1. Inngrep i kulturlandskapet. 2. Forureining frå landbruket. 3. Bruk av plantevernmiddel.

Transkript

1 1. Inngrep i kulturlandskapet. 2. Forureining frå landbruket. 3. Bruk av plantevernmiddel. Regelverk og kommunen sin handtering Regionale samlingar, mai Øyvind Vatshelle, seniorrådgjevar Fylkesmannens landbruksavdeling 1

2 1. Inngrep i kulturlandskapet. Regelverk og kommunen sin handtering 2

3 Investeringar i fjøs krev investering i areal! Foto Øyvind Vatshelle Foto Øyvind Vatshelle Betre tilkomst - Drenering - Landbruksveg Større teiger - Fjerne steingard - Legge bekk i rør - Sprenge Foto Øyvind Vatshelle Foto Øyvind Vatshelle Foto Øyvind Vatshelle 3

4 Investering i areal (2) Jordtipp, planering, dyrking Behov for meir! Og betre! Krevjande regelverk - Disp. produksjonstilskot - Bakkeplanering/Nydyrking - PBL - KU Krevjande gjennomføring Prosjekt på gang: Handbok agronomi og miljø. v/nlr Hordaland, Bioforsk m.fl. Kommunal sakshandsaming. v/nordhordland regionråd/ Meland kommune. Pilotprosjekt Mongstad? v/lindås kommune. Foto Øyvind Vatshelle 4

5 Tiltak som krev godkjenning etter PT Miljøkravene kulturlandskap: Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilsk, 4 tredje ledd: «Det kan ikke gis tilskudd dersom det foretas inngrep som forringer kulturlandskapet. Dersom annet regelverk ikke er til hinder for det, kan kommunen likevel forhåndsgodkjenne inngrepet dersom det avhjelper betydelige driftsmessige ulemper.» Absolutt vilkår! Ved brot: heile AK-tilskotet fell bort. Kommunen kan forhandsgodkjenne tiltak. Vilkår: - Anna regelverk ikkje er til hinder for det. - «Inngrepet avhjelper betydelige driftsmessige ulemper for foretaket» Er fordel for føretak så stor at ålmenne omsyn må vike? Dersom ein ikkje søkjer produksjonstilskot: Nokre inngrep krev søknad etter anna regelverk. Andre tiltak kan eigaren utføre etter eiga vurdering. Spør gjerne kommunen om råd! 5

6 Døme: Leggje bekk i røyr Sjekk om regulert av anna regelverk: Kan vere krav om konsesjon frå NVE. (Vannressursloven 8) Dersom ikkje anna regelverk: kommunen vurderer - PBL - Naturmangfoldlova. - Vurdere nytte opp mot skade. - Behov for veiledning? Øvst: lett passerbare røyr (Guddalselva). Nedst: vandrindshinder for sjøaure (Steinsdalselva). Frå «Habitatkartlegging og forslag til tiltak for sjøaure i utvalgte vassdrag ved Hardangerfjorden» Rådgivende Biologer AS

7 Døme: Fjerning av steingard Kan vere regulert av anna regelverk: Foto Øyvind Vatshelle Kulturminneloven 3: Dersom nyare kulturminne inngår i samanheng med automatisk freda kulturminne, er de indirekte freda. 4, punkt c: Dersom steingarden kan tenkast å vere så gamalt at den er automatisk freda (før 1537). 25: Kommunen har meldeplikt til fylkeskommunen ved søknad om riving eller vesentlig endring av ikkje freda byggverk eldre enn Dersom ikkje anna regelverk: kommunen kan førehandsgodkjenne: - Vurdere grensegang kulturminnelov og PBL (spes.område/omsynssone) - Kommunal kulturminneplan / vurdering av verdi av lokalt kulturminne. - Også vurdere Naturmangfoldloven og evt anna regelverk. 7

8 Kriterier for løyve til å fjerne steingard (Døme X kommune) Ikkje i eigedomsgrense, må vere same eigar på begge sider for å fjerne. Helst ikkje der steingarden har ein funksjon (eigedomsgrense, grense mellom ulike gardar, gjerde mellom innmark og utmark). Helst ikkje der steingarden utgjer ein viktig forskjell i kulturlandskapet: rutemønster, parallelle strukturer mm. Helst ikkje steingarder av større historiske interesse: gamal inngjerding av åker, humlagard, geil, kalvehage, samlekve, spesiell utforming.. Råd: Sakleg og fagleg grunngjeving i diskusjon og ved avslag. Faglege råd frå fylkeskonsevatoren, sjølv om ikkje automatisk freda. Forhandle fram løysingar: mot å restaurere nærliggjande, lage opning.. Motivasjonsarbeid for restaurering. Viktig å finne løysing når det er veldig stor driftsmessige ulempar at steingarden blir liggjande! 8

9 Fleire døme, tiltak som krev godkjenning PT - Andre tiltak langs vassdrag, som forbygging/erosjonssikring, flaumvoll, kanalisering, senking av vannstand mm. NB! Dersom tiltak er mindre enn krav til konsesjon. - Planering jordbruksareal under 1 daa: Krev førehandsgodkjenning av kommunen dersom føretaket skal ha rett på AK-tilskot. Større areal: søknadspliktig etter anna regelverk. Kommunen må kontrollere og vurdere. Tema for kontroll v/fylkesmannen. Døme på tiltak som ikkje krev godkjenning: - Reperasjon av elveløp etter flaum, innan 3 år (vannressursloven 12). - Regelmessig rensking av botn og side i elv/bekk/grøft. - Tiltak for nødvendig kryssing av elv/bekk med reiskap. Dette blir oppfatta som normal skjøtsel av eigedomen. 9

10 Miljøkravene i PT - vegetasjonssone Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket, 4 fjerde ledd: «Det kan ikke gis tilskudd dersom det ikke er etablert vegetasjonssoner mot vassdrag med årssikker vannføring. Vegetasjonssonen skal være tilstrekkelig bred til å motvirke avrenning til åpent vann under normal vannføring. Sonen må være på minst 2 meter målt fra vassdragets normalvannstand, og kan ikke jordarbeides.» Absolutt vilkår! - Minst 2 meter, evt breiare: Tilstrekkeleg brei til å motvirke avrenning. Kommunen vurderer. - Kan bli hausta eller beita. - Ikkje plantevernmiddel Foto Øyvind Vatshelle 10

11 Kantsone i vannressursloven Vannressursloven 11 (kantvegetasjon): Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Denne regelen gjelder likevel ikke for byggverk som står i nødvendig sammenheng med vassdraget, eller hvor det trengs åpning for å sikre tilgang til vassdraget. Grunneieren, tiltakshavere og berørte fagmyndigheter, kan kreve at kommunen fastsetter bredden på beltet. Bredden kan også fastsettes i rettslig bindende planer etter plan- og bygningsloven. Vassdragsmyndigheten kan i særlige tilfelle frita for kravet i første ledd. Ikkje lov å fjerne! Ikkje krav om å opprette. Gjeld naturleg vegetasjon. For å fjerne kantvegetasjon: søknad til Fylkesmannen. Kommunen sin rolle: fastsetje bredda på vegetasjonsbeltet. 11

12 Kantsone i forskrift om nydyrking Forskrift om nydyrking 6 (når godkjenning ikkje kan gis): «Ved nydyrking skal det settes igjen en vegetasjonssone mot vassdrag. Langs vassdrag med årssikker vannføring skal sonen være minst 6 meter målt ved normal vannføring. Langs vassdrag uten årssikker vannføring skal sonen være minst 2 meter.» 6 meter nærast elv: kan ikkje bli rydda til full- eller overflatedyrka. Dersom det er tre og buskar på arealet i dag, skal desse bli ståande. Vegetasjonen skal ikkje bli endra. Evt. beiterydding / skjøtsel av vegetasjon i etterkant må vere i henhold til vannressursloven. 12

13 Gjødslingsplan og sprøytejournal Ikkje absolutt vilkår for tilskot, men brot på regelverket skal få tydelige konsekvensar. «PT-forskrift» 11: Ved brot på forskrift om gjødslingsplanlegging og forskrift som stiller krav til sprøytejournal skal tilskotet alltid bli avkorta. Norm: Manglande gjødslingsplan: 20 % avkorting AK-tilskot. Manglande sprøytejournal: 20 % avkorting AK-tilskot. Dersom føretak har opplyst å ha plan i søknad om PT, men kontroll viser at den manglar eller er mangelfull: skal alltid foreta avkorting. I tillegg er dette en feilopplysning, som kan føre til ytterligare avkorting. 13

14 Krav om årleg gjødslingsplan: Minimum vurdere og oppdatere årstal. Forskrift om gjødslingsplanlegging 3. Rundskriv 17/2003. A) Når fleire enn 5 GDE: Kommunen kan ikkje godkjenne fleirårig plan. B) Når 5 eller færre GDE: Kommunen kan godkjenne plan for inntil 5 år, jmf 3, punkt 1. Krav: Søknad, inkludert ein gjødslingsplan Vurdere driftsforma: Lite variasjon i gjødslingsbehov mellom teigane: - Einsidig grasproduksjon, mykje varig grasmark. - eller ekstensiv driftsform: under 75 % av normgjødsling. Vurdere forureiningsfaren Vurdere om det er spesielt sårbare vassdrag Kommunen skal vere restriktiv! 14

15 Dispensasjon frå å ha gjødslingsplan Foto: Ø. Vatshelle Kommunen kan gi dispensasjon, Forskrift om gjødslingsplanlegging 5. Alle krava må vere fylte: 1. Søknad inkludert plan for gjødsling: Mangel på gjødslingsplan ved kontroll = trekk. 2. Svak gjødsling, særs ekstensiv drift: Under 50 % av normgjødsling. 3. Få dyr: 5,0 GDE eller mindre! Innefôring og beitebruk har betydning. «Kommunen kan ikkje gi fritak for gjødslingsplan for foretak med mer enn 5 GDE» «bør bare noen svært få foretak få fritak fra kravet om gjødslingsplan.» Fylkesmannen kan gi dispensasjon utover dette. «Fylkesmannen bør være restriktiv med å dispensere frå forskriften». 15

16 2. (Akutt) forureining frå landbruket. Regelverk og kommunen sin handtering 23

17 Synfaring og oppfølging Etter telefon / klage / brev / avisinnlegg: 1. Synfaring med kartlegging: Kva har skjedd, kva er slept ut, volum, kor går utslepp, skade 2. Munnleg avtale om kva som må gjerast til når. 3. Brev til bonden basert på den munnlege avtalen, med varsel om mogleg pålegg, konkret og sum for evt tvangsgebyr. 4. Sjekk at tiltak kjem i gang og blir utført. Foto Kari Mostad 24

18 Kommunen har myndigheit til å: Utføre synfaring. 1) Gi pålegg om kva som må gjerast. 2) Knytte tvangsmulkt til pålegget, 3) for å få det gjennomført. Gi trekk i produksjonstilskot når føretaket har brote regelverk for jordbruksverksemd. Melde tilhøva til politiet, som vil vurdere straffeansvar og mogleg bot. 1) Forurensingslova 49, 50 2) Forurensingslova 7 3) Forurensingslova 73 25

19 Pålegg og tvangsmulkt Gi pålegg om kva som må gjerast av retting og utbetring. Frist. Må bli varsla på førehand med konkret innhald. Enkeltvedtak som kan bli påklaga. Knytte tvangsmulkt til pålegget. - Er eit virkemiddel for å få gjennomført krava (ikkje straff). Må bli betalt dersom skaden ikkje blir utbetra og forureining stoppa. - Storleiken skal vere slik at det ikkje løner seg å la vere å rydde opp. - Må bli varsla på førehand Enkeltvedtak som kan bli påklaga. Krav som ikkje blir betalt kan bli motrekna mot produksjonstilskot. 2) Ikkje til hinder for evt. straffeforfølging. Ved større hendingar kan det vere aktuelt å påleggje forureinar å utføre miljøundersøkingar, til dømes å ta vassprøver eller søk etter daud fisk. 2) Forskrift om produksjonstilskukdd og avløsertilskudd 13 26

20 Avkorting av tilskot Kommunen skal vurdere avkorting av produksjonstilskot. * Dette er ikkje straff, men konsekvens av å ha drive i strid med regelverk. Det er nok å ha vore uaktsom for å bli avkorta i tilskot. Mål: hindre at fellesmiddel blir brukt til å støtte ulovleg drift og påverke føretaket til å leggje om til lovleg drift. Avkorting i tilskot kjem i tillegg til evt. tvangsgebyr. Kan avkorte i samla tilskot til føretaket. Storleik avhengig av grad av skuld, og kor lenge lovbrot har skjedd. * Forskrift om produksjonstilskukdd og avløsertilskudd 11 27

21 Straffeforfølging Kommunen skal vurdere om det kan vere straffeansvar etter Forurensingsloven 78, og i så fall melde tilhøva til Politiet. I sakar av særleg alvorleg karakter eller der ein ikkje får ordna opp i situasjonen på annan måte Kommunen må gi utgreiing, vurdering, dokumentasjon og vise til lovverk. Politiet vil vurdere straffeansvar ved forureining og eventuelt gi bot eller fengsel. 28

22 Aktuelt regelverk, inkl potensiell forureining Forskrift om organisk gjødsel Lagring av gjødsel, inkl hest 18 Lagerkapasitet gjødsel 20 Spreietidspunkt 23 og evt. lokal forskrift Spreieareal, gjødsel i utmark 24 Plassering og utforming av lager 18, 20, 21 Løyve etter Reguleringsplan PBL Nydyrkingsforskrift Bakkeplaneringsforskrift Forskrift om PT og avløsertilskudd 4 Forskrift om gjødslingsplanlegging (+ PT 11) Forskrift om plantevernmidler (+ PT 11) Forurensingsloven, Naturmangfoldloven, Vannressursloven 29

23 Fylkesmannen vil føre tilsyn med kommunens forvalting av miljøregelverk Forurensingsloven 48 a. Statlig tilsyn med kommunene (innført juni 2014): «Fylkesmannen kan føre tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter pålagt i eller i medhold av 9, 22, 23, 24, 26, 29, 30, 31, 33, 34, 35, 37, 43, 44, 46, 47, 48 og 81.» Foto Kjersti Isdal Foto Mjåtveitelvas venner 30

24 3. Bruk av plantevernmiddel. Regelverk og kommunen sin handtering 31

25 Kommunen får meir ansvar frå 1. juni 2015 Fylkesmannen: Delegasjonsforskrift (ikkje publisert enno) Ansvar for at det er tilbod om kurs og eksamen ( 5). Praksis: Landbruksrådgivinga og jordbruksskulene held kurs. Kommunane held eksamen. Rette eksamen og registrere bestått eksamen i database ( 5). Er kommunen sitt ansvar i nokre fylke. Nettløysing frå juni for fornying, fôrvekstar, bokmål. Godkjenne kurshaldarar ( 6). Kommunen: Vurdere om vilkår for autorisasjon er oppfylt ( 7). Skriftleg vedtak dersom avslag. Oppdatere database = tinge bevis til dei som skal ha ( 7). Handsame søknader om helikopterspreiing (kap iii), spreiing i kantsoner (kap iv), spreiing i utmark (kap v og vi). I tillegg: helde eksamen og hjelpe brukarar ved netteksamen. Klager går til Mattilsynet. 32

26 Vilkår for autorisasjon 18 år og bestått eksamen/prøve, eller gyldig bevis mindre enn 10 år gamalt frå EØS-land. (Forskrift om plantevernmidler 8.) Kan dokumentere yrkesmessig behov. Døme: o o o o o o Eigar og tilsett i jordbruks- / skogbruksføretak, planteskule og gartneri. Landbruksentreprenør. Anleggsgartnar Familie som er involvert i gardsdrift (og evt. utleigar). Forhandlar. Tilsette i landbruksrådgivinga og lærar i plantevern. Personar med ansvar for grøntanlegg, golfanlegg og samferdsleanlegg. Ikkje born sine leikeareal! (Delegasjonsforskrift 7) 33

27 Strengare reglar for bruk av plantevernmiddel Ny Forskrift om plantevernmidler frå 1. juni 2015: Krav om integrert plantevern. I sprøytejournal: Kva vurdering, grunngjeving for val. Sjekkliste kjem. Minimum 3 meter avstand til overflatevatn (eller etikett). I sprøytejournal: vurdere val av middel, teknikk, buffersone. Krav til sprøytejournal: Forordning EU 1107/2009. Art. 67. Strengare krav til merking (veg) og varsling (arbeidstakar, IPT). Utvida funksjjonstesting Totalforbud på leikeområde born. Krav om meir kunnskap hos forhandlar. Størst endringar i godkjenningsprosessen. Omtale på web Mattilsynet. 34

28 Mål: Aktivt landbruk utan miljøskade Mellingen i Åsane. Foto Øyvind Vatshelle 35