Møteinnkalling. Kommunalt råd for funksjonshemmede

Transkript

1 Utvalg: Møtested: Havmannen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00 Møteinnkalling Kommunalt råd for funksjonshemmede Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Til Informasjon: - Det vil bli gjennomført en befaring på Campus Helgeland kl 14:00 Eivind Nicolaysen Leder Rune Svelle Sekretær Side1

2 Saksliste Pkt. 1 Pkt. 2 Pkt. 3 Pkt. 4 Pkt. 5 Godkjenning av innkalling og saksliste Valg av protokollgodkjennere Habilitet/Permisjon Spørsmål Orienteringer Utvalgssaksnr PS 2/14 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker Høring uteområdeplan Utskarpen barne- og ungdomsskole Planprogram - kommunedelplan løypenett for snøscooter Rana kommune høring og offentlig ettersyn 2014/ /103 PS 3/14 PS 4/14 Politiske saker Råd- og utvalgsbehandling av høringsutkast kommunedelplan folkehelsearbeid Årsmelding 2013 Kommunalt råd for funksjonshemmede i Rana 2014/ /1471 Side2

3 PS2/14Referatsak Side3

4 Side4 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/2220_fix.html Side 1 av Utskarpen barne- og ungdomsskoles uteområde skal oppgraderes sommeren Rana kommune har avsatt kr ,- til arbeidet i Arbeidet med planen er ledet av Polarsirkelen friluftsråd. Rammeplan utkast nr. 1 fremlegges med dette til høring. Det bes om at planen, med høringsfrist 28.februar 2014, presenteres for følgende i Rana kommune: Rådet for funksjonshemmede i Rana Teknisk avdeling med ansvar for brøyting Teknisk avdeling med ansvar for brann Teknisk avdeling med ansvar for vedlikehold og drift Trafikksikkerhetsansvarlig i Rana Skoleansvarlige i Rana Ansvarlige for spillemiddelsøknader i Rana Ansvarlig for busstransport. Vennlig hilsen Annette Åsland rektor Utskarpen barne- og ungdomsskole / annette.aasland@rana.kommune.no

5 Side5

6 Side6

7 Side7

8 Side8

9 Side9

10 Side10

11 Side11

12 Side12

13 Side13

14 Side14

15 Side15

16 Side16

17 Side17

18 Side18

19 Side19

20 Side20

21 Side21

22 Side22

23 Side23

24 Side24

25 Side25

26 Side26

27 Side27

28 Side28

29 Berørte parter - se adresseliste Mo i Rana, Saksnr.-dok.nr. Arkivkode Avd/Saksb Deres ref. 2014/103-4 K01 MILJØ/EPETE Planprogram - kommunedelplan løypenett for snøscooter Rana kommune høring og offentlig ettersyn I medhold av plan- og bygningslovens kunngjøres oppstart av arbeid med løypenett for snøscootere i Rana kommune. Som et ledd i varsling av planoppstart for kommune(del)planer skal det utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Forslag til planprogram sendes herved på høring og legges ut til offentlig ettersyn i seks uker. Planprogrammet vil være tilgjengelig på Servicetorget på Rådhuset og Rana bibliotek i perioden. Det er også tilgjengelig via Rana kommunes hjemmeside: For å få utlevert papirutskrift ta kontakt med Servicetorget, tlf.: eller på e-post: postmottak@rana.kommune.no Eventuelle merknader til planprogrammet eller opplysninger som kan ha betydning for planarbeidet bes sendt Teknisk avdeling v/miljøvernkontoret, Postboks 173, 8601 Mo i Rana, e- post postmottak@rana.kommune.no eller på elektronisk skjema som du finner på innen Med hilsen Teknisk avdeling Sverre Selfors Elin Petersen Teknisk sjef Saksbehandler Tlf: Tlf: Adresse: Telefon: Internett: Org.nr: Rådhusplassen 2 Telefax: E-post: postmottak@rana.kommune.no Bankgiro: Pb 173, 8601 Mo i Rana Side29

30 Side 2 av 3 Adresseliste: Fylkesmannen i Nordland, landbruksavd. Moloveien Bodø Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavd. Moloveien Bodø Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100, dep Oslo Miljødirektoratet Postboks 5672, Sluppen 7485 Trondheim Nordland fylkeskommune, kultur- og miljøavdelingen Fylkeshuset 8048 Bodø Norges vassdrags- og energidirektorat Region Midt-Norge Vestre Rosten Tiller Reindriftsforvaltningen Nordland Sjøgata Fauske Sámediggi Ávjovárgeaidnu Kárásjohka Statens naturoppsyn Postboks 5672, Sluppen 7485 Trondheim Statens vegvesen Postboks Bodø Statskog SF Postboks 63, sentrum 7801 Namsos Fortidsminneforeningen avd. Rana Moholmen Mo i Rana Forum for natur og friluftsliv i Nordland Storgata Fauske Funksjonshemmedes fellesorganinsasjon (FFO) Jernbanegata Mo i Rana Helgelandskraft AS Postboks Mosjøen Kallvatnet hytteforening v/jon Arne Strand Postboks 116, Selfors 8604 Mo i Rana Mogressfjellet hytteforening v/helene Jæger Postboks 1106, sentrum 8602 Mo i Rana Mo i Rana politistasjon Postboks Mo i Rana Naturvernforbundet i Rana Loftfjellveien Mo i Rana Nord-Rana bondelag v/leif Egil Amundsen Grønfjelldalsveien Storforshei Norsk ornitotlogisk forening - Rana lokallag Postboks Mo i Rana Rana bonde- og småbrukarlag v/odd Langvann Langvassveien Skonseng Rana fiskerforening v/vidar Slettjord Brennåsveien Mo i Rana Rana jeger- og fiskerforening v/steinar Høgås Postboks Mo i Rana Rana museum Fr. Nansens gate Mo i Rana Rana natur og ungdom v/ane-kristin Bustnesli Svingen Mo i Rana Rana næringsforening Postboks Mo i Rana Rana Røde kors Damveien Mo i Rana Rana skogeierlag v/leiv Bustnes Bustnes Mo i Rana Rana snøscooterforening v/lars Egil Sætermo Hasselbomsvei Storforshei Rana turistforening v/robert Bjugn Postboks Mo i Rana Rana turmarsjklubb v/lisbeth Nerdal Svenskveien Mo i Rana Rana utviklingsselskap Postboks Mo i Rana Rana zoologiske forening Postboks Mo i Rana Raufjell hytteforening v/børge Blyseth Risegrana Mo i Rana Reinbeitedistrikt Hestmannen/Strandtindene v/kjell Gaup Heiryggen Mo i Rana Reinbeitedistrikt Ildgruben v/stig Lifjell Postboks Mo i Rana Reinbeitedistrikt Saltfjellet v/olof Anders Kuhmunen Jarbruveien Røkland Reinfjellia hytteforening v/bjørnar Strømhaug Bjerkholtet Mo i Rana Statkraft energi, region Nord-Norge, eiendomsforvaltning Fykan 8160 Glomfjord Umbukta hytteforening v/odd Arne Hansen Alf A. Øverlis vei Mo i Rana Side30

31 Side 3 av 3 Rana kommune, teknisk avdeling - Mo i Rana bydrift Rana kommune, teknisk avdeling - byplan Rana kommune, teknisk avdeling - landbrukskontoret Rana kommune, teknisk avdeling - miljøvernkontoret Rana kommune, teknisk avdeling - plankontoret Barnerepresentanten i utvalget for plansaker Rana kommunale råd for funksjonshemmede Rana kommune, folkehelsekoordinator v/gunnar Brattli v/trude Fridtjofsen v/torill Jakobsen v/hilde Sofie Hansen v/inger Blikra v/anita Vonstad v/miljøterapeutisk avdeling v/gro Sæten Side31

32 Planprogram Kommunedelplan løypenett for snøscooter i Rana kommune Kommunalt forsøk med snøscooterløyper Side32

33 Forord Klima- og miljødepartementet (tidl. Miljøverndepartemetet) har iverksatt en ny forsøksordning for perioden som gir kommunene adgang til å etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring. Det lokale kommunestyret bestemmer hvor løypene skal gå gjennom en prosess med arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Det betyr at ulike parter blir hørt og at kommunene må balansere flere hensyn. Det skal taes hensyn til naturmangfold, støy, friluftsliv, sikkerhet, kulturminner og bolig- og hytteområder. Friluftslivområdene der løypene planlegges skal kartlegges og verdsettes og betydningen av disse områdene skal vurderes opp mot de øvrige friluftslivområder i kommunen. Ordningen er utarbeidet som et forsøk etter forsøksloven og departementet har utarbeidet en standardisert forskrift som gir nærmere bestemmelser for forsøket. Denne forskriften beskriver planprosessen kommunene skal gjennomføre og hvilke begrensninger og hensyn som gjelder ved opprettelse av løypene. Forskriften skal vedtas av kommunestyret før den sendes Kommunal- og moderniseringsdepartementet via Klima- og miljødepartementet for stadfesting. I 2000 ble det etablert en forsøksordning med lokal forvaltning av motorferdsel. I dag omfatter denne ordningen syv kommuner. Forsøksordningen har etter departementets syn ikke gitt tilstrekkelige svar på hvilke effekter en generell åpning for etablering av snøscooterløyper har for friluftsliv og naturmangfold. Dette gjelder for eksempel virkningen av å åpne for løyper i mer befolkningstette områder samt erfaringer om effekter av nettverk med løyper for fornøyelseskjøring mellom flere tilgrensende kommuner. Forsøket som nå settes i gang, vil være mindre omfattende enn det tidligere fordi det ikke berører hele motorferdselspolitikken. Forsøket åpner kun for kjøring i etablerte løyper til dette formål. Motorferdselloven gjelder fortsatt for all annen motorisert ferdsel i utmark og vassdrag. Forsøket omfatter heller ikke løyper for ATV. Det eksisterende forsøksprosjektet med lokal forvaltning av motorferdsel i utmark avvikles med virkning fra 1. mai Den standardiserte forskriften setter som krav at løypene skal angis i areal(kommunedelplan)- eller reguleringsplan. En kommunedelplan er i likhet med kommuneplanens arealdel en overordnet plan for arealbruken men som kun dekker et avgrenset område innenfor kommunen. Som ledd i varsling av planoppstart utarbeides det et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet er ment å styrke medvirkningen i den tidlige fasen av planarbeidet og bidra til en målrettet og forutsigbar planprosess. Planprogrammet samler innspill og forslag til arealbruk som har kommet inn til kommunen og åpner opp for flere innspill. Planprogrammet skal så langt mulig avklare hvilke forhold som vil bli utredet og belyst i planforslaget med konsekvensutredning. Det er derfor viktig at man i denne fasen får alle innspill og tema som bør utredes. 2 Side33

34 Innhold Forord 2 1. Formål Departementes hensikt Kommunedelplan Planprogram 4 2. Premisser Nasjonale forventninger Regionale føringer Kommunale retningslinjer, planer og vedtak som vil være førende for planarbeidet Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper Kommunens adgang til å etablere løyper Grunneiers tillatelse 6 3. Planprosessen og medvirkning Planprosess Offentlig ettersyn av planprogrammet Fastsetting av planprogrammet Utarbeiding av planforslag planbeskrivelse med konsekvensutredning Høring og offentlig ettersyn kommunedelplan Etter offentlig ettersyn Vedtak av kommunestyret Organisering av planarbeidet Medvirkning Fremdriftsplan Kunnskapsgrunnlaget Naturmangfoldloven Folkehelse Friluftsliv Reindrift/nasjonale villreinområder Verneområder Utsatte områder Særskilte hensyn Konsekvensutredning Formål Eksisterende kunnskap for relevante tema Eventuelt behov for ny kunnskap Hvordan enkeltområder skal utredes, herunder alternativer Tema som skal utredes Alternativer Detaljeringsnivå Metodikk for konsekvensutredning Krav til dokumentasjon fra forslagstiller Økonomi 14 Vedlegg 3 Side34

35 1. Formål 1.1 Departementets hensikt Motorferdselloven har som utgangspunkt at motorisert ferdsel i utmark og vassdrag er forbudt. Loven tar imidlertid ikke sikte på å hindre nødvendig ferdsel til anerkjente nytteformål. Det er den unødvendige og fornøyelsespregede ferdselen som reguleres. Dagens regelverk åpner ikke for fornøyelseskjøring. (Unntaket her er kommuner i Nord-Troms og Finnmark som har særskilte regler som angir at Fylkesmannen kan legge ut løyper etter forslag fra kommunestyrene. Løypene er åpne for allmennheten og for turoperatører/snøscooterturisme.) Departementet mener vi i dag vet for lite om konsekvensene for naturmangfold, friluftsliv og folkehelse, både på kort og lang sikt, til at det er forsvarlig å åpne for etablering av snøscooterløyper for fornøyelseskjøring over hele landet. Forsøksordningen skal gi grunnlag for å undersøke virkningene av at kommunene gis mulighet til å etablere snøscooterløyper i snødekt utmark og på islagte vassdrag for følgende: a) Naturmangfold, friluftsliv og folkehelse. b) Kommunenes praktisering av tillatelses- og dispensasjonsbestemmelsene i motorferdselloven (LOV Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag). c) Lokal næringsutvikling, herunder leiekjøring. Forsøksforskriften skal sikre en helhetlig vurdering av berørte interesser når slike løyper etableres. 1.2 Kommunedelplan En kommunedelplan er i likhet med kommuneplanens arealdel en overordnet plan for arealbruken. Mens kommuneplanens arealdel dekker hele kommunen, dekker kommunedelplanen et avgrenset område innenfor kommunen. Denne planformen brukes som regel for tettsteder eller områder med spesielle utfordringer, og som derfor har behov for en større detaljering enn hva som er mulig i kommuneplanens arealdel. Planen består i likhet med andre arealplaner av et plankart med ulike arealbruksformål, tilhørende bestemmelser og retningslinjer og en planbeskrivelse. 1.3 Planprogram For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet er ment å styrke medvirkningen i denne tidlige fasen av planarbeidet og bidra til målrettet og forutsigbar planprosess. Det skal klargjøre formål, premisser, innhold, medvirkning og framdrift i plan- og utredningsarbeidet. Forskrift om konsekvensutredning (KU-forskriften) forutsetter at planprogrammet så langt som mulig avklarer hvilke forhold som vil bli utredet og belyst i planforslag med konsekvensutredning. 2. Premisser 2.1 Nasjonale forventninger Mål og rammer for den nasjonale arealpolitikken blir blant annet formidlet i stortingsmeldinger, rikspolitiske retningslinjer, planer, veiledere og rundskriv. Kommunedelplaner skal utarbeides ihht plan- og bygningsloven med forskrifter. Denne lovens formål er å fremme en bærekraftig utvikling til 4 Side35

36 beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. 2.2 Regionale føringer Som en del av Nordland fylkeskommunes «Fylkesplan for Nordland », er det utarbeidet arealpolitiske retningslinjer. Retningslinjene er ei oppfølging av planens mål og strategier, og et uttrykk for vesentlige regionale interesser innen arealplanlegging. Fylkesplanen er retningsgivende for kommunal planlegging. Hovedmålet for arealforvaltningen i Nordland er at den skal være bærekraftig og gi forutsigbare rammer for næringslivet og befolkningen. Forvaltningen skal skje på grunnlag av kunnskap og oppdaterte kommuneplaner. Hensynet til biologisk mangfold og naturens tåleevne skal ligge til grunn for all arealforvaltning. Arealbruken skal skje etter ei avveining mellom nærings-, friluftslivs- og miljøinteresser. Gjennom samordning av arealpolitikken skal Nordlands arealer forvaltes slik at natur- og kulturmiljøer, landskap og viktige kvaliteter i omgivelsene blir ivaretatt i hele fylket. 2.3 Kommunale retningslinjer, planer og vedtak som vil være førende for planarbeidet Kommunal planstrategi vedtatt Rana kommune har utarbeidet en kommunal planstrategi. Denne er et verktøy for å vurdere plansystem, planressurser og planbehov i valgperioden knyttet til kommune(del)planer og tema- og sektor(fag)planer. Kommuneplanens strategiske del vedtatt Rana ønsker å klassifisere arealene på en måte som åpner for utvikling, næringsaktivitet og virksomhet, samtidig som bevaring av natur og miljø for framtidige generasjoner ivaretas på en bærekraftig og forsvarlig måte. Kommuneplanens strategiske del presiserer en rekke overordnede strategier knyttet til bærekraftig arealutvikling: a) Bærekraftig forvaltning av naturområdene og tilhørende ressurser. b) Sikre tilstrekkelig og gode arealer for fysisk aktivitet, friluftsliv og naturopplevelser. c) Sikre arealer til samfunnsutvikling. d) Sikre produktive jordbruksarealer. Rana kommune skal utvikle sine arealer på en bærekraftig måte, og forvalte disse slik at vi kan få til måloppnåelse innenfor alle strategisk viktige områder. Arealbruk og arealforvaltning ligger som basis for måloppnåelse på flere områder innenfor strategisk samfunnsutvikling i Rana. Kommunale retningslinjer for behandling av søknad om bruk av snøscooter De kommunale retningslinjene utfyller bestemmelsene gitt i lov og forskrift. Blant annet er det definert en del områder der det ønskes svært begrenset motorisert ferdsel, se vedlegg I. 2.4 Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooter Premissene for forsøksordningen er gitt i en standardisert forskrift, se vedlegg II. Forskriften har vært på høring i forbindelse med utarbeidelsen, jfr. forsøksloven 5.3 og forvaltningsloven 37. Kommunestyret må vedta forskriften før den sendes til Kommunal- og moderniseringsdepartementet via Klima- og miljødepartementet for stadfesting. Siste frist for innsending av forskriften for stadfesting er satt til 1. april Side36

37 Forskriften fastsetter rammer og vilkår for planlegging av eventuelle snøscooterløyper. Disse har som mål å sikre at hensyn til friluftsliv og naturmangfold blir tilstrekkelig ivaretatt. Det vil gjelde et absolutt forbud mot å opprette løyper i verneområder, foreslåtte verneområder og nasjonale villreinområder. I tillegg heter det at a) løypene ikke skal være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften b) løypene bør søkes unngått lagt i inngrepsfrie naturområder som er tre eller flere kilometer fra et teknisk inngrep c) det skal tas hensyn til virkninger for friluftsliv, fugle- og dyrearter og økosystemer som er sårbare for motorferdsel d) løypene ikke skal være til ulempe for bolig- og hytteområder e) løypene ikke skal legges slik at de kan skape negative effekter på kulturminner og kulturmiljø f) forsøksordningen kun gir hjemmel for etablering av løyper for kjøring med snøscooter på snødekt mark g) det er en forutsetning av løypene etableres uten terrenginngrep. h) for å begrense ulykkesrisikoen skal løypene ikke etableres i skredutsatte områder og i bratt terreng i) kommunen videre skal sette vilkår for bruken av løypene, herunder tidspunkt og tidsrom for kjøring (når på dagen, ukedager/helger/høytider, når på året m.v.) Under planarbeidet skal kommunen, dersom dette ikke er gjort tidligere, foreta en kartlegging og verdsetting av friluftsområdene der løypene planlegges. Kommunen skal vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. 2.5 Kommunens adgang til å etablere løyper I tillegg til ovennevnte ligger motorferdsellovens formål til grunn for utarbeidelse av løyper. Forsøket åpner kun for kjøring i etablerte løyper. Motorferdselloven gjelder fortsatt for all annen motorisert ferdsel i utmark og vassdrag. Forsøket omfatter heller ikke løyper for ATV. Utfyllende bestemmelser Kommunedelplanen skal inneholde utfyllende bestemmelser for bruken av løypene. Som et minimum skal bestemmelsene inneholde regler om tillatt hastighet og til hvilke tidspunkt/tidsrom det er lov å kjøre. 2.6 Grunneiers tillatelse Motorferdselloven innskrenker ikke grunneiers rett til å nekte ferdsel over egen eiendom. På samme måte kan ikke kommunen treffe vedtak om snøscooterløype(r) før grunneier har samtykket i at det kan foregå snøscooterkjøring på deres eiendom. Dette gjelder så vel privat som offentlig eiendom. For statsallmenningen gis grunneiersamtykke av fjellstyret. 6 Side37

38 3. Planprosessen og medvirkning 3.1 Planprosess Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. De vanlige hovedfasene i arbeidet med planforslag er i kortform: 1. Planoppstart og planprogram 2. Utredninger og planløsninger 3. Planforslag og planbehandling Medvirkning fra organisasjoner og enkeltpersoner Medvirkning fra organisasjoner og enkeltpersoner Forslag til planprogram med forslag til utrednings -tema utarbeides Kunngjøring av oppstart og offentlig ettersyn av planprogra mmet. Bearbeiding av planprogram på bakgrunn av innspill Vedtak av planprogram i MPR Utarbeiding av planutkast med KU MPR vedtar utsendelse av planutkast med KU. Offentlig ettersyn av planutkast med KU Politisk behandling i MPR, FS og KS Bearbeiding av uttalelser og justering av planforslag Kunngjøring av vedtak Samarbeid med statlige fagmyndigheter og fylkeskommune Samarbeid med statlige fagmyndigheter og fylkeskommune Offentlig ettersyn av planprogrammet Planprogram og varsel om oppstart vil bli kunngjort i RanaBlad, på Rana kommunes hjemmeside og tilgjengeliggjort på Servicetorget på Rådhuset og på Rana bibliotek. Alle berørte statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og organ samt aktuelle interesseorganisasjoner, lag, foreninger m. m. vil bli varslet. Politiske utvalg kan behandle varsel om oppstart i respektive utvalgsmøter Fastsetting av planprogrammet Etter offentlig ettersyn og som del av arbeidet med endelig forslag til planprogram, skal kommunen redegjøre for innkomne uttalelser og hvordan de er vurdert og ivaretatt. Programmet fastsettes av Miljø-, plan- og ressursutvalget. Melding om vedtatt planprogram sendes de instanser som har kommet med innspill til planprogrammet i høringsperioden. 7 Side38

39 3.1.3 Utarbeiding av planforslag/planbeskrivelse med konsekvensutredning Det utarbeides en plan bestående av planbeskrivelse med plankart og bestemmelser/retningslinjer. Planutredningen redegjør for hva planen vil bety for berørte parter, interesser og hensyn. Løypen(e) skal angis i plankartet som trasé for snøscooterløyper. Figur: Eksempel på linjesymbol i plankart som viser snøscooterløype Høring og offentlig ettersyn kommunedelplan Når planforslaget er utarbeidet tar Miljø-, plan- og ressursutvalget stilling til om utkastet skal legges ut til offentlig ettersyn. Ettersynsperioden er på minst seks uker. Ved offentlig ettersyn har statlige fagmyndigheter, fylkeskommunen og andre kommuner mulighet til å fremme innsigelse til forslaget innenfor deres myndighetsområde dersom de mener at viktige nasjonale eller regionale hensyn ikke blir ivaretatt. I tillegg til innsigelsesgrunnlagene som nevnes i plan- og bygningsloven 5-4, presiseres det i forskriften 6 tredje ledd at også støy eller andre negative virkninger for lokalt friluftsliv kan gi grunnlag for innsigelse mot snøscooterløyper Etter offentlig ettersyn Etter gjennomført offentlig ettersyn av planforslaget skal kommunen oppsummere uttalelser, vurdere om kunnskapsgrunnlaget er godt nok og ta stilling til om det er behov for endringer av planforslaget. Dersom det under offentlig ettersyn har kommet inn nye forslag til områder for løypetrasé(er) som kommunen ønsker tatt inn i planen, må disse områdene utredes og planendringen med utredning legges ut til offentlig ettersyn. Nytt offentlig ettersyn er også påkrevd hvis det gjøres vesentlige endringer i planforslaget som ikke har vært gjenstand for drøfting under det første ettersynet Vedtak av kommunestyret Administrasjonen fremmer endelig planforslag etter offentlig ettersyn. Dette behandles av MPRutvalget, Formannskapet og Kommunestyret. Dersom det ikke foreligger innsigelse til dette forslaget, kan Kommunestyret treffe endelig vedtak. 8 Side39

40 3.2 Organisering av planarbeidet Arbeidsgruppe For å sikre en god og ryddig prosess ønskes det tidlig involvering fra ulike interesser. Det vil derfor bli satt ned en arbeidsgruppe og en referansegruppe. I disse gruppene vil følgende interesser være representert: politikere reindriftsnæringen naturverninteresser folkehelse grunneiere hytteforeninger jakt- og fiskeinteresser snøscooterforeninger turistforening(er) Disse gruppene vil være delaktig i/premissleverandører til utarbeidelsen av planforslaget. Samarbeid med nabokommuner Det tidligere forsøksprosjektet åpnet ikke for og har dermed ikke gitt erfaring med effekten av å legge rekreasjonsløyper gjennom flere kommuner. Dette vil det være mulighet for gjennom det nye forsøksprosjektet. Rana kommune ønsker i størst mulig utstrekning å samarbeide med kommunene Hemnes, Vefsn, Grane og Hattfjelldal om et sammenhengende løypenett i dette nye forsøksprosjektet. Gjennom dette samarbeidet tilstreber vi å få så like forutsetninger for løypenettet som mulig med gjennomgående bestemmelser på tvers av kommunene. Det vil også være tett dialog med representanter fra Storumans kommun for å sikre en god prosess når det gjelder påkoblingen til det svenske løypenettet. Administrativt planarbeid Byplankontoret er ansvarlig for gjennomføring av planarbeidet. Ulike fagavdelinger i kommunen vil bli inkludert i arbeidet etter tema og behov. 3.3 Medvirkning Offentlig ettersyn av planprogram og planforslag vil bli kunngjort i RanaBlad, på Rana kommunes hjemmeside og tilgjengeliggjort på Servicetorget på Rådhuset og på Rana bibliotek, samt sendt ut til alle berørte. Alle, også de som ikke er direkte berørt, har mulighet til å komme med innspill til prosessen og planen. 9 Side40

41 3.4 Fremdriftsplan Fremdriftsplanen er ambisiøs og endringer som krever omfattende utredninger vil kunne medføre forskyvninger. Utarbeide fors lag til planprogram Offentlig etters yn av fors lag til planprogr Bearbeide planprogram Vedtak planprogram Analys e og utredninger Utarbeide planfors lag Politis k behandling av planfors lag Offentlig etters yn av planfors lag Bearbeiding av planfors lag Planvedtak j f m a m j j a s o Tabell. Fremdriftsplan for planprosessen med arbeidsperiode (grønt), offentlig ettersyn (rødt) og politisk behandling (blått). Her er det viktig å merke seg at før løypenettet kan tas i bruk, kreves det fysisk tilrettelegging av løypene som f. eks. merking ol. 4. Kunnskapsgrunnlaget/ev. ny kunnskapsinnhenting Nedenfor følger oversikt over områder som skal utredes under utarbeidingen av kommunedelplanen. Noen tema/områder vil fordre konsekvensutredning. En konsekvensutredning skal utarbeides på bakgrunn av fastsatt planprogram og være en del av det planforslag som sendes på høring. Den skal i utgangspunktet baseres på kjent kunnskap. Ved behov skal det innhentes ny kunnskap. 4.1 Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli Naturmangfoldlovens sentrale prinsipper kunnskapsgrunnlaget og miljørettslige prinsipper skal legges til grunn ved myndighetsutøving etter naturmangfoldloven og annen lovgivning, herunder lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Kunnskapsgrunnlaget naturmangfoldloven 8 Kunnskapskravet innebærer at all offentlig myndighetsutøving som berører natur skal være kunnskapsbasert. Kunnskapen skal ikke bare baseres på vitenskapelig kunnskap, men også på den erfaringsbaserte. Føre-var prinsippet naturmangfoldloven Føre-var- prinsippet er en retningslinje for hvordan myndighetene håndterer usikkerhet om kunnskapsgrunnlaget. Om et område er antatt sårbart, skjerpes kravet til kunnskap om virkningene av bruken av det. I de tilfeller man har lite kunnskap vil føre-var-prinsippet få størst betydning. Dersom man må ta beslutninger uten at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig for å kunne fastslå virkningene på naturmangfoldet sier 9 at det skal tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. 10 Side41

42 Økosystemtilnærming og samlet belastning naturmangfoldloven 10 Prinsippet i naturmangfoldloven 10 skal sikre at nye påvirkninger, herunder motorferdsel i utmark, underlegges en helhetsvurdering av hvilke belastninger økosystemet vil bli utsatt for. Dette har særlig betydning dersom miljøbelastningen er ved en kritisk grense hvor selv en liten økning, f.eks. i motorferdsel, vil ha stor betydning for økosystemet. Informasjon om kunnskap om naturmangfoldet i områder hvor det planlegges løyper, vil først og fremst hentes fra Miljødirektoratets naturbase ( Artsdatabankens Artskart ( og utredningen «Biologisk mangfold i Rana kommune» (Gaarder/Flynn/Hanssen 2012:3, ISBN ). 4.2 Folkehelse Folkehelseloven gir de viktigste formelle rammene for det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet som kommunene er pålagt. Hele kommunen skal fremme befolkningens helse og bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging. Folkehelsearbeidet i kommunen har som samlet formål å fremme god og mer rettferdig fordeling av helse i fremtidige generasjoner. For å undersøke om tilrettelegging for rekreasjonskjøring i scooterløyper påvirker befolkningens helse, vil det være naturlig å gjøre nærmere vurderinger av både positive og negative konsekvenser. Eksempel på relevante problemstillinger knyttet til forsøket kan være: Vil vi få en økt andel av befolkningen ut i naturen? Hvilke eventuelle miljømessige faktorer eller endringer vil ikke-brukere oppleve? Hvilke faktorer vil påvirke folkehelsa? Hvilke grupper i Ranas befolkning vil kunne bli aktive brukere av scooterløyper? Hvilke positive/negative opplevelser vil brukere oppleve? Vil det bli et lavere fysisk aktivitetsnivå, f.eks skigåing? Vil nye grupper øke sin fysiske aktivitet og frilufts-/naturopplevelser? 4.3 Friluftsliv Under planarbeidet skal kommunen foreta en kartlegging og verdsetting av friluftsområdene der løypene planlegges. Kommunen skal vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. Denne kartleggingen og verdsettingen vil bli foretatt med utgangspunkt i DN håndbok 25 ( Håndboken er under revisjon og skal etter planen komme i ny utgave vinteren Oversikt over kartlagte og verdisatte friluftsområder i Rana vil bli lagt i Miljødirektoratets naturbase i løpet av februar ( Fram til da finnes oversikten på Rana kommunes hjemmeside under Natur og miljø ( Utfyllende bestemmelser i plan som ivaretar hensyn til friluftsinteresser kan f. eks. være begrensninger i tidspunktene det er tillatt å kjøre, eksempelvis stenging deler av påsken osv. 4.4 Reindrift/nasjonale villreinområder Det vil ikke være tillatt å legge løyper i nasjonale villreinområder. Dette er områder som er spesielt viktige for artens framtid i Norge og er definert i regionale planer. De skal heller ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften. Informasjon om viktige reindriftsområder finnes hos 11 Side42

43 Reindriftsforvaltningen ( I tillegg vil næringen være representert i en arbeids-/referansegruppe. 4.5 Verneområder Det er heller ikke tillatt å legge løyper i verneområder. Avgrensninger i verneområdene er vist i Miljødirektoratets Naturbase verneområder ( I randområdet for verneområder skal det tas særskilte hensyn i planprosessen fordi motorisert ferdsel kan påvirke verneverdiene innenfor verneområdene. 4.6 Utsatte områder Løypene skal ikke legges i bratt terreng eller skredutsatte områder. Her vil informasjon finnes på Skrednett ( Her finnes skredfarekart og oversikt over skredrelatert informasjon. 4.7 Særskilte hensyn I tillegg til ovennevnte skal planarbeidet ta hensyn til kunnskap om støy, bolig- og hytteområder, kulturminner og miljø og sikkerhet for både dem som kjører og andre. Et virkemiddel for å redusere f. eks. støybelastning kan være farts- og tidsbegrensning på den tillatte kjøringen. 5. Konsekvensutredning 5.1 Formål Kommunedelplaner der det angis områder for utbyggingsformål skal alltid behandles etter Forskrift om konsekvensutredning, jf. Kapittel III. Kommunedelplanen vil være en overordnet plan, og den skal baseres på en overordnet konsekvensutredning. Utredningen vil derfor avgrenses til forhold og problemstillinger som er relevante for å fatte gode beslutninger i forhold til en langsiktig og helhetlig arealpolitikk i kommunen. Konsekvensutredningen skal utarbeides på bakgrunn av fastsatt planprogram, og være en del av planforslaget som sendes på høring. Virkningene for miljø og samfunn av alle forslagene til endret arealbruk, enkeltvis og samlet, inkludert alternativer som er med i planforslaget, skal være vurdert og beskrevet når planforslaget sendes på høring. 5.2 Eksisterende kunnskap for relevante tema I overordnede planer vil det normalt være tilstrekkelig å basere konsekvensutredningen på foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Det betyr at relevant kjent kunnskap innenfor temaene innhentes og legges til grunn for utredningen. Etter kommunens vurdering vil dette være tilstrekkelig i forhold til at konsekvensutredningen så langt som mulig skal være fokusert, beslutningsrelevant og tilpasset plannivået. Konsekvensutredningen skal redegjøre for hvilken kunnskap som er brukt og hvordan resultatet er håndtert. Viser konsekvensutredningen at det ikke er tilstrekkelig kunnskap til å avklare om området kan benyttes til formålet, kan enten forslaget avslås eller ny kunnskap innhentes. 12 Side43

44 5.3 Eventuelt behov for ny kunnskap Ny kunnskap vil kunne være nødvendig å innhente der det mangler data om viktige forhold som gjør at grunnlaget for å fatte planvedtaket er svakt. Hva som er nok kunnskap er likevel et av de mest utfordrende spørsmålene i arbeidet med KU på overordnet plannivå. 5.4 Hvordan områder skal utredes, herunder alternativer Konsekvensutredningen må omfatte alle løypetraséer i planforslaget slik dette foreligger når det legges ut til offentlig ettersyn. Vurderinger og siling av andre traséer og alternativer som er forkastet i løpet av planarbeidet skal dokumenteres Tema som skal utredes Forskrift om konsekvensutredninger sier at med utgangspunkt i en beskrivelse av viktige miljø- og samfunnsforhold skal det i konsekvensutredningen gis en beskrivelse og vurdering av virkningene som planen eller tiltaket kan få for miljø og samfunn For temaene skal det gis en kort redegjørelse for datagrunnlaget og metodene som er brukt for å beskrive virkningene, og eventuelle faglige eller tekniske problemer ved innsamling og bruk av dataene og metodene. Se under punkt 4 - Kunnskapsgrunnlaget for nærmere redegjørelse av hvilke tema som er relevant å vurdere. Denne listen er ikke uttømmende og andre tema kan være aktuelle. Hvilke tema som skal utredes for hvert enkelt område må vurderes etter om det relevant. I tillegg til utredningskrav som alltid skal oppfylles i en planprosess, angir forskriften 3 spesifikke krav til utredninger i denne planprosessen. Kommunen skal i planforslaget utrede virkningene løypen(e) vil ha for friluftsliv og naturmangfold i plan- og influensområdet. Kommunen skal også vurdere betydningen friluftslivsområdene der løypene planlegges opp mot øvrige friluftsområder i kommunen Alternativer Der det foreligger relevante og realistiske alternativer skal disse utredes på lik linje med det opprinnelige forslaget Detaljeringsnivå Konsekvensutredningen på dette plannivået skal gi et godt nok beslutningsgrunnlag for å vurdere om det aktuelle området egner seg for den foreslåtte arealbruken. 5.5 Metodikk for konsekvensutredning Utredningsarbeidet bør konsentreres om å framskaffe og presentere kunnskap om de aktuelle områdene/arealene, forslaget til arealbruk og antatte virkninger av dette for miljø og samfunn. Metode for utredning av konsekvens finnes beskrevet i Statens vegvesens håndbok 140 ( ). Det vil bli brukt kjent kunnskap som f. eks kartlegginger og risikovurderinger av fagmyndigheter (f. eks skredfare, verneområder, viktige naturtyper mm.), gjennomførte undersøkelser, lokal kunnskap med mer. Metodikken for å vurdere konsekvensene av de enkelte utbyggingsforslagene må tilpasses det enkelte utredningstema, men kan følge en generell framgangsmåte: Trinn 1: Avgrensning av utredningsområder og eventuelt influensområde. 13 Side44

45 Trinn 2: Områdes verdi på bakgrunn av innsamlede data. Trinn 3: Omfanget (påvirkningen) av det som planlegges å skje i området vurderes i forhold til 0-alternativet. Trinn 4: Konsekvensene av det foreslåtte området for et gitt tema kommer fram ved å sammenstille vurderingene av områdets verdi med den foreslåtte brukens omfang. Trinn 5: Samlet vurdering av konsekvens for et gitt område baseres på resultatene av vurdering av konsekvens for de enkelte tema supplert med forhold som faglig skjønn, lokalkunnskap og eventuelle spesielle forhold ved den aktuelle bruken. Det er da viktig at det blir redegjort for hvilke vurderinger som ligger til grunn for og er vektlagt i den samlede avveiningen. Vektingen bør begrunnes slik at grunnlaget for verdivurderingene er etterprøvbare. Tabell. Verdivurdering og vurdering av konsekvens Verdivurdering * = liten verdi **= middels verdi ***= stor verdi Vurdering av konsekvens -3 = store negative konsekvenser -2 = middels negative konsekvenser -1 = små negative konsekvenser 0 = ingen konsekvenser +1 = små positive konsekvenser +2 = middels positive konsekvenser +3 = store positive konsekvenser 5.6 Krav til dokumentasjon fra forslagsstiller Dersom det kommer inn forslag om løypetraséer, må forslagstiller bidra med dokumentasjon om forholdene i områder. Dette gjelder også forslagstillere som har sendt inn forslag før offentlig ettersyn. Eksempler på relevante krav til dokumentasjon fra forslagsstillere: Beliggenhet, trasévalg, begrunnelse for forslaget m.m. Type arealer som blir berørt (skog, jordbruk, friområde) og forventet konflikt 6. Økonomi Etablering og drift av løypenettet vil påføre kommunen kostnader. I planforslaget skal de økonomiske konsekvensene av gjennomføring av planen utredes. Eksempel på kostnader kan være oppkjøring/vedlikehold, merking av traséer, etablering og drift av parkeringsplasser osv. 14 Side45

46 Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper Fastsatt av Rana kommunestyre 11. januar 2014 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning 3 og 5, jf. kgl. res. 11. desember 1992 nr Stadfestet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (dato) 1 Formål Forskriften skal gi grunnlag for å undersøke virkningene av at kommunene gis myndighet til å etablere snøscooterløyper i snødekt utmark og på islagte vassdrag for a) naturmangfold, friluftsliv og folkehelse b) kommunens praktisering av tillatelses- og dispensasjonsbestemmelsene i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter c) lokal næringsvirksomhet, herunder leiekjøring. Forskriften skal sikre en helhetlig vurdering av berørte interesser når slike løyper etableres. 2 Forholdet til andre lover Lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter gjelder med de unntak og særregler som følger av forskriften her. For behandlingen av planer etter forskriften gjelder plan- og bygningsloven 3-1 til 5-6 og 10-1 til 13-4 med de unntak og særregler som følger av forskriften her. 3 Kommunens adgang til å etablere snøscooterløyper Kommunen kan etablere løyper for å kjøre snøscooter i snødekt utmark og på islagte vassdrag. Løypene skal angis i arealplan eller i reguleringsplan som trasé for snøscooterløype. Traséen skal vises i planen som linjesymbol med sosikode 1164, der senterlinjen angir traséen. Til planen skal kommunen også gi utfyllende bestemmelser for bruken av løypene. Bestemmelsene skal minst inneholde regler om kjørefart samt tidspunkt og tidsrom for kjøring. I planarbeidet skal kommunen ta hensyn til a) støy og andre ulemper for friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, kulturminner og kulturmiljø b) sikkerheten for de som kjører og andre. Planforslaget skal a) utrede virkningene løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i plan- og influensområdet b) kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. Kommunen kan ikke treffe vedtak om snøscooterløype før private og offentlige grunneiere har samtykket i snøscooterkjøring over deres eiendom. For statsallmenningene gis samtykke av fjellstyret. Side46

47 4 Begrensninger i adgangen til å etablere snøscooterløyper En snøscooterløype skal ikke a) stride mot arealformålet og bestemmelsene i arealplan, jf. plan- og bygningsloven 11-6 og 12-4 b) legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder c) være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften d) kreve terrenginngrep e) legges i skredutsatte områder eller bratt terreng 5 Bruk av snøscooterløypene Uten hinder av forbudet i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag 3 og 4a, er det tillatt å kjøre med snøscooter på snødekt mark i løyper opprettet etter 2 i forskriften her, innenfor de rammer som følger av bestemmelser gitt i medhold av 3. 6 Klage og innsigelse Kommunens vedtak etter forskriften kan påklages etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven 1-9, men slik at Fylkesmannen er klageinstans. Plan- og bygningsloven tredje ledd gjelder ikke for kommunestyrets vedtak om trasé for snøscooterløype i kommuneplan. For myndighet til å fremme innsigelse gjelder reglene i plan- og bygningsloven 5-4. Støy eller andre negative virkninger for lokalt friluftsliv gir grunnlag for innsigelse etter plan- og bygningsloven 5-4 første ledd. Ved behandling av innsigelsessaker kan departementet prøve alle sider av saken. 8 Plikt til å medvirke til evaluering av forsøket Kommuner som deltar i forsøket, plikter å medvirke til evalueringen av forsøket ved å opplyse om forvaltningspraksis eller annen informasjon som etterspørres, og gjøre plandokumenter og annet materiale tilgjengelig. Kommuner plikter å føre register over ulykker med snøscooter og over brudd på forskriften her og på lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter som kommunen blir kjent med. 9 Ikrafttredelse og varighet Forskriften trer i kraft straks og oppheves 31. desember Side47

48 Arkiv: 141 Arkivsaksnr: 2014/330-4 Saksbehandler: Gro Sæten Råd- og utvalgsbehandling av høringsutkast kommunedelplan folkehelsearbeid Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og omsorg 6/ Utvalg for oppvekst og kultur Utvalg for miljø-, plan- og ressurs 15/ Eldrerådet 5/ Kommunalt råd for funksjonshemmede 3/ Rådmannens innstilling Utvalget tar høringsutkast for kommunedelplan folkehelsearbeid til orientering. Utvalget har følgende kommentarer og merknader som vedlegges protokollen og som bes vurdert i det videre arbeide med planen: Rådmannen i Rana, Robert Pettersen Saksprotokoll - Utvalg for helse- og omsorg sak 6/14 Behandling: Karl Hans Rønning(Sp) fikk innvilget permisjon og deltok ikke på voteringen. Votering: Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt, 9 0 Vedtak: Utvalget tar høringsutkast for kommunedelplan folkehelsearbeid til orientering. Utvalget har følgende kommentarer og merknader som vedlegges protokollen og som bes vurdert i det videre arbeide med planen. Side48

49 Saksopplysninger Bakgrunn I kommunestyresak 91/12, planstrategi , ble det vedtatt at Rana kommune skal utarbeide en kommunedelplan for folkehelsearbeid. Formannskapet vedtok 4. februar 2014 å legge planforslaget Kommunedelplan folkehelsearbeid Rana kommune , datert 22. januar 2014 ut til offentlig ettersyn med 6 ukers høringsfrist. Det er lagt opp til at politiske utvalg og råd behandler planutkastet i høringsperioden, herunder kobles inn som «politiske verksted» for drøfting av planforslaget. Drøftingen i råd og utvalg er viktig fordi folkehelsearbeidet er hele kommunens ansvar og fordi det er første gang Rana kommune lager en kommunedelplan for folkehelsearbeid. Arbeidsgruppa og styringsgruppa har besluttet at det skal sendes en relativt lang versjon ut på høring, men planen vil muligens bli kortet ned noe før sluttbehandling. Kommunedelplan folkehelsearbeid behandles som en tematisk kommunedelplan hjemlet i kap.11 i Plan- og bygningsloven. Kunngjøring om oppstart av arbeidet med planen ble i henhold til plan- og bygningsloven og gjort 26. april Forslag til planprogram ble samtidig sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Etter høringsfrist på seks uker, ble ulike innspill tatt hensyn til i den videre prosessen. Planprogrammet ble fastsatt av formannskapet 27. august Kommunedelplan for folkehelsearbeid og kommunens folkehelsearbeid Det oppleves stor vilje og et stort engasjement for kommunens folkehelsearbeid, både politisk og i administrasjonen. Helse- og sosialavdelingen har fått ansvar for utforming og oppfølging av kommunedelplanen. Presisering av folkehelselovens bestemmelser; - Det er ikke lenger bare kommunen ved sin helsetjeneste som har ansvar for folkehelsearbeidet (gamle kommunehelsetjenesteloven). Ansvaret er løftet ut av helsesektoren og over til kommunen som sådan, som igjen betyr større tilgang på virkemidlene. - Folkehelsearbeidet skal først og fremst ha fokus på og gjøre noe med de faktorene som påvirker og skjevfordeler helsa mellom ulike sosioøkonomiske grupper altså et påvirkningsperspektiv. Viktige påvirkningsfaktorer er utdanning, arbeid, inntekt, miljømessige, sosiale og kulturelle faktorer. - Folkehelsearbeidet skal være helhetlig på tvers av avdelinger, sektorer og forvaltningsnivå - Folkehelsearbeidet skal være kunnskapsbasert, langsiktig og systematisk. Det systematiske folkehelsearbeidet skal baseres på kunnskap om påvirkningsfaktorer og lokale utfordringer, og loven gir en plikt til systematisk å følge opp disse. - Kommunen plikter å føre internkontroll med folkehelsearbeidet. Det innebærer at kommunens ledelse er ansvarlig for at det systematiske folkehelsearbeidet blir ivaretatt. Fordi systematisering av folkehelsearbeidet har sterkt fokus i kommunen nå, må kommunedelplanen blant annet ses i sammenheng med; Side 2 av 5 Side49

50 1. Dokumentet «Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rana kommune». Dette dokumentet gir kommunen kunnskap om helsetilstand og faktorer som påvirker helsen, og skal ligge til grunn for politiske og administrative beslutninger og prioriteringer, samt planlegging og utvikling og tjenester. I samme dokumentet har kommunen pekt ut hovedutfordringer som skal prioriteres å ta tak i først. Det løpende oversiktsarbeidet; kommunen skal også ha løpende oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, i tillegg til å lage et samlet oversiktsdokument med identifiserte hovedutfordringer som skal ligge til grunn for arbeidet med planstrategien hvert 4. år. De identifiserte hovedutfordringene som kommunen har pekt på i det samlede oversiktsdokumentet vil altså kunne endre seg etter hvert som kommunen innhenter kunnskap. 2. Internkontrollsystem for å etterleve folkehelseloven. IK-systemet skal sikre tilstrekkelig styring med folkehelsearbeidet etter folkehelselovens 4, 5, 6 og 7, samt forskrift om oversikt over folkehelseloven. Internkontrollprinsippet i praksis betyr at kommunens ledelse er ansvarlig for at det systematiske folkehelsearbeidet blir ivaretatt, herunder at kravene er tilstrekkelig kjent, at oppgavene er definert, at de som skal utføre oppgavene har nødvendig kompetanse og ellers andre forutsetninger for å gjennomføre aktivitetene, samt at det er betryggende rutiner for forbedring dersom oppgavene ikke ivaretas som forutsatt. Kommunedelplan for folkehelsearbeid beskriver hvordan kommunen samlet organiserer og utøver folkehelsearbeidet, hvordan kommunen samlet møter de identifiserte hovedutfordringene, og hvordan kommunen prioriterer for å imøtekomme helse i alt vi gjørprinsippet. Planen skal sammen med dokumentet «Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer» og IK-systemet være førende for hele kommunens folkehelsearbeid. Planen og oversiktsdokumentet skal videre være grunnlag for at folkehelse, med fastsatte mål og strategier implementeres i hele kommunens plansystem. Produksjonsavdelinger skal, utfra sitt virksomhetsområde årlig definere konkrete og realistiske folkehelsemål og tiltak i sine virksomhetsplaner, og rapportere om måloppnåelse i årsmelding. Planen skal ha et 10-årsperspektiv med rullering hvert 4. år, samt årlig revidering av handlingsdelen, jfr. Plan og bygningslovens Revidering av handlingsdelen må skje i sammenheng med oppdatering av oversiktsdokumentet. Formål med planen 1. Rana kommune skal systematisere et bredt befolkningsretta folkehelsearbeid i henhold til folkehelselovens bestemmelser. 2. Kunnskap om helsetilstand og påvirkningsfaktorer, herunder sosiale ulikheter i helse skal være utgangspunkt for planlegging og tjenesteyting i kommunen. 3. Rana kommune skal øke forståelse og kunnskap om det brede befolkningsretta folkehelsearbeidet. 4. Folkehelseperspektivet implementeres i hele kommunens plansystem. Side 3 av 5 Side50

51 Kommunedelplanen inneholder en handlingsdel med 17 resultatområder, hvorav de 11 første utgjør et generelt grunnlag for et helhetlig, kunnskapsbasert og målrettet folkehelsearbeid i Rana kommune. De 6 siste resultatområdene viser hvordan kommunen avdelingsvis prioriterer innenfor ulike satsingsområder. Prosess Styringsgruppe for det tverretatlige folkehelsearbeidet i Rana kommune (rådmannens ledergruppe, kommuneoverlege og folkehelsekoordinator) satte ned en arbeidsgruppe for å utarbeide kommunedelplanen. Arbeidsgruppen har bestått av folkehelsekoordinator som leder for planarbeidet, kommuneoverlege, representanter fra teknisk avdeling (byplan og bydrift), barnehageavdeling, skoleavdeling, kulturavdeling, helse- og sosialavdeling, omsorgsavdeling og fra frivillig sektor (Frivillighetssentralen). Arbeidsgruppen skulle med utgangspunkt i oversiktsdokumentet og i tråd med gjeldende bestemmelser i plan- og bygningsloven utarbeide kommunedelplan for folkehelsearbeid. Det har siden mai 2013 og frem til medio januar 2014 vært avholdt 6 møter i arbeidsgruppen og 2 møter med styringsgruppen. Underveis i prosessen med planarbeidet har det blitt sendt utkast av planen til blant annet folkehelseavdelingen i Nordland fylkeskommune, Polarsirkelen friluftsråd og til ulike avdelinger/ressurspersoner i kommunen. Ved å be om innspill og innhente kompetanse underveis i planprosessen har ulike tema og resultatområder i planen fått sin form. Medvirkning Medvirkning i planprosessen, både fra politiske utvalg og råd, fra kommunens administrasjon, frivillig sektor og næringsliv er viktig. Administrasjonen har via produksjonssjefene underveis fått mulighet til å komme med innspill og forslag til mål, strategier og tiltak i planens handlingsdel. Arbeidsgruppa har også diskutert planforslag underveis med sine produksjonsavdelinger og kommet med innspill. I forkant av denne høringsrunden har folkehelsekoordinator arrangert temamøte med frivillig sektor, samt holdt foredrag for næringslivet (næringslivslunsj). Formålet har vært å gi en innføring i kommunens folkehelsearbeid og folkehelseplan for å motivere frivillig sektor og næringsliv til å komme med innspill når planen er på høring. Næringsforeningen og frivillig sektor ble oppfordret til å komme med innspill når planen legges ut til høring. Rana kommune ønsker i særlig grad å ha oppmerksomhet mot barn og unges mulighet til deltakelse og medvirkning. Dette skal fremheves i høringsbrev og i annonsering av høringen. Ungdomsrådet vil få planen til behandling i høringsperioden. Når planen sendes ut til offentlig ettersyn vil skolene bli oppfordret til å være pådrivere for at elevråd ved skolene kommer med innspill til planen. Politisk behandling av planen. Formannskap er kommuneplanutvalg og vedtar å legge planforslaget til offentlig ettersyn. Det legges opp til at politiske utvalg og råd behandler planutkastet i høringsperioden, herunder kobles inn som «politiske verksted» for drøfting av planforslaget. Folkehelsekoordinator holder et kort innlegg om folkehelsearbeid i kommunen når saken skal drøftes. Etter offentlig ettersyn behandles innkomne innspill/merknader, deretter bearbeides planforslaget og legges fram for sluttbehandling i formannskap og kommunestyre. Ambisjonen er at kommunestyrets sluttbehandling av planen kan skje i mai. Trykte Vedlegg: Kommunedelplan folkehelsearbeid Rana kommune Side 4 av 5 Side51

52 Mo i Rana, 17. februar 2014 Kåre Nordnes jr. Helse- og sosialsjef Gro Sæten Folkehelsekoordinator Side 5 av 5 Side52

53 Kommunedelplan folkehelsearbeid for en friskere befolkning - Versjon datert 22. januar 2014 Side53

54 Kommunedelplan folkehelsearbeid Forord Jente 9 år: Jeg merker at vi har lite penger. Jeg ønsker meg et penal, men jeg kan ikke få nytt, jeg har et gammelt penal. Jeg tenker mest på bursdagen min (6 mnd. til). For man må ha bursdag! Da får man besøk, og så får man gaver. Jeg vet hva bekymre seg betyr. Jeg bekymrer meg for bursdagen min og for om vi kan feire den sånn som jeg drømmer om (far får tårer i øynene og hvisker til oss at det bekymrer han seg for også). Fra prosjektet SIMBA, barnefattigdomsbekjempelse i Drammen: I Norge har vi generelt god helse og lang levealder, men vi står overfor noen utviklingstrekk og utfordringer som er av stor betydning for folkehelsen. For hundre år siden var det fattige mennesker som bar den største sykdomsbyrden. Det er fortsatt slik - helse samvarierer systematisk med posisjon i det sosiale hierarkiet. Sosiale helseforskjeller påvirkes i stor grad av samfunnsbetingede muligheter og begrensinger, men også av familiære forhold og individuelle egenskaper. Barn i familier med lavest sosioøkonomisk status opplever generelt flere negative belastninger og livserfaringer i oppveksten. Det øker risiko for både psykisk og somatisk sykdom i voksen alder, og bidrar til sosiale helseforskjeller i voksenbefolkningen. Dette er et rettferdighetsproblem og et helseproblem, og folkehelsearbeidet må først og fremst vektlegge utjevning av faktorer som påvirker helsa. For hundre år siden var folkehelsearbeidet avgjørende i kampen mot smittsomme sykdommer. Dagens folkehelsearbeid er avgjørende i kampen mot ikke-smittsomme livsstilssykdommer - utfordringer vi ikke kan behandle oss ut av. Også levevaner samvarierer mellom sosioøkonomiske grupper i befolkningen Det «moderne» folkehelsearbeidet fokuserer først og fremst på bakenforliggende faktorer som påvirker og skjevfordeler helsa i befolkningen. I samsvar med overordna mål i den norske folkehelsepolitikken er kommunene gjennom folkehelseloven gitt ansvar for å fremme helse og bidra til reduserte helseforskjeller. I praksis innebærer det en folkehelsetenking der hele kommunen tar ansvar. Det innebærer også at folkehelsearbeidet ikke er fullstendig før vi kan si at vi vurderer og tar hensyn til sosial fordeling av både folkehelseutfordringer og tiltak. En systematisk prioritering av barn og unge og tidlig innsats kan gi kommunen gjennomgripende helsegevinster på sikt, og helsestasjon, barnehage og skole vil være viktige tjenester i folkehelsearbeidet. Når en stor kommune skal satse langsiktig, systematisk og «tenke nytt», er det behov for en plan. Det er aldri før gjort forsøk på å systematisere et kunnskapsbasert, befolkningsretta og langsiktig folkehelsearbeid i kommunen, men dette er helt nødvendig for å nå overordna mål. Det skal ikke være en plan med urealistiske mål og tiltak som ikke lar seg gjennomføre eller som ikke har effekt. Kommunedelplanen skal vise hvordan Rana kommune samlet organiserer folkehelsearbeidet, hvordan vi bygger kunnskap og forståelse, hvordan kommunen samlet prioriterer tiltak, og hvordan kommunen sakte men sikkert endrer retning og dreier fokus over til et mer befolkningsretta og treffsikkert folkehelsearbeid. 1 Side54

55 Innholdsfortegnelse Kommunedelplan folkehelsearbeid Forord Sammendrag Bakgrunn Innledning Generelt om folkehelseutfordringer og folkehelsearbeid Viktigste grunnleggende prinsipper i folkehelsearbeidet Kommunens rolle i folkehelsearbeidet Status folkehelsearbeidet i Rana kommune Utfordringer for folkehelsearbeidet lokalt Formål med planen Avgrensinger Føringer og rammebetingelser Lovgrunnlag Forhold til andre planer Satsingsområder, strategier og mål Viktigste folkehelseutfordringer Prioriterte satsingsområder og strategier Handlingsdel resultatområder og tiltak Kunnskapsgrunnlaget Systematisering og implementering av folkehelsearbeid i plansystem Kompetansebygging Sosial ulikhet i helse Psykisk helse Frafall i videregående skole Livsstilsfaktorer Tannhelse Samarbeid med frivillig sektor Samarbeid med næringslivet Helsefremmende arbeidsplasser Helse- og sosialavdelingen Barnehageavdelingen Skoleavdelingen Kulturavdelingen Omsorgsavdelingen Teknisk avdeling Oppsummering folkehelsetiltak Oppfølging av planen Side55

56 Kommunedelplan folkehelsearbeid Sammendrag Kommunedelplan folkehelsearbeid skal vise hvordan Rana kommune organiserer og utøver et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Planen må blant annet ses i sammenheng med dokumentet «Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer». Formål med planen 1. Rana kommune skal systematisere et bredt befolkningsretta folkehelsearbeid i henhold til folkehelselovens bestemmelser. 2. Kunnskap om helsetilstand og påvirkningsfaktorer, herunder sosiale ulikheter i helse skal være utgangspunkt for planlegging og tjenesteyting i kommunen. 3. Rana kommune skal øke forståelse og kunnskap om det brede befolkningsretta folkehelsearbeidet. 4. Folkehelseperspektivet implementeres i hele kommunens plansystem. De viktigste nasjonale folkehelseutfordringene er sosiale ulikheter i helse, økende omfang av ikkesmittsomme sykdommer og demografiske endringer, herunder en økende andel eldre. Disse utfordringene gjenspeiles i folkehelselovens overordna mål om å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer helse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Utjevning av helseforskjeller ved å utjevne faktorer som påvirker helsa skal være utgangspunkt for alle mål, strategier og tiltak. Rana kommune har utarbeidet en lokal oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, herunder identifisert de viktigste folkehelseutfordringene som kommunen skal prioritere å ta tak i. Følgende folkehelseutfordringer er identifisert som de viktigste i Rana kommune sitt oversiktsdokument: 1. Rana kommune har en lavere andel 10-klassinger som trives godt på skolen. 2. Rana kommune har et høyere antall 10-klassinger som blir mobbet på skolen. Resultater fra Ungdata-undersøkelsen på ungdomstrinnet høsten 2013 viser imidlertid at det er generelt høy grad av trivsel på ungdomstrinnet i Rana, og at Rana kommer bedre ut sammen med landsgjennomsnittet. 3. Rana kommune har et høyere frafall i videregående skole enn landsgjennomsnittet. 4. Andelen elever i grunnskolen som får spesialundervisning i Rana i 2011 er høyere enn landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner i Nordland. 5. I Rana kommune er overvekt et større problem enn i landet som helhet, vurdert etter andelen menn med BMI > 25 på sesjon. Hele 35 % av menn fra Rana, målt ved sesjon har overvekt inkludert fedme. Landsgjennomsnittet er 25 %. 6. Mange personer med nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne har livsstilsproblemer knyttet til fedme. Personer med nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne er generelt en utsatt gruppe og har jevnt over dårligere helse enn «normalbefolkningen». Dette understreker også viktigheten av et fysisk aktivt liv og helsefremmende kosthold for denne gruppen. 7. Rana er en industrikommune og har i lengre tid vært plaget av svevestøv og høye utslipp av tungmetaller fra industrien. Det har vært en positiv utvikling på luftkvaliteten fra , og både kommunen og industrien har stort fokus på tiltak for å redusere tilførsel av støv til luft. Siden 2007 har antall døgnoverskridelser gått betraktelig ned, men i 2012 har det igjen vært en økning. 8. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. 3 Side56

57 Kommunedelplan folkehelsearbeid Rana har en høyere andel personer med type 2 diabetes enn landsnivået, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. 10. Rana har en høyere andel personer med høyt blodtrykk og høyt kolesterol enn landsnivået, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. 11. Generell manglende forståelse og kunnskap i kommunen om folkehelseutfordringer, hvordan bakenforliggende faktorer og levevaner påvirker folkehelsa, folkehelseloven og folkehelsearbeid i praksis er en utfordring som blant annet forsinker mobilisering av folkehelsearbeidet. Folkehelsearbeid er også lite synlig i Rana kommune sitt planverk. Det må presiseres at den sosiale skjevfordelingen av helse ikke fremkommer godt nok i statistikken eller i de identifiserte utfordringene i oversiktsdokumentet, men både nasjonale og lokale folkehelseutfordringer, samt folkehelseloven er grunnlaget for prioriterte satsingsområder og strategier i kommunens samlede folkehelsearbeid i planperioden: Satsingsområder Systematisk og langsiktig folkehelsearbeid Helse i plan Kompetansebygging Barn, foreldre og tidlig innsats. God kvalitet i barnehager og skoler Helsefremmende barnehager og skoler Helsefremmende arbeidsplasser Gode levevaner Samarbeid med frivillig sektor og næringsliv Tilrettelegging for fysisk aktivitet og møteplasser Hverdagsrehabilitering Strategier Ha løpende oversikt over folkehelse og påvirkningsfaktorer som kunnskapsgrunnlag for å prioritere og evaluere innsatsområder, strategier og tiltak i kommunens folkehelsearbeid. Etablere et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid basert på kunnskap om folkehelse og påvirkningsfaktorer, herunder etablering av internkontrollsystem etter folkehelseloven. Implementere folkehelseperspektiv i hele kommunens plansystem og i alle virksomhetsplaner. Satse på kompetansebygging for å sikre at kommunens ledelse og ansatte har nødvendig kompetanse for å ivareta ansvar og utføre folkehelsearbeidet og oppgaver som beskrevet. Innsats for å bidra til styrking av foreldrerollen, med vekt på psykisk helse og levevaner. Godt samarbeid mellom tjenester mot barn. Økt fokus på utjevning av sosiale helseforskjeller gjennom integrering/inkludering, læring, mestring og helsefremmende levevaner. Øke kompetanse barnehager og skoler for å sikre nødvendig kompetanse til å lede og drive frem et systematisk arbeid med helsefremmende barnehager og skoler. Rana kommune er pådriver for helsefremmende arbeidsplasser. Rana kommune utvikler egen organisasjon som helsefremmende arbeidsplass. Rana kommune som sådan fremmer gode levevaner. Tilrettelegging for og systematisere samarbeid med frivillig sektor og næringsliv. Fortsette en sterk og tydelig tilretteleggerrolle for økt fysisk aktivitetsnivå og aktiv transport, og for å sikre uformelle møteplasser. Utprøving av hverdagsrehabilitering som arbeidsmetode. 4 Side57

58 Kommunedelplan folkehelsearbeid Overordna mål for kommunens folkehelsearbeid i planperioden: 1 Rana kommune skal ha god styring med folkehelsearbeidet Politikere, administrativ ledelse og ansatte i Rana kommune skal ha god forståelse og kompetanse om folkehelseutfordringer og folkehelsearbeid for å ivareta kommunens ansvar og oppgaver etter folkehelseloven. Sosiale ulikheter i hele skal være utgangspunkt for planlegging og i tjenesteyting Foreldre, barn og tidlig innsats skal være viktigste målgruppen i folkehelsearbeidet Kommunen skal ha helsefremmende skoler og barnehager I løpet av planperioden skal Rana kommune utvikle egen organisasjon som en «Helsefremmende arbeidsplass» 7 Andel med psykiske symptomer og lidelser i Rana kommune skal reduseres til landsgjennomsnittet i løpet av planperioden. 8 I løpet av planperioden skal frafall i videregående skole i Rana reduseres til landsgjennomsnittet. 9 Andel med overvekt og fedme, målt ved menn på sesjon skal i løpet av planperioden reduseres til landsgjennomsnittet 5 Side58

59 Kommunedelplan folkehelsearbeid Bakgrunn Kommunedelplan for folkehelsearbeid er en av planene som ble vedtatt startet gjennom Rana kommune sin planstrategi Samhandlingsreformen, Lov om folkehelsearbeid og Forskrift om oversikt over folkehelsen, som trådte i kraft i 2012 bidro til å endre rammevilkårene for folkehelsearbeidet i kommunene. Det samfunnsrette folkehelsearbeidet skal ikke lenger være tilfeldig, skippertakprega eller personavhengig. Kommunene skal legge til rette for et kunnskapsbasert og systematisk folkehelsearbeid, basert på kjente folkehelseutfordringer. Folkehelseloven pålegger kommunene å utarbeide en samlet oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, og samtidig identifisere hovedutfordringene som er viktigst å ta tak i først. I mai 2013 vedtok kommunestyret at rapporten «Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rana kommune» med identifiserte utfordringer er kunnskapsgrunnlaget og utgangspunktet for Rana kommunes folkehelsearbeid. I desember 2006 vedtok kommunestyret i Rana en samarbeidsavtale om folkehelsearbeidet med Nordland fylkeskommune. Formålet med avtalen er å etablere et gjensidig forpliktende samarbeid om videreutvikling og gjennomføring av folkehelsearbeidet. Kommunene er gitt forutsetninger for å følge opp ansvaret med å fremme helse og bidra til reduserte helseforskjeller. Blant annet har kommunen som oppfølging av samhandlingsreformen og folkehelseloven fått tilført midler gjennom rammetilskuddet for å bygge opp kompetansen. 3. Innledning Ansvar for helse er todelt. Siden befolkningens helse og skjevfordeling av helse påvirkes av utviklingstrekk og politiske valg utenfor enkeltindividenes rekkevidde, så er det først og fremst fellesskapets ansvar å fremme helse og påvirke fordelingen av helse i en mer rettferdig retning. Samtidig er voksne selv ansvarlige for mange valg som påvirker egen helse. Men voksne tar de fleste valg på vegne av barn, og da er det av stor betydning at voksne som foreldre har forutsetninger for å gjøre gode valg Generelt om folkehelseutfordringer og folkehelsearbeid Folkehelse defineres som befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning 1. Til tross for at alle grupper i Norge de siste 20 år har fått bedre helse og at levealderen har økt, er det noen utviklingstrekk som er særlig bekymringsfulle. Det ene er at folkehelsa er i overraskende stor endring og omfang av ikke-smittsomme sykdommer øker. Det igjen fører til høye behandlingsutgifter og stort fravær i arbeidslivet. Bildet viser en kraftig vekst i behandlingsutgifter i Norge, der driftskostnader i spesialisthelsetjenesten økte fra 57 mrd. i 2002 til 116 mrd. i Den største utfordringen er at helse er skjevt fordelt mellom ulike utdannings- og inntektsgrupper. Sosial ulikhet i helse er helseforskjeller som varierer systematisk langs sosiale dimensjoner. For hvert steg man beveger seg oppover den sosioøkonomiske stigen, jo bedre levevaner og helse og jo høyere levealder. Dette er et rettferdighetsproblem og et helseproblem. 1 Lov om folkehelsearbeid 6 Side59

60 Kommunedelplan folkehelsearbeid NOVA lanserte den første nasjonale rapporten fra ungdomsundersøkelsen Ungdata høsten Rapporten tegner et bilde av en trend der ungdom blir stadig mer veltilpasset og skikkelige. De aller fleste har sunne og gode relasjoner til både venner, foreldre og skole. Men samtidig viser rapporten at altfor mange unge opplever stress og slit i hverdagen, preget av søvnproblemer, opplevelse av håpløshet og dårlig selvbilde. Det er særlig mange som sliter i familier med dårlig råd. Dette understøttes av resultater fra Ungdata-undersøkelsen som ble gjennomført på ungdomstrinnet i Sammenlignet med landsgjennomsnittet, kommer Rana godt ut på de fleste områder og har blant annet generelt høy trivsel på skolen. Ungdata-resultatne peker på viktige utfordringer som økende psykisk uhelse blant unge, særlig jenter, og at faktorer som trivsel på skole, utdanningsplaner, selvopplevd helse, depressive symptomer og levevaner samvarierer med familieøkonomien. Dette understreker at de største utfordringene i folkehelsearbeidet er og vil være å jevne ut faktorer som påvirker helse, herunder utdanningsnivået i befolkningen. Folkehelsearbeid defineres som samfunnets innsats for å påvirke faktorer som fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som påvirker helsen 2. Helse skapes først og fremst ikke på sykehus og legekontorer, men på alle de arenaer der mennesker lever og virker. Med forebyggende helsetjenester menes helsetjenestens bidrag i folkehelsearbeidet, for eksempel overvåkning av helsetilstand og påvirkningsfaktorer og gi forslag om folkehelsetiltak, gi premisser til andre offentlige organer om ivaretaking av helsehensyn, miljørettet helsevern, helsestasjon, skolehelsetjeneste og helseopplysning 3. I praksis går det moderne folkehelsearbeidet mer og mer fra et levevaneperspektiv og over til et påvirkningsperspektiv med oppmerksomhet mot bakenforliggende faktorer som påvirker og skjevfordeler helse 4. Bakenforliggende faktorer kan fremme helsen, eller det motsatte - øke risikoen for sykdom i en befolkning. Påvirkningsfaktorene for helse kan fremstilles i en årsakskjede som strekker seg fra generelle samfunnsforhold til egenskaper ved enkeltmennesker. Dette er illustrert i figuren under. Figuren viser at individuelle valg, med unntak av faktorer som alder, kjønn og biologi, påvirkes gjennom et sett av ytre faktorer, både i miljø og samfunn. Figuren viser at det må arbeides på mange 2 Lov om folkehelsearbeid 3 Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle, IS 1846, Helsedirektoratet Handlingsplan for folkehelsearbeid , Nordland fylkeskommune 7 Side60