Søknad fra Eiolf Larsen om utlegging av flytebrygge i Skjellevika - Sørfinnset

Transkript

1 Arkivsaknr: 2019/121 Arkivkode: Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget Søknad fra Eiolf Larsen om utlegging av flytebrygge i Skjellevika - Sørfinnset Rådmannens forslag til vedtak: 1. Anlegget anses ikke å hindre allmenn ferdsel eller friluftsliv. Miljøvirkningene anses å være minimale ut fra den kjennskap om forholdene som Plan og eiendomsutvalget har i dag. 2. Etter en samlet vurdering er Plan og eiendomsutvalget positiv til at det gis dispensasjon fra arealplanen og byggeforbudet i strandsonen etablering av flytebryggeanlegg som omsøkt. Det er positivt at anlegget skal nyttes av flere. 3. Det anses at tillatelse ikke vil sette vesentlig til side hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i plan- og bygningslovens formålsbestemmelse. Fordelene anses større enn ulempene. 4. Saken sendes på høring til Kystverket, Fylkesmannen, Nordland fylkeskommune, Fiskeridirektoratet, Nordland Fylkes Fiskarlag, Gildeskål Fiskarlag og Norges Kystfiskarlag. 5. Det delegeres til rådmannen å fatte endelig vedtak med vilkår dersom høringsinstansene ikke har vesentlige merknader. Vedlegg

2 1 Søknad om dispensasjon Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan og utlegging av flytebrygge i Skjellvika 3 Tegninger 5 Kart Bakgrunn for saken: Eiolf Larsen m.fl søker om dispensasjon fra kravet om regulering av sjøarealene i Skjellevika. Sjøarealet er avsatt til havneformål i arealplanen, med krav om regulering. Det er søkt om dispensasjon for å legge ut et felles bryggeanlegg for 4 brukere. Anlegget skal legges ut fra Eiolf Larsens eiendom, gnr 20/9; mellom Vedberget og Larsens naust. Det søkes om å legge ut ei brygge på 11 m x 1,80 m. Landgang på 8 m x 1 m. Anlegget forankres i en gangbro/pir, ca 9,5 m lang. Forskjellen på flo og fjære er ifølge Larsen på ca 2, 40 m. Søkers begrunnelse

3 Merknad fra nabo Hege Granberg Tvenning og Werner Granberg Tvenning, eiere av gnr 20/3, skriver i mail av 7.mai følgende: Andre interesser

4 Av fiskeridata er hele Ausen registrert som et gytefelt for torsk. Det er foretatt en utsjekk i Naturbasen og i Artsdatabankens artskart. Det framkommer ikke at det er registrert prioriterte arter, truede eller nær truede arter på Norsk rødliste. Men deler av Kobbneset er registrert som lokalt viktig strandeng og strandsump. Registreringen er gjort i 2014, og det står at fortsatt beite med dagens beitetrykk ser ut til å være tilstrekkelig for å ivareta verdiene innenfor lokaliteten. Ut over dette bør lokaliteten få ligge mest mulig i fred for menneskelige aktiviteter. Slike mindre lokaliteter med strandeng later til å være vanlige, både i Gildeskål og nabokommunene. Det forekommer flere lignende lokaliteter i nærområdene. Men mange av dem er gjengroende. Hele eiendommen gnr 20/9 og den delen av gnr 20/3 som ligger på Kobbneset ble i 2014 valgt ut som ett av to områder i kommunen som lokalt verdifullt jordbrukslandskap. Valget ble gjort av kommunen i samråd med de lokale faglagene i landbruket. Områdene er valgt ut for 5 år; gjeldende fra Bakgrunnen for valget var at områdene beites og landskapet dermed framstår som åpent og vakkert. Valget legger ingen juridiske restriksjoner på bruken av området. I og med at naturmangfold i liten grad berøres av det omsøkte tiltaket og det ikke kan påvises effekter av tiltak på verdifull natur legger kommunen til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven Området er ikke registrert i friluftskartlegginga. Lovanvendelse Saken skal behandles etter plan- og bygningsloven og havne- og farvannsloven. Kommunen er i denne saken tildelt myndighet etter begge lovverk. I tillegg skal saken sjekkes med hensyn til naturmangfoldloven og fiskeriinteresser/andre interesser. I medhold av plan- og bygningsloven 19-1 kan kommunen gi dispensasjon fra loven; inkludert vedtatte arealplaner. Dispensasjon krever grunngitt søknad. Ingen har krav på dispensasjon. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering/det må foreligge klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Det skal legges særlig vekt på konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Arealplanen er blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ; kommunestyret. Planen omhandler dessuten konkrete forhold. Det er ikke en kurant sak å fravike gjeldende plan. I dispensasjonssaker skal naboer og gjenboere varsles på den måten som er nevnt i PBL 21 nr.3. Videre skal regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, være gitt anledning til å uttale seg før dispensasjon gis. Hvis kommunen vedtar ikke å gi dispensasjon sendes søknaden ikke ut til uttalelse. Kommunen kan sette vilkår for dispensasjon. Vilkårene må ha som formål å ivareta de hensyn som fremgår av 1-1. Lovens formål og 3-1 Oppgaver og hensyn i planleggingen etter loven. Strandsonen langs sjøen er spesielt viktig som område for biologisk mangfold, friluftsliv, kulturverdier og landskapsverdier. Den er derfor definert som et område av nasjonal interesse, og gitt et spesielt vern gjennom bygge- og deleforbudet i 1-8 i plan- og bygningsloven. Det påligger ut fra dette kommunen å være spesielt varsom med å gi dispensasjon for bygging og fradeling i 100-metersbeltet lang sjøen.

5 Formålet med havne- og farvannsloven er blant annet å legge til rette for god framkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene og andre næringer. Med begrepet å trygge ferdselen menes å ivareta hensynet til sjøsikkerhet og fremkommelighet. Det er den alminnelige ferdsel som skal trygges. Naturmangfoldloven er en sektorovergripende lov som setter en minstestandard for saksbehandlingen. Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal også gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden. Den skal også gi grunnlag for samisk kultur. Kapittel to, som handler om alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Kapitlet fastsetter forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og det lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning. Det skal framgå av beslutningen hvordan alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk er vurdert. Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. Høring Dersom Plan og eiendomsutvalget er positiv, sendes søknaden på høring til Kystverket i Nordland, Fylkesmannen i Nordland, Nordland fylkeskommune, Fiskedirektoratet, Gildeskål Fiskarlag og Nordland Fylkes Fiskarlag. Vurdering: Plan og bygningsloven har strammet inn byggeforbudet i 100-metersbeltet. Det er likevel slik at i store deler av landet er bosetting og næringsliv knyttet til strandsonen. Bestemmelsen skal ikke være til hinder for en videre bærekraftig utvikling i slike områder. Det legges opp til at utbygging og tiltak skal skje i henhold til planer og retningslinjer som differensierer hensynene ut fra en konkret vurdering av strandsonen. Hensynet til friluftsliv, natur, kulturmiljø og landskap for allmennheten skal vektlegges, og skal ligge til grunn for planlegging og behandling av dispensasjonssøknader i kommunene. Sjøarealet i Skjellvika, samt holmen på motsatt side av bryggetomta til gnr 20/3 er avsatt til havneformål i arealplanen. Det er satt av et område til naust, og deler av Kobbneset er avsatt til formålet sjøhus/forretninger. For samtlige områder er det satt krav om regulering. I dag nyttes området i hovedsak til beiting, men det er nylig gitt tillatelse til å bygge vei inn i området, samt bygging av kai og flytebrygge ved bryggetomta som eies av bnr 3. Søker har tidligere hatt flytebrygge liggende ved bryggetomta, men har nå pålegg om å flytte den. Årsaken er todelt: det ble aldri gitt tillatelse fra kommunen og eier av bryggetomta skal selv bygge kai og legge ut brygge her. Tillatelse til dette er gitt. Det er i utgangspunktet uheldig at kommunen gir flere dispensasjoner for tiltak når det er krevd regulering. Dette kan legge føringer for utarbeidelse av reguleringsplan. Når vi likevel vurderer at det er tilrådelig i denne saken, er det faktum at et flytebryggeanlegg er mulig å flytte dersom ny plan tilsier at det er nødvendig. Når det gjelder ønsket fra Granberg Tvenning om å utsette behandling av saken til jordskiftesaken er behandlet, er ikke rådmannen innstilt på det. Jordskifteretten behandler

6 uenigheter mellom eiere (privatrettslige forhold), mens en søknad om å legge ut ei flytebrygge er et tiltak som kommunen skal vurdere i henhold til reglene i plan- og bygningsloven og havne- og farvannsloven (et offentligrettslig forhold). Rådmannen kan ikke se at det er grunnlag for å utsette behandlingen av denne saken. Vi viser imidlertid til at det pågår en jordskiftesak på eiendommene, og at vi i vår behandling av søknaden om flytebrygge ikke tar stilling til grenser og rettigheter i området. Sjøarealet er registrert som gyteområde for torsk, men rådmannen anser at anlegget ikke kommer i konflikt med denne interessen. Saken sendes på bred høring, og fiskeriinteressene får da anledning til å gi sin uttalelse. I og med at naturmangfold i liten grad berøres av det omsøkte tiltaket og det ikke kan påvises effekter av tiltak på verdifull natur legger kommunen til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven Miljøvirkningene anses å være akseptable, men saken kan ikke avsluttes før høringsinstansene har uttalt seg. I denne saken er det fiskeriinteressene som dominerer, og kommunen må avvente høringsuttalelser fra disse før saken kan avsluttes. Rådmannen mener at omsøkte tiltak ikke vil hindre allmennhetens ferdsel i strandsonen. Det er videre rådmannens vurdering at fordelene for søker med å få legge ut en flytebrygge anses større enn ulempene det måtte kunne ha for allmennheten eller fiskeriinteressene som er de interessene som først og fremst gjør seg gjeldende i saken. Høring vil avklare om det det er tungtveiende grunner for å avslå som ikke er kjent på nåværende tidspunkt. Konklusjon: Lovens formelle vilkår for å gi dispensasjon anses oppfylt, og etter en samlet vurdering vil rådmannen anbefale søknaden. Dersom søknaden godkjennes etter høring setter kommunen vilkår i tråd med vedtatte kommunale retningslinjer.