MØTEINNKALLING. Nina Emaus instituttleder. Vibeke Guddingsmo kontorsjef. Saksbehandler: førstekonsulent Anders Aarbø

Transkript

1 Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref: 2015/728 ANA026 Dato: MØTEINNKALLING Til: Instituttstyret ved IHO Møtetid: Møtested: MH U7.220 Rådsrom Saksliste Saksnr Arkivref. U.off. Tittel/beskrivelse /728 Godkjenning av innkalling og referat fra forrige møte /1012 Masterprogram i jordmorfag (O) /1516 Oppfølgingen av arbeidsmiljøundersøkelsen på ABIKO (O) /3832 Nye fagplaner for Master i sykepleie (ABIKO) (O) /7467 Orientering om fusjonsarbeidet (O) /7467 Utvidelse av instituttstyret f.o.m (B) /1818 Lederstrukturevalueringen ved IHO (O) /2084 Gjennomgang av studieprogramporteføljen (O) /4634 Behov for oppgradering av IKT-utstyr ved IHO Eventuelt B: Beslutningssak; D: Diskusjonssak; O: Orienteringssak Nina Emaus instituttleder Vibeke Guddingsmo kontorsjef Saksbehandler: førstekonsulent Anders Aarbø Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref: 2015/728 ANA026 Dato: MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Utvalg/møte i: Møteleder/referent: Møtedato: Til stede: Forfall: Instituttstyret ved IHO Nina Emaus / Anders Aarbø Fra Styret: Nina Emaus, instituttleder; Nils Henriksen, fast vit. repr.; Bodil Hansen Blix, fast vit. repr.; Gudrun Nilsen, fast vit. repr.; Arne Eek, fast adm. repr.; Fra instituttledelsen: Toril Hansen, assisterende instituttleder; Vibeke Guddingsmo, kontorsjef Ragnhild Hellesø, ekstern repr.; Ole Petter Rekvig, ekstern repr.; Kim-Remi Sandvær, fast student repr.; Øyvind Benjaminsen, fast student repr. SAK Godkjenning av innkalling og referat fra forrige møte (ref. 2015/728) Innstilling til vedtak: Instituttstyret godkjenner møteinnkallingen og referatet fra forrige møte. Avstemming: Innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Instituttstyret godkjenner møteinnkallingen og referatet fra forrige møte. SAK Nye fagplaner for Master i sykepleie studieretninger for anestesi-, barn-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleie (ref. 2015/3832) Innstilling til vedtak: Instituttstyret godkjenner fagplanene for Master i sykepleie - studieretninger for anestesisykepleie, barnesykepleie, intensivsykepleie operasjonssykepleie og kreftsykepleie. Forslag til vedtak fremmet i møte: Instituttstyret godkjenner studieplanene for Master i sykepleie - studieretninger for anestesisykepleie, barnesykepleie, intensivsykepleie operasjonssykepleie og kreftsykepleie. Instituttstyret uttrykker bekymring over at omfanget av vitenskapsteori og metode er betydelig mindre enn ved de øvrige masterutdanningene på instituttet. Instituttstyret henstiller til at vitenskapsteori og metode integreres i de fagspesifikke emnene der det er hensiktsmessig i operasjonaliseringen av studieplanene. Instituttstyret ber om at spørsmål knyttet til omfanget av vitenskapsteori og metode, samt det akademiske nivået i de fagspesifikke emnene, blir særskilt evaluert etter gjennomføringen av første kull. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

3 Avstemming: Forslag til vedtak fremmet i møte ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Instituttstyret godkjenner studieplanene for Master i sykepleie - studieretninger for anestesisykepleie, barnesykepleie, intensivsykepleie operasjonssykepleie og kreftsykepleie. Instituttstyret uttrykker bekymring over at omfanget av vitenskapsteori og metode er betydelig mindre enn ved de øvrige masterutdanningene på instituttet. Instituttstyret henstiller til at vitenskapsteori og metode integreres i de fagspesifikke emnene der det er hensiktsmessig i operasjonaliseringen av studieplanene. Instituttstyret ber om at spørsmål knyttet til omfanget av vitenskapsteori og metode, samt det akademiske nivået i de fagspesifikke emnene, blir særskilt evaluert etter gjennomføringen av første kull. SAK Orientering om oppfølging av arbeidsmiljøundersøkelsen på ABIKO (ref. 2015/1516) Innstilling til vedtak: Instituttstyret tar saken til orientering. Avstemming: Innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Instituttstyret tar saken til orientering. SAK Orientering om gjennomgang av studieprogramporteføljen ved IHO (ref. 2015/2084) Forslag til vedtak: Instituttstyret tar gjennomgangen av studieprogramporteføljen ved IHO til orientering. Avstemming: Innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Instituttstyret tar gjennomgangen av studieprogramporteføljen ved IHO til orientering. SAK Orientering om lederstrukturevalueringen ved IHO så langt (ref. 2015/1818) Forslag til vedtak: Instituttstyret tar orienteringen om saksgang for rapporten til etterretning. Instituttstyrets merknader til selve rapporten tas med i den videre saksbehandling. Avstemming: Innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Instituttstyret tar orienteringen om saksgang for rapporten til etterretning. Instituttstyrets merknader til selve rapporten tas med i den videre saksbehandling. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

4 SAK Orientering om fusjonsarbeidet og SAK-midler i forbindelse med fusjonene (ref. 2009/7467) Forslag til vedtak: Instituttstyret tar saken til orientering. Avstemming: Innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Instituttstyret tar saken til orientering. SAK Orientering om arbeidet med samisk sykepleierutdanning (ref. 2015/1907) Forslag til vedtak: Instituttstyret tar saken til orientering. Avstemming: Innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Instituttstyret tar saken til orientering. SAK Orientering om økonomisk status medio august 2015 ved IHO (ref. 2015/345) Forslag til vedtak: Instituttstyret tar saken til orientering. Avstemming: Innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Instituttstyret tar saken til orientering. SAK Orientering om stillingsbetenkninger ved IHO januar til juni 2015 (ref. 2014/2624) Forslag til vedtak: Instituttstyret tar saken til orientering. Avstemming: Innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Instituttstyret tar saken til orientering. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

5 SAK Orientering om semesterstart høst opptaks- og oppmøtetall ved IHO (ref. 2015/3846) Forslag til vedtak: Instituttstyret tar saken til orientering. Avstemming: Innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Instituttstyret tar saken til orientering. SAK Eventuelt Oppfølging av internevalueringen av radiografutdanningen Forslag til vedtak fremmet i møte: Instituttstyret tar saken til orientering. Avstemming: Innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Instituttstyret tar saken til orientering. Nina Emaus instituttleder Vibeke Guddingsmo kontorsjef referent: Anders Aarbø UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

6 Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref: 2015/1012 ANA026 Dato: Sak SAK IS IHO Til: Instituttstyret ved IHO Møtedato: SAK IS IHO Søknad om forarbeid for etablering av mastergradsprogram i jordmorfag Søknad om forarbeid for oppretting av Mastergradsprogram i jordmorfag legges frem for instituttstyret til godkjenning. Jordmorutdanningen har etter møte med instituttleder fremmet søknad om å etablere et eget 2-årig mastergradsprogram i jordmorfag. Det er satt opp følgende tidsplan for arbeidet: Haust 2015 Jordmorutdanninga sender formell søknad om å starte forarbeid for oppretting av Masterprogram i jordmorfag (aug.) Instituttleiar legg fram sak for instituttstyre (okt.) Godkjenning av etablering av masterprogram i jordmorfag i instituttstyret (okt.). Haust 2015 tom vår 2016 Etablere intern arbeidsgruppe og referansegruppe. Utarbeide studieplan/fagplan for Master i jordmorfag. Haust 2015 til vår 2017 Rekruttere/kvalifisere nødvendig kompetanse, tydeliggjera jordmorfagleg forsking og utvikling, planlegge/etablere tverr- og mono fagleg/- profesjonell samarbeid innan forsking Haust 2016 Godkjenning av studieplan i alle aktuelle instansar Dekan innstiller til fakultetsstyret Sak til behandling i fakultetsstyret (sept.) Sak sendes over til universitetsdirektør ved UTA som forbereder sak til universitetsstyret (okt.) Behandling i universitetsstyret (avklaring i des.) Vår 2017 Emner oppretta i EpN (før 1.april) Utlysning og opptak master i jordmorfag Haust 2017 Studiestart for masterstudentar i jordmorfag Innstilling til vedtak: Instituttstyret godkjenner søknaden om forarbeid for oppretting av Mastergradsprogram i jordmorfag, og ber om at det opprettes intern arbeidsgruppe og referansegruppe for å utarbeide ny studieplan. Nina Emaus instituttleder Vibeke Guddingsmo kontorsjef Saksbehandler: førstekonsulent Anders Aarbø Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

7 Vedlegg: 1 Søknad om oppretting av Masterprogram i jordmorfag UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

8 HelseFak / IHO / Jordmorutdanning Deres ref.: Vår ref.: Dato: Unntatt offentlighet jf: offl. 25,1 Til Institutt for helse- og omsorgsfag v/ instituttleiar Nina Emaus Søknad om oppretting av Masterprogram i jordmorfag Viser til møte mellom instituttleiar og jordmorutdanninga der det var sams einigheit om at det bør søkjast om oppretting av Masterprogram i jordmorfag ved UiT Noregs arktiske universitet. På bakgrunn av møtet søkjer jordmorutdanninga om oppretting av eige masterprogram i jordmorfag. Instituttleiar bes med dette om å ta saka vidare til dei rette instansar. I Rammeplan med forskrift for jordmorutdanning (2005) i er utdanninga definert som ei profesjonsutdanning på 120 studiepoeng, der 60 studiepoeng er direkte brukaretta kliniske studiar (praksisstudiar). Utdanninga gir grunnlag for autorisasjon som jordmor i Noreg og EU/EØS. Masterprogram i jordmorfag, som gir grunnlag for PhD studiar, vil kunne bidra til modernisering av dagen jordmorutdanning ved UiT, samt styrke jordmorfaglig forsking og fagutvikling på universitetet. Masterprogrammet må ivareta krav og rammer regulert i rammeplanen, Forskrift om krav til mastergrad (2005) ii og EU sitt yrkesdirektiv (Rådsdirektiv 2005/36/EF og Rådsdirektiv 2013/55/EU) iii. Det er oppretta Master i jordmorfag ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HiBV). Begge har sjølvstendige masterprogram i jordmorfag. Dette med grunngjeving i EU sitt yrkesdirektiv der jordmorfag er definert som sjølvstendig fagområde og jordmoryrket som sjølvstendig profesjon med krav om eigen autorisasjon. Høgskolen i Bergen (HiB) er i søkeprosess med NOKUT for akkreditering av Master i jordmorfag. Ved Høgskulen i Sør-Trøndelag er dei ikkje komen like langt, men jordmorutdanninga håper på fortgang etter fusjon med NTNU. Det er etablert aktiv jordmorfagleg forsking ved høgskulane som utdannar jordmødrer på masternivå. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

9 Masterprogram i jordmorfag UiT Masterprogrammet tek sikte på årleg opptak på rundt heiltidsstudentar, noko som totalt gir studentar i programmet. Føringar frå aktuelle direktiv, rammeplan og forskrifter gir stramme rammer for eit masterprogram i jordmorfag. Som eit eksempel viser vi til Master i jordmorfag ved HiOA der 60 stp er praksis, 20 stp jordmorfag/kvinnehelse og 10 stp vitskapsteori/metode. Masteroppgåva er på 30 stp. Internasjonalt, nasjonalt og tverrprofesjonelt samarbeid vil styrke eit masterprogram i jordmorfag. Aktuelle områder for samarbeid/læring/fellesemner på Helsefak og IHO kan til dømes vurderast i vitskapteori/metode (Master i helsefag/abiko), rekvisisjonsrett/prevensjonsrettleiing (helsesøsterutdanning), pediatriundervisning (barnesykepleieutdanning) og SIM trening (medisinutdanning/barnesykepleieutdanning). Samarbeid med dei andre masterprogramma i jordmorfag i Noreg vil være viktig. Jordmorutdanninga er i dag tilknytt internasjonale samarbeidsnettverk for utveksling av studentar og lærarar, samt utvikling av utdanning og forsking. Dette arbeidet vil bli vidareført i eit masterprogram i jordmorfag ved UiT. Jordmorfagleg forsking er i dag i stor grad tverrprofesjonell og praksisnær. Helse-Nord er ein viktig aktør. Til dømes er Kvinneklinikken ved UNN involvert i fleire prosjekt der jordmødrer med master og PhD kompetanse deltar. Her er det eit potensiale for samarbeid. Det vil derfor vera naturleg å etablere kontakt med forskargrupper til dømes på IKM (Kvinnhelse og perinatologi), i tillegg til aktuelt miljø på IHO. Ressursfordeling jordmorutdanninga Jordmorutdanninga har i dag 4 årsverk som er fordelt slik: Førstelektor 100 % Fast Kari Bjerck Alder 65 år Universitetslektor 100 % Fast Anne-Lise Thoresen Er i førstelektorprogram med 50% FOU tid. Forventa opprykk til 1.lektor i 2016 Universitetslektor 100 % Fast Sigrun Kongslien Universitetslektor 50 % Fast Gry Skogheim 50 % Vakant Høgskolelærer/ Universitetslektor 80 % Midlertidig Heidi Elvemo Mastergrad avlagt juni 2015 Stilling dekker 50 % vakant stilling + 30 % ekstra FOU tid i Anne Lise sitt 1.lektorprogram For å ivareta krav til kompetanse for 2.syklus iht Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning 7.3 iv må fordelinga endrast til (minimum) professor /dosent i 0,4 årsverk (=10 % av samla fagmiljø) og 1.kompetanse 1,6 årsverk (=40 % av samla fagmiljø). UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

10 Professor/dosent i jordmorfag må rekrutterast eksternt, det er ikkje realistisk med intern kvalifisering dei neste 2-3 åra. Det er eit aktivt jordmorfagleg forskingsmiljø i Noreg, og vi har stor tru på at det innan rimelig tid vil vera tilgang på fleire kvalifiserte norske søkjarar til ei professorstilling i Tromsø. I Norden er det mulig å rekruttere professorkompetanse i jordmorfag pr i dag. Opprykk til nødvendig 1.kompetanse internt er realistisk. Kravet om at minst 50 % av årsverka skal ha si hovudstilling ved institusjonen er oppfylt. Det er fleksibilitet internt i eksisterande årsverk med tanke på kompetansebehov i eit masterprogram. Plan for etablering av masterprogram i jordmorfag Haust 2015 Jordmorutdanninga sender formell søknad om oppretting av Masterprogram i jordmorfag (aug) Instituttleiar legg fram sak for instituttstyre (sept) Godkjenning av etablering av masterprogram i jordmorfag i instituttstyret (sept). Haust 2015 tom Etablere intern arbeidsgruppe og referansegruppe. vår 2016 Utarbeide studieplan/fagplan for Master i jordmorfag. Haust 2015 til Rekruttere/kvalifisere nødvendig kompetanse, tydeliggjera vår 2017 jordmorfagleg forsking og utvikling, planlegge/etablere tverr- og mono fagleg/-profesjonell samarbeid innan forsking Haust 2016 Godkjenning av studieplan i alle aktuelle instansar Dekan innstiller til fakultetsstyret Sak til behandling i fakultetsstyret (sept) Sak sendes over til universitetsdirektør ved UTA som forbereder sak til universitetsstyret (okt) Behandling i universitetsstyret (avklaring i des) Vår 2017 Emner oppretta i Epn på nett (før 1.april) Utlysning og opptak master i jordmorfag Haust 2017 Studiestart for masterstudentar i jordmorfag Vennleg helsing Kari Bjerck Sigrun Kongslien Anne-Lise Thoresen Studieleiar Universitetslektor Universitetslektor Jordmorutdanning, UiT Jordmorutdanning, UiT Jordmorutdanning, UiT kari.bjerck@uit.no UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

11 i Rammeplan med forskrift for jordmorutdanning rammeplan_for_jordmorutdanning_05.pdf ii Masterforskrift iii EU sitt yrkesdirektiv (Directive 2005/36/EC of the European Parliament and of the Council of 7 September 2005 on the recognition of professional qualifications) Jordmor er omtalt særskilt under Avd 6 Revidering 2013, med endring fom Endring for jordmor er omtala mellom anna i pk (31c): (31) in Article 41, paragraph 1 is replaced by the following: 1. The evidence of formal qualifications as a midwife referred to in point of Annex V shall be subject to automatic recognition pursuant to Article 21 in so far as they satisfy one of the following criteria: (a) full-time training of at least three years as a midwife, which may in addition be expressed with the equivalent ECTS credits, consisting of at least hours of theoretical and practical training, with at least one third of the minimum duration representing clinical training; (b) full-time training as a midwife of at least two years, which may in addition be expressed with the equivalent ECTS credits, consisting of at least hours, contingent upon possession of evidence of formal qualifications as a nurse responsible for general care referred to in point of Annex V; (c) full-time training as a midwife of at least 18 months, which may in addition be expressed with the equivalent ECTS credits, consisting of at least hours, contingent upon possession of evidence of formal qualifications as a nurse responsible for general care referred to in point of Annex V, and followed by one year s professional practice for which a certificate has been issued in accordance with paragraph 2. ; iv Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

12 Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref: 2015/1516 ANA026 Dato: Sak SAK IS IHO Til: Instituttstyret ved IHO Møtedato: SAK IS IHO Oppfølgingen av arbeidsmiljøundersøkelsen på ABIKO Instituttledelsen orienterer muntlig om oppfølgingen av arbeidsmiljøundersøkelsen på ABIKO. Forslag til vedtak: Instituttstyret tar saken til orientering. Nina Emaus institutttleder Vibeke Guddingsmo kontorsjef Saksbehandler: førstekonsulent Anders Aarbø Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

13 Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref: 2015/3832 ANA026 Dato: Sak SAK IS IHO Til: Instituttstyret ved IHO Møtedato: SAK IS IHO Nye fagplaner for Master i sykepleie (ABIKO) - Vedtak fra fakultetsstyret ved Helsefak Opprettelsen av nye studieretninger i Master i sykepleie (ABIKO) ble behandlet av Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige Fakultetsstyret og godkjente studieplanene under forutsetning av at NOKUTs kompetansekrav om 50% førstestillingskompetanse i det tilhørende fagmiljøet, inkludert 10% professorer, skal oppfylles innen studiestart høsten I forkant av fakultetsstyrebehandlingen ble fagplanene gjennomgått av fakultetsadministrasjonen for å sikre at det nye programmet oppfyller alle NOKUTs krav for masterutdanninger. Instituttet ble i den forbindelse bedt om å gjøre rede for blant annet: NOKUTS kompetansekrav rekrutteringsgrunnlag frafallsproblematikk som følge av muligheten til å avslutte studiet etter oppnådd kompetanse som spesialsykepleier omfanget av vitenskapsteori og metode innhold og størrelse på masteroppgaven. Instituttet svarte på disse punktene i et revidert oversendelsesbrev datert Instituttet svarte på disse punktene m.fl. i et revidert oversendelsesbrev til fakultetet. Oversendelsesbrevet og fakultetsstyresaken er vedlagt. Nina Emaus instituttleder Vibeke Guddingsmo kontorsjef Saksbehandler: førstekonsulent Anders Aarbø Vedlegg: 1 Nytt oversendelsesbrev per om etablering av nye studieretninger ABIKO under Master i sykepleie ved Det helsevitenskapelige fakultet, Institutt for helse- og omsorgsfag 2 Studieprogramporteføljen ved Det helsevitenskapelige fakultet 2016/2017 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

14 Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref.: 2015/3832 Dato: Det helsevitenskapelige fakultet Nytt oversendelsesbrev per om etablering av nye studieretninger ABIKO under Master i sykepleie ved Det helsevitenskapelige fakultet, Institutt for helse- og omsorgsfag Institutt for helse og omsorgsfag (IHO) tilbyr gradene bachelor og master for en rekke helsefaglige yrkesgrupper. Ved innføring av Kvalitetsreformen ble videreutdanningenes plass i gradssystemet uklar. Det har vært et uttalt mål å gi innpass for disse i det tredelte gradssystemet. I Strategidokument for Universitetet i Tromsø ble det fremhevet at alle bachelorprogram skal gi grunnlag for videre studier på mastergradsnivå. I Strategiplanen for Det helsevitenskapelige fakultet (Helsefak) fremheves det at fakultetet skal utdanne helsearbeidere som svarer til fremtidas behov til alle deler av tjenesten og i tett samarbeid med praksisfeltet i nord. Bakgrunn, mandat, arbeidsgruppe og referansegruppe Felles utdanningsutvalg (FUU), det rådgivende organet for ledelsene i Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og Helsefak, UiT vedtok i 2013 (Sak FUU 5-13) en utredning av dimensjonering og utvikling av ABIKO utdanningene med mandat og sammensetning av arbeidsgrupper. Arbeidsgruppen «Fremtidig utdanningsmodell» ble ledet av tidligere instituttleder Gyrd Thrane, og arbeidsgruppen leverte sin endelige rapport i august Rapporten ble behandlet på møte (Sak FUU 27-14) og på møte i FUU ble følgende vedtak fattet: «I henhold til konklusjon i saken fra møte var utvalget positiv til et videreutdanningsløp på masternivå med mulighet for spesialistkompetanse etter fullførte 90 stp og påbygging med 30 stp til fullført mastergrad. Utvalget ber om at UiT Helsefak tar initiativ til å starte opp arbeidet med utredning av den foreslåtte modellen, slik at forslaget vil kunne behandles i UiT-styremøte i desember for planlagt oppstart av studiet høst 2016.» Som oppfølging av dette vedtaket ble det bestemt på møte i FUU (SAK FUU 03-15) at det skulle utformes et mandat for en ny arbeidsgruppe for å arbeide videre med de føringene som rapporten konkluderte med. Tidligere instituttleder Gyrd utviklet et forslag til mandat som prodekan Mari Skaalvik bearbeidet og som ble besluttet i dekanatet i januar Mandatet vektlegger følgende (sitat): Med bakgrunn i rapporten fra den tidligere arbeidsgruppen skal en ny arbeidsgruppe utforme studieplan for ABIKO-utdanningene på masternivå (120 stp) som ivaretar rammeplanenes krav til kompetanse som spesialsykepleier (90 stp). Arbeidsgruppen skal vurdere et felles emne for master i sykepleie og distriktsykepleie og ABIKO-utdanningene på 15 stp i metode, vitenskapsteori og Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

15 grunnlagstenkning med hensyn til innhold, læringsutbyttebeskrivelser og tidsplassering for kandidater som ønsker å ta masterutdanning. Vurdere retningslinjer for masteroppgave tilsvarende 30 stp med utgangspunkt i gjeldende retningslinjer for master i sykepleie Arbeidsgruppen skal legge til grunn at rammeplanenes krav til kompetanse som spesialsykepleier nås gjennom 90 stp (1,5 år) og 60 stp for kreftsykepleie Kvalifikasjonsrammeverket skal legges til grunn Progresjon fra BSc-nivå til MSc-nivå skal tydeliggjøres i studieplanen for 90 stp som spesialsykepleier (teori og praksis) Synergi med master i sykepleie og distriktsykepleie skal synliggjøres Arbeidet skal sluttføres slik at plan kan legges frem for fakultetsstyret i desember 2015 og med opptak høsten Arbeidsgruppen skal skissere hvordan kandidater i kreftsykepleie kan ta 15 stp for totalt 120 stp (forutsatt at 15 stp i vitenskapsteori, metode og grunnlagstenkning kommer i tillegg til nåværende 60 stp og masteroppgave tilsvarende 30 stp) Mandatet forslo medlemmer til arbeids- og referansegruppe. Disse ble forespurt, og de fleste takket ja. Instituttleder Nina Emaus har ledet arbeidsgruppen som har bestått av: Jan Thore Lockertsen (PhD-kandidat og operasjonssykepleier) Eva Østvik (kreftsykepleier og lektor ved ABIKO) Bente Ervik (kreftsykepleier, PhD, førsteamanuensis) Inger Danielsen (barnesykepleier, førsteamanuensis) Sylvin Thomassen (anestesisykepleier, MSc) Ingunn Elstad (professor, master i sykepleie) Jill-Marit Moholt (PhD-kandidat og intensivsykepleier) sekretær Referansegruppen har bestått av: Toril Hansen (nestleder IHO) Else Berg Hansen (studieleder ABIKO) Sissel Lisa Storli (fagansvarlig master i sykepleie) Inger Marie Holm (studieleder masterprogrammene ved IHO) Hege Roland Persson (FUU, UNN) Arbeidsprosess Det er nedlagt et stort arbeid på kort tid som har involvert arbeidsgruppens medlemmer, referansegruppen og de faglige ansatte på ABIKO videreutdanningene. Arbeidsgruppas sekretær Jill-Marit Moholt har holdt trådene i prosessen, og professor Ingunn Elstad fra masterprogram i sykepleie har hatt et særlig ansvar i skriveprosessen. Arbeidsprosessen kan kort skisseres som følger: Februar 2015: Oppnevning av arbeids- og referansegruppe Mars 2015: Oppstartsmøte med arbeids- og referansegruppe UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

16 April 2015: Mai 2015: Juni 2015: August 2015: August 2015: Arbeidsgruppen starter arbeidet med definisjon av arbeidsplan, navn, og første forslag til struktur og emner Arbeidsgruppens «Sommarøyseminar»: struktur og emner utarbeides, foreslått struktur presenteres ABIKO lærerlag som gir tilslutning og arbeidet følges opp med møter i «skrivegruppen» Møter arbeidsgruppen og , og møte med referansegruppen , som følges opp med nytt møte med ABIKO lærerlag , og arbeid i «skrivegruppen» som fortsetter i juli måned Nytt «Sommarøyseminar» med arbeidsgruppe og lærerlag hvor innhold i emner defineres og forslag til emnestørrelse fastsettes. «Skrivegruppen» følger opp med konkret utforming av emnebeskrivelsene Studieplanforslag til program- og instituttstyre og Kommentarer som fremkom i disse møtene, samt fra lærerlag tas inn i revidert versjon som oversendes Helsefak. Programstyrets vedtak Det ble avholdt ekstraordinært møte i programstyret for masterutdanningene og følgende vedtak ble fattet: Studieplanene for ABIKO-utdanningen på master i sykepleie godkjennes med de innspill som fremkom i møtet. Innspillene var rettet mot: Vektingen av vitenskapsteori og metode i forhold til et mulig ph.d.-løp Innhold og størrelse på masteroppgaven Yrkestittel etter endt master må komme tydelig frem i utlysning av studietilbud Pasientsikkerhet og eksplisitt om kvalitetsforbedringsarbeid bør innarbeides i studieplanene Avklare forhold rundt veiledet praksis i studieplanene Instituttstyrets vedtak Forslag til studieplaner ble fremlagt som sak (30-15) på ordinært instituttstyremøte og følgende vedtak ble fattet: Instituttstyret godkjenner studieplanene for Master i sykepleie - studieretninger for anestesisykepleie, barnesykepleie, intensivsykepleie, operasjonssykepleie og kreftsykepleie. Instituttstyret uttrykker bekymring over at omfanget av vitenskapsteori og metode er betydelig mindre enn ved de øvrige masterutdanningene ved instituttet. Instituttstyret henstiller til at vitenskapsteori og metode integreres i de fagspesifikke emnene der det er hensiktsmessig i operasjonaliseringen av studieplanene. Instituttstyret ber om at spørsmål knyttet til omfanget av vitenskapsteori og metode, samt det akademiske nivået i de fagspesifikke emnene, blir særskilt evaluert etter gjennomføringen av første kull. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

17 Instituttleders kommentar til arbeidsgruppens forslag 1. Oppfølging av program- og instituttstyrets vedtak: Studieplanene som oversendes fakultetet har blitt bearbeidet i henhold til vedtakene fra 19. og 20. august. Kommentarene vedrørende pasientsikkerhet og kvalitetsforbedringsarbeid og programstyrets kommentar om veiledet praksis er integrert i de reviderte versjonene. I utlysning av studietilbud vil yrkestittel etter endt master komme tydelig frem. En sikring av oppnådd spesialkompetanse ut fra rammeplanens krav setter betydelige føringer med hensyn til vekting av emner fra masterprogram i sykepleie og masterprogram i helsefag. Til tross for innvendinger fra program- og instituttstyre vedrørende vektingen av vitenskapsteori og metode, har arbeidsgruppen valgt å holde på det opprinnelige forslaget som ble presentert for de interne organene, noe som instituttleder støtter og som begrunnes nedenfor. Arbeidsgruppas anbefaling at de eksisterende videreutdanningene integreres i form av studieretninger i master i sykepleie støttes også. En opprettelse av egne masterprogrammer for hver studieretning anbefales ikke, da de personellmessige kompetansekrav ikke vil kunne bli dekket. Dessuten er det slik at videreutdanningene allerede eksisterer som egne studieretninger som har mye felles innhold og felles struktur, noe som føres videre innenfor masterprogram i sykepleie. 2. Studieplanenes innhold: Arbeidsgruppen har gjennom prosessen jobbet tett opp til det gitte mandatet. Antall studiepoeng i vitenskapsteori og metode er tilpasset imøtekommelse av rammeplanenes krav til spesialkompetanse. Når det gjelder kommentarer fra program og instituttstyre vises det til at det er en etablert praksis i de aktuelle utdanningene at vitenskapsteori og metode integreres i relevante fagspesifikke emner. Metodeemnet på 5 studiepoeng har som mål å gi begrepsforståelse og metodekunnskap for å kunne lese og kritisk vurdere vitenskapelig litteratur fra ulike metodologiske tilnærminger. Fokus legges på kunnskapsbasering av klinisk praksis, som er svært relevant for studier i spesialsykepleie. Emnet tar ikke sikte på å gi studentene øving i innhenting av egen empiri, men gir et metodisk grunnlag for fagutvikling, der systematiske oversikter over relevant forskning brukes til å analysere og vurdere kliniske problemstillinger. Mastergradsoppgaven på 30 studiepoeng skal være et avgrenset forskningsprosjekt. Bruk av oppsummert klinisk forskning og egne praksiserfaringer kan være et utgangspunkt for et arbeid med klar kobling til forskning. Det forventes ikke at studentene innhenter egen empiri. Fokus legges på kunnskaps og forskningsbasering av klinisk praksis som er relevant for spesialsykepleie. Emnet skal gi et metodisk grunnlag for å anvende forskning i analyse og vurdering av klinisk relaterte problemstillinger. Det må også fremheves at forskning er integrert i studieplanene. Pensum i de fagspesifikke emnene i studieretningene inkludert praksisemnene omfatter forskningslitteratur, og studentene må søke, vurdere og anvende forskning for å bestå arbeidskrav og eksamener. At dette holder et tilstrekkelig nivå, begrunnes i NOKUT s veiledning til studietilsynsforskriften for andre syklus (masternivå) av 2013, 2.7: UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

18 «Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, som er tilpasset studiets nivå, omfang og egenart». Intensjonen med kriteriet er «å tydeliggjøre universitets- og høyskolelovens krav om at høyere utdanning skal være FOU-basert». Det blir ikke stilt krav om at studenter skal få øving i metodisk innhenting av egen empiri, heller ikke til 3-master. Sykepleiens historie med fagspesifikk fordypning har fått en plass på 3 stp i forslaget. UIT er i forskningsfronten på dette feltet og utvikler for tiden en fleksibel MOOC som vil være internasjonalt tilgjengelig. Det tematiseres på masternivå hvordan sykepleien som har en ung akademisk historie er et gammelt fag med lange tradisjoner. Som beskrevet i mandatet, åpner studieplanene for at studenter kan avslutte studiet uten oppnådd mastergrad med de nødvendige kvalifikasjonene slik rammeplanenes krav er i dag. Vi antar at mange ved oppnådd spesialkompetanse vil gå inn som spesialsykepleiere i klinisk praksis. Med det foreslåtte opplegget skal studentene melde fra om hvilken progresjon de tar sikte på, og søke spesielt om de ønsker å skrive mastergradsoppgaven ved et senere tidspunkt ut fra hensynet til tilgjengelige veiledningsressurser ved programmet. Det må utarbeides egne retningslinjer som bl.a. regulerer hvor lang tid det kan gå før studenten tar opp arbeidet med mastergradsoppgaven. Det foreslås at studentene som avslutter etter 90 stp får rett til å melde seg opp til masteremnet innen 4 år etter avsluttet spesialkompetanse. De fremlagte studieplanene er skrevet etter universitets eksisterende mal for obligatoriske elementer i en studieplan ved UiT, men også i forhold til Kvalifikasjonsrammeverket. Dette gjelder også for praksisemnene, hvor læringsutbytter og vurderingsformer er beskrevet. Forslaget som fremlegges innebærer en nedleggelse av 5 videreutdanninger ved IHO våren 2016, når kullet som ble tatt opp våren 2015 oppnår kompetanse som spesialsykepleiere. For Helsefak medfører opprettelsen av fem nye studieretninger innenfor et eksisterende masterprogram en reduksjon av tilsvarende antall studieprogram (fem videreutdanninger) og disse vil sortere under Programstyret for master i helsefag. Dette vil sikre utnyttelse av eksisterende undervisnings- og administrative ressurser. Koordinering av flere studier som har mye til felles, har flere positive synergieffekter: Flere emner er aktuelle for flere utdanninger. Flere valgfrie emner kan tilbys (spesielt aktuelt for kreftsykepleie). Fremme samarbeid og samhandling internt og eksternt. Fremme gode fagutviklingsprosjekter og forskning. 3. Økonomiske forutsetninger for opprettelsen av studiet er at det ikke skal koste mer å drive masterutdanningen i sykepleie enn det gjør i dag å drive videreutdanningene ABIKO og master i sykepleie med de emnene som tilbys i dag. 4. Undervisningsressursene som skal til for å kunne drive de fem nyopprettede studieretningene, finnes allerede i miljøet ved IHO, ved de eksisterende masterprogrammene og videreutdanningene. Oversikt over dagens personellressurser UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5

19 som vil inngå (samlet fra Master i sykepleie og ABIKO-videreutdanningene) vises i tabellen nedenfor: Ansatte som bidrar faglig Ingunn Elstad Geir Lorem Sissel L. Storli Åshild Fause Ranveig Lind Monica Kvande UV/veil - Ekstern område i praksiserfaring studiet Stillingsbetegnelse Ansettelsesforhold Faglige årsverk i studiet Årsverk i andre studier Formell pedagogisk komp. Total U&V FOU Annet Antall år Årstall Professor Fast 60% 0,4 50% 0.2 JA Vit teori Flere Flere Historie Professor Fast 100% 0,5 50% 0.5 JA Vit teori Metode Førsteamanu. Fast 100% 1,0 50% JA Intensiv Flere Flere sykepleie Førsteamanu. Fast 20% 0,1 50% 0.8 JA Historie 20 år psykiske 2010 lidelser Førsteamanu. Midl. 20% 0,2 0% JA Intensiv Flere sykepleie år 2008 Lektor Fast 100% 0.2 0% PhD 0 NEI Intensiv Flere PhD stud student sykepleie år 2010 Ragnhild Nicolaisen Rita Stenseth Olaf Jacobsen Anne G. Lilletun Elvebu Unni Igesund Jan-T. Lockertsen Marta Bogstrand Ronny Enger Brit Fagerjord Bente Ervik Jorun Tunby Lektor Fast 50% 0,25 50% 0.25 JA Infeksjonssykepleie Høgskolelærer Midl. 100% 0,8 20% MSc 0 NEI Anestesi student sykepleier Høgskolelærer Fast 20% 0,2 0% 0 NEI Anestesi sykepleier Høgskolelærer Midl. 100% 0,8 20% MSc 0 NEI Operasjons student sykepleier Lektor Fast 100% 0,8 20% 0 NEI Operasjons sykepleier Lektor Fast 20% 0,2 0% PhD 0 NEI Operasjons PhD stud. student sykepleier Høgskolelærer Fast 100% 0,8 20% MSc 0 JA Intensiv student sykepleie Høgskolelærer Midl. 100% 0,8 20% MSc 0 NEI Intensiv student sykepleie Lektor Fast 100% 0,8 20% 0 JA Kreft sykepleie Førsteamanu. Fast 20% 0,2 0% 0 JA Kreft sykepleie Lektor Midl. 20% 0,2 0% 0 JA Barnesykepleier Flere Flere år Flere Flere 12 år Flere Flere Flere 21 år år Flere 1986 d.d. Flere 1980 d.d. 35 år 1979 d.d. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6

20 *Stillinger under utlysning: barn- og intensivsykepleie 100% og kreftsykepleie 50% Som det fremkommer av tabellen er spesialsykepleiernes kompetanse på ABIKOvidereutdanningene hovedsakelig på høgskolelærer-, lektor- og førstelektor-nivå. Våre ansatte lærere er i gang med å gjennomføre mastergradsutdanning. Til tross for at den akademiske kompetansen er under oppbygging, vil utvidelsen av faggruppen ved masterprogram i sykepleie med de ansatte ved videreutdanningene, bidra til et større og mer robust fagmiljø som vil gjøre den samlede faggruppen mindre sårbar ovenfor permisjoner, avgang eller endringer i staben. Det vil også gi en bedre utnyttelse av undervisningsressursene. Videreutdanningene vil tilføre fagspesifikk og klinisk rettet kompetanse inn i det flerfaglige miljøet ved masterprogrammet. Dette skaper muligheter for utvikling av studiene videre i retning av både praksis og forskning. Det vises til en oppdatert oversikt over personalressurser fra fakultetet. 5. Rekrutteringsgrunnlag: Flere av ABIKO videreutdanningene har eksistert i mange år. Søkningen til utdanningene er jevnt god og etterspørselen etter spesialsykepleiere er stor. Vi legger med dette forslaget opp til et opptak hvert 2. år og følger studieåret ved UiT for øvrig, og ikke hvert 1,5 år som nåværende praksis innebærer. Tabellen nedenfor gir en oversikt over antall søkere frem til antall studenter per studieretning for opptakene i henholdsvis 2013 og Høst (1. Pri) 2015 Vår (1. Pri) Søkere Kvalifiserte Tilbud Ja- Studenter Søkere Kvalifiserte Tilbud Ja- Studenter svar svar Anestesi (71) (51) (97) (26) (19) (75) (18) (12) Barn 43 (27) 29 (19) (11) 17 (8) 12 (8) 8 8 (18) (15) (7) Intensiv 95 (41) 66 (28) (33) 53 (19) (27) (20) (19) (17) Kreft, 51 (27) 35 (20) heltid (18) (12) Kreft, 51 (28) 31 (18) (40) 32 (30) deltid (18) (13) (29) (25) Operasjon 92 (55) 68 (43) (38) 39 (25) (41) (21) (25) (21) *I FS er det bare én student som pr. i dag har permisjon og er overført til neste kull. Det gjelder en student ved operasjon-utdanningen. Studenten har bestått teoriemnet og halve praksisen i første semester. ABIKO- videreutdanningene hadde 105 studenter på kull 2013 og det er nå 77 studenter på kull Den nye foreslåtte utdanningsmodellen vil gi en utvidet effektiv kompetanseheving for spesialsykepleiere. For studenter som ønsker både klinisk kompetanse, kompetanse i fagutvikling og forskningsbasert praksis gjennom en mastergrad, vil dette være et tilbud hvor man i løpet av to år oppnår det hele. Vi mener at arbeidsgruppens forslag, på mandat fra FUU, med heving av videreutdanningene til mastergradsnivå vil gi økt rekrutteringspotensial. Tilbudet vil ikke konkurrere med andre utdanningstilbud som gis ved UiT. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 7

21 Opptakstall for årskullene framover er planlagt slik: Master i sykepleie Antall studenter Anestesi 13 Barn 13 Intensiv 28 Kreft 16 Operasjon 14 SUM 84 FORSLAG TIL VEDTAK: Det tilrås en godkjenning av studieplaner for anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie som egne studieretninger innenfor masterprogram i sykepleie ved Institutt for helse og omsorgsfag. Kompetanse som spesialsykepleier oppnås etter gjennomførte 90 studiepoeng ved masterprogram i sykepleie (etter 70 studiepoeng for kreftsykepleiere). Det tilrås oppstart av de nevnte studieretningene under mastergradsprogrammet i sykepleie fra høsten Det tilrås at de eksisterende videreutdanningene ABIKO legges ned med kullet som uteksamineres våren Master i sykepleie hvor de tidligere videreutdanningene vil inngå, vil være et utdanningspolitisk initiativ som vil sørge for at utdanning av spesialsykepleiere kommer på linje med andre universitetsutdanninger, det vil bidra til at den nordlige landsdel og distriktene får en styrket helsefaglig kompetanse med stor samfunnsnytte. Studieplanene er ikke endret jfr oversendelsesbrevet datert Se ephorte 2015/ Vennlig hilsen Nina Emaus instituttleder Vibeke Guddingsmo kontorsjef vibeke.guddingsmo@uit.no UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 8

22 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 9

23 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2015/3280/VWO000 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Studieprogramporteføljen ved Det helsevitenskapelige fakultet 2016/2017 Innstilling til vedtak: 1. Fakultetsstyret ved Helsefak godkjenner studieplan, med merknader, for Mastergradsprogram i sykepleie med 5 nye studieretninger. Studieretning Antall studenter Anestesisykepleie 13 Barnesykepleie 13 Intensivsykepleie 28 Kreftsykepleie 16 Operasjonssykepleie 14 SUM 84 Merknader fremkommet i saksfremlegget eller i møte, må innarbeides studieplanen før oversendelse til universitetsdirektøren. Oppstart av de nye studieretningene settes til høsten 2016, forutsatt godkjenning i Universitetsstyret. 2. Fakultetsstyret ved Helsefak godkjenner studieplan med endringer for følgende studieprogram: Bachelor i psykologi Profesjonsstudium i psykologi Fakultetsstyret gir dekan fullmakt til å godkjenne opprettelse og nedleggelse av emner i de to studieprogrammene. IPS må innen de to årlige fristene for opprettelse og nedlegge av emner, oversende godkjenningssaker til fakultetet. 3. Fakultetsstyret ved Helsefak godkjenner nedlegging av Mastergradsprogram i molekylær bioteknologi Mastergradsprogram i medisinske laboratoriefag Dette i tråd med vedtakene i FS (ephorte 2015/ ). 4. Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet orienteres om at sak om oppretting av bachelorprogram i ernæringsvitenskap sendes på nytt til universitetsdirektøren. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

24 Begrunnelse: Oppretting av nye studieprogram Hvert år i november fastsetter universitetsstyret kommende års studieprogramportefølje. I den forbindelse må også søknader om nye studieprogram og studieretninger behandles. Prosedyrene er beskrevet i UiTs kvalitetssikringssystem. 1 Den totale porteføljen for kommende studieår skal være klar for publisering via Samordna opptak (SO) og på UiTs nettsider 1. desember hvert år. I forvaltningen av studieprogram og emner, er ansvaret delt mellom universitetsstyret, universitetsdirektøren ved Avdeling for utdanning og fakultetene. Universitetsstyret vedtar universitets studieprogramportefølje, samt oppretter og nedlegger studieprogram. Fakultetet har således blant annet ansvar for å: - Kvalitetssikre studieplaner og emnebeskrivelser - Opprette, legge ned og foreta endringer av enkeltemner - Fastsette studieplaner, herunder å se til at alle fakultetets studieprogram har oppdaterte studieplaner som oppfyller gjeldende krav. 1. Master i sykepleie Institutt for helse og omsorg ønsker å innpasse sine videreutdanninger i spesialsykepleie (ABIKO = anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie) i det tredelte gradssystemet ved universitetet. Felles utdanningsutvalget (FUU) ved UNN og UiT støtter en slik utvikling og utvalget gav høsten 2014 et tydelig råd om utvikling av et videreutdanningsløp på masternivå med mulighet for spesialistkompetanse etter fullførte 90 stp og påbygging med 30 stp til fullført mastergrad. Programstyret for masterutdanninger ved IHO godkjente studieplan for master i sykepleie (vedlegg 1) og spesifikke beskrivelser for 5 nye studieretninger. Programstyret hadde innspill mht vitenskapsteori og metode, innhold og størrelse på masteroppgaven, yrkestittel, pasientsikkerhet og kvalitetsforbedringsarbeid, samt veiledet praksis. Forslag til studieplaner ble godkjent i instituttstyret med merknader til omfanget av vitenskapsteori og metode (Se vedlegg 7, Instituttets oversendelsesbrev). Studieplanene er deretter gjennomgått av fakultetsadministrasjonen for å sikre at programmet og tilhørende fagmiljø oppfyller alle NOKUTs krav for masterutdanninger. Fagmiljøets størrelse og samlede kompetanse krav om 40% med førstestillingskompetanse og ytterligere 10% professor: De lærerressurser inngår i master i sykepleie høsten 2016, vil kun ha 34% andel med førstestillingskompetanse inkludert 10% professorer. Ved IHO er to ansatte i kvalifiseringsløp for førstelektoropprykk og 2 personer er i phd løp. IHO beregner derfor at de høsten 2017 vil være oppe i 44% med førstestillingskompetanse. 1 Jf. Kvalitetssystem, del 5: Kvalitetssikring og forvaltning av utdanningene, punkt 10 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

25 o Helsefak ønsker likevel å starte opp disse nye studieretningene på masternivå, fordi det er et viktig ledd i oppbygging av akademisk kompetanse innen de kliniske fagene. IHO vil fremover jobbe målrettet for å oppnå 50% førstestillingskompetanse i fagmiljøet innenfor etablerte ressursrammer. Frafallsproblematikk: De 5 nye studieretningene skal dekke a) helsetjenestens behov for spesialsykepleiere med masterkompetanse, Helsefaks behov for phd-kandidater, og spesialisthelsetjenestens behov for spesialsykepleiere. Det legges opp til at studenter som kun ønsker kompetansen som spesialsykepleiere slutter etter 3 av totalt 4 semestre. Studieprogrammet vil derfor fremstå med høyt frafall i offentlig statistikk. En løsning der man beholder videreutdanningene som egne program og kjører fellesundervisning med masterretningene, vurderes av IHO ikke som hensiktsmessig da man antar at videreutdanningene vil rekruttere dårlig som «nabo» til masterutdanningen. Administrasjonen har i samråd med IHO vurdert andre løsninger, men ikke kommet til en programoppbygging som kombinerer behovene på en bedre måte. En etablering av disse studieretningene, forutsetter at administrasjonen jobber tett med kontroll og oversikt over kullene, så fakultetet kan gjøre rede for årsaken til antatt frafall. Internasjonalisering: Det er krav om at det skal være tilrettelagt for utvekslingsopphold i utlandet for alle studieprogram. Det eksisterer ikke slike tilbud i dag, og IHO må jobbe frem utvekslingsløsninger for master i sykepleie innen våren Instituttets egne innspill om vitenskapsteori og metode: Dette må følges nøye av fagmiljøet som formativ evaluering i løpet av studiet og være gjenstand for inngående summativ evaluering etter første gjennomkjøring av studieretningene. Alle 5 studieretninger gir grunnlag for opptak til senere phd studier. Innhold og størrelse på masteroppgaven: Merknader fra instituttet og prodekan utdanning ved Helsefak forutsetter at studentene gjennomfører individuelle masteroppgaver. Mht yrkestittel, pasientsikkerhet og kvalitetsforbedringsarbeid: Dette er endret i den versjonen som legges frem for Fakultetsstyret her. Endringer i eksisterende studieprogram I henhold til UiTs kvalitetssystem har fakultetene selv myndighet til å foreta mindre endringer i studieprogram. Universitetsdirektøren ved Avdeling for utdanning skal umiddelbart underrettes om alle endringer. Hva som utgjør mindre endringer, må vurderes skjønnsmessig i hvert enkelt tilfelle. For eksempel er endringer som ikke medfører innskrenking av rettigheter, forlengelse av studietiden, vesentlige endringer av eksamensordningen for studenter som allerede har påbegynt studieprogrammet å anse som mindre endringer. Endringer som kan medføre behov for tildeling av ekstra ressurser, endring av navn og endringer som er av et slikt omfang at studieprogrammet fremstår som et annet enn det som opprinnelig er godkjent, skal alltid godkjennes av universitetsstyret. 2 2 Jf. Kvalitetssystem, del 5: Kvalitetssikring og forvaltning av utdanningene, punkt 12 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

26 2. Psykologi Ved Institutt for psykologi (IPS) har man gjennom årlige evalueringer sett behov for en større gjennomgang av programmene innen psykologi for å få en mer helhetlig profil. IPS har revidert studieplanene for bachelor og profesjonsstudiet med fokus på NOKUTs krav og med særlig fokus på kvalifikasjonsrammeverket. Studieplanen for Profesjonsstudiet i psykologi ble godkjent av styret ved IPS den (ephortenr: 2012/3249). Instituttstyret godkjente da i sitt vedtak at Programstyret for Psykologi kan godkjenne den endelige reviderte studieplanen før oversendelse til fakultetsstyret. Studieplanen ble endelig godkjent av programstyret den (ephortenr: 2015/3912). Bachelor i psykologi og profesjonsstudiet i psykologi har begge Årsstudiet i psykologi som første studieår. Videre i studiene, vil bachelor og profesjonsstudiet ha to felles metodekurs og ett emne i kognitiv psykologi. Bachelor i psykologi Studieplanen legges frem i redigert form. Det er i alt 5 nye emner som skal opprettes, hvorav 2 er felles med profesjonsstudiet. Profesjonsstudiet i psykologi Studieplanen har fått 3 tydelige og langsgående tema; metode & statistikk, profesjonsforberedende emner og praksisutdanning. Det er i alt 20 emner som skal opprettes, hvorav 2 er felles med bachelor. Ved IPS skal det de neste 5 årene opprettes og nedlegges en rekke emner, samtidig som studentenes rett til å ta eksamen i gammelt emne skal ivaretas. Man må regne med at nyopprettede emner vil kreve mindre revideringer etter første gjennomkjøring. Det er viktig at instituttet holder oversikt slik at man har kontroll på den samlede emneporteføljen, og at denne over tid ikke øker. 3. Gjennomgang i studieprogram med mindre enn 20 studenter I sak (ephorte 2015/ ) er bestillingen fra universitetsdirektøren om en gjennomgang i studieprogramporteføljen beskrevet. Saken er utredet av prodekan for utdanning og seksjon for utdanningstjenester i samarbeid med respektive institutt. Fakultetet ønsker en videreføring av mastergradsprogrammene i farmasi, sykepleie, telemedisin og e- helse, biomedisin, samt bachelorutdanningen i tannpleie. Fakultetet anbefaler at mastergradsprogrammene i molekylær bioteknologi og medisinske laboratoriefag legges ned. Vedtaket i denne saken videresendes universitetsdirektøren. 4. Ny oversendelse av bachelor i ernæringsvitenskap til UTA I fakultetsstyremøte ble studieplanen til et nytt bachelorstudiet i ernæringsvitenskap godkjent (sak 14/31). Oppstart av studiet ble vedtatt og videresendt til Avdeling for utdanning med forbehold om finansiering. Universitetsdirektøren har ikke lagt saken fram for universitetsstyret på grunn av manglende finansiering. Videre ble Det helsevitenskapelige fakultet bedt om en vurdering av fagmiljøet, synergieffekter, utbygging til et mastergradsprogram, studiestrukturen og en faglig styringsordning. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4