Sammenstilling av fylkesmennenes rapportering om klagesaker etter sosialtjenesteloven for 2007

Transkript

1 Landets fylkesmenn DERES REF: / YOUR REF: VÅR REF: / OUR REF: DATO: / DATE: 2008/1307 I ASJ/- 16. september 2008 Sammenstilling av fylkesmennenes rapportering om klagesaker etter sosialtjenesteloven for BAKGRUNN, FORMÅL OG FREMGANGSMÅTE OMFANG AV INNKOMNE KLAGESAKER BEHANDLEDE SAKER BESTEMMELSENE I KAPITTEL 4 (SOSIALE TJENESTER)... 6 OVERSIKT... 6 PRAKTISK BISTAND OG OPPLÆRING... 6 AVLASTNING... 6 STØTTEKONTAKT... 6 PLASS I INSTITUSJON ELLER BOLIG MED HELDØGNS OMSORGSTJENESTER... 7 OMSORGSLØNN... 7 ANDRE BESTEMMELSER ETTER KAPITTEL OMFANG AV SAKER BEHANDLET ETTER KAPITTEL 4 HOS FYLKESMENNENE BESTEMMELSENE I KAPITTEL 5 (ØKONOMISK STØNAD)... 8 OMFANG SAKER BEHANDLET ETTER KAPITTEL 5 HOS FYLKESMENNENE BEHANDLEDE SAKER ETTER ANDRE BESTEMMELSER I SOSIALTJENESTELOVEN HJELPETILTAK OVERFOR RUSMIDDELMISBRUKERE ETTER VEDERLAG FRA DEN SOM MOTTAR YTELSER, ANDRE SAKER UTFALL AV FYLKESMANNENS BEHANDLING AV KLAGESAKENE UTFALL AV KLAGESAKENE ETTER KAPITTEL UTFALL AV KLAGESAKENE ETTER KAPITTEL UTFALL AV KLAGESAKENE ETTER ANDRE BESTEMMELSER FYLKESMANNENS BEGRUNNELSE FOR Å OPPHEVE VEDTAK OG SENDE SAKER TILBAKE TIL KOMMUNEN TIL NY BEHANDLING FYLKESMANNENS BEGRUNNELSE FOR Å ENDRE VEDTAK BEHANDLINGSTID FOR KLAGESAKER HOS FYLKESMANNEN UBEHANDLEDE SAKER VED UTGANGEN AV Statens helsetilsyn Norwegian Board of Health Supervision Pb 8128 Dep, NO-0032 OSLO Norway Tlf.: (+47) Faks: (+47) E-post/ postmottak@helsetilsynet.no Internett: Besøksadresse/Street address: Calmeyers gate 1 Org. nr.:

2 2 10. AVSLUTTENDE BETRAKTNINGER Bakgrunn, formål og fremgangsmåte I dette brevet gir Statens helsetilsyn en oppsummering av fylkesmennenes behandling av klagesaker etter sosialtjenesteloven i Innholdet bygger på innsendte skjemaer - Rapportering av klagesaker etter sosialtjenesteloven - med frist , jf. Statens helsetilsyns embetsoppdrag til fylkesmennene av Som vedlegg følger tabeller med fullstendig tallmateriale. Tabeller og figurer er også tilgjengelig på intranettet Losen og Statens helsetilsyns nettsted. Brevet er ment å gi fylkesmennene en sammenstilt tilbakemelding om klagesakene etter sosialtjenesteloven for 2007, årlig utvikling fra 1995 og forholdet mellom embetene. Statens helsetilsyn har tidligere besluttet at klagesakene etter sosialtjenesteloven skal inn i Register for rettighetsklager og tilsynssaker (RegRoT). For nærmere informasjon om hva som er aktuelt å ta inn i et slikt register vises til vedlegg til høringsbrev av 5. juni Situasjonen i og mellom kommunene fanges ikke opp i rapporteringen, heller ikke forholdet mellom vedtak og klagesaker, for eksempel hvor mange påklagede vedtak som sluttbehandles i kommunen og derfor ikke blir sendt Fylkesmannen. Kjennetegn ved klagerne, som kjønn og alder, innholdet i klagesakene og årsaker til at klagene er fremmet framkommer ikke av materialet. Dermed blir det heller ikke mulig å analysere om ulikhet i andelen saker og utfallet av behandlingen skyldes forhold ved klagerne, i kommunene og/eller hos fylkesmennene. Statens helsetilsyn har i gang et prosjekt, kalt Rettighetsklageprosjektet, som vil pågå ut Som del av prosjektet ble det 2. juni 2008 godkjent egen veileder for behandling av klagesaker etter kapittel 4 i sosialtjenesteloven. I tillegg skal det utarbeides retningslinjer for behandling av klagesaker etter andre bestemmelser i sosialtjenesteloven. Sammenstillingen av tallmaterialet innebærer en videreføring av den registreringen som departementet har foretatt fra sosialtjenesteloven trådte i kraft i 1993, og som Statens helsetilsyn overtok ansvaret for etter Sosialdepartementets brev av Departementets intensjon med rapporteringen var da den ble iverksatt, å få kunnskap om praktiseringen av loven. I sosialtjenesteloven 2-5 bokstav a og b heter det: Departementet skal føre tilsyn med at loven og forskriftene og andre bestemmelser som gjelder for tjenester og tiltak etter denne loven, blir anvendt riktig og på en måte som fremmer lovens formål på en god og hensiktsmessig måte. Departementet skal sørge for at erfaringene med loven blir vurdert, og at det blir gjennomført nødvendige endringer i regelverket. Grunnet departementets behov for informasjon om lovpraktiseringen, inneholdt rapporteringen de første årene flere data om situasjonen i kommunene - tilgjengelighet, åpningstid, antall vedtak og andre tema ved praktiseringen av loven. I en del år omfattet rapporteringen også fylkesmennenes tilsyn etter sosialtjenesteloven. Tilsynene har de siste årene vært ivaretatt i en egen rapportering, og rapporteringen er nå avgrenset til klagesakene og Fylkesmannens håndtering av disse.

3 3 De første årene etter at sosialtjenesteloven trådde i kraft og fylkesmennenes registrering startet, manglet rapportering fra enkelte fylkesmenn og det var mangler i det innsendte materialet. Data fra 1993 og 1994 er derfor ikke med i oversikten. Analysen av materialet foregår i hovedsak etter to dimensjoner: utvikling over tid og variasjon mellom embetene. For å redusere effekten av tilfeldige forhold i 2007, for eksempel som følge av spesielle saker eller fylkesmennenes behandlingskapasitet, er det noen steder samlet data fra flere år når embetene sammenlignes. Det gjelder ved presentasjon av klagebehandlingens utfall og begrunnelser for utfall. Få saker, særlig i fylker med få innbyggere og for klagesakene etter sosialtjenestelovens kapittel 4, gjør at oversikt for 2007 er supplert med tilsvarende materiale fra For fylker med lavt innbyggertall kan likevel tallgrunnlaget være så lavt at det ikke kan trekkes sikre slutninger av materialet. Variasjoner må primært ses som tendenser. For å kunne sammenligne klageomfang i fylker med ulikt befolkningsgrunnlag, har vi standardisert tall på fylkesnivå 1 med befolkningstall per Også der det er tatt med tall fra tidligere år, er befolkningstallet per brukt som referanse. Vi har valgt å vise landsgjennomsnitt. Dette må ikke oppfattes som et uttrykk for riktig omfang eller behandling. Landsgjennomsnitt er tatt med for at fylkesmennene lettere skal kunne vurdere situasjonen i fylket og egen praksis. I brevet sondres det mellom antall, omfang og andel. Antall brukes om absolutte tall. Dette tallet påvirkes selvfølgelig av hvor folkerike fylkene er. Omfang betegner her antall per 1000 innbyggere, for bedre å kunne sammenligne fylkene/embetene. Andel er prosentandel, for eksempel andelen stadfestede vedtak av det totale antallet behandlede vedtak/saker. Som nevnt gir datamaterialet lite grunnlag for å forklare forskjeller eller avgjøre variasjoner mellom fylker/embeter. Ulikhet kan skyldes tilfeldigheter, systematiske forskjeller i registrering, eller innholdsmessige forskjeller i saker og behandling av sakene. Den store variasjonen mellom embetene på enkelte områder, gir likevel indikasjoner om at det er ulikheter i behandlingen av klagesakene som det er grunn til å gå inn i og harmonisere behandlingen av. Slikt arbeid inngår i Rettighetsklageprosjektet. 2. Omfang av innkomne klagesaker I perioden ble ikke antall innkomne saker registrert, bare behandlede saker. Fra år 2000 er også innkomne saker registrert, men først fra 2002 finnes tall fra alle embetene. Sammenstillingen av dataene tyder på at antall innkomne saker har ligget relativt stabilt mellom 6000 og 7000 fra De to første årene etter lovens iverksetting var antallet høyere, med omtrent 9000 saker i Figur 1 nedenfor viser at det har vært en nedgang i antall innkomne klagesaker de siste årene. Mye tyder på at nedgangen særlig gjelder reduksjon i antallet klagesaker om økonomisk stønad. Nedgangen kan skyldes: færre stønadsmottakere 2 mer fornøyde mottakere mer korrekt saksbehandling i kommunene kommuner som i større grad etterkommer ønsker fra klagerne, for eksempel hvis den økonomiske situasjonen i kommunen er lettere dårligere informasjon om klagemulighetene 1 Tall for er slått sammen. 2 Ifølge Statistisk sentralbyrå fikk personer i 2007 økonomisk stønad, en nedgang på 10 % fra året før.

4 4 at klagerne ikke finner det bryet verdt å klage I rapporteringsskjemaet skal kun klagesaker etter sosialtjenesteloven tas med. Det har vist seg at en del fylkesmenn også har medregnet andre saker som tradisjonelt er behandlet av de samme saksbehandlerne hos fylkesmennene, som for eksempel saker etter forvaltningsloven eller kommunehelsetjenesteloven. Slik feilregistrering har det blitt mindre av de siste årene, og noe av nedgangen kan skyldes mer presis registrering. Figur 1 viser utviklingen av antall innkomne klagesaker for hele landet fra og med Figur 1 Antall innkomne klagesaker etter sosialtjenesteloven i perioden Antall År I figur 2 gis en oversikt over innkomne saker per 1000 innbyggere, fordelt på de 18 fylkesmannsembetene 3. Målt op mot folketallet, var det i 2007 flest innkomne saker i, og, færrest i. Figur 2 Innkomne klagesaker til fylkesmennene i 2007 per 1000 innbyggere Omfang 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Embete 4. Behandlede saker Som anført foran er tallmaterialet fra 1993 og 1994 mangelfullt. Nedenfor følger derfor oversikt over det totale antall behandlede saker for perioden Data fra er slått sammen da klagesakene fra de to fylkene behandles av ett fylkesmannsembete - Fylkesmannen i.

5 5 Figur 3 Antall klagesaker etter sosialtjenesteloven behandlet av fylkesmennene i perioden Antall År Absolutte tall for behandlede klagesaker i 2007 framgår av tabell 2.4 i vedlegget. Over tid vil antall behandlede saker bli styrt av antall innkomne saker. I et enkelt år kan det likevel være betydelig forskjell mellom innkomne og behandlede saker. Mens antall innkomne saker primært avhenger av forhold utenfor fylkesmannsembetene, påvirkes antall behandlede saker også sterkt av kapasiteten hos fylkesmennene. I 2007 ble det behandlet 4980 saker, som er 352 flere enn det kom inn. Tross flere behandlede enn innkomne saker, var det likevel en reell nedgang i antall behandlede saker fra 2006 til 2007 på 7 %. Nedgangen i antall behandlede saker fra 2004 til 2007 har vært på 32 %. I dette brevet sammenligner vi embetene stort sett ved å vise klagesakene målt opp mot befolkningen i fylkene. I figur 4 har vi valgt å vise forholdet mellom innkomne og behandlede klagesaker i 2007 i absolutte tall. Der går det tydelig fram at Fylkesmannen i behandlet desidert flest klagesaker, og flere enn det kom inn i Figur 4 Forholdet mellom antall innkomne og behandlede klagesaker hos fylkesmennene i 2007 Antall Innkomne Behandlede Embete

6 6 4.1 Bestemmelsene i kapittel 4 (sosiale tjenester) Oversikt I 2007 behandlet fylkesmennene totalt 1045 (2006: ) saker etter kapittel 4 i sosialtjenesteloven. I figur 5 framstilles utviklingen av antall saker etter kapittel 4 i tidsforløpet fra Figur 5 Antall klagesaker etter kapittel 4 i sosialtjenesteloven behandlet av fylkesmennene i perioden Antall År Tallmateriale se tabell 2.1 i vedlegget. Praktisk bistand og opplæring I 2007 behandlet fylkesmennene 292 (261) klagesaker om praktisk bistand og opplæring (sotjl. 4-2a), en liten oppgang fra året før. Dette er saker som særlig omhandler tilståelse eller utmåling av det som tradisjonelt betegnes som hjemmehjelp. I bestemmelsen inngår også klager om brukerstyrt personlig assistanse (BPA). 124 (75) av sakene gjaldt slik assistanse. BPA kom inn i loven i Gjennom rundskriv I-15/2005 ble ordningen utvidet til også å omfatte personer som ikke kan ivareta brukerstyringen selv. Av rapporteringen går det ikke fram om dette har innvirket på omfanget. Men veksten fra 2006 til 2007 på 65 % er påfallende stor. Avlastning Det ble behandlet 150 (146) saker om avlastning, jf. sotjl. 4-2b, omtrent tilsvarende som i Avlastningstiltak er aktuelt for alle som har tyngende omsorgsarbeid, og gjelder dermed både personer med omsorgsplikt for barn og personer som er frivillige omsorgsytere (ektefeller, samboere o.a.). Avlastning er en tjeneste som primært rettes mot omsorgsyteren, i motsetning til korttidsopphold i institusjon, som er rettet mot den pleie- og omsorgstrengende. Avlastning skal være gratis. Støttekontakt 161 (164) av klagesakene gjaldt støttekontakt, jf. sotjl. 4-2c. Heller ikke for denne tjenesten har det skjedd noen vesentlig endring i klageantall de siste årene. Støttekontakt kan både ytes til barn og voksne for å gi en meningsfull fritid. Ofte ytes slik tjeneste til utviklingshemmede og funksjonshemmede, men det er ikke data om hva klagene omfatter og hvem de gjelder. 4 Tall i parentes viser gjennomgående data fra 2006.

7 7 Erfaringer fra det landsomfattende tilsynet i 2007 med avlastnings- og støttekontakttjenester framgår av Rapport fra Helsetilsynet 4/2008 Avlastning og støttekontakt tjenester med betydning for et bedre liv!. Plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester Fylkesmennene behandlet 22 (27) saker etter sotjl. 4-2d. Dette kan gjelde plass i institusjoner eller boliger med heldøgns omsorgstjenester. De fleste klagesakene etter denne bestemmelsen har handlet om opphold i institusjoner for rusavhengige. Etter rusreformen omhandler bestemmelsen kun institusjoner for rusavhengige utenfor spesialisthelsetjenesten. I tillegg gjelder bestemmelsen boliger med heldøgns omsorgstjenester, som kan være aldershjem, barneboliger, private forpleiningssteder eller andre former for private boliger med heldøgns omsorgstjenester. Omsorgslønn Fylkesmennene behandlet 400 (382) saker om omsorgslønn, jf. sotjl. 4-2e. Dette er den enkeltbestemmelsen i kapittel 4 som har flest klagesaker. Det har vært en jevn vekst i antall slike klager gjennom flere år. Klagesakene om omsorgslønn har blitt ansett som kompliserte og tidkrevende å behandle fordi regelverket er skjønnspreget og sakene ofte komplekse. Andre bestemmelser etter kapittel 4 I tillegg til klager som gjelder tjenester nevnt i 4-2a-e, kan det være andre klager etter kapittel 4. Eksempler på slike klager er krav om vedtak om tiltak for å lette omsorgsbyrden til pårørende ved særlig tyngende omsorgsarbeid ( 4-4), midlertidig husvære ( 4-5), og fra 2004 krav om individuell plan ( 4-3a). Totalt er det registrert 20 (26) klagesaker etter andre bestemmelser. Disse 20 sakene er ikke fordelt på sakstyper. Omfang av saker behandlet etter kapittel 4 hos fylkesmennene Det er stor variasjon mellom embetene i antall behandlede klagesaker etter kapittel 4 ett enkelt år, sett i relasjon til befolkningsgrunnlaget i fylket. I figur 6 bygger sammenligningen derfor ikke kun på saker fra 2007, men på saker fra en lengre periode for å justere for årlige variasjoner og se mer varige trekk. Figuren viser omfang klagesaker fylkesmennene behandlet etter kapittel 4 i perioden , per 1000 innbyggere i fylkene 5. Figur 6 Behandlede klagesaker etter kapittel 4 i perioden per 1000 innbyggere 3,0 2,5 Omfang 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Embete 5 Omfang, dvs. det totale antall behandlede saker i perioden målt opp mot folketallet per

8 8 Figur 6 viser at fylkesmennene i,,, og har størst omfang behandlede saker etter kapittel 4 i perioden Disse embetene har behandlet over 2,3 saker per 1000 innbyggere 6. Færrest behandlede finner vi i,, Sør- og, som alle har behandlet under 1,5 sak per 1000 innbyggere. Fylkesmannen i har i syvårsperioden behandlet dobbelt så stort omfang saker som Fylkesmannen i etter kapittel 4. Tallmateriale for 2007 se tabell 2.1 i vedlegget. 4.2 Bestemmelsene i kapittel 5 (økonomisk stønad) I 2007 behandlet fylkesmennene 3726 (2006: 4068) saker etter kapittel 5. Dette utgjør 75 % av det totale antallet klagesaker etter sosialtjenesteloven. Alle saker etter kapittel 5 handler om økonomisk stønad. Paragraf 5-1 omfatter stønad til livsopphold. I særlige tilfeller kan sosialtjenesten ha plikt til å yte stønad etter 5-2. Tidligere ble det i rapporteringen skilt mellom saker etter 5-1 og 5-2, men grunnet mangelfull registrering og ulik registreringspraksis, er disse sakene fra og med 2004 slått sammen. Statens helsetilsyn har vært opptatt av å få til en formålstjenlig inndeling av sakene etter 5-1 og 5-2, da disse utgjør så stor andel av sakene etter kapittel 5. Det har vist seg vanskelig å lage en meningsfull inndeling fordi klagetemaene kan være tilfeldige uttrykk for et overordnet ønske om å få økonomisk støtte til å dekke livsoppholdsutgiftene. I 2007 ble det totalt behandlet 3495 (3865) klagesaker etter 5-1 og/eller 5-2. Paragraf 5-3 har en bestemmelse om at sosialtjenesten kan stille vilkår for tildeling av økonomisk stønad. Samlet ble det i 2007 registrert 26 (33) saker der klagetemaet var innholdet i vilkåret og/eller at den økonomiske stønaden ble redusert fordi vilkåret angivelig ikke var oppfylt. Dette er lavt sett ut fra den oppmerksomhet bruken av vilkår er blitt viet ved tildeling av økonomisk sosialhjelp. Muligens inngår en del klagetema om vilkår blant klagene registrert under 5-1 og 5-2. Økonomisk stønad kan etter 5-4 gis som bidrag, lån, garanti for lån, eller varer og tjenester. I materialet kan det derfor være alt fra klager på lånebetingelser til klager på at økonomisk stønad i akuttsituasjoner er tilstått som varer og tjenester / rekvisisjoner. Det ble i 2007 registrert 22 (28) slike klagesaker. Sosialtjenesten utbetaler stønad i påvente av avgjørelser på søknad om trygdeytelser. Sosialtjenesten kan på visse vilkår ta refusjon i etterbetalt trygd etter sotjl Det ble registrert 100 (125) slike klagesaker. Det er også en egen rubrikk i skjemaet for klager etter andre bestemmelser i kapittel 5. Det kan gjelde klager etter 5-5, 5-6 eller 5-8. Samlet var det 83 (17) slike saker, hvorav 79 behandlet av Fylkesmannen i. Statens helsetilsyn er ikke kjent med hva disse klagesakene handlet om. Nedenfor vises utviklingen av antall saker etter kapittel 5 økonomisk stønad, fra Utgjør samlet for de syv årene, ikke gjennomsnitt per år.

9 9 Figur 7 Antall klagesaker etter kapittel 5 i sosialtjenesteloven behandlet av fylkesmennene i perioden Antall År Tallmateriale se tabell 2.2 i vedlegget. Fra 2004 har det årlig vært relativt stor nedgang i antall klagesaker etter kapittel 5. Ved å sammenligne utviklingen av behandlede klagesaker etter kapittel 4 og 5, finner vi at det fra 2006 til 2007 var en økning på 4 % for klagesaker etter kapittel 4, og en nedgang på 8 % for saker etter kapittel 5. Nedgangen i antall klagesaker etter sosialtjenesteloven de siste årene har i hovedsak dreid seg om saker etter kapittel 5. Unntak er 2005 da det også var sterk nedgang i antall behandlede saker etter kapittel 4. Omfang saker behandlet etter kapittel 5 hos fylkesmennene Omfanget klagesaker behandlet etter kapittel 5 ett enkelt år er så vidt stort at det ikke blir så mange tilfeldige utslag ved sammenligning mellom embetene, som tilfelle er for saker etter kapittel 4. Vi har likevel valgt, i likhet med hva som ble gjort for klagesaker etter kapittel 4, å bruke data fra perioden ved sammenligningen mellom embetene. Figur 8 viser omfanget klagesaker fylkesmennene behandlet etter kapittel 5 i perioden , per 1000 innbyggere i fylkene. 10 Figur 8 Behandlede klageaker etter kapittel 5 i perioden per 1000 innbyggere 8 Omfang Embete Størst omfang behandlede klagesaker etter kapittel 5 finner vi i, og I de fylkene behandlet Fylkesmannen nær 10 saker per 1000 innbyggere i syvårsperioden.

10 10 Fylkesmennene i,,, Sør- og Nord- Trøndelag behandlet færrest. Mens Fylkesmannen i behandlet 9,8 saker etter kapittel 5 per 1000 innbyggere i syvårsperioden, behandlet Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 4,4 slike klagesaker per 1000 innbyggere. Fylkesmennene i og har behandlet mange saker både etter kapittel 4 og 5, mens fylkesmennene i Sør- og har behandlet få etter begge kapitlene. Fylkesmannen i har behandlet mange etter kapittel 4 og få etter kapittel 5 i perioden Behandlede saker etter andre bestemmelser i sosialtjenesteloven Det er spurt spesielt om antall saker behandlet etter to bestemmelser, sotjl. 6-1 og Tidligere ble det også registrert saker behandlet etter sotjl. 7-6, men denne bestemmelsen ble endret fra Fra 2000 har det i skjemaet også vært en rubrikk for andre saker, for å fange opp behandlinger etter andre bestemmelser i sosialtjenesteloven, for eksempel sotjl som gjelder oppholdskommune. Hjelpetiltak overfor rusmiddelmisbrukere etter 6-1 Sosialtjenesteloven kapittel 6 regulerer særlige tiltak overfor rusmiddelmisbrukere. Paragraf 6-1 omhandler hjelpetiltak. Bestemmelsen må sees i sammenheng med tiltak regulert i kapittel 4. Mens kapittel 4 kan gjelde hjelpebehov som har oppstått som følge av misbruket av rusmidler, inneholder kapittel 6 hjelpetiltak rettet mot selve misbruket. Av rapporteringen framgår ikke hvor mange saker etter kapittel 4 som gjelder rusmiddelmisbrukere, hvordan kommunene og fylkesmennene skiller saker i 4-2 og 6-1 for denne gruppen, og hva sakene etter 6-1 primært handler om. Muligens gjelder disse sakene hjelpetiltak i forbindelse med legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og dekning av opphold i private institusjoner for rusmiddelmisbrukere, jf. 4-2d. I 2007 ble det behandlet 50 (45) saker etter 6-1. Vederlag fra den som mottar ytelser, 11-2 Paragraf 11-2 handler om vederlag for tjenester både i og utenfor institusjon. Det er to relevante forskrifter. Den ene er forskrift om vederlag utenfor institusjon, den andre gjelder vederlag for opphold i institusjon. Forskriftene er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven, og Fylkesmannen har vært klageinstans fra forskriftene ble gjort gjeldende. Bare klager etter sotjl skal registreres. I 2007 ble det registrert 32 (111) saker behandlet etter Den kraftige nedgangen skyldes antakelig at embetene i mindre grad registrerer klagesaker om vederlag for opphold i sykehjem etter kommunehelsetjenesteloven blant disse sakene. I 2007 var det seks embeter som rapporterte om klagesaker, mot tolv i Andre saker Dette er i rapporteringsskjemaet en sekkerubrikk for saker som ikke kan registreres andre steder. Det gjelder blant annet saker etter 10-1 (oppholdskommunenes ansvar) og saker om utenlandske statsborgeres rett til sosialhjelp, jf. kap. 1 i forskrift til sosialtjenesteloven. Samlet ble det i 2007 behandlet 127 (121) slike saker, hvorav 89 fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Fylkesmannen i har tidligere opplyst at mange av sakene gjelder klager eller avgjørelser etter forvaltningsloven, særlig 36 om dekning av saksomkostninger. Enten gjelder det behandling av krav rettet mot Fylkesmannen eller

11 11 behandling av avslag på slikt krav rettet mot kommunen. Av rapporteringsskjemaet er det ikke lagt opp til at slike saker skal registreres. I 2007 ble det totalt registrert 209 (277) klagesaker etter andre bestemmelser i sosialtjenesteloven enn kapittel 4 og 5. Den gradvise nedgangen i antall registrerte saker, skyldes antakelig at saker som ikke er klagesaker etter sosialtjenesteloven, men andre saker som Fylkesmannen får overført fra sosialtjenesten, i større grad er luket bort. Veksten fra 2000 til 2001 skyldes sannsynligvis endring i registreringsskjemaet. Figur 9 Antall klagesaker etter andre bestemmelser enn kapittel 4 og 5 i sosialtjenesteloven behandlet av fylkesmennene i perioden Antall År Tallmateriale se tabell 2.3 i vedlegget 5. Utfall av Fylkesmannens behandling av klagesakene Under dette kapitlet beskrives hva som blir utfallet av klagebehandlingen. Ifølge forvaltningsloven 34 første ledd er hovedregelen at en sak skal avvises dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger. Avvisning er dermed en konklusjon forut for behandlingen. Praksis i den tiden registreringen har foregått har likevel vært at avviste saker er registrert som et utfall av klagebehandlingen. Tas saken under realitetsbehandling kan Fylkesmannen treffe nytt vedtak, dvs. å endre eller stadfeste kommunens vedtak, eller oppheve vedtaket og sende saken tilbake til helt eller delvis ny behandling. I Veileder i behandling av klagesaker etter sosialtjenesteloven kap. 4, godkjent 2. juni , er det brukt betegnelsene endring, stadfesting og oppheving. I denne rapporten har vi valgt å bruke betegnelsene i veilederen, selv om de avviker noe fra betegnelsene i registreringsskjemaet 8. Fylkesmennenes avgjørelser er et resultat av forhold både ved sakene som kommer inn og fylkesmennenes egen behandling. Kommunenes saksbehandling, innvilgelsespolicy, klagesakspolicy og kompetanse virker inn på omfanget av, innholdet i og type saker som oversendes Fylkesmannen til behandling. Videre kan fylkesmennene indirekte påvirke sakene gjennom råd, veiledning og informasjonsvirksomhet, og gjennom kompetansetiltak overfor den kommunale sosialtjenesten. Utfall av klagesaksbehandlingen kan dermed være preget av mange faktorer både i kommunene og hos fylkesmennene, i tillegg til andre forhold som virker inn på om personer påklager vedtak. 7 Internserien 8/2008, Statens helsetilsyn. 8 Registreringsskjemaet opererer med utfallene: omgjøring, oppheving, stadfesting og avvisning. I Systematisk sammenligning av fylkesmennene (Sysam), brukes betegnelsen medhold. At Fylkesmannen endrer et vedtak innebærer at klager får medhold (helt eller delvis). Når et vedtak oppheves og saken sendes tilbake til ny behandling kan det sies at klager får prosessuelt medhold ved at Fylkesmannen framholder at noe er feil. Men det er ikke gitt at kommunen gjennom ny behandling kommer til endret resultat og at klager får materielt medhold.

12 12 Ut fra innrapportert materiale er det ikke mulig å fastslå grunnlaget for ulikt utfall ved behandlingen. Forskjeller mellom embetene kan nettopp skyldes at sakene er ulike. Forskjellene kan også skyldes ulik registreringspraksis og ulikt innhold i endringer og opphevinger. Som det framgår nedenfor, særlig når det gjelder klagesakene etter kapittel 4, er forskjellene mellom embetene likevel så store at det er vanskelig å forstå dette bare som ulikhet i tema og innhold. Tabeller og figurer gir uansett ikke noen indikasjon om hva som er rettsriktige avgjørelser. En nærmere drøfting av disse forholdene, er gitt i Veilederen i behandling av klagesaker etter sosialtjenesteloven kap. 4 og i Klager på økonomisk stønad, Rapport fra Helsetilsynet 6/2007. Ved å se på utfall av det totale antall klagesaker fylkesmennene behandlet i 2007 går det fram at 73 %, eller nær ¾ av de kommunale vedtakene ble stadfestet. 14 % av vedtakene ble endret, 11 % av vedtakene ble opphevet og sakene sendt tilbake til kommunen til ny behandling, og 2 % av sakene ble avvist. Prosentfordelingen i 2007 framgår av figur 10, tallmaterialet av tabell 3 i vedlegget. Figur 10 Utfall av fylkesmennenes behandling av klagesaker etter sosialtjenesteloven i % 11 % 14 % Opphevet Endret Stadfestet Avvist 73 % Utfall av klagesakene etter kapittel 4 Totalt ble det behandlet 1045 (1006) klagesaker etter kapittel 4 i sosialtjenesteloven. 38 (22) av sakene ble avvist, eller 4 % (2 %). 200 (234) vedtak ble opphevet og sakene sendt tilbake til ny behandling, dvs. 19 % (23 %). 229 (209) vedtak ble endret, som utgjør 22 % (21 %), og 578 (541) av vedtakene, eller 55 % (54 %) ble stadfestet. Figur 11 viser utfallene av de behandlede klagesakene etter kapittel 4 i Figur 11 Utfall av Fylkesmannens behandling av klagesaker etter kapittel 4 i sosialtjenesteloven i % 19 % 55 % 22 % Opphevet Endret Stadfestet Avvist

13 13 Veileder i behandling av klagesaker etter sosialtjenesteloven kap. 4 forelå ikke da fylkesmennene i 2007 behandlet klagesakene som er omhandlet i denne rapporten. Et sentralt tema i veilederen er forholdet mellom endring og oppheving av vedtak. Vi har derfor nedenfor valgt å fremstille forskjellene mellom embetene i utfallet av sakene i 2007, behandlet etter kapittel 4 i sosialtjenesteloven. Formålet er at fylkesmennene skal kunne vurdere utfall i lys av den nye veilederen. Det lave antallet medfører at enkeltavgjørelser får kraftig utslag i figuren. En rekke andre faktorer enn fylkesmennenes behandlingspraksis virker inn på fordelingen mellom stadfestede, opphevede, endrede og avviste vedtak. Av den grunn er det ikke mulig å trekke noen slutning om hvilken policy embetene har hatt ut fra fordelingen av sakene i Da veilederen er utarbeidet for klagesaker etter kapittel 4, har vi valgt å vise utfallet av saker etter kapittel 4 og 5 atskilt. Saker etter andre bestemmelser i sosialtjenesteloven er så få at disse ikke er tatt med. Heller ikke er avviste saker tatt med da disse utgjør så liten andel av saksantallet, 4 % for saker etter kapittel 4 og 2 % for saker etter kapittel 5. Figur 12 Utfall av fylkesmennenes klagesaksbehandling etter kapittel 4 i sosialtjenesteloven i % 80 % Opphevet Endret Stadfestet Prosent 60 % 40 % 20 % 0 % Embete I 2007 var det Fylkesmannen i som opphevet flest vedtak, fulgt av fylkesmennene i, og. Alle embetene opphevet over 30 % av vedtakene. Fylkesmennene i,,, og, endret over 30 % av vedtakene i 2007, hvorav Fylkesmannen i 45 %. er embetet som stadfestet flest vedtak, fulgt av,,, og. var embetet som stadfestet færrest, fulgt av og. Som anført foran er tallmaterialet lite. Vi har derfor i figur 13 valgt å vise utfall for perioden , for å se utfallet i 2007 opp mot prosentfordelingen i den forutgående seksårsperioden 9. 9 Ved framstillingen av omfang foran, er tallmaterialet for perioden slått sammen. Når det gjelder utfall, har vi valgt å se data fra 2007 opp mot situasjonen tidligere år. Vi har derfor valgt å presentere dataene for (ikke ), for å unngå at utfall i 2007 skal virke sterkt inn på grunnlaget vi sammneligner med.

14 14 Figur 13 Utfall behandlede klagesaker etter kapittel 4 i perioden Prosent 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Opphevet Endret Stadfestet 20 % 10 % 0 % Embete Som framholdt foran kan det være en rekke årsaker til variasjonen mellom embetene i utfall av klagebehandlingen. Forskjellene mellom enkelte embeter er likevel så iøynefallende at det er vanskelig å forstå dem utelukkende som ulikhet i type saker. Med stor sannsynlighet handler det også om ulik behandling. Dette er en viktig årsak til at det nå er utarbeidet veileder for behandling av klagesaker etter kapittel 4. Fylkesmannen i har i perioden opphevet størst andel vedtak, nesten 50 %. Andre embeter som har opphevet over 30 % er (40 %), Sogn og Fjordane (37 %), (34 %), (33 %), (33 %) og (32 %). som var embetet som opphevet flest vedtak i 2007, opphevet bare 24 % av vedtakene i perioden Det viser at opphevingsandelen for Vest- Agder i 2007 er atypisk. Når det gjelder endring, er det Fylkesmannen i som peker seg ut som embetet som i størst grad endrer vedtak etter kapittel 4, og dermed etterkommer klagen, helt eller delvis. Det skjedde i 53 % av klagene i perioden Andre embeter med relativt stor andel endring av vedtak er (31 %) og (28 %). Det viser at de tre embetene med størst endringsandel i 2007 også endret mest i perioden Lavest andel endrede vedtak i perioden finner vi i (5 %) og (6 %). Fylkesmannen i er embetet med størst andel stadfestede vedtak, 71 %, fulgt av (64 %), (63 %), (59 %) og (58 %). At Fylkesmannen i i 2007 stadfestet flest vedtak bryter med profilen tidligere år. Når vi her har valgt å vie utfall av vedtak relativt stor oppmerksomhet, skyldes det at den nye veilederen legger stor vekt på at Fylkesmannen om nødvendig skal innhente tilleggsdokumentasjon for å sluttbehandle fremfor å oppheve vedtak å sende sakene tilbake til kommunen til ny behandling. I figur 14 har vi valgt kun å se på forholdet mellom opphevede og endrede vedtak, og da for hele perioden , for å vise forskjeller mellom embetene når avvising og stadfesting holdes utenfor. Variasjon mellom embetene ett enkelt år, for eksempel i 2007, kan vise noen trekk ved behandlingen, men det er særlig forskjellene i et lengre tidsperspektiv som gir indikasjoner om forskjellene skyldes behandlingen mer enn tilfeldige forhold ved sakene.

15 15 Da veilederen er laget for kapittel 4-saker, er sammenligningen mellom embetene avgrenset til slike saker. Figur 14 Andel opphevede og endrede vedtak etter kapittel 4 i perioden Embete Opphevet Endret 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Prosent Figuren viser at det er som er embetet som i størst grad har hatt praksis med å oppheve vedtak. Av vedtakene etter kapittel 4 som enten ble opphevet eller endret i syvårsperioden ble 86 % opphevet og 14 % endret. I den andre enden av skalaen finner vi Fylkesmannen i som for vedtak som enten ble opphevet eller endret, opphevet 18 % og endret 82 %. Landsgjennomsnittet var 53 % oppheving og 47 % endring. Til sammenligning var forholdet i 2007 henholdsvis 47 % oppheving og 53 % endring. Utfall av klagesakene etter kapittel 5 Det ble behandlet 3726 (4068) klagesaker etter bestemmelsene i sotjl. kapittel 5. Utfallet av klagebehandlingen framgår av figur 15. Figur 15 Utfall av fylkesmennenes behandling av klagesaker etter kapittel 5 i sosialtjenesteloven i % 9 % 11 % Opphevet Endret Stadfestet Avvist 78 % 2903 (3116), dvs. 78 % (77 %), av sakene etter sotjl. kapittel 5 ble stadfestet. Andelen er langt høyere enn for kapittel 4-saker, og som vi skal se nedenfor er forskjellen mindre mellom fylkesmennene. Samlet ble 348 (457) av vedtakene, dvs. 9 % (11 %), opphevet og sakene tilbakesendt til kommunen til ny behandling. 426 (437) vedtak, eller 11 % (11 %), ble endret. 49 (56) saker ble avvist, dvs. 2 %.

16 16 Figur 16 viser andelen av opphevede, endrede og stadfestede vedtak i 2007 ved de 18 fylkesmannsembetene. Prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Figur 16 Utfall av fylkesmennenes behandling av klagesaker etter kapittel 5 i sosialtjenesteloven i 2007 Embete Opphevet Endret Stadfestet Oversikten viser at det varierer fra 87 % stadfestede vedtak i, og Sør- Trøndelag til 64 % i. Når det gjelder opphevinger, var det fylkesmennene i (26 %), (22 %) og (21 %) som opphevet størst andel, fylkesmennene i og minst med 4 %. Fylkesmennene i og endret størst andel vedtak, henholdsvis 22 og 19 %. Dette var også embetene som endret størst andel i Fylkesmennene i og endret minst andel, henholdsvis 1 og 2 %. Fylkesmannen i endret også den laveste andelen i I figur 17 framstilles prosentandelen opphevinger, endringer og stadfestinger av klagesaker etter kapittel 5 i perioden , som et sammenligningsgrunnlag for utfall i % 90 % 80 % Figur 17 Utfall av fylkesmennenes behandlede saker etter kapittel 5 i perioden Opphevet Endret Stadfestet 70 % Prosent 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Embete Figuren viser at den lave andelen i i 2007 er uvanlig. Tradisjonelt har Fylkesmannen i stadfestet størst andel saker etter kapittel 5. Fylkesmannen i har i perioden vært embetet som har endret flest vedtak. De to siste årene har bildet vært noe annerledes, ved at fylkesmennene i og Oslo og Akershus har endret størst andel.

17 17 Figur 17 viser at forskjellene mellom embetene er vesentlig mindre for behandlingen av klager etter kapittel 5 enn det som var tilfelle for behandlingen etter kapittel 4 (figur 13). og er embetene som har stadfestet lavest andel vedtak etter kapittel 5, omtrent 70 %, høyest. Fylkesmannen i har opphevet størst andel vedtak i perioden , nesten 20 %. Fylkesmennene i og har endret størst andel vedtak, 15 %. Utfall av klagesakene etter andre bestemmelser Samlet er det 209 (279) saker som er behandlet etter andre bestemmelser enn kapittel 4 eller 5 i sosialtjenesteloven. Av disse ble 134 (199), eller 64 % (71 %) av vedtakene stadfestet. 22 (30) saker, eller 11 % (11 %), ble sendt tilbake til ny behandling, 37 (35) vedtak ble endret, dvs. 18 % (13 %), og 16 (15) saker, eller 7 % (5 %) ble avvist. Da det er relativt få og uensartede saker er det ikke laget grafisk framstilling av utfall ved de enkelte embetene. Tallmateriale, se tabell 3 i vedlegget. 6. Fylkesmannens begrunnelse for å oppheve vedtak og sende saker tilbake til kommunen til ny behandling I skjemaet som fylkesmennene bruker ved rapporteringen er det anført de samme fire grunnene både for å oppheve vedtak og for å endre dem. Det er 1) feil saksbehandling, 2) åpenbart urimelig skjønnsutøvelse, 3) feil lovanvendelse og 4) andre grunner. I veiledningen til rapporteringsskjemaet er det ikke gitt en definisjon av kategoriene, kun framholdt som eksempel på andre grunner at kommunen kan ha lagt feil faktum til grunn. Skillet mellom ulike kategorier er ikke presisert. Den mest brukte begrunnelsen for å oppheve vedtak og sende saker tilbake til ny behandling er feil saksbehandling, både for saker etter kapittel 4, kapittel 5 og andre bestemmelser. Begrunnelsene framgår av figur 18. Figur 18 Fylkesmennenes begrunnelse for å oppheve vedtak etter sosialtjenesteloven og sende sakene tilbake til kommunene til ny behandling i % 16 % 6 % Feil saksbehandling Åpenbart urimelig skjønn Feil lovanvendelse Andre grunner 71 % I figur 19 er det laget en oversikt over de enkelte embetenes prosentvise fordeling av begrunnelser i Da det i mange av embetene er få saker, er begrunnelsene i alle opphevede vedtak etter sosialtjenesteloven samlet i oversikten.

18 18 Figur 19 Fylkesmennenes begrunnelser for å oppheve vedtak og sende saker tilbake til ny behandling i kommunene i % Feil saksbehandling Feil lovanvendelse Åpenbart urimelig skjønn Andre grunner 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Figuren viser at 15 av 18 embeter bruker feil saksbehandling som hovedbegrunnelse, og tre av embetene bruker bare denne begrunnelsen. Fylkesmannen i har åpenbart urimelig skjønn som hovedbegrunnelse for å oppheve vedtak, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har feil lovanvendelse, og Fylkesmannen i har andre grunner. 7. Fylkesmannens begrunnelse for å endre vedtak Som anført foran er det fire begrunnelser for å endre vedtak. Begrunnelsene for å endre vedtak avviker vesentlig fra begrunnelsene for å oppheve vedtak. Dette fremgår av figur 20 nedenfor. Mens hovedbegrunnelsen for å oppheve vedtak var feil saksbehandling, er det feil lovanvendelse som er den dominerende begrunnelsen for endringer, fulgt av åpenbart urimelig skjønnsutøvelse. Ser vi nærmere på sakene etter kapittel 4 og 5, finner vi at feil lovanvendelse er den mest vanlige begrunnelsen for endringer etter kapittel 5, men ikke for endringer etter kapittel 4. Mens 60 % av endringene etter kapittel 5 begrunnes med feil lovanvendelse, og 35 % med åpenbart urimelig skjønn, er tilsvarende begrunnelser for endringer etter kapittel 4, henholdsvis 35 og 51 %. Figur 20 Fylkesmennenes begrunnelse for å endre kommunens vedtak etter sosialtjenesteloven i % Feil saksbehandling Åpenbart urimelig skjønn Feil lovanvendelse 51 % 41 % Ser vi på de enkelte embetene er det svært store forskjeller. Selv om materialet er lite, tyder forskjellene på at fylkesmennene begrunner endringer ulikt, eller i det minste registrerer begrunnelsene ulikt. Dette framgår av figur 21. Selv om begrunnelser etter kapittel 4 og 5 varier, har vi valgt å presentere fylkesmennenes begrunnelser samlet. Av totalt 691 endrede vedtak i 2007, var 229 endringer etter kapittel 4 og 425 endringer etter kapittel 5.

19 19 Figur 21 Fylkesmennenes begrunnelser for å endre vedtak i klagesaker etter sosialtjenesteloven i % 80 % Feil saksbehandling Feil lovanvendelse Åpenbart urimelig skjønn Andre grunner 60 % 40 % 20 % 0 % Ti av fylkesmennene har åpenbart urimelig skjønn som hovedbegrunnelse, seks har feil lovanvendelse og to har feil saksbehandling. Andre grunner er nærmest fraværende som begrunnelse for å endre vedtak. Kun i to av 691 saker er denne begrunnelsen brukt. De store prosentvise forskjellene mellom embetene kan i en viss utstrekning forklares med det lille antallet saker. Det viser seg særlig tydelig når det gjelder. Fylkesmannen i endret kun ett vedtak etter sosialtjenesteloven i 2007, og begrunnet altså endringen med feil saksbehandling. Selv om ti av fylkesmennene har åpenbart urimelig skjønn som hovedbegrunnelse, er det feil lovanvendelse som er mest brukt. Flere store embeter, som, og har feil lovanvendelse som dominerende begrunnelse for å endre klagesaker etter sosialtjenesteloven. 8. Behandlingstid for klagesaker hos Fylkesmannen Med behandlingstid menes her tiden det tar hos Fylkesmannen fra en klagesak kommer inn til den er ferdig behandlet/avsluttet. I Statens helsetilsyns embetsoppdrag til fylkesmennene for 2007 står det at 90 prosent av klagesakene etter sosialtjenesteloven, som behandles og avsluttes i 2007, skal ha en saksbehandlingstid på 3 måneder eller mindre. Figur 22 viser andelen saker fylkesmennene har behandlet innen 3 måneder. Figur 22 Andel klagesaker behandlet av fylkesmennene innen 3 måneder i % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ni av fylkesmennene oppfylte kravet om å behandle minst 90 % av klagesakene innen tre måneder. Samlet var det 77 % av klagesakene i 2007 som ble behandlet innen denne fristen.

20 20 Det er noe lavere måloppnåelse enn foregående år, da henholdsvis 85 % (2006) og 90 % (2005) av klagesakene ble behandlet innen tre måneder. I 2007 var det 1131 av 4980 klagesaker som hadde en behandlingstid over tre måneder, 93 av disse hadde behandlingstid over seks måneder. Registreringsskjemaet opererer med tidsintervall. For det første skaper selve registreringsskjemaet vansker ved at det ikke er like tidsintervall innen de ulike kategoriene. For det andre er det ikke gitt at klagene fordeler seg jevnt på en skala innen hver periode. Det kan tenkes at enkelte embeter har systemer for å ferdigbehandle saker rett før en frist, mens andre ikke har en slik praksis. Figur 23 er en framstilling av behandlede klagesaker innen ulike tidsintervall. 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Figur 23 Andel klagesaker etter sosialtjenesteloven behandlet av fylkesmennene innen ulike tidsintervall i 2007 <= 2 uker < 2 mnd < 3 mnd < 4 mnd < 6 mnd > 6 mnd Oversikten viser at det er i tidsintervallet mellom to uker og to måneder hvor det blir behandlet flest saker. 40 % av sakene ble behandlet i løpet av disse seks-syv ukene. 20 % av sakene ble behandlet i intervallet mellom to og tre måneder (ca. 4 uker). Fylkesmannen i behandlet i 2007 nesten 80 % av klagesakene innen to uker. For embetene som helhet var det 17 % av sakene som ble behandlet innen de to første ukene. Når det gjelder gjennomsnittlig tid fra klagesakene innregistreres til behandlingen er avsluttet viser vi til Systematisk sammenligning av klagesakene hos fylkesmennene (Sysam), som er en tertial registrering av klagesakene, styrt av Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Tallmateriale se tabell 6 i vedlegget. 9. Ubehandlede saker ved utgangen av 2007 Ved utgangen av 2007 var det registrert 471 (871) ubehandlede saker. Dette viser at selv om en relativt stor andel av klagesakene, 23 %, ikke ble behandlet innen tre måneder i 2007, var antallet ubehandlede saker ved utgangen av året lavt, og utgjorde kun 9 % av det totale antallet behandlede klagesaker i Det er ikke helt samsvar mellom oppgitt restanse, 471, og en restanse bygd på restansen fra 2006, pluss innkomne saker i 2007, minus behandlede saker i 2007, som gir 519 saker. Forskjellen kan skyldes at en klage blir behandlet som flere saker, at flere klager blir slått sammen til én sak, at klager blir trukket eller at det skjer feilregistreringer, for eksempel i overgangen mellom år.

21 21 Figur 24 viser en oversikt over klagesaksrestansen ved utgangen av 2007 ved hvert embete sett i lys av befolkningsgrunnlaget. 0,3 Figur 24 Ubehandlede klagesaker etter sosialtjenesteloven per 1000 innbyggere ved utgangen av ,2 Omfang 0,1 0,0 Embete Figuren viser at fylkesmennene i,,, og Nord- Trøndelag hadde størst omfang ubehandlede klagesaker ved utgangen av I fylker med lavt folketall kan få saker slå kraftig ut ved framstillingen av omfanget. I figur 25 er derfor ubehandlede saker ved utgangen av 2007 målt opp mot innkomne klagesaker i Figur 25 Andel ubehandlede klagesaker etter sosialtjenesteloven ved utløpet av året ut fra innkomne klagesaker i % 30 % 25 % Prosent 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Embete Figuren viser at det er fylkesmennene i,, og Nord- Trøndelag som hadde størst andel ubehandlede saker. For disse fire embetene var det mellom 21 og 30 % av de innkomne klagesakene etter sosialtjenesteloven i 2007 som ved utløpet av året ennå ikke var avsluttet/ferdig behandlet. Absolutte tall om ubehandlede saker framgår av tabell 1 i vedlegget.

22 Avsluttende betraktninger Figurer og tabeller er deskriptive og må ikke leses som om de har et normerende budskap om at fylkesmennene bør ligge nær landsgjennomsnittet. Forhold ved sakene, forhold i kommunene, Fylkesmannens ulike kompetansetiltak rettet mot kommunene og andre faktorer, virker inn på hva slags saker som kommer til behandling. Statens helsetilsyn har ikke grunnlag for å mene hva som er riktig utfall og begrunnelse på bakgrunn av foreliggende statistikk. Statens helsetilsyn arbeider med sikte på å få til en ny registrering av klagesakene etter sosialtjenesteloven, men for 2008 vil nåværende registrering bli videreført. I Veileder i behandling av klagesaker etter sosialtjenesteloven kapittel 4 heter det i pkt Ny realitetsavgjørelse eller sende tilbake for ny behandling: Klagers behov for en rask avgjørelse i saken tilsier derfor at Fylkesmannen som hovedregel endrer vedtaket fremfor å oppheve det og sende saken tilbake til kommunen for ny behandling. Det er hensynet til klagers rettssikkerhet målt opp mot hensynet til kommunen, som har ført til at dette nå skal være hovedregelen ved behandlingen av saker etter kapittel 4. Mye taler for at en tilsvarende hovedregel bør gjelde for behandlingen av saker etter kapittel 5. I oppsummeringen fra 2007, har Statens helsetilsyn valgt å vise mange figurer som illustrerer forskjeller mellom embetene, og da særlig når det gjelder utfall og begrunnelser for utfall. Statens helsetilsyn vil følge fylkesmennenes bruk av veilederen, og ved gjennomgangen av statistikken for 2008 se om det er spor av endret praksis i tråd med føringene i veilederen. Vi er innforstått med at en stor andel av klagesakene som vil bli behandlet i 2008, allerede var behandlet da veilederen trådte i kraft. Med hilsen Gorm Are Grammeltvedt avdelingsdirektør Alf Sverre Johnson seniorrådgiver Vedlegg: Tallmateriale for 2007 Kopi: Arbeids- og velferdsdirektoratet Helsedirektoratet Arbeids- og inkluderingsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Fornyings- og administrasjonsdepartementet Saksbehandler: Alf Sverre Johnson, tlf