RASFAREVURDERING OG FORSLAG TIL SIKRINGSTILTAK TORKELSMYRA SKOLE, KRISTIANSAND KOMMUNE

Transkript

1 JUNI 2015 AMTEDAL & HANSEN ARKITEKTKONTOR AS RASFAREVURDERING OG FORSLAG TIL SIKRINGSTILTAK TORKELSMYRA SKOLE, KRISTIANSAND KOMMUNE RAPPORT

2

3 ADRESSE COWI AS Tordenskjoldsgate Kristiansand TLF WWW cowi.no JUNI 2014 AMTEDAL & HANSEN ARKITEKTKONTOR AS RASFAREVURDERING REGULERT OMRÅDE VED TORKELSMYRA SKOLE, KRISTIANSAND KOMMUNE OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. 001 VERSJON 1 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET Anke Degelmann KONTROLLERT Ann Jeanett Manstad Hulaas GODKJENT Arvid Haneborg Rønholt

4

5 RAP001 RASFARE OG SIKRINGSTILTAK TORKELSMYRA SKOLE 5 INNHOLD 1 Sammendrag 7 2 Innledning 8 3 Grunnlag 9 4 Generell vurdering av skredfare 10 5 Undersøkelser og kartlegging Geologi Topografi Vegetasjon Drenering Resultat fra kartlegging Anbefalte Tiltak Forslag til ny reguleringsplan 17 VEDLEGG Prosjektdokumenter/Rasfarevurdering/RAP001 Rasfare og Sikringstiltak - utgivelse.docx

6

7 RAP001 RASFARE OG SIKRINGSTILTAK TORKELSMYRA SKOLE 7 1 Sammendrag Amtedal & Hansen Arkitektkontor AS utfører planarbeid med reguleringsplan for Torkelsmyra skole, Barnehage, Grendehus og Idrettsanlegg, Kristiansand kommune. I forbindelse med reguleringsarbeidet ble det behov for en vurdering av rasfare i området som er tenkt regulert. I tillegg ble det foretatt en evaluering og estimering av sikringstiltak for utvidelsen av skolen mot øst samt nyetablering av idrettsbanen. De vurderte områdene omfatter kommunale eiendommer med gnr/bnr; 11/836 Barnehage, Voie grendehus, Voiebyen skole (Torkelsmyra skole) og har et samlet areal på ca m 2. Vest for barnehagen og vest for skolebygget og idrettsanlegget stiger terrenget fra 45 til over 60 m. o.h. Grunnfjellet danner bratte skjæringer med gjennomsnittlig helning på 75 grader. Høyde varierer fra 2m opp til 4m. De flatere områdene har en helning på grader. Planområdet ligger ikke innenfor faresonene for steinsprang og snøskred Jf. NVE sine aktsomhetskart på Anbefalte sikringstiltak er rensk av vegetasjon og løse blokker, og bergsikring ved bruk av bolting, fjellbånd og steinsprangnett. Bilder med beskrivelse av tiltak gis i vedlegget. Siden hele området er og skal brukes som lekeområde, anbefales det å håndtere hele arealet som rasfarlig. Trygghetsklasse S3 (boligfelt, barnehager / skoler og forretninger) skal ha maksimalt en skredhendelse per 5000 år. Prosjektdokumenter/Rasfarevurdering/RAP001 Rasfare og Sikringstiltak - utgivelse.docx

8 8 RAP001 RASFARE OG SIKRINGSTILTAK JUSTVIK SKOLE 2 Innledning Amtedal & Hansen Arkitektkontor AS utfører planarbeid med ny reguleringsplan vedrørendeutvidelse av hele området rundt Torkelsmyra skole, idrettsbane, grendehus og barnehage, Kristiansand kommune. Cowi AS er engasjert til å utføre en generell rasvurdering, vurdering av behov for sikringstiltak med nåværende situasjon, og estimering av kostnader til sikringstiltak ved utvidelse av skolen mot øst og ved nyetablering av idrettsbanen. Prosjektdokumenter/Rasfarevurdering/RAP001 Rasfare og Sikringstiltak - utgivelse.docx

9 RAP001 RASFARE OG SIKRINGSTILTAK TORKELSMYRA SKOLE 9 3 Grunnlag Planområdet ligger ikke innenfor aktsomhetsområdet for steinsprang og snøskred på For skredhendelser er kravet til trygghet for boligblokker, barnehager og forretninger (trygghetsklasse S3) maks. 1 skredhendelse per 5000 år. Kravet til trygghet gjelder også tilhørende utendørs bruksareal. Dette medfører gjennomføring av sikringstiltak i hele planområdet. Følgende dokumenter og kilder er brukt i vurderingsarbeidet; Digitale kartdata (topografisk kart, CAD) Prosjektdokumenter/Rasfarevurdering/RAP001 Rasfare og Sikringstiltak - utgivelse.docx

10 10 RAP001 RASFARE OG SIKRINGSTILTAK JUSTVIK SKOLE 4 Generell vurdering av skredfare I nasjonalt dekkende aktsomhetskart for steinsprang og snøskred, vises områder man skal vise aktsomhet i arealdisponeringen. Aktsomhetskartet for steinsprang har vært fremstilt på grunnlag av en digital høydemodell der område med terrenghelning > 45 automatisk blir klassifisert som områder hvor steinsprang kan oppstå. I aktsomhetskart for snøskred er område med brattere terrenghelning enn 30 klassifiserte som løsneområdet. Aktsomhetsdata er basert på en landsdekkende terrengmodell (Statens kartverk) med en oppløsning på 25*25 meter, der datagrunnlaget hovedsakelig er basert på 20 meters koter. Det er ikke gjort feltbefaringer i arbeidet med aktsomhetskartet fra Aktsomhetskartet viser at planområdet ikke ligger innenfor utløpsområdet for steinsprang og snøskred. Planområdet vurderes som ikke utsatt for snøskred. En del av planområdet vurderes som utsatt for steinsprang. Det vil si områder med bratte skjæringer som gir fare for utvelting og nedgliding av blokker. Noen blokker ligger oppe på fjellet og i selve skråningen. De fleste blokkene viser ikke tegn til nedglidning, da de ligger "fast". Sikringstiltak kan gjennomføres ved fjerning av vegetasjon, fjellrensk og bolting. Større blokker kan sikres ved at de festes til hverandre ved hjelp av fjellbånd. Prosjektdokumenter/Rasfarevurdering/RAP001 Rasfare og Sikringstiltak - utgivelse.docx

11 RAP001 RASFARE OG SIKRINGSTILTAK TORKELSMYRA SKOLE 11 5 Undersøkelser og kartlegging 5.1 Geologi Figur 1: Geologiske situasjon i området (NGU.no) Bergartene i området er amfibolitt, og glimmerskifer på østsiden av skolens området. Denne bergarten er vist med grønt farge på kartet. Vestlig del består av bånd med amfibolitt/biotittgneis med lys gneis som er stedvis migmatittisk. Bergarten er vist med oransje-brun farge på kartutsnittet. Noen steder opptrer det større pegmatittbånd i gneisen/amfibolitten. Amfibolitten opptrer vanligvis som bånd sammen med lys gneis, stedvis granatførende, med tynne lag av kvartsitt. Bergartsgrensen går mellom skolebygget iht. berggrunnskart fra NGU. Overgangen mellom bergartene ble observert i felt. Prosjektdokumenter/Rasfarevurdering/RAP001 Rasfare og Sikringstiltak - utgivelse.docx

12 12 RAP001 RASFARE OG SIKRINGSTILTAK JUSTVIK SKOLE Bergartsgrensen markerer en svakhetssone som vises som et tydelig dalsøkk i terrenget med strøk NNW-SSØ og følger et av hovedsprekkesettene i området. 5.2 Topografi Selve skolebygget og nærmeste lekeområde ligger på en plan flate. På vestsiden bak skolen stiger terrenget fra høydenivå skole med ca. 5m opp en steil fjellskjæring. Denne fjellskjæringen er sikret med bolter og et sted med fjellbånd. Etter opplysninger fra inspektøren på skolen ble det utført sikringstiltak i regi av kommunen (Parkvesenet) i Ovenfor fjellskjæringen stiger terrenget med slakere helning ca. 45 grader med fall mot øst. Største delen av terrenget overfor viser enda slakere helning med ca grader. Her ligger det noen løse blokker og steiner som har veltet ut fra bakenfor liggende bratte fjellsider med høyde på ca. 2-3m med helning ca. 75 grader. Terrenget viser samme struktur i hele området bak skolen. Barnehage og Grendehus ligger i naturlig terreng. Terrenget langs tomtegrensen på vestsiden viser partier med helning opp til grader og slakere partier med ca. 30 graders helning. 5.3 Vegetasjon Planområdet er gjengrodd med løvtrær, busker, lyng, og gress. Det er flere trær som er skjeve med røtter i fjellsprekker og det er fare for rotsprenging og velting av trær. Prosjektdokumenter/Rasfarevurdering/RAP001 Rasfare og Sikringstiltak - utgivelse.docx

13 RAP001 RASFARE OG SIKRINGSTILTAK TORKELSMYRA SKOLE 13 Figur 2: Bildet av skråning ovenfor skolegården mot nord (helning ca. 45 grader). 5.4 Drenering Området vest for skolebygget virker ganske tørt. Det er ingen bekker med fast vannføring som drenerer mot skolen. I perioder med mye nedbør vil overflatevannet drenere ned bakken/skjæringen i retning skolen. Derfra er dreneringsretningen mot sør til myra sør for idrettsbanen. Området vest for Barnehage og grendehus virker ganske tørt. Vest for barnehage bygningen er det en dal som drenerer vannet fra et relativ stort nedbørsfelt mot barnehage som laveste punkt. Barnehagesjefen opplyser at det tidligere var flom bak barnehagen i perioder med mye nedbør. Nå er det etablert en overvannskum (se figur 5) og dreneringsrør som samler opp overflatevann og leder vannet vekk fra området. På østsiden er terrenget ganske tørt. Det ble kun observert et fuktig området i fjellskjæringen langs adkomstvei. På sørøstenden av regulert området ble det observert en svakhetssone/forsenkning i terrenget. Vannet som kommer ned skjæringen her blir samlet i rør under grusveien. Vannet blir så ledet til den forsenkning i terrenget som drenerer videre ned til myra sør for idrettsbane. Figur 3: Fuktig sone på østsiden langs tursti Prosjektdokumenter/Rasfarevurdering/RAP001 Rasfare og Sikringstiltak - utgivelse.docx

14 14 RAP001 RASFARE OG SIKRINGSTILTAK JUSTVIK SKOLE 5.5 Resultat fra kartlegging s1= 75 s3= 30 s2= 75 Figur 4: Sprekkerose som fremstiller sprekkeretningene, strøk til hovedsprekkene varierer. Figur 5: Situasjonskart med orientering av sprekkesett. Prosjektdokumenter/Rasfarevurdering/RAP001 Rasfare og Sikringstiltak - utgivelse.docx

15 RAP001 RASFARE OG SIKRINGSTILTAK TORKELSMYRA SKOLE 15 Under feltarbeid ble det registrert følgende forhold; 1. Fjellskjæringer i fast fjell med åpne sprekker Sprekkesett 1: Strøk NNW-SSØ, Fall SSW Sprekkesett 2: Strøk Ø-W, Fall Sør Sprekkesett 3: Strøk W-Ø, Fall grader Sør Sprekkesett 1 og 2 har begge steilt fall og kan derfor også ha fall i motsatt retning (inni bakken) 2. Fjellet er moderat oppsprukket. 3. Tett oppsprukket fjell og jord/leire finnes i svakhetssoner/ slepper 4. Registrert noe fuktighet på noen plasser i skjæringene. 5. Rotsprengning Fjellet forvitrer ned til store blokker i størrelsesorden opp til 5 tonn, som kan gi fare for toppling, dvs. fare for utvelting og nedglidning av steile blokker. I tilfeller der blokker er stabile vil forvitringen føre til oppsprekking av disse og dannelse av stein og mindre blokker. Prosjektdokumenter/Rasfarevurdering/RAP001 Rasfare og Sikringstiltak - utgivelse.docx

16 16 RAP001 RASFARE OG SIKRINGSTILTAK JUSTVIK SKOLE 5.6 Anbefalte Tiltak Figur 6: Oversiktstegning over vurderte områder rundt skolebygget og idrettsbane /tursti. Figur tatt ut av vedlegget. Arealer merket med rød ring er steilestående skrenter. Skolebygget I området vest for skolebygget, S1 merket med rødt stiplet linje, vurderes det slik at det ikke er behov for noen sikringstiltak. (kapitel 5.2). I området øst for skolebygget og idrettsbane S2 og S3 merket med rødt stiplet linje er det vurdert behov for sikringstiltak langs fjellskjæringen. Spesiell områder merket med rød ring i figur 5 er bratt og vi kunne observere blokkforvitring. Tiltak som anbefales. Fjerning av trær som er skjeve, og som er ansvarlig for rotsprenging. Fjellrensk av avløste steiner som kan komme ned. Stabilisere større blokker hvor det er fare for utvelting og nedglidning med fjellbånd og eventuelt bolter. Montering av steinsprangnett i områder med oppløste partier. Barnehage og grendehus: Prosjektdokumenter/Rasfarevurdering/RAP001 Rasfare og Sikringstiltak - utgivelse.docx

17 RAP001 RASFARE OG SIKRINGSTILTAK TORKELSMYRA SKOLE 17 Figur 7: Oversiktstegning over vurderte områder rundt barnehage og grendehus. Figur tatt ut av vedlegget. Området på vestsiden av barnehage og Voie grendehus ble kartlagt og befart langs og ovenfor gjerdet. I dag blir området kun delvis benyttet til lekeområde. Rett på baksiden av barnehagebygningen er arealet avstengt med gjerdet, men likevel kan det hende at noen oppholder seg her. Behov for sikringstiltak ses i området B1, B2 merket med rødt stiplet linje i kartet. Området B0 ligger utenfor reguleringsplan, området G1 er det ikke fareområder for steinsprang, området F1 er en gammel fjellskrent hvor det kunne observeres storblokkforvitring. Det anbefales å avstenge adgang til skrenten og flytte turstien så langt sør som mulig. Fjerning av trær som er skjeve, eventuell nærmere vurdering av fagfolk om hva som bør fjernes. Dette gjelder spesielle området B1 og B2. Fjellrensk av avløste steiner som kan komme ned i området B1 og B2. Stabilisere større blokker hvor det er fare for utvelting og nedglidning med fjellbånd og eventuelt bolter i området B2. Montering av steinsprangnett i områder med oppløste partier i området B1. I Vedlegget er det bilder tatt på befaringen samt nærmere beskrivelser hvilke sikringstiltakene anbefales gjennomført. Prosjektdokumenter/Rasfarevurdering/RAP001 Rasfare og Sikringstiltak - utgivelse.docx

18 18 RAP001 RASFARE OG SIKRINGSTILTAK JUSTVIK SKOLE Generelt kreves det en enklere form for sikringstiltak i planområdet sånt som den er nå, som rensk av vegetasjon, løse steiner og mindre blokker. Store blokker kan boltes eller festes til fast fjell med fjellbånd, slik at de stabiliseres. Noen blokker ønskes fjernet. Tiltakene kan utføres med 2 mann fra bakken. Adkomst med kranbil ikke mulig. Prisestimat: 2 mann, 1 dag pluss material ,-, trehogging ikke inkludert. 5.7 Forslag til ny reguleringsplan Utvidelse av skolebygget Utvidelse av skolebygget mot øst ville føre til store terrenginngrep med sprengning og masseflytting. Det skal sprenges helt inn i skrentene på østsiden slik at turstien forsvinner, og terrenget stiger fra nivå ny tursti med 37 meter laveste punkt opp til 55meter på toppen. Omtrent hvor gammel tursti går nå vil det sprenges inn i naturlig terreng. Siden tursti som fanggrøft/ terskel ikke kan beholdes, må man utføre sikringstiltak i skrentene ovenfor ny tursti i området S2. Prisestimat kan kun være veldig grovt siden bildet av skjæringen endres etter rensk. Tabell 1: Prisestimat gammel skrent ovenfor tursti Rigg Rensk fjell Ca. 200m Bolter fult innstøpt, lengde Ca. 20 stk m Bolter fult innstøpt 6 m 10 stk Steinsprangnett Ca. 100 m Prisestimat Tabell 2: Nyttsprengt skjæring til utvidelsen av skolebygg Rigg Rensk fjell 350 m Bolter fult innstøpt, lengde Ca stk m Steinsprangnett Ca. 50 m Prisestimat Prosjektdokumenter/Rasfarevurdering/RAP001 Rasfare og Sikringstiltak - utgivelse.docx

19 RAP001 RASFARE OG SIKRINGSTILTAK TORKELSMYRA SKOLE 19 Figur 8: Utsprengt og sikret fjellskjæring på østsiden av skolebygget. Nåværende situasjon Nyetablering av idrettsbane For nyetablering av idrettsbane ses det behov for sikringstiltak i skrenten langs gammel tursti der hvor det sprenges rett inntil stien eller hvor stien sprenges vekk. Dette er i sørvestenden av område S3. Der hvor det skal sprenges rett inntil gammel tursti eller enda lenger mot øst vil det bli behov for sikringstiltak i gamle skrenten (merket med rød ring i figur 5). Tabell 3: Prisestimat gammel skrent ovenfor ny idrettsbane Rigg 1 0 Rensk fjell Ca. 200m Bolter fult innstøpt, lengde 4m Ca. 20 stk Steinsprangnett 60x80mm Ca. 200 m Prisestimat Tabell 4: Nyttsprengt skjæring til nyetablering idrettsbane Rigg 1 0 Rensk fjell 400 m Bolter fult innstøpt, lengde Ca stk Prosjektdokumenter/Rasfarevurdering/RAP001 Rasfare og Sikringstiltak - utgivelse.docx

20 20 RAP001 RASFARE OG SIKRINGSTILTAK JUSTVIK SKOLE 4m Steinsprangnett Ca. 50 m Prisestimat Kostnader til sikringstiltak avhenger i stor grad av utførelse av sprengarbeidene. Bolter og steinsprangnett skal være galvanisert og pulverlakkert. Ved utbygging av skolebygget og nyetablering av idrettsbane må skrentene langs stien sikres før det settes i gang anleggsarbeidene/sprengning videre nedover. Spesiell i området S2 og S3 er det viktig å utføre dette i forkant av sprengarbeidene. Angitte priser uten moms. Prosjektdokumenter/Rasfarevurdering/RAP001 Rasfare og Sikringstiltak - utgivelse.docx

21 RASFARE OG SIKRINGSTILTAK TORKELSMYRA SKOLE VEDLEGG

22 Torkelsmyra skole/ området vest for barnehage og grendehus B0 B1 B2 F1 G1

23 Torkelsmyra skole, barnehage Området B0 utenfor regulert område. En gammel, forvitret fjellskrent utenfor planområdet. Her vises det godt fram hvordan fjellet forvitrer og danner blokker/stein.

24 Området B1: Fjellside nordvest for barnehagen (uteområde) Terrenget har noen bratte fjellskrenter med noen få meters høyde. Mellom de bratte skrentene er helningen slakere, 60 til 30 grader. Ikke akutt rasfare i dette området.

25 Området B1: Fjellskrent ovenfor uteområde nord for barnehagen. Noen løse steiner og mindre blokker som kan gli ut og komme ned. Stein kanramle ned helt barnehagetomta frem til gjerdet.

26 Området B1: På baksiden av barnehagen går fjellet nesten helt frem til tomtegrensen. I tilfelle det blir steinsprang, kan stein rase ned på selve tomta. Trærne i området er til dels liggende og har røtter i sprekkene. Anbefalt sikringstiltak: Trær og busker fjernes må fjernes. Løse blokker renskes ned. Det kan være behov for noen få bolter og noen få kvadratmeter med steinsprangnett akkurat her i dette området.

27 Området B2: Dalstruktur på nordvestlige siden av barnehagebygget. Terrenghelning ca. 27 grader, helningen stiger lenger opp i skrenten til ca. 45 grader hvor blokken ligger. Dalen var tørt ved befaringen.

28 Området B2: Det ble observert blokker (høyre bilde) som ligger nedenfor skrenten til venstre (venstre bilde). Utløpsområdet til tidligere steinsprang når ikke frem til barnehagetomten.

29 Området B2 Overvannskum rett ved tomtegrensen, det kommer mye vann når det regner.

30 Området B2: Fjellblokkerrett ved tomtegrensa. Man ser at flere blokker ligger inne på tomta. De har veltet ut pga. steilt fall og blitt liggende på stedet. Her er det fare for utvelting over gjerdet. Det anbefales å gjøre området utilkommelig ved å flytte gjerdet lenger inn i tomta, så tilgangen begrenses. Alternativt: Sikring av blokker med bolt og fjellbånd

31 Området G1: Grendehus Blokker som ligger ovenfor tomten til grendehus (privat barnehage)

32 Området G1: Fjellsiden bak Voie Grendehus til høyre. Enkelte blokker mangler understøtten og kan glide ned. Området bak huset anbefales avstengt med gjerdet.

33 Området G1: Tursti mellom grendehus og skolens område. Sti er merket med svart stiplet linje.

34 Området F1 Nordlige fjellvegg til tursti som går mellom Grendehus og skolens området. Det dannes store blokker som velter ut og blir liggende i bunnen av skjæringen. Anbefales å legge om turstien mot sør, så langt som mulig og stenge av skrenten med gjerdet for å hindre tilkomst, fjern trærne som kan velte. Det anbefales å ikke berøre den gamle skjæringen. Blokkene vil trolig komme ned etter hvert, men de vil bli liggende i terrenget rett nedenfor.

35 Torkelsmyra skole, oversiktstegning til rasvurdering vest for skolebygget, området S1 Torkelsmyra skole S2 S1 S3

36 Området S1: Vest for skolebygget. Blokker veltet ut ovenfor. Blir liggende noen meter nedenfor skrenten. Ikke behov for sikringstiltak.

37 Området mellom skolebygget og idrettsbane Her sees det ikke behov for sikringstiltak

38 Torkelsmyra skole, oversiktstegning til rasvurdering øst for skolebygget, området S2 Torkelsmyra skole S2 S1 S3 Idrettsbane

39 Østsiden av skolebygg/tursti S2 i oversiktstegning

40 Området øst for tursti/skole: Blokkforvitring langs hovedsprekkesett s1 og s2. Store blokker kan velte ut og kan glide ned mot gangstien. Det ble ikke observert blokker i gangstien, rett til venstre/østsiden ligger det flere store blokker på bakken. Blokkene har størrelse opp til noen tonn. Det anbefales å beholde gangstien som terskel/fanggrøft. Blokkene anbefales stabilitetssikret med mindre turstien legges om og adgangen til området stenges.

41 Tursti på østsiden av skolen. Bildet tatt i fra nord til sør. Bildet tatt fortløpende fra nord til sør. Sprekkeretning S1 danner morfologien. Fjellet er massivt med blokkforvitring. Blokkene kan velte ut, men blir liggende i grøfta ved siden av turstien. Terrenget ovenfor har slakere fall ca. 35 grader, med noen bratte partier lenger opp bakken med 2meters høyde. Det er vannføring i skrenten. Det ses behov for rensk av vegetasjon og noen stein som ligger på toppen av skrenten. Ved utbygging av ny skolebygg sprenges det helt inntil fjellet, tursti sprenges vekk. Da anbefales det gjennomført fjellrensk og blokkbolting, i oppsprukkete partier anbefales det steinsprangnett.

42 Torkelsmyra skole, oversiktstegning til rasvurdering øst for idrettsbane, området S3 Torkelsmyra skole S2 S1 S3 Idrettsbane

43 Tursti, bildet tatt fra sør til nord, fra enden av regulert området inn i regulert området.

44 Gammel fjellvegg, bildet tatt fra turstien mot sørøst. Samme fjellskrent fotografert fra sør mot nordøst. Skrenten er ca. 5-7m høy og viser åpne sprekker på baksiden. Fare for utvelting, med forvitring til mindre blokker som blir liggende i skrenten nedenfor. Svakhetssone synlig som fordypning i området. Terrenget danner dalsøkk med synlig oppsprukket materiale i sprekkene

45 Dalstruktur i området merket med S3 er en markert svakhetssone som viser meget oppsprukket fjell og jord/leire i sprekkene Sikringstiltak som anbefales er rensk av vegetasjon, rensk med sprett og steinsprangnett