Kosmetiske inngrep som terapi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kosmetiske inngrep som terapi"

Transkript

1 MATERIE_2006_2b.qxd 4/3/2006 7:37 AM Side 107 Nina Østby Sæther Kosmetiske inngrep som terapi Færre komplekser, økt selvtillit og utfoldelse av den indre skjønnhet. I et kulturelt landskap hvor medisinering og lykkepiller har vunnet sin plass som akseptert og helsebringende praksis for befolkningen generelt, må kosmetisk kirurgi fortsatt kjempe om det samme. Da den populære, jødisk-amerikanske varietéskuespilleren og filmstjerna Fanny Brice gjennomgikk en neseoperasjon i 1923, reagerte det amerikanske publikummet med å etterlyse en forklaring. Da Barbara Streisand, førti år senere, opptrådte i sin første viktige rolle på en nasjonal scene, ironisk nok som Fanny Brice i musikalen Funny Girl, var reaksjonen en ganske annen. Hvorfor hadde Streisand ikke rettet på nesa si? Å forskjønne kroppen Kosmetisk kirurgi er en spesifikk form for plastisk kirurgi, uten andre formål enn å forskjønne kroppens utseende, som regel i henhold til aktuelle kulturelle idealer om skjønnhet og normalitet. I USA i dag er kosmetisk kirurgi utbredt og i høy grad kulturelt akseptert, på linje med fitness og andre figurformende tiltak. I Norge er bransjen i sterk vekst; i 2004 ble det anslått at ca fettfjerningsoperasjoner var blitt foretatt, og at mellom og kvinner hadde forstørret brystene. Til tross for at kosmetiske kirurger ofte uttaler at denne typen inngrep er i ferd med å bli alminneliggjort og akseptert i Norge, mener jeg at fenomenet fortsatt er tabubelagt. Fra et mangfold av perspektiver blir kosmetisk kirurgi kritisert og forsøkt definert som illegitimt. Det kritiske landskapet stiller strenge legitimeringskrav til kosmetisk kirurgi, både som virksomhet og handling. Hvis man har gjennomgått en kosmetisk operasjon og ønsker kulturell aksept for handlingen, er man derfor nødt til å følge bestemte spilleregler. Reglene består i å presentere de rette begrunnelsene for å ha gjennomført inngrepet. Psykologiske og individualistiske begrunnelser som fungerer som nøkler til å oppnå kulturell aksept. Da popstjerna Lene Nystrøm, oftere omtalt som Aqua-Lene, fikk operert inn silikon i brystene i år 2000, uttalte daværende programleder i ungdomskanalen Petre, Hans Christian Andersen, til VG: For meg må Lene få gjøre akkurat hva hun vil, det er opp til henne selv som popstjerne. ( ) Hadde manageren hennes presset henne til å operere inn silikon, ville det ha vært en større sak. ( ) Men når det dreier seg om hennes selvbilde eller personlige kompleks, kan jeg ikke laste henne. Sitatet demonstrerer den kulturelle logikken for legitimering av kosmetisk kirurgi: Inngrepene bør beskrives med utgangspunkt i psykologiske tilstander og formuleres i lys av en individualistisk og liberalistisk diskurs om selvbestemmelse og individuell valgfrihet. Mindreverdighetens enorme verdi Hvor stammer det psykologiske legitimerings-

2 MATERIE_2006_2b.qxd 4/3/2006 7:37 AM Side samtiden grunnlaget fra? Allerede på begynnelsen av 1900-tallet ble det i USA og Europa gjennomført kosmetiske operasjoner, blant annet fjerning av rynker, dobbelthaker og korrigering av såkalte «kråketær». De fleste betraktet ønsket om å gjennomgå kosmetisk kirurgi som et uttrykk for psykopatologi eller overdreven forfengelighet. Kirurgene var motvillige til å gjennomføre denne typen inngrep, fordi de anså det som galt å bringe friske mennesker under risiko, ut fra grunnleggende etiske prinsipper for den medisinske profesjon. I 1941 ble de første listene over diplomer i plastisk kirurgi publisert i USA. Da hadde majoriteten av plastikkirurgene inkorporert kosmetisk kirurgi i sin praksis, i tillegg til arbeidet med rekonstruktiv kirurgi. Hva hadde skjedd? Endringen i kirurgenes og folks generelle holdning overfor kosmetisk kirurgi bør forstås i lys av psykologiseringen av den vestlige kultur på begynnelsen av 1900-tallet, og mer spesifikt i forbindelse med utviklingen av teorien om mindreverdighetskomplekset. Teorien er utviklet av den østerrikske legen Alfred Adler ( ), som en periode samarbeidet med psykoanalytikeren Sigmund Freud. Etter hvert utviklet Adler sin egen individualpsykologi, hvor han primært oppfattet mennesket som et sosialt vesen, som målrettet streber etter overlegenhet. Adler mente at alle som barn utvikler en følelse av mindreverd, fordi man da er svakere, mer avhengig og hjelpeløs. Menneskets grunnleggende motivasjon er å kompensere for denne følelsen. Dersom man ikke lykkes med det, står man i fare for å utvikle et såkalt mindreverdighetskompleks, hvor man begynner å oppføre seg tilbakeholdent, underlegent og usikkert i sosiale omgivelser, og oppgir den naturlige streben etter overlegenhet. Adler hevdet videre at et mindreverdighetskompleks kan utvikles dersom man fødes med en kroppsdel som ikke tilsvarer omgivelsenes krav, et såkalt mindreverdighetsorgan. Begrepet om mindreverdighetskomplekset ble svært populært i årene, og er fortsatt høyst aktuelt i den forkortede flertallsversjonen «komplekser». En sunn sjel i et sunt legeme Adlers teori om mindreverdighetskomplekset fikk en avgjørende betydning for legitimeringen av kosmetisk kirurgi. Teorien skapte en radikalt ny forståelsesramme for virksomheten, fordi den åpnet for at kosmetisk kirurgi kunne defineres som en helsefremmende virksomhet. Fra denne synsvinkelen kunne man argumentere for at kosmetisk kirurgi bidrar til å forbedre folks psykisk helse, ved å korrigere kroppsdelene som var opphav til folks komplekser. Å foreta et kosmetisk inngrep behøvde ikke lenger å oppfattes som uttrykk for forfengelighet eller mental ubalanse. Derimot kunne det forklares som et sunnhetstegn, som en rasjonell handling for å komme av med et psykisk ubehag, i form av plagsomme hemninger, tyngende selvkritikk og uendelig selvovervåking. Siden Adlers tid har denne logikken terapi med skalpell styrket sin posisjon og utbredelse. Legitimeringen av kosmetisk kirurgi som en helsefremmende virksomhet bør forstås i lys av en overordnet politisk dreining, der psykisk helse i økende grad er blitt anerkjent som vesentlig. I 1946 lanserte WHO det utvidede helsebegrepet, der helse ikke bare defineres som et fravær av sykdom eller lyter, men også som en tilstand av fullkomment legemlig, mentalt og sosialt velvære. Flere har kritisert begrepet for å være for vagt, utopisk, subjektivistisk og relativistisk, og for å sidestille helse med lykke. Det er nettopp på grunn av helsebegrepets åpenhet for subjektive fortolkninger at det er blitt plass til kosmetisk kirurgi. På hjemmesiden til en av Norges større klinikker for plastisk kirurgi, fremgår det tydelig hvordan de legitimerer sin egen virksomhet gjennom å referere til det utvidede helsebegrepet. Klinikken fremstiller sin egen virksomhet som helende for psyken:

3 MATERIE_2006_2b.qxd 4/3/2006 7:37 AM Side 109 samtiden I definisjonen av helse inngår også mentalt velbefinnende; «En sunn sjel i et sunt legeme». Er vi fornøyde med kroppen vår og utseendet vårt, føler vi oss som oftest vel og signaliserer dette til våre omgivelser. «Av rent medisinske årsaker» Adlers teori om det såkalte mindreverdighetsorganet kan forstås som et uttrykk for en overordnet medikalisering av samfunnet. Den moderne medisinen ekspanderer og underlegger seg stadig større områder som tidligere ikke ble vurdert å ha medisinsk relevans. Den naturlige kroppsoverflaten er blitt gjenstand for en patologisering. Som en del av tendensen til å legitimere kosmetisk kirurgi som et helsefremmende tiltak, eksisterer en tilbøyelighet blant kirurger og brukere til å ikle de kosmetiske inngrep en tradisjonell medisinsk drakt. Ifølge Norsk Plastikkirurgisk Forening er målet med rekonstruktiv kirurgi å gjenopprette normal anatomi og funksjon, for eksempel å justere medfødte abnormaliteter eller senere påførte deformiteter, som følge av brann, kreft, frostskader og lignende. Foreningen påpeker at det er oppstått en gråsone mellom medisin og kosmetologi som gjør at flere og flere former for kosmetiske inngrep omtales med den rekonstruktive kirurgiens termer. På denne måten fremstår kosmetiske operasjoner som nødvendige og med medisinsk autoritet karakteristika som benyttes med henblikk på legitimering. Innenfor denne medikaliserte diskursen presenteres kulturelt definerte, utseendemessige standarder som om de var objektive, medisinske kategorier for normalitet og avvik. «Skavanker» fungerer som en samlebetegnelse for utseendetyper som avviker fra en stadig snevrere norm. Stigmatiserende uttrykk som «ridebukselår», «ørnenese», «hengebuk», «hengebryst», «mormorarmer» og «kalkunhals» benyttes, på klinikkenes hjemmesider og i diverse diskusjonsfora på nettet, på linje med diagnoser. Et spesielt diagnostiserende blikk rettes mot den postgravide kvinnekroppen. Bryster, etter endt amming, beskrives for eksempel som «tennissokker» og «strykebrett», og magen, etter flere graviditeter, som rammet av et «fettforkle». Fødsel og amming har ødelagt kvinnekroppen, nå må den rekonstrueres med silikoninnlegg og mageplastikk. Verdier på spill Hvilke verdier står egentlig på spill med kosmetisk kirurgi? Hvorfor stilles det så strenge legitimeringskrav til nettopp denne typen virksomhet? Kosmetisk kirurgi er et fenomen som er løst forankret i vår kultur. Fenomenet er derfor åpent for å bli tillagt mening ut fra flere perspektiver, bl.a. som en projeksjon av våre verste fantasier om en kulturell undergang. I lys av en sosialistisk ideologi om likhet og solidaritet fremstår kosmetisk kirurgi som et middel til å forsterke forskjellsbehandling og konkurransementalitet i samfunnet, i henhold til diskriminerende systemer for alder, kjønn og rase. Ut fra et feministisk fokus på kvinnefrigjøring forstås kosmetisk kirurgi som et redskap til systematisk undertrykkelse av «kulturelt neddopede» kvinner, som har internalisert den dominerende, mannsproduserte myten om at kvinner skal være vakre. I tråd med en tradisjonell, moralsk oppfatning om at «det er det indre som teller», fremstår kosmetisk kirurgi som et symbol på at vi lever i et overfladisk samfunn, der indre, moralske kvaliteter teller mindre enn et vakkert ytre. I lys av en kritisk forbruksdiskurs forstås kosmetisk kirurgi som et tegn på hvordan den postmoderne identitet konstitueres som en vare i et markedsøkonomisk landskap. Og i henhold til en verdi om «det naturlige» representerer kosmetisk kirurgi et uttrykk for teknologiens fullkomne dominans over naturen. Rekken av potensielle, negative betydninger er lang. Fordommer og intoleranse overfor

4 MATERIE_2006_2b.qxd 4/3/2006 7:37 AM Side samtiden fenomenet er samfunnets våpen mot den uønskede praksisen. Angår bare brukeren selv? Det kritiske klimaet gjør at kosmetiske operasjoner betraktes som noe svært «privat» av kirurgiens brukere i Norge i dag, som et tema som ikke angår andre enn brukeren selv. Men kosmetisk kirurgi er ikke kun en privatsak, det er også en politisk sak. Fenomenet innbyr til en diskusjon om hva slags samfunn vi vil ha, hvor individet og sosialiteten vektlegges i større eller mindre grad. Kosmetisk kirurgi er en utfordring for liberale mennesker og et liberalt samfunn, fordi praksisen avføder et moralsk dilemma om hvor tolerant man skal være, og hva toleransen skal rettes mot. Skal fokuset ligge på folks rett til å se ut slik de er født, uten å føle seg abnormale og presset til å korrigeres i henhold til et globalt, utseendemessig ideal? Eller skal fokuset rettes mot folks rett til selvbestemmelse, forstått som frihet til å velge hva man vil gjøre med sin egen kropp? Fenomenets politiske karakter gjør at det forventes at alle har en mening om kosmetisk kirurgi og at alle er parate til å felle en dom i spørsmålet «for eller imot?». I folkelige vurderinger av den kosmetiske kirurgiens legitimitet presenteres ofte psykologiske (og rekonstruktive) begrunnelser som balanserende løsninger, i en mekling mellom streng moral og liberalisme. Tendensen går som nevnt i retning av bare å betrakte kosmetisk kirurgi som legitimt dersom den antas å forbedre en persons psykiske helse, eksemplifisert med uttalelser fra diskusjonsforumet som svar på spørsmålet «Hva synes dere om plastisk kirurgi?». Sv: Jeg syns man skal være som man er, jeg!!! Men går det på helsa og psyken løs, så er det vel ok. Trøndermamman n Sv: Jeg syns P.K. er en god oppfinnelse, jeg, til å forandre der man får psykiske problemer, lav selvtillit o.l. Og rekonstruksjon etter ulykker f.eks. Men når det begynner å bli sånn at 50-åringer opererer seg for å se ut som dattera på 20 og når de opererer seg for å bli en Pamela eller Jordan-lookalike, synes jeg ikke noe om det. Wenchepia Å fortelle seg selv Psykologiske begrunnelser fungerer altså som inngangsportal til aksept for kosmetiske inngrep. Men fungerer kosmetisk kirurgi også som en form for psykoterapi? Hva som faktisk fungerer terapeutisk, altså hva som kan defineres som terapiens aktive ingrediens, er en stor faglig diskusjon og et mysterium i seg selv, et spørsmål uten et fasitsvar. I denne sammenheng vil jeg ikke gå nærmere inn på uendelighetsspørsmålet «hva er terapi?», men derimot operere med en enkel definisjon av psykoterapi som en psykisk helsebringende intervensjon. Som nevnt kan kosmetisk kirurgi, i lys av det utvidede helsebegrepet, nettopp forstås som en slik type intervensjon. Med fokus på den konkrete intervensjonsmetoden, altså selve det kosmetiske inngrepet, mener jeg at denne kan fungere terapeutisk i den grad brukeren lykkes i å inkorporere inngrepet i en meningsfull og legitimerende fortelling om seg selv. Min forståelse tar utgangspunkt i et sosialkonstruksjonistisk paradigme, og mer spesifikt i nyere narrativ terapi. Innenfor denne retningen er tanken at mennesket konstruerer sin virkelighet i språklig samhandling med andre, og at det derfor er sterkt påvirket av den kulturelle kontekst det til enhver tid befinner seg i. Den narrative terapien bygger på en oppfatning om at denne språklig konstruerte virkeligheten har en grunnleggende narrativ struktur, og at fortellingen om hvem vi er, blir bestemmende for opplevelsen av oss selv i verden. Psykiske problemer forstås innenfor denne tilnærmingen som et uttrykk for at

5 MATERIE_2006_2b.qxd 4/3/2006 7:37 AM Side 111 samtiden selvet konstitueres i en problemfortelling, der alle erfaringer og opplevelser struktureres og gis mening ut fra denne. De narrative terapeutene Epston og Whites terapeutiske prosjekt er å fremheve at det ikke er personen selv som er problemet, men derimot at det er problemfortellingen i seg selv som er problemet. Gjennom denne såkalte eksternaliseringen Gjennom operasjonen virkeliggjør individet drømmen om seg selv. frigjøres personen fra problemet, og det oppstår mulighet for nyskrivning av personens livshistorie. Innenfor den kosmetiske kirurgien eksternaliseres personens problemer i konkret forstand som for små bryster, for stor nese eller for mye fett på hoftene. Helsebringende legitimering Internasjonal kvantitativ forskning som har undersøkt de psykologiske konsekvensene av kosmetisk kirurgi, er sprikende og mostridende. En del undersøkelser har funnet at kosmetisk kirurgi har medført positive og varige psykologiske forandringer hos en stor prosentandel av de spurte. Det omhandlet alt fra økt selvfølelse, selvsikkerhet, utadvendthet, livskvalitet, sosial aktivitet og lykke, til redusert nivå av angst og depresjon, et mer positivt kroppsbilde, bedre sexliv og et forbedret forhold til partner og andre. Noen undersøkelser fant for øvrig at de kosmetiske operasjonene utløste negative emosjonelle og psykologiske reaksjoner, blant annet forbigående angst og depresjon. Noen få brukere ble rammet av postoperativ psykose, og en liten gruppe pasienter opplevde såkalt identitetstap etter å ha blitt operert. De varierende funnene kan tolkes som uttrykk for i hvilken grad brukeren iscenesetter inngrepet gjennom en fortelling der hun frigjøres kirurgisk fra problemet, og at brukeren lykkes i å legitimere motivet for frigjøringen i henhold til dominerende kulturelle verdier. Når ikke alle begrunnelser for å gjennomgå en kosmetisk operasjon er kulturelt aksepterte blir det ekstra viktig å fortelle den riktige historien. Ikke å oppleve at man får aksept for en handling som kosmetisk kirurgi, kan føre til følelser av skam, skyld og sosial eksklusjon. Dersom man ikke forsøker å legitimere det inngrepet man har gjennomgått, risikerer man at inngrepet blir tillagt mening i lys av de kritiske diskursene. Da må man leve med en fortelling om seg selv som kanskje ikke stemmer overens med det man ønsker å bli definert som. En person som forteller at hun fikk lagt inn silikon på grunn av komplekser og dårlig selvtillit, unngår å måtte leve med en stereotyp fortelling om en kvinne med silikon som en overfladisk sexbombe. Gjennom fortellingene konstruerer brukeren sin psykologiske virkelighet. Noen brukere fremsetter, i samarbeid med klinikkene, mer overordnede terapeutiske narrativer for det kosmetiske inngrepet. Her benyttes allerede eksisterende former for psykologisk intervensjon som narrative modeller for hvordan kosmetisk kirurgi tilskrives en terapeutisk mening. Kosmetisk selvrealisering Humanistisk psykologi er helt tydelig en

6 MATERIE_2006_2b.qxd 4/3/2006 7:37 AM Side samtiden inspirasjonskilde for den måten kirurger og pasienter tillegger kosmetisk kirurgi mening. I lys av et humanistisk psykologisk univers forstås kosmetisk kirurgi som en form for hjelp til selvhjelp eller en terapeutisk tilretteleggelse for «individuell vekst», på linje med for eksempel coaching. Kirurgen har rollen som jordmor for pasientens selv individualiteten tas med et kosmetisk keisersnitt. Logikken uttrykkes i beskrivelsen på hjemmesiden til en klinikk i Asker: Vi reduserer aldri kunden eller pasienten til en behandlende kroppsdel, men ser alltid hele personligheten i våre behandlingskonsepter. Vi forsøker å bringe den enkeltes indre attraktivitet og ungdommelighet til uttrykk i den ytre personligheten. Målet for behandlingen er et naturlig og harmonisk utseende. Et kosmetisk inngrep betraktes, innenfor denne diskursen, nærmest som en form for selvrealisering. Selvrealisering betyr en virkeliggjørelse av selvet, og kan forstås både som et uttrykk for frigjøring og som en manifestasjon av den frie vilje. I førstnevnte forstand realiseres selvet materielt og konkret gjennom en kosmetisk operasjon. Det ytre selvet frigjøres fra undertrykkende fett og skavanker, slik at personens medfødte potensialer for skjønnhet kan utfoldes. I sistnevnte forstand realiseres selvet i kraft av personens valg om selv å designe hvordan hun skal se ut. Gjennom operasjonen virkeliggjør individet drømmen om seg selv. Det handler altså ikke om å bli rekonstruert, men derimot om å aktivt konstruere seg selv som subjekt. «Jeg gjorde det for min egen del» Forståelsen kan ses i forlengelse av en liberalistisk ideologi, der kosmetisk kirurgi betraktes som en anledning for individet til å markere sin rett til selvvalgt modifikasjon av kroppen. Ideologien uttrykkes på hjemmesiden til en stor klinikk i Akershus: Hvordan hver enkelt kvinne ønsker at hennes bryster skal se ut, er noe hun bør få bestemme selv. En brystoperasjon er hennes privatsak. Norske og internasjonale intervjustudier har karakteristisk nok vist at kvinner, som har gjennomgått kosmetiske operasjoner, ofte hevder at inngrepene ble foretatt utelukkende for deres egen del. Frøken Danmark 2004, som ble operert som 18-åring, sier for eksempel: Jeg fikk lavet bryster for min egen skyld, og ikke for nogen andres. Jeg er mer tilfreds og det er det eneste det handler om. Utsagnet kan ses som en presisering av at inngrepet bør forstås i lys av en liberalistisk og individualistisk diskurs, og ikke som et resultat av et kulturelt eller sosialt press. I kraft av disse formuleringene skaper Frøken Danmark sin identitet som en selvstendig og sterk kvinne. Samtidig begrenser hun mulighetene for å betraktes som et passivt offer for et tvingende skjønnhetsideal eller som en slave av andres anerkjennende blikk. På denne måten fremtrer inngrepet som legitimt ut fra et individualistisk ideal om originalitet og uavhengighet, hvilket fremmes i en språklig forhandling om kulturell aksept og verdighet. Det paradoksale er at kosmetisk kirurgi må kunne sies å bidra til konformitet. Med unntak av for eksempel Michael Jackson, opereres de fleste til å innpasses i et standardisert system for skjønnhet, harmoni og normalitet. Dette paradokset, der konstruksjonen av individualitet samtidig er konstruksjonen av estetisk konformitet, kan belyses gjennom den franske idéhistorikeren Michel Foucaults begreper om biopolitikk og selvteknologi. Disse begrepene beskriver hvordan makten til å definere seg selv aldri kan frigjøres fra en spesifikk overordnet biopolitisk diskurs som konstituerer rammene for hvordan man kan definere seg selv. Selvteknologier betegner de praksisene personer inngår i, i forsøk på å for-

7 MATERIE_2006_2b.qxd 4/3/2006 7:37 AM Side 113 samtiden bedre og forandre sin kropp og sjel, her spesifikt gjennom forskjellige typer terapi. På denne måten disiplineres og konstitueres subjektet innenfor dominerende systemer for normer og idealer, som av individet oppleves som autonome og egendefinerte prosjekter. I denne forståelsen oppleves ikke makt som tvingende, men som produktiv i selvets fortelling om realiseringen av seg selv. Creating Beauty to Cure the Soul Ved stadig å tilegne seg nye fortellinger som iscenesetter den kosmetiske kirurgiens helsebringende effekt og terapeutiske funksjon, fortsetter legitimeringsprosjektet. I etableringsnummeret (2004) til det nyoppstartede, danske temabladet Plastique, som bare inneholder artikler om plastisk kirurgi, samt reklame for det samme, presenteres følgende manifest: Resultatet av f.eks. en bryst- eller ansigtsoperation skal ikke kun ses gennem den kropslige forandring. Balancen mellem krop og sjæl kommer igen, og harmoni genskabes. Ved at give det ydre våre bedste forudsætninger bliver det også lettere for den indre skønhed at blomstre op. Her oppgraderes det humanistiske kirurgiske prosjekt ytterligere til et moralsk imperativ. Manifestet oppfordrer oss alle til innstendig å granske kroppen, for å se om selvet er gitt optimale ytre betingelser for å realisere dets potensial. Hvis blikk som vurderer og legitimerer «de beste ytre forutsetninger» i dette harmoniserende prosjektet, gjenstår å se. Litteratur Gilman, Sander L.: Creating Beauty to Cure the Soul: Race and Psychology in the shaping of Aesthetic Surgery. Duke University Press, Durham, NC Haiken, Elizabeth: Venus Envy. A history of cosmetic surgery. The John Hopkins University Press, Baltimore Samuelsen, Ida Lundberg: Selv, skalpell og skjønnhet. Hovedfagsoppgave i sosialantropologi, Universitetet i Bergen Skottestad, Lizett Ulrika: Balansekunst. En analyse av hvordan en gruppe kvinner og kirurger redegjør for valg av brystforstørrelse. Hovedfagsoppgave i sosiologi, Universitetet i Tromsø 2003.

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk?

Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk? Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk? Dette foredraget vil ikke bli et forsvar for anarkismen. Jeg er anarkist, men vil ikke gå i dybden her med argumenter for et samfunn uten stat og hierarki.

Detaljer

Medienes påvirkningskraft

Medienes påvirkningskraft Påvirker media kvinners oppfatning av egen kropp? Media har stor innflytelse på brukernes holdninger og handlinger. Ved politiske valg osv. ser vi tydelig at medias holdning påvirker våre valg. Ofte er

Detaljer

Normalitetens komplekse individualitet

Normalitetens komplekse individualitet Normalitetens komplekse individualitet I mine filosofiske samtaler med rusavhengige i Bjørgvin fengsel, merket jeg meg tidlig at begrepet det normale gjentok seg i de mange samtaler. Ikke ut fra en fortelling

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Strevet med normalitet

Strevet med normalitet Strevet med normalitet Noen personers erfaringer fra å leve med kronisk tarmbetennelse Presentasjon av masteroppgave Nasjonalt fagmøte, Lillehammer 2009 Randi Opheim Veileder: Professor Gunn Engelsrud

Detaljer

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen.

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Et yrkesetisk dilemma er et valg man tar i yrkesrollen, i dette tilfellet som førskolelærer, som går ut over noen andre (Frøydis

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.

DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse. Rune Fardal, psykologi student Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

ULIKE MÅTER Å FORSTÅ KJØNN VERDEN OVER

ULIKE MÅTER Å FORSTÅ KJØNN VERDEN OVER ULIKE MÅTER Å FORSTÅ KJØNN VERDEN OVER INTERSEX Medisinsk vitenskap ser på intersextilstander som et problem. Ikke fordi tilstanden i seg selv fører til dårlig helse, men fordi det biologiske og kroppslige

Detaljer

Å se bra ut : kroppsidealer og kroppspraksiser i Norge

Å se bra ut : kroppsidealer og kroppspraksiser i Norge Å se bra ut : kroppsidealer og kroppspraksiser i Norge Av Mari Rysst Norge har, som andre vestlige land, hatt en økt synlig interesse for kropp, helse og trening. Utseendets betydning som motivasjon for

Detaljer

Seksualitet som team i psykologisk behandling

Seksualitet som team i psykologisk behandling Seksualitet som team i psykologisk behandling Psyk spes. Sidsel Schaller Psyk.spes. Stephane Vildalen Psyk.spes. Olav Henrichsson Bendiksby Symposium 1 Psykologikongressen Oslo 2014 Refleksjoner over

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Idédugnad Høgskolenettet for fysisk aktivitet I skolen Reidar Säfvenbom Forsvarets institutt Norges idrettshøgskole reidar.sefvenbom@nih.no Den moderne ungdommen

Detaljer

Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og

Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og velvære Eva Langeland, Dr. polit, Psykiatrisk sykepleier, Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Bergen Eva Langeland,HiB SALUTOGENESE PATOGENESE

Detaljer

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.

Detaljer

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD MILJØTERAPI VED DEPRESJON KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD Depresjon hos eldre Vanlig Underdiagnostisert Underbehandlet Varer lenger Stor

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO ET MENTALT TRENINGSSTUDIO Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv Selvhjelp Norge Erna H. Majormoen Gjøvik, 20.oktober 2015 Betraktninger

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03 1 2 Plansmia i Evje 3 Lykke Hva gjør vi når ikke alle kan få det som de vil? Bør arkitekten ha siste ordet? Den som arkitekten bygger for? Samfunnet for øvrig? Og hvordan kan en diskusjon om lykke hjelpe

Detaljer

5. Lazarus og Selye er kjent for sine teorier om a) sammensatt sykdomsutvikling b) livskvalitet c) stress d) overvektsproblemer

5. Lazarus og Selye er kjent for sine teorier om a) sammensatt sykdomsutvikling b) livskvalitet c) stress d) overvektsproblemer 1. Helsepsykologien kjennetegnes ved at den er a) dualistisk b) mer opptatt av psykologi enn av helse c) mer opptatt av helse enn av psykolgi d) ser på mennesket som en helhet 2.... er en relativt stabil

Detaljer

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å

Detaljer

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes?

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes? Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes? Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi dr. philos Psykosomatisk Institutt Oslo Diabetes Forskningssenter Norsk Diabetikersenter Ottawacharteret

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Studieprogram: Årsstudiet i psykologi/ Bachelor i kulturog samfunnspsykologi

Studieprogram: Årsstudiet i psykologi/ Bachelor i kulturog samfunnspsykologi Studieprogram: Årsstudiet i psykologi/ Bachelor i kulturog samfunnspsykologi Kode/emne/studiepoeng: PSY 111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: Tirsdag 19.05.2015 kl. 09.00 Gjør rede for behaviorismen.

Detaljer

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» «ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K

Detaljer

Krysskulturell kommunikasjon i klinikken med fokus på samhandling med den samiske pasienten

Krysskulturell kommunikasjon i klinikken med fokus på samhandling med den samiske pasienten Krysskulturell kommunikasjon i klinikken med fokus på samhandling med den samiske pasienten Saemien nasjovnalen maethoejarnge Sáme nasjåvnålasj máhtudakguovdásj Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš Samisk Nasjonalt

Detaljer

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL Spiseforstyrrelser Eating disorder BOKMÅL Hva er en spiseforstyrrelse? Tre typer spiseforstyrrelser Går tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt ut over livskvaliteten og hverdagen

Detaljer

Miljøterapi. Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler. Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder

Miljøterapi. Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler. Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder Miljøet skapes av personalets holdninger, handlinger, ytringer, tanker og

Detaljer

Innhold. Innledning... 11

Innhold. Innledning... 11 Innhold Innledning... 11 KAPITTEL 1 Psykologi og sosiologi... 13 Sunn fornuft versus faglig kunnskap... 14 Sunn fornuft og taus kunnskap... 15 Sunn fornuft og menneskelig annerledeshet... 16 Faglig kunnskap:

Detaljer

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Studentoppgave 1. klasse, deltid Innledning Jeg vil i denne oppgaven skrive om barns selvfølelse og selvbilde, og hvordan den voksnes rolle i det

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter. Stigmatisering. Fortsatt et problem innen psykiatrien? M44 20.02.2014. Stig Heskestad

Jæren Distriktspsykiatriske Senter. Stigmatisering. Fortsatt et problem innen psykiatrien? M44 20.02.2014. Stig Heskestad Stigmatisering Fortsatt et problem innen psykiatrien? M44 20.02.2014 Stig Heskestad Stigmatisering Brukes om alle typer brennmerking, utstøting Stigmata = egentlig merker etter korsfestelse Frans av Assisi

Detaljer

Intervensjoner: Prinsipper

Intervensjoner: Prinsipper Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

HVORFOR SÅ SJUKE I VERDENS BESTE LAND?

HVORFOR SÅ SJUKE I VERDENS BESTE LAND? HVORFOR SÅ SJUKE I VERDENS BESTE LAND? Geir V. Berg Dr. PH, forskningsveileder SI- Lillehammer/ Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik INNLEDNING Nordmenn blir friskere og friskere, men hva er det vi klager

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011

BIBSYS Brukermøte 2011 Bli motivert slik takler du omstilling og endring! - et motivasjons- og inspirasjons- foredrag ved Trond E. Haukedal BIBSYS Brukermøte 2011 Trondheim den 23 mars 2011 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no

Detaljer

Narsissismens psykologi

Narsissismens psykologi Narsissismens psykologi Sigmund Freud (1856 1939) On narcissism: an introduction (1914) Primær r narsissisme - en normal utviklingsfase Fra primær r narsissisme til objektkjærlighet Ga narsissisme- begrepet

Detaljer

Hva kan kvinner bli? KOMMENTAR Spørsmålet er ikke hva kvinner er, men hva kvinner kan bli.

Hva kan kvinner bli? KOMMENTAR Spørsmålet er ikke hva kvinner er, men hva kvinner kan bli. Hva kan kvinner bli? I undertøyet: Foto av Marie Høeg, datert fra 1895 til 1903. Fotografering ble ansett som et anstendig yrke for kvinner rundt 1900, og i Horten startet Marie Høeg et fotofirma med sin

Detaljer

Innledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi

Innledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi Innhold Innledning... 11 Mottakelighet... 12 Konteksten... 13 Ressurser... 13 Kulturen... 14 Følelser... 15 Mening... 16 Selvtillit... 16 Autonomi... 17 Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling...

Detaljer

HVORDAN KAN SINNE FORSTÅS OG FORVALTES?

HVORDAN KAN SINNE FORSTÅS OG FORVALTES? HVORDAN KAN SINNE FORSTÅS OG FORVALTES? Gruppeterapi med kvinner. Workshop v/anne Kathrine Løge og Ella Kopperud Familiekontoret i Aust-Agder. 9:e nordiska kongressen i familjeterapi, Visby 19.08.11 Disposisjon

Detaljer

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte PERFEKSJONISME Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Perfeksjonisme Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Innhold Hva er perfeksjonisme 2 Den onde

Detaljer

Den sosiale konstruksjon av sosial identitet

Den sosiale konstruksjon av sosial identitet Den sosiale konstruksjon av sosial identitet Identitet er et komplekst og innviklet tema. Når man da i tillegg snakker om seksuell identitet har man enda en faktor som kompliserer. Kan seksuell identitet

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Fag: Godhet, diakoni og sosial transformasjon

Fag: Godhet, diakoni og sosial transformasjon Fag: Godhet, diakoni og sosial transformasjon Forma let med faget Godhet og barmhjertighetsarbeid var sentrale elementer i livet og gjerningen til Jesus Kristus slik vi møter ham i Det nye testamentes

Detaljer

Kjønnsrettferdighet GYLDENDAL. Utfordringer for feministisk politikk. Cathrine Holst (red.] AKADEMISK

Kjønnsrettferdighet GYLDENDAL. Utfordringer for feministisk politikk. Cathrine Holst (red.] AKADEMISK Kjønnsrettferdighet Utfordringer for feministisk politikk Cathrine Holst (red.] GYLDENDAL AKADEMISK INNHOLD FORORD 11 Cathrine Holst INNLEDNING 12 Utfordringer for feministisk politikk Om artiklene 14

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Velkommen til Dialogkonferanse!

Velkommen til Dialogkonferanse! Velkommen til Dialogkonferanse! Program 1000 Velkomst og introduksjon 1030 Årets tema: Vær med! 1050 Pause 1105 Tiltak for en god hverdag hva fungerer og hvorfor 1130 Hverdagen teller jeg har en psykisk

Detaljer

Kampen om leken. - betraktninger omkring lekens nytteverdi og egenverdi? Maria Øksnes

Kampen om leken. - betraktninger omkring lekens nytteverdi og egenverdi? Maria Øksnes Kampen om leken - betraktninger omkring lekens nytteverdi og egenverdi? Maria Øksnes FNs barnekonvensjon Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). Pedagogikkens

Detaljer

KULTURFORSKJELLER I PRAKSIS

KULTURFORSKJELLER I PRAKSIS THOMAS HYLLAND ERIKSEN TORUNN ARNTSEN SAJJAD KULTURFORSKJELLER I PRAKSIS PERSPEKTIVER PÅ DET FLERKULTURELLE NORGE U N i V E R S i T A T 5 3! T:!CV Kit i - 2 NTRA'-8i3L!GThcK - å GYLDENDAL AKADEMISK Innhold

Detaljer

Kant: praktisk filosofi

Kant: praktisk filosofi Kant: praktisk filosofi Teoretisk/praktisk fornuft: Teoretisk fornuft: Beskrive det fysiske universet Naturlovene Praktisk fornuft: Vurdere våre egne handliger Moralloven Når det gjelder menneskelig handling

Detaljer

Individorienterte tradisjoner

Individorienterte tradisjoner Individorienterte tradisjoner Fram til 1950-tallet: Lette etter forklaringer knyttet til personlighet. Hvem er i høyrisikogruppene? 1960- og -70 tallet: Økt oppmerksomhet på trening av praktisk atferd.

Detaljer

Oppgave 1. 1. b. 2. c. 3. c. 4. a. 5. b. 6. b. 7. b. 8. b. 9. c. 10. c. 11. a. 12. c. 13. b. 14. c. 15. c. 16. c. 17. a. 18. a. 19. b. 20. a. 21.

Oppgave 1. 1. b. 2. c. 3. c. 4. a. 5. b. 6. b. 7. b. 8. b. 9. c. 10. c. 11. a. 12. c. 13. b. 14. c. 15. c. 16. c. 17. a. 18. a. 19. b. 20. a. 21. Oppgave 1 1. b 2. c 3. c 4. a 5. b 6. b 7. b 8. b 9. c 10. c 11. a 12. c 13. b 14. c 15. c 16. c 17. a 18. a 19. b 20. a 21. a 22. a 23. c 24. b 25. b 26. a 27. a 28. b 29. b 30. a Oppgave 2b Jeg skal

Detaljer

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Presentasjon av meg selv Tidligere toppidrettsutøver Langrenn Friidrett Har trent fysisk siden 12

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015 LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den

Detaljer

Fastlegenes roller og oppgaver i folkehelsearbeidet: Om motivasjons- og endringsarbeid

Fastlegenes roller og oppgaver i folkehelsearbeidet: Om motivasjons- og endringsarbeid Fastlegenes roller og oppgaver i folkehelsearbeidet: Om motivasjons- og endringsarbeid Eirik Abildsnes Ass. kommuneoverlege Kristiansand Postdoktor Universitetet i Bergen Varsleren Treffer de fleste Lav

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon?

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? kunnskap gir vekst Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? Monica Martinussen Leder FF ved UiT Oversikt

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

KONFLIKTER OG KONFLIKTLØSING

KONFLIKTER OG KONFLIKTLØSING KONFLIKTER OG KONFLIKTLØSING Konflikt er en forutsetning for forandring Et foredrag basert på boken av Bo Ahrenfelt og Roland Berner LØS KONFLIKTENE DEFINISJONER Konflikt En situasjon der en eller flere

Detaljer

Neuropedagogikk. -eller muligheter om du vil. Roy Gundersen Kristiansand PPT

Neuropedagogikk. -eller muligheter om du vil. Roy Gundersen Kristiansand PPT Neuropedagogikk -eller muligheter om du vil. Roy Gundersen Kristiansand PPT Kaj Struve (2011), etter Luria (1975) og Goldberg (2003): - Hjernen er plastisk, hvordan kan dette utnyttes i nevropedagogikken?

Detaljer

Hvordan utvikle prestasjonskulturen

Hvordan utvikle prestasjonskulturen Hvordan utvikle prestasjonskulturen i FK Vigør G 16? Stress i konkurransesituasjonen - hvordan takle stress / press sammen Bjørn Tore Johansen, FK Vigør KONKURRANSESITUASJONEN STRESS I IDRETT EUSTRESS

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS INNHOLD INNLEDNING... 11 DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL MENINGSSKAPENDE DISKURSER... 13 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS NINA ROSSHOLT... 15 1.2 LIKESTILLING OG LIKEVERD BEGREPER SOM

Detaljer

BERGEN (VG) Etter over åtte timer på operasjonsbordet, er kvinnens kropp fullstendig forandret.

BERGEN (VG) Etter over åtte timer på operasjonsbordet, er kvinnens kropp fullstendig forandret. Velkommen Hjelp Beta Utgaver Innhold Søk i VG+ Søk FORV AN DLING: Ett er å nøy øye ha teg egne t op p hvorda n han vil gjennomføre inng ngre repe t, går plastikk-kiki rurg rg Øyv ind Bors rsh Bu gg e i

Detaljer

Fillere tilpasset alle områder av ansiktet. Elsk utseendet ditt. Oppdag hvordan millioner oppnår et naturlig vakkert utseende

Fillere tilpasset alle områder av ansiktet. Elsk utseendet ditt. Oppdag hvordan millioner oppnår et naturlig vakkert utseende Fillere tilpasset alle områder av ansiktet Elsk utseendet ditt Oppdag hvordan millioner oppnår et naturlig vakkert utseende Møt verden med selvtillit og et flott utseende Når vi blir eldre blir vi rikere

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

OPPLÆRINGSKONTORETS SYSTEM FOR VURDERING VURDERING AV OG FOR LÆRING

OPPLÆRINGSKONTORETS SYSTEM FOR VURDERING VURDERING AV OG FOR LÆRING Matindustriens Opplæringskontor i Oslo og Akershus OPPLÆRINGSKONTORETS SYSTEM FOR VURDERING VURDERING AV OG FOR LÆRING Bedriftens vurdering av lærlinger Opplæringskontorets oppfølging av lærlinger Opplæringskontorets

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 28.05.2015 Eksamenstid (fra-til): 09.00-13.00

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har. Målsetting med temaet: Motivasjon, selvinnsikt og valg Teknikker i selvledelse Hvordan takle motgang? Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.... og ikke fokus på hvordan du

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: Psykologisk institutt 73598253 Eksamensdato: 03.12.2014 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører MYSTISK FROST - Ikke et liv for amatører HELSE 13 desember 2009 1 I en ideell verden bør vi stå opp og smile til den nye dagen som ligger foran oss. Men den verden vi lever i er dessverre ikke alltid like

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Hume (sms-versjonen)

Hume (sms-versjonen) Hume (sms-versjonen) Ontologi: Naturalisme naturen er alt som finnes og mennesket er en del av den. Dette innebærer at alle metafysiske forklaringer avvises til fordel for kausalforklaringer. Epistemologi:

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet Vernetjenesten Kristiansund Manglende kommunikasjon Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken Hva er Kommunikasjon?

Detaljer