Arbeidskraftbegrensning med helning = - alternativkostnaden av tøy målt i enheter mat. Mengde tøy

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeidskraftbegrensning med helning = - alternativkostnaden av tøy målt i enheter mat. Mengde tøy"

Transkript

1 Løsningsforslag til seminar i ECON1410 Internasjonal økonomi, 2. seminaruke. Oppgave 1. Produksjonen av en vare foregår ved bruk av visse innsatsfaktorer for eksempel landareal, arbeidskraft og maskiner. Foreløpig har vi sett på produksjon der arbeidskraft var eneste innsatsfaktor. Hecksher-Ohlin-modellen utvider til to innsatsfaktorer. I spesielle tilfeller vil disse innsatsfaktorene ikke kunne erstatte (substituere) hverandre i produksjonen av varen. For eksempel trengs det én sykepleier og én sprøyte for å sette én vaksine; uansett hvor mange sprøyter man utstyrer en sykepleier med vil vedkommende aldri få satt like mange vaksiner som to sykepleiere med bare én sprøyte hver. Uten faktorsubstitusjon må man i produksjonen hele tida forholde seg til den mest begrensende faktoren, som setter en absolutt øvre grense for hvor mye man kan produsere av en vare. I en økonomi med to varer har vi allerede sett hvordan denne begrensningen fortoner seg i tilfellet med én innsatsfaktor, arbeid: Mengde Arbeidskraftbegrensning med helning = - alternativkostnaden av tøy målt i enheter Her er produksjonsmulighetskurven direkte sammenfallende med denne begrensningen, og produksjonsmulighetsområdet er alle punktene innenfor den rette linja; alle kombinasjonene av klær og som kan produseres uten at man overstiger den totale mengden tilgjengelig arbeidskraft. Alternativkostnaden er konstant langs hele produksjonsmulighetskurven: Helninga på kurven sier hvor mye vi må gi opp for å produsere en ekstra enhet tøy.

2 En tilsvarende linje kan trekkes opp for den andre innsatsfaktoren, land: Mengde Når man produserer ved hjelp av begge faktorene, vil produksjonsmulighetsområdet være området som ligger innenfor begge disse begrensende linjene, og produksjonsmulighetskurven den av linjene som til enhver tid ligger innerst er bindende. Alternativkostnaden avhenger av hvor på produksjonsmulighetskurven produksjonen finner sted. Til venstre for knekkpunktet er det land som er bindende (arbeidskraft har man her rikelig av), og alternativkostnaden av tøy er hvor mye man istedet kunne ha produsert med det forbruket av land som trengs for å produsere en enhet tøy. Til høyre for knekkpunktet er det plutselig arbeidskraftstilgangen som er den begrensende faktoren, og alternativkostnaden endrer seg så til å være hvor mye man istedet kunne ha produsert med arbeidsinnsatsen som trengs for å produsere en enhet tøy. (Av forholdet mellom kurvene kan man også se at tøyproduksjonen er relativt mer intensiv i bruken av arbeidskraft i forhold til land enn hva produksjonen er; tilgjengelig arbeidskraft setter en strengere begrensning enn tilgjengelig land for hvor mye tøy som maksimalt kan produseres, mens det motsatte er tilfelle for sektoren.) Det vanlige er imidlertid at innsatsfaktorer er substituerbare, altså at vi har faktorsubstitusjon i produksjonsprosessen. Det vil si at den samme mengden av en vare vil kunne produseres med ulike kombinasjoner av innsatsfaktorene; man kan minske mengden av den ene innsatsfaktoren og allikevel holde produksjonsnivået konstant mot at man øker mengden av den andre innsatsfaktoren. (En liten vingård med mange arbeidere vil kunne produsere like mye som en stor vingård med få arbeidere.) På grunn av denne muligheten for gradvis substitusjon vil man ikke ha noe knekkpunkt langs produksjonsmulighetskurven. Man vil stadig oppleve at alternativkostnaden av tøy øker ettersom man produserer mer tøy, men denne økningen foregår kontinuerlig. Man får altså en glatt produksjonsmulighetskurve som krummer utover fra origo. Hvert punkt

3 langs denne kurven har en ny helning samme helning som på tangenten til kurven i dette punktet og som før er denne helninga lik den negative av alternativkostnaden i dette punktet. Mengde Tangent til produksjonsmulighetskurven med helning = - alternativkostnaden av tøy i tangeringspunktet Oppgave 2. a) Vi vet at maksimal utnyttelse av ressursene i økonomien tilsier at den velger å produsere ett eller annet sted langs produksjonsmulighetskurven. Men akkurat hvor langs denne det er optimalt å legge produksjonen, avhenger av befolkningens preferanser. I en lukket økonomi vil man konsumere det som produseres hjemme, og produksjonen=konsumet bør derfor finne sted i det punktet langs produksjonsmulighetskurven som gir det høyeste nyttenivået for befolkningen. Befolkningens preferanser er modellert ved hjelp av indifferenskurver kurver som hver og én består av alle kombinasjonene av de to varene som gir et bestemt nyttenivå når de kombineres. Ved bevegelse langs en indifferenskurve endres altså konsumsammensetninga, men nyttenivået holdes konstant. Indifferenskurvene krummer innover mot origo (noe som avspeiler at jo mer man allerede konsumerer av én vare, jo mer er man villig til å oppgi av denne varen for å øke konsumet av den andre), og jo lenger ut fra origo en indifferenskurve befinner seg, jo høyere er nyttenivået den avspeiler. Det høyeste nyttenivået befolkningen kan oppnå i den lukkede økonomien er derfor en situasjon der produksjon og konsum finner sted i det punktet hvor indifferenskurven tangerer produksjonsmulighetskurven. (Prisforholdet i økonomien vil være lik alternativkostnaden i produksjonen, og kan derfor tegnes inn som tangenten i dette punktet.)

4 Mengde Indifferenskurver Prisforholdet Når så landet åpner opp for handel vil prisforholdet på verdensmarkedet typisk være et annet enn det som gjaldt under autarki. Hvis økonomien vi ser på er relativt (i verdenssammenheng) velutstyrt med arbeidskraft, betyr det at den relative verdensmarkedsprisen på den arbeidsintensive varen tøy vil være høyere enn prisen som gjaldt under autarki. Det nye prisforholdet avspeiler hvilket bytteforhold mellom de to varene tøy og som gjelder i internasjonal handel. Det vil si at alle punkter langs en linje med helning lik prisforholdet som går gjennom punktet hvor produksjonen finner sted, vil være varekombinasjoner landet kan bytte seg til på verdensmarkedet. Hvilke muligheter gir så dette for å øke befolkningens nyttenivå? Vi ser at det høyeste nyttenivået nå vil nås ved at produksjonen finner sted i det punktet der prislinja tangerer produksjonsmulighetskurven (altså der alternativkostnaden/bytteforholdet i produksjonen er lik bytteforholdet på varemarkedet), mens konsumet finner sted i det punktet langs denne linja hvor nyttenivået er høyest, med andre ord der hvor linja akkurat tangerer en indifferenskurve.

5 Mengde Det nye prisforholdet Indifferenskurver Prisforholdet under autarki Vi ser at økonomien tenderer mot spesialisering (men at den ikke spesialiserer seg fullt ut, takket være den krumme produksjonsmulighetskurven), og at den importerer mens den eksporterer tøy slik at den ender opp på et høyere samlet nyttenivå enn før man åpnet opp for handel. b) La oss se på en økonomi som er relativt rikelig utstyrt med arbeidskraft, og derfor eksporterer tøy. For å svare på dette spørsmålet må man imidlertid innse at det dreier seg om en likevekt i to markeder samtidig, og det kan gjøre omstillingsprosessen vanskelig å få grep om.

6 Ved en økning i prisen på tøy går lønnsomheten i tøysektoren umiddelbart opp, og man vil naturligvis ønske å produsere mer tøy. Dermed øker etterspørselen etter både land og arbeidskraft i tøysektoren, og den økte lønnsomheten gir høyere faktoravlønninger i tøysektoren enn i sektoren. Ved høyere lønninger i tøysektoren vil noe av arbeidskraften som er i bruk i produksjon forflytte seg til tøysektoren. Når arbeidskraft flyttes fra sektoren til tøysektoren, daler avkastninga på jorda i sektoren mens den stiger i tøysektoren (i førstnevnte sektor er det blitt færre never til å tyne noe ut av jorda, mens i sistnevnte sektor er det kommet til flere). Denne forskjellen i lønnsomhet gjør at også land forflyttes dit det er mest lønnsomt til tøysektoren. Men en slik overføring av landressurser øker etterspørselen etter arbeidskraft ytterligere, fordi man i den arbeidsintensive produksjonen av tøy ønsker større mengder arbeidskraft for hver enhet land enn i den landintensive produksjonen av. Dermed stiger lønningene enda mer enn de i utgangspunktet gjorde som en ren følge av prisstigningen. Sluttresultatet er en økning i den relative prisen på tøy, og en enda større økning i prisen på arbeid (lønn). Dette er Stolper-Samuelson-teoremet. Endringen i produksjons- og konsumsammensetning samt velferd er tilsvarende den vi så i a) når et land åpner for handel. En økning i prisen på eksportvaren gjør det lønnsomt for landet å øke graden av spesialisering; for hver eksporterte enhet kan de nå bytte til seg et større antall enheter av importvaren. Tilpasningen skjer enda lenger mot utkanten av produksjonsmulighetskurven, i det nye tangeringspunktet mellom produksjonsmulighetskurven og prislinja (igjen der alternativkostnaden i produksjonen er lik det nye prisforholdet). At velferden øker sier seg selv, i og med at man nå tangerer indifferenskurven for et høyere nyttenivå. Med det nye prisforholdet, kan økonomien importere flere enheter for inntektene per enhet tøy den eksporterer. Når tilpasningen skjer som på figuren under, vil eksporten totalt sett gå ned, mens importen øker. (Tegn inn dette selv!) På grunn av det nye bytteforholdet vil antall enheter importert øke mer enn nedgangen i enheter eksportert tøy, slik at handelsstrømmene samlet sett har økt. Mengde Det nye prisforholdet Indifferenskurver

7 c) La oss her se på den motsatte økonomien, relativt rikelig utstyrt med land og derfor eksportør av den landintensive varen. Ved økt tilgang på land går prisen på denne innsatsfaktoren ned. Nedgangen i prisen på land skaper et overskudd i begge sektorer, et overskudd som brukes til å etterspørre mer av den andre innsatsfaktoren, arbeidskraft. Dette overskuddet er imidlertid størst i den landintensive eksportsektoren (sektoren), og denne sektoren vil derfor kunne by på en lønnsøkning som er høyere enn den i tøysektoren. Vi får dermed en overføring av arbeidskraft fra tøysektoren og til sektoren. En slik overføring påvirker som kjent etterspørselen etter den andre faktoren, land, i de to sektorene. Med mindre arbeidskraft i tøysektoren blir også landet mindre produktivt, og etterspørselen etter land blir dermed mindre her. I sektoren har man imidlertid fått et tilskudd på arbeidskraft og man etterspør mer land enn før. Fordi man i sektoren bruker flere enheter jord per arbeider enn i tøysektoren, vil økninga i etterspørselen etter land i sektoren være større enn nedgangen i etterspørsel i tøysektoren, slik at vi samlet har en økt etterspørsel og prisen på land stiger igjen. Fordi det er et én til én-forhold mellom relativ produktpris og relativ faktorpris, og produktprisene på verdensmarkedet ikke kan antas å endre seg som følge av omlegging av produksjonen i ett lite land, vil denne overføringen av ressurser mellom sektorene pågå til prisen på land har funnet tilbake til sitt tidligere nivå (som forøvrig også er internasjonalt bestemt). Dermed må også forholdet mellom bruken av land og arbeid i hver av de to sektorene finne tilbake til sitt tildligere nivå. For at dette skal være mulig i en situasjon med mer land enn før, er sluttresultatet nødt for å bli slik at den ikkeeksporterende tøysektoren ender opp med mindre av begge ressursene enn før, og derfor går produksjonen av tøy ned. Dette er Rybczynskis teorem. (Dette kan vises med talleksempel: La oss si at et eksporterende land har 6 enheter land og 4 enheter arbeidskraft, brukt med forholdene T/L=4/2 i produksjonen og 2/2 i tøyproduksjonen. Når dette landet får en ekstra enhet jord, slik at samlet T=7, og verken produkt- eller faktorpriser har endret seg, må ressursfordelinga være slik at, for å restituere forholdet mellom T og L som gjaldt i begge sektorer før økt tilgang på jord (2 i sektoren og 1 i tøysektoren), en enhet arbeidskraft overføres fra tøysektoren til sektoren, og vi ender opp med T/L=6/3=2 i sektoren og T/L=1/1=1 i tøysektoren.) Disse figurene fra boka illustrerer dette:

8 d) Vi så i b) at en økonomi som åpner opp for handel vil oppleve en økning i prisen på varen økonomien har et faktorfortrinn i å produsere. Dette gir spesialisering og en økning av prisen på den faktoren økonomien er relativt rikelig utstyrt med, fordi det er denne faktoren som er intensiv i eksportproduksjonen. Vi så også at faktorprisøkningen er større enn økningen i produktprisen. Et land som er relativt rikt utstyrt med arbeidskraft spesialiserer seg i klesproduksjon når man åpner opp for handel og møter en høyere relativ pris på tøy. Dette landet vil da oppleve en lønnsøkning (faktoravlønninga for arbeid) som er større (prosentvis) enn økningen i tøyprisen. Det betyr at arbeidernes kjøpekraft går opp når det gjelder både og tøy. Landeierne opplever imidlertid ikke en slik økning i faktoravlønninga for land, og får dermed svekket sin kjøpekraft når prisen på tøy øker. La oss tenke oss to land, og en fabrikkarbeider og en småbruker i hvert land. I følge Heckscher-Ohlin vil altså fabrikkarbeideren i det landet som er relativt velutstyrt med arbeidskraft og som begynner å eksportere tøy tjene på liberalisering, mens småbrukeren vil tape. I landet med relativ landrikdom er situasjonen motsatt: Småbrukeren tjener på liberalisering og en økning i prisen på jordbruksvarer i forhold til det tidligere prisnivået i landet, mens fabrikkarbeideren taper på det.

Komparative fortrinn: Heckscher-Ohlins teori

Komparative fortrinn: Heckscher-Ohlins teori Komparative fortrinn: Heckscher-Ohlins teori Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Introduksjon Ricardo Forklarer handel med forskjeller i arbeidsproduktivitet

Detaljer

SENSURVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE ECON 1410 VÅR 2006

SENSURVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE ECON 1410 VÅR 2006 SENSURVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE ECON 1410 VÅR 2006 GENERELL INFORMASJON OM PENSUM. PENSUM ER ANGITT I FORELESNINGSPLANEN FOR KURSET. SE http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1410/v06/. SVÆRT

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd 1 / 29 ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd Karen Helene Ulltveit-Moe 10. mars 2015 0 / 29 Ricardo: komparative fortrinn skyldes produktivitetsforskjeller - Kun én innsatsfaktor

Detaljer

Handel viktigste samkvem mellom land, kilde til velstand, fisk fra Lofoten, Hansatiden, olje og gass

Handel viktigste samkvem mellom land, kilde til velstand, fisk fra Lofoten, Hansatiden, olje og gass 1 Forelesning 11 NO kapittel 5 Internasjonal handel Innledning Handel viktigste samkvem mellom land, kilde til velstand, fisk fra Lofoten, Hansatiden, olje og gass 5.1 Handel og komparative fortrinn (se

Detaljer

Ricardos modell (1817)

Ricardos modell (1817) Ricardos modell (1817) Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Ricardo med èn faktor: Modellskisse To land: Hjemland og Utland Kun to varer produseres og konsumeres:

Detaljer

Mer om generell likevekt Åpen økonomi, handelsgevinster

Mer om generell likevekt Åpen økonomi, handelsgevinster ECON3610 Forelesning 3 Mer om generell likevekt Åpen økonomi, handelsgevinster Fra sist: Transformasjonskurvens krumning c 2, x 2 T funksjonen: T(x 1, x 2 ; N) := F 1 (x 1 ) + G 1 (x 2 ) N = 0 T kurven:

Detaljer

Gevinster ved handel. Karen Helene Ulltveit-Moe. Økonomisk institutt, UiO

Gevinster ved handel. Karen Helene Ulltveit-Moe. Økonomisk institutt, UiO Gevinster ved handel Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Kilder til gevinster ved handel Effektiv ressursbruk: Handel tillater

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Økonomisk vekst

ECON1410 Internasjonal økonomi Økonomisk vekst 1 / 17 ECON1410 Internasjonal økonomi Økonomisk vekst Karen Helene Ulltveit-Moe 17. mars 2015 0 / 17 Økonomisk vekst Bytteforhold og velferd Effekter av økonomisk vekst 1 / 17 Bytteforhold Et lands bytteforhold

Detaljer

Næringsstruktur 5. Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. ECON2915 Høsten 2008

Næringsstruktur 5. Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. ECON2915 Høsten 2008 , og næringsstruktur. Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON291 Høsten 2008 av resultater fra to-sektor-modellen Vi har studert en liten åpen økonomi med 2 sektorer, som hver produserer en ferdigvare

Detaljer

Gevinster ved handel. Karen Helene Ulltveit-Moe. Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO

Gevinster ved handel. Karen Helene Ulltveit-Moe. Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Gevinster ved handel Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Kilder til gevinster ved handel Effektiv ressursbruk: Handel tillater spesialisering i den type produksjon

Detaljer

Ny tilbudskurve. Etterspørselskurve. Mengde olje P P. eksport. import

Ny tilbudskurve. Etterspørselskurve. Mengde olje P P. eksport. import Oppgave 1: a) OPEC beslutter å redusere sin produksjon av olje. Hvilken konsekvens har dette for verdens tilbud av olje, relativ verdensmarkedspris på olje, Norges bytteforhold og norsk velferd (nasjonalinntekt)?

Detaljer

OPPGAVE 1: a. Hva menes med begrepet et lands bytteforhold (terms of trade)?

OPPGAVE 1: a. Hva menes med begrepet et lands bytteforhold (terms of trade)? Eksamen Econ 1410 Vår 2007 Sensurveiledning OPPGAVE 1: a. Hva menes med begrepet et lands bytteforhold (terms of trade)? Svar: Med et lands bytteforhold forstår vi prisen på eksport relativt til prisen

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk. Om kurset

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk. Om kurset ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Karine Nb Nyborg Om kurset Pensum: Strøm og Vislie (2007): Effektivitet, fordeling og økonomisk politikk (hele boka) Samfunnsøkonomisk effektivitet

Detaljer

Økning i enten L eller K.

Økning i enten L eller K. NÆRINGSSTRUKTUR I EN LITEN, ÅPEN ØKONOMI Prisene på verdensmarkedet gitt Faktorbeholdningene i økonomien gitt Fire ligninger som bestemmer fire endogene variable: w = w(p 1, p 2 ) q = q(p 1, p 2 ) Y 1

Detaljer

ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave

ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 14. april 2008 Oppgave 1 Regjeringen har som mål å øke mengden omsorgsarbeid i offentlig sektor. Bruk modeller for arbeidstilbudet

Detaljer

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold

Detaljer

Veiledning oppgave 3 kap. 2 i Strøm & Vislie (2007) ECON 3610/4610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk

Veiledning oppgave 3 kap. 2 i Strøm & Vislie (2007) ECON 3610/4610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk 1 Jon Vislie; august 27 Veiledning oppgave 3 kap. 2 i Strøm & Vislie (27) ECON 361/461 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Vi betrakter en lukket økonomi der vi ser utelukkende på bruk av

Detaljer

Handel, produksjon, konsum og velferd

Handel, produksjon, konsum og velferd Handel, produksjon, konsum og velferd Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Verdien av produksjon og konsum En standard handelsmodell kombinerer innsikt fra

Detaljer

Forelesning i konsumentteori

Forelesning i konsumentteori Forelesning i konsumentteori Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Konsumentens problem 1.1 Nyttemaksimeringsproblemet Vi starter med en liten repetisjon. Betrakt to goder 1 og 2. Mer av et av godene

Detaljer

Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet

Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet ECON3610 Forelesning 2: Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet c 2, x 2 Modell for en lukket økonomi Preferanser: Én nyttemaksimerende konsument Teknologi: To profittmaksimerende bedrifter Atferd:

Detaljer

Næringsstruktur 1. Innledning. Økonomiske sektorer og næringsstruktur. 2 x 2-modelering. ECON2915 Høsten 2008

Næringsstruktur 1. Innledning. Økonomiske sektorer og næringsstruktur. 2 x 2-modelering. ECON2915 Høsten 2008 Spørsmål Økonomiske sektorer og næringsstruktur. 2 x 2-modelering. Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON295 Høsten 2008 Innledning Spørsmål 4 forelesninger om næringsstruktur: 4. okt: Økonomiske

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3 ECON360 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 9. september 20 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON360 Forelesning

Detaljer

Om virkninger av bruk av oljeinntekter på næringsstrukturen*

Om virkninger av bruk av oljeinntekter på næringsstrukturen* 25. januar 1999 Om virkninger av bruk av oljeinntekter på næringsstrukturen* av Steinar Holden Norges store petroleumsforekomster har stor betydning for norsk økonomi. I 1998 utgjorde olje- og gassvirksomheten

Detaljer

ANVENDT INTERNASJONAL HANDEL: HANDELSPOLITIKK. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410

ANVENDT INTERNASJONAL HANDEL: HANDELSPOLITIKK. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410 ANVENDT INTERNASJONAL HANDEL: ØKONOMISK VEKST OG HANDELSPOLITIKK Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410 Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold (terms of trade) Effekter av økonomisk vekst

Detaljer

201303 ECON1410 Obligatorisk Oppgave

201303 ECON1410 Obligatorisk Oppgave 201303 ECON1410 Obligatorisk Oppgave Oppgave 1 Vi betrakter i denne oppgaven økonomien i Lilleland, der det produseres to goder, olje ( ) og næringsmidler ( ). For å produsere disse to godene trengs arbeidskraft

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5 ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 23. september 2011 Vil først se nærmere på de siste sidene fra forelesning

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel 1 / 42 ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel Andreas Moxnes 7.april 2015 0 / 42 Introduksjon til ny handelsteori Så langt har vi sett på handel med ulike

Detaljer

For å vise at en utilitarist vil gi mer til et individ etter ulykken,

For å vise at en utilitarist vil gi mer til et individ etter ulykken, Løsningsforslag oppgave 7, side119 La oss ta et talleksempel: For å vise at en utilitarist vil gi mer til et individ etter ulykken, trenger vi en før og etter nyttefunksjon. Dvs. vi trenger to nyttefunksjoner.

Detaljer

Løsningsforslag seminar 1

Løsningsforslag seminar 1 Løsningsforslag seminar Econ 360/460, Høst 06 Oppgave a) dx = a dn dx = dn N = N Tolkning: Økning i produksjonen (av henholdsvis vare og ) når mengden arbeidskraft som benyttes i produksjonen økes med

Detaljer

Forelesning 10 Kapittel 3.2, Bævre og Vislie (2007): Næringsstruktur, internasjonal handel og vekst

Forelesning 10 Kapittel 3.2, Bævre og Vislie (2007): Næringsstruktur, internasjonal handel og vekst Forelesning 0 Kapittel 3., Bævre og Vislie (007): Næringsstruktur, internasjonal handel og vekst Faktorprisutjevningsteoremet Forutsetninger: Liten åpen økonomi Priser på ferdigvarer gitt på verdensmarkedet,

Detaljer

Konsumentenes etterspørsel

Konsumentenes etterspørsel Konsumentenes etterspørsel Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 14.02.2013 Dagens forelesning Hva ligger bak etterspørselskurven? En konsument som kan velge mellom to goder Hvilke kombinasjoner av godene

Detaljer

ECON3730, Løsningsforslag seminar 5

ECON3730, Løsningsforslag seminar 5 ECON3730, Løsningsforslag seminar 5 Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 8.mai Oppgave 5 Ta utgangspunkt i en økonomi med full sysselsetting og drøft mulige virkninger av innvandring på lønnsnivået for ulike

Detaljer

A-besvarelse i ECON2915, Høstsemesteret 2012

A-besvarelse i ECON2915, Høstsemesteret 2012 A-besvarelse i ECON2915, Høstsemesteret 2012 Oppgave 1a) er produktfunksjonen og uttrykker her at bruttonasjonalproduktet (BNP) Y er avhengig av tilgangen på produksjonsfaktorene K -kapital og L -arbeidskraft.

Detaljer

Produsentens tilpasning II og produsentens tilbud

Produsentens tilpasning II og produsentens tilbud Kapittel 10 Produsentens tilpasning II og produsentens tilbud Løsninger Oppgave 10.1 (a) X = F (L, K). (b) Dette er en type utledningsoppgave, som innebærer at du skal presentere en modell. I denne oppgaven

Detaljer

Del IV (Kap. 16) Løsningsforslag til øvelsesoppgaver fra Del IV (Kap. 15, 16) (s ) Min {4 U 2 + (100 U) 2 }

Del IV (Kap. 16) Løsningsforslag til øvelsesoppgaver fra Del IV (Kap. 15, 16) (s ) Min {4 U 2 + (100 U) 2 } Del IV (Kap. 16) Løsningsforslag til øvelsesoppgaver fra Del IV (Kap. 15, 16) (s. 424 426) 1. a) Det som skal minimeres er D + C, altså Min {4 U 2 + (100 U) 2 } U Deriver: 8U + 2 (100 U) ( 1) 2. deriverte:

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 10

Løsningsforslag kapittel 10 Løsningsforslag kapittel 10 Oppgave 1 a) Valutakursen angir hvor mye vi må betale i vår valuta for en enhet av utenlands valuta. 108 NOK / 100 DKK = 1, 08 NOK/DKK b) Kronekursen angir hvor mange enheter

Detaljer

Fredag 25.oktober, 2013

Fredag 25.oktober, 2013 ECON2915 - Fredag 25.oktober, 2013 Kapittel 2, Norman (2010) Teori om generell likevekt Studerer hvordan likevekt i markedene for alle goder og innsatsfaktorer bestemmer priser, allokering av innsatsfaktorer,

Detaljer

Vi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien:

Vi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien: Leseveiledning til 22.09.14 Tema: Effektivitet Læreboka kap.7 og 9 Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Det vi produserer bør produseres med minst mulig bruk av ressurser (kostnadseffektivitet)

Detaljer

Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering

Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering Indifferenskurver, nyttefunksjon og nyttemaksimering Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 18. oktober 2013 En indifferenskurve viser alle godekombinasjoner som en konsument er likegyldig (indifferent)

Detaljer

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 13.

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 13. Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 13. februar, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 13. februar, 2014 1 / 46

Detaljer

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Flere grunner til å se på denne teorien tidlig i kurset De neste gangene skal vi bl.a. se på hva slags kontrakter

Detaljer

Sensorveiledning Eksamen, Econ 3610/4610, Høst 2013

Sensorveiledning Eksamen, Econ 3610/4610, Høst 2013 Sensorveiledning Eksamen, Econ 3610/4610, øst 2013 Oppgave 1 (70 %) a) Samfunnsplanleggerens maksimeringsproblem er gitt ved følgende: c 1,c 2,x 1,x 2,N 1,N 2 Ũ(c 1, c 2 ) gitt x 1 F (N 1 ) x 2 G(N 2 )

Detaljer

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober ECON 2915 Fredag 18. oktober Vi skiller mellom: Handel med varer Flyt av innsatsfaktorer Flyt av innsatsfaktorer Innsatsfaktorer flyter ikke like fritt mellom land som varer Fysisk kapital flyter friere

Detaljer

Nåverdi og konsumentteori

Nåverdi og konsumentteori Nåverdi og konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 5 + notat om nåverdier Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 15. september, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Nåverdi

Detaljer

Mikroøkonomi - Superkurs

Mikroøkonomi - Superkurs Mikroøkonomi - Superkurs Teori - kompendium Antall emner: 7 Emner Antall sider: 22 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet. Innholdsfortegnelse:

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 6

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 6 ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 6 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 30. september 2011 Vil først gå gjennom de fire siste sidene fra forelesning

Detaljer

Vårt utgangspunkt er de to betingelsene for et profittmaksimum: der vi har

Vårt utgangspunkt er de to betingelsene for et profittmaksimum: der vi har Jon Vislie ECON vår 7: Produsenttilpasning II Oppfølging fra notatet Produsenttilpasning I : En liten oppklaring i forbindelse med diskusjonen om virkningen på tilbudt kvantum av en prisendring (symboler

Detaljer

TIØ 4258 TEKNOLOGILEDELSE EINAR BELSOM 2013

TIØ 4258 TEKNOLOGILEDELSE EINAR BELSOM 2013 TIØ 4258 TENOOGIEDESE EINAR BESOM 2013 OSTNADSFUNSJONEN Dette notatet som ikke er pensum i seg selv, men som formidler en del av pensum på en annen måte enn boken tar sikte på å gi interesserte studenter

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater

Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater Hilde Bojer 18. september 2006 1 29 august: Effektivitet Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet

Detaljer

Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater

Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater Hilde Bojer 12. september 2007 1 Effektivitet og marked Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, h5 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen,

Detaljer

Nåverdi og konsumentteori

Nåverdi og konsumentteori Nåverdi og konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 5 + notat om nåverdier Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 21. og 28. oktober, 2015 Arne Rogde Gramstad (UiO) Nåverdi

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk: Byggesteiner fra mikroøkonomisk teori

Velferd og økonomisk politikk: Byggesteiner fra mikroøkonomisk teori Velferd og økonomisk politikk: Byggesteiner fra mikroøkonomisk teori Elisabeth Isaksen ECON1220: Velferd og økonomisk politikk Hjelpestoff til forelesning 2 August 2016 1 / 23 Sentrale begrep i mikroøkonomisk

Detaljer

Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 2014

Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 2014 Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 014 Oppgave 1 (oppg. 3 eksamen H11 med noen små endringer) Vi betrakter en aktør på to tidspunkter, 1 og. Denne aktøren representerer mange aktører i

Detaljer

201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave

201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave 201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave Oppgave 1 Vi deriverer i denne oppgaven de gitte funksjonene med hensyn på alle argumenter. a) b) c),, der d) deriveres med hensyn på både og. Vi kan benytte dee generelle

Detaljer

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON 0 Forbruker, bedrift og marked Seminar våren 005 NB: Oppgave vil bli gjennomgått på første seminar. Oppgave A. Forklar betydningen av følgende begreper i

Detaljer

Oppgave 6.1 Konsumentens optimale tilpasning er kjennetegnet ved at marginal substitusjonsrate er lik prisforholdet: U x 1 U x 2

Oppgave 6.1 Konsumentens optimale tilpasning er kjennetegnet ved at marginal substitusjonsrate er lik prisforholdet: U x 1 U x 2 Kapittel 6 Konsumentens etterspørsel Løsninger Oppgave 6. Konsumentens optimale tilpasning er kjennetegnet ved at marginal substitusjonsrate er lik prisforholdet: U U x = p Dette kalles også tangeringsbetingelsen,

Detaljer

Seminaroppgavesett 3

Seminaroppgavesett 3 Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad

Detaljer

Samfunnsøkonomi eksamen

Samfunnsøkonomi eksamen - 1 - eksamen Oppgave: 1) a) Ettersom databergingsselskapet IBAS har nærmest monopol på sitt marked, har de også muligheten til å sette prisen på sine tjenester høyere enn ved ellers fullkommen konkurranse.

Detaljer

PRODUKSJON OG KOSTNADER

PRODUKSJON OG KOSTNADER ECON 0 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 04.09.07 Nils-Henrik von der Fehr PRODUKSJON OG KOSTNADER Innledning Hensikten med denne delen er å diskutere hvilke forhold som bestemmer kostnadene

Detaljer

Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave. ECON oktober 2015

Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave. ECON oktober 2015 Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave ECON 1310 26. oktober 2015 Oppgave 1 Fremgangsmåte: Forklare med ord, men holde det kort Forholde seg til den virkelige verden mer enn modellene Vise at man kan

Detaljer

Sensorveiledning ECON 3610/4610 høsten 2005

Sensorveiledning ECON 3610/4610 høsten 2005 1 Jon Vislie; 28/11-05 Sensorveiledning ECON 3610/4610 høsten 2005 Dette er en type oppgave studentene har sett tidligere. Den begynner med en enkel struktur som ikke bør skape for store problemer. Deretter

Detaljer

ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE!

ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE! OPPGAVER 28.10.15 ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE! Oppgave 1 Du har valget mellom å motta 50 kr nå eller 55 kr om ett år. 1) Beregn nåverdien av 55 kr om ett år for en gitt rente PV = 55/(1+r) 2) Til hvilken

Detaljer

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 19.

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 19. Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 19. september, 2013 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 19. september, 2013 1

Detaljer

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 04

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 04 Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 0 høsten 04 Oppgave (vekt 50%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 00 + = 400 = 300 = 50 p = 50. (b) Forurensningen

Detaljer

Velferd og økonomisk politikk Markedseffektivitet

Velferd og økonomisk politikk Markedseffektivitet Velferd og økonomisk politikk Markedseffektivitet Elisabeth T. Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning: #2 Pensum: Stiglitz kap 3 Dato: 28. August 2014 1 / 43 I dag Hva mener vi med effektivitet? Hvorfor vil

Detaljer

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Hittil har vi analysert hva som skjer i markedet ved ulike inngrep Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Eksempel: 1. En

Detaljer

Produksjon og etterspørsel

Produksjon og etterspørsel Produksjon og etterspørsel Forelesning 2, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 29.8.2014 Oversikt 1. Tilbud 2. Etterspørsel 3. Den nøytrale realrenten Produksjon Hva kreves for å produsere en vare eller tjenester?

Detaljer

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05 Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05 Oppgave 1 (vekt 50%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 100 + x = 400 x 2x = 300 x = 150 p = 250. (b)

Detaljer

Mikroøkonomi - Superkurs

Mikroøkonomi - Superkurs Mikroøkonomi - Superkurs Oppgave dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 104 Oppgaver Antall sider: 27 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.

Detaljer

Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse)

Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse) Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse) Oppgave 1 Når prisen på medisinen ZZ økte med 20% gikk etterspørselen

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 2

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 2 ECON360 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 30. august 0 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON360 Forelesning 30. august

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON

Sensorveiledning til eksamen i ECON Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 0..003 Oppgave (vekt 40%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 00 + = 400 = 300 = 50 p = 50. (b) Forurensningen som oppstår ved produksjonen

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode.

Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode. Konsumentteori Nyttefunksjonen U(x 1, x 2 ) forteller oss hvordan vår nytte avhenger av konsumet av x 1 og x 2. En indifferenskurve viser godekombinasjonene som gir konsumenten samme nytte. Grensenytte

Detaljer

A-BESVARELSE I ECON3610

A-BESVARELSE I ECON3610 A-BESVARELSE I ECON3610 EKSAMENSOPPGAVEN ER HENTET FRA HØSTEN 2009 Oppgave 1 a) Vi har at nytten som skal maksimeres er en funksjon av c1 og c2, og at nyttefunksjonen har normale egenskaper. Med normale

Detaljer

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder ECON1210 Høsten 2012 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på

Detaljer

Lærebok: Microeconomics, Mankiw&Taylor Øvrig pensum: Se kursets hjemmeside

Lærebok: Microeconomics, Mankiw&Taylor Øvrig pensum: Se kursets hjemmeside ECON1210 Våren 2013 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi /ECON1210/v13/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Følg seminar

Detaljer

(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3.

(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3. Økonomisk Institutt, september 2005 Robert G. Hansen, rom 208 Oppsummering av forelesningen 09.09 Hovedtemaer: () Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende

Detaljer

Om virkninger av bruk av oljeinntekter på næringsstrukturen 1

Om virkninger av bruk av oljeinntekter på næringsstrukturen 1 Forelesningsnotat nr 10, mars 2010, Steinar Holden Om virkninger av bruk av oljeinntekter på næringsstrukturen 1 1 Innledning... 1 2 Kort om oljen i norsk økonomi... 1 3 Virkningene på næringsstrukturen...

Detaljer

Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet?

Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet? ECON3610 Forelesning 6 Generelle effektivitetskriterier Velferdsteoriens to hovedteoremer Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet? En samfunnsøkonomisk effektiv allokering (S&V s. 90): en allokering som

Detaljer

NÆRINGSSTRUKTUR I EN LITEN, ÅPEN ØKONOMI

NÆRINGSSTRUKTUR I EN LITEN, ÅPEN ØKONOMI NÆRINGSSTRUKTUR I EN LITEN, ÅPEN ØKONOMI Prisene på verdensmarkedet gitt Faktorbeholdningene i økonomien gitt Fire ligninger som bestemmer fire endogene variable: w = w(p, p 2 ) q = q(p, p 2 ) Y = Y (p,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Øvelsesoppgave i: ECON3610/4610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Dato for utlevering: 16.09.2016 Dato for innlevering: 07.10.2016 innen kl. 15.00

Detaljer

verdsetting av denne produksjonsøkningen i enheter av gode 1.

verdsetting av denne produksjonsøkningen i enheter av gode 1. Vidar Christiansen Eksamen i econ360 H0 sensorveiledning. Oppgave U / N F U / X N U / N U / X er den kompensasjon i form av økt forbruk av gode som forbrukeren må ha for å være villig til å arbeide en

Detaljer

Hvordan kan det ha seg? Vi trenger å vite mer om samfunnsøkonomenes analyseapparat.

Hvordan kan det ha seg? Vi trenger å vite mer om samfunnsøkonomenes analyseapparat. Likevekten er effektiv Et grunnleggende resultat i samfunnsøkonomisk teori: under visse betingelser er utfallet effektivt, uten at myndighetene trenger å gripe inn for å få det til. Hvordan kan det ha

Detaljer

b) Gjør rede for hvilke forutsetninger modellen bygger på og gi en økonomisk tolkning av ligningene.

b) Gjør rede for hvilke forutsetninger modellen bygger på og gi en økonomisk tolkning av ligningene. EKSAMEN ECON500 Sensorveilednig Oppgave, Makroøkonomi, 50% (Det er fem delpunkter, og en naturlig poengfordeling er 5+0+0+0+5.) Ta utgangspunkt i modellen () Y C I G X Q () C c 0 c(y T ) c 0 0, og 0 c

Detaljer

Teorien om komparative fortrinn

Teorien om komparative fortrinn Teorien om komparative fortrinn Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Handelsteorier forklarer og predikerer handelsmønster forklarer hvorfor handel gir gevinster

Detaljer

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med ECON1210 Våren 2012 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på emnesiden: Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn

Detaljer

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto aktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Høst 2003 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er

Detaljer

Effektivitet og fordeling

Effektivitet og fordeling Effektivitet og fordeling Vi skal svare på spørsmål som dette: Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Er det en motsetning

Detaljer

I marked opererer mange forskjellige virksomheter.

I marked opererer mange forskjellige virksomheter. ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 28.08.07 Nils-Henrik von der Fehr DRIFT OG LØNNSOMHET Innledning I marked opererer mange forskjellige virksomheter. Fellestrekk oppsummeres i

Detaljer

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %) Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar følgende begreper (1/2-1 side): a) Etterspørselselastisitet: I tillegg til definisjonen (Prosentvis endring i etterspurt kvantum etter en vare når prisen på varen øker med

Detaljer

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Forelesning 15, ECON 1310 9. november 2015 Litt fakta: sysselsetting, verdiskaping (bruttoprodukt), 2014 2 30 25 20 15 10 5 0 Sysselsetting, årsverk Produksjon Bruttoprodukt

Detaljer

ECON2915 - Forelesning 10. Likevekt i en liten åpen økonomi. Mandag 28.oktober

ECON2915 - Forelesning 10. Likevekt i en liten åpen økonomi. Mandag 28.oktober ECON2915 - Mandag 28.oktober Forts. fra modellen presentert i forelesning 9 En (prisene gitte på verdensmarkedet) To innsatsfaktorer K og L i gitte mengder To sektorer (1 og 2) Konstant skalautbytte Likevektsbetingelser

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse

Arbeidsmarked og lønnsdannelse Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelse så viktig? Lønnsdannelsen bestemmer Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Hvorfor har vi lønnsforskjeller?

Detaljer

Seminar 6 - Løsningsforslag

Seminar 6 - Løsningsforslag Seminar 6 - Løsningsforslag Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 Vi skal her se på hvordan en energiressurs - som finnes i en gitt mengde Z - fordeles mellom konsum for en representativ konsument, og produksjon

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Komparative fortrinn

ECON1410 Internasjonal økonomi Komparative fortrinn 1 / 12 ECON1410 Internasjonal økonomi Komparative fortrinn Karen Helene Ulltveit-Moe 20. januar 2015 0 / 12 Hva skal vi med handelsteorier? Forklarer og predikerer handelsmønster. Forklarer hvorfor handel

Detaljer

Forelesning 5: Nåverdi og konsumentteori

Forelesning 5: Nåverdi og konsumentteori Forelesning 5: Nåverdi og konsumentteori Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 5 + notat om nåverdier Dato: 23. feb 2015 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori

Detaljer