Ny 132 kv sjøkabel over Sundklakkstraumen

Transkript

1 Bakgrunn for vedtak Ny 132 kv sjøkabel over Sundklakkstraumen Vestvågøy og Vågan kommuner i Nordland fylke

2 Tiltakshaver Lofotkraft AS Referanse Dato Notatnummer KN-notat 17/2017 Ansvarlig Siv Sannem Inderberg Saksbehandler Frode Berntin Johansen Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks OSLO 7075 TILLER 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR

3 Side 1 Sammendrag Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i dag gitt Lofotkraft tillatelse til å legge ny 132 kv sjøkabel over Sundklakkstraumen i Vågan og Vestvågøy kommuner. Kabelen vil erstatte dagens jordkabel i Sundklakkbrua. Denne må erstattes grunnet skade. NVE mener tiltaket gir minimale virkninger for omgivelsene. Innhold Sammendrag... 1 Innhold Søknaden Omsøkte tiltak... Error! Bookmark not defined. Lofotkraft søker om tillatelse til bygging og drift av kabelen, samt tillatelse til ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for å legge kabelen i den omsøkte traseen NVEs behandling søknadene Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon Høring av endringssøknad Innkomne merknader NVEs vurdering av søknadene etter energiloven Vurdering av tekniske og økonomiske forhold Vurdering av visuelle virkninger Vurderinger av virkninger for fiskeri Vurdering av naturmangfold Andre forhold NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven NVEs vedtak... Error! Bookmark not defined. 5 NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Hjemmel Omfang av ekspropriasjon Interesseavveining Vurderinger av virkninger av konsesjonsgitt trasé... Error! Bookmark not defined Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade Error! Bookmark not defined. 5.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon Forhåndstiltredelse... 6 Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess... 7 Vedlegg B Sammenfatning av høringsuttalelser... 9 Vedlegg A: Oversikt over lovverk Vedlegg B: Innkomne merknader til søknaden, og endringssøknad

4 Side 2 1 Søknaden Lofotkraft søkte den om tillatelse til å legge ny 132 kv sjøkabel over Sundklakkstraumen mellom Vestvågøy og Vågan kommuner i Nordland. Lofotkraft har i dag en 132 kv jordkabel liggende i Sundklakkbrua. På grunn av en skade på en av fasene har denne kort restlevetid, og må byttes ut. Lofotkraft søker om å få erstatte den eksisterende jordkabelen i brua med en ny sjøkabel over straumen. Kabelen er ca. 470 meter lang. Anleggsarbeidet vil gjøres samtidig som det legges andre sjøkabler i regionen sommeren Lofotkraft søkte opprinnelig om å legge sjøkabelen i en trasé på nordsiden av brua. I løpet av saksbehandlingsfasen har det vist seg at det sannsynligvis er vanskelig for kabelleggeskipet å krysse under brua, da denne er for lav. I tillegg er straumen for grunn på nordsiden til at man kan komme til fra den kanten. Lofotkraft søkte derfor i en endringssøknad, datert , om å få benytte en trasé på sørsiden av brua i stedet for nordsiden. Lofotkraft søker om tillatelse til bygging og drift av kabelen, samt tillatelse til ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for å legge kabelen i den omsøkte traseen. 2 NVEs behandling søknadene NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. Konsesjonssøknaden behandles også etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger, og NVE er ansvarlig myndighet for behandling av energianlegg etter denne forskriften. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven, i tillegg til at anlegget må merkes i henhold til gjeldende retningslinjer i forskrift for merking av luftfartshindre. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A. 2.1 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon Konsesjonssøknaden og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for ny 132 kv sjøkabel over Sundklakkstraumen av ble sendt på høring den Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til Berørte grunneiere fikk høringsbrevet tilsendt direkte Hvilke instanser som fikk søknaden på høring framgår av vedlegg B Høring av endringssøknad Endringssøknaden av ble sendt på høring den , med frist for uttalelse den Innkomne merknader NVE mottok totalt fire høringsuttalelser til søknad om ny 132 kv sjøkabel over Sundklakkstraumen, og en uttalelse til endringssøknaden. Uttalelsene er sammenfattet i vedlegg B. Lofotkraft fikk oversendt uttalelsene for kommentar den

5 Side 3 Alle høringsparter som har sendt inn uttalelse er positive til tiltaket. Petter Johan Nyborg, som er grunneier på Gimsøya var ikke fornøyd med at traseen var planlagt på nordsiden av brua som omsøkt i den opprinnelige søknaden, men han mener at den traseen som er omsøkt i endringssøknaden er god. 3 NVEs vurdering av søknadene etter energiloven Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering. 3.1 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold Lofotkraft skriver i søknaden at den eksisterende kabelen over Sundklakkbrua er skadet, og at den derfor bør skiftes ut. Statens vegvesen ønsker ikke at den nye kabelen legges i brua. Årsaken til dette er at de mener det er fare for røykutvikling og eller brann, noe som vil kunne skape problemer med trafikkavviklingen. Videre sier Vegvesenet at ved inspeksjon av brua vil personale måtte krype inne i konstruksjonen, og de vil da komme nær eller i kontakt med kabelen. Denne vil være spenningssatt til enhver tid, og dersom det er en feil på kabelen vil man kunne risikere at Vegvesenets personale blir utsatt for fatal strømgjennomgang. NVE konstaterer at det finnes denne type kabler i mange bruanlegg rundt i landet, men legger til grunn at Vegvesenet ikke ønsker en ny kabel i broen. I dette tilfellet kan ikke NVE se at legging av sjøkabel er en dårligere løsning enn jordkabel i broen og vi ser derfor ikke grunnlag for å gå videre med et broalternativ Kostnaden for sjøkabelen er estimert til ca. 3,6 millioner kroner, inkludert installasjon. NVE har ingen kommentarer til kostnadsoverslaget. Vi konstaterer at kabelskipet som er nødvendig for legging av sjøkabel uansett skal være i området på grunn av andre prosjekter og vi legger til grunn at kostnadsforskjellen mellom jord- og sjøkabel ikke vil være vesentlig. 3.2 Vurdering av visuelle virkninger Kabelen vil gå fra dagens kabelendemast på Gimsøya, krysse E10 under veien og legges ned i sjøen. Herfra vil den legges over Sundklakkstraumen og krysse Valbergveien før den kobles til dagens kabelendemast på Vestvågøysiden. NVE konstaterer at anlegget vil se likt ut som det eksisterende anlegget, og at det derfor ikke vil medføre noen visuelle virkninger. 3.3 Vurderinger av virkninger for fiskeri I sin uttalelse skriver Fiskeridirektoratet at tiltaket sannsynligvis ikke vil påvirke fiskeriinteresser. De nærmeste oppdrettsanleggene ligger på Kleppestad og Sandøya på Austvågøy. Avstanden til disse er så stor at de trolig ikke blir påvirket av partikler som virvles opp under anleggsarbeidet. Fiskeridirektoratet skriver også at ingen gyteområdet blir påvirket i særlig grad, da anleggsarbeidet vil foregå om sommeren. NVE konkluderer derfor med at tiltaket vil ha liten eller ingen betydning for fiskeriinteresser i området.

6 Side Vurdering av naturmangfold Fiskeridirektoratet skriver i sin uttalelse at tiltaket vil kunne medføre spredning av fine partikler, og at dette vil kunne påvirke fisk og bunnfauna. NVE er enig i dette. NVE mener imidlertid at påvirkningen av den marine faunaen vil være kortvarig, og at omgivelsene vil gå tilbake til normal tilstand etter relativ kort tid når partikler og eventuelt slam har lagt seg eller er ført bort med strømmen. Sundklakkstraumen er en relativt kraftig tidevannsstrøm med stor utskifting av vannmassene to ganger i døgnet. Bunnmassene består hovedsakelig av fin sand, og NVE mener at disse partiklene vil være såpass tunge at de ikke vil virvles langt av sted, men legge seg relativt raskt etter at anleggsarbeidet er avsluttet. NVE mener derfor at nedgraving av kabelen kun vil gi marginal påvirkning på marin fauna. NVE har undersøkt naturtyper og arter i det berørte området via Naturbase og Artsdatabanken, jf. naturmangfoldloven 4 og 5. Ingen registrerte viktige naturtyper vil bli berørt av sjøkabelanlegget. Ut fra sakens karakter og omfang anser NVE kunnskapsgrunnlaget knyttet til naturmangfold som tilfredsstillende for å kunne fatte vedtak i saken, jf. naturmangfoldloven 8. Etter naturmangfoldloven 10 skal NVE foreta en vurdering av tiltakets betydning for samlet belastning på naturmangfoldet i området. NVE mener tiltakets påvirkning på omgivelsene er marginal, og at tiltaket derfor ikke vil øke belastningen på naturmangfoldet i området 3.5 Andre forhold Petter Johan Nyborg, som er grunneier på Gimsøysiden, skriver i sin uttalelse at tiltaket slik det er omsøkt nord for brua vil komme i konflikt med hans bruk av området. Spesielt trekker han frem at båthavna hans vil kunne bli påvirket av ankringsforbud rundt kabelen. Han ber derfor om at kabelen krysser E10 på hans eiendom og legges sør for brua i stedet. I endringssøknaden er det akkurat denne løsningen som omsøkes, og NVE konstaterer at Nyborg er fornøyd med denne utformingen av anlegget slik det fremkommer av hans høringsinnspill til endringssøknaden. Statens vegvesen ber om at kabelen legges minst 50 meter fra brua av hensyn til vedlikeholdsarbeid. NVE konstaterer at den traseen Lofotkraft har søkt om i endringssøknaden ligger i en avstand til brua på ca. 50 meter. 4 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven NVE har vurdert Lofotkrafts søknad om å få bygge en ca. 470 meter lang sjøkabel over Sundklakkstraumen. Vi har i dette notatet redegjort for vurderingsgrunnlag og tekniske, økonomiske, samfunns- og miljømessige virkninger. Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper det omsøkte prosjektet har for samfunnet som helhet. Det kan innvilges konsesjon til prosjekter som anses som samfunnsmessig rasjonelle, det vil si hvis de positive virkningene anses som større enn de negative, jf. energiloven 1. Det er kun noen virkninger av tiltaket som kan tallfestes og som kan omtales som prissatte virkninger (investeringskostnader, endringer i taps- og avbruddskostnader osv.). De aller fleste virkningene ved etablering av kraftoverføringsanlegg, er såkalt ikke-prissatte virkninger (virkninger for landskap, kulturmiljø, friluftsliv, bomiljø, naturmangfold osv). Slike virkninger kan vanskelig tallfestes, og de samlede konsekvensene kan dermed heller ikke summeres opp til et positivt eller negativt resultat i kroner og øre. NVEs vurdering av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er derfor en faglig skjønnsvurdering.

7 Side 5 NVE konstaterer at tiltaket vil ha svært få virkninger for omgivelsene. Nedmudring av kabelen vil kunne påvirke fisk og bunnfauna i området. NVE mener imidlertid at påvirkningen av den marine faunaen vil være kortvarig, og at omgivelsene vil gå tilbake til normal tilstand etter relativ kort tid når partikler og eventuelt slam har lagt seg eller er ført bort med strømmen. NVE konkluderer med at tiltaket er nødvendig for en sikker forsyning av de midte og ytre deler av Lofoten, og vil derfor gi konsesjon til tiltaket. I medhold av energiloven gir NVE konsesjon til å bygge og drive følgende elektriske anlegg i Vågan og Vestvågøy kommuner i Nordland fylke, ref. NVE : En ca. 470 meter lang sjøkabel med nominell spenning 132 kv og TKRA 3x1x400 mm 2 over Sundklakkstraumen på sørsiden av broen 5 NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Ekspropriasjon innebærer at en grunneier/rettighetshaver må gi fra seg eiendomsrettigheter eller andre rettigheter uten å godta dette frivillig, mot at det i en etterfølgende skjønnssak fastsettes erstatning. Dette vil kunne skje dersom grunneier/rettighetshaver og søker ikke lykkes i å forhandle seg fram til minnelige avtaler. NVE forutsetter at tiltakshaver forsøker å komme frem til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere jf. oreigningslova Hjemmel Lofotkraft har i medhold av oreigningslova 2 nr. 19 søkt om tillatelse til å foreta ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de omsøkte elektriske anleggene, herunder rettigheter for lagring, atkomst og transport. Oreigningslova 2 nr.19 gir hjemmel til å ekspropriere «så langt det trengst til eller for ( ) varmekraftverk, vindkraftverk, kraftlinjer, transformatorstasjonar og andre elektriske anlegg.» Bestemmelsen gir NVE hjemmel til å samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller bruksrettigheter for å bygge og drive de omsøkte anleggene. Totalt er tre grunneierne berørt av de tiltaket som NVE meddeler konsesjon til. 5.2 Omfang av ekspropriasjon Søknaden gjelder ekspropriasjon til nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift/vedlikehold, herunder rettigheter for lagring, atkomst, ferdsel og transport i forbindelse med bygging og drift/vedlikehold av de omsøkte anleggene. Lofotkraft søker om ekspropriasjon til bruksrett for følgende arealer: Kraftledningsgaten Her vil nødvendig areal for fremføring av jordkabel bli klausulert. Klausuleringsbeltet utgjør normalt fem meter bred trasé, dvs. ca. 2,5 meter på hver side av kabelen. Lagring, ferdsel og transport Dette omfatter nødvendige rettigheter til lagring, ferdsel og transport av utstyr og materiell på eksisterende privat vei mellom offentlig vei og ledningsanlegg, i terrenget mellom offentlig eller privat vei frem til ledningsanlegget og terrengtransport i kabeltraséen.

8 Side Interesseavveining Samtykke til ekspropriasjon kan bare gis etter at det er foretatt en interesseavveining etter oreigningslova 2 annet ledd: «Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast uten at det må reknast med at inngrepet tvillaust er meir til gagn enn skade.» Dette innebærer at samtlige skader og ulemper de omsøkte anlegg medfører, skal avveies mot den nytten som oppnås med ekspropriasjonen. NVE konkluderer med at tiltaket vil fremstå som tilnærmet likt som dagnes anlegg, og at anlegget vil ha svært få virkninger for grunneiere og omgivelser. Klausuleringsbeltet vil medføre begrensinger i bruk av anker fra båt. Interesseavveiningen i denne saken innebærer at hensynet til samfunnets interesse i forsyningssikkerhet avveies mot hensynet til de grunneiere eller rettighetshavere som blir berørt og til andre allmenne interesser knyttet til miljø i vid forstand, se kapittel 3. Enkeltpersoner blir i varierende grad blir direkte berørt av bygging og drift av de anleggene det er gitt konsesjon til. NVE mener allikevel at de samfunnsmessige fordelene ved dette tiltaket veier tyngre enn hensynet til den enkelte grunneier eller rettighetshaver. NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordeler ved de anlegg det er gitt konsesjon til utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre. 5.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon Det foreligger grunnlag etter oreigningslova 2 annet ledd, jf. 2 nr. 19 til å gi samtykke til ekspropriasjon for de anleggene Lofotkraft har søkt om. Det vises til vedtak om samtykke til ekspropriasjon, ref. NVE NVE gjør samtidig oppmerksom på at ekspropriasjonstillatelsen faller bort dersom begjæring av skjønn ikke er framsatt innen ett år etter endelig vedtak er fattet, jf. oreigningslova 16. NVE forutsetter at Lofotkraft forsøker å komme fram til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere. Dersom dette ikke er mulig, skal den enkelte grunneier kompenseres gjennom skjønn. 5.5 Forhåndstiltredelse Lofotkraft søker også om forhåndstiltredelse etter oreigningslova 25. Forhåndstiltredelse innebærer at tiltakshaver kan sette i gang anleggsarbeidet før skjønn er avholdt/erstatning er fastsatt. Normalt forutsetter samtykke til forhåndstiltredelse at skjønn er begjært. NVE har foreløpig ikke realitetsbehandlet denne delen av søknaden, og vil avgjøre søknaden om forhåndstiltredelse når skjønn eventuelt er begjært.

9 Side 7 Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess A.1 Energiloven For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasjoner. A.2 Oreigningslova Tiltakshaver har også søkt om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter oreigningslova. I utgangspunktet skal tiltakshaver forsøke å inngå minnelige avtaler med grunneiere og rettighetshavere for å sikre seg nødvendige rettigheter til bygging, drift og vedlikehold av de elektriske anleggene. For det tilfelle det ikke er mulig å inngå minnelige avtaler med alle grunneiere og rettighetshavere, vil det være nødvendig med ekspropriasjonstillatelse for å kunne gjennomføre tiltaket. Etter oreigningslova 2 nr. 19 er kraftliner, transformatorstasjoner og andre elektriske anlegg mulige ekspropriasjonsformål. I tillegg til ekspropriasjon er det vanlig å søke om forhåndstiltredelse etter oreigningslova 25, som innebærer en tillatelse til å iverksette ekspropriasjonsinngrep før det foreligger rettskraftig skjønn. Det er NVE som er ansvarlig for behandlingen etter oreigningslova. A.3 Samordning med annet lovverk A.3.1 Plan- og bygningsloven Kraftledninger og transformatorstasjoner med anleggskonsesjon etter energiloven 3-1 er ikke omfattet av lovens plandel. Lovens krav til konsekvensutredninger og krav til kartfesting gjelder fortsatt. Unntaket betyr at: konsesjon kan gis uavhengig av planstatus det ikke skal utarbeides reguleringsplan eller gis dispensasjon det ikke kan vedtas planbestemmelser for slike anlegg Vedtak om elektriske anlegg som krever anleggskonsesjon skal kun fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter får etter ikrafttredelse av den nye loven innsigelsesrett og klagerett på NVEs konsesjonsvedtak etter energiloven, jf. energiloven 2-1. Behandlingsreglene for kraftledninger skal praktiseres for elektriske anlegg med tilhørende konstruksjoner og nødvendig adkomst. Dette innebærer at adkomstveier som er nødvendig for driften av energianleggene skal inntegnes på konsesjonskartet, behandles samtidig med anlegget for øvrig og inngå i konsesjonsvedtaket. Disse skal ikke behandles etter plan- og bygningsloven, under forutsetningen at disse veiene gis en betryggende behandling etter energiloven, der berørte interesser gis mulighet for å gi sine innspill. Veier som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven. Selv om nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner, betyr ikke at det er likegyldig for utbygger eller NVE hvilken arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger. Eksisterende bruk av arealene er som før en viktig del av de reelle hensynene som skal ivaretas når alternative traseer vurderes og en konsesjonsavgjørelse fattes. Foreliggende regulering til vern kan for

10 Side 8 eksempel være en viktig grunn til å unngå dette arealet, men planen gir ingen absolutte krav om å unngå arealet. Elektriske anlegg som er unntatt fra plan- og bygningsloven skal i kommunale plankart fremtre som hensynssoner, noe som betyr at det skal registreres kraftledninger med tilhørende byggeforbudssoner i samsvar med regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. På kart vil ledninger være vist som et skravert område. Tidligere framstilling av ledninger som planformål (spesialområde, fareområde) med egne farger skal fases ut. Planformål ved ledninger skal framstilles ut fra forutsatt bruk av arealet i området for øvrig. Kraftledninger med anleggskonsesjon er også unntatt fra byggesaksdelen i plan- og bygningsloven. Unntaket gjelder elektriske anlegg, som er en fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende byggtekniske konstruksjoner. Konstruksjoner som ikke har betydning for drift og sikkerhet ved de elektriske anleggene vil derfor omfattes av byggesaksbestemmelsene. Enkelte byggverk tilknyttet transformatorstasjoner vil dermed fortsatt kunne kreve byggesaksbehandling fra kommunen. I denne saken har ikke Lofotkraft søkt om slike byggverk. A.3.2 Kulturminneloven Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven før bygging. Generelt skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner, jf. kulturminneloven 9. Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven. A.3.3 Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven trådte i kraft den. 1. juli 2009 omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen. Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter videre forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning. Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen som foretas når det avgjøres om konsesjon etter energiloven skal gis, til hvilken løsning og på hvilke vilkår. I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.

11 Side 9 Vedlegg B Sammenfatning av høringsuttalelser Konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse, ble sendt på høring Fristen for å komme med merknader ble satt til Berørte grunneiere fikk søknaden tilsendt direkte. Følgende instanser fikk søknaden på høring: Fiskeridirektoratet, Kystverket, Statens Vegvesen region nord, Fylkesmannen i Nordland, Vestvågøy kommune, Vågan kommune, Eldbjørg Alie Simonsen og Petter Johan Nyborg. Endringssøknaden ble sendt på høring den , med frist for uttalelsene den Følgende instanser fikk endringssøknaden på høring: Statens Vegvesen region nord, Fylkesmannen i Nordland, Vestvågøy kommune, Vågan kommune, Eldbjørg Alie Simonsen og Petter Johan Nyborg. Innkomne merknader NVE mottok fire høringsuttalelser til konsesjonssøknaden, og en uttalelse til endringssøknaden. Samtlige uttalelser er sammenfattet under. Lofotkraft fikk uttalelsene oversendt med mulighet for kommentarer den Kommunale og regionale myndigheter Vågan kommune skriver i brev, datert , at de ikke har noen merknader til konsesjonssøknaden. Sentrale myndigheter Fiskeridirektoratet skriver i uttalelse, datert , at det ikke er registrert viktige fiskeriinteresser i tiltaksområdet. De skriver videre at avstanden fra tiltaksområdet til ulike områder av interesse for fiskerinæringen er så stor at det ikke vil medføre vesentlige negative konsekvenser. De peker på at nedspyling av kabelen vil kunne spre finpartikler i området, og at dette vil kunne ha stor negativ effekt på fisk og bunndyr i området. De ber om at avbøtende tiltak iverksettes dersom man vurderer tiltaket til å gjøre stor skade i og rundt området. De mener at det at tiltaket gjennomføres om sommeren vil være positivt med tanke på minimal påvirkning av gyting. Tekniske instanser Statens Vegvesen region nord skriver i brev, datert , at det er viktig at kabelen ikke legges så nær brua at den kan forstyrre inspeksjons- og vedlikeholdsarbeid der det brukes dykker. De anbefaler at kabelen legges minst 50 meter fra brua. Det må innhentes egen tillatelse for kryssing av riks- og fylkesveg. Privatpersoner Petter Johan Nyborg skriver i brev, datert , at han er positiv til at det legges ny kabel over Sundklakkstraumen, og at denne berører hans eiendom. Imidlertid mener han at traseen nord for brua ikke er god. Denne vil påvirke hans båthavn, og en sjøkabel vil legge begrensinger på oppankring.

12 Side 10 Han foreslår derfor at kabelen i stedet legges sør for brua. Til endringssøknaden skriver Nyborg i uttalelse av at han er meget godt fornøyd med at kabelen da er tenkt langt sør for brua.