ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Kommuneplanutvalget

Transkript

1 ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Kommuneplanutvalget Møtested: Formannskapssalen Dato: Tid: 18:30 Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall må omgående melde fra til INTERNE FELLESTJENESTER tlf eller Varamedlemmer vil bli innkalt herfra. Dersom det er behov for ytterligere opplysninger vedrørende den enkelte sak, ber administrasjonen om å bli kontaktet i god tid før møtet.

2 Saksnr. PS 02/08 PS 03/08 Innhold GODKJENNING AV INNKALLING OG MØTEPROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE MAXIT LEIRUTTAK - LEKTERTRANSPORT AV LEIRE PÅ ØYEREN EVENTUELT Enebakk, 14. april 2008 Dag Bjerke ordfører

3

4 PS 2/08 Godkjenning av innkalling og møteprotokoll fra forrige møte / 1

5 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2008/199 Arkivkode: U24 Saksbehandler: Thorleif Sjølie Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 3/08 Kommuneplanutvalget Kommunestyret Maxit leiruttak - lektertransport av leire på Øyeren Dokumenter som er vedlagt: 1. Brev fra ASPLAN VIAK AS, datert , med oversendelse av notat om lektertransport på Øyeren. 2. Notat datert om lektertransport av leire på Øyeren fra ett planlagt leireuttak på Skøyen og Rustad i Enebakk kommune. RÅDMANNENS INNSTILLING: Kommunestyret tar notat om lektertransport av leire på Øyeren til etterretning. SAKSUTREDNING: Sammendrag Det er gjennomført en utredning av muligheten for lektertransport av leire på Øyeren, og utredningen frarår en slik transport. Rådmannen konkluderer med at notatet tas til etterretning. Bakgrunn I forbindelse med kommunestyrets behandling av kommuneplanen med arealdel og planbestemmelser til denne og kommunestyrets vedtak ble det besluttet at det skulle gjennomføres en utredning av mulighetene for å transportere leire fra det planlagte leireuttaket på Skøyen og Rustad med lektere på Øyeren. Saksopplysninger Det ble fra kommunens side krevd at maxit as skulle få gjennomført en utredning/vurdering av hvilke muligheter som forelå for å kunne transportere leire fra et leireuttak på Skøyen og Rustad. Dette kravet ble lagt fram på et møte mellom kommunen og maxit as. Utredningen ble bestilt av maxit as fra ASPLAN VIAK AS, og og vurderingene ble oversendt i notat datert

6 Vurderinger Notat viser til at lektertransport på Øyeren fra Skøyen og Rustad inn til fabrikken i Snekkervika eller til kaianlegg nord for Rælingsøya ikke er realistisk gjennomførbart av hensyn til følgende: Naturverdiene i Nordre Øyeren og vernebestemmelsene knyttet til reservatet. Spesielt vil inngrep ved kaianlegg og de store mudringsareal som det er behov for i farleder for lektertransport være i konflikt med verneformålet og flere vernebestemmelser. Lektertransport inn Snekkervika og aktivitet på kaianlegg vil sannsynligvis også virke forstyrrende for rastende fugler i deler av Snekkervika. Da Nordre Øyeren er et RAMSAR-område vil inngrep av et slikt omfang som vurderes i dette notatet sannsynligvis føre til at saken havner i RAMSAR-sekretæriatet for vurdering dersom norske myndigheter mot formodning godkjenner tiltaket. Videre vil lektertransport føre til store inngrep i ravinelandskapet ved Skøyen for adkomstveg, inngrep og mudring for kaianlegg ved Skøyen. Slik det vurderes i utredningen vil dette alene være et stort inngrep med negative virkninger for naturmiljøet og det biologiske mangfoldet, landskapsverdier og friluftsliv. Isforholdene vil normalt sett ikke medføre noen praktiske betydninger da en råk vil kunne holdes åpen. Med bakgrunn i ovenstående og notatet finner rådmannen det riktig å anbefale at kommunestyret tar til etterretning at lektertransport av leire på Øyeren frarådes.

7 asplan visk Enebakk kommune Prestegårdsveien 4 Kopi t;l: 1912 ENEBAKK Ark. kode S Sandvika, Att: v/teknisk sjef Thorleif Sjølie Deres ref: -- Deres dato: Vår ref: Hjalmar Tenold MAXIT LEIRUTTAK -LEKTERTRANSPORT PÅ ØYEREN Vi viser til møte med kommunen 7. oktober 2007 ( referat ligger vedlagt) samt e - post av 8. februar til ordfører og teknisk sjef Thorleif Sjølie. Vedlagte notat om lektertransport på Øyeren oversendes herved. Med hensyn til de øvrige punkter nevnt i referat fra møtet vil Maxit vil ta kontakt med kommunen etter påske for å orientere om disse. Dersom dere har supplerende spørsmål kan fabrikksjef Knut Vaage (tlf ) eller undertegnede kontaktes. Vennlig hilsen ASPLAN VIAK AS H (Imar Tenold anlegger Tlf: Kopi sendt : maxit v/fabrikksjef Knut Vaage, Arnesvegen, 2008 Fjerdingby maxit, v/heidi Kielland, Brobekkveien 84, 0614 OSLO Asplan Viak AS - Radhustorget 5, 1300 SANDVIKA tlf www asplanviak no asplanviak. no - org

8 låsplan visk Til: Enebakk kommune Fra: Asplan Viak v/ Hanne Porsholt Jensen, Rune Solvang og Hjalmar Tenold Dato: Prosjekt: Leiruttak på Skøyen og Rustad i Enebakk kommune Prosjektnr: LEKTERTRANSPORT AV LEIRE PÅ ØYEREN 1. INNLEDNING 1.1. Bakgrunn Jfr. vedtak i Enebakk kommunestyret 24. september 2007 vedrørende kommuneplanen skal lektertransport på Øyeren utredes som alternativ transportform. Notatet er sendt Enebakk kommune Tiltaket Lektertransport på Øyeren vil eventuelt gå hele året og bestå av følgende: Lekter(e) vil gå fra Skøyen /Rustad i Enebakk kommune og nordover til maxit sin fabrikk i Snekkervika i Rælingen kommune. Distansen på strekningen er ca 13 km. Lektere med lastekapasitet på 1000 til 5000 tonn stikker fra 3, 2 m til 4,0 m ned i vannet. Bredden er fra 15 til 20 meter og lengden varierer fra 35 til 80 meter. En lekter taues av taubåt som stikker fra 3, 5 til 4 meter ned i vannet. Det er knyttet utfordringer til å få på plass en lekter og taubåt på Øyeren. Spesielt lekteren har slik tyngde og dimensjon at utstyret vanskelig lar seg frakte og sjøsette på Øyeren. Alternativet er å bygge dette lokalt. Dette er ikke undersøkt ytterligere. Tiltak ved Skøyen Kaianlegg, laste- og losseanlegg og lagringsareal for masser ved kaianlegg i strandsonen på Skøyen. Det er behov for mudring ved kaianlegg for å manøvrere slepebåt og lekter og mudring av eventuell farled ved Skøyen (dybdeforholdene er ikke kjent ). Farled må være 4, 5-5 m dyp og minimum 30 m bred ( ikke kvalitetssikrede tall). Det er behov for deponi for mudringsmasser. Veg gjennom ravinelandskap mellom leiruttak på Skøyen og kaiområde på Skøyen. Tiltak ved fabrikk ( alternativ 1 ) eller på nordsiden av Rælingsøya (alternativ 2) Alternativ 1. Snekkervika. Kaianlegg, laste- og losseanlegg og lagringsareal for masser ved fabrikk i Snekkervika. Veg mellom kaiområde og fabrikk. Det er behov for mudring ved kaianlegg for å manøvrere slepebåt og lekter og mudring av farled ved Snekkervika. Farled må være 4,5-5 m dyp og minimum 30 m bred. Det er behov for deponi for mudringsmasser. Asplan Viak AS - Rådhustorget 5 - Postboks 24, 1300 Sandvika - Tlf Faks asplanviak.no

9 asplan visk Alternativ 2. Rælingsøya. Kaianlegg, laste- og losseanlegg og lagringsareal for masser ved kaianlegg på nordside av Rælingsøya øst for pumpestasjon som alternativ lokalisering til Snekkervika. Det er behov for mudring ved kaianlegg for å manøvrere slepebåt og lekter. Det er videre behov for farled fra der de grunne områdene i Nordre-Øyeren -deltaet begynner, videre mellom Busand og Storsand, opp Storråka og opp til nordsiden av Rælingsøya. Dette alternativet krever videre ny vei frem til fabrikk (ca 1 km) Forhold vedrørende lektertransport omtalt i KU-en I forbindelse med utarbeidelsen av konsekvensutredningen ( KU) ble det gjort en vurdering av alternativ transportform av leire med lekter mellom leiruttaket på Skøyen/Rustad og fabrikken på Rælingen. Vurderingen er gitt på s. 115 i konsekvensutredningen. Transportformen ble vurdert til ikke å være gjennomførbar. Fem forhold ble framsatt for å underbygge denne vurderingen: 1. Naturreservat og Ramsar-området 2. Etablering av nye installasjoner i strandsonen (kaianlegg etc.) 3. Vannstand og regulering av Øyeren 4. Dybdeforhold/mudringsbehov 5. Isforhold På møtet med Enebakk kommune ble det enighet om at notatet skal ta utgangspunkt i momentene gitt i KU-en. Eksterne ressurser konsulteres ved utarbeidelsen av notatet. Dette er gjennomført via telefonintervjuer. De nedskrevne svarene er forelagt intervjuobjektene og personene er gjort kjent med at svarene skal oversendes Enebakk kommune som et vedlegg til notat om lektertransport på Øyeren. 2. MOMENTER 2.1. Naturreservat og Ramsar-område KU-en fastslår at: Fakta: Nordre halvdel av Øyeren er vernet som naturreservat og inngår i Ramsar-konvensjonens liste over internasjonalt viktige områder for våtmarksfugl. Eventuell lektertransport vil være negativt for fuglelivet. Nordre Øyeren er Nordens største innlandsdelta og ble vernet som naturreservat i Formålet med fredningen er å bevare Norges største innlandsdelta med dets varierte plante og dyresamfunn. Fordi Nordre Øyeren har internasjonal betydning for trekkfugl, fikk det i 1985 også status som Ramsar -område. Ramsar-konvensjonen forplikter Norge til å bevare de økologiske forholdene som gjør deltaet så verdifullt for våtmarksfugl. Nordre Øyeren står også på listen over IBAs "Important Bird Areas " in Europe utarbeidet av fuglevernorganisasjonen Birdlife International. Lektertransport på Øyeren 2

10 asplan visk Nordre Øyeren naturreservat er Norges viktigste rasteplass for våtmarksfugl i ferskvann på trekk både arts- og antallsmessig. Et av de viktigste områdene for rastende fugler er gruntvannsområdene og mudderbankene i Snekkervika hvor flere tusen fugl kan raste, spesielt på lav vannstand under vårtrekket. Analyser viser at mange arter forekommer i størst antall under vårtrekket når vannstanden er lav (<4,5 m, lokal vannstand = 101,04 m.o.h.). Nordre Øyeren er også et viktig hekkeområde for fugl med mange truede arter og regionalt sjeldne arter, men har her ikke internasjonale verdier men nasjonale verdier. Øyeren er Norges mest artsrike innsjø. Øyeren er blant annet Norges mest artsrike innsjø for vannplanter og Norges mest artsrike innsjø for fisk. Nordre Øyeren har det største antallet registrerte rødlistearter blant innsjøer i Oslo & Akershus, trolig også i hele Norge (Brandrud 2003). Øyeren, og Nordre Øyeren spesielt, har med andre svært verdifulle biologisk mangfold verdier. Det er i perioden gjennomført omfattende miljøfaglige undersøkelser i Øyeren. no/. Søk deretter på Øyeren. Det er laget en hovedrapport som bygger på seks forskjellige fagrapporter : Fugl, vannbotanikk, fisk, bunndyr, erosjon og vannkvalitet. Formålet med disse undersøkelsene er å belyse reguleringens betydning for naturverdiene i Øyeren. Hva sier vernebestemmelsene om forhold rundt lektertransport Vernebestemmelsene er nedfelt i Forskrift om fredning av Nordre Øyeren naturreservat, Enebakk, Fet og Rælingen kommuner, Akershus - fastsatt 5. desember htm l Lektertransport, spesielt inn i området ved Snekkervika men også opp Storråka, vurderes å være i strid med følgende vernebestemmelser: 1. Plante- og dyrelivet 1.1. Vegetasjon på land og i vann er fredet mot all skade og ødeleggelse som ikke følger av tillatt ferdsel eller annen virksomhet nevnt under punktene og 5 i verneforskriften Ville pattedyr og fugler, herunder deres hi, reir, egg og unger, er fredet mot skade og ødeleggelse av enhver art. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser for jakt, herunder forby all jakt. 2. Anleggsvirksomhet m. v Oppføring av bygninger og anlegg, herunder veger og faste innretninger, samt legging av jordkabler er ikke tillatt. Nye luftledninger må ikke framføres over området Inngrep i grunnen, herunder uttak av masse, oppfylling og tørrlegging er forbudt. Henlegging av avfall er ikke tillatt. 3. Forurensninger 3.1. Forsøpling, ny utføring av kloakk, utslipp av giftstoffer, oljeholdige væsker, bruk av kjemiske bekjempningsmidler og lignende er ikke tillatt 4. Ferdsel - Fiske 4.7 All ferdsel skal skje på en slik måte at dyre - og plantelivet ikke unødig skades eller forstyrres. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om ferdselen i området. Lektertransport på Øyeren 3

11 asplan viak Vår vurdering: Det er lite trolig at Fylkesmannen /DN vil gi dispensasjon fra verneforskriften da tiltaket vil medføre til dels (1) betydelige inngrep i verneområdet ved mudring og ved kaianlegg (se punkt 2. 2) og (2 ) forstyrrelse av fuglelivet ved lektertransport, spesielt i Snekkervika, og ved aktivitet ved kaianlegg ved fabrikk. Dette vil være i strid med formålet for vernet og i strid med flere av vernebestemmelsene omtalt over. Det er Fylkesmannen (eventuelt DN) som avgjør en eventuell dispensasjon Installasjoner i strandsonen KU-en fastslår at: Lektertransport vil kreve installasjoner i strandsonen (kai-, laste - og losseanlegg, lagringsarealer). Fakta: Lektertransport vil medføre: 1) Kaianlegg ved Skøyen ( uttaksområdet ). Laste- og losseanlegg. Lagringsareal for masser ved kaianlegg. Transportveg fra uttaksområde og ned gjennom ravinelandskap til Øyeren. Ved kaianlegget vil det være behov for store mudringsareal for å sikre manøvrerbarhet for lekter og taubåt. I tillegg kommer behov for deponering av masser. 2) Ved fabrikken eller nord på Rælingsøya. Kaianlegg ved fabrikk. Laste- og losseanlegg. Lagringsareal for masser ved kaianlegg. Ved kaianlegget vil det være behov for store mudringsareal for å sikre manøvrerbarhet for lekter og taubåt. I tillegg kommer behov for deponering av masser. 1) Ved Skøyen vil dette medføre, avhengig av eventuelt trasevalg av veg, inngrep i 100 metersbeltet til Øyeren, inngrep i naturtypelokalitet med verdi svært viktig (A) med forekomster av flere truede arter, landskapsmessig inngrep i ravinelandskap ned mot Øyeren og/eller inngrep ned mot Preståa med viktige friluftslivsverdier, landskapsverdier og trolig biologisk mangfold verdier (sistnevnte lite undersøkt). 2) Kaianlegg ved fabrikken og nord på Rælingsøya vil medføre inngrep i strandsonen og i verneområdet og utløse krav om dispensasjon fra vernebestemmelsene, spesielt vernebestemmelse 2.1. "Oppføring av bygninger og anlegg, herunder veger og faste innretninger, samt legging av jordkabler er ikke tillatt". Det er dog gitt unntaksbestemmelser, men et kaianlegg faller ikke innunder unntaksbestemmelsene. Vår vurdering: Alternativ for anleggsveg og kaianlegg ved Skøyen vil medføre store og negative inngrep i ravinelandskapet og inngrep i strandsonen ved Øyeren ( inklusive 100 meters beltet) med negative effekter for landskap, biologisk mangfold og friluftsliv. Nord for Skøyen kan dette berøre Nordre Øyeren naturreservat. Sør for Skøyen vil ravinelandskapet med store biologisk mangfold verdier (A-lokalitet) og Preståa bli påvirket av inngrep. Kaianlegg ved fabrikken og nord på Rælingsøya vil medføre inngrep i strandsonen og i verneområdet og utløse krav om dispensasjon fra vernebestemmelsene. Etter vår vurdering vil tiltaket være i konflikt med verneforskriften og formålet med vernet. Lektertransport på Øyeren 4

12 asplan visk Det er Fylkesmannen ( eventuelt DN ) som avgjør en eventuell dispensasjon Vannstandlregulering av Øyeren KU-en fastslår at: Fakta: Vannstanden i Øyeren varierer grunnet regulering for kraftproduksjon. (Dette får konsekvenser for mudringsbehov). Vannstand Øyeren (min., middel og males ) 105,00 8,46 104,00 7,46 6,46 102,00... HR: % :.:...^ + 101,.i 4... rn 5,46 101,00 4,46 Y.. ^^.^ LR^r 98,94 m': 99,00 2,46 3,46 98,00 i 1.46 i l ^^. ^- ^- ^- ti^ k,^^ ^ k"- k,,- ti- Figur 1. Figuren viser vannstanden i Øyeren i perioden Kilde: GLBs hjemmeside. Det er mange brukerinteresser, til dels motstridende, knyttet til reguleringen av Øyeren. "Hovedkonflikten" i forhold til miljøtema knytter seg til ønsket om lav vannstand under fugletrekket vår og høst av hensyn til de internasjonale naturverdiene som er knyttet til Øyerens funksjon som raste- og næringsområde for trekkende våtmarksfugl, og andre brukerinteresser sitt ønske om høyere vannstand for å redusere sandflukt, få fritidsbåtene så tidlige som mulig på vannet og hindre mindre gyting av gjedde som oppstår ved lav vannstand. De økonomiske konsekvensene er ikke omtalt. Lektertransport på Øyeren 5

13 å splan viak Litt om reguleringen Øyeren ble i 1862 regulert ved Mørkfoss for å dempe vårflom og bedre transporten på innsjøen. Før 1862 kunne vannstanden variere meter i løpet av året. I en naturlig tilstand var vannstanden lavere i lange perioder enn i dagens regulerte tilstand. Reguleringspraksis gjennom de siste 100 år har ført til en mer konstant vannstand, slik at den horisontale utstrekningen av sedimentasjonsområdet har blitt mindre. Dette har medført at mer materialet har blitt sedimenterte i hovedløpene. Blant annet har øya Midtbakken/Flatsand blitt bygd opp på 1960-tallet, og dette er i dag et hovedsedimentasjonsområde. Vannstanden reguleres i dag ved Solbergfoss kraftverk ved utløpet av Øyeren i sør. Dagens konsesjon ble gitt Glommen og Laagens Brukseierforening ( GLB) i Den tillater 2, 4 meter regulering, fra laveste regulerte vannstand (LRV) kote 98,94 (2,4 m) til høyeste regulerte vannstand (HRV) kote 101,34 moh (tilsvarer 4,80 m lokal høyde, målt ved Mørkfoss vannmerke). Manøvreringsreglementet fra 1934 tillater ikke sommervannstand lavere enn kote 101, 34, og sommervannstanden er i alle år holdt rundt 10 cm over HRV. Inntil nytt reglement fastsettes kan sommervannstanden senkes 10 cm under HRV. Når vårflommen setter inn, stiger vannstanden raskt. Den passerer vanligvis HRV midt i mai og kulminerer tidlig i juni. Sommervannstanden ligger normalt rundt kote 101, 44 (4,9 m ), men flom kan gi vannstander mer enn en meter over HRV. GLB søkte i 1982 om fornyet konsesjon for private GLB-medlemmer. Som en følge av situasjonen i 1991 ba Olje- og energidepartementet GLB vurdere en endring av manøvreringsreglementet. GLBs revisjonsforslag (2003) legger vekt på å ivareta naturfaglige forhold, friluftsliv, landbruk, flomdemping og kraftproduksjon. NVE arbeider for tiden med konsesjonen for revisjon av manøvreringsreglementet for Øyeren, men det er ikke tatt noen avgjørelse. Det er lite som tilsier at man vil endre på høyeste og lavest regulerte vannstand i det nye reglementet, men at det vil være små justeringer av manøvreringsreglement gjennom året. Vår vurdering: Dybdeforhold, vannstandsnivåer til ulike årstider, erosjons- og sedimentasjonsmønster må vurderes nærmere, og spesielt i forhold til endelig fastsatt manøvreringsreglement av NVE. Lektertransporten er ikke vurdert å være mer sårbar i forhold til dette enn de tidligere store tømmerslepene som har gått på elva. Se for øvrig mudringsbehov under. Reguleringsreglementet vil ikke måtte endres som en konsekvens av lektertransporten, men vil i så fall måtte tilpasse seg reguleringsreglementet. For lektertransporten vil det være ønskelig med så høy vannstand som. Dette vil være i konflikt med et gunstig manøvreringsreglement for fugl (som er av de viktigste naturverdiene og som påvirkes mest av vannstandsnivåer ) hvor lav vannstand i trekkperioden vår (april og mai) og høst (slutten av juni til midt i september). Lektertransport på Øyeren 6

14 ,P, āsplan viak 2.4. Dydeforhold - mudringsbehov KU-en fastslår at: Fakta: Nødvendig med årlige mudringsbehov for nordre del av transportåren. Dagens regulering av Øyeren, ved at vannstanden er høy i lengre perioder av året, resulterer i at mye av det transporterte materialet sedimenteres i elveløpene, og de innerste delene av deltaet og og mindre lenger ute. Dette resulterer i økt dannelser av elvebanker og øyer og økt sideerosjon i elveløpene. Mudring av farled vil endre mønster for erosjon og sedimentasjon. Alternativ 1 ( kaianlegg Snekkervika): Ved oppstart av lektertransport vil det måtte mudres en farled inn i Snekkervika, langs vestsiden. Det må mudres minimum 4,5-5 m dypt og min 30 meter bredt (ikke kvalitetssikrede tall). Ved vurdering av mudring kreves det en faglig utredning for å vurdere behovet for hvor regelmessig det må mudres for å holde farled gjennom Snekkervika kjørbar. Alternativ 2 (nord på Rælingsøya): Ved oppstart av lektertransport vil det måtte mudres en farled fra der de grunne områdene i Nordre- Øyeren -deltaet begynner, videre mellom Busand og Storsand, opp Storråka og opp til nordsiden av Rælingsøya. Det må mudres minimum 4,5-5 m dypt og min 30 meter bredt ( ikke kvalitetssikrede tall). Ved vurdering av mudring kreves det en faglig utredning for å vurdere behovet for mudring av farled opp til kaianlegg nord for Rælingsøya. Dybdeforhold Snekkervikas laveste punkt kote er 100. Hele Snekkervika er grunn og høyeste punkt er kote 101. I Snekkervika er i det i perioder (ca. perioden januar til og med april) lav vannstand og blottlagte mudderflater. Råken opp Storråka er på høyeste punkt på kote 98 ( nord for Busand). Vår vurdering: Mudring er ikke tillatt i henhold til verneforskriften, pkt 2.2 "Inngrep i grunnen, herunder uttak av masse, oppfylling og tørrlegging er forbudt". Det er Fylkesmannen (eventuelt DN) som avgjør en eventuell dispensasjon i forhold til mudring. Det må som mudres en farled for begge alternativer. Blottlagte mudderflater viser at det er knyttet store utfordringer til å fremskaffe den nødvendige dybde som lektertransport vil kreve. Det må minimum mudres i forhold til laveste registrerte (LRV 98, 94). vannstand i perioden. Det må da mudres farleder som medfører at lektere kan gå ved LRV, dvs. ned mot kote 94-94, 5. Deltafoten strekker seg langt utenfor ( 3-4 kilometer ) de landfaste partiene av Øyeren -deltaet. For å oppnå en farled og opprettholde en farled må det, slik vi vurderer det, mudres store mengder masse. For Storråkaalternativet må det gjennomføres gjentatte mudringer. Lektertransport på Øyeren 7

15 asplan viak Volum av mudringsmasser som eventuelt må ta opp må vurderes i forhold til dybdekart over Nordre Øyeren og områdene ved Skøyen /Preståa Isforhold KU-en fastslår at: Fakta: Øyeren er normalt islagt i vintermånedene. Normalt er Øyeren islagt vinterstid. Store områder i Nordre-Øyeren er grunne og isen legger seg fort. De to siste årene har det vært lite is på Øyeren (Gunnar Andersen, tidligere oppsynsmann ), men det vil helt sannsynligvis komme flere vintre der isen vil ligge på Øyeren til tross for at klimaet i Norge blir mildere. En jevnlig lektertransport vil trolig kunne holde en råk åpen og fri for is ved slike vintre. Vår vurdering: Lektertransport vil normalt sett kunne pågå under perioder med islegging av Øyeren. 3. HOVEDKONKLUSJON Som følge av utdypende innspill på de fem nevnte punktene i konsekvensutredningen mener vi at lektertransport på Øyeren og inn til fabrikken i Snekkervika eller til kaianlegg nord for Rælingsøya ikke er realistisk gjennomførbart av hensyn til: Naturverdiene i Nordre Øyeren og vernebestemmelsene knyttet til reservatet. Spesielt vil inngrep ved kaianlegg og de store mudringsareal som det er behov for farleder for lektertransport være i konflikt med verneformålet og flere vernebestemmelser. Lektertransport inn Snekkervika og aktivitet på kaianlegg vil sannsynligvis også virke til dels svært forstyrrende for rastende fugler i deler av Snekkervika. Da Nordre Øyeren er et RAMSAR-område vil inngrep av et slikt omfang som vurderes i dette notatet sannsynligvis føre til at saken havner i RAMSAR -sekretariatet for vurdering dersom norske myndigheter mot formodning godkjenner tiltaket. Videre vil lektertransport føre til store inngrep i ravinelandskapet ved Skøyen for adkomstveg, inngrep og mudring for kaianlegg ved Skøyen. Slik vi vurderer det vil dette alene være et stort inngrep med negative virkninger for naturmiljø/biologisk mangfold, landskapsverdier og friluftsliv. Isforhold vil normalt sett ikke medføre noen praktisk betydning da en råk vil kunne holdes åpen. Lektertransport på Øyeren 8