Årsstudium i økonomi og ledelse,

Transkript

1 Sist endret Programplan Årsstudium i økonomi og ledelse, One Year Programme in Economics and Business Administration (60 sp, hel- og deltidsstudium) Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for samfunnsfag Siste revisjon vedtatt i studieutvalget ved Fakultet for samfunnsfag 20. februar 2012, samt pensumendringer vedtatt i studieutvalget 4. juni

2 Studieplan for årsstudium i økonomi og ledelse, 60 studiepoeng (heltid/deltid) INNLEDNING... 3 MÅLGRUPPE... 3 OPPTAKSKRAV... 4 LÆRINGSUTBYTTE... 4 STUDIETS INNHOLD, OPPBYGGING OG ORGANISERING... 5 Innhold... 5 Organisering... 5 Arbeidsformer... 5 Arbeidskrav... 6 Vurdering og sensur... 6 Øvrig informasjon og regelverk... 7 EMNEBESKRIVELSER:... 9 NBED1IKT10H Bedriftsøkonomi 1 m/ikt... 9 NBED211V Bedriftsøkonomi II NØKSØ Samfunnsøkonomi NØKORG07H Organisasjon NØKFOJ Forretningsjus NØKMAE Markedsføring og entreprenørskap NÅRSLED Ledelse

3 Innledning Programplanen gjelder for studieåret Årsstudiet i økonomi og ledelse er et kortvarig studium som gir grunnleggende kunnskaper i de mest sentrale økonomisk-administrative emner, og er ment å danne basis for videre læring i det praktiske liv. Emnene som tilbys i studiet er bedriftsøkonomiske emner, samfunnsøkonomi, emner innen ledelse, jus og markedsføring. Overlapping med bachelorstudiet i økonomi og administrasjon Det er viktig å merke seg at årsstudiet ikke tilsvarer 1. studieår ved bachelorstudiet i økonomi og administrasjon, selv om det i hovedsak består av emner som også undervises i løpet av bachelorstudiet. De enkelte emnene er ikke fullt ut overlappende, og det er derfor begrenset hvor mange emner det vil være mulig å få fritak for dersom man senere søker opptak til bachelorstudiet i økonomi og administrasjon. Man må derfor være klar over at det kan bli vanskelig å gjennomføre bachelorstudiet på mindre enn tre år. De som ønsker å ta bachelorstudiet i økonomi og administrasjon etter å ha tatt årsstudiet, må søke opptak til 1. år på ordinært vis gjennom Samordna opptak. De vil imidlertid få dispensasjon til å ta enkeltemner fra 2. studieår parallelt med 1. studieår under forutsetning av at årsstudiet er bestått (60 studiepoeng). Med en slik dispensasjonsordning må man imidlertid være forberedt på kollisjoner både mellom eksamensdatoer og timeplaner, noe som kan medføre at man ikke får tatt enkelte eksamener i 2. år mens man er student i 1. år. For å kunne starte i 3. år ved bachelorstudiet kreves det at man maksimalt mangler to emner fra de to første årene ved bachelorstudiet. Det gis ikke anledning til å ta enkeltemner fra 3. år dersom man ikke tilfredsstiller kravene til å starte i 3. år, jf progresjonsbestemmelsene i studieplanen for bachelorstudiet. Målgruppe På årsstudiet i økonomi og ledelse undervises det i emner som er ment å danne basis for videre læring i det praktiske liv. Formålet med årsstudiet er å gi en innføring i økonomisk-administrative emner som vil være relevant for en rekke yrkesfelt. Studiet skal gi studentene kunnskaper som er viktige for ledende stillinger innenfor ulike fagfelt. Ved å velge spesielle fag skal det også gi de nødvendige basiskunnskaper som skal til for å etablere og drive egen virksomhet. Det brede fagfeltet gjør at studiet er meget relevant i forhold til en rekke søkergrupper, blant annet for søkere som har en bachelorgrad, men som ikke har formell kompetanse i økonomiskadministrative fag, som ingeniører, sykepleiere, journalister, mv, søkere som er i gang med et bachelorprogram ved Høgskolen i Oslo og Akershus, hvor årsstudiet kan inngå som en godkjent enhet, søkere som ønsker en generell og bred innføring i økonomisk-administrative fag, men som ikke kan bruke mange år på studiet, 3

4 søkere som allerede er i arbeid, men som trenger kompetanse innenfor økonomi, jus og ledelse for videre karriere, søkere som ønsker å drive egen virksomhet. Opptakskrav For å søke opptak til studiet kreves generell studiekompetanse. Det kan også søkes opptak til studiet på grunnlag av realkompetanse. Kravet til realkompetanse er at søkeren må være 25 år eller eldre i søknadsåret, ikke ha generell studiekompetanse, dokumentere minimum fem års fulltids yrkespraksis (inntil to av disse kan erstattes av ulønnet arbeid, organisasjonsarbeid eller liknende) innen saksbehandling/administrasjon fra offentlig eller privat sektor, ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) og engelsk til å kunne gjennomføre studiet, samt dokumentere kunnskaper i matematikk på nivå med kravet som inngår i generell studiekompetanse. Læringsutbytte En kandidat som har bestått årsstudiet i økonomi og ledelse skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har god kunnskap i bedriftsøkonomisk analyse. Kandidaten har god oversikt over andre sentrale økonomisk administrative emner som samfunnsøkonomi, organisasjon, entreprenørskap, markedsføring og forretningsjus. Ferdigheter Kandidaten skal kunne anvende den faglige kunnskapen til å løse praktiske oppgaver innen regnskap, markedsføring og forretningsjus. Kandidatene kjenner til kravene og prosedyrene for å starte egen bedrift. Kompetanse Kandidatene kan se kunnskapen i sammenheng og anvende den på en relevant måte i forhold til økonomisk administrative oppgaver. Kandidaten kan reflektere og begrunne sine valg i en faglig kontekst. 4

5 Studiets innhold, oppbygging og organisering Innhold Det tilbys 7 emner i studiet, og studentene skal velge 6 av disse (totalt 60 studiepoeng): 1. semester 2. semester Bedriftsøkonomi I m/ikt (10) Bedriftsøkonomi II (10) Samfunnsøkonomi (10) Forretningsjus (10) Organisasjon (10) Markedsføring og entreprenørskap (10) Ledelse (10) Organisering Studiet tilbys både som heltidsstudium og som deltidsstudium over to år. Det er separate opptak til hel- og deltidsstudiet. Søkere som tas opp til heltidsstudiet tar studiet på ett år. Emneoversikten viser hvilket semester det enkelte emne undervises. Studentene må velge 6 av emnene, og det anbefales at man tar 3 emner hvert semester. Registrerte studenter skal når de semesterregistrerer seg og bekrefter sin utdanningsplan melde seg opp til eksamen det aktuelle semester. Dersom en for eksempel velger å melde seg opp til kun to eksamener i høstsemesteret, må man melde seg opp til fire emner i vårsemesteret. Man må totalt melde seg opp til seks eksamener det studieåret en tas inn, og kan ikke velge å utsette oppmelding til senere. Søkere som tas opp til deltidsstudiet, tar studiet over to år. Man velger selv hvilke kurs man vil ta det enkelte studieåret, men man må ta minst ett kurs i semesteret for å beholde studieretten. Bedriftsøkonomi I med IKT anbefales før man tar Bedriftsøkonomi II. Det er også en fordel å ta kurset Organisasjon før Ledelse. Arbeidsformer Studentene har ansvar for egen læring. Undervisningen blir gitt i varierende form ved bruk av forelesninger, gruppearbeid og prosjektarbeid. Det er ikke obligatoriske forelesninger, men i hvert emne vil det være ett eller flere obligatoriske arbeidskrav som studentene må ha fått godkjent for å få tatt eksamen. Dette kan for eksempel være en obligatorisk presentasjon studenten må delta på. Se nærmere informasjon under avsnittet om arbeidskrav. Det å lære seg å anvende informasjonsteknologi i ulike sammenhenger er en viktig del av studiet. I de fleste fag forventes det at studentene benytter datateknologi i arbeidet med lærestoffet. Det 5

6 er nødvendig at man også ellers er fortrolig med PC-bruk, som for eksempel e-post og Fronter (se nærmere informasjon under avsnittet Øvrig informasjon og regelverk). Arbeidskrav Arbeidskrav er krav som er direkte knyttet opp mot eksamensretten, det vil si at man ikke får adgang til eksamen dersom ikke arbeidskravet er godkjent. Arbeidskrav vil være angitt i den enkelte kursbeskrivelse under punktet Arbeidskrav/Fagkrav. Arbeidskrav må leveres/gjennomføres innen fastsatte frister. Overskridelse av fristen medfører at en ikke får avlegge eksamen i faget.. Arbeidskravets omfang, frister, og regler for innlevering opplyses av faglærer ved undervisningsstart. For mer informasjon om arbeidskrav vises det til heftet Viktig studieadministrativ informasjon, bl.a. i tilfeller hvor det er innført nye arbeidskrav. Vurdering og sensur Det arrangeres eksamen i emnet to ganger i løpet av studieåret, normalt på slutten av hvert semester. Unntak: For emner som er felles med årsstudiet i kulturledelse, arrangeres første eksamen i emnet i slutten av emnets undervisningssemester, og neste eksamen arrangeres i begynnelsen av påfølgende semester. Eksamen avholdes i henhold til bestemmelser i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Eksamen gis kun på norsk, og eksamen må besvares på norsk (eventuelt svensk/dansk). ). Etter søknad kan det i enkelte tilfeller gjøres unntak, og tillates at studenten kan besvare på engelsk. Vurderingsformer og arbeidskrav tilpasses det som er mest hensiktsmessig både faglig, pedagogisk og praktisk. Ekstern sensor brukes aktivt for kontroll av studieopplegget i emnet, og brukes også i de fleste emner til selve sensuren. Vurderingsform og eksamenstid er angitt i den enkelte emnebeskrivelse. Det benyttes gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått eksamen, og F for ikke bestått. Karakteren for hvert emne føres på karakterutskriften. Klage på karakter Når det gjelder klage på karakter vises det til 5-3 i Lov om universiteter og høgskoler, samt til de praktiske prosedyrene som er utarbeidet av høgskolen sentralt. Ved mappevurdering kan man normalt kun klage på endelig karakter på mappen. Dersom mappen inneholder deler som er av en slik art at bedømmelse ikke kan etterprøves, vil det normalt ikke være klagemulighet på mappen. Hvis det er oppgitt konkret hvor mange prosent den enkelte del i mappen skal utgjøre, og det blir gitt karakter for hver gjennomført del, kan det klages på de delkarakterer som kan etterprøves. Klagefrist gjelder i så fall i forhold til kunngjøring av sensur på den aktuelle delen. Tilsvarende vil gjelde i fag der vurderingen består av for eksempel mappe og skriftlig skoleeksamen. Klagefristen på henholdsvis mappe og skriftlig skoleeksamen vil løpe i forhold til når sensur ble kunngjort på den enkelte del. Man kan ikke klage på samlet karakter i faget dersom fristen for å klage på én av delene er utløpt. Hvis det kun gis en samlet karakter på 6

7 mappe og skriftlig eksamen, gjelder klagefristen i forhold til kunngjøringsdato for samlet karakter. Studentene er forpliktet til å sette seg inn i Forskrift for studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo, samt i øvrig informasjon som blir gitt i forbindelse med eksamen. Prosjektarbeid og gruppearbeid Det forekommer at grupper endrer tema underveis i arbeidet. Det hender også at studenter forlater en gruppe og/eller knytter seg til en annen gruppe. Dersom noe av dette skjer skal studentene informere emneansvarlig faglærer. Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen mht. likeverdig bidrag og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med faglærer. Dersom kravet om likeverdig deltagelse/frammøte ikke er oppfylt, defineres dette som ikke møtt til eksamen for den aktuelle studenten. I emner der gruppearbeid ikke er valgfritt gis det normalt ikke mulighet til å levere en individuell besvarelse. Ny/utsatt eksamen må da gjennomføres neste studieår. Tillatte hjelpemidler og bruk av kalkulator ved eksamen Tillatte hjelpemidler vil fremgå av hjelpemiddellisten som utarbeides og publiseres i god tid før den enkelte eksamensperiode. Følgende regler gjelder for bruk av kalkulator der dette er tillatt hjelpemiddel ved eksamen: Kalkulatoren skal utgjøre en enkelt gjenstand og ha lommeformat. Kalkulatoren må ikke ha mulighet for kommunikasjon med andre dataenheter. Kalkulatoren tillates ikke koblet til strømnett. Kalkulatoren skal ikke avgi lyd. Kalkulatoren skal ikke kunne utføre symbolske beregninger, så som derivasjon av funksjonsuttrykk osv. Det er studentens ansvar å påse at minnet er tømt før eksamen. Dette kan bli kontrollert på eksamen, og hvis minnet ikke er tømt blir dette å regne som fusk/forsøk på fusk. Se høgskolens regler om fusk/forsøk på fusk. Øvrig informasjon og regelverk Det vises spesielt til Lov om universiteter og høgskoler og til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Det er viktig at alle studenter gjør seg kjent med bestemmelsene i denne loven og forskriftene. Disse finner du på høgskolens nettsider. I tillegg viser vi til heftet Viktig studieadministrativ informasjon. Dette heftet utdeles til alle nye studenter ved studiestart, og det omfatter en del presiseringer rundt forhold hvor det ofte oppstår spørsmål eller misforståelser blant studentene. Studieadministrativ informasjon gis hovedsakelig til studentene via Fronter (vårt elektroniske kommunikasjonsverktøy) eller via e-post. Vær oppmerksom på at mail sendes til studentmailen 7

8 og ikke til privat mail. Studenten er selv ansvarlig for til enhver tid å holde seg ajour med den informasjon som blir gitt. En student som ikke overholder en frist, vil normalt ikke få sin sak behandlet. Ved sykdom eller annet fravær må derfor studenten sørge for å ta kontakt med informasjonssenteret slik at eventuelle frister overholdes, samt ta kontakt med en medstudent som kan opplyse om informasjon som er gitt/delt ut. 8

9 Emnebeskrivelser: NBED1IKT10H Bedriftsøkonomi 1 m/ikt Gjelder for: Studiepoeng: 10 Semester: 1 Studium: Årsstudium i økonomi og ledelse Fagansvarlig: Ingebrigt Aasbø Gjennom dette emnet oppøver studentene kunnskaper og evner innenfor finansregnskap og IKT slik at de selv kan føre et enkelt regnskap. Etter fullført emne skal de videre kunne gjøre rede for finansregnskapets innhold, regnskapsprinsipper og vurderingsregler, og de skal kunne analysere og vurdere en bedrifts økonomiske resultat og stilling. De skal også ha noe kjennskap til kalkulasjon og budsjettering. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har kjennskap til hvorfor regnskap er nødvendig kjennskap til bilagsføring og regnskapsavslutning grunnleggende kjennskap til relevant lovverk og forskrifter i forbindelse med regnskapsføring kjennskap til standard kontoplan kjennskap til behovet for regnskapsanalyse og hvordan dette gjøres kjennskap til innholdet i en kontantstrømanalyse kjennskap til elektronisk tekstbehandling kjennskap til nytten økonomer har ved bruk av regneark kjennskap til presentasjonsverktøy kjennskap til kalkulasjon kjennskap til budsjettering Ferdigheter Studenten kan foreta enkel bilagsføring og avslutte et regnskap komme fram til endelig saldobalanse for vanlige kontoer med standard kontonummer, og med den som utgangspunkt sette opp et resultatregnskap og en balanse. lese og forstå innholdet i en kontantstrømanalyse bokføre de mest vanlige transaksjoner 9

10 foreta periodiseringsposteringer i forbindelse med en periodeavslutning forklare sammenhenger mellom transaksjoner og deres påvirkning på resultat og balanse foreta årsoppgjør med enkle årsoppgjørsposteringer og disponering av overskudd i aksjeselskaper stille opp gruppert resultat og balanse i samsvar med regnskapslovens bestemmelser behandle sentrale regnskapsmessige måle- og vurderingsproblemer analysere en kontantstrømoppstilling gjennomføre tilrettelegging og korrigering av regnskapstall for analyseformål beregne sentrale nøkkeltall i forbindelse med en regnskapsanalyse og gjøre en vurdering av en bedrifts lønnsomhet, likviditet, finansiering og soliditet sette opp enkle kalkulasjoner lage enkle budsjetter Generell kompetanse Studenten kan formidle fagstoff skriftlig i tråd med gjeldende krav til bruk av topptekst, bunntekst, sidenummerering, samt innkopiering av bilder og elementer fra regneark, og bruk av stiler Organisering og arbeidsmåter Det undervises i plenumsforelesninger. IKT-timer blir avholdt i plenum både med og uten datamaskintilgang. Oppgaveløsing under veiledning av studentassistenter. Forkunnskaper/sammenheng med andre fag Ingen Arbeidskrav/fagkrav Det er seks innleveringer i løpet av semesteret, og minst fire må være bestått for å ha rett til å gå opp til eksamen. Innleveringene skjer via Fronter, og varighet på hver innlevering vil være mellom 1 og 3 timer. Innleveringene er fordelt utover semesteret, og fra innleveringen gis, har studentene inntil én uke på å levere. Innenfor denne uken, har de 3 forsøk for å bestå, med tilbakemelding etter hvert forsøk. Faglærer vil opplyse om utlevering og innleveringsfrister. 10

11 Vurdering Det avholdes individuell skriftlig eksamen under tilsyn på 4 timer i slutten av semesteret. Eksamen gjennomføres på skolen ved bruk av PC. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ekstern sensor vil delta i utformingen av eksamensoppgaven. Besvarelsene blir sensurert av to interne sensorer. Pensum Sending, Aage: Grunnleggende regnskap, 3. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. Sending, Aage: Innføring i bedriftsøkonomi, 4. utgave, Fagbokforlaget Sending, Aage: Arbeidshefte til Innføring i bedriftsøkonomi, 4. utgave, Fagbokforlaget Diverse materiell liggende på fagets nettside 11

12 NBED211V Bedriftsøkonomi II Gjelder for: Studiepoeng: 10 Semester: 2 Studium: Årsstudium i økonomi og ledelse Fagansvarlig: Ingebrigt Aasbø I dette emnet tilegner studentene seg grunnleggende kunnskaper i bedriftsøkonomisk teori og metode, samt innsikt i og trening i bruk av sentrale bedriftsøkonomiske modeller og analysemetoder. Studentene oppøver sine kunnskaper om fremskaffelse, analyse og kommunikasjon av relevant beslutningsinformasjon, slik at de kan diskutere og vurdere alternativer, treffe beslutninger og formidle relevant og nyttig informasjon til brukere. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har kunnskaper om sentrale bedriftsøkonomiske begreper har kunnskaper om bedriftens mål og dens plass i det økonomiske systemet, og økonomifunksjonens rolle og plass i bedriften. har kunnskaper om ulike kostnads- og inntektsbegreper, og om fornuftige prisog kostnadsbeslutninger bedrifter bør ta på ulike markeder har kunnskaper om ulike prinsipper for produktkalkulasjon, enkle driftsregnskap, og enkle analyser av optimale produktvalg i situasjoner med begrenset ressurstilgang har kunnskaper om kostnads-, resultat og volumanalyser har kunnskaper om hvordan man identifiserer beslutningsrelevante kostnader og inntekter og hvordan beslutningsproblemer løses har kunnskaper om budsjettering har kunnskaper om enkle investerings- og finansieringsprosjekter Ferdigheter Studentene kan: forklare sentrale begreper og redegjøre for viktige verktøy som brukes i analyser av bedriftsøkonomiske problemstillinger stille kritiske spørsmål til sentrale forutsetninger og antagelser innen det bedriftsøkonomiske fagområdet, og reflektere over dette fordele kostnader fra art via kostnadssted/aktivitet til kalkyleobjekt gjøre rede for de grunnleggende forutsetningene for og svakhetene ved de tradisjonelle kalkulasjonsmetodene gjøre rede for tankegangen ved normalkostkalkulasjon og formålet med driftsregnskap basert på normalkost, og utarbeide normalkostregnskap gjennomføre kostnads-, resultat- og volumanalyser 12

13 foreta enkle analyser av optimale produktvalg i situasjoner med begrenset ressurstilgang identifisere beslutningsrelevante kostnader og inntekter og løse ulike beslutningsproblemer utvikle egne modeller i regneark for å løse bedriftsøkonomiske problemstillinger lage budsjetter vurdere lønnsomheten i investerings- og finansieringsprosjekter Generell kompetanse Studenten kan anvende tilegnede kunnskaper i analyser og diskusjoner av bedriftsøkonomiske problemstillinger, og skille mellom relevant og irrelevant informasjon gi skriftlige svar på spørsmål knyttet til bedriftsøkonomisk analyse som gjør at leserne forstår anvendt fremgangsmåte og svaret som fremkommer Organisering og arbeidsmåter Det undervises i plenumsforelesninger. Oppgaveløsing under veiledning av studentassistenter. Som en del av kurset inngår et større prosjektarbeid i gruppe. Stemplet og signert prosjektarbeid kan brukes som hjelpemiddel til eksamen, og er en forutsetning for å kunne besvare eksamen på en tilfredsstillende måte. Forkunnskaper/sammenheng med andre fag Kurset bygger på bedriftsøkonomi I med IKT. Arbeidskrav/fagkrav Det er seks innleveringer i løpet av semesteret, og minst fire må være bestått for å ha rett til å gå opp til eksamen. Innleveringene skjer via Fronter, og varighet på hver innlevering vil være mellom 1 og 3 timer. Innleveringene er fordelt utover semesteret, og fra innleveringen gis, har studentene inntil én uke på å levere. Innenfor denne uken, har de 3 forsøk for å bestå, med tilbakemelding etter hvert forsøk. Faglærer vil opplyse om utlevering og innleveringsfrister. Vurdering Individuell skriftlig eksamen på 5 timer i slutten av semesteret. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ekstern sensor godkjenner eksamensoppgavene og vil sammen med intern sensor sensurere eksamensbesvarelsene. 13

14 Pensum Sending, Aage: Innføring i bedriftsøkonomi 4. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. Sending, Aage: Arbeidshefte til Innføring i bedriftsøkonomi, 4. utgave, Fagbokforlaget Sending, Aage: Case i bedriftsøkonomisk analyse, siste utgave, Fagbokforlaget Diverse materiell liggende på fagets nettside 14

15 NØKSØ Samfunnsøkonomi Gjelder for: Studiepoeng: Semester: 1 Studium: Fagansvarlig: Årsstudium i økonomi Joachim Thøgersen og ledelse Emnet er en innføring i samfunnsøkonomiske temaer. I mikroøkonomi studeres produsenter, konsumenter og markedets virkemåte under ulike forutsetninger. Effektiv ressursbruk og økonomisk politikk vil også være sentralt. I makroøkonomi studeres hele økonomien under ett. Kurset vil gi innsikt i hvilke faktorer som påvirker et lands økonomiske forhold, og hvordan myndighetene kan påvirke landets økonomiske situasjon. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har kunnskap om ulike problemstillinger i samfunnsøkonomi kunnskap om hvordan menneskelige behov og knapphet på ressurser utgjør hovedelementene i samfunnsøkonomifaget kunnskap om produsentenes og konsumentenes tilpasning på et varemarked kunnskap om markedets virkemåte og ulike markedsformer kunnskap om makroøkonomiske hovedvariabler som konjunkturer og inflasjon kunnskap om makroøkonomisk politikk kunnskap om måling av langsiktig økonomisk vekst og mulige årsaker til økonomisk vekst Ferdigheter Studentene kan gjøre rede for samfunnsøkonomiske problemstillinger og ulike modeller for å analysere samfunnsøkonomiske spørsmål analysere ulike aktørers tilpasning på et marked og gjøre rede for markedsmekanismer gjøre rede for svingninger i et lands aggregerte størrelser og makroøkonomisk politikk 15

16 Organisering og arbeidsmåter Kurset undervises i plenumsforelesninger. Det vil bli lagt til rette for oppgaveløsning og diskusjoner. Arbeidskrav/fagkrav Det kreves ett godkjent arbeidskrav for å få avlegge eksamen. Arbeidskravet består av en innleveringsoppgave. Dersom arbeidskravet ikke godkjennes, gis det mulighet for å levere forbedret versjon én gang. Faglærer vil informere om frister. Vurdering Det avholdes en skriftlig skoleeksamen på 5 timer. Eksamen sensureres av intern og ekstern sensor. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Mork, K.A Makroøkonomi. Siste utgave. Oslo. Cappelen Akademisk Forlag. Ringstad, V Samfunnsøkonomi. Siste utgave. Oslo. Cappelen Damm Akademisk. 1-2 dagsaktuelle artikler. 16

17 NØKORG07H Organisasjon Gjelder for: Studiepoeng: Semester: Studium: Fagansvarlig: Årsstudium i økonomi og Aagoth Storvik ledelse Studiet gir en innføring i hvordan organisasjoner fungerer. Denne typen kunnskap er viktig for kandidater som skal gå inn i lederstillinger. Studentene vil få innsikt i ulike organisasjonsformer, deres styrker og svakheter, samt deres anvendbarhet til ulike formål. Organisasjonsformer vil videre bli knyttet til ulike typer ledelse, og kandidatene vil få innsikt i slike sammenhenger. Hvorledes kultur påvirker samhandlingen i virksomheter et at annet tema som vil belyses. Studentene vil få kunnskap om hvorledes både den interne organisasjonskulturen samt kulturelle kjennetegn ved samfunnet for øvrig influerer på livet i organisasjonen. Organisasjoner er arenaer for maktutøvelse, og studentene vil få en forståelse av hvorledes makt utøves i ulike kontekster og på ulike nivåer i virksomheter. Intern karriereutvikling samt rekruttering er andre temaer som studiet vil belyse. Dette vil igjen bli satt i sammenheng med sosialpsykologiske prosesser som utspiller seg i organisasjoner. Målet med studiet er at kandidatene skal kunne analysere organisasjoner utfra perspektiver de tilegner seg på kurset. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har kunnskaper om: Organisasjonstyper, deres styrker, svakheter og anvendbarhet Sammenhengen mellom organiseringstyper og ledelsesformer Hvorledes kultur påvirker samhandling i organisasjoner Maktutøvelse på ulike nivåer i organisasjoner Intern karriereutvikling og ekstern rekruttering Sosialpsykologiske prosesser som utspiller seg i organisasjoner Organisering og arbeidsmåter Det undervises 50 timer i plenumsforelesninger. I tilknytning til forelesningene blir det gitt oppgaver som til dels blir gjennomgått av faglærer. Det blir også gitt innleveringsoppgaver og casearbeid. Arbeidskrav/fagkrav Det vil bli gitt en innlevering i løpet av kurset som må være godkjent for å få ta eksamen. Vurdering Det avholdes individuell skriftlig eksamen under tilsyn på 5 timer i slutten av semesteret. 17

18 Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Besvarelsene sensureres av intern og ekstern sensor. Pensum Jacobsen, D.I. og J. Thorsvik Hvordan organisasjoner fungerer, 3. utg. Bergen-Sandviken: Fagbokforlaget Jacobsen, D.I. og J. Thorsvik Arbeidsbok og casesamling til Hvordan organisasjoner fungerer, 3. utg. Bergen-Sandviken: Fagbokforlaget Kaufmann, Geir og Astrid Kaufmann Psykologi i organisasjon og ledelse, 3. utg. Bergen: Fagbokforlaget, kap. 2, 5, 7, 8, 9, 10, 11, 13 og 14. Stevenson, William B Organization Design ( ). I Robert. T. Golembiewski(ed): Handbook of Organizational Behavior, London, CRP Press. 18

19 NØKFOJ Forretningsjus Gjelder for: Studiepoeng: Semester 2 Studium: Fagansvarlig: Årsstudium i økonomi A.J. Hofslett og ledelse Bedriften driver sin virksomhet innenfor de til enhver tid gjeldende rettslige rammebetingelser. Det er en selvfølge at bedriften må ha kjennskap til sentrale lover omkring sin virksomhet. Studentene skal få kunnskaper om rettsregler, deres formål, deres funksjoner og konkrete innhold innenfor sentrale områder i samfunnet, særlig i tilknytning til den økonomiske virksomhet. Videre skal studentene få trening i å analysere, vurdere og løse rettslige konflikter. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har kunnskap om rettskildelære og juridisk metode generell kontraktsrett kjøpsrett erstatningsrett pengekravsrett selskapsrett panterett og kausjonsrett konkursrett Ferdigheter Studenten kan gjennomføre praktiske drøftelser og redegjøre for innholdet for reglene i de rettsområder som er nevnt ovenfor Generell kompetanse Studenten kan tilegne seg ny kunnskap innen de nevnte rettsområder formidle sentralt fagstoff gjennom relevante uttrykksformer utveksle synspunkter og erfaringer med andre fagpersoner se emnet i en større sammenheng i et samfunnsmessig perspektiv Organisering og arbeidsmåter Antall undervisningstimer er ca. 40 timer. Undervisningen veksler mellom forelesninger, dialog og gruppearbeid. I løpet av kurset vil det bli gitt en rekke praktikumsoppgaver. Disse skal løses enten i grupper eller av den enkelte. Gjennomgang av oppgavene vil bli gitt i plenum og til flere oppgaver vil løsningsforslag bli utlevert. 19

20 Arbeidskrav/fagkrav Ingen. Vurdering Det avholdes en skriftlig skoleeksamen på 5 timer. Eksamen sensureres av intern og ekstern sensor. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Sverre Faafeng Langfeldt/Tore Bråthen. Lov og rett for næringslivet, siste utgave. Universitetsforlaget Lovsamling 20

21 NØKMAE Markedsføring og entreprenørskap Gjelder for: Studiepoeng: Semester: 2 Studium: Fagansvarlig: Årsstudium i økonomi Fred Strønen og ledelse Læringsutbytte Kunnskap Studenten har grunnleggende kunnskap om innovasjon, entreprenørskap og markedsføring og sammenhengen mellom disse. Ferdigheter Studenten kan beskrive, analysere og reflektere over hvordan en utvikler nye produkter eller tjenester og starter opp en virksomhet. kan også lage en realistisk forretnings- og markedsplan for en ny virksomhet. Generell kompetanse Studenten kan identifisere og løse markedsføringsrelaterte problemer og også løse problemstillinger knyttet til produkt-/tjenesteutvikling og oppstart av ny virksomhet Innhold Kreativitet og innovasjon Entreprenørskap Start & etablering av ny virksomhet Forretningsplanen Markedsføringsplanen og virkemidler Organisering og arbeidsmåter Emnet gjennomføres ved forelesninger, diskusjoner i plenum og gruppearbeid. Arbeidskrav/Fagkrav En skriftlig gruppeoppgave på mellom 5-10 sider. Hver gruppe skal bestå av ca 4 studenter. Oppgaven må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Dersom oppgaven 21

22 ikke godkjennes, gis det mulighet for å levere forbedret versjon én gang. Faglærer informerer om frister for levering. Vurdering Det avholdes individuell, skriftlig eksamen under tilsyn på 5 timer i slutten av semesteret. I karaktersetting benyttes graderte karakterer fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av oppgavene. Pensum (920s) Kubr, T, Ilar, D. & Marchesi, H Fra idè til ny virksomhet En håndbok for nye vekstselskaper, McKinsey & Company. (253 s) Framnes, R., Pettersen og Thjømøe, H.M Markedsføringsledelse. Siste utgave (624s) Anbefalt litteratur Deakins, David and Mark Freel (2009): Entrepreneurship and small firms. 5th edition. McGraw-Hill Education. Kolvereid, L.ars & Anton Thune-Holm Gründerboken, Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. (118 s) Lerdahl, Erik (2007): Slagkraft. Håndbok i idéutvikling. Oslo: Gyldendal Akademisk 22

23 NÅRSLED Ledelse Gjelder for: Studiepoeng: Semester: Studium: Fagansvarlig: Sjette Karl J. Breunig Vår Årsstudium i økonomi og ledelse Læringsutbytte Kunnskap Studenten har har grunnleggende kunnskap, oversikt og innsikt i begreper, modeller og teorier i tradisjonelle og nyere ledelsesteorier. Ferdigheter Studentene kan analysere og forstå ledelsesfaglige problemstillinger og utfordringer gjennom anvendelse av teoretisk innsikt i ledelsesfag. Generell kompetanse Studenten kan reflektere selvstendig og kritisk over ledelsesteorier samt egen og andres lederatferd. Innhold Hoveddelen av kurset består av gjennomgang av tradisjonelle og nyere ledelsesteorier. Eksempler på tema som tas opp er: Lederen som person: egenskaper, atferd og roller Ledelse og samhandling: relasjoner til medarbeidere og lederes ledere Makt og tillit, innflytelse og etikk Institusjonelle perspektiver på ledelse: myter og konstruksjoner Organisering og arbeidsmåter Undervisningsformene er forelesninger, arbeid med konkrete cases (reelle organisasjoner/ledere) i grupper og drøftinger i plenum. Studentpresentasjoner, både av teori/forskning og cases vil ha en sentral plass. Forkunnskaper/sammenheng med andre fag Det er en fordel at studentene har en grunnleggende forståelse av organisasjonsteori og organisasjonspsykologi. For de som ikke har slike forkunnskaper, vil det bli foreslått litteratur som studentene forventes å sette seg inn i på egen hånd. Arbeidskrav/fagkrav Alle studenter skal i grupper foreta en presentasjon av et emne for resten av klassen. Emnet skal være knyttet til caset gruppen jobber med. Presentasjonen, som skal være muntlig med bidrag fra alle gruppemedlemmer, må vurderes til godkjent for å få gå opp til eksamen. 23

24 Vurdering Eksamen består av en innlevert semesteroppgave på sider. Semesteroppgaven skal ta utgangspunkt i en egendefinert problemstilling fra en reell organisasjon/leder. Innholdet i semesteroppgaven skal være en analyse av problemstillingen basert på teori og forskning, samt drøfting av løsningsforslag/tiltak. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Besvarelsene sensureres av intern og ekstern sensor. Pensum Totalt antall sider: 724 Grønhaug, Hellesøy og Kaufman Ledelse i teori og praksis. Bergen: Fagbokforlaget. (344 s) Martinsen, Øyvind L Perspektiver på ledelse. Oslo: Gyldendal Akademisk. (380 s) Anbefalt litteratur: Bjartveit, Steinar og Kjetil Eikeset Makt og verdighet. Perspektiver på ledelse. Oslo: Cappelen. (248 s) 24