1 Overordnede standarder og kontrakter innenfor fasilitetsstyring/fdvu

Transkript

1 KURSDAGENE NTNU 2012 Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning VEDLEGG TIL INNLEGG FRA STANDARD NORGE Det er laget en oversikt over standarder som er aktuelle innenfor fasilitetsstyring (FM) og FDVU (Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling) av bygg, anlegg og tekniske installasjoner. Enkelte steder er det vist til aktuelle komiteer som arbeider innenfor området, både nasjonale (SN) og internasjonale (CEN og ISO). Oversikten er delt i fire: 1. Overordnede standarder (brann, energi, miljø, systemestandarder, kontrakter etc.) 2. Drift, vedlilkhold og renhold av bygg 3. Drift, vedlikehold og renhold av anlegg 4. Drift, vedlikehold og renhold av tekniske installasjoner Den vil bli oppdatert løpende når nye standarder eller prosjekter kommer til. Se oppdatert oversikt 1 Overordnede standarder og kontrakter innenfor fasilitetsstyring/fdvu 1.1 Brann Følgende overordnede standarder for brann er relevante for forvaltning av bygg, anlegg og tekniske installasjoner. Se også under 3) Tekniske installasjoner. NS 3901 Risikoanalyse av brann i byggverk NS 3925 Brannvern Rømningsplaner NS Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk Planlegging og utforming NS Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk - Del 2: Laboratoriemåling og måling på stedet av etterlysende produkter NS Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk Kontroll, ettersyn og vedlikehold 1.2 Energirelaterte standarder NS-EN ISO 50001:2011 Det er utviklet en ny ISO-standard for energiledelse som er basert på og tilnærmet identisk med den tidligere NS-EN (trukket tilbake). Det overordnede målet med standarden er å hjelpe virksomheter med å etablere nødvendige systemer og prosesser for å forbedre energieffektiviteten. Systematisk energiledelse vil føre til kostnadsreduksjoner og reduserte utslipp av klimagasser. Standarden inneholder krav til et energiledelsessystem, slik at virksomheter skal bli i stand til å utvikle og iverksette en politikk og fastsette mål som tar hensyn til lovbestemte krav og opplysninger om vesentlige energiaspekter. Standarden for energiledelse kan brukes uavhengig av eller sammen med andre ledelsessystemer. Energiledelse bygger på de samme prinsippene som miljøstyring (NS-EN ISO 14001) og kvalitetsstyring (NS-EN ISO 9001), og kan med fordel integreres i et samlet styringssystem. For å lette bruken av NS-EN ISO er strukturen i standarden lik strukturen i NS-EN ISO Standarden kan brukes av alle sektorer, for eksempel bygg, anlegg, industri, transport og kraftproduksjon. Andre relevante standarder for energi NS-EN ISO Energieffektiviseringstjenester - Definisjoner og krav NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse - Metode og data. Det er under utarbeidelse følgende standarder: prns EPC Energisparekontrakter (ny norsk standard under utarbeidelse) pren Energieffektiviserings- og energispareberegninger - Top-down- og Bottomup-metoder 1

2 pren Metodikk for benchmarking av energieffektivitet pren Energianalyser Del 1: Generelle krav pren Guarantees of Origin reletad to energy Guarantees of Origin for Electricity (CEN/CLC JWG 2) pren Energi. Opprinnelsesgarantier og hvite sertifikater pren Energy Performance of Building project group (CEN/TC 371) Ny standard for energivurdering av verneverdige bygninger under utarbeidelse (CEN/TC 346) 1.3 Fasilitetsstyring CEN/TC 348 NS-EN Fasilitetsstyring Del 1: Termer og definisjoner. Denne standarden beskriver funksjonene ved fasilitetsstyring og definerer grunnleggende termer for å oppnå felles språk og forståelse på det europeiske FM-markedet. NS-EN Veiledning for utarbeidelse av avtaler om fasilitetsstyring. Denne veiledningen forteller hva som bør være innholdet i en avtale mellom en klient og en leverandør av fasilitetsstyringstjenester. Veiledningen beskriver forskjellige avtaleformer, typiske karakteristika ved avtaler, hvordan man forbereder og implementerer kontrakter, samt den typiske strukturen i FM-avtaler. Standarden omfatter ikke skjemaer, eller bestemmer rettigheter og forpliktelser mellom kunde og tjenesteyter, og heller ikke detaljerte arbeidsbetingelser eller detaljer vedrørende styring av miljømessige ressurser. EN Fasilitetsstyring (FM) - Del 3: Veiledning om kvalitet i fasilitetsstyring / Facility Management - Part 3: Guidance on quality in Facility Management. For partene i en FM-avtale er kvaliteten på tjenestene som ytes av avgjørende betydning. Denne standarden er rettet mot organisasjoner og virksomheter som har implementert kvalitetsforbedrende prosedyrer. Standarden vil klargjøre og bedre forståelsen for kvalitetsrettede temaer, definere kvalitetskriterier, utdype og utføre målingene av fasilitetsstyringsytelsene og kvaliteten på disse, klargjøre forventninger til - og oppfatninger av kvalitet. Standarden skal sikre at kvalitetsstyringsprosesser kontinuerlig forbedres. Fastsettes og er under oversettelse til norsk. dokumentet er å gi veiledning til fasilitetsstyringsorganisasjoner når det gjelder forbedring av deres prosedyrer. Dette vil understøtte organisasjonsutvikling, innovasjon og forbedringer og bidra til profesjonell utvikling av fasilitetsstyring i Europa. Ved å benytte denne standarden vil organisasjoner bedre forstå betydningen av fasilitetsstyringsprosesser. Dette vil igjen utgjøre grunnlaget for utvikling og forbedring av fasilitetsstyringsprosessene gjennom prosessuell styringstilnærming. Fastsettes og er under oversettelse til norsk. EN Fasilitetsstyring (FM) - Del 6: Måling av arealer og volumer innenfor fasilitetsstyring/ Facility Management - Part 6: Area and Space Measurement in Facility Management. Behovet for konsensus og harmonisert europeisk tilnærming på området arealmåling er basert på det faktum at mange europeiske land bruker forskjellige regelverk og definisjoner for måling av bygningsareal. Derfor er data avvikende fra land til land og det er i dag vanskelig å lage korrekte sammenlignende målinger. Det er viktig for beslutningstakere, planleggere, eiere og leietakere etc. at man har sammenlignbare data for volum og arealer. Denne standarden gir et rammeverk for termer, definisjoner og prinsipper for areal- og volummåling av gulv og bygninger. Standarden er sentral for fasilitetsstyring og tar både opp arealmåling for eksisterende byggverk og ved planlegging eller utvikling av byggverk. Den gir derfor et omforent grunnlag for planlegging og utforming, styring av fasiliteter, finansielle beregninger og er et grunnlag for måling og sammenlikning av ytelser (benchmarking). Fastsettes og er under oversettelse til norsk. pren Benchmarking innenfor benchmarking vil bli standardisert når arbeidet med EN i CEN/TC 348WG 7 antas ferdigstilt i 2012/2013. EN Fasilitetsstyring (FM) - Del 4: Rammeverk, klassifisering og strukturer i fasilitetsstyring/ Facility Management - Part 4: Taxonomy, Classification and Structures in Facility Management. Denne standarden fastsetter taksonomi i forbindelse med fasilitetsstyring. Standarden beskriver et rammeverk for indikatormåling av fasilitetsstyringsaktiviteter. Taksonomi er et klassifikasjonssystem som bidrar til å forbedre evnen og kapasiteten til partene til å vedlikeholde og forbedre sin virksomhet og sine forretningsaktiviteter. Fastsettes og er under oversettelse til norsk. EN Fasilitetsstyring (FM) - Del 5: Veiledning i fasilitetsstyringsprosesser / Facility Management - Part 5: Guidance on Facility Management processes. Videre utvikling av europeiske standarder for fasilitetsstyring er avhengig av en bedre forståelse for prosessene som er involvert og mekanismene som må brukes for å integrere dem. Prosessene må identifiseres, kartlegges og modelleres slik at man får et rammeverk for fasilitetsstyring. Hensikten med dette 2 3

3 1.4 FDVU-dokumentasjon for byggverk NS 3456 Det er formålstjenlig og effektivt at all FDVU dokumentasjon som utvikles for ulike byggverk har en enhetlig struktur. Det er bakgrunnen for at standarden NS 3456 FDVU-dokumentasjon for byggverk ble utviklet i Ny versjon av standarden ble utgitt august Standarden NS 3456 viser hvordan FDVU-dokumentasjonen skal bygges opp i et tredelt system, der en del av FDVU-dokumentasjonen primært er beregnet for brukeren av byggverket, en annen del primært er beregnet for driftsoperatøren og en tredje del primært er beregnet for planleggere og utførende som skal endre byggverket. Standarden legger NS 3454 og NS 3451 til grunn for redigering av FDVU-dokumentasjonen. Et eget tillegg til standarden illustrerer hvordan FDVU-dokumentasjonen kan struktureres og bygges opp for byggverk med ulik kompleksitet. FDV-dokumentasjonen som er rettet mot driftsoperatøren av byggverket, skal være harmonisert med inndelingen i NS 3454: renhold; energi; vann og avløp; avfallshåndtering; vakt og sikring; utendørs; diverse. FDVU-dokumentasjonen som er rettet mot driftsoperatøren av byggverket, skal være harmonisert med inndelingen i NS 3451 Bygningsdelstabellen (se figur 3-2). Figur 1-1 Oppdatering av FDV-dokumentasjonen er nødvendig i hel byggverkets livsløp kilde: De viktigste endringene i forhold til 1989-utgaven er: utgaven tar utgangspunkt i at all nødvendig dokumentasjon for forvaltning drift og vedlikehold (FDVU-dokumentasjon) endrer seg gjennom byggverkets livsløp herunder avviklingsfasen; malen for FDVU-dokumentasjon er uavhengig av byggverkets type og kompleksitet; terminologien er harmonisert med gjeldende standarder innenfor FM-området. Utarbeidelse av FDVU-dokumentasjon etter standarden vil forhåpentligvis på sikt bidra til en mer enhetlig oppbygd FDVU-dokumentasjon for ulike typer byggverk. I dag kan dette variere veldig mye. Alt fra en telefonliste over leverandører til flere ringpermer med driftsrutiner for ulike fag. Ved å sørge for at alle endringer på byggverket nedfelles i FDV-dokumentasjonen, vil risiko for å påføre byggverket utilsiktede skader eller funksjonsforringelse reduseres gjennom byggverkets levetid. Endringer kan være: reparasjon og utskifting; oppgradering; større ombygginger. 4 5

4 Standarden kan også brukes i kontraktsforhold der en part (underleverandøren) påtar seg en del av den leveransen som leverandøren har påtatt seg. Bestemmelsene i standarden angående oppdragsgiveren gjelder da for leverandøren, mens bestemmelsene angående leverandøren gjelder for underleverandøren. Figur 1-2 FDVU-dokumentasjon strukturert etter NS kilde: prns Kontraktsstandarder Det finnes ulike kontraktsstandarder innenfor FDVU-området og flere er under utvikling. Alle standardene har tilnærmet lik struktur og oppbygging og er så langt det er hensiktsmessig harmonisert med NS-EN Veiledning for utarbeidelse av avtaler om fasilitetsstyring og de punkter som den veiledningen anbefaler skal tas med i en fasilitetsstyringsavtale Alminnelige kontraktsbestemmelser for skjøtsel og drift av park- og landskapsanlegg NS 8433 Standarden NS 8433 Alminnelige kontraktsbestemmelser for skjøtsel og drift av park- og landskapsanlegg er utarbeidet for bruk i kontraktsforhold hvor en part (leverandøren) påtar seg skjøtsel og drift av park- og landskapsanlegg, for en annen part (oppdragsgiveren), i samsvar med oppdragsgiverens spesifikasjoner. Kontraktsperioden er angitt til tre år med mindre annet er avtalt, og med gjensidig oppsigelsesfrist på fire måneder. For øvrig omhandler standarden: Forhold som angår kontraktssummen. Gjeldende dokumenter og rekkefølgen av disse. Partenes representanter og samarbeidet mellom disse, herunder krav vedrørende oppstartsbefaring og driftsmøter samt kontroll av arbeidet. Skriftlige varsler og krav. Sikkerhetsstillelse, forsikring og risiko for kontraktsarbeidet. Bestemmelser om kvalitet, kontraktsstridig utførelse og kvalitetssikring. Krav til leverandørens ivaretakelse av internkontroll for helse, miljø og sikkerhet. Endringer, forsinkelser og mangler ved oppdragsgiverens leveranser. Fremdriftshindringer utenfor partenes kontroll. Betaling, mengdekontroll, indeksregulering, vederlagsjustering og fristforlengelse. Håndtering av tvister. Som supplement til standarden er det under utvikling en avtaleblankett som heter NS 8433 Kontrakt om skjøtsel og drift av park- og landskapsanlegg og som kan brukes når det inngås avtale etter NS Blanketten inneholder for utfylling felter som stort sett inneholder standardens punkter slik de er omtalt ovenfor Alminnelige kontraktsbestemmelser for manuelle vakt- og sikkerhetstjenester NS 8434 Standarden NS 8434 Alminnelige kontraktsbestemmelser for manuelle vakt- og sikkerhetstjenester er utarbeidet for bruk i kontraktsforhold der én part (leverandøren) leverer en tjeneste som i det vesentlige utgjør manuelle vakt- og sikkerhetstjenester, jr. lov av 5. januar 2001 nr. 1 om vaktvirksomhet, i en angitt periode for den andre parten (oppdragsgiveren). Standarden kan også brukes i kontraktsforhold mellom leverandøren og en underleverandør. Kontraktsperioden er tre år med mindre annet er avtalt, og med gjensidig oppsigelsesfrist på seks måneder. For øvrig omhandler standarden: 6 7

5 Gjeldende dokumenter og rekkefølgen av disse. Partenes representanter og samarbeid mellom disse. Regulering av kontraktssummen og betaling. Bestemmelser om utførelse og kvalitetssikring. Krav om internkontroll av helse, miljø og sikkerhet. For å sikre at leverandøren til enhver tid overholder krav til lov, forskrift og offentlige vedtak, er han forpliktet til å utøve internkontroll. Bestemmelser om bruk av underleverandører. Bestemmelser om beskrivelse av oppdraget. Bestemmelser som trer i kraft ved mangelfull leveranse eller mangler i oppdragsgiverens ytelser. Oppdragsgiveren skal sørge for at leverandøren til enhver tid har en oppdatert beskrivelse av oppdraget, med angivelse av på hvilke arealer vakt- og sikkerhetstjenesten skal finne sted, og nøyaktig spesifikasjon vedrørende innhold og omfang av tjenesten. Endringer i oppdraget herunder justering av vederlaget ved endringer. Ansvar ved skade forsikring og force majeure. Heving av kontrakten. Oppdragsgiverens rekruttering av ansatte fra leverandøren. Håndtering av tvister. Standarden har et normativt tillegg med særskilte bestemmelser for verdihåndtering Anbud og kontrakt for renholdstjenester Det er ferdigstilt en nordisk standard for anskaffelse og anbudsprosesser for renholdstjenester; NS-INSTA 810:2011 Krav og anbefalinger for anskaffelser av renholdstjenester. Standarden er utgitt i norsk oversettelse. Bakgrunnen for standarden er ønske om å få ensrettede bestemmelser for utlysing og sammenlikninger av anbudskonkurranser innenfor renholdsområdet. Det ble forsøkt å lage en internasjonal standard på det basert på en standard som brukes i Singapore, Singapore Standard SP SS449. Norge var veldig aktive under oppstarten av dette arbeidet og lanserte inn i arbeidet retningslinjer som er utarbeidet av bl.a. NHO Service og SINTEF. Etter at Norge så å si var ferdig med å utarbeide et internasjonalt konsept, som så skulle harmoniseres med tilsvarende konsepter fra andre land ble prosessen stanset. Årsaken var at flere europeiske land stemte nei til å gå videre med arbeidet. Arbeidet ble derfor videreført og begrenset til det nordiske markedet, for eventuell senere lansering i Europa. Dette resulterte i NS-INSTA 810. Når tilbud for renhold er innhentet kan følgende standard benyttes for kontrakt mellom oppdragsgiver og leverandør: NS 8431 Alminnelige kontraktsbestemmelser om levering av fast renhold. Standarden er utarbeidet for bruk i kontraktsforhold hvor en part (leverandøren) påtar seg fast renhold i en angitt periode for den andre parten (oppdragsgiveren). Standarden kan også brukes i kontraktsforhold mellom leverandøren og en underleverandør. Kontraktsperioden er tre år med mindre annet er avtalt, og med gjensidig oppsigelsestid på fire måneder. Gjeldende dokumenter og rekkefølgen av disse. Partenes representanter og samarbeid mellom disse. Regulering av kontraktssummen og betaling. Bestemmelser om utførelse og kvalitetssikring, men disse forhold er primært ivaretatt i NS-INSTA 800. Krav om internkontroll av helse, miljø og sikkerhet. For å sikre at leverandøren til enhver tid overholder krav til lov, forskrift og offentlige vedtak, er han forpliktet til å utøve internkontroll for å sikre at den fungerer som forutsatt. På forespørsel fra oppdragsgiveren skal det avgis skriftlig rapport som dokumenterer at dette er utført.. Reklamasjon Mangelfulle leveranser som forsinkelser og rett til å stanse arbeidene, svikt i oppdragsgiverens ytelser. Endringsbestemmelser. Ansvar for skade og forsikring. Heving eller opphør av kontrakten, force majeure. Håndtering av tvister. Det er utviklet en blankett som heter 8431 Renhold og som kan brukes når det inngås avtale etter NS Blanketten inneholder for utfylling felter som stort sett inneholder standardens punkter slik de er omtalt ovenfor Kontrakt for drift av bygninger Det er under opprettelse en ny norsk komité for utarbeidelse av en kontraktstandard for drift. Den er tenkt å være uavhengig av fagfelt og basert på NS-EN samt tidligere utarbeidete driftskontrakter Kontrakt for energiytelse, EPC Det er opprettet en komité, SN/K 530, for utarbeidelse av en norsk standard for energisparekontrakt, EPC. Første møte var i desember En standard vil medføre forenkling av dokumentmengde og man vil kunne oppnå en tilnærming i konkurransevilkår mellom offentlig og privat sektor. 1.6 LCC (Livsløpskostnader) og levetid NS 3454 og Nordisk LCC Felles kalkulasjonsnøkler er sentrale dersom BAE-næringen skal bygge opp erfaringsbanker som omhandler kostnader og kvalitet og som gjelder hele byggets livsløp. Det er igangsatt et revisjonsarbeid av standarden NS 3454 Livsløpskostnader fra år Revisjonsarbeidet har som ambisjon å samordne kontoplaner og kodestrukturer som i dag er etablert i ulike standarder og i 8 9

6 ulike deler av FM-næringen. Enhetlige kontoplaner og strukturer er bl.a. nødvendige for å kunne utvikle erfaringsbanker og LCC-betraktninger. Livsløpskostnadene omfatter både anskaffelseskostnader og kostnader gjennom hele bruksperioden til og med riving. Gjeldende standard gjelder for alle typer byggeprosjekter og for bygningsdeler. Standarden kan brukes ved budsjettering til å beregne kostnader i en rekke sammenhenger, for eksempel: planlegging, programmering og prosjektering, bygging og bruk. Del 5: Livsløpskostnader; Del 6: Retningslinjer for å vurdere miljøpåvirkninger; Del 7: Tilstandsanalyse for tilbakeføring av levetidsdata fra eksisterende byggverk; Del 8: Referanselevetid og levetidsestimering; Del 9: Veiledning for vurdering av levetidsdata; Del 10: Vurdering av funksjonalitet og driftspålitelighet. Resultatet av kostnadsberegningene kan brukes til vurdering av alternative investeringer, for eksempel ved: valg mellom alternative hovedutforminger eller detaljutforminger, valg mellom alternative materialer, komponenter og systemer; ombygginger, påbygg eller tilbygg og ved forbedret eller endret drift Komiteen som nå reviderer NS 3454 skal tilpasse den nasjonale standarden til et nordisk klassifikasjonssystem som er noe utvidet i forhold til dagens system i NS Videre skal komiteen se om NS 3454 lar seg tilpasse til standarden pren Taxonomy. Revisjonen kan medføre at antall bruksområder for NS 3454 kan utvides til å gjelde for eksempel sammenlikning av kostnader (benchmarking) og kostnadsføring. Samt at antall konti utvides slik at strukturen for eksempel blir: 1. kapitalkostnader; 2. forvaltningskostnader; 3. driftskostnader; 4. vedlikehold; 5. utviklingskostnader; 6. forsyningskostnader; 7. renholdskostnader; 8. servicekostnader vertskapstjenester; 9. servicekostnader kjernevirksomhetstjenester (mot virksomheten). Komiteen tar sikte på å sende ut revidert standard på høring i Planen er at revidert utgave av standarden NS 3454 blir tilgjengelig for byggenæringen i løpet av Det finnes også en norsk standard for spesifikasjon av kostnader i et byggeprosjekt, NS 3453:1987 Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt. ISO for levetid ISO/TC 59/SC 14 Levetid har utarbeidet standardsamlingen ISO Bygninger og konstruksjoner Levetidsplanlegging som består av følgende deler: Del 1: Generelle prinsipper; Del 2: Forutsigelse av levetid retningslinjer; Del 3: Ytelser - revisjoner og kontroll; Del 4: Krav til data; Nedenfor gis en kortfattet beskrivelse av innholdet i hver av standardene. Del 1 Hovedprinsipper - beskriver rammeverket for, og systematikken i det å gjennomføre levetidsplanlegging av byggverk. Del 2 Forutsigelse av levetid - retningslinjer - beskriver prosedyrer som gjør det mulig å forenkle fastsettelsen av antatt levetid for bygningskomponenter. Del 3 Ytelser - revisjoner og kontroll - beskriver hvordan revisjon og kontroll av levetidsplanlegging skal implementeres. Standarden beskriver tilnærming og prosedyrer som bør anvendes for planlegging og beskrivelse av et bygningsprosjekt, drifts- og vedlikeholdsstyring, samt riving og håndtering av riveproduktene, slik at målinger som foretas gir en rimelig sikkerhet for at tilfredsstillende ytelser over tid blir implementert i byggverket. Del 4: Krav til data - er en teknisk rapport som beskriver krav til de dataene som er nødvendige for å gjennomføre levetidsestimater. Kravene er primært relatert til de dataene som skal overføres mellom databaser og som skal brukes i beregningsverktøy for levetidsplanlegging. Del 5: Livsløpskostnader beskriver prosedyrer for analyse som skal gjøres av livsløpskostnader for bygninger og bygningskomponenter. (Revisjon av ISO ble startet i 2011). Del 6: Retningslinjer for å vurdere miljøpåvirkninger - beskriver hvordan man på programmerings- og planleggingsstadiet skal vurdere byggverkets potensielle miljøpåvirkninger på omgivelsene. Et vesentlig moment i vurderingen er grensesetting for vurderingen. Standarden gir retningslinjer for dette. Standarden må ses i sammenheng med standardene som utvikles av ISO/TC SC 17 Bærekraftige byggverk (Sustainability in building construction). Del 7: Tilstandsanalyse for tilbakeføring av levetidsdata fra eksisterende byggverk. Denne standarden sørger for en generisk base for evaluering av ytelse og skal brukes ved tilbakeføring av levetidsdata fra eksisterende byggverk. Standarden definerer de termene som skal brukes og gir en beskrivelse av hvordan teknisk ytelse kan beskrives og dokumenteres for å sikre konsistens i de innrapporterte dataene. Del 8: Referanselevetid og levetidsestimering. Selv om referanse levetidsdata for en komponent er hentet og sammensatt fra ulike kilder, kan referansedataene ikke overføres direkte og ukritisk til komponentene i et konkret byggverk under planlegging. Årsaken er at bruksbelastningen og påvirkningen fra omgivelsene vil variere fra byggeobjekt til byggeobjekt. For å kunne gjøre en mest mulig korrekt estimering av levetiden er det derfor nødvendig å modifisere referansedatene 10 11

7 ved å ta hensyn til reell bruk og reelle omgivelser. Det er utviklet en metode for dette som heter faktormetoden og det er denne metoden som beskrives i ISO Faktormetoden går ut på å multiplisere estimert levetid (ESL, estimated service life) med 7 faktorer som fortrinnsvis bør settes i intervallet 0,9 1,1. Alt etter om faktorverdien ligger over eller under 1 vil faktoren bidra til å forlenge eller redusere estimert levetid. De 7 faktorene vurderes for eksempel i henhold til påvirkninger som snølast, frostsprengning, ras, vind, vibrasjoner, stråling, temperaturvariasjoner, luftfuktighet, luftforurensning, sopp og skadedyr (ulike former for påvirkningsfaktorer er klassifisert i ISO 6241 Performance standards in building - Principles for their preparation and factors to be considered). De 7 faktorene som brukes i faktormetoden betegnes A-G og er: A. Iboende ytelsesnivå - eksempelvis vil en vinduskarm av et bestandig, impregnert bartreslag, med gode forbindelser og med en maling eller et belegg beregnet på bartre, gi en faktor over 1 og dermed bidra til å forlenge estimert levetid. B. Design nivå - reflekterer bygningskomponentens plassering og installasjon for eksempel i forhold til beskyttelse, eksempelvis kan et takutstikk skjerme en komponent for nedbrytning fra vann og lys. C. Kvalitet på arbeidsutførelse - reflekterer forhold under bygging som bygningsarbeidernes fagkompetanse og kontroll av arbeidet. D. Innemiljø. E. Utemiljø - påvirkning av bygningskomponenter i innendørs eller utendørs miljø holdes adskilt og vanligvis påvirkes en komponent enten av forhold i inne- eller utemiljøet. F. Bruksbetingelser omhandler vurdering av direkte bruk av komponenten eller bygningsdelen, men også bruk av tilliggende bygningsdeler og omgivelser eller type område som komponenten er montert i. Eksempelvis er bygninger som er åpne for publikum ofte utsatt for mer slitasje enn private områder. G. Vedlikeholdsnivå - reflekterer antatt vedlikeholdsbehov. Om det er enkel tilgang til komponenten for reparasjon kan også være et moment når faktoren G skal tallfestes. Del 9 Veiledning for fremleggelse av referanse data for levetid - gir informasjon til produsenter av byggevarer etc. hvordan levetidsdata kan presenteres gjennom deklarasjoner, bl.a for at de skal kunne brukes i levetidsberegninger. Del 10 Vurdering av driftsfunksjonalitet. Denne standarden fastsetter på hvilket tidspunkt det skal spesifiseres eller verifiseres funksjonelle ytelseskrav i løpet av levetiden til et byggverk, og når det skal kontrolleres at et byggverk og dets fasiliteter ivaretar identifiserte krav. Standarden beskriver: Faser i et byggverks levetid (prosjektinitiering, programmering, prosjektering, bygging, drift, vedlikehold, oppussing, ombygging, avhending). I hvilke faser det skal kontrolleres at ønskede ytelseskrav er i overensstemmelse med faktiske ytelser. Temaer som oppstår i ulike faser av et byggverks livsløp. Oppdatering av kravene som settes til funksjonsytelser, funksjonsprofiler, og revisjoner. Vurdering av risiko og kostnadskonsekvenser forårsaket av avvik i ulike faser av byggverkets levetid. 1.7 Miljø og bærekraft Miljø NS 3466 Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for ytre miljø for bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen. Denne standarden beskriver en systematikk og en mal for utarbeidelse og bruk av miljøprogram og miljøoppfølgingsplaner for ytre miljø i hele et BA-prosjekts levetid. Standarden forenkler sammenlikningen av miljømål og miljøpåvirkninger mellom ulike prosjekter og prosjektløsninger og gjør det enklere å vurdere aktørenes miljøinnsats i ulike faser av et prosjekt. Videre skal den gi ensartet oppfølging og kontroll av at fastsatte miljømål blir ivaretatt og justert når dette er nødvendig og lette miljøkommunikasjonen mellom prosjekteierne, de prosjekterende, miljøvernmyndighetene og allmennheten Bærekraftige byggverk CEN/TC 350 og ISO/TC 59/SC 17 CEN/TC 350 har under utvikling følgende standarder for vurdering av bærekraft av byggverk og som kan brukes i alle byggets faser: NS-EN :2010 Sustainability of constructions works integrated assessment of building performance. Part 1: General Framework. Environmental, health and comfort and life cycle cost performances. NS-EN :2011 Bærekraftige byggverk Vurdering av bygninger i et bærekraftsperspektiv - Del 2: Rammeverk for vurdering av miljøpåvirkning/ Sustainability of Construction Works - Assessment of Buildings Part 2: Framework for the Assessment of Environmental Performance. pren Sustainability of construction works sustainability assessment of buildings. Part 3: Framework for the assessment of social performance. pren Sustainability of construction works sustainability assessment of buildings. Part 4: Framework for the assessment of economic performance. NS-EN 15978:2012 Bærekraftige byggverk - Vurdering av bygningers miljøpåvirkning Beregningsmetode/Sustainability of construction works - Assessment of environmental performance of buildings - Calculation method. pren Bærekraftige byggverk - Miljødeklarasjoner - Grunnleggende produktkategoriregler for byggevarer / Sustainability of construction works - Environmental product declarations - Core rules for the product category of construction products/ Sustainability of construction works - Environmental product declarations - Product category rules

8 CEN/TR 15941:2010 Sustainability of construction works - Environmental product declarations - Methodology and data for generic data. NS-EN 15942:2011 Bærekraftige byggverk Miljøvaredeklarasjoner- Kommunikasjonsformat bedrift til bedrift/sustainability of construction works - Environmental product declarations - Communication format - Business to business. Det finnes også en standard som beskriver prinsippene i livssyklusvurderinger; ISO Environmental management Life cycle assessment Principles. Videre har ISO/TC 59 opprettet en egen underkomité, SC 17, for bærekraftige byggverk (Sustainability in construction works). Foreløpig er ingen standarder ferdigutviklet. 1.8 Overtakelse NS 8430 Overtakelse av bygg og anlegg gir regler for prosedyrene i overtakelsesprosessen både i forbruker- og i næringsrelasjoner. Følgende blanketter er utviklet for samvirke med standarden: Byggblankett 8430 A: Overtakelsesprotokoll Næringsforhold. Byggblankett 8430 B: Mangelliste Næringsforhold. Byggblankett 8430 C: Innkallingsbrev Forbrukerforhold. Byggblankett 8430 D: Overtakelsesprotokoll Forbrukerforhold. Byggblankett 8430 E: Mangelliste Forbrukerforhold. Disse blankettene er tilgjengelig i både papirformat og elektronisk format, og den elektroniske versjonen er koordinert med Nasjonal database for byggkvalitet dette for at man på frivillig basis kan registrere opplysninger i databasen. 1.9 Terminologi Følgende terminologistandarder er relevante for fasilitetsstyring utover termer som er definer i de fagspesifikke standardene. ISO :1989 Building and civil engineering Vocabulary Part 1: General terms NS-EN 13306:2010 Vedlikehold terminology (under oversettelse til norsk) 1.10 Tilstandsanalyse for byggverk En tilstandsanalyse for byggverk gir blant annet grunnlag for planlegging av vedlikehold, utbedring og ombygging. Den vil være aktuell i forbindelse med omsetning av eldre objekter og både ved inngåelse og avslutning av leieavtaler. Tilstandsanalysen er også en viktig del av en taksering. I tillegg vil den kunne være et av underlagsdokumentene ved overtakelse. NS 3424, som ble fastsatt i 1995, definerer termer som benyttes, gir regler for hvilke hovedelementer som skal inngå i en tilstandsanalyse, og fastlegger hvordan tilstanden skal beskrives og dokumenteres. En tilstandsanalyse etter NS 3424 skal inneholde følgende faser: planlegging; tilstandsregistrering; vurdering; rapportering. I desember 2008 ga s sektorstyre BAE en standardiseringskomité følgende mandat: Revidere NS 3424:1995 Tilstandsanalyse for byggverk. Innhold og gjennomføring. Revidere veileder til NS 3424:1995 (publikasjon 378). Utarbeide en ny underliggende norsk standard for tilstandsanalyse av bolig (forbrukermarkedet). Som input til arbeidet ble det gjennomført et forprosjekt i 2008 og en spørreundersøkelse i Revidert utgave av NS 3424 og veileder til denne ventes ferdig i løpet av Det samme gjelder standarden for teknisk tilstandsanalyse ved omsetning av bolig, prns Riksantikvaren har i samarbeid med tidligere utarbeidet standarden NS 3423 Tilstandsanalyse av fredete og verneverdige bygninger. Det er nå under utarbeidelse en europeisk standard for tilstandsanalyse av verneverdige bygg, pren 16096, med basis i NS Arbeidet utføres av komité CEN/TC 346 Conservation of cultural property, Når den europeiske standarden er ferdig, vil NS 3423 trekkes tilbake eller revideres Vedlikehold CEN/TC 319 CEN/TC 319 Maintenance har utarbeidet en rekke standarder og har flere under utvikling: NS-EN Vedlikehold - Dokumentasjon for vedlikehold; NS-EN Vedlikehold - Retningslinjer for utarbeidelse av vedlikeholdskontrakter; NS-EN Vedlikehold - Hovedindikator for ytelse innenfor vedlikehold; CEN/TS 15331:2005 Kriterier for planlegging, styring og kontroll av vedlikeholdstjenester for bygninger; CEN/TR Vedlikehold Kvalifikasjon av vedlikeholdspersonell. I tillegg til arbeidet i CEN/TC 319 utvikles det systemrelaterte standarder om vedlikehold også på det elektrotekniske området i regi av IEC. Spesielt trekkes arbeidet som pågår i IEC/TC 56 Dependability, og IEC standardene IEC International Electrotechnical Vocabulary Chapter 191 Dependability and quality of service og IEC Dependability management Part Application guide Maintenance and maintenance support frem som viktige referansearbeider og referansedokumenter for standardisering på vedlikeholdsområdet. definering av oppgaven; 14 15

9 2 Drift, vedlikehold og renhold av bygg 2.1 Arealberegninger NS 3940 Areal- og volumberegninger av bygninger. Standarden kommer i ny utgave i Standarden definerer og inneholder krav til beregning av ulike areal- og volumbegreper for rom, bruksenheter, etasjer/plan og bygninger. Den omfatter alle type bygninger. 2.2 Klassifikasjon NS 3451 Bygningsdelstabellen NS 3455 Bygningsfunksjonstabellen NS 3457 Bygningstypetabellen Som et ledd i kommende revisjon av NS 3457 Bygningstypetabellen har gjennomført et prosjekt som har hatt til hensikt å etablere en oversikt over ulike former for klassifisering av byggverk med sikte på å kunne gi en anbefaling om videre utvikling av NS 3457 sett i relasjon til andre klassifiseringssystemer som brukes for eksempel i FN og EU og av Statistisk sentralbyrå. ISO12006 Building construction Organization of information about construction works 2.3 Innregulering og avsluttende ytelser på byggeobjekt (NS 3420 A) Skal fasilitetsstyringen av et bygg gå mest mulig smertefritt er det viktig at bygget overleveres i en slik tilstand at de tekniske installasjonene fungerer fra første dag. I dag er ofte installasjonene så kompliserte at korrekt innstilling og innregulering ikke er mulig å foreta før bygget er tatt helt og fullt i bruk. Hvordan innstillinger etc. skal være, vil variere med belastningen på byggverket, antall brukere og fra årstid til årstid. Ved oppstart av dette delprosjektet var det et ønske om å etablere flere NS 3420 koder for avsluttende ytelser på et byggeobjekt, eksempler en så for seg at det kunne etableres koder for var bl.a. Kontroll av støyforhold (luftlydisolasjon, trinnlydisolasjon, etterklangstid) i bygning som skal overleveres. Kontroll av termisk isolasjon og tetthet av klimaskjerm. Teknisk prøving, innregulering og prøvedrift av VVS-anlegg, varmeanlegg, brannslokkeanlegg, gass- og trykkluftanlegg, luftbehandlingsanlegg, kjøleanlegg, vannbehandlingsanlegg, elkraftinstallasjoner, reservekraftforsyning, telefoni, alarm- og signalanlegg, lyd- og bildeanlegg, automatiseringsanlegg, heiser og andre løfteanordninger, anlegg for avfallshåndtering, støvsugeanlegg, veier, plasser og grøntanlegg. Løpende og avsluttende byggrenhold. Opplæring og dokumentasjon for videre drift, vedlikehold og utvikling av byggverket og dets installasjoner. I NS 3420 har man valgt å løse dette med egne bestemmelser og koder. Under kapittel AO Kvalitetssikrende tiltak er det bestemmelser om forebyggende og løpende tiltak for rent og tørt bygg slik at innemiljøkvaliteten i bygningens brukstid ikke blir forringet av innebygde urenheter og fuktighet. Videre er det bestemmelser om kontroll av bygningens tetthet. Kodene som er etablert er: renhold av byggverk (under oppføring); oppvarming og avfukting av byggverk; tetthet av byggverk (lekkasjemåling og termografering). Under kapitlet AQ Avsluttende arbeider er det koder og bestemmelser for: Avsluttende byggrengjøring som skal kontrolleres og rapporteres etter metoder i NS-INSTA 800. Opplæring av brukere og driftspersonell som skal være basert på spesifisert bruksanvisning i kombinasjon med demonstrasjon på det ferdige anlegget. Opplæring av drifts- og vedlikeholdspersonell skal omfatte gjennomgang av dokumentasjon med hensyn til redigering og innhold samt system for teknisk merking, videre skal det avholdes befaring av bygningen inklusive tekniske installasjoner med påvisning av plassering for aktive enheter i de tekniske systemene. Prøvedriftsperiode for følgende typer anlegg: bygningskropp; VVS-anlegg; elkraftanlegg; tele- og automatiseringsanlegg; utendørsanlegg. 2.4 Renhold En av de mest sentrale standardene innenfor området renhold er NS-INSTA 800 Rengjøringskvalitet System for å fastlegge og bedømme rengjøringskvalitet. Renhold er en av de aktivitetene innenfor Fasilitetsstyringskonseptet som krever mest ressurser. Standarden er utgitt i revidert utgave (2010) og på norsk. NS-INSTA 800 er en standard som fastsetter kvalitet basert på funksjonskrav. Det vil si at standarden fokuserer på resultatet etter at renholdet er utført, uavhengig av rengjøringssystemer og metoder

10 Kvalitetsnivåene er uttrykk for den rengjøringskvalitet man ønsker å oppnå for en overflate. Standarden definerer 6 kvalitetsnivåer, der 5 er best og 0 er dårligst. Hvert kvalitetsnivå er definert med det antall tillatte ansamlinger av urenheter som telles gjennom visuell kontroll rett etter at renholdet er gjennomført. Kontroll kan også gjøres ved mer avanserte målemetoder. NS-INSTA 800 er egnet å bruke i miljøer hvor det foretas jevnlig renhold, og hvor kravet til rengjøringskvalitet er på et slikt nivå at det kan oppholde seg mennesker der uten at det medfører fare for helseskader. Standarden er fleksibel og åpner for muligheter til å innføre begrensninger eller utvidelser av renholdsomfanget og fastsette spesielle krav. I miljøer med høye krav til renhet, for eksempel operasjonssaler og rentromslaboratorier kan det være aktuelt å supplere med andre krav eller målemetoder. Det kan for eksempel være særskilte krav til partikkelinnhold i lufta og støvforekomst på overflater. I miljøer med mye tilsmussing, for eksempel lokaler i tyngre industri, kan det være hensiktsmessig å benytte standardens krav bare på deler av lokalene, deler av smusset eller spesielle overflater eller installasjoner. Standarden fastsetter bare krav til renhold. Dersom det i en tilbudsforespørsel ønskes tilleggskrav som for eksempel påfyll av toalettartikler og stell av blomster, må dette beskrives separat i renholdsavtalen. har erfart at standarden NS-INSTA 800 kan være vanskelig å forstå. Det er derfor laget en veileder som skal lette forståelsen av standarden og som også viser hvordan NS-INSTA 800 sammen med den juridiske standarden NS 8431 Alminnelige kontraktsbestemmelser om levering av fast renhold kan brukes for å lage en tilbudsforespørsel. Se info under punkt opprettet i 2011 en komité som skal utarbeide anbudsbeskrivelser for renhold. 2.5 Rehabiliteringskoder NS 3420 Noen ganger er reparasjons- og vedlikeholdsarbeider så omfattende at det kan være nødvendig å beskrive dem ved hjelp av NS 3420-koder. Arbeidene kan i de fleste tilfeller beskrives ved hjelp av koder for fjerning av materialer og produkter fra NS 3420 Del CD Miljøsanering, demontering og riving, mens selve reparasjonen kan beskrives med koder fra et av fagkapitlene for nybygging. I tillegg er det i noen fagdeler av NS 3420 laget særskilte koder for det som benevnes reparasjons- eller vedlikeholdsarbeider. I forbindelse med revisjonen av NS 3420 i 2008 ble det gjort en omredigering av standarden slik at de fleste koder som omhandler rehabilitering, renovering, vedlikehold, reparasjon, utbedring etc. er plassert bakerst i delstandardene med andre bokstavkode Y. Dette innebærer for eksempel at koden QY representerer Reparasjon og restaurering av tømrerarbeider, mens koden UY representerer Renovering av rørledninger og kummer. Nedenfor er listet opp de kodene i NS 3420 som omhandler rehabilitering, renovering, vedlikehold, reparasjon, utbedring etc. CY1 Bekjempelse av sopp og skadedyr. JM5 Beskyttelse og vedlikehold av kunstgress i reklamasjonstiden JM5.2 Vedlikehold av kunstgresset i reklamasjonstiden JM5.3 Utarbeidelse av FDV-instruks/dokumentasjon JP5.2 Vedlikehold av kunststoffdekke i reklamasjonstiden JP5.3 Utarbeidelse av FDV-instruks/dokumentasjon LY Rehabilitering av betong LY1 Forbehandling av betong LY2 Mekanisk reparasjon av betong LY3 Elektrokjemisk realkalisering og kloriduttrekk LY4 Katodisk beskyttelse LY5 Elektrokjemisk uttørking LY6 Overvåkingsutstyr LY7 Overflatebehandling NY1 Reparasjon av puss NY2 Reparasjon av murverk NY4 Reparasjon av flislag PN2.8 Reparasjon av beslag av tynnplater på tak PR8.1 Korrosjonsbeskyttelse med vedlikeholdsansvar QY1.1 Demontering og remontering av delprodukt (tømrerarbeider) QY2 Reparasjon av trekonstruksjoner QY2.4 Reparasjon av konstruksjoner av tømmer og laft QY2.5 Reparasjon av kledning, panel og taktro av heltre QY2.6 Reparasjon av stubbloft, undergulv og gulv QY2.8 Spesielle reparasjonsarbeider (tømrerarbeider) QY4 Restaurering av trekonstruksjoner SL2.8 Reparasjon (Taktekking med omleggsmaterialer) TY1 Fjerning av maling, tapet og belegg (Vedlikeholdsarbeider) TY2 Rengjøring av tidligere behandlede flater (Vedlikeholdsarbeider) TY3 Reparasjon av støpt gulvbelegg (Vedlikeholdsarbeider) TY4 Tapet/veggkledning på tidligere behandlet underlag (Vedlikeholdsarbeider) TY5 Maling på tidligere behandlet underlag (Vedlikeholdsarbeider) UY1 Renovering av rørledninger UY2 Reparasjoner, utbedring av kummer 18 19

11 2.6 Universell utforming av bygg NS Universell utforming av byggverk; Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger; Del 2: Boliger I ISO arbeides det med universell utforming i komiteen ISO/TC 59/SC 16 Accessibility and usability of the built environment. 3 Drift, vedlikehold og renhold av anlegg 3.1 Vedlikehold av veger Det er utarbeidet en egen del av NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner som gjelder for vedlikehold av veger, NS 3420 ZB. CEN/TC 337 Winter maintenance and road service area maintenance equipment arbeider med standarder innenfor vintervedlikehold av veger. 3.2 Skjøtsel og drift av park- og landskapsområder - NS 3420 ZK Standarden NS 3420 ZK er den første i en serie tekniske standarder innenfor NS 3420 konseptet som har utviklet for bruk innenfor fasilitetsstyringsområdet. Standarden ble første gang fastsatt i 2002 og har i løpet av prosjektperioden gjennomgått en omfattende revisjon. Den viktigste endringen er at utgaven som kom i 2008, er mer funksjonsrettet enn den forrige. Det er gjort ved at alle ytelser i skjøtselsdelen er systematisert og nummerert i fire skjøtselsnivåer hvor nivå 1 representerer den mest intensive skjøtselen. Dette gjør at man kan angi ett skjøtselsnivå for ulike arealtyper i ett anlegg. I tillegg til å funksjonsrette kvalitetskravene er det lagt inn egen ytelse for beskrivelse av intensjonen landskapsarkitekten har hatt ved planleggingen av et område. Dette for å kunne ivareta intensjonen i prosjektdokumentene som da vil inngå i FDV-dokumentasjonen. I NS 3420 ZK er intensjonsbeskrivelse definert som: Beskrivelse av den visjonen og målsettingen som eieren og oppdragsgiveren har for et park og landskapsanlegg. Hensikten med intensjonsbeskrivelse er da at skjøtselen, driften og videreutviklingen av området kan skje innenfor en helhetstankegang i tråd med eierens og planleggerens opprinnelig intensjon for området. Når driften av store uteområder skal beskrives, for eksempel en bydel eller en større park, kan det være naturlig med en overordnet intensjonsbeskrivelse og deretter funksjons-, ytelses- og detaljerte driftsbeskrivelser for mindre områder og enkeltelementer. 3.3 Universell utforming av uteområder En sentral del av arbeidet med fasilitetsstyring er å inkludere prinsippet om universell utforming. Etter at diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådte i kraft 1. januar 2009 er det en økende oppmerksomhet rundt universell utforming i så vel byggsektoren som i andre sektorer. Loven inneholder et generelt krav om universell utforming, mens den overlater gjennomføringen av dette prinsippet i de enkelte sektorer til eksisterende og kommende sektorlovgivning. I forhold til bygninger og uteområder gjelder dette spesielt de kommende forskrifter til plan- og bygningsloven. Siden januar 2007 har loven om offentlige anskaffelser stilt krav om å ta hensyn til universell utforming. Det er viktig i planleggingen av bygg og uteområder å skaffe seg kunnskap om eventuelle problemer ulike brukergrupper kan møte i bruk av anlegget. Det er derfor et spørsmål om grundig forarbeid og prosjektering, og det er viktig at dette blir fulgt opp ved at det legges inn detaljerte krav i for eksempel kravspesifikasjonene ved anskaffelser som omhandler drift av anleggene. For å ivareta tilgjengeligheten i universelt utformede løsninger i driftsperioden har Standard Norge laget en egen veileder for de tjenester som beskrives i NS 3420 ZK Skjøtsel og drift av park- og landskapsanlegg. Veilederen henvender seg både til tjenesteleverandøren og oppdragsgiveren. Det er utviklet og utgitt en ny Norsk Standard for universell utforming av opparbeidede uteområder, NS Universell utforming av opparbeidete uteområder - Krav og anbefalinger. 3.4 Drift av utendørs idretts- og friluftsanlegg NS 3420 ZJ Arbeidet med standarden NS 3420 ZJ Drift av utendørs idretts- og friluftsanlegg ble iverksatt etter ønske fra Park og Idrett om å få etablert en standard for drift av de vanligste utendørs idretts- og friluftsanlegg. Standarden vil samspille og komplettere NS 3420 ZK Skjøtsel og drift av park- og landskapsanlegg. Arbeidet har tatt utgangspunkt i og ensretter diverse underlag som kommuner, idrettslag og sportsklubber mv. har benyttet for anbud på drift av nevnte anlegg. Standarden ble utgitt i 2011, og denne gjelde for sommerdrift. En egen standard for vinterdrift vil bli utarbeidet i forlengelsen av dette arbeidet. 3.5 Nye standarder i NS 3420 Z og overføring til NS 6420 I de neste årene vil utvikle egne deler innenfor NS 3420 del Z for temaene: renhold; VVS; ventilasjon; elektro; spesielle installasjoner

12 Fra ca vil eksisterende og nye drift- og vedlikeholdsdeler i NS 3420 (del Z) bli skilt ut i en egen standard NS 6420 Beskrivelsestekster for FDVU av byggverk. Denne vil bli en parallell til NS 3420 og omfatte drift, vedlikehold og renhold av bygg, anlegg og tekniske installasjoner. 3.6 Tilstandsanalyse av konstruksjoner Det er opprettet en europeisk workshop for tilstandsanalyse av konstruksjoner, CEN/WS 63 Structural Condition Determination for Integrated Lifetime Assessment of Plants, Structures and Components. Første møte var i desember 2010 og dokumentet ventes ferdig i Grønne tak, roof gardens Det er opprettet en ny europeisk komité for utarbeidelse av standarder for grønne tak, CEN/TC 390 Project Committee - Criteria for design, performance, test methods and maintenance of roof gardens. Foreløpig ikke noen standarder ferdige. 4 Drift, vedlikehold og renhold av tekniske installasjoner 4.1 Brann Flere internasjonale komiteer arbeider innenfor tekniske installasjoner for brann CEN/CLC/TC 4 Tjenester for alarm- og brannsikkerhet CEN/TC 70 Manual means of fire fighting equipment; CEN/TC 72 Fire detection and fire alarm systems; CEN/TC 127 Fire safety in buildings; CEN/TC 191 Fixed firefighting systems; ISO/TC 21 Equipment for fire protection and fire fighting; ISO/TC 92 Fire safety; ISO/TC 145 Graphical symbols. Standarder for fastmontert deteksjons-, varslingsutstyr og slokkesystemer: CEN/TS 54-14:2004 Brannalarmanlegg CEN/TS Faste brannslokkesystemer - Vanntåkesystemer - Dimensjonering og installering / Fixed firefighting systems - Watermist systems - Design and installation. Det står ikke maintenance i overskriften men den inneholder punkt om Inspection, maintenance and training NS-EN Automatiske sprinklersystemer Dimensjonering, installering og vedlikehold NS-INSTA Boligsprinkler Dimensjonering, installering og vedlikehold Standarder for manuelt slokkeutstyr: NS 3910 Håndslokkere NS-EN Faste brannslokkesystemer Slangesystemer Del 3: Vedlikehold av slangetromler med formstabil slange og slangesystem med flatslange Se også 1.1 for overordnede standarder for brann. 4.2 VA-anlegg Som en del av prosjektet ble det undersøkt om det var interesse for å gjennomføre juridiske standarder for drift og vedlikehold av VA-anlegg. I den forbindelse tok kontakt med to bykommuner og Norsk Vann (tidl. Norvar - en ikke-kommersiell interesseorganisasjon for VA-sektoren eiet av norske kommuner og kommunalt eide VA-selskaper) for å kartlegge behovet for en slik standard. I 2004 ga Kommunal og regionaldepartementet ut en standardkontrakt for VA-drift samt veileder. Komiteen for dette arbeidet var satt sammen av representanter fra bl.a. Moss og Trondheim kommuner samt fra Norsk Vann. To år senere viser det seg at det var vanskelig å finne kommuner med brukserfaring basert på denne standarden. Dette forklares med at det nasjonale markedet for å sette drift- og vedlikehold av vann- og avløpsanlegg på kontrakt fortsatt var umodent og at etterspørselen etter slike standarder derfor har vært liten. Det ble derfor valgt å nedprioritere arbeidet med en slik standard. På VA-området er det etablert en rekke komiteer som er relevante for drift av VA-anlegg. Komitene utarbeider både tekniske og standarder for nyanlegg og standarder som forteller hvordan infrastrukturen skal driftes og prøvestandarder som sier hvordan vannkvalitet, slam etc. skal testes. CEN/TC 92 Water meters; CEN/TC 155 Plastics piping systems and ducting systems; CEN/TC 164 Water supply; CEN/TC 165 Waste water engineering; ISO/TC 138 Plastics pipes, fittings and valves for the transport of fluids; ISO/TC 224 Service activities relating to drinking water supply systems and wastewater systems - Quality criteria of the service and performance indicators. 4.3 Heiser og løfteinnretninger Ingen transportmiddel frakter i dag flere mennesker enn det heiser og rulletrapper gjør. Samtidig har intens fokus på sikkerhet også sikret at slike løfteinnretninger har den laveste frekvens på ulykker. Sikkerhetsarbeidet er en kontinuerlig prosess. Med den rivende utviklingen vi ser i bruk av løfteinnretninger ikke minst i forbindelse med nye krav om tilgjengelighet til, og evakuering av bygg, er det behov for å ivareta dagens høye krav til sikkerhet. For å ivareta sikkerhet er det utviklet en ny Norsk Standard NS 3810:2011 Periodisk sikkerhetskontroll på heiser, løfteplattformer, rulletrapper og rullende fortau. Statens bygningstekniske etat (BE) har i sine forskrifter TEK10 Kapittel 16 krav til at alle løfteinnretninger for transport av personer og varer skal ha sikkerhetskontroll hvert annet år altså en Periodisk Sikkerhetskontroll. Standarden er et svar på dette kravet

13 Standarden er unik fordi: 1. Norge er det eneste landet som har en slik standard 2. Det å definere et minsteomfang for hva som skal inngå i en slik kontroll krever et sterkt og oppegående fokus fra bygningsmyndighetene. Her er Norge i en særstilling. I tillegg til å definere et minsteomfang over hva som skal kontrolleres, er standarden også et tjenlig redskap for eierne av løfteinnretningene. Det ansvaret eierne har i drift og vedlikehold av installasjonene er omfattende. Med denne standarden får også tilsynsmyndighetene i kommunene landet over en veiviser i sitt arbeid. Den periodiske sikkerhetskontrollen er altså bestemt i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK 10) kapittel 16. Sikkerhetskontrollen skal verifisere at løfteinnretningens tilsiktede sikkerhetsnivå er oppfylt. Ved riktig bruk NS 3810:2011 blir forutsetningen for å tilfredsstille forskriftene oppfylt. Internasjonale komiteer som arbeider innenfor området er CEN/TC 10 Lifts, escalators and moving walks ISO/TC 178 Lifts, escalators and moving walks 4.4 Innemiljø og inneklima CEN/TC 89 Thermal performance of buildings and building components; CEN/TC 156 Ventilation for buildings; CEN/TC 169 Light and lighting; CEN/TC 195 Air filters for general air cleaning; CEN/TC 211 Acoustics; CEN/TC 228 Heating systems for buildings; CEN/TC 247 Building automation and building management; CEN/TC 264 Air quality; CEN/TC 351 Construction Products - Assessment of release of dangerous substances; ISO/TC 43 Acoustics; ISO/TC 142 Cleaning equipment for air and other gases; ISO/TC 146 Air quality; ISO/TC 205 Building environment design. 24