Samordnet driftsplanlegging i utmark. Eksempel på planlegging som omhandler forvaltning av fisk, vilt- og andre utmarksressurser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samordnet driftsplanlegging i utmark. Eksempel på planlegging som omhandler forvaltning av fisk, vilt- og andre utmarksressurser"

Transkript

1 Samordnet driftsplanlegging i utmark Eksempel på planlegging som omhandler forvaltning av fisk, vilt- og andre utmarksressurser Norges Bondelag Norges Skogeierforbund

2 Forord Veilederen er utarbeidet av prosjektet Lokal forvaltning og driftsplanlegging av vilt- og fiskeressursene i regi av Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund. Målet er å bidra til å videreutvikle driftsplankonseptet og sette fokus på utarbeidelse av planer som omhandler både vilt- fisk og andre utmarksressurser. Veilederen skisserer ikke noen mal på hvordan ting skal gjøres, men er ment å gi ideer og inspirasjon til arbeidet i utmarkslaget. Statens Nærings- og distriksutviklingsfond takkes for å ha bidratt økonomisk i arbeidet. Videre takkes Eivind Ørnes i Tinn for å ha ført veilederen i pennen. God planlegging! Oslo 11. oktober 2001 Svein Knutsen prosjektleder 2

3 Innhold 1. Samordnet driftsplanlegging Innledning Definisjoner Forvaltningsplan Driftsplan Hvorfor samordnet driftsplanlegging? Hvilke krav bør settes til en samordnet driftsplan? Forutsetninger 6 Organisert samarbeid. 6 Enkelteiendom Eksempel på samordnet driftsplan Mål Hovedmål Del- eller sektormål.. 7 Jord/skog. 7 Viltforvaltning. 7 Fiskeforvaltning.. 8 Næring Ressurser Planområdet Ressursoversikt 8 Arealoversikt 9 Jaktgrunnlag. 9 Fiske. 10 Beite. 10 Rekreasjon.. 11 Husvære 11 Eieres interesse. 12 Utmarksverdi 12 Merknad til ressursoversikten Ressursanalyse Viltforvaltning Fiskeforvaltning Næring Jordbruk Utmark 15 Skogbruk.. 15 Jakt 15 Fiske Hyttebygging Turisme Aktuelle produkter Budsjett Planprosess Bruk av planen. 22 3

4 1 Samordnet driftsplanlegging 1.1 Innledning Gjennom de siste 30 årene har både politikere og organisasjoner betraktet utmarka som viktig for landbruksnæringa og bygde- Norge. På 1970 tallet ble det derfor etablert mange utmarkslag med forvaltning og næring som formål. Mange planer med mye registreringer og lite næring ble utarbeidet. Samarbeid om næring med grunneiere og et lappeteppe av teiger, gjorde det heller ikke lett å finne praktiske og egnede løsninger. På 1990-tallet kom organisering og forvaltning av utmark igjen i fokus, spesielt gjennom prosjektet Lokal forvaltning og driftsplanlegging av vilt- og fiskeressursene. Organisering av driftsplanområder er gjennomført mange steder, men nye planer omfatter i stor grad den biologiske delen. Næring er det ofte blitt lite av. Tradisjonelt landbruk har samtidig gjennomgått en dramatisk nedgang i lønnsomhet. Aldri har det vel vært mer nødvendig å finne alternative driftsgreiner i landbruket. Grunneiere/rettshavere har etter hvert måttet innordne seg en rekke planer og retningslinjer, offentlig som private: Rikspolitiske retningslinjer, verneplaner, fylkesplaner, kommuneplaner, reguleringsplaner, skogbruksplaner, forvaltningsplaner, driftsplaner for vilt- og fisk, sti-/løypeplaner, planer for biologisk mangfold osv.. Den enkelte grunneier/rettshaver vil trolig ønske å se sine samlede ressurser i en samlet plan som gir en optimal utnyttelse i forhold til egne ressurser, egne ønsker, tilgjenglig arbeid, marked og økonomi. Denne veilederen skisserer et eksempel på hvordan grunneieren(ene) kan samle de ulike ressurser i en plan for hele eiendommen/laget. For å kunne være et praktisk hjelpemiddel, er veilederen tilpasset et eksempel på driftsplan eller utmarksplan som vi tidligere kalte det. I et utmarkssamarbeid der mange opplysninger skal håndteres, er data et svært godt hjelpemiddel. I eksemplet er det i stor grad brukt regneark (Microsoft Excel). 1.2 Definisjoner Definisjoner eller begreper brukt i veilederen, er til dels kjente for dem som har erfaring og interesse for utmarksarbeid. I denne veilederen tar vi for oss de mest aktuelle Forvaltningsplan En forvaltningsplan omfatter kun biologiske forhold (status, tiltak m.m.). Eksempelvis er eksisterende planer for hjorteviltforvaltning i de fleste tilfelle å regne som forvaltningsplaner da de i liten grad omfatter næringsmessige tiltak Driftsplan En driftsplan omfatter både biologisk forvaltning, næringsmessige forhold og en del som inkluderer drift og gjennomføring (inkl. økonomi). Plan for forvaltning av et hjorteviltområde (storvald), blir først en driftsplan når næringsdelen er med. Det har ofte vist seg vanskelig å få til næringsmessig samarbeid på storvaldnivå. En samordnet driftsplan er en driftsplan som omfatter mer enn én ressurs, for eksempel vilt, fisk og hyttebygging. Enkelte eiendommer og lag samarbeider gjennom vedtekter på flere områder. For disse er det praktisk å behandle næringsdelen i en samlet plan som omfatter all økonomisk utnyttelse av eiendommen/laget. 1.3 Hvorfor samordnet driftsplanlegging? Enklere og mer oversiktlig administrasjon av utmarka. Som 4

5 grunneier eller lag er det både uoversiktlig og tungvint å måtte forholde seg til flere planer fisk, vilt, turisme. Ønske om å se alle ressurser på eiendommen/lagsområdet i sammenheng. Hogst kan tilpasses jaktfelt og spillplasser eller en kan unngå brukskollisjoner under ulik jaktutøvelse eller fiske. Så langt som mulig bruke samme arealkategorier som grunnlag til forvaltning og fordeling til vilt, hyttebygging, felles utgifter og inntekter (arealdatabank for utmarksområde). En kan bedre utnytte ulike investeringer, f.eks. ved å bruke samme utleiehytte til jakt, fiske, ferier og annen opplevelse, kombinere bygninger til jakt og fiske, tilpasse veier og andre ferdselsårer til viltbiotoper, skog, fiske og hyttebygging. Særlig i arealdelen i en driftsplan bør både hensynet til forvaltning og bruk ligge til grunn for plassering av ferdselsårer og driftsbygninger. En kan samordne tiltak, f.eks ved å la oppsynsordning gjelde for hytter, dyr på beite, kontroll av fiskekort og vilt samt knytte til enkle registreringer i forhold til vilt m.v.. Ett investeringstiltak kan dekke flere sektorer. Et begrep her er miljøbasert næringsutvikling, der næring knytta til ulik kultur- og miljøtiltak blir prioritert ved tildeling av offentlige tilskudd. Det vil bli mulig å ta stilling til tilgjengelig arbeidskapasitet, kapital og finansieringsmuligheter. De fleste grunneiere ønsker å få sin arbeidskraft mest mulig fordelt over året, noe en samordnet driftsplan gir mulighet til. Det blir rimeligere å lage én plan framfor 2-3. Figur 1. viser elementer som kan inngå i en samordnet driftsplan. NATURRESSURSER SKAPTE RESSURSER MENNESKELIGE RESSURSER Jord Kapital Interesse Skog Investeringer Arbeidskraft Vilt (maskiner) Kompetanse Fisk (bygninger) Vassdrag SAMLET DRIFTSPLAN Figur 1: Eksempel på avgrensing av innhold i en samordnet driftsplan 1.4 Krav til en samordnet driftsplan? En fleksibel driftsplan som gir en enkel oversikt over eiendom-mens(enes) ressurser, gir retnings-linjer for biologisk og næringsmessig utvikling på de fleste ressursområder, foreslår realistiske tiltak og viser det økonomiske resultat. Registreringer av medlemmer og deres ressurser bør bygge på kjente data. 5 Verdsettinger av ulike ressurser bør bygge på kjente og enkle parametere. Endringer i forutsetninger for fordelinger og medlemskap bør kunne gjennomføres uten store manuelle regneoperasjoner. Forvaltningsplaner og næringstiltak bør knyttes til registrerte ressurser/opplysninger. Næringstiltak bør være konkrete og gi løsninger for gjennomføring. Drift av laget og plan bør ved hjelp av de mest brukte dataprogram kunne opereres av medlemmer i laget. Tiltak og drift skal knyttes til budsjett for eiendommen/laget.

6 1.4.1 Forutsetninger Organisert samarbeid - utmarkslag Der flere eiendommer samarbeider om bruk av utmarka i et utmarkslag, må utgangspunktet være enighet om forutsetningene, samarbeidet må altså tuftes på vedtatte regler. Det er praktisk at laget også er forvaltningsområde for vilt og fisk og eventuelt turistmessig utnytting. Det er utarbeida standardvedtekter for utmarkslag med ulike samarbeidsområder. Enkelteiendom Hovedårsaken til å etablere utmarkslag bør være det formålstjenelige i å se større områder i sammenheng både biologisk og næringsmessig. Likevel kan det være aktuelt å lage en samordnet plan for enkelteiendommer, ikke minst der hvor eieren ønsker å legge ned en stor del av arbeidstida i ulike driftsformer i utmark. 6

7 2 Eksempel på avgrensing av innhold Figur 2. viser forslag til oppbyggingen av en samordnet driftsplan for utmark. Hver boks utgjør et hovedkapittel i planen. Bruk gjerne ringperm slik at det blir enkelt å bytte ut deler av planen etter hvert som forutsetningene endrer seg. MÅLSETTING Ressurser Villtforvaltning Fiskeforvaltning Næring BUDSJETT Figur 2: Eksempel på oppbygging av en driftsplan Det er ikke tilfeldig at MÅLSETTING og BUDSJETT har store bokstaver. Trolig er målsetting og budsjett de viktigste forutsetninger for en god og gjennomførbar driftsplan. Resten av veilederen vil følge eksempelet i Figur 2. og gi forslag til hvordan den enkelte del kan løses praktisk. Hvert kapittel avsluttes med korte råd i ramme. 2.1 Mål Bruk god tid på måldiskusjonen. Det vil spare mye tid senere. Alle involverte/ medlemmer bør kjenne vedtatte mål Hovedmål Hovedmålet for planen er den viktigste føringen, og bør tidlig avklares for eiendommen/laget. Gjelder dette et utmarkslag, vil målet ofte tilsvare formålsparagrafen i vedtektene for laget. Det er viktig å diskutere hvorvidt utmarka skal gi arbeidsplasser, mest mulig inntekter, inkorpereres i jord/skog, ta vare på bygdesosiale verdier, utvikle former for reiseliv eller omfatte forholdet til bygda/lokalsamfunnet m.m.. Gjør hovedmålet kort ikke la det omfatte mer enn det er bred enighet om Del- eller sektormål Det bør utarbeides et mål for hvert av de områdene en er enige i å samarbeide om. Jord/skog Som regel omfatter ikke et utmarkslag samarbeid om jord/skog. Likevel har både beite og skogsdrift betydning for annen bruk av utmarka. Er det et mål å satse stort på reiseliv, bør kanskje skogdrifta tilpasses? Her kan en ta stilling til om utmarksbeite skal prioriteres, skog pleies med tanke på reiseliv, vilt osv. Det vil være aktuelt for enkelteiendommer å vurdere sin arbeidskapasitet i forhold til jord/skog og nye næringer. Glem ikke tradisjonelt beite og skogsdrift når nye næringer skal inn i utmarka. Viltforvaltning Hva er ønskelig utvikling av viltbestanden? Skal kortsiktig økonomi eller langsiktig forvaltning legges til grunn eller begge deler? Her kan en ta stilling til hvordan viltbestanden skal prioriteres i forhold til skog, eventuelt utjevning ved skade, bruk av jakttilbud for å øke reiselivsverdier i området, allmennhetens adgang m.v. Økte fellingskvoter på hjortevilt de siste årene gir grunnlag for utleie. 7

8 Vær oppmerksom på den sosiale verdien jakta har for grunneier og lokalsamfunn. Utleie av overskuddet av for eksempel hjortevilt, bør imidlertid ikke endre noe på den sosiale delen. Fiskeforvaltning Hva slags fiskearter og hvilken bestand/størrelse vil vi prioritere? Hva med næringsfiske kontra sportsfiske? Ligger det til rette for differensierte fiskeområder, og hvordan skal tilgangen være for allmennheten? Fiske er trolig den mest brukte og aktuelle utmarksressurs/ aktivitet for reiseliv og lokalsamfunnet og samtidig lettest å tilrettelegge. Næring Her bør en ta stilling til på hvilken måte utmarka skal utnyttes. Skal den være til bruk for grunneiere selv, for lokalsamfunnet, hvordan skal turisme tilpasses tradisjonelt landbruk gjennom arbeidsplasser m.v.. Viktige tema for diskusjon bør være hvem næringen skal gjelde, omfang og på hvilken måten næring skal tilrettelegges. 2.2 Ressurser Skaff oversikt over de ressurser som er avgjørende for målene en er blitt enige om Planområdet Bør inneholde kort beskrivelse av områdets totalareal, høyde over havet, antall eiere, avstand til større byer/tettsteder, kommunikasjon/adkomst, topografi og interne vegsystem. En beskrivelse av planområdets størrelse, beliggenhet og karakter bør med få ord gi leseren en oversikt over planområdet Ressursoversikt Registreringsdelen er ofte omfattende i første generasjon utmarksplaner. Etter hvert er svært mange opplysninger om utmark tilgjengelige som offisielle verdier, og det ligger nært å forholde seg til slike udiskutable tall selv om en med sikkerhet vil finne feil også her. Alle grunneiere har vært borti jordregisteret som alle landbrukskontor sitter inne med digitalt eller i kompendier. Dette er arealberegnede områder på Økonomisk Kartverk etter ulike boniteter for skog, dyrka mark, annet areal osv. Vil en ha alle bygninger med, har kommunen dette i såkalt Mabygg som skiller mellom ulike bygninger hytter, hus osv, og som kan plottes direkte på kart eller tas ut på en enkelte eiendom i tabell. Likeledes ligger ajourført vegsystem i såkalt Vbase (vegbase), som kan plottes direkte på kart. Eiendomsgrenser skal etter hvert være à jour i DEK, digitalt eiendomsregister, som kan legges på kart. Kommunene har oversikt over data. Enkelte steder i landet er det også utført digitalt vegetasjonskartlegging med opp til 40 vegetasjonstyper. NIJOS utfører dette arbeidet, oversikt og bestilling på AREALIS er et nytt fylkesvist aealinformasjonssystem som gjør areal-, miljø- og planinformasjon tilgjengelig for alle. AREALIS kommer en inn i via Deler av den såkalte Limnobasen vil etter hvert bli tilgjengelig på AREALIS. Her finnes innsamlede opplysninger om vatn og vassdrag i Norge. Foreløpig er det Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmenene som har tilgang. Andre aktuelle internettadresser er Miljøstatus i Norge, som gir deg det nyeste om miljøtilstand og utvikling med både geografisk og tematisk inngang. En kan gå ned til den enkelte kommune, få ut fellingstatistikk for vilt med mer. En annen base er Miljøreferanser, som har oversikt over tilgjengelig miljøinformasjon i Norge Med et GIS-verktøy vil en kunne få hele utmarkslaget inn på en dataskjerm, ta ut de 8

9 opplysninger som er registrert, peke på en eiendom og få vist arealfordeling, eier, gnr/bnr, trekke nye linjer for f.eks. felles utleie av jakt og se hvordan fordelingen blir for så å ha grunnlaget for fordeling og fakturering. Det har vært arbeidet med å lage et dataprogram til å håndtere utmarkslag på denne måten. MEN inntil videre: Alle ressursene bør registreres ut fra kjente/offisielle data og tilrettelegges slik at de kan opereres digitalt. Arealoversikt Vi vil i det videre ta utgangspunkt i jordregisteret som alle kommuner har. Figur 3 er et eksempel på hvordan arealfordelingen på den ulike eiendom framkommer i tabell. Her er det brukt regneark (Microsoft Excel). Laget omfatter 15 eiendommer med areal fra 150 til 2400 da. Arealet er hentet fra jordregisteret (DMK). Vannarealet må arealbereknes, her er det brukt verdier etter en bonitering av fiskeverdien på hver eiendom. Hytter er delt mellom utleie og bygsla hytter på hver eiendom (Ma-bygg). Eieres navn er ikke fylt inn. Figur 3: Arealoversikt Arealoversikten bør utformes slik at den kan være grunnlag for vurdering av tilknyttede ressurser og gi grunnlag for eventuelle fordelingsordninger Jaktgrunnlag Det blir fastsatt arealkrav for felling av ulike viltarter. Ved etablering av driftsenheter og forvaltningsplaner vil grunneiere selv kunne foreslå arealkrav. For elgjakt er det skogområder som legges til grunn, tilsvarende for hjort og rådyr. Arealene tilsvarer grønt område på kart i M711 serien som det vises til i hjorteviltforskriftene. Aktuelle arealer kan hentes fra arealoversikten og lages som egen tabell i samme regneark. Grunnarealet delt på arealkrav gir antall fellingstillatelser. Verdsetting av hver fellingstillatelse vil kunne gi verdi på jakta. Er det enighet om at dyrka mark eller deler av annet areal også bør gå inn i arealgrunnlaget, kan hele eller 9

10 deler hentes fra arealoversikten. Figur 4 viser hvordan jaktverdiene kan beregnes på grunnlag av arealoversikten. Verdien kan være kroner eller relative verdier. Figur 4: Jaktverdier Vær nøye med hva som skal være arealgrunnlag for ulike viltarter. Arealgrunnlaget kan brukes til biologiske forvaltningsplaner og fordeling av utbytte. Fiske For fiske er grunnlaget vannareal eller elvestrekning. Flere opplysninger om vann og vassdrag kan en finne i Limnobasen når denne blir tilgjengelig, se kap Mange kommuner sitter også med opplysninger om vann og vassdrag. Figur 5. viser registrerte vann i areal, om det foreligger driftsplan og ut fra den produksjon pr da. Verdi pr kg gir verdien på fiskeressursen. Her er det driftsplan (forvaltningsplan) for 4 vatn med oppgave for produksjon pr da, mens vatnet uten driftsplan har fått produksjonen anslått. Figur 5: Fiskeverdier Fordel vanna på nedslagsfelt. Bruk tabellen som base for biologisk forvaltningsplan for fisk. Beite Dersom beiteverdien skal med, kan denne også verdsettes ut fra arealtype og dyreslag. Figur 6. har med utgangspunkt i ulike arealtyper tatt hensyn til fjell, myr, fòrproduksjon mv. Vi går her ikke inn på grunnlaget for utrekningen, men viser bare hvordan beite også kan legges inn som utmarksressurs. 10

11 Figur 6: Verdi beite/støylsdrift Gjør oversikten fullstendig ved å ta med beite. Beite er trolig den utmarksverdien som lettest lar seg dokumentere over tid, nest etter produktive skogsområder. Rekreasjon Rekreasjonsverdien i et område er en subjektiv vurdering og vanskelig å kvantifisere. Når denne er tatt med under eiendomsoversikten, er det ikke minst for å sette i gang en diskusjon om slik bruk av utmarka. Med utgangspunkt i arealoversikten kan en i noen grad vurdere relative verdier i ulike områder, også i forhold til årstider. F.eks er arealkategorien anna areal mange steder snaufjell som er godt egnet til rekreasjon sommer og vinter. Skog i dette eksemplet er ulendte lier som er mindre egnet til slik bruk. Tilgjengelighet, natur/kulturverdier og nærhet til andre rekreasjonsverdier/-anlegg, har også betydning for verdsettingen. Vannareal er også tatt med. Figur 7. har lagt til grunn en slik inndeling. Som verdiskala eller bonitering er brukt 0-1. Figur 7: Rekreasjonsverdier Ikke overdriv betydningen av rekreasjonsverdien i et område. Bruk tabellen til å tenke gjennom muligheten for turisme. Husvære I ressursoversikten bør en også ta med aktuelle husvære som kan brukes i samband med utnytting av utmarka, for eksempel jaktbuer, støylshusvære, gardsbebyggelse til utleie med mer. Bygningenes standard og innhold, avstand til bilveg og andre forhold av betydning bør registreres. Figur 7. viser et oppsett der det også er gitt en vurdering av standard fra 1 10 som igjen multipliseres med 1000 for å kunne fastsette verdi. 11

12 Figur 8: Husvære Tenk bruken av husvære til utleie sammen med jakt og fiske i registreringen. Krav til standard er ofte lav, beliggenhet er viktig. Eieres interesse En viktig ressurs i utvikling av utmarka er eieres interesse og engasjement. Selv om denne verdien ikke kan kvantifiseres, bør eiere ta stilling til om de ønsker utleie av enkelte ressurser, hvor mye arbeid de ønsker å knytte til osv.. Figur 9. viser eieres interesse grovt framstilt. Figur 9: Eieres interesse Mangt et gjenomarbeidet tiltak er fånyttes om det ikke er noen til å gjennomføre det. Husk: Ting tar tid! Utmarksverdi Alle utmarksverdiene som er tatt med, er verdsatt. Summen totalt for utmarka framkommer i siste linje i Figur 9. Den observante leser vil da forstå at hele registreringen ligger inne på ett regneark der alle verdier er forsøkt registrert og verdsatt for så å summere det hele. Merknad til ressursoversikten Mange nødvendige opplysninger som er grunnlag for driftsplan lar seg ikke registrere i et regneark som brukt over. Det bør derfor følge en kommentar eller merknad med registreringen. Her bør en opplyse om antall jaktfelt i området, antall fellingstillatelser samme år, om det er storvald, regionalt samarbeid, inndeling i nedslagsfelt for vassdrag, fiskekortordninger, beitedyr, spesielle anlegg som kraftverk og linjenett, muligheter for minikraftverk, turistanlegg osv.. Ressursoversikten bør inneholde alle opplysninger nødvendige for forvaltningsplaner, driftsplaner og fordelingsordninger i utmarkslaget. 12

13 2.2.3 Ressursanalyse Ressursanalysen skal være en vurdering av utmarksressursene i forhold til mål. Her bør både biologiske og næringsmessige forhold med. Analysen skal ikke konkludere, men se på mulighetene. Eksempler på vurderinger: Er områder for de ulike viltarter store nok til å være egne forvaltningsområder, hvor bør en eventuelt søke samarbeid? Hvordan kan jakt og fiske disponeres mellom eget bruk og utleie? Hva slags utleieforhold er aktuelle? Finnes egnede husvære? Hvordan er adkomstmuligheter ved ulik bruk og til ulike årstider? Finnes egnede områder for hyttebygging? Hva med kommuneplan? Hvordan kan eksisterende reiseliv tilpasses/utnyttes? Brukergrupper, marked og salgskanaler bør vurderes. Husk at det er rekrutteringsproblemer blant unge innen jakt og fiske bør rimelige tilbud utvikles? Analysen bør være beskrivende og ta for seg flest mulig temaer så som jord, skog, beite, jakt, fiske, gardsturisme, hyttebygging, ulike former for turisme, marked og annen bruk som f.eks. muligheter for minikraftverk. Slipp fantasien løs i denne fasen i planleggingen. 13

14 2.3 Viltforvaltning Dersom det foreligger forvaltningsplaner for ulike arter, bør disse inn her. Der det ikke foreligger forvaltningsplaner, bør en på de ulike dyrearter foreslå: geografisk avgrensning for forvatningsplan, å si noe om bestanden, ønsket utvikling, viltstelltiltak, opplegg for bestandsregistreringer, tidspunkt for gjennomføring, hvem som har ansvar kostnad. Det er praktisk at forvaltningsområdet er det samme som utmarkslagets ansvarsområde. Det viktigste er å komme i gang med årlige registreringer av viltbestanden som grunnlag for forvaltningsplaner. 2.4 Fiskeforvaltning Dersom det foreligger driftsplaner/forvaltningsplaner for vatn og vassdrag, bør disse inn her. Der disse ikke foreligger, bør en skaffe seg oversikt over foreliggende opplysninger fra kommune, Limnobasen - når det blir tilgang, vassdragsregulanter og ikke minst grunneierne. Grunnlaget for forvaltningsplan er ofte prøvefiske. Laget bør vurdere de ulike vassdrag og sette opp prioriteringsliste for de ulike vatn med tidsplan, hvem som har ansvar og kostnad. Viser til håndbøker fra NSF. Prioriter hele vassdrag og begynn prøvefiske og kultiveringen fra øverst i vassdraget. 14

15 2.5 Næring Med næringsvirksomhet i dette heftet menes virksomhet som har som mål og generere økonomisk utbytte til den som står ansvarlig for virksomheten. Den ansvarlige kan være en grunneier, utmarkslag, sameie, m.fl. Til syvende og sist er det den enkelte rettighetshaver som skal motta utbytte. Ethvert næringstiltak bør omfatte: Situasjonsbeskrivelse og bakgrunn Formålet med tiltaket Innhold Tidspunkt for gjennomføring Ansvar for gjennomføring Økonomi Det er praktisk å dele næringsdelen inn i tema, et eksempel er som følger. Et hvert næringstiltak bør være konkret og realistisk å gjennomføre Jordbruk Beitebruk, inngjerding, nydyrking m.v Utmark Skogbruk Her er det naturlig å vise til skogbruksplaner. Disse kan inneholde forslag til løsninger for skogsdrift tilpasset turisme og viltbiotoper/jakt, likeledes erstatningsordninger for beiteskader Jakt Her vurderes den del av jakta det er enighet om å omsette. En bør også ta stilling til om det skal være arealleie på hjorteviltjakt også for det tradisjonelle jaktlaget. Mange steder er fellingstillatelsene 10-doblet i løpet av få år, mens fordeling av utbytte fortsatt er en part pr grunneier. Arealleie er en måte å jamne ut en skjev fordeling på. Fordeling av inntekter bør være det arealgrunnlaget som ligger til grunn for jakta, se figur 3. og 4. Figur 10. viser en enkel produktutvikling på utleie av elgjakt. Tilsvarende opplegg kan brukes for andre jaktprodukter. UTLEIE ELGJAKT. Situasjon: Jaktfeltet har fått 10- doblet elgkvoten i løpet av 10 år. Jaktlaget har vansker med å fylle kvoten og problemer med å avsette tilstreklig tid til jakt. Formål: Gjennomføre egen elgjakt i løpet av 1. jaktuke Skaffe inntekter fra elgjakta. Innhold: 3 fellingsløyver stilles til disposisjon for utleie. Perioden Eksisterende jaktlag feller gjenværende kvote for resten av jaktperioden. 6-8 jegere. Guide minst første dag. Egnede husvære stilles til disposisjon. Kan selges gjennom grunneierorganisasjonenes salgskanaler. Gjennomføring: Jaktsesongen 2001 Ansvarlig: Jaktutvalget, eventuelt styret i utmarkslaget. Økonomi: Antatt leieverdi: Ca. kr pr. år. Fordeling av overskudd etter inngått arealverdi, se figur 3. Figur 10: Eksempel på næringstiltak inne jaktsalg. Flere viltarter har jakttid samtidig i samme område. Selv om samjakt blir mer vanlig, har mange jegere ønske om at småviltjakt ikke foregår samtidig med elgjakta. Mange utleieuker på husvære og areal går tapt ved at ikke småviltjakt tillates under elgjakta. Om ikke jakta foregår i samme området samtidig, vil en de fleste steder kunne avgrense områder for småviltjakt også under elgjakta. Ved flere jakt- og utleieopplegg er det praktisk å lage en oversikt over tider og 15

16 ulike bruk som vist i Figur 11. Dersom navnet på husværet knyttes til jaktfelt i tabellen, er det også enklere å unngå overbooking på det enkelte husvære. JAKTTIDER/-FELT. Viltart/jaktfelt Leie(L) Eget(E) Jaktperiode HJORT L E ELG JAKTFELT x L JAKTFELT x E VILLREIN E RÅDYR Bukk kort L Kort L BEVER Lonaå HARE JERPE, ORRFUGL og STORFUGL RYPE Kort L Forklaring: Jaktperiode Utleieperiode Egen jakt Figur 11: Tabell som viser jakttider og jaktutøvelse Se på muligheter for samjakt og/eller oppdeling av tradisjonelle jaktfelt for bedre utnytting av jaktverdien. Fiske Her vurderes type fiske og for hvilken periode det er enighet om å leie ut. Godt fiske er et bra grunnlag for å øke antall utleieuker på hytter. Tiltak som bør vurderes er fiskekortordninger, næringsfiske, garnutleie og fiske tilknyttet husvære. Finnes det muligheter for isfiske, kan dette være en faktor som gir økonomisk grunnlag for å bygge en utleiehytte i tillegg til jaktutleie, vinter- og påskeferie og tradisjonell sommertrafikk. Fordelingen av inntekter følger vannareal, strandlinje eller bonitering som i figur 3. arealoversikt. Oppvoksende generasjon er våre framtidige kunder, og det er problemer med rekruttering av nye sportsfiskere. Enkle botilbud og fiskekort kan være gode tilbud til ungdom. Samarbeidsavtaler med brukerorganisasjoner om prøvefiske og kultiveringstiltak har også vært vellykkede rekrutteringstiltak for ungdom. Opplegg for fiskeprodukter kan framstå i planen som i figur 12. UTLEIE FISKE. Situasjon: Det er svært fin fisk i Gjuvsjå og overbefolka i Fiskeløys. 3 av medlemmene har egnede husvære ved vannet med hver sin båt. Fiskeløys har vært overbefolka og rettshaverne har problem med å fiske ønskede kvanta eget fiske foregår stort sett fra Det skal utarbeides driftsplan for Gjuvsjå, for Fiskeløys eksisterer det imidlertid en driftsplan som forutsetter hardt fiske. Ved utleie av 3 hytter og kort avstand fra bolig, kan korttidsutleie aksepteres. XXX ønsker å påta seg vertsrollen for produktene. Formål: 16

17 Kultivere fiskevatn og opprettholde ønsket fiskebestand Skaffe inntekter fra fiske og for investeringer (hytte/båt) Innhold: Fiske med båt leies ut på uke- og helgebasis i Fiskeløyse og Gjuvsjå. Stangfiske med fiskekort. I Fiskløyse kan det disponeres 4 garn. Periode og med unntak av 2 uker vinterferie og påske. Inntil 4 fiskere pr. produkt. Det skal føres fangsstatistikk, og der det eksisterer driftsplan, skal denne følges. 3 husvære stilles til disposisjon. Kan selges gjennom grunneierorganisasjonenes salgskanaler. Gjennomføring: Oppstart mai Ansvarlig: Fiskeutvalget. Økonomi: Antatt verdi: Ca. kr ,- pr. år pr enhet. Fordeling av overskudd mellom hytte/båt og arbeid. Fordeling av fiskekort og garnretter etter fiskeverdier i figur 3. Figur 12: Eksempel på næringstiltak for fiske Hyttebygging Laget bør ta stilling til hvordan det skal forholde seg til hyttebygging. Det er vanlig at laget gjør vedtak om retningslinjer og er høringsinstans for overordnede planer, for eksempel kommuneplan. Her bør laget diskutere utleiehytter kontra bygsling og salg av tomter, i hvilken grad en bør binde den enkelte grunneier og om det finnes grunnlag i vedtektene for ulike typer praksis. Fordelingsordninger av utbyggingsretter og inntekter/utgifter ved hytte-/turistututbygging er vanskelige, men viktige tema uten at en her kan anbefale noen fullgod løsning. Noen velger å bruke utmarka til hyttebygging, mens andre prioriterer jakt. Bør hytteområder få full uttelling for alt areal ved fordeling av utbytte ved jakt, og hvem skal ha avgjørende myndighet? Dette er spørsmål som utmarkslaget bør ta stilling til og som handler om forvaltning av utmark. I utgangspunktet står grunneieren fritt i hvordan han ønsker å bruke utmarka. Velger han hyttebygging, vil det gå på bekostning av jakt. En måte å gjøre dette på er å ta utgangspunkt i at alt areal skal legges til grunn for tildeling av fellinger. Når utbyttet skal fordeles, trekkes 50 da pr hytte fra på fordelingsgrunnlaget på eiendommen. Årsaken er at hytter da vil redusere mulighet for utøvelse av jakt. Hvis utbytte på jakt er kr 2 pr. da, vil eiendommen som har hytter tape kr 100,- pr. hytte noe som blir fordelt på det øvrige areal. Vær varsom med å legge for store restriksjoner for den enkelte grunneier ved å legge inn regler for hyttebygging i lagsområdet Turisme Salg av jakt og fiske er en del av reiselivsnæringa. Når vi har tatt turisme med som tema, er det for å dekke andre tiltak. Gardsturisme kan utvikles ved å knytte opplevelsestilbud i utmarka også utenom jakt/fiske - til bodelen. Laget bør ta stilling til hva slags turisme det ønsker utfra målsettingen. Kommuneplanen vil også kunne ha retningslinjer. Er det større hyttefelt eller former for turisme i området, kan det være aktuelt å vurdere tiltak i forhold til dette. Ofte er deler av utmarksområde og grupper av grunneiere engasjert i turistmessig utbygging eller hyttefelt. Utmarkslaget bør da vurdere om det er aktuelt å etablere egne utviklingsselskap som i større grad forplikter deltakere økonomisk enn det som er vanlig i utmarkslag. Et eksempel på tiltak innen turisme er vist i figur

18 RESTAURERING AV JAKT-/FISKE-/ OG STØYLSBYGNINGER. Situasjon: Det finnes mange støylsområder og bygninger som er i dårlig forfatning. Mange ligger ved fiskevatn og sentralt i jaktområder. Det haster med tiltak for å redde flere bygninger fra å falle sammen. En bør vurdere gjenoppbygging/restaurering av jakt-/støylsbuer tilknyttet aktivitetstilbud i utmark - jakt-/fiske-/naturopplevelser. Formål: Redde kulturverdier - bygninger og landskap ved bruk Utvikle bruksområder fortrinnsvis i turisme som gir grunnlag for varig vedlikehold og driftsinntekter Innhold: Registrere grunneiere/rettighetshavere som har interesse for og ønske om å skaffe seg arbeid i utmarksnæringer. Registrere muligheter som ligger i utmarkslagets område, tilbud på hytter, båter, fiskeutstyr, fellingsløyver, turstier/-løyper, kulturminner m.m.. Utvikle og omsette «pakker», også i samarbeid med større turistbedrifter. Ansvarlig: Styret i utmarkslaget Økonomi: Finansiering: Egne midler. SND-midler, restaurerings- og kulturlandskapsmidler. Figur 13: Eksempel på tiltak som kan rette seg mot turisme Aktuelle produkter Er det grunnlag for å utforme konkrete produkter knyttet til utmark, bør en gjøre det i planen. Figur 14. og 15. viser eksempler på elg- og fiskeprodukt. Slik de kan framstå i en produktkatalog. OMRÅDE X: OPPBYGDA, da., m.o.h. Notodden kommune i Telemark. ELG Kartblad M III Produkt: 3 elg (2 frie dyr og 1 kalv) Grunnpris: Fritt dyr pr. stk.: kr Kalv: kr Kilopris: Fritt dyr over 250 kg: kr. 80 Fritt dyr kg: kr. 65 Kalv/ungdyr/voksen kg: kr. 55 Kalv under 80 kg: kr 45 Ved felt dyr vil grunnprisen bli trukket fra kiloprisen. Terrenget er småkupert med granskog og myrområder og har godt utbygd vegsystem. Avstand til Notodden er ca. 12 km. Husvære: Storbu, ca. 60 m 2, 3 rom, 6 sengeplasser, el./ved. Husværet ligger i jaktterrenget ved bilveg. God standard. Slaktehus i tilknytning til husvære. Diverse: Jakt for inntil 8 personer. Guide kan leies for kr pr.dag. Første dag med guide er obligatorisk og lagt inn i prisen. Anledning til fiske i vatn ved husværet. Uttransport av dyr kan avtales med grunneier (ikke inkl. i pris). Figur 14: Eksempel på ferdig jaktprodukt OMRÅDE XX: STORBU, GJUVSJÅ ØRRET/RØYE 18

19 Notodden kommune i Telemark. Kartblad M III Produkt sommer: Produkt vinter: Gjuvsjå: Ca. 100 m fra husvære. Fiske med stang fra båt og fra land. Båt til disposisjon. Stor ørret. Bra med fisk men middels størrelse. Periode Gjuvsjå: Ca. 100 m fra husvære. Isfiske. Ørret, røye. Bra med fisk men middels størrelse på røye. Til vanlig sikker is. Periode Fre.-søn Uke Fre.-søn Uke Fra kr. Fra kr. Fra kr. Fra kr Husvære: Storbu, ca. 60 m 2,3 rom, 6 sengeplasser, el./ved. Husværet ligger ved bilveg. Vinter 5 km ubrøyta veg. God standard. Diverse: Terrenget er småkupert med granskog og myrområder. Det er flere vann og elver i området i kjøreavstand 10 km, fiskekort. Avstand til Notodden er ca. 12 km. Henvendelse: Olav Uppigard, Uppigard, 3670 Notodden, tlf , mob Figur 15: Eksempel på ferdig fiskeprodukt. Beskriv produktene så konkret som mulig. Vær ærlig i beskrivelse av standard og kvalitet. Husk medlemsskap i Reisegarantifondet (www.reisegarantifondet.no). 2.6 Budsjett Budsjett er en viktig del av driftsplanen. I budsjettet bør en ta med alle økonomiske forhold som er med i driftsplanen. Figur 16. viser et budsjett slik det kan framstå i driftsplanen. Der verdiene er knytta til arealer, er verdiene hentet fra ressursoversikten i kap Eksempelet gjelder for første året i planperioden. Det er ønskelig å sette opp budsjett for hele planperioden. Eksempelet viser også hvilke utgiftsposter en bør vurdere å ta med for å få utmarkslaget til å fungere. Det er slutt på den tida at utmarkslag med livets rett kan drives på dugnad! 19

20 Figur 16: Eksempel på budsjett Enhver driftsplan må ha et budsjett. Erkjenn at mange utmarkslaget på sikt ikke utelukkende kan driftes på dugnad! 20

21 3 Planprosess Planprosessen er avgjørende for resultatet. Alle berørte grunneiere må kunne identifisere seg med de forslag som berører dem. Lag gjerne fagutvalg som leverer bidrag til de ulike deler av planen. Prosessen er illustrert i figur 17. og tar utgangspunkt i et organisert utmarkslag med ansvar for vilt, fisk, hyttebygging og turisme. HANDLING INNHOLD AKTØRER MILEPÈLER Initiativ Forberedende møte Igangsetting av planarbeid Planutvalgets ansvar og arbeid Registrering av status Vurderinger - planskisse Behov for å se utmarksressursene i sammenheng Hva er en utmarksplan? Avklare behov og interesse for driftsplan Avklare rolle til den enkelte aktør Velge arbeidsgruppe Målsetting Planopplegg Prosess Framdriftsplan Planutvalg Mandat og myndighet Eksterne deltakere, eks. fiskeforeninger Kostnad og finansiering Avklare mandat Avklare overordnede planer og retningslinjer Fordele ansvarsområde Fagutvalg jakt, fiske, næring med flere Konsulenttjenester Prioriteringer Ressursregistrering Verdsetting Egnethetsvurderinger Temamøter Styret eller medlem i utmarkslaget Styret Medlemsmøte Orientering fra repr. med erfaring med driftsplan Repr. fra utmarksforvaltning skogeierforening Styret Medlemsmøte Arbeidsgruppa Planutvalget Repr. utmarksforvaltning skogeierforening Kommunal repr.? Planutvalg Fagutvalg Konsulent Foredragsholdere Den enkelte medlem 21 Styret vedtar å kalle inn til forberedende møte. Konferer vedtekter for laget Medlemsmøtet gjør vedtak om at valgt arbeidsgruppe forbereder driftsplanarbeidet for framlegging i nytt medlemsmøte Medlemsmøte gjør vedtak om at planutvalget igangsetter arbeidet på grunnlag av framlagt materiale. Planutvalg i arbeid Engasjert konsulent Prioriterte oppgaver Grunnlag for plan foreligger ved mål og oversikt ressurser Planutvalget har grunnlag Innspill til plan er diskutert og avklart

22 HANDLING INNHOLD AKTØRER MILEPÈLER Uarbeiding av planskisse Behandling av planen Spørreundersøkelse blant medlemmer? Studieringer? Viltforvaltning Fiskeforvaltning Næring Budsjett Til aktuelle foreninger, fagråd, offentlige organ til uttale Godkjenning i medlems- eller årsmøte Figur 17: Eksempel på planprosess Engasjer medlemmene i laget under planprosessen og prøv så langt som mulig å holde all egodt orientert. Planutvalg Fagutvalg Konsulent Planutvalg Fagutvalg Konsulent Styret Den enkelte medlem Årsmøte Plan- og fagutvalg har grunnlag for plan Forslag til plan oversendes styret i utmarkslaget til behandling. Ansvarlig for tiltak og handlinger starter sitt arbeid Tiltak som trenger offentlig godkjenning sendes til godkjenning 4 Bruk av planen Planen skal være et arbeidsredskap for grunneierne/laget. Oppfølging og resultater bør omtales i årsmeldingene til laget, der også endringer vedtas. Nye tiltak kan vedtas på årsmøter og legges inn i planen. Planen er fleksibel ikke statisk. Nye forhold bør tilpasses Ved at planen ordnes i ringperm eller annen fleksibel innbinding, kan nye eller endrede tiltak legges inn Bruk driftsplanen til innspill i kommunal og annen overordna planlegging Gode driftsplaner skal være førende i lokal forvaltning Vær i forkant av utviklingen. Slutt å være høringsinstans for strategier andre trekker opp! 22

FOR 2002-03-22 nr 314: Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever.

FOR 2002-03-22 nr 314: Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever. FOR 2002-03-22 nr 314: Forskrift om forvaltning av hjortevilt og DATO: DEPARTEMENT: AVD/DIR: FOR-2002-03-22-314 MD (Miljøverndepartementet) Dir. for naturforvaltning PUBLISERT: I 2002 hefte 3 IKRAFTTREDELSE:

Detaljer

VILTSTELL PLAN FOR SKRAUTVÅL SAMEIE

VILTSTELL PLAN FOR SKRAUTVÅL SAMEIE - 1 - VILTSTELL PLAN FOR SKRAUTVÅL SAMEIE Innhold VILTSTELL PLAN FOR SKRAUTVÅL SAMEIE... 1 1 ORGANISERING... 1 2 MÅLSETTING... 1 3 JAKTSTYRETS OPPGAVER... 1 4 JAKTPRODUKTER... 3 STORVILTJAKT... 3 SMÅVILTJAKT...

Detaljer

* Kartlegge viltresursene av de jaktbare arter og foreslå kvoter for hvert år /jaktperiode.

* Kartlegge viltresursene av de jaktbare arter og foreslå kvoter for hvert år /jaktperiode. Viltstell plan for Skrautvål sameie 1 ORGANISERING Jakten i Skrautvål sameie forvaltes av et jaktstyre på 3 medlemmer (sameiere) og 1 varamann, som velges på årsmøtet i sameiet for 3 år om gangen. Ett

Detaljer

Retningslinjer fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 26. mars 2012.

Retningslinjer fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 26. mars 2012. Fylkeskommunens myndighet til å utvide eller innskrenke jakttida for elg og hjort og utvide jakttida på kanadagås og stripegås samt fylkesmannens myndighet til å utvide jakttida for grågås. Retningslinjer

Detaljer

FELLES KORTSALG FOR RYPEJAKT OG INNLANDSFISKE I BLÅFJELLA FELLES KORTOMRÅDE

FELLES KORTSALG FOR RYPEJAKT OG INNLANDSFISKE I BLÅFJELLA FELLES KORTOMRÅDE Blåfjella felles kortområde FELLES KORTSALG FOR RYPEJAKT OG INNLANDSFISKE I BLÅFJELLA FELLES KORTOMRÅDE AVTALEN ER INNGÅTT MELLOM: Åsskard, Surnadal kommune Halsabygda storviltvald, Halsa kommune Betna

Detaljer

AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK

AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK MØTEINNKALLING Viltnemnd innkalles til møte på Rådhuset 03.05.2016 kl. 19:30-00:00 Vararepresentanter

Detaljer

Hjort Direktoratet for naturforvaltning foreslår å utvide den ordinære jakttiden for hjort fra 10.09-15.11 til 01.09-23.12.

Hjort Direktoratet for naturforvaltning foreslår å utvide den ordinære jakttiden for hjort fra 10.09-15.11 til 01.09-23.12. Til Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen N-7485 Trondheim Deres ref: Vår ref:ca Dato: 12.09.2011 Høring på forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1.

Detaljer

Forskrift om jakt, felling, fangst og fiske i statsallmenning. Kapittel I. Generelle bestemmelser

Forskrift om jakt, felling, fangst og fiske i statsallmenning. Kapittel I. Generelle bestemmelser Forskrift om jakt, felling, fangst og fiske i statsallmenning Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 8. mars 2004 med hjemmel i lov 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende

Detaljer

UTVIDA JAKTTID FOR HJORT

UTVIDA JAKTTID FOR HJORT Arkivsak-dok. 10/02399-5 Saksbehandler Tonje Rundbråten Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 22.9.2010 UTVIDA JAKTTID FOR HJORT Fylkesrådmannens forslag til vedtak: 1. Det åpnes

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arealplanlegger/Avd.leder - forvaltning Arkiv: 611 & 52 Arkivsaksnr.: 14/1631-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arealplanlegger/Avd.leder - forvaltning Arkiv: 611 & 52 Arkivsaksnr.: 14/1631-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arealplanlegger/Avd.leder - forvaltning Arkiv: 611 & 52 Arkivsaksnr.: 14/1631-1 EVENTUELT SALG AV KOMMUNAL EIENDOM I OSMARKA Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter:

Detaljer

2. Ansvar Laget er et eierlag og har delt ansvar i samsvar med andelen i laget, jf. 4.

2. Ansvar Laget er et eierlag og har delt ansvar i samsvar med andelen i laget, jf. 4. Vedtekter for Øvre Haltdalen utmarkslag: 1. Øvre Haltdalen utmarkslag Øvre Haltdalen utmarkslag er et organisert fellesskap mellom sameiere, grunneiere (skogeiere) og rettighetshavere innenfor det område

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 Vedtatt på årsmøte i Alvdal Grunneierlag SA 18.04.2013 Vedtatt av Alvdal kommune Alvdal Grunneierlag SA INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 Side 3 Side 4 Side

Detaljer

HJORT, HJORTEJAKT OG BEITESKADER

HJORT, HJORTEJAKT OG BEITESKADER HJORT, HJORTEJAKT OG BEITESKADER GRUNNEIERUNDERSØKELSE Dette er en undersøkelse som tar sikte på å kartlegge noen sentrale tema vedrørende hjort, hjortejakt og beiteskader. Du er tilfeldig trukket ut som

Detaljer

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Prosjektleder Ellen Korvald Nore og Uvdal 12. mai 2009: Utgangspunkt for prosjektet Planprogrammets rammer Lokale prosesser Oppdrag fra

Detaljer

Det søkes med dette om godkjenning av "ØVRE KJOSEN"bestandsplanområde for jakt på elg og hjort. 70 300 daa.

Det søkes med dette om godkjenning av ØVRE KJOSENbestandsplanområde for jakt på elg og hjort. 70 300 daa. SINGUSDALSTORVALD, LENSEGRAV LI ELGVALD. Til Drangedal kommune, Viltforvaltningen Drangedal 14.06.2012. Gudbrandsvei 7, 3750 DRANGEDAL. SØKNAD OM GODKJENNING AV BESTANDSPLANOMRÅDE. Det søkes med dette

Detaljer

Organisering av gåsejakt i Akershus og Østfold

Organisering av gåsejakt i Akershus og Østfold Organisering av gåsejakt i Akershus og Østfold Flå 29/4/2015 Pål Sindre Svae Utmarksavdelingen Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold Utmarksavdelingen Havass Skog SA Viken Skog SA Akershus Grunneierlag

Detaljer

01/11 Referat fra møte mandag 29.11.10 kl 13-15, Tynset rådhus

01/11 Referat fra møte mandag 29.11.10 kl 13-15, Tynset rådhus Villreinnemnda for Forollhogna Referat fra møte onsdag 2. mars 2011, kl 1100-14, Støren - Midtre Gauldal rådhus Saksliste 01/11 Referat fra møte mandag 29.11.10 kl 13-15, Tynset rådhus 02/11 Søknad om

Detaljer

Målsettinger for utviklingen av hjortevilt i Ås kommune. Saksbehandler: Morten Lysø Saksnr.: 14/02229-8

Målsettinger for utviklingen av hjortevilt i Ås kommune. Saksbehandler: Morten Lysø Saksnr.: 14/02229-8 Ås kommune Målsettinger for utviklingen av hjortevilt i Ås kommune Saksbehandler: Morten Lysø Saksnr.: 14/02229-8 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø 19.08.2015 Rådmannens innstilling:

Detaljer

Leiekontrakt for hjorteviltjakt

Leiekontrakt for hjorteviltjakt Leiekontrakt for hjorteviltjakt Dette er eksempel på kontrakt mellom et jaktlag (leietaker) og grunneier, utmarkslag eller sameie (utleier). I pkt. 5. er det satt opp to alternative prissystemer. Det anbefales

Detaljer

Trøgstad kommune Viltnemnd

Trøgstad kommune Viltnemnd INNKALLING/SAKSLISTE TIL VILTNEMNDSMØTE Tidspunkt: 19. mars 2013 kl. 18.30 Sted: Skjønnhaug, Trøgstad kommunehus Deltakere: Ellers møter: Ta med: Torbjørn Tveter, Henning Holtet, Kjetil Risebråthe, Jon

Detaljer

Kommersialisering av jakt på elg og hjort. - Jegerinstitusjonen -

Kommersialisering av jakt på elg og hjort. - Jegerinstitusjonen - Kommersialisering av jakt på elg og hjort - Jegerinstitusjonen - «Det er to ting du skal begynne med hvis du skal skaffe deg uvenner. Det ene er fiske og det andre er jakt» - Entreprenør 3 «Ja det var

Detaljer

GRUNNEIERSTYRT HJORTEVILTFORVALTNING I TRONDHEIM KOMMUNE AV ARNOLD HAMSTAD. Foto Arnold Hamstad

GRUNNEIERSTYRT HJORTEVILTFORVALTNING I TRONDHEIM KOMMUNE AV ARNOLD HAMSTAD. Foto Arnold Hamstad GRUNNEIERSTYRT HJORTEVILTFORVALTNING I TRONDHEIM KOMMUNE AV ARNOLD HAMSTAD Foto Arnold Hamstad UTGANGSPUNKTET FOR GRUNNEIERNES ENGASJEMENT I HJORTEVILTFORVALTNINGEN ER NEDFELT I VILTLOVEN Foto Arnold Hamstad

Detaljer

Fisketurisme og verdiskaping

Fisketurisme og verdiskaping Fisketurisme og verdiskaping Samhandling Grunneiere Reiselivsbedrifter Sportsfiskere Rica Hell Hotell 6. desember 2011 Finn Erlend Ødegård - Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 08.12.2011 1 Historisk

Detaljer

MØTEINNKALLING TOLGA VILTNEMND SAKLISTE VALDSTRUKTUR FOR JAKT PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR I TOLGA KOMMUNE

MØTEINNKALLING TOLGA VILTNEMND SAKLISTE VALDSTRUKTUR FOR JAKT PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR I TOLGA KOMMUNE Møtested: Storstua kommunehuset Møtedato: 01.06.2015 Tid: 19:30-21:30 MØTEINNKALLING TOLGA VILTNEMND SAKLISTE Saksnr. 13/15 14/15 15/15 Tittel VALDSTRUKTUR FOR JAKT PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR I TOLGA KOMMUNE

Detaljer

Mål og retningslinjer for det jaktbare viltet (viltforvaltningen) i Kongsvinger kommune

Mål og retningslinjer for det jaktbare viltet (viltforvaltningen) i Kongsvinger kommune KONGSVINGER KOMMUNE STRATEGIDOKUMENT Mål og retningslinjer for det jaktbare viltet (viltforvaltningen) i Kongsvinger kommune Foto av Per Rudi Vedtatt i Utvalg for teknikk 15. november 2005 STRATEGIDOKUMENT...1

Detaljer

Jeg ber om at grensen for Villreinens leveomr de i Fyresdal Fardal Borgrend endres som inntegnet p vedlagt kart.

Jeg ber om at grensen for Villreinens leveomr de i Fyresdal Fardal Borgrend endres som inntegnet p vedlagt kart. Fra: dne Lofthus Til: John.Jastrey@rogfk.no Dato: /5/0 :0 Emne: 05 Innspill til regional plan for heiomr dene Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene Setesdal Austhei Innspill til regional

Detaljer

GRUNNEIERNE OG SMÅVILTET

GRUNNEIERNE OG SMÅVILTET GRUNNEIERNE OG SMÅVILTET Vidar holte Norges Skogeierforbund Flå, 28. april 2015 1 2 3 ORGANISASJONER Norges Skogeierforbund (18 Skogeierlag) 7 Skogeierandelslag Norges Bondelag Fylkesbondelag Norskog Norsk

Detaljer

1 Nordland Utmarkslag er et samarbeids- og serviceorgan for fylkets utmarkslag som er organisert av grunneiere, sameiere, bygdeallmenninger m.v.

1 Nordland Utmarkslag er et samarbeids- og serviceorgan for fylkets utmarkslag som er organisert av grunneiere, sameiere, bygdeallmenninger m.v. RETNINGSLINJER FOR NORDLAND UTMARKSLAG INNLEDNING Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund er enige om å føre videre det samarbeid som ble etablert i 1966 ved etableringen av Samarbeidsordningen for jakt,

Detaljer

Innspill til kommuneplanens arealdel

Innspill til kommuneplanens arealdel DBC arkitektur AS Hans A. Tandberg Utvikling i Tverrlia området 24.09.2012 Innspill til kommuneplanens arealdel HR 0 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 KONTAKTINFORMASJON... 3 2 FORSLAGSSTILLER...

Detaljer

Private innspill i forbindelse med arbeidet i kommuneplanens arealdel:

Private innspill i forbindelse med arbeidet i kommuneplanens arealdel: Vedlegg 1 Private innspill i forbindelse med arbeidet i kommuneplanens arealdel: Til informasjon er viltarter/funksjonsområder for vilt oppført med et tall i parantes. Dette er vekttall som sier noe om

Detaljer

LEIEKONTRAKT FOR STORVILTJAKT INNEN VESTRE GAUSDAL UTMARKSRÅD

LEIEKONTRAKT FOR STORVILTJAKT INNEN VESTRE GAUSDAL UTMARKSRÅD LEIEKONTRAKT FOR STORVILTJAKT INNEN VESTRE GAUSDAL UTMARKSRÅD Mellom (senere kalt utleier) V/ leder Adresse: Tlf nr: Og Navn Tlf nr: Adresse:.. Som ansvarlig for jaktlaget (senere kalt leier) er inngått

Detaljer

Utredning av rettigheter og forvaltning i statsallmenninger skogbruk, beite, setring og tilleggsarealer, jakt og fiske

Utredning av rettigheter og forvaltning i statsallmenninger skogbruk, beite, setring og tilleggsarealer, jakt og fiske Utredning av rettigheter og forvaltning i statsallmenninger skogbruk, beite, setring og tilleggsarealer, jakt og fiske Desember 2014 Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen Innhold INNLEDNING... 3 1.

Detaljer

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA I BALESTRAND 2011-2013 Ei nasjonal omlegging av forvaltning av vilt- og fiskeressursane har pågått dei siste åra. Den langsiktige målsettinga er at innan 2006 skal

Detaljer

Sportsfiske i Søndre Salen

Sportsfiske i Søndre Salen Overnattingsmuligheter Sportsfiskeområdet Søndre Salen ligger forholdsvis nært Saksen Gård og Hende Gård som begge leies ut på ukebasis til familier og vennegjenger. Begge gårdene tilbyr god standard hva

Detaljer

Bærer vi kraftig?? Økologisk bærekraftig Økonomisk bærekraftig Sosialt bærekraftig

Bærer vi kraftig?? Økologisk bærekraftig Økonomisk bærekraftig Sosialt bærekraftig Bærer vi kraftig?? Økologisk bærekraftig Økonomisk bærekraftig Sosialt bærekraftig Skoglovens formålsparagraf Viltlovens formålsparagraf Naturmangfoldloven?? Verdi for hvem - optimering Grunneier som aktiv

Detaljer

Hva er handlingsrommet for å drive et aktivt landbruk i og rundt verneområdene

Hva er handlingsrommet for å drive et aktivt landbruk i og rundt verneområdene Hva er handlingsrommet for å drive et aktivt landbruk i og rundt verneområdene?? Vilhelm Håvardsrud 48 år Nordre nord Sønstebø, Uvdal Ressursgrunnlag Småbruk Dyrka mark - 10 mål Skog Fjell og utmark Fiskevatn

Detaljer

Villreinnemnda for Forollhogna Referat fra møte lørdag 21. april 2012, kl 1000, sammen med villreinutvalgets årsmøte i Budalen.

Villreinnemnda for Forollhogna Referat fra møte lørdag 21. april 2012, kl 1000, sammen med villreinutvalgets årsmøte i Budalen. Villreinnemnda for Forollhogna Referat fra møte lørdag 21. april 2012, kl 1000, sammen med villreinutvalgets årsmøte i Budalen. Saksliste 06/12 Referat fra møte 28.02.12, Spidsbergseter 07/12 Søknad om

Detaljer

Grunneierorganisering og hjorteviltforvaltning i Åmot

Grunneierorganisering og hjorteviltforvaltning i Åmot Grunneierorganisering og hjorteviltforvaltning i Åmot Egil Håvard Wedul daglig leder / batchelor i utmarksforvaltning Organisering Åmot Utmarksråd (ca 95 % av arealet i Åmot) Viltstellområde Viltstellområde

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Møteinnkalling. Sakliste. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 5/08 05/503 SØKNAD OM GODKJENNING AV BESTANDPLAN FOR ELG I SALANGSDALEN OG FOSSBAKKEN

Møteinnkalling. Sakliste. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 5/08 05/503 SØKNAD OM GODKJENNING AV BESTANDPLAN FOR ELG I SALANGSDALEN OG FOSSBAKKEN Utvalg: VILTNEMNDA Møtested: Lille Møtesal Møtedato: 11.06.2008 Tid: 1600 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 18 52 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møteinnkalling Sakliste Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

YTRE HAMARØY GRUNNEIERLAG SA

YTRE HAMARØY GRUNNEIERLAG SA YTRE HAMARØY GRUNNEIERLAG SA Til medlemmene av Ytre Hamarøy Grunneierlag SA Innkalling til ordinært årsmøte. Styret i Ytre Hamarøy Grunneierlag innkaller med dette til ordinært årsmøte i Grunneierlaget,

Detaljer

Plan for landbruket i Stjørdal - Planprogram

Plan for landbruket i Stjørdal - Planprogram PLANPROGRAM Plan for landbruket i Stjørdal - 2014-2020 Innhold 1. Bakgrunn og formål 1.1 Bakgrunn for planarbeidet 1.2 Formål med planarbeidet 1.3 Formål med planprogrammet 1.4 Rammer 2. Viktige føringer

Detaljer

Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark utvalgsmøte 22.10.2009

Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark utvalgsmøte 22.10.2009 Organisering av hjorteviltforvaltningen i Hedmark Innledning I forvaltningen av våre skogeiendommer er det slik i Norge i dag at det er delte roller og ansvar mellom forskjellige offentlige myndigheter

Detaljer

Planprogram for utarbeiding av. Kommunedelplan løyper. i Gausdal kommune

Planprogram for utarbeiding av. Kommunedelplan løyper. i Gausdal kommune Planprogram for utarbeiding av Kommunedelplan løyper i Gausdal kommune 1. BAKGRUNN OG FORMÅL 1.1 Bakgrunn Gjeldende løypeplan, som er en del av Lokal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på

Detaljer

Finnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser.

Finnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser. Vedlegg Bakgrunnsnotat Grunneiers myndighet Innlandsfisket i Finnmark reguleres av ulike lover gitt av offentlig myndighet, blant annet lakse- og innlandsfiskeloven, naturmangfoldsloven, innlandsfiskeforskriften

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Charlotte Fætten Aakerhus MEDL

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Charlotte Fætten Aakerhus MEDL Verdal kommune Møteprotokoll Utvalg: Utmarksnemnda i Verdal kommune Møtested: Møterom 3 etg, Herredshuset Dato: 18.12.2008 Tid: 09:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Magnus Tiller

Detaljer

FØNHUS GÅRDENE - En grønn lunge i Europa

FØNHUS GÅRDENE - En grønn lunge i Europa FØNHUS GÅRDENE - En grønn lunge i Europa Hvor i Norge? KORT STEDSBESKRIVELSE Fønhus er beliggende 200-800 m.o.h. i Begnadalen lengst sør i Valdres 2 timer kjøring fra Oslo langs E16 mot Bergen 45 minutter

Detaljer

Fiskeprosjeket 2003-2008

Fiskeprosjeket 2003-2008 Færgeli hytteeierforening Fiskeprosjeket 2003-2008 Litlferja, Storferja, Rundhaugvatnet og Langvatnet Innholdsfortegnelse: 1 Prosjektets bakgrunn... 3 2 Økonomi... 3 2.1 Innkjøp av utfiskingsgarn:... 3

Detaljer

Levanger kommune Møteprotokoll

Levanger kommune Møteprotokoll Levanger kommune Møteprotokoll Utvalg: Viltnemnda i Levanger Møtested: Møterom 3 etg Herredhuset i Verdal, Verdal Dato: 16.06.2011 Tid: 09:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Henrik

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg næring og drift

MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg næring og drift Agdenes kommune MØTEPROTOKOLL Hovedutvalg næring og drift Møtested: Rådhuset Møtedato: 10.06.2013 Tid: 10:00 12.30 Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Svein Erik Jørgensen FO Nestleder Jan Arild

Detaljer

Kommunale målsetninger og interkommunalt samarbeid. Arne Magnus Hekne Hedmark fylkeskommune Hamar 18.04.12

Kommunale målsetninger og interkommunalt samarbeid. Arne Magnus Hekne Hedmark fylkeskommune Hamar 18.04.12 Kommunale målsetninger og interkommunalt samarbeid Arne Magnus Hekne Hedmark fylkeskommune Hamar 18.04.12 Kommunal plan - Prosess - Innhold Interkommunalt samarbeid 3. Mål for forvaltning av elg, hjort

Detaljer

Tilrettelagt fisketurisme i innlandet veien videre Harald Milli, generalsekretær i Norges Bondelag

Tilrettelagt fisketurisme i innlandet veien videre Harald Milli, generalsekretær i Norges Bondelag Tilrettelagt fisketurisme i innlandet veien videre Harald Milli, generalsekretær i Norges Bondelag Fisketurisme Innland Fisketurisme innland er et felles prosjekt mellom Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund.

Detaljer

Velkommen til beverjakt i Grong! Vårjakt på bever, når lite annen jakt pågår, kan være en spennende og fin opplevelse.

Velkommen til beverjakt i Grong! Vårjakt på bever, når lite annen jakt pågår, kan være en spennende og fin opplevelse. Velkommen til beverjakt i Grong! Vårjakt på bever, når lite annen jakt pågår, kan være en spennende og fin opplevelse. Ta turen til Grong, og vi vil forsøke å gjøre oppholdet så bra, at du ønsker å komme

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane Forslag til planprogram Side 0 Reguleringsplanforslag KVENNHUSBEKKEN LERDUEBANE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Februar 2011 Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane

Detaljer

Forslag til Planprogram.

Forslag til Planprogram. Forslag til Planprogram. For Detaljreguleringsplan Hattfjelldal sør SAD-avdelingen, desember 2013. 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET... 2 2. BESKRIVELSE AV DET PLANLAGTE TILTAKET... 3 2.1. BESKRIVELSE

Detaljer

Forvaltning av hjortevilt i Nordland fylkeskommune

Forvaltning av hjortevilt i Nordland fylkeskommune Forvaltning av hjortevilt i Nordland fylkeskommune Dag Bastholm, plan- og miljøleder 19.05.2011 19.05.2011 1 Mye nytt har skjedd for fylkeskommunen på kort tid - Revidert plandel til plan og bygningsloven

Detaljer

1995: Grunneierlaget stiftet 25. februar Årsmøte 1.4 med fortsettelse 6.5 Kilopris elgkjøtt fastsatt til 35 kroner kiloet 1996: Bevilget 5.

1995: Grunneierlaget stiftet 25. februar Årsmøte 1.4 med fortsettelse 6.5 Kilopris elgkjøtt fastsatt til 35 kroner kiloet 1996: Bevilget 5. Tidslinje i grunneierlaget 1995: Grunneierlaget stiftet 25. februar Årsmøte 1.4 med fortsettelse 6.5 Kilopris elgkjøtt fastsatt til 35 kroner kiloet 1996: Bevilget 5.000 kroner til kirkeorgel Innført jaktkort

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd 31.01.2013. 12/1 - Søknad om konsesjon ved erverv. Søker: Michael Hummel

Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd 31.01.2013. 12/1 - Søknad om konsesjon ved erverv. Søker: Michael Hummel Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2012/1818-6 Saksbehandler: Grete Mari Sand, Landbruksrådgiver Ansvarlig leder: Alf Petter Reitan, Enhetsleder samfunnsutvikling Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/1033-4 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/1033-4 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/1033-4 Klageadgang: Ja GBNR 101/023 - SØKNAD OM UTSKILLELSE AV TOMT TIL BÅTHUS/NAUST Rådmannens innstilling:

Detaljer

Bjerke jeger- og fiskerforening kan tilby:

Bjerke jeger- og fiskerforening kan tilby: Bjerke jeger- og fiskerforening Postboks 2, 2032 Maura Organisasjonsnr: 985 436 517 www.njff.no/bjerke Bjerke jeger- og fiskerforening kan tilby: - Disponerer nær 100.000 dekar lett tilgjengelig jakt terreng.

Detaljer

Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald

Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald 2010 2012 Mai 2010 1. Innledning... 3 1.1 Områdebeskrivelse... 3 1.2 Planperiode... 3 2. Status... 3 2.1 Elgens arealbruk... 3 2.2 Bestands-, kjønns- og alderssammensetning...

Detaljer

Klage, overprøving i konsesjonssak, Åse-Vøllestad Skogen AS

Klage, overprøving i konsesjonssak, Åse-Vøllestad Skogen AS Advokat Bjørn Frode Skaar Postboks 1233 Sentrum 5811 BERGEN Vår dato: 07.04.14 Vår referanse: 14/5180 Deres dato: Deres referanse: Klage, overprøving i konsesjonssak, Åse-Vøllestad Skogen AS Sammendrag:

Detaljer

Instruks til jaktlagene i Bardu kommune

Instruks til jaktlagene i Bardu kommune Instruks til jaktlagene i Bardu kommune Instruksen gjelder også for jaktlag i andre kommuner som er knyttet til bestandsplanområder som administreres fra Bardu kommune. Skjemaer og innsamlet biologisk

Detaljer

VEDTEKTER FOR MELDAL GRUNNEIERLAG

VEDTEKTER FOR MELDAL GRUNNEIERLAG Meldal Grunneierlag VEDTEKTER FOR MELDAL GRUNNEIERLAG Tilpasset bestemmelsene i lov om samvirkeforetak av 29. juni 2007 - Samvirkelova Vedtektsendring Disse nye vedtekter vedtas i lovlig innkalt årsmøte

Detaljer

Rødreven sett fra grunneier. Rødreven sett fra grunneier

Rødreven sett fra grunneier. Rødreven sett fra grunneier 1 Rødreven sett fra grunneier Rødreven sett fra grunneier Vidar Holthe Norges Skogeierforbund Trondheim 29. mars 2011 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 NORGES SKOGEIERFORBUND 2 Page 1 2 Rødreven og skogen Forholdsvis

Detaljer

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 24.04.2014 Vår Ref... ES-4376/14 Arkiv... K46 Saksnr... 14/695 Deres Ref... SAK 01/2014 - ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2013 Kommunen

Detaljer

BESTANDSPLAN ELG 2015-19

BESTANDSPLAN ELG 2015-19 BESTANDSPLAN ELG 2015-19 Foto: Arnold Hamstad TRONDHEIM STORVILTVALD FORORD Bestandsplanen for årene 2015-19 er den 3. femårsplanen for elg som Trondheim Viltråd har utarbeidet etter at prinsippene om

Detaljer

AVTALEMAL OM FORVALTNING AV OMRÅDE. UTVALGTE KULTURLANDSKAP I JORDBRUKET 18.mai 2009

AVTALEMAL OM FORVALTNING AV OMRÅDE. UTVALGTE KULTURLANDSKAP I JORDBRUKET 18.mai 2009 AVTALEMAL OM FORVALTNING AV OMRÅDE. UTVALGTE KULTURLANDSKAP I JORDBRUKET 18.mai 2009 I presentasjoner av Utvalgte kulturlandskap i jordbruket står det blant annet: Verdiene i jordbrukslandskapet er skapt

Detaljer

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK Wilhelm Murray Seniorrådgiver, Hedmark fylkeskommune NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING FAGSEMINAR 13 OG 14 NOVEMBER 2006 En enkelt hytte i fjellheimen

Detaljer

Vedr: Oppsummering av løypekomiteens arbeid 25.11.05 01.04.2006

Vedr: Oppsummering av løypekomiteens arbeid 25.11.05 01.04.2006 1/8 Notat Vedr: Oppsummering av løypekomiteens arbeid 25.11.05 01.04.2006 Innledning Etter initiativ fra Flendalen sameieskog ble representanter fra alle hytteområdene, representant fra de fastboende i

Detaljer

«SørHjort» - Et merkeprosjekt for hjort på Sørlandet og i Telemark

«SørHjort» - Et merkeprosjekt for hjort på Sørlandet og i Telemark «SørHjort» - Et merkeprosjekt for hjort på Sørlandet og i Telemark Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark Erling L. Meisingset Bioforsk Bakgrunn Litt om utvikling av hjortebestanden i Norge Krav til kunnskap

Detaljer

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 04/00007-055 Løpenr.: 005996/06 Arkivnr.: 142 Saksbeh.: Rita Kirsebom Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret

Detaljer

Elgregionråd Øst. Historien og samarbeidet. Organisering Arbeidsoppgaver og -planer. 11. februar 2004 Elgreginråd Øst 1

Elgregionråd Øst. Historien og samarbeidet. Organisering Arbeidsoppgaver og -planer. 11. februar 2004 Elgreginråd Øst 1 Elgregionråd Øst En kort presentasjon Historien og samarbeidet Etablering og formål Organisering Arbeidsoppgaver og -planer 11. februar 2004 Elgreginråd Øst 1 Elgregionråd Øst 2 fylker 7 kommuner 29 vald

Detaljer

2.9 Retningslinjer for hensynsonene

2.9 Retningslinjer for hensynsonene 2.9 Retningslinjer for hensynsonene 2.9.1 Generelle retningslinjer for alle hensynssoner Den regionale planen er en overordnet og retningsgivende plan. Følgende gjelder generelt i hele planområdet: Felles

Detaljer

Forskrift om forvaltning av hjortevilt

Forskrift om forvaltning av hjortevilt Side 1 av 9 Forskrift om forvaltning av hjortevilt DATO: FOR-2012-02-10-134 DEPARTEMENT: MD (Miljøverndepartementet) PUBLISERT: I 2012 hefte 4 s 565 IKRAFTTREDELSE: 2012-02-15 ENDRER: FOR-2002-03-22-314

Detaljer

Møtebok Levanger Viltnemnd

Møtebok Levanger Viltnemnd Møtebok Levanger Viltnemnd Dato: 07.06.04 Kl: 12.30 Sted: Rådhuset, rom 1068 Følgende møtte: Henrik Alstad, leder Torbjørn Sirum, nestleder Eva S. Brøndbo, medlem Robert Svarva, medlem Elin Hjemaas, medlem

Detaljer

Utvidet jakttid for elg i Hedmark - 2014-2017, fastsetting av forskrift

Utvidet jakttid for elg i Hedmark - 2014-2017, fastsetting av forskrift Saknr. 14/1946-14 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Utvidet jakttid for elg i Hedmark - 2014-2017, fastsetting av forskrift Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet

Detaljer

Oppstart - Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk

Oppstart - Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk Journalpost.: 12/23641 FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 100/12 Fylkestinget 08.10.2012 Oppstart - Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk Sammendrag Med bakgrunn i Fylkestingets

Detaljer

NÆRINGSKODE: 71 Forskrift for motorkjøretøyer i utmark etc. INNHOLD

NÆRINGSKODE: 71 Forskrift for motorkjøretøyer i utmark etc. INNHOLD FOR 1988-05-15 nr 356: Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag DATO: FOR-1988-05-15-356 DEPARTEMENT: MD (Miljøverndepartementet) AVD/DIR: Avd. for naturforvaltning PUBLISERT:

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.

Detaljer

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Kommunale informasjonsmøter januar og februar 2012 Ellen Korvald prosjektleder Et oppdrag fra Miljøverndepartementet til fylkeskommunene,

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Ny stortingsmelding om friluftsliv Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013

Detaljer

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november. SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det

Detaljer

VEDTEKTER FOR VORMA ØST UTMARKSLAG BA

VEDTEKTER FOR VORMA ØST UTMARKSLAG BA VEDTEKTER FOR VORMA ØST UTMARKSLAG BA Konstituert 11. mars 1974 Revidert 26. juni 2008 VEDTEKTER FOR VORMA ØST UTMARKSLAG BA Konstituert 11. mars 1974. Revidert 26. juni 2008. 1. Utmarkslag Vorma Øst Utmarkslag

Detaljer

SKODJE HJORTEVILTVALD

SKODJE HJORTEVILTVALD SKODJE HJORTEVILTVALD BESTANDSPLAN FOR HJORTEVILT ÅR 2011-2015. Del 1: Innledning Del2: Grunnopplysninger for jaktfelta i Skodje Hjorteviltvald Del 3: Målsettinger for bestandsplanen Del 4 :Hjorten i Skodje

Detaljer

Øvre Sunndal Hjorteviltlag

Øvre Sunndal Hjorteviltlag Øvre Sunndal Hjorteviltlag Forvaltningsplan (bestandsplan) Utkast 30.03.2007 Innhold: FORVALTNINGSPLAN... 3 HVILKE EIENDOMMER AVTALEN OMFATTER:... 3 PLANPERIODE... 3 HOVEDMÅL... 3 MÅL FOR HJORT... 3 MÅL

Detaljer

Retningslinjer for innlandsfiske

Retningslinjer for innlandsfiske Retningslinjer for innlandsfiske 1 Retningslinjer for forvaltningen av innlandsfiske i Finnmark. Sendt ut på høring desember 2008 Høringsfrist mars 2009 Kontaktmøter med gjennomgang av høringsinnspill

Detaljer

REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006

REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006 REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Styret i Reisa Elvelag...3 Styrets beretning 2006...4 Fiskeregler...4 Fiske...4 Forvaltning av fiskeressursen...6 Biologisk handlingsplan...6 Handlingsplan

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/690-2 Arkiv: V70 &13 Sakbeh.: Tor Håvard Sund Sakstittel: KLAGE DS SKG 31/11 - FRADELING GNR.34 BNR.

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/690-2 Arkiv: V70 &13 Sakbeh.: Tor Håvard Sund Sakstittel: KLAGE DS SKG 31/11 - FRADELING GNR.34 BNR. Saksfremlegg Saksnr.: 12/690-2 Arkiv: V70 &13 Sakbeh.: Tor Håvard Sund Sakstittel: KLAGE DS SKG 31/11 - FRADELING GNR.34 BNR.28 HOLMEN SØR Planlagt behandling: Hovedutvalg for Næring,drift og miljø Innstilling:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Torleif Bjelde Jensen Arkiv: K46 - Arkivsaksnr.: 12/4802 Behandles i: UTVALG

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Torleif Bjelde Jensen Arkiv: K46 - Arkivsaksnr.: 12/4802 Behandles i: UTVALG SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torleif Bjelde Jensen Arkiv: K46 - Arkivsaksnr.: 12/4802 Behandles i: UTVALG JAKT PÅ HJORT I HAMAR KOMMUNE INNSTILLING: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Vilt- og

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: V10 2010/426-33 26.10.2011 Harald Nøding Østvik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011 Utsendte vedlegg Ikke

Detaljer

Levanger kommune Møteprotokoll

Levanger kommune Møteprotokoll Levanger kommune Møteprotokoll Utvalg: Viltnemnda i Levanger Møtested: Møterom Herredshuset 3 etg Dato: 05.06.2014 Tid: 09:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Torbjørn Sirum Leder

Detaljer

Ferie- og turistformål FT5 Løkstad gard, Jomfruland

Ferie- og turistformål FT5 Løkstad gard, Jomfruland Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vår dato: 27.01.2016 Vår referanse: 15/69966-3 Deres dato: 06.01.2016 Deres referanse: Uttalelse - innsigelse til kommuneplanens arealdel 2014

Detaljer

Motorferdsel i utmark

Motorferdsel i utmark Direktoratet for naturforvaltning r naturforvaltning B e s ø k s a d r e s s e : T u n g a s l e t t a 2 T e l e f o n : 7 3 5 8 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1 P o s t a d r e s s e : 7 4 8 5

Detaljer

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HARSTAD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Viltnemnda Møtedato: 03.06.2011 Møtested: Harstad Rådhus, Formannskapssalen Tidspunkt: 12:00 Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet

Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet Til adressater iht.liste Vår ref: Sak21/2015 Vår dato: 22.04.2015 Deres ref: Deres dato: 09.04.2015 Kvotevedtak - Hardangervidda villreinområde 2015 Saken gjelder:

Detaljer