Årsbudsjett Økonomi- og handlingsplan Hurum kommune

Transkript

1 Årsbudsjett 2017 Økonomi- og handlingsplan Hurum kommune Kommunestyrets vedtak Følgende er endret fra rådmannens forslag: Kommunestyrets vedtak er lagt inn som eget kap. under hvert enkelt rammeområde Vedlegg: Kommunestyrets vedtak investeringsprosjekter Vedlegg: Kommunestyrets forslag driftsrammer Vedlegg: Kommunestyrets vedtak budsjettskjema 1A og 1B, 2A og 2B

2 1 Årsbudsjett Økonomi- og handlingsplan Hurum kommune

3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 1 Innledning Rådmannens oppsummering Kommunereform Leserveiledning Sentrale budsjettforutsetninger Føringer fra kommuneplanen Befolkningsutvikling Rådmannens innstilling til budsjett og økonomiplan Budsjettskjema 1A og 1B (Driftsbudsjett) Kommunestyrets vedtak Budsjettskjema 2A og 2B (Investeringsbudsjett) Hurum kommune Hurum Eiendomsselskap KF Kommunestyrets vedtak Felles inntekter/utgifter - Budsjettskjema 1A Statsbudsjettet for Skatt og rammetilskudd Rammetilskudd Skatt Andre statlige tilskudd Finansinntekter og finansutgifter samt gjeldsutvikling Finanstransaksjoner i driftsbudsjettet Finanstransaksjoner i investeringsbudsjettet: Pensjonskostnader Tilskudd til private barnehager Økonomisk handlingsrom Utviklingen i fond KOSTRA Antall årsverk Rammeområder -Budsjettskjema 1B Balansert målstyring Politisk, administrativ styring og fellesutgifter Om området Føringer fra vedtatt kommuneplan Utviklingstrekk Risiko områder Handlingsprogram Målekort Driftsramme Investeringsramme Kommunestyrets vedtak Oppvekst Om området

4 7.1.1 Føringer fra vedtatt kommuneplan Felles målekort Grunnskole Om virksomhetene Utviklingstrekk Risikoområder Handlingsprogram Målekort Driftsramme Investeringsramme Kommunestyrets vedtak PPT Utviklingstrekk Risikoområder Handlingsprogram Målekort Driftsramme Investeringsramme Barnehager Om virksomhetene Utviklingstrekk Risikoområder Handlingsprogram Målekort Driftsramme Investeringsramme Kommunestyrets vedtak Hurum kompetansesenter Om virksomheten Utviklingstrekk Risikoområder Handlingsprogram Målekort Driftsramme Investeringsramme Kommunestyrets vedtak Familiens hus Om virksomheten Utviklingstrekk Risikoområder Handlingsprogram Målekort Driftsramme Investeringsramme Helse, omsorg og velferd Føringer fra vedtatt kommuneplan Felles målekort Helse og omsorg Om virksomheten Utviklingstrekk

5 7.2.3 Risikoområder Handlingsprogram Målekort Driftsramme Investeringsramme Kommunestyrets vedtak NAV Om virksomheten Utviklingstrekk Risikoområder Handlingsprogram Målekort Driftsramme Investeringsramme Plan, bygg, kultur og kommunalteknikk Om områdene Føringer fra vedtatt kommuneplan Felles målekort Plan og bygg Om virksomheten Utviklingstrekk Risikoområder Handlingsprogram Målekort Driftsramme Investeringsramme Gebyrberegning /Selvkostkalkyle Plan, Bygg og Oppmåling Kultur, idrett og kirke Om virksomheten Utviklingstrekk Risikoområder Handlingsprogram Målekort Driftsramme Kultur og Idrett, kirke Investeringsramme - Kultur og kirke Kommunestyrets vedtak Brann og feiing Om virksomheten Utviklingstrekk Risikoområder Handlingsprogram Målekort Driftsramme Investeringsramme Gebyrberegning /Selvkostkalkyle Feiing Kommunestyrets vedtak Hurum Eiendomsselskap KF Føringer fra kommuneplan Bestillerfunksjon HEKF Driftsramme

6 9.2.2 Investeringsramme Kommunestyrets vedtak Viva IKS Bestillerfunksjon VIVA IKS Driftsramme Investeringsramme VIVA Vei Investeringsramme VIVA VA Gebyrberegning vann- og avløp Kommunestyrets vedtak Felles finansområdet Om området Driftsramme VEDLEGG Egenbetalinger og gebyrer Investeringer i regi av Hurum Kommune (inkl. mva) kommunestyrets vedtak 136 Investeringer i regi av HEKF (inkl. mva) Kommunestyrets vedtak 137 Kommunestyrets vedtak driftsrammer Kommunestyrets vedtak budsjettskjema 1A og 1B Kommunestyrets vedtak budsjettskjema 2A og 2B Hurum kommune 145 Kommunestyrets vedtak budsjettskjema 2A og 2B Hurum Eiendomsselskap KF 146 Ikke prioriterte tiltak Figurer Tabeller Figur 1: Befolkningsutvikling Figur 2: Befolkningsframskrivning (SSB) Figur 3: Befolkningsframskrivning (SSB) Figur 4: Delkostnadsnøkler for Figur 5: Kommunens total lånegjeld og sammensetning (inkl. HEKF) Figur 6: Netto driftsresultat Figur 7: Utviklingen i fondskapital Figur 8: Netto driftsutgifter Hurum i % av kostragruppe 7 (Kostra 2015) Figur 9: KOSTRA Tabell 1: Befolkningsutvikling Tabell 2: Befolkningsutvikling og framskrivning Tabell 3: Budsjettskjema 1A (Driftsbudsjett), Hurum Kommune Tabell 4: Budsjettskjema 1B (Driftsbudsjett), Hurum Kommune Tabell 5: Budsjettskjema 2A (investeringsbudsjettet), Hurum kommune Tabell 6: Budsjettskjema 2B (Investeringsbudsjett), Hurum Kommune

7 Tabell 7: Budsjettskjema 2A (Investeringsbudsjett), HEKF Tabell 8: Budsjettskjema 2B (Investeringsbudsjett), HEKF Tabell 9: Oppgavekorreksjoner i statsbudsjettet for Tabell 10: Budsjett , Skatt og rammetilskudd - tall i 1000 kr Tabell 11: Budsjettert rammetilskudd (inkl. inntektsutjevning) Tabell 12: Andre generelle tilskudd Tabell 13: Spesifikasjon av budsjettert integreringstilskudd Tabell 14: Finansinntekter/finansutgifter budsjettskjema 1A Tabell 15: Finansinntekter - renter og utbytte Tabell 16: Finansutgifter - Renter, avdrag og avskrivninger Tabell 17: Finanstransaksjoner Tabell 18: Finansiering (HEKF) Tabell 19: Foreslåtte satser barnehage Tabell 20: Avsetning til disposisjonsfond Tabell 21: Antall årsverk - totalt og per virksomhet 2015,

8 1 Innledning 1.1 Rådmannens oppsummering Rådmannen legger med dette frem forslag til årsbudsjett 2017 og økonomiplan De økonomiske rammene bygger på vedtatt kommuneplan, rammene fra vedtatt økonomiplan , føringer i statsbudsjettet, økonomirapporteringer i 2016, samt andre vedtatte politiske planer og føringer. Det overordnede målet med dokumentet er å sørge for at kommunen har en sunn økonomi som sikrer innbyggerne et godt og mangfoldig tjenestetilbud, ikke bare i 2017, men også i fremtiden. Det er utfordrende å finne en bærekraftig balanse mellom tilbud, kvalitet, forventninger og effektivitet i tjenesteproduksjonen. Det vil ikke være mulig å prioritere alle behov som meldes inn fra virksomhetene, men det er funnet rom for å prioritere kommunens kjerneoppgaver, samtidig som man styrker viktige satsningsområder. Med det forslaget som nå fremlegges, mener rådmannen at vi har lagt et godt grunnlag for trygge og gode velferdstjenester til innbyggerne. Det er foreslått vesentlige investeringer i fireårsperioden. De største prosjektene er: - Helsebygg - Infrastruktur Sætre sentrum - Tiltak i hovedplan vann og avløp Den største satsningen ligger i etableringen av et helsebygg med omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Helse- og omsorgsplan ble vedtatt i Planen beskriver behovet for å utbedre og øke kapasiteten innen omsorgsboliger og omsorgsplasser med heldøgns bemanning. Våren 2016 ble det nedsatt en helsefaglig prosjektgruppe som har sett på forslag til bygging av omsorgsbygg i Hurum. Den entydige anbefalingen fra prosjektgruppen går ut på at Hurum kommune bør bygge og etablere ett omsorgssenter som inneholder sykehjemsplasser, omsorgsboliger, omsorgsplasser, dagsentra, aktivitetstilbud og servicetilbud. Dette er en viktig og nødvendig investering for å møte veksten i antall eldre på en god måte. Det settes av midler til sentrumsutvikling i Sætre med etablering av infrastruktur. 50 av 55 leiligheter er solgt og byggestart er rundt årsskifte 2016/2017. Ferdigstillelse av byggetrinn 1 med tilhørende infrastruktur er anslått til sommeren For å sikre kommunens fortsatte vekst må planlegging av infrastruktur for vann og avløp ligge i forkant og være fremtidsrettet. Det er foreslått betydelige investeringer innenfor vann og avløpsområde. Foreslåtte prosjekter er basert på det arbeidet som er gjort i forbindelse med Hovedplan for vann og avløp og speiler tiltaksplanen som er utarbeidet. De største prosjektene i 2017 er vann til Storsand og sanering i Sætre. Utrulling av investeringer i digitale verktøy i Hurumskolen fortsetter. Visjonen om maksimalt faglig og personlig utbytte av skolegangen gjør at kommunen må ha fokus på å øke effekten av de ressursene som brukes i grunnskolen. Tilrettelegging for digitale arbeidsformer og bruk av digitale læremidler er viktig satsninger. Nye Tofte skole står klar til innflytting fra Den vil kunne ta i mot 350 elever. Skolens areal øker med nesten 1000 kvadratmeter, noe som betyr flere og større klasserom, en splitter ny gymsal og 7

9 nye personalrom for de ansatte. Flerbrukshallen vil bygges i 2017 og vil etter planen stå klar til bruk fra Dette er et kjempe løft for barn og unge i Hurum. Med bakgrunn i elevtallsprognoser og utbyggingsstatus på Storsand er det ikke foreslått å starte investeringen med ny barneskole på Sætre i denne økonomiplanperioden. Ny skolebruksplan og utredning av ny skole på Sætre skal politisk behandles tidlig i Disse legger føringer for fremtidig skolestruktur. Fremtidige investeringsbehov må i tillegg sees i sammenheng med behovet i Røyken kommune. Investeringene gir kommunen en gjeld på 1,2 milliarder i 2020 som utgjør 2,3 ganger summen av de totale inntektene. Korrigert for tilskudd fra Husbanken i 2021 gir oss gjeld på ca. 2 ganger summen av driftsinntektene. Balansen mellom kvalitet i tjenestene og evnen til å bære investeringene blir en stor utfordring for Hurum kommune. Det vil kreve endringer og effektiviseringer i planperioden og i årene etter De siste årenes statsbudsjetter inkludert statsbudsjettet for 2017 har gitt marginalt økt handlingsrom til lokale prioriteringer. Regjeringen påpeker at det er nødvendig med effektiviseringstiltak for å kunne styrke tjenestetilbudet. Fremlagte forslag til driftsbudsjett for 2017 utgjør i overkant av 475 mill. kroner som fordeles på kommunenes virksomheter. Noen av hovedprioriteringene er: 8 I økonomirapporteringene for 2016 meldes det om økonomiske utfordringer i virksomhetenes budsjett. Dette gjelder blant annet nye vedtak til kostnadskrevende tiltak. Flere enheter har derfor fått styrket sitt budsjett til ressurskrevende brukere. I dag er det nattbemanning på Knivsfjell (Nord). Denne ble opprinnelig lagt inn kun for 2016 budsjettet. Det er foreslått å videreføre denne. Det er i tillegg foreslått å styrke nattbemanning i sør Bjørnstadstubben og Helgetun med en nattevakt. Dette betyr at fra 2017 så har alle demensboliger nattvakt. Hverdagsrehabiliteringsprosjektet er innlemmet i ordinær drift. Det skal jobbes målrettet med forebyggende arbeid og tidlig innsats. Målet er å styrke brukernes mulighet for å opprettholde og/eller gjenvinne sin fysiske, sosiale og/eller psykiske mestringsevne, samt å forebygge og utsette behov for kompenserende tjenester. Dette er viktig for folkehelsen. Virksomheten styrkes med midler til rehabilitering og habilitering i tråd med statlige føringer. Det er foreslått å styrke helse og omsorg for kjøp av 5 demensplasser på Bråset. Dette er i påvente av en innfasing av flere heldøgnsomsorgsplasser. I tråd med statlige føringer styrkes tidlig innsats i grunnskolen. Det er satt av midler til barnehageplass til de som ønsker det, også de kommunen ikke er lovpålagt å gi plass til. Økte midler til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen er innarbeidet i rammene til barnehagene. Prosjektet Rask-psykisk-helsehjelp innlemmes i drift. I tråd med statlige føringer økes ressursene på helsestasjonen for å styrke det forebyggende arbeidet. Arbeidet med lederopplæring og lederutvikling videreføres. Det foreslås å sette av kr ,- til forprosjekt/mulighetsstudie for lokalisering av ny brannstasjon på søndre Hurum. Hurum kommunes dimensjonerende ROS-analyse for brannvesenet ble behandlet i kommunestyret Den trekker fram utviklingstrekk og sårbarheter der rådmannen anbefaler flere tiltak som kommunestyret sluttet seg til. Brannstasjonen har i 2016 hatt tilsyn og Arbeidstilsynet konkluderer med at de fysiske forholdene på brannstasjonen ikke er godt nok tilrettelagt. Det må utarbeides realistiske tidfestede planer for å sikre at de fysiske forholdene på brannstasjonen utbedres. Det foreslås å se på tomtealternativ og kostnadskalkyler. Dette må sees i sammenheng med arbeidet om nytt helsebygg.

10 Tilstandsrapport utarbeidet av Rambøll (2015) viser en vesentlig økning i behov for midler til både drift (vedlikehold) og investeringer i formålsbyggene. Rådmannen har ikke klart å finne rom for å styrke vedlikeholdet, men mener at det i planen tas andre viktige grep for å redusere etterslepet: o Nytt helsebygg o Samlokalisere familiens hus i bankbygget helsestasjonen rives i forbindelse med utbygging i Sætre o Selge Filtvet skole Det foreslås å oppgradere og utvide modulbyggene som Hurum kompetansesenter i dag bruker. For å sikre morgendagens handlingsrom og velferdstilbud bør utviklingen innenfor virksomhetsområdene ha et langsiktig perspektiv, med en utvikling mot færre og mer robuste virksomheter. Kommunen står ovenfor utfordringer i befolkningssammensetningen, med nedgang i antall barn og vesentlig økning i antall eldre i de kommende årene. Dette forsterker kommunens omstillingsbehov. Virksomhetenes rammer tar høyde for befolkningsprognosen som foreligger ved at: (1) Skolerammen reduseres når det blir færre klasser. (2) Barnehagerammen reduseres når det er et lavere behov for barnehageplass. (3) Tilsvarende styrkes helse og omsorg for å kunne møte veksten i antallet eldre i årene som kommer. Alder år år år år år år år år eller eldre 26 Det er ikke budsjettert med reserver sentralt i kommunen. Det er budsjettert med 2. mill.kr. i avsetning til disposisjonsfond i 2016 og Dette fordi kommunens drift i praksis ikke gir rom for mer uten av det effektiviseres ytterligere. Fokus på budsjettstyring og kontroll blir helt avgjørende for at kommunene samlet skal gå i balanse. Med tiltakene som foreslås i budsjettdokumentet så vil man i slutten av planperioden kunne begynne å avsette midler årlig til disposisjonsfond. Det skal være en tydelig kobling mellom kommunens plandokumenter og oppfølgingsarbeidet gjennom året. Arbeidet med å definere gode måleindikatorer med utgangspunkt i plandokumentene er en kontinuerlig prosess. Rådmannen ønsker å ha ekstra fokus på måleindikatorene avvik (kvalitet), budsjettavvik (økonomioppfølging) og sykefravær (medarbeideroppfølging). En positiv avvikskultur vil bidra til å styrke kvaliteten på internkontroll og kvalitetssystem. Samtidig ønskes det fokus på forbedringsforslag som bidrar til mer effektive prosesser. Stram budsjettstyring er nødvendig for at kommunen skal kunne opprettholde kvaliteten på tjenestene som gis. I tillegg har vært enkelt rammeområdet egne måleindikatorer som gjelder tjenesten. Dette utgjør ca. 50 måleindikatorer. Hurum kommune har mange dyktige ansatte som hver dag står på og legger ned en solid jobb for våre brukere. Det er for 2017 viktig å fortsette jobbe med å gi ansatte økt forutsigbarhet gjennom realistiske økonomiske rammer og god sammenheng i ledelse fra politisk nivå, via rådmann og kommunalsjefer, virksomhetsledere og ned til avdelingsledernivå. 9

11 1.2 Kommunereform Alle landets kommuner ble høsten 2014 invitert til å starte prosesser for å vurdere om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Kommunene fikk frist til 30. juni 2016 med å fatte vedtak om eventuell sammenslåing. Etter en grundig prosess i de tre kommunene, har kommunestyrene i Hurum, Røyken og Asker vedtatt å søke om sammenslåing med virkning fra 1. januar Intensjonsavtalen som ble inngått mellom de tre kommunene 12. mai 2016 legges til grunn for etablering av den nye kommunen. Den nye kommunen skal hete Asker og kommunesenteret blir i Asker. Arbeidet med kommunesammenslåingen vil få stort fokus i perioden frem til sammenslåing. Samtidig skal Hurum kommune ivareta sine løpende oppgaver overfor innbyggere og brukere gjennom å levere gode velferdstjenester og legge til rette for en best mulig utvikling av lokalsamfunnet. Evne til omstilling, endring og fornyelse blir nødvendig i tiden fremover. Staten bevilger engangs tilskuddsmidler til kommunesammenslåing. Dette vil for nye Asker kommune utgjøre 40 mill. kroner i 2018 og ytterligere 30 mill. kroner i I tillegg vil den nye kommunen etter søknad kunne motta særskilte tilskuddsmidler til reformarbeidet. Nye Asker kommune har i 2016 mottatt 5 mill. kroner til arbeidet med digitalisering i den nye kommunen. I intensjonsavtalen legges det opp til å koordinere de tre kommunenes arbeid med kommuneplan, handlingsprogram og temaplaner som gir føringer for investeringer i formålsbygg og annen infrastruktur. Dette kan medføre at noen av planene og planprosessene som er varslet i dette handlingsprogrammet kan bli endret i tråd med behovet for koordinering med de øvrige kommunene. Fellesnemnda vil behandle saker om hvilke planer som krever felles koordinering og organiseringen av planarbeidet. De økonomiske rammene for Handlingsprogram og rådmannens prioriteringer knyttet til drifts- og investeringsbudsjettet tar ikke hensyn til konsekvensene av kommunesammenslåingen. For å sikre en god og bærekraftig økonomi i nye Asker kommune må alle kommunene budsjettere innenfor de rammene den enkelte kommune ville hatt til disposisjon om kommunesammenslåing ikke hadde vært vedtatt. 10

12 1.3 Leserveiledning Budsjettet fremlegges i samsvar med kommunelovens bestemmelser og forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner). Dokumentet er delt opp i 5 hoveddeler: 1. Innledning med rådmannens oppsummering av budsjettets hovedprioriteringer 2. Sentrale budsjettforutsetninger 3. Rådmannens innstilling til budsjett og økonomiplan (budsjettskjema 1A, 2B, 2A og 2B) 4. Felles inntekter/utgifter en nærmere forklaring til tallene i budsjettskjema 1A og 2A 5. Rammeområdene - en nærmere forklaring til tallene i budsjettskjema 1B og 2B Om områdene Føringer fra kommuneplan Utviklingstrekk Risikoområder Handlingsprogram Målekort Driftsramme Investeringsramme 11

13 2 Sentrale budsjettforutsetninger 2.1 Føringer fra kommuneplanen Kommuneplanens samfunnsdel gir en oversikt over de viktigste utfordringene for framtida og hvordan kommunen som organisasjon og lokalsamfunn skal møte disse på en helhetlig og samordnet måte. Samfunnsdelen angir mål for utvikling av kommunens ulike tjenester, basert på samfunnsutfordringer og rammebetingelser. Kommuneplan er styrende for all planlegging i de norske kommunene, herunder temaplaner og økonomisk handlingsplan. Formålet med kommuneplan er å skape langsiktighet i politikken. Handlingsprogrammet for , budsjett 2017, bygger på vedtatt Samfunnsdel av kommuneplan for perioden

14 I tabellen under listes kommuneplanens måldeler opp. Disse er styrende for kommunens handlingsplan. Kommuneplanens måldeler: Hovedmål 1. Befolkningsvekst og kommunale tjenester Hurum skal ha en sterk og balansert vekst Hurum er kjent for å ta godt i mot nye innbyggere og gi disse mulighet til å bli aktive deltagere i lokalsamfunnet Hurum kommune er kjent for å være en nyskapende, fleksibel og effektiv organisasjon, som tiltrekker seg, utvikler og beholder kompetente medarbeidere. Tjenesteproduksjonen skal være fleksibel og tilpasset utviklingen i befolkningssammensetningen Kommunens tjenestetilbud skal ha et omfang og kvalitet som fremmer innbyggernes livskvalitet og folkehelse 2. Nærings- og boligutvikling Hurum legger godt til rette for vekst og utvikling av eksisterende næringsliv samtidig som man gjennom strategisk arealplanlegging, god markedsføring og profesjonell saksbehandling tiltrekker seg nye bedrifter Hurum er kjent for å forstå næringslivets behov og tilrettelegge raskt og effektivt for næringsutvikling Hurum tar vare på dyrkamarka som ressurs for landbruket og samfunnet 3. Det gode lokalsamfunn Hurum kommune er kjent for trygge og robuste lokalsamfunn Tilrettelegge for aktiviteter og rammebetingelser som fremmer folkehelse og trivsel 4. Kommunikasjon og samferdsel Hurum har kollektivløsninger og veier som oppleves som gode og attraktive for innbyggere, pendlere, næringsliv og turister 13

15 2.2 Befolkningsutvikling Statistisk sentralbyrå offentliggjør hvert år prognoser for befolkningsutvikling i norske kommuner. Kommunenes inntekter er knyttet til innbyggerne gjennom inntektssystemets kriterier. I tillegg må tjenestetilbud og infrastruktur tilrettelegges og dimensjoneres etter innbyggernes behov og befolkningens alderssammensetning. Befolkningsutviklingen og endringer i demografien er dermed av stor betydning for en kommunes økonomiske situasjon. Befolkningsutvikling år 6-15 år år år 80 år eller eldre Figur 1: Befolkningsutvikling Hovedtrekk: Alder år år år år år eller eldre Tabell 1: Befolkningsutvikling Barn (0-5 år) har hatt en nedgang på 31 innbyggere de siste 10 årene. Unge (6-15 år) har hatt en nedgang på 188 innbyggere de siste 10 årene. Vgs. og arbeidsliv (16-66 år) har hatt en økning på 266 innbyggere de siste 10 årene, hvorav veksten hovedsakelig har kommet innen aldersgruppen (økt med 247). Eldre (67 år +) har økt med 453 de siste 10 årene. Økningen har vært i gruppen år. Prognosen for folketallsutviklingen bygger på SSBs prognose for middels nasjonal vekst. Tabellen nedenfor viser prognostisert utvikling i befolkningens alderssammensetning og total folkemengde. SSB tar ikke hensyn til lokale forhold som kan påvirke befolkningsutviklingen i betydelig grad. Det presiseres derfor at det er stor usikkerhet forbundet med å benytte SSBs framskrivningstall som beslutningsgrunnlag i kommunene. I kommuneplanens samfunnsdel er det satt et mål om å arbeide for 2 % årlig befolkningsvekst. Pr. dags dato har vi ikke informasjonsgrunnlag for å endre SSB sine prognoser med utgangspunkt i lokale forhold. Tabellene og figurene nedenfor viser derfor faktisk folketall og SSBs prognoser, «middels vekst»-scenario: 14

16 Befolkningsframskriving 5 års perspektiv år 1-5 år 6-12 år år år år år år år 90 år eller eldre Figur 2: Befolkningsframskrivning (SSB) Befolkningsframskriving 10 års perspektiv år 1-5 år 6-12 år år år år år år år 90 år eller eldre Figur 3: Befolkningsframskrivning (SSB) Hovedtrekk: Alder år år år år år år år år eller eldre Tabell 2: Befolkningsutvikling og framskrivning

17 Barn (0-5 år) ventes å minke med 66 innbyggere de neste 4 årene. Unge (6-15 år) ventes å minke med 38 innbyggere de neste 4 årene. Barn og unge (0-15 år) ventes å minke med total 104 innbyggere. Vgs. og arbeidsliv (16-66 år) ventes en økning på 48 innbyggere. Eldre (67 år ++) ventes å øke med om lag 206 (233) innbyggere de neste 4 årene, hovedsakelig innen gruppen år økning med 180 (226) innbyggere. De demografiske endringene de neste tiårene vil trekke i retning av en større etterspørsel etter omsorgstjenester. Mange kommuner i Norge vil i årene som kommer få en sterk vekst i eldrebefolkningen. Med slike endringer i befolkningssammensetningen er det nærliggende å tenke at endringene på sikt vil gi utslag i sammensetningen av tjenestetilbudet. Befolkningsprognosene ovenfor er lagt til grunn ved beregning av skatt og rammetilskudd i økonomiplanperioden. Utgiftssiden i budsjettforslaget gjenspeiler også utviklingen med lavere barnekull og høy vekst i eldrebefolkningen de neste årene. 16

18 3 Rådmannens innstilling til budsjett og økonomiplan 3.1 Budsjettskjema 1A og 1B (Driftsbudsjett) Oversikten under viser rådmannens innstilling til budsjettskjema 1A og 1B for planperioden Budsjettskjema 1A viser hvor mye kommunen har til disposisjon av frie midler, netto finansinntekter/finansutgifter, netto avsetninger, samt hvor mye som overføres til finansiering av investeringer. Summen av dette er hva kommunen har å fordele til drift. Budsjettskjema 1B viser hvordan «til fordeling drift» fra budsjettskjema 1A er fordelt på rammeområder. Rammene er nærmere kommentert under hvert enkelt rammeområde. Regnskap Budsjett R budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett ØKONOMISKE MIDLER TIL FORDELING Budsjettskjema 1 A Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd (inkl. inntektsutjevning) Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Oredalen Deponiavgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Tabell 3: Budsjettskjema 1A (Driftsbudsjett), Hurum Kommune

19 Regnskap Budsjett R budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett FORDELING ØKONOMISKE RAMMER : Budsjettskjema 1 B Politisk og administrativ ledelse Skolene Barnehagene Helse og omsorg Familiens hus NAV Hurum kompetansesenter Plan og bygg Kirke Kultur og idrett Brann og feiing Husleie Eiendomsselskapet KF VIVA - VA kapitaloverføringer VIVA veidel Felles finansområdet SUM fordeling økonomiske rammer Merforbruk/mindreforbruk (-) Tabell 4: Budsjettskjema 1B (Driftsbudsjett), Hurum Kommune Kommunestyrets vedtak Punkt 2: Budsjettrammer for drift vedtas som i budsjettskjema 1A og 1B i budsjettforslaget, med følgende endringer: Politisk og administrativ styring. Rådmannens budsjett økes med ,- til to ekstra kommunestyremøter med tilhørende utvalgsmøter, for å tilpasse møtefrekvensen til saksmengde og behov.. Hurum kommune etablerer et ungdomsråd etter initiativ fra ungdommen selv. Bevilgede midler på ,- skal gå til tiltak som ungdomsrådet selv prioriterer. Rådmannen bes fremlegge en sak til kommunestyret.. Hurum kommune etablerer en treårig prosjektstilling som miljøpådriver i 50%. Denne vurderes å etableres i samarbeid med og etter modell fra NCE Halden. Bevilgningen forutsetter at Hurum2020 dekker 50% av kostnaden.. Hurum kommune setter av ,- hvert år i langtidsbudsjettet for å gjøre tiltak vedtatt og prioritert gjennom den kommende Klima- og energiplanen.. Kommunestyret bevilger midler til to nye lærlingeplasser i kommunal virksomhet i perioden.. Kommunestyret tar ut ett årsverk til dokumentsenter/servicetorg som rådmannen foreslår som tillegg. Dette behovet er generert av kommunereformen og søkes dekket gjennom statlige tilskudd til å gjennomføre reformen.. Kommunestyret bevilger ,- over to år til markedsføringsmateriell som kan bidra positivt til markedsføring av Hurum kommune overfor potensielle nye innbyggere og etablering av ny næring. Bevilgningen disponeres av formannskapet.. Kommunestyret bevilger kr ,- per år i tillegg rådmannens forslag om ,- i økning til Hurum kommunale ettersøksgruppe, for å dekke økte bevilgninger til vaktordning og opplæring. Helse, omsorg og velferd. Øke fysioterapistilling på rehabilitering fra 20 % stilling til 50% stilling for å styrke rehab- og habilitering. Dette kommer i tillegg til rådmannens forslag om å styrke tilsvarende.. Økt bemanning i hjemmetjenesten/rehabilitering med 1 årsverk. Dette er et tiltak med sikte på å avlaste rehab og demensavdelingen, samt et tiltak som antas å bidra til å redusere sykefraværet på sikt.. Ny 50 % stilling dedikert til arbeidet med velferdsteknologi. Dette tiltaket vil bl.a. på sikt bidra til å avhjelpe hjemmetjenesten og finne gode løsninger generelt innen omsorgssektoren i Hurum. Plan, bygg, kultur og kommunalteknikk ,- bevilges til godkjenning og registrering av minnelunder på de tre minnelundene i Hurum.. Kirkegårdsarbeiderstillingen økes fra 67 % til 100 % stilling. 18

20 . Kulturhuset Hovtun får en engangsstøtte til kulturtiltak på ,- for Hurum Eiendomsselskap KF. Filtvet skole selges ikke på nåværende tidspunkt.. Leie av ekstra klasserom og oppgradering av kontorbrakker for Hurum kompetansesenter tas ut. Dette er en konsekvens av at virksomheten flyttes til Filtvet skole.. Det avsettes inntil ,- for å legge frem en helhetlig plan for formålsbygg og lokalisering av tjenesteområdene i Hurum kommune.. Inntektssiden i perioden økes med leieinntekter for Filtvet skole, Sætre skole og Helsestasjon for å utnytte de formålsbygg som Hurum kommune eier inntil videre bruk av disse er avklart. VIVA. Det bevilges 1,6 MNOK utover rådmannens forslag til veivedlikehold hvert år i perioden. Utbytte. Utbyttet fra Hurum Energiverk AS økes med 6 MNOK i perioden. Dette prioriteres benyttet bl.a. til miljørettede tiltak, slik som miljøplantiltak og prosjektstilling miljøpådriver og velferdsteknologi. Fond. Rådmannens forslag på avsetninger til fond reduseres i perioden. I år med store investeringer og satsning på vekst, kan vi tillate oss å avsette mindre til fond. Skatteinntekter. Det legges inn en beskjeden prognose på befolkningsvekst i perioden i forhold til rådmannens forslag. Rådmannen foreslår å ligge på SSB-tall på 0,4 % vekst. Det legges inn en beskjeden prognose på 0.5-0,6% vekst med bakgrunn i investeringer som gjøres og utbyggingsprosjekter som er vedtatt. 19

21 Drift - budsjettskjema 1 A og 1 B Tiltak Område Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Øke fysioterapistilling på rehabilitering fra 20% til 50% stilling. (Styrking av habilitering/rehabilitering) Helse og omsorg Økt bemanning i hjemmetjenesten med 1 stilling. Helse og omsorg % stilling dedikert til arbeid med velferdsteknologi. Helse og omsorg Helse og omsorg 0 0 Sum helse og omsorg Godkjenning og registrering minnelunder Kirke 300 Kirkegårdsarbeider fra 67% til 100% stilling Kirke 141, Sum kirke Støtte til Kulturhuset Hovtun for kulturtilbud for allmennheten. Kultur Sum kultur Husleie Filtvet skole HEKF - husleie Hurum kompetansesenter. Leie av ekstra klasserom og oppgradering av kontorbrakker tas ut. HEKF - husleie Hurum kompetansesenter. Leie av eksisterende modulbygg tas ut. HEKF - husleie Forprosjekt brannstasjon HEKF - husleie -300 Utleie av Sætre skole HEKF - husleie -500 Leieinntekter Helsestasjon som brakkerigg HEKF - husleie Leieinntekter idrettsanlegg på Sætre HEKF - husleie Utleie av Filtvet skole, utenom kompetansesenteret HEKF - husleie Helhetlig plan for formålsbygg og tjenesteområder i Hurum kommune. HEKF - husleie 300 Sum HEKF Veivedlikehold VIVA Vei VIVA - veidel SUM 1B Utbytte fra Hurum Energiverk AS Utbytte Avsetninger fond Avsetning fond Skatteinntekter Renter og avdrag Sum 1A Budsjettskjema 2A og 2B (Investeringsbudsjett) Det første budsjettskjema 2 A og 2 B (kap ) viser rådmannens innstilling til investerings- og finansieringsprogram for Hurum kommune i kommende planperiode. Dernest viser det hvorledes investeringsprogrammet er fordelt på de ulike virksomhetsområder. Det andre budsjettskjema 2 A og 2 B (kap ) viser investeringer som gjennomføres i regi av Hurum Eiendomsselskap KF, men på oppdrag fra Hurum kommune. Dette er investeringer på kommunens formålsbygg som kommunestyret «bestiller» gjennom sitt budsjettvedtak. Igjen viser 2 A oversikt over omfanget på planlagte investeringer samt finansieringsprogram. Del 2 B viser hvorledes investeringsprosjektene fordeler seg på rammeområdene. Både investeringer i regi av Hurum kommune og investeringer i regi av eiendomsselskapet blir nærmere omtalt under hvert enkelt rammeområde. 20

22 3.2.1 Hurum kommune Til sammen skal det investeres for kr 244 mill. i anleggsmidler i planperioden , med hhv. kr 159 mill. og kr 50 mill. innen områdene VA 1 og Vei, begge i regi av VIVA. Vann og avløp drives etter selvkostprinsippet og skal i utgangspunktet ikke belaste bunnlinjen i kommunebudsjettet. Av andre store investeringsposter kan nevnes investeringer innen IKT handlingsplan (Politisk og administrativ ledelse) kr 3 mill.kr pr år, samt VA og Vei utenom VIVA tilsvarende kr 5 mill. som til prosjekt Sjøfronten Sætre. Samlet lånefinansiering beløper seg til kr 247 mill. i planperioden, med kr 159 mill. i forbindelse med VAprosjekter og 10 mill.kr til framlån (startlån). 1 Vann og Avløp 21

23 Regnskap Årsbudsjett Årsbudsjett Øk. Plan Øk. Plan Øk. Plan Budsjettskjema 2A - investering Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket - Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler, VA Bruk av lånemidler, annet Inntekter fra salg av anleggsmidler Kompensasjon for merverdiavgift Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert - Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Tabell 5: Budsjettskjema 2A (investeringsbudsjettet), Hurum kommune Budsjettskjema 2B Regnskap Årsbudsjett Årsbudsjett Øk. Plan Øk. Plan Øk. Plan Fordeling investeringsrammer Politisk og administrativ styring Skoler Barnehager Pleie og omsorg NAV Kultur og idrett Kirke Hurum kompetansesenter Brann og feiing Plan og bygg VA og Vei utenom VIVA VIVA -Vei VIVA -VA VIVA IKS Sum fordelt investering Tabell 6: Budsjettskjema 2B (Investeringsbudsjett), Hurum Kommune

24 3.2.2 Hurum Eiendomsselskap KF Til sammen skal det investeres for 514 mill. kr. i anleggsmidler i planperioden Av dette er 445 mill.kr. innen helse og omsorg og 40 mill.kr. under investeringer politisk og administrativ styring. Investeringene innen Pleie og omsorg relaterer seg til investeringsbehov helsebygg tilsvarende kr 425 mill. i planperioden fra 2018 og ut, samt prosjektering mm. 20 mill. kr. i Totalt 445 mill.kr. Investeringer politisk og administrativ styring gjelder investeringsbehov formålsbygg, 20,5 mill. kr., og strategisk oppkjøp eiendom, 20 mill.kr. over planperioden. Av investeringene på 514 mill. kr. over planperioden, er det lagt opp til at 393 mill.kr. vil dekkes av låneopptak. Årsbudsjett Årsbudsjett Øk. Plan Øk. Plan Øk. Plan Budsjettskjema 2A - investering Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Kompensasjon for merverdiavgift Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Tabell 7: Budsjettskjema 2A (Investeringsbudsjett), HEKF

25 Budsjettskjema 2B Årsbudsjett Årsbudsjett Øk. Plan Øk. Plan Øk. Plan Fordeling investeringsrammer Politisk og administrativ styring Skoler Familiens hus Barnehager Pleie og omsorg NAV Kultur og idrett Plan og bygg Tekniske tjenester /næring Boliger Sum fordelt investering Tabell 8: Budsjettskjema 2B (Investeringsbudsjett), HEKF Kommunestyrets vedtak Investeringsbudsjettet vedtas i henhold til budsjettskjemaene 2A og 2B, med følgende endringer: Oppvekst. Hurum kommune investerer totalt 170,5 MNOK i fireårsperioden til bygging av ny Sætre skole. Skolen beregnes ferdig i Dette arbeidet bes koordineres med nye Asker kommune og særlig å se på en helhetlig løsning for Sætre-/Årosområdet for både barne- og ungdomsskoletrinnet.. Kommunestyret bevilger 20 MNOK i investeringsmidler i 2019 for å etablere nytt idrettsanlegg på Sætre. Idrettsanlegget på Sletta vil måtte erstattes grunnet oppsigelse av leieavtalen.. Rådmannens forslag om å avsette ,- til investering i utendørs lekeplasser i barnehagene for 2018 og 2020, flyttes frem ett år da en opprusting ses som nødvendig på et tidligere tidspunkt.. Vedtak om å kjøpe nye modulbygg til Sætre skole reverseres. Bakgrunnen for dette er nye opplysninger og beregninger som viser at elevtallet synker og at det ikke er behov for disse. Kjøpekontrakten bes kansellert om mulig, evnt må bestilte modulbygg selges. Plan, bygg, kultur og kommunalteknikk. Hurum kommune investerer inntil 33 MNOK til bygging av ny brannstasjon som skal stå ferdig i Rådmannen bes om å koordinere behov og plassering med nye Asker kommune. Også lokalisering av nytt helse- og omsorgsbygg må tas med i vurderingen.. 1 MNOK avsatt til oppgradering av Hurum kirke flyttes frem i tid fra 2018 til 2017, slik at de mest kritiske oppgraderingene kan starte allerede i Hurum Eiendomsselskap KF. Filtvet skole selges ikke på nåværende tidspunkt ,- avsatt til omregulering av Filtvet skole tas ut. Dette er en konsekvens av at skolen ikke selges. Hurum Havner KF. Kommunestyret bevilger inntil 2 MNOK i investeringsmidler i 2017 til å erstatte Tofte brygge med en ny badebrygge. 24

26 Investeringsplan Hurum Eiendomsselskap KF budsjettskjema 2 A og 2B - endringer Investeringer 2 B Område Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Ny Sætre skole Skole Brannstasjon Brann Idrettsanlegg Sætre Kultur Regulering Filtvet skole -300 Modullbygg skole HEKF Sum investeringer HEKF Endring finansiering 2 A Mva. kompensasjon Salg av eiendom Filtvet skole 8000 Salg av eiendom/tomter Salg eiendom overføres Hurum kommune Bruk av lån Investeringsplan Hurum kommune budsjettskjema 2 A og 2B - endringer Investeringer 2B Område Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Lekeområde Barnehage Tofte brygge /ny badebrygge /kyststitiltak Kultur/hurum havner 2000 Oppgradering Hurum kirke Kirke SUM investeringer Endring finansiering 2A Mva. kompensasjon Salg av eiendom/tomter overført fra HEKF, Tomteselskapet Bruk av lån - reduseres Nytt låneopptak (pkt. 4): Rådmannens forslag Nytt forslag Vann og avløp Startlån Hurum kommune Hurum Eiendomsselskap KF

27 4 Felles inntekter/utgifter - Budsjettskjema 1A 4.1 Statsbudsjettet for 2017 Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2017 på 3,4 mrd.kr., tilsvarende 0,7 %. Videre legger regjeringen opp til realvekst i frie inntekter på 4,075 mrd. kr., tilsvarende 1,2 %. Veksten i frie inntekter fordeles med 3,625 mrd. kr. på kommunene og 0,45 mrd. kr. på fylkeskommunene. Årsaken til at veksten i samlede inntekter er lavere enn veksten i frie inntekter, er at øremerkede tilskudd foreslås redusert. Inntektsveksten er i tråd med det som ble varslet i kommuneproposisjonen. Veksten i frie inntekter på 3,625 mrd.kr. må sees i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutvikling. Demografi 2,5 mrd. kr. Økte pensjonskostnader 850 mill.kr. Satsinger: Tidlig innsats i grunnskole 150 mill.kr Opptrappingsplan på rusfeltet 300 mill.kr. Opptrappingsplan habilitering- og rehabilitering 100 mill.kr Skolehelsetjeneste og helsestasjon 50 mill.kr Korreksjonsaker I budsjettet for 2017 vil det som tidligere år bli gjort en rekke korrigeringer i rammetilskuddet for endringer i oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåer, regelendringer, innlemminger av øremerkede tilskudd med videre. Endringene listes under: Korrigeringer og innlemminger i rammetilskuddet for 2017 (tall i hele tusen) Landet Hurum Boligsosialt tilskudd kompetanse Boligsosialt tilskudd Økning i elevtall statlig og private Ny naturfagstime Gratis kjernetid 3 åringer helårseffekt Øyeblikkelig hjelp rus og psykiatri Aktivitetsplikt mottakere sosialhjelp Avvikling av diagnoseliste for fysioter Økte utgifter barnehage botidskrav kontantstøtte Momskompensasjon sameier SUM Tabell 9: Oppgavekorreksjoner i statsbudsjettet for

28 Korreksjonssakene kommenteres under hvert enkelt rammeområde der de gir trekk/påpluss på rammene til virksomhetene. Deflator Deflator er en indeks for prisvekst i kommunesektoren. Den omfatter lønnsvekst og prisvekst på varer og tjenester, hvorav lønn teller ca. 2/3 i indeksen. Pris- og lønnsvekst for kommunesektoren for 2017 er i statsbudsjettet er anslått til 2,5 %, hvor antatt lønnsveksten er 2,7 %. 4.2 Skatt og rammetilskudd Skatt og rammetilskudd kalles med et samlebegrep for frie inntekter og er kommunens hovedinntektskilde. Tabellen under viser budsjettert skatt og rammetilskudd fra budsjettskjema 1A: Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Skatt og rammetilskudd Skatteinntekter Rammetilskudd inkl. inntektsutjevning Kompensasjon bortfall av basistilskudd Sum skatt og rammetilskudd Tabell 10: Budsjett , Skatt og rammetilskudd - tall i 1000 kr Av økningen fra 2016 til 2017 på 19,2 mill.kr. utgjør kompensasjon for lønns- og prisstigning ca. 12,4. Det resterende skal dekke økte pensjonskostnader, oppgavekorrigeringer, demografi, samt andre styrkinger som er skissert innenfor veksten i de frie inntektene Rammetilskudd (faste år 2017-prisnivå i perioden ) Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 1000 kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevningen Overgangsordning - INGAR Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg) Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg Skjønn - tap endringer av inntektssytemet Endringer saldert budsjett 2014/2015/ Sum rammetilsk uten inntektsutj Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Tabell 11: Budsjettert rammetilskudd (inkl. inntektsutjevning) Innbyggertilskuddet er basert på en lik overføring pr innbygger. Grunnlaget for budsjett 2016 er antall innbyggere pr (220 mill.kr). Utgiftsutjevningen er innført for å sette kommunene i stand til å gi et mest mulig likeverdig tjenestetilbud over hele landet. Basert på innrapportert statistikk beregnes et gjennomsnittlig utgiftsbehov nasjonalt og utgiftsbehov per kommune. Kommuner som er like tunge å drifte som landsgjennomsnittet får indeks = 100. Kommuner som er lettere å drifte enn landssnittet får indeks lavere enn 100. Kommuner som er tyngre å drifte enn landssnittet får indeks over 100. Basert på dette, samt den enkelte kommunes andel av landets befolkning, skjer en ren omfordeling mellom kommunene, slik at det legges grunnlag for likeverdige tjenester. Slik er utgiftsbehovet for Hurum kommune definert: 27

29 Figur 4: Delkostnadsnøkler for 2017 Hurum kommune blir for 2017 tildelt 1,2 mill.kr. i denne ordningen. Dette er en økning på 1,8 mill.kr. fra Hurum kommune er ifølge kriteriene i utgiftsutjevningen en «tyngre» kommune å drive i 2017 enn i Dette skyldes i stor grad at vi har en økning i antall psykisk utviklingshemmede over 16 år sammenlignet med landet. I åren trekkes vi i ordningen. Dette skyldes nedgangen i antall barn jf. Befolkningsprognosen fra SSB. Inntektsgarantiordning (INGAR) skal sikre at ingen kommuner har en beregnet vekst i rammetilskuddet fra et år til et annet som er lavere enn 300 kr. per innbygger under beregnet vekst på landsbasis før finansieringen av selve ordningen. Kommuner med lav vekst vil med andre ord få kompensasjon. Hurum kommune trekkes med 0,952 mill.kr. for å finansiere ordningen. Saker med særskilt fordeling (1,740 mill.kr). Skjønnsmidler som fordeles etter særskilte kriterier fra fylkesmannen. (1,38 mill.kr). Inntektsutjevning. Skal utjevne deler av forskjellen i skatt pr innbygger. (Tillegg 11,4 mill.kr). Bortsett fra inntektsutjevningen, er rammetilskuddet en kjent og forutsigbar størrelse i budsjettet for Inntektsutjevningen avhenger imidlertid av den reelle skatteinngangen i Hurum, sett i forhold til landsgjennomsnittet måned for måned neste år. For 2017 vil det settes av 300 mill. kroner som skal benyttes til kompensasjon til kommuner som skal slå seg sammen i 2020, men som midlertidig vil få redusert basistilskudd i perioden fram til sammenslåingen trer i kraft. Gjennom denne overgangsordningen får kommuner som er vedtatt sammenslått i reformperioden, ved nasjonale vedtak innen 1. januar 2018, full kompensasjon for eventuell reduksjon i basistilskudd fra 2016 til Beløper er ikke kjent, men er et anslag på 4,2 mill.kr Skatt En fastsatt andel av personbeskatningen. Personer som bodde i Hurum pr skal skatte til Hurum i (248,1 mill.kr). Befolkningsveksten er dermed bestemmende for veksten i skatt og rammetilskudd i Befolkningsveksten i Hurum var på 0,46 % fra 2015 til For landet var veksten i samme periode på 1 %. KS publiserer en prognosemodell, som tar utgangspunkt i gjennomsnittlig skatteinngang siste 3 år. Hurum kommune hadde en nedgang i skatteinntektene i Denne endringen gjør at vi ikke benytter 28

30 gjennomsnittlig skatteinngang de siste 3 årene som grunnlag når vi budsjetterer for 2017, men legger anslaget noe lavere. Det er lagt inn et anslag om at økningen i skatteinntekter fra 2015 til 2016 vil bli 8 %. Budsjettert økning fra 2016 til 2017 er anslått til 1,8 % (2,3 % for landet). Til grunn for budsjettet ligger det en skatteinngang i Hurum kommune på 91 % av landsgjennomsnittet i økonomiplanperioden. Anslaget på frie inntekter i baserer seg på befolkningsprognoser fra SSB (middelalternativ). Ved å legge prognosen til grunn, blir skatt oppjustert noe i perioden 2018 til Lavere antall barn og unge bidrar til å trekke rammetilskuddet ned. Det vises til eget kapittel om befolkningsutviklingen. Det er viktig at utgiftssiden også dimensjoneres i henhold til befolkningsutviklingen i årene fremover. Det er derfor lagt inn reduserte rammer til barnehage og skole og rammer til helse og omsorg i perioden Andre statlige tilskudd Andre generelle statstilskudd er en gruppe tilskudd som føres som del av de frie inntektene. For noen av disse er det likevel klare føringer selv om de ikke kan benevnes som øremerkede tilskudd. Tilskuddene er: Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Integreringstilskudd Investeringskompensasjon skoler Investeringskompensasjon omsorgsboliger Tilskudd ressurskrevende brukere Flytte tilskudd ressurskrevende brukere til helse og omsorg Sum generelle tilskudd Tabell 12: Andre generelle tilskudd Integreringstilskuddet Kommunene får utbetalt integreringstilskudd ved bosetting av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag og ved familieinnvandring med flyktninger i fem år. For familieinnvandrede personer med opphold på humanitært grunnlag får kommunene integreringstilskudd for de tre første årene. Tilskuddet skal medvirke til at kommunene har et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, slik at flyktningene snarest mulig får arbeid og kan forsørge seg selv. Tilskuddet skal dekke de gjennomsnittlige merutgiftene kommunene har ved bosetning og integrering av flyktninger i bosetningsåret og de fire neste årene. Det er budsjettert med følgende integreringstilskudd i planperioden: 29

31 År Satser Budsjett antall 2016 R Budsjett antall 2016 Budsjett antall 2017 Budsjett antall 2018 Budsjett antall 2019 Budsjett antall 2020 År År 1 Enslige voksne År 1 Enslig mindreårig År 1 barn År År År År Integreringstilskudd Barnehagetilskudd - engangs Eldretilskudd - engangs Sær.tilsk.ensl.mindreårige: Ekstratilskudd Tabell 13: Spesifikasjon av budsjettert integreringstilskudd Norske kommuner har de siste årene gjort en formidabel innsats med bosetting og kvalifisering av flyktninger, og oppgavene er store også i I 2017 vil det være behov for å bosette flyktninger i norske kommuner, hvorav er enslige mindreårige under 18 år. Om lag 40 % av de enslige mindreårige er under 15 år. Bosettingsbehovet er lavere enn tidligere plantall fra IMDI. Færre asylsøkere til Norge og færre som innvilges opphold er hovedårsakene til at behovet har gått ned. Hurum kommune har tidligere vedtatt å bosette 32 flyktninger i Det nedjusterte bosettingsbehovet gjør at IMDI ber kommunen redusere sitt vedtak til å bosette 25 flyktninger i Anmodningstallene til den enkelte kommune er utarbeidet i samråd med KS. Regjeringen foreslår å videreføre ekstratilskudd til kommuner ved bosetting av flyktninger. Som varslet i kommuneproposisjonen for 2017 vil kommuner også i 2017 motta ekstratilskudd (kr ) etter samme ordning som for 2016 for personer som bosettes innen utgangen av september Regjeringen vil også videreføre ekstra engangstilskudd på kroner per enslige mindreårige som blir bosatt i Investeringstilskudd skolebygg og kirke Når det gjelder investeringstilskudd skoler har vi 2 typer. Gjennom ordningen investeringskompensasjon skolebygg ble det i 2002 stilt til rådighet en investeringsramme for kommuner og fylkeskommuner. Staten dekker renteutgiftene. Beregning av renteutgiftene var med utgangspunkt i et serielån med 20 års løpetid i Husbanken. Ordningen ble forvaltet gjennom Husbanken. Hurum kommune har benyttet seg av ordningen i forbindelse med utbyggingen på Hurum ungdomsskole. Hele kommunens tildelte ramme gikk med til dette prosjektet. Videre ble det vedtatt en ny tilskuddsordning gjeldene fra Ordningen legger til rette for at kommuner og fylkeskommuner på ny kan prioritere investeringer i skole- og svømmeanlegg. Det er avsatt en samlet investeringsramme på tilsammen 15 mrd.kr. fordelt over åtte år. Hurum kommune sin ramme av denne bevilgingen ble satt til ca. 25 mill.kr. På 2009-budsjettet vedtok Hurum kommune å avsette 5 mill. kr til rehabilitering av skoler - hovedsakelig Sætre barneskole. Dette tiltaket er nå gjennomført. Videre ble det for 2010 og 2011 bevilget ytterligere 20 mill. kr til Sætre barneskole der finansieringen (rentene) var forutsatt dekket av den statlige tilskuddsordningen. Denne kom til 30

32 utbetaling fra og med Budsjettmessig er det forutsatt at kompensasjonen tilfaller kommunens budsjett. Den andre ordningen knytter seg til grunnskolereform 97. Investeringene som knyttet seg til denne ble bestemt dekket av staten. Dette ble kompensert gjennom to ulike rente- og avdragskompensasjonsordninger med 10 års varighet på inventar og utstyr og 20 års varighet på bygninger. Ordningen fases ut i Det er forutsatt rentekompensasjon på investeringene i kirkebygg i planperioden. Investeringstilskudd omsorgsboliger og sykehjemsplasser På samme måte som for skoler har det også fra statens side vært bevilget midler til tilskuddsordninger ved bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser i 2 omganger. Første gang ordningen ble vedtatt var på slutten av nittitallet. Så ble det vedtatt en ny ordning gjeldende fra Her baseres ordningene på et rent investeringstilskudd samt rentekompensasjon for kommunal egenandel opp til en maksgrense på anleggskostnader. Tilskuddet skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger til personer som har behov for heldøgns helse- og sosialtjenester. Tilskuddet er et ledd i en langsiktig plan for å sikre at kommunene kan møte vekst i antall eldre, som er forventet å slå inn rundt Tilskuddet kan gis til oppføring, kjøp, ombygging, utbedring, leie eller annen fremskaffelse av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Regjeringen foreslår å endre investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser, slik at det kun gis støtte til prosjekter som øker det totale antallet plasser i en kommune fra og med Det legges opp til en gradvis innfasing av den nye ordningen i budsjettene for 2017, 2018, 2019 og I disse årene vil det fortsatt være mulig å benytte deler av tilskuddsordningen til utskiftning og renovering. I Hurum Eiendomsselskap KFs investeringsforslag er det foreslått bygging av et felles helsebygg med omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Det vil søkes Husbanken om investeringstilskudd til disse prosjektene. Det vil budsjetteres med ca. 163 mill. kr. i tilskudd i Toppfinansiering ressurskrevende brukere Formålet med ordningen er å sikre at tjenestemottakere som krever stor ressursinnsats fra det kommunale tjenesteapparatet, får et best mulig tilbud uavhengig av kommunens økonomiske situasjon. Dette kan blant annet gjelde personer med psykisk utviklingshemming, nedsatt funksjonsevne og personer med rusmiddelproblemer og mennesker med psykiske lidelser. Tilskuddsordningen gjelder for tjenestemottakere til og med det året de fyller 67 år. Kommunene får kompensert 80 % av egne netto lønnsutgifter til helse- og omsorgstjenester ut over et innslagspunkt. Regjeringen strammer til ordningen for kommunene ved at innslagspunktet for statlig finansiering øker mer enn lønnsveksten. I forslag til statsbudsjett er innslagspunktet økt med kr ,- ut over anslått lønnsvekst for 2017, til kr ,-kroner. For Hurum kommune innebærer det, med utgangspunkt i dagens antall ressurskrevende, en innstramming på mellom kr ,-. Endringen vil få konsekvenser allerede i 2016, da staten utbetaler tilskuddet for 2016 i 2017 (kontantprinsippet). Rådmannen foreslår at tilskuddet flyttes til rammen for helse og omsorg, da utgiftene til de aktuelle brukerne ligger under dette området. 31

33 4.3 Finansinntekter og finansutgifter samt gjeldsutvikling Finanstransaksjoner i driftsbudsjettet I budsjettskjema 1A er det budsjettert med følgende finansinntekter/finansutgifter: Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Renteinntekter og utbytte Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Oredalen Deponiavgifter Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Tabell 14: Finansinntekter/finansutgifter budsjettskjema 1A Finanstransaksjonene omfatter renteinntekter, renteutgifter, avdrag, utbytte og eventuelt andre transaksjoner som har sammenheng med finansielle avtaleforhold knyttet til parter utenfor kommunen. Kommentarene under deles inn i finansinntekter og finansutgifter. Finansinntekter Finansinntekter er renter på bankinnskudd, utbytte fra selskaper der kommunen har eierandeler og renteinntekter fra utlån. For planperioden er dette budsjettert slik: Budsjett 2016 Tabell 15: Finansinntekter - renter og utbytte Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Renter fra bankinnskudd Utbytte fra selskapet Lindum Oredalen AS Hurum energiverk AS Renteinntekter ansvarlig lån e-verket Sum renteinntekter og utbytte Renter fra bankinnskudd er vanskelig å estimere særlig med bakgrunn i at mye av kontantstrømmen knyttet til investeringer varierer fra år til år. Innskuddsrentene i banken vil svinge i takt med utviklingen i markedsrenten. Med bakgrunn i det lave rentenivået justeres budsjetterte innskuddsrenter ned i 2017/2018. Videre er det forutsatt at det utbetales utbytte fra: Hurum Energiverk AS med 3,5 mill.kr pr. år i hele av planperioden Lindum Oredalen AS med 1. mill.kr. pr år i hele planperioden Renteinntekter på ansvarlig lån fra Hurum Energiverk: Hurum kommune har et ansvarlig lån i Hurum energi. Dette er et avdragsfritt lån på 50 mill.kr. som gir en stabil og forutsigbar inntekt til kommunen hvert år. Avtalt rentesats er 6 mnd. NIBOR + 2 %. 32

34 Finansutgifter Finansutgiftene er i hovedsak kapitalkostnader i forbindelse med betjening av gjeld. Utgiftene til betjening av gjeld svinger i takt med kommunens investeringsbehov og egenfinansieringsandel. I tillegg vil den til enhver tid gjeldende markedsrente påvirke nivået. Nedenfor vises en oversikt over størrelsen på årlige renter og avdrag hva gjelder kommunens nåværende og fremtidige lånegjeld: Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Renter Hurum kommune Rentebytteavtaler Startlån renter /reserve rentesikring Kalkulatoriske renter husleie HEKF Sum renter Avdrag HK Kapitaloverføring HEKF (avskrivninger) Sum avdrag og kapitaloverføringer Sum renter og avdrag Tabell 16: Finansutgifter - Renter, avdrag og avskrivninger Renter Dagens lave renter gjør gjelden enklere å bære. Derimot gjør den høye gjelden sektoren sårbar for en framtidig renteøkning. Forslaget til budsjettrente i høyre kolonne i tabellen er basert på Norges Banks anslag + estimat på påslag i bankene. År Estimert påslag Forslag budsjettrente med Anslag Nibor Anslag Nibor på Nibor i flytende margin på NIBORlån Norges Bank SSB bankene ,8 1 0,7 1, ,8 1 0,7 1, ,1 1,2 0,7 1, X X 0,7 1,82 I budsjettforslaget ligger det til grunn følgende rentesatser på lån med flytende rente, samt nye låneopptak: 2017: 1,75 % 2018: 1,75 % 2019: 2 % 2020: 2 % Ved finansrapporteringen for 2. tertial 2016 var andelen fastrente 55 %. Det er en god sikring sett i forhold til risikoelementet i ulike rentescenarier. Gjennomsnittlig rentebindingstid for fast rente er per 2. tertial ,75 år. For ikke å komme i konflikt med kravet til at minst 1/3 av låneporteføljen skal være til faste renter, må nye fastrentekontrakter tegnes frem mot 2025, eventuelt at eksisterende forlenges. Budsjetterte avdragsutgifter (samlet for Hurum kommune og HEKF) er i perioden anslått å være tilstrekkelig for å oppfylle Kommunelovens krav om minimumsavdrag. Hurum kommune inkl. HEKF har hatt en avdragsprofil på sine langsiktige lån som ligger over nivået for minimumsavdrag. 33

35 Startlån Startlån er en type lån der kommunen i utgangspunktet ikke skal ha noen netto finanskostnad. Erfaringsmessig er dette ikke helt situasjonen. Noe har sammenheng med at det fra tid til annen oppstår mislighold som i verste fall kan bety avskriving og tapsføring. Men det er også slik at disse lånene tas først opp av kommunen for dernest å utbetales etter hvert som lånesøknader kommer inn. Det betyr at det vil være et tidsgap mellom låneopptak inn til kommunen og videre utlån til låntakere i målgruppen. Det igjen betyr at innbetalinger av renter og avdrag inn til kommunen kommer noe etter renter og avdrag som betales av kommunen (til Husbanken). Det er budsjettert med en netto renteutgift til ordningen på kr ,- i planperioden. En del av dette beløpet må sees opp mot økt bankinnskudd og derigjennom økt renteinntekt fra bankinnskudd noe som allerede er hensyntatt. Gjeldsutvikling Figurene under viser Hurum kommunes totale lånegjeld og sammensetningen av denne (inkl. HEKF): Figur 5: Kommunens total lånegjeld og sammensetning (inkl. HEKF) VA-delen av låneporteføljen er anslag hva gjelder lån 2016 og tidligere. Samlet gjeld øker fra 692 mill.kr i 2016 til nesten 1,2 mrd.kr. i slutten av perioden. Det er lån tilknyttet VA-området og eiendom (HEKF) som utgjør de største andelene. Startlån som er et rent formidlingslån i utgangspunktet, men der kommunen sitter med en finansiell risiko øker fra 61,2 mill.kr i 2016 til 88,6 mill.kr i Denne utviklingen bygger da på en forutsetning om et årlig opptak av startlån på 10 mill.kr. Annen gjeld Hurum kommune er finansiering av veier, brann og beredskap, kirker, IKT samt annet inventar/utstyr. Store deler av låneopptaket i planperioden er enten lån tilknyttet VA området eller investeringer som skal finansieres av eksterne leieinntekter (omsorgsboliger) og tilskudd fra husbanken (investeringstilskudd). Av låneopptaket i planperioden knytter 360 mill.kr. seg til nytt helsebygg. Det er forutsatt 163 mill.kr. i tilskudd fra Husbanken, som kommunen vil motta når plassene er besatt (forutsetter positivt tilsagn fra Husbanken). Dette vil gå til å nedbetale gjeld (i 2021). 34

36 4.3.2 Finanstransaksjoner i investeringsbudsjettet: Det legges opp til følgende budsjettering av finanstransaksjoner i kommunens eget investeringsbudsjett: Tabell 17: Finanstransaksjoner Årsbudsjett Øk. Plan Øk. Plan Øk. Plan Bruk av lånemidler, VA Bruk av lånemidler, annet Inntekter fra salg av anleggsmidler Kompensasjon for merverdiavgift Tilskudd til investeringer Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundet investeringsfond Sum finansiering I tillegg til de løpende pensjonsutgiftene som innbetales krever KLP også inn egenkapitalinnskudd for de ulike ordningene (fellesordning og sykepleierordning) som er plassert hos pensjonsleverandøren. For hele planperioden er det forutsatt at kommunen mottar et krav tilsvarende 1,735 mill.kr hvert år. Egenkapitaltilskuddet til KLP kan ikke lånefinansieres. Det legges derfor opp til at dette finansieres med overføring fra driftsregnskapet. Tomtesalg Sætre: I tråd med inngått utviklingsavtale i Sætre sentrum vil kommunen vil få inntekter på to måter: Salgspris for de tomter kommunen selv eier. Kommunen mottar kr 3000 pr m2 boligareal og kr 1000 pr. m2 for næringsareal. Dette er budsjettert som en overføring fra Hurum Eiendomsselskap KF til Hurum kommune. Utbyggingsbidrag: kommunen mottar kr 2000,- pr. m2. Investeringsbeløpene er med merverdiavgift (MVA). Hurum kommune mottar MVA-kompensasjon på investeringer med rett til dette. MVA-kompensasjon settes opp som felles finansiering av investeringsbudsjettet. Videre er det budsjettert med et årlig låneopptak i Husbanken på 10 mill.kr til utlånsvirksomhet i forhold til ordningens målgruppe. I tillegg føres også alle avdrag både det som kommunen betaler Husbanken og det som kommer inn fra utlånsvirksomheten, i investering. Oversikten på forrige side viser også låneopptaket i perioden fordelt på VA-investeringer og andre investeringer. Kapitalkostnadene knyttet til dette er omtalt under finanstransaksjoner drift. For Hurum Eiendomsselskap KF er det budsjettert med følgende finansiering av investeringsplan: 35

37 Tabell 18: Finansiering (HEKF) Årsbudsjett Øk. Plan Øk. Plan Øk. Plan Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Kompensasjon for merverdiavgift Tilskudd til investeringer Sum finansiering Det er budsjettert med MVA-kompensasjon på de investeringene som gir rett til dette. Tippemidler på 13. mill.kr. i forbindelsen investeringer i ny flerbrukshall ligger budsjettert i Budsjettert salgsinntekter gjelder tomter i Sætre sentrum, Filtvet skole og området ved malersvennens feriehjem. Deler av salgsinntektene fra tomtesalg i Sætre sentrum overføres til Hurum kommune for å finansiere infrastruktur i sentrum. 5,5 mill.kr. av salgsinntektene beholdes i foretaket. Dette er summen som Hurum Eiendomsselskap KF kjøpte aksjeselskapet TNT-eiendom for. TNT eiendom er en av grunneierne i sentrumsprosjektet (tidligere Kiwi-bygget). Det er et betydelig låneopptak i perioden. Som tidligere presisert så er det en forutsetning for investeringen at kommunen innvilges tilskudd på mellom 45 og 55 % av anleggskostnadene (opp til husbankens sitt tak). Tilskuddet utbetales når boligene er tatt i bruk. Det vil også være naturlig å avhende eksisterende bygg på dette tidspunktet. 4.4 Pensjonskostnader I statsbudsjettet ble veksten i pensjonskostnader anslås til om lag 0,85 mrd. kroner utover lønnsvekst. I 2015 la Hurum kommune om budsjetteringspraksis på pensjon. Virksomhetene får tildelt budsjett tilsvarende 18 % (KLP)/ 16 % (SPK) avsetning til pensjon. Ved årets slutt føres premieavvik, amortisering av tidligere års premieavvik og differansen mellom avsatt og betalt premie på et sentralt fellesområde. Den reelle budsjettreserven vil dermed komme frem under dette kostnadsstedet. I 2015 ble regnskapet 5,6 mill.kr. bedre enn budsjettert. For 2016 er det anslått et tilsvarende positivt budsjettavvik. Rådmannen foreslår å redusere budsjettreserven med 2. mill.kr. fra og med Premieavvik - amortisering Hurum kommunes akkumulerte avvik per utgjør 63,5 mill.kr. Det vil si at vi har utbetalt til sammen 63,5 mill. kroner mer til våre pensjonsleverandører enn det vi har regnskapsført som pensjonskostnad. Dette er i tråd med gjeldende regelverk for kommunesektoren, men skaper store utfordringer i kommuneøkonomien. Dette beløpet skal kostnadsføres i kommunens regnskaper i årene som kommer. Formålet med ordningen med pensjonskostnad og premieavvik da ordningen ble innført var at kostnadene over tid skulle svare til premiene slik at positive premieavvik i noen år skulle motsvares av negative premieavvik i andre år. Problemet er imidlertid at den beregnede kostnaden hvert år siden 2002 har ligget lavere enn premiene. De langsiktige forutsetningene som pensjonskostnadsberegningene har bygget på, har systematisk vært for optimistiske. Dermed har årets 36

38 premieavvik vært positivt hvert eneste år, og det akkumulerte premieavviket har økt vedvarende. Premieavvik som har oppstått fra og med regnskapsåret 2014 skal amortiseres over 7 år. Premiefond Kommunenes premiefond i KLP utgjør 35,4 mill.kr. Kommunen kan bruke fra dette fondet for å dekke pensjonspremie. Det er budsjettert med å bruke 4,5 mill.kr. av dette i Tilskudd til private barnehager Kommunen har ansvar for å gi driftstilskudd til private barnehager jf. Lov om barnehager 14 med forskrift. Driftstilskuddet skal beregnes ut fra gjennomsnittlige ordinære driftsutgifter per heltidsplass i tilsvarende kommunale barnehager. Pensjon og arbeidsgiveravgift holdes utenfor beregningene. Det legges på et påslag for pensjonskostnader på 13 % av lønnsutgiftene. Det skal også gis et kapitaltilskudd per heltidsplass beregnet ut fra barnehagebyggets byggeår. Kapitaltilskuddet skal beregnes etter satser fastsatt av departementet. Det er regnskapstallene fra 2015 som oppjusteres med anslaget på pris- og lønnsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator) for 2016 (2,6 %) og 2017 (2,5 %) som danner grunnlaget for beregningen av tilskuddet. Til fratrekk i utgiftene går makspris for foreldrebetaling for tilskuddsåret (2017). Tilskuddssatsen gis basert på barnetallet for 2017 i de ikke-kommunale barnehagene, etter regler fastsatt av departementet. Kommunen skal fatte vedtak om satser til barnehager innen 31. oktober i året før tilskuddsåret. Forslag til satser for 2017: Byggeår Tilskuddssats per plass 2017 Til og med Drift inkl. adm Ordinære barnehager, små Ordinære barnehager, store Familiebarnehager, små Familiebarnehager, store Kapitaltilskudd Tabell 19: Foreslåtte satser barnehage

39 4.6 Økonomisk handlingsrom Figur 6: Netto driftsresultat Resultatgraden brukes ofte som en indikator på kommunens økonomiske handlingsfrihet og det er tidligere anbefalt kommunene å ha et netto driftsresultat i % av driftsinntektene på 3-3,5 %. Inntekter fra momskompensasjon på investeringer er nå flyttet over til investeringsregnskapet og anbefalt netto driftsresultat er nedjustert til 1,75 %. Kommunene må selv vurdere hvorvidt man skal ha målsetning om en høyere resultatgrad. En kommune som Hurum med lav gjeld per innbygger og store investeringsbehov fremover bør ha en målsetning om en noe høyere resultatgrad. Netto driftsresultat for 2015 var over anbefalt nivå. Dette medførte at kommunen fikk styrket disposisjonsfondene opp til et anbefalt nivå. I revidert budsjett for 2016 er resultatgraden negativ (-0,1 %). Det vil si at man har budsjettert med fond for å dekke driftsutgiftene. Opprinnelig budsjett er vedtatt med en resultatgrad på 0,7 %. Det er budsjettert med et netto driftsresultat på 0,6 % i Dette trappes opp til 1 % i Med tanke på de store investeringsbehovene i helse og skole i årene fremover er det viktig og nødvendig at det settes av reserver i driftsbudsjettet som øremerkes disse investeringene. Fokus på budsjettstyring og kontroll blir helt avgjørende for at kommunene samlet skal gå i balanse i årene fremover. Det foreslås å innføre en måleindikator for budsjettavvik per virksomhetsområde fra

40 4.6.1 Utviklingen i fond Figur 7: Utviklingen i fondskapital Sum fondskapital per utgjorde 56,4 mill.kr, en økning på 7,1 mill.kr fra året før. Prognosen for 2016 anslår at fondskapitalene vil utgjøre 69,7 mill.kr per Disposisjonsfondene per utgjorde 20 mill.kr, ned 3,65 mill. kr. fra året før. De tre største ubundne driftsfondene var midler fra utdeling utbytte, disposisjonsfond og pensjonsfond på henholdsvis kr 11,86 mill., kr 1,7 mill. og kr 2,45 mill. Prognosen for 2016 anslår en netto avsetning til disposisjonsfond tilsvarende kr 20,32 mill. Dette er budsjettert bruk og avsetning, samt eventuell avsetning i forbindelse med anslått regnskapsmessig mindreforbruk tilsvarende 1,43 mill. kr. ref. rapporteringen på 2. tertial Jmf. prognosen anslås disposisjonsfondene å utgjøre 40,3 mill. kr. ved utgangen av Bundne driftsfond er øremerket til bestemte formål. Største bundne fond ved utgangen av 2015 var fortsatt driftsfond Oredalen på 4,7 mill.kr. Dette er midler som tilhører både Røyken og Hurum kommune. Andre store fond er fond for omstillingsmidler, ubrukt etableringstilskudd og rask psykisk helsehjelp på hhv. 2,2 mill. kr., 1,55 mill. kr. og 1,2 mill. kr. Prognosen for trekk på bundne driftsfond består av budsjetterte trekk på driftsfondene, kr 2,9 mill., slik at de bundne driftsfondene ventes å ende rundt kr 14,3 mill. ved årsskiftet. Bundne investeringsfond skal i henhold til reglene overføres til nedbetaling av kommunens gjeldsportefølje. Disse midlene knytter seg til innbetalinger fra ordningen med startlån og annen type innbetalinger i samband med utlån. Disse fondene økte med kr 1,9 mill. i løpet av 2015 og endte året på kr 4,63 mill. Det er ikke prognostisert med endringer på investeringsfond i

41 Ubundne investeringsfond utgjorde ved utgangen av 2015 til sammen 14,5 mill.kr. Disse midlene består hovedsakelig av investeringsfond 9,5 mill. kr., midler til boliger for psykisk utviklingshemmede og vedlikeholdsfond på hhv. 2,4 og 2,2 mill. kr. Prognose bruk av fond er satt lik budsjettert bruk i 2016, tilsvarende 4 mill. kr., slik at fondene vil ende regnskapsåret 2016 med en saldo på 10,4 mill.kr. Budsjettet for legger opp til følgende avsetning til disposisjonsfond: Opprinnelig budsjett 2016 Revidert budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Til ubundne avsetninger Tabell 20: Avsetning til disposisjonsfond Anbefaling er at netto driftsresultat skal utgjøre 1,75 % av driftsinntektene. For Hurum vil det si at det bør settes av mellom 8-10 mill.kr. årlig KOSTRA Kostra er forkortelse for KOmmune STat RApportering. Det er et omfattende system, der kommuner og fylkeskommuner rapporterer ulike data inn i et sentralregister. Hensikten er å lage en altomfattende database for sammenlignbare oppgaver over tjenester og utgifter i kommunesektoren. I KOSTRA blir det gjort en gruppering av kommunene. Denne grupperingen er laget til bruk i KOSTRAsammenheng, for å gjøre det mulig å sammenligne seg med like kommuner. Foruten inntekts- og utgiftsnivå, bestemmes plasseringen i kommunegrupper av folkemengden i kommunen. Formålet med publiseringen i KOSTRA er å vise ressursbruk og tjenesteproduksjon uavhengig av hvordan kommunen er organisert. Ut fra prinsippet om det kommunale selvstyre er ikke poenget at alt skal være likt i kommuner, men at forskjeller fortrinnsvis skal skyldes bevisste valg fra kommunestyrets side. Kostnadsforskjeller mellom kommuner på et tjenesteområde kan i hovedsak spores tilbake til ulikheter i kommunenes prioriteringer, ulikhet i kommunenes produktivitet eller en kombinasjon av disse to forholdene. Erfaringsmessig så kan det være ulikheter i kommunenes innrapporteringspraksis, blant annet med hensyn til bruken av de ulike funksjonene. 40

42 Figur 8: Netto driftsutgifter Hurum i % av kostragruppe 7 (Kostra 2015) Tallene viser netto driftsutgifter per innbygger (per aldersgruppe) for de ulike tjenesteområdene. Det er områdene barnevern, sosiale tjenester og fysisk planlegging hvor Hurum kommune har vesentlig høyere utgifter enn sammenligningsgruppen 7. På område sosiale tjenester vil antallet flyktninger kommunen bosetter påvirke tallene, slik at tallene ikke uten videre vil kunne sammenlignes direkte. Det gir allikevel et bilde av hvordan utgiftene fordeler seg sammenlignet med andre. Effektiviseringskravene i økonomiplanperioden bør søkes å hentes fra områder hvor ressursbruken i dag er høy sammenlignet med andre kommune. Kommunehelse, helse og omsorg, kirke og kultur er områder som er prioritert lavt. Lave utgifter per innbygger kan også bety at man har en veldig effektiv tjenesten. Figur 9: KOSTRA 2015 En forklaring på et høyt ressursbruk ligger i at andelen brukere med ekstra behov ligger høyt på flere områder. Store deler av eks. skolerammen brukes til elever med spesialundervisning. Det gode arbeidet som er startet på i forhold til tidlig innsats og forebygging må ha hovedfokus i årene som kommer. 41

43 4.7 Antall årsverk Tabell 21: Antall årsverk - totalt og per virksomhet 2015,

44 5 Rammeområder -Budsjettskjema 1B 5.1 Balansert målstyring Balansert målstyring handler om å tydeliggjøre strategier og mål og omsette disse til konkrete handlinger og tiltak. Det skal være en tydelig kobling mellom kommunens plandokumenter og oppfølgingsarbeidet gjennom året. Arbeidet med å definere gode måleindikatorer med utgangspunkt i plandokumentene er en kontinuerlig prosess. Rådmannen ønsker å ha ekstra fokus på måleindikatorene avvik (kvalitet), budsjettavvik (økonomioppfølging) og sykefravær (medarbeideroppfølging). En positiv avvikskultur vil bidra til å styrke kvaliteten på internkontroll og kvalitetssystem. Samtidig ønskes det fokus på forbedringsforslag som bidrar til mer effektive prosesser. Stram budsjettstyring er nødvendig for at kommunen skal kunne opprettholde kvaliteten på tjenestene som gis. Det planlegges brukerundersøkelser innenfor flere tjenesteområder. Det vil jobbes for å systematisere og samordne dette arbeidet, slik at brukerundersøkelsene i større grad kan bidra til styringsdata. Gjennomgående målekort: Budsjettavvik per område i prosent Rammeområde 2015 Progn. Helår 2016 per 2. tertial Måltall 2017 Politisk, administrativ styring og fellesutgifter -1, ,5 Skoler Inkl. PPT 3,06 1,20 0-0,5 Barnehager 1, ,5 Hurum Kompetansesenter -2, ,5 Familiens Hus -2, ,5 Helse og Omsorg 1,28 1,90 0-0,5 NAV -1,43-4,70 0-0,5 Plan, Bygg og Oppmåling -25,85-10,70 0-0,5 Kultur og Idrett (inkl. kirke) -2, ,5 Brann og feiing -0, ,5 Hurum Kommune, TOTALT (Skjema 1B) -0,93 1,50 0-0,5 Sykefravær per område i prosent Rammeområde tertial Måltall 2017 Politisk, administrativ styring og fellesutgifter 3,2 1,9 5,5 Skoler 6,5 5 5,5 Inkl. PPT Barnehager 5,9 3,7 5,5 Hurum Kompetansesenter 15,2 10,9 5,5 Familiens Hus 14,1 7,1 5,5 Helse og Omsorg 7,8 7,3 5,5 NAV 9,3 7,1 5,5 Plan, Bygg og Oppmåling 1,7 2,2 5,5 43

45 Kultur og Idrett 7,6 11,2 5,5 Brann og feiing 2,8 0 5,5 Hurum Kommune, TOTALT 7,4 5,9 5,5 Avviksmeldinger per område Rammeområde per 2. tertial Måltall Politisk, administrativ styring og fellesutgifter Skoler Inkl. PPT Barnehager Hurum Kompetansesenter Familiens Hus Helse og Omsorg NAV Plan, Bygg og Oppmåling Kultur og Idrett Brann og feiing Hurum Kommune, TOTALT

46 6 Politisk, administrativ styring og fellesutgifter Om området Budsjettområdet området omfatter politisk og administrativ ledelse, stab og støttefunksjoner: personalavdeling, politisk sekretariat, økonomiavdeling med lønn og innkjøpsfunksjonen, IKT, informasjon/kommunikasjon, servicetorg, dokumentsenter og omstillingsprosjektet Føringer fra vedtatt kommuneplan Hurum kommune skal ha en sterk vekst. Hurum skal ha en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 2 % i planperioden. I enkelte år vil man søke langt større vekst ved gjennomføring av enkeltprosjekter. Hurum skal ta godt imot nye innbyggere og gi disse mulighet til å bli aktive deltakere i lokalsamfunnet. Arbeide med strategisk kommunikasjon og markedsføring av kommunen. Hurum skal legger godt til rette for vekst og utvikling av eksisterende næringsliv samtidig som man gjennom strategisk arealplanlegging, god markedsføring og profesjonell saksbehandling tiltrekker seg nye bedrifter. Kommunen skal legge til rette for nyetablering og videreutvikling av et bærekraftig næringsliv. Hurum skal erstatte de arbeidsplasser man har tapt på industrinedleggelse ved å tilrettelegge for nye. Langsiktig økonomistyring og effektiv bruk av ressurser. Kommunens virksomheter skal redusere klimagassutslippene med 50 % og energiforbruk med 20 % innen 2020 i forhold til 2007-nivået. Utviklingstrekk Kommunestyret i Hurum vedtok 21. juni 2016 å søke sammenslåing med Røyken og Asker. De to nabokommunene fattet samme vedtak i sine kommunestyrer 14. juni og 16. juni. Kommuneplanen sammen med omstillingsplan legger positive føringer for kommunens vekst og utvikling. Stram kommuneøkonomi og høye forventninger til den kommunale tjenesteytingen er situasjonen for de fleste kommuner. Dette medfører tøffe prioriteringer hvert eneste år. Langsiktig økonomistyring og effektiv bruk av ressurser er et viktig mål i planperioden. Sykefraværet er redusert og det arbeides videre med å redusere ytterligere og få ansatte tilbake til jobb. Kommunene møter forventingene om flere digitaliserte og mer tilpassede tjenester for innbyggere, næringsliv, organisasjoner og egne ansatte og brukere, med mål om å bedre tjenestekvalitet og forenkle dialogen med de som bruker kommunens tjenester. Omstillingsprosjektet, Hurum 2020, er et langsiktig prosjekt. I første omgang er det et treårig prosjekt med mulighet for forlengelse til Omstillingsprosjektet skal hvert år ha en handlingsplan som danner grunnlag for en årlig rapportering om måloppnåelse til kommunestyret. Prosjektet er i hovedsak finansiert med midler fra Fylkeskommunen, Hurum Elverk og Hurum kommune. 45

47 6.1.4 Risiko områder Hurum kommune må avsette ressurser til pågående kommunesammenslåing, samtidig som kommunen skal driftes normalt. Hurum kommune har få ansatte i stab/støtte funksjoner og er sårbar fordi få personer dekker viktige funksjoner. Små og mellomstore kommuner må i hovedsak utføre de samme administrative oppgaver som de store. Behov for juridisk bistand i egen kommune er økende. I budsjettet er det foreslått lave avsetninger til disposisjonsfond. Dette gjør at kommunen er sårbar i forhold til uforutsette utgifter Handlingsprogram Hovedmål Hurum kommune framstår som en attraktiv arbeidsgiver som rekrutterer og beholder kompetent arbeidskraft Delmål Frist Måleindikator Hurum kommune har fokus på lederskap i alle ledd av organisasjonen. Gjennomføre lederutviklingsprogram for alle ledernivå. Fullføre etablering av avdelingsledernivå i oppvekst. Hurum kommune skal sikre at medarbeidere har nødvendig og riktig kompetanse. Hurum kommune har et nærvær på 94,5 % (sykefravær på 5,5 %) Sikre medvirkning, involvering og informasjon til alle ansatte i prosessen med kommunesammenslåing. Hovedmål Løpende Innen 2017 Løpende Innen Sykefravær se målekort Digital kommunikasjon er hovedregelen for kommunikasjonen mellom offentlige myndigheter, innbyggere og næringsliv Delmål Frist Måleindikator Digitalisere tjenesteproduksjonen og arbeidsprosesser der det er hensiktsmessig og lovpålagt Videreutvikle hjemmesiden og intranettet Styrke Hurum kommunes posisjon i sosiale medier (i allerede eksisterende kanaler: Facebook, Instagram og LinkedIn) Styrke kommunens omdømme ved bruk av lokal media og egne kanaler Innen 2020 Innen 1. halvår 2017 Innen 1. halvår

48 Hovedmål Hurum kommune skal ha et godt økonomisk fundament for å opprettholde og forbedre tjenestetilbudet i kommunen Delmål Frist Måleindikator Kommunens økonomiske handlefrihet økes I løpet av planperioden Netto driftsresultat i % av driftsinntekter skal være bedre eller lik budsjett. Disposisjonsfond i % av driftsinntektene på mellom 5-10 % Sikre god budsjettoppfølging/styring 2016 Avvik i forhold til budsjett virksomhetene skal være mindre enn 0,5 % Avsetning til disposisjonsfond ikke avvik i forhold til budsjett Hovedmål Øke antall innbyggere i kommunen samt øke antall arbeidsplasser Delmål Frist Måleindikator Næringslivets skal oppleve økt service fra kommunen Hovedmål Innen 2016 Hurum kommune ønsker sterkere fokus på kvalitet og arbeidsprosesser. Vi vil bruke kvalitetssystemene, som verktøy for å finne forbedringsområder og på den måten endre rutiner og/eller implementere IT-løsninger hvor det er nødvendig Delmål Frist Måleindikator Sørge for at Kvalitetslosen brukes som det eneste Løpende systemet av alle enheter til rutiner, avvik og ROSanalyser Kommunens virksomheter skal gjennomgående vektlegge bærekraft og energieffektivitet Delmål Frist Måleindikator Kommunens virksomheter skal redusere klimagassutslippene med 50 % og energiforbruk med 20 % innen 2020 (i forhold til 2007-nivået). Tilrettelegge for etablering av elektrisk hurtigbåt på Oslofjorden (Fjordbanen), med anløp i Hurum (Sætre) Alle kommunale virksomheter skal miljøfyrtårnsertifiseres

49 6.1.6 Målekort Landet 2015 Hurum 2015 Hurum tertial Måltall 2017 Netto driftsresultat i prosent av sum driftsinntekter 3 2,7 0,2 0,6 (i tråd med budsjett) Statlig anbefalinger: 1,75 Disposisjonsfond i prosent av 6,7 3,4 6,9 7 driftsinntekter Antall lærlinger Fullelektroniske skjemaer for innbyggere på nett Antall virksomheter som er miljøfyrtårnsertifisert Driftsramme Politisk og administrativ styring Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Opprinnelig budsjett Adm. endringer og vedtatte føringer Økt godgjørelse folkevalgte i tråd med nytt reglement Rådgivende folkeavstemning kun i Utgifter til valg og politikeropplæring Nedjustering av deflator helårsvirkning Reversering av selvkostfinansiering av stilling Tiltak/behov strategi, organisering Dokumentsenteret/servicetorg Lisenser Ettersøksgruppe Kommunikasjon Effektivisering Effektivisering/redusere sykefravær Reduserte utgifter energi/eiendomsutgifter Konsekvensjustert ramme i 2016-priser Pris og lønnsdeflator fra 2016 til Ramme for ny planperiode Forklaring og konsekvensvurdering: Kommunestyret vedtok reglement for godtgjøring til folkevalgte i Hurum kommune, med virkningsdato KS sak 17/16. Rammene økes med kr ,-. Rådgivende folkeavstemming: Avstemming er avholdt i Det skal gjennomføres stortingsvalg i Det tilføres ,- kroner til gjennomføring av valget. Reversering av selvkostfinansiering av stilling: I budsjettet for 2016 ble det lagt inn en forutsetning om at kr ,- skulle dekkes av gebyrer. Dette tiltaket vil ikke være aktuelt da oppfølgingen Hurum kommune har mot VIVA IKS ikke er å se på som utgifter som kan belaste 48

50 gebyrberegningen. Hurum kommune fakturer VIVA IKS for deres andel av reguleringspremie (pensjon). Det foreslås at dette erstatter opprinnelig tiltak. Differansen utgjør mellom kr og Reduserte utgifter energi/eiendomsutgifter: I vedtatt økonomiplan ligger det en forutsetning om at energiforbruket skal reduseres. Budsjettet reduseres med kr ,-. Filtvet skole selges og helsestasjonsbygget rives. Filtvet skole er et bygg hvor energiutgiftene har vært høye. Dokumentsenteret har behov for økte rammer innen det daglige arkivfaglige arbeidet i Hurum kommune for å oppfylle lovkravene hjemlet i Arkivloven med forskrifter som gjelder for alle offentlige organ. Servicetorget trenger økt ramme til vikar ved sykefravær eller ferieavvikling. Det er behov for økt bemanningen med 1 årsverk ved dokumentsenteret/servicetorget. Økt bemanning benyttes i servicetorget ved behov for å redusere sårbarheten i førstelinje. Nedjustering av kommunal deflator for I statsbudsjettet for 2016 ble det lagt til grunn lønnsvekst på 2,7 %. På grunnlag av 2016 lønnsoppgjøret i kommunesektoren ble lønnsveksten redusert til 2,4 %. Virksomhetenes rammer reduseres med helårsvirkningen. Økonomisk utvikling (drift) Lønnspott 2015 og deflator 2016 ligger budsjettert under rådmann Effektiviseringskrav ligger budsjettert under rådmann Fra kont. rammer 2017 Fra kont. rammer 2018 Fra kont. rammer 2019 Fra kont. rammer 2020 Regnskap 2015 Just. budsj Oppr. budsj Politisk aktivitet Næringsarbeid og regionalt samarbeid Rådmann/kommunalsjefer Post, arkiv, politisk og administrativt sekretariat IKT PLØ Rådgivertjenesten PPT Informasjonsenheten Sum Politisk og administrativ styring Investeringsramme Oppfølgin. Prosjekt Restmidler pr 2. tertial 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 HK It-handlingsplan HEKF Investeringsbehov formålsbygg HEKF Strategisk oppkjøp eiendom Sum Politisk og administrativ styring Investeringprosjektene er spesifisert inkl. MVA Omtale av enkeltprosjekter IT-handlingsplan: Samlepott til årlige IKT-investeringer. Disponeringen av disse midlene styres av det til enhver tid vedtatte IKT- strategidokument. Formål: Sikre kvalitative gode og tilfredsstillende IKT-løsninger i hele organisasjonen, så vel som å legge til rette for mer kostnadseffektive løsninger slik at samme type arbeid som tidligere kan utføres av færre ansatte. Investeringsbehov formålsbygg: Investeringsbehov ifht tilstandsrapport for de neste 5-10 år. En portefølje av vedlikeholdsprosjekter. Strategisk oppkjøp eiendom: Midler som settes av for å anskaffe uspesifisert eiendom i markedet når muligheten oppstår. Dette for å dekke fremtidige behov. 49

51 6.1.9 Kommunestyrets vedtak a. Rådmannens budsjett økes med ,- til to ekstra kommunestyremøter med tilhørende utvalgsmøter, for å tilpasse møtefrekvensen til saksmengde og behov. b. Hurum kommune etablerer et ungdomsråd etter initiativ fra ungdommen selv. Bevilgede midler på ,- skal gå til tiltak som ungdomsrådet selv prioriterer. Rådmannen bes fremlegge en sak til kommunestyret. c. Hurum kommune etablerer en treårig prosjektstilling som miljøpådriver i 50%. Denne vurderes å etableres i samarbeid med og etter modell fra NCE Halden. Bevilgningen forutsetter at Hurum2020 dekker 50 % av kostnaden. d. Hurum kommune setter av ,- hvert år i langtidsbudsjettet for å gjøre tiltak vedtatt og prioritert gjennom den kommende Klima- og energiplanen. e. Kommunestyret bevilger midler til to nye lærlingeplasser i kommunal virksomhet i perioden. f. Kommunestyret tar ut ett årsverk til dokumentsenter/servicetorg som rådmannen foreslår som tillegg. Dette behovet er generert av kommunereformen og søkes dekket gjennom statlige tilskudd til å gjennomføre reformen. g. Kommunestyret bevilger ,- over to år til markedsføringsmateriell som kan bidra positivt til markedsføring av Hurum kommune overfor potensielle nye innbyggere og etablering av ny næring. Bevilgningen disponeres av formannskapet. h. Kommunestyret bevilger kr ,- per år i tillegg rådmannens forslag om ,- i økning til Hurum kommunale ettersøksgruppe, for å dekke økte bevilgninger til vaktordning og opplæring. i. Kommunestyret bevilger inntil 2 MNOK i investeringsmidler i 2017 til å erstatte Tofte brygge med en ny badebrygge. 7 Oppvekst Om området Budsjettområdet området omfatter PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste), skole, barnehage, BUV (barn, ungdom, voksne) og Hurum kompetansesenter. Oppvekstområdet ble i 2016 samlet i en avdeling og kommunalsjef for oppvekst fikk et overordnet ansvar for administrasjon og ledelse av denne avdelingen. Samhandling og samarbeid på tvers av de virksomhetene, som arbeider med barn og unge er nødvendig for at den enkelte virksomhet skal kunne lykkes i å nå sine mål. Kommunalavdelingen består av skole, PPT, barnehage, Hurum kompetansesenter, Familiens hus (barnevern, forebyggende helsetjenester og familietjenesten). Kulturskolen og ungdomsklubben er viktige samarbeidspartnere for oppvekst i målet om å sikre barn og unge gode oppvekstsvilkår Føringer fra vedtatt kommuneplan Skolene i Hurum fremstår som ambisiøse og utviklende arenaer som gir barn og unge inspirasjon til både å leve ut egne drømmer, søke videregående og høyere utdanning. Skolebruksplan tilrettelegger for en utvikling av ressurssterke skoler, konsentrert om Sætre- og Tofte/Filtvetområdet. Kommunestyret har i forlengelse av planen tatt høyde for bygging ny 50

52 barneskole i Tofte/Filtvetområdet og ny barneskole på Sætre med tanke på økt elevtall knyttet til Storsandutbyggingen. Hurum har i dag en tilfredsstillende barnehagedekning. For å sikre kvaliteten i tilbudet og dermed være bedre rustet for framtidige utfordringer må det skje en utvikling mot større barnehager i de enkelte kommunedelene. For å sikre morgendagens handlingsrom og velferdstilbud må utviklingen innenfor disse virksomhetsområdene ha et langsiktig perspektiv, med en utvikling mot færre og mer robuste virksomheter. Samfunnsutviklingen skal fremme god folkehelse og trivsel. Et særlig fokus skal rettes mot barn og unge. Hurum er kjent for å ta godt i mot nye innbyggere og gi disse mulighet til å bli aktive deltagere i lokalsamfunnet. Ansvar for folkehelsearbeidet går på tvers av sektorer og samfunnsområder siden vanskelige levekår kan ha sosiale og helsemessige konsekvenser. Forhold i samfunnet påvirker valgene våre og vi må være bevisst muligheten for å legge til rette for sunne valg. Kommunens tjenestetilbud skal bidra til forebygging og tidlig innsats, helhet og samhandling, god kvalitet og nødvendig kompetanse. Hurum har en lang tradisjon for samarbeid mellom offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner som vil ha stor verdi for folkehelsearbeidet framover Felles målekort Sykefravær per område i % Hurum 2015 Hurum Måltall 2017 tertial 6,5 5 5,5 Skoler Inkl. PPT Barnehager 5,9 3,7 5,5 Hurum Kompetansesenter 15,2 10,9 5,5 Familiens Hus 14,1 7,1 5,5 Avviksmeldinger per område Hurum Hurum Måltall tertial Skoler Inkl. PPT Barnehager Hurum Kompetansesenter Familiens Hus Budsjettavvik per område i % Rammeområde Hurum 2015 Progn. Helår 2016 per 2. tertial Måltall 2017 Skoler Inkl. PPT 3,06 1,20 0-0,5 Barnehager 1, ,5 Hurum Kompetansesenter -2, ,5 Familiens Hus -2, ,5 51

53 Hovedmål Oppvekst sikrer at alle instanser som jobber med barn og unge, samt deres familier, jobber på en helhetlig og koordinert måte Delmål Frist Måleindikator Implementering av strategisk plan for barn og unge Sikre at barn og unge, og deres familier, får rett hjelp til rett tid, og at hjelpen blir gitt så tidlig som mulig Sikre at flest mulig ressurser kommer både på personal og økonomi dreies mot forebyggende tiltak 2017 Aktiv bruk av flerfaglige arenaer og verktøy; Lederforum, Oppvekstteam, Ansvarsgrupper, Tverrfaglig gruppe Barn som bekymrer 2017 Antall barn får hjelp Spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning setter inn så tidlig som mulig 2017 Ressursfordeler peker i forebyggende retning 7.2 Grunnskole Om virksomhetene Rammeområdet skole består av 3 barneskoler og SFO på hver av skolene samt 2 ungdomsskoler. Elevtallet er fordelt med 725 på barnetrinnet og 350 på ungdomstrinnet, til sammen 1075 elever. Viktige satsningsområder for skolene er digital kompetanse og språkutvikling. Samtlige skoler er med i språkkommune-prosjektet arrangert av Utdanningsdirektoratet Utviklingstrekk Vi ser en mer profesjonell lærerrolle og økt krav til fagkompetanse som innebærer behov for satsning på videreutdanning og etterutdanning av lærere. Samfunnsutviklingen er medvirkende til større mangfold i elevgruppen. Mange elever har utfordrende liv som påvirker deres psykiske helse. Forskjellen mellom flinke og svake elever er blitt større. Det er fokus på stadig bedre tilpasset opplæring framfor spesialundervisning. Det er stor grad av trivsel i Hurumskolen. Større krav om tverrfaglig samarbeid om elevenes oppvekstsvilkår Risikoområder Nedgang i elevtall, relativt små skoler med lavt elevtall gir lite robuste skoler med hensyn til fagkompetanse og fagtilbud. Større andel med minoritetsspråklige elever på grunn av arbeidsinnvandring, som ikke behersker norsk. Dette utfordrer skolene med hensyn til å kunne gi en forsvarlig opplæring. Læringsresultater i Hurumskolen i lesing og regning er bekymringsfulle. Det er imidlertid store forskjeller mellom skolene. Vi ser en mer profesjonell lærerrolle og økt krav til fagkompetanse som innebærer behov for satsning på videreutdanning og etterutdanning av lærere. 52

54 Mange seniorer de nærmeste årene medfører behov for rekruttering av lærere med god kompetanse Handlingsprogram Hovedmål Økt læringsutbytte i grunnleggende ferdigheter for alle elever Delmål Frist Måleindikator Skolen skal øke andelen elever på nivå 2 og 3 på barnetrinnet og 3, 4 og 5 på ungdomstrinnet på nasjonale prøver i lesing og regning på 5, 8 og 9. trinn. Alle elever scorer over bekymringsgrense på nasjonal kartleggingsprøve i regning på 2. trinn Alle elever scorer over bekymringsgrense på nasjonal kartleggingsprøve i lesing på 1. klasse 10. trinn: Grunnskolepoeng i Hurum er høyere enn landsgjennomsnittet Andel elever med vedtak om spesialundervisning ligger på landsgjennomsnittet Nasjonale prøver på 5, 8. og 9. trinn Mestringsnivå 1: under kritisk grense Mestringsnivå 3: høyest mestringsnivå på barnetrinnet Mestringsnivå 5: høyest mestringsnivå på ungdomstrinnet 2017 Nasjonale kartleggingsprøver i regning vår 2. klasse 2017 Nasjonale kartleggingsprøver i lesing vår 1. klasse 2017 Registering i Skoleporten august/september 2017 Registrering i GSI registreres i oktober Hovedmål Høy profesjonskompetanse for ansatte Delmål Frist Måleindikator Elevene opplever at de får nok utfordringer i skolen 2017 Elevundersøkelsen hver november på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Resultat på elevundersøkelsen over 4 Elevene opplever at de er med på å vurdere skolearbeidet sitt Elevene opplever elevdemokrati og medvirkning (måltall 5 er best) 2017 Elevundersøkelsen hver november på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Resultat på elevundersøkelsen over 4 (måltall 5 er best) 2017 Elevundersøkelsen hver november på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Resultat på elevundersøkelsen over 4 (måltall 5 er best) 53

55 Hovedmål Godt psykososialt læringsmiljø Delmål Frist Måleindikator Elevene i Hurum trives på skolen 2017 Elevundersøkelsen hver november på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Resultat på elevundersøkelsen over 4 (måltall 5 er best) Elevene opplever støtte fra lærerne 2017 Elevundersøkelsen hver november på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Resultat på elevundersøkelsen over 4 (måltall 5 er best) Ingen elever opplever å bli mobbet 2017 Elevundersøkelsen hver november på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Resultat på elevundersøkelsen over 4 (måltall 5 er best) Målekort Landet 2015 Hurum 2015 Hurum 2016 Måltall tertial Grunnskolepoeng 10. trinn 40,8 42,0 41,5 42,0 Mobbing Elevundersøkelsen 1,2 1,2 1,2 0 Andel elever i grunnskolen som får 8,5 10, spesialundervisning i prosent Andel elever i grunnskolen som får 7,2 5,4 6,5 5 spesialundervisning, barnetrinn i prosent Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, ungdomstrinn prosent 10, Grunnskolepoeng måles ved gjennomsnittskarakter* 10 Elevundersøkelse mobbing i % av antall elever 54

56 7.2.6 Driftsramme Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Skoler Opprinnelig budsjett Adm. endringer og vedtatte føringer Nedjustering av deflator helårsvirkning Kombinasjonsbibliotek 20 % flyttes til kultur Tiltak/behov strategi, organisering Nedtrapping styrking elevtransport Nedtrapping elever med omfattende behov Egenandel videreutdanning lærere Befolkningsutvikling 1 klasse mindre fra høst klasse mindre fra høst Effektivisering Effektivisering/redusere sykefravær Konsekvensjustert ramme i 2016-priser Pris og lønnsdeflator fra 2016 til Statlige føringer Helårsvirkning naturfagtime Tidlig innsats Forslag til ramme for ny planperiode Forklaring og konsekvensvurdering Nedjustering av kommunal deflator for I statsbudsjettet for 2016 ble det lagt til grunn lønns- og prisvekst på 2,7 %. På grunnlag av 2016 lønnsoppgjøret i kommunesektoren ble lønnsveksten redusert til 2,4 %. Virksomhetenes rammer reduseres med helårsvirkningen. Kombinasjonsbibliotek: I forbindelse med at Tofte skole rehabiliteres så vil folkebiblioteket bli et kombinasjonsbibliotek. Det etableres ikke eget skolebibliotek i den nye skolen. Det foreslås å redusere rammene til skole tilsvarende en 20 % stilling. Rådmannen foreslår å styrke kulturrammen tilsvarende. Nedtrapping styrket elevtransport: Tidligere vedtatt styrking av elevtransport nedtrappes. Nedtrapping elever med omfattende behov: Budsjettrammen for skole ble i 2015 styrket til kjøp av skoleplasser til elever med omfattende behov (Frydenhaug). Det forutsettes at budsjettrammen kan reduseres fra Egenandel videreutdanning lærere /KFK- ordningen: Ordningen finansieres i hovedsak av staten. Dette gjelder imidlertid bare fagene matematikk og naturfag. Andre fag krever større kommunal egenandel. Kommunen dekke reiseutgifter og faglitteratur. Dette er tatt opp i administrasjon og det er satt av kr ,- over en 4-års periode. 55

57 Befolkningsutvikling: Med bakgrunn i dagens elevtall så ligger det an til en klasse ned på ungdomstrinnet fra høst 2017, samt ytterligere en ned fra høst Redusert sykefravær/effektivisering. Helårsvirkning naturfagstime: Regjeringen foreslår å øke timetallet i grunnskolen med én uketime fra høsten 2016, noe som skal gi én ekstra time undervisning i naturfag. Endringen i timetallet medfører en utgift for kommunen i 2017 tilsvarende kr ,-. Tidlig innsats: Det er føringer fra Regjeringen om styrking av arbeid med tidlig innsats i grunnskolen. Faglig svake elever skal få tilbud om tidsavgrenset intensivopplæring som ikke forutsetter sakkyndig vurdering eller omfattende saksbehandling. Målet med lovforslaget er at elevene fullfører grunnskolen uten avvik fra kompetansemålene i læreplanene for fag. Tidlig innsats vil være et sentralt tema i stortingsmeldingen om kvalitet i skolen og statlig virkemiddelbruk som skal legges fram tidlig i Det er satt av kr for tiltaket for Økonomisk utvikling (drift) Rammene fordeles hver enkelt skole vha. fordelingsmodellen Fra kont. rammer 2017 Fra kont. rammer 2018 Fra kont. rammer 2019 Fra kont. rammer 2020 Regnskap 2015 Just. budsj Oppr. budsj Skolens fellesutgifter Skoler samlet Sum Skoler Investeringsramme Oppfølgin. Prosjekt Restmidler pr 2. tertial 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 HK Uteområdet skole HK Modulbygg Sætre skole HEKF Modulbygg Sætre skole HEKF Flerbrukshall Tofte HEKF Regulering Filtvet skole -salg 300 HEKF Uteområdet flerbrukshall/husk HEKF Renovering jentetoaletter Folkestad HEKF Grytnes skolekjøkken Sum Skoler Investeringprosjektene er spesifisert inkl. MVA Omtale av enkeltprosjekter Uteområdet skole /Utemiljø Hurumskolene: I Hurumskolen er det et sterkt behov for oppgraderinger og investering i et bedre utemiljø. I en tid der barna tilbringer stadig mer tid på skole og SFO må vi utvikle mer fysisk stimulerende lekeplasser og nærmiljøanlegg. Modulbygg Sætre skole: I sak 54/2016 ble det fattet følgende vedtak: For å få en arealmessig forsvarlig drift av Sætre skole, avsettes det nødvendige beløp for snarlig anskaffelse av brakker, enten ved kjøp eller leie. Det legges frem egen sak om finansiering av modulbygg ved Sætre skole». Flerbrukshall Tofte har estimert byggestart i desember. Juryen for prosjektet har gjennomført en god prosess for å velge hvilket prosjekt som tilfredsstilte de fleste kravene til brukerne, og deltatt i å se på besparende tiltak i prosjektet. Kontrakten er inngått basert på budsjettdekning og reserver/marginer i prosjektet. HEKF mener det er riktig å sette av rammer til kvalitetsforbedringer i prosjektet. Dette er både ifm terreng/uteområdet rundt flerbrukshallen, skole, gymsal på HUSK. Dette er innspill som er mottatt knyttet til flerbrukshallen i senere tid. HEKF har i denne sammenheng innmeldt økt ramme for hallprosjektet på 5 mill.kr.. Oppgradering og garderober/elevtoaletter Folkestad: Nødvendige oppgraderinger jentetoalett /tilsvarende som for guttetoalett. 56

58 Grytnes skolekjøkken: Rommene trenger en totalrehabilitering. Det betyr utskifting av gulvbelegg, støydemping i tak og vegger, ny løsning på ventilasjon og utskifting av inventar og utstyr. Vedtatt skolebruksplan tilrettelegger for en utvikling av ressurssterke skoler, konsentrert om Sætre- og Tofte-/Filtvetområdet. Kommunestyret har i forlengelse av planen vedtatt rehabilitering av barneskole i Tofte-/Filtvetområdet og ny barneskole på Sætre med tanke på økt elevtall knyttet til Storsandutbyggingen. Med bakgrunn i elevtallsprognoser og utbyggingsstatus på Storsand er det ikke foreslått å starte investeringen med ny barneskole på Sætre i denne økonomiplanperioden. Ny skolebruksplan og utredning av ny skole på Sætre skal politisk behandles tidlig i Disse må legge føringer for fremtidig skolestruktur Kommunestyrets vedtak a. Hurum kommune investerer totalt 170,5 MNOK i fireårsperioden til bygging av ny Sætre skole. Skolen beregnes ferdig i Dette arbeidet bes koordineres med nye Asker kommune og særlig å se på en helhetlig løsning for Sætre-/Årosområdet for både barne- og ungdomsskoletrinnet. b. Vedtak om å kjøpe nye modulbygg til Sætre skole reverseres. Bakgrunnen for dette er nye opplysninger og beregninger som viser at elevtallet synker og at det ikke er behov for disse. Kjøpekontrakten bes kansellert om mulig, evnt må bestilte modulbygg selges. c. Kommunestyret ber rådmannen om å søke å etablere alternative løsninger til Brakar sitt skoleskysstilbud. Dette tilbudet søkes også etablert som ringbussrute i rushtiden for alle Hurums innbyggere. Dette tilbudet vurderes gjennomført uten ekstra kostnad. 7.3 PPT Om PP-tjenestens lovpålagte oppgaver i Opplæringsloven 5.6 Pedagogisk-psykologisk tjeneste er etter loven kommunens/fylkeskommunens sentrale sakkyndige organ og er hjemlet i Opplæringslovens 5-6. PP-tjenestens hovedoppgaver er: Være sakkyndig instans, skrive sakkyndig vurdering som innebærer både utredning og tilrådning i forhold til opplæringstilbud for elever med særskilte behov. Hjelpe barnehager og skoler med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for barn og elever med særskilte behov. Fra og med august 2016 er følgende gjeldende ang barnehage: Om PP-tjenestens lovpålagte oppgaver i Lov om barnehage 19c og d Den pedagogisk-psykologiske tjenesten er sakkyndig instans i saker om spesialpedagogisk hjelp og skal bistå barnehagen i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å tilrettelegge barnehage tilbudet for barn med særlige behov. Hurum PPT ser viktigheten av å legge stor vekt på systemarbeid ved tidlig innsats og forebygging. I tillegg anser vi det som svært viktig at det er lav terskel for å søke råd hos PPT og at virksomheten er tilgjengelig for andre instanser, barn, unge og foresatte. Budsjettet inngår i ramme til politisk og administrativ styring. 57

59 Utviklingstrekk Økt omfang av oppgaver når det gjelder spesielt systemarbeid, med fokus på forebygging, medfører totalt sett større arbeidspress. Når det gjelder barnehage er det fra og med august 2016 tydeligere regulert i lovverket at vi skal arbeide systemrettet. Virksomheten deltar i stadig større grad i samarbeid med skoler, barnehager og andre hjelpeinstanser samt deltagelse i kommunale oppnevnte grupper og prosjekter der det er forventet eller pålagt at vi deltar. Risikoområder PPT har lovpålagte oppgaver angående det å arbeide både med sakkyndighetsarbeid og med systemrettet arbeid. Dersom PPT skal kunne oppfylle de lovpålagte oppgavene og målene som framkommer under, vil det være en risiko for at arbeidsmengden blir såpass stor i forhold til antall årsverk at det vil kunne bli vanskelig å gjennomføre. Vi ser allerede en tydelig tendens i den retningen Handlingsprogram Hovedmål Tidlig innsats i barnehagen gir positive resultater Delmål Frist Måleindikator Faste veiledningsmøter med de tre største barnehagene, hhv annenhver uke og en gang pr mnd Antall møter som er gjennomført Oppfølging av LP i de barnehagene som er involvert i dette Oppsatt plan for gjennomføring av LP-veiledning følges samt samlinger Systematisk og direkte oppfølging i enkeltsaker Dokumentasjon i ppi og informasjon fra Kostra-tall Hovedmål Vi er et lavterskeltilbud Delmål Frist Måleindikator Vi deltar på: Foreldremøter Samarbeidsmøter Barselgrupper 2017 Kalenderoppføringer Referater fra PPTs drøftingsmøter Referater fra samarbeidsmøter Personalmøter Veiledningsmøter med grupper av ansatte i skole og barnehage Hovedmål Vi samarbeider godt på tvers av fagenhetene for å hjelpe barn og unge Delmål Frist Måleindikator Vi deltar i: Oppvekstteam Ansvarsgruppemøter TIBIR Arbeid mot mobbing; barnas/elevenespsykososialt læringsmiljø Arbeidsgruppe ang alternativt opplæringstilbud Gruppe: Barns som bekymrer Gruppe: Bekymringsfullt fravær 2017 Kalenderoppføringer Referater Rapporter Handlingsplaner 58

60 7.3.4 Målekort Antall aktive saker blant barn i førskolealder Landet 2015 Hurum 2015 Hurum tertial Måltall (Fram til 2. kvartal totalt 30 saker; 8 barn begynte på skolen H-16) Driftsramme Ramme er lagt under administrasjon og politisk styring Investeringsramme Ingen foreslåtte investeringer i planperioden. 7.4 Barnehager Om virksomhetene Rammeområdet barnehage består av 5 kommunale barnehager organisert som to virksomheter og et oppvekstsenter. Det er 5 private ordinære barnehager og i tillegg er det 2 private familiebarnehager. Det er til sammen 440 barn som har barnehageplass, 210 av disse er i kommunale barnehager Utviklingstrekk Rammeplan for barnehager er under revidering. Det forventes at ny plan vedtas i Stortinget i løpet av Rammeplan er en forskrift til Lov om barnehager. Det er et økt fokus på barnehagens innhold, og at barnehagen skal gi et godt pedagogisk tilbud. Dette krever økt fokus på personalet samlede kompetanse. Samfunnsutviklingen er medvirkende til større mangfold i barnegruppene. Det er et økende antall barn med flerspråklig bakgrunn. Antallet barn med behov for spesialpedagogisk hjelp øker Risikoområder Lite ressurser til vikarer medfører at virksomhetsleder må bidra på avdelinger for at forsvarligheten med hensyn til sikkerheten for barna ivaretas. Et lavere antall barn medfører at gruppene ikke er fylt opp. I og med at vi har en økonomisk fordeling som gir et tilskudd per barn, har vi grupper som er meget lavt bemannet men som må ha like lang åpningstid som andre. Viktig med 3 hele stilinger per avdeling. Det er ledig kapasitet i både kommunale og private barnehager Handlingsprogram Hovedmål Barna opplever aktiviteter som stimulerer, Språk, kreativitet, nysgjerrighet og motorisk utfoldelse. 59

61 Delmål Frist Måleindikator Barna får utforske og leke med tall, former, mønster og matematiske begreper. Barna får varierte og rike erfaringer som er viktig for å forstå begreper. Personalet jobber systematisk med verktøyet «språkløyper» Hovedmål Plan perioden Alle barnehager gjennomfører minimum en måned med tema matematikk. Må synliggjøres i periodeplaner og Plan perioden evalueringer Alle personalgrupper har arbeidet med ti økter i språkløypepakken. Barn og foreldre skal oppleve medvirkning, inkludering og annerkjennelse i møte med barnehagen Delmål Frist Måleindikator Barn og foreldre skal bli møtt i garderoben om morgenen, og alle foreldre skal få informasjon om barnets dag ved henting, helst hver dag. Foreldrene har rett til å stille krav og forventninger til barnehagen gjennom FAU, foreldresamtaler og foreldremøter. Hovedmål Plan perioden Plan perioden. Brukerundersøkelse gjennomføres en gang per år. Årsplan og brukerundersøkelse Barnehagen sender tidlig melding til barnevernstjenesten Delmål Frist Måleindikator Antallet meldinger til barnevernstjenesten skal øke. Plan perioden Målekort Landet 2015 Hurum 2015 Hurum tertial Måltall 2017 Andel pedagogiske ledere og styrere med barnehagelærerutdanning i prosent Antallet bekymringsmeldinger til barnevernet skal øke Brukerundersøkelse: - I hvor stor grad er du fornøyd med informasjon om det som skjer i barnehagen? - Alt i alt, i hvor stor grad er du fornøyd med barnehagen barnet ditt går i? 91, Mer enn 3. 4,8 4,7 Ikke undersøkt 5,0 5,2 5,0 Ikke undersøkt 5,3 60

62 7.4.6 Driftsramme Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Barnehager Opprinnelig budsjett Adm. endringer og vedtatte føringer Nedjustering av deflator helårsvirkning Tiltak/behov strategi, organisering Spesialpedagogisk hjelp Befolkningsutvikling Nedgang antall barn Effektivisering Effektivisering/redusere sykefravær Konsekvensjustert ramme i 2016-priser Pris og lønnsdeflator fra 2016 til Statlige føringer Gratis kjernetid - helårseffekt Forslag til ramme for ny planperiode Forklaring og konsekvensvurdering Nedjustering av lønnsvekst for I statsbudsjettet for 2016 ble det lagt til grunn lønnsvekst på 2,7 %. På grunnlag av 2016 lønnsoppgjøret i kommunesektoren ble lønnsveksten redusert til 2,4 %. Virksomhetenes rammer reduseres med helårsvirkningen. For å dekke faktiske vedtak om spesialpedagogisk hjelp i kommunale og private barnehager er budsjettbehovet en økning på 0,4 mill.kr. Antallet barn med rett til spesialpedagogisk hjelp har økt de siste årene, og det er flere barn med store hjelpebehov. Det har vært en nedgang i antall barn i alderen 1-5 år. De kommunale og de private barnehagene får rammer ut i fra antall barn i barnehagen per og Det er anslått en nedgang i antall barn i hele økonomiplanperioden. Redusert sykefravær/effektivisering. Høsten 2015 ble det innført gratis kjernetid i barnehager for alle fire- og femåringer fra familier med lav inntekt. Ordningen ble fra høsten 2016 utvidet til å omfatte treåringer. Kommunene kompenseres for helårsvirkningen. 61

63 Økonomisk utvikling (drift) Regnskap 2015 Just. budsj Oppr. budsj Fra kont. rammer 2017 Fra kont. rammer 2018 Fra kont. rammer 2019 Fra kont. rammer 2020 Fellesutgifter barnehager Private barnehager Kommunale barnehager Sum Barnehager Lønnspott og deflator ligger budsjettert på fellesu tgifter. De kommunale barnehagenes endelige rammer fordeles med utgangspunkt i antall barn per Investeringsramme Oppfølgin. Prosjekt Restmidler pr 2. tertial 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 HK Utendørs lekeplasser Sum Barnehager Investeringprosjektene er spesifisert inkl. MVA Omtale av enkeltprosjekter Utendørs lekeplasser: Utelekeplassene har stort behov for oppgradering etter sikkerhetskontroll er mye lekeutstyr fjernet Kommunestyrets vedtak a) Rådmannens forslag om å avsette ,- til investering i utendørs lekeplasser i barnehagene for 2018 og 2020, flyttes frem ett år da en opprusting ses som nødvendig på et tidligere tidspunkt. 62

64 7.5 Hurum kompetansesenter Om virksomheten Virksomheten omfatter flyktningetjeneste og voksenopplæring. Flyktningetjenesten bosetter og veileder flyktninger i introduksjonsprogram. Området er regulert av Introduksjonsloven. Voksenopplæringen gir opplæring i norsk med samfunnskunnskap etter Introduksjonsloven og grunnskole for voksne etter Opplæringsloven. Nøkkeltall: 80 deltakere på norskopplæring, 43 flyktninger i introduksjonsprogram, 4,6 årsverk i flyktningetjenesten og 7 årsverk i voksenopplæringen Utviklingstrekk Kommunestyret vedtok i 2015 en ekstrabosetting av flyktninger. Man gikk fra å bosette 20 flyktninger pr. år til 32 flyktninger pr. år i perioden Videre er det vedtatt en bosetting på 30 flyktninger pr. år i 2018 og Ny anmodning fra IMDI er bosetting av 25 flyktninger per år. Flyktningetjenesten får flere henvendelser enn tidligere med spørsmål om hvordan innbyggerne, lag og foreninger i Hurum kan bidra til integrering av flyktningene. Kommunestyret har vedtatt at det skal tas initiativ til en frivillighetsstafett i integreringsarbeidet. Hurum Røde kors gjør en stor og velorganisert innsats i arbeidet med integrering av flyktninger i Hurum. De har ordning med frivillige lesehjelpere inn i voksenopplæringen, flyktningguider, kvinnegruppe, herrelag og forskjellige turer. Flyktningetjenesten har opprettet en facebook side: «Flyktningetjenesten i Hurum hjelp oss å hjelpe» Siden benyttes til å formidle flyktningenes behov og har fått stor positiv respons. Vi ser økt innvandring til kommunen. Det gjelder arbeidssøkende EU borgere og familiegjenforente fra alle verdensdeler, gifte nordmenn. EU borgere må selv betale for norskopplæring. Voksne familiegjenforente har rett og plikt til 600 timer opplæring i norsk med samfunnskunnskap. Det er innført plikt til å ta avsluttende prøve i samfunnskunnskap for alle voksne innvandrere med rett og plikt til opplæring i norsk med samfunnskunnskap. De fleste flyktningene er bosatt på Tofte og Filtvet Risikoområder Økt innvandring og økt bosetting av flyktninger har ført til større press på voksenopplæringen. Vi har for få og for små klasserom tilgjengelig. Det er meldt avvik på for høye CO2 konsentrasjoner i eksisterende klasserom i Sætrehallen. Flyktningetjenesten leier inn 45 boliger fra private. Disse boligene fremleies til flyktninger. Vi bruker nesten 1 av våre 4,6 årsverk på arbeidet med å forvalte boligene forsvarlig. I mange kommuner er det mer profesjonelle eiendomsselskap eller boligkontor som skaffer og leier ut boliger. En slik organisering ville sikre kvalitet i arbeidet og frigjøre ressurser til arbeid med integrering. Høye priser på utleieboligene i Hurum fører til at stadig flere av flyktningene i introduksjonsprogram blir avhengige av økonomisk sosialhjelp. Vi ser stort behov for enkle, rimelige utleieboliger/boliger for salg. Økt bosetting av flyktninger krever økt innsats i arbeidet med integrering. Det er usikkert om vi kan bosette så mange flyktninger som vedtatt med nåværende bemanning. Oppfølgingen av hver enkelt flyktning ligger på et absolutt minimum, det vil gi dårligere resultater enn hva som er ønsket og mulig. 63

65 Det kan være uheldig for integreringen at de fleste flyktningene bosettes på Tofte/Filtvet. Derfor ønsker vi å spre bosetting av flyktninger utover hele kommunen. Busstilbudet er en sterkt begrensende faktor for hvor i kommunen vi kan bosette Handlingsprogram Hovedmål Styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i utdanning, yrkes - og samfunnsliv og deres mulighet for økonomisk selvstendighet Delmål Frist Måleindikator Bosette 25 flyktninger i 2017 i tråd med IMDIs anmodning Bosette flyktningene spredt i kommunen Min. 50 % av de som avslutter introduksjonsprogram går over i videregående utdanning eller arbeid (minst 40 % stilling) Øke kunnskapen om og forståelsen for flyktningenes situasjon og betingelser Flyktninger deltar ved behov i NAVs kvalifiseringsprogram/aktiviteter, KVP Samarbeide med og legge til rette for frivillige organisasjoner i arbeidet med integrering Alle innvandrere med rett og plikt til norsk med samfunnskunnskap skal få tilpasset opplæring. Det skal utarbeides individuell opplæringsplan, IOP, for hver enkelt deltaker Alle innvandrere med rett skal få opplæring og bestå offentlig prøve i samfunnskunnskap 100 % av elevene fullfører og består grunnskoleeksamen Antall Oversikt over hvor flyktningene bosettes Se resultatene i NIR, Nasjonalt introduksjons register Registrere utadrettede aktiviteter Antall som får KVP i NAV Registrere de lag og foreninger vi samarbeider med Antall deltakere Antall IOPer Antall beståtte prøver Antall fullført og bestått 64

66 7.5.5 Målekort Antall bosatte flyktninger etter avtale med IMDI Andel i minst 40 prosent stilling eller direkte til videregående opplæring etter endt introduksjonsprogram Landet 2015 Rammeomr Rammeomr tertial Måltall Driftsramme Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Hurum kompetansesenter Opprinnelig budsjett Adm. endringer og vedtatte føringer Økt introduksjonslønn ved økt bosetting Nedjustering av deflator helårsvirkning Effektivisering Effektivisering/redusere sykefravær Konsekvensjustert ramme i 2016-priser Pris og lønnsdeflator fra 2016 til Forslag til ramme for ny planperiode Forklaring og konsekvensvurdering Rammene på Kompetansesenteret henger sammen med og er justert for antallet flyktninger som skal bosettes. Tilsvarende gjelder for integreringstilskuddet kommunen mottar, men tilskuddet ligger budsjettert under budsjettskjema 1A og ikke på Kompetansesenterets budsjettramme. Kommunestyret vedtok å bosette flere flyktninger. Kommunen har bosatt 34 flyktninger i I 2017 budsjetteres det med å bosette 25 flyktninger i tråd med anmodning fra imdi. Nedjustering av kommunal deflator for I statsbudsjettet for 2016 ble det lagt til grunn lønns- og prisvekst på 2,7 %. På grunnlag av 2016 lønnsoppgjøret i kommunesektoren ble lønnsveksten redusert til 2,4 %. Virksomhetenes rammer reduseres med helårsvirkningen. 65

67 Økonomisk utvikling (drift) Regnskap 2015 Just. budsj Oppr. budsj Fra kont. rammer 2017 Fra kont. rammer 2018 Fra kont. rammer 2019 Fra kont. rammer 2020 Fellesutgifter Hurum kompetansesenter Voksenopplæring norsk og samfunnskunnskap Grunnskole for voksne Flyktningetjenesten Hurum Administrasjon/ Ledelse Mottaksklasse Sum Hurum kompetansesenter Lønnspott og deflator ligger budsjettert på fellesutgifter Investeringsramme Ingen foreslåtte investeringer i planperioden Kommunestyrets vedtak a) Kommunestyret ber rådmannen om å relokalisere Hurum Kompetansesenter til Filtvet skole så snart skoledriften er flyttet til nye Tofte skole. Fremtidig lokalisering ses i sammenheng med verbalforslag 4 og vedtak om en langsiktig plan for utnyttelse av kommunale formålsbygg. 7.6 Familiens hus Om virksomheten Familiens Hus består av fagenhetene barneverntjenesten, familietjenesten og forebyggende helsetjenester. Forebyggende helsetjenester: Forebyggende helsetjenester består av helsestasjon, skolehelsetjeneste, ungdomshelsestasjon jordmortjeneste og fysioterapi for barn. Fagenheten har en sentral rolle i tidlig rusforebygging og helsefremmende og forebyggende tiltak for god helse, omsorg og livsstil i et familieperspektiv. Tjenesten er ansvarlig for psykisk helse for barn og unge og for koordinerende enhet 0 til 20 år. Familietjenesten: Tjenesten er et lavterskeltilbud for familier med tilbud både på individ- og gruppenivå. Består av familieterapeuter, familieveiledere, PMTO-terapeuter, sped- og småbarnskonsulent, og miljøarbeid for enslige mindreårige flyktninger. Barneverntjenesten: Barneverntjenesten jobber med å sikre at barn og unge som lever under forhold som skader helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg. Barneverntjenesten i Hurum består av ansatte med høy kompetanse Utviklingstrekk Stort press på skolehelsetjenesten, økt antall komplekse saker med behov for koordinering. Økt antall ungdommer rapporterer om depressivt stemningsleie og ensomhet iflg Ungdata. Økt antall unge mødre under 20 år 66

68 Press på flyktninghelsetjenesten i forbindelse med gjenforening. Flere barn med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Ca. 170 barn fikk tilbud om lavterskel tiltak i familietjenesten i Det er et stort press på tjenesten. Ikke kapasitet til å ta alle saker/henvendelser fra barneverntjenesten. Kostnadene med tiltak i hjemmet i barneverntjenesten har sunket etter at familietjenesten ble opprettet. Det har de senere årene vært en klar nedgang i institusjonsplasseringer, og det ligger nå på et stabilt lavt nivå. En liten økning i antall meldinger fra 100 i 2014 til 108 i De første månedene i 2016 hadde en svært stor økning i antall meldinger på kort tid, totalt antall meldinger i 2016 ser ut til å bli høyere enn de foregående årene. Antallet barn med barnevernstiltak er ganske stabilt (95 i 2014 og 91 i 2015). Antall plasserte barn under 18 år var 30 i 2014 og 28 i Barneverntjenesten har en stor kompleksitet og alvorlighetsgrad i barnevernssakene. Det settes inn tiltak for samordnet tverrfaglig innsats på et tidligere tidspunkt for å forebygge denne utviklingen. Økningen i plasseringer har vært formidabel de siste årene på landsbasis. Kravene til saksbehandling er styrt av lov og forskrifter med minimumskrav og frister. Vedtak ihht barnevernloven binder opp utgiftene fremover. Kostnadene til tiltak i hjemmet holdes innenfor budsjett, men kostnadene til plasserte barn vil holde seg på et nivå over budsjettert i lang tid. 20 av barna i fosterhjem i dag vil være under 20 år i 2020 og trolig fortsatt bo i sitt fosterhjem. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner politisk vedtatt den 3.mars 2015, og revidert til Handlingsplan for Barns om Bekymrer sommeren Den tverrfaglige ressursgruppen, ledet av barneverntjenesten, er nå spredt ut med informasjon og opplæring til ansatte og innbyggere i Hurum Kommune. Alle barn i 2. og 8. klassetrinn vil få informasjon om temaet vold, seksuelle overgrep og rus årlig. Målet er å forebygge at barn i kommunen utsettes for, eller er vitne til vold, samt og tidlig kunne avdekke bekymringsfulle forhold i barnas oppvekstforhold. Økt fokus på dette kan føre til et økt antall meldinger til barneverntjenesten. Varig styrking av barneverntjenesten. Det er innvilget 2,04 mill. kr. i styrking av saksbehandlere og til behandlingsmetoden Parent Management Training Oregon (PMTO). Dette er en varig styrking som vi ikke rapporterer på. Det jobbes kontinuerlig med kvalitet i tjenestene. Eksempler på dette er evalueringsverktøy, kompetanseplan og innføring av TIBIR (tidlig innsats for barn i risiko) i hele kommunen Risikoområder Ungdata-undersøkelsen 2015 viser at et større antall ungdommer rapporterer om depressivt stemningsleie og ensomhet. Folkehelsebarometeret 2015 viser bekymring knyttet til høy andel ungdommer som mottar sosialhjelp og andel med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landsgjennomsnittet mm. Ut fra erfaring og forskning er dette risikofaktorer ifht problematisk rusbruk i senere alder. Flere unge under 20 år får barn, disse trenger i mange tilfeller tettere oppfølging på grunn av sin alder og umodenhet, både før og etter fødsel. Familietjenesten er i stor grad bygd opp på tidsavgrensede tilskuddsmidler. Avdelingen har en nøkkelrolle i forebyggende arbeid og tidlig innsats i familier med ulike utfordringer. Det er derfor svært viktig å få en større del av denne avdelingen inn i ordinær drift for å opprettholde høy kompetanse slik at man i størst mulig grad kan forebygge behov for tyngre tiltak. Man risikerer vansker med rekruttering samt vansker med å beholde dyktige fagfolk dersom man kun kan tilby tidsavgrensede prosjektstillinger og ikke faste stillinger. 67

69 7.6.4 Handlingsprogram Hovedmål Vi gir barn, unge og deres familier rett hjelp til rett tid på rett sted. Vi jobber forebyggende og tilbyr hjelpen så tidlig som mulig. Vi er et reelt lavterskeltilbud. Vi har systemer og rutiner som sikrer god samhandling og godt samarbeid internt og eksternt. Delmål Frist Måleindikator Implementering av TIBIR følger utarbeidet plan. Barn og unge med behov for langvarige og koordinerte tjenester skal sikres et helhetlig og koordinert tjenestetilbud og få tilbud om en personlig koordinator. Barneverntjenesten benytter tiltak fra Familietjenesten fremfor kjøp av eksterne tjenester. Barneverntjenesten skal få flest mulig meldinger på barn i aldersgruppen 0-5 år for å kunne sette inn tiltak på et tidligst mulig stadium. Familietjenesten skal gi forebyggende tiltak til flest mulig barn Følger oppsatt plan i hht. milepæler 2017 Andel av de som søker om IP som får tilbud om personlig koordinator Antall barneverntiltak som utføres av familietjenesten % av antall meldinger totalt på barn i alder 0-5 år Antall berørte barn som får hjelp av familietjenesten Målekort Landet Hurum Hurum 2016 Måltall tertial Andel barnevern- meldinger på barn i alder 0-5 år i prosent Antall plasseringer i institusjon Under 2 Antall berørte barn som får hjelp av familietjenesten. Antall saker i familietjenesten som er - Ikke målt 9 20 tiltak for barnevernet. Gjennomsnittlig fornøydhet med helsestasjonen Ikke utført undersøkelse - Ikke utført undersøkel se Måltall 2018 formuleres etter gjennomført baselineundersøk else i

70 7.6.6 Driftsramme Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Familiens hus Opprinnelig budsjett Adm. endringer og vedtatte føringer Nedjustering av deflator helårsvirkning Befolkningsutvikling Mindreårige flyktninger oppfølging (NAV og BUV) Tiltak/behov strategi, organisering Fosterhjem Institusjon Effektivisering Effektivisering/innsparingskrav barneverner ( i tråd med vedtatt Effektivisering/redusere sykefravær Konsekvensjustert ramme i 2016-priser Pris og lønnsdeflator fra 2016 til Statlige føringer Skolehelsetjeneste Forslag til ramme for ny planperiode Forklaring og konsekvensvurdering Nedjustering av kommunal deflator for I statsbudsjettet for 2016 ble det lagt til grunn lønnsvekst på 2,7 %. På grunnlag av 2016 lønnsoppgjøret i kommunesektoren ble lønnsveksten redusert til 2,4 %. Virksomhetenes rammer reduseres med helårsvirkningen. Lønn og utgiftsdekning til fosterhjem. Økning 4 fosterbarn ifht. budsjettert i Dette er kjente plasseringer. Det ble for 2016 kuttet alle institusjonsplasser i budsjettet i håp om at det ikke skulle bli nødvendig med slike tiltak. Det ble det, 1 ungdom er pr i dag i behandling på rusinstitusjon, målet i handlingsplanen er under 2 institusjonsplasser. Etter avviklingen av bofellesskap for mindreårige flykninger vil kommunen fortsatt ha ansvar for mindreårige flyktninger i en periode på 5 år fra de ankom kommunen. Utgiftene ligger under rammeområdene NAV og Familiens hus. Budsjettet trappes ned i planperioden. Barnevernet ble i 2015 styrket med 2. mill.kr for å få et realistisk budsjettnivå. Budsjettbehovet knyttet seg til fosterhjemsplasserte barn. Styrkingen ble vedtatt trappet ned fra 2016 med kr ,- for 2016 og ytterligere kr ,- i

71 Redusert sykefravær/effektivisering. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten: Regjeringen har gjennom flere år satset på helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det foreslås en ytterligere økning i 2017 ved at 50 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter er begrunnet med helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Bevilgningen må sees i sammenheng med opptrappings- planen mot vold og overgrep. I tillegg foreslås det å videreføre øremerket tilskudd til helsestasjon i Det stilles krav om bruk av midler i kommunerammen for å utløse det øremerkede tilskuddet. Økonomisk utvikling (drift) Regnskap 2015 Just. budsj Oppr. budsj Fra kont. rammer 2017 Fra kont. rammer 2018 Fra kont. rammer 2019 Fra kont. rammer 2020 Forebyggende helsetjenester Barnevern Psykisk helsearbeid Administrasjon og ledelse Bofellesskap for mindreårige flyktninger Familietjenesten Fellesutgifter BUV Sum Familiens Hus Lønnspott 2015 og deflator 2016 ligger budsjettert på fellesutgifter Investeringsramme Oppfølgin. Prosjekt Restmidler pr 2. tertial 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 HEKF Bankbygget oppgradering Sum Familiens hus Investeringprosjektene er spesifisert inkl. MVA Omtale av enkeltprosjekter Helsestasjon - oppgradering nye lokaler: Riving av nåværende helsestasjon og tilpasning av lokaler i eksisterende kommunalt bygg. 70

72 7 Helse, omsorg og velferd Føringer fra vedtatt kommuneplan Andelen eldre i Hurum vil øke markant i årene framover. Behovene vil variere mye og det være behov for et mangfold av tilbud som kan møte ønskene. Det følger betydelige behov for investeringer for å møte denne utviklingen, bl a utvikling og bygging av nytt sentralt omsorgssenter. Tverrfaglig folkehelsearbeid med fokus på grupper med store levekårsutfordringer og dårlig helse. Tilrettelegge for fellesskap, deltagelse og hverdagsaktivitet som gir bedret folkehelse for alle. Hurum kommune skal arbeide for å forebygge og minimere konsekvenser av uønskede hendelser. Hovedmål for Helse, Omsorg og Velferd: Hurum kommune skal tilby helse, omsorg- og velferdstjenester av høy kvalitet som bidrar til god helse og forbygger sykdom. Tjenestene skal oppleves trygge, tilgjengelige og likeverdige ref vedtatt Verdidokument Virksomhetene skal ha fokus på å bedre folkehelsen, forebygge og gi tidlig innsats, underbygge frivillighet og gi ressursorientert omsorg. I tillegg skal det satses på økt kvalitet og kompetanse i alle ledd Delmål Frist Måleindikator Planlegging av omsorgsbygg ref K-styre vedtak Ferdig planlagt Det gjennomføres brukerundersøkelse en gang pr år 2 halvår Svarprosent Øke antall plasser med heldøgns omsorg 1 halvår 2017 Leie plasser på Bråset og/eller ta i bruk minimum 5 plasser i underetasjen et på Filtvet Felles målekort Sykefravær per område i prosent Rammeområdet 2015 Rammeområdet tertial Måltall 2017 Helse og omsorg 7,8 7,3 5,5 NAV 9,3 7,1 5,5 Avviksmeldinger per område Rammeområdet 2015 Rammeområdet tertial Måltall 2017 Helse og omsorg NAV

73 Budsjettavvik per område i prosent Rammeområde 2015 Progn. Helår 2016 per 2. tertial Måltall 2017 Helse og Omsorg 1,28 1,90 0-0,5 NAV -1,43-4,70 0-0,5 7.2 Helse og omsorg Om virksomheten Omfatter hjemmetjenester og rehabilitering, heldøgns omsorg og demensomsorg, friskliv, psykisk helse og rus og tjenester til funksjonshemmede i tillegg til NAV (kommunal del) Utviklingstrekk Hurum kommunes befolkningssammensetning med hensyn til eldre og spesielt antall psykisk utviklingshemmede bidrar til at kommunen i prinsippet har et høyere behov for pleie- og omsorgstjenester enn gjennomsnittet for landet. De fleste utviklingstrekk og framskrivninger tyder på at morgendagens brukere blir flere enn før, de vil være i alle aldersgrupper og ha et mer sammensatt omsorgsbehov. De nærmeste årene viser statistikken at brukere i aldersgruppen år vil vokse, mens den sterke veksten i aldersgruppen over 80 år først kommer om år. Vi ser også i Hurum en kraftig økning av demens i befolkningen, både blant yngre og eldre, og ofte i kombinasjon med psykiatridiagnoser. Antall brukere med behov for tjenester fra Virksomhet for funksjonshemmede, er også økende fra år til år. Dette pga. tilflytting, og at brukerne lever betydelig lenger. BPA er innført som en rettighet, og det forventes økning i antall søknader. Frisklivssentralen opplever økt antall henvisninger og et stort press på tjenesten. Frisklivsentralen er et viktig tiltak for å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet i befolkningen, noe som henger sammen med mål i Samhandlingsreformen om å jobbe mer forebyggende ifht livsstilssykdommer og kroniske lidelser ihht kommunens folkehelseprofil. Frisklivssentralen er nært knyttet opp mot prosjektene Rask psykisk helsehjelp og felles kreftkoordinator for Hurum og Røyken. Kreftkoordinator jobber også tett opp mot hjemmetjenesten. Brukerplanundersøkelsen for 2014 viser at kommunen har store utfordringer knyttet til rus og psykisk helse. 147 personer er registrert med samtidig rus/psykisk helse utfordringer, hvorav 111 har store helseutfordringer knyttet til rusavhengighet. Samhandlingsreformen medfører at det kommunale hjelpeapparatet skal ivareta stadig flere og mer omfattende behov. De som skrives ut av sykehuset er sykere enn tidligere, og krever stor tverrfaglig innsats. For å få til et godt helhetlig individuelt tilpasset tjenestetilbud, kreves ekstra innsats, ressurser, kompetanse, tverretatlig og interkommunalt samarbeid til både planlegging og gjennomføring Risikoområder Vekst i befolkingen krever økte ressurser både i form av stillinger, kompetanse og differensierte tjenestetilbud. I tillegg øker behovet for kommunale boliger og heldøgns plasser. Det er for få plasser med rett kompetanse for mennesker med demens og alderspsykiatri, og de er for lite differensiert. 72

74 I Hurum kommune er BEON-prinsippet (Beste Effektive Omsorgs Nivå) politisk forankret i ny Helse- og omsorgsplan, og er et bærende prinsipp i all tjenesteutforming og tjenestetildeling. Dette betyr at man har et skreddersydd tjenestetilbud, og at brukerne skal ha trygghet for å få nødvendig hjelp og bistand utfra behov og der de oppholder seg. Tjenestetilbudene må bygges ut og utvikles i takt med befolkningsvekst og økning i behov. Dette gjelder alle nivå i omsorgstrappen. Ved utbygging i utakt kan f.eks. brukerne oppleve å få et tilbud som ikke er individuelt tilpasset, samtidig som kommunen risikere fordyrende mellomløsninger eks. kjøp av sykehjemsplasser og demensplasser. Institusjoner og annen boligmasse må ses på i forhold til kapasitet og fremtidige bygningstekniske krav. Det er store utfordringer knyttet til rus og psykisk helse fordi mange har samtidig rus/psykisk helseutfordringer. Hurum scorer dårlig på sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet, psykiske lidelser og legemiddelbruk, hjerte-karsykdommer og diabetes 2 på folkehelsebarometeret. Dette må forebygges fra tidlig alder og sees i et familieperspektiv. Ut fra folkehelsebarometeret og brukerplanundersøkelsen, er utfordringer knyttet til rusavhengighet og psykisk helse noen av de største folkehelseutfordringene i kommunen Handlingsprogram Hovedmål - Tjenestetildelingskontoret Gi innbyggerne og andre brukere en korrekt, raskt og saklig behandling av deres henvendelser og sørge for at de får de de tjenester de etter lov har krav på Styrket rettssikkerhet til brukerne ved å sikre likebehandling Delmål Frist Måleindikator Tjenestetildelingskontoret er i drift, og innsatsstyrt finansiering er implementert Oppstart Tjenestebeskrivelser er utarbeidet og tatt i I løpet av bruk 2017 Kommunal forskrift for lovfestet rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig med heldøgnsomsorg er vedtatt og at det er utarbeidet kriterier for tildeling og ventelister. Hovedmål Friskliv, rus og psykisk helse Tjenestetildelingskontoret er i drift, og innsatsstyrt finansiering er implementert Tjenestebeskrivelser er utarbeidet og tatt i bruk Kommunal forskrift for lovfestet rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig med heldøgnsomsorg er vedtatt og at det er utarbeidet kriterier for tildeling og ventelister. Friskliv, rus og psykisk helse har som oppgave å bistå mennesker med psykiske og fysiske utfordringer og lidelser, der målet er tilfriskning og bedre helse, samt støtte til å mestre eget liv Delmål Frist Måleindikator Psykisk helsetjeneste: Implementere Rask psykisk helsehjelp i ordinær drift. med en 100 % psykologstilling Videreføre arbeidet i samhandlingsteamet og Januar 2017 Eksisterende brukere, pluss ca nye brukere brukere med alvorlig psykisk 73

75 sikre helhetlige og koordinerte tjenester for personer med alvorlig psykisk sykdom og /eller rusproblematikk. (Ref. Samhandlingsteam og kommunesamarbeidet «Sømløse pasientløp» Hurum-Røyken-Asker «Hjem til hjem».) 2017 sykdom og / eller rus. Prosjektet videreføres Det vil bli søkt om prosjektmidler fra Fylkesmannen for videreføring. Hovedmål Tjenester til funksjonshemmede Gi gode tjenester av høy kvalitet Delmål Frist Måleindikator Knausen barnebolig rendyrkes til barnebolig og avlastning 2017 Rekruttere og beholde støttekontakter personer Øke kompetansenivået ved å gi egne ansatte tilbud om videreutdanning og å rekruttere flere med høgskoleutdanning. Etablere samarbeid med Asker og Røyken med tanke på mulig botilbud for noen av brukerne som har store og sammensatte behov dag som kjøpes utenbys plasser til Hjemmetjenester og rehabiliteringer Hovedmål 1: VIPS (verdibasert omsorg for mennesker med demenssykdom) implementeres i alle avdelinger Delmål Frist Måleindikator Alle ansatte skal ha undervisning i VIPS med mål om å dempe uro utagerende adferd, redusere medikamentbruk, og redusere HMS avvik blant ansatte Hovedmål 2: Økt kvalitet på dokumentasjon i pasientjournalen Delmål Frist Måleindikator Alle ansatte skal delta på kurs for dokumentasjon i Profil Hovedmål 3: Innføre Bestiller-utfører modell Delmål Frist Måleindikator Innføre Bestiller-Utfører modellen i Hjemmebaserte tjenester

76 Hovedmål 4: God omdømmebygging synliggjøre tjenesten Delmål Frist Måleindikator Ha et positivt oppslag om tjenesten og ansatte i media 2 ganger per år som beskriver tjenesten Hovedmål 5: Styrke Hverdagsrehabiliteringsteam Delmål Frist Måleindikator Ansette sykepleier i 100 % stilling for å øke satsningen på forebygging og tidlig innsats Heldøgnsomsorg Hovedmål 1: God og riktig ernæring til alle brukere, med oppfølging av ernæringsstatus Delmål Frist Måleindikator Hovedkjøkken gjennomfører merking av næringsdeklarasjon etter nasjonale retningslinjer Vektkontroll innføres på alle brukere i boliger og institusjoner ved innkomst og etter behov Ernæringsstatus kartlegges ved innkomst Fra og etter behov Alle avdelinger utpeker Fra Kjøkkenkontakter, med fokus på internkontroll Journal Hovedmål 2: VIPS (verdibasert omsorg for mennesker med demenssykdom) implementeres i alle avdelinger Delmål Frist Måleindikator Ressurspersoner i alle avdelinger utnevnes Ressurspersoner får nødvendig opplæring til å holde fagmøter med alle ansatte Alle brukere får tilpasset omsorg, der målet er å dempe uro utagerende adferd, redusere medikamentbruk, og redusere HMS avvik blant ansatte Høst 2016 Høst 2016 Ila 2017 Hovedmål 3: Økt aktivitet for brukere i boliger og institusjoner Delmål Frist Måleindikator Søke videreføring av tilskudd til dagaktivitet for mennesker med demenssykdom Jan

77 Øke frivillig innsats i samarbeid med NAV/Frivillige/kompetansesenter Inngå samarbeid med skoler og barnehager Hele året Hele året Hovedmål 4: Virksomheten har til enhver tid faglig forsvarlig sykepleierbemanning i forhold til bemanningsplan Delmål Frist Måleindikator Egen opplæringsplan utarbeides for sykepleiere Sykepleiere gis faglig opplæring minimum 2 ganger pr år Det opprettes sykepleierfaglig nettverk med møter min 2 ganger pr år Jevnlig gjennomgang av opplæringsplan / / Temadager Respons Ved rekrutteringsbehov annonseres det på Finn, NAV, FB og evt Sykepleien Hovedmål 5: Økt kompetanse hos ansatte ifht dokumentasjon og Iplos Delmål Frist Måleindikator Ansatte opplever tilstrekkelig kunnskap til å oppdatere Iplos v/ behov og endringer Ansatte opplever tilstrekkelig kunnskap til å dokumentere ifht forskrifter i Profil-Opplæringsbehov kartlegges hos den enkelte opplæringsplan Opplæringsplankurs for alle- tilpasset behov Målekort Antall døgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter Svarandel brukerundersøkelse i prosent Antall rask psykisk helsehjelp økes med 40 brukere Antall brukere med alvorlig psykisk sykdom og/eller rus skal få hjelp av samhandlingsteam Antallet barneboliger/avlastningsplasser Knausen Kompetansenivået i FUH økes Andel Høgskole i prosent Andel Fagskole i prosent Landet 2015 Hurum 2015 Hurum 2016 Måltall tertial Under 32 Ikke Ikke Minimum 60 gjennomført gjennomført Økning på

78 Antallet på praksisplass via NAV og Hurum kompetansesenter Antall hjemmeboende brukere som får en vurdering ut i fra prinsipper om hverdagsrehabilitering Andel hjemmeboende brukere som får økt funksjonsnivå etter gjennomført hverdagsrehabilitering

79 7.2.6 Driftsramme Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Helse, omsorg, rehabilitering/habilitering Opprinnelig budsjett Adm. endringer og vedtatte føringer Nedjustering av deflator helårsvirkning Prosjektstilling bestiller/utfører-modell ( ) Tjenestetildelingskontor Årsvirkning - Hverdagsrehabilitering - ergoterapeut Betzy krisesenter flyttes til helse og omsorg Tiltak/behov strategi, organisering Nattbemanning demens Tilskudd ressurskrevende bruker demens Legevakt Tilskudd til kreftkoordinator - kreftforeningen videreføres til Kjøp av plasser psykisk helse Ressurskrevende bruker FUH (fratrukket tilskudd IMDI) Tilskudd ressurskrevende bruker FUH Ressurskrevende bruker Hjemmetjenesten Tilskudd ressurskrevende bruker hj. Tj Budsjett tilskudd ressurskrevende brukere flyttes til helse Kjøp av plasser demens Beredskap/lokaler til sivilforsvaret Effektiviseringskrav Effektivisering ved tildeling av tjenester Effekt av ny organisering etc Effektivisering/redusere sykefravær Konsekvensjustert ramme i 2016-priser Pris og lønnsdeflator fra 2016 til Statlige føringer Rus /psykisk helse (RPH) Rehab og habilitering Avvikling av diagnoselister for fysioterapeuter Øyeblikkelig hjelp rus og psykiatri Forslag til ramme for ny planperiode

80 Forklaring og konsekvensvurdering Nedjustering av kommunal deflator for I statsbudsjettet for 2016 ble det lagt til grunn lønnsvekst på 2,7 %. På grunnlag av 2016 lønnsoppgjøret i kommunesektoren ble lønnsveksten redusert til 2,4 %. Virksomhetenes rammer reduseres med helårsvirkningen. Innføringen av bestiller utfører modell med innsatsstyrt finansiering vil føre til at volumet og tidsbruk på vedtak kartlegges bedre enn det gjøres i dag slik at vi får bedre styringsdata og bedre grunnlag for politiske beslutninger. Tjenestetildelingskontor skal fatte vedtak når modellen tas i bruk. Rammen for 2015 og 2016 ble styrket med kr ,- til arbeidet. Dette videreføres ikke i 2017 og fremkommer dermed som et trekk i rammen. Dette er i tråd med vedtatt økonomiplan Det er styrket med ressurser til en lederfunksjon til tjenestetildelingskontoret. Denne ble iverksatt i Hverdagsrehabilitering: Hurum kommune har mottatt tilskudd fra helsedirektoratet for å innføre Hverdagsrehabilitering i helse og omsorg. Målet er å styrke brukernes mulighet for å opprettholde og/eller gjenvinne sin fysiske, sosiale og/eller psykiske mestringsevne, samt å forebygge og utsette behov for kompenserende tjenester. Prosjektperioden ble avsluttet i 2016 og prosjektet er nå innlemmet i ordinær drift. Området styrkes med helårsvirkningen av tiltak. Erfaringer viser at man på få år har spart inn (i form av reduserte vedtakstimer)det man bruker på å sette i verk tiltaket. Betzy krisesenter: Budsjettpost for Betzy krisesenter flyttes fra rammen til NAV til Helse og omsorg. Nattbemanning demens: I dag er det nattbemanning på Knivsfjell (Nord). Denne ble opprinnelig lagt inn kun i 2016 budsjettet. Det er foreslått å videreføre denne. Det er i tillegg foreslått å styrke nattbemanning i sør Bjørnstadstubben og Helgetun med en nattevakt. Dette betyr at fra 2017 så har alle demensboliger nattvakt. Demensomsorgen har en bruker som defineres ressurskrevende bruker. Det vil søkes tilskudd som er anslått til ca. 1, mill.kr. Legevakt: Ny akuttmedisinforskrift gir økte krav til responstid og kompetanse i legevakten. I tråd med vedtaket i fjorårets budsjettbehandling, legges det inn en styrking av bemanningen med 4,7 årsverk til legevakten. Dette vil sikre døgnbemannet legevakt. Halvårseffekt i Kreftkoordinator: Eksternt tilskudd trappes ned. Kjøp av plasser psykisk helse: Innkjøp eksterne bo- og behandlingsplasser. Vi har 2 brukere med behov for døgnbemannet bolig i Behovet vil sannsynligvis vare over flere år framover. Det er sannsynlig at nye brukere med omfattende hjelpebehov vil øke i angitte budsjettperiode ( ). Ressurskrevende bruker FUH Tiltak ny bruker hos tjenester for funksjonshemmede er anslått til 4 mill.kr. etter fratrekk for tilskudd på 1. mill.kr. fra IMDI. Det forventes i tillegg tilskudd for denne brukeren på 3,2 mill.kr.(tilskuddsordning ressurskrevende bruker). Ressurskrevende bruker hjemmetjenesten: Hjemmetjenesten har en ny ressurskrevende bruker tiltaket er beregnet til kr 1,8 mill.kr. Av utgifter som overstiger 1,1 mill.kr. vil kommunen få refundert 80 % fra tilskuddsordningen for ressurskrevende brukere da dette er en bruker som er under 67 år. Det forventes tilskudd for denne brukeren med 0,6 mill.kr. Tilskudd til ressurskrevende bruker flyttes inn i budsjettrammen til helse og omsorg. Kjøp av heldøgns plasser demens Bråset. Jf. Sak behandlet i formannskapet Kommunen skal være kjent for trygge og robuste lokalsamfunn. I dette ligger det blant annet at kommunen skal arbeide for å forebygge og minimere konsekvenser av uønskede hendelser. 79

81 Det foreslås å sette av kr ,- til budsjett for beredskap. Dette skal dekke innkjøp av nødaggregat, samt leie av lokaler til sivilforsvaret med kr ,- årlig, kurs, opplæring, anskaffelse av CIM-app. etc. Det legges opp til at styrkingene og endringene i organiseringen med avdelingsledere, hverdagsrehabilitering, tildelingskontor vil gi gevinster i forholdt til effektivisering ved tildeling av tjenester og kostnader til sykefravær etc. Det legges inn krav om reduserte rammer. Kommuneproposisjon 2017 styrking rus RPH: Regjeringen vil styrke innsatsen på rusfeltet. Midlene fordeles etter delkostnadsnøkkelen for sosialhjelp. Det er lagt opp til å bruke kr pr år. Disse midlene legges det opp til å dekke rask psykisk helsehjelp i kommunen. Rehab- og habilitering: Regjeringen ønsker å styrke innsatsen på habiliterings- og rehabiliteringsområdet gjennom en opptrappingsplan. Kommunen skal settes i stand til å gi et godt og tilrettelagt rehabiliteringstilbud til sine innbyggere og over tid overta flere rehabiliteringsoppgaver fra spesialisthelsetjenesten. Det er lagt opp til å bruke kr pr år. Det foreslås å avvikle sykdomslisten (også kalt diagnoselisten) i forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi m.m., som gir fritak for egenandeler for fysioterapibehandling. Pasienter med diagnoser som står på denne listen må da betale egenandeler. Formålet med endringen er å legge til rette for mer rettferdig fordeling og best mulig bruk av fysioterapiressursene. Fra 2017 blir kommunene trukket 175 millioner kroner i rammeoverføringer på grunn av denne antatte ekstrainntekten. Øyeblikkelig hjelp psykisk helse- og rustjenester: I Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primær- helsetjeneste nærhet og helhet ble det varslet at den kommunale plikten til øyeblikkelig hjelp døgnopphold også skulle omfatte brukere med psykisk helse- og rusproblematikk fra Plikten til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Det er lagt opp til å bruke kr pr år. Økonomisk utvikling (drift) Regnskap 2015 Just. budsj Oppr. budsj Fra kont. rammer 2017 Fra kont. rammer 2018 Fra kont. rammer 2019 Fra kont. rammer 2020 Fellesutgifter helse og omsorg Friskliv, psykisk helse og rus Heldøgnsomsorg Hjemmetjenester og rehabilitering Klokkarstua helsetun Tjenester funksjonshemma Tjenestetildelingskontoret Sum Helse, omsorg, rehabilitering/habilitering Rammene er ment som anslag. Detaljbudsjettet legges før årsskiftet og det vil da komme endringer mellom virksomhetene. Lønnspott og deflator ligger budsjettert på fellesutgifter Investeringsramme Oppfølgin. Prosjekt Restmidler pr 2. tertial 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 HK Ny bil FUH HEKF Helsebygg generelle og spesielle prosjektering HEKF Helsebygg Sum Pleie og omsorg Investeringprosjektene er spesifisert inkl. mva Omtale av enkeltprosjekter Ny bil FUH: Tilrettelagt bil. Lovpålagt avlastning samt til brukere av barnebolig. 80

82 Helsebygg generelle og spesielle prosjektering: Mulighetsstudie, forprosjektering, tomt for ett samlet helsebygg. Helsebygg: Byggeprosjekt helsebygg. I handlingsplanperioden ligger det en stor satsing på eldreomsorgen gjennom etablering av et helsebygg med omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Helse og omsorgsplan ble rullert og vedtatt i kommunestyrets møte i sak 48/15. Planen beskriver behov for å utbedre og øke kapasiteten innen omsorgsboliger og omsorgsplasser med heldøgns bemanning. Våren 2016 ble det nedsatt en helsefaglig prosjektgruppe. Prosjektgruppen har gjort en tverrfaglig vurdering og presenterer en samlet anbefaling basert på erfaring og kompetanse, sentrale føringer og innspill fra brukergruppen og politikere. Den entydige anbefalingen fra prosjektgruppen går ut på at Hurum kommune bør bygge og etablere ett omsorgssenter som inneholder sykehjemsplasser, omsorgsboliger, omsorgsplasser, dagsentra, aktivitetstilbud og servicetilbud. Omsorgssenteret bør dekke dagens dokumenterte behov på 110 sykehjemsplasser / omsorgsboliger. Når det gjelder budsjettall så er dette foreløpig grove anslag. Dette vil måtte justeres når kostnadsoverslag foreligger Kommunestyrets vedtak a) Kommunestyret ber rådmannen om å legge frem en sak for helse- og omsorgsutvalget om å gjeninnføre kafe-/kantinedriften på Filtvet helsetun. Denne driften søkes å løses i samarbeid med NAV, Jobbhuset og frivilligheten. b) Øke fysioterapistilling på rehabilitering fra 20 % stilling til 50 % stilling for å styrke rehab- og habilitering. Dette kommer i tillegg til rådmannens forslag om å styrke tilsvarende. c) Økt bemanning i hjemmetjenesten/rehabilitering med 1 årsverk. Dette er et tiltak med sikte på å avlaste rehab og demensavdelingen, samt et tiltak som antas å bidra til å redusere sykefraværet på sikt. d) Ny 50 % stilling dedikert til arbeidet med velferdsteknologi. Dette tiltaket vil bl.a. på sikt bidra til å avhjelpe hjemmetjenesten og finne gode løsninger generelt innen omsorgssektoren i Hurum. 81

83 7.3 NAV Om virksomheten NAV Hurum er en virksomhet med 26 ansatte inkludert Supported Employment prosjektet som avsluttes Av disse er 14 kommunalt ansatte. Pr dags dato er NAV Hurum oppdelt i to hovedteam Service og Marked og Oppfølgingsteamet. Det er også opprettet et tverrfaglig Sosialteam for å ivareta kommunens sosiale utfordringer Utviklingstrekk NAV Hurum har siden 2014 hatt en høy arbeidsledighet sammenlignet med landet og de andre kommunene for øvrig. Pr. september 2016 har man imidlertid sett at Hurum har falt ned mot en arbeidsledighet på 2,2 %, til sammenligning med resten av landet med 2,8 %. Hurum har en høy prosentandel med overgang til arbeid, men man ser at det også er en økning i spesielt tilpasset innsats. Det kan bli krevende for NAV Hurum å kartlegge alle disse for mulige statlige ytelser, da det allerede er en belastning på oppfølgingsteamet. Vi ser at det er en økning i antall brukere mellom 30 og 49 år på arbeidsavklaringspenger. Antall brukere mellom 30 og 49 på arbeidsavklaringspenger øker og disse brukerne har en del sammensatte utfordringer i forhold til psykisk helse og rus. Vi ser fortsatt at vi har utfordringer i forhold til sosial arv og rimeligere boligpriser som gjør at folk med lavere inntekt (ikke selvforsørgende) flytter til Hurum. Nedgang i sosialkostnader og antall brukere av sosial Risikoområder Økning av antall brukere som skal vurderes for statlige ytelser Vi må arbeide tettere med utdanning og arbeidsfokus overfor innvandrere og flyktninger Økning i sosialkostnader ved bosetting av flere innvandrere og flyktninger dersom vi ikke lykkes i å få dem rettet mot arbeid og utdanning Mangel på boliger for brukere der kommunen er pliktig til å hjelpe med bolig Ungdom som dropper ut av videregående skole Økning i psykiske belastninger og rus blant Hurums befolkning Høyt fravær blant ansatte pga. arbeidsbelastning og fare for egen sikkerhet Handlingsprogram Hovedmål - NAV Få flere av Hurums innbyggere til å forsørge seg selv gjennom arbeid Delmål Frist Måleindikator Andel innbyggere som har sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold skal reduseres. Spesielt fokus på hovedgruppe år Aktivitetsplikt for samtlige mottakere i aldersgruppen år som mottar sosialhjelp personer Alle nye og eksisterende brukere i denne målgruppen Andel med frivillig forvaltning skal økes personer Andel arbeidssøkere som går til arbeid prosent Antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet skal øke

84 Hovedmål - NAV Få flere av Hurums innbyggere til å forsørge seg selv gjennom arbeid Delmål Frist Måleindikator Profilere oss mot Hurum kommune sitt næringsliv via markedsarbeid % Hovedmål NAV Innvandrere og flyktninger Delmål Frist Måleindikator Effektiv integreringspolitikk få flere innvandrere ut i arbeid og utdanning Kontinuerlige samarbeidsmøter mellom NAV og Kompetansesenteret Hver uke Målekort Samlet antall mottakere av økonomisk sosialhjelp Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp under 25 år Antall langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp under 25 år Rammeområdet Rammeområdet Rammeområdet 2016 Måltall tertial personer Reduseres i Reduseres i Reduseres i 2016 *) Korrigerte tall. Tall er gjennomsnitt av månedstall for Alle tall er ekskl. Kompetansesenteret. 83

85 7.3.6 Driftsramme Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett NAV Opprinnelig budsjett Adm. endringer og vedtatte føringer Prosjektstilling "revisor" avsluttes Nedjustering av deflator helårsvirkning Betzy krisesenter flyttes til helse og omsorg Tiltak/behov strategi, organisering Inventar og utstyr NAV 70 Effektivisering Økonomisk sosialhjelp Effektivisering/redusere sykefravær Konsekvensjustert ramme i 2016-priser Pris og lønnsdeflator fra 2016 til Statlige føringer Boligsosialt tilskudd innlemmes i rammetilskuddet Aktivitetsplikt mottakere sosialhjelp Forslag til ramme for ny planperiode Forklaring og konsekvensvurdering Nedjustering av kommunal deflator for I statsbudsjettet for 2016 ble det lagt til grunn lønns- og prisvekst på 2,7 %. På grunnlag av 2016 lønnsoppgjøret i kommunesektoren ble lønnsveksten redusert til 2,4 %. Virksomhetenes rammer reduseres med helårsvirkningen. Prosjektstilling «revisor»: Det ble i budsjettåret 2015 bevilget midler til en prosjektstilling som skulle bidra til å sikre at utbetalingene går til de brukerne de er ment til, samt å tilføre kontoret mer ressurser for å følge opp eventuelt misbruk. Fra 2017 avsluttes tiltaket og det fremkommer derfor som en reduksjon i driftsrammen fra Betzy krisesenter: Budsjettpost for Betzy krisesenter flyttes fra rammen til NAV til Helse og omsorg. Innsparing sosialhjelp: Sosialhjelpsutgiftene har falt jevnt og trutt gjennom 2016 og man venter en normalisering på et lavere antall sosialhjelpsmottakere enn tidligere. Gjennomsnittlige utbetalinger har også falt, noe som antas å være en engangseffekt som følge av økt kvalitet i saksbehandlingen. Boligsosialt tilskudd: Tilskudd knyttet til boligsosialt arbeid innlemmes i rammetilskuddet til kommunene. 84

86 Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år: Kommunene kompenseres for innføring av aktivitetsplikt for mottakere av økonomisk stønad under 30 år fra 1. januar Formålet med en lovfestet aktivitetsplikt er å styrke den enkeltes muligheter for å komme i arbeid og bli selvforsørget. Økonomisk utvikling (drift) *Lønnspott 2015 og deflator 2016 ligger budsjettert på fellesutgifter Fra kont. rammer 2017 Fra kont. rammer 2018 Fra kont. rammer 2019 Fra kont. rammer 2020 Regnskap 2015 Just. budsj Oppr. budsj Fellesområdet NAV NAV - kommunal del NAV - administrasjon og ledelse, kommunal del NAV - Kvalifiseringsprogrammet NAV - flyktninger Sum NAV Investeringsramme Ingen foreslåtte investeringer i planperioden. 8 Plan, bygg, kultur og kommunalteknikk Om områdene Kommunalsjefområdet Plan, bygg, kultur og kommunalteknikk har ansvar for virksomhet knyttet til plan, bygg og oppmåling, overføring til kirke, kultur og idrett, så vel som brann og feiing. Mer detaljert beskrivelse av de forskjellige virksomhetsområdene, herunder målsetninger og rammer mm. følger nedenfor Føringer fra vedtatt kommuneplan Kommunen skal sørge for strategisk arealplanlegging som tar vare på eksisterende gode bomiljøer og legge godt til rette for ny utvikling Vise stor kommersiell forståelse i arealplanleggingen slik at Hurum blir mer attraktiv for eiendomsutviklere Kommunen skal legge til rette for utbygging av boliger som styrker senterstrukturen. 5 % av nye boliger som bygges skal være mindre boliger/leiligheter. Legge til rette for gode lokalsamfunn Lokale klimagassutslipp og samlet energiforbruk skal reduseres Barn og unge i Hurum har et mangfoldig tilbud av fritidsaktiviteter Legge til rette for mer frivillig arbeid Kommunen skal være kjent for trygge og robuste lokalsamfunn. I dette ligger det blant annet at kommunen skal arbeide for å forebygge og minimere konsekvenser av uønskede hendelser. 85

87 8.1.3 Felles målekort Sykefravær per område i % Rammeområde tertial Måltall 2017 Plan, Bygg og Oppmåling 1,7 2,2 5,5 Kultur og Idrett 7,6 11,2 5,5 Brann og feiing 2,8 0 5,5 Hurum Kommune, TOTALT 7,4 5,9 5,5 Avviksmeldinger per område Rammeområde per 2. tertial Måltall 2017 Plan, Bygg og Oppmåling Kultur og Idrett Brann og feiing Hurum Kommune, TOTALT Budsjettavvik per område i % Budsjettavvik per rammeområde 2015 Progn. Helår 2016 per 2. tertial Måltall 2017 Plan, Bygg og Oppmåling -25,85-10,70 0-0,5 Kultur og Idrett (inkl. kirke) -2, ,5 Brann og feiing -0, ,5 Hurum Kommune, TOTALT (Skjema 1B) -0,93 1,50 0-0,5 8.2 Plan og bygg Om virksomheten Plan- og bygg er satt sammen av enhetene Plan, byggesak, geodata og utvikling. Virksomheten driver i hovedsak med forvaltning av Plan- og bygningslov, matrikkellov og sekundærlovverk som naturmangfoldlov m.v Utviklingstrekk Virksomheten leverer tjenester i stor grad innenfor lovpålagte tidsfrister, men det er til tider vanskelig å holde produksjonen stabil da saksmengden varierer. Nye lovkrav og forventninger fører til økt press på tjenesten og større behov for spesialisering innenfor særlovene. Plan- og bygningsloven kommer med kortere og kortere frister for vedtak. Dette medfører et vedvarende behov for kompetanseutvikling og kapasitetstilpasning. Kommunen må i perioden vurdere om delegasjonsreglementet må endres da dagens politiske utvalgsstruktur gjør at frister for avklaring av for eksempel klagesaker ikke vil kunne overholdes. Risikoområder Virksomheten er liten med spesialisert kompetanse. Dette gir sårbarhet blant annet ved sykefravær. Utviklingen i lovverket krever mer og mer spesialisering og kompetanseutvikling. Virksomheten har ikke nok ressurser til å følge opp alle lovkrav og forventninger fra utbyggere. 86

88 Virksomheten har ikke hatt midler til å drive systematisk kompetanseheving og kvalitetssikring over flere år. Videre er fagmiljøet forholdsvis lite. Det må settes av midler til kompetanseheving og tverrfaglig kompetanseutvikling Handlingsprogram Hovedmål Helhetlige og koordinerte planer som gir entydige styringssignaler (forutsigbarhet) Byggesaksavdelingen skal bli mer tilgjengelig for veiledning av kunder Tilfredsstillende plan- og byggesaksbehandling Delmål Frist Måleindikator Fortsette å utvikle og revidere rutiner mot eksterne forvaltningsorgan som VIVA, landbrukskontoret mfl. Øke telefontiden for byggesaksavdelingen gjennom prøveordning med langåpent på byggesakstelefonen 1 dag i måneden. Evaluere tilgjengeligheten til byggesaksavdelingen ved utgangen av Gjennomføre åpen kundekveld/ byggesaksaksjon. Videreutvikle og evaluere rutinen for tidligere politiske avklaringer i/ til planarbeidet Desember 2017 Antall rutiner Januar 2017 Antall timer åpen telefon/ saksbehandler. Antall kunder som benytter seg av tjenesten sett opp mot elektronisk informasjon på web. Vår 2017 Antall besøkende på kundekveld Antall saker/ orienteringer til Planutvalget med tidlige avklaringer i plansaker Målekort Landet 2015 Hurum 2015 Hurum tertial Antall klagesaker x Saksbehandlingstid Vanskelig å finne Ikke ført dispensasjonssaker tall Saksbehandlingstid: Byggesak frist 21 dg ,5 16 Delingssak frist 21 dg x x Byggesak frist 84 dg Delingssak frist 84 dg Antall frist-overskridelser i byggesaker Gjennomførte tilsyn i byggesaker x Måltall

89 8.2.6 Driftsramme Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Plan og bygg Opprinnelig budsjett Adm. endringer og vedtatte føringer Nedjustering av deflator helårsvirkning Effektivisering Effektivisering/redusere sykefravær Konsekvensjustert ramme i 2016-priser Pris og lønnsdeflator fra 2016 til Forslag til ramme for ny planperiode Forklaring og konsekvensvurdering Nedjustering av kommunal deflator for I statsbudsjettet for 2016 ble det lagt til grunn lønns- og prisvekst på 2,7 %. På grunnlag av 2016 lønnsoppgjøret i kommunesektoren ble lønnsveksten redusert til 2,4 %. Virksomhetenes rammer reduseres med helårsvirkningen. Effektivisering/redusere sykefravær Økonomisk utvikling (drift) Lønnspott og deflator ligger budsjettert på fellesutgifter. Fra kont. rammer 2017 Fra kont. rammer 2018 Fra kont. rammer 2019 Fra kont. rammer 2020 Regnskap 2015 Just. budsj Oppr. budsj Plan Byggesaksbehandling Oppmåling Administrasjon og ledelse - Plan og bygg Plan, bygg og oppmåling u. selvkost Fellesutgifter plan og bygg Sum Plan og bygg Investeringsramme Oppfølgin. Prosjekt Restmidler pr 2. tertial 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 HK Regulering avgrunnsdalen m Adkomst Sum Plan og Bygg Omtale av enkeltprosjekter Adkomst /igangsetting avgrunnsdalen: Kommunen har kjøpt Avgrunnsdalen med formål at denne skal brukes videre. For å avklare rammebetingelsen for den fremtidig bruken må området reguleres. I denne forbindelse må det også ses på tilfredsstillende adkomst og rammebetingelser for området. 88

90 8.2.8 Gebyrberegning /Selvkostkalkyle Plan, Bygg og Oppmåling Gebyrregulativet for 2017 legger opp til en økning på 2,5 %, i tråd med deflator. Gebyrene er således ikke justert for mer enn pris- og lønnsvekst. Utgiftsdekning i 2015 var på 26 %, 77 % og 58 % for hhv. Plan, Bygg og Oppmåling jmf. etterkalkyle i forbindelse med årsregnskapet. Det ble videre lagt opp til en gebyrøkning i budsjettåret 2016 og man anslo i august en dekning på rundt 45 %, 58 % og 77 % på de samme områdene. 89

91 8.3 Kultur, idrett og kirke Om virksomheten Virksomhet for Kultur og idrett favner: kulturskolen, frivilligsentralen, biblioteket og Tofte fritidsklubb. I tillegg har virksomheten ansvar for «allmenn kultur» som spenner over ulike ansvarsområder innen barn og unge, friluftsliv, kyststi, idrett, kino, kulturvern, kunst- og kulturformidling, lokalhistorie, forsamlingshus, tilskuddsfordeling, den kulturelle spaserstokken, kirke, gravplass og andre trossamfunn. Virksomhet for kultur og idrett har totalt 18 ansatte fordelt på 8,11 årsverk. Kulturkontoret er i Sætre og biblioteket på Tofte. Frivilligsentralen har kontor på kulturkontoret, men er også til stede 1 dag i uken på biblioteket. Kulturskolen tilbyr undervisning i visuelle fag, gitar, band, piano, sang, musikal, slagverk, dans, fiolin, messing, klarinett og saksofon. Undervisning er delt mellom Sætre, Tofte og Folkestad, mens ett fag; fiolin, skjer i Lier. Tofte fritidsklubb holder til i S3-Ungdommens kulturhus. Virksomhet for kultur og idrett har ansvar for kommunens dialog og samarbeid med Hurum kirkelige fellesråd, både som trossamfunn og som tjenesteyter for hele lokalsamfunnet innen gravplassdrift. Virksomheten fordeler tilskudd til andre trossamfunn etter lov om trussamfunn og ymse anna Utviklingstrekk Det kommunale kulturtilbudet speiler Hurumsamfunnets kvaliteter, men også mangler. Utfordringen i en vekstkommune er å kunne balansere de forventninger og krav innbyggerne har til det offentlige kulturtilbudet i årene som kommer. Samfunnsutviklingen i Hurum gir følgende utviklingstrekk: Kulturtilbud, offentlig og privat må brukes som element i arbeidet med stedsutvikling i kommunen. Tettsteder gir nye krav til uterom, kunst i det offentlige rom, skjøtsel og vedlikehold. Det etableres flere kultur- og turistnæringer hvor kreative mennesker bidrar til vekst og utvikling. Kultur og utdanning vil kobles tettere slik at kulturskolens samarbeid med skolene må styrkes. Bibliotek må videreutvikles som lokal kulturarena og møteplass. Digitalisering åpner opp for nye bruksområder og organiseringer. Skiftende ungdomskulturer stiller krav til fleksibilitet og nytenkning; hvilke arenaer og tilbud ønsker ungdommen. Felles arenaer med samspill mellom offentlig og privat sektor vil øke. Det krever at kommunen er positiv til å bidra og stille ressurser tilgjengelig for nye tilbud/prosjekt. Flere innbyggere og besøkende gir mer trykk på friområdene. Det gir økt behov for tilrettelegging, utfartsparkering, tilgjengelighet og nye servicebygg. Folkehelseperspektivet tydeliggjør idretten og friluftslivets store potensial for å bedre folkehelsen ved blant annet å redusere inaktivitet. Anleggsutvikling må ta høyde for befolkningsvekst. Herunder er det en utfordring at Hurums økende befolkning vil nødvendiggjøre nye arenaer for aktiviteter, både innenfor kultur og idrett. Samfunnet trenger at frivillige i større grad deltar aktivt i oppgaveløsning i samarbeid med kommunen Risikoområder Innen kultursektoren er det en utfordring å rekruttere faglig og kompetent bemanning innen tjenesteområdene. Virksomheten er liten med spesialisert kompetanse. Dette gir sårbarhet blant annet ved sykefravær. 90

92 Sektoren er sårbar ved at man kun ved advdelingen for Allmenn kultur har ansatte i hele stillinger. De øvrige enhetene andre har mye ansatte i små stillingsbrøker. Økt tilflytting vil sette krav til at kommunen har et godt og variert tilbud innen kultur og idrett. Med begrensede ressurser innen sektorområdet kan dette bidra til et dårligere omdømme. For å utvikle tjenestene trengs det mer midler både for å satse på nye kulturtilbud, utvikle medarbeidere og bidra til at frivillig sektor stimuleres til nysatsning. Virksomheten har ikke midler til å imøtekomme alle søknader som er berettiget til kulturtilskudd, dette fører til mismot blant søkerne og innbyggere, og bidrar til dårlig omdømme. Virksomheten har ikke hatt midler til å drive systematisk kompetanseheving og kvalitetssikring over flere år. Det må settes av midler til kompetanseheving Handlingsprogram Hovedmål Barn og unge i Hurum har et mangfoldig tilbud av fritidsaktiviteter Hurum kommune er kjent for trygge og robuste lokalsamfunn Det tilrettelegges for aktiviteter og rammebetingelser som fremmer folkehelse og trivsel Delmål Frist Måleindikator Stimulere til gode kunst og kulturopplevelser Bidra i tilretteleggingen for sentrumsutvikling, herunder å utvikle spennende møteplasser og flere kulturtilbud Øke antallet ski- og sykkeltraseer i marka samt utbedre kyststiene rundt Hurum for å stimulerer friluftsliv og aktivitet i nærmiljøet. Herunder å gjøre friområder mer tilgjengelig for publikum. Stimulere til økt frivillighet og bidra til økt egenaktivitet blant kommunens innbyggere. Utforme skjøtselsplan for offentlige friområder Forløpende Gjennomført kunst rett vest Antall kulturarrangement Frivilligsentralens møter med innbyggere og lag/foreninger for å mobilisere til frivillighet Antall skjøtselsplaner ifht. antall offentlige friområder 91

93 8.3.5 Målekort Antall gjennomførte kulturarrangement i regi av kultur og idrett: - filmfremvisning Antall gjennomførte kulturarrangement i regi av kultur og idrett: -annet Brukerundersøkelse bibliotek Antall elever kulturskolen (kostra) Brukerundersøkelse kulturskolen Antall arrangementer i Den kulturelle spaserstokken Antall arrangementer i regi av frivilligsentralen Antall personer frivilligsentralen har hatt møte med for å mobilisere til frivillighet Hurum 2015 Hurum tertial Måltall Driftsramme Kultur og Idrett, kirke Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Kultur og idrett Opprinnelig budsjett Adm. endringer og vedtatte føringer Tilskudd løypemaskin til Huringen Nye løypetraseer i marka Diverse lisenser/fagsystemer Nedjustering av deflator helårsvirkning ,5 Kombinasjonsbiliotek 20% flyttes fra skole Tiltak/behov strategi, organisering Utsiktsrydding Effektivisering Effektivisering/redusere sykefravær Konsekvensjustert ramme i 2016-priser Pris og lønnsdeflator fra 2016 til Statlige føringer Tilskudd frivillighetssentralen innlemmes i rammetilskuddet Forslag til ramme for ny planperiode

94 Forklaring og konsekvensvurdering kultur og idrett Nedjustering av kommunal deflator for I statsbudsjettet for 2016 ble det lagt til grunn lønns- og prisvekst på 2,7 %. På grunnlag av 2016 lønnsoppgjøret i kommunesektoren ble lønnsveksten redusert til 2,4 %. Virksomhetenes rammer reduseres med helårsvirkningen. Tilskudd løypemaskin: Rammen ble styrket med kr i to år jmf. kommunestyrets vedtak budsjett Denne bevilgningen er i tråd med opprinnelig vedtak tatt ut fra og med Nye løypetraseer: Rammen ble styrket med kr i to år jmf. kommunestyrets vedtak budsjett Denne bevilgningen er i tråd med opprinnelig vedtak tatt ut fra og med Div. lisenser /fagsystemer: Rammen ble styrket med i 2016, med påfølgende reduksjon i 2017 og Rammen er redusert i tråd med økonomiplan. Kombinasjonsbibliotek: Dersom ikke biblioteket blir tilført økt bemanning i forbindelse med etablering av kombinasjonsbibliotek, må biblioteket styrkes med 20 % stillingen for å kunne betjene et slikt tilbud. Utsiktsrydding: Midler til skjøtsel i tråd med inngåtte avtaler og forpliktelser: Storsandveien (utsiktsrydding), dyssa/røysene. Tilskudd frivillighetssentralen: Ansvaret for tilskuddet til frivilligsentraler overføres til kommunene. Midler flyttes derfor fra tilskudd frivillighetssentraler over Kulturdepartementets budsjett og over til rammetilskuddet for kommunen, post innbyggertilskudd. Beløpet inkluderer midler til kompetansebygging og videreutvikling av sentralene. I tillegg økes bevilgningen tilsvarende kr kroner per sentral. Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Kirken Opprinnelig budsjett Vedlikeholdsrapport kirkebygg (kun i 2016) Tilskudd andre trossamfunn Konsekvensjustert ramme i 2016-priser Pris og lønnsdeflator fra 2016 til Forslag til ramme for ny planperiode Forklaring og konsekvensvurdering -kirken Arbeider med vedlikeholdsrapport kirkebygg er ikke planlagt utover budsjettåret Tilskudd andre trossamfunn er knyttet opp mot tilskuddet som gis til kirken. Tilskuddet økes som følge av investeringer i tilknytning til Holmsbu kirke. Gebyroversikt 2017 ettersendes. 93

95 Økonomisk utvikling (drift) Lønnspott og deflator ligger budsjettert på fellesutgifter Kultur Fra kont. rammer 2017 Fra kont. rammer 2018 Fra kont. rammer 2019 Fra kont. rammer 2020 Regnskap 2015 Just. budsj Oppr. budsj Fellesutgifter kultur Almen Kultur Kulturskole Barn og unge Idrett og friluftsliv Bibliotek og lokalhistorisk arkiv Frivillighetssentralen Administrasjon og ledelse - Kultur Sum Kultur og idrett Regnskap 2015 Regnskap Just. budsj Opprinnelig budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Kirke Gravlunder og religiøse formål Andre religiøse formål Sum kirke Investeringsramme - Kultur og kirke Oppfølgin. Prosjekt Restmidler pr 2. tertial 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 HK Sprinkelanlegg Holmsbu kirke HK Vedlikehold av Hurum kirke Sum Kirke Oppfølgin. Prosjekt Restmidler pr 2. tertial 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 HK Handlingsprogram idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet HK Inventar Malersvennenes feriehjem HEKF Serviceanlegg Sætre Sum Kultur Investeringprosjektene er spesifisert inkl. mva Omtale av enkeltprosjekter kultur og kirke Sprinkelanlegg Holmsbu kirke: Hurum kirkelige fellesråd har mottatt rapport etter branntilsyn. Det er avdekket mangelfull brannvannforsyning ut fra kravet til materiell sikkerhet i hht. gjeldende lovverk. Det er anbefalt at det installeres sprinkelanlegg. Vedlikehold av Hurum kirke: Hurum kirke er en vernet kirke med stor historisk betydning. Det er avdekket et omfattende vedlikeholdsbehov beregnet til mill. for perioden Det er avgjørende at arbeidet starter opp slik at ytterligere forfall kan unngås. Rådmannen vil fremme en egen sak i 2017 hvor mulighetene for eksterne tilskudd som finansiering. Handlingsprogram idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet: Kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet inneholder flere tiltak som vil kreve egenandel. Det foreslås å sette av ,- årlig til årlig for å imøtekomme behovet for kommunale egenandeler på ulike tiltak slik at det kan sendes søknad om tippemidler. Inventar Malersvennenes feriehjem: Utvendig rehabilitering gjennomføres i Det er et mål at huset settes i stand for å bli tilgjengelig for brukere. For at det skal bli et godt forsamlingshus må det etableres et enkelt kjøkken, og en generell overflate behandling innvendig. Serviceanlegg Sætre: Etablering av gjestetoaletter/dusj på området ved malersvennenes feriehjem. 94

96 8.3.8 Kommunestyrets vedtak a) Kommunestyret bevilger 20 MNOK i investeringsmidler i 2019 for å etablere nytt idrettsanlegg på Sætre. Idrettsanlegget på Sletta vil måtte erstattes grunnet oppsigelse av leieavtalen. b) ,- bevilges til godkjenning og registrering av minnelunder på de tre minnelundene i Hurum. c) Kirkegårdsarbeiderstillingen økes fra 67 % til 100 % stilling. d) Kulturhuset Hovtun får en engangsstøtte til kulturtiltak på ,- for e) 1 MNOK avsatt til oppgradering av Hurum kirke flyttes frem i tid fra 2018 til 2017, slik at de mest kritiske oppgraderingene kan starte allerede i Brann og feiing Om virksomheten Omfatter brannvesenet og feiertjenesten. Feiertjenesten er et selvkostområde med 100 prosent utgiftsdekning og belaster således ikke kommunens budsjetter Utviklingstrekk Etablering av VIVA IKS og HEKF har medført utfordringer for brannvesenet (HBV). Det er utfordrende å skaffe nok mannskaper, med tilstrekkelig kompetanse. Det er nå tatt inn flere aspiranter for å møte dette problemet. Vi har utfordringer med veinettet, spesielt i hytteområder. Dette medfører at innkjøp av kjøretøy må tilpasses for å sikre fremkommelighet (4WD). Brannvesenet er opptatt av brannvannforsyningen i kommunen. Forsyningssituasjonen på Rødtangen forventes at er bedre med ny rørledning. Vi har utfordringer med industriområder uten tilfredsstillende brannvannforsyning. HBV har mistet mye lokalkunnskap om vannforsyningen til Viva, og har kompensert med digitale kartverk i bilene. Dessverre er kartverket fra vannverkene mangelfulle. Det jobbes med å rette opp i dette. Merking av uttak må bli bedre i mange områder i kommunen. Områder/bygninger med høy risiko bør få brannvannforsyning via brannhydranter. Brannhydranter er tidsbesparende ved tidskritiske hendelser i forhold til brannkummer. Kommunen får snart ny tankbil. Og dermed er vannforsyning i spredte boligområder sikret. De siste årene har vi også i Hurum opplevd hendelser der flom og ras har oppstått. Flom, utglidning, ras osv. kan bli mer av hverdagen. Store nedbørsmengder kan vi forvente i framtida også, dette er nye utfordringer for oss som krever både utstyr og kompetanse. HBV opplever i større å større grad å måtte utføre Politiarbeid på uttrykninger, da Politiet har svært lang responstid. Det er flere registrerte hendelser i HBV som en konsekvens av Politiets lange responstid. HBV utfører mye «first responder» tjenester for ambulansen og dette arbeidet har stor verdi for befolkningen. Interkommunale enheter er et utviklingstrekk en ser i hele landet. Pr i dag har kommunens brannvesen et utstrakt samarbeid med Røyken Brann og Redning. Kommunereformen vil få innvirkning på fremtidig organisering av brann- og redningstjenesten. 95

97 8.4.3 Risikoområder Hurum kommunes dimensjonerende ROS-analyse for brannvesenet ble behandlet i kommunestyret Den trekker fram utviklingstrekk og sårbarheter der rådmannen anbefaler flere tiltak som kommunestyret sluttet seg til. Bemanning og tilgjengelig personell til dagberedskap er utfordrende og vil bli enda mer utfordrende i tiden som kommer. Ansettelse av dagkasernert personell er nødvendig. 1. trinn med en person på dagtid gjennomført i 2016, videre oppbygging må prioriteres. Som en følge av ROS-analysen ble vaktlagene i 2016 økt med en person for bl. a å sikre tilstrekkelig vannforsyning ved hendelser. Ny brannstasjon må bygges på Tofte. Nåværende brannstasjon tilfredsstiller ikke krav til HMS, garderobefasiliteter, areal mm. Dessuten er den ugunstig plassert i forhold til kjørevei (skolevei) og utrykningstid. Arbeidstilsynet har gjennomført postalt tilsyn med brannvesenet og brannstasjonen. Kommunen har fått varsel om flere pålegg og det største/tyngste omhandler forholdene på brannstasjonen. Manglene ved brannstasjonen har vært påpekt og meldt siden Flere av kommunens institusjoner ligger utenfor rekkevidde i forhold til brannvesenets krav på innsatstid på 10 minutter. Spesielt så gjelder dette for Klokkarstua helsetun. Økt veitrafikk kan gi flere møteulykker. Økt veitrafikk generelt, og særskilt på riksvei 23, vil kunne gi flere utrykninger for brann- og redningstjenesten. Tett trehusbebyggelse. Lokal forskrift er etablert og det settes nå fokus på å gjennomføre tiltak for å redusere risiko. Sjø. Med Hurum kommunes beliggenhet må vi være forberedt på større og flere hendelser til sjøs. Dagens båt tilfredsstiller ikke krav til sikkerhet for mannskaper, kapasitet til å hjelpe nødstilte samt kapasitet i forbindelse med å håndtere forurensning/lenser. Det ble det i 2015 avdekket tæringsskader på skroget, noe som er midlertidig reparert. Det er behov for utskifting av båt og henger. Oslofjordtunellen er en ekstra risikofaktor som brannvesenet har tatt hensyn til gjennom opplæring og øvelser. Fjerning av bompengeordning har ført til økning i trafikkgrunnlaget, noe som øker sannsynligheten for flere hendelser/ulykker. Kompetanseheving av ansatte har høy prioritet. De fleste av mannskapene har en annen hovedarbeidsgiver. Øvelser, kurs og trening på ulike scenarioer samt sikker og korrekt bruk av utstyr er viktig for oss. Tid til kompetanseutvikling kan komme i konflikt med andre arbeidsgivere der de ønsker å disponere sine egne ansatte Handlingsprogram Hovedmål Sikre god forebygging, beredskap og redning for lokalsamfunnet. Kommune skal være kjent for trygge og robuste lokalsamfunn. I dette ligger det blan t annet at kommunen skal arbeide for å forebygge og minimere konsekvenser av uønskede 96

98 hendelser. Delmål Frist Måleindikator Brannvesenet skal som en del av en helhet, forebygge at det oppstår truende og farlige hendelser i samfunnet. Brannvesenet skal drive opplæring og holdningsskapende aktiviteter for å sikre at innbyggerne i størst mulig grad sikrer seg selv tilstrekkelig og opplever å bo i et sikkert samfunn. Brannvesenet skal utføre brann og redningstjenester slik at konsekvensene av hendelser minimaliseres. Samfunnet skal også få og oppleve at de får akutthjelp dersom de trenger det. Brannvesenet skal sørge for å bringe samfunnet ut av eventuelle akuttfaser og tilbake til normaldrift. Brannmannskaper skal sikres tilstrekkelig kompetanse, og en kompetanseheving på nye utfordringer som kommer med samfunnsutviklingen. For eksempel ulykker med elbil. Det må utarbeides årshjul/plan for tema og gjennomføring av forebyggende arbeid. Planen skal i tillegg til tilsynsaktiviteter også ha med andre aktiviteter som informasjon, diverse forebyggende kampanjer mm. Antall hendelser i kommunen er økende. Trolig henger dette sammen med det økende innbyggertallet. Brannvesenet skal være dimensjonert for å møte de en tid rådende utfordringer. Brannvesenet skal være en synlig aktør i et sikkert lokalsamfunn. Hvert år Hvert år Hele tiden Gjennomførte tilsyn i brannobjekter og boliger. Opplæring og holdningsskapende aktiviteter. Samfunnet skal få akutthjelp når det trenger det, og bringe samfunnet tilbake til normaldrift. Hvert år Tilstrekkelig kompetanse som er tilpasset samfunnsutviklingen. Dette synliggjøres gjennom en kompetansehevingsplan Ferdig plan. Hvert år Fortløpende Tilfredsstillende dimensjonering Synlighet Målekort Landet 2015 Hurum 2015 Hurum tertial Måltall 2017 Tilsyn særskilte brannobjekt i prosent Besøk hos barnehager Besøk hos skoler Kampanjer under Tofte og Sætre dag Åpen brannstasjon Storøvelser Være synlig i lokalsamfunnet under større arr. 3 97

99 8.4.6 Driftsramme Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Brann Opprinnelig budsjett Adm. endringer og vedtatte føringer Opplæring Vakt Nedjustering av deflator helårsvirkning Tiltak/behov strategi, organisering Utredning brannstasjon /felles brannvesen Dagkassernering - helårsvirkning Effektivisering Effektivisering/redusere sykefravær Konsekvensjustert ramme i 2016-priser Pris og lønnsdeflator fra 2016 til Forslag til ramme for ny planperiode Forklaring og konsekvensvurdering Nedjustering av kommunal deflator for I statsbudsjettet for 2016 ble det lagt til grunn lønns- og prisvekst på 2,7 %. På grunnlag av 2016 lønnsoppgjøret i kommunesektoren ble lønnsveksten redusert til 2,4 %. Virksomhetenes rammer reduseres med helårsvirkningen. Opplæring: Kostnader opplæring: Mange nye mannskaper fører til økt behov for opplæring og kursing. Dette var ikke tilstrekkelig ivaretatt ved økning av vaktlagene etter ROSanalysen. Vakt: Endring pga. VIVA: VIVA er i ferd med å trekke seg helt ut av samarbeidet, noe som fører til økte kostnader for brannvesenet da vi i løpet av 2017 trolig må betale hele vakttillegget for alle mannskaper. Utredning brannstasjon /felles brannvesen: Rammen ble økt i 2016 for å dekke utredning i forbindelse med ny brannstasjon /felles brannvesen. Rammen er nå tatt ned i tråd med opprinnelig økonomiplan. Dagkasernering: Behovet for dagkasernering er beskrevet i ROS-analysen for beredskap med påfølgende vedtak i kommunestyret i Sammensatt behov med rekruttering, opplæring, vedlikehold av utstyr mm som beskrevet i ROS-analysen. 98

100 Økonomisk utvikling (drift) Fra kont. Fra kont. Fra kont. Fra kont. Regnskap Just. budsj. Oppr. budsj. rammer rammer rammer rammer Fellesutgifter brann /feiing Brann Feiing Sum Brann og feiing Lønnspott og deflator ligger budsjettert på fellesutgifter Investeringsramme Oppfølgin. Prosjekt Restmidler pr 2. tertial 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 HK Bekledning Brann HK Henger Brann HK Brannsikringsplan Holmsbu Sum Brann Investeringprosjektene er spesifisert inkl. mva Omtale av enkeltprosjekter Bekledning brann: For å sikre mannskaper best mulig mot utsettelse for røyk og kjemikalier er vi avhengig av ekstra tøy til alle for å sikre videre beredskap etter hendelser og øvelser, jfr også tilsynsrapporten fra Arbeidstilsynet. Henger brann: Beredskapshenger for å frakte utstyr som ikke ligger fast på brannbilen. Primært vil hengeren sikre raskere utkjøring av skogbrannutstyr, men bruk til andre formål som for eksempel flom vil bli prøvd ut. Henger til driftsoppgaver (ikke i beredskap). Brannvesenet må i forbindelse med øvelser frakte og flytte bilvrak og andre objekter. Dette ble tidligere gjort med kommunens lastebil som er overført til Viva. For å tilrettelegge for nødvendige øvelser er det ønskelig å kjøpe inn en flakhenger eller bilhenger, for å unngå innleie av bergingsbil når øvelsesobjektene skal flyttes. Brannsikringsplan Holmsbu: Område med tett trehusbebyggelse som står på Riksantikvarens liste. Det er utarbeidet forskrift. Det jobbes med tiltak for å redusere risiko. Oppfølgingen skjer som eget prosjekt i kommunens regi Gebyrberegning /Selvkostkalkyle Feiing Feiertjenesten er et område der kommunen har lagt opp til 100 % utgiftsdekning. Dette medfører at man i år med overskudd må sette av beløpet for dekning av fremtidige utgifter, da kommunen ikke har lov å tjene penger på tjenesteytelsene innenfor et enkelt område. Gebyrregulativet for 2017 legger opp til en økning på 2,5%, i tråd med deflator. Gebyrene er således ikke justert for mer enn pris- og lønnsvekst Kommunestyrets vedtak a) Hurum kommune investerer inntil 33 MNOK til bygging av ny brannstasjon som skal stå ferdig i Rådmannen bes om å koordinere behov og plassering med nye Asker kommune. Også lokalisering av nytt helse- og omsorgsbygg må tas med i vurderingen. 99

101 9 Hurum Eiendomsselskap KF Hurum Eiendomsselskap KF (HEKF) ble etablert Formålet til Hurum Eiendomsselskap KF er å samle alle Hurum kommunes eiendommer i et kommunalt foretak. HEKF skal gjennomføre Hurum kommunes bolig- og eiendomspolitikk og å sikre at kommunen har hensiktsmessige bygg for sin virksomhet og tjenesteyting. Selskapet har ansvaret for effektiv drift, vedlikehold, forvaltning og utvikling kommunens eiendomsmasse og ivareta eierrollen fullt og helt. 9.1 Føringer fra kommuneplan Kommunens eiendommer skal være innsatsfaktor i den kommunale tjenesteytingen der dette er formålstjenlig. Kommunale eiendommer benyttes som strategiske virkemidler i en ønsket samfunnsutvikling, enten det gjelder stedsutvikling, næringsutvikling, boligpolitiske hensyn eller andre formål. Forvaltning av kommunens eiendommer skal være kostnadseffektiv og realverdien skal ivaretas. Det er helseutfordringer på enkelte områder og andelen eldre i Hurum vil øke markant i årene framover. Behovene vil variere mye og det vil være behov for et mangfold av tilbud som kan møte ønskene. Det følger betydelige behov for investeringer for å møte denne utviklingen, bl a utvikling og bygging av nytt sentralt omsorgssenter. Skolebruksplan tilrettelegger for en utvikling av ressurssterke skoler, konsentrert om Sætre- og Tofte/Filtvetområdet. Kommunestyret har i forlengelse av planen tatt høyde for bygging ny barneskole i Tofte/Filtvetområdet og ny barneskole på Sætre. Hurum har i dag en tilfredsstillende barnehagedekning. For å sikre kvaliteten i tilbudet og dermed være bedre rustet for framtidige utfordringer må det skje en utvikling mot større barnehager i de enkelte kommunedelene. For å sikre morgendagens handlingsrom og velferdstilbud må utviklingen innenfor disse virksomhetsområdene ha et langsiktig perspektiv, med en utvikling mot færre og mer robuste virksomheter. 9.2 Bestillerfunksjon HEKF Hurum kommune vedtar husleieoverføringer til Hurum Eiendomsselskap KF. Husleien til Hurum Eiendomsselskap KF består av to deler: - Driftsdel som skal dekke drift, vedlikehold og forvaltning. - Kapitaldel som skal dekke renter og avskrivninger Kapitaldelen av husleien er omtalt under kap Finanstransaksjoner i driftsbudsjettet. I oversikten under vises driftsdelen av husleien. Foretakets budsjettforslag behandles i egen sak. 100

102 9.2.1 Driftsramme Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett FDV - Husleie Eiendomselskap KF Opprinnelig budsjett Adm. endringer og vedtatte føringer Nedjustering av deflator helårsvirkning Tiltak/behov strategi, organisering Etablering av driftsselskap Mulighetsstudie/forprosjekt ny brannstasjon 300 Arealendringer: Leie kontorer E-verket Leie Hønehuset Leie modulbygg kompetansesenteret Rom Kikkut og Bjørnstadstubben (faktureres i dag - innarbeids inn i ramme) Salg av Filtvet skole - redusert kapitaldel Husleie Konsekvensjustert ramme i 2016-priser Pris og lønnsdeflator fra 2016 til Forslag til ramme for ny planperiode Forklaring og konsekvensvurdering Nedjustering av kommunal deflator for I statsbudsjettet for 2016 ble det lagt til grunn lønns- og prisvekst på 2,7 %. På grunnlag av 2016 lønnsoppgjøret i kommunesektoren ble lønnsveksten redusert til 2,4 %. Virksomhetenes rammer reduseres med helårsvirkningen. Etablering av driftsselskap: For å løfte Sætre sentrum er det vedtatt et konsept der alle grunneiere deltar i et spleiselag for å drifte sentrumsområdet. Det foreslås å sette av kr ,- til forprosjekt/mulighetsstudie for lokalisering av ny brannstasjon på søndre Hurum. Hurum kommunes dimensjonerende ROS-analyse for brannvesenet ble behandlet i kommunestyret Den trekker fram utviklingstrekk og sårbarheter der rådmannen anbefaler flere tiltak som kommunestyret sluttet seg til. Brannstasjonen har i 2016 hatt tilsyn og arbeidstilsynet konkluderer med at de fysiske forholdene på brannstasjonen ikke er godt nok tilrettelagt for å kunne forebygge kreftsykdom. Det må utarbeides realistiske tidfestede planer for å sikre at de fysiske forholdene på brannstasjonen utbedres. Hurum Eiendomsselskap KF bes vurdere mulige tomtealternativ og kostnadskalkyler. Dette må sees i sammenheng med arbeidet om nytt helsebygg. Leie av kontorer E-verket. Leie av Hønehuset på Tofte. Leie av modulbygg Hurum kompetansesenter omfatter oppgradering av kontorbrakkene, samt leie av et klasserom. Leie Kikkut og Bjørnstadstubben faktureres i dag fra HEKF til helse. Det foreslås at dette legges inn i rammen. Helse vil slippe denne utgiften som de i dag ikke har ramme til. HEKF får fullmakt til å selge Filtvet skole på det åpne markedet. Hurum kommune vil få lavere leieutgifter fra

103 Økonomisk utvikling (drift) Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Driftsramme Kapitaloverføring HEKF (avskrivninge Kalkulatoriske renter husleie HEKF Sum kapitaldel Sum husleie/rammeoverføring Investeringsramme Oppfølgin. Prosjekt Restmidler pr 2. tertial 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 HEKF ENØK-tiltak HEKF UU - tilpasning brukere HEKF Brannvern Personsikkert HEKF Ladestasjon HEKF Parkeringsforhold Filtvet HEKF Vaskerobot flerbrukshall 350 HEKF Biloppstillingsplass Sætre HEKF Gressklipper sitte HEKF Realisering tomter TNT Eiendom HEKF Tilpasset flermannsbolig Sum Investeringer bolig/næring Investeringprosjektene er spesifisert inkl. MVA Omtale av enkeltprosjekter ENØK-tiltak: Løpende oppgraderinger ifbm ENØK-tiltak. UU - tilpasning brukere: Løpende oppgraderinger ifbm UU-tiltak. Brannvern Personsikkert: Løpende oppgraderinger ifbm brannsikkerhetstiltak. Ladestasjon: Etablering el-lading Parkeringsforhold Filtvet: Etablering av sentrumsnære parkeringsplasser og gangvei ved Filtvet helsetun. Biloppstillingsplass Sætre: Etablering av biloppstillingsplasser for firmabiler i HEKF. Gressklipper sitte: Ny gressklipper grunnet høye vedlikeholdskostnader på eksisterende. Realisering av tomt i TNT Eiendom AS Tilpasset flermannsbolig: Hurum Eiendomsselskap KF har vurdert dagens boligportefølje til å være lite kostnads og arealeffektiv. Ved å bygge nye boenheter vil størrelse og utforming kunne tilrettelegges bedre, slik at de svarer til dagens behov og krav. Ved økning av budsjett for 2017 kan det også legges til rette for økning av antall boenheter og rullering av eksisterende boliger. Det vil i prosjektet søkes om støtte fra Husbanken Kommunestyrets vedtak a) Kommunestyret ber rådmannen sammen med HEKF om å legge frem en helhetlig plan og behovsanalyse for utnyttelse av formålsbygg i Hurum kommune. Hvilke bygg som kan videreføres, utvikles eller avhendes i Hurum kommune bør fremgå i en utviklingsplan. 102

104 Virksomhetenes behov for lokaler, økonomi og lokalisering må tenkes i et overordnet perspektiv. Dette arbeidet koordineres med Nye Asker kommune der dette er naturlig. b) Kommunestyret ber rådmannen si opp/reforhandle leieavtalene mellom Hurum kommune og Sætre IF Graabein, da dagens avtaler er foreldet. Nye avtaler reforhandles i henhold til behov. c) Filtvet skole selges ikke på nåværende tidspunkt. d) Leie av ekstra klasserom og oppgradering av kontorbrakker for Hurum kompetansesenter tas ut. Dette er en konsekvens av at virksomheten flyttes til Filtvet skole. e) Det avsettes inntil ,- for å legge frem en helhetlig plan for formålsbygg og lokalisering av tjenesteområdene i Hurum kommune. f) Inntektssiden i perioden økes med leieinntekter for Filtvet skole, Sætre skole og Helsestasjon for å utnytte de formålsbygg som Hurum kommune eier inntil videre bruk av disse er avklart. 10 Viva IKS 10.1 Bestillerfunksjon VIVA IKS Driftsramme Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett VIVA - veidelen Opprinnelig budsjett Tiltak/behov strategi, organisering Drift av dammer Etablering av driftselskap Sætre Konsekvensjustert ramme i 2016-priser Pris og lønnsdeflator fra 2016 til Forslag til ramme for ny planperiode Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett VIVA - VA kapitaloverføringer FRA VIVA IKS Forslag til ramme for ny planperiode Forklaring og konsekvensvurdering Det foreslås å øke veirammen til drift av dammer. Dammer er underlagt strenge krav. For å ivareta kravene skal det gjennomføres rutinemessig tilsyn med eget personell, vegetasjonsrydding, mindre reparasjoner og årlig tilsyn med vassdragsteknisk ansvarlig. Dette har vært et område som tidligere har vært forsømt. 103

105 Etableringen av driftsselskap i Sætre sentrum medfører noe reduserte rammer for veiavdelingen (fra 2017). I behandlingen av rapport på økonomi og handlingsplan 1. tertial 2016 ble det vedtatt å styrke veirammen med 1,6 mill.kr. til drift/brøyting. Dette ble finansiert fra disposisjonsfondet i Kommunestyret ba samtidig VIVA IKS i sitt budsjettforslag for kommende år viser hvordan man skal bringe driften i balanse og holder seg til det budsjettet kommunestyret vedtar. Med bakgrunn i dette vedtaket er det ikke foreslått å øke ramme utover deflator. Veirammene har blitt skjermet for effektiviseringskrav. Økonomisk utvikling (drift) Regnskap 2015 Just. budsj Oppr. budsj Fra kont. rammer 2017 Fra kont. rammer 2018 Fra kont. rammer 2019 Fra kont. rammer 2020 Vei VA Sum VIVA IKS Investeringsramme VIVA Vei Restmidler pr 2. Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Oppfølgin. Prosjekt tertial 2016 * VIVA Øvredammen VIVA Trafikksikkerhetstiltak VIVA Asfaltprogram VIVA Oppgradering av Røstadshøgda til 10 tonn akseltrykk VIVA Oppgradering av bekkeinntak og stikkrenner VIVA Opprusting av kommunale bruer VIVA Utbygging Sætre VIVA Bruregister med brukontroll HK Båtopplag og sjøfront Sætre sentrum ** Sum VIVA - Vei *) VIVA rapporterer selv på prosjektene. Restmidler pr 2. tert er beregnet som bevilgning inkl overføring 2016, minus påløpt i **) Prosjektet er i regi av Hurum Kommune. Investeringprosjektene er spesifisert inkl. MVA Omtale av enkeltprosjekter VIVA Vei Øvredammen: Dammen må ha nytt overløp og damkrona må ryddes. Tiltaket kan ikke finansieres med gebyrmidler da dammen ikke har vært en del av vannforsyningen. Trafikksikkerhetstiltak: Det er estimert at det er behov for ca 1,5 mill.kr. pr år til gjennomføring av trafikksikkerhetsplanen. Midlene skal dekke egenandel til tiltak som kommunen søker fylkeskommunen om støtte til, prosjektering av tiltak for innspill (krav om prosjektering for å søke midler) og arbeid med innføring av "Trafikksikker kommune". Det er ikke behov for nye midler i 2017 da tidligere bevilgede midler er tilstrekkelig. Asfaltprogram: I tråd med plan for reasfaltering av veier fram til 2020 er behovet på ca. kr ,- pr. år. Viva har ikke gjort egne vurderinger. Beløpet er videreført fra tidligere handlingsprogram. 104

106 Oppgradering av Røstadshøgda til 10 tonn akseltrykk: Røstadhøgda er i meget dårlig forfatning og trenger oppgradering. Asfaltdekket på veien har gått i delvis oppløsning og veien krever mye oppmerksomhet fra driftsorganisasjonen. Gjennomføringen av tiltaket kan alternativt gjennomføres som to etapper. Første del fra FV281 til krysset med Ekveien og andre del fra krysset med Ekveien til krysset med Røedsjordet. Strekningen er 1830 m. Oppgradering av bekkeinntak og stikkrenner: Det er generelt behov for oppgradering av bekkeinntak og stikkrenner. Ekstremnedbør opptrer stadig hyppigere og det er store variasjoner på hvor det rammer (også internt i kommunen). Midlene er tenkt til forebyggende arbeid. Opprusting av kommunale bruer: Flere av de kommunale bruene trenger opprusting. Omfanget vil bli kartlagt ved gjennomføring av brukontroller. Det legges inn en generell pott for å kunne ivareta bæreevne og sikkerhet. Utbygging Sætre: Det medfører betydelige midler å utvikle Sætre sentrum i den standard detaljreguleringsplanen legger opp til. Det er utarbeidet et kostnadsoverslag av utbygger. Det er ikke gjennomført forprosjekt og kostnadskalkylen er svært usikker. Da de fleste fellesfunksjoner (for eksempel torg, park og lignende) ligger i byggetrinn 1, vil dette byggetrinnet koste betydelig mer enn senere byggetrinn. I de neste byggetrinn vil kommunens utgifter bli betydelig lavere, mens inntektene pr. m2 blir det samme. Kommunen vil få inntekter på to måter: Salgspris for de tomter kommunen selv eier. Kommunen mottar kr 3000 pr m2 boligareal og kr 1000 pr. m2 for næringsareal. Utbyggingsbidrag: kommunen mottar kr 2000,- pr. m2. Bruregister med brukontroll: Hovedkontroll skal gjennomføres hvert 5. år (krav i hht Statens vegvesens håndbok). Det er pr i dag ikke noe bruregister for Hurum kommune. Investeringen gjelder for oppbygging av et bruregister. Ajourhold av registeret vil bli en driftsoppgave for framtiden. Båtopplag og sjøfront Sætre sentrum: For å frigjøre deler av sjøfronten kan kommunen innenfor festeavtalen med båtforeningen «dreie» båtopplaget fra å ligge i en nord/ sør retning langs vannet, til å ligge i en øst/ vest retning langs elven. Deler av båtopplaget vil da bli liggende der helsestasjonen er i dag. En slik løsning åpner siktaksene i hovedgaten Sætreallen og legger til rette for utvidet parkeringskapasitet på sommeren. 105

107 Investeringsramme VIVA VA Restmidler pr 2. Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Oppfølgin. Prosjekt tertial 2016 * VIVA Sanering og lekkasjereduksjon Sætre VIVA Brannvannsdeking Rødtangen VIVA Brannvannsdekning Holmsbu VIVA Felles driftsovervåkingssystem vann og avløp VIVA Nivågivere på pumpestasjoner for registrering av overløp 500 VIVA Prosjekt vannmålersoner VIVA Utvikle og etablere system for dokumentasjon og oppfølging av tap av forurensning fra avløpsnettet 500 VIVA Generell ledningsfornyelse /sanering og tilknytning av områder med spredt avløp - avløpsområde VIVA GVD-administrasjonstilskudd VIVA Kartlegge kilder for tilbakestrømming av forurensinger til ledningsnettet 500 VIVA Kartlegge og følge opp bedrifter som tidvis har store industreille påslipp på avløpsnettet 500 VIVA Utarbeide rutiner for å redusere risiko for innsug av forurensninger 500 VIVA Kimtallsproblemer ved Holmsbu 500 VIVA Ledningsfornyelse og lekkasjetetting - generell pott VIVA Løsning for reservevannforsyning 500 VIVA Prosjekter definert i sanerings- og utbyggingsplanen - avløp VIVA Prosjekter definert i sanerings- og utbyggingsplanen - vann VIVA Påse at kartverket holdes oppdatert VIVA Sanering av pumpestasjoner 500 VIVA Sanering Filtvet (Avløp) VIVA Sanering Sætre VIVA Sanering Tofte VIVA Sanerings- og utbyggingsplan. Både vann og avløp VIVA Tilkoble Storsand rensedistrikt til Åros RA VIVA Vann til Storsand VIVA Tiltak vannbehandlingsanlegg 500 VIVA VA-Rødtangen VIVA Utredning av samlet avløpsrenseløsninger VIVA Utskifting av ledning Holmsbubakken / Storgata i Holmsbu 500 Sum VIVA - Vann og Avløp *) VIVA rapporterer selv på prosjektene. Restmidler pr 2. tert er beregnet som bevilgning inkl overføring 2016, minus påløpt i 2016 Investeringprosjektene er spesifisert inkl. MVA Omtale av enkeltprosjekter VIVA VA Sanering og lekkasjereduksjon Sætre. Detaljeres i saneringsplanen: Sætre er et område som i driftssammenheng er kjent for mye lekkasjer på både vann- og avløpsledninger. Det er viktig å gjennomføre et forprosjekt for definering av omfang. Prosjektet er tenkt gjennomføring over to år. Brannvannsdeking Rødtangen: Tiltak avtales i samarbeid med Hurum brannvesen. Brannvannsdekning Holmsbu: Tiltak avtales i samarbeid med Hurum brannvesen. Felles driftsovervåkingssystem vann og avløp: Oppdatere driftsovervåkingssystemet. Nivågivere på pumpestasjoner for registrering av overløp: Erstatte vipper i pumpesump med nivågivere for å overvåke og registrere overløp fra stasjonene. Prosjekt vannmålersoner: Fokus på å få til fungerende vannmålersoner, trykkmåling på nett og redusere lekkasjer, for å få oversikt over vannforbruk og lekkasjer. Utvikle og etablere system for dokumentasjon og oppfølging av tap av forurensning fra avløpsnettet: Krav i utslippstillatelsen, inkluderer ledninger, overløp og pumpestasjoner. 106

108 Generell ledningsfornyelse /sanering og tilknytning av områder med spredt avløp - avløpsområde: Generell ledningsfornyelse, rehabilitering av avløpskummer og separering for økt kapasitet og redusert fremmedvannsandel. Prioritering etter saneringsplan. Omfatter også mindre utbygginger for tilknytning av eiendommer til kommunalt nett. Områder i tettbygde strøk prioriteres etter liste fra Tilsynskontoret. GVD-administrasjonstilskudd: Dette er et årlig administrasjonstilskudd til Glittrevannverket. Kartlegge kilder for tilbakestrømming av forurensinger til ledningsnettet: I hht ROS-analyse Kartlegge og følge opp bedrifter som tidvis har store industrielle påslipp på avløpsnettet: I hht ROS-analyse. Utarbeide rutiner for å redusere risiko for innsug av forurensninger: I hht ROS-analyse. Kimtallsproblemer ved Holmsbu: Vurdere mulige løsninger for å redusere kimtallsproblemene i sjøledning ved Holmsbu. Et alternativ er å benytte seg av gammel sjøledning med mindre dimensjon ved å koble om ledninger og etablere ventilkum. Ledningsfornyelse og lekkasjetetting - generell pott: Områder bør prioriteres etter karlegging av ledningsnettet fra Områder med store lekkasjer prioriteres først. Løsning for reservevannforsyning: Løsning for reserveforsyning til Hurum må vurderes for å redusere sårbarheten i vannforsyninga. Prosjekter definert i sanerings- og utbyggingsplanen - avløp Prosjekter definert i sanerings- og utbyggingsplanen vann Påse at kartverket holdes oppdatert: Sanering av pumpestasjoner. Detaljeres i saneringsplan - inkluderer også nødvendig driftsovervåking på stasjoner: Detaljeres i saneringsplan - inkluderer også nødvendig driftsovervåking på stasjoner Sanering Filtvet: Detaljeres i saneringsplan Sanering Sætre (ledning): Sanering Tofte: Detaljeres i saneringsplan Sanerings- og utbyggingsplan. Både vann og avløp: Inkludert; detaljert kartlegging av avløpsnettet, overløp og pumpestasjoner (tilstand, kapasitet), gjennomgå fornyelsesbehov, utrede fremmedvannstrategi, behov for tilbakeslagssikring, økt driftsovervåking etc. Tilkoble Storsand rensedistrikt til Åros RA: Tiltak må avklares med tiltak på Åros RA (skal dette oppgraderes eller sendes til Veas?) Avløpsledning til Sætre kan kanskje kombineres med vannledning på prosjektet vann til Storsand. Inkl. forprosjekt. Og ledning fra Storsand til Sætre. Vann til Storsand: Forprosjekt, prosjektering, utbygging. Det er ikke foretatt kostnadskalkyle og det er ikke grunnlag for å si noe konkret om totale kostnader. Tiltak vannbehandlingsanlegg: Utredning og MBA vurdering for å vurdere nødvendige tiltak på Hurum kommunale vannverk. Utredning bør inkludere risikobasert prøvetakingsprogram, MBAvurdering, vurdering av kapasitet på utløpspumper, vurdering av nødvendige utbyggingstiltak VA-Rødtangen: I tertialrapporteringer har det blitt prognostisert en sluttsum på 32 mill kr. Ny prognose tilsier en sluttsum på 30,3 mill kr. Det er hittil bevilget 28,3 mill kr. Det er et merbehov på 2,0 mill kr for å få fullfinansiert prosjektet. Bevilgningen skal dekke kostnader for forlik med entreprenør, restarbeider og administrative kostnader. Utredning av samlet avløpsrenseløsninger: Utredning i Utbygging i 2018 og Utskifting av ledning Holmsbubakken / Storgata i Holmsbu: 100 mm ledningsstrekk skiftes ut for å øke kapasiteten på ledningsnettet. Posten gjelder forprosjekt. 107

109 10.2 Gebyrberegning vann- og avløp 2017 VIVA IKS beregner kommunale gebyrer for Hurum i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Selvkost innebærer at VIVA/kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. VIVA/kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. En annen sentral begrensning i handlingsrom er at overskudd fra det enkelte år skal tilbakeføres til abonnentene eller brukerne i form av lavere gebyrer innen de neste fem årene. Dette betyr at hvis VIVA/kommunen har avsatte overskudd som er eldre enn fire år, må overskuddet brukes til å redusere gebyrene i det kommende budsjettåret. Gebyrutvikling - Vann og Avløp Hurum Kommune ligger noe høyere enn omkringliggende kommuner på gebyrer VA. Dette har blant annet sammenheng med kommunens størrelse, bosettingsmønster etc. Endringene i gebyrnivå henger i all hovedsak sammen med kapitalkostnader knyttet til investeringer og bruk/avsetning selvkostfond. Vannforsyningen i kommunen er i landsmålestokk god, både når det gjelder kvalitet og kapasitet, men dersom kommunen når sitt mål om befolkningsvekst vil dog kapasiteten måtte økes. Avløpsnettet har behov for større utbedringer i årene som kommer. Strengere krav til rensemetoder og krav til utslipp i kombinasjon med befolkningsvekst vil gjøre at kommunen må vurdere ytterligere utvikling av ledningsnett og renseanlegg. Fra 2016 til 2017 foreslås en økning i normalgebyr på kr 829 (16%) for vann og en reduksjon på kr 704 (- 10%) for avløp for å dekke utgiftene på områdene. For en normalhusholdning tilsvarer dette en samlet gebyr økning på kr 126 (1%) i Det er videre kalkulert med en jevn vekstrate i gebyrene, slik at man vil få en økning i vann- og avløpsgebyrene på rundt 7 % per år i planperioden. Tallene er angitt med påslag for ventet lønns- og prisstigning. 108

110 Årsgebyr normalhusholdning (150 m3) Sum årsgebyr vann normalhusholdning (150 m3) Sum årsgebyr avløp normalhusholdning (150 m3) Samlet gir dette en normalhusholdning en økning i vann- og avløpsgebyrene på 7,9 % per år. Denne økningen inkluderer påslag for lønns- og prisstigning Sum årsgebyr vann normalhusholdning (150 m3) Sum årsgebyr avløp normalhusholdning (150 m3) Sum vann og avløp For prisliste gebyrer og ytterligere detaljer henvises det til vedlegg Kommunestyrets vedtak a) Det bevilges 1,6 MNOK utover rådmannens forslag til veivedlikehold hvert år i perioden. b) Tilleggsforslag til budsjettet side Investeringsramme Viva - Vei: «... utvidet parkeringskapasitet på sommeren. Innenfor rammene av en eventuell tilleggsavtale med Sætre båtforening kan det gjennomføres kommunal regulering av utvidet båthavn, gangbroer og stier, friarealer og båtopplag. Formannskapet settes som styringsgruppe for omfanget av reguleringen. 109

111 11 Felles finansområdet Om området Felles finansområdet ble etablert i Her regnskapsføres og budsjetteres forhold som ikke naturlig hører hjemme andre steder. Dette gjelder pensjonsføringer som premieavvik, amortisering av premieavvik, og differansen mellom avsatt pensjonspremie og fakturert pensjonspremie Driftsramme Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Felles finansområdet Opprinnelig budsjett Effektiviseringskrav Pensjonsreserve Forslag til ramme for ny planperiode Forklaring og konsekvensvurdering Det budsjetteres med et effektiviseringskrav på 3,8 mill.kr fra Økte kapitalkostnader og driftstiltak som får helårseffekt fra 2018 er årsaken til at det må innarbeides et effektiviseringskrav. Redusere pensjonsreserven med 2. mill.kr. Se kommentarer under kap

112 VEDLEGG 111

113 Egenbetalinger og gebyrer Barnehagesatser Plass 1. barn (statlig makspris) 2. barn (30 % mod) 3. barn (50 % mod) 100 % % % Kost fastsettes lokalt i hver enkelt barnehage Skolefritidsordninger (inkl. kost) % (5 dager) Pr. mnd % (4 dager) Pr. mnd % (3 dager) Pr. mnd Dagplass Pr. dag Morgentilbud Kost holdes på kr. 150,- Kultur/Ungdom Type Semester avgift kulturskole Pr. semester Avgift danseundervisning Pr. semester Medlemskontingent Tofte fritidsklubb Pr. halvår Inngang for medlemmer Pr. gang Inngang for gjester tirsdag Pr. gang Inngang for gjester fredag Pr. gang Bibliotek-purregebyr Barn Voksne Barn Voksen 1. gangs purring gangs purring

114 Utleiepriser Skoler/barnehager Foreninger Næringsd. Foreninger Næringsd. Klasserom/barnehagerom Pr. gang Gymsal/-rom m/dusjer Pr. time Sætre samfunnshus Foreninger Næringsd. Foreninger Næringsd. A-sal Pr. time Møterom A Pr. time Dusj og garderobe Pr. time Maksimums pris A-sal Pr. dag Maksimums pris for hele huset Pr. dag Tofte samfunnshus Foreninger Næringsd. Foreninger Næringsd. A-sal Pr. time Møterom A Pr. time Møterom B Pr time Maksimumspris A-sal Pr. dag Maksimumspris for hele huset Pr. dag Ungdommens kulturhus S Foreninger Næringsdrivende Foreninger Næringsdrivende Kantine Pr. time Aktivitetslokalene i Sætrehallen Foreninger Næringsd. Foreninger Næringsd. 113

115 A-sal Pr. time Grupperom Pr. time Maksimumspris A-sal Pr. dag Maksimumspris for hele huset Pr. dag Folkestadhallen Foreninger Næringsd. Foreninger Næringsd. Hele huset Pr. time Maksimumspris for hele huset Pr. dag Rådhuset Frivillige lag og foreninger til lokalt kulturliv Andre Frivillige lag og foreninger til lokalt kulturliv Andre Storsalen Pr. time Møterom/kantine Pr. time Formannskap Pr time Maksimumspris for hele huset Pr. dag Leie dansematter kr 825,-. Bruk av flygel,: kr 780,- Sats pr anslått time oppfølgning, rydding, mm.: kr 275,- Støa Hovedbygning og bryggerhus Hovedbygning og bryggerhus hverdager mandag fredag Hovedbygning og bryggerhus lørdag/søndag/helligdag Hovedbygningen Hovedbygning mandag fredag Hovedbygning lørdag/søndag/helligdag Bryggerhuset Bryggerhus mandag fredag Bryggerhus lørdag/søndag/helligdag Pr. uke Pr. dag Pr. dag Pr. uke Pr. dag Pr. dag Pr. uke Pr. dag Pr. dag Ved enhver utleie av samfunnshus eller aktivitetslokalet i Sætrehallen, kan leietaker disponere kjøkken og garderobe. 114

116 Ved utleie av kun scene eller deler av A-sal til for eksempel øvelser, legges til grunn samme pris som for møterom B/grupperom For utleie til bursdager, konfirmasjoner, bryllup e.l. benyttes foreningspriser. Utleielokalene vaskes 1 gang daglig ved behov, med unntak av lørdag og søndag da det ikke er renhold. Det er ikke renhold i hovedhus og bryggehus i Støa. For leiekontrakter med varighet 10 dager eller mer, gis det 10 % rabatt på opprinnelig leiesats. Det er gratis leie i kommunale lokaler for organisert barne- og ungdomsaktiviteter og voksenopplæring. Politiske partier og nærmiljøfora betaler ikke for møtelokaler. I tråd med partnerskapsavtalen med pensjonistforeningene i Hurum kan disse disponere kommunale lokaler vederlagsfritt. Leiesatsene for møtelokaler foreslås økt med deflator 2,5 %. Egenandeler PROF Abonnement hjemmetjenester Måneds- abonnement Sats pr. time Måneds- abonnement Sats pr. Påb. halvtime Mat tak før abn. Inntektsgrunnlag: (0-2G) (staten fastsetter) 2016 (Fast abon.) (staten fastsetter) 2017 (Fast abon.) (2-3G) ,5 timer (3-4G) timer (4-5G) timer Ut over (> 5G) timer 115

117 Opphold Korttidsopphold Klokkarstua (statlig styrt) helsetun/rehab/demens Korttidsopphold Klokkarstua (statlig styrt) helsetun/rehab/demens Langtidsopphold Klokkarstua helsetun somatisk avd Pr. døgn (stat. fast) Dag/natt opphold Beregnes i tråd med forskriftene Beregnes i tråd med forskriftene Kostabonnement Full kost Pr. mnd Middag (som full kost, minus frokost og kvelds) Pr. mnd Porsjonsmiddag (hjemmeboende og dagbrukere) Pr. porsjon Frokost/kvelds (dagtilbud) Pr. porsjon Vask av tøy Abonnement, leie av sengetøy/håndklær inkl. Vask (fellesvaskeriet) Pr. mnd Vask av privat tøy i kommunalt vaskeri Pr. mnd Vask av privat tøy på korttidsopphold Pr. uke Transport Transport til dagtilbudet avstand inntil 1. mil Pr. tur Transport til dagtilbudet avstand over 1. mil Pr tur Trygghetsalarm Leie av trygghetsalarm Pr. mnd Leie av trygghetsalarm, inntekt under 2 G (statlig styrt) Pr. mnd Leie av ekstra alarmknapp (dersom en person til i husstanden er i behov av alarm Pr. mnd 100 Leie av terapibad Leie av terapibad For inntil 4 pers/time Gebyrer økes med deflator med unntak av kost som er økt utover deflator. 116

118 Feie- og tilsynsgebyr (eks. mva) Feiegebyr / Boenhet Saldo selvkostfond (IB)

119 VIVA IKS - Prisliste - Gebyrberegning vann- og avløp - Gebyrsatser vann- og avløp Pris 2016 Pris 2017 Prisendring Prisendring Prisliste vann- og avløpsgebyrer (i kr.) Mva. m/mva m/mva i kr. i %. Tilknytningsavgifter Vann Ja ,2 % Avløp Ja ,0 % Vann Næring kr. pr. m2 Ja 64,19 66,26 2,07 3,2 % Avløp Næring kr. pr. m2 Ja 85,96 85,96 0,00 0,0 % Årsgebyr målt forbruk med vannmåler Vann: - Fastledd Ja ,0 % - Fastledd Næring kr. pr. m2 * Ja 1,67 1,67 0,00 0,0 % - Mengdeavhengig del pr. m3. Ja 23,53 29,05 5,53 23,5 % Avløp: - Fastledd Ja ,0 % - Fastledd Næring kr. pr. m2 * Ja 1,82 1,82 0,00 0,0 % - Mengdeavhengig del pr. m3. Ja 32,78 28,09-4,69-14,3 % Diverse gebyrer vann og avløp Avlesningsgebyr Nei ,5 % * Fastledd næring minstegebyr vann Ja ,0 % * Fastledd næring minstegebyr avløp Ja ,0 % 118

120 Økonomiplan Gebyrberegning vann Gebyrinntekter Tilknytningsavgifter Øvrige inntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Kapitalkostnader Sum driftskostnader Selvkostresultat Selvkostfond pr. 01/ Bruk av fond Avsetning til fond Selvkostfond pr. 31/ Antall abonnenter totalt * Antall nye abonnenter pr. år Antall abonnenter uten vannmåler Andel av kostnader som dekkes av fastledd 29,6 % 27,3 % 24,5 % 22,8 % 21,6 % * Næringsabonnenter etter areal kommer i tillegg Økonomiplan Gebyrberegning avløp Gebyrinntekter Tilknytningsavgifter Øvrige inntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Kapitalkostnader Sum driftskostnader Selvkostresultat Selvkostfond pr. 01/ Bruk av fond Avsetning til fond Selvkostfond pr. 31/ Antall abonnenter totalt * Antall nye abonnenter pr. år Antall abonnenter uten vannmåler Andel av kostnader som dekkes av fastledd 37,8 % 34,6 % 32,7 % 29,7 % 28,4 % * Næringsabonnenter etter areal kommer i tillegg 119

121 Økonomiplan Gebyrsatser vann (inkl.mva) Fastledd (pr. abonnement) kr Årlig endring 0 % 0 % 0 % 0 % Forbruksdel (pr. kbm) kr 23,53 29,05 37,16 44,41 50,03 Årlig endring 23,5 % 27,9 % 19,5 % 12,6 % Sum årsgebyr normalhusholdning (150 kbm) kr Årlig endring 16,1 % 20,3 % 15,1 % 10,2 % Økonomiplan Gebyrsatser avløp (inkl.mva) Fastledd (pr. abonnement) kr Årlig endring 0 % 0 % 0 % 0 % Forbruksdel (pr. kbm) kr 32,78 28,09 24,79 27,83 31,25 Årlig endring -14,3 % -11,7 % 12,3 % 12,3 % Sum årsgebyr normalhusholdning (150 kbm) kr Årlig endring -10,5 % -8,3 % 8,3 % 8,6 % 120

122 Hurum kommunes gebyrregulativ 2017 Plan, byggesak, kart- og oppmålingstjenester, eierseksjonering og forurensning Gebyrregulativet er vedtatt med hjemmel i følgende lover/paragrafer: * Bygge- og delingssøknader samt plansaker etter Plan- og bygningsloven 33-1 * Matrikkelloven 32, matrikkelforskriften 16 * Lov om eierseksjoner 7 * Forurensningsloven 52, forurensningsforskriften 11-4, avfallsforskriften 15-9 * Forskrift om gebyr for saksbehandling og kontroll av avløpsanlegg, Hurum kommune * Det er utarbeidet eget gebyrregulativ for Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen. 121