Generell informasjon om Prisme

Transkript

1 Generell informasjon om Prisme PS: Dette dokumentet presenterer en del informasjon om organiseringen av Prisme-emnene, særlig i del III, men også tidligere i dokumentet. Det kan bli noe endring av organiseringen av emnene hvert semester. Les derfor nøye all informasjon som legges ut i læringsportalen på studiet underveis i semesteret. Innhold I Allment om studiet Velkommen som Prisme-student!... 2 Om å være Prisme-student... 3 Om startgrunnlaget... 4 Om å komme i gang... 4 Om det å være fjernstudent... 5 Om å organisere din egen studiesituasjon... 6 Om å finne tid og rom til studiet... 6 Om å bruke studietiden godt... 7 II Om studiefaget norsk som andrespråk Om begrepet andrespråk... 8 Fagets flerfaglige og profesjonsrettede karakter... 8 Presisering av hvilke lærerkvalifikasjoner faget gir... 9 III Organisering av studiet Ett emne sju studieenheter (moduler) Innholdet i de sju modulene Én modul fire faser FASE 1: Få oversikt over fagstoffet! (dag 1 7, tiden frem til første nettkollokvium, som er et diskusjonskollokvium) FASE 2: Diskusjonskollokvium (dag 7, onsdag midt i modulen) FASE 3: Bearbeid og gå dypere inn i fagstoffet! (dag 8 14, tiden mellom modulens to nettkollokvier) FASE 4: Responskollokvium (dag 14, siste onsdag i modulen)

2 I Allment om studiet Av Jon Erik Hagen og Kari Tenfjord, redigert av Ann-Kristin Molde (sist oppdatert januar 2018) Velkommen som Prisme-student! Du som nå starter å studere norsk som andrespråk som fjernundervisning, går en spennende tid i møte. At det faktisk går an å studere på egen hånd, visste allerede Aasmund Olavsson Vinje. Den skrev han i Dølen: Og so er der ein Skole, som heiter Sjølvtenkning og Lesnad. Duger du nokot, so treng du ikke til nokon af desse Skolar, men kan lesa deg sjølv fram, no daa her er so god Raad paa Bøker. Dette var i de dager da boka så smått tok til å bli et massemedium. I våre dager er det sannelig ikke mindre «god Raad paa» alle slags medier, og hvor du enn bor, kan du lett skaffe deg mer informasjon enn du greier å fordøye. Men det har vist seg at for de fleste er det slett ikke nok å ha anledning til å skaffe seg kunnskap. Mange har prøvd seg og noen har også klart seg som fjernstudenter uten undervisning og veiledning. De har skaffet seg studieplan, pensumliste og bøker og satt i gang helt på egen hånd. Med Prisme har vi imidlertid prøvd å gjøre det enklere for deg å studere på egen hånd. Undervisningen er spesielt lagt til rette for fjernstudenter, med generell informasjon og studieråd, modulinstrukser, skriftlige nettleksjoner, lydfiler, videoer, individuell øving og diskusjon med og veiledning av medstudenter og faglærere i diskusjonsforum på læringsplattformen på studiet. Denne organiseringen av studiet er ment som hjelp og støtte til deg i ditt studiearbeid. Når du velger å starte på et fjernstudium, har du noe felles med det mennesket Vinje i sin optimisme vender seg til: en kunnskapstørst og en målbevissthet. Likevel kan det bli tunge kneiker, så du må ta godt vare på din egen motivasjon i jevnt arbeid, ikke slippe taket! Og da vil du få hjelp fra læremidlene, av det strukturerte opplegget og av faglærerne og medstudentene dine. 2

3 I denne orienteringen gir vi noen generelle råd om fjernundervisning som vi mener er nyttige. Vi ønsker deg lykke til med det spennende og utfordrende løpet du står i startgropen til! Om å være Prisme-student Prisme er et fjernundervisningsstudium som består av to emner på 15 studiepoeng, et høstemne om norsk grammatikk, fonologi og vokabular i et andrespråksperspektiv og et våremne om andrespråkslæring- og undervisning. Høstemnet heter NORAN101-F Norsk språk som andrespråk. Fra og med vårsemesteret 2018 finnes det to parallelle emner om sistnevnte, ett med vekt på barn og unge og ett med vekt på voksne. Disse to våremnene heter NORAN603 Andrespråkslæring og -undervisning med vekt på barn og unge og NORAN604 Andrespråkslæring og -undervisning med vekt på voksne. Tar du både høstemnet og ett av våremnene får du til sammen 30 studiepoeng i norsk som andrespråk. Opplegget i Prisme kan karakteriseres som multimediebasert fjernundervisning. At opplegget er multimediebasert, sier noe om måten faget blir formidlet på: I Prisme skjer det ved hjelp av pensumbøker og digitale hjelpemidler av ulik art (generelle råd, skriftlige nettleksjoner, lydfiler, videoer og elektronisk kommunikasjon). Studentene arbeider både individuelt og i obligatoriske nettbaserte kollokviegrupper (nettkollokvier). Nettkollokviene er virtuelle ved at de er nettbaserte. De er altså ikke fysiske i den forstand at deltakerne møtes i et lokale. Studieopplegget er gjennomorganisert. Emnene i Prisme er delt inn i sju studieenheter som kalles moduler, hver på to ukers varighet. Hver modul har sine mål, sitt innhold og sine læremidler. I starten av hver modul får dere en modulinstruks som guider dere i arbeidet med den aktuelle modulen. Hver modul har samme arbeidsrytme og struktur, mens innholdskomponentene og delmålene naturlig nok er forskjellige. Denne organiseringen innebærer noen forpliktelser for deg som student. 1. forberedelse til og deltakelse i nettkollokvier hver onsdag klokka (krav om minst 75 prosent deltakelse) 2. oppgaveinnlevering av en oppgave i tre versjoner, der den siste inngår som del av karaktergrunnlaget 3. kommentering av oppgavene til medstudentene i kollokviegruppen 4. fungere som kollokvieleder minst én gang i semesteret 3

4 Bortsett fra dette har du stor frihet i studiesituasjonen, og du må derfor selv finne ut hvordan du ønsker å organisere din studieuke og ditt studiesemester. Framdriften i studiet er og blir til sjuende og sist ditt eget ansvar. Les mer om hovedtrekk i organiseringen av studiet i del III i denne generelle orienteringen og i informasjonen på læringsportalen på emnet etter studieoppstart. Om startgrunnlaget Det er en klar fordel om du har en viss kunnskap i språkvitenskapelige emner fra før. En del av dere vil nok allerede ha språkfaglige studier på ett eller annet nivå bak dere. Samtidig er ikke slik kunnskap noe obligatorisk startgrunnlag, og fagbegreper vi forutsetter kjent til eksamen, vil være forklart og definert i selve pensum og/eller i de skriftlige nettleksjonene på emnet. Vi anbefaler at alle som begynner på Prisme, har tilnærmet morsmålsnivå i norsk generelt, lesekompetanse i bokmål, nynorsk og engelsk og skrivekompetanse i bokmål og/eller nynorsk. Dersom dere har spørsmål knyttet til dette i forkant av studiet, kan dere kontakte Prisme-administrasjonen. Om å komme i gang Du starter studiet av begge Prisme-emnene ved å stille på orienteringsmøtet i diskusjonsforumet i den aktuelle læringsportalen og lese alt som er lagt ut av informasjon der. Deretter bør du begynne på det faglige arbeidet med modul 1, som starter dagen etter orienteringsmøtet, med utgangspunkt i modulinstruksen for den modulen. Når du har gjort dette, er du i gang, og da gjelder det å ikke slippe taket før du er i mål. Grunnen til at vi understreker dette så sterkt, er at det ikke er uvanlig at fjernstudenter utsetter studiestarten noe, gjerne med en forestilling om at «akkurat nå har jeg så mye å gjøre at jeg heller får ta det igjen med skippertak senere». En slik strategi er ikke å anbefale, for både de to Prisme-emnene som helhet og hver modul er såpass omfattende og så krevende at du vil trenge tiden og veien. Det er det jevne arbeidet som legger best til rette for at løse og skjøre kunnskapstråder styrkes og gradvis bindes sammen til en tett og robust vev. Jevnlig arbeid med fagstoffet er også en forutsetning for å kunne delta aktivt i de obligatoriske nettkollokviene hver onsdag. 4

5 Underveis i studiet vil du ellers måtte studere en del stoff som kanskje der og da kan virke litt fjernt fra dine praktiske behov som lærer eller fremtidig lærer i norsk som andrespråk. At du kan oppleve det slik, kommer rett og slett av at faget har en viss terskelhøyde, det vil si at du må tilegne deg nokså mye grunnleggende kunnskaper før du begynner å se sammenhenger. Du er derfor nødt til å utsette deg for og arbeide deg gjennom dette. Det er vanskelig å si hvor lang denne fasen vil bli for deg. Lengden på fasen har blant annet sammenheng med hvor ivrig du er, og hva slags forkunnskaper og erfaring du har. Studieopplegget vil prøve å hjelpe deg med å knytte de ulike trådene sammen. Husk samtidig at praktisk undervisning i norsk som andrespråk er en krevende oppgave som har sitt teoretiske fundament i ulike disipliner som det er nødvendig å få kunnskaper om selv om avstanden til en mer praktisk undervisningshverdag av og til kan synes stor. Om det å være fjernstudent Det å være fjernstudent er annerledes enn det å være student på studiestedet (nærstudent). I en fjernundervisningssituasjon er studenter og faglærere skilt fra hverandre geografisk. Som fjernstudent er du ofte alene i studiesituasjonen. Du går glipp av den studiekonteksten nærstudentene har ved at de møter faglærere og medstudenter fysisk. For å motvirke denne ensomheten innebærer studiet av Prisme at du er en del av en nettbasert kollokviegruppe. Kommunikasjonen med medstudenter i kollokviegruppene skjer der og da, på samme måte som i en fysisk kollokviegruppe. Den betydningen som en slik gruppetilhørighet kan utgjøre for studieeffektiviteten, kan knapt overvurderes. Ikke bare får dere svært gode muligheter til å diskutere fagstoff og oppgaver av ulikt slag, men dere får også mulighet til å dele frustrasjoner og gi hverandre gode råd. Det pedagogiske opplegget forutsetter derfor at alle studenter stiller opp på og bidrar aktivt i disse gruppene. I tillegg vil du også kunne stille spørsmål og diskutere fagstoff med faglærere og medstudenter i diskusjonsforumet i læringsportalen. Husk at du dermed ikke kommer til å være alene når du studerer Prisme-emnene, selv om du ikke møter fysisk dem du studerer sammen med! Både faglærerne og medstudentene dine vil være tilgjengelige for deg, og de ønsker å hjelpe deg med å lære fagstoffet. 5

6 Om å organisere din egen studiesituasjon Formålet med det pedagogiske opplegget på Prisme er å legge til rette for at du skal bli i stand til å gjennomføre studiet som fjernstudent på best mulig måte, ved hjelp av ulike typer elektroniske læremidler og et nøye tilrettelagt studieforløp. Til sammen gir dette også variasjon i læresituasjonen, noe som (forhåpentlig) vil hjelpe på din studiemotivasjon. Enda viktigere enn den struktureringen av opplegget som vi legger opp til, er imidlertid den struktureringen av dine egne individuelle studieaktiviteter som du selv foretar. For den som studerer utenfor et studiemiljø, og dessuten gjør dette på deltid, er det ekstra viktig å gjøre det klart både for seg selv og andre at en nå er student, og at studiet er en oppgave som krever både tid og energi. Familie, venner og kolleger vil kanskje ha vansker med å forstå hvor krevende studiesituasjonen er for deg, og vil dermed i utgangspunktet ha de samme krav og forventninger til deg som de hadde før du begynte på dette studiet. Dersom du ikke helt fra starten greier å ordne det slik at du får fred til studiene, går du derfor en vanskelig tid i møte. Det første vilkåret for at du skal greie dette, er at du selv opplever deg som en student. Du studerer et universitetsfag som du skal ta eksamen i. Du har et pensum du skal lese, du har undervisning av ulike typer, og du deltar i obligatoriske nettkollokvier en gang i uken. Men studentfritid kan du derimot ha mindre av, for det er jo i fritida du studerer, med mindre du har fått noe permisjon fra jobben for å studere. Poenget er altså at du må skaffe deg et selvbilde som student, og at du må ordne livet ditt dette året slik at du også i praksis kan være student. Dette krever planlegging. Om å finne tid og rom til studiet De fleste har rikelig nok å bruke tiden sin til. Hvordan finne plass også til studiet av Prisme? Effektive studier krever gjerne en god del tid og også sammenhengende tid. Studieøktene bør ikke være kortere enn to timer, helst lenger, og du bør ha anledning til å studere minst 15 timer i uka. For å finne denne tiden bør du lage en tidsplan der studieøktene ligger fast. Disse bør defineres som hellig tid tid som ikke kan røres! Opplegget på Prisme forutsetter at du har onsdager kl fri til kollokviegruppen din, og rommer også et anbefalt opplegg for resten av studietiden. Men du må selv finne ut og bestemme hvordan du innretter studiene dine, og ikke minst hvordan du kombinerer studiene med andre gjøremål, deriblant eventuelle familieforpliktelser. 6

7 Vi vil sterkt anbefale at du inngår en form for kontrakt med deg selv og eventuell familie om når du skal studere (og når du ikke skal studere), hvilke ukedager og hvilken tid på dagen du skal studere, og at alle parter innstiller seg på å overholde denne kontrakten. Videre er det en fordel om du har et fast arbeidsted hvor studiesakene dine ligger framme og er lett tilgjengelige og klare til bruk. En slik fast og godt tilrettelagt ytre ramme omkring studiene er viktig. Etter at du først er kommet inn i en god rytme, går studiene lettere. Når det er sagt, kan det samtidig nevnes at noen av læremidlene også kan anvendes mens du gjør andre ting. Du kan for eksempel lytte til lydfilene mens du vasker opp, lager mat eller kjører bil, og pc-en kan du jo logge deg på og av når som helst. Sist, men ikke minst, er det slik at uansett hvor mye eller lite tid du kan avse til formell studering, er det engasjementet og den gløden overfor fagstoffet som du mønstrer, også av stor betydning for studieresultatet. Dette engasjementet og gløden bidrar blant annet til at du reflekterer over studiene dine også når du gjør andre ting. Selve poenget med studiet er jo ikke først og fremst at fagstoffet du lærer, skal kunne reproduseres til eksamen, men at det skal berike deg personlig, og at du skal kunne ha utbytte av det i ditt arbeid som lærer, slik at du føler at du vokser som menneske og pedagog. Om å bruke studietiden godt Det er også nødvendig å ta stilling til hvordan du best kan bruke den studietiden du har: hvilke deler av pensum du skal studere først, og hvordan du skal gjøre det. Vårt forslag til organisering av studiet i moduler med ulike faser har langt på vei strukturert dette for deg. Du skal slippe å bruke tid og krefter hver uke til å finne ut hva du skal gå løs på. Vi håper at dette kan bidra til å gjøre studieøktene mer målrettede og dermed også mer effektive. Har du forresten tenkt på hvorfor det er så lett å la seg distrahere ikke minst når en prøver å lære noe vanskelig? Egentlig er forklaringen enkel: Når vi leser på en læreboktekst vi ikke forstår og tviler på at vi noen gang vil klare å forstå, og når hele greia samtidig virker meningsløs, da er det lett å søke tilflukt i det velkjente og meningsfylte: en prat med familien, hagearbeid, rydding, surfing på internett osv., slikt som ikke stiller oss ansikt til ansikt med våre egne ufullkommenheter og gjør oss usikre på oss selv. Dette behovet for å unngå det usikre er svært sterkt hos oss alle. Derfor er det viktig at du for hver enkelt studieøkt setter deg klare, men ikke altfor omfattende delmål. 7

8 II Om studiefaget norsk som andrespråk Av Jon Erik Hagen og Kari Tenfjord, redigert av Ann-Kristin Molde (sist oppdatert januar 2018) Om begrepet andrespråk Begrepet andrespråk i faget norsk som andrespråk er et relativt nytt begrep i norsk sammenheng. Begrepet rommer en interessant tvetydighet. Det kan tolkes som en motsetning både til begrepet førstespråk og begrepet fremmedspråk. Med førstespråk menes morsmål. De som har norsk som førstespråk, har lært det som morsmål, mens de som har norsk som andrespråk, har et annet morsmål enn norsk. Samtidig kan andrespråksbegrepet også tolkes som en motsetning til fremmedspråk, som vi definerer som et språk som læres utenfor det landet eller samfunnet hvor det brukes som kommunikasjonsmiddel. Norsk som fremmedspråk er således et studiefag som kan studeres utenfor Norges grenser av studenter som ikke nødvendigvis skal bruke norsk som kommunikasjonsmiddel i Norge. Norske skoleelevers opplæring i for eksempel engelsk, tysk og fransk i Norge er også opplæring i disse språkene som fremmedspråk. Norsk som andrespråk er derimot norsk for elever fra språklige minoriteter i Norge som både lærer sin norsk og bruker sine norskferdigheter i Norge. Fagets flerfaglige og profesjonsrettede karakter Norsk som andrespråk er et studiefag av flerfaglig karakter. Faget er flerfaglig i den forstand at det omfatter flere ulike disipliner, både lingvistiske, læringspsykologiske, kulturelle og pedagogiske. Men i tillegg til alle disse "moderdisiplinene" har andrespråksforskningen også etablert seg som en vitenskapsdisiplin i sin egen rett. Grenseflatene mot andre fagdisipliner er imidlertid store. Det at studiefaget i norsk som andrespråk er av flerfaglig karakter, preger også Prisme. Men selv om Prisme-studiets innhold er heterogent, er studiet enhetlig i den forstand at synsvinkelen er målrettet. Det som faller innenfor faget norsk som andrespråk, rommer innsikter av grunnleggende og teoretisk art som trengs for å undervise norsk til elever som ikke har norsk som morsmål. Dette preger ikke bare utvalget av emner, men også den 8

9 synsvinkelen emnene blir behandlet ut fra, og det er denne felles synsvinkelen som konstituerer enheten i faget. Siden Prisme-studiet dekker mange fagfelt, sier det seg selv at en ikke kan pløye like dypt i dem alle. I studiesituasjonen kan nok dette stundom oppleves som et problem: En lærer såpass mye på det enkelte feltet at en ser hvor mye mer kunnskap det går an å skaffe seg, og dermed kan en oppleve at en kan altfor lite. Da gjelder det å holde fast ved og ikke minst trøste seg med 30 studiepoengs-perspektivet. Det du skal gjøre i denne omgang, er å skaffe deg grunnleggende kunnskap og oversikt over stoffet. Videre fordypning kan du få om du studerer mer norsk som andrespråk senere. Du kan selvfølgelig også få videre fordypning ved å lese mer selv i ettertid. Uansett vil det være til god hjelp at du har et godt kunnskapsgrunnlag. Presisering av hvilke lærerkvalifikasjoner faget gir At faget norsk som andrespråk i større grad enn mange andre humanistiske fag er et profesjonsfag, viser følgende målformuleringer fra studieplanen for Årsstudiet i norsk som andrespråk ved UiB: Studiet skal gje ei allsidig orientering om dei spørsmåla som reiser seg når personar med andre morsmål skal lære seg norsk språk og bli integrerte i det norske samfunnet. Faget er i første rekkje tenkt for studentar som planlegg å undervise i norsk som andrespråk for elevar frå språklege minoritetar. Det høver òg som etterutdanning for lærarar som ønskjer å utvide kunnskapane sine om språk, språklæring og språkundervisning. 1 Det er altså den vordende norsklærers kunnskapsbehov for utøvelse av sin profesjon som er det styrende prinsipp for innholdet i faget. To forhold må imidlertid nevnes i den forbindelse. For det første dekker ikke faget norsk som andrespråk absolutt alle de kvalifikasjoner en lærer trenger. Et fag som dette omfatter bare et minimumsutgangspunkt av rent kunnskapsstoff. En god lærer har naturligvis andre og mer generelle ressurser som ikke er spesifikke for hennes/hans funksjon som lærer i norsk som andrespråk, og ikke minst vil lærere som andre yrkesutøvere lære av de praktiske erfaringer de gjør i sin karriere. Dette studiefaget klekker ikke ut fiks ferdige språklærere. Derimot skaffer vi til veie et kunnskapsgrunnlag å bygge 1 Sitatet er hentet fra «Studieplan for ÅRHF-NORAN Norsk som andrespråk, årsstudium, vår 2018», som dere finner her: 9

10 videre på for førstegangsstudenter og et kunnskapsarsenal å utnytte for erfarne lærere som tar faget som videreutdanning. Studiet gir også alle praktiserende lærere hjelp til å tolke sine undervisningserfaringer på en god måte. For det andre er faget norsk som andrespråk ikke et kurs i undervisningsmetoder. Faget er først og fremst et teorifag. Men det ligger i sakens natur at et teorifag som er ment å gi lærere fagkunnskap som vil komme til nytte i jobben som lærer, i praksis vil ha større overlapping med sitt didaktikkfag enn andre studiefag. Selve studiefaget vil derfor romme didaktiske problemstillinger, men innenfor en mer teoretisk synsvinkel. Norsk som andrespråk er derfor altså ikke først og fremst et praktisk-pedagogisk fag, men det dere lærer, er etter vår oppfatning likevel svært relevant og nyttig som faglig ballast for lærere. 10

11 III Organisering av studiet Av Ann-Kristin Molde, basert på et tidligere dokument av Jon Erik Hagen og Kari Tenfjord (sist oppdatert januar 2018) Ett emne sju studieenheter (moduler) Emnene som Prisme består av, er strukturert i sju studieenheter som kalles moduler. Alle disse modulene varer i 14 dager, fra en torsdag formiddag til onsdag kveld to uker etter. I undervisningsopplegget vårt er det med få unntak en felles struktur for alle modulene. Tanken er at strukturen i opplegget skal være forutsigbar og stabil ved at den er lik for alle modulene, mens innholdet i modulene selvfølgelig varierer. Hovedtrekkene i denne felles strukturen blir presentert nedenfor. Strukturen er utviklet slik at den skal være hensiktsmessig pedagogisk sett og gi gode muligheter for samarbeid mellom dere som studerer samme emne. Strukturen består av et ganske detaljert opplegg for lesing, lytting, deltakelse i nettkollokvier og skriving underveis i hver modul. Både den generelle informasjonen om studiet, modulinstruksene, pensumtekstene, undervisningsmateriellet (skriftlige nettleksjoner, lydfiler og videoer og eventuelt ekstramateriell) og læringsaktivitetene (diskusjon i det felles diskusjonsforumet, de veiledede oppgavene, de obligatoriske nettkollokviene og individuell øving), har sine bestemte funksjoner i strukturen (jf. informasjon om fasene nedenfor). Det at dere ved å følge samme struktur jobber i takt, bidrar til at dere kan være best mulige ressurser for hverandre i læringen. Dette gjelder både for felles diskusjoner med alle på studiet i diskusjonsforumet i læringsportalen gjennom hele semesteret og for ukentlig deltakelse i nettkollokviene. Arbeidet med den obligatoriske oppgaven som hver av dere skal skrive, foregår også delvis koblet til kollokviegruppene deres. 11

12 Innholdet i de sju modulene Høstemnet NORAN101-F Norsk språk som andrespråk er delt inn i følgende sju moduler: Modul 1: Introduksjon til NORAN101-F Modul 2: Norsk grammatikk I Modul 3: Andrespråksfonologi Modul 4: Norsk grammatikk II Modul 5: Norsk grammatikk III Modul 6: Vokabular Modul 7: Repetisjon Kort fortalt kan vi si at den første av disse modulene fungerer som en introduksjonsmodul, som skal gi dere en del begrep og kunnskap som vil være nyttig for emnet som helhet. Modul 2, 4 og 5 handler om norsk grammatikk, som dekker både morfologi (ordenes oppbygning og bøying) og syntaks (hvordan ord settes sammen til fraser og setninger). Siden alle disse tre modulene har samme hovedtema, bygger de i spesielt sterk grad på hverandre. Modul 3 handler om andrespråksfonologi (lydsystem) med vekt på norsk, mens modul 6 handler om vokabular (ordforråd). Alle disse språklige nivåene blir studert i et andrespråksperspektiv, så selv om norsk språk er i hovedfokus, har emnet som helhet et allmennlingvistisk, språklæringsteoretisk og språkdidaktisk tilsnitt. Den siste modulen, modul 7, er en repetisjonsmodul. Våremnene NORAN603 Andrespråkslæring og -undervisning med vekt på barn og unge og NORAN604 Andrespråkslæring og -undervisning med vekt på voksne er delt inn i de samme sju modulene: Modul 1: Andrespråkslæring en introduksjon Modul 2: Andrespråkslæring læringsteorier og analyse av innlærertekst Modul 3: Det flerspråklige individet Modul 4: Flerspråklighet i et opplæringsperspektiv Modul 5: Andrespråksdidaktikk I Modul 6: Andrespråksdidaktikk II Modul 7: Repetisjon 12

13 Modul 1 og 2 har fokus på andrespråkslæring. Dette blir også tematisert på nytt utover i (de andre) modulene. Modul 3 og 4 har fokus på hva som kjennetegner et flerspråklig individ og opplæringssituasjonen til flerspråklige individ i Norge. Dermed er vi reelt over i andrespråksdidaktikk, som tematiseres nærmere i modul 6 og 7. I likhet med NORAN101-F er modul 7 en repetisjonsmodul. Forskjellen på NORAN603 og NORAN604 er at de har vekt på hver sin innlærergruppe: barn og unge (NORAN603) og voksne (NORAN604). Samtidig har begge emnene også mye generelt stoff som gir kompetanse også for den andre innlærergruppen. Én modul fire faser Alle Prisme-emnene består altså av sju moduler. Siden hver modul varer i to uker, er det 14 dager til rådighet i hver. Vi har delt den anbefalte studieaktiviteten deres i hver modul inn i fire faser. Kjernen i hver modul er deltakelse i obligatoriske nettbaserte kollokviegrupper (nettkollokvier) hver onsdag kl Disse er skriftlige samtalegrupper på nett. Siden hver modul strekker seg over to uker, består de dermed av to slike nettkollokvier, normalt en av typen diskusjonskollokvium (jf. nedenfor om fase 2) og en av typen responskollokvium (jf. nedenfor om fase 4). Plasseringen av nettkollokviene i modulene gir to aktivitetsperioder, en før diskusjonskollokviet (fase 1) og en mellom nettkollokviene (fase 3). Vi omtaler også forberedelse til og gjennomføring av selve kollokviene som faser ut fra plasseringen deres i modulene, mer konkret fase 2 (alltid et diskusjonskollokvium) og fase 4 (normalt et responskollokvium). Utover at du må sette av hver onsdag kveld til disse nettkollokviene, velger du selvfølgelig selv om du vil bruke ukedager, helger eller begge deler til å studere. Pass bare på at du til sammen setter av nok tid underveis i semestrene til å jobbe med emnene, for ellers kan det bli vanskelig å henge med faglig (jf. del I ovenfor). De fire fasene i hver modul blir presentert nærmere nedenfor. En kortversjon av disse finner du i filen «Organiseringen av modulene på Prisme-emnene en oversikt». Det kan være lurt å ha denne foran deg mens du leser det som står nedenfor. Modul 1, 6 og 7 skiller seg ellers ut fra de andre modulene ved å bare ha nettkollokvier av typen diskusjonskollokvier. 13

14 FASE 1: Få oversikt over fagstoffet! (dag 1 7, tiden frem til første nettkollokvium, som er et diskusjonskollokvium) I denne fasen er målet at du skal skaffe deg oversikt over fagstoffet og forberede deg til diskusjonskollokviet onsdagen etter. På Prisme legger vi opp til en leserekkefølge som går fra en slik første lesing av modulens pensumtekster i et fugleperspektiv i denne fasen til noe mer grundig og detaljert lesing senere. Denne leserekkefølgen gjør at arbeidet med pensumtekstene får karakter av at du først skal få oversikt og så fylle ut detaljer i helheten, slik at du på ethvert stadium skal ha en idé om hvordan den enkelte delen passer inn i en større sammenheng. Alt undervisningsmateriellet som du trenger til fase 1, legges ut senest om formiddagen første torsdag i modulen. Som hjelp til den første oversiktslesingen av pensum anbefaler vi at du starter med å studere modulinstruksen som er lagt ut i den aktuelle modulen i læringsportalen, og modulens skriftlige nettleksjoner knyttet til ulike deler av pensum. For de fleste av dere vil det også være lurt å se og høre på eventuelle videoer og lydfiler som hører til modulen, alt i denne fasen, men det kan også vente til fase 3. Her vil det samtidig være noen forskjeller mellom ulike typer videoer og lydfiler med tanke på hvor introduserende de er. Se informasjon om de enkelte videoene og lydfilene i læringsportalen. I tillegg til modulinstrukser, skriftlige nettleksjoner og eventuelle videoer og lydfiler kan det også bli lagt ut ekstramateriell i modulmodulene. Også slikt ekstramateriell legges ut den dagen modulen starter, med mindre det er grunn til annet. Først etter at du har lest modulens skriftlige nettleksjoner og eventuelt også sett/hørt aktuelle videoer og/eller lydfiler, anbefaler vi at du leser/skummer de angitte delene av pensum for å få oversikt over hovedtrekk. Bruk nettleksjonene aktivt i dette arbeidet som hjelp både til å holde hodet over vannet og til å jobbe med stoffet på anbefalte måter. Det kan ellers i alle modulene være fornuftig å reflektere spesielt over de nye begrepene som blir introdusert. Dersom du har lite erfaring med språkvitenskap, vil du dessuten måtte jobbe med å lære også mer grunnleggende språkvitenskapelige termer. Gjennom hele semesteret håper vi at du aktivt benytter diskusjonsforumet i læringsportalen til å stille spørsmål om og diskutere fagstoffet i modulen og annet fagrelatert som du og de andre 14

15 studentene skulle ønske å ta opp. Her kan du også stille praktiske spørsmål som kan være nyttige for andre studenter og gjøre avtaler dere imellom. I diskusjonsforumet vil dere få svar både fra medstudenter, emneansvarlig, andre faglærere og administrasjonen. FASE 2: Diskusjonskollokvium (dag 7, onsdag midt i modulen) Denne dagen, onsdag midtveis i hver modul, skal du møte kollokviegruppen din til et nettkollokvium av typen diskusjonskollokvium. Oppgavene til diskusjonskollokviet legges ut ved oppstart av modulen. Disse oppgavene vil normalt hovedsakelig være basert på nettleksjonene og/eller sentrale begrep i pensum. Dere kan dessuten få spørsmål som krever at dere kobler sammen nytt fagstoff med fagstoff fra tidligere moduler. Det vil også bli lagt opp til at dere skal få mulighet til å utveksle erfaringer og gi hverandre gode studieråd. I tillegg vil dere ha mulighet til å ta opp til diskusjon på nettkollokviet andre faglige spørsmål eller kommentarer som dere skulle ha. På både hvert diskusjonskollokvium og responskollokvium har en av dere en spesiell funksjon som kollokvieleder. Det er obligatorisk for alle studenter å være kollokvieleder minst én gang i løpet av semesteret. Dette får dere nærmere informasjon om i starten av semesteret. FASE 3: Bearbeid og gå dypere inn i fagstoffet! (dag 8 14, tiden mellom modulens to nettkollokvier) Denne fasen er en lese- og lyttefase. Nå er det tid for å jobbe mer detaljert med pensum og undervisningsmateriellet. Lesingen vil nå være mer grundig, og du vil kunne ha spesiell oppmerksomhet rettet mot det du fant vanskelig ved første gjennomlesing. Som hjelp til dette legger vi ut et løsningsforslag til oppgavene på diskusjonskollokviet innen torsdag kl Samtidig legger vi innen samme tidspunkt også ut øvingsoppgaver, som det kan være lurt å jobbe med videre i modulen for å lære fagstoffet bedre. Disse øvingsoppgavene er hovedsakelig ment som individuell øving, men dere kan også gjerne ta dem opp til diskusjon med alle studentene på emnet i diskusjonsforumet i læringsportalen. Løsningsforslaget til disse øvingsoppgavene legges ut innen kl mandagen dag etter, som er, dag 12. Dermed kan dere rekke å jobbe dere gjennom løsningsforslaget før siste nettkollokvium. Ved at du får lære om fagstoffet gjennom en rekke forskjellige kanaler: pensumtekster, skriftlige nettleksjoner, videoer og lydfiler, foruten diskusjoner og oppgavearbeid håper vi at det blir lettere for deg å bearbeide stoffet. Grunnen til dette er både at variasjon er av 15

16 betydning i seg selv, og at det normalt er lettere å lære stoff som formidles i litt ulike sammenhenger gjennom flere informasjonskanaler. Søk gjerne selv også etter supplerende fagstoff i andre bøker og på internett. I denne fasen kan det også være spesielt nyttig å benytte deg av det felles diskusjonsforumet i læringsportalen etter hvert som det dukker opp ulike faglige utfordringer i studiearbeidet ditt. FASE 4: Responskollokvium (dag 14, siste onsdag i modulen) Alle modulene avsluttes med et nettkollokvium, der du igjen skal møte de andre deltakerne i kollokviegruppen din. For noen av modulene er også dette et diskusjonskollokvium (jf. ovenfor), men for de fleste modulene er det er responskollokvium. Organiseringen av responskollokviet er som diskusjonskollokviet, både når det gjelder formelle krav og det at en person til enhver tid har rollen som kollokvieleder. Hensikten med responskollokviet er imidlertid annerledes. Den viktigste funksjonen til responskollokviet er at dere sammen skal idémyldre om første versjon av én eller to forskjellige oppgaver som noen av dere har skrevet et utkast til i forkant. Dette blir da oppgavens første versjon. Denne første versjonen spiller dermed en spesielt viktig rolle som del av undervisningsopplegget på Prisme, ved at den danner grunnlag for en diskusjon av teksten med de andre i kollokviegruppen. Hensikten med dette er både at oppgaveskriveren skal få hjelp med teksten, og at de andre i kollokviegruppen skal utvikle egen fagkunnskap, analyseferdigheter og lære om oppgaveskriving. Dere får nærmere informasjon om organiseringen av oppgaveskrivingen og oppgavekommenteringen i starten av semesteret. 16