Årsbudsjett Økonomi- og handlingsplan Hurum kommune. Rådmannens innstilling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsbudsjett 2016. Økonomi- og handlingsplan 2016-2019 Hurum kommune. Rådmannens innstilling"

Transkript

1 Årsbudsjett 2016 Økonomi- og handlingsplan Hurum kommune Rådmannens innstilling

2 1 Årsbudsjett Økonomi- og handlingsplan Hurum kommune

3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 1 Budsjettets hovedprioriteringer Sentrale budsjettforutsetninger Befolkningsutvikling Statsbudsjettet for Skatt og rammetilskudd Rammetilskudd Skatt Andre statlige tilskudd Integreringstilskuddet Investeringstilskudd skolebygg Investeringstilskudd omsorgsboliger og sykehjemsplasser Engangstilskudd vedlikehold og rehabilitering skoler og omsorgsbygg Toppfinansiering ressurskrevende brukere Finansinntekter og finansutgifter samt gjeldsutvikling Eksterne finanstransaksjoner i driftsbudsjettet Finanstransaksjoner i investeringsbudsjettet: Pensjonskostnader Tilskudd til private barnehager Økonomisk handlingsrom Netto driftsresultat Utviklingen i fond Antall årsverk Rådmannens innstilling til budsjett og økonomiplan Budsjettskjema 1A og 1B (Driftsbudsjett) Budsjettskjema 2A og 2B (Investeringsbudsjett) Hurum kommune Hurum Eiendomsselskap KF RAMMEOMRÅDENE Budsjettskjema 1A Økonomiske rammer (drift) Beskrivelse og konsekvensvurdering av tiltak Politisk, administrativ styring og fellesutgifter Utviklingstrekk Risiko områder Handlingsprogram Målekort Driftsramme Investeringsramme Oppvekst GRUNNSKOLE Utviklingstrekk Risikoområder Handlingsprogram

4 6.1.4 Målekort Driftsramme Investeringsramme PPT Utviklingstrekk Risikoområder Handlingsprogram BARNEHAGER Utviklingstrekk Risikoområder Handlingsprogram Målekort Driftsramme Investeringsramme HURUM KOMPETANSESENTER Utviklingstrekk Risikoområder Handlingsprogram Målekort Driftsramme Investeringsramme FAMILIENS HUS Utviklingstrekk: Risikoområder Handlingsprogram Målekort Driftsramme Investeringsramme Helse, omsorg og velferd HELSE OG OMSORG Utviklingstrekk Risikoområder Handlingsprogram Målekort Driftsramme Investeringsramme NAV Utviklingstrekk Risikoområder Handlingsprogram Målekort Driftsramme Investeringsramme Plan, bygg, kultur og kommunalteknikk PLAN, BYGG og OPPMÅLING Utviklingstrekk Risikoområder Handlingsprogram Målekort Driftsramme

5 8.1.6 Investeringsramme Gebyrberegning /Selvkostkalkyle Plan, Bygg og Oppmåling Kultur, idrett og kirke Utviklingstrekk Risikoområder Handlingsprogram Målekort Driftsramme Investeringsramme - Kultur og kirke Brann og feiing Utviklingstrekk Risikoområder Handlingsprogram Målekort Driftsramme Investeringsramme Gebyrberegning /Selvkostkalkyle Feiing Hurum Eiendomsselskap KF Bestillerfunksjon HEKF Driftsramme Investeringsramme VIVA Bestillerfunksjon VIVA IKS Utviklingstrekk Risikoområder: Driftsramme - Vei Investeringsramme VIVA Vei Investeringsramme VIVA VA Gebyrberegning vann- og avløp VEDLEGG Egenbetalinger og gebyrer Gebyrer Kirke Investeringer i regi av Hurum Kommune (inkl. mva) Investeringer i regi av HEKF (inkl. mva) Økonomisk oversikt drift Figurer Figur 1: Prosentvis fordeling av driftsbudsjett Figur 2: Befolkningsutvikling (SSB)... 3 Figur 3: Befolkningsframskrivning (SSB)... 4 Figur 4: Delkostnadsnøkler for Figur 5: Skatteinngangen i Hurum kommune sammenlignet med landsgjennomsnittet Figur 6: Endring i skatteinngangen fra 2014 til Figur 7: Finansinntekter - renter og utbytte Figur 8: Finansutgifter - Renter, avdrag og avskrivninger

6 Tabeller Figur 9: Renteeksponering ved + 2 % økt rentenivå på gjeldsportefølje Figur 10: Kommunens total lånegjeld og sammensetning (inkl. HEKF) Figur 11: Kommunens totalt lånegjeld og sammensetning (inkl. HEKF) Figur 12: Netto driftsresultat Figur 13: Utviklingen i fondskapital Tabell 1: Befolkningsutvikling og framskrivning Tabell 2: Oppgavekorreksjoner i statsbudsjettet for Tabell 3: Budsjett , Skatt og rammetilskudd - tall i 1000 kr... 7 Tabell 4: Budsjett Pris og lønnsvekst, oppgavekorrigeringer, mm., endringer fra 2015 til Tabell 5: Budsjettert rammetilskudd (inkl. inntektsutjevning) Tabell 6: Generelle statstilskudd Tall i Tabell 7: Spesifikasjon av budsjettert integreringstilskudd Tall i Tabell 8: Finansinntekter/finansutgifter budsjettskjema 1A Tabell 9: Låneopptak og fremtidig inndekning Tabell 10: Finanstransaksjoner Tabell 11: Låneopptak (HEKF) Tabell 12: Vekst i pensjonskostnader Tabell 13: Foreslåtte satser barnehage Tabell 14: Avsetning til disposisjonsfond Tabell 15: Antall årsverk - totalt og per virksomhet 2014, Tabell 16: Budsjettskjema 1A (Driftsbudsjett), Hurum Kommune Tabell 17: Budsjettskjema 1B (Driftsbudsjett), Hurum Kommune Tabell 18: Budsjettskjema 2A (Investeringsbudsjett), Hurum Kommune Tabell 19: Budsjettskjema 2B (Investeringsbudsjett), Hurum Kommune Tabell 20: Budsjettskjema 1A (Investeringsbudsjett), HEKF Tabell 21: Budsjettskjema 1B (Investeringsbudsjett), HEKF Tabell 22: Budsjettskjema 1A - Endringer i rammer

7 1 Budsjettets hovedprioriteringer Rådmannen legger med dette frem forslag til Årsbudsjett 2016 Økonomiplan De økonomiske rammene bygger på rammene fra vedtatt økonomiplan , føringer i statsbudsjettet, økonomirapporteringer i 2015, samt andre vedtatte politiske planer og føringer. Det overordnede målet med dokumentet er å sørge for at kommunen har en sunn økonomi som sikrer innbyggerne et godt og mangfoldig tjenestetilbud, ikke bare i 2016, men også i fremtiden. Årets budsjett viser at Hurum kommune har en stram økonomi. Det er ikke rom for å prioritere alle behov som meldes. Kommunen må igjennom omstillinger og omstruktureringer i planperioden. Skal vi sikre velferdstilbudet til befolkningen over tid så er det viktig å tørre å ta tøffe og tydelige valg. Selv om budsjettet for 2016 er stramt så er det gitt rom for å prioritere kommunenes fokuserte kjerneoppgaver. Fremlagte forslag til driftsbudsjett for 2016 utgjør i overkant av 466 mill. kroner som fordeles på kommunenes virksomheter. Helse og omsorg utgjør 32 % av budsjettet, mens skolene og barnehagene til sammen representerer 32 % av budsjettet. Med det forslag som nå fremlegges mener rådmannen at vi har lagt et godt grunnlag for trygge og gode velferdstjenester til innbyggerne. Det er i dette budsjettet lagt stor vekt på å gi virksomhetene realistiske budsjetter. Det meldes i økonomirapporteringene for 2015 om økonomiske utfordringer i virksomhetenes budsjett. Dette gjelder blant annet nye vedtak til kostnadskrevende tiltak. Flere enheter har derfor fått vesentlig økning i sine budsjetter. Figur 1: Prosentvis fordeling av driftsbudsjett 2016 Ut over jobben med å få kommunen i økonomisk balanse og få en langsiktig økonomisk bærekraft har rådmannen funnet rom for enkelte styrkinger og satsinger: Satsingen sør i kommunen følges opp gjennom skolen og ny idrettshall. Tofte og Filtvet skoler skal samlokaliseres på Tofte skole som skal utvides og rehabiliteres. Det skal bygges ny idrettshall ved Hurum ungdomsskole. Vedtatt ramme for prosjektene er 143,75 mill.kr. inkl. mva. I handlingsplanperioden ligger det en stor satsing på eldreomsorgen gjennom etablering av omsorgsboliger og bygging av ny institusjon. o Hurum har i mange år vektlagt at de som ønsker å bo i eget hjem skal få mulighet til det selv om hjelpebehovet er stort. Det utløser blant annet et stort behov for omsorgsboliger i Hurum. Det er i dag lang venteliste på omsorgsboliger. I tillegg er mange av dagens omsorgsboliger nedslitt, lite hensiktsmessige og tilfredsstiller ikke dagens krav. Det er i økonomiplanen foreslått å investere i om lag 60 nye omsorgsboliger. 6

8 o Kommunens institusjoner er utdaterte og utslitte, mangler viktige hjelpemidler som skinner til takheis og tilfredsstiller bl.a. ikke Husbankens krav om romstørrelse. Med stram økonomi og faglige utfordringer har Hurum også behov for å tenke annerledes ved bruken av personalressurser. Det er satt av midler til bygging av en ny institusjon. Det settes av midler til sentrumsutvikling i Sætre med etablering av omsorgsboliger og istandsettelse av Malersvennenes feriehjem. Det er satt av midler til å starte arbeidet med å implementere hverdagsrehabilitering i ordinær drift. Det skal jobbes målrettet med forebyggende arbeid og tidlig innsats. Målet er å styrke brukernes mulighet for å opprettholde og/eller gjenvinne sin fysiske, sosiale og/eller psykiske mestringsevne, samt å forebygge og utsette behov for kompenserende tjenester. Dette er viktig for folkehelsen. For å sikre kommunens fortsatte vekst må planlegging av infrastruktur for vann og avløp ligge i forkant og være fremtidsrettet. Det er satt av midler til hovedplan for vann, avløp og vei. Det er satt av midler til barnehageplass til de som ønsker det, også de kommunen ikke er lovpålagt å gi plass til. Økte midler til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen er innarbeidet i rammene til barnehagene. Brannberedskapen styrkes med en 100 % stilling på dagtid og ny brannbil bestilles i Digitale verktøy i Hurum skolen skal rulles ut. Visjonen om maksimalt faglig og personlig utbytte av skolegangen gjør at kommunen må ha fokus på å øke effekten av de ressursene som brukes i grunnskolen. Tilrettelegging for digitale arbeidsformer og bruk av digitale læremidler er viktig fremover. Det er lagt opp til å videreføre styrkingen på saksbehandlingskapasitet knyttet til plan og oppmåling i kommunen. Ressursene på helsestasjonen økes for å styrke det forebyggende arbeidet. Det er etablert en strategisk og operativ personalavdeling, et lederutviklingsprogram og etableringen av en 3 nivåmodell pågår. Forebygging av sykefravær og oppfølging av sykemeldte handler om god ledelse og lederstøtte. Med en styrking på dette området har Hurum et mål om at dette skal gi resultater i form av redusert sykefravær. Dette vil øke vårt økonomiske handlingsrom. Tilstandsrapport utarbeidet av Rambøll (2015) viser en vesentlig økning i behov for midler til både drift (vedlikehold) og investeringer i formålsbyggene. Tilstandsrapporten fra 2011 viste et samlet behov for formålsbygg og næringsbygg på 44 mill.kr over en 10-års periode. Ved oppdatering/rullering av tilstandsrapporten sommeren 2015 har dette økt til 77 mill.kr. for den kommende 10-årsperioden. Vi har klart å styrke vedlikeholdsbudsjettet i perioden, men tilstandsrapporten må danne grunnlag for arbeidet videre med å vurdere hvilke bygg som skal videreføres, utvikles eller avhendes i Hurum kommune. Det legges inn en kostnadsforbedring på 1,5 mill som et signal på at vi ikke har økonomi til å drifte og vedlikeholde dagens bygningsmasse. Kommunen står ovenfor utfordringer i befolkningssammensetningen, med stabilitet (og dels nedgang) i antall barn og vesentlig økning i antall eldre i de kommende årene. Dette forsterker kommunens omstillingsbehov. Alder år år år år år år år år år eller eldre 7 Virksomhetenes rammer tar høyde for befolkningsprognosen som foreligger ved at: (1) Skolerammen reduseres når det blir færre klasser. (2) Barnehagerammen reduseres når det er et lavere behov for barnehageplass. (3) Tilsvarende styrkes helse og omsorg for å kunne møte veksten i antallet eldre i årene som kommer. 1

9 Det er ikke budsjettert med reserver sentralt i kommunen, med unntak av 2. mill.kr til pensjon. Det er budsjettert med lite avsetning til disposisjonsfond i 2016 og Dette fordi kommunens drift i praksis ikke gir rom for det. Fokus på budsjettstyring og kontroll blir helt avgjørende for at kommunene samlet skal gå i balanse. Med tiltakene som foreslås i budsjettdokumentet så vil man i slutten av planperioden kunne begynne å avsette midler årlig til disposisjonsfond. Dette forutsetter av tiltakene og styrkingene vi setter inn i 2016 gir positive effekter i form av reduserte utgifter på sikt. Hurum kommune har mange flotte ansatte som hver dag står på og legger ned en solid jobb for våre brukere. Det er for 2016 viktig å fortsette jobbe med å gi ansatte økt forutsigbarhet gjennom realistiske økonomiske rammer og god sammenheng i ledelse fra politisk nivå, via rådmann og kommunalsjefer, virksomhetsledere og ned til avdelingsledernivå. 2

10 2 Sentrale budsjettforutsetninger 2.1 Befolkningsutvikling Statistisk sentralbyrå offentliggjør hvert år prognoser for befolkningsutvikling i norske kommuner. Kommunenes inntekter er knyttet til innbyggerne gjennom inntektssystemets kriterier. I tillegg må tjenestetilbud og infrastruktur tilrettelegges og dimensjoneres etter innbyggernes behov. Befolkningsutviklingen og endringer i demografien er dermed av stor betydning for en kommunes økonomiske situasjon. Befolkningsutvikling år 6-15 år år år 80 år eller eldre Figur 2: Befolkningsutvikling (SSB) Hovedtrekk: Barn (0-5 år) har hatt en nedgang på 63 innbyggere de siste 10 årene. Unge (6-15 år) har hatt en nedgang på 153 innbyggere de siste 10 årene. Vgs og arbeidsliv (16-66 år) har hatt en økning på 354 innbyggere de siste 10 årene, hvorav veksten hovedsakelig har kommet innen aldersgruppen (økt med 338). Eldre (67 år +) har økt med 428 de siste 10 årene. Økningen har vært i gruppen år. 3

11 Prognosen for folketallsutviklingen bygger på SSBs prognose for middels nasjonal vekst. Tabellen nedenfor viser prognostisert utvikling i befolkningens alderssammensetning og total folkemengde. SSB tar ikke hensyn til lokale forhold som kan påvirke befolkningsutviklingen i betydelig grad. Det presiseres derfor at det er stor usikkerhet forbundet med å benytte SSBs framskrivningstall som beslutningsgrunnlag i kommunene. I kommuneplanens samfunnsdel er det satt et mål om arbeide for 2 % årlig befolkningsvekst. Pr. dags dato har vi ikke informasjonsgrunnlag for å endre SSB sine prognoser med utgangspunkt i lokale forhold. Tabellene og figurene nedenfor viser derfor faktisk folketall og SSBs prognoser, «middels vekst»-scenario: Befolkningsframskriving år 6-15 år år år 80 år eller eldre Figur 3: Befolkningsframskrivning (SSB) Hovedtrekk: Tabell 1: Befolkningsutvikling og framskrivning Barn (0-5 år) ventes å minke med ytterligere 63 innbyggere de neste 4 årene. Unge (6-15 år) ventes å minke med ytterligere 52 innbyggere de neste 4 årene. Barn og unge (0-15 år) ventes å minke med total 115 innbyggere de neste 4 årene. Vgs og arbeidsliv (16-66 år) ventes å ligge noenlunde stabilt (økning 43 innbyggere). Eldre (67 år ++) ventes å øke med om lag 233 innbyggere de neste 4 årene, hovedsakelig innen gruppen år økning med 226 innbyggere. 4

12 De demografiske endringene de neste tiårene vil trekke i retning av en større etterspørsel etter omsorgstjenester. Mange kommuner i Norge vil i årene som kommer få en sterk vekst i eldrebefolkningen. Med slike endringer i befolkningssammensetningen er det nærliggende å tenke at endringene på sikt vil gi utslag i sammensetningen av tjenestetilbudet. Befolkningsprognosene ovenfor er lagt til grunn ved beregning av skatt og rammetilskudd i økonomiplanperioden. Utgiftssiden i budsjettforslaget gjenspeiler også utviklingen med lavere barnekull og høy vekst i eldrebefolkningen de neste årene. 5

13 2.2 Statsbudsjettet for 2016 Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 på 7,3 mrd.kr. Av den samlede veksten er 4,7 mrd.kr. frie inntekter. Veksten i frie inntekter fordeles med 4,2 mrd. Kr. på kommunene og 0,5 mrd. kr. på fylkeskommunene. Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med: Økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen (1,7 mrd.) Økte pensjonskostnader (0,9 mrd.) Styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten (0,2 mrd.) Styrke kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser (0,4 mrd.) Fleksibelt barnehageopptak (0,4 mrd.) Korreksjonsaker I budsjettet for 2016 vil det som tidligere år bli gjort en rekke korrigeringer i rammetilskuddet for endringer i oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåer, regelendringer, innlemminger av øremerkede tilskudd med videre. De største sakene listes under: Oppavekorreksjoner i 2016 Tall landet Tall for Hurum Tall i 1000 kr Øyeblikkelig hjelp Valgkort helårseffekt Økt makspris foreldrebetaling helårsvirkning Nasjonal minstekrav foreldrebetaling helårseffekt Brukerstyrt personlig assistent helår Gratis kjernetid helår Adm. utgifter innføring minstekrav foreldrebet Likeverdig behandling barnehage Endring finansiering barnehage Ny naturfagstime Overføring av skatteinnkreving til stat IKT modernisering Husbanken Økt elevtall statlige og private skoler Tabell 2: Oppgavekorreksjoner i statsbudsjettet for 2016 Korreksjonssakene kommenteres under hvert enkelt rammeområde der de gir trekk/påpluss på rammene til virksomhetene. Deflator Deflator er en indeks for prisvekst i kommunesektoren. Den omfatter lønnsvekst og prisvekst på varer og tjenester, hvorav lønn teller ca. 2/3 i indeksen. Pris- og lønnsvekst for kommunesektoren for 2016 er i statsbudsjettet er anslått til 2,7 %, hvor antatt lønnsveksten er 2,7 %. 2.3 Skatt og rammetilskudd Skatt og rammetilskudd kalles med et samlebegrep for frie inntekter og er kommunens hovedinntektskilde. Tabellen under viser budsjettert skatt og rammetilskudd fra budsjettskjema 1A: 6

14 Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd (inkl. inntektsutjevning) Skatt og rammetilskudd Tabell 3: Budsjett , Skatt og rammetilskudd - tall i 1000 kr Tabell 4: Budsjett Pris og lønnsvekst, oppgavekorrigeringer, mm., endringer fra 2015 til 2016 Av økningen fra 2015 til 2016 på 15,1 mill.kr. utgjør kompensasjon for lønns- og prisstigning ca. 12,2 mill.kr og korrigering for endrede oppgaver ca. 1,2 mill.kr. Da gjenstår det ca. 1,7 mill.kr som skal gå til å dekke demografi, pensjon og andre styrkinger som er skissert innenfor veksten i de frie inntektene Rammetilskudd 1000 kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordning - INGAR Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg) Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg Skjønn - tap endringer av inntektssytemet Sum rammetilsk uten inntektsutj Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Tabell 5: Budsjettert rammetilskudd (inkl. inntektsutjevning) Innbyggertilskuddet er basert på en lik overføring pr innbygger. Grunnlaget for budsjett 2016 er antall innbyggere pr (212,9 mill) Utgiftsutjevningen er innført for å sette kommunene i stand til å gi et mest mulig likeverdig tjenestetilbud over hele landet. Det er utviklet kostnadsnøkler med ulike kriterium og vekter. Basert på innrapportert statistikk beregnes et gjennomsnittlig utgiftsbehov nasjonalt og utgiftsbehov per kommune. Kommuner som er akkurat like tunge å drifte som landsgjennomsnittet får indeks=100. Kommuner som er lettere å drifte enn landssnittet får indeks lavere enn 100. Kommuner som er tyngre å drifte enn landssnittet får indeks over 100. Basert på dette, samt den enkelte kommunes andel av landets befolkning, skjer en ren omfordeling mellom kommunene, slik at det legges grunnlag for likeverdige tjenester. Slik er utgiftsbehovet for Hurum kommune definert: 7

15 Figur 4: Delkostnadsnøkler for 2016 Hurum kommune får i 2016 et trekk på 0,6 mill.kr. på denne ordningen. Dette er en nedgang på 6,2 mill.kr. fra Hurum kommune er ifølge kriteriene i utgiftsutjevningen en «lettere» kommune å drive i 2016 enn i Dette skyldes i stor grad at vi har færre barn i alderen 0-1 år, og færre 1 åringer uten kontantstøtte dvs. at etterspørselen etter barnehageplasser går ned. Inntektsgarantiordning (INGAR) skal sikre at ingen kommuner har en beregnet vekst i rammetilskuddet fra et år til et annet som er lavere enn 300 kr. per innbygger under beregnet vekst på landsbasis før finansieringen av selve ordningen. Kommuner med lav vekst vil med andre ord få kompensasjon. Med bakgrunn i den kraftige nedgangen i utgiftsutjevningsordningen så får Hurum kommune er tilført 3,5 mill.kr. Saker med særskilt fordeling (1,3 mill.kr) Skjønnsmidler som fordeles etter særskilte kriterier fra fylkesmannen. (0,75 mill.kr) Skjønn tap endringer av inntektssystemet (0,5 mill.kr) Inntektsutjevning. Skal utjevne deler av forskjellen i skatt pr innbygger. (Tillegg 10,7 mill.kr) Bortsett fra inntektsutjevningen, er rammetilskuddet en kjent og forutsigbar størrelse i budsjettet for Inntektsutjevningen avhenger imidlertid av den reelle skatteinngangen i Hurum, sett i forhold til landsgjennomsnittet måned for måned neste år Skatt En fastsatt andel av personbeskatningen. Personer som bodde i Hurum pr skal skatte til Hurum i (237,6 mill.kr). Den kommunale skattøren for 2016 økes med 0,45 prosentpoeng til 11,8 % i Dette ut fra at det i kommuneproposisjonen ble varslet at den kommunale skattøren skal fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 % av de samlede inntektene. Totalt blir dette ca. 466,7 mill.kr i frie inntekter i Befolkningsveksten fra 2014 til 2015 er altså bestemmende for veksten i skatt og rammetilskudd i Befolkningsveksten i Hurum var på 0,4 % fra 2014 til For landet var veksten i samme periode på 1 %. Dette indikerer at Hurum kommune skal ha en lavere vekst i frie inntekter i 2016 enn landsgjennomsnittet, dersom det ikke skjer endringer i skatt pr innbygger eller kriteriene i utgiftsutjevningen. 8

16 KS publiserer en prognosemodell, som tar utgangspunkt i gjennomsnittlig skatteinngang siste 3 år. Hurum kommune hadde en markant endring i skatteinngangen i Figuren under viser skatteinngangen i Hurum i % av landsgjennomsnittet for 2014 og 2015 (tom september). Figur 5: Skatteinngangen i Hurum kommune sammenlignet med landsgjennomsnittet Figur 6: Endring i skatteinngangen fra 2014 til 2015 Denne endringen gjør at vi ikke kan benytte gjennomsnittlig skatteinngang de siste 3 årene som grunnlag når vi budsjetterer for Det er dermed lagt inn et anslag om at økningen i skatteinngangen fra 2014 til 2015 vil bli 1 %. Til grunn for budsjettet ligger det et anslag om at skatteinngangen i Hurum kommune vil være om lag 91 % av landsgjennomsnittet i økonomiplanperioden. Anslaget på frie inntekter i baserer seg på befolkningsprognoser. Her har rådmannen lagt til grunn Statistisk sentralbyrås middelsalternativ. Ved å legge denne prognosen til grunn, blir skatt oppjustert noe i perioden 2017 til Lavere antall barn og unge bidrar til å trekke rammetilskuddet ned. Det vises til eget kapittel om befolkningsutviklingen. Det er viktig at utgiftssiden også dimensjoneres i henhold til befolkningsutviklingen i årene fremover. Det er derfor lagt inn økte driftsmidler til pleie og omsorg i perioden. På tilsvarende måte er budsjettet til skole og barnehage justert ned utover i planperioden. 9

17 2.3.3 Andre statlige tilskudd Andre generelle statstilskudd er en gruppe tilskudd som føres som del av de frie inntektene. For noen av disse er det likevel klare føringer selv om de ikke kan benevnes som øremerkede tilskudd. Tilskuddene er: Tilskuddsordninger Integreringstilskudd Investeringskompensasjon skoler Investeringskompensasjon omsorgsboliger Ekstra tilskudd vedlikehold 900 Tilskudd ressurskrevende brukere Sum generelle tilskudd Tabell 6: Generelle statstilskudd Tall i Integreringstilskuddet Kommunene får utbetalt integreringstilskudd ved bosetting av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag og ved familieinnvandring med flyktninger i fem år. For familieinnvandrede personer med opphold på humanitært grunnlag får kommunene integreringstilskudd for de tre første årene. Tilskuddet skal medvirke til at kommunene har et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, slik at flyktningene snarest mulig får arbeid og kan forsørge seg selv. Tilskuddet skal dekke de gjennomsnittlige merutgiftene kommunene har ved bosetning og integrering av flyktninger i bosetningsåret og de fire neste årene. Det er budsjettert med følgende integreringstilskudd i planperioden: ÅR Satser Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett År År 1 Enslige voksne År 1 Enslig mindreårig År 1 barn År År År År Intgreringstilskudd Barnehagetilskudd - engangs Eldretilskudd - engangs Sær.tilsk.ensl.mindreårige: Sum integreringstilskudd Tabell 7: Spesifikasjon av budsjettert integreringstilskudd Tall i 1000 Kommunestyret vedtok ekstrabosetting av flyktninger. Fra før bosatte kommunen 20 flyktninger i året. I 2015 og 2016 skal kommunen bosette 32 flyktninger pr. år. 10

18 2.3.5 Investeringstilskudd skolebygg Når det gjelder investeringstilskudd skoler har vi 2 typer. Gjennom ordningen investeringskompensasjon skolebygg ble det i 2002 stilt til rådighet en investeringsramme for kommuner og fylkeskommuner på i alt 15 mrd. kr over en periode på åtte år fra Staten påtok seg å dekke renteutgiftene. Beregning av renteutgiftene var med utgangspunkt i et serielån med 20 års løpetid i Husbanken. Kommunene stod fritt til å velge om finansiering skulle skje med eller uten opptak av lån, og hvilken låneinstitusjon som skulle benyttes. Ordningen ble forvaltet gjennom Husbanken. Hurum kommune har benyttet seg av ordningen i forbindelse med utbyggingen på Hurum ungdomsskole. Hele kommunens tildelte ramme gikk med til dette prosjektet. Videre ble det vedtatt en ny tilskuddsordning over samme lest som foregående ordning gjeldene fra Ordningen omfattet denne gang også svømmehaller. Ordningen legger til rette for at kommuner og fylkeskommuner på ny kan prioritere investeringer i skole- og svømmeanlegg. Det er avsatt en samlet investeringsramme på tilsammen 15 mrd.kr. fordelt over åtte år. Hurum kommune sin ramme av denne bevilgingen ble satt til ca. 25 mill.kr. På 2009-budsjettet vedtok Hurum kommune å avsette 5 mill. kr til rehabilitering av skoler - hovedsakelig Sætre barneskole. Dette tiltaket er nå gjennomført. Videre ble det for 2010 og 2011 bevilget ytterligere 20 mill. kr til Sætre barneskole der finansieringen (rentene) var forutsatt dekket av den statlige tilskuddsordningen. Denne kom først til utbetaling i Budsjettmessig er det forutsatt at kompensasjonen tilfaller kommunens budsjett. Den andre ordningen knytter seg til grunnskolereform 97. Investeringene som knyttet seg til denne ble bestemt dekket av staten. Dette ble kompensert gjennom to ulike rente- og avdragskompensasjonsordninger med 10 års varighet på inventar og utstyr og 20 års varighet på bygninger. Ordningen fases ut i Investeringstilskudd omsorgsboliger og sykehjemsplasser På samme måte som for skoler har det også fra statens side vært bevilget midler til tilskuddsordninger ved bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser i 2 omganger. Første gang ordningen ble vedtatt var på slutten av nittitallet. Så ble det vedtatt en ny ordning gjeldende fra Her baseres ordningene på et rent investeringstilskudd samt rentekompensasjon for kommunal egenandel opp til en maksgrense på anleggskostnader. Tilskuddet skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger til personer som har behov for heldøgns helse- og sosialtjenester. Tilskuddet er et ledd i en langsiktig plan for å sikre at kommunene kan møte vekst i antall eldre, som er forventet å slå inn rundt Tilskuddet kan gis til oppføring, kjøp, ombygging, utbedring, leie eller annen fremskaffelse av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Regjeringen har økt den statlige andelen knyttet til fornying og bygging av heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger. Dette har gitt kommunene bedre muligheter til å heve kvaliteten og øke kapasiteten av heldøgns omsorgsplasser. Bevilgningsforslaget for 2016 over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett innebærer en tilsagnsramme på mill. kroner. Rammen gir rom for tilskudd til om lag heldøgns omsorgsplasser. 11

19 I Hurum Eiendomsselskap KFs investeringsforslag er det foreslått bygging av omsorgsboliger i 2017 og 2019 og institusjon/sykehjemsplasser i Det vil søkes Husbanken om investeringstilskudd til disse prosjektene Engangstilskudd vedlikehold og rehabilitering skoler og omsorgsbygg Regjeringen foreslår et engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommunene på 500 mill. kroner. Midlene er en del av Regjeringens særskilte tiltakspakke for økt sysselsetting. Midlene kommer i tillegg til inntektsrammen som foreslås for kommunesektoren i statsbudsjettet for Beløpet fordeles etter innbyggertall og utgjør 0,9 mill.kr for Hurum kommune. Dette er lagt inn i husleierammene til Hurum Eiendomsselskap KF Toppfinansiering ressurskrevende brukere Formålet med ordningen er å sikre at tjenestemottakere som krever stor ressursinnsats fra det kommunale tjenesteapparatet, får et best mulig tilbud uavhengig av kommunens økonomiske situasjon. Dette kan blant annet gjelde personer med psykisk utviklingshemming, nedsatt funksjonsevne og personer med rusmiddelproblemer og mennesker med psykiske lidelser. Tilskuddsordningen gjelder for tjenestemottakere til og med det året de fyller 67 år. Kommunene får kompensert 80 % av egne netto lønnsutgifter til helse- og omsorgstjenester ut over et innslagspunkt. Regjeringen strammer til ordningen for kommunene ved at innslagspunktet for statlig finansiering øker mer enn lønnsveksten. I forslag til statsbudsjett er innslagspunktet økt med kr ,- ut over anslått lønnsvekst for 2015, til kr ,- kroner. For Hurum kommune innebærer det, med utgangspunkt i dagens antall ressurskrevende, en innstramming på kr ,-. Endringen vil få konsekvenser allerede i 2015, da staten utbetaler tilskuddet for 2015 i 2016 (kontantprinsippet). Opprinnelig budsjett ligger forsiktig budsjettert og budsjettert refusjoner for 2016 økes med 2,2 mill.kr. 2.4 Finansinntekter og finansutgifter samt gjeldsutvikling Eksterne finanstransaksjoner i driftsbudsjettet I budsjettskjema1a er det budsjettert med følgende finansinntekter/finansutgifter: Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Renteinntekter og utbytte Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Oredalen Deponiavgifter Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Tabell 8: Finansinntekter/finansutgifter budsjettskjema 1A

20 Eksterne finanstransaksjoner er transaksjoner som er forbundet med renteinntekter, renteutgifter, avdrag, utbytte og eventuelt andre transaksjoner som har sammenheng med finansielle avtaleforhold knyttet til parter utenfor kommunen. Kommentarene under deles inn i eksterne finansinntekter og eksterne finansutgifter. Finansinntekter Eksterne finansinntekter er renter på bankinnskudd, utbytte fra selskaper der kommunen har eierandeler og renteinntekter fra utlån. For planperioden er dette budsjettert slik: Figur 7: Finansinntekter - renter og utbytte Renter fra bankinnskudd er vanskelig å estimere særlig med bakgrunn i at mye av kontantstrømmen knyttet til investeringer varierer fra år til år. Dernest vil innskuddsrentene i banken selvfølgelig svinge i takt med utviklingen i markedsrenten. Med bakgrunn i det lave rentenivået justeres budsjetterte innskuddsrenter ned i planperioden. Videre er det forutsatt at det utbetales utbytte fra: Hurum Energi AS med 3,5 mill.kr pr. år i hele av planperioden Lindum Oredalen AS med 1. mill.kr. pr år i hele planperioden Renteinntekter på ansvarlig lån fra Hurum energi: Hurum kommune har et ansvarlig lån i Hurum energi. Dette er et avdragsfritt lån på 50 mill.kr. som gir en stabil og forutsigbar inntekt til kommunen hvert år. Avtalt rentesats er 6 mnd. NIBOR + 2 %. Budsjettet for planperioden er just ned i tråd med dette. Finansutgifter Eksterne finansutgifter er i hovedsak kapitalkostnader i forbindelse med betjening av gjeld. Kostnadsnivået i tilknytning til betjening av gjeld svinger naturlig nok i takt med kommunens investeringsbehov og egenfinansieringsandel. I tillegg vil den til enhver tid gjeldende markedsrente påvirke nivået. Nedenfor vises en oversikt over størrelsen på årlige renter og avdrag hva gjelder kommunens nåværende og fremtidige lånegjeld: 13

21 Renter Hurum kommune Netto renteutgifter startlån Rentebytteavtaler Kalkulatoriske renter husleie HEKF SUM RENTER Avdrag HK Kapitaloverføring HEKF (avskrivninger) SUM AVDRAG OG AVSKRIVNINGER Figur 8: Finansutgifter - Renter, avdrag og avskrivninger Renter Dagens lave renter gjør gjelden lett å bære. Derimot gjør den høye gjelden sektoren sårbar for en framtidig renteøkning. En vesentlig risiko knyttet til høy lånegjeld er renteutviklingen. Renteeksponeringen ved 2 % økning i rentenivået på gjeldsporteføljen er for Hurum sitt vedkommende følgende: Figur 9: Renteeksponering ved + 2 % økt rentenivå på gjeldsportefølje Tallene bygger på følgende forutsetninger: Startlån og gjeld tilknyttet VA trekkes ut av låneporteføljen. Grunnen er at økte renter her skal i prinsippet tilsvares av økte renter på utlån og VA-gebyrer. VA-delen av låneporteføljen er anslag hva gjelder lån 2014 og tidligere. VA-delen forutsetter at hele det budsjetterte investeringsbeløp i perioden også regnskapsføres (det er kun faktisk regnskapsføring som legges til grunn for beregning av kapitalkostnader på VA-området) Forholdet mellom fast (inkl SWAP-avtalene) og flytende rente er lik for hele perioden. Her legges fastrenteandelen i siste finansrapportering til grunn. Legges disse forutsetningene til grunn er renteeksponeringen ved en 2 % økning 5,2 mill.kr i Ved siste finansrapporteringen var andelen fastrente 51 %. Det er en god sikring sett i forhold til risikoelementet i ulike rentescenarier. Foreløpig er det liten grunn til å gjøre endringer i valgt strategi. Fastrenteandelen må imidlertid være gjenstand for kontinuerlig vurdering med utgangspunkt finansmarkedene og utviklingen der. 14

22 Nettopp på grunn av renteeksponeringen er det i perioden lagt inn en økning i forhold til dagens effektive rente (flytende) på 0,25 % hvert år i planperioden. I 2019 er det derfor lagt inn en forutsetning om at renten ligger i området 2,5 %. Budsjetterte avdragsutgifter (samlet for Hurum kommune og HEKF) er i perioden anslått å være mer enn tilstrekkelig for å oppfylle Kommunelovens krav om minimumsavdrag. Hurum kommune inkl. HEKF har hatt en avdragsprofil på sine langsiktige lån som ligger over nivået for minimumsavdrag. Når Hurum Eiendomsselskap KF ble etablert så ble betjening av lån knyttet til eiendommene overført selskapet. Hurum kommune overfører en husleie som består av en driftsdel og en kapitaldel. Kapitaldelen beregnes ut i fra avskrivninger og renter på anleggene som Hurum kommune leier. Når gapet mellom levetid på anleggene og nedbetalingstid på lånene blir for stort vil dette kunne medføre likviditetsutfordringer. I budsjettet til Hurum kommune har det vært praksis at det budsjetteres med avdrag og renter på lån både i Hurum kommune og i Hurum Eiendomsselskap KF, mens belastningen i regnskapet har vært avskrivninger og renter på den delen gjelda som gjelder Hurum Eiendomsselskap. Dette har ført til at kommunen de siste årene har hatt en budsjettreserve her. Fra 2016 endres prinsipp. Det budsjetteres nå med faktiske anslag på kapitaloverføringer til Hurum Eiendomsselskap KF. Denne må avregnes i slutten av Budsjetterte avdrag (HK) og avskrivninger (HEKF) er dermed tatt ned til lovens krav om minimumsavdrag. Startlån Startlån er en type lån der kommunen i utgangspunktet ikke skal ha noen netto finanskostnad. Erfaringsmessig er dette ikke helt situasjonen. Noe har sammenheng med at det fra tid til annen oppstår mislighold som i verste fall kan bety avskriving og tapsføring. Men det er også slik at disse lånene tas først opp av kommunen for dernest å utbetales etter hvert som lånesøknader kommer inn. Det betyr at det vil være et tidsgap mellom låneopptak inn til kommunen og videre utlån til låntakere i målgruppen. Det igjen betyr at innbetalinger av renter og avdrag inn til kommunen kommer noe etter renter og avdrag som betales av kommunen (til Husbanken). Det er budsjettert med en netto renteutgift til ordningen på kr ,- i En del av dette beløpet må sees opp mot økt bankinnskudd og derigjennom økt renteinntekt fra bankinnskudd noe som allerede er hensyntatt. Gjeldsutvikling Figurene under viser Hurum kommunes totale lånegjeld og sammensetningen av denne (inkl. HEKF): 15

23 Figur 10: Kommunens total lånegjeld og sammensetning (inkl. HEKF) Figur 11: Kommunens totalt lånegjeld og sammensetning (inkl. HEKF) VA-delen av låneporteføljen er anslag hva gjelder lån 2014 og tidligere. Samlet gjeld øker fra 596 mill.kr i 2015 til nesten 806 mill.kr i slutten av perioden. Det er lån tilknyttet VA-området og eiendom (HEKF) som utgjør de største andelene. Startlån som er et rent formidlingslån i utgangspunktet, men der kommunen sitter med en finansiell risiko øker fra 53,1 mill.kr i 2015 til 82,6 mill.kr i Denne utviklingen bygger da på en forutsetning om et årlig opptak av startlån på 10 mill.kr. Annen gjeld Hurum kommune er finansiering av veier, brann og beredskap, kirker, IKT samt annet inventar/utstyr. Store deler av låneopptaket i planperioden er enten lån tilknyttet VA området eller investeringer som skal finansieres av eksterne leieinntekter (omsorgsboliger). 16

24 Nye låneopptak i planperioden Må dekkes av: Kommunebudsjettet Avdrag Startlån Eksterne leieinntekter Vann og avløpsgebyrer Tabell 9: Låneopptak og fremtidig inndekning Finanstransaksjoner i investeringsbudsjettet: Det legges opp til følgende budsjettering av finanstransaksjoner i kommunens eget investeringsbudsjett: Egenkapitalinnskudd KLP Startlån Lån VA Lån andre investeringer Bruk av ubundet investeringsfond Tabell 10: Finanstransaksjoner I tillegg til de løpende pensjonsutgiftene som innbetales krever KLP også inn egenkapitalinnskudd for de ulike ordningene (fellesordning og sykepleierordning) som er plassert hos pensjonsleverandøren. For hele planperioden er det forutsatt at kommunen mottar et krav tilsvarende 1,6 mill.kr hvert år. Det legges opp til at dette finansieres med overføring fra driftsregnskapet. Videre er det som allerede nevnt budsjettert med et årlig låneopptak i Husbanken på 10 mill.kr til utlånsvirksomhet i forhold til ordningens målgruppe. I tillegg føres også alle avdrag både det som kommunen betaler Husbanken og det som kommer inn fra utlånsvirksomheten i investering. Det er ikke budsjettert med noen netto utgift/nettoinntekt her. Regnskapsmessig vil det normalt her være et avvik ved årets slutt, men det kan svinge mellom nettoutgift og nettoinntekt. Ikke sjelden kan det være en nettoinntekt fordi det kommer ekstraordinære innbetalinger på utestående lån. En eventuell nettoutgift ved årets slutt må dersom det ikke er gjort budsjettjusteringer med overføringer fra drift dekkes inn av ubudsjetterte investeringsinntekter eller innsparinger på gjennomførte investeringsprosjekter eller fond tilknyttet ordningen. En eventuell nettoinntekt må nyttes til nye utlån eller til nedbetaling av gjeld. Oversikten på forrige side viser også låneopptaket i perioden fordelt på VA-investeringer og andre investeringer. Kapitalkostnadene knyttet til dette er omtalt under finanstransaksjoner drift. For Hurum Eiendomsselskap KF er det budsjettert med følgende låneopptak i perioden Bruk av ubrukte lånemidler 4000 Lån til investering Tabell 11: Låneopptak (HEKF)

25 2.5 Pensjonskostnader I statsbudsjettet ble veksten i pensjonskostnader anslås til om lag 0,9 mrd. kroner utover lønnsvekst. I budsjettet for 2015 ligger det budsjettert med en reserve til pensjon på 2. mill.kr. Basert på prognoser fra pensjonsleverandøren så har Hurum kommune styrket pensjonsposten med følgende: Økning pensjon (fra 2015) Tabell 12: Vekst i pensjonskostnader Premieavvik - amortisering Hurum kommunes akkumulerte avvik per utgjør 65 mill.kr. Det vil si at vi over flere år har utbetalt til sammen 65 mill. kroner mer til våre pensjonsleverandører enn det vi har regnskapsført som pensjonskostnad. Dette er i tråd med gjeldende regelverk for kommunesektoren, men skaper store utfordringer i kommuneøkonomien. Dette beløpet skal utgiftsføres i kommunens regnskaper i årene som kommer. Formålet med ordningen med pensjonskostnad og premieavvik da ordningen ble innført var at kostnadene over tid skulle svare til premiene slik at positive premieavvik i noen år skulle motsvares av negative premieavvik i andre år. Problemet er imidlertid at den beregnede kostnaden hvert år siden 2002 har ligget lavere enn premiene. De langsiktige forutsetningene som pensjonskostnadsberegningene har bygget på, har systematisk vært for optimistiske. Dermed har årets premieavvik vært positivt hvert eneste år, og det akkumulerte premieavviket har økt vedvarende. Premieavvik som har oppstått fra og med regnskapsåret 2014 skal amortiseres over 7 år. Kommunenes premiefond i KLP utgjør 23,9 mill.kr. Kommunen kan bruke fra dette fondet for å dekke pensjonspremie. Det er brukt 4,5 mill.kr i 2014 og i 2015 av premiefondet. 2.6 Tilskudd til private barnehager Fra 2011 overtok kommunene ansvaret for å beregne og følge opp tilskuddsordninger til ikkekommunale barnehagene. Kommunen har ansvar for å gi driftstilskudd til private barnehager jf. Lov om barnehager 14 med forskrift. Driftstilskuddet skal beregnes ut fra gjennomsnittlige ordinære driftsutgifter per heltidsplass i tilsvarende kommunale barnehager. Det skal også gis et kapitaltilskudd per heltidsplass beregnet ut fra barnehagebyggets byggeår. Kapitaltilskuddet skal beregnes etter satser fastsatt av departementet. Det er regnskapstallene fra 2014 oppjusteres med anslaget på pris- og lønnsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator) for 2015 (2,9 %) og 2016 (2,7 %) som danner grunnlaget for beregningen av tilskuddet. Til fratrekk i utgiftene går makspris for foreldrebetaling for tilskuddsåret (2016). Finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager endres med virkning fra 1. januar. Endringene innebærer at det blir innført et påslag for pensjonskostnader på 13 pst av lønnsutgiftene og et differensiert kapitaltilskudd som gis med bakgrunn i den private barnehages byggeår. Det vil si at kommunens pensjonsutgifter og bruk av premiefond trekkes ut av beregningen før påslaget legges til. Tilskuddssatsen gis basert på barnetallet for 2016 i de ikke-kommunale barnehagene, etter regler fastsatt av departementet. 18

26 Kommunen skal fatte vedtak om satser til barnehager innen 31. oktober i året før tilskuddsåret. Forslag til satser for 2016: Ordinære barnehager, små barn Ordinære barnehager, store barn Familiebarnehager, små barn Familiebarnehager, store barn 2016 Drift inkl admkapital Totalt Ikke offentliggjort Ikke offentliggjort Nasjonale satser ikke tilgjengelig Tabell 13: Foreslåtte satser barnehage 2016 Regjeringen foreslår i statsbudsjetter å øke tilskuddsprosenten til ikke-kommunale barnehager fra 98 % til 100 % av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig finansiering. 19

27 2.7 Økonomisk handlingsrom Netto driftsresultat Figur 12: Netto driftsresultat Resultatgraden brukes ofte som en indikator på kommunens økonomiske handlingsfrihet og det er tidligere anbefalt kommunene å ha et netto driftsresultat i % av driftsinntektene på 3-3,5 %. Inntekter fra momskompensasjon på investeringer er nå flyttet over til investeringsregnskapet og anbefalt netto driftsresultat er nedjustert til 1,75 %. Kommunene må selv vurdere hvorvidt man skal ha målsetning om en høyere resultatgrad. En kommune som Hurum med lav gjeld per innbygger og store investeringsbehov fremover bør ha en målsetning om en noe høyere resultatgrad. Resultatgraden for Hurum kommune i ,6 %. Dette er en positiv økning sammenlignet med resultatet for 2013 hvor resultatgraden var -0,1 %. I revidert budsjett for 2015 er resultatgraden negativ (-0,55 %) Det vil si at man i revidert budsjett for 2015 har budsjettert med fond for å dekke løpende driftsutgifter. Opprinnelig budsjett er vedtatt med et netto driftsresultat på tilsvarende lik 0 %. Det er budsjettert med lite avsetning til disposisjonsfond i 2016 og Dette fordi kommunens drift i praksis ikke gir rom for det. Fokus på budsjettstyring og kontroll blir helt avgjørende for at kommunene samlet skal gå i balanse. Med tiltakene som foreslås i budsjettdokumentet så vil man i slutten av planperioden kunne begynne å avsette midler årlig til disposisjonsfond. Dette forutsetter av tiltakene og styrkingene vi setter inn i 2016 gir positive effekter i form av reduserte utgifter på sikt som igjen styrker handlingsrommet vårt. 20

28 2.7.2 Utviklingen i fond Figur 13: Utviklingen i fondskapital Sum fondskapital per utgjorde 49,3 mill.kr, en økning på kr 5,2 mill.kr fra året før. Prognosen for 2015 anslår at fondskapitalene vil utgjøre 49,4 mill.kr per Bundne driftsfond er øremerket til bestemte formål. Største bundne fond ved utgangen av 2014 var fortsatt driftsfond Oredalen på kr 4,7 mill. Dette er midler som tilhører både Røyken og Hurum kommune. Driftsfond vann og avløp er overført VIVA i Prognosen for trekk på bundne driftsfond består av budsjetterte trekk på driftsfondene, kr , samt kr trekk på fond ifbm feiervesen. I tillegg til dette kommer reduksjon i bundne driftsfond som følge av overføring av driftsfond vann og avløp på hhv. kr 2,3 mill. og kr 2,9 mill. Totalt prognostiseres bruk av fond tilsvarende kr 5,4 mill. i Disposisjonsfondene per utgjorde 23,7 mill.kr, opp kr 11,4 mill. fra året før. De to største ubundne driftsfondene per var midler fra utdeling utbytte, disposisjonsfond og pensjonsfond på henholdsvis kr 11,9 mill., kr 5 mill. og kr 2,4 mill. Prognosen for 2015 anslår bruk av fond med kr 3,6 mill. i Dette er ikke medregnet avsetning av et eventuelt regnskapsmessig mindre forbruk. Bruk av disposisjonsfond i forbindelse med bistand til Stiftelsen Sætre Gård inngår i prognosen med kr Bundne investeringsfond skal i henhold til reglene overføres til nedbetaling av kommunens gjeldsportefølje. Disse midlene knytter seg til innbetalinger fra ordningen med startlån og annen type innbetalinger i samband med utlån. Disse fondene ble i løpet av 2014 økt med kr og beløpte seg ved utgangen av 2014 til kr 2,74 mill. Det er ikke prognostisert med endringer på investeringsfond ut over regnskapsført bruk av fond pr periode 10 i 2015, kr

29 Ubundne investeringsfond utgjorde ved utgangen av 2014 til sammen 5 mill.kr. Disse midlene består hovedsakelig av midler til boliger for psykisk utviklingshemmede og vedlikeholdsfond på hhv. kr 2,4 og kr 2,2 mill. Prognose avsetning til fond er satt lik budsjettert avsetning og bruk i 2015, herunder en avsetning på kr 15,8 mill. og bruk av fond tilsv. kr 6,3 mill. Samlet prognose, en økning i fond på kr 9,5 mill. Budsjettet for legger opp til følgende avsetning til disposisjonsfond: Til ubundne avsetninger Tabell 14: Avsetning til disposisjonsfond Anbefaling er at netto driftsresultat skal utgjøre 1,75 % av driftsinntektene. For Hurum vil det si at det bør settes av ca. 10 mill.kr. årlig. 22

30 2.8 Antall årsverk Årsverk Kommentar Politisk aktivitet 1,00 1,00 Rådmann/kommunalsjefer 5,82 4,00 inkl. htv 1,82 i 2013 og 2014 Personal/HTV 4,82 inkl. htv 1,82 i 2015 Politisk og administrativt sekretariat 1,20 1,20 Økonomi 7,80 7,80 Rådgivertjenesten 4,60 0,00 PPT 5,50 5,30 Informasjonsenheten 6,00 6,00 Skolenes fellesutgifter 1,00 2,00 Tofte skole 17,38 18,07 Sætre skole 39,79 40,37 Filtvet skole 17,74 14,76 Folkestad skole 17,30 17,30 Hurum ungdomsskole 27,21 25,71 Grytnes ungdomsskole 19,39 20,19 Fellesutgifter barnehage 1,00 Slingrebekken barnehage 19,67 18,43 Spurvegården barnehage 18,00 19,60 Klokkarstua barnehage 6,60 6,60 Folkestad barnehage 4,50 5,39 Fellesutgifter PROF-nettverk 0,20 1,20 Hjemmetjenester og rehabilitering 45,85 51,32 Rehabilitering 23,17 0,00 Tjenester funksjonshemmede 40,00 39,99 Klokkarstua helsetun 20,25 0,00 Heldøgnsomsorg 27,70 66,40 Brukerkontor 4,60 Friskliv, psykisk helse og rus 8,70 Barn, ungdom, voksne 37,53 28,03 NAV 9,20 10,90 Brann 2,00 2,00 Vann, avløp, renovasjon og feiing 0,50 Plan og bygg 11,00 13,00 Kultur og idrett 8,72 8,42 Hurum kompetansesenter 11,10 11,10 T O T A L T 457,72 465,20 Tabell 15: Antall årsverk - totalt og per virksomhet 2014,

31 3 Rådmannens innstilling til budsjett og økonomiplan 3.1 Budsjettskjema 1A og 1B (Driftsbudsjett) Oversikten under viser rådmannens innstilling til budsjettskjema 1A og 1B for planperioden Budsjettskjema 1A viser hvor mye kommunen har til disposisjon av frie midler, netto finansinntekter/finansutgifter, netto avsetninger, samt hvor mye som overføres til finansiering av investeringer. Summen av dette er hva kommunen har til fordeling til drift. Budsjettskjema 1B viser hvordan «til fordeling drift» fra budsjettskjema 1A er fordelt på rammeområder. Rammene er nærmere kommentert under hvert enkelt rammeområde. Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett ØKONOMISKE MIDLER TIL FORDELING Budsjettskjema 1 A Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd (inkl. inntektsutjevning) Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) - Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Oredalen Deponiavgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) - Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Tabell 16: Budsjettskjema 1A (Driftsbudsjett), Hurum Kommune

32 Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett FORDELING ØKONOMISKE RAMMER : Budsjettskjema 1 B Politisk og administrativ ledelse Skolene Barnehagene Helse og omsorg Familiens hus NAV Hurum kompetansesenter Plan og bygg Kirke Kultur og idrett Brann og feiing Husleie Eiendomsselskapet KF VIVA - VA kapitaloverføringer VIVA veidel Felles finansområdet SUM fordeling økonomiske rammer Merforbruk/mindreforbruk (-) Tabell 17: Budsjettskjema 1B (Driftsbudsjett), Hurum Kommune

33 3.2 Budsjettskjema 2A og 2B (Investeringsbudsjett) Det første budsjettskjema 2 A og 2 B over viser rådmannens innstilling til investerings- og finansieringsprogram for Hurum kommune i kommende planperiode. Dernest viser det hvorledes investeringsprogrammet er fordelt på de ulike virksomhetsområder. Det andre budsjettskjema 2 A og 2 B over gjelder investeringer som gjennomføres i regi av Hurum Eiendomsselskap KF, men på oppdrag fra Hurum kommune. Dette er investeringer på kommunens formålsbygg som kommunestyret «bestiller» gjennom sitt budsjettvedtak. Igjen viser 2 A oversikt over omfanget på planlagte investeringer samt finansieringsprogram. Del 2 B viser hvorledes investeringsprosjektene fordeler seg på rammeområdene. Både investeringer i regi av Hurum kommune og investeringer i regi av eiendomsselskapet blir nærmere omtalt under hvert enkelt rammeområde Hurum kommune Til sammen skal det investeres for kr 97 mill.kr i anleggsmidler i planperioden , herunder kr 71,3 mill.kr innen områdene vann og avløp - VIVA. Vann og avløp drives etter selvkostprinsippet og skal i utgangspunktet ikke belaste bunnlinjen i kommunebudsjettet. Av andre store investeringsposter kan nevnes investeringer innen IKT handlingsplan (Politisk og administrativ ledelse) kr 3 mill.kr pr år og investeringene innen VIVA vei med investeringer tilsvarende kr 5,8 mill. i løpet av planperioden. Samlet lånefinansiering beløper seg til kr 128,6 mill. i planperioden, med kr 71,3 mill. i forbindelse med VA-prosjekter og 40 mill.kr til videreutlån (startlån). Hurum kommune Kommunestyrets vedtak Regnskap Årsbudsjett Årsbudsjett Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan Budsjettskjema 2 A Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetning ubundet investeringsfond Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler VA Bruk av lånemidler, annet Inntekter fra salg av anleggsmidler 0 0 Momskompensasjon Mottatte avdrag på lån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert 0 0 Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket

34 Tabell 18: Budsjettskjema 2A (Investeringsbudsjett), Hurum Kommune Regnskap Årsbudsjett Årsbudsjett Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan Budsjettskjema 2 B Politisk og administrativ styring Skoler Barnehager Helse og omsorg Barn, unge og voksne Nav Plan og bygg Kultur Kirke Kompetansesenteret Hurum Eiendomsselskap KF Brann (NY) VIVA - Vei (NY) VIVA - Vann og Avløp (NY) Sum investeringer i anleggsmidler Tabell 19: Budsjettskjema 2B (Investeringsbudsjett), Hurum Kommune Hurum Eiendomsselskap KF Til sammen skal det investeres for kr 460 mill. i anleggsmidler i planperioden , herunder kr 79 mill. innen skoleområdet, ref. ny skole og flerbrukshall Tofte. Investeringer innen kultur på kr 22 mill. i 2016 gjelder investeringer i svømmehall og malersvennenes feriehjem på hhv. kr 12 mill. og kr 10 mill. Det legges også opp til investeringer i institusjonsbygg og omsorgsboliger innen pleie og omsorg, størrelsesorden kr 302 mill., i løpet av planperioden. Av investeringene på kr 460 mill. over planperioden, er det lagt opp til at kr 267,5 mill. vil dekkes av låneopptak. 27

35 Hurum Eiendomsselskap KF Kommunestyrets vedtak Årsbudsjett Årsbudsjett Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan Budsjettskjema 2 A Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetning ubundet investeringsfond Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Momskompensasjon Mottatte avdrag på lån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket Tabell 20: Budsjettskjema 1A (Investeringsbudsjett), HEKF

36 Årsbudsjett Årsbudsjett Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan Budsjettskjema 2 B Politisk og administrativ styring Skoler Helse og omsorg Plan og bygg Kultur Tekniske tjenester/næring Boliger Sum investeringer i anleggsmidler Tabell 21: Budsjettskjema 1B (Investeringsbudsjett), HEKF

37 RAMMEOMRÅDENE 30

38 4 Budsjettskjema 1A 4.1 Økonomiske rammer (drift) Store deler av endringene i budsjettskjema 1A er allerede kommentert under kap. 2. sentrale budsjettforutsetninger. I tabellen under listes endringene i rammene fra 2015 til opp og forklares kort i kulepunkter. Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1 A endringer Opprinnelig budsjett Egenkapitalinnskudd årlig Skatt Rammetilskudd (inkl. inntektsutj) Integreringstilskudd Ressurskrevende brukere Rentekomp skolebygg Rentekomp omsorgsboliger Tilskudd inv Deponiavgifter Oredalen Endring finans - renteinntekter utbytte Renteutgifter Endring finans - avdrag Avsetning disp fond Konsekvensjustert ramme i 2016-priser Forslag til ramme for ny planperiode Tabell 22: Budsjettskjema 1A - Endringer i rammer Beskrivelse og konsekvensvurdering av tiltak Fra 2016 er det lagt opp til at det årlige egenkapitalinnskuddet til KLP (anslått til ca 1,6 mill.kr.) finansieres ved overføring fra drift til investering. Det er ikke lov til å låne til dette. Endring skatt (se kap. 2.3) Endring rammetilskudd (se kap. 2.3) Endring i andre generelle statstilskudd inneholder: o Integreringstilskudd: Som en følge av vedtaket om økt antall flyktninger så øker integreringstilskuddet i planperioden. Utgiftene gjenspeiler seg i forslag til økte rammer på virksomhetsnivå. o Tilskudd til ressurskrevende brukere: Økningen er lagt i tråd med anslag for 2015 justert med lønns- og prisvekst. 31

39 o Rentekompensasjonsordninger: Rentekompensasjonsordningene er lagt i tråd med prognose fra Husbanken. Denne trappes ned mot Tilskuddene er nærmere omtalt i kap Engangstilskudd vedlikehold og rehabilitering skoler og omsorgsbygg (kap 2.4). Deponiavgifter fra Lindum Oredalen er kompensasjon iht. inngått avtale for deponering av avfall i Oredalen. Dette vil være en årlig inntekt som avregnes ved årsskiftet. Anslaget økt opp fra 2,5 mill.kr til 3,5 mill.kr. Renteinntekter og utbytte: o Det anslås et årlig utbytte på 1. mill.kr fra Linum Oredalen AS o Anslått utbytte fra E-verket er anslått til 3,5 mill.kr. o Renteinntekter på bankinnskudd justert ned med bakgrunn i lavt rentenivå. MVA kompensasjon fra investering føres direkte i investeringsregnskapet. Overføring til investering reduseres. Endringer renter og avdrag (omtalt i kap 2.5) Endring i avsetning/bruk av disposisjonsfond (omtales i kap 3.9 og 3.10) 32

40 5 Politisk, administrativ styring og fellesutgifter Budsjettområdet området omfatter politisk og administrativ ledelse, stab og støttefunksjoner: personalavdeling, politisk sekretariat, økonomiavdeling med lønn og innkjøpsfunksjonen, IKT, informasjon/kommunikasjon, servicetorg, dokumentsenter og omstillingsprosjektet Utviklingstrekk Hurum kommune er i endring. Fra å være en typisk industrikommune, satser kommunen på å bli en attraktiv bostedskommune, samt å være en næringsvennlig kommune. Kommuneplanen sammen med omstillingsplan legger positive føringer for kommunens vekst og utvikling. Den administrative ledelsen i kommunen har vært i stor endring de siste 2 årene. Det er startet en omorganisering fra 2 nivå til 3 nivå. Avdelingsledere er ansatt for å oppnå tettere ledelse. Stram kommuneøkonomi og høye forventninger til den kommunale tjenesteytingen er situasjonen for de fleste kommuner. Dette medfører for de fleste kommuner tøffe prioriteringer hvert eneste år. Langsiktig økonomistyring og effektiv bruk av ressurser er et viktig mål i planperioden. Sykefraværet er høyt i enkelte virksomheter og det arbeides kontinuerlig med å redusere og få ansatte tilbake til jobb. Regjeringen har varslet en kommunereform, der målet er å få mer robuste kommuner. Konsekvensene av en slik reform, kan gi nye utfordringer. Kommunene møter forventingene om flere digitaliserte og mer tilpassede tjenester for innbyggere, næringsliv, organisasjoner og egne ansatte og brukere, med mål om å bedre tjenestekvalitet og forenkle dialogen med de som bruker kommunens tjenester. Omstillingsprosjektet, Hurum 2020, er et langsiktig prosjekt. I første omgang er det et treårig prosjekt med mulighet for forlengelse til Omstillingsprosjektet skal hvert år ha en handlingsplan som danner grunnlag for en årlig rapportering om måloppnåelse til kommunestyret. Prosjektet er i hovedsak finansiert med midler fra Fylkeskommunen, Hurum Elverk og Hurum kommune Risiko områder Hurum kommune har få ansatte i stab/støtte funksjoner og er sårbar fordi få personer dekker viktige funksjoner. Små og mellomstore kommuner må i hovedsak utføre de samme administrative oppgaver som de store. Behov for juridisk bistand i egen kommune er økende. 33

41 I budsjettet for 2016 og 2017 er det foreslått lave avsetninger til disposisjonsfond og ingen reserver eller i budsjettet. Dette gjør at kommunen er sårbar i forhold til uforutsette utgifter Handlingsprogram Hovedmål Hurum kommune framstår som en attraktiv arbeidsgiver som rekrutterer og beholder kompetent arbeidskraft Delmål Frist Måleindikator Hurum kommune har fokus på lederskap i alle ledd av organisasjonen. Innen 2016 Gjennomføre lederutviklingsprogram for alle ledernivå. Fullføre etablering av avdelingsledernivå. Hurum kommune skal sikre at medarbeidere har nødvendig og riktig kompetanse. Hurum kommune har et nærvær på 94,5 % (sykefravær på 5,5%) Målstyring i kommunen er gjennomgående i hele organisasjonen Hovedmål Innen 2018 Innen 2018 Innen 2016 Sykefravær se målekort Tilpassede lederavtaler Digital kommunikasjon er hovedregelen for kommunikasjonen mellom offentlige myndigheter, innbyggere og næringsliv. Delmål Frist Måleindikator Digitalisere tjenesteproduksjonen der det er hensiktsmessig og lovpålagt Innen 2018 Videreutvikle hjemmesiden og intranettet Innen 2016 Utvikle statistikksystemer som gir grunnlag for riktig informasjon til rett tid ut til innbyggerne. Hovedmål Innen 2016 Antall telefonhenvendelser ned se målekort. Hurum kommune skal ha et godt økonomisk fundament for å opprettholde og forbedre tjenestetilbudet i kommunen Delmål Frist Måleindikator 34

42 Kommunens økonomiske handlefrihet økes I løpet av planperioden Netto driftsresultat i % av driftsinntekter har økt. Disposisjonsfond i % av driftsinntektene på 5 % Sikre god budsjettoppfølging/styring 2016 Avvik i forhold til budsjett virksomhetene skal være mindre enn 0,5 % Hovedmål Omstillingsprosjektet Avsetning til dispfond ikke avvik i forhold til budsjett Øke antall innbyggere i kommunen samt øke antall arbeidsplasser (prosjektets mål fremkommer i egen plan) Delmål Frist Måleindikator Næringslivets skal oppleve økt service fra kommunen Innen 2016 Hovedmål Hurum kommune ønsker sterkere fokus på kvalitet og arbeidsprosesser. Vi vil bruke kvalitetssystemene, som verktøy for å finne forbedringsområder og på den måten endre rutiner og/eller implementere IT-løsninger hvor det er nødvendig. Delmål Frist Måleindikator Sørge for at Kvalitetslosen brukes som det eneste systemet av alle enheter til rutiner, avvik, ROSanalyser og arbeidsprosesser Innen 2016 Hovedmål Hurum kommune vil gjennom sitt samarbeid med LH-IKT jobbe for å få på plass arenaer for utvikling av eksisterende fagsystemer og være en pådriver for å finne løsninger for nye systemer som må ha som mål å gi gevinst ved implementering. Delmål Frist Måleindikator Samarbeidsrådet på IKT med Lier og Hurum er etablert og funnet en arbeidsform som kommunen vil merke er med på å utvikle oss i riktig retning mht. IKT og effektivisering. IKT-handlingsplan er utarbeidet og blir et nødvendig dokument i budsjettarbeidet fremover. Innen 2016 Innen

43 5.1.4 Målekort Politisk og administrativ styring Norge Hurum Hurum 2015 Rammeområdet Rammeområdet Måltall tertial kvartal Sykefravær i % 7,7 5,6 5,1 3,2 (felles mål for hele kommunen) Avviksmeldinger Medarbeidertilfredshet 4,6 4,5 4,7 5,0 Samarbeid og trivsel med 5,0 5,0 5,3 5,5 kolleger Antall telefonhenvendelser på sentralbordet Hurum kommune totalt Norge Hurum Hurum Måltall 2016 Kommentarer tertial Sykefravær i % 7,7 % 5,6 % 5,5 % Avviksmeldinger Medarbeidertilfredshet 4,6 4,5 5,0 Gjennomsnittlig tilfredshet (1 er dårligst og 6 er best) Samarbeid og trivsel med kolleger 5,0 5,0 5,5 Gjennomsnittlig tilfredshet (1 er dårligst og 6 er best) Netto driftsresultat i % av 1,3 % 1,6 % 0 % Se budsjett 1,75 % innen 2018 sum driftsinntekter Disposisjonsfond i % av driftsinntekter 6,3 % 4 % - 4,2 % i % i 2019 ROS-analyser Prosesskartlegging- flytkart i kvalitetslosen Fullelektroniske skjemaer for innbyggerne på nett Antall Lærlinger per 1000 innbyggere 36

44 5.1.5 Driftsramme Politisk og administrativ styring Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Opprinnelig budsjett Adm. endringer og vedtatte føringer Rådgiver barnehage flyttes barnehageområdet (100%) Rådgiver helse og omsorg flyttes til helse/omsorg (100%) Rådgiver skole flyttes til skoleområdet (95 %) Sorg og krisebudsjett flyttes Lønnsoppgjør lavere enn avsatt i fordeles alle virksomheter Utgifter til valg og politikeropplæring Klar ferdig gå prosjektet - bidrag politisk kun i Pensjonsreserve overføres til eget området - felles finansområdet Tiltak/behov strategi, organisering Forvaltningsrevisjon lå opprinnelig kun i Forvaltningsrevisjon Lederutvikling Opprettholde dagens ressurser på personal Ledergruppe Reduksjon formannskapets pott Utredning arbeidsinstit. 100 IKT Lisenser - nye systemer Statlige føringer Overføring av skatteinnkreving til stat Effektiviseringskrav 50 % stilling adm. anslås til oppfølging av selvkostområder Reduserte utgifter energi/eiendomsutgifter Konsekvensjustert ramme i 2015-priser Pris og lønnsdeflator fra 2015 til Økt fokus/oppfølging sykefravær - reduksjon 0,5 % Omstrukturering og eiendomsutvikling Forslag til ramme for ny planperiode Forklaring og konsekvensvurdering: Rådgivere for barnehage, skole og helse og omsorg flyttes til områdene de er rådgivere for. Budsjett til kriseteam funksjonstillegg, opplæring og kurs og overtid. Dette er for at virksomhetene som har deltakere i kriseteam ikke skal ha den økonomiske belastningen med dette. Budsjettpost flyttes til helse og omsorg. Avsatt lønnspott i 2015 ble budsjettert høyere enn faktisk lønnsoppgjør. Budsjett til valg og politikeropplæring legges i årene hvor det er valg «Klar ferdig gå-prosjektet» ble styrket med kr ,- fra formannskapets pott i Dette var kun en bevilgning for 2015 og tiltaket fremkommer dermed som en økning. 37

45 Det foreslås å legge inn kr ,- årlig til forvaltningsrevisjon. Lederutvikling har startet opp i Det søkes også OU midler til dette. Det ble i økonomiplan vedtatt å ansettes personalrådgiver i samarbeid med Røyken kommune i 2015 og Når samarbeidet med Røyen ble avsluttet, fulgte denne stillingen over til Hurum kommune i 100 % stilling i Hurum kommune. Kommunalsjef for personal og organisasjon er også etablert. Vi har erfart at ledere trenger mye støtte i sitt arbeid med personalområdet (se for øvrig kommentarer under punkt om redusert sykefravær). Foreslår å fjerne formannskapets pott på kr ,-. Ordfører har en pott på kr ,- som hun disponerer til diverse søknader om støtte ol. Utredning etablering av arbeidsinstituttet. IKT lisenser nye systemer. Elektroniske personalskjemaer, turnussystem mm innføres. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten med virkning fra 1. juli Det er lagt et trekke i rammetilskuddet til kommunene som følge av dette. Utfordringen er det at det trekkes ut mer enn det kommunen faktisk betaler til Kemnersamarbeidet (ca. 0,2 mill.kr). Det er anslått at 50 % ressurs i administrasjonen jobber mot selvkostområdene og dekkes av gebyrer. Lavere energiutgifter enn budsjettert Etableringen av en strategisk og operativ personalavdeling, lederutviklingsprogram og etableringen av 3 nivåmodell med tett ledelse er tiltak som skal gi resultater i form av redusert sykefravær. Forebygging av sykefravær og oppfølging av sykemeldte handler om god ledelse og lederstøtte. Det finnes ingen absolutte tall på hvor mye sykefravær koster i utgifter til sykelønn og vikarer, men KS har gjort beregninger som tar utgangspunkt i økonomisk tap for hvert dagsverk som ikke blir utført pga. sykdom. Dette er beregnet til ca. kr ,- for en dags sykefravær. Rådmannen mener at Hurum kommune har et potensiale for å øke handlingsrommet med 1,5 mill.kr. ved å redusere sykefraværet. Dette lagt inn fra Omstrukturering og eiendomsutvikling. Det vil fra 2017 være nødvendig å legge inn en kostnadsforbedring på 1,5 mill.kr. HEKF har gjennomført en tilstandsrapport for alle våre formålsbygg. Denne rapporten vil være et viktig verktøy i forhold til å ta strategiske valg når det gjelder drift, vedlikehold og struktur på vår bygningsmasse og tjenester. Tiltaket må konkretiseres i et eget arbeid utover våren Økonomisk utvikling (drift) Regnskap 2014 Budsjett 2015 inkl. end Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Politisk aktivitet Næringsarbeid og regionalt samarbeid Rådmann/ kommunalsjefer Personal Velferdstiltak ansatte Omstilling Sekreteriat IKT Økonomi Rådgivertjenesten PPT Informasjonsenheten Sum rammeområdet: Politisk og adm styring Lønnspott 2015 og deflator 2016 ligger budsjettert under rådmann Effektiviseringskrav ligger budsjettert under rådmann 38

46 5.1.6 Investeringsramme Prosjekt ansvar Prosjekt navn Restmidler pr 2. tertial 2015 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 HEKF Sikkerhetstiltak Rådhuset Hurum Kommune IKT-handlingsplan - A-liste HEKF Strategisk oppkjøp eiendom HEKF Adkomst / istandsetting Avgrunnsdalen SUM adm. og politisk styring Omtale av enkeltprosjekter IKT-handlingsplan - A-liste Samlepott til årlige IKT-investeringer. Disponeringen av disse midlene styres av det til enhver tid vedtatte IKT- strategidokument. Formål: Sikre kvalitative gode og tilfredsstillende IKT-løsninger i hele organisasjonen, så vel som å legge til rette for mer kostnadseffektive løsninger slik at samme type arbeid som tidligere kan utføres av færre ansatte. Strategisk oppkjøp eiendom Det foreslås at det sette av en pott på 5 mill.kr til strategisk oppkjøp av eiendom. Adkomst Avgrunnsdalen Det foreslås at det avsettes 0,5 mill.kr til tilrettelegging av bruk av området inntil endelig utvikling av området er bestemt.. 39

47 6 Oppvekst Rådmannen har gjennom ulike administrative prosesser i 2015 lagt til rette for at oppvekstområdet i Hurum kommune samles i en avdeling og at kommunalsjef for oppvekst får et overordnet ansvar for administrasjon og ledelse av denne avdelingen. Samhandling og samarbeid på tvers av de virksomhetene som arbeider med barn og unge er nødvendig for at den enkelte virksomhet skal kunne lykkes i å nå sine mål. Kommunalavdelingen består av skole, PPT, barnehage, Hurum kompetansesenter, Familiens hus (barnevern, forebyggende helsetjenester og familietjenesten). Hovedmål Oppvekstavdelingen i Hurum sikrer at alle instanser som jobber med barn og unge, samt deres familier, jobber på en helhetlig og koordinert måte Delmål Frist Måleindikator Det utarbeides en strategisk plan for barn og unge Innen utgangen av 2016 Planen er vedtatt politisk 6.1 GRUNNSKOLE Rammeområdet skole består av 3 barneskoler og SFO på hver av skolene samt 2 ungdomsskoler. Elevtallet er fordelt med 725 på barnetrinnet og 352 på ungdomstrinnet, til sammen 1077 elever Utviklingstrekk Vi ser en mer profesjonell lærerrolle og økt krav til fagkompetanse som innebærer behov for satsning på videreutdanning og etterutdanning av lærere Samfunnsutviklingen er medvirkende til større mangfold i elevgruppen. Mange elever har utfordrende liv som påvirker deres psykiske helse. Forskjellen mellom flinke og svake elever er blitt større. Det er mer fokus på stadig bedre tilpasset opplæring framfor spesialundervisning. Det er stor grad av trivsel i Hurumskolen. Større krav om tverrfaglig samarbeid om elevenes oppvekstsvilkår Risikoområder Nedgang i elevtall, små skoler med lavt elevtall gir lite robuste skoler med hensyn til fagkompetanse og fagtilbud. Større andel med minoritetsspråklige elever på grunn av arbeidsinnvandring, som ikke behersker norsk. Dette utfordrer skolene med hensyn til å kunne gi en forsvarlig opplæring. Læringsresultater på småskoletrinnet i lesing og regning er bekymringsfulle. Det er imidlertid store forskjeller mellom skolene. Vi ser en mer profesjonell lærerrolle og økt krav til fagkompetanse som innebærer behov for satsning på videreutdanning og etterutdanning av lærere. 40

48 Mange seniorer de nærmeste årene medfører behov for rekruttering av lærere med god kompetanse Handlingsprogram Hovedmål Økt læringsutbytte i grunnleggende ferdigheter for alle elever Delmål Frist Måleindikator Skolen skal øke andelen elever på nivå 2 og 3 på barnetrinnet og 3, 4, og 5 på ungdomstrinnet på nasjonale prøver i lesing og regning på 5. 8.og 9. trinn. Skolen skal ikke ha elever under bekymringsgrense på nasjonal kartleggingsprøve i lesing på 1. klasse Skolen skal ikke ha elever under bekymringsgrense på nasjonal kartleggingsprøve i regning på 2. trinn 10. trinn: Grunnskolepoeng i Hurum er fortsatt høyere enn landsgjennomsnittet Andel elever med vedtak om spesialundervisning reduseres med 10 % Hovedmål Innen 2019 Nasjonale prøver på 5, 8. og 9. trinn Mestringsnivå 1: under kritisk grense Mestringsnivå 3: høyest mestringsnivå på barnetrinnet Mestringsnivå 5: høyest mestringsnivå på ungdomstrinnet Nasjonale kartleggingsprøver i lesing vår 1. klasse og regning vår 2. klasse Nasjonale kartleggingsprøver i lesing vår 1. klasse og regning vår 2. klasse. Registering i PAS Registrering i GSI Høy profesjonskompetanse for ansatte Delmål Frist Måleindikator Elevene skal oppleve tydelighet og struktur i undervisningen Elevene skal oppleve en positiv og støttende relasjon mellom seg og lærer Elevundersøkelsen og 10. trinn Resultat på elevundersøkelsen: minst 4,5 (måltall 5 er best) Elevundersøkelsen og 10. trinn Resultat på elevundersøkelsen: minst 4,5 (måltall 5 er best) Hovedmål Godt psykososialt læringsmiljø Delmål Frist Måleindikator Ingen elever skal oppleve å bli mobbet Elevundersøkelsen og 10. trinn Resultat på elevundersøkelsen: 0 41

49 Elevene i Hurum trives på skolen Elevundersøkelsen og 10. trinn. Resultat på elevundersøkelsen Målekort Norge 2014 Hurum 2014 Hurum kvartal Rammeområdet 2014 Rammeområdet kvartal Måltall 2016 Sykefravær i % 7,7 5,6 6,9 4,6 (felles mål for hele kommunen) Avviksmeldinger Medarbeidertilfredshet 4,6 4,5 4,4 5,0 Samarbeid og trivsel med kolleger Spesialundervisning Elever på barnetrinn Elever på ungdomstrinn Grunnskolepoeng 10 trinn Mobbing Elevundersøkelsen Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning (KOSTRA) Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 1-4 trinn (KOSTRA) Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn (KOSTRA) Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn (KOSTRA) 5,0 5,0 5,0 5, ,8 42,0 42,0 42,0 1,3 1,2 1,2 0 8 % 8,9 % 8,9 % 7,4 % 5,1 % 3,5 % 3,5 % 3 % 9,4 % 15 % 15 % 11 % 10,5 % Grunnskolepoeng måles ved gjennomsnittskarakter* 10 Elevundersøkelse mobbing i % av antall elever ,5 % 9,5 % 9 % 42

50 6.1.5 Driftsramme Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Skoler Opprinnelig budsjett Adm. endringer og vedtatte føringer Rådgiver skole flyttes til skoleområdet (95 %) Lønnsoppgjør lavere enn avsatt i fordeles alle virksomheter Klar ferdig gå prosjektet - bidrag politisk Økte SFO gebyrer helårs Tiltak/behov strategi, organisering Elever med vedtak om skoleplass utenfor kommunene (Frydenhaug) Uttrekk skolerammen elever med omfattende behov plassert på Frydenhaug Økning Elevtransport Velkomstklasse (mottaksklasse) Økt pott inventar og utstyr Befolkningsutvikling Helårsvirkning reduksjon av 2 klasser høsten Helårsvirkning reduksjon merkantilressurs (samlokalisering Tofte /Filtvet) Samlokalisering Tofte /Filtvet (reduksjon 40 % lederressurs) klasse mindre fra høst klasse mindre fra høst Reduserte driftsrammer færre elever - basert på tildeling per elev Helårsvirkning redusert behov SFO i tråd med tildelingsmodell 2015/ Statlige føringer Naturfagtime Konsekvensjustert ramme i 2015-priser Pris og lønnsdeflator fra 2015 til Forslag til ramme for ny planperiode Forklaring og konsekvensvurdering Rådgivere for skole flyttes fra administrasjon til skoleområdet. Avsatt lønnspott i 2015 ble budsjettert høyere enn faktisk lønnsoppgjør. Klar-ferdig-gå prosjektet på Hurum ungdomsskole ble styrket med kr ,- fra politisk styring i Dette var en bevilgning som kun gjaldt Dette kommer derfor frem som et minusbeløp i SFO gebyrene ble høsten 2015 økt med 3 % utover deflator. Helårsvirkningen av dette kommer frem som en reduksjon i rammen fra Økt behov på 2,5 mill.kr til skoleplass og transporttilbud for elever med vedtak om skoleplass utenfor kommunen. Dette er nye vedtak som er fattet i Det foreslås at kr ,- 43

51 trekkes ut fra skolenes fordelingsmodell for å finansieres deler av behovet. Skolene vil tilsvarende ha et lavere behov for ressurser når enkelte elever er flyttet bort fra skolene. Høsten 2015 ble det etablert en felles velkomstklasse på Sætre skole. Dette ble i sak om bosetting av flere flyktninger vedtatt å bruke deler av økt integreringstilskudd til å finansiere 50 % stilling fra høst Det foreslås at midler tilsvarende en 50 % stilling videreføres i skolenes ramme i planperioden. Hurum kompetansesenter er også inne med 50 % ressurs i denne klassen. For at ressursene til velkomstklasse skal være 150 % til sammen omdisponeres det midler tilsvarende en 50 % stilling fra rammeområdet skole. Avsatt pott til inventar og utstyr på fellesområdet økes til kr ,-. Denne potten kan skolene søke om dersom det er behov for utskifting av inventar og utstyr av litt størrelse. Befolkningsendringer: o Helårsvirkningen av reduksjonen av 2 klasser høsten 2015 (Hurum ungdomsskole og Sætre barneskole). o Samlokalisering av felles skole Tofte/Filtvet medfører innsparing på administrasjonsressursen som tildeles i fordelingsmodellen for skolene. o Reduksjon i rammene fra 2016 i tråd med anslått nedgang i elevtall (1 klasse ned fra høst 2016 og 1 klasse ned fra høst 2017). o Helårsvirkning av redusert behov på SFO høst Regjeringen foreslår å øke timetallet i grunnskolen med én uketime fra høsten 2016, noe som skal gi én ekstra time undervisning i naturfag. Endringen i timetallet medfører en utgift for kommunen i 2016 tilsvarende kr ,- for høsten Økonomisk utvikling (drift) Regnskap 2014 Budsjett 2015 inkl. end Rammene fordeles hver enkelt skole i fordelingsmodellen Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Sum rammeområdet: Skoler Investeringsramme Prosjekt ansvar Prosjekt navn Restmidler pr 2. tertial 2015 Budsjett 2015 Beløp inkl. mva. eks. tilskudd. Spesifikasjon av tilskudd fremkommer i tabellen under: Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Hurum Kommune Oppgradering kjøkken Grytnes Hurum Kommune Inventar Tofte/Filtvet skole HEKF Utemiljø Hurumskolene HEKF Nye Tofte skole HEKF Flerbrukshall Tofte Sum SKOLE Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Speifikasjon av investeringstilskudd Fra Røyken kommune - flerbrukshall Tippemidler flerbrukshall Sum tilskudd Skole

52 Omtale av enkeltprosjekter Oppgradering av kjøkken Skolekjøkkenet har behov for å skifte alt fra ventilasjon, el-artikler, gulv, møbler og innredninger. Inventar og utstyr nye Tofte skole Inventar og utstyr til nye Tofte skole ligger ikke som en del av byggeprosjektet. Dette spesifiseres derfor i en egen budsjettpost hvor Hurum kommune står som ansvarlig. Utemiljø Hurumskolene I Hurumskolen er det et sterkt behov for oppgraderinger og investering i et bedre utemiljø. I en tid der barna tilbringer stadig mer tid på skole og SFO må vi utvikle mer fysisk stimulerende lekeplasser og nærmiljøanlegg. Nye Tofte skole Tofte og Filtvet skoler skal samlokaliseres til Tofte skole. Tofte skole skal med bakgrunn i dette utvides og rehabiliteres. Det skal bygges ny idrettshall ved Hurum ungdomsskole. Vedtatt ramme for prosjektene er 143,75 mill.kr. inkl. mva. Den nye idrettshallen etableres som et interkommunalt anlegg der Hurum eier 91 % og Røyken eier ca. 9 %. Dette vil utløse tippemidler på ca. 13 mill.kr. Hallen vil ligge i flotte omgivelser mellom Hurum ungdomsskole og den nye kunstgressbanen på Tofte. IKT investering skole Som en del av IKT handlingsplan under administrasjon og politisk styring ligger utrulling av digitale verktøy i Hurum skolen. Visjonen om maksimalt faglig og personlig utbytte av skolegangen gjør at kommunen må ha fokus på å øke effekten av de ressursene som brukes i grunnskolen. Tilrettelegging for digitale arbeidsformer og bruk av digitale læremidler er viktig fremover. Målet er 1:1 dekning av digitale verktøy i alle klassetrinn i løpet av 2020/2021. Under følger vedtatt plan (oppvekstutvalget). 2015/2016 1:1 på ett klassetrinn på mellomtrinnet med nettbrett 3 nye klassesett til ungdomsskolene 2016/2017 1:1 til 2 klassetrinn på mellomtrinnet med nettbrett 1:1 til 8. klasse 2017/2018 1:1 til 3 klassetrinn på mellomtrinnet med nettbrett 1:1 til og 10. klasse 2018/2019 1:1 til alle på mellomtrinnet med nettbrett 1:1 til og 10. klasse Nå vil vi også starte arbeidet med klasse 2019/2020 Fokus på å få videre utrulling klasse 45

53 6.2 PPT Om PP-tjenestens lovpålagte oppgaver opplæringslovens paragraf 5.6: Pedagogisk-psykologisk tjeneste er etter loven kommunens/ fylkeskommunens sentrale sakkyndige organ og er hjemlet i Opplæringslovens 5-6. PP-tjenestens hovedoppgaver er: være sakkyndig instans, skrive sakkyndig vurdering som innebærer både utredning og tilrådning i forhold til opplæringstilbud for elever med særskilte behov. hjelpe barnehager og skoler med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for barn og elever med særskilte behov. Hurum PPT ser viktigheten av å legge stor vekt på systemarbeid ved tidlig innsats og forebygging. I tillegg anser vi det som svært viktig at det er lav terskel for å søke råd hos PPT og at virksomheten er tilgjengelig for andre instanser, barn, unge og foresatte. *Budsjettet inngår i ramme til politisk og administrativ styring. Måltall inngår i skolenes målekort Utviklingstrekk Økt antall henvisninger gjør at det totale arbeidet øker. For at virksomheten fortsatt skal kunne følge opp saker i skoler og barnehager, samt ha fokus på forebygging og tidlig innsats i den grad vi mener er hensiktsmessig, må arbeidet derfor effektiviseres Risikoområder Økt antall henvisninger av individsaker vil medføre at systemarbeid og lavterskeltilbud ikke blir prioritert så høyt som ønsket. Dersom PPT skal kunne oppfylle målet om sakkyndige vurderinger, så forutsettes det at alle pedagogiske rapporter er kommet til PPT fra skole og barnehage innen fristen Handlingsprogram Hovedmål Tidlig innsats i barnehagen gir positive resultater Delmål Frist Måleindikator Fast veiledningstid med de tre største barnehagene Oppfølging av LP i de barnehagene som er involvert i dette Systematisk og direkte oppfølging i enkeltsaker Hovedmål Vi er et lavterskeltilbud 46

54 Delmål Frist Måleindikator Vi deltar på: foreldremøter og er synlig i miljøet barselgrupper Personalmøter Vi arbeider tett i samarbeid med foresatte Hovedmål 2016 Rapportering i tilknytning til årsmelding og PPI Vi samarbeider godt på tvers av fagenhetene for å hjelpe barn og unge Delmål Frist Måleindikator Vi deltar i: Oppvekstteam Ansvarsgruppemøter Gruppe mot vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep TIBIR Læringsmiljøprosjektet 2016 Rapportering i tilknytning til årsmelding og PPI 47

55 6.3 BARNEHAGER Rammeområdet barnehage består av 5 kommunale barnehager organisert som to virksomheter og et oppvekstsenter. Det er 5 private ordinære barnehager og i tillegg er det 2 private familiebarnehager. Det er til sammen 460 barn som har barnehageplass, 225 av disse er i kommunale barnehager Utviklingstrekk Det er et større fokus på barnehagens innhold, og at barnehagen skal gi et godt pedagogisk tilbud. Dette krever økt fokus på personalet samlede kompetanse. Samfunnsutviklingen er medvirkende til større mangfold i barnegruppene. Det er et økende antall barn med flerspråklig bakgrunn. Antallet barn med behov for spesialpedagogisk hjelp øker Risikoområder Lite ressurser til vikarer medfører at virksomhetsleder må bidra på avdelinger for at forsvarligheten med hensyn til sikkerheten for barna ivaretas. Et lavere antall barn medfører at gruppene ikke er fylt opp. I og med at vi har en økonomisk fordeling som gir et tilskudd per barn, har vi grupper som er meget lavt bemannet men som må ha like lang åpningstid som andre. Viktig med 3 hele stilinger per avdeling. Få ansatte i barnehagene med spesialpedagogisk kompetanse. Det er ledig kapasitet i både kommunale og private barnehager Handlingsprogram Hovedmål Barna opplever aktiviteter som stimulerer, kreativitet, nysgjerrighet og motorisk utfoldelse. Delmål Frist Måleindikator Barna skal oppleve høytlesning, samtaler og bruk av kropp og bevegelse i sin utvikling av talespråket. Hele perioden Årsplan. Periodeplaner, evaluering Barna får utforske og leke med tall, former, mønster og matematiske begreper. Hele perioden Årsplan. Periodeplaner, evaluering Innholdet i samlingsstunden skal være interessant for alle barn. Hele perioden Årsplan. Periodeplaner, evaluering Hovedmål Personalet jobber aktivt med gode relasjoner og vennskap i barnehage. Delmål Frist Måleindikator Barna skal aktivt delta i planlegging av daglige aktiviteter på Hele perioden avdelingen. Årsplan. Periodeplaner, evaluering, brukerundersøkelse Personalet skal være aktivt tilstede i barnas lek og aktiviteter. Hele perioden Årsplan. Periodeplaner, evaluering. Personalet stiller åpne spørsmål som inviterer barn til å prate. Hele perioden Årsplan. Periodeplaner, evaluering. 48

56 Hovedmål Barn og foreldre skal oppleve medvirkning, inkludering og anerkjennelse i møte med barnehagen. Delmål Frist Måleindikator Barn og foreldre skal bli møtt i garderoben om morgenen, og alle foreldre skal få informasjon om barnets dag ved henting, helst hver dag. Hele perioden Årsplan. Periodeplaner, evaluering, brukerundersøkelse Foreldrene har rett til å stille krav og forventninger til barnehagen gjennom FAU, foreldresamtaler og foreldremøter. Hovedmål Hele perioden Foreldremøter minst 2 ganger per år. Foreldresamtaler minimum 2 ganger per år. FAU møter minimum 4 ganger per år. Alle barnehager har kvalifisert personale i alle stillinger Delmål Frist Måleindikator Ved ledighet skal alle stillinger utlyses eksternt. Hele perioden Kommunen skal planlegge og gjennomføre fagdager for å bedre personalet s kompetanse. Hele perioden Målekort Norge 2014 Hurum 2014 Hurum kvartal Rammeområ det (kom. barnehager) 2014 Rammeområde t (kom. barnehager) kvartal Måltall 2016 Sykefravær i % 7,7 5,6 8,3 3,4 (felles mål for hele kommu nen) Avviksmeldinger Medarbeidertilfredsh et Samarbeid og trivsel med kolleger Fornøydhet, totalt (bedrekommune.no) I hvor stor grad er du fornøyd med informasjon om det som skjer i 4,6 4,5 4,5 5 5,0 5,0 5,2 5,5 5,0 5,1 (kom. og private barnehager) 4,8 4,9 (kom. og private barnehager) 5,0 4,8 5,2 4,7 4,7 5,2 49

57 barnehagen? (bedrekommune.no) Alt i alt, i hvor stor grad er du fornøyd med barnehagen barnet ditt går i? (bedrekommune.no) Antall dispensasjoner fra kravet til pedagogisk utdannelse 5,2 5,3 (kom. og private barnehager) 12 (kom. og private barnehager) 5,1 5,0 5, Driftsramme Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Barnehager Opprinnelig budsjett Adm. endringer og vedtatte føringer Rådgiver barnehage flyttes barnehageområdet Lønnsoppgjør lavere enn avsatt i fordeles alle virksomheter Nye behov Spesialpedagogisk hjelp Økt pott inventar og utstyr Befolkningsutvikling Nedgang antall barn Statlige føringer Økt makspris foreldrebetaling helårsvirkning Nasjonalt minstrekrav foreldrebetaling helårseffekt Gratis kjernetid helårsvirkning Opptrapping til 100 % tilskudd Endret finansiering private barnehager Konsekvensjustert ramme i 2015-priser Pris og lønnsdeflator fra 2015 til Forslag til ramme for ny planperiode Forklaring og konsekvensvurdering Rådgiver barnehage flyttet fra administrasjon og politisk styring til barnehageområdet. Avsatt lønnspott i 2015 ble budsjettert høyere enn faktisk lønnsoppgjør. Utgifter til barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp i barnehage har økt. Dette er rapporter i økonomirapportene i Det foreslås å styrke budsjettet i økonomiplanperioden. Dette trappes nedover fra

58 Avsatt pott til inventar og utstyr på fellesområdet økes til kr ,-. Denne potten kan barnehagene søke om dersom det er behov for utskifting av inventar og utstyr av litt størrelse. I følge SSBs befolkningsprognoser vil det bli en nedgang i antallet barn i alderen 0-5 år. Rammene til barnehagene (inkl. private barnehager) reduseres i tråd med prognosen. Maksimalprisen i barnehage økte med 100 kroner fra 1. mai Helårsvirkning av dette trekkes ut av rammetilskuddet til Hurum kommune. Rammene til barnehage reduseres tilsvarende. Fra 1 mai 2015 ble det innført et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehage. I 2016 foreslås det å kompensere kommunene og da barnehagerammene for helårseffekten av dette tiltaket. Fra 1 august 2015 ble det innført gratis kjernetid i barnehager for alle 4 og 5 åringer i familier med inntekt under en grense fastsatt av Stortinget. Ordningen gir et tap i foreldrebetaling for kommunene og det foreslås derfor å kompensere kommunene i rammetilskuddet. Dette utgjør kr ,- for Hurum kommune. Regjeringen foreslår i statsbudsjetter å øke tilskuddsprosenten til ikke-kommunale barnehager fra 98 % til 100 % av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig finansiering. Finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager endres med virkning fra 1. januar. Det blir innført et påslag for pensjonskostnader på 13 pst av lønnsutgiftene og et differensiert kapitaltilskudd som gis med bakgrunn i den private barnehages byggeår. Det foreslås trekk i rammetilskuddet på kr ,- som følge av dette. Barnehagenes rammer reduseres med 0,4 mill.kr da Hurum kommune de siste årene har beregnet eget kapitaltilskudd og det er ikke sannsynlig å anta at endret regelverk knyttet til kapitaltilskudd vil gi reduserte utgifter for Hurum kommune. Økonomisk utvikling (drift) Regnskap 2014 Budsjett 2015 inkl. end Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Fellesutgifter barnehager Slingrebekken barnehage Spurvegården barnehage Klokkarstua barnehage Folkestad barnehage Sum rammeområdet: Barnehage *Lønnspott 2015 og deflator 2016 ligger budsjettert på fellesutgifter * Rammefordelingen på de kommunale barnehagene e r foreløpig. De kommunale barnehagenes endelige rammer fordeles med utgangspunkt i antall barn per Investeringsramme Ingen foreslåtte investeringer i planperioden. 51

59 6.4 HURUM KOMPETANSESENTER - Kvalifisering for arbeid og utdanning Virksomheten omfatter flyktningetjeneste og voksenopplæring Utviklingstrekk Kommunestyret vedtok en ekstrabosetting av flyktninger. Fra før bosatte kommunen 20 flyktninger i året. I 2015 og 2016 skal kommunen bosette 32 flyktninger pr. år. Vi opplever flere henvendelser fra befolkningen med spørsmål om hvordan de kan hjelpe flyktningene. Hurum Røde kors har flere aktiviteter rettet mot flyktninggruppen. Vi ser en generell økt innvandring til kommunen. Det gjelder arbeidssøkende EU borgere og nordmenn som søker familiegjenforening etter å ha giftet seg med utlendinger. De familiegjenforente kommer fra alle verdensdeler. Voksne familiegjenforente har rett og plikt til 600 timer opplæring i norsk med samfunnskunnskap. Evt. barn har behov for særskilt norskopplæring for minoritetsspråklige. De fleste flyktningene er bosatt på Tofte, Filtvet og Sætre Risikoområder Økt bosetting av flyktninger krever økt innsats i arbeidet med bosetting, kvalifisering gjennom introduksjonsprogrammet og integrering i lokalsamfunnet. Innsatsen økes for at flyktningene raskest mulig skal kunne ta del i samfunnet på lik linje med andre innbyggere. Dersom en ikke øker innsatsen kan man risikere at en større del av flyktningene mislykkes i å nå målet med å bli økonomisk selvstendig og ta aktivt del i samfunnet. Økt innvandring av barn med annet morsmål enn norsk gir utfordringer med språkopplæring i barnehager og skoler. Dersom ikke gode tiltak iverksettes og videreføres risikerer man frafall fra videregående opplæring. For bedre integrering i lokalsamfunnet ønsker en for 2016 å arbeide for å bosette flyktninger utover hele kommunen. Endringer i statlige tilskuddsordninger og flyktninger som venter lenge på bosettingskommune gir lavere tilskudd til opplæring i norsk med samfunnskunnskap. 52

60 6.4.3 Handlingsprogram Hovedmål Styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes - og samfunnsliv og deres mulighet for økonomisk selvstendighet Delmål Frist Måleindikator Bosette 32 flyktninger i Rapportering fra IMDI, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Min. 60% av de som avslutter introduksjonsprogram går over i utdanning eller arbeid, hel eller deltid. Utvikle tilbudet med Velkomstklasse på heltid for minoritetsspråklige barn i barneskolealder. Øke kunnskap om og forståelsen for flyktningenes situasjon. Flyktninger deltar ved behov i NAVs kvalifiseringsprogram/aktiviteter Styrke kompetanse og antall årsverk i flyktningetjeneste, helsetjeneste og skole for å møte økt bosetting av flyktninger og økt innvandring generelt Søke å påvirke statlige tilskuddsordninger så de faktisk dekker obligatorisk opplæring i norsk med samfunnskunnskap Rapportering i NIR, Nasjonalt introduksjons register Tilbudet gis i 2015/2016 og videreføres i 2016/ Registrere utadrettede aktiviteter Registrere antall personer som får KVP i NAV Øke antall årsverk med minst: 1,4 i flyktningetjenesten 0,2 i helsetjenesten 0,5 i Velkomstklassen Balanse i budsjett og regnskap på området voksenopplæring Målekort Norge 2014 Hurum 2014 Hurum tertial Rammeområdet 2014 Rammeområdet tertial Måltall 2016 Sykefravær i % 7,7 5, ,2 (felles mål for hele kommunen) Avviksmeldinger

61 Medarbeidertilfredshet 4,6 4,5-4,7 5,0 Samarbeid og trivsel 5,0 5,0-5,3 5,5 med kolleger IMDIs anmodning om antall bosatte flyktninger Antall bosatte flyktninger etter avtale med IMDI Antall familiegjenforente Inkludert i de 32 med flyktninger Antall mottatte flyktninger totalt Andel i jobb eller skole etter endt introduksjonsprogram 44 % 40 % 100 % 40 % 100 % 55 % Landsmål Antall til utdanning: grunnskole for voksne Antall til utdanning: Videregående oppl. Antall til jobb mindre eller lik 29 t/uke Antall til jobb mer eller lik 30 t/uke Arbeidssøker, KVP i NAV, annet Flyttet, avdød Sum avsluttet program Driftsramme Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Hurum kompetansesenter Opprinnelig budsjett Adm. endringer og vedtatte føringer Økt introduksjonslønn ved økt bosetting av 12 nye i 2016 og Flyktningkonsulent 140 % - se vedtak Husleie - realistisk og økt bosetting Lønnsoppgjør lavere enn avsatt i fordeles alle virksomheter Konsekvensjustert ramme i 2015-priser Pris og lønnsdeflator fra 2015 til Forslag til ramme for ny planperiode

62 Forklaring og konsekvensvurdering Kommunestyret vedtok en ekstrabosetting av flyktninger. Fra før bosatte kommunen 20 flyktninger i året. I 2015 og 2016 skal kommunen bosette 32 flyktninger pr. år. Endringene som foreslås i driftsrammen er en følge av dette. Integreringstilskuddet økes tilsvarende. Avsatt lønnspott i 2015 ble budsjettert høyere enn faktisk lønnsoppgjør. Økonomisk utvikling (drift) Regnskap 14 Budsjett 15 inkl. end Budsjett 15 Budsjett 16 Budsjett 17 Budsjett 18 Budsjett 19 Fellesutgifter Hurum kompetansesenter Voksenopplæring norsk og samfunnskunnskap Grunnskole for voksne Flyktningetjenesten Hurum Administrasjon/ Ledelse Mottaksklasse Sum rammeområdet: Hurum kompetansesenter *Lønnspott 2015 og deflator 2016 ligger budsjettert på fellesutgifter Investeringsramme Ingen foreslåtte investeringer i planperioden. 55

63 6.5 FAMILIENS HUS Består av fagenhetene barnevern, familietjenesten og forebyggende helsetjenester Forebyggende helsetjenester: Forebyggende helsetjenester består av helsestasjon, skolehelsetjeneste, ungdomshelsestasjon jordmortjeneste og fysioterapi for barn. Fagenheten har en sentral rolle i tidlig rusforebygging og helsefremmende og forebyggende tiltak for god helse, omsorg og livsstil i et familieperspektiv. Tjenesten er ansvarlig for psykisk helse for barn og unge og for koordinerende enhet 0 til 20 år. Familietjenesten: Består av familieteam, familieveiledere, PMTO terapeuter og sped- og småbarnskonsulent, og miljøarbeid for mindreårige flyktninger. Tjenesten er et lavterskeltilbud for familier med tilbud både på individ- og gruppenivå. Barneverntjenesten Barneverntjenesten er organisert i en generalistmodell, inndelt i to team; et for barn under 12 år, og et for barn over 12 år Utviklingstrekk: Stort press på skolehelsetjenesten, økt antall komplekse saker med behov for koordinering. Økt antall ungdommer rapporterer om depressivt stemningsleie og ensomhet iflg Ungdata. Økt antall unge mødre under 20 år Press på flyktninghelsetjenesten i forbindelse med gjenforening. Flere barn med behov for langvarige og koordinerte tjenester. 201 barn fikk tilbud om lavterskel tiltak i familietjenesten i Det er et stort press på tjenesten. Kostnadene med tiltak i hjemmet i barneverntjenesten har sunket etter at familietjenesten ble opprettet. Det er en klar nedgang i bruk av institusjon i barneverntjenesten fordi familietjenesten har kommet inn tidlig inn med forebyggende tiltak på gruppe- og individnivå. En nedgang i antall meldinger fra 111 i 2013 til 100 i Antall barn med barnevernstiltak ganske stabilt med 87 i 2013 og 95 i Antall plasserte barn under 18 år økte fra 28 til 30 i Stor kompleksitet og alvorlighetsgrad i barnevernssakene, vi setter inn alle krefter i en samordnet tverrfaglig innsats på et tidligere tidspunkt for å forebygge denne utviklingen. Økningen i plasseringer har vært formidabel de siste årene på landsbasis. Kravene til saksbehandling er styrt av lov og forskrifter med minimumskrav og frister. Vedtak ihht barnevernloven binder opp utgiftene fremover. Kostnadene til tiltak i hjemmet holdes innenfor budsjett, men kostnadene til plasserte barn vil holde seg på et nivå over budsjettert i lang tid. 22 av barna i fosterhjem i dag vil være under 20 år i 2020 og trolig fortsatt bo i sitt fosterhjem. «Etter en bred tverrfaglig og bred prosess i 2014, ble Handlingsplan mot vold i nære relasjoner politisk vedtatt den 3.mars Den tverrfaglige ressursgruppen, ledet av barneverntjenesten, går nå bredt ut med informasjon og opplæring til ansatte og innbyggere i Hurum Kommune. Også barn i 2. og 8. klassetrinn vil få informasjon om temaet vold. Målet er å forebygge at barn i kommunen utsettes for, eller er vitne til vold, samt å tidlig kunne avdekke vold i nære relasjoner. Økt fokus på vold i hjemmet kan føre til et økt antall meldinger til barneverntjenesten.» 56

64 Varig styrking av barneverntjenesten. Det er innvilget kr 2,04 mill i styrking av saksbehandlere og til PMTO. Dette er en varig styrking som vi ikke rapporterer på. Det jobbes kontinuerlig med kvalitet i tjenestene. Eksempler på dette er evalueringsverktøy, kompetanseplan og innføring av TIBIR (tidlig innsats for barn i risiko) i hele kommunen Risikoområder Ungdata undersøkelsen 2015 viser at et større antall ungdommer rapporterer om depressivt stemningsleie og ensomhet. Folkehelsebarometeret 2015 viser bekymring knyttet til høy andel ungdommer som mottar sosialhjelp og andel med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landsgjennomsnittet mm. Ut fra erfaring og forskning er dette risikofaktorer ifht problematisk rusbruk i senere alder. Flere unge under 20 år får barn, disse trenger i mange tilfeller tettere oppfølging på grunn av sin alder og umodenhet, både før og etter fødsel Handlingsprogram Visjon for Familiens hus: hele mennesket i fokus! Hovedmål: Tjenestene i virksomheten har et folkehelse- og mestringsperspektiv med fokus på hele mennesket. 1. Vi skal videreføre en kursendring i retning av helsefremmende og forebyggende innsats. 2. Vi skal sikre at barn, unge og voksne, som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendige tiltak til rett tid gjennom gode kartleggingsverktøy og gode systemer. Delmål Frist Måleindikator TIBIR Tidlig Innsats For Barn I Risiko iverksettes i løpet av planperioden. Egen plan for gjennomføring er utarbeidet. Personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester skal sikres et helhetlig koordinert tjenestetilbud og få tilbud om en personlig koordinator. Alle barn som har foreldre/foresatte med psykisk sykdom, alvorlig somatisk sykdom, rusmiddel avhengighet, skader o.l. vil få oppfølging av forebyggende helsetjeneste. (Fordrer Samtykke) Evalueres av atferds senteret Målekort Norge 2014 Hurum 2014 Hurum tertial Rammeo mrådet 2014 Rammeområde t tertial Måltall 2016 Sykefravær i % 7,7 5,6 10,5 10,2 (felles mål for hele kommunen) 57

65 Avvik Medarbeidertilfredshet Samarbeid og trivsel med kollegene Gjennomsnittlig fornøydhet med helsestasjonen Antall avvik fra fylkesmannen Reduserte kostnadene per plasserte barn. Antall plasseringer i institusjon 4,6 4,5 4,6 5 5,0 5,0 5,1 5,5 5, % 2,97 under 2 58

66 6.5.5 Driftsramme Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Familiens hus Opprinnelig budsjett Adm. endringer og vedtatte føringer Friskliv, rus og psykisk helse flyttes til helse og omsorg Renter formidlingslån - flyttes til finans Lønnsoppgjør lavere enn avsatt i fordeles alle virksomheter Tiltak/behov strategi, organisering Lisenser - ved nye investeringer Økte ressurs helsestasjon 20% - se vedtak bosetting flyktninger Økte utgifter barnevernsvakt - bakvaktsordning og utgifter til nye lokaler fra Statlige føringer Økte ressurser skolehelsetjenesten 30 % Befolkningsutvikling Mindreårige flyktninger oppfølging (NAV og BUV) Effektivisering Effektivisering/innsparingskrav barneverner ( i tråd med vedtatt plan) Konsekvensjustert ramme i 2015-priser Pris og lønnsdeflator fra 2015 til Forslag til ramme for ny planperiode Forklaring og konsekvensvurdering I tråd med vedtak så skilles Friskliv, rus og psykisk helse ut fra virksomheten. Dette etableres som en egen enhet under helse og omsorg. Budsjett overføres. Renter formidlingslån overføres til finans. Avsatt lønnspott i 2015 ble budsjettert høyere enn faktisk lønnsoppgjør. Lisenser til nye IKT investeringer Kommunestyret vedtok en ekstrabosetting av flyktninger. I denne saken ble det foreslått å øke ressurser på helsestasjonen med 20 % stilling. I statsbudsjettet er helsestasjon og skolehelsetjenesten prioritert. Det foreslås å øke ressurser til helsestasjon/skolehelsetjeneste med totalt kr ,-. Barnevernsvakten har varslet om økte utgifter til baktvaktsordning og utgifter til nye lokaler. Konsekvenser for Hurum er økte utgifter på kr ,-. Etter avviklingen av bofellesskap for mindreårige flykninger vil kommunen fortsatt ha ansvar for mindreårige flyktninger i en periode på 5 år fra de ankom kommunen. Utgiftene vil ligge under rammeområdene NAV og BUV. Budsjettet trappes ned i planperioden. Barnevernet ble i 2015 styrket med 2. mill.kr for å få et realistisk budsjettnivå. Budsjettbehovet knyttet seg til fosterhjemsplasserte barn. Styrkingen ble vedtatt trappet ned fra 2016 med kr ,- for 2016 og kr ,- i

67 Økonomisk utvikling (drift) Regnskap 14 Budsjett 15 inkl. end Budsjett 15 Budsjett 16 Budsjett 17 Budsjett 18 Budsjett 19 Fellesområdet Forebyggende helsetjenester Barnevern Psykisk helsearbeid Administrasjon og ledelse Bofellesskap for mindreårige flyktninger Familietjenesten Sum rammeområdet Familiens hus *Lønnspott 2015 og deflator 2016 ligger budsjettert på fellesutgifter Investeringsramme Ingen foreslåtte investeringer i planperioden. 60

68 7 Helse, omsorg og velferd 7.1 HELSE OG OMSORG Omfatter hjemmetjenester og rehabilitering, heldøgns omsorg og demensomsorg, friskliv, psykisk helse og rus og tjenester til funksjonshemmede Utviklingstrekk Hurum kommunes befolkningssammensetning med hensyn til eldre og spesielt antall psykisk utviklingshemmede bidrar til at kommunen i prinsippet har et høyere behov for pleie- og omsorgstjenester enn gjennomsnittet for landet. De fleste utviklingstrekk og framskrivninger tyder på at morgendagens brukere blir flere enn før, de vil være i alle aldersgrupper og ha et mer sammensatt omsorgsbehov. De nærmeste årene viser statistikken at brukere i aldersgruppen år vil vokse, mens den sterke veksten i aldersgruppen over 80 år først kommer om år. Vi ser også i Hurum en kraftig økning av demens i befolkningen, både blant yngre og eldre, og ofte i kombinasjon med psykiatridiagnoser. Antall brukere med behov for tjenester fra Virksomhet for funksjonshemmede, er også økende fra år til år. Dette pga tilflytting, og at brukerne lever betydelig lenger. Det har vært spesielt stor økning av nye brukere i BPA er innført som en rettighet, og det forventes økning i antall søknader. Frisklivssentralen opplever økt antall henvisninger og et stort press på tjenesten. Frisklivsentralen er et viktig tiltak for å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet i befolkningen, noe som henger sammen med mål i Samhandlingsreformen om å jobbe mer forebyggende ifht livsstilssykdommer og kroniske lidelser ihht kommunens folkehelseprofil. Frisklivssentralen er nært knyttet opp mot prosjektene Rask psykisk helsehjelp og felles kreftkoordinator for Hurum og Røyken. Kreftkoordinator jobber også tett opp mot hjemmetjenesten. Brukerplanundersøkelsen for 2014 viser at kommunen har store utfordringer knyttet til rus og psykisk helse. 147 personer er registrert med samtidig rus/psykisk helse utfordringer, hvorav 111 har store helseutfordringer knyttet til rusavhengighet. Samhandlingsreformen medfører at det kommunale hjelpeapparatet skal ivareta stadig flere og mer omfattende behov. De som skrives ut av sykehuset er sykere enn tidligere, og krever stor tverrfaglig innsats. For å få til et godt helhetlig individuelt tilpasset tjenestetilbud, kreves ekstra innsats, ressurser, kompetanse, tverretatlig og interkommunalt samarbeid til både planlegging og gjennomføring Risikoområder Vekst i befolkingen krever økte ressurser både i form av stillinger, kompetanse og differensierte tjenestetilbud. I tillegg øker behovet for kommunale boliger og heldøgns plasser. Det er for få plasser med rett kompetanse for mennesker med demens og alderspsykiatri, og de er for lite differensiert. I Hurum kommune er BEON-prinsippet (Beste Effektive Omsorgs Nivå) politisk forankret i ny Helse- og omsorgsplan, og er et bærende prinsipp i all tjenesteutforming og tjenestetildeling. Dette betyr at man har et skreddersydd tjenestetilbud, og at brukerne skal ha trygghet for å få nødvendig hjelp og bistand utfra behov og der de oppholder seg. 61

69 Tjenestetilbudene må bygges ut og utvikles i takt med befolkningsvekst og økning i behov. Dette gjelder alle nivå i omsorgstrappen. Ved utbygging i utakt kan f.eks. brukerne oppleve å få et tilbud som ikke er individuelt tilpasset, samtidig som kommunen risikere fordyrende mellomløsninger eks. kjøp av sykehjemsplasser og demensplasser. Institusjoner og annen boligmasse må ses på i forhold til kapasitet og fremtidige bygningstekniske krav. Det er store utfordringer knyttet til rus og psykisk helse fordi mange har samtidig rus/psykisk helseutfordringer. Hurum scorer dårlig på sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet, psykiske lidelser og legemiddelbruk, hjerte-karsykdommer og diabetes 2 på folkehelsebarometeret. Dette må forebygges fra tidlig alder og sees i et familieperspektiv. Ut fra folkehelsebarometeret og brukerplanundersøkelsen, er utfordringer knyttet til rusavhengighet og psykisk helse noen av de største folkehelseutfordringene i kommunen Handlingsprogram Hovedmål Hurum kommune tilbyr helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet som bidrar til god helse og forbygger sykdom. Tjenestene skal oppleves trygge, tilgjengelige og likeverdige. Delmål Frist Måleindikator Handlingsplan som bygger på ny vedtatt Helse og omsorgsplan er April 2016 utarbeidet og politisk behandlet. Hovedmål Økt kvalitet på tjenestetilbudet Styrket rettssikkerhet til brukerne Bedre økonomisk styring og kontroll gjennom kostnadseffektiv drift Delmål Frist Måleindikator Tjenestetildelingskontoret er i drift, og innsatsstyrt finansiering er implementert Kvalitetsutvalg i Helse og omsorg er etablert og i drift Hovedmål Kommunale plasser for døgnakutt (KAD) er kjent og gir et godt tilbud før, i stedet for og etter sykehusinnleggelse. Delmål Frist Måleindikator Belegget på plassene er minimum 75 % Kontinuerlig Hovedmål Forebyggende tiltak er vektlagt det satses på tidlig innsats fremfor sen innsats. Delmål Frist Måleindikator Forebyggende team og team for hverdagsrehabilitering er etablert og i drift 62

70 Frisklivsentralen videreføres og foredles I løpet av 2016 «RASK PSYKISK HELSEHJELP», videreføres som en del av tjenestetilbudet til personer over 18 år etter prosjektperioden. I løpet av 2016 Samhandlingsteamet for psykisk helse og rus videreutvikles I løpet av 2016 Hovedmål Dagtilbud til eldre og demente og deres pårørende er etablert (prosjektmidler) Delmål Frist Måleindikator Dagtilbudet videreføres i egnede lokaler I løpet av 2016 Hovedmål Demente og deres pårørende får et godt og individuelt tilpasset tjenestetilbud Delmål Frist Måleindikator Plan for omsorgen til demente og deres pårørende er utarbeidet I løpet av 2016 Hovedmål Tjenesteområdet Helse, velferd og omsorg har nødvendig kompetanse for å møte fremtidige behov Delmål Frist Måleindikator Strategisk kompetanseplan er førende for all kompetanseutvikling i Februar 2016 helse- og omsorgstjenesten. Planen er rullert. Nytt elektronisk turnusprogram (GAT soft)er anskaffet og tatt i bruk. Mars 2016 «Alert» kompetanseprogram er innført i hele hjemmetjenesten Innen 2016 Hovedmål Økt frivillig innsats i alle deler av tjenesten Delmål Frist Måleindikator Aktivitetsvennprosjektet er i gang satt Besøkshund er et tilbud i boligene og institusjonene I løpet av 2016 Frivillige deltar i dagaktivitetstilbudene, og de frivillige opplever ivaretagelse og delaktighet. I løpet av

71 7.1.4 Målekort Norge 2014 Hurum 2014 Hurum tertial Rammeområdet 2014 Rammeområd et tertial Måltall 2016 Sykefravær i % 7,7 5,6 8,2 6,2 (felles mål for hele kommune n) Avviksmeldinger Medarbeidertilfredsh et Samarbeid og trivsel med kolleger 4,6 4,5 4,5 5 5,0 5,0 4,8 5,5 64

72 7.1.5 Driftsramme Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Helse, omsorg, rehabilitering/habilitering Opprinnelig budsjett Adm. endringer og vedtatte føringer Friskliv, rus og psykisk helse flyttes til helse og omsorg Rådgiver helse og omsorg flyttes til helse/omsorg Budsjett til Sorg og krisegruppe flyttes fra adm Lønnsoppgjør lavere enn avsatt i fordeles alle virksomheter Tiltak/behov strategi, organisering Prosjektstilling bestiller/utfører-modell Tjenestetildelingskontor Ny organisering i 3 nivå Realistisk budsjett tillegg, sykefravær etc Bemanning Klokkarstua helsetun - økning antall rom Hverdagsrehabilitering - ergoterapeut Styrking Kl. stua - utskrivningsklare Færre utskrivningsklare Økte utgifter legevakt Trygghetsalarmer leasing avtale Økt pott inventar og utstyr Tilskudd til kreftkoordinator - kreftforeningen videreføres til Effektiviseringskrav Effektivisering ved tildeling av tjenester Effekt av ny organisering etc Statlige føringer Øyeblikkelig hjelp Konsekvensjustert ramme i 2015-priser Pris og lønnsdeflator fra 2015 til Forslag til ramme for ny planperiode Forklaring og konsekvensvurdering I tråd med vedtak så skilles Friskliv, rus og psykisk helse ut fra virksomheten. Dette etableres som en egen enhet under helse og omsorg. Budsjett overføres. Rådgivere for helse flyttes fra administrasjon til helseområdet Budsjett til sorg og kriseteam overføres til helse og omsorg. Avsatt lønnspott i 2015 ble budsjettert høyere enn faktisk lønnsoppgjør. Innføringen av bestiller utfører modell med innsatsstyrt finansiering vil føre til at volumet og tidsbruk på vedtak kartlegges bedre enn det gjøres i dag slik at vi får bedre styringsdata og bedre grunnlag for politiske beslutninger. Tjenestetildelingskontor skal fatte vedtak når modellen tas i bruk. I vedtatte rammer ligger det inne en prosjektstilling i 2015 og 2016 til dette 65

73 arbeidet. Det foreslås at området styrkes med ressurser til en lederfunksjon til tildelingskontoret. Både heldøgns omsorg og hjemmebaserte tjenester har i 2015 omorganisert fra 2 nivå til 3 nivå. Avdelingsledere er ansatt for å oppnå tettere ledelse. Man ser allerede at disse tiltakene er positive og mener på sikt det vil være effektiviserende, men det vil ha noe økte utgifter i en omstillingsperiode. Budsjettene til tillegg, sykefravær etc. er budsjettert lavere enn hva som er det faktiske bildet i virksomhetene i dag. Dette er en kombinasjon av innsparinger over tid, økte tillegg i arbeidstidsmodellen etc. Det foreslås å styrke budsjettene med 2. mill.kr for å få realistiske budsjett på disse postene. Bemanning i tilknytning til økningen i antall rom på Klokkarstua helsetun jf. vedtatt økonomiplan Styrkingen er gitt med halvårsvirkning i 2015 og helårsvirkning i Hverdagsrehabilitering: Hurum kommune har mottatt tilskudd fra helsedirektoratet for å innføre Hverdagsrehabilitering i helse og omsorg. Målet er å styrke brukernes mulighet for å opprettholde og/eller gjenvinne sin fysiske, sosiale og/eller psykiske mestringsevne, samt å forebygge og utsette behov for kompenserende tjenester. Prosjektperioden avsluttes i 2016 og det foreslås å innlemme prosjektet inn i ordinær drift. Rådmannen foreslår å ansette en ergoterapeut. Erfaringer viser at man på få år har spart inn (i form av reduserte vedtakstimer)det man bruker på å sette i verk tiltaket. Kommune har tatt i mot utskrivningsklare pasienter fra sykehuset og av den grunn betalt lite til sykehusene. Dette har medført økt trykk på institusjonstjenesten. Deler av ubrukt budsjett for overliggere på sykehus, overføres til Klokkarstua helsetun for å styrke bemanningen. Økte utgifter legevakt. Det er varslet justeringer av lønnssatsene i SFS 2305 i Samtidig må legevakten være forberedt på økte lønnskostnader i forhold til kravet om bakvakt (akuttmedisinforskriften). Hurums andel er kr ,-. Ny avtale trygghetsalarmer helårsvirkning av økning i Avsatt pott til inventar og utstyr på fellesområdet økes til kr ,-. Denne potten kan virksomhetene søke på dersom det er behov for utskifting av inventar og utstyr av litt størrelse. Tilskudd til kreftkoordinator videreføres. Stillingen må egenfinansieres fra Hurum dekker 1/3 av utgiftene. Det legges opp til at styrkingene og endringene i organiseringen med avdelingsledere, hverdagsrehabilitering, tildelingskontor vil gi gevinster i forholdt til effektivisering ved tildeling av tjenester og kostnader til sykefravær etc. Det legges inn krav om reduserte rammer. Kommunene vil fra 1. januar 2016 få en plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter med somatiske sykdommer. Som følge av dette foreslås det at til sammen 1 206,6 mill. kroner overføres rammetilskuddet til kommunene. 66

74 Økonomisk utvikling (drift) Regnskap 14 Budsjett 15 inkl. end Budsjett 15 Budsjett 16 Budsjett 17 Budsjett 18 Budsjett 19 Fellesutgifter PROF-nettverk Hjemmetjenester og rehabilitering Rehabilitering Tjenester funksjonshemma Klokkarstua helsetun Heldøgnsomsorg Tjenestetildeingskontor Friskliv, psykisk helse og rus Sum rammeområdet: Helse, omsorg, rehabilitering *Rammene er ment som anslag. Detaljbudsjettet legges før årsskiftet og det vil da komme endringer mellom virksomhetene. * Filtvet helsetun (innedel) ligger budsjettert under hjemmetjenester og rehabilitering. Skal overføres Heldøgnsomsorg. * Lønnspott 2015 og deflator 2016 ligger budsjettert på fellesutgifter * Med innsatsstyrt finansiering vil rammen overføres Brukerkontoret/tjenestetildelingskontoret Investeringsramme Prosjekt ansvar Prosjekt navn Restmidler pr 2. tertial 2015 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Hurum Kommune Kjøkken utstyr Hurum Kommune Pasientrom utstyr og inventar HEKF Kjølerom Filtvet, kjøkken HEKF Bygging institusjon HEKF Omsorgsboliger Sætre Sum HELSE * Beløp inkl. mva. eks. tilskudd. Spesifikasjon av tilskudd fremkommer i tabellen under: Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Speifikasjon av investeringstilskudd Husbanken omsorgsboliger Husbanken sykehjem Sum tilskudd Helse og omsorg Omtale av enkeltprosjekter Kjøkken Utstyr og inventar på kjøkken Filtvet helsetun Bygging institusjon Kommunens institusjoner er utdaterte og utslitte, mangler viktige hjelpemidler som skinner til tak heis og tilfredsstiller bl.a. ikke Husbankens krav om romstørrelse. Tjenestetilbud i Demensomsorgen må bygges ut. Med bakgrunn i økonomiske og faglige utfordringer har Hurum også behov for å tenke annerledes ved bruken av personalressurser. For å kunne høste effekt av BEON prinsippet må kommunen bygge ut de tjenester som mangler i omsorgstrappen; eksempelvis forsterket skjermet enhet for demente og forebyggende team. 67

75 Omsorgsboliger Hurum har i mange år vektlagt at de som ønsker å bo i eget hjem skal få mulighet til det selv om hjelpebehovet er stort. Det utløser blant annet et stort behov for tilrettelagte boliger i Hurum. Det er lang venteliste på omsorgsboliger, og i tillegg er mange av dagens omsorgsboliger nedslitt, lite hensiktsmessige og tilfredsstiller ikke dagens krav til omsorgsbolig. Det haster med å komme i gang med prosjektering av flere omsorgsboliger, og det forutsettes tilskudd fra Husbanken. Rådmannen foreslår å investere i 34 omsorgsboliger i Sætre sentrum i I tråd med Helse og omsorgsplan så foreslås det å starte utredning og prosjektering av bygging en ny institusjon allerede i 2016 med byggestart i Det vil innen 2025 være behov for å øke antall heldøgnsomsorgsplasser med enheter. Det foreslås derfor å starte byggingen av ca.30 nye enheter i NAV Utviklingstrekk NAV Hurum har siden 2014 hatt en høy arbeidsledighet sammenlignet med landet og de andre kommunene for øvrig. Pr. august 2015 har Hurum en arbeidsledig på 3,8 %, en økning på 0,3 % fra i fjor. Ettervirkningene av nedleggelsen Sødra Cell begynner å vises på statistikken. Langtidsledigheten er den som generer mer merkostnader for kommunen, da dette skaper risiko for økte sosial kostnader. Vi har en del langtidsledige som i 2016 er ferdig med sin dagpengeperiode. Mye tyder på at en del av dem ikke selv vil klare å skaffe seg arbeid. Disse må trolig vurderes på spesielt tilpasset innsats. Det kan bli krevende for NAV Hurum å ha kapasitet nok til å klare å kartlegge alle disse for mulige statlige ytelser, det er allerede pr i dag en stor belastning på Oppfølgingsteamet. Andre utviklingstrekk er nyinnflyttede som ikke er selvforsørgende eller har uføre som inntekt, noe som skaper økte sosiale kostnader. Årsaken til tilflyttingen er billigere boliger og familierelasjoner Risikoområder Arbeidsledigheten fortsetter å øke Økning av antall brukere som ikke har rett på statlige ytelser 68

76 Økning av antall brukere som skal vurderes for statlige ytelser Høyt fravær blant ansatte At de som er langtidsledige skal bli sosialklienter når de i 2016 er ferdig med dagpengeperioden Handlingsprogram Hovedmål Få flere av Hurums innbyggere til å forsørge seg selv gjennom arbeid Delmål Frist Måleindikator Andel innbyggere som har sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold skal reduseres. Spesielt fokus på hovedgruppe år Aktivitetsplikt for samtlige mottakere i aldersgruppen år som mottar sosialhjelp Andel med frivillig forvaltning skal økes Andel graderte sykemeldinger etter 8 uker skal reduseres Andel arbeidssøkere som går til jobb skal være 65 % Antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet skal øke Løpende Løpende Løpende Løpende Løpende Hovedmål Markedsarbeid Arbeid først Delmål Frist Måleindikator Profilere oss mot Hurum kommune sitt næringsliv via markedsarbeid Løpende Målekort Norge 2014 Hurum 2014 Hurum kvartal Rammeområdet 2014 Rammeområdet kvartal Måltall 2016 Sykefravær i % 7,7 5,6 7,9 9,8 (felles mål for hele kommunen) Avviksmeldinger Medarbeidertilfredshet 4,6 4,5 5 Samarbeid og trivsel 5,0 5,0 5,5 69

77 med kolleger Samlet antall mottakere av økonomisk sosialhjelp Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp under 25 år Antall langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp under 25 år 116 * 98* 116 * 98* Reduseres i * 25* 29 * 25* Reduseres i * 15* 17 * 15* Reduseres i 2016 *) Korrigerte tall. Tall er gjennomsnitt av månedstall for 2014 og for perioden jan -sep Driftsramme Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett NAV Opprinnelig budsjett Adm. endringer og vedtatte føringer Prosjektperiode Arbeid først avsluttes Prosjektstilling "revisor" avsluttes Lønnsoppgjør lavere enn avsatt i fordeles alle virksomheter Tiltak/behov strategi, organisering Økte stillinger - 1 årsverk for å jobbe med å redusere sosialhjelp Effektivisering Effekt av ny stilling/tiltak - redusere sosialhjelp Økonomisk sosialhjelp Konsekvensjustert ramme i 2015-priser Pris og lønnsdeflator fra 2015 til Forslag til ramme for ny planperiode Forklaring og konsekvensvurdering «Åmli-prosjektet»/»Arbeid først» avsluttes fra 2016 i tråd med planen. NAV ble styrket med kr ,- i årene 2015 og i 2016 for å følge opp eventuelt misbruk. Fra 2017 avsluttes tiltaket og det fremkommer derfor som en reduksjon i driftsrammen fra Avsatt lønnspott i 2015 ble budsjettert høyere enn faktisk lønnsoppgjør. Rådmannen foreslår å øke NAV med 1 årsverk for å jobbe med økonomisk sosialhjelp. Det meldes om en stor mengde søknader i Det er viktig at kontoret har nok ressurser til å behandle søknadene og sikre at søkere får innvilget riktig ytelse og eventuelt avslag. Det forutsettes at den nye stillingen er selvfinansierende fra 2018 ved at utbetalinger til økonomisk sosialhjelp reduseres tilsvarende. Hurum kommune har over tid ligget høyt på 70

78 utgifter til økonomisk sosialhjelp sammenlignet med andre kommuner og det er stor grunn til å tro at man her har potensiale for å redusere utgiftene. Dersom Hurum kommune reduserer netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger i alderen år til det som er gjennomsnittet for landet, så ville dette bety en reduksjon på totalt 4. mill.kr. Økonomisk utvikling (drift) Regnskap Budsjett inkl. end Budsjett 15 Budsjett 16 Budsjett 17 Budsjett 18 Budsjett 19 Fellesområdet NAV NAV - kommunal del NAV - administrasjon og ledelse, kommunal del Sum rammeområdet: NAV *Lønnspott 2015 og deflator 2016 ligger budsjettert på fellesutgifter Investeringsramme Ingen foreslåtte investeringer i planperioden. 71

79 8 Plan, bygg, kultur og kommunalteknikk 8.1 PLAN, BYGG og OPPMÅLING Plan- og bygg er satt sammen av enhetene Plan, byggesak, geodata og utvikling. Virksomheten driver i hovedsak med forvaltning av Plan- og bygningslov, matrikkellov og sekundærlovverk som naturmangfoldlov m.v Utviklingstrekk Virksomheten leverer tjenester i stor grad innenfor lovpålagte tidsfrister, men det er til tider vanskelig å holde produksjonen stabil da saksmengden varierer. Nye lovkrav og forventninger fører til økt press på tjenesten og større behov for spesialisering innenfor særlovene. Plan- og bygningsloven kommer med kortere og kortere frister for vedtak. Dette medfører et vedvarende behov for kompetanseutvikling og kapasitetstilpasning. Kommunen må i perioden vurdere om delegasjonsreglementet må endres da dagens politiske utvalgsstruktur gjør at frister for avklaring av for eksempel klagesaker ikke vil kunne overholdes Risikoområder Virksomheten er liten med spesialisert kompetanse. Dette gir sårbarhet blant annet ved sykefravær. Utviklingen i lovverket krever mer og mer spesialisering og kompetanseutvikling. Virksomheten har ikke nok resurser til å følge opp alle lovkrav og forventninger fra utbyggere. Virksomheten har ikke hatt midler til å drive systematisk kompetanseheving og kvalitetssikring over flere år. Videre er fagmiljøet forholdsvis lite. Det må settes av midler til kompetanseheving og tverrfaglig kompetanseutvikling Handlingsprogram Hovedmål Helhetlige og koordinerte planer som gir entydige styringssignaler (forutsigbarhet) Byggesaksavdelingen skal bli mer tilgjengelig for veiledning av kunder Tilfredsstillende plan- og byggesaksbehandling Delmål Frist Måleindikator Etablere og revidere rutiner mot eksterne forvaltningsorgan som VIVA, landbrukskontoret mfl. Desember 2016 Antall rutiner Øke telefontiden for byggesaksavdelingen Januar 2016 Antall timer åpen telefon/ saksbehandler 72

80 Etablere langåpent for kundene 1 dag i måneden fra forsommeren Ordningen skal evalueres ved utgangen av Evaluere og justere rutinen for tidligere politiske avklaringer i/ til planarbeidet 2016 Antall kunder som benytter seg av tjenesten sett opp mot elektronisk informasjon på web Målekort Norge 2014 Hurum 2014 Hurum tertial Rammeområdet 2014 Rammeområdet tertial Måltall 2016 Sykefravær i % 7,7 5,6 8,5 0,8 (felles mål for hele kommunen) Avviksmeldinger Medarbeidertilfredshet 4,6 4,5 3,9 5 Samarbeid og trivsel med kolleger Byggesak 3 uker Byggesak 12 uker Oppmåling Antall fristoverskridelser 5,0 5,0 4,7 5, Gjennomførte tilsyn 8 stk 8 stk stk

81 8.1.5 Driftsramme Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Plan og bygg Opprinnelig budsjett Adm. endringer og vedtatte føringer Stillingsressurs oppmåling (vedtatt i plan ) Sætre-plan (vedtatt i plan ) Lønnsoppgjør lavere enn avsatt i fordeles alle virksomheter Tiltak/behov strategi, organisering Inntekter - Sætre plan Kompetanseheving Prosjektstilling delingssak videreføres fra Konsekvensjustert ramme i 2015-priser Pris og lønnsdeflator fra 2015 til Forslag til ramme for ny planperiode Forklaring og konsekvensvurdering Det ble i 2014 budsjettert med en gebyrinntekt på 1 mil fra planarbeidet og byggesaker i Sætre sentrum. Reguleringen ble godkjent av kommunestyret med en reduksjon i bygningsmassen (BS7) og dermed vesentlig reduserte plangebyr. Plan- og bygg brukte også vesentlig mer ressurser en forutsatt for å fremme plansaken, slik at effekten av gebyrinntektene ble ytterligere redusert. Avsatt lønnspott i 2015 ble budsjettert høyere enn faktisk lønnsoppgjør. Utviklingen i lovverket krever mer og mer spesialisering og kompetanseutvikling. Virksomheten har ikke hatt midler til å drive systematisk kompetanseheving og kvalitetssikring over flere år. Det foreslås at det settes av midler til kompetanseheving og tverrfaglig kompetanseutvikling. Oppmåling ble opprinnelig styrket i en periode på 2 år for å redusere saksbehandlingskø. Det foreslås at denne styrkingen videreføres i planperioden. Økonomisk utvikling (drift) Regnskap 14 Budsjett 15 inkl. end Budsjett 15 Budsjett 16 Budsjett 17 Budsjett 18 Budsjett 19 Fellesutgifter plan og bygg Plan Byggesaksbehandling Oppmåling Administrasjon og ledelse - Plan og bygg Sum rammeområdet: Plan og bygg *Lønnspott 2015 og deflator 2016 ligger budsjettert på fellesutgifter. 74

82 8.1.6 Investeringsramme Ingen foreslåtte investeringer i planperioden Gebyrberegning /Selvkostkalkyle Plan, Bygg og Oppmåling Eventuelle inntekter ut over samlede kostnader i forbindelse med tjenesten vil i følge regelverket måtte avsettes på bundet driftsfond. Per utgangen av 2014 har kommunen ikke vært nødt til å gjøre dette, da man har ligget godt under selvkostdekning på både plan, bygg og oppmåling. Man så i fjor også at kostnadsdekningen lå vesentlig lavere enn i flere andre kommuner og at gebyrene måtte økes. Prognose for 2015 tilsier at kostnadsdekningen ligger an til å ende om lag slik som forutsatt i budsjettet for selvkostområdene. Våre estimater tilsier at gebyrene må økes ut over deflator også i år for å opprettholde et noenlunde stabilt nivå på kostnadsdekningen. Det er imidlertid også viktig å ta slike beslutninger i et vakuum; man må samtidig vurdere tilbuds- og etterspørselssituasjonen, så vel som at man ikke burde ligge for høyt i forhold til det nivået man har lagt seg på i omkringliggende kommuner. Man har derfor lagt til grunn at man ikke vil kunne heve gebyrene til nivåer som gir lik kostnadsdekning som året før. Gebyr økningene, slik de fremkommer av gebyrreglementet, kan oppsummeres (anslagsvis) som følger: Reguleringsplaner +20 % Bygge- og eierseksj.saker +10 % Oppmåling +5 % Anslått kostnadsdekning ventes i så tilfelle å ende 2016 med følgende dekningsgrader: Reguleringsplaner 34,0 % Bygge- og eierseksj.saker 68,0 % Oppmåling 69,9 % 75

83 8.2 Kultur, idrett og kirke Området omfatter allmenn kultur, bibliotek, barn og unge, fritidsklubber, friluftsliv, frivilligsentral, idrett, kino, kulturskole, kulturvern, kunstformidling, lokalhistorie, forsamlingshus, kirke, andre religiøse formål, gravplasser, Den kulturelle spaserstokken samt Den kulturelle skolesekken Utviklingstrekk Det kommunale kulturtilbudet speiler Hurumsamfunnets kvaliteter, men også mangler. Utfordringen i en vekstkommune er å kunne balansere de forventninger og krav innbyggerne har til det offentlige kulturtilbudet i årene som kommer. Samfunnsutviklingen i Hurum gir følgende utviklingstrekk: Kulturtilbud, offentlig og privat må brukes som element i arbeidet med stedsutvikling i kommunen. Tettsteder gir nye krav til uterom, kunst i det offentlige rom, skjøtsel og vedlikehold. Det etableres flere kultur- og turistnæringer hvor kreative mennesker bidrar til vekst og utvikling. Kultur og utdanning vil kobles tettere slik at kulturskolens samarbeid med skolene må styrkes. Bibliotek må videreutvikles som lokal kulturarena og møteplass. Digitalisering åpner opp for nye bruksområder og organiseringer. Skiftende ungdomskulturer stiller krav til fleksiblitet og nytenkning; hvilke arenaer og tilbud ønsker ungdommen. Felles arenaer med samspill mellom offentlig og privat sektor vil øke. Det krever at kommunen er positiv til å bidra og stille ressurser tilgjenglig for nye tilbud/prosjekt. Flere innbyggere og besøkende gir mer trykk på friområdene. Det gir økt behov for tilrettelegging, utfartsparkering, tilgjenglighet og nye servicebygg. Folkehelseperspektivet tydeliggjør idretten og friluftslivets store potensial for å bedre folkehelsen ved blant annet å redusere inaktivitet. Anleggsutvikling må ta høyde for befolkningsvekst. Herunder er det en utfordring at Hurums økende befolkning vil nødvendiggjøre nye arenaer for aktiviteter, både innenfor kultur og idrett. Samfunnet trenger at frivillige i større grad deltar aktivt i oppgaveløsning i samarbeid med kommunen Risikoområder Innen kultursektoren er det en utfordring å rekruttere faglig og kompetent bemanning innen tjenesteområdene. Sektoren er sårbar ifht. at de fleste tjenesteområder har få ansatte i hele stillinger. Økt tilflytting vil sette krav til at kommunen har et godt og variert tilbud innen kultur og idrett. Med begrensede ressurser innen sektorområdet kan dette bidra til et dårligere omdømme. For å utvikle tjenestene trengs det mer midler både for å satse på nye kulturtilbud, utvikle medarbeidere og bidra til at frivillig sektor stimuleres til nysatsning. 76

84 8.2.3 Handlingsprogram Hovedmål Barn og unge i Hurum har et mangfoldig tilbud av fritidsaktiviteter Hurum kommune er kjent for trygge og robuste lokalsamfunn Det tilrettelegges for aktiviteter og rammebetingelser som fremmer folkehelse og trivsel Delmål Frist Måleindikator Stimulere til gode kunst og kulturopplevelser Bidra i tilretteleggingen for sentrumsutvikling, herunder å utvikle spennende møteplasser og flere kulturtilbud. Øke antallet ski- og sykkeltraseer i marka samt utbedre kyststiene rundt Hurum for å stimulerer friluftsliv og aktivitet i nærmiljøet. Herunder å gjøre friområder mer tilgjengelig for publikum. Stimulere til økt frivillighet og bidra til økt egenaktivitet blant kommunens innbyggere Utforme skjøtselsplan for offentlige friområder *mål og delmål er hentet fra kommuneplanens samfunnsdel 77

85 8.2.4 Målekort Felles mål for alle rammeområdene Norge Hurum Hurum tertial Rammeområ det 2014 Rammeområd et tertial Måltall 2016 Sykefravær i % 7,7 5,6 5,0 4,0 (felles mål for hele kommunen) Avviksmeldinger Medarbeidertilfredshet 4,6 4,5 4,0 5 Samarbeid og trivsel med kolleger 5,0 5,0 3,8 5,5 Mål for rammeområdet Øke elevplasser i kulturskolen Brukerundersøkelse bibliotek Brukerundersøkelse kulturskolen Øke antall arrangementer i Den kulturelle spaserstokken (forutsetter driftsramme som i 2014) Norge 2014 Hurum 2014 Hurum kvartal Rammeområd et 2014 Rammeområd et kvartal Måltall

86 8.2.5 Driftsramme Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Kultur og idrett Opprinnelig budsjett Adm. endringer og vedtatte føringer Endring v. hetslederstilling Lønnsoppgjør lavere enn avsatt i fordeles alle virksomheter Tiltak/behov strategi, organisering Diverse lisenser/fagsystemer Kyststi - skilting, repr. vedlikehold etc Inventar og utstyr kultur Konsekvensjustert ramme i 2015-priser Pris og lønnsdeflator fra 2015 til Forslag til ramme for ny planperiode Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Kirken Opprinnelig budsjett Konsekvensjustert ramme i 2015-priser Pris og lønnsdeflator fra 2015 til Forslag til ramme for ny planperiode Forklaring og konsekvensvurdering Kultur og idrett: Virksomhetsleder kultur har jobbet 50 % mot Kultur og 50 % mot Vann og avløp. I forbindelse med etableringen av VIVA IKS går virksomhetsleder tilbake til å jobbe 100 % på kultur. Virksomheten kompenseres for merutgifter knyttet til dette. Avsatt lønnspott i 2015 ble budsjettert høyere enn faktisk lønnsoppgjør. Foreslås styrket til utskiftning av diverse fagsystem bibliotek/kulturskole. Kyststi: Erstatte gamle og supplere med nye skilt der det trengs (enkle infotavler, maling) kr ,- Pott til diverse utskifting av inventar og utstyr (inventar, flagg, benker, blomster etc.) I tillegg så ligger det kr ,- årlig i rammene til kultur og idrett for å dekke diverse driftsmidler til malemesternes feriehjem (strøm, inventar, uteområdet (strand) mm. Kirke: Kirkelig fellesråd peker på at den kommunale bevilgningen til kirke er lav sammenlignet med andre kommuner. 79

87 Kirken fikk en ekstrabevilgning i 2015 på 1,7 mill.kr. for å dekke opparbeidet underskudd fra tidligere år. Fra 2015 har Hurum kirkelige fellesråd og Røyken kirkelige fellesråd inngått et felles samarbeid med blant annet felles kirkeverge. Rådmannen mener at samarbeidet vil kunne gi økonomiske fordeler for både Røyken og Hurum. Det foreslås at budsjett til kirke, andre religiøse formål, gravplasser oppjusteres med deflator. Gebyroversikt 2016 ligger vedlagt. Økonomisk utvikling (drift) Regnskap 14 Budsjett 15 inkl. end Budsjett 15 Budsjett 16 Budsjett 17 Budsjett 18 Budsjett 19 Fellesutgifter kultur og idrett Almen Kultur Kulturskole Barn og unge Idrett og friluftsliv Bibliotek og lokalhistorisk arkiv Frivillighetssentralen Administrasjon og ledelse - Kultur Ungdommenes kulturhus Sum rammeområdet: Kultur og idrett Lønnspott 2015 og deflator 2016 ligger budsjettert på fellesutgifter Kultur Investeringsramme - Kultur og kirke Prosjekt ansvar Prosjekt navn Restmidler pr 2. tertial 2015 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Beløp inkl. mva. eks. tilskudd. Spesifikasjon av tilskudd fremkommer i tabellen under: Budsjett 2018 Budsjett 2019 Hurum Kommune Minigraver Hurum Kommune Oppkobling 110-sentralen Hurum Kommune Gressklipper Hurum Kommune Elektrisk anlegg Filtvet kirke Hurum Kommune Alarmer Filtvet kirke Hurum Kommune Malersvennenes feriehjem inventar Hurum Kommune K-plan idrett/fysisk aktivitet Hurum Kommune Kyststi Hurum Kommune Strandområde Sætre HEKF Tofte samfunnshus - uteareal HEKF Bryggerhus Støa HEKF Kjøp av malersvennenes feriehjem HEKF Svømmehall i Røyken HEKF Filtvet fyr brannvarslingsanlegg HEKF Malersvennenes feriehjem - Istandsettelse av bygg HEKF Serviceanlegg Sætre Sum HELSE

88 Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Speifikasjon av investeringstilskudd Malersvennenes feriehjem - miljødirektoratet Røyken kommune - svømmehall Sum tilskudd Helse og omsorg Kommunen har søkt og fått tilsagn fra Miljødirektoratet om inntil 2,8 mill.kr. til statlig medvirkning til sikring av eiendom i Sætre sentrum (gnr 57 bnr. 3) som friluftslivsområde for allmennheten. Tilsagnet er begrenset til å dekke 50 % av kostnadene ved sikring og istandsetting av området. Omtale av enkeltprosjekter kultur og kirke Minigraver Det foreslås å avsette midler til minigraver til drift av de fire kirkegårdene i kommunen. Det mangler per i dag maskiner som kan grave eksempelvis kistegraver og alt slikt arbeid må utføres av eksterne. Dette har medført store merkostnader ved drift av kirkegårdene. Malersvennenes feriehjem - utstyr Malersvennenes feriehjem er vedtatt brukt til forsamlingshus for lag og foreninger og må utstyres Filtvet fyr brannvarslingsanlegg Etter branntilsyn kommer pålegg om installasjon av brannvarslingsanlegg knyttet til 110- sentralen. Kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet: Dette tiltaket står også på nåværende plan og det anbefales at midler avsattes årlig for å imøtekomme behovet for kommunale egenandeler på ulike tiltak slik at det kan sendes søknad om tippemidler. Planen inneholder flere anlegg som vil kreve kommunal egenandel. Tiltakene (på planen) er foreløpig ikke tidfestet eller kostnadsberegnet. Svømmehall i Røyken Det ble i ks-sak 51/15 vedtatt å inngå avtale om 5 % andel i svømmehallen som skal bygges på Bråset. 5 % andelen ble i saken anslått til å utgjøre mellom mill.kr. Denne andelen forfalt til utbetaling i 2015 og ble finansiert av ubrukte lånemidler i Nytt låneopptak innarbeides i budsjettet for Prosjektansvarlig for oppdrag og budsjett er Hurum Eiendomsselskap KF. Malersvennenes feriehjem restbeløp kjøp og istandsettelse Det vises til kommunestyresak Kjøp av eiendom i Sætre -godkjenning av kjøpekontrakt, behandlet i oktober Bygningen og området skal settes i stand for allmenheten. Det er utarbeidet forvaltningsplan for området, som er sendt til direktoratet for godkjenning. Det som bør først bør gjøres er å sette i stand bygg m/ nødvendig fasiliteter + vei, vann og avløp. Etablering av kyst sti på eiendommen har også meget høy prioritet. Det er budsjettert med tilskudd på 2,8 mill.kr fra Miljødirektoratet. 81

89 Serviceanlegg Sætre Jf. Forvaltningsplanen Et nytt bygg som gjøres tilgjengelig for allmennheten vil oppføres på eksisterende grunnmur sør for malerhjemmet. Her vil det anlegges toalett og dusj. 8.3 Brann og feiing Omfatter brannvesenet og kjøp av feietjeneste fra firma Feie og Tilsyn AS. Tidligere Hurum drift er nå organisert i et interkommunalt selskap, VIVA IKS, sammen med Lier og Røyken kommune Utviklingstrekk Etablering av VIVA IKS (kommunalteknisk samarbeid med Lier og Røyken) har medført utfordringer for brannvesenet, der flere av våre deltidsmannskaper arbeider i VIVA. Det er utfordrende å skaffe nok mannskaper til å fylle vaktlaget (4 personer hele døgnet hele året). VIVA IKS er klare på at de ønsker å avvikle samarbeidet på dagtid, med mulig unntak av fellesløsninger for VA (vann og avløp) og brannvesen. Rekruttering av personell med slik kombinasjonskompetanse er svært usannsynlig å klare. Brannvesenet og VIVA vil derfor skille lag. Det er også knyttet usikkerhet om hvorvidt VIVA IKS vil opprettholde egen driftsstasjon for veiavdelingen på Tofte. Dette vil blant annet gi innvirkninger i forhold til brannvesenets tilgang til høydemateriell. Felles bruk med brannvesenet ble brukt som argument når daværende Hurum Drift anskaffet liften som i dag eies av Viva IKS. Vi har utfordringer med veinettet, spesielt i hytteområder. Dette medfører at innkjøp av kjøretøy må tilpasses for å sikre fremkommelighet (4WD). Brannvesenet er opptatt av brannvannforsyningen i kommunen. Forsyningssituasjonen på Rødtangen forventes at er bedre med ny rørledning. Vi har utfordringer med industriområder uten tilfredsstillende brannvannforsyning. Det er viktig at Hurum kommunen følger opp arbeidet med brannvannforsyning og kommer med klare bestillinger og økonomi til VIVA. Tofte sentrum er et område der brannvannforsyningen er mangelfull. Merking av uttak må bli bedre i mange områder i kommunen. Områder/bygninger med høy risiko bør få brannvannforsyning via brannhydranter. Brannhydranter er tidsbesparende ved tidskritiske hendelser i forhold til brannkummer. De siste årene har vi også i Hurum opplevd hendelser der flom og ras har oppstått. Flom, utglidning, ras osv. kan bli mer av hverdagen. Store nedbørsmengder kan vi forvente i framtida også, dette er nye utfordringer for oss som krever både utstyr og kompetanse. Organisering av brann- og redningstjenester i større enheter er en nasjonal prioritering fra våre myndigheter. Politireformen med nye politidistrikter får konsekvenser for oss. Mest med tanke på nødmeldetjenesten (110-sentral) som skal samlokaliseres med politiets operasjonssentral (112). Vi håper denne sentralen fortsatt blir samlokalisert med AMK (113) og fortsatt vil bestå i Drammen. Interkommunale enheter er et utviklingstrekk en ser i hele landet. Pr i dag har kommunens brannvesen et utstrakt samarbeid med Røyken Brann og Redning og deler brannsjef med Røyken (innleie). Kommunereformen vil også få innvirkning på fremtidig organisering av brann.- og redningstjenesten. Fremtidige utredninger vil kunne gi svar, men usikkerheten er ganske stor 82

90 nå på slutten av Ferietjenester. Nytt felles anbud med Røyken kommune utlyses siste kvartal Dette er et selvkostområde som ikke har direkte påvirkning på kommunens økonomi Risikoområder Hurum kommunes dimensjonerende ROS-analyse for brannvesenet ble behandlet i kommunestyret Den trekker fram utviklingstrekk og sårbarheter der rådmannen anbefaler flere tiltak som kommunestyret sluttet seg til. o o o o Bemanning og tilgjengelig personell til dagberedskap er utfordrende og vil bli enda mer utfordrende i tiden som kommer. Ansettelse av dagkasernert personell er nødvendig. Etablering av tankbilvakt, dvs. øke vaktlaget fra 4 til 5 personer på hjemmevakt, medfører rekruttering av nytt personell Ny brannstasjon må bygges på Tofte. Nåværende brannstasjon tilfredsstiller ikke krav til HMS, garderobefasiliteter, areal mm. Dessuten er den ugunstig plassert i forhold til kjørevei (skolevei) og utrykningstid. Flere av kommunens institusjoner ligger utenfor rekkevidde i forhold til brannvesenets krav på innsatstid på 10 minutter. Spesielt så gjelder dette for Klokkarstua helsetun. Økt veitrafikk kan gi flere møteulykker. Økt veitrafikk generelt, og særskilt på riksvei 23, vil kunne gi flere utrykninger for brann- og redningstjenesten. Tett trehusbebyggelse. Planverk utarbeides for Holmsbu. Lokal forskrift er i ferd med å bli etablert. Sjø. Med Hurum kommunes beliggenhet må vi være forberedt på hendelser til sjøs. Dagens båt tilfredsstiller ikke krav til sikkerhet for mannskaper og kapasitet til å hjelpe nødstilte. Dessuten ble det i 2015 avdekket tæringsskader på skroget. Dette krever snarlig utskifting av båt og henger. Forslås investert snarest. Oslofjordtunellen er en ekstra risikofaktor som brannvesenet har tatt hensyn til gjennom opplæring og øvelser. Kompetanseheving av ansatte har høy prioritet. De fleste hos oss har en annen hovedarbeidsgiver. Øvelser og kurs, trening på ulike scenarioer og sikker og korrekt bruk av utstyr er viktig for oss. Tid til kompetanseutvikling kan komme i konflikt med andre arbeidsgivere der de ønsker å disponere sine egne ansatte. 83

91 8.3.3 Handlingsprogram Hovedmål Overordnet målsetting er at brann- og redningstjenesten skal kunne løse de oppgaver og hendelser som forventes, alene eller i samarbeid med andre nødetater. Vi skal også gjennomføre forebyggende aktiviteter minimum iht. til forskrift. Oppfølging av ROS-analysen vedtatt av kommunestyret i juni 2015 Delmål Frist Måleindikator Dagkasernering 1 stillinger Ansettelse Tankbilvakt støttestyrke, 4 deltidsstillinger (hjemmevakt) Utredning av ny brannstasjon på søndre Hurum Ansettelse 2016 Ferdig utreding Det er et stort behov for ny brannstasjon da eksisterende stasjon ikke tilfredsstiller HMS krav og arbeidsmiljø/ likestillingskrav. Stasjonen har en størrelse som medfører at utstyr må stå ute. Utstyret blir da forringet og vinterstid er beredskapen svekket. Kommunen er også pliktig å stille arealer til Sivilforsvaret sitt utstyr og beredskap. Dette gjør kommunen ikke i dag, og Sivilforsvaret har signalisert at dette må bli ivaretatt. Det må ses på ny brannstasjon på Søndre del av Hurum og dette haster. Imidlertid må ny brannstasjon ses i forhold til kommunens planverk. Det vises spesielt til helse og avklaring vedrørende nytt sykehjem. Plassering av nytt sykehjem må ses i sammenheng med plassering av ny brannstasjon. Av denne grunn settes det av midler til ekstern utredning for plassering av ny brannstasjon. Ekstern utredning av felles brannvesen Hurum og Røyken Ferdig utreding Det har i 2015 vært samarbeidet om felles brannsjef i Hurum og Røyken. Dette samarbeidet har fungert godt for Hurum, og det er ønskelig å se på mulighetene for ytterligere effekter ved utvides samarbeid eller sammenslåing av brannvesenet. Det 84

92 vil trolig være et administrativt samarbeid som vil kunne gi positiv effekt. Behovet for ny brannstasjon på søndre del av kommunen vil ikke påvirke, da det uansett vil være behov for dette. Imidlertid begrenses ikke rammene av den eksterne utredningen. Forebyggende arbeid vil få nye utfordringer når ny forskrift gjøres gjeldende i Vil medføre merarbeid og behov for ny kompetanse Målekort Norge 2014 Hurum 2014 Hurum tertial Rammeområdet 2014 Rammeområdet tertial Måltall 2016 Sykefravær i % 7,7 5,6 4,3 1,0 (felles mål for hele kommunen) Avviksmeldinger * For få respondenter til å ta med tall fra medarbeiderundersøkelsen Driftsramme Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Brann Opprinnelig budsjett Adm. endringer og vedtatte føringer Lønnsoppgjør lavere enn avsatt i fordeles alle virksomheter Tiltak/behov strategi, organisering Utredning/generell styrking Dagkassernering Tankbilvakt Konsekvensjustert ramme i 2015-priser Pris og lønnsdeflator fra 2015 til Forslag til ramme for ny planperiode

93 Forklaring og konsekvensvurdering Avsatt lønnspott i 2015 ble budsjettert høyere enn faktisk lønnsoppgjør. Det foreslås å bruke inntil kr ,- på en ekstern utredning av felles brannvesen Hurum og Røyken, samt et forprosjekt for lokalisering av ny brannstasjon på søndre Hurum. Hurum kommunes dimensjonerende ROS-analyse for brannvesenet ble behandlet i kommunestyret Den trekker fram utviklingstrekk og sårbarheter der rådmannen anbefaler flere tiltak som kommunestyret sluttet seg til. Dagkasernering: På Tofte er det utfordrende å dekke beredskap på dagtid. Alle brannkonstabler er deltidsansatte i Hurum brannvesen. Hovedarbeidsplassen for mange av brannvesenets ansatte vil være lenger vekk enn beredskapshensyn krever. En mulig løsning på denne utfordringen, som må vurderes i tiden som kommer, kan være dagtidskasernering av en eller flere konstabler/utrykningsledere. Dekning av beredskap på kveld/natt/helg er mindre utfordrende å få til, det er på dagtid løsningen må finnes. Det foreslås å styrke med 1 stilling. Økonomisk utvikling (drift) Regnskap Budsjett 15 Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Brann 14 inkl. end Budsjett 19 Brann Sum rammeområdet: Brann Regnskap Budsjett 15 Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Feiing 14 inkl. end Budsjett 19 Feiing Sum rammeområdet: Feiing Investeringsramme Prosjekt ansvar * Beløp inkl. mva Prosjekt navn Omtale av enkeltprosjekter Restmidler pr 2. tertial 2015 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Hurum Kommune Ny tankbil - brann Sum BRANN Ny tankbil brann Gammel tankbil er utdatert. Alvorlige driftsproblemer og pumpen leverer ikke godt nok trykk. God beredskap er ikke ivaretatt og bilen har høye vedlikeholdsutgifter. Maksimal forventet levetid er overskredet. Hurum kommune har i mange områder dårlig vannforsyning, det er mange trange bolig- og hyttefelt. Det er påkrevet med tankbil i brannvesenet. 86

94 8.3.7 Gebyrberegning /Selvkostkalkyle Feiing Hurum Kommune har mål om 100 prosent kostnadsdekning innen feiing. Dette medfører at eventuelle inntekter ut over samlede utgifter (direkte og indirekte) i forbindelse med tjenesten vil måtte føres mot driftsfond feiing. Kommunen har fra tidligere opparbeidet seg bundne fond (per utgang 2014 kr ) i tilknytning til feiertjenesten, som etter regelverket må benyttes innen de neste påfølgende fem årene etter opptjening. Dette, i kombinasjon med usikkerheter knyttet rundt resultat og bevegelse på selvkostfondet i 2015, så vel ny anbudsrunde på feiertjenesten i 2016, gjør at man har valgt å foreslå uendret feiegebyr i Nedenfor følger et tentativt estimat på hvordan utviklingen vil være i planperioden: Prognose Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan Feiegebyr pr pipe Antall fakturert Feiing Etterkalkyle Prognose Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan Annet avgiftspliktig salg av varer og tjenester *** Refusjoner Driftsinntekter *** Lønn *** Varer og tjenester 12*** Varer og tjenester *** Tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod *** Overføringsutgifter Direkte driftsutgifter Indirekte driftsutgifter (netto) Indirekte kostnader Driftskostnader /- Korrigering av tidligere års feil i kalkyle /- Kalkulert renteinntekt/rentekostnad selvkostfond /- Andre inntekter og kostnader Bruk av (+) /avsetning (-) til selvkostfond Subsidiering av årets underskudd Resultat Kostnadsdekning i % 95,5 % 96,0 % 95,1 % 94,2 % 93,2 % 92,3 % Selvkostfond /+ Bruk av/avsetning til selvkostfond Selvkostfond * I kalkylen er det forutsatt (1) Uendret feiegebyr; og (2) deflatorjustering av utgiftsposter tilsv. 2,7 %. 87

95 9 Hurum Eiendomsselskap KF 9.1 Bestillerfunksjon HEKF Hurum kommune vedtar husleieoverføringer til Hurum Eiendomsselskap KF. Husleien til Hurum Eiendomsselskap KF består av to deler: - Driftsdel som skal dekke drift, vedlikehold og forvaltning. - Kapitaldel som skal dekke renter og avskrivninger Kapitaldelen av husleien er omtalt under kap Finansutgifter og budsjetteres i budsjettskjema 1A. I oversikten under vises driftsdelen av husleien. Foretakets budsjettforslag behandles i egen sak Driftsramme Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett FDV - Husleie Eiendomselskap KF Opprinnelig budsjett Adm. endringer og vedtatte føringer Div. innsparinger Filtvet skole ( må sees mot kapitaldel husleie fra 2017) Redusert renhold etc Tiltak/behov strategi, organisering Økte rammer til området park og friluft - økte lønnskostnader og materialkostnader Økt vedlikehold Etablering av driftsselskap Kontroll vedlikehold fastmonterte lekeap Økte leieutgifter brukerkontoret Konsekvensjustert ramme i 2015-priser Pris og lønnsdeflator fra 2015 til Forslag til ramme for ny planperiode Forklaring og konsekvensvurdering Det ligger en reduksjon i husleierammen knyttet til at Hurum kommune ikke lenger skal leie Filtvet skole fra Det forutsettes da at Hurum Eiendomsselskap KF enten selger eller leier ut og får eksterne leieinntekter som dekkes kapitalkostnadene. Rådmannen ber Hurum Eiendomsselskap KF se på mulige løsninger for å redusere 0,5 mill.kr innenfor eksempelvis redusert renhold, evt andre oppgaver som KFet finner mulig, for å styrke vedlikeholdsbudsjettet. Park og friluft foreslås at styrkes med 0,3 mill.kr. Tilstandsrapport utarbeidet av Rambøll (2015) viser en vesentlig økning i behov for midler til både drift (vedlikehold) og investeringer i formålsbyggene. Tilstandsrapporten fra 2011 viste et samlet behov for formålsbygg og næringsbygg på 44 mill.kr over en 10-års periode. Ved oppdatering/rullering av tilstandsrapporten sommeren 2015 har dette økt til 77 mill.kr. for den 88

96 kommende 10-årsperioden. Denne tilstandsrapporten må danne grunnlag for arbeidet med å vurdere hvilke bygg som skal videreføres, utvikles eller avhendes i Hurum kommune. Rådmannen foreslår å øke vedlikeholdsbudsjettet med 1,4 mill.kr. i 2016, hvor kr ,- kommer fra regjeringens særskilte tiltakspakke for økt sysselsetting. Dette er en engangsbevilgning i statsbudsjettet for Fra 2017 foreslår rådmann en styrking på 1,5 mill.kr til vedlikehold (korrigert for engangsmidlene i 2016). Etablering av driftsselskap: For å løfte Sætre sentrum er det vedtatt et konsept der alle grunneiere deltar i et spleiselag for å drifte sentrumsområdet. Med dette vil Sætre sentrum fremstå helhetlig og med høy standard til glede for befolkningen. Dette vil dekke kommunens samlede utgifter til feiing, strøing, søppeltømming, vedlikehold av fellesområder og lignende. Beløpet er nok noe høyere en det vi bruker i dag, men på den annen side må kommunen også forvente høyere vedlikeholdskostnad på et oppgradert sentrum Midler til kontroll/vedlikehold av fastmonterte lekeapparater. (egen sak behandles i 2015) Økte leieutgifter brukerkontoret: Brukerkontoret har flyttet fra lokaler i «bankbygget» på Sætre til leide lokale på E-verket. Budsjett til økte husleieutgifter legges inn i rammen. Økonomisk utvikling (drift) Regnskap Budsjett 15 Budsjett Budsjett Budsjett Hurum Eiendomsselskap 14 inkl. end Budsjett 19 Husleie drift Budsjettert kapitaloverføringer Kalkulatoriske renter husleie HEKF Kapitaloverføring HEKF (avskrivninger) Sum kapitaldel SUM HEKF Investeringsramme Prosjekt ansvar * Beløp inkl. mva Prosjekt navn Restmidler pr 2. tertial 2015 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 HEKF Tilpasset flermannsbolig HEKF Personsikkerhet kom.bygg HEKF ENØK-tiltak HEKF UU - tilpasning brukere HEKF Heiser - oppgraderinger HEKF Investeringsbehov formålsbygg SUM HEKF

97 Omtale av enkeltprosjekter Tilpasset flermannsbolig Hurum Eiendomsselskap KF har vurdert boligporteføljen til å være lite kostnads og arealeffektive til å ivareta nye krav som stilles til både brannsikring og universell utforming. Med mer hjemmebasert tjeneste, er flere av beboerne i kommunale boliger i større grad avhengig av universell utforming. Slik situasjonen er per dags dato er det vurdert hensiktsmessig å etablere nye boliger som tilfredsstiller myndighetskrav. I tillegg underbygger boligsosial handlingsplan behov for tilrettelagte boliger: «Som det fremkommer av planen er Hurums fremtidige boligsosiale hovedutfordringer knyttet opp til omsorgs- og botilbud til rusmiddelmisbrukere og brukere med dobbeltdiagnoser». Personsikkerhet kom.bygg Det er behov for videreføring av midler til brannsikkerhet kommunale bygg. Eiendomsselskapet har jobbet med å lukke avvik både på branntekniske installasjoner og elektriske anlegg. I vedtatt plan ligger det inne 0,3 mill.kr pr. år i 2016, 0,4 i 2017 og 0,3 i ENØK-tiltak Det foreslåes derfor at det settes av 0,3 mill.kr i 2016 og 0,2 mill.kr i 2017 til ENØK tiltak. Prosjektansvarlig for oppdrag og budsjett er Hurum Eiendomsselskap KF. UU - tilpasning brukere Det er innmeldt behov for oppgradering av bygg for å ivareta universell utforming av bygg og arealer. Prosjektansvarlig for oppdrag og budsjett er Hurum Eiendomsselskap KF. Heiser - oppgraderinger Det er behov for oppgradering av heiser i ulike kommunale bygg. Det vil gjøres vurdering på hvilke tiltak som er påkrevet i de ulike heisene. Investeringsbehov formålsbygg Tilstandsrapport utarbeidet av Rambøll (2015) viser en vesentlig økning i behov for midler til både drift (vedlikehold) og investeringer i formålsbyggene. Tilstandsrapporten fra 2011 viste et samlet behov for formålsbygg og næringsbygg på 44 mill.kr over en 10-års periode. Ved oppdatering/rullering av tilstandsrapporten sommeren 2015 har dette økt til 77 mill.kr. for den kommende 10-årsperioden. Forholdet mellom driftskostnader og investeringskostnader er 60/40. Det foreslås en samlepott på 7,5 mill.kr inkl. mva. som skal dekkes investeringer i formålsbygg i Styret i Hurum Eiendomsselskap KF må prioritere bruken av denne. Tilstandsrapporten vil danne grunnlag for arbeidet med å vurdere hvilke bygg som skal videreføres, utvikles eller avhendes. 90

98 10 VIVA 10.1 Bestillerfunksjon VIVA IKS Utviklingstrekk Arbeidet med ny hovedplan for utviklingen innenfor VA områdene i Hurum er igangsatt og vil komme til politisk behandling over sommeren Tiltaksdelen kommunestyret vedtar i forbindelse med behandlingen vil bli innarbeidet i budsjettene fra 2017 følgende. Utbygging av vann og avløp til Rødtangen og gata gjennom Tofte er viktige prosjekter. Dette gjelder også VIVAS del av arbeidet med utvikling av Sætre sentrum. Det kommunale veinettet preges av et etterslep når det gjelder vedlikehold og investeringer. Vannforsyningen i kommunen er i landsmålestokk god, både når det gjelder kvalitet og kapasitet. Dersom kommunen når sitt mål om befolkningsvekst vil dog kapasiteten måtte økes. Avløpsnettet har behov for større utbedringer i årene som kommer. Strengere krav til rensemetoder og krav til utslipp i kombinasjon med befolkningsvekst vil gjøre at kommunen må vurdere ytterligere utvikling av ledningsnett og renseanlegg Risikoområder: Vannkapasitetsproblemer ligger noen år frem i tid, men utslipp av kloakk som forurenser bekker, elver og sjøområder/badeplasser i tillegg til at enkelte husstander opplever kloakk i kjellere og kummer som flommer over. Dette er forhold som må løses i nær fremtid. Flom, utglidning, ras osv kan bli mer av hverdagen. Veistandarden vil bli lavere med lavt vedlikehold og vil etter hvert kunne trenge tungt vedlikehold. I forbindelse med ny konkurranse om brøyting i Hurum er det lagt inn en kvalitetsøkning i form av utrykningstidspunkt og vedlikehold av kvaliteten på brøytingen. Dette vil medføre at det er foreslått en liten økning i budsjettet Hovedplan vei vil også inneholde temaplan trafikksikring og veilysutbygging. Tiltaksdelen som blir vedtatt vil bli søkt innarbeidet i budsjett 2017 følgende. 91

99 Driftsramme - Vei Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett VIVA - veidelen Opprinnelig budsjett Tiltak/behov strategi, organisering Veivedlikehold/grøfting Etablering av driftselskap Sætre Konsekvensjustert ramme i 2015-priser Pris og lønnsdeflator fra 2015 til Forslag til ramme for ny planperiode Forklaring og konsekvensvurdering Det foreslås å øke veirammen til veivedlikehold/grøfting med kr ,- fra Denne avsetningen økes til 1 mill.kr - fra Etableringen av driftsselskap i Sætre sentrum medfører noe reduserte rammer for veiavdelingen (fra 2017) Investeringsramme VIVA Vei Prosjekt ansvar Prosjekt navn Restmidler pr 2. tertial 2015 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 VIVA Overvannstiltak VIVA Hovedplan vei VIVA Mellomdammen bedring av overløp VIVA Trafikksikringstiltak VIVA Asfaltprogram SUM VIVA Vei Omtale av enkeltprosjekter VIVA Vei Asfaltprogram I tråd med plan for reasfaltering av veier frem til 2020 er behovet på ca kr ,- årlig. VIVA har ikke gjort egne vurderinger. Beløpet er videreført fra HP Trafikksikkerhetsplan I tråd med tidligere planer videreføres denne med en kommunal egenandel på kr ,- årlig. VIVA har ikke gjort egne vurderinger. Beløpet er videreført fra HP

100 Utarbeidelse av hovedplan vei Hovedplanen for vei skal følge samme mal som Røyken har på sin hovedplan. Utarbeidelse av planen skal skje sammen med utarbeidelsen av plan for Lier kommune. Det anslås en total kostnad for Lier og Hurum på kr ,-. Beløpet fordeles med en halvpart på hver. Lier kommune er en del større enn Hurum og skulle dermed hatt større andel, men Lier kommune har utført et godt stykke jobb i forhold til utarbeidelse av hovedplanen allerede. Overvannstiltak Utbedringer for å takle ekstremnedbørsituasjoner Mellomdammen - utbedring av overløp Tiltaket kan ikke finansieres med VA-midler da dammen ikke har vært i funksjon i forbindelse med vannforsyning. 93

101 Investeringsramme VIVA VA Prosjekt ansvar Prosjekt navn Omtale av enkeltprosjekter VIVA VA Restmidler pr 2. tertial 2015 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Sanering Filtvet ledning Tiltak er ikke definert. Det anbefales å utsette investeringen til forholdet har blitt behandlet i hovedplanarbeidet. Kloakk Pumpestasjoner Dette har vært en kontinuerlig prosess hvor det gås gjennom alle kommunens avløpspumpestasjoner for å se på Behovet for en rehabilitering mht. pumper, kapasitet på stasjonen i dag i forhold til alder/byggeår, muligheter for eventuelle utslipp ved stans av stasjonen. Dette vil således være med på å bedre driften, arbeidsmiljøet og kvaliteten for pumpestasjonene. Med bakgrunn i dette viktige arbeidet har det blitt satt av kr ,- i i foreslått økonomiplanperiode. Disse kommer i tillegg til restmidlene fra Rulleto renseanlegg Kalkyle ble utført i Prisstigning og prosjektledelse medfører kostnader ut over budsjettert Budsjett 2019 VIVA Sanering Filtvet (ledn) VIVA Kloakk pumpestasjon VIVA Rulleto renseanlegg VIVA Renseanlegg Rødtangen VIVA Sanering Sætre (ledn) VIVA Rehab Hurum kom. Vannverk VIVA Nedbørmålestasjon VIVA Utbedring av VA ledninger i Voldenveien VIVA Bjørvassdammen revurdering VIVA Hovedplan VA VIVA Interreg nødvannssamarbeid innkjøp utstyr VIVA Vannledning Holmsbu - Holtnes/Rødtangen VIVA Utskriftning/separering av avløpsledning mellom Østre strandvei og Bispenveien VIVA Vannmålerutskifting VIVA VA Rødtangen Renseanlegg Rødtangen Dette sees i sammenheng med VA Rødtangen som er første del av prosjektet med å legge en hovedledning for vann fra Verket via Holmsbu til Rødtangen. Det jobbes nå med å se på alternative avløpsløsninger på Rødtangen nytt renseanlegg og / evt. Muligheten for overføring til Holmestrand 94

102 og/eller Sande. Dette er iht. Planutvalgets mandat gitt i møte 17. juni 2014: Planutvalget gir administrasjonen mandat til å arbeide videre med prosessen vedr. overføring av kloakk fra Holmsbu- / Rødtangen-området til Holmestrand renseanlegg. Det skal føres forhandlingsmøter med Sande kommune og Holmestrand kommune med intensjon om avtale for overføring av kloakk inntil 5000 med med mulighet for utvidelse senere. Avtalegrunnlaget med alle kostander (drift og investering) sammenlignes da opp mot alternativet med et eget renseanlegg før endelig avgjørelse besluttes av kommunestyret. Iht. plan er det avsatt midler til dette både i 2014, 2015 og Gjennomføringen og fullføringen av prosjektet avhenger av hvilket valg som gjøres i kommunestyret med hensyn på avløpsløsning. Det anbefales å utsette investeringen i påvente av hovedplanarbeidet. Sanering Sætre Dette er en kontinuerlig prosess med å sanere gamle avløpsledninger og fellesledninger i Sætre. Dette er i samsvar med hovedplan VA. Disse ledningene er med å generere overvann som fraktes til Åros Renseanlegg og medfører større utgifter for kommunen. Rehahabilitering Hurum kommunale Vannverk Dette er i utgangspunktet en kontinuerlig prosess med å rehabilitere hovedledninger tilknyttet vannverket, noe som er viktig for å utbedre lekkasjer og faktorer som bidrar med å forringe vannkvaliteten ut fra vannverket. Det er satt av midler til rehabilitering, men det er ikke konkretisert. Det anbefales at disse midlene forskyves til etter at det er gjennomgått i hovedplanarbeidet. Nedbørsmålestasjon GVD-kommunene har inngått rammeavtale for opprettelse av nedbørmålestasjoner. Rammeavtalen kom i stand etter at det har vært flere hendelser med oversvømmelser / skader. Utviklingen har ført til at det er et større behov for dokumentasjon av hendelser. De fleste GVD-kommunene har etablert en eller flere stasjoner. Utbedring av va-ledninger i Voldenveien Ledningsnettet i området er dårlig. I tillegg kommer det for mye overvann fra Holmsbu og Klokkarstua. Dette gir store problemer for abonnent. Problem / problemområde må først defineres. Bevilgningen for 2016 er ment for definering og prosjektering av arbeidet. Omfanget er ikke kartlagt og det er derfor umulig å si noe om ressursbehovet for gjennomføring av tiltak. Beløpet som er satt inn for 2017 er kun en antagelse og gir en indikasjon på at det blir ytterligere tiltak. Vi må komme tilbake med kvalitet sikret beløp for neste HP-periode. Bjørvassdammen revurdering Iht. Damsikkerhetsforskriften skal revurdering av tilsvarende dam gjennomføres hvert 15. år. Bjørvassdammen står for tur. Revurdering kan ikke gjennomføres av eget personell. Til denne jobben må det benyttes godkjent firma (godkjenning fra NVE). Hovedplan VA I forvaltningsavtalen mellom VIVA og eierkommunene er det avtalt at VIVA skal utarbeide, oppdatere og følge opp kommunenes hovedplaner for vei, vann og avløp. Det er utarbeidet et planprogram for utarbeidelse / revisjon av planene for vann og avløp. Orientering om planprogrammet blir gjort i politisk melding høsten Kostnader for utarbeidelse / revisjon av hovedplanene er stipulert til 7 mill. kr for alle 3 kommunene. Kostnadene er i forslaget til investeringer fordelt mellom kommunene ut fra størrelse: Lier kommune: 46 %, Røyken kommune: 37 % og Hurum kommune: 17 %. 95

103 Interregionalt nødvannssamarbeid - innkjøp av utstyr Investeringen har sin bakgrunn i flere lover og forskrifter (bl.a. Sivilbeskyttelsesloven og Drikkevannsforskriften). Det er etablert et samarbeid mellom 3 regioner; Grenland, Vestfold og Buskerud. Investeringen skal ivareta kommunenes ansvar for distribusjon av nødvann i forbindelse med store kriser og katastrofer. Vannledning Homsbu - Holtnes / Rødtangen Finansiering av tidligere vedtak om bruk av anleggsbidrag. Egen sak. Utskifting / separering av avløpsledning mellom Østre Strandvei og Bispeveien 13 Ledningen har kollapset og det har vært mange reparasjoner på ledningen. I nedbørsituasjoner kommer kloakken opp til overflaten og forurenser området til Sødra. Driftsorganisasjonen melder om at situasjonen for ledningen er prekær. Kostnaden er grovt anslått og kan ha betydelig avvik. Sanering Sætre ledning Investeringsmidlene ble lagt inn i HP for å ivareta utbyggingen av Sætre sentrum. Det er utarbeidet plan for å ivareta vann- og avløpsforholdene i forbindelse med utbyggingen. Planen viser at det er behov for investeringer. Innvesteringen opprettholdes. VA Rødtangen Sees i sammenheng med utviklingen på Rødtangen. Disse midlene er sett på som en utvikling av ledningsnettet på Rødtangen og omegn. I planen er avsatt 12,0 mill kr til dette. Videre utbygging av ledningsnettet på Rødtangen er ikke planlagt. Det er kun satt av midler uten at dette er konkretisert. Det anbefales at disse midlene forskyves til etter at det er gjennomgått i hovedplanarbeidet Gebyrberegning vann- og avløp 2016 VIVA IKS beregner kommunale gebyrer for Hurum i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalings-tjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, februar 2014). Selvkost innebærer at VIVA/kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. VIVA/kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. En annen sentral begrensning i handlingsrom er at overskudd fra det enkelte år skal tilbakeføres til abonnentene eller brukerne i form av lavere gebyrer innen de neste fem årene. Dette betyr at hvis VIVA/kommunen har avsatte overskudd som er eldre enn fire år, må overskuddet brukes til å redusere gebyrene i det kommende budsjettåret. Eksempelvis må et overskudd som stammer fra 2011 i sin helhet være disponert innen Utfordringer med selvkostbudsjettet Det er en rekke faktorer som påvirker i forhold til hva selvkostresultatet for det enkelte år vil bli. De viktigste faktorene er budsjettårets forventede kalkylerente (5-årig SWAP-rente + 1/2 %-poeng), gjennomføringsevne på planlagte prosjekter (kapasitetsbegrensninger internt og eksternt), samt endrede inntekter fra nye/eksisterende abonnenter. I sum fører dette til at det er utfordrende å treffe med budsjettet. 96

104 Generelle forutsetninger Kalkylerenten er for 2016 anslått å være 1,90 %. Lønnsvekst og generell prisvekst fra 2015 til 2016 er satt til 2,70 %. Budsjettet er utarbeidet den 13. oktober Tallene for 2015 er prognostiserte verdier og ikke tall fra budsjettet. Tallene for 2016 til 2019 er budsjett/økonomiplan. Gebyrutvikling - Vann og Avløp Fra 2015 til 2016 foreslås en samlet gebyrøkning på rundt 2,7 % for å dekke kostnadene på områdene. I perioden 2015 til 2019 øker samlet gebyr med kr 1 616,- fra kr ,- i 2015 til kr ,- i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 3,3 %. I stolpediagrammet under er gebyret for vann og avløp basert på et årlig målt forbruk på 150 kubikkmeter vann. Gebyrsatsene er inkl. mva. I vurdereringen for 2016 og perioden fremover er det dette året lagt til grunn en jevn og moderat samlet prisøkning. Bakgrunnen for dette er at Hovedplan for vann- og avløp som skal være ferdig i 2016, mer presist vil angi retning og volum på investeringer fremover. Disse investeringene vil igjen påvirke fremtidig gebyrutviklingen i stor grad. Inntil konsekvensene av dette kan beregnes, foreslås en jevn og moderat prisøkning. Den foreslåtte prisøkningen i år vil medføre en gradvis nedtrapping av selvkostfond for vann mot 2018 og en gradvis opptrapping av selvkostfond for avløp mot Vann- og avløpsgebyrene består av et fastledd og et forbruksledd. Størrelsen på fastleddet er naturlig å se i sammenheng med hva de faste kostnadene utgjør innen selvkost. Kapitalkostnader ansees å være faste. For Hurums vedkommende utgjør disse kostnadene om lag 30 % av de totale kostnadene. Fastleddenes andel av totale kostnader utgjør ca. 34 % for vann og 37 % for avløp. 97

Hurum kommune Arkiv: 151 Saksmappe: 2015/949 Saksbehandler: Inger-Lise Gjesdal Dato: 05.11.2015

Hurum kommune Arkiv: 151 Saksmappe: 2015/949 Saksbehandler: Inger-Lise Gjesdal Dato: 05.11.2015 Hurum kommune Arkiv: 151 Saksmappe: 2015/949 Saksbehandler: Inger-Lise Gjesdal Dato: 05.11.2015 A-sak.Årsbudsjett og økonomiplan 2016-2019 Årsbudsjett og økonomiplan 2016-2019 Saksnr Utvalg Møtedato Administrasjonsutvalget

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2163 150 Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT RÅDMANNENS FORSLAG: Vedlegg: Statsbudsjett 2009 hovedpunkter

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan Kommunestyre 1. november 2010 Rådmannens forslag til årsbudsjett 2011 Økonomiplan 2012-2014 Statsbudsjett Deflator 2,8 % Mindre andel av finansieringen av kommunene skal skje via skatt. Det kommunale skatteøret

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Årsbudsjett 2015. Økonomi- og handlingsplan 2015-2018 Hurum kommune

Årsbudsjett 2015. Økonomi- og handlingsplan 2015-2018 Hurum kommune Årsbudsjett 2015 Økonomi- og handlingsplan 2015-2018 Hurum kommune Kommunestyrets vedtak 09.12.14 Følgende er endret fra rådmannens innstilling: Budsjettskjema 1A og 1B Budsjettskjema 2A og 2B Kommunestyrets

Detaljer

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE NR. NOTAT OM ØKONOMIPLAN 2018-2021 TIL FORMANNSKAPSMØTE 11.12.2017 Bakgrunn En intern gjennomgang av investeringene har avdekket en feil i tallmateriale. Dette dreier seg om Myrvang-prosjektet og investeringsbeløp

Detaljer

Årsbudsjett 2015. Økonomi- og handlingsplan 2015-2018 Hurum kommune. Rådmannens forslag

Årsbudsjett 2015. Økonomi- og handlingsplan 2015-2018 Hurum kommune. Rådmannens forslag Årsbudsjett 2015 Økonomi- og handlingsplan 2015-2018 Hurum kommune Rådmannens forslag 1 Årsbudsjett 2015 - Økonomi- og handlingsplan 2015-2018 - Hurum kommune Innholdsfortegnelse 1 Budsjettets hovedprioriteringer...

Detaljer

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN 2018-2021 Rådmannen 1. november 2017 Innholdsfortegnelse... 1 Forord... 3 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet... 4 Budsjettskjema

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016. Saksbehandler, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 10.03.2017 Deres dato 15.01.2017 Vår referanse 2017/862 331.1 Deres referanse Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 14.04.2016 Deres dato 12.01.2016 Vår referanse 2016/582 331.1 Deres referanse 14/33470 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/1748 151 Aud Norunn Strand STATSBUDSJETTET 2011 - VIRKNING FOR MODUM RÅDMANNENS FORSLAG: Saken tas til orientering Vedlegg: Ingen Saksopplysninger:

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan Halsa kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2017/342-10 Saksbehandler: Odd Eirik Hyldbakk Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 85/17 28.11.2017 Halsa kommunestyre 14.12.2017 Halsa driftsstyre

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 17.10.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet /18 Kommunestyret. Arkiv: FE - 151

Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet /18 Kommunestyret. Arkiv: FE - 151 Sør-Odal kommune Handlingsplan med økonomiplan 2019-2022 Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet 04.12.2018 069/18 Kommunestyret Saksanv.: Frank Hauge Saksbeh.: Arkiv: FE - 151 Arkivsaknr 18/1792-10 1.

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

RAMMER FOR NY PLANPERIODEN 2015 2018 Politisk og administrativ styring Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018

RAMMER FOR NY PLANPERIODEN 2015 2018 Politisk og administrativ styring Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018 RAMMER FOR NY PLANPERIODEN 2015 2018 Politisk og administrativ styring 2014 2015 2016 2017 2018 Opprinnelig budsjett 2014 44236 44236 44236 44236 44236 Adm. endring: Klar ferdig gå prosjektet - bidrar

Detaljer

Årsbudsjett Økonomi- og handlingsplan Hurum kommune. Rådmannens innstilling

Årsbudsjett Økonomi- og handlingsplan Hurum kommune. Rådmannens innstilling Årsbudsjett 2017 Økonomi- og handlingsplan 2017-2020 Hurum kommune Rådmannens innstilling 1 Årsbudsjett 2017 - Økonomi- og handlingsplan 2017-2020 - Hurum kommune Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans Sør-Odal kommune Politisk sak Handlingsprogram med økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Kommunestyret RHA Formannskapet 01.12.2015 094/15

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Alt henger sammen med alt

Alt henger sammen med alt Alt henger sammen med alt om planverk, økonomi og styring Kommunaldirektør Kristin W. Wieland 15. oktober 2015 Visjon Virksomhetside Verdier Langsiktige mål og strategier Kommuneplan Kommunedelplaner/meldinger/

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 89/ Halsa kommunestyre

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 89/ Halsa kommunestyre Halsa kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2016/297-12 Saksbehandler: Odd Eirik Hyldbakk Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 89/16 29.11.2016 Halsa kommunestyre 15.12.2016 Halsa kommunes

Detaljer

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. fylkesmennenes økonomirådgivere

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. fylkesmennenes økonomirådgivere Statsbudsjettet 2016 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren fylkesmennenes økonomirådgivere 06.10.2015 Tiltakspakke for økt sysselsetting Engangstilskudd til kommunene på 500 mill. kr Vedlikehold

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Handlingsplan

Handlingsplan Arkivsak-dok. 18/03264-1 Saksbehandler Hilde Lind Saksgang Møtedato Sak nr. Formannskapet 2015-2019 07.06.2018 Bystyret 2015-2019 21.06.2018 Handlingsplan 2019-2022 Innstillingssak. Medsaksbehandlere:

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2018

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2018 Handlings- og økonomiplan 2018-2021 og budsjett 2018 Formannskap 18. oktober 2017 Agenda 1. Prosess og involvering hittil 2. Forslag til statsbudsjett 2018 3. Finansutgifter - investeringsnivået 2018-2021

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt Inderøy kommune Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for 2019 2022 Vedtatt 10.12.18 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -152 816-149 134-158 296-158 296-158

Detaljer

5.10 Finansinntekter/-utgifter

5.10 Finansinntekter/-utgifter 5.10 Finansinntekter/-utgifter Kapitlet viser kommunens renter og avdrag på lån og renter/avkastning på innskudd/- plasseringer, inklusive renter og avdrag for de selvfinansierende virksomhetene vann/avløp

Detaljer

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 7. mars 2019 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte 12. mars 2019 mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2020 1 Sammendrag I forbindelse

Detaljer

Nesset kommune Økonomiplan Fellesnemnda

Nesset kommune Økonomiplan Fellesnemnda Nesset kommune Økonomiplan 2019-2022 Fellesnemnda 28.11. Arbeid med økonomiplan rundskriv til enhetslederne - juni Inneholder foreløpig rammer basert på lønns- og prisvekst, samt forrige års økonomiplan.

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 14/ Dato: Saken inneholder rådmannens økonomirapportering pr. 1. tertial 2014.

Saksframlegg. Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 14/ Dato: Saken inneholder rådmannens økonomirapportering pr. 1. tertial 2014. Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 14/3486-1 Dato: 09.06.2014 ØKONOMIRAPPORTERING 1. TERTIAL 2014 Vedlegg: Vedlegg 1: Økonomirapportering 1. tertial 2014 Saken inneholder rådmannens

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Økonomiutvalget tar kommuneproposisjonen 2019 til orientering.

SAKSFREMLEGG. Økonomiutvalget tar kommuneproposisjonen 2019 til orientering. SAKSFREMLEGG Saksnummer: 18/2184-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: KOMMUNEPROPOSISJONEN 2019 Planlagt behandling: Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: Økonomiutvalget tar kommuneproposisjonen

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Formannskap 12. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Budsjettdokumentet del I hovedutfordringer og strategier i planperioden

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Prop. 15 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 15 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 15 S (2013 2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Endringer i statsbudsjettet 2013 under Kommunal- og regionaldepartementet Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2015 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren Levende lokaldemokrati Kommunereform: Mer makt og myndighet lokalt Forutsigbar og god kommuneøkonomi 2 En balansert økonomisk politikk

Detaljer

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter Intern hovedoversikt I henhold til forskrift om årsregnskap Vedlegg 1 sskjema 1A Driftsregnskapet sskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde Vedlegg

Detaljer

Økonomiplan Årsbudsjett 2019

Økonomiplan Årsbudsjett 2019 Økonomiplan 2019 2022 Årsbudsjett 2019 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Budsjettskjema 1A - driftsbudsjettet Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Øk.plan 2020 Øk.plan 2021 Øk.plan 2022 Skatt på

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2014 2017 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune Økonomisk oversikt - Drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 29 133 29 545 29 825 Andre salgs- og leieinntekter 80 476 77 812 79 404 Overføringer med krav til motytelse 132 728 117 806 94 270 Rammetilskudd

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 706 968-1 805 422-1 897 600-1 920 903-1 945 569-1 969 929 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512WISA Klokken: 17:00 Program: XKOST-H0 Versjon: 67 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 8.588,12 7.524,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtat Arkiv: 150 Arkivsak: 15/5138-6 Titel: SP - BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 14:28 Program: XKOST-H0 Versjon: 77 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 9.082 8.302 9.376 9.376 9.376 9.376 Andre salgs- og

Detaljer

Regnskap mars 2012

Regnskap mars 2012 Regnskap 2011 13. mars 2012 Hovedstørrelser i bykassens regnskap 2011 *inntekter med negativt fortegn Regnskap 2011 Budsjett 2011 Avvik Programområdene 1-14 2740,8 2793,7 52,9 Skatt og rammetilskudd -2571,2-2559,6

Detaljer

Kommunen er ikke under statlig kontroll og godkjenning etter kommuneloven 60.

Kommunen er ikke under statlig kontroll og godkjenning etter kommuneloven 60. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 26.03.2012 Deres dato 15.01.2012 Vår referanse 2012/1127 331.1 Deres referanse Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Budsjett 2017 Utvidet formannskap 21. september 2016

Budsjett 2017 Utvidet formannskap 21. september 2016 Budsjett 2017 Utvidet formannskap 21. september 2016 Hensikt med utvidet formannskapsmøte Avklare politiske satsningsområder/prioriteringer som grunnlag for rådmannens forslag til foreløpige økonomiske

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Felles komitemøte 17. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Budsjettdokumentet del I hovedutfordringer og strategier i

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Rådmannens forslag til økonomiplan Satsingsområder, mål og tiltak for 2018

Rådmannens forslag til økonomiplan Satsingsområder, mål og tiltak for 2018 Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021 Satsingsområder, mål og tiltak for 2018 Økonomisjef Toril V. Sakshaug Rådmann Trude Andresen 1.11.17 Endring rundt oss = vi må endre oss Øvre Eiker har besluttet

Detaljer

Rådmannens budsjettforslag Mandal, Lindesnes og Marnardal

Rådmannens budsjettforslag Mandal, Lindesnes og Marnardal Rådmannens budsjettforslag 2018-2021 Mandal, Lindesnes og Marnardal Sunn kommuneøkonomi, nasjonale føringer Netto driftsresultat i % av driftsinntekter = minst 1,75 % Disposisjonsfond i % av driftsinntekter

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 12.03.2015 Deres dato 15.01.2015 Vår referanse 2015/1033 331.1 Deres referanse 14/2665 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Rådmannens forslag til Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Flesberg kommune, 6. novemer 2014 Plansystemet Befolkningsutvikling 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Endring Endring 1.7.

Detaljer

Kommunestyrets vedtak Økonomiplan

Kommunestyrets vedtak Økonomiplan 1 INNHOLD INNHOLD... 2 1. INNLEDNING:... 5 1.2 Prosess:... 5 1.3 Organisasjon:... 5 1.3.2 Politisk struktur: (Org.kart)... 5 1.3.3 Administrativ struktur: (Org kart)... 5 2. RAMMEBETINGELSER... 8 2.2 Befolkningsutvikling...

Detaljer

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling Inderøy kommune Formannskapets innstilling 22.11.17 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -148 070-148 350-149 134-149 134-149 134-149

Detaljer

Presentasjon av tallgrunnlaget for

Presentasjon av tallgrunnlaget for Presentasjon av tallgrunnlaget for økonomiplanen 2019-2025 Kommunestyremøte 07.11.2018 Informasjon om regjeringens forslag til statsbudsjett 2019 Forslag til statsbudsjett 2019 ble lagt frem 08.10.2018

Detaljer

Anslag for frie inntekter Ulstein kommune

Anslag for frie inntekter Ulstein kommune Anslag for frie inntekter Ulstein kommune 2017-2030 1 Innhold Innledning Anslag for frie inntekter 2017-2030, Ulstein kommune Et mest mulig realistisk anslag 2017-2021, Ulstein kommune Oppsummering av

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Engerdal kommune Saksmappe: 2016/1486-9749/2016 Saksbehandler: Gunn Vesterheim Arkivkode: 151 Saksframlegg Årsbudsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020 - Engerdal kommune Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Kommunestyremøtet 24. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Statsbudsjettet 2017 3. Investeringsnivået i planperioden 4.

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Formannskapets forslag KST 12. desember 2016 Agenda Prosessen Handlings- og økonomiplan 2017-2020 del I Budsjettprofil Investering Driftsrammer Oppsummering

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 5. mars 2018 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2019 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

ØKONOMIPLAN RÅDMANNENS FORSLAG

ØKONOMIPLAN RÅDMANNENS FORSLAG Økonomiplan 2015-2017 ØKONOMIPLAN 2015-2017 - RÅDMANNENS FORSLAG Alle tall er i forhold til budsjett 2014, og er i faste kroner (2014-kroner) Tall i 1000 kroner 2015 2016 2017 Vekst i frie inntekter og

Detaljer

Ørland kommune TERTIALRAPPORT

Ørland kommune TERTIALRAPPORT Ørland kommune TERTIALRAPPORT 1-2015 Til behandling : Formannskapet 28.05.2015 Kommunestyret 28.05.2015 Rapporteringsdato: pr. 30.04.2015 Innledning Tertialrapport 1-2015 er administrasjonens aktivitets-

Detaljer

Konsekvensjustert årsbudsjett NORDKAPP KOMMUNE

Konsekvensjustert årsbudsjett NORDKAPP KOMMUNE Konsekvensjustert årsbudsjett 2007 NORDKAPP KOMMUNE Konsekvensjustert budsjett. Med dette legger rådmannen frem konsekvensjustert årsbudsjett 2007. Budsjettet tar sikte på å vise hva det koster å videreføre

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Rådmannens budsjettframlegg. Formannskapsmøtet

Rådmannens budsjettframlegg. Formannskapsmøtet Rådmannens budsjettframlegg Formannskapsmøtet 26.10.17 Fra Statsbudsjettet 2018 Skatteanslaget for 2017 økes med nærmere 4 mrd kr for kommunesektoren. Dette har for øvrig Klæbu kommune forskuttert ved

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Handlings- og økonomiplan med budsjett

Handlings- og økonomiplan med budsjett Handlings- og økonomiplan med budsjett 2018-2021 Rådmannens forslag FSK 22. november 2017 Agenda Prosessen Handlings- og økonomiplan 2018-2021 del I Budsjettprofil Omstillingsbehov og tiltak i kommunalområdene

Detaljer

Økonomiforum Hell

Økonomiforum Hell Økonomiforum Hell 07.06.2018 Rammebetingelser i statsbudsjett 2018 Negativ realvekst i alle tre kommunene 3,0 % 2,5 % 2,0 % Frie inntekter 2018 1,5 % Mindre handlingsrom 1,0 % 0,5 % 0,0 % Namsos Fosnes

Detaljer

Årsbudsjett 2019 Økonomi- og handlingsplan Hurum kommune

Årsbudsjett 2019 Økonomi- og handlingsplan Hurum kommune Årsbudsjett 2019 Økonomi- og handlingsplan 2019-2022 Hurum kommune Rådmannens forslag 16.10.2018 Innholdsfortegnelse Årsbudsjett 2019... 1 Økonomi- og handlingsplan... 1 Forord... 1 Kommunereform... 3

Detaljer

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag Oslo 7. desember 2016 Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag Store variasjoner i oppgavekorrigert vekst 2016 2017 Landssnitt Kommunene er sortert stigende etter innbyggertall

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 17/ Arkiv: 145. Årsbudsjet Handlingsprogram til offentlig høring

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 17/ Arkiv: 145. Årsbudsjet Handlingsprogram til offentlig høring RINGERIKE KOMMUNE Formannskapet SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr.: 17/33064 Arkiv: 145 Årsbudsjet 2018 Handlingsprogram 20182021 til offentlig høring Forslag til vedtak: 1. Formannskapet sender forslag til årsbudsjett

Detaljer

Hovudoversikter Budsjett 2017

Hovudoversikter Budsjett 2017 Hovudoversikter Budsjett 2017 Økonomisk oversikt - drift Rekneskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 38 993 38 285 38 087 Andre salgs- og leieinntekter 100 745 101 955 105

Detaljer