Asplan Viak AS. Storås Barnehage Brannrapport. Utgave: 01-F Dato:

Transkript

1 Storås Barnehage Brannrapport Utgave: 01-F Dato:

2 Storås Barnehage Brannrapport 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Storås Barnehage Brannrapport Utgave/dato: 01-F / Arkivreferanse: Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Storås Barnehage Utarbeide brannkonsept for innredning av ny barnehage. Kjell Magne Graftås Brannteknikk Brann Brannrapport og branntegninger Sigve Aastorp Tangen Arnfinn Moksnes

3 Storås Barnehage Brannrapport 3 FORORD Asplan Viak er engasjert av Arkiplan AS som ansvarlig brannteknisk prosjekterende (PRO) i forbindelse med ombygnings/bruksendring av tidligere Storås Skole til barnehage. Oppdraget består i å utarbeide en brannsikkerhetsstrategi med tilhørende branntegninger, for å dokumentere at funksjonskravene i TEK10 er tilfredsstilt. Den branntekniske prosjekteringen er utført av Sigve Aa. Tangen, Arnfinn Moksnes er ansvarlig for faglig kontroll og Kjell Magne Graftås er oppdragsleder for prosjektet Skrift i kursiv i rapporten er relevante sitat fra TEK10 og Veiledningen til TEK10. Ås/ Kristiansand Sigve Aastorp tangen Brannrådgiver Arnfinn Moksnes Kvalitetssikrer REVISJONER Nedenfor følger en oversikt over revisjoner. Revisjon Revisjonsdato Revisjonsinnhold Kapittel Revidert av: Kontrollert av: 00-F Originalrapport - SAT AM Endret generelle ordlyder SAT AM

4 Storås Barnehage Brannrapport 4 SAMMENDRAG Denne rapporten sammen med tilhørende branntegninger, beskriver de branntekniske ytelses krav som gjelder for Storås Barnehage i Meldal Kommune. Nærmere opplysninger om disse forhold og generelle krav som skal følge VTEK, finner man i kapitlene 2-7. Ansvaret for ivaretakelse, valg og utførelse av løsninger som tilfredsstiller krav angitt i denne rapport tilfaller de øvrige prosjekterende fagområdene. Prosjekteringen er utført i henhold til TEK10. Det er i hovedsak benyttet preaksepterte løsninger, med noen unntak. De branntekniske løsningene for bygningen er kort oppsummert som følger: - 2 tellende etasjer. - Risikoklasse 3. - Brannklasse 1. - Tiltaksklasse 3. - Brannmotstand for bærende konstruksjoner R 30 [B 30] og brannceller EI 30 [B 30]. - Skillet mellom de store avdelingene oppføres i EI 60 [B 60] - lufting i rafta må tettes i sin helhet. - Hver barnehageavdeling og personalavdelingen skal utføres som egne brannceller. - Bygget skal ha brannalarm, brannslanger og ledesystem. - Hver avdeling har rømning direkte til det fri. - Det tilrettelegges for alternativ rømning via annen branncelle. Hovedrømningsvei går direkte ut til det fri. - Brannperm/Evakueringsplan og O-plan skal utarbeides før brukstillatelse gis. - Eksisterende brannperm må oppdateres.

5 Storås Barnehage Brannrapport 5 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Beskrivelse av prosjektet Bygning/arealer Brannvesenets innsatstid Forebyggendeforskriften - særskilt brannobjekt Brannenergi Hvordan brannsikkerheten er dokumentert Grensesnittområdene mellom de enkelte fag Forhold som må ivaretas ved utførelse Forhold som må ivaretas i bruksfasen Begrensninger/forholdsregler i forhold til brannbelastning Myndighetskrav Tegningsliste Generelle krav til sikkerhet ved brann Sikkerhet ved brann Risikoklasser Brannklasser Bæreevne og stabilitet ved brann og eksplosjon Bæreevne og stabilitet Sikkerhet ved eksplosjon Tiltak mot antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Brannseksjoner Brannceller Materialer og produkters egenskaper ved brann Tekniske Installasjoner Tilrettelegging for rømning og redning Generelle krav om rømning og redning...20

6 Storås Barnehage Brannrapport Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Utgang fra branncelle Rømningsvei Tilrettelegging for redning av husdyr Tilrettelegging for slokking Tilrettelegging for manuell slokking Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Analyse Avvik 1 Redusert tilgjengelighet på slokkevann Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Avvik 2 Størrelse på brannseksjon...28

7 Storås Barnehage Brannrapport 7 1 BESKRIVELSE AV PROSJEKTET 1.1 Bygning/arealer Bygget har 2 tellende etasjer. Sokkelplanet inneholder i dag en eksisterende skole. Hva sokkelplanet skal brukes til etter innredning av ny barnehage er per dags dato ikke bestemt. Prosjektering av sokkelplanet inngår dermed ikke i denne Brannstrategien. Eksisterende bruk av sokkelplan legges til grunn ved prosjektering av plan 1, dvs. skole og gymsal med birom. Dersom bruken av sokkelplanet skal endres ved en senere anledning, må dette vurderes brannteknisk. Beskrivelsen av bygningen/planer i denne rapporten baserer seg på digitale plan- og fasadetegninger utarbeidet av arkitekt. Bygningen har Gårdsnr. 159 og bruksnr Adressen er Øvermoan 1, 7334 Storås. Situasjonsplanen nedenfor viser beliggenhet av skolen i forhold til andre bygninger og veier. Brannvesenets adkomstvei er også vist.

8 Storås Barnehage Brannrapport 8 Storås har følgende bruttoarealer: Tabell 1 - Arealer Etasje Bruk Bruttoareal totalt Sokkel plan Barnehage / Gymsal med birom 860 m 2 1. etasje Barnehage. + Lukket del 730 m 2 totalt 1590 m Brannvesenets innsatstid Brannvesenets innsatstid er ca. 17 minutter. Brannvesenets innsats skal legges til grunn i analyser eller for å tillate fravik fra VTEK. 1.3 Forebyggendeforskriften - særskilt brannobjekt Bygningens nye bruk medfører at den kan blir registrert som et særskilt brannobjekt. Det er brannvesenet i Meldal Kommune som avgjør dette. Dette medfører krav til eier og bruker om å dokumentere brannsikkerheten i driftsfasen. Eier av ethvert brannobjekt skal sørge for at brannobjektet er bygget, utstyrt og vedlikeholdt i samsvar med gjeldende lover og forskrifter om forebygging av brann. Bruker av et hvert brannobjekt skal innrette seg slik at brann ikke lett kan oppstå og slik at sikringstiltak og sikringsinnretninger virker som forutsatt. Bruker skal også påse at bygningstekniske brannverntiltak og øvrige sikringstiltak ikke forringes. Alle forhold som har betydning for brannsikkerheten skal rapporteres til eier. 1.4 Brannenergi Spesifikk brannenergi for denne type bygg forutsettes lavere enn 400 MJ/m 2. I henhold til Byggdetaljblad vil brannenergien for klasserom i skoler være omkring 350 MJ/m 2 (gulvflate). Dette tilsier en spesifikk brannenergi ned mot ca 120 MJ/ m 2 (omhyllingsflate). Brannenergien i barnehage vil være noe høyere enn for klasserom i skoler, men vil i ikke overstige 400 MJ/ m 2 (omhyllingsflate). For innredningen av Storås barnehage er det lagt til grunn MJ/ m 2 som prosjekteringsgrunnlag.

9 Storås Barnehage Brannrapport Hvordan brannsikkerheten er dokumentert Det er to måter å dokumentere brannsikkerheten på: Preaksepterte ytelser (VTEK) Analyser I denne rapporten er det i hovedsakbenyttet preaksepterte ytelser for å dokumentere brannsikkerheten, med unntakelse av 2 fravik 1. Redusert tilgjengelighet på slokkevann. Eksisterende vannanlegg vil ikke levere 50 l/s. Eksisterende brannkum er plassert 85 m fra hovedinngangen. 2. Størrelse på brannseksjon overstiger 600 m 2 Fravikene er behandlet i kapittel 7. Brannteknisk prosjekteringen utføres i tiltaksklasse 3. I henhold til Byggesaksforskriften 14-2 er det krav om uavhengig kontroll. 1.6 Grensesnittområdene mellom de enkelte fag I den branntekniske prosjekteringen fastsettes ytelseskrav til passive og aktive brannverntiltak, til bygningsutforming, konstruksjoner og installasjoner. I detaljprosjekteringen i de enkelte fag, dimensjoneres konstruksjoner og installasjoner på grunnlag av fastsatt ytelseskrav. Tilfredsstillelse av ytelsesnivåer kan dokumenteres ved å bruke sertifiserte eller godkjente løsninger, eller ved løsninger som er vist i byggdetaljblad, standarder mv. For å sikre at den branntekniske detaljprosjekteringen blir fullstendig og riktig, må ansvaret for grenseområder mellom fagene være klare. Feil i branntekniske utførelser kan bero på manglende beskrivelser av grensesnitt. Det vises ellers til ansvarsfordeling beskrevet i RIF-NPA. Ansvar for planlegging av brannsikkerhet. 1.7 Forhold som må ivaretas ved utførelse Under byggingen må det dokumenteres at utførelsen er i samsvar med ytelseskrav, tegninger og beskrivelser. I tillegg må det i drifts- og vedlikeholdsrutiner angis hvordan installasjoner og bygningsdeler skal driftes og vedlikeholdes, bl.a. for å ivareta branntekniske forhold. Alle bygningsmessige komponenter VVS-tekniske komponenter og elektrotekniske komponenter som har en funksjon ved brann, skal dokumenteres på følgende måte: 1. Det utarbeides fullstendig beskrivelse/tegning av utførelse (også digitalt). 2. Branntekniske installasjoner nummereres, og plassering vises på branntegning. 3. Hvert nr. henvises til en montasjeanvisning og godkjenningsbevis, beregning mv. 4. Benyttede montasjeanvisninger legges ved drifts- og vedlikeholdsrutinene. Disse rutinene skal inngå i FDV-dokumentasjonen som skal utarbeides for bygningen. Brannrådgiver kan, etter avtale, bistå i dette arbeidet.

10 Storås Barnehage Brannrapport Forhold som må ivaretas i bruksfasen Tiltak under unormale driftsforhold Dette gjelder ved følgende forhold: Brannalarmanlegg er utkoblet. Andre forhold må vurderes av eier i.h.t. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (Forebyggendeforskriften). Utkobling av deler av brannalarmanlegg kan skje når det oppstår teknisk feil eller det skal utføres reparasjoner. Forebyggendeforskriften forutsetter at eier av ethvert brannobjekt skal sørge for at kvalifisert personell foretar jevnlig kontroll, ettersyn og vedlikehold av installasjoner, utstyr, konstruksjoner m.m. Ved utkobling av anlegg forutsettes det at driftsansvarlig snarest mulig sørger for at feilen blir rettet. Med bakgrunn i denne brannprosjekteringen, forutsettes videre at følgende gjennomføres: Tabell 2 - Utkobling av aktive anlegg Utkobling av: Utkobling ett aktivt anlegg: Brannalarmanlegg. Tiltak: Ekstra aktsomhet iverksettes. Begrensninger i forhold til personbelastning Maksimalt antall tiltatte personer i barnehagen begrenses til (ut ifra bruk og dørbredder): Bruk: For barnehage defineres det en personbelastning på 4-5 personer/m 2. Det er her valgt 4,5 personer/m 2. Barnehagen utgjør 630 m 2. Dette gir en tillat personbelastning på 140 personer totalt i bygget. Dørbredder: Alle avdelinger har 2 utganger direkte til det fri. Det skal minst være 1 cm fri dør bredde per person. Med 2 dører med fri dør bredde på 0,9 m gir dette en tillatt personbelastning på 180 personer. I dette tilfellet er det bruken av bygget som er avgjørende faktor for tillatte personbelastning. Det settes derfor en begrensning på 140 personer samlet i barnehagen. 1.9 Begrensninger/forholdsregler i forhold til brannbelastning Avfallsbeholdere forutsettes plassert på en av følgende måter:

11 Storås Barnehage Brannrapport 11 i egne avlåste brannceller i bod minst 8 m fra bygningen Avfallsbeholdere må ikke stå fast utenfor hovedbygningen. Det vises ellers til veiledningen Temaveiledning fra Norsk brannvernforening. Plassering av containere og avfallsbeholdere Avfallsbeholdere i innendørs områder der det blir produsert avfall som kan selvantenne eller på annen måte kan bli antent, skal være brannsikre Myndighetskrav Prosjekteringen er utført med bakgrunn i følgende myndighetskrav: Plan- og bygningsloven (PBL) Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK 10) Veiledning til TEK 10, (VTEK10) 1.11 Tegningsliste Tabell 3 - Tegningsliste Tegningsnummer Tittel Revisjon/revisjonsdato FB01000 Branntegning Storås Barnehage 03-F/ FS00000 Brannplaner Snitt A-A, B-B og C-C 00-F/ Vedlegg 1. Sokkelplan. Branncelleinndeling trapperom

12 Storås Barnehage Brannrapport 12 2 GENERELLE KRAV TIL SIKKERHET VED BRANN Sikkerhet ved brann Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket, for materielle verdier og for miljø- og samfunnsmessige forhold. Det skal være tilfredsstillende mulighet for å redde personer og husdyr og for effektiv slokkeinnsats. Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for brannspredning til andre byggverk blir liten. Byggverk der brann kan utgjøre stor fare for miljøet eller berøre andre vesentlige samfunnsinteresser, skal prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for skade på miljøet eller andre vesentlige samfunnsinteresser blir liten Risikoklasser Bygningen har 2 tellende etasjer. Barnehage defineres som bruk i risikoklasse (RKL) Brannklasser Med henvisning til etasjeantall og risikoklasse skal bygningen oppføres i brannklasse (BKL) 1.

13 Storås Barnehage Brannrapport 13 3 BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN OG EKSPLOSJON Bæreevne og stabilitet Balkonger og utkragede bygningsdeler o.l. må ha forsvarlig innfesting for å hindre nedfall som kan skade rednings- og slokkemannskapene og deres materiell under førsteinnsatsen. Tyngre bygningsdeler, som for eksempel balkonger, må forankres i byggverkets hovedbæresystem. Brannmotstand til bærende bygningsdeler må være i samsvar med tabell 4. Branncellebegrensende konstruksjoner må understøttes av bærende konstruksjoner med tilsvarende eller høyere brannmotstand. Takkonstruksjon må være beskyttet nedenfra med kledning K 210 B-s1,d0 [K1]. Tabell 4 - Bærende bygningsdelers brannmotstand avhengig av brannklassen Bygningsdel BKL 1 Bærende hovedsystem R 30 [B 30] Sekundære, bærende bygningsdeler, etasjeskillere og takkonstruksjoner som ikke er del R 30 [B 30] av hovedbæresystem eller stabiliserende Sikkerhet ved eksplosjon Det er ikke observert rom med bruk som medfører fare for eksplosjon i bygningen.

14 Storås Barnehage Brannrapport 14 4 TILTAK MOT ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Fra bygget er det mer enn 8 meter til annet byggverk, ytterligere tiltak er da ikke nødvendig Brannseksjoner Største bruttoareal pr. etasje for barnehager uten seksjonering er 600 m 2. Plan 1 har et bruttoareal på 730 m 2, hvor barnehagen utgjør 630 m 2 seksjonering i henhold til VTEK. det stilles dermed krav til Barnehagen skal oppføres uten seksjoneringsvegg. Dette er et fravik fra preaksepterte løsninger. Fraviket blir ytterligere omhandlet i kap Brannceller Brannceller skal være slik utført at de forhindrer spredning av brann og branngasser til andre brannceller i den tid som er nødvendig for rømning og redning. Den branncelle begrensende konstruksjonen skal gå helt opp til tak tro. Byggets branncelledeling fremgår av branntegningene. Følgende rom, samling av rom eller lokaler må være egne brannceller: Barnehageavdelinger som utgjør en selvstendig enhet. Tekniske rom Trapperom Korridor i sokkeletasjen se vedlagte skisse. Vegger Krav til brannmotstand på branncellebegrensende vegger fremkommer på branntegninger. Branncellebegrensende vegger må ha brannmotstand i samsvar med tabell 5. Tabell 5 - Brannmotstand til branncellebegrensende bygningsdeler Bygningsdel BKL 1 Branncellebegrensende bygningsdel generelt EI 30 [B 30]* Grunnet manglende tilgjengelighet på slokkevann og seksjonering vil de store branncellene skilles med EI 60 [B 60] som kompenserende tiltak. Se brannplan.

15 Storås Barnehage Brannrapport 15 Dører Krav til brannmotstand på dører fremkommer på branntegninger. Dører må generelt ha samme brannmotstand som veggen den står i og ha klasse Sa Dører til rømningsvei i branncellebegrensende vegg må ha brannmotstand i henhold til tabell 6. Tabell 6 - Brannmotstand på dør til og i rømningsvei Dørplassering BKL 1 Branncelle Korridor EI 2 30-S a [B 30 ] Korridor Trapperom Tr 2 E 30 - CS a [F 30 S] Branncelle Branncelle EI 2 30-CS a [B 30]* Heisdør E 90 [F 90] eller EI 60 -CS *Som kompenserende tiltak skal dører mellom de store avdelingene utføres med selvlukkere. Se brannplan. Vinduer Generelt: Vinduer som står i vegger med brannmotstand, må generelt ha samme brannmotstand som veggen de står i og de må ikke kunne åpnes i vanlig brukstilstand. Vertikal brannsmitte via vinduer i yttervegg: Spredning av brann fra vindu eller annen åpning i yttervegg til fasade eller brennbart tak er ofte en vanlig årsak til rask brannspredning. Det samme gjelder spredning av brann fra underliggende vindu til brennbar takfot eller gesims og videre til kaldt loft som er egen branncelle. Takfoten må i hele lenden utføres som branncellebegrensende konstruksjon for å hindre brannpåvirkning nedenfra. Det er vinduer langs begge langsider. Dette betyr at eventuell lufting i rafta må tettes i sin helhet. Alternativt kan det benyttes brannsikre lufteventiler. Risikoen for brannspredning mellom brannceller i ulike plan er redusert ved at kjølesone (vertikal avstand) mellom vinduer er minst lik høyden til underliggende vindu og utført med brannmotstand minst E 30.

16 Storås Barnehage Brannrapport 16 Horisontal brannsmitte via vinduer i yttervegg: Byggverket har ingen vinduer i motstående parallelle vegger. For å hindre spredning gjennom vindu i innvendige hjørner kreves følgende tiltak: Tabell 7 - Vinduer i innvendige hjørner Avstand mellom vinduer [m] Krav til brannklasse på vinduer < 2,0 Et vindu i EI 30 eller begge i EI 15 2,0 < L < 4,0 Et vindu i E 30 [F 30] eller begge i E 15 [F 15] L > 4,0 Uspesifisert Tabellen gjelder kun når vindusarealet ikke utgjør mer enn 1/3 av veggarealet. Trapperom til sokkelplan har vinduer i hjørne med en innbyrdes avstand på 3 m. Vindu i trapperom skal utføres med brannmotstand E 30. Se vedlagte brannplan. Sjakter Kanalgjennomføringer som bryter brannceller må brannisoleres, slik at brannmotstanden ikke svekkes. Dører og luker til installasjonssjakter må ha tilsvarende brannmotstand som sjaktveggen og ha klasse S a (med anslag og tettelist på alle sider). Trapperom Trapperom til sokkelplan skal utføres som Tr 2 løsning. Det betyr at det mellom 1, etasje og branncelle/brannrom i etasjen under må være 3 barrierer mot brann og røyk. Det er oppfylt. Dører til korridor i sokkelplan skal ha brannmotstand EI 30-CSa. Uklassifiserte dører må byttes. Se vedlagte skisse «Sokkelplan. Branncelleindeling trapperom». Brannceller over flere plan Det er ingen åpne brannceller over flere plan i dette prosjektet.

17 Storås Barnehage Brannrapport Materialer og produkters egenskaper ved brann Overflater og kledninger Overflater og kledninger har tilfredsstillende egenskaper mht. antennelse, brann- og røykspredning når det benyttes produkter med branntekniske egenskaper som angitt i tabell 4. Følgende må imidlertid ivaretas: Overflater i hulrom som er lett tilgjengelig må minst ha samme utførelse som underliggende rom. Dette gjelder for eksempel overflater over lett demonterbar himling. Taktekking må tilfredsstille B Roof (t2) Ta Vanskelig tilgjengelig hulrom har krav om kledning K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A]. Tabell 8 - Ytelser til overflater og kledninger Rom/Bygningsdel BKL 1 Overflater i brannceller som ikke er rømningsvei: Overflater på vegger og tak i branncelle inntil 200 m 2 D-s2,d0 [In2] Overflater på vegger og tak i branncelle over 200 m 2 D-s2,d0 [In2] Overflater i sjakter og hulrom B-s1,d0 [In1] Overflater i brannceller som er rømningsvei: Overflater på vegger og tak Ikke aktuelt Overflater på golv Ikke aktuelt Utvendige overflater: Overflater på ytterkledning D-s3,d0 [Ut 2] Kledninger: Kledning i branncelle inntil 200 m 2 som ikke er rømningsvei K 2 10 D-s2,d0 [K2] Kledning i branncelle over 200 m 2 som ikke er rømningsvei K 2 10 D-s2,d0 [K2] Kledning i branncelle som er sjakter og hulrom K 2 10 B-s1,d0 [K1] Kledning i rømningsvei er ikke aktuelt da barnehagen ikke har noen definerte rømningsveier, kun rømning direkte til det fri. Isolasjon i konstruksjoner Isolasjon i konstruksjoner må generelt tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart]. Isolasjon som ikke tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart] kan bare benyttes dersom bygningsdelen oppfyller den forutsatte branntekniske funksjon og isolasjonen anvendes slik at den ikke bidrar til brannspredning. Dette kan for eksempel gjøres ved at alle deler/flater av isolasjonen tildekkes, mures eller støpes inn. Isolasjonen må dessuten brytes ved branncellebegrensende konstruksjoner, slik at brannspredning inne i konstruksjonene hindres og den branncellebegrensende funksjonen opprettholdes. Isolasjon som ikke tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 kan benyttes som utvendig isolering av yttervegg.

18 Storås Barnehage Brannrapport Tekniske Installasjoner Installasjoner som er forutsatt å ha en funksjon under brann, skal være slik prosjektert og utført at deres funksjon opprettholdes i nødvendig tid. Dette omfatter også nødvendig tilførsel av vann, strøm eller signaler som er nødvendig for å opprettholde installasjonens funksjon. Installasjoner som skal fungere under slokking må sikres strømtilførsel i nødvendig tid. Ventilasjonsanlegg Kanaler og ventilasjonsutstyr mv. må være festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann- og røykspredning. Ventilasjonsanlegg må utføres i materialer som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbare materialer]. For kanaler gjelder dette hele tverrsnittet. Fra kjøkken må det benyttes avtrekkskanal av materiale som tilfredsstiller A2-s1,d0 [Ubrennbart materiale] F.eks. stål elle aluminium. I tilslutning mellom komfyrhette og avtrekkskanal kan det benyttes fleksible kanaler. Vann- og avløpsrør, rørpostanlegg, sentralstøvsugeranlegg og lignende Rørgjennomføringer i brannskillende konstruksjoner må ha dokumentert brannmotstand tilsvarende konstruksjonen den føres gjennom. Følgende unntak må ivaretas: Plastrør med diameter inntil 32 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil klasse EI 90 A2-s1,d0 [A 90] og isolerte lettvegger med brannmotstand inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60], når det tettes rundt rørene med tettemasse. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som veggen. Støpejernsrør med diameter inntil 110 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60] når det tettes rundt rørene med tettemasse, eller støpes rundt og konstruksjonen har tykkelse minst 180 mm. Avstand til brennbart materiale fra rør som går gjennom brannklassifisert bygningsdel, må være minst 250 mm. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som veggen. Rør- og kanalisolasjon Rør- og kanalisolasjon kan bidra til rask brannspredning og produksjon av store mengder røyk. Følgende ytelser må derfor minst være oppfylt: Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mer enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate, må isolasjonen tilfredsstille klasse A2 L -s1,d0 (ubrennbar eller begrenset brennbar) eller ha minst samme klasse som de tilgrensende overflatene. Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mindre enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate, gjelder følgende: Øvrig isolasjon på rør og kanaler i byggverk må minst tilfredsstille klasse C L -s3,d0 (PII).

19 Storås Barnehage Brannrapport 19 Elektriske installasjoner Kabler kan bidra til brannspredning og produksjon av store mengder røyk. Tekniske installasjoner under brann og slokking Strømforsyning til installasjoner som skal ha en funksjon under brann og slokking må sikres ved beskyttelse med et automatisk slokkeanlegg, eller ved at kabler legges i innstøpte rør med overdekning minimum 30 mm, eller ved at det brukes kabler som beholder sin funksjon/driftsspenning minimum 30 minutter.

20 Storås Barnehage Brannrapport 20 5 TILRETTELEGGING FOR RØMNING OG REDNING Generelle krav om rømning og redning Byggverk skal prosjekteres og utføres for rask og sikker rømning og redning. Det skal tas hensyn til personer med funksjonsnedsettelse. Den tiden som er tilgjengelig for rømning, skal være større enn den tiden som er nødvendig for rømning fra byggverket. Det skal legges inn en tilfredsstillende sikkerhetsmargin. Brannceller skal ha slik form og innredning at varsling, rømning og redning kan skje på en rask og effektiv måte. Fluktvei fra oppholdssted til utgang fra branncelle skal være oversiktlig og tilrettelagt for rask og effektiv rømning. I den tid branncelle eller rømningsvei skal benyttes til rømning av personer, skal det ikke kunne forekomme temperaturer, røykgasskonsentrasjoner eller andre forhold som hindrer rømning. Skilt, symbol og tekst som viser rømningsveier og sikkerhetsutstyr skal kunne leses og oppfattes under rømning når det er brann- eller røykutvikling. Preaksepterte ytelser legges til grunn for til rettelegging av rømning og redning av bygget.

21 Storås Barnehage Brannrapport Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Det må utarbeides evakueringsplaner for bygget før det tas i bruk. Evakueringsplaner omfatter blant annet: Branninstrukser. Øvelsesplaner. Rømningsplaner. Beskrivelser av spesielt utstyr for evakuering av personer med funksjonsnedsettelser. Branntekniske installasjoner som har betydning for rømnings- og redningsinnsats, skal være tydelig merket. Dette omfatter blant annet: Slokkeutstyr. Brannalarmsentral og manuelle meldere. Nødlyssentral. Spesielt utstyr for evakuering av personer med funksjonsnedsettelser. Følgende ytelseskrav må minst være oppfylt: Automatisk Brannalarmanlegg Bygget må være utstyrt med brannalarmanlegg i kategori 2. Det vil si at brannalarmanlegget skal være heldekkende med optiske røykdetektorer i alle områder. Valg av andre detektortyper må begrunnes av ansvarlig prosjekterende. Brannalarmanlegget må prosjekteres og utføres etter NS-EN 54 Brannalarmanlegg. Det henvises også til HO-2/98 Brannalarm - Temaveiledning fra Statens bygningstekniske etat. Anlegget må gi direkte varsling til brannvesenet. Selvlukkende dører, brannporter eller branngardiner kan settes i åpen stilling ved hjelp av elektromagnetiske holdere som utløses ved brannalarm. Det skal i tillegg være egne detektorer som utløser brannporter og branngardiner i tillegg til tilknytningen til brannalarmanlegget. Dette utføres for å få en ekstra sikkerhet i forhold til svikt i brannalarmanlegget. Bygget skal ha lysvarsling. Ledelyssystem Hele bygget må være utstyrt med ledesystem. Ledesystemet må fungere i minimum 30 minutter etter utløst brannalarm eller strømbrudd. Ledesystemet må prosjekteres og utføres i samsvar med NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk.

22 Storås Barnehage Brannrapport Utgang fra branncelle Preaksepterte ytelser legges til grunn for utforming av byggets rømningsveier. Branntegningene viser byggets utganger fra brannceller. Fri bredde på rømningsdører til det fri må være minimum 0,9 meter. Fri høyde på rømningsdører til det fri må være minimum 0,9 meter. Fri høyde på rømningsdører må være minimum 2 meter. Samlet fri bredde i rømningsvei på 1 cm pr. person er oppfylt. Dører som skal benyttes under rømning må være uten lås, eller låses opp automatisk ved brannalarm. Det må også være en manuell knapp for dette som er plassert ved døren. Dør skal slå ut i rømningsretning. Branntegningene viser hvordan rømning av bygget ivaretas. Rømningsforhold Base for små barn har 2 utganger direkte til det fri. Sove-avdeling for små barn skilles ut som en egen branncelle med en egen utgang direkte til det fri. Begge baser for store barn utføres med 1 utgang direkte til det fri. Personalavdelingen utføres med rømning via personalgarderobe og videre til det fri. Se brannplan for prosjekterte fluktveier. For å bedre rømningsmulighetene skal det tilrettelegges for mulighet til alternativ rømning via annen branncelle/annen avdeling. Dette vil gi et sikkerhetsnivå som er bedre enn ytelseskrav oppgitt i VTEK Rømningsvei Bygget har ingen definerte rømningsveier. Rømning foregår direkte fra branncelle til terreng Tilrettelegging for redning av husdyr Bygget er ikke beregnet for husdyrhold.

23 Storås Barnehage Brannrapport 23 6 TILRETTELEGGING FOR SLOKKING Tilrettelegging for manuell slokking Plassering av manuelt slokkeutstyr skal detaljprosjekteres av RIV. RIBR kan komme med forslag til plassering dersom dette er ønskelig. Bygget må være utstyrt med tilstrekkelig antall brannslanger slik at alle rom i hele byggverket dekkes. Brannslanger må ikke være lengre enn 30 meter ved fullt uttrekk. I teknisk rom bør det utplasseres CO 2 håndslokker som supplement. Denne er effektiv til slokking av brann i datautstyr, samtidig som den gjør vesentlig mindre skade enn standard pulverapparat. Man unngår også vannskader. I nærheten av kjøkken bær det utplasseres håndslukkere og branntepper som et supplement til brannslangene Alt slokkeutstyr må være tydelig merket med skilt. Skiltene bør være etterlysende eller belyst med nødlys. Skiltene må stå på tvers av ferdselsretningen Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Det må være tilrettelagt for kjørbar atkomst frem til hovedinngang / angrepsvei. Denne er merket på branntegningen. Barnehagen må ha utvendig nøkkelsafe som inneholder universalnøkkel slik at brannvesenet enkelt kan få tilgang til bygningen under innsats. Hulrom må være tilgjengelige for inspeksjon. Tilgjengeligheten må sikres på følgende måter: Luke til hulrom Luker i topp og bunn av sjakt som ikke svekker sjaktveggens brannmotstand. Luke i nedforet himling eller ved at himling består av nedfellbare eller løse elementer. Avstand mellom to luker i himling bør ikke være større enn 10 meter. Brannkum/hydrant skal være innenfor meter fra inngangen til hovedangrepsvei. o Eksisterende brannhydrant er ca 85 m fra byggets hoved inngang. Se underliggende skisse. Dette er et fravik fra preaksepterte løsninger. Fraviket dokumenteres i kap. 7. Det må være tilstrekkelig antall brannkummer/hydranter slik at alle deler av byggverket dekkes. Slokkevannskapasiteten må være minimum 50 l/s med 1 bar resttrykk, fordelt på minst to uttak. o Vannverket på Storås er privat. Det har ikke lykkes å skaffe eksakte data over kapasitet. Etter informasjon fra Meldal Kommune består eksisterende vannledning av en lengde på 1600 m med 110 mm dim og 400 m med 125 mm dim, med kilde plassert 133 m høyere enn skolen. Ut fra dette har vi grovt beregnet at det kan leveres rundt 16 l/s, forutsatt noe trykktap. Dette er et fravik fra preaksepterte løsninger. Fraviket dokumenteres ved i kap. 7. Ved inngangen til hovedangrepsveien må det være en orienteringsplan som inneholder nødvendig informasjon om brannskillende bygningsdeler, rømnings- og angrepsveier,

24 Storås Barnehage Brannrapport 24 slokkeutstyr, branntekniske installasjoner, brannvernleder og annet viktig personell, samt oversikt over særskilte farer i sammenheng med brann og ulykker.

25 Storås Barnehage Brannrapport 25 7 ANALYSE Etter VTEK (Veiledning til teknisk forskrift), skal alle fravik fra VTEK dokumenteres ved analyse. Det er registrert 1 fravik ved tilbygget til Storås barnehage. Målet med analysen er å se om byggets utforming gir minst samme sikkerhet som en løsning utformet etter VTEK gir. 7.1 Avvik 1 Redusert tilgjengelighet på slokkevann. I henhold til VTEK skal brannkum/hydrant plasseres m unna hovedinngangen slokkevannskapasiteten må være minimum 50 l/s med 1 bar resttrykk, fordelt på minst to uttak. Ved en analyseløsning ser man bort i fra preakseptert ytelseskrav, men man skal verifisere at forskriftens funksjonskrav er oppfylt. TEK10 har følgende funksjonskrav som må oppfylles: Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap (1) Byggverk skal plasseres og utformes slik at rednings- og slokkemannskap, med nødvendig utstyr, har brukbar tilgjengelighet til og i byggverket for rednings- og slokkeinnsats. (2) Byggverk skal tilrettelegges slik at en brann lett kan lokaliseres og bekjempes. (3) Branntekniske installasjoner som har betydning for rednings- og slokkeinnsats skal være tydelig merket. TEK10 har ikke et ytelseskrav som beskriver plassering av hydranter eller tilgjengelighet på mengde slokkevann.

26 Storås Barnehage Brannrapport 26 Kvalitativ analyse Plassering av Kum TEK sier altså at en brann lett skal kunne lokaliseres og bekjempes. VTEK tolker dette slik at avstanden fra brannkum til hovedangrepsvei ikke må overstige 50 m. TEK er å forstå slik at tiden det tar å legge ut slanger fra kum/hydrant til hovedangrepsvei er så kort at slokking kan ivaretas på en effektiv måte. Det er ikke bare avstand som har betydning for den tiden dette tar, men også terrenghelning, kupert eller slett terreng, vegetasjon, gjerder, snøforhold mv. Når VTEK sier at avstanden ikke skal overstige 50 m, så tar dette hensyn til slike ugunstige faktorer. Ved Storås er avstand fra kum til hovedangrepsvei 86 m. Slanger kan legges delevis i flat vei som brøytes om vinteren og delevis over en skråning/blomstedbed. Dette vurderes som like godt som å legge slange i vanskelig terreng der avstand er bare 50 m til kum. Eksisterende byggverk er godkjent med hydrant plassert 85 m unna. Samt redusert kapasitet på slokkevann. Bruksendring fra skole til barnehage øker ikke brannbelastningen, slik at risikoen og konsekvensen for brann vil være den samme. En økt avstand på 35 m anses ikke som kritisk. Kvalitativ analyse Tilgjengelighet på slokkevann I veiledningen til «Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen med veiledning» finnes et eget vedlegg som beskriver parametere for vurdering av brannvesenets slokkevannsbehov: veiledningstekst: Vedlegg 4: Parametere for vurdering av utstyrsbehov, slokkevannforsyning o.l. Vannmengdebehov ved ulike branntyper. I Norge er det hittil ikke satt offisielle tall på dette, men ut fra erfaringer som finnes i norske brannvesen, sammenfattet med DBEs statistikk, kan det som tommelfingerregel regnes med følgende behov for slokkevannforsyning: Vannforbruk ved overtent enebolig i område med spredningsfare: Gj.sn. antall strålerør i samtidig bruk: 4 stk. stråler fra 38 mm slange à ca l/min. Vannmengdebehov: ca l/min Slokkevannforbruk ved "større" brann innenfor forskriftsmessig brannseksjon/bygning. Eks. (industri/lagerbygning, kontor, sykehjem, sammenhengende trehusbebyggelse - etc.), med "middels" brannbelastning Gj.sn. antall strålerør i samtidig bruk: alternativ 1: stråler fra 38 mm slanger à ca l/min. alternativ 2: 6 stråler fra 65 mm slange à ca l/min alternativ 3: Vannkanon à ca l/min pluss 1-3 stråler fra 65 mm slange og 4 stråler fra 38 mm slange.. Eksemplene er kun ment som en indikasjon på at slokketaktikken må planlegges på forhånd med utgangspunkt i ressurser som på forhånd bør være kartlagt og prøvet. Svenske undersøkelser basert på moderne slokketeknikk, konkluderer med at brannvesenets vannforbruk ved full slokkeinnsats er ca. 3 l/min pr. m2 brannareal. Eksempel: ved brannareal på ca. 200 m2 kreves det slokkevanntilførsel på minst 600 l/min. Dersom vi regner om overnevnte verdier til liter/sekund får vi følgende: Overtent enebolig i område med spredningsfare. (Her må vi da regne med at en del av vannforbruket går med til å sikre nabobygninger): 1000 l/min = ca 17 l/sek Større brann innenfor en brannseksjon / bygning. Alt 1: l/min = l/ sek Alt 2: l/min = l/sek Alt 3: ca 3000 l/min = 50 l/sek

27 Storås Barnehage Brannrapport 27 Det er også oppgitt et vannforbruk ved full slokkeinnsats på ca 3 l/min pr. m 2 brannareal. Teoretisk vil det si at man med en vannmengde på 20 l/s kan slokke inntil 400 m 2 brannareal. I brannteknisk sammenheng og ved bruk av branntekniske simuleringsprogram og analyseverktøy vil antatt brannareal begrense seg til et rom inne i en branncelle, eventuelt vil brannareal kunne utgjøre hele branncellens areal. I bygg bestående av flere brannceller, vil man regne med at brannen vil holde seg innenfor branncellen i tilsvarende tidsperiode som branncellenes krav til brannmotstand. I brannklasse 1 vil det si at et brannareal fra 0-30 minutter begrense seg til 1 branncelle. Først etter 30 minutter kan man ha spredning til 2 eller flere brannceller. Den største branncellen i Storås barnehage er personalavdelingen på 165 m 2. Resterende barnehageavdelinger er mellom m 2. Dersom brannareal skal nå 400m 2 må brannen spre seg 3 avdelinger. En branncelle på 165 m 2 vil teoretisk kreve mindre enn 10 l/sek slokkevannskapasitet. Reelt sett bør brannvesenet minimum ha nok vann til 3-4 strålerør for å slokke en slik brann, dette krever en kapasitet på ca l/sek. Tilgjengelig slokkevann er beregnet til ca 16 l/s. Kommunen oppgir at brannvesenet også har en tankbil på liter. Ved en slange med 5 l/s tilsvarer dette ca 45 min tapping. For å begrense brannspredningen, skal de store avdelingene skilles med branncellebegrensende konstruksjon EI 60 [B 60]. For at brannareal skal nå 400 m 2 må brannen spre seg gjennom to barrierer på 60 minutter. Dette resulterer i at brannvesenet får økt tid til redning og slokkeinnsats i bygget. For inndeling av brannceller, se brannplan. Med angitte kompenserende tiltak anses sikkerheten som tilfredsstillende. Ytterligere dokumentasjon anses ikke nødvendig.

28 Storås Barnehage Brannrapport Avvik 2 Størrelse på brannseksjon Plan 1 har et bruttoareal på 730 m 2. Hvorav 100m 2 er et lukket rom som ikke er i bruk. Barnehagen i seg selv har et bruttoareal på ca. 630m 2. Barnehager kan etter preaksepterte ytelseskrav ha maksimalt 600 m 2 pr. etasje uten brannseksjonering. Dette blir dermed et fravik som vurderes ved analyse. Ved en analyseløsning ser man bort i fra preakseptert ytelseskrav, men man skal verifisere at forskriftens funksjonskrav er oppfylt. TEK10 har følgende funksjonskrav som må oppfylles: Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at en brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store økonomiske eller materielle tap. En brann skal med påregnelig slokkeinnsats, kunne begrenses til den brannseksjonen der den startet. TEK10 har ikke et ytelseskrav som beskriver maksimal tillatt størrelse på brannseksjon, hensikten er at byggverk skal deles opp slik at en brann ikke gir urimelig store økonomiske eller materielle tap. Kravet henspeiler her ikke på personsikkerhet, men på verdisikring. Kvalitativ analyse Barnehagen har et totalt areal på ca. 630 m 2, hvorav en personalavdeling på 138m 2 og ca. 70 m 2 er rom som ikke er ment for varig personopphold, lager, wc, tekniske rom, vaskerom og lignede. Bruken av barnehage med varig personopphold utgjør kun 422 m 2. Bygget har en god inndeling i brannceller. Det rømmes direkte til det fri på terreng fra alle avdelinger. Bygget skal også ha ledelyssystem og automatisk brannalarmanlegg med direkte varsling til brannvesenet, dette resulterer i tidlig varsling og rømning. Som kompenserende tiltak for manglende seksjonering vil skal skillet mellom avdelingene oppgraderes til EI 60 [B 60]. Dører i disse veggene skal også ha selvlukkere. Se vedlagte brannplan. Personsikkerheten er på den måten ivaretatt med god margin selv uten seksjonering. Seksjonering av barnehagen kreves kun for å sikre materielle verdier og mulig drift i den del som ikke blir berørt av brannen. Etter vår vurdering har fraviket liten eller ingen påvirkning på personsikkerheten for alle som oppholder seg i bygningen. Med heldekkende brannalarmanlegg med direkte varsling til brannvesenet, samt 60 minutters brannmotstand i skillet mellom avdelinger. Forutsettes det at brannvesenet skal ha god tid til å starte slokkeinnsats, å forhindre at brannen sprer seg til hele barnehagen. Barnehager har høyt fokus på brannsikkerhet, dette resulterer i at barna og ansatte ofte har brannøvelser. For å sikre at en brann ikke gir urimelig store økonomiske tap, er følgende faktorer viktige: 1. Bygget må deles opp i brannceller slik at en brann ikke sprer seg raskt til store arealer. 2. Branncellene må ha tilstrekkelig brannmotstand til å motstå en brann i den tiden det kan påregnes at brannvesenet må ha for å slokke brannen. 3. Brannvesenet må varsles tidlig slik at en innsats kan påbegynnes så snart som mulig. 4. Bygget må være utformet slik at brannvesenet enkelt kan lokalisere og bekjempe en brann. 5. Det må være tilgang på tilstrekkelig slokkevann i umiddelbar nærhet av bygget.

29 Storås Barnehage Brannrapport 29 Disse faktorene løses ved følgende tiltak 1. Bygget deles opp i brannceller i henhold til branntegninger. 2. Branncellebegrensende konstruksjoner må ha brannmotstand minst lik EI 30 [B 30] og EI 60 [B 60] mellom avdelingene. Dørene skal være selvlukkende. 3. Bygget må utstyres med et fulldekkende brannalarmanlegg med direkte varsling til brannvesenets alarmsentral. Det må være hengt opp orienteringsplan med henvisning til utløst detektor ved siden av brannalarmtablået. 4. Branncelle må ikke innredes slik at innsats fra brannvesenet vanskeliggjøres. Dagens planløsning er tilfredsstillende da det er korte innsatsveier og direkte tilgang via dører fra terreng til alle avdelingene. 5. Slokkevann ivaretas slik som beskrevet i avvik 1, kap Ved oppfyllelse av overnevnte krav ansees funksjonskravet om verdisikring i TEK10 å være oppfylt.