Generell informasjon om PRISME-studiet (utdrag av tidligere PRISME-håndbok)

Transkript

1 Generell informasjon om PRISME-studiet (utdrag av tidligere PRISME-håndbok) Innhold I Allment om studiet... 2 Velkommen som PRISME-student!... 2 Om å være PRISME-student... 3 Om startgrunnlaget... 4 Om å komme i gang... 4 Om fjernstudentens ensomhet... 4 Om å organisere studiesituasjonen... 5 Om å finne tid og rom til studiet... 6 Om å bruke tiden godt... 7 II Om studiefaget norsk som andrespråk... 8 Om begrepet andrespråk... 8 Studiefagets flerfaglige og profesjonsrettede karakter... 8 Presisering av hvilke lærerkvalifikasjoner faget gir... 9 III Organisering av studiet Ett studieemne sju sykluser NORAN101-F inndelingen i sju sykluser Én syklus fem faser FASE 1: Få oversikt over fagstoffet (dag 1 5, tiden frem til første kollokvium, som normalt er et diskusjonskollokvium) FASE 2: Diskusjonskollokvium (dag 5, første onsdag i syklusen) FASE 3: Bearbeidelse av fagstoffet individuell lesing/lytting (dag 6 12, tiden mellom syklusens to kollokvier) FASE 4: Responskollokvium (dag 12, onsdag andre uke i syklusen) FASE 5: Repetisjon av syklusen (dag 13 14, torsdag morgen til fredag kveld i andre uke i syklusen)

2 I Allment om studiet Dette dokumentet er et resultat av Jon Erik Hagen og Kari Tenfjords arbeid med å utvikle PRISME. Dokumentet er oppdatert og noe forkortet av Ann-Kristin Molde i forbindelse med mindre endringer av studiet i august Velkommen som PRISME-student! Du som i 2014 starter å studere norsk som andrespråk som fjernundervisning, går en spennende tid i møte. At det faktisk går an å studere på egen hånd, visste allerede Aasmund Olavsson Vinje. Den skrev han i Dølen: Og so er der ein Skole, som heiter Sjølvtenkning og Lesnad. Duger du nokot, so treng du ikke til nokon af desse Skolar, men kan lesa deg sjølv fram, no daa her er so god Raad paa Bøker. Dette var i de dager da boka så smått tok til å bli et massemedium. I våre dager er det sannelig ikke mindre god Raad paa alle slags medier, og hvor du enn bor, kan du lett skaffe deg mer informasjon enn du greier å fordøye. Men det har vist seg at for de fleste er det slett ikke nok å ha anledning til å skaffe seg kunnskap. Mange har prøvd seg og noen har også klart seg som fjernstudenter uten undervisning og veiledning. De har skaffet seg studieplan, pensumliste og bøker og satt i gang helt på egen hånd. Med PRISME-studiet har vi imidlertid prøvd å gjøre det enklere for deg å studere på egen hånd. Undervisningen er spesielt lagt til rette for fjernstudenter, med generell informasjon og studieråd, syklusinstrukser med skriftlige nettleksjoner, videoer, lydfiler og diskusjon med og veiledning av medstudenter og faglærere i diskusjonforum på Mi side og i læringsportalen Kark. Denne organiseringen av studiet er ment som hjelp og støtte til deg i ditt studiearbeid. Når du velger å starte på et fjernstudium, har du noe felles med det mennesket Vinje i sin optimisme vender seg til: en kunnskapstørst og en målbevissthet. Likevel kan det bli tunge kneiker, så du må ta godt vare på din egen motivasjon i jevnt arbeid, ikke slippe taket! Og da vil du få hjelp fra læremidlene, det strukturerte opplegget, faglærerne dine og medstudenter. Har du spørsmål som gjelder administreringen av PRISME-studiet, skal du bruke den e-post-adressen som er oppgitt for dette på Mi side: prisme@uib.no. Alle faglige spørsmål skal derimot gå til faglærerne på det studieemnet du studerer. 2

3 I denne generelle orienteringen gir vi noen generelle råd om fjernundervisning som vi mener er nyttige. Rådene er velmente selv om du kanskje syns pekefingeren stundom blir vel tydelig. Tenk da på at vi vender oss til studenter med ulik studieerfaring, og at det er bedre å gi ett råd for mye enn ett for lite. Vi ønsker deg lykke til med det spennende og utfordrende løpet du står i startgropene til! Om å være PRISME-student PRISME-studiet er en tilrettelegging for fjernundervisning av første halvdel av årsstudiet i norsk som andrespråk. Dette programmet består i alt av 60 studiepoeng, og det er da halvparten av dette, altså de 30 første studiepoengene, vi tilbyr som fjernundervisningsstudier under varemerket PRISME. PRISME-studiet består av to studieemner: NORAN101-F (Norsk språk som andrespråk) og NORAN104-F (Andrespråkslæring og -undervisning), som hver gir 15 studiepoeng. Opplegget i PRISME-studiet kan karakteriseres som multimediabasert fjernundervisning. At opplegget er multimediabasert, sier noe om måten faget blir formidlet på: I PRISME-studiet skjer det ved hjelp av pensumbøker, digitale hjelpemidler av ulik art (generelle råd, skriftlige nettleksjoner, videoer, lydfiler og elektronisk kommunikasjon). Studentene arbeider både individuelt og i obligatoriske kollokviegrupper. Kollokviegruppene er virtuelle, dvs. de er organisert på nettet. De er altså ikke fysiske i den forstand at deltakerne møtes i et lokale. Opplegget for PRISME-studiet er gjennomorganisert. Hvert av de to studieemnene er delt inn i sju påfølgende studieenheter som kalles sykluser, hver på to ukers varighet. Hver syklus har sine mål, sitt innhold og sine læremidler. I starten av hver syklus får dere en syklusinstruks som guider dere i arbeidet med den aktuelle syklusen. Hver syklus har samme arbeidsrytme, men selv om arbeidsrytmen er lik, er innholdskomponentene og delmålene for de ulike syklusene forskjellige. Denne organiseringen innebærer noen forpliktelser for deg som student. Forpliktelsene gjelder deltakelse i kollokviegruppene hver onsdag klokka 19.00, oppgaveinnlevering av en oppgave i tre versjoner og det å minst én gang i semesteret fungere som kollokvieleder. Men bortsett fra dette har du stor frihet i studiesituasjonen, og du må derfor selv også finne ut hvordan du ønsker å organisere din studieuke og ditt studiesemester. Framdriften i studiet er og blir til sjuende og sist ditt eget ansvar. Les mer om organiseringen av studiet i del III i denne generelle orienteringen, i semesterplanen og i annen utlagt informasjon på Mi side. 3

4 Om startgrunnlaget Det er en fordel om du har en viss kunnskap i språkvitenskapelige emner fra før. En del av dere vil nok allerede ha språkfaglige studier på ett eller annet nivå bak dere. Samtidig er ikke slik kunnskap noe obligatorisk startgrunnlag, og fagbegreper vi forutsetter kjent til eksamen, vil være forklart og definert i selve pensum og i nettleksjonene i syklusinstruksene. Om å komme i gang Du bør starte PRISME-studiet med å stille på orienteringsmøtet på Internett og lese all utlagt informasjon om studiet på Mi side. Deretter bør du begynne på det faglige arbeidet med syklus 1, med utgangspunkt i syklusinstruksen for den syklusen. Når du har gjort dette, er du i gang, og da gjelder det å ikke slippe taket før du er i mål. Grunnen til at vi understreker dette så sterkt, er at det ikke er uvanlig at fjernstudenter utsetter studiestarten noe, gjerne med en forestilling om at «akkurat nå har jeg så mye å gjøre at jeg heller får ta det igjen med skippertak senere». En slik strategi er ikke å anbefale, for både de to studieemnene som helhet og hver syklus er såpass omfattende og så krevende at du vil trenge tiden og veien. Det er det jevne arbeidet som legger best til rette for at løse og skjøre kunnskapstråder styrkes og gradvis bindes sammen til en tett og robust vev. Jevnlig arbeid med fagstoffet er også en forutsetning for å kunne delta aktivt i de obligatoriske kollokviegruppene. Underveis i studiet, særlig i første studieemne, vil du ellers måtte studere en del stoff som kanskje der og da kan virke litt fjernt fra dine praktiske behov som lærer i norsk som andrespråk. At du opplever det slik, kommer rett og slett av at faget har en viss terskelhøyde, det vil si at du må tilegne deg nokså mye grunnleggende kunnskaper før du begynner å se sammenhenger. Du er derfor nødt til å utsette deg for og arbeide deg gjennom dette. Det er vanskelig å si hvor lang denne fasen vil bli for deg. Lengden på fasen har blant annet sammenheng med hvor ivrig du er, og hva slags forkunnskaper og livserfaring du har. Studieopplegget vil prøve å hjelpe deg med å knytte de ulike trådene sammen. Husk samtidig at praktisk undervisning i norsk som andrespråk er en krevende oppgave som har sitt teoretiske fundament i ulike vitenskapsdisipliner som det er helt nødvendig å tilegne seg selv om avstanden til en mer praktisk undervisningshverdag av og til kan synes stor, spesielt i begynnelsen. Om fjernstudentens ensomhet Det å være fjernstudent er annerledes enn det å være student på studiestedet (nærstudent). I en fjernundervisningssituasjon er student og lærer skilt fra hverandre geografisk, og dessuten skjer en god del av undervisningen til ulik tid. Både deler av informasjonstekstene, videoene 4

5 og lydfilene har blitt utviklet for flere år siden, for eksempel ved at læreren laget en forelesning på lydkassett som studenten nå kan lytte til i form av en lydfil. Andre deler av undervisningen, som en del av informasjonstekstene og nettleksjonene, er imidlertid nylagde. Kommunikasjonen med medstudenter i kollokviegruppene skjer dessuten der og da, på samme måte som i en fysisk kollokviegruppe. Som fjernstudent er du ofte alene i studiesituasjonen. Du går glipp av den studiekonteksten nærstudentene har. Den inneholder slike elementer som direkte kontakt med faglærere og medstudenter, det å alltid kunne stille spørsmål til læreren i undervisningssituasjonen eller lære av spørsmål andre studenter stiller, det å drøfte en forelesning med mange medstudenter etter undervisningen og ellers delta i det faglige og sosiale studentnettverket. Som fjernstudent har du ikke tilgang til alt dette, noe som kan sees som en pedagogisk ulempe. Det å studere er i det hele tatt en sosial aktivitet, det er noe en med fordel gjør sammen med andre, og den ensomheten i læreprosessen som fjernstudenter i større grad enn nærstudenter opplever, er en utfordring for alle som er involvert i PRISMEstudiet, både studenter, faglærere og administrativt ansatte. For å motvirke denne ensomheten innebærer PRISME-studiet at du er del av en kollokviegruppe på Internett. Internett gjør det mulig å danne slike kollokviegrupper selv med stor geografisk avstand mellom medlemmene. Den betydningen som en slik gruppetilhørighet kan utgjøre for studieeffektiviteten, kan knapt overvurderes. Det pedagogiske opplegget forutsetter derfor at alle studenter stiller opp på og bidrar aktivt i disse gruppene. Om å organisere studiesituasjonen Formålet med det pedagogiske opplegget for PRISME er å legge til rette for at du skal bli i stand til å gjennomføre studiet som fjernstudent på best mulig måte, ved hjelp av ulike typer elektroniske læremidler og et nøye tilrettelagt studieforløp. Til sammen gir dette også variasjon i læresituasjonen, noe som (forhåpentlig) vil hjelpe på din studiemotivasjon. Men enda viktigere enn den struktureringen av opplegget vi legger opp til, er den struktureringen av dine egne individuelle studieaktiviteter som du selv foretar. For den som studerer utenfor et studiemiljø, og dessuten gjør det på deltid, er det ekstra viktig å gjøre det klart både for seg selv og andre at en nå er student, og at studiet er en oppgave som krever både tid og energi. Familie, venner og kolleger vil kanskje ha vansker med å forstå hvor krevende studiesituasjonen er for deg, og vil dermed i utgangspunktet ha de samme krav og forventninger til deg som de hadde før du begynte på dette studiet. Dersom du ikke helt fra starten greier å ordne det slik at du får fred til studiene, går du derfor en vanskelig tid i møte. 5

6 Det første vilkåret for at du skal greie det, er at du selv opplever deg som en student. Du studerer et universitetsfag som du skal ta eksamen i. Du har et pensum du skal lese, og du har undervisning av ulike typer, og du deltar i obligatoriske kollokviegrupper en gang i uken. Men studentfritid kan du derimot ha mindre av, for det er jo i fritida du studerer, med mindre du har fått noe permisjon fra jobben for å studere. Poenget er altså at du må skaffe deg et selvbilde som student, og at du må ordne livet ditt dette året slik at du også i praksis kan være student. Dette krever planlegging. Om å finne tid og rom til studiet De fleste har rikelig nok å bruke tiden sin til. Er det plass til PRISME-studiet også? Du er kanskje med på mange aktiviteter fra før, og selvsagt synes du alt dette er viktig, ellers ville du vel ikke ha vært med på det. Kan du holde enda en ball i lufta, eller må du kutte ut noe annet? Dette kan være et vanskelig valg å gjøre. Men ett viktig valg har du alt gjort: Du har bestemt deg for å ta PRISME-studiet. Da må du også sette av tid til det. Effektive studier krever gjerne en god del tid og også sammenhengende tid. Studieøktene bør ikke være kortere enn to timer helst lenger, og du bør ha anledning til å studere minst 15 timer i uka. For å finne denne tiden bør du lage en tidsplan der studieøktene ligger fast. Disse må defineres som hellig tid tid som ikke kan røres! PRISME-opplegget forutsetter altså at du har onsdager kl fri til kollokviegruppen din, og rommer også et anbefalt opplegg for resten av studietiden. Men du må selv finne ut og bestemme hvordan du innretter studiene hjemme hos deg selv og ellers organiserer kunnskapstilegnelsen, og ikke minst hvordan du kombinerer studiene med andre gjøremål og familieforpliktelser. Vi vil sterkt anbefale at du inngår en form for kontrakt med deg selv og eventuell familie om når du skal studere (og når du ikke skal studere), hvilke ukedager, hvilken tid på dagen og hvor (hvilket rom!) du skal ha ro til å studere, og at alle parter innstiller seg på å overholde denne kontrakten. Videre er det en fordel om du har et fast arbeidsted hvor studiesakene dine ligger framme og er lett tilgjengelige og klar til bruk. En slik fast og godt tilrettelagt ytre ramme omkring studiene er viktig. Etter at du først er kommet inn i en god rytme, går studiene lettere. Når det er sagt, kan det samtidig nevnes at noen av læremidlene også kan anvendes mens du gjør andre ting. Du kan for eksempel lytte til lydfilene mens du vasker opp, lager mat eller kjører bil, og PC-en kan du jo logge deg på og av når som helst. Sist, men ikke minst, er det slik at uansett hvor mye eller lite tid du kan avse til formell studering, er det engasjementet og den gløden overfor fagstoffet som du mønstrer, også av stor betydning for studieresultatet. Dette engasjementet og gløden bidrar blant annet 6

7 til at du reflekterer over studiene dine også når du gjør andre ting. Selve poenget med studiet er jo ikke først og fremst at fagstoffet du lærer, skal kunne reproduseres til eksamen, men at det skal berike deg personlig, og at du skal kunne ha utbytte av det i ditt arbeid som lærer, slik at du føler at du vokser som menneske og pedagog. Om å bruke tiden godt Det er også nødvendig å ta stilling til hvordan du best kan bruke den studietiden du har: hvilke deler av pensum du skal studere først, og hvordan du skal gjøre det. Vårt forslag til organisering av studiet har langt på vei strukturert denne vegen for deg. Du skal slippe å bruke tid og krefter hver studieøkt til å finne ut hva du skal gå løs på i dag. Vi håper at dette kan bidra til å gjøre studieøktene mer målrettede og dermed også mer effektive. Har du forresten tenkt på hvorfor det er så lett å la seg distrahere ikke minst når en prøver å lære noe vanskelig? Egentlig er forklaringen enkel: Når vi leser på en læreboktekst vi ikke forstår og tviler på at vi noen gang vil klare å forstå, og når hele greia samtidig virker meningsløs, da er det lett å søke tilflukt i det velkjente og meningsfylte: en prat med familien, hagearbeid, rydding, surfing på Internett osv. slikt som ikke stiller oss ansikt til ansikt med våre egne ufullkommenheter og gjør oss usikre på oss selv. Behovet for å unngå det usikre er svært sterkt hos oss alle. Derfor er det viktig at du for hver enkelt studieøkt setter deg klare, men ikke altfor omfattende delmål. 7

8 II Om studiefaget norsk som andrespråk Dette dokumentet er et resultat av Jon Erik Hagen og Kari Tenfjords arbeid med å utvikle PRISME. Dokumentet er oppdatert og noe forkortet av Ann-Kristin Molde i forbindelse med mindre endringer av studiet i august Om begrepet andrespråk Begrepet andrespråk i faget norsk som andrespråk er et relativt nytt begrep i norsk sammenheng. Begrepet rommer en interessant tvetydighet. Det kan tolkes som en motsetning både til begrepet førstespråk og begrepet fremmedspråk. Med førstespråk menes morsmål. De som har norsk som førstespråk, har lært det som morsmål, mens de som har norsk som andrespråk, har et annet morsmål enn norsk. Men andrespråksbegrepet kan også tolkes som noe som står i motsetning til fremmedspråk, som vi definerer som et språk som læres utenfor det land eller samfunn hvor det brukes som kommunikasjonsmiddel. Norsk som fremmedspråk er således et studiefag som kan studeres utenfor Norges grenser av studenter som ikke nødvendigvis skal bruke norsk som kommunikasjonsmiddel i Norge. Norske skoleelevers opplæring i for eksempel engelsk, tysk og fransk i Norge er også opplæring i disse språkene som fremmedspråk. Norsk som andrespråk er dermed norsk for elever fra språklige minoriteter i Norge som både lærer sin norsk og bruker sine norskferdigheter i Norge. Studiefagets flerfaglige og profesjonsrettede karakter Norsk som andrespråk er et studiefag av flerfaglig karakter, flerfaglig i den forstand at det omfatter flere ulike disipliner, både norskspråklige og allmenn-lingvistiske, læringspsykologiske, kulturelle og pedagogiske. Men i tillegg til alle disse "moderdisiplinene" har andrespråksforskningen også etablert seg som en vitenskapsdisiplin i sin egen rett. Grenseflatene mot andre fagdisipliner er imidlertid store. Selv om studiefaget er heterogent i innhold, er det enhetlig i den forstand at synsvinkelen i studiet er målrettet. Det som faller innenfor studiefaget, rommer innsikter av grunnleggende og teoretisk art som trengs for å undervise norsk til elever som ikke har norsk som morsmål. Dette preger ikke bare utvalget av emner, men også den synsvinkelen emnene blir behandlet ut fra, og det er denne felles synsvinkelen som konstituerer enheten i studiefaget. Siden faget dekker mange fagfelt, sier det seg selv at en ikke kan pløye like dypt i dem alle. I studiesituasjonen kan nok dette stundom oppleves som et problem: En lærer såpass mye 8

9 på det enkelte feltet at en ser hvor mye mer kunnskap det går an å skaffe seg, og dermed kan en oppleve at en kan altfor lite. Da gjelder det å holde fast ved og ikke minst trøste seg med 30 studiepoengs-perspektivet. Det du skal gjøre i denne omgang, er å skaffe deg grunnleggende kunnskap og oversikt over stoffet. Videre fordypning kan du få om du går videre til fullt årsstudium ved Universitetet i Bergen, kanskje til og med til 200-nivå og 300- nivå (mastergrad). Du kan selvfølgelig også få videre fordypning ved å lese mer selv i ettertid. Uansett vil det være til god hjelp at du har et godt grunnlag. Presisering av hvilke lærerkvalifikasjoner faget gir At faget norsk som andrespråk i større grad enn mange andre HF-fag er et profesjonsfag, viser følgende målformuleringer fra studieplanen for Årsstudiet i norsk som andrespråk, som de to emnene NORAN101-F og NORAN104-F i PRISME-studiet utgjør første halvdel av: Studiet skal gje ei allsidig orientering om dei spørsmåla som reiser seg når personar med andre morsmål skal lære seg norsk språk og bli integrerte i det norske samfunnet. Faget er i første rekkje tenkt for studentar som planlegg å undervise i norsk som andrespråk for elevar frå språklege minoritetar. Det høver òg som etterutdanning for lærarar som ønskjer å utvide kunnskapane sine om språk, språklæring og språkundervisning. Det er altså den vordende norsklærers kunnskapsbehov for utøvelse av sin profesjon som er det styrende prinsipp for hva faget skal omfatte. To forhold må imidlertid nevnes i den forbindelse: For det første dekker ikke faget absolutt alle de kvalifikasjoner en lærer trenger. Et fag som dette omfatter bare et minimumsutgangspunkt av rent kunnskapsstoff. En god lærer har naturligvis andre og mer generelle ressurser som ikke er spesifikke for hennes/hans funksjon som lærer i norsk som andrespråk, og ikke minst vil lærere som andre yrkesutøvere lære av de praktiske erfaringer de gjør i sin karriere. Dette studiefaget klekker ikke ut fiks ferdige språklærere. Derimot skaffer vi til veie et kunnskapsutgangspunkt, som er et grunnfjell å bygge videre på for førstegangsstudenter og et kunnskapsarsenal å utnytte for erfarne lærere som tar faget som videreutdanning. For alle praktiserende lærere gir dette studiet dem hjelp til å tolke sine undervisningserfaringer på en god måte. For det andre er faget ikke et undervisningsmetode-seminar. Som andre studiefag har også dette sitt fagdidaktikk-kurs innenfor universitetets praktisk-pedagogiske utdanning 9

10 (PPU), som tilbys studenter som har årsstudiet i norsk som andrespråk i sin fagkrets. Faget norsk som andrespråk er således først og fremst et teorifag. Men det ligger i sakens natur at et teorifag som er ment å gi lærere fagkunnskap som vil komme til nytte i jobben som lærer, i praksis vil ha større overlapping med sitt didaktikkfag enn andre studiefag. Selve studiefaget vil derfor romme didaktiske problemstillinger, men innenfor en mer teoretisk hovedsynsvinkel. Norsk som andrespråk er derfor altså ikke først og fremst et didaktisk metodefag, selv om det rommer innslag også av dette, men er etter vår oppfatning likevel svært relevant og nyttig som faglig ballast for lærere. 10

11 III Organisering av studiet Dette dokumentet er en sterkt omarbeidet versjon av et tidligere dokument som var et resultat av Jon Erik Hagen og Kari Tenfjords arbeid med å utvikle PRISME. Omarbeidingen ble gjennomført av Ann-Kristin Molde i august Ett studieemne sju sykluser Hvert av de to studieemnene PRISME-studiet består av, er strukturert i sju sykluser. Alle disse syklusene varer i 14 dager, fra en lørdag morgen til fredag kveld to uker etter. I undervisningsopplegget vårt er det med få unntak en felles struktur for alle disse syklusene. Tanken er at strukturen i opplegget skal være forutsigbar og stabil ved at den er lik for alle syklusene, mens innholdet i syklusene selvfølgelig varierer. Denne felles strukturen blir presentert nedenfor. Strukturen er utviklet slik at den skal være hensiktsmessig pedagogisk sett og gi gode muligheter for samarbeid mellom dere som studerer samme emne. Strukturen består av et ganske detaljert opplegg for lesing, lytting, deltakelse i kollokviegrupper og skriving underveis i hver syklus. Både den generelle informasjonen, pensumtekstene, syklusinstrukser med skriftlige nettleksjoner, videoer, lydfiler, obligatoriske nettbaserte kollokviegrupper, oppgaveskriving og diskusjon i nettforum har sine bestemte funksjoner i strukturen (jf. nedenfor). Det at dere ved å følge samme struktur jobber i takt, bidrar til at dere kan være best mulige ressurser for hverandre i læringen. Dette gjelder både for felles diskusjoner med alle på studiet i Fagforum på Mi side gjennom hele semesteret og ukentlig deltakelse i kollokviegruppene deres i gruppeforum på Mi side og i læringsportalen Kark. Arbeidet med den obligatoriske oppgaven som hver av dere skal skrive, foregår også delvis koblet til kollokviegruppene deres. NORAN101-F inndelingen i sju sykluser For at dere bedre skal forstå strukturen i hvordan sykluser er delt inn, vil dere her få det eksemplifisert med hvordan NORAN101-F, det første studieemnet som inngår i PRISME, er delt inn. Dermed får dere samtidig også et første bilde av dette emnets faglige innhold. 11

12 NORAN101-F er delt inn i følgende sju sykluser: Syklus 1 Introduksjon til NORAN101-F Syklus 2 Grammatikk I Syklus 3 Grammatikk II Syklus 4 Grammatikk III Syklus 5 Andrespråksfonologi Syklus 6 Vokabular Syklus 7 Repetisjon og veien videre Kort fortalt kan vi si at den første av disse syklusene fungerer som en introduksjonssyklus, som skal gi dere en del begrep og kunnskap som vil være nyttig for studieemnet som helhet. De neste tre syklusene på NORAN101-F handler så om norsk grammatikk, som dekker både morfologi (ordenes oppbygning og bøying) og syntaks (hvordan ord settes sammen til fraser og setninger). Siden alle disse tre syklusene har samme hovedtema, bygger de i spesielt sterk grad på hverandre. Den neste syklusen, syklus 5, handler så om andrespråksfonologi (lydsystem) med vekt på norsk, mens syklus 6 handler om vokabular (ordforråd). Alle disse språklige nivåene blir studert i et andrespråksperspektiv, så selv om norsk språk er i hovedfokus, har emnet som helhet et allmennlingvistisk, språklæringsteoretisk og språkdidaktisk tilsnitt. Den siste syklusen, Syklus 7, er så en avrundende repetisjonssyklus. Som dere kan se her, har syklus 1 og 7 en litt spesiell funksjon i opplegget, ved å skulle sette dere i gang med studiet (syklus 1) og legge til rette for repetisjon (syklus 7). En fellesnevner for disse syklusene er at ingen av dem innebærer noe arbeid med større oppgaver. Slik oppgaveskriving vil derimot ha en klar funksjon i syklus syklus 2 6, der dere skal skrive én obligatorisk oppgave hver (jf. nedenfor). En forskjell på syklus 1 og syklus 7 er at dere alt i syklus 1 starter å lese nytt pensum, mens dere i syklus 7 derimot har som oppgave å repetere alt pensumet som er gjennomgått. Én syklus fem faser NORAN101-F består altså av sju sykluser, som igjen er delt inn i fem ulike faser. Siden hver syklus varer i to uker, er det 14 dager til rådighet. Vi har delt den anbefalte studieaktiviteten deres inn i fem faser. Kjernen i hver syklus er deltakelse i obligatoriske nettbaserte kollokvigrupper (skriftlige samtalegrupper på nett) hver onsdag kl Siden hver syklus strekker seg over to uker, består de dermed av to slike kollokvier, normalt en av typen diskusjonskollokvium (jf. nedenfor om fase 2) og en av typen responskollokvium (jf. 12

13 nedenfor om fase 4). Plasseringen av kollokviene i syklusene gir tre aktivitetsperioder, en før diskusjonskollokviet (fase 1), en mellom kollokviene (fase 3) og etter responskollokviet (fase 5). Vi omtaler også forberedelse til og gjennomføring av selve kollokviene for faser ut fra plasseringen deres i syklusene, mer konkret fase 2 (diskusjonskollokviet) og fase 4 (responskollokviet). Utover at du må sette av onsdag kveld til disse nettkollokviene, velger du selvfølgelig selv om dere vil bruke ukedager, helger eller begge deler til å studere. Pass bare på at du til sammen setter av nok tid underveis i semestrene til å jobbe med emnene, for ellers kan det bli vanskelig å henge med faglig. De fem fasene i hver syklus blir presentert nærmere nedenfor. En kortversjon av disse finner du i filen «Organiseringen av syklusene på PRISME-emnene en oversikt». Det kan være lurt å ha denne foran deg mens du leser det som står nedenfor. FASE 1: Få oversikt over fagstoffet (dag 1 5, tiden frem til første kollokvium, som normalt er et diskusjonskollokvium) I denne fasen er målet at du skal skaffe deg oversikt over fagstoffet og forberede deg til diskusjonskollokviet onsdagen etter. På PRISME legger vi opp til en leserekkefølge som går fra en slik første lesing av syklusens pensumtekster i et fugleperspektiv i denne fasen til noe mer grundig og detaljert lesing senere. Denne leserekkefølgen gjør at arbeidet med pensumtekstene får karakter av å først få oversikt og så fylle ut detaljer i helheten, slik at du på ethvert stadium skal ha en idé om hvordan den enkelte delen passer inn i en større sammenheng. Som hjelp til den første oversiktslesingen av pensum har du to viktige typer undervisningsmateriell. Du bør starte med å lese gjennom syklusinstruksen som er lagt ut i mappen for den aktuelle syklusen. Hver syklusinstruks består av en oversikt over syklusen, deriblant aktuelt pensum og relatert undervisningsmateriell, pluss flere skriftlige nettleksjoner knyttet til ulike deler av pensum. Se også eventuelle videoer som det står i syklusinstruksen at det er anbefalt at du ser som del av denne syklusen. Disse ligger godt synlig på Mi side hele semesteret, og du laster dem direkte ned herfra. Videoene har form av en noe popularisert forelesning / faglig samtale mellom kveldens foreleser og kveldens programleder. Disse programmene ble laget av Univisjon AS på slutten av 1990-tallet og ble da vist på NRK. Til tross for at dette er noen år siden, er de fortsatt aktuelle faglig, men enkelte mer generelle faktaopplysninger som for eksempel tidsangivelser vil være foreldet. Særlig i videoene på NORAN104-F vil det være en del stoff om for eksempel læreplaner som er foreldet og som i dag fungerer som faghistorie. 13

14 Først etter at du har lest syklusens nettleksjoner og video(er) anbefaler vi at du leser/skummer de angitte delene av pensum med tanke på å få oversikt over hovedtrekk. Bruk nettleksjonene aktivt i dette arbeidet som hjelp både til å holde hodet over vannet og til å jobbe med stoffet på anbefalte måter. Merk deg spesielt at det ikke forventes at du lærer deg alt fagstoffet like godt. Særlig gjelder dette for læreboka i grammatikk på NORAN101-F, som dere skal lære å bruke godt, men som dere ikke trenger å kunne detaljene i, fordi dere får ha med dere denne læreboka på eksamen (jf. emnebeskrivelsen. Det kan underveis være fornuftig å reflektere spesielt over de nye begrepene som blir introdusert i nettleksjonene. Dersom du har lite erfaring med språkvitenskap, vil du dessuten måtte jobbe med å lære også mer grunnleggende språkvitenskapelige termer. Gjennom hele semesteret håper vi at du aktivt benytter Fagforum på Mi side til å stille spørsmål om og diskutere fagstoffet i syklusen og annet fagrelatert som du og de andre skulle ønske å ta opp. I Fagforum vil dere få svar både fra medstudenter og fra faglærere. Dersom du ønsker å ta opp et nytt tema i Fagforum, legg inn et nytt innlegg der. Innlegget skal ha en dekkende tittel som gjør at alle forstår hva innlegget skal handle om, for eksempel «Begrepet grammatikk». Dersom du har svar eller kommentarer til andres innlegg, skal svaret ditt legges under det innlegget. Det er fint om dere studenter aktivt svarer på hverandres spørsmål, så kan heller faglærer komme med sin kommentar etter dette. FASE 2: Diskusjonskollokvium (dag 5, første onsdag i syklusen) Denne dagen, syklusens første onsdag, skal du møte et utvalg medstudenter til et nettbasert diskusjonskollokvium om fagstoffet direkte. Hver gruppe har et forum på Mi side i Studentportalen til Universitetet i Bergen. Dere starter opp alle kollokviene (også responskollokviene, jf. nedenfor) ved å gå inn i gruppens forum klokka og hilse på hverandre der. Deretter går dere sammen til læringsportalen Kark, der vi har lagt inn en del spørsmål som dere skal svare på sammen der og da. Spørsmålene vil normalt være basert på nettleksjonene, videoen(e) og/eller sentrale begrep i pensum. Dere kan også få spørsmål som krever at dere kobler sammen nytt fagstoff med fagstoff fra tidligere sykluser. I tillegg vil dere ha mulighet til å ta opp til diskusjon i gruppens forum på Mi side andre faglige spørsmål eller kommentarer dere skulle ha. Dette kan skje både etter og eventuelt også underveis i diskusjonen av spørsmålene i Kark. Du finner nærmere informasjon på Mi side om hvordan dette gjennomføres mer teknisk. På hvert diskusjonskollokvium har en av dere en spesiell funksjon som kollokvieleder. Dere finner informasjon på Mi side om hvem av dere dette gjelder i hver syklus. 14

15 Kollokvielederen har et spesielt ansvar for å passe på at medstudenter husker å både hilse i gruppens forum på Mi side når kollokviet starter og slutter (jf. nedenfor), for å sørge for en viss progresjon underveis i arbeidet ved å styre diskusjonen i den grad de trengs, og om mulig også prøve å trekke alle inn i diskusjonene. Dersom du av en eller annen god grunn ikke skulle ha anledning til å være til stede på kollokviegruppen den uken du skal være kollokvieleder, ta kontakt med emneansvarlig på studieemnet. Formelle krav knyttet til deltakelse i kollokviegruppene Deltakelse i kollokviegruppene er obligatorisk (jf. emnebeskrivelsene). Vi forutsetter at alle i kollokviegruppene deltar aktivt på hvert kollokvium. Utover dette må dere alltid huske å gjøre følgende to ting: 1. Hilsing: Hver gang dere møtes til et nettkollokvium, skal dere starte med å hilse på de andre studentene i kollokviegruppen deres i gruppens forum på Mi side. Dette gjør dere ved å skrive «hei», «hallo» eller tilsvarende øverst på nettsiden som dere er på. Dermed viser dere de andre at dere har kommet til kollokviegruppen, og at dere er klare til å delta. Kollokvieleder er ansvarlig for å sørge for at dette skjer, og så gi beskjed om at dere skal gå over til å arbeide videre i Kark. 2. «Signering»: Etter at kollokviegruppen er over (etter arbeid i Kark og eventuelt også faglig diskusjon i gruppens forum på Mi side), skal alle i kollokviegruppen «signere» med navnene sine i gruppens forum på Mi side, som et tegn på at dere har vært til stede og deltatt aktivt. Det er kollokvielederens ansvar å gi beskjed om at det nå er på tide å avslutte kollokviet og å signere. Kombinasjonen av signering og dokumentert deltakelse er grunnlaget for den registreringen emneansvarlig gjør av kollokviedeltakelsen. Resultatet av diskusjonene deres i Kark vil foreligge som et kommentert Kark-dokument. Dersom du ønsker en papirversjon av dette dokumentet, kan du gjerne skrive det ut og bevare det sammen med resten av studiemateriellet ditt. Dette gjelder også for Kark-dokumentene i responskollokviene (fase 4). Du kan også printe ut alt du ønsker fra både gruppens forum og Fagforum på Mi side. 15

16 FASE 3: Bearbeidelse av fagstoffet individuell lesing/lytting (dag 6 12, tiden mellom syklusens to kollokvier) Denne fasen er en lese- og lyttefase. Nå er det tid for å jobbe mer detaljert med pensum. Lesingen vil nå være mer grundig, og du vil ha spesiell oppmerksomhet rettet mot det du fant vanskelig ved første gjennomlesing. Som hjelp til dette legger vi ut et løsningsforslag til oppgavene på diskusjonskollokviet. Samtidig legger vi også ut flere øvingsoppgaver, som det kan være lurt å jobbe med underveis for å lære fagstoffet bedre. Disse øvingsoppgavene kan dere gjerne ta opp til diskusjon med alle studentene på emnet i Fagforum (jf. nedenfor). Nå kan det også passe å lytte til lydfilene for den aktuelle syklusen. Disse finner du i syklusens mappe. Mens videoene har form av magasinprogram rundt en noe popularisert forelesning, inneholder lydfilene mer tradisjonelle forelesninger av "radioforedragtypen". Ved at du får lære om fagstoffet gjennom fire forskjellige kanaler: pensumtekster, skriftlige nettleksjoner, videoer og lydfiler, foruten diskusjoner og oppgavearbeid håper vi det blir lettere for deg å bearbeide stoffet. Grunnen til dette er både det at variasjon er av betydning i seg selv, og fordi det normalt er lettere å lære stoff som formidles i litt ulike sammenhenger gjennom flere informasjonskanaler. I denne fasen kan det også være spesielt nyttig å benytte deg av Fagforum på Mi side etter hvert som det dukker opp ulike faglige utfordringer i studiearbeidet deres. FASE 4: Responskollokvium (dag 12, onsdag andre uke i syklusen) I dette kollokviet, responskollokviet, skal du igjen møte de andre deltakerne i gruppen din til et kollokvium. Den viktigste funksjonen til responskollokviet er at dere sammen skal idémyldre om første versjon av en eller to forskjellige oppgaver som noen av dere har skrevet et utkast til i forkant. Dette blir da oppgavens første versjon (jf. nedenfor). Oppgaveformuleringene for oppgavene i den enkelte syklus blir lagt ut når syklusen starter. Det forventes at alle i gruppen har fått lest gjennom oppgaveutkastene i forkant av kollokviet. Vi omtaler de som skal skrive oppgaver i de enkelte syklusene, for syklusens oppgaveskrivere. En oversikt over hvem som skal skrive oppgave i hver syklus, finner du på Mi side. Dersom du av en eller annen god grunn ikke skulle ha anledning til å være til skrive oppgave den uken du er satt opp, ta kontakt med emneansvarlig så snart som mulig. 16

17 Oppgaveprosessen Hver obligatoriske oppgave skal leveres inn tre ganger: en første versjon til et responskollokvium (for kommentarer av medstudenter), en annenversjon til faglærer (for kommentarer fra faglærer) og en endelig versjon i slutten av semesteret. Sistnevnte versjon danner grunnlag for en del av karakteren på studieemnet. Vi forventer at oppgaveskrivernes første versjon av oppgavene legges ut i Kark senest mandag kl i fase 3, to dager før responskollokviet. Gruppemedlemmene får da to dager på seg til å lese utkastene og skrive kommentarer til dem. Hvordan denne kommenteringen skal gjøres i praksis, vil framgå av instruksjoner som er utlagt på Mi side. Etter oppgavekollokviet lager oppgaveskriverne på grunnlag av medstudenters innspill og egne tanker et revidert utkast en annenversjon og legger den ut i Kark senest mandag kl uken etter. Denne versjonen vil bli kommentert av faglærer, normalt innen to uker (se frister i semesterplanen for studieemnet). Annenversjonen med kommentarer fra faglærer vil også være tilgjengelig for de andre studentene i kollokviegruppen. For å lære mer om de ulike oppgavens temaer kan det være lurt også for de andre i gruppen å lese faglærernes kommentarer til de andre studentenes oppgaver. Etter at faglærer har kommentert annenversjonen av oppgavene, har studenten tiden fram til innleveringsfristen i slutten av semesteret til å utarbeide den endelige versjon av oppgaven sin, som leveres i eksamensmappen. Nærmere informasjon om dette finner dere på Mi side. FASE 5: Repetisjon av syklusen (dag 13 14, torsdag morgen til fredag kveld i andre uke i syklusen) I denne fasen er det tid for individuell repetisjon av pensum med sikte på å tette eventuelle «kunnskapshull» som har kommet frem, og å reflektere over faglige sammenhenger i syklusens pensumstoff og koblingen til tidligere sykluser. Til hjelp her får dere både en lærerrapport om syklusen, med faglige refleksjoner basert på aktiviteten deres på kollokviegruppene og i Fagforum, og et løsningsforslag til (en del av) øvingsoppgavene som dere fikk i fase 3. Husk ellers at Fagforum på Mi side også i denne fasen bør benyttes som en ressurs. For syklusens oppgaveskrivere står det nå også sentralt å jobbe videre med oppgavene for å ha klar en annenversjon til innlevering i Kark senest kl mandagen etter. 17