FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR. Frydenhaug skole i Drammen Gnr:111 Bnr:222. Dato: PLANBESKRIVELSE. Forslaget utarbeidet av:

Transkript

1 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR Frydenhaug skole i Drammen Gnr:111 Bnr:222 Dato: PLANBESKRIVELSE Forslagstiller: Drammen Eiendom KF Forslaget utarbeidet av:

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 2. Planområdet, eksisterende forhold 3. Planprosessen 4. Beskrivelse av planforslaget 5. Andre tiltak i forbindelse med planen Vedlegg: 01. Plankart 02. Bestemmelser 03. Illustrasjonsplan 04. Varslingsbrev og annonse (vedlegg ) 05. Adresse- og naboliste (vedlegg ) 06. Forhåndsuttalelser (vedlegg ) 07. Frydenhaug Gård Historisk bakgrunn, Særtrekk, Vern 08. Frydenhaugveien 39 Verneverdi 09. Vurdering av trær på Frydenhaug gård 10. Energi og Bygningsfysikk 11. Støy fra veitrafikk og jernbane 12. Frydenhaug skole Geoteknikk 13. Luftforurensning Frydenhaug skole 14. Måling av lavfrekvente magnetfelt 15. Trafikkanalyse Frydenhaug skole 16. Vibrasjonskartlegging Frydenhaug skole 17. Foreløpig situasjonsplan 18. Soldiagram 19. Fasadeillustrasjon (vedlegg ) 20. Perspektivskisser (vedlegg ) 21. VA kart (vedlegg 1-2) Vedlagte rapporter - er ikke juridisk bindende, men brukt som et underlag til saken. 2

3 1. Innledning 1.1. Oppdragsgiver Oppdragsgiver for planarbeidet er Drammen Kommune v/drammen Eiendom KF Eiendoms- og eierforhold Området eies av Drammen Kommune v/ Drammen Eiendom KF (GNR/BNR 111/222 og 111/228). Drammen kommune v/drammen Eiendom KF overtok Frydenhaugveien 39 (GNR/BNR 111/229) fra Statens vegvesen i juni GNR111/BNR227 skal etter avtale med vegvesenet overtas av kommunen. Drift og vedlikehold er overtatt. Trafoeiendommen eies av EB-Nett (GNR/BNR 111/231). Eiendommene ned mot Colletsgate eies av Statens Vegvesen (GNR/BNR 111/952 og 111/990) Planlegger Planlegger, Terje Grønmo Arkitekter AS, er ansvarlig for utformingen av planmaterialet. Terje Grønmo Arkitekter har sentral godkjenning og har bred erfaring og kompetanse innen store offentlige byggesaker Hensikten/formål med planen Hensikten med reguleringsplanen er å regulere området til undervisningsformål. Frydenhaug skole har eksistert i mange år, men er ikke tidligere regulert Gjennomføringen av planen Reguleringssaken går parallelt med byggesaken. Byggestart er tenkt våren Overlevering av nybygget er tenkt våren Oppstartsmøte var Kunngjøring gikk ut Justert kunngjøring gikk ut På eiendommen ligger det også to verneverdige bygninger, hovedbygningen på Frydenhaug gård og en sidebygning, som skal bevares og inngå i planen. På Frydenhaugveien 39 ligger den en villa som skal rives. Skolebygningen fra 1974 skal også rives for å gi plass for en ny skole Overordnede planer, gjeldende reguleringsplan, og ev. andre juridiske forhold Gjeldende kommuneplan, kommuneplanens arealdel fra Reguleringsplanens navn: Detaljregulering - Frydenhaug skole Type: Detaljregulering (PBL 2008) Status: Planlegging igangsatt. Oppstartsmøte avholdt: Kunngjøring: Planen erstatter delvis reguleringsplan 61/8 E18 Frydenhaug - Eik 50/4 Reguleringsendring for kryss mellom E18 og RV11 på Bangeløkka. 8/6 Regulering av overlærer Klausens gate, fra Collettsgt til Brandenggata. 3

4 2. Planområdet, eksisterende forhold 2.1. Beliggenhet og størrelse Området omfatter Frydenhaugveien 30, 30A og 39, Frydenhaug skole, i Drammen Kommune. Eiendommene som inngår i området er GNR/BNR 111/222, 111/228, 111/227, 111/229, 111/231, 111/952, 111/990 og 111/5005. Planavgrensningen følger eiendomsgrenser. Arealet på planområdet er: ca m2. Oversiktskart eksisterende situasjon. 4

5 2.2. Områdets bruk, innhold og forhold til omgivelsene Området brukes i dag av Frydenhaug skole. Nåværende skole ble bygget i 1974 og danner et tun med Frydenhaug gård. I dag er elevene i skolebygget fra 1974 og noen få elever i sidebygningen (område H3b i reguleringsplanen). Administrasjonen og lærerarbeidsplassene er i det gamle hovedhuset på gården (område H3a i reguleringsplanen). Skolen ligger på en kolle mellom E18 mot nord og toglinjen mot sør og med adkomst fra Frydenhaugveien Bebyggelsens struktur, kvalitet og evt. verneverdig bebyggelse Eiendom 111/222. Eiendommen består av hovedhuset på Frydenhaug gård, sidebygning og skole paviljong. Hovedhuset på Frydenhaug gård brukes av skolen som administrasjonsbygg. Bygget er innredet med resepsjon, møterom, spiserom og kontor/arbeidsplasser. Hovedbygningen består av tre byggetrinn fra perioden Bygningen fremstår som en av byens best bevarte lystgårder. Bygningen er ikke fredet i henhold til Kulturminneloven men har en svært høy vernestatus. Se vedlegget Frydenhaug Gård - Historisk Bakgrunn, Særtrekk, Vern av Jo Sælleg (vedlegg 07) Sidebygningen brukes i dag av en spesial avdeling på Frydenhaug skole. Bygningen blir omtalt som Drengestua. Drengestua representerer halvparten av østre fløy. Bygget er trolig oppført i 1790-årene og rommet da boligrom, rustkammer og matbod. Drengestua er flere ganger oppgradert og det som gjenstår som originalt er bygningens laftekjerne og bindingsverkskonstruksjon inkl. tak. Drengestua har høy verneverdi. Se vedlegget Frydenhaug Gård - Historisk Bakgrunn, Særtrekk, Vern av Jo Sælleg (vedlegg 07) Skolepaviljongen ble bygget i 1974, denne består av fire bygg som henger sammen med overbygg. Bygningene brukes som undervisningsarealer for skolen nå i dag. Bygningene er dårlig egnet til undervisning i en spesial skole, byggene er også i en dårlig forfatning. Eiendom 111/229. Frydenhaugveien 39 består av en eldre villa som ikke er i bruk. Bygningen er oppført i mellomkrigstiden, sannsynligvis i 1930 årene. Bygningen må regnes som en kuriositet for sin tid. Den har en begrenset arkitektonisk kvalitet og lav alder i en vernesammenheng. Vernestatusen er satt til middels verneverdi. Bygningens hageanlegg er betydelig innskrenket, og en større del av hagen er opparbeidet til parkeringsplass. Bygningen fremstår i dag som noe slitt og trenger store oppgraderinger hvis denne skal brukes. Se vedlegget Frydenhaugveien 39 Verneverdi av Jo Sælleg (vedlegg 08). 5

6 2.4. Barnehage, skole, forretninger Innenfor planområdet er det en eksiterende interkommunal grunnskole for barn med nedsatt funksjonsevne. Det er kort avstand til Drammen sentrum med forretninger Topografi og vegetasjon Tomten ligger på et høydedrag med god utsikt over Drammen. Nord og vest av tomta skråner ned mot motorveien med til deles bratt skråning. Hagen er endret i forbindelse med utbygging av motorvei i 1970, noe av hageanlegget er forsøkt replantet av statens vegvesen. Vegetasjonen på tomta sitt indre tun består av 10 lindetrær, 1 bøk og 1 furu. Lindetrærne er av varierende kvalitet noen av træende kan stå i år ved riktig beskjæring og vedlikehold. Bøken står ved hovedinngang, er i fin forfatning men bør beskjæres. Furuen står plassert ved Drengestua, og er i god forfatning. Ellers er det et skogparti i vest mot boligområde. Det er gjort en registrering av trær på Frydenhaug skole i forbindelse med prosjektet, se notatet Vurdering av trær på Frydenhaug skole fra Tree Solutions (vedlegg 09). Her redegjør de for trærnes tilstand, verdi og anbefaler tiltak for de trærne som eventuelt bevares Klimatiske forhold Planområdet har gode solforhold. Dette er beskrevet i premissnotat for Energi og Bygningsfysikk av Cowi AS (vedlegg 10, avsnitt 3) som har utført en analyse av solforholdene, og konkluderer med at solen så vidt kommer over terrenghorisonten ved laveste solvinkel på vinteren Støy Området ligger på et høydedrag og er støyutsatt både fra E18 mot nord og jernbanen mot sør. Elevenes uteområde inne i tunet er godt skjermet for støy med bygninger som skjerm. Elvenes uteområde i område nord for Frydenhaug gård er i dag delvis utsatt for støy. Støyen oppleves ikke som sjenerende for brukerne, men området ligger utenfor gjeldene krav. Støyen fra jernbanen er ikke sjenerende da området ikke brukes til varig opphold. Se støyrapport: Støy fra veitrafikk og jernbane av Cowi AS (vedlegg 11), som anviser støyutsatte soner Adkomstforhold og veier/gater innen planområdet Adkomsten til Frydenhaug skole er fra Frydenhaugveien. Adkomsten ligger i en sving med god sikt til begge sider. Beregninger tilsier en belastningsgrad i adkomstkrysset på i underkant av B=0,1 i morgenrush, dvs. at under 10% av den teoretiske kapasiteten er utnyttet og trafikkavviklingen er god. Den lave registrerte trafikken i morgenrush, tilsier at avviklingen er god også i ettermiddagsrush. Parkering skjer på Frydenhaugveien 30 og 39, det er ca 40 opparbeidet parkeringsplasser. Dagens situasjon tyder på at behovet for parkering, inkludert besøksparkering, er i henhold til normen til kommunen. 6

7 Kollektivtrafikk tilbudet er bra, det er ca 230 meter og gå til busstopp for kommunikasjon til Drammen sentrum og jernbanestasjon. Det er fortau hele veien til skolen. Det er ca meter til holdeplass i Bangeløkka som trafikkeres av ekspressbussene. Det er i dag en gangforbindelse fra skolen og ned til Collettsgate. Se Trafikkanalyse Frydenhaug skole av Cowi AS (vedlegg 15) for detaljert informasjon Grunnforhold Grunnforholdene til Frydenhaug gård/skole er preget av en fjellkolle som stiger bratt opp fra E18. Det er svært variabel dybde til fjell på tomten og pga en fjellrygg har det dannet seg et grunnvannsbasseng under store deler av tomten. Det er utarbeidet en Geoteknisk rapport i forbindelse med prosjektet, som blant annet konkluderer med at prosjektet må ta høyde for en eventuell lekkasje fra undervannsbassenget ved utbygging av planlagt tunnelløp som del av Strømsøtunnelen. Videre vil valg av type fundamentering eventuelt utløse ytterligere undersøkelser av grunnforholdene. Se: Frydenhaug skole Geoteknikk fra Rambøll (vedlegg 12) Vann, avløp, el. kabler og teleanlegg Eksisterende vannledninger: Planområdet har vannledning slik det fremkommer av VVS tegninger av 1974, tilknytning på 150 hovedvannledning bak byggmasses sydlige del mot jernbanesporet. Fra denne hovedvannledningen og inn mot bygg B. Hovedvannledningen følger jernbanesporet og antas kobler seg innpå kommunal trase i Collets gate. Eksisterende avløp: Planområdet har avløp slik det fremkommer av VVS tegninger av 1974, tilknytning på hovedavløp til byggene sørvest. Avløpsledningen (AF) avløp felles faller ned mot Collets gate, i privat vei, mellom flere husstander og kobler seg innpå kommunal trase i Collets gate. Eksisterende overvann: Planområdet har overvann slik det fremkommer av VVS tegninger av 1974, tilknytning på hovedovervann til byggene sørvest. Overvannsledningen faller ned mot Collets gate, i privat vei, mellom flere husstander og kobler seg innpå et nødoverløp før kommunal trase i Collets gate. Eksisterende el. kabler: Planområdet har høyspentkabler langs Frydenhaugveien til trafobygning på området. Fra trafobygning ligger kabler i bakken inntil eksiterende paviljong-bygninger og videre frem til hovedbygget. Fra trafobygning er det luftstrekk til sidebygningen. Eksisterende telekabler: Planområdet har telekabler inn til hovedbygg fra Frydenhaugveien. Fra hovedbygg og til paviljonger ligger det kabel i bakken mellom byggene. Videre er det luftstrekk fra hovedbygg til sidebygningen. Det ligger også fiberkabel i bakken frem til paviljong bygg fra boligområde mot vest. 7

8 3. Planprosessen 3.1. Deltagere i planprosessen Arkitekter: Terje Grønmo Arkitekter AS Grunneiere, rettighetshavere, aktuelle offentlige myndigheter og organisasjoner er varslet i forbindelse med oppstart og oppfordret til å komme med eventuelle innspill til planen Kunngjøring av igangsatt planarbeid Igangsatt planarbeid ble kunngjort av HR Prosjekt i Drammens Tidene og Naboer, organisasjoner og myndigheter ble varslet etter liste fra Drammen Kommune. I tillegg er det sendt til følgende i Drammen kommune: Plan- og Økonomi Kart og geodata Vei, natur, idrett (VNI) Vann og avløp Byprosjekter Kultur Byplan Drammen Eiendom KF Drammen Parkering KF I tillegg ble disse kontaktet på e-post: Buskerud fylkeskommune, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Fylkesmannen i Buskerud, Drammen Fjernvarme, EB nett og Glitrevannverket IKS 3.3. Innspill til planarbeidet /merknader til plan Lister opp mottatte innspill til planarbeidet, men kommenterer bare det som er relevant: Innspill: A. Buskerud Fylkeskommune Utviklingsavdelingen (vedlegg 6.1, 6.2 og 6.3). B. Statens vegvesen Avdeling Buskerud Seksjon for plan og forvaltning (vedlegg 6.4 og 6.5). C. Fylkesmannen i Buskerud (vedlegg 6.6). D. Jernbaneverket (vedlegg 6.7). Forslagsstillers kommentar til innspillene: A. Buskerud Fylkeskommune: Fylkeskommunen vektlegger betydningen av bevaring og dels gjenoppretting av det gamle driftstunet, og anbefaler gjenoppbygging av bygningskropp tilsvarende sidebygningen for å opprettholde den klassiske symmetrien som anlegget hadde før den andre sidebygningen ble revet. Kommentarer: Forslagsstiller deler oppfatningen om gjenopprettelse av det gamle driftstunet, men mener det i denne situasjonen best gjøres med vår tids uttrykk i relasjon til faktisk rombehov i prosjektet. I prosjektet planlegges det opprettet en bod på tomten der den andre sidebygningen tidligere sto, for å gjenopprettet tunet. Som tidligere nevnt bevares hovedbygning og sidebygning på Frydenhaug gård. Det er laget en rapport om kulturminneregistrering og det er ikke funnet automatisk fredete kulturminner, og det er derfor ingen merknader til den delen av planen. Se rapporten Kulturhistorisk registrering (vedlegg 06.3). 8

9 B. Statens vegvesen: Statens vegvesen belyser behovet for krysning for myke trafikanter over Frydenhaugveien. De belyser videre at byggeområdet ligger over eksisterende tunneltak for E134 og innenfor vegens byggegrenser og de krever støyforholdene dokumentert. Samtidig sier de at E18 og E134 er bygget som etappe i et framtidig mer fullstendig veisystem, og påpeker viktigheten av å følge opp dette i planarbeidet. Videre peker de på at byggegrense fra fylkesvei er anbefalt å være 15 meter. Kommentar: Støyforholdene er grundig dokumentert i støyrapporten og bygningskroppene sammen med støybegrensende tiltak vil gi tilfredsstillende oppholdsarealer i uteområdene. Når det gjelder forholdene rundt støy viser vi for øvrig til punkt Vi ser ikke noe i denne planen som skulle være til hinder for planene knyttet til planarbeidet med E18/E134. Byggegrensene er gitt ut fra en presset tomtesituasjon og sammenhengen med den eksisterende sidebygningen. Avstand fra Frydenhaugveien og byggegrensen vil variere, og på den mest pressede situasjonen er avstanden ca 5 meter mot kant av regulert veg. C. Fylkesmannen i Buskerud: Fylkesmannen er opptatt av at nasjonale retningslinjer for arealplanlegging blir fulgt. Fylkesmannen belyser viktigheten av å følge opp naturmangfoldloven. Videre belyser de punkter som å opprettholde et tilstrekkelig lekeareal, sikre skolevei, utrede og gjøre tiltak mot støy, utrede muligheten for fjernvarme og gjøre tiltak for å løse kravene til universell utforming. Kommentarer: Det er ikke registrert truede arter på området. Se punkt 4.8. Det vil bli lagt stor vekt på utearealet til skolen og elevene. Det vil bli delt inn i ulike soner og typer av uteareal. Både med apparater, ulike dekker og plasser for frilek. Parken ned mot Collettsgate og hagen foran hovedbygningen på Frydenhaug gård vil bli oppgradert. Skolevei og adkomst til skolen er kommentert i punkt Når det gjelder uttalelse til støy, viser vi til punkt Vedrørende vurdering av energikilde viser vi til punkt Universell utforming er i dette prosjektet høyt prioritert på alle måter og den nye bygningen og lekeplassene vil være tilgjengelig for alle. 9

10 D. Jernbaneverket Jernbaneverket gjør oppmerksom på forventet økt trafikkmengde, og oppfordrer til støyanalyse. Kommentar: Det er utført støymålinger og konklusjonen av disse er at arealene mellom skolebygg og jernbane har for høye støyverdier for varig opphold og blir dermed ikke blir sett på som attraktive lekeoppholdsarealer. Dette er noe av grunnen til at plasseringen av bygget på tomten minimerer dette arealet til fordel for et mer skjermet lekeoppholdsareale på tunet mellom hovedbygningen på skolen og det nye undervisningsbygget. Se for øvrig punkt Utbyggingsavtale Det er pr. i dag ikke igangsatt forhandlinger om utbyggingsavtaler og det er ikke planer om å inngå slike. 4. Beskrivelse av planforslaget 4.1. Reguleringsformålene i planen Tiltakshaver foreslår regulering til følgende formål: Nr. 1 Bebyggelse og anlegg. - Undervisning Skole Nr. 2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. - Veg - Fortau - Parkering T1 - Parkering T Nr. 3 Grønnstruktur - Friområde - Grønnstruktur 4.2. Arealoppgave Undervisning - skole Kjøreveg Fortau Parkering T1 Parkering T2 Friområde Vegetasjonsskjerm ca m2 ca 570 m2 ca 180 m2 ca 440 m2 ca m2 ca m2 ca 360 m Utnyttelsesgrad, høyder, struktur og mengder Nytt skolebygg O1: Tomtens utnyttelsesgrad styres med byggegrenser og byggehøyder jfr. plankart. 10

11 4.4. Arealdisponering Både hensynet til sidebygningen og hovedbygningen på Frydenhaug gård, samt behov om skjermede uteoppholdsareal og et stort arealbehov knyttet til hente- og bringesituasjonen har gitt en presset tomtesituasjon. Dette fører til at skolebygget er lagt så langt sør og vest som mulig, for å skjerme mot jernbanen og samtidig løse behovene for uteopphold og adkomst. Det er lagt inn en byggegrense mot Frydenhaugveien, som tar utgangspunkt i yttervegg på eksisterende sidebygning. Mot jernbanen har vi en minsteavstand på 15 meter, og denne situasjonen er dermed ikke endret ifht. eksisterende skole Estetiske forhold Gamle Frydenhaug lystgård utgjør et staselig bilde, sentralt beliggende på toppen av et høydedrag med sin lange symmetriske hovedfasade frontalt mot utsikten. En overordnet målsetting ved formgivning av det nye skoleanlegget har vært å søke å sette det gamle gårdsanlegget i en kontekst hvor den bevarte del av anlegget kan framstå på en meningsfull måte, hvor så vel bearbeidelse av forterreng/hage som etablering av et indre gårdsrom kan sette en stemning og være med på å bevare historien om gamle Frydenhaug gård. Et framtredende karaktertrekk ved den gamle Frydenhaug gård er den langstrakte bygningskroppen med markert horisontalt dominans kontrastert ved de vertikale høyreiste vinduer. Dette grunntema er sentralt ved utforming av det nye anlegget. En rolig avdempet hovedform med lange horisontale linjeføringer kontrastert ved vertikale underdelinger danner anleggets hovedkomposisjon. Vi ser det som en naturlig løsning å styrke det samlede anleggets helhet ved at det nye skoletilbygget gjentar den gamle bygningens lyse hovedfarge Bevaring/riving av eksisterende bebyggelse Eksisterende hovedbygning på Frydenhaug gård er i fredningsklasse og har svært høy verneverdi. Den framstår som en av Drammens best bevarte lystgårder og de fleste dører og vinduer er godt bevart. Både eksteriør og interiør er vektlagt stor verneinteresse. (Ref. vedlegg 7). Bygget vil derfor bli bevart. Bygget blir i dag benyttet som administrasjonsbygg. Bygget ønskes fortsatt benyttet til undervisningsformål. Sidebygning, også kalt Drengstua, representerer halvparten av østre fløy og tilsvarende fløy har ble revet for å gjøre plass for skolebygget fra Bygget har blitt redusert i lengderetning, og har blitt skadet av brann, men skadene er ikke synlige pga. ny kledning både ute og inne. Verneverdien er i hovedsak knyttet opp til at det er få bevarte driftsbygninger med så høy alder. Videre er viktigheten av tundannelsen og totalopplevelsen av helheten i anlegget til Frydenhaug går tillagt stor betydning. Sidebygningen er tillagt høy verneverdi. (Ref. vedlegg 8) Bygget vil derfor bli bevart. Det benyttes i dag til skoleformål, og vurderes brukt som det også i fremtiden. Det ansees at det her kan foretas mindre fasademessige endringer som for eksempel flytting av dører, og samtidig opprettholde verneverdien. Eksisterende skolebygning fra 1974 tilfredsstiller ikke dagens krav til en spesialskole og vil derfor bli revet. 11

12 Villa i Frydenhaugveien 39 har begrenset arkitektonisk kvalitet og lav alder i vernesammenheng. Verneverdien er derfor satt til middels verneverdi. (Ref. vedlegg 8). Bygget ansett som klart mindre bevaringsverdig enn hovedbygningen og sidebygningen på Frydenhaug gård. For å ivareta verneinteresser for disse bygningene og løse parkeringsbehovet for skolen, er det etter en samlet vurdering foreslått riving av villa i Frydenhaugveien 39. Alternativt ville løsning av parkering måtte gå ut over vern av sidebygningen. Trafo er foreslått revet da den nye skolen utløser behov for ny trafo. Samtidig er beliggenheten av den eksisterende trafoen i konflikt med nybygget og innenfor risikosone for elektromagnetisk stråling. Trafo er derfor foreslått revet og ny plassering utredes. Se rapportene Frydenhaug gård Historisk bakgrunn, særtrekk og vern (vedlegg 07) og Frydenhaugveien 39 Verneverdi (vedlegg 8) av Jo Sælleg Terreng Området for planarbeidet og Frydenhaug gård ligger på et høydedrag i landskapet. Den nye bygningen vil trappe seg ned og legge seg godt i terrenget. Dette for å ta hensyn til eksisterende bygninger, naboer og terrengfallet. Man forsøker å ta vare på den myke terrengformen i nord slik at bygningen glir inn i landskapet. Skolegården inntunet - vil ligge på ett plan, for å ivareta brukernes behov om universell utforming Vegetasjon Den eksisterende treklyngen i skolegården søkes bevart. Se Vurdering av trær på Frydenhaug gård fra Tree Solutions (vedlegg 09). Skogsområde mot boligområde i vest og friområdet beholdes, mulig fortettet som en buffersone. Furutreet ved sidebygningen ligger svært vanskelig til med tanke på trafikkavviklingen og bevaring av sidebygningen, men vil bli vurdert bevart Naturmangfold Det er ikke registrert truede arter på området jfr. Naturbase fra Direktoratet for naturforvaltning. Prosjektet vil bevare det parkmessige området ned mot Collettsgate. Bekken og biotopen rundt denne, med vegetasjon nederst på tomten vil bli bevart Overvannshåndtering og flomveier Drammen kommune ønsker at overvann/overflatevann fra ny bebyggelse som; interne stier/veier, terreng og bygg (takflater), skal håndteres på egen grunn. Dette utføres med eget system for fordrøyning/innfiltrasjon til grunnen. Drammen kommune har fremmet ønske om et null-påslipp av overvann på sine kommunale ledninger. COWI og RIVA utfører hydrauliske beregninger, og ser på dette i samråd med Drammen kommune om det kan omforenes med geotekniske grunnforhold, og i sammensetning med annen teknisk installasjon på eiendommen. Drammen kommune har tidligere operert i sin norm, med at 45% av overvannet fra et 10 års regn skal holdes tilbake i 30 minutter Støy Området er støyutsatt både fra E18 i nord og fra jernbanen i sør. Ved passerende tog oppstår i tillegg et elektromagnetisk felt som gjør at nærområdet ved banen ikke er egnet for varig opphold. 12

13 For etablering av gode lekeområder innenfor planområdet er det derfor viktig å trekke bygningsmassen lengst mulig mot sør for å minimalisere det mindre brukbare området mot banen. Ved dette oppnås et samlet uteområde, skjermet av bygningskroppene mot støy og annen miljøpåvirkning. Den nye skolebygningen vil i hovedsak ligge der den eksisterende skolen ligger i dag og minsteavstand på 15 meter til jernbanen vil dermed ikke endres. I tillegg til det sentrale atriet planlegges et adskilt uteområde for elever med skjermingsbehov på nordsiden av vestfløyen. Støynivå under terskelverdien oppnås også her ved forsenkning i landskapet. Tiltakene er ytterligere beskrevet i støyrapporten: Støy fra veitrafikk og jernbane av Cowi AS (vedlegg 11) Luft og annen forurensning Bygningene i og i nærheten av vurderingsområdene har og vil få et luftforurensningsnivå som ligger under grenseverdiene, og det er dermed ikke noen grunn til å gjøre spesielle tiltak. Se notatet Luftforurensning Frydenhaug skole fra Cowi AS (vedlegg 13). Det bør ikke være varig opphold mot i et 4 meters belte fra gjerde mot jernbanen, det samme gjelder i en 8 meters sone fra nettstasjonen og et 4-meters belte fra luftstrekk. Dette er i samsvar med tilrettelagte lekeområder. Se notatet Måling av lavfrekvente magnetfelt fra Cowi AS (vedlegg 14) Energiforsyning Alternativ termisk energiforsyning utredes med hensyn til bestemmelser om tilknytningsplikt, økonomisk lønnsomhet og miljøbelastninger. Både grunnlast og spisslastkilder evalueres. Aktuelle grunnlastkilder som skal vurderes er borehullsbasert varmepumpe, fjernvarme og biobrensel. Se premissnotatet Energi og Bygningsfysikk fra Cowi AS (vedlegg 10) Trafikk Det er laget en trafikkanalyse i forbindelse med planarbeidet og i den konkluderes det med at dagens avkjøring er tilfredsstillende og blir derfor opprettholdt i planen. På grunn av elevenes spesielle behov blir nesten alle elever levert i taxi. Innenfor formålet, skal det etableres tidsbegrenset hente-, bringe- og ventesone for elevene. Dette er adskilt både fra ytre trafikkområde og indre lekeareal ved bygningen mellom tunene. Inntunet er helt avskjermet som en indre sone og lekeplass. Se Trafikkanalyse Frydenhaug skole av Cowi AS (vedlegg 15) Parkering/disponering av uteareal Parkering for ansatte ved skolen etableres på området Frydenhaugveien 39 og ved innkjøring til skolen med minimum 52 plasser. 3 av disse parkeringsplassene skal være HC-plasser og skal plasseres ved innkjøring til skolen. Skolens nærhet og planlagte forbedrede kontakt til kollektivtransport, forbedret adkomst for syklister, og vernehensyn overfor Frydenhaug gård, er medvirkende årsaker til at det foreslås avsatt et noe mindre antall p-plasser enn tallet 55 som framkommer i trafikkanalysen. Se rapporten Trafikkanalyse Frydenhaug skole av Cowi AS (vedlegg 15) 13

14 4.16. Fotgjengere, syklister og veiforbindelser Innkjøring til skolen er fra Frydenhaugveien, og det er fortau langs denne adkomstveien. Fotgjengere vil ledes i gangsone fra fortau inn til adkomst for fotgjengere mellom hovedbygning og sidebygning og inn på inntunet. Ved henting og avlevering vil man sikkert kunne bevege seg fra hente- og bringesonen inn på fortau. En gangvei vil bli etablert fra skolen og ned til Colletts gt. Det er i dag en sti her, men for at elevene skal kunne bruke denne må den oppgraderes. Dette er korteste vei til sentrum og kollektivtransport. Sykkelparkering vil bli etablert. Det planlegges etablert et atrium med overbygget gangsone rundt en del av inntunet mellom sidebygning og den nye skolen, for å sikre direkte adkomst inn i bygget for rullestolbrukere, og for å kunne skjerme denne dele for vær og vind. Se Trafikkanalyse Frydenhaug skole av Cowi AS (vedlegg 15) Konsekvenser for trafikkforholdene i tilgrensende områder Det er ingen konsekvenser for trafikkforholdene i tilgrensende områder. Økningen av trafikk som resultat av den planlagte utbyggingen vil ikke føre til forverring av dagens trafikksituasjon ned mot Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Se Trafikkanalyse Frydenhaug skole av Cowi AS (vedlegg 15) Kollektivtrafikk Nærmeste holdeplass er Kvernveien. Her passerer to busslinjer begge tre ganger i timen hver vei. De går til Drammen sentrum og Drammen jernbanestasjon. I tillegg er det tilrettelagt for ny gangsti som øker tilgjengeligheten til sentrum og til kollektivtrafikk. Se Trafikkanalyse Frydenhaug skole av Cowi AS (vedlegg 15) Felles utvendig oppholdsareal Skolens planområde har begrenset med utearealer som er innenfor gjeldene støykrav på 55db for lekearealer. Pga begrenset med arealer som er innenfor gjeldene krav er det viktig at det er gode arealeffektive uteområder som er tilpasset elevenes behov. Område har store arealer som i dag brukes til leking selv om de ikke ligger innenfor gjeldene krav, det legges fortsatt opp til at disse arealene kan benyttes men regnes ikke som lekeareal. For og sikre mest mulig lekeareal er bygget formet slik at det dannes et tun som er skjermet for støy. Tunet etableres med forskjellige aktivitetssoner, både apparater og frilek. Pga skråning på tomta etableres det et nedsenket lekeområde i nord som blir skjermet for støy. Område mellom bygget og jernbane er noe støyutsatt i korte perioder når toget passerer. Men einer seg godt til uteareal over korte perioder. Det legges til rette for at deler av skogen og hagen kan brukes til frilek, selv om det ikke tilfredsstiller gjeldene lyd krav Risiko og sårbarhet (ROS) - Brannvann 14

15 Brannteknisk konsulent hos Multiconsult skriver følgende i sitt brannkonsept datert : Det skal være tilstrekkelig vannforsyning for sprinkler og utvendig slokkevann, men det trenger ikke tas hensyn til samtidighet for dimensjonering. Dvs. det regnes ikke med samtidig uttak av slokkevann til sprinkleranlegg og brannvesen. - Overflatevann Overflatevann skal håndteres på egen grunn så langt det er mulig og flom i bekken som renner gjennom planområde utgjør ingen risiko for bygninger. Se før øvrig punkt Grunnforhold Grunnforholdene er beskrevet og kartlagt. Det er gjort oppmerksom på et undervannsbasseng, som vil være med på å styre valg av fundamentering. Dette løses i detaljprosjekteringen av den nye skolen. Se rapporten Frydenhaug skole Geoteknikk (vedlegg 12). Se også punkt Radongass I følge NGUs kartverk ser vi at dette ikke er vurdert som et aktsomhetsområde. Radon sikres slik TEK omhandler. Bygningen prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak. - Støy Støy fra jernbane og omkringliggende veier har vært med på å påvirke plassering av bygget for å opprette et skjermet uterom, og det er planlagt tiltak med en nedsenkning i terrenget mot nord. Vi oppnår med dette tilstrekkelige lekeareal. Se rapporten Støy fra veitrafikk og jernbane (vedlegg 11). Se også punkt Stråling Strålingsfelt fra jernbane og trafo er kartlagt og soner der man ikke anbefaler varig opphold er beskrevet. Dette er løst ved plassering av bygg og tilrettelegging av lekearealer med god margin til disse sonene. Se notatet Måling av lavfrekvente magnetfelt fra Cowi AS (vedlegg 14). Se også punkt Ev. økonomiske konsekvenser for Drammen kommune Det vil ikke være noen økonomiske konsekvenser for Drammen Kommune ved dette planarbeidet Solforhold Den nye bebyggelsen vil, for omgivelsene, ikke ha nevneverdig innvirkning på solforholdene. Se solstudier (vedlegg 18) 5. Andre tiltak i forbindelse med planen 5.1 Universell utforming Skolens spesielle karakter gjør det naturlig å legge sterk fokus på universell tilgjengelighet. Adkomst til skolen gis en spesiell løsning knyttet til henting og bringing av elever med drosje hvor det planlegges kjøremulighet nesten fram til inngangsdør med overdekket område i umiddelbar nærhet. Nærområder ved inngang planlegges også med varmekabel i bakken slik at området holdes snø- og isfritt. Det planlegges universell tilgjengelighet til alle uteområder for elever og legges det vekt på entydige trafikklinjer med tydeliggjøring av soner ved materialbruk og farger. 15

16 16