjør ca. 1 % av den vesteuropeiske omsetningen (basert på at Norges befolkning utgjør ca. 1 % av befolkningen i EU-25), 10

11 estimeres et forbruk på henholdsvis ca. 630 tonn i 1997 og ca. 640 tonn i Dette er vesentlig høyere en de registrerte mengdene i Norge (78 tonn), noe som hovedsakelig skyldes at det er omfattende import av faste produkter bl.a. ulike PVC-produkter, som ikke blir deklarert i det norske Produktregisteret. Disse mengdene er derfor ikke inkludert i de norske tallene. Det er ikke registrert bruk av MCCP i norskprodusert PVC, men stoffet er funnet i mange ulike importerte myke PVC produkter, som vist i tabell 2. Tallene fra EU bygger på et annet beregningsgrunnlag og omfatter til en viss grad faste produkter. Bruksmønsteret i EU skiller seg fra det norske fordi i tallene fra EU utgjør bruk av MCCP i PVC ca. 50 % av de registrerte totale mengdene MCCP. Beregninger basert på EU-data tyder på at det knapt har vært noen reduksjon i forbruk og utslipp av MCCP i perioden Klima- og forurensningsdirektoratet har påvist at MCCP forekommer i mange forbrukerprodukter, spesielt myke plast- og gummiprodukter som for eksempel tapeter, elektriske ledninger og fritidsartikler som ryggsekker, bager og campingstoler. MCCP benyttes i en lang rekke myke PVC produkter, spesielt der brannhemming er avgjørende som for eksempel kabler og flammesikre gulvbelegg. Analyser som Klima- og forurensningsdirektoratet har gjort av faste, importerte produkter (hovedsakelig PVC) viser store mengder MCCP i produkter der brannhemming ikke er nødvendig, som reise- og fritidsartikler (sekker, bager, kofferter, campingstoler etc.) og byggevarer bl.a. tapeter, se tabell 2. De analyserte produktene inneholder MCCP over den foreslåtte grenseverdien på 0,1 vektprosent og vil derfor bli omfattet av forslaget til regulering. Alle disse produktene er importert til Norge og mange av dem produseres i lavkostland i Asia. Bruk av MCCP er billig og produksjonen er enkel og baseres på til dels gammel teknologi. Tabell 2: Analyseresultater - forekomst av MCCP i produkter (Klima- og forurensningsdirektoratet) Produkt Påvist mengde (ppm) Innhold vekt % * Vinyltapet ,3 Våtromstapet ,7 Campingstol ,63 Piknik sekk ,47 Ryggsekk ,88 Ryggsekk ,36 Belteveske ,45 Fugeskum (PUR) ,5 Votter ,14 Gummikabel ** ,0 Elektrisk kabel ** ,6 Elektrisk kabel ** ,8 * Grenseverdi i den foreslåtte reguleringen er 0,1 vektprosent ** Vil ikke omfattes av forslaget hvis MCCP er tilsatt som flammehemmer 11

12 Utslippstallene for MCCP viser at hovedkildene er produkter, se figur 4. Utslipp fra andre kjente kilder er marginale. Figur 4: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av MCCP til luft, vann og jord, samt totalt utslipp av MCCP i Norge (2007) basert på EU-tall Hovedutfordringen er en generell spredning av MCCP til miljøet fra mange ulike produkter gjennom hele livsløpet, ved bruk og som avfall. Dette gjelder spesielt gummi- og plast produkter inkludert PVC der utslippet kan være betydelig. Fordi MCCP inngår i mange ulike produkter som etter hvert blir avfall, vil gjenværende mengder i avfall også ha en betydning for spredning av MCCP til miljøet. Siden MCCP i produkter ikke reagerer eller omdannes i løpet av produktets levetid, vil hele mengden som brukes i produkter kunne lekke ut til miljøet når produktet ender som avfall, Annex XV Restriction Report submitted by United Kingdom, 30. November I følge EUs risikovurdering kan også MCCP i metallbearbeiding og i lær impregnering medføre vesentlig utslipp med mindre avfallshåndteringen er optimal. Tallene for forbruk og utslipp av MCCP viser at produkter er det største bruksområdet og utgjør det største potensialet for spredning til miljøet. Beregninger basert på EU-data tyder på at anslaget fra produktregisteret er underestimert og at det knapt har vært noen reduksjon i forbruk og utslipp i perioden Alternativer MCCP brukes hovedsakelig som brannhemmer og mykner i PVC og gummi, som lærbehandling og i maling pga sine fysiske egenskaper. MCCP er mye brukt fordi det er billig og enkelt å produsere. Alternativene er godt beskrevet i oppdatert risikoanalyse for miljø og vurdering av fordeler og ulemper ved MCCP, november Entec rapport på oppdrag fra engelske miljøvernmyndigheter (Defra), Annex XV Restriction Report submitted by United Kingdom, 30. November 2008 og RRS for MCCP (februar 2008) fra Defra, UK. 12

13 Mykner Der hvor MCCP kun brukes som mykner, finnes det flere alternativer som både oppfyller tekniske egenskaper og som har mindre alvorlige helse- og miljø egenskaper. Ftalater bl.a. DINP kan benyttes som et fullverdig alternativ i PVC og er ca. 50 % dyrere. Tidligere ble ftalaten DEHP benyttet som mykner i PVC, men er nå lite relevant fordi den står på listen over stoffer med svært betenkelige egenskaper (Substances of Very High Concern, SVHC) - kalt kandidatlisten - i REACH. Det er også mulig å benytte bl.a. adipater, sitrater og (organo)fosfater. For gummi/polymerer (unntatt PVC) er bl.a. langkjedede klorparafiner (LCCP) et alternativ. LCCP har bedre helse- og miljøegenskaper enn MCCP, men er mer kostbart. For mange av de aktuelle PVC produktene der MCCP benyttes som mykner finnes det alternative materialer med elastiske egenskaper uten tilsetning av mykner. Flere av disse materialene har bedre miljøegenskaper enn MCCP. Alternative plastmaterialer er bl.a. polyolefiner, som polyetylen (PE) og polypropylen (PP) og etylvinylacetat (EVA). Flammehemmer Alternativene som brannhemmer finnes, men ikke i det samme utvalget som for myknere. De er mer kostbare og flere av de aktuelle alternativene har også betenkelige miljøegenskaper deriblant trialkylfosfat som kan benyttes i PVC. Men det finnes også alternativer som har akseptabel risiko for helse og miljø. Aluminiumtrioksyd i kombinasjon med antimontrioksyd blir benyttet i kabelkapper. For noen bruksområder er fosfater foreslått som alternativ til MCCP. Fosfater har dårligere egenskaper som mykner og det må derfor benyttes større mengder noe som medfører høyere kostnader. I PVC brukes MCCP hovedsakelig kun som brannhemmer i myk PVC. Det er ikke registrert MCCP i produksjon av PVC i norsk industri. Vi er ikke kjent med at det stilles krav til brannhemming i PVC produkter til forbrukere. Det benyttes bl.a. MCCP i gulvbelegg og tapeter, men forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift ) som gjennomfører EU/EØS regelverk for byggverk, setter ikke slike brannkrav til byggevarer. Byggteknisk forskrift setter kun rammekrav og disse kan oppnås ved andre byggtekniske løsninger. MCCP benyttes bl.a. i flammesikre gulvbelegg og kabler, men disse benyttes hovedsakelig til profesjonell bruk der dette er spesielt påkrevd. De sistnevnte produktene omfattes derfor sannsynligvis ikke av forslaget til regulering av forbrukerprodukter. Lærimpregnering Det finnes flere alternativer for MCCP til lær behandling. Det kan benyttes både LCCP, fosforforbindelser og ulike vegetabilske og animalske oljer. LCCP har bedre helse- og miljøegenskaper enn MCCP, det antar man også gjelder for de vegetabilske og animalske oljene. Det er mer usikkert hvilke helse- og miljøeffekter som er knyttet til fosforforbindelsene. Maling LCCP er et godt alternativ til MCCP i utendørs maling. Alternativene til ulike spesialmalinger er mer usikre. De sistnevnte produktene er primært for profesjonell bruk og er derfor ikke så relevante for forbrukere. 13

14 4 Gjeldende politikk 4.1 Nasjonale mål Den norske regjering har satt nasjonale resultatmål om vesentlige utslippsreduksjoner og stans av utslipp i hhv og 2020 for de høyest prioriterte helse- og miljøfarlige kjemikaliene (ref. Prop. 1 S ( ) fra Miljøverndepartementet. Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) for budsjettåret 2010): - Utslipp av enkelte miljøgifter (jf. Prioritetslisten) skal stanses eller reduseres vesentlig innen Utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø skal kontinuerlig reduseres med det målet å stanse utsleppene innen en generasjon (dvs. innen 2020). 30 stoffer og stoffgrupper er prioritert og ført opp på prioritetslisten som omfattes av denne målsettingen. Listen ble første gang presentert i Stortingsmelding 58 ( ). Mellomkjedede klorparafiner (MCCP) er et av stoffene som står på prioritetslisten. 4.2 Eksisterende regulering Det er ingen eksisterende spesifikk regulering på bruk av MCCP i forbrukerprodukter verken nasjonalt eller i EU. Kortkjedete klorparafiner (SCCP) er strengt regulert i Norge og i EU. MCCP omfattes av den generelle norske substitusjonsplikten. Denne plikten har ikke vist seg å være tilstrekkelig. 4.3 Arbeid i EU Konsulentfirmaet Entec har på vegne av engelske miljøvernmyndigheter (Defra) utarbeidet utkast til oppdatert risikoanalyse for miljø (ref. MCCP updated stage 4 report (draft) Feb. 2008) som ble lagt fram på Risk Reduction Strategy, RRS-møtet i EU i april Rapporten ble senere oppdatert i november Der konkluderes med at det er behov for en kombinasjon av flere tiltak. Det fins ikke et enkelt tiltak som begrenser risiko og samtidig ikke medfører vesentlige ulemper i forhold til kostnader, teknisk effektivitet og potensiell risiko ved bruk av alternativer. I rapporten oppsummeres tiltak i to grupper: 1) tiltak begrunnet i målbar risiko og 2) tiltak begrunnet ut fra føre-var-prinsippet. Den oppdaterte versjonen av risikovurderingen konkluderer med at det må vurderes tiltak begrunnet med føre-var, pga MCCPs mulige PBT-egenskaper og konsekvenser av avfall fra produkter i miljøet. EU har foreslått en risikoreduksjonsstrategi for MCCP. Her foreslås at MCCP inkluderes som en prioritert forbindelse i anneks X i Vannrammedirektivet (direktiv 2000/60/EF som er gjennomført i anneks 8 i vannforskriften). MCCP står på listen over stoffer som vurderes inkludert i Vannrammedirektivet i forbindelse med revisjonen som er planlagt sluttført i 2011, men om stoffet vil bli inkludert er fortsatt usikkert. Ytterligere arbeid med MCCP er foreslått videreført under REACH. Det vil bl.a. innbære at sikkerhets datablad (SDS) skal være tilgjengelig for nedstrømsbrukere fra desember 2010 som en følge av at MCCP er klassifisert i den 1. Tekniske tilpasningen til den nye forordningen om 14

15 klassifisering og merking av stoffer og stoffblandinger (1. ATP til CLP). Risk Assessment Committee (RAC) har utarbeidet et Annex XV Restriction Report submitted by United Kingdom, 30. November 2008, som ble benyttet som case for medlemslandenes utarbeiding av Annex XV dokumenter. Tidsperspektivet for ytterligere regulering av MCCP i EU er usikkert. 5 Forslag til regulering og begrunnelse Norge mottok svært få spesifikke kommentarer til forslaget om å regulere MCCP som ble notifisert i 2007 (jf. kap 1.2). Enkelte hørings innstanser ba norske myndigheter om å avvente prosessen i EU. Dette inkluderer testing av bioakkumulering av MCCP i fisk for å vurdere om MCCP oppfyller kriteriene for PBT-egenskaper. Prosessen har pågått i flere år og det er fortsatt ikke klart når resultater fra testingen vil foreligge og prosessen vil bli avsluttet. Rapportøren for EUs risikovurdering og enkelte medlemsland foreslår at føre-var-tiltak bør vurderes. EU har foreslått at videre arbeid med MCCP fortsetter under REACH. Prosessen i EU vil ta tid. Ut fra en føre-var vurdering er det derfor nødvendig å innføre nasjonal regulering i påvente av en fremtidig EU/EØS-regulering som dekker alle relevante bruksområder. Forslaget behandler alle forbrukerprodukter likt. Det omfatter både importerte produkter og produkter produsert i Norge. 5.1 Forslag til regulering Det foreslås å regulere forbrukerprodukter med innhold av MCCP på følgende måte og at denne reguleringen inkluderes i Produktforskriften: Det er forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette forbrukerprodukter som inneholder mellomkjedede klorparafiner, C14-C17 (MCCP) (cas.nr ), når innholdet av stoffet i produktets homogene enkeltdeler er høyere eller lik 0,1 vektprosent. Forbudet gjelder ikke produkter der det er særskilt behov for flammehemming (brannsikkerhet) og det ikke finnes tilfredsstillende alternativer. Forbudet i første ledd gjelder ikke næringsmidler, matemballasje, gjødsel, tobakk, legemidler, transportmidler, fastmontert utstyr til transportmidler og dekk og lignende tilbehør til transportmidler. Forbudene gjelder heller ikke reservedeler til forbrukerprodukter som er gjort tilgjengelig for omsetning før XX.XX.XXXX. Med forbrukerprodukt menes et hvert produkt som er beregnet på forbrukere eller som med rimelighet kan forventes brukt av forbrukere, jf. definisjonen i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) 2a. Med homogene enkeltdeler menes et materiale som ikke kan deles mekanisk i ulike materialer. For forbrukerprodukter gjelder denne paragrafen foran annen regulering i denne forskrift. 15

16 6 Vurdering av eventuelle andre virkemidler Etter Norges vurdering kan den helse- og miljøeffekten som søkes oppnådd med forslaget, ikke oppnås med mindre restriktive tiltak. I det følgende vurderes alternative virkemidler til vårt forslag til regulering. Forslaget begrunnes bl.a. med at forbrukere mangler kunnskap om helse- og miljøproblemer knyttet til bruk av produkter som kan inneholde slike stoffer, hvordan forbrukerne skal beskytte seg mot eventuell eksponering fra disse og hvordan produktene skal håndteres når de ender som avfall. Det kan spørres om dette er et problem som kan løses gjennom informasjonskampanjer rettet mot forbrukere. Imidlertid viser all erfaring, basert på OECDundersøkelser og annen forskning, at informasjonskampanjer ikke er tilstrekkelig for å redusere utslippene av prioriterte miljøgifter. Tiltaket er for lite målrettet og for usikkert i forhold til å nå de nødvendige mål. Informasjonskampanjer er derfor ikke et relevant alternativ til den foreslåtte reguleringen. Etter Norges syn kan tilsvarende helse- og miljøeffekt heller ikke oppnås med økonomiske virkemidler, slik som en avgift. En avgift er mest hensiktsmessig i tilfeller der man kun ønsker å redusere bruken av stoffet og i tilfeller der det ikke haster med å redusere utslippene. Som en følge av de helse- og miljøskadelige egenskapene ved MCCP, er det viktig med en så rask reduksjon av bruk og utslipp som mulig. Dette innebærer at en avgift ikke er et hensiktsmessig virkemiddel. Økonomiske virkemidler har generelt vist seg mindre effektive enn bruks- og omsetningsrestriksjoner for å oppnå utslippsreduksjoner. Det vil videre være svært vanskelig å lage et avgiftssystem som kan gi samme effekt som det foreslåtte forbudet. Særlig vil det store antallet mulige bruksområder gjøre det svært komplisert å utforme og håndheve et avgiftssystem. Det er heller ikke tilstrekkelig å innføre tiltak på et senere tidspunkt i omsetningskjeden. Returordninger vil for eksempel være mindre handelsbegrensende enn et forbud, men gir ikke samme helse- og miljøeffekt. Å regulere nær utslippskilden er den mest effektive reguleringsmåten når siktemålet er å oppnå rask utslippsreduksjon. Dersom tiltak innføres på et senere tidspunkt, når produktene er spredt på markedet, er det vanskeligere å sette inn tiltak som effektivt hindrer ukontrollert spredning av miljøgifter. Videre vil risikoen for lekkasjer og utslipp være større når de utslippsreduserende tiltakene først introduseres etter at produktene har kommet på markedet. Det vil være mer effektivt å regulere nær kilden. Mange forbrukere mangler relevante kunnskaper om returordningene, og det er vanskelig å kontrollere at forbrukere benytter seg av de returordningene som eksisterer. Restriksjoner fremstår videre som et langt mer effektivt tiltak enn merking av MCCP-holdige produkter. Det er lite sannsynlig at merking i seg selv vil redusere risikoen for spredning eller eksponering av MCCP. Frivillige avtaler mellom myndighetene og bransjen har vært effektive tiltak på andre miljøområder, bl.a. for å sikre forsvarlig avfallshåndtering. I denne saken, der formålet er å oppnå rask utslippsreduksjon, fremstår imidlertid frivillige avtaler som et langt mer usikkert tiltak enn innføring av restriksjoner. Videre finnes MCCP for en stor del i importerte produkter. Disse er vanskelige å fange opp med frivillige avtaler. De foreslåtte restriksjonene vil derfor være et mer effektivt tiltak for å oppfylle det formålet som søkes oppnådd. 16

17 7 Vurdering av konsekvenser 7.1 Nytte MCCP foreslås regulert fordi stoffet er en alvorlig miljøgift som er funnet i miljøet og påvist i næringskjeden, samt i morsmelk. MCCP vurderes som et potensielt PBT stoff. Dokumentasjonen viser at noen MCCP komponenter har PBT egenskaper og forekomsten i miljøet og i morsmelk utgjør en potensiell risiko for mennesker og miljø. MCCP benyttes i norsk produksjon (men ikke i norsk PVC-produserende industri) og i importerte produkter. Bruken av MCCP har økt de seneste årene, sannsynligvis som et resultat av forbud mot PCB og SCCP. Det fins alternativer til MCCP som mykner som er miljømessig, teknisk og økonomisk akseptable. Det finnes også produkter som er laget av andre materialer og som dekker formålet. Forslaget til regulering har mange positive effekter for helse og miljø som det ikke er mulig å kvantifisere: Spredning og tilførsler av MCCP til miljøet fra produkter når de ender som avfall vil bli redusert. Forslaget vil forhindre at MCCP vil kunne lekke ut til miljøet når produktet ender som avfall enten det leveres til godkjent avfallsbehandling eller kommer på avveie ut i miljøet. Forslaget vil på sikt redusere mengde MCCP i avrenning fra deponier (i sigevann). Muligheten for diffus spredning av MCCP vil bli redusert. Mengden MCCP som kan akkumuleres i næringskjeden vil bli redusert, og det vil være mindre sannsynlig at mennesker får i seg MCCP gjennom mat og drikkevann. Dette vil føre til redusert risiko for helseskader på lang sikt. Risiko for at barn får i seg MCCP gjennom morsmelk vil bli redusert. Barn vil ikke bli eksponert for MCCP når de suger på ulike produkter bl.a. votter. Fisk vil i mindre grad bli skadet direkte eller indirekte gjennom opptak av MCCP. Reduserte utslipp av MCCP til miljøet vi bidra til å nå målet om å opprettholde biomangfoldet. Potensialet for langtransport av MCCP vil bli redusert. Produkter som inneholder mer enn 0,25 % (2500 ppm) MCCP er definert som farlig avfall. Mengden farlig avfall vil bli redusert og derved også kostnadene for levering til godkjent mottak. Videre vil sanering av bygg bli forenklet og mindre kostbart når det ikke blir nødvendig å skille ut fraksjoner med MCCP som skal leveres som farlig avfall. Norge har som mål å gjenvinne og gjenbruke mest mulig av avfallsfraksjoner som oppstår. Det er en forutsetning at disse fraksjonene ikke inneholder miljøgifter. Dermed vil mulighet for helse- og miljøskader knyttet til produkter av gjenvunnet materiale reduseres og bruk av nye råvareressurser reduseres. Forslaget vil bidra til at det finnes tilstrekkelig plast uten MCCP for materialgjenvinning. Positiv effekt for virksomheter som produserer alternativer til MCCP og de som lager produkter uten MCCP eller av alternative materialer. Forslaget til regulering vil redusere utslipp av MCCP vesentlig. En bred regulering av bruk av MCCP i forbrukerprodukter vil være det beste virkemidlet fordi man ønsker å redusere utslippene betydelig på kort sikt. 17

18 7.2 Kostnader Erstatning av MCCP som mykner med alternative stoffer, vil ikke medføre vesentlige økte kostnader. Estimater som er gjort (oppdatert risikoanalyse for miljø og vurdering av fordeler og ulemper ved MCCP, november Entec rapport på oppdrag fra engelske miljøvernmyndigheter (Defra)) antyder en økt råvare kostnad for ftalater på 3-4 % for enkelte bruksområder som tapeter og opp til 50% økning av kostnadene når MCCP erstattes med DINP i bl.a. kabler. Erstatning av MCCP med alternative brannhemmende stoffer vil medføre økte kostnader, for eksempel i tette-/fugemidler og myk PVC. Det fins imidlertid andre alternativer til PVC og alternative metoder til tetting (for eksempel mineralull). Videre foreslås unntak for produkter der det er særskilt krav til brannsikkerhet og der det ikke finnes tilfredsstillende alternativer. Dette vil medføre at kostnadene for bruk av alternative flammehemmere vil reduseres vesentlig. Bruksområder der det pr. i dag ikke finnes alternativer som er gode nok, foreslås unntatt. Dette gjelder i tilfeller hvor det er særskilt behov for MCCP som flammehemmer og hvor det i dag ikke er tilfredsstillende alternativer. Det er vanskelig å skaffe oversikt over totalt antall berørte aktører. Det er begrenset antall som benytter MCCP i sin produksjon i Norge. Derimot er det mange importører som importerer produkter som kan inneholde MCCP. Det produseres ikke MCCP i Norge, men MCCP benyttes i produksjon av produkter/varer i Norge. 7.3 Oppsummering og konklusjon Forslaget til regulering vil kunne medføre noe økte kostnader, men vil gi betydelig redusert tilførsel av MCCP til miljøet, og redusere risiko for skader på helse og miljø. Sett i forhold til helse- og miljøeffektene til MCCP og at det finnes tilfredsstillende alternativer som medfører mindre helse- og miljørisiko, mener vi at de økte kostnadene er akseptable. Forslaget vil ha positiv effekt for virksomheter som produserer alternativer. Samlet sett vurderer vi at tiltaket ikke vil medføre betydelige samfunnsøkonomiske kostnader. Vi forventer at nytten vil være større enn kostnadene på grunnlag av de forventede positive effektene forslaget vil ha for helse og miljø. Forslaget gjør unntak for bruksområder der det ikke finnes tilfredsstillende alternativer. Dokumentasjonene viser at noen MCCP-komponenter har PBT-egenskaper. Fordi MCCP er et potensielt PBT-stoff, kan det ikke med sikkerhet etableres et akseptabelt nivå for konsentrasjoner av slike stoffer i miljøet. Hovedutfordringen er en generell spredning av MCCP til miljøet fra mange ulike produkter gjennom hele livsløpet, ved bruk og som avfall. Dette gjelder spesielt gummi- og plast produkter inkludert PVC der utslippet kan være betydelig. MCCP i produkter endres ikke i løpet av produktets levetid, hele mengden som brukes i produkter vil derfor kunne lekke ut til miljøet ved bruk eller når produktet ender som avfall. Spredning av stoffer som er lite nedbrytbare og lagres i levende organismer utgjør et spesielt problem fordi en akkumulering i miljøet vanskelig kan reverseres og effektene på sikt kan være vanskelige å forutse. Føre var-prinsippet tilsier derfor at det bør gjennomføres tiltak. Produkter er det viktigste og mest betydningsfulle bruksområdet for MCCP. Det er ikke akseptabelt at så alvorlige miljøgifter som MCCP forekommer i forbrukerprodukter. Forbrukerprodukter er en viktig kilde til en ukontrollert spredning av miljøgifter i miljøet. Det 18

19 er derfor avgjørende å begrense bruk av produkter med slike miljøgifter. Forbrukerprodukter er spesielt viktige fordi forbrukerne mangler nødvendig kunnskap om helse- og miljøproblemene knyttet til bruk og avfallsdisponering av disse stoffene. Forbrukere har heller ikke nødvendig kunnskap og mulighet for å kunne beskytte seg mot utslippene. Hele befolkningen, inkludert sårbare grupper som barn, blir derfor utsatt for eksponering fra utslipp fra forbrukerproduktene, enten direkte eller indirekte via miljøet. EU-kommisjonen har utarbeidet et dokument om bruk av føre-var-prinsippet Communication from the Commission on the precautionary principle, COM (2000) 1 final. Der slår de fast at føre var prinsippet hovedsakelig gjelder fremtidige generasjoners helse og vurdering av potensiell risiko i et lengre tidsperspektiv. Etter Norges syn foreligger det ikke sekundærlovgivning (EU/EØS-forordninger eller - direktiver) som er til hinder for en nasjonal regulering av MCCP i forbrukerprodukter. Heller ikke reglene i EØS-avtalens hoveddel eller EU-domstolens praksis anses å være til hinder for forslaget til regulering. Det vises til det som er sagt om stoffets særlige helse- og miljøfarlige egenskaper, samt den særlige risikoen MCCP utgjør for helse og miljø når det forekommer i forbrukerprodukter. Den foreslåtte reguleringen anses å være begrunnet i legitime hensyn (helse- og miljøhensyn) og anses som et egnet og nødvendig tiltak for å oppnå formålet om reduserte utslipp av MCCP fra forbrukerprodukter. Tiltaket går ikke lenger enn nødvendig for å oppnå de formålene som søkes oppnådd, jf. virkemiddelvurderingen og det som tidligere er sagt om tiltakets forholdsmessighet. 19

20 8 Referanseliste Prop. 1 S ( ) fra Miljøverndepartementet. Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) for budsjettåret 2010 TA 2571/2010 Prioriterte miljøgifter - Status i 2007 og utslippsprognoser EU risikovurdering (Risk Assessment Report, RAR), august 2007 Oppdatert risikoanalyse for miljø og vurdering av fordeler og ulemper ved MCCP, november Entec rapport på oppdrag fra engelske miljøvernmyndigheter (Defra) Annex XV Restriction Report submitted by United Kingdom, 30. November 2008 SFT-rapport TA 1924/2002, Schlabach et al.: Kartlegging av bromerte flammehemmere og klorerte parafiner SFT-rapport TA 2006/2004, Fjeld et al.: Kartlegging av utvalgte nye organiske miljøgifter - bromerte flammehemmere, klorerte parafiner, bisfenol A og triclosan SFT-rapport TA 2195/2005, Weholt et al.: Kartlegging av mellomkjedede klorparafiner SFT- rapport TA-2400/2008, Bakke et al.: Mapping selected organic contaminants in the Barents Sea 2007 SFT-rapport TA-2544/2009, Fjeld et al.: Miljøgifter i ferskvannsfisk 2008 Communication from the Commission on the precautionary principle, COM (2000) 1 final 20

Substitusjonsplikten. - miljømyndighetenes prioriteringer. Inger Grethe England, Klif

Substitusjonsplikten. - miljømyndighetenes prioriteringer. Inger Grethe England, Klif Substitusjonsplikten - miljømyndighetenes prioriteringer Inger Grethe England, Klif Hva skal jeg snakke om? Om substitusjonsplikten generelt hva innebærer den? hvem gjelder den for? hvilke produkter er

Detaljer

Substitusjonsplikten Miljøinformasjon Kriterier for farlig avfall

Substitusjonsplikten Miljøinformasjon Kriterier for farlig avfall Substitusjonsplikten Miljøinformasjon Kriterier for farlig avfall Grønn Byggallianse 28.08.13 sjefingeniør Pia Sørensen, Miljødirektoratet Hva skal jeg snakke om? Om substitusjonsplikten generelt Hva innebærer

Detaljer

Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg

Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Samarbeid med mellom byggenæringen og Klif om substitusjon av miljøgifter Inger Grethe England, Sjefingeniør i Klif Visjon: Forurensningsfri framtid Norske miljømål

Detaljer

Hvor finner vi klorparafinene? Steinar Amlo, Norconsult

Hvor finner vi klorparafinene? Steinar Amlo, Norconsult Hvor finner vi klorparafinene? Steinar Amlo, Norconsult Norconsult - rapport for Klif mars 2010 "Kartlegging av nyere fraksjoner av farlig avfall i bygg" Det er funnet feil i rapporten angående 6 stk.

Detaljer

Klorparafiner og annet svineri. Ved Sverre Valde, daglig leder i Ruteretur AS

Klorparafiner og annet svineri. Ved Sverre Valde, daglig leder i Ruteretur AS Klorparafiner og annet svineri Ved Sverre Valde, daglig leder i Ruteretur AS Vi ser på: Avfallsforskriftens kapittel 14 og Ruteretur AS bransjens eget retursystem PCB og nedstrømsløsninger Klorparafiner

Detaljer

Nye miljøgifter - utfordringer

Nye miljøgifter - utfordringer Nye miljøgifter - utfordringer Anne Mari Opheim 21. November 2013 Miljøgifter Lister som er grunnleggende for arbeidet Nasjonal liste over prioriterte miljøgifter Målsetning om stans i bruk og utslipp

Detaljer

Er det farlig? Miljøgifter i produkter. Line Telje Høydal, tilsynsavdelingen, Miljødirektoratet

Er det farlig? Miljøgifter i produkter. Line Telje Høydal, tilsynsavdelingen, Miljødirektoratet Er det farlig? Miljøgifter i produkter Line Telje Høydal, tilsynsavdelingen, Miljødirektoratet Myndighetene har mange oppgaver Miljømyndighetene har en allsidig rolle REGULERE Forbud Prioritetslisten,

Detaljer

Vurdering av konsekvenser av regulering av Pentaklorfenol (PCP) i forbrukerprodukter

Vurdering av konsekvenser av regulering av Pentaklorfenol (PCP) i forbrukerprodukter Vurdering av konsekvenser av regulering av Pentaklorfenol (PCP) i forbrukerprodukter 05.11.10 Sammendrag... 1 1 Bakgrunn og tidligere prosess... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Tidligere prosess... 4 2 Problembeskrivelse...

Detaljer

ALS Laboratory Group Norway AS. Irene Furulund

ALS Laboratory Group Norway AS. Irene Furulund ALS Laboratory Group Norway AS Irene Furulund Innhold Kort om ALS Miljøgifter i fugemasser Medlemsfordel tilbud fra ALS Prøvetaking av fugemasser Oppsummering Eies av Campell Brothers Ltd Australia Finnes

Detaljer

REACH roller og plikter Seminar om kjemikalieregelverk 3. mars 2015 Marianne Tvermyr, Miljødirektoratet

REACH roller og plikter Seminar om kjemikalieregelverk 3. mars 2015 Marianne Tvermyr, Miljødirektoratet REACH roller og plikter Seminar om kjemikalieregelverk 3. mars 2015 Marianne Tvermyr, Miljødirektoratet Hva jeg skal snakke om Registrering til ECHA viktig frist i 2018 Regulering av farlige stoffer tre

Detaljer

Bromerte flammehemmere kan også finnes i tyngre tekstiler, tepper og stoppede møbler.

Bromerte flammehemmere kan også finnes i tyngre tekstiler, tepper og stoppede møbler. Handlingsplan for reduksjon av utslipp av bromerte flammehemmere. Oppdatert november 2009 ------------------------------------------------------------------------------------- Bromerte flammehemmere brukes

Detaljer

Svar på oppdrag om hormonforstyrrende stoffer

Svar på oppdrag om hormonforstyrrende stoffer Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 25.09.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/9777 Saksbehandler: Heidi Morka Svar på oppdrag om hormonforstyrrende

Detaljer

Lover og forskrifter. Merking av kjemikalier Christian Dons, Statens forurensningstilsyn

Lover og forskrifter. Merking av kjemikalier Christian Dons, Statens forurensningstilsyn Lover og forskrifter Merking av kjemikalier, Statens forurensningstilsyn 2003 1 Lover og forskrifter - merking av kjemikalier Innhold INNLEDNING... 2 GRUNNLAG FOR MERKINGEN KLASSIFISERING AV KJEMISKE STOFFER...

Detaljer

Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning

Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Kontakt- og informasjonsmøte om produktdokumentasjon 17. nov 2010 Silje Wærp, SINTEF Byggforsk 1 Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Hvorfor? Hvordan?

Detaljer

Høring av endringer i regelverk om kvikksølv i måleinstrumenter og nytt forbud mot fem fenylkvikksølvforbindelser

Høring av endringer i regelverk om kvikksølv i måleinstrumenter og nytt forbud mot fem fenylkvikksølvforbindelser Høring av endringer i regelverk om kvikksølv i måleinstrumenter og nytt forbud mot fem fenylkvikksølvforbindelser Forslaget gjelder innføring av to EU-forordninger som omhandler kvikksølv i norsk regelverk.

Detaljer

Kjemikaliekrav for produkter ekstremsport for bransjen? Line Telje Høydal 21. september 2016

Kjemikaliekrav for produkter ekstremsport for bransjen? Line Telje Høydal 21. september 2016 Kjemikaliekrav for produkter ekstremsport for bransjen? Line Telje Høydal 21. september 2016 Våre fagområder i hovedtrekk Vi iverksetter gjeldende miljøpolitikk innen: bevaring av natur og arter bevaring

Detaljer

NOR/312R0848.tona OJ L 253/2012, p. 5-7

NOR/312R0848.tona OJ L 253/2012, p. 5-7 NOR/312R0848.tona OJ L 253/2012, p. 5-7 COMMISSION REGULATION (EU) No 848/2012 of 19 September 2012 amending Annex XVII to Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of the Council on

Detaljer

Miljødirektoratet er et selvstendig og uavhengig statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet.

Miljødirektoratet er et selvstendig og uavhengig statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet. 1 2 Miljødirektoratet er et selvstendig og uavhengig statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet. Vi er politisk styrt gjennom stortingsmeldinger proposisjoner statsbudsjett instruks

Detaljer

Øivind Spjøtvold Sivilingeniør-Miljørådgiver

Øivind Spjøtvold Sivilingeniør-Miljørådgiver Kartlegging av farlig avfall Hvorfor og hvordan? Øivind Spjøtvold Sivilingeniør-Miljørådgiver 1 Kartlegging av farlig avfall Hvorfor og hvordan? Hvorfor Ukontrollert spredning (Ytre miljø) Arbeidsmiljø

Detaljer

Miljøgifter i produkter

Miljøgifter i produkter ROLF TORE OTTESEN Utdannet som geolog/ geokjemiker ved Universitet i Helsingfors Ulike fagstillinger ved NGU Miljødirektør i Trondheim kommune Geomedisin Bruk av flomsedimenter i regional geokjemiskkartlegging

Detaljer

Innledning. Kom i gang, og bytt ut de farligste kjemikaliene du også det vil alltid lønne seg på lang sikt.

Innledning. Kom i gang, og bytt ut de farligste kjemikaliene du også det vil alltid lønne seg på lang sikt. SUBSTITUSJON SLIK ERSTATTER DU FARLIGE KJEMIKALIER C ECOONLINE Innledning Substitusjon betyr erstatning. Når vi snakker om substitusjon av kjemikalier dreier det seg med andre ord om å erstatte stoffer

Detaljer

Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet

Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet Miljøgifter Bård Nordbø Miljøgifter Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig ( har en effekt på biologiske system)

Detaljer

Hva gjør myndighetene for å få bort de verste stoffene fra plast? Marianne van der Hagen sjefingeniør kjemikalieseksjonen

Hva gjør myndighetene for å få bort de verste stoffene fra plast? Marianne van der Hagen sjefingeniør kjemikalieseksjonen Miljøgiftkonferansen 2018 Hva gjør myndighetene for å få bort de verste stoffene fra plast? Marianne van der Hagen sjefingeniør kjemikalieseksjonen Foto: Øyvind Haug Hva er miljøgifter? Tungt nedbrytbare

Detaljer

ØKONOMISKE VIRKEMIDLER RELEVANT FOR OMBRUK OG MATERIALGJENVINNING AV BYGGAVFALL?

ØKONOMISKE VIRKEMIDLER RELEVANT FOR OMBRUK OG MATERIALGJENVINNING AV BYGGAVFALL? ØKONOMISKE VIRKEMIDLER RELEVANT FOR OMBRUK OG MATERIALGJENVINNING AV BYGGAVFALL? Kristin Magnussen Menon Center for Environmental and Resource Economics Byggavfallskonferansen, Oslo, 1.2.2018 Innhold Når

Detaljer

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode

Detaljer

Deklareringsforskriften

Deklareringsforskriften Deklareringsforskriften Forslag til ny forskrift om deklarering til produktregisteret og sikkerhetsdatablader på pib.no Mette Follestad, Miljødirektoratet Kjemikaliedagene november 2013 Produktregisteret

Detaljer

Erfaringer med tilsyn

Erfaringer med tilsyn Forurensningskonferansen 2014 Erfaringer med tilsyn FM Vest-Agder Solvår Reiten 22. januar 2014 Innhold i presentasjonen Hvorfor tilsyn? Miljøgifter Hva sjekkes? Funn Konklusjon Tilsyn hvorfor? Regelverket

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Walter Jaggi.35586168 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2017.002.I.FMTE Saksnummer: 2017/768 Dato for kontroll: 02.02.2017

Detaljer

AROMATERAPI OG REGELVERK

AROMATERAPI OG REGELVERK AROMATERAPI OG REGELVERK Kjemikalier er en felles betegnelse for kjemiske stoffer og stoffblandinger, som både forekommer i naturlig tilstand og som framstilles industrielt. Reglene for klassifisering,

Detaljer

NOR/31R0143.ohfo OJ L 44/11, p. 2-6

NOR/31R0143.ohfo OJ L 44/11, p. 2-6 NOR/31R0143.ohfo OJ L 44/11, p. 2-6 COMMISSION REGULATION (EU) No 143/2011 of 17 February 2011 amending Annex XIV to Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of the Council on the Registration,

Detaljer

Nyheter om miljøkartlegging Byggavfallskonferansen 2013

Nyheter om miljøkartlegging Byggavfallskonferansen 2013 Nyheter om miljøkartlegging Byggavfallskonferansen 2013 Av Eirik Wærner Miljørådgiver Hjellnes Consult as eiw@hjellnesconsult.no 9586 5272 Asbestpapp! Asbestpapp innerst mot rør der det er jutevev som

Detaljer

Gjenvinning av avfall egentlig en resirkulering av miljøgifter?

Gjenvinning av avfall egentlig en resirkulering av miljøgifter? Gjenvinning av avfall egentlig en resirkulering av miljøgifter? Guro Kristine Milli, COWI AS 1 Foto: NGU Guro Kristine Milli, COWI AS 2 Aktuelle miljøgifter Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)

Detaljer

Informasjon om virksomheten Navn: Umoe Mandal AS Dato for inspeksjonen:

Informasjon om virksomheten Navn: Umoe Mandal AS Dato for inspeksjonen: Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Thore Egeland, 38176671 Inspeksjonsrapport Inspeksjonsrapport nummer: 2010.041.I.FMVA Saksnummer: 2010/6223 Informasjon om virksomheten

Detaljer

Prioritetslisten. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 8

Prioritetslisten. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 8 Prioritetslisten Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/kjemikalier/kjemikalielister/prioritetslisten/ Side 1 / 8 Prioritetslisten Publisert 04.12.2015 av Miljødirektoratet ja Det er en nasjonal

Detaljer

RFA205 - Bygningsavfall som er farlig avfall

RFA205 - Bygningsavfall som er farlig avfall RFA205 - Bygningsavfall som er farlig avfall Utarbeidet av: RfD Godkjent av: Even Midtun Dato: 01.12.2014 1. HENSIKT 1.1 Formål Flere fraksjoner innen bygg- og anleggsavfall skal håndteres som farlig avfall.

Detaljer

Miljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

Miljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Miljøgifter i vanndirektivet Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning I vannforskriften klassifiseres miljøgifter etter to systemer Prioriterte stoffer Fastsettes av EU Vannregionspesifikke stoffer Bestemmes

Detaljer

Kostnader og konsekvenser av utfasing av stoffer og stoffgrupper m.v.

Kostnader og konsekvenser av utfasing av stoffer og stoffgrupper m.v. Vista Analyse rapport nr. 2010/09 Kostnader og konsekvenser av utfasing av stoffer og stoffgrupper m.v. John Magne Skjelvik Vista Analyse AS 15. april 2010 Forord Vista Analyse legger med dette fram en

Detaljer

Revidert handlingsplan for SFTs arbeid med perfluorerte forbindelser 2008-2009

Revidert handlingsplan for SFTs arbeid med perfluorerte forbindelser 2008-2009 Revidert handlingsplan SFTS ARBEID MED PERFLUORERTE FORBINDELSER 2008-2009 2395 2008 Revidert handlingsplan for SFTs arbeid med perfluorerte forbindelser 2008-2009 Oppmerksomheten rundt perfluorerte forbindelser

Detaljer

Sikkerhetsdatablad. Disposisjon 16.03.2011. Eva Haug, miljøgiftavdelingen

Sikkerhetsdatablad. Disposisjon 16.03.2011. Eva Haug, miljøgiftavdelingen Sikkerhetsdatablad HMS-forum 2011, Gardermoen 17. mars 2011 Eva Haug, miljøgiftavdelingen Disposisjon Krav til sikkerhetsdatablad Endringer i kravene til innhold i sikkerhetsdatablad Overgangsordninger

Detaljer

Forord ! "#$%&'()*!#+!,#&$),-)&$)*!'-!.%/'$0&+!'-!$%#//)*!#+! $%#//+*.11)*!23-3!!! 4#5&!6'+&)!7,8)9-0,! :0$%'!;&'9<$)!;7!

Forord ! #$%&'()*!#+!,#&$),-)&$)*!'-!.%/'$0&+!'-!$%#//)*!#+! $%#//+*.11)*!23-3!!! 4#5&!6'+&)!7,8)9-0,! :0$%'!;&'9<$)!;7! Vista Analyse rapport nr. 2010/09! "#$%&'()*!#+!,#&$),-)&$)*!'-!.%/'$0&+!'-!$%#//)*!#+! $%#//+*.11)*!23-3!!! 4#5&!6'+&)!7,8)9-0,! :0$%'!;&'9

Detaljer

P7?l m>km MILJØVERNDEPARTEMENTET. Strategi. Barn og kjemikalier. Strategi for å bedre barns beskyttelse mot farlige kjemikalier

P7?l m>km MILJØVERNDEPARTEMENTET. Strategi. Barn og kjemikalier. Strategi for å bedre barns beskyttelse mot farlige kjemikalier P7?l m>km 1 MILJØVERNDEPARTEMENTET Strategi Barn og kjemikalier Strategi for å bedre barns beskyttelse mot farlige kjemikalier Innhold FORORD 3 UTFORDRINGER 4 Alle produkter inneholder kjemikalier Barn

Detaljer

GJENVINNING RESIRKULERING AV PROBLEMER? Rolf Tore Ottesen, Norges geologiske undersøkelse

GJENVINNING RESIRKULERING AV PROBLEMER? Rolf Tore Ottesen, Norges geologiske undersøkelse GJENVINNING RESIRKULERING AV PROBLEMER? Rolf Tore Ottesen, Norges geologiske undersøkelse BLODPRØVER AVSLØRER HVILKE MILJØGIFTER VI HAR I KROPPEN MATERIALGJENVINNING ER BRA, MEN HVA MED MILJØGIFTENE?

Detaljer

REACH & CLP Oversikt for nedstrømsbrukere

REACH & CLP Oversikt for nedstrømsbrukere REACH & CLP Oversikt for nedstrømsbrukere 1 Innhold Bakgrunn for REACH og CLP Nedstrømsbrukere Kommunikasjon i forsyningskjeden Farlige kjemikalier Plikter for nedstrømsbrukere en oversikt 2 The Price

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Walter Jaggi.35586168 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2017.003.I.FMTE Saksnummer: 2017/769 Dato for kontroll: 03.02.2017

Detaljer

Kjemikaliekrav i leketøyforskriften

Kjemikaliekrav i leketøyforskriften Kjemikaliekrav i leketøyforskriften Trine Torgersen, Miljødirektoratet Seminar om ny forskrift for sikkerhet ved leketøy, 15. Oktober 2013 Leketøyforskriften EUs leketøydirektiv 2009/48/EF Ny forskrift

Detaljer

Høringsuttalelse om ny lov om kosmetiske produkter

Høringsuttalelse om ny lov om kosmetiske produkter Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo, 30.11.04 Deres ref: 200403697-/JHN Høringsuttalelse om ny lov om kosmetiske produkter Bakgrunn For å nå målsetningen om en bærekraftig utvikling,

Detaljer

Forskrift om endringer i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften)

Forskrift om endringer i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) Forskrift om endringer i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet xx. xx. xxxx med

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Henriksen Snekkeri Anleggsnr: 0906.0193.01

Kontrollert anlegg Navn: Henriksen Snekkeri Anleggsnr: 0906.0193.01 Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 972 148 601 Eies av (org.nr): 982 903 742 Besøksadresse: Industritoppen 32, 4848 Arendal Telefon: 370 99505 Bransjenr. (NACE-kode): 33.090 E-post:

Detaljer

PFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier. Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing

PFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier. Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing PFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing PFAS = per- og polyfluorerte alkylstoffer Kaltes tidligere ofte PFC F O PFOS Perfluoroktylsulfonat

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Langøen bil Anleggsnr: 0919.0030.01

Kontrollert anlegg Navn: Langøen bil Anleggsnr: 0919.0030.01 Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 998 046 068 Eies av (org.nr): 998 027 063 Besøksadresse: Bjørumsvegen 16, Blakstadheia 4820 Froland Telefon: 37 03 70 30 Bransjenr. (NACE-kode):

Detaljer

Norsk Forening for Farlig Avfall

Norsk Forening for Farlig Avfall Norsk Forening for Farlig Avfall Farlig avfallskonferansen 2015 POP forordningen v/einar Bratteng www.nffa.no www.farligavfallskonferansen.no Først litt grunnleggende forståelse Det kommer i hovedsak to

Detaljer

Nyheter om miljøkartlegging Byggavfallskonferansen 2013

Nyheter om miljøkartlegging Byggavfallskonferansen 2013 Nyheter om miljøkartlegging Byggavfallskonferansen 2013 Av Eirik Wærner Miljørådgiver Hjellnes Consult as eiw@hjellnesconsult.no 9586 5272 Asbestpapp! Asbestpapp innerst mot rør der det er jutevev som

Detaljer

Mottak og behandling av isolerglass. Miljøriktige og kostnadseffektive løsninger for innsamlig og behandling av isolerglassruter

Mottak og behandling av isolerglass. Miljøriktige og kostnadseffektive løsninger for innsamlig og behandling av isolerglassruter Mottak og behandling av isolerglass Miljøriktige og kostnadseffektive løsninger for innsamlig og behandling av isolerglassruter 1 Isolérglassruter med PCB, klorparafiner eller ftalater er farlig avfall

Detaljer

NOR/314R0474.eltr OJ L 136/14, p. 19-22

NOR/314R0474.eltr OJ L 136/14, p. 19-22 NOR/314R0474.eltr OJ L 136/14, p. 19-22 COMMISSION REGULATION (EU) No 474/2014 of 8 May 2014 amending Annex XVII to Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of the Council on the Registration,

Detaljer

Program for oppgradering av glass- og fasaderådgivere. 29. mai 2012

Program for oppgradering av glass- og fasaderådgivere. 29. mai 2012 Program for oppgradering av glass- og fasaderådgivere Isolerruter, klorparafiner og ftalater 29. mai 2012 Glass og Fasadeforeningens fagkurs Thon Hotel Vika Atrium Munkedamsveien 45, Vika, Oslo Eirik Wormstrand

Detaljer

Resultater fra kontrollen Fylkesmannen avdekket 3 avvik og 1 anmerkning, under kontrollen. Se vedlegget til rapporten.

Resultater fra kontrollen Fylkesmannen avdekket 3 avvik og 1 anmerkning, under kontrollen. Se vedlegget til rapporten. Fylkesmannen i Vest-Agder Saksbehandler, Thore Egeland Inspeksjonsrapport Informasjon om virksomheten Navn: Lindland Maskin AS Adresse: Akersmyr, 4580 Lyngdal Besøksadresse: Akersmyr Kommune/kommunenr.:

Detaljer

Informasjon om REACH regelverket og litt om Produktforskriften

Informasjon om REACH regelverket og litt om Produktforskriften Informasjon om REACH regelverket og litt om Produktforskriften VIRKE frokostseminar «Dokumentasjon i handel med byggevarer», 17. september 2013; Linda Reierson, seksjon for kjemikalieregulering, Miljødirektoratet

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Walter Jaggi.35586168 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2017.004.I.FMTE Saksnummer: 2017/771 Dato for kontroll: 09.02.2017

Detaljer

Klassifisering av jord som farlig avfall Håndtering av krøllete regelverk. Miljøringen14. mars 2016 Marianne Seland

Klassifisering av jord som farlig avfall Håndtering av krøllete regelverk. Miljøringen14. mars 2016 Marianne Seland Klassifisering av jord som farlig avfall Håndtering av krøllete regelverk Miljøringen14. mars 2016 Marianne Seland Forurenset jord? Hva trenger du for å finne ut om jord er forurenset? Når kan vi bruke

Detaljer

Kjemikalielister. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 12

Kjemikalielister. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 12 Kjemikalielister Innholdsfortegnelse 1) C&L Inventory 2) Kjemikaliesøk 3) Prioritetslisten http://test.miljostatus.no/tema/kjemikalier/kjemikalielister/ Side 1 / 12 Kjemikalielister Publisert 29.05.2015

Detaljer

Myndighetenes arbeid med miljøgifter

Myndighetenes arbeid med miljøgifter Vannforeningen 23. april 2008 Myndighetenes arbeid med miljøgifter Bård Nordbø, Vannseksjonen, SFT Oversikt: Generelt om arbeid med miljøgifter Norsk prioritetsliste (trender 1995-2005) Prioritetsliste

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Lett emballasje AS Anleggsnr:

Kontrollert anlegg Navn: Lett emballasje AS Anleggsnr: Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 936 526 489 Eies av (org.nr): 974 166 542 Besøksadresse: Hasdalgt. 41, 4950 Risør Telefon: 37 15 04 44 Bransjenr. (NACE-kode): 22.220 E-post: kjell@lettemballasje.no

Detaljer

Høring av forslag til gjennomføring av EØS-regelverk om kriterier for farlig avfall og endringer i den europeiske avfallslista

Høring av forslag til gjennomføring av EØS-regelverk om kriterier for farlig avfall og endringer i den europeiske avfallslista Høring av forslag til gjennomføring av EØS-regelverk om kriterier for farlig avfall og endringer i den europeiske avfallslista Vi foreslår endring av avfallsforskriften kap. 11 om farlig avfall, for å

Detaljer

NOR/312R0847.tona OJ L 253/12, p. 1-4 COMMISSION REGULATION (EU) No 847/2012 of 19 September 2012 amending Annex XVII to Regulation (EC) No 1907/2006

NOR/312R0847.tona OJ L 253/12, p. 1-4 COMMISSION REGULATION (EU) No 847/2012 of 19 September 2012 amending Annex XVII to Regulation (EC) No 1907/2006 NOR/312R0847.tona OJ L 253/12, p. 1-4 COMMISSION REGULATION (EU) No 847/2012 of 19 September 2012 amending Annex XVII to Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of the Council on the

Detaljer

Tiltak er toppen av kransekaka! Tiltak skal rapporteres til ESA.

Tiltak er toppen av kransekaka! Tiltak skal rapporteres til ESA. Tiltak er toppen av kransekaka! Tiltak skal rapporteres til ESA. Lokale tiltaksanalyser gir innspill til tiltaksprogram og forvaltningsplan grunnlagsdokument Tiltaksprogram, eget dokument for hele regionen,

Detaljer

Miljøgifter i vannforvaltningen

Miljøgifter i vannforvaltningen Miljøgifter i vannforvaltningen Fagseminar i vannregion Trøndelag, 23.05.18 Rune Pettersen seksjon for vannforvaltning Miljødirektoratet Kjemisk tilstand Miljøkvalitetsstandarder Status I Norge Kunnskapsgrunnlaget

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Solfjeld AS Anleggsnr:

Kontrollert anlegg Navn: Solfjeld AS Anleggsnr: Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 973 146 890 Eies av (org.nr): 980 250 571 Besøksadresse: Solfjellveien 1, 4900 Tvedestrand Telefon: 37 16 21 38 Bransjenr. (NACE-kode): 16.232

Detaljer

Deponiseminaret PFAS i sigevann fra deponier Åse Høisæter, NGI

Deponiseminaret PFAS i sigevann fra deponier Åse Høisæter, NGI Deponiseminaret 2017 PFAS i sigevann fra deponier Åse Høisæter, NGI PFAS i sigevann fra deponier Hva er PFAS og hvor brukes de? Global reguleringer av PFOS og andre PFAS Er det PFAS på deponier og hvorfor?

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Guri Ravn,

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Guri Ravn, Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Guri Ravn, 35 58 61 71 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2016.017.I.FMTE Saksnummer: 2016/2696 Dato for kontroll: 21.06.16

Detaljer

Forholdet mellom eksponeringsscenarier og regelverk for ytre miljøet

Forholdet mellom eksponeringsscenarier og regelverk for ytre miljøet Forholdet mellom eksponeringsscenarier og regelverk for ytre miljøet Konferanse om eksponeringsscenarier 17. oktober 2013 Angelika Baumbusch, seksjon for kjemikalieregulering Innhold Hvordan blir eksponeringsscenarier

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Walter Jaggi

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Walter Jaggi Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Walter Jaggi.35586168 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2016.006.I.FMTE Saksnummer: 2016/935 Dato for kontroll: 09.03.2016

Detaljer

COMMISSION REGULATION (EU) 2017/227 of 9 February 2017 amending Annex XVII to Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of the

COMMISSION REGULATION (EU) 2017/227 of 9 February 2017 amending Annex XVII to Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of the COMMISSION REGULATION (EU) 2017/227 of 9 February 2017 amending Annex XVII to Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of the Council concerning the Registration, Evaluation, Authorisation

Detaljer

Deklarering til produktregisteret og Produktinformasjonsbanken

Deklarering til produktregisteret og Produktinformasjonsbanken Deklarering til produktregisteret og Produktinformasjonsbanken Seminar om kjemikalieregelverket, 10. april 2013 Mette Follestad/Katrine Brekke Klima- og forurensningsdirektoratet Produktregisteret - myndighetenes

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Guri Ravn,

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Guri Ravn, Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Guri Ravn, 35 58 61 71 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2014.003.I.FMTE Saksnummer: 2014/3898 Dato for kontroll: 14.10.14

Detaljer

Nr. 8/244 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 143/2011

Nr. 8/244 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 143/2011 Nr. 8/244 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 143/2011 2016/EØS/8/42 av 17. februar 2011 om endring av vedlegg XIV til europaparlaments- og rådsforordning (EF)

Detaljer

Forslag til implementering av EUs direktiv om batterier og kasserte batterier

Forslag til implementering av EUs direktiv om batterier og kasserte batterier Side 1 av 6 Adresseliste Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett:

Detaljer

Miljøgifter i Mjøsa. Statlig miljøgiftovervåking - Bård Nordbø

Miljøgifter i Mjøsa. Statlig miljøgiftovervåking - Bård Nordbø Miljøgifter i Mjøsa Statlig miljøgiftovervåking - Bård Nordbø Hvorfor overvåker vi? Oppdage miljøproblemer ta tempen på naturen. Påvise uheldig utvikling på et tidlig tidspunkt Argumenter for å gjennomføre

Detaljer

Vurdering av konsekvenser av regulering av bly i forbrukerprodukter

Vurdering av konsekvenser av regulering av bly i forbrukerprodukter 1 Vurdering av konsekvenser av regulering av bly i forbrukerprodukter Sammendrag... 2 1 Bakgrunn og tidligere prosess... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Tidligere prosess... 4 2 Problembeskrivelse... 4 2.1 Stoff

Detaljer

Klage på behandling av miljøinformasjon til behandling for Miljøinformasjonsnemnda.

Klage på behandling av miljøinformasjon til behandling for Miljøinformasjonsnemnda. Klage på behandling av miljøinformasjon til behandling for Miljøinformasjonsnemnda. Nemndsvedtak i saksnummer: 2006/01 Klager: Innklaget: Jøran Sten Pettersen Ved Forbrukerrådet Postboks 317 1702 Sarpsborg

Detaljer

Sedimentopprydding i Trondheim havn

Sedimentopprydding i Trondheim havn Nasjonal vannmiljøkonferanse 11.3.2010 Sedimentopprydding i Trondheim havn Foto: Carl-Erik Eriksson Silje Salomonsen, Miljøenheten Foredragets innhold Kort om arbeidsprosessene med sedimentopprydding og

Detaljer

Nr. 47/56 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 20. april 2009

Nr. 47/56 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 20. april 2009 Nr. 47/56 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK 2016/EØS/47/08 av 20. april 2009 om definisjonen av kriteriene for klassifisering av avfallsanlegg i samsvar med vedlegg III til

Detaljer

Kjemiske stoffer: Analysekjemikalier og miljøgifter

Kjemiske stoffer: Analysekjemikalier og miljøgifter Kjemiske stoffer: Analysekjemikalier og miljøgifter Arbeidsseminar Vannringen 2013 18.04.2013 Audun Heggelund Klima- og forurensningsdirektoratet www.klif.no Miljøgiftavdelingen (92) Produktseksjonen (18)

Detaljer

Felles miljødokument

Felles miljødokument Kriterier som gjør avfall til farlig avfall Vedlegget skal benyttes for avfallstyper i vedlegg 1 til kapitlet om farlig avfall (EAL) som har en generell henvisning til innhold av farlige stoffer. Vedlegget

Detaljer

Resultater fra kontroll av byggevarer Heidi Mollan Jensen Kontakt- og informasjonsmøte om produktdokumentasjon 10.

Resultater fra kontroll av byggevarer Heidi Mollan Jensen Kontakt- og informasjonsmøte om produktdokumentasjon 10. Resultater fra kontroll av byggevarer 2014 Heidi Mollan Jensen Kontakt- og informasjonsmøte om produktdokumentasjon 10. februar 2015 Innhold Om Miljødirektoratet og våre roller Presentasjon av tilsynsarbeidet

Detaljer

REACH og tillatelser. Miljøforum 25. september 2013 Marianne Tvermyr Holmen, seksjon for kjemikalieregulering

REACH og tillatelser. Miljøforum 25. september 2013 Marianne Tvermyr Holmen, seksjon for kjemikalieregulering REACH og tillatelser Miljøforum 25. september 2013 Marianne Tvermyr Holmen, seksjon for kjemikalieregulering Hva jeg skal snakke om Kort om REACH-regelverket Hvilke plikter virksomheter har under REACH

Detaljer

Rapport fra inspeksjon 23. oktober 2012

Rapport fra inspeksjon 23. oktober 2012 Sakshandsamar, innvalstelefon Britt Solheim, 55572334 Vår dato 23.11.2012 Deres dato Vår referanse 2012/14104 Deres referanse Ove Hagen Car Cleaning Company Flesland AS Postboks 65 Bønes 5849 Bergen Rapport

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Walter Jaggi.35586168 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2017.007.I.FMTE Saksnummer: 2017/774 Dato for kontroll: 16.02.17

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen HAUGENS BILREP OG SERVICE AS - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 998 670 853 0231.0121.01 2012.123.I.FMOA 2012/22705 12.11.2012 Opplysninger om

Detaljer

Klassifisering og tilsetninger

Klassifisering og tilsetninger Skjema 2 Klassifisering og tilsetninger Skjema 2a for krav K3, K4, K5 og K6 (kapittel 2.1) Det kjemiske produktets/råvarens navn og bruksområde: Produsent av det kjemiske produkt eller leverandør av kjemisk

Detaljer

Faktaark Figur 1. Molekylstruktur av HBCD (E. Heimstad, NILU) Store programmer

Faktaark  Figur 1. Molekylstruktur av HBCD (E. Heimstad, NILU) Store programmer Store programmer Faktaark www.forskningsradet.no/havkyst Utslipp av bromerte flammehemmere i Åsefjorden Prosjekt: Assessment of risk posed by high levels of the brominated flame retardant hexabromocyclododecane

Detaljer

I I forskrift nr 930: forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), gjøres følgende endringer:

I I forskrift nr 930: forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), gjøres følgende endringer: Forslag Forskrift om endring av forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). Fastsatt av Klima- og miljødepartementet xx.xx.xxxx med hjemmel i lov av 13. mars 1981 om vern av

Detaljer

EUs byggevareforordningen Får vi vite hvilket avfall vi får når vi kjøper en byggevare?

EUs byggevareforordningen Får vi vite hvilket avfall vi får når vi kjøper en byggevare? EUs byggevareforordningen Får vi vite hvilket avfall vi får når vi kjøper en byggevare? MATHIEU VEULEMANS 95, Byggavfallskonferanse 5, Oslo Kongressenter Presentasjon Hva er byggevareforordningen? Hva

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Walter Jaggi, /

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Walter Jaggi, / Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Walter Jaggi, 35 58 61 68 / 917 04 250 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2015.011.I.FMTE Saksnummer: 2015/3477 Dato for

Detaljer

Miljøfyrtårns kriterier for engroshandel. Anne Kristin Peersen, Miljøfyrtårn

Miljøfyrtårns kriterier for engroshandel. Anne Kristin Peersen, Miljøfyrtårn Miljøfyrtårns kriterier for engroshandel Anne Kristin Peersen, Miljøfyrtårn Del 2, HS samling 12.30: Miljøfyrtårns kriterier for engroshandel, Anne Kristin Peersen, Miljøfyrtårn 12.50: Kjemikalieregelverk,

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Walter Jaggi.35586168 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2017.005.I.FMTE Saksnummer: 2017/770 Dato for kontroll: 07.02.2017

Detaljer

NOR/311R0253.ohfo OJ L 69/11, p. 7-12

NOR/311R0253.ohfo OJ L 69/11, p. 7-12 NOR/311R0253.ohfo OJ L 69/11, p. 7-12 COMMISSION REGULATION (EU) No 253/2011 of 15 March 2011 amending Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of the Council on the Registration, Evaluation,

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Anne-Lene Lundsett,

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Anne-Lene Lundsett, Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Anne-Lene Lundsett, 35586213 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2015.020.I.FMTE Saksnummer: 2015/4085 Dato for kontroll: 29.10.15 Informasjon om kontrollert

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Anne-Lene Lundsett,

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Anne-Lene Lundsett, Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Anne-Lene Lundsett, 35 58 62 13/fmteall@fylkesmanne.no Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2014.053.I.FMTE Saksnummer: 2014/2994

Detaljer

M Når Miljødirektoratet kommer på kjemikalieog produktkontroll

M Når Miljødirektoratet kommer på kjemikalieog produktkontroll M-991 2018 Når Miljødirektoratet kommer på kjemikalieog produktkontroll Kontroll er et viktig virkemiddel i vårt arbeid. Kontroller bidrar til å beskytte miljø og helse og sikrer likhet for loven. Miljødirektoratet

Detaljer

Midlertidig tillatelse til utslipp av hydraulikkolje i gul kategori på Oseberg

Midlertidig tillatelse til utslipp av hydraulikkolje i gul kategori på Oseberg Statoil Petroleum AS 4035 Stavanger Oslo, 31.01.2017 Deres ref.: AU-OSE-00123 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/362 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Midlertidig tillatelse til utslipp av hydraulikkolje

Detaljer