Hva mener lærernes lærere? Presentasjon av medlemsundersøkelse

Transkript

1 kunnskap gir vekst Hva mener lærernes lærere? Presentasjon av medlemsundersøkelse Jon Iddeng, spesialrådgiver i Forskerforbundet

2 Prosent I. Hvem er respondentene? Ved hvilken type lærerutdanning er du tilknyttet i din hovedstilling? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 39,8% 30% 20% 14,0% 19,9% 19,3% 10% 7,1% 0% Barnehagelærerutdanning Lærerutdanning 1-10 Lærerutdanning 8-13 Fag- og yrkesfagskoleutdanning Ikke noe bestemt utdanningsnivå - arbeider like mye med flere

3 II. Hvem er respondentene? Snittalder = 51 år; 55 % Kvinner, 45 % Menn Hvilket år var det første du hadde hovedstilling innen lærerutdanningen? 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Før tallet 1990-tallet 2000-tallet 2010-til i dag

4 Tre av fire har lærererfaring over halvparten har arbeidet mer enn tre år i barnehage eller skolen Hvor mange års praksis har du som ansatt i barnehage og/eller skoleverket (trinn 1-13)? 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % 0 1/ Mer enn 20

5 Reell og ønsket FoU-tid 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Dosent Førsteamanuensis Førstelektor Høgskolelektor Professor Universitetslektor Totalsum Hvor stor del av din arbeidsplan/arbeidstid utgjør FoU-tid studieåret 2015/16 i prosent? Hva mener du selv ville være riktig andel FoU-tid i din stillingskategori?

6 Hvordan finansieres FoU-tiden din inneværende studieår? (Sett gjerne flere kryss) 100% 90% 80% 76,9% 70% 60% 50% 40% 30% 26,2% 20% 10% 0% 7,1% 11,9% Fast andel av stillingen Oppspart tid / fritermin Lokale midler etter søknad Frikjøp med eksterne midler 2,4% Vet ikke

7 Spørsmål stilt til alle i stilling som universitets- og høyskolelektor: Har du ønske om å ta doktorgrad? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 38,6% 30% 20% 10% 15,7% 21,4% 7,1% 5,7% 11,4% 0% Ja, er i gang med avhandlingsarbeid Ja, men jeg får ikke nødvendige rammebetingelser til å gjennomføre en doktoravhandling Ja, men det passer ikke av andre arbeidsmessige eller private grunner Vet ikke Nei, jeg satser på å kvalifisere meg til førstelektor Nei, jeg har ingen ambisjoner om videre kvalifisering

8 Prosent Hvordan oppfatter du din mulighet til faglig utvikling ved din egen virksomhet? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 47,0% 40% 30% 23,7% 20% 10% 0% 10,3% Svært gode Gode Verken gode eller dårlige 15,6% 3,1% 0,3% Mindre gode Svært dårlige Ingen formening

9 Hvordan oppfatter du din mulighet til faglig utvikling ved din egen virksomhet? Totalsum Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Bergen Høgskolen i Østfold Universitetet I Tromsø Høgskolen i Sørøst-Norge Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Nesna Universitetet i Oslo Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Oslo og Akershus NTNU Høgskolen Stord/ Haugesund Høgskulen i Volda 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Gode og svært gode Verken gode eller dårlige Mindre gode og svært dårlige

10 Er det områder du mener ledelsen burde prioritere når det gjelder videreutvikling av lærerutdannerne? Mer tid til FoU Praksisfeltet (FoU-arbeid, hospitering,..) Mer faglig, motiverende og visjonær ledelse Mer pedagogikk Mindre pedagogikk Førstestillingskvalifisering + satsing på alternative karriereløp: førstelektor - dosent Synlig- og tydeliggjøre «utviklingsarbeid» Kunnskap om flerspråklighet og flerkulturalitet Nok tilbud, for lite tid

11 Lærerutdanningsundersøkelsen Jeg har tilstrekkelig tid avsatt til å forberede undervisning Helt enig 19,2% Ganske enig 48,7% Ganske uenig 17,5% Helt uenig 10,3% Ingen formening 4,3% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Prosent

12 Jeg har tilstrekkelig tid avsatt til å forberede undervisning Totalsum Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Nesna Høgskolen i Sørøst-Norge Universitetet i Oslo Høgskulen i Volda Høgskolen i Bergen NTNU Universitetet I Tromsø Høgskolen i Østfold Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen Stord/ Haugesund Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Nord-Trøndelag 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Helt/delvis enig Helt/delvis uenig

13 Lærerutdanningsundersøkelsen Jeg har tilstrekkelig tid avsatt til å veilede studenter Helt enig 13,3% Ganske enig 50,5% Ganske uenig 26,2% Helt uenig 6,3% Ingen formening 3,7% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Prosent

14 Jeg har tilstrekkelig tid avsatt til å veilede studenter Totalsum Universitetet i Oslo Høgskolen i Nesna Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Bergen Høgskolen i Hedmark NTNU Høgskolen i Sørøst-Norge Universitetet I Tromsø Høgskolen i Østfold Høgskolen Stord/ Haugesund Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskulen i Volda Høgskulen i Sogn og Fjordane 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Helt/delvis enig Helt/delvis uenig

15 Lærerutdanningsundersøkelsen Jeg har tilstrekkelig tid og ressurser til egen faglig utvikling Helt enig 9,0% Ganske enig 33,6% Ganske uenig 32,2% Helt uenig 22,6% Ingen formening 2,7% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Prosent

16 Jeg har tilstrekkelig tid og ressurser til egen faglig utvikling Totalsum Høgskolen i Nesna Universitetet i Oslo Høgskolen i Bergen Høgskolen i Sørøst-Norge Høgskolen Stord/ Haugesund Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Østfold NTNU Universitetet I Tromsø Høgskulen i Volda Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Oslo og Akershus 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Helt/delvis enig Helt/delvis uenig

17 Lærerutdanningsundersøkelsen Jeg trenger selv tiltak i form av etter- og videreutdanning for å videreutvikle meg som lærerutdanner Helt enig 18,2% Ganske enig 33,8% Ganske uenig 28,1% Helt uenig 11,3% Ingen formening 8,6% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Prosent

18 Jeg trenger selv tiltak i form av etter- og videreutdanning for å videreutvikle meg som lærerutdanner Totalsum Høgskolen i Nord-Trøndelag Universitetet i Oslo Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen Stord/ Haugesund Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Bergen Universitetet I Tromsø NTNU Høgskolen i Sørøst-Norge Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Østfold Høgskolen i Nesna Høgskulen i Volda 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Helt/delvis enig Helt/delvis uenig

19 Lærerutdanningsundersøkelsen Lokalene og infrastrukturen der jeg arbeider er velegnede og tilpasset studentene og undervisningsbehovet Helt enig 15,0% Ganske enig 55,8% Ganske uenig 16,6% Helt uenig 10,0% Ingen formening 2,7% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Prosent

20 Lokalene og infrastrukturen der jeg arbeider er velegnede og tilpasset studentene og undervisningsbehovet Totalsum Universitetet I Tromsø Høgskulen i Volda Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Nesna Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Bergen Høgskolen Stord/ Haugesund NTNU Universitetet i Oslo Høgskolen i Sørøst-Norge Høgskolen i Østfold Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskulen i Sogn og Fjordane 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Helt/delvis enig Helt/delvis uenig

21 Lærerutdanningsundersøkelsen Det legges godt til rette for faglig samarbeid (med fagkolleger, praksisfeltet, osv) der jeg arbeider Helt enig 10,0% Ganske enig 44,9% Ganske uenig 27,9% Helt uenig 12,3% Ingen formening 5,0% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Prosent

22 Det legges godt til rette for faglig samarbeid (med fagkolleger, praksisfeltet, osv) der jeg arbeider Totalsum Høgskolen i Bergen Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Sørøst-Norge Universitetet I Tromsø Høgskolen i Østfold Høgskolen i Nesna Høgskulen i Volda Høgskolen i Oslo og Akershus Universitetet i Oslo NTNU Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen Stord/ Haugesund Høgskulen i Sogn og Fjordane 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Helt/delvis enig Helt/delvis uenig

23 Lærerutdanningsundersøkelsen Jeg oppfatter studiet og studieelementene som godt organisert Helt enig 11,9% Ganske enig 49,7% Ganske uenig 22,2% Helt uenig 11,3% Ingen formening 5,0% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Prosent

24 Jeg oppfatter studiet og studieelementene som godt organisert Totalsum Høgskolen i Sørøst-Norge Høgskolen i Nesna Høgskolen i Bergen Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskulen i Sogn og Fjordane Universitetet I Tromsø Høgskolen Stord/ Haugesund Universitetet i Oslo NTNU Høgskulen i Volda Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Østfold 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Helt/delvis enig Helt/delvis uenig

25 Utvalgte kommentarer Vi har gjennomgående så lite tid tildelt for å utføre de ulike oppgavene vi har at samlet er det umulig å utføre jobben uten å bidra med store mengder ubetalt overtid, og institusjonen vår utnytter dette systematisk. Vanskelig å få aksept for at FoU-tid kan timeplanfestes for å få sammenhengende tid til forskning og skriving Faglig samarbeid med praksisfeltet er svært dårlig etter store nedskjæringer Den nye studiemodellen med kunnskapsområder fungerer svært dårlig, emnene blir svært komprimerte, for liten ro og helhet både for studenter og lærere. For liten satsing på IKT og læring både for ansatte og studenter bruk av digitale medier og verktøy overlates mye til superbrukere og "lonesome cowboys" Vi må forske mer sammen med medarbeidere som jobber i skolen. Det betyr at vi må omorganisere virksomheten og omfordele ressursene. Satse mer på kombinerte stillinger Lærerutdanning er et krevende felt å jobbe i, med store ressursskiller mellom prioriterte fagområder og de øvrige, og tradisjonelle motsigelser som gjerne blir lammende på grunn av at feltet er for spredt til å skape sterke miljøer som kan utfordre hverandre konstruktivt

26 Lærerutdanningsundersøkelsen Opptakskrav om karakter 4 i matematikk vil bidra til å heve kvaliteten på de ferdigutdannede lærerne Helt enig 12,2% Ganske enig 26,9% Ganske uenig 30,0% Helt uenig 23,8% Ingen formening 7,2% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Prosent

27 Utvalgte kommentarer Jeg er generelt positiv til opptakskrav, men 4 i matematikk uansett hvilke fag man skal undervise i, er meningsløst. Opptakskravene burde vært knyttet til de fagene studenten skal undervise i. Vedr. karakter i matematikk: tenker med gru på alle lærertalenten man vil miste! Forsøk å sette inn et annet fag enn matematikk: alle må ha 4 eller bedre i musikk for å komme inn... Jeg tror karakterkravet i matematikk har potensial for å heve kvaliteten, men jeg synes at et høyere karakterkrav i norsk virker mer naturlig. Hvis imidlertid høyere karakterkrav senker studenttallet og dermed de tildelte ressurser til utdanningen, risikerer vi at kvaliteten synker som resultat av karakterkravet. Enig at man kan ha karakterkrav, men de må tilpasses utdanningsvalget. For 1-7- utdanningene hvor matematikk er obligatorisk, kan det forsvares, men da må det være tilsvarende krav i norsk, ev. også engelsk. For de andre lærerutdanningene vil det være mer naturlig å kreve 4 i norsk og engelsk enn i matematikk. For studenter som søker spesialisering i realfag, kan man også ha karakterkrav i matematikk.

28 Lærerutdanningsundersøkelsen Nasjonale eksamener i skolefag vil bidra til å heve kvaliteten på de ferdigutdannede lærerne Helt enig 7,2% Ganske enig 21,9% Ganske uenig 28,4% Helt uenig 25,6% Ingen formening 16,9% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Prosent

29 Utvalgte kommentarer Det er forbausende at de som gjør viktige valg for lærerutdanningen (politikere og skolebyråkrater) i stor grad gjør valg som ikke har støtte fra aktuelle fagmiljøer og forskning, men i stor grad gjennomfører viktige valg basert på "myter" og politiske oppfatninger hva som er riktig. Den nye nasjonale deleksamen er basert på et pensum og en tenkning som forskningsfeltet i stor grad har gått bort fra for mer en ti år siden. Innføringen av denne deleksamen vil derfor i praksis være å forkaste de siste års forskning. Vurderingsformene vil også påvirkes negativt av en slik prøve studentenes pensum vil tvinges tilbake til et "puggepensum" for å klare eksamen, når det er viktigere at de utvikler kunnskaper om "god og dårlig undervisning" og bidra til endret praksis når de selv er ferdig utdannet. Det er selvsagt også demotiverende for dem som jobber profesjonelt med lærerutdanning Generelt er "respektløsheten" for faglighet og forskning, og de som jobber faglig med dette, et problem.

30 Lærerutdanningsundersøkelsen Nedtoningen av praktisk-estetiske fag har vært en riktig prioritering Helt enig 2,2% Ganske enig 8,2% Ganske uenig 21,6% Helt uenig 61,1% Ingen formening 6,9% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Prosent

31 Utvalgte kommentarer Hva menes med "nedtoningen av praktisk-estetiske fag"? Som kjent tar studentene mer praktisk-estetiske fag enn på mange år. Hos oss har vi sikra praktisk estetiske fag gjennom flerfaglighet og studentene velger disse fagene i stor grad. Vi har fordypning i alle skolefag her hos oss, inklusive de praktiske estetiske skolefagene. Mangelen på dannelsesperspektiv, der de estetiske fagene også står sterkt, er et av de viktigste elementene i utviklingen av skoletretthet og frafall i skolen. Den instrumentelle tenkningen resulterer i en ensrettet utvikling av elever og studenter. Nyere hjerneforskning viser også hvor viktig en allsidig fagportefølje er for en helhetlig god utvikling av mennesker.

32 Lærerutdanningsundersøkelsen MOOCs og andre former for e-læring er velegnet for å etter- og videreutdanne lærerne i skolen Helt enig 2,8% Ganske enig 33,9% Ganske uenig 27,3% Helt uenig 13,5% Ingen formening 22,6% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Prosent

33 Utvalgte kommentarer MOOC og e-læring er helt uegna for det aller meste av den vesentlige læringa i profesjonsutdanninger. Her kreves undervisning "face to face", fleksibilitet i metodikk Om MOOC'er: altfor tidlig å si, trenges erfaring. E-læring er veleigna til delar av læringsarktivitetane, men føresetnaden er at ein kombinerer med ulike former for undervising, og at ein både er nettbasert med også har fysiske samlingar.

34 Lærerutdanningsundersøkelsen Fusjonsprosessene har styrket det faglige kvalitetsarbeidet Helt enig 1,9% Ganske enig 8,5% Ganske uenig 28,1% Helt uenig 40,4% Ingen formening 21,1% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Prosent

35 Fusjonsprosessene har styrket det faglige kvalitetsarbeidet Totalsum Høgskolen i Østfold Høgskolen i Sørøst-Norge Universitetet i Oslo (UiO) Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen Stord/ Haugesund Universitetet I Tromsø NTNU Høgskolen i Bergen Høgskulen i Volda Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Nesna 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Helt/delvis enig Helt/delvis uenig Ingen formening

36 Utvalgte kommentarer Det er forbausende at de som gjør viktige valg for lærerutdanningen (politikere og skolebyråkrater) i stor grad gjør valg som ikke har støtte fra aktuelle fagmiljøer og forskning, men i stor grad gjennomfører viktige valg basert på "myter" og politiske oppfatninger hva som er riktig. Fusjoner gjør først og fremst allerede tungdrevne og byråkratiske institusjoner enda mer tungdrevne. På papiret kan en nok vise en faglig styrking, men realiteten blir en annen. På grunn av geografiske avstander har en lite nytte av faglig fellesskap.

37 Lærerutdanningsundersøkelsen Dannelsesperspektivet er godt ivaretatt i dagens lærerutdanning Helt enig 4,7% Ganske enig 24,8% Ganske uenig 39,2% Helt uenig 17,9% Ingen formening 13,5% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Prosent

38 Utvalgte kommentarer Dannelsesperspektivet: Det at man snakker så mye om danning i skole/lærerutdanning, er vel et symptom på at denne siden står svakt i en kontekst hvor det ikke er en utbredt konsensus om hva dannelsesperspektivet innebærer. I norskfaget, for eksempel, er kulturfaget kommet i skyggen av det instrumentelt/praktiske Mangelen på dannelsesperspektiv, der de estetiske fagene også står sterkt, er et av de viktigste elementene i utviklingen av skoletretthet og frafall i skolen. Den instrumentelle tenkningen resulterer i en ensrettet utvikling av elever og studenter. Nyere hjerneforskning viser også hvor viktig en allsidig fagportefølje er for en helhetlig god utvikling av mennesker. Det er umulig å svare på dette spørsmålet. «Hvilket dannelsesperspektiv menes? I bestemt form entall??!!

39 Lærerutdanningsundersøkelsen Nye rammeplaner og læringsmål styrker lærerutdanningen samlet sett Helt enig 3,4% Ganske enig 24,7% Ganske uenig 34,4% Helt uenig 15,3% Ingen formening 22,2% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Prosent

40 Utvalgte kommentarer Det er svært, svært alvorlig at sos.ped. blir nedprioritert. Grunnlaget for alt som skjer i skolen er at vi har trygge barn som trives. Lærerne vi utdanner aner ikke mye om mobbing, misbruk, omsorgssvikt, sosiale og psykiske vansker og så videre. Det er et svik, intet mindre. Når det gjelder rammeplaner og læringsmål, tenker jeg spesielt på barnehagelærerutdanningen. Den er ikke god. For lærerutdanningen tror jeg det er ganske ok.

41 Lærerutdanningsundersøkelsen Kravet om mastergrad for alle lærerutdanningene vil... heve kvaliteten i skolen Helt enig 15,4% Ganske enig 42,9% Ganske uenig 26,3% Helt uenig 7,8% Ingen formening 7,5% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Prosent

42 Lærerutdanningsundersøkelsen Kravet om mastergrad for alle lærerutdanningene vil... heve lærerprofesjonens status Helt enig 21,9% Ganske enig 58,6% Ganske uenig 10,3% Helt uenig 4,4% Ingen formening 4,7% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Prosent

43 Lærerutdanningsundersøkelsen Kravet om mastergrad for alle lærerutdanningene vil... senke kvalitetskravet for å bestå en masteroppgave Helt enig 18,8% Ganske enig 39,4% Ganske uenig 17,8% Helt uenig 10,6% Ingen formening 13,4% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Prosent

44 Lærerutdanningsundersøkelsen Kravet om mastergrad for alle lærerutdanningene vil... bedre rekrutteringen til lærerutdanningen Helt enig 4,1% Ganske enig 20,3% Ganske uenig 36,7% Helt uenig 13,0% Ingen formening 25,9% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Prosent

45 Lærerutdanningsundersøkelsen 41. Hvor stort omfang bør en masteroppgave ha etter din oppfatning? Prosent 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 41,2% 30% 20% 20,4% 20,1% 10% 8,5% 7,5% 0% 1,3% 0,0% 0,9% 20 STP 25 STP 30 STP 35 STP 40 STP 45 STP STP Ingen formening