NAV GJØVIK Administrasjonen 29MAR2010

Transkript

1 NAV GJØVIK Administrasjonen 29MAR2010 HUSBANKEN REGION ØST POSTBOKS 1243 VIKA 0110 OSLO Vår ref. : Saksnr.: Deres ref.: Gjøvik, VA G109/2168-5/317 09/ SØKNAD OM DELTAGELSE I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM Det vises til Husbanken, Region Øst sitt brev av Gjøvik kommune har gjennomgått sin første søknad med utgangspunkt i tilbakemeldingene fra Husbanken, og søker med dette om deltakelse i boligsosialt utviklingsprogram. 1. Kommunen Kommunenavn: Adresse: Programnavn: Gjøvik kommune/0502 Serviceboks, 2810 Gjøvik " Alle har rett på en god bolig i et godt bomiljø" Kontaktpersoner: Asle Hovdal, NAV Gjøvik Atle Granrud, NAV Gjøvik Søknadsprosessen skal etter avtale med Rådmannen i Gjøvik kommune ivaretas av Nav Gjøvik. 2. Begrunnelse Gjøvik kommune bruker betydelige ressurser på boligsosial virksomhet. Kommunen har over år bygd opp en betydelig boligmasse, og har et omfattende hjelpeapparat som yter tjenester i bolig og bistand til å dekke boligbehov. Gjøvik kommune ønsker å delta i programmet fordi: 1) Vi trenger bedre oversikt over den boligsosiale status- og utvikling i kommunen. 2) Vi ønsker å styrke berørte brukere og pårørendes rolle i utviklingen av kommunens tilbud på det boligsosiale området. 3) Vi ønsker bedre koordinering og samhandling mellom de ulike tjenester og aktører. 4) Vi ønsker å utvikle tjenestenes bevissthet og kompetanse på det boligsosiale området. 5) Vi ønsker mer kunnskap om hvordan boligforhold påvirker muligheten til å kunne bo i egen bolig, selv om bruker er avhengig av omfattende omsorgs- og/eller oppfølgingstjenester. 6) Vi vil bedre utnyttelsen av de tilgjengelige boligsosiale ressursene, og finne målrettede måter å bruke disse i gjennomføringen av de boligsosiale tiltakene. 7) Vi ønsker å styrke og spre den boligsosiale kompetansen i NAV-kontoret, slik at vi far bedre utnyttelse av den brede kontaktflate som kontoret har ut mot kommunens befolkning generelt og utsatte grupper spesielt. Kontoradresse : Niels Ødegårdsgt 4, 2815 Gjøvik Telefon: Banknr.: Postadresse : Postboks 233, 2802 Gjøvik Telefax: Foretaksnr Epostadresse : postmottak@gjovik.kommune.no Saksbeh:

2 2 Fokus i planfasen: I første omgang ønsker vi å etablere et solid grunnlag for det videre arbeidet med den boligsosiale planleggingen. Vi har erfart at det er betydelige utfordringer på enkelte områder og vi har en antakelse av hvordan den boligsosiale status er på en del områder. I plan og programfasen ønsker vi særlig å få mer innsikt i følgende forhold: - Hvordan er de boligsosiale oppgavene ivaretatt i ulike deler av kommunens virksomhet? - Hva er status i forhold til boligsosial kompetanse hos den enkelte ansatte og i de ulike virksomhetene? - Hvordan utnyttes de kommunale boligene? - Er sammensetningen av den kommunale boligmassen tilpasset behovet i brukergruppene? - Hvordan påvirker boligsituasjonen behovet for omsorgs- og oppfølgingstjenester? 3. Utfordringer I det alt vesentlige klarer Gjøviks innbyggere å ivareta egne behov for egnet bolig uten bistand fra kommunen eller det øvrige hjelpeapparatet. Det er imidlertid enkeltpersoner og grupper som har større vansker med å ivareta sine interesser i boligmarkedet og sikre en stabil bosituasjon. Gjøvik kommunes innbyggere er spredt over et stort geografisk område. Bomiljøene varierer fra tett bebyggelse i sentrum, til svært grisgrendt beboelse i kommunens ytterkanter. Boligmassen består av hele spekteret av boligtyper fra leiligheter i boligblokker til frittliggende eneboliger. Boligmarkedet fungerer relativt godt, og det er ingen generell mangel på boliger. Det er et vidt spekter av boligtyper, størrelser og prisnivåer. Erfaringsmessig er et stort flertall av de utsatte gruppene mest interessert i å bo sentralt i kommunen. Dette er nok ofte også mest hensiktsmessig da tjenestetilbudet i utkanten er såpass begrenset at man vil være avhengig av å ha tilgang på bil. Den generelle boligsosiale status i Gjøvik kommune. De generelle levekårsforholdene i Gjøvik ligger noe under landsgjennomsnittet med en indeksscore på 7,8. På inntektssiden ligger Gjøvik relativt lavt, med en gjennomsnittlig årsinntekt på kr ,- pr Kommunale boliger: De kommunale boligene er organisert i Gjøvik boligstiftelse. Den daglige forvaltningen av boligene håndteres av Gjøvik og omegn boligbyggelag, etter anbud og avtale. Den kommunale boligmassen består av totalt 942 boliger. Disse fordeler seg på følgende kategorier: - Omsorgsboliger, 456 enheter - Tildeles av Tildelingskontoret helse og omsorg - Kommunale utleieboliger, 486 enheter - Tildeles av NAV Gjøvik. Samlet sett ble det i 2009 fremmet 135 søknader om kommunal utleiebolig. 87 personer/familier ble tildelt bolig. Det ble fremmet 178 søknader om omsorgsboliger, 111 ble tildelt slik bolig. Pr var det 20 husholdninger som ventet på tildeling av kommunal utleiebolig og 220 registrerte søknader om omsorgsboliger som ennå ikke var behandlet.. Til tross for at Gjøvik kommune har det høyeste antall kommunalt disponert boliger av de større kommunene i regionen, klarer vi ikke i dag å fremskaffe egnede boliger til alle som ønsker kommunens hjelp til å skaffe bolig. Utfordringene kan være knyttet opp mot en rekke ulike forhold:

3 3 Boligene tildeles ikke de søkerne som mest behov for kommunens bistand. Det er ikke gode nok rutiner for saksbehandling og behovsvurdering av søknader om bolig. Det er ikke etablert veiledningstilbud for å sette søkere bedre i stand til å dekke sine boligbehov i det ordinære markedet. For lav omløpshastighet. Boligene bebos av personer som ikke (lenger)har behov for offentlige bistand til å sikre bolig. Boligene er ikke egnet for de personene og familiene som har behov for bistand. For svak koordinering av boligforvaltningen reduserer muligheten til optimal utnyttelse av boligmassen. Bruk av boligsosiale virkemidler: Innbyggerne i Gjøvik kommunen benytter seg av Husbankens boligsosiale virkemidler i større grad enn gjennomsnittet. Vi ser at det kan være behov for bedre informasjon om disse virkemidlene til kommunens innbyggere. Det er også behov for økt kompetanse om de boligsosiale virkemidlene i de virksomhetene som har kontakt med aktuelle brukergrupper. Bostøtte Gjøvik kommune har god utnyttelse av Husbankens bostøtteordning, og tjenestene har hatt fokus på informasjonsarbeid og veiledning. Vi har imidlertid sett utfordringer i forhold til dette i forbindelse med innføring av nytt regelverk fra juli Anslagene i forkant var at kommunen ville få 500 nye mottakere, mens den reelle økningen har vært anslagsvis 100 nye mottakere. Startlån og etableringstilskudd Boliglånkontoret innvilget ca kr 38 mill i startlån i Økte krav til egenkapital som følge av finanskrisen, har gitt økt etterspørsel etter startlån. På grunn av de høye boligprisene, er det et betydelig antall husholdninger som, på grunn av lave inntekter, ikke vil kunne betjene lånekostnadene, selv med startlån. For denne gruppen vil bruk av etableringstilskudd være et nødvendig virkemiddel for å realisere ønske om egen bolig. Boligsosial handlingsplan Boligsosial handlingsplan for inneværende periode inneholder en rekke konkret tiltak. Enkelte av disse tiltakene er direkte relevante i forhold til en eventuell deltakelse i boligsosialt utviklingsprogram. Mange av tiltakene i Boligsosial Handlingsplan fra 2004 er gjennomført, men viktige og særlig ressurskrevende tiltak er ikke gjennomført. Innenfor de tilgjengelige ressursrammer har det ikke vært mulig å iverksette den nødvendige planlegging og koordinering av de ulike enhetene som blir berørt av tiltakene. Særlig utsatte grupper: De boligsosiale utfordringene i Gjøvik er særlig knyttet opp mot to hovedgrupper av innbyggere: Rusavhengige: Vi ser at flere av våre brukere med rusproblematikk sliter med å skaffe seg bolig, beholde boligen og det å kunne bo. Oppfølgingstjenester innen dette området er etterspurt, men det har ikke vært foretatt noen kartlegging av omfanget eller vurdert på hvilken måte dette kan organiseres.

4 Flyktninger og innvandrere: Gjøvik kommune har en betydelig andel innbyggere med innvandrerbakgrunn. I det alt vesentlige klarer denne gruppen å ivareta egne boligbehov. Gjøvik kommune har i mange år hatt betydelig bosettingsaktivitet, og det er fattet vedtak om å bosette 50 flyktninger i Det har tidligere vært en utfordring å skaffe store nok boliger til barnefamiliene som bosettes. De siste årene har det nesten utelukkende vært enslige flyktninger som har blitt bosatt, noe som har ført til at behovet for boliger har endret seg. Bostedsløshet. Det er svært krevende å få oversikt over det reelle omfanget av bostedsløshet. Mange finner midlertidige løsninger på sitt boligbehov, uten at dette involverer offentlige tjenester. De fleste i kommunen har familie og nettverk, og en betydelig andel av boligene er relativt store. I statistikken for 2009 er det registrert 72 opphold på døgnovernatting, betalt via NAV Gjøvik. Gjøvik har ikke noe eget tilbud for akuttplassering av bostedsløse. Søknader om hospits og lignende overnattingstilbud behandles av NAV-kontoret. For tiden finnes det intet tilbud om akuttbolig til bostedsløse, etter at en lokal campingplass ble nedlagt. 4 Helse og omsorgsplan 2025 Gjøvik kommune har vedtatt en Helse og omsorgsplan for tiden frem til år I planen er det formulert følgende målsetting for Gjøvik som helse- og omsorgskommune: "Gjøvik skal ha helse - og omsorgstilbud som gir alle mulighet for selvstendig og verdig liv. Godfolkehelse og universell utforming skal prege Gjøviksamfunnet ". Gjøvik kommune har som mål at omsorgstilbudet skal utformes på en slik måte at den enkelte bruker kan bo lengst mulig i eget hjem. Dette er et sentralt prinsipp som har stor betydning for planlegging og tiltaksgjennomføring, både i- og utenfor Helse og omsorg. I dette begrepet ligger det at en ønsker å satse på egen bolig - opprinnelig bolig eller omsorgsbolig - som boform framfor institusjon. Når bruker bor i egen bolig, bruker kommunen kun ressurser til tjenester, ikke til bo-funksjonen. Institusjon er ikke en naturlig boform, og flere spørreundersøkelser slår fast at sykehjem ikke er et ønsket alternativ for nye generasjoner av eldre. Sykehjemmene må oppgraderes til å drive mer aktiv behandling, mens mer langvarige behov for trygghet og omsorg ivaretas i egen bolig, da gjerne i bokollektive løsninger for de med størst omsorgsbehov. En slik satsing medfører behov for økt volum av heldøgns bemanning i omsorgsboliger. Inn i framtida bør det drøftes om utleiebolig skal være det eneste alternativet når det gjelder tilrettelagte boliger. Yngre personer med varig behov for tilrettelegging og bistand vil sannsynligvis kunne ønske å eie sin egen bolig. Eldre med boligkapital må kunne forventes å skaffe seg egen tilrettelagt bolig som forberedelse til alderdommen. Bruk av teknologi "Tryggere hjem" er et konsept som gjør det mulig å bo lengre, tryggere og bedre i egen bolig. Fundamentet for dette oppnås ved å integrere moderne teknologi i boligen. Løsningene har som formål å bidra til å gi beboere og deres pårørende optimal trygghet og livskvalitet. Gjøvik kommune deltar i et prøveprosjekt hvor det skal installeres teknologi i tre omsorgsleiligheter.

5 5 Bruk av ny teknologi kan stille oss overfor nye dilemma og fordrer at det gjøres grundige etiske og juridiske betraktninger før tiltak iverksettes. Planen foreslår følgende tiltak innenfor det boligsosiale området: - Stimulere til at innbyggerne tilrettelegger sine boliger med tanke på god funksjonalitet - Foreta en gjennomgang av eksisterende omsorgsboliger med tanke på funksjonalitet og framtidig bruk - Vurdere alternative eierformer på omsorgsboliger/ tilrettelagte boliger - Etablere heldøgns bemanning i flere omsorgsboliger - Delta i utprøving av ny teknologi som et ledd i å gjøre brukerne mest mulig selvhjulpne og minst mulig avhengige av kommunale tjenester 4. Prosjektets hovedmål I den Boligsosial Handlingsplanen for perioden 2004 til 2010, er følgende visjon formulert: "Alle har rett på en god bolig i et godt bomiljø" Denne visjonen setter et mål på de ambisjonene som kommunen skal ha på sitt boligsosiale arbeid, og danner grunnlag for de konkrete målsettingene og valg av tiltak som følger av det boligsosiale utviklingsprogrammet. Boligsosialt utviklingsprogram er et gjennomgripende og koordinert sett av tiltak og tilnærminger som har som målsetting å bedre de kommunale tjenestenes samlede evne til å kunne realisere denne visjonen innenfor de tilgjengelige ressursrammer. Målsetting: "Målet med Boligsosialt utviklingsprogram i Gjøvik, er å styrke kompetansen på ansatt- og organisasjonsnivå, slik at de kommunale tjenestene i større grad klarer å utnytte de tilgjengelig boligsosiale ressurser i arbeidet med å bistå innbyggere med å skaffe og beholde egnet bolig, samt å forebygge at boligproblemer oppstår. " Mål for planfasen: Prosessen i planfasen vil innebære en overgang fra antakelser og erfaringer, via en grundig kartlegging og analyse, til en konkret, målrettet og realistisk plan for kommunens boligsosiale virksomhet. Vi har formulert følgende målsetting for planfasen. "Gjennom arbeidet i planfasen, skal det utarbeides en plan for kommunens boligsosiale virksomhet. Planen skal inneholde et bredt spekter av konkrete og gjennomførbare tiltak, basert på grundig innsikt i den boligsosiale status, og hvilke utfordringer kommunen står overfor. " Definisjon og avgrensning. For å få et tilstrekkelig fokus på de sentrale boligsosiale utfordringene er det nødvendig med en avgrensning mot det boligpolitiske området og boligrelaterte problemstillinger som befolkningen som helhet står overfor.

6 6 I utarbeidelse av denne søknaden og det videre boligsosiale arbeidet i Gjøvik kommune, vil det legges følgende definisjon til grunn: "Virksomhet som bidrar til å forebygge utviklingen av boligsosiale problemer, ivaretar kommunens forpliktelser og videreutvikle tjenestene overfor personer som har behov for kommunens bistand å skaffe og beholde egnet bolig, og som legger til rette for hensiktsmessig tjenesteproduksjon i tilknytning til brukerens bolig" Denne avgrensningen innebærer ikke at man ser bort fra den sammenhengen som er mellom de rent boligpolitiske forholdene og de boligsosiale forhold. De boligpolitiske forhold er imidlertid i større grad avhengig av faktorer som den enkelte kommune i liten grad kan påvirke. 5. Organisering Sa)Dagens organisering av det boligsosiale arbeidet i Gjøvik kommune Det boligsosiale arbeidet er integrert i virksomheten til alle de kommunale virksomhetene som forholder seg til brukere med behov for bistand til å skaffe og beholde bolig. Noen aktører har en mer spesifikk funksjon i forhold til de boligsosiale funksjonene: Nav Gjøvik Tildeler øvrige kommunalt disponerte boliger. NAV-kontoret v/spesialteamet, administrerer noe oppfølging overfor leietakere i flyktningboligene. Nav Gjøvik v/boligteamet, administrerer også Husbankens bostøtteordning samt Husbankens låne-/tilskuddsordninger, og dette er lagt til Boligteam. Boligsosialt arbeid i NAV-kontoret Gjøvik kommune har valgt å legge store deler av det boligsosiale arbeidet til NAV-kontoret. Dette valget bygger på en forståelse av at det er nær sammenheng mellom bo-situasjon og muligheten til å lykkes med de tiltak som NAV disponerer. Uten en egnet bolig, vil det ikke være mulig for den enkelte bruker å nå målet økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. I prinsippet er alle innbyggerne i kommunen brukere ved NAV Gjøvik. En stor andel av innbyggerne som av ulike grunner har vansker med å skaffe og beholde boliger, har jevnlig kontakt med NAV-kontoret. NAV har en viktig funksjon som kontaktpunkt mellom brukere og de boligsosiale virkemidlene. Utvikling av den boligsosiale kompetansen i NAV-kontoret vil styrke de ansattes mulighet til å gi god veiledning til brukerne. Dette vil gi økt kunnskap om de boligsosiale virkemidlene i befolkningen. NAV kontoret vil i større grad kunne forebygge boligproblemer hos den enkelte bruker og være en sentral kilde for kunnskap om den generelle boligsosiale status og - utvikling. Uavhengig av hvilke tiltak som blir iverksatt i forbindelse med Gjøvik kommunes deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram, vil NAV-kontoret ha en sentral rolle både i planfasen og i gjennomføringen av tiltakene. Sb) Organisering av prosjektarbeidet Før iverksettelse av prosjektarbeidet skal deltakelsen i Boligsosialt Utviklingsprogram behandles og vedtas politisk. Dette for å sørge for politisk forankring og gjennomføringsmulighet for de konkrete tiltak som utarbeides som resultat av arbeidet i prosjektet.

7 Det legges opp til å ivareta kontinuiteten og gjennomføringsevnen, ved å engasjere en prosjektleder for hele prosjektperioden. Boligsosiale utfordringer og løsninger går på tvers av flere tjenesteområder i kommunen. Det er nødvendig å foreta overordnede prioriteringer og koordinering mellom ulike satsningsområder. Det er derfor helt avgjørende at man forankrer programarbeidet på et høyt nivå i organisasjonen og at styrker et bredt eierforhold til arbeidet gjennom bred representasjon i prosjektgruppe og styringsgruppe. Prosjektledelse: Prosjektet skal koordineres av en prosjektleder som engasjeres i 100% for hele prosjektperioden. Denne rapporterer til Prosjektansvarlig utpekt av Rådmannen. Prosjektgruppe: Det opprettes en prosjektgruppe bestående av prosjektleder, samt en representant fra hver av de berørte enhetene. - NAV Gjøvik - Helse og Omsorg - Areal-/utvikling Gjøvik Boligstiftelse v/gjøvik Boligbyggelag, deltar som observatør og fagressurs. Styringsgruppe: Styringsgruppen vil bestå av virksomhetsleder fra de berørte virksomhetene og rådmann/ kommunalsjef. Prosjektleder vil være sekretær for styringsgruppa. Referansegruppe: Hvis det fremkommer i kontakten med brukergruppene og brukerorganisasjonene, at det er ønskelig, vil det bli opprettet en referansegruppe. Prosjektleder fungerer som sekretariat for referansegruppen og vil få ansvaret for kommunikasjonen mellom gruppen og prosjektet for øvrig. Øvrige bidragsytere I forbindelse med enkelttiltak og delprosjekter, vil det være hensiktsmessig å trekke inn sentrale samarbeidspartnere. Det kan for eksempel være aktuelt å ta med representanter for utdanningsinstitusjonene i forbindelse med eventuelle kompetansetiltak i tjenestene. Ved etablering av tiltak som retter seg mot bestemte grupper, kan det være relevant å ta med representanter fra andre virksomheter som arbeider med samme gruppe Samarbeidspartnere Kommunen er avhengig av et nært samarbeid med andre aktører for å kunne ivareta sine forpliktelser på det boligsosiale området. Private aktører i boligmarkedet. Det bør også foretas en kartlegging av større private aktører i utleiemarkedet, inkludert frivillige organisasjoners utleievirksomhet. Denne kartleggingen kan danne grunnlaget for et tettere samarbeid omkring oppfølging av leieforhold og motvirke opparbeidelse av restanser og utkastelser. Offentlige instanser Som en naturlig konsekvens av ønsket om større grad av koordinering av det boligsosiale arbeidet vil det legges stor vekt på å etablere og videreføre tett kontakt med sentrale samarbeidspartnere. Det vil være særlig viktig å etablere gode samarbeidsrutiner med de

8 8 instanser som yter bistand til brukerne før de kommer i kontakt med det boligsosiale apparatet i kommunen og de instansene som følger opp brukerne parallelt med de kommunale tjenestene. Eksempler på slike instanser vil være; Helseregionen, IMDI, NAV, Kriminalomsorgen m.fl. Interkommunalt samarbeid: Det foregår et utstrakt samarbeid mellom kommunene i Gjøvik-regionen, som ved siden av Gjøvik består av de to Land-kommunene og de to Totenkommunene. Regionen har nærmere innbyggere, og utgjør i stor grad et felles arbeids- og boligmarked. Det vil være naturlig å vurdere om enkelte boligsosiale tiltak vil være egnet å gjennomføre som interkommunale samarbeidsprosjekter. Eksempel på dette kan være boløsninger knyttet til formål om rehabilitering etter rusbehandling, gjennomgangsboliger for personer med psykiske lidelse etter langtidsbehandling i institusjon o.l. 7. Brukermedvirkning Bolig og bomiljø er sentrale levekårsfaktorer. Det er derfor av stor betydning at de brukerne som særlig berøres, gis anledning til å delta i - og påvirke, utforming og gjennomføring av kommunens boligsosiale virksomhet. I forbindelse med oppstart av planarbeidet vil det bli avholdt en dialogkonferanse, hvor relevante brukerorganisasjonene inviteres til å komme med synspunkter og forslag. Dialogkonferansen vil bli fulgt opp med en ny samling i forbindelse med at planen for den boligsosiale virksomheten presenteres. Brukerorganisasjonene vil også gis anledning til å uttale seg i forbindelse med andre saker og delplaner som følger av prosjektarbeidet. Alternative former for brukermedvirkning: Det er en utfordring å legge til rette for brukermedvirkning fra de mest utsatte gruppene. Personer med rusproblemer og alvorlige psykiske lidelser, er i mindre grad representert gjennom interesseorganisasjoner. Utvikling av metoder for å kunne legge til rette for medvirkning fra disse brukergruppene, vil være et sentralt element i programmets plan- og gjennomføringsfase. 8. Referanseprosjekter Gjøvik kommune er - og har vært, involvert i en rekke ulike prosjekter og programmer innenfor ulike deler av velferdssektoren. Tidligere prosjekter - integrert i ordinær drift. Tiltak.no: Samarbeidsprosjekt Aetat Gjøvik, Gjøvik kommune Velferd og SHdir med hensikt å utprøve nye tilnærings-/oppfølgingsmåter ift personer uten arbeidsforhold, og som har vært utenfor det ordinære arbeidsmarkedet over lang tid. Prosjektet ble videreført som en del tilbudet av Arbeidskvalifiserende Tjenester og senere NAV-Gjøvik. TMF: Tiltaksplan mot Fattigdom, et samarbeidsprosjekt mellom Aetat Gjøvik, Gjøvik kommune Velferd og SHdir, med hensikt å redusere fattigdom blant langtids sosialhjelpsbrukere. Prosjektet ble videreført i sosialtjenesten og Arbeidskvalifiserende Tjenester, og senere integrert i NAV-Gjøvik. Prosjekt for å redusere begjæring om tvangsfravikelse: Prosjekt med Husbanken, Namsmannen og Gjøvik Boligstiftelse. Hensikt å redusere utkastelser fra boliger. Et godt prosjekt som bidro til å redusere dette bl a ved at flere fikk tilbud om disponering av penger. Prosjektet er implementert i Navs Gjøvik daglige drift.

9 9 Prosjekt for å redusere fattigdom blant barn av langtids sosialhjelpsmottakere: Prosjekt sammen med SHdir. Man kartla en rekke familier med barn som hadde stønad over tid, fikk til samarbeide med disse og har satt inn tiltak for at disse barna skal kunne ha normale opplevelser og fritid som andre barn. Prosjektet er delvis innarbeidet i den ordinære tjenesten. Igangværende prosjekter: LAR: Legemiddelassistert rehabilitering, - et prosjekt i samarbeide med SHdir som nå er inne i sitt 6 år. Målsettingen var å få langtids rusmisbrukere over på metadon med oppfølging av helsevesen og sosialtjeneste. Det er pr dd 45 brukere. LAV: Lavterskel helsetilbud til rusmisbrukere i samarbeid med Blå Kors og SHdir. Rusmisbrukeres helsesituasjon følges opp bla ift tannhelse og råd/veiledning (kosthold, bolig, med mer). Prosjektet videreføres nå i Styrk: Prosjekt i samarbeid med SHdir og Nav drift og utvikling/levekår rettet mot ungdom. Prosjektet hadde oppstart i Bolig ved løslatelse etter soning: Gjøvik kommune har en forpliktende avtale med Fengselsvesenet ift å skaffe boliger til de som løslates, slik at de ikke kommer ut til bostedsløshet. Tilpasning av bolig - trappeheis: Nav Gjøvik v/boligtjenester er i dag med i prosjekt sammen med Nav Hjelpemiddelsentralen for bruk av tilskudd til trappeheis, og denne måten å jobbe systematisk på har fungert bra. Beregningsutvalget. Nav Gjøvik er med for sjuende året. IMDI og SSB kartlegger kommuners inntekter/utgifter relatert til flyktningers fem første år i Norge. Dette arbeidet danner grunnlag for fastsettelsen av integreringsstønaden som gis til kommunene for å bosette flyktninger. Arbeidet har gjort at de enkelte områdene i kommunen nå kartlegger og samarbeider mye bedre i forhold til flyktningarbeidet. En økonomisk gevinst for kommunen er at man nå kartlegger flyktningers psykiske og fysisk helse, noe som gjør at kommunen får særlige tilskudd. Den enkelte flyktning far gevinst ved at adskillig flere tiltak settes inn. 9. Budsjett Budsjett for plan- og programfasen er: Utgifter Lønnsutgifter prosjektleder 6 mnd inkl pensjons-/arb giver avg kr Møte-/samlingsutgifter kr Erfaringskonferanse/brukermedvirkning kr Kontorutstyr/trykking/kopiutgifter kr Utgifter ifm kartlegging - bruk av eksterne samarb partnere kr Reiseutgifter/kommunebesøk kr Sum kr Inntekter Tilskudd Husbanken kr Sum kr

10 10 Gjøvik kommune vil holde kontorplass samt pc/ikt-verktøy. Regnskap skjer ved at det opprettes eget ansvar og dette blir revidert av Innlandet Revisjon IKS. Gjennomføringsfasen - kommunens forpliktelser: Gjøvik kommune forplikter seg til å ta sin del av de forventede kostnadene til gjennomføring av utviklingsprogrammet, slik det er forutsatt av Husbanken. Gjøvik kommune vil dekke den forventede prosentandel av direkte finansieringsmidler i de ulike faser i programmet. Gjøvik kommune vil også bidra med den forventede egeninnsats i programgjennomføringen. De samlede utgifter og behov for Husbankens finansieringsbistand vil avhenge av de konkrete tiltak som iverksettes. Gjøvik, 24/ Med hilsen Gjøvik kommune jørn Iddberg Ordfører Vedlegg Boligsosial Handlingsplan, vedtatt Helse- og omsorgsplan , vedtas Ruspolitisk Handlingsplan, vedtas Demensplan , vedtatt Plan for psykisk helsearbeid , vedtatt 2007.