420 kv kabel i tunell Smestad-Sogn. Oversendelse av klager for avgjørelse

Transkript

1 Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 611 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Arne Anders Sandnes 420 kv kabel i tunell Smestad-Sogn. Oversendelse av klager for avgjørelse Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har foretatt forberedende behandling av åtte klager på vårt konsesjonsvedtak for nytt 420 kv kabelanlegg mellom Smestad og Sogn transformatorstasjoner i Oslo. Én ytterligere klage er avvist. NVE kan ikke se at det i klagene kommer frem vesentlige forhold som gjør at vi vil omgjøre eller oppheve vedtaket. Saken sendes herved til Olje- og energidepartementet for endelig avgjørelse, jf. forvaltningsloven 33. Bakgrunn I dette brevet har NVE sammenfattet og kommentert klagene som er blitt fremsatt. For øvrig vises det til notatet «Bakgrunn for vedtak» av , ref. NVE , for beskrivelse av saksbehandlingsprosessen, sammenfatning av innkomne merknader fra høringer og NVEs vurderinger. Klager NVE har mottatt åtte klager på vedtaket fra klagere som anses å ha rettslig klageinteresse. En av disse klagene er fremmet etter klagefristen, men NVE mener det er særlige grunner som taler for at klagen prøves, jf. forvaltningsloven 31 første ledd. Ytterligere en klage ble fremmet etter klagefristen, men for denne har NVE fattet vedtak om avvisning, jf. kopi av avvisningsbrev som følger vedlagt (ref. NVE ). NVE har i tråd med forvaltningsloven 33 forberedt klager fra følgende klagere, som vil kunne berøres av den konsesjonsgitte tunelltraseen eller av anleggsarbeidene og som derfor vurderes å ha rettslig klageinteresse: Alexander Borgen og Kjersti Anundsen (Østre Holmensvingen 1a) Camilla og Kristofer Solvang (Østre Holmensvingen 3) Thor E. Lexow (Hagan Terrasse 6) Geir og Christine Stokke (Østre Holmensvingen 1b) Anders Brosveet (Jegerveien 8c) E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

2 Side 2 Hildegun og Einar Grette (Risalleen 31b) Kristin Smedsrud (Husebybakken 19) Husebyplatået AS v/ Per Gunnar Rymer Samtlige klager gjelder vedtaket om anleggskonsesjon. NVEs samtidige vedtak om ekspropriasjonstillatelse overfor fire eiendommer ved Makrellbekken er ikke påklaget. NVE gjør imidlertid oppmerksom på at vi for tiden gjennomfører høring av en tilleggssøknad fra Statnett for ekspropriasjon av rettigheter overfor tre eiendommer ved Makrellbekken og to eiendommer på Sogn. Frist for uttalelse til tilleggssøknaden er NVE vil ettersende eventuelle klager på avgjørelsen av tilleggssøknaden. Sammenfatning av klager Klagene er sammenfattet under. Seks av de mottatte klagene er i all hovedsak likelydende. Klagene fra Borgen/Anundsen og Solvang inngår i sin helhet også i klagene fra Lexov, Stokke, Grette og Brosveet. NVE har i sammenfatningen ikke gjentatt de samme klagegrunner for alle klagerne, men vi har synliggjort de særskilte klagegrunner, som enkelte klagere har gitt i tillegg til de klagegrunner som er felles. Sammenfatningen av de seks klagene må derfor sees i sammenheng. Borgen/Anundsen og Solvang lister i likelydende klager av følgende forhold som de viser til at berørte beboere har sendt høringsuttalelse om, og som de mener det ikke er tatt hensyn til ved NVEs avgjørelse: - kartlegging av alle energibrønner for alternative kabeltraseer - inkludering av ødeleggelse av svært mange energibrønner i vurderingene av økonomiske og miljømessige konsekvenser av kabel i grøft eller tunell - valg av trasé slik at færrest mulig energibrønner ødelegges - gjennomføring av sammenliknbare radonmålinger før og etter sprengningsarbeidene Det vises i klagene særlig til forslag i nevnte høringsuttalelse om en alternativ tunelltrasé langs grøntarealer og Ring 3. Kart over forslaget er vist i klagene. Klagerne mener den foreslåtte traseen utvilsomt vil minimere konflikter med energibrønner, samt redusere ulemper og risiko for skader som følge av rystelser og setninger for en større gruppe. Klagerne mener det ikke er foretatt en reell utredning av det foreslåtte alternativet og de stiller spørsmål ved grunnlaget for NVEs konklusjon i vedtaket, om at alternativet ikke gir fordeler som forsvarer merkostnadene. Klagerne mener NVE i vedtaket ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til grunneiere langs konsesjonsgitt trasé eller til de store private investeringer som er gjort for å bytte ut oljefyrer med bergvarmeanlegg. De mener også at erstatning ikke vil være en god løsning dersom tunellen er plassert slik at det ikke kan bores nye brønner på berørte tomter. På bakgrunn av disse forholdene mener klagerne at konsesjonen er gitt på for tynt grunnlag og at konsesjonsgitt trasé ikke er den optimale løsningen. De ber om at foreslått, alternativ trasé under grøntområder og Ring 3 velges. Lexow har den gitt likelydende klage som Borgen/Anundsen og Solvang, som omtalt over, men Lexow stiller i tillegg spørsmål ved Statnetts anslag for merkostnader på millioner kroner for det foreslåtte trasealternativet langs Ring 3. Lexow hevder at foreslått trasé er 9% lengre enn den konsesjonsgitte, og han mener det er vanskelig å forstå hvordan det kan anslås å bli 18% dyrere uten at

3 Side 3 alternativet er utredet nærmere. En slik utredning mener Lexow må ta hensyn til privatøkonomiske, samfunnsøkonomiske og miljømessige aspekter. Stokke har i brev oversendt ved e-post av gitt likelydende klage som Lexow. Stokke anfører i tillegg at ansvarsforhold ved forringelse av eksisterende energibrønner ikke kommer tydelig fram. Tilsvarende ved eventuell framtidig forringelse av brønner eller dersom ny brønn ikke er like gode som eksisterende. De har også flere spørsmål til prinsipper for erstatning og erstatningsutmåling dersom energibrønn ikke lenger kan brukes. I e-posten med oversendelse av klagen redegjør Stokke for henvendelser og dialog de har hatt vedrørende registrering og befaring av energibrønn, samt ulik annen kommunikasjon knyttet til energibrønn og planlagt tunell. I sammenheng med denne redegjørelsen tar de opp de samme spørsmålene om prinsipper for erstatning som de har reist i klagebrevet. Grette og Brosveet har reist likelydende klager i brev av hhv og Deres klager er i hovedsak likelydende med Lexow, jf. over, men de anfører i tillegg at tunellen vil medføre ekspropriasjon av deres eiendomsrett til undergrunnen. De mener deres eiendomsrett utvilsomt gjelder så lang ned som energibrønnene strekker seg ( meter), samt underliggende fjellstruktur så langt denne har betydning for brønnens effektivitet. De viser til oreigningslova 3 annet ledd 1 om at ekspropriasjon kun kan skje når det «tvillausst er meir til gangn enn skade», og de mener vurdering av dette må knyttes til valg mellom trasealternativene. Grette og Brosveet mener konsesjonsgitt trasé ikke er den optimale løsningen for kabelforbindelsen og at vilkåret for å ekspropriere deres eiendomsrett i undergrunnen dermed ikke er oppfylt. De skriver at dette i særdeleshet er gjeldende fordi den alternative traseen etter deres oppfatning ikke er reelt utredet, og de ber om at konsesjonen endres og gis for den alternative traseen langs Ring 3. Smedsrud har klaget i brev av Smedsrud er selvstendig næringsdrivende og har kontor i boligen i Husebybakken 19, som vender ut mot anleggsområdet. Hun skriver i klagen at det er vesentlig å kunne drive forretningen og møtevirksomhet på en forsvarlig måte, og at hun fremmer klage relatert til arbeidsmiljø som antas å ikke bli tilfredsstillende under anleggsperioden. Smedsrud anfører det hun mener er særskilte forhold for henne og øvrige beboere i første og andre etasje i Husebybakken 17-19, og som hun mener fordrer ekstra krav til å sikre bomiljøet mot støy og luftforurensning fra anleggsarbeidet. Herunder viser hun til at leilighetene ikke er gjennomgående, at alle oppholdsrom vender ut mot anleggsområdet og at de i større grad enn øvrige beboere er avhengig av at ventilasjonsanlegget kjøres konstant. Dersom de nevnte forhold ikke ivaretas mener klager at en løsning kan være at det tilbys alternative kontorfasiliteter under anleggsperioden. Smedsrud begrunner også klagen med at hun har planer om å flytte, og at anleggsarbeidene vil kunne påvirke boligens omsetningsverdi for henne og andre i sameiet som planlegger flytting/salg. Hun skriver i klagen at en slik virkning ved salg per dato ikke er beviselig, men at klagen rettes mot den informasjon som er gitt i saken gjennom møter og brev om belastninger for beboere og om mulig risiko for bygningsmasse som følge av anleggsarbeidene. Klager mener dette kan påvirke interesse og budgivning fra kjøpere i markedet. Hun foreslår at man ved et salg kan sammenholde med tilsvarende leiligheters omløpshastighet og pris i området, og at beviselig verdiforringelse som følge av anleggsarbeidene kompenseres. Husebyplatået AS v/ Per Gunnar Rymer gjør i klage av rede for kjøp av eiendommene 29/69, 29/50, 29/794 og 26/600 på Smestad fra Statnett, prosess de har hatt med Statnett før og etter eiendomsoverdragelsen samt for status og planer for eiendommene. Husebyplatået AS sier de i 1 Riktig henvisning skal være 2, annet ledd.

4 Side 4 overensstemmelse med avtale med Statnett har planer om å bygge et stort antall boliger og tilhørende næring og servicefunksjoner og at varsel om oppstart av regulering vil bli sendt i løpet av året. Selskapet klager på konsesjonsvedtaket fordi de mener det vil kunne medføre betydelige hindre for planlagt utvikling og utbygging på eiendommene, med dertil konsekvenser. De viser konkret til at etablering av energibrønner vil være et sannsynlig alternativ for varmesystem ved eiendommene, og at de motsetter seg begrensninger som Statnetts anlegg vil innebære med hensyn til å utnytte grunnen under eiendommene til dette. De vil også motsette seg eventuell ekspropriasjon. Videre skriver Husebyplatået AS at de motsetter seg plasseringen av den planlagte fjellhallen fordi den vil begrense utbyggingsmuligheten for dem som grunneier og utvikler. Plasseringen gir i følge selskapet nye forutsetninger for deres arealbruk, sammenliknet med de planer for utvidelse av fjellhall som ble kommunisert til dem i forbindelse med kjøp av eiendommene. Husebyplatået AS klager også over riggområdet som ligger i konsesjonen. Selskapet mener riggområdet ikke er i henhold til forutsetningene og at det er større enn det de har inngått avtale med Statnett om. Husebybakken AS ber om at de påklagde forhold pålegges ivaretatt av Statnett, slik at de som grunneier ikke blir skadelidende. Statnett sine kommentarer til innkomne klager Klagene er i henhold til forvaltningsloven 33 sendt Statnett til uttalelse ved brev av Klage mottatt etter klagefristen fra Husebyplatået AS ble tilsvarende oversendt i e-post den Statnett kommenterte klagene i brev av , mens den ettersendte klagen fra Husebyplatået AS ble kommentert i e-poster den , ref. NVE og Alternativ trasé langs ring 3: Statnett har kommentert den alternative traseen, som seks av klagene har ønsket som løsning. Øvrige forhold, som disse seks i hovedsak likelydende klagene tar opp, er ikke kommentert fra Statnett. Statnett viser til at den alternative traseen vil være om lag 600 meter lengre og de gjentar anslag fra søknaden for merkostnader på millioner korner. Statnett bemerker at den alternative traseen også vil medføre ulemper for bebyggelse i anleggsperioden. Bygging av tunellen etter denne traseen antas bli mer utfordrende, ta lengre tid og kunne medføre ytterligere merkostnader pga. geologiske forhold og liten overdekning. De uttaler at det langs den konsesjonsgitte traseen er identifisert energibrønner som kan bli berørt, men at det innenfor gitt konsesjon også er mulighet for tilpasninger som kan redusere antall brønner som ødelegges. Erstatning for brønner er anslått til totalt 2-3 millioner kroner, og dette er i følge Statnett tatt med i kostnadsvurderingen for prosjektet. Sammenholdt med en merkostnad på minimum millioner kroner for den alternative traseen, mener Statnett at konsesjonsgitt løsning totalt sett gir den laveste samfunnsøkonomiske kostnaden. Vedrørende klagen fra Smedsrud viser Statnett til søknadens omtale av virkninger av anleggsperioden for beboere i området. Statnett bemerker at det miljø-, transport- og anleggsplanen, som de jobber med, vil bli beskrevet tiltak for å redusere belastningen for de som bor i området. Blant annet planlegges det støyskjerming for å overholde kommunale støykrav. Dersom det anleggsarbeidet medfører vanskeligheter for klagers forretningsvirksomhet, skriver Statnett at de i perioder vil kunne være behjelpelig med å tilby kontorplass i nærområdet. Til klagen fra Husebyplatået AS bemerker Statnett at klager ble informert om søknaden da den ble sendt inn. De skriver at det har vært gjennomført en rekke møter der klager har fått informasjon om den planlagte fjellhallen og om restriksjonssoner rundt eksisterende og nytt fjellanlegg. Statnett viser til at de har utarbeidet dokumentasjon vedrørende restriksjoner ved grunnarbeider mv og belastninger over fjellanleggene. Denne dokumentasjonen samt kart som viser klagers og Statnetts planlagte utbygginger er vedlagt uttalelsen. Enkelte av disse vedleggene er unntatt offentlighet etter beredskapforskriften 6-2. Statnett skriver at det først var i et møte den at Husebyplatået AS nevnte energibrønner, som er et moment i klagen. Statnett viser til øvrige klager angående praksis for erstatning ved tap av

5 Side 5 energibrønner. Videre skriver Statnett at klager har kjøpt et relativt stort område på Husebyplatået og at det kun er på deler av dette at Statnett setter restriksjoner for arealutnyttelsen. I følge Statnett har de også presisert i kontrakt med klager at anlegget på Smestad vil bli utvidet. Statnett sier de ikke kan se at de påfører klager noen skade med etablering av fjellanlegget, og at de mener det er et avtaleforhold mellom dem og klager dersom klager mener at Statnett har gitt feil opplysninger i kontrakten. Vedrørende klagers anførsler om riggområdet bemerker Statnett at de i dag ikke ser behov for å bruke hele riggområdet som ble omsøkt. De viser til at det i september 2016 ble inngått avtale med klager om riggområdet på Husebyplatået, og at klagers kommentarer allerede er tatt til følge. NVEs vurdering av innkomne klager NVEs myndighet i klagesaken følger av forvaltningslovens 33. NVE kan oppheve eller endre vedtaket dersom NVE finner klagene begrunnet, alternativt oversende klagene til Olje- og energidepartementet for endelig avgjørelse. Etter forvaltningsloven 33 andre ledd skal NVE avvise en klage dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger. NVE har i tråd med dette i dag fattet vedtak om avvisning av klage fra Bernt og Paulina Due-Tønnesen, fordi klagen ikke er gitt innenfor klagefristen. Kopi av vedtaket følger vedlagt. Også klage fra Husebyplatået AS v/ Per Gunnar Rymer ble gitt etter fristen. Denne klager påberoper seg imidlertid å ha bitt underrettet om vedtaket på et senere tidspunkt. Klagegrunnene som anføres gjelder dessuten konkrete forhold som ikke har framkommet gjennom konsesjonsbehandlingen og NVE har etter en samlet vurdering funnet det rimelig at denne klagen likevel prøves, jf. forvaltningsloven 31. Klagegrunnene NVE kommenterer i det videre forhold som klagerne anfører, og som ikke tidligere er vurdert, og forhold som vi mener bør utdypes nærmere. Vedrørende klagene fra Borgen/Anundsen, Solvang, Lexow og Stokke, samt likelydende deler av klagene fra Grette og Brosveet, viser NVE til notat «Bakgrunn for vedtak» av I klagene er det vist til en tidligere høringsuttalelse, og som klagegrunn anført at forslag til alternativ trasé og krav fremmet i høringsuttalelsen ikke er hensyntatt ved NVEs avgjørelse. NVE vil for ordens skyld bemerke at det å gi høringsuttalelse, eller at en høringsuttalelse ikke er hensyntatt, i seg selv ikke er klagegrunn. Den aktuelle høringsuttalelsen, som er gitt av Lexow den og signert av elleve beboere på Hagan terrasse og Sørbyhaugen (ref. NVE ), gir innspill om de samme forhold som er anført som klagegrunner i klagene. Enkelte andre høringsuttalelser henviste også til uttalelsen fra Lexow og/eller fremmet liknende forslag. NVE mener de aktuelle spørsmålene er utfyllende omtalt og vurdert i bakgrunnsnotatet og vi viser særlig til notatets kapittel NVE ba i konsesjonsbehandlingen også Statnett om en særskilt vurdering av den alternative traseen, som klagerne mener burde vært valgt. I kommentarer til klagene underbygger Statnett de tidligere opplysningene og vurderingene. NVE kan ikke se at klagene gir nye opplysninger i denne sammenheng. I sine kommentarer til klagene gir Statnett mer konkrete anslag for antall energibrønner som vil kunne berøres og kostnader knyttet til disse. NVE mener det er stor forskjell på klagernes framstilling av problemstillingen og det reelle omfanget, og vi mener detaljkartleggingen som Statnett nå har gjennomført, underbygger konklusjonen i vedtaket om at den foreslåtte, alternative tunelltraseen ikke har fordeler som forsvarer merkostnadene. Stokke etterlyser i klagen klarere ansvarsforhold mv. knyttet til energibrønner som faktisk blir berørt. NVE har i vedtaket lagt til grunn at det skal søkes minnelige avtaler i det enkelte tilfelle, og at brønneiere ikke skal lide økonomisk tap. Dette mener vi det er redegjort for i bakgrunnsnotatet (s ). Det vil kunne være ulike løsninger som er aktuelle for de som påvirkes direkte, alt fra midlertidig stenging av brønn under tunelldrivingen til boring av erstatningsbrønn, alternativ teknologi for varmeveksler eller økonomisk kompensasjon. Avklaring og løsningsvalg vil etter NVEs oppfatning være naturlig del av en

6 Side 6 privatrettslig prosess og et anliggende mellom partene i hvert enkelt tilfelle. Vi vil imidlertid bemerke at det ut fra tilbakemeldingene som Statnett har gitt skriftlig og i møte vedrørende saken, synes være ytterst få eiendommer hvor drift av jordvarmeanlegg ikke vil kunne opprettholdes. Grette og Brosveet anfører som klagegrunner at de motsetter seg ekspropriasjon av eiendomsrett i undergrunnen, og at konsesjonsgitt trasé ikke oppfyller krav i oreigningslova for slik ekspropriasjon fordi det foreligger en bedre, alternativ løsning. NVE ser ikke grunn for å vurdere denne delen av klagene konkret, da det ikke er fattet vedtak om ekspropriasjonstillatelse i saken. Generelt vil vi imidlertid bemerke at eventuelt spørsmål om ekspropriasjon vurderes med utgangspunkt i konsesjonsgitt løsning. Etter energiloven skal NVE gi konsesjon for tiltak som bidrar til å sikre at produksjon og fordeling av energi «foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte». Herunder, heter det i loven, skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt. Gjennom konsesjonsbehandlingen fastsettes det eventuelt tilpasninger av tiltaket og vilkår som bidrar til at ulemper begrenses. Konsesjon gis for den løsning som samlet sett ivaretar hensynet til tiltaksbehov, berørte interesser og økonomi best, og det er den konsesjonsgitte løsningen som må vurderes opp mot oreigningslova 2 andre ledd om at «inngrepet tvillaust er meir til gagn enn skade». At andre tiltak eventuelt kan gi mindre ulemper for enkelte berørte er ikke avgjørende dersom nytten totalt sett er vurdert som størst i det konsesjonsgitte alternativet. NVE er kjent med at Statnett vurderer å søke om ekspropriasjonstillatelse for rettigheter i berggrunnen, herunder overfor de energibrønnene som kan bli midlertidig og/eller permanent berørt, og vi vil ev ta stilling til ekspropriasjonsspørsmålet ved avgjørelse av denne søknaden. Smedsrud er bekymret for støy og ulemper som følge av anleggsvirksomheten ved Makrellbekken. I anleggskonsesjonen har NVE stilt krav til Statnett om å vurdere støybegrensende tiltak på Smestad i forbindelse med detaljprosjekteringen. Det er forutsatt i vilkårene at støyforskrift for Oslo skal overholdes, og at retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442/2012) legges til grunn for støyreduserende tiltak. NVE mener de krav som er satt i konsesjonen også vil ivareta Smedsruds behov. Det er i Oslo kommunes støyforskrift gitt grenser for støy fra bygge- og anleggsvirksomhet både ved boliger og ved kontorer og forretninger. Støygrensene for boliger er de strengeste av disse, da de også har grenseverdier for kveld og natt, som det ikke er for kontorer. På dagtid ( ) er grensene de samme. NVE kan ikke se at vi i vilkår for våre vedtak skal vurdere denne tematikken på annen måte enn forskrift og retningslinjer på området. Ved overholdelse av støyforskrift for Oslo, mener vi at hensynet til Smedsrud sin forretningsvirksomhet også må ansees for ivaretatt. NVE ser på bakgrunn av dette ikke grunn for å endre på vårt vedtak. Smedsrud viser til forhold ved leilighetene i 1. og 2. etasje av Husebybakken 19 som hun mener krever særlige hensyn i anleggsperioden. NVE har forståelse for at boenheter som kun er vendt mot én retning kan oppleves som mer utsatt, men vi finner det vanskelig å vurdere konkret om og hvordan dette kan forsterke ulemper i anleggsperioden og hvordan disse ulempene eventuelt kan reduseres. Statnett skriver i sine kommentarer til klagen at de er i ferd med å utrede avbøtende tiltak i tråd med NVEs vilkår, og nevner konkret støyskjerming for Husebybakken 19 som et aktuelt tiltak. NVE mener vilkårene i konsesjonen og oppfølgingen som det er lagt opp til gjennom miljø-, transport- og anleggsplan er det best egnede virkemidlet for å ivareta hensynet til beboerne. Dersom det uforutsett eller av andre grunner blir mer støy under anleggsarbeidene enn det som på forhånd er lagt til grunn vil kommunen, som tilsynsmyndighet etter støyforskriften for Oslo, kunne pålegge retting. Smedsrud har som klagegrunn også anført mulig negativ påvirkning på omsetningspris, som anleggsarbeidene og ulemper fra anleggsvirksomheten kan gi ved et eventuelt boligsalg i anleggsperioden. Klagen rettes også mot informasjonen som er gitt gjennom konsesjonsbehandlingen og gjennomførte høringer fordi dette kan bidra til lavere interesse og budgivning fra kjøpere i markedet. NVE oppfatter at klager med dette mener det ikke kun er salg i anleggsperioden som kan bli påvirket, men at det med den offentlige saksbehandlingen og informasjon fra tiltakshaver er skapt en negativ

7 Side 7 forventning i markedet. NVE har forståelse for de tanker klager gjør seg om hvordan interesse hos boligkjøpere kan påvirkes av forhold utenfor selve boligen. Resonnementet mener vi kan overføres til mange forhold, som potensielle kjøpere av en bolig vurderer. Vi mener det vil være komplekst å skulle isolere hvordan enkeltfaktorer påvirker pris på ett objekt. De planlagte anleggsarbeidene er omfattende, men vi mener de ikke skiller seg fra annen anleggsvirksomhet som beboere i byområder må påregne. Til forskjell fra utbygging av boliger og næringsbygg, vil imidlertid de planlagte arbeidene skille seg ut ved at man etter anleggsperioden ikke vil ha endringer av betydning, sammenliknet med før anleggsstart. I dette perspektivet kan NVE vanskelig se at de konsesjonsgitte anleggene, og enda mindre at åpen informasjon om planene, skulle vurderes mer tyngende enn f.eks. det å fremme og gjennomføre en reguleringsplan for bebyggelse. NVE ser ut fra dette ikke grunnlag for å endre tillatelsen eller legge til særlige vilkår som klager ønsker. Vedrørende klage fra Husebyplatået AS mener NVE at klagegrunnene i det vesentligste angår privatrettslige forhold knyttet til overdragelse av eiendommene, som NVE verken skal eller kan vurdere. Vi mener det her må være opp til partene å avklare forutsetningene og komme til enighet. Det er utvilsomt at eksisterende anlegg på Smestad legger restriksjoner på arealutnyttelsen. Ny fjellhall vil gi restriksjoner for ytterligere areal. Hvilke begrensninger disse restriksjonene gir for Husbyplatået AS sine planer, og hvilken plikt hver av aktørene eventuelt har til å tilpasse seg den andre, må avklares mellom partene. Med hensyn til anleggskonsesjonen, som Husbyplatået AS klager på, vil fjellhallen måtte flyttes eller senkes, dersom nye arealbruksrestriksjoner generelt skal kunne begrenses eller unngås. NVE ser ikke at klagen gir grunnlag for en så inngripende endring i konsesjonen. I dokumentasjonen som Statnett har oversendt sammen med merknader til klagen, er det omfattende vurderinger av geotekniske og anleggsmessige forhold, som på ulike måter vil innvirke på restriksjoner og hensynskrav som de konsesjonsgitte anleggene innebærer. NVE har ikke gjennomgått denne dokumentasjonen i detalj, men vi registrerer at det også med de konsesjonsgitte fjellanleggene er et betydelig handlingsrom for utnyttelse av de aktuelle arealene på Husebyplatået. Om ettårsfristen i oreigningsloven 16 og spørsmål om utsatt iverksetting Et vedtak om samtykke til ekspropriasjon bortfaller dersom begjæring om skjønn ikke er framsatt innen ett år, jf. oreigningslova 16. I denne saken er det klaget på konsesjonsvedtaket og ikke på vedtak om samtykke til ekspropriasjon. Det betyr at ettårsfristen løper fra tidspunktet vedtak om samtykke til ekspropriasjon ble truffet av NVE. Klagen fra Smedsrud retter seg mot anleggsarbeider ved Makrellbekken. Det er i klagen ikke bedt om oppsettende virkning. NVE har likevel vurdert spørsmålet om utsatt iverksettelse ut fra at det nettopp er ved Makrellbekken Statnett har uttrykt behov for å starte arbeidene først og at det er for disse midlertidige tiltakene det er gitt ekspropriasjonstillatelse. NVE legger til grunn at ingen av klagene stiller spørsmål vedrørende behovet for ny kabel mellom Smedstad og Sogn. NVE mener at det uansett løsning for de konsesjonsgitte anleggene og eventuelle endringer i forbindelse med departementets klagebehandling, vil være behov for å tilrettelegge for anleggsarbeider i tilknytning til eksisterende tunellpåslag ved Makrellbekken. Å avvente oppstart av de midlertidige tiltakene ved tunellpåslaget, kan medføre vesentlig utsatt idriftsettelse av de elektriske anleggene, samt at arbeider langs bekken vil måtte gjennomføres på tider av året med større risiko for skader på vassdragsmiljøet. Videre legger NVE vekt på at tiltak for å begrense ulemper for slike allmenne interesser som Smedsrud klager på, inngår i de tidlige anleggsarbeidene. NVE finner ut fra dette ikke grunnlag for at klagene skal gis oppsettende virkning frem til endelig vedtak er fattet av Oljeog energidepartementet. Ut fra de samme vurderinger mener NVE at Statnett ved behov kan fremme skjønn i ekspropriasjonssaken og eventuelt påbegynne de midlertidige tiltakene ved Makrellbekken

8 Side 8 parallelt med at klagene på anleggskonsesjonen behandles. Dette er en prosessledende beslutning som ikke kan påklages. Konklusjon NVE kan ikke se at det i klagene er kommet frem nye opplysninger som gir grunnlag for å endre vårt vedtak av Klagene oversendes derfor Olje- og energidepartementet til endelig avgjørelse i henhold til forvaltningsloven 33. NVE har i saken ikke sett grunn for å gi klagene oppsettende virkning. Sakens dokumenter gjøres tilgjengelig for Olje- og energidepartementet i elektronisk versjon, via innsynsløsningen SeDok, jf. e-post av i dag til postmottak@oed.dep.no. En oversikt over sakens dokumenter er vedlagt e-posten. Med hilsen Rune Flatby avdelingsdirektør Siv Sannem Inderberg seksjonssjef Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Vedlegg: Kopi av vedtak om avvisning av klage