norsk skulpturbiennale enneske Maskin

Transkript

1 norsk skulpturbiennale THE NORWEGIAN SCULPTURE BIENNIAL enneske og Maskin

2 n n n n n n n n n n n n n nn n n n n n n n n n n n n n norsk n n n n n n n n n n n n n n n n n skulpturbiennale n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n 2011 n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n Menneske n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n og n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n MAskin 2 Norsk skulpturbiennale 2011 Norsk skulpturbiennale

3 n n n n n nn n n nn n n n n n n n n n nn n n n n n n n n n n n n n innhold tekst 4 Arve Bringaker, intendant, Norsk Billedhoggerforening 6 Daniel Østvold, kurator 17 Jarle Strømodden, museumsleder Vigeland-museet utstillere 20 Kari Anne Helleberg Bahri 22 Javier Barrios 24 Roddy Bell 26 Anna Daniell og Sverre Strandberg 28 Espen Dietrichson 30 Marte Eknæs 32 Thomas Falstad 34 Glen Farley 36 Jon Gundersen 38 Reinhardt Haverkamp 42 Aksel Høgenhaug 44 Michael Johansson 46 Ola Jonsrud 49 Lello//Arnell Jørgen Craig Lello & Tobias Arnell 50 Istvan Lisztes 52 Hanna Ljungh 54 Susanne Kathlen Mader 56 Pierre Lionel Matte 58 Atle Selnes Nielsen 60 Johannes Vemren Rygh 62 Kristine Roald Sandøy 64 Bente Sommerfeldt Colberg 66 Øyvind Suul 69 Kjell Varvin 70 Ånond Versto 72 Sverre Wyller 74 Nils Aasland 76 Verksliste 80 Kolofon Norsk skulpturbiennale

4 norsk skulpturbiennale 2011 norwegian sculpture Biennial 2011 Arve BringAker Arve BringAker Intendant, Norsk Billedhoggerforening Director, The Association of Norwegian Sculptors Med Daniel Østvold, har vi i 2011 valgt den første kurator som selv er aktiv kunstner. De fem foregående kuratorene for Norsk Skulptur biennale har vært kunst historikere med bakgrunn fra anerkjente utstillingsinstitusjoner i Norden. Daniel Østvold har vært ansvarlig kurator for et antall utstillingsprosjekter, og har vist stor innsikt i det norske kunstfeltet. Han har en selvstendig, objektiv holdning ved utvelgelsen av deltakere. I tillegg har Daniel Østvold en relativt omfattende virksomhet som kunstskribent, som viser innsikt og kunnskap om både internasjonale og norske kunstmiljøer, også kunsthistorisk. Valget av tema for årets skulpturbiennale: «Menneske og maskin», er vesentlig Daniel Østvolds fortjeneste. Forrige skulpturbiennale hadde et så åpent tema som: «Mangfold i tre dimensjoner». For 2011 ble det derfor diskutert om det kunne være aktuelt å fokusere på et mer avgrenset tema, som både kunne være aktuelt og samtidig engasjere mer enn bare få fra en begrenset aldersgruppe. Etter å ha vurdert hva som finnes av tredimensjonalt uttrykk innenfor temaet «Menneske og maskin» på dagens kunstscene, ble vi etter hvert overbevist om dette virkelig både har aktualitet og svært interessante, lange historiske tradisjoner. Men ville vi få søknader nok fra kunst miljøet til å kunne velge oss frem til en utstilling som ville vise noe av bredden og mang foldet i det norske tredimensjonale kunstfeltet? Den første biennalen fant sted i 1999 med den internasjonalt kjente kurator Lars Nittve, og 80 kunstnere ønsket å delta. I de fire mellomliggende biennaler har påmeldingen steget for hver biennale. Det ble derfor svært gledelig (og bekreftende) for oss å registrere at vi i 2011 fikk over 250 søkere, mer enn noen gang tidligere. Det gir oss pågangsmot til fortsatt å videreut vikle det vi mener er den mest vesentlige og mest repre sentative utstilling for tre dimensjonal kunst i Norge. Selv om ikke stort mer enn ca. 10 % av de påmeldte arbeidene kan få plass selv i så romslige utstillingsarealer som det Vigelandmuseet tilbyr, har selve gjennomgåelsen av alle søknadene gitt en overveldende innsikt i hvor rik og mangfoldig den tredimensjonale kunstscenen er i Norge. Norsk Billedhoggerforening vil nok en gang takke museumsleder Jarle Strømodden og hans, i denne sammenheng, fåtallige stab for nok en gang å håndtere noe så stort og krevende som Norsk Skulpturbiennale. Vi takker også vår medarbeider Camilla Luihn samt grafisk formgiver Aina Griffin som sammen har utformet årets katalog. Sist, men aller mest, takker vi alle kunstnerne, som med sin oppslutning gir arrangørene, med lite budsjett og få medarbeidere, all den inspi rasjon og det pågangsmot vi trenger for å gjennomføre noe så omfattende og ambisiøst som Norsk Skulpturbiennale. For the first time, we have chosen a professional practicing artist, Daniel Østvold, as the curator for the 2011 Norwegian Sculpture Biennial. The five former curators of the biennial have been art historians with backgrounds from renowned Scandinavian exhibition spaces. Daniel Østvold has been responsible for cura ting a number of exhibition projects, and has great insight into the Norwegian art scene. He has an independent, objective attitude when selec ting participants for his projects. In addition, Daniel Østvold has a significant vocation as an art writer, showing insight and knowledge of both Norwegian and international art communities, as well as art history. The choice of theme for this year s sculpture biennial, Humanity and Machine, is significantly Daniel Østvold s. Our previous sculpture biennial had a completely open theme, Diversity in Three Dimensions. For the 2011 biennial, we discussed whether it was appropriate to focus on a more limited topic, which could be both rele vant and simultaneously engage more than just a few from a limited age group. After considering its topicality and considering the three-dimensional expression of it in today s art scene, we were convinced this really had contemporary relevance, as well as interesting, long historical traditions. However, would we get enough interest and recognition from the art world to be cap able of showing something of the breadth and diversity of Norwegian three-dimensional art? Internationally renowned museum director Lars Nittve curated the first biennial for us in Eighty artists applied to our open call. There has been a successive increase in responses to our open call for the four intervening biennials. In 2011 it was therefore immensely gratifying and affirmative for us to see that we had over 250 artists responding to our open call, more than for previous biennials. It gives us the courage to develop what we believe is the most signifi cant and most representative exhibition of three-dimensional contemporary art in Norway today. Although not much more than approxima tely 10 % of the applicants work could fit in the spacious exhibition space offered by the Vigeland Museum, the application review gave an overwhelming insight into the rich and diverse three-dimensional art scene in Norway. The Association of Norwegian Sculptors would like to thank the museum director Jarle Strømodden once more, and his, in this context, limited staff for once again taking on something as large and demanding as the Norwegian Sculpture Bien nial. We would also like to thank Camilla Luihn and graphic designer Aina Griffin who have collaborated on this year s catalogue. Last but not least, we would like to thank all the participating artists, who, with their support, give the organizers, with their inadequate budget and few employees, all the inspiration and the courage we need to implement something as comprehensive and ambitious as the Norwegian Sculpture Biennial. 6 Norsk skulpturbiennale 2011 Norsk skulpturbiennale

5 ... enhver tilstrekkelig avansert teknologi er umulig å skjelne fra magi. Arthur C. Clarke ( ) n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n norsk skulpturbiennale 2011 n n n n n n n n n n n Menneske n n n n n n n n n n n n n n n n n n og n n n n n n n n n n n n n n MAskin n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n daniel Østvold under den første industrielle revolusjon, i England på 1700-tallet, fantes det en forening av vitenskapsmenn og industriledere kalt Lunar Society. Maleren Joseph Wright of Derby ( ) var tilsluttet dette miljøet. Inspirert av møter i Lunar Society utførte han malerier som forestilte diverse vitenskapelige og, til tider, alkymistiske eksperimenter. Bildene illustrerer en interessant sammenheng. Vitenskap har sin opprinnelse i alkymi. Fiksjon og originale idèer genererer konkrete oppfinnelser, noe som har sammenheng med forbindelsen mellom kunstneriske og industrielle prosesser. Kunsthistorien kan oppvise tallrike eks empler som belyser forholdet mellom mennesket og maskinene. Renessansens ideal, den tverrfaglige kapasiteten, ble legemliggjort av kunstnere som også virket som forskere og oppfinnere, som Piero della Francesca ( ) og Leonardo da Vinci ( ). Noen av modernismens pionerer videreførte denne tradisjonen. Vladimir Tatlin ( ) innlemmet industrielle elementer i sine skulpturer og relieff. Otto Gutfreund ( ) beskrev industrielle prosesser i spennet mellom kubistisk og realistisk skulptur. Alexander Calder ( ) benyttet kunnskap om verdensrommet i utviklingen av bevegelig skulptur. Jean Tinguely ( ) presenterte en historisk, og til tider esoterisk, vinkling på industrisamfunnet. Nam June Pajk ( ) foregrep informasjonsteknologien i sine multimedia-installasjoner. Arven fra disse kunstnerne er lett synlig idag, både i Norge og på den internasjonale scenen. En rekke samtidskunstnere arbeider med maskin messige problemstillinger, som Pierre Movellan (1967 ), Michael Dunbar (1947 ) og Arthur Ganson (1955 ). Linjer kan trekkes til industri, informasjonsteknologi, film, science fiction og tekniske oppfinnelser gjennom tidene. En samlende kunstreferanse finner vi i en tidlig modernistisk retning. Futurismen ser ut til å være en katalysator for div erse bevegelser i samtidskunsten. Det første futuristiske manifest ble ført i pennen i 1909 av Filippo Marinetti ( ). Marinetti formidler en begeistring for maskiner, bevegelse, fart, energi, og ikke minst krig. Futuristene oppfattet krigføring som en positiv og rensende kraft, en forsåvidt tidsmessig attityd. Det tyvende århundrets kampglade framtidsoptimisme gjenspeilte seg i futuristenes program. Illustrerende er Giacomo Ballas ( ) navnevalg for sine to døtre: Elice (propell) og Luce (lys). Industrielle, ofte aggressive elementer og idèer dukket opp i futuristiske kunstverk. Bruddet med tidligere kunsttradisjon dreide seg om estetisk oppgradering av maskiner og mekanikk, innenfor kunstfeltet opphørte dessuten teknologiens nytteverdi. Futuristene utviklet en ny kunstform som fikk stor betydning for sen ere retninger på terskelen til vår egen tid: kine tisk (bevegelig) skulptur, popart, art brut, fluxus, installasjonskunst og videokunst. Kunstfaglig gjenbruk av industrielle elemen ter rommer et paradoks. Industrien befatter seg som kjent med råvarer som foredles og Norsk skulpturbiennale

6 deretter settes i masseproduksjon. Dette innebærer kollektive arbeidsprosesser og en standar disering fjernt fra hva som vanligvis forbindes med kunstnerisk praksis. Kunstneres maskininteresse har kanskje sammenheng med en alternativ og mindre individuell definisjon av kunstnerrollen. Kunstnernes Hus i Oslo viste nylig et samarbeidsprosjekt mellom kunstnere og forskere, med tittelen How to build a dishwasher. I forbindelse med prosjektet stilles spørsmålet: «Kan roboter oppleve og skape kunst?». Relaterte spørsmål formuleres ofte innenfor science fiction-sjangeren. Ifølge fiksjonen kan roboter av og til opptre som vesener med egen vilje, dog uten menneskets tidvis tilfeldige valgmuligheter. På 1980-talllet lanserte forfatteren William Ford Gibson (1948 ) den science fictionrelaterte retningen cyberpunk, der det meste dreier seg om mytifisering av informasjonsteknologien. I cyberpunk er virkeligheten og den virtuelle verden vevet sammen, miljøet er befolket av vesener med både organiske og mek aniske trekk. Steampunk, en relativt ny retning innenfor alternativ kunst, film, mote, tegneserie og musikk, setter fokus på estetikken fra den industrielle revo lusjon. Ifølge steampunk-doktrinene er ikke framtidsvisjonen relevant. Det er derimot den fiktive fortiden som gjelder, gjerne med den Victorianske epoken som utgangspunkt. Mens framtiden mytifiseres i klassisk science fictionlitteratur, manipuleres fortiden innenfor steampunk-sjangeren. I filmens verden er fortid og framtid relative begreper. Med noen hederlige unntak er dagens framtidsvisjoner standardiserte affærer, gjerne produsert etter en mal fra amerikanske 1950-tallsklisjèer. Det finnes imidlertid en omfattende filmtradisjon basert på samtidige industrielle prosesser, fra dokumentarer til satiriske varianter som Modern Times (1936) av Charlie Chaplin ( ). Modern Times byr på et særs underholdende åpningsparti, hvor maskinparken ser ut til å være utstyrt med egen vilje, industri arbeideren er bokstavelig talt i tannhjulenes vold. Hos den franske filmskaperen Jaques Tati ( ) er også den lille mann underlagt maskinene, om enn på et mer distansert vis. Tatis siste film proper, Trafic (1971), åpner med en samlebånd sekvens, hvor bilmarerittet Altra foretar sine første mislykkede bevegelser. Samlebåndet er også det sentrale motivet i Aki Kaurismâkis (1957 ) Piken fra fyrstikkfabrikken fra Denne filmen viser en usentimental skildring av en ung kvinnes industriellt dominerte tilværelse. Filmatiske sekvenser med basis i industri har forbindelse til en moderne retning innenfor tredimensjonal kunst. Kinetisk (bevegelig) skulptur ble opprinnelig lansert av Naum Gabo ( ) og Antoine Pevsner ( ) i et manifest om konstruktivisme fra Marcel Duchamps ( ) sykkelhjul fra 1913 blir i ettertid regnet som den første kinetiske skulpturen. Retningens mest sentrale utøver er Alex an der Calder ( ), som tidlig på 1930-tallet begynte å eksperimentere med forenklede former i bevegelse, såkalte mobiler. Opprinnelig ble skulpturenes bevegelser satt i gang av motorer. Inspirert av universets lover om tyngdekraft og magnetisme innførte etterhvert Calder et prinsipp om balanse i sine verk. Nøye planlagt likevekt fikk skulpturene til å bevege seg i spontane og skiftende mønstre. Kinetisk skulptur dreier seg i hovedsak om fleksibilitet, hvordan mekaniske konstruksjoner kan generere uventede bevegelser, ofte kombinert med lyd. Maskinene har til alle tider blitt skapt i mennes kets bilde. Fra middelalderrustningen der man bokstavelig talt ikledde seg maskinen, til robotenes inntog med mekaniske gjentagelser sfærisk uttrykk som kan relateres til både science fiction og romforskning, til begreper som implosjon og tidens relativitet. ESPEN DIETRICHSON tar oss med på en lignende reise. Skulpturarbeidene Transparent Pavillion, Tripod og Tilted Mirror Ball er funksjonelle og mekaniske i utførelsen, med et interplanetarisk uttrykk. Arbeidene inneholder optiske finurligheter, sinnrikt monterte speil skaper optiske illusjoner med røtter i trompe l oeil sjangeren. THOMAS FALSTAD bidrar med en kulltegning utført på en 3,5 meter høy monolittisk søyle. Motivet, en klassisk duellscene, er hentet fra filmen Mad Max 2 (1981). Duellen foregår i en dystopisk framtidsvisjon, hvor den mod er ne sivilisasjonen har brutt sammen. Res tene av høyteknologien er blitt råvare i et primitivt samfunn hvor alt dreier seg om overlevelse. ATLE SELNES NIELSEN benytter utdaterte industrielle elementer i sine skulpturgrupper. Alderstegne metallstativer, glassbeholdere og blåsebelger kan gi assosiasjoner til kjemiske og fysiske eksperimenter anno dazumal. I kombinasjon med lydspor og bevegelse formidler Nielsens skulpturarbeider nye og alternative prosesser, små sluttede økosystem med sine egne forutsetninger. Tapte Minner 1 og 2 av JOHANNES VEMREN RYGH har sitt utgangspunkt i en delvis tilbakeskuende tematikk. De to små skulpturarbeidene inneholder elementer fra ulik teknologi, fra harddisk til bestefarsklokke. Meka nikken kan settes i bevegelse, ledsaget av et lydspor. Databrikkens gjenbruk innebærer en underliggende kritikk: vi er idag totalt prisgitt den sårbare informasjonsteknologien. JØRGEN CRAIG LELLO og TOBIAS ARNELL tematiserer diverse samfunnsmessige fenomen, med forankring i den konkrete virkeligheten. Arbeidsprosessen med en skulpturgruppe kan ta utgangspunkt i et dokumentarisk tema, som etterhvert utvikles til fiksjon. De har særlig fokusert på fenomenet Cargo Cult, en religiøs praksis som oppsto blant innfødte stillehavsfolk etter amerikanske militære operasjoner i Stille havet under den annen verdenskrig. De innfødte ønsket å tilegne seg amerikanernes varer (cargo) ved hjelp av magav alle tenkelige menneskelige bevegelser og gjøremål. Et viktig bindeledd mellom menneske og maskin er prinsippet om biomekanikk, lansert av fysikeren Giovanni Borelli ( ). Med utgangspunkt i menneskets bevegelser av sener og muskelmasse konstruerte Borelli et mekanisk system som la grunnlaget for utviklingen av moderne proteser. Biomekanikkens prinsipp kan fornemmes i metallskulpturen «kropp... maskin og sjel» av KARI ANNE HELLEBERG BAHRI. Ved første blikk gir skulpturen assosiasjoner til en armprotese. Ser vi nærmere etter inneholder den elementer man ikke forbinder med mekanisk kirurgi: sykkelpumpe, håndbrems, dynamo osv. Den formidler et uhøytidelig og samtidig menneskelig uttrykk med surrealistiske overtoner. RODDY BELL har laget skulpturobjektet Babel Microphone, som består av en elektrisk vifte, to videoprojeksjoner og et lydspor. En syngende munn er prosjisert på den bevegelige viften, sangens tekst vises parallellt på veggen ved siden av. Sangen, Heimat, Deine Sterne, er en tysk slager fra 1941, noe som gir arbeidet et ladet innhold. Fysiske relasjoner tematiseres i Sex Machine av AKSEL HØGENHAUG. Et meterhøyt objekt trukket i sort silikon avgir erotiske lyder ved publikums berøring. Mekaniske og elektroniske hjelpemidler erobrer stadig større andeler av vårt sanseliv, Sex Machine gir en forførende og intellektuell kommentar på disse markedsstrategiene. Skulpturen Astrobaby av OLA JONSRUD har beskjeden størrelse og stort uttrykksregister. Den 10 cm. høye krysningen av astronaut, robot og spedbarn er unnfanget pr. 3D-fres. En met ode som enn så lenge er kostbar og eksklusiv, øremerket industri og utdanningsinstitusjoner. Innen en ikke altfor fjern framtid vil nok 3D-printerne være mer tilgjengelige, og kanskje forandre vår hverdag som konsumenter. Crash test dummies benyttes innenfor forsk ningen på framkomstmidlers sikkerhet. Figur skulp turen Mann av ISTVAN LISZTES, som er utført i trevirke fra jernbanesviller, kan umiddelbart relateres til slike. Mann kan også assosieres til menneskets, spesifikt mannens, drømmer om selvrealisering gjennom hurtig forflytning fra sted til sted. JAVIER BARRIOS har laget en lysboks i stort format, på forsiden er det utført et maleri på det gjennomsiktige materialet mylar. Motivet forestiller et organisk og teksturelt rom rundt en sort sirkel. Arbeidet som helhet har et utpreget 10 Norsk skulpturbiennale 2011 Norsk skulpturbiennale

7 iske ritualer. Cargo Cult handler om to ulike samfunns manglende forutsetninger for å forstå hverandre. I overført betydning dreier Lello og Arnells prosjekter seg om utfordringene ved å navigere i ukjente farvann. JON GUNDERSEN kommuniserer avansert utforming og subtil humor i sine skulpturarbeider, som ofte er satt sammen av readymades (funnede objekter). Denne gangen presenterer Gundersen en romaskin montert på et «hav» av bølge blikk. Arbeidet har en uhøytidelig og samtidig meditativ karakter. Metallets milde krusninger understreker den dobbelte bunnen i tittelen Ro. GLEN FARLEY tar pulsen på samtiden i Forskning, en slags mekanisk lekepark i lite format, som kan settes i bevegelse av publikum. Forskning er et sammensatt verk både på det formale og uttrykksmessige planet. En storpolitisk agenda skjuler seg under den naivt betagende overflaten. PIERRE LIONEL MATTE har laget en serie komplekse arbeider med til dels uhøy tidelig karakter, kombinert med formale referanser til tidlig modernisme. I tråd med kubistenes og futuristenes fascinasjon for primitive masker har Matte utformet en serie maskelignende skulpturer med utgangspunkt i masseprodusert emballasje. I tillegg til skulpturene vises samme tematikk i et videoarbeid. ANNA DANIELL og SVERRE STRAND BERG har samarbeidet om prosjektet We re only in it for the money. Tittelen er hentet fra Frank Zappas famøse harselas med The Beatles Sgt. Pepper-album. Strandberg og Daniell overfører problematikken til kunstlivets kommersielle sider: 2 robotaktige figurer er satt sammen av diverse kunstnermateriell, malingtuber, pensler og lignende. Skulpturene danner også motivet i et medfølgende fotoarbeid. ÅNOND VERSTO har laget installasjonen O, som bygger på et kjent sujett fra dyreriket. Ugleskulpturen i stort format har imidlertid gjennomgått en mekanisk metamorfose. Bak en fas ade som viser en ugles hypnotiske blikk vokser det fram en liten skog av stativer, ledninger og tekniske spissfindigheter. Versto har på effektivt vis utvidet rammene for biennalens tema. En mer nøktern form for lek finner vi i Grafo av SUSANNE KATHLEN MADER, et skulpturarbeid i 4 deler med geometrisk avgrensede farge felter. På det sokkellignende grunnplanet er det montert 4 objekter som kan gi assosiasjoner til industriell mekanikk. Den rytmiske dynamikken som oppstår mellom skulpturens elementer gir arbeidet et til dels musikalsk uttrykk. MARTE EKNÆS benytter materialer som stål, glass og plexiglass i kombinasjon med ferdigfabrikerte elementer i sine arbeider. Verket Obtuse Angles er et arrangement av stålrør som er satt sammen med gaffelforbindelser og en vanndispenser. Relasjoner og forbindelser er gjennomgående temaer i Eknæs verker. Basert på observasjoner av vårt urbane miljø konstruerer hun systemer som er subjektive versjoner av strategier fra byplanlegging og arkitektur. Gjennom sin økonomiske og spesifikke materialbruk stiller hun spørsmål rundt hvordan vi opplever og define rer det postindustrielle miljøet som er vår samtid. MICHAEL JOHANSSON utfører skulpturarbeider som tematiserer det moderne forbrukersamfunnet. Industrikomponenter, skuffer og skap, hvitevarer og kontorrekvisita inngår i hans arbeider, som formalt sett er svært avanserte. I serien Strings Attached tar han for seg diverse husholdningsmaskiner presentert som monokrome modellbyggesett og montert som veggrelieff. På denne utstillingen viser Johansson et byggesett av en klassisk forbruksartikkel, den mekaniske gressklipperen. Beslektede referanser fra dagliglivets maskin park kan spores i arbeidene til KJELL VARVIN, men her har utformingen en mer flek- sibel karakter. Geometriske former i ulike materialer er arran gert i åpne grupper. Skulpturelementene er montert på et vis som danner uventede optiske effekter. Dynamikken mellom flater, volumer og mellomrom gir en illusjon av rytmikk og bevegelse, noe som understrekes i samletittelen Ustabile variabler. REINHARDT HAVERKAMP fører den kinetiske skulpturtradisjonen videre. Hans vindskulpturer Yin Yang og Ving plasseres på plenen foran museet. Vinden beveger smale metallrør som tegner geometriske linjer med himmelen som bakgrunn. Haverkamps inneskulpturer er også bevegelige, avhengige av publikums medvirkning. KRISTINE ROALD SANDØY lager arbeider som også kan relateres til den kinetiske tradi sjonen. Hennes bevegelige skulpturer røper en gen uin forskertrang, uttrykket er formalt avansert og uhøytidelig på samme tid. Sandøys skulptur Copernicus forestiller en figur satt sammen av stålrør, glass og metallkuler. Skulpturen gir asso siasjoner til planetenes baner, slik tittelen antyder. HANNA LJUNGH har laget det bevegelige prosjektet Naturstudie 1. Kampen, som består av et bord med to spilledåser på hver side og et fleksibelt lite grantre i midten. Fra spilledåsene er det strukket metalltråder til treet, som trekkes fra side til side, til akkompagnement av vekselvis Internasjonalen og Tchaikovskijs Svanesjøen. En kontinuerlig drakamp mellom politiske og estetiske krefter. Hele verden blir utsatt for blinde krefters spill i skulpturen Blind Pilot av BENTE SOM MERFELDT COLBERG. Blind Pilot er et inter aktivt verk, som spiller på forventning og overraskelse. Et rundt bord med verdenskart i relieff på bordplaten og proteselignende metallben med på mon terte hjul kan settes i plutselig bevegelse ved hjelp av en fotosensor. Kloden er ute av kontroll, på vei mot en ukjent skjebne. Keramikkskulpturen Catharsis av ØYVIND SUUL er bygget opp av moduler, med et domi nerende senter i midten og satelittlignende «hoder» rundt. Catharsis formidler et stille og meditativt uttrykk, noe som har sammenheng med den subtile materialfølelsen. Verket har en åpen karakter med rom for mange tolkninger, og kan blant annet assosieres til en avsluttet industriell virksomhet, noe forlatt og glemt som aldri vil vende tilbake i sin opprinnelige form. Det hviler i det hele tatt et nostalgisk skjær over norsk industri, masseproduksjon er ikke len ger noe sentralt tema. Nasjonsbyggeren, et tredim ensjonalt prosjekt av NILS AASLAND, handler om nettopp dette. En demontert tre for edlingsmaskin fra etterkrigstiden har gjenoppstått som en postindustriell installasjon. Bearbeidet med spor av trespon og spredte malingstrøk vekker maskindelene minner om maskinens opprinnelige arbeidspro sess til live. Med Miramichi skulpturene av SVERRE WYLLER er ringen sluttet. Materialene til skulpturserien stammer fra en nedlagt kanadisk papir fabrikk. Wyller så de formale muligheter i de kondemnerte stålkonstruksjonene. Resultatet er blitt et 20-talls skulpturer i tildels monumentalt format. Industrien kan være en saga blott, men maskinparken er transformert til estetiske og meningsbærende kunstverk. 12 Norsk skulpturbiennale 2011 Norsk skulpturbiennale

8 n n n n n n n n n n n n n n n the norwegian sculpture Biennial 2011 n n n n n n n n n n n n humanity n n n n n n n n n n n n n n n n n And n n n n n n n n n the MAchine n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n daniel Østvold... enhver tilstrekkelig avansert teknologi er umulig å skjelne fra magi. Arthur C. Clarke ( ) the Lunar Society was founded by scientists and industrialists during the First Industrial Revolution in eighteenth-century England. Joseph Wright of Derby ( ), a painter, was a member of this group. Lunar Society meetings inspired him to paint scenes from various scientific, sometimes even alchemistic, experiments. These paintings showcase an interesting connection. The sciences originate from the practice of alchemy. Fictional as well as original ideas generate concrete discoveries, which can also be seen in the connection between artistic and industrial processes. Art history can show many examples to illustrate the relationship between humanity and the machine. The Renaissance ideal, as it spanned the disciplines, was personified by artists who were also researchers and inventors, such as Piero della Francesca ( ) and Leonardo da Vinci ( ). A number of Modernist pioneers continued this tradition. Vladimir Tatlin ( ) incorporated industrial elements in sculptures and reliefs. Otto Gutfreund ( ) described industrial processes in a tension between Cubism and realistic sculpture. Alexander Calder ( ) used his knowledge of space exploration to develop his mobile sculptures. Jean Tinguely ( ) presented an historic, and at times esoteric, perspective on industrial society. Nam June Pajk ( ) anticipated information technology in his multimedia installations. Contemporary Norwegian as well as international art scenes readily give evidence to the inheritance left by those artists. A number of contemporary artists such as Pierre Movellan (1967 ), Michael Dunbar (1947 ) and Arthur Ganson (1955 ) work directly with mechanical problems. Lines can be drawn back to industry, information technology, film, science fiction and technological discoveries through the ages. Futu rism, an early Modernist movement is a collective art reference and a cata lyst for various movements in contemporary art. The first Futurist Manifesto was penned in 1909 by Filippo Marinetti ( ). Marinetti appears to be enamoured by machines, speed, movement, energy and especially, war. The Futurists understood war to be a posi tive and cleansing force, an attitude shared by contemporaries. The militant optimism of the twentieth century was reflected in the Futurist manifesto. The fact that Giacomo Balla ( ) named his daughters Elice (propeller) and Luce (light) seems to illustrate this point. Industrial and often aggressive elements and ideas surfaced in Futurist works of art. The break with art traditions was centered around an aesthetic appreciation of machines and mechanics. Within the realms of art the utilitarian purpose of technology was irrele vant. The Futurists developed a new art form that was to gain great importance for later movements leading up to our own time: Kinetic (mobile) sculpture, Pop Art, Art Brut, Fluxus, installation art and video art. Artistic recycling of industrial elements encompasses a paradox. Indus try is concer ned with raw materials that are refined and then put into mass production. This means collective working processes and a standardisation that is far removed from what is generally associated with artistic practice. The mechanical interest of the artist is perhaps associated with an alternative and lesser individual definition of the role of the artist. A collaboration between visual artists and scientific researchers resul ted in a recent exhibition at Kunstnernes Hus in Oslo. The project entitled How to build a dishwasher? raises the question whether robots can experience and create art? Related questions are often formulated in science fiction. In fiction robots can sometimes appear as beings with a will of their own, albeit without the arbitrary choices encountered in real life. In the 1980 s, author William Ford Gibson (1948 ) launched cyber punk, a science fiction genre that generally centres around the mystification of information technology. Reality and virtual worlds are interwoven, creating an environment inhabited by creatures with both organic and mechanical features. Steampunk, a relatively new direction in alternative art, film, fashion, cartoons and music focuses on the aesthetics of the industrial revolution. Steampunk doctrines do not consider a vision of the future interesting or relevant, but focus instead on the fictional past, preferably with the Victorian era as a starting point. While the future is mystified in classic science fiction litera ture, the steampunk genre manipulates the past. In the world of film, the past and future are relative terms. With a few honorable exceptions, today s futuristic visions are standardized affairs, often produced through a clichéd template from American film from the 1950 s. Yet, there is an extensive film tradition based on contemporary industrial processes, from documentaries to satirical variations such as Modern Times (1936) by Charlie Chaplin ( ). Modern Times offers an extremely entertaining opening scene, where industrial machinery seems to be equipped with a will of its own and the worker is quite literally in the power of the cogs and gears surrounding him. Jacques Tati ( ), the French filmmaker, also portrayed the little man as subordinate to the machine, albeit in a more detached manner. Tati s final film, Trafic (1971), opens with an assembly line sequence, where the motoring nightmare of Altra make its first failed movements. The assembly line is also central to Aki Kaurismâki s (1957 ) The Match Factory Girl (1990) which shows an unsentimental portrayal of a young woman whose existence is dominated by industry. 14 Norsk skulpturbiennale 2011 Norsk skulpturbiennale

9 Film sequences based on industry have a correlation to the Modernist movement in threedimensional art. Naum Gabo ( ) and Antoine Pevsner ( ) originally defined Kinetic (moving) sculpture in their Realistic Manifesto of The Bicycle Wheel from 1913 by Marcel Duchamp ( ) was in retrospect considered the first kinetic sculpture. The leading figure in this movement, Alexander Calder ( ) began to experi ment with simplified forms of movement, so-called mobiles, in the early 1930 s. Originally, the movement of the sculptures was instigated by engines. Calder gradu ally introduced a principle of balance in his work inspired by the laws of gravity and magnetism. Carefully planned equilibrium allowed the sculp tures to move in spontaneous and changing patterns. Kinetic sculp ture is mainly about flexi bility how mechanical structures can generate unexpected movements, often combined with sound. Machines have always been created in the human image; from medieval armour where man literally wore the machine, to the appearance of robots with their mechanical repetitions of all imaginable human movements and activities. An important link between man and machine is the principle of biomechanics, launched by the physicist Giovanni Borelli ( ). He constructed a mechanical system based on the human movement of tendons and muscles, that laid the foundation for the development of modern prostheses. Biomechanical principles can be sensed in KARI ANNE HELLEBERG BAHRI s metal sculpture entitled Body... Machine and Soul. At first glance, the sculpture is reminiscent of a prosthetic arm. Closer inspection shows that it contains elements not associated with mechanical surgery: a bicycle pump, a hand brake, a dynamo alternator, etc. It communicates a casual and at the same time human expression with surrealistic overtones. RODDY BELL has created Babel Micro phone which consists of an electric fan, two video projec tions and a soundtrack. A singing mouth is projected onto the moving fan, whilst the lyrics of the song are displayed on the wall beside it. The song, Heimat, Deine Sterne, a German hit from 1941, charges the content of the work. AKSEL HØGENHAUG s Sex Machine examines the theme of physical relationships. A metrehigh object covered in black silicone makes erotic sounds when touched. Mechani cal and electronic aids are taking over ever-increasing shares of our sensual lives; Sex Machine provides a seductive and intelligent comment on these marketing strategies. OLA JONSRUD s sculpture Astro Baby is modest in size but conveys a wide range of expres sions. The 10-centimetre hybrid of astronaut, robot and infant is conceived via 3D-milling, a method that is currently expensive and exclusive, earmarked for industrial and educational institutions. In the not too dis tant future 3D printers will certainly be more accessible, and may change our everyday lives as consumers. Crash test dummies are used by researchers to test travel safety issues. The figurative sculpture entitled Man by ISTVAN LISZTES is made from recycled railway sleepers and immediately connects to them. It can also be associated to the human, specifically male, dreams of self-realization through rapid movement from place to place. JAVIER BARRIOS has created a large format lightbox with a painting on transparent mylar film on the cover. This motif represents an organic, textured space around a black circle. As a whole, the work is distinctively atmospheric, in a way that can be related to both science fiction and space exploration, as well as to concepts such as implosion and the relativity of time. ESPEN DIETRICHSON takes us on a similar journey. His sculp tures Transparent Pavilion, Tripod and Tilted Mirror Ball have an interplanetary expression and are functional and mechanical in execution. The works include optical peculia rities, through ingeniously mounted mirrors creating optical illusions alluding to the genre of trompe l oeil. THOMAS FALSTAD s contribution is a charcoal drawing on a 3.5- metre monolithic pillar. The motif, a classic duel scene, is taken from the Mad Max 2 film released in The duel takes place in a dystopian vision of the future, when modern civilization has collapsed. The remains of high technology have become the raw material of a primitive society where survival is the only priority. ATLE SELNES NIELSEN uses outdated industrial elements in his groups of sculptures. Visibly aged metal racks, glass containers and bellows can be associated with chemical and physical experiments of bygone eras. The combination of the soundtrack and motion in Nielsen s sculptural works gives associations to new and alternative processes, in small closed ecosystems with their own premises. Lost Memories 1 and 2 by JOHANNES VEMREN RYGH have their origins in a partially backward-looking theme. The two small sculptural works contain elements from different technologies: from hard drive to the grandfather clock. The mechanics can be set in motion, accompanied by a soundtrack. The recycling of computer chips implies an underlying criticism: today we are totally at the mercy of vulnerable information technology. JØRGEN CRAIG LELLO and TOBIAS ARNELL examine various social phenomena that are rooted in reality. The working process of a sculpture group can be based on a documentary topic that is eventually developed into a fiction. They have particularly focused on the phenomenon Cargo Cult, a religious practice that originated among indigenous Pac ific islanders after experiencing U.S. military operations in the Pacific during World War II. The natives wanted to acquire American goods (cargo) by means of magic rituals. Cargo Cult is about how two different communities have no basis for which to understand each other. Figuratively Lello and Arnell s projects focus on the challenges of navigating unfamiliar waters. JON GUNDERSEN communicates sophisticated design and subtle humour in his sculptures, which are often composed of readymades (found objects). Gundersen presents a rowing machine mounted on a sea of corrugated iron. The work has an informal yet meditative character. The gentle rippling of the iron emphasizes the double meaning of the title, Ro (Row/Peace). GLEN FARLEY reflects our time in Research, a kind of small format mechanical play area that can be set in motion by the public. Research is a complex work in both formal and expressive terms. A grand political agenda lurks beneath the naively stunning surface PIERRE LIONEL MATTE has produced a series of complex works that have an informal character whilst they suggest formal referen- ces to early Modernism. In line with the Cubist and Futurist fascination with primitive masks, Matte has designed a series of mask-like sculptures from mass-produced packaging. In addition, the theme is repeated in his video work. ANNA DANIELL and SVERRE STRAND BERG collaborated on the We re Only In It For The Money project. The title is taken from Frank Zappa s infamous spoof of The Beatles Sgt. Pep per album. Strandberg and Daniell transfer the issue to the commercial side of the art world: 2 robot-like figures are composed of various artists materials, tubes of paint, brushes etc. These sculp tures also form the subject of an accompanying photo work. ÅNOND VERSTO has made the installation O, which is based on a known subject from the animal kingdom. The large format owl sculpture has undergone a mechanical metamorphosis. A small forest of tripods, cables and technical subtleties grow behind a facade that depicts the owl s hypnotic gaze. Versto has effectively expanded the scope of the theme of this biennial. A more sober form of play is to be found in Grafo by SUSANNE KATHLEN MADER, a sculpture in four parts with geometrically defined fields of colour. Four objects associated with industrial mechanics are mounted on a plinth-like base. The rhythmic dynamics that occur between the sculptural elements gives the work a partially musical expression. MARTE EKNÆS uses materials such as steel, glass and plexiglass in combination with prefabricated elements in her works. Obtuse Angles is an arrangement of steel pipes assemb led toghether with a water cooler. Relationships and connections are consistent themes in Eknæs works. Based on observations of our urban environment, she constructs systems that are subjective versions of the strategies of urban planning and architecture. Through her sparse and specific use of materials, she 16 Norsk skulpturbiennale 2011 Norsk skulpturbiennale

10 poses questions about how we expe rience and define our contemporary post-industrial environment. MICHAEL JOHANSSON s sculptural work examines modern consumer society. Industrial components, drawers and cabinets, white goods and office supplies are included in his work, which in formalist terms is highly developed. In the series Strings Attached, various household appli ances are presented as monochrome model builder kits and mounted as wall reliefs. In this exhibition, Johansson is showing a model kit of a classic consumer item the mechanical lawn mower. Related references from domestic appliances can be traced in the works of KJELL VARVIN. However, the form itself has a more flexible character. Geometric shapes in various materials are arranged in open groups. Sculptural elements are mounted in a way that creates unexpected optical effects. The dynamics between surfaces, volumes and spaces give rise to an illusion of rhythm and movement, which is emphasized by the collective title, Unstable Variables. REINHARDT HAVERKAMP carries on the tradition of kinetic sculpture. His wind sculptures Yin Yang and Wing can be found on the front lawn of the museum. The wind disturbs small metal tubes that draw geometric lines with the sky as the background. Haverkamp s sculptures inside the museum are also kinetic and dependent on audience participation. KRISTINE ROALD SANDØY s works are also related to the kinetic tradition. Her moving sculptures reveal a genuine need to investigate. The work is simultaneously formally sophisticated and unpretentious. Sandøy s Copernicus sculpture depicts a figure made of steel tubing, glass and metal beads. As indicated by the title, the sculpture suggests planetary orbits. HANNA LJUNGH has created the moving project Nature Study 1 The Battle, which consists of a table with two musical boxes, on opposing sides, with a small flexible spruce tree in the centre. Wires are stretched from the tree to the music boxes. The tree is then drawn from side to side, to the accompaniment of alternating notes of the Red Flag and Tchaikovsky s Swan Lake in an ongoing tug-of-war between political and aesthetic forces. The whole planet is subjected to blind forces in BENTE SOMMERFELDT COL BERG s sculpture Blind Pilot, an interactive work, playing on expectation and surprise. A round table with metal table legs inspired by prosthetics is set on wheels, a world map in relief covers the tabletop. A photo sensor suddenly triggers the table to spring into movement. The globe is out of control, heading towards an unknown fate. ØYVIND SUUL s ceramic sculpture Catharsis is modular, with a dominant centre surrounded by satellite-like heads. Catharsis conveys a quiet and meditative quality, which is related to the subtle use of materials. The work is open in character enabling many interpretations, and may be associated to shut down industrial production, something abandoned and forgotten that never wants to return to its original form. There is a nostalgic tinge to the idea of Nor wegian industry where mass production is no longer a central theme. NILS AASLAND s Nation Builder, reflects this sentiment. A woodprocessing machine from the post-war era has been resurrected as a post-industrial installation. Reworked with traces of sawdust and random strokes of paint, the machine parts evoke memories of its original purpose. The Miramichi sculptures by SVERRE WYLLER bring us full circle. The materials of this sculpture series originate from an abandoned Canadian paper mill. Wyller saw the formal possibilities latent in the condemned steel structures. The result is approximately 20 sculptures, some in monumental format. The industry may be consigned to history, but the machines are transformed into aesthetic and meaningful works of art. vigeland-museet og skulpturbiennalen 2011 the vigeland Museum and the norwegian sculpture Biennial 2011 i forordet til Skulpturbiennalen 2008 innledet jeg med å stille spørsmålet; «Hvorfor skal Vigeland-museet være vertskap for skulpturbiennalen?». Jeg stiller spørsmålet igjen og det er fremdeles retorisk ment. Forklaringen er den samme og grunnene likeså. Vigeland-museet er Oslos skulpturmuseum, eller rettere; Oslos utstillingssted for tredimensjonal kunst. Det er uttrykksformene innenfor dette feltet vi ønsker å prioritere. Som institusjon trenger vi noen faste punkter, hvilket biennalen representerer. I tillegg er det viktig for kunstnerne å ha en slik arena å sikte mot og forholde seg til. Vi ser at antallet søkere er jevnt høyt, både når det gjelder kvantitet og kvalitet og vi ser at aldersspennet er stort. Slike ting varmer, så fortsett med det, kjære kunstnere! Det er 4. gang biennalen blir vist i museets saler og Vigeland-museet vil benytte anledningen til å takke kunstnerne som sender inn bidrag og de som er blitt antatt. I tillegg vil vi takke Norsk Billedhoggerforening ved intendant Arve Bringaker og Camilla Luihn for et godt samarbeid. Til slutt vil vi få takke årets kurator, Daniel Østvold, for å ha lagt frem et godt og interessant konsept omkring biennalen og for det gode samarbeidet vi har hatt. Vi håper publikum og deltakende kunstnere finner glede i årets biennale. Vi mener at konseptet og verkene som stilles ut er både interessant og utfordrende kunst innenfor det tredimensjonale billedkunstfeltet. Derfor skal Vigeland-museet være vertskap for Skulpturbiennalen. Enjoy! JArle strømodden Museumsleder Museum Director in my introduction to the Norwegian Sculpture Biennial 2008, I asked the question: Why should the Vigeland Museum host the Sculpture Biennial? I repeat that same question now and it is still meant rhetorically. The explanation remains the same and the reasons likewise. The Vigeland Museum is Oslo s sculpture museum, or rather, Oslo s showcase for three-dimensional art. We want to prioritize expression within this field. As an institution we need some fixed points of departure, of which the Biennial is one. Also, it is important that artists can aspire and relate to such a venue. It pleases us to see that the number of applicants is generally high, both in quantity and quality and the age span wide-ranging. Dear artists, please continue in this vein! This is the fourth time the biennial will take place in the museum, and the Vigeland Museum would like to take this opportunity to thank all the artists who answered the open call and those who have had their proposals accepted. We would also like to thank Arve Bringaker, director of The Association of Norwegian Sculptors and Camilla Luihn for their excellent collaboration. Finally, we would like to thank this year s curator, Daniel Østvold, for conceiving an interesting theme for this biennial and for his hard work. We hope the public and participating artists will enjoy this year s Biennial. We believe that the concept and the exhibited works are both interesting and challenging within the threedimensional field of visual art. This is why the Vigeland Museum continues to host the Norwegian Sculpture Biennial. Enjoy! 18 Norsk skulpturbiennale 2011 Norsk skulpturbiennale

11 n n n n n n n Norsk Skulpturbiennale 2011 n n n n n n n n n n Kari Anne Helleberg Bahri n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n Javier Barrios n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n Roddy Bell Anna Daniell og Sverre Strandberg n n n n n n n n n n n n n n n n n Espen Dietrichson n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n Marte Eknæs n n n n n n n n n n n n n n n n n n n Thomas Falstad n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n Glen Farley n n n n n n n n n n n n n n n n n n n Jon Gundersen n n n n n n n n n n n n n n Reinhardt HaverkAMp n n n n n n n n n n n n n n n n n n Aksel Høgenhaug n n n n n n n n n n n n n n n n Michael Johansson n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n Ola Jonsrud n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n Lello//Arnell n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n Istvan Lisztes n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n Hanna Ljungh n n n n n n n n n n n n Susanne Kathlen Mader n n n n n n n n n n n n n n n n Pierre Lionel Matte n n n n n n n n n n n n n n n n Atle Selnes Nielsen n n n n n n n n n n n n n Johannes Vemren Rygh n n n n n n n n n n n n n Kristine Roald Sandøy n n n n n n n n Bente Sommerfeldt Colberg n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n Øyvind Suul n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n Kjell Varvin n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n Ånond Versto n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n Sverre Wyller n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n n Nils Aasland

12 n Bor og arbeider/lives and works: Asker n Født/Born: Tinn, 1975 n hovedutdannelse/education: Kunsthøgskolen i Oslo n kropp...maskin og sjel kontorlampe, liten lampe med pære, skinn, lærbelte, tekstil, papp, speileggformer, flaskekost, sykkeldeler Mixed media kari Anne helleberg Bahri 22 N o r s k s k u lpt u r b i e N Nale 2011

13 Javier Barrios n Bor og arbeider/lives and works: Oslo n Født/Born: Mexico, 1979 n hovedutdannelse/education: Statens Kunstkademi Oslo / School of Visual Arts, New York n Event Horizon olje på mylar montert på lysboks oil on mylar, mounted on lightbox 24 Norsk skulpturbiennale 2011 Norsk skulpturbiennale

14 roddy Bell n Bor og arbeider/lives and works: Oslo n Født/Born: Burma, 1951 n hovedutdannelse/education: Edinburgh College of Art, Goldsmiths College, Univ. of London n Babel Microphone installasjon. Videoprojeksjon på vifte, digitalt bearbeidet lydspor, lyssensor installation. Video projection on fan, digitally edited audio, light sensor 26 Norsk skulpturbiennale 2011

15 Anna daniell og sverre strandberg Anna daniell n Bor og arbeider/lives and works: Oslo n Født: Fredrikstad, 1978 n hovedutdannelse: Kunstakademiet Oslo n sverre strandberg n Bor og arbeider/lives and works: Oslo n Født/Born: Oslo, 1977 n hovedutdannelse/education: Kunstakademiet i Bergen og Statens kunstakademi n 1. We re only in it for the money Div. kunstnermateriell : tuber, pensler o.l., MDF Various art materials: tubes, brushes etc, MDF 2. We re only in it for the money to s/h fotografier m/ramme. lambda print two b/w photos with frame. lambda print 1 28 Norsk skulpturbiennale 2011 Norsk skulpturbiennale

16 espen dietrichson n Bor og arbeider/lives and works: Oslo n Født/Born: Stavanger, 1976 n hovedutdannelse/education: Statens Kunstakademi n 1.Transparent Pavillion aluminium, eik, syrefast stål, speil, bronse, oljemaling aluminium, oak, acid proof steel, mirrors, bronze, oil paint Foto: Helene toresdotter/ einar elton 2. Tripod eik, ask, bronse, speil, oljemaling oak, ash, bronze mirrors, oil painting Foto: Helene toresdotter 3. Tilted Mirror Ball Neoprengummi, speil, finèr, aluminium, syrefast stål, oljemaling Neoprene, mirror, plywood, aluminum, acid proof steel, oil paint Foto: Helene toresdotter Norsk skulpturbiennale 2011

17 Marte eknæs n Bor og arbeider/lives and works: Berlin og Stange n Født/Born: Elverum, 1978 n hovedutdannelse/education: Glasgow School of Art, California Institute of the Arts (BFA) St Martins College of Art and Design (MFA) n Obtuse Angles stålrør, gaffelforbindelser, refleks, vanndispenser steel pipe, fork links, reflector, water dispenser 32 Norsk skulpturbiennale 2011

18 n Bor og arbeider/lives and works: Oslo n Født/Born: Trondheim,1977 n hovedutdannelse/education: BA Fine Art, Kingston University, London n Monument (Road Warriors) kullstift på MDF / Charcoal on MDF thomas Falstad 34 Norsk skulpturbiennale 2011

19 n Bor og arbeider/lives and works: Bekkestua, Bærum n Født/Born: Toronto, Canada, 1956 n hovedutdannelse/education: Autodidakt n Forskning Funnede objekter, metall, plast, fimoleire, binders, el. motorer, lyspærer, akrylmaling, lydeffekter Found objects, metal, plastic, fimo clay, paper clips, electrical motors, light bulbs, acrylic paint, sound effects glen Farley 36 Norsk skulpturbiennale 2011

20 Jon gundersen n Bor og arbeider/lives and works: Oslo n Født/Born: Oslo, 1942 n hovedutdannelse/education: Statens håndverks- og kunstindustriskole Ro bølgeblikk sinuskurve, romaskin Corrugated iron, sine wave, rowing machine 38 Norsk skulpturbiennale 2011 Norsk skulpturbiennale