Bakgrunn for vedtak. 420 kv kabelanlegg Smestad-Sogn. Endring i anleggskonsesjon og ekspropriasjon og forhåndstiltredelse.

Transkript

1 Bakgrunn for vedtak 420 kv kabelanlegg Smestad-Sogn. Endring i anleggskonsesjon og ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Oslo kommune

2 Tiltakshaver Statnett SF Referanse Dato Ansvarlig Saksbehandler Siv Sannem Inderberg Arne Anders Sandnes Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR

3 Side 1 Sammendrag Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir Statnett SF tillatelse til justert plassering av en planlagt fjellhall ved Smestad transformatorstasjon i Oslo. NVE gir samtidig Statnett samtykke til ekspropriasjon av grunn- og rettigheter for bygging og drift av fjellhallen og av tidligere konsesjonsgitt kabeltunell mellom Smestad og Sogn. Statnett fikk endelig konsesjon etter energiloven for anleggene den og arbeidene med kabeltunellen er igangsatt. NVE gir på bakgrunn av dette også Statnett tillatelse til forhåndstiltredelse etter oreigningslova 13, som innebærer at grunn og rettigheter som søkes ekspropriert kan tas i bruk før skjønn er begjært. Innhold 1 Søknadene NVEs behandling Innkomne merknader i høringer NVEs vurdering av søknadene Søknad etter energiloven om justering av fjellhall Søknader om ekspropriasjon Vurdering av virkninger Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade Samtykke til ekspropriasjon Søknad om forhåndstiltredelse Oppsummering og vedtak Vedtak... 9 Vedlegg A: Sammenfatning av høringsuttalelser Vedlegg B: Spesifisering av restriksjonssoner rundt fjellhallen på Smestad... 13

4 Side 2 1 Søknadene Bakgrunn og tidligere vedtak i saken NVE ga i vedtak av Statnett anleggskonsesjon etter energiloven for nye høyspentkabler i tunell mellom Smestad og Sogn. Konsesjonsvedtaket ble påklaget av enkelte grunneiere langs tunneltraseen og av naboer på Smestad. Endelig konsesjon ble gitt av Olje- og energidepartementet ved avgjørelse av klagene den Departementet opprettholdt NVEs konsesjonsvedtak. NVE ga ekspropriasjonstillatelse for deler av tiltaket samtidig med konsesjonsvedtaket den Det er videre fattet vedtak om mindre endringer/tillegg til ekspropriasjonstillatelsen den og (hhv. ref. NVE , -130 og -140). Samtidig med siste vedtak ble det også gitt tillatelse til forhåndstiltredelse. De gitte tillatelsene til ekspropriasjon og forhåndstiltredelse gjaldt kun avgrensede arealer i tilknytning til tunellpåslagene på Smestad og på Sogn. NVE mottok ikke klager på tillatelsene til ekspropriasjon og forhåndstiltredelse. Den , før klagene på konsesjonsvedtaket var avgjort, søkte Statnett om tillatelse til ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for rettigheter under bakken knyttet til selve kabeltunellen og fjellanleggene. Før denne ekspropriasjonssøknaden ble sendt på høring, var klagene på konsesjonsvedtaket avgjort og Statnett hadde rettskraftig konsesjon for fjellanleggene. I sin klage på konsesjonsvedtaket anførte Husebyplatået AS (ref. NVE ) at de som grunneier ville bli pålagt rådighetsbegrensninger ved den planlagte fjellhallen på Smestad og at de derfor ville motsette seg en eventuell ekspropriasjon. Da ekspropriasjonssøknaden ble sendt på høring, var det derfor åpenbart at en eventuell tillatelse til ekspropriasjon ville innebære en ny klage, siden klagen på konsesjonsvedtaket ikke medførte slike endringer som grunneier ønsket. Parallelt med at ekspropriasjonssøknaden ble tatt til behandling, gikk Statnett derfor i dialog med Husebyplatået AS for å utrede mulige tilpasninger mellom anleggene under bakken og grunneiers planer for utnyttelse av arealene på overflaten. I klageavgjørelsen anmodet også departementet partene om å vurdere slik eventuell justering av fjellhallen og departementet påpekte at dette ville være positivt «dersom det totalt sett bedrer samfunnsøkonomien i prosjektet» (ref. NVE ). I forståelse med Statnett har NVE avventet en eventuell enighet med grunneier om justering av hallen, før ekspropriasjonssøknaden sluttbehandles. Den leverte Statnett søknad for justering av fjellhallen på Smestad, samt en endringssøknad for ekspropriasjon for vei og tunellpåslag på Sogn. Søknadene Statnett har søkt om endringer i tidligere tillatelser og om ny tillatelse til ekspropriasjon i forbindelse med bygging av nye Smestad transformatorstasjon og kabelforbindelse mellom Smestad og Sogn. Søknadene henger sammen og NVE behandler og vurderer dem samlet i dette notatet. Søknad om endring av anleggskonsesjon Statnett søkte den om justert plassering av den planlagte fjellhallen ved Smestad transformatorstasjon, som det ble gitt endelig konsesjon for ved Olje- og energidepartementets klageavgjørelse den Endringen søkes for å imøtekomme ønsker fra eier av tomt over fjellhallen, slik at hallen i mindre grad vil komme i konflikt med planer for utvikling av tomten og oppføring av ny bebyggelse. I følge Statnett vil omsøkt justering åpne for større utnyttelsesgrad på tomten og totalt sett gi bedre samfunnsøkonomi enn tidligere, konsesjonsgitt plassering. Statnett viser til at en slik samlet vurdering av tiltakene med sikte på en samfunnsøkonomisk best mulig totalløsning

5 Side 3 er i tråd med vurderinger gjort av departementet i klageavgjørelsen. Som vedlegg til endringssøknaden følger en avtale mellom Statnett og Husebyplatået AS som grunneier og kart hvor omsøkt plassering av hallen også er vist. Kartet er vurdert å inneholde sensitiv informasjon etter beredskapsforskriften 6-2 og er unntatt offentlighet, jf. offentleglova 13 første ledd. Justeringen vil i følge Statnett ikke ha virkninger for andre grunneiere. Søknad om tillatelse til ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for tunell og fjellhall Statnett søker om tillatelse til ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for nødvendige volumer og rettigheter i undergrunnen for å etablere og drive ny fjellhall ved Smestad transformatorstasjon og tunell for 420 kv kabler mellom Smestad og Sogn. Søknaden omfatter selve fjellhallen, som måler om lag 20 x 50 meter, og tunellen med tverrsnitt 5x5 meter og en lengde på ca. 4,5 km. I tillegg til de fysiske volumer som sprenges ut, omfatter søknaden også sikringssoner i fjellet rundt anleggene. Sikringssonen strekker seg 20 meter over og 15 meter til hver side for fjellhallen og 10 meter over og til sidene for tunellen. Statnett ønsker å matrikulere tunellen med hele sikringssonen som anleggseiendom og søker derfor om ekspropriasjonstillatelse for erverv av tunellen med sikkerhetssone. Knyttet til fjellhallen søker Statnett om tillatelse til erverv og rettigheter for volumer i undergrunnen etter følgende inndeling: Sone 1 - ca meter avstand til fjellhallen: erverves og matrikuleres Sone 2 - ca meter avstand til fjellhallen, restriksjoner som spesifisert i vedlegg B Sone 3 - ca meter avstand til fjellhallen, restriksjoner som spesifisert i vedlegg B Ved eventuelle framtidige tunellprosjekter eller etablering av anlegg i fjellet, vil sikringssonen strekke seg 20 meter under fjellhallen og tunellen. Statnett skriver at kabeltunellen i hovedsak vil etableres i eierløs grunn mellom meter under bakken og at den i liten grad berører eiendommer på overflaten. Figur 1 viser prinsippskisse for fjellanlegg med sikkerhetssone og avstand til overflaten. Statnett søker om ekspropriasjon ut fra tre kategorier av påvirkninger fra fjellanleggene. Der tunellen ligger grunnere enn 30 meter vil avstanden fra sikkerhetssonen til overflaten være mindre enn 20 meter. I disse tilfellene vil det etter matrikkelforskriften 37 pkt. 3) være krav til varsling av registrert eier/fester på overflaten. Statnett har kartlagt og søker ekspropriasjon overfor 15 eiendommer som dette gjelder for. Videre søker Statnett om ekspropriasjon overfor 28 eiendommer hvor de har registrert etablerte energibrønner. I tillegg søker de om ekspropriasjon overfor 15 eiendommer hvor det foreligger planer for energibrønner eller andre anlegg under bakken, som kan komme i konflikt med planlagt tunell og fjellhall. Liste over de aktuelle eiendommer og hjemmelshavere innen hver kategori av ekspropriater er vedlagt ekspropriasjonssøknaden.

6 Side 4 Figur 1: Prinsippskisse av sikringssonene rundt tunellen. Til høyre er illustrert eiendommer på overflaten hvor avstand til sikringssonen er <20 meter, som er grense for varslingsplikt etter matrikkelforskriften og som i søknaden er nyttet som utvalgskriterie for eiendommer hvor det søkes tillatelse til ekspropriasjon. Kilde: Søknad Søknad om tillatelse til ekspropriasjon på Sogn I tilleggssøknad av søker Statnett om endringer i tidligere ekspropriasjonstillatelse av Det søkes om erverv av eiendomsrett overfor eiendommen gnr. 43, bnr. 3 på Sogn, hvor tidligere tillatelse gjaldt midlertidig bruksrett. Samtidig søker Statnett om bruksrett på samme eiendom og på eiendom gbnr 49/1 for etablering av midlertidig støyskjerm og vei i anleggsperioden. Figur 2: Omsøkt erverv og midlertidig bruksrett på Sogn. Kilde: Søknad

7 Side 5 2 NVEs behandling NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknadene om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. Generelt behandles konsesjonssøknader også etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger, og gjennom konsesjonsbehandlingen avklares det aktuelle tiltaket mot relevante sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven. NVE omhandler ikke forholdet til disse lovene nærmere i denne saken, da endringen av konsesjonen for fjellhallen på Smestad, som Statnett har søkt, ikke medfører nye virkninger av betydning. Endringen vil berøre grunneiers utnyttelse av arealer på overflaten, og dette forholdet vurderes som del av ekspropriasjonssøknaden. Søknaden om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for volumer og rettigheter i grunnen for etablering av tunellanlegget ble sendt på høring den Høringen ble kunngjort i Norsk lysingsblad og i Aftenposten. NVE sendte brev om høring til berørte grunneiere og rettighetshavere. NVE ba Statnett forestå distribusjon av høringsbrevene i henhold til grunneierliste. Frist for å gi uttalelse ble satt til Endringssøknad for ekspropriasjon på Sogn av ble sendt på høring til Oslo kommune ved Eiendoms- og byfornyelsesetaten som grunneier den Søknaden om justering av fjellhallen innvirker kun på Husebyplatået AS som grunneier på overflaten. Statnett har i søknaden dokumentert avtale med grunneier vedrørende den nye plasseringen og NVE har av den grunn sett det ubetenkelig å ikke gjennomføre høring av endringssøknaden, jf. energiloven 2-1 ledd sju. 2.1 Innkomne merknader i høringer NVE mottok tre høringsuttalelser til ekspropriasjonssøknaden for rettigheter i undergrunnen og uttalelse fra Oslo kommune til søknaden for ekspropriasjon på Sogn. Uttalelsene har blitt sendt til Statnett for kommentarer, og Statnett ga sine tilbakemeldinger i brev av og e-post den Uttalelsene og Statnetts merknader er sammenfattet i vedlegg A. I to høringsuttalelser som gjelder i alt fire eiendommer tas det til orde for justering av tunelltraseen eller av sikkerhetssonen rundt tunellen for å unngå konflikt med energibrønner og redusere risiko for skade på bygninger. Tre av grunneierne mener behovet for ekspropriasjon overfor dem vil falle bort dersom traseen justeres noe, og de motsetter seg ekspropriasjon før det er oppnådd avtale. Oslo kommune har ikke merknader til tiltaket eller ekspropriasjonssøknaden, men gjør i uttalelsen rede for rutiner ved salg av kommunal eiendom og de forutsetter at Statnett søker å komme til minnelig avtale. Energi Norge stiller i uttalelsen spørsmål ved de samfunnsøkonomiske analysene og vurderingene av tiltaket. De viser til oppdaterte kostnadsanslag som er gjort etter at konsesjonsvedtaket ble fattet og ønsker en ny vurdering av om tiltaket fortsatt framstår som rasjonelt. 3 NVEs vurdering av søknadene 3.1 Søknad etter energiloven om justering av fjellhall Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering. Statnett søker om justert plassering av den tidligere konsesjonsgitte fjellhallen ved Smestad transformatorstasjon. Begrunnelsen for endringen er at den vil gjøre det mulig for grunneier Husebyplatået AS å bygge mer i høyden og med det få en større utnyttelsesgrad på tomtearealet.

8 Side 6 Statnett mener den samfunnsøkonomiske nytten av kabeltunellen og ombyggingen av Smestad transformatorstasjon vil styrkes når man unngår å legge begrensinger på arealutnyttelsen på overflaten. Statnett viser til at Olje- og energidepartementet i klageavgjørelsen for kabeltunellen uttrykte seg positivt til en justering av fjellhallen, dersom dette bedrer samfunnsøkonomien i prosjektet totalt sett. Husebyplatået AS påklaget NVEs konsesjonsvedtak, fordi de mente fjellhallen ville medføre restriksjoner for deres planlagte utbygginger på tomten på Smestad. Klagen fikk ikke medhold ved Olje- og energidepartementets behandling og avgjørelse. Imidlertid åpnet klageavgjørelsen for at konsesjonen ville kunne endres, dersom partene kommer til enighet om en omforent løsning, slik Statnett altså viser til. I avtale mellom Statnett og Husebyplatået AS, som følger vedlagt søknaden, framgår det at det ikke ville vært grunnlag for klagen med den plasseringen av fjellhallen som nå er omsøkt. Med den nye plasseringen vil Husbyplatået AS også gi Statnett forhåndstiltredelse for anleggsarbeidene. En justering av fjellhallen som omsøkt vil etter NVEs vurdering ikke gi endringer for andre interesser, sammenliknet med gjeldende konsesjon for anlegget. Påslag og trasé for kabeltunellen påvirkes ikke og det vil ikke gi endringer for anleggsperioden eller transport av masser. NVE mener det ut fra disse forholdene kan gis tillatelse til justert plassering av fjellhallen. Vi mener det ikke er behov for nye avbøtende tiltak, og at fjellhallen med justert plassering kan etableres etter de samme vilkår som fastsatt for fjellhallen i tidligere konsesjonsvedtak. 3.2 Søknader om ekspropriasjon Ekspropriasjon innebærer at en grunneier/rettighetshaver må gi fra seg eiendomsrettigheter eller andre rettigheter uten å godta dette frivillig, mot at det i en etterfølgende skjønnssak fastsettes erstatning. Dette vil kunne skje dersom grunneier/rettighetshaver og søker ikke lykkes i å forhandle seg fram til minnelige avtaler. NVE forutsetter at tiltakshaver forsøker å komme frem til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere jf. oreigningslova Hjemmel og omfang av ekspropriasjon Statnett har i medhold av oreigningslova 2 nr. 19 søkt om tillatelse til å foreta ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive fjellhallen ved Smestad transformatorstasjon og kabeltunellen mellom Smestad og Sogn. Oreigningslova 2 nr.19 gir hjemmel til å ekspropriere «så langt det trengst til eller for ( ) varmekraftverk, vindkraftverk, kraftlinjer, transformatorstasjonar og andre elektriske anlegg». Bestemmelsen gir NVE hjemmel til å samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller bruksrettigheter for å bygge og drive de aktuelle anleggene. Hele anlegget, som Statnett søker ekspropriasjon for, ligger under bakken og i hovedsak i eierløs grunn. Statnett søker om ekspropriasjon for erverv av eiendomsrett for tunell og fjellhall med ti meter sikringssone. Dette vil matrikuleres som anleggseiendom. I tillegg søkes det om ekspropriasjon av eiendomsrett for areal på Sogn, hvor det tidligere er gitt ekspropriasjonstillatelse for rett til midlertidige anlegg. Statnett søker om ekspropriasjon for rettigheter til å etablere sikringssoner i avstand og meter fra hallen. Tunellen er ca. 2,5 km lang og fjellhallen har en grunnflate på om lag 1000 m 2. Det søkes også om tillatelse til ekspropriasjon av rett til midlertidig støyskjerm og adkomstvei på Sogn, jf. figur 2. Av søknaden og grunneierlisten framgår det at det totalt er 56 eiendommer som omfattes av ekspropriasjonssøknaden. Eiendommene berøres ved at de enten har mindre enn 30 meter overdekning til tunellen, har eksisterende energibrønn eller har planer om energibrønn eller andre anlegg i undergrunnen som kan komme i konflikt med tunellen. To av eiendommene har både mindre enn 30

9 Side 7 meter overdekning og har etablert energibrønn. To eiendommer på Sogn berøres ved tiltak på overflaten. Til sammen er det ifølge søknaden registrert 88 hjemmelshavere på eiendommene Interesseavveining Samtykke til ekspropriasjon kan bare gis etter at det er foretatt en interesseavveining etter oreigningslova 2 annet ledd: «Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast uten at det må reknast med at inngrepet tvillaust er meir til gagn enn skade.» Dette innebærer at samtlige skader og ulemper de omsøkte anlegg medfører, skal avveies mot den nytten som oppnås med ekspropriasjonen. Statnett fikk endelig konsesjon for de aktuelle anleggene den NVE har i dette notatet gjort rede for en endring i konsesjonen som gjelder plassering av fjellhallen på Smestad. Gjeldende konsesjon med justert plassering av fjellhallen legges til grunn for vår vurdering av ekspropriasjonssøknaden Vurdering av virkninger I forbindelse med konsesjonsvedtak den vurderte NVE virkninger for beboere og berørte interesser langs tunelltraseen. Vi viser til notat «Bakgrunn for vedtak» ref. NVE I høringen av ekspropriasjonstillatelsen har grunneier Lexow foreslått at Statnett foretar justeringer av tunelltraseen og av sikkerhetssoner rundt tunellen for å unngå konflikt med energibrønner og dermed også behov for ekspropriasjon. NVE vurderte flere innspill med tilsvarende forslag om traseendringer i konsesjonsbehandlingen. Vår konklusjon den gang var at traséendringer medfører kostnader og mulige virkninger i andre områder og at alternative traseer totalt sett ikke vil gi en bedre løsning. Til grunn for denne vurderingen har vi lagt at det finnes løsninger for reetablering eller erstatning av energibrønner som eventuelt blir berørt, og at eiere av slike brønner ikke skal lide økonomisk tap. I kommentarer til høringsuttalelsene beskriver Statnett hvordan hver enkelt energibrønn langs traseen vil bli fulgt opp, og de mener det vil være mulig å etablere ny brønn for de aller fleste berørte eiendommer. NVE vil bemerke at Statnett i registrering av energibrønner som kan bli påvirket av tunellen har kartlagt eiendommer med brønner som ligger nærmere enn 100 meter fra tunellen. Om, og eventuelt hvilke av disse brønnene som reelt vil bli påvirket, vil først kunne avklares etter detaljplanlegging og til dels etter gjennomføring av anleggsarbeidene. I høringsuttalelse tar Eresfjord på vegne av grunneierne i Sørbyhaugen 44A-C opp spørsmålet om mulige skader på bygg. NVE understreker at det ikke er søkt om ekspropriasjon eller innløsning av eiendommer langs tunelltraseen. Ekspropriasjonssøknaden berører derfor ikke forholdet mellom Statnett og grunneier ved eventuelle skader på bygg. Vi mener det vanskelig kan garanteres at det ikke oppstår skade på bygninger, men det skal sikres at eier ikke blir skadelidende. I konsesjonen er det derfor stilt vilkår som skal sikre at eventuelle skader på bygninger som følge av rystelser og setninger registreres og dokumenteres. Oppfølging ved eventuelle skader og erstatningsutmåling er imidlertid et privatrettslig anliggende. Som nevnt må det påregnes at mulige skader eller påvirkninger på energibrønner eller annen eiendom i forbindelse med tiltakene Statnett skal gjennomføre, først vil kunne endelig avklares etter at tiltaket er gjennomført. NVE registrerer at Oslo kommune ikke har merknader til ekspropriasjonssøknaden for kommunens eiendom på Sogn, men at kommunen forutsetter at det søkes enighet om avtale. Vi legger også til grunn at Husebyplatået AS er enig med Statnett om forhåndstiltredelse for etablering av fjellhall under deres eiendom på Smestad, gitt den justerte plasseringen av hallen. Når det gjelder uttalelse fra Energi Norge med spørsmål rundt kostnadsoverslagene for tiltaket, er NVE enig med Statnett i at fastsatt konsesjonen ikke skal vurderes på nytt i forbindelse med ekspropriasjonssaken. Generelt deler vi

10 Side 8 imidlertid Energi Norges syn når det gjelder behov for gode økonomiske analyser, transparens og kontroll med kostnader for enkelttiltak. Dette er spørsmål som NVE må håndtere i vår konsesjonsbehandling. På generelt grunnlag og med tanke på kommende prosjekter vil NVE å ha en oppfølging med Statnett vedrørende kostnadsanslag, innhold i analyser og offentlig tilgang til disse Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade Interesseavveiningen i denne saken innebærer at hensynet til samfunnets interesse i forsyningssikkerhet, sammen med reduserte energitap og avbruddskostnader avveies mot hensynet til de grunneiere eller rettighetshavere som blir berørt og til andre allmenne interesser knyttet til miljø i vid forstand. NVE har tidligere gitt konsesjon for anleggene hvor disse hensynene er veid, ref. notat «bakgrunn for vedtak» av Over har vi vurdert den inngripen en tillatelse til omsøkt ekspropriasjon vil gi for de berørte. NVE mener de samfunnsmessige fordelene ved de aktuelle fjellanleggene, og å reinvestere Smestad transformatorstasjon og transmisjonsnettkablene mellom Smestad og Sogn, veier tyngre enn hensynet til den enkelte grunneier eller rettighetshaver. NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordeler ved anleggene utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre Samtykke til ekspropriasjon Det foreligger grunnlag etter oreigningslova 2 annet ledd, jf. 2 ledd en nr. 19 til å gi samtykke til ekspropriasjon for de anleggene Statnett har søkt om. Det vises til vedtak om samtykke til ekspropriasjon, ref. NVE NVE gjør samtidig oppmerksom på at ekspropriasjonstillatelsen faller bort dersom begjæring av skjønn ikke er framsatt innen ett år etter endelig vedtak er fattet, jf. oreigningslova 16. NVE forutsetter at Statnett forsøker å komme fram til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere. Dersom dette ikke er mulig, skal den enkelte grunneier kompenseres gjennom skjønn. 3.3 Søknad om forhåndstiltredelse Statnett skriver i ekspropriasjonssøknaden av at de har en sterk interesse av å tiltre nødvendig grunn og rettigheter før det foreligger rettskraftig skjønn. Statnett søker ut fra dette også om forhåndstiltredelse etter oreigningslova 25. Forhåndstiltredelse innebærer at tiltakshaver kan sette i gang anleggsarbeidet før skjønn er avholdt/erstatning er fastsatt. Normalt forutsetter samtykke til forhåndstiltredelse at skjønn er begjært. I brev fra Statnett den blir NVE anmodet om å avgjøre søknaden om forhåndstiltredelse samtidig med ekspropriasjonssøknaden. Statnett begrunner anmodningen med at anleggsarbeidene er igangsatt i medhold av gitt konsesjon, og at tunelldrivingen innen relativt kort tid vil berøre eiendommer med energibrønner eller hvor det er liten overdekning, og hvor Statnett ikke har avtale om tiltredelse. Statnett viser til at de vil fremme skjønnsbegjæring relativt raskt etter en tillatelse til ekspropriasjon. Imidlertid har prosessen med ekspropriasjonstillatelsen og justeringen av fjellhallen tatt lengre tid enn forutsatt i søknaden. For å begrense omfanget av skjønnsbegjæringen så langt som mulig, ønsker Statnett også noe tid til å forhandle om avtaler etter at en tillatelse til ekspropriasjon foreligger. Etter oreigningslova 25, første ledd, skal tillatelse til forhåndstiltredelse før skjønn er begjært «berre gjevast i særhøve dersom det kom til å valda urimeleg tidhefte å bia til skjønskravet er framsett.» Videre krever loven at myndigheten ved slik tillatelse samtidig setter en frist for å kreve skjønn og at

11 Side 9 fristen ikke skal være lengre enn tre måneder. NVE mener særlige forhold taler for at forhåndstiltredelse kan gis. Anleggsarbeidene er godt i gang i medhold av fastsatt konsesjon og tidligere gitte ekspropriasjonstillatelser for tiltak ved tunellpåslagene. Blant annet fordi det gjennom behandlingen av ekspropriasjonssøknaden også er gjort tilpasninger av fjellhallen, som bidrar vesentlig til å redusere ulempene av tiltaket, har behandlingsprosessen tatt lengre tid enn normalt påregnelig. Som NVE har omtalt i vurderingen av ekspropriasjonssøknaden over, er det i denne saken krevende å forutsi hvilke eiendommer som kan bli påført ulemper og omfanget av ulemper. Både det å komme fram til avtaler, og å fremme en skjønnsbegjæring vil ut fra dette kunne kreve noe tid. NVE legger til grunn våre vurderinger i konsesjonsvedtaket om at gjennomføring av tiltaket er viktig for kraftforsyningen i Oslo. Fordi anleggsarbeidene er igangsatt er det også utvilsom at Statnett vil måtte fremme skjønn for de tilfeller hvor de ikke kommer til enighet om avtale. I dette perspektivet mener NVE det vil være til urimelig heft dersom framdrift for tunelldrivingen må utsettes i påvente av skjønnsbegjæring. NVE finner derfor å kunne gi tillatelse etter oreigningslova 25 til forhåndstiltredelse før skjønn er begjært. NVE forutsetter at Statnett gjennomføre de tiltak som er nødvendig for å dokumentere eiendommene og tilhørende virksomhet før eiendommen tiltres, jf. oreigningslova 25 annet ledd. Frist for å begjære skjønn settes til tre måneder fra vedtaksdato. 4 Oppsummering og vedtak NVE har i dette notatet vurdert følgende søknader fra Statnett: - Søknad etter energiloven for justert plassering av fjellhall i Smestad transformatorstasjon - Søknader etter oreigningslova om tillatelse til ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for erverv av eiendom og for nødvendige volumer og rettigheter i undergrunnen for etablering og drift av fjellhall og ny tunell for 420 kv kabler mellom transformatorstasjonene på Smestad og Sogn Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper det omsøkte prosjektet har for samfunnet som helhet. Det kan innvilges konsesjon til prosjekter som anses som samfunnsmessig rasjonelle, det vil si hvis de positive virkningene anses som større enn de negative, jf. energiloven 1. Etter oreigningslova 2 andre ledd kan det ikke gis tillatelse til ekspropriasjon uten at «det må reknast med at inngrepet tvillaust er meir til gagn enn skade». I denne aktuelle saken er vurderinger av konsesjonsspørsmålet, og med det i stort også grunnlaget for ekspropriasjon, avgjort i tidligere vedtak. Vedtakene NVE treffer i dag, er for mindre endring av konsesjonen og utvidet adgang til ekspropriasjon for å gjennomføre tiltakene. 4.1 Vedtak I medhold av energiloven gir NVE konsesjon til justert plassering av fjellhall ved Smestad transformatorstasjon, ref. NVE I medhold av oreigningslova 2 og 25 gir NVE tillatelse til ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for å bygge og drive fjellhallen og tidligere konsesjonsgitt kabeltunell, ref. NVE og NVE

12 Side 10 Vedlegg A: Sammenfatning av høringsuttalelser Søknaden om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for volumer og rettigheter i grunnen for etablering av tunellanlegget ble sendt på høring den Høringen ble kunngjort i Norsk lysingsblad og i Aftenposten og NVE sendte brev om høring til berørte grunneiere og rettighetshavere. NVE ba Statnett forestå distribusjon av høringsbrevene i henhold til grunneierliste. Frist for å gi uttalelse ble satt til Tilleggssøknaden av om ekspropriasjon på Sogn ble sendt på høring til Oslo kommune ved Eiendoms- og byfornyelsesetaten som grunneier den Innkomne merknader NVE mottok tre høringsuttalelser til ekspropriasjonssøknaden og uttalelse fra Oslo kommune til tilleggssøknaden for arealer på Sogn. Uttalelsene har blitt sendt til Statnett for kommentarer, og Statnett ga sine tilbakemeldinger i brev av og e-post den Under er høringsuttalelsene og Statnetts merknader sammenfattet. Thor Endre Lexow i Hagan terrasse 6 viser i uttalelse av til tidligere uttalelser og klager i forbindelse med anleggskonsesjon for tunellen, hvor det har blitt foreslått justeringer av tunelltraseen for å unngå konflikt med energibrønner. Lexow finner det underlig at bedret oversikt over brønner og eiendommer langs traseen ikke har medført justeringer på tunellen etter at konsesjon ble gitt og fram til det ble søkt om ekspropriasjon. Lexow mener Statnett ikke har gjort tiltak for å minimere ulemper eller tilpasse traseen, eller lagt til rette for at det kan bores erstatningsbrønner slik han mener de tidligere har forespeilet. Han ber om at det gjøres endringer i ekspropriasjonssøknaden slik at etablering av tunellen ikke fratar de berørte eiendommene muligheten for å opprettholde varmesystemer basert på bergvarme. Dette mener han kan gjøres ved å justere tunelltraseen eller redusere sikkerhetssonen rundt tunellen. Angående sikkerhetssone foreslår han en gradering av bredden etter hvor dypt tunellen ligger, slik at sonen for eksempel er 3 meter der tunellen ligger grunt (20-40 meter) og økende til 10 meter der tunellen går dypt (> 60 meter). På dette viset mener han det vil være enklere å beholde eller reetablere energibrønner innenfor grensene av relativt små eiendommer på overflaten. Statnett skriver i sine kommentarer at de har registrert samtlige energibrønner som er berørt av ekspropriasjonssøknaden og at de vil utarbeide et notat for hver enkelt eiendom som angir hvordan energibrønnene blir påvirket. For energibrønner som eventuelt kan bli skadet av anleggsarbeidene, vil reetablering eller boring av erstatningsbrønn vurderes. Notatene er ikke ferdige, men ut fra registreringene så langt regner Statnett med at det vil være mulig å bore erstatningsbrønn på så å si alle berørte eiendommer. Statnett skriver at de vil vurdere mindre justeringer av tunneltraseen innenfor omsøkte ekspropriasjonsområde, dersom det er eiendommer hvor det ikke lar seg gjøre å bore erstatningsbrønn. For øvrig viser Statnett til tunelltraseen er fastlagt ved endelig konsesjon, og at justeringer ut over omsøkt ekspropriasjonsområde ikke vil bli vurdert. Statnett bemerker at det er nødvendig med en sikringssone rundt tunnelen på 10 meter til alle sider som beskrevet i ekspropriasjonssøknaden. Dersom overflateeier på et senere tidspunkt ønsker å etablere energibrønn som kommer i konflikt med Statnetts sikringssone, må det søkes om dette til Statnett. Statnett vil vurdere om tillatelse kan gis på vilkår. Terje Eresfjord på vegne av grunneierne i Sørbyhaugen 44A-C (gnr/bnr 32/735, 32/915, 32/914 og 32/676) gitt uttalelse har i brev av Eresfjord skriver at husene og en fellestomt ligger i ulik avstand til tunellen og at det for eiendommene er mottatt tre ulike brev fra Statnett. Fra Statnett har de fått opplyst at ekspropriasjonssøknaden gjelder fellestomten (32/676), mens brev knyttet til

13 Side 11 boligeiendommene er varsler om søknaden. Grunneierne viser til innspill som ble gitt ved høring av konsesjonssøknaden og gjentar at deres boliger er etablert på steinfylling og derfor kan være særlig utsatt for skade ved tunellarbeidene. De ønsker at traseen justeres mot nord, slik at overdekning og avstand til de tre husene deres øker. Ved en slik endring mener de behovet for ekspropriasjon på fellestomten faller bort. De frykter for å miste hjemmene og krever at husene holdes under observasjon i byggefasen. Dersom det oppstår uopprettelige skader, vil de kreve full erstatning og kompensasjon for ulemper. De vil kreve kompensasjon for ekspropriasjon hvis den prosjekterte tunelltraseen velges, og de motsetter seg ekspropriasjon før enighet er oppnådd. Statnett kommenterer at ekspropriasjonssøknaden ikke innebærer ny vurdering av konsesjonsgitt trasé og at traséjustering utenfor omsøkte ekspropriasjonsområde ikke vil bli vurdert. Statnett skriver at de for å redusere risiko for skader ved driving av tunellen forbi Sørbyhaugen vil foreta forsiktig sprengning og overvåke rystelser ved hjelp av utplasserte målere. Statnett viser til at de vil gjennomføre besiktigelse av alle bygninger nærmere traseen enn 100 meter. Besiktigelsen gjennomføres for å forebygge og dokumentere eventuelle anleggsskader og vil også omfatte Sørbyhaugen 44 A-C. For bygninger som det etter en faglig vurdering er nødvendig å overvåke ytterligere vil det bli montert setningsbolter for å kunne måle eventuelle setninger på bygningene. Statnett skriver at det er montert setningsbolter på Sørbyhaugen 44 A, og at de vil vurdere om det er behov for å plassere ytterligere setningsbolter på bygningene. Statnett er av den oppfatningen at risikoene for eventuelle skader på eiendommer i nærheten av tunneltraseen er liten, og at etablering av tunnelen i konsesjonsgitt tunneltrase bør gjennomføres. Energi Norge ga uttalelse i brev av De skriver at samfunnsøkonomiske analyser av enkeltprosjekter under Nettplan Stor-Oslo bør bidra til å identifisere hvilke prosjekter som bør prioriteres, og hvilke som kan utsettes eller eventuelt erstattes av andre tiltak. Dette spilte organisasjonen også inn ved høringen av konsesjonssøknaden og de mener innspillet ikke ble tatt hensyn til. Energi Norge mener at en prosess hvor konsesjon søkes før prosjekter er detaljprosjektert kan være rasjonelt, men de er bekymret for at en slik praksis gjør at kostnader undervurderes. De viser til at Statnetts kostnadsanslag for kabel mellom Smestad og Sogn og ny Smestad transformatorstasjon har økt fra mellom millioner kroner i konsesjonssøknaden, til mellom millioner kroner i høringsutkast for Nettutviklingsplan Energi Norge stiller spørsmål ved hvordan man kan vurdere kostnadsøkninger etter at konsesjon er gitt, når det ikke er gjennomført en økonomisk analyse for prosjektet, og hva som vil være den kostnadsmessige terskelen for at tiltaket fortsatt skal være samfunnsmessig rasjonelt. Energi Norge ønsker en avklaring fra Statnett om Smestad-Sogn fortsatt framstår som et rasjonelt tiltak, gitt de oppdaterte kostnadsanslagene, og de ber NVE om å pålegge samfunnsøkonomiske analyser for hvert kommende enkeltprosjekt under Nettplan Stor-Oslo. Statnett bemerker at de har fått konsesjon til å bygge og drive de aktuelle anleggene og at tiltaket er vurdert som samfunnsmessig rasjonelt. De mener at søknad om ekspropriasjon for gjennomføring av tiltakene ikke innebærer en ny vurdering av konsesjonsvedtaket og kan ikke se at høringsinnspillet fra Energi Norge er relevant i forbindelse med ekspropriasjonssaken. Oslo kommune v/ Eiendoms- og byfornyelsesetaten ga uttalelse til søknad om endringer i ekspropriasjon på Sogn den Etaten skriver at arealet som søkes for erverv utgjør ca m 2. De gjør i uttalelsen rede for retningslinjer ved salg av kommunal eiendom, som er fastsatt i «Instruks for salg av fast eiendom» (bystyrevedtak sak 123). Salg av uregulert eiendom eller eiendom som krever omregulering før planlagt bruk, må enten fremmes som sak for bystyret eller gjennomføres ved ekspropriasjon. Eiendoms- og byfornyelsesetaten skriver at de ikke motsetter seg

14 Side 12 tiltaket. Fordi det tidligere er gjennomført høring i forbindelse med ekspropriasjon for midlertidige tiltak på eiendommen, har de heller ingen merknader til endringen i ekspropriasjonstillatelsen som det nå søkes om. Etaten forutsette at partene søker å komme til minnelig avtale om vederlag for både midlertidige rettigheter og permanent erverv for den aktuelle eiendommen gnr./bnr. 43/3. Statnett skriver i kommentar til uttalelsen at de tar den til etterretning og er innstilt på å forhandle om en minnelig avtale. På bakgrunn av kommunens retningslinjer for salg av eiendom, ser Statnett det som nødvendig å opprettholde ekspropriasjonssøknaden.

15 Vedlegg B: Spesifisering av restriksjonssoner rundt fjellhallen på Smestad Side 13

16 Side 14