Artsprosjektet Definisjoner og avgrensninger
|
|
- Truls Tollefsen
- 1 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Artsprosjektet Definisjoner og avgrensninger Innhold Avgrensninger av areal og aktivitet... 2 Arealer... 2 Encellete og flercellete organismer... 2 Dårlig kjente artsgrupper... 2 Kartlegging... 3 Taksonomisk forskning... 4 Definisjon av biosystematikk... 4 Referanser:... 6
2 Avgrensninger av areal og aktivitet Artsprosjektet skal sikre langsiktig kartlegging og kunnskapsoppbygging om arter i norsk natur, med et spesielt fokus på arter og artsgrupper som vi har lite kunnskap om. Arealer Artsprosjektet omfatter norske arealer på den nordlige halvkule. Dette vil si: Fastlandsdelen av Norge, definert som fastlandet samt nærliggende øyer (ca km 2 ). Svalbard, dvs. Spitsbergen og øyene omkring samt Bjørnøya og Hopen som definert i Svalbardtraktaten av 9. februar 1920 (ca km 2 ). Havområdene rundt Norges fastland som, i tillegg til alt sjøområde innenfor territorialgrensen, omfatter norsk økonomisk sone, dvs. 200 nautiske mil, opprettet ved lov av 17. desember 1976 (ca km 2 ). Fiskevernsonene inklusiv territorialfarvann rundt Svalbard, dvs. 200 nautiske mil, opprettet ved lov av 15. juni 1977 (ca km 2 ). Fiskerisonen inklusiv territorialfarvann rundt Jan Mayen, dvs. 200 nautiske mil, opprettet ved lov av 23. mai 1980 (ca km 2 ). Ingen norske arealer på den sørlige halvkule er inkludert. Arealer som inkluderes er de samme arealene som legges til grunn i Naturtyper i Norge og Norsk rødliste for arter. Norge og Sverige undertegnet en samarbeidsavtale knyttet til de to landenes artsprosjekter, og det kan i visse tilfeller være aktuelt å finansiere aktiviteter som også berører svensk territorium. Encellete og flercellete organismer Kartleggingen av arter er i Artsprosjektets nåværende fase begrenset til eukaryote, flercellete organismer. Prosjektet kan i en senere fase utvides til også å inkludere encellete organismer. Dårlig kjente artsgrupper Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo har i samarbeid med en rekke fageksperter gjort en vurdering av hvilken kunnskap vi har om artenes taksonomi, utbredelse og økologi i Norge (Elven og Søli 2016). I alt har 97,5 % av det kjente artsmangfoldet i Norge blitt vurdert. Vurderingene dekker alle encellete og flercellete eukaryote organismer og er for det meste gjort på et forholdsvis overordnet taksonomisk nivå. Kunnskapsstatus er vurdert 2
3 etter en 6-gradig skala og er vurdert separat for hver av parameterne taksonomi, utbredelse og økologi. Parameteren taksonomi er vurdert etter denne skalaen: Ingen kunnskap (0) Gruppens taksonomi er ikke utredet for de artsgrupper som forekommer hos oss Svært svak kunnskap (1) Gruppens taksonomi er svært dårlig utredet for de artsgrupper som forekommer hos oss. Navnebruken er ustabil på artsnivå. Uavklarte synonymier og/eller uklare artsavgrensninger er vanlig og bidrar vesentlig til usikkerhet i artsantallet for vårt område. Svak kunnskap (2) Gruppens taksonomi er gjennomgående dårlig utredet for de artsgrupper som fore kommer hos oss. Navnebruken er jevnt over ustabil på artsnivå. Uavklarte synonymier og/eller uklare artsavgrensninger bidrar til usikkerhet i artsantallet for vårt område. Akseptabel kunnskap (3) Gruppens taksonomi er jevnt over tilfredsstillende utredet for de artsgrupper som forekommer hos oss, og navnebruken er relativt stabil på artsnivå. Uavklarte synonymier og/eller uklare artsavgrensninger bidrar likevel i mange tilfeller til usikkerhet i artsantallet for vårt område. God kunnskap (4) Gruppens taksonomi er helhetlig sett godt utredet for de artsgrupper som forekommer hos oss. Navnebruken er stabil på artsnivå. Artene er helhetlig sett godt avgrenset, og det finnes i høy den et fåtall ubeskrevne arter i vårt område. Sikker kunnskap (5) Gruppens taksonomi er fullstendig utredet for de artsgrupper som forekommer hos oss. Navnebruken er stabil både på artsnivå og høyere taksonomisk nivå. Artene er godt avgrenset, og det er lite trolig at det vil beskrives nye arter for vårt område. For mer informasjon om kunnskapsstatus for artsmangfoldet i Norge, se Artsdatabankens nettside: Kartlegging Med kartlegging av artsmangfoldet i Artsprosjektet menes å identifisere hvilke arter som finnes i gitte geografiske områder. For de dårligst kjente artsgruppene vil dette bety kartlegging av hvilke arter i gruppen som finnes i Norge, mens det for de bedre kjente gruppene i hovedsak vil omfatte identifisering av forekomst og utbredelse til arter i Norge. Kartleggingen kan baseres på bearbeiding og identifisering av allerede innsamlet materiale eller nye innsamlinger. Kunnskapsstatusen for ulike artsgrupper vil endres etter hvert som ny kunnskap kommer til. Artsprosjektet vil prioritere søknader om kartlegging av de dårligst kjente artsgruppene, dvs. identifisering av hvilke arter som finnes i Norge foran søknader om kartlegging av utbredelsen til de bedre kjente artene i Norge. 3
4 Taksonomisk forskning Artsprosjektet gir tilskudd til kartlegging av artsmangfoldet, men taksonomisk forskning er ikke er en del av Artsprosjektets mandat. Artsprosjektet kan derfor ikke tildele forskningsmidler eller dr.grads-stipender. Artsprosjektet kan gi tilskudd til kartlegging som inkluderer fasene: a) innsamling, b) sortering, c) artsidentifisering og d) taksonomisk revisjon (ved behov) og/eller publisering. Prosjekter som kun skal arbeide med materiale som tidligere er samlet inn, tilsvarer fase b)- d), kan også støttes, dvs. prosjekter som ikke inkluderer ny kartlegging i felt. Prosjekter som kun søker finansiering til fase d), dvs. taksonomisk revisjon og publisering vil ikke ha høy prioritet. Det samme gjelder prosjekter med hovedfokus på økologi, atferd, genetikk, populasjons-trender eller detaljert utbredelse. Definisjon av biosystematikk Artsprosjektet legger samme definisjon av biosystematikk til grunn som i Norges forskningsråd sin utredning fra 2005 Grunnforskning i biosystematikk i Norge en nasjonal plan: Biosystematikk (= biologisk systematikk) defineres som: (i) oppdagelse og beskrivelse av jordens biologiske diversitet (ii) navngivelse av den ut fra en utvetydig vitenskapelig nomenklatur (iii) avdekking av de evolusjonære relasjonene mellom organismene (iv) konstruksjon av hierarkiske klassifikasjoner av levende og utdødde organismer som reflekterer disse relasjonene (v) samt å forstå de prosesser som medfører dannelse av taksoner og deres utbredelsesmønstre Med følgende utdypende presisering av begrepene systematikk og taksonomi fra Bakken og Stenøien (2009): Taksonomi er det tradisjonelle navnet på fagfeltet. I dag forbindes ordet taksonomi med det å oppdage og beskrive jordens diversitet (se punkt (i) i definisjonen av biosystematikk over). Videre omfatter taksonomi det praktiske arbeidet med klassifikasjon av organismer. Til biologisk klassifikasjon hører et teoretisk fundament om hvordan karakterene til gruppa som studeres har utviklet seg, og en vil kunne gjøre kvalifiserte vurderinger av hvordan artene plasseres i en klassifikasjon (se punkt (iv) over). I en klassifikasjon blir artene (eller grupper av arter) innordnet i et hierarkisk system. Den rådende oppfatning i dag er at klassifikasjonen til en organismegruppe skal være basert på slektskap der artene i en avgrenset og definert gruppe har en felles stamform (monofyli). Arbeidet med en klassifikasjon vil bety at vi må sette navn på eventuelt ubeskrevne arter, og på grupper i hierarkiet over artsnivået. En taksonom må derfor ha god kjennskap til nomenklaturreglene. 4
5 Systematikk er studiet av evolusjonære relasjoner mellom organismer, og er mer teoretisk fundert enn det man forbinder med begrepet taksonomi. Systematikere skiller dessuten ofte begrepet fra taksonomi fordi systematikk gjør eksplisitt bruk av fylogenetiske analyser (iii), og en teori om den evolusjonære utviklingen i gruppa en studerer (iii). Det er imidlertid ingen vanntette skott mellom disse retningene, og selv om taksonomi i større grad forbindes med klassifisering så benyttes taksonomi- og systematikkbegrepene av og til synonymt. Systematikk er også studiet av de prosessene som ligger til grunn for artsdannelse og makroevolusjon (v). Studier av slike prosesser, både på morfologisk, fysiologisk og molekylært nivå, kan i tillegg til sin egenverdi også gi innsikt som kan brukes i rekonstruksjon av en fylogeni. Figur 1. En skjematisk fremstilling av sammenhengen mellom de ulike disiplinene i biosystematikk og andre fagdisipliner som kan forveksles med biosystematikk. Fremstillingen tar utgangspunkt i definisjonen som er beskrevet i Bakken og Stenøien (2009). 5
6 Referanser: Bakken, T. og Stenøien, H.K Systematikk, systembiologi, biosystematikk, taksonomi, floristikk og faunistikk: En storrengjøring! Biolog vol. 2. Elven, H. og Søli, G. (red.) Kunnskapsstatus for artsmangfoldet i Norge Utredning for Artsdatabanken 1/2016. Artsdatabanken, Norge. Såstad, S., Bakke, T.A., Berge, J. og Schander, C Grunnforskning i biosystematikk i Norge en nasjonal plan. Norges forskningsråd. 6
Artsprosjektet Definisjoner og avgrensninger
Artsprosjektet Definisjoner og avgrensninger Artsprosjektet skal sikre langsiktig kartlegging og kunnskapsoppbygging om arter i norsk natur, med spesiell fokus på arter og artsgrupper vi har lite kunnskap
Samfunnets behov for taksonomisk kompetanse - utfordringer og løsninger
Foto: Jussi Evertsen Samfunnets behov for taksonomisk kompetanse - utfordringer og løsninger Ivar Myklebust, Artsdatabanken 200608 Disposisjon Foto: Otto Frengen Internasjonale strømninger viktige føringer
Artsprosjektet et kunnskapsløft om Norges arter
Artsprosjektet et kunnskapsløft om Norges arter Ingrid Salvesen Naturen i Norge er mangfoldig og med stor variasjon i naturtyper over korte avstander. Denne variasjonen gir rom for et rikt mangfold av
Terminologi Norges maritime grenser. Administrative enheter
Terminologi Norges maritime grenser Administrative enheter Grunnlinje Norges grunnlinje grunnlinje GL Norwegian Baseline Baseline BL Rette linjestykker trukket opp mellom punkter på de ytterste nes og
Norges forskningsråd 2005
Norges forskningsråd 2005 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01 bibliotek@forskningsradet.no www.forskningsradet.no/ Publikasjonen kan bestilles
Rødalger i ferskvann
Rødalger i ferskvann Kunnskapsstatus med oversikt over arter i Norge (og Norden) Eli-Anne Lindstrøm, NIVA Jan Rueness, Universitetet i Oslo Maia Røst Kile, NIVA Mål Status for eksisterende kunnskap om
For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning.
1 For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning. Det forutsetter også at negativ utvikling for det biologiske mangfoldet må få konsekvenser for forvaltningen og medføre
Rødlista og svartelista hvordan kan de bidra til forvaltning av økosystemtjenester?
Rødlista og svartelista hvordan kan de bidra til forvaltning av økosystemtjenester? Lisbeth Gederaas Seniorrådgiver Artsdatabanken Oslo - 25. mars 2015 Foto: Ann Kristin Stenshjemmet Kort om Artsdatabanken
Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat
Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved
ARTSPROSJEKTET - hva det er og hva det ikke er. Ingrid Salvesen Prosjektkoordinator
ARTSPROSJEKTET - hva det er og hva det ikke er Ingrid Salvesen Prosjektkoordinator Mål Styrke kunnskapen om artene i Norge PRESISERINGER I BUDSJETT 2010 FRA STORTINGET: Artsprosjektet skal sikre langsiktig
Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012
Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen
Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo
Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo Til: Styret for Naturhistorisk museum Sakstype: Vedtak Saksnr.: V-5 Journalnr.: 2013/1029 Møtedato: 26.september 2013 Saksansvarlige: Mehlum, Bjørlykke Sakstittel:
Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften)
Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften) Fastsatt av Miljøverndepartementet xx.xx.xx med hjemmel i lov
Programbeskrivelse for revidert versjon av bachelorprogrammet Matematikk, informatikk
Programbeskrivelse for revidert versjon av bachelorprogrammet Matematikk, informatikk og teknologi (MIT) Tabell 1 Revidert versjon av Matematikk, informatikk og teknologi Programnavn: Vertsinstitutt: Navn
Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for Mål og strategier
Strategisk plan 2013 2017 Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for 2017 3. Mål og strategier 1 2 4 5 Strategisk plan 2013 17 1 Forord Artsdatabanken har nå vært operativ i 8 år, og er
Sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelse og vurdering. Christian Jørgensen
Sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelse og vurdering Christian Jørgensen Bio100 - Fire deleksamener Deleksamen Maks poeng 1: Flervalg og kortsvar 20 2: Regneøvelse i Excel med rapport 20 3: Presentasjon
2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK
2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK SIDE 111 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK 2.8.1 INNLEDNING Dette er et treårig studieprogram med emner fra matematikk, statistikk, biologi og medisin. Programmet
Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1
Skriftlig semesterprøve i Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 30 studiepoeng totalt over fire semester, høsten 2010 7,5 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 15.12.2010 Sensur faller innen 08.01.2011 BOKMÅL
Artsdatabanken og rødlista. Naturdatas viltkonferanse Stjørdal Ivar Myklebust
Artsdatabanken og rødlista Naturdatas viltkonferanse Stjørdal 061115 Ivar Myklebust Kort om Artsdatabanken Etablert i 2005 Underlagt Kunnskapsdepartementet, som også oppnevner styret Nasjonalt fellesforetak,
Museumsnettverk i taksonomi
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Zoologisk notat 2004-5 Museumsnettverk i taksonomi Torkild Bakken og Kaare Aagaard Trondheim, desember 2004 Dette notatet refereres som:
Biologisk mangfold. Evaluering av dokumentasjonen. Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning
Biologisk mangfold Evaluering av dokumentasjonen Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning Organisering Oppdragsgiver har vært OED Utført av Miljøfaglig Utredning med store bidrag fra andre konsulenter og med
MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet
MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet St. Meld. 8 (2005 2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdeneutenfor
Bruk av koralldata i forvaltningen - En brukerundersøkelse gjennomført av Geodatagruppen-
Bruk av koralldata i forvaltningen - En brukerundersøkelse gjennomført av Geodatagruppen- MAREANO konferansen 2017 Ingunn Limstrand; leder av Geodatagruppa (Miljødirektoratet) Mandat MAREANOs Geodatagruppe
Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik
Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen Juridisk rådgiver Frode Torvik Ny naturmangfoldlov >Ot.prp. nr. 52 (2008-2009) Om lov om forvaltning av naturens mangfold >10 kapitler og 77 paragrafer samt 15
St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)
St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) Verdens store marine økosystemer 2 Miljøvernminister Helen Bjørnøy,
Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar.
Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar. Økosystemene langs kysten og i havområdene er under økt press: Klimaendringene fører til økt sjøtemperatur og smelting av is i
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Omsrud *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3015 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer
Administrative enheter Norges maritime grenser
SOSI Del 3 Produktspesifikasjon Norges maritime grenser versjon 2012-1 Side 1 av 61 Produktspesifikasjon for Administrative enheter Norges maritime grenser SOSI Del 3 Produktspesifikasjon Norges maritime
Forslag til utlysningstekster for seksjonslederstillingene ved Tromsø Museum - Universitetsmuseet
Tromsø Museum - Universitetsmuseet Arkivref: 2015/5368 IBA004 Dato: 23.11.2015 Sak M 29/15 SAK M 29/15 Til: Møtedato: Museumsstyret 3. desember Forslag til utlysningstekster for seksjonslederstillingene
Innspill fra MAREANOs referansegruppe
Innspill fra MAREANOs referansegruppe v/kari Nygaard, Forskningssjef NIVA Hvem deltar i referansegruppen Ivar Aarrestad, Riksantikvaren Kjersti Lie Gabrielsen, MarBank Elling Lorentsen, Norges Fiskarlag
I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.
10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet
Øysteseelva er svært viktig for biologisk mangfold Torbjørn Høitomt Biolog i Stiftelsen BioFokus
Øysteseelva er svært viktig for biologisk mangfold 02.09.2016 Torbjørn Høitomt Biolog i Stiftelsen BioFokus Hva gjør BioFokus? Vi en privat stiftelse skal tilrettelegge informasjon om biologisk mangfold
DRI 3001 Våren Prosjektstyring mm Arild Jansen AFIN
Temaer DRI 3001 2.forelesning Prosjektplan, litteratur og metode Litt mer om prosjektplanlegging Bruk av litteratur Undersøkelsesopplegg (enkel metodebruk) Mål for forelesningen: - Eksemplifisere prosjektplanlegging
VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad
Crestock KAPITTEL 12 VEIEN VIDERE Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Fra den forsiktige oppstarten i 2005, har MAREANO-programmet gjennomført en detaljert kartlegging og framskaffet helt
Hva sier den nye rødlista?
Hva sier den nye rødlista? Ivar Myklebust, Artsdatabanken Konferansen Skog og Tre Gardermoen, 01.06.11 Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Kort om Artsdatabanken Squamarina scopulorum
Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale.
Utredningsprogram Fastsatt av Sysselmannen på Svalbard 31.01.2012 Utredningsprogram for leting etter gull i Sankt Jonsfjorden Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige
ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE
ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE Kjell Isaksen Natur- og forurensningsavdelingen, Miljødivisjonen, Oslo kommune OSLO IKKE BARE BY Middels stor kommune (454 km 2 ). Byggesonen utgjør kun 1/3 av kommunens
Artsdatabanken. November Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen
Artsdatabanken November 2010. Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Dagens tema Metodikk Resultater Generelt om rødlistearter Noen eksempler Geografisk forekomst Habitattilhørighet Påvirkninger
NOTAT. Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM OMRÅDEBESKRIVELSE OG AVGRENSNING. Hans Kristian Woldstad, Fabritius.
Til: Hans Kristian Woldstad, Fabritius Fra: Leif Simonsen Dato: 2012-10-22 Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM I forbindelse med planlagt byggeaktivitet i Persveien 26-28 i Oslo er undertegnede
Organismer med strekkoder artsbestemming med DNA-sekvenser
Torbjørn Ekrem og Bjarte H. Jordal Organismer med strekkoder artsbestemming med DNA-sekvenser Tenk deg at du er på tur i skogen, kanskje med en skoleklasse på slep, og finner en plante eller et dyr som
Naturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull
Naturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull Presentasjon av NiN på MAREANOs brukerkonferanse Oslo 21. oktober 2008 Rune Halvorsen NHM, UiO Hva er NiN? 2006-08: NiN er et treårig prosjekt for
Natur i Norge (NiN) felles plattform for kunnskapsformidling og «økologisk grunnkart»
Natur i Norge (NiN) felles plattform for kunnskapsformidling og «økologisk grunnkart» Lanseringsseminar for bruk av NiN ved MiS-kartlegging, 8. juni, 2018 Kort om Artsdatabanken Etablert i 2005, etter
3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI
SDE 127 3.2 MASTERPROGRAM BOLOG 3.2.1 MASTERSTUDET BOLOG Arbeidet med masteroppgaven utføres normalt ved nstitutt for biologi med veiledere herfra. Samarbeid med andre institutter, med Vitenskapsmuséet,
Gjennomgang av relevante bestemmelser i Naturmangfoldloven
Vedlegg 06_03_Naturmangfold_02.09.2013 FORSLAG TIL OMRÅDEREGULERING BYGDA 2.0, SOSSVIKA Gjennomgang av relevante bestemmelser i Naturmangfoldloven Gjennomgang ved Pir II AS Fylkesmannen har i innspill
Veileder til rødlistevurdering for: Norsk rødliste for arter 2015. www.artsdatabanken.no. Foto: Frank Vassen, CC BY 2.0
Veileder til rødlistevurdering for: Norsk rødliste for arter 2015 www.artsdatabanken.no Foto: Frank Vassen, CC BY 2.0 Siteres som: Artsdatabanken 2014. Veileder til rødlistevurdering for Norsk rødliste
Spørreskjema til elever med 2BI
Spørreskjema til elever med 2BI A1. Kjønn: Jente Gutt A2. Har noen av dine foreldre/foresatte utdanning i realfag (ingeniør, fysikk, kjemi, biologi, biokjemi, matematikk, geofag, astronomi e.l.) fra universitet
Detaljplan/Regulering. UVB Vestfoldbanen. Grunn
Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 26. januar 2012 00 Notat 26.01.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen
SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved
SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Institutt for biologi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen For kandidater med opptak fra og med høstsemester
Uttak av vann til snøproduksjon og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013
Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Uttak av vann til snøproduksjon og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester
Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning
Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning Innledning Om retningslinjene Disse retningslinjene er utarbeidet av Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) for å
Praktisk bruk av miljørettsprinsippene. Kommunesamling i Vestfold, Pål Foss Digre, 4. desember 2017
Praktisk bruk av miljørettsprinsippene Kommunesamling i Vestfold, Pål Foss Digre, 4. desember 2017 Miljørettsprinsippene Kommunesamling i Vestfold, 4. desember 2017, Pål Foss Digre Hvorfor ta vare på naturmangfoldet?
Prosjektbeskrivelsen består av
Kvantitative hovedoppgaver: prosjektbeskrivelsen og litt om metode Knut Inge Fostervold Prosjektbeskrivelsen består av Vitenskapelig bakgrunn og problemformulering (ca 2 sider) Design og metode (ca 2-3
Detaljreguleringssplan for Hval, Sørum Kartlegging av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat
Detaljreguleringsplan for Hval, Sørum Kartlegging av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-24 Ekstrakt BioFokus har vurdert potensial for biologisk mangfold og kartlagt naturtyper
Status for forekomst av isbjørn i Barentshavet sørøst
Status for forekomst av isbjørn i Barentshavet sørøst Konsekvensutredning for Barentshavet sørøst Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet Åpningsprosessen
Forskrift om uttak og utnytting av genetisk materiale/ratifisering av Nagoyaprotokollen Alessandro Astroza(FKD), Gaute Voigt-Hanssen(MD)
Forskrift om uttak og utnytting av genetisk /ratifisering av Nagoyaprotokollen Alessandro Astroza(FKD), Gaute Voigt-Hanssen(MD) BIOTEK-Forum 26.februar 2013 Ratifisering av Nagoyaprotokollen Nagoyaprotokollen
Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk
Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Seniorrådgiver Ida Sletsjøe, Halvdagsseminar om naturmangfoldloven, Naturmangfoldloven en oversikt Kapittel I Formål og virkeområde
Emerald Network: Begrunnelse for og kommentarer til forslag om Norges innmelding i fase I
Notat Fra: Direktoratet for Naturforvaltning Til: Miljøverndepartementet Dato: 16. januar 2013 Emerald Network: Begrunnelse for og kommentarer til forslag om Norges innmelding i fase I Krav til Emerald-områder
NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE
NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE Noreg er eit land i Nord-Europa. Noreg er eit nordisk land. Noreg, Danmark, Sverige, Finland og Island vert kalla dei nordiske landa. Noreg, Danmark og Sverige har òg
Spørreskjema til biologilærere
Spørreskjema til biologilærere E1. Kjønn: Kvinne Mann E2. Alder:.. E3. Hva slags utdanning har du? Cand.mag. med fagene: Fysikk Kjemi Biologi Biokjemi Matematikk Astrofysikk Geofysikk Informatikk Geologi
UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4
Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)
Artsdatabankens årsrapport for 2007
1 Artsdatabankens årsrapport for 2007 1. Styret Styret hadde i 2007 følgende sammensetning. *Karl Baadsvik, NINA, styreleder Øystein Wiig, Universitetet i Oslo *Arne Bjørge, Havforskningsinstituttet Dommasnes,
Miljøverdi og sjøfugl
NINA Miljøverdi og sjøfugl Metodebeskrivelse Geir Helge Systad 19.okt.2011 Innhold 1. Miljøverdi og sjøfugl... 2 Datagrunnlag... 2 Kystnære datasett... 2 Datasett Åpent hav... 5 2. Kvalitetsrutiner...
Offentlig journal. Bildekontrakt - Helge Gundersen 2011/ / VM/EJS. Avsender Norges teknisk-naturvitenskapelige
Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 01.06.2014-30.06.2014, Adm.enhet: ADB, Dokumenttype:,,, Status: J,A,S 08.01.2015 Bildekontrakt - Helge Gundersen Grafiske tjenester Artsdatabanken 2011 (
Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet
Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...
Forslag til felles føringer for læringsutbyttebeskrivelsene for bachelorprogrammene ved MN Prosjektgruppen for InterAct Ved Olav Sand og Knut Mørken
Forslag til felles føringer for læringsutbyttebeskrivelsene for bachelorprogrammene ved MN Prosjektgruppen for InterAct Ved Olav Sand og Knut Mørken 1. Før læringsutbyttebeskrivelsene står det noen setninger
Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter?
Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter? Mari Hulleberg 7. Desember 2016 Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen
Taksonomiens betydning ved sedimentovervåking
Taksonomiens betydning ved sedimentovervåking Eivind Oug Norsk institutt for vannforskning, Sørlandsavdelingen, Grimstad Tema Oversikt over forekomst og betydning av arter med uklar taksonomisk status
Veileder til levering og godkjenning av rapporteringsdata til DBH
Veileder til levering og godkjenning av rapporteringsdata til DBH Innledning Det er i årets versjon av dataleveringstjenesten lagt til rette for et nytt opplegg der institusjonene gjennomgår og godkjenner
Ny stortingsmelding for naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan
STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for
Funksjonell strandsone-
Funksjonell strandsone- Bør den kartlegges? Gunnar Svalbjørg, Plan og miljøvernleder, Steigen kommune Vega, 3.6.13 Fakta om Steigen Areal på 1012,8 km 2 Kystlinje på 1364 km, herav 477 km fastland og 887
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Kleiva *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3014 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 11.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer
Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Nygård
Strategidokument for bevaringsbiologi. Utkast til Seksjon for naturhistorie Notatversjon
Strategidokument for bevaringsbiologi Utkast til Seksjon for naturhistorie 10.6.2015. Notatversjon 15.07.2015 1 Forord På bestilling frå seksjonsleder har en oppnevnt arbeidsgruppe utarbeidet et strategidokument
Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering
Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering En nasjonal forskningssatsing i regi av NSG er basert på nasjonal konsensus blant partene og organiseres som
Eksempel: Fv. 279; ny Gardervei i Fet kommune
Fagseminar om raviner. Skedsmo kommune 27.10.2015 Utfordringer ved vegbygging i områder med raviner. Eksempel: Fv. 279; ny Gardervei i Fet kommune Edgar Sande, Statens vegvesen Region øst Agenda: Generelt
Naturmangfoldloven krav til og synliggjøring av vurderinger Vemund Jaren, samling for villreinnemndenes sekretariater
Naturmangfoldloven krav til og synliggjøring av vurderinger Vemund Jaren, samling for villreinnemndenes sekretariater 01.06.16 «Grunnmuren» i naturmangfoldloven kap. II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig
InterCity-prosjektet krever BIM
InterCity-prosjektet krever BIM Foredrag på X, Y og Z 2016 Kristin Lysebo, Fagansvarlig 3D InterCity-prosjektet i Jernbaneverket InterCity-prosjektet skal i hovedtrekk: Bygge 230 km dobbeltspor 22 byer
NKR, bachelor / master, tidsplan. Knut Mørken STUT,
NKR, bachelor / master, tidsplan Knut Mørken STUT, 16.10.2015 NKR-Kortversjon for universitetsstudier NKR-Kortversjon for universitetsstudier Endelig mål for utdanning Å kunne utlede ny kunnskap fra etablert
?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R
Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge
Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Viktig grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfold Objektiv og etterprøvbar!
Biofokus-rapport 2014-29. Dato
Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt
NOTAT FRA SALAMANDERUNDERSØKELSER I KVITHEI APRIL , Hellestoveten. uac. 0 s 96. k'wefleland 0 - ' - Ci 0 (/.
r\jvvll V C_ 20V NOTAT FRA SALAMANDERUNDERSØKELSER I KVITHEI APRIL 2014-- : It/t.>" Innledning Ecofact ble i begynnelsen av april 2011 engasjert av Kvithei Utbyggingsselskap KS for å gjøre undersøkelser
Naturmangfold på nett tips om kartverktøy
Naturmangfold på nett tips om kartverktøy Eva Kittelsen Fylkesmannen i Vestfold, miljø- og samfunnssikkerhetsavdelingen Fagseminar om naturmangfoldloven, Tjøme, april 2012 8 (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige
ELF: Elektronisk fagbibliotek
ELF: Elektronisk fagbibliotek Forprosjekt: Prosjektbeskrivelse, budsjett og plan. Ole Husby, BIBSYS 2000-11-29 Bakgrunn for prosjektet Oppdragsgiver for forprosjektet er NUUB. Overgangen til elektroniske
17.03.2016. Barn + stein og fossiler noe magisk skjer. Undring. Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo
Barn + stein og fossiler noe magisk skjer Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo Undring 1 2 3 Formidlingen av geologi En av de første vitenskapene unger støter
FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane
Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Nasjonal matproduksjon fra land og sjø skal være et fundament for nasjonal matsikkerhet. Produksjonen skal skje på en miljømessig bærekraftig måte,
Instituttstyret. har møte mandag 6. februar 2012, kl Møtested: Instituttlederkontoret, rom D1-133, Realfagbygget
NTNU Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Instituttstyret har møte mandag 6. februar 2012, kl. 09.00 12.00 Møtested: Instituttlederkontoret, rom D1-133, Realfagbygget ---------------------------------------------------------------------------------------------------------
BIOLOGISK MANGFOLD Evaluering av dokumentasjonen i småkraftprosjekt
BIOLOGISK MANGFOLD Evaluering av dokumentasjonen i småkraftprosjekt Geir Gaarder ORGANISERING Oppdragsgiver har vært OED Utført av Miljøfaglig Utredning med store bidrag fra andre konsulenter og med hjelp
S S ys y s s elm s a e n l nen m p a å n Sva n l e ba n rd
Sysselmannen på Svalbard Innhold 2-3 Sysselmannen på Svalbard 4-5 Miljøvern 6-7 Politi og påtale 8-9 Andre gjøremål 10 Satsingsområder 11 Materielle ressurser 12 Om Svalbard Sysselmannen er regjeringens
Høringsnotat. Forslag til forskrift om forsterkning av gaver til forskning
Kunnskapsdepartementet 1. november 2013 Høringsnotat Forslag til forskrift om forsterkning av gaver til forskning 1. Innledning For mange forskningsmiljøer ved universiteter og høyskoler har gaver vært
Hva er en god masteroppgave?
Masterkonferanse Osterøy Mars 2008 Institutt for data- og realfag Høgskolen i Bergen Innhold Formål med oppgaven 1 Formål med oppgaven 2 3 4 Hovedsaklig hentet fra Masteroppgave i informatikk: Retningslinjer
Innst. 144 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:89 S (2013 2014)
Innst. 144 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:89 S (2013 2014) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene
Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune
Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt
Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder
Vernet natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 6 Vernet natur Publisert 17.04.2015 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er
Natur i Norge (NiN) og Landskapstyper
Natur i Norge (NiN) og Landskapstyper - ny standard for naturvariasjon ny typifisering og kartproduksjon - hvilke muligheter gir det? Arild Lindgaard Artsdatabanken Fagseminar om Landskap, 4. november
Nasjonal beredskap mot akutt forurensning. Ole Kristian Bjerkemo Seniorrådgiver Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 24.-25.3.
Nasjonal beredskap mot akutt forurensning Ole Kristian Bjerkemo Seniorrådgiver Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 24.-25.3.2011 Hva skal jeg si noe om.. Kystverkets rolle og mandat Ansvar og oppgaver
RETNINGSLINJER FOR STATLIG BASISFINANSIkkING-gi, FORSKNINGSINSTITUTTER
iwys-r, 4.: ") 20 Cf) RETNINGSLINJER FOR STATLIG BASISFINANSIkkING-gi, FORSKNINGSINSTITUTTER Fastsatt ved Kongelig resolusjon av 19. desember 2008 Retningslinjene erstatter tidligere retningslinjer fastsatt
LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD
LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):