Ekstremvær: Klimatilpasning i bygg- og entrepriseretten Norsk Forening for Bygge- og Entrepriserett 12. april 2012

Transkript

1 Ekstremvær: Klimatilpasning i bygg- og entrepriseretten Norsk Forening for Bygge- og Entrepriserett 12. april 2012 Mathys Truyen

2

3 1. Overordnede problemstillinger Blir det mer ekstremvær som følge av klimaendringer? Bør bygg- og entrepriseretten endres som følge av klimaendringer og ekstremvær?

4 Dovrebanen mars 2012?

5 Miljøstatus.no (2010)

6 Dagmar 2011

7 2. Klimaendringer Hva vet vi? Prognoser internasjonalt og i Norge. Klimaskepsis.

8 3. Forebygging av klimaendringer eller tilpasning? Ikke bare forebygging. Klimaendringer kommer sakte, men sikkert. Vi må tilpasse oss de endringer som kommer. Avgrense mot tiltak som går ut på å begrense klimaendringene (utslipp av klimagasser ((1)lavere forbruk, bo tettere, kortreiste varer, (2) ny teknologi som passivhus og (3) CCS osv.)

9 4. Hvorfor er dette aktuelt nå? Klimapanelets spesialrapport 2011

10 Noen konklusjoner (Executive summary side 12 og 13) IPPCs vurdering at menneskeskapte påvirkninger av klima på global skala har effekter allerede, og at disse vil øke. Sannsynlig at menneskeskapte klimaendringer har ført til økning i ekstreme minimums- og maksimumstemperaturer. Middels faglig sikkert at ekstremnedbør har blitt kraftigere på global skala. Sannsynlig ført til påvirkning av kystnær høy vannstand (knyttet til generell havnivåstigning) Usikker sammenheng mellom tropiske sykloner og menneskeskapte endringer.

11 Noen konklusjoner (Executice summary side 12 og 13) Forts. Direkte finansielle tap ved tap på eiendeler som følge av vær og klimarelaterte katastrofer (uavhengig av menneskeskapte) har vært +/- 200 BUSD/år siden Andre tap (menneskeliv, økosystemer, kulturarv osv.) ikke medregnet. Økonomiske tap høyere i utviklede land. Dødstall og andel BNP høyere i u-land. 95 % av dødsfall i u-land. Lite dokumentasjon som kan knytte langsiktige endringer i økonomiske tap etter ekstremvær til klimaendringer.

12 Hvorfor er dette aktuelt nå? (forts.) Sintef-rapport

13 Noen konklusjoner i Sintefs rapport av Økt nedbør, særlig der det allerede er mest nedbør (kysten Vestlandet og Nordland. Økt sesongnedbør, men ikke overalt. Mer våt vinternedbør gir økt last på tak (regn på snødekt tak). Regne på tele gir avrenningsproblemer. Mer fuktighet/nedbør fører til større risiko for råteskader. Antall bygninger med høy råterisiko i utvendig treverk øker fra i dag til 2,4 mill. i 2100 (basert på antall bygninger i dag). Havnivåstigning (omstridt, jf. Aftenposten ) øker risiko for skader bygninger ligger i sonen «mindre enn én meter over dagens havnivå» Temperaturøkning fører til redusert oppvarmingsbehov, men økt kjølebehov.

14 Ekstremvær i Norge siden 2008 (met.no)

15 Det regner mer i Norge enn tidligere Antallet episoder med kraftig nedbør har økt

16

17 7. Problemstillinger Skader. Ras og skred, flom i elv og i kystnære områder, snøsmelting og styrtregn bør det stilles nye krav til byggeregler, kommunal saksbehandling, byggekontrakter? Vedlikeholdsproblemer. Skader som følge av som underdimensjonerte eller dårlig vedlikeholdte kommunale avløpsnett. Råteskader på bygninger, ødeleggelser av vei og jernbane, direkteskader på bygninger (Tretten 2008)

18

19 8. Tiltak Motvirke sårbarhet (flommer økte i Europa pga. større asfalterte områder, rette ut svinger i elver pga. ferdsel) ved å tenke ekstremvær Konkrete sikringstiltak (flomsikring, diker, tilstrekkelig kapasitet for avløpsvann i byer (inkl. tilbakeslagssikring). Unnlate å bygge på utsatte steder (for nær havet, ras- og skredutsatte områder, nær flomvannsløp). Bedre kunnskapsgrunnlag særlig lokalt.

20 Tiltak - forts. Øke bevissthet om risiko: Hvor langt er byggherre og kommunale (politikere/myndigheter) villig til å strekke seg for å unngå 1000-årsraset? Øke bevissthet om økonomisk risiko: Vil forsikringsselskaper skjerpe vilkårene, erstatningsretten Sektormyndigheters rolle

21 Gudbrandsdalen 2011

22 9. Særlig om tiltak innenfor bygge- og entrepriseretten Bør eller må kontraktene endres? Generelt: Ikke nødvendigvis, men mer oppmerksomhet rundt klimatilpasning?

23 Særlig om tiltak innenfor bygge- og entrerepriseretten forts. Regelverket i byggeperioden NS 8405: Pkt. 24.3: Krav på fristforlengelse ved force majeure («så som ekstraordinære værforhold») Pkt. 17 tredje ledd: Entreprenøren bærer ikke risikoen for skade på kontraktarbeidet i byggetiden dersom skaden skjer på grunn av «ekstraordinære og upåregnelige omstendigheter».

24 Særlig om tiltak innenfor bygge- og entrerepriseretten forts. Noen grunn til å endre disse bestemmelsene? Terskelforskjellen mellom pkt og pkt. 17. Samordning? Hvis ekstremværet skulle bli mer vanlig, høynes terskelen for force majeure? Overholdelse av kravene til sikkerhetsstillelse (pkt. 9) og forsikring (pkt. 10) blir viktigere. Bør aktørene i noen prosjekter vurdere økt sikkerhetsstillelse?

25 Særlig om tiltak innenfor bygge- og entrepriseretten forts. Kravsspesifikasjoner skjerpes NS 8405 pkt første ledd. Først og fremst et økonomisk spørsmål? NS 8405 pkt annet ledd: Kvalitetskrav (til materialer og utførelse) som «er vanlig for tilsvarende arbeider». Skjerpes over tid?

26 Særlig om tiltak innenfor bygge- og entrepriseretten forts. Krav til prosjektering skjerpes? Vedlikeholdsproblemer som f. eks. råte. Bør det være fokus på levetid, ikke om hendelse skjer i løpet av en reklamasjonstid på tre eller fem år.

27

28 Særlig om tiltak innenfor bygge og entrepriseretten forts. Compliancekrav skjerpes lover, regler, bransjenormer (men også miljøkrav av ulike slag) Byggherrens medvirkning. Økte krav til den informasjon som stilles til rådighet i f. eks. NS 8405 pkt Tilsvarende entreprenørenes plikt til å si fra om uegnet prosjektering etter NS 8405 pkt andre ledd, siste punktum.

29 Særlig om tiltak innenfor bygge- og entrepriseretten forts. Erstatningsbestemmelser pkt. 36. Noen grunn til å endre? Neppe. Klimatilpasning bør gjelde krav som stilles til bygget, ikke på utbedringssiden. Profesjonsansvaret for rådgivere skjerpes? Vilkårene for prosjekteringsfeil etter NS 8401 pkt

30 10. Lovregler Plan- og bygningsloven Forskrifter og saksbehandling Krav til byggevarer Produktansvarsloven

31 10. Lovregler forts. Planlegging Kommunen må i større grad tilpasse planleggingen til nye realiteter klimatilpasse. Gjelder plassering av boligområder, veier, offentlige bygg og andre byggetiltak utenfor potensielle flom- og rasområder. Krav til utredning og faktagrunnlag. Eksempler på bestemmelser: PBL Kap. 4 krav om ROS-analyse og konsekvensutredning PBL Kap. 6 - Bør statens gi planretningslinjer, RPR, RPB? PBL 11-8 og 12-6 Hensynssoner PBL Kap.

32 Lovregler forts. PBL - byggesaksdel Kvalitetssikring og kontroll med prosjektering og utførelse Byggegrunn, miljøforhold mv. Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold Tekniske krav Ethvert tiltak skal prosjekteres og utføres slik at det ferdige tiltaket oppfyller krav til sikkerhet, helse, miljø og energi, og slik at vern av liv og materielle verdier ivaretas. For å sikre at ethvert tiltak får en forsvarlig og tilsiktet levetid, skal det ved prosjektering og utførelse tas særlig hensyn til geografiske forskjeller og klimatiske forhold på stedet.

33 Lovregler forts Tekniske installasjoner og anlegg Tekniske installasjoner og anlegg skal prosjekteres og utføres slik at de gir de ytelser som er forutsatt og tåler de indre og ytre belastninger som normalt forekommer Krav til produkter til byggverk Ethvert produkt som skal inngå i et byggverk, skal ha forsvarlige egenskaper.

34 Regelverk forts. - Byggeteknisk forskrift Kap 7. Sikkerhet mot naturpåkjenninger Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig område. 8-3 Plassering av byggverk Sikkerhetsklasser for flom og skred er fastsatt i forskriften.

35 Rettsregler forts. Rt s. 431 Stavangerdommen: Saken gjaldt krav om erstatning etter forurensningsloven 24a for vannskade på bolig etter tilbakeslag i kommunal avløpsledning. Avløpsledningen var ikke dimensjonert for de mengdene regnvann som det kraftige regnværet i Stavanger sommeren 2003 medførte. Stavanger kommune hadde i vilkårene sine for tilknytning til det kommunale vann- og/eller avløpsanlegget en ansvarsfraskrivelse i form av at kommunen skulle være uten ansvar for oversvømmelse «som følge av ekstraordinære regnskyll eller på grunn av at avløpet hemmes av høyvann i fjord, elv eller bekk...». Hovedspørsmålet for Høyesterett var om denne ansvarsfraskrivelsen medførte at kommunen var uten ansvar. Høyesterett konkluderte med at kommunen var uten ansvar. Retten la vekt på at forurensningsloven 24 a var fravikelig, og at huseieren måtte være klar over at det forelå kommunale vilkår for tilknytning til og bruk av offentlige avløpsledninger. Ansvarsfraskrivelsen var heller ikke urimelig etter avtaleloven 36. Retten la blant annet vekt på at det var opp til hver enkelt å sørge for forsikringsdekning og å gå til tiltak for å avverge eller avgrense skade. Annerledes ved nye avløpsrør i 2020?

36 11. Klimatilpasning? Er alt klimatilpasning, eller handler det om at man tidligere hadde for dårlig kunnskapsgrunnlag f. eks. om ras og skred, mens man med bedre kunnskapsgrunnlag og oppmerksomhet rundt risiko dermed har fått økt fokus på sikkerhet (ras), flom, osv. etter noen hendelser (skred i Bergen og Ålesund, orkanen på Vestlandet i 1995 (?), flom i Glomma på 90-tallet). Viktig å avveie kost/nytte. Høyere krav gir økte kostnader.

37 12. Endringsbehov på grunn av klimatilspasning? Plan- og bygningsloven er nylig revidert og har trolig tilstrekkelig hjemler for å ivareta behov for klimatilpsning. Det samme gjelder standardkontraktene, men ved revisjoner bør klimatilpasning og samordning med regelverk vurderes. Utfordringer med høyere kostnader. Bør det legges til rette for høyere teknisk kvalitet i utsatte områder? (særlig i kontraktene)

38 12. Endringsbehov? (Forts.) Større krav til i kommunal planlegging og byggesaksbehandling: Utredningskrav mht. ras og flom. Stå imot press, ikke tillate bygging i ras- og flomutsatte områder. Bedre faktagrunnlag = registreringer av erfarings- og risikoutsatte områder. Differensiering iht. risiko. Ulike krav til byggematerialer langs kysten enn i innlandet?

39 12. Hva gjør vi? Forts? Mer kvalitetsbyggeri med vedlikeholds- og livsløpsfokusfokus Mer vedlikehold av veier osv. for å motvirke skader Strengere krav til byggevarer?

40 Oppsummering Blir det mer ekstremvær som følge av klimaendringer? Ja, men deler av Norge slipper kanskje lettere unna enn andre deler av verden. Ta høyde for at vi i dag har mer kunnskap om ekstremhendelser. Bør bygg- og entrepriseretten endres som følge av klimaendringer og ekstremvær? Bør vurderes ved revisjoner. Viktigere: myndigheter og andre aktører må tenke klimatilpasning.

41 Takk for oppmerksomheten!