PLANSATSNINGEN MOT STORE BYER TRONDHEIM BYLAB: Økt kunnskap og bedre verktøy for en framtidsrettet og bærekraftig byutvikling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PLANSATSNINGEN MOT STORE BYER TRONDHEIM BYLAB: Økt kunnskap og bedre verktøy for en framtidsrettet og bærekraftig byutvikling"

Transkript

1 PLANSATSNINGEN MOT STORE BYER TRONDHEIM BYLAB: Økt kunnskap og bedre verktøy for en framtidsrettet og bærekraftig byutvikling Søknad til kommunal- og moderniseringsdepartementet Trondheim, 14. september 2015

2

3 Innhold PLANSATSNINGEN MOT STORE BYER... 1 TRONDHEIM BYLAB:... 1 Trondheim bylab... 3 Bakgrunn... 3 Overordnede mål... 3 Visjon og hovedmål... 4 Effektmål... 4 Arbeidsrom... 4 Organisering... 6 Økonomi... 6 En blå tråd... 8 Bakgrunn... 8 Mål... 9 strategiske virkemidler... 9 Delprosjekter Delprosjekt 1: Urban katalysator for økt bykvalitet og bedre bymiljø Delprosjekt 2: Revitalisering- strategier for utvikling av byrom i Kjøpmannsgata Gatelangs Bakgrunn Mål Strategiske virkemidler Dette har vi gjort så langt Delprosjekter Delprosjekt 1: Byutvikling med sykkelbriller Delprosjekt 2: Kollektivverksted Delprosjekt 3: Mobilitet Gatelangs (Mobilioteket) Kunnskapsaksen Bakgrunn Mål Strategiske virkemidler Delprosjekter Delprosjekt 1: Byromsstrategi for Kunnskapsaksen Delprosjekt 2: Bycampus i Kunnskapsaksen Delprosjekt 3: Prosesser for bydelsutvikling i Kunnskapsaksen Delprosjekt 4: Smart cities big data i Kunnskapsaksen

4

5 Trondheim bylab BAKGRUNN Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utlyst tilskuddsmidler til pilot- og forbildeprosjekter i de største byområdene innen temaet bolig-, areal- og transportplanlegging for en. Trondheim kommune søker tilskuddsmidler med pilotprosjektet Trondheim bylab og tre delprosjekter, kalt arbeidsrom. OVERORDNEDE MÅL Trondheim kommune har som tre av fire hovedmål at Trondheim skal bli 1) en internasjonalt anerkjent teknologi- og kunnskapsby, 2) en bærekraftig by der det er lett å leve miljøvennlig, og 3) en inkluderende og mangfoldig by. Trondheim kommune ønsker å opparbeide kunnskap og verktøy for å nå disse overordnete samfunnsmålene. FORMÅL Et viktig formål med Trondheim bylab er å øke kunnskapsgrunnlaget i byutviklingen - både i den kommunale forvaltningen og hos andre aktører vi samarbeider med. Trondheim kommune har en forskningsambisjon. Bystyret behandlet og vedtok i august 2014 Trondheim kommunes første strategi for forskning, utvikling og innovasjon: "Universitets- og høgskolekommunen Trondheim". I august vedtok bystyret at vi skal bli universitetskommune. Vi skal være et laboratorium for forskning og utvikling og vi skal ta i bruk ny kunnskap inn i våre tjenester enda raskere. Vi har mange muligheter både innen helse, skole og byplanlegging. sa ordfører Rita Ottervik i talen sin til bystyret 18.desember Trondheim har et særdeles godt utgangspunkt for å bli bedre på kunnskap- og forskningsbasert byutvikling. Sintef er Skandinavias største uavhengige forskningsorganisasjon og har 1500 ansatte i Trondheim. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) utdanner nær 80 prosent av alle sivilingeniører og cirka 50 prosent av alle arkitektene i Norge, i tillegg til samfunnsvitere og humanister, og har utstrakt forskningsvirksomhet. HiST utdanner blant annet teknologi- og IKTingeniører, og driver forskning innen alle sine fagfelt. Hver sjuende arbeidstaker i Trondheim jobber med forskning og undervisning. Et tett og godt samarbeid med disse kunnskaps- og forskningsmiljøene vil gi Trondheim kommune et unikt fortrinn til å kunne skape en plattform for kunnskapsutvikling der byen brukes som laboratorium. Trondheim kommune har allerede god dialog med mange av kunnskapsmiljøene og næringslivet i byen. Flere samarbeidsprosjekter er i gang og byen brukes aktivt som grunnlag for forskning både i liten og stor målestokk. På fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU er ByLab allerede et begrep. Et eksempel på at Trondheim brukes som plattform for prosjektutvikling ved NTNU er Tremenningen, en trapp og en pir, som realisert som et samarbeid mellom prosjektene En blå tråd og Trebyen Trondheim. Konstruksjonene utforsker ikke bare det urbane potensialet i byrommet, men er i seg selv forskningsprosjekter. Piren danner grunnlaget for en doktorgradsavhandling ved NTNU. Tremenningen fikk hederlig omtale ved utdeling av Trondheim kommunes byggeskikkpris 2014: https://www.trondheim.kommune.no/content/ /hedrende-omtale

6 VISJON OG HOVEDMÅL Visjonen for arbeidet med Trondheim bylab er å få mer kunnskap og bedre verktøy for en framtidsrettet og bærekraftig byutvikling. Pilotprosjektet Trondheim bylab er derfor Trondheim kommunes bidrag i Plansatsingen mot store byer. Hovedmålet i prosjektet er å utvikle en ny metode for å koordinere byutviklingsprosjekter og planarbeid med ulik karakter og i ulike faser mellom offentlige og private aktører. Trondheim kommune ønsker å utvikle en attraktiv by gjennom strategisk byutvikling, styrket byplanlegging og samarbeid og dialog med ulike aktører. Forhåpentligvis vil denne metoden og disse samspillsprosessene skape kunnskap som kan overføres til andre norske byer. EFFEKTMÅL Gjennom arbeidet med plansatsningen har det vist seg at mye kan legges i begrepet Trondheim bylab. Trondheim kommune ønsker å jobbe videre for å konkretisere metodikk i arbeidet som ble påbegynt i forprosjektet for Kunnskapsaksen parallelt med den videre prosessen i arbeidsrommene. For å gjøre ByLab relevant i forskningssammenheng ble det i dialog med Fakultet for arkitektur og billedkunst (AB-fakultetet) tidlig klarlagt at de valgte delprosjektene i plansatsningen burde ha en klar referanse inn mot bestemte forskningsmiljø på NTNU. Prosjektene skal inngå i allerede pågående undervisnings- og forskningsaktivitet, eller kunne brukes direkte inn som et grunnlag for framtidige forskningsprosjekt. Det er en ambisjon å gjøre Trondheim bylab til en robust plattform som både kan utvides og forlenges ut over virketiden til Plansatsingen mot store byer. ARBEIDSROM Prosjektene i Trondheim bylab bruker byen til å drive forskning, eksperimentering og innovasjon på ulike måter. Trondheim bylab skal gi grunnlag for større kontaktflate og mer samarbeid mellom kunnskapsmiljøene, næringslivet og den offentlige forvaltningen. Valget av begrepet Trondheim bylab som en samlebetegnelse henviser til at vi ønsket programmet skal være et laboratorium for byutviklingen i Trondheim. Et laboratorium er et arbeidsrom eller en bygning som blir brukt til å drive med vitenskapelig forskning, eksperimentering og måling under kontrollerte forhold. Ordet stammer fra latin og betyr å arbeide. I Trondheim bylab har vi derfor valgt å kalle de ulike delprosjektene arbeidsrom. Ulike arbeidsrom, små eller store, med ulik tidshorisont, defineres i gjensidige partnerskap, og kan etableres fortløpende i hele byen. I programmet Trondheim bylab inngår tre arbeidsrom som vil bidra til å nå visjonen om mer kunnskap og bedre verktøy for en framtidsrettet og bærekraftig byutvikling. De tre hovedprosjektene i denne søknaden opererer med ulike tilnærminger for å oppnå denne visjonen, men er forankret i den samme metodikken. Prosjekter som tidligere har inngått i Plansatsningen er videreført i Trondheim bylab. Følgende tre arbeidsrom inngår i denne søknaden: 1) En blå tråd tar utgangspunkt i den unike ressursen Nidelva, kanalen og havna, med tilhørende kulturminner og kulturmiljø, byrom og natur, er for byen Trondheim. Hensikten med prosjektet er å finne metoder som ivaretar de eksisterende verdiene, og som videreutvikler byens kvaliteter. En blå tråd skal fungere som urban katalysator for økt 4

7 bykvalitet og bedre bymiljø, i områder som trenger revitalisering eller som er under transofrmasjon. Målet er å knytte byen og vannet tettere sammen. 2) Gatelangs tar utgangspunkt i nullvekstmålet i Nasjonal transportplan (NTP) og i Miljøpakkens mål for transport i Trondheim. Prosjektene i arbeidsrommet tar for seg nye metoder for kunnskapsøkning og modeller for å nå nullvekstmålet. I nullvekstmålet inngår det at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med gange, sykkel og ulike typer kollektivtransport. Målet er å finne løsninger som kan imøtekomme transportveksten og framtidige behov. 3) Kunnskapsaksen tar utgangspunkt i den fysiske aksen som rommer en stor del av forskningsog innovasjonsmiljøene i byen. Hensikten med arbeidsrommet er å skape en modell for å koordinere byutviklingsprosjekter og planarbeid mellom offentlige og private aktører i Kunnskapsaksen. Målet er å utvikle byplangrepet Kunnskapsaksen i riktig retning, samtidig som prosessene skaper kunnskap som kan overføres til andre deler av byen. I den neste delen av prosjektbeskrivelsen følger en grundigere beskrivelse av de tre arbeidsrommene. Diagram over arbeidsrom med underprosjekter og kobling mot forskning i Trondheim ByLab Diagrammet er også lagt ved som eget vedlegg. 5

8 ORGANISERING Trondheim kommune styrer og organiserer prosjektet. I prosjekteiergruppen sitter kommunaldirektør for byutvikling, enhetsleder for Miljøenheten, byplansjefen, enhetsleder for Kommunalteknikk og leder for Eierskapsenheten. Prosjekteiergruppen har ansvar for økonomi og rapport til departementet. Byplankontoret i Trondheim kommune har prosjektledelsen og koordineringsansvaret for de ulike arbeidsrommene, med en prosjektleder per arbeidsrom. Disse har hver sin arbeidsgruppe med ulike underprosjekter. I tillegg er det lagt inn eksterne samarbeidspartnere som er fordelt etter interesse inn i styringsgruppene til de ulike arbeidsrommene. Styringsgruppens sammensetning sikrer en forankring av prosjektet ut over Trondheim kommune. Et eget diagram som viser prosjektorganisasjonen er vedlagt søknaden. ØKONOMI Kostnadsbudsjett knyttet til hvert arbeidsrom følger som vedlegg til søknaden. Finansiering/tilskuddsmidler Trondheim kommune søker for perioden 2015/2016 om følgende tilskuddsmidler fordelt på det overordnete programmet Trondheim ByLab, de tre arbeidsrommene og diverse underprosjekter. Til sammen søkes det om kr ,-. Det er forsøkt å gjøre prosjektene noenlunde likeverdige i omfang. I tillegg er det satt av midler til å utvikle Trondheim bylab som overbygning og metode for å koble byutvikling, forvaltning og forskning sammen. Søknadsra mme Kunnskapsaksen En blå tråd Gatelangs kr kr Fordel på Byromsstrategi Revitalisering kr Byutvikling med sykkelbriller delprosjekt Bycampus Transf. Nyhavna Mobilioteket Bydelsutvikl Urban Katalysator Kollektivverksted Smart cities Trondheim bylab kr Metodeutvikling Søknadsb eløp totalt: kr FRAMDRIFTSPLAN Fremdriftsplaner knyttet til hvert av arbeidsrommene følger som vedlegg til søknaden. 6

9 Bolig-, areal- og transportplanlegging for en 7

10 En blå tråd KONTAKTPERSON: Nadja Sahbegovic FORSKNING: NTNU PICH / Dag Kittang ECO HERITAGE City Lab / Dag Kittang & Eir Grytli NTNU Live studio / Steffen Wellinger NTNU Making is thinking / Gro Rødne Masterkurs ARK/ Jan Støring FOKUS: Vedlegg: Lenker: Katalysator for for økt bykvalitet og bedre bymiljø Fremdriftsplan En blå tråd Foreløpig budsjett En Blå Tråd Prosjektbeskrivelse Nordic Buildt City Challange, Trondheim Kommune Prosjektbeskrivelse Hendelser på havna, NTNU/Cirka teater Prosjektbeskrivelse ECO HERITAGE City Lab Utkast til avtale mellom Trondheim Kommune og NTNU Live studio Prosjektbeskrivelse PICH, NTNU Program Europan, Strandveikaia En blå tråd: Byromsstrategien: https://www.trondheim.kommune.no/byrom NTNU Live studio: En blå tråd tar utgangspunkt i den unike ressursen Nidelva, kanalen og havna er for byen Trondheim. Hensikten med prosjektet er å finne metoder som ivaretar de eksisterende verdiene, og som videreutvikler byens kvaliteter. En blå tråd skal fungere som urban katalysator for økt bykvalitet og bedre bymiljø i områder som trenger revitalisering eller som er under transformasjon. Målet er å knytte byen og vannet tettere sammen. BAKGRUNN Trondheim kommune startet opp prosjektet En blå tråd som en del av Plansatsingen mot store byer i slutten av Den opprinnelige prosjektbeskrivelsen var forankret i Statsbudsjettet for med fokus på bymiljø og kvalitet i by, og spesielt fokus på styrking av lokale strukturer, tiltak for gode byrom og utearealer, og kulturminner som ressurs i bystrukturen. Den trygge havna ved Nidelvas utløp var selve grunnlaget for at Olav Tryggvason etablerte byen i 997, og for veksten de første århundrene. Dette urbane elverommet danner studieområdet i En blå tråd. Langs den blå tråden finnes viktige naturressurser, kulturmiljøer, byrom og parker som skaper pustehull og sosiale møteplasser i den tette byen. Disse miljøene skaper tilhørlighet og trivsel, danner en ramme rundt hverdagslivet og gjør byen interessant, for byens borgere og besøkende. Potensialet for å videreutvikle disse er fortsatt stort. Kulturarven er viktig for identiteten vår, og byens kulturminner er viktige for turismen, samtidig som de er en ressurs i nærings- og distriktsutviklingen. Attraktive byer er viktig for næringslivet, både for å rekruttere og for å holde på arbeidskraften. Skal Trondheim stå seg i konkurransen med netthandel og kjøpesentra utenfor bykjernen, og skal byen stå seg i konkurransen med andre byer om de beste hodene og studentene, må vi satse på et attraktivt og levende sentrum. Et godt bymiljø danner 8

11 rammen for et godt hverdagsliv der det er enkelt å ta bærekraftige valg, og er viktig for stabile bomiljøer. MÅL En blå tråd skal bidra til å nå kommunens mål om å styrke Midtbyen som identitetsbærer for hele byens befolkning, og samtidig legge til rette for gode og stabile rammer som gjør det godt å bo og leve i sentrum. Prosjektet skal bidra til å nå kommunens overordnete samfunnsmål om bli en internasjonalt anerkjent teknologi- og kunnskapsby, gjennom praktisk og teoretisk utforskning sammen med kunnskapsmiljøene på NTNU, ved å bruke byen som bylaboratoruim. Gjennom medvirkning, med befolkning, kunnskapsmiljøene, forvaltingsmiljøene og næringslivet ønsker vi å tenke innovativt, og prøve ut konkrete ideer i praksis langs elv og havn, der kvalitetsbegrepet settes på dagsorden. Ved å ivareta og videreutvikle urbane kvaliteter, attraktive og tilgjengelige byrom og rekreasjonsområder, bidrar En blå tråd til å gjøre Trondheim til en god by å arbeide i, bo i og besøke. Bymiljøet danner rammer for et godt hverdagsliv der trivsel og helse står i fokus og der det er enkelt å ta bærekraftige valg. Vi når de overordnete målene i prosjektet gjennom å knytte byen og vannet tettere sammen, og blåse liv i en rekke prosjekter langs elv og kanal. Prosjektet skal være en urban katalysator for økt bykvalitet og bedre bymiljø, i områder som trenger revitalisering og områder som er under transformasjon. Prosjektet skal samle, koordinere og støtte opp under pågående prosjekter og prosesser i Trondheim Kommune. STRATEGISKE VIRKEMIDLER En blå tråd følger tre hovedstrategier: 1. TILTAK: Støtte fysiske tiltak og aktiviteter (urban akupunktur), og planlegging som vil synliggjøre og styrke bymiljøet langs den blå tråden 2. SAMARBEID: Søke nye samarbeidspartnere og nye samarbeidsformer for å verne og videreutvikle bymiljøene langs den blå tråden, og dermed skape bedre byliv 3. KOMMUNIKASJON: Kommunisere verdien og øke fokus på byens nærhet til vannet, og andre urbane kvaliteter, og gjennom dette bidra til økt stolthet av og større forståelse for byutvikling i Trondheim. Et viktig utgangspunkt for disse strategiske virkemidlene har vært kunnskapsinnhenting: Å kartlegge ulike ressurser og verdier, initiativer og prosjekter, og mulige samarbeidspartnere langs den blå tråden. Prosjektet har forankring i Den Europeiske Landskapskonvensjonen gjennom bevisstgjøring og kartlegging av kvaliteter og kunnskapsinnhenting, samt aktiv medvirkning med lokal befolkning og barn spesielt. DETTE HAR VI GJORT SÅ LANGT En blå tråd er et pågående prosjekt som har fått gjennomslagskraft og betydelige resultater allerede. Innsatsen i arbeidsrommet En blå tråd er tilknyttet pågående kommunale prosjekter og prosesser, i hovedsak vitalisering av Kjøpmannsgata-bryggene og kommunedelplan for Nyhavna. Arbeidsrommet har sterk tilknytting til kunnskapsmiljøene. Sammen med byen, deriblant næringslivet og private aktører, har vi, og skal vi fremover utfordre både oss selv og andre til å tenke innovativt, og prøve ut konkrete idéer i praksis. Arbeidsrommet En blå tråd vil dra nytte av erfaringsutveksling med de andre prosjektene i Trondheim Bylab, spesielt byromsstrategi- og bydelsutviklingarbeidet. 9

12 Det er så langt bevilget 1 million kroner i 2013 og 1,2 millioner kroner i Midlene er blitt brukt til: Utvikling av de offentlige rommene, gjennom uttesting av midlertidige tiltak og aktiviteter. Midlertidige tiltak/aktiviteter Gjennom utprøving av midlertidige tiltak på Kongens gate allmenning, sammen med NTNU Live studio sommeren 2104, ble Kjøpmannsgata-bryggene satt i et nytt lys, og byens beboere og besøkende fikk oppleve Nidelva på en helt ny måte. Sommeren 2015 ble Bryggerekka Bruktmarked etablert i samarbeid med Midtbyen management. Bruktmarkedet holdes hver søndag på allmenningen, og arrangementet har vært en stor suksess. Strategisk bruk av midlertidige tiltak og aktiviteter, urban akupunktur i et område som sårt trenger revitalisering, har vist seg virkningsfull måte å vise potensial på og sette i gang større prosesser. Denne metoden har nylig blitt foranket i Trondheim kommunes byromsstrategi (https://www.trondheim.kommune.no/byrom). Metoden var også grunnen for at Pstereo initierte en midlertidig installasjon på Marinen som sto ferdig til festivalen i august. Resultatet var ei trapp som ble etablert i samarbeid mellom Pstereo, NTNU Live studio og En blå tråd. Mer informasjon på Styrke intern kommunikasjonen og intern samarbeidet med mål om å samle den kommunale innsatsen i byutviklingsprosesser knyttet til elv og havn. Samt samarbeid med eksterne aktører. Samarbeid Alle tiltak og aktiviteter i En blå tråd er gjennomført i samarbeid med andre. I tillegg til interne kommunale prosjekter har En blå tråd samarbeidet med NTNU, Trondheim Havn, Midtbyen Management, Pstereo, Sjøfartsmuseet, Renere Havn, Koteng eiendom, Ila skole, Birralee International School Trondheim, Steinerskolen i Trondheim, Litterært kollektiv, Arkitekturfabrikken, kunstnerduoen Hertling og Andreasen, Kystlaget Trondhjem og gågruppa i Miljøpakken. 10

13 Utklipp fra Adresseavisa, vår Se også Overordnet kommunikasjon og medvirkning med fagfolk, næringslivet og byens befolkning, og spesielt barn i byen. Kommunikasjon av tiltakene vi gjør i samarbeid med andre. Kommunikasjon Kommunikasjonsarbeidet har hatt et stort spenn, fra bruk av digitale medier og utendørsutstillinger i byrommene ved vannet, til aktiv medvirkning fra barn og byens borgere; blant annet gjennom byutviklingsbåtturer, barnestand under Pstereofestivalen på Marinen og barnetegningsutstilling; workshop med eiendomsutviklere, næringsliv og ressurspersoner fra ulike kunnskapsmiljøer. Gjennom å kommunisere potensialet langs den blå tråden, og arbeidet vi gjør, har vi fått i gang nye og spennende samarbeidsprosjekter. https://www.facebook.com/enblatrad Planlegging Europan-konkurransen Lysplan for Nidelva og kanalen- utarbeidelse av konsulentbeskrivelse, anbud høst 2015 Se også 11

14 Effekter av gjennomførte tiltak etter 1.5 år med En blå tråd er: - Bedret samarbeid mellom NTNU og Trondheim Kommune der byen virkelig brukes som en Bylab (Vedlegg: Utkast til avtalen mellom Trondheim Kommune og NTNU Live studio. Utkast) - Positiv mediaomtale som setter fokus på Midtbyen - Flere folk langs elva og flere folk til sentrum - Aktiv bruk av byrom, blant annet Kongens gate allmenning. ( Eksempel: Bryggerekka bruktmarked har gjort -Kjøpmannsgata og Nidelven til et sted på søndagsruten til byens befolkning. Flere næringsdrivende langs gata merker stor effekt av tiltakene.) - Koordinert offentlig innsats - Tydelig kontaktpunkt for næringsliv og frivillige aktører langs den blå tråden (Elvelangs: https://www.facebook.com/#!/events/ ) - Inspirasjonskilde for andre aktører for å gjennomføre tiltak og ta i bruk nye metoder, blant annet Pstereos samarbeid med NTNU studentene, - Forankring av kunnskapsgrunnlaget. ( Eksempel: 1. Byromsstrategi. 2. Lysplan for elva og kanalen vil forankres i videre kommunal arbeid, og d av strekningen langs elven vil kunne gjennomføres som en del av Miljøpakken. Direkte påvirkning på folkehelse. ) - Styrket bevissthet om stedets kvaliteter og bidratt til økt bystolthet gjennom byromsutstillinger, barneutstillinger, kunnskapsdeling mm. Båttur og stand under Pstereo DELPROSJEKTER I 2015/2016 ønsker En blå tråd å fokusere på to viktige utfordringer for byen Trondheim: 12

15 Revitalisering av Kjøpmannsgata samt det største sentrumsnære transformasjonsprosjektet i Trondheim, Nyhavna. Samtidig skal det jobbes overordnet med planlegging av tiltak, formidling/kommunikasjon, og prosjekter i samarbeid med andre langs den blå tråden, og gjennom aktiv involvering av byens barn og voksne. - Urban katalysator for økt bykvalitet og bedre bymiljø - Revitalisering: Strategier for utvikling av byrom i Kjøpmannsgata - Transformasjon: Nyhavna Delprosjekt 1: Urban katalysator for økt bykvalitet og bedre bymiljø I 2015 skal man teste ut metoder for å styrke bymiljø kvaliteter i områder under revitalisering (Kjøpmanngata) og transformasjon(nyhavna). Målet er å tydeliggjøre disse stedene inn i folks bevissthet og bidra til at de aktivt inngår i folks bevegelsesmønster. Potensialet for økt aktivitet og bruk i begge områdene er stort. Samtidig fortsetter jobben med å sette søkelys på, og stimulere til aktiv bruk av byrom ved vannet generelt. Dette fokuset på bymiljø som ressurs i byutviklingen oppnår vi gjennom formidling, kommunikasjon og prosjekter i samarbeid med andre. Barn er et av prioriterte målgruppene for prosjektet. Delprosjekt 2: Revitalisering- strategier for utvikling av byrom i Kjøpmannsgata Vedlegg: Nordic Build City Challange Lenker: Vitaliseringsprosjektet: Revitalisering av bryggene i Kjøpmannsgata er et av viktigste byutviklingsprosjekter i Trondheim kommune i tiden fremover. Hovedmålet er å skape oppslutning og bred innsats for å ivareta og vitalisere dette viktige kulturmiljøet. Kjøpmannsgatebryggene er byens ikon og et kulturmiljø av nasjonal interesse, og er viktige i et bærekraftperspektiv. Vi må forvalte de eksisterende kulturhistorieske verdier og ressurser på en god måte, også for de kommende generasjonene. To pågående prosjekter har allerede fokus på bryggene, Vitaliseringsprosjektet og Områderegulering av Kjøpmannsgata. I områdereguleringen skal boligspørsmålet utredes. Kommunal tilrettelegging og samarbeid med Riksantikvaren, Fylkeskommunen og næringslivet er viktige faktorer for å lykkes med å vitalisere bryggene i Kjøpmannsgata. Byrom rundt bygningene og områdets attraktivitet vil også være avgjørende for å få til levende bryggerekke og gode og stabile bomiljøer i sentrum. I en blå tråd ønsker vi å initiere og gjennomføre tiltak som kan gi økt aktivitet i og rundt bryggene i Kjøpmannsgata for å øke områdets attraktivitet, og jobbe med byrom i området og sammenhenger til byens øvrige rom. Gjennom midlertidige tiltak har det uforløste potenisalet som området representerer for byen blitt bekreftet. Vi ønsker å se videre på mulig utvikling av byrommet mellom øvre Kjøpmannsgata og Nidelva. Dette langstrakte byrommet inkluderer Cicignons voll og allmenningene, samt koblingene i endene av gatestrekket. Vi har fått utarbeidet et konkurranseprogram for byrommet i forbindelse med Nordic Build City Challenge ( følger som vedlegg). Vi ble dessverre ikke Norges utvalgte prosjekt, men ønsker å gå videre med ideen for å belyse tiltak som kan inngå i en helhetlig plan for permanent opprusting av område. Basert på en idékonkurranse kan utvalgte ideer gjennomføres som midlertidige tiltak, for dermed å evalueres og implementeres i en helhetlig plan for området. 13

16 Delprosjekt 3: Transformasjon - Nyhavna Vedlegg: Hendelser på Havna, Cirka teater og NTNU Program for Europan konkurransen Lenker: Kommunedelplan Nyhavna: https://www.trondheim.kommune.no/nyhavna Europan Trondheim: Kommunedelplan for Nyhavna vil bli sluttbehandlet i løpet av året og første visjoner for Strandveikaia på Nyhavna er vist frem gjennom Europan-konkurransen, høsten Når ferdig utbygd vil Nyhavna kunne ha ca m2 BRA bebyggelse hvor av ca nye arbeidsplasser og ca nye boliger. Utviklingen av Nyhavna fra industri/havneområdet til by, vil potensielt kunne ta meget lang tid. Det er allikevel viktig å begynne et arbeid med å utvikle de urbane kvalitetene i den fremtidige bydelen. Utprøving av ulike aspekter ved begrepet attraktivitet i arbeidet med å utvikle denne boligog næringsbydelen er sentralt. I 2015 starter kartleggingen, kunnskapsuthenting og en prosess mot interessenter og mulige samarbeidspartnere på Nyhavna. I tillegg til våre samarbeidspartnere på NTNU og enheter i Trondheim kommune og Trondheim Havn, vil En blå tråd søke samarbeid med andre aktører i området: Renere Havn, Svartlamon boligstiftelse, og bedrifter og institusjoner med lokal tilhørighet, for eks. Statsarkivet og Circa Teater, samt private eiendomsutviklere som Koteng Eiendom og Nyhavna utvikling AS. Det er allerede etablert kontakt og utarbeidet en prosjektbeskrivelse mellom NTNU, Cirka Teater og Trondheim Kommune ved En blå tråd, som på en god måte illustrerer potensialet og engasjementet som finnes i området. Utdrag fra prosjektbeskrivelsen Hendelser på havna : I påvente av store bytransformasjoner, kan det være nyttig med noen umiddelbare strakstiltak; At det skjer noe på stedet før de mest omfattende endringene trer i kraft. Dette kan være nyttig av flere grunner: -Området tas i bruk på en ny måte ved å aktivisere folk og tydeliggjøre gjennom handling potensialet til stedet -Få viktige tilbakemeldinger som kan være nyttig i den videre utviklingen av området -Skape eierskap og muligens begeistring Målet er at vi gjennom En blå tråd skaper oppmerksomhet, erkjennelse og opplevelse rundt kulturminnene og de offentlige rommene på Nyhavna, og utforsker potensialet disse kan ha som generatorer for byutvikling. Kulturminner fra andre verdenskrig og nærhet til vann bør brukes som en ressurs i utviklingen av identiteten til den fremtidige bydelen. Erfaringer fra Kjøpmannsgata og Midtbyen har vist at midlertidige tiltak og testbruk av byrom er en virkningsfull måte å kommunisere og involvere byens befolkning på. Gjennom prosessen ønsker vi å finne ut hva som må gjøres for å komme dit en gjerne vil, og unngå å ende opp der en ikke vil. Transformasjon- Nyhavna har forankring i den europeiske landskapskonvensjonen. Fokuset i 2015 og 2016 vil være på områdets fremtidig identitet, tilknytning til vannet og byrom der vi øker vår kunnskapsgrunnlag om området. I 2016 og 2017 ønsker vi å prøve ut tiltak (planlegge, teste, kommunisere og samarbeide) som vil gi oss kunnskap om måten den fremtidige bolig bydelen bør utvikles på. Trondheim Kommune skal ha en aktiv rolle som koordinator og fasilitator i denne prosessen. 14

17 Bolig-, areal- og transportplanlegging for en Oppfølging av Europan konkurransen er en annen mulig vei videre for arbeidet med Nyhavna. En innledende workshop skal gjennomføres før utgangen av 2015 og gi retning til den videre prosessen. 15

18 Gatelangs KONTAKTPERSON: Julie Nordhagen FORSKNING: NTNU PUST v/yngve Frøyen NTNU EVU Planlegging for sykkel v/tor Medalen FOKUS: Nullvekstmålet i biltrafikk. Vedlegg: Budsjett for Gatelangs 2015/16 Fremdriftsplan Gatelangs 2015/16 Regnskap Byutvikling med sykkelbriller 2014/15 Prosjektbeskrivelse av EVU Planlegging for sykkel, NTNU Prosjektbeskrivelse NTNU PUST Prosjektbeskrivelse av Mobilioteket Gatelangs tar utgangspunkt i nullvekstmålet i Nasjonal transportplan og i Miljøpakkens mål for transport i Trondheim. I nullvekstmålet inngår det at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med gange, sykkel og ulike typer kollektivtransport. Prosjektene i arbeidsrommet tar for seg nye metoder for kunnskapsøkning og modeller for å nå nullvekstmålet. Målet er å finne løsninger som kan imøtekomme transportveksten og framtidige behov, og rette søkelys mot nye måter å organisere dagliglivet på som gir bedre folkehelse og økt trivsel. BAKGRUNN Å forflytte seg gatelangs i Trondheim skal være lett, smart og miljøvennlig. Nullvekstmålet i biltrafikk er en ambisiøs målsetting når byen vokser med 1-1,5 prosent per år. For å nå denne målsettingen er arbeidet med endring av arealbruk og reisevaner vel så viktig som å bygge ut infrastruktur. Gjennom Miljøpakken har kommunen vedtatt ambisiøse mål for å sikre en byutvikling basert på bærekraftig transport. Kollektivbuen i Trondheim skal bygges ut med høyfrekvent og effektiv kollektivtilbud. Gjennom Sykkelstrategi for Trondheim (vedtatt ) er det løftet en visjon om å bli Norges beste sykkelby. En egen gåstrategi for byen er også i ferd med å ferdigstilles, hvor målet er at det skal være enklere å gå hele året. Parallelt er det behov for å bevisstgjøre både byens befolkning og arbeidsgivere til å tenke på hvordan endrede reisemønstre og måter å organisere dagliglivet på vil kunne bidra i å styrke Trondheim som en framtidig bærekraftig by og helsefremmende. MÅL Prosjektene i arbeidsrommet tar for seg kunnskapsøkning, medvirkning og utprøving av nye modeller og metoder for å imøtekomme nullvekstmålet. STRATEGISKE VIRKEMIDLER Gatelangs følger i utgangspunktet følgende hovedstrategier 1 KOMPETANSEUTVIKLING: Heve den generelle kunnskapen omkring planlegging og utvikling av bærekraftige løsninger for transport og håndtering av hverdagslivets mange gjøremål. 2 STEDSTILPASSET PLANLEGGING OG IVERKSETTING: Bruke den økte kunnskapen inn planprosesser og konkrete tiltak i byutviklingen. 16

19 3 BIDRA TIL Å ENDRE VANER OG SKAPE BEDRE FOLKEHELSE: Bidra til å endre reisevaner gjennom å gjøre det enkelt å organisere hverdagslivet på en bærekraftig måte, og dermed bidra til bedre folkehelse. DETTE HAR VI GJORT SÅ LANGT Gatelangs er et arbeidsrom som omfatter det pågående prosjektet Planlegging med sykkelbrilller som ble igangsatt i 2014, og forprosjekt for Mobilioteket som er flyttet over fra Kunnskapsaksen som ble utredet vinteren 2014/2015. I Planlegging med sykkelbriller har det i samarbeid med NTNU og Miljøpakken blitt etablert et kompetansegivende etterutdanningskurs om sykkelplanlegging, og et seminar for lokale planleggere om sykkelstrategi og best practice-løsninger. Begge deler hadde full påmelding. Prosjektet har blitt knyttet til Områdeløft Saupstad-Kolstad som er et kommunalt program for å løfte en bydel som er pekt ut som et område der man ønsker å bidra til forbedrede levekår. I dette området jobbes det med flere nye skoleprosjekt og det har vært igangsatt et arbeid med å se på utviklingen av Saupstad bydelssentrum. Planlegging med sykkelbriller har bistått i disse planprosessene, og avdekket utfordringer og sett på forbindelser som kan bidra til økt sykkelbruk. Det er så langt benyttet kr. til Planlegging med sykkelbriller, og kr. til forprosjekt for Mobilioteket. Midlene er hovedsakelig blitt brukt til utdanningsopplegget og til å etablere et fundament inn mot områdeløft Saupstad. For Mobilioteket er pengene gått til forprosjektutarbeidelsen ved Bjørke arkitektur som er drivkraften bak prosjektet. Verksted med elever fra Huseby skole. Elevene tok i bruk kart og hjelpemidler for å markere de mest bruke gang- og sykkelveiene i og ut av Saupstad, og potensialer for oppgradering av området. DELPROSJEKTER I 2015/2016 ønsker Gatelangs å fokusere på følgende utfordringer Byutvikling med sykkelbriller økt innsats inn mot planprosesser, tiltak og bydelsutviklingen på Saupstad med stikkord: Folkehelse og sykkelurbanisme. 17

20 Kollektivverksted økt kunnskap om og koordinering av et felles kollektivsystem, og hvordan dette kan samordnes med god byutvikling Mobilitet Gatelangs økt fokus på hvordan vi kan organisere dagliglivet på en mer miljøvennlig og helsefremmende måte. Delprosjekt 1: Byutvikling med sykkelbriller ANSVARLIG: TK-Byplankontoret (Julie Nordhagen) FORSKNING: EVU NTNU Planlegging for sykkel v/tor Medalen FOKUS I 2015: Folkehelse og sykkelurbanisme Lenker: Områdeløft Saupstad-Kolstad https://www.trondheim.kommune.no/saupstadkolstad/ NTNU-etterutdanning: Byutvikling med sykkelbriller er et trepartssamarbeid mellom NTNU, Trondheim kommune og Miljøpakken. Områdeløft Saupstad-Kolstad er valgt som arena, og det jobbes aktivt for å engasjere lokalmiljøet for å finne fram til tiltak som gjør det enklere å sykle i bydelen. Prosjektet støtter opp under områdeløftets målsetninger om å være en bærekraftig bydel med høy kvalitet på infrastruktur og offentlige rom, som fremmer folkehelse og muligheter for deltakelse. Innsats her gir altså positive synergier med det pågående områdeløftet på Saupstad med tanke på folkehelse, medvirkningsprosesser og kommende planarbeid. Prosjektet søker om økt bevilgning for 2015/2016 på grunn av økt aktualitet for å bruke Saupstad som pilot for lokalsentre med lav sykkelandel utenfor sentrum. Dette har bakgrunn i resultatene fra Reisevaneundersøkelsen (RVU) 2013/14 som viser at sykkel og gangeandelen i området har sunket. Trondheim scorer generelt høyt på andel sykkelreiser, der 9 prosent av alle reiser i byen skjer på sykkel. Sammenlikner man resultatene for Saupstad er det en nedgang i sykkelandel fra 3,5 til 2,8 prosent og i gange fra 23,7 til 22,5 prosent. Samtidig øker andelen kollektiv- og bilreisende. Dette synliggjør en betydelig forskjell fra resten av byen. For å oppnå en tydelig kobling mellom kompetanseheving, medvirkning, bydelsutvikling og arbeid med adferdsendring jobbes det med å knytte områdeløftet inn som case i etterutdanningsopplegget, det jobbes målrettet med prosesser og aktiviteter mot befolkningen og spesielle grupper (bl.a. ungdomsskoleelever og innvandrerkvinner) og det ses konkret på hvordan planer for utvikling av Saupstad lokalsentrum, skoleområdene og tilknytningspunkter til andre bydeler kan bedres med hensyn på å gjøre sykkel til et attraktivt framkomstmiddel. Konkrete tiltak som planlegges i 2015/ 2016 er: Folkehelseuka 2015: Planlegging med sykkelbriller gjennomfører aksjoner og aktiviteter på Saupstad i forbindelse med Folkehelseuka 2015, deriblant mekkekurs, sykkelpuss, sykkelpynting for barn (Pimp my bicycle), og kartlegging av sykkelforhold i området. Samarbeid med Urbanistene: Planlegging med sykkelbriller har etablert et samarbeid med studentkollektivet Urbanistene. Kollektivet består av studenter fra arkitektur og fysisk planlegging ved NTNU. Samarbeidet har som mål å gjennomføre aktiviteter og fysiske tiltak som kan vekke oppmerksomhet og engasjere - utviklet i samarbeid med lokalbefolkningen og lokale aktører. Planen er å fortsette samarbeidet i alle fall til våren

21 Planlegging: Oppstart av planarbeid tilknyttet manglende forbindelser for nye sykkelveier og trafikksikkerhetstiltak. Kommunikasjon: Planlegging med sykkelbriller vil benytte seg av Trondheim kommunes nettsider og områdeløftets egne nettsider Saupstad.no og tilhørende sosiale medier for å formidle informasjon om prosjektets utvikling og aktiviteter. Delprosjekt 2: Kollektivverksted ANSVARLIG: TK-Byplankontoret (Jofrid Burheim) FORSKNING: NTNU Planning for urban sustainable transport (PUST) v/yngve Frøyen FOKUS I 2015: Metodeutvikling for plassering av nye kollektivtraseer Trondheim vokser raskt og har en ekspansiv arealutvikling. I vedtatt kommuneplan (arealdelen) er det lagt ut boligområder som ivaretar befolkningsveksten fram til Disse arealene er under regulering og utvikling men mangler en god strategi for hvordan de kan betjenes med kollektivtrafikk. Ulike kollektivtransportmidler har ulike fortrinn og bør spille på lag for at byen skal bli mest rustet til å nå nullvekstmålet, der trafikkøkningen skal tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange. Det flere parter som forvalter ulike deler av kollektivsystemet i byen; Sør-Trøndelag Fylkeskommune, AtB (kollektivtrafikkselskapet) Jernbaneverket og Statens vegvesen. Det er stor aktivitet med både forhandlinger om bymiljøavtaler, utredninger om ny rutestruktur, planlegging av elektrifisering og dobbeltsport på jernbanen og planer for suberbuss/ bybane. Partene er enige om at det er behov for å se helhetlig på kollektivtilbudet, og det er tatt til orde for at det bør utarbeides en felles byanalyse. Et felles kollektivverksted som samler politikere, administrasjon, fagmiljø, utvikler m.v. vil kunne være en god start på en felles prosess mot å finne et godt helhetlig konsept for kollektivtransporten i Trondheim. Målet for å arrangere et kollektivverksted er å skape en felles kunnskapsplattform og et godt utgangspunkt for det videre samarbeidet om et helhetlig kollektivtilbud som fremmer bærekraftig byutvikling. Kollektivseminaret tenkes gjennomført på følgende måte: Del 1 - Kunnskapsoppbygging med foredrag om hvordan andre byer har utredet og jobbet med kollektivtransportkonsept, for eksempel foredragsholdere fra KVU OsloNav, Skyss i Bergen, Plansamarbeidet Oslo Akershus osv. Del 2 - Verksted der en ser på hvor i Trondheim man har konkrete utfordringer, hva slags muligheter som finnes og hvordan man kan skape synergier ved å tenke helhetlig. Seminaret vil bli oppsummert i en egen rapport som vil kunne inngå i arbeidet med byanalyse for Trondheim. Delprosjekt 3: Mobilitet Gatelangs (Mobilioteket) ANSVARLIG: TK-Miljøpakken (Ingeborg Grønning) FORSKNING: NTNU Planning for urban sustainable transport (PUST) v/yngve Frøyen FOKUS I 2015: Mobilioteket Samarbeid med Bjørke arkitektur og NICE v/runa Bjørke Mobility management eller reiserådgivning tar i bruk informasjon, kommunikasjon, organisering av tjenester og koordinerer og samordner aktører for å bidra til adferdsendring eller tiltak som fremmer mer miljøvennlige måter å organisere samfunnet på. Formålet er å påvirke reisen før den har begynt. 19

22 Alle familier, institusjoner og arbeidsplasser kan bidra aktivt i å påvirke sine nærmeste til å tenke smart på hvordan man kan organisere arbeidsdagen sin på en bedre måte for å bidra til mindre transport og dermed bedre folkehelse og miljø. Miljøpakken har nylig styrket sin rådgivingstjeneste vesentlig. Reisevaneundersøkelser (RVU) er viktige redskap i arbeidet med reiserådgivning. Et godt eksempel på dette er NTNU som høsten 2014 innførte parkeringsavgift ved sine campus som resulterte i en økning av antall syklister fra 24 til 33 prosent. Reiserådgivernes arbeid bidrar også til å gi barna bedre trafikkopplæring slik at flere kan gå og sykle til skolen i stedet for å bli kjørt. Institutt for byforming og planlegging forsker på miljøvennlig mobilitet gjennom prosjektet Planning for Urban Sustainable Transport: applying land use and localization policies to promote nonmotorized and public transit alternatives (PUST). Prosjekter tilknyttet masterprogrammet Fysisk planlegging handler bl.a. om transportformer som er miljøvennlige, umotoriserte eller har lave utslipp. I 2015/2016 vil innsatsen knyttes til prosjektet Mobilioteket Ative byrom og gode transportvalg initiert av Bjørke arkitektur & Nice Industridesign. Prosjektet er planlagt gjennomført på Elgeseterområdet og har gjennom søknadsprosessen blitt flyttet fra arbeidsrommet Kunnskapsaksen til arbeidsrommet Gatelangs fordi prosjektet fanger begge tema. Plasseringen kan revurderes. Mobilioteket handler om mobilitet, samlokalisering, sambruk og organisering av informasjon og transport. Mobiloteket ser på aktive noder implementert i byveven. Disse nodene kan inneholde informasjon, transportmidler (bysykkel, busstopp mm), aktiviteter, depot og hentefunksjoner. I kraft av sin funksjonalitet blir nodene også møteplasser, punkter som kan gi stor effekt på bymiljø og møter mellom mennesker. Prosjektet ser også på mulighetene for å samordne transportinformasjon gjennom en felles plattform, og utvikling av gode byrom som en attraktiv ramme.. Prosjektet kobler både Miljøpakkens reiserådgivning, byromsstrategi i Kunnskapsaksen og forskning på mobilitet sammen. Bl.a. vil en nylig utlyst Ph.D/postdoktorstilling tilknyttet Institutt for byforming og planlegging og Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap som skal handle om mobilitet være interessant.. Forskningstemaene for denne stillingen handler om forestillingen om forholdet mellom lokalisering, områdets organisering og mobilitet. Forskeren skal utvikle empiriske og teoretiske analyser basert på casestudier innenfor Kunnskapsaksen. Forskningsprosjektet er tilknyttet satsingsområdet NTNU Sustainability 20

23 Bolig-, areal- og transportplanlegging for en 21

24 Kunnskapsaksen ANSVARLIG: FORSKNING: TK-Byplankontoret (Øystein Ask) NTNU Sosiologisk poliklinikk NTNU ARK.5/Inst.byforming og planlegging NTNU - BOTTTOM-UP CAMPUS NTNU - Bærekraftig samfunnsutvikling NTNU - ZEN NTNU - Smart Cities/Smart SEEDS (SCC1) NTNU - Urban ICT FOKUS i 2015: Bylivsanalyseverktøy Byromsark Møteplasser Forstudier for bycampusutvikling Etablere Forum Sluppen Smart Cities Big data Workshop Carbon Track and Trace sensorprosjekt Smart Cities Big data Eksperter i team landsby VEDLEGG: Budsjett Kunnskapsaksen 2015 Fremdriftsplan Kunnskapsaksen 2015 Metodebeskrivelse Bylivsinnsikt Søknadsutlysning PhD Bærekraftig samfunnsutvikling Presentasjon av ZEN utdrag foreløpig prosjektbeskrivelse Kunnskapsaksen tar utgangspunkt i den fysiske aksen som rommer en stor del av forsknings- og innovasjonsmiljøene i byen. Hensikten med arbeidsrommet er å skape en modell for å koordinere bytutviklingprosjekter og planarbeid mellom offentlige og private aktører i Kunnskapsaksen. Målet er å utvikle byplangrepet Kunnskapsaksen i en bærekraftig retning, samtidig som prosessene skaper kunnskap som kan overføres til andre deler av byen BAKGRUNN Trondheim står foran en historisk mulighet. Et samlet by-integrert universitets- og høyskolecampus skal etableres, store områder er tilgjengelig for omforming og det pågår en offensiv satsning på bærekraftig byutvikling langs den såkalte Kollektivbuen i samme område. Slike sammenfallende prosesser skjer ikke ofte i en bys historie. Trondheim kommune ønsker å styrke utviklingen av aksen som strekker seg nord-sør gjennom Trondheim sentrum. Aksen har fått betegnelsen Kunnskapsaksen, og har fått sitt navn av den konsentrasjonen av universitet, høyskole og kunnskapsintensivt næringsliv som finnes midt i aksen. Området består av bydeler med veldig ulik karakter, og det oppstår interessante problemstillinger når man ser disse områdene inn i et felles prosjekt og som en markert akse i byutviklingen. På den ene siden er Kunnskapsaksen en viktig akse i bystrukturen og binder sammen viktige deler av kommunens sentrumsområde. Dette gjør at man tross delenes ulike karakter kan utforske tiltak som er gjeldende for hele aksen, og som tydeliggjør aksens fysiske uttrykk i byen. På den andre siden er Kunnskapsaksen preget av tilstedeværelsen til forskning, utdanning, kunnskapsformidling og innovativt næringsliv i byen. Innholdet i aksen gjør at området skiller seg fra andre deler av byen. 22

25 Den europeiske landskapskonvensjonen omhandler blant annet by og hverdagslandskapet. Det geografiske området Kunnskapsaksen kan sees som et eget bylandskap. Kunnskapsaksen har forankring i Den Europeiske Landskapskonvensjonen gjennom bevisstgjøring og kartlegging av kvaliteter og kunnskapsinnhenting, samt aktiv medvirkning med lokal befolkning. Kunnskapsaksen omfatter følgende fire delområder: Brattøra og Nyhavna utgjør møtet mellom byen og fjorden, og utgjør utfyllingsområdet som Stadsingeniør Dahl i 1866 planla som ny havn og nytt stasjonsområde. Brattøra har i de senere år vært gjenstand for betydelig utvikling og lokaliserer store kunnskapsarbeidsplasser bl.a.. Pirsenteret, Miljødirektoratet og Sintef Sealab og attraksjoner som Pirbadet, Rockheim og Sjøbadet. Svingbrua mot Skansen og Sjøgangen over sporområdene har gjort området mer tilgjengelig og attraktivt, og byens viktigste kollektivknutepunkt på Trondheim sentralstasjon rustes opp. Med vedtak om å flytte godsterminal og havnefunksjoner blir det utløst store byutviklingspotensial både på Brattøra og på Nyhavna som erstatning for dagens industri, lager og næringsaktivitet. For sistnevnte foreligger det snart en kommuneldeplan som legger opp til en bymessig transformasjon og vern av krigsminnene bl.a. ubåtanleggene på Dora. Midtbyen er Trondheims historiske handels- og kultursentrum, og en identitetsmarkør for hele regionen. Midtbyen omkranses av elveslyngen og kanalen mot Brattøra, og har et perlekjede av brygger langs vannrommene. Byen har en barokk byplan utarbeidet av Cicignon etter bybrannen i 1681, som ble lagt over middelalderbyens gatenett. Det gjør at Midtbyen har en enestående byplan der Munkegata utgjør hovedaksen som strekker seg fra Domkirken til Munkholmen. Den andre aksen går i Kongensgata og peker fra byporten på Skansen mot Festningen. Midtbyen har mange attraksjoner både byrom og bygninger, og byens hjerte er Torvet. Midtbyen er Trondheims sentrale handelssentrum, og inneholder foruten kommunal og fylkeskommunal administrasjonen både Høgskolen i Sør-Trøndelag og Vitenskapsmuseet. Elgeseter strekker seg fra Midtbyen og sørover til Lerkendal, og inneholder et nytt byintegrert sykehus. Det er nylig besluttet fra regjeringen at NTNU skal samles i området og slås sammen med bl.a. Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Det er de siste årene bygger om lag 800 studentboliger i området, og en del ny næringsaktivitet er kommet. Det gjennomføres store investeringer i for gang, sykkel og kollektivtrafikk i området, og man er midt i prosess med å avgjøre konsept for opprusting av hovedakse med superbuss i Elgeseter gate. Tempe og Sluppen ligger er et stort område som strekker seg sørover fra Lerkendal og danner innfallsporten til Trondheim fra sør. Området er i dag primært et næringsområde, men en områderegulering er under utarbeidelse og åpner for byomforming. Området inneholder bl.a. store lab-funksjoner for Sintef, Siemens og høyteknologibedrifter i nye kontorkompleks på Sluppen bygd ut i regi av Kjeldsberg eiendom. Området er svært tilgjengelig og har stort potensial for mer urban byutvikling. Det planlegges en ny forbindelse med bro og tunnel til Byåsen som vil knytte østbyen og vestbyen bedre sammen. Kommunen er en stor grunneier på Tempe. Kunnskapsaksen har en utstrekning på cirka 6 kilometer. Alt ligger til rette for at Kunnskapsaksen kan bli et spennende bylaboratorium. Kunnskapsmiljøene kan sammen med byen utfordre både seg selv og andre til å tenke innovativt, og faktisk prøve ut konkrete idéer i praksis. 23

26 24

27 MÅL Overordnete mål: Trondheim skal styrke sin posisjon som kunnskapsby gjennom en helhetlig og koordinert utvikling av Kunnskapsaksen Trondheim skal være en bærekraftig by der det er lett å leve miljøvennlig, og Kunnskapsaksen skal være et eksempel for resten av byen Trondheim skal være en inkluderende og mangfoldig by som gjennom arbeidet med Kunnskapsaksen løfter fram samhandling, dialog og gode prosesser på nye og spennende måter. Arbeidsrommet Kunnskapsaksen kan føre til realisering av et kraftfullt byutviklingsgrep som vil prege Trondheim som by i lang tid framover. Gjennom å arbeide med medvirkning og dialog som verktøy ønsker man å utvikle en god by der Kunnskapsaksen utvikles i en bærekraftig retning, samtidig som prosessene skaper kunnskap som kan overføres til andre deler av byen. STRATEGISKE VIRKEMIDLER For å sikre en god helhetlig utvikling stilles det høye krav til felles fokus, samordning av ulike interesser og samkjøring av prosesser og ressursutnyttelse. Trondheim kommune spiller allerede en aktiv rolle gjennom campusprosjektet der man har et samarbeidsnettverk. Dette har skapt en god samarbeidsplattform, ført til god kommunikasjon og klargjort felles premisser og mål gjennom en masterplan. Se mer på Trondheim kommune har gjennom forprosjektet styrket et koordinerende ledd som har tre funksjoner. 1. Samle utvalgte kommunalt drevne prosjekter fra forskjellige faglige enheter som er knyttet til området under en paraply for å være bedre rustet til en helhetlig planlegging 2. Være et kontaktledd mot eksterne parter med sterke interesser i området for å skape engasjement rundt en koordinert utvikling 3. Utarbeide modeller for samhandling, medvirkning og prosjektledelse som har overføringsverdi til andre prosjekter DETTE HAR VI GJORT SÅ LANGT Det ble i tildelingen for Plansatsningen i 2014 bevilget ,- til et forprosjekt for Kunnskapsaksen. Forprosjektet arbeidet for å kartlegge prosesser, prosjekter og nøkkelpartnere som er relevante i en helhetlig utvikling av Kunnskapsaksen. Det ble utarbeidet en prosjektplan med 5 foreløpig utvalgte prosjekter. Prosjektsammensetningen har endret seg siden da, som følge av flere faktorer. I forprosjektfasen ble det gjennomført flere møter med NTNU og aktuelle aktører. Det har også vært arbeidet med felles innsats for å søke forskningsmidler der Kunnskapsaksen enten er integrert eller vil kunne integreres. Spesielt har innsatsen vært rettet mot arbeidet med søknad på NTNU- Smart cities/ SmartSEEDS (SCC1). For å kunne få en bred faglig tilnærming til utfordringer innenfor campusutvikling i Kunnskapsaksen, ble nettverket i Nordic City Network invitert til Trondheim. Tema var Urban Campus og Urban Design. 25

28 Seminaret omfattet ca. 100 deltakere fra hele Norden og fra mange ulike miljø i Trondheim som er relatert til aktivitet i Kunnskapsaksen. DELPROSJEKTER Forprosjektet for Kunnskapsaksen har ledet frem til konkrete og målrettede tiltak, og omfatter 4 ulike satsningsområder med underliggende prosjekter. Prosjektene er i noe ulik fase, derfor blir innholdet i forprosjektfasen også noe ulik. Fellesnevner for prosjektene er at de er knyttet til Kunnskapsaksen. Delprosjektene i arbeidsrommet er: - Byromsstrategi - Bycampus - Bydelsutvikling - Smart cities Forskning er en viktig del av plansatsningen Kunnskapsaksen. De valgte delprosjektene i Kunnskapsaksen som arbeidsrom er alle koblet mot ulike forskningsmiljø og pågående eller fremtidige forskningsprosjekter. På grunn av regjeringens beslutning 8 september 2015 om å samle NTNU ved Gløshaugen er det for 2015/2016 valgt å legge tyngde på de delprosjektene som er knyttet tettest mot disse prosessene. Mange gode delprosjekter ble ikke med i denne omgang, men kan vurderes inkludert i Trondheim ByLab eller plansatsningen på et seinere tidspunkt. Blant annet har Trondheim kommune en større prosess rettet mot å legge til rette for økt bruk av digitale medier i planprosesser. Dette kan eventuelt bli et eget arbeidsrom i Vi har på grunnlag av de overordnete målene vurdert delprosjektene ut ifra følgende parametre: Bærekraftig byutvikling at prosjektene har et bærekraftperspektiv Byromsutvikling at prosjektene fokuserer på romlige kvaliteter Byomforming at prosjektene gir rom for fysiske endringer i byutviklingen Innovasjon at prosjektene kan skape grunnlag for innovasjon Samarbeidsformer/Kommunikasjon at prosjektene danner grunnlag for gode måter å samarbeide og kommunisere på. Delprosjekt 1: Byromsstrategi for Kunnskapsaksen (Byrom, byliv og aktivitet) ANSVARLIG: FORSKNING: TK-Campusprosjektet (Amund Aarvelta) Sosiologisk poliklinikk NTNU ARK.5/Inst.byforming og planlegging FOKUS I 2015: Møteplasser Samarbeid med Inst. for byforming og planlegging v/markus Schwai og Sosiologisk poliklinikk v/aksel Tjora Bylivsanalyser og byromsark Samarbeid med Sosiologisk poliklinikk v/ Aksel Tjora og Inst. for byforming og planlegging v/ Markus Schwai 1-1 studie av Torvet i Trondheim Samarbeid med Agraff arkitekter. Vedlegg: Linker: Metodebeskrivelse Bylivsinnsikt Masterplan: https://www.trondheim.kommune.no/attachment.ap?id=57872 Byromsstrategi: https://www.trondheim.kommune.no/byrom/. 26

29 Gode byrom og møteplasser er basis for interaksjon, tilfeldige treff og relasjoner mellom mennesker. Dermed er de også et utgangspunkt for en by som fylles med aktivitet, liv og puls, og er grobunn for kulturliv, innovasjon og trivsel. I høringsutkast for byromsstrategi for Midtbyen Byrom i sentrum er bruk av byrommene blit viet større oppmerksomhet. I felles masterplan for Bycampus har viktige aktører for campus satt opp felles målsetninger der utvikling av attraktive byrom er pekt ut som et viktig tema for å bidra til en levende og engasjerende bydel. De samme målsetninger deles av prosjektet Elgeseter gate som skal bidra til aktivisere førsteetasjer og skape attraktive byrom i gaten. Utfordringen er hvordan man tar disse målsetningene over i et helhetlig arbeid rundt utvikling av byrom, der aktørene spiller sammen for å gjøre et område attraktivt. Dette krever ikke bare et faglig arbeid, men også en samarbeidsstruktur som er basert på medvirkning, tillit og felles interesser. Det finnes et kraftig moment i de store byutviklingsprosessene som pågår, men samtidig en fare for at gjennomføring av de store prosjektene overskygger viktige mellomrom. Følgende delaktiviteter er lagt inn i byromsstrategi for bycampus og vil samlet kunne gi et godt og nyttig grunnlag for planprosessene for campusutviklingen: 1. Møteplasser i Bycampus - skal utvikle nye metoder for, og teste ut, etablering og tilrettelegging for aktivitet (permanent og midlertidig). Målet er å ta i bruk rimelige arealer ute og inne og legge til rette for billige og i noen tilfeller midlertidige initiativ. Dette kan gjøres gjennom å etablere samarbeidsstrukturer blant eiendomsaktører, næringsliv, kommune og kunnskapsinstitusjoner som har som formål å hjelpe initiativrike mennesker og grupper som har ønske om å skape noe og som kan bidra til langvarige endringsprosesser i byen. Prosjektet vil bli koblet til en landsby i Eksperter i Team som skal ha tema hvordan små fysiske inngrep og små forandringer i bruk kan forbedre byen der studenter får arbeide med konkrete ideer for konkrete byrom og hvordan disse kan endres. 2. Bylivsanalyse og byromsark skal gi systematisk og kvalitativ informasjon om kvaliteten på og bruken av byrommene i Kunnskapsaksen. For 2015/2016 vil innsatsen bli lagt til området rundt Elgeseter/ Gløshaugen slik at man får et godt analysegrunnlag for å utarbeide strategier og handlingsplaner for utvikling av byrommene, og et hjelpemiddel for å gjøre riktige prioriteringer (innenfor knappe kommunebudsjett). Metodikken for bylivsanalyse er beskrevet i eget vedlegg. Kort fortalt vil Trondheim kommune i samarbeid med Aksel Tjora på Sosiologisk poliklinikk arbeide med å videreutvikle metoden for en bylivsanalyse gjennom intervjuer og registreringer. En rekke byer gjennomfører allerede slike registreringer og analyser. Gjennom å bruke Bycampus som en testarena vil man både lære mer om bruken og kvaliteten på disse byrommene, samtidig som metodikken utvikles og kan brukes i andre deler av byen. Som en videreføring av arbeidet med byromsstrategien for Midtbyen, vil det bli jobbet med å lage byromsark for Elgeseterområdet etter samme mal (evnt. videreutviklet) slik at man etter hvert vil kunne ha byromsark for hele Kunnskapsaksen. Studentene på Arkitektur 5 vil foreta utarbeidelsen av byromsarkene. Målet er å oppdage og registrere flere ukjente byrom i hele Kunnskapsaksen, men et særlig fokus på byrommene i Bycampus som må sees i sammenheng med ønske om tett integrasjon mellom by og kunnskapsmiljøer. 27

30 Torvet i Trondheim var gjenstand for et 1:1 forsøk sommeren 2015, hvor man utforsket størrelser, objekter og detaljer og responsen fra brukere. Foto: Agraff 3. Torvet som testarena en pilot for testing av avstander, detaljer, organisering m.v. i målestokk 1:1 før man gjennomfører permanente tiltak. Forsøket på Torvet kan danne grunnlag for en framgangsmåte i en rekke andre byromsprosjekt i Kunnskapsaksen og Trondheim for øvrig. For å sikre erfaringsoverføring av pilotprosjektet til andre prosjekt, foreslås det å sette av midler til å samle dokumentasjonen og gjøre en grundig evaluering av 1:1 forsøket som kan formidles i egen trykksak. Delprosjekt 2: Bycampus i Kunnskapsaksen ANSVARLIG: FORSKNING: TK-Campusprosjektet (Amund Aarvelta) NTNU - BOTTTOM-UP CAMPUS v/tore Haugen NTNU - Bærekraftig samfunnsutvikling v/rolee Aranya FOKUS I 2015: Forstudier for bycampusutvikling Vedlegg: Søknadsutlysning PhD Bærekraftig samfunnsutvikling Bycampus i Trondheim har de siste ti årene sett en kraftig fortetting av kunnskapsinstitusjoner. Et nytt universitetssykehus er ferdigstilt. Høgskolen i Sør-Trøndelag har flyttet flere tusen studenter inn i området, og det finnes planer om at resten skal følge etter. Kunnskapsdepartementet igangsatte en Konseptvalgutredning (KVU) for fremtidig campusløsning for NTNU og konklusjonen i KVUen er at man anbefaler en flytting av nærmere studenter fra Dragvoll til Bycampus. Kvalitetssikringen (KS1) av denne konkluderte med det samme. September 2015 kom regjeringen med konseptavgjørelsen på at NTNU skal samles. Regjeringens beslutning om at NTNU skal samles i Bycampus vil bety mange og store byggeprosjekter for universitetet fremover. Det foregår allerede mange planprosesser i området bl.a. konseptvalg for Elgeseter gate som innebærer en betydelig oppgradering av gaten, og utvikling av Holtermannsvegen 1. En beslutning om at NTNU skal samles i området vil skape nye planleggingsbehov og forsterke interessen for byutivkling i området. Det medfører behov for å samarbeide tett for å avklare en del av planforutsetningene. 28

31 Delprosjektet Bycampus planlegges som en arena der ulike planforutsetninger kan avklares, og der grunnlaget for en større relokalisering av NTNU kan arbeides videre med faglig og i tett samarbeid med NTNU som institusjon og deres forskningsmiljøer. Gjennom å bruke en slik arena på nye og spennende måter ønsker Trondheim kommune å strekke seg lenger enn hva den ordinære planleggingen krever. Dette blir dermed en arena for å teste hvordan man arbeider med planforutsetninger, medvirkning og større utredningstema i store byutviklingsprosjekter. Mange tema er aktuelle for prosessering gjennom en slik arena. I første omgang er transport, bydelsmedvirkning og kulturvern tema vi ønsker å prioritere. Gjennom satsningsområdet Bycampus vil en kunne inkludere flere tema og prosjekter Trondheim kommune finner viktig å arbeide raskt med når planlegging igangsettes. Adressa 9/9/15 NTNU er partner på et prosjekt som det er søkt forskningsmidler for gjennom EU-programmet ERA- NET Cofund Smart Cities and Communities. Den fulle tittelen på prosjektet er Bottom-Up Campus Towards More Liveable and Energy-Efficient European Campuses. Prosjektet omfatter en lang rekke tema knyttet til bærekraftig campusutvikling og byintegrasjon av campus, og er et samarbeid mellom NTNU og forskningsmiljøer i Finland, Romania og Nederland. Trondheim kommune er knyttet til prosjektet som en samarbeidspartner. Søknaden blir oversendt medio september. En nylig utlyst Ph.D/postdoktorstilling tilknyttet Institutt for byforming og planlegging og Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap skal handle om mobilitet innenfor Kunnskapsaksen. Prosjektet er tilknyttet satsingsområdet NTNU Sustainability. Forskningstemaene for denne stillingen handler om forestillingen om forholdet mellom lokalisering, områdets organisering og mobilitet. Forskeren skal utvikle empiriske og teoretiske analyser basert på casestudier innenfor Kunnskapsaksen. Vi ser dette arbeidet i tett sammenheng med satsningsområdet Bycampus. Trondheim kommune har gjennom nettverket Nordic City Network lenge arbeidet med hvordan dette området utvikles videre. En stor nordisk konferanse i mai 2015 hadde Trondheims bycampus som tema. Det vil innenfor dette delprosjektet være et mål å fortsette det nordiske samarbeidet rundt utvikling av kunnskapsbydeler. Følgende aktiviteter vil bli vektlagt i 2015/2016: 1. Arena Bycampus etablering av en konstellasjon som sikrer god forankring og sikrer en god utvikling i tråd med NTNU og byens interesser. En rekke aktører er allerede involvert i campusarbeidet gjennom etablerte samarbeidsfora. I det videre arbeidet mot Bycampus vil det være sentralt å få konkretisere mål og premisser for det videre planarbeidet i en tett dialog mellom involverte parter.trondheim kommune samler i dag aktørene i Plangruppa for helhetlig campus- og byutvikling. Dette er et godt utgangspunkt for å videreutvikle samhandlingsarena for planleggingen fremover. 29

32 2. Bokvalitet i Bycampus utarbeide en medvirkningsstrategi som sikrer bred medvirkning og dialog med innbyggerne i området. Hvordan dialogen skjer er et viktig suksesskriterie i et så stort prosjekt, og mange vil bli preget i lang tid framover både gjennom planlegginsgfaser og gjennomføringsfaser. Området sett under ett innholder mange ulike boligtyper og har en stor demografisk spredning. Det er et mål at området skal være et attraktivt sted å leve og bo i tillegg til at det blir lokasjon for hovedtyngden av kunnskapsmiljøene i Trondheim. En målsetning med arbeidet vil være å utvikle og anvende metodikk som sikrer lokal forankring og resulterer i økt bokvalitet, mens man på samme tid gjennomfører en stor byutviklingsprosess. 3. Mobilitet i Bycampus gjennomføre et trafikkseminar i samarbeid med NTNU, Miljøpakken og myndigheter for transportplanlegging. Målsettingen med seminaret er å klargjøre relevante problemstillinger og forutsetninger for framtidige utvikling som kan danne grunnlag for det videre planarbeidet. Dersom flere tusen studenter og ansatte skal relokaliseres til området vil dette påvirke det overordnede trafikksystemet. En samling av NTNU-campus vil innebære en så stor utbygging at det er nødvendig med analyser av hele trafikksystemet. Det er i planfasen en legger grunnlaget for en miljøvennlig transport. Dette innebærer ikke bare trafikksimuleringer for veinettet, men også et arbeid med helheten i transportsystemet i og rundt Bycampus. I dette bildet inngår også løsninger i Elgesetergate, kollektivknutepunkt på Lerkendal, gang- og sykkelforbindelser m.v. Aktiviteten Mobilitet i Bycampus og aktiviteten for Kollektivtrafikkseminar i arbeidsrom Gatelangs kan sees i sammenheng. Delprosjekt 3: Prosesser for bydelsutvikling i Kunnskapsaksen (Byomforming Nidarvoll/Sluppen) ANSVARLIG: TK-Byplankontoret (Øystein Ask) FORSKNING: NTNU ZEN (forutsatt etablering) FOKUS I 2015: Etablere Forum Sluppen i samarbeid med Kjeldsberg utvikling AS, SVV, Miljøpakken m.fl. for å skape et nytt samarbeidsforum Vedlegg: Presentasjon av ZEN Linker: Hvordan transformere et trafikkert mellomland til et bærekraftig (og energinøytralt) bydelssenter og kunnskaps- og teknologipark? Kunnskapsmiljøene er den viktigste premissgiveren for videre vekst i Trondheim. Sterke kunnskapsbaserte byområder har en god kombinasjon av utdanning, forskning, næring og bolig. Rimelige boliger er viktig for å gjøre sentrumsnære områder attraktive for yngre arbeidstakere. Rimelige boliger er også viktig for Trondheims konkurransekraft sammenlignet med andre regioner. Tilgjengelige rimelige lokaler for næring er viktig for oppstart av nye bedrifter. Her finnes det mange muligheter i transformasjonsområder hvor noe av eksisterende bygningsmasse kan utnyttes til slike formål. Prosjektet ser på virkemidler for kunnskapsbasert næringsutvikling og bærekraftig byutvikling på Sluppen. Området har sterke eiendomsaktører, store kunnskapsbaserte næringsbedrifter og 30

33 Trondheims største vegkryss. Hvordan kan det best tilrettelegges for en positiv utvikling som kobler seg på resten av byen? Statens vegvesen er i ferd med å utvikle planer for infrastrukturen på Sluppen. Det planlegges nå en ny Sluppen bro, samt en tunnel til Byåsen som vil knytte østbyen og vestbyen bedre sammen. Med dette og sterkt fokus på trafikkhåndteringen i området blir byomformingsprosjektet en viktig premissutvikler i denne prosessen. Følgende aktiviteter vi bli prioritert i 2015/2016: 1. Forum Sluppen/ Nidarvoll opprettelse av et samarbeidsforum for utvikling av en kunnskapsbydel på Sluppen/Nidarvoll med eiendomsutviklere, vegmyndigheter, fylkeskommune og Trondheim kommune som naturlige parter. Målet med opprettelsen av forumet er å skape en felles forståelse og plattform, tydelige premissavklaringer og god dialog som kan lede til en god utvikling med en god urban funksjonsblanding. Zero Emission Neighbourhoods (ZEN) er lansert som en ny utvikling innenfor forskningsfelt på bærekraftig utvikling. Formålet med satsningen er å utvikle konkurransedyktige produkter og løsninger for eksisterende og nye nabolag/områder som vil lede til markedsopptak av områder som har null utslipp av klimagasser relatert til bygningene og beboernes mobilitet, og som er koblet smart til områdets energisystem. Nidarvoll/Sluppen-området er aktuell som case i denne satsningen. Det påfølgende forskningsarbeidet i satsningen vil gi sterkt fokus på bærekraftige løsninger i byomforminga, og målrettet kunnskapsproduksjon inn mot byplanlegginga. 2. Aktiv stedsanalyse bruke Sluppen/ Nidarvoll som case for å utforske en ny metodikk for stedsanalyse koblet tett til planprosesser. Trondheim kommune vurderer å implementere en metodikk utarbeidet av Oslo kommune der stedsanalyse utarbeides i tidlig fase som skaper bedre og mer forutsigbare planprosesser. Det er relevant å utforske dette som metodikk innenfor Kunnskapsaksen. Delprosjekt 4: Smart cities big data i Kunnskapsaksen ANSVARLIG: FORSKNING: TK-Miljøenheten (Hans-Einar Lundli) NTNU Smart Cities/Smart SEEDS (SCC1) v/annemie Wyckmans NTNU Urban ICT v/ John Krogstie FOKUS I 2015: Smart Cities Big data Workshop Carbon Track and Trace sensorprosjekt Smart Cities Big data Eksperter i team landsby Formålet med prosjektet «Big Data, Kunnskapsaksen og Smart City» er å øke Trondheim kommune sin kompetanse om hvordan Big Data kan benyttes til å utvikle Kunnskapsaksen og konseptet Trondheim SmartCity. Tematisk er det avgrenset til å vurdere hvordan Big Data kan brukes for å optimalisere energibruk i bygg og gi lavere utslipp fra transport. Resultatene fra forprosjektet skal benyttes i arbeidet med revidering av energi- og klimahandlingsplanen, til utvikling av samarbeidet 31

34 med næringslivet i Trondheim (Trondheim SmartCity), og som input i arbeidet med en større EUsøknad om smarte byer. En viktig fremgangsmåte i prosjektet har vært å gjennomføre dialogmøter om Big Data med en rekke bedrifter og kunnskapsmiljøer. Dialogen har gitt Trondheim kommune økt kunnskap om hvordan IKT og Big Data kan bidra i vårt arbeid med å utvikle lavutslippsbyen. Dialogmøtene har også vist at kunnskapsmiljøene og IKT-bedrifter har behov for byproblemstillinger som IKT-verktøyene kan anvendes på. Et av formålene med prosjektet har vært å bruke resultatene i en større EU-søknad om smarte byer. Konkret handler dette om utlysningen Smart Cities and Communities som er en del av Horisont 2020-programmet til EU. Her ba EU om søknader som...identify, develop and deploy replicable, balanced and integrated solutions in the energy, transport, and ICT actions through partnerships between municipalities and industries. Søknadene må levere innovative forslag til hvordan IKT kan brukes som verktøy for å oppnå integrerte løsninger for energibruk og transport i byområder, med vesentlig lavere klimagassutslipp som resultat. Kart som viser de seks byene som deltar i prosjektsøknaden SmartSEEDS : Fyrtårnsbyer: Aalborg (Danmark), Freiburg (Tyskland) og Trondheim Følgebyer: Maribor (Slovenia), Kaunas (Litauen) og Bistrita (Romania) Vi lyktes med å utvikle EU-søknaden SmartSEEDS sammen med Aalborg i Danmark og Freiburg i Tyskland. I hver av disse 3 såkalte fyrtårnsbyene ( lighthouse cities ) er det valgt ut et geografisk område hvor pilotprosjektene som er foreslått i søknaden skal gjennomføres. For Trondheim sin del var det naturlig at Kunnskapsaksen inngår i dette geografiske området, som vist i figuren nedenfor hentet fra søknaden. 32

35 Det geografiske området i søknaden er utvidet i forhold til kunnskapsaksen ( Knowledge Axis ) for å kunne inkludere større boligområder samt for å inkludere noen viktige transportårer. Dialogmøtene vi har gjennomført i forhold til prosjektet Big Data, har i flere tilfeller resultert i konkrete forslag til pilotprosjekter med tilhørende beskrivelser av kostnader og finansieringsmodeller. Det er etablert sterke lokale konsortium i henholdsvis Trondheim, Aalborg og Freiburg, hvor det inngår både store anerkjente bedrifter, sentrale universitets- og forskningsmiljøer, større boligorganisasjoner, men også oppstartsbedrifter med spennende IKT-løsninger. Gjennom samarbeidet med Aalborg og Freiburg har vi også fått innsikt i smarte IKT-løsninger og Big-datametodikk i Danmark og Tyskland. Styrken ved søknaden er også den sterke integreringen mellom pilotprosjektene i de tre byene. Det er sterk konkurranse om å få tildelt midler fra denne Smart Cities-utlysningen til EU. I oktober 2015 vil det bli offentliggjort hvilke konsortier som har kommet igjennom nåløyet til EU. Den økonomiske støtten fra EU vil normalt være i størrelsesorden millioner Euro (cirka 200 millioner kroner) per konsortium. Hvis vi lykkes med søknaden SmartSEEDS vil det med andre ord gi momentum til spennende pilotprosjekter som blant annet tar i bruk Big Data/IKT i forhold til bygninger og transport, og hvor Kunnskapsaksen vil være en viktig del av utprøvingsområdet i Trondheim. Gjennomføringsperioden vil være fem år ( ). Når vi ikke opp i konkurransen, vil vi prøve å finne andre finansieringsløsninger for enkeltelementer i søknaden. Det ble sommeren 2015, som en del av arbeidet med Smart Cities og Big Data, også sendt inn en prosjektsøknad til EU sitt Climate KIC-program og den tilhørende utlysningen Low Carbon City Lab. Programmet Climate- KIC er en satsning som skal bidra til nye innovasjoner (produkter, tjenester, arbeidsplasser) på klimaområdet gjennom et tett offentligprivat samarbeid. Vår prosjektsøknad Carbon Track and Trace fikk i august 2015 innvilget Euro og blir gjennomført i perioden september-desember Carbon Track and Trace er et forprosjekt som skal utforske muligheten for å bruke Big Data og IKT-teknologi til måle klimagassutslippet i Trondheim. Løsninger som vil bli vurdert er teknologi som droner, satellitter, smarttelefoner, sensorer, WIFI basestasjoner med mer. Hovedansvarlig for gjennomføringen av prosjektet er NTNU, og hvor ICLEI og Trondheim kommune er de to andre partnerne. Prosjektet vil blant annet bygge på metodikk og teknologi som er under utvikling av NASA i forbindelse med prosjektet Megacities Carbon Project. Illustrasjon som viser muligheten av å bruke IKT-teknologi (satelitter, sensorer, Big Data) for å måle CO2-utslippet fra veisystemet i Los Angeles (kilde: NASA Jet Propulsion Laboratory) 33

NOTAT. Til: Ungdommenes Bystyre. Byplankontoret v/nadja Sahbegovic. Orientering om En blå tråd

NOTAT. Til: Ungdommenes Bystyre. Byplankontoret v/nadja Sahbegovic. Orientering om En blå tråd NOTAT Til: Ungdommenes Bystyre -17 () Fra: v/nadja Sahbegovic Orientering om En blå tråd Trondheim kommune er i gang med prosjektet En blå tråd, og ønsker å informere Ungdommenes bystyre om tiltak som

Detaljer

Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger, Trondheim kommune

Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger, Trondheim kommune Campus- og byutvikling i Trondheim blir tilstrekkelige arealer til et variert boligtilbud ivaretatt? Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger,

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Trondheim i vekst Byomforming og fortettingspolitikk i praksis Foto: Carl-Erik Eriksson Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen Trondheim er attraktiv! Rangeres høyt internasjonalt

Detaljer

Nytt teaterbygg i Stavanger

Nytt teaterbygg i Stavanger NCN Malmø 27.08.2014 Nytt teaterbygg i Stavanger Ellen F. Thoresen, Stavanger kommune Stavanger Norges fjerde største by Samlet areal 67,67 km2 Ca130 000 innbyggere Storbyområdet har ca 240 000 Trondheim

Detaljer

Midtbyen på vei inn i framtida Perspektiver på byen vår

Midtbyen på vei inn i framtida Perspektiver på byen vår Hilde Bøkestad, byplansjef i Trondheim kommune 06.11.2014 Midtbyen på vei inn i framtida Perspektiver på byen vår Foto: Carl-Erik Eriksson Framtidssenario I 2050 har Trondheim 70 000 flere innbyggere Se

Detaljer

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på

Detaljer

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Foto: Geir Hageskal Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen 1 Hvorfor så viktig? Unikt for en by med så store og sentrumsnære areal Gangavstand

Detaljer

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig

Detaljer

DEN GODE KOMPAKTE BYEN

DEN GODE KOMPAKTE BYEN Bykonferansen 16.11.2015_Hilde Bøkestad Byplansjef i Trondheim kommune DEN GODE KOMPAKTE BYEN Foto: Carl-Erik Eriksson Den tette kompakte byen Noen hovedprinsipper for byutvikling i Trondheim Kunnskapsaksen

Detaljer

Syklistenes Landsforening i Trondheim Årsmøte 18. Februar 2015 Stein Løberg Trondheim Parkering

Syklistenes Landsforening i Trondheim Årsmøte 18. Februar 2015 Stein Løberg Trondheim Parkering Syklistenes Landsforening i Trondheim Årsmøte 18. Februar 2015 Stein Løberg Trondheim Parkering www.trondheimparkering.no epost: parkering.postmottak@trondheim.kommune.no Erling Skakkes gt. 40, tlf 72

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de?

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015 Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Øyvind Aarvig, Planavdelingen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

EN BLÅ TRÅD. En del av Plansatsningen mot store byer - foreløpig prosjektskisse, 01.11.2013 1. Foto: Roger Midtstraum

EN BLÅ TRÅD. En del av Plansatsningen mot store byer - foreløpig prosjektskisse, 01.11.2013 1. Foto: Roger Midtstraum EN BLÅ TRÅD Foto: Roger Midtstraum En del av Plansatsningen mot store byer - foreløpig prosjektskisse, 01.11.2013 1 2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING 4 HOVEDMÅL 4 TRONDHEIMS KULTURARV 6 KOMMUNALE STRATEGIER

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Pilotområder og nettverk byomforming

Pilotområder og nettverk byomforming Pilotområder og nettverk byomforming Fokus på offentlig-privat samarbeid og gjennomføring Næringslivet aktivt med Fredrikstad, Skien, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø Pilotområder i byene Nettverkssamlinger

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Norske Arkitekters Landsforbund

Søknadsskjema for Bolyst. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Norske Arkitekters Landsforbund Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Framtidens bygder 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Norske Arkitekters Landsforbund 3. Søknadsbeløp: Kr.1.955.000,- 4. Når skal prosjektet

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

Handlingsprogram for økt byliv

Handlingsprogram for økt byliv Oslo kommune Plan- og bygningsetaten NOTATMAL - OPPSTARTSNOTAT FOR Blankett nr. 48-0305 PLAN/UTREDNING PLANIUTREDNING Blankett nr. 48-0305 Handlingsprogram for økt byliv Oppstartsnotat for plan/utreding

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim

Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim Bakgrunn Formannskapet utfordret i april 2009 de sentrale kollektivselskapene i regionen og byen til å presentere

Detaljer

Kunnskapsaksen i Trondheim Et byutviklingsprosjekt i Plansatsingen for store byer

Kunnskapsaksen i Trondheim Et byutviklingsprosjekt i Plansatsingen for store byer Hilde Bøkestad, byplansjef i Trondheim kommune. Presentasjon i KMD 03.12.2014 i Oslo Kunnskapsaksen i Trondheim Et byutviklingsprosjekt i Plansatsingen for store byer Foto: Carl-Erik Eriksson Bakgrunn

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik Byen som arena for verdiskaping Hammerdalen i Larvik Dagens klassiker var gårsdagens innovasjon. Kreativitet handler ikke bare om å skape noe nytt, men også om å ivareta og bruke det gamle på en god måte.

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

8 millonersbyen Drøm eller realitet? Øyvind Michelsen, fylkesdirektør plan, næring og miljø

8 millonersbyen Drøm eller realitet? Øyvind Michelsen, fylkesdirektør plan, næring og miljø 8 millonersbyen Drøm eller realitet? Øyvind Michelsen, fylkesdirektør plan, næring og miljø Akershus Lite i areal, stor i folketall 556 000 innbyggere i Akershus Oslo og Akershus har 1,1 millioner innbyggere

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Plan 2013. Kan KVU-metodikk brukes for å utvikle regionale planer? Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Plan 2013. Kan KVU-metodikk brukes for å utvikle regionale planer? Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Plan 2013 Kan KVU-metodikk brukes for å utvikle regionale planer? Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Kommunenes forventninger til regionalplan Fylkeskommunens forventning til RP 17.000

Detaljer

Kommuneplanmelding om byutvikling. Regionalt planforum 9. september 2014 Birgitte Kahrs

Kommuneplanmelding om byutvikling. Regionalt planforum 9. september 2014 Birgitte Kahrs Kommuneplanmelding om byutvikling Regionalt planforum 9. september 2014 Birgitte Kahrs Vårt mål Å utarbeide et strategidokument som forklarer hovedprinsippene for den langsiktige byutviklingen. Langsiktig

Detaljer

En by å leve i. gjenbruk av en bydel

En by å leve i. gjenbruk av en bydel En by å leve i gjenbruk av en bydel Utgangspunktet for konkurransen Litt om FutureBuilt på Strømsø Om konkurranseprogrammet Litt om Strømsø Glasiercrack - Snøhetta Del av et nasjonalt ombyggingsprosjekt

Detaljer

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Prosjektbeskrivelse forstudie

Prosjektbeskrivelse forstudie Prosjektbeskrivelse forstudie Planlagt startdato: 01.02.13 Planlagt sluttdato: 30.06.13 Prosjektansvarlig: Jan Erik Innvær Versjon 1.5 1 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Utvikling av attraktivitet og omdømme...

Detaljer

Mange planer de henger sammen

Mange planer de henger sammen Hva skjer i Skien? Mange planer de henger sammen Areal og transportplan for Grenland Bypakke Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for sentrum kommunen Skien 20202 ATP Grenland kommunenes arealdeler:

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk 2014-2017 INNHOLD Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk... - 1-1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planprogrammet...

Detaljer

NTNU S-sak 28/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 26.05.2011 FA/LBU Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 28/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 26.05.2011 FA/LBU Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 28/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 26.05.2011 FA/LBU Arkiv: N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Arealsituasjonen i aksen Studentersamfundet Grensen Hovedbygget. Tilråding:

Detaljer

Nasjonal politikk og FoU-innsats for storbyregionene på planområdet, med vekt på klimautfordringen Avdelingsdirektør Anne Beate Tangen

Nasjonal politikk og FoU-innsats for storbyregionene på planområdet, med vekt på klimautfordringen Avdelingsdirektør Anne Beate Tangen storbyregionene på planområdet, med vekt på klimautfordringen Avdelingsdirektør Anne Beate Tangen Workshop 08.12.14 om Osloregionens klimapolitikk Veien mot lavutslippsamfunnet Regjeringens mål Forsterke

Detaljer

3/15 Handlingsprogram 2015-18: Finansieringstabell og høringsuttalelser. 6/15 Statlige avklaringer av rammer for forhandlig av Bymiljøavtaler

3/15 Handlingsprogram 2015-18: Finansieringstabell og høringsuttalelser. 6/15 Statlige avklaringer av rammer for forhandlig av Bymiljøavtaler MØTEREFERAT Vår dato 25.2.2015 Gjelder: Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken Dato og tid: 4.2.2015, 10:00 13:15 Sted: Ordførerens møterom Til stede: Rita Ottervik, TK Lars Aksnes, SVV Tore Sandvik, STFK

Detaljer

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel Byrådsleder Monica Mæland Antatt befolkningsvekst i Bergensregionen KVU for transportsystemet i Bergensområdet, Statens vegvesen 2011 Bergensprogrammet 31.

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Trondheim Bolig og byplanforening, 21.01.2015 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle Stavanger sentrum

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Innspill vedrørende sak HS-V-044/2011 Campus TØH Hesthagen 1

Innspill vedrørende sak HS-V-044/2011 Campus TØH Hesthagen 1 Innspill vedrørende sak HS-V-044/2011 Campus TØH Hesthagen 1 Innspill vedrørende sak HS-V-044/2011 Campus TØH Hesthagen 2 Innspill vedrørende sak HS-V-044/2011 Campus TØH Hesthagen 3 Ordføreren HiST Høgskolen

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning OVERORDNET STRATEGI Kunnskap framtid verdiskapning Visjon Førstevalget for forskning og kunnskapsbasert næringsliv. Formål Kunnskapsbyen Lillestrøm (KL) skal være en pådriver og utvikler for bedring av

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media. Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer

Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media. Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer Korrigering vedr. sak 110/08: Best på service i Norge Fredrikstad, 20.06.2008

Detaljer

Juniorakademiet forprosjekt (Ref #6685f678)

Juniorakademiet forprosjekt (Ref #6685f678) Juniorakademiet forprosjekt (Ref #6685f678) Søknadssum: 150 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Vestre Toten folkebibliotek

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

Midt-Nordens Logistikknutepunkt Det helhetlige grepet DESEMBER 2010 JSTARKITEKTER AS

Midt-Nordens Logistikknutepunkt Det helhetlige grepet DESEMBER 2010 JSTARKITEKTER AS Midt-Nordens Logistikknutepunkt Det helhetlige grepet DESEMBER 2010 JSTARKITEKTER AS Stjørdal havn Mulig transformasjonsområde 3 Trondheim lufthavn,værnes Mulig transformasjonsområde 1 Mulig transformasjonsområde

Detaljer

Kommunedelplan for kunst og kultur

Kommunedelplan for kunst og kultur Kommunedelplan for kunst og kultur Foto: Helén Geir Hageskal Eliassen Ny planstrategi i Trondheim kommune vedtatt 06.12.2012 Planbehov for kultur. 1. Plan for kunst og kultur 2. Kulturminneplan Et levende

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Oslo. 25. Mai 2013

Strategi for samarbeid mellom Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Oslo. 25. Mai 2013 Strategi for samarbeid mellom Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Oslo 25. Mai 2013 Bakgrunn De tre høgskolene Norges Musikkhøgskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen

Detaljer

universell utforming som strategi i tidligfase

universell utforming som strategi i tidligfase universell utforming som strategi i tidligfase Arkitektkonkurranser og Arkitekturkonkurranser 09.04.2013 1 Lovverk Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2008-06-20) Lov om forbud mot diskriminering

Detaljer

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Boligplanlegging i by 2012 Dagny Marie Bakke Seniorarkitekt Husbanken, Region Sør. 17 oktober 2012 17. okt. 2012 1 Regionkontorene i Husbanken -

Detaljer

Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål

Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål Adm. & politiske prosesser Vekting av kollektivtrafikk Innholdet i pakken Hva M&R kan lære Henning Lervåg Prosjektleder Trondheim kommune

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

Kommuneplanen samfunnsdel

Kommuneplanen samfunnsdel Byutviklingskomiteen 10.3.2016 Hilde Bøkestad Byplansjef itrondheim kommune Kommuneplanen samfunnsdel Foto: Carl-Erik Eriksson Plan- og bygningslovens formål Fremme bærekraftig utvikling til beste for

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Bilfri søndag i Stavanger Mobilitetsplaner i bedrifter

Bilfri søndag i Stavanger Mobilitetsplaner i bedrifter Bilfri søndag i Stavanger Mobilitetsplaner i bedrifter Christin Berg Rådgiver Kommunalavdeling byutvikling, transportplan Christin.Berg@stavanger.kommune.no Møte mobilitetsuka 2011, Oslo 10/6-2011 Bilfritt

Detaljer

PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025

PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025 PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025 2 Prosjektnavn: SAMARBEID OM RULLERING AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR INDRE ØSTFOLD 2015-2025 Prosjektets formål

Detaljer

Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO

Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO MÅL OG STRATEGIER Byrådet vedtok 30.6.05 (byrådsak 1185/05) å igangsette prosjektet Levende Oslo. Det forutsettes i saken at: prosjektet skal videreutvikle

Detaljer

Områdeløft Trosterud/Haugerud

Områdeløft Trosterud/Haugerud Bydel Alnas Prosjektutviklingsmodell Plan for prosjektutvikling Prosjektdata Eventuelt prosjektnummer: 2014001167 Oppdragsgiver: Bydel Alna Prosjektnavn: Områdeløft Trosterud/Haugerud Prosjektfase (forstudie,

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Kommuneplanmelding om byutvikling. Frokostseminar Næringsforeningen 01.10.2014

Kommuneplanmelding om byutvikling. Frokostseminar Næringsforeningen 01.10.2014 Kommuneplanmelding om byutvikling Frokostseminar Næringsforeningen 01.10.2014 Vårt mål Å utarbeide et robust strategidokument som forklarer hovedprinsippene for den langsiktige byutviklingen. Langsiktig

Detaljer

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Informasjonsmøte Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Program 10.00-10.30 Kaffe og frukt 10.30-11.45 Gjennomgang av tjenesten og utlysningen v/ Per Øyvind

Detaljer

Erfaringer fra byprosesser - Langsiktige areal- og transportløsninger. 27.08.15 - Kongsvinger Paul Berger Statens vegvesen Region øst

Erfaringer fra byprosesser - Langsiktige areal- og transportløsninger. 27.08.15 - Kongsvinger Paul Berger Statens vegvesen Region øst Erfaringer fra byprosesser - Langsiktige areal- og transportløsninger 27.08.15 - Kongsvinger Paul Berger Statens vegvesen Region øst Hva kommer først! Arealbruk eller transportløsninger? Hva gjør vi?

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014

DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014 [9 jffi l2b DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT v] Y _ iii Statsråden Telemark fylkeskommune Postboks 2844 3702 SKIEN Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014 Godkjenning av regional

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23.

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. september 2014: «Endring av reisevaner» Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy Eva Larsen Statens vegvesen Region

Detaljer

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 25.2.11 VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 Notatet bygger på rapport dat. 20.10.10 - fase 1. 15.12.2010 INNLEDNING Formålet med handelsprosjektet er å forene lokale utviklingsinteresser

Detaljer

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet Island 7. september 2012 Maja Cimmerbeck og Astri Taklo Miljøseksjonen Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Regjeringen lanserte

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12 UTVIKLINGSPLAN 2013-17 Rådmannsforum 22.08.12 Innhold: 1 Hensikt 2 Programområder: 2.1 P1: Strategisk næringsutvikling 2.2 P2: IKAP og andre utviklingsoppgaver 2.3 P3: Profilering/kommunikasjon/påvirkning

Detaljer

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier.

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier. Prosjektbeskrivelse SAK (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) som verktøy til utvikling av veien til Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder 1. Innledning Det er igangsatt mange initiativ med

Detaljer

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Versjon 3.1.2 OM-3015 Side 1 av 6 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Anskaffelsens formål... 3 1.2 Anskaffelsens verdi og innhold...

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER FAGDAG OM HELHETLIG BOLIGBYGGING I SAMARBEID MED HUSBANKEN 10.03.2016 Eli Nakken Lundquist, Buskerud fylkeskommune HVA ER BY- OG

Detaljer

MØTEREFERAT. Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken. Dato og tid: 20.03.2013, 10:00 14:00. Saksliste. Godkjenning av referat fra møte 14.12.

MØTEREFERAT. Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken. Dato og tid: 20.03.2013, 10:00 14:00. Saksliste. Godkjenning av referat fra møte 14.12. MØTEREFERAT Vår referanse Vår dato 25.04.2013 Gjelder: Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken Dato og tid: 20.03.2013, 10:00 14:00 Sted: Ordførerens møterom Til stede: Referent: Rita Ottervik, TK Tore

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Vi har en plan Gjennom medvirkning

Vi har en plan Gjennom medvirkning Vi har en plan Gjennom medvirkning Utfordringer Harstad har 23.423 innbyggere 1.1.2011. Befolkningsstatistikken viser at fra 2006 til 2010 har Harstad tapt 319 innbyggere mellom 20-44 år, 220 av disse

Detaljer

Ny energi rundt Damsgårdssundet - et praksisområde for bærekraftig byutvikling

Ny energi rundt Damsgårdssundet - et praksisområde for bærekraftig byutvikling Ny energi rundt Damsgårdssundet - et praksisområde for bærekraftig byutvikling Prosjektperiode 2007-2012 Bente Florelius, seniorarkitekt. Bergen kommune Bergen sjøfront - transformasjon Utvikle attraktive

Detaljer

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen: Mål og kriterier «Bybanen i Bergen introduserer et nytt, synlig

Detaljer

«Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13

«Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13 «Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13 Forretningsidé Visit Trondheim Visit Trondheim er destinasjonsselskapet for organisasjoner,

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Sauherad kommune 3. Søknadsbeløp: 950.000

Detaljer

Hvorfor trenger vi Sustainable Urban Mobility Plans?

Hvorfor trenger vi Sustainable Urban Mobility Plans? Hvorfor trenger vi Sustainable Urban Mobility Plans? Strukturelle tiltak i norske byer Tore Leite NVTF Østlandet, Oslo - 10. mars 2015 2 Byregionene vokser og utfordringene for å sikre grønn transport

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Strategisk plattform 2014

Strategisk plattform 2014 Strategisk plattform 2014 De politiske føringene fra Stortinget, regjeringen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet i statsbudsjett og tildelingsbrev gir rammene for Husbankens strategiske plattform.

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Miljøpakken for transport i Trondheim Mål Resultat så langt Hva skjer framover Organisering September 2014 Tore Langmyhr Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram Politiske virkemidler:

Detaljer