Lys i tunnelen - Det er ikke bare lyset i tunnelen YIT arbeider med. Kompetanse - Kompetanseutvikling som satsningsområde

Transkript

1 Nr Et kundemagasin fra YIT AS Lys i tunnelen - Det er ikke bare lyset i tunnelen YIT arbeider med Kompetanse - Kompetanseutvikling som satsningsområde

2 Leder Innhold BI Gjesteskribent Utvikling av flerfaglig kompetanse V i har gjennom mange år satset på team med flerfaglig kompetanse for å løse våre kunders utfordringer på en helhetlig måte. Det kommer våre kunder til gode at vi kan planlegge, koordinere og gjennomføre våre oppdrag på en effektiv måte, og med et entydig og klart plassert ansvar. Det å arbeide på tvers av fagområder er spennende, men utfordrende. For å sikre gode leveranser, kreves det blant annet at de involverte i teamet viser entusiasme og nysgjerrighet for andre fagområder enn sine egne. Deling av kompetanse og erfaringer blir et viktig suksesskriterium. Det å våge og tenke nytt, og på tvers av fagområder, gir også grobunn for innovasjon og nyskapning. Skal man lykkes med å gjennomføre komplekse tekniske totalentrepriser (TTE) eller håndtere flerfaglige serviceavtaler, må det derfor jobbes strukturert med bevisstgjøring av ledere og hele teamet. Noen av prosjektene som beskrives i dette nummeret av Partner er et Det å våge og tenke nytt, og på tvers av fagområder, gir også grobunn for innovasjon og nyskapning. Trygve B. Thøgersen Adm. direktør YIT AS direkte resultat av at vi har lykkes med en flerfaglig leveranse innenfor en gitt kostnadsramme og tidsperiode. Som den desidert største aktøren innen våre fagområder, og som en av de største lærlingebedriftene i Norge, tar vi også et samfunnsansvar og viser at det å satse på en fagutdanning har en fremtid. Vår strategi om lønnsom vekst innebærer at vi også i fremtiden vil trenge et stort antall høyt kvalifiserte medarbeidere til å planlegge og installere gode, energieffektive løsninger. Utover rekruttering er fagkurs, grundig opplæring samt jobbrotasjon virkemidler vi bruker for å oppnå vår ønskede flerfaglighet. God lesning! Trygve B. Thøgersen Adm. direktør YIT AS Innhold Gjesteskribent...3 Kompetanseutvikling...5 Norsk mattradisjon...6 Norsk Tipping... 7 Nytt forskningsbygg...8 Aktuelt...12 Teknologisiden...14 Aktuelt...15 Mer enn lyset i tunnelen...16 Full kontroll fra fjellanlegg...20 Bybanen i Bergen Service på NTNU...22 Nye Drammen...23 Bærumstunnelen side 16 Nytt forskningsbygg side 8 EN HØYKOMPETENT BYGGENÆRING B yggenæringen er inne i en stille kompetanserevolusjon som vi bare så vidt har begynt å se resultatene av. Hvilke drivkrefter ligger bak denne kraftige omstillingen til kompetansenæring? Den kraftige markedsveksten i byggenæringen er over. Det betyr at priskonkurransen skjerpes, og at produktivitetskravene øker. Løsningen ligger ikke lenger i billig østeuropeisk arbeidskraft. En må ganske enkelt arbeide smartere og med høyere kompetanseinnhold. Samtidig ser vi at kvalitets- og miljøkravene til både boliger og næringsbygg øker. Det er nok å GJESTESKRIBENT peke på klimautfordringen og behovet for mer energiøkonomiske bygg. Krav om energimerking og utviklingen av passivhus er bare begynnelsen. Det vil bare bli nye og skjerpede myndighetskrav på miljøområdet. Husk at det er energibruk i bygg som er den største klimatyven, ikke transportsektoren som vi alle først tenker på. Hvordan svarer byggenæringen? Med kompetanseutvikling, innovasjon og ledelse. Det er noe paradoksalt i at byggenæringen som tradisjonelt har definert kompetanse som ren fagkompetanse innen bygghåndverkene, Professor plutselig skal begynne å Torger Reve se på seg selv som en Handelshøyskolen BI kompetansenæring. I byggenæringen er det praktikerne som regjerer. Helst skal du ha fagbrev og lang praktisk erfaring fra byggeplass. Til nød kan du være ingeniør og være god til å regne, men da må du først demonstrere at du duger i praksis. Skepsisen til arkitekter og konsulenter er betydelig, og økonomer er nærmest en fremmed rase i byggenæringen. Ved BIs Senter for Byggenæringen har vi gjennomført en rekke studier av byggenæringen, og bedriftene rapporterer gjennomgående økende vekt på kompetanseutvikling, forskning og innovasjon. I undersøkelser sier mange av bedriftene i byggenæringen at kompetanse er bedriftens viktigste konkurransefaktor, selv om dette ikke alltid reflekteres i bedriftenes rekrutteringspolitikk. Mest interessant var det som kom frem da vi kartla hvordan bedrifter i byggenæringen møtte nedgangen i markedet som rammet byggenæringen i I stedet for å nedbemanne på bred front, slik næringen hadde gjort tidligere, har bedriftene i byggenæringen begynt å beskytte bedriftens nøkkelkompetanser. Faktisk observerer vi at bedrifter i byggenæringen brukte de svakere markedene til økt satsing på kompetanse-utvikling. Og det er ikke bare de tradisjonelle byggfagene bedriftene har satset på. Sentrale bedrifter i næringen har Nummer Opplag Kundemagasin for YIT AS Ole Deviks vei 10, Postboks 6260 Etterstad, 0603 Oslo Tlf: Ansvarlig redaktør: Knut Gaaserud I redaksjonen: Marit Gann, Magne Skåltveit Redaksjonen avsluttet 15. september 2010 Forside: Lys i tunnelen Foto: Jan Indrehus, Magne Skåltveit, Synøve Dreyer (Opplysningskontoret for kjøtt), Trond Isaksen/Statoil, Simen Flygind (Norsk Tipping) Produksjon, layout og design: voice reklame 2 Nr PARTNER Nr PARTNER 3

3 BI Gjesteskribent YIT Skolen Utdannelse Kompetanseutvikling som satsningsområde utviklet systematiske kompetanseprogrammer innen strategi, lederutvikling, prosjektstyring, kvalitetsarbeid, IT, innkjøp, logistikk, salg og markedsføring. Noen bedrifter opererer med egne bedriftsuniversitet, mens mange sender nøkkelmedarbeidere på deltidsstudier i strategi, økonomi og ledelse, for eksempel på Handelshøyskolen BI hvor næringen har utviklet et eget Masterprogram for byggenæringen med god deltakelse. Læringen på tvers av bedrifter og deling av beste praksis er kanskje vel så viktig som selve klasseromslæringen. En annen observasjon fra de som følger byggenæringen tett, er at det er i ferd med å skje en todeling i næringen når det gjelder kompetanseutvikling. Det er de store, de profesjonelle og de internasjonale byggefirmaene som driver systematisk kompetanseutvikling og innovasjonsarbeid, mens de små og mellomstore stort sett fortsetter uten noen form for systematisk kompetanseutvikling. De samme bedriftene tilbyr karriereutvikling som til nå har vært ukjent i byggenæringen. Bedrifter som Multiconsult, Rambøll og AF-gruppen har nettopp inngått FoU samarbeid med NTNU, i likhet med flere av de andre store entreprenørbedriftene. Et konsortium av bedrifter fra byggenæringen har finansiert en ny stor studie av byggenæringen, En kunnskapsbasert byggenæring, som del av det store nasjonale forskningsprosjektet Et kunnskapsbasert Norge som gjennomføres ved Handelshøyskolen BI med undertegnede som prosjektleder. Her vil byggenæringen bli målt mot 13 andre næringer mht kunnskapsdynamikk, verdiskaping og innovasjon. Det er kanskje ikke overraskende at det er de store og de profesjonelle byggefirmaene som vinner de største og de mest krevende oppdragene og som inntar førersetet i de store byggeprosjektene. De andre bedriftene henvises gjerne til underentrepriser og underleveranser, uten sentralt prosjektansvar. Det er altså en kombinasjon av pris, kvalitet og kompetanse som vektlegges hos de store byggherrene, slik vi har sett det innenfor andre næringer, ikke minst innen offshore. Livssykluskostnader, kvalitet og energieffektivitet ser ut til å få større vekt, selv om byggeoppdrag fortsatt hovedsakelig gis etter priskonkurranse. En spesiell utfordring i byggenæringen er å få de ulike fagkompetanser til å spille bedre sammen. Tidligere var et bygg et sekvensielt prosjekt hvor de ulike byggfagene kom inn ett og ett, og uten å ta særlig hensyn til hverandre. I dag er et bygg et tverrfaglig prosjekt hvor de ulike fag og disipliner må spille tett sammen. Dette har betydning for hvordan prosjekter planlegges, ledes og gjennomføres. Bygget må fungere som et system hvor alle deler er samkjørte og i balanse. Et bygg skal være med på å heve kvaliteten av de aktivitetene som foregår i bygget, og derigjennom gi et direkte bidrag til verdiskapingen i neste ledd. Den nye BI campusen i Nydalen er et godt eksempel på dette. Her ble bygget utviklet i tett samspill mellom brukere, arkitekt, utbygger og entreprenører for å øke læringskvaliteten og studenttrivselen, samtidig som det ble lagt vekt på å skape et godt arbeidsmiljø for de ansatte. Behovet for tett tverrfaglig samspill er særlig tydelig innenfor de tekniske byggfagene. Tekniske entreprenører som YIT og andre har vært foregangsbedrifter i å utvikle tekniske totalentrepriser. Dette høres enkelt ut på papiret, men de ulike fagdisiplinene som rør, elektro, ventilasjon og automasjon har tradisjonelt ikke arbeidet på tvers, de har arbeidet innenfor hvert sitt fag. Fagdelingen i byggenæringen går helt tilbake til det gamle laugsvesenet, og utdanningen innen byggfag reflekterer stort sett det samme. Moderne bygg krever integrasjon på tvers av de ulike fagene, samtidig som nye fag vokser frem. Det er nødvendig med en helt annen systemintegrasjon enn det vi tradisjonelt har sett innen byggenæringen. Her har vi faktisk mye å lære fra offshorenæringen, hvor norske bedrifter vinner krevende oppdrag i skarp internasjonal konkurranse ut fra at de er best i verden i systemintegrasjon. Og her snakker vi om prosjekter som har langt høyere kompleksitet enn det vi finner innen bygg og anlegg. Operaen i Bjørvika er et godt eksempel på et vellykket, men krevende bygg hvor de ulike fagdisiplinene klarte å arbeide på tvers, samtidig som de leverte kvalitet innen hvert av sine områder. Resultatet kan de mange besøkende bekrefte. Jeg begynte med å forespeile en stille kompetanserevolusjon innen byggenæringen. Jeg tror dette vil tvinge seg frem i den omstillingen næringen i dag er midt inne i. Kompetansekravene i næringen vil øke. Det samme gjelder teknologiinnholdet. God fagkompetanse må suppleres med nye former for tverrfaglig samspill. Og det hele må leveres med god ledelse og gode kunderelasjoner. Resultatet vil bli en byggenæring som har lettere for å tiltrekke seg høykompetent arbeidskraft. En byggenæring som har høyere innovasjonskraft enn den byggenæringen vi kjenner i dag. Og en byggenæring som fortjener betegnelsen en høykompetent byggenæring. F I alle deler av samfunnet er kompetanse nødvendig for utvikling og fremskritt. For YIT som en ledende leverandør av tekniske prosjekter, systemer, produkter samt service forventes det spesiell og høy kompetanse. Derfor ble YIT Skolen etablert. or å kunne tilby høy kompetanse til krevende kunder og samarbeidspartnere startet YIT i 2007 en mer strukturell opplæring av sine medarbeidere. YIT Skolen ble etablert for å bedre forutsetningene til ansatte som ressurspersoner og kompetente partnere. Krav fra kunder, ønske blant ansatte Enten det dreier seg om selskapets linjeledere, prosjektledere, baser, administrasjon eller de ulike fagmiljøene vil det foreligge et tilbud, og for noen et krav om deltakelse i selskapets satsning på kompetanse. Skolens leder, Atle Mørch Sjølie, sier at skolen er godt forankret i bedriftens ledelse, og har som oppgave å støtte selskapets strategi og leveranseområder. Skolen har et omfattende tilbud med en rekke kurs på ulike nivåer. - Gjennom den årlige medarbeidersamtalen fremkommer den enkeltes ønske og ambisjon om personlig utvikling. Den utdanning og de kurs som tilbys kommer fra behov som avdekkes av våre fagmiljøer. Samfunnets krav og våre kunders behov er også viktige rammer for YIT Skolens utvikling av kurs. Skolens oppgave er å tilrettelegge kurskonseptene etter ovennevnte, sier Mørch Sjølie. Studiekompetanse Både eksterne og interne krefter benyttes ved skolen. Opplæringsprogrammet for eksempelvis prosjektledere og tekniske byggeledere er tilknyttet Høgskolen i Oslo og gir studiepoeng. En kombinasjon med bruk av internett, samlinger og selvstudier benyttes. - Det er krevende for de som gjennomgår utdanning og kursing. Spesielt med tanke på at undervisningen kommer i tillegg til en full dags jobb. Da er det hyggelig å kunne vise til at nær 1500 ansatte gjennomgikk et av våre 134 interne kurs i året som gikk. Av disse tok 107 ekstern eksamen ved Høgskolen i Oslo, kan Mørch Sjølie fortelle. Viktig for mange - En avgjørende grunn til at jeg søkte stillingen som prosjektleder i YIT var nettopp muligheten til utvikling innen mitt fag og i ledelse, hevder Magnus Bjørndal Jacobsen. Han er i gang med prosjektledelse for viderekommende og vil fortsette for å bli sertifisert prosjektleder. - En slik utdannelse tar tid, men organiseringen er god og systematisk. Dessuten leser og jobber jeg godt sammen med kollegaer som har valgt samme studieretning. Økt kompetanse vil utvilsomt også øke min trivsel i jobben. Dette vil være til fordel for arbeidsgiver og ikke minst våre kunder som jeg selvsagt håper vil møte en mer profesjonell og dyktigere partner, kommenterer Jacobsen. Magnus Bjørndal Jacobsen (t.v.) mener utdannelsen på YIT Skolen vil gjøre han bedre i stand til å betjene sine kunder som prosjektleder. Her med Atle Mørch Sjølie som er opplæringsleder og administrativt ansvarlig for skolen. FAKTA YIT Skolens hovedområder Lederutvikling Prosjektledelse Prosjektgjennomføring Kvalitetssikring Fagkurs i våre ulike leveranseområder HMS-opplæring Salgsopplæring 4 Nr PARTNER Nr PARTNER 5

4 Askim Buer AS Norsk Tipping Hamar Norsk mattradisjon hvor kvalitet betyr alt Norsk Tipping gambler ikke i eget hus richard.lien@yit.no / tollef.ostby@yit.no helge.svano@yit.no Blant matvareprodusenter er konkurransen hard. Det kreves spesielle kunnskaper, ofte kombinert med bedriftshemmeligheter for å lykkes. En bedrift i denne kategorien er Buer AS i Askim, landets største produsent av lomper og lefser. Vi gir drømmen en sjanse, er Norsk Tippings visjon. Da henvender de seg til hundretusener av kunder. Mottoet kunne like gjerne gjelde den siste bygningsmessige utvidelsen av bedriften på Hamar. D aglig leder og majoritetseier Bjørn Olav Drabløs i Buer AS i Askim har tatt frem kalkulatoren. - Denne uken vil vi produsere 3 millioner lomper. Det er leveranser vi har forpliktet oss å levere til alt fra enkeltbutikker til landsomfattende matvarekjeder. Da er vi helt avhengig av at produksjonsutstyret ikke svikter, forklarer han. Vi er avhengig av YIT, et selskap vi har opparbeidet et meget godt forhold til Bjørn Olav Drabløs, daglig leder og majoritetseier i Buer AS Skjæringspunktet kvalitet kontra kostnad Fra en spe start i et kjellerrom har Buer vokst til dagens nivå. Drabløs mener at når det gjelder produksjon av ferskvarer må man være tett på produksjonen for å oppnå bedriftens avgjørende konkurransefortrinn, - kvalitet. - Samtidig må vi ha et sterkt fokus på produksjonskostnadene og dessuten skape trygghet blant våre kunder for sikre leveranser. Her er vi avhengig av YIT, et selskap vi har opparbeidet et meget godt forhold til, kommenterer Drabløs. Han understreker at kvalitet og produksjonskostnader er betinget av et godt samspill mellom fag som automasjon, elektro og ventilasjon. YIT har derfor vært tungt involvert ikke bare i leveransene, men også i samarbeid med Buer for å komme frem til optimale løsninger. Gjensidig tillit Richard Lien og Tollef Østbye, henholdsvis avdelingsleder service og serviceingeniør i YIT, mener de har fått en god forståelse av hvordan Buer ønsker at samarbeidet skal være. De mener YIT blir oppfattet som løsningsorienterte, noe de selvsagt setter pris på. - Vi vet at ulike deler av produksjonen har ulike krav til tekniske installasjoner og regulering. Grundig kontroll, overvåking og vedlikehold er derfor helt nødvendig, sier Østbye. Drabløs legger til at YIT må være der når behovet melder seg, - da spiller det liten rolle om det er lørdag eller søndag. - Og de stiller, med all sin kompetanse og meget god kjennskap til bedriften gjennom mange år. Slikt skaper tillit, kommenterer Drabløs. ServiFlex I perioden mellom nyinvesteringer og ombygginger er det service og vedlikehold som gjelder, - etter YITs konsept ServiFlex. - Egentlig hadde jeg ikke tanker om en sterk binding til én leverandør, men jeg ser nå klare fordeler med en ServiFlex-avtale. Uten å bli for personlig ligger mye av grunnen i den jobben serviceelektriker Espen Orderud utfører, mener Drabløs, som forklarer at Orderud er uunnværlig og selvgående gjennom å se helheten i anlegget og ha kunnskap om flere fag. Et team som skaper kvalitet på norske matfat. Fra venstre Richard Lien, Tollef Østbye og Espen Orderud, alle fra YIT i Askim. De samarbeider med Bjørn Olav Drabløs i Buer AS. - Lang erfaring med Buer gjør at jeg kan hjelpe av en situasjon raskt, noe som kreves av oss. Det er selvsagt en spennende bedrift å arbeide for, så her trives jeg av flere grunner enn at jeg er glad i gode lefser, spøker Orderud. S elskapet Norsk Tipping AS er et heleid statlig aksjeselskap underlagt Kulturdepartementet. Selskapet ble stiftet i 1948 med det formål å gi overskuddet fra driften til idrett og kultur. Omsetningen det første spilleåret var på ,50 kroner. Siste år nådde man 10 milliarder kroner. Da er det lett å forstå at jevnlig behov for mer plass og oppdatering av utstyr er en kontinuerlig prosess. Nye datahaller - Utvidelsen vi nå har satt i gang er den største siden vi ble etablert på Hamar, sier prosjektansvarlig for nybygget, Gustav Thorsrud i Norsk Tipping. - Og for oss er dette vårt største prosjekt noensinne, er Helge Svanøs kommentar. Han leder prosjektet for YITs leveranser fra avdelingen på Hamar. Norsk Tipping er godt i gang med en utvidelse som vil huse selskapets IKT-senter, det vil si det nye dataanlegget. Og ambisjonene er på topp. - Vi tar sikte på å skape Norges beste datahall, uttaler en engasjert Thorsrud. Topp sikkerhet Norsk Tipping er et av landets mest profilerte selskaper, og en feil i deres datatekniske systemer vil få store negative konsekvenser for både bedriften og kundene. - Vi sikrer oss med et anlegg bestående av to identiske haller med samme type utstyr som kjører parallelt. Det betyr 100 % oppetid, men krever mye av den totale tekniske pakken YIT leverer, enten det dreier seg om elektro, generatorer, UPSer, rør eller kjøling. - Installasjonene må ikke svikte, sier Thorsrud. Til det svarer Svanø at de selvsagt har påtatt seg et stort ansvar, men lover samtidig at de nødvendige ressurser er satt inn. Thorsrud mener at kombinasjonen av Norsk Tipping og YITs unike kompetanse vil utfylle hverandre og skape et anlegg i henhold til bedriftens målsetting. Grønn profil Datahallene krever stor kjølekapasitet, noe som bidrar til å skape Grønn IT. Svanø forklarer: - Vi leverer utstyr som gjenvinner 100 % av varmen som genereres av dataanlegget. I så Norsk Tipping har vurdert at YITs tilbud gir den mest optimale løsningen Gustav Thorsrud, prosjektleder Norsk Tipping AS måte er det i tillegg til anleggets driftssikkerhet også tatt hensyn til tidens krav til energibesparelser og miljø. - YIT hadde den beste tekniske løsningen som utgjorde 50 % av utvelgelseskriteriene, mens eksempelvis pris utgjorde 30 %. Vi ser fram til at våre to selskaper vil skape et referanseanlegg vi skal vise fram med stolthet, avslutter Thorsrud. Fra høyre YITs prosjektleder Helge Svanø sammen med Norsk Tippings Gustav Thorsrud. Kobling av kompetanse gir gode resultater mener de to. 6 Nr PARTNER Nr PARTNER 7

5 Oslo Radiumhospitalet Radiumhospitalet med nytt forskningsbygg Radiumhospitalet i Oslo har behandlet kreftsyke siden trettiårene. Sykehuset er blitt et internasjonalt senter innen kreftforskning og har nylig tatt i bruk sitt nye Forskningsbygg. B eregninger viser at fra 1995 til 2020 vil antall krefttilfeller øke med 40 %. Kreftgåten er på ingen måte løst og behandlingen er ofte komplisert og langvarig. Derfor er kreft den sykdommen det forskes mest på internasjonalt, og hvor Norge er langt fremme. Forutsetninger til å drive denne forskningen er blitt vesentlig forbedret ved at et nytt og funksjonelt forskningsbygg er reist i Oslo til en totalkostnad på 1,2 milliarder kroner. Nok et stort oppdrag for YIT YIT har deltatt i flere utbygginger ved Radiumhospitalet, som er en del av Oslo Universitetssykehus. I 2005 sto det nye Stråleterapibygget ferdig og siden 2007 har YIT arbeidet med den omfattende tekniske entreprisen på Forskningsbygget. - Det har vært et byggeprosjekt som har gitt alle involverte aktører store utfordringer med krevende oppgaver hvor kompetanse og kunnskap har vært en klar forutsetning for å bli valgt som leverandør, sier fagsjef Per Nes i Byggeprosjektene; et selskap som står for utbyggingen av både Stråleterapibygget og Forskningsbygget og som har inngående kjennskap til YIT som samarbeidspartner. Valg av teknisk entreprenør Etter prekvalifisering og offentlig anbudsrunde fikk YIT ansvaret som totalentreprenør for byggets tekniske installasjoner innen VVS og elektro. YIT ble tildelt to kontrakter som i sum er i størrelsesorden en kvart milliard kroner. Med andre ord en omfattende jobb for YIT som på det meste hadde 135 ansatte på prosjektet. - Det er ikke mange selskaper som har kompetanse eller kapasitet til å gjennomføre en slik oppgave. Den gjensidige erfaring våre to selskaper hadde fra tidligere samarbeid ga et godt beslutningsgrunnlag for valget av YIT. Etter at bygget nå har vært i drift en periode mener vi at å sette YIT i førersetet, med sin kapasitet og tverrfaglige tekniske kyndighet, var en riktig avgjørelse, sier Nes. 8 Nr PARTNER Nr PARTNER 9

6 Oslo Radiumhospitalet Det danske arkitektkontoret Henning Larsens Tegnestue AS vant arkitektkonkurransen for det nye forskningsbygget med sitt utkast A room with a view. YIT har hatt den tekniske totalentreprisen. FAKTA Eksempel på fremtidig byggeprosjekt Valg av totalentreprise for teknikk medførte at noe av ansvaret for tverrfaglige løsninger ble flyttet fra byggherre over til YIT. Prosjektleder for YIT har vært avdelingssjef Erik Backe Hansen som forklarer at det ble fokusert spesielt på grensesnittene, både under prosjektering og bygging. Kompetanse og kunnskap har vært en klar forutsetning for å bli valgt som leverandør Per Nes, Byggeprosjektene, Rikshospitalet Radiumhospitalet HF - Vi påtok oss et stort ansvar for en utbygging som går langt utover det som kreves i eksempelvis et ordinært næringsbygg. Helt fra oppgaven med detaljprosjektering til installasjon og implementering av state of the art produkter og systemer har vårt engasjement bidratt til å styrke egen kompetanse og muligheter til å løse store og kompliserte byggeprosjekter. At man påtar seg ansvar skaper muligheter, mener Backe Hansen. Samspillet Byggeprosjektene hadde klare krav når det gjaldt tekniske løsninger. Enten det dreide seg om stabilt inneklima, energigjenvinning eller styring og regulering. - Utover riktige og gode løsninger kommer viktige oppgaver med teknisk integrasjon og håndtering av grensesnitt. Det er den samlede leveransen med kombinasjon av fagkunnskap og organisatorisk struktur YIT blir vurdert ut fra, understreker Nes. Dette er noe Backe Hansen til fulle har registrert og legger til at integratorrollen er komplisert og krever et godt samspill mellom byggherre og entreprenør. Rene rom I enkelte av Forskningsbyggets laboratorier kreves det 100 % sterilt miljø. Renromsteknikk er et spesialområde og ble derfor lagt ut som en egen entreprise. Gjennom årene har YIT satset og opparbeidet en unik kompetanse innen dette området. - Dessuten er forskriftene strenge med hensyn til validering og dokumentasjon av renrommenes beskaffenhet til enhver tid. Alle prosesser og parametere må følges intenst opp gjennom kontroll, service og dokumentasjon til enhver tid. Dette er oppgaver vi utfører på en rekke sykehus og laboratorier, forteller Backe Hansen. Lærerik prosess - I et så krevende prosjekt er det naturlig at byggherre og leverandør kan ha ulikt syn på løsninger og samarbeid. Det blir til at vi som byggherre går noen runder med våre samarbeidspartnere, noe som kan være en læreprosess for begge parter, sier Nes. Han nevner eksempelvis at i et eventuelt neste prosjekt med YIT vil det vært ønskelig at YITs prosjekteringsgruppe blir aktivt involvert frem til anleggsperiodens avslutning, spesielt ved tverrfaglige integrasjonstester. - Der har vi høstet en lærdom som vi selvsagt tar med oss, bekrefter Backe Hansen som også har merket seg byggherrens uttalelse om at YIT var det riktige valget som teknisk entreprenør. Kostnadsramme: 1,25 milliarder kroner To fløyer, seks etasjer Areal kvm, med parkeringshus Byggeperiode: Glassfasade 7000 kvm Teknisk totalentreprise fra YIT Totalentreprise CGT fra YIT Fra venstre fagsjef Per Nes i Byggeprosjektene sammen med teknisk byggeleder Atle Stømner og avdelingssjef Erik Backe Hansen i YIT. De har vært med på å skape det som betegnes som et forskningsbygg for fremtiden. 10 Nr PARTNER Nr PARTNER 11

7 Aktuelt Arve Kristensen i YIT (t.h.) og Jo Røed ved Rikshospitalet sørger for at de tekniske installasjonene blir godt ivaretatt. Aldri så nytt at det ikke er behov for service arve.kristensen@yit.no Selv kort tid etter at et sykehus er ferdigstilt er det behov for service og vedlikehold. En vegg må flyttes eller et rom skal endres og nye installasjoner må til. Oppgradering, endring og fornyelse av tekniske installasjoner utgjør en stor del av YITs virksomhet. Rikshospitalet i Oslo er et godt eksempel på dette. - I øyeblikket arbeider vi mest med Rikshospitalet som er et av flere sykehus underlagt Oslo Universitetssykehus HF. Service på en helseinstitusjon er på mange måter et spesielt fag og vi kurser derfor våre ansatte slik at de innehar den nødvendige kompetansen. Teknisk service på et sykehus utføres best ved å kjenne til forskrifter og spesielle krav, og derfor benyttes egne og eksterne foredragsholdere for å gi kurs innen teknisk drift på sykehuset, sier prosjektleder Arve Kristensen i YIT. Jo Røed som er prosjektleder ved Rikshospitalets eiendomsavdeling sier det er viktig for sykehuset at YITs engasjement til enhver tid er tilpasset deres behov. YITs bemanning innen service vil derfor variere. - Vi er nå inne i andre året av avtalen og mitt inntrykk er at YIT har den nødvendige kompetansen, viser yrkesstolthet og har god arbeidsmoral, sier Røed. Han understreker at Oslo Universitetssykehus har et stort servicebehov som tilsier at et selskap som YIT vil kunne ha mulighet for et mer omfattende engasjement. Det er noe Kristensen er fullt klar over og uttrykker at YIT har et sterkt fokus på å tilrettelegge servicen på sykehuset. - Vi vil stå på for å legge grunnlaget for videre samarbeid. Serviceinnstilling, riktig pris, leveranser til avtalt tid samt god kommunikasjon er noe av det vi mener vil kunne skape et godt og varig samarbeid, mener Kristensen. gunnar.nordsveen@yit.no Lyd og bilde av høy kvalitet Ved en omfattende modernisering og rehabilitering av hovedkontoret til Eidsiva Energi på Hamar ble de audiovisuelle installasjonene en del av helheten. Det meste av tidligere AV-utstyr ble byttet ut med tidsriktige installasjoner av YIT. - Vi ønsket å presentere bilde og lyd med høy kvalitet i alle våre møterom, plenumssaler og på informasjonsskjermer. Det nære samarbeidet med YIT har så absolutt gitt resultater i henhold til forventningene, sier Nina Utkilen som har vært sentral i den totale moderniseringsprosessen av hovedkontoret. Hennes brukserfaringer er positive, både når det gjelder anvendelse og kvalitet. Imidlertid har hun følgende refleksjon: - Vi har installert utstyr for fremtiden. Det vil si at det dreier seg om avansert teknologi med mange valgmuligheter og variert funksjonalitet som vi brukere må sette oss inn i. Det kan være en utfordring for ansatte som benytter utstyret, mener Utkilen. Leveransen av AV-utstyret er et samarbeid innen YIT mellom avdelingen på Hamar og sentrale enheter i selskapet. - Vi på Hamar har tidligere foretatt AV-installasjoner til eksempelvis forsvarsanlegg som Rena og Hovemoen. Med leveransene til Eidsiva Energi har vi hevet vår kompetanse ytterligere. Installasjon av audiovisuelt utstyr er et eget fag og vi har derfor hatt ansatte på opplæring for å ta disse oppgavene, uttaler prosjektansvarlig Gunnar Nordsveen i YIT på Hamar. Han poengterer at forskjellen er stor mellom elektro- og AV-installasjoner hvor sistnevnte har en større variasjon i utstyr og materiell samt at det ofte er mer komplisert kabling. richard.lien@yit.no - Det vi nå har levert er det siste på markedet, og det krever ikke bare noe av oss som leverandør, men også som Utkilen nevner noe av brukeren for å få maksimalt utnyttelse av teknologien. Brukeropplæring er derfor spesielt viktig ved enhver AV-installasjon, mener Nordsveen. Leveransen av AVutstyret er et samarbeid mellom avdelingen på Hamar og sentrale enheter i selskapet. ServiFlex for total service Deltagruppen as er en attføringsbedrift og primæroppgaven er å tilby opplæring og kvalifisering gjennom arbeidstrening. Hovedmålsettingen er formidling til ordinært arbeid eller utdanning. Deltagruppen har en betydelig eiendomsmasse med hovedkontor i Askim og avdelinger i både Sarpsborg og Mysen. - Vi besitter en variert bygningsmasse på over m². Når det gjelder teknisk service finner vi det fordelaktig at en leverandør Statoil satser nok en gang på YIT dekker alle de tekniske fagene. Vi valgte YIT og en ServiFlex-avtale ut fra hensynet til effektivitet og rask service, og hvor de kunne tilby mer enn konkurrentene, sier Stian Jenssen som er eiendomsansvarlig i Deltagruppen. ServiFlex er konseptet som YIT gjennom flere år har brukt i sine servicekontrakter. Servicesjef Richard Lien i YIT mener kontraktsformen forenkler samarbeidet for begge parter. - Med ServiFlex har Deltagruppen en kontaktperson i YIT. Denne koordinerer alle fag, enten det er elektro, ventilasjon, data eller alarmer. Dessuten får vi tilbakemeldinger på at den geografiske nærhet til Deltagruppen kombinert erling.mellemstrand@yit.no Mer enn kvadratmeter bestående av Statoils bygningsmasse vil nå YIT drifte og vedlikeholde etter en ny rammeavtale. Avtalen gjelder for 3 år med opsjon for ytterligere et år og omfatter alle Statoils kontorbygg i Norge. Statoil har som målsetting med sine kontorbygg å fremme effektivitet, trivsel og god helse. Samtidig skal byggene kunne vise til en bærekraftig utvikling gjennom energi- og miljøeffektive løsninger, med et konkurransedyktig kostnadsnivå. Med andre ord står YIT foran krevende oppgaver som tilsier løsninger i takt med morgendagens krav. I fjor fornyet Statoil kontrakten for håndtering og drift av konsernets IKT brukerutstyr med YIT, en kontrakt vi har hatt siden Den nye driftskontrakten for bygningsmassen er betydelig større og av stor strategisk viktighet for vårt konsern, både nasjonalt og internasjonalt, sier administrerende direktør i YIT, Trygve B. Thøgersen. Han oppfatter avtalen som en anerkjennelse og bekreftelse på at YIT har levert i henhold til Statoils ønsker og krav gjennom årene. Statoil har som målsetting med sine kontorbygg å fremme effektivitet, trivsel og god helse. med vårt flerfaglige tilbud veier tungt. Til sammen utgjør dette en helhet vi kan tilby kunden, avslutter Lien. 12 Nr PARTNER Nr PARTNER 13

8 Teknologisiden Aktuelt Kompetansekrav for energimerking og energivurdering F orskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg er trådt i kraft, og mange byggeiere er i gang eller forbereder merking og energivurdering av sine bygg. Det er viktig å være klar over at det stilles kompetansekrav til den som skal utføre energimerking for yrkesbygg og nye boliger, samt for å foreta energivurdering av tekniske anlegg i eksisterende bygg. NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) anbefaler byggeiere å etterspørre dokumentasjon på kompetanse. Kompetansen skal kunne dokumenteres på forespørsel fra NVE. Målsetningen med ordningene er å få ned energibruken i norske bygg. Hensikten med kompetansekravene er å sikre god kvalitet på energiattester og energivurderinger som foretas. Det er dessuten et krav om at forbedringstiltak skal angis både ved energimerking og energivurdering. For å sikre tiltakslister med høy kvalitet og relevans er det viktig at vurderinger og beregninger er foretatt av personell med god kompetanse. Ved energivurdering benytter YIT personell med lang erfaring. Det er mange fordeler ved å bruke YIT siden vi har flere års erfaring med installasjon, drift, og vedlikehold av alle typer tekniske anlegg. Vi har også flerfaglig kompetanse som gjør at vi kan foreslå realistiske og lønnsomme tiltak, samt gjennomføre disse i forbindelse med utført energimerking/ inspeksjon. Vi har et praktisk og realistisk syn på hvilke tiltak som er lønnsomme og mulige å gjennomføre. Målsetningen med ordningene er å få ned energibruken i norske bygg. Det er først når man begynner å gjennomføre tiltak at det skjer noe med energibruken. YITs erfaring er at byggeiere viser stor interesse for tiltakslistene. Energimerking av yrkesbygg og nye boliger For energimerking av yrkesbygg kreves det ingeniørkompetanse på bachelornivå (ingeniørnivå) med hovedvekt på bygningsteknikk og energifag, og minimum to års praksis fra energiberegninger for bygninger. For energimerking av nye boliger og bygninger kreves det opplæring og praksis som tilsvarer de til enhver tid gjeldende krav for ansvarlig prosjekterende innen relevant tiltaksklasse og godkjenningsområde. Energivurdering av tekniske anlegg For energivurdering av tekniske anlegg er kompetansekrav avhengig av type anlegg som skal vurderes. For kjel med fossilt brensel: Kreves fyringsteknisk kompetanse og yrkeserfaring fra ettersyn eller drift av kjelanlegg. Varighet for yrkeserfaring avhenger av oppvarmet bruksareal for bygget. Minimum 2 år for oppvarmet bruksareal på over 400 kvm og minimum 5 år for oppvarmet bruksareal på over 2000 kvm. For varmeanlegg: Kreves ingeniørkompetanse på bachelornivå med hovedvekt på bygningsteknikk og energifag, og minimum to års yrkeserfaring fra energiberegninger for bygninger, eller to års godkjent yrkesfaglig utdanning i relevant fagretning med to års yrkeserfaring fra energiberegning for bygninger. Den delen av vurderingen som omfatter kjelen skal utføres av en person med fyringsteknisk kompetanse som beskrevet ovenfor. For klimaanlegg: Kreves bygningsteknisk og energifaglig ingeniørkompetanse på bachelornivå og minimum to års yrkeserfaring fra installasjon eller vurdering av slike anlegg i bygninger, eller to års godkjent yrkesfaglig utdanning i relevant fagretning med to års yrkeserfaring fra energiberegning i bygninger. YIT og videreutvikling av kompetanse I YIT er vi meget bevisst kravet om flerfaglig kompetanse (teknisk og bygg) for å levere tjenester med høy kvalitet innen energimerking og energivurdering. YIT har flerfaglig teknisk kompetanse og vi tilknytter oss bygningsteknisk kompetanse gjennom samarbeid med byggrådgivere der dette er påkrevet. Dette sikrer en korrekt energifaglig vurdering av bygget for alle fagområder. Gjennom YIT Skolen satser vi ytterligere på videreutdanning av vårt eget personell for å heve energikompetansen i organisasjonen. Norge står foran et fremtidig grønt marked hvor YIT vil være en betydelig aktør. Denne spennende utviklingen vil YIT møte ved å kontinuerlig utvikle sin kompetanse og sine løsninger slik at vi også i fremtiden vil være det beste valget for våre kunder. Ålesund får nytt hotell bygger nytt og bevarer det gamle kare.veddeng@yit.no Med en sjelden fin beliggenhet helt i vannkanten på Strandgaten Brygge i Ålesund reises et flott hotell samt kontorer og leiligheter. Det hele i en kombinasjon med et ærverdig jugendhus. YIT er valgt som totalteknisk entreprenør. - Vi har anstrengt oss for å levere det beste av utstyr og systemer, hvor det meste er egenutviklet. Med den oppmerksomhet og krav som stilles til energiforbruk og miljø har vi hatt et spesielt fokus på energieffektive løsninger. Her kan nevnes styring og kontroll av lys og inneklima, varmegjenvinning og bruk av varmepumper, sier prosjektleder Kåre Veddeng i YIT. Kjeden Comfort Hotels skal drifte hotellet som retter seg mot forretningsmarkedet. Det er lagt spesiell vekt på høy bygningsmessig og interiørmessig standard. - I de omgivelser vi bygger har arkitekten hatt stor respekt for den eksisterende og bevaringsverdige jugendbebyggelsen vi finner i Ålesund. Det er vist respekt for denne fantastiske rammen som omgir det nye bygningskomplekset, uttaler Thomas Westergaard som er direktør i Comfort Hotels. Han tilføyer at hotellet vil få treningsstudio, møterom- og konferansefasiliteter, restaurant og en bar nærmest på bryggekanten. Wenaas Kapital, med hovedkontor i Måndalen i Møre og Romsdal, representerer byggeherren som har stått for flere større prosjekter rundt om i landet, og som også tidligere har samarbeidet med YIT. - Vår erfaring er at YIT leverer, og vi har også denne gangen tro på deres løsninger. En entreprenør som tar alle de tekniske installasjonene gjør det enklere og mer effektivt for oss som byggherre, uttaler Erland Reite som er prosjektleder for Strandgaten Brygge. 14 Nr PARTNER Nr PARTNER 15

9 Leder Bærum/Oslo Innhold Jernbaneverket MER ENN LYSET I TUNNELEN per-morten.rostille@yit.no Det er ikke bare lyset i tunnelen YIT arbeider med. De utfører en flerfaglig entreprise av tekniske installasjoner i den nye Bærumstunnelen mellom stasjonene Sandvika i Bærum og Skøyen i Oslo. Jernbaneverket er oppdragsgiver. 16 Nr PARTNER Nr PARTNER 17

10 Bærum/Oslo Jernbaneverket S atsningen på fire spor mellom Asker og Oslo er for de reisende, og samfunnet generelt, svært etterlenget. Strekningen er landets mest trafikkerte både med bane og bil. Bedret kapasitet med fire spor vil gi flere tog med høyere hastighet og færre forsinkelser. Det vil igjen avlaste trafikken med biler, busser og lastebiler. Her er både de reisende og miljøet vinnere. Mitt inntrykk er at YIT har ansatte som innehar en stor grad av yrkesstolthet Jarle Tømmervik, Byggeleder Jernbaneverket. Oppdrag gir erfaring Det er Jernbaneverket Utbygging som er ansvarlig for dette prosjektet som på mange måter representerer fremtiden. De har landets beste kompetanse innen sitt område, og samtidig er de med på å heve sine leverandørers kunnskap og ekspertise. Det kan prosjektleder Per Morten Rostille si noe om. - Vi har fått anledning til å være med på mange og varierte jernbaneprosjekter her i landet, - slik som Gardermobanen, Ofotbanen, Alna godsterminal og nå traséen mellom Asker og Skøyen. Det har tilført oss mye verdifull kunnskap om prosjektgjennomføring og installasjon innen dette området, noe som utvilsomt har hevet vår kompetanse, sier Rostille. Valget av YIT Knut-Erik Gudem og Jarle Tømmervik i Jernbaneverket er henholdsvis prosjektleder og byggeleder ved Bærumstunnelen. De uttrykker at valget av YIT som teknisk entreprenør var mye basert på hva Rostille sier; kompetansen gjennom mange tidligere jernbaneprosjekter og den erfaring Jernbaneverket har hatt med gjennomføringsevnen til YIT. - I et offentlig prosjekt som dette blir pris en viktig faktor. YIT klarer å møte det vi mener er et riktig nivå, og har samtidig kapasitet og evne til å løse problemer med en stab av dyktige fagfolk, fastslår Gudem, mens Tømmervik legger til: - Arbeidet er utført med høy kvalitet og mitt inntrykk er at YIT har ansatte som innehar en stor grad av yrkesstolthet. Mange gode grunner til at man blir flinkere De rutiner og arbeidsmetoder Jernbaneverket følger i sine prosjekter oppfattes i bransjen som meget profesjonelle. Rostille kan fortelle at de krav som stilles gjør at nivået på prosjektene generelt heves i takt med Jernbaneverkets ambisjoner, - som kan være forskjellig fra prosjekt til prosjekt. - Selv om noe er gjenkjennelig i våre ulike oppdrag er ingen helt like. Derfor vil hvert nytt anlegg gi oss lærdom. Bærumstunnelen er ikke noe unntak i så måte med uvanlige leveranser av 22 kv høyspenning samt 400 og 690 V lavspenning. I tillegg til installasjonene kommer utfordrende beregninger, forklarer Rostille. Han legger til at forutsigbarheten til Jernbaneverket gjør arbeidet enklere, enten det dreier seg om tunnelventilasjon, nødlys eller elforsyning til kontaktledninger. Viser bredden YITs bas på anlegget er Stig-Jarle Østgaard. Kanskje den største utfordringen slik han ser det er logistikken. Lageret med mye tungt utstyr og materiell ligger nemlig på Fornebu, mange kilometer unna. - En tunnel er en trang og vanskelig arbeidsplass, så her gjelder det å planlegge transport og arbeidsoppgaver. Da er det betryggende å se den satsningen Jernbaneverket har på HMS, den er imponerende, kommenterer Østgaard. En annen YIT-ansatt på prosjektet er prosjekteringsleder Geir Malerstuen. Tidligere hadde han oppgaver på Radiumhospitalet. - På Radiumhospitalet dreide det seg om installasjoner for kreftbehandling i et sterilt helsemiljø. Nå er det røft anleggsarbeid i en tunnel med 22 kv høyspenning. Det viser til fulle YITs bredde og variasjon, mener Malerstuen. FAKTA Lengde: 6,7 km Ca. 5,5 km tunnel i fjell Ca m³ masse tatt ut Kostnad: 2,7 milliarder kroner (2007-kroner) Byggestart våren 2007 Åpnes for trafikk i Nr PARTNER Nr PARTNER 19

11 Reitan Forsvarsbygg Bergen Ny Bybane Full kontroll fra fjellanlegg Militært er nordområdene landets viktigste strategiske satsingsområde. Det ble derfor hevdet at det var god forsvarspolitikk å flytte FOH til Reitan. FOH står for Forsvarets operative hovedkvarter, og er vår sentrale fellesoperative kommando med ansvaret for å planlegge og lede Forsvarets operasjoner i fred, krise og krig. Nå går det på skinner i Bergen J ohanne Sørensen er prosjektleder for YITs omfattende engasjement i forbindelse med den totale moderniseringen av FOH på Reitan utenfor Bodø. Hun har i en årrekke arbeidet med Forsvaret, men denne oppgaven er til nå den mest omfattende. - Mitt ansvar er den komplette elektrotekniske pakken, men vi leverer også ventilasjon, adgangskontroll og tyverisikring, forteller Sørensen. YIT har erfarne fjellfolk, og de skal man som kjent lytte til Magne Pettersen, Byggeleder Forsvarsbygg Arbeidet i fjellanlegget med store avstander krever at logistikken er på plass. Det er imidlertid mer enn materiell man må ha kontroll over. Sørensen sier at det administrative arbeidet rundt sikkerhetsklarering, autorisasjonssamtaler og sikkerhetsbriefing er veldig forskjellig fra hva man møter i et sivilt oppdrag. Sammenfallende bedriftskultur Byggeleder Magne Pettersen i Forsvarsbygg sier gjerne noe om samarbeidet med YIT. Han mener begge parter har mye av samme grunnleggende bedriftskultur og på mange måter en enhetlig forståelse rundt løsninger, fremdrift og sikkerhet. - YIT kjennetegnes ved at de er utover gjennomsnittet løsningsorientert. Mitt inntrykk er at de tar oppgavene som utfordringer og håndterer de med serviceevne og -vilje, kommenterer Pettersen. Forsvarsbygg er en krevende oppdragsgiver mener Pettersen, samtidig blir de av YIT Johanne Sørensen og Bjørn Furnes i YIT arbeider sammen med Magne Pettersen i Forsvarsbygg (midten) for å etablere et nytt og avansert operativt hovedkvarter for Forsvaret. oppfattet som fair og strukturert. God kjennskap til Forsvarsbyggs måte å gjennomføre prosjekter på er dessuten til god hjelp for YIT. - YIT har erfarne fjellfolk og de skal man som kjent lytte til, fastslår Pettersen. Ingen røde flagg I det absolutt bombesikre fjellanlegget er operasjonsrommet med sine store skjermer og et stort antall operatører selve hjertet. Nytt og dublert utstyr monteres i det totalt ombygde anlegget som skal stå ferdig i november. Da er tid en knapp faktor, noe YITs bas, Bjørn Furnes, er fullt klar over. - Det arbeides under press med en omfattende jobb hvor sikkerhet har høy prioritet, både når det gjelder teknikk og HMS. Derfor krever det noe ekstra av oss alle. Hyggelig er det da med tilbakemeldinger fra Forsvarsbygg om at det ikke har vært nødvendig å heise rødt flagg, slik de uttrykker det, sier Furnes. Aldri for sent Etter avsluttede intervjuer kommer samtalen inn på kompetanse og faglig utvikling av personell som Forsvarsbygg kan ha glede av. Her blir Johanne Sørensen fremhevet. Som ung mor begynte hun på grunnkurs og VK 1 elektro og startet som lærling i Etter fagbrev som elektriker 1992 tok hun også fagbrev som svakstrømsmontør. Noen år senere fikk hun installasjonspapirer etter avsluttet teknisk fagskole, - med full jobb ved siden av. Med andre ord fra lærling til prosjektleder. Nylig har hun også gjennomført prosjektlederutdanning ved YIT Skolen. - Det meste er jo mulig når man har interesse for et fag, og et ønske om større ansvar og mer varierte og spennende arbeidsoppgaver, er Sørensens klare oppfatning og oppfordring. B ybanen er både en betydelig satsning innen kollektivtransport og samtidig et prestisjeprosjekt for utbyggeren Bergen kommune. For øvrig en oppdragsgiver som YIT kjenner godt gjennom årelangt samarbeid. Til Bybanen har det multinasjonale selskapet Thales, sammen med blant annet YIT, levert en total styre-, signal- og sikkerhetspakke. Med YITs faglige basis og raske forståelse er våre felles oppgaver gjort enklere Bruno Schemoul, Thales Security Solutions and Services Nå kan vi mer - Her har vi opplevd et skikkelig kompetanseløft. Vi påstår at vi vet noe om telekommunikasjon, signalsystemer, overvåking og automasjon. Denne kunnskapen brukt utstrakt i en baneutbygging var noe vi her i Bergen ikke hadde prøvd tidligere, forteller Svein-Arvid Oppedal, YITs prosjektleder på oppdraget. Det er ikke bare tekniske utfordringer YIT har møtt. Samarbeidet med Thales har hatt et internasjonalt preg hvor språket er engelsk og samarbeidsmiljøet fransk i henhold til Oppedal. - Thales har gitt oss svært mye verdifull kunnskap som vi selvsagt håper å få nyttegjort oss senere når banen etter planen skal forlenges. svein.oppedal@yit.no I henhold til tidens trend om satsning på kollektiv transport ble den nye Bybanen i Bergen endelig vedtatt bygget i Nå i juni, fem år senere, åpnet den nærmere 10 km lange banen med stor festivitas. YIT har vært en aktiv aktør under byggingen. Uansett har vi nå høstet erfaring som andre YIT-avdelinger ellers i landet også kan nyttiggjøre seg. Tilpasning til norske forhold Selv om YITs kontrakt er med Thales Norway, samarbeides det utstrakt med Thales Security Solutions and Services basert i Frankrike. Deres prosjektansvarlige for Bybanen er Bruno Schemoul som sier at hvert land har sin egen nasjonale bedriftskultur som vil prege et hvert prosjekt. - Vår oppgave som et internasjonalt selskap er å tilpasse oss landets forhold, kultur og normer. Da er det positivt å oppleve det gode samarbeidsklimaet som er skapt etter en kort periode med gjensidig tilpasning. Bane er som Oppedal nevner nytt for YIT i Bergen, men med deres faglige basis og raske forståelse er våre felles oppgaver gjort enklere, påstår Schemoul. Ansvar for passasjerer og materiell Salgssjef Ove Kjelby uttrykker at dette er et prosjekt som innebærer et stort ansvar når det gjelder trafikksikkerhet og informasjon til de reisende. - Vi må garantere for en høy grad av oppetid utover at banemateriellet må sikres, men aller viktigst: at passasjerene ikke utsettes for fare. Dessuten er det selvsagt hyggelig å få delta i et prosjekt som kan gjøre at byen vår blir grønnere med redusert biltrafikk, sier Kjelby. Gunnar Hølleland er en av YITs elektrikere som er i full gang på Nesttun stasjon hvor avsluttende installasjoner utføres. - Dette er jo noe spesielt, med nytt og annerledes utstyr. Men jeg føler at vi som monterer fort får taket på arbeidsoppgavene med den rette veiledningen. Lærerikt, mener Hølleland. ØVERST: Elektriker Gunnar Hølland (t.v.) og prosjektleder Svein-Arvid Oppedal i YIT er klare for nye oppdrag på bane etter erfaringen med Bybanen. NEDERST: Bruno Schemoul er prosjektansvarlig for Thales Security Solutions and Services som har et omfattende engasjement på Bybanen. De har valgt YIT som samarbeidspartner. 20 Nr PARTNER Nr PARTNER 21

12 Trondheim NTNU Parkkvartalet Drammen To kompetansesentra møtes NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) er et kompetansesenter på høyt nivå i fag som YIT tilbyr sine kunder. I så måte er det to tekniske miljøer som møtes når bygningsmassen som huser studenter samt ansatte skal betjenes med service, vedlikehold og ombygginger. Det bygges mye med stil i Drammen. Parkkvartalet representerer moderne arkitektur med dagens tekniske løsninger. H undretusener av kvadratmeter Den første bygningen sto ferdig i 1918 og er som flere av universitetets eldre bygninger fredet. I dag dreier det seg om m², - et areal få andre institusjoner her i landet kan vise til. - For å løse alle de daglige oppgavene, og prosjekter på noe lengre sikt, legger vi stor vekt på god arbeidsfordeling og godt samarbeid mellom YIT og våre egne fagfolk. Vi er på Nye Drammen med nok et prestisjebygg ivar.hartz@yit.no Med vår språkbruk på NTNU kan man si at YIT er skoleflinke Trygve M. Foss, Avdelingsingeniør/mester NTNU mange måter avhengig av deres kompetanse og mannskapsstyrke. YIT har den nødvendige kapasiteten når vi har belastningstopper, men stiller ikke med flere enn nødvendig når arbeidsmengden er på et lavere nivå. Kostnadseffektivt og rasjonelt, mener Trygve M. Foss som leder elektroseksjonen for teknisk vedlikehold. Trygve M. Foss ved NTNU (t.v.) og Erik Busch representerer begge tekniske miljøer hvor logistikk og strukturert samarbeid er dominerende. Avhengig av tverrfaglig kompetanse Prosjektleder Erik Busch i YIT har elektro som sitt ansvarsområde, men YIT arbeider også med andre fag innen teknisk vedlikehold på universitetet. - Koordinering mellom fagene og melding om behov for assistanse tilbake i eget firma blir også en del av min jobb, forteller Busch. Han mener universitetet er en spesielt interessant arbeidsplass med svært ulike arbeidsoppgaver. - For det første varierer bygningsmassen fra bevaringsverdige bygninger til topp moderne bygningsmasse. Service og installasjon utføres i undervisningsrom, laboratorier og forskningssentra hvor man kan få oppgaver i alt fra automasjon, brannalarmanlegg, nødstrøm, sterkstrøm, svakstrøm og EIB-anlegg. Det er ikke bare studentene som får økt sin kompetanse her. Vi i YIT får vår del, hevder Busch. Logistikk og struktur Arbeid som ofte må utføres med undervisning eller forskning på gang krever god planlegging. Både Foss og Busch gir hverandre gjensidig skryt for god planlegging og logistikk. - Vi opplever at materiell, mannskap, rapporter og dokumentasjon er på plass fra YIT. Vi kan nok være bestemte og ha klare krav, men det takler YIT bra. Med vår språkbruk på NTNU kan man si at YIT er skoleflinke, spøker Foss. Busch kommenterer at YIT må vise fleksibilitet og ha tilpasningsevne. - NTNU har en struktur og ryddighet i sin organisasjon som gjør at man må være på tå hev. Det tror jeg gjør oss bedre til å løse våre mange spesielle oppgaver, sier Busch. Nye kontrakter på gang Innen kort tid skal rammeavtalen mellom NTNU og YIT opp til reforhandling. - Vi håper at YIT kan komme med et tilbud som betyr en fortsettelse av samarbeidet, sier Foss. - Noe vi selvsagt skal gjøre alt vi kan for å få til, er Busch sitt raske svar. T ett inntil Drammen Park ligger Parkkvartalet som nå har hevet bysenterets profil enda et par hakk. Nå har Skatt Sør og Kemnerkontoret fått moderne og tidsriktige lokaler. En oppgave arkitekt Nils Bjarte Ågedal har løst på en glimrende måte i samarbeid med blant annet YIT. Med YITs faglige basis og raske forståelse er våre felles oppgaver gjort enklere Arkitekt Bjarte Ågedal, Arkitektkompaniet. Bevaring og nytt - Vårt firma Arkitektkompaniet AS hadde flere bevaringskriterier som måtte følges, mens vi i andre deler av bygningskomplekset kunne utfolde oss mer fritt. Blant annet med å lage en ny glassfasade integrert i den eksisterende bygningen, sier Ågedal som både er arkitekt og byggherre. Ingen annen by i landet har de siste årene satset som Drammen for å skape et nytt bymiljø. Endret infrastruktur, oppgraderte sentrums- og boligområder, festivaler og ikke minst fornyet bygningsmasse. Her er Parkkvartalet sist ut. Prosjektgruppen for utbyggingen, som bl.a. besto av YITs leder for Drammensregionen, Ivar Hartz, hadde full konsentrasjon rundt tidsforbruk og fremdrift. - I likhet med vårt eget selskap hadde YIT en tett oppfølging av de tekniske fagene. Erfaringsmessig kan det glippe i koordineringen av disse, men her var YIT kontinuerlig på hugget, noe som ga rask fremdrift og mindre tidsforbruk for å finne de beste løsningene. Det var en klar fordel at vi kun hadde YIT å forholde oss til, sier Ågedal. Begrensninger med modernisering Tekniske installasjoner i et bygg som skal rehabiliteres må tilpasses eksisterende bygningsstruktur. Hartz forklarer: - Takhøyde, dragere, kanaler og føringer i den opprinnelige bygningen gjør at man må være kreativ med løsninger. God planlegging i forkant er avgjørende for et godt resultat, sier Hartz som syntes prosjektgjennomføringen gikk etter forventningene. Det mener han, i likhet med Ågedal, beror mye på at YIT alene kunne planlegge og gjennomføre hele prosjektet som leverandør av den totaltekniske pakken. - Dette var vår første større totaltekniske entreprise hvor vi også fikk med oss rørleggere, - det siste faget som er integrert i vår avdeling. Nå leverer vi full pakke og det er slik vi ønsker å gjennomføre våre prosjekter, poengterer Hartz. Spennende arbeidsplass Siste arbeidsoppgave i Parkkvartalet for YITs Svein Rune Rype og Håkon Christoffersen var alarminstallasjoner. De forteller at i et bygg som huser så sentrale offentlige enheter som kemnerog skattekontor er sikkerheten høyt prioritert. - Vi har levert dagens løsninger i et gammelt bygg, og det med en tett fremdriftsplan. Da er det hyggelig å tenke tilbake på at vi har hatt få problemer underveis. Dette til tross for varierte og avanserte tekniske installasjoner. Absolutt et spennende prosjekt, og vi håper på flere av samme slag, konkluderer de begge. YITs elektriker Håkon Kristoffersen er i ferd med å avslutte de viktige sikkerhetsinstallasjonene. 22 Nr PARTNER Nr PARTNER 23

13 ALTERNATIV bruk av gammel teknologi Det er mye man kan bruke utgåtte pærer til når man har gått over til kostnadsbesparende LED lys. Enten du er eiendomsforvalter eller leietaker ønsker du sikkert å redusere dine årlige driftskostnader. Ved bruk av ny teknologi kan du redusere driftskostnadene med % på årsbasis, og vi i YIT er en aktiv bidragsyter i utvikling av nye og bedre energibesparende løsninger. Vi har flyttet styringen av lys og temperatur til der arbeidsplassen er, og ved bruk av følere og sensorer slipper dine medarbeidere å tenke over dette selv - lys og temperatur reguleres automatisk. Fra 1. juli 2010 må alle bygg som skal selges eller leies ut energimerkes, og de som kommer dårligst ut vil bli vanskeligere å selge eller leie ut. Vi kan hjelpe deg med energibesparende løsninger - både i eksisterende bygg og ved prosjektering av nye bygg.