Samlivets verktøykasse

Transkript

1 Kjell Aanensen Samlivets verktøykasse Inspirasjonsbok for ektepar Lunde

2 Copyright 2006 Lunde Forlag AS Sinsenveien 25, 0572 Oslo, Norway Omslagsdesign: Helge Kjølberg Omslagsfoto: PhotoDisc Grafisk arbeid: Reidun Lindheim Trykk og innbinding: AIT Trykk Otta as ISBN-13: ISBN-10:

3 Innhold Forord... 7 Kap 1 Flaks eller feil person?... 9 Kap 2 Hvordan bruke Samlivets verktøykasse? Kap 3 La oss komme i gang Kap 4 De beste redskapene i din viktigste relasjon Kap 5 Lytte med varme Kap 6 Lytte med innlevelse Kap 7 Respekt Kap 8 Hindringer i kommunikasjonen Kap 9 Oppfatning og fakta Kap 10 Følelser og tanker Kap 11 Talerett Kap 12 Tid for ettertanke og evaluering Kap 13 Kjærlighetserklæringer Kap 14 Konfrontasjon Kap 15 Å skvære opp Kap 16 Før det blir for vanskelig Kap 17 Felles andaktsliv Kap 18 Tid for oss to alene Tillegg Takk Velkommen til Teleios-kurs Kildehenvisninger

4

5 Forord Det var en mandag i januar 1987, en uke før det første Teleioskurset skulle arrangeres i Norge, på Vats Turistheim i Hallingdal. Jeg hadde meldt meg på flere måneder tidligere. Jeg leste i Vårt Land at kristne ledere og sjelesørgere skulle delta på kurs med et amerikansk team, ledet av Gary Sweeten. Da jeg leste artikkelen, mistet jeg fullstendig motet på å delta. Jeg følte meg verken som en kristen leder eller sjelesørger. Jeg var blitt klar over at jeg strevde en god del i mitt forhold til mine aller nærmeste og til meg selv. Jeg elsket min kone, men jeg var ikke lett å leve sammen med. Jeg var glad i våre fire barn, men også uforutsigbar og oppfarende. Jeg var ikke glad i meg selv og hadde vanskelig for å tro at andre kunne være det. Med artikkelen om kurset foran meg ba jeg Gud om å bli syk, slik at jeg fikk en «god» grunn til å melde meg av kurset. Heldigvis gir ikke Gud oss hjelp til å flykte fra velsignelser! Teleios-kurset på Vats Turistheim ble starten på en livs- og familieforvandlende prosess. Et par år etter begynte jeg å lede Teleios-kurs i menigheten vi tilhørte, og fra 1992 har jeg vært ansatt i Teleios Norge. «Samlivets verktøykasse» er en frukt av mine erfaringer med Teleios-kursene, både de jeg har vært deltaker på og alle de kurs jeg selv har ledet. Ikke minst er boka en frukt av den prosessen jeg og min familie har vært igjennom siden Mitt inderlige ønske er at boka skal gi mot og hjelp til ektepar som ønsker å forbedre samlivet og styrke forholdet til hverandre. Forandring er mulig! Jeg tilegner denne boka min kone Magnhild. Takk for utholdende kjærlighet, vilje til å tilgi og samarbeid for å bygge et stadig sunnere samliv! Jeg vil takke våre fire barn, deres ektefeller og barn. Dere har lært meg hvilken rikdom fellesskapet i en familie kan være! Bryne, oktober 2005 Kjell Aanensen 7

6

7 Kapittel 1 Flaks eller feil person? På et opphold i utlandet la jeg en dag merke til en vakker blomsteroppsats i entreen hos det gjestfrie vertskapet mitt. Da jeg tok den i nærmere øyesyn, oppdaget jeg kortet som var festet til den praktfulle dekorasjonen: «I, John, take thee, Mary, as my lawfully wedded wife» «Jeg, John, tar deg, Mary, som min ektevidde hustru.» Jeg fikk bekreftet at ekteparet jeg bodde hos hadde bryllupsdag. Teksten på kortet var overraskende annerledes enn det jeg selv pleier å skrive: «Kjæreste Magnhild! Gratulerer med bryllupsdagen!» Johns hilsen til sin Mary på bryllupsdagen var å gjenta det løftet han hadde gitt henne da de giftet seg. Slik bekreftet han både kjærligheten til sin kone og det viktige valget han hadde tatt for mange år siden. Nå er de to blitt en stor familie med barn, svigerbarn og barnebarn. Det er ingen selvfølge at det går slik. Selv har jeg en dramatisk slektsarv når det gjelder ekteskap og samliv. Jeg er den eneste personen i tre generasjoner som får oppleve besteforeldrefasen sammen med min «ungdoms hustru». Min farmor døde da min far og søsknene hans var små. Da farfar ikke maktet å ta seg av ungeflokken sin, ble de plassert i fosterhjem. Min morfar emigrerte til USA da mor og hennes søsken var små. Planen var at hele familien skulle komme etter. Det skjedde ikke, og de så ham aldri mer igjen. Slik vokste mine foreldre opp med betydelige savn. De fikk med seg få gode erfaringer fra familie- og samliv. Da jeg var midt i tenårene, ble mine foreldre skilt. Min viktigste lærdom i oppveksten, både før og etter deres skilsmisse, var at familieliv er vanskelig, smertefullt og til tider skremmende. 9

8 Med stor smerte har jeg i voksen alder opplevd at flere ekteskap i nær familie og omgangskrets har gått i stykker. I dag går ca 50 % av ekteskapene i Norge i oppløsning. Det forteller oss at det gode, livslange samliv ikke kommer av seg selv, men må kjempes og arbeides for. Hva er det som gjør at noen får et langt og tilsynelatende godt samliv, mens andre opplever ekteskapet som en skuffelse? Er det flaks som fører til det gode ekteskapet, og det at vi ikke har truffet rett person når det ikke fungerer? Hvis min kone skulle gifte seg med «den rette», i betydningen en moden og sunn mann, skulle hun så avgjort ikke ha giftet seg med meg! Vårt ekteskap har ikke bare vært en dans på roser. Jo, forresten, det er nettopp det det er; en dans på roser! Vi har boltret oss i mange skjønne og velduftende blomster, samtidig som vi har stukket oss på våre egne og hverandres torner. Noen ganger har dansen vært en vakker vals eller en heftig tango, andre ganger har den mer liknet en krigsdans. Vi har misforstått hverandre, kranglet, vært svært uenige, blitt såret og frustrerte. Hun har mange ganger ønsket meg «dit pepper n gror», uten å være så opptatt verken av pepper eller geografi, bare det var langt nok borte. Jeg på min side har bekreftet at jeg godt kan dyrke pepper her hjemme, så kan heller hun ta seg en jordomseiling hvis det er det hun ønsker. Hans Børli har sagt at «den som ikke en eneste gang har hatet sin partner i ekteskapet, har heller aldri virkelig elsket ham eller henne». Det er det mye realisme i. Jeg har aldri hatet min kone, men jeg har mange ganger vært frustrert og sint på henne. Jeg tror ikke på det fullkomne og harmoniske ekteskapet med full enighet og total tilfredshet. Men jeg tror på det livslange ekteskapet, der hverdagene er enda viktigere og mer spennende enn bryllupsreisa, og der vi nyter gledene med samme intensitet som vi snakker ut om misforståelser og konflikter. Hvorfor holder vi fortsatt sammen? Fordi vårt 34-årige samliv også har vært fullt av gleder, humor, gode opplevelser, positiv spenning, gjensidig respekt, samarbeid, ømhet, nærhet og kjærlighet, 10

9 og det har gitt oss barn, svigerbarn og barnebarn. Aldri har vi hatt større erfaring enn nå til å videreutvikle det samlivet vi begynte å bygge for over 30 år siden, til et stadig rikere og sunnere ekteskap. En stor styrke i vårt ekteskap er at ingen av oss klarer å leve videre med en uoppgjort krangel eller uavklart konflikt. Riktignok er vi klare for å snakke om konflikten på forskjellig tidspunkt. Mens jeg ofte er klar til å be om tilgivelse to minutter etter krangelen, ville det bare provosere min kone ytterligere. Hun trenger vanligvis atskillig mer tid før hun er klar til å tilgi eller be om tilgivelse. Ved å sette ord på sinte og såre følelser, lytte til hverandre og be hverandre om tilgivelse, har vi fått bearbeidet mange konflikter slik at vi har sluppet å dra dem med oss videre. Men vi har selvsagt også opplevd det mange erfarer når vi skal snakke ut om en konflikt, at samtalen ikke fører til umiddelbar løsning, men heller utløser et nytt skred av beskyldninger og sinne. Det gode ekteskap handler ikke så mye om å ha funnet den rette, som å være den rette for den vi har funnet. Slik forholdet antakelig startet med en gjensidig formidling av forelskelse og drømmer gjennom ord og kjærtegn, må ekteskapet videreutvikles og bygges ved god kommunikasjon. Det er slett ikke uviktig hva vi føler og tenker om hverandre, men det avgjørende er likevel hvordan vi kommuniserer. Vi trenger ikke alltid si det vi tenker eller skrike ut det vi føler i øyeblikket. Det er til tider nødvendig å ta betenkningstid også i en opphetet krangel, slik at et surt utsagn blir erstattet med et mer konstruktivt og samtidig ærlig uttrykk for det jeg mener. Som til de fleste andre oppgaver i livet, trenger vi også redskaper eller verktøy som kan hjelpe oss i samlivet. Samlivets verktøykasse inneholder de viktigste redskapene for å bygge et sunt ekteskap og håndtere problemer som oppstår.

10 Kapittel 2 Hvordan bruke «Samlivets verktøykasse»? Jeg har hatt lyst til å skrive ei praktisk og jordnær bok om kommunikasjon i samlivet. Selv om jeg ikke kjenner deg og din ektefelle, har jeg hatt dere i tankene mens jeg har arbeidet med denne boka. Mitt håp er at dere skal ha glede av å lese den og stor nytte av å ta i bruk redskapene den presenterer. Min drøm er at redskapene som boka rekker dere, skal berike samlivet, gi konkret hjelp til å forebygge noen konflikter og hjelpe dere til å løse problemer som oppstår. Det gode ekteskapet kan bli enda bedre. Har dere mistet motet, håper jeg at dere skal få nytt mot og steg for steg oppdage at forandring er mulig! I «Samlivets verktøykasse» finner dere de viktigste redskapene dere trenger for å kommunisere godt med hverandre. Boka inneholder blant annet et multiverktøy med tre funksjoner som kan brukes hver for seg eller sammen. Multiverktøyet heter aktiv lytting, og de tre funksjonene er varme, empati og respekt. Å lytte med varme, empati og respekt er ypperlig når du ønsker å formidle oppmerksomhet, interesse og omsorg til din ektefelle. Det er noe alle setter pris på. De fleste av oss liker å bli lyttet godt til. Dersom dere har et ønske om å styrke samlivet, er aktiv lytting med varme, empati og respekt det viktigste redskapet dere kan bruke. Dere vil også finne et noe skarpere redskap i «Samlivets verktøykasse», nemlig konfrontasjon. Den som tror at ektefolk kommer utenom de krevende og ubehagelige samtalene, tar feil. Ingen av oss er feilfrie, og ingen ektefeller er helt like. Dersom et ektepar virker helt like i alle ting, kan det være fordi den ene parten har ko- 12

11 piert eller underlagt seg den andre. Naturligvis har mann og kone behov, vaner, forventninger og meninger som er svært forskjellige, uvaner også for den saks skyld. Derfor trenger vi ikke bare å lytte godt til hverandre, men vi trenger også evnen til å si det ubehagelige på en fordragelig måte; si sannheten i kjærlighet. Et annet, svært nyttig redskap dere finner lenger bak i boka, er det vi kaller talerett. Mange samtaler om viktige og brennbare emner ender opp i krangel i stedet for løsning. Ofte er årsaken at begge parter målbærer sine følelsesladde synspunkter samtidig, uten å lytte tilstrekkelig til hverandre. Min kone og jeg har blitt mer i stand til å snakke igjennom ubehagelige emner ved at en om gangen får si sin mening om saken, mens den andre kun skal lytte for å prøve å forstå den andre. Disse redskapene eller ferdighetene lærte jeg selv gjennom Teleios-kursene fra midten av 1980-tallet. Gjennom årene har min kone og jeg øvd oss i å praktisere dem både i ekteskapet, i familien og i andre relasjoner. Vi lykkes i varierende grad og innser at her blir vi aldri utlært. Jeg er ikke i tvil om at både ekteskap og familieliv ville hatt langt dårligere kvalitet om vi ikke hadde lært å anvende disse grunnleggende kommunikasjonsferdighetene. Vi har uvurderlig nytte av dem. Mange misforståelser og konflikter kan unngåes og andre kan løses ved hjelp av god kommunikasjon! Gjennom å lytte til hverandre, konfrontere, oppmuntre og bekrefte, kan vi styrke og fornye den gjensidige kjærligheten i forholdet. Om dere har mye eller lite kunnskap om kommunikasjon fra før, spiller ikke så stor rolle. Det er praksis som teller, og der har vi alle et forbedringspotensial, ut fra det grunnlag vi har fra tidligere. Læringsmetodene veksler gjennom hele boka. I hvert kapittel vil dere finne eksempel samtaler ved ekteparet Tom og Tone, en undervisende del, spørsmål til samtale og en øvelse dere med fordel kan prøve dere på for å innøve den kommunikasjonsferdigheten som beskrives. 13

12 Tom og Tone Leserne vil bli ganske godt kjent med ekteparet Tom og Tone. Dere får være fluer på veggen til mange samtaler dem imellom. Dere blir vitne til krangel, utblåsing og misforståelse, men også til god lytting, oppklaring av misforståelser, konfrontasjon, oppgjør, tilgivelse, kjærlighetserklæringer og kjærtegn. Dere får følge dem i stua, på soverommet, kjøkkenet, verandaen, på spasertur og i bilen. Dere vil se hvordan de lykkes og mislykkes og ikke minst hva de gjør for å berike samlivet ved å forbedre kommunikasjonen. Tom og Tone snakker om mange forskjellige emner som de fleste av oss kan kjenne oss noe igjen i. Arbeidsfordeling, svigerforeldre, sex og kjærtegn er noe av det de har behov for å ta opp. Når Tom og Tone kommer fram til en løsning på et felles problem eller en konflikt, er ikke det ment å være en standardløsning som passer for alle i liknende situasjoner. Nei, det er kun deres løsning. Det viktigste er å legge merke til prosessen fram til en løsning begge kan være med på, og forskjellen på de gode og mindre gode samtalene de har. Beskrivelse av kommunikasjonsferdigheter Til hvert kapittel er det en undervisningsdel som beskriver en kommunikasjonsferdighet. Tom og Tones samtale gir kjøtt og blod til undervisningsdelen, slik at det er lettere å se hva som skjer når den beskrevne ferdigheten brukes og når den ikke brukes. Spørsmål til samtale Deretter vil det ofte følge noen spørsmål til samtale. Disse skal hjelpe dere å se nærmere på hvordan det aktuelle emnet fungerer for dere og hvordan dere kan forbedre kommunikasjonen på dette området. 14

13 Øvelser i kommunikasjon Til hver kommunikasjonsferdighet som beskrives og modelleres i samtalene mellom Tom og Tone, følger så en instruksjon til en praktisk øvelse. Ved å følge instruksjonen, kan dere hjelpe hverandre ett skritt videre mot bedre kommunikasjon. Taler og Lytter I alle øvelsene bruker vi begrepene «Taler» og «Lytter». Det er de rollene dere vil bytte på å ha i de forskjellige øvelsene. «Taler» er den av dere som skal fortelle noe og «Lytter» er da den som skal lytte. I øvelsene vil først den ene være Taler og den andre Lytter, deretter byttes rollene slik at begge får prøve seg som Taler og Lytter. Dette tar vi i bruk allerede i den første samtalen. Beskytt prosessen Jeg anbefaler dere å verne om den tiden dere bruker på «Samlivets verktøykasse», slik at dere ikke lar dere forstyrre unødig. Det kan være klokt å slå av telefonene, eller å bli enige om hva dere vil svare om noen ringer, for ikke å bli avbrutt i den prosessen som lesningen, samtalene og øvelsene setter i gang mellom dere. Dere må forvente at arbeidet med boka kan utløse ubehagelige følelser og minner og gi utgangspunkt også for vanskelige samtaler. Ved å bruke kunnskapen og anvende redskapene i «Samlivets verktøykasse» kan dere hjelpe hverandre til å samtale konstruktivt også om ubehagelige emner. Kanskje kan dere da få ryddet av veien noen følelsesladde eksplosiver som har lett for å antenne når dere kommer inn på bestemte, ømme emner. Helt bevisst har jeg valgt å anbefale dere å starte med samtaler og øvelser om utelukkende hyggelige emner. La de mer krevende emnene ligge til dere har jobbet en stund med boka og har øvd dere på de mest grunnleggende ferdighetene. 15

14 Mitt håp er at dere kan tenke dere å lese Samlivets verktøykasse sammen. Men om bare den ene av dere fatter interesse for boka, vil du ha nytte av å lese den alene. Best og mest varig utbytte vil dere få ved å lese boka sammen, gjennomføre de anbefalte samtalene og utføre øvelsene. Boka kan også brukes av flere ektepar som leser og arbeider med bokas innhold sammen. Den kan med fordel brukes i ektepar- og samlivsgrupper. «Samlivets verktøykasse» er skrevet i håp om at alle som ønsker å forbedre samlivet, kan ha nytte av den, uavhengig av livssyn. Forfatteren har hentet inspirasjon og kunnskap fra psykologien, erfaringer og Bibelen. Gud, som har skapt oss og innstiftet ekteskapet, er den som kjenner oss best. Derfor er det ikke å undres over at det i Guds Ord finnes verdifull kunnskap om menneskelivet, relasjoner, samliv og kommunikasjon.

15 Kapittel 3 La oss komme i gang Det er på tide med den første samtalen. Jeg lovet å begynne med emner for samtale som utelukkende er hyggelige. Samtidig vet vi jo at ikke alle høydepunkter og viktige hendelser i livet utelukkende er behagelige. Det kan noen ganger også ha vært noe som var trist, frustrerende eller ubehagelig. Dersom det er noe ubehagelig knyttet til det første stevnemøtet dere hadde, anbefaler jeg dere å la det ligge og denne gangen kun fortelle om det hyggelige ved denne viktige begivenheten i deres samlivshistorie. Lykke til! TIL SAMTALE: Det første stevnemøtet Sett dere på et behagelig sted, og sørg for at dere får sitte mest mulig uforstyrret. Denne samtalen trenger ikke ta så lang tid, men lengden bestemmer dere selv. Tema for samtalen er det første stevnemøtet dere to hadde med hverandre. Begge skal i tur og orden få anledning til å fortelle slik dere husker og har lyst til å fortelle om det. Trekk ikke inn negative eller ubehagelige emner eller minner i denne samtalen. Prøv å konsentrere dere om det som var hyggelig. 1. Bli enige om hvem som først skal være Taler og hvem som skal starte som Lytter. Taleren forteller om det første romantiske møtet dere hadde da dere ble kjærester, slik han eller hun husker det. Hvordan var stevnemøtet? Hva ved den andre var det som gjorde inntrykk på deg? Hva husker du som særlig hyggelig? 17

16 Lytteren skal ikke si noe særlig, men bare lytte med god og vennlig oppmerksomhet. Prøv å gi Taleren en god opplevelse av å bli lyttet til. Husk at det er naturlig at dere husker ulike sider ved det første stevnemøtet og derfor vil vektlegge ulike detaljer. 2. Når Taleren er ferdig med sin beretning, byttes rollene og den andre får nå fortelle sin versjon av samme hendelse. Følg samme beskrivelse som under punkt 1 for Taler og Lytter. 3. Når begge har fortalt og er blitt lyttet til, kan dere gjerne gå videre i en samtale om de vakre sidene ved tida som nyforelsket. Kom noen av dere til å tenke på noe hyggelig som skjedde eller ble sagt den gang og som dere hadde glemt? Oppdaget dere noe nytt ved det første stevnemøtet eller forholdet deres? 4. Før dere avslutter, må dere gjerne si til hverandre hvordan dere opplevde denne samtalen. Godt verktøy er halve jobben Enten det er øks eller kjøkkenkniv, er det stor forskjell på et sløvt og slipt redskap. Jeg har prøvd å kviste trær og kløyve ved med sløv øks og å skjære opp juleribbe eller kalkun med sløv kniv. Arbeidet er vanskeligere og resultatet blir dårligere. Dessuten skader jeg meg lettere fordi jeg må bruke atskillig mer kraft når jeg hogger eller skjærer med sløvt redskap. Det samme gjelder kommunikasjonen; den kan skade eller bygge alt etter hvilke kommunikasjonsferdigheter vi praktiserer. Tungen har makt over død og liv, og de som gjerne bruker den, får nyte dens frukt, står det i Ordspråkene 18,21. Jeg vil tro at dere også har gjort erfaringer der en hyggelig prat er blitt forvandlet til en sint og sår krangel, utløst av en firkantet påstand eller negativ kritikk. Dere kan ha drept håp, mot, trygghet, glede eller nærhet ved noe dere formidlet til hverandre. Dere har 18

17 ganske sikkert også erfart å ha formidlet liv gjennom det dere sa og måten dere sa det på. Det kan ha vært en oppmuntring, trøst, bekreftelse, viktig informasjon eller en kjærlighetserklæring. En vanskelig samtale kan ha blitt snudd til en ærlig og nyttig samtale ved at den ene begynte å lytte i stedet for å pukke på sin rett. Vi velger det vi vil formidle til hverandre, liv eller død, fordi hver av oss hele tiden velger hva vi vil si til den andre og hvordan vi vil si det. Vi kan også velge selvbeherskelsens kloke vei; å la være å si de sårende ordene vi har i tankene. Jeg er ikke den beste til å sørge for å holde kniver og økser skarpe. Derfor har jeg blant annet stått overfor en nystekt kalkun med bare sløve kniver og selvsagt valgt den minst sløve kniven i skuffen. Er det lenge siden dere sjekket hvilke kommunikasjonsferdigheter dere bruker i den daglige omgangen med hverandre? Har dere ferdigheter som passer både til den hyggelige praten, til å gi hverandre informasjon, til å formidle verbale kjærtegn og til den mer krevende, dype samtalen? I Samlivets verktøykasse finner dere de viktigste redskapene til bruk i kommunikasjonen. Å bruke denne bokas øvelser vil være en god hjelp til å «slipe knivene», slik at dere har dem klare til bruk for enhver anledning. Det vil være en viktig kvalitetssikring på en av de største verdier dere forvalter, deres eget samliv! Kommunikasjon er ikke bare ord og kroppsspråk, men også tanker og følelser. Ordene vi sier starter ikke på tunga, og smilet skapes ikke av hvite tenner som blir synlige ved at munnvikene utvides og leppene åpnes. «Hva har du på hjertet?» spør vi ofte, når det ser ut som en person er i ferd med å si noe. Alt vi formidler til hverandre formes i hjertet av holdninger, minner, forventninger, oppfatninger, tanker og følelser. Derfor vil vanligvis det vi formidler i ord og kroppsspråk til hverandre være i samsvar med de følelser og tanker vi har inne i oss, med mindre vi velger å skjule hvordan vi virkelig har det. Glede i hjertet gjør ansiktet vennlig, men hjertesorg gjør sinnet nedtrykt, sier Ordspråkene 15,13. Når jeg føler meg glad, 19

18 vil det vanligvis kunne sees på ansiktet og høres på stemmen. Er jeg derimot trist, bekymret eller frustrert, blir det også avspeilet i kroppsspråket mitt: i ansiktet, på stemmen og i kroppsspråket forøvrig. Derfor er kommunikasjon også komplisert. Alt mens vi sitter og prater om løst og fast og har det riktig koselig, kan ubehagelige ord og samtaleemner dukke opp som lyn fra klar himmel fordi mann eller kone plutselig kommer i kontakt med ubehagelige følelser eller minner. Nå skal dere få møte Tom og Tone for første gang for å få et eksempel på nettopp det. TOM OG TONE: Fødselsdagsgaven Ungene har takket for maten og gått fra bordet. De er alt ute i hagen og leker med naboungene som har ventet utålmodig under hele måltidet. Tom og Tone sitter og småprater om ting som har skjedd på jobb, og om planene for kvelden. Stemningen er avslappet og god. De har hentet fram en sjokoladebit til kaffen etter at ungene er ute av døra. Som et lite element i den gjensidige informasjonen, nevner også Tone at hun har ordnet med gave til fetteren hennes som fyller 50 og skal feires på lørdag. «Inger har tatt på seg å kjøpe gavekort på sportsforretningen fra oss og søsknene mine.» Hun smiler tilfreds over at hun har ordnet med gaven. «Jeg synes du kunne ha snakket med meg først! Jeg ikke lyst til at vi bare skal bli slukt opp av det som blir bestemt i din familie,» sier han frustrert. «Det spiller vel ingen rolle,» repliserer Tone litt snurt. Hun blir overrasket over at Tom ikke er glad for at hun har ordnet det. Han var jo enig i at de skulle gi penger. «Det viktigste er vel at han får et gavekort slik at han kan kjøpe seg noe han ønsker seg.» Tom ble frustrert over at Tone hadde gjort en avtale med sine søsken uten å ha snakket med ham først. Tone følte seg såret fordi Tom var misfornøyd med den måten hun hadde ordnet med gaven 20

19 på. Dermed dreide samtalen ved middagsbordet seg ikke bare om 50-årsdag og presang, men om ubehagelige følelser hos dem begge. Den eneste de begge forstod var seg selv. Går det an å bli sur og uenig for så lite, vil mange spørre. Ja, erfaringene viser at det skjer ganske ofte, om ikke for alle, så for mange av oss. «Lita tue velter stort lass,» sier vi. Det skjer ofte i kommunikasjon og samhandling mellom ektefeller. Vi trenger redskaper som kan hjelpe oss til å forstå hva den andre har på hjertet, ikke minst ektefellens følelser, enten de er behagelige eller ubehagelige. Redskapene i «Samlivets verktøykasse» kan hjelpe oss til å styrke kvaliteten på samlivet. De kan hjelpe oss til å kommunisere slik at den andre føler seg elsket og verdifull det blir tryggere å komme fram med ubehagelige følelser vi kan lytte til kritikk uten å gå i selvforsvar vi kan forebygge misforståelser og uønskede konflikter vi kan oppklare misforståelser og håndtere konflikter som oppstår vi kan ta opp ubehagelige emner på konstruktive måter vi kan praktisere tilgivelse vi kan oppmuntre, elske og bekrefte hverandre En venn av meg pleier å si «If you don t use it, you lose it». På norsk kunne vi oversette det slik: «Det du ikke praktiserer, fallerer.» Det hjelper ikke så mye bare å lese om å lytte med varme, empati og respekt. Vi må praktisere disse ferdighetene til de mer og mer blir en naturlig del av vår daglige omgang med hverandre. Ta nå en liten prat om hvordan dere synes at kommunikasjonen dere imellom fungerer til vanlig. TIL SAMTALE: Hvordan kommuniserer dere? I denne samtalen vil jeg anbefale at dere først setter ord på det som fungerer godt i kommunikasjonen dere imellom. Når det gjelder det 21

20 som med fordel kan bli bedre, vil jeg anbefale at dere tar det opp som selverkjennelse og ikke som kritikk mot hverandre. Lytt godt til hverandre, uten å avbryte eller kritisere. Hensikten er å sette ord på alt som fungerer godt, og oppdage det som kan bli bedre. Hvordan kommuniserer dere? Hva er bra, og hva kan bli bedre? 1. Hva i kommunikasjonen synes dere fungerer godt og er til nytte i samlivet deres? 2. Hva er mangelfullt eller svakt, og kan bli bedre? 3. Hver av dere kan nevne en av sine egne svakheter i kommunikasjonen som du ønsker å forandre.