MØTEINNKALLING. Godkjenning av innkalling og saksliste. Godkjenning av protokoll fra forrige møte. Rita Lekang Utvalgsleder. Side1

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Fakultetsstyret for Profesjonshøgskolen Møte nr: 05/2014 Møtested: Nye møterommet, Universitetet i Nordland Dato: Tidspunkt: 09:00-13:00 Innkalling går til: Navn Funksjon Representerer Rita Lekang Leder EKS Arne Hjalmar Hansen Nestleder EKS Johanne Alteren Medlem FAG Grethe Bøe Knudsen Medlem FAG Solrun Holm Medlem FAG Lise Jaastad Medlem FAG Gisle Pettersen Medlem TEK Kristoffer Grorud Medlem STU Kim Kristiansen Medlem STU Godkjenning av innkalling og saksliste. Godkjenning av protokoll fra forrige møte. Rita Lekang Utvalgsleder Side1

2 Saksliste: Saksnr. Sakstittel Unntatt offentlighet VS 13/14 VS 14/14 VS 15/14 VS 16/14 Godkjenning av innkalling Godkjenning av protokoll fra forrige møte. Budsjett for PHS Møteplan og langtidsdagsorden 2015 for fakultetsstyret ved PHS OS 13/14 Arbeidstidsprinsipper gjeldende fra 1. januar 2015 OS 14/14 OS 15/14 Forslag - nye prinsipper FOU-tid Muntlig orientering - prossesen og arbeidet med strukturendringer i sektoren. Side2

3 VS13/14Godkjenningavinnkalling VS14/14Godkjenningavprotokollfraforrigemøte. Side3

4 Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Fakultetsstyret for Profesjonshøgskolen 15/ Arkivreferanse: 2014/2337/ Sak: Budsjett for PHS Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret vedtar: 1) Forslag til foreløpig budsjett for Profesjonshøgskolen med en samlet budsjettramme på kr ) Forslag til foreløpig budsjett for eksternt finansiert virksomhet ved PHS med en ramme på kr , i tråd med vedlegg 3) Forslag til foreløpig budsjett for større investeringer med en ramme på totalt kr , i tråd med vedlegg Jarle Jørgensen kontorsjef Side4

5 SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: Budsjett for PHS Jarle Jørgensen, Frode Thomassen Vedlegg 1 Investeringsbudsjett PHS Budsjett, eksternt finansiert virksomhet PHS Bakgrunn Vi viser til budsjettbrev nr. 2 av , med foreløpige budsjettrammer for Universitetet i Nordland. Profesjonshøgskolen er tildelt en foreløpig ramme på kr Dette er en økning på ca. 4,8 mill. kr. i forhold til Av dette utgjør kompensasjon for lønns- og prisvekst og endring i stipendiatfinansiering kr. 3,6 mill. Finansiering av nye studieplasser (fra 2011) utgjør kr. 0,8 mill., og skal dekke økte kostnader i 2015 for de aktuelle studieplassene. Selv med kr. 3,4 mill. i uttelling fra produksjonskomponenten gjør «Budsjettilpasning» og rammekutt knyttet til «Avbyråkratisering og effektivisering» gjør at det kun er ca. 0,4 mill. kr. i reell styrking av budsjettet sammenlignet med Drøfting Når det gjelder inntektssiden i budsjettet så har denne økt fra 2014 til 2015, hovedsakelig som følge av økt studiepoengproduksjon i Det er imidlertid sterkt urovekkende at produksjonen igjen har falt i 2014, noe som vil gi en klar reduksjon i uttelling i produksjonskomponenten i Fakultetet har i hovedsak to muligheter til å øke inntektsrammen, den ene vil være en økning i studiepoengproduksjonen. Dette kan skje gjennom en økning i studentantall, fortrinnsvis innenfor allerede eksisterende studietilbud. Fakultetet har vært tilbakeholdne med oppstart av nye omfattende studietilbud som ikke har vært finansiert gjennom tildeling av nye studieplasser. Økt studiepoengproduksjon kan også skje gjennom økt gjennomstrømming, noe fakultetet vil ha ytterligere fokus på i Den andre muligheten til å styrke inntektssiden i budsjettet er å øke eksternt finansiert virksomhet (EFV), forutsatt at inntjeningen i denne er så lønnsom at det gir et reelt overskudd. Fakultetet mener at dagens EFV gir et reelt økonomisk bidrag til fakultetet, og vil fortsette arbeidet med å styrke denne delen av virksomheten. Det forventes en økning i EFV fra 2014 til Fakultetet fikk i 2014 styrket budsjettrammen ut over det den vedtatte budsjettmodellen ga grunnlag for. Dette gjorde det noe eklere å komme i mål med budsjettet for Det siste året har imidlertid førstestillingsandelen ved fakultetet økt ytterligere, samtidig som studentantallet ved tradisjonelt kostbare studier har økt (masterstudier, PPU, bachelor i Side5

6 sykepleie). Dette har gjort det svært utfordrende å komme i mål med budsjettforslaget for I hovedsak skyldes dette økte personalkostnader. Det kan nevnes at det i 2014 ble tilsatt to nye professorer ved SPK. I tillegg vil det fra 1. januar 2015 bli tilsatt to nye professorer i helsefag, samtidig som ytterligere to professorer går over fra prosjektfinansierte til ordinært finansierte stillinger ved PHS. I samme periode går to professorer av med pensjon, men det planlegges rekruttering i den ene av disse stillingene fra 1. august. Den sterkt økende andelen av professorer og førstestillinger ved PHS er svært positivt med bakgrunn i at fakultetet har hatt langt lavere førstestillingsandel en de øvrige fakultetene, men skaper samtidig store økonomiske utfordringer for fakultetet. Et utvalg nedsatt av dekan har de siste ukene jobbet for å fremme forslag til nye retningslinjer for FoU-tid ved PHS. Dersom utvalgets innstilling tas til følge, vil det totalt sett innebære en netto reduksjon i grunntildeling, men samtidig vil det kunne bli tildelt utvidet FoU-tid for ansatte med stor FoU-produksjon eller som aktivt deltar i FoU-prosjekter. Innstillingen er med andre ord en dreining mot mer incentiv- og resultatbaserte prinsipper for FoU-tildeling. Samlet tildelt FoU-tid ved fakultetet er langt høyere enn for få år siden, som følge av at en høyere andel av personalet nå er tilsatt i førstestillinger. Målet med forslaget til nye FoU-prinsipper er at det skal stimulere til økning i FoU-virksomheten og at denne i større grad må finansieres gjennom eksterne prosjekter, samtidig som det tar konsekvensen av at fakultetet ikke fullt ut har økonomi til å opprettholde FoU-tildeling etter dagens prinsipper. Konsekvenser Forslaget til budsjett for 2015 vil få konsekvenser for fakultetets studieprogram for 2015/2016. I forbindelse med opptak til masterutdanningene i spesialsykepleie ble det vedtatt å ikke ta opp til pediatri (barnesykepleie) på grunn av for få søkere. Det ble videre besluttet å ikke ta opp til kreftsykepleie på grunn av langtidssykemelding hos fagansvarlig ved PHS (den eneste som var kvalifisert for å lede dette tilbudet ved PHS). Det ble forsøkt å rekruttere vikar vår/sommer 2014 uten at dette lyktes. Neste samordnede opptak til spesialutdanningene vil være høsten I ettertid har det vært jobbet iherdig fra både sykehus- og kommuner i Nordland for at UiN skal komme i gang et tilbud i kreftsykepleie så raskt som mulig. Behovet for spesialsykepleiere innenfor fagområdet er stort, og sykehus og kommuner rapporterer nå om at over 30 kandidater vil få stipend og er klare til å gå i gang med utdanningen. Med bakgrunn i dette, i tillegg til det faktum at fakultetet over tid har hatt problemer med å innfri KDs produksjonskrav for spesialutdanningene, finner fakultetet det vanskelig å ikke gjøre et nytt forsøk på å komme i gang med studiet. Oppstart vil kunne skje i februar 2015, dersom det lykkes å rekruttere fagansvarlig. Studiet vil gjennomføres etter gammel studiemodell (ikke masterstudium). Fakultetet har beregnet kostnaden for videreutdanning i kreftsykepleie til nærmere kr ,- i Side6

7 Dette fører igjen til at det blir problematisk å gjennomføre deler av det øvrige studieprogrammet som er vedtatt for 2015/2016. Fakultetet vil gå inn for en utsettelse av opptak til Master i folkehelse. Dette er i henhold til studieporteføljevedtaket planlagt igangsatt høsten Fagpersonell som var tiltenkt en rolle i studietilbudet kan omdisponeres til andre studietilbud, og det vil ikke oppstå overtallighetsproblematikk som følge av dette. I tillegg til dette vil det være nødvendig å foreta ytterligere tilpasninger fra og med høstsemesteret Det vil anslagsvis være nødvendig å redusere kostnadssiden i budsjettet med ca. 1 mill. kr. Det meste av dette vil måtte gjennomføres fra og med 2. halvår 2015, i og med at studieprogram for 2014/15 går i henhold til plan. Det er vanskelig å se for seg ytterligere kostnadsreduksjon for bachelorstudier, da det allerede er foretatt store tilpasninger i disse de siste årene. Etter fakultetets syn må reduksjonen skje innenfor de mest kostnadskrevende studietilbudene. Fakultetet vil derfor foreta en gjennomgang av aller mastergradstilbud ved fakultetet og vurdere antall studier, opptaksmål, opptakshyppighet, muligheter for samkjøring etc. En reduksjon her vil gi kunne gi de nødvendige besparelser, uten at det i for stor grad rammer inntektssiden gjennom lavere studiepoengproduksjon. Utfordringen er at deler av masterutdanningene anses å være av strategisk betydning, for eksempel master i borderologi i samarbeid med Det humanistiske universitetet i Murmansk (MGGU) og samarbeidet med høgskolene i Harstad, Narvik og Nesna om «Fleksibel master i klinisk sykepleie». Den eksterne finansieringen av disse faller bort i løpet av 2015, og fakultetet imøteser en dialog med universitetsledelsen om framtidig finansiering av disse tilbudene. De siste tilpasningene i budsjett for 2015 for å komme i balanse er i hovedsak lagt inn som ledighet i stillinger i 2. halvår. Hvordan denne reduksjonen skal tas ut i praksis vil fakultetet måtte ta stilling til i løpet i løpet av 2-3 måneder. En videreføring aktiviteten i studieåret 2014/15 vil ikke fullt ut la seg gjennomføre innenfor budsjettforslaget for Fakultetet har ikke budsjettert med merkostnader til gjennomføring av 5-årig lærerutdanning, og forutsetter at det kommer egen tildeling som finansierer dette tiltaket. Fra fakultetets side er det kalkulert med en merkostnad på ca. kr. 1 mill. knyttet til dette tilbudet i Foreløpig fordeling av budsjett: Budsjett 2014 Budsjett 2015 Endring kr Endring % Sykepleie og Helsefag ,6 Lærerutdanning/idrett ,2 Stipendiater ,9 Praktisk kunnskap ,1 Side7

8 Administrasjon PHS ,4 Totalt ,8 Tildelt ramme Oppsummering 4) Fakultetet fremmer et forslag til budsjett for Profesjonshøgskolen med en samlet budsjettramme på kr ) Fakultetet fremmer et forslag til budsjett for EFV på totalt kr , i tråd med vedlegg. 6) Fakultetet fremmer et forslag til budsjett for større investeringer på totalt kr , i tråd med vedlegg. Side8

9 Investeringsbudsjett PHS 2015 LUKK Ny tredemølle idrett Undervisningsutstyr idrett Kostnad Kommentar 2 trampetter (turn), stolper til volleyball, utstyr styrkerom SH ALS simulator Simulator for førstehjelp Sim man 3G Simulator til bruk i "Master i spesialsykepleie", eneste simuleringsdukke som kan brukes til respiratorsimulering Dekontaminator, Mo i Rana "Vaskemaskin" for sterilisering av utstyr Rescue Anne Bodø og Lofoten Simulator til praksissal Lofoten og Bodø Treningsstarter Stokmarknes Hjertestart-simulator til bruk på praksissal Diverse utstyr til praksisal Bodø Supplering av utstyr Øvrig Utstyr til fleksible utdanningstilbud Bærbare PC-er, headset, webkamera, diverse programvare Simuleringsrom nød-kirurgi Forutsatt at dette ikke belastes investeringsbudsjett 2014 Totalt PHS Side9

10 Budsjett eksternt finansiert virksomhet PHS, 2015 Navn/Status IDnummer Prosjektleder Lønn 2015 Drift Indirekte kostnader Totalt Herav ompostering lønn Kommentar NUV - Fleksibel RLE Kåre Fuglseth Professor II i lulesamisk Kevin Johansen KS - Samarbeid om etisk kompetanseheving Gøril Ursin Å hoppe etter Fredericia - RFF Nord Norge Cathrine Moe Hamsun i Nordland Frode Thomassen Fleksibilisering i praksisstudier ved sykepl.utd Grethe Dillern Nordlandsløftet Jarle Jørgensen Development of materials for safe storage Ana Borissova Kvalitative gode tjenestetilbud i åpen omsorg Solrun Holm Videreutdanning for ledere i barnehagen-fmn May Liss Tobiassen Gode skoleeiere for Nord-Norge Gisle Johnsen Cross-Border Studies Jan Selmer Methi Entreprenøriell valgfagskompetanse Lofoten Ove Pedersen BUA 1 - utdanning for assistenter i barneh May Liss Tobiassen Kunst og håndverk KFK 2014/ Ellen McGuirk Matematikk 2 KFK 2014/ Per Ravna UiU - Ungdomstrinn i utvikling - pulje Wenche Rønning SEVU PPT - pulje 2 Gisle Johnsen Regning som grunnl. ferdigh. KFK 2014/ Tone Bulien ABLU - Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanni ng Anne Grethe Baustad Utsatt inntil videre Ble ikke igangsatt H14 pga dårlig søkning Veiledning av nyutdannede 2014/15 Astrid Svendsen Side10

11 UiU - Ungdomstrinn i utvikling - pulje Nye prosjekter i Hovedsaklig eksternt innleid personell (ikke lagt inn kostnad i ordinært budsjett) Sum Side11

12 Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Fakultetsstyret for Profesjonshøgskolen 16/ Arkivreferanse: 2011/2380/011.4 Sak: Møteplan og langtidsdagsorden 2015 for fakultetsstyret ved PHS Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret ved profesjonshøgskolen vedtar følgende møteplan og langtidsdagsorden: Møte 1: Tirsdag 03. februar Budsjett Prognose 2016 Møte 2: Torsdag 26. mars Årsrapport 2014 Møte 3: Onsdag 27. mai Tertialrapport - Foreløpig studieportefølje 2015/2016 Møte 4: Onsdag 16. september Studieportefølje Studiekvalitetsrapport Profesjonshøgskolen Møte 5: Torsdag 29. oktober Budsjett Rapportering Handlingsplan 2016 Arne Fjalstad dekan Side12

13 Side13

14 Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Fakultetsstyret for Profesjonshøgskolen 13/ Arkivreferanse: 2012/246/011.4 Sak: Arbeidstidsprinsipper gjeldende fra 1. januar 2015 Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret tar sak om arbeidstidsprinsipper gjeldende fra 1. januar 2015, til orientering. Arne Fjalstad dekan Side14

15 UNIVERSITETET I NORDLAND, PROFESJONSHØGSKOLEN 3 Side15

16 Prinsipperog retningslinjer for utarbeidelse av arbeidsplaner og tjenestelister ved Profesjonshøgskolen / UiN (gjeldende fra 1. januar 2015) 8049 Bodø 4 Side16

17 1.0 Bakgrunn Dokumentet er utviklet med bakgrunn i hovedtariffavtalen, hovedavtalen, ferieloven og arbeidsmiljøloven,personalpolitiske styringsdokumenter på institusjonsnivå, samt eksisterende prinsipper og retningslinjer ved fakultetet. Dekan har overordnet ansvar for at det ved fakultetet foreligger individuelle, tilgjengelige arbeidsplaner for alle ansatte i undervisnings- og forskerstillinger for hvert semester. Dekan kan delegere arbeidsoppgaver og deler av ansvaret til andre, for eksempel fakultetsdirektør og/eller visedekaner. 2.0 Arbeidsvilkår, arbeidstid og ferier 2.1 Arbeidstid Arbeidstid etter Hovedtariffavtalen og arbeidsmiljøloven er det antall timer en ansatt står til disposisjon for universitetet. Regelverket om arbeidstid i arbeidsmiljøloven og Hovedtariffavtalen berører ikke spørsmålet om hvilke arbeidsoppgaver som skal utføres innenfor arbeidstiden. Universitetet kan som arbeidsgiver drøfte med de ansatte (ved deres tillitsvalgte) prinsipper for fordeling av arbeidsoppgaver innenfor arbeidstiden. Dette er ikke en forhandlingssak Den alminnelige arbeidstiden i staten er 37,5 timer pr uke. Spisepausen kommer i tillegg for de ansatte i faglige stillinger. Arbeidstiden skali den utstrekning det ermulig, legges i tidsrommet mellom 07:00 og17:00 og fordeles på 5 dager pr uke, jf Hovedtariffavtalens fellesbestemmelser 7. Det forutsettes at alle arbeidsoppgaver utføres innenfor denne arbeidstiden. Denenkelte tilsatte skal gi beskjed til nærmeste faglige leder, aktuelle studenter (via Fronter), sentralbord og andre berørte når han / hun er på reise eller arbeider utenfor arbeidsstedet. Ved sykdom gis beskjed til nærmeste leder Normer for antall timer for ansatte Ut fra gjeldende avtaler, må følgende normer legges til grunn foroppsett av arbeidsplanene: (1) For tilsatte under 60 år er 100 % årsverk 1687,5 timer For tilsatte over 60 år er 100 % årsverk For tilsatte over 62 år er 100 % årsverk 1650,0 timer ( 1 ekstra ferieuke) 1590,0 timer ( + 8 dager ekstra) 1 For arbeidstakereover 62 år er det i tariffoppgjøret2008 gitt8 dager (60 timer) fri med lønn somet seniortiltak. I prinsippenehar vi lagt til grunnat dissetas som redusertarbeidstid i arbeidsplanen. 5 Side17

18 2.2 Forskjøvet arbeidstid I noen tilfeller kan det være nødvendig med kvelds- og lørdagsundervisning. I slike tilfeller kommer Hovedtariffavtalens bestemmelser om forskjøvet arbeidstid til anvendelse. Vi viser til Hovedtariffavtalens fellesbestemmelser 7 nr 2 og Statens Personalhåndbok pkt nr 2. Det kan i enkelt tilfeller være nødvendig med forskyvning av deler av årsverk til faglige ansatte mellom vår- og høstsemester. Dette avtales i tilfelle mellom den ansatte og studieleder i forbindelse med utarbeidelse av arbeidsplan. Ved uenighet drøftes den enkeltesarbeidsplan mellom arbeidsgiver, arbeidstaker ogtillitsvalgt. 2.3 Registrering av arbeidstid Fra gjelder arbeidstidskapittelet (kap. 10)i arbeidsmiljøloven for alle våre ansatte i undervisnings- og forskerstillinger. For alle ansatte i undervisnings- og forskerstillinger skal det etter arbeidsmiljølovens 10-7 foreligge en tilgjengelig oversikt over hvor mye den enkelte arbeider/har arbeidet. Oversikten skal være tilgjengelig bl.a.for arbeidsgiver, Arbeidstilsynet, Riksrevisjonen (ved forespørsel) ogtillitsvalgte. Arbeidsgiver, formelt vil det si dekan, har ansvar for at oversikt over den enkeltes arbeidstid til enhver tid foreligger. Fakultetet vil praktisere tidsregistrering av den fagansattes arbeidstid på den måten som institusjonsnivået til enhver tid bestemmer. 2.4 Overtid Overtidsarbeid skal være pålagt ogavtalt med nærmeste leder, og skal også være kontrollerbart. 2 Avtale om overtid skal være inngått i forkant av utførelse av arbeid og det skal leveres timeliste der overtidsarbeidet fremgår. 2.5 Ferie Ferieloven legges til grunn for tjenestetidsprinsippene. Etter ferielovens 6 skal arbeidsgiver i god tid før ferien (fortrinnsvis innen hvert år) drøfte fastsettingen av feriefritid og oppsetting av ferielister med den enkelte arbeidstaker eller vedkommendes tillitsvalgte. Oppnås ikke enighet, fastsetter arbeidsgiver tiden for ferien innenfor de grenser som følger av ferieloven 7-9.Etter ferielovens 6 bestemmer arbeidstakere over 60 år selv tiden for avvikling av ekstraferien, med mindre annet er avtalt. Arbeidstakeren har krav på at hovedferien gis som sammenhengende 3 ukers ferie i perioden Arbeidstakeren kan også kreve at restferie gis samlet innenfor ferieåret, jf. overordnede prinsipper kan det kun overføres 10dagerferie årlig. KD legger til grunn at universitetet fastsetter at ferien skal avvikles når den ansatte ikke har undervisning og virksomheten ellerstillater det. 2 jf Hovedtariffavtalens fellesbestemmelser 13 Overtid, og kommentarene i Statens Personalhåndbok pkt Side18

19 2.6 Bistillinger og sensoroppdrag Hovedtariffavtalen har bestemmelser om adgangen til å påta seg denne type arbeid. Hovedtariffavtalens pkt Ekstraverv, lyder: Arbeidstakere må ikke inneha bistillinger, bierverv, styreverv eller andre lønnede oppdrag som kan hemme eller sinke deres ordinære arbeid med mindre det foreligger særskilt pålegg eller tillatelse. KD forutsetter at vi fortsatt vanligvis gir våre ansatte adgang til å påta seg eksternt ekstraarbeid, og inneha ekstern bistilling/bierverv inntil 20 % innenfor ordinær arbeidstid, når dette arbeidet er til gagn for utførelsen av arbeidet for universitetet. KD forutsetter at arbeidet i ordinær stilling tas igjen til andre tider, eller at det avtales redusert arbeidstid og avkorting avlønn. KD forutsetter videre at universitetets ansatte fortsatt får anledning til å påta seg å være tilkalt sensor ved annen institusjon, dette med anledning til å utføre dette arbeidet i arbeidstiden i den utstrekning dette er nødvendig, mot at arbeidet i hovedstillingen tas igjen til andre tider, alternativt at det avtales redusert arbeidstid og avkorting av lønn. Universitetet i Nordland (Høgskolen i Bodø) har fastsatt lokale retningslinjer for sidegjøremål. Ansatte ved UiN som har sidegjøremål som erunderlagt meldeplikt eller som krever arbeidsgivers samtykke, skal melde fra om dette via et eget meldeskjema. Meldeskjema sendes til dekan eller fakultetsdirektør (jf. Compendia), eller til personalavdelingen. Meldeskjema og retningslinjene for sidegjøremål finnes på nettsidene til Universitetet i Nordland. ( men følger også med dette notatet som vedlegg 1 og vedlegg Livsløpspolitikk Fakultetet følger målog tiltak som er definert i personalpolitisk plan for Universitetet i Nordland. 5 Side19

20 3.1 Fordeling av arbeidsoppgaver innenfor normalarbeidsplikten Det utarbeides individuelle arbeidsplaner for alle faglig ansatte ved fakultetet. Arbeidsplanen skal på et overordnet nivå tilkjennegi fordelingen av oppgaver innenfor arbeidsplikten for det respektive studieår. Arbeidet fordeler seg mellom: Undervisning (0 90 % av årsverket) FoU arbeid (10 50 % av årsverket) 3.1 Forskning og utviklingsoppgaver (FoU) Dekanenhar i vedtak av8. september 2014 nedsatt en arbeidsgruppe som skal fremme forslag til nye prinsipper for fordeling av FoU-tid. Arbeidsgruppen er gitt følgende mandat: Gruppen skal gå gjennom prinsippene for fordeling av FoU-tid til de faglig tilsatte ved Profesjonshøgskolen, vurdere om de eksisterende prinsippene bør endres og komme med forslag til nye prinsipper. Gruppens forslag til FoU-tildeling vil danne grunnlaget drøfting av arbeidstidsprinsippene mellom fakultetsledelsen og de tillitsvalgte fra og medhøsten Gruppen kan samtidig vurdere andre incitament-ordninger som man mener vil øke forskningsaktiviteten. Det må framgå hvilke budsjettmessige konsekvenser dette vil få. De nye prinsippene vil gjøres gjeldene for studieåret 2015/16. Frem til de nye prinsippene er etablert vil følgende gjelde for fordeling av FoU-tid: Ved PHS brukes en flat tildeling av FoU-tid ut i fra dokumentert FoU-kompetanse; professorer 50%, førsteamanuenser og dosenter 40% og førstelektorer 30%. For universitetslektorgruppen, som ikke har fått opprykk ut i fra dokumentert FoU-kompetanse, tildeles en basis på 10%. Ut over det tildeles ekstra FoU-tid på bakgrunn av individuelle søknader til ansatte som er i et kvalifiseringsløp. Ansatte som ikke kan vise til en tilfredsstillende FoU-produksjon over tid, vil kunne få redusert sin årlige FoU-tid. 3.2 Undervisning Faktorerforberegning av emneressurs 25 timer per studiepoeng - (normalklasse 30 studenter) + 2 timer per student > 30 studenter når 5-10 studiepoeng + 5 timer per student > 30 studenter når > studiepoeng På emner med lavere opptak enn 25 studenter (unntaksvis), og som eksempelvis innen spesialsykepleie eller spesielle emner innen praktiske og estetiske fag tildeles emneressurs i dialogmed studieleder og visedekan. For bachelor sykepleie brukes følgende omregningsmetode: Beregningsgrunnlag Fra 1 januar 2015 Heltid Bodø Faktor 3 Minus20% Heltid Rana Faktor 1,4 Minus10% Nett/deltid Faktor 1,5 Minus10% Dersom mindre frafall medfører uforutsatt økning i belastning, tas dette opp med visedekan for ny vurdering. 6 Side20

21 3.2.2 Faktorersom grunnlag for utarbeidelseav arbeidsplan ved undervisning Teoriundervisning Faktor 3 1 Seminar Faktor 1,5 2 Nettbasert undervisning (15-20 min undervisning = 1 time) Første gangs laging faktor 4 Arbeidpraksissal Faktor 2 Gjenbruk m endring faktor 2 Gjenbruk uten endring faktor 1 Oppfølging i praktiske studier LUKK Oppfølging i praktiske studier SH 15% avemneressursen 1,5 t pr student pr uke Sensur Eksamen/sensur Konstruksjon avoppgave m/sensorveiledning Skriftlig skoleeksamen 4 t varighet Skriftlig skoleeksamen 5 t varighet Skriftlig skoleeksamen 6 t varighet oppgaver x 15 t 3 t. grunntid + oppgaver x 0,6 t 3 t. grunntid + oppgaver x 0,8 t 3 t. grunntid + oppgaver x 1 t Hjemmeeksamen individuell / gruppe 3 t. grunntid + oppgaver x 1 t På besvarelser inntil 10 sider/ca 3500 ord Ved bruk avkarakter bestått/ikke bestått godtgjøres 2/3 1 Profesjonshøgskolen bruker faktor 3 på normal teoriundervisning. Dette må ses i sammenheng med profesjonsfagenes egenart, samlet emneressursog behovet for å gi studentene tilstrekkelig undervisning. 2 Profesjonshøgskolen bruker faktor 1,5 på seminar undervisning. Forskjellen fra andre fakultet må ses i sammenheng med profesjonsfagenes egenart, samlet emneressurs og behovet for å gi studentene tilstrekkelig undervisning. 7 Side21

22 Klagesensor 8 timer Bacheloroppgave inkl sensur 2 skriver sammen 16 t pr oppgave, 2 skriver sammen Masteroppgave innkl sensur 2 skriver sammen PhD Oppgave 30 stp: 55timer (35 t ved 1 student) Oppgave 45 stp: 80 timer (50 t ved 1 student) Oppgave 60 stp: 90timer (60 t ved 1 student) Hovedveileder 200t pr. oppgave Biveileder 80t proppgave Andre oppgaver timer Møter LUKK 30timer SH 50 timer (ansatte ved Mo og LOVE + 5 timer) 3 Nyansatt Første år 100 Fadder nyansatt 15 Utarbeidelse av 180 stp 260 nye studieplaner 120 stp stp stp stp 50 Reisetid Beregnesutfrareiseregulativet i staten. Reisetid studentoppfølging i praktiske studier Samling- og spesialrom 60 km = 1 time Reise campustom Saltstraumen 1t/stud x 3møter x 0,75 = 2,25 Heimkunnskap 50 Drama/Dans 50 Informatikk 50 Idrett 50 Musikk 50 Forming 250 Samling- og spesialromnaturfag 250 Sykepleierlaboratorium (Bodø) Det gis ulikt antall timer til LUKK og SH, noe som skyldes at SH har 2 årlige fagråd. Timene til møter forutsetter deltakelse til fagråd. Dersom ansatte på SH ikke deltar på fagråd reduseres timetallet til 30 tilsvarende LUKK for den enkelte ansatte. 8 Side22

23 Verneombud Tillitsvalgt Medlem internasjonalt utvalg Utvalgoppnevnt av dekan Deltakelse i nasjonale utvalg Internasjonalt arbeid Sykepleierlaboratorium (Mo og Stokmarknes) 50 Sykepleielaboratorium (spesialspl) timer til fordeling på fakultetet 40 timer + 2 timer per medlem 20 Dekanentildeler etter vurdering avarbeidets omfang Visedekanen tildeler et ter vurdering avarbeidets omfang 300 timer som fordeles av visedekan Studieprogramkoordinator - leder for flerårige program (ikke personalansvar): Bachelor barnehagelærerutdanning på Stokmarknes (200 timer) LUKK (musikk, samt studietilbud dans og drama (70 t) Bachelor i engelsk 70 t Programkoordinator master 25 timer per semester Studieprogramkoordinators oppgaver og ansvar: sikre og utvikle kvalitet på programmet ivareta og sikre utvikling og evaluering av emne- og studieplan på programmet oppfølging av studenter og deres utdanningsplaner arbeide for kvalitet i praksisstudiene Studieprogramkoordinator Master i spes. Sykepleie (tidligere ABIOK) Studieprogramkoordinator har følgende oppgaver knyttet til videreutdanningene i anestesi-, barn-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleie: planlegge, innkalle og lede fellesmøter koordinering av timeplan rombestilling/avbestilling Nordlandssykehuset (møterom auditoriet og klasserom) og rombestilling høgskolen i Bodø administrere lærerrom på Fronter representere å møter Det gis 40 timer pr. semester til studieprogramkoordinator. Studieleder er nærmeste overordnede. Seksjonsledelse En seksjonsleder har følgende ansvarsoppgaver: 9 Side23

24 1. Bidra i arbeidet med den enkeltes arbeidsplan (levere innstilling til studielederne) 2. Sikre/følge opp og ta kontakt med timelærere (og andre som vi må engasjere) etter bestilling fra studieleder. 3. Koordinere/bidra til eventuell faglig samlinger/virksomhet i sin seksjon. For seksjonsledelse gis 10 timer pr. medlem (som har % stilling) i seksjonene. Kullkoordinator Kullkoordinator utpekes av studieleder. Kullkoordinator skal ivareta koordinering på årsenheten / kullet, og være i et nært samarbeide med studieleder/seksjonsleder. Ansvar/arbeidsoppgaver: Koordinere timeplan / bestille rom for de ulike emner på trinnet. Innkalle til, og koordinere, møter for emneansvarlige/ fagpersoner tilknyttet semesteret (for eksempel arbeidsdeling, fagdiskusjoner, endringer av innhold og pensum, se totaliteten i studieprogrammet) Medansvar for oppfølging av studenter med spesielle behov i samråd med studieleder Spesielt ansvar for oppfølging av studenter som kommer etter studiestart (1. semester) Ansvar for midt- og sluttsemesterevalueringene 10 Side24

25 SH Kullkoordinator følger kullet fra semester fra semester 6. semester På videreutdanningene gis følgende koordineringsressurs: Heltidsstudier 60 stp 80 timer per studieår Deltidsstudier 30 stp 50 t Deltidsstudier mindre enn 30 stp 30 t Ressurs kullkoordinator campusbaser bachelor i sykepleie 1. semester 2. semester 3.semester 4. semester 5.semester 6.semester Ny Rana Ny Bodø Ressurs kullkoordinator nett- og praksisbasert bachelor i sykepleie 1.sem 2.sem 3.sem 4.sem 5.sem 6.sem 7.sem 8.sem Nettbasert Side25

26 LUKK: Det gis en ressurs på 70 timer til hver kullkoordinator/klasseleder per studieår på BLU/GLU Emneansvar Emneansvarlig utpekes av studieleder. Emneansvarlig får en ressurs, som tas fra den totale ressursen på emnet, til følgende oppgaver: Ansvar for emnerevisjon i henhold til retningslinjer og tidsfrister avtale omfang av ekstern innleie med studieleder planlegge gjennomføringen av emnet ansvar for løpende vurdering av læringsutbytte, faglig innhold og pensum ansvar for utarbeidelse / bestilling av kompendier avtale med / koordinere interne og eksterne forelesere ansvar for at eksamen gjennomføres (både ordinær og utsatt) levere oversikt over disponering av den totale emneressursen til studieleder studentrettet aktivitet knyttet til emnet møteaktivitet knyttet til emnet i tillegg gjelder for emneansvar i praktiske emner: koordinere og avtale hospiterings og observasjonspraksis (operasjonsavdeling, mottagelsen, dagkirurgi, poliklinikker) kalle inn til møter for lærere som ivaretar veiledning i emnet delta i praksisråd Emneansvar praksis SH 9 timer pr praksisperiode 12 Side26

27 SH: Nettkoordinator Funksjonen som nettkoordinator bør innehas av en 1.stilling, med erfaring med nettstudier, og som er involvert i forskning på nettstudier. Det tildeles 200 timer pr år Sammen med videdekan og studielederne være pådriver i utvikling av nettbaserte studietilbud Delta i videreutviklingen av nettstudiet i bachelor i sykepleie Delta i utvikling av Frontersider for alle studiene Delta i utvikling av nye nettbaserte studier Inneha en støttefunksjon overfor enmeansvarlige når det gjelder organisering og tilpasning til nettpedagogikk av emnene, både på samling og Fronter. Samarbeide med SEVU når det gjelder planlegging og gjennomføring av kompetanseplan for personalet. Ansvar for evaluering av nettstudiene i samarbeid med SEVU Ansvar for eventuelle omstruktureringer og korrigeringer på nettet i tråd med fagpersonalets og studentenes evalueringer Rapportering og dokumentasjon av erfaringer fra nettstudiene Lede utvikling av kommunikasjonsmodeller med studentene LUKK Nettkoordinator Nettkoordinator utpekes av studieleder. Nettkoordinator skal ivareta koordinering på kullet, og være i et nært samarbeid med studieleder, praksisleder/praksiskoordinator og de øvrige faglærerne på kullet. Ansvar/arbeidsoppgaver: Koordinere timeplan/bestille rom for de ulike emnene på trinnet Ansvar for tilrettelegging og planlegging av samlinger. Innkalle til, og koordinere møter for emneansvarlige/faglærere tilknyttet kullet. Ansvar i forhold til årsplanlegging, arbeidsdeling og fagdiskusjoner, samt det å se totaliteten i studieprogrammet Ansvar for midtsemester- og sluttsemesterevalueringer Studentenes primærkontakt i forbindelse med bruk av digitale læringsressurser, læringsplattform (Fronter), samt ved tilrettelegging avoppgaver ogeksamen Ansvar for oppfølging av studenter med spesielle behov i samråd med studieleder Ansvar for oppfølging av studenter som kommer etter studiestart i 1. semester Faglærernes primærkontakt for bruk av Fronter Deltakelse på ledermøter/koordinatormøter Samarbeid med praksisleder og praksiskoordinator i forhold til praksisrelatert arbeid Deltakelse i forsknings- og utviklingsarbeid for å videreutvikle nettstøttede studieprogrammer (eksempelvis gjennom samarbeid med SEVU og forskningsgrupper) Medansvar i forhold til tilrettelegging av kompetanseheving/kurs 13 Side27

28 Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Fakultetsstyret for Profesjonshøgskolen 14/ Arkivreferanse: 2012/246/011.4 Sak: Forslag - nye prinsipper FOU-tid Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret tar saken «Forslag nye prinsipper FOU-tid» til orientering. Arne Fjalstad dekan Vedlegg: Forslag nye prinsipper FOU-tid Side28

29 Nye prinsipper for fordeling av FoU-tid ved Profesjonshøgskolen Det vises til dekanvedtak av 8. september hvor det ble nedsatt en arbeidsgruppe ved fakultetet for å fremme forslag til nye prinsipper for fordeling av FoU-tid ved Profesjonshøgskolen. Følgende personer har inngått i arbeidsgruppen: 1 Leder: prodekan for forskning: Kåre Fuglseth leder for senter for praktisk kunnskap: James McGuirk Representant for fagforeningene: Per Jarle Bekken, Forskerforbundet Representant fra LUKK: Ann Gøril Hugaas Representant fra SH: Ingjerd Gaare Kymre Sekretær for arbeidet: Frode Thomassen Mandat fra dekanen Gruppen skal gå gjennom prinsippene for fordeling av FoU-tid til de faglig tilsatte ved Profesjonshøgskolen, vurdere om de eksisterende prinsippene bør endres og komme med forslag til nye prinsipper. Gruppens forslag til FoU-tildeling vil danne grunnlaget drøfting av arbeidstidsprinsippene mellom fakultetsledelsen og de tillitsvalgte fra og med høsten Gruppen kan samtidig vurdere andre incitament-ordninger som man mener vil øke forskningsaktiviteten. Det må framgå hvilke budsjettmessige konsekvenser dette vil få. Bakgrunn og nærmere om dagens ordning I dag gjennomføres det ved fakultetet en flat tildeling av FoU-tid ut i fra dokumentert FoU-kompetanse; Professorer 50% Førsteamanuenser og dosenter 40% Førstelektorer 30% Universitetslektor 10% Ut over det tildeles ekstra FoU-tid på bakgrunn av individuelle søknader til ansatte som er i et kvalifiseringsløp. Ansatte som ikke kan vise til en tilfredsstillende FoU-produksjon over tid, kan risikere å få redusert sin FoU-tid. Det stilles ikke eksplisitte krav til størrelsen på den enkeltes forskningsproduksjon, og det er FoU-utvalget som gjør en skjønnsmessig vurdering. Det er visedekanene som med bakgrunn i innspill fra FoU-utvalget avgjør om den enkelte skal fratas FoU-tid i sin årlige arbeidsplan. Dette har i svært begrenset utstrekning blitt effektuert. Begrunnelse for dagens ordning En hovedbegrunnelse bak dagens fordelingsprinsipper har vært et ønske om forutsigbarhet i arbeidsoppgavene, og prosentsatsene representerer en vurdering av forskningskompetanse som stillingsinnehavere har i de forskjellige stillingskategoriene. I denne sammenheng er det lagt større vekt på F-forskning enn U-utviklingsarbeid. Derfor tildeles det 10% større andel forskningstid til ansatte med doktorgrad enn ansatte som har fått sine opprykk med et bredere vurderingsgrunnlag. En annen begrunnelse for dagens ordning har vært å unngå ordninger som medfører et stort byråkrati for vurdering av individuell tildeling av FoU-tid og et nitid tellekantsystem som utløser tid til mindre forskningsrelaterte oppgaver, som tid til å skrive søknader på eksterne forskningsmidler og deltakelse i forskningsrelaterte utvalg og kurser. En tredje begrunnelse har vært at tildelingskriteriene har vært viktige for rekruttering av tilsatte med forskningskompetanse. I ansettelser av professorer og førsteamanuenser, som er svært viktig for fakultetet i arbeidet med å transformere oss fra en høgskole til et universitet, har dette stadig vært trukket fram som en viktig begrunnelse for å ta en stilling hos oss. Side29

30 2 Behov for revisjon eller endring av dagens ordning Det vil være viktig for Universitetet i Nordland å øke forskningsproduksjonen, samt styrke den ekstern finansierte virksomheten. Sammenlignet med andre universiteter ligger institusjonen lavt. Ser man isolert på fakultetet har det vært en økning i forskningsproduksjonen, men likevel vurderes denne for lav og da særlig i forhold til de ressurser som fakultetet bruker på forsknings- og utviklingsarbeid. DAGENS ORDNING: Stillingskategori Antall 100% stillinger ved PHS FoUandel Stillinger avsatt til FoU Lønnstrinn Årslønn Årslønn inkl. sosiale kostnader Kostnad FoU-tid Professor 12,0 0,5 6, Dosent 3,0 0,4 1, Førsteamanuensis 29,3 0,4 11, Førstelektor 11,0 0,3 3, Universitetslektor 50,0 0,1 5, Høgskolelærer 5,0 0,1 0, , Tabellen ovenfor synliggjør det faktum at fakultetets kostnader knyttet til tildelt FoU-tid utgjorde 22,9 mill. kroner i Det er slik at vi i sektoren har et resultatbasert finansieringssystem. Her er det utviklet noen resultatbaserte forskningsinsentiver (RBO) som er ment å stimulere til mer og bedre forskning. Rammetildelingen (eksempelvis i 2015-budsjettet) er beregnet på grunnlag av institusjonenes rapporterte resultater i I det videre følger en oversikt over indikatorer, vekter og satser for RBO i 2015-budsjettet. Ettersom rammen som omfordeles ligger fast, og de rapporterte resultatene endres fra år til år, satsene variere noe over tid. Forskningsindikator Vekt Satser for 2015 (i kroner) Doktorgradskandidater, kandidater for Program for kunstnerisk utviklingsarbeid 0, per kandidat Midler fra EUs rammeprogrammer for forskning 0, per kroner Midler fra Forskningsrådet og Regionale forskningsfond 0, per kroner Publiseringspoeng 0, per publiseringspoeng Publiseringspoeng beregnes ut fra publiseringsform, kvalitetsnivå og forfatterandeler. Institusjonene skal rapportere data om vitenskapelige monografier, vitenskapelige artikler i antologier, samt vitenskapelige artikler i tidsskrift og serier. De enkelte publikasjonene må tilfredsstille Universitets- og høgskolerådets definisjon av vitenskapelig publisering, og publikasjonskanalene må være godkjent. Side30

31 Tabellen nedenfor viser hvordan de ulike publikasjonsformene vektes i to kvalitetsnivåer, samt uttellingen for den enkelte publikasjonsform innenfor de to nivåene i statsbudsjettet for Publiseringsindikator Vit publikasjoner Vekt nivå 1 Vekt nivå 2 Uttelling i nivå 1 Uttelling i nivå 2 Artikler i vitenskapelige tidsskrift Artikler i antologier 0, Monografier Finansieringen av forskningsinnsatsen i sektoren må nødvendigvis ses i sammenheng med grunntildelingen i statsbudsjettet, og at denne delen av aktiviteten er en del av vårt samfunnsoppdrag. Vitenskapelig publisering UiN - Antall publikasjonspoeng totalt0f 1 Resultat Mål ,4 130, FBA 17,8 36,0 36,8 25,4 38,0 40,0 FSV 33,6 45,7 76,9 36,3 70,0 70,0 HHB 63,1 48,6 32,9 24,0 50,0 50,0 PHS 28,9 27,4 39,0 44,3 45,0 50,0 UiN - Antall publikasjonspoeng nivå 2 17,1 62,8 32,7 37, FBA 4,1 16,3 10,7 9,5 10,0 i.o FSV 1,5 21,5 13,3 10,2 22,0 i.o HHB 11,1 18,8 7,0 8,1 20,0 i.o PHS 0,4 6,2 1,7 9,6 5,0 i.o UiN - Antall publikasjonspoeng per UFF, totalt1f 2 0,5 0,5 0,6 0,4 0,8 0,7 FBA 0,4 0,9 1,1 0,7 0,9 i.o FSV 0,5 0,6 1,1 0,5 0,9 i.o HHB 1,0 0,7 0,5 0,3 1,0 i.o PHS 0,2 0,2 0,5 0,3 0,3 i.o UiN - Antall publikasjonspoeng per førstestilling, totalt2f 3 0,9 0,9 1,2 0,8 1,3 1,2 FBA 0,6 1,2 1,5 1,0 1,2 i.o FSV 0,7 0,9 1,7 0,8 1,1 i.o HHB 1,6 1,3 0,9 0,6 1,5 i.o PHS 0,7 0,6 0,8 0,7 0,8 i.o I 2013 hadde fakultetet en forskningsproduksjon i form av 44,3 publiseringspoeng. Jf. modellen ovenfor gav dette en verdi på 44,3 publiseringspoeng x ,- kroner = ,- kroner. I tillegg vil elementer som prosjekter i regi av EU, NFR, Regionale forskningsfond, uteksaminerte stipendiater m.m ha innvirkning. Når det gjelder inntektsrammen for fakultetet justeres den da bl.a. i forhold til variasjoner i 1 Det er registrert 0,7 publikasjonspoeng på sentraladministrasjonen 2 Beregning jf. NOKUT-portalen. Ant publikasjonspoeng i kalenderåret dividert på UFF-årsverk 1.10 (all finansiering). UFF = alle stillingskoder i UN1, UN2 og UN3 unntatt spesialistkandidat 3 Beregning jf. NOKUT-portalen. Antall publikasjonspoeng i kalenderåret dividert på førstestillingsårsverk 1.10 (all finansiering). Førstestillinger = årsverk i stillingskoder som definert i dbh, Side31

32 forskningsaktiviteten det enkelte år. EU og NFR prosjekter har eksempelvis en særlig god finansiering i form av uttelling på statsbudsjettet. Fakultetet har et sterkt behov for å øke den eksterne finansieringen. 4 Andel førstestillinger av totalt antall UFF (Kilde: R&P 2012/13) UiN - Andel førstestillingskompetanse av UFF (%) 59,20 % 60,60 % 60,20 % 64,3 % 63,00 % 67 % FBA 93,30 % 93,60 % 96,10 % 91,9 % 96,10 % 96,10 % FSV 80,60 % 77,60 % 75,70 % 80,4 % 80,00 % 82,00 % HHB 78,60 % 76,30 % 74,70 % 74,1 % 75,00 % 75,00 % PHS 32,70 % 38,10 % 39,70 % 46,7 % 43,00 % 48,00 % *Tallkilde: , NOKUT indikatoren Andel førstestillingskompetente årsverk Mål Fakultetet har over tid arbeidet med å øke andelen med førstestillinger. En slik kompetanse er viktig både for å kunne drive forskningsbasert undervisning, sikre kvalitet og ikke minst for å kunne ha kompetente, solid forskningsmiljø. For fakultetet representerer dette samtidig en utfordring, da kompetanseløftet innebærer at en større andel av fakultetets samlede ressurs tildeles FoU, som da ikke kompenseres gjennom finansieringsmodellen og fakultetets inntektsramme. Dette parallelt med nødvendighetene av opprettholde/styrke studiepoengs produksjonen bidrar til at fakultets begrensede økonomiske handlingsrom gradvis «spises opp». Utfordringen må også ses i sammenheng med at fakultetet til tross for en økning i tildelt FoU-tid ikke har klart å øke den eksterne finansieringen. Det er åpenbart slik at denne må styrkes for fremtiden. Ekstern finansiering Resultat Mål UiN Andel inntekter fra BOA (% av totale 4 inntekter) 3F 10,0 % 14,2 % 11,7 % 10,55% 13,0 % 13,0 % FBA 31,2 % 27,4 % 30,0 % 20,89 % 32,0 % 30,0 % FSV 24,1 % 18,0 % 15,3 % 16,22 % 20,0 % 20,0 % HHB 30,0 % 34,9 % 24,7 % 23,02 % 33,0 % 30,0 % PHS 13,1 % 10,1 % 7,8 % 8,75 % 13,0 % 12,0 % 5 UiN Tildeling fra NFR (1 000 kr)4f FBA FSV HHB PHS Fellesadm i.o UiN Tildeling fra EU (1 000 kr) FBA FSV HHB PHS Det vil være helt avgjørende for fakultetet å kunne styrke den ekstern finansierte virksomheten. De nye prinsippene for tildeling av FoU-tid må innrettes på en slik måte at det stimuleres til en økt inntektsside for fakultetet. 4 Her er definert alt vi kaller for prosjekt (alt i prosjektserie ) inkl EU og NFR 5 Tall hentet fra uttelling i finansieringsmodellen, eks fra orientering om forslag til statsbudsjett Side32

33 Arbeidsgruppen har gjennom drøftinger skapt en felles enighet om et prinsipielle utgangspunkt for forslaget til nytt system for tildeling av FoU-tid ved PHS. 5 Prinsipielle avklaringer i utvalget som forslaget til nye tidellingskriterier bygger på: Systemet legges om slik at en får uttelling både for forsknings- og utviklingsarbeid og formidling (jf. vedlegg 2) Tildeling av FoU-tid skal bygge på et incentivsystem som bidrar til økt forskningsproduksjon og mer ekstern finansiert aktivitet. Systemet for tildeling av FoU-tid skal stille krav om jevnlig forskningsproduksjon. Professor og dosent sidestilles når det gjelder grunntildeling av FoU-tid Førsteamanuenser og førstelektorer sidestilles når det gjelder grunntildeling av FoU-tid. Det gis ikke FoU-tid til midlertidig ansatte som er ansatt for ett år eller mindre. Alle ansatte som skal tildeles FoU-tid må tilhøre en forskningsgruppe (med forskningsgruppeleder) som er etablert gjennom vedtak i fakultetets FoU-utvalg. Arbeidsgruppen har gjennom drøfting kommet til at en vil anbefale å ikke gjøre større justeringer av grunntildelingen knyttet til stillingskategori, men i sterkere grad vektlegge krav og forventninger i den FoUtid som følger av stillingskategori. Dette innebærer i praksis at manglende FoU-produksjon, søknadsarbeid, innhenting av ekstern finansierte prosjekter m.m vil medføre reduksjon i FoU-tid til den enkelte over tid. Kravene bør etter gruppens vurdering være differensiert i forhold til stillingskategori. Forslag til modell for tildeling av FoU-tid Det er slik at fakultetet må endre grunntildeling knyttet til stillingskategori for å skape nødvendig fleksibilitet og økonomisk handlingsrom. Det vurderes av arbeidsgruppen som ikke tilrådelige å gjøre endringer i fakultetets ordning med at det for alle faglige ligger 10% ressurs til faglig oppdatering, som det da ikke kreves rapportering for. Denne 10% er inkludert i de prosentsatser som er gjengitt nedenfor. Stillingskategori Grunntildeling 5F6 7 FoU6F Undervisning FoU-tillegg7F8 - Ekstern finansiert FoU eller undervisning Potensiell FoU-tid Professor 45% 55 % 80% Dosent 45% 55 % 80% Førsteamanuensis 30% 70 % 60% Førstelektor 30% 70 % 60% Universitetslektor 10% 90 % 30% 6 Grunntildelingen følger stillingskategori, men forutsetter og krever jevnlig forskningsproduksjon. Kravet vil være et visst antall formidlings- og publiseringspoeng (se vedlegg 2 og 3) over en treårs periode, og med statusrapport hvert tredje år. FoU-produksjon utover minimumsnivå kan ikke overføres til neste periode. 7 Ved ikke oppnådd minimumsproduksjon etter 3 år må den faglige (uavhengig av stillingskategori) søke om FoU-tid utover 10% i kommende periode. 8 Hovedregelen for alle ansatte vil være grunntildelingen av FoU-tid knyttet til stillingskategori. De som ikke innfrir krav/forutsetning vil få redusert FoU-tid ved utløp av tre-årsperioden. Systemet som her foreslås åpner opp for muligheten til mer FoU-tid (potensiell FoU-tid) enn hva stillingskategori skulle tilsi: FoU-tillegg i form av tilleggstid kan gis på 2 måter: 1) Prosjekter, forskning og utviklingsarbeid som det er skaffet ekstern finansiering til 2) Ved søknad til FoU-utvalget knyttet til kompetanseheving, søknadsarbeid m.m. FoU-utvalget innstiller til visedekan. Side33

34 Den nye grunntildelingen vil gi samlet reduksjon på ca. 2,8 mill. kroner, men samtidig er det et mål om at den enkelte faglig kan øke sin individuelle forskningstid gjennom eksternfinansierte aktivitet og prosjekt. Budsjettsimulering FoU-tid PHS Stilling Antall 100% FoU-andel Stillinger (FoU) Lønnstrinn Årslønn inkl. sos kost KostFoU-tid 6 Professor 12,0 0,45 4, Dosent 3,0 0,45 1, Førsteaman 29,3 0,3 8, Førstelektor 11,0 0,3 3, Unilektor 50,0 0,1 5, Høgsærer 5,0 0,1 0, , Det foreslås at det nye systemet innføres fra 1. august 2015, og legges til grunn for fastsettelse av individuelle arbeidsplaner for studieåret 2015/16. Systemet vil måtte inneholde mulighetene for justeringer av den enkeltes FoU-tid i forbindelse med budsjettarbeidet det enkelte år. Forslag til innføring av ytterligere incitamenter for mer og bedre forskning ved fakultetet - Arbeidsgruppen foreslår at hver forskningsgruppeledere gis årlig mellom timer (avhengig av størrelse og aktivitet) til administrering og koordinering av forskningsgruppeaktivitet. Samlet skal ikke antall timer overstige 750 timer til forskningsgruppeledelse på fakultetet. Dette for å sikre fremdrift og substans i arbeidet. Det forutsettes at alle forskningsgrupper i løpet av tre-års perioden (1. januar januar 2018) har fremmet søknader om NFR- og/eller EU-prosjekt. - Forskningsgruppeledere/professorene har et felles ansvar for å sikre søknader om eksterne prosjekter og eksterne midler. Dekan/visedekan har ansvar for å etablere en møteplass for denne gruppen som jevnlig møtes (hver annen måned) med målsetting om flere og bedre søknader, samt mer ekstern finansiert virksomhet. - Arbeidsgruppen mener at mest mulig av den samlede reduksjonen i FoU-tid bør føres tilbake som incitamenter for mer og bedre forskning. Minimum bør det for budsjettåret 2015 avsettes ressurs tilsvarende 1 mill. kroner som kan brukes til positive incitamenter for å øke forskningsaktiviteten og søknader om større forsknings- og utviklingsprosjekter. Arbeidsgruppen foreslår at det nedsettes en arbeidsgruppe som innen 1. februar 2015 fremmer forslag til system og aktiviteter i en slik ordning. - Fakultetet prioriterer tilstrekkelig administrative ressurs for å sikre oppbygging, oppfølging og kvalitet i forskningsaktivitetene ved fakultetet. Side34