Generell informasjon om Prisme

Transkript

1 Generell informasjon om Prisme Innhold I Allment om studiet... 2 Velkommen som Prisme-student!... 2 Om å være Prisme-student... 3 Om startgrunnlaget... 4 Om å få tilgang til pensumtekstene... 4 Om å komme i gang... 5 Om det å være fjernstudenten... 5 Om å organisere din egen studiesituasjon... 6 Om å finne tid og rom til studiet... 7 Om å bruke studietiden godt... 8 II Om studiefaget norsk som andrespråk... 9 Om begrepet andrespråk... 9 Fagets flerfaglige og profesjonsrettede karakter... 9 Presisering av hvilke lærerkvalifikasjoner faget gir III Organisering av studiet Ett emne sju sykluser Inndelingen i sju sykluser NORAN101-F (høstsemesteret) NORAN104-F (vårsemesteret) Én syklus fem faser FASE 1: Få oversikt over fagstoffet (dag 1 5, tiden frem til første kollokvium, som normalt er et diskusjonskollokvium) FASE 2: Diskusjonskollokvium (dag 5, første onsdag i syklusen) FASE 3: Bearbeidelse av fagstoffet individuell lesing/lytting (dag 6 12, tiden mellom syklusens to kollokvier) FASE 4: Responskollokvium (dag 12, onsdag andre uke i syklusen) FASE 5: Repetisjon av syklusen (dag 13 14, torsdag morgen til fredag kveld i andre uke i syklusen)

2 I Allment om studiet Dette dokumentet er et resultat av Jon Erik Hagen og Kari Tenfjords arbeid med å utvikle Prisme. Dokumentet er oppdatert og noe forkortet av Ann-Kristin Molde i forbindelse med mindre endringer av studiet i august 2014 og ble redigert på nytt desember samme år. Velkommen som Prisme-student! Du som i 2015 starter å studere norsk som andrespråk som fjernundervisning, går en spennende tid i møte. At det faktisk går an å studere på egen hånd, visste allerede Aasmund Olavsson Vinje. Den skrev han i Dølen: Og so er der ein Skole, som heiter Sjølvtenkning og Lesnad. Duger du nokot, so treng du ikke til nokon af desse Skolar, men kan lesa deg sjølv fram, no daa her er so god Raad paa Bøker. Dette var i de dager da boka så smått tok til å bli et massemedium. I våre dager er det sannelig ikke mindre god Raad paa alle slags medier, og hvor du enn bor, kan du lett skaffe deg mer informasjon enn du greier å fordøye. Men det har vist seg at for de fleste er det slett ikke nok å ha anledning til å skaffe seg kunnskap. Mange har prøvd seg og noen har også klart seg som fjernstudenter uten undervisning og veiledning. De har skaffet seg studieplan, pensumliste og bøker og satt i gang helt på egen hånd. Med Prisme har vi imidlertid prøvd å gjøre det enklere for deg å studere på egen hånd. Undervisningen er spesielt lagt til rette for fjernstudenter, med generell informasjon og studieråd, syklusinstrukser med skriftlige nettleksjoner, videoer, lydfiler og diskusjon med og veiledning av medstudenter og faglærere i diskusjonsforum på Mi side og i læringsportalen Kark. Denne organiseringen av studiet er ment som hjelp og støtte til deg i ditt studiearbeid. Når du velger å starte på et fjernstudium, har du noe felles med det mennesket Vinje i sin optimisme vender seg til: en kunnskapstørst og en målbevissthet. Likevel kan det bli tunge kneiker, så du må ta godt vare på din egen motivasjon i jevnt arbeid, ikke slippe taket! Og da vil du få hjelp fra læremidlene, det strukturerte opplegget, faglærerne dine og medstudenter. Har du spørsmål som gjelder administreringen av Prisme, skal du bruke den e-postadressen som er oppgitt for dette på Mi side: prisme@uib.no. Alle faglige spørsmål skal 2

3 derimot gå til faglærerne på det emnet du studerer, dvs. på NORAN101-F om høsten og på NORAN104-F om våren (jf. nedenfor). I denne orienteringen gir vi noen generelle råd om fjernundervisning som vi mener er nyttige. Rådene er velmente selv om du kanskje syns pekefingeren stundom blir vel tydelig. Tenk da på at vi vender oss til studenter med ulik studieerfaring, og at det er bedre å gi ett råd for mye enn ett for lite. Vi ønsker deg lykke til med det spennende og utfordrende løpet du står i startgropen til! Om å være Prisme-student Prisme er et fjernundervisningsstudium som tilsvarer første halvdel av årsstudiet i norsk som andrespråk ved Universitetet i Bergen. Dette programmet består i alt av 60 studiepoeng, og det er da halvparten av dette programmet, altså de 30 første studiepoengene, vi tilbyr som fjernundervisningsstudier under varemerket Prisme. Prisme består av to emner: NORAN101- F (Norsk språk som andrespråk) og NORAN104-F (Andrespråkslæring og -undervisning), som hver gir 15 studiepoeng. Opplegget i Prisme kan karakteriseres som multimediabasert fjernundervisning. At opplegget er multimediabasert, sier noe om måten faget blir formidlet på: I Prisme skjer det ved hjelp av pensumbøker, digitale hjelpemidler av ulik art (generelle råd, skriftlige nettleksjoner, videoer, lydfiler og elektronisk kommunikasjon). Studentene arbeider både individuelt og i obligatoriske kollokviegrupper. Kollokviegruppene er virtuelle, dvs. de er organisert på nettet. De er altså ikke fysiske i den forstand at deltakerne møtes i et lokale. Opplegget for Prisme er gjennomorganisert. Hvert av de to emnene er delt inn i sju påfølgende studieenheter som kalles sykluser, hver på to ukers varighet. Hver syklus har sine mål, sitt innhold og sine læremidler. I starten av hver syklus får dere en syklusinstruks som guider dere i arbeidet med den aktuelle syklusen. Hver syklus har samme arbeidsrytme, men selv om arbeidsrytmen er lik, er innholdskomponentene og delmålene for de ulike syklusene forskjellige. Denne organiseringen innebærer noen forpliktelser for deg som student. Forpliktelsene gjelder deltakelse i kollokviegruppene hver onsdag klokka (krav om minst 75 prosent deltakelse), oppgaveinnlevering av en oppgave i tre versjoner og det å minst én gang i semesteret fungere som kollokvieleder. Men bortsett fra dette har du stor frihet i studiesituasjonen, og du må derfor selv finne ut hvordan du ønsker å organisere din studieuke og ditt studiesemester. Framdriften i studiet er og blir til sjuende og sist ditt eget ansvar. Les 3

4 mer om organiseringen av studiet i del III i denne generelle orienteringen, i semesterplanen og i annen utlagt informasjon på Mi side. Om startgrunnlaget Det er en klar fordel om du har en viss kunnskap i språkvitenskapelige emner fra før. En del av dere vil nok allerede ha språkfaglige studier på ett eller annet nivå bak dere. Samtidig er ikke slik kunnskap noe obligatorisk startgrunnlag, og fagbegreper vi forutsetter kjent til eksamen, vil være forklart og definert i selve pensum og i nettleksjonene i syklusinstruksene. Om å få tilgang til pensumtekstene På hvert av de to emnene finner du en oversikt over pensumtekstene på en egen pensumliste på Mi side. Vi har også lagt noen av de korteste tekstene som er pensum på NORAN101-F, til nedlasting der. En del av pensumet på NORAN104-F finnes tilgjengelig på nettet, og i pensumlistene finner dere lenkene. Resten av pensumstekstene må dere kjøpe selv, eventuelt låne på et bibliotek (om dere kan få lånt boka i lang nok tid). Universitetet i Bergen har bokhandelen Akademika som sin bokhandel på campus, og vi vil derfor spesielt anbefale at dere kjøper pensumtekstene her. For de fleste av dere vil det ikke være aktuelt å komme til campus, men dere kan kontakte Akademika på campus på telefon eller e-post og få tilsendt bøkene på den måten (kontakt Mai.Stabell@akademika.no). Noen av pensumbøkene på disse emnene blir ved en feil referert til med flere årstall, også der det er snakk om samme utgave. Dette kan kanskje virke litt forvirrende. Men generelt er bare én versjon av hver pensumbok til salgs i dag. Dersom du kjøper den versjonen som er til salgs nå, er du dermed garantert å få skaffet rett versjon av boka. Skulle du imidlertid heller ønske å låne eller kjøpe en brukt bok, kan du ta kontakt med faglærerne om du er usikker på om du har rett utgave, og om en eventuell tidligere utgave kan brukes. Når det gjelder undervisningsmateriell i Prisme generelt, vil vi også legge til at både deler av informasjonstekstene, videoene og lydfilene har blitt utviklet for flere år siden, for eksempel ved at læreren laget en forelesning på lydkassett som studenten nå kan lytte til i form av en lydfil. Andre deler av undervisningen, som en del av informasjonstekstene og nettleksjonene, er imidlertid nylagde. 4

5 Om å komme i gang Du bør starte studiet av Prisme med å stille på orienteringsmøtet på Mi side (via Internett) og lese all utlagt informasjon om studiet på Mi side. Deretter bør du begynne på det faglige arbeidet med syklus 1, med utgangspunkt i syklusinstruksen for den syklusen. Når du har gjort dette, er du i gang, og da gjelder det å ikke slippe taket før du er i mål. Grunnen til at vi understreker dette så sterkt, er at det ikke er uvanlig at fjernstudenter utsetter studiestarten noe, gjerne med en forestilling om at «akkurat nå har jeg så mye å gjøre at jeg heller får ta det igjen med skippertak senere». En slik strategi er ikke å anbefale, for både de to emnene som helhet og hver syklus er såpass omfattende og så krevende at du vil trenge tiden og veien. Det er det jevne arbeidet som legger best til rette for at løse og skjøre kunnskapstråder styrkes og gradvis bindes sammen til en tett og robust vev. Jevnlig arbeid med fagstoffet er også en forutsetning for å kunne delta aktivt i de obligatoriske kollokviegruppene hver onsdag. Underveis i studiet, særlig i begynnelse, vil du ellers måtte studere en del stoff som kanskje der og da kan virke litt fjernt fra dine praktiske behov som lærer i norsk som andrespråk. At du opplever det slik, kommer rett og slett av at faget har en viss terskelhøyde, det vil si at du må tilegne deg nokså mye grunnleggende kunnskaper før du begynner å se sammenhenger. Du er derfor nødt til å utsette deg for og arbeide deg gjennom dette. Det er vanskelig å si hvor lang denne fasen vil bli for deg. Lengden på fasen har blant annet sammenheng med hvor ivrig du er, og hva slags forkunnskaper og erfaring du har. Studieopplegget vil prøve å hjelpe deg med å knytte de ulike trådene sammen. Husk samtidig at praktisk undervisning i norsk som andrespråk er en krevende oppgave som har sitt teoretiske fundament i ulike disipliner som det er nødvendig å få kunnskaper om selv om avstanden til en mer praktisk undervisningshverdag av og til kan synes stor. Om det å være fjernstudenten Det å være fjernstudent er annerledes enn det å være student på studiestedet (nærstudent). I en fjernundervisningssituasjon er student og lærer skilt fra hverandre geografisk. Som fjernstudent er du ofte alene i studiesituasjonen. Du går glipp av den studiekonteksten nærstudentene har ved at de møter faglærere og medstudenter fysisk. For å motvirke denne ensomheten innebærer studiet av Prisme at du er del av en kollokviegruppe på Internett. Internett gjør det mulig å danne slike kollokviegrupper selv med stor geografisk avstand mellom medlemmene. Kommunikasjonen med medstudenter i kollokviegruppene skjer der og da, på samme måte som i en fysisk kollokviegruppe. Den betydningen som en slik gruppe- 5

6 tilhørighet kan utgjøre for studieeffektiviteten, kan knapt overvurderes. Ikke bare får dere svært gode muligheter til å diskutere fagstoff og diskutere oppgaver av ulikt slag, men dere får også mulighet til å dele frustrasjoner og gi hverandre gode råd. Det pedagogiske opplegget forutsetter derfor at alle studenter stiller opp på og bidrar aktivt i disse gruppene. I tillegg vil det også kunne motvirke ensomheten å kunne stille spørsmål og diskutere fagstoff med faglærere og medstudenter på Mi side. Husk at du ikke kommer til å være alene når du studerer Prisme-emnene, selv om du ikke møter fysisk dem du studerer sammen med! Både faglærerne og medstudenter vil være tilgjengelige for deg og ønske å hjelpe deg med å lære fagstoffet. Om å organisere din egen studiesituasjon Formålet med det pedagogiske opplegget for Prisme er å legge til rette for at du skal bli i stand til å gjennomføre studiet som fjernstudent på best mulig måte, ved hjelp av ulike typer elektroniske læremidler og et nøye tilrettelagt studieforløp. Til sammen gir dette også variasjon i læresituasjonen, noe som (forhåpentlig) vil hjelpe på din studiemotivasjon. Men enda viktigere enn den struktureringen av opplegget vi legger opp til, er den struktureringen av dine egne individuelle studieaktiviteter som du selv foretar. For den som studerer utenfor et studiemiljø, og dessuten gjør det på deltid, er det ekstra viktig å gjøre det klart både for seg selv og andre at en nå er student, og at studiet er en oppgave som krever både tid og energi. Familie, venner og kolleger vil kanskje ha vansker med å forstå hvor krevende studiesituasjonen er for deg, og vil dermed i utgangspunktet ha de samme krav og forventninger til deg som de hadde før du begynte på dette studiet. Dersom du ikke helt fra starten greier å ordne det slik at du får fred til studiene, går du derfor en vanskelig tid i møte. Det første vilkåret for at du skal greie dette, er at du selv opplever deg som en student. Du studerer et universitetsfag som du skal ta eksamen i. Du har et pensum du skal lese, og du har undervisning av ulike typer, og du deltar i obligatoriske kollokviegrupper en gang i uken. Men studentfritid kan du derimot ha mindre av, for det er jo i fritida du studerer, med mindre du har fått noe permisjon fra jobben for å studere. Poenget er altså at du må skaffe deg et selvbilde som student, og at du må ordne livet ditt dette året slik at du også i praksis kan være student. Dette krever planlegging. 6

7 Om å finne tid og rom til studiet De fleste har rikelig nok å bruke tiden sin til. Er det plass også til studiet av Prisme? Du er kanskje med på mange aktiviteter fra før, og selvsagt synes du alt dette er viktig, ellers ville du vel ikke ha vært med på det. Kan du holde enda en ball i lufta, eller må du kutte ut noe annet? Dette kan være et vanskelig valg å gjøre. Men ett viktig valg har du alt gjort: Du har bestemt deg for å studere norsk som andrespråk og delta i Prisme. Da må du også sette av tid til det. Effektive studier krever gjerne en god del tid og også sammenhengende tid. Studieøktene bør ikke være kortere enn to timer, helst lenger, og du bør ha anledning til å studere minst 15 timer i uka. For å finne denne tiden bør du lage en tidsplan der studieøktene ligger fast. Disse bør defineres som hellig tid tid som ikke kan røres! Opplegget på Prisme forutsetter at du har onsdager kl fri til kollokviegruppen din, og rommer også et anbefalt opplegg for resten av studietiden. Men du må selv finne ut og bestemme hvordan du innretter studiene dine, og ikke minst hvordan du kombinerer studiene med andre gjøremål og familieforpliktelser. Vi vil sterkt anbefale at du inngår en form for kontrakt med deg selv og eventuell familie om når du skal studere (og når du ikke skal studere), hvilke ukedager og hvilken tid på dagen du skal studere, og at alle parter innstiller seg på å overholde denne kontrakten. Videre er det en fordel om du har et fast arbeidsted hvor studiesakene dine ligger framme og er lett tilgjengelige og klare til bruk. En slik fast og godt tilrettelagt ytre ramme omkring studiene er viktig. Etter at du først er kommet inn i en god rytme, går studiene lettere. Når det er sagt, kan det samtidig nevnes at noen av læremidlene også kan anvendes mens du gjør andre ting. Du kan for eksempel lytte til lydfilene mens du vasker opp, lager mat eller kjører bil, og PC-en kan du jo logge deg på og av når som helst. Sist, men ikke minst, er det slik at uansett hvor mye eller lite tid du kan avse til formell studering, er det engasjementet og den gløden overfor fagstoffet som du mønstrer, også av stor betydning for studieresultatet. Dette engasjementet og gløden bidrar blant annet til at du reflekterer over studiene dine også når du gjør andre ting. Selve poenget med studiet er jo ikke først og fremst at fagstoffet du lærer, skal kunne reproduseres til eksamen, men at det skal berike deg personlig, og at du skal kunne ha utbytte av det i ditt arbeid som lærer, slik at du føler at du vokser som menneske og pedagog. 7

8 Om å bruke studietiden godt Det er også nødvendig å ta stilling til hvordan du best kan bruke den studietiden du har: hvilke deler av pensum du skal studere først, og hvordan du skal gjøre det. Vårt forslag til organisering av studiet har langt på vei strukturert denne vegen for deg. Du skal slippe å bruke tid og krefter hver studieøkt til å finne ut hva du skal gå løs på i dag. Vi håper at dette kan bidra til å gjøre studieøktene mer målrettede og dermed også mer effektive. Har du forresten tenkt på hvorfor det er så lett å la seg distrahere ikke minst når en prøver å lære noe vanskelig? Egentlig er forklaringen enkel: Når vi leser på en læreboktekst vi ikke forstår og tviler på at vi noen gang vil klare å forstå, og når hele greia samtidig virker meningsløs, da er det lett å søke tilflukt i det velkjente og meningsfylte: en prat med familien, hagearbeid, rydding, surfing på Internett osv. slikt som ikke stiller oss ansikt til ansikt med våre egne ufullkommenheter og gjør oss usikre på oss selv. Dette behovet for å unngå det usikre er svært sterkt hos oss alle. Derfor er det viktig at du for hver enkelt studieøkt setter deg klare, men ikke altfor omfattende delmål. 8

9 II Om studiefaget norsk som andrespråk Dette dokumentet er et resultat av Jon Erik Hagen og Kari Tenfjords arbeid med å utvikle Prisme. Dokumentet er oppdatert og noe forkortet av Ann-Kristin Molde i forbindelse med mindre endringer av studiet i august 2014 og redigert på nytt desember samme år. Om begrepet andrespråk Begrepet andrespråk i faget norsk som andrespråk er et relativt nytt begrep i norsk sammenheng. Begrepet rommer en interessant tvetydighet. Det kan tolkes som en motsetning både til begrepet førstespråk og begrepet fremmedspråk. Med førstespråk menes morsmål. De som har norsk som førstespråk, har lært det som morsmål, mens de som har norsk som andrespråk, har et annet morsmål enn norsk. Men andrespråksbegrepet kan også tolkes som noe som står i motsetning til fremmedspråk, som vi definerer som et språk som læres utenfor det landet eller samfunnet hvor det brukes som kommunikasjonsmiddel. Norsk som fremmedspråk er således et studiefag som kan studeres utenfor Norges grenser av studenter som ikke nødvendigvis skal bruke norsk som kommunikasjonsmiddel i Norge. Norske skoleelevers opplæring i for eksempel engelsk, tysk og fransk i Norge er også opplæring i disse språkene som fremmedspråk. Norsk som andrespråk er derimot norsk for elever fra språklige minoriteter i Norge som både lærer sin norsk og bruker sine norskferdigheter i Norge. Fagets flerfaglige og profesjonsrettede karakter Norsk som andrespråk er et studiefag av flerfaglig karakter, flerfaglig i den forstand at det omfatter flere ulike disipliner, både lingvistiske, læringspsykologiske, kulturelle og pedagogiske. Men i tillegg til alle disse "moderdisiplinene" har andrespråksforskningen også etablert seg som en vitenskapsdisiplin i sin egen rett. Grenseflatene mot andre fagdisipliner er imidlertid store. Selv om Prisme som studiefaget er heterogent i innhold, er det enhetlig i den forstand at synsvinkelen i studiet er målrettet. Det som faller innenfor faget, rommer innsikter av grunnleggende og teoretisk art som trengs for å undervise norsk til elever som ikke har norsk som morsmål. Dette preger ikke bare utvalget av emner, men også den synsvinkelen emnene blir behandlet ut fra, og det er denne felles synsvinkelen som konstituerer enheten i faget. 9

10 Siden studiet dekker mange fagfelt, sier det seg selv at en ikke kan pløye like dypt i dem alle. I studiesituasjonen kan nok dette stundom oppleves som et problem: En lærer såpass mye på det enkelte feltet at en ser hvor mye mer kunnskap det går an å skaffe seg, og dermed kan en oppleve at en kan altfor lite. Da gjelder det å holde fast ved og ikke minst trøste seg med 30 studiepoengs-perspektivet. Det du skal gjøre i denne omgang, er å skaffe deg grunnleggende kunnskap og oversikt over stoffet. Videre fordypning kan du få om du går videre til fullt årsstudium eller bachelorprogrammet i norsk som andrespråk ved Universitetet i Bergen. Det er også mulig å skrive masteroppgave i norsk som andrespråk under masterprogrammet i nordisk språk og litteratur. Du kan selvfølgelig også få videre fordypning ved å lese mer selv i ettertid. Uansett vil det være til god hjelp at du har et godt kunnskapsgrunnlag. Presisering av hvilke lærerkvalifikasjoner faget gir At faget norsk som andrespråk i større grad enn mange andre HF-fag er et profesjonsfag, viser følgende målformuleringer fra studieplanen for Årsstudiet i norsk som andrespråk, som de to emnene NORAN104-F og NORAN104-F i Prisme utgjør første halvdel av: Studiet skal gje ei allsidig orientering om dei spørsmåla som reiser seg når personar med andre morsmål skal lære seg norsk språk og bli integrerte i det norske samfunnet. Faget er i første rekkje tenkt for studentar som planlegg å undervise i norsk som andrespråk for elevar frå språklege minoritetar. Det høver òg som etterutdanning for lærarar som ønskjer å utvide kunnskapane sine om språk, språklæring og språkundervisning. Det er altså den vordende norsklærers kunnskapsbehov for utøvelse av sin profesjon som er det styrende prinsipp for hva faget skal omfatte. To forhold må imidlertid nevnes i den forbindelse. For det første dekker ikke faget absolutt alle de kvalifikasjoner en lærer trenger. Et fag som dette omfatter bare et minimumsutgangspunkt av rent kunnskapsstoff. En god lærer har naturligvis andre og mer generelle ressurser som ikke er spesifikke for hennes/hans funksjon som lærer i norsk som andrespråk, og ikke minst vil lærere som andre yrkesutøvere lære av de praktiske erfaringer de gjør i sin karriere. Dette studiefaget klekker ikke ut fiks ferdige språklærere. Derimot skaffer vi til veie et kunnskapsgrunnlag å bygge videre på for førstegangsstudenter og et kunnskapsarsenal å utnytte for erfarne lærere som tar faget som 10

11 videreutdanning. For alle praktiserende lærere gir dette studiet dem hjelp til å tolke sine undervisningserfaringer på en god måte. For det andre er faget ikke et kurs i undervisningsmetoder. Faget norsk som andrespråk er først og fremst et teorifag. Men det ligger i sakens natur at et teorifag som er ment å gi lærere fagkunnskap som vil komme til nytte i jobben som lærer, i praksis vil ha større overlapping med sitt didaktikkfag enn andre studiefag. Selve studiefaget vil derfor romme didaktiske problemstillinger, men innenfor en mer teoretisk synsvinkel. Norsk som andrespråk er derfor altså ikke først og fremst et praktisk-pedagogisk fag, men er etter vår oppfatning likevel svært relevant og nyttig som faglig ballast for lærere. 11

12 III Organisering av studiet Dette dokumentet er en sterkt omarbeidet versjon av et tidligere dokument som var et resultat av Jon Erik Hagen og Kari Tenfjords arbeid med å utvikle Prisme. Omarbeidingen ble gjennomført av Ann-Kristin Molde i august 2014 og ble redigert på nytt desember samme år av Ann-Kristin Molde og Ann-Kristin Helland Gujord. Ett emne sju sykluser Hvert av de to emnene NORAN101-F og NORAN104-F, som Prisme består av, er strukturert i sju sykluser. Alle disse syklusene varer i 14 dager, fra en lørdag morgen til fredag kveld to uker etter. I undervisningsopplegget vårt er det med få unntak en felles struktur for alle disse syklusene. Tanken er at strukturen i opplegget skal være forutsigbar og stabil ved at den er lik for alle syklusene, mens innholdet i syklusene selvfølgelig varierer. Denne felles strukturen blir presentert nedenfor. Strukturen er utviklet slik at den skal være hensiktsmessig pedagogisk sett og gi gode muligheter for samarbeid mellom dere som studerer samme emne. Strukturen består av et ganske detaljert opplegg for lesing, lytting, deltakelse i kollokviegrupper og skriving underveis i hver syklus. Både den generelle informasjonen, pensumtekstene, syklusinstrukser med skriftlige nettleksjoner, videoer, lydfiler, obligatoriske nettbaserte kollokviegrupper, oppgaveskriving og diskusjon i nettforum har sine bestemte funksjoner i strukturen (jf. nedenfor). Det at dere ved å følge samme struktur jobber i takt, bidrar til at dere kan være best mulige ressurser for hverandre i læringen. Dette gjelder både for felles diskusjoner med alle på studiet i Fagforum på Mi side gjennom hele semesteret og ukentlig deltakelse i kollokviegruppene deres i gruppeforum på Mi side og i læringsportalen Kark. Arbeidet med den obligatoriske oppgaven som hver av dere skal skrive, foregår også delvis koblet til kollokviegruppene deres. Alt informasjonsmateriallet for hver syklus legges ut i en egen mappe for hver syklus etter hvert som det trengs (jf. informasjon om fasene nedenfor), med unntak av videoene, som er tilgjengelige på Mi side hele semesteret. Inndelingen i sju sykluser For at dere bedre skal forstå strukturen i hvordan sykluser er delt inn, vil dere her få det eksemplifisert med hvordan de to emnene NORAN101-F og NROAN104-F som til sammen 12

13 utgjør Prismestudiet, er delt inn. Begge emnene er delt inn i sju sykluser som følger samme struktur. NORAN101-F (høstsemesteret) NORAN101-F, det første studieemnet som inngår i Prisme. Emnet går i høstsemesteret. NORAN101-F er delt inn i følgende sju sykluser: Syklus 1 Introduksjon til NORAN101-F Syklus 2 Grammatikk I Syklus 3 Grammatikk II Syklus 4 Grammatikk III Syklus 5 Andrespråksfonologi Syklus 6 Vokabular Syklus 7 Repetisjon og veien videre Kort fortalt kan vi si at den første av disse syklusene fungerer som en introduksjonssyklus, som skal gi dere en del begrep og kunnskap som vil være nyttig for studieemnet som helhet. De neste tre syklusene på NORAN101-F handler så om norsk grammatikk, som dekker både morfologi (ordenes oppbygning og bøying) og syntaks (hvordan ord settes sammen til fraser og setninger). Siden alle disse tre syklusene har samme hovedtema, bygger de i spesielt sterk grad på hverandre. Den neste syklusen, syklus 5, handler så om andrespråksfonologi (lydsystem) med vekt på norsk, mens syklus 6 handler om vokabular (ordforråd). Alle disse språklige nivåene blir studert i et andrespråksperspektiv, så selv om norsk språk er i hovedfokus, har emnet som helhet et allmennlingvistisk, språklæringsteoretisk og språkdidaktisk tilsnitt. Den siste syklusen, Syklus 7, er så en avrundende repetisjonssyklus. Som dere kan se her, har syklus 1 og 7 en litt spesiell funksjon i opplegget, ved å skulle sette dere i gang med studiet (syklus 1) og legge til rette for repetisjon (syklus 7). En fellesnevner for disse syklusene er at ingen av dem innebærer noe arbeid med større oppgaver. Slik oppgaveskriving vil derimot ha en klar funksjon i syklus syklus 2 6, der dere skal skrive én obligatorisk oppgave hver (jf. nedenfor). En forskjell på syklus 1 og syklus 7 er at dere alt i syklus 1 starter å lese nytt pensum, mens dere i syklus 7 derimot har som oppgave å repetere alt pensumet som er gjennomgått. 13

14 NORAN104-F (vårsemesteret) NORAN104-F går i vårsemesteret og utgjør de siste 15 studiepoengene i Prisme. NORAN104-F er delt inn i følgende sju sykluser: Syklus 1 Introduksjon til NORAN104-F. Mellomspråksbegrepet, prosessering og språklig samhandling Syklus 2 Mellomspråkets tilblivelse og utvikling. Generelle mønstre og transfer Syklus 3 Teoretiske retninger innenfor andrespråksforskningen Syklus 4 Andrespråksundervisning generell innføring Syklus 5 Andrespråksundervisning fokus på voksne Syklus 6 Andrespråksundervisning fokus på barn og ungdom Syklus 7 Repetisjon og veien videre De tre første syklusene utgjør omhandler andrespråkslæringsdelen av emnet. Den første av disse syklusene fungerer som en introduksjonssyklus, som skal gi dere en del begrep og kunnskap som vil være nyttig for emnet som helhet. I tillegg gir denne syklusen en innføring i noen sentrale fagdisipliner som feltet støtter seg på: språkpsykologi ( psykolingvistikk ) og samtaleanalyse. Syklus 2 fokuserer på hvordan mellomspråket utvikler seg fra startpunktet, og problematiserer forholdet rundt generelle utviklingsmønstre i andrespråkslæringen på den ene siden, og betydningen av morsmål og tverrspråklig innflytelse på den andre. Som dere vil se, er dette et spørsmål der det fremdeles ikke foreligger noen entydig konsensus. Syklus 3 tar for seg hvordan ulike læringsteorier og lingvistiske teorier har påvirket og blitt implementert i andrespråksforskningen. Teorier som forutsetter svært ulike læringssyn og språksyn har på ulike måter hatt betydning for utviklingen av feltet, og dere skal bli kjent med de mest sentrale. De neste tre syklusene på NORAN104-F handler så om andrespråksundervisning. Den første av disse, syklus 4, tar for seg begrepet tospråklighet og ser på ulike former for tospråklighet å, samt hvordan dette danner rammen for andrespråksundervisning. I denne syklusen kommer man også inn i det språkdidaktiske feltet, først gjennom en faghistorisk gjennomgang av hvordan synet på språk, kultur, undervisning og læring har utviklet seg, for så å gå inn i de fire ferdighetene. Syklus 5 retter seg mot undervisning av voksne og gir et innblikk i ulike voksendidaktiske problemstillinger som alfabetisering og varierende bakgrunn hos innlærerne. Syklusen knyttes opp mot Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne 14

15 innvandrere og tar videre opp temaer som vurdering av språkferdigheter, samt Det felles europeiske rammeverket for språk. Syklus 6 tar for seg opplæring av barn og ungdom. Selve opplæringssituasjonen og ulike opplæringsmodeller tematiseres, og begreper som tospråklig opplæring og morsmålsundervisning tas opp ved siden av et særlig fokus på oppøving av leseferdigheter og lesing av fagtekster. Syklusen knyttes videre opp mot Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter og blikket vil også rettes mot den historiske bakgrunnen for denne. Den siste syklusen, Syklus 7, er så en avrundende repetisjonssyklus. Én syklus fem faser NORAN101-F og NORAN104-F består altså av sju sykluser. Siden hver syklus varer i to uker, er det 14 dager til rådighet i hver. Vi har delt den anbefalte studieaktiviteten deres inn i fem faser. Kjernen i hver syklus er deltakelse i obligatoriske nettbaserte kollokviegrupper (skriftlige samtalegrupper på nett) hver onsdag kl Siden hver syklus strekker seg over to uker, består de dermed av to slike kollokvier, normalt en av typen diskusjonskollokvium (jf. nedenfor om fase 2) og en av typen responskollokvium (jf. nedenfor om fase 4). Plasseringen av kollokviene i syklusene gir tre aktivitetsperioder, en før diskusjonskollokviet (fase 1), en mellom kollokviene (fase 3) og en etter responskollokviet (fase 5). Vi omtaler også forberedelse til og gjennomføring av selve kollokviene for faser ut fra plasseringen deres i syklusene, mer konkret fase 2 (diskusjonskollokviet) og fase 4 (responskollokviet). Utover at du må sette av onsdag kveld til disse nettkollokviene, velger du selvfølgelig selv om dere vil bruke ukedager, helger eller begge deler til å studere. Pass bare på at du til sammen setter av nok tid underveis i semestrene til å jobbe med emnene, for ellers kan det bli vanskelig å henge med faglig. De fem fasene i hver syklus blir presentert nærmere nedenfor. En kortversjon av disse finner du i filen «Organiseringen av syklusene på Prisme-emnene en oversikt». Det kan være lurt å ha denne foran deg mens du leser det som står nedenfor. Syklus 1 og 7 skiller seg ut ved å bare ha kollokvier av typen diskusjonskollokvier. 15

16 FASE 1: Få oversikt over fagstoffet (dag 1 5, tiden frem til første kollokvium, som normalt er et diskusjonskollokvium) I denne fasen er målet at du skal skaffe deg oversikt over fagstoffet og forberede deg til diskusjonskollokviet onsdagen etter. På Prisme legger vi opp til en leserekkefølge som går fra en slik første lesing av syklusens pensumtekster i et fugleperspektiv i denne fasen til noe mer grundig og detaljert lesing senere. Denne leserekkefølgen gjør at arbeidet med pensumtekstene får karakter av at du først skal få oversikt og så fylle ut detaljer i helheten, slik at du på ethvert stadium skal ha en idé om hvordan den enkelte delen passer inn i en større sammenheng. Som hjelp til den første oversiktslesingen av pensum har du to viktige typer undervisningsmateriell. Du bør starte med å lese gjennom syklusinstruksen som er lagt ut i mappen for den aktuelle syklusen. Hver syklusinstruks består av en oversikt over syklusen, deriblant aktuelt pensum og relatert undervisningsmateriell, pluss en eller flere skriftlige nettleksjoner knyttet til ulike deler av pensum. Se også eventuelle videoer som det står i syklusinstruksen at det er anbefalt at du ser som del av denne syklusen. Disse ligger godt synlig på Mi side hele semesteret, og du laster dem direkte ned herfra. Videoene har form av en noe popularisert forelesning / faglig samtale mellom kveldens foreleser og kveldens programleder. Disse programmene ble laget av Univisjon AS på slutten av 1990-tallet og ble da vist på NRK. Til tross for at dette er noen år siden, er de fortsatt aktuelle faglig, men enkelte mer generelle faktaopplysninger som for eksempel tidsangivelser vil være foreldet. Særlig i videoene på NORAN104-F vil det være en del stoff om for eksempel læreplaner som er foreldet, og som i dag fungerer som faghistorie. Først etter at du har lest syklusens nettleksjoner og video(er) anbefaler vi at du leser/skummer de angitte delene av pensum med tanke på å få oversikt over hovedtrekk. Bruk nettleksjonene aktivt i dette arbeidet som hjelp både til å holde hodet over vannet og til å jobbe med stoffet på anbefalte måter. Merk deg spesielt at det ikke forventes at du lærer deg alt fagstoffet like grundig. Særlig gjelder dette for boka i norsk grammatikk som er pensum om høsten på NORAN101-F (Hagen 2000), som det er viktig å jobbe godt med, men der det ikke er nødvendig å lære noen detaljer, siden dere får ha denne pensumboka med på eksamen (jf. emnebeskrivelsen for NORAN101-F) 1. «Andrespråkslæring» av Berggreen og Tenfjord, som er pensum på NORAN104-F, er også en svært innholdsrik og detaljert bok, og det er 1 Det er for øvrig bare Hagens grammatikkbok det er lov å ha med på eksamen i Prisme. Man får ikke ha noen av pensumbøkene på NORAN104-F med på eksamen. 16

17 viktig å huske på vi ikke er opptatt av detaljene og at dere skal ha oversikt over det mangfoldet av referanser som denne læreboken gir. Det kan ellers underveis være fornuftig å reflektere spesielt over de nye begrepene som blir introdusert i nettleksjonene. Dersom du har lite erfaring med språkvitenskap, vil du dessuten måtte jobbe med å lære også mer grunnleggende språkvitenskapelige termer. Gjennom hele semesteret håper vi at du aktivt benytter Fagforum på Mi side til å stille spørsmål om og diskutere fagstoffet i syklusen og annet fagrelatert som du og de andre skulle ønske å ta opp. I Fagforum vil dere få svar både fra medstudenter og fra faglærere. Dersom du ønsker å ta opp et nytt tema i Fagforum, legg inn et nytt innlegg der. Innlegget skal ha en dekkende tittel som gjør at alle forstår hva innlegget skal handle om, for eksempel «Begrepet grammatikk» eller «Innputthypotesen». Dersom du har svar eller kommentarer til andres innlegg, skal svaret ditt legges under det innlegget. Det er fint om dere studenter aktivt svarer på hverandres spørsmål, så kan heller faglærer komme med sine kommentarer i etterkant. FASE 2: Diskusjonskollokvium (dag 5, første onsdag i syklusen) Denne dagen, syklusens første onsdag, skal du møte et utvalg medstudenter til et nettbasert diskusjonskollokvium om fagstoffet. Hver gruppe har et forum på Mi side i Studentportalen til Universitetet i Bergen. Dere starter opp alle kollokviene (også responskollokviene) ved å gå inn i gruppens forum klokka og hilse på hverandre der (jf. rammetekst nedenfor). Deretter går dere sammen til læringsportalen Kark, der vi har lagt inn en del spørsmål som dere skal svare på sammen der og da. Spørsmålene vil normalt hovedsakelig være basert på nettleksjonene, videoen(e) og/eller sentrale begrep i pensum. Dere kan også få spørsmål som krever at dere kobler sammen nytt fagstoff med fagstoff fra tidligere sykluser. I tillegg vil dere ha mulighet til å ta opp til diskusjon i gruppens forum på Mi side andre faglige spørsmål eller kommentarer dere skulle ha. Dette kan skje både etter og eventuelt også underveis i diskusjonen av spørsmålene i Kark. Du finner nærmere informasjon på Mi side om hvordan dette gjennomføres mer teknisk. På både hvert diskusjonskollokvium og responskollokvium har en av dere en spesiell funksjon som kollokvieleder. Se rammeteksten nedenfor om oppgavene/pliktene til kollokvielederen. Dere finner informasjon på Mi side om hvem av dere dette gjelder i hver syklus. Det er viktig at det er en kollokvieleder hver gang. Dersom du av en eller annen god grunn ikke skulle ha anledning til å være til stede på kollokviegruppen de ukene du skal være kollokvieleder, ta kontakt med emneansvarlig på emnet. 17

18 Formelle krav knyttet til deltakelse i kollokviegruppene Deltakelse i kollokviegruppene er obligatorisk (jf. emnebeskrivelsene). Dette innebærer formelt at dere må du ha minst 75 prosent oppmøte her for å få ta eksamen. Vi forutsetter dessuten at alle i kollokviegruppene deltar aktivt på hvert kollokvium, slik at ingen er «gratispassasjerer». Utover dette må dere alltid huske å gjøre følgende to ting, som både er viktig som en del av kommunikasjonen deres imellom og samtidig er grunnlaget for den registreringen emneansvarlig gjør av kollokviedeltakelsen: 1. Hilsing: Hver gang dere møtes til et kollokvium, skal dere starte med å hilse på de andre studentene i kollokviegruppen deres i gruppens forum på Mi side. Dette gjør dere ved å skrive «hei», «hallo» eller tilsvarende øverst på nettsiden som dere er på. Dermed viser dere de andre at dere har kommet til kollokviegruppen, og at dere er klare til å delta. Opplegget baserer seg på at folk kommer presist, men dersom noen likevel skulle bli forsinket en gang, må dere hilse her før dere også går videre til Kark. 2. «Signering»: Etter at kollokviegruppen er over (etter arbeid i Kark og eventuelt også faglig diskusjon i gruppens forum på Mi side), skal alle i kollokviegruppen «signere» i gruppens forum på Mi side ved å si takk for i dag, som et tegn på at dere har vært til stede og deltatt aktivt. Det er kollokvielederens ansvar å gi beskjed om at det nå er på tide å avslutte kollokviet og å signere. Kollokvieleders oppgaver (plikter) 1. Oppstart: Kollokvieleder er ansvarlig for å sørge for at alle i kollokviegruppen hilser på de andre i gruppens Forum på Mi side, og for å deretter gi beskjed om at dere skal gå over til å arbeide videre i Kark. 2. Underveis: Kollokvieleder er ansvarlig for å sørge for en viss progresjon underveis i arbeidet ved å styre diskusjonen i den grad de trengs, og om mulig også prøve å trekke alle inn i diskusjonene. 3. Avslutning: Kollokvieleder er ansvarlig for å gi beskjed om når det er på tide å avslutte (senest kl ) og gå tilbake til gruppens forum på Mi side og «signere». Etter «signeringen» skriver så kollokvieleder en kort beskjed i forumet om at kollokviet er avsluttet, og hvem som var til stede. 18

19 Resultatet av diskusjonene deres i Kark vil foreligge som et kommentert Kark-dokument. Dersom du ønsker en papirversjon av dette dokumentet, kan du gjerne skrive det ut og bevare det sammen med resten av studiemateriellet ditt. Dette gjelder også for Kark-dokumentene i responskollokviene (fase 4). Du kan selvfølgelig også printe ut alt du ønsker fra både gruppens forum og Fagforum på Mi side i tillegg til andre nettbaserte dokument. FASE 3: Bearbeidelse av fagstoffet individuell lesing/lytting (dag 6 12, tiden mellom syklusens to kollokvier) Denne fasen er en lese- og lyttefase. Nå er det tid for å jobbe mer detaljert med pensum. Lesingen vil nå være mer grundig, og du vil kunne ha spesiell oppmerksomhet rettet mot det du fant vanskelig ved første gjennomlesing. Som hjelp til dette legger vi ut et løsningsforslag til oppgavene på diskusjonskollokviet. Samtidig legger vi også ut flere øvingsoppgaver, som det kan være lurt å jobbe med underveis for å lære fagstoffet bedre. Disse øvingsoppgavene kan dere gjerne ta opp til diskusjon med alle studentene på emnet i Fagforum (jf. nedenfor). Nå kan det også passe å lytte til lydfilene for den aktuelle syklusen. Disse finner du i syklusens mappe. Mens videoene har form av magasinprogram rundt en noe popularisert forelesning, inneholder lydfilene mer tradisjonelle forelesninger av "radioforedragtypen". Ved at du får lære om fagstoffet gjennom fire forskjellige kanaler: pensumtekster, skriftlige nettleksjoner, videoer og lydfiler, foruten diskusjoner og oppgavearbeid håper vi det blir lettere for deg å bearbeide stoffet. Grunnen til dette er både det at variasjon er av betydning i seg selv, og fordi det normalt er lettere å lære stoff som formidles i litt ulike sammenhenger gjennom flere informasjonskanaler. I denne fasen kan det også være spesielt nyttig å benytte deg av Fagforum på Mi side etter hvert som det dukker opp ulike faglige utfordringer i studiearbeidet ditt. FASE 4: Responskollokvium (dag 12, onsdag andre uke i syklusen) I dette kollokviet, responskollokviet, skal du igjen møte de andre deltakerne i gruppen din til et kollokvium. Selve organiseringen av responskollokviet er som diskusjonskollokviet, både når det gjelder formelle krav, det å først møtes i gruppens forum og så gå til Kark, og det at en person til enhver tid har rollen som kollokvieleder (jf. informasjon under fase 2). Hensikten med responskollokviet er imidlertid annerledes enn for diskusjonskollokviet. Den viktigste funksjonen til responskollokviet er at dere sammen skal idémyldre om første versjon av en eller to forskjellige oppgaver som noen av dere har skrevet 19

20 et utkast til i forkant. Dette blir da oppgavens første versjon (jf. nedenfor). Oppgaveformuleringene for oppgavene i den enkelte syklus blir lagt ut i syklusens mappe når syklusen starter. Det forventes at alle i gruppen har fått lest gjennom oppgaveutkastene i forkant av kollokviet. Vi omtaler de som skal skrive oppgaver i de enkelte syklusene, for syklusens oppgaveskrivere. En oversikt over hvem som skal skrive oppgave i hver syklus, finner du på Mi side. Dersom du av en eller annen god grunn ikke skulle ha anledning til å skrive oppgave i den syklusen som du er satt opp, ta kontakt med emneansvarlig så snart som mulig. Oppgaveprosessen Hver obligatoriske oppgave skal leveres inn tre ganger: en første versjon til et responskollokvium (for kommentarer av medstudenter), en annenversjon til faglærer (for kommentarer fra faglærer) og en endelig versjon i slutten av semesteret. Sistnevnte versjon danner grunnlag for en del av karakteren på emnet. Vi forventer at oppgaveskrivernes første versjon av oppgavene legges ut i Kark senest mandag kl i fase 3, to dager før responskollokviet. Gruppemedlemmene får ta to dager på seg til å lese utkastene for å få et overblikk. På oppgavekollokviet møtes så alle medlemmene og skriv kommentarer inn i utkastene i Kark. Etter oppgavekollokviet lager oppgaveskriverne på grunnlag av medstudenters innspill og egne tanker et revidert utkast en annenversjon og legger den ut i Kark senest mandag kl halvannen uke etter (samme dag som neste person legger inn første versjon av oppgaven i syklusen etter). Denne versjonen vil bli kommentert av faglærer, normalt innen to uker (se frister i semesterplanen for emnet). Annenversjonen med kommentarer fra faglærer vil også være tilgjengelig for de andre studentene i kollokviegruppen. For å lære mer om de ulike oppgavens temaer kan det være lurt også for de andre i gruppen å lese faglærernes kommentarer til de andre studentenes oppgaver. Etter at faglærer har kommentert annenversjonen av oppgavene, har studenten tiden fram til innleveringsfristen i slutten av semesteret til å utarbeide den endelige versjon av oppgaven sin, som leveres i eksamensmappen. Nærmere informasjon om dette finner dere på Mi side. 20

21 FASE 5: Repetisjon av syklusen (dag 13 14, torsdag morgen til fredag kveld i andre uke i syklusen) I denne fasen er det tid for individuell repetisjon av pensum med sikte på å tette eventuelle «kunnskapshull» som har kommet frem, og å reflektere over faglige sammenhenger i syklusens pensumstoff og koblingen til tidligere sykluser. Til hjelp her får dere både en lærerrapport om syklusen, med faglige refleksjoner basert på aktiviteten deres på kollokviegruppene og i Fagforum, og et løsningsforslag til (en del av) øvingsoppgavene som dere fikk i fase 3. Husk ellers at Fagforum på Mi side også i denne fasen bør benyttes som en ressurs. For syklusens oppgaveskrivere står det nå også sentralt å jobbe videre med oppgavene for å ha klar en annenversjon til innlevering i Kark senest kl halvannen ukes tid ut i neste syklus (jf. ovenfor). 21