Kommuneplanens arealdel kunnskapsinnhenting

Transkript

1 Kommuneplanens arealdel kunnskapsinnhenting Taen friluftsområde. Foto: Hans Chr. Haakonsen Plannettverk Vesterålen Innlegg fra Hadsel kommune v/ kommuneplanlegger Hans Christian Haakonsen

2 Om kunnskapsgrunnlaget I: I vår konsekvensvurdering av de ulike tiltak har kommunen benyttet en fast metode som går igjennom sentrale områder som er vurdert opp mot offentlige registre samt lokal kunnskap. Det som er innsamlet kaller vi kunnskapsgrunnlaget som skal danne grunnlag for konklusjonen om hvorvidt et tiltak kan anbefales eller ikke.

3 Om kunnskapsgrunnlaget II I veilederen «Naturmangfoldloven kapittel II - Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk en praktisk innføring» utgitt av Miljøverndepartementet står på s.22 at (sitat): Kravet til kunnskapsgrunnlaget vil, både når det gjelder vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap, som hovedregel være oppfylt dersom forvaltningsmyndigheten tar i bruk kunnskap som allerede finnes og som er tilgjengelig. Vitenskapelig kunnskap skal være objektiv og den skal være etterprøvbar. Den kan være basert på konkrete funn eller observasjoner, men den kan også ha karakter av mer alminnelig kunnskap om blant annet biologi, økologi, fysikk eller kjemi. Dette gjelder primært eksisterende og allerede tilgjengelig kunnskap som er utarbeidet om naturmangfoldet, for eksempel i Naturbasen, Artskart eller Skog og Landskap sine kart over Miljøregistreringer i Skog (MiS). Samtidig er vi klar over at offentlige databaser som nevnes inneholder feil og mangler og derfor må grunnlaget suppleres med lokale kunnskaper og kunnskaper i ulike rapporter etc.

4 Kilder i kunnskapsinnhentingen I:

5 Kilder i kunnskapsinnhentingen II: Et godt utgangspunkt er internettsiden

6 Kilder i kunnskapsinnhentingen III: Foruten elektroniske databaser og rapporter kan kunnskap hentes også fra andre steder: Fylkesmannen, fylkeskommunen, Statens vegvesen o.a. Eget elektronisk saksbehandlersystem Gårdsarkiv Byggesaksarkiv Historiske arkiv Biblioteket Samtaler med lokale ressurser Google-søk (vær kildekritisk) FB-grupper a-la «Hadselværing» (vær kildekritisk) I forbindelse med kunnskapsinnhentingen til sentrumsplanen la vi ut noen bygg på FB. Svært mange hadde en historie å fortelle

7 Eksempler fra vår egen plan: Eksempler på henvisning til nasjonale og regionale føringer: Nasjonale føringer: I dokumentet «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging» vedtatt ved kongelig resolusjon står følgende (sitat): Regjeringen forventer at kommunene legger til rette for fysisk aktivitet for hele befolkningen, blant annet ved å sikre grønne områder som er lett tilgjengelige og tilrettelagt for friluftsliv, idrett, lek og avkobling, og som er fri for forurensning og støy. Friluftslivets arealbehov ivaretas i planleggingen. Regionale føringer: Det vises til brev fra Nordland fylkeskommune plan og miljøavdelingen: Jfr. Regional friluftslivstrategi for Nordland. En av målsettingene er «Alle grupper i befolkningen skal sikres mulighet til å drive friluftsliv i nærmiljøet og naturen gjennom langsiktig kommunal arealplanlegging» og «styrking av et godt friluftsliv basert på allemannsretten»

8 Eksempel på henvisninger til barn- og unges interesser: Uttalelse fra barn og unges representant og folkehelsekoordinator (sitat): Årnesans sørlige område er et viktig område sett i et folkehelseperspektiv. Området er idyllisk, et av de flotteste strandområdene i kommunen, med kort avstand fra både Sandnes og Stokmarknes. Majoriteten av kommunens husstander kan komme seg til dette området innen ti-femten minutters kjøring. Det finnes få slike strandperler til allmenn benyttelse i kommunen. Årnesans sørlige område er i dag et mye brukt område for korte dags- og ettermiddagsturer, og det er lagt ned store dugnadsressurser i tilrettelegging for friluftsliv gjennom bålplass, benker osv. Områdets er svært tilgjengelig i i dag, med lett adkomst pr. båt og bil og et flott utfartssted for kajakkturer, en sport hvis popularitet øker sterkt i kommunen. Området er svært mye brukt av barnefamilier, og mange ungdommer bruker området på sommerstid. Ut fra et folkehelseperspektiv og barn og unges perspektiv anbefales det derfor at formålet for dette området ikke endres. Bygging av fritidsboliger i strandsonen i dette viktige rekreasjonsområdet er uheldig. I dette tilfellet kommer bygging i strandsonen i stor konflikt med allmennhetens interesser. I påvente av kartlegging av friluftsområder for Vesterålen som skal avsluttes i juni 2012 vil jeg sterkt fraråde å endre formålet for dette området før dette arbeidet er ferdigstilt.

9 Eksempel på henvisninger til funksjonshemmedes interesser: Uttalelse fra Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Hadsel har i møte gjennomgått konsekvensvurderingsdokumentet som er utarbeidet i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel. Følgende uttalelse ble enstemmig vedtatt: Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Hadsel går i mot at det skal tillates hyttebygging innenfor eksisterende båndlagt område til friluftsformål. Området ansees som et av kommunens viktigste områder for utøvelse av friluftsliv for alle brukergrupper, både nå og i fremtiden. Det er allerede delvis tilrettelagt for rullestolbrukere i den nordlige delen, og Rådet ønsker at hele området fra nord til sør skal tilrettelegges mer for funksjonshemmede, slik at en større del av området kan benyttes. Eksempelvis er det ønskelig med fiskeplasser fra land som også bevegelseshemmede kan benytte. Området bør derfor beholdes slik det er i dag, og stadfestes til friluftsformål gjennom reguleringsplan slik som planen er.

10 2 eksempler på vurderinger av biologisk mangfold: Registert hekkeområde for sjøfugl: Livskraftig bestand av ærfugl, gråmåke, svartbak, grågås, stokkand, siland, og fiskemåke (registrert i 1986 og 1990 av Norsk institutt for naturforskning). Området er i artsdatabasen klassifisert som sårbart. Videre er Lille-Skjervøya klassifisert som et inngrepsfritt naturområde i Direktoratet for Naturforvaltning (DN) kartbase INON. INON-områder er områder som ligger en kilometer eller mer i luftlinje fra tyngre, tekniske inngrep, som for eksempel større kraftlinjer, veger og vassdrags-reguleringer. Naturområder uten tyngre tekniske inngrep representerer ulike typer miljøverdier. Inngrepsfri natur er viktig for naturmangfoldet, både i form av landskapsverdier og biologisk mangfold. Livskraftige bestander av gråmåke, gravand, ærfugl, tundrasnipe, rugde, grågås, sildemåke, siland, skjærpiplerke, storskarv, stokkand, praktærfugl, snotsnipe, myrsnipe, sandlo og svartbak. Noen arter betegnes som nært truet som: Fiskemåke, gulnebblom, sjøorre, storspove, og svartand. (Kilde artsdatabanken). Artene Brushane og Teist vurderes som sårbare. Videre finner man 3 interessante myggarter i området: Polylepta guttiventris er registrert i området. Denne er registrert i to områder i Nord-Norge, Vesterålen er den ene. Arten er kategorisert som livskraftig. Også myggarten Polylepta borealis finnes i området. I Nord-Norge er denne bare registrert i Vesterålen. Arten er karakterisert som livskraftig. Neuratelia nemoralis finnes også her, som en av tre registreringer i Nord-Norge. Denne er også livskraftig. Ellers bør nevnes at her er registrert 23 ulike sommerfuglarter, alle er livskraftige. Av planter kan nevnes engfiol, kattefot, grusstarr, lodnerublom og skogstjerne (Kilde: Artsdatabanken). Utover dette tjener området som trekkområde for rype mellom Børøya og Hadseløya. Det finnes noen få rypekull som hekker i lia. Under befaring av området ble her også observert en ung havørn. Området har et rikholdig biologisk mangfold noen fuglearter holder seg mest til i strandsonen og på myrområder mens andre bruker åsen. Artsregistreringene er gjort i tidsrom der det allerede var drift i Brattåsen, og en vil derfor anta at en videre drift ikke vil ha noe nevneverdig å si på det biologiske mangfoldet.

11 Eksempler på vurderinger av landskap og landskapstyper: Landskap: Landskap bestående av skogkledt lavhei sør av, og pararellt med fylkesveien. Heia går relativt bratt opp til der hvor masseuttaket slutter, så slakker det av sørover. På nordsiden av vegen er landskapet relativt flatt, tidvis grunnlent myr og lett skrånende ned mot sjøen. Landskapstype: I utvidelsesområdet er skrinn og jorddekt fastmark av middels bonitet (Kilde: Skog og landskap) samt blåbærbjørkeskog. Landskapstypen er typisk for området, og inngrep vil ikke medføre større tap.

12 Eksempler på vurderinger av beite og skogtype: Beiteområde: Høyt krøkebærinnslag i åsen noe som reduserer beiteverdien. Kilde: «Vegetasjon og beite i Hadsel kommune Rapport fra vegetasjonskartlegging» - NIJOS rapport 3/99. Området anses av kommunen å ha liten verdi som beiteland. Skog/ kulturskog: Åsen er krøkebærdominert lavhei med lauvskog av typen blåbærbjørkeskog, i dette tilfellet med lav bonitet (kilder: Skog og landskap og «Vegetasjon og beite i Hadsel kommune Rapport fra vegetasjonskartlegging» - NIJOS rapport 3/99). Denne skogforekomsten er spesiell for dette området, men alminnelig andre plasser i Hadsel. Øvrige deler av Langøya øst består mye av blåbærskog i lave strøk og heier.

13 Eksempler på vurderinger av mineralske ressurser, universell utforming og kulturminner: Mineralske ressurser: Området består av, i flg. NGUs berggrunnkart følgende bergarter: Amfibolitt, hornblendegneiss, glimmergneis, stedvis migmatittisk. Løsmassetyper er forvitringsmateriale, samt morene i nord. I NGUs grus og pukkdatabase er området ikke registrert som ressursområde, selv om her har foregått drift i 70 år. Universell utforming: Arealene som er foreslått stiller betydelige krav til adkomst for bevegelseshemmede, fordi mesteparten av arealene ligger i skrå-land. Her kan bli vanskelig fremkommelig for rullestolbrukere og små elektriske biler på vinterstid. Tiltakshaver har ikke redegjort for hvordan dette skal løses. Det vil bli stilt krav om universell utforming ved detaljregulering. Kulturminner: Gravfelt fra førreformatorisk tid m.m: steingard-gjerde, steinlegning, hustuft, kilde, vei, nausttuft, gårdshaug og gravhaug. Automatisk fredet. Kulturminner: Deler av området ligger i et unikt kulturlandskap, rikt på forminner og faste kulturminner med mange spor etter en kontinuerlig historie fra yngre jernalder og frem til vår tid. Stedet har bl.a. vært høvdingssete i jernalderen. I sin tid ble her startet et arbeid med å etablere en kulturminnepark, og i den forbindelse ble her registrert 22 kulturminner, bl.a. kokegroplokaliteter ved veien til kirka (se skisse under).

14 Eksempler på vurderinger av berg/ løsmasser, ROS og biologisk mangfold i sjø: Bergarter og løsmasser: Børøya består av monzonittisk gneis dvs. en gneis dannet fra monzonitt. Monzonitt inneholder generelt mineraler som avgir få ioner, og gir derfor opphav til en i hovedsak næringsfattig vegetasjon. I foreslått område er løsmassetypen forvitringsmateriale. (Kilde: NGU). Ros-analyse: Usikre trafikkforhold. Svak nedoverbakke på oversiden av bukt. Denne gjør at sikten er dårlig i forhold til personbiler. En avkjørsel til kaianlegg synes derfor som vanskelig. Nedkjørselen til område blir bratt fordi høydeforskjellen mellom vei og strandsonen er stor. Nedkjørsel kan derfor bli vanskelig, særlig vinterstid. Biologisk mangfold i sjø: Tiltaket berører gyte- og oppvekstområder for fisk. Gyteområder er samlet inn av Fiskeridirektoratets regionkontor basert på intervju av i hovedsak fiskere. For å bli registrert som gyteområde har fiskerne rapportert å ha fått fisk med rennende rogn eller beskriver områder hvor det ved visuell observasjon er registrert fiskerogn på havbunnen (for eksempel silderogn). Videre er området utenfor Hestvikodden registrert som fiskeplass. Kilde: Fiskeridirektoratets karttjeneste på nett.

15 Eksempler på vurderinger av fjordsystem gjort i merknadsbehandlingen: Så nevnes område NFFFA5 i Lonkanfjorden og at fylkesmannen gir råd om at kommunen tar dette ut av arealplanen ut fra at fjorden er en terskelfjord. En terskelfjord er en fjordarm med trangt eller grunt innløp fra sjøen og dermed begrenset utskiftning av vann. Terskelen er vanligvis laget av en endemorene fra isbreen som gravde ut fjordarmen. Flere lengre fjorder har et antall terskler, med relativt dype partier imellom. Lonkanfjorden er en terskelfjord med terskel rundt Risholmen og Purkholmen som er litt innenfor innløpet. Her er dybden ca meter. Lenger inn er det dypere. Lonkanfjorden har derfor begrenset vannutskifting noe som gjør at den egner seg lite til akvakultur. Avfall fra evt. fremtidige akvakulturanlegg vil vanskeligere forsvinne i slike fjordtyper og kan derfor i større grad berøre biologisk mangfold under vann. Terskelfjorder er derfor ofte følsomme for forurensing ved at vannutskiftingen er såpass redusert. Videre må nevnes at fjorden er lun og elvene fra fjellheimen rundt fører med seg mye ferskvatn slik at her forekommer ofte isdannelse, noe som ikke er gunstig for akvakulturanlegg. Fjorden går også delvis inn i nasjonalparkområde og viktige friluftsområder som i størst mulig grad bør bevares. I flg. Fiskeridirektoratets kartløsning finnes her to gyteområder for fisk inne i fjorden og et større ved utløpet. I gyteområdene er også fiskeplasser for aktive og passive redskap. Akvakulturnæringen har ingen lokaliteter i fjorden, og her er heller ikke vist noen interesse for å etablere nye. Prosjektleders faglige råd er derfor at område NFFFA5 fjernes.