prosjektrapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "prosjektrapport 2005-2009"

Transkript

1 Byggekostnadsprogrammet Standarder for fasilitetsstyring Standard Norge, januar 2010 prosjektrapport

2 Byggekostnadsprogrammet Standarder for fasilitetsstyring (prosjekt 14287) Sluttrapport for perioden Forfattere: Jack Grimsrud (Standard Norge), Rudolph Brynn (Standard Norge) og Harald Damhaug (Albaran) Oppdragsgiver: Byggekostnadsprogrammet Utgitt av: Standard Norge Strandveien 18 Postboks Lysaker Telefon Telefaks Forsidebilde: Hemera Januar 2010 ISBN

3 Forord Bare noen få standarder er utviklet for fasilitetsstyring. I 2005 tok sentrale representanter i det norske fasilitetsstyringsmiljøet, sammen med Standard Norge, initiativ til et prosjekt under styring av en nasjonal standardiseringskomité. Prosjektet ble avsluttet i desember Prosjektets formål har vært å følge utviklingen av europeiske og globale rammestandarder for fasilitetsstyring (FM), videre tok prosjektet sikte på å utvikle nasjonale standarder på et konkret og detaljert nivå som underlag for kontrakter på fasilitetsstyringsområdet. Byggekostnadsprogrammet har gitt 1,35 mill. kroner til prosjektet. I tillegg er det kommet støtte fra andre finansieringskilder og fra Standard Norge. Over hundre norske eksperter har bidratt med faglig bistand. Totalt gir dette, dersom ekspertbidraget omregnes etter Standard Norges timepriser, en ressursinnsats til prosjektet på nesten 9 mill. kroner i perioden En rekke standarder og dokumenter er utviklet, og er fortsatt under utvikling, innenfor prosjektets faglige ramme. Disse er presentert i prosjektrapporten. Effekter som følge av prosjektet: FM-området har fått et sett med standarder å forholde seg til, presentert bl.a. gjennom denne rapporten; nasjonale FM-standarder er harmonisert med europeiske og globale FM-standarder; definisjon av termer som benyttes av- og rolleavklaringer i FM-næringen er standardisert; FM-standarder er implementert gjennom seminarer, kurs og artikler i fagtidskrifter; det er vist hvordan krav til kvalitet kan funksjonsrettes gjennom tekniske standarder; i de standardsett som er utviklet er hensyn til bl.a. bærekraftsbegrepet, livsløpsanalyser, livsløpskostnader, levetidsplanlegging, universell utforming og bygningsinformasjonsmodellen (BIM) blitt ivaretatt. Side 3 av 54

4 Innholdsfortegnelse 1 Presentasjon av prosjektet Bakgrunn og mål Prosjektperioden Organisering av prosjektet Sentrale begreper i rapporten Byggekostnadsprogrammet Fasilitetsstyring Standardisering NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner Prosjektets innhold og resultater Prosjektets mål Gevinster ved standarder for fasilitetsstyring Type dokumenter Funksjonsrettede fasilitetsstyringskrav Terminologi Omtale av delprosjektene Europeiske og internasjonale standarder for fasilitetsstyringsområdet Engasjement i europeisk og globalt standardiseringsarbeid Fasilitetsstyring CEN/TC Vedlikehold CEN/TC Bærekraftige byggverk CEN/TC Levetidsplanlegging ISO/TC 59 SC Energiledelsessystemer NS-EN Energisparekontrakter - Energy performance contracts - EPC Nasjonale standarder Tekniske standarder Renhold NS-INSTA Veileder renhold Skjøtsel og drift av park- og landskapsområder kode ZK i NS 3420-Z Veiledning for universell utforming NS 3420-Z Drift av utendørs idretts- og friluftsanlegg NS 3420 ZE Nye standarder i NS 3420-Z Juridiske standarder Alminnelige kontraktsbestemmelser for skjøtsel og drift av park- og landskapsanlegg prns Alminnelige kontraktsbestemmelser for manuelle vakt- og sikkerhetstjenester NS Alminnelige kontraktsbestemmelser om levering av fast renhold NS Anbud på renholdstjenester Klassifiseringsstandarder Livsløpskostnader NS 3454 (Nordisk LCC) FDV-dokumentasjon for byggverk NS Tilstandsanalyse for byggverk NS Koder for innregulering og avsluttende ytelser på byggeobjekt NS 3420 A...38 Side 4 av 54

5 3.3.5 Rehabiliteringskoder NS Relevante FM-standarder som ikke er utarbeidet som en del av prosjektet Generelt Miljø Bygningstypetabellen NS Overtakelse VA-anlegg Heiser og løfteinnretninger Energirelaterte standarder Innemiljø og inneklima Sikkerhet Brann Eiendomsmeglertjenester Universell utforming Arealberegninger Fasilitetsstyring og bygningsinformasjonsmodell (BIM) Implementering av prosjektets resultater, prosjektøkonomi og prosjektets videreføring Implementering av resultater Prosjektøkonomi Videreutvikling av fasilitetsstyringsstandarder Vedlegg Omtale av CEN- og ISO-komiteer relevante for FM Standarder relevante for fasilitetsstyring Byggekostnadsprogrammet...54 Side 5 av 54

6 1 Presentasjon av prosjektet 1.1 Bakgrunn og mål Totalmarkedet for fasilitetsstyring i Europa er beregnet til EUR 300 milliarder per år. 70 % av alle arbeidstakere i Europa arbeider innenfor det som kan kalles tjenester, herunder fasilitetsstyringsområdet. EU har som målsetting å etablere et enhetlig marked på tjenesteområdet for å bryte ned handelsbarrierer, fremme konkurranse, ivareta miljøvern og sørge for forbrukernes sikkerhet. Et av de verktøyene EU bruker for å få til dette er standardisering. EUkommisjonen har imidlertid konstatert at det i dag er få standarder som er fastsatt og brukes innenfor tjenesteområdet. [kilde: m 371 mandate addressed to CEN in the field of services, fra juli 2005] De fleste standardene innenfor bygg- og anleggssektoren er i dag rettet inn mot byggeprosessen, samt materialene og produktene som inngår i byggverket. Relativt sett er bare noen få standarder utviklet for fag og tjenester som inngår i fasilitetsstyring. I 2005 fikk Standard Norge en henvendelse fra sentrale representanter innenfor det norske fasilitetsstyringsmiljøet. De ønsket å etablere en nasjonal komité som kunne følge de europeiske og globale standardiseringsarbeidene innenfor fasilitetsstyring. Arbeidene hadde som primær hensikt å utvikle det som kan kalles rammestandarder for fasilitetsstyring. Næringen ønsket videre, med utgangspunkt i de europeiske og globale rammestandardene, å utrede, utvikle og fastsette nasjonale standarder på et mer konkret og detaljert nivå enn det man ville finne i rammestandardene. Det var et mål å ta opp i arbeidet en del utviklingstrekk som de senere årene har dominert byggeanleggs- og eiendomsnæringen (BAE-næringen). Eksempler på dette er: Ved planlegging og kalkulasjon av bygg skal det tas hensyn til byggverkets livsløpsøkonomi. Driften av byggverk skal i større grad baseres på brukernes behov og ikke bare ivaretakelse av byggverkets bygningsmessige kvalitet. Kompleksiteten og omfanget av det å drifte et byggverk og byggverkets tekniske installasjoner øker. Dette innebærer profesjonalisering av driftspersonell gjennom utvikling av egne medarbeidere, eller innleie av eksterne tjenesteleverandører. Drift og vedlikehold av byggverkene, de tekniske installasjonene og tilknyttede tjenester settes oftere og oftere bort i entrepriser. Dette gjøres fordi det antas å ligge gevinstpotensialer i å optimalisere bygningsdriften. Med dette som utgangspunkt definerte Standard Norges sektorstyre for BAE-næringen i 2005 et prosjekt for fasilitetsstyring og søkte Byggekostnadsprogrammet om prosjektstøtte, hvorpå tilsagn om kr ,- i 2005 og deretter kr ,- per år over en 4 års periode ble gitt. Prosjektets målsetting har vært: Å effektivisere og høyne kvaliteten på fasilitetsstyringen gjennom økt standardisering. Side 6 av 54

7 Følgende delmål ble også formulert: Gjennom utarbeidelse av standarder å sette fokus på livsløpsøkonomien i byggverk. Gi BAE-næringen bedre oversikt over hvilke standarder som gjelder på fasilitetsstyringsområdet ved å kartlegge eksisterende standarder og sette rammestandardene og de eksisterende og nye nasjonale standardene inn i en sammenheng, slik at de fremstår som ett sett standarder. Sørge for informasjon, kompetanseoppbygging og implementering av FM-standardene i BAE-næringen. Underveis i prosjektet ble i tillegg følgende delmål uttrykt: Prosjektet skal utvikle et sett med tekniske og juridiske standarder, samt tilhørende blanketter innenfor fagfelt knyttet til fasilitetsstyringsområdet. Standarder for fasilitetsstyring bør være funksjonsrettede. 1.2 Prosjektperioden Starttidspunkt for prosjektet var 22. juni 2005 da første møte i prosjektet ble gjennomført. Sluttdato for prosjektet var 31. desember Denne rapporten beskriver hva som er utviklet gjennom prosjektperioden. En rekke av de standardene som er påbegynt vil Standard Norge fortsette å arbeide med frem mot 2012 da de endelig fastsettes. 1.3 Organisering av prosjektet Prosjektet har bestått av en rekke delprosjekter. Delprosjektene har i større og mindre omfang blitt tilført ressurser fra Byggekostnadsprogrammet. En arbeidsgruppe har valgt hvilke delprosjekter som skal fokuseres og dermed tilføres ressurser. Forslagene er så godkjent av en bredt sammensatt standardiseringskomité fra både næringsliv, forskningsmiljøer og offentlige virksomheter. Komitéleder har vært Arne Slettebøe (Foreningen Næringseiendom), komiteens nestleder har vært Bjørn Fredrik Kristiansen (ISS). Øvrige medlemmer i arbeidsgruppen har vært Svein Bjørberg (Multiconsult) og Olav Egil Sæbøe (Pro-FM). I tillegg til støtte fra Byggekostnadsprogrammet er alle delprosjektene finansiert av Standard Norge, andre eksterne instanser og frivillig deltakelse fra norske eksperter. Delprosjektene er også behandlet av Standard Norges sektorstyre for BAE før de er endelig igangsatt. Samlet har mer enn 100 nasjonale eksperter deltatt med egeninnsats i et eller flere av delprosjektene. Prosjektansvarlig i Standard Norge har vært Jacob Mehus. Prosjektleder i Standard Norge har vært Jack Grimsrud. Byggenæringens Landsforbund (BNL) leder Byggekostnadsprogrammet. Ved siden av standardiseringskomiteen for hovedprosjektet, som ble ledet av Arne Slettebøe og med Jack Grimsrud og Rudolph Brynn fra Standard Norge som sekretærer, har delprosjektene hvor det har foregått standardiseringsarbeid, vært ledet av følgende personer og med følgende sekretærer. Side 7 av 54

8 Delprosjekt Komitéleder Sekretær(er) i Standard Norge CEN/TC 348 Arne Slettebøe, Foreningen Jack Grimsrud, Rudolph Brynn Fasilitetsstyring næringseiendom CEN/TC 350 Bærekraftige Arne Skjelle, Jack Grimsrud, Rudolph Brynn bygg (LCC) Byggevareindustriens forening ISO/TC 59 SC 14 Svein Haagenrud, SINTEF Jack Grimsrud Levetidsplanlegging NS Hans Even Helgerud, NEPAS Thor Endre Lexow Energiledelsessystemer NS-INSTA 800 Steinar Nilsen, SINTEF Jack Grimsrud Rengjøringskvalitet - System for å fastlegge og bedømme rengjøringskvalitet NS 3420-Z, kode ZK Drift av park- og landskapsanlegg Helene Bugge, Landslag for park-, idretts- og friluftsanlegg Jack Grimsrud NS 3420 ZE Drift av utendørs idrettsanlegg og friluftsanlegg NS 8433 Alminnelige kontraktsbestemmelser for skjøtsel av park- og landskapsanlegg NS 8434 Alminnelige kontraktsbestemmelser for manuelle vakt- og sikkerhetstjenester NS 8431 Alminnelige kontraktsbestemmelser om fast renhold NS 3454 Livsløpskostnader NS 3456 FDV dokumentasjon NS 3424 Tilstandsanalyse for byggverk, innhold og gjennomføring (PARK og IDRETT) Helene Bugge, Landslag for park-, idretts- og friluftsanlegg (PARK og IDRETT) Oddbjørn Nilsen, Norsk Arbeidsmandsforbund Stein Johnsen, NHO Service Stein Johnsen, NHO Service Thomas Førland, Norges byggog eiendomsforening Jørgen Leegård, Byggenæringens Landsforening (BNL) Per T Eikeland, Kompetanse for bedre eiendoms-forvaltning - KoBE Inger Jørgensen Jørgen Birkeland Hans Jacob Urbye Jørgen Birkeland Inger Jørgensen Jack Grimsrud, Kristoffer Polak Merete Holmen Murvold 1.4 Sentrale begreper i rapporten Standardisering av fasilitetsstyring har fremtvunget en systematisering av terminologien på området. Nedenfor er forklart noen termer og begreper som er viktige å kjenne innholdet i for å kunne lese denne rapporten. Side 8 av 54

9 1.4.1 Byggekostnadsprogrammet Byggekostnadsprogrammet ble startet i 2005 og er et femårs FoU-program. Den offentlige støtten er på totalt 80 mill. kroner (16 mill. per år). Næringen er forpliktet til å bidra med minst like mye. Programmet er eid av Kommunal og regionaldepartementet (KRD) og rådet for Bygg, Anlegg og Eiendom (BAE-rådet). Programmets formål er: Å øke kvaliteten på det som bygges og samtidig øke lønnsomheten i næringen. Programmet ledes av et styre, og programleder Egil Skavang er ansatt på heltid. BNL er vertskap for Byggekostnadsprogrammets sekretariat Fasilitetsstyring Prosjektsøknaden fra Standard Norge til Byggekostnadsprogrammet var opprinnelig rettet mot standardisering av forvaltning, drift og vedlikehold av bygninger (FDV). Relativt tidlig i prosjektperioden ble det uttrykt ønske fra prosjektets arbeidsgruppe og standardiseringskomité om å utvide prosjektet fra å gjelde FDV av eiendommer til å gjelde det som innenfor dagens eiendomsforvaltning gjerne omtales som fasilitetsstyring (facility management (amerikansk engelsk) eller facilities management (britisk engelsk)) forkortet FM. Begrepet fasilitetsstyring og forkortelsen FM har derfor erstattet forvaltning, drift og vedlikehold og forkortelsen FDV i prosjektets tittel. Selv om begrepet fasilitetsstyring ikke var tatt særlig i bruk ved begynnelsen av prosjektperioden (sommeren 2005), var innholdet i begrepet definert. I NS 3454 fra 2001 er det illustrert at fasilitetsstyring omfatter alle aktiviteter innenfor forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling, service og eiendommens potensial. Figur 1-1 Poster som inngår i fasilitetsstyring (Kilde: NS 3454) I standarden NS-EN NS-EN Fasilitetsstyring Del 1: Termer og definisjoner er fasilitetsstyring definert som: integrasjon av prosesser i en organisasjon for å opprettholde og utvikle avtalte tjenester som støtter og forbedrer effektiviteten til organisasjonens primære aktiviteter. Side 9 av 54

10 Mens tradisjonell forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) i stor grad har vært rettet mot byggets tekniske tilstand innebærer fasilitetsstyring at fasilitetsstyringsleverandøren setter en virksomhets primærfunksjon i fokus ved at det legges til rette rundt arbeidsplassene hvor primæraktiviteten utøves. Tilretteleggingen kan være på tekniske områder som luft, lys, lyd og sikkerhet, og områder som resepsjon, post og kantine. På denne måten kan virksomheten som kjøper fasilitetstjenestene fra en fasilitetsstyringsleverandør, konsentrere seg om å utøve virksomhetens primæroppgave og overlate arbeidsplassens nødvendige infrastruktur til fasilitetsstyringsleverandøren Standardisering Standardiseringsarbeidene foregår som prosjekter. Et standardiseringsprosjekt går enten ut på å utarbeide en ny standard, eller å revidere en eksisterende standard. Standardiseringsarbeidet er organisert i prosjekter som styres av tekniske komiteer (TC) på nasjonalt, europeisk og globalt nivå. Standardene utarbeides i arbeidsgrupper (WG). Standardiseringsarbeidet baseres på følgende hovedprinsipper: Åpenhet - alle berørte interesseparter som bedrifter, myndigheter, forbrukere, forskningsinstitusjoner og arbeidstakere kan delta i standardiseringsarbeidet. Frivillighet - standardiseringsarbeidet er basert på frivillig deltakelse fra de berørte parter. Selve arbeidet foregår etter regler og retningslinjer som alle må følge. Konsensus - standarder skal utarbeides med det som mål å komme fram til størst mulig grad av enighet, men ikke nødvendigvis enstemmig oppslutning om det endelige resultatet. Standardisering skjer på alle fagområder i samfunnet. I Norge er det i dag 3 standardiseringsvirksomheter. Post- og teletilsynet standardiserer alt innenfor telekommunikasjon. NEK standardiserer det elektrotekniske området og Standard Norge favner de øvrige fagområdene. Bygg- og anleggsnæringen er en av de næringene hvor standarder i stor grad benyttes. Figur 1-2 Standardiseringsorganisasjoner på globalt, europeisk og nasjonalt nivå (Kilde: Standard Norge) Det finnes mange forskjellige typer standarder. Et skille går mellom det vi kan kalle styringsrelaterte standarder for eksempel standarder som omhandler kvalitets- miljø- og fasilitetsstyring og standarder som går mer i detalj, for eksempel utforming av produkter, dimensjonering av konstruksjoner, mål og størrelser, prøving og kontroll mv. Side 10 av 54

11 Alle standarder som fastsettes i CEN må fastsettes som nasjonale standarder innen 6 måneder. Denne bestemmelsen ligger nedfelt i EØS-avtalen. Hvilken organisasjon som har utviklet og fastsatt en standard identifiseres ved hjelp av bokstavene NS, EN og ISO. For eksempel betegnes en europeisk standard som gjøres norsk med NS-EN og en ISO-standard som gjøres europeisk og deretter norsk betegnes NS-EN ISO. Disse bokstavene sammen med et løpenummer og årstall gir enhver standard en unik identitet. Forkortelsen INSTA står for internordisk standardisering. Foruten standarder utvikles det også andre typer dokumenter. Dette er for eksempel tekniske spesifikasjoner (TS) og tekniske rapporter (TR). Standarder som har vært ute på høring, men som ikke er endelig fastsatt, får betegnelsen pr (for eksempel prns-en ). Standardene blir til ved at Standard Norge og andre lands standardiseringsorganisasjoner samler eksperter og sender disse som delegater til standardiseringsarbeidene som oftest foregår i regi av CEN eller ISO, eller ekspertene utvikler norske standarder i nasjonale komiteer. Andre standardiseringsbegreper og regler som er viktige å kjenne til er mandaterte standarder. Det er standarder som CEN har fått i oppdrag å utvikle av EU-kommisjonen gjennom et mandat og er en detaljering av EU-direktivene. Et annet forhold som er viktig å merke seg for BAE-næringen er at flere og flere produkter blir CE-merket. I praksis betyr det at produktene er testet ut i henhold til en europeisk standard i forhold til en del essensielle krav som er nedfelt i EUs Byggevaredirektiv. De essensielle kravene er: mekanisk motstandsevne og stabilitet; brannsikring; hygiene, helse og miljø; sikkerhet ved bruk; støyvern; energisparing og varmeisolering NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner NS 3420 er et system som brukes for å lage beskrivelsestekster i prosjektdokumentene for anbudskonkurranser. NS 3420 ble første gang fastsatt i 1976 og er frem til i dag primært utviklet for beskrivelse av nye byggverk. For hver enkelt bygningsdel som skal bygges er det i NS 3420 etablert en kode. Til disse kodene er det så nedfelt en rekke krav som entreprenøren må innfri dersom han bygger etter en beskrivelse basert på NS Fra slutten av 1990-tallet har Standard Norge forsøkt å etablere NS 3420-konseptet for fag og leveranser som sorterer innunder fasilitetsstyringsområdet. I dag er det etablert en del av NS 3420 som heter Del Z Drift og vedlikehold. På sikt ser Standard Norge for seg at det skal utvikles flere deler under Del Z og at Del Z på sikt skilles ut fra NS 3420 som en egen standardserie som utelukkende omhandler fasilitetsstyringsaktiviteter. Side 11 av 54

12 1.5 Prosjektets innhold og resultater Prosjektets mål Stikkord for prosjektets målsettinger er, som tidligere beskrevet, øke effektiviseringen ved fasilitetsstyringen, utvikle verktøy for livsløpsvurderinger, gi FM- og BAE-næringen en oversikt over standarder som er relevante for fasilitetsstyring og informere om og implementere fasilitetsstyringsstandardene i FM- og BAE-næringen Gevinster ved standarder for fasilitetsstyring Standarder for fasilitetsstyring vil gi en rekke gevinster. Nedenfor er listet opp noen av de effektene som er detektert gjennom prosjektarbeidet: Etablering av standarder for fasilitetsstyring vil gi en generell, økt bevissthet om fasilitetsstyring. Dette vil naturlig lede til at fasilitetsstyringserfaringer tilbakeføres til prosjekteringsfasen for nye byggverk, hvor det i større grad enn i dag vil bli innarbeidet drifts-, vedlikeholds og utviklingshensyn. På sikt vil dette gi besparelser for byggverkenes totaløkonomi og forlenge byggverkenes levetid. EU-kommisjonen antar at ivaretakelse av bærekraftsaspektet, livsløpsanalyse (LCA) samt livsløpsøkonomi (LCC) i større og større grad vil bli brukt i markedsføringen ved salg og utleie av bygg. Det er da viktig at de faktorer, parametere og formler som brukes for å dokumentere ressursbruken til et byggverk i hele byggverkets livssyklus, er de samme fra byggverk til byggverk, fra organisasjon til organisasjon og fra marked til marked. Gjennom en slik utvikling vil prisene for salg og utleie bli mer og mer relevante å sammenlikne. Standardisering på fasilitetsstyringsområdet, som i særlig grad ivaretar den delen av et byggverks livsløp som gjelder driftkostnadene, vil bidra til å forenkle sammenlikningen av totaløkonomien for ulike byggverk. Kvaliteten innenfor fasilitetsstyring vil høynes og vurderingene av kvalitet vil forenkles fordi kravspesifikasjonene og forståelsen av disse vil være gjenkjennelige og omforente fra FM-leveranse til FM-leveranse. Standardisering av fasilitetsstyringsområdet vil føre til lettere sammenlikninger av tilbud. I lov om offentlige anskaffelser fastsatt 16. juli 1999 heter det i 6 - Ressurs- og miljøbevisste anskaffelser - at statlige, kommunale og fylkeskommunale organer samt rettssubjekter som nevnt i 2 første ledd bokstav b, under planleggingen av den enkelte anskaffelse skal ta hensyn til livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. Hvordan hensynet til livssykluskostnader ivaretas for byggverk og eiendommer i dag, når det ikke finnes standarder som angir termbruk, definisjoner, krav til utførelse mv., antas å variere i de forskjellige forvaltningsorganene og tilbudskonkurransene. Fasilitetsstyringsstandardene som er blitt utviklet i dette prosjektet vil danne et fundament som gjør at hensynet til livsløpskostnader for byggverk kan tas hensyn til på en ensartet måte i offentlige tilbudsprosesser. Ikke profesjonelle brukergrupper, som for eksempel styrer for boligsammenslutninger, vil gjennom fasilitetsstyringsstandardene og tilhørende blanketter få ett sett dokumenter som Side 12 av 54

13 vil ligge til grunn for de kontrakter som de skal inngå med profesjonelle tjenesteleverandører. Dette vil forenkle avtalearbeidet for de ikke profesjonelle aktørene og gi dem større trygghet for at de avtalene som inngås ivaretar deres interesser på en nøytral og balansert måte. Høyskoler med fasilitetsstyring på opplæringsplanen vil kunne bruke standarder i undervisningen, dette vil sikre at standardene tas i bruk når elevene kommer ut i praktisk arbeid. Det antas at flere av fasilitetsstyringsstandardene som utvikles vil kunne benyttes som avtalegrunnlag for drifts- og vedlikeholdsdelen av OPS-avtaler (offentlig/privat samarbeid). Ansvaret for fasilitetsstyring pålegges i slike avtaleforhold den private kontraktspartneren for en avtalt tidsperiode etter ferdigstillelse av selve byggearbeidet. Fasilitetsstyringsstandarder vil kunne forenkle den delen av OPS-avtaler som gjelder driftsperioden og medvirke til at flere offentlige instanser tar OPS-avtaler eller avtaler med tilsvarende innretning i bruk. Med europeiske standarder på fasilitetsstyringsområdet som definerer roller og terminologi vil datautviklere lettere settes i stand til å utvikle datamoduler beregnet på fasilitetsstyringsområdet, noe som på sikt vil effektivisere og gi økt kontroll på fasilitetsstyringen Type dokumenter Gjennom prosjektperioden er det fremkommet at standarder og dokumenter som er formålstjenlige å utvikle i FM-sammenheng er: Tekniske standarder som i størst mulig grad er funksjonsrettede og som vil ligge til grunn for tekniske deler av en FM-prosess. Juridiske kontraktsstandarder som regulerer forholdet mellom partene i en fasilitetsstyringsprosess. Blanketter som benyttes ved avtaleinngåelsene og for oppfølging av tjenesteleveransene. Veiledere som ikke er normative, men som inneholder råd og tips til hvordan en fasilitetsstyringsprosess kan gjennomføres eller hvordan man ivaretar særskilte forhold som fremkommelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne eller sørger for miljøvennlig drift Funksjonsrettede fasilitetsstyringskrav Som nevnt var det et mål i prosjektet at de tekniske standardene som ble utviklet skulle være funksjonsrettede. To tekniske standarder ble utviklet i prosjektperioden. Det var NS-INSTA 800 Rengjøringskvalitet - System for å fastlegge og bedømme rengjøringskvalitet og NS 3420-Z, kode ZK Drift av park- og landskapsanlegg. De tekniske spesifikasjonene både innenfor NS-INSTA 800 og NS 3430-Z, kode ZK fokuserer på resultatet etter at tjenesten er utført. Det er i begge de nevnte standardene etablert metoder for bedømmelse av kvalitet som er uavhengig av hvilken fremgangsmåte tjenesteleverandøren velger Side 13 av 54

14 for å oppnå kvaliteten. Standarder som er innrettet på denne måten kalles gjerne for funksjonsstandarder. I NS-INSTA 800 er kvalitet knyttet opp mot antall urenheter og prosent flatesmuss som er igjen i et lokale rett etter at rengjøring er foretatt. Tillatt antall urenheter og prosent flatesmuss vil variere alt etter hvilket kvalitetsnivå som bestilleren har valgt for lokalet. Godt kvalitetsnivå velges for lokaler som barnehager eller toaletter. Lavere kvalitetsnivåer kan velges for lokaler som lagerrom og inngangspartier. Når det gjelder uteområder er det nedenfor gjengitt en tabell for skjøtsel av plen. Standarden sier ikke noe om hvor ofte det skal gjødsles eller hvordan plenen skal klippes, men konsentrerer seg om sluttresultatet. For eksempel næringsbalansen i jordsmonnet og hvor høyt gresset kan være. Den beste kvalitetsklassen kan for eksempel velges for byparken, mens den laveste kvalitetsklassen kanskje kan velges for bruksparker, badeplasser el.l. Figur 1-3 Eksempel på kvalitetsnivåer i NS-INSTA 800 (Kilde: NS-INSTA 800) Side 14 av 54

15 Figur 1-4 Eksempel på bruk av kvalitetsklasser under kode ZK i NS 3420-Z Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner - Del Z: Drift og vedlikehold (Kilde: NS 3420-Z) Terminologi Felles forståelse for roller og terminologi er viktig ved utarbeidelse av avtaler og senere i selve utøvelsen av avtalen. Nedenfor er presentert noen sentrale termer for fasilitetsstyringsområdet som er blitt definert eller oversatt til norsk i prosjektperioden. Klient - organisasjon som kjøper fasilitetstjenester gjennom en avtale om fasilitetsstyring - klienten opererer på et strategisk nivå og har en generell og/eller sentral funksjon på alle stadier av forholdet til tjenesteleverandøren. Kunde - organisasjonsmessig enhet som spesifiserer og bestiller levering av fasilitetstjenester innenfor vilkårene i en avtale om fasilitetsstyring. Kunden opererer på et taktisk nivå og utarbeider spesifikasjonen til fasilitetstjenesten. Sluttbruker - person som mottar fasilitetstjenester. En besøkende kan også være en sluttbruker. Leverandør av fasilitetstjenester - organisasjon som leverer et sammenhengende utvalg av fasilitetstjenester innenfor vilkårene i avtalen om fasilitetsstyring. En leverandør av fasilitetstjenester kan være intern eller ekstern i forhold til klienten. Tjenesteleverandør - organisasjon som har ansvaret for å levere fasilitetstjenester som spesifisert i en avtale om fasilitetstjenester. Leverandør - en som leverer en fasilitetstjeneste eller et produkt KPI - hovedindikator for ytelse - mål som gir relevant informasjon om ytelse når det gjelder levering av fasilitetstjenester. Side 15 av 54

16 SLA tjenestenivåavtale - avtale mellom klienten/kunden og tjenesteleverandøren om ytelse, måling og vilkårene for levering av fasilitetstjenester. En avtale om fasilitetstjenester består av generelle bestemmelser som gjelder hele avtalen og bestemmelser som er spesielle for en SLA, som gjelder bare fasilitetstjenesten. I en avtale om fasilitetsstyring inngår flere SLA-er. Primære aktiviteter - aktiviteter som utgjør den særegne og uunnværlige kompetansen til en organisasjon i organisasjonens verdikjede. Grensesnittet mellom primære aktiviteter og støttetjenester bestemmes av hver organisasjon individuelt. Dette grensesnittet må oppdateres jevnlig. Strategisk, taktisk og operativt nivå - grunnkonseptet ved fasilitetsstyring er å levere integrert styring på strategisk og taktisk nivå, for å koordinere leveringen av avtalte støttetjenester (fasilitetstjenester). Dette krever spesifikk kompetanse om organisasjonen som skal støttes og skiller fasilitetsstyring fra isolert levering av én eller flere tjenester. Fasilitetsstyring på strategisk nivå krever at strategien for fasilitetsstyring defineres i samsvar med organisasjonens strategi. Fasilitetsstyring på taktisk nivå iverksetter de strategiske målene i organisasjonen på middels lang sikt for eksempel ved å implementere og overvåke retningslinjer for strategier. Fasilitetsstyring på operativt nivå oppretter det nødvendige miljøet for sluttbrukerne daglig for eksempel ved å levere tjenester i samsvar med SLA-ene. Figur 1-5 Sammenheng mellom begreper i en fasilitetsstyringsavtale (Kilde: NS-EN 15221) Rom og infrastruktur, mennesker og organisasjon Fasilitetsstyring kan sentreres omkring klientenes etterspørsel, som kan sammenfattes i to hovedkategorier: rom og infrastruktur; mennesker og organisasjon. Side 16 av 54

17 Eksempler på rom og infrastruktur kan være: Lokalene programmering, drift, vedlikehold, renovering og ombygging. Arbeidsplassene utforming av ergonomi gjennom valg av møbler og maskiner, skilting og dekorasjoner, organisering av flytting. Teknisk infrastruktur belysning, ventilasjon, varme, VVS, avfallshåndtering. Renhold løpende renhold, samt hovedrengjøring, vindusvask etc. Eksempler på mennesker og organisasjon kan være: Helse og sikkerhet yrkeshygiene, tilgangskontroll (nøkler, låser, identifikasjonskort etc.), håndtering av ulykker, brannsikring og brannvern. Gjestfrihet sekretær- og resepsjonstjenester, kantinetjenester, møtefasiliteter, levering av arbeidsklær. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) drift av data- og telefonnett; vert for og drift av datasenter og server. Logistikk intern post og budtjenester, dokumenthåndtering og arkivering, kopiering og skriving, transport av mennesker og reisetjenester, bilparkering og forvaltning av kjøretøypark. Klientens etterspørsel etter andre støttetjenester kan oppfylles ved en rekke tilleggstjenester. Disse tjenestene kan være helt separate og selvstendige avhengig av hvordan de primære aktivitetene er definert Omtale av delprosjektene I de neste kapitlene er gjort en kortfattet presentasjon av delprosjektene innenfor prosjektet (prosjekt 14287). Side 17 av 54

18 2 Europeiske og internasjonale standarder for fasilitetsstyringsområdet 2.1 Engasjement i europeisk og globalt standardiseringsarbeid På europeisk og internasjonalt nivå utvikles som nevnt rammestandarder for fasilitetsstyringsområdet. Disse rammestandardene vil på sikt implementeres i Norge og danne basis for nasjonale standarder. Gjennom finansiering fra Byggekostnadsprogrammet har norske eksperter fått anledning til å delta i utarbeidelse av rammestandardene. Deltakelsen har medført at nasjonal kompetanse er blitt presentert i de internasjonale og europeiske arbeidene, samtidig som vi har hentet hjem kunnskap og erfaring om hva som er utviklet i andre land. 2.2 Fasilitetsstyring CEN/TC 348 Standardisering av fasilitetsstyringsområdet foregår i arbeidsgrupper (WG) under komiteen CEN/TC 348 Fasilitetsstyring. Det har vært norsk deltakelse både i den tekniske komiteen (TC) og i flere av arbeidsgruppene Følgende standarder og dokumenter er oversatt til norsk: NS-EN Fasilitetsstyring Del 1: Termer og definisjoner. Denne standarden beskriver funksjonene ved fasilitetsstyring og definerer grunnleggende termer for å oppnå felles språk og forståelse på det europeiske FM-markedet. NS-EN Veiledning for utarbeidelse av avtaler om fasilitetsstyring. Denne veiledningen forteller hva som bør være innholdet i en avtale mellom en klient og en leverandør av fasilitetsstyringstjenester. Veiledningen beskriver forskjellige avtaleformer, typiske karakteristika ved avtaler, hvordan man forbereder og implementerer kontrakter, samt den typiske strukturen i FM-avtaler. Standarden omfatter ikke skjemaer, eller bestemmer rettigheter og forpliktelser mellom kunde og tjenesteyter, og heller ikke detaljerte arbeidsbetingelser eller detaljer vedrørende styring av miljømessige ressurser. Følgende standarder er under utarbeidelse og er foreløpig ikke oversatt: pren Guidance how to achieve/ensure quality in Facility Management. For partene i en FM-avtale er kvaliteten på tjenestene som ytes av avgjørende betydning. Denne standarden er rettet mot organisasjoner og virksomheter som har implementert kvalitetsforbedrende prosedyrer. Standarden vil klargjøre og bedre forståelsen for kvalitetsrettede temaer, definere kvalitetskriterier, utdype og utføre målingene av fasilitetsstyringsytelsene og kvaliteten på disse, klargjøre forventninger til - og oppfatninger av kvalitet. Standarden skal sikre at kvalitetsstyringsprosesser kontinuerlig forbedres. pren Taxonomy of Facility Management. Denne standarden fastsetter taksonomi i forbindelse med fasilitetsstyring. Standarden beskriver et rammeverk for indikatormåling av fasilitetsstyringsaktiviteter. Taksonomi er et klassifikasjonssystem som bidrar til å forbedre evnen og kapasiteten til partene til å vedlikeholde og forbedre sin virksomhet og sine forretningsaktiviteter. Side 18 av 54

19 pren Guidance on the development and improvement of processes. Videre utvikling av europeiske standarder for fasilitetsstyring er avhengig av en bedre forståelse for prosessene som er involvert og mekanismene som må brukes for å integrere dem. Prosessene må identifiseres, kartlegges og modelleres slik at man får et rammeverk for fasilitetsstyring. Hensikten med dette dokumentet er å gi veiledning til fasilitetsstyringsorganisasjoner når det gjelder forbedring av deres prosedyrer. Dette vil understøtte organisasjonsutvikling, innovasjon og forbedringer og bidra til profesjonell utvikling av fasilitetsstyring i Europa. Ved å benytte denne standarden vil organisasjoner bedre forstå betydningen av fasilitetsstyringsprosesser. Dette vil igjen utgjøre grunnlaget for utvikling og forbedring av fasilitetsstyringsprosessene gjennom prosessuell styringstilnærming. pren Area and Space measurement. Behovet for konsensus og harmonisert europeisk tilnærming på området arealmåling er basert på det faktum at mange europeiske land bruker forskjellige regelverk og definisjoner for måling av bygningsareal. Derfor er data avvikende fra land til land og det er i dag vanskelig å lage korrekte sammenlignende målinger. Det er viktig for beslutningstakere, planleggere, eiere og leietakere etc. at man har sammenlignbare data for volum og arealer. Denne standarden gir et rammeverk for termer, definisjoner og prinsipper for areal- og volummåling av gulv og bygninger. Standarden er sentral for fasilitetsstyring og tar både opp arealmåling for eksisterende byggverk og ved planlegging eller utvikling av byggverk. Den gir derfor et omforent grunnlag for planlegging og utforming, styring av fasiliteter, finansielle beregninger og er et grunnlag for måling og sammenlikning av ytelser (benchmarking). pren Benchmarking. Utveksling av sammenlignbare data vil bli standardisert når denne standarden ventes ferdig i Vedlikehold CEN/TC 319 Vedlikehold er en kostnadspost som må synliggjøres. Konsekvensene ved å utsette vedlikeholdstiltak kan falle meget uheldig ut. Målet i CEN/TC 319 Vedlikehold er å utvikle et sett standarder som vil forbedre og harmonisere det europeiske fagområdet for vedlikehold. CEN/TC 319 tilnærmer seg vedlikehold på tvers av fagområder som industri, byggverk, kommunal infrastruktur etc. Det vil si at komiteen utvikler det som kalles horisontale standarder for vedlikeholdsområdet. Fra Standard Norges side er det i liten grad brukt ressurser fra Byggekostnadsprogrammet på oppfølging av arbeidet i CEN/TC 319. Nedenfor følger oversikt over standarder/dokumenter som er ferdig utviklet eller er under arbeid: NS-EN Vedlikehold - Dokumentasjon for vedlikehold; NS-EN Vedlikehold - Retningslinjer for utarbeidelse av vedlikeholdskontrakter; pren Vedlikehold - Vedlikeholdsterminologi; NS-EN Vedlikehold - Hovedindikator for ytelse innenfor vedlikehold; CEN/TS 15331:2005 Kriterier for planlegging, styring og kontroll av vedlikeholdstjenester for bygninger; CEN/TR Vedlikehold Kvalifikasjon av vedlikeholdspersonell. Side 19 av 54

20 I tillegg til arbeidet i CEN/TC 319 utvikles det systemrelaterte standarder om vedlikehold også på det elektrotekniske området i regi av IEC. Spesielt trekkes arbeidet som pågår i IEC/TC 56 Dependability, og IEC-standardene IEC International Electrotechnical Vocabulary Chapter 191 Dependability and quality of service og IEC Dependability management Part Application guide Maintenance and maintenance support frem som viktige referansearbeider og referansedokumenter for standardisering på vedlikeholdsområdet. 2.4 Bærekraftige byggverk CEN/TC 350 I bærekraftsbegrepet, slik CEN/TC 350 tolker det, inngår påvirkning av ytre miljø, samt økonomiske og sosiale aspekter, herunder universell utforming. Standard Norge har fulgt arbeidet som pågår i CEN/TC 350 Bærekraftige byggverk (Sustainability of construction works). Komiteen har flere standarder under utvikling. En del av disse er relevante for fasilitetsstyring, særlig den delen av arbeidet som omhandler livsløpsanalyser. Det er ikke mulig å vurdere bærekraftsaspektet, herunder livsløpet, for et byggverk uten å vurdere levetiden for bruken av ulike bygningsprodukter. Produktkategoriregler og byggevaredeklarasjoner er derfor nødvendige verktøy for å vurdere bærekrafts- og livsløpsaspektet til hele byggverket. Arbeidene i CEN/TC 350 er harmonisert med arbeidene i ISO/TC 59 SC 14 Levetidsplanlegging og ISO/TC 59 SC 17 Bærekraftige byggverk (Sustainability in building construction). Figur 2-1 Organiseringen av arbeidet i CEN/TC 350 for ivaretakelse av bærekraftsaspektene (Kilde: CEN/TC 350) Side 20 av 54

21 Følgende arbeidsgrupper har åtte standarder under utvikling. Disse er enda ikke gitt norske titler. Ad hoc-gruppe - det er under CEN/TC 350 etablert en ad hoc gruppe som arbeider med rammeverket for alle standardene som skal utarbeides av CEN/TC 350. Ad hoc gruppen utvikler standarden: pren Sustainability of constructions works integrated assessment of building performance. Part 1: General Framework. Environmental, health and comfort and life cycle cost performances. Arbeidsgruppe 1 - WG 1 Environmental performance of buildings - utvikler standardene: pren Sustainability of Construction Works - Assessment of Buildings Part 2: Framework for the Assessment of Environmental Performance. pren Sustainability of construction works - Assessment of environmental performance of buildings - Calculation method. Arbeidsgruppe 2 - WG 2 Description of building life cycle denne arbeidsgruppen venter på finansiering av arbeidet. Arbeidsgruppe 3 - WG 3 Product level utvikler standardene: pren Sustainability of construction works - Environmental product declarations - Product category rules. prcen/tr Sustainability of construction works - Environmental product declarations - Methodology and data for generic data. pren Sustainability of construction works - Environmental product declarations - Communication format - Business to Business. Arbeidsgruppe 4 - WG 4 Economic performance assessment of buildings utvikler standarden: pren Sustainability of construction works sustainability assessment of buildings. Part 4: Framework for the assessment of economic performance. Arbeidsgruppe 5 - WG 5 Social performance assessment of buildings utvikler standarden: pren Sustainability of construction works sustainability assessment of buildings. Part 3: Framework for the assessment of social performance. 2.5 Levetidsplanlegging ISO/TC 59 SC 14 Levetidsplanlegging er en prosess eller metode som skal søke å sikre at levetiden til et byggverk vil være i overensstemmelse med, eller går ut over forventet levetid. Byggverkets livsløpskostnader, miljøpåvirkninger og sosiale aspekter kan også medtas som elementer eller aspekter i levetidsplanleggingen. I levetidsplanleggingen brukes kvantitative erfaringsdata for å forutsi nedbrytningshastigheten av ulike bygningskomponenter som inngår i byggverket. På basis av erfaringsdataene tegnes så et scenario for hele byggverket basert på en generisk metode (faktormetoden). Som en del av scenariet må også beskrives rammene for byggverket, for eksempel værforholdene i det området byggverket planlegges. Side 21 av 54

22 Figur 2-2 Ivaretakelse av miljø, livsløpsøkonomi og sosiale aspekter i en planprosess (Kilde: CEN/TC 319) Dersom levetidsplanlegging skal bli et utbredt, omforent og globalt verktøy, er det nødvendig å etablere (åpne) erfaringsdatabaser som inneholder levetidserfaringer for ulike typer bygningskomponenter og å få en ensartet systematikk i levetidsplanleggingen. For å imøtekomme dette behovet har ISO/TC 59 SC 14 Buildings and constructed assets - Service life planning til nå utviklet 10 standarder eller dokumenter som beskriver system og metoder for levetidsplanlegging samt flyten av data og erfaringer i prosessen. Delene i standardsamlingen ISO Bygninger og konstruksjoner Levetidsplanlegging er følgende: Del 1: Generelle prinsipper; Del 2: Forutsigelse av levetid retningslinjer; Del 3: Ytelser - revisjoner og kontroll; Del 4: Krav til data; Del 5: Livsløpskostnader; Del 6: Retningslinjer for å vurdere miljøpåvirkninger; Del 7: Tilstandsanalyse for tilbakeføring av levetidsdata fra eksisterende byggverk; Del 8: Referanselevetid og levetidsestimering; Del 9: Veiledning for vurdering av levetidsdata; Del 10: Vurdering av funksjonalitet og driftspålitelighet. Side 22 av 54

23 Figur 2-3 Livsløpet for et byggverk (Kilde: ISO :2006) Nedenfor gis en kortfattet beskrivelse av innholdet i hver av standardene. Del 1 Hovedprinsipper - beskriver rammeverket for, og systematikken i det å gjennomføre levetidsplanlegging av byggverk. Del 2 Forutsigelse av levetid - retningslinjer - beskriver prosedyrer som gjør det mulig å forenkle fastsettelsen av antatt levetid for bygningskomponenter. Del 3 Ytelser - revisjoner og kontroll - beskriver hvordan revisjon og kontroll av levetidsplanlegging skal implementeres. Standarden beskriver tilnærming og prosedyrer som bør anvendes for planlegging og beskrivelse av et bygningsprosjekt, drifts- og vedlikeholdsstyring, samt riving og håndtering av riveproduktene, slik at målinger som foretas gir en rimelig sikkerhet for at tilfredsstillende ytelser over tid blir implementert i byggverket. Del 4: Krav til data - er en teknisk rapport som beskriver krav til de dataene som er nødvendige for å gjennomføre levetidsestimater. Kravene er primært relatert til de dataene som skal overføres mellom databaser og som skal brukes i beregningsverktøy for levetidsplanlegging. Side 23 av 54

24 Del 5: Livsløpskostnader beskriver prosedyrer for analyse som skal gjøres av livsløpskostnader for bygninger og bygningskomponenter. Del 6: Retningslinjer for å vurdere miljøpåvirkninger - beskriver hvordan man på programmerings- og planleggingsstadiet skal vurdere byggverkets potensielle miljøpåvirkninger på omgivelsene. Et vesentlig moment i vurderingen er grensesetting for vurderingen. Standarden gir retningslinjer for dette. Standarden må ses i sammenheng med standardene som utvikles av ISO/TC SC 17 Bærekraftige byggverk (Sustainability in building construction). Del 7: Tilstandsanalyse for tilbakeføring av levetidsdata fra eksisterende byggverk. Denne standarden sørger for en generisk base for evaluering av ytelse og skal brukes ved tilbakeføring av levetidsdata fra eksisterende byggverk. Standarden definerer de termene som skal brukes og gir en beskrivelse av hvordan teknisk ytelse kan beskrives og dokumenteres for å sikre konsistens i de innrapporterte dataene. Del 8: Referanselevetid og levetidsestimering. Selv om referanse levetidsdata for en komponent er hentet og sammensatt fra ulike kilder, kan referansedataene ikke overføres direkte og ukritisk til komponentene i et konkret byggverk under planlegging. Årsaken er at bruksbelastningen og påvirkningen fra omgivelsene vil variere fra byggeobjekt til byggeobjekt. For å kunne gjøre en mest mulig korrekt estimering av levetiden er det derfor nødvendig å modifisere referansedatene ved å ta hensyn til reell bruk og reelle omgivelser. Det er utviklet en metode for dette som heter faktormetoden og det er denne metoden som beskrives i ISO Faktormetoden går ut på å multiplisere estimert levetid (ESL, estimated service life) med 7 faktorer som fortrinnsvis bør settes i intervallet 0,9 1,1. Alt etter om faktorverdien ligger over eller under 1 vil faktoren bidra til å forlenge eller redusere estimert levetid. De 7 faktorene vurderes for eksempel i henhold til påvirkninger som snølast, frostsprengning, ras, vind, vibrasjoner, stråling, temperaturvariasjoner, luftfuktighet, luftforurensning, sopp og skadedyr (ulike former for påvirkningsfaktorer er klassifisert i ISO 6241 Performance standards in building - Principles for their preparation and factors to be considered). De 7 faktorene som brukes i faktormetoden betegnes A-G og er: A. Iboende ytelsesnivå - eksempelvis vil en vinduskarm av et bestandig, impregnert bartreslag, med gode forbindelser og med en maling eller et belegg beregnet på bartre, gi en faktor over 1 og dermed bidra til å forlenge estimert levetid. B. Design nivå - reflekterer bygningskomponentens plassering og installasjon for eksempel i forhold til beskyttelse, eksempelvis kan et takutstikk skjerme en komponent for nedbrytning fra vann og lys. C. Kvalitet på arbeidsutførelse - reflekterer forhold under bygging som bygningsarbeidernes fagkompetanse og kontroll av arbeidet. D. Innemiljø. E. Utemiljø - påvirkning av bygningskomponenter i innendørs eller utendørs miljø holdes adskilt og vanligvis påvirkes en komponent enten av forhold i inne- eller utemiljøet. F. Bruksbetingelser omhandler vurdering av direkte bruk av komponenten eller bygningsdelen, men også bruk av tilliggende bygningsdeler og omgivelser eller type Side 24 av 54

25 område som komponenten er montert i. Eksempelvis er bygninger som er åpne for publikum ofte utsatt for mer slitasje enn private områder. G. Vedlikeholdsnivå - reflekterer antatt vedlikeholdsbehov. Om det er enkel tilgang til komponenten for reparasjon kan også være et moment når faktoren G skal tallfestes. Del 9 Veiledning for fremleggelse av referanse data for levetid - gir informasjon til produsenter av byggevarer etc. hvordan levetidsdata kan presenteres gjennom deklarasjoner, bl.a for at de skal kunne brukes i levetidsberegninger. Del 10 Vurdering av driftsfunksjonalitet. Denne standarden fastsetter på hvilket tidspunkt det skal spesifiseres eller verifiseres funksjonelle ytelseskrav i løpet av levetiden til et byggverk, og når det skal kontrolleres at et byggverk og dets fasiliteter ivaretar identifiserte krav. Standarden beskriver: Faser i et byggverks levetid (prosjektinitiering, programmering, prosjektering, bygging, drift, vedlikehold, oppussing, ombygging, avhending). I hvilke faser det skal kontrolleres at ønskede ytelseskrav er i overensstemmelse med faktiske ytelser. Temaer som oppstår i ulike faser av et byggverks livsløp. Oppdatering av kravene som settes til funksjonsytelser, funksjonsprofiler, og revisjoner. Vurdering av risiko og kostnadskonsekvenser forårsaket av avvik i ulike faser av byggverkets levetid. 2.6 Energiledelsessystemer NS-EN Det overordnede målet med NS-EN Energiledelsessystemer - Krav med brukerveiledning er å hjelpe virksomheter med å etablere nødvendige systemer og prosesser for å forbedre energieffektiviteten. Systematisk energiledelse vil føre til kostnadsreduksjoner og reduserte utslipp av klimagasser. Standarden inneholder krav til et energiledelsessystem, slik at virksomheter skal bli i stand til å utvikle og iverksette en politikk og fastsette mål som tar hensyn til lovbestemte krav og opplysninger om vesentlige energiaspekter. Standarden for energiledelse kan brukes uavhengig av eller sammen med andre ledelsessystemer. Energiledelse bygger på de samme prinsippene som miljøstyring (NS-EN ISO 14001) og kvalitetsstyring (NS-EN ISO 9001), og kan med fordel integreres i et samlet styringssystem. For å lette bruken av NS-EN er strukturen i standarden lik strukturen i NS-EN ISO Standarden kan brukes av alle sektorer, for eksempel bygg, anlegg, industri, transport og kraftproduksjon. Utgangspunktet for å lage standarden er knyttet til intensjonene i Direktiv for effektiv sluttbruk av energi og energitjenester (2006/32/EC) og Europakommisjonens handlingsplan for å realisere potensialet for energieffektivitet med 20 % innen Byggekostnadsprogrammet bidro med midler i oppstarten av den norske deltakelsen i prosjektet. Senere er prosjektet fra norsk side først og fremst blitt støttet av Enova SF. Side 25 av 54

26 Erfaringer fra land med denne typen standard i bruk viser at virksomheter har forbedret sin energieffektivitet, redusere sine kostnader og har blitt "grønnere" som i neste omgang har påvirket byggenæringen til å planlegge og bygge mer energieffektive byggverk. NS-EN inneholder en veileder om bruken av standarden. En rekke standardiseringsaktiviteter er igangsatt for å komplettere NS-EN Disse standardiseringsaktivitetene omhandler infrastrukturen rundt energiledelse dvs. kalkulasjon og sammenlikning av energi besparelser, terminologi og definisjoner, parametere og data, kvalifikasjoner til firmaer og personell som utfører analyser og krav til rutiner disse må følge. En tilsvarende ISO-standard forventes fastsatt i løpet av Standarden NS-EN for energiledelsessystemer (Foto: Standard Norge) 2.7 Energisparekontrakter - Energy performance contracts - EPC Tre konsulentmiljøer i Norge har deltatt i et Europeisk prosjekt kalt Eurocontract. Standard Norge og flere andre miljøer ble invitert med i prosjektet som samarbeidspartnere. Den norske delen av rosjektet ble finansiert av Enova SF og EUs EIE program. Standard Norges deltakelse ble delvis finansiert med midler fra Byggekostnadsprogrammet. Eurocontract var et treårig, europeisk prosjekt med 10 deltakerland ledet av Berlin Energy Agency.. Prosjektets målsetning var å fremme bruken av Energy Performance Contracting, EPC, som kontraktsform for å fremme økt bruk av energireduserende tiltak i bygninger. EPC innebærer at en energientreprenør (ESCO Energy Service Company) står for analyse og gjennomføring av tiltak, samtidig som besparelse og lønnsomhet for tiltakspakken blir garantert overfor kunden (byggeier). Ofte er et tilbud om sparefinansiering av pakka (tredjepartsfinansiering) inkludert. Se for mer informasjon om det internasjonale arbeidet og deltakerne. Den norske delen av prosjektet har hatt kommunale byggeiere som målgruppe. Eurocontract jobbet for at EPC skulle bli en mer forutsigbar og god måte for norske kommuner å få utløst større del av energipotensialet på. Viktigste mål var: Økt gjennomføring av lønnsomme energitiltak i kommunale bygg. Økt kunnskap om og tillit til EPC både på kundesiden og entreprenørsiden. Det norske prosjektet er gjennomført av Norsk Enøk og Energi AS, Siv. ing. Kjell Gurigard AS, Emendo Energi og Miljø. Samarbeidsparter og bidragsytere i prosjektet har vært KS, Siemens Norge, SG Finance, Standard Norge, Enova SF. Side 26 av 54

Kursdagene NTNU: Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning.. 03.-04.01.08 Tekna/TFS og forfatter. Faglige standarder og felles begrepsapparat

Kursdagene NTNU: Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning.. 03.-04.01.08 Tekna/TFS og forfatter. Faglige standarder og felles begrepsapparat Faglige standarder og felles begrepsapparat Viktig for utvikling av fagkompetanse og kvalitetskrav på tvers av landegrensene Fagdager ved NTNU, 2008-01-04 Jack Grimsrud, Standard Norge Standard Norge Privat

Detaljer

Rudolph Brynn Prosjektleder anvendt IKT. Standard Norge

Rudolph Brynn Prosjektleder anvendt IKT. Standard Norge Nye FDV standarder Rudolph Brynn Prosjektleder anvendt IKT Standard Norge Standard Norge Privat og uavhengig medlemsorganisasjon Etablert i 2003 Utvikler standarder på de fleste områder Fastsetter årlig

Detaljer

FM-konferansen 2010. Oversikt over eksisterende. Merete Holmen Murvold fra Standard Norge. Bruk 3 minutter til å tenke gjennom spørsmålet...

FM-konferansen 2010. Oversikt over eksisterende. Merete Holmen Murvold fra Standard Norge. Bruk 3 minutter til å tenke gjennom spørsmålet... FM-konferansen 2010 Oversikt over eksisterende og kommende FM-standarder Jack Grimsrud Merete Holmen Murvold fra Standard Norge Hvorfor standardisering? Bruk 3 minutter til å tenke gjennom spørsmålet...

Detaljer

19. mai 2009, 11.15 11.45

19. mai 2009, 11.15 11.45 19. mai 2009, 11.15 11.45 Norsk Standard Standarder som verktøy Rehabiliteringsomfang - helhetlig metode ISO 16813 Beskrivelser av rehabilitering etter NS 3420 Standarder for beregning av energibehov Dokumentasjon

Detaljer

Ny Norsk Standard: Krav og anbefalinger ved anskaffelse av drifts- og vedlikeholdstjenester til bygninger og eiendom (byggdriftstjenester)

Ny Norsk Standard: Krav og anbefalinger ved anskaffelse av drifts- og vedlikeholdstjenester til bygninger og eiendom (byggdriftstjenester) Januar 2015 Ny Norsk Standard: Krav og anbefalinger ved anskaffelse av drifts- og vedlikeholdstjenester til bygninger og eiendom (byggdriftstjenester) V/KOMITELEDER JARLE KRISTOFFERSEN OG PROSJEKTLEDER

Detaljer

Nye standarder innenfor FDVU

Nye standarder innenfor FDVU 27. September 2012 Nye standarder innenfor FDVU DET STORE DRIFTSÅRET 2012 KAN VI TOPPE DETTE? Hva får du høre om? 1. NYE STANDARDER 2. NYE PROSJEKTER 3. HVORDAN SØKE INFORMASJON OG HOLDE MEG OPPDATERT?

Detaljer

Faglig ledelse i sakkyndig virksomhet Storefjell, 12. mars 2009 Standarder Jan G. Eriksson, Standard Norge

Faglig ledelse i sakkyndig virksomhet Storefjell, 12. mars 2009 Standarder Jan G. Eriksson, Standard Norge Faglig ledelse i sakkyndig virksomhet Storefjell, 12. mars 2009 Standarder Jan G. Eriksson, Standard Norge Faglig ledelse i sakkyndig virksomhet - Standarder - Jan G. Eriksson 1 Temaer i presentasjonen

Detaljer

1 Overordnede standarder og kontrakter innenfor fasilitetsstyring/fdvu

1 Overordnede standarder og kontrakter innenfor fasilitetsstyring/fdvu KURSDAGENE NTNU 2012 Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning VEDLEGG TIL INNLEGG FRA STANDARD NORGE Det er laget en oversikt over standarder som er aktuelle innenfor fasilitetsstyring (FM) og FDVU (Forvaltning,

Detaljer

Nye standarder for energiledelse fra CEN og ISO

Nye standarder for energiledelse fra CEN og ISO 14. oktober 2009 Verdens standardiseringsdag Nye standarder for energiledelse fra CEN og ISO - bakgrunn - hva finnes - hva kommer siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge CEN/CENELEC BT/JWG Energy

Detaljer

Relaterte standarder og veiledere for universell utforming. Rudolph Brynn Prosjektleder anvendt IKT

Relaterte standarder og veiledere for universell utforming. Rudolph Brynn Prosjektleder anvendt IKT Relaterte standarder og veiledere for universell utforming Rudolph Brynn Prosjektleder anvendt IKT Standarder som verktøy for universell utforming I arbeidet for universell utforming er standarder og standardiseringsarbeid

Detaljer

Nasjonale og internasjonale standardiseringsorganisasjoner

Nasjonale og internasjonale standardiseringsorganisasjoner Nasjonale og internasjonale standardiseringsorganisasjoner IEC CENELEC ISO CEN ITU ETSI Norsk Elektroteknisk Komite Standard Norge Post- og teletilsynet Hva er CEN? Etablert på 70-tallet 30 nasjonale medlemmer

Detaljer

Bruk av standarder i offentlige anskaffelser, NS 3420 og andre relevante standarder for kommunene. Jack Grimsrud Standard Norge

Bruk av standarder i offentlige anskaffelser, NS 3420 og andre relevante standarder for kommunene. Jack Grimsrud Standard Norge Bruk av standarder i offentlige anskaffelser, NS 3420 og andre relevante standarder for kommunene Jack Grimsrud Standard Norge Oppbygging av standard Forord Orientering Omfang Termer og definisjoner (forkortelser)

Detaljer

Innlegg om: Nasjonale og internasjonale standarder betydning for et åpent marked hvordan lages de og hvordan blir de brukt

Innlegg om: Nasjonale og internasjonale standarder betydning for et åpent marked hvordan lages de og hvordan blir de brukt Konkurransetilsynets seminar: Konkurranseproblemer i det norske programvaremarkedet Innlegg om: Nasjonale og internasjonale standarder betydning for et åpent marked hvordan lages de og hvordan blir de

Detaljer

Revisjon av NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk. Høringsmøte i regi av NBEF 21. september 2012

Revisjon av NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk. Høringsmøte i regi av NBEF 21. september 2012 Høringsmøte i regi av NBEF 21. september 2012 v/thomas Førland, Norconsult - Leder av SN/K 511 (komite for revisjon av NS 3454) Fremdriftsplan Høringsperiode: 26. juni - 19.september ( 26.) Komitemøte,

Detaljer

Hvor kommer alle standardene fra? www.standard.no. Kriterier for lavenergihus/passivhus. Utkast til ny Norsk Standard

Hvor kommer alle standardene fra? www.standard.no. Kriterier for lavenergihus/passivhus. Utkast til ny Norsk Standard 25. november 2008, 10.30 10.50 Kriterier for lavenergihus/passivhus Utkast til ny Norsk Standard siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge Standard Norge er en privat og uavhengig medlemsorganisasjon

Detaljer

Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge

Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge Disse reglene er fastsatt av Standard Norges styre som gjeldende for administrasjonens og standardiseringskomiteenes gjennomføring av standardiseringsarbeidet

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

Bruk av standarder sikrer kvalitet og bærekraft

Bruk av standarder sikrer kvalitet og bærekraft 6. mai 2014 Bruk av standarder sikrer kvalitet og bærekraft - STANDARDER OG VERKTØY VED OPPGRADERING OG REHABILITERING - REVIDERT NS 3424 TILSTANDSANALYSE AV BYGGVERK - HVA ER NYTT? PROSJEKTLEDER MERETE

Detaljer

? Enkeltperson-foretak - Pro-FM Consulting

? Enkeltperson-foretak - Pro-FM Consulting Sourcing strategier i Facility Management... for å oppnå riktig kvalitet, leverandør og pris... Olav Egil Sæbøe www.pro-fm.no Consulting «Hvem er jeg?»? Enkeltperson-foretak - Consulting Etablert i 2004

Detaljer

Hva er en harmonisert standard?

Hva er en harmonisert standard? Januar 2014 Hva er en harmonisert standard? JACOB MEHUS, STANDARD NORGE Standard Norge Privat, uavhengig og non-profit medlemsorganisasjon Etablert i 2003 - med røtter tilbake til 1923 Utvikler standarder

Detaljer

Hva er en standard, hvem eier den og hvordan blir de til? Bjørnhild Sæterøy Standard Norge 2012-02-29

Hva er en standard, hvem eier den og hvordan blir de til? Bjørnhild Sæterøy Standard Norge 2012-02-29 Hva er en standard, hvem eier den og hvordan blir de til? Bjørnhild Sæterøy Standard Norge 2012-02-29 1 Hva er en standard? standard dokument til felles og gjentatt bruk, fremkommet ved konsensus og vedtatt

Detaljer

Hva sier NS-EN 1717 om krav til tilbakeslagssikring?

Hva sier NS-EN 1717 om krav til tilbakeslagssikring? 31. august 2015 Hva sier NS-EN 1717 om krav til tilbakeslagssikring? OG LITT OM STANDARDER OG STANDARD NORGE Litt om standarder og Standard Norge 01 Standarder bidrar til.. Bærekraft Innovasjon Forenkling

Detaljer

Hvorfor skal standardkontrakter brukes og hvilke standardkontrakter finnes?

Hvorfor skal standardkontrakter brukes og hvilke standardkontrakter finnes? Hvorfor skal standardkontrakter brukes og hvilke standardkontrakter finnes? Regelverkshierarkiet Funksjonsbaserte dokumenter: Overordnede, fastsettes av Stortinget (lover) eller myndigheter. Normerte dokumenter:

Detaljer

Mars 2014. Standard Norge NS 8360 BIM OBJEKTER BJØRN BRUNSTAD

Mars 2014. Standard Norge NS 8360 BIM OBJEKTER BJØRN BRUNSTAD Mars 2014 Standard Norge NS 8360 BIM OBJEKTER BJØRN BRUNSTAD Mange standarder og mange mennesker 16 000 gyldige standarder og tilsvarende dokumenter 1 200 standarder lagd nasjonalt i Norge 2 100 norske

Detaljer

Veien frem til NS-EN ISO 50001

Veien frem til NS-EN ISO 50001 Veien frem til NS-EN ISO 50001 Seniorrådgiver Hans Even Helgerud Norsk Energi Lansering av NS-EN ISO 50001 Næringslivets Hus, Oslo - 7. mai 2012 Utvikling veiledere og standarder Et utvalg av veiledere

Detaljer

Denne presentasjonen :

Denne presentasjonen : KJØP P AV TJENESTER Oppbygging av Service Leveranse Avtaler - SLA Kursdagene 07 Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Olav Egil Sæbøe www.pro-fm.no Denne presentasjonen : Belyse noen karakteristiske

Detaljer

Opplæringsmodul I. Grunnleggende EPC. Prosjekt Transparense. www.transparense.eu

Opplæringsmodul I. Grunnleggende EPC. Prosjekt Transparense. www.transparense.eu Opplæringsmodul I. Grunnleggende EPC Prosjekt Transparense OVERSIKT OVER OPPLÆRINGSMODULER I. Grunnleggende EPC II. EPC prosess fra identifisering av prosjekt til innkjøp III. EPC prosess fra kontrakt

Detaljer

Benchmarking. De neste 20 minutter..

Benchmarking. De neste 20 minutter.. Benchmarking Viktig ledd i forbedringsprosesser mot Beste Praksis Olav Egil Sæbøe www.pro-fm.no NBEF Årsmøtekonferanse NTNU - 25. november 31.03-01.04 2008 2011 De neste 20 minutter.. Betydning av standarder

Detaljer

SEMINAR OM KLIMASPOR Standard Norge 26. mai 2011. Klimaspor til byggevarer Arne Skjelle Byggevareindustriens Forening

SEMINAR OM KLIMASPOR Standard Norge 26. mai 2011. Klimaspor til byggevarer Arne Skjelle Byggevareindustriens Forening SEMINAR OM KLIMASPOR Standard Norge 26. mai 2011 Klimaspor til byggevarer Arne Skjelle Byggevareindustriens Forening Klimautfordringen- enkle svar? Klimaspor byggevarer Vi tror på standardisering Merkejungel-

Detaljer

SLA som verktøy for riktig innkjøp av. eiendomsforvaltning. Rådgiver i seksjon Bygg- og eiendomsforvaltning, Multiconsult

SLA som verktøy for riktig innkjøp av. eiendomsforvaltning. Rådgiver i seksjon Bygg- og eiendomsforvaltning, Multiconsult SLA som verktøy for riktig innkjøp av tjenester innen bygg- og eiendomsforvaltning Christine Bergan Rådgiver i seksjon Bygg- og eiendomsforvaltning, Multiconsult SLA som verktøy for riktig innkjøp av tjenester

Detaljer

BA 2015 tilgjengeliggjør benchmarkingsprogram fra Construction Industry Institute alexander.smidt.olsen@metier.no

BA 2015 tilgjengeliggjør benchmarkingsprogram fra Construction Industry Institute alexander.smidt.olsen@metier.no BA 2015 tilgjengeliggjør benchmarkingsprogram fra Construction Industry Institute alexander.smidt.olsen@metier.no B A 2 0 1 5 - E N B A E - N Æ R I N G I V E R D E N S K L A S S E Hvem er BA 2015 og andre

Detaljer

Er evnen like stor som viljen i Norge?

Er evnen like stor som viljen i Norge? multiconsult.no Verdiskapende FM Er evnen like stor som viljen i Norge? Margrethe Foss, Multiconsult Margrethe.foss@multiconsult.no Mob: 40645053 multiconsult.no Verdiskapende FM Er evnen like stor som

Detaljer

(6) Detaljprosjektering

(6) Detaljprosjektering Lisbet Landfald, Kursdagene NTNU 10.-11. januar 2013 (6) Detaljprosjektering RELEVANTE EUROKODER Innhold Om standarder og standardisering Forankring i lov og forskrift Eurokodene et system av standarder

Detaljer

ISOs styringssystemstandarder et verktøy for forenkling

ISOs styringssystemstandarder et verktøy for forenkling 2013-06-07 ISOs styringssystemstandarder et verktøy for forenkling GURI KJØRVEN, STANDARD NORGE Standard Norge Foto: Nicolas Tourrenc Styreleder Jan A. Oksum og adm. direktør Trine Tveter Privat, uavhengig

Detaljer

EU Innstillingsnotat. Energy Performance Contracting (EPC) EPC markedet i Europa. www.eesi2020.eu

EU Innstillingsnotat. Energy Performance Contracting (EPC) EPC markedet i Europa. www.eesi2020.eu EU Innstillingsnotat Energy Performance Contracting (EPC) EPC markedet i Europa www.eesi2020.eu 2 Sammendrag I dette notatet presenteres anbefalinger for å overkomme noen av barrierene for å bedre energieffektivitet

Detaljer

Badeteknisk 2011. Europeiske standarder for bade- og svømmeanlegg betydning for oss?

Badeteknisk 2011. Europeiske standarder for bade- og svømmeanlegg betydning for oss? Badeteknisk 2011 Europeiske standarder for bade- og svømmeanlegg betydning for oss? v/britt Stokke Lønaas Standard Norge Torsdag 10 mars 2011 Britt Stokke Lønaas, Standard Norge 1 Standard Norge (SN) Privat

Detaljer

Standarder og universell utforming

Standarder og universell utforming 2015-03-26 Standarder og universell utforming RUDOLPH BRYNN PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE Standard Norge Mustads vei 1 på Lilleaker Privat, uavhengig og non-profit medlemsorganisasjon Etablert i 2003 -

Detaljer

CEN/PC 434 Elektronisk faktura, CEN/PC 440 Offentlige anskaffelser

CEN/PC 434 Elektronisk faktura, CEN/PC 440 Offentlige anskaffelser Februar 2016 CEN/PC 434 Elektronisk faktura, CEN/PC 440 Offentlige anskaffelser PLUSS LITT TIL Kari S. Borgos, Prosjektleder, Standard Norge - Kort om Standard Norge - CEN/PC 434 Elektronisk faktura -

Detaljer

Standardisering og språk: Språkteknologi, talegjenkjenning og database som redskap for universell utforming

Standardisering og språk: Språkteknologi, talegjenkjenning og database som redskap for universell utforming Standardisering og språk: Språkteknologi, talegjenkjenning og database som redskap for universell utforming Rudolph Brynn Prosjektleder Standard Norge Din veiviser i en verden av muligheter 11 Presentasjon

Detaljer

Standarder for Asset management ISO 55000/55001/55002

Standarder for Asset management ISO 55000/55001/55002 Standarder for Asset management ISO 55000/55001/55002 bjorn.fredrik.kristiansen@multiconsult.no 1 Multiconsults kjernevirksomhet er rådgivning og prosjektering Multiconsult skal være multifaglige tilby

Detaljer

Hvilke krav stilles til personlig verneutstyr (PVU)?

Hvilke krav stilles til personlig verneutstyr (PVU)? Hvilke krav stilles til personlig verneutstyr (PVU)? Prosjektleder Guri Kjørven, Standard Norge Emner Standard Norge Myndighetenes krav til personlig verneutstyr Standarder for personlig verneutstyr www.standard.no

Detaljer

Telenor-undersøkelse for noen år siden: Hva er akseptabel svartid?

Telenor-undersøkelse for noen år siden: Hva er akseptabel svartid? NBEFs Styresamling i Longyearbyen 4.-6. desember 2012 «Service og kvalitetsstyring» v/olav Egil Sæbøe Telenor-undersøkelse for noen år siden: Hva er akseptabel svartid? Du ringer, hvor fort venter du at

Detaljer

14309 - Nasjonal database for byggkvalitet

14309 - Nasjonal database for byggkvalitet SLUTTRAPPORT for prosjekt 14309 - Nasjonal database for byggkvalitet Oslo, 25.09.2008 Kim Robert Lisø Prosjektleder Sign. 25.09.2008 Sluttrapport Innledning Prosjektet Nasjonal database for byggkvalitet

Detaljer

Tilstandsbarometeret 2013

Tilstandsbarometeret 2013 Tilstandsbarometeret 2013 Frogn kommune OPPDRAG Kartleggingsdugnad 2013 EMNE Tilstand og vedlikeholdsstatus i kommunal og fylkeskommunal bygningsmasse DOKUMENTKODE 124829-TVF-RAP-001-215 Med mindre annet

Detaljer

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.no Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system

Detaljer

(7) Detaljprosjektering

(7) Detaljprosjektering Lisbet Landfald, FBA 7.-8. januar2014 (7) Detaljprosjektering RELEVANTE EUROKODER Innhold Om standarder og standardisering - Du kan påvirke utviklingen Forankring i lov og forskrift - Standarder er frivillige

Detaljer

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 Tilsyn Vedlegg 3.4. Begrepsordliste Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 2 Begrep Forklaring Kilde Forkortelser fdv pbl. SAK10

Detaljer

Kursdagene ved NTNU 2011 Dagens og fremtidens bygninger - arkitektur, energi og miljø 4. januar 16:10 16:40

Kursdagene ved NTNU 2011 Dagens og fremtidens bygninger - arkitektur, energi og miljø 4. januar 16:10 16:40 Kursdagene ved NTNU 2011 Dagens og fremtidens bygninger - arkitektur, energi og miljø 4. januar 16:10 16:40 Ny standard for energiledelse NS-EN 16001 Effektiviseringspotensialet og fordeler med systematisk

Detaljer

Trine Tveter adm. direktør

Trine Tveter adm. direktør Trine Tveter adm. direktør Standard Norge Privat og uavhengig medlemsorganisasjon Etablert i 2003 En samling av fire standardiseringsorganisasjoner (den eldste etablert i 1923) Utvikler standarder på de

Detaljer

Lansering av fire standarder for universell utforming

Lansering av fire standarder for universell utforming 2. desember 2013 Lansering av fire standarder for universell utforming RUDOLPH BRYNN PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE Standard Norge Privat og uavhengig medlemsorganisasjon Utvikler standarder på de fleste

Detaljer

NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk

NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk 29. Mai 2013 NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk 2012-VERSJONEN - HVA ER NYTT? MERETE H. MURVOLD, STANDARD NORGE Hva får du høre om? 1. STANDARDER FOR TILSTANDSANALYSER 2. NS 3424 BAKGRUNN OG SYSTEMATIKK

Detaljer

Standard hva er nå det?

Standard hva er nå det? Veiledning i om NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.nono Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system en arbeidsprosess

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER Disse retningslinjene ble fastsatt av styret i Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) 2011-10-21 og gjelder for normkomiteenes gjennomføring av normarbeidet i NEK.

Detaljer

standardiseringsprosjekter 2010-04-20

standardiseringsprosjekter 2010-04-20 Deltakelse i standardiseringsprosjekter 2010-04-20 Merete H. Murvold Standard Norge Pi Privat og uavhengig medlemsorganisasjon som fastsetter tt Norsk Standard d (ca. 1100/år) ivaretar norske interesser

Detaljer

Multiconsults kjernevirksomhet er rådgivning og prosjektering

Multiconsults kjernevirksomhet er rådgivning og prosjektering Benchmarking Gode eksempler på effektiv benchmarking som virkemiddel i forbedringsprosesser Cases fra offentlig og privat virksomhet Bjørn Fredrik Kristiansen bfk@multiconsult.no Multiconsults kjernevirksomhet

Detaljer

Velkommen til workshop 25.11!

Velkommen til workshop 25.11! Velkommen til workshop 25.11! Sted: Holmenkollen Park Rica Hotel Tid: Onsdag 25. november 2009 kl 09.0000 13.00 Program: 09.00 Velkommen og bakgrunn (ECH) 09.30 11.30 Diskusjon og utarbeidelse plan (alle!)

Detaljer

Vi gjør noe med det! Mulige løsninger og verktøy. Håkon Kleiven Oppland fylkeskommune

Vi gjør noe med det! Mulige løsninger og verktøy. Håkon Kleiven Oppland fylkeskommune Vi gjør noe med det! Mulige løsninger og verktøy Håkon Kleiven Oppland fylkeskommune Overordnet strategi NOU 22-2004 Vedlikeholdte bygninger gir mer til alle Det foreligger overordnede politisk bestemte

Detaljer

Energiledelse og EOS som verktøy for energisparing

Energiledelse og EOS som verktøy for energisparing Energiledelse og EOS som verktøy for energisparing Hans Even Helgerud Norsk Energi Gartnerdagene 2011 Gjennestrad Gartnerskole 25. oktober 2011 Disposisjon 1. Kort om Norsk Energi 2. Energiledelse og EOS

Detaljer

Gjennomføring av drift og vedlikehold hva skal til for å få fornøyde kunder? Sole Christian Moan og Bjørn Fredrik Kristiansen

Gjennomføring av drift og vedlikehold hva skal til for å få fornøyde kunder? Sole Christian Moan og Bjørn Fredrik Kristiansen Gjennomføring av drift og vedlikehold hva skal til for å få fornøyde kunder? Sole Christian Moan og Bjørn Fredrik Kristiansen Innhold Kort om ISS Hvem er kunden? Hva forventer kunden? Hva gjør vi? Kundetilfredshetsmåling

Detaljer

NS 3516 Utførelse av trekonstruksjoner

NS 3516 Utførelse av trekonstruksjoner Standard Morgen, 26. mai 2016 NS 3516 Utførelse av trekonstruksjoner VIVIAN MELØYSUND Innhold Standard Norge Hvorfor har vi behov for en utførelsesstandard for trekonstruksjoner? Standardiseringsprosessen

Detaljer

Standardisering, velferdsteknologi og tekniske hjelpemidler

Standardisering, velferdsteknologi og tekniske hjelpemidler Informasjonsmøte standardisering i eldreomsorgen 2014-05-15 Standardisering, velferdsteknologi og tekniske hjelpemidler RUDOLPH BRYNN, rbr@standard.no Om standardisering 1 Standardisering som verktøy En

Detaljer

NEK 700 - kort fortalt

NEK 700 - kort fortalt NEK 700 - kort fortalt En leseveiledning Innledning Det kan være krevende å sette seg inn i NEK 700 om man ikke er kjent med strukturen i dokumentet. Normsamlingen dekker prosjektering og installasjon

Detaljer

ISO 55000-serien Asset management

ISO 55000-serien Asset management Guri Kjørven, 2013-01-18 ISO 55000-serien Asset management ISO 55000-serien Asset management 55000 Asset management - Overview, principles and terminology 55001 Asset management - Management systems -

Detaljer

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder EPC støttestrategi Project Transparense OVERSIKT OVER OPPLÆRINGSMODULER I. Grunnleggende EPC II. EPC prosess fra identifisering av prosjekt

Detaljer

Energy Performance Contracting (EPC) Energiøkonomisering med sparegaranti

Energy Performance Contracting (EPC) Energiøkonomisering med sparegaranti Energy Performance Contracting (EPC) Energiøkonomisering med sparegaranti Presentasjon av deltagere Navn Stilling/ansvar EPC bakgrunn Ønsker for dagen 2 Prinsipp avtalens utforming (NEE-modell) - Sparefinansiering:

Detaljer

Kvalitetskontroll i alle ledd av byggeprosessen - Kontinuerlig funksjonskontroll, ITB

Kvalitetskontroll i alle ledd av byggeprosessen - Kontinuerlig funksjonskontroll, ITB TEKNA NTNU: Kursdagene 2014 Fremtidens byggenæring 7. 8. januar 2014, Clarion Hotel & Congress Trondheim Kvalitetskontroll i alle ledd av byggeprosessen - Kontinuerlig funksjonskontroll, ITB Professor

Detaljer

Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver 22.04.2013

Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver 22.04.2013 Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver 22.04.2013 Miljøledelse = Styring av Anskaffelser Hva er en anskaffelse? Alt som genererer en faktura Dvs kjøp eller

Detaljer

Endringer i ISO-standarder

Endringer i ISO-standarder Endringer i ISO-standarder Hva betyr det for din organisasjon at ISO-standardene er i endring? 1 SAFER, SMARTER, GREENER Bakgrunn Bakgrunnen for endringene i ISO-standardene er flere: Standardene møter

Detaljer

Integrerte Tekniske Bygningsinstallasjoner

Integrerte Tekniske Bygningsinstallasjoner Integrerte Tekniske Bygningsinstallasjoner Internett Bevelsessensor PC Interface Monitor/TV Elektronisk ballast for lysarmatur Kontroll-nettverk Dimmer/Switch Termostat VVS-spjeld Telefon Standardisering

Detaljer

NS6450, prøvedrift av tekniske bygningsinstallasjoner

NS6450, prøvedrift av tekniske bygningsinstallasjoner NS6450, prøvedrift av tekniske bygningsinstallasjoner Tor I. Hoel, ÅF Advansia 21.09.2015 Prøvedrift av tekniske bygningsinstallasjoner Tor I. Hoel, ÅF Advansia, Områdeleder S3 ved T2-prosjektet Oslo Lufthavn

Detaljer

KONKRETE buildingsmart MÅL FOR FREMTIDEN HVORDAN SKAL BYGGENÆRINGEN BLI BÆREKRAFTIG? GARDERMOEN 10. NOV. 2011"

KONKRETE buildingsmart MÅL FOR FREMTIDEN HVORDAN SKAL BYGGENÆRINGEN BLI BÆREKRAFTIG? GARDERMOEN 10. NOV. 2011 HVORDAN SKAL BYGNÆRINN BLI BÆREKRAFTIG? GARDERMOEN 10. NOV. 2011 HVORDAN SKAL BYGNÆRINN BLI BÆREKRAFTIG? Definisjon av bærekraft Byggenæringens bidrag på samfunnsnivå OECD prosjekt analyse modell Konkretisering

Detaljer

Standarder som virkemiddel i oppdrettsnæringen. Om NS 9415 og ny HMSstandard

Standarder som virkemiddel i oppdrettsnæringen. Om NS 9415 og ny HMSstandard Standarder som virkemiddel i oppdrettsnæringen Om NS 9415 og ny HMSstandard Bergen 21. oktober 2004 v/knut Jonassen Presentasjon av Standard Norge 1 Standard Norge Privat og uavhengig medlemsorganisasjon

Detaljer

Energistyring av industrien etter Forurensningsloven. Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard

Energistyring av industrien etter Forurensningsloven. Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard Energistyring av industrien etter Forurensningsloven Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard Innhold Hvorfor velge energiledelse Tillatelsens krav til energiledelse Energiledelse etter NS og BREF

Detaljer

Analyse av livssykluskostnader (LCC) for Skjønhaug barneskole

Analyse av livssykluskostnader (LCC) for Skjønhaug barneskole Til: Trøgstad kommune Fra: Norconsult v/tobin Rist Dato: 2014-11-20 Analyse av livssykluskostnader (LCC) for Skjønhaug barneskole Livssykluskostander er summen av kapitalkostnader og alle kostnader til

Detaljer

Innhold. Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig. Standardens oppbygging og innhold

Innhold. Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig. Standardens oppbygging og innhold Innhold Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig Standardens oppbygging og innhold Hvordan bruke standarden i praktisk prosjektering 07.03.2014 NS 3935 ITB, Integrerte

Detaljer

Informasjon starter i tegning/blokk BIM-koder

Informasjon starter i tegning/blokk BIM-koder Informasjon starter i tegning/blokk BIM-koder Egenskaper blokk Elementer ID-kode / TAG Designegenskaper Areal leieavtale Vedlikehold Rapportering offentlige Kommune Arbeidstilsynet etc Digital dokumenter

Detaljer

NS 3450 Konkurransegrunnlag for bygg og anlegg - Redigering og innhold

NS 3450 Konkurransegrunnlag for bygg og anlegg - Redigering og innhold Bygg- og anleggsanskaffelser 2014 16. oktober 2014 NS 3450 Konkurransegrunnlag for bygg og anlegg - Redigering og innhold Morten Lund, Standard Norge NS 3450 sin plass i forhold til andre standarder i

Detaljer

ISO 14001. Standard for miljøstyring ytre miljø. Verktøy for å ha kontroll med forurensning og møte fremtidens miljøutfordringer

ISO 14001. Standard for miljøstyring ytre miljø. Verktøy for å ha kontroll med forurensning og møte fremtidens miljøutfordringer ISO 14001 Standard for miljøstyring ytre miljø Verktøy for å ha kontroll med forurensning og møte fremtidens miljøutfordringer 31 JANUAR 2011 Foredragsholder: Paul Liseth, Ph.D, www.miljoeplan.no Hva er

Detaljer

Miljødeklarasjoner (EPD) for stålkonstruksjoner

Miljødeklarasjoner (EPD) for stålkonstruksjoner Miljødeklarasjoner (EPD) for stålkonstruksjoner Ved Michael M. Jensen, Masterkandidat Program for Industriell Økologi Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU Michael M. Jensen - Hva

Detaljer

NBEF representerer byggherrer, eiendomsbesittere,

NBEF representerer byggherrer, eiendomsbesittere, Etablering av NETTVERK for DRIFT NBEF representerer byggherrer, eiendomsbesittere, rådgivende, forvaltere og driftere av bygg- og eiendommer FDV-U er fra 450 800 kr/m*2 Forvaltning er ca 40 120 kr/m*2

Detaljer

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Eksisterende bygg Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Nybyggmarkedet øker forspranget Energieffektive bygg etterspørres i større grad enn før Eksisterende bygg er også fremtidens bygg Enovas tilbud

Detaljer

Målstyring og effektivisering gir økt verdiskapning. Estate Konferanse Oslo, 15. oktober 2015 Daniela M. Hamborg og Frederik Krarup, EY

Målstyring og effektivisering gir økt verdiskapning. Estate Konferanse Oslo, 15. oktober 2015 Daniela M. Hamborg og Frederik Krarup, EY Målstyring og effektivisering gir økt verdiskapning Estate Konferanse Oslo, 15. oktober 2015 Daniela M. Hamborg og Frederik Krarup, EY Vi ser tre store trender innen Real Estate og Facilities Management,

Detaljer

Bygge for framtida framtidas bygg

Bygge for framtida framtidas bygg Bygge for framtida framtidas bygg Innlegg 27. april 2010 hos Direktør Morten Lie STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggeregler og ikrafttreden Byggesaksdelen av pbl 1. juli 2010 Kontroll 1. juli 2011 Byggesaksforskrift

Detaljer

Grønne energikommuner Hva kan vi bidra med?

Grønne energikommuner Hva kan vi bidra med? Grønne energikommuner Hva kan vi bidra med? Hans Olav Sandbakken 25 mai 2010 1 Styringsdokument Kvalitetskultur YIT i Norge Omsetning: ca 4 mrd. kroner Antall ansatte: ca 3200 Landsdekkende med ca. 60

Detaljer

buildingsmart NORGE MEDLEMSMØTE! I SAMARBEID MED!

buildingsmart NORGE MEDLEMSMØTE! I SAMARBEID MED! VELKOMMEN TIL buildingsmart NOR MEDLEMSMØTE I SAMARBEID MED NORS BYGG OG EIENDOMSFORENING (NBEF) LYSAKER 17.09.2015 BUILDINGSMART NOR buildingsmart NOR Næringens forening for standardisert digitalisering

Detaljer

Regler for anskaffelser til bygg og anlegg ved anbudskonkurranser

Regler for anskaffelser til bygg og anlegg ved anbudskonkurranser Norsk Standard NS 8400 1. utgave september 2005 ICS 91.010.20 Språk: Norsk Regler for anskaffelser til bygg og anlegg ved anbudskonkurranser Procurement rules for building and civil engineering works by

Detaljer

Miljøanskaffelser i EB

Miljøanskaffelser i EB Kvalitetssystem Energiselskapet Buskerud AS KS Område: Innkjøp Ansvarlig: Kristin Eliassen Opprettet: 14.07.09 KS Hovedprosedyre: Miljøanskaffelser i EB Godkjent: KE / Godkjent: KS Rutine: IFS

Detaljer

Universell utforming av billettautomater for parkering. Norpark s Jubileumskonferanse Oslo, 1. nov 2012 Jon Arne Skauen, daglig leder, Autodata AS

Universell utforming av billettautomater for parkering. Norpark s Jubileumskonferanse Oslo, 1. nov 2012 Jon Arne Skauen, daglig leder, Autodata AS Universell utforming av billettautomater for parkering Norpark s Jubileumskonferanse Oslo, 1. nov 2012 Jon Arne Skauen, daglig leder, Autodata AS 1 Foredragsholderens bakgrunn: Leverandør av billettautomater,

Detaljer

SMARTERE INNKJØP GIR BEDRE BYGG

SMARTERE INNKJØP GIR BEDRE BYGG SMARTERE INNKJØP GIR BEDRE BYGG Tenke langsiktig i bygg, anlegg og eiendom LANGSIKTIGHET Per T. Eikeland Statens bygningstekniske etat http://kobe.be.no Smartere innkjøp gir bedre bygg Langsiktig og kompetent

Detaljer

Overlevering og Prøvedrift Tekniske anlegg. Norsk Kommunalteknisk Forening 6 7 feb. Asker

Overlevering og Prøvedrift Tekniske anlegg. Norsk Kommunalteknisk Forening 6 7 feb. Asker Overlevering og Prøvedrift Tekniske anlegg Norsk Kommunalteknisk Forening 6 7 feb. Asker Innledning Byggene vi overtar tilfredsstiller ofte ikke våre forventninger. Uforholdsmessig mye tid går med til

Detaljer

Øko-effektive verdikjeder

Øko-effektive verdikjeder 1 Øko-effektive verdikjeder SMARTLOG, 4. desember 2007 Ottar Michelsen Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2

Detaljer

Energy Performance Contracting

Energy Performance Contracting Energy Performance Contracting Energieffektivisering med garantert resultat Tor Brekke Enova Hva er EPC? Energy Performance Contracting: Forretningsmodell for å gi garantert avkastning på investeringer

Detaljer

FM-konferansen 2009. 29. oktober 2009, Handelshøyskolen BI, Nydalen, Oslo Påmeldingsfrist: 14. oktober 2009 ARRANGØRER: Program

FM-konferansen 2009. 29. oktober 2009, Handelshøyskolen BI, Nydalen, Oslo Påmeldingsfrist: 14. oktober 2009 ARRANGØRER: Program Program FM-konferansen 2009 Organisering av FM-funksjonen i offentlig sektor Målstyring og fastsettelse av kvalitetskrav Risikoledelse og systematisk sikkerhetsarbeid Nye standarder og utviklingen av FM-markedet

Detaljer

Evy B. Jaksland. Husøkonom Lærer Høgskolen i Oslo og Akershus

Evy B. Jaksland. Husøkonom Lærer Høgskolen i Oslo og Akershus Evy B. Jaksland Husøkonom Lærer Høgskolen i Oslo og Akershus NS-INSTA 800: Første utgave: Oktober 2000 Andre utgave: Juli 2006 Tatt i bruk allerede i 1999 av noen brukere Solgt i ca. 3000 eksemplarer Ny

Detaljer

FM strategi: Bruk av standarder for sourcing, effektivisering og dialog

FM strategi: Bruk av standarder for sourcing, effektivisering og dialog April 2015 FM strategi: Bruk av standarder for sourcing, effektivisering og dialog MERETE HOLMEN MURVOLD En standard er en frivillig akseptert måte å gjøre det på og en harmonisering av beste praksis Foto:

Detaljer

Dagens og fremtidens bygninger - arkitektur, energi og inneklima

Dagens og fremtidens bygninger - arkitektur, energi og inneklima Dagens og fremtidens bygninger - arkitektur, energi og inneklima Ny standard for lavenergi og passivhus - NS 3700 Mats Eriksson, Norsk Teknologi Norsk Teknologi En landsforening i NHO 1.550 bedrifter 32.800

Detaljer

Prøvedrift en kontraktsrettslig og praktisk utfordring. Advokatene Ronny Lund og Jørgen Birkeland

Prøvedrift en kontraktsrettslig og praktisk utfordring. Advokatene Ronny Lund og Jørgen Birkeland Advokatene Ronny Lund og Jørgen Birkeland 2. september 2015 Når teknikken svikter Mandatet "Komiteen skal utarbeide en ny Norsk Standard for prøvedrift av tekniske anlegg i og på bygninger, med tilhørende

Detaljer

Forskrift om dokumentasjon av byggevarer Definisjoner

Forskrift om dokumentasjon av byggevarer Definisjoner Definisjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 28.08.2015 Definisjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 28.08.2015 2 Definisjon Autorisert representant Byggevare Byggesett Byggevareinfo.no

Detaljer

Standard NS 3456 og NS 8430 Kristoffer Polak Standard Norge

Standard NS 3456 og NS 8430 Kristoffer Polak Standard Norge Standard NS 3456 og NS 8430 Kristoffer Polak Standard Norge Standard Norge Privat og uavhengig medlemsorganisasjon Etablert i 2003 Utvikler standarder på de fleste områder Fastsetter årlig ca. 1 200 nye

Detaljer

Partnering et nyttig verktøy for læring og økt effektivisering?

Partnering et nyttig verktøy for læring og økt effektivisering? Partnering et nyttig verktøy for læring og økt effektivisering? NBEF 13 mars 2008 Dr. Lena E. Bygballe Senter for byggenæringen, BI Bakgrunn Senter for byggenæringen på BI Opprettet 01.01.05 på initiativ

Detaljer