SØKNAD OM DELTAKELSE I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGPROGRAM

Transkript

1 E f 9 JUN 2009 SØKNAD OM DELTAKELSE I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGPROGRAM Det vises til Husbanken, Region Øst sitt brev av Lørenskog kommune søker med dette om deltakelse i boligsosialt utviklingsprogram. 1. Formalia om kommunen Kommunens navn: Lørenskog kommune Adresse: Hasselveien 6, 1470 LØRENSKOG Prosjektnavn : Egnet bolig - velferdsgode og velferdsarena Kontaktperson: Lars Uglem, sosialsjef E-post: lars.u g lem(n,lorenskog.kommune.no Tlf: / Begrunnelse for å søke Lørenskog kommune bruker betydelige ressurser på boligsosial virksomhet. Det boligsosiale arbeidet er i stor grad integrert i den ordinære virksomheten innen sosialtjenesten, pleie og omsorgstjenesten og helsetjenesten. Lørenskog kommune v/bygg og Eiendomstjenesten, forvalter en betydelig boligmasse til bruk i arbeidet med å ivareta forpliktelsene i forhold til utsatte grupper. Lørenskog kommune ønsker å delta i programmet for å: 1) Få bedre oversikt over den boligsosiale status i kommunen, med særlig fokus på situasjonen for innbyggere med psykiske lidelser og rusavhengighet. 2) Sikre bedre koordineringen av det boligsosiale arbeidet og styrke samhandlingene mellom involverte instanser i- og utenfor kommunens virksomhet. 3) Øke kompetansen i det kommunale hjelpeapparatet og hos sentrale samarbeidspartnere. 4) Utvikle tilgjengelige virkemidler i det boligsosiale arbeidet. Hvilke tiltak som konkret bør settes i gang, vil avhenge av hva som fremkommer under arbeidet med den boligsosiale planen. I dette stadium i prosessen vil man derfor kun skissere mulige tiltak på ulike områder. Hvorvidt disse kan gjennomføres, og eventuelt i hvilken form, vil bli vurdert i forbindelse med utarbeidelsen av den boligsosiale planen. 3. Behov og utfordringer I det alt vesentlige klarer Lørenskogs innbyggere å ivareta egne behov for egnet bolig uten bistand fra kommunen eller det øvrige hjelpeapparatet. Likevel er det enkeltpersoner og grupper som har større vansker med å ivareta sine interesser i boligmarkedet og sikre en stabil bosituasjon. Den boligsosiale status i Lørenskog kommune. De generelle levekårsforholdene i Lørenskog ligger over landsgjennomsnittet med en indeksscore på 4,7. På inntektssiden ligger Lørenskog relativt høyt, med en gjennomsnittlig inntekt på kr ,- pr Utleie av boliger er ingen kommunal kjernevirksomhet. For å ivareta sine boligsosiale forpliktelser overfor innbygger som ikke kan nyttiggjøre seg det ordinære boligmarkedet, vil det være nødvendig at kommunen disponere et tilstrekkelig antall boliger. Den kommunale boligmassen består av 430 boliger.

2 Disse fordeler seg på følgende kategorier: Gjennomgangsboliger Herunder boliger for rusavhengige med heldøgnsbemanning Omsorgsboliger Trygdeboliger De kommunale trygde- og omsorgsboligene er hovedsakelig 1-2 roms leiligheter, mens gjennomgangsboligene er 3-roms og 4-roms eller større. Samlet sett ble det i 2008 fremmet 72 søknader om kommunal gjennomgangsbolig. Av disse ble 27 søknader avslått på grunn av at søkeren ikke oppfylt vilkårene for kommunal bolig. Pr 31,12.08 var det 4 familier som ventet på tildeling av kommunal gjennomgangsboliger og 9 som ventet på tildeling av trygde- og omsorgsboliger. Ved behov for nye boliger til spesielle prosjekter, nye tilbud til brukerne osv, anskaffes det nødvendige antallet boliger. Gjennom et grunnleggende prinsipp om at de kommunale boligene skal være selvfinansierende, vil ikke nyanskaffelser av boliger være begrenset av kommunens økonomi. Innbyggerne i Lørenskog kommunen benytter seg i mindre grad av Husbankens boligsosiale virkemidler enn gjennomsnittet. Kun 363 husstander mottok bostøtte i Også når det gjelder de øvrige tilskuddsordningene som startlån og etableringstilskudd ligger kommunen lavt. Boligsosiale utfordringer. Lørenskog har en sammensatt befolkning, bl.a. med landets tredje andel av personer med ikkevestlig bakgrunn. Til tross for dette og til tross for kommunens plassering nær Oslo med de utfordringer som dette medfører, er den boligsosiale status generelt god. Det er få strukturelle utfordringer og heller ikke bestemte områder i kommunen som oppleves som spesielt belastende i forhold til bomiljøproblematikk. Målgruppe: Boligsosiale problemer i Lørenskog kommune er først og fremst knyttet opp mot individuelle forhold. Erfaringene fra Lørenskog kommunes virksomhet tilsier at det særlig to grupper av innbyggere som har spesielt store utfordringer i forhold til å skaffe og beholde bolig: - Personer med psykiske lidelser - Rusavhengige Kommunen er også bevisst på at det er særlig i forhold til disse gruppene at de kommunale tjenestene har størst behov for videreutvikling, både i forhold til innhold og omfang. Selv om kommunen ønsker å fokusere sin innsats på en avgrenset brukergruppe, vil utviklingsprogrammet ta utgangspunkt i en bred forståelse av de boligsosiale utfordringene enkeltindividene står overfor. Vansker med å sikre egnet bolig kan i utgangspunktet deles opp i to hovedkategorier. 1) Vansker med å skaffe egnet bolig. - Manglende økonomisk grunnlag for finansiering av bolig - Redusert evne til å ivareta egne interesser i boligmarkedet - Behov for bolig utenfor det ordinære boligmarkedet. 2) Vansker med å beholde bolig.

3 - Ikke tilstrekkelig inntekt til å dekke løpende boutgifter - Behov for råd og veileding i forhold til forpliktelser som boligeier eller leietaker. - Manglende evne ril å bo selvstendig. Behovet for kommunens bistand varierer også mye innenfor målgruppene for utviklingsprogrammet. Enkelte personer med psykiske lidelser vil både økonomisk og praktisk være i stand til å dekke egne behov uten bistand. For noen vil det være tilstrekkelig med bistand til å skaffe en egnet bolig, mens de klarer seg godt uten hjelp i det daglige. Andre igjen vil ha behov for omfattende bistand både til å skaffe og beholde egnet bolig. For en gruppe vil behovene være så omfattende at de vil ha behov for plass i en tilrettelagt bolig med heldøgnsbemanning. Prioriterte problemer: Ved en eventuell deltakelse i utviklingsprogrammet er det noen boligsosiale utfordringer som Lørenskog kommune å gi særlig oppmerksomhet. 1. Rusavhengige med omfattende og sammensatte problemer. Lørenskog kommune har ikke tilstrekkelig tjenestetilbud til å ivareta behovene til rusavhengige personer med manglende boevne. Denne gruppen har særlig store problemer i forhold til å ivareta sine interesser i boligmarkedet, og vil være avhengig av kommunens bistand til å fremskaffe egnet bolig. I tillegg vil det være behov for omfattende oppfølging i bolig. 2. Personer med psykiske lidelser og omfattende bistandsbehov. Lørenskog kommune forventer en økning i antall innbygger med psykiske lidelser som har så store behov for bistand, at kommunen må sørge for egnede boliger. Det vil være behov for omfattende tjenester i boligene. For å ivareta behovet for tjenester på en hensiktsmessig måte, vil en gruppeboligmodell være et aktuelt alternativ. 3. Oppfølging i bolig. Et betydelig antall personer som bor i egen bolig har behov for oppfølging og bistand i boligen for å sikre et stabilt boforhold. Manglende oppfølging fører til negativ utvikling av den psykiske helsen og økt rusbruk. Dette fører igjen ril at brukeren blir avhengig av mer omfattende tjenester og kanskje må innlegges i institusjon for å få den nødvendig hjelpen. De kommunale tjenestene erfarer hver dag at brukerne ikke kan nyttiggjøre seg de tilgjengelige tiltakene fordi de ikke har den nødvendige tryggheten som en forutsigbar boligsituasjon gir. Egnet bolig I boligsosial sammenheng brukes ofte begrepet "egnet bolig". Innholdet i dette begrepet er sammensatt, og i noen sammenhenger vil ulike hensyn føre til ulik oppfatning av hva som er en egnet bolig. I den videre planleggingen av det boligsosiale arbeidet vil Lørenskog kommune legge følgende to hovedhensyn til grunn når tilgangen til egnet bolig skal sikres. Bolig som velferdsgode: En egnet bolig er et sentralt velferdsgode for individer og familier. Boligen har både en praktisk og symbolsk betydning, og er en forutsetning både for yrkesaktivitet og sosialt liv.

4 I begrepet "egnet bolig" legger Lørenskog kommune, at boligen fysisk sett skal være tilpasset den/de som skal bebo den. I dette ligger både elementer som størrelse og planløsning, utstyr, tilgjengelige og beliggenhet. I tillegg til de fysiske egenskapene, er også et godt bomiljø et viktig element i bokvalitetsbegrepet. Bomiljøet må legge til rette for sosial omgang, fysisk utfoldelse og deltakelse i samfunnslivet. Bolig som rammebetingelse i tjenesteproduksjonen. En egnet og stabil bolig er også en forutsetning for at brukerne skal kunne nyttiggjøre seg de øvrige tjenestene som tilbys av kommunen og andre velferdstjenester. Det er vanskelig for sosialkontoret å nå målet om å gjøre brukerne selvhjulpne uten en bolig. Tilsvarende er det en forutsetning for å kunne sette i gang et program for legemiddelassistert rehabilitering at brukeren har en tilfredsstillende boligsituasjon. I boliger med bemanning, foregår selve tjenesteproduksjonen i brukerens bolig. Dette stille særlige krav til utforming og plassering av bolig, i forhold til behov for arealer til personalet. Bostedsløshet. Bostedsløse kan ikke sees på som en egen gruppe, uavhengig av de andre utsatte grupper. De aller fleste som er bostedsløse over tid, har psykiske problemer og/eller rusproblemer. Bostedsløshetsproblematikken kan sees på som en indikator på den boligsosiale status. Det er svært krevende å få oversikt over det reelle omfanget av bostedsløshet. Mange finner midlertidige løsninger på sitt boligbehov, uten at dette involverer offentlige tjenester. I statistikken for 2007 er det registrert 19 opphold på døgnovernatting i Lørenskog. Lørenskog har ikke noe eget tilbud for akuttplassering av bostedsløse. Søknader om hospits og lignende overnattingstilbud behandles av sosialkontoret. Bostedsløse tilbys overnatting i hospits utenfor kommunen. 4. Hovedmål for kommunens prosjekt. Kommunen har formulert følgende målsetting for deltakelse i prosjektet: "Boligsosialt utviklingsprogram i Lørenskog kommune skal bedre den boligsosiale status for personer med psykiske lidelser og/eller rusmiddelavhengighet, gjennom økt kompetanse, bedret samhandling og større tilgang til relevante virkemidler. " Definisjon og avgrensning. I utarbeidelse av denne søknaden og det videre boligsosiale arbeidet i Lørenskog kommune, vil det legges følgende definisjon til grunn: "Virksomhet som bidrar til å ivareta kommunens forpliktelser og videreutvikle tjenestene overfor personer som har behov for kommunens bistand å skaffe og beholde egnet bolig, og som legger til rettefor hensiktsmessig tjenesteproduksjon i tilknytning til brukerens bolig" Denne definisjonen innebærer en avgrensning mot det boligpolitiske området og boligrelaterte problemstillinger som befolkningen som helhet står overfor. Mulige tiltak i gjennomføringsfasen:

5 I etterkant av plan- og programfasen, er Lørenskog kommune innstilt på å sette i verk flere koordinerte tiltak, rettet mot et bredt spekter av boligsosiale utfordringer. Tiltak for å bedre tilgangen på egnede boliger: - Øke tilgangen på tilrettelagte boliger med heldøgns bemanning, for brukere med omfattende bistandsbehov. - Etablere egen veiledningstjeneste for brukere som har behov for bistand til å skaffe bolig på det ordinære boligmarkedet. - Iverksette program for å tilpasse sammensetningen av den kommunale boligmassen til behovet. - Legge til rette for at brukere med stabil livssituasjon og boligbehov kan kjøpe egnet bolig. - Opprette koordinerende funksjon for etablering i bolig for personer som avslutter behandlingsopphold, fengelsopphold og tilsvarende. - Øke kunnskapen om de boligsosiale virkemidlene i de deler av virkemiddelapparatet som kommer i kontakt med aktuelle brukere. Tiltak for å økt mestring av bo-situasjonen: - Utvikle samhandlingen mellom de ulike tjenestene for å forebygge og motvirke utkastelse fra bolig. Sikre økonomisk grunnlag for betjening av boutgifter gjennom å bidra til at det søkes om bostøtte og at det tilbys bistand til å disponere egne inntekter for de som har behov for det. Etablere ambulerende boveiledertjeneste rettet mot brukere i målgruppen som bor i egen bolig. 5. Organisering Det boligsosiale arbeidet i Lørenskog kommune er i stor grad integrert i den ordnære virksomheten i enhetene. Tiltak og sosiale tjenester: Det boligsosiale arbeidet i enhet for tiltak og sosiale tjenester er fordelt på avdelingene i enheten. Rustjenesten: Rustjenesten har ansvaret for driften av et heldøgnsbemannet bo-tilbud for brukere med rusproblemer. I tillegg driver rustjenesten et boligprosjekt med boveiledning og oppfølging i 12 øremerkede boliger. Arbeid med å bedre boevnen hos brukerne er en sentral del av rustjenestens generelle oppfølgingsarbeid. Sosialkontoret: Veiledning omkring økonomi og forpliktelsene som følger med en bolig, er integrerte elementer i sosialkontorets veiledningsarbeid. Sosialkontoret tar imot søknader om kommunal bolig. Det er sosialkontoret som tildeler kommunale gjennomgangsboliger. Flyktningkontoret: Har ansvaret for bosettingsarbeidet overfor de som bosettes i kommunen, etter avtale med IMDI. Bosettingsarbeidet innebærer anskaffelse og etablering i bolig. Enkelte av brukerne har behov for boveiledning etter etablering i bolig. Pleie og omsorgstjenesten

6 Pleie og omsorgstjenesten disponerer ca 40 omsorgsboliger og ca 170 trygdeboliger. Det er Pleie og omsorgstjenesten som har ansvar for å tildele disse boligene. Helsetjenesten Helsetjenesten følger opp personer med psykiske lidelser i bolig. Bygg- og eiendomstjenesten Den tekniske og økonomiske forvaltning av den kommunale boligmassen er tillagt Bygg og eiendomstjenesten v/boligkontoret. Boligkontoret tildeler konkrete boliger til de som får tilsagn på bolig fra faginstansene. Boligkontoret ivaretar utleierfunksjonen på vegne av kommunen. Dette innebærer oppsett av husleiekontrakt, innkrevning av husleie, krav i depositum, varsel om utkastelse, osv... Boligkontoret forvalter også en ordning for kommunalt husleietilskudd. Målgruppen for denne ordningen er leietakere i kommunale boliger. Tildeling av stønad skjer etter vedtatte retningslinjer mottok 61 brukere til sammen om lag 2,1 mill kr. Organisering av prosjektarbeidet Prosjektet skal koordineres av en prosjektleder som engasjeres for hele prosjektperioden. I tillegg vil det være nødvendig å engasjere en prosjektressurs på deltid i deler av prosjektperioden. Prosjektgruppe: Det opprettes en prosjektgruppe bestående av prosjektleder, samt en representant fra hver av de berørte enhetene. Styringsgruppe: Styringsgruppen vil bestå av prosjektleder samt enhetsleder fra de berørte enhetene og rådmannen. Referansegruppe: Hvis det fremkommer i kontakten med brukergruppene og brukerorganisasjonene, at det er ønskelig, vil det bli opprettet en referansegruppe. Prosjektleder fungerer som sekretariat for referansegruppen og vil få ansvaret for kommunikasjonen mellom gruppen og prosjektet for øvrig. 6. Samarbeidspartnere Kommunen er avhengig av et nært samarbeid med andre aktører for å kunne ivareta sine forpliktelser på det boligsosiale området. Frivillige organisasjoner og private aktører Det legges opp til tett samarbeid med lokale brukerorganisasjoner som for eksempel, Landsforeningen mot stoffmisbruk, Mental helse, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, m.fl. I tillegg vil man legge vekt på å få oversikt over virksomheten til relevante frivillige organisasjoner i kommunen og innlede dialog omkring potensielle samarbeidsområder. Som en del av arbeidet med boligsosial handlingsplan, bør det utredes om det kan etableres et organ hvor leietakere i kommunale boliger, brukere i boliger med heldøgsbemanning og

7 pårørende til disse brukerne, får innvirkning på drift og utvikling av det kommunale boligtilbudet. Private aktører. Det bør også foretas en kartlegging av større private aktører i utleiemarkedet. Denne kartleggingen kan danne grunnlaget for et tettere samarbeid omkring oppfølging av leieforhold og motvirke opparbeidelse av restanser og utkastelser. Offentlige instanser Som en naturlig konsekvens av ønsket om større grad av koordinering av det boligsosiale arbeidet vil det legges stor vekt på å etablere og videreføre tett kontakt med sentrale samarbeidspartnere. Det vil være særlig viktig å etablere gode samarbeidsrutiner med de instanser som yter bistand til brukerne før de kommer i kontakt med det boligsosiale apparatet i kommunen og de instansene som følger opp brukerne parallelt med de kommunale tjenestene. Eksempler på slike instanser vil være; helseregionen, IMDI, NAV, Kriminalomsorgen m.fl. De samme instansene vil også være viktige bidragsytere og referanser for prosjektarbeidet. 7. Brukermedvirkning Bolig og bomiljø er sentrale levekårsfaktorer. Det er derfor av stor betydning at de brukerne som særlig berøres, gis anledning til å delta i - og påvirke, utforming og gjennomføring av kommunens boligsosiale virksomhet. Referansegruppe. Relevante brukergrupper inviteres til å delta i en referansegruppe. Referansegruppen vil bli forelagt all relevant informasjon og gis uttalerett i forhold til målsettinger og prioriteringer i prosjektarbeidet. Prosjektleder vil fungere som sekretariat for referansegruppen. Dialogkonferanser. I forbindelse med oppstart av prosjektarbeidet vil det bli avholdt en dialogkonferanse, hvor de mest relevante brukerorganisasjonene inviteres til å komme med synspunkter og forslag. Dialogkonferansen vil bli fulgt opp med en ny samling i forbindelse med at den boligsosiale handlingsplanen sendes ut på høring. Høring Brukerorganisasjonene vil inngå få anledning til å uttale seg i forbindelse med at den boligsosiale handlingsplanen sendes ut på høring. Brukerorganisasjonene vil også gis anledning til å uttale seg i forbindelse med andre saker og delplaner som følger av prosjektarbeidet. 8. Referanseprosjekter 1) Sykehusveien 75 er et bofellesskap for mennesker med alvorlige psykiske helseproblemer. Beboerne kommer enten fra institusjon eller fra foreldrehjem, og har en lang sykehistorie. Sykehusveien 75 er et tidligere botilbud til eldre som ble etablert i 1995 fordi kommunene manglet sykehjemsplasser. Da dette botilbudet ble nedlagt i 2005, ble det foretatt en større ombygging slik at det nå er plass til 10 beboere, 8 i leiligheter og 2 i hybler. Beboerne har omfattende hjelpe- og bistandsbehov, og de har tilgang på personell på dag, kveld og helg.

8 2) Rugdeveien Ber omsorgsboliger for 10 mennesker med utviklingshemning. Hver beboer har fullverdige leiligheter med omsorgsboligstandard, men har også tilgang på fellesarealer hvor det skjer felles bespisning og andre aktiviteter. 3)Bårliskogen omsorgsboliger og avlastningssenter ferdigstilles medio juni d.å., og er et tilbud fil mennesker med alvorlig utviklingshemning og/eller autisme. Det er 16 omsorgsboliger fordelt på 2 enheter, og 6 avlastningsplasser for foreldre med barn med store tilsyns- og omsorgsbehov. Det er høy bostandard. 4) Rolvsrudhjemmet ble tatt i bruk i Rolvsrudhjemmet er et sykehjem med 60 plasser og ble bygget i samarbeid med en privat utbygger. Tilsvarende gjelder bygging av 30 omsorgsboliger i tilknytning til Rolvsrudhjemmet. Disse ble tatt i bruk ca halvt år senere. 5) Et rekkehus med 3 leiligheter ved Dovre bolig- og servicesenter ble i 2008 bygget om til 6 mindre leiligheter for mennesker med psykiske helseproblemer. 6) Vallerud bosenter. Botilbud for 8 rusmisbrukere. Tatt i bruk i Byggingen/ombyggingen har skjedd i nært samarbeid med Husbanken. Alle har fått tilskudd. 9. Økonomi I forbindelse med utarbeidelse av boligsosial handlingsplan vil det settes opp en tiltaksplan med budsjett knyttet opp mot de ulike aktivitetene i planen. I denne omgang avgrenses det konkrete budsjettet til foranalyser og utarbeidelse av handlingsplanen. Budsiett plan- og programfasen : - Lønn prosjektleder 6 mnd ,- - Lønn prosjektmedarbeider 6 mnd 50% ,- - Kostnader til dialogkonferanser ,- - Kostnader til brukermedvirkningsaktiviteter ,- - Kostnader kompetanseutvikling/formidling ,- - Ekstern bistand til analyse ,- - Ekstern veiledning ,- - Diverse kostnader ,- Sum ,- Gjennomførin sfasen: Lørenskog kommune forplikter seg til å ta sin del av de forventede kostnadene til gjennomføring av utviklingsprogrammet. Tiltakene vil gjennomføres i nært samarbeid med de involverte tjenestene og vil kreve betydelig egeninnsats. De konkrete utgiftene og behov for Husbankens finansieringsbistand vil avhenge av de konkrete tiltak som iverksettes. Som utgangspunkt for det videre planleggingsarbeidet legges følgende foreløpige kostnader til grunn.

9 Direkte Egeninnsats Finansiering fr finansieringsmidler Husbanken År , , ,- År , , ,- År , , ,- Sum , , ; For Lørenskog kommune 0 Åge^ ov ord rer Vedlegg: 1) Plan for psykisk helse ) Pleie og omsorgsplan for perioden