Møteinnkalling. Forfall meldes til Servicekontoret som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Leksvik formannskap Møtested: Rissa Rådhus, Storsalen Møtedato: Tid: 09:00 Forfall meldes til Servicekontoret som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Steinar Saghaug Ordfører LE-H Bjørnar Buhaug Varaordfører LE-SP Camilla Sollie Finsmyr Medlem LE-SP Linda Renate Lutdal Medlem LE-H Knut Ola Vang Medlem LE-AP Merethe Kopreitan Dahl Medlem LE-AP Line Marie Rosvold Abel Medlem LE-V Drøftingssak: - Utvikling av Vinnajordet - Forberedelse til Fellesnemnda Info ordfører Info rådmann -1-

2 Saksnr Sakstittel Lukket Referatsaker RS 12/16 Referatsaker til Formannskapsmøte Politiske saker PS 67/16 Industriforum, Fosen - Søknad om kommunalt næringsfond PS 68/16 Vanvikan Samfunnshus Parkering forbudt PS 69/16 Godkjenning av økt bruksareal Borgly barnehage AS PS 70/ Fiskefond - Tilleggssøknad PS 71/ Abel Karl Jakob Rosvold - Motorferdsel i utmark -2-

3 -3-

4 Referatsaker -4-

5 Referatsaker -5-

6 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 033 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 12/16 Leksvik formannskap Saksbehandler: Kjersti Lerstad REFERATSAKER TIL FORMANNSKAPSMØTE Vedlegg 1 Ekstraordinært styremøte i Fosen Regionråd møtebok Protkoll_Representatnskapets møte Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Sakens bakgrunn og innhold: Vedlagt er protokoller og referater fra politiske utvalg, samt fra interkommunale samarbeidspartnere som postmottak har mottatt. Protokoller som ligger i E-innsyn: - Møteinnkalling og protokoll fra AMA : - Møteinnkalling og protokoll fra Komité for helse og omsorg : - Møteinnkalling og protokoll fra Komité for næring og miljø : - Møteinnkalling og protokoll fra Leksvik Kommunestyre : - Møteinnkalling Leksvik Kontrollutvalg : - Møteprotokoll Leksvik Kontrollutvalg : - Møteinnkalling og protokoll fra Komité for oppvekst : - Møteinnkalling og protokoll fra Leksvik Formannskap : - Møteinnkalling og protokoll fra Leksvik Planutvalg : - Møteinnkalling og protokoll fra Fellesnemnda Indre Fosen kommune : Rådmannens innstilling: Skriv og referater tas til etterretning. -6-

7 FOSEN REGIONRÅD 7170 Åfjord - Tlf: NOTAT TIL: Styret i Fosen Regionråd FRA: Sekretariatet/ VD Møtedato: Ekstraordinært STYREMØTE I FOSEN REGIONRÅD MØTEBOK Sted: Tid: «Ørland kysthotell», Ørland kommune Mandag , etter avslutning av 1. dag av Fylkesmannen i Sør- Trøndelag sin dialogkonferanse Disse møtte: Ogne Undertun Tom Myrvold Ove Vollan Vibeke Stjern Einar Eian Steinar Saghaug (deltok på telefon) Bjugn Ørland Rissa Åfjord Roan Leksvik Forfall: John Einar Høvik Osen Fullmakt: Roar Leirset hadde fullmakt fra John Einar Høvik, Osen kommune Fordeling: Møteleder: Legges på arkiv. Styrets leder Ove Vollan Møtet avholdes for å tilsette Utviklingsleder i Fosen Regionråd. Grunnet lang tid til ordinært styremøtet ble det foreslått at styrets medlemmer (ordførerne) møttes ved «første anledning» for å tilsette person i den utlyste stillingen som Utviklingsleder i Fosen Regionråd. I tillegg til ansettelsessaken ble det drøftet en sak ang stillingsressurs til Næringsalliansen m.m. Det ble også foreslått å behandle et forslag til uttalelse til finansdepartementet ang konsekvenser av økt finansskatt. SAK 09/16 Tilsetting av Utviklingsleder i Fosen Regionråd Se vedlagte særutskrift 1-7-

8 FOSEN REGIONRÅD 7170 Åfjord - Tlf: Behandlet av: Rådmannsgruppa Arbeidsutvalget Styret 09/ VD Navn på saken Tilsetting av Utviklingsleder i Fosen Regionråd Vedlegg: Enkel søkerliste Saksfremstilling: Styret i Fosen Regionråd har besluttet å lyse ut stillingen som utviklingsleder i Fosen Regionråd som et 3-årig engasjement med mulighet for forlengelse. Stillingsannonser ble innrykket i Adresseavisen og Fosna-Folket, samt at det ble lagt ut på og kommunenes «hjemmesider». Styreleder og nestleder ble i utlysningsteksten oppgitt som kontaktpersoner ang stillingen. Søknadsfristen ble satt til 24. juni. Arbeidsutvalget i Fosen Regionråd (styreleder, nestleder, leder i rådmannsgruppen og daglig leder) samt leder av Næringsalliansen på Fosen ble utpekt som «intervjugruppe» og oppfordret til å komme med innstilling til styret ang tilsetting. Ved søknadsfristens utløp var det innkommet 9 søknader samt en henvendelse fra Næringsalliansen på Fosen. Intervjugruppen ble presentert søknadene, og det ble fort konkludert med at grunnet ferieavvikling ble det vanskelig å foreta utvelgelse og intervju av kandidater før midten av august. Alle søkere ble tilskrevet om at prosessen ang ansettelse ville bli stilt i bero til midten av august. Mange av søkerne gav tilbakemelding på at de hadde forståelse for denne «utsettelsen». En søker varslet i løpet av sommeren om at han trakk sin søknad grunnet aksept av et annet jobbtilbud. Intervjugruppen møttes for å gjennomgå de innkomne søknader samt foreta utvelgelse av kandidater til intervju. I denne sammenheng ble det gjort en grundig gjennomgang av innkomne søknader, CV r, og hvilke kriterier som ville være viktig for stillingen. Det ble besluttet å invitere tre kandidater til intervju. Alle tre takket ja til å møte på intervju som ble foretatt i uke 33. Intervjugruppen vil i møtet presentere prosessen frem til innstilling. Intervjugruppens innstilling fremlegges i møtet: 1. NN tilbys stillingen som utviklingsleder i Fosen Regionråd i et engasjement på 3 år. a. Ansettelsen skjer på vanlige vilkår: Arbeids- og lønnsvilkår etter gjeldende lovverk, reglement og tariffavtaler. Gjensidig prøvetid på 6 måneder med 14 dagers oppsigelsestid i prøveperioden. Plikt til medlemskap i KLP med 2 % innskudd. Benyttes egen bil i tjenesten godtgjøres det etter kommunens reiseregulativ, stiller Regionrådet bil til disposisjon skal denne benyttes. Saksnr.: Møtedato: Saksbeh.: -8-2

9 2. NN innstilles som 2. kandidat til stillingen. Styrets vedtak: 1. Torun Bakken tilbys stillingen som utviklingsleder i Fosen Regionråd i et engasjement på 3 år. a. Ansettelsen skjer på vanlige vilkår: Arbeids- og lønnsvilkår etter gjeldende lovverk, reglement og tariffavtaler. Gjensidig prøvetid på 6 måneder med 14 dagers oppsigelsestid i prøveperioden. Plikt til medlemskap i KLP med 2 % innskudd. Benyttes egen bil i tjenesten godtgjøres det etter kommunens reiseregulativ, stiller Regionrådet bil til disposisjon skal denne benyttes. 2. Arild Risvik innstilles som 2. kandidat til stillingen. Søknader på stilling som Utviklingsleder, -juni søkerliste Nr Alder Navn Mottatt Utdanning Praksis Bør innkalles til intervju 01? Torgeir Skogvold Se CV Se CV år Jurgen Meinert Se CV Se CV år NN Se CV Se CV år Ann Therese Haugen-Schiefloe Se CV Se CV år Arild Risvik Se CV Se CV år Tove Lill Karlsen Se CV Se CV år Søknad trukket Se CV Se CV år Torunn Bakken Se CV Se CV år NN Se CV Se CV 10 Næringsalliansen på Fosen Se notat Se notat Rød skrift = Ønsker ikke navn offentliggjort -9-3

10 Stillingsressurs til Næringsalliansen m.m. Med bakgrunn i den prosess som har vært rundt etablering av Næringsalliansen på Fosen og det «ansvaret» som Fosen Regionråd har påtatt seg i forhold til å «serve» Næringsalliansen ble det drøftet å stille stillingsressurs til rådighet for Næringsalliansen. Konklusjon: Styret er enig i at det stilles stillingsressurs tilsvarende 20% til disposisjon for Næringsalliansen for å utføre noen av de oppgavene som ligger i forhold til drift av Næringsalliansen og arbeidet med ByR fase 2. Det tas utgangspunkt i lønnsnivå tilsvarende det som Utviklingsleder får ved tilsetting. I forlengelsen av ovennevnte diskusjon/konklusjon kom det opp en sak om at Næringsalliansen nå må tydeliggjøre hvem som skal være medlemmer. Styret mener at det i etableringen av Næringsalliansen var et uttrykt mål om at hver kommune skulle være representert med en person i NA. Dette skulle fortrinnsvis være leder av de «kommunale» utviklingsselskapene, kommunens «næringslivsperson» e.l. Slik det er i dag er det i tillegg til de ovennevnte representanter også en tilleggsrepresentant fra næringsforeninger etc., her varierer oppmøtet veldig fra den enkelte kommune. Konklusjon: Styret ber derfor om at de ordinære møtene i Næringsalliansen består av leder av de «kommunale» utviklingsselskapene, kommunens «næringslivsperson». e.l. Disse representantene må da sørge for at det øvrige «næringsapparat» i kommunene holdes orientert om det arbeidet som foregår i Næringsalliansen

11 Uttalelse til finansdepartementet ang «Konsekvenser av økt finansskatt» Styreleder Ove Vollan hadde i forkant av styrets samling sendt ut et forslag til uttalelse. Det fremlagte forslaget ble enstemmig vedtatt oversendt til Finansdepartementet med kopi til «Trøndelagsbenkene» på Stortinget. Brevet/uttalelsen underskrives av alle ordførerne! Konsekvenser av økt finansskatt Fosen Regionråd som representerer alle kommunene på Fosen vil med dette forklare de uheldige effektene av økt finansskatt for de fire lokale sparebankene. Bjugn, Stadsbygd, Ørland og Åfjord Sparebank sysselsetter drøyt 90 årsverk. De fire lokalbankene er svært viktige bidragsytere i lokalsamfunnene. Bankene finansierer lokalt næringsliv, utvikler lokale kompetansearbeidsplasser og gir betydelige midler til lokalsamfunnene i form av gaver og sponsorater. Stortinget vedtok før sommeren Stortingsmelding 4 bedre skatt, hvor følgende vedtak ble gjort: «Det innføres en finansskatt fra Dette er en skatt på merverdien i finansiell tjenesteyting, og sees i lys av at sektoren er unntatt fra merverdiavgift» Gitt at forslaget til finansskatt skal presenteres allerede i statsbudsjettet til høsten, og ha en provenyvirkning på 3,5 mrd. kroner fra og med 2017, vil vi anta at det er naturlig å vurdere satsendringer i etablerte skatte- og avgiftsmodeller og ikke gjennom å innføre en helt ny skatt. Effekten av 3,5 mrd. høyere arbeidsgiveravgift. Sparebankforeningen har foretatt beregninger av effekten ved å øke innbetalt arbeidsgiveravgift fra Finansnæringen tilsvarende 3,5 mrd. Effekt økt arbeidsgiveravgift Mill NOK %-sats Lønn, bonus og pensjon i finansnæringen ,1 % Dagens arbeidsgiveravgift Ekstra arbeidsgiveravgift - Finansskatt ,6 % Samlet arbeidsgiveravgift for finansnæringen ,7 % Arbeidsgiveravgiften måtte økes med 9,6 prosentpoeng (37%), for at provenyet skal bli 3,5 mrd. kroner. For finansnæringen vil det innebære at arbeidsgiveravgiften blir på 23,7 prosent. For lokale sparebanker er dette en særlig utfordring. Sparebankene har høyere lønnsmasse pr forvaltet krone enn større banker. En slik skattemodell vil ha uheldige konsekvenser for sparebankenes forretningsmodell, hvor lokal tilstedeværelse, lokale kompetansearbeidsplasser og lokal verdiskaping er viktige elementer. En økt arbeidsgiveravgift på finans vil ytterligere forsterke automatisering, nedbemanning, endret kontorstruktur og mindre fysisk tilstedeværelse. For de fire lokalbankene på Fosen vil økningen i finansskatt / arbeidsgiveravgift gir en merkostnad på mellom 7 og 8 mill. kroner per år

12 Skattereformen innebærer en generell reduksjon i selskapsskatten fra 25 til 23 prosent. Effekten av dette er imidlertid mindre enn provenyet fra ny finansskatt. Finansnæringen i Norge vil dermed oppleve en skatteskjerpelse som følge av skattereformen. Det er stikk motsatt av målsettingen til skattereformen. Lønnskostnader øker med 10 prosent i finansnæringen Effekten av forslaget vil innebære at det blir 10 prosent dyrere å ha folk ansatte i norsk finansnæring enn i andre næringer. Reduksjonen i selskapsskatten vil ikke bidra kompenserende på den effekten. Det er relativt enkelt å forutse konsekvensene av dette: Nedbemanning Det vil gi et kraftig press på styrket nedbemanning og filialnedleggelser i finansnæringen. Skal man kompensere for merkostnaden ved avgiften, tilsvarer dette en nedbemanning med årsverk i de fire lokale sparebankene på Fosen. Utkontraktering og flytting av aktivitet ut av Norge Nordiske og internasjonale konsern vil få styrket incentiv til å plassere fellesfunksjoner i andre land enn Norge. Funksjoner blir flyttet ut av finansnæringen og over på eksterne leverandører som ikke betaler høy arbeidsgiveravgift. Straffer lokale sparebanker Norske banker har ulike strategier. Sparebankenes forretningsmodell vektlegger filialer og personlig rådgivning, og dermed høyere arbeidskraftinnsats, enn banker som satser utelukkende på nettdistribusjon. Det er særlig de små lokale bankene som vil rammes av finansskatten, da disse har høyere sysselsettingsgrad målt i omsetning, enn de store. På grunn av dette vil man få en konkurransevridende effekt til fordel for de store bankene. Effekter på årsresultat som følge av finansskatten (beregnet av Sparebankforeningen): Eika-bankene i snitt DNB -6,6 % redusert resultat -3,0 % redusert resultat Avslutning Flere kommuner på Fosen står overfor store omstillingsutfordringer. For å møte disse utfordringene trenger vi en sterk og robust finansnæring som kan finansiere og understøtte næringslivet. Sparebankene er svært viktige bidragsytere til lokal utvikling og økt livskvalitet på Fosen. Økt arbeidsgiveravgift vil gi motsatt effekt. Det er verken i tråd med behovet for omstillingsevne eller økt konkurranseevne at skattereformen ender opp med en netto skatteskjerpelse på en næring som er så sentral for lokalt næringsliv

13 Av de ulike beskatningsmulighetene man har, er det å legge skatten på arbeidsgiveravgiften det mest skadelige for de lokale sparebankene. Dette vil medføre: 1. Tap av arbeidsplasser økt utkontraktering (ut av bransjen ut av landet) 2. Sterkt konkurransevridende (Utenlandske finansselskap kan holde deler av lønnsmassen utenfor Norge) 3. Dyrere finanstjenester for næringsliv og forbrukere 4. Svakere avkastning på egenkapitalen dyrere finansiering som gir dyrere finanstjenester. 5. Svekker lokalbankenes mulighet til å bidra til omstilling og vekst De mindre lokalbankene i distriktene rammes ekstra hardt, og det kan umulig være hensikten med skattereformen. Møtet slutt før middag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Vidar Daltveit Ref

14 -14-

15 -15-

16 -16-

17 Politiskesaker -17-

18 Politiskesaker -18-

19 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 242 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 67/16 Leksvik formannskap Saksbehandler: Vigdis Bolås INDUSTRIFORUM, FOSEN - SØKNAD OM KOMMUNALT NÆRINGSFOND Vedlegg 1 Industriforum, Fosen - Søknad om kommunalt næringsfond 2 Fosen industriforum- Årsregnskap 2016 Sakens bakgrunn og innhold: Fosen Industriforum (FI) er en videreføring av tidligere Leksvik og Rissa Industriforum. Organisasjonen favner de fleste industribedriftene i Leksvik og Rissa i tillegg til noen bedrifter fra andre kommuner i Fosen. Bedriftene innehar spisskompetanse innen alt fra metall- og plastbearbeiding via produksjon av ulike verktøy, til produksjon av avansert elektronikk og skip. Et av formålene til FI er å stimulere til økt innovasjon, utvikling i eksisterende medlemsbedrifter og økt etablering av nye virksomheter. Ved årsskiftet 2015/2016 var 25 bedrifter medlem i forumet, i tillegg til 7 assosierte medlemmer. Den totale omsetningen blant medlemsbedriftene utgjorde i 2014 over 1,5 milliarder kroner. Industrien lokalt er sårbar og står foran store utfordringer, særlig i forhold til økt internasjonal konkurranse. Det er særdeles utfordrende å drive industri i denne regionen, og en av forumets oppgaver er å forsøke å legge til rette for bedre og mer stabile rammebetingelser. Prosjektet det søkes om støtte til: FI har fokus på følgende områder og prosjekter som de ønsker å arbeide med i 2016, og som det søkes om støtte til: Samarbeid med høyskoler og universitet Dette er viktig i forhold til framtidig rekruttering til industrien. FI har inngått forpliktende avtale med NTNU og HIST om å ta imot studenter til sommerjobb, prosjekt- og masteroppgaver. Samarbeid med videregående skoler Viktig for å få skolene til å samarbeide om et godt undervisningstilbud i forhold til aktuelle fagområder for industrien. FI har støttet forslaget om å etablere en felles videregående skole for Leksvik og Rissa kommuner i Vanvikan. Næringsalliansen på Fosen -19-

20 FI vil ta del i utviklingen av samarbeidet mellom næringsaktørene på Fosen, gjennom å delta aktivt i gjennomføringen av tiltakene i strategisk handlingsplan. FI vil delta i de prosjekt og tiltak som er av størst interesse og som er viktigst for medlemsbedriftene. Øke samarbeidet mellom medlemsbedriftene, særlig kjøpsmessig ved at de skal kjøpe mer av hverandre. I tillegg stimulerer de til å utveksle personell mellom bedriftene. Kompetanseheving FI stimulerer til kompetanseheving hos medlemmene, og har arrangert flere kurs/møter med diverse tema. Arbeidsgiveravgift FI har lenge arbeidet med å få en annen soneinndeling for kommunene på Fosen når det gjelder arbeidsgiveravgiften. Dette er fortsatt en prioritert arbeidsoppgave i forumet. Økonomi Totale driftsinntekter er budsjettert til kr i Totalt driftskostnader er budsjettert til kr Dette gir et resultat på kr Vurdering: FI har i mange år drevet et aktivt og en meget viktig innsats for å beholde og videreutvikle industrien i regionen. Mange av medlemsbedriftene opererer på det internasjonale markedet. Dette gir mange muligheter, men også mange utfordringer slik FI selv beskriver situasjonen når det gjelder konkurransebildet. Det er derfor et viktig arbeid FI gjør i forhold til økt innovasjon, samhandling med skole/universitet/høyskoler og kompetanseheving i egne bedrifter. Foreslått tilskudd fra Næringsfondet til FI utgjør ca. 30% av kostnadene i budsjettet. Utdrag fra søknad Kort beskrivelse Utvikling av medlemsbedriftene gjennom kurs og møter innen innovasjon og samhandling. Arbeide for å øke kjøp og salg av hverandre. Utnytte hverandres personalressurser og kompetanse. Kostnadsplan Tittel SUM 01.Prosjektkostnader Sum kostnad Finansieringsplan Tittel SUM 01.Tilskudd fra næringsfondet Lån i bank 0 03.Egenkapital 0 04.Eget arbeid 0-20-

21 05.Andre finansieringskilder Sum finansiering Rådmannens innstilling: Fosen Industriforum innvilges et tilskudd på kr ,- fra Leksvik kommunes næringsfond i forbindelse med sitt arbeid for økt innovasjon, utvikling i eksisterende bedrifter og etablering av nye bedrifter konkretisert gjennom prosjektene de skal jobbe med i Tilskuddet utbetales mot dokumentasjon av kostnader og egne timer/eget arbeid Tilsagnet gjelder fram til

22 RF13.50 Kommunalt næringsfond Søknad - Støtte til forening/frivillig org. Prosjektnavn Søknad om støtte til drift Kontaktopplysninger Prosjektansvarlig/ -eier: Industriforum, Fosen Adresse: Rørvikveien 115 Mobil: E-post: benjamin.schei@itab.no Organisasjonsnummer: Telefon: - Kontaktperson: Benjamin Schei Postnr.: 7105 Poststed: STADSBYGD Telefon arbeid: - Bankkonto: Prosjektinformasjon Type virksomhet / type støttemottaker Industriforum Forretningside / mål og innhold med prosjektet Utvikling av medlemsbedriftene gjennom kurs og møter innen innovasjon og samhandling. Arbeide for å øke kjøp og salg av hverandre. Utnytte hverandres personalressurser og kompetanse. Eiersammensetning / deltakere i prosjektet utover støttemottaker 26 medlemsbedrifter Kostnadsplan og finansieringsplan Kostnadsplan Tittel 01.Prosjektkostnader Sum kostnad Finansieringsplan Tittel 01.Tilskudd fra næringsfondet Lån i bank 0 03.Egenkapital 0 04.Eget arbeid 0 05.Andre finansieringskilder Sum finansiering SUM SUM

23 Tilskudd fra andre Det søkes om tilskudd fra Rissa kommune med kr ,-. Medlemskontingent er berget til kr ,- Begrunnelse avslag Andre opplysninger Ingen. Geografi 1718-Leksvik Vedlegg Dokumentnavn Filstørrelse Dato Fosen industriforum-årsregnskap 2016.pdf Er det tidligere søkt andre offentlig instanser om tilskudd til prosjektet/tiltaket? Ja Rissa kommune har innvilget kr ,- -23-

24 -24-

25 -25-

26 -26-

27 -27-

28 -28-

29 -29-

30 -30-

31 -31-

32 -32-

33 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 68/16 Leksvik formannskap Saksbehandler: Odd-Robert Solvåg VANVIKAN SAMFUNNSHUS PARKERING FORBUDT Sakens bakgrunn og innhold: Trønderbilene har kontaktet Leksvik kommune angående parkeringsplassen ved samfunnshuset i vanvikan. De har problemer med å snu på plassen grunnet parkerte biler. Det er ønskelig at det blir skiltet med skilt nr. 372 «Parkering forbudt» med underskilt og med tidsavgrensning « » og « » fra mandag til og med fredag. En slik skilting vil løse Trønderbilenes trafikkproblemer, siden sjåfører ikke har lov til å rygge uten at det er to sjåfører tilstede. Det gjøres oppmerksom på at det må innhentes uttalelse fra Politiet før skiltvedtak fattes av Statens Vegvesen. Dette vil bli gjort av Statens Vegvesen. Vurdering: Skiltplan -33-

34 Rådmannens innstilling: Kommunalt trafikksikkerhetsutvalget (Formannskapet) anbefaler at det ved Vanvikan samfunnshus innføres parkeringsforbud i forhold til vedlagt skiltplan. Skilt nr. 372 «Parkering forbudt» benyttes, med underskilt « » og « ». Dette gjelder i tidsrommet fra mandag til fredag. Saken oversendes Statens Vegvesen til endelig vedtak. Nødvendig skilting er vist på skiltplan. -34-

35 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: A10 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 69/16 Leksvik formannskap Saksbehandler: Sissel Blix Aaknes GODKJENNING AV ØKT BRUKSAREAL BORGLY BARNEHAGE AS Vedlegg 1 Tilleggsavtale og tegning med anslått størrelse Borgly Barnehage AS 2 Leiekontrakt Borgly Barnehage AS Sakens bakgrunn og innhold: Borgly Barnehage AS ble i august 2005 godkjent med netto innendørs leke- og oppholdsareal på 75 m2. Dette tilsa at de kunne ha 16 barn i barnehagen. Norm for arealnytting for barn er 5m2 for barn under 3 år og 4m2 for barn over 3 år. Etter den tid er det gjort noen bygningsmessige endringer i barnehagen, og netto innendørs leke- og oppholdsareal er økt betraktelig. Tilleggsavtale for husleie med kommunen viser at barnehagen fra 1. november 2013 betaler ekstra fordi arealene ble økt. Etter eierskifte, fra kommunen til Kristin Bones og Arve Tronhus, er det inngått en ny avtale mellom nye eiere og Borgly Barnehage AS. Her ser man den totale størrelsen på den delen av huset som benyttes til barnehage. Vurdering: Barnehagen har fått endret sine arealer. Kapasitet og netto leke- og oppholdsareal tilsier at barnehagen kan ta imot flere barn enn det de gjør i dag. Kontrakt viser at de har et bruttoareal på 154,5 m2, mens tegningen (håndtegnet) viser at 140 m2 av dette kan regnes inn som netto leke- og oppholdsareal. Dette er en stor økning fra de 75 m2 de er godkjent for pr i dag. Oppsummering: Borgly Barnehage AS er betraktelig utvidet siden forrige godkjenning, og kan derfor få en ny -35-

36 godkjenning basert på den faktiske størrelsen som finnes pr i dag. For å få økt antall ekvivalenter må Borgly Barnehage søke Leksvik kommune, og dette må eventuelt vurderes i høstens budsjettprosess. Rådmannens innstilling: Formannskapet godkjenner et utvidet leke- og oppholdsareal på 140 m2 for Borgly Barnehage AS. -36-

37 Tilleggsavtale og tegning med anslått størrelse for Borgly Barnehage AS -37-

38 -38-

39 Leiekontrakt 1. AVTALENS PARTER Utleier: Kristin Bones og Arve Tronhus Adresse: Lundemobakken 16 d Telefon: / Leietaker: Borgly Barnehage AS Orgnr Leieobjektets adresse: Barnehage (ferdigattest ) og leilighet brukt som kontorlokaler (1. Etg.) Amborsvingen Kommune: Leksvik Kommunenr: 1718 Gårdsnummer: 105 Bruksnummer: 6 2. LEIEOBJEKTETS AREAL (Målt etter reglene i Norsk Standard 3940). Arealer til leietakers eksklusive bruk fremgår av vedlagte tegninger, se bilag 1. Samlet brutto gulvareal er på 185 m². Barnehage 154,5 m² og leilighet 30,5 m². Leietaker disponerer også uteareal som fremgår av vedlagte tegninger, se bilag 2. Utearealene er også disponibel for begrenset bruk fra andre leietakere i bygget, samt utleier, så lenge det ikke medfører sikkerhetsrisiko for barnehagedriften. 3. INNREDNING OG BRUK Lokalene er innredet slik partene er blitt enige om i vanlig god, nøktern standard, og overtas med den innredning som er i dag. Det forutsettes av leietaker at lokalene på tidspunktet for overtakelse er i samsvar med de krav som følger av gjeldende lover og forskrifter. (Herunder arbeidsmiljø- og bygningslovgivningen). Leietaker må gi skriftlig melding om mulige skader og mangler mv. innen rimelig tid etter at han har oppdaget dem. Feil og mangler som Leietaker kjente til eller burde kjenne til ved kontraktsinngåelsen, kan ikke gjøres gjeldende. Det forutsettes at lokalene skal benyttes til barnehage. Skifte av bransje eller forandring av virksomheten i lokalene er ikke tillatt uten utleiers forutgående skriftlige samtykke. Leietaker plikter å innhente alle tillatelser for sin bruk av lokalene. Krav eller pålegg fra arbeidstilsyn, helseråd, brannvern eller annen offentlig myndighet, foranlediget av den virksomhet som er drevet i lokalene er utleiers ansvar. 4. OVERTAKELSE Leiearealet regnes som overtatt allerede fra , og husleien løper fra LEIEN - LEIEREGULERING Leien settes til: 9000,- NOK pr mnd. Leien endres hvert år tilsvarende økning i konsumprisindeksen(kpi) pr foregående år. Endring i husleien skjer uten varsel. Første justering skjer Betaling skjer forskuddsvis ved innskudd på konto: , den 01. i hver mnd. Ved forsinket betaling av leie, skal det svares forsinkelsesrenter iht. forsinkelsesrenteloven. 6. DRIFTSUTGIFTER -39-

40 I tillegg til leien skal Leietaker betale følgende avgifter og kostnader. Leietaker skal selv betale daglig renhold av leide lokaler, vedlikehold av utearealet så som plenklipping, beplantning og snørydding. Anskaffelse og vedlikehold av lekeapparater, sikkerhetsutstyr mv. skal Leietaker betale. Utleier skal betale forsikring av egne eiendeler/interesser, jf. pkt 8. Kostander for strømforbruk til lokalene betales av Leietaker og uttas på egen måler som er installert. Leietaker er selv ansvarlig for å lese av strømmåler 1 gang hvert kvartal, og rapportere dette. Leietaker er også ansvarlig for gebyr grunnet brannutrykning ved falsk alarm i leiearealet. 7. VEDLIKEHOLD OG OMINNREDNING I LEIEPERIODEN Leietaker har ansvaret for innvendig vedlikehold i sine lokaler, med unntak for skader som oppstår på grunn av mangler ved bygningen eller felles ledninger og anlegg. For øvrig plikter leietaker å melde fra om enhver skade som må utbedres uten opphold. Arbeider av bygningsmessig art som utføres i leieperioden, skal godkjennes av utleieren før arbeidene igangsettes. Utleier vil kunne delta i finansieringen av bygningsmessige tilpasninger, men dette vil utleier vurdere i lys av kostnader og gjenstående leieperiode. Utleier har ansvaret for ytre vedlikehold og bygningens tekniske anlegg. 8. FORSIKRING (1)Hver av partene holder sine eiendeler/interesser forsikret. (2)Utleier forsikrer bygningen. (3)Leietaker forsikrer egen bygningsmessig innredning, fast og løst inventar, løsøre, data, driftstap/avbrudd og eget ansvar på kombinert bedriftsforsikring, samt glassforsikring. Skade påført Leietakers medkontrahenter som følge av avbrudd, forsinkelser eller oppgjør i henhold til bestemmelsene i dette punkt 8, er Leietakers ansvar. Ved skade på Leieobjektet skal Leietakers forsikring benyttes så langt den dekker, inkludert mulig egenandel, før Utleiers forsikring benyttes. (4)Utleier har ikke ansvar for skader eller tap som måtte oppstå ved innbrudd, brann, vannskade mv., ut over det som omfattes av de forsikringer Utleier har som huseier. Dette gjelder likevel ikke skader som skyldes Utleiers mislighold. (5) driftsbrudd hos leietaker 9. UTLEIERS ADGANG TIL LEIEOBJEKTET Leietaker plikter å gi Utleier adgang til Leieobjektet åpningstid alle dager, for ettersyn, reparasjon, vedlikehold, inspeksjon, taksering, forandringsarbeid etc. Leietaker skal varsles med rimelig frist. I alle tilfeller der det anses nødvendig for å forebygge eller begrense skade på Eiendommen, har Utleier rett til å skaffe seg adgang til Leieobjektet uten slikt varsel. 10. FRAMLEIE, OVERDRAGELSE AV KONTRAKT MV. Framleie og overdragelse av denne leiekontrakt, helt eller delvis, er ikke tillatt uten utleiers skriftlige samtykke. Overdragelse av minst 50 % av aksjene, selskapsandeler eller eierinteresser hos leietaker anses som overdragelse av kontrakten. Det samme gjelder Leietakers skifte av selskapsform. 11. LEIE- OG OPPSIGELSESTID Denne avtalen løper fast i 3 tre - år fra kontraktsdato, deretter opphører leieforholdet uten oppsigelse. -40-

41 I denne leieperioden på 3 år er det 6 mnd. gjensidig oppsigelse. Partene skal innen 5 måneder før opphør av avtalen forhandle om ny avtale dersom det er aktuelt å fortsette leieforholdet. 12. OVERLEVERING AV LOKALENE VED LEIETIDENS UTLØP Ved leietidens utløp leveres lokalene i ren- og ryddiggjort stand, og for øvrig i håndverksmessig forsvarlig vedlikeholdt stand Dersom vedlikeholdsplikten er oppfylt med normale intervaller i leieperioden, aksepterer utleier normal slit og elde frem til fraflytting, Manglende rengjøring og utbedring av skader, kan utføres av utleieren for leietakers regning. Leietaker plikter, hvis utleier krever det, å fjerne faste skillevegger, fast inventar, ledninger o.l. som han har montert i leieperioden. I god tid før leieforholdets opphør skal huseier kalle inn til en felles befaring mellom leietaker og utleier for å fastlegge eventuelt nødvendig arbeid for å bringe lokalene i den stand de skal være ved tilbakelevering. Senest siste dag av leieforholdet skal leietaker på egen bekostning fjerne sine eiendeler. Eiendeler som ikke er fjernes skal anses for etterlatt, og tilfaller utleier etter 14 dager. Søppel og etterlatte gjenstander kan utleier fjerne på leietakers regning. I de siste 3 måneder før fraflytting plikter leietaker, etter forhåndsavtale, å gi leiesøkende adgang til lokalene i forretningstid. Ved fraflytting skal utleier gis umiddelbar adgang til lokalene. 13. PROSESSUELLE BESTEMMELSER - FORHOLDET TIL HUSLEIELOVEN Partene vedtar eiendommens verneting i alle tvister som gjelder leieforholdet. Blir leien eller avtalte tilleggsytelser ikke betalt innen 21 dager etter skriftlig påkrav har funnet sted på eller etter forfallsdag, kan leietaker kastes ut uten søksmål etter Tvangsfullbyrdelsesloven. Denne bestemmelsen kommer også til anvendelse hvis leietaker ikke flytter når leietiden er ute. Nærværende avtale går foran i tilfelle hvor denne avviker fra reglene i Husleieloven. 14. UNDERSKRIFT Denne avtale er utferdiget og undertegnet i 2 eksemplarer hvorav utleier og leietaker har hver sitt. Leksvik, den Utleier Leietaker -41-

42 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 242 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 70/16 Leksvik formannskap Saksbehandler: Asgeir Hektoen 1718 FISKEFOND - TILLEGGSSØKNAD Sakens bakgrunn og innhold: Leksvik jeger- og fiskerforening (LJFF) fikk kr ,- i tilskudd i Det søkes nå om kr ,- i tillegg for å ferdigstille fiske- og friluftscampen ved Bjørsjøen. Årsaken til behovet for økt støtte er 3 ting: - LJFF fikk ikke de midlene de var forespeilet fra Fylkeskommunen - Massene under plassen for lavvoer måtte skiftes ut - Stormen Roar viste at fiskestien og fiskebrygga må ha fast dekke (betong). Vurdering: Vurderingen av søknaden fra 2015: Generelt fiskes det alt for lite i ferskvann i Leksvik (hele landet), dette fører til altfor mye og små fisk som igjen fører til at det blir lite attraktivt å fiske. Alle tiltak som fører til økt fiske vil derfor være positivt. Det vil også være en helsemessig gevinst ved at barn og unge kommer mer ut i naturen. I forbindelse med utbygging av Mosvik kraftverk ble det opprettet et fiskefond i Leksvik kommune. Iflg. vedtektene kan fondet gi tilskudd til -informasjon om innlandsfiske og andre tiltak som etter innlandsfiskenemndas vurdering kan ha positiv virkning for fiske i kommunen-. Det er viktig at LJFF kan fullføre anlegget slik at det kan fungere og brukes etter formålet. Oppsummering: Det står kr ,- på fiskefondet i dag, og tiltaket pengene skal brukes til ligger innenfor det vedtektene sier fiskefondet kan brukes til. Rådmannens innstilling: Leksvik jeger- og fiskerforening innvilges kr ,- i tilskudd fra fiskefondet for å fullføre fiske- og friluftscampen ved Bjørsjøen. -42-

43 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 71/16 Leksvik formannskap Saksbehandler: Asgeir Hektoen 1718 ABEL KARL JAKOB ROSVOLD - MOTORFERDSEL I UTMARK Sakens bakgrunn og innhold: Karl Jakob Rosvold Abel søker om å få kjøre i utmark med atv. Begrunnelsen for søknaden er for å kunne kjøre materialer, varer, ved, folk osv. for hytteeiere og oppdrag for Leksvik idrettslag osv ved arrangement i Leksvik kommune Vurdering: Vurdering etter lov om motorferdsel i utmark Formålet med Lov om motorferdsel i utmark er at en ut fra et samfunnsmessig helhetssyn skal regulere motorferdselen i utmark med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen. All motorferdsel i utmark skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skader og ulemper for natur og mennesker. I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven ( 3). Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6 fastslår at kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer (her formannskapet) etter skriftlig søknad kan gi tillatelse til kjøring dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Forhold som må tas med i vurderingen er bl.a. hvilke virkninger motorferdselen vil ha når det gjelder spor i terrenget, støy og forurensning, hvor sårbart området er og konflikter som kan oppstå i forhold til andre interessegrupper og naturmiljø. Den enkelte søknad må også sees i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader og de samlede konsekvenser dette kan gi. Vurdering etter naturmangfoldloven Naturmangfoldlovens kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk 6 pålegger enhver å opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for på unngå skader på naturmangfoldet i strid med målene i 4 og 5. Utføres en aktivitet i henhold til en tillatelse av offentlig myndighet, anses aktsomhetsplikten som oppfylt dersom forutsetningene for tillatelsen fremdeles er til stede. 7. (prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12) -43-

44 Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Det er stor fare for terrengskader med kjøring med atv på barmark. Slike kjøreskader er synlige i mange år. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Aktiviteten vil gi kjøreskader som kan ha negative virkninger på økosystemet. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Transport med atv på barmark vil gi store kjøreskader og bør unngås. Vurdering etter kommunale retningslinjer: 4. Barmark 4.1 I utgangspunktet tillates ikke material- og utstyrstransport på barmark. Tillatelse til slik transport kan ikke påregnes uten i spesielle tilfeller. Det skal ikke gis tillatelse til transport av byggematerialer og varer på barmark som kan tas vare på i vinterhalvåret uten at de skades. Ved hyttebygging i veiløse områder må en påregne en lenger byggeperiode og benytte flere vinterperioder med tanke på frakt. 4.2 Helikoptertransport av materialer og utstyr anbefales og en vil i slike tilfeller oppfordre til at flere går sammen om slik transport. Oppsummering: Leksvik kommune har nylig vedtatt retningslinjer for motorferdsel i utmark hvor det i punkt 4.1 står at det i utgangspunktet ikke tillates material- og utstyrstransport på barmark. Dette må også gjelde leiekjøring da det er faren for terrengskader som er årsaken til at kommunen har en restriktiv holdning til barmark-kjøring. Ved byggetillatelse gis det automatisk kjøretillatelse i 3 år på snøføre, en tillatelse som er kurant å forlenge dersom det er behov. -44-

45 Rådmannens innstilling: Med bakgrunn i naturmangfoldlovens 8-12 og kommunale retningslinjer punkt 4.1 avslås søknad om kjøring med atv på barmark. -45-