c) Byggherre etablerer 8 stk. fastmerker som er fordelt langs trasèen Bjørset-Skei, og 3 stk. ved tunnelpåhogg i Kjøsnes.

Transkript

1 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E1.1 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader 1 A 11 A 11.1 A FELLES Forberedende tiltak og generelle kostnader FELLES ARBEISSTIKNING, TEKNISK KONTROLL FELLES FASTMERKER Omfatter kontroll, og om nødvendig reetablering, av eksisterende fastmerker i prosjektområdet før arbeider starter. Omfatter også måling, beregning etablering og sikring av nye fastmerker til bruk innenfor anleggsområdet. Omfatter også rekognosering i felt for fysisk plassering måling og sikring av nye fastmerker, samt beregning av nye data, dersom eksisterende fastmerker som ligger utenfor området for den endelige konstruksjonen ødelegges under arbeidets gang. Byggherre leverer dokumentasjon over hvilke fastmerker entreprenøren skal benytte som utgangspunkt for etablering av anleggsnett. Entreprenøren er ansvarlig for at fastmerkene som benyttes er tilstrekkelige i antall og holder god nok kvalitet til at stikking og maskinstyring kan utføres innenfor toleransekrav. Hvis entreprenøren oppdager feil i eksisterende fastmerker eller feil i nyetablerte fastmerker skal byggherre varsles. Entreprenøren skal holde byggherren orientert om forandringer av fastmerker, og skal ved anleggets avslutning levere komplett oppstilling over nyopprettede fastmerker i henhold til Statens kartverks standard "Grunnlagsnett". d) All utførelse skal være i henhold til Statens kartverks standarder: "Grunnlagsnett", "Koordinatbasert referansesystem" og "Satellittbasert posisjons-bestemmelse". Fastmerker som benyttes som utgangspunkt for utmåling av anleggsnett skal oppfylle nøyaktighetskravet som er bestemt for oppdraget for beregning av grunnrisskrav og høydekrav, hentet fra Statens kartverks standard "Grunnlagsnett", se figur Figur 11.1 Krav til nøyaktighet Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Prosessen omfatter også fjerning av dei fastmerker byggherren ikke ønsker å overta. Byggherre etablerer 8 stk. fastmerker som er fordelt langs trasèen Bjørset-Skei, og 3 stk. ved tunnelpåhogg i Kjøsnes A FELLES Kontroll av eksisterende fastmerker Omfatter kontroll av eksisterende fastmerker i prosjektområdet før anlegget starter. Mengden måles som utført antall punkt. Enhet: stk stk 8 Akkumulert Hovedprosess 1 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

2 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E1.2 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader A FELLES Plassering av nye fastmerker Omfatter målinger og beregninger for å bestemme plassering av nye fastmerker som benyttes til å etablere anleggsnett, og for fastmerker som inngår i anleggsnettet. Omfatter også rekognosering i felt for fysisk plassering, måling, beregning og rapportering, herunder analyse av geodetisk nett. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS A FELLES Etablering av fastmerker Omfatter levering og arbeider med oppsetting av fastmerker inkludert merkemateriale, bolter, søyler, jordspyd, mm. Mengden måles som utført antall punkt. Enhet: stk Fastmerker i tunnel skal utføres med PP-hylse Ø32 mm med 5/8 gjengetapp. stk A FELLES STIKKING OG MASKINSTYRING Omfatter all stikking, maskinstyring, måling og beregning under arbeidets gang for å sikre en utførelse i overensstemmelse med de høyde- og plasseringsangivelser, mål og toleranser som er angitt i konkurransegrunnlaget. Stiknings- og maskinstyringsdata henter entreprenøren fra grunnlagsdata og prosjekterte data levert av byggherre. Entreprenøren skal varsle byggherren om det oppdages feil eller mangler i stiknings- og maskinstyringsdata. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også et oversiktlig system i anleggstiden for merking med profilnummer og høgder for hver 250 meter. Prosjektet er tegningsbasert, og stikkningsdata utover det som er levert med konkurransegrunnlaget må entreprenøren fremskaffe selv. RS 11.3 A FELLES INNMÅLING Omfatter alle kostnader i anleggstiden forbundet med innmåling, beregning og bearbeiding av innmålingsdata som dokumenterer: - Mengder angitt i målebrev - At utførelsen er i henhold til toleranser og kvalitetskrav Innmålingsdata og dokumentasjon skal oppdateres og leveres fortløpende i anleggstiden. Innmålingsdata leveres som beskrevet i håndbok V770 Modellgrunnlag, kapittel 20. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Målebrevene skal godkjennes og signeres av begge parter. (Elektronisk) et skal ligge ved utskrift (eksempelvis tverrprofiler i pdf) som synliggjør tydlig hva entreprenøren vil ha oppgjør for, i Akkumulert Hovedprosess 1 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

3 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E1.3 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader tillegg til et digitalt format som er samenstillbart med prosjekterte objekt. Entreprenøren må pårekne å instruere byggherren i tolking av innleverte format for sammenstilling, samt holde nødvendige kurs og programvare for byggherren. er det er brukt GNSS i innmålingen, må det daglig kontrolleres mot fastmerker. ette må komme frem i innlevert dokumentasjon. Innmålingsdata (etter V770, pkt ) skal leveres fortløpende. Byggherre skal varsles på prosjekthotell minimum to dager før hver innmåling som danner grunnlag for mengdeberegning og geometrikontroll. et må legges til rette for at byggherren kan gjennomføre sin kontroll uhindret. Triangelnett og innmåling brukt til mengdeberegning må oversendes digitalt på avtalt format samtidig med målebrev og A-Nota. et må genereres tverrprofiler for hver 5 meter, som skal legges ved målebrev. er det blir brukt maskinstyring til innmåling, må dette særskilt opplyses om i oversending. et må kontrolleres mot fastmerke daglig. et må også jevnlig kontrolleres at maskinstyringen er kalibrert og med rett grunnlag, og rapport legges frem for byggherren. Byggherren kan også kreve å være med på kontrollen/kalibreringen. Filformatet er sosi eller annet format som blir avtalt med byggherren. Tunnel: Ukesrapport som er sammendrag av dagsrapportene, skal leveres påfølgende mandag innen kl RS 11.4 A FELLES TEKNISK KONTROLL Omfatter alle kostnader forbundet med kontroll og dokumentasjon av at de angitte krav til materialer og utførelse overholdes, eksempelvis prøvetaking, materialprøving, fotografering, oppsyn og utførelseskontroll. Omfatter også miljøkontroll av utslipp til luft, vann og jord. Nødvendige rystelsesmålinger utføres og bekostes av byggherren og meddeles entreprenøren. Entreprenøren er ansvarlig for at kontroll av materialer og utførelse gjennomføres i det omfanget som er angitt i gjeldende norske standarder, kontraktsbestemmelser, beskrivelse, arbeidstegninger digitale vegmodeller, tegninger og øvrig prosjektert grunnlag, etc.. Entreprenøren deltar ved besiktigelse og registrering f.eks. ved fotografering av bygninger, anlegg m.v. i anleggets nærhet før og etter arbeidets utførelse, med henblikk på eventuelle skader. er besiktigelse er utført får entreprenøren overlevert registreringene før oppstart. Kontroll av asfaltarbeider skal utføres i henhold til Teknologirapport 2505, Reseptorienterte asfaltkontrakter, Vegdirektoratet, Byggherren forbeholder seg rett til å supplere og endre kontrollprosedyrene i byggetiden dersom dette skulle vise seg nødvendig. Nødvendig materialkontroll kan enten utføres ved godkjent prøvningsanstalt eller ved entreprenørens byggeplasslaboratorium. ette skal være utstyrt og godkjent for de aktuelle prøvninger. Prøvningene skal utføres av tilstrekkelig kvalifisert og øvet personell. Byggherren skal ha fri adgang til entreprenørens laboratorium og prøveresultater. Akkumulert Hovedprosess 1 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

4 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E1.4 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader Betonglaboratorium skal være godkjent av Kontrollrådet. Prøveuttak og analysemetoder skal være som angitt i Norsk Standard der relevant standard foreligger, eller i hht. håndbokhåndbok 014 R210 Laboratorieundersøkelser og håndbokhåndbok 015 R211 Feltundersøkelser. et skal føres journal over uttatte prøver og analyser. Både byggherren og entreprenøren skal ha gjenpart av denne og av prøveresultater fortløpende. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Nødvendige rystelsemålinger utføres og bekostes av entreprenør, jf. prosess RS 11.5 A A FELLES SLUTTOKUMENTASJON FELLES Sluttdokumentasjon for nye og endrede fastmerker Omfatter utarbeidelse og levering av rapport som dokumenterer nye og endrede fastmerker etablert av entreprenøren. Rapporten skal utarbeides i henhold til Statens kartverks standard "Grunnlagsnett". Omfatter også alle kostnader forbundet med avsluttende overlevering av disse data. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS A FELLES Sluttdokumentasjon for egenskapsdata Omfatter registrering, sammenstilling og overlevering av egenskapsdata for objekter som skal registreres i Nasjonal vegdatabank (NVB) og Felles kartdatabase (FKB). Hvilke objekter dette gjelder er angitt i prosjektets objektkodeliste eller i den spesielle beskrivelsen. Egenskapsdata registreres og leveres som beskrevet i håndbok V770 Modellgrunnlag (2015), kapittel 20.2, eventuelt som angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS ata levers på standarformat i henhold til Statens kartverks produktspesifikasjoner for felles kartdatabase (FKB). RS A FELLES Sluttdokumentasjon for tunnelgeometri, ferdig tunnel Omfatter laserskanning av tunnelprofil og rapportering av data. Målingene skal gjøres etter ferdig vann- og frostsikring. Krav til punkttettehet er 500 mm. okumentasjonen skal leveres byggherren på åpent, standardisert format, f. eks LandXML. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Målingene skal gjøres etter ferdig bergsikring. RS A FELLES Sluttdokumentasjon for elektrisk anlegg Akkumulert Hovedprosess 1 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

5 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E1.5 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader Omfatter utarbeidelse og overlevering av sluttdokumentasjon, inkludert som utført tegninger, for Forvaltning rift Vedlikehold (FV) av utførte og leverte anleggsdeler og utstyr. et skal leveres et sett som papirkopier i 4-hulls ringpermer og to sett på digital lagringsenhet (minnepinne/c/v e.l.) med innholdsliste og en oversiktlig katalogstruktur. Omfatter også levering og innlegging av data om anlegget med utrustning, i Statens vegvesen sitt databaseprogram (Plani for systematisk vedlikehold. Format avklares med Byggherre. Komplett dokumentasjon skal leveres til byggherren for kontroll og godkjenning senest to uker før overtakelse. Generelt okumentasjon skal være ajourført, og i overensstemmelse med utførte anlegg. Beskrivelse og henvisninger skal være på norsk og i samsvar med utført merking i anlegg. igital lagringsenhet skal også inneholde egne kataloger med redigerbare kildefiler for programmert lokalt styringssystem, kortslutningsberegninger, data fil for Plania mv. okumentasjon på digital lagringsenhet skal også leveres til byggherren for gjennomsyn. Tegninger skal utføres i overenstemmelse med håndbok R700 "Tegningsgrunnlag", og leveres i pdf-format i tillegg til redigerbart originalformat. Plania, spesielt Entreprenøren skal legge inn informasjon om leverte og monterte anleggsdeler/objekter i systemet. Byggherren leverer brukerveiledning, brukernavn og passord for datainnlegging i Plania web og/eller malfil for registrering av anleggsdeler/objekter. Elektroteknisk utrustning, styreutrusning og radio, spesielt. okumentasjon av elektroteknisk utstyr og utførelse skal følge krav gitt i NEK400:2014. For tavler skal NEK439:2013 følges. okumentasjon okumentasjon skal følge prinsippene i NS3456:2010 og organiseres strukturert og tilpasset aktuell leveranse med innhold: 0: Generell del - Generell kort teknisk beskrivelse av anleggsdeler og funksjon. - Oversiktstegning(er) av anlegg med utrustning. - Leveransens omfang. Akkumulert Hovedprosess 1 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

6 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E1.6 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader - Leverandøroversikt og kontaktinformasjon. I: rift og vedlikehold - Betjeningsinstrukser. - Instruks feiltyper, symptomer, konsekvenser og tiltak. - Instruks for kontroll, ettersyn og vedlikehold. - Opplysning om vedlikehold som krever spesielle kvalifikasjoner. II:Tekniske data Elektro: - Utstyr-/komponentliste. - Kurs- og kretsskjema med referansemerking (en- og flerlinjeskjem. - Kortslutnings- og selektivitetsbergninger. - Liste med instillingsverdier for justerbare vern, tidsbrytere og lignende. - Tavleoppbygging og inndeling. - Teknisk beskrivelse * Belysning (inkl. armaturplan og lysberegning) * Felles jordsystem * Føringsveier Øvrig: - Rapporter, skjema og erklæringer, bl.a: *Risikovurdering av installasjon. *Samsvarserklæring fra entreprenør elektroinstallasjoner og tavlebygger. *Kontrollskjema etter inspeksjon, prøving og verifikasjon (Sluttkontroll av installasjon). *Rapporter etter øvrige kontroller og målinger som kreves. Bl.a. FAT, kontrolltermografing av tavler mv. - Aktuelle datablad evt. referanse til hvor dette finnes. - Eventuelt billedgalleri. RS 12 A 12.1 A FELLES RIGG, BYGNINGER OG GENERELLE RIFTSOMKOSTNINGER FELLES RIGG OG MILERTIIGE BYGNINGER Omfatter tilrigging, drift og nedrigging av midlertidige bygninger og istandsetting, drift og fjerning av midlertidige riggarealer. Omfatter også alle kostnader til byggeplassadministrasjon i den grad disse ikke inngår i egne prosesser eller er inkludert i enhetspriser. Rigging og drift av rigg skal være slik at regler og påbud fra det offentlige overholdes. et skal påsees at de utførte arbeider og omgivelsene ikke forurenses, f.eks. av olje. I byggetiden skal alle overflødige materialer og alt overflødig utstyr fjernes så snart som mulig. Etter fullført arbeid skal byggeplassen ryddes snarest mulig. Rigg- og anleggs-området utenom den permanente konstruksjonen skal såvidt mulig settes i den stand de var i før byggearbeidene startet. Provisoriske fundamenter og andre provisorier skal fjernes og ikke fylles ned, om ikke annet blir avtalt. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Hovedprosess 1 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

7 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E1.7 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader Omfatter også etablering og nedrigging av driftssikre anlegg for slamavskilling og lensing av driftsvann og lekkasjevann som er dimensjonert for uforutsette vanninnbrudd i tillegg til normal innlekkasje i tunnelene. Omfatter også etablering og drift av adgangskontrollsystem i tunnel under driving. Entreprenøren er ansvarlig for nødvendig sikring av ferdsel ved og gjennom anleggsområdet. Fjellskjæringer, bratte skråninger, byggegroper og andre farlige områder skal sikres med gjerde. Entreprenøren skal levere og montere port inn mot tunnelpåhugget. Porten skal holdes låst utenom ordinær arbeidstid. Entreprenøren skal holde oversikt over hvem som har fått utlevert nøkler. Entreprenøren kan benytte områder som ligger innafor regulert område til rigg/midlertidig deponi. Hvilke områder entreprenøren ønsker å bruke til rigg/midlertidig deponi, skal framgå av riggplanen. Planen skal forelegges byggherren i god tid før oppstart. Entreprenøren må selv skaffe de nødvendige løyver og tilllatelser for de innretninger som er søknadspliktige A FELLES Tilrigging Omfatter alle kostnader for tiltransport, opprigging og klargjøring av det utstyr etc. som entreprenøren og eventuelle underentreprenører trenger for å utføre de beskrevne arbeider, i den utstrekning slike utgifter ikke er inkludert i egne prosesser eller i enhetsprisene. Omfatter også alle midlertidige bygninger og brakker med inventar og utstyr (bolig-, spise- og hvilebrakker, kontorbrakker, verksted, lagerbygg, sprengstoff lager, kompressorhus, boder etc.) og alle provisorier og hjelpemidler (operasjonsbaser med anlegg for varemottak/transporter, heiser, kraner, kranbaner, bøyebenker, kompressoranlegg, ventilasjonsanlegg m.v.) for entreprenørens eget bruk. Omfatter også nødvendige tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får atkomst til bygge- eller anleggsplassen. Omfatter også planering og opparbeidelse av tomt m/adkomst utover det som inngår i de permanente arbeider, nødvendig fremføring og installasjon av vann, kloakk, ev. renseanlegg, telefon og elektrisitetsforsyning, parkeringsplasser, gjerder, skjermer, skilter etc. samt nødvendige fundamenteringsarbeider og øvrig klargjøring av byggeplassen og leirområdet. Leie eller ervervelse samt nødvendige offentlige tillatelser til bruk av riggområder angitt i plan, besørges av byggherren. ersom entreprenøren benytter arealer som ikke er angitt, må han selv avtale dette med grunneier, besørge nødvendige offentlige tillatelser og bekoste eventuell grunnleie. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS A FELLES rift av rigg og midlertidige bygninger Omfatter alle kostnader til byggeplassadministrasjon, transporter, drift av rigg og driftsbygninger med utstyr som angitt i prosess 12.11, i den grad disse kostnadene ikke inngår i egne prosesser eller i enhetsprisene. Omfatter også alle utgifter til leie, vedlikehold, renhold, renovasjon, rekvisita, hjelpematerialer, telefonutgifter, brensel, elektrisk strøm, kokkelønn, lønn til administrasjonspersonell etc., samt opprettholdelse av Akkumulert Hovedprosess 1 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

8 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E1.8 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader nødvendige tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får atkomst til byggeeller anleggsplassen. Mengden måles som byggetid i påbegynt kalenderuke fra avsluttet samhandlingsprosess ved oppstart, frem til avtalt ferdigstillelsesfrist. Enhet: uke uke A FELLES Nedrigging Omfatter nedrigging og fjerning av anleggene nevnt i prosess Omfatter også sluttrydding av hele anleggsområdet inkludert riggområder, opplasting, transport, mellomlagring eller forskriftsmessig håndtering av avfall og/eller godkjent tildekking av gjenværende materialer og avfall etter at anleggsarbeidene er utført. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 12.4 A FELLES VINTERKOSTNAER ANLEGG Omfatter tiltak som oppvarming, tildekking, innkledning, isolering etc. for å beskytte materialer, konstruksjoner, gravegroper, maskiner og utstyr midlertidig mot frost og snø, samt snøbrøyting og strøing. Tiltakene skal tilfredsstille de krav som er stilt i de respektive prosesser. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 12.5 A FELLES MILJØTILTAK I BYGGEFASEN Omfatter spesielle miljøtiltak som angitt. Ordinære miljøtiltak er inkludert i prosesser for utførelse. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS A FELLES Vannutslipp Omfatter tiltak og kostnader for håndtering av utslippsvann og andre utslipp til resipient fra anleggsdriften, inkludert overvåkning, prøvetaking og analyser samt øvrig dokumentasjon av tiltakenes funksjon. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Se utslippsløyve A FELLES Renseanlegg Omfatter utforming, etablering, vedlikehold og fjerning etter endt bruk av renseanlegg, rensebasseng, grøfter, kummer, rør og alt nødvendig tilbehør for rensing av vann fra verksted, vaskerigg, tunneldrift og øvrig anleggsdrift. Anlegget skal være i stand til å rense vann for olje og partikler, samt phjustere. Utforming av anlegget skal være slik at drivevannet fra tunnel resirkuleres for å redusere vannforbruk og redusere utslipp. Vaskeplasser skal etableres med fast, tett dekke med avløp til sluk som er koblet på oljeutskiller. et skal installeres on-line måleutstyr med alarmfunksjon for ph og turbiditet med alarmfunksjon med mindre annet krav til overvåkning er angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Hovedprosess 1 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

9 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E1.9 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader Tunnel: samlet dimensjonerende vannmengde (prosess- og lekkasjevann) er 10.5 m3/time RS A FELLES Håndtering av vann fra verksted, vaskerigg og anleggsdrift Omfatter drift av anlegg for håndtering av vann fra verksted, vaskerigg, tunneldriving og øvrig anleggsdrift. Omfatter også fjerning av vann og slam inkludert deponeringskostnader, samt overvåkning, prøvetaking, analyser og øvrig dokumentasjon av tiltakenes funksjon. Anlegget skal rense vannet for olje og partikler, samt ph-justere. Anlegget skal opereres slik at drivevannet fra tunnel resirkuleres for å redusere vannforbruk og redusere utslipp. Oljeutskillere skal sjekkes jevnlig og tømmes for olje og slam ved behov. e) Forurenset slam skal ikke gjenbrukes eller blandes med rene masser som disponeres i anleggsområdet eller i influensområdet til vann. eponering skal dokumenteres med veielapper og rapporteres fortløpende til byggherren. Grenseverdier for renset vann skal være iht. utslippstillatelse, gjeldende regelverk og den spesielle beskrivelsen. Prøvetaking, analyse og rapportering av analyse resultater fra anleggsvann skal skje i henhold til krav i utslippstillatelse. Slam fra vaskeplasser, sedimentasjonsgrøfter, basseng og renseanlegg skal ansees å være forurenset og prøver skal tas for å avdekke forurensningsgrad. Entreprenøren skal dokumentere vannets og slammets innhold og at det er i overenstemmelse med gitte grenseverdier for utslipp, gjenbruk og avfallshåndtering. e målte konsentrasjonene av olje, partikler og metaller i utslippsvannet skal være basert på ukesmiddel, (vannproporsjonale blandprøver). Analyseresultat skal foreligge innen 1 uke etter innlevering til akkreditert og sertifisert laboratorium. Metaller skal måles som total og løst konsentrasjon (0,45 µm). Filtrering av prøve skal gjennomføres på anlegget. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS A FELLES Siltgardin/siltskjørt Omfatter utforming, levering, etablering, vedlikehold og nødvendige utskiftinger, flyttinger, fjerning og deponeringskostnader etter endt bruk av siltgardin for kontroll av partikkelspredning ved massefyllinger eller andre arbeider ved eller i vann. Omfatter også forsvarlig merking, daglig kontroll, etablering og drift av overvåkningssystem samt rapportering. Områder hvor tiltak er aktuelt, er angitt i den spesielle beskrivelsen. Funksjon, utforming, valg av materialer og opplegg for overvåkning skal forelegges byggherren før etablering av siltgardin. et skal installeres online målinger av turbiditet med alarmfunksjon ved uønsket partikkelspredning med mindre annet krav til overvåkning er angitt i den spesielle beskrivelsen. Entreprenøren skal utarbeide tiltaksplaner for å sikre at siltgardinene er montert riktig, fungerer etter hensikten og at grenseverdiene for partikler, målt som turbiditet, overholdes. Siltgardinen skal inspiseres daglig før start av de aktuelle anleggsarbeider i siltgardinens virkeområde. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Hovedprosess 1 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

10 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E1.10 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader Områder hvor tiltak er aktuelt: se tegning X001-X030 RS A FELLES Støy og rystelser Omfatter etablering, drift og fjerning av utstyr for registreringer av støy- og rystelsesnivå, samt rapportering som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også spesielle tiltak for begrensning av støy fra anleggsdriften som angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS A FELLES Rystelser Byggherre påviser plassering av rystelsemålere til en hver tid. 15 plasseringer. Resultat fra rystelsemålinger skal rapporteres fortløpende til byggherre. Utføres iht. NS RS A FELLES Sikring av eksisterende vegetasjon, bekker, elver, vann, fornminner, dyr, mv. Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for å sikre eksisterende vegetasjon, bekker, elver, vann, fornminner, kulturminner, spesielle objekter, fugler og dyr, mv. mot skader fra anleggsdriften. Oppdages skader eller forhold som kan ha betydning for senere vurdering av tilstand, skal dette rapporteres til byggherren. Entreprenøren er ansvarlig for å vedlikeholde sikringstiltakene slik at de fungerer under hele anleggsperioden. Omfatter også utarbeidelse av en detaljert plan som viser når og hvordan arbeidsoperasjoner som skal foregå i nærheten av sikret vegetasjon, bekker, elver og vann, skal utføres. Planen skal forelegges byggherren i god tid før arbeidsoperasjonene starter. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS A FELLES Sikring av enkelttrær, trekrone og stamme Trær skal sikres med bildekk av tilstrekkelig dimensjon i forhold til treets diameter. Sikkerhetsgjerde av plast med rød eller oransje farge skal monteres rundt. For sikring av stamme monteres bildekk i hverandre med egnet festemetode som ikke skader treets røtter eller bark. Mengden måles som antall trær. Enhet: stk Gjelder følgende trær, se tegning X007, X025 og X026: Profil 2270: 4 stk tre type Ask. Profil 9200: ett tre type Alm. Profil 9575: ett tre type Selje. Trær skal sikres med sikkerhetsgjerde av plast med rød eller oransje farge. Utstrekning av sikkerhetsgjerde skal være som treets kronediameter, minimum radius 4 meter. stk 6 Akkumulert Hovedprosess 1 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

11 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E1.11 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader A A FELLES Sikring av bekker, elver og vann Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS FELLES Sikring av spesielle objekter, dyr eller fugl, mv. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Gjelder rørgate og kabler på deponi A vist på tegning O011 Sikkerhetsgjerde av plast med rød eller oransje farge skal monteres rundt. RS A FELLES Sikring av fornminner, kulturminner, mv. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Gjelder omsynssoner som vist på tegning X001 - X030 og kyrkjemur ved Helgheim kyrkje. Sikkerhetsgjerde av plast med rød eller oransje farge skal monteres rundt. RS 12.6 A FELLES PROUKSJON OG LAGRING AV STEINMASSER Omfatter etablering, drift og avvikling av lager for steinmasser på Kjøsnes med avkjøring fra Fv 451. Omfatter også: - Sortering i og lagring av steinfraksjoner med tilhørende tipp- og planeringsarbeid. - Støyvoll mot eksisterende bebyggelse, se tegning C090 og C Sikring/inngjæring og skjerming mot innsyn av området. - rift av oppsamlings- og sedimeteringsgrøfter for sigevann. Området skal holdes ryddig og avsperret. På området skal det ikke lagres andre masser eller andre massetyper enn steimasser til bygging av E39 Bjørset - Skei. RS 13 A FELLES ANLEGGSER Omfatter alle arbeider med bygging, vedlikehold og etterfølgende riving og fjerning av provisoriske anleggsveger, bruer og kaier for adkomst til anlegget og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for i gjennomføringen av arbeidene. Omfatter også ekstra vedlikehold av offentlige veger, bruer og kaier (som for eksempel at det foretas tilstrekkelig renhold der anleggstrafikk kommer inn på offentlig veg), samt vedlikehold og nødvendig forsterkning av private veger, bruer og kaier i den tiden de benyttes for anlegget. Offentlige og Akkumulert Hovedprosess 1 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

12 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E1.12 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader private veger, bruer og kaier skal istandsettes etter bruk til minst samme standard som før de ble tatt i bruk. Områder berørt av provisoriske veger, bruer og kaier skal settes i samme stand som de var i før byggingen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 13.1 A FELLES PROVISORISKE ANLEGGSER Omfatter bygging, vedlikehold og etterfølgende riving og fjerning av provisoriske veger for adkomst til anlegget, og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for i gjennomføringen av arbeidene. Snøbrøyting og strøing inngår i prosess ersom materialet i linjen ikke tillates brukt til bygging av anleggsveger, angis dette i den spesielle beskrivelsen. Vegene skal anlegges slik at de ikke representerer noen stabilitetsmessig fare for anlegget eller omgivelsene, verken under arbeidet eller senere. Vegene skal bygges med en slik standard og vedlikeholdes på en slik måte at de til enhver tid er kjørbare for personbiler uten at kjøretøyet skades. Vegene skal utplaneres etter bruk og eventuelt tilsåes. Blivende skråninger skal være stabile både i skjæring og fylling. Eventuelle tilknytninger til permanent vegbane skal fjernes. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 13.2 A FELLES PROVISORISKE BRUER Omfatter bygging, vedlikehold og etterfølgende riving og fjerning av provisoriske bruer for adkomst til anlegget og for trafikk innen anlegget. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Gjelder omkjøringsbruer i forbindelse med bygging av nye bruer i Årdal (området mellom profil ). Provisoriske bruer skal dimensjoneres for tilsvarende akseltrykk som eksisterende E39. RS 13.4 A FELLES EKSISTERENE ER Omfatter vedlikehold og nødvendig forsterkning av private veger i den tiden de benyttes for anlegget. Omfatter også ekstra vedlikehold og nødvendig forsterkning av offentlige veger pga. bruk til anleggstransport. et ordinære vedlikeholdet forutsettes uforandret. For eventuelle særlige restriksjoner i forbindelse med offentlige veger vises til den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 13.7 A FELLES MILERTIIG BESKYTTELSE OG ETTERFØLGENE RENGJØRING AV PLANUM OG OVERBYGNING Omfatter de forholdsregler som må tas for å hindre forurensning av planum og overbygning med telefarlige materialer ved trafikk inn på disse områder utenfra eller fra områder i linjen med telefarlige jordarter. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 14 A FELLES MILERTIIG TRAFIKKAVVIKLING Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for avvikling av trafikken på eksisterende trafikkleder, inklusiv kollektivtrafikk, gang- og sykkeltrafikk og provisoriske omlegginger av eksisterende veger Akkumulert Hovedprosess 1 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

13 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E1.13 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader og jernbaner. I den spesielle beskrivelsen er angitt eventuell bruk av fysisk skille mellom myke og harde trafikanter. Omfatter også alle kostnader med spesielle sikringstiltak for eiendommer, bekker, elver og vann, landtrafikk, sjøtrafikk og lufttrafikk etc. mot skader fra anlegg under utførelse som angitt. Ordinære tiltak er inkludert i prosesser for utførelse. ersom eksisterende veg skal tilknyttes nye konstruksjoner, eller er utgravd for å gi plass for permanente konstruksjoner, regnes oppfylling og istandsetting under hovedprosessene 2-8. Varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel skal utføres i henhold til håndbok N301 Arbeid på og ved veg. Ved arbeid på og langs veg som er åpen for trafikk, skal entreprenøren etablere rutiner for drift og vedlikehold basert på håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger. et skal legges vekt på kontroll og reparasjon av vegdekke, skilt og oppmerking. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 14.1 A FELLES TRAFIKKULEMPER Omfatter alle kostnader og ulemper påført av trafikk utenom anleggets egen trafikk, herunder ekstra kostnader for å holde trafikken i gang på eksisterende veger, omdirigering eller midlertidig stopp av trafikken, ekstra laste/losse- og transportkostnader ved trafikkert veg, vakthold ved kryssing av trafikkert veg, mv. Omlegging eller avstengning skal skje i samråd med de offentlige instanser. Alle trafikantgrupper skal gis en sikker og forsvarlig trafikkavvikling. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS A FELLES Trafikkulemper, unntatt bruk av langsgående sikring Omfatter alle kostnader og ulemper påført av trafikk utenom anleggets egen trafikk, herunder ekstra kostnader for å holde trafikken i gang på eksisterende veger, omdirigering eller midlertidig stopp av trafikken, ekstra laste/losse- og transportkostnader ved trafikkert veg, vakthold ved kryssing av trafikkert veg, mv. Omfatter ikke bruk av langsgående sikring styrkeklasse T1, T2, T3. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS A FELLES Bruk av langsgående sikring T1, T2, T3 Omfatter levering, montering, drift, nedtaking, lagring og flytting, samt fjerning etter bruk, av langsgående sikring styrkeklasse T1, T2 og T3. Bruk av langsgående sikring utover det som er angitt i godkjent arbeidsvarslingsplan skal avtales med byggherren. Mengden måles som prosjektert lengde. Oppgjort mengde er den største lengde sperremateriell av minimumsklasse som angitt i godkjent arbeidsvarslingsplan, og som er i bruk på samme tidspunkt på anlegget i løpet av utførelsestiden. Enhet: m A A 14.2 A FELLES Bruk av langsgående sikring T1 m FELLES Bruk av langsgående sikring T3 m FELLES TILTAK FOR KOLLEKTIVTRAFIKK Omfatter alle kostnader med tiltak og heft for å sikre og prioritere fremkommelighet for kollektivtrafikk. Utførelse angis i den spesielle beskrivelsen Akkumulert Hovedprosess 1 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

14 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E1.14 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også viktige transporter som f.eks. brøytebil, postbudbiler og utrykkningskjøretøy. Rutegående kjøretøy og viktige transporter skal slippes forbi uten forsinkelser. RS 14.3 A FELLES TILTAK FOR MYKE TRAFIKANTER Omfatter tiltak for å sikre myke trafikanter. Utførelse angis i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Se håndbok N301. RS 14.4 A FELLES OPPMERKING OG SIGNALER Omfatter all oppmerking og alle signaler for varsling eller dirigering av trafikken på eksisterende veger, og oppmerking av avsperrede områder ved eller i trafikkerte veger (f.eks. grøfter eller skjæringskant). Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 14.5 A FELLES PROVISORISK OMLEGGING AV EKSISTERENE ER Omfatter nødvendige provisoriske omlegginger av eksisterende veger for å holde disse åpne for trafikk, herunder istandsetting av den opprinnelige vegen til samme standard som tidligere når denne tas i bruk. Krav til standard for omleggingen angis i den spesielle beskrivelsen. Etter bruk skal provisoriene utplaneres og bringes tilbake til opprinnelig stand. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også alle avkjørsler. Hovudveger skal ha fast dekke. RS 15 A FELLES RIVING OG FJERNING Omfatter alle arbeider med miljøsanering, riving og fjerning av anlegg med fundameneter, så som hus, grunnmur, støttemurer, bruer, brufundamenter, kummer, kulverter, rørledninger, kantstein, rekkverk, skilt, stolper, portaler, gjerder etc.. Med fjerning menes til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, eller rengjøring og mellomlagring på anlegget for senere bruk som angitt i den spesielle beskrivelsen. Sted for ev. lagring ved gjenbruk skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også materialer og arbeider med igjenfylling utover det som er medtatt i andre prosesser. Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av byggherren. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. Riving og skjæring av faste vegdekker er medtatt i prosess Materialene skal så langt mulig gjenbrukes på prosjektet, ved for Akkumulert Hovedprosess 1 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

15 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E1.15 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader eksempel knusing. Entreprenøren skal i sin avfallsplan angi hvordan materialene anbringes. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 15.1 A FELLES HUS, GRUNNMURER, STØTTEMURER, ETC. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS A FELLES Riving og fjerning av bygninger Gjelder bygninger under, se tegning nr. X051 - X riftsbygning profil overside veg. RS 2. Bustadhus profil nedside veg. RS 3. Bustadhus profil overside veg RS 4. riftsbygning profil overside veg RS 5. Uthus profil nedside veg RS 6. Bod profil nedside veg RS 7. Garasje/jordkjeller profil overside veg RS 8. Toalett/uthus profil overside veg RS 9. Kyrkjelydshus profil overside veg RS 10. Fritidsbustad profil overside veg RS 11.Bustadhus profil overside veg RS 12.riftsbygning profil overside veg RS 13. Naust profil nedside veg RS Akkumulert Hovedprosess 1 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

16 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E1.16 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader 14. Garasje profil nedside veg RS 15. Garasje/naust profil nedside veg RS 16. Naust profil nedside veg RS 17.Skur/uthus profil overside veg RS 18.Garasje profil overside veg RS 19.Bustadhus profil overside veg RS 20.Grunnmur profil overside veg RS 21.riftsbygning profil overside veg RS 22.Fritidsbustad profil overside veg RS 23.Bustadhus profil overside veg RS 24.Fritidsbustad profil overside veg RS 25.Uthus profil overside veg RS RS A FELLES Riving og fjerning av betongmurer Gjelder betongmurer mellom profil 5460 og Lengde omlag 80 meter, høgde omlag 1.5 meter og tykkelse omlag 0,3 meter. RS A FELLES Riving av natursteinsmurer Gjelder murer mellom profil Akkumulert Hovedprosess 1 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

17 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E1.17 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader Murstein skal transporteres til mellomlager for seinere bruk i prosess RS A FELLES Riving og fjerning av øvrige gjenstander Gjelder øvrige gjenstander som for eksempel flaggstenger, tørkestativ etc. RS 15.2 A FELLES BRUER, BRUFUNAMENTER, ETC. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Gjelder eksisterende bru inkl rekkverk, landkar og tilstøtende murer. Se tegning K150, K250, K350 for ferdigbrutegning av eks. bruer. Landkar og tilstøtende murer: Hugget naturstein og betong Bruplate: Betong Bærebjelker: Stål Rekkverk. Stål Eksisterende landkar og tilstøtende murer i hugget stein leveres til deponi for gjenbruk i prosjektet RS 15.3 A FELLES KUMMER, STIKKRENNER, KULVERTER OG RØRLENINGER Prosessen kommer kun til anvendelse når de fjernede anlegg ikke erstattes med tilsvarende. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 15.4 A FELLES KANTSTEIN, REKKVERK, SKILT, STOLPER, UTSTYR, PORTALER, M.V. ME FUNAMENTER Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS A FELLES Rekkverk og stolper med fundamenter Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk. Enhet: m Akkumulert Hovedprosess 1 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

18 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E1.18 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader Eksisterende rekkverk skal bevares så lenge det kan nyttes som arbeidssikring A A A A FELLES Stålrekkverk med stolper m FELLES Betongrekkverk m 500 FELLES Skilt, stolper og portaler med fundamenter Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk stk 120 FELLES Øvrig vegutstyr med fundamenter Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Gjelder 5 stk. leskur. Mengde måles som prosjektert antall. Enhet: stk. stk A 16 A FELLES GJERER OG STOLPER ME FUNAMENTER Mengden måles som prosjektert lengde gjerde. Enhet: m m FELLES FLYTTING OG OMLEGGING Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider, så som flytting av hus, flytting og omlegging av private vann- og avløpsledninger, brønner samt flytting og omlegging av gjerder, midlertidig flytting og omlegging av bekkeløp, etc. Nødvendige offentlige tillatelser besørges av byggherren, der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også leverings- og behandlingsgebyr A FELLES FLYTTING OG OMLEGGING AV PRIVATE VANN- OG AVLØPSLENINGER, BRØNNER Omfatter flytting og omlegging av private vann- og avløpsledninger som angitt, herunder grøftearbeider, fjerning eller utkobling av opprinnelige ledninger og kummer, levering av materiell til og legging av ledning til erstatning for ledning som fjernes/utkobles. Hvis eksisterende hovedvannledninger forutsettes brutt, skal entreprenøren i samråd med byggherren legge opp en plan for å opprettholde vannforsyningen. Videre inngår arbeider i forbindelse med brønner som angitt. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS A FELLES PRIVATE VANN- OG AVLØPSLENINGER Gjelder alle private vann-og avløpsledninger. Akkumulert Hovedprosess 1 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

19 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E1.19 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader Ubrukbare deler til godkjent deponi. Levering på godkjent deponi skal dokumenteres. Mengden måles som utført lengde. Enhet m. m A FELLES OMLEGGING AV RENSLEINGER OG KISTEVEITER Gjelder eksisterende drensledninger og kisteveiter. Ubrukbare deler til godkjent deponi. Levering på godkjent deponi skal dokumenteres. Mengden måles som utført lengde. Enhet m. m A FELLES FJERNING/FLYTTING AV KABLER OG UTSTYR Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider nødvendiggjort av vegens fremføring, så som fjerning/flytting av kabler, master/stolper, kiosker/skap, fjerning av kabler som ikke er i bruk, etc. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS A FELLES Oppgraving/nedtaking og fjerning/flytting av kabler Omfatter frakobling, oppgraving/nedtaking, rengjøring og fjerning/flytting av kabler til sted angitt i den spesielle beskrivelsen. Kabler skal graves opp uten å beskadiges og skal transporteres på tromler. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfang av arbeidet skal avklares med byggherre før igangsetting. Ubrukbare deler til godkjent deponi. Levering på godkjent deponi skal dokumenteres. Mengden måles som antall kryssninger av veg. Enhet stk. stk A FELLES Koordinering av arbeider utført for/av Telenor Omfatter koordinering av planlegging og arbeider som utføres av og for Telenor eller andre ekomnett-aktører. Omfatter også nødvendig koordinering for legging av Telenors trekkerør inn og ut av trekkerørstraseen. Entreprenøren har ansvar for all koordinering med Telenor, eventuelt andre ekomnett-aktører for å få omlagt nødvendige linjer i anlegget. Akkumulert Hovedprosess 1 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

20 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E1.20 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader Se også tegning IN001 - IN030. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS. RS A FELLES Koordinering av arbeider utført for/av Sunnfjord Energi Omfatter all koordinering og avklaringer med energiverk. Herunder strømsøknad og alle nødvendige avklaringer i forbindelse med forsyningspunktet, tilførselskabel, frakobling av stikkabel til eksisterende veglysanlegg, riving etc. Omfatter også nødvendig koordinering for legging av Sunnfjord Energi trekkerør inn og ut av trekkerørstraseen. Se også tegning IN001 - IN030. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS. RS A FELLES Flytting av eksisterende veglysmaster nær Skei Omfatter også oppgraving, flytting og nedsetting av veglysmaster med fundamenter og armatur. Omfatter også levering og nedlegging av omfyllingsmasser rundt fundamentene, samt komprimering av disse. Omfatter også skjøting/kapping av kabler. Eksisterende master har høyde på om lag 11 m. Nøyaktig ny plassering for veglysmastene avklares med bygherre. Mengden måles som antall master. Enhet: stk. stk A FELLES Fjerning/deponering av kabel tilhørende Telenor Omfatter fjerning og deponering av kabel tilhørende Telenor i/ved anleggsområdet. Kobberkabel. Kabelen går langs eksisterende trase over hele strekningen. Er lagt direkte i jord, uten trekkerør. Kabelen er i drift i dag. Skal erstattes (Telenor sitt ansvar) midlertidig av en kabel som legges på bakken ut mot grensen av anleggsområdet, og Akkumulert Hovedprosess 1 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

21 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E1.21 Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader permanent av kabel som trekkes i trekkerørsanlegget langs ny veg. Kabel er vist på tegningene IN001-IN A FELLES Kabel som ligger utenfor ny trase Omfatter også graving for å nå kabelen. et påregnes å grave til en dybde av 1 meter. m A 16.4 A FELLES Kabel som ligger innenfor ny trase m FELLES MILERTIIG FLYTTING OG OMLEGGING AV EKSISTERENE BEKKELØP Omfatter midlertidig flytting og tilbakeflytting av eksisterende bekkeløp som angitt. Forsterkning av grøfter og elve- og bekkereguleringer er medtatt i prosess 47. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m m A FELLES FLYTTING OG OMLEGGING AV GJERER Omfatter nedtaking, rengjøring, overflytting og oppsetting av brukbare gjerder inkludert stolper, porter og fundamenter i og ved anleggsområder som angitt. Omfatter også fjerning av eventuelle ubrukbare gjerdematerialer og fundamenter i denne forbindelse. Omfatter også ev. tiltransport og oppsetting av gammelt gjerdemateriale fra angitt lager. Riving og fjerning av gammelt gjerde og ev. transport til lager for gjenbruk er medtatt under prosess Eksisterende gjerdematerialer skal benyttes som avtalt ved etablering av nytt gjerde, forutsatt at de med rimelighet kan benyttes på nytt og de ikke inneholder impregneringsstoffer definert som farlig avfall. Erstatning for gjerdemateriale som ikke kan gjenbrukes, skal gjøres med gammelt gjerdemateriale tiltransportert fra angitt mellomlager der dette er aktuelt. Arbeidet skal utføres slik at gjerdet får minst like god standard som eksisterende gjerde. Mengden måles som prosjektert lengde eksisterende gjerde. Enhet: m Omfatter levering, oppsetting og vedlikehold av midlertidig gjerde for å holde husdyr borte fra anleggsområdet. Erstatning for gjerdemateriale kan gjøres med nytt gjerdemateriale. m Sum Hovedprosess 1,Overføres til anbudsskjema side G 2 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

22 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E2.1 Hovedprosess 2: Sprengning og masseflytting 2 Sprengning og masseflytting 21 ETASJON, MATJOR, BERGRENSK 21.2 ETASJONSRYING Omfatter alle arbeider med vegetasjonsrydding, så som felling av trær til tømmer eller ved, framkjøring til tilgjengelig sted og lagring som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også rydding og fjerning av buskas og hogstavfall samt riving og fjerning av stubber og røtter. Omfatter også ev. behandling av buskas og hogstavfall. Fjerning av vegetasjonsdekke og matjord inngår i prosess ersom vegetasjonsdekket skal benyttes til naturlig vegetasjonsinnvandring, skal vegetasjonsryddingen gjøres på en slik måte at mest mulig vegetasjonsdekke blir tatt vare på uten at det blir skadet. Mengden måles som prosjektert areal i horisontalprojeksjon. Enhet: m2 Alt lauvskog og tømmer tilfell entreprenør. Lauvskog skal fellast 6 meter utenfor teoretisk skjæringstopp og barskog skal fellast 10 meter utenfor teoretisk skjæringstopp. Nedfall i anleggsperioden skal fjernes av entreprenør. Stubbar og røtter skal transporteres til deponi B. Se tegning B002 og O014. Alt hogstavfall skal flises og legges i deponi og tildekkes. Kostnad angis som rund sum. Enhet RS. RS 21.3 AVTAKING AV ETASJONSEKKE OG MATJOR Omfatter utgraving, opplasting, transport og tipping av vegetasjonsdekke og matjord. Omfatter også evt. mellomlagring eller sideforflytning i ranke der dette er aktuelt. Omfatter også evt. ugressbekjempelse av matjord. Prosessen gjelder overalt hvor vegetasjonsdekke eller matjord finnes innen vegområdet, på arealer som skal benyttes for tilrigging, anleggsveger, sidetak, materialtak og tipp, samt for alle områder hvor det skal utføres skjæring og under fylling uansett fyllingshøyder og uansett skråning av terrenget, eller i henhold til plan. Unntatt er eventuelle arealer angitt i den spesielle beskrivelsen. Avdekking av større arealer med løsmasser og der det er fare for avrenning som kan føre til forurensning av bekker, elver og vann, skal skje på et tidspunkt med liten fare for avrenning. Vegetasjonsdekke og matjord skal ikke blandes med øvrige materialer eller underliggende masser, og skal behandles slik at den ikke forringes. Jorda skal ikke kjøres i eller behandles slik at jordstrukturen komprimeres eller forringes på annen måte. Vegetasjonsdekket eller matjorden skal lagres på en slik måte at massen dreneres for vann. Jordstrukturen skal etter lagring være slik at den er drenerende for vann og smuldrer lett etter opptørking om våren. ersom vegetasjonsdekke eller matjord antas å bli liggende lenger enn 2 måneder i vekstsesongen, skal massene legges i løse hauger eller ranker med maksimalt 2,0 meters høyde. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m Avtaking av vegetasjonsdekke Akkumulert Hovedprosess 2 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

23 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E2.2 Hovedprosess 2: Sprengning og masseflytting Vegetasjonsdekke består av det øvre jordsjiktet av naturbunn som inneholder torv, frø, planter og rotdeler. Vegetasjonsdekke skal brukes der det er planlagt naturlig innvandring av vegetasjon. Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Ved fjerning av vegetasjonsdekke skal man tilstrebe lokal gjenbruk på skråninger så langt dette er mulig og massen er egnet. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m Sideflytning av vegetasjonsdekke Omfatter sideflytning av vegetasjonsdekke og lagring i ranke. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m3 Gjelder artsrike vegkanter. Omfatter også levering, utlegging og etterfølgende fjerning av fiberduk. På strekninger med artsrike vegkanter som byggherren utpeker, skal vegetasjonsdekke taes av ned til 20 cm (eller til fjell) og lagres mellombels i deponi. Vegetasjonsdekket skal lagres innenfor planområdet, men utenfor anleggsaktivitet, i inntil 1,5 meter høge ranker på semipermeabel fiberduk som slipper gjennom vann men ikke jord. et skal sørges for tilstrekkelig drenering. Alle områder/ranker med mellomlagring av vegetasjonsdekke fra artsrike vegkanter, skal tydelig markeres i felt. Utlegging er medtatt i prosess m Opplasting og transport av vegetasjonsdekke til mellomlager Omfatter utgraving, opplasting, transport til mellomlager og arbeid på tipp. Gjelder alt vegetasjonsdekke som ikke kan eller skal lagres i ranke etter prosess Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m3 m Avtaking av matjord Som matjord menes det øvre jordlaget på dyrket mark som skiller seg fra dypere lag ved å inneholde mold. Matjord skal ikke legges tilbake på vegskråninger i skogsområder. Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m Sideflytning av matjord og lagring i ranke Omfatter sideflytning av matjord og lagring i ranke. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m Akkumulert Hovedprosess 2 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

24 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E2.3 Hovedprosess 2: Sprengning og masseflytting regnes som 0,2 m. Enhet: m3 Gjelder all matjord fra dyrka mark (ikke deponi A, Kjøsnes og Riggområde). m Opplasting og transport av matjord til mellomlager Omfatter utgraving, opplasting, transport til angitt mellomlager og arbeid på tipp for matjord som ikke kan eller skal lagres i ranke etter prosess Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m3 eponi A = m3 eponi Kjøsnes = 8000 m3 Riggområde = 5000 m3 All matjord som blir tatt av i rigg- og deponiområde skal tilbakeføres til disse områdene. Se prosess og m RENSK AV BERGOVERFLATE Omfatter rensk og rengjøring av bergoverflaten etter at berget er avdekket. Opplasting og transport av renskede masser inkluderes i prosess 25. Bergoverflaten skal renskes til 2,0 m utenfor prosjektert skjæringstopp for bergskjæringen. Mengden måles som horisontalprojeksjon av prosjektert rensket areal. Enhet: m Rensk, nøyaktighetsklasse 1 Berget skal renskes fullstendig. ette kan gjøres ved manuell rensk og vann- eller luftspyling Prosessen gjelder utenfor prosjektert skjæringstopp. et skal renskes min 4,0 m ut fra ferdig skjæringstopp. m Rensk, nøyaktighetsklasse 2 Berget skal renskes slik at boring kan utføres i tråd med eksplosivforskriftens krav. Gjelder avdekket bergoverflater som ligger innenfor sprengingsareal. m Akkumulert Hovedprosess 2 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

25 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E2.4 Hovedprosess 2: Sprengning og masseflytting 22 SPRENGNING I AGEN Omfatter alle arbeider med sprengning i linjen og i sidetak uten og med spesielle restriksjoner, inkludert utvidelse av profilet. Omfatter også ev. tiltak ved sprengning av kontur, slik som kontursprengning og sømboring. Omfatter også forsvarlig driftsrensk nødvendig for å gjennomføre arbeidene på en sikker måte, og rydding av utfall etter sprengning. Omfatter også forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader. Omfatter også vannlensing og vannulemper der dette er aktuelt. Omfatter også uskadeliggjøring av forsager fra bergsprengningsarbeid i tidligere entreprise. Før boring starter skal stuff, pall etc. være forskriftsmessig og forsvarlig rensket, sikret og kontrollert mot gjenstående ladninger og deler av ladning. Med forsvarlig rensk menes også manuell rensk med f. eks. krafse eller kost, og spylerensk med luft og blåserør. Sprengningsprofilet skal være som angitt i planer. Sprengningsarbeidet skal legges opp slik at skjæringsveggene blir minst mulig opprevet. et skal benyttes stenderboring. Vanligvis benyttes hullavstand c/c 0,7 m (prosess 22.11). Ved godt berg kan hullavstand c/c 1,0 m benyttes (prosess 22.12). Ved dårlig berg eller spesielt strenge krav til kontur (inn til bygninger, master etc.) benyttes prosess 22.2 for tilpasning av kontur for å oppnå best mulig resultat. I tilfeller med en markert gjennomgående slepperetning med fall mot vegen, skal konturen sprenges parallelt med slepperetningen etter nærmere avtale. I overgang mellom bergskjæring og jordskjæring skal helningsvinkelen på skråningen forandres gradvis for å gi en mykere overgang. d) e) Ved dypsprengning skal berget sprenges til et nivå som ligger under endelig utlastingsnivå iht. planene. ypsprengningen skal utføres slik at den blir dypest der hoveddreneringen er plassert. Enkelte bergnabber kan stikke inntil 0,5 m innenfor prosjektert profil. For skjæringer innenfor sikkerhetssonen som ikke er skjermet med rekkverk el. l., er største tillatte utspring i mulig(e) påkjøringsretning(er) 0,3 m for følgende arealer: - Nederste 0,8 m av synlig bergskjæring, dersom grøfteskråningen stiger oppover mot bergskjæringen (bred og grunn veggrøft). - Forøvrig nederste 4 m av synlig bergskjæring (smal og dyp veggrøft). For planum vises til prosess 51. okumentasjon på ladningskonsentrasjon for konturhull og nærmeste hullrad uttrykt som effekt av 1,0 m ladning, skal vedlegges salverapport for hver salve. Mengden måles som prosjektert fast volum, og det gis ikke tillegg for overberg, masser fra driftsrensk eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m SPRENGNING I LINJEN Omfatter alle arbeider med sprengning i linjen inklusiv boring, lading, kontursprengning, nødvendig underboring og utvidelse av profilet. Omfatter også forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader. Omfatter også forsvarlig driftsrensk nødvendig for å gjennomføre arbeidene på en sikker måte og rydding av utfall etter sprengning. Omfatter også forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader. Omfatter også vannlensing og vannulemper der dette er aktuelt. Mengden måles som prosjektert fast volum og det gis ikke tillegg for overberg, masser fra driftsrensk eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m³ Akkumulert Hovedprosess 2 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

26 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E2.5 Hovedprosess 2: Sprengning og masseflytting Sprengning med konturhullavstand 0,7 m Konturhull skal ha maks avstand c/c 0,7 m. Nærmeste rad skal ha maks avstand (forsetning) 1,0 m fra veggen (konturen) og skal bores parallelt med veggplanet. Innbyrdes c/c hullavstand i nærmeste rad skal ikke være mer enn dobbelt så stor som i konturen. Begge rader skal ansettes med nøyaktighet på 100 mm og retningsavvik ved ansett skal være mindre enn 2 %. Effekt av ladning (ladningens energi dividert på tiden det tar å detonere 1 m ladning) i konturhull skal ikke overstige 4 GW. Effekt av ladning i nærmeste rad skal maksimalt være 11 GW. et skal benyttes slettsprengning. Stein som kan nyttes til plastring på sjøfylling skal tas vare på og mellomlagres - inngår i prosess e) Sprengingsplan skal legges fram for byggherre før boring blir starta. Salveplan skal leggast fram for byggherre før sprenging. m TILTAK VE SPESIELLE KRAV TIL KONTUR Omfatter tiltak for å oppnå en jevnere skjæringsvegg, slik som tettere avstand mellom konturhull eller sømboring. Mengden måles som prosjektert borehullslengde i konturen ned til prosjektert sprengningsnivå. Underboring måles ikke, disse kostnadene skal være inkludert i enhetsprisen. Enhet: m Kontursprengning d) Omfatter boring og sprengning av ladede hull i konturen, både presplitting og slettsprengning, inkludert nødvendig reduksjon av ladning og hullavstand i raden nærmest konturen. Prosessen kan benyttes for å justere konturhullavstand i andre prosesser. I konturen og normalt også i hullraden nærmest konturen benyttes redusert ladning tilpasset hullavstand og bergets beskaffenhet. Effekt av ladning i kontur skal ikke overstige 5,7 GW/m2 konturbergflate. Tillatt avvik for ansett av enkelthull er 100 mm radius rundt prosjektert ansett. Tillatt retningsavvik ved ansett er 2 % i forhold til prosjektert kontur målt vinkelrett på skjæringsplanet og i skjæringsplanet. Kravene gjelder for hver pallhøyde. Mengden måles som prosjektert borehullslengde i konturen ned til prosjektert sprengningsnivå. Underboring måles ikke, disse kostnadene skal være inkludert i enhetsprisen. Enhet: m m Sprenging av murfot Prosessen gjelder murfot i skråfjell. Skal utføres i samråd med byggherre. m RENSK OG SIKRING I AGEN Akkumulert Hovedprosess 2 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

27 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E2.6 Hovedprosess 2: Sprengning og masseflytting 23 T 23.1 TUNNEL RENSK AV SKJÆRING I BERG, FJERNING AV RENSKEMASSE Omfatter rensk av skjæringer i berg, inklusiv sluttrensk, utover forsvarlig driftsrensk som er medtatt i prosess 22. Omfatter også fjerning av nedrenskede masser. Byggherren fastsetter omfang av rensk og sikring utover driftsrensk nødvendig for å gjennomføre arbeidene på en sikker måte. Metoder fastlegges av entreprenøren og byggherren i samråd. Vanligvis renskes først slik at løse blokker, som lett fås ned med spett, fjernes. I den utstrekning det er forsvarlig skal en unngå å renske ned låsblokker. Låsblokker og det som ikke lar seg fjerne med spett, skal sikres ved bolting. Ev. is i skjæring fjernes i samme operasjon som når bergrensk skjer. Mengden måles som prosjektert areal synlig bergoverflate. Enhet: m T TUNNEL Spylerensk Fjerning av nedrenskede masser er medtatt i prosess Alt løst materiale skal fjernes til overflaten er ren. et forutsettes rensk med vann kombinert med luft under trykk. et skal benyttes en vannmengde på minst 700 liter per minutt, og lufttrykket skal være minst 0,7 MPa. Avregnes etter medgått tid per enhet, avrundet til nærmeste 1/4 time. En enhet består av alt mannskap og deres utstyr. Enhet: Time Alt avdekket fjell bak skjæringstopp og hele sprengningsflate skal spylrenskes. time Maskinrensk Fjerning av nedrenskede masser er medtatt i prosess et tilstrebes en rensk tilsvarende spettrensk. et forutsettes rensk ved bruk av maskin med pigghammer. Hvis maskinrensken skal utføres med full effekt, skal det klarlegges at dette kan skje uten økt rasfare og behov for sikring. Avregnes etter medgått tid per enhet, avrundet til nærmeste 1/4 time. En enhet består av alt mannskap og deres utstyr. Enhet: Time time Spettrensk Fjerning av nedrenskede masser er medtatt i prosess et forutsettes rensk av bergskjæringssider med spett og håndmakt, samt bruk av arbeidsutstyr for løft. Renskelaget skal bestå av minst 3 personer inklusiv maskinfører og utstyr. Avregnes etter medgått tid for renskelaget regnet som en samlet enhet inklusiv utstyr, avrundet til nærmeste 1/4 time. Enhet: time time T TUNNEL Akkumulert Hovedprosess 2 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

28 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E2.7 Hovedprosess 2: Sprengning og masseflytting Gjelder område over påhogg i Pevika. time Fjerning av nedrenskede masser Omfatter fjerning av nedrenskede masser under prosess 23.11, og Mengden måles som utført løst volum. Enhet: m3 m T 23.2 TUNNEL m BOLTER Omfatter levering og arbeider med sikringsbolter, fordyblingsbolter og stag i dagen, inkludert boring av hull, underlagsplate, halvkule, mutter, forankring eller innstøping av bolter og eventuell etterstramming, samt prøving og rapportering. Kun fullt innstøpte eller kombinasjonsbolter er godkjent til permanent sikring. Forbolting rundt tunnelpåhugg er medtatt i prosess Kun fullt innstøpte bolter, eller kombinasjonsbolter som endeforankres og senere innstøpes (ettergyses), er godkjent til permanent sikring. Unntak fra kravet om innstøpt bolt gjelder der risikovurdering tilsier at det ikke er mulig å utføre arbeider med innstøpt bolt på en fullt forsvarlig måte, og at det derfor skal benyttes limforankret bolt. Bolt med mekanisk endeforankring skal ikke inngå i permanent sikring uten ettergysing. I situasjoner der ustabile partier må sikres øyeblikkelig før en kan bevege seg inn i området og fullføre arbeidet, f.eks. opprydding og sikring etter ras, benyttes ofte lim- eller mekanisk forankring og lettere håndholdt boreutstyr. isse boltene ivaretar det umiddelbare sikrings-behovet og skal erstattes med gyste bolter dersom de ikke kan ettergyses. Med lim forstås her alle to-komponent blandinger basert på epoxy eller polyester. Unntak fra kravet om innstøpt bolt gjelder også der man i samråd med byggherren er blitt enig om at følgende forhold tilsier at limforankret bolt benyttes: - Tilgjengeligheten er så vanskelig at mørtel i praksis ikke kan brukes, f. eks. fra kran i meget stor høyde, eller fra tau. - Berget er slik oppsprukket at boltemørtelen, til tross for riktig konsistens, vil kunne renne ut i åpne sprekker - et er så mye vann fra hullene at mørtelen renner ut før den herder, selv etter en rimelig ventetid før gysing, eller at drenasjehull ikke har noen virkning - Når arbeidet ikke kan utsettes og temperaturen umuliggjør gysing må det utføres en midlertidig minstesikring med fortrinnsvis mekanisk forankring, alternativt limforankring. Sikringsarbeidene kan gjenopptas under bedre temperaturforhold. - Ved høye bergspenninger som resulterer i sprakeberg et skal benyttes kamstål bolter med stålkvalitet B500NC i henhold til kravene i NS Bolter av annen stålkvalitet, eller som har mindre diameter enn 20 mm, eller som ikke er kamstål, skal være typegodkjent av Vegdirektoratet. Boltene skal varmforsinkes minst 65 µm i henhold til NS-EN ISO 1461 og pulverlakkeres med epoxy minst 60 µm i henhold til EN Boltene skal være gjenget, og forsynt med mutter, halvkule og underlagsplate som gir stabilt anlegg mot bergoverflaten. Underlagsplater, halvkuler og muttere skal være korrosjonsbeskyttet på samme måte som bolten. Underlagsplatene skal ha diameter min. 190 mm og tykkelse minimum 5 Akkumulert Hovedprosess 2 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

29 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E2.8 Hovedprosess 2: Sprengning og masseflytting mm. Alle bolter trekkes godt til, eventuelt til angitt forspenningskraft. For innstøpte bolter skal det benyttes ekspanderende boltemørtel som gysemateriale. Boltemørtel for gysing skal være fabrikkframstilt og CEmerket etter NS-EN Boltemørtelen skal tilfredsstille følgende krav: - Fasthetsklasse B35 (Min. karakteristisk terningfasthet 45 MP - Vann/sement-forhold maksimalt 0,44 - Vannutskillelse maks. 0,5 vol-% etter 3 timer, målt etter NS-EN 445:2007 Kap. 4.5 "Wick-induced test", dog uten spenntau som "veike". - Svak ekspansjon, min. 0,5 %, maks 3,0 % - Tiksotropisk konsistens - Hvor mørtelen kommer i berøring med zink/galvanisert stål, skal den ikke føre til gassdannende kjemisk reaksjon eller annet som reduserer heftfastheten til stålet. Mørtelen skal ha riktig konsistens og det må ikke renne vann fra borhullet. Bolten skal være fullstendig omhyllet av gysemassen. et bør ikke være kaldere enn + 5 graderc. e) Ved bruk av limforankring skal følgende hensyn ivaretas: - Borhullsdiameter, boltediameter og patronstørrelse skal stemme overens. - Hulldybde og boltelengde skal stemme overens - Limpatron-leverandørens anvisninger skal følges, spesielt mht temperaturen og datostempling/lagringsforhold - Rotasjonshastighet og -tid skal være riktig - Boltestålet skal ikke være for kaldt eller varmt Boltingen utføres som spredt eller systematisk bolting. Er forspenningskraften angitt, skal forspenningen utføres med redskap som gjør det mulig å måle forspenningskraftens størrelse. Borehullets dimensjon skal være tilpasset boltetypen. For innstøpte bolter skal differensen mellom boltens nominelle diameter og minste hulldiameter være tilpasset boltelengden, men minst 10 mm. Bolten skal være fullstendig omhyllet av innstøpings-masse. Kontroll av innstøpte bolter utføres ved at en ser at det kommer ut mørtel under plata som en utførelseskontroll i tillegg dokumentert forbruk og riktig bøltemørtel. Hver bolt skal merkes at den er gyst. Alle sikringsbolter endeforankret med lim i bergskjæring/skråning skal prøvetrekkes til % av boltens flytgrense om de skal inngå i den permanente sikringen. ersom forankringen ikke holder skal bolten erstattes uten omkostninger for byggherren. Innstøpte bolter prøvetrekkes normalt ikke. Mengden måles som utført antall godkjente bolter/stag av hver type. Enhet: stk 23.2 T TUNNEL Fullt innstøpte bolter Bolter, fullt innstøpt, lengde 3,00 m, diameter 20 mm stk T TUNNEL stk T TUNNEL Bolter, fullt innstøpt, lengde 4,00 m, diameter 20 mm stk 15 Bolter, fullt innstøpt, lengde 5,00 m, diameter 20 mm stk 50 Akkumulert Hovedprosess 2 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

30 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E2.9 Hovedprosess 2: Sprengning og masseflytting T T T T TUNNEL Bolter, fullt innstøpt, lengde 6,00 m, diameter 20 mm stk 10 Kombinasjonsbolter Kombinasjonsbolter, lengde 3,00 m, diameter 20 mm stk 50 Kombinasjonsbolter, lengde 5,00 m, diameter 20 mm stk 50 TUNNEL Endeforankrede bolter TUNNEL Bolter, endeforankrede, lengde 3,00 m, diameter 20 mm stk 15 TUNNEL Bolter, endeforankrede, lengde 4,00 m, diameter 20 mm stk 5 GRUNNFORSTERKNING FORTRENGNING AV BLØTE MASSER Omfatter fortrengning, nedsprengning / ettersprengning, inklusiv eventuell ventetid før tipp kan benyttes etter sprenging på grunn av fare for forsinket brudd. Fjerning av eventuell overhøyde etter sprengning er medtatt i prosess Fortrengningen skal reguleres ved graving og/eller sprengning foran fyllingsfot, samt eventuelt ettersprengning langs sidene og nedsprengning av utlagt flytende vegfylling med overhøyde. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Prosjektert profil regnes med antatt sideskråning 1:1 under terreng. Enhet: m3. Gjelder der det skal legges steinfyllinger ut i vann Nedsprengning av utlagt fylling Omfatter materialer og arbeider med nedsprengning av fylling som er lagt ut flytende oppå bløte masser. Utlegging av jord- eller steinfylling medtas i prosess 25, henholdsvis 26. Fjerning av gjenværende overhøyde etter sprengningen medtas i prosess Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Sprengstoff og nedsprengning Omfatter ladning av rør med sprengstoff og nedsprengning av fylling. Mengden måles som forbrukt sprengstoff. Enhet: kg Omfatter alle materialer og arbeider med nedsprenging av fylling. Omfatter også inspeksjon av fylling under vatn utført med scanning etter hver sprenging. Akkumulert Hovedprosess 2 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

31 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E2.10 Hovedprosess 2: Sprengning og masseflytting Sprengstoff legges i fyllingsfot utført av dykker. Hver ladning skal ha 5 kg sprengstoff, og legges med 5 meters mellomrom. kg MASSEFLYTTING AV JOR Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping, utlegging og eventuell komprimering av jordmasser, samt ev. leverings- og behandlingsgebyrer. Volumet av vegetasjonsdekke og matjord inngår i prosess Etablering av planum inngår i prosess 51 og tilsåing i prosess 74. Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m3 Omfatter også utsortering av ubrukbare masser og fjerning av stein med diameter over 100 mm fra jord som skal brukes i prosess 74.4 Utlegging og bearbeiding av jord. Prosessen omfatter også opprydding og planering etter at alle mellomlagre er tømt. Entreprenøren skal selv skaffe og/eller inngå avtaler om arealer for mellomlager dersom det ikke er tilstrekkelig plass innafor anleggsområdet JORMASSER I LINJEN Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering av brukbare jordmasser fra skjæring (ned til planumsnivå) i linjen til fylling i linjen. Volumet av vegetasjonsdekke/matjord inngår i prosess Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Vegfyllinger bygges opp av slike materialer og slik at glidninger, setninger og telehiving som gir ujevn vegbane unngås. Før overbygging av vegfyllinger kan påbegynnes, skal fyllingsområdet være avdekket og klargjort, prosess 21. Skjærings- og fyllingsskråninger, samt avrundig av skjæringstopp og fyllingsfot, skal være som angitt på normalprofiler og/eller i tverrprofiler. Løsmasser med ulike byggetekniske egenskaper, skal legges ut i horisontalt adskilte lag eller med utkiling mellom de ulike materialer for å oppnå jevnest mulig kvalitet. Fyllmasser med gode stabilitetsegenskaper skal plasseres i de deler av fyllingen som har sterkest påkjenning. isponible ikke-telefarlige løsmasser plasseres i frostsonene under vegens overbygning. Jordarter skal legges ut ved optimalt vanninnhold. Leire, unntatt tørrskorpeleire, skal vanligvis ikke brukes. Snø, is eller teleklumper skal heller ikke finnes i massene. Fylling av jordmasser skal ikke inneholde stein som bygger mer enn halve lagtykkelsen under utlegging. Mold, torvrester, røtter, skogsavfall og andre humusmaterialer tillates ikke i fyllinger. Ved breddeutvidelse av eksisterende veg, skal fyllmasser med samme teletekniske egenskaper som i denne, tilstrebes. Fyllinger skal normalt legges ut og komprimeres på en slik måte at det ikke oppstår egensetninger etter byggetiden, og slik at en oppnår størst Akkumulert Hovedprosess 2 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

32 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E2.11 Hovedprosess 2: Sprengning og masseflytting mulig homogenitet i horisontal utstrekning. Fyllmasser som gir ulike setninger og/eller telehiving, skal skjøtes sammen i en kile i stigning 1:10 i vegens lengderetning ned til ca. 2,0 m under vegens overflate. Under dette nivå kan overgangen mellom ulike materialer være 1:2. Jordfyllinger i linjen skal legges ut lagvis. Hvert lag komprimeres til min. 97 % av Standard Proctor. Under 3 meter dybde komprimeres fyllinger av finkornig friksjonsjord til min. 95 % Standard Proctor, se figur Figur 25.1 gir veiledning for valg av utstyr for og antall overfarter ved utlegging av fyllinger. ette er å betrakte som retningsgivende og skal om nødvendig justeres etter komprimeringskontroll. d) e) Tørrskorpeleire med vanninnhold mindre enn 30 % av tørrmasse kan brukes til oppbygging av vegfyllinger når arbeidet utføres under gunstige værforhold. Leira skal legges ut i inntil 0,2 m tykke lag ferdig komprimert. Massene tippes godt inne på det lag som er under utlegging og skyves fram med planeringsutstyr samtidig som massen komprimeres. Legges det ut leirfyllinger høyere enn 3 m, skal det utføres spesielle undersøkelser av setninger og stabilitet. Ved breddeutvidelse etableres det god kontakt med eksisterende fylling. I skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 0,15 m hvis den ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. For planum (også breddetoleranser) se prosess 51. Lagtykkelsen etter komprimering skal i middel være mindre enn det angitte maksimumskrav, men enkeltmålinger tillates avvik + 20 %. Prøving, kontroll: Kontroll av at foreskrevne minimumskrav til kvalitet er oppfylt, utføres ved inspeksjon, måling, feltforsøk og analyse av uttatte prøver. I figur 25.2 er det satt opp en oversikt over det minimum av kontrollarbeid som utføres ved stabil drift etter at arbeidet er kommet godt i gang. Under oppstarting, for mindre arbeider, under vanskelige forhold, ved større variasjoner i materialkvalitet og der kvalitetskravene ikke er oppfylt, økes omfanget av kontrollen. Kontrollomfang og toleranse for komprimering er angitt i figur 25.2 og Materialtak skal undersøkes særskilt før drift settes i gang. ersom kontroll av en prøve viser at gjeldende krav ikke er tilfredsstillende, skal det tas ytterligere 2 prøver. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m3 Figur 25.1 Komprimering av underbygning (fyllinger). Oversikten over lagtykkelse/antall passeringer er veiledende. Oppnådd komprimeringsresultat forutsettes målt. Akkumulert Hovedprosess 2 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

33 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E2.12 Hovedprosess 2: Sprengning og masseflytting V = Visuell kontroll (hvert lag per 150 m fyllingslengde). H = Hovedveg, S = Samleveg, A = Adkomstveg. 1) For sprengt stein: Blokkstørrelse, petrografi (visse bergarter) 2) For friksjonsmasser: Korngradering, humusinnhold og vanninnhold. Minst en prøve per fylling og for hver m3. 3) For silt (leire: Vanninnhold, plastisitet og korngradering: Minst en prøve per fylling og for hver 2000 m3, ved fet leire kan prøveomfanget reduseres). 4) Fem doble avlesninger med isotopmåler. 5) Loggbok skal inneholde følgende: ato utført arbeid evt klokkeslett, sted, lag nr., lagtykkelse, materialtype, utført komprimeringsarbeid, evt prøvetaking, signatur av utførende/kontrollerende og merknadsfelt. 6) Angitt volum gjelder pa m3. 7) Krav optimaliseres ut fra setningsnivellement, jf. håndbok 018 Vegbygging. Figur 25.2 Kontrollomfang for fyllinger Figur 25.3 Krav til densitet for finkornige friksjonsmasser i fylling (andel av Standard Proctor, SP) m Akkumulert Hovedprosess 2 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

34 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E2.13 Hovedprosess 2: Sprengning og masseflytting 25.2 JORMASSER TIL MOTFYLLING/BAKKEPLANERING Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping og utlegging av jordmasser fra skjæring i linjen eller angitt sidetak, til motfyllinger/ bakkeplanering som angitt i planene. Volumet av vegetasjonsdekke/matjord inngår i prosess Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Fyllmassene skal ikke inneholde teleklumper, snø eller is, og heller ikke stubber, røtter eller annet vegetasjonsmateriale. Motfyllinger skal bygges opp slik at nivåforskjellen mellom hovedfylling og motfylling under fyllingsarbeidet aldri overstiger den endelige høydeforskjell som prosjektert. Mengder fra linjen måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Mengder fra sidetak måles i utført fast volum (målt i skjæring). Enhet: m Jordmasser til bakkeplanering m JORMASSER TIL LAGER Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping og utlegging av jordmasser fra skjæring i linjen til angitt lager. Volumet av vegetasjonsdekke/matjord inngår i prosess Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Toppen skal avplaneres med fall ut mot sidene eller mot avløp. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m3 Transporteres til deponi A. Se tegning B002 og O011. m T TUNNEL Gjelder jordmasser i forskjæring ved påhogg i Pevika som skal lagres i deponi på Kjøsnes. m JORMASSER TIL STØYVOLL, LEEVOLL, STEINFYLLINGSSKRÅNINGER, MM. Jordmasser til støyvoll, ledevoll, oppfylling mot bergskæring mv. d) Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping og utlegging av jordmasser fra skjæring i linja eller fra lager til støyvoll, ledevoll, fangvoll og oppfylling mot bergskjæring m.m. som angitt i planene. Volumet av vegetasjonsdekke og matjord inngår i prosess Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess For skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 0,15 m hvis den ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Akkumulert Hovedprosess 2 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

35 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E2.14 Hovedprosess 2: Sprengning og masseflytting Gjelder støyvoll ved campingplass, profil m Jordmasser på steinfyllingsskråninger d) Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping og utlegging av jordmasser fra skjæring i linja eller fra lager til jordlag på steinfyllingsskråninger. Volumet av vegetasjonsdekke/matjord inngår i prosess Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Når jordmassene skal være underlag for vegetasjonsdekke for naturlig vegetasjonsinnvandring, skal jordmassene legges ut løst med ujevn overflate og massene skal ikke komprimeres. For skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 0,15 m hvis den ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Lagtykkelse skal være 100mm Se tegning F001 - F006. m Jordmasser til tetningslag i veggrøfter, midtdeler og sideskråning d) Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping og utlegging av jordmasser fra skjæring i linja eller fra lager til tetningslag i veggrøfter, midtdeler og sideskråning. Volumet av vegetasjonsdekke/matjord inngår i prosess Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Laget skal i gjennomsnitt holde oppgitt tykkelse, men kan ved enkeltmålinger ha et avvik på 20 %. Overflaten skal være jevn og uten skjemmende svanker og kuler, ha god tilpasning til tilstøtende flater og gi vannavrenning uten at det skapes dammer dypere enn 50 mm. Laget skal i gjennomsnitt holde den oppgitte tykkelsen, men kan ved enkeltmålinger ha et avvik på 20 %. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Se tegning nr F001 - F006. Omfatter også levering av sand og innblanding av sand i jorda. Jorda skal blandes med sand omtrentlig 50/50. Materialer skal være drenerende. Jordmassene legges i 100 mm tjukkelse. m MYR OG ANRE UBRUKBARE MASSER Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping og utlegging av myr og andre ubrukbare masser fra angitte steder i linjen til angitt eller valgt fyllplass, inkl. leverings- og behandlingsgebyrer der dette er aktuelt. Akkumulert Hovedprosess 2 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

36 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E2.15 Hovedprosess 2: Sprengning og masseflytting Omfatter også tilbakefylling til opprinnelig terrengnivå utenfor vegkroppen med tilstedeværende masser. Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess et skal graves til fast grunn under vegkroppen ut til en bredde tilsvarende fyllings-skråning 1:1 under steinfylling og 1:1,25 under jordfylling. er graving med sideskråning 1:1 kan medføre ukontrollerte glidninger og setninger på nærliggende terreng, skal gravingen utføres umiddelbart foran fyllingstippen. Mengden måles som prosjektert fast volum i skjæring. Prosjektert profil regnes med bunnbredde som angitt ovenfor og med sideskråning som angitt i planene. Enhet: m Ubrukbare masser på land Gjelder ubrukbare masser i og ved ny veglinje. eponeres i deponi A/B Se tegning B002, O011 og O014. m Ubrukbare masser i vann Gjelder bløte masser som må graves bort før fylling i vann. Kan deponeres i deponi A/B Se tegning B002. m MASSEFLYTTING AV SPRENGT STEIN e) Omfatter opplasting, transport, tipping, evt. utlegging og ev. komprimering av steinmasser, inkl. ev. leverings- og behandlingsgebyrer. Etablering av planum inngår i prosess 51.Tiltak for håndtering av plastavfall fra sprøytebetong og sprengningsarbeider er medtatt under prosess Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. et skal gjøres registrering av masser som inneholder rester av ikkeelektriske tennerslanger. okumentasjonen skal overleveres byggherren fortløpende. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i skjæring. Enhet: m3 Mengden reguleres for eventuell økning av volum forårsaket av overberg/ utfall (geologisk betinget utfall) som skyldes forhold utenfor entreprenørens kontroll, etter følgende regler, se skisse i håndbok R761 Prosesskode 1, kap 7.5: et medregnes ikke overberg/utfall som ligger innenfor 0,5 m fra prosjektert kontur. Overberg/utfall som ligger utenfor 0,5 m fra prosjektert kontur profileres, og regnes med i mengdene. Overberg/utfall som skyldes feilboring eller uforsiktig sprengning, regnes ikke med. Ved opplasting av dypsprengt masse skal prosjektert fast volum økes med v = 0,4 V / 1,4 hvor V er fast dypsprengt volum SPRENGT STEIN FRA FRA SKJÆRING TIL FYLLING I LINJEN Omfatter opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering av steinmasser fra skjæring og eventuelle forskjæringer, inkl. masser fra Akkumulert Hovedprosess 2 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

37 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E2.16 Hovedprosess 2: Sprengning og masseflytting d) e) rensk av skjæringssider ned til planumsnivå i linjen, til fylling i linjen. Omfatter også bearbeiding av massen til aktuell bruk, som sortering, pigging, mv. i den grad dette er nødvendig. For steinfyllinger kan det brukes steinstørrelser som bygger inntil 2/3 av lagtykkelsen ved utlegging. I øvre 1,0 m av steinfyllingen skal det nyttes godt drenerende masser. Teleklumper, snø eller is skal ikke forekomme i slike mengder at det dannes snø-/islag eller store teleklumper. Forøvrig gjelder de krav til materialer som er angitt under prosess Fyllingsskråningene skal være som angitt på normalprofilet og/eller tverrprofilene. Steinmassene legges ut fra endetipp til et nivå 1 m under planum for fyllingen og komprimeres med minimum 10 tonns vibrerende slepevals som gjør 10 overfarter. For lagtykkelse inntil 2 m kan det benyttes minimum 5 tonns vibrerende slepevals med minimum 5 overfarter. Toppen av steinfyllinger legges ut som egne lag i tykkelse 0,5-1,0 m etter forutgående komprimering av utplaneringsnivået. Steinmassene tippes inn på det lag som er under utlegging og skyves ut med planeringsutstyr. I tverrskrånende terreng med helning brattere enn 1:3 og fyllinger hvor det stilles strenge krav til setninger (f.eks. fyllinger under fundament og fyllinger inntil bruer), legges steinfyllinger ut lagvis og komprimeres. ersom steinfyllinger legges ut på frossen mark må det ventes setninger når jorden tiner. På slike fyllinger skal ikke overbygningen legges ut før jorden under fyllingen er tint opp og setningene avsluttet. Forøvrig gjelder krav til komprimering av fyllinger, som angitt i fig Steinfyllinger for veg med grusdekke, kan utføres som endetipp fra nivå med planum. I skråninger er tillatt avvik fra teoretisk profil +/- 0,15 m, hvis den ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. For planum (også breddetoleranse) se prosess 51. Kontroll av at foreskrevne minimumskrav til kvalitet er oppfylt, utføres ved inspeksjon, måling, feltforsøk og analyse av uttatte prøver. I figur 25.2 er det satt opp en oversikt over det minimum av kontrollarbeid som utføres ved stabil drift etter at arbeidet er kommet godt i gang. Under oppstarting, for mindre arbeider, under vanskelige forhold, ved større variasjoner i materialkvalitet og der kvalitetskravene ikke er oppfylt, økes omfanget av kontrollen. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Masseflytting av overberg/utfall og dypsprengning gjøres opp som angitt i prosess 26. Enhet: m3 Steinmasser som skal fylles ut i vann skal være uten finstoff, og 10% av fyllmassen skal ha steinstørrele større enn d800. m SPRENGT STEIN TIL LAGER FOR SENERE BEARBEIING Gjelder for steinmasser som senere skal gjennomgå bearbeiding som sortering, knusing, sikting, utsortering til mur, mv. Omfatter opplasting, transport, tipping og utlegging av sprengt stein fra skjæring i linjen og eventuelle forskjæringer, inkl. masser fra rensk av skjæringssider, ned til planumsnivå i linjen, til angitt lager. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Masseflytting av overberg/utfall og dypsprengning gjøres opp som angitt i prosess 26. Enhet: m3 Gjelder sprengstein som kan nyttes til plastring. Omfatter også utsortering av egnet stein. m Akkumulert Hovedprosess 2 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

38 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E2.17 Hovedprosess 2: Sprengning og masseflytting 26.4 SPRENGT STEIN TIL STØYVOLL, LEEVOLL, OPPFYLLING MOT BEGSKJÆRING, EROSJONSSIKRING, MV. d) Omfatter opplasting, transport, tipping og utlegging av sprengt stein til støyvoll, fangvoll, ledevoll og oppfylling av ytre grøfteskråning i bergskjæringer, erosjonssikring ved brufundamenter, kaier, m.v. som angitt i planene. Omfatter også bearbeiding av massen til aktuell bruk, som sortering, pigging, mv. i den grad dette er nødvendig. Krav til materialer er som angitt i den spesielle beskrivelsen. I skråninger er tillatt avvik fra teoretisk profil +/- 0,15 m, hvis den ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m Sprengt stein til oppbygging av grøfteprofil mm Se tegning F001 m SPRENGT STEIN FRA LAGER TIL FYLLING I LINJEN b-e) Omfatter opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering av sprengt stein fra lager angitt av byggherren til fylling i linjen. Omfatter også bearbeiding av massen til aktuell bruk, som sortering, pigging, mv. i den grad dette er nødvendig. Som for prosess Sprengt stein fra lager, målt i fylling Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Gjelder fra steindeponi på Kjøsnes. m IVERSE MASSER EMOLERING AV BLOKKER I LØSMASSER Omfatter demolering av blokker i løsmasser som ikke er resultat av entreprenørens egne sprengningsarbeider. et forutsettes bruk av sprengning, pigging eller lignende. Prosessen gjelder blokker på min. 1,0 m3 og maks 10,0 m3, større blokker enn 10,0 m3 regnes som fast berg etter prosess Volumet av blokkene er inkludert i prosjektert fast volum for graving, opplasting, transport og utlegging. Ved sprengning av blokker gjelder alle sikringstiltak som for sprengning under prosess 22. Mengden måles som utført antall blokker. Enhet: stk emolering av blokker fra 1,0 til og med 5,0 m3 Gjelder blokker fra 2,0 til og med 5,0 m3 stk 25 Akkumulert Hovedprosess 2 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

39 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E2.18 Hovedprosess 2: Sprengning og masseflytting emolering av blokker fra 5,0 til og med 10,0 m3 stk 25 Masser med uønskede arter Omfatter materialer og arbeid i forbindelse med bekjemping av uønskede arter i angitt lager eller på angitte områder i linjen. Utgraving, transport og utlegging av masser er medtatt under prosess 21 og 25. Metode, materialer og plan for arbeidet skal forelegges byggherren før start. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Omfatter også utgraving, transport og utlegging av massene i deponi A Bekjemping i linjen Areal med fremmende arter (lupin, parkslirekne og skogskjegg) som er vist i tegning X skal håndteres på følgende måte. Fjerning av alle overjordiske plantedeler og fjerning av øvre jordlag (inntil 0,5m) på alle areal (A i prosess ) før anlegget starter, delvis bruk av duk og overdekning med rene stein masser (B i prosess ) og delvis graving av nederste jordlag inntil 3,5m (C i prosess ) dypt. Se tegning X001 - X015 Arbeid nær vann: Ved fjerning av forekomster nær vann og vassdrag må en unngå at plantematerialer (inkl. røtter) kommer ut i vannet. Eventuelle plantedeler som måtte havne i elv/vann skal straks fanges opp og fjernes. et vil vere høvelig å fjerne plantematerialer som vokser over jord på vinterstid (utenfor vokstsesongen) når planten er død/vissen. Transport: Infiserte jordmasser inkl. røtter/jordstengler og alle levende plantedeler av plantene over jord, skal dekkes til under transport for å hindre spredning av plantematerialer undervegs. Lasteplanet på bilen tildekkes tilstrekkelig eller evt. rengjøres etter hver levering av masser på deponi. ette for å hindre spredning av plantematerialer på retur til lokaliteter med fremmende arter i planområde. Krav til deponi: Plantematerialer og infisert jord skal plasseres på lokale deponi helt nederst, dekkes med lystett/mørk duk (med i Akkumulert Hovedprosess 2 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

40 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E2.19 Hovedprosess 2: Sprengning og masseflytting prosess 52.21) og minst 1,5 m massene frå anlegget. Rengjøring: Eventuelle planterester utenpå kjøretøy må fjernes før all transport. Maskiner og utstyr må reingjøres manuelt med kost eller liknende, og deretter spyles. Etter at siste lass er levert på deponi må bilen rengjøres/vaskes før den kan brukes til andre formål. Rester av plantemateriale fra rengjøringen skal samles opp og leveres til godkjent, varig deponi. Spylevann må ikke sleppes ut i vann/vassdrag. Førekomster som kan bli stående: Førekomster av parkslirekne og lupin, som ikke blir berørt av anleggsarbeid eller senere driftsarbeid skal vurderes av byggherre om de skal fjernes eller ikke Areal som ligg delvis under og utanfor framtidig vegfylling/ skjering. (A) Omfatter alle forekomster av lupin og parkslirekne med levende bladverk og stengler over jord som skal fjernes separat vinteren før. øde blader og stengler (over jord) utgjør ingen spredningsfare, men skal likevel kjøres til deponi. Før anlegget starter/samtidig skal øvre jordlag (topplag) av jordet på inntil 0,5m og ca. 2 meter utenfor siste plante, graves opp og kjøres til deponi A. m Areal som ligg under framtidig vegfylling (B) Omfatter alle forekomster av lupin og parkslirekne med levende bladverk og stengler over jord som skal fjernes. Areala ligger under framtidig vegfylling, og skal dekkes med mørk fiberduk og minimum 1,5 meter rene steinmasser. uken skal brettes ned i jorda. m Areal som ligg utanfor fremtidig veglinje (C) Omfatter alle forekomster av lupin og parkslirekne med levende bladverk og stengler over jord som skal fjernes. Areala ligger utanfor framtidig vegfylling, og jord skal fjernes inntil 3,5 meter dypt og 8 meter ut fra siste plante og transporteres til deponi A. m Sum Hovedprosess 2,Overføres til anbudsskjema side G 2 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

41 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E3.1 Hovedprosess 3: Tunneler 3 Tunneler 31 T TUNNEL SONÉRBORING, KJERNEBORING OG INJEKSJON Omfatter alle arbeider foran og nær stuff som har til formål å undersøke hvilke bergforhold tunnelen kan ventes å komme inn i eller som har til formål å tette, stabilisere eller drenere berget. Omfatter også heft, det vil si tomgang på maskiner og mannskap, og alle øvrige utgifter som følge av at sondérboring, kjerneboring og injeksjon utføres ved stuff. Følgende gjelder dersom det er angitt i den spesielle beskrivelsen her eller under prosessene 32 eller 33, at borrigger skal ha utstyr for automatisk logging av boring (Measurement While rilling, MW): Entreprenøren skal gi full tilgang til nødvendig utstyr til byggherrens leverandør av program for deres bearbeiding, sammenstilling og presentasjon av MW-data, slik at leverandøren kan kalibrere program i forhold til rigger og fjellforhold på anlegget. Tolkningen skal gi bedre grunnlag for vurdering av bore- og injeksjonsopplegget, eventuell utvidelse for tung sikring, spiling, etc. All boring skal logges, og alle hull skal logges korrekt (dvs merkes som langhull, salvehull, boltehull, et. Minst 90 % av boret lengde pr. oppstilling av riggen skal ha data som kan tolkes. Umiddelbart etter endt boring, skal data hentes inn fra riggen og leveres over nett. Maks loggintervall er 20 mm. Entreprenøren skal opplyse byggherren om bytte av rigg, borkrone, borhammer eller givere som kan påvirke MW-tolkningsprogram, samt om man endrer instillinger som kan påvirke resultatene. Entreprenørens rigg skal ha fungerende givere slik at den gir brukbare data til byggherrens leverandør av MW-tolkningsprogram. Protokollen skal inneholde nødvendige opplysninger om boringen som angitt i NS-EN 12715:2000, pkt Filene som leveres skal være tekstfiler og inneholde følgende informasjon: Hullinformasjon: - Riggidentifikasjon - Bomnr - Borhammeridentifikasjon - Hulltype - Hullnr. - Ansett - Posisjon et skal gjøres kontinuerlig logging av følgende parametere: - Bordybde (mm) - Borsynk (mm/s eller m/min, to desimaler) - Matertrykk (bar, to desimaler) - Rotasjonstrykk (bar, to desimaler) - Slagtrykk (bar, to desimaler) - Vannmengde (l/m, to desimaler) - Vanntrykk (bar, to desimaler) - Rotasjon (r/min, to desimaler) - Tid (tt:mm:ss,sss) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 31.1 T TUNNEL SONÉRBORING VE SLAGHAMMERBORING Omfatter sondérboring ved stuff for å skaffe til veie opplysninger om bergkvalitet og vannlekkasjeforhold, inkludert heft ved stuff, observasjoner, lekkasjemåling og føring av protokoll. Slaghammerboring fra stuff skal utføres før salveboringen påbegynnes. Entreprenøren velger selv hulldiameter. Antall hull, plassering, retning og lengde angis av byggherren. et skal føres protokoll over forhold som har betydning for vurdering av bergkvaliteten, f.eks.: - matetrykk - inndrift og borevansker Akkumulert Hovedprosess 3 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

42 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E3.2 Hovedprosess 3: Tunneler - eventuelt tap av spylevann - borkakstype - vanninnbrudd - registrering av innlekkasje Også eventuelle vanntapsmålinger etter prosess 31.4 skal protokollføres. Protokollen overleveres byggherren umiddelbart etter avsluttet sondérboring. d) Vannlekkasjer som påvises i forbindelse med sondérboring skal måles ved oppsamling av utstrømmende vann fra borhullet. Vanntapsmålinger som supplement til lekkasje-målinger bestilles av byggherren. Ev. vanntapsmålinger utføres normalt under innboring. Retningsavvik ved ansett skal ikke overstige 6 %. Mengden måles som utført lengde av sondérhull. Hele hullengden avregnes etter samme prosess. Enhet: m T 32 T TUNNEL Sondérboring ved slaghammerboring ved stuff m 750 TUNNEL SPRENGNING AV TUNNEL Omfatter sprengning av tunnelløp med nisjer, bergrom, grøfter, kumutvidelser og sjakter, inkludert boring, lading, sprengning og driftsrensk med maskin. Omfatter også etablering, drift og fjerning av provisoriske installasjoner for vann inn og ut, kraft til borrigg, lys, trykkluft, ventilasjon, redningsutstyr og alt som ellers er nødvendig for driften. Omfatter også tiltak for skånsom sprengning av kontur. Omfatter også opplasting av steinmasser, transport, tipping, ev. utlegging og ev. komprimering. Omfatter også ev. fullprofilboring. Omfatter også innmåling og laserskanning av utført tunnelgeometri og registrering av sikring. er redningsrom installeres skal kapasiteten være tilstrekkelig til at minimum to av byggherrens personell har plass. Før boring starter skal stuff, pall etc. være forskriftsmessig og forsvarlig rensket, sikret og kontrollert mot gjenstående ladninger og deler av ladning. Med forsvarlig rensk menes også manuell rensk med f. eks. krafse eller kost, og spylerensk med luft og blåserør. Manuell driftsrensk er medtatt under prosess Teoretisk sprengningsprofil (prosjektert kontur) skal være som angitt på tegning. Bergsprengningen skal utføres slik at sikkerheten ivaretas, skader unngås, omgivelsene sjeneres minst mulig og slik at unødvendig svekkelse av den endelige bergkontur unngås. Kontursprengning skal utføres slik at en får jevnest mulig vegger og heng. et benyttes hullavstand c/c 0,7 m. Avstand c/c (forsetning) til nest ytterste hullrast skal være maksimalt 0,9 m. Tiltak ved sprengning med alternativ kontur er medtatt i prosess et skal utføres spesielt nøyaktig boring av de to ytterste rastene mot konturen. Nest ytterste rast skal bores parallelt med konturrast. Også den tredje rasten skal avpasses til rast utenfor hva gjelder forsetning, borenøyaktighet og ladning. For å redusere innspenning og lette utslag ved minimert bunnladning, skal det ved etablering av fullt tunneltverrsnitt fra jevn stuff, tilstrebes en torisfærisk eller elliptisk form på stuffen. Kutthull bores til full salvedybde mens øvrige hull avtrappes på lengde elliptisk ut mot konturen som på odd da skal ligge omlag 1 m (i lengderetningen) bak odd på kutten. Av miljøhensyn skal det så langt mulig benyttes emulsjonssprengstoff (slurry) ved sprengning av tunnel. I kontur, nest ytterste hullrast og liggerrast tillates emulsjonssprengstoff kun dersom effekt av ladningskonsentrasjon per lengdeenhet ladehull kan dokumenteres for ethvert punkt i ladningsstrengen. I konturen benyttes sprengstoff som gir Akkumulert Hovedprosess 3 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

43 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E3.3 Hovedprosess 3: Tunneler minimert skadesone på gjenstående berg. Nest ytterste hullrast skal ha redusert ladning tilpasset avstanden til kontur slik at skadesonen ikke overlapper konturhullene. Effekt av ladning i konturhull (ladningens energi dividert på tiden det tar å detonere 1 m ladning) skal ikke overstige 3 GW. Bunnladning i konturhull og hull i nest ytterste rast skal maksimalt være henholdsvis 200 g og 400 g uttrykt i dynamittekvivalenter. Ev. krav til maksimalt vibrasjonsnivå er angitt i den spesielle beskrivelsen. Konturhull skal ansettes med en nøyaktighet på 100 mm og ikke innenfor prosjektert kontur (jf. figur i håndbok R761, kap 7.7). Retningsavviket ved ansett skal ikke overstige 6 %. Etablering av planum er medtatt under prosess For krav til logging og rapportering av boring gjelder prosess 31. d) e) riftsrensk er den rensk som skal utføres etter at hver salve er sprengt, og som er nødvendig for å gjennomføre videre arbeider på en sikker måte. riftsrensk med maskin skal alltid risikovurderes i forhold til fare for kontakt med forsager og som hovedregel alltid etterfølges av driftsrensk med spett eller annet manuelt utstyr. riftsrensk med spett er medtatt i prosess Ev. sålerensk under teoretisk sprengningsprofil er medtatt i prosess Berg som stikker innenfor teoretisk sprengningsprofil skal fjernes. Toleranser for øvrig er angitt i den spesielle beskrivelsen. okumentasjon på ladningskonsentrasjon for konturhull, hull i nest ytterste rast og liggerhull uttrykt som effekt av 1,0 m ladning, skal vedlegges salverapport for hver salve. Profilkontroll skal utføres som laserskanning etter rensk. Profilkontroll skal skje så nær stuff at innstikkende knøler kan fjernes sammen med tunnelsprengningen. Bergets beskaffenhet og utført permanent sikring skal registreres, dokumenteres og overleveres byggherren fortløpende. All dokumentasjon skal leveres på åpnet lesbart format T TUNNEL SPRENGNING AV TUNNEL Omfatter sprengning av tunnelløp med nisjer, bergrom, grøfter, kumutvidelser og sjakter, inkludert boring, lading, sprengning og driftsrensk med maskin. Omfatter også etablering, drift og fjerning av provisoriske installasjoner for vann inn og ut, kraft til borrigg, trykkluft, ventilasjon, redningsutstyr og alt som ellers er nødvendig for driften, unntatt belysning. Omfatter også tiltak for skånsom sprengning av kontur. Omfatter også innmåling og laserskanning av utført tunnelgeometri og registrering av sikring. er redningsrom installeres skal kapasiteten være tilstrekkelig til at minimum to av byggherrens personell har plass. Provisorisk belysning er medtatt i prosess rift av provisoriske anlegg for ventilasjon og vannlensing etter gjennomslag er medtatt i prosess Mengden måles som prosjektert fast volum mellom påhuggene og det gis ikke tillegg for overberg/utfall. Enhet: m T TUNNEL Tunnelløp Gjelder tunnelløp med nisjer. Ev. tiltak ved sprengning med alternativ kontur er medtatt i prosess Akkumulert Hovedprosess 3 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

44 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E3.4 Hovedprosess 3: Tunneler Omfatter også sprenging av langsgående grøfter T T T T 32.2 T TUNNEL Fullt tverrsnitt - normal salvelengde m TUNNEL Fullt tverrsnitt - halv salvelengde m TUNNEL Todelt tverrsnitt - normal salvelengde m TUNNEL Todelt tverrsnitt - halv salvelengde m TUNNEL OPPLASTING I TUNNEL, TRANSPORT OG UTLEGGING Omfatter opplasting, transport, tipping og utlegging av steinmasser fra sprengning av tunnelløp med nisjer, bergrom for tekniske anlegg, tverrforbindelser, pumpesump, etc., grøfter, kumutvidelser og sjakter samt borkaks fra boring av hull, overberg/utfall og rensk i tunnel. Omfatter også ev. komprimering, ev. bearbeiding av massen for aktuell bruk samt ev. leverings- og behandlingsgebyrer. Tiltak for håndtering av plastavfall fra sprøytebetong og sprengningsarbeider er medtatt under prosess e) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. et skal gjøres registrering av masser som inneholder mikro-plastfiber og rester av ikke-elektriske tennerslanger. okumentasjonen skal overleveres byggherren fortløpende. Mengden måles som prosjektert fast volum, og det gis ikke tillegg for overberg/utfall. Enhet: m3 I spesielle soner med geologisk betinget utfall profileres massene utover 0,5 m fra teoretisk sprengningsprofil, og regnes med i mengdene, se figur i håndbok R761, kap 7.6. Fjerning av renskemasser måles ikke, men regnes som inkludert i de prosjekterte mengdene T TUNNEL Steinmasser fra stuff til tunnelmunning Omfatter opplasting i tunnel og transport regnet til tunnelmunning, av steinmasser fra sprengning av tunnelløp med nisjer, bergrom for tekniske anlegg, tverrforbindelser, pumpesump, etc., grøfter, kumutvidelser og sjakter, samt fra overberg/utfall og rensk i tunnel. m T TUNNEL Steinmasser fra tunnelmunning Gjelder steinmasser medtatt under prosess Omfatter transport regnet fra tunnelmunning til angitt sted, inkludert tipping og ev. utlegging. Omfatter også ev. bearbeiding av massen til aktuell bruk, ev. komprimering samt ev. leverings- og behandlingsgebyrer T TUNNEL Steinmasser fra tunnelmunning til lager for senere bearbeiding Gjelder steinmasser som senere skal gjennomgå bearbeiding som knusing, sikting, utsortering til mur, mv. Omfatter transport regnet fra tunnelmunning til lager, inkludert tipping og utlegging. Akkumulert Hovedprosess 3 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

45 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E3.5 Hovedprosess 3: Tunneler Gjelder til deponi Kjøsnes. m T TUNNEL PROVISORISK BELYSNING Omfatter etablering, drift og nedtaking av anlegg for provisorisk belysning T TUNNEL Provisorisk belysning ved tunneldriving Minimum belysning skal tilsvare det lys man får fra 60 W lyspærer (hvitt lys min. 800 Lumen) med innbyrdes avstand 10 m. Senest når tunnelen er drevet 100 m skal entreprenøren montere og sette i drift utstyr for belysning i tunnelløp, tverrslag og rom. Belysningen skal holdes intakt fram til det permanente belysningsanlegget settes i drift. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 32.4 T TUNNEL RIFT AV PROVISORISKE ANLEGG Omfatter drift av anlegg for vannlensing og ventilasjon fra gjennomslag og fram til permanente installasjoner settes i drift. rift av provisorisk belysning er medtatt i prosess Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 33 T TUNNEL STABILITETSSIKRING Omfatter all stabilitetssikring som må utføres utover driftsrensk med maskin for å kunne drive og levere ferdig tunnel med tilfredsstillende sikkerhet. Omfatter også heft (tomgang på maskiner og mannskap og alle øvrige utgifter som følge av at arbeider utføres ved stuff). Omfatter også registrering og kartlegging av bergmassens kvalitet for å bestemme totalt sikringsbehov. All sikring skal utføres slik at den kan inngå i den permanente sikringen. Omfang av sikring ved stuff er entreprenørens ansvar. Metoder for sikring ved stuff fastlegges av entreprenøren og byggherren i samråd. Metoder og omfang av sikring bak stuff fastlegges av byggherren. Alle borrigger som brukes i tunnelen, skal ha komplett utstyr for automatisk logging av all boring (Measurement While rilling, MW). I prosess 31 er det angitt krav i forbindelse med dette, som logging, tolkning, rapportering, mv. Enhetsprisene er faste selv om summen av de endelige mengder i kroner avviker fra summen av de oppgitte med inntil +100 %. Regelen gjelder hver for seg for følgende to grupper av prosesser. - prosess = beregningsgrunnlag - prosess = beregningsgrunnlag Ønsker byggherre eller entreprenøren nye enhetspriser skal det forhandles om dette. et er kun for mengdeøkning utover ovennevnte grense at partene kan be om forhandling om ny pris. et kan bare forhandles om nye enhetspriser innenfor et avvik på +20 % i forhold til kontraktens enhetspriser. Eventuell ny pris skal være basert på dokumenterte utgifter. Mengden måles som utført lengde av sikret tunnelløp. Enhet: m 33.1 T T TUNNEL RENSK TUNNEL Manuell driftsrensk Omfatter all manuell driftsrensk utover driftsrensk med maskin medtatt i prosess 32. I tillegg til rensk av utsprengt bergflate kontrolleres og Akkumulert Hovedprosess 3 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

46 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E3.6 Hovedprosess 3: Tunneler etterrenskes bakenforliggende salvestrekninger som en del av manuell driftsrensk. Kostnader til opplasting, transport og tipping/utlegging av nedrenskede masser inkluderes i enhetsprisene under prosess Manuell driftsrensk utføres med spett samt etter behov med andre metoder som krafse, kost og spyling med luft og blåserør. Renskelaget skal bestå av minst 3 personer inklusiv maskinfører og utstyr. Mengden måles som medgått tid for renskelaget regnet som en samlet enhet inklusiv utstyr, avrundet til nærmeste 1/4 time. Enhet: time time T TUNNEL SIKRINGSBOLTER Omfatter levering og arbeider med bolting av vegger og heng i tunnel, også forbolting i tunnel og forbolting i forbindelse med etablering av påhugg, samt kontroll, rapportering og etterstramming. ette inkluderer levering av bolter med tilbehør, gysemasse og lim, oppmerking, boring av boltehull, gysing av boltehull, innsetting, oppspenning og ettergysing. et skal benyttes kamstål bolter med stålkvalitet B500NC i henhold til kravene i NS Bolter av annen stålkvalitet, eller som har mindre diameter enn 20 mm, eller som ikke er kamstål skal være typegodkjent av Vegdirektoratet. Boltene skal varmforsinkes minst 65 µm i henhold til NS-EN ISO 1461, og pulverlakkeres med epoxy minst 60 µm i henhold til EN Bortsett fra ved bergtrykksproblemer skal alle bolter til permanent sikring gyses med ekspanderende boltemørtel. et kan enten benyttes fullt innstøpte bolter, hvor bolten er fullstendig omhyllet av innstøpingsmateriale i borhullet, eller forankrede bolter hvor bolten er festet ved hjelp av innstøpingsmateriale eller annen godkjent forankring innerst i borhullet eller kombinasjonsbolter som endeforankres og senere innstøpes (ettergyses). For å inngå i den permanente sikringen skal mekanisk endeforankrede bolter ettergyses. Ved bergtrykksproblemer skal det brukes limte endeforankrede bolter (polyester). Boltemørtel for gysing skal være fabrikkframstilt og CE-merket etter NS- EN Boltemørtelen skal tilfredsstille følgende krav: - Fasthetsklasse B35 (Min. karakteristisk terningfasthet 45 MP - Vann/sement-forhold maksimalt 0,44 - Vannutskillelse maks. 0,5 vol-% etter 3 timer, målt etter NS-EN 445:2007 Kap. 4.5 "Wick-induced test", dog uten spenntau som "veike". - Svak ekspansjon, min. 0,5 %, maks 3,0 % - Tiksotropisk konsistens - Hvor mørtelen kommer i berøring med zink/galvanisert stål, skal den ikke føre til gassdannende kjemisk reaksjon eller annet som reduserer heftfastheten til stålet. Kombinasjonsbolter skal være forsynt med ettergysingssystem som sikrer full innstøping rundt bolten. Boltene skal ettergyses. Boltene skal forspennes til 50 kn. Boltene skal være gjenget og forsynt med mutter, halvkule og underlagsplate som gir stabilt anlegg mot bergoverflaten. Underlagsplater, halvkuler og muttere skal være korrosjonsbeskyttet på samme måte som bolten. Underlagsplaten skal ha diameter min. 190 mm og tykkelse min. 5 mm. Boltene utføres som spredt eller systematisk bolting. Med spredt bolting menes bolter som ikke er innsatt i et bestemt system, men hvor hver enkelt bolts plassering er nøye vurdert. Med systematisk bolting menes bolter som er innsatt i et rektangulært, kvadratisk eller diagonalt mønster. Systematisk bolting foretas etter at eventuell sprøytebetong er påført. Spredt bolting kan foretas før påføring av sprøytebetong. Forspenningen skal utføres med redskap som gjør det mulig å bestemme forspenningens størrelse. Akkumulert Hovedprosess 3 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

47 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E3.7 Hovedprosess 3: Tunneler Borehullets dimensjon skal være tilpasset boltetypen. Innstøpte bolter skal være fullstendig innhyllet av innstøpingsmasse. et kreves generelt at boltene skal monteres med utstikkende bolteende maks. 150 mm innenfor teoretisk sprengningsprofil. Bak veggelementer skal boltende ikke stikke mer enn 20 mm ut fra mutteren. Bolter som sprøytes inn, skal kappes før sprøyting.kappede bolter skal påføres epoxy på kuttflaten. e) Når stuffen er tilstrekkelig langt unna, normalt min. 50 m, foretas nødvendig ettertrekking av plate/mutter og nødvendig etterstramming av forspente bolter til angitte grenser. Ev. prøving av endeforankrede bolter ved bergtrykksproblemer skal avtales spesielt med byggherren. Kontroll av innstøpte bolter skal utføres ved at en ser at det kommer ut mørtel under plata som en utførelseskontroll i tillegg til dokumentert forbruk og riktig bøltemørtel. Hver bolt skal merkes at den er gyst. Mengden måles som utført antall bolter av hver type. Underkjente og nedskutte bolter telles ikke med. Enhet: stk T T T T T T TUNNEL Sikringsbolter ved stuff og ved tunnelpåhugg TUNNEL Sikringsbolter ved stuff og ved tunnelpåhugg, fullt innstøpte, lengde 6,0 m, Ø 25 mm stk 780 TUNNEL Sikringsbolter ved stuff og ved tunnelpåhugg, fullt innstøpte, lengde 8,0 m, Ø 25 mm stk 210 TUNNEL Sikringsbolter ved stuff og ved tunnelpåhugg, fullt innstøpte, lengde 6,0 m, Ø 32 mm stk 135 TUNNEL Sikringsbolter ved stuff og ved tunnelpåhugg, fullt innstøpte, lengde 8,0 m, Ø 32 mm stk 40 TUNNEL Sikringsbolter ved stuff og ved tunnelpåhogg, borankere som forbolter Omfatter levering av materialer og alle arbeider med montering og gysing av borankere/stag (borstangbolt). Boltene monteres etter leverandørens anvisninger. Benyttes bare etter avtale med byggherren. Prosessen inkluderer også tilpassing av rigg for boring av borankere. et benyttes borankere av type/kapasitet Ischebeck Titan 40/16 eller tilsvarende. et skal benyttes mørtel med fasthet minimum B35 og lavt v/c-tall for inngysing av stagene. Stagene skal være utstyrt med et gysingssystem som sikrer full innstøping rundt staget. Lengden på det enkelte staget skal kunne tilpasses avhengig Akkumulert Hovedprosess 3 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

48 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E3.8 Hovedprosess 3: Tunneler av plassering på borpunktet. Forbolter skal ikke ha korrosjonsbeskyttelse. Alle forbolter skal festes forsvarlig i bakkant med radielle bolter og bergband. Avtand mellom forboltene og stikning vurderes på stedet. Arbeidene skal utføres av mannskap med erfaring med denne type stag. Mengden måles som utført lengde borankre. Enhet: m m T T T T T T TUNNEL Sikringsbolter ved stuff TUNNEL Sikringsbolter ved stuff, kombinasjonsbolter, lengde 3,0 m, Ø 20 mm stk TUNNEL Sikringsbolter ved stuff, kombinasjonsbolter, lengde 4,0 m, Ø 20 mm stk TUNNEL Sikringsbolter bak stuff TUNNEL Sikringsbolter bak stuff, fullt innstøpte, lengde 4,0 m, diameter 20 mm stk 300 TUNNEL Sikringsbolter ved og bak stuff ved bergtrykksproblemer Gjelder bolter ved og bak stuff som inngår i den permanente sikringen ved bergtrykksproblemer T T T TUNNEL Sikringsbolter, endeforankrede (polyester), lengde 3,0 m, Ø 20 mm stk TUNNEL Sikringsbolter, endeforankrede (polyester), lengde 4,0 m, Ø 20 mm stk TUNNEL Etterstramming av endeforankrede bolter ved bergtrykksproblemer Skal avtales spesielt med byggherren. Omfatter etterstramming av bolter som inngår i den permanente sikringen ved bergtrykksproblemer. Etterstrammingen skal foregå i så stor avstand fra salven at boltene ikke løsner. Mengden måles som utført antall etterstrammede bolter. Enhet: stk stk T TUNNEL SIKRING ME BÅN OG NETT Akkumulert Hovedprosess 3 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

49 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E3.9 Hovedprosess 3: Tunneler Omfatter levering og montering av bånd og nett med alt nødvendig tilbehør som plater, muttere, vaier, etc., i på forhånd innsatte bolter- Omfatter også levering og montering av ekstra festebolter. et skal benyttes inntil 3 meter lange bergbånd i stålkvaliteten B500NC med minste diameter Ø10 mm, varmforsinket i henhold til NS-EN 1461 og pulverlakkert med minst 60?m epoxy i henhold til EN et skal benyttes steinsprangnett med dimensjonene 80 x 100 x 2,7/ 3,7mm. Nettet skal være plastbelagt og produsert med materialegenskaper etter NS-EN Nett og vaier skal minst ha Galfan-coating i henhold til NS-EN Vaieren skal ha minst 8 mm diameter og ha minimum bruddstyrke høyere enn nettet. e) Festebolter og tilbehør skal ha stålkvalitet B500NC, være varmforsinket i henhold til NS-EN 1461 og pulverlakkert med minst 60?m epoxy i henhold til EN Boltene skal være innstøpt eller ha polyesterforankring. Type, mønster og lengde/innfestingslengde skal være iht. avtale med byggherren. Nettet festes med tidligere innsatte sikringsbolter eller kortere festebolter etter anvisning fra byggherren. Nettene skjøtes vertikalt langs kanttråden med egnet ståltråd eller kramper, uten overlapp. Horisontale skjøter skal i størst mulig grad unngås, men skal i så fall skje med minst 1 meter overlapp og innerste nett nærmest veggen. Kontroll av polyesterforankrete bolter utføres ved prøvetrekking av 25% av boltene etter prosedyre som avtalt med byggherren. Mengden måles som utført areal sikret med bånd og nett. Enhet: m T TUNNEL Bånd Omfatter levering og montering av bånd med alt nødvendig tilbehør Mengden måles som utført lengde bånd. Enhet: m m T TUNNEL Nett Omfatter levering og montering av nett med alt nødvendig utstyr. Mengden måles som utført areal belagt med nett, målt etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m2 m T TUNNEL SIKRING ME SPRØYTEBETONG Omfatter komplett utførelse av sprøytebetong på berg i tunnel inklusiv nødvendige forarbeider og etterarbeider, herunder blant annet: - rengjøring av underlaget ved spyling med vann og trykkluft samt fjerning av nedspylt masse, eventuelt avfetting av underlaget før spyling dersom underlaget er forurenset av olje/fett - boring av drenshull og ev. føring av drenasjevann i egne utløp der det er vannlekkasje med omfang og betydning for kvaliteten av sprøytebetong - levering og innblanding av fiber der dette er spesifisert, samt ekstra kostnader/ulemper som følger av bruken av fiber - fjerning av prelletap - føring av sprøyteprotokoll - nødvendige herdetiltak - prøving og kontroll som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon nr 7. Prøving av energiabsorpsjon avregnes etter egen prosess Omfatter også måling av prelletap etter behov som forlangt av byggherren. Materialer i sprøytebetong skal tilfredsstille Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 7 (NB7) Sprøytebetong til bergsikring, kapittel 1 og 2. Videre stilles følgende krav: Fiber skal være ihht NS-EN Fibre for betong, el 1 stålfibre. Normalt, hvor lekkasjevann er ferskvann, skal det benyttes fasthetsklasse B35 og bestandighetsklasse M45. Hvor lekkasjevann er saltvann, eller Akkumulert Hovedprosess 3 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

50 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E3.10 Hovedprosess 3: Tunneler aggressivt av andre grunner, skal det benyttes fasthetsklasse B35 og bestandighetsklasse M40. et skal benyttes alkalifri akselerator med mindre annet er avtalt med byggherren. Utførelsen skal tilfredsstille Utførelsesklasse 2 iht. NS-EN13670 og NB publikasjon 7. er sprøytebetong kombineres med andre sikringsmidler, utføres sprøytebetongen på et tidspunkt som sikrer den totale bergsikringens funksjon og kvalitet. Eksempelvis bolter før sprøytebetong i grovblokkig berg, sprøytebetong før bolter og bolteskivene utenpå sprøytebetong ved småfallent berg. Boring for bolter og tiltrekking av skiver utenpå sprøytebetong skal gjøres på slike tidspunkter at sprøytebetongen ikke skades. d) e) et er av spesiell betydning for forsterkning av berg med sprøytebetong, at det oppnås god heft mellom berg og betong. et stilles derfor krav til omhyggelig rengjøring av bergoverflaten før sprøyting, at det sprøytes med minst mulig skrens av strålen ved første påslag mot berg, og at man viser spesiell oppmerksomhet mht. sein fasthetsutvikling og økt risiko for dårlig heft dersom det sprøytes mot kaldt underlag. Sprøyting skal ikke foretas på flater med lavere temperatur enn +2 grader C. Ved lufttemperatur under +5 grader C skal temperaturen i overflaten det sprøytes mot måles og dokumenteres før sprøyting ev. starter. Midlere utført tykkelse skal, om ikke annet er spesifisert eller avtalt, være minst lik 80 mm. Målt minimumstykkelse skal være minst 50 % av beskrevet midlere tykkelse. Med hensyn til kontroll, kontrollmetoder og kontrollomfang, vises det til NB 7. Kontroll skal dokumenteres. et betales ikke for sprøytebetong påført andre steder enn hvor dette er bestilt eller avtalt med byggherren. Mengden måles som utført sprøytet volum betong uten fratrekk for prelletap hvis dette ikke overstiger 10 %. Ved prelletap over 10 % trekkes prelletapet i sin helhet. Volumet regnes lik 1 m3 dersom volumet av væsker og faste stoffer i betongblandingen utgjør minst 960 liter før sprøyting og tilsetting av størknings-akselerator eller andre tilsetningsstoffer. Enhet: m T T TUNNEL Sprøytebetong ved stuff TUNNEL Sprøytebetong ved stuff uten tilsetting av fiber Gjelder bl.a. avrettingsbuer før montering av armering samt betong til innsprøyting av armering i sprøytebetongbuer. m T T T T TUNNEL Sprøytebetong ved stuff med tilsetting av fiber TUNNEL Sprøytebetong ved stuff med tilsetting av fiber, B35 M45 E700 m TUNNEL Sprøytebetong ved stuff med tilsetting av fiber, B35 M45 E1000 m TUNNEL Sprøytebetong bak stuff Sprøytebetong bak stuff uten tilsetting av fiber Gjelder bl.a. avrettingsbuer før montering av armering samt betong til innsprøyting av armering i sprøytebetongbuer. Akkumulert Hovedprosess 3 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

51 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E3.11 Hovedprosess 3: Tunneler T T T T T TUNNEL Sprøytebetong bak stuff uten tilsetting av fiber, B35 M45 m TUNNEL Sprøytebetong bak stuff med tilsetting av fiber TUNNEL Sprøytebetong bak stuff med tilsetting av fiber, B35 M45 E700 m TUNNEL Sprøytebetong bak stuff med tilsetting av fiber, B35 M45 E1000 m TUNNEL Sikringsbuer av sprøytebetong Omfatter alle kostnader ved utførelse av sprøytebetongbuer utover kostnadene til: - sprøytebetong prosess , , eller radielle bolter og ev. forankringsbolter ved bueendene, prosess eventuell betongutstøping av tunnelsåle, prosess Foruten nevnte prosesser beskrives sprøytebetongbuer med følgende prosesser: - armering av sikringsbuer, prosess eller øvrige kostnader ved utførelse av sikringsbuer av sprøytebetong, prosess , eller b- Sprøytebetongbuer kan benyttes som permanent stabilitetssikring, utført enkeltvis som lokal forsterkning og systematisk i svakhetssoner med stor utstrekning. Sprøytebetongbuer kan utføres enten enkeltarmert eller dobbeltarmert. et vises til Teknologirapport 2538 Arbeider foran stuff og stabilitetssikring i vegtunneler. Bueplassering, buedimensjoner, armering, boltedimensjoner og bolteavstand bestemmes i det enkelte tilfelle. Mengden måles som prosjektert lengde av bue målt i teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m T T TUNNEL Armering av sikringsbuer av sprøytebetong TUNNEL Armering av sikringsbuer av sprøytebetong ved stuff Omfatter levering og montering av armering Ø20 mm forhåndsbøyd i armeringsverksted til riktig radius inklusiv alle hjelpemidler for monteringen. Kamstål stålklasse B500NC iht. NS Armeringen monteres til jevn krumning, tilsvarende teoretisk profil forskjøvet ut fra tunnelaksen, og slik at det ikke vibrerer under innsprøyting. Mengden avregnes i henhold til bøyelister for konstruktiv armering. Masse regnes per lengdeenhet etter NS Enhet: kg kg T TUNNEL Armering av sikringsbuer av sprøytebetong bak stuff Omfatter levering og montering av nærmere angitte gitterdragere som armering i sikringsbuer av sprøytebetong. Mengden måles som teoretisk masse av gitterdragere. Enhet: kg kg T TUNNEL SIKRINGSSTØP Akkumulert Hovedprosess 3 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

52 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E3.12 Hovedprosess 3: Tunneler Omfatter sikring av tunnel med betongutstøping ved og bak stuff ved særlig ustabile partier, soner med svelleleire, liten overdekning eller ved andre forhold der byggherren anser støp nødvendig. Omfatter også alle arbeider med endesteng ved betongutstøping uavhengig av oppdelingen av betongutstøpingen. Normalt benyttes uarmert betong med minstetykkelse 300 mm i fasthetsklasse B35, bestandighetsklasse M45 og kloridklasse Cl 0,1 iht. NS-EN 206+NA.. Behov for armering skal vurderes i hvert enkelt tilfelle. Materialer i forbindelse med betongarbeider skal tilfredsstille kravene til utførelsesklasse 2 i NS-EN NA. Utførelsen i forbindelse med betongarbeider skal tilfredsstille kravene til utførelsesklasse 2 i NS-EN NA. Utstøping ved stuff skal utføres slik at det er plass til eventuell membranisolering og ny permanent støp eller å føre vann- og frostsikringen forbi utstøpingen. e) Støpeskjoldet skal være planlagt for å kunne dekke tverrsnittsforskjellen mellom støp ved stuff og støp som permanent sikring utført bak stuff, og skal ha en lengde på minimum 5 m. Utstøping skal føres ned til rensket såle. Kostnadene for rensk skal være inkludert i enhetsprisen. Kun unntaksvis vil det være nødvendig med egen fundamentstøp. Ved utstøping bak stuff i områder med vannlekkasjer, skal det legges inn vanntetting og drenering mellom betong og berg/sprøytebetong for å unngå eventuelle lekkasjer gjennom riss og skjøter. Ved utstøping ved stuff vil hensyn til sikkerhet være bestemmende for om vanntetting og drenering kan utføres. Arbeidene skal tilfredsstille krav gitt til utførelsesklasse 2 i NS-EN NA. Utstøping skal utføres innenfor en toleranse på + / -50 mm T TUNNEL Betongutstøping Omfatter sikringsstøp av heng og vegger, inkludert nødvendig rensk, endesteng, samt forbruk av betong tilsvarende et betonghvelv med gjennomsnittlig tykkelse 0,40 m, beregnet som volum lik arealet av hvelvforskalingen multiplisert med 0,40 m. Minstetykkelsen skal være 0,3 m. et betales ikke for betongforbruk utover dette med mindre det skyldes geologisk betinget utfall påvist i samråd med byggherren, og da medtatt i prosess Omfatter også betongutstøping av tunnelsåle. Omfatter også fundamentstøp og sikringsstøp i grøft, betong for dette er medtatt i prosess Armering for all betongutstøping er medtatt i prosess I våte partier skal det ved støp bak stuff monteres vanntetting og drenering, prosess Utstøping ved stuff skal utføres slik at det er plass til eventuell membranisolering og ny permanent støp eller til å føre vann- og frostsikringen forbi utstøpingen. Utstøpingen skal føres ned til rensket såle. Mengden måles som utført lengde av utstøpt tunnelløp. Enhet: m T TUNNEL Betongutstøping av tunnelsåle bak stuff Omfatter betong og alle arbeider for utstøping av tunnelsålen som forsterkning av såle eller som avstivning av betongutstøping. Ev. utgraving/ masseutskiftning er medtatt i prosess og Ev. armering er medtatt i prosess Mengden måles som utført volum. Enhet: m3 m Sum Hovedprosess 3,Overføres til anbudsskjema side G 2 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

53 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E4.1 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør 4 4 T 41 Grøfter, kummer og rør TUNNEL ÅPNE GRØFTER d) e) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, opplasting, transport og utlegging til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Krav til dokumentert kontrollomfang er: 1 kontroll pr. 20 meter ved fall = 10 promille 1 kontroll pr. 50 meter ved fall > 10 promille Grave- og sprengeprofilet skal ikke avvike fra prosjektert høyde med mer enn +50/-200 mm. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m 41 T 41.1 TUNNEL Gjelder avskjæring av overvann med utløp til eksisterende avløp. ÅPNE GRØFTER I LØSMASSE Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Gjelder terrenggrøft på overside veg. Se tegning G020. m T 41.3 T 42 TUNNEL ÅPNE GRØFTER I I KOMBINERT LØSMASSE/BERG (LØSMASSETYKKELSE >= 0,3 M) Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m m 880 TUNNEL ÅPNE GRØFTER I BERG (LØSMASSETYKKELSE < 0,3 M) Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m m 120 LUKKEE RØRGRØFTER Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider samt nødvendig rensk av rørgrøfter. Omfatter også nødvendig stempling og avstivning. Omfatter også opplasting, transport og utlegging til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Omfatter også levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/-sider. Omfatter også opplasting, transport, utlegging og komprimering av masser for fundament, omfylling og gjenfylling samt komprimering av masser over ledningssonen. Omfatter også levering av massene i de tilfeller hvor det innen anleggsområdet ikke finnes stedlige masser, inklusiv behandlede rivemasser, som tilfredsstiller materialkravene. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert.. Omfatter også pressing av rør. Omfatter også materialer og arbeid med utvidelse av grøfteprofilet for kummer. Sprengning og fjerning av steinmasser i grøfteprofil i tunnel og kumutvidelser i tunnel er medtatt i prosess 32. Akkumulert Hovedprosess 4 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

54 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E4.2 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør Levering og legging av rør er medtatt i prosess 43. Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet. angir øvre siktstørrelse: Fundamentmasse, velgradert: <= 32 mm for betongrør < 400 mm <= 53 mm for betongrør = 400 mm <= 22 mm for plastrør = 300 mm <= 32 mm for plastrør > 300 mm <= 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: <= 22 mm for betongrør < 400 mm <= 32 mm for betongrør = 400 mm <= 22 mm for plastrør = 300 mm <= 32 mm for plastrør > 300 mm <= 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelseslag: <= 63 mm for betongrør < 400 mm <= 120 mm for betongrør = 400 mm <= 16 mm for plastrør < 300 mm <= 22 mm for plastrør = 300 mm og < 600 mm <= 32 mm for plastrør = 600 mm <= 32 mm for stålrør Ved legging av flere rørtyper i samme grøft skal det velges en massetype som egner seg for samtlige rør. Materiale til sidefylling og beskyttelseslag for drensrør skal tilfredsstille vanlige filter-kriterier mot rørenes drensåpninger (spalter) og mot jordmaterialene omkring grøfta. Filtermaterialene skal ikke være vannømfintlige, og maksimal kornstørrelse skal ikke være større enn for omfyllingsmaterialer forøvrig. Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. Fiberduk skal ha bruksklasse 3. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt gjennom sertifiseringsordningen NorGeoSpec 2012 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne ordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. ersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. et teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. ersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, skal utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se håndbok N200 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg skal ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 50 mm og en bredde på 0,3 der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 250 mm Akkumulert Hovedprosess 4 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

55 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E4.3 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør d) over topp rør. et skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betongog stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. ersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør = 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskytt elseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Fiberduk skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk større enn 5 meter: ved fall mindre enn 10 promille: +/- 2 promille ved fall større eller lik 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk mindre eller lik 5 meter: Tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og sidefylling. Kravet gjelder enkelt-verdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 43 pkt d. e) Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. et påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. okumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. okumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/ eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft, inklusive kummer. Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 700 mm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok R761 Prosesskode 1, Innledning, kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m 42 T TUNNEL Akkumulert Hovedprosess 4 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

56 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E4.4 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør 42.1 RØRGRØFT I LØSMASSE Utvidelse for kummer er medtatt i prosess Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m m T TUNNEL Omfatter også utløp under vann i Pvika. m RØRGRØFT I KOMBINERT LØSMASSE/BERG (LØSMASSETYKKELSE >= 0,3 M) Utvidelse for kummer er medtatt i prosess Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m m RØRGRØFT I BERG (LØSMASSETYKKELSE < 0,3 M) OG TUNNEL Utvidelse for kummer er medtatt i prosess Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m m UTVIELSE FOR KUMMER Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk stk 210 RØRGRØFT LANBRUKSAREAL Gjelder deponiområde A. m RØRLENINGER Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør til drensledninger, overvannsledninger, spillvannsledninger (avløp) og vannledninger. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, eventuelle filtermasser, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess 42. Levering og utførelse av kummer er medtatt i prosess 46. Alle leveranser og arbeider i forbindelse med stikkrenner/kulverter er medtatt i prosess 45. Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. og er angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. et skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Tetningsringer skal leveres av rørleverandøren sammen med rørene. Plastrør skal være i henhold til håndbok N200 Vegbygging, pkt Betongrør skal tilfredsstille NS Ved bruk av betongrør i overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger med tettehetskrav skal det benyttes T-merket rør og gummipakninger levert med rørene. Utførelse, se håndbok N200 Vegbygging, punkt 433. Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt Akkumulert Hovedprosess 4 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

57 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E4.5 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. et skal ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. d) Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. ersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk > 5 meter: ved fall < 10 promille: +/- 2 promille ved fall = 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk < 5 meter: tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg skal det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. e) Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i håndbok N200 Vegbygging, figur et foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon, tetthet og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. TV-inspeksjon foretas for rør med diameter > 200 mm. Kontroll av tetthet utføres ved trykkprøving. Kontroll av rørdeformasjon og tetthet skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. okumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok N200 Vegbygging, pkt 434. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør med angitt innvendig diameter, målt gjennom kummer. Enhet: m 43 T 43.1 TUNNEL RENSLENING et skal benyttes toppslissede dobbelveggede drensrør SN 8 iht NPG PS 116. Produktene skal være merket med sertifseringsmerket Nordic Poly Mark - eller tredjepartsverifisert til samme kvalitetsnivå T TUNNEL Akkumulert Hovedprosess 4 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

58 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E4.6 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør iameter <= 120 mm Gjelder deponiområde A. V 100 mm. m iameter > 120 mm Gjelder deponiområde A og veg i dagen, eponiområde 400m Veg i dagen 9800m V 200 mm. m T TUNNEL PEH-V-d. Ø250. m iameter > 250 mm Gjelder deponiområde A. V 400 mm. m OVERVANNSLENING Levert rør skal være den dimensjonen i rørleverandøren sortiment av egnede rørtyper som har en innvendig diameter nærmest den spesifiserte T T TUNNEL iameter 200 mm m 250 iameter 250 mm m 450 TUNNEL PEH V-o. m 185 Akkumulert Hovedprosess 4 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

59 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E4.7 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør 44 KABLER OG LENINGER Omfatter alle materialer og arbeider med kabelanlegg. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 44.1 KABELGRØFTER Omfatter graving og eventuell sprengning av grøfter for kabler, trekkerør, rørkryss, kabelkanaler, inklusiv fundament, sidefylling, beskyttelseslag, komprimering og gjenfylling. Omfatter også borttransport, tipping og utlegging av overskuddsmasser. For trekkerør gjelder: Til fundament benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm, med lagtykkelse min 150 mm og normal komprimering. Til sidefylling og beskyttelseslag benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm for velgraderte materialer og maks 8 mm for ensgraderte materialer, til minimum 150 mm over topp rør, normal komprimering. Til gjenfylling over ledningssonen benyttes friksjonsmasser. Massene skal ikke inneholde stein som er større enn 1/3 av avstanden fra toppen av røret, eller 2/3 av lagtykkelsen, maksimalt 200 mm. ersom leverandør av rør har andre krav til materialer, gjelder disse. For kabler gjelder: et benyttes 100 mm sand under, ved siden av og over kabler. e øverste 50 mm av fundamentet skal løsgjøres før legging av rør. For sidefylling og beskyttelseslag benyttes normal komprimering. Største masse for komprimeringsutstyr skal være 60 kg. Kabler for lavspenningsanlegg skal ha minimum overdekning 0,5 m fra topp ferdig rør til ferdig veg eller terreng. Høyspenningskabler legges i overensstemmelse med Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F) (min 0,5 m dyp grøft). For rør som krysser veg, skal overdekning være minst 1,0 m. Mengden måles om prosjektert lengde grøft målt gjennomgående. Enhet: m Omfatter også ekstra kostnader ved kryssing eller graving langs eksisterende kabel- og VA-grøfter. Omfatter også alle arbeider med ekstra graving, sprenging, fundament og omfylling for utvidelser for/forbi kummer. Levering og legging av fiberduk og kabelsand rundt høgspentanlegget prises i prosess et skal brukes masser 8-16 mm under, ved siden av og over trekkerør, altså i fundamentet og ledningssonen. Beskyttelseslag og sidefylling utgjør ledningssonen. Rundt høgspentkabel brukes kabelsand 0-4 mm. Grøfter som ligger i/krysser hovedveg (E39) skal ha overdekning til ferdig overflate på 1,0 m. Entreprenøren dimensjonerer og arrangerer grøfter på bakgrunn av gitte opplysninger om grøfteinnhold og krav til Akkumulert Hovedprosess 4 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

60 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E4.8 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør grøftenes oppbygging. Se også tegningene IN001-IN030, samt J030-J Trekkerørsgrøft i GS-veg m Trekkerørsgrøft i skulder av hovedveg m Trekkerørsgrøft i hovudveg m 350 Trekkerørsgrøft som krysser hovedveg m 265 Trekkerørsgrøft ut av hovedveg eller GS-veg m 926 Trekkerørsgrøft langs belyst sideveg m 120 KABLER Omfatter levering og legging av kabler inklusive dekkheller, skillestein, jordledning og merkebånd. Omfylling medtas i prosess Kablene legges på en 100 mm sandpute og dekkes med 100 mm sand og kabeldekkheller. Hellene dekkes med 100 mm sand. Kabler skal tilfredsstille krav i Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F). Alle kabler merkes for hver meter, jf nevnte forskrift. Papirisolerte kabler skal ikke legges ut/flyttes ved lavere temperatur enn - 5 oc uten godkjennelse av energiverket. Ved temperaturer mellom 0 og -5 oc skal nye kabler forvarmes før utlegging. Forvarming skal skje ved at kablene (tromlene) plasseres i oppvarmede rom til hele trommelen er gjennomvarm. Plastisolerte kabler har god kuldebestandighet og kan utlegges ved temperatur på ned til -20 oc dersom de blir behandlet med forsiktighet og ikke blir utsatt for støt eller slag. Kablene skal ikke utsettes for bøyning utover den forskriftsmessig tillatte bøyeradius. Ved skjøting legges kabelen med 1 m omfar. All kapping, skjøting og eventuell midlertidig isolering av kabelender for høyspentkabler utføres av godkjent entreprenør. et skal legges jordledning i alle kabelgrøfter. er det legges bare veglys- og signalkabler, legges jordledning med tverrsnitt 25 mm2. I lavspent- og høyspentgrøfter legges jordledning med tverrsnitt 50 mm2. et skal legges skillestein, sementstein mellom: - alle høyspente kabler - høyspente og andre kabler - energiverkets kabler og andre kabler - televerkets kabler og andre kabler Underlags- og omfyllingsmasser i grøfter innenfor vegkroppen komprimeres om mulig som overbygnings-/underbygningsmassene i vegen for øvrig, uten å skade kablene. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Gjelder kabler til veglysanlegget beskrevet i prosess Akkumulert Hovedprosess 4 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

61 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E4.9 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør Trekkerør og kummer er medtatt i prosess 44.3 og Omfatter også merking. Omfatter også levering og montering av kabelskritt med lim i alle endeavslutninger. Merking skal utføres med varige materialer og skrift. Tverrfaglig merkesystem nyttes. Krav til kabler er beskrevet i kapittel 5 i hb. V124. PFSP kabel skal være konstruert iht. NEK H 603-3J Entreprenøren skal i god tid før bestilling av kabler legge fram dokumentasjon som viser samsvar med kravet. I alle trekkekummer og koblingspunkter skal kablene merkes tydelig med fordeling og kurs. Veglyskabel skal trekkes i 75 mm stivt trekkerør. Umiddelbart før mast skal en gå over til 75 mm fleksibelt trekkerør ved hjelp av muffe. et fleksible trekkerøret skal så føres opp i fundamentet. Kabel skal ha en kabellengde ca 1,5 meter over fundamenttopp, deretter skal den kappes for tilkopling til klemmer i mast. Kabler skal under monterings- og byggefasen være beskyttet mot vassinntrengning ved bruk av krympeskritt ved avmantling (permanent konstruksjon), samt ved å sørge for at lederender er tildekket og peker ned mot bakken. Kabel føres tilsvarende ned og videre til neste veglyspunkt Lavspentkabler Omfatter også alle tilkoblinger og nødvendig festemateriell og kabelbeskyttelse. Kabel tilkobles fordeling og veglysmaster PFSP 4x50/16 Al m PFSP 4x25/10 Al m 150 Jordledning Akkumulert Hovedprosess 4 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

62 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E4.10 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør Gjelder jordingsanlegg for vegbelysning og fordelingsskap. Kontrollmåling og verifisering er medtatt i prosess Jordingsanlegg skal utføres etter NEK400:2014 av registrert elektrovirksomhet med godkjenning innenfor relevante faglige virkeområder. Skjøter, tilkoblinger og avgreninger i kum kan utføres med dobbel C-press med 12 tonns trykk. Hvis skjøtepunkter, avgreninger, tilkoblinger etc blir gravd ned eller innstøpt, skal termittsveising benyttes. Byggherren skal ha melding om utført sveising, og få anledning til å inspisere alle sveisepunkt før de tildekkes. et skal i tillegg tas bilde av alle sveisepunkt før de tildekkes. Bilder skal leveres som del av sluttdokumentasjon. e skal arrangeres og defineres på en slik måte at det tydelig fremgår hvor bildet er tatt. Skjøting av spyd utføres med sveising Gjennomgående blank kobberleder Gjelder gjennomgående blank kobberleder i grøft. Omfatter også tilkobling. Se også tegning J030 og J032. Blank kobberleder av type KHF 50 mm 2. Kobberleder legges parallelt med trekkerør og gjennom trekkekummer. Koples til hovedjordingspunkt i fordelingsskap. Ingen kontakt med kobberleder fra jordspyd utenfor fordelingsskap. m Jordelektrode for fordelingsskap Omfatter levering, nedsetting, innstøping og kobling av ett jordspyd (tilsammen to) ved to fordelingsskap. et benyttes kobberbelagt stålspyd i samsvar med NEK , tabell 54A. Lengde på spyd: 6 m. Akkumulert Hovedprosess 4 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

63 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E4.11 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør Innstøpes med et ledende materiale utviklet for formålet, GEM elektrodemasse eller tilsvarende. Overkant jordspyd avsluttes under bakkenivå. Spyd settes ned til bunn av hull, og innstøpes i hele lengden. Gul/grønn PN 25 mm 2 sveises til jordspyd, føres inn i tennskap og tilkobles jordskinne. Kostnad som rund sum. RS Boring for jordspyd Omfatter boring av hull for to jordspyd. et skal bores 6 m dype hull med min 50 mm diameter. Et ved hvert veglysfordelingsskap. Kostnad som rund sum. RS Oppstikk fra blank kobberleder til veglysmast Gjelder oppstikk fra blank kobberleder i gøft til veglysmaster vist på tegning J032. Omfatter levering, montering og tilkobling. Oppstikk tilknyttes jordingsskrue i mast. et regnes med 1 stk. termittsveis og 5 meter PN 25mm 2 gul/grønn pr. oppstikk. Mengden måles som levert antall. Enhet: stk. stk Utjevning mellom gjennomgående blank kobberleder og jording til Sunnfjord Energi Omfatter levering og tilkopling av utjevningsforbindelser. Blank kobberleder av type KHF 50 mm 2. Sunnfjord Energi skal ha en jording i tett tilknytning til høgspentkabelen. enne skal utjevnes til gjennomgående blank kobberleder hver 250 m ved hjelp av et kort stykke blank kobberleder og termittsveising i begge ender. Akkumulert Hovedprosess 4 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

64 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E4.12 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør Utjevningen må føres varsomt ut av oppsiden av fiberduken som omgir høgspentanlegget. Kostnad som rund sum. RS Jording av Helgheim bru Omfatter etablering av et jordingsnett ved å sveise sammen armeringsjern i brokonstruksjonen. Omfatter også etablering av jordelektrode i form av fundamentjord. Omfatter også føring av gjennomgående uisolert jordleder fra trekkerørsgrøft i rør gjennom brua. Omfatter også tilkobling av rekkverk og veglysmaster til jordingsnettet. Se også tegning IN051. et etableres jordelektroder i form av sammensveisede armeringsjern i brofundament som vist på tegning. Vertikale armeringsjern i søyler sveises til jordelektrode i fundament og til sammensveiset jordingsnett i overkant broplate. Jordingsnett i overkant broplate etableres ved å sveise sammen armeringsjern i ytter- og overkant broplate. isse sveises i tillegg til tverrgående armeringsjern med avstander som angitt på tegning. For integrering av rekkverkene i jordingsanlegget, sveises det isolert PN25 leder til jordingsnettet i hvert hjørne av brua, føres ut av bruoverflate, og tilkoples rekkverk ved hjelp av kabelsko. Ved hver veglysmast sveises 2 meter gul/ grønn PN 25mm 2 til jordingsnett, føres ut gjennom brakett for veglysmast, kveiles og stripses til brakett. I hver ende av brua sveises et jordingspunkt av type B- 10KS fra Elit, eller tilsvarende, til jordingsnettet. Skruforbindelsen i enden av jordingspunktet skal gå ut av landkarene over bakkenivå. Tilknyttes blank jordleder i grøft. RS 44.3 TREKKERØR Omfatter levering og legging av trekkerør for kabler med nødvendige muffer, skjøter, bend, og festemateriell, også trekkerør som innstøpes. Alle kummene i sideareal/skulder skal leveres med fast ramme, dempe-/ Akkumulert Hovedprosess 4 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

65 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E4.13 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør slitering og kjøresterkt lokk av seigjern. Fundament, sidefylling og beskyttelseslag er medtatt i prosess 44.1 For støpte rørkryss se prosess I tunnelrommet og bak ikke brannsikret kledning, skal det brukes halogenfrie trekkerør. Trekkerør med glatt rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør med konstruert rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør skal legges etter fastsatt fargekode. Ved utlegging skal enden av rørene tettes ved avbrudd. Ved gjennomføringer av vann- og frostsikring i tunnel skal det benyttes løsninger som sikrer en tett konstruksjon. Trekkerør som avsluttes inne i tunnelrommet skal kappes maks 50 mm fra ferdig overflate. Trekkerør skal fortrinnsvis legges gjennomgående gjennom kummer. Trekkerør skal ha trekketråd hvor kabler skal trekkes, men kan unnlates i subrør hvor kabler skal blåses/fløtes. Rørene skal omfylles med min. 100 mm på alle sider. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Se også tegningene IN001-IN030 og J030-J032. Prosessen må sees i sammenheng med prosess 44.1 Kabelgrøfter. For krav til material, merking og tetthet, se også Hb.N200, kapittel 44. Alle trekkerør skal være glatte innvendig og beregnet for tilhørende forlegging. 40 mm rør skal være av type L, og ha minst 4 mm veggtykkelse. 75, 110, 125 og 160 mm rør skal være dobbelveggede (V). Trekkerørsanlegg skal utføres etter NEK400:2014 av registrert elektrovirksomhet med godkjenning innenfor relevante faglige virkeområder. 160 mm trekkerør for Sunnfjord Energi skal aldri innom Svv sine kummer, ettersom dette er reserverør for høgspentkabel. Alle rørender skal være tilgjengelige for kabeltrekking etter legging/montering. Minste bøyeradius er 2 meter. et skal alltid settes tett propp i trekkerør ved midlertidige og permanente avslutninger. Rørender skal være tilgjengelige for kabeltrekking etter legging/montering. Rør i grøft og gjennom trekkekummer Trekkerør for lavspent og signal skal legges samla og lagvis i Akkumulert Hovedprosess 4 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

66 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E4.14 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør grøfter. Ved inn- og utføringer i trekkekummer skal rørene legges slik at de får samme plassering i samtlige kummer og rom. Alle gjennomgående rør skal føres gjennom kummer i et lag uten kapping. ersom det ikke er plass til alle rør i et lag, så skal rør som avsluttes i kummen alltid plasseres nærmest lokket. e) Se Håndbok N200, kap Trekkerør for Statens vegvesen Rør skal ha oransje farge Ø 110 stive Nyttes ved fordelingsskap. m Ø 75 mm stive m Ø 75 mm fleksible Nyttes ved veglysmaster for inn- og oppføring. Se også tegning J032. Trekkerørene avsluttes over fundamenttopp. m x(3x40) mm trippelrør m 130 Trekkerør for Sunnfjord Energi Rør skal ha rød farge Ø 160 mm stive m Ø 125 mm stive m Ø 110 mm stive m 360 Ø 75 mm stive m 170 Akkumulert Hovedprosess 4 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

67 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E4.15 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør Legging av HSP for Sunnfjord Energi Omfatter legging av Høgspentkabel med dekkebord og merkebånd og jording og fiberrør. Omfatter også levering og legging/omfylling av fiberduk/kabelsand rundt kabel og tilliggende 160 mm reserve trekkerør for høgspentkabel. Omfatter også koordinering og samordning med Sunnfjord Energi. Høgspentkabel med dekkebord, merkebånd, jording, fiberrør og diverse festemateriell leveres til anlegget av Sunnfjord Energi. Høgspentkabel er av enledertypen. Påregnes ledertverrsnitt på 240 mm 2. Kabelsand 0-4 mm. Fiberduk klasse 3. Enkeltledere (leveres på 1000 m trommler) legges enkeltvis på kabelsand slik at de danner en trekantform i tverrsnitt. Strips/festemateriell legges rundt den oppbygde kabelen for hver meter for at den skal holde formen. Jordingen skal leveres ferdig festet til en leder fra fabrikken. Altså er det ikke nødvendig med en separat leggeoperasjon for denne. 16 mm fiberrør skal på samme måte leveres tilknyttet en leder. Altså er det heller ikke nødvendig med en separat leggeoperasjon for denne. Kabelsanden rundt høgspentkabelen, som skal dekke minst 100 mm rundt kabelen og det parallellførte 160 mm trekkerøret, skal adskilles fra andre grøftemasser ved hjelp av fiberduk. Fiberduken skal omringe kabelsanden, Ø160 mm trekkerør og kabelen fullstendig. Høgspentkabelen og reserverøret skal aldri innom Svv sine trekkekummer. Se også tegning J030. m Trekkerør for Telenor Akkumulert Hovedprosess 4 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

68 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E4.16 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør Rør skal ha gul farge x(3x40) mm trippelrør m x(2x40) mm dobbelrør m Ø 40 mm stive m 130 Ø 110 mm stive m 60 Trekkerør for private Rør skal ha grønn farge Ø 40 mm stive Gjelder trekkerør på tvers av veg i samråd med byggherre. m Ø 110 mm stive Gjelder trekkerør på tvers av veg i samråd med byggherre. m Merking og tolking av trekkerør Kostnad oppgis som rund sum. Enhet: RS Merking Omfatter merking av trekkerør i trekkekummer. Merking skal tåle varig neddykking i vann og normale mekaniske påkjenninger. Merking skal angi eier av trekkerør. Merking skal utføres i begge ender av alle rør i trekkekum og plasseres inntil trekkekumsvegg slik at merkingen består også etter en eventuell kapping av et rør i kummen. Merkingen skal utføres slik at den identifiserer eier av rør. Akkumulert Hovedprosess 4 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

69 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E4.17 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør er det er flere rør av samme dimensjon og farge tilhørende samme eier, må disse også kunne identifiseres ved hjelp av merkesystemet. RS Tolking Omfatter tolking av rør, samt utarbeiding og overlevering av rapport av tolkingen før kabeltrekking starter på anlegget. Tolking skal utføres i alle rør, fra 40 mm til 160 mm. Trekketråd nyttes ved tolking. For langsgående rør, kan trekketråden fjernes i forbindelse med tolking. et må så festes ny trekketråd i tolken. enne tråden skal da benyttes til kabeltrekking. For 3- og 2-kammerrør til fiber kan inntrekking av ny trekketråd sløyfes for rør langs E39 (forutsetter blåsing av fiber). For tilsvarende rør som krysser veg, eller går fra trekkekummer og ut av veganlegget, skal ny trekketråd legges. Kravet til tolking kommer til dels i motsetning til kravet om å føre rørene hele gjennom kummene. Kapping av rør i kum for tolkingsformål må begrenses til et minimum. Kappa rør må deretter skjøtes, med mindre det avtales med byggherre at de kan være åpne. RS 44.4 KABELKANALER, INNSTØPTE TREKKERØR OG TREKKEKUMMER Omfatter levering og utførelse av kabelkanaler med lokk, innstøpte trekkerør og trekkekummer, plasstøpte eller prefabrikkerte, og inkluderer alle materialer til støping av armert såle og legging av prefabrikkerte elementer. Trekkerør se prosess Betongkvalitet minimum B20. Betongsåle for prefabrikkerte elementer skal ha en tykkelse på minimum 100 mm og skal ha en langsgående armering minst tilsvarende 6 kg/m2. I bunn og topp av kabelkanal / rørkryss legges langsgående 12 mm kamstål c/c 200 mm med 10 mm bøyler c/c 500 mm. Trekkerørene holdes i posisjon under støpingen, f.eks. ved hjelp av avstandsholdere. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående gjennom trekkekummene. Enhet: m Kabelkanaler, plasstøpte Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m et påregnes dimensjoner på inntil 450 mm i bredde og 395 mm i høgde. Akkumulert Hovedprosess 4 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

70 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E4.18 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør Kabelkanaler anvendes etter avtale med byggherre. m Trekkekummer, prefabrikkerte Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Omfatter også alt arbeid med fundament, og omfylling/oppfylling rundt kummer. Omfatter også arbeid med opprydding av kummer og arbeid/material med tetting av utsparringer etter at rør er lagt og før rør tolkes. Se også tegning J030. et skal leveres kummer av betong med flytende ramme. Lokk skal være kjøresterkt og av seigjern, klasse SJK400 eller tilsvarende, der kum utsettes for trafikklast. Trekkekummer skal ha utsparringer for gjennomgående og tversgående rør, passende dimensjonert for det antall rør som er vist på IN-tegninger, men minst av størrelse B x H = 450 x 250 mm. Alle utsparringer mellom rør og kumvegg skal tettes med betong eller annet egnet materiale etter at rør er lagt og før igjenfylling rundt kummer Trekkekummer for Statens vegvesen Kummer skal ha lokk med vegvesenets symbol To-lokks trekkekum Trekkekum med to lokk. Minimum innvendige dimensjoner: Lengde 1200 mm Bredde 600 mm ybde 700 mm stk Tre-lokks trekkekum Trekkekum med to lokk. Akkumulert Hovedprosess 4 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

71 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E4.19 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør Minimum innvendige dimensjoner: Lengde 2100 mm Bredde 600 mm ybde 700 mm stk To-lokks trekkekum med skrått lokk Trekkekum med to lokk. Minimum innvendige dimensjoner: Lengde 1200 mm Bredde 600 mm ybde 700 mm stk Trekkekummer for Sunnfjord Energi Trekkekum med to lokk. Minimum innvendige dimensjoner: Lengde 1200 mm Bredde 600 mm ybde 700 mm Lokk skal ha symbol for Sunnfjord Energi. stk Røroppstikk for lysmaster Gjelder oppstikk av trekkerør til veglysmast. Omfatter alle arbeider med grøft, skjøting av rør, endetetting etc. for overgang fra 75 mm stivt trekkerør i grøft til 75 mm fleksibelt trekkerør inn i mastefundament. Omfatter også levering og montering av 2 overgangsmuffer for hvert mastepunkt. Omfatter også levering og montering og tilpasning til kabler, av tetteplater for å hindre varme fra grunnen/fundamentet å trekke opp i mastene. Fleksibelt 75 mm trekkerør er medtatt i annen prosess. Trekkerør over mastefundament skal tettes for å hindre at vann og smuss trenger inn i røret før mast er montert. Akkumulert Hovedprosess 4 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

72 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E4.20 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør Tetteplater av Vapor-type eller tilsvarende. Trekkerøret tres gjennom fundamentet til mast og tilbake for så å gå videre til neste veglysmast. Oppføring av trekkerør til veglys: 1,5 m før fundament for velysmast etableres overgang fra 75 mm stivt trekkerør til 75 mm fleksibelt trekkerør. Trekkerørene skjøtes med skjøtemuffe i grøft. Videreføring av trekkerøret skal utføres på samme måte. Trekkerør tres gjennom fundament. Trekkerør skal kappes 5 cm over topp fundament. Tetteplater skal monteres etter leverandørens instruksjoner. Mengen måles som prosjektert antall master. Enhet: stk. stk STIKKRENNER/KULVERTER INKL. INN- OG UTLØPSKONSTRUKSJONER Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstiving, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Omfatter også levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering, utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser, levering og legging av rør og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen samt levering og utførelse av inn- og utløpskonstruksjoner. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør. Enhet: m 45.1 GRAVING, SPRENGNING, MM. Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstivning, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen, levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Levering og legging av rør er medtatt i prosess Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet. angir øvre siktstørrelse: Fundamentmasse, velgradert: <= 32 mm for betongrør < 400 mm <= 53 mm for betongrør = 400 mm <= 22 mm for plastrør = 300 mm <= 32 mm for plastrør > 300 mm <= 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: <= 22 mm for betongrør < 400 mm <= 32 mm for betongrør = 400 mm <= 22 mm for plastrør = 300 mm <= 32 mm for plastrør > 300 mm <= 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelseslag: <= 63 mm for betongrør < 400 mm <= 120 mm for betongrør = 400 mm Akkumulert Hovedprosess 4 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

73 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E4.21 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør <= 16 mm for plastrør < 300 mm <= 22 mm for plastrør = 300 mm og < 600 mm <= 32 mm for plastrør = 600 mm <= 32 mm for stålrør Fiberduk skal ha bruksklasse 3. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt gjennom sertifiseringsordningen NorGeoSpec 2012 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne ordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. ersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. et teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. ersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, skal utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se håndbok N200 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg skal ledningsfundamentet rakes og løsgjøres i en dybde på 50 mm og en bredde på 0,3 der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. d) Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 250 mm over topp rør. et skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betongog stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. ersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør >= 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskyttelseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Fiberduk skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk > 5 meter: ved fall < 10 promille: +/- 2 promille ved fall = 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk < 5 meter: tillatt avvik i fall 10 mm. e) Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stål- og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og 97 % Standard Proctor for sidefylling. Kravet gjelder enkeltverdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 45.2d). Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. et påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. okumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. okumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig Akkumulert Hovedprosess 4 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

74 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E4.22 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/ eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver stikkrenne og minimum for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft. Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 700 mm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok R761 Prosesskode 1, Innledning kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m Gjelder alle rørdimensjoner. m STIKKRENNER/KULVERTER, RØR Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell til stikkrenner/ kulverter avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. ette skal være angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. et skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Når annet ikke er angitt, skal tetningsringer leveres av rørleverandøren sammen med rørene. BETONGRØR: Til stikkrenner/kulverter av betong der det ikke stilles krav til tetthetsprøvning skal det benyttes rør som tilfredsstiller NS Til T- merkede rør benyttes godkjente gummipakninger som leveres sammen med rørene. PLASTRØR: Til stikkrenner/kulverter av plast der det ikke stilles krav til tetthetsprøvning, skal det benyttes rør ifølge oversikt i håndbok N200 Vegbygging, pkt STÅLRØR: Kulverter av stål (korrugerte stålplater) skal ha tilstrekkelig korrosjonsbeskyttelse og styrke. Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. et skal ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Akkumulert Hovedprosess 4 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

75 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E4.23 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør d) Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. ersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter: ved fall mindre enn 10 promille: Tillatt avvik i fall +/- 2 promille ved fall større eller lik 10 promille: Tillatt avvik i fall +/- 3 promille Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk < 5 meter: Tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg skal det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. Toleransene gjelder hvert enkelt rør og hele rørstrekningen. e) Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i håndbok N200 Vegbygging, figur et skal foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. Kontroll av rørdeformasjon skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. okumentert kontroll av rørplassering skal foretas minst 1 gang pr. skift og/ eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk. Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør. Enhet: m Rør skal skråskjæres i utløpsende Innvendig diameter 400 mm m 500 Innvendig diameter 600 mm m Innvendig diameter 800 mm m 210 Innvendig diameter 1200 mm m 100 INN- OG UTLØPSKONSTRUKSJONER Omfatter levering og utførelse av inn- og utløpskonstruksjoner. Krav til materialer som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Krav til utførelse og kvalitet som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Omfatter også alle leveranser og arbeid med muring rundt innløpskonstruksjon og tilbakefylling. Se tegning G006. Akkumulert Hovedprosess 4 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

76 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E4.24 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør Prefabrikert innløpskonstruksjoner i betong med rist. Se tegning G Innløpskonstruksjon tilpassa stikkrenne ø 600 mm stk 10 Innløpskonstruksjon tilpassa stikkrenne ø 800 mm stk 2 Innløpskonstruksjon tilpassa stikkrenne ø 1200 mm stk 3 KUMMER (LEVERING, MONTERING) d) e) Omfatter levering og utførelse av kummer med utrustning. Krav til materialer for kummer, kumlokk, rister mv gitt i håndbok N200 Vegbygging, pkt 462. Før sandfang/kummer bygges, skal grøftebunnen være fri for tele, snø og is. Grøftebunnen avrettes. Eventuell oppfylling over grøftebunnen for at kumbunnen skal komme i riktig høyde, utføres med de samme masser som benyttes i ledningsfundamentet. Hvis det benyttes kum med plasstøpt bunnseksjon skal kumrennen utformes slik at løpene får en glatt overflate. Rennene skal ha rørformet bunn og skal ha større fall enn ledningene. Renner for ledninger med diameter d = 600 mm skal dekkes med rister. Sandfang og kummer settes på et komprimert fundament av 150 mm stabil sand/grus eventuell pukk dersom fundamenteringsforholdene tilsier det. Kummene skal være rengjort og inspisert før avlevering. Toleranser for vertikal plassering av kummer er +/- 20 mm og for horisontal plassering +/- 50 mm. et skal benyttes justeringsringer på topp av kum. Samlet høyde av justeringsringene skal være mm. Toleranse for rister og lokk er +0/-10 mm i nivå med fast dekke og +0/-100 mm på grøntanlegg og i grøfter. Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok N200 Vegbygging, punkt 434. okumentert kontroll av plassering og tetthet utføres for alle kummer. Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk 46 T 46.1 TUNNEL SANFANGSKUMMER Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk 46.1 T TUNNEL Gjelder inntak av drensvann i hovedtunnel ved profil 3530 og inntak av overvann på Kjøsnes. Betong. Ø1000. stk 5 Prefabrikert sandfangkum. Akkumulert Hovedprosess 4 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

77 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E4.25 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør Omfatter også levering og montering av pakninger rundt alle rørgjennomføringer og holtaking for drensledning og stikkrenne. Prefabrikerte betongkum. Innvendig dybde varierer fra minimum 1900 mm til 3000 mm. Se tegning GH031 og GH032 Betongkummen skal være armert. På topp kumme skal det vere flat lokk med justeringsring på 200mm og kuppelrist av støpejern. Se tegning G Sandfangkum Ø650 På topp kumme skal det være justeringsring på 200mm og kjeftsluk type Oslofjord eller tilsvarende. Se tegning G008. stk T 47 Sandfangkum Ø1000 stk 197 Sandfangkum Ø1200 stk 3 Sandfangkum Ø1600 stk 1 TUNNEL INSPEKSJONSKUMMER Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk stk 2 FORSTERKNING AV GRØFTER OG ELVE- OG BEKKEREGULERINGER Omfatter forsterkning av grøfter medtatt i prosess 42 og 45, utbedring og/ eller omlegging av elver og bekker utover arbeider medtatt i prosessene 42 og 45, samt erosjonsforebyggende tiltak, terskler og sedimentasjonsbasseng. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 47.7 EROSJKONSFOREBYGGENE TILTAK, TERSKLER, OG SEIMENTASJONSBASSENG Omfatter levering og alle arbeider med plastring av åpne grøfter, utløp av overvannsledninger, inn- og utløp av kulverter, plastring som erosjonsforebyggende tiltak for øvrig og ev. andre erosjonsforebyggende tiltak, samt ev. permanente sedimentasjonsbassenger, infiltrasjonsgrøfter, membran, mv. Omfatter også bearbeiding av massene samt opplasting og transport fra mellomlager etter bearbeiding. Uttak og transport til lager for bearbeiding av masser fra linjen, er medtatt under hovedprosess 2 og 3. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Hovedprosess 4 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

78 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E4.26 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør Steinplastring Maksimal kornstørrelse 600 mm, dog maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Prosessen gjelder nedløpsrenne fra stikkrennerør. 3 m2 pr lm renne. Tegn nr. G001. imensjon på plastringsstein skal være minimum BxLxH = 700 x 700 x 300mm. m S0 Konstruksjoner Gjelder plastring over og under vann. Behov for videre plastring oppstrøms og nedstrøm avklares i samråd med byggeledelse. Vist på tegning K117, K202, K302, K402 og K502. Omfatter også graving, transport av masser, mellomlagring av elvemasser, levering av masser, tilbakefylling og midlertidige tiltak for bortledning av vann i forbindelse med plastringarbeidene. et skal ikke benyttes stein fra tunnel. Tilførte masser skal vaskes før levering til brustedet. d) Avvik fra prosjektert høyde ± 100 mm S0-S S0-S S0-S S0-S S0-S K Årdal I m K Årdal II m K Helgheim m K Helgheim GS m K Haugsøyane m Andre erosjonsforebyggende tiltak enn plastring Prosessen gjelder jordskjæringer der det er fare for erosjon. Stein skal legges i striper som vist på tegning G mm Akkumulert Hovedprosess 4 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

79 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E4.27 Hovedprosess 4: Grøfter, kummer og rør Mengden måles som utført lengde. Enhet: m m S0 Konstruksjoner Gjelder steinsatt renne som vist på tegning K117, K202, K307, K408 og K S0-S S0-S S0-S S0-S S0-S5 Mengde angis som meter. K Årdal I K Årdal II K Helgheim K Helgheim GS K Haugsøyane m 18 m 18 m 9 m 6 m 10 Sum Hovedprosess 4,Overføres til anbudsskjema side G 2 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

80 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E5.1 Hovedprosess 5: Vegfundament 5 51 Vegfundament PLANUM d) Omfatter levering og arbeider med planum (traubunn i skjæring og overkant underbygning på fylling), så som stabilisering, utskifting og forsterkning, rensk, avretting, justering og komprimering, inklusive utkilinger etc. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert planum er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m MASSEUTSKIFTING OG FORSTERKNING AV PLANUM Omfatter masseutskifting og forsterkning av planum. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m Masseutskifting under planum Prosessen kommer til anvendelse etter avtale med byggherren for utskifting av uegnede masser under planum. Omfatter utgraving, opplasting, transport og tipping på angitt fyllplass inkludert fyllplassarbeider. Leverings- og behandlingsgebyr er medtatt i prosess Omfatter også levering og utlegging av egnet materiale til erstatning for utgravd masse. Komprimering og avretting er medtatt i prosess 51.3 eller Krav til materialer skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert fast volum av utgravning i linjen. Enhet: m3 Ubrukbare masser skal deponeres i eponi A og B. Tilbakefyllingsmasser skal være sprengstein eller morenemasser. Kvalitet T2 eller bedre. m AVRETTING, JUSTERING OG KOMPRIMERING AV PLANUM PÅ JOR d) Omfatter avretting, justering og komprimering av planum på jord utover det som er medtatt under prosess 25. Planum skal ha jevnt tverrfall på minst 3 % slik at vannet kan renne ut til siden overalt. Endring i tverrfallsretning skal skje gradvis over en lengde på 10 m. Tillatt vertikalt avvik fra prosjektert profil er +/-40 mm for enkeltverdier. Tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm / - 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m2 Akkumulert Hovedprosess 5 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

81 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E5.2 Hovedprosess 5: Vegfundament Omfatter også utkilinger. Utkilinger utføres iht. N200 m AVRETTING, JUSTERING OG KOMPRIMERING AV PLANUM PÅ SPRENGT STEIN I SKJÆRING, PÅ FYLLING OG I TUNNEL d) Omfatter avretting, justering og komprimering av planum i tunnel, i dypsprengt skjæring og på fylling av sprengt stein, utover det som er medtatt under prosess 26. Omfatter også levering, utlegging og komprimering av et justeringslag, ev. drenslag med gjennomsnittlig tykkelse på 100 mm samt ev. et tynt lag finpukk til avretting. Justeringslaget skal være av knuste masser (eventuelt gjenbruksbetong) med sortering tilpasset underlag og aktuell lagtykkelse. e knuste massene skal ikke være telefarlige, og tilpasses slik at sortering gir et stabilt lag med maksimal steinstørrelse ikke mer enn 2/3 av lagtykkelsen. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Tillatt vertikalt avvik fra prosjektert profil er +/- 30 mm for enkeltverdier. Tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm / - 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m2 Omfatter også utkilinger. Utkilinger utføres iht. N200 m FILTERLAG OG SPESIELLE FROSTSIKRINGSLAG Omfatter levering, utlegging og eventuelt komprimering av filterlag, og spesielle frostsikringslag av sand, grus, steinmaterialer, lettklinker, skumglassgranulat eller ekstrudert polystyren samt eventuelt fiberduk. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m FILTERLAG d) e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av filterlag. Materialet skal tilfredsstille krav gitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Sand/grus legges ut i lag som komprimeres til minimum 93 % Modifisert Proctor. Overflaten skal ha jevnt fall til siden på minst 3 %. Utlegging og komprimering må ikke deformere grunnen, redusere bæreevnen eller skade stikkrenner, kabler, ledninger, fundament etc. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert profil er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er +100 mm/-0 mm. et foretas regelmessig inspeksjon i materialtaket under drift. For hvert 1000 m3 utlagt filterlag skal det tas 2 prøver for kontroll av gradering og telefarlighet. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m S0 Konstruksjoner Filterlag av sand og grus Akkumulert Hovedprosess 5 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

82 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E5.3 Hovedprosess 5: Vegfundament Gjelder under og bak plastring. Prosessen kommer til utførelse etter avtale med byggherre. Vist på tegning K102, K202, K302, K402 og K502 Tykkelse 500 mm. Fk mm Behov for etablering ev eget filterlag skal vurderes under graving av stedlige masser S0-S S0-S S0-S S0-S S0-S K Årdal I K Årdal II K Helgheim K Helgheim GS K Haugsøyane SEPARASJONSLAG/FILTERLAG AV FIBERUK m m m m m Omfatter levering og legging av fiberduk på planum eller som separasjon ved utlegging av lettklinker og skumglassgranulat. Bruksklasse skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt gjennom sertifiseringsordningen NorGeoSpec 2012 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne ordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Utlegging av overliggende lag skal foregå på en slik måte at duken ikke skades. Trafikk direkte på duken skal ikke forekomme. Overlapping i skjøter skal være minst 0,5 m eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Fiberduken skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Overlapp i skjøter måles ikke for oppgjør. Enhet: m2. Gjelder der planum er så bløt at det er fare for inntrengning av telefarlige masser i forsterkningslaget. Kommer til utførelse etter avtale med byggherren. Bruksklasse 4. Overlapp ved skjøting skal være minst 1,0 m. m S0 Konstruksjoner Fiberduk bruksklasse 3 Gjelder mot eksisterende masser i byggegroper. Vist på Akkumulert Hovedprosess 5 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

83 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E5.4 Hovedprosess 5: Vegfundament tegning K102, K202, K302, K402 og K502. Prossen kommer til utførelse etter avtale med byggherre S0-S S0-S S0-S S0-S S0-S K Årdal I K Årdal II K Helgheim K Helgheim GS K Haugsøyane FROSTSIKRINGSLAG m m m m 2 64 m d) Omfatter levering, utlegging og komprimering av materialer for frostsikring. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert nivå er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Overflaten skal ha jevnt fall iht. planene. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m Frostsikringslag av sand, grus eller steinmaterialer Omfatter levering, utlegging og komprimering av frostsikringslag. Omfatter også, der det er aktuelt, utgraving, opplasting, transport, utsortering, blokkdemolering, pigging, knusing, sikting, samt fjerning av for stor stein og overskudd av finstoff. Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Steinmaterialer til frostsikring skal være knust berg produsert på en kontrollert måte, minimum ved grovknusing. Største steinstørrelse, målt som største sidekant, skal ikke overstige halvparten av lagtykkelsen og det tillates ikke steiner med største sidekant større enn 500 mm. Andelen materiale mindre enn 90 mm skal minst være 30%. Andelen finstoff mindre enn 0,063 mm skal minst være 2%, maksimalt 15% regnet av materiale mindre enn 22,4 mm. Sand skal ha et graderingstall Cu (d60/d10) større enn 3. Materialene skal håndteres og legges ut på en måte som gir en homogen korngradering med finstoff og grovere partikler jevnt fordelt utover laget. Sand og grus skal komprimeres til minimum 93 % Modifisert Proctor. For steinmaterialer skal det utarbeides et valseprogram som fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement. Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er gitt i Håndbok R761 Prosesskode 1, figur Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Omfatter også bearbeidng av steinmassene på deponiet på Kjøsnes, samt transport frå deponi til linja. Akkumulert Hovedprosess 5 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

84 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E5.5 Hovedprosess 5: Vegfundament Se tegning F008. m FORSTERKNINGSLAG Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Alle krav til korngradering gjelder for prøver tatt på veg. Forsterkningslaget skal bygges opp av bæredyktige, godt drenerende og ikke vannømfintlige materialer. Materialet skal være ikke telefarlig, T1. et skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 35 (kategori LA35), Micro-eval-verdi maksimalt 15 (kategori ME15). Utlegging, planering og komprimering skal foregå slik at en får et jevnt lag av homogent materiale, og slik at den ferdige overflate får jevnt fall til siden. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Transport og utlegging skal utføres slik at det ikke oppstår spordannelse eller andre skadelige deformasjoner i underlaget. Til komprimering skal det normalt brukes vibrerende utstyr, som ikke må slite ned materialet unødig eller skade stikkrenner, ledninger o.l.. På bløt grunn skal det ikke brukes utstyr med slik dybdeeffekt at bæreevnen svekkes. Materiale med øvre siktstørrelse maksimalt 32 mm skal komprimeres til minimum 95 % Modifisert Proctor. Ved bruk av materialer med øvre siktstørrelse større enn 32 mm skal det utarbeides et valseprogram. Programmet fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement over en homogen seksjon (mht. underliggende lag og tykkelser) på minimum 50 m. Nivellement skal utføres med 10 punkter i hver tverrprofil, minimum 5 profiler pr. homogen seksjon (1 profil = 1 prøve). Gjennomsnittlig setning for siste overfart av valsen skal være mindre enn 10 % av gjennomsnittlig total setning. d) e) Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er gitt i håndbok 018 Vegbygging, fig Krav til komprimering er angitt i håndbok 018 Vegbygging, figur og figur Tillatt avvik fra prosjektert overkant av forsterkningslaget er +/- 30 mm for enkeltverdier. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Kontroll av komprimering skal være iht. håndbok 018 Vegbygging, figur 522.1, eventuelt Kontroll av høyde: 3 punkter per profil per 20 m veg. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m FORSTERKNINGSLAG AV KNUSTE STEINMATERIALER AV PUKK OG KULT Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag av pukk og kult, samt der det er aktuelt inkl. utgraving, opplasting, transport, utsortering, blokkdemolering, knusing, sikting og fjerning av overskudd av finstoff. Forkiling er medtatt i prosess 53.3, volum av materialene til forkiling måles ikke. Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Maksimalt finstoffinnhold skal være 7% som passerer 0,063 mm sikt regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Akkumulert Hovedprosess 5 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

85 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E5.6 Hovedprosess 5: Vegfundament Sikterenhetsgrad, maksimal andel overkorn over øvre siktstørrelse: 20 %. Sikterenhetsgrad, maksimal andel underkorn under nedre siktstørrelse: 20 %. Sortering 22/90, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse : 90 mm Minimum som passerer 125 mm 1,4: 98 % Minimum som passerer 180 mm 2: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Sortering 22/120, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse : 120 mm Minimum som passerer 180 mm 1,4: 98 % Minimum som passerer 250 mm 2: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Sortering 22/180, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse : 180 mm Minimum som passerer 250 mm 1,4: 98 % Minimum som passerer 360 mm 2: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m Forsterkningslag fra linjen eller sidetak Omfatter utgraving, opplasting, transport, utsortering, blokkdemolering, knusing, sikting, fjerning av overskudd av finstoff, utlegging og komprimering av forsterkningslag fra linjen eller sidetak. Forkiling er medtatt i prosess 53.3, volum av materialene til forkiling måles ikke. Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Steinmassene skal bearbeides på og tranporteres fra deponiet på Kjøsnes. Fk 22/120. Se tegning F008 m FORKILING AV FORSTERKNINGSLAG Omfatter levering, utlegging og komprimering av materialer til forkiling av forsterkningslag. Volum av materialene måles ikke, men inngår i volum i prosess Mengden måles som prosjektert areal av overflate forsterkningslag untatt skråninger. Enhet: m Forkiling med knust asfalt Ak Krav til materialer skal være som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Mengden måles som prosjektert areal av overflate forsterkningslag untatt skråninger. Enhet: m2 Akkumulert Hovedprosess 5 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

86 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E5.7 Hovedprosess 5: Vegfundament Ak 0-32 mm, gjennbruksasfalt. m Forkiling med steinmaterialer Fk med redusert finstoffinnhold Materialet skal være knust berg 0/32 mm. Krav til materialer skal være som for Fk bærelag i henhold til prosess 54.2 med følgende unntak: Krav til finstoffinnhold er maksimalt 3% som passerer 0,063 mm regnet av hele prøven. Mengden måles som prosjektert areal av overflate forsterkningslag untatt skråninger. Enhet: m2 Fk 0-32 mm. m BÆRELAG AV BITUMENSTABILISERTE MATERIALER d) e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av bitumenstabiliserte materialer med tykkelse som angitt. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Krav til materialer som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Krav til utførelse som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/-20 mm (enkeltverdi). Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensninger er +100 mm/-0 mm. Maksimalt avvik fra prosjektert lagtykkelse skal være +20% / -10%. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 10 mm. Krav til prøvetaking og kontroll som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning som prosjektert for laget. Enhet: m2 Sluk og kumlokk skal dekkes til for å unngå tilsøling med asfalt BÆRELAG AV ASFALTERT GRUS, Ag e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av asfaltert grus med tykkelse som angitt. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/ (densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning som prosjektert for laget. Enhet: m Asfaltert grus, Ag22 på hovudveg. Akkumulert Hovedprosess 5 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

87 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E5.8 Hovedprosess 5: Vegfundament Se tegning F008 m Asfaltert grus, Ag22 på lokale veger. Gjelder lokale veger der det er eksisterende asfaltdekke. Øvre bærelag skal være av Ag22. Øvre bærelag skal ha lagtykkelse på 70 mm. m Sum Hovedprosess 5,Overføres til anbudsskjema side G 2 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

88 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E6.1 Hovedprosess 6: Vegdekke 6 61 Vegdekke GRUSEKKE Omfatter materialer og arbeider med nylegging og vedlikehold av grusdekker. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 61.1 OPPGRUSING (LEGGING AV GRUSEKKE) d) Omfatter levering, uttak, opplasting, transport, utlegging og komprimering av grusdekke. Grusdekket skal ha en slik korngradering at materialet blir stabilt og tett. Korngradering for knust berg og knust grus skal være som angitt i håndbok N200 Vegbygging, fig Maksimal steinstørrelse skal ikke overstige 22 mm. Andel helt eller delvis knust materiale ved bruk av knust grus skal være minst % av materialet større enn 8 mm. Øvrige materialegenskaper skal være som angitt i håndbok N200 Vegbygging, fig For å oppnå god slitestyrke skal grovfraksjonen i grusdekket bestå av en hard og seig bergart slik at nedknusingen blir minst mulig. ersom det samlede innhold av kalk og glimmer er større enn 12 %, skal materialets egnethet vurderes spesielt. Grusdekket skal legges ut slik at det blir homogent og får en jevn overflate etter komprimeringen. Materialet skal være fuktig ved utleggingen for å hindre separasjon. Etter at grusen er kommet på vegen skal grusdekket vannes, klorkalsium tilføres, blandes, planers og komprimeres til 95 % Modifisert Proctor iht. håndbok N200 Vegbygging, iht. fig Ved komprimering utført med utstyr og antall overfarter som angitt iht. håndbok N200 Vegbygging fig , kan kravet til komprimering anses som oppfylt. Krav og toleranser for geometri og jevnhet skal være iht. håndbok N200 Vegbygging fig Mengden måles som utført løst volum. Enhet: m3 Prosessen gjeld sideveger. Tykkelse på grusdekke etter komprimering skal vere 5cm. Se tegning F008. m RIVING, SKJÆRING, FRESING OG OPPRETTING AV FASTE EKKER Omfatter arbeider og ev. materialer i forbindelse med riving, skjæring, fresing og oppretting av faste dekker. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. Krav til materialer for oppretting skal være som angitt i håndbok N200 Vegbygging. Riving, skjæring og fresing kan omfatte hele dekkets tykkelse eller i en angitt dybde. Ved riving og fresing av faste dekker skal det utvises særlig forsiktighet for å unngå skader på kummer, sluk og eventuelt andre installasjoner i vegbanen. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m2 Akkumulert Hovedprosess 6 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

89 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E6.2 Hovedprosess 6: Vegdekke 63.1 RIVING OG SKJÆRING AV FASTE EKKER Riving av faste dekker Omfatter riving og fjerning av faste vegdekker på områder og i tykkelser som angitt, inkludert opplasting, transport og tipping på angitt lager eller mottak. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. Alle kostnader for eventuell skjæring som entreprenøren måtte finne nødvendig innenfor området som rives, skal være inkludert i enhetsprisen. Eventuell skjæring som er prosjektert for områdets ytterkanter er medtatt i prosess Skjæring, fylling og vegfundament som skal fjernes dypere enn til underkant dekke er medtatt i hovedprosess 2. Riving skal utføres i hele dekkets tykkelse eller i dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Revet dekkemateriale skal ikke blandes eller tilsøles med annen masse. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Eksisterende asfalt skal freses/graves opp, knuses og transporteres til mellomlager for senere å kunne nyttes til avrettning av forsterkningslag. Masse som ikke tilfredstiller kravene i Hb N200 skal leveres til godkjent deponi Riving av asfaltdekke m Skjæring av faste dekker Omfatter skjæring av faste dekker. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. Skjæring skal utføres med sag i hele dekkets tykkelse eller i dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert lengde kutt. Enhet: m Skjæring av asfaltdekke m 200 FRESING AV FASTE EKKER Omfatter fresing av faste dekker, inkludert eventuell oppvarming av dekket. Omfatter også fjerning til angitt lager eller mottak og rengjøring av frest overflate. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. Fresing skal utføres i hele dekkets tykkelse eller i dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Sugebil skal benyttes til rengjøring der hvor frest område skal påsettes trafikk eller etterfølges av asfaltlegging. Eventuelle krav til jevnhet og overflatetekstur av frest areal er angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 m ASFALTEKKER Omfatter rengjøring av underliggende overflate etter behov, klebing før asfaltering, levering, utlegging og komprimering av asfaltdekke, inkludert Akkumulert Hovedprosess 6 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

90 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E6.3 Hovedprosess 6: Vegdekke eventuell armering. Krav til materialer for de enkelte dekketyper er angitt i håndbok N200 Vegbygging, kap. 6. imensjonerende ÅT for spesifisering av krav skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. imensjonerende ÅT angitt for dette formålet er ikke nødvendigvis lik dimensjonerende ÅT for prosjektet. Asfaltgranulat kan tilsettes som gjenbruk i alle normerte typer av varmblandet asfalt. Uansett tilsetningsmengde skal alle krav til den aktuelle normerte massetypen være oppfylt. Tilsetningsmengde av asfaltgranulat over 10% og 20% for hhv slitelag og bindlag, utløser krav om fortløpende dokumentasjon av bindemiddelets egenskapene ved laboratorieprøving. I alle asfaltmasser skal det tilsettes vedheftningsmiddel. Ved bruk av amin som vedheftningsmiddel skal det ikke tilsettes mindre enn 0,3 %. Effekt av type og mengde vedheftningsmiddel skal dokumenteres ved laboratorieprøving sammen med bindemiddel og steinmaterialer som brukes. Krav er angitt i fig Figur 65.1 Krav til vedhefting i asfaltmasser I det ferdige dekket skal bindemiddelinnholdet være i overensstemmelse med masseresept (arbeidsresept). Steinmaterialene skal være tilnærmet fri for humus. Etter NaOH-metoden skal følgende krav tilfredsstilles mht. fargestyrke: For varmblandede masser mindre enn 2,0. For kaldblandede masser mindre enn 0,5. Steinmaterialene skal tilfredsstille kravene angitt i fig. 65.2, 65.3, 65.4 og Figur 65.2 Krav til flisighetsindeks for steinmaterialer i asfaltdekker Akkumulert Hovedprosess 6 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

91 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E6.4 Hovedprosess 6: Vegdekke Figur 65.3 Krav til Los Angeles-verdi for steinmaterialer i asfaltdekker Figur 65.4 Krav til mølleverdi for steinmaterialer i asfaltdekker Figur 65.5 Krav til knusningsgrad for steinmaterialer til asfaltdekker Utførelse skal være iht. håndbok N200 Vegbygging, kap.6. Toleransene for bindemiddelinnhold i forhold til masseresept (arbeidsresept) er angitt i figur Figur 65.6 Toleranser for bindemiddelinnhold Korngradering i det ferdige dekket skal være i overensstemmelse med masseresept og innenfor produksjonstoleransene i fig For den enkelte massetype er det i håndbok N200 Vegbygging kap. 632 og 633 angitt krav til korngradering for masseresept. Verdiene i figur 65.7 er begrenset til sikt med toleransekrav for produksjonen. Akkumulert Hovedprosess 6 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

92 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E6.5 Hovedprosess 6: Vegdekke 1) Gjelder ikke for Ska, Sta og a 2) Gjelder ikke for Agb og Ma Figur 65.7 Toleranser, korngradering Hulromprosent og komprimeringsgrad på ferdig utlagt dekke skal ligge innenfor grenseverdiene i fig Ved utlegging av tynne dekker hvor planlagt tykkelse er mindre enn ved et forbruk på 60 kg/m2, stilles det ikke hulromskrav. Figur 65.8 Toleranser, hulromprosent og komprimeringsgrad Entreprenøren kan benytte en framstillingsmåte med bruk av skummet bitumen som muliggjør redusert produksjonstemperatur. Entreprenøren skal orientere byggherren om sitt valg. Nærmere avtale gjøres i byggemøte. Byggherren kan på saklig grunn si nei til asfalt produsert etter denne metoden. For produksjon ved lavere temperaturer skal det legges frem dokumentasjon som viser entreprenørens valg av produksjonstemperatur. I tillegg skal entreprenøren beskrive hvordan valgt metode for produksjon ved lavere temperatur tilfredsstiller kravene i konkurransegrunnlaget. Ev. produksjon av Ska ved redusert temperatur skal vurderes spesielt i samråd med byggherren. Akkumulert Hovedprosess 6 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

93 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E6.6 Hovedprosess 6: Vegdekke For asfaltbetong (A og asfaltgrusbetong (Ag produsert ved redusert temperatur (LTA), gjelder følgende minimumstemperaturer ved utlegging: d) e) Bindemiddel med PMB: 125 grader C Bindemiddel 50/70: 115 grader C Bindemiddel 70/100: 110 grader C Bindemiddel 100/150: 105 grader C Bindemiddel 160/220: 100 grader C Krav og toleranser for geometri og jevnhet skal være iht. håndbok N200 Vegbygging pkt Prøving og kontroll skal være iht. håndbok N200 Vegbygging og Statens vegvesen, Teknologirapport TR ASFALTEKKE BINLAG e) Klebing er medtatt i prosess Materialtype og bindemiddel skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer for aktuell massetype er angitt i håndbok N200 Vegbygging kap. 632, 633 og 651. er hvor det er beskrevet bruk av polymermodifisert bindemiddel PMB, skal denne være av type 65/ iht. håndbok N200 Vegbygging, pkt Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/ (densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m Bindlag av asfaltgrusbetong (Ag Gjelder bindlag på hovedveg. Bindlag skal være av Agb11. Se tegning F008 Bindlag skal ha lagtykkelse på 45mm. m ASFALTEKKE SLITELAG e) Klebing er medtatt i prosess Materialtype og bindemiddel skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer for aktuell massetype er angitt i Håndbok N200 Vegbygging kap. 632, 633, 651 og 653. er hvor det er beskrevet bruk av polymermodifisert bindemiddel PMB, skal denne være av type 65/ iht. håndbok N200 Vegbygging, pkt Friksjonsforholdene på ferdig dekke skal være ensartet for hele dekket og alle naturlig avgrensede områder, med minimum friksjonskoeffisient som angitt i håndbok N200 Vegbygging, pkt Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/ (densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m Slitelag av asfaltgrusbetong (Ag Akkumulert Hovedprosess 6 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

94 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E6.7 Hovedprosess 6: Vegdekke Slitelag hovedveg Slitelag skal være av Agb16. Bindemiddel 160/120 Se tegning F008 Slitelag skal ha lagtykkelse på 45mm. m Slitelag gang-og sykkelveg Slitelag skal være av Agb16. Se tegning F008 Slitelag skal ha lagtykkelse på 40mm. m KLEBING AV ASFALTEKKE Omfatter levering og påføring av klebemiddel før legging av asfalt. Hele det aktuelle arealet skal være jevnt klebet og det skal ikke klebes utenfor det daglige leggearealet. Klebing skal utføres med et forbruk tilpasset dekkets overflatestruktur slik at flekker uten klebemiddel ikke oppstår, og samtidig sikrer god heft mellom lagene. Påført mengde skal være minimum 0,10 kg/m2 restbindemiddel, ved ev. lavere behov skal dette avtales med byggherren. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 m BELEGNINGER UTENFOR KJØREBANEN b- Omfatter levering og arbeider med belegninger utenfor kjørebanen, så som belegning på skuldre og fortau/gangbane, trafikkøy eventuelt med oppfyllingsmasser, dekkefornyelse, ledelinjer i gategrunn etc. inklusive varmekabelanlegg. For krav til belegningsstein og heller, se håndbok N200 Vegbygging, kap. 67. Mengden måles som prosjektert areal Enhet: m BELEGNING PÅ OPPHØYE AREALER Omfatter levering og arbeider med belegninger på fortau, gangbaner og trafikk-øyer inkl. sentraløy i rundkjøring og skulder i tunnel. Krav til materialer som angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til utførelse som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Asfaltdekke på fortau/gangbane/trafikkøy Omfatter levering og arbeider med asfaltdekke på fortau, gangbaner og trafikkøyer (inkl. sentraløy i rundkjøring og skulder i tunnel). ekketype og forbruk i kg pr m2 eller tykkelse i mm er angitt i den spesielle beskrivelsen. Akkumulert Hovedprosess 6 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

95 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E6.8 Hovedprosess 6: Vegdekke Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Gjelder fortau ved busslommer. Slitelag skal være av Agb16. Se tegning F008 Slitelag skal ha lagtykkelse på 45mm. m Øvrige dekketyper på fortau/gangbane/trafikkøy Omfatter levering og arbeider med øvrige dekketyper på fortau, gangbaner og trafikkøyer (inkl. sentraløy i rundkjøring). Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Gjelder limt finkorna grus på stopplommeområde ved profil Limt grus 2-20mm, Lys blanding - norsk kvarts. m LEELINJER I GATEGRUNN Omfatter levering og arbeider med ledelinjer i gategrunn for å etablere standardiserte følbare overflater på gangareal, inklusiv merkostnader ved tilpasninger til tilstøtende overflater/belegg. Materialer skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Utførelse skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal ledelinje. Enhet: m2 Gjelder på bussholdeplass. Omfatter også levering og utførelse av underlag i betong. Viser til hb V129. Varselheller av støpejern, størrrelse 300 x 300 x 45 mm, evt. 900 x 300 x 45 mm. Underlag av betong og montering etter leverandørens spesifikasjoner. Se tegning J004. m 2 20 Sum Hovedprosess 6,Overføres til anbudsskjema side G 2 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

96 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E7.1 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak 7 71 Vegutstyr og miljøtiltak MURER Omfatter levering og arbeider med bygging av murer av naturstein, plasstøpt betong, betongelementer, steinkurver, armert jord, m.v., inklusive ev. forblending og mønsterforskaling. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Alle murer skal fundamenteres på ikke telefarlig og stabilt underlag. Fundament i telefarlige løsmasser skal være masseutskiftet og avrettet med drenerende masser. Til tilbakefylling skal det brukes ikke telefarlige materialer i den avstand fra murfronten som er vist i planene. isse materialene skal tilfredsstille filterkravene mot bakenforliggende jord, eventuelt ved anvendelse av eget filterlag eller fiberduk. Masser til fundament skal være ikke telefarlige. Fiberduk skal tilfredsstille kravene angitt gjennom sertifiseringsordningen NorGeoSpec 2012 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne ordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Bruksklasse for fiberduk skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Tilbakefyllingsmasser skal legges ut og komprimeres lagvis. Eventuelle større steiner i tilbakefyllingsmassene skal anordnes slik at de ikke gir et punktvis trykk eller kiles mot steiner i muren. For tilbakefylling i skjæringssider foreskrives eventuell komprimering i den spesielle beskrivelsen. For tilbakefylling og fundament i fylling er kravene til komprimering som for fyllingen forøvrig, utført med utstyr som ikke skader konstruksjonen Mengden måles som prosjektert flate. Flatens nedre begrensning er underkant av betongsåle der betongsåle er brukt, ev. underkant av murens nederste stein, kurv eller betongelement der betongsåle ikke er brukt. Flatens øvre begrensning er topp av mur ved murens fremre kant. Ved topp av mur måles ikke flater som er horisontale, skrånende eller avrundede bakover fra murens fremre kant. Enhet: m MURER AV NATURSTEIN Omfatter graving, sprengning og pigging i nødvendig utstrekning for å gi plass til mur, fundament og bakfyll iht. planene., Omfatter også ev. avstempling eller spunt. Omfatter også opplasting, transport og utlegging av overskuddsmasser fra graving, sprengning, pigging og rensk. Omfatter også levering av og arbeider med fundament under mur, betongsåle der dette er aktuelt, fuging og bakstøp inkl. armering. Omfatter også levering, utsortering, opplasting og transport av stein fra lager eller sidetak, samt oppføring av mur. Omfatter også levering og arbeider med tilbakefylling, fiberduk og drenering. Uttak i skjæring og tunnel av stein til mur, inkl. transport til lager for videre bearbeiding, er medtatt under hovedprosess 2 og 3. Uttak fra sidetak av stein til mur er medtatt under hovedprosess 2. Krav til steintype og størrelse/form som angitt. Steinen skal være av slik kvalitet at den tåler håndtering under opplasting, transport og muring. Steinen skal også tåle de belastningene som vil oppstå i muren. Hver stein skal ligge støtt i muren, med tilnærmet horisontale fuger og muren skal bygges i forband. et skal ikke være gjennomgående vertikale fuger. Akkumulert Hovedprosess 7 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

97 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E7.2 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak d) Muren skal være uten svanker og kuler. Avvik fra prosjektert høyde topp mur skal ikke overstige +/- 100 mm. Mengden måles som prosjektert flate. Flatens nedre begrensning er underkant av betongsåle der betongsåle er brukt, ev. underkant av murens nederste stein der betongsåle ikke er brukt. Flatens øvre begrensning er topp av mur ved murens fremre kant. Ved topp av mur måles ikke flater som er horisontale, skrånende eller avrundede bakover fra murens fremre kant. Enhet: m S0 Konstruksjoner Gjelder mur i forlengelse av frontvegg landkar. Vist på tegning K317 og K501. Utbredelse vurderes i samråd med byggherre. Omfatter også levering og alle abeider i forbindelse med evt. drensledning i bakkant av mur S0-S S0-S S0 K Helgheim m 2 52 K Haugsøyane m 2 60 Konstruksjoner Midlertidig mur S0-S Gjelder midlertidig mur nødvendig for fylling ved akse 1. Se tegning K402. Størrelse og lengde vurderes i samråd med byggeledelse. K Helgheim GS Mur av tilført murstein m 2 36 Se tegning J012 og J013. m Mur av stein fra linja Stein fra mellomlager, se prosess Se tegning J012. m MURER AV PLASSTØPT BETONG Omfatter graving, sprengning og pigging i nødvendig utstrekning for å gi plass til mur, fundament og tilbakefylling iht. planene, og ev. avstempling eller spunt, samt opplasting, transport og utlegging av overskuddsmasser Akkumulert Hovedprosess 7 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

98 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E7.3 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak fra graving, sprengning, pigging og rensk. Omfatter også oppfylling under muren, tilbakefylling, frostsikring og drenering. Omfatter også forskaling, armering og betongl for mur og såle av plasstøpt betong. Materialer, utførelse og kontroll skal tilfredsstille kravene til utførelsesklasse 2 i NS-EN NA et vises til den spesielle beskrivelsen. er ikke annet er angitt, kan det benyttes forskaling av horisontalt liggende tykkelsesdimensjonerte bord eller av lemmer av bord min. 1,5 m lange, lagt i forbandt med horisontal bordretning. d) Forskaling, armering og betong skal være i samsvar med håndbok R762 Prosesskode 2, prosessene 84.2, 84.3 og Utførelsen i forbindelse med betongarbeider skal tilfredsstille kravene til utførelsesklasse 2 i NS-EN NA. Tillatt avvik fra prosjektert murfront er +/- 50 mm. Tillatt avvik på tykkelse er + 50 og - 20 mm, dog maksimalt 10 % av tykkelsen. Tillatt overflateavvik er 15 mm målt med 4,0 m rettholt. Mengden måles som prosjektert flate. Flatens nedre begrensning er underkant av betongsåle. Flatens øvre begrensning er topp av mur ved murens fremre kant. Ved topp av mur måles ikke flater som er horisontale, skrånende eller avrundede bakover fra murens fremre kant. Enhet: m Betongmurer Murer av plasstøpt betong uten såle Se tegning J017. m Murer av plasstøpt betong med såle Se tegning J016 m BYGNINGSMESSIGE ARBEIER OG STØYTILTAK LESKUR Omfatter bygging av leskur som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert antall leskur. Enhet: stk Gjelder leskur på bussholdeplasser. Se tegning J005 stk GRØNTAREALER OG SKRÅNINGER Omfatter levering av materialer til og arbeider med grøntarealer og skråninger. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Hovedprosess 7 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

99 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E7.4 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak 74.4 UTLEGGING OG BEARBEIING AV JOR Omfatter levering og arbeider med utlegging og finplanering av jord, bearbeiding av jord, jordforbedring og gjødsling. Omfatter også fjerning av ugras i perioden fra utlegging av jord og fram til såing/planting. Som matjord menes det øvre jordlaget på dyrket mark som skiller seg fra dypere lag ved å inneholde mold. Som vekstjord menes jord med en slik sammensetning av mineralsk og organisk materiale at den er godt egnet som dyrkningsmedium for planter. Som vegetasjons-dekke menes det øvre jordsjiktet av naturbunn som inneholder torv, frø, plante- og rotdeler. Ferdig justert underlag for jord skal godkjennes av byggherren før utlegging kan starte. Utlegging av jord skal bare skje når denne er så tørr at strukturen ikke skades. Klargjort overflate for tilsåing/beplantning skal ha jevne flater og skråninger. Overganger mellom forskjellige flater skal legges i jevne og myke linjer. er hvor skråning i gras- eller planteareal skal tilsluttes veg, plass eller lignende, skal det lages en minst 0,5 m bred flate med svakt fall mellom skråning og den ovenfor eller nedenfor liggende flate. Skråningens fot og topp skal avrundes. Jordlag m.v. skal påføres med så stor overhøyde at ferdig overflate kommer i angitt høyde etter at materialet er ferdig bearbeidet og har satt seg. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Utlegging og finplanering av vegetasjonsdekke og matjord d) Gjelder vegetasjonsdekke og matjord med opprinnelse fra linjen, enten dette er direkte fra utgravning, fra ranker, fra mellomlager eller jordforbedret etter prosess Omfatter opplasting, transport og utlegging i den utstrekning dette ikke inngår i prosess 25. Omfatter også fjerning av ugras i perioden fra utlegging og fram til såing/planting. Ved planting av større trær og planter av skogplantekvalitet utføres planering etter prosess 25. Avtaking og lagring av vegetasjonsdekke og matjord er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Krav til tykkelse av jordlaget er følgende: - Arealer for naturlig vegetasjonsinnvandring: mm vegetasjonsdekke. - Arealer som skal tilsås som grasbakke: Minst 50 mm vekstjord eller vegetasjonsdekke. - Arealer som skal tilsås som bruksplen: Minst 100 mm matjord eller vekstjord. Vegetasjonsdekke for naturlig vegetasjonsinnvandring skal legges ut løst med ujevn overflate på ruglete/løs/ujevn undergrunnsmasse. Vegetasjonsdekke/matjord skal ikke komprimeres. Tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 100 mm for ferdig overflate for gras- og planteareal. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Utlegging og planering for grasbakke Utlegging og planering for jordbruksareal Lagtykkelse av jordlag er minimum 250 mm. m Utlegging og planering på deponi A Akkumulert Hovedprosess 7 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

100 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E7.5 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Lagtykkelse av jordlag er minimum 500mm. m Utlegging og planering på riggområde m Utlegging og planering for rasteplassområde Gjelder raste-stopplommeområde ved profil 4150 og Matjord, lagtykkelse 250mm. m Utlegging og planereing av artsrike vegetasjonsdekke Gjelder artsrike jordarter (fra prosess ). Vegetasjondekke fra artsrike vegkanter skal ikke blandes med annen jordmasse. Foreløpig plassering av jorda fremgår av X-tegninger. Endelig plassering av jorda blir bestemt av byggherren. Entreprenøren skal ikke flytte jorda fra mellomlagring uten at dette er avklart med byggherre. m Utlegging og planering for bruksplen Omfatter også levering og innblanding av sand i stedlige jordmasser. Lagtykkelse av sandig jord (ca 10% humusinnhold) på 200mm. m Innkjøpt vekstjord/anleggsjord Omfatter levering, deklarering, analyse, blanding, utlegging og finplanering av vekstjord/anleggsjord. Jorddybde skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Eventuelt tettelag over steinfylling er medtatt i prosess et skal leveres oppdaterte fullstendige analyser av den tilbudte jorda i god tid før bestilling av jord. Mineraljord skal virke som basisjordblanding for innblanding av organisk materiale for to typer anleggsjord, hhv. moldholdig vekstjord, vekstjord/ anleggsjord og moldfattig vekstjord/anleggsjord. et skal minimum nyttes 50 vekt % naturlige løsmasser i jordblandingene av den mineralske delen. Basisjordblandingen i henhold til siktekurven skal være siltig sand, lettleire eller sandig lettleire, se Figur 74.2 og Akkumulert Hovedprosess 7 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

101 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E7.6 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Jordblandingene skal ikke inneholde spiredyktig ugrasfrø eller rotdeler av ugras. Alle kompostmaterialer som nyttes må ha lavere C/N-forhold enn 30. Torv kan benyttes i moldholdig anleggsjord dersom det viser seg vanskelig å tilfredsstille kravene til organisk innhold og kjemiske egenskaper bare med innblanding av kompostprodukter. Jorda skal være homogent blandet Anleggsjorda skal deklareres som anleggsjord i henhold til Norsk Standard 2890 i henhold til tillegg B tabell B3 inklusive valgfrie deklarasjoner. Jorda skal tilfredsstille kravene vist i figur I tillegg skal total organisk karbon (TOC) i jord bestemmes. Analysene skal omfatte: ph og Al -løselige næringsstoffer (P, K, Mg, Ca og N. Mineralsk N (Nitrat-N og ammonium-n) (i 2 M KCl) Syreløselig kalium (KHNO3) Kjeldahl N Glødetap Kornfordeling med siktekurve Ved ph 7 eller høyere deklareres også: Mangan (Mn) ( i magnesiumnitrat) Bor (B) ( i kokende vann) Jern (Fe) ( i ammoniumacetat+eddiksyre) Kobber (Cu) ( i ETA+ammoniumklorid) Molybden (Mo) (i oksalsyre+ammmoniumoksalat) Sink (Zn) (i saltsyre) og titrerbar alkalinitet. Ved innblanding av organisk materiale i anleggsjorda skal det brukes materialer som minst tilfredsstiller kvalitetsklasse II i forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav, og de kjemiske egenskapene til råvarene skal kunne dokumenteres i samsvar med Mattilsynets veiledning til forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Akkumulert Hovedprosess 7 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

102 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E7.7 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Figur 74.1 Krav til egenskaper til mineraljord, moldfattig anleggsjord og moldholdig anleggsjord Figur 74.2 Anbefalt kornfordeling til mineraljord Akkumulert Hovedprosess 7 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

103 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E7.8 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak d) Figur 74.3 Teksturtrekant med anbefalt tekstur for anleggsjord markert med skravert felt. Ferdig overflate for gras- og planteareal skal legges i jevne flater og skråninger. Overganger mellom forskjellige flater skal legges i jevne og myke linjer. er hvor skråning i gras- eller planteareal skal tilsluttes veg, plass eller lignende, skal det lages en minst 0,5 m bred flate med svakt fall mellom skråning og den ovenfor eller nedenfor liggende flate. Skråningens fot og topp skal avrundes. Jordlag m.v. skal påføres med så stor overhøyde at ferdig overflate kommer i angitt høyde etter at materialet er ferdig bearbeidet og har satt seg. Tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 100 mm for ferdig overflate for gras- og planteareal. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Lagtykkelse 100mm. m ETABLERING AV GRASEKKE Omfatter levering av materialer til og arbeider med såing av grasareal, legging av ferdig dyrket gras og midlertidig beskyttelse av skråninger. Skjæringer og fyllinger skal tilsås så snart dette er praktisk mulig for å redusere erosjon Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Såing av grasareal Omfatter levering av materialer til og arbeider med tilsåing av arealer for etablering av grasbakke og/eller blomstereng. Omfatter også midlertidig beskyttelse av skråninger. Ugras i vekst på såflaten skal fjernes før tilsåing utføres. Hvis tidligere finplanert overflate har endret seg eller hvis overflaten er blitt tett, skal det Akkumulert Hovedprosess 7 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

104 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E7.9 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak foretas nødvendig løsing og finplanering før tilsåing utføres. et skal sås ut den frømengde som gir de beste utviklingsmuligheter for graset ut fra frøtype og lokale vekstvilkår, hvis frømengde ikke er angitt. Etter såing skal det utføres lett nedmolding av grasfrøet. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Etablering av grasbakke ved maskinell tilsåing Omfatter tilsåing ved sprøyting av en blanding av vann, frø, gjødsel og klebemiddel på ferdig planert areal. et skal i de tilfeller det ikke er fare for erosjon i vekstperioden benyttes 50 kg tørt klebemiddel og 50 kg N-P-K per 1000 m2. Nedmolding av grasfrø etter tilsåing utføres ikke ved maskinell tilsåing. et skal ikke være større stein i overflaten enn at arealene enkelt lar seg klippe. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Gjelder jordpålagte fyllinger mot vatnet og i grøfteareal ihht tegning F001 - F006. Følgende frøblanding skal nyttes: 30 % Klett (rødsvingel med lange utløpere) 30 % Leik (rødsvingel med lange utløpere) 15% Ridu (stivsvingel) 15 % Quatro (sauesvingel) 10 % Leikvin eller Nor (Engkvein) m Erosjonssikring av jord Omfatter midlertidig beskyttelse av skråninger mot glidning/erosjon etter at gjødselfrøblanding er påført på de områder der man finner dette påkrevet, inkludert eventuell utlegging av erosjonsnett hvis dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Erosjonsnettet skal fjernes når vegetasjonene har etablert seg. Beskyttelse påføres samtidig med, eller innen 3 uker etter, såingen. Mengden måles som utført areal beskyttet skråning. Enhet: m2 Inkluderer erosjonsnett. Erosjonsnett skal ikke fjernes når vegetasjonen har etablert seg. Nett anvendes etter avtale med byggherre Erosjonsnettet skal være av organisk materiale. Erosjonsnett legges på ny anlagt skråningsflate. Nett legges etter anvisning fra levrandør. et skal benyttes festemateriell tilpasset nettet. m Såing av grasplen Omfatter tilsåing av arealer for grasplen, inklusiv fjerning av synlig stein i overflaten. Grasarealene skal sås, rakes og valses. Etter siste valsing skal det være god kontakt mellom frø og jord. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Akkumulert Hovedprosess 7 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

105 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E7.10 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak et skal benyttes følgende frøblanding: 30% Rødsvingel uten utløpere: Calliope 25% Rødsvingel uten utløpere: Bargreen 25% Engrapp: Broadway 20% Engrapp: Yvette m PLANTEARBEIER Omfatter levering og planting av trær, busker og stauder, utgraving av plantehull, samt levering og utlegging av vekstjord. Med vekstjord menes jord fra linja etter prosess 74.41, eller med egnet kvalitet til bruk ved planting. Omfatter også levering og tilbakefylling av vekstjord i plantehullet, inkludert fjerning av overskuddsmasser. Omfatter også vanning, gjødsling og ugrasbekjempelse i forbindelse med planting og fram til overtakelse. Ev. bekjempelse av uønskede arter utover dette er medtatt i prosess Vanning og gjødsling i reklamasjonstiden medtas i prosess Entreprenøren skal ved bestilling ta hensyn til det ansvar han er pålagt for skjøtsel og ut fra sin erfaring vurdere behovet for utskifting av planter. Utskifting av planter som del av skjøtsel er inkludert i prosess Terminologi er i henhold til Norsk Standard for planteskolevarer, NS Entreprenøren er ansvarlig for at bestilt plantemateriale blir behandlet faglig forsvarlig. Ved levering skal plantene ha en utvikling som er normal for art og alder. Plantene skal tilfredsstille krav til kvalitet, sortering, bunting, karstørrelse, merking m.v. i henhold til NS Alle planter skal ha en herkomst som er egnet for klimasonen. Plantenes herkomst skal forelegges byggherren før bestilling. I planene skal det angis om det skal benyttes barrotsplanter, pluggplanter, klumpplanter eller karplanter. Barrotsplanter skal plantes om våren før bladsprett eller om høsten etter avmodning hvis ikke annet er angitt. Gjennomrotede karplanter og nettpakkede planter kan plantes innenfor hele vekstsesongen. Under transport og midlertidig lagring skal plantenes røtter være tildekket. Utsettes plantene for sol og vind skal hele planten dekkes til. er hvor ikke nærmere plan for grunngjødsling er angitt, skal det påføres klorfri gjødsel med 5 kg N per 1000 m2. et skal sørges for nødvendig jordslagning, skygging og vanning av plantene. Buntede vekster skal skilles før jordslagning. Nødvendig skjæring skal foretas. Godt løsnet jord skal fordeles til rotsystemet. Etter planting skal overflaten løses og jevnes. Etter planting skal det vannes i plantehullet samt overvannes etter fylling av jord. et skal kontrolleres at vannet kommer plantene til gode og ikke renner unna som overflatevann. Planteavstander måles horisontalt. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Planting av trær et skal benyttes jord i henhold til prosess Jorddybde og utforming av plantehull skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Trærne skal plantes slik at rothalsen er over jordoverflaten. et må før planting komprimeres under rotklumpen slik at treet ikke synker etter planting, alltid med minimum 30 cm større diameter enn utstrekning på røttene. Jorden i bunnen og sidene skal være godt vanngjennomtrengelig. Når plantehullet er tilbakefylt til ca mm under terreng vannes grundig før videre oppfylling. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Gjelder for stopplommeområde ved profil 4150 og Akkumulert Hovedprosess 7 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

106 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E7.11 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Se tegning O012, O012-1, O021, O021-1, O040 og O041. Plantehol: diameter 3x rotklumpens bredde. Busker skal ha jorddybde på cm Sorbus meinichii "Bergen" - Fagerrogn Kode SM, Størrelse: so, sh Antall: Stopplomme 1-2 stk Stopplomme 2-5 stk stk Betula utilis var. jacquemontii " Henry" Himalayabjørk Kode HB, Størrelse: so, sh Antall: Stopplomme 1-5 stk Stopplomme 2-8 stk stk Almus Glutinosa - Svartor Kode SO, Størrelse: so, Minimum 200 sh Antall: Stopplomme 2-1 stk stk Sorbus hybrida fk, Nordfjord E Rognasal Kode SH, Størrelse: so, Minimum 200 sh Antall: Stopplomme 2-3 stk stk Planting av busker Busker skal plantes i samme dybde som de har stått tidligere. Forøvrig gjelder samme krav til planting av busker som for trær. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Se tegning O012, O012-1, O021, O021-1, O040 og O041. Type: Pieris japonica spp "Yakushimanum Nanum" Japanpieris Akkumulert Hovedprosess 7 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

107 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E7.12 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Kode PJ, Planteavstand cm. Størrelse: Minimum 3 greiner, 20 cm greinlengd, 2 L kar Antall: Stopplomme 2-51 stk Busker skal ha jorddybde på cm. stk KANTSTEIN, REKKVERK OG GJERER KANTSTEIN Omfatter levering og arbeider med etablering av kantstein. Mengden måles som prosjektert lengde kantstein. Enhet: m Kantstein av naturstein d) Omfatter levering og setting av kantstein av naturstein, inklusive tilhørende graving, betong, fuging eventuell forskaling, tilbakefylling av tilstøtende utgravd overbygningsmasse og borttransport av overskuddsmasse. Krav til steintype, dimensjon og hugningsgrad er angitt i planene. Til eventuell fuging benyttes tørr sementmørtel 1:3 eller bedre, som eventuelt underlag benyttes jordfuktig sementmørtel 1:5 eller bedre. Tillatt avvik fra teoretisk overkant stein +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning på 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. I tillegg til disse toleranser kommer ujevnheter i steinen som ligger innenfor det forlangte krav til hugningsgrad. Mengden måles som prosjektert lengde kantstein. Enhet: m Rett kantstein av naturstein Rette kantstein satt på rettlinje eller ved krumningsradius > 20 m Rett kantstein av naturstein for busslomme Se tegning J001 og J003 imensjon: Faskantstein, fas 20x20 mm: H x B x L = 300 x 300 x L mm. Profilkantstein: H x H2 x B x B2 x L = 330 x 150 x 440 x 300 x L mm. Kantstein skal ikke ha L mindre enn 1000mm. Gjelder også for kurvestein og overgangstein. Ved overgang mellom ulik høgde skal det brukes overgangstein. Settes i betong B30 og armeres. Akkumulert Hovedprosess 7 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

108 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E7.13 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Kantstein av granitt, farge lys grå. Fuger: Settes i knas. Tekniske minimumskrav til stein: Bøyestrekkfasthet etter NS-EN 12372: Minst forventede verdi ikke mindre enn 12 MPa. Vannopptaksevne etter NS-EN 13755: Høyeste forventede verdi ikke større enn 0,3 vektprosent. Samt kravene gitt i NS- EN utgave april Vishøyde: profilkantstein 18 cm. faskantstein 13 cm. d) Granittkansteinene skal ikke ha Xenolitter på synlige flater. e) All stein skal godkjennes av byggherren. Steinprøver levers for godkjenning før bestilling. m Rett kantstein av naturstein for trafikkøy Se tegning J010 imensjon: Faskantstein, fas 20x20 mm: H x B x L = 300 x 150 x L mm. Kantstein skal ikke ha L mindre enn 1000mm. Settes i betong B30 og armeres. Kantstein av granitt, farge lys grå. Fuger: Settes i knas. Tekniske minimumskrav til stein: Bøyestrekkfasthet etter NS-EN 12372: Minst forventede verdi ikke mindre enn 12 MPa. Vannopptaksevne etter NS-EN 13755: Høyeste forventede verdi ikke større enn 0,3 vektprosent. Samt kravene gitt i NS- EN utgave april Vishøyde: 4 cm. d) Granittkansteinene skal ikke ha Xenolitter på synlige flater. e) All stein skal godkjennes av byggherren. Steinprøver levers for godkjenning før bestilling. m Krum kantstein av naturstein Akkumulert Hovedprosess 7 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

109 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E7.14 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak d) Krum kantstein ved teoretisk krumningsradius 20 m eller mindre. Avvik som følge av bruk av rett stein etter krumme linjer, kommer i tillegg til de under prosess angitte toleransekrav. Gjelder trafikkøy. Se tegning J010 imensjon: Faskantstein, fas 20x20 mm: H x B x L = 300 x 150 x L mm. Kantstein skal ikke ha L mindre enn 500mm. Settes i betong B30 og armeres. Kantstein av granitt, farge lys grå. Fuger: Settes i knas. Tekniske minimumskrav til stein: Bøyestrekkfasthet etter NS-EN 12372: Minst forventede verdi ikke mindre enn 12 MPa. Vannopptaksevne etter NS-EN 13755: Høyeste forventede verdi ikke større enn 0,3 vektprosent. Samt kravene gitt i NS- EN utgave april Vishøyde: 4 cm. d) Granittkansteinene skal ikke ha Xenolitter på synlige flater. e) All stein skal godkjennes av byggherren. Steinprøver levers for godkjenning før bestilling. m Storgatestein Se tegning O012, O012-1, O021 og O imensjon: H x B x L = 200 x 200 x 200 mm. Settes i betong B30 og armeres. Kantstein av granitt, farge lys grå. Fuger: Settes i knas. Vishøyde: 0 cm. d) Granittkansteinene skal ikke ha Xenolitter på synlige flater. e) All stein skal godkjennes av byggherren. Steinprøver levers for godkjenning før bestilling. m 35 Akkumulert Hovedprosess 7 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

110 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E7.15 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Smågatestein Se tegning J010 imensjon: H x B x L = 100 x 100 x 100 mm. Settes i settesand. Kantstein av granitt, farge lys grå. Fuger: Settes i knas. Vishøyde: i høgde med omkringliggende kantstein. d) Granittkansteinene skal ikke ha Xenolitter på synlige flater. e) All stein skal godkjennes av byggherren. Steinprøver leveres for godkjenning før bestilling. m REKKVERK b-e) Omfatter levering og arbeider med etablering av rekkverk. et vises til håndbok N200 Vegbygging, pkt 752. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m Rekkverk av metallskinner d) Omfatter levering og oppsetting av rekkverk av metallskinner, inklusive stolper og tilhørende fundamenterings- og forankringsarbeider. Tilbakefylling etter eventuell utgraving for stolpene skal være av samme type masse som opprinnelig. Stolpeavstanden er 4 m der ikke annet er angitt i planene. Tillatt avvik fra teoretisk overkant rekkverk +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning på 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. Avvik som følger av bruk av rette elementer etter krumme linjer kommer i tillegg til de ovennevnte toleransekrav. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m Gjelder rekkverk på rettlinje og i kurve, ved montering i jord og i berg. Se tegning C001 - C030 og vedlegg A - N. Rekkverk skal monteres i henhold til krav i håndbok 231 og veileder for standard vegrekkverk; håndbok 267. Rekkverksender skal ikke stå usikret etter endt arbeidsskift. Rekkverksmateriell skal ikke lagres i vegkant utenom arbeidstid. Arbeidene må planlegges og gjennomføres slik at skinner monteres senest 1 dag etter stolpesetting, dersom Akkumulert Hovedprosess 7 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

111 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E7.16 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak arbeidene utføres langs trafikkert veg. Fyllmasser for fylling rundt stolper av stål: singel 4-12mm. et kreves at det dores eller forbores i hele nedsettingdybden før stolpene monteres. et stilles krav om bruk av foringsrør ved fare for gjenrasing av hull Enkelt rekkverk av stål på stålstolper Rekkverk N2 Safeline eller tilsvarende. Rekkverket skal være testet og godkjent i styrkeklasse N2, og ha arbeidsbredde W4, og deformasjondbredde på 0,9 meter. m Rekkverk H2 Safeline eller tilsvarende. Rekkverket skal være testet og godkjent i styrkeklasse H2, og ha arbeidsbredde W2, og deformasjondbredde på 0,4 meter. H2 rekkverk skal festes til betongkant som er vist på tegning J008. m Rekkverk H2 med støyskjerm Omfatter også levering og montering av støyskjerm. Se tegning J - N Safeline eller tilsvarende. Rekkverket skal være testet og godkjent i styrkeklasse H2, og ha arbeidsbredde W2, og deformasjondbredde på 0,4 meter. Rekkverket skal ha påmontert støyskjerm av akrylplate. Se vedlegg L - N. H2 rekkverk skal festes til betongkant som er vist på tegning J008. m Betongfundament for H2 rekkverk Akkumulert Hovedprosess 7 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

112 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E7.17 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Omfatter alle arbeider og leveranser til betongkant inkludert boltegrupper og armering. Se tegning J008. m Tillegg for avslutning av skinnerekkverk Omfatter tilleggskostnader ved avslutningsarbeid og nedføringer. Mengden måles som antall utførte avslutninger. Enhet: stk Nedføring over 4 meter på lokalveger stk 42 Endeavslutning i sideterreng jord. stk 1 Avslutning mot eksisterende rekkverk. stk 2 Endeavslutning i bue stk Endeavslutning med utbøying over 30meter. Støtputer stk 24 Omfatter levering og oppsetting av støtputer, inkl fundamentering og forankring. Mengden måles som prosjektert antall støtputer. Enhet: stk Type: Terminal, styrkeklasse P4 stk GJERER Omfatter levering og oppsetting av gjerder og gjerdeporter. Som trestolper benyttes trykkimpregnerte stolper, eller materialer med tilsvarende holdbarhet og styrke, enten runde med min. Ø 2 topp eller annet tverrsnitt med tilsvarende minste motstandsmoment. Som stålstolper benyttes varmforsinket T-stål 50x50x6 med sinkbelegg min 65 µm. Forsinkingen skal utføres etter kapping og hulltaking. er overligger er foreskrevet, benyttes til dette varmforsinket T-stål 50x50x6 med laskeskjøt, og med hull for feste av strekktråd for hver 0,3 m. Til stålflettverksgjerde skal det benyttes maskevidde 50 mm og tråd BWG nr. 12 med 1,0 m bredde. Som strekktråd benyttes tykt forsinket bølgetråd BWG nr. 6. Trestolper i jord skal normalt gå 0,5 m under terrenget, stålstolper 0,7 m. Hjørnestolper skal gå dobbelt så dypt. er hullet utføres på forhånd, skal Akkumulert Hovedprosess 7 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

113 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E7.18 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak stolpene kiles fast øverste i hullet med kult. Stolper i berg skal normalt gå 0,2 m ned i berget og støpes fast. Ved alle hjørnestolper skal plasseres skråstivere til hver side med samme tverrsnitt som stolpene. Stolpeavstand ca. 2,5 m der intet annet er angitt. Nedre fester av netting til stolpene utføres ca mm over terreng. Øvre feste utføres på trestolper ca mm fra toppen. Mengde: måles som prosjektert lengde gjerde. Enhet: m Stålflettverksgjerde på stålstolper i jord Omfatter levering og oppsetting av stålflettverksgjerde på stålstolper i jord. Mengden måles som prosjektert lengde gjerde. Enhet: m m Storrutet gjerde et benyttes tykt galvanisert storrutet gjerde med rutebredde 9 og trådtykkelse øverst BWG nr. 9 (3,76 mm) nederst BWG nr. 11 (3,05 mm) og forøvrig BWG nr. 12 (2,77 mm), bredde før oppsetting 0,90 m. Som strekktråd oppe og nede benyttes tykt forsinket bølgetråd BWG nr. 6, festet med tykt forsinket sytråd BWG nr. 17. Mengden måles som prosjektert lengde gjerde. Enhet: m et benyttes Ursus lammenetting (100/15/15) eller tilsvarende. m Gjerdeporter Omfatter levering og oppsetting av porter og grinder i gjerder. Mengden måles i prosjektert antall. Enhet: stk stk TRAFIKKREGULERING OG BELYSNING b- Omfatter levering av materialer til og arbeider med permanent trafikkregulering og belysning. Grøfter og kabler i bakken er medtatt i prosess 44. Krav til materialer og utførelse angis i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 76.3 Belysningsanlegg for gater og veger Omfatter levering og installasjon av permanent belysningsanlegg. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Elektroteknisk dimensjonering Omfatter alle arbeider med dimensjonering av det elektrotekniske anlegget i Febdok. Omfatter også nødvendig kontakt med kraftlag for avklaring av kortslutningsdata og forsyningsnett m.v. et skal brukes Febdok. Entreprenøren skal til en hver tid Akkumulert Hovedprosess 7 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

114 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E7.19 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak benytte seg av den siste versjonen av programmet levert fra Nelfo. Utkoplingstider ved jordfeil - Forbrukerkurser ikke over 32 A < 0,4 sek. Her; etter vern i mast. - Hovedkurser og over 32 A < 5 sek. Her; matekabel fra fordelingsskap til master. - isse kravene gjelder selv om utsatt del er tilleggsutjevnet. Utkoplingstider ved kortslutning Maks tillatte utkoplingstid ved kortslutning: 5 sek. Spenningsfall Maksimalt spenninsfall for hovedkurser er 2% og for forbrukerkurser 3,5%, eller fordelt slik at maksimalt spenningsfall til en belastning ikke overskrider 5,5%. Selektivitet et kreves full selektivitet mot overbelastning og kortslutning. Entreprenøren er selv ansvarlig for å dimensjonere anlegget og at denne dimensjoneringen er ihht. hvilke vern, kabler og annet utsyr som skal brukes i anlegget. Byggherre skal til en hver tid ha tilgang til gjeldende filer for det elektriske anlegget i tunnelen. Byggherre skal gis tilgang til komplette dimensjoneringsfiler senest to uker før entreprenøren starter bestilling av materiell. Entreprenøren er selv ansvarlig for å innhente relevante dimensjoneringsverdier fra Sunnfjord Energi. RS Stolper og master Omfatter levering, og oppsetting av stolper/master, inkl fundamenter. Mengden måles som prosjektert antall stolper/master. Enhet: stk Master av metall Omfatter også levering og montering av indre utrusting i mastene som vern og kabler. Omfatter også merking av hver enkelt mast med utvendig aluminiumsskilt. etaljer om merkinga avklares med byggherren. Omfatter også levering og montering av toppstykker for Akkumulert Hovedprosess 7 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

115 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E7.20 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak enkeltarmatur og doble armatur i master. Se hb. R310 kap. 5.2 "Funksjonskrav" og kap "Materialkrav til lysmaster". Fundament og master skal dimensjoneres for vindlast og brøytelast ved ploghastighet på inntil 60 km/t, se hb. R310, kap 5.2 "Funksjonskrav". Fundamentene skal være varmforsinket og pulverlakkerte. Pulverlakkering av fundamenter utføres etter NORSOK M- 501 System 6. Fundamentene skal være beregnet på master med fotplate/avskæringsledd, med 4 monteringsbolter på topp fundament. Alle master skal leveres med toppstykker med armer for sidevegs innføring i armatur. Mastene skal leveres med koblingsbokser for integrert innmontering av koblingsstykker og topolet automat i mastefot. Automat med vernfunksjon også i N-leder. Mastene skal leveres med koblingsstykke for inn-/utføring av kabel inntil 2 stk PFSP 4x50/16 Al, samt automat 6A/ C- karakteristikk i tett kapsling, minumum IP56. Koblingsstykket skal også ha egen jordklemme for minst to stk 25 mm 2 Cu. Til oppføringskabel mellom automat og armatur skal det benyttes PFXP 2x2,5/2,5. Videre skal tilkoplings/klemmesystemet mot armatur og koplingsstykke være basert på bruk av plugger for enkel til-/utkopling. Plugger skal tilfredstille IP68. Som VikØrstas ElQuick koplingssystem eller tilsvarende. Utstyret skal enten være av korrosjonsbestandig materiale, eller være varmforsinket etter NS-EN ISO 1461, eller av likeverdig internasjonal standard. er det er risiko for galvanisk korrosjon, skal forbindingsmiddelet være av samme materiale som grunnmaterialet (samme elektriske potensial). Master pulverlakkeres med farge RAL7021. Byggherren skal godkjenne mastetype og korrosjonsvern. Mastefundamentenes størrelse skal tilpasses den mastehøgde som velges, basert på vindlastberegninger utført av utstyrsleverandør. Stålfundamentene vil være utstyrt med Akkumulert Hovedprosess 7 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

116 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E7.21 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak slisser for innføring av min. 2 stk. 75 mm trekkerør, samt oppstikk av isolert PN jordledning. Mast- og armaturliste vil bli oppdatert som arbeidstegning med utfylte utsettingsdata for fundament. Fundamentene skal nedsettes i drenerende masser. Stålfundamentene skal pakkes/komprimeres ut- og innvendig med masser opp til nivå for rørinnføring (ca 60 cm under terreng/topp fundament). Etter rørinnføring fylles/pakkes stålfundamentene videre til topps. Mastefundamentene skal fylles og omfylles med (100 mm rundt fundamentet på alle kanter) knuste masser 0-16, skal komprimeres. Fundamentene skal plasseres i henhold til produsentens anvisninger for maksimal effekt av HE-masta. Innenfor vegens sikkerhetssone skal ingen deler av fundamentet stikke mer enn 50 mm over vegprofilen. Mastene skal være dimensjonerte for de armaturer som fremgår av tegningene og være tilpasset fundamentene og avskjæringsleddene som blir levert. Leverandøren plikter å legge frem beregninger som viser at fundamentene tilfredstiller kravene til stabilitet for den tilbudte løsning. et er også leverandørens ansvar å tilpasse mastehøgden til den aktuelle terrengformasjonen/fundamentplasseringa, slik at den krevde lyspunkthøgden blir ivaretatt. et må derfor påregnes justering av mastehøgdene før endelig leveranse. Tegning av mastefundamenter oversendes byggherre for godkjenning før bestilling m HE-mast stk m HE-mast med utligger Utliggerlengde 1,5 m. stk m HE-mast stk m HE-mast med utligger Akkumulert Hovedprosess 7 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

117 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E7.22 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Utliggerlengde 1,5 m. stk m mast stk 4 Nettstasjon, kiosker, skap, m.v. Omfatter levering, fundamentering og oppsetting av nettstasjon, tennskap, lavspent- og signalskap el.l.. Mengden måles som prosjektert antall nettstasjoner, tennskap, lavspentskap, signalskap, koblingsskap, kiosker, el.l.. Enhet: stk Fordelingsskap (lavspentskap) Omfatter også levering og montering av et komplett fordelingsskap for kursforsyning og styring/overvåking av veglysanlegget. Omfatter også levering og montering av transformator 230/400V, for oppretting av 400V TN-S nettsystem. Omfatter også nødvendig detaljprosjektering og beskrivelse. Se også prosess Fordelingen skal utføres i henhold til hb V124, kap. 5. Nøyaktig plassering av skap skal avklares med byggherre. Transformator med ytelse S = 25 kva. Netteiers spenningssystem er 230V IT. et skal opprettes 400V TN-S i fordelingsskap. Fordelingsskap skal leveres som skap i dagen og plasseres på plasstøpt fundament. Alle kabler skal føres inn/ut i bunn av fordeling via sokkel/fundament. Nøyaktig plassering etter avtale med byggherre. Skapet skal være ventilert, dobbeltvegget og lakkert med polyesterpulverlakk. Farge skal avklares med byggherre. ør skal kunne låses med nøkkel type A276. Nøkler skal leveres i tre eksemplarer. Skapet skal være todelt og ha et eget rom for 25 kva transformator, med nødvendige luftespalter/rister. Ristene må være innstikksikre. Før bygging av fordeling/tavle skal arrangementstegninger, skjema og dimensjoneringsberegninger oversendes byggherre for kontroll. Her må skapets dimensjoner, inndeling, kurser og all annen relevant informasjon inngå. Akkumulert Hovedprosess 7 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

118 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E7.23 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Fordeling: -Effektbryter/ elementautomater skal ha bryteevne i samsvar med kortslutningsberegninger og minimum 10 ka som tilfredsstiller kravene i prøveforskrifter etter IEC1 57/-P2- -et skal i fordelingen monteres dobbel stikkontakt for variabel last. -Styresystemet skal styre veglysanlegget basert på astronomisk ur og manuell styring. -Lyslist skal monteres i begge rom på fordelingsskapet. Monteres i toppen av skap. Lyslist skal slåes på når dør til fordeling blir åpnet og slukkes når dør blir lukket. -Vern for lyskurser skal ha melde/signalkontakt. -Anlegget skal ikke trenge tilsyn utover vanlige vedlikeholdsrutiner. -Andre detaljer i henhold til håndbok, nevnt under punkt - et må iverksettes tiltak på inntaksside av transformator når det gjelder krav til beskyttelsestiltak ved feil. (Jordfeilvern eller dobbeltisolert). - kwh-måler, som skal være av fjernavlesningsprinsipp, type Kamstrup (anmark) eller tilsvarende m/gsm og toveiskommunikasjon. Måleren skal bestykkes med feilmelding ved nettutfall, og automatisk alarmoverføring via SMS eller internet (we. stk Armatur/lamper Omfatter levering og opphenging og tilkopling av armaturer, inklusive lyskilder. Mengden måles som prosjektert antall armaturer og spesifisert for hver effektgruppe. Enhet: stk. Omfatter også reservelyskilder fritt tilsendt i første driftsår etter godkjent overtakelse. Tilsvarende kostnadsfri utskifting av alle lyskilder som blir registrert defekte ved 1.års garantibefaring. Vegbelysning: Armatur skal leveres med LE-lyskilde. Plant glass. Armatur skal vere tett mot vedlikeholdsvask som høytrykkspyling, og ha tetthetsgrad minimum IP65 for optikkdelen og IP43 for koblingsdelen. e skal være enkle å vedlikeholde. Skifte av lyskilder/opptikk må kunne skje enkelt og hensiktsmessig. Armatur skal tilknyttes TN-S nett. Lystekniske krav til LE: Fargetemperatur : K Ra-indeks, Ra: > 75 Konstant-lys-output (CLO) Akkumulert Hovedprosess 7 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

119 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E7.24 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Elektrotekniske krav til LE: Cos phi 100% drift: > 0,95 Overharmonisk (TH) 100% drift: <8% Levetid på LE og driver: > Cos phi skal være minst 0,9. Reaktorer skal ha tilkoblingsmulighet V. Forkoblingsutstyret skal være montert på montasjeplate som kan støples fra for demontering/service. Armatur skal være skjermet for radioforstyrrelser i Lang Mellom og Kort- (LMK), FM- og mobiltelefon-båndene i henhold til Nkoms / EMC bestemmelser. For belysningsberegninger er vegdekket av type C2. Se håndbok V124 for refleksjonsegenskaper. Belysningsanlegget skal dimensjoneres for å tilfredstille belysningsklasse MEW3 for hovedveg som beskrevet i V124. Belysningsberegninger skal utføres med Relux eller tilsvarende program og oversendes til byggherren to uker før bestilling av armatur. For beregninger: Lysklasse kjøreveg: MEW3 Lysklasse GS-veg: S4 Kjørefeltbredde hovedveg: 3,25 m Bredde GS-veg: 2,5 m Skulderbredde hoveveg: 1,0 m Avstand kjørebanekant hovedveg/gs-veg: 4,0 m LPH: 10 m Masteavstand: 38 m Avstand til kjørebanekant hovedveg: 3,0 m Asfaltdekke: C2 riftsfaktor skal settes til 0, Armatur med LE lyskilde, Maks 170 W for 10 m lyspunkthøgde Maksimal systemeffekt 170 W. Nyttes til belysning av hovedveg og sideveg. 14 av armaturene skal monteres på mast i tillegg til armatur for hovedvegen. stk 196 Akkumulert Hovedprosess 7 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

120 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E7.25 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Armatur med LE lyskilde, W for 6 m lyspunkthøgde Maksimal systemeffekt W. Nyttes til belysning av sideveg. stk Lysberegninger Omfatter komplett lysberegning iht. beskrivelse og krav. Se også tegning IN001-IN030. Krav i henhold til Hb. V124. RS Øvrig Radarbasert styring av veglysanlegget Omfatter levering og montering av radaranlegg for styring av veglysanlegget. Omfatter også tilpasningsarbeider på veglysmaster i samband med radarbasert styring av veglysanlegget. Omfatter også levering og montering av kabler for strøm og kommunikasjon til radarer. opplerradarer. IP-grad 65. Må kunne detektere kjøretøy og gående ned til en hastighet på 4 km/t. eteksjonsavstand minst 100 m. Kommunikasjon mellom armatur og radar over kabel med ALI. Systemet forutsettes å bygges opp med 182 radarenheter på samtlige 10- og 11-meters master som bærer LE-armatur som belyser hovedvegen. Hver radarenhet må enten kunne detektere i begge retninger, eller så må systemet arrangeres slik at enhetene fordeles retningsvis og kommuniserer parvis med hverandre via radio. Tidsrom for 100 % aktivering av armatur baseres på Akkumulert Hovedprosess 7 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

121 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E7.26 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak kontinuerlig deteksjon av kjøretøy/personer eller på bakgrunn av et bestemt tidsintervall etter deteksjon, som i så fall må avklares med byggherren. Veglysanleggets kurser aktiveres ved astronomisk ur i fordelingene. ersom radarenheter tilhørende bestemte armatur, ikke detekterer trafikk, så skal armturer yte mellom % av maksimal lysstyrke. Armaturer skal gå opp til 100 % lysytelse i det øyeblikk tilhørende radar detekterer trafikk. En måned før endelig bestilling av radarstyringssystemet, skal entreprenøreren oversende en fullstendig og detaljert material- og funksjonsplan av anlegget for byggherrens godkjenning. RS Entreprenørens egentest Omfatter planlegging, utførelse og rapportering av en komplett egentest av elektroteknisk anlegg med alt tilkoblet utstyr. Byggherren skal varsles i god tid før testen utføres og har rett til å vere til stede under testen. Omfatter også visuell inspeksjon, utprøving, rapport og verifikasjon av det ferdige elektrotekniske anlegget. I tillegg til krav gitt i forskrifter og normer inkluderer prosessen kontrollmåling og rapport av: - Merking av anleggskomponenter - Funksjonstest av lysstyringsanlegg. - Hoved- og fasespenninger ved inntak i fordelinger. - Spenningsfall på utvalgte kurser. - Overharmoniske (3. harmoniske) strømmer i faser og n- leder i stigekabler. - Samlet strømbelastning og fordeling av belastning mellom faser i stigekabler. - Samlet effektforbruk i hovedfordeling. - Isolasjonsmålinger av alle kurser. - Kontinuitetskontroll av alle jordingsforbindelser. - Måling av overgangsmotstand for jordelektroder. Tekniske kontroller og rapporter skal også følge krav gitt i NEK400:2014. For tavler skal NEK-EN (tavlenorm) følges. Elektriske målinger/kontroller utføres etter at tavler er idriftsatt. Målinger av spenningsfall utføres på tamp av kabel med full last. et skal utarbeides testlister og kontrollskjemaer for de ulike Akkumulert Hovedprosess 7 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

122 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E7.27 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak kontrollpunkt i entreprenørens egentest. isse skal forelegges byggherre for uttale minst en måned før testing/ kontroll skal gjennomføres. Godkjenning: Etter at entreprenøren har gjennomført egentest, vil byggherren inspisere og funksjonsprøve anlegget (Site Acceptance Test - SAT). SAT betraktes som godkjent når anlegget er montert, merket, verifisert og fungerer i henhold til beskrivelse, og at dette er bekreftet skriftlig av byggherren. Feil skal rettes opp før overtakelse kan finne sted. En godkjent SAT fratar ikke leverandøren ansvar for feil i garantitiden. Slike feil skal rettes innen 2 døgn. RS SKILT, MERKING OG OPTISK LENING OPPSETTING AV SKILT Omfatter levering og arbeider med oppsetting av permanent skilt inkl. stolper, fundamenter og annet nødvendig utstyr som er nødvendig for å montere skilt i samsvar med skiltplanen. I de tilfelle varmeforsinking er foreskrevet skal følgende retningslinjer følges: Etter bearbeidelse må eventuell maling, lakk, rust og glødeskall fjernes med syrevask eller sandblåsing. Ethvert spor etter sveisesprut og sveiseslagg må fjernes med egnet redskap. Gjenstandene varmforsinkes etter NS 1970 og NS Sinklagets tykkelse skal være minst 65 µm. Overflaten skal være glatt og uten feil. Av planene framgår plassering av de enkelte skilter samt tilhørende fundamenterings- og stolpetyper. Mengden måles som prosjektert antall skilt. Enhet: stk. Omfatter også levering og montering av skiltfundament. Skiltsøyler og stolper skal være ihht Hb N300 og R310. Skiltfundamenter skal plasseres slik at det blir minimum 1,5 m horisontal avstand mellom kjørebanekant og montert skilt eller tavle Innenfor vegens sikkerhetssone skal ingen deler av fundamentet stikke mer enn 50 mm over vegprofil/terreng. Skiltene prises særskilt slik at prosessen kan reguleres ved en eventuell mengdeendring. Total skiltkostnad angis som rund sum. Enhet: RS Skilttypar og plassering: Sjå teikning L001 - L Fartsnivå (pos.1) 2 stk Enh. pris kr... sum Fartsnivå (pos.2) Akkumulert Hovedprosess 7 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

123 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E7.28 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak 2 stk Enh. pris kr...sum Forkjørsrett (pos.3) 6 stk Enh. pris kr...sum Vegnummer (pos.3) 6 stk Enh. pris kr...sum Vegnummer (pos.3) 6 stk Enh. pris kr...sum Vikeplikt (pos.4) 3 stk Enh. pris kr...sum Buss-stopp (pos.5) 24 stk Enh. pris kr...sum Gang-og sykkelveg (pos.6) 32 stk Enh. pris kr...sum Underskilt (pos.6) 32 stk Enh. pris kr... sum Fartsnivå (pos.7) 2 stk Enh. pris kr...sum Info-skilt (pos.8) 2 stk Enh. pris kr...sum H Info-skilt (pos.9) 1 stk Enh. pris kr...sum Info-skilt (pos.10) 1 stk Enh. pris kr...sum Info-skilt (pos.11) 2 stk Enh. pris kr...sum Info-skilt (pos.12) 1 stk Enh. pris kr...sum Info-skilt (pos.13) 1 stk Enh. pris kr...sum Vegvisningsskilt (pos.14) 1 stk Enh. pris kr...sum Vegvisningsskilt (pos.15) 1 stk Enh. pris kr...sum Vegvisningsskilt (pos.16) 1 stk Enh. pris kr...sum... Akkumulert Hovedprosess 7 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

124 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E7.29 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Stednamnskilt (pos.17) 2 stk Enh. pris kr...sum Stednavnskilt (pos.18) 2 stk Enh. pris kr...sum Vegvisningsskilt (pos.19) 1 stk Enh. pris kr...sum Vegvisningsskilt (pos.20) 1 stk Enh. pris kr...sum Info-skilt (pos.21) 1 stk Enh. pris kr...sum Stednavnskilt (pos.22) 1 stk Enh. pris kr...sum Vegvisningsskilt (pos.23) 1 stk Enh. pris kr...sum... RS 77.4 MERKING, MASKINELT Omfatter levering og arbeider med formerking og maskinell vegmerking på vegdekket. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Formerking Omfatter levering og arbeider med formerking for senere utførelse av permanent maskinell vegmerking. Avregnes etter medgått tid per enhet. En enhet består av alt mannskap og deres utstyr. Enhet: time time Vegmerking med termoplast Omfatter levering og arbeider med vegmerking på vegdekket ved bruk av ekstrudert termoplast som angitt i planene. Tykkelse skal være 3,0 mm. Mengden måles som utført lengde av vegmerking. For linjetyper med åpning måles ikke åpningene for oppgjør. For kombinerte linjer måles lengde av de enkelte linjene innen kombinasjonen for oppgjør. Enhet: m Gjelder senterlinjer og kjørebanekanter. 3 mm ekstrudert termoplast med dråpe på bunn. Kvalitetskrav ihht Hb R310 og N302. m Sinusfresing Akkumulert Hovedprosess 7 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

125 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E7.30 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak Omfatter fresing av 55cm bredt midtfelt og 35cm bredt sidefelt på hver side Fresingen skal skje etter ferdig oppmerket midtlinje eller etter formerking. Sinusfeltet skal utformes som en sinusbølge med en bølgelengde på 60 cm, der bølgehøyden skal være 7 mm. Fresetrommel skal enten være: - 35cm bred trommel som har skrå kanter (5 cm bredde og 1,5 cm høyde) - 35cm bred trommel, inkludert skråkant som skal ligge innenfor følgende: 1:3 < skråkant < 1:4-45cm trommel med samme spesifikasjoner av skråkant som ovenfor, benyttes ved fresing av 75cm midt. Sinusfresingen skal skje med maksimalt 3 mm tannavstand på fresetrommelen. Fresesporets bredde vil da variere mellom 25cm og 32cm (35-42cm) avhengig av fresedybde ved vanlig sinus, og tilsvarende vil bredden variere mellom 28cm og 35cm (38-45cm) ved nedsenket sinus. Fresingen skal utføres med god strekk i linjen. Nedfrest sinus benyttes der oppmerking skal ligge oppi fresesporet, og skal ha fresedybde 6-13mm. a vil oppmerkingen ligge beskyttet for mekanisk påvirkning (vintervedlikehold). Nedfrest sinus er altså den samme type fresing som nevnt ovenfor og med samme krav til nøyaktighet, men linjen skal freses ca 5 mm dypere ned i dekket. vs. at toppen av sinusbølgen er 5-6 mm ned i dekket og bunnen av sinuskurven er 12-13mm dyp. Maksimalt avvik i fresedybde er ± 1mm dersom ikke annet er avtalt. 55cm bred nedfrest sinus Benyttes som midtfresing der oppmerking skal ligge i sporet. 35cm nedfrest sinus kant Benyttes som kantfresing der kantoppmerking skal ligge i sporet. Spyling og tørking av fresesporet Fresesporet skal spyles fritt for støv og tørkes. Mengden måles som utført lengde av fresing. Enhet: m m Akkumulert Hovedprosess 7 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

126 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E7.31 Hovedprosess 7: Vegutstyr og miljøtiltak UTSTYR BENKER Omfatter levering og montering av benker og bord på stopplommer ved profil 4150 og Hver sittegruppe består av to benker og ett bord. Se tegning O012, O012-1, O021 og O Møblement i stein og tre. Benker med føtter av stein og sitteplate i lyst tre, som skal behandles med Kebony eller tilsvarende. LxBxH = 180 x 35 x 40cm. Bord av stedegen stein med kubisk form. LxBxH = (40-60) x (40-60) x (45-55) cm. Mengde måles som antal sittegrupper. Enhet stk. stk MURAR ME EKSISTERANE STEIN Gjelder transport fra tilvist eksisterende mur, se prosess Gjelder også muring/montering av murstein på stopplommeområde ved profil 4150 og Se tegning O012 og O imensjon på steinene skal være ca LxBxH = (50-150) x( 40-60) x (40-60) cm. Mengde måles som antall meter mur. Enhet m. m CORTENSTÅLKANT Omfatter levering og montering av cortenstålkant til bruk for å skille grasareal og limt grus. Se tegning O012, O012-1, O021 og O Høgde på stålkant skal være 200 mm. Tykkelse 5mm. Mengde måles som utført lengde stålkant. Enhet m. m 100 Sum Hovedprosess 7,Overføres til anbudsskjema side G 2 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

127 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.1 Hovedprosess 8: Bruer og kaier 8 Bruer og kaier 81 LØSMASSER Omfatter levering av og arbeider med løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker for å etablere ferdig planert byggegrop, og for å legge opp fylling, skråninger, etc. i forbindelse med bruer og kaier. Omfatter også skanning av sjøbunn. Rigg, løsmassearbeider for tilfartsveger og underliggende eller overliggende veger, arbeid med vegetasjon og matjord, masseflytting, oppbygging av sjetéer og moloer, filterlag, fiberduk, isolasjon mot frost, lettfyllinger, grøntarealer og skråninger inngår i hovedprosess 1-7. Spesielle miljøtiltak inngår i prosess Erosjonssikring inngår i prosess Arbeider regnes utført henholdsvis over eller under vann avhengig av hvor arbeidet er lokalisert i forhold til vannspeilet. ette vannspeilet defineres som middelvannstanden (MV) i sjøen, laveste regulerte vannstand (LRV) for elver og innsjøer som er regulert, og lavvann (LV) for elver og innsjøer som ikke er regulert. Når begrepet vannspeil benyttes i hovedprosess 8 er dette et teoretisk vannspeil og ikke det fysiske vannspeil som kan forekomme når arbeidene utføres. Kostnader forbundet med avvik mellom teoretisk og fysisk vannspeil skal være innkalkulert i prosessen. Arbeider i eller under vannspeilet regnes likevel som utført over vann dersom vannspeilet er forutsatt senket kunstig under nivået der arbeidet er lokalisert (tørrlagt byggegrop). Stein med volum 1,0 til 10 m3 regnes som blokker. Blokker større enn 10 m3 regnes som berg. Graving, transport, fylling, mellomlagring av masser etc. skal utføres slik at ikke områdets stabilitet forstyrres og ras eller utglidninger utløses. I potensielt ustabile områder skal vurdering av stabilitetsforhold og utførelsesplan forelegges byggherren for uttalelse før arbeidene starter. Planer for bruk av masser og utførelse av massearbeider forelegges byggherren før arbeidene starter. Angående grunnforhold, adkomst, transportlengde, fyllplass og utførelsesbetingelser forøvrig vises det til den spesielle beskrivelsen. Utgravinger utføres slik at bunnen ikke omrøres Gravearbeider over vann d) Omfatter graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, opplasting, transport, utlegging, graving i byggegrop med peler, maskinrensk av avdekket bergoverflate, avretting av bunn i byggegrop, samt nødvendig avledning av vann eller vannlensing og vedlikehold av byggegropa. Fyllplass er angitt i den spesielle beskrivelsen. Graving av stein mindre enn 1,0 m3 og demolerte blokker inngår i prosessen. emolering av blokker i løsmasser inngår i prosess 82. Beliggenheten av kabler og ledninger skal være påvist av respektive forvalter eller andre som har anlegg i området hvor det skal graves, før graving påbegynnes. Arbeider som berører slike anlegg, skal utføres i samsvar med forvalters retningslinjer. essuten skal entreprenøren underkaste seg den kontroll vedkommende forvalter finner nødvendig. Graving skal utføres på en slik måte at det ikke oppstår fare for grunnbrudd, slik at områdets stabilitet ikke forstyrres og slik at omliggende konstruksjoner, pelegrupper, avstiving etc. ikke skades. Hvor bunn gravegrop er av løsmasser, skal maksimalt avvik fra prosjektert høyde for ferdig avrettet bunn være ±100 mm. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. Mengden måles som prosjektert fast volum. I avstivet byggegrop regnes volumet som prosjektert flate målt innvendig i avstiving/spunt multiplisert med høyden fra prosjektert bunn av gravegrop eller fra vannspeilet til terreng. For uavstivede byggegroper i løsmasser regnes volumet til det skråningsplan som skjærer prosjektert bunnflate 0,75 m fra utsiden av vegg/søyle. ersom veggen/søylen har såle/fundament, regnes utgravingen til avstand utenfor såle/fundament som angitt i etterfølgende tabell, men slik at sum av såle-/fundamentbredde og utgraving utenfor er minst 0,75 m. Sideskråninger regnes med helning 1:1 (se etterfølgende Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

128 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.2 Hovedprosess 8: Bruer og kaier figur). Hvis angitt profil viser seg ikke å være stabil, avregnes det etter nødvendig utført fast volum. For byggegrop i berg måles mengden som prosjektert fast volum etter profil for sprengning, se prosess et regnes med vertikale sideflater med avstand fra gravelinje (sprengningslinjen) til forskalet såle/fundament (b2) som angitt i etterfølgende tabell, dersom fundamentet ikke er forutsatt støpt sidevegs direkte mot berg. For byggegrop både i løsmasser og berg regnes løsmasseutgravingen til 0,5 m utenfor sprengningslinjen. Sideskråninger regnes ikke å ha fot lavere enn fundamenteringsdybden, se figur. For søyler og vegger regnes h > 1 m og b2 = 0,75 m for løsmasser og 1,0 m for berg b = b1 + b2 >= 0,75 m Enhet: m S0 Konstruksjoner Graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker i uavstivet byggegrop over vann Omfatter graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, opplasting, transport og utlegging. Omfatter også spesiell løsgjøring, og drenering/lensing av byggegrop inntil 500 liter/ minutt, leding av vannet til godkjent avløp utenfor byggegropa, samt nødvendig vedlikehold av byggegropa. Lensing som krever større pumpekapasitet enn nevnt foran, inngår i prosess Vist på tegning K102, K202, K302, K402 og K502 Toppmasser og undergrunnsmasser skal deponeres iht RMplanen, se tegn. X011, X018 og X027 ersom entreprenøren mener at størrelsen på gravemengdene har betydning for enhetsprisene, må han oppgi en skala som viser sammenheng mengde/pris. et betales ikke for masser utenfor de teoretiske utgravingslinjer med mindre det foreligger skriftlig rekvisisjon fra byggherren. Ønsker entreprenøren av anleggstekniske grunner å fjerne mer masse, må dette godkjennes av byggherren. Entreprenøren må selv bekoste ekstra utgraving og borttransport, og likeså den nødvendige Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

129 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.3 Hovedprosess 8: Bruer og kaier tilbakefylling med masser byggherren godkjenner. Ved graving til berg skal antatte bergprofiler justeres etter at berget er avdekket S0-S S0-S S0-S S0-S S0-S S0 K Årdal I m K Årdal II m K Helgheim m K Helgheim GS m K Haugsøyane m Konstruksjoner Vannlensing av byggegrop, vannulemper e) Omfatter lensing av byggegrop som overstiger 500 liter/minutt (pumping, tetting, avledning av vann etc.), utstyr og anordning for å lede vannet til godkjent avløp utenfor byggegropa, og ulemper som vann ellers måtte medføre. okumentasjon av vannmengde forelegges byggherren. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS S0-S S0-S S0-S5 Prosessen omfatter også alle nødvendige tiltak for å sikre at byggegropene holdes tørre. K Årdal I K Årdal II K Haugsøyane RS RS RS 81.3 Gravearbeider under vann d) Omfatter graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, graving (grabbing, mudring, suging, pumping etc.), opplasting, transport og utlegging, maskinrensk av avdekket bergoverflate, avretting av bunn byggegrop, samt nødvendig vedlikehold av byggegropa. Graving av stein mindre enn 1,0 m³ og demolerte blokker inngår i prosessen. emolering av blokker i løsmasser inngår i prosess Som prosess Tillatt avvik for fundamentsåle er ±0,2 m for vanndybder inntil 8 m, og ±0,3 m for vanndybder over 8 m. Med hensyn til øvrige toleranser og/eller tilførte avrettingslag, vises det til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert fast volum. en oppgitte enhetsprisen skal gjelde for arbeider utført til den angitte dybde ±1 m ved dybder inntil 10 m og til angitt dybde ±10 % av dybden ved dybder over 10 m. Vanndybden måles fra vannspeilet, se prosess 81. Ved større usikkerhet om dybde eller i mengde og/eller lagtykkelse er det Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

130 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.4 Hovedprosess 8: Bruer og kaier angitt en egen skala for enhetspriser avhengig av dybde eller variasjoner i mengde og/eller lagtykkelse i den spesielle beskrivelsen. I avstivet byggegrop regnes volumet som prosjektert flate målt innvendig i avstiving/spunt multiplisert med høyden fra prosjektert bunn av gravegrop til bunnivået eller vannspeilet. I uavstivet byggegrop regnes volumet som angitt nedenfor. For byggegroper i løsmasser regnes til det skråningsplan som skjærer prosjektert bunnflate 1,0 m fra utsiden av vegg/såle/fundament. Sideskråninger regnes med helning 1:1, se etterfølgende figur. Hvis angitt profil viser seg ikke å være stabilt, avregnes det etter nødvendig utført fast volum. For byggegrop i berg måles mengden som prosjektert fast volum etter profil for sprengning, se prosess et regnes med vertikale sideflater og med avstand fra gravelinjen (sprengningslinjen) til forskalet såle/ fundament som angitt i etterfølgende tabell, dersom fundamentet ikke er forutsatt støpt direkte mot berg. For byggegrop i løsmasser og berg regnes løsmasseutgravningen til 1,0 m utenfor sprengningslinjen. Sideskråninger regnes ikke å ha fot lavere enn fundamenteringsdybden, se figur. For søyler og vegger uten såle/fundament regnes h>1,0 m, og b2 = 1,0 m Enhet: m S0 Konstruksjoner Graving av løsmasser og sprengt stein i uavstivet eller avstivet byggegrop under vann Omfatter graving (inklusiv grabbing, mudring, suging, pumping etc.) av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, opplasting, transport og utlegging og avretting av bunn for byggegrop. Ved graving i avstivet byggegrop inkluderes ulemper på grunn av avstiving, forsiktighetstiltak ved graving nær avstiving samt rensk av avstiving for løsmasser etc. efinisjon av avstivet byggegrop er gitt i prosess Gjelder byggegroper dersom det er behov for gravearbeid under vann. Vist på tegning tegning K102, K202, K302, K402 og K502. Masser skal deponeres iht RM-planen, se tegn. X011, X018 og X027. ersom entreprenøren mener at størrelsen på gravemengdene Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

131 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.5 Hovedprosess 8: Bruer og kaier har betydning for enhetsprisene, må han oppgi en skala som viser sammenheng mengde/pris. et betales ikke for masser utenfor de teoretiske utgravingslinjer med mindre det foreligger skriftlig rekvisisjon fra byggherren. Ønsker entreprenøren av anleggstekniske grunner å fjerne mer masse, må dette godkjennes av byggherren. Entreprenøren må selv bekoste ekstra utgraving og borttransport, og likeså den nødvendige tilbakefylling med masser byggherren godkjenner. Ved graving til berg skal antatte bergprofiler justeres etter at berget er avdekket S0-S S0-S S0-S S0-S S0-S S0 K Årdal I m K Årdal II m K Helgheim m K Helgheim GS m K Haugsøyane m Konstruksjoner Masser under og inntil konstruksjoner over vann d) e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av masser over vann, for eksempel, avrettingslag under fundamenter, fylling under fundamenter og overgangsplater, tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer og landkar etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen. Massene skal være bæredyktige, godt drenerende og ikke vannømfintlige materialer. Materialet skal være ikke telefarlig, T1. Maksimalt 3 % skal passere 0,020 mm sikt regnet av materiale som passerer 22,4 mm sikt. Masser med humusinnhold større enn 3 % skal ikke brukes, og de skal ikke inneholde snø, is eller teleklumper. et skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 35, Micro-eval-verdi maksimalt 15. Maksimalt finstoffinnhold skal være 7 % som passerer 0,063 mm sikt regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Sikterenhetsgrad, maksimal andel overkorn over øvre siktstørrelse: 20 % Sikterenhetsgrad, maksimal andel underkorn under nedre siktstørrelse: 20 % Syregivende masser av alunskifer og sulfidførende gneis skal ikke benyttes. Fylling skal vannes under utlegging. Toleranse for fyllingsskråning er ±150 mm hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler, og for planum ±40 mm. Materialdokumentasjon av knust stein og komprimeringslogg med tilhørende nivellement forelegges byggherren. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m S0 Konstruksjoner Avrettingslag over vann Omfatter levering, utlegging, komprimering og avretting av avrettingslag Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

132 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.6 Hovedprosess 8: Bruer og kaier d) under fundamenter, overgangsplater og andre konstruksjoner. Avrettingsmassene skal ha en gradering som gjør den egnet for nøye avretting, og tilfredsstille filterkriteriene mot tilstøtende masser. For elementkulverter og korrugerte stålrør skal de øverste 0,3 m under konstruksjonene være grus. Komprimering utføres på slik måte at tilstøtende massers stabilitet og fasthet ikke forstyrres. Avrettingslaget med tykkelse inntil 0,2 m skal komprimeres til minimum 95 % Modifisert Proctor. Avrettingslaget utføres minimum 0,2 m utenfor fundamentet/ konstruksjonsdelens berøringsflate. Toleranser for avrettingslag er: Sammensatt byggtoleranse: +20 mm, -50 mm Overflateavvik: 20 mm målt med 1 m rettholt. Mengden måles som prosjektert areal av avrettingslag, medregnet arealet inntil 0,2 m utenfor konstruksjonsdelens berøringsflate. Avrettingslaget regnes å ha midlere tykkelse 150 mm. Enhet: m2 Gjelder følgende: Fundamenter: S0-S1, S0-S2 og S0-S5 Overgangsplater: S0-S1 til S0-S5. Som vist på tegninger K102, K202, K303, K403 og K S0-S S0-S S0-S S0-S S0-S S0 K Årdal I m K Årdal II m K Helgheim m K Helgheim GS m 2 24 K Haugsøyane m Konstruksjoner Fylling med knuste masser inntil konstruksjoner over vann Omfatter levering, utlegging og komprimering av fylling med knuste masser inntil konstruksjoner for eksempel tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer, endeskjørt og landkar etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen. et skal benyttes knuste steinmaterialer av pukk og kult med sortering 22/ 120 og følgende krav til korngradering - nedre siktstørrelse d: 22 mm - øvre siktstørrelse : 120 mm - minimum som passerer 180 mm 1,4: 98 % - minimum som passerer 250 mm 2: 100 % - maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Fylling og komprimeringsarbeid skal utføres med forsiktighet slik at konstruksjonsdeler ikke belastes unødvendig eller skader oppstår. Krav til symmetri ved oppfylling er angitt i den spesielle beskrivelsen. Massene skal legges ut med lagtykkelser mm og komprimeres med 1,5 tonns vibrovals eller tyngre utstyr inntil 6 tonn med avslått vibrator. en innerste meteren mot konstruksjonen kan det benyttes 300 kg vibroplate. Komprimering fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement med rutenett på 2 x 2 m. Gjennomsnittlig setning for siste overfart skal være mindre enn 10 % av gjennomsnittlig total setning eller Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

133 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.7 Hovedprosess 8: Bruer og kaier mindre enn 2 mm gjennomsnittlig setning. Gjelder fylling bak landkarvegg. For S0-S3 og S0-S4 gjelder prosessen over kote +207,25. Vist på tegning K102, K202, K303, K403 og K S0-S S0-S S0-S S0-S S0-S S0 K Årdal I m K Årdal II m K Helgheim m K Helgheim GS m K Haugsøyane m Konstruksjoner Masser under og inntil konstruksjoner under vann e) Omfatter levering og utlegging av masser under vann i forbindelse med bruer og kaier, for eksempel forsterkningslag/avrettingslag under fundamenter, steinfylling under fundamenter og overgangsplater, fylling/ tilbakefylling inntil fundamenter og landkar etc. Fyllingsarbeidet må styres og kontrolleres av dykkere for å oppnå nøyaktig lokalisering, skråningshelning, avretting og høydekontroll. Krav til materialer er angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til utførelse er angitt i den spesielle beskrivelsen. okumentasjon skal være i henhold til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 For krav til materialer vises det til S0 Konstruksjoner Avrettingslag under vann d) Omfatter levering, utlegging, komprimering og avretting av avrettingslag under fundamenter og andre konstruksjoner under vann. Avrettingsmassene skal ha en gradering som gjør den egnet for nøye avretting. For elementkulverter skal de øverste 0,3 m under konstruksjonen være av grus. Komprimering utføres på slik måte at tilstøtende massers stabilitet og fasthet ikke forstyrres. Avrettingslaget utføres minimum 0,4 m utenfor fundamentet/konstruksjonsdelens berøringsflate. Toleranser for overkant avrettingslag er - sammensatt byggtoleranse: +30 mm, -80 mm - overflateavvik: 30 mm målt med 1 m rettholt Mengden måles som prosjektert areal av avrettingslag, medregnet arealet inntil 0,4 m utenfor fundamentet/konstruksjonsdelens berøringsflate. Avrettingslaget regnes å ha midlere tykkelse minimum 0,15 m. Enhet: m2 Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

134 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.8 Hovedprosess 8: Bruer og kaier a- Gjelder avrettingslag under fundament. Vist på tegning K303, K S0-S S0-S S0 K Helgheim m K Helgheim GS m 2 78 Konstruksjoner Fylling med knuste masser inntil konstruksjoner under vann Omfatter levering, utlegging og komprimering av fylling med knuste masser inntil konstruksjoner under vann for eksempel tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer, endeskjørt og landkar etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen. Gjelder fylling bak landkarvegg under kote +207,25. Vist på tegning K303, K S0-S S0-S S0 K Helgheim m K Helgheim GS m 3 35 Konstruksjoner Tilbakefylling inntil fundamenter under vann Omfatter tilbakefylling, komprimering og avretting av tilstedeværende masser inntil og rundt fundamenter under vann. Ved overskudd av masser skal de best egnede massene benyttes. Gjelder fylling med sprengstein rundt pilar akse 2. Vist på tegning K KONSTRUKSJONER I GRUNNEN (PELER, STØTTEGER ETC.) Omfatter leveranser og arbeider for konstruksjoner i grunnen slik som peler, støttevegger, avstivinger, forankringer/bolter etc. Med hensyn til grunnforsterkninger vises det til hovedprosess 2, og for sikring av berg til hovedprosess 2 og 3. Spesielle miljøtiltak inngår i prosess 12.5 Forgraving inngår i prosess 81 eller og fjerning av bygningsrester i grunnen i prosess 15. Utsetting og innmåling av peler inngår i prosess 11. Med hensyn til grunnforhold vises det til geoteknisk rapport. Leveranser til og utførelse av konstruksjoner i grunnen skal være i henhold til gjeldende Norske standarder og Peleveiledningen, for forhold som ikke er dekket av Prosesskoden eller den spesielle beskrivelsen. Stålmaterialer skal leveres CE-merket i henhold til aktuell produktstandard og leveres med kontrollsertifikat type 3.1 i henhold til NS-EN Sertifikat skal leveres senest en uke før ramming. eformasjonsgraden for kaldformet rør skal begrenses ved at krumningsradius skal være minst 10 ganger godstykkelsen. Kravet er oppfylt når godstykkelse ikke overskrider 5 % av diameteren. Stål skal ha stålkvalitet, leveringsstandard og materialsertifikat i samsvar Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

135 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.9 Hovedprosess 8: Bruer og kaier med tabell 83-1, dersom ikke annet framgår av gjeldende NS-EN standarder. Tabellen er ikke til hinder for at andre elementtyper enn de nevnte kan benyttes. 1) 2) 3) Utgangsmaterialet skal være plater som er normalisert (N) eller termomekanisk valset (M) i henhold til NS-EN eller NS-EN ersom røret er bærende er krav angitt i den spesielle beskrivelsen. Test 5 (NT of weld) i henhold til NS-EN :2006 tabell 2 skal utføres. Grunnmaterialet og tilsettmaterialet for sveiser skal ha kjemisk sammensetning og fasthetsegenskaper tilpasset hverandre. Tilsettmaterialet skal være godkjent til bruk for det aktuelle grunnmateriale av offentlig anerkjent kontrollinstitusjon. Tilsettmaterialet skal leveres med kontrollsertifikat 3.1 i henhold til NS-EN med angivelse av C, Mn, Si, P, S, Cr, Cu, V, Al, N samt alle andre legeringselementer. I bærende sveiseforbindelser skal det brukes tilsettmateriale som tilfredsstiller følgende krav: - Maksimalt hydrogeninnhold i sveiseavsett skal være 10 mlh2/100g. - Sveiseavsettets flytegrense skal være minimum 10 % høyere enn minimum spesifiserte flytegrense. Geotekniske forutsetninger, restriksjoner og utførelsesbetingelser er angitt i den spesielle beskrivelsen. Beliggenheten av kabler og ledninger skal være påvist av respektive forvalter eller andre som har anlegg i området hvor det skal arbeides, før arbeidene påbegynnes. Andre hindringer (byggrester, flåter, blokker etc.) skal fjernes på forhånd ved forgravning dersom det ansees hensiktsmessig for en sikker gjennomføring av arbeidene. et skal fylles tilbake med egnede materialer. Utførelse for stål skal være i samsvar med NS-EN :2008+A1:2011 utførelsesklasse EXC3. Stålkonstruksjoner skal leveres CE-merket i henhold til NS-EN Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

136 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.10 Hovedprosess 8: Bruer og kaier 1:2009+A1:2011 Krav til samsvarsvurdering av lastbærende komponenter. et skal påses/kontrolleres at stålmaterialene leveres i samsvar med spesifikasjonene og den spesielle beskrivelsen. Forlangte materialsertifikater/beviser skal være gjennomgått og godkjent av entreprenøren før materialene tas i bruk i produksjonen. Sertifikatene skal være tilgjengelige for byggherren og skal inngå som en del av sluttdokumentasjonen. Stålmaterialene skal merkes tydelig fra produsent og håndteres og lagres slik at de ikke skades og slik at deres data (stålsort, chargenummer etc.) lett kan kontrolleres. Stålsorten skal framgå av merkingen. Entreprenøren har ansvaret for merkingen og for at merkingen vedlikeholdes. Anvendelsen av materialene skal være sporbar. Forarbeider for sveising et skal utarbeides rutiner for lagring og håndtering av pulver og tilsettmateriale. Sveiseplaner og sveiseprosedyrer forelegges byggherren i god tid før arbeidene igangsettes. For sveiser skal det utarbeides sveiseprosedyrespesifikasjoner i henhold til NS-EN ISO Sveiseprosedyrer (WPS) for sveiser i kontrollklasse 2 og 3 (tabell 83-2) skal godkjennes ved sveiseprosedyreprøving i henhold til NS-EN ISO : - Prøvetemperaturen ved slagseighetsprøving skal være i henhold til produktstandardene for grunnmaterialet, se tabell 83-1, og maksimalt 20 C høyere enn minimum lufttemperatur. - Skårplassering for prøving i varmepåvirket sone skal være i smeltegrensen og i smeltegrensen +2 mm. - Slagseighetsprøving skal utføres i rotområdet for tykkelser over 25 mm og alltid dersom forskjellige tilsettmaterialer er brukt for sveising av rot og fylling av sveisen. - Hardhetsmålinger skal også gjøres for materialer med flytegrense <= 275 MPa. Følgende krav skal oppfylles: - Skårslagseigheten skal minst være som for grunnmaterialet i valseretningen. - Hardheten skal ikke overstige 325 HV10. - Makroslip skal vise en sveis hvor hver sveisestreng og varmepåvirket sone enkelt kan identifiseres. Sveisefeil av type og dimensjon kan tillates i henhold til akseptkriteriene for kontrollklasse 3. - Bruddet ved strekkprøving på tvers av sveisen skal gå i grunnmaterialet utenfor sveisen. Strekkfastheten skal være lik eller større enn minimum strekkfasthet spesifisert for grunnmaterialet. Tidligere kvalifiserte sveiseprosedyrer kan aksepteres dersom de ikke er eldre enn 5 år, tilfredsstiller kravene til kvalifisering av sveiseprosedyrer og er innenfor kvalifiseringsområdet som gitt i NS-EN ISO :2004/ AC:2011, kapittel 8. Byggherren skal varsles før sveiseprosedyreprøven legges slik at han kan være tilstede. Prøvingen skal utføres ved et godkjent laboratorium. For sveiser i kontrollklasse 2 kan godkjenning alternativt gis på grunnlag av tidligere godkjente prosedyreprøver eller annen uavhengig dokumentasjon. Når det gjelder krav til skårslagseighet, hardhet og makroslip for sveiseprosedyreprøven, vises det til generelle krav til sveisearbeidet. Generelle krav til sveisearbeidet Fugene skal utføres i samsvar med tegninger og for øvrig i henhold til NS- EN ISO Fugene skal være frie for skitt, rust, glødeskall, maling, fett og lignende. Er fugene utført ved stansing, klipping eller brenning, må alt kalddeformert materiale og herdesjikt etter brenning fjernes ved sliping. Ved sveising av kilsveis skal rotåpningen maksimalt være 2 mm. ersom rotåpningen er større enn 2 mm, men mindre enn 5 mm, fuges tilstøtende element og sveiseforbindelsen utføres fullt gjennomsveist. Behov for forog ettervarming bestemmes av entreprenøren i samråd med leverandører av stålmaterialer og tilsettmaterialer. et vises også til NS-EN , -2 og -3. Området ved sveisestedet skal være fritt for fuktighet. Sveisestedet skal skjermes mot vind og trekk. Sveising tillates ikke ved lavere omgivelsestemperatur enn +5 C. Laveste tillatte godstemperatur er +50 C. enne kan senkes til +30 C der ventetider for ikke-destruktiv testing er i henhold til NS-EN :2008+A1:2011. Temperaturen etableres i et område med bredde 75 mm på begge sider av sveisens midtlinje. Hver sveisestreng og den ferdige sveis skal avslagges og rengjøres. For sveiser i henhold til kontrollklasse 2 og 3, skal heftsveiser fjernes. Heftsveisene kan imidlertid bli stående som en permanent del av hovedsveisen dersom de utføres av kvalifiserte sveisere under de samme Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

137 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.11 Hovedprosess 8: Bruer og kaier d) e) betingelser som rotstrengen/hovedsveisen. Entreprenøren skal framlegge kvalifisert prosedyreprøve utført med heftsveis. Start og stopp av heftsveiser som blir stående, skal slipes. Elektroden skal ikke tennes utenfor sveisefugen. Ferdige sveiser skal oppfylle kravene som er gitt for kvalifisering av sveiseprosedyrer. Sveiser i forbindelse med pelespisser og pelehoder, skjøting av massive stålprofiler, stålkjernepeler og stålrørspeler skal ha kontrollklasse 3 i henhold til tabell Midlertidige spunt og støttevegger samt avstivningen skal ha kontrollklasse 2. Ikke bærende foringsrør og tynnveggede stålrør som forskaling skal ha kontrollklasse 1. Øvrige sveiser skal ha kontrollklasse som angitt i den spesielle beskrivelsen. Betongarbeider skal utføres etter NS-EN NA og utførelsesklasse 2 for midlertidige konstruksjoner, og utførelsesklasse 3 for permanente konstruksjoner. Akseptgrenser for sveiser Gjentatte funn av feil utover akseptgrensene og funn av plane feil skal føre til øket ikke-destruktiv kontroll av forbindelsene, gjennomgang av sveiseutførelsen og sveiseinspeksjonen, og eventuell revisjon av sveiseprosedyren. Feilindikasjoner som kan være plane, men som på grunn av vanskelig geometri eller annet er vanskelige å tolke, skal føre til gjennomgang av kontrollmetoden for om mulig finne en bedre metode. Gjentatte systematiske feil er ikke tillatt. Akseptgrenser for visuell inspeksjon NS-EN gir kvalitetsnivå for de ulike utførelsesklassene. Akseptkriterier for kvalitetsnivå B, C og er gitt i NS-EN ISO For sveiser i kontrollklasse 2 gjelder akseptkriterier for kvalitetsnivå B. For sveiser i kontrollklasse 3 gjelder akseptkriterier kvalitetsnivå B+: - Sveiser skal ha jevn overflate og gå jevnt over i grunnmaterialet. - Kilsveiser bør være symmetrisk og ha svakt konkav eller rett overflate. - Sveiser skal ha en jevn overgang til grunnmaterialet uten skarpe kanter. Akseptgrenser for magnetpulverinspeksjon Akseptgrenser avhengig av kvalitetsnivå er gitt i NS-EN ISO Akseptgrenser for ultralydinspeksjon Akseptgrenser avhengig av kvalitetsnivå er gitt i NS-EN ISO Kontrollplan for entreprenørens egenkontroll forelegges byggherren før arbeidene starter. Kontrollplanen skal utarbeides i henhold til pålitelighetsklasse (CC/RC) etter NS-EN 1990+NA med klassifisering som angitt i den spesielle beskrivelsen. Stålmaterialer levert med kontrollsertifikat 3.1 vil ikke bli besiktiget av kjøper hos produsenten. isse må derfor kontrolleres av entreprenøren med hensyn til spesifiserte toleranser og overflatebeskaffenhet så snart de mottas. Spesiell prøving av stålmaterialene kan forlanges for materialer uten dokumentasjon av spesifikk prøving i henhold til NS-EN fra produsenten, for eksempel materialer levert fra lager. Entreprenøren skal innhente byggherrens aksept for å kunne anvende materialer uten dokumentasjon. isse materialene skal besiktiges og kontrolleres av entreprenøren med hensyn til toleranser og overflatebeskaffenhet. et tas prøve fra hver enkelt stang, plate, støpestykke osv. dersom innstemplet chargenummer ikke kan påvises. Kan chargenummer påvises for hver enkelt stang, plate, støpestykke osv. sløyfes prøvingen dersom tilfredsstillende dokumentasjon for vedkommende charge framlegges. Har flere stenger, plater, støpestykker etc. samme chargenummer og dokumentasjon mangler, bestemmes antall prøver av byggherren. Prøving skal utføres i samsvar med kravene til prøving i NS-EN :2005, kapittel 9 og 10 samt Tillegg A. Stykkanalyser utføres i henhold til NS-EN :2005, kapittel 13, valgmulighet 2. Prøvene skal som et minimum omfatte kjemisk sammensetning, strekkprøving og slagseighetsprøving. ersom det er nødvendig å fastslå materialets leveringstilstand skal det også foretas metallografiske slip og vurdering av mikrostrukturen. Resultatene av prøvingen skal tilfredsstille forutsatte krav til materialet for den aktuelle bruk. Sveisekontroll utføres i omfang etter tabell Prosentangivelser refereres til totalt antall sveiseskjøter. Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

138 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.12 Hovedprosess 8: Bruer og kaier Entreprenøren plikter å utføre egenkontroll under hele arbeidets gang, ledet av en erfaren sveisefagmann. Entreprenøren skal føre protokoll over alt sveisearbeidet. Protokollen skal inneholde følgende opplysninger - sveisested (på konstruksjonen) - navn på sveiser - tidspunkt for sveisingen - anvendt sveiseprosedyrespesifikasjon - størrelser som kan variere i forhold til prosedyrespesifikasjonen som for eksempel rotmål, temperatur, platetykkelse eller annet som avtales spesielt Entreprenøren skal føre en løpende kontroll med sveisearbeidene i form av visuell kontroll og kontroll med ultralyd og magnetpulverkontroll for påvisning av eventuelle sprekker, porer, bindefeil, slagginneslutninger, kantsår, rotfeil og lignende. Omfanget av kontrollen skal være i henhold tabell For sveiseforbindelser med mindre enn 100 % kontrollomfang skal kontrollen utføres på områder der sannsynligheten for feil anses å være størst. Ikke-destruktiv kontroll (NT) skal dokumenteres slik at de inspiserte områder lett kan identifiseres og slik at kontrolldokumentasjonen lett kan mangfoldiggjøres. okumentasjonen skal identifisere og lokalisere sveisefeilene og stadfeste hvorvidt disse er innenfor eller utenfor akseptkriteriene. Sveisefeilene skal angis på skisser som viser beliggenhet både langs sveisene og i sveisetverrsnittet. For ultralydkontroll skal ekko som overstiger 50 % av referansehøyden for kontrollklasse 2 og 20 % for kontrollklasse 3 rapporteres. Rapporten skal inneholde posisjon av sveisefeil, ekkohøyde, lengde, dybde under overflaten og type feil. ersom type feil ikke med sikkerhet kan konstateres, skal sannsynlig feiltype angis. Ikke-destruktiv kontroll (NT-kontroll) av sveiser for massive stålprofiler, stålkjernepeler, pelehoder og pelespisser skal ikke utføres tidligere enn kravene gitt i tabell 23 i NS-EN :2008+A1:2011. For skjøting av stålrørspeler og foringsrør kan kontrollen gjøres etter 3 timer forutsatt at avkjølingsperioden er over og at byggherren har egen kontrollør tilstede for å sjekke at prosedyrer følges. et er angitt i den spesielle beskrivelsen om byggherren vil stille med egen kontrollør. Generelle krav til NTkontroll av sveiste forbindelser er angitt i NS-EN ISO Ultralydkontroll av sveiseforbindelser i plater skal utføres i henhold til NS- EN ISO Magnetpulverkontroll skal utføres i henhold til NS-EN ISO et bør benyttes AC yokes. Hvis metoden med "prods" (direkte strømgjennomgang) blir benyttet, skal en være forsiktig slik at en unngår lokal oppvarming av testoverflaten. Blybelagte eller myke elektroder skal benyttes. et skal benyttes kontrastfarge (hvit kontrastvæske). Entreprenøren skal utarbeide prosedyrer for NT-kontroll og forelegge disse for byggherren for uttalelse. Betongarbeider kontrolleres i samsvar med NS-EN NA utførelsesklasse 3. Innmålt geometri skal være på et format som enkelt kan innarbeides på som bygd tegninger S0 Konstruksjoner Støttevegger og avstivningssystemer e) Omfatter støttevegger- og avstivningssystemer i løsmasser. Avstivning av grøfter inngår i hovedprosess 4. Forankring av støttevegger inngår i prosess Innvendig avstempling og avstiving av støttevegg inngår i prosess og puter for støttevegg inngår i prosess Mørtel: B30. Ferdig vegg skal tilfredsstille krav til tetthet gitt i den spesielle beskrivelsen. Prøving av betong og mørtel skal utføres etter NS-EN , NS-EN Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

139 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.13 Hovedprosess 8: Bruer og kaier og NS-EN Gjelder mot eksisterende E39 og kirkegård. Se tegning K302 og K S0-S S0-S4 K Helgheim m K Helgheim GS m BETONG d) Omfatter materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. For arbeidene gjelder NS-EN 1990+NA, NS-EN 1992+NA, NS-EN NA og NS-EN 206+NA samt standarder og publikasjoner referert til i disse, i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den utførelsesklassen som er spesifisert i henhold til NS-EN NA. Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. e tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Arbeider skal utføres med henblikk på å oppnå de nominelle mål som er gitt i produksjonsunderlaget. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. et er således viktig at synlige deler som for eksempel overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av for eksempel opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Videre gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS-EN 13670:2009+NA:2010 punkt 10.4 Figur 2 og punkt 10.5 Figur 3, samt Vedlegg G, Figur G.3 a, b og d, G.5 b og G.6 b, c og d. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. e angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. e geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. ette innebærer at hvert enkelt avvik, for eksempel utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen og/eller byggemåten krever strengere geometriske toleranser (for eksempel til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell Hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse B være gjeldende. Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

140 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.14 Hovedprosess 8: Bruer og kaier e) Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere i henhold til NS-EN NA. Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og utførelsesklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene forelegges byggherren for uttalelse. okumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og forelegges byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. Byggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for kontroll i byggherrens regi i henhold til Nasjonalt tillegg til NS- EN NA. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av byggherrens kontroll vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN 206+NA Stillas, provisoriske avstivinger og overbygg S0 Konstruksjoner Prosjektering Omfatter arbeider forbundet med konstruktiv utforming, bestemmelse av laster og lastkombinasjoner, analyse, dimensjonering og tegning av stillas og avstivinger som har bærende eller støttende virkning på byggverket eller deler av byggverket i byggetida. Omfatter også fundamenter med tilhørende fundamentering. Laster som forutsettes påført de permanente konstruksjonsdelene skal beregnes og forelegges byggherren for uttalelse. Begrensninger ved støpearbeider over offentlig veg er angitt i håndbok N400 Bruprosjektering punkt er håndbok N400 Bruprosjektering kapittel 2 krever at Vegdirektoratet skal kontrollere og godkjenne reis, skal krav til dokumentasjon være i henhold til håndbok N400 Bruprosjektering kapittel 1. Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

141 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.15 Hovedprosess 8: Bruer og kaier okumentasjonen forelegges byggherren for uttalelse før utførelse. For reis som skal kontrolleres i Vegdirektoratet er tidsfrist angitt i den spesielle beskrivelsen. et er angitt i den spesielle beskrivelsen hvilke typer stillas og avstivninger som er forutsatt i forbindelse med prosjekteringen. Typene deles inn i følgende - bærende stillas reist direkte fra bakken for bruoverbygning eller for dragere, rigler, utkragere og lignende - frittbærende stillas for bruoverbygning eller for dragere, rigler, utkragere og lignende - fritt frambyggvogner - avstivende stillasoppbygg for vertikale og skrå konstruksjonsdeler (pilarer, søyler, tårn og lignende) - avstiving av byggverket i byggetida - midlertidige understøttelser, hjelpesøyler Krav til gjennomkjøringsåpninger, begrensing i bruk av mellomstøtter, krav til fri høyde og bredde samt eventuelle krav til tillatt deformasjon under belastning er angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til fri høyde skal tilfredsstilles også ved full belastning. ersom entreprenøren ønsker å benytte annen type stillas enn forutsatt, for eksempel frittbærende stillas istedenfor stillas reist fra bakken, skal dette avtales med byggherren. Nødvendig omprosjektering, nye overhøyder og lignende skal tas hensyn til. Stillas og avstivinger skal prosjekteres i samsvar med gjeldende Norsk Standard for de materialer som benyttes, samt etter regler fra Arbeidstilsynet. Stillas og avstivinger skal planlegges for de laster de blir utsatt for (egenlast, nyttelast, naturlast, korttidslast, betongtrykk og så videre), og med så stor stivhet i alle retninger at de angitte geometriske toleransene for ferdig konstruksjon oppfylles. Stillas skal kunne justeres. Stillas og konstruksjon for høydejustering skal være slik konstruert at den statiske virkemåten klart framgår, og slik at deformasjonene kan beregnes. Stillas og avstivinger skal kunne frigjøres fra konstruksjonen langsomt, uten støt eller slag. Fundamenteringen skal dimensjoneres og utføres ut fra forutsatte laster og virkelige grunnforhold, og i samsvar med eventuelle retningslinjer/ opplysninger gitt i den spesielle beskrivelsen. et vises spesielt til faren for setninger på grunn av mangelfull komprimering, utvasking av materialer under stillasfundament, telehiv og tining av frosne løsmasser og skader på rør eller andre konstruksjoner i grunnen. Stillaset skal ha så stor bredde at det kan anordnes gangbane som det kan arbeides fra på begge sider av brudekket. ersom byggemetoden fører til ekstra belastninger eller behov for avstiving, tilleggsarmering eller dimensjonsøkning, skal dette avtales med byggherren. Frittbærende stillas skal være dimensjonert for vekten av hele tverrsnittet i overbygningen. Stillas for betongdelen av samvirkekonstruksjoner skal ikke senkes og samvirke etableres før betongen har nådd 70 % av foreskreven fasthet. For fritt frambyggvogner er forutsetningene for oppbyggingen og driften det vil si seksjonslengde, utstøpings- og oppspenningsprosedyre angitt i den spesielle beskrivelsen. Behovet for fast stillas for første seksjon skal vurderes. Vogna skal kunne etterjusteres slik at hele egenlasten bæres av vogna, også når deler av en seksjon tillates støpt for seg. Når det benyttes fritt frambyggvogner, skal det for hvert stadium i byggeperioden påvises at betongtverrsnittet kan bære de aktuelle laster med den armeringen som er oppspent. Usymmetrisk utbygging tillates ikke. Ved symmetrisk utbygging fra hovedsøyler skal seksjonslengde og utstøpingsprosedyre velges slik at verken søylen eller overbygningen får strekkspenninger større enn 1 MPa på grunn av midlertidig skjev belastning i byggetilstanden. Kapasitetsberegningen skal baseres på den fastheten betongen har når lastene påføres konstruksjonen. Overhøydeberegningen skal baseres på en avtalt utførelsesplan. etaljplaner forelegges byggherren for uttalelse i god tid før utførelsen, og med opplysninger om laster (vognvekt, vekt av materialer og utstyr som lagres i vogna og lignede), tidsforløp og lignende. Fritt frambyggvogner skal være forsynt med overbygg (vegger og tak). Overbyggets (vogninnkledningens) styrke og konstruksjon skal dimensjoneres. et vises til den spesielle beskrivelsen. okumentasjon av kontroll av prosjektering forelegges byggherren før montering påbegynnes. Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

142 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.16 Hovedprosess 8: Bruer og kaier Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS S0-S S0-S S0-S S0-S S0-S S0 K Årdal I K Årdal II K Helgheim K Helgheim GS K Haugsøyane Konstruksjoner Oppsetting, vedlikehold og fjerning RS RS RS RS RS Omfatter materialer og arbeider forbundet med oppsetting, vedlikehold, drifts- og flyttekostnader som ikke er med i forskalingsprosessene samt provisorier og fjerning av spesielle stillas og avstivinger i henhold til prosjektert løsning, inklusive fundamenter og fundamentering. Stillas regnes opp til forskaling for de respektive konstruksjonselementer. Nødvendige arbeids- og adkomststillas skal være inkludert i prisen for vedkommende arbeid, eventuelt i riggprosessene. Provisoriske veger og bruer dekkes av hovedprosess 1. Stillas og avstivinger skal utføres i samsvar med gjeldende Norsk Standard for de materialer som benyttes, samt etter regler fra Arbeidstilsynet. Stillas og avstivinger skal bli stående og oppta krefter og hindre deformasjoner inntil konstruksjonen/konstruksjonsdelen selv kan oppta disse belastningene uten å få skader. Vedrørende stabilitet for konstruksjonen og spesielle konstruksjonsdeler i byggetilstanden vises det til den spesielle beskrivelsen. okumentasjon av kontroll av utførelsen forelegges byggherren før støp. eformasjoner i reis/understøttelse og setninger for stillasfundamenter ved belastning skal måles og sammenlignes med beregnede/forutsatte verdier. Resultater med vurdering forelegges byggherren. et skal tas hensyn til setninger, nedbøyninger og så videre, slik at toleransekravene for ferdig betongkonstruksjon overholdes. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Ved fundamentering av brustillas gjelder: Av entreprenøres planer og beregninger skal det tydelig fremgå hvordan støtter/tårn og bjelker er plassert (ved målsetting) og hvilken nedbøyning systemet får. Ved dimensjonering av reis stilles de samme kvalitetskrav til beregninger og dokumentasjon samt kontroll og godkjenning som til ferdig brukonstruksjon, jf. Håndbok N400 Bruprosjektering. Stillas fundamenteres på landkar- og pilarfundamenter. Fundamentering i elv tillates ikke. Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

143 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.17 Hovedprosess 8: Bruer og kaier S0-S S0-S S0-S S0-S S0-S S0 K Årdal I K Årdal II K Helgheim K Helgheim GS K Haugsøyane Konstruksjoner Provisoriske overbygg (telting) RS RS RS RS RS Omfatter levering, lagring, montering, drift, flytting, vedlikehold og nedrigging av provisorisk overbygg (telt), for å bedre arbeidsforholdene og beskytte mot ugunstige værforhold. Eventuelle forsterkninger av reis/ understøttelse som måtte være nødvendige skal være inkludert i prosessen. Ved bruk av fritt frambyggvogner er provisorisk overbygg inkludert i prosess Overbygget skal være tilrigget og i funksjon uansett værforhold når arbeidene tar til. Overbygget skal ha tette vegger og tak og være tilpasset driftsopplegget for eksempel med hensyn til luker og åpninger for materialtransport, støping og lignende. Vann skal dreneres bort fra overbyggets yttervegger. Med hensyn til størrelse av overbygget vises det til den spesielle beskrivelsen. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Prosessen kommer til utførelse etter avtale med byggherre S0-S1 K Årdal I Areal provisorisk overbygg (telting) = 228 m2 RS S0-S2 K Årdal II Areal provisorisk overbygg (telting) = 325 m2 RS S0-S3 K Helgheim Areal provisorisk overbygg (telting) = 264 m2 RS S0-S4 K Helgheim GS Areal provisorisk overbygg (telting) = 150 m2 RS Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

144 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.18 Hovedprosess 8: Bruer og kaier S0-S5 K Haugsøyane Areal provisorisk overbygg (telting) = 276 m2 RS S0 Konstruksjoner Anskaffelse av provisorisk overbygg Omfatter levering og lagring av provisorisk overbygg (telting). Prosessen kommer til utførelse etter avtale med byggherre S0 Konstruksjoner Forskaling Omfatter levering, oppsetting og riving av forskaling med nødvendige understøttelser, avstivinger og avstøttinger, avsteng, utsparinger, avfasninger, behandling av staghull etc. Omfatter forskaling med den geometri som er vist på tegningene. Med hensyn til fordelingen av omfang mellom delprosessene under 84.2 gjelder følgende: - elprosessene under samt omfatter det totale forskalingsarealet, med unntak av arealene som inngår i delprosessene , , , , , og Ekstra ulemper og arbeider utover selve forskalingsarealet ved de konstruksjonsdetaljene og de utførelsesdetaljene som det er angitt egne delprosesser for under og inngår i de nevnte delprosessene og Ulemper og arbeider ved andre detaljer vist på tegningene, men som det ikke er angitt tilleggsprosess for under eller 84.26, regnes inkludert i delprosessene samt og deres underliggende delprosesser. Stillaser, avstivinger og understøttelser som er nødvendige for å utføre forskalings-, armerings- og støpearbeidene, men som ikke er dekket av egne prosesser under 84.1 skal regnes inkludert i forskalingsprosessene. Avstiving av herdnede konstruksjonsdeler fram til sammenkobling/stabil konstruksjon inngår i prosess ersom byggherren tillater entreprenøren å benytte støpeskjøter utover det som er beskrevet/vist i planene, skal alle kostnader ved disse regnes å være inkludert i de øvrige forskalingsprisene. Glideforskaling skal ikke benyttes uten at dette er forutsatt i produksjonsunderlaget eller blir akseptert av byggherren. Glidestøp skal planlegges, utføres og kontrolleres som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon 25. Metallforskaling og forskaling av annet godt varmeledende materiale skal i den kalde årstiden være varmeisolert tilsvarende minst 15 mm finér. Ekspandert polystyren tillates ikke som forskalingshud. Strekkmetall tillates ikke benyttet i overdekningssonen. Med hensyn til restriksjoner på gjenbruk av forskalingsmaterialer vises det til den spesielle beskrivelsen. Forskalingen skal utføres med nødvendig overhøyde. et skal tas hensyn til ujevn setning eller forskyvning som følge av støpeskjøtenes plassering og deformasjoner i stillasene, inkludert deres fundamenter. Når forskalingen til spennbetongkonstruksjoner ikke kan rives før oppspenning, skal forskalingen utføres slik at den ikke hindrer de formendringer som det forutsettes at betongen får under oppspenning. Utstående hjørner avfases med ca 20 mm trekantlekt. Ved støpeskjøter i synlige flater skal støpefugen så vidt mulig legges parallelt med skjøtene i forskalingshuden. Ved horisontale støpeskjøter skal det legges en lekt inntil forskalingen. Før ny støping begynner, tas lekten bort, slik at det som måtte bli synlig av støpeskjøten kun blir en rett strek på betongoverflaten. Ved støpeskjøter skal forskalingen utformes slik at sementslam og mørtel ikke siver inn på den seksjonen som allerede er støpt. Forskalingsstag plasseres nær inntil støpeskjøten og trekkes godt til slik at støpetrykket Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

145 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.19 Hovedprosess 8: Bruer og kaier ikke fører til lekkasjer. Krav til begrensninger i last påført støpt del er angitt i den spesielle beskrivelsen. Rengjøring Før støping skal forskaling og støpeskjøter være fri for smuss, rester av jernbindertråd og andre fremmedlegemer. I nødvendig grad skal det lages luker i lavpunkter for fjerning av forurensningene. Avstiving av forskaling Innbyrdes avstiving av forskalingsvegger foretas med stag ført gjennom rør av plast eller betong. For synlige overflater skal stag og lignende plasseres i et regelmessig mønster. Stagene med konuser skal fjernes når forskalingen rives. Staghull skal plugges igjen med grå, sol- og værbestandige plastplugger fra utsiden. Synlige landkar- og støttemurvegger etc. plugges dessuten igjen med vanntette plugger på jordsiden. For konstruksjonsdeler som er forutsatt å være tette mot ensidig vanntrykk (for eksempel senkekasser), skal det benyttes stag med vanntetting. Trematerialer tillates ikke brukt til innbyrdes avstiving (avstandsholdere) mellom forskalingsvegger. Trematerialer tillates ikke innstøpt i betong. Staghull i brudekker skal støpes igjen. Etter fjerning av foringsrøret for stag gjenstøpes hullet i full lengde. I overdekningssonen i overkant dekke benyttes epoksylim for liming av fersk betong/mørtel til herdnet betong. Riving av forskaling Entreprenøren skal på grunnlag av trykkfasthetsprøvning, temperaturmålinger eller på annen måte forvisse seg om at betongen har oppnådd tilstrekkelig trykkfasthet og konstruksjonsdelen tilstrekkelig stivhet før forskalingen løsnes. e ugunstigste steder i konstruksjonen legges til grunn for vurderingen. All forskaling skal rives. Mengden måles som prosjektert areal berøringsflate med betong. Ved profilert eller mønstret betongoverflate regnes arealet av berøringsflatens projiserte flate. Fratrekk i flatemålet gjøres ikke for åpninger mindre enn 0,5 m2. Enhet: m2 Alle synlige flater skal forskales med justerte bord med den glatte siden vendt i mot betongen. et skal benyttes så lange bord som mulig slik at antall skjøter begrenses. Maks bordbredde skal ikke overskride 100 mm. Avrundinger skal formes med langsgående smale bord for å gi en tiltalende kurve. Avsteng med strekkmetall tillates ikke S0 Konstruksjoner Plan forskaling over vann Omfatter plan forskaling og forskaling sammensatt av plane elementer, samt buet forskaling med krumningsradius større eller lik 200 m. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, se prosess 81. Gjelder over kote +207,25 for S0-S3 og S0-S S S0-S1 Konstruksjoner Plan forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) K Årdal I m Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

146 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.20 Hovedprosess 8: Bruer og kaier S0-S S0-S S0-S S0-S S0 K Årdal II K Helgheim K Helgheim GS K Haugsøyane Konstruksjoner Plan forskaling med bord (synlige flater) m m m 2 94 m et skal benyttes rene, uskadde, skarpkantede og jevntykke justerte bord med ens bredde. Samme flate skal forskales enten bare med brukte eller bare med nye materialer. Forskaling for gjenbruk, eksempelvis fritt frambyggforskaling og klatreforskaling for søyler/tårn, kan utføres med nye materialer, (som er "brukte" i fortsettelsen). For langstrakte konstruksjonsdeler (for eksempel søyler, bjelker, overbygning) skal bordretningen være i konstruksjonselementenes hovedretning. For vegger skal bordretningen være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Bordene legges med den ru siden mot betongen. Skjøter av bord skal fordeles jevnt utover flaten. Landkarvegg og betongmurer forskales med stående bord S0-S S0-S S0-S S0-S S0-S5 K Årdal I m K Årdal II m K Helgheim m K Helgheim GS m K Haugsøyane m Enkeltkrum forskaling over vann Omfatter enkeltkrum forskaling inkludert tilleggsmaterialer og tilleggsarbeider (for eksempel spesialtilvirkning av forskalingsmaterialer, spesialsaging av bueskiver). Buet forskaling regnes som enkeltkrum når forskalingshuden har en krumningsradius mindre enn 200 m. Hvis buet forskaling tillates utført som mangekant av forskalingselementer, regnes denne som plan forskaling. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, se prosess S0 Konstruksjoner Enkeltkrum forskaling med bord (synlige flater) b- Som prosess Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

147 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.21 Hovedprosess 8: Bruer og kaier Gjelder krum del av uk bruplate og kantbjelke (inkl. kantbjelke på betongmur) og pilar over kote +207,25. Pilar forskales med stående bord S0-S S0-S S0-S S0-S S0-S5 K Årdal I m K Årdal II m K Helgheim m K Helgheim GS m K Haugsøyane m Spesialforskaling a-e) et vises til den spesielle beskrivelsen Forskaling av spalter (fugeåpninger) d) Omfatter materialer og arbeider til forskaling av spalter med spaltebredde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også fjerning av forskalingsmaterialet. etaljer i forbindelse med fuger i betong inngår i prosess Spalten skal forskales med materiale som har tilstrekkelig styrke og stivhet til å tåle støpetrykket og trykket fra armeringsstoler. et må påsees at armeringen får riktig overdekning til spaltematerialet, og at armeringstoler, armeringsjern etc. ikke trykkes inn i spaltematerialet. Materialet i spalten skal fjernes på en slik måte og med slike midler at ingen konstruksjonsdeler skades i kvalitet eller utseende. Spaltebredden skal ikke avvike med mer enn 10 % fra prosjektert spaltebredde, maksimalt tillatt avvik er 10 mm. Mengden måles som prosjektert areal av spalten, målt i spaltens plan. Enhet: m S0 Konstruksjoner Forskaling av 50 mm spalter (fugeåpninger) S0-S S0-S S0-S3 Gjelder mellom overgangsplate og påhengt vinge. Vist på tegning K107, K207, K310, K311, K408 og K507. Gjelder også mellom landkar og betongmur i akse 1 for S0- S3 og S0-S4. Vist på tegning K304, K318 og K404 K Årdal I K Årdal II K Helgheim m 2 5 m 2 5 m 2 10 Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

148 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.22 Hovedprosess 8: Bruer og kaier S0-S S0-S S S0-S S0-S S0-S S S0-S S0-S S0-S S0-S S0-S5 K Helgheim GS K Haugsøyane Konstruksjoner Forskaling av 70 mm spalter (fugeopninger) Gjelder mellom tverrbjelkenese og landkarvegg. Vist på tegning K110, K210, K310, K Årdal I K Årdal II K Helgheim Konstruksjoner Forskaling av 100 mm spalter (fugeopninger) Gjelder mellom påhengt vinge og landkarvegg. Gjelder også mellom tverrbjelkenese og landkarvegg for S0- S4 og S0-S5. Vist på tegning K110, K210, K310, K408, K413 og K510. K Årdal I K Årdal II K Helgheim K Helgheim GS K Haugsøyane m 2 4 m 2 5 m 2 8 m 2 10 m 2 4 m 2 5 m 2 6 m 2 7 m 2 8 m Tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdetaljer Omfatter de tillegg som de angitte konstruksjonsdetaljene betinger, det vil si både direkte kostnader til utførelse av detaljene og indirekte kostnader ved eventuell driftsforsinkelse, tilpassing av øvrig forskaling etc. Forskalingsarealet regnes med i den forskalingsprosessen hvor konstruksjonsdetaljen inngår Tillegg for vouter, ombygging av fritt frambyggforskaling, konsoller og slisser Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

149 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.23 Hovedprosess 8: Bruer og kaier S0 Konstruksjoner Tillegg for punktkonsoller Mengden måles som antall konsoller. Enhet: stk Gjelder lagerkonsoller og utforming over horisontale lagre og jekkepunkter. Vist på tegning: K104, K106, K110 K204, K206, K210 K304, K306, K310 K404, K406, K409 K504, K505, K S0-S S0-S S0-S S0-S S0-S S0 K Årdal I stk 8 K Årdal II stk 8 K Helgheim stk 8 K Helgheim GS stk 8 K Haugsøyane stk 8 Konstruksjoner Tillegg for kontinuerlige konsoller Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Gjelder konsoller for overgangsplater. Vist på tegning K110, K210, K310, K408 og K S0-S S0-S S0-S S0-S S0-S S0 K Årdal I m 19 K Årdal II m 28 K Helgheim m 23 K Helgheim GS m 7 K Haugsøyane m 28 Konstruksjoner Tillegg for slisser Med slisser menes langstrakte fordypninger i en betongoverflate. Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

150 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.24 Hovedprosess 8: Bruer og kaier Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Gjelder sliss i overkant brudekke for utsparing til boltegrupper for rekkverk. Vist på tegning K108, K208, K308, K409, K416 og K S0-S S0-S S0-S S0-S S0-S5 K Årdal I m 6 K Årdal II m 6 K Helgheim m 8 K Helgheim GS m 14 K Haugsøyane m Tillegg for bjelker, tverrbærere, pilastre etc S0 Konstruksjoner Tillegg for tverrbærere, tverrskott Mengden måles som antall tverrbærere. Enhet: stk Gjelder tverrbjelker. Vist på tegning K110, K210, K310, K311, K408, K409 og K S0-S S0-S S0-S S0-S S0-S S0 K Årdal I stk 2 K Årdal II stk 2 K Helgheim stk 2 K Helgheim GS stk 2 K Haugsøyane stk 2 Konstruksjoner Tillegg for sidekant, fortauskant og lignende d) Omfatter tillegg for forskaling av langsgående kanter som nærmere spesifisert. Kanten skal forskales og støpes etter at bærekonstruksjonen er herdnet, stillaset revet og innmålingene av brudekket (prosess ) forelagt byggherren for uttalelse. Kanter er å betrakte som "karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning". Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

151 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.25 Hovedprosess 8: Bruer og kaier Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Gjelder tillegg for kantbjelker på overbygning, vinger og betongmur S0-S S0-S S0-S S0-S S0-S5 K Årdal I m 63 K Årdal II m 62 K Helgheim m 92 K Helgheim GS m 106 K Haugsøyane m Utførelsesdetaljer S0 Konstruksjoner Forskalte støpeskjøter med gjennomgående armering d) Omfatter materialer og arbeider i forbindelse med forskaling av prosjekterte støpeskjøter med gjennomgående armering, inkludert avstiving av utstikkende armering, riving av forskaling, rengjøring av støpeskjøten for trefliser, sementslam etc. Eventuell påføring av epoksylim i støpeskjøten inngår i prosess 84.81, skjøtearmeringskassetter inngår i prosess Armeringens plassering i og retning fra støpeskjøten skal sikres, slik at armeringsoverdekningen blir som beskrevet også i neste støpeavsnitt. Mengden måles som prosjektert areal forskalt støpeskjøt med gjennomgående armering. Enhet: m2 Gjelder utsparing for spennkabler. Vist på tegning K126, K226, K326, K327, K411, K412, K510 og K513 Gjelder også opplegg for overgangsplater. Vist på tegning K126, K227, K326, K408 og K S0-S S0-S S0-S S0-S S0-S5 K Årdal I m 2 13 K Årdal II m 2 21 K Helgheim m 2 18 K Helgheim GS m 2 7 K Haugsøyane m 2 19 Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

152 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.26 Hovedprosess 8: Bruer og kaier S0 Konstruksjoner Utsparinger Omfatter materialer og arbeid til utførelse av utsparinger av nærmere angitte dimensjoner. Inkluderer både forskalingsarealet til utsparingen og de ulemper utsparingen medfører ellers. Til forskaling av sirkulære utsparinger med diameter under 200 mm som skal støpes igjen, skal det benyttes tynnvegget spiralfalset stålrør som fjernes før gjenstøping av utsparingen. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Gjelder utsparinger for lagerbolter, spennkabler og overvannsluk. Gjelder også drensutsparinger i landkarvegger og betongmur. Se tabell under for tegningshenvisning. Utsparing for: Konstruksjon Lagerbolter Spennkabler Overvannsluk renering S0 S1 K104/K106 K112 K107/K108 S0 S2 K204/K204 K212 K207/K208 S0 S3 K304/K306 K312/K313 K307/K308 K304/K306/K318 S0 S4 K404/K406 K411/K412 K408/K409 K404/K406 S0 S5 K504/K505 K512/K S0-S S0-S S0-S S0-S S0-S S0 K Årdal I stk 20 K Årdal II stk 20 K Helgheim stk 34 K Helgheim GS stk 24 K Haugsøyane stk 18 Konstruksjoner Forskaling under vann Omfatter materialer og arbeider i forbindelse med oppsetting og riving av forskaling med geometri og dimensjoner samt type angitt i den spesielle beskrivelsen, under vann. Alle konstruksjonsdetaljer og utførelsesdetaljer, så som krumning, avstiving av ensidig forskaling etc. regnes inkludert i prosessen. Tilpasning til forskaling mot bunn inngår i prosess Forskalingen regnes som utført under vann dersom den befinner seg under vannspeilet og byggegropen ikke er forutsatt tørrlagt, se prosess 81. Med hensyn til vanndybder, stedlige forhold etc. vises det til den spesielle beskrivelsen. Overløp anordnes like over vannlinjen for å slippe ut den vannmengde som etter hvert fortrenges av betongen. For øvrig skal forskalingen være tett slik at fersk eller nystøpt betong ikke vaskes ut. Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

153 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.27 Hovedprosess 8: Bruer og kaier Gjelder fundament, landkar og pilar under kote +207,25. Se tegninger K304, K306, K318, K404, K405 og K S0-S S0-S S0 K Helgheim m K Helgheim GS m 2 78 Konstruksjoner Armering d) Omfatter slakkarmering og spennarmering i betongkonstruksjoner. Omfatter levering, kapping, bøying, montering og binding av armering, inkludert hjelpemidler så som monteringsstenger, avstandsholdere, bindetråd, armeringsstoler etc. til ferdig bundet armering. Inkluderer tilpassing av armering ved gjennomføringer, rør, innstøpningsgods, berg og lignende. Forankringer i berg og jord samt bergbolter inngår i prosess ybler av glatt stål inngår i prosess Boring og faststøping av dybler og skjøtejern inngår i prosess Innstøpningsgods inngår i prosess Jordingspunkter for korrosjonsundersøkelser inngår i prosess Bestemmelsene nedenfor gjelder for prosessene Kamstål skal være av teknisk klasse B500NC i samsvar med NS okumentasjon av at stålet er av spesifisert kvalitet og at valseverket er sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan for leveranse av B500NC etter NS , forelegges byggherren før noen armering monteres i permanente konstruksjonsdeler. Generelt gjelder bestemmelsene i Veglaboratoriets Intern Rapport nummer 1731 eller nyere utgaver som erstatter denne som minimumskrav, dersom ikke annet er angitt i det etterfølgende. Armering skal bøyes med bruk av dor i samsvar med reglene i NS-EN NA. Armering som skal rettes eller ombøyes skal ikke ha lavere temperatur enn 0 C. Armering med diameter 16 mm eller større skal ikke rettes eller ombøyes. Om ikke annet er angitt, skal skjøting utføres med omfar. Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (for eksempel fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. Skjøtearmeringen sikres spesielt slik at den ikke forskyves ved utstøpingen av betong. Med unntak av prefabrikkerte armeringskurver for konstruksjonsdeler utstøpt i vann og for utstøpte stålrørspeler og borede peler tillates sveising for montering og avstiving av armeringen (heftsveising) bare utført dersom risikoen for utmattingsbrudd er vurdert og etter avtale med byggherren i hvert enkelt tilfelle. Sveiseplassering og -utforming skal planlegges av entreprenøren, og utførelsen skal være i samsvar med kravene i NS-EN NA. Følgende tillatte avvik gjelder for kapping og bøying av armering - bøyemål, l <= 1000 mm: ± 5 mm - bøyemål, 1000 < l < 2000 mm: ± 10 mm - bøyemål, l >= 2000 mm: ± 15 mm - utjevningsmål (for fri ende): ± 25 mm Utjevningsmålet er den frie enden av en armeringsstang som skal oppta den akkumulerte summen av de opptredende kappe- og bøyemålavvik. en ferdig innstøpte armeringens betongoverdekning skal være som angitt på armeringstegningene, og innenfor de oppgitte toleranser. Som toleranse for omfaringsskjøter gjelder reglene i NS-EN 13670:2009+NA:2010 Figur 4c. Armeringen måles som netto mengde konstruktiv armering etter bøyelister på grunnlag av nominelle vekter, uten tillegg for kapp og spill, men inkludert nødvendige omfaringsskjøter. Monteringsstenger, armeringsstoler, avstandsholdere og andre hjelpemidler skal regnes inkludert i armeringsprisen. et samme gjelder ekstra armeringsskjøter og -stenger som entreprenøren ønsker å anvende av praktiske grunner. Enhet: tonn Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

154 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.28 Hovedprosess 8: Bruer og kaier Omfatter også bøying/kapping på byggeplass i forbindelse med tilpasninger. Entreprenøren plikter å ha bøyebenk som håndterer alle kurante armeringsdimensjoner på anleggsområdet. Kostnad for etablering og drift av bøyebenk inkl. tilfeldig bøying av armering, innkalkuleres i armeringsprisene. b- et skal benyttes armeringsstoler av betong med betongkvalitet minst tilsvarende omkringliggende betong. Armeringen skal håndteres i samsvar med reglene gitt i NS- EN All armering som blir lagret lengre enn 1 måned, skal tildekkes og lagres tørt. Skjøtarmering i fundamenter som har stått ubeskyttet lengre enn 1 måned skal i tillegg spyles grundig med varmt vann før innstøping. Kostnadene for dette skal være innkalkulert i enhetsprisene for armeringen S0 Konstruksjoner Armering kamstål B500NC Omfatter ferdig bundet armering av kamstål med teknisk klasse B500NC i henhold til NS , og stangdiameter som angitt. Lengdetillegg utover 12 m stanglengde inngår i prosess Som prosess Nominelle vekter etter NS Enhet: tonn S0-S S0-S S0-S S0-S S0-S5 K Årdal I tonn 50 K Årdal II tonn 58 K Helgheim tonn 88 K Helgheim GS tonn 37 K Haugsøyane tonn Slakkarmering, spesialkvaliteter S0 Konstruksjoner Armering av rustfritt kamstål Omfatter ferdig bundet armering av rustfritt kamstål, og med stangdiameter som angitt. Lengdetillegg inngår i prosess et vises til den spesielle beskrivelsen. Armeringens geometriske og mekaniske egenskaper skal tilfredsstille kravene til teknisk klasse B500NCR i NS og ha en PRE-verdi større enn 20. a- Gjelder innfesting av overgangsplater. Vist på tegning K126, Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

155 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.29 Hovedprosess 8: Bruer og kaier K210, K310, K311, K408 og K511 Mengder måles som antall skjøtejern. Enhet: stk S0-S S0-S S0-S S0-S S0-S5 K Årdal I stk 126 K Årdal II stk 184 K Helgheim stk 156 K Helgheim GS stk 49 K Haugsøyane stk Spesielle skjøte- og forankringsenheter for slakkarmering Omfatter levering og montering av mekaniske skjøte- og forankringsenheter for slakkarmering et vises til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert antall skjøte- og forankringsenheter. Enhet: stk S0 Konstruksjoner Armering med mekanisk endeforankring Omfatter armering med mekanisk endeforankring og med diameter og omfang som gitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også armeringsstangen når forankringsenheten leveres ferdig festet til stangen eller stangen er preparert for montasje av forankringsenheten. Endeforankringen skal ha dokumentert kapasitet i henhold til ISO for kategori B3. Produksjonen skal være underlagt et sertifisert system for kvalitetssikring. Armeringen skal ha forankringshode i én eller begge ender og hodeform som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som antall forankringsenheter. er armeringen inngår som en integrert del av forankringsenheten skal armeringen grupperes etter lengde i den spesielle beskrivelsen. Enhet: stk. Gjelder T-hode som mekanisk forankring for armering i tverrbjelker. Kamstålet er inkludert i prosess S0-S S0-S S0-S4 K Årdal I stk 128 K Årdal II stk 96 K Helgheim GS stk 104 Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

156 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.30 Hovedprosess 8: Bruer og kaier Tillegg for spesialutførelser Omfatter tilleggskostnader forbundet med nærmere spesifiserte spesialleveranser eller -utførelser i forbindelse med slakkarmering. Sveisede spesialnett inngår i prosess Spesielle skjøteenheter inngår i prosess S0 Konstruksjoner Lengdetillegg Omfatter tillegg til grunnprisen som følge av levering/montering av armeringsjern med lengde over 12 m S0-S S0-S S0 K Årdal II tonn 4 K Helgheim tonn 4 Konstruksjoner Tillegg for armering under vann Omfatter tilleggskostnader forbundet med plassering av armering på foreskreven måte under vann. Armeringen regnes som utført under vann dersom den plasseres under vannspeilet og byggegrop ikke er forutsatt tørrlagt, se prosess 81. Armeringen skal så vidt mulig monteres i enheter (armeringskurver) på land. Enhetene skal avstives i alle plan for å hindre forskyvning og deformasjon av enheten. Armeringskurver skal lages av sveisbart stål. Armeringssammenbindingen forutsettes utført ved heftsveising i samsvar med betingelsene angitt i prosess Gjelder armering under kote +207, S0-S S0-S S0 K Helgheim tonn 21 K Helgheim GS tonn 7 Konstruksjoner Tillegg for spesialutførelser T - hode Gjelder T-hode som mekanisk forankring for armering i tverrbjelker. Kamstålet er inkludert i prosess S0 Konstruksjoner Spennarmering Omfatter levering og montering av spennarmering i konstruksjonen, inkludert nødvendig tilbehør. et henvises til NS-EN 13670:2009+NA:2010, kapittel 7 og Norsk Betongforenings Publikasjon 14. Spennarmeringsstenger og spesielle spennståltyper inngår i prosess Forankringer i jord og berg inngår i prosess et henvises til NS-EN 13670:2009+NA:2010, kapittel 7 og Norsk Betongforenings Publikasjon 14 med tillegg av kravene i det etterfølgende. Entreprenøren skal i samarbeid med spennstålleverandøren utarbeide detaljert beskrivelse av forankringer, skjøtekoblinger etc. Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

157 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.31 Hovedprosess 8: Bruer og kaier e) Valgt spennsystem med nødvendig dokumentasjon forelegges byggherren minimum 20 arbeidsdager før tidspunkt for oversendelse av arbeidstegninger. Full oppspenning skal ikke foretas før betongen har fått en prøvefasthet på minst 70 % av den foreskrevne karakteristiske 28 døgns fasthet, dog minst 39 MPa (terningfasthet). ersom kravet til minimum oppspenningsfasthet for det aktuelle spennsystemet er høyere enn forannevnte krav, skal spennsystemets krevde oppspenningsfasthet tilfredsstilles. Trinnvis oppspenning kan normalt tillates etter avtale med byggherren. Kravet til fasthet ved oppspenning må være tilfredsstilt i forhold til oppspenningsgrad. Kabler skal uansett betongfasthet ikke spennes fullt opp tidligere enn 48 timer etter at spennenheten er innstøpt. Betongens fasthet skal kontrolleres på ugunstigste sted for herdning og i tillegg like bak forankringsplatene som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon 14. e angitte kravene til betongfasthet gjelder for hele støpeavsnittet. okumentasjon skal leveres fortløpende og være som angitt i Norsk Betongforenings Publikasjon 14. Mengden måles som: hvor - fp0,1k er spennstålets garanterte flytegrense (0,1-grense) - Li er lengden mellom ytterkant av låseankrene for hver kabel - Asi er teoretisk tverrsnitt for hver kabel - n er antall leverte kabler Enhet: mmn (meter Mega Newton) Oppspenning av spennarmeringen generelt, se også tegn.nr.k112, K212, K312, K313, K411, K412, K512 og K513 Entreprenøren skal fremlegge dokumentasjon på spennstålarbeidernes og spennstålledernes kompetanse til byggherrens godkjenning snarest og senest 8 uker før spennstålarbeidene oppstartes. Injisering skal foretas så snart som mulig etter oppspenning. Etter injisering skal alle lufteslanger kappes min. 30 mm under overkant betongoverflate og forsegles med epoksy og spesialmørtel godkjent av byggherren. Lufteslangenes plassering må fordeles i lengderetningen, plasseringsplanen og plan for merking av slanger skal forelegges byggherren til godkjenning i god tid før utførelse. Alle slanger skal merkes. Fortrinnsvis bør slangenes utløp forskyves ut mot vingene for å unngå brekkasje ved evt. transport på brua. Trompeter eller forankringer som ikke kan dreneres sikkert, tillates ikke benyttet e) Vist på tegning K112, K212, K312, K313, K411, K412, Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

158 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.32 Hovedprosess 8: Bruer og kaier K512 og K513. Kabellengden måles som den horisontale avstanden langs CL bru mellom bakkant forankringsplater Levering og montering av spennarmering med tilbehør S0 Konstruksjoner Levering og montering av spennarmering Omfatter levering og montering av spennarmering inkludert kabelkanal med lufteslanger og drenering S0-S S0-S S0-S S0-S S0-S S0 K Årdal I (meter 655 K Årdal II (meter 655 K Helgheim (meter 996 K Helgheim GS (meter 839 K Haugsøyane (meter 758 Konstruksjoner Aktive forankringer Omfatter levering og montering av forankringer der spennarmeringen skal spennes opp. Mengden måles som antall forankringer. Enhet: stk S0-S S0-S S0-S S0-S S0-S S0 K Årdal I stk 14 K Årdal II stk 14 K Helgheim stk 9 K Helgheim GS stk 4 K Haugsøyane stk 9 Konstruksjoner Passive forankringer Omfatter levering og montering av forankringer der oppspenning av armeringen ikke skal foretas. Mengden måles som antall forankringer. Enhet: stk S0-S3 K Helgheim stk 9 Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

159 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.33 Hovedprosess 8: Bruer og kaier S0-S S0-S S0 K Helgheim GS stk 4 K Haugsøyane stk 9 Konstruksjoner Oppspenning av spennarmering Omfatter oppspenning av spennarmering. Mengden måles som prosjektert antall oppspenninger. ersom entreprenøren velger oppspenning i flere trinn enn prosjektert (for eksempel som følge av restriksjoner på full oppspenning ved lav betongalder), skal kostnadene ved dette regnes inkludert i enhetsprisen. Enhet: stk S0-S S0-S S0-S S0-S S0-S S0 K Årdal I stk 14 K Årdal II stk 14 K Helgheim stk 9 K Helgheim GS stk 4 K Haugsøyane stk 9 Konstruksjoner Midlertidig frost- og korrosjonsbeskyttelse av spennarmering Omfatter tiltak for midlertidig frost- og korrosjonsbeskyttelse. Frost- og korrosjonsbeskyttelsen skal tilfredsstille spesifikasjonene gitt i Norsk Betongforenings Publikasjon 14. Mengden måles som prosjektert antall kabler. Enhet: stk Omfatter alle kostnader med gjennomstrømming av varm fortørket luft gjennom uinjiserte spennkabelrør. et skal observeres om vann eller vanndamp kommer ut av drensslanger eller lufteslanger, og gjennomblåsing skal fortsette inntil det ikke kommer ut mer fukt. I perioder der spennkabelrørene ikke kan injiseres skal dette utføres hver 14. dag S0-S S0-S2 K Årdal I stk 7 K Årdal II stk 7 Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

160 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.34 Hovedprosess 8: Bruer og kaier S0-S S0-S S0-S S0 K Helgheim stk 9 K Helgheim GS stk 4 K Haugsøyane stk 9 Konstruksjoner Injisering av spennkabelkanal Omfatter materialer og arbeider til injisering av spennkabelkanal, inkludert nødvendige for- og etterarbeider. Injiseringsmassen skal være sementbasert og tilfredsstille spesifikasjonene gitt i Norsk Betongforenings Publikasjon 14. Innen konstruksjonen belastes skal injiseringsmassen ha oppnådd tilstrekkelig fasthet. Forankringer som skal korrosjonsbeskyttes ved betongpåstøp skal før injisering være forsynt med injiseringskopp med utlufting. Injiseringskoppen monteres med mutter på gjengestenger som stikker ca 100 mm ut, som ekstra skjøtarmering til påstøpen. Injisering av oppspente kabler i fritt frambyggbruer skal, om ikke annet avtales, skje senest for hver 30 m overbygning til hver side. Mengden måles som summen av lengde mellom låseankerne for hver enkelt kabel. Enhet: m et skal legges stor vekt på å få gjennomført injisering av konstruksjoner som bygges om høsten før vinteren kommer S0-S S0-S S0-S S0-S S0-S S0 K Årdal I m 140 K Årdal II m 140 K Helgheim m 213 K Helgheim GS m 180 K Haugsøyane m 180 Konstruksjoner Permanent korrosjonsbeskyttelse av forankringer Omfatter materialer og arbeider for kappestøp eller gjenstøping av utsparing for forankring. Beskyttelsen utføres som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon 14. et påsees at det er montert gjengestenger i de gjengede hullene for montasje av injiseringskoppen, se prosess Mengden måles som antall korrosjonsbeskyttede forankringer. Enheter: stk Prosessen omfatter også levering og montering av injiseringsslange nær indre hjørne i utsparing rundt hele Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

161 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.35 Hovedprosess 8: Bruer og kaier utsparingen. Prosessen omfatter også injisering med epoxy etter at betongen er herdet og forskalingen er fjernet. Betong er tatt med i prosess S0-S S0-S S0-S S0-S S0-S5 K Årdal I stk 14 K Årdal II stk 14 K Helgheim stk 18 K Helgheim GS stk 8 K Haugsøyane stk Betongstøp Omfatter levering og utstøping av betong, inkludert overflatebearbeiding, herdetiltak og beskyttelse mot skader på grunn av værforhold (ugunstig høy eller lav lufttemperatur, frost, vind, nedbør, solstråling, strålingstap mot klar himmel etc.). Krav til beskyttelse gjelder under transport, mellomlagring, utstøping og avretting fram til forskalingen kan rives og konstruksjonen kan oppta forutsatte laster, eller spesielle herdetiltak beskrevet under prosess 84.5 er i funksjon. Vanlige vinterforanstaltninger for å hindre frostskader og tiltak for å sikre tilfredsstillende herding i samsvar med NS-EN NA er således blant de tiltak som er inkludert, likeledes kostnader ved forskyvning av støpetidspunkt til tid med gunstigere værforhold. Liming med epoksy i støpeskjøter inngår i prosess Bestemmelsene i NS-EN 206+NA gjelder med mindre annet framgår av spesifikasjonene i det etterfølgende. Betong SV-Standard og SV-Kjemisk skal være i samsvar med bestandighetsklasse MF40, unntaksvis M40. MF40 tillates alltid benyttet selv om kun M40 er krevet. SV-Lavvarme skal være i samsvar med MF45. Betong etter disse spesifikasjonene er "egenskapsdefinert betong" i henhold til NS-EN 206+NA. Endring av spesifikasjonene etter metodene "Ekvivalente betongegenskaper" eller «Ekvivalente egenskaper for kombinasjoner» fra entreprenørens eller betongleverandørens side tillates ikke. elmaterialer Sement Sement skal være i henhold til NS-EN og av styrkeklasse 42,5 eller 52,5. Sement skal være godkjent som produkt. et gis ikke generell godkjenning for sementtyper. Sementer som er godkjent som produkt er - Norcem Anleggsement FA, CEM II/A-V - Cemex Miljøsement, CEM II/B-S - Aalborg Rapidsement, CEM I - Norcem Standardsement FA, CEM II/B-M Andre sementprodukter kan gis godkjenning forutsatt demonstrert egnethet og dokumentert likeverdighet med godkjente sementerprodukter for den aktuelle betongspesifikasjon. Søknad om aksept skal inneholde dokumentasjon av sementproduktets sammensetning og egenskaper, konsekvenser sementproduktet har for betongsammensetning og betongegenskaper, herunder bestandighet og mekaniske egenskaper, samt støpelighet og andre anleggsmessige bruksegenskaper. Tillatelse til bruk av sement som har til hensikt å gi økt hydratasjonsvarme eller høyere tidligfasthet (tidligere benevnt RR) må innhentes i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsmaterialer Silikastøv skal være i henhold til NS-EN :2005+A1:2009 klasse 1. Flygeaske tilsatt som separat delmateriale i betongblanderen skal være i Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

162 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.36 Hovedprosess 8: Bruer og kaier henhold til NS-EN 450-1:2012 klasse A. For flygeaske og silikastøv som det ikke finnes erfaring med i Norge skal egenskapene for betong med det aktuelle tilsetningsmaterialet i kombinasjon med den aktuelle sementen dokumenteres. Egnethet for den aktuelle anvendelsen skal være demonstrert før flygeasken/silikastøvet tillates anvendt. Andre industrielt framstilte eller bearbeidede materialer i pulverform, herunder andre pozzolane eller latent hydrauliske materialer enn silikastøv og flygeaske, tillates ikke benyttet som separat tilsatt delmateriale uten skriftlig aksept fra byggherren. Tilsetningsstoffer Tilsetningsstoffer skal være i henhold til NS-EN Vannreduserende/ plastiserende og/eller superplastiserende tilsetningsstoff skal benyttes i all betong. Andre tilsetningsstoffer enn luftinnførende, luftdempende, plastiserende/vannreduserende, superplastiserende, stabiliserende eller retarderende stoffer kan ikke benyttes uten at de er spesifisert av byggherren eller etter samtykke i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsstoff skal velges med henblikk på god støpelighet, tilstrekkelig varighet av støpeligheten og stabilitet av luftporene. en valgte kombinasjonen av tilsetningsstoffer skal være testet med den aktuelle sementen med hensyn på luftutvikling og nødvendig blandetid for full effekt. Kombinasjonen skal gi et finfordelt luftporesystem som gir betongen god frostbestandighet, og som er stabilt under transport og utstøping fram til betongen har størknet. oseringen av plastiserende tilsetningsstoff skal være tilstrekkelig til å dispergerer finstoffer, men ikke så høy at betongen viser separasjonstendens eller at betongens komprimerbarhet, varighet av støpelighet eller tendens til opprissing/ plastisk svinn blir negativt influert. oseringen av P-stoff (lignosulfonat med 40 % tørrstoff) skal ikke overstige 0,8 % av sementvekten. Om nødvendig skal utvikling av betongsammensetningen inkludere fullskala prøveblandinger og prøvestøp med alternative tilsetningsstoffprodukter, kombinasjoner og doseringer, for valg av gunstigste alternativ. Tilslag ersom ikke tilslag dannet ved en industriell prosess er spesifisert benyttet, skal tilslag være naturlig tilslag i følge NS-EN NA av tette og mekanisk sterke bergarter. Tilslaget som benyttes skal ha jevn kvalitet. Til betong av bestandighetsklasse M45 eller bedre, tillates ikke brukt resirkulert eller gjenvunnet tilslag. Sjøgrabbet tilslag tillates ikke benyttet. I tillegg til de obligatoriske krav som stilles i NS-EN 206+NA og NS-EN NA skal tilslaget være i samsvar med - flisighetsindeks for grovt tilslag: Kategori Fl 20 - finstoffinnhold, grovt tilslag: Kategori f1,5 - finstoffinnhold, naturlig gradert 0/8 mm tilslag: Kategori f10 motstand mot knusing (Los Angeles verdi) for grovt tilslag: Kategori LA35 - motstand mot knusing (Los Angeles verdi) for fint tilslag og naturlig gradert 0/8 tilslag: Baseres på prøving av standard testfraksjon 10/14 mm for materiale fra samme ressurs: Kategori LA35. For spesifisert fasthetsklasse > B45: Kategori LA30 for grovt, fint og naturlig gradert tilslag - korndensitet: Krav til betongens densitet skal oppfylles - vannabsorpsjon, tilslag < 8 mm: maksimum 1,5 % - vannabsorpsjon, tilslag > 8 mm: maksimum 1,2 % - motstand mot frysing og tining for grovt tilslag: Frostbestandig - kloridinnhold: Maksimum 0,01 % - syreløselig sulfat: Kategori AS0,2 - forenklet petrografisk analyse: Forekomst av magnetkis og svovelkis i tilslaget skal undersøkes og kommenteres (grenseverdier er gitt i NS-EN NA) - forurensninger som påvirker størkning og herding - maksimal reduksjon av 28 dagers trykkfasthet: 5 % - maksimal endring av størkningstid: 30 minutter - innhold av fri glimmer i fraksjonen 0,125/0,250 mm i henhold til Prosess 114 i håndbok R210 Laboratorieundersøkelser: maksimum 20 % - slaminnhold i fint tilslag og naturlig gradert 0/8 mm tilslag i henhold til Prosess 118 i håndbok R210 Laboratorieundersøkelser: maksimum 15 % Toleranser for deklarerte typiske graderinger/verdier for fint tilslag og for naturlig gradert 0/8 mm - slaminnhold: ± 3 % - passerende mengde på siktestørrelse 0,063 mm: ± 1,5 % - passerende mengde på siktestørrelse 0,125 mm: ± 2 % - passerende mengde på siktestørrelse 0,250 mm: ± 3 % - passerende mengde på siktestørrelser >= 1 mm: ± 5 % Ved spesifisert krav til den herdnede betongens E-modul i den spesielle Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

163 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.37 Hovedprosess 8: Bruer og kaier beskrivelsen, skal det velges tilslag med slik styrke og stivhet at dette kravet oppfylles. Samsvar med spesifiserte krav skal dokumenteres ved prøving av betongen som er forutsatt anvendt i prosjektet. Tilslagets største nominelle kornstørrelse maks skal velges ut fra armeringstetthet og andre hindringer for utstøpingen, men skal ikke være mindre enn 16 mm eller større enn den minste av angitt upper og 32 mm. Blandevann Blandevann skal være i henhold til NS-EN Resirkulert vaskevann fra betongproduksjonen kan benyttes dersom det påvises at det ikke påvirker fersk eller herdnet betongs egenskaper negativt. Sjøvann eller brakkvann tillates ikke brukt verken som blandevann eller til fuktig herding av betong. Ved bruk av alkaliereaktivt tilslag skal alkalibidraget fra vaskevann dokumenteres og tas med i beregningen av total alkalimengde, se Norsk Betongforenings Publikasjon 21. Betongsammensetning Generelt Materialsammensetningen skal være slik at spesifisert fasthetsklasse for betongen blir oppfylt i henhold til kriteriene angitt i NS-EN 206+NA, og dessuten i samsvar med de kravene som gjelder for den betongspesifikasjon som er angitt. Betongkvaliteten benevnes for eksempel B45 SV-Standard. Betongspesifikasjon skal være som angitt i produksjonsunderlaget. Betong skal proporsjoneres etter anerkjente betongteknologiske prinsipper - med henblikk på tett partikkelpakning og lavt vannbehov - med bindemiddel som gir moderat utvikling av hydratasjonsvarme - med så stor andel grovt tilslag at betongkonstruksjonen ikke må prosjekteres med redusert skjærkapasitet, se NS-EN 206:2013+NA:2014 punkt NA og punkt NA slik at den beholder homogenitet og ikke separerer eller segregerer ved transport, omlasting eller utstøping - med ikke-alkaliereaktiv betongsammensetning etter regler gitt i Norsk Betongforenings Publikasjon 21 Betongens masseforhold beregnes som m = v/(c +?k p), hvor - v = effektiv vannmengde (mengde fritt vann), definert som total tilsatt vannmengde, fukt i tilslag, vannandelen av tilsetninger i væskeform, væskedel av slurry med mere, med unntak av absorbert vann i tilslag - c = sementmengde - k = virkningsfaktor for den enkelte pozzolane eller latent hydrauliske komponenten i bindemiddelet tilsatt separat (flygeaske, silikastøv etc.) - p = mengde av det aktuelle pozzolane eller latent hydrauliske materiale k-verdier ved beregning av masseforhold: For sement regnes virkningsfaktoren lik 1,0. ette gjelder også sementer med innhold av slagg, flygeaske, kalksteinsmel etc. For silikastøv regnes k = 2,0. For flygeaske tilsatt som separat delmateriale ved blanding av betong regnes k = 0,7 I spesifikasjonene nedenfor er totalt flygeaskeinnhold (flygeaske i sementen + tilsatt flygeaske) og silikainnhold angitt som % av total bindemiddelmengde (sementklinker + totalt flygeaskeinnhold +slagg i sementen + silik i masseprosent. Betongens effektive bindemiddelinnhold er: Sement + (k silik + (k flyveaske). SV-Standard Alternativ 1: Norcem Anleggsement FA Flygeaske % Silikastøv 3-5 % Alternativ 2: Cemex Miljøsement Silikastøv 3-5 % Alternativ 3: Aalborg Rapid Flygeaske % Silikastøv 3-5 % Alternativ 4: Norcem Standardsement FA Flygeaske % Silikastøv 3-5 % Bestandighetsklasse MF40, øvre grenseverdi for masseforhold 0,40. Effektiv bindemiddelmengde skal minst være 350 kg/m3. SV-Kjemisk Alternativ 1: Norcem Anlegg sement FA Flygeaske % Silikastøv 8-11 % Alternativ 2: Cemex Miljøsement Silikastøv 8-11 % Alternativ 3: Aalborg Rapid Flygeaske % Silikastøv 8-11 % Alternativ 4: Norcem Standard sement FA Flygeaske % Silikastøv 8-11 % Tilslag til betong SV-Kjemisk skal være uten innhold av kalkstein eller kalkfiller. Bestandighetsklasse MF40, øvre grenseverdi for masseforhold 0,40. Effektiv bindemiddelmengde skal minst være 350 kg/m3. SV-Lavvarme Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

164 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.38 Hovedprosess 8: Bruer og kaier SV-Lavvarme skal være av bestandighetsklasse MF45, med øvre grenseverdi for masseforhold 0,45. Effektiv bindemiddelmengde skal minst være 310 kg/m3. For lavvarmebetongens sammensetning gjelder følgende forutsetninger: - Sement skal være blant de godkjente sementproduktene. - Silikastøvinnholdet skal være 3-5 %. - Summen av totalt flygeaskeinnhold og eventuelt slagginnhold i sement skal ikke overstige 40 %. - Ekstra slagg tilsatt på blandeverk aksepteres ikke. Spesifisert karakteristisk trykkfasthet skal være oppnådd seinest ved 56 døgn alder. ersom samsvar med spesifisert karakteristisk fasthet påvises ved høyere alder enn 28 døgn, skal forholdet mellom 28 og 56 døgn trykkfasthet være dokumentert. Betongfastheten skal kontrolleres og produksjonen styres på grunnlag av 28 døgn trykkfasthet. enne styringsfastheten skal kartlegges før produksjon settes i gang. Bindemiddelsammensetning forelegges byggherren for uttalelse. ette forutsetter at betongen har egnede bruksegenskaper og at betongens temperaturstigning på grunn av hydratasjonsvarmen fram til minimum 7 døgn er dokumentert. okumentasjon av SV-Lavvarme Herdetemperaturen skal logges ved måling med temperaturføler innstøpt i senter av en herdekasse, utstøpt med den aktuelle betongen. Betongen komprimeres med stavvibrator. Mål på betongprøvestykket skal være 1 m x 1 m x 1 m. Kassa skal være isolert innvendig med 100 mm ekstrudert polystyren (XPS) på alle sider, også underside og overside. Forskalingen skal være av kryssfiner minimum tykkelse 15 mm. På toppen av herdekassa skal det også legges en plate av kryssfiner som sikres med fastspikring eller med lodd. Herdekassa overtrekkes til slutt med presenning som festes i bunn for beskyttelse mot vind. Er herdekassa plassert innendørs kan presenning sløyfes. Parallelt med registrering av temperaturen i senter av herdekassa skal også lufttemperaturen registreres. Temperaturregistreringen startes rett etter at utstøpingen er ferdig og XPS + kryssfinerplate på oversiden er montert. Temperaturregistreringene med tid/dato/klokke skal gjøres med automatisk logging. Loggefrekvensen skal være minimum 1 per 15 minutter. Krav og forutsetninger ved herdekasseforsøk: - Fersk betongtemperatur skal være mellom 15 og 23 C. - Omgivelsestemperaturen skal ikke være lavere enn -5 C. - Tiden fra blanding av betongen på blandeverk fram til logging er startet skal gjøres så kort som mulig. - Etter avsluttet logging (7 døgn) beregnes gjennomsnittlig omgivelsestemperatur Tsnitt over perioden fra start av logging og fram til maksimal temperatur i herdekassa ble oppnådd. For Tsnitt = 20 C skal temperaturøkningen (T i herdekassa være <= 35 C. For Tsnitt forskjellig fra 20 C justeres kravet til (T i henhold til tabel , det vil si 1 C justering av kravet til (T for hver 5. C endring i Tsnitt. Rapport Resultatene skal rapporteres til byggherren hvor betongsammensetning (er-verdier) og resultatet fra loggingen med tall og figur hvor temperaturregistreringene mot tid framgår. ensitet Bruk av betong med avformingsdensitet under 2300 kg/m3 eller over 2500 kg/m3, skal avtales med byggherren av hensyn til lastforutsetningene for konstruksjonen. Betongens sammensetning (inkludert luftinnhold) og densitet forelegges byggherren som grunnlag for å gi tillatelse. Begrensningene med hensyn til betongdensitet innebærer at ikke alle tilslag definert som naturlig tilslag i NS-EN 206+NA kan tillates benyttet i Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

165 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.39 Hovedprosess 8: Bruer og kaier alle tilfeller. Kloridinnhold Kloridinnholdet skal ikke overstige kloridklasse Cl 0,10. ette gjelder for sementlim, mørtel og betong uansett armeringsgrad/armeringstype. Betongegenskaper Støpelighet Betong som viser separasjon eller har dårlig støpelighet skal ikke utstøpes i konstruksjonen. Med unntak av tilsiktede konsistensvariasjoner på grunn av spesielle utstøpingsforhold, eksempelvis tett armering eller overflate med vesentlig fall, skal betongens konsistens ved levering holdes mest mulig konstant innenfor en og samme støp. Toleranse for synkmål ± 20 mm. Ved spesielt vanskelig utstøpning kan det benyttes maksimal kornstørrelse ned til 16 mm, eller betongen kan gjøres bløtere ved hjelp av superplastiserende tilsetningsstoff. I spesielle tilfeller kan det for en mindre andel av et støpeavsnitt eventuelt benyttes inntil 25 % redusert steinmengde etter avtale med byggherren. Bruk av selvkomprimerende betong, se Norsk Betongforenings Publikasjon 29, skal avtales med byggherren. Betongsammensetningen skal dokumenteres ved prøveblanding og egenskapskontroll slik at betongen er så robust proporsjonert at den kan tåle normale variasjoner i delmaterialer og oppmåling (for eksempel ved vanninnhold lik betongsammensetningens verdi ± 2,5 %). Betongsammensetningen skal fortsatt oppfylle fastlagte kriterier, uten å separere eller miste flyteevnen. et må etableres tilfredsstillende mottakssystem med kompetent vurdering og kontroll av betongegenskapene på byggeplassen. Om ikke andre kriterier er fastlagt eller avtalt med byggherren, skal betongen oppfylle krav til både synkutbredelse og utflytingstid (t500) i henhold til NS- EN 206:2013+NA:2014, synkutbredelsesklasse SF1- SF3 og viskositetsklasse VS2. Betongen skal være uten synlig vannutskillelse eller slamlag i utflytingsfronten. t500 >= 2 sekunder. Frostbestandighet Betong til konstruksjonsdeler som utsettes for frysing/tining i fuktig tilstand skal tilsettes luftinnførende tilsetningsstoff. Likeledes alle konstruksjonsdeler som utsettes for tinesalt eller saltsprut og saltføyke. ersom betongens frostbestandighet ikke dokumenteres på annen måte akseptert av byggherren, skal doseringen av luftinnførende tilsetningsstoff være slik at luftporevolumet målt i den ferske betongen umiddelbart før utstøping (etter eventuell pumping) er - 4,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser til og med B 45-3,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser over B 45 Betongframstilling Blandeanlegg Blandeanlegget skal være overvåket og sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan i henhold til NS-EN 206+NA. ersom bruk av blanderier med krevd sertifisering medfører uforsvarlig lang transporttid eller andre åpenbare risikoer for kvaliteten, kan byggherren for særlig små prosjekter gi tillatelse til bruk av blandeanlegg uten slik sertifisering. et skal i så fall organiseres produksjonsopplegg og tiltak for å dokumentere at kvalitetskrav overholdes. Kontinuerlig blander tillates ikke. Produsenten skal ha egnet laboratorium som er innredet og drevet slik at prøving kan foregå i samsvar med gjeldende norske standarder og beskrevne prøvingsmetoder. For hver enkelt blanding skal innveiingen av delmaterialer styres ved blandeanleggets styresystem, slik at blandingsforhold og masseforhold er i samsvar med betongsammensetningen innenfor gjeldende toleranser. ata for kontroll av betongens sammensetning skal kunne framlegges ved forespørsel, se NS-EN 206:2013+NA:2014 punkt NA.9.3. Blande- og transportkapasiteten skal være tilstrekkelig til at konstruksjonsdelene med sikkerhet kan utstøpes med forutsatt støpehastighet, og uten utilsiktede støpeskjøter eller skjemmende streker i overflaten der støpefronten har ligget i ro. Vesentlige pauser i leveransen utover de avtalte skal ikke forekomme. Forhåndsdokumentasjon Før betongarbeidene starter skal dokumentasjon av betongprodusentens innledende prøving i henhold til NS-EN 206+NA være overlevert byggherren. Utarbeidelse av ny betongsammensetning ved ekstrapolasjon av trykkfasthet, masseforhold eller lignende aksepteres ikke. ersom det ikke eksisterer erfaringsdata fra de siste 6 månedene for spredning i betongkvaliteten ved de aktuelle betongproduksjonsforholdene og den aktuelle betongproporsjonering, skal det ikke antas lavere verdi for fasthetsmarginen fcm - fck enn 9 MPa (terningfasthet) ved kontrollalderen Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

166 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.40 Hovedprosess 8: Bruer og kaier for karakteristisk fasthet når betongproduksjonen skal starte, se NS-EN 206:2013+NA:2014, punkt A5. Betongsammensetningens egnethet skal verifiseres ved fullskala blanding(er) med den aktuelle blandemaskinen og med den transporttid som vil være aktuell. Endringen i konsistens og luftinnhold ved transporten til byggeplassen skal dokumenteres. Byggherren skal varsles for å kunne observere prøvingen. Resultatene av prøvingen, deriblant betongens egenskaper i fersk tilstand samt entreprenørens vurdering av bruksegenskapene, meddeles byggherren. okumentasjon av aktuelle betongsammensetningers samsvar med spesifiserte krav skal forelegges byggherren for uttalelse før støping av permanente konstruksjoner kan starte. ersom det foreligger erfaringer fra de siste 6 månedene for bruk av betong framstilt med samme sammensetning, delmaterialer og blandeutstyr til tilsvarende konstruksjoner, og med tilsvarende transportlengde, kan alternativt dokumentasjon for denne betongen forelegges byggherren. Endringer av betongsammensetning Byggherren skal alltid holdes orientert om hvilke delmaterialer (tilsetningsstoffer inkludert) og hvilken betongsammensetning som benyttes. Skifte av ett eller flere delmaterialer betinger ny innledende prøving som forelegges byggherren før skiftet iverksettes. Mindre justeringer av tilsetningsstoff-doseringene for å holde jevn konsistens og/ eller luftinnhold anses ikke som endring av betongsammensetning. Justering av konsistens ved endring av pastavolum tillates ikke. Betongutførelsen skal være i samsvar med NS-EN NA, supplert med spesifikasjonene i det etterfølgende. Betongarbeidene skal planlegges, ledes og gjennomføres fagmessig og med hensyntagen til den aktuelle betongens egenskaper i fersk og herdnende fase, og til de aktuelle værforhold. Under utførelse av betongstøp skal alltid en produksjonsleder eller en stedfortreder være til stede. Tilrigging og støpeplaner Både betongarbeidene generelt og hver enkelt støp skal planlegges og forberedes med så stor støpe- og komprimeringskapasitet at utstøpingen kan utføres med sikker margin. Ved bestilling av betong skal entreprenøren foruten de grunnleggende krav spesifisere de tilleggsegenskaper for den ferske betongen som er nødvendige på grunn av utførelsesmetoden. Støpeplaner skal inkludere reserveutstyr (normalt også reserveblanderi) eller andre planlagte tiltak dersom noe utstyr skulle svikte. Utstøping skal ikke starte før tilrigging og forberedelser er fullført. Byggherren skal holdes orientert om når støp skal utføres. Utstøping Før støping starter skal formen og støpeskjøter være ren for fremmedlegemer (sagflis, trebiter, avklippet bindetråd, snø og is etc.). Støpeutførelsen skal være tilpasset konstruksjonens tendens til opprissing på grunn av for eksempel deformasjoner i forskalingen og setninger i reis, samt betongens risstendens på grunn av for eksempel siging og plastisk setning, slik at skader unngås. Stigehastigheten ved støping av vegger og søyler skal være så stor at kaldskjøter eller skjemmende striper i lagskjøtene unngås, men så lav at det ikke oppstår setningsriss. Alternativt kan vegger/søyler revibreres i de øverste 1 til 2 meter etter at betongen har satt seg, for å unngå setningsriss. Ved tverrsnittsoverganger skal det tas støpepause av varighet bestemt av den utstøpte betongens konsistenstap, eller det skal revibreres for å unngå setningsriss. Endelig komprimering og overflatebearbeiding av frie (uforskalte) overflater skal gjøres på et så sent tidspunkt at betongen har unnagjort sin plastiske setning. Ved støping fra større høyder skal det sikres at betongen kan falle fritt uten å separere ved slag mot for eksempel armering. Ved oppstart av støp fra større høyder, skal betongen føres ned gjennom strømpe, støperør, pumpeslange eller lignende, slik at separasjon og steinreir unngås. Ved trang eller hellende forskaling skal betongen føres ned i strømpe eller rør. I tykke plater, vegger og høye bjelker skal betongen legges ut i horisontale, jevntykke lag av tykkelse tilpasset konstruksjonens geometri og betongens komprimerbarhet. Groing av betong på armeringen skal fjernes etter hvert ved kosting. All betong (unntatt selvkomprimerende betong) skal komprimeres ved systematisk vibrering umiddelbart etter at den er plassert i formen. et skal legges spesiell vekt på komprimeringen mot støpeskjøter og i lagskjøter. Komprimering med stavvibrator skal utføres også der overflaten avrettes med vibrobrygge. Betong utstøpt mot herdnet betong i vertikale støpeskjøter skal revibreres minimum ½ time Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

167 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.41 Hovedprosess 8: Bruer og kaier d) e) etter utstøping. Betongen skal håndteres på en slik måte at skadelig separasjon unngås. Ved bruk av selvkomprimerende betong skal separasjonsfaren spesielt iakttas, se utførelsesreglene for slik betong angitt i Norsk Betongforenings Publikasjon 29. Ved mottakskontrollen skal betongens separasjonstendens vurderes ved observasjon av mørtelrand og steinoppbygging i senter ved målingen av synkutbredelse. et skal ikke benyttes betong som har tydelig mørtelrand og/eller steinopphoping i senter. Støp med selvkomprimerende betong skal planlegges spesielt ut fra de betongegenskaper og utførelsesregler som gjelder for slik betong. Entreprenøren skal utføre prøvestøp med selvkomprimerende betong for å dokumentere betongegenskaper og resultater. Konstruksjoner som blir utsatt for tilsøling av betong eller sementvann skal være tildekket under støpearbeidet, eller de skal rengjøres umiddelbart etterpå. Støpeskjøter Herdnet betong og skjøtejern i støpeskjøter skal rengjøres for forurensninger, løst materiale og annet som kan redusere vedheften før det støpes inntil. Når det støpes, skal den flaten det støpes mot være uten fritt vann og den bør være tørr. Beskyttelse av utstøpt betong Nystøpt betong skal beskyttes mot skadelige påvirkninger som nedbør, kulde, uttørking etc. Spesielt gjøres det oppmerksom på faren for frostskader og/eller opprissing ved avkjøling av utildekket overflate av tykke dekker og fundamenter, og risikoen for opprissing på grunn av rask avkjøling ved tidlig forskalingsriv. Ved støp hvor det er fare for frostskader på nystøpt betong nær støpeskjøter, skal det gjennomføres isolerings-/oppvarmingstiltak for å unngå frost i fersk/ung betong, og det skal påvises ved hjelp av temperaturmålinger at betongen får den nødvendige herdetemperatur, slik at forutsatt fasthet ved avforskaling, oppspenning etc. blir oppnådd. Utstøpt betong skal ikke utsettes for vibrasjoner (på grunn av sprengning, peleramming, komprimering etc.) før betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet til å unngå skader. et skal treffes tiltak slik at oljesøl og andre forurensninger ikke forekommer på den herdede betongen. Etterarbeider Støpesår/steinreir skal meisles rene inn til tett betong og utbedres fagmessig i samsvar med utarbeidede prosedyrer. Utbedringene foretas snarest, slik at reparasjon og underbetong kan herdne sammen. Hvis nødvendig settes det i verk tiltak for å gjøre seg uavhengig av værforholdene ved utførelse og herding av reparasjonen. På synlige betongoverflater skal grater og knaster fjernes. På alle flater skal utstående spiker fjernes umiddelbart etter riving av forskalingen. Risstyper som skyldes utførelsen og anses skadelige skal utbedres. isse er - gjennomgående vannførende riss uansett rissvidde - riss inn til og på langs av armeringsjern uansett rissvidde - riss på tvers inn til armeringen med åpning over 0,35 mm i betongoverflaten Fasthetsprøver skal bestå av minst 2 prøvestykker støpt fra samme prøveuttak og testet ved samme alder. Luftinnholdet kontrolleres alltid på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. Vurdering av kontrollresultater Hvert enkelt kontrollresultat skal vurderes så snart det foreligger med hensyn til samsvar med spesifiserte krav, kassasjon av betongen eller korreksjon av produksjonen. Samsvarskontroll Ved start av produksjon med en betongsammensetning det ikke foreligger erfaringer med fra de siste 6 måneder skal samsvarskontrollen starte med 3 prøver av de første 50 m3, og deretter følge reglene for "innledende produksjon". Resultater fra samsvarskontrollen stilles opp separat for hver betongspesifikasjon/fasthetsklasse. SV-betongene skal ikke inngå i noen betongfamilie hvor det ikke er krav til luft- og ikke krav til silikainnhold. Sammenstillingen skal medfølges av en vurdering av om resultatene er tilfredsstillende eller om de betinger korreksjon. For betong med krav til luftinnhold skal betongens luftinnhold kontrolleres hver støpedag når støping starter, og etter endring av L-stoffdoseringen. Videre skal luftinnholdet kontrolleres med en hyppighet minst hver påbegynte 50 m3 og minst hver 3. time. Luftinnholdet regnes som stabilt Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

168 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.42 Hovedprosess 8: Bruer og kaier når 3 påfølgende lass ligger innenfor angitt krav. ersom målt luftinnhold faller utenfor kravet skal luftinnholdet korrigeres og deretter kontrolleres på de 3 påfølgende lassene. Forventet endring i luftinnhold til byggeplass skal være kjent og overlevert byggherren før oppstart av betongarbeidene. ersom det er påvist og dokumentert at eventuell endring av luftinnholdet i betongen er kjent og korrigert fra produksjonsstedet til leveringsstedet, kan samsvarskontrollen utføres på produksjonsstedet. Identitetsprøving Utover bestemmelser gitt i NS-EN NA gjelder: For spesielt påkjente konstruksjonsdeler som kragarmer for fritt frambyggbruer, søyler og andre konstruksjonsdeler angitt i den spesielle beskrivelsen, skal fastheten bestemmes ved identitetsprøver på byggeplass med tre normerte prøver per støpeavsnitt, dog begrenset til én prøve per 30 m3. ersom luftinnholdet endres utover gitte krav ved transporten til byggeplassen skal prøvingshyppigheten for luftinnhold være slik at 3 påfølgende lass ligger innenfor gitte krav. eretter skal luftinnholdet måles for minst hver påbegynte 50 m3 og minst hver 3. time. ersom betongen pumpes, skal prøver tas etter pumping der det er mulig. Konsistens (synkmål, utbredelsesmål etc.) måles ved behov for å kontrollere støpelighet og/eller støpelighetstap. Ved bruk av selvkomprimerende betong måles alltid synkutbredelse og utflytingstid ved start av støp. I den kalde årstiden og ved spesielt varmt vær måles den ferske betongens temperatur på byggeplassen med minst samme hyppighet som luftinnhold. Masseforhold, samsvar for betongsammensetning For hver påbegynte 2000 m3 skal det settes opp en oversikt over oppmålingsnøyaktighet/samsvar for betongsammensetning og oppnådd masseforhold ut fra blandeanleggets innveiingsdata og målinger av fukt i tilslag. Hver oversikt skal omfatte minst 20 sett innveiingsdata. Masseforhold beregnes på grunnlag av målte verdier for tilslagets vannabsorpsjon. For hver påbegynte 2000 m3 skal masseforholdet bestemt ut fra blandeanleggets innveiingsdata verifiseres på byggeplass med minst 3 stykk uavhengige målinger etter håndbok R 210 Laboratorieundersøkelser; Masseforhold av betong. Enkeltprøver for kontroll skal være representative prøver av forskjellige betonglass/ satser. Masseforholdet bestemt ut fra innveiingsdata og ved verifiseringsmetoden skal sammenholdes og kommenteres. ersom innveiingsdata og/eller masseforhold ikke samsvarer med betongsammensetningen, skal årsaken til avviket fastlegges og korrigering gjennomføres Betongstøp over vann, normalvektsbetong Omfatter avtrekking og tetting av betongoverflater til samsvar med kravene til armeringsoverdekning. Normale herdetiltak inngår i prosess Betongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, se prosess 81. Mengden måles som netto prosjektert volum etter tegninger uten fratrekk for volumet av armering, kabelkanaler og innstøpningsgods. Svinn som følge av at blandemaskin, transportutstyr etc. ikke lar seg tømme fullstendig skal innkalkuleres i enhetsprisene. Hvor det skal støpes mot berg og bergets overflatenivå før sprengning ikke er som antatt, beregnes volumet i henhold til tegninger med korrigert nivå for underkant fundament. et gis ikke tillegg for større betongmasser på grunn av unøyaktig graving eller sprengning. ersom det er prosjektert forskaling med uregelmessig overflate (for eksempel spunt, profilering etc.) inngår all betong til forskalingens berøring i prosjektert volum. Enhet: m S0 Konstruksjoner Betongavretting på løsmasser Omfatter magerbetongavretting på løsmasser. Eventuell avrettingsstøp på berg utføres med samme betongtype som er spesifisert i fundamentet avrettingsstøpen utføres for. Betongkvalitet minst B30 M60 etter NS-EN 206+NA. Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

169 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.43 Hovedprosess 8: Bruer og kaier d) Betongavrettingen skal utføres på hele fundamentets berøringsflate og minimum 150 mm utenfor denne. Tykkelsen skal ingen steder være mindre enn 50 mm. Avrettingsnøyaktigheten skal være slik at kravene til overdekning for armering i fundamentet med sikkerhet oppfylles. Mengden måles som netto prosjektert areal, inkludert arealet inntil 150 mm utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m2 Gjelder under fundamenter og overgangsplater. Vist på tegning K102, K202, K303, K403 og K502 Utføres under vann iht. prosess Ved undervannstøp skal det benyttes normalbetong iht. prosess et skal benyttes betong B45 SV - Standard ved tørrstøp S0-S S0-S S0-S S0-S S0-S5 K Årdal I m K Årdal II m K Helgheim m K Helgheim GS m 2 85 K Haugsøyane m Betong SV-Standard S0 Konstruksjoner Betong B45 SV-Standard S0-S S0-S S0-S S0-S S0-S5 Gjelder over kote +207,25 for S0-S3 og S0-S4 K Årdal I K Årdal II K Helgheim K Helgheim GS K Haugsøyane m m m m m Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

170 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.44 Hovedprosess 8: Bruer og kaier Betongstøp i vann, undervannstøp b- d) Omfatter levering, utstøping, nødvendig avslamming og eventuelt avretting av betong utstøpt i vann til samsvar med kravene til armeringsoverdekning, beskyttelse av betongen mot skadelige påvirkninger samt den spesielle planlegging, kontroll og dokumentasjon av arbeidene som er nødvendig. Normale herdetiltak inngår i prosess Betongstøp regnes som utført i vann dersom arbeidet utføres i eller under vannspeilet og byggegropa ikke er forutsatt tørrlagt, se prosess 81. Med hensyn til vanndybder, stedlige forhold etc. samt spesielle støpelighetskrav for AUV-betong vises det til den spesielle beskrivelsen. Materialer, utførelse og kontroll ved betongarbeider i vann skal være i henhold til Norsk Betongforenings Publikasjon 5, og den spesielle beskrivelsen. Overflatekravene gjøres ikke gjeldende for grove, ikke synlige konstruksjonsdeler under vann. Med hensyn til krav til sammensatt byggtoleranse for store fundamenter på dypt vann, vises det til Norsk Betongforenings Publikasjon 5. Mengden måles som netto prosjektert volum etter tegninger uten fratrekk for volumet av armering, kabelkanaler og innstøpningsgods. Svinn som følge av at blandemaskin, transportutstyr etc. ikke lar seg tømme fullstendig skal innkalkuleres i enhetsprisene. Hvor det skal støpes mot berg og bergets overflatenivå før sprengning ikke er som antatt, beregnes volumet i henhold til tegninger med korrigert nivå for underkant fundament. et gis ikke tillegg for større betongmasser på grunn av unøyaktig graving eller sprengning. ersom det er prosjektert forskaling med uregelmessig overflate (for eksempel spunt, profilering etc.) inngår all betong til forskalingens berøring i prosjektert volum. Enhet: m S0 Konstruksjoner Undervannsstøp med normal undervannsbetong Med normal undervannsbetong menes her slik begrepet «normalbetong» er definert i Norsk Betongforenings Publikasjon 5. et benyttes betong med sammensetning og egenskaper som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon 5. Normal undervannsbetong benyttes i hele konstruksjonsdelen eller støpes vått-i-vått med AUV-betong. Gjelder landkar, betongmurer (fundamenter og vegger) og pilar inkl. fundament under kote +207, S0-S S0-S4 K Helgheim m K Helgheim GS m Bearbeiding av fersk betong, fri (uforskalt) flate Omfatter overflatebearbeiding av fersk betong utover avtrekkingen til samsvar med kravene til armeringsoverdekning som inngår i prosess 84.41, og 84.43, for å oppnå en nærmere beskrevet overflatestruktur og/eller samsvar med toleransekravene angitt i prosess 84 eller den spesielle beskrivelsen. e beskrevne tiltakene utføres på et slikt tidspunkt i betongens konsistenstapsforløp at de gir mest mulig gunstig resultat. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m S0 Konstruksjoner Avretting og pussing av fri (uforskalt) overflate Betongoverflaten trekkes av med rettholt og bearbeides med trebrett eller tilsvarende slik at den er fri for groper hvor vann kan bli stående. I tillegg skal overflaten stålglattes dersom dette er angitt i den spesielle Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

171 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.45 Hovedprosess 8: Bruer og kaier d) beskrivelsen. Overflaten skal tilfredsstille samme toleranseklasse som konstruksjonsbetongen forøvrig, se prosess 84. For sidekanter/kantbjelker må det legges vekt på å oppnå et tiltalende utseende. isse ansees som "karakteristiske linjer i byggeverkets lengderetning", se prosess 84. Gjelder OK fundamenter, topp landkarvegger, topp betongmurer, OK overgangsplater og OK kantbjelker S0-S S0-S S0-S S0-S S0-S S0 K Årdal I m K Årdal II m K Helgheim m K Helgheim GS m K Haugsøyane m Konstruksjoner Avretting og pussing av brudekke som skal belegges med fuktisolering e) Omfatter avretting og bearbeiding til den struktur og jevnhet som kreves for etterfølgende fuktisolering. ekkestøpen skal planlegges og utføres med en overflate som er best mulig egnet som underlag for belegningen. Spesielle egenskaper som skal vektlegges, er rissfrihet, jevnhet og overflatestruktur. Betongen i overflaten skal komprimeres og trekkes av med vibrobjelke/ vibrobrygge opplagt på fastholdte, solid understøttede lirer/skinner som har underkant over ferdig betongdekke (luftlirer). Lirer/skinner skal være i metall og ha stivhet tilpasset toleransekravene, belastninger fra avrettingsutstyret og avstanden mellom understøttelsene. Lirene/skinnene skal kunne justeres uavhengig av forskalingen. Lirehøydene skal kontrolleres og eventuelt justeres før avtrekking, men etter at det vesentligste av betongen er støpt ut. Alle spor og ujevnheter glattes ut. Vibratorens styrke og vibreringstiden må tilpasses slik at toppsjiktet blir fullstendig komprimert, uten at unødig sementslam trekkes opp i overflaten. Før start av støp skal vibratorutstyret påmontert lekt tilsvarende minimumstykkelsen av overdekning trekkes over lirene for å kontrollere at minimumstykkelsen oppnås. et kontrolleres også at armeringen er fast bundet og at det ikke finnes oppstikkende enkeltstenger. For hver støpeetappe skal brudekket nivelleres før riving av stillas/ understøttelser, men etter eventuell oppspenning av kabler samt rett etter riving av forskaling og stillas/understøttelser. et ferdige brudekket skal nivelleres før arbeider med belegning, kantdragere, betongrekkverk og fuge påbegynnes. Resultatene forelegges byggherren minimum 15 arbeidsdager før arbeidenes oppstart. Målingene utføres i rutenett på 2 m x 2 m. Ved lokale svanker og topper skal punktene fortettes. Målt verdi og teoretisk verdi skal framgå for alle punkter. ataene skal være i et format som enkelt kan overføres til som bygd tegninger. Forslag til måleprogram forelegges byggherren for uttalelse. I tillegg kontrolleres overflatejevnhet med 1 m og 3 m rettholt. Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

172 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.46 Hovedprosess 8: Bruer og kaier S0-S S0-S S0-S S0-S S0-S S0 K Årdal I m K Årdal II m K Helgheim m K Helgheim GS m K Haugsøyane m Konstruksjoner Herdetiltak e) Omfatter beskyttelses- og herdetiltak i samsvar med NS-EN 13670:2009+NA:2010 punkt 8.5 og punkt F.8.5, utover de tiltakene som inngår i prosess 84.41, og Raskhetstallet «r», som er forholdet mellom midlere trykkfasthet etter 2 døgn og midlere trykkfasthet etter 28 døgn ved herding i vann med 20 C, skal være dokumentert ved den innledende prøvingen av den faktiske betongsammensetningen, og skal forelegges byggherren. Egnede herdetiltak er: - Beholde forskalingen på plass. Spesielt aktuell metode i marint klima og for øvrig hvor betongen i en tidlig fase må beskyttes mot skadelig kontakt med aggressive stoffer som klorider. Forskalingen tillates løsnet fra betongoverflaten når tilstrekkelig betongfasthet er oppnådd, se prosess 84.2, men skal da klemmes inntil betongen igjen og beholdes der inntil forskalingen kan fjernes. - ekke betongoverflaten med damptett folie, presenning eller isolasjonsmatte som er sikret i kantene og skjøtene for å hindre trekk. Tildekkingen skal utføres umiddelbart etter at forskalingen er fjernet. - Fuktige matter eller fiberduk beskyttet mot uttørking med damptett folie/ presenning kan benyttes når det ikke er fare for kuldegrader. Kontinuerlig vannoverrisling kan gi betydelig avkjøling av overflaten og skal ikke benyttes de tre første døgn etter utstøping uten etter avtale med byggherren. Herdeklasse i henhold til NS-EN 13670:2009+NA:2010 tabell 4, minste periode med herdetiltak i henhold til tabell F.2 og F.3: For konstruksjonsdeler utført i marint miljø opp til kote +12 m, gjelder herdeklasse 4. For øvrige konstruksjonsdeler og eksponeringsbetingelser gjelder herdeklasse 3. For varighet av herdetitak på grunnlag av gjennomsnittlig betongoverflatetemperatur >= 15 C skal dokumentasjon på overflatetemperatur ved måling forelegges byggherren før herdetiltaket avsluttes. Målepunkt legges i grensesnittet mellom betongoverflaten og valgt herdetiltak. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Gjelder alle betongoverflater. et skal benyttes membranherder på alle avtrukkne overflater S0-S S0-S2 K Årdal I m K Årdal II m Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

173 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.47 Hovedprosess 8: Bruer og kaier S0-S S0-S S0-S5 K Helgheim m K Helgheim GS m K Haugsøyane m Mekanisk behandling av herdnet betong Omfatter mekanisk behandling av herdnet betong, rengjøring av behandlet flate og eventuelt andre flater som er blitt tilsmusset under arbeidet, samt opplasting og bortkjøring av avfallsmasser fra mekanisk behandling. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m S0 Konstruksjoner Rengjøring av betongoverflate, tørre metoder e) Omfatter rengjøring av herdnet betongoverflate ved sandblåsing, blastring eller tilsvarende metoder uten tilføring av vann, inntil denne er ren, mekanisk sterk, og i samsvar med de krav som den etterfølgende behandling/belegning stiller til forarbeidene. Herdemembran, forurensninger som fett, olje etc., betongslam (oppbløtt/porøst sementlim) og mekanisk svak sementhud skal fjernes. Glatte partier skal gjøres rue. Sand, støv og andre løse partikler skal til slutt fjernes fullstendig. Trykkluft skal være oljefri. Flater som etterfølgende belegning kommer i kontakt med skal rengjøres. en rengjorte flaten skal inspiseres av entreprenøren og byggherren før neste arbeidsoperasjon starter. Fullstendig fjerning av voksbasert herdemembran kontrolleres for eksempel ved skraping med spissen på en kniv. For brudekker som skal påføres fuktisolering og slitelag skal overflatens potensielle heftfasthet kontrolleres ved avtrekksprøving. Kravet til heftfasthet er minimum 1,5 MPa eller brudd i betong. Prøvingsomfanget skal være minst 1 prøve per 50 m2 for de første 300 m2, deretter 1 prøve per 200 m2 dersom de første 6 prøvene er tilfredsstillende. En prøve består av 3 enkeltavtrekk. Gjelder sandblåsing av ok bruplate, samt 100 mm opp på vertikal del av kantbjelker S0-S S0-S S0-S S0-S S0-S5 K Årdal I m K Årdal II m K Helgheim m K Helgheim GS m K Haugsøyane m Liming, overflatebehandling og hjelpeprodukter b- Omfatter materialer og arbeider ved liming, tetting av sprekker/riss, overflatebehandling samt hjelpeprodukter og spesielle arbeider. Produktet som benyttes skal være dokumentert egnet til formålet. Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

174 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.48 Hovedprosess 8: Bruer og kaier S0 Konstruksjoner Fuger i betong Omfatter materialer og arbeider ved fuger i betong, inkludert nødvendig tilpasning av forskaling og andre arbeider. Forskaling av spalter (fugeåpninger) inngår i prosess For fuger som utsettes for trafikk, vises det til prosess ybler skal være av glatt stål, rustfri kvalitet klasse A4 i henhold til NS-EN ISO Antall dybler og dybeldimensjoner er angitt i den spesielle beskrivelsen. Fugeinnlegg skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Ekspandert polystyren skal ikke benyttes. yblene skal påføres hylse på halve dybellengden. ybler skal monteres i betongdelens bevegelsesretning og avstives/understøttes slik at de ikke forskyves under støping. et skal benyttes fugeinnlegg som hindrer direkte kontakt mellom konstruksjonsdeler. Mengden måles som prosjektert lengde fuge. Enhet: m a- Gjelder følgende: - fuge mellom vinge og betongmur på venstre side i akse 2. vist på tegning K318 - asfaltpapp mellom overgangsplate og tverbjelkenese. Vist på tegning K110, K210, K310, K311, K408 og K511 - bitumenbasert trekantlekt i underkant av overgangsplaten. Vist på tegning K110, K210, K310, K311, K408 og K511 Omfatter levering og montering av bitumen, membran, dybler, hylser og asfaltpapp S0-S S0-S S0-S S0-S S0-S5 K Årdal I m 20 K Årdal II m 28 K Helgheim m 30 K Helgheim GS m 6 K Haugsøyane m Innstøpningsgods Omfatter levering, montering og innstøping av innstøpningsgods, gjengestenger, gjengehylser, rør, bolter etc. som angitt i den spesielle beskrivelsen. Større konstruktive deler som støpes inn inngår i prosess 85. Faststøping av dybler og armering i hull boret i eksisterende betong inngår i prosess 88. Materialkrav og dimensjoner er angitt i den spesielle beskrivelsen. For innstøpningsgods av varmforsinket stål kreves gjennomført forholdsregler for å unngå kjemisk reaksjon og gassutvikling ved kontakt med fersk sementbasert mørtel eller betong. Forholdsregler skal være dokumentert effektive og kan være - isolering av sinken fra sementlimet med tett epoksybelegg avstrødd med tørr, støvfri sand Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

175 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.49 Hovedprosess 8: Bruer og kaier d) e) - kromholdig sinkbelegg som resultat av en særskilt etterbehandlingsprosess etter varmforsinkingen Innstøpningsenhetene skal monteres solid i formen og sikres mot forskyving under betongstøpingen. Eventuelt benyttes mal for nøyaktig plassering og fastholding av innstøpingsgodset. Gjengede deler som ikke skal støpes inn, beskyttes mot søl av fersk betong eller mørtel. I henhold til NS-EN 13670:2009+NA:2010 figur F.1d og e, toleranseklasse 1. For innfesting av rekkverk skal det tas hensyn til toleransene for rekkverket, se prosess okumentasjon av styrke og materialkvalitet forelegges byggherren. Mengden måles som antall innstøpingsenheter. Enhet: stk S0 Konstruksjoner Grupper av bolter eller gjengestenger i ikke-forskalte flater Omfatter levering, montering og innstøping av gruppe av bolter eller gjengestenger for innfesting av rekkverk eller andre installasjoner der gruppene står i ikke-forskalte flater. et er angitt i den spesielle beskrivelsen om det skal benyttes skjøtehylser i overgangen mellom betong og friluft. et skal benyttes mal for nøyaktig plassering og fastholding av gruppene. Mengden måles som antall grupper. Enhet: stk a- Gjelder boltegrupper for brurekkverkstolper i kantbjelke på bruplate, vinger og betongmurer iht. rekkverksleverandørens spesifikasjoner. Gjelder også boltegruppe for lysmastbrakett. Vist på tegning K116, K216, K316, K416, K516 Omfatter også sveising av rekkverksbolt til armering som vist på IN051. Utførelse iht. Håndbok V161 "Brurekkverk" og prosess 87.2 Mengden måles som antall boltegrupper. Enhet: stk S0-S S0-S S0-S S0-S S0-S S0 K Årdal I stk 32 K Årdal II stk 32 K Helgheim stk 48 K Helgheim GS stk 71 K Haugsøyane stk 28 Konstruksjoner Innstøpte fullforankringshylser Spikerbrikke skal benyttes. Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

176 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.50 Hovedprosess 8: Bruer og kaier a- Gjelder gjengehylser for boltegrupper for rekkverkstolper til midtrekkverk iht. rekkverksleverandørens spesifikasjoner. Se tegning K216 og K516 Omfatter også sveising av rekkverksbolt til armering som vist på IN051. Utførelse iht. Håndbok V161 "Brurekkverk" og prosess S0-S S0-S5 K Årdal II stk 11 K Haugsøyane stk Innstøping i utsparinger, understøping etc Omfatter levering, montering og arbeider med innstøping/understøping i konstruksjoner av deler som angitt i den spesielle beskrivelsen S0 Konstruksjoner Understøp av stålplater etc. Omfatter materialer og arbeider til understøp av stålplater og andre konstruksjonsdeler med mørtel. Innstøping av bolter, klør etc. på stålplatene, rengjøring av flater det skal støpes mot, forskaling, beskyttelses- og herdetiltak etc. er inkludert. Ferdigmørtel av fasthetsklasse minimum B45 benyttes og som inneholder ekspanderende tilsetningsstoff slik at mørtelen har svak ekspansjon i plastisk fase Mørtelens maksimale kornstørrelse velges i forhold til understøpens tykkelse. Eventuelt innhold av stål- eller plastfiber skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Om ikke annen metode aksepteres av byggherren, utføres understøpen ved at mørtelen flyter fra den ene siden over til den andre siden av delen som skal understøpes. Eventuelt bygges forskalingen slik på den siden hvor det fylles at det oppnås tilstrekkelig overtrykk til å presse mørtelen helt fram. Alternativt kan mørtelen pumpes inn gjennom slange som har munning omtrent midt under stålplata. Mengden måles som areal av stålplater/konstruksjonsdeler som understøpes. Enhet: m2 Gjelder understøp av lagre S0-S S0-S S0-S S0-S S0-S5 K Årdal I m 2 1 K Årdal II m 2 1 K Helgheim m 2 1 K Helgheim GS m 2 1 K Haugsøyane m 2 1 Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

177 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.51 Hovedprosess 8: Bruer og kaier 85 STÅL e) Omfatter materialer og arbeider i forbindelse med levering, transport, mellomlagring, montering og kontroll av konstruksjoner og konstruksjonsdeler av stål. Fugekonstruksjoner, rekkverk, samt lagre og system for overvann inngår i prosess 87. Innstøpningsgods inngår i prosess 84. Materialer skal være i samsvar med gjeldende Norsk Standard for stål, samt standarder referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene eller i den spesielle beskrivelsen. Utførelse skal være i samsvar med NS-EN :2008+A1:2011 utførelsesklasse EXC3 og bestemmelsene gitt i Prosesskoden. Ved eventuelle uoverensstemmelser gjelder Prosesskoden foran NS-EN A1. Stålkonstruksjoner skal leveres CE-merket i henhold til NS-EN 1990:2002+NA:2008 Krav til samsvarsvurdering av lastbærende komponenter. Utførelsen skal være i henhold til akseptkriterier for utførelsesklassen og de ulike kontrollklassene angitt i de enkelte prosesser eller i den spesielle beskrivelsen. Arbeidet med leveransen skal foregå i nær kontakt og samarbeid med byggherren. Entreprenøren plikter å holde byggherren underrettet om arbeidets gang og skal orientere om eventuelle problemer under arbeidet som kan ha betydning for produktets kvalitet eller leveringstidspunkt. Entreprenøren skal gjennomføre kontrollen i henhold til kravene angitt for de enkelte prosesser og i et omfang avhengig av kontroll- og utførelsesklasse. Byggherren har rett til å kontrollere alle sider ved produksjonen, også hos underleverandører. Byggherren skal underrettes minst tre arbeidsdager i forveien når kontroll, som byggherren skal foreta eller bevitne, må foretas. Entreprenøren plikter fritt å stille nødvendig arbeidshjelp og kraner for sjauing og snuing etc., samt målehjelp til disposisjon for byggherren. ersom byggherren forlanger det skal samtlige stålkomponenter legges fram for kontroll etter hvert som de produseres, og på en slik måte at bearbeidingen kan kontrolleres Levering og montering av konstruksjonselementer av stål Omfatter levering og montering av elementer av stål. Elementer som inngår i levering av en stålkonstruksjon inngår i prosess Fuger, lagre, vannavløp, rekkverk, lysmaster og bommer av stål inngår i prosess 87. Kabler for hengebruer og skråstagbruer inngår i prosess 85.6 og Konstruksjonselementer som skal innstøpes i betong, inngår i prosess 84. et vises til prosess et vises til prosess S0 Konstruksjoner Levering og montering av konstruksjonselementer av stål del 1 a- Gjelder vinkelstål med festebolter for tetting av spalte mellom påhengte vinger og landkarvegg, på begge sider og i begge akser og tetting av spalte mellom landkarvegg og betongmur. Vist på tegning K110, K211, K310, K311, K318, K413 og K510 Mengde måles som prosjektert spaltelengde Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

178 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.52 Hovedprosess 8: Bruer og kaier Enhet: m S0-S S0-S S0-S S0-S S0-S S S0-S3 K Årdal I K Årdal II K Helgheim K Helgheim GS K Haugsøyane Konstruksjoner Levering og montering av konstruksjonselementer av stål del 2 a- Gjelder lysmastbrakett. Omfatter også innstøpningshylser. Vist på tegning K319. Mengde måles som antall braketter Enhet: stk K Helgheim m 6 m 8 m 11 m 5 m 6 stk 1 87 BRUBELEGNING, UTSTYR OG SPESIALARBEIER 87.1 Fuktisolering, membran, fugeterskler og rissanvisende fuger Omfatter levering, montering og arbeider med - fuktisolering av brudekker - membran på konstruksjoner i fylling - avslutninger i sidekant brudekke og i bruende - tilslutninger til føringskanter, kantdragere eller betongrekkverk, rekkverksstolper, vannavløp - fuktisolering i rekkverksrom - rissanvisende fuger og fugeterskler - kontroll av underlag før utførelse - nødvendig rengjøring av forbehandlet flate for å sikre at krav er tilfredsstilt når belegningsarbeider starter Omfatter også telting med tørking, oppvarming, samt beskyttelse av benyttede materialer mot skadelige påvirkninger i herdetiden og inntil beskyttende lag blir lagt for utførelse under kontrollerte forhold. ette gjelder for eksempel vinterstid. - Bærelag, avrettingslag, bindlag og slitelag inngår i prosess 55 og Grunnarbeider ved konstruksjoner i fylling, løsmassearbeider og spesielle tiltak for å beskytte membran mot penetrering og/eller nedrivning inngår i prosess Armert påstøp for beskyttelse, betongslitelag, forbehandling av betong før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av stål før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av tre før påføring/utlegging inngår i prosess 86. et vises til håndbok N200 Vegbygging, Håndbok R510 Vann og frostsikring i tunneler og den spesielle beskrivelsen. Type underlag som skal belegges, type fuktisolering, type membran og tykkelser er angitt i den spesielle beskrivelsen. Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

179 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.53 Hovedprosess 8: Bruer og kaier e) et skal utarbeides en belegningsplan hvor arbeidsoperasjoner beskrives og rekkefølge på de ulike typer arbeider framkommer. Belegningsplanen skal sikre at arbeidene utføres under tilfredsstillende forhold og på en måte som gir god kvalitet på sluttresultatet. Belegningsplan forelegges byggherren for uttalelse i god tid før utførelse. Underlaget skal være rent og tørt, fri for løse partikler, skitt, begroing, fett og olje. Ferdig rengjort underlag skal ikke trafikkeres og brudekket skal ikke brukes for lagring av materialer og utstyr før arbeidene er ferdig utført. Arbeider på eller nær flater som skal belegges og som kan forurense underlaget skal ikke utføres før asfaltbelegning er ferdig. Massetransport og bruk av utstyr for utførelse av belegningsarbeidene skal planlegges og utføres slik at forbehandlet underlag ikke forurenses og korrosjonsbeskyttelse ikke skades. Videre skal utlagt fuktisolering ikke forurenses eller skades ved at omfang av ferdsel, transport og bruk av utstyr som belaster utlagt fuktisolering minimaliseres og foregår på en mest mulig skånsom måte. Ved legging av asfaltdekker skal massetransport til utlegger om mulig foregå på ferdig utlagt asfaltdekke. Arbeidsoperasjoner som innebærer at tyngre utstyr og kjøretøy belaster utlagt fuktisolering skal planlegges og utføres slik at tiden hvor belastning opptrer blir kortest mulig. Utstyret flyttes umiddelbart etter utførelse. Forhold på produksjonsstedet/byggeplassen som påvirker kvaliteten på fuktisoleringen, slik som vær og vind, temperatur, luftfuktighet, duggpunkt, temperatur i underlaget og lignende skal registreres minst to ganger per skift og alltid når forholdene endres vesentlig. Registreringer skal oppbevares og forelegges byggherren på forlangende. For kontrollen skal entreprenøren ha følgende håndbøker, standarder og utstyr tilgjengelig - håndbok R211 Feltundersøkelser - hygrometer/psykrometer - lufttermometer - overflatetermometer - duggpunktskalkulator - skarp tynn kniv - adhesjonstester (NS-EN 1542 for betongdekker og NS-EN ISO 4624 for ståldekker) Før arbeidene starter skal entreprenøren kontrollere forbehandlet flate visuelt og måle fuktinnhold og heft til underlaget. Resultatet forelegges byggherren før arbeidene starter. På ferdig lagt og herdet epoksy på betong skal heften kontrolleres med avtrekksprøver i henhold til håndbok R211 Feltundersøkelser, metode (NS-EN 1542). et skal tas 1 prøve bestående av 3 enkeltavtrekk for hver påbegynt 50 m2. ersom de 5 siste prøvene tilfredsstiller kravet, kan prøvningsfrekvensen reduseres til 1 prøve for hver 500 m2. Kravet til heftfasthet er minimum 1,5 MPa for hver prøve, ingen enkeltavtrekk under 1,3 MPa. Fuktinnhold i betongunderlaget kontrolleres dersom det har betydning for heft for kleber eller fuktisolering. Kontroll av fuktinnhold i betongunderlag utføres i henhold til håndbok R211 Feltundersøkelser, metode , dersom produktleverandør ikke angir annen metode. Kontroll av kornkurve, bindemiddelinnhold og hardhet for isoleringsstøpeasfalt og Topeka 4S levert i koker: Ved hver prøvetaking skal det leveres en prøve til byggherren. et skal tas ut minst en prøve av polymermodifisert bitumenemulsjon C60BP3 og en prøve av Topeka 4S per bru. Ved større bruer skal det tas en prøve per koker hvorav en prøve per 1000 m2 brudekke analyseres for bestemmelse av sammensetningen (kornkurve og bindemiddelinnhold) og hardhet ved stempelinntrykk i henhold til håndbok R210 Laboratorieundersøkelser, metode (NS-EN ). Masseprøver tas fra halvfull koker i henhold til håndbok R211 Feltundersøkelser, metode Forbruk av materialer registreres og rapporteres. Etter at slitelag er lagt skal dette nivelleres i de samme punktene som angitt i prosess Full fuktisolering type A3 Omfatter materialer og arbeider med full fuktisolering type A3-1 med epoksy og isoleringsstøpeasfalt, type A3-2 med prefabrikkert membran, type A3-3 med akrylat, polyuretan eller polyurea og heftlag eller type A3-4 med PMB-baserte asfaltmaterialer samt membraner på brudekker og konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden. Beskyttelse av Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1

180 Prosjekt: Kap, E39 Lavik-Skei: Bjørset-Skei Side E8.54 Hovedprosess 8: Bruer og kaier membran på konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81 eller 84. Tilslutninger inngår i prosess Finsand for sandavstrøing skal være rent steinmateriale av god forvitringsbestandig bergart. Finsand skal ha kornstørrelse 0,5-1,5 mm og være støvfri, tørr og fri for belegg. Lufttemperatur skal være over +10 C. Relativ fuktighet skal være lavere enn 80 % for fuktisolering type A3-1, A3-2 og A3-4 og lavere enn 70 % for fuktisolering type A3-3. Underlagets temperatur skal ligge minst 3 C over duggpunktet ved påføring. Sterk sol og store temperatursvingninger må ikke forekomme. Kalde påføringer og klebing skal utføres ved fallende temperatur S0 Konstruksjoner Fuktisolering type A3-2 med prefabrikkert membran og beskyttelseslag Prefabrikkert membran for fuktisolering type A3-2 og beskyttelseslag skal tilfredsstille krav i tabell ) 2) 3) 4) Tabellen bygger på egenskaper og prøvingsmetoder definert i NS-EN L = på langs av banen, T = på tvers av banen. Steder der laveste lufttemperatur er -30 C eller kaldere. Type 1 er heft mellom membran og betong. Som beskyttelseslag skal en tettgradert asfaltbetong Ab 4 i henhold til håndbok N200 Vegbygging benyttes. Betongunderlaget skal være fritt for knaster og grader som vil hindre full kontakt mot membran. Klebing skal ha god dekning uten helligdager, men dammer med kleber må heller ikke forekomme. Klebet flate skal være fullstendig tørr før membran rulles ut. Membran legges ut på langs av brudekke fra laveste mot høyeste punkt i tverr- og lengderetning for at overlapp i skjøter ikke skal forhindre vannavrenning. Omlegging på langs av banen skal være minst 100 mm og i skjøter på tvers av banen minst 150 mm. Omlegging skal klebes eller sveises og ha samme egenskaper som membranen for øvrig. I tilslutninger mot føringskanter eller kantdragere og mot fugekonstruksjoner skal membranen klebes for å hindre vanninntrenging. Ved tolags membran klebes/sveises andre lag til underliggende lag på tilsvarende måte som det første ble klebet/sveiset såfremt leggeanvisning fra leverandør ikke sier noe annet. Lagene skal forskyves i forhold til hverandre slik at omlegg faller minst 200 mm fra hverandre. Membran skal så snart som mulig dekkes med beskyttelseslag. Utlegging av membran med klebeasfalt: Klebeasfalt skal varmes opp i termostatstyrte smeltekjeler. Ved bruk av oksidert bitumen som kleber skal temperatur ikke overstige 220 C. Ved bruk av polymermodifisert bitumen legges leverandørens temperaturbegrensninger til grunn. På klebet, tørt og rent betongdekke rulles membran ut i en bølge av varm, lettflytende klebeasfalt. Klebeasfalten må presses fram foran rullen i full bredde for at det skal oppnås tilfredsstillende heft til underlaget uten innkapsling av luftlommer. Normalt skal forbruket være 1,5-2,0 kg/m2. Ved stive membraner eller i kaldt vær kan det være nødvendig å stryke ut Akkumulert Hovedprosess 8 : P:\14E0039B_076\delprosjektnr_delprosjekt1\Konkurransegrunnlag\Beskrivelse\E39 Bjørset-Skei_VERSJON \Kap E39 Bjørset-Skei_versjon ga1