generell økotoksikologi og økotoksikologisk risikovurdering
|
|
|
- Sunniva Andreassen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 generell økotoksikologi og økotoksikologisk risikovurdering Ketil Hylland innhold generell økotoksikologi økotoksikologiske metoder økotoksikologisk risikovurdering begreper og definisjoner hva er økotoksikologisk risikovurdering? forskjeller mellom human og økologisk risikovurdering kjemikalier miljø komponenter metoder 1
2 hva er vi bekymret for? egen helse spiselighet av dyr og planter biotigjengelighet bioakkumulering biomagnifisering hva påvirker fordelingen av miljøgifter i økosystemet? effekter i naturen hva er effekter? hvilke metoder finnes? hvor gode er metodene? hvorfor er et stoff en miljøgift? lav nedbrytbarhet fett-løselighet (Kow) molekylets størrelse damptrykk, løselighet likhet med naturlige stoffer (hormoner, essensielle sporstoffer) forekomst, nivåer, spredning 2
3 kilder human eksponering mat (drikkevann) arbeidsmiljø luft miljø-eksponering tilførsler til vann, luft industri oljeaktiviteter landbruk skogbruk havbruk transport/samferdsel privat forbruk (avfall) stoffgrupper metaller Cd, Pb, Hg, Zn, Cu,.. halogenerte dioksiner/dibensofuraner, PCB, andre klorerte bromorganiske (PBB, PBDE,..) fluorerte... polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) VOC (volatile organic compounds) metall-organiske organofosfater ftalater, alkylfenoler farmaka 3
4 begreper... Kow, Pow hydrofob, hydrofil, lipofil, lipofob BCF, BAF, TSF,.. biotilgjengelighet bioakkumulering biomagnifisering kompartment-modeller biologisk halveringstid (t 1/2 ) "steady-state (dynamisk likevekt) QSAR/SAR hvordan havner miljøgifter i organismer? biotilgjengelig = den andelen av en miljøgift som er tilgjengelig for interaksjoner med levende vev metaller TOC ionestyrke K ow hydrofil P ow dioksiner K oc 4
5 bioakkumulering = opptak - (utskillelse + omdanning) hva påvirker bioakkumulering? vekst reproduktiv status (årstid) helse ernæringsstatus fødevalg, levested fordøyelse enzym-aktivitet, ph, mikrobiell aktivitet fett-innhold/-fordeling mengde, årstidsvariasjoner metabolsk aktivitet, utskillelse 5
6 hva skjer hvor? opptak gjeller/lunger tarm kroppsoverflate transport blod/kroppsvæske/hemoly mfe sirkulerende celler akkumulering organ/vevsspesifisitet metabolisme/transform asjon fase-1/fase-2 (lever+) immobilisering (ulike organer) ekskresjon/utskillelse gjeller/lunger kroppsoverflate nyre lever/galle biomagnifisering lav nedbrytbarhet høy fettløselighet forsterkes ved lange næringskjeder enklest å konstatere i enkle næringsnett (ferskvann framfor marint) 6
7 land og vann også skille mellom dyregrupper terrestrisk - pattedyr, fugl, insekter akvatisk - fisk, krepsdyr, andre virvelløse terrestrisk - opptak via føde/drikkevann vann - opptak via føde/vann ferskvann og marint i hovedsak likt hvordan giftig? akutt giftighet akkumulering av stoff (miljøgift) narkotiske vs andre effekter mobilisering akkumulering av skader vevsspesifikke skader hjerne (læring, hukommelse,..) nyre (utskillelse) gjeller (opptak/utskillelse) immunsystemet (blod, vev) kjønnsceller/-vev 7
8 mekanismer energetisk kostnad reparasjon avgiftning utskillelse forstyrrelse av signallering østrogen-lignende forstyrrelse av regulering proteinsyntese direkte skade DNA membraner proteiner indirekte skade dannelse av radikaler økologiske konsekvenser 8
9 økotoksikologiske metoder økosystem ingen aksepterte begrenset metoder økologisk relevans ikke miljøgift-spesifikk populasjon/samfunn lett å standardisere, lav økologisk reproduserbare relevans naturlig variasjon toksisitetstester ( bioassays ) lette å standardisere høy økologisk relevans miljøgift-spesifikke høy naturlig variasjon helse (biomarkører) vanskelig å standardisere samfunn og populasjon ferskvann bentiske alger bunndyrsamfunn (elver, innsjøer) fiskepopulasjoner marin bunndyrsamfunn bentiske alger 9
10 toksisitetstester hovedsakelig miljøgifter vann og ekstrakt sediment og sediment-ekstrakt porevann elutriat biomarkører cytokrome P4501A induksjon (EROD) DNA adduct konsentrasjon AChE hemming metallotionein konsentrasjon ALA-D hemming vitellogenin konsentrasjon lysosomal (membran) stabilitet vekstpotensiale scope for growth neoplasia - leverkreft imposex, intersex 10
11 økologisk relevans økologisk relevans samfunn tokstester biomarkører? miljøgift-spesifisitet begreper og definisjoner fare (hazard) risiko (risk) risikovurdering (risk assessment) identifisering av fare (hazard identification) effektvurdering (effect assessment) eksponeringskarakterisering (exposure assessment) risikokarakterisering (risk characterisation) risikoforvaltning (risk management) risikoreduksjon (risk reduction) sikkerhet (safety) 11
12 fare og risiko fare den iboende evnen til et kjemikalie eller en blanding til å ha negative effekter på mennesker eller i miljøet risiko sannsynligheten for at en skade inntreffer på mennesker eller økosystem ved en gitt eksponering til et kjemikalie eller en blanding forskjeller mellom human og økotoksikologisk risikovurdering økologisk = økotoksikologisk = environmental artsdiversitet ulike endepunkt human - individ økologisk - populasjon/samfunn ulik påvirkning i tid og rom relevante økologiske prosesser både kortere og lengre enn menneskets livssyklus mer kompleks påvirkning av økosystem 12
13 kompleks påvirkning eksponeringsvei eksponeringstid abiotiske faktorer, interaksjoner ikke-lineære prosesser endring biotigjengelighet økologisk nisje; fødevalg og -inntak overflate-volum forhold livshistorie; embryonalutvikling, metamorfose adferd endret adferd, endret eksponering metabolisme 13
14 risikovurdering - komponenter identifisering av fare iboende egenskaper effektvurdering eksponeringskarakterisering risikokarakterisering risikoklassifisering risiko-nytte analyse risikoestimering, risikoevaluering risikoreduksjon overvåking 14
15 effektvurdering etablering av forhold mellom dose/eksponering og effekter vurderer både hyppighet og hvor alvorlig en eventuell skade er resultater fra lab-tester benyttes til å beregne en NOEL eller NOEC, som så konverteres til en PNEL eller PNEC med ekstrapoleringsfaktorer ekstrapoleringsfaktorer inkluderer flere elementer av usikkerhet forskjeller i artsfølsomhet er viktig i økologisk riskovurdering eksponeringskarakterisering kilder, utslipp, tilførsler transport biologiske prosesser nedbrytning biotransformasjon bioakkumulering biomagnifisering eksponeringsmodellering en-fase modeller multimedia-modeller 15
16 transport og biotilgjengelighet transport-prosesser intermedia - intramedia likevekter - fugasitet (luft, vann, jord/sediment, partikler) vanskelig å modellere partisjonering mellom faser biotilgjengelighet andel tilgjengelig for interaksjon med vev modeller vs måledata 16
17 risikokarakterisering integrerer resultater/kunnskap fra de tre foregående stegene presenteres ofte som et forhold mellom estimert konsentrasjon i miljøet (predicted environmental concentration, PEC) og resultatet fra effektvurdering, PNEC (predicted no-effect concentration) PEC/PNEC og tilsvarende bør fortrinnsvis benyttes til rangering av kjemikalier, ikke som absolutt mål for miljøfarlighet 17
18 metoder eksponeringsmodeller SAR/QSAR, estimering av toksisitet og biotilgjengelighet statistiske vurderinger testdesign power, type-i og type-ii feil terrestre tester ferskvannstester marine tester tester for hormonforstyrrende stoffer tester for marine sediment arbeid med tester innen OECD og ISO oppsummering hva er miljøgifter? biotilgjengelighet, bioakkumulering, biomagnifisering akvatisk og terrestrisk hvorfor giftig? økotoksikologiske effekter risikovurdering fare og risiko komponenter transport, fordeling forskjell mellom human risikovurdering (HRA) og økotoksikologisk risikovurdering (ERA) metoder 18
metaller Ketil Hylland
metaller Ketil Hylland k.d.e.hylland@bio.uio.no ketil.hylland@niva.no stoffgrupper metaller Cd, Pb, Hg, Zn, Cu,.. halogenerte dioksiner/dibensofuraner, PCB, andre klorerte bromorganiske (PBB, PBDE,..)
Forside. BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi
Forside BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi Faglærer for kontakt under eksamen Ole Kristian Berg 91897518 Eksamen 4.12. Eksamenstid: 09.00-14.00 Hjelpemidler: Ingen spesielle hjelpemidler
Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Fenix
Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse, plantevernmidler og rester av plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 14. november 2005 Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Fenix SAMMENDRAG
Kjemiske egenskaper og miljørisikovurdering
Kjemiske egenskaper og miljørisikovurdering Line Sverdrup Oversikt over emner Hva brukes fysisk-kjemiske data til i en miljørisikovurdering? Link mellom opptak/akkumulering og giftighet Nøytrale organiske
Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database
Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database Gudny Okkenhaug, Hans Peter Arp, NGI Fagtreff i Vannforeningen, 3. februar
International Produced Water Conference, oktober 2007, St. John s Canada Environmental Risks and Advances in Mitigation Technologies
International Produced Water Conference, oktober 2007, St. John s Canada Environmental Risks and Advances in Mitigation Technologies Kort oversikt Torgeir Bakke og Ingunn Nilssen Tid: 17-18 oktober Sted:
Hvordan har man kommet fram til nye grenseverdier? Anders Ruus, Hans Peter Arp
Hvordan har man kommet fram til nye grenseverdier? Anders Ruus, Hans Peter Arp 1 Miljøkvalitetsstandarder AA-EQS: Miljøkvalitetsstandard - Årsgjennomsnitt basert på kronisk PNEC (Predicted No Effect Concentration)
19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker
1 Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov Professor Bjørn Munro Jenssen Institutt for biologi, Norges Teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim. Miljøgiftkonferansen, Klif, 18
FFI RAPPORT EN INNFØRING I RISIKOVURDERING AV MILJØFORURENSNINGER. VOIE Øyvind Albert FFI/RAPPORT-2000/05294
FFI RAPPORT EN INNFØRING I RISIKOVURDERING AV MILJØFORURENSNINGER VOIE Øyvind Albert FFI/RAPPORT-2000/05294 FFIBM/720/138 Godkjent Kjeller 9 oktober 2000 Bjørn A Johnsen Forskningssjef EN INNFØRING I
Risikovurdering ved bruk av Magnafloc 10
Risikovurdering ved bruk av Magnafloc 10 Dato: 2. mars 2012 INNHOLD 1 MAGNAFLOC 10... 3 2 FORBRUK AV MAGNAFLOC 10... 4 3 AKRYLAMID I MILJØET... 5 3.1 PERSISTENS... 5 Nedbrytning i atmosfæren... 5 Egenskaper
Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke
Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke Såkalte kombinasjonseffekter som følge av at man utsettes for flere ulike kjemikalier i mat, drikkevann, kosmetikk og dyrefôr er i praksis et lite
Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien
Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode
Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet
Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet Miljøgifter Bård Nordbø Miljøgifter Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig ( har en effekt på biologiske system)
Farlige kjemikalier og miljøeffekter
Farlige kjemikalier og miljøeffekter Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/kjemikalier/effekter-helse-miljo/farlige-kjemikalier-miljoeffekter/ Side 1 / 5 Farlige kjemikalier og miljøeffekter
Risikovurdering av plantevernmidlet Ranman TwinPack med det virksomme stoffet cyazofamid
Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 21. januar 2008 Risikovurdering av plantevernmidlet Ranman TwinPack med det virksomme stoffet cyazofamid 1. SAMMENDRAG
Nanoteknologi Trusler for helse og miljø?
Nanoteknologi Trusler for helse og miljø? Claire Coutris Stavanger 21. Oktober 2015, Seminar om nanoteknologi muligheter og trusler Norges Tekniske Vitenskapsakademi og Vitenskapsakademiet i Stavanger
Metodeutvikling for bruk av biota i risikovurdering av PFAS forurensede lokaliteter. Trine Eggen Bioforsk Miljøringen 2-3.
Metodeutvikling for bruk av biota i risikovurdering av PFAS forurensede lokaliteter Trine Eggen Bioforsk Miljøringen 2-3. juni 2015 Problemstilling I et risikovurderingsperspektiv er det et problem at
Grunnloven. Giftmolekyler reagerer med biomolekyler etter de vanlige fysikalsk-kjemiske lovene (massevirkningsloven)
TOKSISKE MEKANISMER Grunnloven Giftmolekyler reagerer med biomolekyler etter de vanlige fysikalsk-kjemiske lovene (massevirkningsloven) slik at organismens normale prosesser blir forstyrret. Symptomene
et Norge uten miljøgifter
et Norge uten miljøgifter (NOU 2010:9) Ketil Hylland leder, Miljøgiftsutvalget Biologisk institutt, Universitetet i Oslo Norsk institutt for vannforskning miljøgiftsutvalget Jeg ser Jeg ser paa den hvide
Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter og bløtbunnsfauna i industrifjorder?
Miljøringen temamøte Multiconsult, Skøyen 17. mars 2014 Ny erfaring og forskning på opprydding i forurenset grunn og sedimenter Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter
Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN
Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN Økosystempåvirkning Økosystem - et dynamisk kompleks av planter, dyr og mikroorganismer som i samspill med det ikke-levende miljø utgjør
Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg
Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg Seminar Miljøringen/Norsk Vannforening Trondheim 11-12. november 2014: Forurensning fra
Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?
Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Miljødirektoratets overvåkingsprogrammer Miljøgifter Forsuring og eutrofiering Klima og luft Hvorfor overvåke? T Miljøgifter M I M K
Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016
Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn Dialogmøte: 9. februar 2016 Natur, kultur og tradisjon Risikovurdering Gjennomført i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer TA 2802/2011: Veileder
Nye miljøgifter - utfordringer
Nye miljøgifter - utfordringer Anne Mari Opheim 21. November 2013 Miljøgifter Lister som er grunnleggende for arbeidet Nasjonal liste over prioriterte miljøgifter Målsetning om stans i bruk og utslipp
Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint
Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)
Faktaark Figur 1. Molekylstruktur av HBCD (E. Heimstad, NILU) Store programmer
Store programmer Faktaark www.forskningsradet.no/havkyst Utslipp av bromerte flammehemmere i Åsefjorden Prosjekt: Assessment of risk posed by high levels of the brominated flame retardant hexabromocyclododecane
BRUK AV FLUBENZURONER I LAKSEOPPDRETT: EN EVALUERING.
BRUK AV FLUBENZURONER I LAKSEOPPDRETT: EN EVALUERING. DIFLUBENZURON Del 1 Farmakologi Opptak og utskilling Diflubenzuron absorberes lite i tarm hos laks og følgelig er biotilgjengeligheten moderat. Det
Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)
Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014
Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010
Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010 Miljøgifter grenseverdier Bård Nordbø Miljøgifter bakgrunn Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig ( har en effekt på biologiske
Kan vi forutsi metallers giftighet i ulike vanntyper?
Kan vi forutsi metallers giftighet i ulike vanntyper? Vanndirektivets miljøkvalitetsstandarder for metaller i ferskvann Øyvind Garmo 1 Metallforurensning ved bygging og drift av vei Erosjon i forbindelse
Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk
R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N Nr. 4-2010 Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk Ole Bent Samulesen og Arne Ervik www.imr.no VURDERING
Miljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning
Miljøgifter i vanndirektivet Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning I vannforskriften klassifiseres miljøgifter etter to systemer Prioriterte stoffer Fastsettes av EU Vannregionspesifikke stoffer Bestemmes
Miljøgifter i vannforvaltningen Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011
Miljøgifter i vannforvaltningen Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011 Bård Nordbø Klif Innhold Miljøgifter Hva skjer i EU Revisjon av EUs prioritetsliste Hva sysler Klif med Forskriftsendring Arbeid med innblandingssoner
1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Releeze vet. 0,6 g/kg, medisinpellet til fisk. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING
1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Releeze vet. 0,6 g/kg, medisinpellet til fisk. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Virkestoff: Diflubenzuron 0,6 g per kilo medisinpellet Hjelpestoffer: Fiskefôr bestående
Nye metoder for kartlegging av sedimenter og overvåkning av havneopprydding med passive prøvetakere
Nye metoder for kartlegging av sedimenter og overvåkning av havneopprydding med passive prøvetakere Espen Eek Fagansvarlig forurensede sedimenter Norges Geotekniske Institutt Tema Risikovurdering og biotilgjengelighet
Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.
Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Lokalitet Utvikler Kommune : Pronova Biocare : Rambøll Norge AS : Sandefjord Prosjekt P-05.004
Miljøgifter i havet rundt Bjørnøya
Miljøgifter i havet rundt Bjørnøya Katrine Borgå, Anita Evenset og Geir Wing Gabrielsen 46 Det er lange tradisjoner for fiske og fangst i Barentshavet. Naturlige svingninger, og til tider overbeskatning,
Generering av miljøgifter i sigevann; prosesser, transport og in situ rensing
Deponering av avfall Avfall Norge seminar 11.-12. 12. oktober 2006 Generering av miljøgifter i sigevann; prosesser, transport og in situ rensing Jan Erik Sørlie, Gudny Okkenhaug, Gerard Cornelissen, Gijs
Matfondprosjektet Avløpsslam i landbruket: Tungmetaller og organiske miljøgifter i slam. Mattrygghet ved bruk av slam til jordbruksformål
Matfondprosjektet Avløpsslam i landbruket: Tungmetaller og organiske miljøgifter i slam. Mattrygghet ved bruk av slam til jordbruksformål Erik J Joner Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) Seksjon Jordkvalitet
Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav
Miljøringen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. november 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Koblingen mellom kostholdsråd
Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet
Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø
Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Ramrod FL med det virksomme stoffet propaklor
Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse, plantevernmidler og rester av plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 15. juni 2006 Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Ramrod FL med det
Bedøvelse av fisk. Inger Hilde Zahl (PhD)
Bedøvelse av fisk Inger Hilde Zahl (PhD) Bedøvelse av fisk Bedøvelse komponenter Stress og smerte Faktorer viktige for effekt Store variasjoner mellom arter Store variasjoner innen arter Bedøvelsesmidler
Er det mest miljøgifter i sør eller i nord?
Er det mest miljøgifter i sør eller i nord? Et blikk på data fra MILKYS (Miljøgifter i norske kystområder), et overvåkingsprogram finansiert av Miljødirektoratet, utført av NIVA «Hvordan står det til med
Øivind Spjøtvold Sivilingeniør-Miljørådgiver
Kartlegging av farlig avfall Hvorfor og hvordan? Øivind Spjøtvold Sivilingeniør-Miljørådgiver 1 Kartlegging av farlig avfall Hvorfor og hvordan? Hvorfor Ukontrollert spredning (Ytre miljø) Arbeidsmiljø
Substitusjonsplikten. - miljømyndighetenes prioriteringer. Inger Grethe England, Klif
Substitusjonsplikten - miljømyndighetenes prioriteringer Inger Grethe England, Klif Hva skal jeg snakke om? Om substitusjonsplikten generelt hva innebærer den? hvem gjelder den for? hvilke produkter er
Testmetoder i terrestrisk økotoksikologi
Testmetoder i terrestrisk økotoksikologi Line Sverdrup Oversikt Motivasjon for å beskytte jord Problemtilførsler til jord Testmetoder Ulike tester med planter, dyr, bakterier Anbefalte tester (ISO, TGD)
Sanering av skytebaner/skytefelt - regler og retningslinjer. Per Erik Johansen, Klif
Sanering av skytebaner/skytefelt - regler og retningslinjer Per Erik Johansen, Klif Generelt i grunnforurensningssaker Forurensningsloven 7. plikt til å unngå forurensning 8. begrensninger i 7, ikke medfører
Eksponering og toksikologi. Morten Buhagen Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital
Eksponering og toksikologi Morten Buhagen Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital Frokostseminar 04.11.2010 Eksponering og toksikologi Eksponering og toksikologi Toksisk effekt av en eksponering hvis
Forurensningstyper, risiko, konsekvensutredning og beredskapsplaner ved anleggsvirksomhet. Mona Weideborg. aquateam. www.aquateam.
Forurensningstyper, risiko, konsekvensutredning og beredskapsplaner ved anleggsvirksomhet Mona Weideborg www..no Forurensningstyper Drensvann fra anleggsaktivitet (spesielt sprengningsaktivitet) kan ha
Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF
Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende
Hvordan reduserer vi usikkerhet og dekker kunnskapshull?
Hvordan reduserer vi usikkerhet og dekker kunnskapshull? B. Salbu CERAD CoE Environmental Radioactivity Norwegian University of Life Sciences (NMBU) Konsekvenser og risiko Risiko = sannsynlighet x konsekvenser
Regelverk. Definisjon. Substitusjon I EU. Helse- og miljøfarlige kjemikalier. Produktkontrolloven 3a Substitusjonsplikt: Amalgam
Definisjon Substitusjonsprinsippet er et viktig miljøprinsipp og verktøy i arbeidet med å redusere risiko fra helse- og miljøfarlige stoffer. Substitusjon betyr erstatning og innebærer at den som har med
Temaer: Kartlegging av marint biologisk mangfold i Troms Tilførselsprosjektet Resipientundersøkelser og akvakultur Møte i kystgruppa Fylkesmannen i Troms 14.01.2010 Nina Mari Jørgensen, Guttorm Christensen
Miljørisikovurdering av legemidler. Laila Sortvik Nilssen Seniorrådgiver Statens legemiddelverk
Miljørisikovurdering av legemidler Laila Sortvik Nilssen Seniorrådgiver Statens legemiddelverk LEGEMIDLER OG MILJØ Legemidler og miljøtoksisitet Miljøundersøkelser i Norge Krav til miljødokumentasjon for
Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-
Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen
Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak NOTAT Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Utført av Akvaplan-niva AS for faggruppen for Nordsjøen 20.05.2010 TA-nummer: 2658/2010
Risk assessment of contaminants in sewage sludge applied on Norwegian soils
Risk assessment of contaminants in sewage sludge applied on Norwegian soils Opinion of the Panel on Contaminants in the Norwegian Scientific Committee for Food Safety 20 August 2009 Norsk sammendrag 1
Brukbarhet og nyttige anvendelser av marine proteiner
Brukbarhet og nyttige anvendelser av marine proteiner Bjørn Steen Skålhegg Institutt for Medisinske Basalfag Avdeling for Ernæringsvitenskap Seksjon for molekylær ernæring Universitet i Oslo Hva snakker
Oppsummering av Hva skal gjøres i 2015?
Oppsummering av 2014 Hva skal gjøres i 2015? 1 Oppsummering av resultater fra undersøkelsene i 2014 Hypotese: Konsentrasjonene som måles i sedimentfellene måles igjen i sedimentet etter noe tid. Kan vi
Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg
Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Samarbeid med mellom byggenæringen og Klif om substitusjon av miljøgifter Inger Grethe England, Sjefingeniør i Klif Visjon: Forurensningsfri framtid Norske miljømål
Kjemiske arbeidsmiljøfaktorer
1 Kjemiske arbeidsmiljøfaktorer Toksikokinetikk Bent Hellum, Ph.D. Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital Toxicokinetics 2 Hva skal vi snakke
Helserisiko ved eksponering? Hva skal vi snakke om. Når? Helserisiko ved eksponering? Når? konsentrasjon slik at en toksisk effekt kan komme til
3 Kjemiske arbeidsmiljøfaktorer Toksikokinetikk Bent Hellum, Ph.D. Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital Helserisiko ved eksponering? Når?
PFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier. Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing
PFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing PFAS = per- og polyfluorerte alkylstoffer Kaltes tidligere ofte PFC F O PFOS Perfluoroktylsulfonat
Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav
Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?
Sedimentopprydding i Trondheim havn
Nasjonal vannmiljøkonferanse 11.3.2010 Sedimentopprydding i Trondheim havn Foto: Carl-Erik Eriksson Silje Salomonsen, Miljøenheten Foredragets innhold Kort om arbeidsprosessene med sedimentopprydding og
Håndtering av forurensede sedimenter fra tradisjonell risikoanalyse til LCA
Håndtering av forurensede sedimenter fra tradisjonell risikoanalyse til LCA Magnus Sparrevik, PhD (Norges Geotekniske Institutt) Miljøringen temamøte 21 mars MILJØRINGEN Jevons Paradox William Stanley
Økotoksikologisk karakterisering av avløpsvann fra Borregaard Synthesis
Økotoksikologisk karakterisering av avløpsvann fra Borregaard Synthesis Forord Borregaard Synthesis henvendte seg i april 1997 til NIVA for å få utført en økotoksikologisk karakterisering av tre avløpsvannsprøver.
Forholdet mellom eksponeringsscenarier og regelverk for ytre miljøet
Forholdet mellom eksponeringsscenarier og regelverk for ytre miljøet Konferanse om eksponeringsscenarier 17. oktober 2013 Angelika Baumbusch, seksjon for kjemikalieregulering Innhold Hvordan blir eksponeringsscenarier
Miljøgifter i produkter
ROLF TORE OTTESEN Utdannet som geolog/ geokjemiker ved Universitet i Helsingfors Ulike fagstillinger ved NGU Miljødirektør i Trondheim kommune Geomedisin Bruk av flomsedimenter i regional geokjemiskkartlegging
Toksiske effekter av metaller og selen i storvokstørret fra Mjøsa og Losna
1 Toksiske effekter av metaller og selen i storvokstørret fra Mjøsa og Losna Eugen Gravningen Sørmo, Forsker, Dr scient Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Institutt for biologi, Realfagsbygget,
NOR/311R0253.ohfo OJ L 69/11, p. 7-12
NOR/311R0253.ohfo OJ L 69/11, p. 7-12 COMMISSION REGULATION (EU) No 253/2011 of 15 March 2011 amending Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of the Council on the Registration, Evaluation,
Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer
Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?
Fiskesymposiet 2008. Stabile nitrogen og karbon-isotoper som hjelpemiddel til å avdekke fiskens ernæring og trofisk posisjon. Sigurd Rognerud, NIVA
Fiskesymposiet 2008 Stabile nitrogen og karbon-isotoper som hjelpemiddel til å avdekke fiskens ernæring og trofisk posisjon Sigurd Rognerud, NIVA Stabile isotop analyser (SIA) - ny innsikt i økosystemers
Veileder - søknader om mudring og utfylling
2013 Veileder - søknader om mudring og utfylling Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen August 2013 1. Saksgang Skal du mudre eller fylles ut i sjø i Rogaland må du fylle ut skjemaet Søknad om mudring
COMMISSION DELEGATED REGULATION (EU) 2017/2100 of 4 September 2017 setting out scientific criteria for the determination of endocrine disrupting
COMMISSION DELEGATED REGULATION (EU) 2017/2100 of 4 September 2017 setting out scientific criteria for the determination of endocrine disrupting properties pursuant to Regulation (EU) No 528/2012 of the
Kurs i miljøtilstand 21. oktober Miljøgifter tilstandsvurdering og klassifisering
Kurs i miljøtilstand 21. oktober 2009 Bård Nordbø SFT Miljøgifter tilstandsvurdering og klassifisering Miljøgifter bakgrunn Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig
Stavanger kommune, Bymiljø og utbygging, Miljøseksjonen Sedimentundersøkelser Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering
Stavanger kommune, Bymiljø og utbygging, Miljøseksjonen Sedimentundersøkelser Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering 1 Målet med arbeidet "Målet med arbeidet er å skaffe tilstrekkelig kunnskap om miljøgifter
Næringskjeder i Arktis
Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre
Miljøgifter i Mjøsa. Statlig miljøgiftovervåking - Bård Nordbø
Miljøgifter i Mjøsa Statlig miljøgiftovervåking - Bård Nordbø Hvorfor overvåker vi? Oppdage miljøproblemer ta tempen på naturen. Påvise uheldig utvikling på et tidlig tidspunkt Argumenter for å gjennomføre
Korleis førebyggje ureining i eit endra klima?
Korleis førebyggje ureining i eit endra klima? Erfaringar frå forskingsprosjektet TOKSKLIM Klimaomstilling 2017, Sogndal 30.august 2017 Torunn Hønsi, Vestlandsforsking Overordna mål TOKSKLIM: Auke kunnskapsgrunnlaget
Utvikling av tilførsler i de store elvene
Utvikling av tilførsler i de store elvene (Elvetilførselsprogrammet RID) Eva Skarbøvik, Øyvind Kaste, Ian Allan, Inga Greipsland, James E. Sample, John Rune Selvik, Liv Bente Schanke, Per Stålnacke, Stein
Kjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer
Kjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO Miljøkjemikerens verdensbilde Meterologi/Klima Biologi/ Fysiologi Hydrologi/Limnologi Geologi Forvaltning/ Tiltak
Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011
Økologisk Spesialkorn 2011 Frisk jord gir friske planter som gir friske dyr og friske mennesker Fotosyntese!!! Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler)
Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden
Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden Hans-Christian Teien 1.11.218 Universitetet for Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, Universitetet for miljø- og
Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)
Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder
Overvåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt. Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient
Overvåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient Innhold Overvåkingsprogram i aktive og passive SØF Lærdom fra overvåkingsprogrammet: hva påvirker utlekking av metaller
Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF. Toril Røe Utvik Einar Lystad
Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF Toril Røe Utvik Einar Lystad Rapportering av utslipp Rapporteringsfrist 1. mars Felles tall for Klif, OD og OLF Viser statistikk for: Produsert olje, kondensat
Miljørisikovurdering av bruk av plantevernmidlet Merit Forest WG med det virksomme stoffet imidakloprid
VKM Report 2007: 48 Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 11. september 2007 Miljørisikovurdering av bruk av plantevernmidlet Merit Forest WG med det virksomme
Miljø-DNA: muligheter og utfordringer. Sebastian Wacker Sten Karlsson Bjørn Mejdell Larsen Frode Fossøy
Miljø-DNA: muligheter og utfordringer Sebastian Wacker Sten Karlsson Bjørn Mejdell Larsen Frode Fossøy Hva er miljø-dna? Thomsen & Willerslev 2015 Hva kan miljø-dna brukes til? Forekomst av truede/fremmede
Spesielle utfordringer og forvaltningsmessige aspekter i arbeidet med forurenset sjøbunn i Stavanger
Miljøringen 27.10.2015 Spesielle utfordringer og forvaltningsmessige aspekter i arbeidet med forurenset sjøbunn i Stavanger Prosjektleder: Arnfin Skadsheim, Miljø og Renovasjon, Stavanger kommune Etater
Risikovurdering av sigevann fra avfallsdeponier
Risikovurdering av sigevann fra avfallsdeponier Avfallskarakterisering - vurdering Fysisk Kjemisk Biologisk Tiltak Overdekning Gassbrønner Bunntetting Bioceller Lukt CH 4 Thomas Hartnik? Vannbudsjett Redox
Miljøpåvirkning og legemiddelgodkjenning Hva sier regelverket? Steinar Madsen Statens legemiddelverk
Miljøpåvirkning og legemiddelgodkjenning Hva sier regelverket? Steinar Madsen Statens legemiddelverk Klasser av medisiner Substitusjon og tilskudd Vitaminer, mineraler, hormoner Medisiner som påvirker
Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet
Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning
EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3
Avdeling for ingeniørutdanning EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Gruppe(r): 1BA,1BB, 1EA,1EB, 1EC, 1MA,1MB,1MF, 3AA, 3AB 3AC Fagnr FO 052 K Dato: 14 desember 2000 Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente
Hva er deponigass? Gassemisjon
Hva er deponigass? Deponigass er en blanding av mange ulike gasser som frigjøres fra avfallet ved fordampning og kjemiske og biologiske reaksjoner. De mest vanligste gassene er: 1. Metan CH4 40 60 % 2.
Påvisning av kilde til PCB-forurensning i utearealet til Fløen barnehage i Bergen. Kommune: Prosjektnr.: Murpuss Betong Veggplater
Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2000.136 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Påvisning av kilde til PCB-forurensning i utearealet til Fløen
BINGO - Kapittel 5. Celle som sender signaler mellom hjernen og andre kroppsceller (nerveceller, fig. side 77)
BINGO - Kapittel Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,
Status for arbeidet med miljøgifter i vannforskriften
Vannmiljøkonferansen 2012 Status for arbeidet med miljøgifter i vannforskriften 28. mars 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Miljøgifter Prioriterte stoffer i