Utviklingen av NTNUs intektsfordelingsmodell (IFM) Sluttrapport fra arbeidsgruppen

Transkript

1 Utviklingen av NTNUs intektsfordelingsmodell (IFM) Sluttrapport fra arbeidsgruppen Jan Morten Dyrstad (leder) Trude W. Bersvendsen Hans Haakon Faanes Bjørn Hafskjold Ivar Pettersen 28. juni 2005 i

2 Sammendrag Med dette leverer arbeidsgruppen for utvikling av inntektsfordelingsmodell for NTNU (IFM) sin sluttrapport. Gruppen ble oppnevnt av Rektor våren Første versjon av arbeidsgruppens utvikling av IFM forelå i august 2003, og ble brukt i forbindelse med budsjettarbeidet for Denne versjonen bygget i hovedsak på parametere og resultater fra NTNUs undervisning. Forskningsbevilgning ble gitt ved at hver time beregnet undervisningsinnsats fra det vitenskapelige personalet utløste uttelling for en times forskningsinnsats. I tillegg ble det gitt insentivmidler både for dr. gradsproduksjon og publisering. Høsten 2004 ble IFM revidert slik at forskningsdelen ble utskilt. IFM ble således bestående av to hovedmoduler, IFM/U og IFM/F. IFM/U omfatter undervisning, mens IFM/F omfatter forskning. For budsjettarbeidet for 2005 ble IFM med disse to modulene benyttet. Høsten 2004 og våren 2005 har arbeidsgruppen gått igjennom hele IFM med følgende ambisjoner: 1. Implementere etter- og videreutdanning i IFM/U 2. Gi insentiver til tverrfaglighet i både IFM/U og IFM/F 3. Gi insentiver til nyskapning 4. Implementere internhusleie 5. Korrigere bevilgningene til infrastruktur 6. Gjennomgang av IFM/U Disse punktene var i stor grad satt opp ut fra tilbakemeldinger på tidligere forslag. Av disse har vi brukt mye tid på punkt 6. Vi kommer i denne rapporten også med forslag som vedrører punktene 1-3. Internhusleie og infrastruktur er vanskelige punkter som det ikke vært tid til å gå inn på. Meningsfull behandling av punktene 4 og 5 krever dessuten et datagrunnlag som NTNU i dag ikke har. Vi foreslår derfor at internhusleie holdes utenfor modellen, mens korrigering av infrastrukturbevilgninger foregår gjennom vedtak etter styringsdialoger. Prosessen med gjennomgang av IFM/U Utover høsten 2004 ble det klart at det var behov for en grundig gjennomgang av gjeldende IFM/U, spesielt fordi vi var usikre på hvor godt datagrunnlaget for modellen var. IFM/U har stor betydning også for IFM/F. For å kunne gjøre meningsfulle analyser er det nødvendig at datagrunnlaget og implementeringen av modellen er riktig. Modellen ble derfor gjennomgått spesielt med formål å gruppere alle emnene slik at det klart fremgår hvilke emner som skal ha basisbevilgning, og hvilke emner som ikke skal ha det. Alle emner med avlagte studiepoeng gir selvfølgelig uttelling i resultatbevilgningen. Når det gjelder produksjonsdata har arbeidsgruppen valgt å gå over til å benytte historiske tall i stedet for plantall, jfr. forslag fra arbeidsgruppen våren Historiske tall er sterkt å foretrekke fremfor plantallene, som har vist seg å være upålitelige og som medfører betydelige korreksjoner i etterkant. Som datagrunnlag for produksjonstall anbefaler arbeidsgruppen å benytte Database for høyere utdanning (DBH) 1 (og ikke Felles Studentdatasystem,FS). DBH-data benyttes av departementet. Etter arbeidet med de forskjellige databasene er det indikasjoner på at det er produksjon av studiepoeng ved NTNU som ikke blir innrapportert. Dersom dette er riktig, får ikke NTNU den uttellingen det skal ha i bevilgningene fra departementet. 1 DBH-data er i denne sammenheng FS-data som rapporteres til DBH ii

3 Parametre i IFM/U (kapittel 4) I forbindelse med gjennomgangen av IFM/U ble det gjennomført en omfattende diskusjon og analyse av modellens datagrunnlag og parametere. 2. og 3 mai 2005 arrangerte Økonomiavdelingen et seminar for NTNUs ledelse, dekanene og fakultetsdirektørene hvor arbeidsgruppen presenterte modellen i detalj og en del problemstillinger som den ønsket synspunkter på. I tillegg har det vært samlet inn informasjon fra hvert enkelt fakultet om hvilke problemstillinger som anses som viktige i det videre arbeidet med IFM. Med denne bakgrunn er parameterne fastlagt. Modellens struktur har imidlertid fått bred tilslutning og ligger fast. Basisbevilgningen Arbeidsgruppen foreslår konsekvent å benytte studieprogram som en dimensjonerende enhet for basisbevilgningen, dvs. at konseptene fordypning og studieretning ikke inngår. Bredden, dvs antall emner det gis basisbevilgning for, i hvert enkelt studieprogram fastlegges slik at det tas hensyn til størrelsen på studieprogrammene, målt med antall studenter i programmene. Programmer med mange studenter foreslås å få flere emner med basisbevilgning enn programmer med få studenter. Arbeidsgruppen foreslår også en større differensiering i basisbevilgningen mellom emner i lavere grads undervisning og etter- og videreutdanning i forhold til høyere grads undervisning. Timepriser Timeprisene foreslås justert slik at de i større grad samsvarer med det undervisningspersonalet som benyttes på de ulike delene av studietilbudene våre. I tillegg mener arbeidsgruppen at påslaget til dekning av indirekte kostnader må økes til 40%, slik at det er samsvar mellom denne satsen og satsen som benyttes for eksternt finansierte prosjekter. Endringene innebærer en større differensiering, i tre satser: kr. 475, kr. 310 og kr De nye timeprisene berører både basis- og resultatbevilgningen i modellen. Kontakttid Arbeidsgruppen foreslår at det foretas visse justeringer i kontakttiden mellom lærer og student i de ulike emner. Disse endringene er basert på innspill som er kommet. Vi understreker at det er svært viktig at NTNUs Kvalitetssikringssystem lages slik at det innhentes informasjon om kontakttiden i de ulike studieprogrammene. Kontakttiden er en viktig indikator på studiekvalitet og hvorvidt intensjonene i modellen om kontakt mellom student og lærer følges opp i praksis. En slik systematisk informasjonsinnhenting, sammen med informasjon i forbindelse med studieplanrevisjonene, vil gi et godt grunnlag for å vurdere endringer i kontakttiden. Etter- og videreutdanning (kapittel 4.3) Etableringen av en mer oversiktlig modell gir lettere tilgjengelig informasjon om hvordan NTNU bruker ressurser på etter- og videreutdanning. De forslagene til endringer i parametere som arbeidsgruppen foreslår, er relativt små i forhold til gjeldende modell og i samsvar med EVIDutvalgets 2 forslag. Forslagene innebærer større vektlegging av resultatbevilgningen relativt til basisbevilgningen. Omleggingen til faktisk produksjon, i stedet for plantall, reduserer også problemet med at basisbevilgningen er for stor relativt til resultatbevilgningen. Bevilgning til videreutdanning er lagt inn i IFM/U. Tverrfaglig forskning og undervisning (kapittel 7) Arbeidsgruppen foreslår ekstra uttelling for tverrfaglig undervisning og forskning. Når det gjelder undervisning foreslår vi at det gis ekstra basisbevilgning (påslag på 20%) til tverrfakultære masterprogrammer. Forutsetningen er at det er etablert et tverrfakultært styre oppnevnt av Rektor eller NTNUs styre. Vi foreslår også at obligatoriske enkeltemner i et fakultets studieprogram som gis av et annet fakultet, gis basisbevilgning til det fakultet som gir dette emnet. Forslaget innebærer således en 2 Utvalg som NTNUs etter- og videreutdanningsutvalg (EVID) nedsatte i 2004 for å se nærmere på IFMs behandling av etter- og videreutdanningen. iii

4 dobbel basisbevilgning for dette emnet siden det allerede ligger en basisbevilgning til det fakultet som gir studieprogrammet. Slik sett fungerer dette som en ekstra premiering for tverrfaglighet. Videre foreslår vi at det gis ekstra uttelling for veiledning på masteroppgaver dersom veiledningen skjer av faglærer fra et annet fakultet enn det fakultetet kandidaten studerer ved. Dette forslaget kan ikke implementeres på det nåværende tidspunkt fordi det per i dag ikke finnes systemer/data ved NTNU som registrerer slikt samarbeid. Når det gjelder incentiver for tverrfaglig forskning foreslår vi ekstra uttelling for doktorander som uteksamineres fra tverrfakultære PhD-programmer eller har fått veiledning fra ansatt ved et annet fakultet enn det fakultetet doktoranden tilhører. Arbeidsgruppen mener det er viktig å stimulere tverrfaglige, eksternfinansierte forskningsprosjekter gjennom påslag på den eksterne bevilgningen. Dette forslaget kan implementeres med påslag for de tverrfakultære programmene. En oversikt over tverrfaglige PhD-programmer finnes i vedlegg 9. Forslaget kan ikke implementeres for veiledning fra ansatt ved annet fakultet enn der doktoranden tilhører da det mangler slike opplysninger i eksisterende databaser. Vi anbefaler at Rektor snarest etablerer de databasene som er nødvendige for å implementere både dette forslaget og forslaget knyttet til tverrfaglig veiledning av masteroppgaver. Nyskapning (Kapittel 6.3.4) Nyskapning er et viktig område for NTNU. Arbeidsgruppen foreslår at det legges inn en konkurransepott for incentivmidler til nyskapning. Prosjekter som passerer to sjekkpunkter i TTOs 3 sekvens av sjekkpunkter - fra idésøk til realisering konkurrerer om midlene. Siden TTO har gode data for dette, kan forslaget implementeres umiddelbart. IFM/F (kapittel 6) Arbeidsgruppen foreslår ingen endringer i prinsippene for IFM/F (se kapittel 6), men en endring av beregningsprosedyren for fastsetting av rammen for IFM/F og basisbevilgningen til forskning. Vi foreslår at totalrammen for IFM/F (eksklusive bevilgningene til infrastruktur og spesielle oppgaver) bestemmes slik: IFM/U genererer et samlet antall årsverk til undervisning for hele NTNU. Av disse er et antall årsverk knyttet til vitenskapelige stillinger. 4 Et veid gjennomsnitt av antall årsverk generert av IFM/U og faktiske antall årsverk i førstestillinger 5 multipliseres med en felles årsverkskostnad. Dette gir rammen for IFM/F (eksklusiv infrastruktur og spesielle oppgaver). Annet Med bakgrunn i diskusjonene det siste året om IFM har vi også valgt å komme med synspunkter og vurderinger når det gjelder strategiske utfordringer (kapittel 3), forholdet mellom parametere i IFM/U og faktisk kostnadsstruktur (kapittel 5), problemstillinger knyttet til lukkingen av modellen (kapittel 8) og oppdatering og vedlikehold av modellen (kapittel 9). 3 TTO står for NTNU Technology Transfer AS. 4 Dette innebærer at studentassistent-timer (timer knyttet til timesats kategori 3, se vedlegg 7) trekkes fra det samlede antall timer som IFM/U genererer. Dette er prinsipielt samme måte å beregne bidraget fra IFM/U på som arbeidsgruppen foreslo i sin innstilling om IFM/F, og som ble benyttet ved budsjettfordelingen Førstestillinger omfatter professor, førsteamanuensis, høgskoledosent og førstelektor. iv

5 Innhold 1 Innledning Modellens struktur IFM/U IFM/F IFM og NTNUs strategiske utfordringer Forskning av høy kvalitet og flere doktorander Undervisningsprogrammer med høy kvalitet og god gjennomstrømning Internasjonalisering Tverrfaglighet både i undervisning og forskning Nyskapning Markedsrettede EVU-tilbud av høy kvalitet Effektiv ressursbruk NTNUsom breddeuniversitet med teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil Incentivkompabilitet med UFDs budsjettmodell IFM/U Ordinære studieprogrammer Basisbevilgning Resultatbevilgning Teknologistudiets 1. og 2. årskurs Etter- og videreutdanning (EVU) Ex.phil., perspektivemner og ikke-tekniske emner Obligatoriske emner i studieprogram ved andre fakultet Pålagte, strategiske og emner under oppstart Valgemner som ikke er obligatoriske i noe studieprogram Eksperter i team Samsvar mellom dagens kostnadsstruktur og tildelingene fra IFM/U Systematiske forskjeller med hensyn til emnestørrelser Uttelling på master- relativt til bachelor-programmer IFM/F Den økonomiske rammen for IFM/F Basisbevilgningen Resultatbevilgningen Antall doktorgrader Vitenskapelige publikasjoner Eksterne inntekter Nyskapning Tverrfaglig forskning og undervisning Avgrensninger og definisjoner Hva skal incentiver for tverrfaglighet omfatte? Arbeidsgruppens forslag til satser Implementering og kvalitetssikring Lukking av modellen Oppdatering og vedlikehold av modellen Beregningsresultater og følsomhetsanalyser Vedlegg v

6 1 Innledning Arbeidsgruppen for etablering av ny inntektsfordelingsmodell for NTNU (IFM) ble oppnevnt av Rektor våren 2002, og fremlegger med dette sin sluttrapport. IFM er behandlet flere ganger i NTNUs styre og dekanmøtet, kommentert i høringer på fakultetene, modifisert på grunnlag av erfaring fra praktisk bruk for budsjettårene 2004 og 2005, og den har vært diskutert på et seminar med dekaner og fakultetsdirektører 2. og 3. mai Denne rapporten beskriver IFM slik den nå fremstår, dvs. som resultat av arbeidsgruppens arbeid siden 2002, etter at hensyn er tatt til de vedtak som er gjort og de innspill som har kommet. En vesentlig del av rapporten beskriver den utviklingen av IFM som er gjort høsten 2004 og våren Bakgrunnen for tidligere vedtak i styret er beskrevet i notater fra arbeidsgruppen av , , og Formålet med IFM er at den skal brukes til å fordele ressurser (bevilgninger) fra nivå 1 (NTNUs sentrale ledelse) til nivå 2 (fakulteter) ut fra godkjente planer, oppnådde resultater og vedtatte parametere skal være et styringsredskap for NTNUs styre og ledelse på overordnet nivå skal vise sammenhengene mellom ressurstildelinger og resultater/mål for virksomheten Vi ønsker å presisere at IFM skal være et verktøy for styring ved NTNU. Dette har to viktige implikasjoner: IFM skal ikke være en kopi av departementets modell. NTNU har frihet til å gjøre sine egne prioriteringer. I dette ligger også at grupper innen NTNU ikke kan påberope seg en rett til økonomisk utelling med grunnlag i departementets modell. NTNUs modell må imidlertid være slik at den stimulerer endringer i den retningen departementet ønsker. Fakultetenes videre fordeling av bevilgningen fra nivå 1 må skje etter fakultetenes egne prioriteringer. En felles modell for hele NTNU verken kan eller bør ivareta alle de hensyn som gjelder innen fakultetene. Arbeidsgruppen foreslo at modellen baseres på følgende hovedprinsipper (jfr. notat fra arbeidsgruppen datert ): Modellen skal i utgangspunktet honorere godkjente aktiviteter etter faktiske eller normerte kostnader. Dette innebærer at modellen tar utgangspunkt i dagens vedtatte studieprogram og den studiekvalitet de har. IFM forutsettes å være så transparent at skjevheter i en slik ressursfordeling lett synliggjøres. Etter styringsdialoger og gjennom politiske vedtak kan uønskede skjevheter fjernes. Modellen skal også inneholde incentivledd for å stimulere ønsket virksomhet. Ved å koble planer og enkeltvedtak til budsjettprosessen skal IFM gi NTNUs styre et godt grunnlag for beslutninger om virksomheten. Eksempelvis mener arbeidsgruppen at det må være en 1:1-kobling mellom endringer i studieprogrammer, inklusive opprettelse/nedleggelse, og budsjettprosessen. Data til IFM skal være tilgjengelige og etterprøvbare. Det må etableres rutiner som gjør det mulig å kvalitetssikre data til IFM på en enkel måte. Det bør være en direkte kobling mellom IFM og NTNUs kvalitetssikringssystem for undervisning, slik at den studiekvalitet som legges til grunn i IFM kan etterprøves, f.eks gjennom fagevalueringer på stikkprøvebasis. Disse prinsippene ble vedtatt av NTNUs styre i sak 45/03 og ligger fast. 1

7 2 Modellens struktur IFM har to hovedmoduler: En modul, IFM/U, som tildeler ressurser til undervisning (kapittel 2.1) En modul, IFM/F, som tildeler ressurser til forskning (kapittel 2.2) Arbeidsgruppens forslag tar grovt sett utgangspunkt i at halvparten av kostnadene knyttet til det vitenskapelige personale skal dekkes av forskningsbevilgningen. I dette kapittelet gir vi en kortfattet gjennomgang av strukturen i IFM slik den nå framstår, dvs. med arbeidsgruppens forslag innarbeidet. De ulike delene av modellen er nærmere beskrevet og begrunnet i de påfølgende kapitlene. For i størst mulig grad å likebehandle eksperimentell og teoretisk undervisning er det innført en egen tildeling som skal dekke infrastrukturkostnadene ved eksperimentell og praktisk undervisning. Dataene for disse kostnadene ble innhentet i 2003, og er senere ikke oppdatert. Rutiner for å kunne foreta en slik oppdatering uten at det fører til selvbetjening, er ikke etablert. Tilsvarende gjelder for infrastrukturbevilgninger i IFM/F. For 2004 og 2005 ble IFM/U benyttet med plantall for produksjon av årsenheter, med korrigering i ettertid når produksjonsdata forelå. Dette har i noen tilfeller ført til store korreksjoner og liten forutsigbarhet i bevilgningene. Arbeidsgruppen har nå innarbeidet en rutine der budsjettet for år n+1 kan bestemmes i år n ut fra produksjonsdata for år n-1. Produksjonsdata kan hentes fra DBH (dvs. FS-data som rapporteres til DBH), som er samme database som departementet benytter. Incentiver for tverrfaglighet er foreslått både i IFM/U og IFM/F. Noen av forslagene kan implementeres straks. Det mangler imidlertid opplysninger om tverrfaglige, eksternfinansierte forskningsprosjekter samt masteroppgave- og PhD-veiledning på tvers av fakulteter. Forslagene som er knyttet til disse elementene kan derfor ikke implementeres før det etableres egnete databaser. Etter- og videreutdanning er nå en egen blokk i IFM/U og hvor parameterne er endret. Incentiver for nyskapning er lagt inn i IFM/F. Endringene vil medføre at modellen blir enklere og mer oversiktlig og det blir lettere å se effektene i modellen. En oversikt over definisjoner, parametere og variable som er benyttet for IFM/U og IFM/F er gitt i vedlegg 1. En liste over gjeldende studieprogrammer er gitt i vedlegg IFM/U I IFM/U inngår sentralt tre størrelser: Kontakttid. Unike studiepoeng. Innsatstid. 2

8 Kontakttiden defineres som antall timer en student har toveis kontakt med en lærer. Den angis i timer pr. studiepoeng pr. student. I utgangspunktet var rapporterte verdier tenkt benyttet, men på grunn av meget store variasjoner i den innrapporterte kontakttiden fra fakultetene, er det innført en viss grad av normering med en øvre og nedre grense. Unike studiepoeng, ustp, definerer antall studiepoeng det gis basisbevilgning for i et studieprogram. Antall unike studiepoeng i et studieprogram er gjort avhengig av antall studenter som følger studieprogrammet. Denne avhengigheten er normert ut fra en regresjonsanalyse av de aktuelle studieprogram ved NTNU. Innsatstid er sammen med unike studiepoeng grunnlaget for tildeling av basisbevilgning. Innsatstiden for et emne inneholder bl.a. det vitenskapelig personales tid for å utarbeide forelesninger eller annen undervisning, forberedelse før forelesninger, og selve forelesningstiden. Bevilgningen til et fakultet er summen av bevilgningene for de studieprogrammene fakultetet administrerer, både fakultetets egne programmer og de tverrfaglige programmene der fakultetet er vertsfakultet. Bevilgningen består av to deler som illustrert i figur 1, en basisbevilgning og en resultatavhengig bevilgning. Basisbevilgningen består igjen av to deler, en normert del og en del som skal Incentiver dekke kostnader til infrastruktur til (kandidatmidler) undervisning og andre spesielle oppgaver. Den normerte delen skal gis Studiekvalitet Variable på grunnlag av studieprogrammer slik (kontakttid) kostnader (evaluering) (resultatbevilgning) Andre driftskostnader de er vedtatt av NTNUs styre og skal ivareta programmets undervisnings- Faste kostnader Undervisningstilbud (infrastruktur) (basisbevilgning) (studieprogrammer) tilbud. Resultatbevilgningen består av kontakttidsbidraget, Politisk bestemt evalueringsbidraget og et Normert eller dokumenterbart incentivbidrag basert på uteksaminerte Delvis politisk bestemt, delvis dokumenterbart kandidater. Modellen beregner bevilgningen ut fra Figur 1. Illustrasjon av IFM/U. et sett parametre og et sett variable. Eksempler på parametre er timepris, emnetilbud målt i antall ustp og kontakttid. Eksempler på variable er produserte årsenheter, antall uteksaminerte kandidater og strykprosent, og tilsvarer den faktiske, rapporterte produksjonen som er tilgjengelig for alle. Alle modellens parametere kan bestemmes av NTNU-styret for å vektlegge deler av undervisningen i henhold til ønsket profil og strategiske og politiske vurderinger for NTNU. Dersom en for eksempel ønsker å prioritere kontinuitet og stabilitet i fakultetenes økonomi, kan en gjøre det ved å legge vekt på basisbevilgningen. Alternativt kan vekt på resultatbevilgningen stimulere til økt gjennomstrømning og dermed også en større total tildeling til NTNU fra departementet. Kontakttiden bør for eksempel kontrolleres gjennom kvalitetssikrings-systemet som nå er under etablering. En slik kontroll vil være en viktig indikator på om forutsetningene om kontakt mellom student og lærer som ligger i IFM/U faktisk følges opp eller ikke. I tillegg til at NTNUs styre vedtar studieprogrammer og tar stilling til modellens parametre, vil overordnede føringer på innholdet i studieprogrammene kunne gis på nivå 1. F.eks. blir omfanget av emner i 1. og 2. årskurs i studieprogrammene i teknologi bestemt sentralt og det 3

9 er derfor ikke meningsfylt å tildele basisbevilgning etter antall ustp. Andre eksempler som behandles på tilsvarende måte er ex.phil., perspektivemnene og ikke-tekniske emner i teknologiprogrammene. Også disse emnene skal undervises i følge vedtak på nivå 1, og tildeles derfor basisbevilgning i henhold til omfanget på tilbudene, målt i antall studiepoeng. 2.2 IFM/F Som for IFM/U har også IFM/F en struktur med en basisbevilgning og en resultatbevilgning. Basisbevilgningen er tredelt: En del er knyttet til driftskostnader for infrastruktur for forskning, og er bestemt på samme måte som tilsvarende bevilgning for IFM/U. En del er knyttet til spesielle oppgaver, for eksempel havbassenget ved Marinteknisk senter, Senter for middelalderstudier, Program for utviklingsstudier. En del er knyttet til den faste vitenskapelige staben. Resultatbevilgningen fordeler penger etter oppnådde resultater knyttet til forskning, fordelt på tre kategorier: Produksjon av PhD-kandidater. Forskningsproduksjon Produksjon av forskningsresultater. Eksterne forskningsoppdrag. For å unngå for store svingninger i bevilgningen, bør resultatbevilgningen beregnes på grunnlag av gjennomsnittet av oppnådde resultater for de tre siste årene det finnes tallmateriale for. Forskningskapasitet (antall tilsatte) Variable kostnader (resultatbevilgning) Faste kostnader (basisbevilgning) Dokumenterbart Andre driftskostnader (infrastruktur og spesielle oppgaver) Delvis politisk bestemt, delvis dokumenterbart Figur 2. Illustrasjon av IFM/F. 4

10 3 IFM og NTNUs strategiske utfordringer Det har vært reist spørsmål om IFM er et nyttig redskap i forhold til NTNUs strategiske utfordringer. Dette er et sentralt spørsmål. Vi vil kommentere det ved å diskutere NTNUs (og andre universiteters) hovedutfordringer, og hvordan IFM kan brukes til å møte disse. De strategiske utfordringene som tas opp i det følgende har vært sentrale i den universitetspolitiske debatten de siste 5-7 årene. 3.1 Forskning av høy kvalitet og flere doktorander Kravet overfor universitetene om forskning av høy kvalitet nevnes i mange sammenhenger, senest i forskningsmeldingen som ble framlagt våren 2005 (St meld nr. 20 ( ) Vilje til forskning). UFDs pågående arbeid med å lage en klassifisering av vitenskapelige publikasjoner som bedre skiller på kvalitet, er ett eksempel som illustrerer konkrete tiltak for vektlegging av kvalitet i forskningen. Siktemålet er at dette klassifiseringssystemet skal brukes av departementet i de årlige budsjett-tildelingene til universiteter og høgskoler. Arbeidsgruppens opprinnelige svar på denne utfordringen (forslag til IFM/F datert ) var å legge incentiver i IFM/F som stimulerer til publisering, med sterkest vekt på publisering i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering. Forslaget er foreløpig ikke implementert i IFM/F fordi det ikke er like godt egnet for alle miljøene ved NTNU. Gruppen er fortsatt av den oppfatning at et slikt incentiv bør implementeres, men etter at departementets klassifisering er klar. Et annet eksempel er vektleggingen av at norske forskningsmiljøer bør vinne flere konkurranser om EU-prosjekter. Arbeidsgruppen foreslår derfor å gi uttelling for eksternfinansierte forskningsprosjekter, med dobbel uttelling for EU-prosjekter. Både siste forskningsmelding og spesielt rekrutteringsmeldingen (St meld nr. 35 ( ) Kvalitetsreformen. Om rekruttering til undervisnings- og forskerstillinger i universitets- og høyskolesektoren) understreker behovet Norge har for å utdanne flere doktorer. Uttellingen for doktorander (i arbeidsgruppens forslag for IFM/F satt til kr pr doktorand), er en indikator på forskningskvalitet og et sterkt incentiv til økt gjennomstrømning i doktorutdanningen. 3.2 Undervisningsprogrammer med høy kvalitet og god gjennomstrømning Kvalitetsreformen har stilt som mål at studieprogrammene skal gjennomgå kvalitetsmessige endringer, først og fremst gjennom tettere oppfølging av studentene og bedre utnyttelse av semestrene/studietida. Målet om økt gjennomstrømning i studieprogrammene er også klart uttalt. Denne utfordringen møtes ved å innføre kontakttid for alle studieprogrammer i IFM/U, men med forskjeller mellom typer av studieprogrammer. Arbeidsgruppen har understreket viktigheten av at kontakttiden kontrolleres gjennom kvalitetssikringssystemet som nå er under etablering. En slik kontroll vil være en viktig indikator på om forutsetningene om kontakt mellom student og lærer som ligger i IFM/U faktisk følges opp eller ikke. Innføring av kontakttid innebærer også at en stor del av tildelingen til fakultetene vil avhenge av antallet uteksaminerte kandidater, og dermed også fungere som et incentiv til høy gjennomstrømning i studieprogrammene. 5

11 3.3 Internasjonalisering Igjen kan det henvises til flere sentrale dokumenter om økt vektlegging av internasjonalisering av forskningen og økt internasjonal studentutveksling. I IFM/F vektlegges internasjonal publisering (se arbeidsgruppens forslag datert ). Som nevnt ovenfor er internasjonal publisering en kvalitetsindikator. Publisering er også en viktig forutsetning for å kunne inngå i internasjonale forskningsprosjekter, for eksempel EUprosjekter. Også IFM/Fs sterkere vektlegging av EU-midler er et incentiv som stimulerer til økt internasjonal forskningsaktivitet og -samarbeid. På undervisningssiden er det foreløpig ikke lagt inn incentiver for internasjonal studentutveksling, men dette kan gjøres. Forutsetningen er imidlertid at NTNU etablerer en pålitelig database for denne utvekslingen. En slik base eksisterer ikke i dag. 3.4 Tverrfaglighet både i undervisning og forskning NTNU har et spesielt ansvar for økt tverrfaglighet, og det finnes etter hvert en del gode eksempler på både tverrfaglige studieprogrammer og forskningsprosjekter. I det foreliggende forslaget til revidert IFM er ekstra incentiver for å stimulere til tverrfaglighet lagt inn på studiesiden (IFM/U). Arbeidsgruppens forslag til incentiver for å fremme tverrfaglig forskning, er at tverrfaglige forskningsprosjekter gis ekstra uttelling, for eksempel på samme måte som for påslag på eksterne forskningsinntekter. Dette forutsetter imidlertid at NTNU har pålitelige databaser med egnet informasjon. NTNU har ikke dette på plass i dag, slik at forslaget kan foreløpig ikke implementeres. 3.5 Nyskapning Også på dette området har NTNU spesielle forpliktelser og forutsetninger. Det ligger allerede en del incentiver for å fremme nyskapning ved at inntekter som skapes av oppfinnelser skal tilfalle fagmiljøene som oppfinnelsene er utviklet i. Arbeidsgruppen foreslår at det i IFM/F legges inn ytterligere incentiver for å fremme nyskapning. Den viktigste effekten av dette er at nyskapning synliggjøres på resultatdelen av virksomheten og på den måten i enda sterkere grad blir satt på vår dagsorden. 3.6 Markedsrettede EVU-tilbud av høy kvalitet NTNUs strategiplan for etter- og videreutdanning peker på betydningen av at vårt tilbud på dette området er markedsrettet. I den versjonen av IFM som ble brukt for 2005 ligger det sterke incentiver til å etablere videreutdanningstilbud, ved at disse tilbudene ga tilnærmet samme uttelling som ordinære studietilbud. I tillegg kommer muligheten for inntjening gjennom kursavgifter. Fordelingen for 2005 var basert på plantall. Fordi bare resultatbevilgningen (produserte studiepoeng) - og ikke basisbevilgningen - ble korrigert i ettertid, manglet en mekanisme for å fjerne basisbevilgning for ikke avholdte kurs. Incentivet til gjennomføring ble dermed lite. Dette er i strid med vektleggingen av markedsrettede EVUtilbud, som strategiplanen understreker. I forhold til strategiplanen må vi fokusere på kurs som markedet etterspør, dvs. som blir gjennomført. Arbeidsgruppen gjentar derfor forslaget om at faktisk produksjon må benyttes. I tillegg foreslår vi sterkere vektlegging av resultatbevilgningen relativt til basisbevilgningen. 3.7 Effektiv ressursbruk IFM skal bidra til effektiv ressursbruk ved å fordele ressursene i forhold til de mål som settes for virksomheten, eksempelvis krav om oppfølging av studentene og premiering på viktige 6

12 resultatvariable på forskningssiden. I tillegg vil IFM bidra til effektiv ressursbruk ved at modellen er enkel og transparent. Strukturen i IFM er enkel. NTNUs studieprogrammer består av et omfattende emnetilbud av forskjellig art. Derfor kan spesielt IFM/U framstå som uoversiktlig. Arbeidsgruppen har lagt vekt på å aggregere modellens datagrunnlag, slik at modellens parametere og variable kan samles på en A4-side, se vedlegg 3. 6 Nøkkeldata for de enkelte fakultetene blir dermed tydelige. Da er det eksempelvis enkelt å kontrollere ressursfordelingen og hvordan uttellingen er i forhold til ulike elementer, eksempelvis bevilgninger pr. avlagt studiepoeng. 3.8 NTNU som breddeuniversitet med teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil IFM, som et verktøy for fordeling av den statlige bevilgningen, er etter arbeidsgruppens oppfatning i prinsippet et godt hjelpemiddel for denne utfordringen ved at laboratorier og annen tung infrastruktur, som spesielt er koplet til de teknologiske fagmiljøene, skilles ut som spesialbevilgninger. Dette gjør det i langt sterkere grad mulig å sammenligne undervisning og forskning på tvers. I tillegg kommer at IFM ikke er til hinder for at det gjøres avsetninger til spesielle strategiske satsinger. 3.9 Incentivkompabilitet med UFDs budsjettmodell Vi har innledningsvis understreket at IFM ikke skal være en kopi av departementets modell. Men det er viktig at IFM er det vi kaller incentivkompatibel, dvs. at den gir samme retning på incentivene som UFDs modell. Styrken i incentivene må kunne være forskjellig, for å fange opp NTNUs spesielle utfordringer. I tildelingsbrevet fra UFD til NTNU for årets (2005) bevilgning heter det: Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler legger opp til resultatbasert fordeling av budsjettmidlene. Institusjonene skal også ha interne resultatbaserte modeller for budsjettfordeling. Den resultatbaserte fordelingen departementet her omtaler, gjelder nettopp resultater på undervisnings- og forskningssiden som vi har nevnt ovenfor og som inngår i IFM. 6 I vedlegg 3 er de nye forslagene til parametere benyttet. Disse er beskrevet i kapittel 4. 7

13 4 IFM/U Struktur og prinsipper for IFM/U ble i hovedsak fastlagt ved Styrets vedtak i sak 45/03 Som nevnt i sammendraget til denne rapporten, har vi gjennomført en omfattende gjennomgang av NTNUs emneportefølje. Gjennomgangen har gitt følgende kategorisering av emner i IFM/U slik at de kan plasseres i en av følgende hovedblokker: 1. Emner i ordinære studieprogram 2. Emner i 1. og 2. årskurs i teknologistudiet 3. Etter- og videreutdanningsemner 4. Ex.phil., perspektivemner og ikke-tekniske emner 5. Obligatoriske emner i studieprogram ved andre fakultet 6. Pålagte, strategiske og emner under oppstart 7. Valgemner som ikke er obligatoriske i noe studieprogram. 8. Eksperter i team Obligatoriske enkeltemner ved eget fakultet var en av kategoriene under oppryddingen i emneporteføljen. Totalt identifiserte vi 11 emner i denne kategorien. Disse skal ikke ha basisbevilgning fordi de inngår i et studieprogram som får basisbevilgning, dvs. blokk 1. Resultatbevilgning gis ut fra parameterverdier som gjelder for vedkommende studieprogram. Vedlegg 4 viser emneblokkene i IFM/U med tilhørende vektede parameterverdier, produksjon og informasjon om antall emner. I dette kapitlet går vi først gjennom de ulike elementene i basis- og resultatbevilgningen som gjelder de ordinære studieprogrammene og 1. og 2. årskurs i teknologistudiet. Dette er de klart største blokkene i IFM/U. For de andre blokkene i modellen er modellstrukturen lik den som gjelder for ordinære studieprogrammer, men parameterverdiene vil avvike noe. I avsnittene 4.3 til 4.7 behandler vi nærmere parameterverdiene for de andre blokkene. 4.1 Ordinære studieprogrammer Basisbevilgning Normert del Basisbevilgningens normerte del (i kr.) for et studieprogram beregnes som produktet av antall unike studiepoeng i programmet (ustp), det normerte antall innsatstimer pr. ustp, og en gjennomsnittlig timepris (for fast vitenskapelig personale) Unike emner Den normerte delen av basisbevilgningen bygger på at et studieprogram skal gi et studietilbud med en viss faglig bredde. Bredden representeres av et karakteristisk sett unike emner som er laget spesielt for programmet og som vil falle bort hvis programmet blir nedlagt. I tillegg vil et program normalt inneholde emner fra andre programmer. Slike emner er normalt unike for et annet program. Et emne defineres altså som unikt i ett og bare ett studieprogram for å unngå dobbeltelling i basisbevilgningen. 8

14 Norm unike studiepoeng Basisbevigningens normerte del avhenger av antall ustp for hvert studieprogram. Som utgangspunkt for normeringen har vi benyttet de unike emnene som ligger i modellen som ble benyttet ved fordelingen i 2005, ca unike studiepoeng. Som følge av at vi foreslår basisbevilgninger for det siste året i masterprogrammene er utgangspunktet i sum for NTNU ca ustp i de ordinære programmene, mens det faktisk tilbys ca studiepoeng. Normeringen er gjort etter skjønn og ved hjelp av en analyse basert på tilbudte emner som beskrevet i vedlegg 5. Et studieprograms faglige bredde bør til en viss grad være avhengig av antall studenter som følger programmet. Antallet tilbudte studiepoeng og årsenheter på studieprogramnivå, slik situasjonen var for 2004, er vist i figur 3. Vi har derfor funnet det riktig å la antall ustp øke med antall studenter, målt ved antall produserte årsenheter. Antall ustp er imidlertid ikke proporsjonal med produksjonen av studiepoeng. Sammenhengen mellom antall ustp og antall studenter (årsenheter) bør være slik at det i sum er relativt færre ustp i bachelorprogrammene enn i masterprogrammene. Det bør dessuten være mulig å definere en viss bredde i et program med få studenter dersom særlige hensyn taler for det, f.eks. at utdanningen skal ivareta en viktig nisje for norsk industri. I så fall krever dette en begrunnelse fra fagmiljøet Studiepoeng Produserte årsenheter Figur 3. Antall tilbudte studiepoeng og produserte årsenheter for bachelor- (svarte) og masterprogrammer (hvite). Oversikt over normerte ustp per studieprogram er vist i vedlegg 6. Figur 4 viser produksjonsdata, tilbudte studiepoeng og normerte studiepoeng for hvert fakultet. De samme data er vist i tabell A6.2 i vedlegg 6. Merk at dette bildet ikke er fullstendig siden det bare gjelder de ordinære studieprogrammene, f.eks. er 1. og 2. årskurs i teknologistudiet ikke tatt med i denne oversikten. 7 Siden de ordinære studieprogrammene utgjør ca. 90% av det totale antall tilbudte studiepoeng, og mellom 80% og 90% selv for teknologifakultetene, er det allikevel tydelig at fakultetene har svært forskjellige profiler. Sammenligner en f.eks. HF og SVT, er det en vesentlig større produksjon med et mindre emnetilbud på SVT enn på HF. 7 Grunnen er at emnene i 1. og 2. årskurs får full uttelling i basisbevilgningen fordi alle emnene er obligatoriske. 9

15 Figur 5 viser antall studiepoeng, tilbudte og normerte, pr. produsert årsenhet. De samme data er vist i tabell A6.3 i vedlegg 6. Også dette bildet viser stor forskjell på fakultetene, selv om sammenligningen også her er noe ufullstendig fordi bare ordinære studieprogrammer er tatt med. Det er verdt å merke seg at bredden i emnetilbudet, målt på denne måten, er spesielt stort på master-nivå på HF, deretter følger NT, AB og SVT. Etter normering har disse fakultetene fortsatt størst bredde, men normeringen gir betydelig mindre spredning blant fakultetene. Studiepoeng eller produserte årsenheter Produserte årsenheter Tilbudte studiepoeng Normerte studiepoeng AB AB HF HF IME IME IVT IVT DMF NT NT SVT SVT Fakultet Bachelor Master Figur 4. Produserte årsenheter, tilbudte og normerte studiepoeng for hvert fakultet. 12 Studiepoeng pr. årsenhet Tilbudte stp, bachelor Tilbudte stp, master Normerte stp, bachelor Normerte stp, master 0 AB HF IME IVT DMF NT SVT Figur 5. Produserte studiepoeng, tilbudte og normerte, pr. produsert årsenhet, fordelt på bachelor- og masternivå, fakultetsvis. 10

16 Innsatstimer For å kunne tilby et emne kreves en viss basisinnsats, målt i timer for undervisningspersonalet. Eksempelvis skal undervisningsopplegget planlegges, forelesninger og gruppeundervisning skal forberedes, evalueringsoppgaver skal lages og testes, osv. I praksis vil denne innsatsen variere fra miljø til miljø, men er normert til et visst antall timer pr. studiepoeng. For alle programmer, unntatt teknologistudiets 1. og 2. årskurs, anbefaler vi å sette antall innsatstimer til en fast verdi pr. ustp: 25 timer pr. ustp for bachelorprogrammer og 35 timer pr. ustp for masterprogrammer Timesats Arbeidsgruppen anbefaler å benytte tre forskjellige timesatser, avhengig av type personell som deltar i undervisningen. Satsene baseres på lønn til personell med påslag på 43% for sosiale kostnader (inklusive feriepenger) og 40% påslag for dekning av indirekte kostnader. Siden innsatstimene i basisbevilgningen i hovedsak dekkes av fast vitenskapelig personale, foreslår vi å bruke høyeste timesats på 475 kr. pr. time her. Se vedlegg Infrastruktur til undervisning Infrastrukturkostnadene representerer kostnader for nødvendig infrastruktur i undervisningen. Eksempler på slike kostnader er klargjøring av undervisningslaboratorier og prøveobjekter, vedlikehold av utstyr, lagerhold, prøvekjøring av oppgaver og materialer (anskaffelse og avhending). Hvert fakultet får en bevilgning for infrastruktur. Infrastrukturkostnadene er inntil videre estimert ut fra regnskapsførte kostnader. Opplysninger for bruk i IFM/U ble innhentet fra fakultetene høsten 2003 og er etter det bare indeksregulert Resultatbevilgning Resultatbevilgningen i IFM/U skiller seg fra basisbevilgningen ved at den er knyttet til den faktiske produksjonen av studiepoeng som skjer på emnenivå. Produksjonen kan aggregeres til studieprogrammer og fakulteter. Data for produksjon av studiepoeng er hentet fra Database for høyere utdanning (DBH). På grunn av rapporteringsrutinene og måten DBH er organisert på, er det enklere å tilordne produksjonen til fakulteter enn til studieprogrammer. I den reviderte IFM/U benyttes data for faktisk produksjon for 2004 i stedet for plantall, i samsvar med arbeidsgruppens anbefaling i notat av DBH-data benyttes også av departementet i budsjett-tildelingen til universitetene Bevilgning til kontakttid Bevilgningen til kontakttid er basert på følgende elementer: Normert kontakttid per student 8 per studiepoeng (Se vedlegg 2). Timesats for undervisning med påslag for indirekte kostnader (Se vedlegg 7). 150 timer pr. masteroppgave tilsvarende 60 studiepoeng, inklusive evalueringstid. 8 De studentene som telles her er de som har bestått til eksamen minus de som har bestått ny prøve etter frivillig gjentak. 11

17 Kontaktbidraget representerer oppgaver som innebærer toveis kontakt mellom undervisningpersonalet og studentene (ut over forelesninger og forberedelser), som f.eks. veiledning under øvinger, feltarbeid, laboratorieøvinger, individuell veiledning, osv. Studentassistenters innsats i øvingsundervisningen er også lagt inn her. Bevilgningen til kontakttid har sammenheng med type og kvalitet i undervisningen. Den normerte kontakttiden skal representere omfanget av veiledningen mens timesatsen skal representere veilederens kompetanse. Eksempelvis kan et vanskelig emne på bachelor-nivå kreve mye veiledning, men veiledningen kan ivaretas av studentassistenter. Et emne på master-nivå kan egne seg for selvstudium og derfor kreve mindre veiledning, men veiledningen må ivaretas av lærere med høy kompetanse Normert kontakttid Arbeidsgruppen innhentet data for kontakttid fra fakultetene i Disse bygde delvis på erfaring og delvis på plantall for nye studieopplegg. En oversikt over disse dataene er gitt i vedlegg 2. Det ble klart at de forskjellige studieprogrammene ved NTNU har forskjellig praksis for kontakttid. Det kan også være uklart hva den tid undervisningspersonell og studenter har toveis kontakt er, og hvordan den måles. Når vi ser på gjennomsnittet for hvert studieprogram i datamaterialet fra 2003, varierer kontakttiden mellom 0 og 10 timer pr. studiepoeng pr. student. Arbeidsgruppen vurderte og normerte det rapporterte datamaterialet, der vi bl.a. tok hensyn til rimelige gruppestørrelser i øvingsveiledningen. Fakultetene ble gitt anledning til ytterligere innspill, noe som også førte til endringer. Endringene i forhold til arbeidsgruppens opprinnelige forslag kan oppsummeres i følgende punkter: På grunn av kvalitetsreformen ble kontakttiden til HF- og SV-emner økt til 0,5. NT-fakultetets kontakttid ble justert opp for teknologiemnene. Timeprisen for veiledning ble differensiert mellom master- og bacheloremner. Musikkonservatoriet har emner på 7.5 studiepoeng som går over 2 semestre med individuell undervisning. Kontakttiden ble økt fra 1,05 til 1,4. Kontakttid på 0,35 for musikkvitenskap økte til 1,05. Musikkteknologi har undervisning i smågrupper på 4 og fikk kontakttid på 1,05. Etter en ekstra runde ved DMF ble kontakttiden økt til 2,8. AB-fakultetet har individuelle øvinger som det ble argumentert med tilsa kontakttid på 1,05. Gjennomsnittlig rapportert kontakttid er 2,1 og 1,5. På IFM-seminaret 2. og 3. mai 2005 ble det bl.a. påpekt at det må legges mer arbeid i å fastsette riktigere og mer nyanserte verdier for kontakttiden. Den skjønnsmessige vurderingen som lå til grunn for arbeidsgruppens normering skiller for dårlig mellom de forskjellige studieprogrammenes karakter, ble det hevdet. Vi har derfor vurdert normeringen av kontakttid på nytt med utgangspunkt i de innspillene som kom i Det vil i praksis være umulig å yte full rettferdighet for alle de nyanser i undervisningsopplegg som praktiseres ved NTNU. For senere å kunne foreta en kvalitetskontroll bør kontakttiden fastlegges på emnenivå og derfra aggregeres til studieprogramnivå. Dette har på nåværende tidspunkt ikke vært mulig 12

18 slik at fastsettingen av kontakttid derfor har vært foretatt skjønnsmessig for hvert studieprogram. Vi forutsetter dessuten at det arbeides kontinuerlig med å kvalitetssikre verdiene for kontakttid. Vi anbefaler imidlertid at det tas hensyn til følgende momenter i en kritisk vurdering av fakultetenes rapporterte kontakttid: krav satt av kvalitetsreformen studieprogrammets karakter (f.eks. innslag av øvinger med små gruppestørrelser) hva slags besvarelser som kreves i øvingsundervisningen og hvilken tilbakemelding som gis til studentene (inkl. mappeevaluering) sikkerhet og vaktordninger På grunnlag av kvalitetsreformen mener vi minste kontakttid bør settes til 0.5. Studieprogrammer med vesentlig innslag av timeplanfestede øvinger som ikke kan gjennomføres i et auditorium eller grupperom gis en kontakttid på 1.0. Studieprogrammer med vesentlig innslag av øvinger som er av en slik art at rapporter og besvarelser krever tilbakemelding til studentene ut over utlevering av rettede besvarelser, gis et påslag på 0.3 timer pr. student pr. studiepoeng. Studieprogrammer med vesentlig innslag av øvinger som foregår under spesiell overvåkning av sikkerhetsmessige grunner (farlig laboratoriearbeid, tokt, feltabeid), gis et påslag på 0.1 timer pr. student pr. studiepoeng. Cand. med.-studiet gis en kontakttid på 2.5 på grunn av sitt spesielle studieopplegg. Vårt forslag til normerte satser for kontakttid er vist i vedlegg 2. For siste årskurs i alle masterstudier settes kontakttiden til 150 timer pr student, inklusive evalueringstid, dersom omfanget på masteroppgaven er 60 studiepoeng. Dette svarer til en kontakttid på 2,5 timer pr studiepoeng for masteroppgaven. Med dette omfanget på masteroppgaven gis det ikke basisbevilgning for siste år i masterprogrammet. For studieprogram med masteroppgaver med mindre omfang, settes kontakttiden ned proporsjonalt. Eksempelvis gir en masteroppgave på 30 studiepoeng en kontakttid på 75 timer. I det tilfellet gis det også en basisbevilgning for de 30 studiepoeng kurs eller annen undervisning som da må tilbys. Studiepoengproduksjonen som følger av disse kursene gis det resultatbevilgning for etter de satsene som gjelder for vedkommende masterprogram (se senere) Evalueringstid Arbeidsgruppen har valgt å anbefale at det inntil videre skilles mellom kontakttid og evalueringstid siden det er antatt at evalueringstiden er uavhengig av antall studiepoeng pr. emne. Det er ikke tatt hensyn til mulig stordriftsfordel ved at evalueringstiden pr. student kan gå ned i emner med stort studenttall. Basert på innrapporterte tall og fakultetenes tilbakemelding ble evalueringstiden normert per emne avhengig av type studieprogram, se tabell 1. Arbeidsgruppa foreslår at gjeldende normer videreføres. 13

19 Tabell 1. Normert evalueringstid Timer per student for et Type studieprogram standardemne (7,5 studiepoeng) Medisinske fag 1 Bachelor og master i samfunnsvitenskap, humanistiske 1,5 fag og realfag. Master i teknologi. Profesjonsstudiet i psykologi. Praktisk-pedagogisk utdanning Bachelor og master i billedkunst 2 Master i arkitektur Timesatser Oppgavene som kontaktbidraget skal dekke, ivaretas av andre typer personell enn det som inngår i basisbevilgningen. Med samme prosentvise påslag for sosiale kostnader og indirekte kostnader som beskrevet under basisbevilgningen, foreslår vi å benytte følgende timesatser (Se for øvrig vedlegg 7): kr. 475 for kategori 1, kontakt som i hovedsak besørges av fast vitenskapelig personell kr. 310 for kategori 2, kontakt som i hovedsak besørges av stipendiater og vitenskapelige assistenter kr. 215 for kategori 3, kontakt som i hovedsak besørges av studentassistenter, men med noe innslag av stipendiater/vitenskapelige assistenter. Som hovedregel foreslår arbeidsgruppen følgende: For bachelorprogram benyttes kategori 3 (for teoretiske emner) eller 2 (for eksperimentelle eller praktiske emner) For master benyttes kategori 2 (for teoretiske emner) eller 1 (for eksperimentelle eller praktiske emner). Begrunnelsen er at det i teoretiske emner er lettere å bruke studentassistenter på bachelornivå, mens eksperimentelle/praktiske emner krever en mer erfaren oppfølging av studentene, bl.a. av sikkerhetshensyn. På masternivå er det nødvendig å bruke vitenskapelig personell i veiledningen. Det er antakelig mindre forskjell på teoretiske og eksperimentelle/praktiske emner, og veiledningen bør i hovedsak besørges av vitenskapelig personell. En detaljert oversikt over de foreslåtte timesatsene i de forskjellige programmene er gitt i vedlegg Bevilgning til evaluering Resultatbidraget representerer dekning av variable kostnader i forbindelse med evaluering av studentene, slik som retting og sensur av rapporter, besvarelser til skriftlig eksamen og annet evalueringsarbeid. Antall timer pr. student 9 for de forskjellige studieprogrammene er vist i tabell 1. Timesatsen som benyttes for evaluering er kategori 1 (den samme som for basisbevilgningen). 9 De studentene som telles her er de som har levert eksamensbesvarelse minus de som har bestått ny prøve etter frivillig gjentak (bestått + stryk gjentak). 14

20 Incentivbevilgning Bevilgning gis etter oppnådde resultater: kr ,- per uteksaminert kandidat (profesjon, master, hovedfag) 4.2 Teknologistudiets 1. og 2. årskurs Teknologistudiets 1. og 2. studieår er i stor grad felles for alle studenter i teknologiprogrammene, med bidrag fra flere fakulteter og med vel etablerte opplegg. Vi anbefaler derfor å beregne antall innsatstimer for et emne etter formelen T i = 16(3f + ø) + 50, hvor f er antall timeplanfestede forelesninger pr. uke og ø er antall timeplanfestede øvingstimer pr. uke. Merk at innsatstiden for øvinger som inngår i formelen gjelder forberedelse til og vedlikehold av øvingsopplegget. Selve øvingstiden inngår i resultatbevilgningen som kontakttid. Beregningen av T i er basert på 16 uker pr. semester, 2 timer forberedelse pr. time forelesning, én time forberedelse pr. time øving, 25 timer arbeid med å lage evalueringsoppgaver og 2 evalueringer pr. emne. Formelen anvendes på enkeltemner i 1. og 2. årskurs i teknologistudiet med studieplanfestede timetall for forelesninger og øvinger. For paralleller halveres uttellingen. For emner på bachelornivå for øvrig er antallet innsatstimer pr. ustp satt til 25 (se avsnitt ). Bruk av formelen ovenfor innebærer at emnene i 1. og 2. årskurs og emnene på bachelornivå behandles tilnæmet likt. 4.3 Etter- og videreutdanning (EVU) EVU-kurs gir en produksjon på omtrent 300 årsenheter pr. år. Seksjon for fjernundervisning, etter- og videreutdanning ved Studieavdelingen har ansvar for felles profilering og overordnet koordinering av markedsarbeidet, kursadministrasjon, m.m. Seksjonen utførte 22 årsverk pr. år ved utgangen av Nye kurs er blitt etablert ved hjelp av SO-midler. Etter- og videreutdanning er nå lagt inn som en egen blokk i IFM/U. Arbeidsgruppen har basert sitt forslag på innstillingen Incentivmiddelordning for videreutdanning ved NTNU. 10 Forslaget forutsetter at NTNU har som oppgave å tilby etter- og videreutdanning og at det derfor bør gis en basisbevilgning til EVU-kurs. EVU-kurs skal videre dekke et behov i markedet, slik at kursene langt på veg skal være selvfinansierende. IFM må ivareta balansen mellom NTNUs forpliktelse og markedets etterspørsel. En høy basisbevilgning vil kunne føre til for liten vektlegging av markedets etterspørsel, mens en høy resultatbevilgning vil dekke kostnader markedet bør dekke. Vårt forslag er å gi en basisbevilgning ut fra 25 innsatstimer pr. studiepoeng, dvs. samme nivå som for emner på bachelornivå. Videre foreslår vi en kontakttid på 1,0, samt evalueringsbevilgning. Det gis ikke påslag for paralleller for etter- og videreutdanningskurs. Som for IFM/U forøvrig bør resultatbevilgningen for evaluering beregnes ut fra faktisk avlagte prøver. Basisbevilgningen bør beregnes ut fra faktisk avholdte kurs. Dersom et kurs holdes for færre enn 5 kursdeltakere bør det ikke gis basisbevilgning. 10 Innstilling datert fra et utvalgt nedsatt av NTNUs etter- og videreutdanningsutvalg (EVID). 15