Sinnssykeasylenes virksomhet (Hospices d'aliénés.)

Transkript

1

2 Norges Offisielle Statistikk, rekke VII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VII.) Trykt 9: Nr.. Folkemengdens bevegelse IL Sammendrag. (Mouvement de la population pendant les années 9 it 90. IL Résumé.) -. Sundhetstilstanden og medisinalforholdene 9. (Rapport sur l'état sanitaire et médical.) -. Landbruksareal og husdyrhold 9. Representativ telling. (Superficies agricoles et elevage du bétail de l'année 9. Recensement représentatif). Folketellingen i Norge desember 90. XII. Byggeskikker pet den norske landsbygd. (Recensement du ler décembre 90. XII: Types des petits &laments et la campagne en Norvège.) ---. Lønninger 9. (Gages et salaires.) --. Sinnssykeasylenes virksomhet 9. (Hospices d'aliénés.) --. Sjømannsforsikringen 9. Fiskerforsikringen 9. (Assurances contre les accidents des marins. Assurances contre les accidents des marins pécheurs) 8. Folkemengdens bevegelse 9. (Mouvement de la population) - 9. Norges jernbaner 9/. (Chemins de fer norvégiens) Kriminalstatistikk og Kriminell Rettspleie 9 og 9. (Criminalité et Justice criminelle). Folketellingen i Norge desember 90. XIII. Oversikt over livsstillingsstatistikken og tellingen.s utførelse. (Recensement du r décembre 90. XIII: Aperçu de la statistique des professions et l'organisation du recensement). Sinnssykeasylenes virksomhet 9. (Hospices d'aliénés). Norges kommunale finaliser 9/. (Finances des communes) --. Norges industri 9. (Statistique industrielle) -. Arbeidslønnen i jordbraket. Driftsåret 9-. (Salaires des ouvriers agricotes en 9-9) -. Arbeidsforholdene ved hotell- og kafévirksomhet. (Les conditions de travail dans les hôtels, restaurants et cafés.) -. Norges fiskerier 9. (Grandes pêches maritimes) -.8. Forsikringsselskaper 9. (Sociétés d'assurances.) - 9. Fattigvesenet 90 og 9. (Assistance publique) - 0. Ulykkesforsikringen 9 og 9. (Assurances contre les accidents du travail) ---. Norges postvesen 9. (Statistique postale.) -. Skolevesenets tilstand 9. (Instruction publique) -. Fengselsstyrelsens årbok 9. (Annuaire de l'administration générale des prisons 9) -. Norges telegrafvesen 9-9. (Dlégraphes et téléphones de l'état) -. Norges fiskerier 9. (Grandes pêches maritimes) -. Stortingsvalget 9. (Élections en 9 pour le Storting") -. Megling og voldgift. Tariffavtaler og arbeidskonflikter 9. (Entremise publique et arbitrage. Conventions collectives et conflits du travail en 9) - 8. Norges bergverksdrift 9. (Mines et usines) - 9. Sinnssykeasylenes virksomhet 9. (Hospices d'aliénés) Sykeforsikringen 9. (Assurance-maladie) - 8. Norges' skibsfart 9. (Navigation.) - 8. Det civile veterinærvesen 9. (Service vétérinaire civil) - 8. Landbruksareal og husdyrhold 9. Representativ telling. (Superficies agricoles et élevage du bétail de l'année 9. Recensement représentatif.) - 8. Norges sparebanker 9. (Caisses d'épargne) - 8. Private aktiebanker 9. (Banques priveres par actions.)

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VIII.. KRIMINALSTATISTIKK 9 OG.9 MED HOVEDOVERSIKT (Statistique de la criminalité pour les années 9 et 9. Aperçu général de la criminalité pendant les années 90-9.) Utgitt av O DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. el CI OSLO. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 9.

4 Kriminalstatistikk. For årene se Norges Offisielle Statistikk, rekke III. For årene 89-89, 898 og 899, 900, 90 og 90 se Norges Offisielle Statistikk, rekke IV nr.,, 9 og. For hrene 90 og 90, 90 og 90, 90 og 908, 909 og 90, 9 og 9, 9 og 9, 9 og 9, 9 og 98, 99 og 90 samt 9 og 9 se Norges Offisielle Statistikk, rekke V nr., 9,, 0, rekke VI nr. 9, og 88, rekke VII nr., 8, 0. En oversikt over de viktigste resultater for årene 8-88 er meddelt i Norges Offisielle Statistikk, rekke III nr. 0. En lignende oversikt for årene se Norges Offisielle Statistikk, rekke V nr. 0. Kriminell Rettspleie. For årene se Norges Offisielle Statistikk, rekke III. ' ') IV V. de efterfølgende år, med undtagelse av årgangen 9-9, er den utgitt sammen med Kriminalstatistikken. For årene 9-9 se Norges Offisielle Statistikk, rekke VI nr., som også inneholder statistikken over Benådninger 9-9; for tidligere år (90-9) er denne statistikk utkommet i forbindelse med Kriminalstatistikken. E. Sems trykkeri, Fredrikshald.

5 Forord. Fra 9 utarbeides kriminalstatistikken efter en ny plan som i sitt anlegg er vesentlig forskjellig fra den tidligere plan av 89. I avsnitt C av den innledende tekst har man gjort rede for de viktigste forandringer som er foretatt. Der er også gitt en kort oversikt over det nye tabellsystem. Ved utarbeidelsen av den nye plan bar Byrået fått verdifull bistand av riksadvokat Kjerschow og direktør for Botsfengslet Hartvig Nissen. Riksadvokaten har likeledes bistått Byrået ved utarbeidelsen av nye skjemaer til opgaver for statistikken, som efter overenskomst med Justisdepartementet er tatt i bruk fra 9. Med hensyn til stoffet omfatter kriminalstatistikken fremdeles foruten den egentlige kriminalstatistikk også statistikken over den kriminelle rettspleie. Man har funnet å kunne nøie sig med det ene ord kriminalstatistikk som felles titel. Som helt nytt ledd i kriminalstatistikken er tatt inn resultatene av en tilbakefallsstatistikk for løslatte fanger, som Fengselsstyrelsen har satt i gang fra 9. Om dette henvises til avsnitt B i den innledende tekst: Tilbakefallsforholdene innenfor strafferettspleien i Norge av direktør ved Botsfengslet Hartvig Nissen. Dette avsnitt foreligger også i særtrykk. I forbindelse med denne tilbakefallsstatistikk for løslatte fanger fortsettes den adligere statistikk over betinget dømtes tilbakefall. Dernæst kan merkes at kriminalstatistikken fra 9 bringer opgaver over p ersoner mot hvem påtale er undlatt efter straffeprosesslovens 8, net og følgende ledd, samt efter loven om forsømte barn og. Disse opgaver utarbeides av Fengselsstyrelsen. Opgavene omfatter også disse personers tilbakefall. Heftet 9- ledsages av en oversikt over kriminalstatistikkens result ate r i de tyve år som er forløpet siden den nye straffelov trådte i kraft (avsnitt A i den innledende tekst). Undersokelsene er på enkelte punkter også fort en del lengere bakover i tiden. For h spare tid har man vært nødt til å innskrenke undersøkelsen til i hovedsaken å omfatte statistikken over forbrydelser. Etpar av de største og socialt sett viktigste f orseelsesgrupper : drukkenskapsforseelser (forseelser mot løsgjengerlovens, og 9), overtredelser av rusdrikkloven og brennevinstilvirkningsloven o. lign. har vært gjenstand for utførlig behandling i alkoholstatistikken. Det Statistiske Centralbyrå, Oslo juni 9. Gunnar Jahn. Eilif Gj ermoe.

6 Innhold. Side A. Oversikt over kriminalstatistikkens resultater Forbrydertallets bevegelse gjennem lengere tid... a. De enkelte forbrydelser samlet b. De enkelte forbrydelser hver for sig 8. Forbrydertallenes korttidsbevegelser.. Forbrydelsenes geografiske fordeling 9. Endringer i straffeutmålingen B. Tilbakefallsforholdene innenfor strafferettspleien i Norge.. Av direktør Hartvig Nissen C. Innledning til tabellene for 9 og 9. Tillegg: Tabeller som inneholder procentberegninger for årene 9-0 Tabeller vedkommende den egentlige kriminalstatistikk for 9 og 9. Tab.. Antall straffelte og antall personer mot hvem påtale er undlatt i henhold til straffeprosesslovens 8, net og følgende ledd m. v. i de enkelte landsdeler. Straffelte fordelt på nybegynnere og tidligere straffelte og på, hovedgrupper av forbrydelser: Straffelte under år Tab. Antall straffelte i 9 og 9 fordelt på de enkelte forbrydelser, 9 under ett særskilt for bygdene, Oslo og de øvrige byer.... Tab.. Antall personer mot hvem påtale er undlatt: A. efter straffeprosesslovens 8, net og følgende ledd, B. efter loven om forsømte barn eller, i 9 og 9, fordelt på de enkelte forbrydelser, 9- under ett særskilt for bygdene, Oslo og de øvrige byer.... Tab.. Straffelte i Riket og de større landsdeler 9 og 9, fordelt efter straffens art og størrelse, særskilt for enkelte aldersgrupper samt for tidligere ikke straffelte og tidligere straffelte. Antall endelige dommer avsagt i Riket i 9 og 9 under henvisning til sti. 9 og. 8 Tab.. Straffelte for de forskjellige forbrydelser i Riket 9-, fordelt efter straffen, særskilt for tidligere ikke straffelte og tidligere straffelte og for enkelte aldersgrupper av straffelte Tab.. Betinget straffelte i Riket i 9 og 9 fordelt efter alder og straff, særskilt for tyvsforbrydelser og andre forbrydelser Tab.. Straffelte fordelt efter alder og familiestand, særskilt for tidligere ikke straffelte og tidligere straffelte, personer mot hvem påtale er undlatt: a. efter stpl. 8, net og ff. ledd, b. efter loven om forsomte barn eller, fordelt efter alder. Riket og de større landsdeler

7 Side Tab. 8. Straffelte født i utlandet og straffelte født i Norge av lappisk, finsk eller blandet herkomst, fordelt efter forbrydelsens art. Riket 9-. Tab. 9. Personer idømt tilleggsstraff. Ekteskap opløst ved straffedom. Riket 9 og 9 Tab. 0. Personer idømt stemmerettstap m. v. i henhold til straffelovens 0 nr, annet punktum, i 9-. Bygder og byer fylkesvis.... Tab.. Antall personer straffelt i 9 og 9 for forseelser i d.e enkelte fylker, bygder og byer særskilt..... Tab.. Straffelte for forseelser 9 og 9 fordelt ph de enkelte forseelser, 9- under ett, særskilt for bygder, Oslo og de øvrige byer.. Tab.. Antall personer straffelt (ved dom, vedtatt forelegg etc.) for forbrydelser og forseelser, straffelte pr , og procenten av kvinner i årene 80 til 9. Straffelte pr innbyggere særskilt for bygdene, Oslo og de øvrige byer Tabeller vedkommende tilbakefallsstatistikken for 9 og 9 (delvis 90 og 9). Tab.. Forbrydere løslatt efter fengselsstraff i Riket og de større landsdeler i 9 og 9 og deres tilbakefall innen ett år efter løslatelsen... Tab.. Forbrydere løslatt efter første fengsolsstraff i Riket i 9 og 9 og falt tilbake innen ett år efter løslatelsen, fordelt efter første og annen forbrydelses art Tab.. Forbrydere idømt betinget fengs el i Riket og de store landsdeler i 90 og 9 og deres tilbakefall i prøvetiden, særskilt for enkelte aldersgrupper og grupper av forbrydelser. (Forbrydere, ved dom eller vedtatt forelegg, ilagt betinget bot, forbrydere som er b e ting et benådet) og forbrydere mot hvem phtale er undlatt i Riket i (90 og) 9 og deres tilbakefall innen dr. Samlet innspart straff.. Tabeller vedkommende den kriminelle rettspleie for 9 og 9. Tab.. Påtalemyndighetens saksbehandling: Utfallet for de mistenkte og siktede personer i sakene Tab. 8. Påtalemyndighetens saksbehandling, : efterforskninger og rettslige forundersøkelser 9 og Tab. 9. Meddomsrettssaker. Antall pådømte saker og antall straffelte og frifunne personer i sakene 9 og 9 Tab. 0. Lagmannsrettssaker i 9 og 9. Antall pådømte saker og antall straffelte og frifunne personer i sakene Tab.. Straffelte og frifunne personer fordelt efter rettsavgjørelsens art, i 9 og 9.. Tab.. Varigheten (regnet fra siktelsen) av meddomsretts- og lagmannsrettssaker, endelig pådømt i årene 9-.. Tab.. Høiesteretts kjæremålsutvalg: Begjæringer om fornyet behandling ved højere rett (lagmannsrett) i 9 og 9... Tab.. -0iesteretts kjæremålsutvalg: Behandlede kjæremål i 9 og 9 Tab.. Høiesteretts kjæremålsutvalg: Behandlede ankesaker i 9 og 9 Tab.. Høiesterett : Behandlede ankesaker i 9 og 9... Tab.. Lagmannstingenes antall og varighet i 9 og 9

8 Table des matières. Pages A. Aperçu des résultats de la justice criminelle Mouvement du nombre des criminels.. a. Aperçu sommaire des crimes et délits.. b. Spécification des crimes et délits 8. Mouvement du nombre des criminels suivant la conjoncture, etc.. Répartition géographique des crimes et délits 9. Amendements de l'étendue des peines B. Aperçu de la statistique des récidivistes. (Directeur Hartvig Nissen) C. Introduction aux tableaux 9 et 9. Supplément. Tableaux contenant calculation des pourcents pour 9 et Criminalité. Tabl.. Personnes condamnées et personnes non prévenues conformément à, la loi pénale 8, ième partie, etc. dans les différents districts. Condamnés répartis par débutants et personnes antérieurement condamnées et par groupes principaux des crimes. Condamnés au-dessous de ans. 8 Tabl.. Personnes condamnées en 9 et 9 réparties par crimes, i9 i9 ensemble, pour les districs ruraux, Oslo et les autres villes... Tabl.. Personnes non prévenues : A. conformément à la loi pénale 8, i.ème partie, etc., B. conformément à la loi concernant le traitement des enfants moralement abandonnés ou, en 9 et 9, réparties par crimes, 9- ensemble pour les districts ruraux, Oslo et les autres villes Tabl.. Condamnés dans le Royaume et les districts principaux en 9 et 9 suivant la nature et l'étendue de la peine, par groupes d'âge et par personnes antérieurement condamnées. Répartition des jugements prononcés dans le Royaume en 9 et 9 renvoyant à la loi pénale 9 et 8 Tabl.. Condamnés dans le Royaume 9- répartis par peines infligées, par personnes antérieurement non condamnées et antérieurement condamnées. Tabl.. Personnes condamnées conditionnellement dans le Royaume en 9 et 9 réparties par âge et la nature de la peine pour crimes de vol et autres crimes et délits... 9

9 Pages Tabl.. Condamnés suivant l'âge et l'état civil pour personnes antérieurement non condamnées et antérieurement condamnées. Personnes non prévenues: a. conf. à, la loi pénale 8, ième partie, b. conf. à. la loi concernant le traitement des enfants moralement abandonnés ou, répartition par âge, Royaume et les districts principaux, Tab!. 8. Condamnés nés à l'étranger, et condamnés d'origine laponne, finlandaise ou mixte suivant la nature de l'infraction. Royaume Tab!. 9. Peines additionnelles infligées aux condamnés suivant la nature. Mariages dissous par jugement. Royaume 9- Tabl. 0. Pertes de droit de vote conf. à, la loi pénale 0 no.,. p. 9. Comm. rur. et villes par préfectures. Tabl.. Répartition des condamnés en 9 et 9 par lieux de perpétration Préfectures, comm. rur. et villes Tabl.. Répartition des condamnés en 9 et 9 par crimes et délits, 9 ensemble. Comm. rur., Oslo et autres villes. Tabl.. Crimes et délits. Condamnés pour habitants et pourcent des femmes Condamnés pour habitants par comm.rur., Oslo et autres villes.. 0 Récidivité. Tabl.. Criminels libérés et leur récidive avant un an. Royaume et districts principaux 9 et 9 Tabl.. Criminels libérés après le premier jugement et leur récidive avant un an, suivant la nature de la lère et ième crime. Royaume 9 et 9.. Tab!.. Personnes condamnées conditionnellement et leur récidive dans le temps d'épreuve suivant l'âge et l'acte criminel. Royaume et districts principaux. Justice criminelle. Tabl.. Causes traitées par l'autorité d'accusation: Le résultat, 9 et 9. Tabl. 8. Causes traitées par l'autorité d'accusation: Enquêtes et instructions préparatoires. 9 et 9. 0 Tab!. 9. Affaires des tribunaux de première instance. Nombre des causes jugées et nombre des personnes condamnées et libérées 9 et Tab!. 0. Affaires des cours d'assises. Nombre des causes jugées et nombre des personnes condamnées et libérées Tab!.. Répartition des personnes condamnées et libérées par la nature du règlement judiciaire 9 et Tab!.. La durée des causes réglées 9- par tribunaux de première instance et par cours d'assises. Date d'accusation étant point de départ. Tabl. -. Aperçu des affaires de la cour suprême Tab!.. Nombre et durée des sessions d'affaires des cours d'assises

10 A. Oversikt over kriminalstatistikkens resultater Forbrydertallets bevegelse gjennem lengere tid. a. De enkelte forbrydelser samlet. Efter den nye plan for kriminalstatistikken som blev innført i 89 har man tre forskjellige mål for forbrydertallet.. Antall forbrydelser som der er ilagt straff for. Hver forbrydelse er her tellet én gang uansett arten. Har en person fått dom for et ran og tre tyverier, er der altså regnet med forbrydelser. Opgavene over antallet av forbrydelser har weft mindre nøiaktige. Siden 9 er der gjennemført et system for tellingen som har bevirket noget høiere tall enn tidligere. Disse opgaver sloifes fra 9. I stedet gir tab. efter den nye plan opgaver over antall artsforskjellige forbrydelser som der er ilagt straff for. En person som er straffelt for et ran og tre tyverier vil i denne tabell finnes opført én gang under ran og én gang under tyveri.. Antall personer som er ilagt straff (ved dom, vedtatt forelegg, vedtatt bot i retten), hver person regnet med alle ganger, han er blitt ilagt straff i året. Dette er den eneste av de tre slags opgaver som fortsettes efter den nye plan.. Antall domfelte, hver person kun regnet med én gang, selv om han hadde weft domfelt flere ganger i årets løp. Denne opgave er antagelig blitt innført forat man skulde få beskjed om hvor mange forbrydere der var i befolkningen. Hver forbryder måtte nemlig i så fall kun telles én gang, uansett hvor mange forbrydelser han hadde begått. For å kunne få en riktig forestilling om dette måtte man imidlertid ha slått sammen tallene for fiere år, ialfall hvis man også vilde undersøke forholdet i de mindre befolkningsgrupper, For personer som har vedtatt forelegg var antallet av forbrydelser ukjent. Man måtte regne med en forbrydelse pr. person. Jfr. direktør Hartvig Nissens bem. i art. Skjerpet straff for sedelighetsforbrydelser?" i Nordisk Tidsskr. f. Strafferett 9.

11 som fremkommer ved spaltning efter kjønn, alder og familiestilling. Skulde man noie sig med opgaven for et enkelt år, vilde tallene her bli for små. Man måtte med andre ord ha en lengere iakttagelsesperiode enn det enkelte år, f. eks. en -årig periode. Hver person som var domfelt i disse hr måtte da kun telles én gang, uansett hvor mange ganger han var blitt domfelt innen perioden. Opgaven burde dessuten gjelde samtlige personer som var ilagt straff i dette tidsrum, ikke bare de domfelte. Ennu vilde man ikke nå lengere enn til en opgave over de aktuelle forovere av forbrydelser. Også endel personer som hadde begått forbrydelse for fireårsperioden burde rettelig tas med, først og fremst alle straffavsonere som på grunn av fengselsopholdet var avskåret fra å begå nogen forbrydelse i perioden. Disse opgaver over antallet av personer, liver person kun regnet én gang, turde være det riktigste grunnlag for beregninger over begynnerhyppigheten, det relative antall forbrydere som ikke er ilagt straff for forbrydelse i tidligere år. For så vidt har man tapt noget ved å la disse opgaver falle. En beregning over begynnerhyppigheten på grunnlag av opgavene over antallet av personer, liver person regnet med alle ganger han er blitt ilagt straff i året, vilde gi samme resultat, forutsatt at hyppigheten av tilbakefall i løpet av året var den samme for nybegynnere som for personer som har vært ilagt straff i tidligere år. Selv om der er forskjell i denne henseende, vil den siste beregning likeså godt som den første vise utviklingen hvis forskjellen holder sig uforandret ned gjennem tiden. Dette er ikke sannsynlig. Særlig lar det sig tenke at nye behandlingsmåter kan komme til å virke gunstigst på n yb egynnere retning av å hindre tilbakefall. Retrospektive opgaver (tilbake til året 80 ) over ant all et av straffelte (gjentatt straffelte i året regnet med) pr innbyggere av den tilstedeværende folkemengde vil finnes i tab.. For årene 9-9 i For årene 8-9 er de tall som benyttes i denne oversikt følgende Riket. Bygder. Oslo.Øvrige kjopstæder. Ant. st.felte : Pr Ant. stiebe : Pr Ant. st.felte : Pr Ant. st.felte : Pr innbg. innbg. innbg. innbg Som bekjent har der i den senere tid vært sterke forskyvninger i befolkningens sammensetning. De aldersklasser som har den forholdsvis største kriminalitet, 8-0 år, er gått forholdsvis sterkt frem i antall. Også tidligere har der weft svingninger. Disse klasser var således litt sterkere representert i 8 enn i 8 og 890 og likeledes litt sterkere representert i 900 enn i 890 og 90. En beregning av forbryderhyppigheten på grunnlag av den h e e befolkning er derfor alltid litt unøiaktig. For tiåret 90-0 kan man danne sig en forestilling om nøiaktighetsgraden på følgende måte : Ved å sette antallet av straffelte 90- (9 pr. hr) og 90- ( pr. år ekskl. straffelte for forbrydelser utenfor straffeloven) i forhold til befolkningen o v e r å r henholdsvis i 90 og 90 blir beregningen noiaktigere. Forskyvninger i det numeriske forhold mellem den straffemyndige og den ikke straffemyndige befolkning blir nemlig derved praktisk talt satt ut av spillet. Ennu noiaktigere blir beregningen ved å legge en standardbefolkning til grunn. Går man f. eks. ut fra at den voksne manns forbrydelseshyppighet er 0 ganger så stor som den

12 er relativtallene beregnet ikke bare for samtlige straffelte, men også særskilt for straffelte for forbrydelser i straffeloven. Den sterke stigning i antallet av straffelte i disse år skyldes nemlig i vesentlig grad de særegne tidsforhold. Dyrtidslovgivningen (lov nr. av 8 aug. 9 m. tilleggsl., lov nr. av juli 9, lov av juli 98 og lov av aug. 90) skapte en masse nye forbrydelser. Efter innførelsen av rusdrikkforbudet steg antallet av forgåelser mot rusdrikklovgivningen sterkt. Av forbrydelser kom her i årene til og med 9 i betraktning overtredelser av. aug. 908 nr. 8,, 0 aug. 9 nr. 8, mai 9 nr., prov. anord. 9 okt. 9, I. juli 98 nr., 0 sept. 9 nr.. For en vesentlig del i overensstemmelse med den opfatning som kom til uttrykk i. av sept. 9 nr. nr. og. av juli 9 nr. 8, er disse overtredelser fra 9 av regnet som forseelser. I de forste år efter ikrafttredelsen av den nye lov om tobakkstempelavgift av 9 april 9 var der adskillige overtredelser av lovens 9- som efter straffelovens blev å regne som forbrydelser. Antallet av disse forbrydelser utenfor straffeloven steg sterkt til 98, da det utgjorde ikke så langt fra halvparten av det samlede antall forbrydelser. voksne kvinnes, kan man danne sig en standard ved til antallet av menn over år å legge /0 av antallet kvinner over år. Denne standard kan passelig kalles beregnede menn over år. En annen finere målestokk fås ved å sette op mannsbefolkningen i alderen -0 år som norm. De øvrige aldersklasser av straffemyndige menn og de forskjellige aldersklasser av straffemyndige kvinner reduseres da i samme forhold som deres kriminalitet forholder sig til gjennemsnittet for menn -0 år. Som uttrykk for kriminaliteten er tatt det gjennemsnittlige antall domfelte pr levende i årene 90- og 90-. Herved fremkommer den standard som nedenfor er kalt beregnede menn -0 år. Tilstedeværende Befolkning 90 Reduksjons- Straffelte pr. Pct. befolkning dividert med faktor for nedgang bee I. Samlet befolkning L = 0,89.. II. Befolkning over år III. Beregnede menn.8 over år ,. = 0.9 IV. Beregnede menn. -0 år Mens den hele befolkning fra 90 til 90 bare er vokset med ca. pct., er den straffemyndige befolkning vokset med ca. pct., antall beregnede menn over hr med ca. 9 pct. og antall beregnede menn -0 år med hele pct. Mens der efter den groveste beregning, I, blir samme kriminalitet i de to ir 90 og 90, gir de andre beregninger uttrykk for en nedgang, en nedgang som efter den fineste beregning, IV, andrar til ca. pct. For å få samme forhold mellem de to ir efter de andre beregninger som efter nr. IV må de beregnede tall for 90 først multipliseres med de opførte reduksjonsfaktorer. Multipliseres f. eks. resultatet for 90 efter beregning I, altså, med 0,89, fås, et tall som ligger ca. pct. under tallet for 90,. Multipliseres tallet 8 for 90 med 0,9, fås, et tall som ligger ca. pct. under tallet 9, for 90. Dog undtatt forbrydelser mot lov nr. av 0 april 9, net ledd og de ledd, net punkt, som tas med under falsk forklaring. Antallet av disse tilfelle er imidlertid ubetydelig. Efter disse bestemmelser skal vedkommende straffbare handlinger (ulovlig omsetning av brennevin og hetvin til medisinsk etc. bruk, ulovlig utforsel av brennevin, tollsvik med hensyn til brennevin og vin etc.) anses som forseelser til tross for at straffemaksimum er mdr. (jfr. straffelovens ).

13 Senere er det atter gått sterkt ned, fra 9 av til dels som folge av at samtlige rusdrikkovertredelser nu regnes som forseelser. Når man skal bestemme den utviklingslinje som antallet av forbrydelser har fulgt gjennem lengere tid, er det naturligvis riktigst å holde utenfor alle endringer i tallene som med sikkerhet kan tilskrives slike ekstraordinære tidsforhold. For årene 9-9 vil man derfor her bare regne med forbrydelser i straffeloven. Holder man sig nu for øvrig til antallet av straffelte efter den til enhver tid gjeldende straffelovgivning, så er det påtagelig at dette tall er gått sterkt ned i det siste par menneskealdrer. I 0-årene svinget dette tall mellem og pr innbg. Omkring 90 ligger tallene derimot mellem og. Antar man at nedgangen, bortsett fra de svingninger som skyldes kortvarige tidsforhold og tilfeldigheter, har vært ganske jevn fra år til år, hvad den naturligvis ikke behøver å ha vært, lar der sig for de 9 år 8-9 beregne en konstant årlig nedgang på næsten noiaktig straffelt pr innbg. Dette er det samme som ca. / pct. av periodens gjennemsnitt, som er ca. straffelte pr innbg. Normaltallet (: tallet for vedkommende år hvis året hadde vært et gjennemsnittsår) blir herefter for 8 ca. 8 og for 9 ca.. Av dette tor man likefrem slutte at der har vært en s å sterk tendens til nedgang i det forholdsvise antall personer som straffeltes for forbrydelse. Men dette er ikke ensbetydende med en tilsvarende bedring i kriminalitetsforholdene. Man må huske på at anskuelsene om hvad der skal anses som forbrydelse har forandret sig. Dessuten har samfundet under sin utvikling særlig overfor de yngste forbrydere funnet frem til behandlingsmåter som anses for hensiktsmessigere enn den fra gammelt nedarvede straff. Ennu sterkere blir nedgangen hvis man tar hensyn til byenes vekst. Der begas jo forholdsvis flere forbrydelser i byene enn på landsbygden og forholdsvis flere forbrydelser i store enn i små byer. Fullt ut kan man ikke få tatt hensyn til dette moment. Således ikke til den voksende bymessige bebyggelse på landsbygden. Heller ikke til den enkelte bys tilvekst så lenge den holder sig innenfor sin bestemte størrelsesgruppe. I vår statistikk er det en særegen mangel at en rekke av de mindre byer, nemlig alle ladestedene, regnes til bygdene. Forat arbeidet skal bli overkommelig, må man noie sig med tredelingen i tab. mellem bygdene, Oslo og de øvrige kjopstwder. Beregner man nu for disse landsdeler på samme måte som for Riket den gjennemsnittlige årlige nedgang i antallet av straffelte pr innbg. i løpet av perioden 8-9, får man følgende resultater: Se note, side og side 9-0. minste kvadraters metode (også benyttet ved lignende beregninger i det flg.).

14 Bygdene. Nedgangen blir 0,. Da gjennemsnittstallet for hele periopen er 8,, utgjør den årlige nedgang ikke fullt pet. av gjennemsnittet. Som normaltall for 8 fås ca. 0, for 9 ea.. Oslo. Nedgangen blir 0,8 eller ca. pet. av periodegjennemsnittet, SOM er,. Normaltallet for 8 blir 8, for 9. Tallet er altså her i løpet av hele perioden gått ned til næsten bare fjerdeparten. vri ge kj øp stx der. Nedgangen er her, eller næsten, pet. av periodegjennemsnittet,,. Normaltallet for 8 er, for 9. Der er her en nedgang til under det halve. Det viser sig herav at nedgangen i det relative antall straffelte er størst hvor befolkningen har vokset sterkest. Mens nemlig befolkningen i bygdene i løpet av perioden bare er vokset med ca. 0 pet., er Oslos folkemengde vokset til over det -dobbelte og de andre kjøpstwders folkemengde til det -dobbelte. Forskjellen mellem landsdelene innbyrdes er derfor i tidens løp blitt utjevnet. Oslo hadde således i 0-årene omkring 8 ganger så mange straffelte pr innbg. som landsbygden, mens byen nu har bare omkring ganger så mange. Likeledes hadde de øvrige kjøpstæder i 0-årene ganger så mange straffelte pr innlbg. som landsbygden, mens de nu liar bare imellem og ganger så mange. Disse byer hadde i 0-årene omkring / ganger så mange straffelte pr innbg. som Oslo, mens tallet nu bare ligger ea. pet. lavere enn Oslos. Denne utjevning av forskjellen mellem landsdelene skyldes visstnok ikke (se s. 0) at de før nevnte mildere behandlingsmåter av yngre forbrydere har fått størst anvendelse i byene. Den industrielle utvikling og fremskridende tettbebyggelse på landsbygden har sannsynligvis hatt mest å si. Men naturligvis kan også andre omstendigheter ha virket med. Politiets arbeide ph landet kan være blitt forholdsvis effektivere eftersom kommunikasjonene er forbedret. Man tenke bare på den betydning telefon og eykkel har fått her. Selv om nu forskjellen mellem landsdelene er blitt mindre, så er den fremdeles påtagelig ialfall i forholdet inellem bygdene på den ene side og byene ph den annen. Byenes vekst på landsbygdens bekostning må derfor virke til en forhøielse av det relative antall straffelte. Man kan eliminere denne kriminalitetsfaktor ved å beregne et veiet gjennemsnitt av relativtallene for de tre landsdeler efter konstante vekter, svarende Nedgangen synes å ha weft forholdsvis svakere i de 0 år efter den nye straffelov. Gjennemsnittet av det årlige antall straffelte pr innbg. for disse 0 år ligger lavere enn gjennemsnittet for de siste år 9-9, som synes å representere den kjente del av den siste bølgebevegelse (Oslo har opgang fra 9 til 9). Det sistnevnte gjennemsnitt ligger adskillig over det beregnede normaltall for denne periodes midterste år, 98. Tallene er nemlig resp. Riket og, Bygder 0 og, Oslo og 8 og øvrige kjøpstader og. Dette kan imidlertid skyldes den sterke stigning siden 90 i befolkningsklassene -0 år, som har den største kriminalitet. Gjennemsnittene for 0-års perioden 90-9 avviker ikke synderlig fra de tilsvarende midtårs normaltall (Riket 0 og, Bygder 8 og 9, Oslo og og øvrige kjøpstaeder og ). yr. også side.

15 til forholdet mellem folkemengden i de tre landsdeler omkring 8. På dette tidspunkt var forholdet mellem folketallene i Oslo, øvrige kjøpstæder og bygder omtrent som : : (for tiden i : 8). Beregningen gir en årlig nedgang på / straffelt pr innbg. eller ca. / pet. av periodegjennemsnittet (ea. 8). Nedgangen blir således / gang til så sterk som den det faktiske antall straffelte pr innbg. i Riket viser. Hvis man nu vil danne sig en mening om hvorvidt der er nogen virkelig bedring i kriminaliteten i disse år, må man forsøke å skille ut virkningen av de forandringer i straffelovgivningen og straffeprosesslovgivningen som kan tenkes å ha hatt en vesentlig innflydelse. Derimot lar det sig ikke gjøre å, komme inn på spørsmålet om mulige virkninger av endringer i påtalemyndighetens effektivitet. Man må kunne gå ut fra at samfundets behov for beskyttelse mot løsgående forbrydere er så pass sterkt at der ialfall ikke har vært nogen vesentlige svingninger i påtalemyndighetens effektivitet. Av de lovforandringer som man har tatt hensyn til nevnes først forandringer i straffebudene, som går ut på at handlinger som for har vært forbrydelser (behandlet som justissaker) nu skal være forseelser (behandles som politisaker), eventuelt helt straffri eller omvendt. Således blev efter den nye straffelov fra 90 av mishandling av dyr redusert til forseelser og ulovlig samlevnet og leiermål straffri. For tidligere år har man derfor trukket fra antallet i disse grupper. Gruppen barnedrap, fosterfordrivelse og hensettelse i hjelpeløs tilstand av barn fodt utenfor ekteskap undergikk så vidt sterke ensidige forandringer både i 889 og 90 at man har funnet det heldigst også å trekke den fra l. Likeså den nu for tiden tallrike gruppe ærekrenkelser, som ikke går lengere tilbake enn til 890 (lov nr. av 9 juni 889). Endel andre forbrydelser, som burde være holdt utenfor, f. eks. erhvervsmessig utukt, har det ikke weft mulig å skille ut. Ved. nr. av juni 89 blev den kriminelle lavalder hevet fra til år (fra sept. 900). For årene til og med 900 skal derfor straffelte i alderen 0- år trekkes fra. Dessverre har statistikken. for disse år bare aldersklassene 0- år og - år. Man har da trukket fra hele klassen 0- år og halve klassen - år. Loven av juni 89 om forsømte barn bar unddratt ikke så få barn i alderen - år fra strafforfølgning, idet den i stedet anviser vergerådsbehandling. Man har forsøkt å regne sig til hvor mange barn det skulde dreie sig om ad to forskjellige veier. For det første har man gått ut fra antallet Den oprinnelige tilsvarende gruppe i kriminalstatistikken var gruppen,, Fostermord, barnefodsel i dølgsmål, fosterfordrivelse samt delaktighet deri." For årene 8 88 er der ingen opgaver, hvorfor tallet måtte betegnes efter forholdstallet for årene 88-89, da antallet av straffelte under år holdt sig omkring,8 pct. av samtlige straf felte,

16 av straffelte - år før og efter lovforandringen. Man har beregnet hvor mange pct. straffelte i denne aldersklasse der var før (88-900). Procenten var,. For samtlige følgende år under ett er så regnet ut hvor meget, pct. blir. Forskjellen mellem denne sum og summen av virkelig straffelte er så fordelt på de enkelte år i samme forhold som det virkelige antall av straffelte i alderen - år. For det annet har man gått ut fra antallet av saker som er avgjort ved påtaleundlatelse i årene Efter en særskilt undersøkelse for Oslo 9 har man funnet å kunne gå ut fra at når antallet av de saker som kommer fra påtalemyndigheten til vergerådene divideres med, skulde man få antallet av vergerådsbehandlede barn i straffemyndig alder som hadde begått forbrydelse. For de år fikk man ved denne beregning summen 8, et tall som praktisk talt falt sammen med det tall som den annen beregning hadde gitt, nemlig 8. For de enkelte år kunde naturligvis resultatene avvike sterkere. For hvert enkelt år har man til syvende og sist tatt gjennemsnittet av de to beregnede tall. Vanskeligst er det å beregne korreksjonen for den nedgang i antallet av straffelte som skyldes stigende bruk av påtaleundlatelse efter straffeprosessloyens 8. Ubetinget påtaleundlatelse ( når det antas at intet offentlig hensyn krever at forbrydelsen straffes, navnlig når særdeles lang tid er hengått siden dens forøvelse eller særdeles formildende omstendigheter foreligger") har nok vært brukt også før straffeprosessloven, da påtalen lå under amtmennene. Men legaliseringen av prinsippet har nok betinget en hyppigere anvendelse. I de første år efter at loven trådte i kraft utgjorde antallet av personer som instituttet blev anvendt på omkring 8 pct. av det samlede antall straffelte. Man kan sette at de analoge tilfelle for den tid har utgjort det halve eller pct. av antallet straffelte. Straffeprosessloven vil da på denne post ha bevirket en nedgang i antallet av straffelte på ca. pct. Om man regner med en litt større eller mindre procent her, vil det for resten ikke få synderlig betydning, som senere skal ses. Fra 90 liar instituttet fått øket anvendelse derved at påtaleundlatelsen nu kan gjøres betinget. Fra dette år av må der således gjøres yderligere tillegg til antallet av straffelte. Man har da beregnet hvor mange personer som har fått påtaleundlatelse fra 89 til 900 og satt dette tall i forhold til antallet av straffelte, tillagt tallet selv. Med det funne forholdstall,,9 A, er så for hvert følgende år summen av antall straffelte og antall personer som påtale er undlatt mot multiplisert. Derved har man beregnet hvor mange personer som påtale skulde ha vært undlatt mot om praksis hadde holdt Man har bare kunnet regne med straffelte ved do m. Vedtatt forelegg spiller for øvrig ingen rolle i denne alder. For Arene for 90 måtte antallet beregne s, da statistikken bare har aldersklassene (fra ) og -8 år ( / - + / -8 år). For også å ta hensyn til virkninger av forandringene m. h. t. påtaleundlatelse i 90 og 99 er regningen i virkeligheten utfort særskilt for ) årene 90-0, ) årene og ) årene Man har beregnet antallet av personer ved å multiplisere antallet av saker, det kjente tall, med,. Statistikken over den kriminelle rettspleie begynner med dette år,

17 8 sig uforandret. Forskjellen mellem det faktiske tall og dette beregnede tall skulde skyldes øket bruk av instituttet og legges til antallet av straffelte. Da det på forhånd ikke var utenkelig at der kunde ha foregått forskyvninger i forholdet mellem antallet av straffelte og antallet av frifunne, f. eks. efter innførelsen av jurydomstolen, har man også undersøkt dette. Resultatet var imidlertid negativt'. Utenfor disse lovforandringer er der naturligvis en god del andre. Disse er imidlertid av mindre betydning hver for sig, og da deres virkninger bar gått i begge de to motsatte retninger, er det heller ikke sannsynlig at de tilsammentatt kan ha hatt nogen større virkning på bevegelsen. Det billede man får frem skulde da så godt som overhodet mulig vise bevegelsen i det relative antall straffelte, således som den vilde ha artet sig o der ikke hadde vært nogen vesentlige forandringer i vedkommende lovgivning. Disse tall forholder sig ganske anderledes enn de faktiske. I løpet av tidsrummet 8-9 blir der, når man regner på samme måte som tidligere, en årlig stigning på 0, straffelte på innbg. eller en samlet opgang i tidsrummet på ca. straffelte pr innbg. Hvis man antar at straffeprosessloven ikke liar medført nogen utvidet bruk av ubetinget påtaleundlatelse, blir stigningen redusert til det halve, 0, straffelte pr innbg. Den beregnede stigning er så ubetydelig (0,8 pct. av periodegjennemsnittet) at man ikke er berettiget til på grunnlag av den å fastslå nogen f orv err el se i kriminaliteten. Men i hvert fall viser beregningen at nedgangen i det relative antall straffelte for en vesentlig del, om ikke helt og holdent skyldes forandringene i lovgivningen. Sannsynligvis kommer man det riktige forhold nær når man sier at kriminaliteten stort sett har holdt sig uforandret ned gjennem disse siste 0 år. Da statistikken over frifunne utgår fra 9, ialfall som ledd i den egentlige kriminalstatistikk, anføres her nogen tall. Det almindeligste uttrykk for frifinnelsesprocenten er antall endelig frifunne i pct. av antall tiltalte i de endelig avgjorte saker (medregnet vedtatte forelegg). Dette tall kan beregnes efter den tidligere tab. i kriminalstatistikken. Sammen med frifunne har der her vært regnet tiltalte i innstilte, hevede og avviste saker. Den herefter beregnede procent har ikke vist nogen tendens til forandring. I årene holdt den sig i almindelighet mellem 9 og (begge tall inkl.), idet den bare i år falt utenfor disse grenser. Derefter fulgte i 80-årene en sterk stigning til rundt om pct. samtidig med den sterke nedgang i antallet av straffelte i disse år. Siden 890 har procenten atter gjerne ligget mellem 9 og (i av de år). Et gjennemsnitt for perioden viser, pct., gjennemsnittet for årene 89-9 er 0, pct., og gjennemsnittet for årene 90-9 er 9,9 pct. For årene er beregningen usikker for så vidt antallet av personer som har vedtatt forelegg i disse år ikke er opgitt, men er fremkommet ved beregning. Ved hjelp av statistikken over den kriminelle rettspleie lar frifinnelsesprocenten sig beregne særskilt for meddomsrettssaker, samtlige saker i første instans utenfor lagmannsrett og for lagmannsrettssaker i første og annen instans. Frifinnelsesprocenten er som gjennemsnitt 89-9,8 for meddomsrettssaker,, for lagmannsrettssaker i første instans og 8,9 for lagmannsrettssaker til fornyet behandling. Her er ikke medregnet hevede, avviste etc. saker.

18 Som før nevnt blir billedet gunstigere hvis man tar hensyn til byenes vekst. De nevnte fradrag og tilføielser må da fordeles på, de tre landsdeler, bygdene, Oslo og øvrige kjøpstæder. Da tallene for de nevnte forbrydelser, ulovlig samlevnet, ærekrenkelser o. s. v. allerede er opgitt for disse landsdeler kriminalstatistikkens tabeller, er der for så vidt ingen vanskelighet. Også fradrag for barn under år kan beregnes med stor sikkerhet. Vanskeligst er det å fordele tillegget for påtaleundlatelser. I statistikken over den kriminelle rettspleie er nok antallet av påtaleundlatelser efter straffeprosesslovens 8 fordelt på landsdelene, og denne fordeling kan brukes som norm, men tallene er små, veksler sterkt fra år til år, og selv den anvendte -års utjevning kan neppe gi så sikre resultater som ønskelig. Da tillegget for de senere år utgjør /- /8 av det endelige tall, må resultatet bedømmes med en viss forsiktighet. Der har dessverre ikke vært tid til ca regne ut tallene for de enkelte landsdeler for hvert enkelt år i perioden 8-9. Man bar vært nødt til å bruke en forkortet beregningsmåte. Man bar tatt ut nogen få år i begynnelsen, midten og slutningen av perioden. Disse år er tatt ut slik at gjennemsnittet for dem ligger omtrent like langt fra den beregnede normallinje, gjennemsnittslinjen som tallene svinger om, og som altså visef en årlig stigning på 0, straffelte pr innbyggere. Man har valgt å ta de mest utpregede toppår. Gjennemsnittstallet for de fire år 88- er ca., for de fire år og for de fire år Normaltallene for henholdsvis 89/0, 899/900 og 9/8 er, 8 og. De faktiske tall ligger, som det ses, omtrent like hoit over de tilsvarende normaltall. Resultatene blir: Gj.sni ttlig Bygder Oslo øvrige kj opstæder Riket. Veiet gjennomsnitt Det veiede riksgjennemsnitt er fremkommet på den måte at tallene for landsdelene er multiplisert med forholdstallet mellem deres befolkning og Rikets befolkning ved utgangen av 89 og disse produkter summert. Det viser således hvorledes utviklingen vilde vært om befolkningen i de tre landsdeler var vokset forholdsvis like sterkt og kriminaliteten i hver landsdel for sig hatt den utvikling tallene viser. Nedgangen er overalt større i 0-års perioden enn i den følgende periode efter hundredårsskiftet. I bygdene skulde utviklingen endog ha tatt en uheldig retning i de siste tyve år. I og for sig er, dette resultat

19 ikke urimelig når man tenker på den voksende industrialisering og tettbebyggelse på landsbygden. Men beregningen er ikke så nmiaktig at en feil på 0 pct. skulde være utelukket. Det tor derfor ikke med sikkerhet hevdes at der har vært nogen forverring i forholdet i bygdene. Beregner man en gjennemsnittlig årlig nedgang for Riket efter de vejede gjennemsnitt og, blir denne ca. 0.8 straffelte pr innbg. (: ca. for hver år). I hvert fall tor man efter dette si at når det ikke er lykkes kulturarbeidet og særlig strafferettsplejen å tvinge forbryderhyppigheten i Riket over ett sett n e do v er i disse 0 år, så skyldes dette den omstendighet at bef ol kn ingen samler sig i landsdeler hvor forholdene ligger mindre gunstig til r ette for en kulturell påvirkning i denne retning. Efter å ha undersøkt hvorledes forbrydelseshyppigheten har stillet sig ned gjennem tiden for den hele befolkning under ett sett, måtte det neste skritt bli å bringe ph det rene om forholdet er nogenlunde ensartet i denne henseende innen de forskjellige viktigere befolkningsgrupper. Heller ikke her vil der være tid til at skaffe til veie fullstendige tabeller, omfattende samtlige år. Man må noie sig med det nevnte utvalg av representative år, -års perioden 88-, og 9-9. Hovedinteressen samler sig også her om de tall som er korrigert for forandringene i lovgivningen. For hvert av de to kjønn, menn og kvinner særskilt, kan disse tall regnes ut uten storre vanskeligheter. Fordelingen av påtaleundlatelser blir imidlertid her kanskje ennu unojaktigere enn ved fordelingen på de tre hovedlandsdeler. Man har ikke nogen annen norm å bygge på enn fordelingen for de siste par år. Blandt straffelte efter den til enhver tid gjeldende straffelovgivning er der som bekjent stadig forekommet forholdsvis færre kvinner. Glennemsnittet for årene 88- er, pct. kvinner, for årene , pct. og for årene 9-9: forbrydelser i alt,, forbrydelser i straffeloven 9,. Også disse tall gir et misvisende billede. Fremfor alt har det betydning at kvinnene var forholdsvis tallrikt representert i de forbrydelser som ophørte som sådanne i 90: ulovlig samlevnet og særlig leiermål. Selv efter den nevnte korreksjon for lovforandringer viser det sig imidlertid at pro centen av kvinner synker. Istedenfor tallene,,, og 9, får man dog., 0,0 og 9,. Her gjenfinner man altså også det forhold at forandringene i de siste 0 år bar vært forholdsvis mindre enn forandringene i de forste 0 år. Forbrydelseshyppigheten særskilt for menn og kvinner efter disse korrigerte tall blir (straffelte pr innbg.):

20 a. Veiet landsdelsgjennemsnitti M. K. Riket b. Direkte beregnede hyppighetstall M. K. Bygder Oslo øvrige kjøpstæder M. K. M. K. M. K Forholdet stiller sig overalt gunstigst for den kvinnelige del av befolkningen. I de siste tyve år er der dog neppe nogen vesentlig forskjel mellem menn og kvinner, når man ser pca. utviklingen over det hele. I de mindre byer er der imidlertid inntrådt en markert forskjell, idet hyppigheten for menn synes å tilta, således som tilfellet er med hyppigheten for begge kjønn landet, mens hyppigheten for kvinner er fortsatt synkende. Både det direkte beregnede hyppighetstall for Riket og det vejede landsdelsgjennemsnitt er falt fra periode til periode for kvinnenes vedkommende, i de siste 0 år dog rent uvesentlig. For mennene viser det direkte tall stigning i de siste 0 år, mens landsdelsgennemsnittet har et uvesentlig fall. I løpet av de 0 år , da byene hadde sin forholdsvis sterkeste utvikling, har de to hyppighetstall for menn i Riket en avgjort motsatt bevegelse. Man må kunne si at kriminaliteten i denne periode er f or v err et for den m annlige del av befolkningen, men at dette skyldes den interne migrasjon, overflytningen fra land til by og fra småby til storby, idet utviklingen innen hver landsdel og særlig i byene er forløpet i guns tig retning. Det spørsmål om ungdomskriminaliteten har undergått vesentlige forandringer i tidens løp er så viktig at man har ment å burde foreta beregninger også over forbrydelseshyppigheten i de forskjellige aldersklasser av menn og kvinner. Beregningene blir så usikre at de kun kan brukes til å karakterisere utviklingen i grove trekk. Se foran side 9 angående fremgangsmåten ved beregningen av disse tall (Riket a.). Tallene skal vise hvorledes utviklingen vilde ha vært om forholdet mellem folkemengden i de tre hovedlandsdeler hadde holdt sig uforandret (som omkring 80) og utviklingen innen hver landsdel var forløpet som de for landsdelen beregnede hyppighetstall viser. Da der ikke foreligger opgaver over den tilstedeværende folkemengde fordelt efter alder for årene mellem folketellingene (her tellingene 8 og 8, 890 og 900, 90 og 90), måtte aldersfordelingen regnes ut efter de foreliggende årsopgaver for den hjemmehørende folkemengde, idet man gikk ut fra at bevegelsen hadde vært den samme, forholdsvis sett. For 8 måtte den tilstedeværende folkemengde overhodet beregnes efter forholdet mellem hjemmehørende og tilstedeværende folkemengde i 8. Fradraget for bybefolkningen og det tilsvarende tillegg til landbefolkningen for ladestedene matte likeledes beregnes efter forholdet mellem kjøpstædenes og ladestedenes folkemengde (i de viktigste aldersgrupper) ved folketellingene. For 8 måtte endelig den tilstedeværende folkemengde i enkelte aldersklasser beregnes efter forholdet for den hjemmehørende. Ennu mere komplisert blev beregningen av de kriminalstatistiske data. Det som i hovedsaken skulde gjøres, var fordelingen på aldersklasser av følgende tilleggs- og fradragsposter :. Straf-

21 I kriminalstatistikken delte man oprinnelig ungdommen (de umyndige) i fire aldersgrupper, 0-, -8, 8--0 og 0-, altså to grupper for de helt umyndige og to for de mindreårige. Da den kriminelle lavalder i 900 blev hevet til Al-, var myndighetsalderen forlengst satt ned fra til år, nemlig ved lov av mars 89. Siden 90 er derfor de forste aldersgrupper i statistikken -, -8, 8- og -. Disse forskyvninger gjør sammenligningen besværligere. Skal man danne sig et overblikk for samtlige klasser under ett, gjør man rettest i å holde aldersgruppen 0- år helt utenfor og for siste periode, 9-9, foreta to beregninger, a) for samtlige aldersklasser og b) for klassene over år. Et tall som ligger melfelte for ulovlig samlevnet, leiermål, barnedrap, fosterfordrivelse etc., ærekrenkelser, mishandling av dyr.. Straffelte for forbrydelser utenfor strafféloven i årene pct. tillegg fot utvidet bruk av ubetinget påtaleundlatelse efter Tillegg for utvidet bruk av påtaleundlatelse efter innførelsen av betinget påtaleundlatelse i For tiden efter ikrafttredelsen av loven om forsømte barn sept. 900 måtte dernæst gjøres det før nevnte tillegg til aldersklassen - år. For den sidste av de tre fireårsperioder, 9-9, måtte samtlige disse beregninger utføres. Resultatene skulde for så vidt bli minst palitelige for denne periode. For mellemperioden kom bare beregning nr. og og til dels i betraktning. For den første periode, 88-8, blev der bare tale om den første av de fem beregninger. Her støtte man imidlertid på den særskilte vanskelighet at kriminalstatistikken for disse år ikke har opgaver over straffelte fordelt efter alder. Derimot er der opgaver over ti talte fordelt efter alder. Nu viser erfaringen fra ottiårene, da man har opgaver både over de straffeltes og de tiltaltes aldersfordeling, at der er en del forskjell, idet der er forholdsvis flere domfelte enn tiltalte i de yngre aldersgrupper (se note, side ). For de første hr man har dobbeltopgaver for, 880-8, blir differensen mellem antall tiltalte og antall domfelte (fradraget fra antall tiltalte), uttrykt i pct. av antall tiltalte for de aldersklasser som der er opgaver for; Alder: Over 0 Menn.. Bygder { Kvinner { Menn Byer Kvinner, 9,,,,0 8, 8,9 8, 9, 8,,,, 9,,9 8,,,,9 0, 0,9,, For Oslo er der ikke opgaver. Tendens fremgår tydelig av tallene, om enn bevegelsen er springende, særlig for kvinner, hvor tallene er så små. Da der ikke synes å være nogen utpreget forskjell mellem bygder og byer eller mellem de to kjønn, har man bestemt sig for følgende (utjevnede) fradragsprocenttall : 0-0 8, 0-0 /, 0-0 /, 0-0 8, 0-0 8, 0-0 0, over 0 pct. Hvad for øvrig angår beregning nr., så måtte den for de to siste perioder bygges på aldersfordelingen for de do m f elt e, da der ikke foreligger aldersopgaver for personer som har vedtat forelegg. Da aldersfordelingen av domfelte for de nevnte forbrydelser for årene bare er opgitt fullstendig for Riket, måtte fordelingen for de tre landsdeler, bygdene, Oslo og de øvrige kjøpstæder skje ved en forholdsberegning. For årene 9-9 er der overhodet ikke aldersopgaver for de enkelte forbrydelsesgrupper, så at fradraget måtte beregnes rent forholdsmessig. Beregning nr. og for disse år blev derfor slått sammen, idet den kjente sum (samlet antall straffelte -:- antall straffelte for de under nr. og nevnte forbrydelser) blev fordelt på de forskjellige aldersklasser efter forholdet for samtlige do m f elt e. Den største f radragspost for disse år er nr. straffelte for forbrydelser utenfor straffeloven. Da de fleste av disse har vedtatt forelegg, skulde fordelingen efter forholdet for domfelte ikke bli så unøiaktig. Beregning nr. kunde for perioden bare utføres på den måte at der til det tall som fremkom som sluttresultat efter de andre beregninger blev lagt pct. for hver aldersklasse. For siste periode, 9-9, er beregning nr. og slått sammen, idet aldersfordelingen av det samlede tillegg er foretatt efter de aldersopgaver for påtaleundlatelser man har for 9 og 9.

22 : Straffelte pr. år pr innbyggere i de enkelte aldersgrupper. Tallene korrigert for de viktigste forandringer straffe- og straffeprosesslovgivningen. Alder 0 ln , Over 0 Riket Bygder M. K. M. K Oslo M. K. I Øvrige kjøpstzeder M. K Over Over.. 0- () Over 0 8 Over 0 Over Over 0 Over Over IL () (8) (9) (0) , V , For denne gruppe gjelder beregningene de to år (0) ( ) ()

23 lem I tallet efter a) og tallet efter b) vil da kunne sammenlignes med resultatene av beregningene for aldersgruppene over år for de to forste perioder, 89- og For siste periode er der likeledes foretatt en særskilt beregning for aldersgruppen 8, så at på samme måte et tall som ligger mellem tallet for denne gruppe og tallet for gruppen -8 kan sammenlignes med tallet for gruppen -8 år i de to tidligere perioder. Den typiske alderskurve med stigning i hyppigheten til omkring 0-års alderen og senere fall gjenfinnes overalt. Største hyppighet kan falle i noget forskjellige grupper, men dette er av de ting som man ikke bør feste sig for meget ved. Forholdet mellem tallene for hele befolkningen over 0, eller år i denne tabell er, som det vil ses, noget anderledes enn forholdet mellem tallene i tab. s.. Dette skyldes dels at årsklassene 0- ikke var tatt med i tab. s. og dels den omstendighet at den del av befolkningen som befant sig under 0 ete. år var av vekslende størrelse relativt sett på hvert av de tre tidspunkter. Den var således relativt større omkring 900 enn omkring 90. Tallene i tab. s. for nen periode sett i forhold til dje periode kommer derfor til å ligge relativt høiere enn tallene i tabellen s.. For mennene lar det sig nu fastslå at alderskurven i sen ere tid er langt m ere utpreget enn den var omkring 80. Overalt er der en sterk nedgang i kriminaliteten fra 80 til 900 i de eldre aldersklass er, særlig klassene fra 0 år og opover. Derimot var der i løpet av dette tidsrum sterk o pgan g i kriminaliteten i de y n gr e al derskl as s e r i bygd e_ n e. I byene er der opgang i de aller yngste klasser i kjøpstcedene utenfor Oslo og svak nedgang i Oslo. Også for k vin n en e gjelder det at alderskurven overalt er mere utpreget nu enn omkring 80. Bevegelsen er imidlertid her nokså ensartet i de tre landsdeler. For å få bedre oversikt over de eiendommeligste bevegelser i tallene har man også regnet ut hyppighetstall for tre større aldersklasser : - (for 9/9 : - og -), -0 og over 0. Man har tatt ut disse tre grupper fordi de best viser den mest særpregede av bevegelsene, for menn Efter stigningen i forbrydelseshyppigheten fra til 0 år å dømme kan det antas at tallet ligger nærmest tallet efter b). Kurven kan selvsagt ikke uten videre tolkes derhen at forbrydelseshyppigheten i virkeligheten skulde være størst omkring 0-års alderen. Der begås jo f. eks. forholdsvis mange småtyverier og naskerier av unge som ikke kommer til politiets kunnskap fordi fornærmede ser gjennem fingrene med dem. Det direkte beregnede hyppighetstall for samtlige innbyggere for Riket var (se s 9) 88 :, : 8, 9--9 :. De veiede landsdelsgjennemsnitt resp., 8,. Beregnet i forhold til befolkningen over år blir de direkte tall resp. 9,, og de veiede landsdelsgjennemsnitt 9, 0, 0. For tredje periode er her tatt tall som ligger så meget under eller over det beregnede tall for befolkningen over år som svarer til / av forskjellen mellem tallet efter denne beregning og tallet efter beregningen for befolkningen over år.

24 i bygdene. Aldersklassene -0 blandt menn i bygdene har nogenlunde statt pa samme nivå hele tiden, mens kriminaliteten i de yngre klasser er steget og kriminaliteten i de eldre klasser sunket. Straffelte pr. år pr innbyggere i tre større aldersklasser. Tallene korrigert for de viktigste forandringer i straffe- og straffeprosesslovgivningen. Menn Kvinner Alder Riket Bygder Oslo Øvrig-e kjopstwder Riket Bygder Oslo øvrige kjopstwder i_ Over Setter man hyppighetstallene for aldersklassen over 0 år og omregner de andre i forhold hertil, får man et enkelt uttrykk for hvor sterk kriminaliteten stiger med synkende alder. Man noier sig her med å angi forholdstallene for den yngste aldersklasse. Forbryderhyppigheten i aldersklassen - i pet. av forbryderhyppigheten i aldersklassen over 0 år. Menn Kvinner Riket Bygder Oslo Øvrige kjopstwder Riket Bygder Oslo øvrige kjops -tveder i Det første tall i hver kolonne gjelder alderskl. --, det annet alderskl. -. Som nevnt s. kulminerer kriminaliteten omkring 0-års alderen. Lavere aldersgrupper har altså lavere kriminalitet.

25 Tallene må som for nevnt gis et nokså stort spillerum for tilfeldigheter og unøiaktighet i beregningsgrunnlaget. At bygdene har højere tall enn Oslo for menn i , mens de i 9-9 har lavere, beror således formodentlig bare på disse omstendigheter. Den overalt gjennemgående sterke bevegelse i tallene fra ca. 80 til ca. 900 må derimot tillegges reell betydning. Bevegelsen i tallene har i det hele ført til stigende utj e vn in g i forholdet mellem landsdelene. Dette skyldes imidlertid for en vesentlig del de gjennemgående sterkt synkende tall i Oslo. Nu kan det tenkes at den forholdsvis lave kriminalitet i de yngre aldersgrupper i den forste periode, 88-, kan skyldes spesielle tidsforhold. I så henseende er det fremfor alt å merke at disse år faller i avslutningen av en n ed gan g s periode i det økonomiske liv, mens de to følgende tidsrum, og 9-99, ligger nær avslutningen av op gan gs perioder. Det lar sig tenke at forbrydelseshyppigheten blandt de unge svinger forholdsvis sterkere med konjunkturene enn forbrydelseshyppigheten blandt de eldre. En fullstendig undersøkelse over dette forbold er der ikke anledning til. Man har for det første tatt ut fireårsperioden 8-, som økonomisk sett kan sidestilles med de to tidsrum og Da tallene for de tre landsdeler ikke frembyr noget av interesse, anføres her bare tallene for Riket. Straffelte pr. år pr innbg. i større aldersklasser i Rik et år -0 år Over 0 år Over 0 år I alt Over år Menn Kvinner Uttrykkes hyppigheten i klassen - år som procent av hyppigheten i den eldste klasse, fås for menn 9, for kvinner. For årene 88 var de tilsvarende tall og 8. Man får altså for årene 8- en litt steilere kurve med forholdsvis litt højere ungdomskriminalitet, dog vesentlig bare for menn. Det lar sig imidlertid lett vise at denne lille forskyvning i hovedsaken faller sammen med den forskyvning man kan vente sig i løpet av et tidsrum på år (80-8), når man dømmer ut fra den forskyvning som har foregått i løpet av de 0 år fra 88- til I løpet av disse Gjennemsnittsantallet av straffelte i disse år kan umiddelbart settes i forhold til resultatene av tellingen januar 8. De beregnede hyppighetstall skulde for så vidt bli noiaktigere enn ved beregningen for årene 88-.

26 0 år er f. eks. hyppigheten i aldersklassen - år efter tab. s. steget fra 8 til 9. Dette er en samlet stigning på. I løpet av år skulde man herefter vente en stigning på femteparten eller, og hyppiglietstallet i denne aldersgruppe skulde derfor for så vidt vært. Dertil kommer at tallene i det bele tatt er gått ned fra 88- til 8-, for menn med 9, pet., for kvinner med, pet., når man regner med hyppighetstallene for samtlige over 0 år. For aldersklassen - år skulde man følgelig 90, vente. = 9. Regner man på denne måte ut de forventede tall 00 for 8-, får man for menn: over 0 år, over år 0, - år 9, -0 år 9, over 0 år, for kvinner resp.,, 99,,. For samtlige aldersgrupper er de faktiske og de forventede tall: Over 0 Menn Kvinner faktisk forventet faktisk forventet Avvikelsene mellem de faktiske og de beregnede tall er i det hele så ubetydelige at man trygt kan hevde at aldersfordelingen er den samme i de to tidsrum 88- og 8-. Nu lar det sig tenke at selv om konjunkturene så langt tilbake som i 0- årene ikke hadde nogen innflydelse på forholdet mellem de unges og de eldres For å bringe på det rene at stigningen i det relative antall unge forbrydere i løpet av tidsrummet ca ca. 900 har vært jevn og ikke er foregått i sprang har man beregnet for hvert av årene hvor mange pct. av de tiltalte der var i alderen -0 å r, og for hvert av årene hvor mange pct. av de straff e lt e der var i nevnte alder : Pct. tiltalte i alderen - 0 'år Pct. tiltalte i alderen -0 år Pct. straffelte i alderen - 0 år Pct. straffelte i alderen -0 år 80, 880,8 8, 890,0, 8 8, 9, 9,,8 8 8,9 9,8 9,, 8 8, 8,8 9,, 8,8, 9,, 8,, 9,,9 8 0,,8 9,, 8 0,0,9 9, 8 8, 88, 9, 98, 9 8, 89 0, 0, 99, Der er en del korte bølgebevegelser i tallene, den sterkeste fra , men dessuten også en langsom, men tydelig gjennemgående stigning.

27 8 kriminalitet, så kan de ha fått det senere. Det kan med andre ord tenkes at aldersfordelingen i yore dager er den samme som omkring 80 i dårlige tider, mens der i gode tid er inntrer en forskyvning, således at der blev forholdsvis flere unge blandt forbryderne. For så vidt mulig å bringe på det rene om alderskurven i vore dager forandrer sig med tidene har man tatt ut årene 908-, da kriminaliteten var forholdsvis lay, og beregnet hyppighetstallene for de forskjellige aldersgrupper for menn i Riket under ett. Tallene sammenstilles her med de tilsvarende for 9--9: I alt over hr - ar -8 år 8- hr - ar -0 hr 0-0 ar 0-0 år 0-0 ar 0-0 hr Over 0 år Ser man bort fra den hoieste aldersgruppe, hvor tallene er for små til å gi sikre resultater, lar det sig muligens si at de yngste og de eldste er minst påvirket av forskjellen i tidene. Derimot er det ph grunnlag av disse tall ikke mulig å si at de unge omkring 0 år skulde være mere påvirket enn f. eks. personer omkring 0-års alderen. Den påviste store forskjell i aldersfordelingen omkring 80 og nu synes efter dette ikke å ha sin grunn i at de utvalgte undersøkelsesperioder ikke har vært representative nok. Eiendommelig er det at det nettop er tiden omkring hundredårsskiftet, altso omkring det tidspunkt da vergerådsbehandlingen av forsømte barn kom i gang, som synes A ha bragt en vending til det bedre med hensyn til kriminaliteten blandt unge menn. A b. De enkelte forbrydelser hver for sig. Som vi har sett har den samlede sum av forbrydelser i Riket efter alt å dømme steget nogenlunde i samme forhold som folkemengden, mens der har vært nogen nedgang i de tre hovedlandsdeler, bygdene, Oslo og de øvrige kjopstæder tatt hver for sig. Det sporres nu om disse langtidsbevegelser er karakteristiske for kriminaliteten o v erh o det, altså om de kan gjenfinnes hos hver enkelt av de forskjellige forbrydelser, eller om bevegelsen arter sig forskjellig hos de enkelte forbrydelser. Ved undersøkelsen av de enkelte forbrydelser må man nødvendigvis begrense sig. Arbeidet vilde bli uoverkommelig om man f. eks. skulde under-

28 søke ikke bare gruppen tyvsforbrydelser, men også undergruppen tyveri, naskeri og heleri. Dessuten gjelder det at mange forbrydelser må holdes utenfor fordi de bar vært gjenstand for særskilte vesentlige lovforandringer eller omgrupperinger i statistikken. De for nevnte almindelige lovforandringer, forhøielsen av den kriminelle lavalder, innførelsen av vergerådsbehandling for barn fra til år og den utvidede bruk av påtaleundlatelse, særlig soin betinget påtaleundlatelse, legger naturligvis store hindringer i veien for studiet. Som grunnlag for beregningen av tilleggene fra 890 (utvidet bruk av ubetinget påtaleundlatelse), 900 (vergerådsbehandlede barn) og 90 og flg. år (betinget påtaleundlatelse) har man bare fordelingen av vedkommende masser (påtaleundlatelser efter straffeprosesslovens 8 og efter vergerådslovens -) for årene 9-. Dette grunnlag blir særlig usikkert hvor det gjelder forbrydelser som forekommer i ringe antall. Kun hvor man på forhånd kan gå ut fra at tilleggene ikke spiller nogen storre rolle, lar det sig gjøre å slutte noget med sikkerhet om slike sjeldnere forbrydelsers bevegelse. En helt tilfredsstillende undersøkelse av de enkelte forbrydelsers bevegelse krever egentlig særskilt undersøkelse for liver landsdel, bygder, Oslo og øvrige kjøpstwder og for hvert kjønn, menn og kvinner. En forskjellig tilvekst i de tilsvarende befolkningslag vil nemlig få forskjellig betydning for de forskjellige forbrydelser, eftersom disse fortrinsvis begås på landet eller i byene, av menn eller av kvinner. Særlig vekslende er forbrydermassens sammensetning med hensyn til kjønn. Der er forbrydelser som efter sitt begrepsinnhold vanskelig kan begås av menn (barnedrap) og omvendt (voldtekt) I. På den annen side er tilveksten i de to befolkningslag, menn og kvinner stort sett nogenlunde like sterk. Den ujevne fordeling ph kjønnene får av denne grunn mindre å bety for bevegelsen. Større betydning må derimot den ujevne fordeling landsdelene få. Bybefolkningen har vokset så meget sterkere enn landbefolkningen at man kan vente en sterkere stigning av forbrydelser som forekommer forholdsvis hyppig i byene enn av forbrydelser soin er forholdsvis hyppigere på landsbygden. Det er derfor nødvendig å danne sig en forestilling om befolkningens vekst i de forskjellige landsdeler. Procent stigning av den tilstedeværende befolkning i: Riket Bygder Oslo øvrige kjopstæder Rikets tilstedeværende befolkning procentvis fordelt på landsdelene : Bygder Oslo øvrige kjopstwder Fra 8/ til 9 0/ - 8/ til 9 / For årene 9 og 9 vil opgaver finnes side flg.

29 0 Av forbrydelsene utgjør vinningsf orbr y dels en e tyveri, heleri, naskeri, underslag, bedrageri o.s.v. i almindelighet hovedmassen. Det ser ut som om langtidsbevegelsen i det store og hele har vært ensartet innen denne gruppe. Denne langtidsbevegelse har derfor weft vesentlig bestemmende for kriminalitetens bevegelse overbodet. Da imidlertid enkelte andre grupper, særlig legemsfornærmelsene, er steget forholdsvis sterkt i tall gjennem årene, liar utviklingen i virkeligheten stillet sig litt gunstigere for vinningsforbrydelsene enn for samtlige forbrydelser, tatt under ett. T yvsf o rb r y dels en e danner en undergruppe som har vært skarpt avgrenset ned gjennem tiden. Av lovforandringer som særskilt angår denne gruppe, og som kan ha virket i vesentlig grad på tallene, er der ikke så mange. Størst innflydelse synes lovforandringene i 8 og 88 å ha hatt. Antallet av tyverier gikk forholdsvis sterkt ned i 0- og 80-årene. For de andre vinningsforbrydelser er det vanskeligere å få fastslått tangtidsbevegelsen. Dette gjelder således de tallsterke undergrupper bedrageri og underslag. Den gamle straffelov hadde et felles kapitel for bedrageri, falsk og annen svik. I statistikken hadde man gruppen bedrageri og annen svik", som bl. a. omfattet underslag, bortsett fra underslag av hittegods, og enkelte forbrydelser i gjeldsforhold. Man kan derfor ikke komme saken nærmere enn ved å slå sammen de nuværende grupper underslag, bedra geri o g f orbr y- delser i gjeldsforhold, hvorav de siste riktignok ikke kan regnes som vinningsforbrydelser. For å fremstille utviklingen må det her være tilstrekkelig å summere tallene for tiårsperioden 8- og til sammenligning ta summen for hvert av de to tiår 90- og 9-. Valget av periode skal egentlig bero på korttidsbevegelsenes art og forløp. Hvis f. eks. en forbrydelse pleier å gå op i tall i dårlige tider og ned i gode tider, må man sorge for å få med like mange gode og dårlige år til utj evning av denne korttidsbevegelse. For de her nevnte forbrydelser synes imidlertid korttidsbevegelsene å være så sammensatte at man ikke med sikkerhet kan fastslå dem. Man har derfor måttet noie sig med å gå rent empirisk frem, summere sammen så mange år at man kan gå ut fra at utjevningen er tilstrekkelig for de forskjellige forbrydelser. For årene efter 90 har man gjort to beregninger, den ene (tallene i parentes) med beregnet tillegg for p tale un dlatel se r, den annen (tallene utenfor parentes') ut en sådant tillegg. Procentvis fordeling på de tre hovedlandsdeler: Bygder Oslo øvrige kjopstwder Tyvsforbrydelser. Underslag, bedrageri m v () () () 8 () 0 8 () (8) 8 (0) (9) () 0 () (8) () Se herom oversikten 8.8 (N. Off. Stat. III nr. 0) side.

30 Procentvis opgang (+) eller nedgang Riket Bygder Oslo øvrige kjøpstæder 8/ /- 8/- 8/ 8/- 8/- 8/- 8/ 90/ 9 / 90/ 9 / 90/ 9 / 90/ 9 /_ Tyvsforbrydelser Underslag, bedrageri m. v : I Sammenlignes tilvekstprocenten med procenten for befolkningen, ses det at gruppen underslag, bedrageri m. v. er steget i tall i samme grad som befolkningen, mens tyvsforbrydelsene er steget i mindre grad. Stigningen for underslag, bedrageri m. v. relativt til befolkningen skyldes dog byenes sterke vekst i forbindelse med disse forbrydelsers fordeling på land og by. Forholdet synes således å were nøiaktig det samme for denne gruppe som for samtlige forbrydelser, tatt under ett. Derimot viser tyvskriminaliteten en avgjort gunstigere utvikling enn kriminaliteten overhodet. Av voldsforbrydelsene er le gemsf ornærm el s en e forholdsvis hyppige bygdene. For de tre perioder falt der følgende procent: på bygdene, () og (), på Oslo, 8 (8) og (), på øvrige kjøpstreder, 8 (8) og (). Til tross herfor er det nettop legemsfornærmelsene som har tiltatt sterkest i tall. Den procentvise stigning var Riket Bygder Oslo øvrige kjopstwder Fra 8/ Fra 8/ Fra 8/ Fra 8 / Fra 8/ Fra 8/ Fra 8/ Fra 8/ til 9 0/ til 9 / til 90/ til 9 / til 9 0/ til 9 / til 0/ til Disse tall angir dessuten i virkeligheten ikke stigningen i hele dens storrelse. En del tilfelle som før 90 blev behandlet som justissaker påtales nemlig nu som forseelser, særlig efter stl. 0 (muntlig medd. av riksadv okaten). Den stadige stigning i antallet av le gemsf orncer m elser er allerede påvist i oversikten for årene (N. O. S. V. 0) s. flg. Det fremheves her at årsaken ikke ligger i lovforandringer. Derimot er det mulig at en strengere opfatning med hensyn til disse forbrydelser kan ha fort til at fornærmede er mere tilbøielig til å forlange tiltale og den offentlige påtale- For perioden 8- er fait antallet av straffelte uten fradrag av straffelte under den nuværende kriminelle lavalder, år, og på den annen side uten tillegg for påtaleundlatelser. Både tillegg og fradrag faller antagelig hovedsakelig på tyveri, og forskjellen mellem tillegg og fradrag er neppe vesentlig.

31 myndighet strengere i utøvelsen av påtalen". Legemsfornærmelsenes langtidsbevegelse skulde altså være et produkt av kulturutviklingen. De gjentatte utvidelser av strafferammen i formildende retning skulde da were uttrykk for en strengere bedømmelse av forgåelser som tidligere oftest gikk upåtalt. Hvis stigningen i antallet av legemsfornærmelser skyldes en endret b e dø aim else av disse forgåelser mere enn forandringer i tilb øieli gh e t en til h begå, dem, skulde man kunne vente at stigningen fordelte sig jevnt på de forskjellige grupper av straffelte. Som det allerede fremgår av tabellen foran er stigningen almindelig geografisk sett, der er sterk opgang i tallene både i by og bygd. Dernmst kan det nevnes at stigningen fordeler sig ganske jevnt på, ni en n og kvinner. For -års perioden 8-90 blir den gjennemsnittlige årlige opgang for menn, pet. av gjennemsnittet for disse år (0 pr m. innbg.) og for kvinner, pct. av gjennemsnittet ( pr kv. innbg.). Dette er så meget mere bemerkelsesverdig som den almindelige tendons liar vært en nedgang i kvinnekriminaliteten. For tidsrummet efter innførelsen av den nye straffelov kan det ikke avgjøres om stigningen fortsetter eller ikke. Dette vil bli nærmere omtalt i det følgende. Også en annen gruppe voldsforbrydelser viser lignende utvikling. Det er bærverk. Stigningen liar her vært endog sterkere enn for legemsfornærmelser, hvad der fremgår av følgende tall : Gjennemsnittlig antall straffolto Menn 8- Kvinner Moen Kvinner Legemsfornærmelser... Skadetilfoielser på eiendom. 0, Efter innførelsen av den nye straffelov i 90 blev denne gruppe redusert i ennu sterkere grad enn legemsfornærmelsene derved at en hel rekke tilfelle blev overført til forseelsene. Forbrydelser mot offentlig myndighet steg likeledes sterkt i tall i tiden for den nye straffelov. Antallet av straffelte pr. år var i perioden 8 menn og kvinner, i perioden menn og kvinner. Efter 90 kommer så mange av disse tilfelle inn under forseelseskapitlet (sti. etc.) at sammenligning utelukkes. Ærekrenkelser kom først med som justisforbrydelser i 890. Senere bar tallenes bevegelse vært omtrent den samme som for legemsfornærmelsene. Påtalen blev efter. av 9 mai 89 privat-publik, mens den tidligere var privat.

32 Den groveste av voldsforbrydelsene, nemlig drap (før 90: mord og drap) har derimot ikke steget i tall. Allerede de absolutte tall avtar, nemlig fra som gjennemsnitt for tiåret 8- til 0 for og 8 for 9-. For sedelighetsf orbr yd els en e l kan utviklingen vanskelig fastslås. Som følge av spesielle lovforandringer og grupperinger i statistikken kan nettop de hyppigste sedelighetsforbrydelser som utukt med mindreårige, offentlig krenkelse av sedelighet og i tilfelle barnedrap og fosterfordrivelse ikke forfolges langt nok bakover i tiden. Også om de andre grupper, voldtekt, blodskam, hor, bigami (inngåelse av ugyldig eller omstøtelig ekteskap) og omgjengelse mot naturen gjelder det at de har vært gjenstand for lovforandringer. Om voldtekt kan henvises til Innstill. fra straffelovkomiteen av 9, I s. flg. Det er der nevnt at forandringene i voldtektsbegrepet ikke kan ha hatt nogen betydning for det samlede antall forbrydelser. Det tillegges heller ikke nogen betydning at påtalen efter den gamle lov som regel var betinget av krenkedes begjæring, mens den efter loven av 90 er ubetinget offentlig. Påtalemyndigheten vil jo praktisk talt aldri kunne begynne en forfølgning uten at der er gjort anmeldelse fra kraikede". Foruten de lovforandringer komiteen nevner bør vel også tas i betraktning at loven av 90 utvider begrepet vold i denne forbindelse til å omfatte enh ver art av trussel (stl. 9). Efter tab., s. i innstillingen var der i de fire år 99- domfellelse efter 9 og efter 9. I motsatt retning virker den utvidede bruk av påtaleundlatelse efter 90. I de to år 9- var der domfellelser og påtaleundlatelse. Det tor derfor were at tallene før og efter 90 kan sammenlignes. Mot komiteens tekniske fremgangsmåte har direktør Hartvig Nissen i Nordisk Tidsskr. f. Strafferett 9 ( Skjerpet straff for sedelighetsforbrydelser?") bl. a. reist den innvending at der er brukt dels -års og dels -års perioder. I det hele tatt gjelder det at man vanskelig får det riktige billede frein hvor tallene er så små som her, hvis man ikke bruker beregningsmåter som tar i betraktning samtlige tall. Med benyttelse av en sådan metode finner man at hyppigheten av domfellelser for voldtekt har holdt sig praktisk talt u forandret i -års perioden Der er en årlig nedgang på 0,00 pr. million menn. Men da dette bare utgjør 0,08 pet. av periodens gjennemsnitt, som er,8 pr. million menn, kan man si at gjenfiemsnittet er typisk for perioden i dens helhet. At dette er så, vil man forstå når man hører at hvis tallet for siste år, 90, hadde vært domfellelser istedenfor vilde man overhodet ikke ha funnet nogen nedgang. For tyveårsperioden efter den nye straffelov, 90-9, får man derimot en årlig op gan g på 0,8 pr. million menn eller, pet. av gjennemsnittet, som er, pr. million menn. Her er det imidlertid å merke at tallene for de siste fem år, Gruppen begrenses som i den nye plan for krim.stat. (se tab. ). Se note, side.

33 90-, er sd bøie at dette femår skiller sig ut fra de foregående. Gjennemsnittspromillen var nemlig: , 90-., 9-9.8, Stigningen kan derfor meget vel være forbigående. I de fire femår 8-, 8-, 8-8 og 88-8 var f. eks. gjennemsnittspromillene.,.,. og,, i det siste av disse femår ikke i noget år lavere enn. Tilsvarende beregning som ovenfor vilde derfor for tyveårsperioden 8-88 ha gitt en årlig stigning på 0, pr. million menn eller. pet. av gjennemsnittet,.8 pr. million menn. Det kan bemerkes at lignende beregninger særskilt for bygdene, hvor de fleste av disse forbrydelser finner sted, gir omtrent samme resultat. Det eneste som bør tillegges betydning synes å være stigningen i gjennemsnittet fra.8 i perioden 8-90 til, i perioden Det ser ut til at voldtektsforbrydelsene er blitt noget tallrikere efter den nye lov, hvad enten dette vesentlig skyldes den nevnte endring i påtalereglene eller andre omstendigheter. Utukt med mindreårige efter den nye straffelovs 9 og 9 (gl. stl. kap. 8 9) er også inngående behandlet i innstillingen fra komiteen av 9. Her har direktør Hartvig Nissen i den nevnte artikkel i Nordisk Tidsskr. for Strafferett gjort opmerksom på at stigningen i tallene fra perioden til perioden 9-9 inntrer samtidig med at den nye straffelov settes i kraft i 90". Men derefter holder tallene sig i det store og hele konstante". Nu lar det sig visstnok efter den førnevnte metode beregne en gjennemsnittlig årlig stigning fra 90 til 9 på ca.. domfellelser pr. million innbyggere, d. v. s. vel pet. av gjennemsnittet, som er,. Men dette er ikke nok til å konstatere at der er stigning i tallene siden 90. Der er en mulighet for at året 9 med, domfellelser pr. million innbyggere betegner et vendepunkt. For de to følgende år blir nemlig de relative tall. og 9,. Kommer man så i de to folgende år, 9 og 9, ned omkring det vanlige minimum siden 90, nemlig, vil en beregning for perioden 90-9 gi det resultat at der in gen stigning har vært. Her som ved voldtekt er en 0-års periode for liten til at man alene på grunnlag av den kan trekke slutninger om tallenes langtidsbevegelse. Før 90 må der ha vært en del stigning i antallet. Utukt med mindreårige blev i statistikken fort i en samlegruppe, andre løsaktighetsforseelser". Det gjennemsnittlige antall straffelte i denne gruppe var i tiåret 8 : 0. Det gjennemsnittlige antall straffelte for utukt med mindreårige var i tiåret 90-9:. For årene har man gruppen andre losaktighetsforseelser" opløst i delgrupper. Av straffelte i disse hr er 8 eller omkring en tredjepart straffelt for utukt med mindreårige. Sammensetningen av gruppen har imidlertid sikkert skiftet gjennem tiden. I så henseende er det nok å nevne at antallet av kvinner var forholdsvis storre i tidligere tider. Av de straffelte i perioden var bare 9

34 kvinner. Herav var de 0 straffelt for erhvervsmessig utukt. Av de 00 straffelte i tiåret 8-8 var derimot så meget som eller 0 pet. kvinner. I de tider kan der således ikke være straffelt så meget som personer hvert år for utukt med mindreårige, mens det årlige antall i perioden er omkring. Befolkningens tilvekst i løpet av tidsrummet utgjør ikke mer enn ca. pet. Om stigningen bar fortsatt efter 90 kan som sagt ikke avgjøres med sikkerhet. I hvert fall må den være blitt sterkt avsvekket i tidens løp. Hoppet" i 90 fra et årlig gjennemsnitt på omkring straffelte op til ca. tør vesentlig skyldes den nye lov. Da der er endel påtaleundlatelser for disse forbrydelser, har stigningen i forbindelse med den nye lov i virkeligheten vært endda storre. Adskillig betydning må sikkert tillegges det moment som er trukket frem av ekspedisjonsehef Arne Omsted (Nissen,. e.), nemlig at stadig færre av disse forbrydelser blir upåtalt. Der skulde her foreligge en paralell med legemsfornærmelsene (se s. ). B o dsk am. I perioden 8- var det årlige antall straffelte ca.. Efter 90 ligger tallet noget over, altså bare vel halvparten tross befolkningens vekst. Nedgangen henger sikkert sammen med innskrenkningene i begrepet i den nye lov. Hor. Det årlige gjennemsnitt var 8-- ca., 90- ca., 9- ca.. Da der ikke er så mange påtaleundlatelser, er tallene, sett relativt til folkemengden, sikkert gått ned. Heller ikke her kan imidlertid tallene før og efter 90 sammenlignes. Særlig merkes at påtalen efter gl. sti. kap. var offentlig hvis ekteskapet var opløst, mens den efter den nye lov stadig er betinget av fornærmedes begjæring. Omgjengelse mot naturen er efter den nye lov en forholdsvis sjelden forbrydelse. Der var straffelte i tiåret 90-, straffelle i tiåret 9-, mens der i tiåret 8- var ganger så mange. Efter den nye straffelov påtales denne forbrydelse kun når almene hensyn krever det. Til den nuvterende gruppe i statistikken barnedr ap og fosterf o r driv el s e svarer den tidligere gruppe fostermord, barnefødsel i dølgsmål, fosterfordrivelse og delaktighet deri". Tallene er lavere efter den nye lov, ca. 0 straffelte pr. år. Der er tre ganger så mange 8-. Der er dog en del påtaleundlatelser. Nedgangen i tallene indtrådte særlig efter loven av 889 og skyldes vel vesentlig at rettspraksis for fødsel i dølgsmål blev mildnet. Som nye sedelighetsforbrydelser kom til i 8 påførelse av smitts om kjønnssykdom (. / 8) og i 890 besvangrelse under misligholdt ekteskapsløfte (. 9/ 889, tr. i kr. /9 889). Sedelighetsforbrydelsene tør i det hele tatt være den gruppe av forbrydelser som har vært gjenstand for de mest gjennerngripende forandringer i rettsopfatning og lovgivning. Av den korte gjennemgåelse fremgår at forandrin- Se note, side,

35 gene har virket i ganske forskjellig retning på de forskjellige forbrydelser som her er lagt inn under begrepet. Det vil derfor ikke ha nogensombelst betydning å forsøke å samle flere eller færre av disse forbrydelser til en felles gruppe. De sumtall som kom frem vilde ikke kunne fortelle oss det ringeste om sedelighetens fremgang eller tilbakegang. Utenfor de tre hovedgrupper av forbrydelser vinningsforbrydelser, voldsforbrydelser og sedelighetsforbrydelser ligger der en bel rekke forbrydelser av vidt forskjellig art. Det vilde føre for langt å gjennemgå disse enkeltvis. De fleste av dem er for øvrig av liten betydning, statistisk sett, som man lett vil se av fortegnelsen i tab.. Den viktigste er dokumentfalsk. Da dokumentfalsk i statistikken tidligere var slått sammen med p en gef al sk, må man legge en felles gruppe dokumentfalsk og pengefalsk til grunn for betraktningen. Der er både i 890 (. 8/ 890) og i 90 foretatt forandringer i begrepene. Disse går dels i utvidende og dels i innskrenkende retning. Om disse endringer har hatt vesentlig praktisk betydning er vanskelig å avgjøre. Relativt til folkemengden ser det ut til at antallet av disse forbrydelser har vært stillestående. Forholdet er altså det samme som for bedragerigruppen (s. ), hvad man allerede på forhånd vilde were tilbøielig til å vente. Det gjennemsnittlige årlige antall straffelte pr. million innbyggere var 8-, 8-8, , 89-90, 90-, 9-. I det siste tiår er der etpar år med uforholdsmessig haie tall (0 à 80), nemlig Stigningen i disse år var forbigående og skyldes sikkert særskilte forhold (se side ). For tiårene 90-- blir tallet for lavt til sammenligning med tidligere år på grunn av de mange påtaleundlatelser. Efter en foretatt beregning med utgangspunkt i det relative antall påtaleundlatelser i 9- skulde tallet for 90- heves til. For årene før 900 skulde egentlig trekkes fra straffelte under år og legges til ubetingede påtaleundlatelser. Nettoforandringen vilde neppe bli av vesentlig betydning. Sammenfattende kan man si om de enkelte forbrydelmrs langtidsbevegelse: nærmest stillstand (altså som for samtlige forbrydelser under ett) for en gruppe vinningsforbrydelser og nogen nærstående forbrydelser: underslag, bedrageri, dokumentfalsk, forbrydelser i gjeldsforhold, en mindre nedgang for tyvsforbrydelser og en storre opgang for lettere voldsforbrydelser. Den sterke bevegelse i forskjellig retning, dels opgang, dels nedgang, for en rekke sedelighetsforbrydelser skyldes endringer i rettsopfatning og skreven lov og forteller altså ikke noget om hyppigheten av vedkommende handlinger. Den sterke opgang i antallet av lettere voldsforbrydelser skyldes antagelig endring i rettsopfatningen.

36 A. Forbrydertallenes korttidsbevegelser. Det er særlig spørsmålet om k onjukturenes innflydelse på tallene som har vakt interesse. Hos oss er således dette spørsmål drøftet i Socialiseringskomiteens innstilling angående socialiseringssporsmâlet i almindelighet (s. 0). Konjunkturene liar jo ialfall inntil verdenskrigen hatt en ganske regelmessig bevegelse, en rekke gode år har vært fulgt av en nogenlunde like lang rekke dårlige år. Hvis velstanden har betydning for kriminaliteten, skulde man kunne vente en lignende regelmessig bevegelse i forbrydertallene. Undersøkelsen stater imidlertid ph store hindringer for vort lands vedkommende. Forst og fremst gjelder det at tallene for de enkelte forbrydelser, ja selv for samtlige forbrydelser talt sammen er så små at det blir vanskelig å skille ut de rent tilfeldige svingninger. Dette får særlig betydning hvor konjunkturbolgen ikke er sterk, således som tilfellet var i begynnelsen av nittiårene og i forste halvdel av ottiårene. Denne vanskelighet kunde man omgå ved å ta for sig tidsrum da konjunkturene gjorde sig særlig sterkt gjeldende. Det vilde da bli 0-årene og tiåret Under verdenskrigen og i den følgende tid har vi atter hatt sterke bevegelser i det økonomiske liv. Men disse bevegelser samler sig ikke til en typisk konjunkturbevegelse. Dertil kommer at inngripende tvangsforanstaltninger som rasjonering og brennevinsforbud måtte få adskillig betydning for kriminaliteten, så at den innflydelse de økonomiske forhold måtte ha hatt i denne tid ikke kommer til klart uttrykk i tallene. For studiet av tallenes bevegelse i tiåret får det særlig betydning at loven om forhøielse av den kriminelle lavalder og loven om forsømte barn trådte i kraft i 900 eller omtrent ved den tid da nedgangen setter inn for alvor. Det var nettop for å belyse dette forhold at professor Hagerup rykket ut med sin artikkel i Norsk Retstidende for 90 om Kriminalitetens bevegelser med særlig hensyn til tyvsforbrydelser". Om den samlede kriminalitet er det allerede nevnt (s. 9) at der er utpregede korttidsbevegelser omkring 89, 900 og 98. De korrigerte tall (s. flg.) steg f. eks. fra ca. 00 i 8 til ca. 000 i 89, for så å falle til ca. 00 i 8. Omkring 88 var der en svakere, men likeledes nokså skarpt fremhevet korttidsbevegelse. Tallene steg fra ca. 0 i 89 til ea. 000 i 88, for så å falle til ca. 0 i 88 ( 0 i 88, altså for loven av / 88). Næste periode førte med sig en stigning fra ca. 00 i 89 til ca. 80 i 90 og så et fall til 00 i 90 (00 i 90). Den siste periode hadde en stigning fra ca. 00 i 9 til 00 i 98 og sa et sterkt fall til 00 i 90. Det er også nevnt i det foregående (s. flg.) at disse bevegelser ikke lar sig forklare som direkte utslag av konjunkturbevegelsen. Stigningen i slutten

37 8 av 0-årene inntraff i dårlige år, stigningen i begynnelsen av 80-årene i en op gang speride, stigningen omkring 900 begynte i opgangstider, men fortsatte et stykke ut i ned gan gs perioden og hadde sin topp i et utpreget dårlig år, stigningen under krigstiden falt i en periode da der ialfall var glimrende tider for forretningslivet, nedgangen 98 0 i en periode da de gode tider jevner sig ut over det hele folk. Efter dette synes det lite lønnsomt å studere korttidsbevegelsene for den samlede kriminalitet. Tar man for sig de enkelte forbrydelser, viser det sig også at deres bevegelse har vært vidt forskjellig i de nevnte tidsrum. Det kan være nok å Tyvsforbr. UnderslaT, bedrageri, forbr. i gjeldsforhold Forbr. mot off. mynd. - og 89-8: Leier målsforseelser og ulovlig samlevnet 89-0 og 9-0: Andre sedelighetsforbr. Legemsformermelser Dokumentfalsk og pengefalsk i i _ ,. i , ,

38 anføre endel av de grupper (jvfr. s. 0 flg.) som har de største tall. For de to første tidsrum har man tatt antallet av s tr af felt e, for de to siste tidsrum derimot de tall som er ko rrigert for de vesentlige lovforandringer. Menn og kvinner er slått sammen. De fremhevede tall skal betegne toppårene Det er lett å se at kriminalitetens korttidsbevegelse i disse tidsrum ikke er almindelig. De forskjellige forbrydelser forholder sig på forskjellig måte. Mellem de to grupper av vinningsforbrydelser er der ganske god overensstemmelse i de tre første perioder. I den siste periode er det derimot bare den ene gruppe, nemlig tyvsforbrydelsene, som har en bølgebevegelse med toppår i 98. Da disse forbrydelser er så tallrike, er det dem som kommer til å sette sitt preg på kriminalitetens bevegelse i det hele. Ved sammenligningen burde der egentlig tas hensyn til at domsår og forbryclelsesår ikke alltid faller sammen. Forholdet kan were forskjellig for de forskjellige forbrydelser. Opgaver over forbrydelsesåret finnes i statistikken for årene Man har undersøkt forholdet for de i teksten nevnte forbrydelsesgrupper for endel spredte år. Av 000 straffelte personer hadde flg. antall begått forbrydelser : S amme år som dommen Året for dommen To eller flere år for dommen I lopet, av flere Tyvsforbrydelser Underslag, konkurssvik, annen bedragersk adferd Legemsfornærmelser Forbrydelser mot offentl. mynd. Leiermålsfors. og ulovlig samlevnet Andre løsaktighetsforbrydelser. f Falsk, forfalskn. av off. dok. m. v. i i Går man ut fra at de forbrydelser soin pådømmes (eller som der vedtas forelegg for) samme år gjennemsnittlig er måneder gamle, de som pådømmes etc. året efter gjennemsnittlig 0 måneder gamle og de som pådømmes etc. minst to år efter gj.snittlig. 0 måneder gamle, får man som gjennemsnitt for samtlige år at tyvsforbrydelser og forbrydelser mot offentlig myndighet i gjennemsnitt på denne tid var ca. måneder gamle, legemsfoinærmelser måneder gamle, underslag, bedrageri m. v. og andre løsaktighetsforbrydelser" 9 måneder gamle, falsk m. v. 0 måneder gamle, leiermålsforseelser og ulovlig samlevnet måneder gamle. Kriminalstatistikkens tall skulde efter dette gi billeder av tilstanden for fra omkring / år til omkring år tilbake i tiden. I det hele er forskyvningen av mindre vesentlig betydning.

39 0 Ganske avvikende er voldsforbrydelsenes bevegelse. Den ligger i det hele nærmere op til konjunkturenes bevegelse i disse tidsrum. Særlig tydelig er forskjellen i første periode, da tyvsforbrydelsene når det høieste tall i 89, mens ialfall legemsfornærmelsenes tall kulminerer i den begynnende høikonjunktur. Tallene for disse forbrydelser er for øvrig så pass små at en konjunkturbevegelse vanskelig kan komme til klart uttrykk. Hverken sedelighetsforbrydelser eller dokumentfalsk har nogen særlig utpreget korttidsbevegelse. Skal man komme til forsthelse av kriminalitetens korttidsbevegelser, er det sikkert nødvendig å betrakte de en k el te f orbryd el s er hver for sig. For de fleste grupper gjelder det imidlertid at tallene er så små at det vil were ganske umulig eller ialfall meget vanskelig å skille mellem tilfeldige og ikke tilfeldige bevegelser. Det er med andre ord bare de hyppigst forekommende forbrydelser det kan Milne sig å se nærmere på'. Ty vsf orbr yd el s en e. Følger man bare totaltallet, finner man ingen god overensstemmelse med konjunkturbevegelsen. I de gode tider i 0-årene var der nedgang i totaltallet, i jobbetiden" i 90-årene var der stigning, i de gode år for krigen var der ingen utpreget tendens i bevegelsen, og hvad stigningen under krigskonjunkturen angår, så avlostes den av nedgang i de følgende gode år. I de dårlige år omkring 89 hadde man høie tall, i de dårlige tider i slutten av 80 årene derimot lave tall og under nedgangsperioden efter 899 i begynnelsen hoie, men senere lave tall. Billedet er altså meget forvirrende. Av særlig interesse er det å sammenligne den sterke stigning i slutten av 90-årene med bevegelsen omkring 80. Det ligger nær å tenke at når der ikke er nogen stigning i antallet av tyverier i de gode år 8-, så kan dette skyldes at byene den gang var forholdsvis mindre. Det viser sig imidlertid at nedgangen efter 89 nettop gjor sig sterkest gjeldende i byene. Antallet av straffelte var: Riket Bygder Byer Som før nevnt har antallet av u nge (mannlige) forbrydere steget forholdsvis sterkt i de 0 år (s. ). Det kan da tenkes at kon- Undtagelser forekommer nok. Karakteristisk for ottiårene tor således were det hoie antall,,forbrydelser med hensyn til religion og sedelighet". I de 8 år blev der straffelt i alt mot 8 i de foregående 8 år 8-8 og bare i de 8 år 8-. Som eksempel fra nyere tid nevnes forbrydelsene mot sti. -, truende plop o. lign. og mot og, trusler. Disse paragrafer får gjerne en utstrakt anvendelse i de store streikeår. I de to år 9 og 9 lop antallet av tapte arbeidsdager op i millioner. Antallet av straffelte efter - var, resp. 9, mens det ellers pleier å være hoist etpar stykker. Antallet av straffelte efter og var, resp. 0, ellers er det hoist ca. 0.

40 M junkturene virker forskjellig på de unge og de gamle. Det kan f. eks. tenkes at de unge på grunn av f orlyst el sess yk e har lettere for å la sig forlede til tyveri i de god e tider, mens de eldre, forshvidt de ikke er vaneforbrydere, og således helt upåvirket av tidene, vesentlig drives til tyveri av nød i de dårlige tider. I så fall vilde stigningen i d årl i ge tider kunne bli mest fremtredende i årene omkring 80, da de eldre i det hele tatt utgjorde en storre del av forbryderstokken mens stigningen i gode tider vilde komme tydeligere frem i årene omkring 900, da der er forholdsvis langt flere un ge forbrydere. Til belysning av dette spørsmål opføres folgende tall : År 0-8 hr Over 8 hr År 0--8 AT Over 8 hr År -8 hi. Over 8 hr , I de dårlige år 88-9 steg tallene sterkt både for unge og eldre. I de gode år 8-- går tallet for de unge sterkt op, mens tallet for de eldre går ned. I slutten av 0-årene, da tidene atter blev dårlige, er det snarest tallene for de unge som går op. I de gode år r slutten av 90-årene er der en ubetydelig stigning for de eldre, en noget sterkere for de unge. De dårlige år efter 899 bringer tallene sterkest op for de eldre. Det er således ikke mulig ved spaltning av tallene alene å finne en tilfredsstillende forklaring på at der ikke var en stigning i 0-årene. Det samme gjelder for de gode tider forut for Verdenskrigen. Tallene for disse år kan imidlertid ikke ganske sammenlignes med tallene for 0-årene og 90-årene særlig på grunn av den sterkt utvidede bruk av påtaleundlatelse. I årene 9 utgjør antallet av personer mot hvem påtale er undlatt (efter straffeprosesslovens 8, net og flg. ledd og loven om forsømte barn og ) gjennemsnittlig ca. pct. av antallet av straffelte personer forsåvidt tyvsfor- For årrekken 8-9 er der bare opgaver over tiltalt es aldersfordeling. For årene har statistikken aldersgruppen 0-, -, -8. Her er halvparten av antallet i gruppen - år lagt til gruppen -8. For årene er der lagt til 8 pct. av det beregnede antall forsømte barn - år, som påtalemyndigheten har henvist til vergerådet. Endel år er i statistikken slått sammen. For disse opføres gjennemsnittet. L. slo kan ha hatt nogen innflydelse i retning av å holde tallene lavere i de folgende år.

41 brydelser angår, men bare ca. pet. for samtlige forbrydelser. Det er derfor ikke utelukket at man for de yngste aldersklasser vilde ha funnet en utpreget stigning i tallene i løpet av perioden 90-, om man til antallet av straffelte hadde kunnet legge antallet av personer mot hvem påtale er undlatt'. Mens det om stigningen i 90-årene gjelder at den var sterkest i byene, er forholdet i årene 9-8 det motsatte. Antallet av straffelte stiger fra til 0 i bygdene, fra til i de øvrige kjøpstreder og fra 8 til 0 i Oslo. En lignende stigning i rasjoneringstiden er også funnet i Sverige. Stigningen i antallet av tyvsforbrydelser efter konjunkturomslaget i 899 er som nevnt mest utpreget for de eldre aldersklasser. Den stanser ganske hurtig, idet de dårlige tider jo varte ved utover til 90. Bemerkelsesverdig er det at da man igjen fikk tilsvarende dårlige tider, i hvert fall tider med stor arbeidsløshet, nemlig i 9, er der ingen utpreget tendens til stigning i tallene. Antallet av straff elte var i 90, 8 i 9, i 9, i 9 og 9 i 9. Antallet av personer som har fått påtaleundlatelse efter straffeprosesslovens 8, net og flg. ledd var i 9, i 9, 9 i 9 og i 9. Antallet av personer som bar fått påtaleundlatelse efter loven om forsømte barn og er 08 i 9 og i 9. Det samlede antall av personer som enten er straffelt eller bar fått påtaleundlatelse kan ha vært litt højere i 9 enn i 90. Forskjellen ligger dog neppe utenfor rekkevidden av de tilfeldige svingninger. De følgende år har imidlertid antagelig lavere tall, kanskje med undtagelse av det siste og økonomisk sett beste, 9. De hyppigste vinningsforbrydelser næst efter tyveri er underslag og bedrageri. Som for nevnt har man for kontinuitetens skyld dannet en videre gruppe i statistikken: underslag, bedrageri og forbrydelser i gjeldsforh old. Om denne gruppe er å merke at tallene stiger sterkt i dårlige tider. Fra 89 til 90 har man følgende tall (straffelte pr innbg.) :,,,.,,,,,. Da der forekommer en del forbrydelser også blandt de unge under år, er stigningen i virkeligheten større enn Antallet av straffelte ved dorn for tyvsforbrydelser var Under 8 år Over 8 år Fra toåret 89-9 til toåret var stigningen, pct. i Oslo, 8, pct. i de andre kjøpstæder og 8, i bygdene. Fil. dr. Otto Grønlund i Statsvetenskaplig Tidskr. 9, s. 0. Tallene for 9 og 9 er hentet fra Hartvig Nissen : Undlatelse av påtale efter den norske straffeprosesslovs 8, annet og følgende ledd i Nordisk Tidsskrift for Strafferet for 9.

42 :: disse tall gir uttrykk for. Stigningen i tallet i de gode år er ikke større enn at den kan være tilfeldig. Også i de dårlige år efter 90 bar der vært utpreget stigning. Fra 9 til 9 er tallene : 0, 0, 0, 9, 8, 8,,,. At antallet av forbrydelser i gjeldsforhold går op i dårlige tider er så selvfølgelig at der ikke believes nogen nærmere påvisning. For bedrageri synes likeledes stigningen å were ganske fremtredende. Antallet av straffelte pr innbg. var i årrekken 89-90,,,,,,,,,, i årrekken 9-9,,,,,,,,. For underslag er den derimot lite utpreget. Et lignende forhold finnes bos en forbrydelse som ikke er vinningsforbrydelse, men som står bedrageri nokså nær, nemlig d o k u- m entfals k. I de 0 siste år før den nye straffelov holdt antallet av straffelte pr innbg. sig på pr. år, men i årene 90 og 90 gikk det op i. Da unge falsknere under år forekommer, er stigningen i antallet av straffelte heller ikke lier så stor som den virkelige stigning i forbrydertallet. Også efter den nye straffelov har antallet av straffelte pr innbg. holdt sig på (eller ) i de fleste år. Årene 9- viser folgende tall :,,,, 8,,,,,. For disse år er det ikke så lett å se konjunkturenes innflydelse. Her gjelder det for det forste at antallet av påtaleundlatelser er nokså stort. Dessuten har der ialfall siden 9 gjort sig gjeldende særlige forbold. Brennevinsforbudet har medført adskillig reseptmisbruk og falsknerier for å lette den ulovlige omsetning av brennevin. Til de høie tall i 98 og 99 har sikkert også forholdene under rasjoneringen bidratt. Sammenhengen mellem konjunkturene og voldsforbr yd els en e liar lenge vært kjent. Bindeleddet er al k oho hni sb ruk en. Den nære sammenheng mellem alkoholmisbruk og voldsforbrydelser er bl. a. belyst i N. Rygg: Undersokelser angående drikkfeldigheten og dens sociale følger i Norge i. I dette verk er det også påvist at alkoholforbruket veksler sterkt med tidene. Når man skal drøfte voldsforbrydelsenes korttidsbevegelser, vil også spørsmålet om virkningene av brennevinsforbudet melde sig.'. I det hele tatt skulde man kunne Det heter her s. * flg : De meddelte opgaver viser altså ikke full overensstemmelse mellem drikk og forbrydelse. Men at der består en sammenheng er lite tvilsomt. Ti likesom drikk overhodet inngår som en viktig årsak til forbrydelser, må det også antas at de periodiske svingninger i alkoholmisbruken avsetter virkninger i forbrydelsenes antall. Men der er jo alltid en hel del forbrydelser som ingen sammenheng har med drikk, og det blir altså kun en del av kriminaliteten som står under drikkens innflydelse. Og selv for denne del er drikk ikke den ene bestemmende faktor. Der er ved siden av drikk en rekke andre årsaker til forbrydelser, og disse kan yderligere skjerpe eller de kan motvirke drikkens virkning. Det går derfor ikke an å si at der under stigende drikkfeldighet vil bli begått så og så mange forbrydelser ut over det normale, svarende til en viss promille av det økede antall drukkenskapsforseelser. Man kan alene si at der vil være en tendens til et øket antall forbrydelser; men om denne tendens vil komme til syne i statistikken, vil bero på så mange andre forhold." S. 0*: Av de fanger som kommer i landsfengslene i de fem år undersøkelsene gjelder, var omtrent halvparten av mennene og vel fire tiendeler av kvinnene drikkfeldige. Innenfor de viktigste forbrydelsesgrupper var drikkfeldighetsprocenten som oftest størst ved voldsforbrydelser, som legemsfornærmelse og forbrydelse mot offentlig myndighet, noget mindre ved tyveri m. v. og adskillig mindre ved sedelighetsforbrydelser og ved dokumentfalsk og bedrageri." J Tidskrift för Systembolagen, nr. 0 for 9 har Einar Rosenborg offentliggjort resultatene av en undersøkelse over forholdet mellem drukkenskapsforseelser og voldsforbrydelser i Sverige, Norge, Danmark, Finnland, Holland og England.

43 vente god overensstemmelse mellem drukkenskapsforseelsenes og voldsforbrydelsenes bevegelse. Som representant for voldsforbrydelser kan man ta den største gruppe, legemsfornærmelser. Der er neppe noget å vinne ved å slå sammen flere grupper. Om forbrydelser mot offentlig myndighet f. eks. gjelder som for nevnt at der i senere tid er tendens til å anvende forseelseskapitlet. Vilde man så ta med også forseelser mot offentlig myndighet, vilde man for årene før 9 få med samtlige forseelser mot lovgivningen om anmeldelse av fremmede og flytninger. Det beste billede av den offentlige drukkenskap gir de tall som finnes tatt inn i tab. i det nevnte verk av Rygg. Forseelsesgruppen omfatter foruten de egentlige drukkenskapsforseelser (straffbar offentlig drukkenskap) også en rekke ordensforseelser, særlig forseelser mot politivedtektene. Det er påvist i Alkoholstatistikk 90- at disse forseelser viser utpreget overensstemmelse med de egentlige drukkenskapsforseelser. En god del ordensforseelser vil jo gierne være begått under påvirkning av alkohol (uvorren kjørsel, slagsmål, støi om natten, inntrengen i fremmed hus). Fullstendige opgaver over de egentlige drukkenskapsforseelser har man imidlertid ikke lenger bakover i tiden enn til 89. innskrenke sammenligningen til et kortere tidsrum vil kunne føre til uriktige resultater. De to rekker kan nemlig ha en vidt forskjellig langtidsbevegelse. På forhånd ligger det nær å tenke dette fordi den ene rekke er ganske anderledes fordelt på bygder og byer enn den annen. Som gjennemsnitt for tiåret 9- var antallet av legemsfornærmelser pr innbg. ca. i bygdene, i Oslo og i de andre kjøpsteder, for tiåret resp., og. For drukkenskaps- og ordensforseelser var de tilsvarende. tall, 08 og, resp., og. Om legemsfornærmelsene vet vi fra før (s. ) at en utpreget langtidsbevegelse kan forfølges ialfall så langt frem som til hundredårsskiftet. Nu viser det sig faktisk at langtidsbevegelsen for drukkenskaps- og ordensforseelser stort sett faller sammen med legemsfornærmelsenes, når man holder sig til de relative tall for Riket. Der er imidlertid god grunn til å anta at dette beror på tilfeldigheter. For legemsfornærmelsene er det påvist at langtidsbevegelsen er almindelig, geografisk sett. Stigningen i disse tall antas å skyldes den omstendighet at fiere og flere forbrydelser er kommet under påtale. Stigningen i antallet av drukkenskaps- og ordensforseelser er derimot ikke geografisk almindelig. I Oslo har der vært en jevn n ed gan g i tallene fra konjunkturperiode til konjunkturperiode. For perioden 8-9 er den beregnet til ca. promille pr. år (PA pet. av middeltallet for disse år). I kjøpstædene utenfor Oslo blir der derimot en stigning på ca. 0, promille pr. år ( / pct. av middeltallet). Denne stigning tør skyldes at flere og flere av byene har fått politivedtekter, og at håndhevelsen av disse er blitt bedre og bedre. Disse momenter må ha gjort sig ennu sterkere gjeldende på landsbygden. Iler synes imidlertid utviklingen å ha gått for sig i det vesentlige i løpet av 90-årene.

44 Langtidsbevegelsen for Riket i sin helhet må under disse omstendigheter bli et blott og bart regneresultat. Der blir for Riket en giennemsnittlig årlig stigning på ca., promille eller næsten procent av normalperiodens (8-9) middeltall. Stigningen blir, som det ses, forholdsvis sterk for Riket fordi byene har vokset hurtigere i folkemengde enn bygdene, og disse forseelser er så meget tallrikere i byene enn i bygdene. For legemsfornærmelser i Riket kan der på samme måte regnes ut en årlig stigning (8'-9) ph 0, pr innbg. I forhold til middeltallet, 8., blir dette omtrent noiaktig det samme som for drukkenskaps- og ordensforseelser, nemlig næsten procent. Noget sterkere vilde stigningen bli i begge tilfelle hvis ten blev beregnet for tidsrummet fra toppåret i 0-årene til toppåret omkring 900. Da innforelsen av den nye straffelov og av løsgjengerloven i 90 formodentlig har hatt adskillig innflydelse, vilde det forsåvidt være riktigere å legge denne periode til grunn. Imidlertid kommer det ikke her an på å gjengi langtidsbevegelsen så noiaktig som mulig. Det gjelder bare å vise at de to rekker tall i det lange lop faktisk går parallelt stort sett. For en periode i seneste tid, f. eks. fra 89 til 9, vil der i og for sig være ennu mindre grunn til å beregne en langtidsbevegelse. Foruten året 90 med de forskjellige lovforandringer, vil også året 9 med forbudets gjeninnførelse og rasjoneringsårene 9-9 falle innenfor denne periode. Men for fremdeles bare å vise overensstemmelsen i tallenes gang har man foretatt beregningene også for perioden For legemsfornærmelser blir der en årlig n ed gang på 0,0 pr innbg. eller omkr. 0, pct. av periodens gjennemsnitt,, pr innlog. For drukkenskaps- og ordensforseelser fås en årlig nedgang på 0,0 pr. 000 innbg. = ca. 0, pct. av gjennemsnittet for perioden,, pr. 000 innbg. Som vi ser har de to rekker beveget sig ganske parallelt når man holder sig til lengere tidsrum. De forskjelligheter som måtte være i korttidsb ev e- g el s en vil da komme skarpest frem ved h redusere begge rekker til et felles mål. Da der gjennemsnittlig i hele tidsrummet 8-9 er ca. 8 straffelte for legemsfornærmelse pr innb. og ca., straffelte for drukkenskaps- og ordensforseelser pr. 000 innbg., vil det enkleste være å multiplisere (= promilletallene for drukkenskaps- og ordensforseelser med 00.). 9 Særlig hvis man tegner de to rekker op grafisk, vil man få det inntrykk at legemsfornærmelsene til dels ligger noget foran i bevegelsen. Begge rekker reagerte sterkt på konjunkturene i 0-årene og 90-årene. Under konjunkturene for forbudet, 90-9, er der en merkelig uoverensstemmelse. Straks ved innførelsen av den nye straffelov i 90 går nemlig antallet av Toppåret i 0-årene for legemsfornærmelser ligger to år foran det tilsvarende toppår for drukkenskaps- og ordensforseelser. 9 utelatt for å forenkle beregningen.

45 Straffelte for legems- År fornær- År fornær- År melse pr innbg. Straff. for drukkenskapsog ordensforseelse pr. pr. 000 innbg. Straff. for drukkenskapsog ordensforseelse Straffelte for legems- melse pr innbg. pr. innbg. pr. 000 innbg. Straff. for drukkenskapsog ordensforseelse Straffelte for legemsformermelse pr innbg. pr. innbg. Pr. 000 innbg. 8, 889 0, 90 0, 9, ,9 0 9, 9 09, 9, 9 0 0,8 9,, 9, 9 8,, 8, ,9, 9 9 9, 0, 9 9, 80 0, 98 8, 0 9,9 99, 8 9, , 0, , 0, ,8 0, 0 8,8 9, 0 0 8,0 9, 0 88,9 8, ,8,0,8, 9,8,, 0,0,,,0 0,8,,8,,,, legemsfornærmelser sterkt i været. Dette står formodentlig i forbindelse med at den nye lov åpnet storre adgang til å vedta forelegg for legemsfornærmelser. Den sterke endring i straffellelsesmåten som fulgte med den nye lov ses av folgende: Antall straffelte som er idømt bot Antall straffelte som har vedtatt bot Antall straffelte som er idømt fengsel m. v. Samlet antall straffelte for legemsfor -nærmelse I årene fra 90 til 9, da man efter tidligere erfaringer om konjunkturenes innflydelse på disse forbrydelser skulde vente en gjennemgående sterk stigning i antallet av straffelte for legemsfornærmelse, er der ingen tydelig tendens i tallene, bare svingninger op og ned. Under krigen inntrer derimot en sterk

46 nedgang. Nedgangen fortsetter visstnok til og med 9, men stans er med dette første forbudsår. Ganske anderledes med drukkenskaps- og ordensforseelser. Den sterke nedgang i antallet av straffelte for disse forseelser fra 90 til 90 skyldes vel bare for en mindre del konjunkturene og for øvrig de nye lover. Men i de folgende år, helt frem til 9, siste år før forbudet, viser tallene i det hele den bevegelse som man skulde vente efter konjunkturforløpet. Fra 9 til 9 er derfor tallenes gang i de to rekker i det hele ganske motsatt rettet. Forst fra 98 blir bevegelsen igjen overensstemmende. For h forstå utviklingen bedre anføres her en rekke som ganske godt gjengir konjunkturene. Det er det årlige antall for første gang fattigunderstøttede hovedpersoner. Fattigunderstottedo for første gang pr innbg. ---' o o E 89, 90 8, I-, 9 --, , 0 9,, 8 -- ;,0 0 -, , , , 0 9 -:-, 0 9 +, : 0 99 ±, , +,0 +,, , 0 -,0 8 +, 8,0, --,8,0 --,, Det fremgar at konjunkturene forbedret sig sterkt fra Så kommer et omslag i 899, først nogen år hurtig forverrelse, senere, jevnere depresjon. Med 90 begynner det h gå opover. I 908 er der et mindre tilbakeslag. I 9 er tidene atter omtrent så gode som i 898, Den første krigsvinter, 9-9, har der vært en del nod. Men i 9 innledes den glimrende krigskonjunktur som varte helt til 90. Blandt de brede lag var velstanden på det hoieste sommeren 90, men allerede mot slutten av dette år merkedes tegn til den arbeidsløshet som bragte så megen nod med sig fra 9 av. Man har før pleiet å bruke det samlede antall fattigunderstøttede. Disse tall gir dog ikke et så skarpt billede av konjunkturene. Der er den eiendommelighet ved disse tall at årene på 0 og, 900, 90 o.s.v. viser sig forskjøvet i forhold til de mellemliggende år. Det samlede antall ligger i disse år meget for la vt og antallet av førstegangsunderstøttede noget f or hoi t. Dette henger sammen med at der for disse år innhentes f ullst en di gere opgaver over samtlige fattigunderstøttede. Tallet for førstegangsunderstøttede er derfor her redusert for disse år. Da forskyvningen synes å være blitt relativt sterkere og sterkere, er der redusert efter en stigende procent : ca. for 89, ca. for 900, ca. for 90, ca. 8, for 90, ca. for 9 og ca. for 90. Der er regnet ut en rettlinjet langtidsbevegelse efter minste kvadraters metode. De pronormale" tall er avvikelsen fra disse normaltall, angitt i procent av middeltallet mellem det faktiske tall og normaltallet. Hvor det faktiske tall ligger laver e enn det normale (gode år) er brukt + som fortegn og omvendt.

47 8 Da en virkelig normalbevegelse ikke lar sig beregne for drukkenskaps- og ordensforseelser for perioden efter 89, må man noie sig med å slutte fra de faktiske tall. Antallet av forseelser steg sterkt, som det skulde ventes. fra 89, men kulminerte først i 899. Så følger som ventelig sterk nedgang år for år til 90. Nedgangen fra 90 til 90 er dog som nevnt for sterk til å kunne hitrøre fra konjunkturene alene. Så kommer der en sterk stigning til 9, stort sett stemmende med konjunkturutviklingen. Det faktiske tall for 9,, promille, ligger ikke meget Mere enn det faktiske tall for 899,, promille. Dette viser at den normallinje som kan beregnes for tiden for ikke kan brukes for tiden efter, hvad enten dette bare skyldes lovene fr 90, som virket formodentlig næsten med full styrke allerede fra dette år av, eller det skyldes at selve langtidsbevegelsen er endret, at der ikke lenger er nogen så sterk tendens til stigning i disse tall som for hundredårsskiftet. En normallinje beregnet for perioden 8-90 gir som normaltall for året 899, promille og for 9 0, promille. Mens 899 skulde ligge omkring 0 pet. over normalen (8 lå ca. 0 pet. over), skulde 9 bare ligge 0 pet.. over. Rimeligere er det å anta at 9 bar ligget næsten like så boa over normalen som 899, eller at normaltallet for dette år ikke har ligget vesentlig Mere enn normaltallet for 899, la oss si på promille. Regner man med dette normaltall også for de folgende år, finner man at 9 bar ligget næsten 0 pet. over normalen. Arene 9-90 får derimot særdeles lave tall når man tar i betraktning de glimrende tider i disse år (jvfr. de pronormale fattigunderstottelsestall). De folgende hr kommer derimot ikke i en så gunstig stilling. Særlig gjelder dette 9, da den faktiske promille ligger over. Denne tolkning av tallene gir samme resultater. som tolkningen av tallene for drukkenskapsforseelser i Alkoholstatistikken (se f. eks. Alkoholstatistikk 9-, s. Sett i forhold til dette er det lave tall for legemsfornærmelser fra 9 til 9 ennu mere påfallende. Tallet for 9 ligger jo f. eks. lavere enn tallene for 9-. Selv om man antok en likeså sterk stigning i normalbevegelsen som for hundredårsskiftet, vilde det merkelige forhold mellem tallene for disse år ikke la sig forklare. Tallene er jo relativt små, de telles i hundreder hvor de andre telles i titusener. Tilfellet får derfor forholdsvis meget å si. Det er derfor meget tvilsomt om der kan sluttes noget om edruelighetstilstanden fra disse tall, ialfall for Norges vedkommende. Om sedelighetsforbrydelser kan nevnes at også disse forbrydelser likesom voldsforbrydelsene har særlig lave tall i årene 9 og 98. Svingningene i de gjennemgående små tall er for øvrig så uregelmessige at der ikke kan sies Da der er regnet med det faktiske tall for 90 og dette som nevnt ligger for lavt i forhold til de tidligere kommer også det beregnede normaltall for 9 til å ligge, for øvrig ubetydelig, for lavt.

48 9 noget mere bestemt om korttidsbevegelsene. Det samme gjelder de andre forbrydelsesgrupper, som ikke er nevnt i det foregående. Som det vil ses lar der sig i almindelighet ikke påvise nogen regelmessig korttidsbevegelse, altså først og fremst ikke nogen k onjunk tur bevegelse. Voldsforbrydelsene, særlig legemsfornærmelsene, syntes tidligere påvirket ialfald av utpregede go de konjunkturer (alkoholmisbruk). Sammenhengen kan imidlertid ikke påvises i tiden efter den nye straffelov. Enkelte mindre tallsterke grupper som forbrydelser i gjeldsforhold, bedragerier og falsknerier, synes å ha stigende tall i dhrlig e tider. Om de mindre tallsterke grupper gjelder det for øvrig at de tilf el dige svingninger blir de fremherskende. Selv for en gruppe som legemsfornærmelser synes disse tilfeldige svingninger å få adskillig betydning. Nu vet man jo allerede på forhånd at en god del forbrydelser skyldes årsaker som treder mere frem i dårlige enn i gode tider eller omvendt. En hel del forbrydelser har således utvilsomt sitt utspring i nod. Der kan imidlertid, ikke påvises nogen forbrydelsesart hvor nøden er den eneste drivfjær. Årsaker og motiver veksler fra forbrydelse til forbrydelse, og sålenge man er avskåret fra å dele forbrydelsene efter disse momenter, vil man vel neppe kunne gjøre regning på å få belyst tidenes innflydelse på kriminaliteten. De ekstraordinære foranstaltninger som blev gjennemført under verdenskrigen, rasjoneringen og rusdrikkforbudet, har hatt en del betydning for kriminaliteten. Rasjoneringen førte med sig helt nye forbrydelser, overtredelse av dyrtids- og prislovgivningen, og bragte dessuten en sterk stigning i antallet av tyverier. Forbudet har sammen med rasjoneringen virket til sterk stigning i antallet av dokumentfalsknerier, men har på den annen side, ialfall i de forste år, virket til lave tall for voldsforbrydelser. Forbudets betydning for den grovere kriminalitet er imidlertid ikke på langt nær så stor som dets betydning for drukkenskaps- og ordensforseelser. A. Forbrydelsenes geografiske fordeling. Den geografiske fordeling av de straffelue vil som følge av bestemmelsene i straffeprosesslovens - i det vesentlige skje efter f orb r y d els esste de t. For visse kriminalstatistiske undersøkelser, særlig årsaksundersøkelser, vilde det være riktigere h foreta fordelingen efter straffeltes hj emstavn. Opgayer over hjemstavnen innsamles imidlertid ikke hos oss. Forbrydelsenes ulike fordeling på land og by er meget iøinefallende. For tiden faller omkring 0 pet. av de straffelte på landsbygden, mens 0 pet. faller på byene. Derimot har bygdene (innbefattet ladestedene) vel 0 pet. av

49 0 folkemengden og byene bare 0 pet. Byene (a: kjopstædene) har derfor for tiden i forhold til folkemengden omkring t/9 gang så mange straffelte som landsbygden. Fordelingen vil ikke bli meget forskjellig om man tar hensyn til på taleundl ate se efter straffeprosesslovens 8, net og fig. ledd og loven om forsømte barn og. I årene 9 og 9 var der tilsammen i Riket 08 straffelte, hvorav 808 i bygdene og 900 i byene. Antallet av personer som hadde fått påtaleundlatelse i henhold til de nevnte bestemmelser var, hvorav 08 i bygdene og 88 i byene. Tidligere (s. ) er det nevnt at forskjellen mellem bygder og byer var større før enn nu. Utviklingen har medført en utjevning av forholdene. Når man skal karakterisere den aktuelle tilstand, bør man prinsipielt ta med så mange år at tallforholdene ikke er forrykket av de forskyvninger en korttidsbevegelse kan bringe med sig. I den senere tid er det særlig årene 9-99 som viser sterke forskyvninger. Hvis man derfor tar ut de femår 90-09, 90-, 9-9 og 90-, kan man vente særlig unormale tall for det tredje av disse femår, Da tallene som før nevnt ikke viser nogen regelmessig korttidsbevegelse, gjelder det for øvrig bare om å få med så mange år at de tilfeldige svingninger reduseres tilstrekkelig. Man vil derfor holde sig til de nevnte femår. Foruten å kjenne fordelingen på land og by av den samlede kriminalitot har det også sin interesse å vite hvorledes de enkelte forbrydelser fordeler sig. Man er imidlertid nødt til å begrense sig til de storre grupper som er opstillet i den nye plan for statistikken. Man følger også den nye plan for så vidt man sondrer ikke bare mellem bygder og byer, men mellem bygder, Oslo og øvrige byer. Av 00 straffelte falt på hver av disse tre hovedlandsdeler : Samtlige forbrydelser (i straffeloven) Vinningsforbr. Voldsforbrydelser og ærekrenkelser Sedelighetsforbrydelser Andre forbrydelser (i straffeloven) I alt M. K. I,alt M. K. I alt M. K. I alt K. I alt M. K. Bygder Oslo øvrige kjøpstæder {

50 Fordelingen er for m en n omtrent den samme som for p er s on er, u a n- se tt kjønn. Derimot er den noget avvikende for kv innene, idet de kvinnelige forbrydere i sterkere grad enn de mannlige er koncentrert i byene. Dette gjelder i særlig grad sedelighetsforbrydelser. Det gjelder ikke gruppen andre forbrydelser, væsentlig fordi forholdsvis mange av de kvinner som straffelles for falsk anklage og falsk forklaring hører hjemme pa landsbygden. Der er med hensyn til den geografiske fordeling en utpreget motsetning mellem vinningsforbrydelser og voldsforbrydelser. De siste er forholdsvis særlig hyppige pa landsbygden, de første i byene. Sedelighetsforbrydelser inntar en mellemstilling. Et annet uttrykk for fordelingen gir folgende tabell som viser hvor mange pct. straffelte i Riket og i de tre hovedlandsdeler der faller innenfor hver av de fire forbrydelsesgrupper : Vinningsforbrydelser Voldsforbrydelser og ærekrenkelser Sedelighetsforbrydelser Andre forbrydelser I alt M. K. I alt M. K. I alt M. K. I alt M. K. Itdiet.. Bygder. Oslo.. { { { Øvrige f kjopst Mens vinningsforbrydelsene utgjør omkring / av samtlige i Oslo og omkring / av samtlige i de andre kjøpstæder, utgjør de i bygdene knapt halvparten. Voldsforbrydelser og ærekrenkelser utgjør over / av samtlige i bygdene, men bare vel /i o i Oslo og omkring Vs i de andre kjøpstæder. Procenten av sedelighetsforbrydelser er gjennemgående lav. En opdeling i ennu mindre landsdeler vil kunne utdype billedet. For byenes vedkommende vil den minste geografiske enhet bli den enkelte by. Undersøkelsen støter på den vanskelighet at de enkelte byer har sa vidt forskjellig størrelse. I de minste byer varierer tallene sterkt fra år til år. Særlig gjelder dette om antallet av straffelte kvinner. Selv om man legger sammen tallene for f. eks. fem år, virker tilfeldighetene forstyrrende. Man bar tatt ut de to femår 90-0 og 9-0, som ligger nær op til folketellingsårene 90, henholdsvis 90. I og for sig var det bedre ta f. eks. 98-, men man vil da få blandet sammen kriminalstatistisk sett ganske uensartede år. Femåret 9-90 er som for nevnt nokså

51 særpreget. Byenes størrelse er angitt ved antallet av tilstedeværende menn, henholdsvis kvinner over år (av praktiske grunner), kriminaliteten ved antallet av straffelte pr personer over år Man har først ordnet byene efter størrelsen og så tatt ut grupper på byer, således at hver gruppe regnes fra midtbyen i den foregående gruppe. Av den nwstsiste gruppe, hvor byene er nokså store, tallene altså forholdsvis mindre varierende, er også tatt ut en særskilt gruppe på de fem største byer. Den siste gruppe omfatter bare de største av de byer som skulde vært med. Disse byer er nemlig av hoist forskjellig størrelse. Man anfører derfor Gruppe Antall tilstedevær. voksne i 90. Tusen Gjennemsnittlig antall straffelte pr , 90-0 Antall tilstedevær. voksne i 90. Tusen Gjennomsnittlig antall straf fuite pr , 9--0 A. Menn. I.9 II. III. 88. v. 8. VII. 0 VIII. 90 Drammen Stavanger Trondhjem Bergen.. Oslo.. B. Kvinner I. 80 II III v., 0 VI.. VII Drammen. Stavanger Trondhjem Bergen. Oslo For 9-0 er bare tatt med straffelte for forbrydelser som omhandles i straffeloven. For 9-0, da der er kjøpstaeder (90-0 : ), de største av denne gruppe + den nærmest følgende (overhodet te største by). Gruppe I III A. byer.

52 også tallene særskilt for hver enkelt av disse fem største byer. Da tallene for kvinner varierer så sterkt, må man ved undersøkelsen for disse ordne de minste byer i noget større grupper. Man er blitt stående ved å ta ut byer. En bygruppe som er dannet på den angitte måte kan karakteriseres med hensyn til bystorrelsen dels ved å angi folketallet i den minste (min.) og i den største (maks.) av gruppens byer og dels ved å angi folketaliet i midtbyen, den mellemstørste av byene (median). Ordner man gruppens byer efter kriminaliteten, vil denne kunne karakteriseres på tilsvarende måte. Man angir for det første kriminaliteten i den by hvor den er lavest (min.) og i den by hvor den er West (maks.), og for det annet kriminaliteten i den by som i denne henseende har like mange byer under sig som over sig (medianen). Mediantallene viser gjennemgående stigning i kriminaliteten når byene vokser i størrelse. Forholdet er tydeligere for menn enn for kvinner og tydeligst i det siste tidsrum, 9-0. For byer av nogenlunde samme størrelse svinger imidlertid kriminaliteten innen vide grenser, forholdsvis mere jo mindre byene blir. Enkelte småbyer har overhodet den største kriminalitet. Av byer med særlig hoi kriminalitet (menn) i forhold.til sin størrelse i begge femår kan nevnes i gruppe I (og II): Holmestrand (89, 99), i gruppe II (og III): Hammerfest ( 90, ), Vardø ( 88, ) i gruppe III (og IV) resp. II Cog III): Sandefjord ( 8, 8), i gruppe III (og IV V) : Narvik ( 00, 8), i gruppe V (og VI), resp. VI (og VII): Haugesund (, ), i gruppe VI (og VII) : Ålesund (, 8). Et uttrykk for korrelasjonen gir Beninis formel (se Norges Off. Stat. VIII., s. *) Man anvender her en modifikasjon som er foreslått av sekretær i det Statistiske Centralbyrå, Kristoffer Aulie, og som i det tilfelle hvor det faktiske tall er lav ere enn det teoretisk forventede går ut på å dividere forskjellen mellem det faktiske tall og det teoretisk forventede med forskjellen mellem det mulige minimum ( : 0) og det teoretisk forventede tall ( : med dettes negative verdi). Man opnår nemlig derved at minimum (0) i alle tilfelle får samme verdi, nemlig eller, om man vil, - 00 /s. Man deler byene i tre like store grupper efter størrelsen og likeledes i tre like tallrike grupper efter kriminaliteten. Hver gruppe blir på byer, (bortsett fra 90-0, da midtgruppene får ). I det følgende betegner Si de minste, S de (eller ) mellemste og de største byer, Ki de byer med lavest, K de (eller ) byer med middels og K de byer med høiest kriminalitet. Beregningens resultater er (uttrykt i procent) : Menn 90-0 Menn 9-0 Kvinner 90-0 Kvinner 9-0 Ki K K Ki K K KiK K KlI K K : :- Si ± -± Jo høiere positive verdier der er i diagonalgruppene Si Ki, K, K, og jo høiere negative verdier der er i gruppene Ki og Si K, desto sterkere er korrelasjonen mellem størrelse og kriminalitet. Som det ses gir menn 9-0 det beste resultat. I 90-0 er der for menn forholdsvis mange middelsstore byer med lav kriminalitet og forholdsvis mange små byer med middels kriminalitet. For kvinner gir korrelasjonen sig nærmest utslag i at lav kriminalitet er forholdsvis hyppig å treffe i de minste byer.

53 Ved undersøkelsene for b y gd en e har man valgt fo gderiet som enhet. Mellem fogderiene er der jo ikke på langt nær den forskjell i folkemengde som der er mellem de forskjellige byer, og det vil derfor i og for sig være lettere å gruppere fogderiene for å få frem den typiske gruppemedian. På den annen side er forbrydelseshyppigheten lav i bygdene, Særlig små tall får man for forbrydelseshrppigheten for k vi nn e r. Av praktiske grunner har man innskrenket undersøkelsene til den mannlige kriminalitet. På forhånd er det for øvrig lite sannsynlig at der skulde were nogen vesentlig forskjell med hensyn til den geografiske fordeling av mannlige og kvinnelige forbrydere. Man har foretatt en særskilt undersøkelse av dette for bygdene. De fogderier er ordnet efter stigende mannskriminalitet og derefter gruppert i grupper (I V) med tilncermet samme totale folkemengde, således at hver følgende gruppe tar med omtrent halvparten av den foregående (antallet av fogderier blir omtrent det samme i liver gruppe (-)). For hver gruppe er beregnet den gj en n em sni ttli ge kriminalitet (samlet antall straffelte i gruppen pr personer over år) Laveste og højeste tall i gruppen Gjennomsnitt Laveste og høieste tall gruppen 0 j en nomsnitt Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner - O- 8 0, , 0- -, 9 0, 8-0 -, ,0-9 -, 9-0 9, , , Stigningen i gjennemsnittet er stort sett den samme for kvinner som for menn. Tallene for kvinner varierer derimot ganske sterkt innenfor hver gruppe. For 9-0 er bare tatt med straffelte for forbrydelser som omhandles i straffeloven. Beregnes det relative tall for kvinner i procent av det tilsvarende for menn, får man for 90-0 I 8,, II 9,, III 8,8, IV 8,0 og V,8, for 9-0 I,, II 8,, III 9,, IV 9., V 8,. Disse tall berettiger ikke til å slutte at utviklingen av kvinnekriminaliteten ikke skulde gå parallelt med utviklingen av mannskriminaliteten, altså at kvinnekriminaliteten til en begynnelse skulde stige forholdsvis sterkere, mens den til gjengjeld skulde stige forholdsvis mindre når mannskriminaliteten nærmer sig sitt hoidepunkt. Her tiltrenges fortsatte erfaringer. Deler man fogderiene på lignende måte som i note, side i 9 grupper under samtidig hensyn til manns kriminalitet (Mi lav, M middels og M hoi) og kvinnekriminalitet (Kt lav, K middels og K hoi), får man for begge år samme fordeling, likesom Beninis formel gir verdier som tyder på forholdsvis stor korrelasjon : Absolutte tall Procenttall efter den modifiserte Beninis formel KiK K Ki K K M M 9 8 -I- M 8 M MI. MI. -I

54 Den første undersøkelse for bygdene gjelder forholdet mellem t et t b eb yg gel se og kriminalitet. Den offisielle statistikk har både for 90 og 90 opgaver over tilstedeværende folkemengde i hussamlinger på landet". Man har beregnet særskilt for hvert fogderi hvor stor procent av den tilstedeværende befolkning der var bosatt i sådanne hussamlinger, tillagt ladestedene. Denne agglomerasjonsprocent" gir et tilstrekkelig nøiaktig grunnlag for en gruppering av fogderiene i hvert av de to år efter tettb eb y gg el s en s grad. Man benytter samme grupperingsmåte som for byene (s. ) med helt gjennemfort spaltning i grupper på fogderier. Resultatene for de to poioder er : A vlomerasjonsprocent Agglomerasjonsprocent Antall straffelte menn pr Antall straffelte menn pr Min. Maks. Med. Med. Min. Maks. Min. Maks. Med. Med. Min. Maks. o,,,,, 8, 9,9, 8,, 9,9 8 8,,9, 8 0 9,9,0, 8 8, 0,,9 98 '9,,,0 9 9,9, 0, 8 0 9,0 9,, ,,, 8 0 9,, 9, 9 ; 0,, 9 9, 0,, 8 0 0,, 0, 8,,0 0, , 0,, 9 0,,,0 0, 0,0 0, 9,0 8,, 900 Stigningen i tallene i de forskjellige rekker er nokså utpreget. Kriminaliteten stiger imidlertid tydelig nok ikke på langt nær så sterkt som tettbebyggelsen. En grafisk optegning av mediantallene vil vise at stigningen fra gruppe til gruppe snarere foregår efter en logaritmisk kurve (rentesregneformelen) enn efter en rett linje. For nøiere å sammenligne agglomerasjonsprocentens stigning med kriminalitetens har man derfor å beregne den gjennemsnittlige r el ativ e stigning (minste kvadraters metode) i medianrekkenes tall. Man finner : 90-0 Pet 9-0 Pet.,0 Gjennemsnittlig relativ stigning i tettbebyggelse 9, kriminalitet. 9,, Resultatene for de to perioder stemmer ganske godt : stigningsprocenten for kriminaliteten er bare omkring en tredjepart så stor som stigningsprocenten Folketellingen 90, forste hefte, tab. 0 og Folketellingen 90, forste hefte, tab. 8. Dette gjelder med større sikkerhet agglomerasjonen enn kriminaliteten. Den relative pronormale kvadratavvikelse (se herom side ) er nemlig for agg o merasjon en 90-0: rett normal, pct., logaritm. normal 8,9 pct., 9-0: rett n., pct., log.m. n., pct., for kriminaliteten 90-0: resp., pct. og, pct., 9-0: resp. 0, og 9,.

55 for tettbebyggelsen. Stigningen i kriminaliteten er noget ujevn, idet der for de enkelte grupper kan være avvikelser på op til vel pct. fra det tall gruppen vilde fått om der hadde vært en konstant relativ stigning'. Nu kan imidlertid forholdet ikke ware så enkelt, at enhver tettbebyggelse av samme forholdsvise størrelse medfører samme forholdsvise stigning i kriminaliteten. Der må sikkert skjelnes mellem de forskjellige tettbebyggelser f. eks. mellem strandsteder og fabrikkstrøk. Overhodet må befolkningens b es kj eft i- g el s e ha adskillig å si for kriminaliteten. Med hensyn til det viktigste erhverv på landsbygden, nemlig j ordbruk et gjelder det dog hos oss at den jordbrukende befolkning idetheletatt bor sprett. Jo storre procent av befolkningen som bor i hussamlinger (eller ladesteder), desto mindre blir i det store og hele tatt procenten av den egentlige jordbruksbefolkning. For 90 har man gruppert fogderiene efter agglomerasjonsprocent og promillen av gårdbrukere (innbf. andre selvstendige ved jordbruk) og hjemmeværende barn på samme måte som nevnt s.. Mediantallene er : II III Iv- VI VII VIII IX x Agglomerasjonspct... Promille gardbrukere etc., 8 9,9,,0, 0 9, 0, 0, 89,0 9, Hvis man gik ut fra at stigningen var absolutt konstant (rettlinjet), vilde man imidlertid fått avvikelser (fra den beregnede rette linje) på op til 0 p ci. En gruppering av de fogderier på tilsvarende måte som i note, s. gir folgende resultater (Ai = lav, A = _ middels, M = hoi tettbebyggelsesprocent, Ki = lav, < = middels, < = hoi kriminalitet): IKi K K Ki K K A 8 0 A.. A A 9 Al.. Al Som det ses er der i forholdsvis mange fogderier med lav kriminalitet som har forholdsvis meget (nemlig middels) tettbebyggelse og likeledes forholdsvis mange fogderier med h o i kriminalitet som har forholdsvis lite (nemlig middels) tettbebyggelse. Der er også forholdsvis få av de fogderier som har middels tettbebyggelse som tillike har middels kriminalitet. I 9-0 er der forholdsvis mange sterkt tettbebyggede fogderier med lav kriminalitet. Beninis formel (se note s. ) gir folgende verdier for de kombinerte grupper : KiK K Ki K K A A 8 + A ±8 ±8 A At :- - 9 Ai. + ±8 8

56 Det er egentlig først når tettbebyggelsen samler over I/- / av fogderiets befolkning at en stigning i agglomerasjonsprocenten ledsages av en nedgang i gårdbrukerpromillen. Under disse omstendigheter kan man vente å finne en nedgang i kriminaliteten når jordbrukerbefolkningen stiger i forhold til den øvrige befolkning. Man har undersøkt dette for perioden 9-0. Når man skal ha et uttrykk for jordbrukerbefolkningens relative betydning, kan der være grunn til å regne med jordarb eider n e. Fordelingen av fogderiene vil bli forskjellig eftersom man regner disse med eller ikke, idet promillen av jordarbeidere er forholdsvis større på Østlandet og i Trøndelagen enn for ay-rig (se tab. i ellevte hefte av Folketellingen 90). Man har derfor foretatt en beregning hvor fogderiene er gruppert efter promillen av selvstendige og hjemmeværende alene og en beregning hvor grupperingen er skjedd efter promillen av selvstendige, hjemmeværende og arbeidere ved jordbruk. Gårdbrukere og hj.vuer. pr. 000 av bof. Straffelte menn pr Gårdbrukere og hj.v. jordbruksarbeidere pr. 000 av bof. Straffelte menn pr Min. Maks. Med. Mod. Min. Maks. Min. Maks. Med. Med. Min. Maks ' Om jordbrukerpromillen gjelder det i begge tilfelle at den stiger jevnt med et konstant (absolutt) beløp fra gruppe til gruppe, og at stigningen ikke er vesentlig storre i det ene enn i det annet tilfelle I. Om kriminalitetstallet (medianen) kan der være tvil. Nærmere beregninger viser at nedgangen i tallet fra gruppe til gruppe nærmest foregår efter en logaritmisk kurve (med konstant relativt beløp) : I det forste tilfelle (ekskl. arbeidere) utgjør det konstante beløp fra, til, pct., i det annet tilfelle (inkl. arbeidere) fra, til, pct. For den forste gruppering (ekskl. arbeidere) finner man en rel. pronorm. kvadratavvikelse (se herom side ) på 9,8 pct. i forhold til en lo garitmisk kurve, mens man derimot i forhold til en rett kurve finner en rel. pronorm. kvadratavvikelse på, pct.

57 s Den relative nedgang i kriminaliteten blir forholdsvis størst ved den forste beregning, hvor jordbruksarbeiderne er holdt utenfor, nemlig ca. 9 pet. Ved den annen beregning, hvor jordbruksarbeiderne er med, blir nedgangen pct. Bevegelsen i tallene er i dette tilfelle også mindre tydelig enn i det forste l. En relativt hoi promille av selstendige skulde altså ha større betydning enn en relativt hoi promille av arbeidere. Så noie forbindelse som der er mellem spredt bebyggelse og hoi jordbrukerpromille på den ene side, tett bebyggelse og lav jordbrukerpromille på den annen side, vil det ikke were mulig å undersøke hvor meget tettbebyggelse i og for sig (for fogderier med nogenlunde samme jordbrukerpromille) har å bety. Man får noie sig med å fastslå at spred t b ebyggelse soin ensbetydende med relativt stor jordbrukerbefolkning som oftest er forbundet med forholdsvis lav kriminalitet, og at omvendt tettbebyggelse som ensbetydende med relativt liten jordbrukerbefolkning som oftest er forbundet med forholdsvis liøi kriminalitet. En lignende undersøkelse for de andre erhverv på landsbygden er ennu vanskeligere å gjennemfore. Der må særlig tenkes på industrien. Da en stigende industrialisering ikke nødvendigvis er ledsaget av utpreget tettbebyggelse, vil der være en mulighet for å sondre f. eks. mellem sterkt industriali- Samlet og gj.snittl. kvadratavvikelse i siste tilfelle og, mot i første tilfelle og. En del fogderier på Østlandet og i Trøndelagen som har forholdsvis hoi kriminalitet kommer på grunn av det for h ol dsv is st or e antall arbeidere høiere op i rekken (Flad. og Land, Toten, Hedmark, Vinger, Odal, Solør, Øvre Romerike, Rakkestad, Strinda og Selbu), og denne omstendighet gjør bevegelsen i tallene ujevnere i siste tilfelle enn i første. Det samme viser også gruppering og beregning efter samme prinsipp som i note, side. Man betegner med A en gruppering på grunnlag av promillen av jordbrukere, arbeidere undtatt, og med B en gruppering efter promillen av jordbrukere, innbefattet arbeidere. Med GI betegnes en lav, med 0 en middels og med 0 en h ø i promille av jordbrukere. Ki betegner a v, K middels og < h ø j kriminalitet. De fogderier fordeler 'sig som følger : A B IKi K I K KiK K Som det ses er h ø i kriminalitet litt oftere forbundet med lav jordbrukerpromille, middels kriminalitet litt oftere med middels jordbrukerpromille og lav kriminalitet litt oftere med h ø i jordbrukerpromille i tilfelle A enn i tilfelle B. Dette kommer til uttrykk i verdiene efter den modifiserte Beninis formel (se note, side ): A B KiK K KiK K 0 ± ± F Gi.. -:- 8 --

58 9 serte og svakt industrialiserte t et t bebyggede fogderier og likeledes mellem ster kt industrialiserte og sva k t industrialiserte spr e dtbebyggede fogderier. Man skulde da kunne sammenligne virkningene av tettbebyggelse med virkningene av industrialisering. Spørsmålet er bare om materialet tillater en sådan spaltning. Til nærmere undersøkelse av dette vil det were nødvendig å legge frem tallene også for de enkelte fogderier. Man holder sig til perioden 9 0. Industrialiseringsgraden måles ved promillen av erhvervende voksne menn i fabrikkindustri, grubedrift o.. og anleggsarbeide, tillagt erhvervende menn i handverk i ladestedene. Tettbebyggelsen måles på samme måte som side. Ved bestemmelsen av grensene mellem gruppene er der vesentlig tatt hensyn til at de tre grupper som kan få betydning for undersøkelsen (I, II og IV) får omtrent samme totalfolkemengde. Kriminaliteten (K) er antallet av straffelte menn pr av befolkningen. Gruppenes (gjennemsnittlige) industrialisering, agglomerasjon og kriminalitet er beregnet av sumtallene for gruppene, således at hvert enkelt fogderi i gruppen veier i forhold til sin folkemengde. Nogen ganske få fogderier nordpå (gruppe III) skiller sig ut som sterkt tettbebyggede, til tross for at industrien er svakt utviklet. Denne gruppe egner sig lite til sammenligning med de andre. I de store fiskeristrøk nordpå vil kriminaliteten lett bli overdreven stor, målt i forhold til den tilstedeværende befolkning (i et bestemt øieblikk). Kriminaliteten betinges jo av den tilstedeværende befolkning gjennem hele årets lop, og denne veksler jo sterkt i disse strøk. De tre andre grupper er alle forholdsvis tallrike. Stort mindre bor de imidlertid ikke være på grunn av den sterke variasjon av kriminaliteten innenfor hver gruppe. Da gruppene har vide grenser både med hensyn til agglomerasjon og industrialisering, er det ikke til å undgå at den gjennernsnittlige agglomerasjonsgrad er nokså f orskj ellig i de to grupper som skulde være karakterisert som svakt tettbebyggede, og likeledes at den gjennemsnittlige industrialiseringsgrad er forskjellig i de to grupper som består av sterkt industrialiserte fogderier. Så pass sammenheng mellem industri og tettbebyggelse vil der jo være at en sterk stigning i den ene av disse faktorer fører med sig ialfall no g en stigning i den annen. Når gruppe II har større (gjennemsnittlig) kriminalitet enn gruppe I, behøver altså ikke dette å skyldes indus tri al is enn g en, og når gruppe IV har storre kriminalitet enn gruppe II, behøver dette ikke å skyldes tettb ebyggels en. Hvis man godtar sammensetningen av de tre grupper I, II og IV, kan man ved enkel reguladetri forsøke å regne ut om det er agglomeraslon eller industrialisering som har størst betydning for kriminaliteten. Man må imidlertid da gå ut fra en eller annen antagelse om forholdet mellem hver av de to årsaker og den felles virkning. Der er som for nevnt grunn til å anta at en bestemt relativ stigning i agglomerasjonen virker til en bestemt relati v stig-

59 0 Aggiomerasjonsgrad 0- Over Gruppe I A I K Gruppe III A I Sunnhordland 0, Lofoten og Vest.Men, 9 Sunnmøre, 80 9 Tana...., Lista, 8 Hammerfest..., 0 Romsdal , 9 Vard0 8, S. Gudbr.dal 8, 8 Hallingdal, S. og Nordfjord 9, 8 8 Valdres..., Nordmøre 9,0 8 0 S. Helgeland....., 90 N.Østerdal....., 0, 98 Senja og Troms....,0 8 9 Vinger og Odal,0 8 0 Solør, Fosen., 0 8 S. Østerdal, 8 Gruppe I, Gruppe III...., 0 Gruppe II A I K Gruppe IV A I K T-. Guldal...,....,8 9 0 Nedenes.. 0, 0 0 N. Helgeland. 8, Bamble,...,0 Numedal S ,9 8 N. Romerike, 9 N. Gudbr.dal,9 0 Larvik., 0 Inderøy, 8 Mandal....,0 0 0 Sogn, 0 Jarlsberg...., 9 Ringerike.., Moss,0 N. Telemark , Strinda og Selbu., 98 9 Namdal , Buskerud..., Nordhordland, 9 Idd og Marker., 9 Salta, 8 0. Telemarken. 0,8 Orkdal , 0 8 Hardanger... 9, 80 Ryfylke......, 9 Jæren og Dalene., 80 Stjør- og Verdal..., 0 Aker og Follo., 08 Hadel. og Land 8,8 09 Alta 8,8 Setesdal, Varanger...., 8, 08 Ø. Romerike 0, Toten , 8 Rakkestad, 9 Hedmark., 9 Gruppe II, 90 Gruppe IV..,, 9

60 fling i kriminaliteten. Går man ut fra at dette gjelder også for industrialise-. ringen, får man følgende grunnlag for beregningen Stigningen i agglomerasjonsgrad (pct.) Stigningen i industrialiseringsgrad (pct.) Stigningen kriminalitet (pct.) Fra gruppe I til gruppe II 0 II IV. Regnestykket gir som resultat at virkningene av tettbebyggelse og virkningene av industrialisering er o ni trent jevnsterke (ca. G pct. stigning i agglomerasjonsgraden opveier ca. pct. stigning i industrialiseringsgraden). Gikk man derimot ut fra at forholdet mellem årsakene og virkningene fant sitt uttrykk i ligninger mellem de absolutte beløp, således at det altså var forskjellen og ikke forholdet mellem gruppetallene som der skulde regnes med, vilde man komme til det resultat at virkningene av tettbebyggelse var omkring ganger så sterke som virkningene av industrialisering. Enten man legger den ene eller den annen beregning til grunn, viser det sig i hvert fall at industrialiseringen i og for sig kan ha en selvstendig innflydelse på kriminaliteten, således at en øket industrialisering hever kriminaliteten, selvom den ikke ledsages av tettbebyggelse. Imidlertid kan der reises innvendinger mot grupperingen. Særlig kan det tenkes at gruppe IV er for lite representativ. I denne gruppe finner man fogderiet Aker og Follo med en særlig hoi kriminalitet, som åpenbart for en større eller mindre del skyldes beliggenheten (nær Oslo). Om Jæren og Dalene gym også liar en forholdsvis hoi kriminalitet, gjelder det at dette fogderi liar den forholdsvis største lad estedsbefolkning. De to Finnmarksfogderier Alta og Varanger har som Finnmark overhodet de høieste tall. Det ligger nær å tenke på befolkningens sammensetning, den store procent av fremmede folkeslag der nord. En beregning av kriminalitetshyppigheten for lapper og kvener og personer av blandet norsk-kvensk eller lappisk herkomst for årene 99 gir riktignok som resultat at kriminaliteten ikke skulde være større blandt disse folkeslag enn blandt de norske. Men dessuten må det bl. a. tas i betraktning at de særskilte sociale forhold som setter sitt preg på livet i denne landsdel kan virke til å heve også de norskes kriminalitet'. Det gjennemsnittlige antall do mfelte menn (gjentatte domfellelser i samme år ikke regnet med) i årene 99- og samme pr av den tilsvarende del av den mannlige befolkning i 90 var : Domfelte Pr av befolkningen Norske... 9 l apper 8 Kvener 9 Blandet herkomst Lapper, kvener og blandet herkomst samlet. Tallene er, som det ses, små, og opgavene tor for en storre eller mindre del være - usikre, 9 0 0

61 ilvis man holdt de fire nevnte fogderier Jæren og Dalene, Aler og Follo, Alta og Varanger utenfor, vilde gruppe IV få en agglomerasjonsgrad på 0/o, en industrialiseringsgrad på 0/0o og en kriminalitet på 0 /0000. Til tross for den sterke stigning i tettbebyggelsen fra gruppe II til gruppe IV, fra, til.0, vilde man således få en ganske svak stigning i kriminaliteten, fra 90 til 0. Beregninger som foran vilde da også gi det umulige resultat at en stignin g i tettbebyggelsen var ledsaget av en ned gan g i kriminaliteten. Resultatet blir således at materialet i virkeligheten er for svakt til h kunne gi oss pålitelig kjennskap til de forskjellige faktorers relative betydning for kriminaliteten. I første og annet avsnitt av denne oversikt er det undersøkt om der for vårt land kunde påvises nogen sammenheng i tid mellem kriminaliteten og konjunkturene. I det store og hele var utfallet negativt. En undersøkelse av forholdet mellem velstand og kriminalitet kan også foretas i form av en ge o gr afisk sammenligning. Som den nærmestliggende målestokk for den økonomiske tilstand frembyr sig det relative antall fattigun derstottede. Riktignok får man herved bare belyst den ene side av saken, nemlig om den dårlige økonomiske tilstand viser nogen sammenheng med kriminaliteten, men det er også denne side man nærmest tenker på når man stiller spørsmålet. At rikdom og luksus kan fremelske kriminalitet lar sig tenke, men lar sig neppe påvise for vårt land. Da forbryderhyppigheten er særlig stor blandt ugifte menn, liar man brukt to mål for fattigondet, nemlig. samlet antal understøttede hovedpersoner pr. 000 tilstedeværende voksne og. antall understøttede voksne menn pr tilstedeværende voksne menn. Tallene gjelder femåret 9-0 likesom for kriminaliteten. Nu er det ialfall en lett sak å vise at der ikke er på langt nær så store geografiske forskjelligheter med hensyn til fattigdommen som med hensyn til kriminaliteten. I forhold til folkemengden har det samlede antall fattigunderstottede (hoved- og bipersoner) i senere tid vært omtrent dobbelt så hoit i byene som på landsbygden i. Kriminaliteten er derimot for tiden omkring ganger så hoi i byene som i bygdene. Mellem de enkelte byer (kjøpstceder) innbyrdes har vi sett at der er adskillig forskjell med hensyn til kriminalitet, idet denne stiger ganske sterkt med byenes størrelse (s. ). Det samme kan neppe sies om fattigondet. Ordner man kjopsteedene efter størrelsen i de samme syv grupper som s., far man folgende m e dian tall: 90 : 8, promille i byene, 0, promille i bygdene, 9 : 9,9 promille i byene, 8,8 promille i bygdene. gjennemsnitt for de fire år 99- (beregnet i forhold til den tilstedeværende folkemengde i 90) var der i samtlige kj opst æ der straffelte pr innbyggere, i bygdene (innbef. ladestedene) straffelte pr innb. Kunde man skilt ut ladestedene fra bygdene og tatt dem med under byene, vilde forskjellen blitt forminsket, men forholdet mellem tallene for by og bygd neppe lavere enn :

62 r II III Iv NT "VI VII VIII A. Voksen befolkning i tusen. 9,0, 9,0,,8,9, 99, Samlet antall fattigunderstott. pr. 000 av bef.,,,,,,, 9,8 B., Mannsbefolkning i tusen..,,,9,, 9,0, 90, Understott. voksne menn pr. 000 av bef.....,,, 0,9 0,,,, Der er altså en svak tendens til stigning i promillen av understøttede voksne menn blandt gruppene av de større byer. Da kriminaliteten i byene er så sterkt avhengig av byenes størrelse. er man ved undersøkelsen for byene limit til å ta hensyn til dette moment. Man har funnet det tilstrekkelig å dele de kjøpstceder i tre storrelsesklasser på den enkle måte at der blir byer i hver klasse. Innen hver av disse tre klasser er byene ordnet efter promillen av fattigunderstøttede og delt i grupper efter størrelsen på denne promille, således at hver gruppe blir på byer og hver følgende gruppe får med to av den foregående gruppes byer. Mediantallene blir: A Små byer Middelsstore byer Store byer Saml et antall fattigunderst. pr. 000 Samlet antall straffelte pr Samlet antall fattigunderst. pr. 000 Samlet straffelte pr Samlet antall fattigunderst. pr. 000 Samlet antall straffelte pr , 9, 9 9,9 8,9,,,8, 9,0 8,,,8 09 Små byer Middelsstore byer Store byer Und.erstott. voksne menn pr. 000 Straffelte menn pr Understott. voksne menn pr. 000 Straffelte menn pr Understott. voksne menn pr. 000 Straffelte menn pr , 8,9 8 0,, 8 0, 9,, 8, 8, 8 0,0,9 9,8 9

63 Disse tall gir åpenbart ikke tilstrekkelig grunnlag for den slutning at kriminaliteten skulde stige når fattigondet stiger. Endel av de største byer, Oslo, Bergen og Trondhjem har samtidig forholdsvis hoi kriminalitet og forholdsvis mange fattigunderstøttede. Hvad bygd en e angår er det påvist at kriminaliteten stiger med tettbebyggelsen (s. ). Det vil derfor være nødvendig å dele fogderiene efter tettbebyggelsen. Velger man en fire-deling, får man fogderier i hver gruppe og kan så foreta en opdeling av hver av disse efter fattigpromillen på lignende måte som for de tre størrelsesklasser av byene. VIediantallene blir her : A. II III Samlet antall fattigunderstott. pr. 000 Samlet antall straffelte pr Samlet antall fattigunderstott. pr. 000 Samlet antall straffelte pr Samlet antall fattigunderstett. pr. 000 Samlet antall straffelte pr Samlet antall fattigunderstett. pr. 000 Samlet antall straffelte pr , 0, 9, 8,9 9,,8,8 90 0,0 9, 9,9 0 0, 90,9 0 8, 9 9, 0,, B. II III IV Antall understott. menn pr. 000 Antall straffelte menn pr Antall understott. menn pr. 000 Antall straffelte menn pr Antall understott. menn pr. 000 Antall straffelte menn pr Antall understott. menn pr. 000 Antall straffelte Merin pr ,,9 9,, 9, 8, 0 9,8, 9 8,9 8 8,9 9,8 9,. 9,9 0,8 9,, Heller ikke disse tall vidner om noget sterkere utpreget direkte forhold mellem fattigondet og kriminaliteten. I Finnmark, hvor man som for nevnt har en særlig hoi kriminalitet, finner man også den høieste fattigpromille (se Fattigvesenet 90 og 9. s. '''). Finnmarksfogderiene har også en hoi grad av tettbebyggelse, idet de finnes i tabellens grupper III og IV, hvor de bidrar vesentlig til de hoie tall i undergruppene med høiest fattigpromille.

64 A. Endringer i straffeutmålingen efter innførelsen av den nye straffelov. Hvilken straff der skal ilegges for en forbrydelse vil først og fremst avhenge av f orbrydelsens art. Som bekjent setter den nye straffelov ganske vide gr en ser for straffeutmålingen for de forskjellige slags forbrydelser. Den nærmere bestemmelse av straffens art og størrelse vil da avhenge av forskjellige andre omstendigheter. Av disse faktorer er der endel som ikke kan tenkes å ha haft nogen statistisk målelig innflydelse på en d Tin gene i straffeutmålingen. Det heter f. eks. i straffelovens at forsøk straffes mildere enn den fullbyrdede forbrydelse. Men der er liten grunn til å tro at antallet av forsøk i tidens lop skulde tilta eller avta så vesentlig i forhold til antallet av fullbyrdede forbrydelser at dette skulde ha bevirket en merkbar forskyvning av tallene innenfor de statistiske straffegrupper. Det samme gjelder slike omstendigheter som overskridelse av nødverge, vildfarelse med hensyn til handlingens rettsstridige beskaffenhet o. Anderledes stiller det sig med hensyn til de to viktige faktorer: alder og tidligere straffeforhold. Hvad tidligere straffeforhold angår er der her i statistikken (bortsett fra tyvsforbrydelser) ikke sondret anderledes enn mellem tidligere ik ke straffelte (nybegynnere) og tidligere straffelte. Endringene i tallforholdet mellem disse to grupper er imidlertid ikke store. Siden 89, da denne statistikk begynte, har procenten av tidligere ikkestraffelte vært -_, gi t 'F' ;g: t.,, i t "P t,,,,, - g E ". 89,, 898 0,8, 90,8, 90,0 9,8 9 0,, 9 9,, 99 8,8,9 0,,9,9,8, 8,E 9 9,0,8 900,, 0, 0,,,8 8 0, 8, 9 8,8, 0,, 0,8 9,,, 9, 8, 9 0,, 0,, 08 0,,, 80, 0,8 80, 9 0,, 0,9, 09, 0,0,,8, 80,, 8, Da der er så få straffelte kvinner, har tallene for kvinner mindre betyd- Ring her. Tallene for menn gikk i det bele tatt ned til omkring hundredårsskiftet, men har siden stort sett holdt sig på et nokså jevnt nivå. Der er hei- Tidligere ikke straffelte i pct, av straffelte personer, flere ganger straffelte i samme år kun regnet en gang (jfr. bent s. ). Tilsvarende tall kan ikke gis for 9 og 9.

65 ere tall enn vanlig i 98, noget som står i forbindelse med de førnevnte forhold i rasjoneringstiden. Der er liten grunn til å tro at disse små forskyvninger i forholdet mellem antallet av nybegynnere og antallet av tidligere straffelte skulde ha kunnet bevirke nogen merkbar endring i fordelingen av de straffelte efter straffens art og størrelse. Dertil kommer at endringer i forholdet mellem antall nybegynnere og antall tidligere straffelte for en stor del vil falle sammen med tilsvarende endringer i fordelingen av de straffelte efter al der, idet gjennemsnittsalderen er lavere for begynnere enn for tidligere straffelte. For så vidt er det derfor neppe noget savn at statistikken over tidligere straffeforhold kombinert med straffens art og størrelse ikke foreligger for samtlige år av perioden Tilbake blir nu de to hovedfaktorer: forbrydelsens art og straffeltes alder. En oversikt over de viktigste endringer i forbrydermassens sammensetning i disse to henseender gir folgende tabell, hvor der er benyttet samme gruppering efter forbrydelsens art som i direktør Hartvig Nissens arbeide Nogen kriminalstatistiske opgaver" (Tillegg til Fengselsstyrelsens Årbok 9) : Domfelte procentvis fordelt på f orbrydelser Domfelte procentvis fordelt på aldersgupper Forbr. mot off. mynd. Sedelighotsforbr. Logemsfornærm. Tyveri m. v. Bedra. geni m. v. Andre forbr Over 0 9 /o,,,,,,0, 9,,,, 0/08,,,,0,8,8,, 8,0,8, 09/io,, 0,,0,,,0 8, 8,,0, /,,,,,,,9,8 9, 9,9 /,, 9,,0,,0, 8,8 8,,,9 /,,0, 0,,, 0,8, 9,,, /8,0,,0,8,,,,9 0,0 0,8,0 9/0,,,0 9,0,, 0, 0,,,9, /,9,0 9,,,,,8,, 9,9, Blandt forbrydelsene spiller tyvsforbrydelsene en dominerende rolle. Straffeutmålingen innen denne ene gruppe vil derfor bli i hoi grad bestemmende for straffeutmålingen i det bele tatt, og forskyvninger i forbrydermassens fordeling efter f orb r yd els en s a rt kan for så vidt ikke komme til å spille så stor rolle som endringer i aldersfordelingen. Imidlertid kommer det jo også an på hvorvidt straffeutmålingen skifter sterkt fra gruppe til gruppe. I omstående tabell, som skal gi en oversikt På grunn av endringer i statistikkens forbrydelsesgruppering er beregning ikke foretatt for årene 9-. Forbrydelser utenfor straffeloven er regnet med, men spiller for øvrig liten rolle blandt de domfelte,

66 over dette, er fordelingen efter straffens art og størrelse den samme som i det nevnte arbeide av direktør Nissen, bare litt mere sammentrukket Domfelte procentvis fordelt efter straffens art og storrelse Fengsel Boter Til 90 dgr. 9 dgr. til mdr. Minst mdr. Forbrydelsesgrupper: Forbr. mot offentlig myndighet Sedelighetsforbrydelser. Legemsfornærmelser Tyveri, underslag, ran Bedrageri, forbr. i gjeldsforhold Andre forbrydelser.. Aldersgrupper: -8 år Minst 0 år ,, 8,0 0,,, 9,,,,,0 9,0,8 8,,8 0, 8,9,8,,,0,,8, 8, 8,,,8 9, 0,,9,9 0, 0, 8,0,,,,0,,,,8 9,8 Hvad straffeutmålingen for de forskjellige forbrydelser angår er det særlig med hensyn til de mildeste og strengeste straffer der er sterkere forskjelligheter. For bøter har man således de sterke motsetninger mellem sedelighetsforbrydelser, tyvsforbrydelser og forbrydelser mot offentlig myndighet på den ene side og de øvrige grupper på den annen side. Det lar sig derfor tenke at en forandring i det relative antall straffelte med boter kan skyldes at der er blitt forholdsvis flere eller færre tyverier eller forholdsvis færre eller flere legemsfornærmelser. Hvad den strengeste straff, fengsel i minst måneder, angår, så er forskjellen mellem de enkelte forbrydelser innbyrdes mindre. Men legemsfornærmelser f. eks. ligger jo forholdsvis lavt. Trakk man bøter fra og holdt sig til domfelte som var ilagt fengsel, vilde forskjellen bli adskillig mindre. For aldersgruppene er forskjellen mindre, i det store og hele sterkest fremtredende ved den strengeste straff, fengsel i minst måneder. dømme om betydningen av forskyvningene i fordelingen på forbrydelsesog aldersgrupper direkte ut fra de anførte tall er vanskelig. Virkningene av relativ stigning eller fall i en gruppe kan så lett opheves ved virkningene av Gruppen Over måneder til måneder" er delt i de to : Over, under mdr. og mdr. efter forholdstallet :, som er gjennetnsnittsforholdet for årene efter 9, da denne gruppe er delt i statistikken,

67 relativt fall eller stigning i en gruppe med samme straffefordeling eller ved relativ stigning eller fall i en gruppe med motsatt straffefordeling. En vurdering av den samlede virkning av de forskjellige forskyvninger med hensyn til forbrydelses- og aldersfordeling kan skje ved folgende fremgan gsmåte : Man går ut fra at straffefordelingen er konstant for hver enkelt forbrydelses- og aldersgruppe. Av. 000 domfelte for sedelighetsforbrydelser skal f. eks. stadig bli ilagt bot, fengsel til 90 dager, 9 fengsel over 90 dager, under måneder, og fengsel i minst måneder. Disse forholdstall multipliseres så for hvert år med antallet av domfelte for vedkommende forbrydelse eller i vedkommende aldersgruppe. For hver straffegruppe legges produktene sammen, og summen divideres med det samlede antall domfelte. For hver straffegruppe beregnes således for hvert år en veiet gjennemsnittsprocent, idet vektene er antallet av domfelte innen de enkelte forbrydelses- og aldersgrupper. For de funne proeenttall er så efter minste kvadraters metode beregnet den gjennemsnittlige endring (stigning eller fall pr. år), og videre har man satt denne årlige endring i proeentforhold til gjennemsnittet for de 8 år. Resultatet er: Gjennemsnittlig årlig endring opgang, nedgang) pet. Samme i pet. av gjennomsnittet 90-9: A. Forbrydelsesgrupper mod konstant straffe-- fordeling B. Aldersgrupper med konstant straffefordeling À. Forbrydelsesgrupper med konstant straffefordeling B. Aldersgrupper med konstant fordeling 0,09 Boter ilagt ved dom. 0,0 0, Fengsel til 90 dager ,0-0,0 0,09 9 dgr. til mdr.. H- 0, , minst mdr. 0,0 + 0,09 0,8 0, - - 0,0 H- 0, 0, Virkningene av forandringene i forbrydermassens fordeling efter forbrydelsens art og efter alder går således i almindelighet i samme retning, hvad der uten tvil skyldes at der også er en viss forbindelse mellem fordelingen efter forbrydelsens art og efter alder innbyrdes. Dette gjelder dog ikke straffegruppen fengsel inntil 90 dager, hvor virkningene for øvrig relativt sett er av minst betydning. I det hele tatt er virkningene relativt små. Størst utslag gir endringene i fordelingen efter forbrydelsens art for gruppen bøter ilagt ved dom. Når vi i det folgende får beregnet de virkelig stedfunne forandringer proeentene og skal avgjøre hvorvidt disse forandringer skyldes endringer i domspraksis eller ikke, vil de tall som er beregnet her kunne gi oss en pekepinn. Også endringer i avgjorelsesmåten (dom, vedtatt forelegg) kan for øvrig spille inn,

68 9 Tyveårsperioden 90-9 er særlig av to grunner litt uheldig som norrn alp eriode, d. v. s. som grunnlag for beregningen av de gjennemsnittlige årlige forandringer. For det første virker de førnevnte forskyvninger i tallene, som rasjonering og forbud har bragt, forstyrrende. Seerlig gjelder det den sterke stigning i tallene for tyveri i årene omkring 98. Efter den anvendte beregningsmåte (minste kvadraters metode) virker en sådan tilfeldig forbigående stigning desto mere forstyrrende, jo nærmere periodens slutning (eller begynnelse) (len er inntrådt. Imidlertid får disse forskyvninger svært lite å si for de beregnede r el a- sj on stall, som angir forholdet mellem de forskjellige delmasser, som f. eks. betinget straffelte, straffelte med fengsel under måneder o. s. v., og de tilsvarende gru nnm asser, som samtlige straffelte, straffelte med fengsel i alt, o. s. v. Som nettop vist gir forskyvningene sig bl. a. uttrykk i en sterk stigning i det relative antall unge forbrydere i Denne stigning vil være ledsaget av en stigning i de lettere fengselsstraffer. Denne omstendighet vil der imidlertid kunne tas fullt bensyn til i det følgende. For det annet får den utvidede bruk av påtaleundlatelse en del å si for disse beregninger som for studiet av kriminalstatistikkens resultater for øvrig. Det er sannsynlig at de fleste personer som har fått påtaleundlatelse ellers vilde ha fått en kort fengselsstraff, som vel i almindelighet vilde være blitt gitt som b etin get straff. Man bør derfor i det folgende holde sig for oie at den forskyvning som kan konstateres i retning fra ubetinget til betinget straff snarere gir et for svakt enn et for sterkt uttrykk for de virkelige forhold. Statistikkens skjema for inndeling av de straffelte efter straffens art og størrelse var efter den gamle plan meget detaljert. Av de fire hovedarter: fengsel, hefte, fradømmelse av offentlig tjeneste og bot var den siste til og med 9 delt i ikke mindre enn 8 størrelsesgrupper. Fengsel var delt i grupper, nemlig: ) under dager,' ) -9 dager, ) 0-0 dager, ) -90 dager, ) 9-0 dager, ) over måneder, under mdr., ) mdr., 8) over mdr. inntil og med år, 9) over år inntil og med år Dette er fengsel ilagt ved ef ter skuddsdo m (straffelovens, annet ledd). Efter den nye plan regnes disse tilfelle, som for øvrig er forholdsvis få, overhodet ikke som særskilt tilfelle (undt. i tab. ). Gruppene og dannet opt innelig én gruppe. Forst fra 9 er den opdelt. Ved denne opdeling, som direktør Hartvig Nissen gav initiativet til, fikk man i kriminalstatistikken gjennemført den viktige sondring mellem de korte" og,,lange" frihetsstraffer. Denne sondring har for øvrig størst betydning for studiet av straffens virkninger paa de straffelte, f. eks. i tilbakefallsstatistikken, idet fanger som er idømt under måneder settes i distriktsfengsel, mens fanger som er idømt minst måneders fengsel settes i landsfengsel, hvor de kommer under en særegen behandling. Om opdelingen av gruppen over inntil og med mdr." for årene 90-9 se note, s. Det kan nevnes at der i kriminalstatistikken for er innløpet en feil, idet måneders fengsel er blitt henført til gruppen over mdr. inntil og med år". De riktige tall er (menn og kvinner tellet sammen) : over inntil og med mdr., 909 :, 90 : 8 ; over mdr, inntil og med år, 909: 9, 90: 9,

69 GO 0) over år inntil og med år, ) over år inntil og med 9 år,) over 9 år inntil og med, ) tidsbestemt fengsel over år, ) livsvarig fengsel. Forat beregningene skal være overkommelige, må inndelingen her forenkles sterkt. Hefte og fradømmelse av offentlig tjeneste har man holdt helt utenfor. Tallene, er her så små at beregningene vilde bli meget usikre. Disse straffeafter anvendes dessuten hvor særlige omstendigheter foreligger (jfr. straffelovens og ), og der er derfor i og for sig ingen grunn til å tro at der er foregått nogen forskyvning i forholdet mellem dem og de andre straffearter. Hvad bøter angår er der liten grunn til å undersøke om størrelsen av de ilagte bøter har undergitt nogen vesentligere forandring. Efter straffelovens og straffeprosesslovens 8 og 88 kommer botens størrelse til avhenge også av de straffeltes formuesforhold. Der kommer herved et bestemmende moment med, hvis virkninger vil være vanskelige å vurdere. Derimot vil man skjelne mellem bater ilagt ved do in og boter ilagt ved vedtatt forelegg. F engsel må under enhver omstendighet deles i de to størrelsesgrupper: fengsel under måneder og fengsel i minst måneder. Efter fengselsloven av des. 90 skal fanger som skal sitte i minst måneder anbringes i landsfengsel. Herved kommer de under særegen behandling. Det er blitt almindelig å kalle frihetsstraffer på minst mdr. for I an g e frihetsstraffer i motsetning til de korte frihetsstraffer på under mdr. Innenfor de korte fengselsstraffer er der atter grunn til å skjelne mellem fengsel på hoist måneder eller 90 dager og fengsel på over 90 dager, under G mndr. B etin get fengsel kan nemlig ikke ilegges for mere enn måneder (straffelovens ). Forskyvninger i forholdet mellem antall personer som idømmes betinget fengsel og antall personer som idømmes ubetinget fengsel på hoist måneder har selvsagt stor interesse. Ved siden derav har det naturligvis også interesse h fastslå endringene i procenten av betinget dømte overbodet (personer ilagt betinget fengsel eller bot). En særskilt undersøkelse av anvendelsen av betinget b ot (personer ilagt (idømt) betinget bot i pct. av samtlige ilagt (idømt) bot) har man derimot ansett for mindre påkrevet. Man bar funnet det nødvendig å undersøke om der var grunn til å foreta en yderligere opdeling av de tre nevnte fengselsgrupper: ) fengsel i hoist 90 dager, ) fengsel over 90 dager, under mdr. og ) fengsel i minst mdr. For gruppen fengsel i hoist 90 dager er der det å merke at en yderligere opdeling i tilfelle bare kan skje for samtlige, ikke særskilt for betinget og ubetinget dømte. Man bar derfor latt denne gruppe bli stående udelt. Av gruppen fengsel over 90 dager, under måneder har man derimot tatt for sig dens to undergrupper, fengsel 9-0 dager og fengsel over 0 dager, under mdr. Av gruppen fengsel i minst måneder bar man tatt for sig følgende undergrupper: ) fengsel i mdr., ) fengsel i over mdr. inntil og med år,

70 fengsel over år inntil og med år, ) fengsel i over hr. En yderligere opdeling av sistnevnte gruppe fant man mindre nødvendig.' For disse grupper har man da beregnet den gjennomsnittlige årlige stigning i tallene og satt den i forhold til gjennemsnittet for de 8 år 90 9, Tallene er (-I- opgang, nedgang): Fengsel Fengsel Fengsel Fengsel Fengsel Fengsel. 9-0 dgr. mdr. mdr.î G mdr.- år - år ever år Pet. Pet. Pet. Pet. Pet. Pet. +, ±,9 +, 0,8,,0 De to grupper fengsel 9-0 dager, og fengsel - mdr. viser nogenlunde samme relative stigning. Der skulde derfor ikke være grunn til h foreta nogen opdeling av gruppen fengsel over 90 dager under mdr. Innenfor gruppen fengsel i minst mdr. (landsfengsel) er der derimot store motsetninger mellem undergruppene. Den korteste av disse straffer bar stigende antall, den mellemste, mdr. -- år, holder sitt antall omtrent uforandret, og de lengste, over år, har synkende antall. Der er altså en utpreget f orsk y vnin g i denne gruppe i retning av kortest mulig straffetid. Det er klart at denne forskyvning innen gruppen lange fengselsstraffer, ialfall i nogen utstrekning, må forfolges i den fortsatte undersøkelse. Man har funnet at dette best kunde skje ved å skille ut fengsel i mdr. i egen gruppe. Forst gis en fremstilling av tallenes bevegelse innenfor samtlige grupper som kommer i betraktning. Foruten gjennemsnittet 90-, den gjennemsnittlige årlige endring i de 0 år og den relative årlige endring, vil man i en særskilt rubrikk finne et uttrykk for beregningsresultatets sikkerhet, som man har kalt den relative pronormale kvadratavvikelse. Den høieste verdi dette mål kan nå er (00 pet.). Jo lavere tallet er, desto sikrere er beregningen. Fengsel på livstid er i perioden blitt idømt i alt kun ganger ( menn, kvinne), herav i 90, i 9, (kvinne) i 98, i 9 og i :9. Da den nye plan (se tab. for 9-) ikke tillater en så fullstendig opdeling, har man ved denne beregning måttet holde de to år 9 og 9 utenfor. Det følgende i teksten vil vise at der kan bli spørsmål ern å følge gruppen måneders fengsel særskilt fremover i tiden. Det vil derfor antagelig være nødvendig at Byrået teller op denne gruppe hvert år til bruk for en lignende fremtidig undersøkelse Efter minste kvadraters metode er først n o r mall injen beregnet (den linje som stiger eller synker med det i hvert tilfelle anførte konstante beløp). Man har så beregnet de faktiske talls avvikelse fra disse normaltall (pronormale tall) og den gjennemsnittlige kvadratavvikelse fra normallinjen (den absolutte pronormale kvadratavvikelse). Så har man beregnet på vanlig mate kvadratavvikelsen ut fra gjennemsn ittet (den promediale kvadratavvikelse). Forholdstallet mellem den

71 Straffegrupper Gjennemsnittlig, antall i de 0 år Gjennomsnittlig årlig opgang eller nedgang ( ) Gjennemsnittlig årlig opgang eller nedgang i pet. av dot gjennomsnittlige antall i de 0 år Relativ pronormal kvadratavvikelse Samlet antall straffelte - - domfelte Betinget Fengsel, i alt Ubetinget fengsel kort,. InntilI I alt og med Betinget. 90 dager Ubetinget... 9 dager inntil og med mndr. mndr. Over mndr. mndr. og derover Boter, i alt Vedtatte forelegg F, --F., 8 H-- 9,0 ±,, +-,0 --F,,9 + 8,9 +,, ---, +- 0, 98, , + 0,0 99,9 8 -I--,9 -F, 8, 9 -I-, --,--,, :--, ± 0, 9, --,8 +,0,..0 --,0 ±,, , -- 0,0 99,9 -F, -- 0,8 8, +, -H 0, 9,8 _L. 8, + 0,98 9,9 De fleste grupper viser stigning. Som for nevnt beror denne stigning for en større eller mindre del på tilfeldige forhold i perioden. Nedgang er der i gruppen ubetinget fengsel inntil og med 90 dager, den relative kvadratavvikelse er imidlertid så hoi at (let er tvilsomt om der i det hele tatt har vært nogen bevegelse disse tall. Forholdsvis størst opgang viser gruppen betinget domfelte og betinget fengsel. Derefter følger fengsel 9 dgr.- mdr. og fengsel i mdr. Beregningene er for alle disse grupper forholdsvis sikre. Man kan videre slutte at antallet av vedtatte forelegg ikke er steget forholdsvis så meget som antallet av domfelte, at antallet av bøter er steget forholdsvis mindre enn antallet av straffelte med fengsel. Disse slutninger er dog mindre sikre. Sammenlignes de relative tall i tredje rubrikk med de tilsvarende i tab. s. 8, vil det ses at det egentlig bare er for bøter at virkningene av forskyvninger i forbrydermassens sammensetning efter forbrydelsens art og alder kan ha vesentlig betydning. Alt tyder således ph at der har funnet sted en påtagelig utvikling som overveiende må skyldes endringer i straffedomstolenes praksis med hensyn til straffeutmålingen. første og den siste størrelse gir det man har kalt den relative pronormale kvadratavvikelse. Dets størrelse vil først og fremst bero på normallinjens vinkel med den horisontale gjennemsnittslinje (normalens stigningsforhold), idet den avtar, jo større denne vinkel blir. Men dernæst vil den relative pronormale kvadratavvikelse vokse med de tilfeldige svingninger i de faktiske tall.

72 Tabellen foran er ikke hensiktsmessig når det gjelder å skaffe sig overblikk over de forskyvninger som har funnet sted. Bedre er det h beregne pr o centforholdet i hvert år' mellem de delmasser og de grunnmasser som kan komme i betraktning, og så finne procen - t en s beveg else i de tyve år. Ved en sådan fremgangsmåte vil man også kunne vente sig sikrere resultater (lavere tall for den relative kvadratavvikelse), idet de tilfeldige eller forbigående svingninger i grunnmassens absolutte tall ofte vil gjenfinnes i større eller mindre grad i delmassens, så at disse forstyrrende bevegelser ikke kommer til synderlig uttrykk i procenttallet. Imidlertid vilde det fore for vidt å ta med alle tenkelige kombinasjoner av de forskjellige masser (straffegrupper). I almindelighet vil det ha storre interesse å se en gruppe i forhold til den snevrere grunnmasse enn i forhold til den videre. All den stund der f. eks. bare kan være tale om betinget fengsel hvor det gjelder fengsel inntil og med 90 dager, har det større interesse å beregne hvorledes gruppen betinget fengsel stiller sig i forhold til gruppen fengsel til og med 90 dager enn f. eks. i forhold til gruppen fengsel til og med måneder. Dernæst kan merkes at hvor en grunnmasse bare omfatter to delmasser er det overflødig å utføre beregningene for mere enn den ene av disse. Procenten for den ene av de to delmasser vil synke eller stige med samme beløp som procenten for den annen stiger eller synker, likesom den relative kvadratavvikelse vil were like stor i begge tilfelle. Har man f. eks. funnet at det gjennemsnittlig i de tyve år er pct. av de domfelte som har fått betinget dom, så vet man samtidig at pct. bar fått ubetinget dom. Har man videre beregnet at procenten for gruppen betinget dom er steget med 0,8 pr. år, så vet man samtidig at procenten for lib etin get dom er sunk et med 0,8 pr. år. Blir den relative kvadratavvikelse pct., når beregningen utføres for gruppen b etin get dom, vil den også bli pct., når beregningen utføres for den annen gruppe, u betin get dom. Har man funnet gjennemsnittsprocenten for perioden og den gjennemsnittlige årlige endring i procenten, kan man lett regne ut normaltallene (jvfr. s. 9) ved å multiplisere årsforandringen med det antall år som ligger mellem vedkommende år (: juli i året) og periodens midttid (årsskiftet 9' /) og legge dette produkt til eller trekke det fra gjennemsnittet for perioden. Den normale procent betinget domfelte i 9 blir således, + 0,8 X 9, = ca.,. For 9 får man:, + 0,8 X, = ca.,9. Hvis stigningen i procenten også liar fortsatt med uforandret styrke efter 9, skulde vi således for tiden kunne gjøre regning med en procent på omkring. Ved å følge bevegelsen i de faktiske tall, som også finnes opført i tabellene, Alle beregninger i dette avsnitt gjelder i virkeligheten tallene for dobbeltarene 90/0, 90/08 o. s. v. At resultatet ikke stemmer helt ut med tallet for 9- i tabellen skyldes den omstendighet at norinallallet her er regnet ut på grunnlag av den beregnede stigning for to og to år.

73 , i, CO C9 C% QD r. C9 C, C/ il CO C) C,. C9. oo at ot ot c- t- 90 (0 SO LOGT OT- 0 ZI TIGT u-i> r.;" CD CD ; C- r. C;s.i. CT c,iî q co Cr. r. r. 00 di QD r. r. r. tr Cg r. CO CgC9 r-00 C% C9 C".00 r..0 CD tr. 00 C. l K 0,,0 r. C) C C) r. C, Cr. r. CO di kci, vit* C,.' c ci0 0-,C> -i+ (-ci; CDr. ri GO di CO r. C, Cr ri CO ri Cg ri ri - Cr. CO Cg CD r. tr CO In C, Cr. r. Cr In Cg C) CO CO di CO C) CO CO.0 CO C) CO C) CDCO, Cco"- tzgs- t;' C C ce cd> " oo c- r. Cg 00 rii,d r. ri Cg di Cr r. r. CO r. Cg Cg r. tr U0. ccs tt-8-tt C CD C CD -.+ e C CD CD O'CrS.r- C C Cl 0 00 t- ci GO C CCg ri Cr C9 C, eil C 00 r. C) C, C, C) r. CD CO Cr C, CD r. r. CO CD i 9T-9TT i 0 e cr c';' - e 0 c.;- cis e ci" C'.+ c-. cc:+ cis 0 0 e CA C.,C9 C CD CD r. ri CO di ri r- r. C.0 - Cg ral ri Cr. 00 di CD Cg Cr In CD CD. C9 C%. C, C9 0 / C9.. C, 00 f, C, Cl CD Cl ST ZIT (,;;-,; c c 0 :- C.C.,- C C." Cl CC C';'tc.i- -, CD t: C ;" co" GO C 0 C%. CO r... r. r. CD r. Clr. r. tr 00 Z QD i=.: GO tsti Cl cz) 00 C, C C 00 CD 0 ClC Cs, 0 OF,-TGT cz-;-x;" oi> C l C cri> CDCl (' -+ CD CD c-c CD G' es oo oo ct CD r. ri CD CD Cr. ri r. Clri ri Cr CA di CD ZZ Tg tg- 8,T 90 0 'D r..0.0 aq Cg.0 tr. GO C, MO In Cg TrZ C, C) di CO r. fr.t r,rr CNT' Cl Cris T C'Ctii" CO" 0 0 d;-' oi> -;" x:;" CD xi> cs.;> xi;" co c- r. Cg 00. COr. ri Cg di Cr. ri r. CO r. Cq r. r. Cr C9 C, C9 C9 CD r. c C.,. C) r. 0, tr Cq ',I.,C) CD di Cg CO Cg CD CD Cl Cl C Cl Cl r. CO CO t' CD Cl CDri CD 0 ri C, CO tr CD LO CO CO, C., T T. Ci; c:,;', "q c;-e 0 xi' Cl c: CD ci- c- ci" T; CD t- Cl 00,M CC,T,, VD V., rri ri in ri Cl00 di in C CC t Cl Cr. di 0, ri 00 CO 0 CO di CO GO In di 0 CD r:} ClCD kr., OS' r: C C' ClCE'. 0(s C Ge..+ CO, r. Cq GO CO in ri r. r. CO 0 CD r, C9 r. r. Cl. Cl ClC, CO r. 0 Cq C) Cg C) tr Cq C9 0 r. Cr. CO 00 C, Cr Cq C CO C.,0 C, 0 C% ce CD CD CD ce CE,xi> CD C CD Clcr;" GO r. r. GO. CO r. ri Cl n Cr. ri r. Clr. r. tr g 'Cf.. CD 0 CA Cltct,f 0 C=, C Cl GO ced 00 c.'0 C c"," 00 0 TZ--',ZT C,;' Clc;- xi> - c CD ci> Ci;" C.' 0 c-clci;"cd cr:" o, co c- ot oo ot co,, ot ot c- r. ri C0 r. Cl - ri ClCO CA ff:- 9.0T ' -0,VISMUSlItOlie[9 lad 0 SI.) A A U t? ti.-lvf pumotiodd u000 odd upuosusuiou.(gq. lawdodea. C, CD c.0 C, V- C) OD 00 0, C.,C) C) C9 00 0/ CO C., Cl CO =-,c,;- C CD t' CDCD CDeft : 0: CD,i+ CD Cl CD -i+ CD 0 oo" CD CS- CD tr r. Cl 00 CO CO r. r. Cl C. r. r. CO ri Clt 00 co.,0cri Cq.-...CD CDr.Cr ricotr InCqtrC,N 0000.di rf.cf' -r c,;-ri- C CDt (:> CD Cf;' 0, CA 00., 00 Cl C C., - OD.i - C, CO 0, CO 0, 00 C9 C% CD Cri -i 00. Cf;-Cf:. C9-,0 GO,ii in t. t ri 00 0, 0, 0 CO 0, CO CD CD C 0 ri 00 C, C). 0 ri In..,i r-, - 0 )n. Cl C. Cil 0- C-' C C e e ' O.' C- 0 C% CO C9 C, QD 00 C- C) r. r. CO r, -- -I-. I. -I- -I-. I. -I I I-.. ōu t'e zx ;-: ) t' <b:,t ;--: -, r f.) ô "S "a- E E te ct C :-_, -.,.,., r. g.,-_, P r- -P P.) a),,,_-,,--ir..,--,,.., in ct t,, I, I '".i te 0 --i r"cli oi,.:_u: I I I I i,,, i CL),.. C.) C) fi-,r. f--,,-, :--, '.--: f.-,.--- ',-.r.- "' E : i E, ' 0 - I I I b0..0 g ci_) E...-. i -i ; :,,:, 0 E,- 'CI" e..b) t b0 :-: ; ;,:i ;-I `-',.. g '_ C.0 t 0 C., E.-;-.,zi, ad C) 'CI ct r-i bt g _,_.; --, tk ct C.0 C-0 i-i,.., c.., g E ct E r z:, P. P. C rt ;.., ca). r, c'',s cs:, C ',J.) t.,.., c-, c-.. 0 (,,..:,,,, rzi r ty) t ',-,-;.. '" ;-, ;.-,,s ;-. cu tz,o '' ci) c..) c) :' E tto. T., :-.-- i J' :.. cd 0.) a., r- I ct g..., E ;', '' ;- F d cl, E bc " al.).., E l '' ;',a; ou ;.. c,,.,.= 0 o be te te r-c: tf) c:d tk) I o ct (..., g ct csp cy, i).- m I u. l-., C (::, :'. ;-,, cl), cl), ; c -i: r.t:i : rzi O t. -- ' g' '8 li +. "i ; --Aå "cl i'..., = C:") CI', c-) c.) g o,--, ':),,0 t e "-tti t'. z,:),,,d,:), rc:j g g., - + a> E E..., E,-,.. a Z E,t t.). 8D i - cu C *.) * E -, a ÇO C.C) C":, 0.z :i cr, o ;- ;-:,. r.i te tio, ti Ci C' rci :i C.C) ci, C:") rti r'lj C.0,..,,.. C.) be -ti g i.. 'CI g.c g g itto r-,,-, g --, --, b0 CD ''',. '8 q( ci, E E t.) mg t, E ct, T,. g g.. C;; -.I CZ) C.0 CC) 0 -,.;.;..I 0 C C T.,-, -,.. CL) CL, CI) HI C),..,...,,, r. te tx...-,,r G.,..- r... el: t?._.t. --,be, -. c, _,,,,, g ci., g., *-!:, co cv prz g -- cu a.,,-.= o a.) c.) g:: c.) a c.) a) a) -t.

74 Ct ct.,r c.) Ct T 80 --,0 OT - 0 ITT n - ETT 9 - gtt 8T,T tz-90 Woo -oids.musulauuaf 9 *0, osteitaa:p.ipua[ Leuuouodd AquialT uoluaaoad uppue s!us mau --dep.llxv, 0u0.0a GO VD ird di VD - CO 0 VD CIO in an t t- u, e, r- cs) m C."cr;" r-' C. C.: M.-E-,r ( - (- c, c, c'ì c, ri Cg,n r, CO C9 CgY- 00 0, Cd CD C, CV 0 GO 00 in 0, / , 0 - co C,t,,ti CI t- 00 co C) oi- (. c.. cct Ct o' cr:" c- i Tr C C C ìc CCt 0-ce,' c,,; c,cs - t- Ct co cc), + C, Ct C", t- 00 C C VD Ca In VD 00 CS, CO 00 in co C c, Ct CZ oct,tr iect C C C C cq t: 0-c' e c, c N c, CS) r, Cd,f r, r, Cq C t UD,,t 0, GO co 0 -, LC cn ct c c, Ct cs) a, G (,0 - ì,n Cta, c.0 ti -, e C- (' 0' viî c' cci" 0' c cd> Cl c, c, co 0, r-,,, CO r, r, Cd CI -, C... GO di (0 CX) r, CVt C CO 00 C, CO GO CV CD, C Ctr- CY. CI r, C C,0 L Ct M - VE'C i." 0C 0e' el, '0' t / M.,' C, c Ct C, ri CO - r, C.0 CI -, C di CY. C.0 C CO CO CO CD, C, it", 00 C M co co cx) cs, C aq c, C C cci. rt' 0.C C CTL",d> r, ' t C, cs,i' - r.:" VD M CY. rl CeDt- Ct CX) t- Ct t- C Ct c) Ct r- co co ca Ct cz, co 0 cr, a, co a, " "Te. rî C0'," 0 M; M;"Ct C t- cs;' C..- C';' C;* 0, C, cct C, - CO r, Cd r, CO 00 di C.-. C CO di ri di - 0, C,cz G, C, cf) 0 00 C, 0 00 C, GO 00 CO CY. CO.: M 0, C, CO Og T C-. di CO in CO GO CD, di CO CO 0 GO CO (X) CO CO,ii CV CO 0 In GC) 0, M kn CO t: tf, E -,i>,-; ci' 0. cri-,i> " cç ci cfi' ccii -- c-::' cr cs.;" ci> 0,-S',-; c-;- ci':' cr:t' cr:> cdt' ir c,;- C, 0, CO 0, VD CD r, r, r, c.) CO VD CO r, r, Cd c., c..,,,,),.. - <, CO 00 ri 0 0 CY. inc t-in CV 0, 0 C.0 CO C VD T. CC VD t-- in vz In vs- ) ,--- - t t -- 0,--.--,- -,,,-- ce c,i- L--- c,-;- cri-.-; -* - il- ;,s- e c,..,--e e Cr.; - r V.; M M c,,:n,fi it- i-i - CV di C... ri r- C.0.- CV CV r-i VD C... C' (q (,;,) - gt c' e G\ir,..: r.:,e T c:> ti -ils /' c.: ci; cyis c':' r=,;'.i' r-,it' r-:. r, c:' e C' Tr LE C, C,CI.Z C, CO C... y, CO CO C... y,.- In r, CV r, CI C ir, C-. 00 CI CO (YD CO, C... CO 0, kr, ktl, -, C, C, 00 Cg CO C... C, di,0 yli,, C... in 00 C) CO ZI "ir,...;' vi;' 0' csi> e t:' ici;' cq'.', ci e e 0.,E ci ie ci - QC> ci` ci' cr:' cz' ci' 0, cr, co 0, or) cc T., T.,,, cr, co c- r, r, r, ir, I-, CI y, Cd CS:, 00 ef t 00 C) in CO 00 C) 0, CY.. CO r, 00 Cd C, y, C, C C, C) ì 00 't*- - C.: 0,- ooc CCO C, Ct LY. ri - CO CO r, /-C co, co 00 00C Ct co 0 c Ct C) c, 00 c, Cce c=,-vi" Ct Cr :; ' M 0, CO M CO di t r- r-i Cdi r-i r, 0, 0, C) 00,t 0, C... CO CO CO kr, di VD C VD CV C) CI Cl r,, CO 0- c:t C,C> l C Ct tci cri c' cri ci' e kö Ct co CS, CD GO kn t- u co c, c.c) cr, Ct t- cso Ct C co c, - 00 cr, co C an cr, r- co - GNICt0 cra.- ri 0 ty. ri C - Cl CY. ri ri Cl CiT ce ce e c= eeee ce e ce e e e C C ce C e e < Ct CV CO CC) CS:, GO In if I- d- -- C -. t'e ;-: "a,' CI'),, ;''' t.:' -E - - c',,--, o...,g No o _,) E E No,.;.,, r_, -- :-_, --, E g Ei').": ' E be. -r.,.., f-:, :---.,-, l,.,-. :-_, g,-. ::-.,..--- :,:. - :--, (a) ca c c., ca,_ = -,,-.: in C to"' C) ct _.,_; IIIIIIIIIIII r, i,,,, I.,,, t:, r m _.). C' E.,-- ::,..-.,.,_,-.-_-. %,,,,.a,,..c, (c -.- :)., a) ti I i 0, t> E :,.. ci, ;-.,:, 0 ;:., E,.. -,:: rzi -., te.ta, i. C I') ;-',.c._,., g %,-. ','; cc-, ca o CC,...,,-,:i -.. ca g c) gr '''' "'" g.; ',').-ci tio g ct c..cp c..c),--, c) -,-., o te ct Ezi, g. g-, g (:) -= cr,,..0 a-") t, ;- a).... cc) c:) cm z,t m,.., l ;-, C C E a) a) i r.z:j,.. -.,..c --d No,-,:i C,L, te I g ct g - E E,-, CL) :/ E ':, t P-,..' p-s. I ",,,,,., E,:' f c., E bi o r - be be be '''' te C I, i C) c> c) ed (:) g ct,..00-, rct cd cd ' El. ci c) :'. c) ;,.; ;:i c)l '-' )-. NO ''' Z g c) ''. : '-, -, t) i *; ±g''' c.",' r:' '-,,D o t, C) c.) c..", g te,, te r-zt g g 0 E. ct,..,.,, g cd b-0 E E,,--d o -. -g rzt o E C E E C f ' be.. 0 a) _. _. E c' -, 0,..0 c..c) 0 0 C) c) Z -,:,., - be i-cl. 0 ;-, ;, 0 -,,,,, te c)- '-cl?-,t c.0 ci, c.r, P'zt 'ci C.0. te C.) be,.. E g g g be r-,g g te g.,n c),- -- g c) te,.,,.., ci., CI.),..,:l 0 %) t.)' E E c) 'a-.() E E ;c-') cl), -i g = a.),-,._,,,- ''''' g D F., F, b'...-, '' (:) CS) C-0 CD --',., (:, CC CO CD - -'. C)!III CI) il -Q ta0 '-' C.). C) '-' te -I PO CL) Ct,..., CID CD C) te'-' te,,--,, -..-, tt Z cli,, g gbt : C)... i te." te. '-' = te.z te.,- ±.). gl g z...,,,,,..,,,.--z-j,,,,..-::,..,-.,-- g._..., g (:) g.....d. g.. g...z:, ci,c C yg yg CDCC r-t- PP 0 CO Ct Ct 0 Geis G\i' r- GO Cl GO ird I,: 0. CY. CO M CC) t- 0, C) e CC ek0 a) -. E ts,

75 vil man for øvrig få et inntrykk av at stigningen i procenten av betinget domfelte var sterkest i den første halvdel av perioden. Ut fra dette synspunkt er en fortsatt stigning ikke så sannsynlig. Stoffet er i tabellene ordnet efter grunnmassen e. Man får derved anledning til å sammenligne de forskjellige delmassers bevegelse. Når beregningene også er utfort for den tallsterkeste forbrydelsesgruppe, tyvsf orbryd eisene, så er det for å få en forestilling om den betydning som endringer i forbrydermassens fordeling efter forbrydelsens art kan ha hatt for bevegelsen i procenttallene. Riktignok varierer strafferammene også sterkt innenfor gruppen tyvsforbrydelser, idet der f. eks. er vesentlig forskjel mellem grovt tyveri og naskeri. Det kvantitative forhold mellem disse tyvsarter undergår imidlertid ikke sa store forskyvninger fra år til år at det skulde få noget å bety for resultatet. Samtlige forbrydelser Tyvsforbrydelser Årlig endring i procent av gjennomsnittet (--- opgang - nedgang) Relativ kvadratavvikelse Årlig endring i procent av gjennomsnittet (± opgang -, nedgang) Relativ kvadratavvikelse Betinget fengsel d- i pct. av fengsel, til og med 90 dager 9, +,,8 - - fengsel,, --,, Betinget dom -I- i pct. av dom,, +,,0 Ubetinget fengsel til og med 90 dager i pct. av ubetinget fengsel - - fengsel dom -:-.,0, -:- 0,8, -, 9, -:-, ,9, -:-,8 0, Fengsel over 90 dager, under måneder i pct. av ubetinget fengsel under + mndr., 9, i pct. av ubetinget fengsel.,0,8 - - fengsel. +,9, - - dom. --,0, 0,,,, Fengsel i måneder i pct. av fengsel i mndr. og derover - - ubetinget fengsel. - - fengsel. - - dom d-, 9,0 +,0, +,8,.-,0, +,9, +, -I--, Dette vil dog kun være tilfelle for straffarten bøter (i dens forhold til samtlige straffelte eller domfelte), idet en forholdsvis stor del av bøtene faller på naskeri. Man har ikke funnet grunn til å undersøke dette nærmere.,,,,

76 vi vil nu sammenstille de sikreste av resultatene. Vi tar da ut av de to tabeller resultatene av de beregninger som viser en relativ kvadratavvikelse ph under / (, pct.). (Se tab. s. ). Det viser sig altså at visse delgrupper, nemlig betinget fengsel (eller dom), ubetinget fengsel til og med 90 dager, fengsel over 90 dager, under maneder og fengsel i måneder har en ut preget beveg el s e sett i forhold til samtlige overordnede grupper (grunnmassen). Man er derfor berettiget til å tale om en tiltatt (eller avtatt) bruk i disse tilfelle. Beregningene gir for disse tilfelle vesentlig samme resultat hvad enten man holder sig til samtlige straffelte eller til tyvsforbrydere. Det viser sig dog at stigningen i betinget straff blir mindre når man holder sig til tyvsforbrydelser alene, mens stigningen i fengsel på måneder blir større. De forskyvninger som er foregått i forbrydermassens fordeling på de forskjellige forbrydelser har altså virket til å forsterke inntrykket av stigningen i anvendelsen av betinget straff og omvendt til å svekke inntrykket av stigningen i anvendelsen av måneders fengsel. Her spiller sikkert den fornevnte forbigående stigning i antallet av (unge) tyvsforbrydere inn. En nærmere undersøkelse av dette vil være overflødig. Den sterke stigning i anvendelsen av betinget straff vil ikke være overraskende. Heller ikke nedgangen med hensyn til u b e ti n get f en gs el under 9 0 dager. Den viser at anvendelsen av betinget dom ikke kan ha medført nogen vesentlig forskyvning i retning fra fengsel over 90 dager til fengsel under 90 dager. Efter all sannsynlighet har forskyvningen tvertom gått i den omvendte retning. Tabellene viser, om enn ikke med ønskelig sikkerhet (rel. kv. avv. ca. 0 pet.), at fengsel til og med 90 dager går tilbake i forhold til fengsel fra 9 dager til måneder. Dette skulde tyde på en flukt fra de korteste ubetingede frihetsstraffer. Den mere overraskende stigning i anvendelsen av fengsel i over 9 0 d ag er, under måneder synes imidlertid ikke helt ut å skyldes en sodan flukt fra de korteste straffer. Beregningene tyder nemlig på en forskyvning i retning fra fengsel i minst måneder til fengsel under måneder. Herom kan imidlertid ikke sies noget med sikkerhet, idet den relative kvadratavvikelse ved disse beregninger sterkt nærmer sig 00 pet. Videre er det å merke at den stigende anvendelse av fengsel over 90 dager, under måneder kan være en refleksvirkning av anvendelsen av b etin g et do m. Der synes nemlig å være god grunn til å anta med direktør Hartvig Nissen at innenfor den ramme hvori betinget dom overhodet kan brukes vil de lengere straffer foretrekkes for de korte Derved forskyves I se Norges Off. Statistikk VI 99. Forsømte og forbryderske barn i Norge. S.. Forf. har påvist en forskyvning opad for fengselsstraff under 90 dager i årene 90- for unge forbrydere. Han mener at den skyldes den betraktning at skal man først bruke betinget dom, kan det være hensiktsmessig å sette straffeutmålingen slik at domfelte virkelig har all grunn til å undgå å avsane straffen".

77 8 startpunktet for de forbrydere som faller tilbake op over. Ved tilbakefall kommer de hurtigere inn i gruppen over 90 dager under måneder enn tidligere, da de begynte med en lavere ubetinget straff. Da der efter beregningene i de to tabeller ikke er nogen grunn til å anta en forholdsvis hyppigere anvendelse av fengsel i minst måneder (landsfengsel), vil stigningen i anvendelsen av fengsel i måneder måtte skrive sig fra voksende tilbøielighet til å sette straffetiden så kort som mulig for landsfengselsfanger (jfr. s. ). At stigningen er størst når man setter gruppen måneders fengsel i forhold til ubetinget fengsel i alt, skyldes den samtidige bevegelse i retning fra ubetinget til betinget fengsel. På grunn av den dominerende rolle som tyvsforbrydelsene spiller innenfor den samlede forbrydermasse kan det nok tenkes at enkelte av de mindre tallsterke forbrydelsesgrupper kan vise en ganske annen utvikling med hensyn til fordelingen efter straffens art og størrelse enn den her fremstilte typiske utvikling. Det vilde føre for vidt h undersøke systematisk i hvilken utstrekning den typiske utvikling er fraveket for de enkelte forbrydelser utenfor tyveri. I almindelighet vilde man ikke nå frem til sikre resultater fordi tallene blir for små. Eksempelvis kan nevnes at der for legemsf ornærmels er kan fastslås en relativ stigning i procenten av boter og tilsvarende nedgang i procenten av fengsel på ca. pct. med en sikkerhetsgrad (rel. kv. avv.) på ca. 8 pct. Man minner i den anledning om at der tidligere (side ) blev påvist som sannsynlig en stigende tilboielighet til å utvide påtalen til mindre betydelige legemsfornærmelser. Den her påviste forskyvning i forholdet mellem boter og fengsel ilagt for legemsfornærmelse peker i samme retning. Hoi grad av aktuell interesse har sedelighetsf orbr y d els en e. Her er imidlertid tallene så små at det er vanskelig å nå sikre resultater. Man skal imidlertid meddele en del resultater av de foretatte beregninger. Til sammenligning hitsettes de tilsvarende tall for samtlige forbrydelser og tyveri. (Se tab. s. 9). Den eneste betydelige avvikelse ligger deri at de lange straffer, fengsel i minst måneder er gått relativt frem for sedelighetsforbrydelser, mens de ellers er gått relativt tilbake. Beregningene er imidlertid hoist usikre. Det er også sannsynlig at stigningen kan skyldes forskyvninger innen Jfr. Innst. fra skattelovkomiteen av 9, side 9 : Det er et almindelig kjent og lett forklarlig fenomen at dommerne, når de mangler ledelse i en appellretts faste praksis, er tilboielig til å gå henimot lovens minimum i sin straffeutmåling." Se også bent av komiteens medlem, ekspedisjonschef Omsted s. : Der er i det hele ikke mange ting i verden som er provet så grundig som de strenge straffer, men det anerkjennes av de fleste at deres virkning ikke har svaret til forventningene."

78 9 Sedelighetsforbrydelso Samtlige Tyveri sn el. - g g 8 t),?d) coo tr E g w so g Fengsel inntil og med 90 dager i pct. av fengsel. Fengsel over 90 dager - under mndr, i pct. av fengsel. Fengsel mndr. og derover i pet. av fengsel Fengsel G mndr. i pct. av fengsel --- 0, 0, 9,0 -i-0,0 0,0 -- 0, +,9 9,8 0,8 +,9 ±0, 0, 9,0 0, 0, + 0,9 +, 8, + 0,08 --I-, 98, -i-0,0 ---0,0 98,, +0,8 +,89, 9, 0, 0, 9,, -- 0, +,, massen av sedelighetsforbrydelser. Som før nevnt har siste femår forholdsvis mange straffelte for voldtekt. Da forholdsvis mange straffelte med minst måneders fengsel finnes blandt voldtektsforbryderne, vil en forholdsvis stigning av deres antall av sig selv medføre et relativt stigende antall straffelte med minst mdrs. fengsel. For å undersøke hvor meget dette kan ha å bety har man delt sedelighetsforbrydelsene i tre grupper efter procenten av straffelte med minst måneders fengsel. Denne procent er som gjennemsnitt for årene 90- for voldtekt., blodskam.9, besvangrelse under misligholdt ekteskapslofte 0, hor 0, omgjengelse mot naturen.8, forførelse og rufferi 0., andre forbrydelser mot sedelighet.. Man bar derfor slått sammen voldtekt og blodskam i en gruppe (a), besvangrelse under misligholdt ekteskapsløfte, hor og omgjengelse mot naturen i en gruppe (b) og forførelse og rufferi og andre sedelighetsforbrydelser i en gruppe (c). Efter det relative antall straffelte i hver av de tre grupper har man så tillagt gruppenes årlige procenttall ( mdr. og derover i pct. av, fengsel), følgende vekt: a) / b), e) o / Det således fremkomne vejede gj ennem snitt viser ingen opgang, men en årlig n ed gang på ca. 0. pct. (rel. kv. avv. 99.). Det er altså rimeligst å anta at sedelighetsforbrydelsene under ett sett ikke danner nogen avvikelse fra de andre forbrydelser med hensyn til forskyvninger i fordelinger mellem lange og korte fengselsstraffer. Tar man nu for sig særskilt de a n ge fengselsstraffer for sedelighetsforbrydelser, får man for tre av undergruppene folgende tall:

79 0 Beregnet årlig Samme i pet. endring i av-0 års procenten gjennomsnittet Relativ pronormal kvadratavvikelse Fengsel i mndr. i pct. av fengsel i mndr og derover H- 0,9 +, 8, Fengsel over mndr. til og med år i pct av mndr. og derover, -,0,8 Fengsel over år i pct. av mndr. og derover H- 0,9 +,99 8,9 Det uventede er stigningen i det relative antall av de en gs t e straffer, fengsel i over år. Beregningens sikkerhet er nogenlunde tilfredsstillende. Også her må man ta i betraktning forskyvninger i fordelingen på de forskjellige forbrydelser. Begrenser man beregningen for procentforholdet mellem fengsel over hr og fengsel i mdr. og derover til undergruppen andre sedelighetsforbrydelser, finner man for de 8 år 90-9 en årlig stigning på. pct. av periodegjennemsnittet, likeledes med antagelig sikkerhet (rel. kv. avv. 9.). Det tilsvarende tall for samtlige sedelighetsforbrydelser er. pct. (rel. kv. avv. 80.). Det synes derfor mulig at der virkelig er foregått en forskyvning i retning mot lengere straff for sedelighetsforlorydere som er idømt landsfengsel. Herved må dog tas i betraktning at heller ikke gruppen andre sedelighetsforbrydelser er ganske homogen. Særlig må det antas at der kan være nogen forskjell mellem de to store undergrupper straffelovens 9-9 på den ene side og på den annen side. De forskyvninger som er foregått i forholdet mellem antallet av straffelte i hver av disse grupper er imidlertid så sma at de neppe gir tilstrekkelig forklaring på det resultat vi er kommet til. At straffetiden for de groveste sedelighetsforbrydelser skulde were blitt forlenget i de senere år er ikke så usannsynlig. Opinionen mot sedelighetsforbrydelser mot barn har vært voksende. Det er antatt at dette bl. a. har virket til at stadig færre av disse forbrydelser er blitt upåtalt. At domstolene skulde være helt upåvirket av denne bevegelse er ikke rimelig. På grunn av de foretatte endringer i planen for statistikken måtte årene 9-- holdes utenior. Direktor Hartvig Nissens tabell s. i Innstilling fra Straffelovkomiteen av 9, I. Der er i de 8 år 90- en gjennemsnittlig årlig stigning i forholdet mellem antall straf felte for utukt med mindreårige og samlet antall straffelte i gruppen andre sedelighetsforbrydelser på ca. 0. pct. av gjennemsnittsforholdet i de 8 år. Beregningen er imidlertid hoist usikker, idet den relative pronormale kvadratavvikelse er 9 pct. I nustill. fra Straffelovkomiteen av 9, side.

80 En lignende undersøkelse for voldtekt fører ikke frem, da tallene er for små l. Likesom endringene i fordelingen av forbrydermassen ph de enkelte forbrydelser i almindelighet ikke liar hatt nogen vesentlig innflydelse på fordelingen efter straffens art og størrelse, således er det heller ikke tenkelig at endringene i al dersf ordelingen skulde hatt nogen sådan innflydelse (se s. ). Det lar sig imidlertid tenke at endringene i domspraksis gjor sig sterkere gjeldende overfor en aldersklasse enn overfor en annen, f. eks. sterkere overfor unge enn overfor gamle eller omvendt. Undersøkelsen vanskeliggjores ved at aldersfordelingen ikke er helt giennemfort i tabellene. De betinget dømte er bare delt i tre aldersgrupper, -8, 8- og over år. Da tallene i de to førstnevnte grupper er små, må man ved undersøkelser for korte fengselsstraffer noie sig med de to grupper under år og over år. Mulige virkninger av aldersforskyvninger innen disse grupper må man altså ta med på kjøpet. Det tor dog neppe ha vesentlig betydning. Beregningene for de korte fen gselsstraff er finnes sammenstillet i følgende tabell: Straffelte under år Straffelte over år -- -E ct :S)ü --tt - w c) E Betinget fengsel i pct. av fengsel. til. og med. 90 dager Betinget fengsel i pct. av fengsel under mdr. - - i alt.... Fengsel til og med 90 dager i pct. av fengsel under. mdr. Fengsel til og med 90 dager i pct. av fengsel i alt Fengsel 9-0 dager i pet. av fengsel under mdr Fengsel 9-0 dager i pct. av fengsel i alt. Fengsel over, under m.dr. i pct. av fengsel under mdr Fengsel over, under mdr. i pct. av fengsel i alt.. H-,0 -i-,9, --,8 H-,9, + 0,9 +,8,8 --,0 + 0,8 +,8,0 --, 0,09 0, 8, 0, 0, --- 0, 9, -- 0,0 + 0,08 --, 8, H- 0, -- 0,0 --, 8, + 0, + 0,0 0, 9,9 + 0,0 H- 0,0 0, 9, H- 0,0 +, --,9 -:- 0, + 0,, H-,9 --, 0,9,9, 99,,, 90, -I-, 8, Med ganske stor sikkerhet kan man herav slutte at anvendelsen av betinget fengsel har tiltatt forholdsvis sterkere for de eldre enn for de yngre forbrydere. ) For årene 90- beregnes med en rel. kv. avv. på 9. pct. en gjennesnittlig årlig nedgang på, pct. av periodens gjennemsnitt.

81 For å få en nærmere forestilling om forholdet må vi se på de faktiske procenttall. Da delmassenes forskyvning blir omtrent den samme i forhold til alle de opførte grunnmasser, nøier man sig med å anføre de faktiske tall for forholdet til den i hvert tilfelle snevreste grunnmasse. Normaltall ca, Faktiske tall,? (8, Betinget fengsel i pct. av fengsel til og med 90 dager Fengsel til og med 90 dager i pct. av fengsel under mndr. Fengsel 9-0 dager i pct. av fengsel under mndr. Fengsel over, under mndr. i pct. av fengsel under mndr. Straffelte under år.,,9,,8 8,,8, 9,,8,,8 8, Straffelte over år..,, 0,9 0,9 0,0,0,,,9 0,,0, Straffelte under år. 90,8 9, 89, 90,8 9, 9, 9, 9, 9, 9,0 9, 9, Straffelte over år.. 8, 88,8 8, 8,8 8, , 89, 8,8 8, 8,0 89, Straffelte under år.,,0 8,,,0,9, / 9,,0,, Straffelte over år.., 8,, 0, 0, 9,, 8, 9,0 0, 9,8,9 Straffelte under år. Straffelte over, / 8,8 / / 9, /,,0,, år..,,,,,8.0,,0,,8,,8 Vi finner at b e tinget fen gs el var forholdsvis lite anvendt for de eldre i årene like efter 90. Betinget fengsel var den gang forholdsvis sett tre ganger så hyppig anvendt for de yngre. Denne forskjell i anvendelsen er så senere utjevnet i adskillig grad. Ser man nærmere på de faktiske tall, vil man også finne at procenten av betinget fengsel steg sterkt i de forste år også for straffelte under år. Der var med andre ord i denne tid en almindelig utvidelse i anvendelsen av instituttet. Det varte ved til 9 /, da procenten for de yngre var nådd op i omkring 0 ; siden har den vært stil I e s then d e i denne gruppe. Det er jo også rimelig at muligheten for yderligere utvidelse efterhånden må avta. Også for de eldre vil nok bevegelsen efterhvert komme til stillstand. På grunn av den større procent tidligere straffelte blandt de eldre vil procenten selvsagt ikke kunne nå så lioit for denne gruppe. Om de faktiske tall for øvrig er der lite å bemerke. De tilfeldige svingninger gjør sig sterkt gjeldende. Man har også undersøkt endringene i utmålingen av de an ge straffer, f en g s el i minst in ån eder (landsfengsel). Man har her kunnet arbeide med tre aldersgrupper: ) under år, ) - år og ) minst år. For å

82 få skarpere billeder har man satt de forskjellige (sideordnede) straffegrupper i innbyrdes procentforhold og bestandig således at antall straffelte med den kortere straff er beregnet som procent av antall straffelte med den lengere straff. En forskyvning i retning mot kortere straff vil da alltid komme til syne deri at procenten stiger, en forskyvning i retning fra kortere straff deri at procenten synker. De tre straffegrupper som er skilt ut er: ) fengsel i måneder (korteste), ) fengsel i over måneder inntil og med år (middels), ) fengsel i over år (lengste). Resultatene er: Straffelte under år Straffelte - ar Straffelte over år bt,.,+ c.) p ct Zti F-- w g'd t: Fengsel mndr. i pct. av fengsel over mndr. inntil og med hr. Fengsel over mndr. inntil og med hr i pet. av fengsel over år. Fengsel over mndr. inntil og med hr i pet. av fengsel over hr. - 0, - 0, 9, + 0,9 +0, ±, 8,0,9 ±-, --,, +, + +,80 ±,, +,00 +, 80, +,8 Sett hvert enkelt for sig er resultatene for det meste nokså usikre. Men sett samm en støtter de hverandre. Den mellemste aldersgruppe bar således alltid tall som ligger mellem tallene for de yngste og tallene for de eldste. Det viktigste resultat er at bevegelsen i retning av k orteste straff gjør sig gjeldende i alle aldrer. Dette kommer best til uttrykk deri at forskyvningen mellem de to yttergrupper, korteste og lengste straff, bar samme styrke i alle aldrer. Dernæst synes det som om forskyvningen med avtagende alder gjør sig forholdsvis sterkere gjeldende i forholdet 'mellem middels og lengste straff, med tiltagende alder i forholdet mellem korteste og mid dels straff. Som forklaring ligger det nærmest å tenke sig at en opinion mot lang fengselstid snarest vil gjøre sig gjeldende overfor yngre, nye forbrydere. Overfor eldre vaneforbrydere står den modernere praksis mindre fritt. For de unge kommer bevegelsen kraftigst til syne hvor de tidligere vilde blitt ilagt særlig høie straffer (lengste straff). For de eldste er bevegelsen ikke nådd så høit op i straffegruppene, idet som sagt den store mengde gamle vaneforbrydere, som allerede er nådd op i bøieste straffegrupper, holder igjen. Beregningenes usikkerhet gjor imidlertid fortsatte erfaringer nødvendige.

83 B. Tilbakefallsforholdene innenfor strafferettspleien i Norge. En oversikt av Hartvig Nissen, direktør for Botsfengslet. Et av straffens viktigste formal er såvidt mulig å forebygge at den straffede forgår sig på nytt, hindre hans tilbakefall. Kriminalpolitikken har derfor stor interesse av å få tilbakefallsforholdene statistisk belyst. En vel planlagt tilbakefallsstatistikk vil kunne få meget stor* betydning både for straffelovgivningen og for påtalemyndighetens, domstolenes og fengslenes arbeide. I erkjennelse herav blev spørsmålet om den hensikstmessigste ordning av tilbakefallsstatistikken tatt op av den internasjonale kriminalistforening (I union internationale de droit pénal) på det møte som den holdt i Oslo i 89. Som resultat av forhandlingene om emnet uforbederlige forbrydere vedtok nemlig foreningen en uttalelse, hvori den bl. a. overdrog bestyrelsen å henvende sig til de forskjellige regjeringer for å henlede deres opmerksomhet på den store interesse som knytter sig til en inngående, noiaktig, ensartet og til sammenligning egnet tilbakefallsstatistikk i. Før denne beslutning var iverksatt, blev spørsmålet atter reist på kriminalistforeningens møte i Paris 89, hvor tilbakefallsstatistikkens ordning var tatt op blandt forhandlingsemnene. Til dette mote fremla tyskeren, dr. jur. Otto Köbn er sin avhandling Die Methode einer wissenschaftlichen Rackfallsstatistik als Grundlage einer Reform der Kriminalstatistik". Dette ledet til nedsettelse av en kommisjon til nærmere utredning av saken, med bl. a. Köbner som medlem. Hans synsmåter fikk en vesentlig innflydelse på det forslag som kommisjonen fremsatte for den internasjonale kriminalistforenings mote i Antwerpen 89, og som det folgende år blev oversendt de forskjellige regjeringer med anmodning om å legge det til grunn ved utarbeidelsen av tilbakefallsstatistikken. Mitteilungen der internationalen kriminalistischen Vereinigung, III, s. 8 ff. Tait inn i Zeitschrift für die gesamte Strafrechtswissenschaft", Bd. XIII (89). Mitteilungen etc. IV, s., 0 ff., ff., ff. Mitteilungen etc. V, s. ff., -0,, -9,

84 Köbner angrep særlig den tilbakefallsstatistikk" som bestod i en opgave over hvor stor del av de i et visst tidsrum straffede tidligere hadde vært straffet. Var der f. eks. i et år blitt straffet 000 personer, hvorav tidligere hadde vært straffet, regnet man tilloakefallsprocenten" for / O /o Man gav med andre ord ut for tilbakefallsstatistikk hvad man nu bare kaller statistikk over tidligere domfellelser. Ennu kan man undertiden se dette kalt tilbakefallsstatistikk". En mere tilfredsstillende metode blev brukt i enkelte land, bl. a. i Norge. Det blev nemlig undersøkt hvor mange av dem som i et bestemt tidsrum var løslatt fra straffanstaltene senere falt tilbake. Men av forskjellige grunner fantes heller ikke denne å løse tilbakefallsstatistikkens opgave. Efter den av den internasjonale kriminalistforening vedtatte metode må man følge de straffede på deres kriminelle løpebane like fra deres første domfellelse. Man må således gå ut fra alle de i et bestemt tidsrum for første gang domfelte og undersøke hvor mange av disse der faller tilbake. De tilbakefalne må dog bare sammenlignes med dem av de domfelte som kunde falle tilbake (zuriickfallsfähige, capables de récidiver). Hertil kreves fremfor alt at de dømte har utstått straffen (er løslatt fra fengslet), at de er i live, at de ikke er sinnssyke m. v. På samme måte undersøkes videre hvor mange av de første gang tilbakefalne der faller tilbake annen gang, hvor mange av disse der faller tilbake tredje gang osv. Hertil kan så knyttes oplysninger om de domfeltes alder, om arten av deres forbrydelser (om de er spesialister" eller ikke), om deres fødested og bosted, opdragelse, dannelsestrin, livsstilling, edruelighetsforhold m. v. Giennem en undersøkelse efter denne metode vilde man få det kjennskap til tilbakefallsforholdene som er tilbakefallsstatistikkens mål. Allerede denne antydning av hovedtrekkene i den Köbnerske metode gjør det innlysende at undersøkelsene må spenne over et nogenlunde langt tidsrum. Helt ut kan opgaven bare loses i de land som har et velordnet strafferegister. Men selv om man har det, vil arbeidet kreve så megen tid og ha sd mange vanskeligheter å overvinne at metoden tross den internasjonale kriminalistforenings henvendelse ikke er blitt almindelig gjennemført. Grunntrekkene i denne metode blev såvidt mulig fulgt i den tilbakefallsstatistikk som Fengselsstyrelsen offentliggjorde i Meddelelser om det norske fengselsvesen i det 9de århundrede" (N. O. S. IV, 8). Her undersøkes hvorledes tilbakefallet til nytt straffarbeide stillet sig for dem som efter dom kom inn i straffanstaltene i de 0 år januar 8 til desember 89, forså,vidt angår tilbakefall innen mars 90. For å få fullt ut riktige tilbakefallsopgaver burde, sier Fengselsstyrelsen Meddelelsene", antallet av de tilbakefalne settes i forhold til dem som virkelig var i stand til å falle tilbake. Man burde derfor fradra dem som er død under opholdet i straffanstaltene eller ikke er løslatt i perioden eller efter løslatelsen er i en apnea lukket anstalt (f. eks. i varetektsfengsel eller i sinnssy-

85 keasyl), og dernæst også dem som den hele tid efter løslatelsen har vært kronisk sinnssyke utenfor sinnssykeasyl eller efter løslatelsen er utvandret eller død. Oplysninger om de utvandrede og de døde har imidlertid ikke kunnet skaffes til veie likesålitt som i andre land. Tilbakefallsproeentene blir derfor hos oss som annensteds noget for lave. For korthets skyld blev imidlertid brukt uttrykket Fanger som kunde falle tilbake" om fanger som ikke var død i straffanstalten, men atter var satt i frihet uten å were sinnssyke. På lignende måte blev undersøkt hvor mange av dem som falt tilbake første gang kunde falle tilbake annen gang osv. Den største interesse knytter sig til første tilbakefall. Opgavene er nemlig mindre pålitelige, eftersom antallet av tilbakefall stiger, og man nærmer sig tidsrummets slutning, så fangene får mindre og mindre tid til å falle tilbake i. Av dem som kunde falle tilbake første gang var det bam et forsvinnende antall som ikke hadde i det minste tre år å falle tilbake i. Undersøkelsene er foretatt særskilt for menn og kvinner og innen hver av disse hovedgrupper særskilt for dem som ikke hadde vært straffet før de kom inn i straffanstalten, og for dem som tidligere hadde vært straffet med annen straff enn straffarbeide (det vil som regel si med en eller flere kortere frihetsstraffer). Om detaljene henvises til Meddelelsene" selv, s og tabellene, og. Her skal bare pekes på nogen hovedtall. Tar vi for oss hvert enkelt av de 0 år 8-89, vil vi finne at tilbakefallsproeenten svinger ikke så lite. Blandt dem som ikke tidlig ere hadde vært straffet var ytterpunktene for det samlede tilbakefall for mennenes vedkommende, (0 (8) og, /0 (88), for kvinnenes vedkommende 9, /0 (88) og, 0/o (88), og for tilbakefall innen år for mennene,,0 (8) og, I() (88), for kvinnene, /0 (880) og, O/0 (88). Blandt dem som tidligere hadde vært straffet med annen straff enn straffarbeide stillet ytterpunktene sig således : i alt for mennene, 0/0 (89) og 0, (88), for kvinnene 0,0 /0 (89) og, 0 / (888), innen år for mennene, 0/0 (89) og, /0 (880), for kvinnene 0,0 0/0 (89) og 9, (888). For hvert enkelt av de fire -år og for hele 0-året meddeles følgende opgave, hvor også er tatt med det absolutte antall av de fanger som kunde falle tilbake forste gang:

86 Menn Kvinner - Ġo Go ilc, 00,--i in w oo 'Ṯ GO 00,--I o 0, Go i CO 00,-.I,r-, cs GO - 0, GO,--, _,.,,--, c) cio CO c> I-- 00 e-,, Go 00,, CO GO,--- 0) 0, CO..,.., L,"" CO 00,--, cs, 00-0, 00 +, - Tidligere ikke straffet: Antall fanger som kunde falle tilbake Av dein falt tilbake i i alt,.,9 9, 0, 9,,0,0,,,0, procentvis innen år,9,,,8,,8,9,,0, Tidligere straffet med annet enn straffarbeide: Antall fanger som kunde falle tilbake Av dem fait tilbake f i alt..., 0,,,9,0 0, 8,,,9 procentvis innen år, 8,,0,,, 0,,,, Det faller straks i øjnene at tilbakefallet er meget mindre blandt dem som ved sin forste domfellelse er kommet like i straffanstalten enn blandt dem som har avsonet en eller vel som oftest flere småstraffer for de er kommet dit. Denne forskjell kan forklares dels ved at de som allerede ved forste dom er dømt til minst måneder er folk som har begått en enkelt, men stor forbrydelse, og som oftest har en annen karakter og kommer fra et annet miljø enn de som vanlig vandrer inn og ut av fengslene, dels også ved at de lengere straffer med de større fengslers bedre fangebehandling virker sterkere enn de ganske korte straffer i lokalfengslene. Videre vil man straks være opmerksom på at tilbakefallet er langt større blandt mennene enn blandt kvinnene, en forskjell som relativt er særlig stor blandt de før ustraffede. Forklaringen hertil in søkes i at kriminaliteten i det hele er mindre blandt kvinnene enn blandt mennene, og for det sist berørte forholds vedkommende deri at i de år vi her har for oss kom der inn i straffanstaltene et meget stort antall kvinner for barnemord, en gruppe domfelte som næsten aldri har vært straffet tidligere, og som næsten aldri straffes på nytt. Av de i foranstående tabell nevnte 0 for ustraffede kvinner var 9 kommet inn for barnemord m. v., mens der av de 9 før straffede kvinner bare var 8 straffet for sådan forbrydelse. Av opgavene på side 8 fremgår videre bl. a. at tilbakefallsproeenten ikke bare ved forste tilbakefall, men også ved de følgende er lavere blandt kvinnene enn blandt mennene, og at den store forskjell i tilbakefallsproeenten mellem de for ustraffede og dem som før innsettelsen i straffanstalt hadde vært straffet med annen straff, utviskes ved de følgende tilbakefall: når de som ved første dom er kommet like i straffanstalt først faller tilbake, så vandrer de fremtidig inn og ut av straffanstaltene i omtrent samme forhold som de andre. Dette er særlig tydelig for mennenes vedkommende. De absolutte tall er for kvinnenes ved-

87 8 Opgave for hele tyveårsperioden 8-9 over antallet av tilbakefall: Menn Kvinner Tidligere ikke straffet Tidligere straffet Tidligere ikke straffef Tidligere straffet Antall Antall Antall Antall Procent Procent Procent Procent Antallet av innkomne fanger Herav kunde falle tilbake Av disse falt tilbake iste gang. Av de iste gang tilbakefalne kunde falle tilbake Av disse falt tilbake nen gang. Av de nen gang tilbakefalne kunde falle tilbake Av disse falt tilbake dj e gang. Av de dje gang tilbakefalne kunde falle tilbake Av disse falt tilbake de gang. Av de de gang tilbakefalne kunde falle tilbake Av disse falt tilbake te gang. Av de te gang tilbakefalne kunde falle tilhake Av disse falt tilbake te gang. Av de te gang tilbakefalne kunde falle tilbake Av disse falt tilbake de gang ,0 9,0 0,, ,8, 0,0, ,,, 0, 8 8,, 8, ,0,8 0,0 9 8,, 8 00,0, Hertil knyttes folgende opgave over tilbakefall innen år: Falt procentvis tilbake innen hr Av dem som kunde falle tilbake Tidligere ikke straffet Menn Tidligere straffet Tidligere ikke straffet Kvinner Tidligere straffet iste gang nen dje de te te de,,,,8,, 0,0,, 8,, 9,,, 8,8,0,,, 00,0,0

88 9 kommende så små ved de efterfølgende tilbakefall at tilfeldigheter kan ha øvet sin innflydelse. Men det er sannsynlig at forholdet også for deres vedkommende er det samme som for mennenes. Tilbakefallet er for hele 0-års perioden under ett undersøkt for hver enkelt av de 0 forbrydelsesgrupper som det hele antall er fordelt på. For forste tilbakefalls vedkommende ses forholdet av følgende tabell, hvor antall fanger" betyr antallet av dem som kunde falle tilbake: Menn Kvinner Tidli,zere ikke straffet Tidligere straffet Tidligere ikke straffet Tidligere straffet c.) a a -c;'.<d " Forbrydelse mot offentlig myndighet m. v. Mord og drap Barnemord m. v. Legemsfornærmelse. Andre forbrydelser mot person Sedelighetsforbrydelser Tyvsforbrydelse og røveri Bedrageri og falsk Mordbrand og ildsphsettelse. Andre forbrydelser.. 9,8 8,,,9 90, 8 8,0, 0,8, 9 9,8 9,0 -,0 8, 9, 0 0,8 9,,,, 0, 8,,,, Det er meget ioinefallende hvor tilbakefallet er meget større blandt tyvene enn i de øvrige grupper, og det både blandt menn og kvinner og blandt for ustraffede og for straffede. Vi skal så meddele en opgave som viser i hvilket omfang ovennevnte fanger ved sitt første tilbakefall var falt tilbake til samme slags forbrydelse som de var kommet inn for den forste gang, idet summen av procentene for samme slags forbrydelse" og annen forbrydelse" gir ovennevnte procent for det hele tilbakefall. (Se Iste tabell næste side.) Vi ser at de tyver og sedelighetsforbrydere som er falt tilbake ved sitt tilbakefall i overveiende grad er blitt straffet for samme slags forbrydelse som forrige gang. Ved de andre forbrydelsesgrupper er derimot det motsatte det sedvanlige for mennenes vedkommende. Tallene er for kvinnene for små til å slutte noget fra.

89 80 Mena Kvinner Tidligere ikke straffet g Tidligere straffet CL) Tidligere ikke straffet CID - Tidligere straffet ct ti ±., Ct, ;-), Forbrydelse mot offentlig myndighet m. v. Mord og drap Barnemord m. v. Legemsfornærmelse Andre forbrydelser mot person Sedelighetsforbrydelser Tyvsforbrydelse og røveri Bedrageri og falsk Mordbrand og ildspåsettelse. Andre forbrydelser,,,,, 0,8,,,0,0,,,,, 0,,,,0,,,,,, 9, 8,,,, 9,,,8,,,,9 Disse opgaver skal vi for de grupper hvor tilbakefallet er størst supplere med følgende opgave, som for samtlige tilbakefall viser nærmere i hvilket omfang de tilbakefalne er spesialister": Antall mannsfanger Antall kvinnefanger Av dem som forste gang kom inn for folgende forbrydelser:,c,o) El, P Falt tilbake en eller flere ganger cf, - :;" Er, Falt tilbake en eller flere ganger ci) ; VE, Ç Tidligere ikke straffet: Legemsfornærmelse 8 Sedelighetsforbrydelse 8 Tyvsforbrydelse og røveri 8 Bedrageri og falsk Tidligere straffet: Legemsfornærmelse.. Sedelighetsforbrydelse. Tyvsforbrydelse og røveri Bedrageri og falsk Man ser her meget tydelig at tyvene næsten bare holder sig til tyveri, og at det samme også gjelder sedelighetsforbrydere, forsåvidt de i det hele faller tilbake.

90 Sammendrag: år og derunder SI- De undersøkelser som vi her refererer gir også oplysninger om hvor lang tid der ved hvert enkelt tilbakefall er gått fra fangenes siste loslatelse til deres fornyede inusettelse i straffanstalt. For første tilbakefalls vedkommende hitsettes følgende opgave: Menn Kvinner Tidligere ikke straffet Tidligere straffet Tidligere ikke straffet Tidligere straffet Antall tllbakefaine. Procentvis gikk der mf-dlem første løslatelse og første tilbakefall en tid av mndr. og derunder. Over mndr. til og med mndr.,,,,, år,,,, år,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 0,,,, 0,,,,,,,,,, 0 / ,,,,,,0,, 0,0,, 0,8 0,0, 9, 0, 0,0, 9,,,0 0,9 8,, 0,0, 0,8,8 0,0 0,,,,0, 0, 0,,9,0 0,0,,, 0,0,, 90, 8,0 88, 9,0 98, 9,0 98,9 Vi ser at tilbakefallet er raskere blandt de tidligere straffede enn blandt de tidligere ustraffede. Vi ser videre at der særlig blandt de tidligere ustraffede er ikke så ganske få som først kommer igjen efter flere års forløp. Men for de tidligere straffedes vedkommende er i omkring tre fjerdedeler av tilfellene tilbakefallet skjedd innen år. I beretningene om straffarbeidsanstaltene er fra 8 til 900/0 regelmessig meddelt opgave over hvor mange av de fra straffarbeidsanstaltene loslatte fanger der er falt tilbake til straffarbeide innen utløpet av de næste beretningsår. Disse opgaver er sammendratt i de foran omtalte Meddelelser om det norske fengselsvesen i det 9de århundrede. De sondrer ikke mellem begyn- I de syv beretninger 89/9-900/0 er gitt opgaver også over straffarbeidsfangers tilbakefall til annet enn straffarbeide. Men da disse opgaver ikke tor regnes for helt noiaktige, settes de her ut av betraktning.

91 8 here og residivister, men gir tilbakefallet for alle disse under ett. Vi skal derfor her bare gjengi hovedtallene i sterkt sammentrengt form: Menn Kvinner j, tcco N - 9 g. 0 ot Fo N - '?,,9 e. In Fo oo -- 9 c, a l E,. w -.9 Ac, e le, Fo. F, co., -- N ce, COg8, --- ; oc,i, 8 oho -- Co g cc, 0 0 Fo 00-9, c, oo,i, Fo C., -- ;, ' Antall løslatte, dømt for tyveri Tilbakefallsprocent 0,,, 8,0, 8, 9,, 0,,0 Antall løslatte, dømtl for andre forbrydelser Tilbakefallsprocent, 0, 9, 8,,8, 8,,,,8 Antall løslatte i alt Tilbakefallsprocent, 8,, 0,, 0,,,,, I Fengselsstyrelsens årboker 90/0, 90/0 og 90/0 er meddelt lignende opgaver, men her med ensartet tilbakefallsperiode: år efter loslatelsen. Hovedopgavene er supplert med opgaver over tilbakefallet innenfor forbrydelsesgrupper og aldersklasser: Fanger løslatt fra straffarbeidsanstaltene (landsfengslene) i -års perioden / 898- / 90 Tilbakefall til straffarbeide innen år efter løslatelsen I alt Menn Løslatt efter straff for Annen for- brydelse Tyveri ra. v. I alt Kvinner Loslatt efter - straff for Annen for- brydelse Tyveri m. v. Antall løslatte Herav falt tilbake antall a) i alt procent b) til samme slags forbrydelse antall. procent antall. c) til annen forbrydelse procent 08 0, 08, 0,8 0 9, 88,, ,, 9,, 0, 0,,,0,8,8,8, Man vil legge merke til at tilbakefallsprocentene her gjennemgående er Mere særlig for mennenes vedkommende - enn i foranstående opgave for de perioder Dette kan i nogen grad henge sammen med at de sist omhandlede opgaver bare gjelder års loslatelser, mens de tidligere gjelder års (eller i to perioder / og / års). Men stigningen skyldes visselig også at der i den nærmeste tid efter innforelsen av løslatelse på prove

92 oktober 900 blev løslatt på prøve mange som efter den tidligere ordning først vilde blitt løslatt i en senere termin. Terminen / har derfor et meget stort antall løslatte ( menn mot i 899/900 og i 898/99). Og da ingen tidligere hadde vært løslatt ph prøve, blev der følgelig i denne termin løslatt mange hvis utsikter til å holde sig på rett vei ikke var meget store. I de måneder fra /0 900 ' / 90 blev løslatt på prove 9% av det hele års samlede antall løslatte eller relativt like så mange som der - da ordningen var kommet i normal gjenge senere blev løslatt påprøve i løpet av et helt år. Vi skal se på tilbakefallet innenfor de enkelte forbrydelsesgrupper for de foran omhandlede 08 menns vedkommende. Mannsfanger løslatt fra straffarbeidsanstaltene (landsfengslene) i -års perioden / 898-/ 90. Tilbakefall til straffarbeide innen år efter løslatelsen -) Herav satt inn på nytt innen ar, procentvis, Tt' ' nemlig for folgende forbrydelser t") cc.) S) o rrt: Forbrydelse mot offentlig myndighet m. v. Mord og drap Barnemord m. v Legemsfornærmelse Andre forbrydelser mot person. Sedelighetsforbrydelser Tyveri og røveri.. Bedrageri og falsk Mordbrand og annen ildspåsettelse Andre forbrydelser I alt ,0 0,0,8 0,0 9,0 9,,0, 0,,8, 0,0 0,8, 0,0 0,0-0,9 0,9 0,,0,0 - -,0 0,9,, 0,9,,,8 0, 0,,,0,, 0, 0,,9,,0, 0, 0, Vi får her bekreftet at tyvene næsten bare faller tilbake til tyveri, og at sedelighetsforbrydere - hvis tilbakefall i det hele er gunstig - faller for det meste tilbake til ny sedelighetsforbrydelse. Men i de øvrige grupper er det ikke så at de fleste av dem som faller tilbake, atter kommer inn for samme slags forbrydelse, som de senest var dømt for. Størsteparten av dem kommer inn igjen for tyveri. For kvinnenes vedkommende stiller tilbakefallet sig meget gunstig. Av dem som var kommet inn for forbrydelse mot offentlig myndighet ( fanger), mord og drap (), barnemord (), legemsfornwrmelse (), mordbrand og annen ildspåsettelse () kom overhodet ingen inn igjen på straffarbeide i omhandlede tre år. Av de 0 sedelighetsforbrydere falt tilbake,0 (Vo (alle til sedelighetsforbrydelse). Av de 09 sopa var kommet inn for tyveri m, v. falt

93 s tilbake 9,,0 (, 0/0 til tyveri m. v.,,8 0/0 til bedrageri og falsk). Av de som var kommet inn for bedrageri og falsk falt tilbake, O/0, nemlig halvpartpn til tyveri In. v., halvparten til bedrageri og falsk. Av de som var kommet inn for andre forbrydelser" falt den ene tilbake, atter til andre forbrydelser". Av alle 9 kvinner falt tilbake i det hele, /0, nemlig, til sedelighetsforbrydelser, 8,8 til tyveri m. v.,,8 til bedrageri og falsk og 0, til andre forbrydelser". Disse opgaver over tilbakefallet i det hele og innenfor de enkelte forbrydelsesgrupper er supplert med opgaver over tilbakefallet innenfor de enkelte aldersgrupper. Der knytter sig særlig interesse til dem, idet der her er sondret mellem dem som er løslatt efter første gangs straffarbeide, og dem som er loslatt efter et eller flere tidligere ophold i straffanstalt. Mannsfanger løslatt fra straffarbeidsanstaltene (landsfengslene) i -års - Et' cq to perioden / 898-/ ';', g.-: Tilbaliefall til straffarbeide innen.. fir efter løslatelsen.,t.,,:t,... -c-, Alder ved løslatelsen '-',0 ',,, Li,,' c,i,), - '- ' " ' i c,.. - ± c -, t.,' ct ct,t,. - > t 'I' ci '' ) i. c'''' ',- ' ',-.. c,- P,,g, - t,' c.),,.:. r''?,it, ' ' - år , og derover I alt Bedre oversikt over tilbakefallet fås giennem følgende procentopgave, hvor tilbakefallsproeenten er ført op for de grupper hvor antallet av løslatte var minst 0. (Se tab. meste side.) Ser vi bort fra --åringene, som ikke er mange i antall, viser opgaven meget tydelig at tilbakefallet i det store og hele både avtar med den stigende alder (og det såvel efter første gangs som efter senere gangers straffarbeide) og innenfor samme aldersgruppe stiger med det økende antall av tidligere ophold i straffanstaltene. Se f. eks. hvorledes tilbakefallet i avrundede tall avtar med alderen innenfor dem som er løslatt efter forste gangs straffarbeide : , og hvorledes det stiger med antallet av straffarbeidsstraffer innenfor aldersgruppene, f. eks. - år: -, --9 år: ---, 0-9 år: Legg

94 8, ct N-, - et a I 00 -, Cl i - N, g;,r, N oct F;. V, ot -q-, ( c,, ez ; c) In o cd,,,,,' t) i--t t-,, `FD\ LC, _ 8_, t -,-', i- Av dot hole antall løslatte fanger falt tilbake.,9,8,,,8, 8,9, 8, 0, Efter iste gangs straffarbeide falt tilbake.....,,,0, 9,, 8, - -, Efter nen gangs straffarbeide falt tilbake. -,,8,,9 0,0, - 0, Efter dje gangs straffarbeide falt tilbake ,0,,8, , Efter mere enn dje gangs straffarbeide falt tilbake I - --,,8 9,0 0,0, - 0, særlig merke til at av de unge gutter som i alderen - år gikk ut efter dje gangs straffarbeide kom ikke mindre enn tre fjerdedeler inn igjen på straffarbeide innen år. For kvinnenes vedkommende skal bare meddeles folgende opgave: e ti t--, o t' 0 cio o t." ` e c't CS ci In 0 ','-t CS i o o 'c'-', CS, o t' CY, ' o o.t Cs, o :.,f V., c''',t ' - Loslatt i alt : antall 0-9 antall Herav falt tilbake procent. -,0 0,0,, 8, 0,0 - -, Løslatt efter Iste gangs straffarbeide: antall Herav falt tilbake f antall t procent.. -,8, 0,,8, ,9 Løslatt efter nen gangs straffarbeide: antall Herav falt tilbake f antall t procent , , Efter tredje gangs straffarbeide blev løslatt i alt, hvorav falt tilbake eller, (0, og efter mere enn tredje gangs straffarbeide blev løslatt i alt 0, hvorav falt tilbake eller 0,0 A.

95 8 I Fengselsstyrelsens urbok 909 er meddelt opgaver over tilbakefallet blandt fanger som er løslatt på prov e l, sammenlignet med tilbakefallet blandt fanger som samtidig blev løslatt efter endt tid. Forst er der undersøkt hvor mange av dem som blev løslatt fra landsfengslene i de fem kalenderår 90-0 der kom inn i landsfengslet efter ny dom innen år efter loslatelsen Menn løslatt : Kvinner løslatt : Endelig Ph prove I alt Endelig Ph prove I alt. Løslatt Innsatt pa nytt: antall 9 8 procent,9 8,0,8,, Av dem som var løslatt prove var der yderligere antall. følgende som ikke bestod procent,, prøven : Således at reststraffen blev avsonet av: procent,, Den første del av femårsperioden faller like efter innførelsen av løslatelsen på prove. Som foran antydet blev der i denne tid løslatt på prove et forholdsvis langt storre antall fanger enn i de senere år og derunder mange som hadde vært straffet gjentatte ganger. Så lenge ordningen med løslatelse på prove var ny, burde den også forsøkes overfor disse fanger. Men da ny løslatelse på prove i almindelighet ikke blev tilstått, blev løslatelse på prove efterhånden begrenset til dem som gikk ut efter første eller undtagelsesvis annen gangs innsettelse i landsfengsel. Herved blev skilt ut en gruppe fangermed særlig hoi tilbakefallsprocent. For å få et riktigere inntrykk av forholdene efterat ordningen var kommet i mere normal gjenge blev der i Fengselsstyrelsens ovennevnte årbok for 909 også meddelt en opgave over tilbakefallet blandt dem som blev løslatt i de to år 90 og 90, stillet op på ganske samme måte som i foranstående -års opgave. Hovedresultatet blev følgende. (Se tab. næste side.) Ser vi bort fra kvinnefangene, hvis absolutte tall er små, finner vi at tilbakefallet for mennenes vedkommende er omtrent det samme i begge opgaver forsåvidt de endelig løslatte angår (ea. /0 i 90-0, ca. /0 90-0). Men for dem som er løslatt på prøve, er tilbakefallet gått ned fra 8 /0 til ea. 0/0 forsåvidt man bare tar hensyn til dem som er dømt Nærmere oplysninger om løslatelse på prøve og herunder om tilbakefallet har jeg meddelt i Løsladelsen på prøve i Norge" i Nordisk Tidsskrift for Fængselsvæsen 90, s. -. d. v. s. personer som avsonet reststraffen dels på grunn av dårlig forhold uten g. være dømt på nytt, dels på grunn av ny dom til straff av mindre enn maneder,

96 8 Menn løslatt: Kvinner løslatt: Endelig På prove I alt Endelig På prove I alt Løslatt Innsatt på nytt: antall. procent ,,, -0,0, 0, Av dem som var loslatt ph I antall prove bestod yderligere ikke procent proven Således at reststraffen blev avsonet av (procent) 8,,,, på nytt til minst måneder (som tilfellet er for de endelig løslatte). Tar vi med som tilbakefalne også dem som avsonet reststraffen uten å være dømt på nytt til minst måneder, blir tilbakefallsprocenten henholdsvis ca. og ca.. Da tilbakefallet efter endelig løslatelse som nevnt var henholdsvis /0 og 0/0, står tilbakefallet efter løslatelse på prøve adskillig gunstigere overfor tilbakefallet efter endelig løslatelse i enn i Men i virkeligheten er forholdet ennu gunstigere i de prøveløslattes favor enn disse tall viser, idet der til en helt riktig sammenligning skulde kreves at der for de endelig løslattes vedkommende skulde være tatt med tilbakefall også til straff nder måneder, hvilket jo ikke er gjor t. Ved siden av disse opgaver over tilbakefall innen år efter løslatelsen fra straffanstalt er i de seks beretninger 90/0-90 gitt opgaver over hvor mange av de fra straffanstaltene i de år V 890 / 89 løslatte fanger der er falt tilbake til straffarbeide in n e n utl øp et av de 0 følgende beretningsår'. I disse opgaver er sondret mellem: a) de tidligere ustraffede, b) de som tidligere hadde vært straffet, men bare med annet enn straffarbeide, og c) de som tidligere hadde vært straffet med straffarbeide. Av mannsfanger blev der i disse seks år løslatt i alt 90. Efter antallet av løslatte er i følgende tabell tilbakefallet innen 0 år satt i parentes. Vi tar først for oss hele rik et og hjemstedet: En tilsvarende, men mere summarisk opgave over tilbakefallet blandt dem som blev løslatt i 898 er meddelt av F r. Woxen i Le système pénitentiaire de la Norvège" (Actes du congrès pénitentiaire international de Washington 90, vol. V, s. ff.).

97 88 Tidligere ikke straffet Tidligere straffet, dog ikke med straffarbeide Tidligere straffet med straffarbeide I alt Riket Oslo Bergen Andre byer Landdistrikter Utlendinger, uten hjemsted [9,0] 0 [,] 8 [,] 90 [,8] 8 [,0] [,] 0 [9,] [,0] 9 [,] 8 [,] [,9] [,] 9 [,] [,] [9,9] 9 [,0] [] [,8] 0 [0,] 98 [9,] 8 [,9] [,] [,9] [,] Tilbakefallet er betydelig større blandt de tidligere straffede enn blandt de tidligere ustraffede og størst blandt dem som allerede før hadde hatt straffarbeide, og større i byene enn i landdistriktene, størst i de to største byer. Innenfor nedenstående al de rsgru pp er stillet tilbakefallet sig således: Alder ved løslatelsen Tidligere ikke straffet Tidligere straffet, dog ikke med straffarbeide Tidligere straffet med straffarbeide I alt --0 dr år og derover [,] 9 [,0] [0,0] [8,] 9 [,] [8,] 0 [,0] [9,] 89 [9,0] 8 [,] [0,] [9,8] 0 [,] 9 [,] 8 [0,9] 00 [,8] Sett hen til de løslattes ekteskap el ig e forhold stillet tilbakefallet sig således: Tidligere ikke straffet Tidligere straffet, dog ikke med straffarbeide Tidligere straffet med straffarbeide I alt Gifte Enkemenn Ugifte 9 [] [,] [,] [9,] [,8] [,] [,9] [,8] 9 [,8] [,] [,] [8,9] Over hele linien er tilbakefallet større (og til dels meget større) blandt de ugifte enn blandt de gifte og blandt enkemennene, hvis antall for øvrig ikke er stort. Ved siden av de her nevnte var der 8 fraskilte, fordelt på gruppene med, - og, hvorav falt tilbake (0. og Innenfor de to store forbrydelsesgrupper stillet tilbakefallet sig således;

98 Tidligere ikke straffet Tidligere straffet, dog ikke med straffarbeid Tidligere straffet med straffarbeide alt Tyveri m. v. Andre forbrydelser 9 [,] [,0] 88 [8,0] [0,] 98 [,] [0,0] 0 [,0] [,] Vi får tydelig bekreftet at tilbakefallet er betydelig større blandt tyvene enn blandt de andre, og at det i begge grupper er meget større blandt de for straffede end blandt de før usti-affede. For kvinnenes vedkommende skal her bare meddeles hovedtallene for alle grupper under ett: Tidligere ikke straffet Tidligere straffet, dog ikke med straffarbeide Tidligere straffet med straffarbeide f alt Kvinner, samtlige 90 [,] 9 [,] 8 [,] 9 [9,] De undersøkelser som er nevnt i det foregående gjelder alle tilbakefall efter straff i landsfengsel (straffarbeidsanstalt). Det største antall frihetsstraffer avsones imidlertid i lokalfengslene, nu kretsfengslene, og hjelpefengslene, tidligere distriktsfengslene. De straffer som avsones her kaldes gjerne k ort e frihetsstraffer" i motsetning til straffene på måneder eller derover, som regelmessig avsones i landsfengslene. De korte straffer" er hoist på måneder. Hovedmassen av dem ligger under 0 dager. Ved fradrag for varetektsfengsel og ved omse tning til skjerpet fengsel (oftest på vann og brod) reduseres straffetiden betydelig, således at straffetiden i mere enn halvparten av tilfellene er på hoist dager og i bare nogen forholdsvis få tilfelle på over 0 dager. Spørsmålet om hvorledes tilbakefallet stiller sig efter disse k orte straff er har overalt vakt stor interesse, idet det har vært en utbredt mening at disse straffer liar vært lite formålstjenlige. Her i Norge er dette forhold tidligere undersøkt tre ganger. Den første undersøkelse finnes i min artikkel om De korte frihetsstraffes virkninger i Norge", offentliggjort i Nordisk Tidsskrift for Fængselsvwsen U. 909, og omfatter de menn og kvinner som i årene 90 og 90 blev satt inn i distriktsfengslene til avsoning av idømt fengselsstraff uten tidligere å ha vært straffet. De blev fulgt i år efter løslatelsen, Som

99 90 tilbakefall er regnet ikke bare avsoning av idømt frihetsstraff i lokalfengsel eller i landsfengsel (straffanstalt), men også innsettelse i tvangsarbeidshus. Soin et hovedresultat kan sammenstilles folgende opgave: Innsatt for tyveri Innsatt for andre forbrydelser I alt Antall innkomne fanger Av 00 falt tilbake Antal umkomne fanger Av 00 falt tilbake Antall leimkomne fanger Av 00 falt tilbake Menn : -0 hr -9 0 hr og derover Tilsammen Kvinner : -0 år hr og derover Tilsammen 0 9,9 9,, 0, 9,9 8,0 0,8 0,, 0, 9,, 8,,0 0 0,0 9, 8 8,8, 9 0,, 0, 9,,8, Hertil knyttes folgende oplysninger for guttene under år: Av dem som var innsatt for tyveri m. v. var under 8 år (tilbakefall, %), over 8, men under år (tilbakefall, 0/0). Av dem som var innsat for andre forbrydelser var under 8 år (tilbakefall,9 0/0), 9 over 8 år, men under år (tilbakefall 9,9 0/0) Det samlede tilbakefall var 0,0 0/o for --åringer, 8, 0 for 8--0-åringer. Opgaven viser tydelig hvorledes tilbakefallet avtar med den stigende alder, og at det er meget større blandt tyvene enn blandt de andre. Tilbakefallsh yppigh et en fremgår for men:n en es vedkommende av folgende opgave for alle aldersklasser under ett:. Innsatt for tyveri Innsatt for andre forbrydelser I alt Antall 0/0 Antall olo Antall o/o Innkomne fanger Av dem falt tilbake innen hi.: gang ganger Mere enn 0 00,0 9 00,0 00,0 9,8 9,, 8,,,0.,0 [9,, 9 0,8,0 8, 0, 9 0,8 9, 0,, Efter disse opgaver var det for mennenes vedkommende, 0/0 av tyvene, 8,8 /0 av de andre og,8 J Ø av det hele antall som ikke falt til

100 9 bake innen år. Samtidig falt tilbake In er e enn en g an g i året 8, 0 /o av tyvene,,8 0/0 av de andre og, / 0 av det hele antall. For kvinnenes vedkommende er de tilsvarende tall:, /0 av tyvene, 9, /0 av de andre og 8,9 A av det hele antall falt ikke tilbake, mens, '0 av tyvene,,8 /0 av de andre og, /0 av det hele antall falt tilbake mere enn en gang i -året. Vi ser meget tydelig at kvinnenes tilbakefallsforhold er mega gunstigere enn mennenes. Næste gang spørsmålet om tilbakefall efter de korte frihetsstraffer blev tatt op var i de undersøkelser om Forsømte og forbryderske barn i Norge" som jeg utarbeidet for Barnevernskomiteen, offentliggjort som bilag til dens innstilling av 99 om Reformer i Vergeopdragelsen" og som ledd i den offisielle statistikk (N. O. S. VI, 99). Undersøkelsene omfattet bare gutter og piker under 8 hr, løslatt fra kretsfengslene og hjelpefengslene i 90 og 9 efter avsoning av idømt fengselsstraff. Antallet var gutter (nemlig 0 før ustraffede og før straffede) og piker, alle før ustraffet. Av de 0 før ustraffede gutter var 0 dømt for tyveri m: v., 0 for andre forbrydelser. Om tilbakefallet skal her bare meddeles følgende for de for ustraffede gutters vedkommende: innen hr falt ti!bake /0 av de 0 som var dømt for tyveri m. v., /0 av de andre og Í0 i alt. Da tilbakefallsperioden lier er år, kan resultatene ikke uten videre sammenlignes med undersøkelsene om tilbakefallet blandt de i 90 og 90 løslatte, hvor tilbakefallsperioden er år. Her skal derfor tilføjes at av de 0 gutter under 8 år som falt tilbake innen år efter løslatelsen i 90 og 90, dømt for tyveri m. v., var de falt tilbake innen år, hvorefter tilbakefallsproeenten for dette tidsrum blir,9 0/0 eller avrundet /0. Hertil svarer da /0 av ovennevnte gutter under 8 år som blev løslatt i 90 og 9 efter dom for tyveri m. v. (antallet av dem som i de sistnevnte år var dømt for andre forbrydelser er for lite til nærmere sammenligning). Man ser at resultatet er praktisk talt ganske det samme ved de to undersøkelser. Men her må man være opmerksom på at antallet av løslatte er sunket fra under 8 år i 90 og 90 til 0 i 90 og 9. Denne meget betydelige reduksjon i grunnstammen henger sammen med den sterkt økede bruk av betinget dom og undlatelse av påtale, hvorved i 90 og 9 er holdt borte fra straffengslet et betydelig antall som i 90 og 90 vilde ha avsonet straff, og det nettop av dem hvis tilbakefall var minst sannsynlig. Herav følger at en tilbakefallsproeent av /0 i 90 og 9 i virkeligheten betyr en ikke uvesentlig b e dr in g fra 90 og 90 med et tilbakefall av /c en annen sak er det at tilbakefallet ved begge undersøkelser er sørgelig stort.

101 9 Den tredje undersøkelse av tilbakefallet efter de korte frihetsstraffer bar jeg offentliggjort i mitt innlegg ved den Norske Kriminalistforenings møte i mai 9. ( Er der grunn til å gjennomføre en særegen strafferettslig behandling av unge lovovertredere?".) Undersøkelsene omfatter de menn i alderen 8 år som kom inn i krets- og hjelpefengslene i de to år 9/ og 9/ til avsoning av idømt straff for forbrydelser uten tidligere å ha vært straffet. De løslatte blev fulgt like til ste april 9, sededes at tilbakefallsperioden er ca. til ca. Y år. Antallet av løslatte var i alderen 8-0 år, i alderen - år. Vi tar først for oss dem i alderen 8-0 år. Ved en sammenligning med undersøkelsene fra 90 og 90 vil vi finne at grunnstammen er gått ned fra i 90 og 90 til i 9/, mens antallet av tilbakefalne er øket fra 0 (8 /0) til ( 0/0), her regnet efter tilbakefall innen år (for den hele periode var tilbakefallet 0 eller næsten 9 0 /0 ) Denne forskyvning skyldes de ovenfor nevnte årsaker: den sterkt økede anvendelse av betinget dom og undlatelse av påtale, hvorved er holdt boite fra strafravsoning et meget stort antall av dem som ikke vilde falle tilbake. Den højere tilbakefallsprocent kan derfor ikke tas til inntekt for at tilbakefallsforholdene er blitt verre enn før. Mere kan ikke sies om denne sammenligning. Av de som i 9/ var - år falt tilbake i hele perioden 9 eller næsten O/0, innen år 8 eller næsten 9 /0 (altså også her mindre tilbakefall i den høiere aldersklasse). Vi har foran under redegjørelsen for tilbakefallet efter straffarbeide sett at tilbakefallet i det store og hele øket efterhvert som de domfelte var kommet lengere ned på skråplanet. Dette spørsmål blev søkt belyst også ved de tilbakefallsundersokelser vi nu gjør rede for. Resultatet herav kan sammenfattes således: \Ted iste straff 8-0 Ar : Ved lste straff - kr : Tilbakefallsproeent Tilbakefallsproeent iste gang løslatt efter straff fra : Iste gang løslatt efter 'straff fra I alt Tyveri in. v. Annen forbrydelse I alt Tyveri in. V. Annen forbrydelse AV begynnere falt tilbake ' de minst gang tilbakefaine falt tilbake ganger,, de mere enn

102 9 Det fremgår herav ennu klarere enn vi liar sett foran at jo oftere en mann er falt tilbake, desto større er sannsynligheten for nytt tilbakefall. Vi ser at ikke mindre enn tre fjerdedeler delvis ennu flere av dem som falt tilbake for annen, tredje og fjerde gang atter falt tilbake. I mine Statistiske undersøkelser vedkommende sedelighetsforbrydelser" (bilag til innstilling I fra Straffelovkomiteen av 90) er bl. a. meddelt resultatet av en undersøkelse av tilbakefallet blandt de menn som kom inn i fengslene (landsfengsler og lokalfengsler) i 0-år e t i dømt efter straffelovens 9 (voldtekt) og 9 (utukt med barn under år), forsåvidt angår deres tilbakefall innen utgangen av 9. Da alle de innkomne var løslatt før utgangen av 98, kunde tilbakefallet for alle følges i år efter loslatelsen. Antallet av begynnere var 8 efter 9, efter 9. Av dem falt tilbake til ny forbrydelse çav hvilkensomhelst art) henholdsvis,,/0 og, Al innen år. Av begynnerne var efter 9 og 8 efter 9 løslatt innen utgangen av 9. Av deal falt tilbake innen 0 år henholdsvis,9 Oio og, 0/0 Men av alle disse 9 forstegangs sedelighetsforbrydere var det bare ell er,8 /0 som innen 0 år efter loslatelsen blev straffet for ny sedelighetsforbr y dels e. Tar vi med også dem som bare kunde følges i kortere tid, men minst i år, blir resultatet at der a v a e de f orbryderbegynnere som kom inn i fengslene i 0-året 90-9 til avsoning av straff efter 9 og 9 blev bare eller, 0 /0 straffet for ny sedelighetsforbrydelse innen utgangen av 9. I det foregående er gjort rede for de undersøkelser om tilbakefallet efter avsont frihetsstraff som hittil er foretatt i Norge. I den nu foreliggende K rimin al st atis tikk for 9 og 9 er for første gang i dette verk tatt op til undersøkelse spørsmålet om lø sl a tt e fan g ers ti lb ak ef all ttabellene og ). Opgavene omfatter løslatelser i 9 og 9. Foreløbig har de løslatte bare kunnet følges i ett år efter loslatelsen. I følgende årganger vil de samme løslatte bli fulgt videre. Da tilloakefallsperioden ennu er så kort, vil det for tiden ikke være formålstjenlig å gå inn på resultatene i større omfang. Men det viktigste skal bli nevnt, idet der for øvrig henvises til tabellene. Størst interesse har tilbakefallet for dem som løslates efter første straff. Ved siden av dem gjøres noget nærmere rede for residivistene under ett og for det samlede tilbakefall. For øvrig vil bare bli gitt nogen rent summariske opgaver. Da antallet av kvinner er lite, vil opgavene vesentlig omhandle mennene.

103 9 Vi skal først se på det samlede tilbakefall og tilbakefallet innenfor aid ersgrup.pene. Løslatt efter iste fengselsstraff Løslatt efter minst nen fengselsstraff Loslatt i alt Menn Alder ved løslatelsen Antall Procentvis falt tilbake innen mndr. I alt innen år Antall :Procentvis fal t tilbake Innen in ndr. I alt innen år Antall Procentvis falt tilbake Innen mndr. I alt innen år Løslatt efter dom til under mndrs fengsel,9-8 år, 8- n 9 0,,8 0 - n,, -0,8, Minst 0 år... 09,, Tilsammen 8,,9 09 Løslatt efter dom til minst mn:drs, fengsel -8 år n 8-0 Minst 0 hr Tilsammen, 00,0 0,8,8-9,,, 9, 0,,, 0, ,, 0,, 8 0, 8, 8,8,9 9,,, 0,,,,, 9,0 88, 9, 9 8, 8,,, 9,,,8 8,,,9 9,,,,,,,9, 8,,, 9,0 Løslatt i alt I,, 0 9,0 8,0,8, Vi ser at i a i t falt tilbake innen et år, 0/0, av begynnerne, Oh og av residivistene 8,0 /0. De tilsvarende tall var for kvinnene 9,0 O /o av 90 i alt loslatte,,8 0,0 av 09 begynnere og,9 /0 av 8 residivister. Ved løslatelsen efter straff på under måneder var tilbakefallet for mennene henholdsvis, o/ o,,9 /0 og 0, /0, hvortil svarer for kvinnene, /0 (av G loslatte),, /0 (av 9 begynnere) og 9, /0 (av residivister). Deler vi denne gruppe op i dem som var løslatt efter straff av a) hoist 90 dager. og b) over 90 dager, men under måneder, får vi folgende resultat:

104 9 Løslatt efter straff av : Løslatt i alt M. K. Løslatt efter Løslatt efter Iste straff minst nen straff M. K. M. K. Hoist 90 dager: Antall 8 løslatte 00 8 Tilbakefall innen år i 'Jet. 9,,,,,, Over 90 dager, men under mudr.: Antall løslatte Tilbakefall innen år i pct. 9,, 0,9 0,0,8, Det ses tydelig at tilbakefallet for mennenes vedkommende er storre blandt residivistene enn blandt begynnerne, større ved de lengere straffer enn ved de kortere. Det siste forhold må for begynnernes vedkommende antas å skyldes at de som ved første dom bar fått en noget lengere straff bar vært mere forbrydersk anlagt enn de andre, og for residivistenes vedkommende at hoist 90 dager over 90 dager, met under mndr. Løslatt efter dorn til i alt under mndr. minst mndr. Tilsammen C--"t E, sa av t=' E, va =.. ct C, va Es Løslatt efter iste fengselsstraff..... Løslatt efter nen fengselsstraff Løslatt efter dje fengselsstraff Løslatt efter de fengselsstraff Løslatt efter te fengselsstraff Løslatt efter te fengselsstraff..... Løslatt efter de fengselsstraff Løslatt efter 8de fengselsstraff Løslatt efter 9de fengselsstraff Loslatt efter 0de fengselsstraff Løslatt efter mere enn 0de fengselsstraff 0, 0,9 8,9 9,0, 88, 9,0 8, 8 9, 0,9,,, 8 0,8 0, 9 0,,8 9, 8, 0 8, 9,,, 9,,9 9, 0,9 8, 8,,0, 9 (,),0 0, 0, 9,,, 9, 9, 9 (,), 0,0 9,, 8 (,) (,), 0,8 0,0,8,8 0,0 9,8 0,

105 9 der er mange flere vidtkomne blandt dem med de noget lengere straffer enn blandt dem med de korteste straffer. Ved løslatelsen ef ter str aff på minst måneder var tilbakefallet for mennene 9,0 O/o i alt, 9,0 av begynnerne og 9, av residivistene. Hertil svarer for kvinnene,, 0 av i alt loslatte, 0,0 /o av begynnere og 0.Q A) av 8 residivister. Vi har hittil bare sondret mellem begynnerne og residivistene. Vi skal så for mennenes vedkommende meddele tilbakefallsprocenten for hver enkelt av de grupper som residivistene består av, idet vi samtidig for oversiktens skyld gjentar tallene for begynnerne (tilbakefallsprocenten er satt i parentes, når antallet av løslatte er mindre enn 0). (Se tab. nederst s. 9). Vi ser at tilbakefallet i det store og hele øker med antallet av tidligere straffellelser. Ved straff av minst måneders fengsel er stigningen praktisk talt ubrutt til ca. 0/o efter 0de straff. Når vi så har for oie at dette er tilbakefall innen ett år, vil vi nok finne ennu høiere tilbakefallsprocenter. når der i de følgende årganger av kriminalstatistikken blir gjort rede for tilbakefallet innen lengere perioder. Tilbakefallet innenfor alders grup p en e fremgår for mennenes vedkommonde av den foran meddelte opgave. Vi får meget tydelig bekreftet at tilbakefallet i det store og hele avtar med den stigende alder, fremfor alt blandt begynnerne. Av den samme opgave fremgår at en vesentlig del av årets tilbakefall i mange grupper mere enn halvparten e r s kj edd all er ede i de tre fo r- ste måneder efter løslatelsen. Tilbakefallet innenfor de enkelte forbrydelsesgrupper vil for mennenes vedkommende ses av følgende opgave (alle aldersklasser under ett): Loslatt efter dom til Fengsel under mndr. Fengsel minst mndr., c -c, 0 0 bl) P. - e - -a!) -(r) t a), Loslatt efter iste fengselsstraff. Antall Herav falt tilbake innen år i pct. Loslatt efter minst nen fengselsstraff. Antall Herav falt tilbake innen hr i pct Løslatt i alt. Antall Herav falt tilbake innen hr i pct ,,,, ,,,0, 0,,8,,0 9,,, 9,, 0, 9, 8, 9,

106 9 Tilbakefallet er, som det ses, meget større ved vinningsforhrydelser enn ved nogen av de andre forbrydelsesgrupper, som stort sett viser gunstige tilbakefallsforh old. Vi skal så se hvorledes tilbakefallet stiller sig i okal h en se end e, uttrykt gjennem domsstedet: Mena Kvinner Andre Bygder Oslo Bygder Osl o byer Andre byer Løslatt efter iste fengselsstraff. Antall.. Herav falt tilbake innen år i pct... Løslatt efter minst nen fengselsstraff. Antall Herav falt tilbake innen år i pct.. Løslatt i alt. Antall Herav falt tilbake innen år i pct. 0 9, 0, 08 8, 8 0 8,,,,, 9 8,0, 9, 9,, ,,,,0, Det ses tydelig at både blandt menn og blandt kvinner er tilbakefallet større i byene enn i bygdene og større i Oslo enn i de øvrige byer. De nye tilbakefallsundersøkelser i Kriminalstatistikken 9 og 9 gir oplysninger også om arten av de efter første fengselsstraff tilbakefalne fangers første og annen forbrydelse (tabell ). Her skal bare nevnes at av menn som falt tilbake efter straff for tyveri, naskeri og heleri kom ikke mindre enn 90, o/o inn igjen for samme slags forbrydelse (av de gutter under år som falt tilbake efter straff for de her nevnte forbrydelser kom endog 9, Oh inn igjen for det samme). Vi har i det foregående fått en oversikt over tilbakefallet efter avsonet frihetsstraff. Vi skal nu se hvorledes tilbakefallet stiller sig efter b etinget dom, altså for dem som nok straffedømmes, men som får straffavsoningen utsatt på visse betingelser. Betinget dom blev i Norge innført ved lov av mai 89, som trådte i kraft juni s. å. Statistiske opgaver over bruken av den og over tilbakefallet efter den foreligger imidlertid først fra 90 av. De er senere meddelt år efter år. De seneste tilbakefallsopgaver foreligger i kriminalstatistikken for 9 og 9 for dem som fikk betinget dom i 90 og 9. De således foreliggende opgaver for de 9 år 90-9 er i det følgende sammentrukket i fire perioder, først en fireårsperiode 90-90, så i tre femårsperioder. En oversikt over de betingede domfellelser i 90 og 90 er meddelt i Kriminalstatistikken 90 og 90 av advokat Robert Jacobsen, som har gitt en ny oversikt i en rapport til den infernosjonale fengselskongress i Washington 90 (Actes du congrès pénitentiaire international de Washington 90, vol. III, s. -0).

107 98 Betinget dømt for forbrydelser På nytt domfelt innen år Av dein bestod ikke proven Betalte ikke den pålagte erstatning I alt M. K. M. K. M. K. M. K : Procentvis stillet tilbakefallet sig således: På nytt.domfelt Betalte ikke erstatning I alt ikke bestått proven K. M. K. M. K. 8, ,,, ,,9,8, ,0,,9 0, 9-9., 9,9 0, 0,,8,,,9,0, 9, ,,, 0, 9,, Disse tilbakefallsforhold må kalles meget gunstige, fremfor alt i den siste periode, idet det da bare var vel 0/o av mennene og knapt 0 0/o av kvinnene som blev domfelt ph nytt innen hr. Det kan ha sin interesse her å tilføie at de 0 personer (menn og kvinner under ett) som i de 9 år opgavene gjelder bestod proven sammenlagt var dømt til en straff av looter ph kr. 998 og fengsel i 9 dager (hvorav 9 dager fengsel ph vann og brød efter den gamle straffelov før 90). Da en del av de dømte har sittet i varetekt for dommen, er nok noget av den idomte straff avsonet gjennem varetekten. Men det aller meste av de næsten 000 dager er fengselsstraff som gjennem betinget dom er spart til gagn både for den domfelte selv og hans nærmeste og for det offentlige. Disse opgaver gir ikke oplysninger om tilbakefallet innenfor aldersklasser og forbrydelsesgrupper. Tilbakefallet for dem som fikk betinget dorn i alderen under 8 år blev omhandlet i mine før nevnte undersøkelser om Forsømte og forbryderske barn i Norge" (s. - og s. 8), forshvidt angår dem som fikk betinget dom i årene 90 og 9. Av gutter under 8 år Opgavene for 90 og 9 omfatter ikke dem som har fått betinget dorn til bote r. Antallet av dem har vært omkring 0 årlig.

108 9 9 falt o/o tilbake ( 0/0 av de som var dømt for tyveri m. v., 0/0 av de 0 som var dømt for andre forbrydelser). Av de piker under 8 år som i de to ovennevnte år fikk betinget dom falt tilbake 0/0. I Kriminalstatistikken for 9 og 9 er gitt mere detaljerte oplysninger om tilbakefallet for dem som fikk betinget dom i 90 og 9. Resultatet av denne undersøkelse kan samles i følgende opgave: Procentvis bestod ikke proven Betinget fengsel for forbrydelser I alt Herav p. g. av ny dom for forbrydelse M. K. M. K. M. K. Riket Bygder Oslo Øvrige byer - år -8,, 8-,, - r, -0,, Minst 0 år Tyveri, naskeri, heleri Vinningsforbrydelser for øvrig. Voldsforbrydelser Sedelighetsforbrydelser Andre forbrydelser 9 90,0 9,0, 9,,0 98,,,, 0,0,,0, 88,,,, IA, 8, 0,,,, 9 0,, 0,, 8,9,,, 0 8,8, 0,9, 9,,,,. 00,,,, 98 9,, 9,, 9 0,,0 0 9,,,, 8,, 8,, Vi ser at tilbakefallet til ny forbrydelse for hele riket er ennu noget gunstigere i disse to år (90 og 9) enn vi foran fant for -års perioden 9-9. Vi ser videre at tilbakefallet er større i byene enn i bygdene, større i Oslo enn i de øvrige byer. Bortsett fra den fåtallige aldersklasse - år er tilbakefallet for mennenes vedkommende jevnt avtagende med den stigende alder. Det samme er - med undtagelse for aldersklassen - år - tilfellet for kvinnenes vedkommende. De absolutte tall er imidlertid for deres vedkommende så små at de lettere er utsatt for tilfeldige svingninger. Ved vinningsforbrydelser under ett er tilbakefallet til ny forbrydelse, 0/0 for mennene og 0,9 0,/o for kvinnene. For mennenes vedkommende har denne gruppe det højeste tilbakefall, sedelighetsforbrydelser det minste. Antallet av kvinner er så lite utenfor vinningsforbrydelser at tilbakefallsprocentene for de øvrige gruppers vedkommende blir mindre pålitelige enn for mennenes tilsvarende grupper.

109 00 Tilbakefallet ved betinget undlatelse av påtale efter straffeprosesslovens 8 blev første gang behandlet i det for nevnte arbeide Forsømte og forbryderske barn i Norge", idet der her blev gjort rede for de 0 gutter og piker i alderen under 8 år som i 90 og 9 betingelsesvis gikk fri for tiltale efter den daværende 8, siste ledd, net punktum. Av dem blev straffet innen år gutter (knapt 0/o), men ingen piker. Fyldigere oplysninger om dette forhold (straffeprosesslovens 8, net- te ledd) er nu offentliggjort i Kriminalstatistikken for 9 og 9 forsåvidt angår året 9. Hovedresultatet er følgende: Betingelsesvis fritatt for tiltale Procentvis bestod ikke proven I alt Herav på gr. av ny dorn for forbrydelser M. K. M. K. M. K. a) Efter 8, net-de ledd: i alt under år fylt år I)) Efter 8, te ledd: (lærehjem, alle under år) 9, 0, 9,9 9, 9 0, 8,0.,,0,0,,, 9,, For de flestes vedkommende er således tilbakefallsproeenten meget gunstig. I Kriminalstatistikken for 9 og 9 er for første gang meddelt oplysninger om tilbakefallet blandt dem som er fritatt for p åta le uten b etingel s e r efter str.pr.l. 8, net ledds første punktum. Resultatet er i det vesentlige følgende: I alt Under år Fylt år Påtale undlatt uten betingelse M. K. 8 8 I Herav procentvis lernt for forbrydelse innen hr M. K.,8, 8,0 Hovedresultatet av de foran omhandlede undersøkelser kan i korthet samles i følgende: Overfor dem som for første gang krenker straffeloven brukes i stort omfang undlatelse av påtale efter straffeprosesslovens 8, net og følgende ledd, oftest på visse betingelser, og betinget dom. Den alvorlige advarsel som ligger i disse lempelige avgjørelser viser sig tilstrekkelig i de aller fleste tilfelle. Hovedmassen av dem som ved sin første lovovertredelse dømmes uten

110 0 å få straffavsoningen utsatt på betingelser ilegges en kort fengselsstraff. Mens tilbakefallet efter disse straffer viste et ganske godt resultat, så lenge de ovennevnte lempeligere avgjørelsesmåter var lite brukt, er tilbakefallsforholdet nu mindre tilfredsstillende, ialfall blandt de unge, idet den betingede undlatelse av påtale og den betingede dom holder borte fra straffengslene et meget stort antall av dem hvis tilbakefall er minst sannsynlig. Det er et forholdsvis lite antall som ved sin første lovovertredelse får minst måneders fengsel og derved straks kommer inn i landsfengslene. Disse fangers tilbakefall stiller sig meget gunstig. Av dem som først faller tilbake er det uansett den første avgjørelsesmåte mange som faller tilbake gang efter gang. Men efter hvert nytt tilbakefall er der nogen som stanser op, således at det absolutte antall av tilbakefalne for hver gang blir mindre. Men de tilbakefalne utgjør for hver gang en større procent av de løslatte : tilbakefallsproeenten stiger med det økende antall av tidligere straffellelser. Efter alle de undersøkelser som viser tilbakefallet innenfor aldersgrupper, er det regelmessig så at tilbakefallet avtar eftersom alderen tiltar, og det både ved betinget påtaleundlatelse, ved betinget dom og ved avsoning av fengselsstraff, i siste tilfelle såvel blandt dem som er løslatt efter første straff som blandt dem som er løslatt efter senere straff. Men da som nevnt tilbakefallet innenfor samme aldersgruppe vokser med antallet av tidligere straffer, finner vi svære tilloakefallsprocenter blandt forholdsvis unge menn som allerede har gått inn og ut av fengslene flere ganger. Innenfor de enkelte forbrydelsesgrupper er tilbakefallet meget større blandt tyvene enn blandt de andre. De fleste av dem som faller tilbake efter straff for tyveri har ved sin nye dom gjort sig skyldig i tyveri. Sedelighetsforloryderne har meget gunstige tilbakefallsforhold. Men de som faller tilbake kommer oftest på nytt inn for sedelighetsforbrydelse. Utenfor disse to grupper er det ikke hovedregelen at residivistene ved tilbakefallet har gjort sig skyldig i samme slags forbrydelse som forrige gang. De fleste av dem er ved den nye dom straffet for tyveri. Tilbakefallet er betydelig større i byene enn på landet, og storre i de store byer enn i de mindre. Der finnes ingen undersøkelse av tilbakefallet innenfor bygder og byer fordelt på alder og forbrydelse. Men blir dette undersøkt, vil man visselig finne at det største tilbakefall finnes blandt de allerede straffede unge tyver i de store byer. Heri ligger uttrykt det for kriminalpolitikken overmåte viktige resultat at motarbeidelsen av tilbakefallsforbryderne i overveldende grad er et spørsmål om formålstjenlig behandling av de store byers begynnende unge forbrydere.

111 C. Innledning til tabellene for 9 og 9. Som omtalt i forordet er årgangene 9 og 9 utarbeidet på grunnlag av en helt ny plan. De fleste og viktigste endringer som er foretatt gjelder den egentlige kriminalstatistikk, statistikken over de straffeltes (og frifunnes) fordeling efter overtredelsens art, efter straffens art og størrelse og efter forskjellige personlige forhold som alder og tidligere straffeforhold. En helt ny avdeling er her den i 9 påbegynte fullstendige ti lb ake f al s- st a tis tikk. En nærmere redegjørelse for denne vil man finne i foregående avsnitt B. De forandringer som er foretatt i planen for statistikken over den kri min ell e r ett s p eie er derimot mindre gjennemgripende. Den særskilte avdeling, benådningsstatistikken, er her sløifet. Den egentlige kriminalstatistikk. I avsnitt A er det allerede innledningsvis nevnt at man har opgitt statistikken over an t all et av f orbr y d el s er som der er ilagt straff for (se årg. 9, tab., rubr. ) og over antallet av straffelte Bom ikke hadde vært domfelt for forbrydelser tidligere i wet (årg. 9, tab., rubr. 8 m. fl. tab). Opgavene over frifunne er linledes sloifet her, mens man i statistikken over den kriminelle rettspleie fremdeties bar en fordeling av de tiltalte i sakene efter saksutfallet. Mens man hittil i enkelte tabeller har gitt opgaver for s a m ti ige straffelte og i andre tabeller opgaver for samtlige, fratrukket gjentatt i året str aff el te, gjelder nu samtlige tabeller med undtagelse av tab. --- s amtlig e straffelte, altså hver straffelt regnet med så mange ganger som han har vært straffelt i året. Tab.. skiller sig fra de andre tabeller, idet den skal gi en fullstendig oversikt over forekomsten av de forskjellige forbrydelser. En person som i samme dom eller vedtatte forelegg er ilagt straff for flere f o r - s kj ell i g e forbrydelser (f. eks. falsk og bedrageri) er derfor her regnet med under hver forbrydelse. En viktig utbygning av statistikken er det at den nu bringer opgaver over personer mot hv em påtale er un d I att i henhold til straffeprosesslovens 8, net og flg. ledd og loven om forsømte barn og. Der var her et hull i kriminalstatistikken. Som man vil få et sterkt inntrykk av ved lesningen av avsnitt A, er det nettop mangelen på disse opgaver for tidligere år som gjor det så vanskelig å danne sig det riktige billede av utviklingen.

112 0 En forbedring er det også at man nu får fullstendige opgaver for personer som har vedtatt forele gg. I den tidligere statistikk gjaldt de fleste og viktigste tabeller kun de domfelte. Med hensyn til den geografiske inn deli n g er denne allerede gjennem flere år vesentlig ph grunn av sparehensyn blitt forenklet. Efter den nye plan gis bare enkelte hovedopgaver (tab. ) Og en spesialopgave som nettop går ut ph å vise den geografiske fordeling (tab. 0) for de enkelte fylker. Av p ersonlige forhold som der legges særlig vekt på i den nye statistikk nevnes spaltningen i begynnere og tidligere straffelte. Begynnerne anses som en særskilt viktig gruppe av forbryderne. Siden 9 hadde man kun de sparsomme opgaver i tab. og med fordeling på fylker og efter forbrydelsens art. For fremtiden får man begynnere og tidligere straffelte hver for sig fordelt: ) efter straffens art og størrelse, delvis for de enkelte forbrydelser (tab. og ), ) efter alder, delvis for de enkelte forbrydelser (tab. og ). Ved hjelp av de to kombinasjonstabeller og blir oplysningene om straffeutmålingen innen de enkelte aldersklasser rikholdigere. I tab. får man de straffelte innen storre aldersgrupper fordelt efter f amiliestillin g. For personer mot hvem påtale er undlatt er opgavene for tiden mindre fullstendige. Der er aldersopgaver (tab. ), men ikke opgaver over familiestilling og tidligere straffeforhold. Grupperingen efter straffens størrelse er, som det vil ses ved sammenligning mellem tab. og tab. i årg. 9, noget forenklet. For de viktigste arter og grader av straff: fengsel under 9 dager, fengsel fra over 90, men under måneder, fengsel på minst måneder og bot er imidlertid oplysningene nu til gjengjeld rikholdigere (tab. ). I motsetning til tidligere har man dessuten i hovedtabellen (tab. ) skilt ut b eti ng et dom, foruten at man i en særskilt tabell (tab. ) gir en del opgaver for de betinget straffelte. Ved grupperingen efter f orbr y de ls ens art har man hittil vesentlig fulgt straffeloven. I almindelighet bruktes en opdeling i 8 grupper (årg. 9, tab., og ), men dessuten hadde man i en spesialtabell (tab. ) en opdeling på 9 grupper. For å få en ganske enkel inndeling på nogen få store grupper har man i den nye statistikk fraveket straffelovens system. Man sondrer i hovedsaken mellem følgende fire grupper:. vinningsforbrydelser (jvfr. straffelovens uttrykk for vinnings skyld"),. voldsforbrydelser (jvfr. straffelovens uttrykk for å skade") og ærekrenkelser,. sedelighetsforbry - d el ser og. an dre orbry d el s er. Den siste gruppe er til dels delt i to: forbrydelser i straffeloven og forbrydelser utenfor str a ff elov en. Særlig utskillelsen av den første gruppe, vinningsforbrydelser, har gjort det nødvendig å spalte op en rekke av straffelovens paragrafer, som det vil ses av tab. og ( 88, 0, -, 9,,,,, 89,., ). I et par tabel- Fra 9 vil også stri. bli opdelt ph foranledning av riksadvokaten, nemlig av hensyn til studiet av den særskilte forbrydelsesgruppe utukt me d mindreårige.

113 0 ler (tab. og 8) har man en opdeling på forbrydelsesgrupper. Spesialtabellene og har 89 grupper. Grupperingen i tab. og 8 skiller sig fra den tidligere nærmest tilsvarende på 8 grupper derved at man først har skilt ut de grupper som regelmessig viser de største tall og slått alle de andre innenfor hver av de (eller ) hovedgrupper sammen i restgrupper, mens man tidligere som sagt nærmest fulgte straffelovens kapitelinndeling med yderligere opdeling for en del kapitler (f. eks. sedelighetsforbrydelsene). Med hensyn til f or seelses tabellene (tab. og ) er den viktigste forandring at man har gitt en bredere plass til grupperingen efter forseelsenes art på bekostning av den geograf is ke inndeling. I den retrospektive tabell har man gitt særskilte opgaver over forbrydelser for de tre h o v edl an dsdeler for å lette undersøkelsen over virkningen av forskyvninger i forholdet mellem by- og landbefolkning. Statistikken over den kriminelle rettspleie. Den forste av tabellene, nr., er ny. Den skal særlig gi en oversikt over sakens utfall for de mistenkte og siktede som undgår å bli tiltalt. Opgavene over sakens avslutning for de tiltalte må man søke i tabellene over meddomsretts-, lagmannsretts- o. s. v. saker. Det var oprinnelig meningen å ha en parallellopgave over antallet av saker, fordelt efter utfallet på dette trin av saksbehandlingen. En sådan fordeling er imidlertid vanskelig å gjennemføre, idet en sak som omfatter flere personer ofte spalter sig og utfallet blir forskjellig for de forskjellige personer (en vedtar forelegg, en blir satt under tiltale o. s. v.), likesom på den annen side flere saker ofte slås sammen på tidligere eller senere trin av behandlingen. Denne statistikk blev derfor opgitt, og man beholdt som saks opgaver kun opgavene over efterforskninger og rettslige forundersøkelser i tabell 8. Statistikken over meddomsrettssaker og lagmannsrettssaker (tab. 9 og 0) er forenklet, idet man har utelatt opgavene over antall anlagte og usluttede saker. Saksbehandlingen ved selve rettene går så hurtig at der ikke er noget behov for en restansestatistikk. Likeså litt er der større behov for å måle saksbehandlingens varighet ved den tid saken står for rettene (a : fra tiltalebeslutningens datum). Man har derfor (tab. ) gått over til å måle varigheten fra siktelsens datum (for private saker fra stevningens datum). Tabell gir en sammenstilling av tall fra tab., 9 og 0. I vedføiede bilag (side 0) vil man finne en del tabeller som inneholder proeentloeregninger for årene 9-. Man har nemlig ment at disse beregninger vilde lette oversikten over stoffet, idet de trekker frem de viktigste relasjoner mellem tallene i tabellverket.

114 0 a. Procenten av unge forbrydere (straffelte under Ar) sammenlignet med procenten av unge (under år) i den straffemyndige befolkning. Av det samlede antall straffelte var under år i pet. Riket Bygdene Oslo øvrige kj st. M. K. Saint- M. K. M. K. lige Samtlige Samtlige Saint- koe K } 8 8 } 0 8 Av befolkningen over år i 90 var der i alderen - år i pct.: Riket Bygdene OsloØvrige k j.st. Tilstedev. Hj emm eh. Hjemmeh. Hjemmeh. Hjemmeh. M. K. M. K.I M. K. M. K. M. K b. Procenten av nybegynnere og av tidligere straffelte. Av de straffene var : Samt- Riket M. K. Samtlige Bygdene Oslo Øvrige kj.st. M. K. Samtlige M. K. Samtlige M. K. Samtlige forbrydelser. Tidl. ikk e straffelt. Pet Tidl. straffelt. Pet Tyvsforbrydelser. Tidl. ikke straffelt. Pct Tidl. straffelt. Pct

115 0 C. Straffelte i Riket for biforbrydelser i pct. av straffelte for hovedforbrydelserl. Hoved- og biforbrydelser Hovedforbrydelser Biforbrydelser, absolutte tall Biforbrydeism' i pet. av hovedo;.; biforbry- - (-Leiser Biforbrydelser i pet. av hovedforbrydelser I Vinningsforbryd.elser Rart..... Tyveri overhodet Grovt tyveri. i Simpelt tyveri 00 Naskeri.. Heleri.. Underslag..... Bedrageri overhodet II. Voldsforbrydelser og ærekrenkelser Vold mot offentlig tjenestemann Forbrydelse mot off. tjenestemann overhodet. Legemskrenkelse.. i 9 Legemsfornærmelse. i 0 Simpel legemsbeskadigelse 0 Ærekrenkelse.. Hærverk o )- III Sedelighetsforbrydelser 9 Utuktig omgjetigelse med mindreårige 80 Utuktig adferd i overvær av barn IV Andre forbrydelser. i 0 A straffeloven 99 Innbrudd.. Falsk forklaring 89 Falsk anklage. Bruk av falskt dokument m. v. Trusler 09 Forbrydelser i gjeldsforhold - Forbrydelser i sjøfartsforhold8 B Utenfor straffeloven Forbrydelser mot dyrtidslovgivningen Hvis en person ilegges straff samtidig for flere forbrydelser, regnes i kriminalstatistikken den v i k- tigste (den son' efter vedk. straffebud kan medføre høiest straff) for hove dforbrydelse, de andre for biforbrydelser.

116 0 d. Procentforhold mellem påtaleundlatelser og straffellelser. Antall personer mot hvem påtale er undlatt Pet. av summon av antall str a f felte o e antall person er mot hvem påtale er undlatt Riket Bygdene Oslo Øvrige kj.st. Samtlige M. K. Samt- M.. M. K. lige Samtlige Samt M. lige K. Påtale undl. i alt )9 09 Påtale undl. efter st.p.l. 9 8, net og ff. ed09 Påtale undl. efter. omfl 9 forsømte barn - j a b a ) a b a 0 ) 0 a I) a ) a,) a 0 8 } a) Antall personer mot hvem ph t ale er undlatt i pet. av antall straffelte personer Antall forbrydelser hvor påtaleundl. er anvendt i pet. av antall forbrydelser som der er ilagt straff for Riket M. Bygder Oslo Øvrige kjepst. Samtlige Saintliglige Samt- Samt K. M. K. M. K M. lige 9 9 I Samtlige 9 a lb i II Vinningsforbr. 0 b III Voldsforlor. og ærekrenk. Jò 9 9 lb b 8 a 9 Andre forbr. b a 9 I Iv Sedelighetsforbr. 9 b) Antall forbrydelser hvor p d tal eund I. er anvendt i pet. av antall forbrydelser som der or ilagt straff for. Samtlige personer. Riket K. o s E- z o o tt o "c - il,

117 08 e. Straffelte procentvis fordelt efter straffens art og størrelse 9. I. Av saint lige straffelte fikk: Fengselsstraff pet. -t $) 't bp, ` c o G.., g) - ' --' ci? c, t: "El rg = c,l' 'i '': g '' ' i - : '-' A-.' '-=',-,',, :., ' - ) II. Av straffelte med fengsel fikk: o =,-- o-., AC,". p,.t..),_:, c± -,:,r.,,,,,.,..._ p., 'a P.' -g ) '. '-' '' '.:' e,-' '- --',, r' - '',,) --g - t cc) l' :';, A-: -,., P, o'a,_ III. Pet. som IV. Pet. som fikk beting. har vedtatt straff av samtl. forel egg av, :,, _ S.. J, -F.,' s,!,p,, 0, pt c., a e...,,, F,,'' - c;,- ar. J., a :t.,,, g~i-'),..,,,,, rt,s.)-,-. : _IL-. Riket Samtlio'e Mḅ K SO Bygder Samtlige..., M K Oslo Samtlige '9 0 M K O v r. kj.st. Samtlige Alb K Riket A) e - n 0 0 ) Tidl. ikke straff herav under år år minst är.., ) Tidl. straffelte herav under år år minst år B) Kvinner ) Tidl. ikke straff herav under år hi minst ar.. ' ) Tidl. straffelte herav under hr ar minst år * 9 Menn ) Tidl. ikke straff. Bygder * Oslo Øvr. kj.st ) Tidl. straffelte Bygder Oslo Øvr. kj.st

118 09 f. Straffelte for forskjellige forbrydelser procentvis fordelt efter straffens art og størrelse, særskilt for nybegynnere og tidligere straffelte samt for straffelte i aldersgrupper. Vinningsforbrydelser Av samtlige pct. Fengsel Bot M. K. M. K. I. Simpelt tyveri Av straffelte med fengsel pet.: Inntil 90 d. 9 d.- mndr. Minst mndr. M. K. M. K. M. K. Samtlige Tidl. ikke straffelte. straffelte.. -8 år 8- - Minst AT 99, 99 99, , , 0, 0, Vinningsforbrydelser H. Grovt tyveri III. Naskeri Heleri Av samtlige pct.: Av straffelte med fengsel pet.: Av samtlige Av stralfelte pct. : med fengsel pet Av samtlige pct. Av straffelte mod fengsel pct.: Li E cc,t srj.),- E ce E o f= cc M. M. M. M. M. M. M. M. M. M. M. M. M. Samtlige ,8 0, 9 Tidl. ikke straffelte. 99, 0, 88 8 straffelte hr Minst hr 99, 0, Vinningsforbrydelser I IV. Tyvsforbrydelser i alt Av samtlige pct. : Av straffelte med fengsel pet. Fengsel Bot Inntil 90 d. 9 d.- mndr. Minst mndr. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. Samtlige..... Tidl. ikke straffelte. straffelte. -8 hr I8 -. Minst år Forbrycielsene nummerert som i tabell i tabellverket.

119 I f (forts.). Straffelte for forskjellige forbrydelser procentvis fordelt efter straffens art og størrelse, særskilt for nybegynnere og tidligere straffelte samt for straffelte i aldersgrupper. Virmingsforbrydelsex V. Underslag VI. Ran VII. Bedrageri Av samtlige pct. : ; JD M. Av straffelte med fengsel pct.: Av samtlige pct. : Av straffelte med fengsel pct.: Av samtlige pct. : c> '"" a r M. M. M. M. M. M. M. M. M. Av straffelte med fengsel pct.: w, ce cf, v=i M. M. Samtlige Tidl. ikke straffelte straffelte hr Minst hr Voldsforbrydelser og ærekrenkelser IX. Vold mot off. tjenestemann X. Legemsfornærmelse X. Legemsbeskadigelse Av samtlige pct. Av straffelte med fengsel pct.: Av samtlige pct. : Av straffelte med fengsel pct.: Av samtlige pct. : Av straffelte med fengsel pct.: r :- r,, o _" r C;) i. CD C, if, M. M..M. M. M. M. M. M. M. M. M. Samtlige Tidl. ikke straffelte 00 8 straffelte ãr Minst hi ' Voldsforbrydelser og ærekrenkelser XV. Av samtlige pct.: Ærekrenkelse Av straffelte med fengsel pct. Av samtlige pct. : XVI. Hærverk Av straffelte med fengsel pet. Fengsel Bot Inntil 90 d. 9 d. mndr. Minst mndr. Fengsel Bot Inntil 90 d. 9 d. mndr. Minst mndr. M. M. M. M. M. M. M. M. M. M. Samtlige... Tidl. ikke straffelte 9 straffelte, -8 år Minst ar. Se note side 09,

120 I f (forts.). Straffelte for forskjellige forbrydelser - procentvis fordelt efter straffens art og størrelse, særskilt for nybegynnere og tidligere straffelte samt for straffelte i aldersgrupper. Sedelighetsforbrydelser XVIII. Påforelse av smittsom kjonnssykdom Av samtlige pct. : Av straffelte med fengsel pet. M. K. M. K. M. K. M. K. M. c. XX. Utukt med mindreårige Av samtlige pct. :." :=- Av straffelte med fengsel pet. : C:', 's= M. M. M. M. M. ;- Samtlige Tidl. ikke straffelt straffelt :-8 hr Minst år Andre forbrydelser Av samtlige pct. : XXV. Falsk forklaring Av straffelte med fengsel pct. : Av samtlige pct. XXVII Dokumentfalsk Av straffelte med fengsel pet. Fengsel Bot Inntil 9 d. Minst Fengsel Bot 90 d. mndr. mndr. Inntil 90 d. 9 d. mndr. Minst mndr. M. M. M. M. M. M. M. M. M. M. Samtlige Tidl. ikke straffelt. straffelt. -8 år Minst år Andre forbrydelser Av samtlige pct. : XXVIII. Trusler m. v. Av straffeltë med fengsel pct. XXIX. Forbrydelse i gjeldsforhold Av samtlige pct. : Av straffelte med fengsel pct. : - Fengsel Bot Inntil 9 d. Minst Fengsel Bot 90 d. mndr. mndr. M. M. Inntil 90 d. 9 d. mndr. Minst mndr. M. M. M. M. M. M. M. M. Samtlige Tidl. ikke straffelt straffelt. -8 år Minst ar. I Se note side

121 g. Betinget straffelte i pct. av antall personer som er blitt idømt bøter, hefte inntil mndr. eller fengsel inntil mndr. 9 A. Samtlige forbr. Samtlige pet. M. pet. K. pet. B. Tyvsforbr. Samtlige pet. M. Pet. K. pet. C. Andre forbr. Samtl. ald.kl. 0 Samtl. ald.kl. 9 9 Samtl. ald.kl. 0 - år 9 9 år år ,, ,, ,, ,, 9 8-,, 8-,, -,, -,, ,, 9 Minst,, 0 9 Minst,, 8 Minst,, Samtlige pd. M. pet. K. pet. h. Nybegynnere i pct. av samtlige. A. Fordeling efter alder Riket 9-- Riket. Samtlige 9-. Samtlige M. K. 9 A. Samtlige forbr. B. Tyvsforbr. C. Andre forbr. Samtl. ald.kl. 9 8 Samtl. ald.kl. 9 8 Samtl. ald.kl. 8 år år år ,, 00 8,, 8 8 8,, 00 8-,, ,, 0 -,, 8 -,, Minst,, 0 8 Minst,, Minst,, Samtlige 9 9 Bygder Oslo Ovn. kj.st. Samtlige forbrydelser. Samtl. alderskl - år 8,, Minst 0 Tyvsforbr Simpelt tyveri Riket. 9-. Samtlige. Grovt tyveri Naskeri Heleri Underslag Samtl. alderskl - år. -- Minst Ran Bedrageri Vold mot off. tj.mann 8 9 Andr. vinningsfrb. Legemsforneer. Legemsbeskad. Samtl. alderskl - år -- Minst ' : Tyveri, naskeri og heleri,

122 h (forts.). Nybegynnere i pct. av samtlige. Drap Barnedrap m. v. Fosterfordr. YErekrenk. Hærverk o. lign. Andre voldsfbr. Påfør. av sm. kj. sykd. Samtl. alderskl. år,,. Minst,, Voldtekt Utukt med mindreår. Blodskam Hor Bes. u. misl. ektsk. lei Andre sedhetsforb. 8 Falsk forkl. Samtl. alderskl. år,,. Minst,, Falsk anklage Dokument- Trusler Forbr. i falsk mv. gjeldsfh Rømning. f. skib m. v Andr. forbr. Forb. uteni strf.l. for strf.l. Samtl. alderskl. ar. II Minst,, B. Fordeling efter alder og familiestilling Riket Bygder Oslo øvr. kj.st. M. K. Samtlige M. K. Samtlige M. K. Samtlige M. K. Samtlige Samtlige forbrydelser. Samtlige år Minst Ugifte... - hr Minst,, Gifte - hi - Minst Enkemenn (enker). - hi-,, Minst I 8 I Skilt, sep car Minst

123 i. Straffelte, født i utlandet samt straffelte lapper, finner m. v. i pct. av samtlige. t rt t g,. '-' --S) t,' g,., rcå --' C''' -- CT- -, c., '--- rt,,--, t,',,-,,-,. cg -,g -,±,-,,,,,s c. _ ''''' '' t,,-'' - > ti P-, '',ti ct A,,,,,. :, C t,. A. Samtlige forbr. C. Voldsforbr. og ære- E. Andre forbrydelser. krenk B. Vinningsforbr.. IX. Vold mot off. i. I straffeloven tjenestemann. I. Simpelt tyveri X. Legemsformer- XXV. Falsk forklaring II. Grovt melse.... XXVI. anklage. III. Naskeri... XI. Legemsbeskadi- XXVII. DokumeEtfalsk IV. Heleri.... gelse.,.. XXVIII. Trusler m. l'. V. Underslag.. XII. Drap XXIX. Forbr. i gj elds- VI. Ran -- XIII. Barne,drap m. v. forhold... VII. Bedrageri.. XIV. Fosterfordrivelse XXX. Rømning fra VIII. Andre Vin- XV. Ærekrenkelse. skib ningsforbr... XVI. Skadetilføielse.. XXXI Andre.... 0, XVII. Andre voldsforbr. H. Utenfor straffeloven D. Sedelighetsforbr.. XVIII. Påførelse av XXXII. Samtlige... smittsom kjønns- Herav : Forbr. mot dyrsykdom.... tidslovgivningen 9 XIX. Voldtekt.... Forbr. mot to-. XX. Utukt M.. mindre- bakksavgiftslovårige givningen... XXI. Blodskam... Forbr. m. vernepliktsloven XXII. Hor.. XXIII. Besvangrelse un- Falsk opgivelse der misligh. ekte- av barnefar m. v. skapslate... 0 XXIV. Andre sedeliglighetsforbr... k. Pct. straffelte i i de forskjellige fylker som efter domstolens bestemmelse er ilagt tilleggsstraff efter st.l. 0, nr., annet punktum (stemmerettens tap m. v.). Bygder pct. Byer pct. Bygder pct. Byer pet. Byg" der pct. Byer pct. Riket 8 Vestfold Sogn og Fjordane. 8 Ostfold Telemark More Akershus.... Aust-Agder.... Sør-Trøndela,... Oslo..... Vest-Agder Nord-Trøndelag Hedmark..... Rogaland 8 0 Nordland..... Opland Bergen Troms 9 Buskerud.... Hordaland..,. -- Finnmark Straffelte med fengsel under år, hefte i over år eller tap av off. tjeneste.

124 . Påtalemyndighetens saksbehandling: Mistenkte og siktede i avsluttede saker procentvis fordelt efter utfallet.. 0 t ct' t Riket,,,0,, Bygder., 0,, 0,, Byer.,8, 8,,0 0,9 9. Forbrydelser.,,, 0, 0,08 0, (0,0) (0,0) (0,0),8,,, 8,0,,9, 8, Rik et,,0, 0,9 0,9 Bygder.,, 9, 0, 0,8 Byer,,,9, 0,9 9. Forbrydelser.,,, 0, 0, 0, 0, 0, (0,0),,9,,,9, 8,,,8 9. Forseelser. 0, Rik et,, (0,08), 0, (0,0) Bygder. 0,,, 0,, 0, (0,0) Byer 0, 0,, (0,0) 9, (0,0) (0,0) 0, 0, (0,08) 9,9 8,, 0,9, 0,,0,0, 9. Forseelser. 0, Riket,,8 0,, (0,0) (0,00) Bygder. 0,,,9 0,, 0, (0,0) Byer. 0,,8, 0, 9, (0,0) (0,09) I, 0, 0, (0,0) 9, 0,9,9 0,, 0,9, m. Straffelte og frifunne personer procentvis fordelt efter avgjørelsens art. Forbrydelsessaker Forbrydelsessaker 9 9 pct. pet. 9 pet. 9 pct. Forseelsessaker Forseelsessaker 9 9 pet. pet. 9 pct. 9 pct. I. Samtlige personer. II. Personer ilagt straff. Dom i forhørsrett 9, 8,,,,, Vedtatt forelegg, 0, 9,8 9,,9, Dom i meddomsrett i alt, 0,0,8,0,0,,0 endelig Herav : dom,,, 8,, ikke endelig dom,, 0, 0,,8,9,9 Dom i lagmannsrett ved fornyet behandl.,0 0, 0,,, Dom i lagmannsrett i første instans.,,,8,8,, 9,0 9,,8,,0, 0, 0, 0,0 0,

125 n. Meddomsrettssaker og lagmannsrettssaker procentvis fordelt efter varigheten. 9- sammenlignet med 9-9. Til og med mnd. pct. Saker soin angår forbrydelser Over mnd. til og med mndr. pct. Over madr. til og med mndr. pct. Over mndr. til og med år pct. Over år pct. Til og med mnd. pct. Saker som kun angår forseelser Over mnd. til og med mndr. pct. Over mndr. til og med mndr. pct. Over mndr. til og med år pct. Over år pet. 9-. A. Meddomsrettssaker. Riket. Bygder. Byer,,9 8,, 9, 8, 8, 8,,0 0, 8,,,,,9,, 8,,, 0,,,8 0,9,8,8, 0, 0,9 Riket Bygder Byer. 0,,,8,,9, B. Lagmannsrettssaker i forste instans.,9,9, 0 0,8 9,8 9, 00,9 9,, 00 Riket Bygder Byer,,8 9,,9 8,, C. Lagmannsrettssaker til fornyet behandling.,0 8,8 9,,0,,,,,,,,,8,,8,,9 9,, 0,,, 8,, Riket Bygder Byer..,,8 8,9,,,9,, 8,9 9-. A. Meddomsrettssaker.,,,,,9,, 0,8,0, 0,,8,8,,,8 0,8,,, 0, Riket Bygder Byer,,9 8, 0,0, 8,,9,,9 B. Lagmannsrettssaker.,,, 0,9 0, 0,9 8,8,,,,, 0,,9 8, i Sakens varighet blev inntil 9 regnet fra ',tiltalebeslutningen. til domsavsigelsen, men regnes siden 9 fra siktelsen til domsavsigelsen.,0 9,,8,

126 Tabeller.

127 8 Landsdeler Antall straffelte Tidligere ikke straffelt Tidligere straffelt Av det samlede antall straffelte Under år Tab.. Antall straffelte og antall personer mot hvem i de enkelte lands- straf- L Vinningsforbrydelser Riket Bygdene Byene Byene utenfor Oslo.. II. Bygdene fylkesvis 0 Østfold 9 Akershus Hedmark 8 Opland 8 Buskerud Vestfold 8 Telemark 9 Aust-Agder 0 Vest-Agder Rogaland 0 9 Hordaland Sogn og Fjordane More 8 Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland 0 98 Troms Finnmark. III. Byene fylkesvis 8 Østfold 80 Akershus Oslo 9 Hedmark Opland 8 Buskerud 8 Vestfold Telemark Aust-Agder 9 9 Vest-Agder Rogaland Bergen More Sør-Trøndelag. 8 8 Nord-Trøndelag. Nordland 9 Troms Finnmark..... M. K. I M. K. M. K. M. K. M. K Ved endelig dom, vedtatt forelegg eller rettsavgjørelse efter straffeprosesslovens, Ste punktum. Personer tab. ). Hver person er regnet med så mange ganger som han er straffelt i året. Ved inndelingen er der bare tatt straffelt er også ansett personer straffelt tidligere i are t. Hvis en person er straffelt samtidig for forbrydelser innen ( : den forbrydelse som efter straffeloven kan medføre høiest straff) hører inn under (jevnfør derimot tab. ). Hertatt med på forbrydelsesstedet.

128 9 påtale er undlatt i henhold til st.p.l. 8, net og flg. ledd m. v. deler. År (rubr. -) var : Antall personer mot hvem felt for påtale er undlatt efter : II. Voidsforbrydelser og ærekrenkelser III. Sedelighetsforbrydelser IV. Andre a. st.p.l. 8, forbrydelser net og ff. ledd b. loven om forsømte barn - M. K. M. K. M. K.I Sr. K. M. K. Landsdeler Riket Bygdene Byene Byene utenfor Oslo IL Bygdene fylkesvis 0 9 kstefroslhd.us 0 A 9 Hedmark Opland Buskerud 8 Vestfold 9 Telemark Aust-Agder Vest-Agder 8 Rogaland Hordaland 9 0 Sogn og Fjordane 9 9. Sør-Trøndelag Ma-e Nord-Trøndelag 8 9 Nordland 8 Troms Finnmark IIL Byene fylkesvis Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen MOre Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark straffelt ved endelig ef terskuddsdom" (sti. ) efter tidligere dom for forbrydelse er ikke tatt med (jfr. derimot hensyn til tidligere straffellelse (betinget-ubetinget dom, vedtatt forelegg) for forbrydelse her i landet. Som tidligere forskjellige av de opførte grupper, er han regnet med til den gruppe som den vektigste av vedkommende forbrydelser under ladesteder. Fordelt efter bosted, undtagen for 0 personer uten fast bosted og med bosted i utlandet, som er

129 0 Tab.. Antall straffeltel og antall personer mot hvem i de enkelte lands Av det samlede antall straffelte Landsdeler Antall straffeltetidligere ikke straffelt Tidligere straffelt Under år straf- J. vinningsforbrydelser M. K. I M. K. M. K. M. K. M. K. I. Riket Bygdene 0 Byene 89 Byene utenfor Oslo. 9 IL Bygdene fylkesvis Østfold 9 0 Akershus 98 0 Hedmark 9 Opland 8 Buskerud Vestfold Telemark 0 Aust-Agder 8 0 Vest-Agder Rogaland 8 0 Hordaland 9 Sogn og Fjordane More Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 0 Nordland. 9 0 Troms 9 Finnmark 8 III. Byene fylkesvis SI Østfold 9 Akershus 9 Oslo 9 Hedmark 0 Opland 9 Buskerud 8 Vestfold Telemark Aust-Agder 9 Vest-Agder Rogaland.... Bergen MOre 9 Sør-Trøndelag 9 Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Note,,,, se tab. på foregående sider. Fordelt efter bosted, undtagen for personer uten fast bosted og

130 påtale er undlatt i henhold til st.p.i. 8, net og flg. ledd m v. deler. År (rubr. -) var: felt for : II. Voldsforbrydelser og verekrenkelser HI. Sedelighetsforbrydelser IV. Andre forbrydelser Antall personer mot hvem påtale er undlatt efter a. st.p.l. 8 net og ff. ledd b. loven om forsomte barn - M. K M. K. M. K. M. K. M. K. Landsdeler I. Riket Bygdene 9 9 Byene 0 0 Byene utenfor Oslo II. Bygdene fylkesvis 0 Østfold -- Akershus 9 Hedmark i Upland 8 it Buskerud 8 Vestfold Telemark Aust-Agder. -- Vest-Agder 8 -- Rogaland 9 Hordaland Sogn og Fjordane Møre 8 9 Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 9 Nordland 9 -- Troms 0 Finnmark III. Byene fylkesvis 0 0 Østfold -- Akershus Oslo 9 Hedmark Opland 8 Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder 8 Vest-Agder Rogaland Bergen 8 Møre 9 Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms i Finnmark med bosted i utlandet, som er tatt med på forbrydelsesstedet.

131 Tabell. Antall straffelte i 9 og 9 fordelt i på de enkelte forbrydelser. Forbrydelser De anførte er straffelovens hvor ikke annet fremgår av teksten Riket 9 Riket 9 Bygder Oslo Ovrige byer M. K. M. K. M. K. I M. K. M. K Tilsammen forbrydelser :. Vinningsforbrydelser. 08 *Brudd på leveransekontrakter i krigstid ( 88, første ledd, nen passus) *Stemmesalg ( 0)... *Brevbrudd m. v. i vinnings- Øiemed ( i. f.,,. ledd,,. ledd)... *Vinningsforbr. i off. tjenst. (bestikkelse m. v.) o.. ( -, 0 i. f.,, ledd,,. ledd, 9 i. f.) *Likplyndring (,. ledd) *Pengefalsk ( -). *Uriktig erklæring i offentlig dokument o. lign. ( 89 i. f.) *Rufferi m. v. ( 0,,. ledd,. ledd i f Underslag ( -) 0 Simpelt tyveri ( ).. 90 Grovt tyveri ( 8 ). 8 Naskeri ( ).. Heleri ( -8).. 9 *Utpresning ( )... Ran ( 9) 0 Simpelt bedrageri ( 0) 9 Forsikringsbedrageri ( ) Bedrageri for øvrig (,,, ) 8 *Utroskap ( )... 8 *Bobestyrersvik m. v. ( 90) *Åger m. v. ( 9-9, 00) *Lykkespill ( 98).... *Efterfølgende bistand ( 0) II. Voldsforbrydelser og ærekrenkelser. 88 Vold mot offentlig tjenestemann ( ) Legemsfornærmelse, 8, 8, jfr. )...,. 9 Simpel legemsbeskadigelse ( 9, 9, jfr. ) H vis en person er straffelt samtidig for flere slags forbrydelser, er han her regnet med under hver av disse (jevnfør derimot tab. note ). Personer straffelt ved endelig efterskuddsdom" (sti. ) efter tidligere dom for forbrydelse er tatt med forsåvidt dommen angår andre slags forbrydelser enn hoveddommen (jfr. derimot tab.. note ). I tidligere årganger (tab. i 99-0, tab. i 90-8) er i rubrikkene for antall straffelte personer hver person som er straffelt samtidig for flere slags forbrydelser kun opført en gang, nemlig under den forbrydelse som efter straffeloven kan medøre den høieste straft. Herunder ladesteder.

132 Tabell (forts.). Antall straffelte i 9 og 9 fordelt på de enkelte forbrydelser. i Forbrydelser De anførte er straffelovens hvor ikke annet fremgår av teksten Riket 9 Riket Bygder Oslo Øvrige byer M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. II. Voldsforbrydelser og ærekrenkelser (forts.). Grov legemsbeskadigelse (,, jfr.) Uaktsom legemsbeskadigelse ( -8) Drap ( ) Uaktsomt drap ( 9)... i *Medvirkning til selvmord m. v. ( ) - Barnedrap in. v. (, ) *Hensettelse i hjelpeløs tilstand m. v. (, init. 0-) Fosterfordrivelse ( ).. Ærekrenkelse ( -8, ) 0 Hærverk o. lign. ( 9 9) III. Sedelighetsforbrydelser: 0 80 Påførelse av smittsom kjønnssykdom (,. ledd). 8 Voldtekt ( 9-9).. 9 *Utuktig omgjengelse med sinnssyke o.. ( 9).. i 0 *Tilsnikelse av samleie ( 9) -- Utuktig omgjengelse med barn under hr ( 9)... 9 i 9 Utuktig omgjengelse med mindreårige for øvrig ( 9-- 9) 9 i 0 *Utuktig adferd i overvær av -- barn osv. ( ) *Utuktig omgjengelse ved misbruk 8 av stilling o, lign. ( 98-99) Blodskam mellem beslektede ( 0)... Blodskam mellem besvogrede ( 08) Hor ( 09) G 8 Besvangrelse under misligholdt ekteskapsløfte ( 0)... 9 *Omgjengelse mot naturen. 0 ( ) ' *Bortførelse av barn i utuktig øiemed (, iste ledd). _. *Bortførelse av andre i utuktig øiemed (, i. f )

133 Tabell (forts.). Antall straffelte i 9 og 9 fordelt på de enkelte forbrydelser. 8 0 Forbrydelser De anførte er straffelovens hvor ikke annet fremgår av teksten Riket 9 Riket 9 Bygder 9-9 Oslo øvrige byer M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. V. Andre forbrydelser. 08 A. I straffeloven. 8 *Statsforræderi o. lign. ( 8 8, 88,. ledd, init.,. ledd, 89-9) *Forbr. mot statsmaktene ( 98 99) *Majestetsforbr. ( 00-0) *Valgfusk, stemmekjøp o. lign. ( 0,. 0-08).... *Forbr.i den offentlige tjeneste ( 0, -9, 0, init.,,. ledd,,. ledd,, )..... *Ulovlig påvirkning av offentlig tjenestemann ( 8). 8 *Bakvaskelse av offentlig myndighet m. v. ( 0)... 9 *Andre forbr. mot offentlig myndighet ( 9, init., -) 0 *Oprør og truende opløp m. v ( -8) 8 *Opfordring til straffbare handlinger m. v. ( 9-0) 0 *Almindelig brevbrudd o. lign. (, init.,,. ledd,,. ledd).. *Innbrudd ( ) *Andre forbr. mot den alm. orden og fred (,,,. ledd, ).... *Almenfarlige forbrydelser i alm. ( 8-, -) Falsk edelig forklaring (,,, dje ledd). 8 Annen falsk forklaring ( ) 0 8 Falsk anklage ( 8--) 8 9 Bruk av falsk dokument ( 8-8) Forfalskning av dokument ( 8-8) Fragåelse av underskrift m. v. ( 8, 88, 89, init., 90) 9 *Forførelse m. v. (, net ledd, 00-0,,. ledd. init,) *Offentlig krenkelse av sedelighet ( ) *Brudd på forsørgelsesplikt m. v. ( 9)

134 Tabell (forts.). Antall straffelte i 9 og 9 fordelt på de enkelte forbrydelser Forbrydelser De anforte er straffelovens hvor ikke annet fremgår av teksten Riket 9 Riket 9 Bygder 9-9 Oslo Øvrige byer M. K. M. M. K. M. K. M. K. Iv. Andre forbrydelser (forts.) *Inngåelse av ugyldig eller omstøtelig ekteskap ( 0 -) *Forbr. med hensyn til familieforhold for øvrig (,, 8) Ulovlig frihetsberøvelse (,, ) Trusler (, ).. Skyldnerens forverrelse av sin formuesstilling til tap for fordringshaverne ( 8-8) Forsømmelig, uriktig m. v bokførsel ( 8-8). Forbrydelser i gjeldsforhold for øvrig ( 80-8).. *Misbruk av forretningshemmeligheter m v. ( 9) Rømning fra skib ( 0 og 0) *Andre forbr. i sjøfartsforhold ( 0-) *Forbr. ved utgivelsen av trykt skrift ( ) B. Utenfor straffeloven Forbr. mot dyrtidslovgivningen (lov nr. i av 8. august 9, lov nr. av. mai 9, lov nr. av. mai 9, lov nr. av. des. 9, lov av. aug. 90). Forbr. mot tobakksavgiftsloven (lov nr. av 9. apiil 9, 9-) Forbr. mot vernepliktsloven (lov nr. av 9. juli 90 8) Falsk opgivelse av barnefar m. v. (lov nr. av 0. april 9,,. ledd,, ledd)

135 Tabell. Undlatelse av påtale efter straffeprosesslovens 8, net og følgende ledd og loven om forsømte barn og Nr. Forbrydelser Fullstendig fortegnelse og fullstendigere betegnelse i tab., side flg. Riket 9 Riket Bygder Oslo øvrige byer M. K. M. K. M. K. M. K. M. K A. Efter straffeprosesslovens 8, net og flg. ledd. I. Vinningsforbrydelser. Brevbrudd m. v. i vinningsøiemed Underslag Simpelt tyveri. Grovt tyveri Naskeri Heleri Ran Simpelt bedrageri Bedrageri for Øvrig Utroskap ii Voldsforbrydelser og ære- - krenkelser. Vold mot offentlig tjenestemann Legemsfornærmelse Simpel legemsbeskadigelse. Uaktsomt drap Fosterfordrivelse Hærverk o IlL Sedelighetsforbrydelser. Påf. av smittsom kjønnssykd. Voldtekt Utukt. omgj. m. barn und. år Utukt. omgj. m. mindreårige f. Ø. Utukt. adf. i overv. av barn etc Hor Besv. und. misl.h. ekt.sk.late 9 0 IV. Andre forbrydelser. A. I straffeloven.... Forbr. i den offentl. tjeneste Ulovl. på',virkn. av off. tj.mann. Andre forbr. mot offentl. mynd. Oprør og truende opløp m. v.. Opfordring til straffbare handl. Almindelig brevbrudd o... Innloru d d Falsk edelig forklaring i Hvis en person er siktet samtidig for flere slags forbrydelser, er han her regnet med under hver av disse, jfr. derimot tabell, note. Herunder ladesteder.

136 Tabell (forts.). Undlatelse av påtale efter straffeprosesslovens 8, net og folgende ledd og loven om forsømte barn og Nr. Forbrydelser Fullstendig fortegnelse og fullstendigere betegnelse i tab., side flg. Riket 9 A. Efter straffepr.l. 8 (forts.). Annen falsk forklaring.. 8 Falsk anklage 9 Bruk av falskt dokument. 0 Forfalskning av dokument.. i Brudd på forsørgelsesplikt m. v. Inngåelse av ugyldig eller omstøtelig ekteskap 8 Trusler 9 Skyldn. forverr. av formuesstill 80 Uriktig etc. bokførsel Forbr. i gjeldsforhold for Øvrig i 8 Rømning fra skib i 8 Andre forbr. i sjøfartsforhold. B. TJtenfor straffeloven.. 8 Forbr. mot dyrtidslovg.. i 89 Falsk opgivelse av barnefar m. v. B. Efter loven om forsømte barn og. I. Vinninysforbrydelser. 9 Underslag i 0 Simpelt tyveri 8 Grovt tyveri Naskeri Heleri. 0 Simpelt bedrageri Riket 9 H. Voldsforbrydelser og ærekrenkelser. 0 Legemsfornærmelse 0 Uaktsomt drap.. IHærverk o 9 Sedelighetsforbrydelser. 8 8 Voldtekt Utukt. omgj, m. barn und. år Utukt. adf. i overv. av barn etc. 9 Omgjengelse mot naturen.. IV. Andre forbrydelser. A. I. Straffeloven 0 Oprør og truende opløp m. v. Innbrudd 9 Bruk av falskt dokument.. 8 Andre forbr. i gjeldsforhold. B. Utenfor straffeloven 89 Falsk opgivelse av barnefar In. v 9-9 Bygder Oslo Øvrige byer M. K. M. K. M. K. M. K. M. K SI i i

137 8 Tab.. Straffeltel fordelt efter straffens art og størrelse. Riket 9-. "J onn. Alder. Tidligere stra -ffeforhold 8 9 Til og med 90 dager alt Herav betinget Over 90 dager under mdr. mdr. til og med år Fengsel Over år til år Over år til år Over år til 0) år På livstid Tilsammen I. Riket A. Menn Tidligere ikke straffelte Under år Minst io 8. Tidligere straffelte Under hr Minst B. Kvinner Tidligere ikke straffelte 0 Under år Minst 9 9. Tidligere straffelte... 8 Under år._._ Minst II. Bygdene., A. Menn ' io 0 9. Tidligere ikke straffelte Under hr Minst Tidligere straffelte Under år Minst ii B. Kvinner Tidligere ikke straffelte 9 9 Under år Minst 9. Tidligere straffelte... 9 Under år i 8 - Minst ' 9 Se tab., note og. Her er ikke tatt med de tilfelle hvor dommene efterpå er gjort betinget ved kgl. res. Herav tillike idømt bot 8 Herav tillike idømt bot på 0 000,00 kr. 9-8 års fengsel, -0 år. 0-8 års på 000 kr., på 000 kr., på 00 kr. og på 000 kr. Herav 8 på 000 kr., på 000 kr., på 00 kr. og 8 Herav på 000 kr. og pa 000 kr. 9 Herav hefte. 0 Herav hefte. Herav hefte. Herav hefte.

138 9 Tillegg om bruken av sti. og 9 i Riket 9 og 9. 0 U. I Hefte Boter Hovedstun Fra- Herav dom- Dom meise Dom Vedtatt forelegg av Under Minst Til- Ved- Til - offentlig 0 0 sam- tatt sammen tjen este kr. kr. men Herav Herav Ube- Be- forelegg I alt betingetg,et I alt betin- I alt tinget tinget i z I I I Herav tillike idømt bot. Herav tillike idømt bot. Herav tillike idømt bot. Herav tillike idømt bot. fengsel, -0 år. 8 års fengsel. --8 års fengsel, -0 års fengsel. Herav tillike idømt bot. Herav 9 på 000 kr. Herav på 000 kr., på 000 kr., på 00 kr. og på 000 kr. Herav på 000 kr. Herav betinget. Herav betinget. Herav betinget. 9

139 0 Tab. (forts.). Straffelte fordelt efter straffens art og størrelse. Riket KJ Orin. Alder. Tidligere straffeforhold Til og med 90 dager I alt Herav betinget Over 90 dager under mdr. mdr. til og med år Fengsel Over år til år Over år til år I 89I Over år til (0) år På livstid Tilsammen III. Oslo A. Menn Tidligere ikke straffelte 9 9 i..._. Under år Minst, i. Tidligere straffelte Under år Minst 0 -- B. Kvinner E. Tidligere ikke straffelte 8 Under hr Minst,, 9 8.),. Tidligere straffelte Under år 9 -,, 8 Minst,, 9 Iv.Øvrige byer A. Menn , 90 8 L. Tidligere ikke straffelte Under hr ,, Minst, !. Tidligere straffelte i 9 Under år Minst 8 9 i i 9 B. Kvinner Tidligere ikke straffelte 88 Under år Minst 8!. Tidligere straffelte... 8 Under hr i. -,, Minst Straffelovens 9 er bragt i anvendelse i 9 mot straffelt (mann) i Telemark lagsogn, anvist ophold i Straffelovens er ikke bragt i anvendelse i 9 eller 9. Herav tillike idømt bot. Herav tillike idømt bot. Herav tillike idømt bot ph kr. 8 års fengsel. 8 Herav på 000 kr. 9 Herav på 000 kr. og på 00 kr. 0 Herav på 000 kr. og på 00 kr. Herav

140 9-. Tillegg om bruken av st.l. og 9 i Riket 9 og 0rn Hefte Baer Hovedsum Fra- Herav dom- Dom melse Dom Vedtatt forelegg av Under Minst Til- Ved- Til offentlig 0 0 sam- tatt sammen tjeneste kr. kr. men Herav Herav Ube- Be- forelegg I alt betinget I alt betinget I alt tinget tinget, ' arbeidshus, i 9 mot frifunnen (mann) i Trondhjem lagsogn, anvist ophold i sinnssykeasyl. Herav tillike idømt bot. Herav bøter på 000 kr., på 000 kr. Herav bøter A. 000 kr., A. 000 kr. hefte. Herav hefte. Herav hefte, Herav betinget. Herav betinget.

141 Tab.. Straffeltel i Riket 9- fordelt efter forbrydelse og straff Forbrydelser (fullstendigere betegnelser i tabell ). Straffeltes tidligere straffeforhold og alder be ci) Zg, E Menn Tilsammen E Kvinner "c;* t ctj ci) (,+,. -êj E, Inntil 90 dager M. K. Fengsel 9 dager mdr. M. K. M. Minst mdr. K. Bot M. K. A. Tilsammen straffelte. B. Vinningsforbrydelser I. Simpelt tyveri Tidligere ikke straffelt straffelt... - Ar Minst Grovt tyveri Tidligere ikke straffelt straffelt... - år Minst 8 0 ' li 8 Naskeri 0 Tidligere ikke straffelt - straffelt.. - år Minst ' Iv. Heleri Tidligere ikke straffelt - straffelt.. - år Minst I Iv. Tyvsforbrydelser i alt... Tidligere ikke straffelt straffelt... - år Minst Se tab., note og. Se tab., note. Se tab., note. Herav hefte og hefte bot. Herav hefte og fradømt off. tjeneste. Herav hefte. Herav hefte. 8 Herav hefte. 9

142 Forbrydelser (fullstendigere betegnelser i tabell ). Straffeltes tidligere straffeforhold og alder Menn TilsammenIFengsel `a) g),, Kvinner, Inntil 90 dager 9 dager mdr. M. K. M. K. Minst mdr. Bot M. K. I M. K. B. Vinningsforbr. (forts.). v. Underslag 0 0 Tidligere ikke straffelt straffelt. - år Minst 9 il 8 0 k VI. Ran I 8 Tidligere ikke straffelt straffelt.. - år Minst S VII. Bedrageri Tidligere ikke straffelt straffelt.. - år Minst 80 ii il VIII. Andre vinningsforbrydelserl I0 Tidligere ikke straffelt straffelt. - år Minst I tabell er foran disse forbrydelser satt en stjerne i teksten.

143 Tab. (forts.). Straffelte i Riket i 9- fordelt efter forbrydelse og straff. Forbrydelser (fullstendigere betegnelser i tabell ). Straffeltes tidligere straffeforhold og alder 8 9 I 0 Menn s).. b.0 e :-=,, t..) :,-,,c, 0 :.'. --., E, w Tilsammen a,'.t-'. g'r Kvinner ' ct ). - '. a '') =',,a.l-, :' -=' F, : -b E- E-, c'' Inntil 90 dager Fengsel 9 dager - mdr. Minst mdr. Bot M. K. M. K. M. K. M. K. C. Voldsforbrydelser og ærekrenkelser. Ix. Vold mot offentlig tjenestemann Tidligere ikke straffelt straffelt.. - år Minst X. Legemsformermelse.... Tidligere ikke straffelt straffelt... - år Minst _ XI. Legemsbeskadigelse Tidligere ikke straffelt straffelt... - år Minst _ XII. Drap Tidligere ikke straffelt straffelt... - år Minst AlII. Barnedrap m v Tidligere ikke straffelt straffelt... - år Minst I --

144 Tab. (forts.). Straffelte i Riket 9- fordelt efter forbrydelse og straff Forbrydelser (fullstendigere betegnelser i tabell ). Straffeltes tidligere straffeforhold og alder 'c't a.,,b, t c''',--_,--9-, Ei Menn Tilsammen `) A,-±, a, c,.,,'l'',, -E'i-t. P 'n Kvinner ca F.','''' P Ā-..E_,_,.. '::-:', : ;''.E--, '-' '''.-i cn Inntil 90 dager Fengsel 9 dager mdr. Minst mdr. Bot M. K. M. K. M. K. M. K. C. Voldsforbrydelser og ærekrenkelser (forts.)., XIV. Fosterfordrivelse Tidligere ikke straffelt straffelt.. - år Minst XV. Ærekrenkelse Tidligere ikke straffelt straffelt.. - år Minst -- _ _ _ XVI. Hærverk o. lign Tidligere ikke straffelt straffelt.. - år Minst _ XVII. 'Andre voldsforbrydelser.. Tidligere ikke straffelt straffelt.. - år Minst D. Sedelighetsforbrydelser XVIII. Pdforelse av smittsom kjonnssykdom Tidligere ikke straffelt straffelt. - år Minst _ 8 I tabell er foran disse forbrydelser satt en stjerne i teksten. Herav hefte.

145 Tab. (forts.). Straffelte i Riket 9- fordelt efter forbrydelse og straff Forbrydelser (fullstendigere betegnelser i tabell ). Straffeltes tidligere straffeforhold og alder ;-t; tlic; Menn Tilsammen at," g.), Kvinner I! Tt',± oo E, Inntil 90 Jager M. K. Fengsel 9 dager Mdr. M. K. M..Minst mdr. K. Bot M. K. D. Sedelighetsforbrydelser (forts.). XIX. Voldtekt Tidligere ikke straffelt straffelt... - år Minst 0 0 XX. Utukt med mindredrige.. 0 Tidligere ikke straffelt straffelt.. - år Minst XXI. Blodskam Tidligere ikke straf felt straffelt.. - år Minst il 9XXII. Hor 0 Tidligere ikke straffelt straffelt.. - år Minst XXIII. Besvangrelse under misligholdt ekteskapslofte Tidligere ikke straffelt ---- straffelt... - dr Minst

146 Tab. (forts.). Straffelte i Riket 9- fordelt efter forbrydelse og straff. Forbrydelser (fullstendigere betegnelser i tabeli ). Straffeltes tidligere straffeforhold og alder Menn Tilsammen g)l% p v.) Inntil 90 dager M. K. Fengsel 9 dager mdr. M. K. M. Minst mdr. K. M. Bot K. D. Sedelighetsforlorydelser (forts.). XXIV. Andre sedelighetsforbrydelser Tidligere ikke straffelt straffelt.. - år Minst E. Andre forbrydelser. I. I straffeloven XXV. Falsk forklaring 9 Tidligere ikke straffelt straffelt.. - år Minst I XXVI. Falsk anklage Tidligere ikke straffelt straffelt.. - hr Minst 8 0 XXVII. Dokumentfalsk Tidligere ikke straffelt straffelt.. - år Minst XXVIII. Trusler m. v.... Tidligere ikke straffelt straffelt Si I tabell er foran disse forbrydelser satt en stjerne i teksten. Herav hefte. Herav hefte og hefte -- bot Herav fradømt off. tjeneste.

147 8 Tab. (forts.). Straffelte i Riket i 9- fordelt efter forbrydelse og straff Forbrydelser (fullstendigere betegnelser i tabell ). Straffeltes tidligere straffeforhold og alder q-, ct =c'':--;,' bi) c> '=,b,-; E-I Menn Tilsammen Z),.- cp c,, tie, " Ë-i 'n Kvinner a?,, `,, c., ci--' b,0 c, HI. - 9) '' 8 a b,,,, :_m,.,, c : -- H cn Inntil 90 dager Fengsel 9 dager mdr. Minst mdr. Bot M. K. M. K. M. K. M. K. E. Andre forbrydelser (forts.). - år Minst XXIX. Forbrydelser i gjeldsforhold. Tidligere ikke straffelt straffelt, - år Minst XXX. Rømning fra skib m. v... Tidligere ikke straffelt straffelt. - år Minst XXXI. Andre forbrydelser i straffeloven for Øvrig i.. Tidligere ikke straffelt straffelt år Minst ' , 8! XXXII. Utenfor straffeloven... Tidligere ikke straffelt straffelt... - år Minst !! --! 8 9, 8 W I tabell er foran disse forbrydelser satt en stjerne i teksten. Herav hefte. Herav hefte og hefte bot. Herav fradømt off. tjeneste. Herav hefte og hefte + bot.

148 9 Tab.. Betinget i straffelte i Riket i 9 og 9. Alder. Forbrydelser Samlet antall personer soin er blitt idoint boter, hefte inntil mndr. eller fengsel inntil mndr. M. K. M. Tilsammen Betinget straffelte : Fengsel og hefte K. I M. K. M. Bot 9. A. 8 Tilsammen år! Minst i0 B. Tyveri, naskeri og heleri år ,,. 8 8-,, Minst C: Andre forbrydelser år Minst A. Tilsammen år Minst B. Tyveri, naskeri og heleri år 8-8,, 9 8-,, ,,. 9 9 us Minst,, I 09 0 C. Andre forbrydelser år -8,, 8-,, ,, Minst,/ Se også tab., side 8-9, rubr.,, 8 og. Se tab. note og. Personer som har vedtatt forelegg er altså ikke regnet med. Herav efter vedtatt forelegg i 9, i 9. Herav efter vedtatt forelegg. Herav hefte. Herav efter vedtatt forelegg. Herav hefte. 9 Herav efter vedtatt forelegg.

149 0 Tab.. Straffelte fordelt efter alder og familiestand; personer mot hvem b) efter loven om forsømte barn eller Alder. Familiestand Samtlige Riket Tidligere ikke straffelte Tidligere straffelte Samtlige Bygder Tidligere ikke straffelte Tidligere straffelte M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. I. Straffelte a. i alt. 0 - år Minst 0 år b. Ugifte hr -, 8 Minst ' år 8 C. Gifte 89 - Ar -, 9 Minst ' år 0 d. Enkemenn (enker) 9 - år - Minst år... e. Skilte, separerte. - hr - ', Minst år 0 II. Personer mot hvem påtale er undlatt i henhold til stpl. 8, net og ff. ledd år Minst 0 år III. Personer mot hvem påtale er undlatt i henhold til loven om forsømte barn eller. - år Se tab., note og. Se tab., note. Herunder ladesteder Fordelt efter bosted. Herav uten fast tatt med på forbrydelsesstedet. Herav uten fast bosted, tatt med på forbrydelsesstedet

150 påtale er undlatt: a) efter straffeprosesslovens 8, net og ff. ledd, fordelt efter alder. Riket Samtlige M. K. Oslo Tidligere - ikke straffelte M. Tidligere straffelte Samtlige øvrige byer Tidligere ikke straffelte K. j M. K. M. K. M. K. M. Tidligere straffelte Alder Familiestand / il I. Straffelte, a. i alt - år ii Minst hr b. Ugifte - år - Minst hr c. Gifte - år - Minst ', år ol. Enkemenn (enker) - Ar - Minst hr e. Skilte separerte, år - Minst år II. Personer mot hvem påtale er undlatt i henhold til stpl. 8 net og ff. ledd - år Minst år III. Personer mot hvem påtale er undlatt i henhold til loven om forsømte barn og - år -8 8 bosted, bosted ukjent, og bosted utlandet, tatt med på forbrydelsesstedet. Herav uten fast bosted, bosted ukjent, ', ',

151 Tab. S. Straffelte fodt i utlandet og straffelte født i Norge av lappisk, finsk eller blandet herkomst i Riket i Straffelte fodt i utlandet : Av straffelte fodt i Norge var : Forbrydelser.Ln cl) E M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. A. Tilsammen B. Vinningsforbrydelser I. Simpelt tyveri II. Grovt III. Naskeri IV. Heleri V. Underslag VI. Ran VII. Bedrageri VIII. Andre vinningsforbr C. Voldsforbr. og ærekrenkelser. IX. Vold mot offentlig tjenestemann X. Legemsfornærmelse XI. Legemsbeskadigelse XII. Drap XIII. Barnedrap m. v XIV. Fosterfordrivelse XV. Ærekrenkelse XVI. Hærverk o. I.... XVII. Andre voldsforbr D. Sedelighetsforbrydelser.. XVIII. Påførelse av smittsom kjønnssykd. XIX. Voldtekt XX. Utukt med mindreårige. XXI. Blodskam XXII. Hor XXIII. Besvangrelse under misligholdt ekteskapsløfte XXIV. Andre sedelighetsforbr... E. Andre forbrydelser. I. I Straffeloven XXV. Falsk forklaring XXVI. Falsk anklage XXVII. Dokumentfalsk XXVIII. Trusler m. v. XXIX. Forbr. i gjeldsforhold. XXX. Rømning fra skib m v XXXI. Andre XXXII. H. Utenfor straffeloven... Herav : Forbr. mot dyrtidslovgivningen. Forlor. mot tobakksavgiftslovgivn. Forbr. mot vernepliktsloven.. Falsk opgivelse av barnefar m Si 8 Se tab., note og. Se tab., note. Inndelingen av forbrydelsene er den samme som i tab.. Herav født i Danmark menn, kvinner, Finnland menn, Tyskland menn, England menn, Skottland mann, Russland menn, Lettland menn, kvinner, Polen menn, kvinne, Østerrike menn, Rumenia mann, Amerika menn.

152 Tab. 9. Personer idømt tilleggsstraff. Ekteskap opløst ved straffedom. Riket 9 og Stemmerettens tap i ; t,,,tf.'-' :":".f,.,-, -;""' g' t.s. ct -,. P g i F', '- c" c -i,!).-. c''-''.,,,..,, _,,, :, biolif :,) -,,,-, i,._.g ;,,,. t -ij,'. c;..:,,, E:,',,;-,, -,,,i- -t - rt,,,,r- b t,,),j),,,- 'ô Ti t- c) t c--,,-,-.. ' CO.' CA) C'') '),C: S) 0, h) r c,.- g,,. 8-, $., ct,-, ((&' t.,i, ) b L, ' "c'' g.:'. F E,,o,. C\i,, r, c,, g F - C, _.., ) c\i" be,,.,-)' 'C,' c''-'cf/d ct 8 caḍ '' c.,,c,.p,-,.. -'--t-/),--.,g,,,-, re cc,r, tt.. c),''' -- P<P, - r8 -._ct'--y-- E - E -'. --, E, e:,c.,,:, e. ca.;',,...,';' j 'z -" '-' U". '' rt -' E ] E, t'. - E..,:z, c,._.,.... ''''' -'-' -'' :--,,,._,S c, :... ) -' g 9 I alt I 9 Menn i Kvinner. 9 9 I alt Menn _ Kvinner. - - ) Tab. 0. Personer idømt stemmerettstap m. v. i henhold til sti. 0, nr., annet punktum i de enkelte landsdeler i 9 og 9.._,.. c\i' c\t '-' --- SI * - '.),F E --..., -- t --, 0 rci cp --c A-, pc,, r t --' ci? ct -'-' t'",s -I'e';', r g -- cd * - 0 't ' c, jnt zi - Landsdeler,.,-t.--ci'a c),-,,c' c) F,,, - n tn)!,,,- b... t Landsdeler, t,.., (,) cr., '".., a;...co t,,, c, re. co ' got.;' tr! ċ ) - c,;-, lo g co, t i c, ge,',-,-.) t e.gc0,-.8 M. K. M. K. M. K. M. K. I. Bygdene 9 II. Byene fylkesvis fylkesvis Østfold 8 - Østfold 8 Akershus 8 Akershus Hedmark 9 - Oslo 09 9 Opland Hedmark - - Buskerud 9 - Opland 0 Vestfold 8 - Buskerud 8 8 Telemark - Vestfold 9 Aust-Agder Telemark Vest-Agder 0 - Aust-Agder 8 - Rogaland - Vest-Agder - 0 Hordaland 8 - Rogaland sogn og Fjordane.. Bergen 0 8 Wire - MOre 8 sør-trøndelag 8 Sør-Trøndelag 90 Kord-Trøndelag Nord-Trøndelag Kordland Nordland Proms 9 - Troms 8 Finnmark 9 - Finnmark 0 - Herunder tap ipso jure (jfr. sti. 0, nr.,. punktum og nr.,. punktum). Herunder som tillike er dømt til å betale et beløp til kunngjørelse av dommen. Herunder som også er fradømt vernerett (stl. 9 nr. ). av disse tillike inndragning. ) Dessuten fradømt tjeneste som hovedstraff. Denne tillike idømt stemmerettstap. Begge tillike idømt stemmerettstap. 8 Dessuten utvist av Riket. 9 Herunder ladesteder. Herunder også den i note nevnte person, som tillike blev fradømt rett til visse stillinger.

153 Tab.. Antall personer i straffelt i 9 og 9 for forseelser i de enkelte fylker, bygder og byer særskilt Landsdeler Straffelt ved dom Vedtatt bot Tilsammen Straffelt ved dom Vedtatt bot Tilsammen M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. I. Riket 80 Bygdene (herunder ladest ) 98 Byene II. Bygdene fylkesvis Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder. 9 Vest-Agder Rogaland 9 8 Hordaland Sogn og Fjordane Møre Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark III. Byene fylkesvis Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland 0 Buskerud Vestfold 0 08 Telemark Aust-Agder Vest-Agder 0 Rogaland Bergen., Møre Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag. Nordland Troms Finnmark i Hver person regnet med så mange ganger som han er straffelt i året, men kun en gang for hver straffellelse, uansett hvor mange forseelser den gjelder. Personer som er straffelt for f orb ryd el s e sammen med forseelsen er dog ikke tatt med her (derimot under vedkommende forbrydelse). Kun endeli ge dommer er regnet med, men alle sådanne, altså også efterskuddsdommer. Her er også tatt med personer straffelt ved rettsavgjørelse efter stri., Ste punktum og personer som har vedtatt Tolldep.tets kjennelse efter tollovgivningen.

154 Tab.. Straffelte for forseelser 9 og 9 fordelt på de enkelte forseelser. 9 0 Forseelser Riket 9 Riket 9 Bygder Oslo øvrige byer M. K. M. K. M. K. M. M. K. Forseelser i offentlig tjeneste a. Straffelovens kapitel b. Kommunestrrelove -ne C. Jordmorloven Forseelser mot den offentlige myndighet i straffelovens kapitel (undt., -, 9 og ). 9 Forseelser mot den almindelige orden og fred 88 a. Straffelovens kapitel 9 b. Politivedtektene 0 C. Loven om forbud mot å overlate skytevåben til barn d. Kinematografloven. Forseelser med hensyn til d a- en... mindelige sundhet a. Straffelovens kapitel. 0 b. Kvaksalverloven C. Tobakkssalgsvedtekter Forseelser mot den almindelige tillit i straffelovens kapitel (undt. ) Forseelser mot sedelighet.. a. Straffelovens kapitel 8.. b. Dyrebeskyttelsesplakaten. 8 Forseelser mot person i straffelovens kapitel 9 8 Forseelser mot formuesrettigheter i straffelovens kapitel 0 (undt. 0-0) 8 Forseelser med hensyn til privat tjenesteforhold straffelovens kapitel Forseelser i sjøfartsforhold i straffelovens kapitel Forseelser, i try -kt skrift str.lovens kap.... Rettergangslovene 9 a. L. om lagrettesmenn 9 b. Norske Lovs best. om skikkelighet for Retten..... C. Forordningen om vidneinnstevnelse m. v.. d. Straffeprosessloven. 8 e. Andre Skatte- og avgiftslovene 908 a. Straffelovens II li Se note - til tab.. Personer som samtidig er straffelt for fler e forseelser er opført under den vekt igste (den som efter vedk. straffebud kan medføre den høieste straff). Se anmerkningen til slutt i tabellen. Vil også kunne forekomme under andre nr., f. eks. nr.. En fullstendig systematikk er for øvrig ikke gjennemførlig. se også under nr. 9. Herunder ladesteder. 0

155 Tab. (forts.). Straffelte for forseelser 9 og 9 fordelt på de enkelte forseelser Forseelser Riket 9 Riket 9 Bygder Osloøvrige byer a. Lovene om reisende og fremmede 0 8 b. Fattiglovens best. om flytn.attest e. Folkeregistervedtektene Barnelovene b. Skattelovens best. om møteplikt for medlem av ligningsnevnden. C. Skattelovens best. om selvangivelsesplikt i lign d. Tollovene e. Lovene om hundeavgift. f. Arveavgiftsloven g. Fyrstikkavgiftsloven... h. Loven om tobakkssalgsavgift. i. Lovene om chokolade- etc. avgift Verneplikts- og utskrivningslovene. a. Vernepliktsloven. b. Utrederloven Lovene om fremmede og flytninger a. Pleiebarnsloven... b. Loven om barn hvis foreldre ikke har innghtt ekteskap m. hverandre c. Loven om foreldre og ekte barn Løsgjengerlovens best. om løsgjengeri og betleri... a Løsgjengeri b. Betleri Drukkenskapsforseelser Rusdrikklovene a. Den alm. lovs best. om omsetning og innførsel av rusdrikk. b. Tollovens best. om brennevinssmugling c. Bestemmelse om sjøtransport, lossing m. v. av rusdrikk.... d. Best. om fortæring av rusdrikk 9 e. Reseptloven f. Best. om hjemmebrenning.. 0 g. Best. om denaturert sprit... h. Loven om spiritusholdige kosmetika o. lign. i. Ølbrygningsloven.... k. Herberge- og beverterlovene.. 8. Loven om pliktmessig avhold fra alkoholnydelse i visse stillinger Boligloven a. Best. om ulovlig husleie o. lign b. Best. om bruk av hotell- og pensi onatsrum c. Loven om tvungen ford. av husrum d. Loven om bortleie til utlendinger M. K. M. K. M. K. M. K. M Se også under nr. 9. Også endel av Tolldepartementets kjennelser efter tolloven (nr. d.) horer reelt sett hit. Herunder er tatt med følgende antall forseelser mot rusdrikklovens, hvor ens nr. ikke var opgitt : 9 8, 9 8. Se også under nr

156 . / ab. (forts.). Straffelte for forseelser 9 og 9 fordelt på de enkelte forseelser Forseelser Riket 9 Riket 9 Bygder Oslo Øvrige byer M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. Sko elovenes best. om skoleforsonlelse Soc alforsikringslovene a. lykkesforsikringslovene b. bykeforsikringsloven Lov ne om landbruksforhold, husdyrg reinsdyrdrift a. oven om smittsomme husdyrsyk- ommer.... b. oven om skade på bufé ved hund C.oven om adgang til å beite hingster 8 9 d. Appe- og reinsdyrdriftloven e. A ndre Lov ne om skogbruksforhold a. bkogloven b. Ternskogloven C.oven om bruk av ild i skog og ark d. oven om erhverv av skog Lov ne om fiskeri, fangst og jakt e 9 8 a. ofotloven b. doven om laks- og sjøørretfiske C. 'oven om sildefiskeriene d. kildre havfiskerilover e. oven om fredning av ferskvanns- 'sk 8 -- f. A ndre lover om fiskeri og fangst. g. I aktlovene 09 0 h..traffelovens i. oven om beite, fiske, jakt o angst i statsalmenning 8 9 HA dverksloven a. en alm. lovs best. om næringsrev 9 8 b. Penalm. lovs best. om skriftl ærekontrakt ---- C.I en alm. lovs best. om bokførsel d. It akeriloven Loven om fabrikkdrift, fabrikk- og a beiderforhold a. I 'abrikktilsynsloven 9 9 b. Loven om industrielt hjemmearbeide -- C. J oven om arbeidstvister.... d. agarinkontrolloven i Hera gjerdelovene 9-, 9-, utskifiningsloven 9-0, 9-, loven om bekjempelse av skadeinsekter og plantes kdotnmer 9-0, 9-. Herav loven om fiskerier i Nordland og Troms fylker 9-, 9-, loven om saltvannsfisket i Finnmark 9-, 9, loven om vårtorskefiskeriet ved More 9-0, 9-, loven om iskerier i Sør- og Nord-Trøndelag 9-, 9-, loven om torskefiskeriene i Rogaland, Hordaland og Sogn og jordane 9-, 9-. Herav loven om forbud mot utlendingers fiske på norsk sjøterritorium 9-, loven om orbud mot fiske med bunnslepenot 9-0, 9-, loven om forbud mot bruk av sprengstoff til fiskefangst 9, loven om registrering av fiskefartøier 9-, 9-9, loven om hummerfredning 9-, loven om hvalfangst 9-, Herav jaktloven av , 9-99, lovene om utvidet småviltfredning

157 8 Tab. (forts.). Straffelte for forseelser 9 og 9 fordelt på de enkelte forseelser Forseelser Riket 9 Riket 9 Bygder Oslo Øvrige byer M. K. M. K. M. K. M. K. M. K Loven om handel o.., firmaer og selskap a. Handelslovens bokførselspabud b. Handelsloven for øvrig.. C. Loven om inkasso- etc. virksomhet, loven om feste- etc. kontorer d. Selskaps- og firmalovene... e. Loven om utilbørlig konkurranse f. Lovene om patent- o. lign. rettigheter, om forfatter- og kunstnerrett I g. Loven om minstelønn for underordnede handelsfolk h. Lukningsvedtektene i. Prisreguleringslovene k. Andre Bygningslovene Brandloven Havneloven. Vassdragsloven Veiloven Skyssloven.... Motorvognloven. Jernbaneloven Post- og telegraflovene a. Postloven. b. Telegrafloven. Mynt-, mål- og vektlovene. Andre lover Fe ilopgaver Tilsammen personer straffelt for forseelse Anmerkning. Den opførte spesiallovgivning er :. b. L. nr. av / 99 (jfr.. / 8), nr. av 0/9 9 ;. C. L. nr. av 9/ 898 ;. C. L. nr. av / 9;. d. L. nr, av / 9 m. till.;. b. L. av 9/ 8 in. till.;. c. L. nr. av 9/ 899 (stl. 9, nr. );. b. Pl. av / 908 (jfr..nr. av / 90 og stl. 9, nr. );. a. L. av 8/8 8 ;. b. L. av / 8, --;. c. Frder av / ;. d. L. nr. av / 88 m. till., 89 m. fl.;. e. Frder av /,. nr. av / 89 ;. b. L. nr. 8 og 9 av 8/8 9 0, resp. ;. c. L. nr. 8 og 9 av 8/8 9 m. till. 8, resp. 0;. d. L. av 0/9 8 ni. till.;. e. L. av / 8 og nr. av / 880; (stl. 9 nr. );. f. L. nr. av 8/ 90 m. till. (stl. 9 nr. );. g. L. nr. Herav patentloven -, loven om forfatter- og kunstnerrett 9 l. Loven om innførsel av apotekervarer m. m. 9-, loven om salg av fersk torsk efter vekt 9-, loven om salg av brod efter vekt, 9-, 9-, loven om merkning av hermetikk 9-. Loven om metrisk mål og vekt 9-, 9-, loven om forbud mot innsmeltning m. v. av skillemynt 9-. Lotteriloven 9-9, 9, dissenterloven 9-, strandingsloven 9-.

158 9 a 9/ 9 ;. h. L. nr. av 9/ 9 og ;. i. L. av / 9 og n. av / 9;. a. L. nr. av 9/ 90 ;. b. L. nr. av / 89;. a. Sti. og,. nr. av / 90 m. till. (sti. 9),. nr. av / 9 ;. b. L. nr. av 9/ 900 9; c. L. nr. av / 9 (sti. 9 nr. ); s. a. L. nr. av 9/ 90 (sti., 9 nr. I);, b. L. nr. av 0/ 9 0;. C. L. nr. av 0/ 9, jfr.. nr. av s. d. 0;. a. L. nr. av / 900 I. till., ;. b. L. nr. av / 900 m. till.,, ; 8. L. nr. av /!00 m. till.,, 9; 9. a. L. nr. 8 av / 90 m. till., nr. -,. nr. a /8 9, 0-; 9. b. L. av 0/9 9, I. nr. 8 av / 9 ; 9. C. L. nr. av /8 9-9; 9. d. L. nr. 8 av / 90 m. till., nr. og, I. nr. av /8 9 -; 9. e. L. av 0/ 9; 9. f. L. nr. 8 av /8 908 ;. g. L. nr. 8 av /8 908 og, jfr., 0; 9. h. L. nr. av / 98; i. L. nr. av 8/ 9 ; 9 k. L. nr. av / 9,. nr. av / 900 ; I. L. nr. av / 9; 0. a. L. nr. av / 98 nr. og ; 0. b. L. nr. a / 99, jfr.. nr. I av / 98 ; 0. c. L. nr. av 9/ 90; O. d. L. nr. av / 9;. L. av / 889 m. till. nr., nr. );. a. L. nr. av /8 8;. b. L. nr. av /8 9 ; a. L. nr. av / 89 m. till.;. b. L. nr. 9 av 0/8 9;. C. L. nr. av / 99;. d. L. av /9 8 m. till. / 88, / 89, nr. av 8/ 99; e. L. av / 0, nr. av / 88, nr. av / 89 (sti. 9 nr. ), nr. av / 9;. a. L. / 8;. b. L. nr. av 8/8 908 m. till.;. C. L. nr. av / 89. WU;. d. L. nr. av 8/9 909;. a. L. nr. av /8 89 m. till.;. b. L. nr. av 8/ 90; C. L. nr. / 89;. d. L. nr. av /8 89 m. till. nr. /8 89 ni. till., / 90, / 909, nr. av 8/ 9;. e. L. nr. av 0/ 89;. f. L. nr. av / 90, / 908, / 9 m. till., nr. av / 9, nr. av / 9, 9;. g. L. nr. av 0/ 899, nr. av / 9, nr. av 8/ 9;. h. L. nr. av / 90. a. L. nr. av / 9, etc., jfr. sti... b. L. nr. av / 9 ;. C. L. nr. av / 9 0, jfr. stl... d. L. av / 90 m. till.;. a. L. av 8/9 9;. b. L. nr. av / 8;. C. L. nr. av /8 9;. d. L. av 8/ 90; 8. a. L. nr. av / 90, jfr. sti. ; 8. b. L. nr. av / 90 ni. till. (stl., 9 nr. ); 8. C. L. nr. av / 9 (sti. ), /8 89; 8. d. L. nr. av 9/ 90 m. r. 9 av / 9, nr. av / 890 (sti. 9 nr. ); 8. e. L. nr. av / 9; 8. f. L. nr. av / 90,. / 89; 8. g. L. nr. av 9/8 98; 8. h. L nr. av / 9 (sti. 9 nr. ); 8. i. L. av /8 90 m. till.; 8. k. L. nr. av / 90, r. av / 9, nr. av / 9, nr. av / 9; 9. L. nr. av / 89. till., nr. av 9/ 899 m. till.,. av / 90; 0. L. nr. av /8 908;. L. nr. av 0/ 89;. L. nr. av 88 ( );. L. nr. av / 9;. L. nr. av / 89;. L. nr. av / 9;. L. av /9 8;. a. L. nr. av / 888. till, ;. b. L. av 9/ 899 m. till.; 8. L. av / 8 m. till.; nr. av / 9, r. av 9/ 98; 9. L. av / 8 m. till. / 89 (, jfr. ), nr. av 0/ 89 m. till. Under nr. 8 rusdrikkloven er der tatt med endel overtredelser som fter regelen i straffelovens blir å regne som forbrydelser (. nr 8 av. aug. 908,. nr. av juli 98 ). For tidligere år (9-0) er disse regnet med landt forbrydelser. Enkelte av de anførte lover inneholder foruten forseelser også forrydelser, således. nr. av 0 april 9 (, net ledd og, de ledd),. av august 90 m. till. nr. av 0 sept. 9 (., Iste og dje ledd).

159 0 Tab.. Straffelte pr inn- År Forbrydelser : Straffelt ved dom oiler vedtatt forelew,, i alt Forseelser : Straffelt ved Herav dom eller vedkvinner tatt forelegg i alt Herav Ved kvinner forbrydelser Antall straffelte pr innbyggere (tilstedeværende folkemengde): Procent -Ved Ved forforseelser brydelser , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ( ) 98 9, ) 8 0 0, (), () , (9) 0 8, (0) 00 8, , -- 9,. 0 9 () () 8 8, i For årene for 90 justissaker. For årene for 90 politisaker. For årene 890 og 89 er ikke tatt med de tatt med under forseelser. Av hensyn til sammenligning med de følgende år er tallene for 890 og 89 beregnet med fem folgende år. Stigningen fra 9 av skyldes vesentlig de nye forbrydelser mot dyrtidslovgivningen. Tallene i seelsene

160 bygge e m. v. i årene kvinner : Bygdene (herunder ladest.) Straffelt for forbrydelser i Oslo Øvrige byer Pr Ved innbyggere forseelser Antall (tilstedev. folkemengde) Antall Pr innbyggere (tilstedev. folkemengde) Antall Pr innbyggere (tilsteclev. folkemengde),,, 8, 9, 8,,, 0, 8, 99, 9, 8, , 9 0, 9, 9, 8, 0, 9, 9, 0, 0, 0, 98, 09, 0 9, 0, SO ua88 ( 8 9) 8 (8) (0) () () 08 (9) (9) ) (0) 90 ( 9 ) 9 (99) 080 ( 9) 8 () 0 ( 9 ) 9 (0) 8 0 () () 0 (8) 00 (9) () (8) 0 0 (98) 0 (8) (9) , personer som i henhold til straffeprosesslovens 8 eller har vedtatt straff for forbrydelser. De er i disse Sr tillegg a for riket (bygdene 9, Oslo 9 og kjøpst. i øvrig ) D : de gjennemsnittlige årlige antall vedtatte forelegg i parentes er forbrydelser omhandlet i straffeloven. Jevnfør note. Nedgangen faller vesentlig på drukkenskapsfor-

161 Tab.. Personer løslatt efter fengselsstraff for forbrydelser tilbakefall innen ett Antall forutgående fengselsstraffer (o: forut for løslatelsen). Tilbakefallsperioder. Loslatt efter dora til hoist 90 dagers fengsel Alder ved løslatelsen Løslatt efter dom til over 90 men under mdrs. fengsel Alder ved løslatelsen Antall tilbakefall (førstegangs straffede) ot oct ot oti Cr., oct ev Es 8 L a. Menn løslatt tilsammen: Herav: falt ikke tilbake innen hr falt tilbake forste gang innen år FOr miineder Efter, men innen mdr. 90 0,,, g 8 9 9,,, b. Kvinner løslatt tilsammen. 8 Herav: falt ikke tilbake innen år 99 falt tilbake første gang innen år 8 For måneder Efter, men innen mdr., 9 9, a. Menn løslatt efter sin forste fengselsstraff...., Herav: falt ikke tilbake innen år falt tilbake forste gang innen år a_ For måneder Efter, men innen mdr. 9, g 9, -- ". 0 Herav: med; tilbakefal linnen år efter løslatelsen. 0 8 med tilbakefall innen år efter løslatelsen. med tilbakefall innen år efter løslatelsen. med tilbakefall innen år efter løslatelsen. b. Kvinner løslatt efter sin første fengselsstraff Herav: falt ikke tilbake innen år... falt tilbake først egang innen år. Før måneder Herunder også ærekrenkelser. Herunder ladesteder

162 ,, i Riket og de større landsdeler 9 og 9 tilsammen, og deres år efter løslatelsen I Løslatt efter dom til under i drs. fengsel Løslatt efter döm til minst mdrs. fengsel Løslatt i alt traffet for Alder ved løslatelsen Straffet for Domstecl :, j,,,),.,..,,:s,,,,,, -9, _, -.' i i,, i <, ot 0. oct ot,r, ot C D,,, -8,-',, t,., -, t -,, - ', - ',c, 'T,t ') o,. - -,) at FO) g ' t -,' I,' a' g - ' ', c' -) *.,' T' : :', ob,, c' E -,t- g c, - - c, c,, '8' -b-l,', -F,,c), E -,',. g '' P',,-. ; 8 rt ( ` I I 8 0 0f !

163 Tab. (forts.). Personer løslatt efter fengselsstraff for forbrydelser tilbakefall innen ett 8 Antall forutgående fengselsstraffer (a: forut for løslatelsen). Tilbakefallsperioder. Antall tilbakefall (førstegangs straffede Løslatt efter dom til heist 90 dagers fengsel Alder ved løslatelsen 0.,totot 'c"..' cv o I i i Co,..., v., c, Løslatt efter dorn til over 90 dagers, men under mdrs. fengsel Alder ved loslatelsen Efter, men innen mdr..,,, 9 9, Herav : med tilbakefall innen år efter løslatelsen med tilbakefall innen Ar efter løslatelsen med tilbakefall innen år efter løslatelsen med tilbakefall innen år efter løslatelsen III. a. Menn løslatt efter minst nen fengselsstraff..... Herav : falt ikke tilbake innen fengselsstraff Herav : falt ikke tilbake innen. 9 år.... falt tilbake første gang innen år. Før måneder Efter, men innen mdr.. 9, -- Iv. a. Menn løslatt efter nen fengselsstraff Herav: falt ikke tilbake innen år 0 8 falt tilbake første gang innen år 0 8 Før måneder Efter, men innen mdr ,, O,,, 8 9 9, 0 b. Kvinner løslatt efter minst nen år falt tilbake første gang innen år. Før måneder Efter, men innen mdr. 0,, , 9 b. Kvinner løslatt efter nen feng- selsstraff 8 Herav: falt ikke tilbake innen år 8 falt tilbake første gang innen år

164 Riket og de større landsdeleler 9 og 9 tilsammen, og deres år efter løslatelsen I 9 0 Løslatt eiter dom til under ii drs. fengsel Løslatt efter dom til minst indrs. fengsel Løslatt i alt,g g':, ic, ;..,.E,. :' Straffet for Alder ved løslatelsen Straffet for Domsted,If, a," t Ti, t, a,',' -,,,., -.'-'s ', i'',,,!e,c,,,, o. ` rg rt,, Ii -- -'. E `,, Pi, ot co --, I, oct c' I --i, oct ic: i -c,-, oct c%), m 0;''. cr_ c) Al. a,' ri,. b I' ',-,). -,r-f,,,,-,' a', l'i, C -t, ', --,,,. - a' a,,-,. r:''rg-,. E c`,,. o 0 t,,:, _, 0.) , , 9 -- t ( 0 i !] ' ( :-: -. : ' (

165 Tab. (forts.). Personer løslatt efter fengselsstraff for forbrydelser tilbakefall innen ett Antall forutgående fengselsstraffer (a: forut for løslatelsen). Tilbakefallsperioder. Antall tilbakefall (førstegangs straffede) Løslatt efter dorn til hoist 90 dagers fengsel Alder ved løslatelsen Løslatt efter dom Ill over 90 dagers, men under mdrs. fengsel Alder ved loslatelsen co Cs Cs For måneder Efter, men innen mdr. ; -,- 9 - v. a. Menn løslatt efter dje feng selsstraff Herav: falt ikke tilbake innen år falt tilbake første gang innen år.. For måneder Efter ; men innen mdr., 9 9, --, I). Kvinner løslatt efter dje fengselsstraff..... Herav: falt ikke tilbake innen år falt tilbake forste gang innen.. Før måneder.... Efter, men innen mdr. 9, i ( VI. a. Menn løslatt efter de fengselsstraff..... Herav : falt ikke tilbake innen år falt tilbake første gang innen år. Før måneder Efter, men innen mdr., 9 9, - -- b. Kvinner løslatt efter de fengselsstraff Herav: falt ikke tilbake innen hr falt tilbake første gang innen år... For måneder Efter, men innen mdr. O, 9,, 9, i

166 i Riket og de storre landsdeler 9 og 9 tilsammen, og deres år efter løslatelsen I Løslatt efter dom til under n drs. fengsel Løslatt efter dom til minst mdrs. fengsel Løslatt i alt Straffet for Alder ved løslatelsen Straffet for Domsted, '-'i) -', i', -;') i f) Arg., Z.,c') ji,,,<=i) -,-' E z F,;,' t---,, ' t ' t ,t 00 -, 't p,, C9, "t e_ c> - ' Ln N. c';-,. c' c'i -t E.,t, _,,,,_, j_,,d,,, s:-p, gl -E,',,,, -',,,r-c e. E -f-+ f- re, rs, -',,C,,), -C?,,-;, E E,cg :-=' E-'. r,f,, (. 8 t s,,' g ,I , i 0, i i i i i i

167 8 Tab. (forts.). Personer løslatt efter fengselsstraff for forbrydelser tilbakefall innen ett Antall forutgående fengselsstraffer (o: forut for løslatelsen). Tilbakefallsperioder. Antall tilbakefall (førstegangs straffede) oct Løslatt efter dom til hoist 90 dagers fengsel Alder ved løslatelsen ota' 8 9 I 0 I Løslatt efter dom til over 90 dager s men under mdrs. fengsel Alder ved løslatelsen ct' E VII. a. Menn løslatt efter te fengselsstraff Herav : falt ikke tilbake innen hr falt tilbake første gang innen år Før måneder Efter, men innen mdr.,,, 9 9, b. Kvinner løslatt efter te fengselsstraff Herav : falt ikke tilbake innen år falt tilbake første gang innen hr FOr måneder Efter, men innen mdr., 9 9, VIII. a. Menn løslatt efter Ôte fengselsstraff Herav : falt ikke tilbake innen år falt tilbake første gang innen år FOr måneder Efter, men innen mdr., 9 9, b. Kvinner løslatt efter te fengselsstraff..... Herav : falt ikke tilbake innen år falt tilbake første gang innen år Før måneder Efter, men innen mdr ,,- 9 / / 9, -- IX. a. Menn løslatt efter de fengselsstraff.. Herav : falt ikke tilbake innen år falt tilbake første gang innen år 8 9

168 9 i Riket og de større landsdeler 9 og 9 tilsammen, og deres hr efter løslatelsen Løslatt of er dorn til under mdrs. fengsel Løslatt efter dorn til minst mdrs. fengsel Løslatt i alt S raffet for Alder ved løslatelsen Straffet for Domsted 0.,;-', t,,> ', t' oti 0-Ed c;' :=)- ) -, -p.,' -' '''''' E o o i,f ----:,.-- --,. ) N N :,&:,.,.> 8 v)'-' -, -. Pi,-, Jo, c- ' I c' 0',, c > 'en' ='' i ',' g,.; j, cn ;-',...,. i ',, p8 ` -' CO E',.,. Z, r,s, 0 -= -t) ti-, r8 c,-, -, -. *E';' -, i i i i i i i '

169 Tab. (forts.). Personer løslatt efter fengselsstraff for forbrydelser tilbakefall innen ett Antall forutgående fengselsstraffer (a: forut for løslatelsen). Tilbakefallsperioder. Antall tilbakefall (førstegangs straffede Løslatt efter dom til hoist 90 dagers fengsel Alder ved løslatelsen co I Løslatt efter dom til over 90 dagers men under mdrs. fengsel co Alder ved løslatelsen oc' ' o'c't FM' måneder Efter, men innen mdr.,,, 9 9, b. Kvinner løslatt efter de fengselsstraff.. Herav : falt ikke tilbake innen år falt tilbake første gang innen år FM' måneder Efter, men innen mdr.,,, 9 9, X. a. Menn løslatt efter 8de fengselsstraff Herav : falt ikke tilbake innen år falt tilbake første gang innen, FOr måneder..... Efter, men innen mdr. -, 9,,, b. Kvinner løslatt efter 8de fengselsstraff Herav : falt ikke tilbake innen år falt tilbake første gang innen år..,. FOr maneder..... Efter, men innen mdr..,,, 9, XI. a. Menn løslatt efter 9de fengselsstraff.. Herav : falt ikke tilbake innen..... falt tilbake første gang innen år FOr måneder.... Efter, men innen mdr.,,, 9 9, b. Kvinner løslatt efter 9de fengselsstraff 8 8

170 i Riket og de større landsdeler 9 og 9 tilsammen, og deres år efte løslatelsen I 0 Loslatt e er dom til under drs. fengsel Løslatt efter dom til minst mdrs. fengsel Løslatt i alt S raffet før Alder ved løslatelsen Straffet for Domsted,',- P,, _,,t t), å> cti ot ct ot 't ), i, Co o c9,. ti, t) ", t,m, _.; i'. '. 9 0 : ",_ 8?,.:sf P, 0,,' --, (- ri co -..,.bc. -,e,-, 80 TA a.,e-,,',,,,,,,l,] -,E,,,. I jo J. '; :8 -r,t,',t',-,,.,%, Ç,,:' (:) -,:c): c.c?,,,,,...,:, p' ",:-,' '.--, Z-- 'cq A' :_. _.,:,?; rp _ i i _ I i (.: f E -- E -- _;.---i :": lt

171 Tab. (forts.). Personer løslatt efter fengselsstraff for forbrydelser tilbakefall innen ett I Loslatt efter dom til hoist 90 dagers fengsel Løslatt efter dorn til over 90 dagers, men under mdrs. fengsel, Antall forutgående fengselsstraffer (a: forut for løslatelsen). Tilbakefallsperioder. Alder ved løslatelsen Alder ved løslatelsen Antall tilbakefall (førstegangs straffede) A, c,-, o;-,, ct et..-, ct, c,;,.,-, ot. 0 -,, ot-' `:-, ] F, ;-- i j, ci,n -.(g, :', c? -c,,-q.,, ;=,..,i c., ici g, Herav : falt ikke tilbake innen år falt tilbake forste gang innen år. - FOr måneder. Efter, men innen mdr ,,,,, 9,,,,9,,, XII. a. Menn løslatt efter 0de fengselsstraff Herav : falt ikke tilbake innen 8 -- år --- i -- falt tilbake forste gang innen år FOr måneder - - Efter, men innen mdr ,,, --,, 9,, -- 9,, b. Kvinner løslatt efter 0de fengselsstraff --- Herav : falt ikke tilbake innen år i falt tilbake innen år For måneder Efter, men innen mdr.,,,,,-- 9,, 9, XIII. a. Menn løslatt efter mer enn 0de fengselsstraff Herav : falt ikke tilbake innen 0 0 år falt tilbake første gang le innen år 0 ii i Før måneder i -. Efter, men innen mdr.. i I,,, ---,--g r i I 9,, i b. Kvinner løslatt efter mer enn 0de fengselsstraff..,. Herav : falt ikke tilbake innen -- `A år falt tilbake forste gang I innen år Før måneder..... Efter, men innen mdr..,,,,, 9,, 9,,,

172 i Riket og de større landsdeler 9 og 9 tilsammen, og deres år efter løslatelsen. 8 I Løslatt efter dom til under mdrs. fengsel 8 I 9 I 0 Løslatt efter dom til minst mdrs. fengsel Løslatt i alt Straffet for Alder ved løslatelsen Straffet for Domsted co o;cr8 C.< '>. ;! Ce cf) z ce O

173 Tab.. Personer løslatt efter første fengselsstraff for forbrydelser i Riket i 9 og 9 og falt tilbake innen ett år efter løslatelsen, fordelt efter forste og annen forbrydelses art. 9 Løslatt (Ater straff for Annen forbrydelses art. Alder : ') bo f8 I. Samtlige menn falt tilbake innen i år Herav til : Tyveri, naskeri, heleri Underslag Bedrageri Annen vinningsforbrydelse.. Legemsfornærmelse, beskadigelse Annen voldsforbrydelse.. Utukt med mindreårige... Annen sedelighetsforbrydelse. Annen forbrydelse II. Menn under dr falt tilbake innen år Herav til : Tyveri, naskeri, heleri Underslag Bedrageri Annen vinningsforbrydelse.. Legemsfornærmelse, beskadigelse Annen voldsforbrydelse.. Utukt med mindreårige.. Annen sedelighetsforbrydelse Annen forbrydelse Samtlige kvinner falt tilbake innen lår. Herav til : Tyveri, naskeri og heleri 0 Underslag Bedrageri Annen vinningsforbrydelse.. Legemsfornærmelse, beskadigelse Annen voldsforbrydelse.. Utukt med mindreårige.. Annen sedelighetsforbrydelse. Annen forbrydelse IV. Kvinner under dr falt tilbake innen år Herav til : Tyveri, naskeri, heleri Underslag Bedrageri Annen vinningsforbrydelse.. Legemsfornærmelse, beskadigelse Annen voldsforbrydelse.. Utukt med mindreårige... Annen sedelighetsforbrydelse. Annen forbrydelse 0 0

174 Tab.. Personer idømt betinget fengsel for forbrydelser i Riket og dê større landsdeler i 90-9 og deres tilbakefall i prøvetiden, særskilt for enkelte aldersgrupper og grupper av forbrydelser. (Forbrydere, ved dorn eller vedtatt forelegg ilagt betinget botl, forbrydere som er betinget benådet ) og forbrydere mot hvem påtale er undlatt i Riket i (90 og) 9 og deres tilbakefall innen år. Samlet innspart straff. Straffeprosessuelle avgj Ørelser. Forbrydelsessted. Alder. Forbrydelser I I Herav begått ny forbrydelse, straffet med fengsel, forste gang : innen år efter, men innen år efter, men innen år Særskilt for betinget straffelte (dom eller vedtatt forelegg), betinget benådede og personer mot hvem påtale er undlatt på betingelser Proven bestått Proven ikke bestått M. K. K. M. K. M. K. M. K. I. Betinget dorn pd fengsel 9 90 Bygder (hem. ladest.) Oslo Øvrige byer - år Minst 0 år Tyveri, naskeri, heleri. Vinningsforbryd. for Øvrig Voldsforlor. og cerekr.. Sedelighetsforbrydelser.. Andre forbrydelser.. IL Betinget bot : dom, vedtatt foreleggl. Betinget benådning'. IV. Betinget undlatelse av peddle a. Efter straffeprosesslovens 8, net-de ledd. Under Ar... Fylt år.... b. Efter straffeprosesslovens 8, te ledd. Under år Fylt år... v. Undlatelse av paptale uten betingelser. Under år. Fylt år il Samlet innspart straff : Betinget dom (vedtatt forelegg) dagers fengsel, (kr.s bot) 9 0 (kr s bot) Tils. 9 dagers fengsel,... (kr.s bot) Opgave først fra 9 av. Ingen opgave for 90.

175 Personer soin Personer mot hvem påtale er undlatt R, der ikke er åpnet med hjemmel av : g, t c, forfolgning mot.), '-' = 8 (''' eller mot hvem straffeprosesslovens 8,i-,..i.,,_:., forfolgn. er innst. (jfr. 8, forste ledd), ',.>,,L,-. -, ct V, Landsdeler, kö g, +.---" `) rct,, t, - - ci -,.. : t' - a --. -' wo,,. I...---co. ' g E, -t, - o -, - t '.- 0,-., - :, E ip'-' 0' ti, c% ;',`:), ')' E I. Riket., Bygdene Byene 0 IL Bygdene fylkesvis 0 Østfold0 8 Akershus Hedmark Opland. 8 8 Buskerud Vestfold 8 Telemark Aust-Agder. 9 Vest-Agder. Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane 9 MOre 00 Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag Nordland i 0 Troms Finnmark... 8 III. Byene fylkesvis Østfold 8 Akershus 8 Oslo 8 9 Hedmark 9 Opland 9 Buskerud 0 Vestfold 0 Telemark Aust-Agder. 0 Vest-Agder. 8 9 Rogaland 9 Bergen 8 MOre 0 Sør-Trøndelag. 8 Nord-Trøndelag Nordland... Troms 0 Finnmark 0 8 Tab.. Påtalemyndighetens saksbehandling i 98: A. Saker som angår forbrydelser Herav: Også efter tiltalebeslutnings utferdigelse (selvom net ledd av stpl. 8 ikke var anvendelig). Jfr. tabell og ). Med eller uten forbindelse med annet ledd, men uten forbindelse med fjerde ledd (se note ). Med eller er ikke tatt med her, men i vedkommende rubrikker nr. -9 ; likeledes er personer som har vedtatt forelegg efter til

176 Utfallet for de mistenkte og siktede personer i saken. B. Saker som kun angår forseelser. I Herav: Personer som der ikke er hpnet forfølgning mot, eller mot hvem forfølge. er innst. Personer mot hvem påtale er undlatt med hjemmel av : straffeprosesslovens 8 (jfr. 8 forste ledd) Landsdeler -( Pt ; ot A' I. Riket Bygdene Byepe IL Bygdene fylkesvis Østfold 8 08 Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-.Agder Vest-Agder li0 8 9 Rogaland Hordaland 8 Sogn og Fjordane MOre Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 9 Nordland Troms 8 Finnmark III. Byene li fylkesvis Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen MOre Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark rubrikker -0. Dog ikke forsåvidt paragrafens.,. eller. ledd samtidig har vært bragt i anvendelse (se note uten forbindelse med.,. eller. ledd. Personer mot hvem påtale er undlatt efter utferdigelsen av tiltalebeslutningen talen opfort kun i rubrikk 0. Herunder ladesteder.

177 8 Tab.. Påtalemyndighetens saksbehandling i 9: A. Saker som angår forbrydelser. Landsdeler Personer som der ikke er åpnet forfeigning mot, eller mot hvem forfeign. er innst. Herav: Personer mot hvem påtale er undlatt med hjemmel av straffeprosesslovens 8 (jfr. 8, forste ledd): C.) cri) I. Riket.. Bygdene. Byene II. Bygdene fylkesvis 0 Østfold Akershus. Hedmark. Opland Buskerud. Vestfold. Telemark. Aust-Agder Vest-Agder Rogaland. Hordaland Sogn og Fjordane MOre Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland... Troms Finnmark III. Byene fylkesvis Østfold Akershus Oslo Hedmark. Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Møre... Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag.. Nordland.,. Troms Finnmark ,,,,, og : Se notene under tabellen for SI

178 9 Utfallet for de mistenkte og siktede personer i saken. B. Saker som kun angår forseelser. i a,..,-, 0,,,,(,)W ---, T =.d ti"',_,,,p i y;,-.,--, oo -.) c'c ' '.c) Ct,,-, (,) - -' il ' '' - Personer som der ikke er åpnet forfolg,ning mot, eller mot hvem forfolgn. er innst. t' - bi, 0,) -,,, S, ;;.--,' ' _F.,,,,,' : e, i, cci,t -.,:8 ;,-; -8,.. AT. c> ''' co ci,,-,.,.., "",-, ct c' (),.A :Ft i'l. c> -,_, - - :,",-'',.,Ei ;--',.,njt,s; -':',., H e r a.v : Personer mot hvem påtale er undlatt med hjemmel av :., c,. straffeprosesslovens 8 (.0,,,, (jfr. 8, forste ledd) (00' -t 00, ''' ' ' -' S..,,,, ;-. c--,' 'Go ',,, c,.), t, '), ), CD tn),,,e,?, :gg _,...) F' _, :--, ',S, 'a' p p., cd I Cl,,,',..s,,g.,.,. -,i g p-, CD - + -,,,,,,,,-:,.-' a,, -,--, -_), -a.) ' '... ''. 00. c,,,,ti, =: (Deoo r,,9',. --"., c;. ; 0 rp,,,.. t,z-,.ct ct,, o A.,e, -`,- rt, ct,-. - a ô, bid ;,.',. ) a, - g,,, 0 -, - cst t -' '' rt rt ;d - ;,EE,,.., g,, pcif, ) - rz: ' t cil rt a E, pc) = r9 Landsdeler ' ' ' I. Riket Bygdene Byene IL Bygdene fylkesvis Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland. Hordaland Sogn og Fjordane MOre Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark III. Byene fylkesvis Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen MOre Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

179 0 Tab. 8. Efterforskninger og rettslige forundersøkelser i 9 og 9. 8 Landsdeler 9I 9 twata..,z_ s KgEo cg cuf, T.:,; > A -g I. Riket Bygdene i Byene Herav : i forbrydelsessaker Riket Bygdene' Byene i forseelsessaker Riket Bygdene' Byene II. Bygdene' fylkesvis Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold 08 Telemark Aust-Agder 8 Vest-Agder 9 0 Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre. 9 Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland 9 0 Troms 8 9 Finnmark III. Byene fylkesvis Østfold Akershus 9 Oslo Hedmark 8 Opland.. 9 Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder. 900 ' Rogaland Bergen More Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Herunder ladesteder. Herav i forbrydelsessaker henholdsvis 8, 9, 8, 0 i 9 og henholdsvis 8, 99, 0 og i 9.

180 Tab. 9. Meddomsrettssaker. Antall pådømte saker og antall straffelte og frifunne personer i sakene 9 og 9. Landsdeler I i A. Saker som angår forbrydelser - kl -.N: g -8,_ -,: E * R-0,,,,,d > -r =...,c, cz-al fl t. ra) f,,ri Antall personer i pådømte saker 9 9 B. Saker som kun angår forseelser '..'. ) t,' t...-: g -gotc--,-,.., Antall personer i pådømte Va 0 :;,-.). t' t t--: saker -0 E-R09.):: o a, > = -0 =*E),,, o ct,t; >,_, =.., m,. - _cg,--; Ti,,f-,:.., a':,. er,q, A. Saker som angår forbrydelser Antall personer i pådømte g -g8,,.,', t,-; _i_e--: saker -0,'Fri000.,-,,,t,, r.,;, -il'i B. Saker som kun angår forseelser oct,, = Antall personer i pådømte saker "I'., c ct ), i ti V, : =:.- g. Riket '0 Bygdene Byene IL Bygdene fylkesvis Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud , 9 Vestfold Telemark, Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland.. 0 Sogn og Fjordane MOre Sør-Trøndelag. 9 9 C Nord-Trøndelag 0 0 Nordland E Troms ( Finnmark III. Byene fylkesvis Østfold lt Akershus... I Oslo 0 ( Hedmark... Opland Buskerud Vestfold : Telemark Aust-Agder ' Vest-Agder.. 8 Rogaland Bergen MOre 9 0 Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Herunder ladesteder.

181 Tab. 0 Lagmannsrettssaker. Antall pådømte saker og antall personer i de pådømte saker fordelt efter dommens utfall. 9 og 9. I Landsdeler Antall pådømte saker 9 Antall personer i de pådømte saker E Antall pådømte saker 9 Antall personer i de pådømte saker -. -, ), g I c Personer i pådømte saker til fornyet behandling Straffelt ved underordnet rett g 8, acj -u -g) Frifunnet ved underordnet rett, g cn I. Riket Bygdene Byene II. Bygdene fylkesvis 8 Østfold 9 Akershus Hedmark 9 8 Opland. 9 Buskerud. 8 Vestfold. 8 Telemark. 9 0 Aust-Agder. Vest-Agder. 0 Rogaland Hordaland. Sogn og Fjordane 8 More Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland. Troms... Finnmark.. III. Byene fylkesvis Østfold Akershus Oslo.. Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark. Aust-Agder Vest-Agder Rogaland. Bergen.. MOre Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland.. Troms.. Finnmark i t 8 9, ' SI I Herav I gjenoptatt efter str.pr.l. kap. 0. Likeså. Herunder ladesteder. saker gjaldt kun forseelser. Herav for hvem dommen ikke var endelig. Likeså. saker gjaldt kun forseelser. 8 Herav for hvem dommen ikke var endelig. 9 Likeså.

182 Tab.. Straffelte og frifunne personer fordelt efter rettsavgjørelsens art i 9 og 9. Rettsavgjørelsens art i Riket Bygder Oslo Øvri (re byer Riket Bygder Oslo Øvrige byer A. Saker som angår forbrydelser. I. Samtlige personer Dom i forhørsrett i Vedtatt forelegg Dom i meddomsrett { endelig... i ikke endelig Dom i lagm.rett ved j endelig forny et behandling ikke endelig. Dom i lagmannsrett i første instans H. Personer ilagt st raff Dom i forhørsrett Vedtatt forelegg Dom i meddomsrett { endelig ikke endelig Dom i lagm.rett ved f endelig fornyet behandling ikke endelig. Dom i lagmannsrett i første instans HI. Frifunne personer Dom endelig.. i meddomsrett{. 08 ikke endelig. 9 9 Dom i lagm.rett ved f endelig... 9 fornyet behandling ikke endelig. Dom i lagm.rett i første instans B. Saker som kun angår forseelser. I. Samtlige personer Dom i forhørsrett Vedtatt forelegg Dom i endelig meddomsrett { ikke endelig Dom i lagm.rett ved f endelig fornyet behandling ikke endelig. -- H. Personer ilagt straff Dom i forhørsrett Vedtatt forelegg endelig... Dom i meddomsrett { ikke endelig Dom i lagm.rett ved f endelig... 9 fornyet behandling ikke endelig. HI. Frifunne personer Dom i meddomsrett endelig ( ikke endelig. 8 0 Dom i lagm.rett ved f endelig... E fornyet behandling ikke endelig. i

183 Tab.. Varigheten (regnet fra siktelsen) av meddomsrettsog lagmannsrettssaker endelig pådømt i årene 9-. Landsdeler A. Saker som angår forbrydelser B. Saker som kun angår forseelser. C b 0 0 g o E- cg o E o : /0 oa" o noc, nn o EL- A. Meddomsrettssaker. I. Riket 0 Bygdene i 0 Byene II. Bygdene fylkesvis 0 Østfold Akershus 0 8 Hedmark Opland 9 Buskerud 9 Vestfold Telemark. 9 8 Aust-Agder 8 9 Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag Nordland 80 Troms Finnmark III. Byene fylkesvis Østfold 8 9 Akershus Oslo Hedmark 8 Opland, Buskerud 9 Vestfold. 8 Telemark 8 8 Aust-Agder 0 Vest-Agder 0 Rogaland. Bergen MOre Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Herunder ladesteder. De anførte tall for forbrydelsessaker i 9 er fremkommet ved beregning. I opgavene var nemlig varigheten regnet fra tiltalebeslutningens datum. Tallene var henholdsvis, 8,,, 0, sum 9. Summen er her fordelt på varighetsgruppene efter samme forhold som for 9. Likeså henholdsvis,, 9,,,, sum.

184 Tab. (forts.). Varigheten (regnet fra siktelsen) av mecidomsrettsog lagmannsrettssaker endelig pådømt i årene 9-. Landsdeler g. bl) 0 E 8 9 io A. Saker som angår forbrydelser. B. Saker som kun angår forseelser. zi o -c,.g u 0 o o E g - o E,9 0> o E. a) n o o'c'd Ct B. Lagmannsrettssaker i første instans. Riket 80 Bygdene i Byene C. Lagmannsrettssaker til fornyet behandling Riket 0 Bygdene i Byene. Tab.. Hoiesteretts kjæremålsutvalg: Begjæringer om fornyet behandling ved høiere rett (lagmannsrett) i 9 og 9. Sakenes art I Antall prøvede begjæringer Herav innvilget avslått I I saker hvor den ilagte straff alene er boter eller betinget frihetsstraff, og som angår: a. forseelser, b. forbrydelser mot straffelovens kap.,, 8 eller 0 (L.s 00, net avsnitt nr. ) I saker angående borgerlige rettskrav som skal behandles efter straffeprosessloven (Ls 00, net avsnitt nr. ) I ubetinget private straffesaker (L.s )... I subsidiært private straffesaker (L.s ). i8 Tilsammen I 9 8 Tab.. Høiesteretts kjæremålsutvalg: Behandlede kjæremål i 9 og 9. Kjæremålenes art I og utfall I 9 9 I. Erstatningskrav, salærer, saksomkostninger 0. Fengslingsspørsmål 8. Sakens avvisning. Begjæring om fornyet behandling ved hoiere rett. Begjæring om gjenoptagelse 9 8. Andre rettslige forfoininger og avgjørelser. 0 Tilsammen 99 Herav - a. Forkastet 80 b. Avvist C. Avgjort til gunst for den kjærende 8 8 i Herunder ladesteder. Derav av formelle grunner. Derav av formelle grunner. grunner saker. Herav delvis avvist. Derav av formelle

185 I Tab.. Hoiesteretts kjæremålsutvalg: Behandlede ankesaker i 9 og 9. Sakenes art li s 9 Meddomsretts- og forhørsrettssaker Avvist i sin helhet avgjort efter str.pr.l. 8,.-. punkt.8 ( oct E ',0 ) (( le' 0 (;) _cc,f 0 9. Lagmannsrettssaker 0 Meddomsrettssakerl 0 Forhorsrettssaker 9 Saker som angår vedtatt forelegg s 8 9 Tilsammen La, mannsrettssaker Meddomsrettssakerl Forhorsrettssaker Saker som angår vedtatt forelegg Tilsammen Tab.. Hoiesterett: Behandlede ankesaker i 9 og 9. Sakenes art s Tlsammen be- i handlet låret Anfall saker hvori anken er Antall saker hvori den påankede dom er, -c% - -ct-, -,).-q L _ ;. i ''>. > =,<C a c,,,,, c,)-. c, p, i i_-_- CI) " Ci Antall saker hvori ny dom er avsagt 0 E. -,-, E c) t- 9. Lagmannsrettssaker Meddomsrettssaker. 8 Forhørsrettssaker Saker som angår vedtatt forelegg Tilsammen Lagmannsrettssaker 8 -- Meddomsrettssaker Forhørsrettssaker Saker som angår vedtatt forelegg i Tilsammen Herunder regnet vergemålssaker (9 : avvist som grunnløse og henvist til prøvelse i Høiesterett, 9 : avvist som ulovlig, som grunnløs og henvist til Høiesterett) og akkordforhandlingssaker (9 : avvist som grunnløse, 9: likeså).

186 Tab.. Lagmannstingenes antall og varighet i 98 og 9. Lagdommer Lagsogn Antall ting Varighet i dager, sonog helligdager ikke medregnet Oslo. Oslo Tilsammen for lagdommet Borgarting og Agder. Gula og Frostating. Hâlogaland. Østfold. Hedmark og Opland. Buskerud. Telemark. Aust-Agder O. Vest-Agder Tilsammen for lagdommet. Rogaland. Bergen. Hordaland og Sogn og Fjordane. More.. Trondhjem. Nordland. Troms.. Finnmark Tilsammen for lagdommet Tilsammen for lagdommet Riket

187 Rekke VII. og VIII. Trykt 9: Nr. 8. Norges handel 9. (Commerce.) - 8. Skolevesenets tilstand 9. (Instruction publique.) Sundhetstilstanden og medisinalforholdene 9 (Rapport sur l'état sanitaire et medical.) Norges jernbaner 9-. (Chemins de ter norvégiens.) Norges telegrafvesen 9-. (Télegraphes et téléphones de l'état.) - 9. Sjømannsforsikringen 9. Fiskerforsikringen 9. (Assurances contre les accidents des marins. Assurances contre les accidents des marins pêcheurs.) - 9. Kommunevalgene 9. (Élections en 9 pour les conseils communaux et municipaux) - 9. Forsikringsselskaper 9. (Sociétés d'assurances.) - 9. Norges industri 9. (Statistique industrielle de la Norvège.) - 9. Ulykkesforsikringen 9. (Assurances contre les accidents du travail.) - 9. Alkoholstatistikk 9-9. (Statistique de l'alcool.) - 9. Norges postvesen 9. (Statistique postale) Den Norske Statskasses Finanser 9/-9/. (Finances de l' hat) Arbeidslønnen i jordbruket. Driftsåret 9-. (Salaires des ouvriers agricoles en 9-9.) Folkemengdens bevegelse 9. (Mouvement de la population.) Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VIII.) Trykt 9 Nr.. Fattigvesenet 9, 9 og 9. (Assistance publique.). Meglingsinstitusjonens virksomhet. Tariffavtaler og arbeidskonflikter 9. (Entremise publique. Conventions collectives et conflits du travail en 9). Norges bergverksdrift 9. (Mines et usines). Norges kommunale finanser 9/. (Finances des communes). Norges sparebanker 9. (Caisses d'épargne.). Folkemengdens bevegelse llovedoversikt. (Aperçu général mouvement de la population en Norvège pendant les années 9-90.). Norges handel 9. (Commerce) 8. Norges fiskerier 9. (Grandes pêches maritimes) 9. Sykeforsikringen 9. (Assurance-malad 0. Skiftevesenet samt Overformynderiene 9 og 9. (Successions, faillites et biens pupillaires.) Trykt 9: Nr.. Norges Brandkasse 9-9. (Statistique de l'office national d'assurance contre l'incendie.). Lønninger 9-9. (Gages et salaires.). Sundhetstilstanden og medisinalforholdene 9. (Rapport sur l'état sanitaire et médical). Forbudsavstemningen 8 oktober 9. (Plébiscite du 8 octobre 9 de la prohibition des spiritueux). Den Norske Statskasses Finanser 9/-9/8. (Finances de l' ktat.). Det civile veterinwrvesen 9. (Servise vétérinaire -. Sinnssykeasylenes virksomhet 9. (Hospices d'aliénés.) 8. Skolevesenets tilstand 9-9. (Instruction publique.) 9. Norges jernbaner 9-. (Chemins de fer norvégiens) 0. De spedalske i Norge 9-9. (Rapport sur les lépreux en Norvège pour les années 9-9)

188 nekke VIII. Trykt 9 (forts. suite) Nr.. Forsikringsselskaper 9. (Societs d'assurances). Folkemengdons bevegelse 9. Mouvement de la population.) Assurances contre les. Sjømannsforsikringen 9. Fiskerforsikringen 9. accidents des marins. Assurances contre les accidents des marins pêcheurs) --. Norges industri 9. (Statistique industrielle de la Norvège), Fagskolestatistikk 9/-9/. (Écoles professionnelles.). Ulykkesforsikringen 9. (Assurances contre les accidents du travail). Norges postvesen 9. (Statistique postale.) 8. Landbruksareal og husdyrhold 9. Representativ telling. (Superficies agricotes et élevage du bétail de l'année 9. Recensement représentatif.) 9. Sundhetstilstanden og medisinalforholdene 9. (Rapport sur l'état sanitaire et médical.) 0. Norges skibsfart 9. (Navigation). Meieribruket i Norge i 9. (L'industrie laitière de la Norvège en 9). Norges telegrafvesen 9-9. (Télégraphes et téléphones de l' bat). Arbeidslønnen i jordbruket. Driftsåret 9-. (Salaires des ouvriers agricoles 9-9.). Skogbrukstelling for Norge. (Recensement de sylviculture). Norges bergverksdrift 9. (Mines et usines). Kriminalstatistikk 9 og 9. Med Hovedoversikt (Statistique de la criminalité pour les années 9 et 9. Aperçu général de la criminalité pendant les années 90-9) Det Statistiske Centralbyrå har dessuten bl, a. utgitt folgende verker Statistisk Arbok for kongeriket Norge. Senest utkommet: de årgang 9 og 9. Oslo 9. (Annuaire statistique de la Norvège) Statistiske Meddelelser. Senest utkommet : de bind 9. Oslo 9. (Bulletin mensuel du Bureau Central de Statistique.) Månedsopgaver over vareomsetningen med utlandet 9. Fjortende bind. Oslo 9. (Bulletin mensuel du commerce extérieur en 9. Quatorzième année) Fortegnelse over Norges Offisielle Statistikk m. v. 88- desember 90. Kristiania 889, 9 og 9. (Catalogue de la Statistique officielle) Statistiske Oversikter 9. Kristiania 9. Statistiske Oversikter 9. Oslo 9. (Résumé rétrospectif 9 et 9) Samtlige verker er til salgs hos H. A schehoug o., Oslo. Av Norges handel", årgangene 9, 9, 9, 9 og 9, er Byråets beholdning meget knapp, hvorfor man vilde være takknemlig for å få overlatt eksemplarer av disse årganger. august 9. Seins trykkeri, Frarikshald,