Arbeidskraftbegrensning med helning = - alternativkostnaden av tøy målt i enheter mat. Mengde tøy

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeidskraftbegrensning med helning = - alternativkostnaden av tøy målt i enheter mat. Mengde tøy"

Transkript

1 Løsningsforslag til seminar i ECON1410 Internasjonal økonomi, 2. seminaruke. Oppgave 1. Produksjonen av en vare foregår ved bruk av visse innsatsfaktorer for eksempel landareal, arbeidskraft og maskiner. Foreløpig har vi sett på produksjon der arbeidskraft var eneste innsatsfaktor. Hecksher-Ohlin-modellen utvider til to innsatsfaktorer. I spesielle tilfeller vil disse innsatsfaktorene ikke kunne erstatte (substituere) hverandre i produksjonen av varen. For eksempel trengs det én sykepleier og én sprøyte for å sette én vaksine; uansett hvor mange sprøyter man utstyrer en sykepleier med vil vedkommende aldri få satt like mange vaksiner som to sykepleiere med bare én sprøyte hver. Uten faktorsubstitusjon må man i produksjonen hele tida forholde seg til den mest begrensende faktoren, som setter en absolutt øvre grense for hvor mye man kan produsere av en vare. I en økonomi med to varer har vi allerede sett hvordan denne begrensningen fortoner seg i tilfellet med én innsatsfaktor, arbeid: Mengde Arbeidskraftbegrensning med helning = - alternativkostnaden av tøy målt i enheter Her er produksjonsmulighetskurven direkte sammenfallende med denne begrensningen, og produksjonsmulighetsområdet er alle punktene innenfor den rette linja; alle kombinasjonene av klær og som kan produseres uten at man overstiger den totale mengden tilgjengelig arbeidskraft. Alternativkostnaden er konstant langs hele produksjonsmulighetskurven: Helninga på kurven sier hvor mye vi må gi opp for å produsere en ekstra enhet tøy.

2 En tilsvarende linje kan trekkes opp for den andre innsatsfaktoren, land: Mengde Når man produserer ved hjelp av begge faktorene, vil produksjonsmulighetsområdet være området som ligger innenfor begge disse begrensende linjene, og produksjonsmulighetskurven den av linjene som til enhver tid ligger innerst er bindende. Alternativkostnaden avhenger av hvor på produksjonsmulighetskurven produksjonen finner sted. Til venstre for knekkpunktet er det land som er bindende (arbeidskraft har man her rikelig av), og alternativkostnaden av tøy er hvor mye man istedet kunne ha produsert med det forbruket av land som trengs for å produsere en enhet tøy. Til høyre for knekkpunktet er det plutselig arbeidskraftstilgangen som er den begrensende faktoren, og alternativkostnaden endrer seg så til å være hvor mye man istedet kunne ha produsert med arbeidsinnsatsen som trengs for å produsere en enhet tøy. (Av forholdet mellom kurvene kan man også se at tøyproduksjonen er relativt mer intensiv i bruken av arbeidskraft i forhold til land enn hva produksjonen er; tilgjengelig arbeidskraft setter en strengere begrensning enn tilgjengelig land for hvor mye tøy som maksimalt kan produseres, mens det motsatte er tilfelle for sektoren.) Det vanlige er imidlertid at innsatsfaktorer er substituerbare, altså at vi har faktorsubstitusjon i produksjonsprosessen. Det vil si at den samme mengden av en vare vil kunne produseres med ulike kombinasjoner av innsatsfaktorene; man kan minske mengden av den ene innsatsfaktoren og allikevel holde produksjonsnivået konstant mot at man øker mengden av den andre innsatsfaktoren. (En liten vingård med mange arbeidere vil kunne produsere like mye som en stor vingård med få arbeidere.) På grunn av denne muligheten for gradvis substitusjon vil man ikke ha noe knekkpunkt langs produksjonsmulighetskurven. Man vil stadig oppleve at alternativkostnaden av tøy øker ettersom man produserer mer tøy, men denne økningen foregår kontinuerlig. Man får altså en glatt produksjonsmulighetskurve som krummer utover fra origo. Hvert punkt

3 langs denne kurven har en ny helning samme helning som på tangenten til kurven i dette punktet og som før er denne helninga lik den negative av alternativkostnaden i dette punktet. Mengde Tangent til produksjonsmulighetskurven med helning = - alternativkostnaden av tøy i tangeringspunktet Oppgave 2. a) Vi vet at maksimal utnyttelse av ressursene i økonomien tilsier at den velger å produsere ett eller annet sted langs produksjonsmulighetskurven. Men akkurat hvor langs denne det er optimalt å legge produksjonen, avhenger av befolkningens preferanser. I en lukket økonomi vil man konsumere det som produseres hjemme, og produksjonen=konsumet bør derfor finne sted i det punktet langs produksjonsmulighetskurven som gir det høyeste nyttenivået for befolkningen. Befolkningens preferanser er modellert ved hjelp av indifferenskurver kurver som hver og én består av alle kombinasjonene av de to varene som gir et bestemt nyttenivå når de kombineres. Ved bevegelse langs en indifferenskurve endres altså konsumsammensetninga, men nyttenivået holdes konstant. Indifferenskurvene krummer innover mot origo (noe som avspeiler at jo mer man allerede konsumerer av én vare, jo mer er man villig til å oppgi av denne varen for å øke konsumet av den andre), og jo lenger ut fra origo en indifferenskurve befinner seg, jo høyere er nyttenivået den avspeiler. Det høyeste nyttenivået befolkningen kan oppnå i den lukkede økonomien er derfor en situasjon der produksjon og konsum finner sted i det punktet hvor indifferenskurven tangerer produksjonsmulighetskurven. (Prisforholdet i økonomien vil være lik alternativkostnaden i produksjonen, og kan derfor tegnes inn som tangenten i dette punktet.)

4 Mengde Indifferenskurver Prisforholdet Når så landet åpner opp for handel vil prisforholdet på verdensmarkedet typisk være et annet enn det som gjaldt under autarki. Hvis økonomien vi ser på er relativt (i verdenssammenheng) velutstyrt med arbeidskraft, betyr det at den relative verdensmarkedsprisen på den arbeidsintensive varen tøy vil være høyere enn prisen som gjaldt under autarki. Det nye prisforholdet avspeiler hvilket bytteforhold mellom de to varene tøy og som gjelder i internasjonal handel. Det vil si at alle punkter langs en linje med helning lik prisforholdet som går gjennom punktet hvor produksjonen finner sted, vil være varekombinasjoner landet kan bytte seg til på verdensmarkedet. Hvilke muligheter gir så dette for å øke befolkningens nyttenivå? Vi ser at det høyeste nyttenivået nå vil nås ved at produksjonen finner sted i det punktet der prislinja tangerer produksjonsmulighetskurven (altså der alternativkostnaden/bytteforholdet i produksjonen er lik bytteforholdet på varemarkedet), mens konsumet finner sted i det punktet langs denne linja hvor nyttenivået er høyest, med andre ord der hvor linja akkurat tangerer en indifferenskurve.

5 Mengde Det nye prisforholdet Indifferenskurver Prisforholdet under autarki Vi ser at økonomien tenderer mot spesialisering (men at den ikke spesialiserer seg fullt ut, takket være den krumme produksjonsmulighetskurven), og at den importerer mens den eksporterer tøy slik at den ender opp på et høyere samlet nyttenivå enn før man åpnet opp for handel. b) La oss se på en økonomi som er relativt rikelig utstyrt med arbeidskraft, og derfor eksporterer tøy. For å svare på dette spørsmålet må man imidlertid innse at det dreier seg om en likevekt i to markeder samtidig, og det kan gjøre omstillingsprosessen vanskelig å få grep om.

6 Ved en økning i prisen på tøy går lønnsomheten i tøysektoren umiddelbart opp, og man vil naturligvis ønske å produsere mer tøy. Dermed øker etterspørselen etter både land og arbeidskraft i tøysektoren, og den økte lønnsomheten gir høyere faktoravlønninger i tøysektoren enn i sektoren. Ved høyere lønninger i tøysektoren vil noe av arbeidskraften som er i bruk i produksjon forflytte seg til tøysektoren. Når arbeidskraft flyttes fra sektoren til tøysektoren, daler avkastninga på jorda i sektoren mens den stiger i tøysektoren (i førstnevnte sektor er det blitt færre never til å tyne noe ut av jorda, mens i sistnevnte sektor er det kommet til flere). Denne forskjellen i lønnsomhet gjør at også land forflyttes dit det er mest lønnsomt til tøysektoren. Men en slik overføring av landressurser øker etterspørselen etter arbeidskraft ytterligere, fordi man i den arbeidsintensive produksjonen av tøy ønsker større mengder arbeidskraft for hver enhet land enn i den landintensive produksjonen av. Dermed stiger lønningene enda mer enn de i utgangspunktet gjorde som en ren følge av prisstigningen. Sluttresultatet er en økning i den relative prisen på tøy, og en enda større økning i prisen på arbeid (lønn). Dette er Stolper-Samuelson-teoremet. Endringen i produksjons- og konsumsammensetning samt velferd er tilsvarende den vi så i a) når et land åpner for handel. En økning i prisen på eksportvaren gjør det lønnsomt for landet å øke graden av spesialisering; for hver eksporterte enhet kan de nå bytte til seg et større antall enheter av importvaren. Tilpasningen skjer enda lenger mot utkanten av produksjonsmulighetskurven, i det nye tangeringspunktet mellom produksjonsmulighetskurven og prislinja (igjen der alternativkostnaden i produksjonen er lik det nye prisforholdet). At velferden øker sier seg selv, i og med at man nå tangerer indifferenskurven for et høyere nyttenivå. Med det nye prisforholdet, kan økonomien importere flere enheter for inntektene per enhet tøy den eksporterer. Når tilpasningen skjer som på figuren under, vil eksporten totalt sett gå ned, mens importen øker. (Tegn inn dette selv!) På grunn av det nye bytteforholdet vil antall enheter importert øke mer enn nedgangen i enheter eksportert tøy, slik at handelsstrømmene samlet sett har økt. Mengde Det nye prisforholdet Indifferenskurver

7 c) La oss her se på den motsatte økonomien, relativt rikelig utstyrt med land og derfor eksportør av den landintensive varen. Ved økt tilgang på land går prisen på denne innsatsfaktoren ned. Nedgangen i prisen på land skaper et overskudd i begge sektorer, et overskudd som brukes til å etterspørre mer av den andre innsatsfaktoren, arbeidskraft. Dette overskuddet er imidlertid størst i den landintensive eksportsektoren (sektoren), og denne sektoren vil derfor kunne by på en lønnsøkning som er høyere enn den i tøysektoren. Vi får dermed en overføring av arbeidskraft fra tøysektoren og til sektoren. En slik overføring påvirker som kjent etterspørselen etter den andre faktoren, land, i de to sektorene. Med mindre arbeidskraft i tøysektoren blir også landet mindre produktivt, og etterspørselen etter land blir dermed mindre her. I sektoren har man imidlertid fått et tilskudd på arbeidskraft og man etterspør mer land enn før. Fordi man i sektoren bruker flere enheter jord per arbeider enn i tøysektoren, vil økninga i etterspørselen etter land i sektoren være større enn nedgangen i etterspørsel i tøysektoren, slik at vi samlet har en økt etterspørsel og prisen på land stiger igjen. Fordi det er et én til én-forhold mellom relativ produktpris og relativ faktorpris, og produktprisene på verdensmarkedet ikke kan antas å endre seg som følge av omlegging av produksjonen i ett lite land, vil denne overføringen av ressurser mellom sektorene pågå til prisen på land har funnet tilbake til sitt tidligere nivå (som forøvrig også er internasjonalt bestemt). Dermed må også forholdet mellom bruken av land og arbeid i hver av de to sektorene finne tilbake til sitt tildligere nivå. For at dette skal være mulig i en situasjon med mer land enn før, er sluttresultatet nødt for å bli slik at den ikkeeksporterende tøysektoren ender opp med mindre av begge ressursene enn før, og derfor går produksjonen av tøy ned. Dette er Rybczynskis teorem. (Dette kan vises med talleksempel: La oss si at et eksporterende land har 6 enheter land og 4 enheter arbeidskraft, brukt med forholdene T/L=4/2 i produksjonen og 2/2 i tøyproduksjonen. Når dette landet får en ekstra enhet jord, slik at samlet T=7, og verken produkt- eller faktorpriser har endret seg, må ressursfordelinga være slik at, for å restituere forholdet mellom T og L som gjaldt i begge sektorer før økt tilgang på jord (2 i sektoren og 1 i tøysektoren), en enhet arbeidskraft overføres fra tøysektoren til sektoren, og vi ender opp med T/L=6/3=2 i sektoren og T/L=1/1=1 i tøysektoren.) Disse figurene fra boka illustrerer dette:

8 d) Vi så i b) at en økonomi som åpner opp for handel vil oppleve en økning i prisen på varen økonomien har et faktorfortrinn i å produsere. Dette gir spesialisering og en økning av prisen på den faktoren økonomien er relativt rikelig utstyrt med, fordi det er denne faktoren som er intensiv i eksportproduksjonen. Vi så også at faktorprisøkningen er større enn økningen i produktprisen. Et land som er relativt rikt utstyrt med arbeidskraft spesialiserer seg i klesproduksjon når man åpner opp for handel og møter en høyere relativ pris på tøy. Dette landet vil da oppleve en lønnsøkning (faktoravlønninga for arbeid) som er større (prosentvis) enn økningen i tøyprisen. Det betyr at arbeidernes kjøpekraft går opp når det gjelder både og tøy. Landeierne opplever imidlertid ikke en slik økning i faktoravlønninga for land, og får dermed svekket sin kjøpekraft når prisen på tøy øker. La oss tenke oss to land, og en fabrikkarbeider og en småbruker i hvert land. I følge Heckscher-Ohlin vil altså fabrikkarbeideren i det landet som er relativt velutstyrt med arbeidskraft og som begynner å eksportere tøy tjene på liberalisering, mens småbrukeren vil tape. I landet med relativ landrikdom er situasjonen motsatt: Småbrukeren tjener på liberalisering og en økning i prisen på jordbruksvarer i forhold til det tidligere prisnivået i landet, mens fabrikkarbeideren taper på det.

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd 1 / 29 ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd Karen Helene Ulltveit-Moe 10. mars 2015 0 / 29 Ricardo: komparative fortrinn skyldes produktivitetsforskjeller - Kun én innsatsfaktor

Detaljer

Ricardos modell (1817)

Ricardos modell (1817) Ricardos modell (1817) Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Ricardo med èn faktor: Modellskisse To land: Hjemland og Utland Kun to varer produseres og konsumeres:

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Økonomisk vekst

ECON1410 Internasjonal økonomi Økonomisk vekst 1 / 17 ECON1410 Internasjonal økonomi Økonomisk vekst Karen Helene Ulltveit-Moe 17. mars 2015 0 / 17 Økonomisk vekst Bytteforhold og velferd Effekter av økonomisk vekst 1 / 17 Bytteforhold Et lands bytteforhold

Detaljer

Gevinster ved handel. Karen Helene Ulltveit-Moe. Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO

Gevinster ved handel. Karen Helene Ulltveit-Moe. Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Gevinster ved handel Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Kilder til gevinster ved handel Effektiv ressursbruk: Handel tillater spesialisering i den type produksjon

Detaljer

Ny tilbudskurve. Etterspørselskurve. Mengde olje P P. eksport. import

Ny tilbudskurve. Etterspørselskurve. Mengde olje P P. eksport. import Oppgave 1: a) OPEC beslutter å redusere sin produksjon av olje. Hvilken konsekvens har dette for verdens tilbud av olje, relativ verdensmarkedspris på olje, Norges bytteforhold og norsk velferd (nasjonalinntekt)?

Detaljer

Forelesning i konsumentteori

Forelesning i konsumentteori Forelesning i konsumentteori Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Konsumentens problem 1.1 Nyttemaksimeringsproblemet Vi starter med en liten repetisjon. Betrakt to goder 1 og 2. Mer av et av godene

Detaljer

ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave

ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 14. april 2008 Oppgave 1 Regjeringen har som mål å øke mengden omsorgsarbeid i offentlig sektor. Bruk modeller for arbeidstilbudet

Detaljer

Økning i enten L eller K.

Økning i enten L eller K. NÆRINGSSTRUKTUR I EN LITEN, ÅPEN ØKONOMI Prisene på verdensmarkedet gitt Faktorbeholdningene i økonomien gitt Fire ligninger som bestemmer fire endogene variable: w = w(p 1, p 2 ) q = q(p 1, p 2 ) Y 1

Detaljer

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold

Detaljer

201303 ECON1410 Obligatorisk Oppgave

201303 ECON1410 Obligatorisk Oppgave 201303 ECON1410 Obligatorisk Oppgave Oppgave 1 Vi betrakter i denne oppgaven økonomien i Lilleland, der det produseres to goder, olje ( ) og næringsmidler ( ). For å produsere disse to godene trengs arbeidskraft

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel 1 / 42 ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel Andreas Moxnes 7.april 2015 0 / 42 Introduksjon til ny handelsteori Så langt har vi sett på handel med ulike

Detaljer

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Flere grunner til å se på denne teorien tidlig i kurset De neste gangene skal vi bl.a. se på hva slags kontrakter

Detaljer

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 13.

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 13. Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 13. februar, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 13. februar, 2014 1 / 46

Detaljer

Nåverdi og konsumentteori

Nåverdi og konsumentteori Nåverdi og konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 5 + notat om nåverdier Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 15. september, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Nåverdi

Detaljer

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober ECON 2915 Fredag 18. oktober Vi skiller mellom: Handel med varer Flyt av innsatsfaktorer Flyt av innsatsfaktorer Innsatsfaktorer flyter ikke like fritt mellom land som varer Fysisk kapital flyter friere

Detaljer

Seminaroppgavesett 3

Seminaroppgavesett 3 Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad

Detaljer

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON 0 Forbruker, bedrift og marked Seminar våren 005 NB: Oppgave vil bli gjennomgått på første seminar. Oppgave A. Forklar betydningen av følgende begreper i

Detaljer

201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave

201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave 201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave Oppgave 1 Vi deriverer i denne oppgaven de gitte funksjonene med hensyn på alle argumenter. a) b) c),, der d) deriveres med hensyn på både og. Vi kan benytte dee generelle

Detaljer

Nåverdi og konsumentteori

Nåverdi og konsumentteori Nåverdi og konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 5 + notat om nåverdier Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 21. og 28. oktober, 2015 Arne Rogde Gramstad (UiO) Nåverdi

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 19.

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 19. Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 19. september, 2013 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 19. september, 2013 1

Detaljer

ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE!

ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE! OPPGAVER 28.10.15 ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE! Oppgave 1 Du har valget mellom å motta 50 kr nå eller 55 kr om ett år. 1) Beregn nåverdien av 55 kr om ett år for en gitt rente PV = 55/(1+r) 2) Til hvilken

Detaljer

Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode.

Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode. Konsumentteori Nyttefunksjonen U(x 1, x 2 ) forteller oss hvordan vår nytte avhenger av konsumet av x 1 og x 2. En indifferenskurve viser godekombinasjonene som gir konsumenten samme nytte. Grensenytte

Detaljer

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder ECON1210 Høsten 2012 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på

Detaljer

Om virkninger av bruk av oljeinntekter på næringsstrukturen 1

Om virkninger av bruk av oljeinntekter på næringsstrukturen 1 Forelesningsnotat nr 10, mars 2010, Steinar Holden Om virkninger av bruk av oljeinntekter på næringsstrukturen 1 1 Innledning... 1 2 Kort om oljen i norsk økonomi... 1 3 Virkningene på næringsstrukturen...

Detaljer

Forelesning 5: Nåverdi og konsumentteori

Forelesning 5: Nåverdi og konsumentteori Forelesning 5: Nåverdi og konsumentteori Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 5 + notat om nåverdier Dato: 23. feb 2015 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori

Detaljer

NÆRINGSSTRUKTUR I EN LITEN, ÅPEN ØKONOMI

NÆRINGSSTRUKTUR I EN LITEN, ÅPEN ØKONOMI NÆRINGSSTRUKTUR I EN LITEN, ÅPEN ØKONOMI Prisene på verdensmarkedet gitt Faktorbeholdningene i økonomien gitt Fire ligninger som bestemmer fire endogene variable: w = w(p, p 2 ) q = q(p, p 2 ) Y = Y (p,

Detaljer

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %) Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar følgende begreper (1/2-1 side): a) Etterspørselselastisitet: I tillegg til definisjonen (Prosentvis endring i etterspurt kvantum etter en vare når prisen på varen øker med

Detaljer

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto aktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Høst 2003 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er

Detaljer

Repetisjonsoppgaver m/stikkord til løsning OBS: Oppgavene dekker ikke hele pensum og løsningsforslagene er ikke fullstendige!

Repetisjonsoppgaver m/stikkord til løsning OBS: Oppgavene dekker ikke hele pensum og løsningsforslagene er ikke fullstendige! Repetisjonsoppgaver m/stikkord til løsning OBS: Oppgavene dekker ikke hele pensum og løsningsforslagene er ikke fullstendige! 1. Forklar kort følgende begreper: (i) Nåverdi (ii)tilbudskurve (iii) Alternativkostnad

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

I marked opererer mange forskjellige virksomheter.

I marked opererer mange forskjellige virksomheter. ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 28.08.07 Nils-Henrik von der Fehr DRIFT OG LØNNSOMHET Innledning I marked opererer mange forskjellige virksomheter. Fellestrekk oppsummeres i

Detaljer

ECON2915 - Forelesning 10. Likevekt i en liten åpen økonomi. Mandag 28.oktober

ECON2915 - Forelesning 10. Likevekt i en liten åpen økonomi. Mandag 28.oktober ECON2915 - Mandag 28.oktober Forts. fra modellen presentert i forelesning 9 En (prisene gitte på verdensmarkedet) To innsatsfaktorer K og L i gitte mengder To sektorer (1 og 2) Konstant skalautbytte Likevektsbetingelser

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Komparative fortrinn

ECON1410 Internasjonal økonomi Komparative fortrinn 1 / 12 ECON1410 Internasjonal økonomi Komparative fortrinn Karen Helene Ulltveit-Moe 20. januar 2015 0 / 12 Hva skal vi med handelsteorier? Forklarer og predikerer handelsmønster. Forklarer hvorfor handel

Detaljer

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt Ulike typer stordriftsfordeler Ulike typer ufullkommen konkurranse

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK2006 Internasjonal handel Eksamen: Høst 2011 Antall sider: 28 SØK2006 - Eksamensbesvarelse Om ECONnect: ECONnect er en frivillig studentorganisasjon

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0 0000 Mikroøkonomi Book.fm Page 7 Tuesday, November 19, 2002 10:18 AM 7 Del 1 Oppvarming og ledning inn......................... 17 Kapittel 0 Oppvarming................................................

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse

Arbeidsmarked og lønnsdannelse Arbeidsmarked og lønnsdannelse Les: Barth, E. (1998). "Inntektsforskjeller og lønnsdannelse", i A. Rødseth og C. Riis (red), Markeder, Ressurser og fordeling, Ad Notam Gyldendal, Oslo - K M&T: kap.18,

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2003 SØK 1003: Innføring i makroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2003 SØK 1003: Innføring i makroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 2003 SØK 1003: Innføring i makroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 4 (Hvis vi ikke rekker alt dette 12. sept., vil noe bli forskjøvet til 19. sept.

ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 4 (Hvis vi ikke rekker alt dette 12. sept., vil noe bli forskjøvet til 19. sept. ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 4 (Hvis vi ikke rekker alt dette 12. sept., vil noe bli forskjøvet til 19. sept.) Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 12. september 2011

Detaljer

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015 Valuta og valutamarked ECON 1310 2. november 2015 Hvorfor bry seg? Endringer i valutakursen påvirker hvor mye vi betaler i butikken Hvorfor bry seg? Og hvor vidt dere har jobb etter studiene Disposisjon

Detaljer

Arbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012

Arbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012 Arbeidsmarked Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012 Dagens forelesning Arbeidmarkedet i Norge Arbeidstilbudet (gitt lønn) Arbeidsetterspørsel (gitt lønn) Markedet for arbeidskraft (lønnsdannelse) Lønnsforskjeller

Detaljer

Leseveiledning til 02.03

Leseveiledning til 02.03 Leseveiledning til 0.03 Fortsetter på konsumentens valg mellom goder: Hva er det beste valget for konsumenten gitt at hun må holde seg på budsjettbetingelsen? Indifferenskurvene (IK) bestemmer konsumentens

Detaljer

ECON1210 Forelesning 1

ECON1210 Forelesning 1 ECON1210 Forelesning 1 Diderik Lund 22. august 2011 Diderik Lund () ECON1210 Forelesning 1 22. august 2011 1 / 24 Administrativt Undervisningen består av forelesninger, seminarer og en obligatorisk øvelsesoppgave

Detaljer

ECON3730, Løsningsforslag seminar 4

ECON3730, Løsningsforslag seminar 4 ECON3730, Løsningsforslag seminar 4 Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 24.april Oppgave 1 Matchingmodellen Modellen forsøker å forklare eksistensen av ledige jobber og ledige personer på samme tid, dvs. at

Detaljer

Løsningsforslag til oppgaver kapittel 9 (Det er brukt en avansert regnearkmodell i enkelte av løsningene.)

Løsningsforslag til oppgaver kapittel 9 (Det er brukt en avansert regnearkmodell i enkelte av løsningene.) sforslag til oppgaver kapittel 9 (Det er brukt en avansert regnearkmodell i enkelte av løsningene.) 9.1 a) b) Produktbetegnelse Kaker Pudding Boller Pris 28, 26, 32, Variable kostnader per enhet 18,5 17,

Detaljer

Basert på DP 462, SSB og ØA 4/2006 av Torstein Bye, Erling Holmøy og Kim M. Heide

Basert på DP 462, SSB og ØA 4/2006 av Torstein Bye, Erling Holmøy og Kim M. Heide 1 Hva hvis industrien ikke får billig kraft? Basert på DP 462, SSB og ØA 4/2006 av Torstein Bye, Erling Holmøy og Kim M. Heide 1 Jeg skal snakke om Generelt: 1. Bestemmelse av faktorpriser (lønnsdannelse)

Detaljer

Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd?

Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Fordeling: Hva er rettferdig fordeling? Er det en avveining mellom effektivitet og

Detaljer

Uke 36 Markedseffektivitet

Uke 36 Markedseffektivitet Velferdsøkonomi Vi skal starte med å definere betingelsene for areto Effektiv allokering. Uke 36 Markedseffektivitet J. S. Kaittel 3 Vi skal deretter vise at markedsløsningen er areto Effektiv under visse

Detaljer

Kapittel 2 - Realvalutakurs og innfasing av oljeinntekter

Kapittel 2 - Realvalutakurs og innfasing av oljeinntekter Kapittel 2 - Realvalutakurs og innfasing av oljeinntekter Ragnar Torvik 7 1. Innledning Våren 2001 ble to viktige endringer i retningslinjene for den økonomiske politikken gjennomført. En handlingsregel

Detaljer

I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg til å studere beslutninger om arbeidstid.

I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg til å studere beslutninger om arbeidstid. ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 26.09.07 Nils-Henrik von der Fehr ARBEID OG FRITID Innledning I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002 Besvarelse nr 1: Innføring i mikro. -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002 Besvarelse nr 1: Innføring i mikro. -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 004 SØK 00 Besvarelse nr : Innføring i mikro OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det studentene har

Detaljer

ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008)

ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008) ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008) Ragnar Nymoen Økonomisk institutt. Universitetet i Oslo. 25. mars 2008 1 1 Innledning Vi ser fortsatt på selve grunnmodellen for valutamarkedet. Det er to hovedmotiver

Detaljer

lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori seminarer løsning av eksamenslignende oppgaver

lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori seminarer løsning av eksamenslignende oppgaver ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse Forelesningsnotater 22.01.13 Nils-Henrik von der Fehr ØKONOMISK ANALYSE Innledning Hensikt med kurset lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori lære

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 207: Arbeidsmarkedsøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 207: Arbeidsmarkedsøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 207: Arbeidsmarkedsøkonomi Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det studentene

Detaljer

Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8

Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Dette notatet gir en oversikt over kva vi skal gjennomgå i stikkords form. Eksempler og figurer legges inn etter forelesningen 1 Hvordan få mest mulig velferd? «Statsminister

Detaljer

Internasjonal mobilitet: handel, kapitalbevegelser og arbeidsmigrasjon

Internasjonal mobilitet: handel, kapitalbevegelser og arbeidsmigrasjon Kapittel 15, november 2015 Internasjonal mobilitet: handel, kapitalbevegelser og arbeidsmigrasjon I mesteparten av boka har vi sett på en lukket økonomi. Det har vi gjort fordi det forenkler fremstillingen,

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse

Arbeidsmarked og lønnsdannelse Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er arbeidsmarkedet så viktig? Allokering av arbeidskraften Bestemmer i stor grad inntektsfordelingen Etterspørsel etter arbeidskraft: Bedriftens etterspørsel: Se

Detaljer

Har eierne kontroll? I bedrifter med mange, små eiere får ledelsen ofte stor kontroll. Disse kan ha andre formål de ønsker å fremme.

Har eierne kontroll? I bedrifter med mange, små eiere får ledelsen ofte stor kontroll. Disse kan ha andre formål de ønsker å fremme. Produsentene 1. Innledning Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: 1. Formål: Størst mulig overskudd («Max profitt»). Eierne har full kontroll 3. Produserer bare èn vare (tjeneste) 4. Kort sikt:

Detaljer

4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn

4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn 4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn 4.1 Prisindeks Prisindekser blir brukt til å måle prisutviklingen på utvalgte varer og tjenester. Vi har indekser som bl.a. måler utviklingen på eksport-/importpriser,

Detaljer

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Side: 1 av 8 Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret fra 2015. Den nye ytelsen («uføretrygd») er på alle måter forskjellig fra dagens

Detaljer

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger Mikroøkonomi del 2 Innledning Et firma som selger en merkevare vil ha et annet utgangspunkt enn andre firma. I denne oppgaven vil markedstilpasningen belyses, da med fokus på kosnadsstrukturen. Resultatet

Detaljer

Den høye innvandringen til Norge: Fordeler og ulemper i et makroøkonomisk perspektiv NORDREGIO 14.10.2013

Den høye innvandringen til Norge: Fordeler og ulemper i et makroøkonomisk perspektiv NORDREGIO 14.10.2013 Den høye innvandringen til Norge: Fordeler og ulemper i et makroøkonomisk perspektiv NORDREGIO 14.10.2013 Erling Holmøy Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå Rekordhøy innvandring Etter EU-utvidelsen

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 001: Miljø- og ressursøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 001: Miljø- og ressursøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 001: Miljø- og ressursøkonomi Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det

Detaljer

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015 Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer

Detaljer

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi /ECON1210/h13/

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi /ECON1210/h13/ ECON1210 Høsten 2013 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi /ECON1210/h13/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Følg

Detaljer

ECON1210 Oblig. Fredrik Meyer

ECON1210 Oblig. Fredrik Meyer ECON1210 Oblig Fredrik Meyer Oppgave 1 Hva er de viktigste forutsetningene for såkalt fullkommen konkurranse i et marked (perfectly competitive market)? Forklar kort hvilken betydning hver enkelt forutsetning

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 100: Innføring i samfunnsøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 100: Innføring i samfunnsøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 100: Innføring i samfunnsøkonomi Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det

Detaljer

MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI

MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 20.09.2012 Dagens forelesning Monopolistisk konkurranse Hva er det? Hvordan skiller det seg fra monopol? Hvordan skiller

Detaljer

Veiledning oppgave 4 kap. 3 (seminaruke 42): ECON 3610/4610

Veiledning oppgave 4 kap. 3 (seminaruke 42): ECON 3610/4610 Jon Vislie; oktober 007 Veiledning ogave 4 ka. 3 (seminaruke 4): ECON 360/460 I en økonomi roduseres én konsumvare i mengde x, kun ved hjel av elektrisitet, symboliseret ved E. Produksjonsteknologien for

Detaljer

Eksamensoppgaven -i mikro grunnfag Grunnfag mikro høst 2000, karakter 2,2

Eksamensoppgaven -i mikro grunnfag Grunnfag mikro høst 2000, karakter 2,2 Eksamensoppgaven -i mikro grunnfag Grunnfag mikro høst 2000, karakter 2,2 Gjengitt av Marius Holm Rennesund mariushr@student.sv.uio.no Oppgave 1 En bedrift produserer en vare ved hjelp av en innsatsfaktor.

Detaljer

ØKONOMIPRISEN 2008 endret 18/2-10 - Internasjonal handel og økonomisk geografi 00:38

ØKONOMIPRISEN 2008 endret 18/2-10 - Internasjonal handel og økonomisk geografi 00:38 ØKONOMIPRISEN 2008 endret 18/2-10 - Internasjonal handel og økonomisk geografi 00:38 Paul Krugman: Tusen takk, takk til akademiet og alle sammen her. Som dere vet er dette ekstraoridinært 00:46 V.O: I

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 107: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse

Detaljer

Produsentene. Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift:

Produsentene. Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: Produsentene Innledning Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: 1. Formål: Størst mulig overskudd («Max profitt»). Eierne har full kontroll 3. Produserer bare èn vare (tjeneste) 4. Kort sikt:

Detaljer

ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 2

ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 2 ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesning 2 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 2. september 2011 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON1210 Forelesning 2 2. september 2011

Detaljer

ECON3730, Løsningsforslag seminar 2

ECON3730, Løsningsforslag seminar 2 ECON3730, Løsningsforslag seminar 2 Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no Uke 37 Oppgave A Marked (a) For å finne likevektsprisen, setter vi x E = x T : ep + d = ap b ep ap = b d p(a + e) = b + d p = b+d a+e

Detaljer

Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post)

Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post) ECON1210 Våren 2010 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post) Leseveiledning til forelesning 18.01.10 Bernheim&Whinston,

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Hvorfor er pris- og kostnadsnivået i Norge så høyt? NR. 7 2014 FORFATTER: EINAR W. NORDBØ

AKTUELL KOMMENTAR. Hvorfor er pris- og kostnadsnivået i Norge så høyt? NR. 7 2014 FORFATTER: EINAR W. NORDBØ AKTUELL KOMMENTAR Hvorfor er pris- og kostnadsnivået i Norge så høyt? NR. 7 214 FORFATTER: EINAR W. NORDBØ Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

ECON 2915 forelesning 13. Oppsummering. Oppsummering. Fredag 22.november

ECON 2915 forelesning 13. Oppsummering. Oppsummering. Fredag 22.november ECON 2915 Fredag 22.november Solow modellen med befolkningsvekst Modellen: Y = F (K, L) (1) Y = C + I (2) K = I D (3) I = γy, 0 < γ < 1 (4) D = δk, 0 < δ < 1 (5) n = L L (6) Solow modellen med befolkningsvekst

Detaljer

Om Norge, oljepengene, oljeprisen og oljeinvesteringene

Om Norge, oljepengene, oljeprisen og oljeinvesteringene Om Norge, oljepengene, oljeprisen og oljeinvesteringene CME, BI 17. desember 2013 Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no Norge har tjent gode penger på oljeøkonomien Oljesektoren krever

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 5

Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 5 Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 5 5.1 a) b) Kostnader Inntekter Mengde Variable kostnader Differansekostnader Per enhet Salgsinntekt Per enhet Totalt Totalt Differanseinntekt - - 75 75 17 17 1

Detaljer

Fra Manhattan til Bremanger. Hvordan svingninger i internasjonal økonomi slår ned i norske kommuner

Fra Manhattan til Bremanger. Hvordan svingninger i internasjonal økonomi slår ned i norske kommuner Fra Manhattan til Bremanger Hvordan svingninger i internasjonal økonomi slår ned i norske kommuner Steinar Strøm, Universitetet i Torino, Italia Direkte nedslag, direkte kontakter mellom norske kommuner

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

Rente og pengepolitikk. 8. forelesning ECON 1310 21. september 2015

Rente og pengepolitikk. 8. forelesning ECON 1310 21. september 2015 Rete og pegepolitikk 8. forelesig ECON 1310 21. september 2015 1 Norge: lav og stabil iflasjo det operative målet for pegepolitikke, ær 2,5 proset i årlig rate. Iflasjosmålet er fleksibelt, dvs. at setralbake

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Generalbudsjettligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private

Detaljer

Samfunnsøkonomiske vurderinger : Fordeling og effektivitet. Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger?

Samfunnsøkonomiske vurderinger : Fordeling og effektivitet. Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Samfunnsøkonomiske vurderinger : Fordeling og effektivitet Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Fordeling: Er det en avveining

Detaljer

Mat- og drikkevareimporten 2014. Rapport februar 2015, Analyse og bransjeutvikling

Mat- og drikkevareimporten 2014. Rapport februar 2015, Analyse og bransjeutvikling Mat- og drikkevareimporten 2014 Rapport februar 2015, Analyse og bransjeutvikling Mat- og drikkevareimporten 2014 Om rapporten I dag importerer vi rundt halvparten av den maten vi spiser, og stadig mer

Detaljer

Masteroppgave. Hvilken betydning har avstanden til hjemmet for etterspørselen etter fritidsboliger på fjellet?

Masteroppgave. Hvilken betydning har avstanden til hjemmet for etterspørselen etter fritidsboliger på fjellet? Masteroppgave Hvilken betydning har avstanden til hjemmet for etterspørselen etter fritidsboliger på fjellet? Av John Kristian Birkestøl Masteroppgaven er gjennomført som et ledd i utdanningen ved Universitetet

Detaljer

DEL PRODUKSJONSTEORI

DEL PRODUKSJONSTEORI II DEL PRODUKSJONSTEORI 7 Ressursbruk, teknologi og lønnsomhet 113 7.1 Produksjonsbeslutningene 114 7.2 Produktfunksjonen 115 7.3 Produksjon, kostnader og tilbud 118 7.4 Konstant skalautbytte 124 7.5 Avtakende

Detaljer

Forelesning 2a: Markedet

Forelesning 2a: Markedet Forelesning 2a: Markedet Tone Ognedal 23.januar 2012 1 / 12 Markedet Les kap. 4 i Maniw and Taylor (heretter:mt) Ulike markeder Markedet for tomater Aksjemarkedet Markedet for filmer Boligmarkedet Arbeidsmarkedet

Detaljer

Produksjon og tilbud 1. Innhold. Innledning. Forelesningsnotat 3, januar 2015

Produksjon og tilbud 1. Innhold. Innledning. Forelesningsnotat 3, januar 2015 Forelesningsnotat 3, januar 2015 Produksjon og tilbud 1 Innhold Produksjon og tilbud...1 Innledning...1 Produksjon...2 Produktfunksjonen...2 Grensekostnaden...8 Bedriftenes prissetting...9 Prissetting

Detaljer

Konkurranseloven: Det relevante marked

Konkurranseloven: Det relevante marked Konkurranseloven: Det relevante marked Oppdatert 24. mai 2011 Når Konkurransetilsynet skal vurdere hvilke konkurransemessige virkninger en bestemt atferd har eller en foretakssammenslutning kan få, tar

Detaljer