132 kv kabelanlegg ved Sømmevågen

Transkript

1 Bakgrunn for vedtak 132 kv kabelanlegg ved Sømmevågen Sola kommune i Rogaland fylke

2 Tiltakshaver Lyse Elnett AS Referanse Dato Notatnummer KN-notat 34/2016 Ansvarlig Siv Sannem Inderberg Saksbehandler Anine Mølmen Andresen Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

3 Side 1 Sammendrag Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil etter en helhetlig vurdering gi Lyse Elnett AS anleggskonsesjon til et nytt 132 kv kabelanlegg ved Sømmevågen i Sola kommune i Rogaland. Anlegget er en omlegging og oppgradering av eksisterende 50 kv-kabel på strekningen. Omleggingen er nødvendig fordi eksisterende kabel kommer i konflikt med Statens vegvesens bygging av ny riksvei i området. Etter NVEs vurdering er tiltaket nødvendig for å opprettholde en sikker strømforsyning. Det er videre positivt at kablene bygges med nominell spenning 132 kv, for å tilrettelegge for en fremtidig spenningsoppgradering. NVE mener ulempene ved tiltaket er begrenset, og utgjør en liten del av de totale utbyggingsprosjektene i området. Kablene skal i hovedsak legges i tilknytning til gang- og sykkelvei, eller i eksisterende trasé. NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordelene som vinnes ved anlegget utvilsomt er større enn de skader og ulemper som påføres andre. NVE har av den grunn også gitt Lyse Elnett ekspropriasjonstillatelse.

4 Side 2 Innhold Sammendrag... 1 Innhold Søknaden NVEs behandling av søknaden Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon Innkomne merknader NVEs vurdering av søknad etter energiloven Vurdering av traseen og tekniske og økonomiske forhold Vurdering av alternative løsninger Vurdering av omsøkt alternativ Oppsummering Vurderinger av virkninger for kulturminner og allmennheten Kulturminner Nærføring med telenettet Elektromagnetiske felt og avstand til boliger NVEs konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Hjemmel Omfang av ekspropriasjon Interesseavveining og konklusjon Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade NVEs samtykke til ekspropriasjon Forhåndstiltredelse Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess Vedlegg B Sammenfatning av høringsuttalelser... 14

5 Side 3 1 Søknaden Lyse Elnett AS sendte søknad til NVE den i medhold av energiloven 3-1 om tillatelse til å bygge et nytt kabelanlegg ved Sømmevågen i Sola kommune. Bakgrunnen for søknaden var at eksisterende kabelforbindelse kommer i konflikt med Statens vegvesens utbygging av ny riksveg 509. Lyse Elnett søker også om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova 2 nr. 19 og forhåndstiltredelse etter oreigningslova 25. Lyse Elnett søker om å legge om og oppgradere kabelforbindelsen fra Sande transformatorstasjon til endemast nordvest for krysset Tanangervegen Sola Prestegårdsveg ved Sømmevågen i Sola kommune. Kabelforbindelsen består av 2 parallelle sett kabler og er en del av kraftledningen Sande- Risavika. Deler av dagens kabelforbindelse på strekningen kommer i konflikt med Statens vegvesens utbygging av Flyplassvegen og Tanangervegen, og må derfor flyttes. Det søkes konsesjon for 2. stk. kabler med nominell spenning 132 kv fra Sande transformatorstasjon til endemast, hvor forbindelsen går over i eksisterende luftledning frem mot Risavika. Total lengde på den omsøkte kabeltrasen er 2625 meter. Anlegget er i hovedsak planlagt lagt i tilknytning til eksisterende kabeltrasé, eller i nærheten av trasé for gang- og sykkelvei. Den omsøkte traseen er vist med grønn strek i figur 1. Figur 1: Omsøkt trasé vist med grønn strek. Kilde: søknad Lyse Elnett Det er også behov for å flytte endemasten ca. 130 meter mot nordvest sammenliknet med dagens situasjon, og den nye masten vil bli plassert mellom Kolnesvegen og Tanangervegen. Masten vil flyttes i traseen til eksisterende luftledning, slik at luftledningen blir tilsvarende kortere, og kabelen kan legges i eksisterende luftledningstrasé. Figur 2 viser eksisterende og ny plassering for endemast.

6 Side 4 Figur 2: Eksisterende og ny plassering for endemast. Kilde: søknad Lyse Elnett 2 NVEs behandling av søknaden NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A. 2.1 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon Konsesjonssøknaden og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse av ble sendt på høring Hvilke instanser som fikk søknaden på høring framgår av vedlegg B. NVE ba Lyse Elnett i brev av samme dato om å orientere berørte grunneiere/rettighetshavere om tiltaket. Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til Sola kommune ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Søknaden var også tilgjengelig på NVEs internettsider. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort i Solabladet og Stavanger Aftenblad den , samt i Norsk lysingsblad Innkomne merknader NVE mottok totalt 5 høringsuttalelser til søknad om nytt 132 kv kabelanlegg ved Sømmevågen. Uttalelsene er sammenfattet i vedlegg B. Lyse Elnett kommenterte uttalelsene i brev av Flere av høringspartene påpeker at kabeltraseen ikke medfører vesentlige virkninger sammenliknet med veibyggingen i området. Rogaland fylkeskommune kommenterer at det er registrert mange automatisk fredete kulturminner i og rundt traseen. Telenor skriver at kabelanlegget vil kunne gi stor påvirkning på Telenors kabelnett i området. 3 NVEs vurdering av søknad etter energiloven Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som

7 Side 5 samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering. I dette kapittelet vil NVE redegjøre for vår vurdering av de omsøkte anleggene og innkomne merknader. Først vil vi vurdere de tekniske og økonomiske forholdene. Deretter blir trasévalg og anleggets virkninger for allmenne og samfunnsmessige interesser vurdert. I kapittel 4 er det en oppsummering med NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak, mens det i kapittel 5 er gjort en vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse. 3.1 Vurdering av traseen og tekniske og økonomiske forhold Dagens kabler kommer i direkte konflikt med Statens vegvesens utbygging av ny rv Dagens kabler driftes på 55 kv og to kabelsett er fra 1965 og oljeisolert, mens det tredje er plastisolert fra De nye kablene omsøkes med en merkespenning på 145 kv og tverrsnitt 1600 mm 2 AL. De vil dermed være klargjort for fremtidig drift på 132 kv. Lyse Elnett skriver i søknaden at eksisterende overføringskapasitet setter en begrensning på driften av Sola-nettet, og dette vil bli løst med de omsøkte kablene. Den aktuelle strekningen er merket med rød ring i figur 3 under. Figur 3: «Sola-ringen» utenfor Stavanger. Kabelstrekningen på forbindelsen Sande-Risavika er markert med rød ring. Kilde: Nasjonalt ledningsatlas 2015 Kablene er en del av den såkalte «Sola-ringen» som sørger for tosidig forsyning fra transmisjonsnettstasjonene Bærheim og Stølaheia til distribusjonsnettstasjonene Båstad, Risavika og Sande. Det betyr at kablene er nødvendige for N-1 forsyning i 50 kv-nettet i denne ringen.

8 Side 6 Transformatorstasjonene i «Sola-ringen» har relativt høy topplast på 81 MW, og det er en risiko for store samfunnsøkonomiske kostnader i form av avbruddskostnader dersom kablene ikke erstattes og det skjer en feil på en av de resterende ledningene i ringen Vurdering av alternative løsninger Lyse Elnett skriver i søknaden at de i planleggingsfasen har vurdert to andre alternative løsninger, men ingen av disse er omsøkt: 0-alternativet: Eksisterende kabler er 2 parallelle sett med oljekabler fra 1965, i tillegg til ett sett plastisolerte kabler fra Overføringskapasiteten utgjør en begrensning for overføringen i Solanettet. Selv om kablene er gamle, er de ifølge Lyse Elnett i teknisk god stand. 0-alternativet innebærer at de eksisterende kablene kun omlegges der hvor de kommer i konflikt med den nye riksveien. Kostnadene er beregnet til 6,7 millioner kroner (MNOK), men dette er ikke inkludert nåverdien av reinvesteringen av kablene som det vil bli behov for i løpet av analyseperioden. En omlegging av kablene innebærer at det innføres nye skjøter på de gamle kablene. En slik skjøting vil føre til økt feilsannsynlighet, samt økte forventede drifts- og avbruddskostnader. Videre vil ikke det eksisterende nettet kunne støtte en overgang til 132 kv, noe som gjør at spenningsoppgradering vil måtte gjennomføres på et senere tidspunkt. Vurdert alternativ (alt. 2): Denne traseen følger samme trasé som den omsøkte løsningen frem til krysset Tanangervegen/Flyplassvegen. Deretter følger traseen en smal gårdsvei nordover langs Sømmevågen før den vender vestover og følger Sola Prestegårdsveg frem til Tanangervegen og endemast. Dette alternativet er vist med blå strek i figur 1 ovenfor. Alternativet er vurdert til å ha samme tekniske løsning som det omsøkte alternativet, men ettersom det er en annen trasé fører dette til at den totale lengden på kabelen blir lenger, berører områder som ikke blir berørt av veiutbyggingen, og også berører flere grunneiere. I tillegg er Sola Prestegårdsveg en smal gårdsvei, og det vil derfor kunne være begrenses tilgang til bebyggelse langs veien under anleggsperioden. Lyse Elnett har vurdert at dette alternativet medfører så store ulemper at kostnadene ikke er fremskaffet for dette alternativet. Ettersom dette gir en atskillig lenger trasé, legger NVE til grunn at kostnaden blir betydelig høyere enn det omsøkte alternativet. NVE er derfor enig med Lyse Elnetts argumenter for å ikke utrede dette alternativet videre Vurdering av omsøkt alternativ Lyse Elnett skriver i søknaden at kabelen i hovedsak skal ligge i eksisterende trasé, eller tilknytning til gang- og sykkelvei. Fra Sande til Sentrumsvegen og nordover langs Sentrumsvegen vil traseen følge den sørligste eksisterende kabeltraseen. Deretter vil den ligge under gang- og sykkelvei på nordsiden av veien langs Flyplassvegen. Der det i dag er rundkjøring mot Tanangervegen, skal det bygges et toplan trompetkryss med avkjøring i innerkurven, og kabeltraseen vil gå på utsiden av denne avkjøringen. Deretter følger traseen nordsiden av Tanangervegen opp til krysset Tanangervegen/Sola Prestegårdsvei. Her vil kabelen krysse Tanangervegen før den ender i en ny endemast, som plasseres mellom Kolnesvegen og Tanangervegen. De omsøkte kablene har merkespenning 145 kv og vil inntil videre driftes på 50 kv. Kablene innebærer en betydelig bedre overføringskapasitet en dagens situasjon. Kablene vil forlegges i OPIkanal med fellesføring med 22 kv-kabel og fiber på deler av strekningen. OPI-kanalen gir fleksibilitet til legging av nye kabler, og kortere reparasjonstid.

9 Side 7 Lyse Elnett anslår at den omsøkte løsningen vil koste i overkant av 27,2 MNOK, og dette er inkludert kostnaden for den midlertidige løsningen som må gjennomføres før kablene kan legges om. NVE vurderer at de oppgitte kostnadene er noe lavere enn sammenlignbare kostnader som er presentert i andre konsesjonssøknader. Det er sannsynlig at Lyse Elnett sparer en del på at OPI-kanalen planlegges å gå under ny gang- og sykkelvei. Ettersom dette er et tiltak som er utløst av veiutbyggingen ba NVE i e-post om ytterligere informasjon om kostnadsfordelingen mellom Lyse Elnett og Statens vegvesen. Lyse Elnett informerte da om at de eksisterende kablene lå på flyttevilkår. Dette innebærer at de eksisterende kablene lå i et veiareal, og at veieier kan kreve flytting dersom det er nødvendig for veiformål. Det innebærer at kabeleier må bekoste flyttingen. Lyse Elnett opplyser videre om at de og Statens vegvesen har inngått en avtale om at Lyse Elnett skal dekke 65 % av grøftekostnadene, og Statens vegvesen 35 %, for omlegging av traseen. Kabelmateriell o.l. skal dekkes 100 % av Lyse Elnett. Videre skal Statens vegvesen bekoste ny kabelendemast og flytting av denne til ny plassering. Dette er fordi kabelendemasten som skal flyttes i dag er plassert utenfor det som er definert som veiareal, og Lyse Elnett har en varig rettighet til å ha anlegget stående. Kabelendemasten kommer i konflikt med omlegging av den nye veien, og Statens vegvesen dekker kostnadene for dette, som er estimert til om lag 1,5 MNOK. For at kablene ikke skal komme i konflikt med veiutbyggingen må det gjennomføres en midlertidig omlegging av eksisterende kabler over en strekning på 650 meter ifølge Lyse Elnett. Dette innebærer å skjøte inn en kabel på én av oljekablene, mens den andre blir koblet ut. Dette reduserer overføringskapasiteten på oljekabelsettet, men Lyse Elnett vurderer det til å være akseptabelt for en periode. NVE støtter denne vurderingen, og legger til grunn at dette arbeidet vil skje i en begrenset periode i lavlastsesongen Oppsummering NVE mener omsøkte trasé er det beste alternativet. Det er positivt at kabelen skal legges i eksisterende kabeltrasé eller i tilknytning til gang og sykkelvei. Kabelen skal legges i et område som allerede vil bli sterkt preget av Statens vegvesens utbygginger, og NVE vurderer at kabeltraseen ikke vil medføre et vesentlig inngrep sammenliknet med de andre utbyggingsprosjektene i området. 0-alternativet med omlegging og skjøting av eksisterende kabel er ikke hensiktsmessig for forsyningssikkerheten, og heller ikke en fremtidsrettet løsning. Den alternative traseen som går nordover langs Sømmevågen vil berøre nye områder, som ikke allerede blir berørt av veiutbyggingen. Rogaland Fylkeskommune opplyste også i sin høringsuttalelse at den alternative traseen vil kunne komme i konflikt med kulturmiljøet på Sømsbrygge. 3.2 Vurderinger av virkninger for kulturminner og allmennheten Kulturminner Det er registrert flere automatisk fredete kulturminner i og rundt den omsøkte kabeltraseen. Dette er gjennomgått i Rogaland fylkeskommunes høringsuttalelse. Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven. Før bygging skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatisk fredete kulturminner (kulturminneloven 9). Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminner, eller tiltaket må justeres for å unngå konflikt.

10 Side 8 Ved Sande transformatorstasjon er det registrert to automatisk fredete kulturminnefelt (id og id 44566), og den omsøkte traseen kommer i direkte konflikt med disse to feltene. Lyse Elnett søkte derfor om dispensasjon fra kulturminneloven. Riksantikvaren ga i brev tillatelse til inngrep i de to automatisk fredete kulturminnefeltene, men blant annet med vilkår om at Arkeologisk museum, UiS, skulle foreta en arkeologisk overvåkning av gravearbeidet, samt at området skoges før undersøkelsene tar til. Det er også satt vilkår om at anleggsarbeidet skal utføres skånsomt, og uten inngrep ned i grunnen, og at arbeidet foregår på duk utenfor sjaktene. Arkeologisk museum ved UiS har opplyst til Rogaland fylkeskommune at de har fullført overvåkningen, og vilkåret fra Riksantikvaren dermed er oppfylt. NVE forutsetter videre at vilkår om gjennomføringen av anleggsarbeidet overholdes av Lyse Elnett. Traseen går også gjennom et automatisk fredet kulturminnefelt (id ) i området nord for rundkjøringen ved Flyplassvegen og Tanangervegen. Rogaland fylkeskommune opplyser om at dette området er frigitt for utbygging av Riksantikvaren. Fylkeskommunen har derfor ingen merknader til omsøkt trasé her, så lenge traseen og anleggssonen ikke overstiger plangrensen til reguleringsplan 0431 for Rv NVE forutsetter at Lyse Elnett vil overholde dette. I området ved endemasten, mellom Tanangervegen og Kolnesvegen, vil kabelgrøften komme i direkte konflikt med et kulturminne med id I tillegg kommer plasseringen av ny mast i direkte kontakt med det registrerte kulturminnefeltet. Riksantikvaren har i brev datert gitt tillatelse til frigivning av kulturminnefeltet, med vilkår om en forutgående arkeologisk utgraving. Tillatelsen er gitt i forbindelse med reguleringsplan for rv Rogaland fylkeskommune presiserer i sin høringsuttalelse at arbeid med kabelgrøft og ny mast ikke kan gjennomføres før Statens vegvesen har mottatt ferdigmelding fra Riksantikvaren. Lyse Elnett opplyser i sine kommentarer til høringsuttalelsene at Statens vegvesen har mottatt denne ferdigmeldingen. For øvrig forholder Lyse Elnett seg til Statens vegvesen i forbindelse med arbeid i området. I tillegg skriver Rogaland fylkeskommune i sin høringsuttalelse at i områdene der kabelgrøften blir gravd ned nord for Tanangervegen, ber de om at anleggssonen gjøres så smal som mulig slik at arbeidet ikke faller utenfor områdene som inngår i reguleringsplan 0431, og at man ikke kommer inn i urørte områder utenfor dagens veiskulder. Dette fordi deler av området har potensiale for funn av ikke kjente kulturminner. Lyse Elnett opplyser at kablene vil bli lagt innenfor reguleringsplan NVE vurderer at tiltaket korrekt har avklart forholdet til kulturminner i traseen. Det er gjennomført undersøkelser i planområdet, jf. 9 i kulturminneloven, og det er søkt om tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner, jf. 8. De fleste av de registrerte kulturminnefeltene langs traseen er dispensasjonsbehandlet av Statens vegvesen i forbindelse med reguleringsplan for ny vei i området. Det er to kulturminnefelt mellom Sande transformatorstasjon og Sømmevågen øst som er utenfor det veiregulerte området, og Lyse Elnett har fått tillatelse fra Riksantikvaren til å gjennomføre arbeid. NVE forventer at kulturminnelovens bestemmelser følges av Lyse Elnett. Vi minner om at dersom det oppdages andre kulturminner under gjennomføringen av tiltaket må kulturminnemyndighetene kontaktes, og arbeidet må stanses inntil funnet er vurdert, jf. kulturminneloven 8, 2. ledd Nærføring med telenettet Telenor skrev i sin høringsuttalelse at det omsøkte kabelanlegget vil gi stor påvirkning på Telenors nærførte kobberkabelnett på store deler av strekningen. Det vil medføre omfattende og kostbare omlegginger av telenettet og Telenor ba derfor Lyse Elnett om å vurdere alternativ trasé.

11 Side 9 Lyse Elnett skrev i sine kommentarer til høringsuttalelsene at Statens vegvesen har bekreftet at det er planlagt en omlegging av Telenors kobberkabler i forbindelse med vegutbyggingen, og at der derfor vil være tilfredsstillende avstand mellom Lyse Elnett og Telenors anlegg. NVE ba Lyse Elnett om ytterligere dokumentasjon på uttalelsen fra Statens vegvesen, og Lyse Elnett oversendte dette i e-post av Statens vegvesen bekrefter at kablene skal legges om, og at avstanden mellom anleggene vil bli ca. 30 meter. Telenor er også orientert om dette. NVE tar uttalelsen til orientering, og legger til grunn at det ikke lenger er en problematikk knyttet til nærføring mellom Lyse Elnett og Telenors anlegg. Vi forventer at Lyse Elnett følger opp dette i anleggsperioden Elektromagnetiske felt og avstand til boliger Lyse Elnett har foretatt magnetfeltberegninger for kabelen med bakgrunn i siste års historiske gjennomsnittsbelastning på forbindelsen. Det er benyttet strømbelastning ved driftsspenning på 50 kv. Kabelen skal driftes på 50 kv en del år til, men etter hvert gå over til 132 kv. Lyse Elnetts beregninger viser at det bolighuset som ligger nærmest kabeltraseen ikke vil bli eksponert for et høyere årsgjennomsnitt for EMF enn 0,4 µt (mikrotesla). Det ligger derfor utenfor utredningsnivået anbefalt i forvaltningsstrategien for elektromagnetiske felt som er beskrevet i St. prp. nr. 66 ( ). Forvaltningsstrategien spesifiserer at det er gjennomsnittlig årlig belastning som skal ligge til grunn når man vurderer mulige tiltak eller konsekvenser av ledningene. Det er ingen bolighus som i denne saken som vil få en gjennomsnittlig belastning på over 0,4 µt og NVE vurderer derfor at magnetfelt ikke er en aktuell problemstilling i denne saken, og at det ikke er behov for å vurdere tiltak. 4 NVEs konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper det omsøkte prosjektet har for samfunnet som helhet. Det kan innvilges konsesjon til prosjekter som anses som samfunnsmessig rasjonelle, det vil si hvis de positive virkningene anses som større enn de negative, jf. energiloven 1. Det er kun noen virkninger av tiltaket som kan tallfestes og som kan omtales som prissatte virkninger (investeringskostnader, endringer i taps- og avbruddskostnader osv.). De aller fleste virkningene ved etablering av kraftoverføringsanlegg, er såkalt ikke-prissatte virkninger (virkninger for landskap, kulturmiljø, bomiljø, naturmangfold osv). Slike virkninger kan vanskelig tallfestes, og de samlede konsekvensene kan dermed heller ikke summeres opp til et positivt eller negativt resultat i kroner og øre. NVEs vurdering av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er derfor en faglig skjønnsvurdering. Statens vegvesen skal bygge ny rv. 509 i området, og dagens kabler er i konflikt med veiutbyggingen. NVE vurderer at omleggingen som er søkt er nødvendig for å opprettholde en sikker strømforsyning. Det er videre positivt at kablene bygges med nominell spenning 132 kv, som er en fremtidsrettet løsning. NVE mener ulempene ved tiltaket utgjør en liten del av de totale utbyggingsprosjektene i området. Kablene skal i hovedsak legges i tilknytning til gang- og sykkelvei, eller i eksisterende trasé.

12 Side 10 I medhold av energiloven gir NVE konsesjon til å bygge og drive følgende elektriske anlegg i Sola kommune i Rogaland fylke, ref. NVE : To ca. 2,6 kilometer lange jordkabelanlegg fra Sande transformatorstasjon til endemast mellom Kolnesvegen og Tanangervegen med nominell spenning 132 kv av typen 1600 m 2 AL, PEX. Det gis samtidig tillatelse til fortsatt drift av to 4,2 km lange kraftoverføringer fra Sande transformatorstasjon til Risavika transformatorstasjon i Sola kommune (Sande-Risavika 1 og Sande- Risavika 2) Eksisterende 50 kv-kabler som skal erstattes med nye 132 kv-kabler skal i henhold til energilovforskriften tas opp når det ikke lenger er i drift. Dersom Lyse Elnett AS mener det finnes argumenter for ikke å ta opp disse kablene, må det sendes NVE en begrunnet søknad om tillatelse til å la de bli liggende. 5 NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Ekspropriasjon innebærer at en grunneier/rettighetshaver må gi fra seg eiendomsrettigheter eller andre rettigheter uten å godta dette frivillig, mot at det i en etterfølgende skjønnssak fastsettes erstatning. Dette vil kunne skje dersom grunneier/rettighetshaver og søker ikke lykkes i å forhandle seg fram til minnelige avtaler. NVE forutsetter at tiltakshaver forsøker å komme frem til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere jf. oreigningslova Hjemmel Lyse Elnett har i medhold av oreigningslova 2 nr. 19 søkt om tillatelse til å foreta ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de omsøkte elektriske anleggene, herunder rettigheter for lagring, atkomst og transport. Oreigningslova 2 nr.19 gir hjemmel til å ekspropriere «så langt det trengst til eller for ( ) varmekraftverk, vindkraftverk, kraftlinjer, transformatorstasjonar og andre elektriske anlegg.» Bestemmelsen gir NVE hjemmel til å samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller bruksrettigheter for å bygge og drive de omsøkte anleggene. Totalt blir ca. 15 grunneiere berørt av tiltaket som NVE meddeler konsesjon til. 5.2 Omfang av ekspropriasjon Søknaden gjelder ekspropriasjon til nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift/vedlikehold, herunder rettigheter for lagring, atkomst, ferdsel og transport i forbindelse med bygging og drift/vedlikehold av de omsøkte anleggene. Lyse Elnett søker om ekspropriasjon til bruksrett for følgende arealer: Jordkabeltraseen Her vil nødvendig areal for fremføring av kabel bli klausulert. Det inkluderer også retten til å etablere ny endemast. Klausuleringsbeltet utgjør i denne saken en ca. 7,4 meter bred trasé, dvs. 3 meter ut fra hver av ytterfasene. Kabeltraseen er ca meter lang. Retten omfatter også rydding av vegetasjon i traseen i driftsfasen. Lagring, ferdsel og transport

13 Side 11 Dette omfatter nødvendige rettigheter til lagring, ferdsel og transport av utstyr og materiell på eksisterende privat vei mellom offentlig vei og kabelanlegg, i terrenget mellom offentlig eller privat vei frem til kabelanleggene og terrengtransport i kabeltraseen. Bruksretten gjelder også for uttransportering av tømmer som hugges i tilknytning til anlegget. 5.3 Interesseavveining og konklusjon Samtykke til ekspropriasjon kan bare gis etter at det er foretatt en interesseavveining etter oreigningslova 2 annet ledd: «Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast uten at det må reknast med at inngrepet tvillaust er meir til gagn enn skade.» Dette innebærer at samtlige skader og ulemper de omsøkte anlegg medfører, skal avveies mot den nytten som oppnås med ekspropriasjonen Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade Interesseavveiningen i denne saken innebærer at hensynet til samfunnets interesse i forsyningssikkerhet avveies mot hensynet til de grunneiere eller rettighetshavere som blir berørt og til andre allmenne interesser knyttet til miljø i vid forstand. Enkeltpersoner blir i liten grad direkte berørt av bygging og drift av de anleggene det er gitt konsesjon til, utover det veianleggene i seg selv medfører. NVE mener at de samfunnsmessige fordelene ved dette tiltaket veier tyngre enn hensynet til den enkelte grunneier eller rettighetshaver. NVE kan ikke se at det omsøkte tiltaket vil tilføre området eller grunneiere særskilte negative virkninger da ledningen legges som jordkabel i et område som allerede er sterkt preget av veiutbygging. 5.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon NVE har etter en interesseavveining funnet at de samfunnsmessige fordeler som vinnes ved anleggene utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre. Det foreligger derfor grunnlag etter oreigningslova 2 annet ledd, jf. 2 nr. 19 til å gi samtykke til ekspropriasjon for de anleggene Lyse Elnett har søkt om. Det vises til vedtak om samtykke til ekspropriasjon, ref. NVE NVE gjør samtidig oppmerksom på at ekspropriasjonstillatelsen faller bort dersom begjæring av skjønn ikke er framsatt innen ett år etter endelig vedtak er fattet, jf. oreigningslova 16. NVE forutsetter at Lyse Elnett forsøker å komme fram til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere. Dersom dette ikke er mulig, skal den enkelte grunneier kompenseres gjennom skjønn. 5.5 Forhåndstiltredelse Lyse Elnett søker også om forhåndstiltredelse etter oreigningslova 25. Forhåndstiltredelse innebærer at tiltakshaver kan sette i gang anleggsarbeidet før skjønn er avholdt/erstatning er fastsatt. Normalt forutsetter samtykke til forhåndstiltredelse at skjønn er begjært. NVE har foreløpig ikke realitetsbehandlet denne delen av søknaden, og vil avgjøre søknaden om forhåndstiltredelse når skjønn eventuelt er begjært.

14 Side 12 Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess A.1 Energiloven For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasjoner. A.2 Oreigningslova Lyse Elnett har også søkt om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter oreigningslova. I utgangspunktet skal tiltakshaver forsøke å inngå minnelige avtaler med grunneiere og rettighetshavere for å sikre seg nødvendige rettigheter til bygging, drift og vedlikehold av de elektriske anleggene. For det tilfelle det ikke er mulig å inngå minnelige avtaler med alle grunneiere og rettighetshavere, vil det være nødvendig med ekspropriasjonstillatelse for å kunne gjennomføre tiltaket. Etter oreigningslova 2 nr. 19 er kraftliner, transformatorstasjoner og andre elektriske anlegg mulige ekspropriasjonsformål. I tillegg til ekspropriasjon er det vanlig å søke om forhåndstiltredelse etter oreigningslova 25, som innebærer en tillatelse til å iverksette ekspropriasjonsinngrep før det foreligger rettskraftig skjønn. Det er NVE som er ansvarlig for behandlingen etter oreigningslova. A.3 Samordning med annet lovverk A.3.1 Plan- og bygningsloven Kraftledninger og transformatorstasjoner med anleggskonsesjon etter energiloven 3-1 er ikke omfattet av lovens plandel. Lovens krav til konsekvensutredninger og krav til kartfesting gjelder fortsatt. Unntaket betyr at: konsesjon kan gis uavhengig av planstatus det ikke skal utarbeides reguleringsplan eller gis dispensasjon det ikke kan vedtas planbestemmelser for slike anlegg Vedtak om elektriske anlegg som krever anleggskonsesjon skal kun fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter får etter ikrafttredelse av den nye loven innsigelsesrett og klagerett på NVEs konsesjonsvedtak etter energiloven, jf. energiloven 2-1. Behandlingsreglene for kraftledninger skal praktiseres for elektriske anlegg med tilhørende konstruksjoner og nødvendig adkomst. Dette innebærer at adkomstveier som er nødvendig for driften av energianleggene skal inntegnes på konsesjonskartet, behandles samtidig med anlegget for øvrig og inngå i konsesjonsvedtaket. Disse skal ikke behandles etter plan- og bygningsloven, under forutsetningen at disse veiene gis en betryggende behandling etter energiloven, der berørte interesser gis mulighet for å gi sine innspill. Veier som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven. Selv om nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner, betyr ikke at det er likegyldig for utbygger eller NVE hvilken arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger. Eksisterende bruk av arealene er som før en viktig del av de reelle hensynene som skal ivaretas når alternative traseer vurderes og en konsesjonsavgjørelse fattes. Foreliggende regulering til vern kan for

15 Side 13 eksempel være en viktig grunn til å unngå dette arealet, men planen gir ingen absolutte krav om å unngå arealet. Elektriske anlegg som er unntatt fra plan- og bygningsloven skal i kommunale plankart fremtre som hensynssoner, noe som betyr at det skal registreres kraftledninger med tilhørende byggeforbudssoner i samsvar med regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. På kart vil ledninger være vist som et skravert område. Tidligere framstilling av ledninger som planformål (spesialområde, fareområde) med egne farger skal fases ut. Planformål ved ledninger skal framstilles ut fra forutsatt bruk av arealet i området for øvrig. Kraftledninger med anleggskonsesjon er også unntatt fra byggesaksdelen i plan- og bygningsloven. Unntaket gjelder elektriske anlegg, som er en fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende byggtekniske konstruksjoner. Konstruksjoner som ikke har betydning for drift og sikkerhet ved de elektriske anleggene vil derfor omfattes av byggesaksbestemmelsene. Enkelte byggverk tilknyttet transformatorstasjoner vil dermed fortsatt kunne kreve byggesaksbehandling fra kommunen. I denne saken har ikke Lyse Elnett søkt om slike byggverk. A.3.2 Kulturminneloven Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven (kulml.) før bygging. Generelt skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner, jf. kulml. 9. Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven. A.3.3 Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven trådte i kraft den. 1. juli 2009, og skal erstatte blant annet naturvernloven. Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen. Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter videre forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning. Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen som foretas når det avgjøres om konsesjon etter energiloven skal gis, til hvilken løsning og på hvilke vilkår. I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.

16 Side 14 Vedlegg B Sammenfatning av høringsuttalelser Konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse, ble sendt på høring Fristen for å komme med merknader ble satt til Sola kommune ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Søknaden var også tilgjengelig på NVEs internettsider. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort i Solabladet og Stavanger Aftenblad den , samt i Norsk lysingsblad Følgende instanser fikk søknaden på høring: Avinor AS, DSB Region Sør, Fortidsminneforeningen Rogaland fylkesavdeling, Forum for natur og friluftsliv Rogaland, Fylkesmannen i Rogaland, Naturvernforbundet i Rogaland, Norsk Ornitologisk Forening, Rogaland Bonde- og Småbrukarlag, Rogaland Bondelag, Rogaland fylkeskommune, Sola kommune, Statens vegvesen region vest, Statnett SF, Telenor Kabelnett. Lyse Elnett orienterte berørte grunneiere og rettighetshavere om søknaden og om fristen for å komme med uttalelser. Innkomne merknader NVE mottok totalt 5 høringsuttalelser til søknaden. Lyse Elnett kommenterte uttalelsene Nedenfor er et sammendrag av uttalelsene og Lyse Elnetts kommentarer. Fylkesmannen i Rogaland uttalte seg De skriver at det i og ved den planlagte traseen finnes det viktige naturverdier, både i form av sjeldne og truede arter og viktige naturtyper. De skriver videre at kabelanlegget ikke vil føre til større skade på det biologiske mangfoldet enn det vegutbyggingen allerede medfører. De er positive til at arbeidet gjøres nå som det likevel gjennomføres anleggsarbeider, og at det tilrettelegges for fremtidig spenningsnivå. Fylkesmannen gir derfor sin tilslutning til omsøkt anlegg. Rogaland fylkeskommune skriver i uttalelse fra at de har vurdert konsesjonssøknaden som sektormyndighet innenfor kulturvern. De vurderer at omsøkt trasé ikke kommer i konflikt med nyere tids kulturminner, men at alternativ trasé kan komme i konflikt med kulturmiljøet på Sømsbrygge. Det er videre registrert en rekke automatisk freda kulturminner i og rundt det omsøkte anlegget. Ved Sande transformatorstasjon er det registrert to automatisk freda kulturminnefelt (id og id 44566). Den omsøkte traseen kommer i direkte konflikt med begge disse, og det ble søkt om dispensasjon fra Lov om kulturminner. Riksantikvaren ga tillatelse til inngrep i de to automatisk freda kulturminnene, med visse vilkår. Blant annet skal arkeologisk museum, UiS, foreta en arkeologisk overvåkning av gravearbeidet, samt at området skoges før undersøkelsene tar til. Videre er det satt vilkår om at anleggsarbeidet skal utføres skånsomt og uten inngrep ned i grunnen og at arbeidet foregår på duk utenfor sjaktene. Fylkeskommunen har vært i kontakt med Arkeologisk museum og har fått opplyst at overvåkingen er fullført og at vilkårene i tillatelsen til Riksantikvaren derfor er oppfylt. I området nord for rundkjøringen ved Flyplassvegen og Tanagervegen går kabelgrøften gjennom et automatisk fredet kulturminnefelt (id ). Riksantikvaren har frigitt området til utbygging, og Fylkeskommunen har derfor ingen merknader til omsøkt trasé i denne delen, så lenge traseen, inkludert anleggssone, ikke overstiger plangrensen til reguleringsplan Rv I området nord for Tanangervegen (gnr. 15, bnr. 12 og 47) ber de om at anleggssonen gjøres så smal som mulig, slik at man ikke kommer inn i urørte området utenfor dagens vegskulder.

17 Side 15 I området ved endemast kommer kabelgrøften i direkte konflikt med kulturminne (id ). I tillegg kommer plassering av ny mast i direkte konflikt med det registrerte kulturminnefeltet. Riksantikvaren har gitt tillatelse til frigivning med vilkår om arkeologisk utgravning. Tillatelsen er gitt i forbindelse med behandling av reguleringsplan for rv Tiltaket kan ikke gjennomføres før tiltakshaver (Statens vegvesen) har mottatt ferdigmelding fra Riksantikvaren. Ved tidspunkt for Fylkesmannens uttalelse var ferdigmeling ikke sendt, og omsøkte tiltak med kabelgrøft og ny mast kan ikke gjennomføres før ferdigmelding er gitt fra Riksantikvaren. Utover dette påpeker de at ved eventuelle funn i anleggsperioden må Rogaland fylkeskommune varsles, og alt arbeid stanses inntil de har vurdert funnet. Lyse Elnett kommenterer at anleggsone i områdene nord for Tanangervegen skal forsøkes gravd så smal som mulig. I tillegg vil anleggsarbeidet i forbindelse med kabeltrase over gnr. 15, bnr. 12 og 47 ikke omfatte mer areal en den planlagte veiutbyggingen, og vil ligge innenfor reguleringsplan. Statens vegvesen har videre bekreftet at når det gjelder kulturminnefelt med id så har de mottatt ferdigmelding fra Riksantikvaren. Lyse Elnett forholder seg for øvrig til Statens vegvesen i forbindelse med arbeid i området. Telenor Norge AS uttalte seg De skriver at det omsøkte kabelanlegget vil gi stor påvirkning på Telenors nærførte kobberkabelnett på store deler av strekningen. De har videre utarbeidet en rapport som belyser problemstillingen med induktiv og konduktiv kopling mellom kabelanleggene. De kommenterer videre at det vil være behov for store omlegginger i telenettet for å unngå elektromagnetisk påvirkning (EMI) fra omsøkte fremtidige 132 kv kabelanlegg. Den alternative traseen i søknaden, samt en endring i forlegningsmåte for kabelanleggene vil kunne gi mindre utfordringer. Telenor har kobberkabler på begge sider av veien i deler av omsøkte trasé, og det vil derfor kreve store omlegginger av telenettet for å oppnå en separasjonsavstand på 12 meter. Dersom nødvendige separasjonsavstander ikke kan oppnås, vil nødvendige omlegginger eller beskyttelsestiltak i telenettet bli meget kostbare og tidkrevende å gjennomføre. Telenor ønsker derfor at Lyse Elnett ser på muligheten for å endre på deler av trasevalget. I tillegg vil tett trekantforlegning redusere kravet til nødvendig separasjonsavstand. I tillegg til dette vil kabelanlegget få mange kryssinger med Telenors kabelanlegg. Dersom kryssingene utføres i henhold til FEF 2006, samt gjeldende REN anbefalinger har Telenor ingen ytterligere krav. Lyse Elnett kommenterer at Telenor i deres rapport har tatt utgangspunkt i et lavohmig jordet 132 kv nett. Per i dag driftes eksisterende nett spolejordet med 50 kv. Lyse Elnett har ikke tatt noen endelig beslutning vedrørende en eventuell fremtidig overgang til lavohmig jordet anlegg, eller driftsspenning på 132 kv. Videre har en konsulent fra Statens vegvesen bekreftet at det er planlagt en omlegging av kobberkabler til Telenor slik at avstand mellom disse og OPI-kanal hvor 132 kv-kablene legges blir ca. 30 meter. Det nye kabelanlegget vil ved driftssetting ha en driftsspenning på 50 kv, noe som tilsvarer dagens driftssituasjon. Lyse Elnett er ikke kjent med at dagens situasjon har medført driftsproblemer for Telenor. De antar videre at Telenors kobberkabler har begrenset restlevetid, både når det gjelder alder

18 Side 16 og teknologi. Det er derfor grunn til å tro at disse kobberkablene kan være tatt ut av drift innen en eventuell økning av Lyse Elnetts driftsspenning fra 50 til 132 kv. Når det blir aktuelt vil man kunne vurdere situasjonen på nytt. Når det gjelder den alternativet traseen, som Telenor uttaler er mer hensiktsmessig med tanke på nærføring, ble den vurdert til å være lite hensiktsmessig på grunn av nærhet til bebyggelse og økt traselengde, som medfører økte kostnader. Lyse Elnett er av den oppfatning av problemer påpekt fra Telenor blir ivaretatt for den driftsspenning og det jordingssystem som er aktuelt inntil videre. Statens vegvesen uttalte seg De påpeker at det må sendes inn søknad til Statens vegvesen om gravearbeider langs riks- og fylkesveg. Lyse Elnett kommenterer at kabeltraseene er prosjektert i samarbeid med Statens vegvesen, for å oppnå en optimal plassering av kabeltraseer med tanke på den nye veien. Avinor skriver i uttalelse av at de er fornøyde med at Lyse Elnett vil fjerne 130 meter luftledning og erstatte det med kabelanlegg, da dette gir en forbedring av situasjonen nordvest for rullebanen på Stavanger lufthavn Sola. De skriver også at det foreligger restriksjoner for arbeid i nærheten av lufthavnen og at Avinor derfor må kontaktes før gravearbeidene starter, for å gå gjennom kravene Avinor stiler til utførelse. Lyse Elnett kommenterer at arbeidet ved lufthavnen allerede har gode rutiner for de begrensninger flytrafikken over anleggsområdet medfører.