En Sunniva går subsea. TEMA: Ut i verden PORTRETTET BERGEN NÆRINGSRÅD // NR. 4 // 2009 EKSPORTREGIONEN - UTFLYTTING, ELLER? - ÅPNE DØRER I EUROPA

Transkript

1 BERGEN NÆRINGSRÅD // NR. 4 // 2009 TEMA: Ut i verden PORTRETTET En Sunniva går subsea EKSPORTREGIONEN - UTFLYTTING, ELLER? - ÅPNE DØRER I EUROPA

2 LEDER // MARIT WARNCKE TEMA: UT I VERDEN Tips oss! Vi ønsker svært gjerne tips til Samspill. Ta kontakt på følgende måter: e-post: info@bergen-chamber.no Tlf: Atle Kvamme, Jannecke Pettersen, Ut i verden fra periferien... Olav Kyrres gt. 11 Postboks 843, 5807 Bergen Telefon: Faks: Nettside: Ansvarlig red.: Marit Warncke Red.: Atle Kvamme Red. avsluttet: Vestlandet er Norges største og viktigste eksportregion, betydelig større enn andre regioner i Norge. Det er olje- og gasseksporten fra Nordsjøen som har gitt oss denne posisjonen, men selv uten disse naturressursene er vår andel av norsk eksport på 40 %. Selv om vi er størst i Norge på eksport, er internasjonalisering langt mer enn bare det, og vår region har fortsatt lang vei å gå. Veien til et sterkt og fremtidsrettet næringsliv er totalt avhengig av internasjonalt fokus og kunnskap om det globale markedet. Næringsliv med høy kompetanse Deler av vårt næringsliv er sterkt internasjonalt orientert. Innen de næringer vi gjør det best, har vi også verdensledende kompetanse både i bedriftene og i våre forskningsmiljøer. I første rekke står energisektoren, shipping og marine næringer, men takket være Bjerknessenterets fremtredende posisjon er nå også klima blitt et satsingsområde for vår region. Selv om vi er liten i verden, er vi globalt stor på disse områdene. Denne anerkjennelsen og posisjonen må vi utnytte og videreutvikle for alt den er verdt. En utkant i verden som må samle seg. Bergen Næringsråd var nylig medarrangør for en konferanse på Glæsvær, langt ute i periferien når vi har Bergen som base. På samme måte er Bergen langt fra Oslo, og enda lenger fra verden det er ikke til å komme forbi at vi i global målestokk er en utkant. Periferikonferansen slo fast at det der samhandling mellom aktørene i nærings- og kulturliv som forandret Silicon Valley og Voss fra tomme og livløse utkanter til potente sentrum. Bergensregionen har mye å lære av utkanttenkningen for å tenke nytt og offensivt for å sette oss selv på kartet. Våre høyskoler og universitet er svært internasjonalt orientert med en rekke samarbeidsavtaler innen forskning og studentutveksling, og utgjør en vesentlig del av vår internasjonale kompetanse. Økningen av internasjonale studenter til Bergen og arbeidet som gjøres for å få flere av våre unge til å ta deler av sin utdanning utenlands, er også svært positivt. Kunnskapsinstitusjonene er bevisste på at vi har et globalt arbeidsmarked og globalt kunnskapsbehov, der våre forskningsmiljøer høster topp internasjonal anerkjennelse, faktisk i langt større grad enn det vi i her på berget er klar over. Vi har derfor alt å vinne på et tettere og mer systematisk samarbeid mellom næringsliv og utdanningsinstitusjoner når vi skal satse internasjonalt. Vestlandsallianse Våre enkeltbedrifter drar world wide på internasjonale messer og profileringsarrangement med begrenset forankring til lokalt næringsliv og lokale styresmakter. Vi har delvis koordinert aktiviteten når det gjelder olje- og gass næringen med felles reiser til de store oljemessene i Stavanger,Houston og Rio. Mens regelen er langt oftere at felles koordinering er totalt fraværende. På årets Nor Shipping på Lillestrøm, en av verdens viktigste messer for skipsfart, var det flere 10-talls bergensbaserte firma til stede. Disse var spredt Vi bør koordinere vår internasjonale innsats og fremstå som en Vestlandsallianse rundt på hele messeområdet, og våre lokale myndigheter og kunnskapsmiljøer glimret med sitt fravær. Det er derfor en vei å gå for å koordinere vår deltakelse og å fremstå som en samlet Bergensregion eller for å tenke enda bredere som en Vestlandsallianse. Sett fra Houston, Rio og Shanghai blir våre bedrifter svært små med Bergen og Stavanger som små prikker langt ute periferien. Vestlandet må utvikles til en ruvende nærings-, forsknings- og samhandlingsregion. For å komme dit må vi erkjenne vår posisjon, sammen finne våre fortrinn, systematisere dem, og agere samlet internasjonalt. China Summit og Expo 2010 Bergen Næringsråd har med støtte fra Innovasjon Norge og Bergen kommune arrangert årlige China Summit. Det er gjennomført delegasjonsreiser og konferanser, og kinesisk næringsliv og myndigheter er svært opptatt av å knytte tettere forbindelser til Vestlandet. De søker samarbeid, de er kunnskapsrike, de har kapital, og de tilbyr et markedspotensial så stort at det er noe vi bare kunne drømme om. Bergen Næringsråd og Business Region Bergen har sammen tatt initiativ til felles vestlandsk representasjon og reise til verdensutstillingen Expo 2010 i Shanghai. I dette har vi fått med oss Greather Stavanger og Stavangerregionen Næringsforening. Våre lokale myndigheter har gitt positive signaler til å støtte initiativer, og gjennom en slagkraftig vestlandsk allianse ønsker vi å vise våre fortrinn innen næringsliv, utdanning/ forskning og samhandling med det offentlige. Utforming og produksjon: Alf Gundersen AS Tlf.: E-post: post@alfgundersen.no Trykkeri: Norprint Opplag: Ved ettertrykk skal det henvises til kilde. Annonsesalg Alf Gundersen AS Tlf.: e-post: annonse@alfgundersen.no Forsidebilde: Illustrasjon: Audun Roe Grimstad BLI MEDLEM AV BERGEN NÆRINGSRÅD: På lag med dine egne interesser? Bli medlem i Bergen Næringsråd, ditt viktigste nettverk. Se for mer informasjon om medlemskap, eller send en mail til annelise@bergen-chamber.no. TEMA: Ut i verden PORTRETTET En Sunniva går subsea EKSPORTREGIONEN - UTFLYTTING, ELLER? - ÅPNE DØRER I EUROPA BERGEN NÆRINGSRÅD // NR. 4 // 2009 Hordaland er en sterk og suksessrik region, og troner alene på toppen av listen over fylkene som eksporterer mest i Norge. Tall fra SSB viser at Hordaland eksporterte for 56 milliarder kroner i TEKST // JANNECKE PLUGGE PETTERSEN - FOTO// COLOURBOX De sterke eksportnæringene i Hordaland gjør at fylket i mange år har toppet statistikken over eksportverdi fordelt på fylke. Neste fylke på listen er Rogaland, og på tredje finner vi Møre og Romsdal. Til sammen står vestlandsfylkene for 43% av all norsk eksport, hvis man ser bort i fra olje- og gasseksporten. Hvem? Den største eksportbedriften i Hordaland, og i landet for øvrig, er Mongstad-raffineriet. Raffineriet er det største i Norge og mer enn en tredjedel av all StatoilHydro-produsert olje på norsk sokkel mellomlagres på Mongstadterminalen før den eksporteres. Men også den mer tradisjonelle industrien og fiskeribransjen bidrar sterkt til Hordalands førsteplass. Sør- Norge Aluminium på Husnes, Frank Mohn i Fusa, Rolls Royce på Hordvikneset og Umoe Schat-Harding i Hardanger er noen av industribedriftene som eksporterer mest. I fiskeribransjen finner vi blant andre Marine Harvest, Austevoll Seafood og Lerøy Seafood som er av dem som eksporterer mest. Hva? Ikke overraskende er det petroleumsrelaterte produkter det eksporteres mest av fra Hordaland. Denne produktgruppen utgjør nærmere 2/3 deler av den totale eksporten. Industriprodukter og fisk og fiskeprodukter utgjør deretter de største eksportartiklene. Men også kraftbransjen bidrar med FYLKESFORDELT EKSPORT, TRADISJONELLE VARER NOK MILLIONER Hordaland Rogaland Møre og Romsdal Vest-Agder Vestfold Telemark Nordland Østfold Buskerud Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Akershus Oslo Oppland Nord-Trøndelag Troms Hedmark Aust-Agder Finnmark SAMSPILL // 0409 SAMSPILL //

3 TEMA: UT I VERDEN Bergen: den første handelsbyen i Norge TEKST // KJERSTI F. FRIELE - FOTO// KNUD KNUDSEN sin del. Hordaland er sentralt i norsk kraftproduksjon, og veksler med Nordland om å være den største kraftprodusenten. I 2008 hadde fylket den største elektrisitetsproduksjonen, og en stor andel av det eksporteres. En god del av det som er igjen av norsk tekstilindustri ligger i Hordaland, og tekstilprodukter bidrar også med sin del av eksporttallene. Hvor? Norsk eksport steg i første halvår 2009 med 4 milliarder kroner til BRIK-landene, som er Brasil, Russland, India og Kina. Økningen har gått fra 10,1 til 14,1 milliarder kroner sammenlignet med samme periode i fjor. Også produktene som skapes i Hordaland, eksporteres i stor grad til BRIK- landene, samt til EU. Totalt går nærmere 80% av all norsk eksport til EU. Mongstadraffineriet har de største kundene sine i Nord- Amerika, Europa og Asia, mens vår kraftproduksjon i første rekke kommer våre naboland til gode. Bergen ble innflytternes by, europeisk og kosmopolitisk som ingen annen norsk by. Uten denne strømmen av folk, arbeid og kapital utenfra ville byen som vi kjenner den i dag ikke eksistert. Og alt skyldtes at det var lønnsomt å drive handel der. Vågen var den beste havnen på hele vestkysten av Norge og grunnen til at Olav Kyrre satte kjøpstad i Bjørgvin i Byen fungerte først og fremst som omlastingsplass for handelsvarer som kom utenfra, og for varer fra distriktet og Nord-Norge som skulle eksporteres. Fisk fra Nord-Norge var den største handelsvaren, tørrfisk den vanligste eksportvaren. Midtveis på 1200-tallet begynte tilflyttingen av tyskere. Først handelsfolk (Hanseater) og senere håndverkere av ulike slag. Tyskerne dominerte handelen i Bergen i flere århundrer (ca ), men hadde aldri monopol på den. Islandsfarten var lenge forbeholdt nordmenn, men et stykke ut på 1400-tallet overtok engelskmennene denne ruten. Av den egentlige bergenske skipsfart var det snart bare lokaltrafikken igjen. I siste halvdel av 1500-tallet, etter 200 år med pest, branner og plyndring, reiste byen seg igjen ved hjelp utenfra. Tyskere, engelskmenn, skotter, nederlendere og dansker strømmet til. Byen ble travlere og livligere, med flere og større skip. Den bergenske flåten vokste, med sild og tømmer som nye eksportvarer. Den store bybrannen i mai 1702 etterlot byen i ruiner. Men byen reiste seg atter en gang, til tross for hardere tider for skipsfarten. Tyskerne bidro mindre og mindre til byens nasjonalprodukt og mange dro hjem. I 1754 var det bare 4 tyske stuer igjen på Bryggen. I moderne tid har Bergen opplevd en endring i næringsstrukturen gjennom to store bølgebevegelser, en i 1960-årene og en i 1980-årene, begge ledsaget av en eksplosjon i utdanningssamfunnet. Den første markerte vekst i offentlig virksomhet og i olje- og gassvirksomheten, den andre gjennombruddet for kompetanseindustri og informasjonsteknologi, i tillegg til internasjonalisering. Kilder: Fortellingen om Bergen, Willy Dahl (Eide forlag, 2000), Bedre frem Bergen... Bergens næringsliv (Bergen Næringsråd, 1995) ENERGI TELEKOM STRØMNETT GJØR JOBBEN RASKERE - MED FIBER FRA BKK FIBER FRA BKK GIR DIN BEDRIFT MORGENDAGENS LØSNINGER. ALLEREDE I DAG. Rask, effektiv og stabil data- og telekommunikasjon er et helt nødvendig arbeidsredskap for alle typer moderne bedrifter i dag. Med lang erfaring i drifting av nett, et høyt kompetent fagmiljø og sterk fokus på service, er BKK blitt et førstevalg som leverandør av disse tjenestene i bergensregionen. Ta kontakt med oss for en uforpliktende prat. Telefon: e-post: fiber@bkk.no bkk.no/bedrift Morgendagen er her 4 SAMSPILL // 0409 SAMSPILL //

4 TEMA: UT I VERDEN Den norske paviljongen TEMA: UT I VERDEN Verdensutstillingen Kina hjertet i en ny verdensorden En ny verdensorden er i ferd med å se dagens lys. Denne utviklingen har aksellerert gjennom siste års krise i verdensøkonomien. Shanghai trer nå frem som lokomtivet i det øst-asiatiske, økonomiske verdenstyngdepunktet. Få med deg China Summit 20/ Sjekk I 2010 avholdes den største verdensutstillingen noensinne i Shanghai. Den norske staten bidrar sammen med en rekke bedrifter, kommuner og fylker med et samlet beløp i 100 millionersklassen. Norges bidrag heter Norway powered by nature, og skal illustrere hvordan urbane nordmenn bruker naturen som del av sin livskvalitet. For de som fremdeles ikke har vært i Østens Paris, er kanskje mai-oktober 2010 det rette tidspunktet? Fra næringsminister Bo Xilai s besøk - her fra båttur med blant annet Efraim Kanestrøm (Rolls Royce) og Dave Spilde, Unique Cinema Systems. Kina fortsatt mulighetenes land TEKST//GEIR SVIGGUM, ADVOKAT/LEDER FOR WIKBORG, REIN & CO. I KINA TEKST & FOTO // ATLE KVAMME Kina og krisen Med jevn vekst omkring 10% over en årrekke, overtok Kina nylig Tysklands tredjeplass på tungvektslisten over verdens største økonomier. Da verdensøkonomien falt utfor stupet høsten 2008, var effektene umiddelbare også i Kina. Eksporten falt som en sten. Utenlandske bedriftseiere stengte fabrikker og forlot landet over natten. Det anslås at så mange som millioner mennesker har mistet jobben det siste året. Migrasjonsbølgen fra landsbygden til de kinesiske kystbyene, historiens største folkevandring, snudde brått. Ulike land har anvendt forskjellige virkemidler mot krisen. Det ser ut til å være enighet om at Kinas stimulansepakke på omlag 4 billiarder norske kroner er blant de mest vellykkede. Mens vestlige land har pumpet svimlende summer inn i sitt bankvesen, flyter de kinesiske bankene over av penger. Kinesernes stimulansepakke har vært rent prosjektfokusert. Man har iverksatt enorme samfunnsprosjekter; innledningsvis oppdelt i fire hovedområder: 1) Infrastruktur 2) Energi 3) Vann- og miljø 4) Spesielle landsbygdtiltak. Millioner av oppsagte industriarbeidere er allokert til disse utallige prosjektene. Effektene er markante. Kina overrasket selv sine mest positive støttespillere da de i juli la frem tallene for andre kvartal. Den kinesiske økonomien vokste med 7,9%; 1,8% mer enn i første kvartal. Ingen andre av verdens ti største økonomier vokste. Utlånene fra kinesiske banker nådde ved utgangen av juni omlag 150% av årsmålsetningen satt av kinesiske myndigheter. Den ustabile Shanghai-børsen har steget med omlag 85% siden januar. Av verdens ti mest verdifulle selskaper er nå fire av disse kinesiske. Kina og Bergen Så hvor er Bergen i dette bildet? Høsten 2007 arrangerte Wikborg, Rein & Co. et seminar i Bergen der professor Victor Norman var bedt om å holde en times innledning om utsiktene for næringslivet på Vestlandet. Han snakket i 50 minutter om Kina, 5 minutter om Vestlandet og 5 minutter om resten av verden. Hvorfor? Fordi Vestlandet ikke lenger kan forstås uten å samtidig forstå Kina. Vi antok at kineserne i større grad spesifikt skulle stimulere utenlandske investeringer som del av sin stimulansepakke. Det har de ikke gjort. Fra en tid der utlendinger ble favorisert og stimulert ganske enkelt fordi de var utlendinger, øremerker kineserne nå penger til samfunnsprosjekter. Det kreves derfor et mer fokusert forarbeid enn tidligere for å avdekke de muligheter som ligger innenfor de stimulerte områdene av kinesisk økonomi. Fornybar energi er blant de heteste temaene. En rekke Hordalandsbedrifter er blant hjørnestene for norsk næringsliv i Kina. TTS Marine, Bergen Næringsråds Villsau i 2007, er tungt representert i Shanghai og Dalian. Hordalandsbaserte rederier og andre utstyrsleverandører har også opparbeidet betydelig Kina-kompetanse over det seneste tiåret. En gjennomgående overføring av globalt tyngdepunkt til Kina preger også utallige bedrifter utenfor Hordaland. Det tradisjonsrike DNV har nå flere ansatte i Kina enn i noe annet land i verden. Det samme gjelder ABB. En finansansatt i General Motors fortalte meg forleden om hvordan det nye GM har plassert hovedkontoret for globalt finansarbeid utenfor USA i Shanghai. Geir Sviggum, advokat/leder for Wikborg, Rein & Co. i Kina Selv om mange Hordalandsbedrifter i Kina har følt trykket fra krisen, viser nyere tall fremdeles at en solid majoritet av utenlandske selskaper er mer profitable i Kina enn i noe annet land, inkludert sitt hjemland. Etter fem månders nedgang i utenlandske investeringer i Kina fra oktober 2008, har pilene igjen pekt oppover siden mars. Flere norske bedrifter ledes i Kina av godt voksne pionerer som på 1960-tallet jobbet innen shipping i New York. Den gang skjedde det i New York; nå skjer det i Shanghai. Av interesse for Hordaland er også kinesernes betydelige oppkjøpsappetitt utenfor egne grenser. Kinesiske myndigheter oppfordrer til investeringer på billigsalg i disse krisetider, og interessen for norsk offshore- og energisektor er betydelig. Det kinesiske COSLs oppkjøp av norske Awilco i 2008 er fremdeles det største oppkjøpet kineserne har gjort i Europa. I august er Wikborg, Rein & Co. blant vertene for Petrochina, verdens største selskap, under deres Norgesbesøk. Kina er fortsatt i vekst, og klar for samarbeid med bedrifter på Vestlandet. Den 20. oktober kommer neste delegasjon til konferanse i Bergen. Tema er todelt: Kinesiske investeringer i Norge og norske muligheter i Kina. Og våren 2010 reiser vi fra Bergen og Stavanger sammen til verdensutstillingen i Shanghai. Gjennom flere år har Bergen bygget opp sine relasjoner til Kina. Det startet med visjoner i Bergenscenarier 2020 om at Asia-aksen burde være et virksomhetsområde for vår region, der Kina fikk mest fokus. Bergen Næringsråd tok initiativ til at man utforsket de mulighetene dette gir for vårt lokale næringsliv. Gjennom de siste årene har det vært konferanser i Bergen, Shanghai, Dalian/Beijing, før Bergen igjen står for tur I ÅR. Fikk rett Og Bergensceariene fikk rett. Kina vokser og vokser, selv under finanskrisen, der de har styrket sin posisjon i forhold til andre økonomier i verden. De politiske kontakter som regionen har etablert er klar for å høste frukter. For samarbeidet har vært på svært høyt politisk nivå. I 2004 hadde Bergen besøk av president Wu Banggua i den kinesiske folkekongressen, og i 2006 dukket næringsminister Bo Xilai opp i Bergen. Det har gitt status og medvirket til at konferansene har hatt høy politisk profil, både på konferansen og i bedriftsbesøk og middager. Samarbeidsprosjekt Det er shipping og maritim virksomhet som til nå har hatt størst aktivitet mot Kina. Men vi ser økning i interessen på olje- og gassiden, marin sektor er på vei inn, og de felles energi- og klimautfordringene gir også store muligheter for energisiden. Våre utdannings- og forskningsmiljøer er også i betydelig grad involvert med Kina. Og Kina har kapital, vekstvilje, vilje til samarbeid og velutdannet personell. Kineserne blir mer og mer utadrettet, og i den fjerde China-summit vil man derfor se på kinesiske muligheter for å investere i Norge. Det arbeides også fra norske myndigheter for å få på plass en bedre handelsavtale med Kina, og vi vil se på hvilke muligheter og fortrinn det gir. Kina-summit en har utviklet seg til et prosjekt der det nå er 3 samarbeidende parter: Maritimt Forum, BRB og Bergen Næringsråd. I tillegg er det god og nyttig dialog med Confusius instituttet, Kinas ambassade i Norge og Innovasjon Norge, både lokalt og i Kina. -Vår rolle er og har vært å samle de rette personene og å åpne dører. Dette er viktigere i forhold til Kina enn i de fleste andre land i verden. Den direkte businessen må bedriftene selv få til når de er på innsiden, sier viseadm. dir. Torbjørn Torsvik i Bergen Næringsråd. Verdensutstillingen samlet fra Vestlandet I 2010 arrangeres verdensutstillingen i Shanghai (Expo 2010). I den sammenheng planlegges det en felles delegasjonsreise på Bergen og Stavanger til Expo i siste del av mai. Det er under bygging en stor norsk paviljong der det fortløpende vil være norske aktiviteter og delegasjoner. Ved å samordne oss på Vestlandet kan vi få flere deltakere og mer kraft i vår reise og våre aktiviteter, forteller Torsvik. 6 SAMSPILL // 0409 SAMSPILL //

5 TEMA: UT I VERDEN Globale investeringsmuligheter med lokal forankring Effektiv penge- og finanspolitikk i de fleste land har stabilisert finanskrisen, og bunnen er passert. Den kinesiske kommandoøkonomien har gitt raskest effekt og landet leder nå an ut av resesjonen, skriver professor Øystein Thøgersen ved NHH. Han er også styremedlem i Norges Bank. Bli med SKAGEN Fondene ut i verden ved å investere i våre akjefond som alle har brede mandater noe som gir våre forvaltere muligheten til å investere i kvalitetsselskaper over hele verden. SKAGENs investeringsfilosofi baseres på sunn fornuft, hardt arbeid og en godt utviklet intuisjon. Vi leter etter kvalitetsselskaper med en lav prislapp, som kjennetegnes av å være Undervurderte, Underanalyserte og Upopulære. Gjennom denne filosofien jobber vi for å oppnå vår overordnede målsetting å gi andelseierne best mulig risikojustert avkastning. Denne investeringsfilosofien er velutviklet og utprøvd, og vi kan dokumentere at den har gitt meget gode resultater. Melvær&Lien Idé-entreprenør Krisen er over og Kina leder an TEKST & FOTO // ATLE KVAMME I forbindelse med at store deler av vårt næringsliv er eksponert mot utlandet, har vi utfordret Thøgersen til å svare på tre korte spørsmål om finanskrisen og internasjonal økonomi. Han er ubetinget positiv, særlig for petroleum og råvarebaserte næringer, men litt usikker på hvor rask oppgangen blir. Eksperter gir for tiden svært ulike syn på fiananskrisen og internasjonal økonomi. Hvordan vurderer du utviklingen i den internasjonale økonomien? Selve finanskrisen er over i den forstand at kreditt- og pengemarkedene samt andre berørte finansmarkeder har blitt stabilisert og utviklingen nærmer seg normalisering. De realøkonomiske effektene er imidlertid ikke uttømt, selv om det unektlig ser ut som om den globale resesjonen var over pr. inneværende sommer. Oppfatningene blant ulike aktører spriker betydelig når det gjelder den videre utviklingen. Personlig er jeg optimistisk med hensyn til at det konjunkturelle bunnpunktet er passert for de aller fleste økonomiers vedkommende. Vi har sett meget effektiv penge- og finanspolitikk i de fleste land, og boligog eiendomsmarkedet i USA som på mange måter var stedet hvor krisen startet er nå stabilisert. Dette har bidratt til en hyggelig kombinasjon av økt kjøpekraft og økt optimisme i bedrifter og husholdninger, noe som har snudd etterspørselsutviklingen i positiv retning. Når dette skjer i mange land, bidrar det igjen til økt handel og økte olje- og andre råvarepriser. Selv om jeg føler meg trygg på at bunnen er passert, er jeg mer usikker på utviklingen i den mer langsiktige trendveksten mange steder. Min oppfatning er at utviklingen vil fremstå heterogen. I økonomier hvor gjeldsveksten har vært betydelig, slik som i USA og Storbritannia, kan trendveksten over de neste 5-10 årene bli anemisk, og arbeidsledigheten bli liggende relativt høyt, sammenlignet med de sterke årene frem til krisen inntraff. Dette vil være en konsekvens av alle aktørers behov for å reparere sine finansielle balanser. I en del av de viktigste fremvoksende økonomiene, og jeg tenker da på blant annet Kina, er imidlertid de langsiktige vekst-driverne i form av urbanisering og industrialisering av store folkegrupper intakte, og her er det et klart potensiale for fortsatt høy trendvekst. Nettopp Kina ser jo ut til å være over det verste. Hva er det de har maktet som andre ikke har fått til? Kina ser ut til å være det landet som leder an ut av resesjonen. Det kommer dels av at Kina, og mange andre fremvoksende økonomier hadde en begrenset første-runde eksponering mot krisen i banksektoren og kredittmarkedene. I tillegg har kinesiske myndigheter implementert voldsomme stimuli i form av offentlig styrt utlånsvekst gjennom statsbankene samt store infrastrukturinvesteringer. Kanskje kan man si at den kinesiske kommandoøkonomien er preget av en særlig rask og direkte link mellom politiske stimulansevedtak og faktisk implementering. Fremover vil utviklingen i Kina avhenge av at man lykkes i å legge om vekststrategien fra å være sterkt eksportdrevet til å bli mer drevet av privat konsum. Dette vil redusere eksponeringen mot veksten i andre land. Som nevnt over, er de langsiktige vekstdriverne intakte i Kina, og unngår man store politikkfeil er det grunn til å være optimistisk på Kinas vegne. Hvordan tror du fremtiden vil bli for norske bedrifter som handler med utlandet? Norsk økonomi står i et klart avhengighetsforhold til utviklingen i de fremvoksende økonomiene. Dette følger av at veksten i land som Kina er mye mer olje- og råvareintensive enn veksten i modne OECD land. Vår råvarebaserte næringsstruktur vil derfor nyte godt av høy vekst i fremvoksende økonomier. Mitt positive syn på nettopp disse økonomiene impliserer derfor at jeg ser særlig positivt på fremtidsutsiktene til norske petroleumsrelaterte næringer samt andre råvarebaserte næringer. Husholdningenes posisjon fremstår også som robust, noe som skaper et godt klima for de fleste innenlandsk orienterte servicenæringer. Med hensyn til bedrifter som primært selger sine produkter til andre OECD land, fremstår utsiktene som mer moderate fra et makroperspektiv. God historisk avkastning i snitt pr. år Siden oppstart og frem til har våre aksjefond og deres referanseindekser hatt følgende avkastning pr. år i snitt: 16,5 % SKAGEN Vekst Oppstart Oslo Børs Hovedindeks 8,1 % Kunsten å bruke sunn fornuft 16,7 % SKAGEN Global Oppstart MSCI Verdensindeks 0,1 % 21,1 % SKAGEN Kon-Tiki Oppstart MSCI Vekstmarkedsindeks 9,5 % Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko og forvaltningshonorar. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Service i sentrum Med til sammen 55 års erfaring fra finansbransjen gir våre tre formuesforvaltere i Bergen gode råd rundt fondssparing. Vi har kontor midt i hjertet av Bergen - Øvre Ole Bulls plass 5. Kom innom for en uforpliktende samtale eller ta kontakt med oss på telefon Du kan også lese mer om SKAGEN på Velkommen! 8 SAMSPILL // 0409

6 TEMA: UT I VERDEN Paul Gooderham er professor ved NHH og har skrevet boken International Management Cross Boundary Challenges sammen med Odd Nordhaug. Innovasjon Norge hjelper deg Internasjonalisering er et av Innovasjon Norge sine arbeidsfelter. Ved bevisst forhold til hva internasjonalisering skal bety for bedriften, kan man øke sin konkurransekraft, øke verdiskapingen og skape attraktive arbeidsplasser. De gode rådene: 1) Opparbeid deg kulturell kunnskap 2) Etabler programmer som utvikler globale ledere det er avgjørende for å lykkes ute 3) Lag infrastruktur som får kunnskap til å flyte på tvers av selskapet 4) Ha klare etiske regler og la dem være like i hele konsernet etikk er rennome På sine nettsider trekker Innovasjon Norge opp følgende eksempler på hva internasjonalisering er: Utnytte internasjonale markedsmuligheter Samarbeide over landegrensene Tilgang på ny teknologi og overføring av kunnskap Delta i verdiskapende nettverk. Gjennom sine ansatte, sine finansieringsmuligheter og sin kompetanse og tilstedeværelse i mer enn 30 land tilbyr Innovasjon Norge følgende: Internasjonal markedsrådgivning Praktisk assistanse i internasjonale markeder Kobling mot kunnskapsmiljøer i utlandet Ressurser, langsiktighet, tål-modighet og nettverk Bergen Næringsråd har et godt samarbeid med Innovasjon Norge Hordaland om internasjonale relasjoner, konferanser og delegasjoner. Spesialrådgiver Bjarne Hollund viser til at Innovasjon Norge kan bidra med kompetanseheving. Rådgivning, serviceavtaler, nettverksbygging og delvis finansiering ved internasjonale satsinger. Han gir samtidig følgende råd til bedrifter som vurderer internasjonal aktivitet: Arbeid systematisk med strategi og planer det trengs et solid underlag før man velger å satse internasjonalt Jobb langsiktig og ha tålmodighet Økonomiske ressurser må ligge i bunn Bedriften må ha tilgang på nødvendig kompetanse for satsingen Produkt og timing må passe i forhold markedet man satser i Satsingen må være fokusert, ikke for spredt Aktiv tilstedeværelse i markedet er en nødvendighet Nettverk i området er viktig Internasjonalisering: Eksport enklere enn etablering og oppkjøp Den billigste og minst risikofylte måten å få suksess i utlandet på er å produsere hjemme og eksportere. Selv om det i utgangspunktet kan være dyrere å bruke norsk arbeidskraft, slipper man kulturell tilpasning og har full kontroll med kvalitet og merkevare, sier professor Paul Gooderham ved NHH. TEKST & FOTO // ATLE KVAMME Bedrifter som lykkes godt i Norge vil gjerne ekspandere i nye markeder. Norge er lite og begrenset, og ønsket om vekst gjør at man satser internasjonalt. Fra et bedriftsøkonomisk ståsted ønsker man da også en bedriftsstruktur som gir minst mulig toll, lavest mulig transportkostnader og lave produksjonskostnader. Mange bedrifter velger derfor å forlate eksport og heller satse på etablering av datterselskaper ute. Vanskelig å eksportere kunnskap Internasjonale etableringer skjer ofte gjennom oppkjøp for at man raskt skal komme inn i et nytt marked. Men integrering av oppkjøp er svært krevende. Det er lokalt utviklet kunnskap man skal ut i verden med, en kunnskap som er et produkt av miljø og tett samspill. Å få et annet miljø til å eie denne kunnskapen er vanskelig, sier professor Paul Gooderham ved NHH. Som eksempel bruker han Toro og deres fabrikker i Arna, Polen og Tsjekkia. De lokale forholdene er så ulike at det har vært vanskelig å skape en arena for utvikling av felles identitet og kunnskapsdeling. Slike prosesser tar tid og lykkes kun ved en bevisst innsats. 5) Ha gode ledelses-, motiverings- og belønningssystemer 6) Eksport er å foretrekke fremfor etablering av datterselskaper ute Ikea-modellen, TTS, modellen eller Framomodellen? Et alternativ er å gjøre som Ikea. De gjennomfører aldri oppkjøp. Ved å starte fra scratch kan de håndplukke de ansatte, innprente kultur og levere standardiserte produkter. Slik sett har de derfor hatt det langt enklere enn Toro. Men, Ikea fikk det ikke til i Japan, så heller ikke dette lykkes overalt. Japanerne ikke ville ha nordiske produkter. Nå er de i gang igjen i Japan, men med lokalt tilpassede produkter. Bergenske TTS har stort sett vokst i utlandet gjennom jointventure selskaper ( JV). Det har også vært krevende med språkbarrierer og kulturforskjeller, og de har jobbet hardt med å integrere sin tenkning. Det synes likevel at de lykkes godt flere steder, som i Kina. Mange steder er det slik at JV er en forutsetning for å få etablere seg gjennom god dialog med myndighetene, men er krevende med den klassiske utfordringen at tillit blir satt på prøve. Man vet aldri helt hva de lokale partene vil og har forventet. Jotun har også gjort det godt i Kina med egen virksomhet og på egne premisser. De har innført sin modell uten å tilpasse seg så mye, og har lykkes med det. Framos eksportbaserte modell er absolutt å foretrekke, om man har kunnskap og produkter som er attraktive nok. De produserer i Norge og kan dermed levere garantert kvalitet. Kostnadene blir høyere, og transporten til markedet gjerne lengre, men med toppkvalitet på produktene lykkes man godt med en slik modell. Produktkvalitet blir hovedfokus, og man slipper risikoen med å produsere i nye miljøer. Best uten oppkjøp? Kunne Rieber (Toro) tatt en Framo og ekspandert ute og beholdt lave produksjonskostnader uten oppkjøp? Det er mulig, men det hadde vært svært krevende fordi at standardiserte teknologiprodukter er lettere å eksportere enn mat, der den lokale smak kommer inn i bildet. Ta korrupsjon på alvor Spørsmålet om korrupsjon og etikk dukker alltid opp ved etableringer utenom EU, der spillereglene ofte er totalt ulike det man er vant til hjemme. I dag vet vi at de som etablerer seg må ta etikk på alvor og ha full kontroll på hva leverandører og underleverandører driver med. En Nike-sak om dette har vært case på høyskoler i 10 år, men likevel ser vi at Telenor og StatoilHydro siste årene har vært rammet av det samme. Telenor og særlig Jotun er klar på at all norsk virksomhet i utlandet skal frontes av norske ledere, og med norske verdier og norsk lederstil. Det pågår for tiden mange akademiske diskusjoner på om norske modeller er gjennomførbare i utlandet, uten at jeg kan gi noen klar anbefaling. Veritas - et foregangsfirma som har lykkes Det norske Veritas kan gjerne trekkes frem som et selskap som har vært veldig flinke internasjonalt. De har samme standard og felles prosedyrer overalt, og der hele forretningskonseptet er gearet på at tjenesten skal være lik i hele verden. I tillegg tar de etikk på alvor. Det viser at vi kan lykkes med norske modeller også utenlands om vi bare tør å stå på de verdier og de prosedyrer vi ønsker å være bekjent av, avslutter Gooderham. en del av Bergens historie Lyststedet Bellevue Fløien Folkerestaurant Bryggen Tracteursted Møtestedet Erna ekte opplevelser - virkelig kvalitet bellevue.no a r t g a r d e n 10 SAMSPILL // 0409 SAMSPILL //

7 TEMA: UT I VERDEN Eksport, joint venture, oppkjøp eller etablering? Hva mener bedriftslederne selv? Janusfabrikken Markedsdirektør Arne Fonneland Har hatt en eksportøkning på 35 % i 2009 Internasjonaliseringsmodell: Eksport, etableringer og joint venture. Samspill har spurt tre bedriftsledere om hvilke erfaringer de har gjort seg i forhold til internasjonalisering. Hvilken modell fungerer best: eksport, joint venture, oppkjøp eller etablering? TEKST // METTE MÆHLE Rieber & Søn Konserndirektør Personal: Nina Skage Ca. 60 % av Rieber & Søns salg foregår utenfor Norge. Internasjonaliseringmodell: Oppkjøp i Polen Tsjekkia, Holland og Russland When in Rome, do as the Romans Løste tollproblemene med å skifte fra firkantet til rundt stempel Valg av modell har vært både markeds- og situasjonsbetinget. Vi eksporterer til USA, Tyskland, Storbritannia, Irland og Japan. Her har vi ikke etablert egne selskaper enda. I Russland har vi etablert eget selskap i St. Petersburg med tilhørende salgsavdeling i Moskva. I Sverige, Frankrike og Kroatia har vi inngått joint venture-samarbeid med etablerte selskaper. I nærmeste fremtid regner vi med å lande en joint venture-avtale i Spania. Denne vil innbefatte de fleste spansktalende land. På denne måten får vi hurtig tilpasset oss lokale forhold og kommer raskt i posisjon i de respektive markedene. Etter vår erfaring etableringer og joint venture den mest kostnads- og resultateffektive modellen. Det er flere grunner til at vi valgte å etablere eget selskap i Russland. Det russiske markedet er stort og her var lagerhold et viktig element. Likedan sertifisering av produkt og tollbehandling. Etableringen har tatt lengre tid enn en joint venture-avtale ville gjort. Det har likevel vist seg å være en effektiv modell når det gjelder det russiske markedet. Vi har fått med oss russiske forretningsfolk på eiersiden, og på denne måten har vi fått bedre grep om lokale forhold og forretningskultur. Vi har jo møtt på mange underlige problemstillinger i Russland. Vi hadde blant annet store problemer med å forsere russiske tollmyndighetene med våre vanlige dokumenter og stempler, og ble anbefalt å bytte ut vårt firkantede stempel med et tilsvarende rundt. Etter dette gikk papirflyten upåklagelig. TTS Konserndirektør Johannes Neteland 80 % av TTSs omsetning er utenlandsk Internasjonaliseringmodell: Oppkjøp og Joint venture. Er representert i 15 land. Kunne aldri oppnådd å bli markedsleder i Kina på egenhånd. Vår internasjonaliseringsmodell har gjennomgått flere trinn, og startet med hjemmeproduksjon og eksport. Eksportvirksomheten ga oss en rekke erfaringer. Produktene våre er store og tunge, og fraktkostnadene var betydelige. Vi opererer jo ikke i noe lavkostland, og hadde derfor heller ingen fordeler på dette området. Videre opplevde vi at kundene våre favoriserte lokale produsenter og ønsket å bygge opp nasjonal virksomhet. Vi har local taste champion som vår visjon. Skal vi bli markedsledende, må vi tilpasse oss smakspreferansene i de lokale markedene. Derfor har oppkjøp vært en riktig strategi for oss. Skal du kjøpe gulasj i Tsjekkia, er det Vitana som er vinneren. Skal vi klare å vinne de lokale smakspreferansene, må vi være tett på markedet. De utenlandske enhetene har hatt stor selvstendighet i arbeidet med å nå denne posisjonen. Det siste året har vi imidlertid fokusert sterkt på å bli et integrated food-company og har etablert en rekke integreringsfunksjoner innenfor blant annet innkjøp, category-marketing og HR. Det rokker imidlertid ikke ved visjonen vår. Vi skal fortsatt være local taste champion. Samhandling og kulturbygging på tvers av landene er utfordrende og vi ser at den skandinaviske lederstilen oppleves veldig annerledes enn lederstilen i Tsjekkia, Polen og Russland. Det handler ikke minst om måten vi fatter beslutninger på. Tsjekkerne synes nok at vi i Norge bruker lang tid på dette. Vi snakker og snakker, og når beslutningen endelig er tatt, oppfatter de ikke alltid at den faktisk er tatt. Mange av våre utenlandske kolleger er vant til mer tydelighet og har nok en strengere og mer autoritær lederstil enn vi har i Norge. Språkbarrieren er jo dessuten lett å undervurdere. Det er viktig at våre ansatte føler seg bekvem med å kommunisere på engelsk og at de mestrer nyansene i språket. Vi satser mye på engelsk-opplæring og peopleskills. Har vi fokus, er ikke barrieren så stor. Oppkjøp ble en riktig strategi for oss. Det ga oss umiddelbare markedsandeler og tilgang til lokal kompetanse i de respektive markedene. Oppkjøpene har resultert i en klar vinn-vinn situasjon. For egen del har vi skaffet oss markedsposisjon, kompetanse og ny produktportefølje. De oppkjøpte selskapene har på sin side fått tilgang til et markedsapparat i tillegg til et produksjons- og serviceapparat. Alle de oppkjøpte selskapene har vokst både i antall ansatte og i omsetning. I Kina har vi valgt en joint venture-modell der vi har inngått samarbeid med viktige kundegrupper. Dette har gitt oss markedsaksess og betydelige markedsandeler. Vi er i dag den største aktøren i det kinesiske markedet. Joint venture-modellen har gitt oss to viktige gevinster: markedstilgang og tilgang til billig arbeidskraft. Og når det gjelder kulturelle forskjeller, har vi kunnet takle dem lettere gjennom våre samarbeidspartnere. Det er imidlertid fortsatt en stor utfordring å ha en kinesisk joint venture-partner. 12 SAMSPILL // 0409 SAMSPILL //

8 TEMA: UT I VERDEN Ny viten: Nordmenn i kolonialismens tjeneste? AV ERLEND EIDSVIK, PHD-KANDIDAT, UIB OG UNIFOB GLOBAL Norge startet tidlig med internasjonal virksomhet og har flere hundre års erfaring i flere verdensdeler. Var vi også kolonialister? Universitet i Bergen har gravd frem ny kunnskap om norske prosjekter i Afrika, som både har resultert i boken Kolonitid og utstilling på Bergen Museum. På og tidlig på 1900-tallet emigrerte hundretusenvis av nordmenn, tiltrukket av bedre økonomiske utsikter i fremmede land. De fleste kjenner til migrasjonen til USA, men historien til de som prøvde lykken i Afrika eller enda lenger borte er mindre kjent. I forskningsprosjektet In the wake of colonialism ved UiB har 14 deltakere gravd opp historier om norske deltakere i koloniseringsprosjekter i Afrika og i Stillehavet. Dette har resultert i utstillingen Kolonitid! som kan besøkes på Bergen Museum frem til mai 2010 og en rikt illustrert bok med samme tittel. Utstillingen og boken formidler blant annet ny kunnskap om norske sukkerplantasjer på Hawaii, og om nordmenn som gjorde strandhogg og etablerte handelsstasjoner på Cook-øyene og på Salomonøyene. I Afrika var det på slutten av 1800-tallet og i begynnelsen av 1900-tallet nordmenn og norske handelsinteresser i de fleste land langs østkysten av kontinentet. På Zanzibar drev et norsk agentur trelastimport med norsk gran og teak fra Burma. I Kenya var norske kapitalinteresser inne i storkvegdrift og kaffeplantasjer, og i kong Leopolds Kongo var mesteparten AV elvetransporten og driften av havnene på skandinaviske hender. Lenger sør på det afrikanske kontinentet var den norske tilstedeværelsen enda mer tydelig. Det største enkeltstående foretaket er kokosplantasjen Grupo Madal i Mosambik, initiert av Orkla-grunnleggeren Christian Thams. På det meste var over arbeidere ansatt i Grupo Madal. Selskapet var det man kan kalle en total institusjon, med blant annet eget politi og skolevesen, der alle tjenester ble løst innenfor selskapet. Driften av selskapet var, etter det forskerne har kommet fram til, nokså brutal og totalitær. I volum var Sør-Afrika den største mottakeren av norske emigranter på det afrikanske kontinentet. Funn av diamanter i 1870 og senere funnet av verdens største (fremdeles) gullåre i 1886 ved dagens Johannesburg trakk til seg eventyrere, men også håndverkere og emigranter med profesjonsbakgrunn. Det var dyrere og vanskeligere å emigrere til Sør- Afrika enn til USA. Sammenliknet med de som utvandret til USA, var emigrantene til Sør-Afrika i større grad unge menn fra urbane strøk, med høyere skolering og ofte bakgrunn fra håndverkyrker. Både i Durban, i Johannesburg og i Cape Town var det norske foreninger. Fra 1914 og frem til 1950-tallet ble det norskspråklige tidsskriftet Fram utgitt en gang i måneden til en skandinavisk lesekrets. Durban var senter både for norsk misjonsvirksomhet og for den straks mer sekulære Fra Kenya i kolonitiden. En norsk seksåring troner over kenyanske arbeidere. hvalfangsten, der norske interesser drev frem til Johannesburg trakk til seg eventyrere på jakt etter gull, og i Cape Town var mange nordmenn involvert i shipping og handel. Et illustrerende tilfelle er fremveksten av selskapet Thesen & Co emigranter fra Stavanger som slo seg stort opp innen shipping og trevirke. Thesenfamilien flyktet fra konkurs i 1869, og hadde innen få tiår kjøpt opp enorme skogområder i Cape-regionen. Selskapet var en betydelig økonomisk og politisk aktør i regionen frem til selskapet ble solgt på 1970-tallet. Bergenske emigranter prøvde også lykken i Sør-Afrika. Den mest kjente episoden er Deboraekspedisjonen i 1880, der målet var å befolke Aldabra-øyene nord for Madagaskar. Øygruppen var ved avreise ikke tatt i besittelse av en europeisk kolonimakt, og tanken bak var å opprette en norsk bosetting i det Indiske hav. Etter en strabasiøs ferd med blant annet to barnefødsler ankommer Debora Madagaskar. Her kommer det rapporter om at det er smått med ferskvann på øyene, og det blir klart at en bosetning av øyene vil være en kapital- og arbeidskrevende affære. Ekspedisjonen går i oppløsing; noen blir igjen på Madagaskar, andre reiser over til fastlandet, til Natal, på jakt etter jobb og fremtid, mens noen returnerer etter hvert til Norge. Var nordmenn så kolonialister? Norge som nasjon har ikke underlagt seg kolonier i tradisjonell forstand, selv om Norge deltok aktivt i ishavsimperialismen tidlig på 1900-talet. Men historiene vi har gravd frem viser at nordmenn i høyeste grad deltok i koloniøkonomien og dermed også bidro til å opprettholde det koloniale systemet. Når det er sagt, er historiene om nordmenn som etablerer seg i kjølvannet av kolonimaktene i aller høyeste grad variert og nyansert i fra opportunistiske eventyrere til storskala plantasjedrift. Internasjonalt forskningstyngdepunkt TEKST & FOTO // ATLE KVAMME Kirsti Hagen Andersen, Gunnar M. Sønstebø og Erik Hauk Andersen. Internasjonale forskere forener krefter og samler seg i Jekteviken i det som blir et nasjonalt tyngdepunkt for utviklingsrelatert forskning. 14. oktober blir det offisiell åpning. I åpningsuken inviteres hele byen på spennende publikumstiltak. Chr. Michelsens Institutt (CMI)har nylig flyttet inn i nye lokaler i Bergen sentrum sammen med Universitet (UiB) og Unifob global. Jurister, historikere, samfunnsvitere, arkeologer, geografer og antropologer fra de tre institusjonene er nå samlet i det som nå vil være det nasjonale tyngdepunktet innen utviklingsrelatert forskning. Internasjonal utvikling Sentralt i bygget står Bergen Ressurssenter for Internasjonal Utvikling som vil romme Norges største spesialbibliotek på fagfeltet. Ressurssenteret vil være arena for møter mellom forskere og Bergens befolkning, næringsliv og studenter. Her blir det debatter, boklanseringer, frokostmøter, seminarserier, utstillinger, filmvisninger, formelle og uformelle sammenkomster rundt store og små spørsmål. Samlokaliseringen tilrettelegger for tverrfaglig og nyskapende forskning og skal gjøre senteret mer synlig i bybildet. I åpningsuken oktober kommer vi til å sette store og små spørsmål på dagsordenen, som vi håper vi interessere et bredt publikum. Her blir det også komfortable sittegrupper for små intime møter eller for å lese aviser og tidsskrift, og et levende dynamisk sted med god kaffe, sier informasjonslederne Tord Rø på Unifob global og Ingvild Hestad på CMI. Internasjonal møteplass for forskere og næringsliv CMI og UiB legger sine boksamlinger innen internasjonal utvikling ved Ressurssenteret, som i tillegg vil tilby et rikholdig utvalg av litteratur fra og om Afrika, Asia og Midt-Østen. Ressurssenteret bør bli en naturlig møteplass for alle som er interessert i internasjonale spørsmål og et sted der forskere og næringslivet møtes rundt tema av gjensidig interesse. Bergen er en internasjonal by med et næringsliv og forskere som jobber med og i de samme regioner og land. Vi ønsker å stimulere til et nærmere samarbeid, så vi er sikre på at de har mye å snakke med hverandre om, sier ressurssenterets leder Kirsti Hagen Andersen. Nyhet! Credits hver gang de ansatte reiser. Som din bedrift kan benytte til nye reiser. SAS Credits gir bedrifter mulighet til å tjene opp Credits på alle reiser som bedriften gjennomfører med SAS og utvalgte partnere uansett billettype og hvor de reiser. Credits kan benyttes til kjøp av nye flybilletter. EuroBonus fungerer som vanlig. I tillegg koster det ingenting å inngå avtale. Som du ser, har bedriften intet å tape, kun mye å vinne. Inngå avtale på sas.no/credits. Ring SAS Bedriftssenter på tlf eller kontakt ditt reisebyrå hvis du vil vite mer om SAS Credits eller hvordan vi kan gjøre bedriftens reiser enklere og mer effektive. 14 SAMSPILL // 0409 SAMSPILL //

9 På plass på Marineholmen Ernst & Young har benyttet sommeren til å flytte inn i nye moderne og tidsriktige lokaler i Thormøhlens gate 53 D på Marineholmen. Kontoret er lett tilgjengelig både for våre kunder og ansatte med parkeringsanlegg i nabobygget for sykkel og bil. Det er kort vei til offentlig kommunikasjon, inklusiv bybanen. I tillegg til egne kontorlokaler har vi også en møteromspool i første etasje som er tilgjengelig for andre brukere. Ernst & Young er regionens ledende revisjons- og rådgivningsselskap med over 140 ansatte. Våre ansatte er statsautoriserte revisorer, registrerte revisorer, siviløkonomer, sivilingeniører, advokater og jurister. Vi betjener en kundeportefølje som representerer et tverrsnitt av regionens næringsliv. Våre kunder er børsnoterte selskaper, store konserner, små og mellomstore virksomheter og offentlig sektor. Disse virksomhetene er spredt på en rekke bransjer hvor egne bransje spesialister bistår våre kunder. Vi opplever at lokal kompetanse, høy grad av tilgjengelighet og et omfattende nettverk å spille på både nasjonalt og internasjonalt gjør oss til en attraktiv sam arbeidspartner. Som regional markedsleder på revisjon og rådgivning har vi bredden til å sette sammen team som ivaretar ditt behov som kunde. Slik vil du kunne dra nytte av spisskompetansen fra revis orer, rådgivere og advokater på ett sted fremfor å forholde deg til en rekke forskjellige aktører. Et felles metodeverktøy gjør at vi samarbeider med våre øvrige kontorer regionalt, nasjonalt og globalt alt etter ditt behov. Slik vet vi til enhver tid hvilke end ringer i rammebetingelser og lovregler du må forholde deg til. Med denne kompetansen i bunn er vi opptatt av å finne praktiske lokaltilpassede løsninger basert på et langsiktig og nært sam arbeid med deg som kunde. Dersom du ønsker ytterligere opplysninger om Ernst & Young, ta kontakt med Nina Larsen, , nina.larsen@no.ey. com eller besøk vår hjemmeside

10 TEMA: UT I VERDEN Eksport! TEKST: KJERSTI F. FRIELE // FOTO: COLOURBOX Hordaland er landets største eksportfylke. Til stor glede for sjømatelskende franskmenn og klimaforskere i Antarktis. Aanderaa Data Instruments og Bjarne Johnsen AS opererer i vidt forskjellige markeder, men har begge stor suksess som eksportører. Målbar suksess Aanderaa Data Instruments er verdensledende innen avanserte målings- og overvåkingsinstrumenter. Gode distributører er alfa og omega for eksportsuksess, mener de selv. Forskningsbedriften på Nesttun har en eksportrate på hele 80 prosent og er markedsledende i verden innen flere områder. Det har de vært helt siden de lanserte sitt første produkt, et instrument for måling av havstrømmer, i Instrumentet gjorde det mulig å foreta stabile målinger i havet over tid, noe som aldri før hadde latt seg gjøre. Vi utviklet et banebrytende produkt som ga forskningen helt nye muligheter, forteller viseadministrerende direktør Rune Hansen. Måleinstrumentet ble utviklet i samarbeid med Christian Michelsens Institutt, som anbefalte produktet inn mot internasjonale forskningsprogrammer. Det ble starten på eksporteventyret. Vi fikk raskt et godt renommé og ryktet spredde seg i miljøet. Produktet solgte seg nærmest av seg selv, sier Hansen, som innrømmer at det ikke er fullt så enkelt nå lenger. Det er beinhard konkurranse, spesielt fra USA der våre største konkurrenter befinner seg. I dag, med så mye fokus på klima og miljø, er det mange som vil ha en bit av dette markedet. Klimaovervåking AADI selger sine produkter og tjenester til mer enn 40 land over hele verden av disse landene er definert som strategiske markeder, blant andre Tyskland, Storbritannia, Russland, Kina, India, USA og Mexico. Det største produktsegmentet er fortsatt instrumenter for klimamålinger til havs og på land. Vi har nylig installert en observasjonsrigg i Weddelhavet i Antarktis for en av våre kunder. Målet er å finne ut hvilke prosesser som driver strømmene av varmt og kaldt vann fra Ekvator mot polene, forklarer Hansen. Selskapet opererer også innen andre bransjer, som akvakultur, olje- og gass og maritim transport. Til tross for tøffere konkurranse og den pågående finanskrisen klarer selskapet seg svært bra, og ledelsen har følgende råd til andre som ønsker å lykkes utenfor landets grenser: Vær tålmodig. Det tar tid å bygge opp en internasjonal virksomhet. Du må ha et godt produkt som skaper interesse hos kundene, men er også veldig avhengig av personene som jobber for deg ute i markedene. Gode distributører er alfa og omega, fastslår Hansen. Import og eksport i 85 år Om du ikke har hørt navnet, har du garantert smakt noen av produktene. Handelshuset Bjarne Johnsen as markerer i år 85-årsjubileum innen eksport- og importvirksomhet. Vi driver ikke egenannonsering, og det er nok mange som ikke kjenner til oss. Det meste går via kontakter vi har opparbeidet oss gjennom mange år, forteller administrerende direktør Kåre Offerdal. 2/3 av selskapets omsetning kommer fra import, og på kundelisten står store navn som Bama, Coop, Rema 1000 og Rieber&Søn. Foruten å være en av landets største importagenter på appelsinjuice, er Bjarne Johnsen stor på blant annet frukt og grønt. Vi har leverandører over hele verden og kan alltid skaffe det kundene etterspør. Når det er for lite norske poteter om våren tar vi inn fra Kypros. De siste årene har vi også importert stadig mer poteter fra Saudi-Arabia. De dyrkes midt ute i ørkenen, det er helt utrolig! Og Ola Nordmann liker kvalitet. Franske spesialpoteter er blitt en helårsvare for oss, sier Offerdal. Et annet produktområde i vekst er import av tekstiler fra Østen, som arbeidstøy, lavvoer, telt, soveposer og fritidsklær. Vi har leveringsavtaler med flere av de store sportskjedene i Norge. Dette er også en trend i tiden. Folk bruker mer penger på slike produkter enn tidligere, sier Offerdal. Krabbeklør til Frankrike Bjarne Johnsen driver også utstrakt eksport innen sjømatsegmentet, der selskapet har satset på nisjeprodukter. En stor del av det som eksporteres av krabbe og krabbeprodukter fra Norge går via oss. Hvert år sender vi atskillige stappfulle vogntog med krabbeklør til kresne kunder i Frankrike. I de mer eksklusive segmentene er kongekrabbe fra Finnmark stadig mer etterspurt, forteller direktøren. Selskapet eksporterer også sild ut i Europa på den gode gamle måten. Vi selger sild i tønner til de indre Middelhavsområdene, der det ikke finnes så mye fisk i havet, forteller Offerdal. Han medgir at 2008 var et utfordrende år på flere måter. Vi merket jo svingningene, både på grunn av finanskrisen og valutaendringer. Kjøpekraften i utlandet gikk ned, og dette var særlig merkbart på luksusprodukter som skalldyr og krabbe. Men markedet er på vei opp igjen nå, sier Offerdal. FAKTA // AADI FAKTA // BJARNE JOHNSEN AS Rune Hansen, Aanderaa Data Instruments AS: Gode distributører er alfa og omega Kåre Offerdal, Bjarne Johnsen AS: Hold deg oppdatert og følg markedene tett Designer og produserer sensorer, instrumenter og systemer for måling og overvåking i krevende omgivelser på land og til havs Rundt 100 ansatte ved hovedkontoret i Bergen Datterselskap i USA og kontorer i Oslo, Sverige og Spania Import og eksport av råvarer, dagligvarer og tekstiler siden 1924 Rundt 30 ansatte på Kokstad Omsetter for rundt 350 millioner kroner årlig i salg og agentursalg Omsatte for rundt 160 millioner kroner i SAMSPILL // 0409 SAMSPILL //