Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte.

Transkript

1 VESTNES KOMMUNE Formannskapet Innkalling til møte i Formannskapet Møtestad: Dato: Formannskapssalen, Rådhuset, Kl.13:00 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli innkalla, - jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. Saksdokumenta ligg frå i dag til gjennomsyn i servicekontoret, biblioteket og på heimesidene til kommunen. Dersom du ikkje kan møte på grunn av lovleg forfall må du snarast melde frå til politisk sekretariat på e-post ellen.forland@vestnes.kommune.no,tlf.: eller til servicekontoret på e-post servicekontoret@vestnes.kommune.no, tlf.: Ev. spørsmål til saksutgreiinga kan rettast til administrasjonssjefen før møtet enten på e-post: rune.haseth@vestnes.kommune.no, eller tlf ordførar Side 1

2 Saksliste Saksnr Innhald Lukka PS 96/2012 PS 97/2012 Godkjenning av innkalling Godkjenning av protokoll frå siste møte PS 98/2012 Høyringsuttale - Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal - vurdering av alternative løysingsmodellar for sjukehusstruktur PS 99/2012 Planprogram for ny kommuneplan PS 100/2012 Rullering av kommunedelplan Kultur, idrett og friluftsliv Orientering PS 101/2012 PS 102/2012 Samarbeidsavtaler med Rus-Midt Søknad om etablering av helseløype i Kråkvika-Kråkneset. PS 103/2012 Erstatning av bøker og anna materiell - gebyr 2013 PS 104/2012 Gebyrregulativ for 2013 for saksbehandling av byggesaker, plansaker, oppretting/endring av matrikkeleining og seksjonering for Vestnes Kommune. PS 105/2012 Husleigeregulering 2013 PS 106/2012 PS 107/2012 PS 108/2012 Kostpengar i dei kommunale barnehagane Foreldrebetaling i Kulturskulen SFO - foreldrebetaling PS 109/2012 Eigedomsinformasjon - kjøp av informasjon og metadata - gebyr 2013 PS 110/2012 PS 111/2012 PS 112/2012 PS 113/2012 Betalingssatsar for hjelp i heimen Fotterapi - betalingssatsar Betalingssatsar - norskkurs for innvandrarar Gebyrregulativ 2013 for arbeid etter matrikkellova. PS 114/2012 Renovasjon næring - prisar 2013 PS 115/2012 Avløpsgebyr 2013 PS 116/2012 Feie- og tilsynsavgift 2013 PS 117/2012 Renovasjonsgebyr 2013 PS 118/2012 Slamtømmegebyr 2013 Side 2

3 PS 96/2012 Godkjenning av innkalling PS 97/2012 Godkjenning av protokoll frå siste møte Side 3

4 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 024 Arkivsaksnr.: 2012/2405 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: Høyringsuttale - Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal - vurdering av alternative løysingsmodellar for sjukehusstruktur Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2012 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling Vestnes kommune går for alternativ 2A: Nytt felles akuttsjukehus inkludert sjukehuspsykiatrien for Nordmøre og Romsdal plassert på ny tomt bynært Molde. Bynært blir definert som til og med 20 minutt i bil frå bysentrum. Omlegging av Kristiansund sjukehus til poliklinikk og dagbehandling i noverande lokale. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Helse Møre og Romsdal HF er gitt i oppdrag å lage ein utviklingsplan for føretaket samstundes skal dei svare ut om den framtidige sjukehusstrukturen skal vere tre eller fire sjukehus i fylket. For å svare ut spørsmålet om sjukehusstruktur, har det vore naudsynt å utarbeide alternative løysingsmodellar. I høyringsdokumentet er det presentert 4 ulike kategoriar fordelt på 7 ulike modellar. Dei ulike modellane blir vurdert ut frå ulike vurderingskriterie, der desse overordna målsettingane er vektlagt: a. Bidra til å sikre kvalitet på tenestetilbodet b. Bidra til eit likeverdig tenestetilbod c. Bidra til at ressursane blir brukt best mogleg Som det er omtala i det vedlagde høyringsdokumentet, har ein av omsyn til både kompleksitet i saka og i forhold til mandatet, valt å legge vekt på ei avklaring av struktur og funksjonsfordeling i Nordmøre og Romsdal. Dette betyr ikkje at Ålesund og Volda sjukehus på nokon måte er skjerma for dei endringar som skjer. Tvert imot skal dei same prinsippa gjelde for heile føretaket, men ein må ha ei tidsforskyving slik at ein kan få avgjort strukturspørsmålet i Nordmøre og Romsdal først. Det betyr vidare at dei prinsippa som er utgreidd i utviklingsplanen, vert lagt grunn også for Ålesund ogvolda sjukehus, så snart dei uavklarte tilhøva har funne si løysing (samarbeidet med Helse Side 4

5 Førde og fastlandssamband over Storfjorden). Alternative løysingsmodellar Nr. Beskriving 0 Framleis drift av dagens 4 somatiske sjukehus med funksjonsfordeling som i dag, samt psykiatrien med dagens fordeling på sjukehus og DPS. Naudsynt oppgradering i forhold til bygningsmessige utviklingsplanar held fram, og pålegg frå Statlige tilsyn vert prioritert. 1A 1B Trinnvis utvikling av Molde sjukehus på Lundavang som akuttsjukehuset inkludert sjukehuspsykiatrien for Nordmøre og Romsdal. Trinnvis omlegging av Kristiansund sjukehus til poliklinikk og dagbehandling. Trinnvis utvikling av Kristiansund sjukehus med utgangspunkt i noverande tomt som akuttsjukehuset inkludert sjukehuspsykiatrien for Nordmøre og Romsdal. Trinnvis omlegging av Molde sjukehus til poliklinikk og dagbehandling. 2A Nytt felles akuttsjukehus inkludert sjukehuspsykiatrien for Nordmøre og Romsdal plassert på ny tomt bynært Molde. Bynært blir definert som til og med 20 minutt i bil frå bysentrum. Omlegging av Kristiansund sjukehus til poliklinikk og dagbehandling i noverande lokale. 2B Nytt felles akuttsjukehus inkludert sjukehuspsykiatrien for Nordmøre og Romsdal plassert på ny tomt bynært Kristiansund. Bynært blir definert som til og med 20 minutt i bil frå bysentrum. Omlegging av Molde sjukehus på Lundavang til poliklinikk og dagbehandling. 3A Nytt akuttsjukehus inkludert sjukehuspsykiatrien for Nordmøre og Romsdal plassert mellom2) byane Molde og Kristiansund. Noverande tomt/bygg på Lundavang og i Kristiansund vert nytta til poliklinikk og dagbehandling. 3B Nytt akuttsjukehus inkludert sjukehuspsykiatrien for Nordmøre og Romsdal plassert mellom2) byane Molde og Kristiansund. Molde sjukehus Lundavang og Kristiansund sjukehus vert avvikla. 2) Mellom byane er avgrensa på begge sider mot punkta 20 minutt frå respektive bysentrum. Viser til meir informasjon i vedlegg til saka. Vurdering: Vestnes kommunestyre tilrår at Møre og Romsdal HF går inn for følgande: Lokalisering av nytt sjukehus bør skje ihht alternativ 2A «bynært Molde». For Vestnes kommune sin del vil eit sjukehus som blir liggande mellom Molde og Kristiansund medføre at det kan bli meir naturleg for kommunen å knytte seg til sjukehuset i Ålesund. Særutskrift til: Vedlegg: 1 Høyring - Utviklingsplan Helse Møre og Romsdal HF 2 Høyringsdokument utviklingsplan HMR HF 3 Pressekonferanse 28. september 2012 Side 5

6 ffi wåæ HELSE MgrRE OG ROMSDAL ffi Til høyrings i nstansane [Sjå liste over høyringsinstansane) Vår ref.: 2072/ AIE Dykkar ref.: Dato: '2 Uwiklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF - høyring Vi viser til brev datert t2 Høyringsprosess - Uwiklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF. Styret for Helse Møre og Romsdal HF sender med dette ut høyringsutkast til UMklingsplan for føretaket med høyringsfrist 7. november 20L2. Uwiklingsplanen skal behandlast i styret for Helse Møre og Romsdal HF den 13. desember og i styret for Helse Midt-Norge RHF den 14. desember. På dette møtet tek ein då stilling til val av sjukehusstruktur og kva tiltak knytt til investeringar som må gjennomførast. Deretter går ein inn i tidlegfasen for investeringsprosjekt - i samsvar med Veileder - Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjektet. I samsvar med denne rettleiaren, og det arbeidet som krevst etter vedtak i desember, vil det tidlegast kunne stafte bygging av nytt sjukehus i Byggestarttidspunkt vil sjølvsagt også vere avhengig av den økonomiske berekrafta til både Helse Midt-Norge og Helse Møre og Romsdal, både m.o.t. likvitet og driftsøkonomi, Bakgrunnen for Uwiklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Helse- og omsorgsministeren sitt føretaksmøte med Helse Midt-Norge RHF 25. januar 2011vedtok at det skulle etablerast eitt helseføretak i Møre og Romsdal innan 1. juli 20tL. Det eksplisitte oppdraget med uwiklingsplanen for det nyetablerte Helse Møre og Romsdal HF, vart gjeve til Helse Midt-Norge RHF i føretaksmøtet den B. juni 201-L: Oppdragetvartvidareformidla til Helse Møre og Romsdal i føretaksmøtet med Helse Midt-Norge RHF den 30. juni Det heiter frå protokollen: Telefon: Molde/Kristiansund: Postadresse: Postboks 1600 Internett Ålesund: Ålesund Volda: E-post postmottak@helse-mr.no Orgnr.: Side 6

7 " ForetaksmØtet la til grunn at Helse Midt-Norge RHF på vanlig måte gir det nyopprettede Helse Møre og Romsdal HF oppdrag med å utarbeide en helhetlig plan for utviklingen av sykehusene i det nye helseforetaket." På "pevanlig måte" tolkast her som åføl$e det som føreliggav sentrale føringar for helseføretak sitt arbeid med utviklingsplanar der Nasjonal veileder "ls 1369 Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter" er førande. Det vert presisert at uwiklingsplanen og premissane som ligg i denne, omhandlar både den somatiske og den psykiatriske delen av spesialisthelsetenesta. Det heiter vidare i føretaksprotokollen: "ForetaksmØtetviste til at Nasjonal helse- og omsargsplan slårfast at det skal være nærhet til akutt- og fødetilbud. Denne nærheten kan oppnåes enten ved føde- og akuttilbud ved begge sjukehus i Nordmøre og Romsdal, eller ved ettfelles sjukehus plassert mellom de nåværende siukehusenq men i tilstrekklig nærhet til begge byer. Utviklingsplanen for bygningsmassen bør derfor inneholde disse to alternativene." Utviklingsplanen skal peike på overordna umklingstrekk for den helsefaglege verksemda, for så å synleggjere dei bygningsmessige konsekvensar av denne verksemda - for heile Møre og Romsdal. Ein er altså beden om å svare ut ei konkret strukturavklaring av sjukehus i Nordmøre og Romsdal. Denne konkrete strukturavklaringa høyrer naturleg heime i tidlegfasa, og ikkje i samband med sjølve utviklingsplanen. Det ligger derfor ei "todeling" i oppdraget som legg stor vekt på struktur som konsekvens av aktuell lokalisering i Nordmøre og Romsdal, og mindre fokus på det overordna spørsmålet om korleis vi som føretak best uwiklar spesialisthelsetenestene for innbyggjarane i Møre og Romsdal. I saksutgreiinga og i prosjektarbeidet er det forsøkt å balansere desse omsyna. I arbeidet med uwiklingsplanen har ein lagt til grunn eit uwiklingsperspektiv fram mot år Grunnlagsdata er i hovudsak henta frå føretaket sin eigen aktivitet og produksjon i Helse Møre og Romsdal HF er gitt i oppdrag å lage ein utviklingsplan for fgretake! samstundes skal vi svare ut om den framtidige sjukehusstrukturen skal vere tre eller fire sjukehus i fflket. For å svare ut spørsmålet om sjukehusstruktur, har det vore naudsynt å utarbeide alternative løysingsmodellar. I høyringsdokumentet er det presentert 4 ulike kategoriar fordelt på 7 ulike modellar. Dei ulike modellane blir vurdert ut frå ulike vurderingskriterie, der desse overordna målsettingane er vektlagt: a. Bidra til å sikre kvalitet på tenestetilbodet b. Bidra til eit likeverdig tenestetilbod c. Bidra til at ressursane blir brukt best mogleg Som det er omtala i det vedlagde høyringsdokumentet, har ein av omsyn til både kompleksitet i saka og i forhold til mandatet, valt å legge velrt på ei avklaring av struktur og funksjonsfordeling i Nordmøre og Romsdal. Dette betyr ik$e at Ålesund og Volda sjukehus på nokon måte er skjerma for dei endringar som skjer. Tvert imot skal dei same prinsippa gjelde for heile føretaket, men ein må ha ei tidsforskyving slik at ein kan få avgjort strukturspørsmålet i Nordmøre og Romsdal først. Det betyr vidare at dei prinsippa som er utgreidd i umklingsplan, vert lagttil grunn også forålesund ogvolda sjukehus, så snart dei uavklarte tilhøva har funne si løysing (samarbeidet med Helse Førde og fastlandssamband over Storfjorden). For å kunne gi ei best mogleg vurdering av kva modell som best underbygg eit framtidig godt spesialist helsetilbod for innbyggjarane i Nordmøre og Romsdal, er 2Side 7

8 det viktig å få innspel frå høyringsinstansane. Vi ønskjer spesielt tilbakemelding på desse spørsmåla: Kva modell meiner de best understøttar målsettingane for utviklinga av spesialisthelsetenesta i lys av dei overordna måla? Kva modell understøttar intensionane i samhandlingsreforma? o Vi ber her kommunane også uttale seg om siukehusstruktur for innverknad på val av legevaktstruktur for framtida. r I lys av at kommunane har krav på seg å etablere øyeblikkeleg hielp tilbod innan 2016,får val av siukehusstruktur innflyting på slik etablering? Kva løysingsmodell bidreg til ivaretaking av føretaket sitt samfunnsansvar? Vi ønskjar sjølvsagt grunngjeving for val av modell i tilknyting til dei ulike spørsmåla. All dokumentasjon i saka ligg på følgjande web side: adm. direktør Side 8

9 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Høyringsdokument Side 1 Side 9

10 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF Innhald 1. Innleiing Høyringsprosessen Utgreiingar og dokumenter Bakgrunn Prosjektorganisering Føresetnadar og avgrensingar Oppdraget Planhorisont Utfordringar på kort og mellomlang sikt - økonomi Brukarmedverknad Ålesund sjukehus Volda sjukehus Tilhøvet til Rusbehandling Midt-Norge HF Prehospitale tenester Samhandlingsreforma Grenseområde mot andre Helseføretak og Regionale helseføretak Storulukkeberedskap Drivkrefter og modell Framtidsscenario Alternative løysingsmodeller Vurdering av dei alternative løysingsmodellar Sikre kvalitet på tenestetilbodet Sikre prioritering av store pasientgrupper Gode pasientforløp Kunnskapsbasert pasientbehandling Rekruttering og robuste fagmiljø God infrastruktur (MTU/ Bygg/IKT) Samle funksjoner - men samtidig desentralisere Adekvat kombinasjon av fag i sjukehus Kunne utføre lovpålagte oppgåver innan utdanning og forsking Likeverdige tenester Avstand ved akutt sjukdom Avstand til behandling for sjukdom som ikkje hastar Komplette og stabile fagtilbod i sjukehus God informasjon om tenestetilbodet God ressursutnytting Nytte personale til aktiv behandling framfor passiv vakt Gode rutiner og system Investeringskapasitet Driftsøkonomi Tilleggsmoment i vurderinga Side 2 Side 10

11 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF Side 3 Side 11

12 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF 1. Innleiing Helse Møre og Romsdal HF skal i løpet av 2012 utarbeide ein utviklingsplanen for føretaket. Dette er ein plan for utvikling og samarbeid mellom sjukehusa for å sikre eit framtidig berekraftig (både fagleg, økonomisk og bygningsmessig) sjukehustilbod for innbyggarane i Møre og Romsdal. Dette skal byggje på overordna mål og strategiske føringar frå overordna mynde. Arbeidet med målsetningane må sjåast i samanheng med føresetnadane og rammevilkår som er gitt for føretaket Høyringsprosessen I ei sak som omfattar struktur og utvikling av spesialisthelsetenesta og sjukehusa i Møre og Romsdal, er det svært viktig å få til ein omfattande og brei høyring av utviklingsplanen. Etter styremøtet 11. september 2012, vart det sendt ut eit høyringsbrev til aktuelle høyringsinstansar, med informasjon om at første del av høyringsgrunnlaget var lagt ut til gjennomgang på våre internettsider. Så vil styre i Helse Møre og Romsdal HF 1. oktober 2012 handsame dette dokumentet med vedlegg, og sende det ut som høyringsdokumentasjon. I perioden mellom 1. oktober til 6. november vil det vere omfattande møteaktivitet og dialog med aktuelle instansar, for å tydeleggjere innhaldet i høyringsdokumentet og for å ta imot tilbakemeldingar og synspunkt frå ulikt hald. Dette vil også sikre involvering frå lokalsamfunna ut over ei tradisjonell høyring. Sakshandsaminga av utviklingsplanen skjer gjennom fleire saker og styremøter, illustrert i figuren under. Presentasjon av alternative løysingsmodellar og vurderingsgrunnlag vart presentert i møtet 11. september. Vidare vert modellane utgreidd på fagleg og økonomisk grunnlag og presentert i møte 1. oktober. Dette grunnlaget inngår i høyringsrunden, med høyringsfrist 7. november. Styret vil handsame innkomne høyringar i styremøte 20. november, for så å ta saka opp til endeleg handsaming 13. desember Side 4 Side 12

13 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF Figur: Framdriftsplan fase 2, utviklingsplan HMR HF Utgreiingar og dokumenter Det føreligg ei rekkje utgreiingar, analyser og grunnlagsdokument til dette høyringsdokumentet. Desse ligg alle saman tilgjengelege på Helse Møre og Romsdal sine internettsider som omhandlar utviklingsplanen; Vedlegg til høyringsdokumentet er som følgjer: Dokument Vedlegg 1 Høyringsbrev utviklingsplan HMR HF Helse Møre og Romsdal HF Vedlegg 2 Økonomiutgreiing Helse Møre og Romsdal HF Vedlegg 3 Berekning av arealbehov i alternative løysingsmodellar Hospitalitet Vedlegg 4 Berekning av investeringsbehov i alternative løysingsmodellar Hospitalitet Vedlegg 5 Total økonomisk effekt og noverdi i alternative løysingsmodellar Hospitalitet Vedlegg 6 Tilgjengelighetsanalyser dagens transportnettverk og befolkning Asplan Viak Vedlegg 7 Tilgjengelighetsanalyser bilnettverk og befolkning (2030) Asplan Viak Vedlegg 8 Tilgjengelighetsanalyser dagens transportnettverk utrykking Asplan Viak Vedlegg 9 Tilgjengelighetsanalyser transportnettverk og utrykking (2030) Asplan Viak Vedlegg 10 Scenarioanalyse Deloitte Vedlegg 11 Mulighetsstudier Narud Stokke Wiig Arkitekter I tillegg ligg også tidlegare utgreiingar i utviklingsplanen til grunn, og desse er mogeleg å laste ned på oppgjeve nettadresse over Bakgrunn Styret for Helse Møre og Romsdal bad i sak 2012/231 Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF, pkt. 5, administrerande direktør om å presentere alternative løysingsmodellar for sjukehusstruktur for styre i månadsskifte august/september Føretaksmøte HMN RHF 25. januar 2011 utdrag frå protokoll Side 5 Side 13

14 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF Føretaksmøte for HMN RHF 25. januar 2011 vedtok at det skulle etablerast eitt helseføretak i Møre og Romsdal innan 1. juli 2011 Det eksplisitte oppdraget med utviklingsplanen for det nyetablerte Helse Møre og Romsdal HF, vart gjeve til Helse Midt-Norge RHF i føretaksmøtet den 8. juni 2011; Foretaksmøtet la til grunn at Helse Midt-Norge RHF på vanlig måte gir det nyopprettede Helse Møre og Romsdal HF oppdrag med å utarbeide en helhetlig plan for utviklingen av sykehusene i det nye helseforetaket. Dette inkluderer samarbeid mellom sykehusene i det nye helseforetaket og deretter en utviklingsplan for bygningsmassen, basert på føringer i Nasjonal helse- og omsorgsplan og Helse Midt-Norges eget strategiarbeid. Det tas sikte på at en slik plan bør foreligge i løpet av et års tid. Foretaksmøtet viste til at Nasjonal helse- og omsorgsplan slår fast at det skal være nærhet til akutt- og fødetilbud. Dennne nærheten kan oppnåes enten ved føde- og akuttilbud ved begge sjukehus i Nordmøre og Romsdal, eller ved ett felles sjukehus plassert mellom de nåværende sykehusene, men i tilstrekklig nærhet til begge byer. Utviklingsplanen for bygningsmassen bør derfor inneholde disse to alternativene. Byggetiltak må som i øvrige regioner planlegges innenfor regionens helhetlige faglige og økonomiske rammer. Det framgår her at eigar ønskjer at Utviklingsplanen for bygningsmassen bør innehalde både ei vidareutvikling av begge sjukehus i Nordmøre og Romsdal, samt eit nytt sjukehus mellom noverande sjukehus med tilstrekkeleg nærleik til begge byar. Dette utelukkar ikkje andre alternativ, men desse alternativa bør vere med. Eigar understrekar også at aktuelle byggetiltak som ein fremjar, må vere planlagt innanfor regionens heilskaplege faglege og økonomiske rammer. Føretaksmøtet HMR HF 30. juni 2011 Oppdraget vart gjeve vidare til Helse Møre og Romsdal HF i føretaksmøte 30. juni, der det i protokollen vart presisert at Tenester som treng mange tilleggsfunksjonar og/eller avansert teknisk infrastruktur, skal utførast ein stad i regionen og som hovudregel ved St. Olavs Hospital HF. Tilsvarande om slike tenester skal utførast to stadar i regionen, skal dette som hovudregel utførast ved St. Olavs Hospital og Ålesund sjukehus. Føretaksmøtet legg også til grunn meir tydeleg nivå- og oppgåvedeling innom det einskilde HF. I same føretaksmøte var det også eit eige vedtak knytt til: Sak 3 Arbeid for å tilpasse drifta i langtidsbudsjettperioden , vedtak: 1. Utfordringsbildet for 2012 tilsvarer ei samla reduksjon av kostnader på ca 2,5 %. Føretaksmøtet føresett at Helse Møre og Romsdal HF gjer ein årleg og varig produktivitetsforbetring tilsvarande minimum 1 %. Føretaksmøtet føresett vidare at Helse Møre og Romsdal HF i 2012 effektiviserar for 5 mill kr i tillegg til generell effektivisering og tiltak knytt til Strategi 2020 som skissert over. Endelig krav til samla effektivisering vil bli klart i samband med budsjettprosessen for Føretaksmøtet føresett at Helse Møre og Romsdal utarbeidar planar for: Konkrete tiltak for å hente ut effekt av samhandlingsreforma. Konkrete tiltak for omfordeling av ressursar mellom fagområda og/eller nivå for å møte behovet for dei store pasientgruppene. Side 6 Side 14

15 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF Konkrete tiltak for å redusere ressursbruk til vakt og beredskapsordningar og helgearbeid for å styrke aktiv pasientbehandling og tilbodet på dagtid. Konkret tiltak for å samle det akuttkirurgiske tilbodet på færre sjukehus. Konkrete tiltak for å samle verksemda innan andre fagområde der dette sikrar betre utnytting av ressursane. Konkrete tiltak for desentralisering av polikliniske tilbod til kronisk sjuke pasientar og store pasientgrupper. Grunnen til at også vedtaket i sak 3 er teke med her er fordi det understrekar tydeleg både økonomiske utfordringar for Helse Møre og Romsdal HF, samt at det understrekar ein del av dei faglege utviklingsmåla som Strategi 2020 trekker opp for helseføretaket. Styremøte HMR HF 20. desember Styret i Helse Møre og Romsdal HF gav administrasjonen prosjektmandatet i styremøtet 20. desember 2011 i sak , med det overordna mål å: Utarbeide ein samla plan for utvikling og samarbeid mellom sjukehusa for å sikre eit framtidig berekraftig (både økonomisk og fagleg) sjukehustilbod for innbyggarane i Møre og Romsdal. Dette skal byggje på overordna mål og strategiske føringar frå overordna mynde. Arbeidet med målsetningane må sjåast i samanheng med føresetnadane og rammevilkår som er gitt for føretaket. I mandatet var det også krav om forslag til sjukehusstruktur i Møre og Romsdal, og tre alternativ vart spesifisert: 4 sjukehus med opprusting av Lundavang 4 sjukehus med nytt sjukehus i Molde 3 sjukehus med felles sjukehus for Nordmøre og Romsdal plassert i tilstrekkeleg nærleik til Molde og Kristiansund. Samla vurderingar må gjerast i samsvar med overordna føringar. Det blei og stilt krav om ein utviklingsplan for bygningsmassen, og ut frå brev frå statsråden var det i mandatet lagt stor vekt på at prosjektet skal ta for seg rekruttering og sikring av robuste fagmiljø: Ein skal skape innsikt i kva faktorar som påverkar rekruttering og sikring av kompetanse gjennom robuste fagmiljø. Det er avgjerande at dei strukturar som blir valt også sikrar eit godt grunnlag for rekruttering. Kunnskap om kva som fremjar/hemmar rekruttering av personell på generell basis er viktig kunnskap å få oversikt over. Arbeidet skal vidare sjå til: Nasjonal helse- og omsorgsplan Rettleiar Et trygt fødetilbud kvalitetskrav til fødselsomsorgen Strategi 2020 Side 7 Side 15

16 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF Styremøte HMR HF 11. juni Styret i Helse Møre og Romsdal HF, la i styresak 2012/48 Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF, 11. juni 2012 følgjande føringar for målsettinga med utviklingsplanen: 1. Styret for Helse Møre og Romsdal HF tek metode for framskriving av pasientaktivitet til vitande og legg denne, med definerte korrigerande faktorar, til grunn for framskriving av aktivitet og arealbehov. 2. Styret tek gjennomgangen av status for føretaket - under dette følgjande faktorar i utviklingsplanen til vitande. a. Demografisk utvikling b. Sjukdomsutvikling c. Aktivitet 2011 og framskriving av aktivitet 2030 d. Medisinsk-fagleg utvikling e. Teknologisk utvikling f. Rekruttering og robuste fagmiljø g. Status og utviklingshøve bygningar h. Tilgjenge til sjukehus for innbyggjarane i Møre og Romsdal i. Samferdselstiltak i Møre og Romsdal. 3. Styret er kjent med at dei andre faktorane illustrert i utviklingsplanen er under arbeid i prosjektet. 4. Styret understrekar at dei overordna måla for utvikling av spesialisthelsetenesta må leggjast til grunn, og vil spesielt trekke fram følgjande målpunkt: a. Bidra til å sikre kvalitet på tenestetilbodet b. Bidra til eit likeverdig tenestetilbod c. Bidra til at ressursane blir brukt best mogleg 5. Styret ber om at alternative løysingsmodellar for sjukehusstruktur i Møre og Romsdal omtala i prosjektoppdraget, blir presentert for styret i månadsskifte august/ september 2012 før utsending til høyring. 6. Styret understrekar at arbeidet med utviklingsplanen fram mot desember 2012 må prioriterast høgt med omsyn til gode prosessar, der ein involverer både tilsette internt og andre interessentar eksternt der openheit, tillit og dialog framleis skal prege arbeidet. Styremøte HMR HF 11. september Styret i Helse Møre og Romsdal HF, gjorde styresak 2012/62 Alternative løysingsmodellar Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF, følgjande vedtak: 1. Styret for Helse Møre og Romsdal HF sluttar seg til grunnlag, føresetnader, avgrensingar og oppdragsforståing slik det kjem fram i saksframlegget til administrerande direktør. Dette underlaget vil vere utgangspunkt for det vidare arbeidet med utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal. 2. Med bakgrunn i overordna prinsipp for utvikling av spesialisthelsetenesta i føretaket, fagleg kvalitet, likeverdige tenester og god ressursutnytting, legg styret den utvida tolkinga av vurderingskriteria gjort i saksframlegget til grunn for utgreiinga av løysingsmodellar. 3. Styret for Helse Møre og Romsdal HF sluttar seg til dei sju framlagde alternative løysingsmodellane for sjukehusstruktur og overordna funksjonsfordeling i utviklingsplanen fram til 2030, slik dei er omtala i saksframlegget. Modellane vil bli fullstendig utgreia fram mot ekstraordinært styremøte 1. oktober Side 8 Side 16

17 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF 4. Styret sluttar seg til at løysingsalternativa blir sendt ut til høyring no. Supplerande leveranse med utgreiing og vurdering av modellane vil bli handsama i ekstraordinært styremøte 1. oktober. Løysingsalternativa saman med denne tilleggsleveransen vil då utgjere det samla høyringsdokumentet. Høyringsfrist vert sett til 7. november Prosjektorganisering Om prosjektorganisering Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal er organisert som prosjekt, i tråd med vedtak i styret for Helse Møre og Romsdal desember Dette er mellom anna av omsyn til storleiken og kompleksiteten i arbeidet. Ei lang rekke interne og eksterne aktørar skal bidra med kompetanse og med sine råd og meiningar undervegs i prosessen. Grunna temaet som er oppe til utgreiing er det særs viktig å sikre gode møtepunkt og rom for dialog som del av sakshandsaminga. Prosjektorganisering gir ein tydeleg og open struktur for arbeidet, gir ein klar struktur for medverknad, og bidreg til å sikre framdrift og oppfølging. Prosjektleiinga hentar i tillegg inn ekstern kompetanse på til dømes bygg, framskriving av sjukehusbehov, økonomiske utrekningar mv. der dette er naudsynt. Figur: Prosjektorganisering. Prosess med brei deltaking Prosjektet er organisert med ei brei deltaking, og prosjektorganisasjonen tel meir enn 60 deltakarar. Referansegrupper kjem i tillegg til desse. Hovuddelen av arbeidet i første halvår har funne stad i dei tre arbeidsgruppene (sjå organisasjonskart), som har knytt til seg ekstern kompetanse der det er naudsynt. I tillegg til sjølve utgreiinga kjem ei rekke møte for dialog om prosjektet, internt og eksternt. Samla sett er det fram til september gått med mellom 5500 og 6000 timer til møteverksemd i prosjektet. (inkluderar reising og førebuing til møte) Struktur for medverknad inkluderer følgjande punkt: Side 9 Side 17

18 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF Tillitsvalde og verneteneste er med i styringsgruppe, prosjektgruppe og arbeidsgrupper Leiarar og tilsette ved alle fire sjukehusa er godt representerte i ulike grupper, og leiarråd er referansegruppe for prosjektet Brukarutvalet er referansegruppe for prosjektet, og er representert i styringsgruppa Kommunane har ei eiga referansegruppe utpeika av regionråda Orkidé, RoR og Sunnmøre Regionråd, samt at det er med representant for kommunehelsetenesta i arbeidsgruppa for samhandling og dimensjonering For å halde ulike interessentar oppdatert har prosjektet eiga side på Helse Møre og Romsdal sitt intranett og internettsider. På intranett legg dei ulike gruppene ut møtereferat, presentasjonar og anna informasjon undervegs i arbeidet. Informasjons- og dialogmøte for tilsette på sjukehusa er gjennomført fleire gonger kvart halvår. Det vil bli halde informasjonsmøte om utviklingsplanen for sjukehusa i Volda, Ålesund, Molde og Kristiansund, for innbyggarane i det samla opptaksområdet I samband med høyringsprosessen vil Helse Møre og Romsdal møte regionråda for Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre Helseføretaket vil legge til rette for dialog og diskusjon også på internett, og vil mellom anna samarbeide med lokale media om til dømes nettmøte Prosjektgruppe som rådgjevande organ I eit prosjektorganisert arbeid kan oppgåva til prosjektgruppa definerast på ulike vis. I sjukehusa er det ofte slik at gruppa legg fram ein sluttrapport som administrerande direktør handsamar, eventuelt sender ut på høyring, før direktør lagar si tilråding. Prosjektgrupperapportar blir då eit av fleire leverte underlag for direktør, som vurderer dei ulike bidrag inn i sakshandsaminga. Andre gongar er prosjektgruppa eit rådgjevande organ for prosjektleiing/direktør, der det er sistnemnde som legg fram rapportar undervegs, men i ein kontinuerlig dialog med heile prosjektorganisasjonen. Det er denne tilnærminga som er nytta i utviklingsplanarbeidet, av fleire årsaker: - meir fleksibilitet og raskare avklaringar i dialogen mellom prosjektgruppe og direktør, noko som er viktig når fristane er korte - mindre belastning på ei prosjektgruppe der dei fleste medlemmar ikkje har avsett stillingsressurs til å delta aktivt i utgreiinga - tydeleggjer administrerande direktør sitt ansvar for vurderingane som blir lagt fram, og for den ferdige utviklingsplanen 2. Føresetnadar og avgrensingar. I dette kapittelet vil ein gå gjennom forhold som frå helseføretaket si side er sett som føresetnader for arbeidet med utviklingsplanen. Vidare er det gjort ein del avgrensingar av tilhøve som ein anten av praktiske omsyn eller på grunn av at det ikkje føreligg tilstrekkeleg informasjon til at ein kan trekke konklusjonar på Oppdraget Frå føretaksmøtet til Helse Midt Norge RHF heiter det: Side 10 Side 18

19 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF Foretaksmøtet la til grunn at Helse Midt-Norge RHF på vanlig måte gir det nyopprettede Helse Møre og Romsdal HF oppdrag med å utarbeide en helhetlig plan for utviklingen av sykehusene i det nye helseforetaket. På på vanlig måte tolkast her som å følgje det som føreligg av sentrale føringar for helseføretak sitt arbeid med utviklingsplanar. Nasjonal veileder IS 1369 Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter omhandlar i hovudsak tidlegfasa altså frå det tidspunktet det er vedteke (B1) at eit byggeprosjekt skal utgreiast - men den seier også noko om sjølve utviklingsplanen som skal ligge i forkant av avgjerd om utgreiing av konkrete byggetiltak. Det vert presisert at utviklingsplanen og premissane som ligg i denne, omhandlar både den somatiske og den psykiatriske delen av spesialisthelsetenesta. Samanhengen mellom utviklingsplanen og dei verksemdsmessige og bygningsmessige tiltak går fram av ein figur frå veiledaren. Dette er altså ein prinsippmodell som viser samanhengen mellom overordna utviklingsplan og tidlegfasa for investeringsprosjekt. Samstundes står det i same føretaksprotokollen: Foretaksmøtet viste til at Nasjonal helse- og omsorgsplan slår fast at det skal være nærhet til akutt- og fødetilbud. Dennne nærheten kan oppnåes enten ved føde- og akuttilbud ved begge sjukehus i Nordmøre og Romsdal, eller ved ett felles sjukehus plassert mellom de nåværende sykehusene, men i tilstrekklig nærhet til begge byer. Utviklingsplanen for bygningsmassen bør derfor inneholde disse to alternativene. Dette avsnittet i oppdraget peiker på at det er ønskeleg med ei konkret løysing på føde- og akuttilbodet i Nordmøre og Romsdal, anten ved begge dagens sjukehus eller ved eit fellessjukehus mellom dagens sjukehus. Vidare vert det bedt om at utviklingsplanen for bygningsmassa bør innehalde desse alternativa. Utviklingsplanen skal peike på overordna utviklingstrekk for den helsefaglege verksemda, for så å synleggjere dei bygningsmessige konsekvensar av denne verksemda for heile Møre og Romsdal. Men ein er altså på same tid bedt om å svare ut ei konkret strukturavklaring for sjukehus i Nordmøre og Romsdal. Denne konkrete strukturavklaringa høyrer naturleg heime i tidlegfasa, og ikkje i samband med sjølve utviklingsplanen. Det ligger derfor ei todeling i oppdraget som legg stor vekt på struktur som konsekvens av aktuell lokalisering i Nordmøre og Romsdal, og mindre fokus på det overordna spørsmålet om korleis vi som føretak best utviklar spesialisthelsetenestene for heile folkesetnaden i Møre og Romsdal. I saksutgreiinga og i prosjektarbeidet er det forsøkt å balansere desse omsyna. Side 11 Side 19

20 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF 2.2. Planhorisont I arbeidet med utviklingsplanen har ein lagt til grunn eit utviklingsperspektiv fram mot år Ein ser frå arbeid med utviklingsplan som andre føretak har gjort, Vestre Viken, OUS, Sjukehuset Østfold HF, Sjukehus Innlandet, at ein gjennomgåande har valt eit års perspektiv som planhorisont. Grunnlagsdata er i hovudsak henta frå føretaket sin eigen aktivitet og produksjon i 2011, med nokon tall frå 2010 på grunn av at 2011-tall frå desse områda ikkje er kvalitetssikra nok Utfordringar på kort og mellomlang sikt - økonomi Helse Møre og Romsdal HF har i samband med realiseringa av Strategi 2020 og gjennom reduserte inntekter som resultat av ny finansieringsmodell, tydelege både faglege, strukturelle og økonomiske utfordringar. Det er svært viktig at føretaket evner å ta tak i utfordringar på kort og mellomlang sikt, for på den måten å legge grunnlaget for ein langsiktig hensiktsmessig utvikling. Dersom ein ikkje klarer å handtere faglege, strukturelle og økonomiske utfordringar på kort sikt, vil ein ikkje kunne utvikle fagmiljø eller strukturkapital på ein måte som legg grunnlaget for morgondagens spesialisthelseteneste. I arbeidet med utviklingsplanen må ein også vise korleis løysingar på lang sikt heng saman med løysing for utfordringane på kort og mellomlang sikt, ikkje minst knytt til bygningsmassen. Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge fordeler i dag dei økonomiske rammene etter befolkningsstorleik og behovet i befolkninga. Modellen er vidare korrigert for kostnadsulemper knytt til forsking, langtidsliggedagar og reisetid. Ein sjukehusstruktur med mange einingar og gammal bygningsmasse er ikkje teke omsyn til i modellen. Helse Møre og Romsdal blir difor ikkje tilgodesett med auka ramme dersom ein vel å oppretthalde ein struktur som krev ekstra kostnader til beredskap og passive vaktordningar. Vedtak om ny finansieringsmodell medfører at Helse Møre og Romsdal vil få redusert rammene med 135 mill. kroner over ein 4 års periode. Dette aukar utfordringsbilete i føretaket då ein må redusere driftsnivået knytt til finansieringsmodellen samstundes som føretaket må gjennomføre ei generell effektivisering for å frigjere kapital til investeringar og auka satsingsområder i langtidsperioden. Dette er krevjande da dagens bygningsmasse og strukturelle tilhøve legg bindingar på moglege effektiviseringstiltak Brukarmedverknad Det er etablert system for brukarmedverknad både i utvikling av fagtilbod og på systemnivå gjennom brukarutval, brukarrepresentantar osv. I vedtaket frå Helse Midt-Norge RHF sin 2020 strategi står det: 17. Styret for Helse Midt-Norge RHF legger til grunn at virksomheten legger til rette for aktiv brukermedvirkning i behandling og på systemnivå. Brukarmedverknad er viktig for å ta vare på demokratiske rettar og for å sikre kvalitet. Helseføretakslova pålegg helseføretaka å etablere system for å hente erfaringar og synspunkt frå pasientar og andre brukarar. Brukarane skal supplere det heilskaplege kunnskapsgrunnlaget før avgjerder i spesialisthelsetenesta. Brukarperspektivet vert best ivareteke når brukarane kan påverke også dei premissleverande prosessane. Brukarane kan definerast ut frå ulike perspektiv og ut frå om dei tek del i prosessar på individnivå eller systemnivå. Helse Møre og Romsdal må ha tiltak for å sikre medverking ut frå dei ulike perspektiva. Frå eit samfunnsperspektiv er alle innbyggjarar potensielle brukarar og ulike interessegrupper har ulik kunnskap til grunn for debatten. For å kunne diskutere på like fot med fagfolk og administrativt Side 12 Side 20

21 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF personell må befolkninga ha betre tilgang til forståeleg informasjon om medisinske høve, prosess og anna relevant kunnskap. Helseføretaket må i den vidare prosessen med utviklingsplanen derfor skape dei fora som trengst for å fange opp kommentarar, diskusjon og medverknad på ulike nivå. Dette fordrar auke i aktivitetar knytt til brukarmedverknad. Helseføretaket føresett aktiv dialog og samhandling med brukarane som fundament i arbeidet med utviklingsplanen Ålesund sjukehus Helse Midt-Norge RHF har allereie gjennom sine vedtak stadfesta at Ålesund sjukehus vil vere i ei særstilling med omsyn til fagtilbod i Møre og Romsdal, og vil dermed ha det største fagmiljøet også i framtida. Føretaksprotokollen mellom HMN RHF og HMR HF frå 30. juni 2011 seier følgjande: Tenester som treng mange tilleggsfunksjonar og/eller avansert teknisk infrastruktur, skal utførast ein stad i regionen og som hovudregel ved St. Olavs Hospital HF. Tilsvarande om slike tenester skal utførast to stadar i regionen, skal dette som hovudregel utførast ved St. Olavs Hospital og Ålesund sjukehus. Etter dette er det gjort vedtak i sak om regionalt traumesystem og regional kreftplan. Desse vedtaka er førande for utviklinga av fagtilbodet i Møre og Romsdal generelt og for Ålesund sjukehus spesielt. Med det største fagtilbodet og fagmiljøet, må Ålesund sjukehus ta opp i seg endringar i framtidig sjukehusstruktur og funksjonsfordeling. Utviklinga av Ålesund sjukehus vil derfor vere avhengig av val av løysingsmodell i Nordmøre og Romsdal, samt avklaring av grenseområda mot Helse Førde HF Volda sjukehus Framtidig innhald og struktur ved sjukehuset i Volda er mellom anna avhengig av kva som skjer med Nordfjord sjukehus og Helse Førde HF (Helse Vest RHF) sine avklaringar. Så langt er det gjort avtale om eit fødesamarbeid mellom Helse Møre og Romsdal HF (Volda sjukehus) og Helse Førde HF. Dette samarbeidet trer i kraft 1. oktober med opninga av Kvivsvegen. Som følgje av opninga av Kvivsvegen, vil Helse Møre og Romsdal HF overvake utviklinga i pasientstraumane tett, for å sjå kva mønster som dannar seg også for andre fagområde. I tillegg til den uavklarte situasjonen mot Helse Førde HF, er spørsmålet om fjordkryssing av Storfjorden mot Ålesund uavklart. Desse tilhøva gjer at det er naturleg å avvente enkelte konklusjonar knytt til framtidig struktur og funksjonsfordeling mellom Ålesund og Volda. Når desse forholda er avklara, er det naturleg å bruke dei same overordna prinsipp kva gjeld struktur og funksjonsfordeling som vert vedtekne for føretaket elles Tilhøvet til Rusbehandling Midt-Norge HF I Helse Midt-Norge RHF er rusområdet som fagfelt organisert som eige føretak, med unntak av tilbodet ved ruspoliklinikkane i klinikk for psykisk helsevern. I styresak 37/12 Kapasitet og fremtidig behov innen rusfeltet, behandla i styret i Helse Midt-Norge i møte den 10. mai 2012, vart det i punkt 5 gjort slikt vedtak: Styret ber administerende direktør om å videreføre arbeidet med integrasjon mellom rus og psykisk helsevern. I saka understrekar ein m.a. behovet for å utvikle integrerte pasientforløp mellom rus, psykisk helsevern, somatikk og kommunane. I eit samhandlingsperspektiv mellom ulike fagfelt, har ein spesielt peika på behovet for tettare samarbeid mellom psykisk helsevern og rus. Tilrettelegging av tilbod for pasientar med rus- og psykiske lidingar med særskilte behov er eit av områda med behov for konkrete tiltak. Side 13 Side 21

22 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF Med bakgrunn i vedtak fatta i Helse Midt-Norge i ovannemnde sak, vil Helse Møre og Romsdal i samarbeid med Rusbehandling Midt-Norge HF og Helse Midt-Norge RHF legge til grunn desse føringane i det vidare arbeidet i utviklingsplanen Prehospitale tenester Ambulansetenestene er grunnmuren i akuttberedskapen. Mange av akuttfunksjonane dei utøver i dag var tidlegare reine sjukehusfunksjonar. Kompetansen hos personalet er aukande og denne faglege utviklinga vil etter alt å døme halde fram. På grunn av den desentraliserte strukturen desse tenestene har, kan ambulansepersonellet berge liv og helse der sjukehusa ville kome til kort sjølv om det var lokalsjukehus "på kvart eit nes". Avstanden mellom sjukehusa kan på denne måten vere større. Dette tillater større, meir robuste og kompetente sjukehus. Dette er utvilsomt ei rett utvikling fordi denne modellen kan berge fleire liv langs heile den akuttmedisinske kjeda og samstundes spare ressursar. I tillegg til dette har luftambulansen endra mykje av føresetnadane for den tradisjonelle sjukehusstrukturen. I sum kan ein seie at plassering av sjukehusa i dag i større grad er blitt eit spørsmål om logistikk og i mindre grad om akuttberedskap sjølv om akuttberedskapen framleis er ein tung faktor. Ambulansane er også bindeledd mellom 1. og 2. linetenesta og er blitt ein viktigare akuttressurs for kommunehelsetenestene. Dette er ein følgje av større legevaktdistrikt og den aukande kompetansen hos ambulansepersonellet. Større avstandar fører til at responstida frå legevakta blir lengre enten legen kjem heim til pasienten eller pasienten må inn til legevaktsentralen. Ambulanse blir ofte sendt til pasientar som tidlegare fekk heimebesøk av legevaktlegen. Dette fører til auka bruk av ambulansane og dette går dels på kostnad av akuttfunksjonen dei skal ha. Denne utviklinga er ei utfordring i samhandlinga mellom 1. og 2. linetenestene. I vedtaket frå Helse Midt-Norge RHF sin 2020 strategi står det: 12. Styret for Helse Midt-Norge RHF legger til grunn at de prehospitale tjenester skal tilpasses nye behandlingsmetoder og endret oppgavedeling. Revisjon av plan for prehospitale tjenester er igangsatt, og vil bli lagt fram for styret som egen sak. Det er etablert eit eige ambulanseføretak i Helse Midt-Norge RHF. Det er etablert kontakt mellom prosjektorganisasjonen som arbeidar med utviklingsplanen og leiinga i ambulanseføretaket. I nasjonal helse og omsorgsplan står det: De prehospitale tjenestene består av fastlege, legevakt, pleie- og omsorgstjeneste i kommunen, nødmeldetjeneste (AMK- og legevaktsentral), bil-, båt- og luftambulansetjeneste. Kommuner og helseforetak har felles ansvar for å sikre befolkningen et godt akuttmedisinsk tilbud. Konsekvensane av dette er at det vert viktig for både Helse Møre og Romsdal HF og kommunane å samarbeide tett med det nye ambulanseføretaket for å sikre høg kvalitet og samhandling i dei prehospitale tenestene. Helse Møre og Romsdal HF legg til grunn at desse prosessane må intensiverast i takt med utviklinga av det nye føretaket. Dei prehospitale tenestene må tilpassast endringar i samferdslemønsteret og sjukehusstruktur Samhandlingsreforma Intensjonar og endringar Ein av hovudintensjonane i Samhandlingsreforma er at pasientane skal få tilbod om utredning og behandling nærare der dei bur. Bakteppet var ei brei politisk semje om eit utfordringsbilde som måtte Side 14 Side 22

23 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF endrast. Forbruket av spesialisthelseteneste har økt mykje dei siste åra, og med mellom anna stor auke i tal eldre dei neste tiåra vil vi ikkje kunne ivareta etterspurnaden etter tenester i befolkninga. Det er og semje om behovet for å koordinere tenestene til pasientane betre og bruke dei samla ressursane meir effektivt. Kommunane skal settast i stand til å takle større del av pasientforløpa, både fagleg og økonomisk. Veksten i spesialisthelsetenesta skal dermed dempast betydeleg og verkemidlane for å stimulere til den ønska endringa i oppgåvefordelinga inneheld sterke økonomiske insentiv. 5,6 milliardar er for 2012 overført frå spesialisthelsetenesta til kommunane. Utskrivingsklare pasientar I tråd med politiske signal føreset utviklingsplanen at ein i framtida ikkje skal ha utskrivingsklare pasientar i sjukehusa. Vi ser allereie no at mange kommunar i Møre og Romsdal har tatt grep om dette og tar i mot dei utskrivingsklare pasientane frå dag 1, medan vi i 2011 til ei kvar tid nytta meir enn 30 senger til utskrivingsklare pasientar. Denne endringa påverkar drifta i sjukehusa og aukar kapasiteten for anna aktivitet. Øyeblikkeleg hjelp døgntilbod Innan 1. januar 2016 skal alle kommunane ha på plass eit tilbod om øyeblikkeleg hjelp døgntilbod for innbyggarane deira. Innretninga for tilbodet er kjente pasientar med forverring av kjent tilstand, som gjer at dei må ha innlegging i institusjon. Kommunen skal kunne ivareta behovet for øyeblikkeleg hjelp hos desse pasientane på ein like god måte som tilbodet dei ville fått i sjukehusa. Dette krev både auka kommunal kompetanse og tett dialog med spesialistar innanfor fagområdet i sjukehusa for å diskutere tiltak. I Møre og Romsdal er mange kommunar godt i gang med å planlegge og etablere slike tilbod. Dermed forventar ein færre innleggingar og redusert behov for senger i sjukehusa framover. Kor stort volum dette er snakk om er vanskeleg å seie i dag. Omlegginga vil også krevje at legespesialistane i vakt er meir tilgjengeleg for å diskutere med legane i kommunane om vurderingar og tiltak. Det vil også krevje opplæring og kompetanseoverføring til kommunane, spesielt på sjukepleiarsida. Dette må planleggjast og frigjerast kapasitet til i helseføretaket. Andre endringar i oppgåvefordeling Som følgje av reforma vil ein del oppgåver rundt utredning og behandling, som i dag skjer i sjukehusa, skje i kommunane. Dette kan til dømes vere: Kontrollar etter sjukehusbehandling, palliasjon, delar av eit rehabiliteringsopplegg med meir. Når fleire tiltak rundt pasientane skal skje nærare heimen, er det også viktig at helseføretaket omstiller drifta si slik at vi kan tilby meir ambulante tenester, som vi allereie har tilbod om i dag innanfor nokre fagområdar og må utvidast i framtida, og desentraliserte spesialistpoliklinikkar, som ein til dømes skal prøve ut no i Sunndal kommune Grenseområde mot andre Helseføretak og Regionale helseføretak. Helse Midt-Norge RHF har sørge-for-ansvaret for spesialisthelsetenestetilbodet i Møre og Romsdal. På same måte har Helse Vest sørge-for-ansvaret for innbyggjarane i Nordfjord. Opninga av Kvisvegen 1. oktober vil truleg auke talet på pasientar frå Nordfjord til Volda sjukehus, og eventuelt i ein viss grad også til Ålesund sjukehus. Helse Møre og Romsdal vil overvake omfanget på Side 15 Side 23

24 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF desse endringane i pasientstraumane nøye, og over tid vurdere om desse endringane vert mellombelse eller meir permanente. Når det gjeld fødande frå Nordfjord, så er det allereie formalisert eit samarbeid som inneber at ein del av desse skal gå til Volda sjukehus. Dette er det allereie teke omsyn til i driftsplanlegginga. I tillegg er det allereie lokalsjukehuspasientar frå Nordmøre og Romsdal som vel å reise til St. Olavs Hospital. Ein har teke kontakt med Orkdal sjukehus for å få ein status på fagtilbodet der. Ein har framleis ø-hjelp i indremedisin. Det er også framleis ø-hjelp innan kirurgi, men selekteringskriteria for kva som vert ruta dit er stramma inn. Mindre skader vert teke hand om på Orkdal sjukehus, medan meir krevjande tilstandar vert handtert av St. Olavs hospital. Det er 14 senger i bruk til ø-hjelp i Orkdal, og ein ser ingen endra forbruksmønster frå Nordmøre så langt. Det er i tilgjengeanalysene vist kva del av innbyggjarane innan vårt føretak som har kortare veg til enten Orkdal sjukehus eller St. Olavs Hospital, gitt alternative løysingsmodellar i Nordmøre og Romsdal. Det er fritt sjukehusval i Norge i dag på planlagde tenester. Val av sjukehusmodell for Nordmøre og Romsdal vil kunne påverke pasientstraumane etter kvart som tilboda endrar seg. Dersom ein vel å legge akuttsjukehuset for Nordmøre og Romsdal i eller bynært Molde, vil sannsynlegvis større del av innbyggjarane i Nordmøre orientere seg mot Orkdal eller mot St. Olavs Hospital. På same måte dersom akuttsjukehuset for Nordmøre og Romsdal vert plassert i eller bynært Kristiansund, så vil innbyggjarane i søre del Romsdalen orientere seg mot Ålesund. Det er i denne utgreiinga ikkje gjort forsøk på å predikere denne utviklinga i pasientstraumar. Vi har verken data eller empirisk grunnlag til å utføre dette. Skulle ein gjere eit forsøk på dette, står ein i fare for å spekulere i utfall og samstundes kunne bli skulda frå ulike hald for å legge seg på ei tendensiøs linje. Dette er ikkje ønskjeleg. Føretaket vil derfor når det nærmar seg eit konkret bygningsmessig tiltak fram i tid, gjere nye analyser for å berekne ei mogleg utviklinga av pasientstraumar, ut frå det kunnskapsnivået ein då har Storulukkeberedskap Beredskap generelt Helse Møre og Romsdal HF må kontinuerleg ha beredskapsplanverk som er tilpassa gjeldande sjukehusmodell med tilhøyrande funksjonsfordeling. Dette inkluderer katastrofeplanar for det einskilde sjukehus. Helseføretaket hadde møte med fylkeslegen og fylkesberedskapsleiar hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal. På møtet gjennomgjekk ein dei sju alternative løysingsmodellane. Fylkesmannen ser så langt ingen generelle beredskapsmessige problemstillingar knytt til nokon av desse modellane. Fylkesmannen føreset likevel at Helse Møre og Romsdal på vanleg måte risikovurderer både modellane og prosessen ved iverksetting av vald modell. Storkatastrofeberedskap spesielt I Møre og Romsdal er det mange objekt/installasjonar som inneber særlege utfordringar i beredskapssamanheng. Slike objekt finn ein både på Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre. Det spesielle med Kristiansund kommune er at både hovudservicebasen og helikopterbasen for Midt-Noreg er lokalisert i kommunen. Slik sett har Kristiansund ei særstilling når det gjeld aktivitet på sokkelen. I utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal HF ønskjer ein å ha eit avklara forhold til både medisinsk beredskap for enkeltpersonar med skadar og sjukdom som oppstår innan petroleumsverksemd på sokkelen utanfor kyststripa vår, samt oversikt over ansvar og roller i storkatastrofeberedskapen. Side 16 Side 24

25 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF Med dette som bakgrunn hadde Helse Midt-Norge RHF møte med Petroleumtilsynets sikkerhetsforum, Kristiansund og Molde kommune, Nordmøre Næringsråd, Fylkeslegen i Rogaland, Fylkeslegen i Møre og Romsdal, Politiet, St. Olavs hospital og Helse Møre og Romsdal HF for å avklare status, ansvar og roller. Frå Petroleumtilsynet sine nettsider finn ein følgjande informasjon om sikkerhetsforumet: Sikkerhetsforum Sikkerhetsforum er den sentrale samhandlingsarenaen mellom partene i næringen og myndighetene innen helse, miljø og sikkerhet i petroleums-virksomheten på norsk sokkel og på land. Sikkerhetsforum ble opprettet i 2001 for å initiere, drøfte og følge opp aktuelle sikkerhets-, beredskaps- og arbeidsmiljøspørsmål i petroleumsnæringen til havs og på landanlegg i et trepartsperspektiv. Forumet ledes av Petroleumstilsynet ved direktør Magne Ognedal med Angela Ebbesen som faglig sekretær. Følgende medlemsorganisasjoner er representert i Sikkerhetsforum: Oljeindustriens Landsforening (OLF) Norsk Industri Norges Rederiforbund Sammenslutningen av Fagorganiserte i Energisektoren (SAFE) Lederne De Samarbeidende Organisasjoner (DSO) Fagforbundet for industri og energi (IE) Landsorganisasjonen i Norge (LO) Fellesforbundet. Sikkerhetsforum er arena for høring og oppfølging av en rekke sentrale prosjekter og prosesser. På møtet vart det trekt følgjande konklusjonar: Alle alternative løysingsmodellar for framtidig sjukehusstruktur må risikovurderast nøye med omsyn til petroleumsverksemda på sokkelen. På same måte må sjølve endringsprosessen ved overgang til ny struktur risikovurderast. Det bør inngåast forpliktande avtalar mellom helseføretaket og samarbeidspartane for å sikre og vidareutvikle samstemming av beredskapsplanar. Val av sjukehusmodell må tilfredsstille krava i gjeldande DFU (definerte fare- og ulykkessituasjonar). Særleg viktig er at helseføretaket sikrar arbeidarar på sokkelen tilgang på spesialisthelseteneste innan 3 timar frå varsel vert gitt. Partane må regelmessig øve på samvirke og samhandling. I samband med storulykkesituasjonar på sokkelen er det viktig å presisere at slike katastrofer i mange høve vil involvere fleire helseføretak i Helse Midt-Norge Drivkrefter og modell Utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal HF skal peike retning for utvikling av spesialisthelsetenesta i mange år framover. Dersom ein ser 20 år tilbake i tid, kven ville ha spådd den medisinske og teknologiske utviklinga vi har hatt desse åra? Den same utfordringa har vi no når vi skal skue framover og forsøke å spå kva som vil skje dei komande åra. I arbeidet med utviklingsplanen har Helse Møre og Romsdal HF utforma ein modell som syner ulike faktorar som speler inn på denne framtida. Side 17 Side 25

26 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF Figur: Modell over utviklingsplanen Helse Møre og Romsdal HF. Modellen over utviklingsplanen er nyttig i forhold til å sjå kor mange og omfattande forhold ein må ta omsyn til når ein skal vurdere den verksemdsmessige og bygningsmessige utviklinga. Det er viktig å danne seg eit så tydeleg og konkret bilete av dei ulike faktorane, og sette saman ein plan som balanserar alle viktige omsyn. Side 18 Side 26

27 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF 3. Framtidsscenario Vurderingar av alternative løysingsmodellar for sjukehusstruktur er i stor grad basert på ei framskriving av situasjonen i dag, ut frå det ein ventar vil vere den mest sannsynlege utviklinga eller trenden i åra som kjem. Slike framskrivingar fangar ikkje opp moglege endringar i omgjevnadane som kan føre utviklinga i ei anna retning enn det ein trur i dag. Derfor har prosjektorganisasjonen fått utarbeidd ein scenarioanalyse som viser eit sett med ulike framtidsbilete; ulike moglege framtider. Dette vil gi eit breiare grunnlag til å vurdere dei ulike løysingsmodellane, og eit betre grunnlag for å velje ei god framtidsløysing. Firmaet Deloitte har leia ei arbeidsgruppe med både interne og eksterne ressurspersonar som har jobba fram desse framtidsbileta, basert på faktorar ein trur har størst innverknad på framtida såkalla drivarar. Gruppa peikar på fem slike som dei viktigaste i eit 2030-perspektiv: Infrastruktur/samferdsle Politisk retning og prioritering (fremst knytt til grad av private tenester) «Den nye pasienten» Rekruttering Medisinskfagleg- og teknologisk utvikling Det er for dei to første drivarane at ein er mest usikker på kva retning utviklinga vil gå i. Til dømes om ein for samferdsle skal forvente ei utvikling i tråd med dei vegprosjekta Statens Vegvesen legg til grunn, eller om ein skal forvente at ein i 2030 har ferjefri stamveg. For politisk retning og prioritering kan ein sjå for seg både høg og låg grad av privatisering av helsetenester. Set ein desse to drivarane opp som to aksar får ein fire moglege framtidsbilete: 1. Privatisering og noe bedre infrastruktur 2. Privatisering og fergefri stamvei 3. Lite privatisering og fergefri stamvei 4. Lite privatisering og noe bedre infrastruktur Dette er vist i figuren nedanfor: Side 19 Side 27

28 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF Dei andre tre drivarane kan ha vel så stor effekt på korleis framtida vil sjå ut, men her er gruppa meir sikker på kva retning utviklinga går i. Det er effekten av desse tre drivarane ein er meir usikker på, og gruppa har forsøkt å vurdere dette for kvart av dei fire framtidsbileta. Til dømes vil ein ha større utfordringar med rekruttering i scenario 1, kor det er stort omfang av private helsetilbod som konkurrerer om dei tilsette, og samferdsletilhøva avgrensar tilsette si arbeidsmobilitet. Analysene for kvart scenario er vist i vedlegg. I alle scenariane som er behandla i denne analysen peiker konsekvensvurderingane i retning av at ein bør samle den delen av spesialisthelsetenestefunksjonane som ikkje er lagt til førstelinetenesta. Dette er både av omsyn til rekruttering og til framtidig kvalitet i dei tenestene som skal vere i beredskap døgnet rundt. Samtidig vil tilbodet til kronikarane tene på å bli organisert nær pasienten i størst mogleg grad. Tilbodet må da utviklast i eit nært samarbeid mellom første- og andrelinetenesta. Dermed ser ein to parallelle motsette spor for den medisinsk-faglege utviklinga: ytterlegare samling av spisskompetente miljø og ressurskrevjande prosedyrar, og samtidig spreiing av diagnostikk og behandling der dette er mogleg ut frå pasient og tilsette sin kompetanse og tilgjenge til kvardagsteknologi. For å møte krav og forventningar frå Den nye pasienten kan og må helseføretaket allereie no ha fokus på kvalitet, transparens, servicegrad og fleksibilitet. Tilsvarande må ein allereie no legge til rette for dei tiltak som ein ser vil innverke positivt på rekruttering i framtida, også ei samling av faglege funksjonar. Side 20 Side 28

29 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF 4. Alternative løysingsmodeller Helse Møre og Romsdal HF er gitt i oppdrag å både lage ein utviklingsplan for føretaket, og samstundes svare ut om den framtidige sjukehusstrukturen skal bestå av tre eller fire sjukehus i Møre og Romsdal. For å svare ut spørsmålet om sjukehusstruktur har det vore naudsynt å utarbeide alternative løysingsmodellar. Vurderingar knytt til løysingsmodellar Arbeidet med å utforme dei alternative løysingsmodellane har vore krevjande. Ein har naturlegvis merka seg og har friskt i minne, dei seinare prosessar som omhandlar sjukehusstruktur og funksjonsfordeling både i eige føretak og i andre føretak. Helse Møre og Romsdal HF er framleis relativt nyfusjonert, og må gjere alt ein kan for å unngå ein opprivande konflikt knytt til sjukehusstruktur og funksjonsfordeling. Det vert gitt tilbakemeldingar både innan og utanfor føretaket om at det er eit sterkt ønskje med ei avklaringa av dette viktige spørsmålet. Både tilsette og fagmiljø sliter med uavklart framtid, og til sjuande og sist vil også pasientar merke dette. Skal ein klare å ta stilling til sjukehusstruktur i Nordmøre og Romsdal, må ein utarbeide alternative løysingsforslag som ein meiner ligg innanfor mandatet og som svarar ut nasjonale og regionale føringar for utviklinga av spesialisthelsetenestea. Dette trass i at det skapar ein krevjande situasjon både i føretaket og i forhold til interessentar utanfor. I styremøter og i det offentlege ordskiftet har det blitt etterspurt om det ikkje ville vore riktig også å ta med og utgreie ein alternativ løysingsmodell med eitt akuttsjukehus i Møre og Romsdal. Dette ligger ikkje innanfor det oppdraget som eigar har gjeve føretaket, og vert soleis ikkje teke inn i utviklingsplanen på det noverande tidspunkt. Kva gjeld pasientunderlag for å på ein føremålstenleg måte drifte og utvikle eit akuttsjukehus med tilfredsstillande breidde og vaktdekning på naudsynte fagområde, diskuterer ein denne storleiken i fleire føretak om dagen. Sjukehus Innlandet HF argumenterer i sitt arbeid med at sine innbyggjarar støttar opp om eit stort miljø med potensial til å kunne ta enkelte universitetsdunksjonar på sikt. I arbeid som er gjort i Helse Sør-øst så snakkar ein om som naudsynt for å ha fornuftig underlag. Går vi til Danmark så snakkar ein om for eit. Ein må ta med at både geografiske og topografiske forhold må vurderast i denne samanheng. På den andre sida kan ein vise til Helgelandssykehuset HF som ligger lengst sør i Nordland fylke. Det har 18 kommunar med til saman innbyggjarar. Helseføretaket består av tre lokalsjukehuseiningar, i Mo i Rana, Mosjøen og Sandnessjøen. Ein har på det noverande tidspunkt ikkje gått inn på struktur eller planar for dette føretaket, men tek dette med for å synleggjere spennet i føretaksinnhald i Norge. Som det er omtala i kapittelet om avgrensingane så har ein av omsyn til både kompleksitet i saka og i forhold til mandatet, valt å legge vekt på ei avklaring av struktur og funksjonsfordeling i Nordmøre og Romsdal. Dette betyr ikkje at Ålesund og Volda sjukehus på nokon måte er skjerma for dei endringar som skjer. Tvert imot så skal dei same prinsnipp gjelde for heile føretaket, men ein må ha ei tidsforksyving på dette, slik at ein vonleg kan få avgjort strukturspørsmålet i Nordmøre og Romsdal. Det betyr vidare at dei prinsipp som er utgreidd i utviklingsplan, vert lagt til grunn også for Ålesund og Volda sjukehus så snart forholda ligg til rette for dette. Om funksjonsfordeling Det har vore mange diskusjonar både i tidlegare Helse Sunnmøre HF og Helse Nordmøre og Romsdal HF. Dei medisinske spesialitetane og funksjonane er byggesteinane i eit moderne sjukehus. Ofte er det sterke koblingar mellom funskjonar i sjukehus Side 21 Side 29

30 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF Med 30 hovudspesialitetar og 14 grenspesialitetar som vi har i Norge i dag, og med 37 av desse representert i Helse Møre og Romsdal, så opnar dette for svært mange kombinasjonar. Basisfaga innan medisin, kirurgi, ortopedi, anestesi og føde/gynekologi, samt støtte i lab og billeddiagnostikk er sterkt ønskjeleg i sjukehus som skal ha akuttilbod. For å unngå ein situasjon der ulike moglege funksjonsfordelingar medfører eit stort tal alternative løysingsmodellar, som raskt kjem ned på eit høgt detaljeringsnivå, har ein rydda i denne diskusjonen med mål om å legge til rette for strukturavgjerd. Den prinsipielle funksjonsfordelinga gjev to typar einingar: 1. Poliklinikk og dagbehandling. 2. Poliklinikk, dagbehandling, elektiv døgn og akuttilbod. Ein har også diskutert ein mellomvariant med poliklinikk, dagbehandling og ein elektiv døgnpost (typisk 5 døgns kirurgisk sengepost). Helse Midt Norge RHF har i sin Strategi 2020 krav om at alle lokalsjukehus som eit minimum skal ha medisinsk akuttberedskap. Har ein då i tillegg kirurgar og vaktsystem for 5 døgn, nærar det seg, men dette nærmar seg veldig dagens driftsmodell. Det er derfor ikkje gått nærare inn på denne. Det har vore ein intern prosess i helseføretaket med avklaring av sjukehuspsykiatrien knytt opp mot akutt somatisk tilbod. I Nye Molde sjukehus prosjektet var dette faglege spørsmålet utgreidd og teke stilling til. Ein slo då fast at i tråd med moderne tenking innan både psykiatrien og somatikken, er det naturleg å planlegge framtidige sjukehusprosjekt med desse tenestene lagt til same geografiske stad. Dette vert understøtta av det ein ser frå det nye sjukehuset som er under bygging i Østfold, der ein har dei somatiske og psykiatriske bygningar lagt ved sida av kvarandre. I eige fagseminar for Klinikk for psykisk helsevern 14. september 2012, med representantar frå Klinikk for medisin til stades, kom eit samstemt fagmiljø fram til at ei framtid måtte planleggast med desse fagtilboda geografisk samla i utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal HF. Ein legg i det vidare til grunn at med unntak av løysingsmodell 0, så vert akuttsjukehuset og sjukehuspsykiatrien planlagt med utgangspunkt i same geografiske plassering. Det er ikkje teke stilling til om det skal ligge vegg-i-vegg eller samlokalisert. Dette må seinare prosessar avklare. Alternative løysingsmodellar Nr. Beskriving 0 Framleis drift av dagens 4 somatiske sjukehus med funksjonsfordeling som i dag, samt psykiatrien med dagens fordeling på sjukehus og DPS. Naudsynt oppgradering i forhold til bygningsmessige utviklingsplanar held fram, og pålegg frå Statlige tilsyn vert prioritert. 1A 1B 2A Trinnvis utvikling av Molde sjukehus på Lundavang som akuttsjukehuset inkludert sjukehuspsykiatrien for Nordmøre og Romsdal. Trinnvis omlegging av Kristiansund sjukehus til poliklinikk og dagbehandling. Trinnvis utvikling av Kristiansund sjukehus med utgangspunkt i noverande tomt som akuttsjukehuset inkludert sjukehuspsykiatrien for Nordmøre og Romsdal. Trinnvis omlegging av Molde sjukehus til poliklinikk og dagbehandling. Nytt felles akuttsjukehus inkludert sjukehuspsykiatrien for Nordmøre og Romsdal Side 22 Side 30

31 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF plassert på ny tomt bynært Molde. Bynært blir definert som til og med 20 minutt i bil frå bysentrum. Omlegging av Kristiansund sjukehus til poliklinikk og dagbehandling i noverande lokale. 2B 3A Nytt felles akuttsjukehus inkludert sjukehuspsykiatrien for Nordmøre og Romsdal plassert på ny tomt bynært Kristiansund. Bynært blir definert som til og med 20 minutt i bil frå bysentrum. Omlegging av Molde sjukehus på Lundavang til poliklinikk og dagbehandling. Nytt akuttsjukehus inkludert sjukehuspsykiatrien for Nordmøre og Romsdal plassert mellom 2) byane Molde og Kristiansund. Noverande tomt/bygg på Lundavang og i Kristiansund vert nytta til poliklinikk og dagbehandling. 3B Nytt akuttsjukehus inkludert sjukehuspsykiatrien for Nordmøre og Romsdal plassert mellom 2) byane Molde og Kristiansund. Molde sjukehus Lundavang og Kristiansund sjukehus vert avvikla. 2) Mellom byane er avgrensa på begge sider mot punkta 20 minutt frå respektive bysentrum. Det er vidare forsøksvis illustrert strukturelt korleis dei alternative løysingsmodellane fordeler seg i forholdet mellom avstand og funksjonsfordeling. Avstanden er rekna ved hjelp av Asplan Viak og det er køyretid med bil 10 km/t under skilta fartsgrense, frå bussterminalen i Molde, over Batnfjordsøra til bussterminalen i Kristiansund. Dei 20 minutta som er bynært er ei teoretisk grense for å skilje dei bynære løysingsmodellane frå løysingsmodellane midt i mellom. Det er ikkje for nokon av desse alternativa tenkt eller peika på tomt. Figur: Illustrasjon av løysingsalternativa Side 23 Side 31

32 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF Tilgjengeanalysane som vert presentert tek utgangspunkt i definerte punkt på kartet, og reknar ut reiseavstandar i tid eller i kilometer. For reisetid, vert det nytta utrekningar etter skilta fart redusert med 10 km/t. For ferje er det lagt inn overfartstid i rutetabellen, pluss 10 minutt i ventetid. På denne måten kan ein vurdere kva konsekvensar av ulike alternative løysingsmodellar får for reiseavstand eller tid. Det er teke utgangspunkt i 5 ulike kartpunkt i berekningane. Dagens tomt Molde sjukehus. o Tomta på Lundavang. Bynært Molde. o Punkt på E 39, 20 minutt frå bussterminalen i Molde, nær Hjelset. Midt i mellom. o Midtpunktet på veinettet E 39 mellom Bussterminalen i Molde og Kristiansund, nærare bestemt rett ved Batnfjordsøra. Bynært Kristiansund. o Punkt på riksveg 70, 20 minutt frå bussterminalen i Kristiansund, på Frei. Dagens Tomt Kristiansund sjukehus. o Tomta i Kristiansund på Nordlandet. Det er viktig å merke seg at punkta berre er sett for å gje høve til å utføre tilgjengeutrekning. Dei ulike alternative løysingsmodellane opnar for ein geografisk glideskala innanfor avstandsintervalla. Det følgjer av seinare idéfase og konseptfase å utgreie tomtealternativ. Side 24 Side 32

33 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF 5. Vurdering av dei alternative løysingsmodellar Det er sju føreliggande alternative løysingsmodellar som vert vurdert. Det vesentlege med vurderinga er å finne fram til kva som skil løysingsmodellane frå kvarandre. Ein vil sjå at ut frå dei ulike vurderingskriteria så er fleire av dei alternative løysingsmodellane relativt sett likeverdig vurdert. Utgangspunktet for utviklinga av spesialisthelsetenesta i Møre og Romsdal følgjer av Nasjonale og regionale føringar, samt styret i Helse Møre og Romsdal sine vedtak. I Nasjonal helse og omsorgsplan heiter det; Regjeringen vil ha en helsetjeneste som ligger i front medisinsk og teknologisk. Målet er et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet, kort ventetid og med størst mulig nærhet til, og tilpasset den enkelte bruker. Brukere og pårørende skal møtes med respekt og omsorg og ha innflytelse over utformingen av tjenestetilbudet. Vidare under overskrifta utvikling av spesialisthelsetenesta : Regjeringen ønsker å legge til rette for at en fremtidig sykehusstruktur skal bygge på betre samarbeid og arbeidsdeling mellom sykehusene. Utgangspunktet skal være at befolkningen i helseforetakenes opptaksområde, gis et helhetlig og kvalitetsmessig godt spesialisthelsetjenestetilbud, der de enkelte sykehusene har avklart arbeidsfordeling, samarbeider tett og er i god dialog med kommunene. Målet bør være å samle funksjoner når det er nødvendig av hensyn til kvalitet, men samtidig desentralisere når det er mulig for å gi pasientene et bredest mulig tilbud med god kvalitet i nærmiljøet. For å sikre god kompetanse og robusthet i alle ledd i tjenesten, er det nødvendig å etablere og tydeliggjøre en faglig nettverksfunksjon i helseforetakene. Det innebærer at alle enheter har felles faglig ansvar for det samlede tilbudet innenfor de enkelte fagområdene, og at fagressursene på de ulike områdene ses i sammenheng. Helse Midt Norge RHF, har i Strategi 2020, vedteke følgjande strategiske mål: Styrket innsats for de store pasientgruppene Kunnskapsbasert pasientbehandling En organisering som underbygger gode pasientforløp Rett kompetanse på rett sted til rett tid Økonomisk bærekraft Vurderingsgrunnlag Som tidlegare omtala så trekte styret i føretaket opp fagleg kvalitet, likeverdige tenester og god ressursutnytting som dei viktigaste mål for utviklingsplanen. Desse måla ligger tungt nedfelt i lovverk, Nasjonal Helse- og omsorgsplan og i dei regionale føringane. Desse hovudmåla blir i det vidare operasjonalisert i underpunkt, som i neste omgang vert nytta som vurderingskriteria til ei meir detaljert vurdering av alternative løysingsmodellar. a) Sikre kvalitet på tenestetilbodet (mål) Vurderingskriteria: Sikre prioritering av store pasientgrupper Gode pasientforløp Kunnskapsbasert pasientbehandling Side 25 Side 33

34 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF Rekruttering og robuste fagmiljø God infrastruktur (MTU/ bygg/ IKT) Samle funksjonar - men samtidig desentralisere Adekvat kombinasjon av fag i sjukehus Kunne utføre lovpålagte oppgåver innan utdanning og forsking Samhandlingsreforma b) Likeverdig tenester (mål) Vurderingskriteria: Avstand ved akutt sjukdom Avstand til behandling for sjukdom som ikkje hastar Komplette og stabile fagtilbod i sjukehus God informasjon om tenestetilbodet c) God ressursutnytting (mål) Vurderingskriteria: Nytte personale til aktive behandling framfor passiv vakt Gode rutinar og system Investeringskapasitet Driftsøkonomi Metode for vurdering av alternative løysingsmodellar. I det vidare vil ein med utgangspunkt i dei alternative løysingsmodellane gjere ei vurdering av kvart vurderingskriterium. I figuren under er det grafisk vist korleis ein ser føre seg vurderinga. Figur: Alternative løysingsmodellar vurdert mot vurderingskriteria Side 26 Side 34

35 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF Vurderingskriteria peiker på viktige sentrale moment i utviklinga av spesialisthelsetenesta. Det ligg altså ei ønskja utviklingsretning i kriteria. Både dagens situasjon og ein framtidig situasjon vil i større eller mindre grad kunne etterleve denne utviklingsretninga som kriteriesettet gjev. Det vert altså føreteke ei vurdering av i kva grad løysingsmodellen understøttar dei aktuelle kriteria. Det vil vere slik at ein av dei alternative løysingsmodellane kan til dømes understøtte eit av kriteria i stor grad, men samstundes i liten grad understøtte andre kriterie. Gradering For å gjere ei betre vurdering og samanstilling av alternativa, har vi utvikla eit hjelpemiddel til å vurdere i kva grad dei ulike løysingsmodellane støttar opp under dei ulike vurderingskriteria.. Her tek vi utgangspunkt i den verbale drøftinga og vurderinga, og vurderer dei alternative løysingsmodellane si understøtting av intensjonane i kriteriet i ein tredelt skala. Graderingsskala: Grad Beskriving - Tydar at løysingsmodellen ikkje, i liten eller mindre grad understøttar vurderingskriteriet. 0 Tydar at løysingsmodellen er nøytral i forhold til vurderingskriteriet altså verken styrkar eller svekker ønskja utvikling. + Tydar at løysingsalternativet møter vurderingskriteriet på ein positiv måte og understøttar intensjonen i kriteriet. Ein vil også kunne bruke samanstilte graderingar, som t.d. -/0 og 0/+, for å skilje nyansar i forhold til ulike modellar der forskjellane er til stades, men ikkje nok til å gå til dømes ein heil grad frå + til 0. Det er viktig å understreke at dette ikkje er nøyaktig vitskap. Det er heller ikkje eit ønskje at ein skal framstille desse viktige vurderingane som eit matematisk reknestykke. Dette handlar om å tydeliggjere i kva grad dei ulike alternative løysingsmodellane innfrir i forhold til kvalitet i tenestetilbodet, likeverdige tenester og god ressursutnytting gjennom ein systematisk gjennomgang av vurderingskriteria som underbyggjer målet. Det er også viktig å merke seg at dette ikkje er ein normalfordelt skala, slik at ein nødvendigvis bruker heile skalaen på kvart kriterium. Det kan godt vere at på eit kriterium så endar alle alternative løysingsmodellar på (-) eller på (0) Sikre kvalitet på tenestetilbodet I arbeidet med utviklingsplanen kjem ein stadig tilbake til at det er omsynet til innbyggarane i Møre og Romsdal sitt behov for medisinske spesialiserte tenester av høg fagleg kvalitet som skal vere den viktigaste vurderinga. Innbyggjarane i Møre og Romsdal forventar eit tenestetilbod av god kvalitet, levert av helsearbeidarar med høg kompetanse. Det er helseføretaket si oppgåve å levere og utvikle faglege tenester som møter desse forventningane. Side 27 Side 35

36 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF Med eit opptaksområde på rundt innbyggjarar (2011), har ein eit godt utgangspunkt for å vidareutvikle eit godt og robust spesialisthelsetenestetilbod, med høg kvalitet og sterke fagmiljø i eit 2030-perspektiv Sikre prioritering av store pasientgrupper Intensjonen i dette vurderingskriteriet er at utviklinga av spesialisthelsetenesta skal sikre at store pasientgrupper vert prioritert, gjennom både sentrale og desentrale tenester, og i samhandling med andre aktørar. I nasjonal helse og omsorgsplan står det: Lokalsykehusene skal rette tilbudet inn mot de store pasientgruppene som bør og kan få sitt spesialisthelsetjenestetilbud i nærmiljøet. I styrevedtaket i Helse Midt-Norge RHF om Strategi 2020 står det: 5. Styret for Helse Midt-Norge RHF ser det som nødvendig å styrke kapasitet og kompetanse i tilbudet til de store pasientgruppene. Dette innebærer en omfordeling mellom fagområder, og vil ha som konsekvens at ressursene til forskning prioriteres i samme retning. 7. Styret for Helse Midt-Norge RHF vedtar å tilrettelegge for et bredt desentralisert helsetjenestetilbud til de store pasientgruppene. Alle sykehus skal ha døgnberedskap for indremedisin og et bredt desentralisert poliklinisk tilbud. Sykehusene skal ha et særlig fokus på tilbudet til kronisk syke, og skal være hovedarena for samhandling med kommunehelsetjenesten. I Strategi 2020 vart det lagt vekt på å innrette verksemda vår for å kunne ta hand om dei store og veksande pasientgruppene. Av store pasientgrupper som kan knytast til diagnose, er to spesifikt nemnt: rus og psykiske lidingar. Pasientgrupper som blir nemnt som veksande er diabetes, kreft, kols og demens. Andre parameter som knytast til store pasientgrupper er eldre pasientar og kronisk sjuke. Vi kan dele pasientgrupper inn i 4 kategoriar: Stor, men ikkje veksande Veksande, men ikkje stor Stor og veksande Verken stor eller veksande Her vil ein først og fremst ta føre seg dei store, veksande pasientgruppe og ressurskrevjande pasientgruppene. Utviklinga i alderssamansetjinga i fylket er ein viktig premiss for å vurdere kva pasientgruppe som høyrer inn i dei ulike kategoriane. Veksande pasientgrupper vil vere nært knyta til befolkningsutviklinga og auke i tal eldre. For å finne ut kva for pasientgrupper som både er store og veksande, må vi sjå på kva for pasientgrupper som mottek behandling i spesialisthelsetenesta i tal opphald og kor ressurskrevjande dei er. Det er viktig å ha med alle dei tre dimensjonane store, ressurskrevjande og veksande. Vi har sett på forbruk basert på 2009-tal kombinert med SSB sine folketalsframskrivingar. Dersom vi ser på pasientveksten i Møre og Romsdal frå er den estimert til 20,3 % samla sett for alle pasientgrupper. Ressursveksten i tilknyting til denne pasientveksten er estimert til 29,6 % - ein forventar altså ein vekst i stadig fleire ressurskrevjande pasientar. Side 28 Side 36

37 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF Ser vi på utviklinga i folketal for Møre og Romsdal er dette rekna til auke på 19,1 % frå For same tidsrom i Helse Midt-Norge rekna rein auke på 20,4 % og for resten av landet 23,5 %. Ser vi på auken over 80 år, er denne på 46,3 % i same tidsrom for Møre og Romsdal, for Helse Midt-Norge 52 % og resten av landet 56,3 %. Vi ser altså ein mindre auke i befolkninga og mindre auke for dei over 80 år enn kva resten av Helse Midt-Norge og landet elles vil få i same periode. Ser vi på forbruksmønsteret for befolkninga av spesialisthelsetenester er det eldre pasientar som utgjer den høgaste andelen av pasientar i somatikken (67+). I psykisk helsevern er det andelen i aldersgruppa år som brukar mest spesialisthelseteneste. Sidan den største auken i folkeveksten er i den eldste aldersgruppa, vil vi få den største auken i somatikken fordi eldre relativt sett utgjer den høgaste delen av pasientgrunnlaget. Med andre ord vil store og veksande pasientgrupper vere spesielt relatert til menneske i pensjonsalder, og då spesielt frå 67 år og oppover. Om vi grupperer type sjukdommar som kjem under definisjonen store og veksande samstundes som dei vil vere ressurskrevjande, er det etter ICD10-diagnose desse diagnosane som kan trekkjast fram: svulst med kjemoterapi, sirkulasjonssjukdomar, skader og muskel/skjelettlidingar. Alle desse diagnosane er nært knytt til alder. Aldersgruppa 67+ er den gruppa som aukar mest mot 2020 og representerer ei stor utfordring for Helse Møre og Romsdal framover mot Dei utgjer også ein høg del av pasientopphalda og behandlinga er meir ressurskrevjande enn for andre aldersgrupper. Psykiske lidingar vil også auke, men ikkje i tilsvarande grad, men vil vere svært ressurskrevjande i framtida si spesialisthelseteneste. Pasientgruppa som vil vekse mest i perioden er tal dialysepasientar, infeksjonssjukdomar, augelidingar og åndedrettssjukdomar. Desse vil likevel ha behov for relativt mindre ressursar samanlikna med pasientar med svulstar, sirkulasjonslidingar m.v. Vurdering av kriteriet sikre prioritering av store pasientgrupper. Dei store og veksande pasientgruppene må helseføretaket prioritere uavhengig av val av løysingsmodell. Gjennom nasjonale og regionale føringar, er dette tydeleggjort. Prioriteringsrettleiarane som er kome innan dei fleste fagområda er eit godt hjelpemiddel i slik prioritering. Spørsmålet som må stillast er heller kva alternativ løysingsmodell gjer det enklare ut frå eit driftsperspektiv å klare å prioritere andre nødvendige oppgåver i føretaket utover desse store og veksande pasientgruppene. Dette spørsmålet må koplast til driftsøkonomi og vurdering av denne i dei ulike løysingsmodellane. Vi må stadfeste ut frå den kunnskapen vi har knytt til store og veksande pasientgrupper, at desse pasientgruppene vil utfordre både den høgspesialiserte kompetansen og utstyret i sjukehuset, og det meir desentraliserte tilbodet som bør gjevast nært der pasientane bur. Dei mest ressurskrevjande pasientgruppene for framtida er i dag i stor grad sentralisert til dei største sjukehusa (kreftkirurgi, store skader m.a.). Samstundes er det pasientgrupper som er mindre ressurskrevjande som naturleg skal behandlast i lokalsjukehus/på poliklinikkar /som dagbehandling nærast der dei bur (dialyse, kols, psykiske lidingar m.a.). Oppsummering av kriteriet sikre prioritering av store pasientgrupper. Alternativ Vurdering Samandrag 0 0 Det er svært sterke signal både nasjonalt og regionalt om at spesialisthelsetenesta skal prioritere dei store pasientgruppene både i sjukehusa og i ambulant oppfølging i 1 A 0 kommunane. Løysingsalternativa legg alle opp til nærleik til dei folketette område i Molde og Kristiansund, med noko unntak i alternativ 3 B, som gjer det meir krevjande 1 B 0 med nær oppfølging av akkurat innbyggjarane i byane. For mange andre innbyggjarar i Nordmøre og Romsdal betyr det same noko kortare reiseveg. Det er uomtvisteleg at 2 A 0 føretaket skal sikre prioriteringa av dei store og veksande pasientgruppene i framtida. Dette betyr at vi må sikre slik prioritering uansett val av løysingsmodell. Vi har derfor 2 B 0 valt å score nøytralt på alle løysingsmodellane. Side 29 Side 37

38 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF 3 A 0 3 B Gode pasientforløp Intensjonen i dette vurderingskriteriet er at utviklinga av spesialisthelsetenesta bør så langt som moglege skje gjennom praktisering av metodikken gode pasientforløp. Standardiserte pasientforløp er ein definert utgreiings- og behandlingsprosess som skal passe for 80 % i ei bestemt pasientgruppe. Utvikling av nye pasientforløp og oppdatering av gamle tar utgangspunkt i ny kunnskap eller det som er definert som beste praksis. Dette blir omdanna til ein ressursplan som koordinerer det som skal skje med pasienten i ulike fasar og plasserar ansvar hos dei deltakande aktørane, både helse- og merkantilt personell. Metodikken for utarbeiding av forløpa går ut på å identifisere flaskehalsar, usikkerheit og pasientrisiko. Ein kan dermed sette inn ressursar på rett plass, men også fjerne ressursar som ikkje har verdi for kvaliteten og framdrifta i prosessen. Definerte pasientforløp er mest nytta for elektiv utgreiing og behandling, men metodikken eignar seg også for akutte forløp. Eit døme på dette er diagnostikk og behandling av hjarteinfarkt. Behovet for standardiserte pasientforløp er eit resultat av aukande kompleksitet i sjukehustilboda, drive fram av fagutviklinga som gir stadig nye metodar for diagnostikk og behandling. Dette fører også med seg meir spesialisering, arbeidsdeling og funksjonsfordeling. Dermed utfordrast prinsippet om likeverdige tilbod. Standardiserte pasientforløp på tvers av sjukehus innafor HF eller i regionen er derfor viktige reiskapar for å sikre likeverdig behandling til alle pasientane i regionen. Vektinga av pasientforløp som reiskapar blir understreka av HMN som er i ferd med å opprette regionale fagleiarnettverk med hovudoppdrag å få fram gode pasientforløp. Særleg aktuelt er det å følgje opp den regionale kreftplanen med definerte pasientforløp for ulike krefttypar. Vurdering av kriteriet Gode pasientforløp. Gode pasientforløp er sterkt relatert til god organisering på fleire nivå. Det er så langt blitt eit mantra at vi må ha IKT-system som stør gode pasientforløp. Det er så langt ikkje sagt så mykje om behovet for å organisere avdelingar/sjukehus/helseføretak etter sama prinsippet. Tradisjonelt forsøker vi heller å gjere det beste ut frå den organiseringa vi har. Men der støyter vi ofte på barrierar. Det mest effektive grepet vi kan gjere for gode pasientforløp vil vere å strukturere organisasjonen, også på makronivå, for å oppnå dei beste prosessane. I brystdiagnostisk senter (BDS) har vi døme på ei organisasjonsform som er bygd opp for å skape optimale pasientforløp. Samhandlingsreforma er langt på veg sett opp for å fremje gode pasientforløp i vekslingane mellom kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta. Det ideelle forløpet omfattar både den "kommunale fasen" og "sjukehusfasen". Dette krev samarbeid mellom nivåa, ikkje minst på legenivå. Så langt har ein sakna gode arenaer for samarbeid om utvikling av slike kontinuerlige pasientforløp. Erfaringa i HMR etter 5 års systematisk Side 30 Side 38

39 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF arbeid med pasientforløp er at det krev oppbygging av kompetanse og fristilte ressursar i fagmiljøa. Dette har vist seg å vere lettast å få til i dei store klinikkane og avdelingane. Fordi svært mange pasientforløp krev innsats frå mange faggrupper og støttepersonell, er det ein fordel å ha flest mogleg av desse innsatsfaktorane samla under same tak og/eller same leiing. Ein meir desentralisert føretaksmodell kan derimot tenkjast å ha visse føremoner dersom den førar til at kontaktnettet mot kommunehelsetenestene blir større og betre. Helseføretaket må tenke på gode pasientforløp også i grensesnittet mot kommunane, utan at dette betyr at ein treng å vere geografisk nær alle kommunar. Oppsummering av kriteriet Gode pasientforløp. Alternativ Vurdering Samandrag 0 -/0 Løysingsalternativ 3B gir dei beste føresetnadane for gode pasientforløp, både for planlegging av forløpa og praktisk gjennomføring. Best føresetnad for godt 1 A 0 samarbeidsklima får ein ved å flytte fagfolka inn under same tak. Samling av innsatsfaktorane i eit pasientforløp lettar også gjennomføringa av forløpa. 1 B 0 2 A 0 2 B 0 3 A 0 3 B + Gjennom løysingsmodellane 1 A/B, 2 A/B og 3 A har ein også ei sterk samling, men den vurdert lågare grunna koordinering og ressursbruk ved to/tre lokalisasjonar. Løysingsmodell 0 alternativet scorar dårlegast. Små fagmiljø har relativt sett større vanskar med å frigi ressursar til forbetringsarbeid. Gode forløp kan også organiserast på tvers av organisatoriske og geografiske einingar, men det er meir krevjande og avhengig av eit godt samarbeidsklima Kunnskapsbasert pasientbehandling Intensjonen i dette vurderingskriteriet er at utviklinga av spesialisthelsetenesta skal skje gjennom at behandling, opplæring, utdanning og forsking skjer på basis av vitskapleg og dokumentert kunnskap. Kunnskapsbasert pasientbehandling handlar om å kunne tilby behandling som har effekt og slutte med det som ikkje har effekt. Framleis saknar mykje av det vi driv med i sjukehusa eit grunnlag i forskingsbasert kunnskap. Kunnskapstilbodet er enormt, ikkje minst er kommersielle aktørar på tilbodssida og det er stor variasjon i kvaliteten på det som blir tilbode. Det er derfor stort behov for å kunne vurdere ny kunnskap og informasjon med kritisk blikk. Ein del av dette behovet blir dekt, til dømes gjennom det nasjonale kunnskapssenteret, men det erstattar ikkje behovet for kompetanse i eigne rekker. Vi veit at det fremjar kunnskapsbasert praksis og fagleg kvalitet å ha forskingskompetanse og aktiv forsking i det kliniske miljøet (jf regional forskingsstrategi). Forskingsaktivitet kan også gjere fagmiljøet meir attraktivt og dermed virke rekrutterande på gode fagpersonar. Kunnskapsbasert pasientbehandling er også resultat av generell fagkunnskap og kompetanse, kjennskap til oppdaterte retningsliner (guidelines) og naudsynt innsats for å utvikle gode pasientforløp som tar inn ny kunnskap. Og ikkje minst lojalitet mot vedtatt pasientforløp. Ein føresetnad for alt dette er at føretaket har gode system for kunnskapsformidling. Side 31 Side 39

40 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF Fleire fagfolk tenkjer betre enn ein. Eit større fagmiljø gir betre vilkår for individuell og kollektiv fagutvikling og er ein faktor som rekrutterer gode fagpersonar. Eit større fagmiljø kan også lettare legge til rette for forskingsaktivitet. "Einsame" fagpersonar kan ha stor kunnskap og kompetanse, men fragmenterte fagmiljø aukar risikoen for lokal einsretting av tilbodet, m.a. fordi dei saknar faglege og kollegiale korrektiv i miljøet og fordi vilkåra for eigen fagutvikling kan vere dårlegare. Eit lite fagmiljø kan ha den fordelen at einskildpersonar får stort erfaringsgrunnlag, til dømes med kirurgiske inngrep eller andre prosedyrar. Men dette inneber også stor sårbarheit når personen sluttar. Vurdering av kriteriet Kunnskapsbasert pasientbehandling. Ut frå desse resonnementa er det dei største fagmiljøa som skapar dei beste vilkåra for å kunne tilby kunnskapsbasert pasientbehandling. Det betyr at dei alternativa som samlar fagfolk i større einingar framfor å fragmentere dei, oppnår best vurdering på dette kriteriet. Alle alternativa utanom 0-alternativet har potensiale for å samle fagfolka i eit funksjonelt miljø, men utfordringa er større dess fleire geografiske einingar fagmiljøet skal omfatte og drive. Samling av fleire fagområde under same tak er også eit pluss for det samla fagmiljøet. Oppsummering av kriteriet Kunnskapsbasert pasientbehandling. Alternativ Vurdering Samandrag 0 - Det er i løysingsmodell 3 B at ein får den største samlinga av fagpersonar og på den måten legger til rette for best utvikling av kunnskapsbaserte tenester. 1 A 0 1 B 0 2 A 0 2 B 0 3 A 0 Alternativa 1 A/B, 2 A/B og 3 A samlar også alle fagpersonar sentralt i eit nytt akuttsjukehus, men her skal desse fagpersonane i større eller mindre grad også har teneste i satellitten med poliklinikk og dagbehandling. Det er også fare for at ein vil kunne oppleve både ekstra ressursbruk til drift av satellitten, samt at det er ein fare for utvikling av eigne fagleg subkulturar. Løysingsmodell 0 vil framleis og i aukande grad vere prega av relativt sett små sårbare fagmiljø og problem med utvikling og understøtte av kunnskapsbaserte prosessar. 3 B Rekruttering og robuste fagmiljø Intensjonen i dette vurderingskriteriet er at utviklinga av spesialisthelsetenesta skal legge til rette for utvikling av robuste fagmiljø. Kva eit robust fagmiljø er og korleis det kan underbyggast/utviklast har vore debattert både i ei eige arbeidsgruppe i Utviklingsplan-prosjektet og i samband med interne fagseminar for dei ulike fagområda. Arbeidsgruppa rekruttering og sikring av robuste fagmiljø legg til grunn at eit robust fagmiljø: har relevant kompetanse knytt til fleire profesjonar og fag. består ved endringar, og blir styrka gjennom synergiar der heilskapen utgjer meir enn delane. toler at enkeltindivid med sentral fagkompetanse sluttar, utan at fagmiljøet forvitrar. er omstillingsdyktig ved både faglege, samfunnsmessige og interne endringar. også kan styrkast gjennom forpliktande samarbeid på tvers av sjukehusa. Side 32 Side 40

41 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF Om lag 60 sentrale fagpersonar har delteke i ei elektronisk spørreundersøking før dei interne fagseminara i september vart halde. På spørsmål om faglege faktorar som bidreg til robuste fagmiljø vektlegg dei i stor grad - at tilbodet blir gitt ved eit akuttsjukehus - at faget deira er avhengig av samarbeid med andre fag - at vaktordningar bør vere robuste - at faglige robuste miljø også avheng av andre profesjonar enn legane (sjukepleiarkompetanse var eksemplet i undersøkinga, men andre yrkesgrupper vart også nemnt av fleire) Vidare legg dei vekt på fagleg breidde og eit godt fagmiljø i sjukehuset som ein viktig faktor for å støtte oppunder rekruttering av nye fagfolk. I spørreundersøkinga er dette vektlagt høgre enn til dømes forutsigbarheit for framtidig sjukehusstruktur. Resultata er også diskutert på fagseminara, med liknande tilbakemeldingar der. Samla sett syner tilbakemeldingane at eit robust fagmiljø, i eit lokalsjukehus med akutt-tilbod og ei viss breidde i fagtilbodet, er sin eigen sjølvforsterkande tendens, også når det kjem til rekruttering. Her kjem ein også inn på omgrep som omdømme og fagleg rykte. Status i dag - legebemanning Som ein indikasjon på kor robuste fagmiljøa er i dag, har Helse Møre og Romsdal kartlagt status for legedekkinga innan dei ulike fagmiljøa i helseføretaket. Dette er ei oppfølging av regionalt vedtak om Strategi Rapporteringa vart handsama i styresak 2012/61 i styremøte 11. september Rapporten føreligg i sin heilskap på føretaket sine nettsider om utviklingsplanen. Som ein vil sjå av rapporten er tilsvarande kartlegging som her vert presentert for Molde og Kristiansund sjukehus, også gjort for Ålesund og Volda sjukehus, og vil ligge til grunn for tiltak og utvikling. Ei slik kartlegging syner ikkje alle tilhøve knytt til robuste fagmiljø, men gir ein peikepinn på kor det er utfordringar. For å få eit robust bilete av dette må ein sjå på utvikling i fagmiljøet over tid og på fleire yrkesgrupper enn legane. Det er og viktig å ha klart for seg at status på legedekkinga ikkje direkte seier noko om kvaliteten på tilbodet. Eit fagmiljø kan ha ein av landet sine fremste spesialistar innan feltet, men viss miljøet avheng av om enkeltindivid sluttar eller ikkje, er det framleis ikkje robust. Fagmiljøet ved Kristiansund sjukehus Kristiansund sjukehus har eit robust fagmiljø innan ortopedi. Medisinsk avdeling i Kristiansund har eit tilfredsstillande tal legar for felles vaktordning, men har kritisk kapasitet innan fleire greinspesialitetar. Det generelle bildet av Kristiansund sjukehus er at fleire sentrale spesialistfunksjonar er kritisk lågt bemanna, særlig i eit framtidsperspektiv, til dømes innan blautdelskirurgi, fødselshjelp og kvinnesjukdommar. Anestesibemanning er på eit minimumsnivå. Utfordringane i Kristiansund skuldast både strukturen med små einingar ut frå historisk funksjonsfordeling, rekrutteringsvanskar, og eventuelt ein kombinasjon av desse faktorane. Fagmiljøet ved Molde sjukehus Molde sjukehus har robuste fagmiljø innan vaksenpsykiatri, anestesi, radiologi, nevrologi og ØNH. Medisinsk avdeling i Molde har eit tilfredsstillande tal legar for felles vaktordning, men har kritisk kapasitet innan fleire greinspesialitetar. Side 33 Side 41

42 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF Dei fleste fagmiljøa ved Molde sjukehus er rimeleg robuste, men nokre fagmiljø har også kritisk låg legebemanning. Det miljøet som må vurderast til å vere mest sårbart i eit framtidsperspektiv, er gynekologbemanninga. Av spesialistfunksjonar retta mot planlagt aktivitet, er fleire sparsamt bemanna, t.d. med einespesialistar. Dette er sårbart for desse funksjonane. Side 34 Side 42

43 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF Felles vurdering Molde og Kristiansund Det er etablert vaktsamarbeid mellom Kristiansund sjukehus og Molde sjukehus innan kirurgi og ortopedi. Eit vaktsamarbeid reduserer vaktbelastninga for legegruppa og styrker bemanninga på dagtid. Dette er vurdert å vere ei forsvarleg løysing, men ikkje optimal, ikkje minst i eit lengre perspektiv. Situasjonen for Molde sjukehus og Kristiansund sjukehus er prega av at sjukehusa har ulik profil. Molde sjukehus (Lundavang og Hjelset) har fagmiljøet for sjukehuspsykiatrien i Nordmøre og Romsdal (begge har DPS-fagmiljø) og har i tillegg ei større bredde av fag som ikkje finst på alle lokalsjukehus. Dette ser ein også på at tal spesialistar og legar i spesialisering totalt sett er vesentleg høgre i Molde. Viss ein ser på legedekking innan dei sentrale, vaktberande somatiske faga i eit lokalsjukehus, er likevel utfordringane for dei to sjukehusa noko meir samanliknbare: Begge har mange små einingar, i størst grad i Kristiansund, og dei vil trenge vesentleg fornying/forsterking innanfor fleire fagfelt i eit mellomlangt perspektiv. Det betyr at ein uavhengig av val av modell må setje i verk vesentlege tiltak for framtidig fagleg berekraft. Vurdering av kriteriet Rekruttering og robust fagmiljø. Som det går fram av tidlegare argumentasjon er Helse Møre og Romsdal avhengig av alle fagpersonar vi har også i framtida. I eit 2030 perspektiv vil føretaket både trenge fagleg forsterking som vist ovanfor, og ha naturleg avgang i form av at personar går av med pensjon eller skiftar bustad/bransje og så vidare. Det blir ofte argumentert for at dersom føretaket vel ei sjukehusløysing geografisk plassert for langt unna dagens sjukehus, vil fagmiljøa forvitre og til slutt gå i oppløysing. Nærleik til bysentrum vert oppfatta positivt for rekruttering av fagpersonar, og plassering mellom byane oppfatta negativt. Byane har fordel på grunn av totalt fleire attraktive tilbod og ein meir kompleks arbeidsmarknad for familiar. Dette viser også samfunnsutviklinga i Noreg, der stadig fleire bur i tettbygde strøk. Det paradoksale i dette er at dersom føretaket av faglege og/eller driftsmessige årsaker meiner at det vil vere fornuftig med ei samling av fagmiljø i Nordmøre og Romsdal i eit akuttsjukehus for å sikre robuste fagmiljø og rekruttering, står ein i fare for å miste eit eller begge av desse fagmiljø. Dette til trass for at ein vil kunne tilby ei framtid i eit flunkande nytt og moderne akuttsjukehus med breidde i fagmiljøet. Føretaket må føresette at styre og leiing handlar på ein slik måte at ein legg til rette for å ta med seg alle fagpersonar både frå Molde og Kristiansund i ein samla innsats for planlegging og utvikling av den nye spesialisthelsetenesta i Nordmøre og Romsdal. Her har ein også, dels avhengig av modell, høve til å sjå på dei to byane som ein felles rekrutterande arbeidsmarknad som kan støtte opp under det nye sjukehuset. Denne overordna tilnærminga ligg til grunn for vurderingane som her er gjort. Gjennom løysingsalternativ 0 vil sjukehusa forsøksvis prøve å halde på dei tilsette legespesialistane. Ut frå forventa pasientvekst må ein byggje opp større kapasitet innan fleire fagområde og handtere til dels kritiske bemanningsutfordringar for fleire vaktberande fag. Ein har allereie i dag store problem med dette. Framleis drift av to sjukehus med akuttilbod i eit 2030 perspektiv, vert ikkje vurdert som ei berekraftig løysing. Dersom ein vidare tek føre seg løysingsmodellane 1 A/1 B så vil desse alternativa bety fleire legestillingar og betydeleg satsing i Molde/Kristiansund, og at ein inkluderer sjukehuspsykiatrien i akuttsjukehuset. I eit 2030-perspektiv er det mogleg å få rekruttert nødvendig kompetanse, spesielt i lys av at ein etter kvart vil kunne tilby nye moderne lokalitetar og ein meir avklara fagleg situasjon. Begge sjukehus har fagmiljø Side 35 Side 43

44 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF som har føresetnad for å ta ei aktiv rolle i eit rekrutteringsarbeid. Vi må likevel skilje mellom Molde og Kristiansund sjukehus. Molde sjukehus har i dag eit større fagmiljø å bygge på. Arbeidsreisa mellom desse byalternativa vurderer vi til å vere for lang til at ein kan rekne med ei samansmelting av fagmiljøa. Den største utfordringa for modell 1 B vert sjukehuspsykiatrien, og å flytte/ bygge opp eit fagmiljø som i dag ikkje finst her. Løysingsmodell 2A og 2B har mange av dei same positive rekrutteringseffektane som i løysingskategori 1. Vi vurderer likevel desse modellane til å vere meir rekrutterande enn alternativa 1A og 1B. Vurderingane vi her har gjort, er at arbeidsreisene kan vere akseptable for begge dagens fagmiljø. Med utgangspunkt i eit sterkare fagmiljø i Molde vurderer vi det som noko lettare å rekruttere til 2A enn til 2B. Ut frå alderssamansetting vil ein måtte erstatte mange av dei legespesialistane som i dag utgjer berebjelken i fagmiljøa både i Molde og Kristiansund. Molde og Kristiansund sine nærområde er attraktive bustadområde for framtidige tilsette, og har ein variert arbeidsmarknad som er positiv i rekrutteringssamanheng. For både 2A og 2B må ein i nokon grad kunne legge til grunn at den andre byen vil kunne utgjere ein mogleg arbeidsmarknad for ektefelle, og slik bidra positivt til framtidig rekruttering, spesielt om folk buset seg bynært, men i retning den andre byen. For alternativa med eit sjukehus mellom byane (3A/B)kan dette i enda større grad vere ein faktor: Sjølv om ein legg til grunn at folk ønskjer å bo bynært kan ein sjå for seg eit felles sjukehus mellom byane som eit samarbeidsprosjekt for Nordmøre og Romsdal for å styrke den samla utviklinga i området. Løysingmodell 3A føreset at fagmiljøet utgår frå akuttsjukehuset, med teneste ved satellittane med poliklinikk og dagbehandling. Dette vert gjennomført ved at fagpersonar vert tilsett på nytt akuttsjukehus, men har arbeidsstad også på einingane i Molde og/eller Kristiansund. For tilsette som vel å bu i ein av byane vert den totale reisebelastninga mindre med poliklinikkar i byane. Plasseringa av akuttsjukehuset vil føre med seg stor tilflytting til nærområda. Denne veksten kan gi attraktive bustadsområde i tilknyting til sjukehuset som kan verte eit godt alternativ for framtidige tilsette. Mange kan likevel velje å bu bynært, og ha ein reiseveg på minutt til arbeid. Plassering i eit område mellom byane kan likevel gje rekrutteringsutfordringar. Desse miljøa skal rekruttere og utdanne fagpersonell til eit heilt nytt felles fagmiljø. Dette kan verte krevjande, men gir også nye moglegheiter. Å vere med å etablere noko nytt kan fungere positivt. Den generelle arbeidsmarknadssituasjonen vil i stor grad påverke utfordringa. Løysingsmodellen 3B vil utgjere det største samla fagmiljøet. Store fagmiljø er i seg sjølv rekrutterande og vere robust og stabil for framtida. Dersom det blir entusiasme rundt dette, vil denne modellen fungere som eit samarbeidsprosjekt mellom dagens to fagmiljø og bidra til at det blir ein felles kultur. Dette inneber også at vi vurderer denne løysinga til å ha ei akseptabel arbeidsreise frå begge byane. Det er likevel knytt risiko for at fagmiljøa i Molde og Kristiansund kan miste ressurspersonell og ikkje får naudsynt rekruttering i fasen fram til flytting. Etter innflytting kan dette verte eit enklare alternativ enn 3A som representerer eit meir fragmentert fagmiljø. Side 36 Side 44

45 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF Oppsummering av kriteriet Rekruttering og robust fagmiljø. Alternativ Vurdering Samandrag 0 - Vi har vektlagt tre ulike parametre i vurderinga: o Dagens fagmiljø 1 A 0 o Omfang/storleik av fagmiljøa i modellane 1 B -/0 o Akseptabel reiseavstand for personalet 2 A 0/+ 2 B 0 3 A + 3 B + Ut frå desse kriteria vurderer vi samla sett modellane 3A og 3B som dei beste. Det større fagmiljøet i Molde gjer utslag i modellane 1A og 2A samanlikna med 1B og 2B 0 alternativet vert ikkje vurdert som robust i høve eit 2030 perspektiv. Det er for krevjande å dele opp personalet og pasientgrunnlaget på to parallelle vaktsystem i same fag. Vi har fleire slike døme frå fagmiljøa i sjukehusa i dag. Dette er ikkje rekrutterande, stabiliserande eller fagleg tilfredsstillande God infrastruktur (MTU/ Bygg/IKT) Intensjonen i dette vurderingskriteriet er at utviklinga av spesialisthelsetenesta skal legge til rette for høg teknisk og opplevd kvalitet innan medisinsk teknisk utstyr, bygg og IKT. God funksjonell tilrettelegging etter universell utforming av bygningsmassen, er god kvalitet. Sitat frå pasient henta frå prosessen bygginga av nytt sjukehus St. Olavs Hospital: Sykehuset blir godt tilrettelagt for oss hjulbeinte og alle andre. Her får vi vårt eget rom og kan være i fred med følelsene våre sammen med pårørende. Flersengsrom virker forstyrrende, og du greier ikke å kople ut smerten. Derfor er enerommet det aller viktigste for pasientene Den medisinske utviklinga er stadig meir teknologibasert, både innan diagnostikk og behandling (MTU, bygningsmasse). Samstundes er tilgangen på ny kunnskap overveldande (IKT). Dette krev eit visst nivå på investeringane dersom ein skal kunne tilby oppdatert og kvalitetsmessig god behandling. IKT skal understøtte arbeidsprosessar og legge til rette for nye arbeidsprosessar gjennom å utvikle og ta i bruk ny teknologi. IKT-støtte for kliniske prosessar, informasjonsutveksling og logistikk, bygg under gode pasientforløp. Vurdering av kriteriet God infrastruktur (MTU/Bygg/IKT). I alle løysingsalternativa ligger det inne teknisk oppgradering, funksjonell tilpassing, nybygg og oppgradering av medisinsk teknisk utstyr (MTU). I løysingalternativ 0 vil ein i stor grad bygge vidare på eksisterande bygg og tomter, og utvikle denne bygningsmassen på dagens tomter i tråd med den til ei kvar tid tilgjengelege drifts og investeringsøkonomi. Som ein ser av dei bygningsmessige utgreiingane, så er teknisk tilstand ikkje på topp, og for Lundavang så er den kritisk dårleg. 0 alternativet medfører også en investering i oppgradering av Lundavang med ventilasjon, og dette er ikkje vurdert som fornuftig bruk av investeringsmidlar, og vidare hefta med betydeleg usikkerheit. Side 37 Side 45

46 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF For dei øvrige løysingsmodellane 1 A/B, 2 A/B og 3 A/B legger ein til grunn ei betydelig investering i eit nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal. Dette vil openbart ta infrastrukturen til eit nytt nivå. Det må presiserast at det er ein ikkje uvesentleg ulempe å vidareføre 1 A/B alternativet. For Molde sjukehus på Lundavang så handlar det om: Svært stor usikkerheit kva gjeld byggekostnad og tilpassingar inn mot gamalt bygg. Dårleg funksjonell tilpassing som ikkje hentar ut alle driftsøkonomisk effektar. Dårleg tilrettelagt trafikal tilkomst og utviklingshøve. For Kristiansund sjukehus så handlar det om: Svært krevjande tomteforhold. Dårleg funksjonell tilpassing som ikkje hentar ut alle driftsøkonomisk effektar. Dårleg tilrettelagt trafikal tilkomst og utviklingshøve. Alternativa 1 A/B vert derfor vurdert som noko svakare alternativ på dette punktet. Vurdering av kriteriet God infrastruktur (MTU/Bygg/IKT). Alternativ Vurdering Samandrag 0 - Kva gjeld god infrastruktur så vil det for alternativa 2 A/B og 3 A/B vere det absolutt største forbetringa for sjukehustilbodet i Nordmøre og Romsdal. 1 A 0/- 1 B 0/- 2 A + 2 B + Alternativa 1 A/B vert vurdert som svakare både av omsyn til bygnings og tomtemessige kompromiss/ usikkerheit, driftsøkonomisk innsparing, men også trafikale forhold som kan vise seg svært krevjande å løyse på ein tilfredsstillande måte. Løysingsmodell 0 vil berre i nokon grad forbetre infrastrukturen på sjukehusa i Nordmøre og Romsdal og det er opplagt at den bygningsmessig tilstand Lundavang er i, ikkje er i tråd med ein lokalitetskvalitet vi ønskjer å tilby våre pasientar. 3 A + 3 B Samle funksjoner - men samtidig desentralisere Intensjonen i dette vurderingskriteriet er at utviklinga av spesialisthelsetenesta skal legge til rette for både ei samling og sentralisering av tenester som treng det av omsyn kvalitet samstundes skal ein søke å legge tenester som eignar seg for det ut til der folk bur. Eit av dei store utfordringane i utviklinga av spesialisthelsetenester er avveginga av kva som bør planleggast som sentrale faglege tilbod der pasienten må reise til dels langt for å få si behandling, og dei tilboda som med fordel kan leggast ut, og plasserast så nær folk at ein ikkje opplever avstanden som noko problem. Eit sentralt dilemma, uavhengig av modellvalg, er kva som er eit nært nok akutttilbod for dei store pasientgruppene innan indremedisin, som vi veit vil auke med aukande alder i befolkninga. Kommunane Side 38 Side 46

47 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF byggjar opp øyeblikkeleg hjelp døgntilbod, alle kommunane skal ha dette tilbodet på plass innan 1. januar 2016, enten i eiga kommune eller i samarbeid med andre kommunar. Men det er verdt å merke seg at dei pasientane som skal få øyeblikkeleg hjelp døgntilbod i heimkommunen, er dei pasientane som har ei avklart diagnose, men som får eit forverring av ei kjent problemstilling knytt til diagnosen. I det augeblikket problemstillinga er av ei uklar eller ustabil karakter, må også desse pasientane til spesialisthelsetenesten. Dette er pasientgruppar som aukar i antall. Eit distriktsmedisinsk senter, med kun poliklinikkar og dagbehandling, vil ikkje kunne ta i mot desse pasientgruppane. Så da er spørsmålet, kva er ei akseptabel avstand til akuttilbod på spesialisthelsetenestenivå for store pasientgruppar innan indremedisin, der tid er ein viktig faktor for å få eit adekvat medisinskfagleg tilbod? Desentralisering av poliklinikkar og dagbehandling krev for mange fagområde lite utstyr og areal, her er desentralisering riktig og relativt lett å forsvare fagleg og økonomisk. I Nasjonal Helse og omsorgsplan står det: Målet bør være å samle funksjoner når det er nødvendig av hensyn til kvalitet, men samtidig desentralisere når det er mulig for å gi pasientene et bredest mulig tilbud med god kvalitet i nærmiljøet. Den faglige utviklingen går fortsatt i retning av økt bruk av poliklinikk og dagbehandling. Dette gjør det mulig å desentralisere fleire spesialisthelsetjenester. I eit anna kapittel i Nasjonal Helse- og omsorgsplan står det: Også spesialisthelsetjenesten må videreutvikles for å møte fremtidens utfordringer. Nye metoder kan innebære at flere tjenester kan desentraliseres, mens andre tilbud vil kreve ytterligere spesialisering. Teknologisk avansert behandling gjør sykehusene mer avhengige av kostbart og kompetansekrevende utstyr. Samtidig må spesialisthelsetjenesten legge til rette for at de store pasientgruppene med kroniske og sammensatte problemstillinger, i størst mulig grad får sine tjenester nær der de bor. I vedtaket frå Helse Midt-Norge RHF sin 2020 strategi står det: 7. Styret for Helse Midt-Norge RHF vedtar å tilrettelegge for et bredt desentralisert helsetjenestetilbud til de store pasientgruppene. Alle sykehus skal ha døgnberedskap for indremedisin og et bredt desentralisert poliklinisk tilbud. Sykehusene skal ha et særlig fokus på tilbudet til kronisk syke, og skal være hovedarena for samhandling med kommunehelsetjenesten. 23. Styret i Helse Midt- Norge ber seg forelagt en plan for fordeling av planlagt kirurgi i Midt Norge, som bidrar til å styrke fagmiljøene i lokalsykehusene. Spørsmålet er: På kva måte kan vi best mogleg ivaretar dei kronisk sjuke sitt behov for akuttilbod i spesialisthelseteneste som må skje i sjukehusa? Vurdering av kriteriet Samle funksjonar men samtidig desentralisere. Ein føresetnad som ein må tolke for seie noko om sentrale og desentrale tenester, er for kven er det sentralt eller desentralt. Tilgjengeanalysa syner at den totale avstanden til sjukehus for innbyggjarane samla i Nordmøre og Romsdal, ikkje for nokon av alternativa er vesentleg forskjellig. Den store skilnaden i modellane er at det med unntak av 0 alternativet, så medfører det lengre reiser for den eine eller begge bykjernen i Nordmøre og Romsdal, samt samla sett kortare for dei som bur utanfor bykjernane. Med omsyn til kvar ein når flest på kortast avstand, er det ikkje tvil om at dette er i bykjernane. Side 39 Side 47

48 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF Løysingsmodell 0 vil kunne ivareta behovet for desentraliserte tenester for dei store pasientgruppane som bur bynært og i akuttsituasjonar. Den ivareteke ikkje nødvendigvis behovet for robuste fagmiljø, slik ein samling av funksjonane vil gjere, noko som ofte er ei føresetnad for forutsigbar kvalitet alle dagar og til alle tider av døgnet. Løysingsmodell 1 A/B vil kunne ivareta behovet for desentraliserte polikliniske tenester og dagtilbod for dei store pasientgruppane. Det framstår som meir usikkert med tanke på akuttilbod til dei store pasientgruppene som bor lengst unna akuttsjukehuset jfr avsnittet over. I løysingsalternativet 2 A/B vil behovet for desentralisering av polikliniske tenester og dagtilbod for dei store pasientgruppene vere godt ivaretatt. Dette er eit betre alternativ når det gjeld akuttilbod til same gruppe, grunna nærare geografisk plassering til motsett bykjerne. Løysingsmodell 3 A er den utanom 0 alternativet som representerer den mest utstrakte desentraliseringa av dagbehandling og poliklinikk, men noko auke til akutttilbodet for dei store innbyggjarkonsentrasjonane i byane. Løysingsmodell 3 B vil kunne ivareta behovet for sentralisering i sterk grad, men møter behovet for desentrdale tenester nær der folk bur i mindre liten grad. Oppsummering av kriteriet Samle funksjonar men samtidig desentralisere. Alternativ Vurdering Samandrag 0 + Løysingsmodell 0 har same nivå på sentralisering/desentralisering som i dag. God ivaretaking av kronikarane sitt behov for tenester nært både akutt og elektivt. (0 1 A 0 alternativet forutsetter at der er eit reelt tenesteinnhold fagleg) Løysingsmodell 1 A/B der ein bare skal ha poliklinikk og dagbehandling vil akuttilbodet til 1 B 0 kronikargruppane svekkast. Det blir lenger avstand til sjukehus for mange av dei pasientane som har hyppig behov for akuttilbod i spesialisthelsetenesten. 1A litt betre 2 A 0 enn 1B (demografi) 2 B 0 3 A + 3 B - Løysingsmodell 2A/B er litt betre enn alternativa 1A og 1B når det gjeld akuttilbod til kronikargruppane, men framleis større reiseavstand for kronikargruppane ved behov for akutte spesialisthelsetenester. 2A litt betre enn 2B (demografi) I løysingsmodell 3 A blir reiseavstanden for akuttilbod til kronikargruppane betre enn dei to førre, betre dess nærare det demografiske midtpunktet det nye sjukehuset leggjast. God ivaretaking av behov for poliklinikk og dagbehandling. I løysingsmodell 3 B tek ein ikkje omsyn til desentralisering av poliklinikkar og dagbehandling. Det vil ikkje vere i tråd med minimumskravet med tanke på desentralisering Adekvat kombinasjon av fag i sjukehus Intensjonen i dette vurderingskriteriet er at utviklinga av spesialisthelsetenesta skal legge til rette for at sjukehus på ulike nivå skal kunne tilby dei medisinske fagspesialitetar som ein krev for å ta imot pasientar innanfor sine fagtilbod og prosedyrar og det å drive medisinskfagleg forsvarleg. Side 40 Side 48

49 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF Avhengigheit mellom indremedisin og kirurgi er ei sentral problemstilling i strukturdiskusjonen. Det er framheva frå fagfolk ved alle sjukehusa i Møre og Romsdal at det i ein ideell medisinsk situasjon, ikkje er å tilrå å utvikle tenester der indremedisin og kirurgi er splitta. I tillegg trekk medisinarane fram at i ei akuttmedisinsk avdeling ser ein det naturleg å ha samarbeidspartnarar slik som anestesi/ intensiv, laboratorieservice, billeddiagnostikk og gastrokirurgar. I Nasjonal helse- og omsorgsplan opnar helsestyresmaktene for at det skal kunne gjevast tilbod om akuttfunksjonar i indremedisin utan at full kirurgisk beredskap er tilgjengeleg på same stad: Lokalsykehus med akuttfunksjon må som et minimum ha indremedisinsk akuttberedskap, samt kompetanse til å utføre enklere kirurgiske prosedyrer på døgnbasis. Akuttfunksjonane i kirurgi og indremedisin har gjensidig nytte av samlokalisering. Desse store faga legg grunnlaget for fagmiljø som også involvera andre fag slik som anestesi/ intensivmedisin, billeddiagnostikk og laboratoriefag. Det kan også argumenterast for samlokalisering av andre fag enn dette. Til dømes er ei robust fødeavdeling, der akutte keisarsnitt ikkje er uvanleg, avhengig av anestesilege, helst på tilstadevakt. Ved oppgåve og funksjonsfordeling der eit sjukehus misser eit fagfelt, kan det vere risiko for at andre fagmiljø vert svekka. Innanfor dei kirurgiske fagområda kan det frå tid til annan uventa oppstå behov for assistanse frå ein annan spesialist (organspesialist/greinspesialist). Det er berre universitetssjukehusa som har tilnærma full oppdekking av alle greinspesialistane. Det inneber at lokalsjukehusa lever med varierende grad av risiko for at problem oppstår under operasjonar som ein ikkje har rett kompetanse tilgjengeleg for å takle på rett måte. Denne risikoen er tross alt liten og ein kan gjere ei risikovurdering i forkant får å unngå å kome i slike situasjonar. Det følgjer av dette at dei mest komplekse inngrepa skal utførast der ein har det breiaste fagmiljøet. Men det er tilhøvet mellom indremedisinsk og kirurgisk akuttberedskap som er mest problematisert i ei rekkje rapportar, til dels med ulik konklusjon. I Helse Sunnmøre sin 2015-strategi var ulike modellar for kirurgisk vaktberedskap ved Volda sjukehus drøfta. Konklusjonen frå denne drøftinga var slik: Konklusjonen er at det er forsvarleg med akutt indremedisinsk drift utan akuttkirurgisk behandlingstilbod til stades ved Volda sjukehus, men at dette føreset dagkirurgisk aktivitet og kirurgisk vurderingskompetanse. Dette krev ikkje nødvendigvis tradisjonell kirurgisk vaktberedskap. Grad/form for vaktberedskap og nødvendige kvalifikasjonar ved sjukehuset må avklarast nærare med utgangspunkt i overordna føringa. Vurdering av kriteriet Adekvat kombinasjon av fag i sjukehus. Kriteriet peikar både på ulike grader av avhengigheit mellom fag i akutte situasjonar og på grader av kvalitet i tilbodet til pasienten basert på kva som er definert som beste praksis. I nokre tilfelle er beste praksis bygd på såkalla multidisiplinære team (td innan kreftbehandling). Dersom sjukehuset ikkje har dei spesialistane som inngår i det multidisiplinære teamet, har ein ikkje den mest adekvate kombinasjonen av fag for denne pasientgruppa. Adekvat kombinasjon av fag må sjåast i samanheng med oppgåver og funksjonsdeling. Vaktdelingsmodellen mellom kirurgi og ortopedi som blei innført i februar 2012 og som berører sjukehusa i Molde, Kristiansund og Volda han seiast å vere adekvat berre så lenge ein styrer pasienten til rett sjukehus som igjen har den adekvate fagkombinasjonen for den konkrete pasienten. Framtidsperspektivet i HMR er at den desentrale modellen, altså løysingsmodell 0, ikkje kan rekne med å få fleire vaktfunksjonar. Truleg vil det tvinge seg fram ei ytterlegare vaktsentralisering, det vil seie at nokre avdelinga må gå over til rein dagbehandling. Side 41 Side 49

50 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF Oppsummering av kriteriet Adekvat kombinasjon av fag i sjukehus. Alternativ Vurdering Samandrag 0 - Ein føreset at i løysingsalternativa 1 A/B, 2 A/B, 3 A/B så får ein eit samla akuttilbod i Nordmøre og Romsdal. Ut frå dette kriteriet vil ei samling medføre adekvat 1 A + samansetning av tilstrekkeleg med medisinske fagspesialitetar til å kunne vere eit fullverdig akuttsjukehus. 1 B + 0 alternativet viser av erfaring at ein slit med å oppebere dei naudsynte spesialiserte fag i tilstrekkeleg grad til å gje eit fullverdig akuttilbod. Her vil også store delar av 2 A + sjukehuspsykiatrien fortsatt vere lokalisert til Hjelset. 2 B + 3 A + 3 B + Fordi alle modellane utanom 0 samlar vaktfunksjonane, blir dei tilnærma like på dette kriteriet, iallfall i vaktsammenheng Kunne utføre lovpålagte oppgåver innan utdanning og forsking Intensjonen i dette vurderingskriteriet er at utviklinga av spesialisthelsetenesta skal legge til rette for at fagmiljøa skal kunne utføre, som eit minimum, dei lovpålagte oppgåvene innan utdanning og forsking. HMR har aukande forskingsaktivitet, men treng å auke denne ytterlegare for å nå måla i den regionale forskingsstrategien og styringsdokumentet. For å oppnå dette, er det bygd opp eit støtteapparat for forsking og innovasjon med god kompetanse og forskingsbudsjetta er blitt auka. HMR ser alt resultat av dette. Forskingstema har i hovudsak hatt utgangspunkt i den eksisterande pasientbehandlinga. Nye tema som ein ønskjer å gå inn i er forsking på endringar og utvikling av tenestene (helsetenesteforsking), ikkje minst våre eigne endringsprosessar. Erfaringa så langt i vårt helseføretak er at det er lettast å få til forskingsaktivitet i dei største fagmiljøa. Den viktigaste grunnen til det er at desse lettare kan frigjere ein medarbeidar til forskingsprosjekt utan at det går for mykje ut over kapasiteten i pasientbehandlinga. Det er to hovudmetodar til å auke kunnskapen og kompetansen i ei avdeling. Det er gjennom rekruttering av medarbeidarar med rett kompetanse eller gjennom vidare- og etterutdanning av dei tilsette. Det er ein trend er at helseføretaket i større grad enn før må ta ansvar for dei tilsette si vidare- og etterutdanning. Dette kostar og det er derfor behov for planmessig kompetanseheving ut frå fagleg og økonomisk prioritering og dei definerte måla vi arbeider etter. Derfor har nå HMR starta på eit arbeid i avdelingane med å utvikle eigne kompetanseplanar etter desse prinsippa. Helseføretaket er pliktig til å ta imot ulike praksisstudentar, særleg frå høgskulane. Erfaringane er at det er dei større avdelingane som lettast klarar å integrere praksisstudentar. Vurdering av kriteriet Kunne utføre lovpålagte oppgåver innan utdanning og forsking. Forsking og utdanning av helsepersonell er aktivitetar som treng eit gunstig organisatorisk grunnlag og eit godt fagmiljø. Begge delar fungerer best i eit større fagmiljø. Ein organisatorisk krevjande driftsmodell som vi har i 1 A/B, 2 A/B og 3A spreiar ressursane slik at det blir mindre plass til forskings- og utdanningsaktivitetar. 0 alternativet spreiar dessutan også pasientgrunnlaget meir, noko som går i ytterlegare disfavør av forsking og utdanning. Vi har fleire døme i HMR på avdelingar med Side 42 Side 50

51 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF viktige vaktfunksjonar som er for små og/eller har for liten aktivitet til å ha legar i spesialistutdanning (LIS). Dette er negativt for rekruttering og for fagmiljøet generelt. Det er velkjent at det å drive med utdanning er stimulerande for eit fagmiljø. Av dette følgjer at kva gjeld å legge til rette for lovpålagte oppgåver innan utdanning og forsking så er dette lettast å få til i eit samla fagmiljø i løysingmodell 3 B. Oppsummering av kriteriet Kunne utføre lovpålagte oppgåver innan utdanning og forsking. Alternativ Vurdering Samandrag 0 - Når ein berre skal vurderer evna til å utføre lovpålagte oppgåver innan utdanning og forsking, så er dette lettast å få til der ein samlar alle ressursar og pasientar på ein 1 A 0 geografisk stad i eit sjukehusmiljø i løysingsmodell 3 B. Vidare vurderer ein det også til å vere betre på grunn av at ein unngår ulempene som følgjer fragmentering og gir 1 B 0 grunnlag for meir samla ressurssterke fagmiljø. Føresetnadane for å ha kapasitet og innretningar for å ta imot studentar under utdanning er også best i dette alternativet. 2 A 0 2 B 0 1 A/B og 2 A/B og 3 A kjem her i ei mellom stilling, då ein legg opp til ei viss fragmentering av fagmiljø, og det er også sannsynleg at det vil vere ekstra ressurskrevjande å drive koordinering med satellitten for poliklinikk og dagbehandling. 3 A 0 3 B + For å ha utdanningsfunksjon for LIS trengst det eit visst tal overlegar for vegleiing og supervisjon av utdanningskandidatane. I tillegg krevst det eit strukturert internundervisingsprogram. Dette går særleg i disfavør av alternativ 0. Vidare i 0 alternativet deler ein opp både fagmiljøa og pasientgrunnlaget, og det blir derfor vurdert som svakast ut frå teori og erfaring Likeverdige tenester Helse Midt-Norge RHF har eit sørge-for ansvar for likeverdige tenester til innbyggarane. Dei prehospitale tenestene skal bidra til å sørge for at tenestetilbodet vert likeverdig trass i ulik geografi og ulik reisetid til spesialisthelsetenestetilbod. Helse Møre og Romsdal HF er vidare ansvarleg for å ha medisinskfaglege forsvarleg tilbod ved sine spesialisthelsetenesteinstitusjonar. Både kva gjeld akutt og planlagt aktivitet er innbyggjarane sin avstand til sjukehuset og tilbodet av betydning. Det blir derfor her presentert summert tilgjengeinformasjon. Alle føresetnadar i tilgjengeanalysene går fram av vedlegga, og derfor ikkje gjennomgått her. Det er rekna kun til akuttsjukehus, og ikkje teke høgde for tid til satellittane med poliklinikk/dagbehandling i 1 A/B, 2 A/B og 3 A. I første tabell tek ein føre seg kor lang reisetid innbyggjarane har innafor ½ times intervall i forhold til dei ulike alternativ. Her reknar ein altså alle innbyggjarar mot næraste geografiske sjukehus. Når ein stiller opp legg inn destinasjonar på dei alternative løysingsmodellane reknar ein ut dette mot det punktet som gjort greie for i kapittel 4 under løysingsmodellane. Det er viktig å merke seg at dette er utrekna på heile befolkninga i Møre og Romsdal ( i ), så eit prosentpoeng betyr då personar. Dette høyringsdokumentet er eit overordna dokument som ikkje tek opp i seg alle detaljar og analyser frå grunnlagsmaterialet. Tilgjenge for den framskrivne befolkninga i 2030 kan ein lese ut av vedlegg, saman med ei rekkje andre utrekningar Avstand ved akutt sjukdom Intensjonen i dette vurderingskriteriet er at utviklinga av spesialisthelsetenesta skal sikre forsvarleg nærleik til akutt og fødetilbod for innbyggjarane i eit definert område. Side 43 Side 51

52 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF I nasjonal helse og omsorgsplan står det: For å sikre et helhetlig og likeverdig tilbud, må kommuner og helseforetak i større grad samarbeide om utviklingen av de akuttmedisinske tjenestene, slik at tilbudet samlet sett blir tilgjengelig nok og av god kvalitet. I styrevedtaket i Helse Midt-Norge RHF om Strategi 2020 står det: 12. Styret for Helse Midt-Norge RHF legger til grunn at de prehospitale tjenester skal tilpasses nye behandlingsmetoder og endret oppgavedeling. Revisjon av plan for prehospitale tjenester er igangsatt, og vil bli lagt fram for styret som egen sak. Prehospital responstid er definert som tida frå eit meldt behov til ein ambulanse er framme hjå pasienten. Spesifiserte krav til responstid er ikkje nedfelt i lov/ forskrift. I bakgrunnsarbeida for NOU 1998:9 Viss det haster Faglige krav til akuttmedisinsk beredskap, er det oppgjeve ei målsetjing om at 90 % av folket i tettbygde strøk skal verte nådd innan 12 minutt og at folk busett i grisgrendte strøk skal verte nådd innan 25 minutt. Bilambulansar og ambulansehelikopter er utstyr med diagnostisk hjelpemiddel som for ein del akuttsituasjonar, og kan iverksette sjukdomsavgrensande og livreddande behandling før ein kjem fram til sjukehus. Andre tilstandar kan derimot ikkje bli diagnostisert tilstrekkeleg før ein er komen fram til sjukehuset. Innbyggjarar % del Volda % Ålesund % Molde % Kristiansund % Sum % Tabell: Innbyggjarar i Møre og Romsdal og ulike sjukehus som næraste i reisetid ved utrykking. Med dagens sjukehusstruktur i Møre og Romsdal og akuttmottak ved alle fire sjukehus (ikkje justert for samordna vaktordning i Volda, Molde og Kristiansund på helg), så viser Asplan Viak si tilgjengeanalyse at 73 % av innbyggjarane er innafor 30 minutt, og heile 94 % innan ein time. Tabell: Innbyggarar i Møre og Romsdal si tilgjenge til næraste sjukehus med bil Kva gjeld responstid så er lokaliseringa av ambulanse vel så viktig som val av sjukehusstruktur. Forsvarleg reiseavstand, og dermed reisetid for pasientar med akutte tilstandar, må vurderast ut frå den samla tid det går frå behovet oppstår til riktig/ relevant behandling er gitt på sjukehus eller i ambulanse. Samla tid frå meldt behov til pasienten er framme ved kvalifisert/ adekvat behandlingstilbod er påverka av både: Sjukehusstruktur/ avstand til sjukehus Side 44 Side 52

53 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF Fagleg funksjonar ved aktuelle sjukehus Kompetanse i førstelinjetenesta Lokalisering av ambulanse (a-båt)/ tilgjenge ambulansehelikopter Av dette følgjer altså at forsvarleg reiseavstand til akuttfunksjonar er avhengig av meir enn talet på kilometer mellom der pasienten vert henta og nærmaste sjukehus. Ambulanse dagens transportnett og befolkning (2011) Intervall 0 1A 1B 2A 2B 3 A/B 0 30 min 73 % 60 % 58 % 62 % 61 % 69 % min 94 % 92 % 87 % 93 % 90 % 91 % min 99 % 95 % 99 % 99 % 100 % 100 % min 100 % 100 % 100 % 100 % Tabell: Innbyggjarar si tilgjenge til sjukehus ved utrykking i alternative løysingsmodellar. God tilgang på luftambulanse er viktig for å redusere transporttid ved akutte hendingar, herunder også å auke den generelle akuttmedisinske transportkapasiteten. I utviklingsplanen bør kapasitet på både bil, båt og luftambulanse takast med i ein heilskapleg vurdering av prehospital akuttberedskap og transport. Vurdering av kriteriet avstand ved akutt sjukdom. Som det framgår av tabellane over så er det løysingsmodell 0 som gir det næraste akuttilbodet for 30 og 60 minuttsintervallet. Men ein ser at for alle alternative løysingsmodellane så er variansen innanfor 0 30 minutt berre 11 % (58 % / 69 %). Og ser ein på 60 minuttsintervallet akkumulert, så er variansen 6 % (87 % / 93 %) i øvrige løysingsmodellar. Vurdering av kriteriet avstand ved akutt sjukdom. Alternativ Vurdering Samandrag 0 + Kva gjeld avstand til akuttilbod for innbyggjarane, er det 0 alternativet som gjev størst geografisk og tidsmessig nærleik mellom bustads adresser til innbyggjarane i området og 1 A 0 akuttmottaket på eit av dagens to akuttsjukehus innan 0 60 minutt intervallet. Deretter følgjer 3 A/B som ligg rett bak med nokre prosentpoeng lågare dekning. 1 B 0 2 A 0/+ 2 B 0/+ 3 A 0/+ 3 B 0/+ Vidare ser ein at 1 A/ 2A ligg marginalt framføre 1 B/ 2 B, med det største utslaget i 60 minuttsintervallet på 1 A/B på 5 % Avstand til behandling for sjukdom som ikkje hastar Intensjonen i dette vurderingskriteriet er at utviklinga av spesialisthelsetenesta skal legge til rette for minst mogeleg reisetid og avstand for pasientane til planlagt diagnostikk eller behandling. Side 45 Side 53

54 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF Ein pasient med kronisk liding som har behov for vekentleg kontakt med spesialisthelsetenesta, har naturleg nok ein annan oppfatning av akseptabel reiseavstand enn ein pasient som berre har behov for kontakt med spesialisthelsetenesta eit fåtal gonger, eller i ein avgrensa periode. Kor lang tid som går i forflytting mellom heim og behandlingsstad er viktig for opplevinga av eit godt tilbod. For fleire pasientgrupper vil ei stor reisebelastning eller ofte forflytting kunne ha direkte innverknad på behandlinga. Dette aukar behovet for å finne ambulante løysingar og samarbeid med kommunehelsetenesta. Som ein konsekvens av samhandlingsreforma, må ein forvente at stadig fleire pasientar med kroniske lidingar kan få direkte oppfølging frå kommunehelsetenesta med støtte frå spesialisthelsetenesta. Likevel vil eit svært stort tal pasientar ha behov for regelmessig og hyppig kontakt med spesialisthelsetenesta. Kven som inngår i desse pasientgruppene er det delvis gjort greie for i kap Spesialisthelsetilbodet til desse pasientane er i mindre grad avhengig av kostbart utstyr eller tilgang på fleire medisinske spesialistar samstundes. Tilboda til desse pasientgruppene egnar seg derfor godt for etablering desentralisert, slik at pasientane opplever kort reiseavstand samstundes som dei vert sikra optimal kompetanse. I Nordmøre og Romsdal er det store avstandar mellom geografiske ytterpunkt. Dette gjeld spesielt mellom nord og sør i regionen. Ut frå eit pasientperspektiv vil det derfor i ein del samanhengar vere ønskjeleg å oppretthalde aktivitet i begge byane. Dette må i tilfelle vere aktivitet som sikrar likeverdig kvalitet. Helseføretaket kan under ingen omstende etablere desentraliserte tilbod dersom dette går utover kompetanse og kvalitet. Utviklinga går allereie i retning av ambulant verksemd og desentralisert aktivitet lokalisert til DMS (distriktsmedisinske sentra). Den ambulante verksemda er særleg utbygd innan psykisk helsevern, og ein må forvente liknande utvikling også innan somatikken. Å flytte tenester ut i kommunane er også ein av intensjonane i samhandlingsreforma. Ei ytterlegare satsing på ambulant verksemd, interkommunalt samarbeid og samarbeid mellom kommunar og helseføretak, vil kunne redusere avstanden til spesialisthelsetenesta for enkelte pasientgrupper. Vurdering av kriteriet Avstand til behandling for sjukdom som ikkje hastar. Dagens transportnett og befolkning (2011) Intervall 0 1A 1B 2A 2B 3 A/B 0 30 min 55 % 44 % 44 % 44 % 44 % 37 % min 82 % 69 % 67 % 76 % 76 % 79 % min 91 % 89 % 86 % 92 % 89 % 90 % min 97 % 94 % 97 % 95 % 99 % 98 % min 100 % 99 % 100 % 100 % 100 % 100 % min 100 % Tabell: Akkumulert del av innbyggjarane sin reisetid til næraste sjukehus i alternative løysingsmodellar. Som det framgår av tabellen så er det løysingsmodell 0 som er den mest tilgjengelege for innbyggjarane i Nordmøre og Romsdal (del av innbyggjarane mot Volda og Ålesund ligg stort sett fast, med unntak av noko flerie mot Ålesund når akuttsjukehuset flyttar seg nordover i alternativa). Det er viktig å merke seg at her reknar ein berre mot akuttsjukehuset og ikkje tilgjenge til ein eller to satellittar i tillegg. Derfor har 1 A/B, 2 A/B og 3 A betydelig betre dekning på planlagt diagnostikk/ behandling enn det som framgår. Ikkje korrigert for dette ser ein vidare i 30 minutts intervallet at løysingsmodellane 1 A/B, 2 A/B ligger Side 46 Side 54

55 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF heilt likt. Vidare ser ein at i 60 minutts intervallet så ligger løysingsmodell 0 på 82 % medan 3 A/B ligg på 79 %. Side 47 Side 55

56 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF Oppsummering av kriteriet Avstand til behandling for sjukdom som ikkje hastar. Alternativ Vurdering Samandrag 0 + Det er løysingsmodell 0 som gir tilgjenge til flest innbyggjarar mot akuttsjukehuset, men her er det ikkje teke høgde for poliklinikk/ dagbehandling i 1 A/B, 2 A/B og 3 A. Når ein 1 A + legg til at 40 % av poliklinikk og dagbehandling skal skje i satellittane for poliklinikkane/ dagbehandling, så gir dette ei betre dekning enn det som kjem fram i tabellen. Det er då 1 B + sannsynleg at 3 B som gir dårlegast dekning, halde opp mot dei løysingsmodellane som har satellitt nær større folkemasser. 2 A + 2 B + 3 A + Modell 3B med eit felles sjukehus mellom Kristiansund og Molde utan aktivitet i noverande sjukehusbygg vil i størst grad påføre store pasientgrupper reisebelastningar. 3 B Komplette og stabile fagtilbod i sjukehus Intensjonen i dette vurderingskriteriet er at utviklinga av spesialisthelsetenesta skal legge til rette for forutsigbare, komplette og stabile fagtilbod for framtida. Eit sjukehus er samansett av ulike medisinske spesialitetar som representerer ein kompetanse og eit fagleg tilbod. Dette vil som regel variere gjennom døgnet eller året. Nokre sjukehus med små fagmiljø, vil vere meir utsett for slik variasjon, og dermed usikker fagleg dekning for tilbodet. Konsekvensen av dette er at pasientar må sendast dit kompetansen til ei kvar tid finst. Dette gjeld særleg i akutte situasjonar. Nærleik til sjukehus er derfor ikkje alltid ein garanti for å få tilgang til den optimale kompetansen. Vurdering av kriteriet komplette og stabile fagtilbod i sjukehus. I prinsippet vil det faglege tilbodet vere meir stabilt ved større sjukehus enn ved mindre. For å sikre stabilitet i fagtilbodet kirurgi/ ortopedi har ein lagt om vaktberedskapen i føretaket, med eit vaktsamarbeid mellom sjukehusa i Molde og Kristiansund samt Ålesund og Volda. Spesielt viktig er denne stabiliteten for kommunehelsetenesta, slik at ikkje tilboda skal variere tilfeldig i løpet av døgnet, veka eller året. Dette sikrar at pasientar ikkje vert sendt til sjukehus utan etterspurd kompetanse. Det er særs krevjande å oppretthalde stabil kompetanse innan alle fagfelt ved t.d. fire sjukehus i helseføretaket. Dess fleire sjukehus ein opprettheld, dess mindre bredde og stabilitet vil det vere ved ein del av sjukehusa. Dette kan innebere ein risiko for at pasientar vert sendt til feil sjukehus i akutte situasjonar. Ein del av denne problemstillinga kan kompenserast ved god informasjon og gode system og rutinar. Opprettheld ein fire sjukehus må dei medisinske spesialitetane fordelast. Dette er krevjande med tanke på at dei fleste spesialitetane er fagleg avhengige av kvarandre. Ein risikerer at eit fåtal pasientar med meir kompliserte pasientforløp må få behandling ved fleire sjukehus. Ut frå eit pasientperspektiv er dette utilfredsstillande. Sett frå helseføretaket inneber slike modellar fare for ustabilitet i tenestetilbodet kombinert med urasjonell drift. Side 48 Side 56

57 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF Oppsummering av kriteriet komplette og stabile fagtilbod i sjukehus. Alternativ Vurdering Samandrag 0 - Modell 1A, 1B, 2A, 2B, 3A og 3B med eit sjukehus i Nordmøre og Romsdal vil i størst grad sikre pasientane tilgang på rett og optimal kompetanse. 1 A + 1 B + Modell 0 der ein opprettheld to sjukehus kan medføre ustabilitet og varierande kvalitet i pasienttilbodet. Spesielt kritisk er dette i akutte situasjonar. 2 A + 2 B + 3 A + 3 B God informasjon om tenestetilbodet Intensjonen i dette vurderingskriteriet er at utviklinga av spesialisthelsetenesta skal legge til rette for god informasjon til pasientar/brukarar/pårørande, samarbeidande instansar samt innbyggarane elles. Helseføretaket må sikre god informasjon om innhaldet i tenestetilbodet både for pasientar, pårørande og ulike typar legar ute i kommunane. Der tilboda er ulike, er det ikkje minst viktig at informasjon om tenestetilbodet er med på og støttar opp under retten til fritt sjukehusval. Akutt hjelp ( ø-hjelp ), som utgjer om lag 70 prosent av alle døgnopphald i sjukehus (jfr. Nasjonal helseog omsorgsplan) er ikkje omfatta av retten til fritt sjukehusval. Desse tilfella krev god informasjon til legevaktslegar, fastlegar og legar på sjukeheimar om tenestetilbodet. Dessmeir funksjonsdelt akutttilbodet er, dess viktigare vert informasjonen til legane; slik at pasientane kjem til rett sjukehus snarast råd. For dei andre tilfella, planlagt behandling (elektive pasientar), vert informasjon viktig både med tanke på oversikt over tenestetilbodet og med omsyn til kor dei skal møte opp. Informasjon om tenestetilbodet aukar brukarane sine moglegheiter til sjølv å velje kor dei vil la seg behandle. Det vil vere i tråd med retten til fritt sjukehusval. Den regionale kommunikasjonsstrategien skal vere i tråd med kjerneverdiane tryggleik, respekt og kvalitet. Ei miks av ulike kommunikasjonskanalar er virkemiddel for å nå ut med ulike bodskap og komme i dialog med brukarane. Et nytt felles akuttsjukehus vil til dømes krevje ei rekke kommunikasjonstiltak som til dømes info-møtar med legane, skriftleg informasjon til pasientane og god oppdatert informasjon via elektroniske kanalar (nettsider, mobile applikasjonar og sosiale medier). Side 49 Side 57

58 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF I vurderingane under dette punktet legg vi til grunn at vi med ordet informasjon meiner kommunikasjon (to-vegs). Eventuelle auka ulemper ved dei ulike sjukehusmodellane vil i nokre grad kunne kompenserast med ulike kommunikasjonstiltak. Vurdering av kriteriet God informasjon om tenestetilbodet. Føretaket skal sette informasjon til brukarar, pårørande og samarbeidande instansar høgt. Oppsummering av kriteriet God informasjon om tenestetilbodet. Alternativ Vurdering Samandrag 0 -/0 Som utgangspunkt er helseføretaket pliktig til å sikre god informasjon om tenestetilbodet både ovanfor pasientar/brukarar/pårørande, samarbeidande instansar 1 A 0 og innbyggarane elles. Dette må derfor prioriterast i alle modellane. Dess meir fragmentert verksemda er, dess vanskelegare er det å nå fram med den nødvendige 1 B 0 informasjon. Av denne årsak har vi vurdert modell 3B lettare å nå frem med den nødvendige informasjon enn dei andre modellane. 2 A 0 2 B 0 3 A 0 3 B God ressursutnytting Nytte personale til aktiv behandling framfor passiv vakt Intensjonen i dette vurderingskriteriet er at utviklinga av spesialisthelsetenesta skal sikre at mest moglege av fagressursen blir brukt til pasientbehandling på dagtid, samstundes med at vaktordningane er nær nok til å vere medisinskfagleg forsvarleg. I styrevedtaket i Helse Midt-Norge RHF om Strategi 2020 står det: 6. Styret vedtar at tilgjengelig kompetanse i størst mulig grad benyttes til aktiv pasientbehandling. Bruken av passiv vakt og beredskap må gjennomgås i alle foretak og skal reduseres i alle sykehus. Vidare står det også i Strategi 2020: Dagens organisering av vaktberedskapen legger beslag på en stor andel av lønnskostnadene i sykehusene. Mange parallelle vaktteam legger beslag på mange legespesialister som kunne vært brukt i dagarbeidstid. Mange vaktteam med få oppgaver er en utfordring i forhold til god utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Kravene om økt bemanning i vaktsystemene i spesialisthelsetjenesten krever flere legespesialister. Administrerende direktør ser det som umulig å imøtekomme krav til 4 til 6-delt døgnvakt i to kirurgiske spesialiteter uten å omdisponere spesialister fra andre deler av heleseforetakene Side 50 Side 58

59 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF Å omdefinere legestillingar og auke i rammene til kirurgiske fag frå andre fagområde t.d. indremedisin, er ikkje i samsvar med overordna prioriteringar. Snarare tvert om med eit unntak pasientar som treng kirurgisk kreftbehandling. Desse diagnosane skal i all hovudsak sentraliserast til større sjukehus og dermed leggjast der det allereie er og må vere døgnberedskap innan akuttkirurgi. Den regionale kreftplanen omhandlar mellom anna dette. Intensjonen er altså å omfordele fagressursen frå passiv vakt på kveld, natt, helg til dagtid måndag til fredag for å utføre pasientbehandling. Omfordeling kan og bør skje så langt det er medisinsk og beredskapsmessig forsvarleg. Vurdering av kriteriet Nytte personale til aktiv behandling framfor passiv vakt. Dersom ein ser nøye på dei alternative løysingsforslaga, så går skiljet mellom 0-alternativet som har to vaktsystem for akuttberedskap i Nordmøre og Romsdal, mot eitt vaktsystem i dei seks andre alternativa. Det har elles kome fram i dialogen med fagmiljøa at det vil vere meir ressurskrevjande å gje eit tilbod i samsvar med alternativ 1A, 1B, 2A, 2B og 3A. Dette inneber ressursbruk både i akuttsjukehuset og ved eininga(ne) med poliklinikk og dagbehandling, sjølv om desse satellittane ikkje har vaktsystem. Resonnementet går ut på at ressursane ein nyttar til å gje eit fagleg tilbod i satellitten, påverkar tilgjengeleg ressurs i akuttsjukehuset. Det er trass alt dei same fagpersonane som skal utføre desse oppgåvene. Vurdering av kriteriet Nytte personale til aktiv behandling framfor passiv vakt. Alternativ Vurdering Samandrag 0 - Løysingsmodell 3 B er det som gjev mest samla og tilgjengelege faglege ressursar å spele på. Denne ressursen kan nyttast til å fordele vaktbelastning meir hensiktsmessig, 1 A 0 omprioritere frå heimevakt over mot tilstadevakt, eller omfordele til behandling på dagtid. 1 B 0 2 A 0 2 B 0 3 A 0 3 B + Løysingsalternativa 1 A/B, 2 A/B og 3 A, er alle eit samla akuttsjukehus med ein eller to satellittar med poliklinikk og dagbehandling. Her vil ein også i stor grad kunne nytte personalressursane samla til vaktberande system, men ein har samstundes ein ressurskrevjande satellitt å koordinere. 0 alternativet, som har mange parallelle vaktsystem i ulike fag, vert vurdert som det alternativet som minst understøttar intensjonen om omferdeling fagleg personale frå passiv vakt til aktiv pasientbehandling Gode rutiner og system Intensjonen i dette vurderingskriteriet er at utviklinga av spesialisthelsetenesta skal legge til rette for at val av sjukehusstruktur legg opp til gode rutiner og system som underbygg god organisering, samordning og gode pasientforløp. Samstundes må ressursane organiserast på ein best mogleg måte gjennom mellom anna fleksibel bruk av personale og gode arbeidstidsordningar, som er tilrettelagt for å møte nasjonale kvalitetskrav. (t.d. ventetider) Det er ei forventning i Nasjonal Helse og omsorgsplan og strategi 2020 at føretaket samarbeidar godt både horisontalt og vertikalt for å optimalisere pasienttilbodet i føretaket. Side 51 Side 59

60 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF Side 52 Side 60

61 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF Vurdering av kriteriet Gode rutinar og system. I prinsippet vil talet på driftseiningar påverke utfordringane når det gjeld å etablere gjennomgåande like og stabile system og rutiner. Dette gjeld rutiner, system og prosedyrer både innan direkte pasientbehandling, pasientforløp, logistikk og administrativt. Dess færre sjukehus og andre driftseiningar, dess enklare er det å etablere gjennomgåande og felles rutiner og system. Med aukande krav til dokumentert kvalitet og kunnskapsformidling, må ein ha system som sikrar at pasientane får eit likt fagleg tilbod i heile spesialisthelsetenesta. Stadig nye nasjonale faglege kvalitetskrav forsterkar dette, og må i aukande grad innebere nye måtar å organisere spesialisthelsetenesta på. Eit døme på slike modellar er tverrfaglege diagnostiske team etter modell frå brystdiagnostiske senter (BDS). Slike system og team føreset at ein samlar ulike spesialistar på få sjukehus. Når det gjeld organisering av personale må ein i aukande grad ha arbeidstidsordningar og system som flyttar ressursbruk frå passiv vakt til aktiv pasientbehandling. Vakt- og beredskapsordningar på mange sjukehus reduserer tilgangen på arbeidskraft på dagtid. Resultatet vert igjen vanskar med å oppfylle krav om reduksjon i ventetider og fristbrot. Når det gjeld eigne driftseiningar der ein berre har poliklinikk og dagbehandling, kan slike einingar vere rasjonelle for utvalde pasientgrupper og aktivitetar, men vil medføre at ein del pasientar må bevege seg mellom desse einingane og sjukehusa. Oppsummering av kriteriet Gode rutinar og system. Alternativ Vurdering Samandrag 0 - Modell 3B med drift på berre eit sjukehus i Nordmøre og Romsdal, legg forholda best til rette for gjennomgåande system og rutinar på alle nivå 1 A 0 1 B 0 2 A 0 Drift ved to sjukehus eller ved eit sjukehus kombinert med poliklinikk og dagbehandling på ein eller to andre lokalitetar, gjer det meir krevjande å etablere felles gjennomgåande rutinar. Dette gjeld modell 0, 1A, 1B, 2A, 2B og 3A. Det mest kritiske her er faglege rutinar og prosedyrar. I tillegg kjem utfordringar knytt til gode pasientforløp, effektiv bruk av personell og reine administrative system. 2 B 0 3 A 0/- 3 B Investeringskapasitet Intensjonen i dette vurderingskriteriet er at utviklinga av spesialisthelsetenesta skal sikre at økonomiske midlar vert brukt på ein måte som gjev god forvaltning av kapital og samstundes er innafor førtaket si tilgjengelege økonomiske bereevna. I sak 47/2012 i HMN om langtidsbudsjettet for vart det vedteke ein rekkje satsingar knytt til mellom anna investeringar i bygg, IKT og MTU, samt auka prioritering av rus, forsking og vedlikehald. Side 53 Side 61

62 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF Dersom ein skal lukkast med å finne rom for finansiering av auka investeringsnivået og prioriterte driftsoppgåver, må det gjennomførast tiltak som gjev varige driftsøkonomiske reduksjonar i helseføretaka. I sak 47/2012 er nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal halde utanfor, men i pkt 4 i vedtaket står det: Styret viser til Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal. Utviklingsplanen vil gi ulike løsningsalternativer som krever ulike investeringsbehov. Styret viser til at det reserveres midler som vil bidra til finansiering. Det er gjort berekningar av investeringsbehovet og driftsøkonomiske konsekvensane av dei sju løysingsalternativa. Hospitalitet as har bistått oss i dette arbeidet, og følgjande delrapportar frå dei er vedlegg til saka: Berekning av arealbehov i alternative løysingsmodellar (Vedlegg 3) Berekning av investeringsbehov i dei ulike løysingsmodellar (Vedlegg 4) Total økonomisk effekt og noverdi i alternative løysingsmodellar (Vedlegg 5) I tillegg der det utarbeidd eit vedlegg i samarbeid med Helse Midt-Noreg (Økonomiutgreiing, vedlegg 2) som omhandlar føringane i vedteke langtidsbudsjettet for , herunder vurderingar knytt til handlingsrom, bereevne og usikkerheit, samt vurderingar av den økonomiske situasjonen ut over langtidsperioden. Regimet for finansiering av investeringar er også skildra der. For alle løysingsalternativa er framskriven aktiviteten frå 2011 nytta for berekning av arealbehov i 2030 og tilhøyrande investeringskostnader. Metoden er skildra i vedlegget Berekning av arealbehov i dei ulike strukturelle løysingsalternativa. Dette er gjort på same måte for alle fire sjukehusa, sjølv om utviklingsplanen på kort sikt har hovudfokus på strukturavklaringa i Nordmøre og Romsdal. Det samla investeringsbehovet ved sjukehusa i Volda og Ålesund er i dette arbeidet kostnadsrekna til om lag 1,6 mrd. kroner, noko som ikkje avvik vesentlig frå konklusjonane i rapportene som CF Møller AS utarbeidde for Helse Sunnmøre HF (Utviklingsplan for bygningsmassen ved Ålesund sjukehus (2007) og Aktivitets- og bygningsmessig utviklingsplan for bygningsmassen ved Volda sjukehus (2011)) når ein korrigerer for aktivitetsvekst fram til I dei økonomiske analysane her er det føreset at nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal blir prioritert før gjennomføring av tiltak ved sjukehusa i Volda og Ålesund. I dette kapitlet er det derfor investeringane i Nordmøre og Romsdal som visast. I sak 47/2012 om LTB for er imidlertid etterslep knytt til vedlikehald på bygningsmassen prioritert. Her inngår heile bygningsmassen i HMR unnateke Molde sjukehus. Dei ulike løysningsalternativa inneheld i ulik grad kombinasjonar av nybygg, ombygging og teknisk oppgradering. Dette påverkar også i stor grad den samla byggjeperioden. Både teoretisk byggjeperiode og fordeling av investeringskostnaden mellom byggkategoriar er vist i tabellen under: Side 54 Side 62

63 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF Byggekostnad pr kategori Alt 0 Alt 1A Alt 1B Alt 2A Alt 2B Alt 3A Alt 3B Alternativer Oppgrad. Molde Kristiansund av dagens akuttsykehus akuttsykehus løsning Nytt akuttsykehus bynært Molde Nytt akuttsykehus bynært Kristiansund Nytt akuttsykehus mellom byene - dag/pol i byene Nytt akuttsykehus mellom byene Byggeperiode - teoretisk: Byggestart Byggeslutt akuttsykehus Byggeslutt alle byggeprosjekt Byggekostnad: Nybygg - dagens sykehus Nybygg - nytt sykehus Ombygging Teknisk oppgradering Riving Samlet byggekostnad Avvik fra 0-alternativet Investeringskostnadene slik dei er synleggjort i denne tabellen føreset at den samla pasientaktiviteten blir lik i alle løysningsalternativa. Investeringsnivået tilsvarar P50, dvs at det er 50 % sjanse for at prosjektkostnaden blir lågare og 50 % sjanse for at den blir høgare. Kostnader til investering i medisinsk teknisk utstyr (MTU) ligg inne i kvadratmeterprisane for nybygg (100 %) og delvis i ombygging, men ikkje i kvadratmeterprisen knytt til teknisk oppgradering. Dette medfører at sum investeringskostnader i MTU for alternativa ikkje er direkte samanliknbare, då det berre er 3B som tar full høgde for investeringar i MTU. Det er ikkje teke omsyn til eventuelle kostnader knytt til tomteerverv, ekspropriasjon eller medfinansiering av nødvendige vegløysingar. Det er ikkje gjort estimat for korkje behovet knytt til midlertidige utbetringar ved Lundavang i nokre av løysningsalternativa eller ulempekostnader ved event. val av løysingsmodell 0, 1 A eller 1 B (bygging og drift i same bygg/område over lang tid). I alternativa som inneber at det berre skal være eit poliklinikk- og dagtilbod i ein eller begge byane, er det førebels lagt til grunn at dette tilbodet skal etablerast ved ombygging av eksisterande sjukehusareal. Byggeperioden som er vist i tabellen tek ikkje omsyn til handlingsrommet i HMN, men syner den teoretisk raskaste moglege gjennomføringa av kvart alternativ. Byggjestart for 1B-alternativet er eitt år seinare enn dei andre alternativa grunna omfattande eksproprieringsbehov. Denne tabellen viser heller ikkje pådraget av byggjelånrenter i dei ulike alternativa. Lang byggetid saman med avgrensa tilgjengeleg likviditet til finansiering av investeringar, gjer at alternativa med lang byggjeperiode (alle alternativa unnateke 3 B) blir relativt mykje tyngre belasta med byggjelånrenter enn alternativ 3 B. Differanse kan under gitte føresetnader bli så høg som 300 mill. kroner. Samstundes blir det ei stor utfordring for HMN/HMR å skaffe tilstrekkeleg likviditet til investering i løpet av ein så kort byggjeperiode som føreset i alternativ 3 B. Med desse føresetnadene, som naturleg inneber at det er stor usikkerhet knytt til berekningane, er det ein differanse på om lag 1,5 mrd. kroner mellom 0-alternativet og 3B. For alternativa som inneber nytt sjukehus på ny tomt er det ein differanse på i underkant av 0,5 mrd. kroner mellom 2 A som gjev lågaste estimat og 3 B. Finansiering av prosjekta vil være samansett av låneopptak (50 % av P50 + byggjelånsrenter), salsinntekt ved avhending av bygg (liten andel, gjeld alle alternativa unnateke 0-alternativet) samt eigenfinansiering. Tilstrekkeleg eigenfinansiering (nær 50 % av prosjektkostnaden) føreset frigjort likviditet frå drift til investering i heile HMN, jfr også føresetnadene i langtidsbudsjettet for Dette er nærare skildra i vedlegg. Side 55 Side 63

64 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF For Helse Møre og Romsdal HF er det naudsynt å kome i gang med det prosjektet som blir vald så snart som råd. Tilstanden ved Molde sjukehus på Lundavang er av ein slik art at det medfører betydelig risiko for omfattande midlertidige tiltak dersom ein ikkje kjem raskt i gong. Det pågåande prosjektet som er under gjennomføring (kostnadsramme 65 mill. kroner) utbetrar nokre tiltak i eit 5-7 års perspektiv. Fram mot endeleg avgjerd i desember 2012 vil det bli arbeidd med kvalitetssikring av både grunnlagsføresetnadene (pasientframskriven aktivitet til 2030) og investeringsberekningane, herunder ei vurderingsanalyse av relativ usikkerheit mellom alternativa. Prosjektet må innarbeidast i føresetnadene som ligg til grunn i vedteke langtidsbudsjett for Helse Midt-Norge. Tilpassingar i prosjektet som bidreg til å redusere den samla investeringskostnaden i HMR og/eller aukar dei forventa driftsøkonomiske gevinstane, aukar moglegheitene for tidlig realisering av prosjektet. Side 56 Side 64

65 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF Oppsummering av kriteriet Investeringskapasitet Det er som gjort greie for både i dette kapitlet og i vedlegg 1-4, knytt stor usikkerheit til anslaga for investeringskostnadene i løysningsalternativa. Utslaga mellom alternative er også relativet små. Usikkerheita er størst knytt til: nivået på ombyggingskostnader i dei ulike alternativa at kostnader knytt til tomteerverv, vegløysingar og ekspropriasjon ikkje er teke med nivået på midlertidige kostnader ved Lundavang. Dette heng igjen tett saman med mogleg realiseringstidspunkt og finansieringsprofil for løysingsalternativa innanfor det økonomiske handlingsrommet i HMN Alternativ Vurdering Samandrag 0 + Med utgangspunkt i berekna arealbehov knytt til dagens aktivitets og funksjonar ved sjukehusa i Molde og Kristiansund, framskriven til 2030 er det løysingsmodell 0 som 1 A 0 kjem best ut når det gjeld nivået på investeringskostnadene. Av alternativa med trinnvis utvikling på eksisterande tomt kjem løysingsmodell 1 B noko 1 B 0/+ betre ut enn 1 A, medan for dei bynære alternativa så kjem løysingsmodell 2 A noko betre ut enn 2 B. 2 A 0/- Alternativ 2 B, 3 A/B er dei løysningsalternativa som gjev dei høgaste investeringskostnadane. 2 B - 3 A - 3 B Driftsøkonomi Intensjonen i dette vurderingskriteriet er at utviklinga av spesialisthelsetenesta skal sikre at ein optimaliserer den grunnleggande drifta slik at driftsøkonomien er sunn og berekraftig. Dei kostnadane som vil kome til uttrykk i driftsrekneskapen etter at investeringa er gjennomført er avskrivingar og rentekostnader knytt til låneandelen av prosjektet (om lag 50 %). Under har vi sett opp ein tabell som illustrerer nivået på desse kostnadane dersom ein legg til grunn 50 % lånefinansiering og ei vekta avskrivingstid på 30 år på den samla investeringa for alle alternativa. Rentekostnadene reduserast med mellom 2,7 mill. kroner og 4,2 mill. kroner pr. år med ein nedbetalingstid på 20 år. Denne tabellen tek ikkje omsyn til ulik byggjelåndel for prosjekta knytt til mogleg gjennomføringsperiode. Auka rente- og avskr. kostn Alt 0 Alt 1A Alt 1B Alt 2A Alt 2B Alt 3A Alt 3B Alternativer Oppgrad. Molde Kristiansund av dagens akuttsykehus akuttsykehus løsning Nytt akuttsykehus bynært Molde Nytt akuttsykehus bynært Kristiansund Nytt akuttsykehus mellom byene - dag/pol i byene Nytt akuttsykehus mellom byene Finansiering: Rentekostnader 1. år Avskrivningskostnad SUM Netto kostnadsreduksjon Hospitalitet as Side 57 Side 65

66 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF Når det gjeld nivået på reduksjonar i driftskostnader, har Hospitalitet as nytta tre ulike tilnærmingar; SAMDATA (samanlikningsdata for spesialisthelsetenesten), berekningar i Helse Nordmøre og Romsdal hausten 2010 og berekningar gjort i samband med planlegging av nytt østfoldsjukehus. Ved bruk av tal frå SAMDATA-rapporten, er det føreset at det somatiske spesialisthelsetenestetilbodet i Nordmøre og Romsdal kan drivast like effektivt som gjennomsnittet av dei tre beste sjukehusa i landet etter gjennomføring av prosjektet. Alle tal er oppdatert til 2012-verdi. Gjennomsnittet av desse tre er så lagt til grunn. 0-alternativet gjev i analysane ingen effekt, medan samling av alle tenestene i eit bygg (3 B) gjev full effekt. Alternativa mellom er vekta i høve samla tal på sjukehuseiningar, tal einingar med akuttfunksjon, tal einingar med elektive døgnfunksjonar og tal einingar med elektive dag- og poliklinikkfunksjonar. Nt. kostnadsred. Hospitalite Alt 0 Alt 1A Alt 1B Alt 2A Alt 2B Alt 3A Alt 3B Nto kostnadreduksjon Netto kostnadsreduksjon HMR Dei tre ulike tilnærmingane som Hospitalitet as har nytta viser relativ små forskjellar ved alternativ 3B, dvs der heile verksemda blir samla. Vi vurderar det slik at metoden med vekting i høve talet på einingar ikkje tek tilstrekkelig omsyn til forventa kostnadsreduksjonar, særlig sidan mange av alternativa er relativt like og at det er små variasjonar talet på einingar. Vi har føreset at løysingane i høve funksjonalitet blir betre når ein byggjer alt nytt (2A og 2B) i høve til å byggje på eksisterande sjukehus (1A og 1B), desse alternativa kjem likt ut i Hospitalitet sine analyser. Likeeins legg vi til grunn at det å drive poliklinikk- og dagverksemd i kvar by i alternativ 3A ikkje har så store negative effektar som Hospiltalitet as har berekna. Helse Møre og Romsdal har derfor førebels korrigert tala frå Hospitalitet as slik: Nt. kostnadsred. HMR Alt 0 Alt 1A Alt 1B Alt 2A Alt 2B Alt 3A Alt 3B Nto kostnadreduksjon Andre driftskostnader Kostnader knytt til auka tal på pasientreiser ikkje berekna for nokon av alternativa, og inngår heller ikkje i berekningane frå Hospitalitet as. I alle alternativa bortsett frå 0-alternativet vil omfanget av pasientreiser auke, og dermed også kostnadene. Kostnadene til pasienttransport vil være relativt høgare for dei alternativa som medfører at pasientane i Nordmøre og Romsdal får lengre reiseveg enn i dag. Det er lokalisering av poliklinikk- og dagverksemda som påverkar omfanget av pasientreiser i desidert høgast grad, slik at ei sentralisering av dette tilbodet vil få konsekvensar for omfanget av pasienttransport. Dette vil synleggjerast betre i andre fase av prosjektet knytt til transportanalyser. I alle alternativa aukar det samla arealet monaleg, men forskjellane mellom dei er relativt små. Det tilseier at kostnadene knytt til FDVU (Forvaltning Drift Vedlikehald Utvikling) vil være relativt like for alle alternativa. Det er ikkje teke omsyn til denne kostnadsaukinga i berekningane til Hospitalitet as. I tabellen under er dei samla driftsøkonomiske effektane av kvart alternativ illustrert med dei føresetnadene som er skildra over og utan konsekvensar knytt til finansieringsløysning/byggjelån. Som det framgår av tabellen skil det omlag 50 mill. kroner mellom det høgaste og lågaste alternativet, medan skilnaden er om lag 40 mill. kroner i alternativa som inneber nytt sjukehus. Side 58 Side 66

67 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF Driftseffektar Alt 0 Alt 1A Alt 1B Alt 2A Alt 2B Alt 3A Alt 3B Alternativer Oppgrad. Molde Kristiansund av dagens akuttsykehus akuttsykehus løsning Nytt akuttsykehus bynært Molde Nytt akuttsykehus bynært Kristiansund Nytt akuttsykehus mellom byene - dag/pol i byene Nytt akuttsykehus mellom byene Samlet byggekostnad Finansiering: Rentekostnader 1. år Avskrivningskostnad Nto kostnadsreduksjon HMR Andre driftseffekter SUM For Helse Møre og Romsdal HF er det eit mål å kome i gang med det prosjektet som blir vald så snart som råd, og fram mot endeleg avgjerd i desember 2012 vil det bli arbeidd vidare med meir inngåande berekningar av dei driftsøkonomiske konsekvensane av kvart løysningsalternativ. Dess større del av auka rente- og avskrivingkostnader knytt til prosjektet vi kan dekkje sjølv, jo større vil moglegheitene for tidlig realisering vere. Når vi får sikrare tal for både dei samla investeringskostnadene og dei driftsøkonomiske effektane, vil noverdianalyser gje gode illustrasjonar på den samla effekten av både investering og drift. Det visast til førebelse utslag av noverdianalysene i vedlegg 4 frå Hospitalitet as. Desse er ikkje korrigert for nivået på netto kostnadsreduksjon som HMR førebels har lagt til grunn. Oppsummering av kriteriet Driftsøkonomi Det er som gjort greie for både i dette kapitlet og i vedlegg 1-4, knytt stor usikkerheit til anslaga knytt til dei driftsøkonomiske konsekvensane av løysningsalternativa. Utslaga mellom alternative er også relativet små. Usikkerheita er størst knytt til: Finansiering av løysningsalternativet pådrag av byggjelånsrenter. Endeleg investeringskostnad får direkte konsekvensar for nivået på rente- og avskrivingskostnadene. Dei driftsøkonomiske som føreligg er rel overordna. Alternativ Vurdering Samandrag 0 - Det er løysingsmodell 0 og 3 A som kjem dårlegast ut i dei driftsøkonomiske analysane. I løysingsmodell 0 skuldast det at det ikkje er føreset driftsøkonomiske gevinstar. For 3 A 1 A 0 er investeringskostnaden, og dermed rente og avskrivingskostnadane, relativt mykje høgare enn dei forventa driftsøkonomiske gevinstane. 1 B 0/+ 2 A 0 2 B 0/- 3 A - 3 B 0/- Det er relativt små utslag mellom 1A/B og 2A, der 1 B ligg lågast. Desse tre alternativa kjem best ut når ein samanstillar auka rente og avskrivingskostnader mot driftsøkonomiske gevinstar. 2B og 3B kjem helt likt ut, mellom dei to andre grupperingane. Side 59 Side 67

68 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF 6. Tilleggsmoment i vurderinga I eit omfattande arbeid som ein utviklingsplan er for eit helseføretak, så må ein ta omsyn til fleire moment enn dei som er innlagt i dei nasjonale føringane for utvikling av spesialisthelsetenesta. Ein går her gjennom andre viktige forhold som ein må ta med seg i den heilskaplege vurderinga. Endringar skjer lenge før i år Helse Møre og Romsdal HF har teke eit 2030 perspektiv på utviklingsplanen og framskriv både aktivitet og behovet for fagfolk i denne horisonten. Det er i denne samanheng viktig å trekke fram at endringar vil skje lenge før 2030 endringane er faktisk allereie i gang. Styret i Helse Møre og Romsdal har drøfta dette i tidlegare styremøte der ein har uttala at det er ønskjeleg med ein tydelig og god plan for korleis ein skal handtere utviklingsarbeidet framover også etter 13. desember Endringar oppstår som følgje av krevjande økonomisk driftssituasjon. Helseføretaket er inne i ein svært krevjande budsjettprosess for Med dei tiltak som er diskutert om som følgjer av den økonomiske realitet, møter ein allereie reaksjonar frå fagmiljø. Det er undring over at slike grep kan verte foreslått før utviklingsplanen er vedteken. Det blir spurt om ein allereie har bestemt seg om disponeringar i utviklingsplanen. Leiinga forsøker å klargjere at dette handlar om økonomiske rammeforhold, men det Endring som følgje av uklar framtidig fagleg funksjonsfordeling og struktur. Det er også slik at unge tilsette som er nyutdanna eller er under spesialisering, vurderer kva utsikter det er for å få seg jobb innan den faglege retning. Dersom fagutsiktene er usikre eller det er uklart om ein framtidig jobb kan bli realitet, står føretaket i fare for å miste gode Endring som naturleg del av ein organisasjon liv. Det er også viktig å balansere biletet knytt til endringar i organisasjonar. Det er faktisk ein del endringar som skjer uavhengig av utviklingsplanen og som er ein naturleg del av det faktum at menneske skiftar jobb, endrar sivil status eller familieforhold eller på annan måte nyorienterar seg. Ein skal derfor vere forsiktig med å legge alle årsaksforhold i ei skål. Likefult, når styret i Helse Møre og Romsdal HF treff sitt vedtak i Utviklingsplanen 13. desember 2012, har ein kome til ein viktig milepæl for føretaket. Det ligg då i vedtaket som skisserar korleis ein ser føre seg utviklinga av spesialisthelsetenesta i føretaket, og ein har peika på den sjukehusstruktur ein meiner vil tene innbyggjarane i Møre og Romsdal sitt behov for spesialisthelseteneste best. Vedtaket vil bli fulgt med argusauge både frå våre eigne fagpersonar men også i stor grad av innbyggjarane, kommunar, politikarar, organisasjonar og andre med interesse for I tillegg vil nok saka også kunne få noko nasjonal merksemd, spesielt sett i lys av den historia som følgjer. Tilsette fagpersonar Helseføretakets viktigaste ressurs Helse Møre og Romsdal HF sin viktigaste ressurs er openbart våre helsefaglege tilsette. Legespesialistar, sjukepleiarar, jordmødre, hjelpepleiarar, bioingeniørar, radiografar, psykologar, fysioterapeutar, ergoterapeutar, andre helsefaglege profesjonar og ei heil rekke støttepersonell med anna type utdanning. I 2011 hadde føretaket ca tilsette. Dersom leiinga i helseføretaket skulle opptre på ein slik måte at i utviklingsarbeidet at det får negative konsekvensar for anten pasientbehandling eller tryggleik, så er det svært uheldig. Ivaretaking av dei tilsette i endringsprosessar blir derfor viktig å vektleggje. Sikring av fagpersonar og forsvarleg spesialisthelsetenestetilbod Det vil vere avgjerande viktig at Helse Møre og Romsdal HF klarar å skape så mykje forutsigbarheit og tryggleik som mogeleg våre tilsette i den krevjande tida vi går inn i. Ein må snarleg gå i tett dialog med Side 60 Side 68

69 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF tillitsvalte for å identifisere ulike risikofaktorar knytt til våre fagmiljø og fagtilbod, diskutere seg fram til og finne ein hensiktsmessig intern organisering og ansvarsavklaring av dette arbeidet. Side 61 Side 69

70 HØYRINGSDOKUMENT - UTVIKLINGSPLAN HMR HF Reisetid for tilsette ved ny sjukehusstruktur Ein finner ikkje forholdet med reisetid for tilsette i verken nasjonal eller regionale føringar for utviklinga av spesialisthelseteneste. Det er imidlertid uttrykte forventningar om at ein i utviklingsplanen gjer seg tankar om sentrale konsekvensar av omlegging innan drift eller organisering av spesialisthelsetenesta. Dersom ein skulle ende opp med å endre sjukehusstruktur og slå saman to sjukehusmiljø, vil dette medføre endra både arbeidsstad og arbeidsreise for delar eller alle tilsette ved desse to sjukehusa. Det er derfor gjort ei utrekning av konsekvensar ved ulike alternativ for reiseavstand med utgangspunkt i dagens adresser for våre tilsette ved Molde og Kristiansund sjukehus. Samfunnsmessig konsekvens og ROS analyse Som det går fram av tidslinja, så skal føretaket arbeide med samfunnsmessig konsekvensanalyse og ROS analyse tida mellom 1. oktober og fram til styrebehandling 13. desember. Side 62 Side 70

71 Pressekonferanse Helse Møre og Romsdal HF Presentasjon av sak: «2012/69 Høyring Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF.» Helse Møre og Romsdal HF 28. september Side 71

72 Framdriftsplan utviklingsplanarbeid Helse Møre og Romsdal HF 2. halvår 2012 Premiss og drivere Referansemodell Status Brukarbehov Politikk, nasj. og reg. føringar Innsatsfaktorar Kommunar/ samhandling Status for verk.og bygg Statusbilete Løysingsmodellar HMR Faglig vurd.gr.l. Økonomisk vurd.gr.l. HMR Høyring HMR Konsekvens/ ROS Avgjerd Aug Sep Okt Nov Des Side 72

73 Strategimodell utviklingsplan HMR HF Politiske føringar Nasjonale føringar Lov og forskrift Nasjonale planar Veil., NOU, rapp. Andre føringar Regionale føringar Strategi 2020 Styringsdokument Føretaksmøte Faglege føringar Innsatsfaktor Finansiering Kompetanse Medisinskfagleg utv. Teknologisk utvikling Nettverk og relasjonar Samferdsel Utviklingsplan for HMR HF 2030 Visjon, verdiar, målsetting Struktur og system Sjukehusstruktur, organisering, funksjonsfordeling Ressursar Tilsette og fagmiljø, utstyr og maskiner, bygningar Oppgåver Pasient behandling, utdanning, forsking, opplæring Aktivitet Døgnbehandling, dag, poliklinikk, anna produksjon Brukarbehov Demografi Sjukdomsutvikling Brukarmedverknad Tilgjenge Andre helseføretak Kommunar Samarbeid andre aktørar Private helseaktørar Andre Side 73

74 Visualisering av løysingsalternativa Molde Kristiansund 80 minutt med bil 20 minutt 40 minutt 20 minutt Dagens tomt Bynært Molde Midt i mellom Bynært Kristiansund Dagens tomt A 2 A 3 A 3 B Akuttsjukehus 2 B 1 B 1 B 1 A 2 B 2 A 3 A Poliklinikk og dagbehandling 3 A Side 74

75 Sikre prioritering av store pasientgrupper Gode pasientforløp Kunnskapsbasert pasientbehandling Rekruttering og robuste fagmiljø God infrastruktur (MTU/ Bygg/ IKT) Samle funksjonar desentralisere funksjonar Adekvat kominasjon av fag i sjukehus Utføre lovpålagte oppgåver innan forsking og utdanning Avstand ved akutt sjukdom Avstand til behandling for sjukdom som ikkje hastar Komplette og stabile fagtilbod i sjukehus God informasjon om tenestetilbodet Nytte personale til aktiv beh. Framfor passiv vakt Gode rutinar og system Investeringskapasitet Driftsøkonomi Vurderingskriteria for alternative løysingsmodellar Scenario Behov i HMR 2030: Areal; sengar, poliklinikk, dagbehandling, opr.rom, billeddiagn. lab m.v. Sikre kvalitet på tenestetilbodet Likeverdige tenester God ressurs utnytting Alt 0 Alt 1A Alt 1B Alt 2A Alt 2B Alt 3A Alt 3B Side 75

76 Vurderingsmetodikk Sikre kvalitet på tenestetilbodet For å gjere ei betre vurdering og samanstilling av alternativa, har vi utvikla eit hjelpemiddel til å vurdere i kva grad dei ulike løysingsmodellane støttar opp under dei ulike vurderingskriteria. Her tek vi utgangspunkt i den verbale drøftinga og vurderinga, og vurderer dei alternative løysingsmodellane si understøtting av intensjonane i kriteriet i ein tredelt skala. God ressurs utnytting Likeverdige tenester Graderingsskala: Grad Beskriving - Tydar at løysingsmodellen ikkje, i liten eller mindre grad understøttar vurderingskriteriet. 0 Tydar at løysingsmodellen er nøytral i forhold til vurderingskriteriet altså verken styrkar eller svekker ønskja utvikling. + Tydar at løysingsalternativet møter vurderingskriteriet på ein positiv måte og understøttar intensjonen i kriteriet. Ein vil også kunne bruke samanstilte graderingar, som t.d. -/0 og 0/+, for å skilje nyansar i forhold til ulike modellar der forskjellane er til stades, men ikkje nok til å gå til dømes ein heil grad frå + til 0. Side 76

77 Prioritering av dei store pasientgruppene Intensjonen i dette vurderingskriteriet er at utviklinga av spesialisthelsetenesta skal sikre at store pasientgrupper vert prioritert, gjennom både sentrale og desentrale tenester, og i samhandling med andre aktørar. Alternativ Vurdering Samandrag A 0 1 B 0 2 A 0 2 B 0 3 A 0 3 B 0 Det er svært sterke signal både nasjonalt og regionalt om at spesialisthelsetenesta skal prioritere dei store pasientgruppene både i sjukehusa og i ambulant oppfølging i kommunane. Løysingsalternativa legg alle opp til nærleik til dei folketette område i Molde og Kristiansund, med noko unntak i alternativ 3 B, som gjer det meir krevjande med nær oppfølging av akkurat innbyggjarane i byane. For mange andre innbyggjarar i Nordmøre og Romsdal betyr det same noko kortare reiseveg. Det er uomtvisteleg at føretaket skal sikre prioriteringa av dei store og veksande pasientgruppene i framtida. Dette betyr at vi må sikre slik prioritering uansett val av løysingsmodell. Vi har derfor valt å score nøytralt på alle løysingsmodellane. Sikre kvalitet på tenestetilbodet Side 77

78 Oppsummering Sikre kvalitet på tenestetilbodet Alt 0 Alt 1A Alt 1B Alt 2A Alt 2B Alt 3A Alt 3B 0 -/ / /0 0/ / Side 78

79 Oppsummering Likeverdige tenester Alt 0 Alt 1A Alt 1B Alt 2A Alt 2B Alt 3A Alt 3B / / / / / Side 79

80 Oppsummering God ressurs utnytting Alt 0 Alt 1A Alt 1B Alt 2A Alt 2B Alt 3A Alt 3B /+ 0/ / /- 0 0/ /- Side 80

81 Utviklingsplan og tidlegfaseplanlegging sjukehusprosjekt UTVIKLINGSPLAN VIRKSOMHETSUTVIKLING Strategiske føringer Virksomhetsmessig utviklingsplan Bygningsmessig utviklingsplan Tiltak 1 Tiltak n Tiltak 2 Tiltak n Investerings plan B1 Idéfase TIDLIGFASEN FOR INVESTERINGSPROSJEKTER B2 Konseptfase K S K B3 Forprosjekt fase B4 IS-1369 Veileder Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter TID Side 81

82 Mogeleg framdriftsplan nytt sjukehus. Strategiske føringer UTVIKLINGSPLAN Virksomhetsmessig utviklingsplan Bygningsmessig utviklingsplan Tiltak 1 Tiltak n Tiltak 2 Tiltak n Investerings plan I følgje tidlegfasevegleiaren: Dette er den raskast mogelege framdriftsplanen gitt både naudsynte vedtak og økonomisk handlingsrom på plass. VIRKSOMHETSUTVIKLING TIDLIGFASEN FOR INVESTERINGSPROSJEKTER Avgjerd B1 Idéfase B2 Konseptfase K S K B3 Forprosjekt fase B4 TIDLEGAST BYGGESTART Side 82

83 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 2012/2526 Saksbehandlar: Jan Rune Jacobsen Dato: Planprogram for ny kommuneplan Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2012 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling 1. I medhald av plan- og bygningslova 11-3 og 4-1 vedtek kommunestyret at forslag datert , til planprogram for ny kommuneplan blir lagt ut til offentleg ettersyn. 2. I medhald av plan- og bygningslova varslar kommunestyret samtidig oppstart av arbeidet med ny kommuneplan, både samfunnsdelen og arealdelen. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Som grunnlag for arbeidet med ny kommuneplan, krev plan- og bygningsloven at det skal utarbeidast eit planprogram. Programmet skal bygge på vedtatt planstrategi og sendast på høyring seinast samtidig med varsel om oppstart og arbeidet med kommuneplanen. Vurdering: I sak 65/2012 den vedtok kommunestyret Kommunal planstrategi for Vestnes kommune Planstrategien finn de på denne linken: OKTYPE_DU%3DMI Adm.sjefen har no utarbeidd forslag til planprogram, basert på den vedtekne strategien. Før behandling i politiske fora har programforslaget vore på ein rask intern informasjons-/høyringsrunde. Det er eit poeng at alle driftseiningar etter kvart kjenner til og har eit visst eigarforhold til kommuneplanen, slik at heile kommuneorganisasjonen blir samkjørt og arbeider mot felles mål. Programforslaget har ein lovfesta høyringsperiode på minimum 6 veker etter vedtak om offentleg ettersyn. Dette gir god tid til innspel både frå internt og eksternt hald. Vedlegg: 1 Planprogram for ny kommuneplan Side 83

84 Planprogram KOMMUNEPLAN FOR VESTNES PLANPROGRAM Forslag Side 84

85 Planprogram Innhald: 1. Innleiing 3 Med lov skal landet byggast Kva seier lova? Korleis lage kommuneplanen? Planstrategi Planprogram 2. Føresetnader..4 Generelt Folketalsutvikling Sysselsetting Nasjonal forventningar Regionale føringar.5 3. Samfunnsdelen 6 Scenarium og mulegheiter Visjon for Vestnes Mål Temaplanar i samfunnsdelen Arealdelen...8 Samferdsel Næringsområde Landbruk Fjordbruk Bustadområde Strandsona.9 Hytteområde Friluftsområde Sentrumsutvikling Folk i husa Offentlege områder Konsekvensar 5. Prosess og medverknad 10 Prinsipp Politikarane styrer Administrasjonen arbeider Folket er med Særlege grupper Rekkefølge Framdrift.. 11 Flytskjema.12 2 Side 85

86 Planprogram 1. Innleiing Med lov skal landet byggast: I plan- og bygningslova kapittel 11 er det bestemt at alle kommunar skal ha ein samla kommuneplan som omfattar både samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgåver. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge pålegg og retningsliner frå statlege og regionale myndigheiter til grunn. Kommuneplanen er kommunen sitt overordna styringsdokument, som gir rammer for forvaltning av arealressursane og langsiktig planlegging av utviklinga i lokalsamfunnet. Kva meir seier lova? Samfunnsdelen av kommuneplanen skal ta stilling til langsiktige utfordringar, mål og strategiar for både kommunesamfunnet og kommunen som organisasjon. Handlingsdelen skal reviderast årleg og angi korleis kommuneplanen skal følgjast opp dei 4 påfølgjande åra. Økonomiplanen kan inngå i handlingsdelen. Arealdelen skal omfatte plankart og føresegner for heile kommunen, der samanhengen mellom framtidig samfunnsutvikling, bruk og vern av areal går fram. Korleis lage kommuneplanen? Det er lett for at planer kan bli for omfattande og ambisiøse. Ny plan- og bygningslov legg vekt på at kommunale planer og prosessar ikkje skal gjerast for omstendelege. Det er derfor formålstenleg å spisse planen slik at den blir realistisk i høve tilgjengelege ressursar, rasjonell i høve tidsbruk og mest muleg treffsikker i høve utfordringane. Som hjelp for å strukturere kommuneplanarbeidet, fastsett plan- og bygningslova at det først skal utarbeidast ein planstrategi og eit planprogram for kommuneplanen. Planstrategi Strategien er ei oppskrift for kommuneplanarbeidet, som gir ei kortfatta oversikt over utfordringane, samt prioritering av aktuelt planarbeid i 4-årsperioden. Kommunestyret i Vestnes vedtok Kommunal Planstrategi den Der er prioriteringane fastlagt, mellom anna må heile arealdelen reviderast. Planprogram Planprogrammet skal også fastsettast av kommunestyret og gjere greie for formålet med planarbeidet, planprosessen vidare og opplegg for medverknad. Forslag til planprogram skal ut til offentleg ettersyn samtidig med varsling av oppstart for kommuneplanen. For å kunne gjennomføre revisjonen innan rimeleg tidsbruk, skal planprogrammet vere tydeleg og avgrensa på kva som skal behandlast og kva som er relevant å konsentrere seg om. Side 86 3

87 Planprogram 2. Føresetnader Generelt Både for lokalmiljøet og nasjonen er det verdifullt å legge til rette for ei utvikling der næringsliv og busetting framleis kan blomstre i distrikts-norge. God lokal planlegging er også av verdi for å nå nasjonale miljømål. Kvar vi plasserer bustader, vegar, arbeidsplassar, leikeområde betyr mykje for å skape gode buplassar. Samtidig skal vi ta omsyn til knappheitsgoder som matjord og strandsone og vere varsam med truga dyreartar og naturtypar. Det er utfordrande å finne rett balanse mellom alle omsyna i kommuneplanen. For å nå måla om fortsatt blomstring må det påreknast at ideelle nasjonale mål av og til må vike for lokale realitetar. Folketal Folketalsutviklinga er eit viktig grunnlag også for lokal planlegging. På nasjonal basis er det venta sterk vekst i folketalet. Vestnes ligg i skjeringspunktet mellom stamvegane E39 (nord-sør) og E136 (aust vest). Med si plassering midt i blinken (fylket), ligg det til rette for vekst også i Vestnes. Folketalet har vore i vekst dei seinare åra grunna innvandring frå mange forskjellige nasjonar, medan fødselstalet har vore lågt. Dette gir mange utfordringar: Korleis taklar vi den demografiske utviklinga ved at vi stadig blir eldre, med tilsvarande behov for tenester? Korleis kan vi legge til rette for ei utvikling som bringer fødselstalet opp igjen? Korleis kan vi utvikle betre vårt fleirkulturelle samfunn? I kommuneplanen skal det leggast fram oppdaterte statistikkar og prognoser for folketalsutvikling, barnetal, alderssamansetting, kjønnsfordeling og nasjonalitetar. Sysselsetting Kommuneplanen skal også gi ei oversikt over sysselsettinga i Vestnes, fordelt på bransjar og kjønn. I 2011 var det 72 nyregistrerte verksemder i Vestnes. Det er best i fylket og 8. best i landet! 1 av 3 etablerarar i Vestnes er kvinne, ein relativt høg del samanlikna med andre, men eit lite stykke frå målet om minst 40 % kvinner. Vestnes Næringsforum har vore sentral i denne utviklinga, som medlemsorganisasjon for ca 90 bedrifter, og med etablerarrådgiving gjennom hoppid.no, bygdeutvikling og handelsutvikling. Ny tilvekst i næringsutviklingsarbeidet er Føniks Næringshage, som stiller med utviklingsressursar og lokaler på Daugstad. Nasjonale føringar Klima Norge har eit ambisiøst mål om å redusere utslepp av klimagassar med 30% av utsleppa i 1990 innan Vestnes kommunestyre har vedtatt Energi- og klimaplan i sak 48/2011 den Utfordringa blir å følge opp planen i årlege budsjett og dagleg drift. Det er såleis ikkje aktuelt å prioritere nytt planarbeid på dette feltet i komande periode. Næringsliv Tilrettelegging for eit balansert næringsliv, inkludert reiseliv, havbruk, landbruk og utvinning av mineralressursar, er òg blant forventningane. Det må takast omsyn til næringslivet sine behov for lokalisering og eigna areal, samtidig med avklaring mot andre bruks- og verneinteresser. Infrastruktur Det er forventa at statlege, regionale og kommunale planer for samferdsel og infrastruktur blir samordna. I Vestnes er det aktuelt å legge inn trasear i kommuneplanen for ny E39 (Kommunedelplan Møreaksen), framtidig lyntog og høgspentline mellom Ørskog og Aukra. Dersom Sekkfast blir aktuell i staden for Møreaksen, vil dette ikkje påverke Vestnes med nye trasear. Side 87 4

88 Planprogram Folkehelse Samhandlingsreforma gir kommunane større ansvar for pleie- og omsorgstenester. Kombinert med den demografiske utviklinga og tendensen til auke i talet på unge uføre, gir dette utfordringar. Avgrensing og førebygging av sjukdom blir derfor stadig viktigare, for å ivareta både livskvalitet og framtidig økonomisk bæreevne. Vestnes kommune har vedtatt ny temaplan for folkehelsearbeidet den Denne blir inkludert i ny kommuneplan. Folkehelseperspektivet vere eit gjennomgåande tema og skal ha fokus i all planlegging. Kommuneplanen skal innehalde ei oversikt over helsetilstanden og utfordringane som følgjer av endringar i alderssamansettinga i befolkninga. Tilrettelegging for fysisk aktivitet, oppvekstmiljø for barn og unge er andre stikkord for kommuneplanen. Tettstadutvikling Attraktive tettstader med godt fysisk miljø, velfungerande transportsystem og variert kultur- og fritidstilbod skaper vekst ved å trekke til seg både ny næringsaktivitet og busetnad. Kommuneplanen skal legge vekt på utviding og fortetting på Helland, slik at sentrumsfunksjonane ikkje blir spreidd. Planen skal mellom anna ha ambisjonar om at kommunesenteret blir knytt til hovudlinene for kollektivtransport, legge til rette for tilstrekkeleg med parkeringsplassar, sikre god estetikk, universell utforming og god tilgang til friluftsområde gjennom etablering av trygge og samanhengande forbindelsar for gåande og syklande. Vestnes er med i det fylkeskommunale tettstadprogrammet og samarbeider nært og godt om sentrumsutviklinga med fylket sin tettstadkoordinator. Natur og Kultur Tilgjengeleg kunnskap om naturmiljø, kulturminne og landskapsverdiar skal ligge til grunn for planlegginga. Det skal leggast vekt på å avgrense omdisponering og oppsplitting av dei mest verdifulle jordressursane. Arealbruken i strandsona skal vurderast i eit langsiktig perspektiv, der også omsynet til allmenne interesser får plass. Tilrettelegging for friluftsliv og vidareutvikling av grønstrukturar skal vere med i planlegginga. Universell utforming I regjeringa sin handlingsplan for universell utforming og auka tilgjengelegheit er det eit mål at alle kommunar skal ha ein kommuneplan med retningsliner for universell utforming innan Dette må takast inn i arbeidet med samfunnsdelen i form av at prinsippet med universell utforming skal vere med i alle satsingsområde der det er naturleg. Regionale føringar Eksisterande kystsoneplan for Vestnes er utgått på dato. Det er derfor sett i gang eit interkommunalt samarbeid mellom 5 kommunar for å utarbeide ein felles kommunedelplan for Romsdalsfjorden. Resultatet av dette arbeidet skal inkluderast i kommuneplanen Fylkesdelplan for senterstruktur skal leggast til grunn for kommuneplanen. Målet skal vere å legge til rette for fortsatt utvikling av kommunesenteret på eit konsentrert område, utan fragmentering. Dette er likevel ikkje til hinder for utvikling av område for andre typar næringsaktivitet, til dømes handel med plasskrevande varer, i knutepunkta og langs dei store ferdselsårane E39 og E136. Det er ingen kjente pågåande prosjekt for vindkraft i Vestnes. Derimot er det potensiale for utbygging av nokre småkraftanlegg, som det er ønskeleg å legge inn i kommuneplanen Side 88 5

89 Planprogram 3. Samfunnsdelen Scenarium og mulegheiter Gjennom planarbeidet må det drøftast kva for interne og eksterne utviklingsretningar som er mulege og ønskelege for Vestnes. Internt: Fortsatt industrikommune med store arealbehov? Hyttekommune? Bukommune med stor grad av utpendling? Eksternt: Fortsatt sentralt på Møre? Sjølvstendig eller del av framtidig storkommune? Kva har utbygging av nye store samferdselsanlegg gjennom kommunen å seie for utvikling og mulegheiter? Kommunen som organisasjon har fleire viktige roller: Tenesteytar, velferdsprodusent, tilretteleggar, samfunnsutviklar, myndigheitsutøvar, grunneigar og arbeidsgivar. Med aukande privat velstand, aukar også forventningane til det offentlege. Rikdommen sitt dilemma er likevel at kommunen ikkje kan innfri alle forventningar. Det skal vere eit mål å kome seg ut- og bli verande ute av ROBEK. Økonomien må vere berekraftig og set derfor avgrensingar, som kan gjere vanskelege politiske prioriteringar nødvendig. Målet skal vere effektiv tenesteyting, med økonomi og kvalitet som viktigaste parameter. Som reiskap for best muleg måloppnåing, må det i større grad enn før gjennomførast brukarundersøkingar. At kommunestyret også er arbeidsgivar kjem lett i bakgrunnen. Ein plan med bevisste mål for arbeidsgivarpolitikken skal såleis også vere med som ein del kommuneplanen. Visjon Skal visjonen vere eit slagord som Midt i blinken? Er dette blitt eit varemerke for Vestnes eller ikkje lenger relevant? Kan ordførarens standarduttrykk Fole kjekt konkurrere? Eit samfunn for deg med humør og handlekraft, står det i dan gamle visjonen. Det er ei utfordring gjennom planarbeidet å formulere ein visjon og eit slagord som er brukbart til meir enn å trekke på smilebandet av. Til dømes bør visjonen kunne leie til målsettingar som også kan brukast i tenesteytinga. Skular og sjukeheimar og barnehagar skal vere Midt i blinken kvalitetsmessig. Trivsel og humør skal gjennomsyre arbeidsmiljøet! Handlekraft treng vi i alle ledd. Korleis kan vi få dette til? Dette krev innsats på alle plan og i alle planer. Gjennom arbeidet med kommuneplanen bør derfor visjonen nedfellast i mål og handlingsplanar på alle felt. Mål Kommuneplanen skal vere ein overordna, heilheitleg og langsiktig plan for utviklinga i Vestnes kommune. Den skal vere målorientert og gi eit godt prioriteringsgrunnlag for årlege rulleringar av handlingsplan og økonomiplan. Gjeldande kommuneplan listar opp 11 målsettingar/satsingsområde. Her er mange gode tankar, som likevel må evaluerast og justerast gjennom planarbeidet. Måla bør i størst muleg grad brytast ned til å bli konkrete og målbare. Då er dei også lettast å evaluere. I kommuneplanen må det arbeidast med korleis vi skal formulere mål, korleis overordna mål kan knytast mot visjonen og korleis delmål eller resultatmål kan knytast mot overordna mål. Det må vere ein samanheng mellom kommuneplan, delplanar, økonomiplan og handlingsplanar i årsbudsjettet. Mål, resultatmål og tiltak skal også gjenspeglast i årsmeldingane. I arbeidet med kommuneplanen må alle delar av organisasjonen ha dette i fokus; saksbehandlarar, drifsleiarar, administrativ og politisk kommuneleiing. På den måten blir det også meir interessant og nyttig å drive planarbeid. Side 89 6

90 Planprogram Temaplanar i samfunnsdelen Administrasjonssjefen er ansvarleg for å utarbeide aktuelle temaplanar. Desse planane skal inngå som ein del av kommuneplanen og rullerast med ulike intervall: Handlings-/økonomiplan Skal rullerast årleg med målsettingane i kommuneplanen som utgangspunkt. Eigarskapsmelding Dokumentet er ei oversikt over kommunen sine eigarinteresser og er meint som ei bevisstgjering av måla med dei ulike eigarskapa. Noverande melding er frå Revisjon i 2013 IKT-plan Noverande plan er utgått på dato. Vestnes har inngått IKT - samarbeid i Romsdalsregionen. Plana må rullerast i nært samarbeid med dei andre kommunane (Molde, Aukra, Midsund, Rauma). Frist Beredskapsplan Planverket treng oppdatering. Plan for kriseleiing må vurderast integrert i same dokument. Frist 2013 Omsorgsplan Det er ny behov for ny plan, i lys av både samhandlingsreforma og folketalsutviklinga. Oppstart Kulturpolitiske tema Mål for utvikling av bibliotek, frivilligsentral, kommunale kulturbygg, idretts- og friluftsanlegg og forvaltning av allmenn kulturpolitikk som t.d. bygdebokarbeid skal omtalast i kommuneplanen. Årleg rullering av handlingsplan for idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og kulturbygg. (spelemiddelsøknader) Personalpolitisk (arbeidsgivarpolitisk) plan Her skal arbeidsmiljø og sjukefråvær vere hovudtema, men også arbeidsgivarpolitikk i vidare forstand: Rekruttering og kompetanseutvikling, attraktivitet som arbeidsgivar og uønska deltid er sentrale tema. Det politiske ansvaret for arbeidsgivarpolitikken må fram i lyset, politikarar og tilsette spele på same lag! Oppstart seinast Handlingsplan for grunnskulen Handlingsplanen skal ha årleg rullering. Den politisk valde skulenemnda skal utarbeide ein langsiktig utviklingsplan for grunnskulen, som er berekraftig både økonomisk og fagleg. Frist seinast Bustadsosial handlingsplan Gjeldande plan er frå Ny revisjon i Rammeplan avløp Noverande plan er utgått på dato. Behov for ny plan. Oppstart 2013 Trafikktryggingsplan Noverande plan er utgått på dato. Vidareføring i justert form må vurderast. Frist Følgjande planer er nye og treng ikkje leggast meir arbeid i komande 4-årsperiode: Temaplan for folkehelsearbeidet (Vedtatt hausten 2012) Energi og Klimaplan (vedtatt 2011) Handlingsplan for kulturskulen (vedtatt 2012) Utviklingsplan for barnehagane (revidert 2012) Rusmiddelpolitisk plan (vedtatt 2012) Side 90 7

91 4. Arealdelen Planprogram Gjennom planstrategien er det bestemt at heile arealdelen skal reviderast. Dette mellom anna fordi gjeldande plan har store unøyaktigheiter ved at mange område er vist som LNF-område, sjølv om dei eigentleg er godkjent til byggeformål. Dette medfører mykje unødvendig tidsbruk med høyringar og dispensasjonar. Bruk og vern av både strandsone, setrar, og landbruksareal treng betre styringsreiskap I gjeldande plan lykkast det heller ikkje i tilstrekkeleg grad å finne nye for nærings- og bustadareal. Følgjande tema skal behandlast i planarbeidet: Samferdsel Kommunane Aukra, Midsund, Molde og Vestnes er i ferd med å utarbeide Kommunedelplan Møreaksen. Som nemnet seier skal denne planen vere ein del av kommuneplanen. Norsk Bane AS sine planer for lyntogtrasé via Vestnes til Ålesund skal også takast inn i arealplanen. Næringsområde Planarbeidet må arbeide fram både nye strategisk plasserte næringsområde og utvidingsmulegheiter for det etablerte næringslivet. Særleg må det vurderast løysingar med tilgang til sjø og kai. Planane for Møreaksen gir nye perspektiv både på plassering av næringsområde og utnytting av utsprengte tunnelmassar. Her gjeld det å skape ein vinn/vinn situasjon der anlegget blir kvitt massane på enkel måte, samtidig som lokalsamfunnet kan nyttiggjere seg ressursane til nye utviklingsprosjekt. Kulturhus Forsamlingshusa fungerer identitetsskapande og er møteplassar som fremmer sosial tilhøyrigheit, utvikling av fellesskap og engasjement for samlande mål i samfunnet. Kommunen har vore bevisst på å støtte opp om frivillige lag og organisasjonar og har medverka til oppgradering av mange lokale kulturbygg. Eit sentralt felles kulturhus for heile kommunen manglar. Nye tankar om plassering må nedfellast i kommuneplanen, slik at lokalisering er avklart til rett konsept og økonomi er på plass. Landbruk Matjorda er ein avgrensa og viktig ressurs. Arealbrukskonflikt mellom landbruket og andre interesser er likevel eit klassisk tema. I planarbeidet må det derfor utarbeidast ei oversikt over kjerneområda for landbruk. Det skal leggast vekt på å avgrense omdisponering og oppsplitting av dei mest verdifulle jordressursane. Fjordbruk Kommunane Midsund, Molde, Nesset, Rauma og Vestnes har sett i gang eit felles arbeid med kommunedelplan Romsdalsfjorden. Her vil både oppdrett og anna bruk av fjordsystemet bli vurdert. Den ferdige planen skal inngå som ein del av kommuneplanen og erstatte noverande kystsoneplan. Bustadområde Gjeldande kommuneplan lykkast ikkje med å finne nytt bustadareal i Fiksdal, trefte dårleg med val av areal på Daugstad og sette av for lite areal på Vestnes og i Tomrefjord. Område avsett til spreidd utbygging må vurderast omgjort til byggeområde, for å sleppe unødvendige dispensasjonsrundar. Side 91 8

92 Planprogram Strandsona Det skal utarbeidast vedtekter for naust og andre bygg i strandsona. Vedtektene skal ta utgangspunkt i Fylkesmannen i Møre og Romsdal sine forslag til retningsliner for naust. Planen kan også peike ut område som er eigna for større bygningar, rorbuer, fritidshus osv, gjerne sett i reislivssamanheng. Hytteområde I planarbeidet skal eksisterande hytteområde evaluerast og nye forslag vurderast. For seterområda skal det utarbeidast vedtekter for korleis desse område kan fortettast og utbyggast, slik at kulturlandskapet eller det opne landskapet til ein viss grad kan takast vare på. Til grunn for arbeidet må det ligge ei erkjenning av at moderne menneske set større krav til komfort i sine fritidshus no enn i tidlegare tider. Friluftsområde Planarbeidet skal sikre både friluftsareal og god tilgang til friluftsområde gjennom etablering av trygge og samanhengande forbindelsar for gåande og syklande, herunder også universelt utforma helseløyper. Sentrumsutvikling Sentrumsnemnda beståande av 5 sentrale politikarar arbeider i lag med fylkets tettstadkoordinator for å vidareutvikla tettstaden Helland. Resultata av arbeidet må inn i arealplanen. Nemnda arbeider med å ferdigstille grøntaksen mellom Idrettsparken og Sjøgata, samt planer for å utvikle dagens strandsone mellom Småbåthamna og bruene på ein attraktiv måte. I tillegg må kommuneplanarbeidet ha som mål å legge til rette for fortsatt utvikling av kommunesenteret på eit konsentrert område, utan fragmentering av sentrumsfunksjonane. I staden for å ta i bruk areal sør for Livneset, vest for stadion eller nordover på Vestnes-garden må planarbeidet avdekke mulegheitene for å vinne meir land i sjøen mot aust. Området utanfor småbåthamna mot Livneset og området aust for Hellandsneset kan vere interessante framtidige utfyllingsområde, med tanke på eventuell tilgang på tunnelmasse. Folk i husa Etter mal frå Nesset kommune må det vurderast om Vestnes kan ha potensiale/nytte av å skal sette i gang eit prosjekt med å få nytt liv i tomme hus. Offentlege område Kommunen har i utgangspunktet nok areal til sine kjerneområde skule, helse osv. Likevel kan det gjennom omsorgsplanen bli behov for auka kapasitet som krev areal. Planarbeidet må derfor avklare om dagens rådhuskvartal kan fortettast eller om det i tilfelle er formålstenleg å gå laus på nye område. Konsekvensar Planarbeidet skal avklare behovet for utgreiingar. I utgangspunktet skal nye område i arealplanen konsekvensutgreiast med omsyn til verknader for samfunn og miljø, jf 4-2 i Plan- og bygningslova. Utgreiinga skal også innehalde ein risiko og sårbarheitsanlayse (ROS). Dette kan enten integrerast i tekstdelen av kommuneplanen eller leggast ved som eigen rapport. Forholdet til eksisterande reguleringsplanar Av om lag 120 gjeldande planer, er mange av eldre dato og like mange delvis utdaterte. Gjennom planarbeidet må det drøftast og avklarast om alle eldre reguleringsplanar skal gjelde vidare og korleis vi skal takle konfliktar mellom ny arealdel og gamle reguleringsplanar. Side 92 9

93 Planprogram 5. Prosess og medverknad Prinsipp Kommuneplanarbeidet skal vere ein politisk styrt prosess med medverknad frå innbyggarar, næringsliv, ulike organisasjonar og interessegrupper. Politikarane styrer I Vestnes er Formannskapet styringsgruppe for samfunnsdelen av kommuneplanen, medan Planutvalet er styringsgruppe for arealdelen. Erfaring tilseier at medverknaden blir størst når godtfolk får servert eit konkret planforslag til diskusjon. Konkrete forslag set enklare i gang tankeprosessar og assosiasjonar enn meir teoretiske tilnærmingar. Dei fleste kjenner seg igjen i at det gjerne er lettare å drøfte eit framlagt forslag enn å starte med blanke ark. Administrasjonen arbeider På denne bakgrunn er det mest rasjonelt at administrasjonssjefen legg fram planforslag og beslutningsgrunnlag for dei politiske styringsgruppene, som i sin tur vedtar offentleg ettersyn og initierer medverknad gjennom idédugnader, folkemøte, presentasjonar i media og på internett. Det er ønskeleg med tidlege innspel frå både sektorane og politikarene, slik at det blir eit felles eigarforhold til kommuneplanen. Folket er med Innbyggarane i Vestnes kommune skal ha mulegheit til å medverke med eigne idear og innspel i samband med alle offentlege ettersyn. Innspela må gjerne vere skriftlege. Sidan det likevel er eit faktum at mange kreative sjeler er sterkare på det munnlege, må kommunen også ta imot desse innspela. Særlege grupper Arbeidet skal følge plan- og bygningslova, som krev at alle grupper som kan bli berørte skal ha mulegheit for å medverke i planen. Kommunen har eit særleg ansvar for å sikre medverknad frå grupper som krev spesiell tilrettelegging. Døme på særskilde grupper som kan ha behov for spesiell tilrettelegging kan vere: Barn og unge (Barnerepresentanten) Ungdom (Ungdomsrådet) Næringslivet (Vestnes Næringsforum) Eldre (Eldrerådet) Menneske med nedsett funksjonsevne (Rådet for funksjonshemma) Desse skal på lik line med sentrale og regionale høyringspartar få tilsendt skriftleg høyringsforslag til uttale. Rekkefølge Det skal vere samanheng mellom samfunnsdelen og arealdelen av kommuneplanen. Derfor er det naturleg å starte med mål og strategiar i samfunnsdelen. Når dette arbeidet nærmar seg fullført vil arbeidet med kommuneplanens arealdel starte. Side 93 10

94 Planprogram Framdrift Kommuneplan Prosess Arbeidsoppgave Frist Ansvar 1 Forslag til planprogram til rådmannens leiargruppe Sentraladm.(SA 2 Orientering til driftsleiarane SA 3 Orientering i Planutval SA 4 Behandling i formannskap Formannskape 5 Vedtak om oppstart av kommuneplan og vedtak om forslag til planprogram til offentlig ettersyn Kommunestyret 6 Høyringsperiode 6 veker SA 8 Justering av forslag til planprogram etter offentleg ettersyn Januar 2013 SA 8 Vedtak planprogram Februar 2013 Kommunestyre 9 Starte samfunnsdelen - Drøfting av visjon, mål og strategiar Feb - 13 Formannskape 10 Starte arealdelen - Drøfte endringar i arealbruk Feb - 13 Planutvalet 11 Utarbeide forslag til kommuneplan Mars -April SA 12 Intern prosessar justering av planforslag Mai - 13 SA 13 Vedtak om 1. gongs offentleg ettersyn Juni - 13 Kommunestyret 14 Høyringsperiode med idédugnad og folkemøte Aug/Sep - 13 F + P + SA 15 Justering av planforslag etter 1. gongs offentleg ettersyn Okt - 13 SA 16 Vedtak om 2. gongs offentleg ettersyn og ny høyringsperiode 6 veker Kommunestyret 17 Justering etter 2. gongs offentleg ettersyn Nov - 13 SA 18 Behandling samfunnsdelen til formannskap Nov - 13 Formannskapet 19 Behandling arealdelen til planutval Nov - 13 Planutvalet 20 Vedtak ny kommuneplan Des - 13 Kommunestyre Side 94 11

95 Planprogram Flytskjema I følgje plan- og bygningslova er målet med ein kommuneplan er å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utviklinga, samtidig som planen skal vere realistisk og gjennomførbar. Som om ikkje det er nok, skal også nasjonale forventningar og regionale føringar takast omsyn til. Innafor desse rammene skal ønska samfunnsutvikling meislast ut, utfordringar identifiserast og aktuelle løysingar framleggast. Kva vil vi? Kva er problemet? Kva kan me gjere? For ikkje å ende heilt på viddene med ein alt for omfattande og lite realistisk plan, må alle forslag til løysingar testast gjennom følgjande enkle flytskjema: Er det mulig? Har vi råd? Har vi råd til å la vere? Treff vi blink? La det vere! Sett i gang! 12 Side 95

96 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: C00 Arkivsaksnr.: 2012/656 Saksbehandlar: Odd Jarle Talberg Dato: Rullering av kommunedelplan Kultur, idrett og friluftsliv Orientering Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2012 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling Kommunestyret tek informasjonen i saka til orientering, og ber om at det blir invitert til ny møterunde med lags- og foreiningslivet i januar/februar SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Det nye kommunestyret vart hausten 2011 presentert for ein konkret, kulturpolitisk ambisjon gjennom eit kulturadministrativt notat, datert (Sjå på Vestnes kommune si nettside: Planambisjonen må sjåast som resultat av overordna pålegg og ønskjemål, men mangel på administrativ tid og administrative ressursar gjer at planambisjonen bør justerast både i tid og i dokumentomfang. Vurdering: I januar 2012 gjennomførte kommuneadministrasjon og kommunepolitikarar bygdevise møte med foreiningslivet. ( I tråd med notatet av ) Tema under møterunden var kulturpolitikk og folkehelsepolitikk/førebygging og det var viktig å ta seg tid til dette. Møta vart såpass vellukka at ei slik møterekke vart bestemt å gjennomføre kvart år. Vestnes kommune er ein liten og oversiktleg kommune også kulturpolitisk. Den skriftlege oppsummeringa etter slike årlege lagsmøte i bygdelaga kan erstatte/vere sentrale styringssignal i høve til fleire av dei omtala plandelane/dokumentdelane i kommunedelplanen/kulturplanen. Side 96

97 Kulturadministrativt ser ein på ei slik munnleg plantilnærming som smartare enn alternativet. Slike munnlege møte med bygdelaga kan kombinere fleire planprosessar og samstundes vere legitimitetsarena for omforeinte, lokale og tematiske planforslag og plantiltak. I tillegg til bygdavise møte med lag og foreiningslivet, er det også nødvendig å avvikle tematiske møte med delar av det frivillige kulturlivet. (T.d. museum/kulturvern/særidrettar.) Den kulturpolitiske planambisjonen i det presenterte planprogrammet (side 8-11 i kulturplannotatet av ), bør endrast og justerast i tråd med dette. Etablerte og eventuelt nye, pålagte kulturplanprosessar kan som før, gjennomførast og kommunestyrevedtakast årleg, i tråd med statlege pålegg og styringssignal. (Døme: Prioritert handlingsplan knytt til spelemiddelordninga.) OPPSUMMERING OG KONKLUSJON I SAKA Kommunestyret tek informasjonen i saka til orientering, og ber om at det blir invitert til ny møterunde med lags- og foreiningslivet i januar/februar Særutskrift til: Side 97

98 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 024 Arkivsaksnr.: 2012/1373 Saksbehandlar: Karin Pedersen Dato: Samarbeidsavtaler med Rus-Midt Utval Møtedato Utvalssak Helse- og omsorgsutvalet /2012 Formannskapet /2012 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling 1 Vestnes kommunestyre godkjenner vedlagt samarbeidsavtale som er forhandla fram mellom kommunane og Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN) med vedlagte tjenesteavtalar 2, 4, 6, 7, 8, 9, 10 og Vestnes kommune har merknad til tenesteavtale 4 gjennom protokolltilførsel; Avtaleteksten er uklår i høve etablering av døgnplassar for øyeblikkelig hjelp. Vestnes kommune forstår avtalen slik at dette er ein oppgåve for RMN. Det vil derfor ikkje bli etablert plassar for øyeblikkeleg hjelp som er spesielt tilpassa denne brukargruppa. 3 Vidare har kommunen merknad til tenesteavtale 2, pkt. 5 gjeldande ansvar når pasient/brukar mottek samtidige tenester frå kommunen og RMN. Kommunen ynskjer slik presisering; Behandlingstilbodet som vert gitt, poliklinisk eller ved langtidsbehandling, må skje i ein gjensidig dialog der RMN ber om bistand frå kommunen i vidare utforming av behandlingstilbodet. Behandlingsforløpet vert skissert i pasienten sin IP. 4 Protokolltilførsel under punkt 2 øyeblikkeleg hjelp er ein føresetnad for kommunen sin tilslutnad til avtalen. Saksprotokoll i Helse- og omsorgsutvalet Behandling: Avrøysting: Innstillinga frå administrasjonssjefen vart samrøystes vedteken Vedtak: Side 98

99 Helse- og omsorgsutvalet legg saka fram for formannskapet med slik innstilling: 1 Vestnes kommunestyre godkjenner vedlagt samarbeidsavtale som er forhandla fram mellom kommunane og Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN) med vedlagte tjenesteavtalar 2, 4, 6, 7, 8, 9, 10 og Vestnes kommune har merknad til tenesteavtale 4 gjennom protokolltilførsel; Avtaleteksten er uklår i høve etablering av døgnplassar for øyeblikkelig hjelp. Vestnes kommune forstår avtalen slik at dette er ein oppgåve for RMN. Det vil derfor ikkje bli etablert plassar for øyeblikkeleg hjelp som er spesielt tilpassa denne brukargruppa. 3 Vidare har kommunen merknad til tenesteavtale 2, pkt. 5 gjeldande ansvar når pasient/brukar mottek samtidige tenester frå kommunen og RMN. Kommunen ynskjer slik presisering; Behandlingstilbodet som vert gitt, poliklinisk eller ved langtidsbehandling, må skje i ein gjensidig dialog der RMN ber om bistand frå kommunen i vidare utforming av behandlingstilbodet. Behandlingsforløpet vert skissert i pasienten sin IP. 4 Protokolltilførsel under punkt 2 øyeblikkeleg hjelp er ein føresetnad for kommunen sin tilslutnad til avtalen. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Ny lov om helse- og omsorgstenester er gjeldande frå og set krav til at kommunar og helseføretak/rusføretak inngår førpliktande samarbeidsavtalar, jf. Kapittel 6, 6-1 og 6-2. Vestnes kommune behandla samarbeidsavtale med vedlegg 1, 3, 5 og 11 i kommunestyre den Dei resterande tenesteavtalane vert no lagt fram til behandling. Når det gjeld samarbeidsavtaler med Helse Møre og Romsdal HF om somatiske og psykiske lidingar, har kommunane i ROR (Regionrådet for Romsdal) vore involvert med utarbeiding av avtaleutkaster. Avtaleutkastet som her ligg føre om rusbehandling, har vore utarbeidd av RMN, KS, tillitsvalde, Trøndelagsfylka og Møre og Romsdal. Det er kommunane Molde og Ålesund som har representert kommunane i Møre og Romsdal. Dei andre kommunane i ROR har ikkje vore involvert i utarbeiding av avtaleutkastet. Med bakgrunn i lang erfaring frå samarbeid om den aktuelle pasient-/brukargruppa, ynskjer Vestnes kommune at desse presiseringane vert teke inn i samarbeidsavtalen. Behandlingsforløp må kvalitetssikrast ved fortløpande evaluering og tilbakemelding til kommunen som søkjar om behandlingstilbod i RMN, jf. tenesteavtale 2. Det er kommunen si oppfatning at oppgåven knytt til etablering og drift av øyeblikkeleg hjelp, må ligge til RMN, jf. tenesteavtale 4. Vurdering: Side 99

100 Når ein person har fått tilbod om behandling, det vere seg poliklinisk el døgnbehandling, finn kommunen at RMN må forplikte seg til å beskrive innhaldet i behandlinga og kvalitetssikre behandlingsforløpet. Det skisserte behandlingsforløpet må leggast inn og bli ein del av den individuelle planen for den aktuelle perioden. Kommunen og RMN har ein gjensidig interesse av å inngå forpliktande avtalar til beste for brukaren/pasienten. Slik kommunen har vurdert vil etablering av øyeblikkelig-hjelp ikkje vere mogleg å gjennomføre, verken i den einskilde kommune eller som interkommunal løysing. Når det gjeld behovet for kompetanse i ein slik institusjon, vil det vere meir hensiktsmessig å samle akutt døgnbehandling i spesialisthelsetenesta. I kommunane vil behovet vere av eit så avgrensa omfang at det ikkje er tenleg, både med omsyn til kompetanse og økonomi. Kommunen har ikkje andre merknader til avtaleutkastet. Særutskrift til: Rusbehandling Midt-Norge HF Vedlegg: 1 Samarbeidsavtale mellom Vestnes kommune og Helse Møre og Romsdal HF 2 Tjenesteavtale 2 - Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskriving, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og tjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester. 3 Tjenesteavtale 4 - Samarbeid om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp tilbud. 4 Tjenesteavtale 6 - Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering. 5 Tjenesteavtale 7 - Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid. 6 Tjenesteavtale 8 - Samarbeid om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. 7 Tjenesteavtale 9 - Samarbeid om IKT-løsninger og elektronisk samhandling. 8 Tjenesteavtale 10 - Samarbeid om forebygging. 9 Tjenesteavtale 12 - Håndtering av avvik. Vedlegg: 1 Samarbeidsavtalen med RMN 2 Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid 3 Tjenesteavtale 4 Samarbeid om døgnopphold 4 Tjenesteavtale 6 5 Tjenesteavtale 7 Samarbeid om forskning, utdanning... 6 Tjenesteavtake 8 Sanmarbeid om svangerskaps-, fødsel... 7 Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-løsninger 8 Tjenesteavtale 10 Samarbeid om forebygging 9 Tjenesteavtale 12 - Håndtering av avvik Side 100

101 Samarbeidsavtale mellom Rusbehandling Midt-Norge HF og Vestnes kommune Side 101

102 1. Parter Avtalen er inngått mellom Vestnes kommune og Rusbehandling Midt Norge HF. Denne overordnede samarbeidsavtalen erstatter tidligere inngåtte samhandlingsavtale mellom kommunene i Midt-Norge (inngått av 74 av 84 kommuner) og Rusbehandling Midt-Norge HF. 2. Bakgrunn Partene er etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14. juni 2011, 6-1 mfl., og spesialisthelsetjenesteloven av 2. juli 1999 nr er pålagt å inngå samarbeidsavtale. Øvrig helselovgivning ligger også til grunn for avtalene. Ved inngåelse av samarbeidsavtalen og tjenesteavtaler, oppfyller partene sin lovpålagte plikt til å inngå samarbeidsavtale. 3. Formål Formålet er å konkretisere oppgave- og ansvarsfordelingen mellom Vestnes kommune og Rusbehandling Midt-Norge HF, samt å etablere gode samarbeidsrutiner slik at pasienter/brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester. Samarbeidsavtalen skal angi overordnede bestemmelser om samarbeidsformer, generelle bestemmelser som gjelder uavhengig av tjenesteområder mv, samt fastsette en prosess for vedtakelse av tjenesteavtaler mellom partene. Partene skal i tjenesteavtalene gi mer detaljerte bestemmelser. Tjenesteavtalene skal inngå som vedlegg til samarbeidsavtalen, og er på samme måte som samarbeidsavtalen rettslig bindende mellom partene med mindre annet framgår. I tilfelle motstrid mellom denne avtalen og tjenesteavtalene, skal denne avtalen ha forrang. Det er partenes intensjon at samarbeidet skal preges av en løsningsorientert tilnærming og prinsippet om at avgjørelser tas så nært brukeren som mulig. Det er partenes intensjon at pasientene/brukerne, som følge av partenes etterlevelse av avtalen, skal oppleve at tjenestene: a) er faglig gode b) er samordnet og helhetlige c) preges av kontinuitet d) blir utført på en god måte på tvers av kommunegrensene og forvaltningsnivåene e) ivaretar pasientenes/brukernes rett til medbestemmelse, informasjon og medvirkning f) er utformet slik at samiske pasienters/brukeres behov for tilrettelagte tjenester blir vektlagt ved utforming av tjenesten jf. Helse- og omsorgstjenesteloven ledd Samarbeidet skal bygge på likeverdighet mellom partene, og dialog skal være et viktig fundament for samhandlingen. Side 102

103 4. Virkeområdet Kommunen og Rusbehandling Midt Norge HF er gjennom lovverket tillagt hver sine kompetanse- og ansvarsområder. Virkeområdet for samarbeidsavtalen er de områder hvor loven pålegger partene å inngå samarbeidsavtale, områder hvor partenes ansvar overlapper hverandre, og hvor det er behov for samordning mellom partene. 5. Tjenesteavtaler og særavtaler 5.1 Minimumskrav til avtalen Helse- og omsorgstjenesteloven 6-2 oppstiller minimumskrav til hva en avtale mellom partene skal inneholde. Det følger av lovens 1. ledd at avtalen som et minimum skal inneholde, sitat; 1. enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre, 2. retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester, 3. retningslinjer for innleggelse i sykehus, 4. beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd, 5. retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon, 6. retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering, 7. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid, 8. samarbeid om jordmortjenester, 9. samarbeid om IKT-løsninger lokalt, 10. samarbeid om forebygging og 11. omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Partene er enig om at ovennevnte punkter skal fastsettes i tjenesteavtaler. Tjenesteavtalene i punktene 1 11 ovenfor skal være vedtatt mellom partene innen det tidspunkt som er fastsatt av Helse- og Omsorgsdepartementet. Gjeldende avtale er første fase i utviklingen av samarbeidsavtalen med frist , og omfatter pkt 1, 3, 5 og 11 i Helse- og omsorgstjenestelovens 6-2. Andre fase med frist omfattes av de øvrige punktene i Helse- og omsorgstjenestelovens Særavtaler Dersom en av partene ønsker særavtaler skal det inngås forhandlinger. Særavtaler er avtaler mellom enkeltkommuner/kommunegrupper og spesialisthelsetjenesten, og som kommer i tillegg til tjenesteavtalene i minimumskravene. Det skal framkomme av særavtalene om de er juridisk forpliktende eller intensjonsavtaler. Side 103

104 6. Samarbeidsformer Partene er enige om at følgende samarbeidsformer skal etableres; 6.1. Administrativt samarbeidsutvalg Administrativt samarbeidsutvalg (ASU) er et partssammensatt samarbeidsutvalg mellom Rusbehandling Midt Norge HF og de kommunene i Midt-Norge som har inngått denne samarbeidsavtalen. Mandat Administrativt samarbeidsutvalg har ansvar for å a) følge opp og vedlikeholde samarbeidsavtalen b) drøfte og gi anbefalinger i saker av prinsipiell administrativ, faglig og økonomisk karakter vedrørende samhandling om pasienter/ brukere c) opprette faglige samarbeidsutvalg for ulike områder d) drøfte og gi anbefalinger i uenighetssaker som ikke kan løses på annet nivå e) drøfte og gi anbefalinger om felles rutiner og prosedyrer vedrørende samhandling etter forslag fra faglige samarbeidsutvalg eller en av partene Det forutsettes konsekvensutredning fra partene vedrørende ressurser og økonomi som en del av saksbehandlingen f) arrangere samhandlingsforum i regionen; felles arena for samhandling innen rusfeltet i Midt-Norge g) fokusere på erfaringsutveksling, kompetanseoverføring og felles møteplasser h) bidra til utvikling og spredning av gode modeller for samhandling i) ha en oppdatert oversikt over felles samhandlingsprosjekter i Midt-Norge på rusfeltet. j) en felles overordnet informasjons- og kommunikasjonsstrategi om avtalen Sammensetning Det opprettes 3 fylkesvise utvalg der alle kommunene har representasjon. Det enkelte ASU skal bestå av 1 representant fra hver kommuneregion/enkeltstående kommune i fylket. Rusbehandling Midt-Norge HF er representert med inntil samme antall representanter som kommunene i hvert ASU. Utvalgenes medlemmer oppnevnes av kommuneregionene og Rusbehandling Midt-Norge HF ved administrerende direktør. I tillegg har følgende representanter møte og talerett i hvert ASU: En brukerrepresentant oppnevnt fra Brukerutvalget, en representant fra KS og en representant fra Fylkesmennene. Kommuneregioner/kommuner i Midt-Norge: Sør-Trøndelag: Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen (SIO), Fosen-regionen, Trondheimsområdet og Fjellregionen, Oppdal. Side 104

105 Nord-Trøndelag: Værnesregionen, Invest (Inn-Trøndelag), Innherred Samkommune, Indre Namdal, Midtre Namdal og Ytre Namdal. Møre og Romsdal: Romsdal regionråd (ROR), Orkide (kommunene på Nord-Møre), ÅRU (Ålesundregionen) og Ørsta og Volda. Partene erkjenner at det kan skje endringer med hensyn til kommuneregionenes sammensetning.. En skal finne fram til minnelige løsninger for representasjon ved evt. endringer uten at samarbeidsavtalen må reforhandles. Arbeidsform ASU ene konstituerer seg selv. Leder ivaretas av kommunene, og Rusbehandling Midt-Norge HF har sekretærfunksjon. Saker fremmes av partene gjennom representantene, som har et selvstendig ansvar for å bringe fram temaer/saker til saksutredning og drøfting. ASU ene kan innkalle andre representanter ved behov. ASU ene kan opprette faglige samarbeidsutvalg/arbeidsgrupper. ASU ene har halvårlige møter og ellers ved behov. Det skal i tillegg arrangeres et årlig fellesmøte for de 3 fylkesvise ASU ene. Partene bærer selv sine kostnader. 6.2 Faglige samarbeidsutvalg Administrativt samarbeidsutvalg kan opprette faglige samarbeidsutvalg for aktuelle faglige og/eller administrative oppgaver. Mandat og tidsramme for arbeidet fastsettes av ASU. Det forutsetter en enighet og koordinering mellom de 3 ASU ene. De faglige samarbeidsutvalgene rapporterer til administrativt samarbeidsutvalg. 7. Plikt til gjennomføring og forankring Partene forplikter seg til å gjøre avtalen kjent for egne ansatte og brukere. Partene skal også sette av nok ressurser knyttet til medvirkning i de avtalte former for samarbeid. Partene forplikter seg til å holde hverandre informert og sørge for gjensidig veiledning innenfor det enkelte ansvarsområdet. Prosedyre for dette skal beskrives nærmere i tjenesteavtaler innenfor det enkelte ansvarsområde. Partene forplikter seg til å: a) gjøre avtalen kjent og iverksatt innenfor eget ansvarsområde b) orientere hverandre om endringer i rutiner, organisering og lignende som kan ha innvirkning på de områdene avtalen omfatter. c) gjennomføre konsekvensutredninger ved planlegging av tiltak som berører den annen part d) involvere den annen part før det treffes vedtak om tiltak som berører den annen part e) opprette én klar adressat i egen virksomhet, som har et overordnet ansvar for å veilede og hjelpe ved samhandlingsbehov mellom tjenesteyterne. I Rusbehandling Midt-Norge HF er dette lagt til samhandlingsleder. For kommunene er dette lagt til den adressat som kommunene bestemmer. Side 105

106 8. Pasient- og brukermedvirkning Pasient- og brukermedvirkning er ivaretatt gjennom representasjon i fylkesvise administrative samarbeidsutvalg. Det forutsettes at de faglige samarbeidsutvalgene trekker med brukerrepresentanter i saker det vurderes som hensiktsmessig. 9. Avvik Det skal inngås egen tjenesteavtale nr. 12 vedrørende håndtering av avvik innen Inntil tjenesteavtalen er på plass skal avvik meldes til ASU for videre håndtering. 10. Håndtering av uenighet - tvisteløsning Partene er enige om følgende prinsipper for håndtering av uenighet knyttet til avtalen: a) Prinsipielle pasientrelaterte enkeltsaker og saker knyttet til retningslinjer, rutiner, tjenesteavtaler eller øvrig tolkning av avtalen. Partenes intensjon er å løse uenighet så nært pasient/bruker som mulig/lavest mulig tjenestenivå. For å oppnå enighet kan faglig samarbeidsutvalg og ASU involveres for å fremme gode løsninger. b) Dersom uenighet/tvist ikke blir løst gjennom forhandlinger innen 2 måneder, kan partene bringe tvist inn for Nasjonal Tvisteløsningsnemnd. c) Dersom partene ikke ønsker at avgjørelse av Nasjonal Tvisteløsningsnemnd skal være bindende mellom partene, kan tvist reises for de ordinære domstoler. 11. Mislighold Dersom en av partene misligholder sin del av avtalen, og dette påfører den annen part dokumenterte tap, kan tapet kreves dekket av den som misligholder avtalen. 12. Varighet, revisjon og oppsigelse Avtalen trer i kraft fra , og gjelder frem til en av partene sier opp avtalen med ett års oppsigelsesfrist, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 6-5 andre ledd Partene er enige om å gjennomgå avtalen innen desember 2013 og videre sørge for jevnlig rapportering og evaluering. Dersom en av partene krever det kan avtalen revideres før desember Side 106

107 13. Innsending av avtaler til Helsedirektoratet Etter at samarbeidsavtalen er signert av begge parter, skal Helse Midt-Norge RHF sende kopi av samarbeidsavtalen, herunder også tjenesteavtaler jf. helse- og omsorgstjenesteloven 6-4 til Helsedirektoratet. Dette skal skje innen en måned etter at avtalen er inngått, og senest en måned etter utgangen av frist fastsatt med hjemmel i 6-3. Dato; Dato;...kommune Rusbehandling Midt-Norge HF Side 107

108 Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester (helse- og omsorgstjenesteloven 6-2 nr. 2) 1. Parter Avtalen er inngått mellom Vestnes kommune og Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). Heretter benevnt kommunen og RMN, i fellesskap nevnt som partene. 2. Formål Avtalen skal bidra til å bevisstgjøre partene til å samhandle for å sikre at pasienter/brukere får et faglig godt og helhetlig tilbud. Pasient/bruker skal oppleve et sammenhengende tjenestetilbud og tjenestene skal stimulere til brukermedvirkning gjennom egen læring, motivasjon, økt funksjonsog mestringsevne, likeverdighet og deltakelse. Avtalen skal bidra til effektiv ressursutnyttelse av helsetjenester både i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Helhetlige, herunder integrerte pasientforløp, brukes som ledesnor i samhandlingen. Både helseforetak og kommuner har ansvar for habilitering og rehabilitering av pasienter. Rehabilitering er i prinsipp en veldig sammensatt prosess, på tvers av fagfelt, forvaltningsnivåer og sektorer. Rehabiliteringsprosessen rundt hver enkelt pasient kan derfor inneholde enkeltoppgaver som må løses på forskjellige nivåer noe i kommune, noe i spesialisthelsetjenesten. I tillegg er kommunene svært forskjellige både i omfang, folketall, geografi og topografi samt muligheter. En fordelingsnøkkel kan derfor ikke gi klare ja- eller nei-svar uavhengig av hvilken helseregion eller hvilken kommune som skal bistå brukeren i sin rehabiliteringsprosess fra Helsedirektoratet (IS-1947) * * RMN har ikke egne rehabiliteringsinstitusjoner og ingen avtale med private rehabiliteringsinstitusjoner. Rehabilitering er en del av spesialisthelsetilbudet som gis som en del av et helhetlig pasientforløp i TSB i tråd med nasjonale retningslinjer. 3. Virkeområde Avtalen omfatter pasienter/brukere som har behov for koordinerte tjenester, og der det er behov for koordinering både internt i 1. og 2. linjetjenesten, samt i mellom nivåene. Tjenesteavtalen gjelder fagområdet tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet, herunder institusjonsplasser som kan ta imot rusmiddelavhengige med hjemmel i helse- og omsorgstjenestelovens 10-2 til 10-4 og kommunehelsetjenestens ansvar og oppgaver jf. helse og omsorgstjenesteloven 3-1 til Side 108

109 4. Kvalitet og brukermedvirkning Faglige utvalg i henhold til overordnet samarbeidsavtale som etableres av partene skal legge vekt på kvalitet, brukermedvirkning/kompetanse og mestring. Nasjonal helse- og omsorgsplan og Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten sier: For at tjenestene skal ha god kvalitet må de: være virkningsfulle (fører til en helsegevinst) være trygge og sikre (unngår uønskede hendelser) involvere brukerne og gi dem innflytelse være samordnet og preget av kontinuitet utnytte ressursene på en god måte være tilgjengelige og rettferdig fordelt 5. Ansvarsforhold når en pasient/bruker mottar samtidige tjenester fra kommunen og helseforetak Alle tilbud fra både kommunen og spesialisthelsetjenesten er en del av forløpet, også rehabilitering, ambulante tjenester og Lærings- og Mestringssenter (LMS). En person kan motta samtidige tjenester fra kommunen og helseforetak. Ansvars- og oppgavefordeling skal ivaretas gjennom helhetlige pasientforløp. 1) Partene fordeler oppgaver i et forløp ut fra pasientens behov, jf. overordnet samarbeidsavtale pkt 3. 2) Ingen av partene kan alene definere hva som er kommunens eller helseforetakets ansvar, jf. tjenesteavtale 1. 3) Partene kan ikke endre egen praksis som får konsekvenser for ansvars- og oppgavefordeling mellom partene uten at partene er kommet til enighet, jf. tjenesteavtale 1. 4) For pasienter/brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester skal kommunen og/eller RMN tilby individuell plan (IP), jf. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Ansvaret for IP er forankret i kommunen såfremt det kommunale tjenesteapparatet er involvert. I de tilfellene hvor det kun er tjenesteapparatet i spesialisthelsetjenesten som skal være involvert, ligger ansvaret for IP hos spesialisthelsetjenesten. 5) Partene skal medvirke til samarbeid mellom det aktuelle helseforetaket, kommunen og RMN om pasienter/brukere med sammensatt problematikk i forhold til rus, psykiatri og/eller somatikk. 6) Partene skal arbeide for å unngå ventetid internt og i overgangen mellom partene. 7) Partene er enige om å utrede behovet for felles retningslinjer for Tilbakehold i institusjon uten eget samtykke. 6. Informasjonsutveksling og dialog vedrørende pasienter/brukere med behov for koordinerte tjenester som strekker seg ut over avtalte praktiske retningslinjer for samhandling vedrørende innleggelse og utskrivning jf. tjenesteavtale 3 og 5 2 Side 109

110 Ved informasjonsutveksling gjelder følgende: Det skal sikres at informasjonsutveksling og samhandling avklares med samtykkekompetent pasient/bruker. Partene må ha rutiner som sikrer at nærmeste pårørende får informasjon etter pasient- og brukerrettighetsloven 3-3, herunder barn som pårørende jf. helsepersonelloven 10, og at informasjon blir innhentet fra nærmeste pårørende, jf pasient- og brukerrettighetsloven 4-6, 4-9 annet ledd og 4a-5. a) Partene skal arbeide systematisk med erfaringer knyttet til reinnleggelser herunder dele informasjon og drøfte løsninger for å forebygge reinnleggelser. b) Epikrise med nødvendig informasjon, herunder medikamentopplysninger, skal følge pasienten ved utskrivning fra RMN, jf. tjenesteavtale 3 og 5. Epikrisen skal inneholde anbefalinger om videre oppfølging. c) Videre koordinert forløp ved utskrivelse fra RMN sikres i samarbeid med kommunen. Dette gjelder uavhengig av om pasient/bruker har IP. 7. Rutiner for å ivareta mindreårige barn som pårørende Jf. helsepersonelloven 10 har både koordinator/barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten og kommunen ansvar for å avklare om det er barn som pårørende, og om barnets situasjon er vurdert og ivaretatt. Hvis det er tvil om barnet ivaretas forsvarlig skal det sendes bekymringsmelding til barnevernet. 8. Samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten på individnivå Samarbeid på individnivå skjer mellom koordinator ved RMN sine klinikker og koordinator eller koordinerende enhet i kommunen. RMN ved klinikk varsler koordinerende enhet i kommunen om at pasienten vil ha behov for koordinerte tjenester så snart dette blir klart i behandlingsforløpet, og initierer samarbeid. Det skal tilstrebes at RMN og kommunen koordinerer sine tjenester internt, og at pasienten har et kontaktpunkt i henholdsvis kommunen og RMN. Pasientens koordinator i RMN og koordinator i kommunen har ansvar for at tjenestene er koordinert i henholdsvis RMN og kommunen, og å samarbeide slik at tjenestene er koordinert mellom nivåene. 9. Samarbeid mellom koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i henholdsvis kommunen og helseforetak For å sikre et godt samarbeid på systemnivå er partene enige om at kommunen og helseforetak skal ha oppdaterte og lett tilgjengelige nettsider for koordinering, habilitering og rehabiliteringsområdet. 3 Side 110

111 10. Ambulant virksomhet knyttet til pasient/bruker med langvarig behov for spesialisert rusbehandling Partene er enige om følgende definisjon av ambulant virksomhet: Ambulante tjenester er her definert som tverrfaglig behandling på spesialisert nivå gitt av et team i eller nær hjemmet, uten at pasienten innlegges i sykehus.* Tjenestene kan være gitt fra sykehuset, fra kommunen eller i samarbeid (Rapport fra Kunnskapssenteret). Partene er enige om at en må beskrive dagens situasjon og vurdere hvordan disse tjenestene skal utvikles framover. Arbeidet forankres i ASU. Det opprettes et faglig samarbeidsutvalg, jf. overordnet samarbeidsavtale pkt 6.2 som identifiserer områder hvor det er hensiktsmessig at helseforetaket jobber utadrettet (tilbyr tjenester der pasienten bor) og i samtidige tiltak med kommunene. Kommunen og RMN har intensjon om å etablere ambulerende virksomhet som ivaretar pasient/brukers behov. Partene ønsker å samarbeide om å utvikle pasientforløp gjennom prosjekt/metodeutvikling for Ø-hjelpstilbudet innen rusfeltet. Ø-hjelpstilbudet innen spesialisthelsetjenesten er nærmere beskrevet i tjenesteavtalene 1 og 4. *) Med sykehus menes her klinikker innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige (TSB) 11. Lærings- og mestringstilbud Partene skal samarbeide om lærings- og mestringstilbud der dette er hensiktsmessig. Det etableres og videreutvikles møteplasser for samhandling, kompetanseutvikling og brukerrepresentasjon i utvikling av lærings- og mestringstilbud. Pårørende som ressurs Mennesker med rusrelaterte plager er en stor og voksende gruppe som må prioriteres når det gjelder lærings- og mestringstilbud, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. RMN har etablert et eget Lærings- og mestringssenter for pårørende (LMS). LMS er opptatt av at pårørende til mennesker med rusrelaterte plager blir synliggjort og prioritert. Informasjon til pårørende, involvering i pasientforløp og lærings- og mestringstilbud for både pasient og for eget behandlingsbehov er viktig. Involvering av familie og pårørende bidrar i stor grad til at pasientene kan få bedre effekt av et behandlingsforløp. Partene er enige om at gjennom faglig samarbeidsutvalg utarbeides rutiner og prosedyrer som bidrar til å videreutvikle pårørendearbeidet, slik at pårørende blir involvert på et tidlig tidspunkt og i ulike faser av et behandlingsforløp. Dette forankres i ASU. 4 Side 111

112 12. Avvik Innen skal det inngås egen tjenesteavtale vedrørende håndtering av avvik. Frem til ny avtale foreligger, skal avvik meldes til ASU for videre håndtering jf. overordnet samarbeidsavtale pkt Andre bestemmelser Punktene 10 Håndtering av uenighet - tvisteløsning, 11 Mislighold, 12 Varighet, revisjon og oppsigelse og 13 Innsending av avtaler til Helsedirektoratet i Samarbeidsavtalen mellom kommunen og RMN gjelder for denne tjenesteavtalen. Dato, Dato, Vestnes kommune Rusbehandling Midt-Norge HF 5 Side 112

113 Logo kommune Tjenesteavtale 4 Samarbeid om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp tilbud Kommunen skal utvikle et kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp innen , da dette blir en lovpålagt oppgave. Helsedirektoratet har utarbeidet en rapport/veileder utgitt 02/2012, som beskriver hvordan søknad om øyeblikkelig hjelp døgntilbud skal utformes, Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Dette vedlegget (tjenesteavtale 4) gjelder: 1. Etablering av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen. Kommunen må inngå egen avtale om dette innen , enten alene eller i samarbeid med andre kommuner 2. Samarbeid mellom partene om øyeblikkelig hjelp 1. Parter Tjenesteavtalen er inngått mellom Vestnes kommune og Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). Heretter benevnt kommunen og RMN, i felleskap nevnt som partene. 2. Formål Dette vedlegget (tjenesteavtale 4) skal bidra til at kommunene i Møre og Romsdal etablerer et tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp innen 2016, samt sikre samarbeid mellom kommunene og RMN om øyeblikkelig hjelp. Tilbudet som etableres i kommunene skal være like godt eller bedre enn tilsvarende tilbud i spesialisthelsetjenesten. Det nye tilbudet skal bidra til å redusere antall øyeblikkelig hjelp innleggelser i spesialisthelsetjenesten og gi pasienten/brukeren et godt faglig tilbud i nær tilknytning til kommunal helsetjeneste. Partene skal samarbeide slik at pasientene/brukerne får en fullverdig tjeneste. Vedlegget (tjenesteavtale 4) skal sikre at det kommunale døgnoppholdstilbudet ved øyeblikkelig hjelp blir koordinert med tjenester og tiltak i den akuttmedisinske kjeden. Krav til forsvarlighet innebærer at sykehuset ikke kan redusere sitt tilbud før tilsvarende tilbud i kommunene er etablert. Side 113 1

114 Logo kommune 3. Virkeområde Dette vedlegget (tjenesteavtale 4) omfatter partenes ansvar og oppgaver for å etablere kommunale døgnopphold for øyeblikkelig hjelp og samarbeid om øyeblikkelig-hjelp tjenester. I Helsedirektoratets veileder om kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold er øyeblikkelig hjelp definert slik: Som et alminnelig utgangspunkt omfatter øyeblikkelig hjelp situasjoner der det oppstår akutt behov for undersøkelse og behandling blant annet for å gjenopprette eller vedlikeholde vitale funksjoner, for å forhindre eller begrense alvorlig funksjonsnedsettelse som følge av skade eller sykdom, eller for å gi adekvat smertebehandling ved smerter av kortvarig art. Kommunenes plikt til å tilby døgnopphold for øyeblikkelig hjelp skal kun gjelde de pasient- og brukergruppene som kommunen selv har mulighet til å utrede, behandle og/eller yte omsorg til. Pasientene/brukerne skal henvises til spesialisthelsetjenesten om de ikke kan behandles forsvarlig på kommunalt nivå. Partene skal sikre at det kommunale døgnoppholdstilbudet ved øyeblikkelig hjelp blir koordinert med tjenester og tiltak i den akuttmedisinske kjeden. 4. Lovgrunnlag Helse- og omsorgstjenesteloven Spesialisthelsetjenesteloven Pasient- og brukerrettighetsloven Psykisk helsevernloven Helsepersonelloven 5. Sentrale plikter, oppgaver og ansvar Partene er enige om at samarbeid om øyeblikkelig hjelp døgntilbud best kan gjøres gjennom de individuelle avtalene den enkelte kommune skal inngå med helseforetaket. Ved individuelle avtaleinngåelser skal partene sikre enighet om gode og hensiktsmessige løsninger til det beste for pasienten/brukeren Side 114 2

115 Logo kommune 5.1 Rusbehandling Midt-Norge HF 1. Yte øyeblikkelig helsehjelp for rusmiddelavhengige 2. Øyeblikkelig hjelp for pasienter med ruslidelser hvor det dominerende i tilstandbildet tilsier behov for somatisk eller psykiatrisk helsehjelp, ivaretas etter inngåtte tjenesteavtaler med aktuelle HF i regionen 3. Øyeblikkelig hjelp for pasienter som trenger akutt rusbehandling, ivaretas av utpekte institusjoner/avdelinger i regionen. 4. Rusbehandling Midt-Norge HF har etablert rusakuttplasser som ivaretar ø- hjelps funksjonen der rusmiddelbruk er det dominerende i det akutte tilstandsbildet 5. Henvisere til Rusbehandling Midt-Norge HF v/ Rusakutt er instanser som har henvisningsrett til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet 6. Veiledning overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten 7. Bistå kommunen i utformingen av endelig avtale om øyeblikkelig hjelp 8. Bistå kommunen i utvikling av døgntilbud for øyeblikkelig hjelp 9. Innfri de krav som avtales mht kompetanseoverføring, hospitering og daglig drift 5.2 Kommunen 1. Inngå endelig avtale om døgntilbud for øyeblikkelig hjelp, utrede og avklare om det skal etableres eget ø-hjelpstilbud for rusmiddelavhengige innen Sende eventuell søknad til Helsedirektoratet om tilskudd for øyeblikkelig hjelp døgntilbud etablert før Yte øyeblikkelig helsehjelp i form av kommunal eller interkommunal legevakt / fastlege 6. Avvik Tjenesteavtale 12 Avvik gjelder. 7. Andre bestemmelser Punktene 10 Håndtering av uenighet - tvisteløsning, 11 Mislighold, 12 Varighet, revisjon og oppsigelse og 13 Innsending av avtaler til Helsedirektoratet i Samarbeidsavtalen mellom kommunen og RMN gjelder for denne tjenesteavtalen. Dato, Dato, Vestnes Kommune Rusbehandling Midt-Norge HF 3 Side 115

116 Tjenesteavtale 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering 1. Parter Avtalen er inngått mellom Vestnes kommune og Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). Heretter benevnt kommunen og RMN, i fellesskap nevnt som partene. 2. Formål Denne tjenesteavtalen har som formål å bidra til gode helsetjenester i et helhetlig pasientforløp gjennom gjensidig kompetanseutvikling og kunnskapsoverføring mellom RMN og kommunene i Midt-Norge. 3. Virkeområde Gjensidig kunnskapsoverføring, dialog og informasjonsutveksling er sentrale samhandlingselementer og helt avgjørende for å sikre gode tjenester og pasientforløp. Spesialisthelsetjenesten har også en lovpålagt veiledningsplikt overfor kommunene, jf 6-3 i spesialisthelsetjenesteloven. Denne tjenesteavtalen skal regulere samhandlingen mellom partene vedrørende kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, faglig nettverk, felles møteplasser og hospitering. 4. Lovgrunnlag Helse- og omsorgstjenesteloven Spesialisthelsetjenesteloven Pasient- og brukerrettighetsloven Helsepersonelloven Psykisk helsevernloven 5. Sentrale plikter, oppgaver og ansvar Felles Helseforetaket og kommunen skal sørge for at faglig og organisatorisk kunnskap, herunder brukerkompetanse, formidles og implementeres i egen organisasjon. Side 116 1

117 Begge parter skal informere koordinerende enhet om felles møteplasser og faglige nettverk. Rusbehandling Midt-Norge HF Spesialisthelsetjenesten har veiledningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten og pasient/pårørende. Plikten er både generell og klinisk rettet mot enkeltpasientforløp, jf. 6-3 i spesialisthelsetjenesteloven. Form og innhold på veiledningen avtales mellom partene. 1. Gi opplæring og veiledning til pasienter/brukere og pårørende som er knyttet til spesialiserte pasientforløp (lærings- og mestringsansvar) 2. Legge til rette for gjensidig hospitering 3. Medvirke til undervisning og opplæring av helse- og omsorgspersonell 4. Ha tilgjengelige praksisplasser 5. Opprette og delta i faglige nettverk 6. Koordinerende enhet holder oversikt over og informerer om felles møteplasser og faglige nettverk mellom kommunene og helseforetaket 7. Samarbeide med kommunen om nødvendig kunnskapsoverføring som sikrer helhetlige pasient/brukerforløp 8. Skal sørge for at egne ansatte får nødvendig videre- og etterutdanning Kommunen 1. Gi opplæring og veiledning til pasienter/brukere og pårørende (lærings- og mestringsansvar) 2. Legge til rette for gjensidig hospitering 3. Medvirke til undervisning og opplæring av helse- og omsorgspersonell 4. Ha tilgjengelige praksisplasser 5. Opprette og delta i faglige nettverk 6. Koordinerende enhet holder oversikt over og informerer om felles møteplasser og faglige nettverk mellom kommunene og helseforetaket 7. Samarbeide med spesialisthelsetjenesten om nødvendig kunnskapsoverføring som sikrer helhetlige pasient/brukerforløp 8. Sørge for at egne ansatte får nødvendig videre- og etterutdanning 6. Avvik Det skal inngås egen tjenesteavtale nr. 12 vedrørende håndtering av avvik innen Inntil tjenesteavtalen er på plass skal avvik meldes til ASU for videre håndtering. Side 117 2

118 7. Andre bestemmelser Avtalepunktene 10 Håndtering av uenighet tvisteløsning, 11 Mislighold, 12 Varighet, revisjon og oppsigelse og 13 Innsending av avtaler til Helsedirektoratet i overordnet samarbeidsavtale mellom kommunen og Rusbehandling Midt-Norge HF, gjelder for denne tjenesteavtalen. Dato, Dato, Vestnes kommune Rusbehandling Midt-Norge HF 3 Side 118

119 . kommune Tjenesteavtale 7 Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid 1. Parter Tjenesteavtalen er inngått mellom Vestnes kommune og Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). Heretter benevnt kommunen og RMN, i felleskap nevnt som partene. 2. Formål Forskning og bruk av forskningsresultater er et viktig virkemiddel for å sikre kvalitet og kostnadseffektivitet på tjenestetilbud. For å styrke forskningens relevans og kvalitet samt bidra til implementering av ny kunnskap, vil det være viktig med økt medvirkning fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Partene skal utvikle felles tiltak for å styrke kunnskap, kompetanseoppbygging, forskning og innovasjon, som understøtter samhandlingsreformens intensjoner. 3. Virkeområde I spesialisthelsetjenesten er forskning og utdanning en sentral oppgave. Kommunene har ansvar for å medvirke til og tilrettelegge for forskning. Dette vedlegget regulerer samarbeid mellom kommunene og Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN) rundt forskningsprosjekter, utdanning, praksis og læretid. Samarbeid mellom arbeidslivet og utdannings- og forskningsinstitusjoner er viktig for å oppnå mange av målene med Samhandlingsreformen. En avtale mellom kommunen og helseforetaket kan ikke binde opp aktivitet eller virksomheten ved utdannings- og forskningsinstitusjonene, men det bør inngås særlige avtaler med disse. 4. Lovgrunnlag Helse- og omsorgstjenesteloven Spesialisthelsetjenesteloven Folkehelseloven Helseforetaksloven 1 Side 119

120 . kommune 5. Samarbeid om forskning og utvikling 5.1 Felles ansvar 1. Samarbeide om forsknings- og utviklingstiltak (FOU-tiltak) 2. Gjensidig informasjon om FOU-prosjekt 3. Systematisk evaluering av FOU-prosjekt 4. Formidle og implementere forskningsresultat og ny kunnskap 5.2 Rusbehandling Midt-Norge HF 1. Legge til rette for forskning og forskningsnettverk 2. Ta initiativ til å inkludere kommunene i aktuelle forskningsprosjekter 5.3 Kommunen 1. Delta i forskningsnettverk 2. Bistå i aktuelle forskningsprosjekt 6. Samarbeid om utdanning, internopplæring, praksis og læretid Utdanningsbehovet i kommunene og spesialisthelsetjenesten må sees i sammenheng. Det tas initiativ til å etablere et samarbeidsorgan mellom kommunene, RMN, det lokale helseforetaket, fylkeskommunen og universitet/høgskolene i Møre og Romsdal. Partene skal gjennom samarbeidsorganet samordne forespørsler til utdanningsinstitusjonene om aktuelle etter- og videreutdanninger. Det må tas initiativ til at behov for samhandling vektlegges i utdanningene. Partene skal samarbeide om utdanningstilbud og felles etterutdanning, internopplæring, praksisplasser, tilbud til lærlinger, kurs og seminar i relevante forskningsemner. 7. Avvik Tjenesteavtale 12 Avvik gjelder. 2 Side 120

121 . kommune 8. Andre bestemmelser Punktene 10 Håndtering av uenighet - tvisteløsning, 11 Mislighold, 12 Varighet, revisjon og oppsigelse og 13 Innsending av avtaler til Helsedirektoratet i Samarbeidsavtalen mellom kommunen og RMN gjelder for denne tjenesteavtalen. Dato, Dato, Vestnes Kommune Rusbehandling Midt-Norge HF 3 Side 121

122 . kommune Tjenesteavtale 8 Samarbeid om svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorg 1. Parter Tjenesteavtalen er inngått mellom Vestnes kommune og Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). Heretter benevnt kommunen og RMN, i felleskap nevnt som partene. 2. Formål Sikre forsvarlige, likeverdige og helhetlige tjenester uavhengig av bosted, og ordninger tilpasset hver kommunes behov. Fordele oppgaver og ansvar mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Vedlegget omfatter også behov og tiltak for systematisk forebyggende helsearbeid i forbindelse med seksualitet og uønskede svangerskap. Forebyggende helsearbeid i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel er særlig viktig å vektlegge i forhold til rustilstander/diagnoser. Tjenesten skal arbeide for å redusere helserisiko knyttet til disse områdene. Mål og tiltak basert på de nasjonale retningslinjene er beskrevet i Helhetlig plan for svangerskap, fødsel og barsel i Midt-Norge, vedtatt HMN RHF november Virkeområde Det vises til tjenesteavtale 8 for de øvrige helseforetakene (Helse Nord-Trøndelag HF, St. Olavs Hospital HF, og Helse Møre og Romsdal HF) med kommunene i midt-norge. RMN har ingen primærfunksjon når det gjelder svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Tjenestene i kommunene blir utøvd i tverrfaglig samarbeid mellom jordmor, helsesøster, lege og andre aktuelle faggrupper, og skal bidra til å arbeide for å redusere helserisiko. 4. Lovgrunnlag Helse- og omsorgstjenesteloven Spesialisthelsetjenesteloven 1 Side 122

123 . kommune Pasient- og brukerrettighetsloven Helsepersonelloven Barneloven Barnevernloven 5. Sentrale plikter, oppgaver og ansvar 5.1.Felles Begge parter skal videreutvikle samarbeidet med basis i Helhetlig plan for svangerskap-, fødsels- og barselomsorg med særlig vekt på følgende områder: 1. Systematisk oppfølging av gravide med etablert rusmiddelavhengighet eventuelt risiko for utvikling av rusmiddelavhengighet 2. Tverretatlig/tverrfaglig samarbeid om å gi en behovsbasert og helhetlig oppfølging 3. Vurdere behovet for å utvikle felles prosedyrer med tydelig ansvarsfordeling 4. Legge til rette for gjensidig hospitering 5.2.Rusbehandling Midt-Norge HF 1. Bidra til kompetanseutvikling for kommunalt helsepersonell 2. Sørge for nødvendig opplæring av eget personell 5.3.Kommunen 1. Gode rutiner for samarbeid på tvers av faggrupper i kommunen som gir kvinne/familie behovsbasert, helhetlig oppfølging i kommunen 2. Sørge for nødvendig opplæring av eget personell 6. Klinisk samarbeidsutvalg Partene skal avklare RMN sin deltagelse/rolle i klinisk samarbeidsutvalg mellom Helse Møre og Romsdal HF (HMR) og kommunene i Møre og Romsdal, jf tjenesteavtale 8 mellom HMR og kommunene i Møre og Romsdal. 7. Avvik Tjenesteavtale 12 Avvik gjelder. 2 Side 123

124 . kommune 8. Andre bestemmelser Punktene 10 Håndtering av uenighet - tvisteløsning, 11 Mislighold, 12 Varighet, revisjon og oppsigelse og 13 Innsending av avtaler til Helsedirektoratet i Samarbeidsavtalen mellom kommunen og RMN gjelder for denne tjenesteavtalen. Dato, Dato, Vestnes Kommune Rusbehandling Midt-Norge HF 3 Side 124

125 . kommune Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig tilgang til pasientinformasjon kan blant annet sikres ved å ta i bruk standardiserte elektroniske meldinger mellom partene. Kommunene og Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN) skal legge til rette for og følge opp at informasjonsutveksling foregår elektronisk over Norsk Helsenett. Informasjonsutvekslingen skal inkludere alle som arbeider med samhandlingen mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten; herunder fastlege, fysioterapi, pleie- og omsorgstjenester, habilitering og rehabilitering, helsestasjon, skolehelsetjeneste, jordmortjeneste, private spesialister og apotek. All samhandling skal være med utgangspunkt i de kvalitets- og sikkerhetskrav som er myndighetsdefinerte. Det er utarbeidet veiledende retningslinjer og meldingsstandard på flere samhandlingsområder/ kommunikasjons standarder. Helsedirektoratets retningslinjer anbefales lagt til grunn for lokale samhandlingsrutiner. Denne avtale omtaler: 1) Forventning til elektronisk kommunikasjon og interaktive løsninger, inkludert bruk av konferanser og samordnet kommunikasjon med tale, bilde og tekst som del av felles samhandling 2) Organisatorisk tilrettelegging og kompetanseutvikling. 3) Mulighet for bruk av interaktive løsninger for veiledning og konsultasjoner mellom aktuelle fagmiljø 4) Fremdriften for å legge til rette for elektronisk informasjonsutveksling basert på standarder og bruk av Norsk Helsenett 5) Melding og håndtering av avvik 6) Krav til responstid for feilretting 7) Rutiner for drift, overvåking, oppgradering av felles plattform for elektronisk samhandling 1. Parter Tjenesteavtalen er inngått mellom Vestnes kommune og Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). Heretter benevnt kommunen og RMN, i felleskap nevnt som partene. Side 125 1

126 . kommune 2. Formål Økt bruk av IKT/eHelse er et hjelpemiddel for å nå helsepolitiske mål og for å yte gode tjenester i hele pasientforløpet. Målsettingen er at elektronisk kommunikasjon over Norsk helsenett skal være den ordinære måten å kommunisere på mellom tjenesteytere og mellom tjenesteytere og pasient. Tiltakene antas å ha følgende effekter; 1) Økt kvalitet i utført arbeid 2) Bedre sikkerhet på forsendelse/ oppbevaring av pasientdata 3) Forenkling og effektivisering av arbeidsprosesser 4) Funksjonalitet basert på brukernes behov 5) Kompetansebygging og utveksling av kompetanse 6) Mer utveksling av informasjon mellom organisasjoner 7) Forenklede arbeidsprosesser i samhandlingen 3. Virkeområde IKT-samarbeidet i samhandlingen mellom kommunen og RMN vil påvirke arenaene for organisatorisk, teknisk og kunnskapsmessig deling. Det er viktig at partene i gjensidighet og forståelse utvikler kulturelle og faglige ferdigheter i samspillet og i den elektroniske utbredelsen. Partene beslutter selv hvordan de internt organiserer tjenestene. Samtidig vil felles plattformer for samhandling påvirke rutiner og prosedyrer hos partene noe som må vektlegges i utbredelse av aktivitetene. IKT-samarbeidet mellom partene vil bli påvirket av at Helse og omsorgsdepartementet i 2012 legger frem egen Stortingsmelding om Helse- og omsorgstjenestene i en digital hverdag. Meldingen legges frem i månedsskiftet november/ desember 2012 og skal behandles av Stortinget våren Innholdet forventes å få direkte konsekvenser for innholdet i dette vedlegget med deltakelse i Norsk helsenett/ utvikling av standarder i programvare/ teknologisk plattform for samhandling/ anvendelse av elektroniske løsninger/ personvern/ nasjonal strategisk styring og nasjonale fellesløsninger. Departementet påpeker i Prop.91 L (lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.) i kapittel 26 Understøtting av elektronisk samhandling at det vil være hensiktsmessig og nødvendig å ta i bruk pålegg i lov og forskrift som virkemiddel for å kunne oppnå effektiv elektronisk samhandling innen rimelig tid. ( kap side 400) Side 126 2

127 . kommune Det antas at planlagte St.melding vil avklare tidspunkt for pliktig deltakelse i en elektronisk plattform mellom aktørene i sektoren. I forhold til dette vedlegget bør derfor revisjon skje etter planlagt vedtak våren Lovgrunnlag Spesialisthelsetjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven Helsepersonelloven Pasient- og brukerrettighetsloven Personopplysningsloven Helseregisterloven 5. Sentrale plikter, oppgaver og ansvar RMN og kommunen skal i fellesskap arbeide for at det organisatorisk og ressursmessig legges til rette for elektronisk samhandling mellom partene. Partene skal ha som mål å etablere en felles plattform for bruk av fagsystemer, henvisninger/ rekvisisjoner og utveksling av meldinger mellom partene etter at stortingsmelding med elektronisk samhandling blir vedtatt av stortinget. Helsedirektoratets Norm for informasjonssikkerhet regulerer den enkelte parts forberedelser til elektronisk samarbeid, og hvilke kvalitetskrav som skal imøtekommes slik at informasjonssikkerheten er ivaretatt. Internkontrollforskriften angir ansvaret for oppfølging av kravene i egen organisasjon. 6. Anbefalt forløp for etablering av elektronisk samhandling Partene vil anbefale at standardiserte løp for etablering av elektronisk samhandling anvendes. Dette skal detaljeres i henhold til Norm for informasjonssikkerhet og kan kort beskrives slik; 1) Planlegging a) Lage avtale mellom partene b) Kartlegge behov/ kompetanse/ interessenter c) Risikovurdering ved innføring/ drift d) Aktivitets-/milepæls-/ ressursplan 2) Introduksjon a) Kartlegge tekniske forutsetninger b) Bestille tilgang helsenett/ sertifikater og identiteter NHN Side 127 3

128 . kommune c) Innhente/ installere og teste programvare d) Etablere nettverk for ressursgruppe 3) Organisatorisk forberedelser a) Definere nettverk/ arbeidsgrupper b) Beskrive prosedyrer/ rutiner og nye roller c) Definere kontaktpersoner/ help-desk d) Intern opplæring for ressurs-/ kontaktpersoner 4) Gjennomføring a) Hovedplan for gjennomføring utarbeides b) Installasjon og kontroll c) Internopplæring systemdrift inkl plan for nye rutiner d) Kvalitetskontroll på plan 5) Pilotering og drift av elektronisk plattform a) Pilotering av valgte områder for samhandling b) Bredding/ utrulling til alle enheter c) Drifte kvalitetsoppfølging/ meldingsovervåking d) Avvikssystem etableres e) Systematisk oppfølging av resultater / korrektive tiltak Ingen av kommunene har sammenfallende struktur og modenhet ift. elektronisk samhandling det forutsettes derfor at dette detaljeres i en arbeidsplan mellom kommunen og foretaket med basis i ovenstående anbefaling. 7. Oppgaver og ansvar 7.1. Felles ansvar for kommunen og Rusbehandling Midt-Norge HF Det må i forbindelse med utbredelse av elektronisk samhandling mellom partene avtales egne rutiner/ prosedyrer for; 1) Akseptert responstid på meldinger og feilretting 2) Felles kontaktpunkt for avvikshåndtering/ brudd i kommunikasjon 3) Driftsavtaler - gjensidige krav hos partene/ felles avtaleverk 4) Endringer i driften skal planlegges og bekjentgjøres 5) Felles opplæringsprogram ved felles funksjonalitet 6) Felles plattform for interaktiv samhandling klinisk (Mowi/ Lync el. a.) 7) Videreutvikle elektronisk velferdsteknologi mellom kommune og sykehus Kontaktpunkter/ superbrukere - enheter med elektronisk samhandling Side 128 4

129 . kommune 7.2. Rusbehandling Midt-Norge HF Helseforetaket skal forberede og utvikle sine fagsystemer slik at alle meldinger er tilrettelagt for elektronisk samhandlingen med kommunen, herunder; 1) emeldinger 2) Epikriser/ brev og notat 3) Henvisninger 4) Rekvisisjoner 5) Laboratoriesvar 6) Generelle meldinger med forespørsel Dessuten skal foretaket ha nødvendig kvalitets- og sikkerhetsrutiner knyttet til; 7) Tjenestelig adressering av meldinger 8) Kommunikasjon mellom partene gjennom Norsk helsenett 9) Verifikasjon og godkjenningsrutiner i meldingstjener 10)Overvåking av meldingstrafikk med definert oppfølgingsansvar 11)Avvikssystem for oppfølging av ikke ønskede hendelser 7.3. Kommunen Kommunen skal forberede og utvikle sine fagsystemer slik at alle meldinger er tilrettelagt for elektronisk samhandlingen med foretaket, herunder; 1) emeldinger 2) Innleggelseshenvisninger/ faglige sammendrag og funksjonsopplysninger 3) Rekvisisjoner 4) Generelle meldinger med forespørsel Kommunen skal ha nødvendige kvalitets- og sikkerhetsrutiner knyttet til; 5) Tjenestelig adressering av meldinger 6) Kommunikasjon mellom partene gjennom Norsk helsenett 7) Verifikasjon og godkjenningsrutiner i meldingstjener (server) 8) Overvåking av meldingstrafikk med definert oppfølgingsansvar 9) Avvikssystem for oppfølging av ikke ønsket hendelser 7.4. Etablering av IKT arbeidsutvalg Partene er enige om at Overordnet samhandlingsutvalg skal opprette et partsammensatt IKT - arbeidsutvalg. IKT - arbeidsutvalget har som oppgave å følge opp den praktiske gjennomføringen av samarbeidet definert i denne avtalen. Videre mandat skal utformes av Overordnet samhandlingsutvalg. Side 129 5

130 . kommune 8. Revisjon av vedlegg Partene forplikter seg til å revidere vedlegget når det skjer endringer i lover, forskrifter og retningslinjer, herunder nasjonal utvikling av forskrift for elektronisk samhandling i helsesektoren i løpet av 2012/ Avvik Tjenesteavtale 12 Avvik gjelder. 10. Andre bestemmelser Punktene 10 Håndtering av uenighet - tvisteløsning, 11 Mislighold, 12 Varighet, revisjon og oppsigelse og 13 Innsending av avtaler til Helsedirektoratet i Samarbeidsavtalen mellom kommunen og RMN gjelder for denne tjenesteavtalen. Dato, Dato, Vestnes Kommune Rusbehandling Midt-Norge HF 6 Side 130

131 . kommune Tjenesteavtale 10 Samarbeid om forebygging 1. Parter Tjenesteavtalen er inngått mellom Vestnes kommune og Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). Heretter benevnt kommunen og RMN, i felleskap nevnt som partene. 2. Formål Fremme helse og forebygge sykdom/rusavhengighet i befolkningen gjennom samarbeid om forebyggende tiltak. Ha oversikt over befolkningens rusbruk, helsetilstand og påvirkningsfaktorer. 3. Virkeområde Kommunen har hovedansvaret for folkehelsearbeidet og primærforebyggende arbeid. Dette vedlegget (tjenesteavtale 10) regulerer samarbeidet mellom kommunen og RMN når det gjelder forebyggende helsearbeid. 4. Definisjoner I Prop. 91L/2011 er det skilt mellom tre nivåer av forebygging: 1. Primærforebyggende arbeid innebærer å styrke helsen og hindre at sykdom, skade eller lyte oppstår. Eksempler er levekårsarbeid, strukturell tilrettelegging for sunne levevaner, undervisning og annen helseopplysning, vaksinasjon og ulykkesforebygging. 2. Sekundærforebyggende arbeid har som mål å avdekke sykdom eller sykdomsrisiko før det kommer symptomer på sykdom, samt å redusere følgene av sykdom som er blitt diagnostisert. Sekundærforebyggende arbeid er ikke alltid lett å skille fra behandlingsvirksomhet. Det som kalles tidlig intervensjon vil være sekundærforebyggende tiltak. Andre eksempler på sekundærforebyggende arbeid er veiledning om kosthold, fysisk aktivitet og røykeslutt til personer med økt sykdomsrisiko eller etablert sykdom knyttet til levevaner, samt veiledning og oppfølging av personer med risikofylt alkoholbruk. Medikamentell behandling for å senke kolesterol eller blodtrykk er også sekundærforebygging. 3. Tertiærforebyggende arbeid tar sikte på å hindre at konsekvensene av sykdom og funksjonshemninger medfører ytterligere plager for dem det gjelder. Grensene 1 Side 131

132 . kommune opp mot rehabilitering og pleietiltak, samt lærings- og mestringstilbud er i praksis ofte uklare. Eksempler på tertiærforebyggende tiltak er fysioterapi etter benbrudd og sosiale støttetiltak ved psykisk sykdom. 5. Lovgrunnlag Folkehelseloven Spesialisthelsetjenesteloven Helse- og omsorgstjenesteloven Smittevernloven 6. Oppgaver og ansvar 6.1. Felles ansvar Samarbeide om forebygging av rusmiddelavhengighet/ problemer. Videreutvikle lærings- og mestringstiltak med sikte på å føre tiltakene nærmere kommunen. Samarbeid om tiltak for tidlig intervensjon for å forebygge psykiske lidelser hos barn og unge Rusbehandling Midt-Norge HF 1. Bidra med nødvendig data for overvåking av helsetilstand/rusbruk i kommunen 2. Identifisere behov for sekundær- eller tertiærforebygging hos pasient/bruker og/eller pårørende, starte nødvendige tiltak og gi råd til kommunen/fastlegen om videre individuelle tiltak 3. Gi opplæring, råd og veiledning i forhold til pasienter/brukere med behov for sekundær- eller tertiærprofylakse 4. Gi smittevernveiledning til enkeltpasienter/-brukere og pårørende 5. Gi råd og veiledning til kommunalt helsepersonell i samband med forebyggende tiltak 6. Bistå kommunen i utvikling av lærings- og mestringstjenester 6.3. Kommunen 1. Ha oversikt over helsetilstanden og identifisere faktorer som påvirker helsa. 2. Tverrfaglig samarbeid mellom alle kommunale sektorer for å fremme helse og forebygge skade og sykdom. 3. Initiere sekundærprofylaktiske og tertiærprofylaktiske tiltak overfor pasienter/brukere som trenger dette. 4. Vurdere etablering av Frisklivssentraler 2 Side 132

133 . kommune 5. Ha smittevernlege og utarbeide smittevernplan. Informere helseforetaket om denne og sørge for at helseforetaket har nødvendig kontaktinformasjon 6. Ha infeksjonskontrollprogram ved kommunale institusjoner. 7. Avvik Tjenesteavtale 12 Avvik gjelder. 8. Andre bestemmelser Punktene 10 Håndtering av uenighet - tvisteløsning, 11 Mislighold, 12 Varighet, revisjon og oppsigelse og 13 Innsending av avtaler til Helsedirektoratet i Samarbeidsavtalen mellom kommunen og RMN gjelder for denne tjenesteavtalen. Dato, Dato, Vestnes Kommune Rusbehandling Midt-Norge HF 3 Side 133

134 Tjenesteavtale 12 Håndtering av avvik 1. Parter Avtalen er inngått mellom Vestnes kommune og Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). Heretter benevnt kommunen og RMN, i fellesskap nevnt som partene. 2. Formål Sikre at til enhver tid gjeldende avtaler overholdes. Avvik i denne sammenheng er brudd på avtaler. Partenes intensjon er å løse uenighet så nært pasient/bruker som mulig, på laveste mulig nivå. 3. Håndtering av avvik Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) innebærer at et avtalebrudd mellom partene ikke kan påvirke pasientenes lovbestemte rettigheter. Avvik, som ikke løses lokalt, oversendes Administrativt Samarbeidsutvalg (ASU) for videre behandling. Dersom et avvik ikke løses i ASU, overføres saken til Nasjonal Tvisteløsningsnemnd. 4. Utviklingsområder System for avvikshåndtering mellom partene utvikles. Partene har en intensjon om at det skal utvikles et felles elektronisk avvikssystem, primært på nasjonalt nivå Partene er pliktige til å sikre at ansatte er kjent med hvordan avvik meldes og håndteres. 5. Andre bestemmelser Avtalepunktene 10 Håndtering av uenighet tvisteløsning, 11 Mislighold, 12 Varighet, revisjon og oppsigelse og 13 Innsending av avtaler til Helsedirektoratet i overordnet samarbeidsavtale mellom kommunen og Rusbehandling Midt-Norge HF, gjelder for denne tjenesteavtalen. Dato, Vestnes kommune Rusbehandling Midt-Norge HF 1 Side 134

135 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: G10 Arkivsaksnr.: 2012/2163 Saksbehandlar: Odd Jarle Talberg Dato: Søknad om etablering av to helseløyper i Vestnes kommune Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2012 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling 1. Vestnes kommunestyre viser til invitasjon frå Møre og Romsdal fylkeskommune om etablering av helseløyper i kommunane og ber administrasjonssjefen, innan søknadsfristen , søkje om at delar av truvegen/turstien/friområdet Kråkvika Kråkneset blir kommunal helseløype i tråd med løypekrava. Herunder med eit tilstrekkeleg tal natursteinbenkar, ekstra tilrettelegging/skilting, Universell Utforming og lyssetting av dei første 700 m frå sentrum. 2. Vestnes kommunestyre vil etablere fleire helseløyper i kommunen, og i tillegg søkje om etableringstilskot til ei kulturbasert helseløype knytt til Kjelbotnbakkan og dei to Steinkvelvbruene i Skorgen. Ei lokal turvegløype som allereie er registrert på morotur,no og der begge bruene med relativt enkle tiltak m.a. kan få ein betre Universelt Utforma tilkomst. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Møre og Romsdal fylkeskommune lyser ut kr til etablering av Helseløyper i kommunane, med søknadsfrist 1. desember 2012 Administrasjonssjefen ber i saka om politisk støtte slik at kommunen kan søkje om at delar av truvegen/turstien/friområdet Kråkvika Kråkneset og delar av turvegen Kjelbotnbakkan/ Steinkvelvbruene i Skorgen kan bli omsøkt som lokale helseløyper. Vurdering: Formålet med helseløyper er å legge til rette for fysisk aktivitet for større grupper av menneske. (Sjå vedlegg 1) Side 135

136 For Vestnes kommune sin del, vil søknaden krevje framhaldande politisk og administrativ vilje til å sette av eigne, øyremerka midlar til friluftslivtiltak i kommunen, både i årsbudsjett og økonomiplan. Jamfør, tidligare ambisjonar og intensjonar nedfelte i vedlagte utkast til Forvaltningsplan for statleg sikra friluftslivområde i Vestnes kommune (Sjå vedlegg 2) Denne forvaltningsplanen ligg no til godkjenning hos Fylkesmannen og skal deretter sendast Direktoratet for Naturforvaltning som krev slike forvaltningsplanar for å kunne søkje om tilskotsmidlar i statleg sikra område. Friluftsrådet for Ålesund og Omland og Vestnes kommune samarbeider om forvaltninga av dei statleg sikra friluftsområda i vår kommune. Friluftsrådet har vedtekter, årsmøte og eit styre som legg sine årsplanar. Vestnes kommune må spele på lag med desse planane og kan i tillegg initiere eigne tiltak og planar der ein kan framskunde og/eller utvide Friluftsrådet sine planar. DEI UTLYSTE HELSELØYPEKRAVA KAN IMØTEKOMAST Som det går fram av invitasjonsbrevet er det klåre krav til ei slik helseløype i kommunen. Krav som må vere innfridd for ei helseløype: -ha gode høve for parkering med minimum ein HC-plass -ha god skilting i tråd med nasjonal mal (sjå ha ei bredde på minimum 150 cm med underlag godt eigna for rullestol og barnevogn. ha liten stigningsgrad (max 1:12) ha nummererte benkar som er lett å setje seg på og reise seg fra. Det bør ikkje vere meir enn ca 100 m mellom kvar benk. -vere i estetisk gode omgivnader som kan gi inspirasjon og oppieving. Gjerne i samband med grøntstrukturar, parkar eller utmark. -ledelinjer i form av kontrast mellom veg og omgivnader. -tilgjengeleg toalett. -løypa må vere registrert på nettsida morotur.no. ha belysning -vere brøyta og strødd om vinteren. Krav som bør vere innfridd: vere ei rundløype (0,5-2km) ha kollektivforbindelse vere i nærleiken av bustadområder helst ha stigningsgrad mindre enn 1:20 vere eit utgangspunkt for andre turalternativ med moglegheit for turer med ulike ferdighetsnivå slik at grupper med ulike behov kan nytte same oppmøtestad. ha element som gjer turopplevinga rikare ved å vise til kulturminne eller andre opplevingar langs løypa. Det kan søkjast om 50% finansiering inntil kr til utbetring av eksisterande eller etablering av nye turvegar. Ein kan søkje om tilskot til fleire løyper i same kommune. Tilskotet kan brukast som finansiering i ein eventuell spelemiddelsøknad. Lokalt næringsliv, lokale lag/organisasjonar og privatpersonar kan vere særdeles engasjert i denne typen arbeid og ofte bidra økonomisk eller på andre måtar. Krav til innhald i søknaden: -Kart som viser kor løypa går. Beskrivelse av kva av dei ovanfor nevnte krava som er innfridd/ikkje innfridd i den aktuelle løypa. Eventuell status for eksisterande løype. Utviklingsplan for løypa også utover tiltaket ein søkjer midlar til. Kostnadsoverslag for tiltaket ein søkjer på. Anslag for kor tid tiltaket er ferdig. Anslag for kor tid helle helseløypa er ferdig. Fordeling av midlane vil skje i regi av kultur- og folkehelseutvalet. FØREBELS, KOSTNADSREKNA PLANAR OG TILTAK For Steinkvelvbruene i Skorgen og turvegen i Kråkvika/Kråkneset er mange helseløypekrav allereie imøtekome eller i alle fall planlagt. Aktuelle helseløypekrav som og er grunnlag for søknaden: Side 136

137 ETABLERING AV UNIVERSELT UTFORMA PARKERING OG TILKOMST ETABLERING AV PARTNARSKAPSAVTALAR FOR OMRÅDERYDDING ETABLERING AV LYS PÅ DEI FØRSTE 700 METER AV KRÅKVIKATURVEGEN ETABLERING AV VEDLIKEHALDSFRIE BENKAR LANGS TURSVEGEN ETABLERING AV SYSTEM FOR BRØYTING OG STRØING (Kråkvika) SKAL NATUR TILRETTELEGGAST SÆRLEG Vedlegg 3 er ein offentleg vegleiar for tilretteleging av turvegar, turløyper og turstiar. Internt i kommuneadministrasjonen har ein drøfta om / og kor vidt det er rett å lyssette turvegsystem som i Kråkvika/Kråkneset friluftsområde og andre stader. Noko førebuande lyssetiing i Kråkvika, er allereie administrativt førehandsgodkjend, for 50% tilskotssøknad i spelemiddelordninga, etter at initiativtakar Birger Lilleheim fekk til ein lyskabelavtale med entrepenøren som la ned fiberkabel langs turvegen tidligare i år. Jordbruks- og miljøansvarleg i administrasjonen har i samanhengen argumentert sterkt, for at det offentlege må vere varsame med ukritisk lys setting av turvegar og turstiar. Sidan det å lyssette naturopplevingar sjeldan er på sin plass. Og i tillegg kan frårøve (særleg barn) naturgitte naturopplevingar (lys/mørke utandørs) som dei også treng. Etter interne drøftingar har adm.sjefen konkludert med at lyssetting likevel er ønskjeleg på dei første 700 meter av turvegen frå sentrum. Denne delen av turvegen er allereie "noko lys forureina" med lys frå Vestnes sentrum, frå Vestnes Idrettspark og frå bygningar og vegar på det tidligare Hellandheimområdet. Ønskje om tilrettelegging av turvegdelen - også som gangveg er dokumentert gjennom støtteuttalar frå Vestnes pensjonistlag og frå Rådet for funksjonshemma. (Vedlegg 4) I funksjonen som "turveg/gangveg" kunne ein tenke alminnelege lysstolpar, slik det først vart kostnadsrekna, men administrasjonssjefen finn det både rett og fornuftig å planlegg lyssettinga med lågare gangveg/turvegstolpar for å lysforureine området minst muleg. Eit "visst driftsengasjement" frå kommunen si side i høve til brøyting og strøing er og nødvendig i den vidare oppfølginga av saka. Eit visst driftsengasjement knytt til turvegen i Skorgen er også nødvendig i den vidare oppfølginga av saka, sjølv om ein for den turvegen førebels ikkje har drøfta eller tatt stilling til, aktuelle behov for lyssetting og/eller brøyting og strøing. KONKLUSJON For å kome i søknadsposisjon innan fristen, blir Vestnes kommunestyre invitert til å be administrasjonssjefen, innan søknadsfristen , søkje om at delar av truvegen/turstien/friområdet Kråkvika Kråkneset blir kommunal helseløype i tråd med krava. Herunder eit høveleg tal natursteinbenkar, ekstra tilrettelegging/skilting, Universell Utforming og lyssetting av dei første 700 meter av turvegen frå sentrum. Vestnes kommunestyre blir også invitert til å søke om / etablere fleire slike helseløyper. Og allereie i 2012, søkje om å etableringstilskot til ei kulturbasert helseløype knytt til Kjelbotnbakkan og dei to Steinkvelvbruene i Skorgen. Ei lokal turvegløype som allereie er registrert på og der begge bruene med relativt enkle tiltak m.a. kan få ein betre Universelt Utforma tilkomst. Sjå nettside: kulturminner:kulturminner]=true&activefacets[morotur/kommune:kommune]=vestnes&filter[]= attr_kommune_s:vestnes Side 137

138 Særutskrift til: Vedlegg: 1 Utlysing av midlar til etablering av helseløyper 2 Forvaltningsplanutkast - sikra område i Vestnes kommune 3 Vegleiar - tilrettelegging av turvegar, turstiar og turløyper 4 Lysprosjekt 700m i Kråkvika Side 138

139 Alle kommunar i Møre og Romsdal Sak5nr. 2,ib3-6 US Møre og Ro sdal fylkeskom une VESTNES KOMMUNE Dykkar ref:dykkar dato:vår ref: Vår saksbehandlar:vår da o: 45874/2012/ Petter ErvikJenset, I Kr til etablering av helseløyper Manglande fysisk aktivitet er eit aukande problem for folkehelsa i heile Europa. Helseløyper er e n type turløyper som serleg kjem dei innaktive gruppene i møte. Møre og Romsdal fylkeskommune lyser ut kr til etablering av Helseløyper i kommuna e. Formålet er å legge til rette for fysisk aktivitet for grupper med størst fysisk og psykisk helserisi o. Jf gjeldande fylkesplan ønskjer vi at det vert laga minimum ei helseløype i kvar kommune. Brukarar av slike løyper vil ha eit vidt spenn og erfaringane viser at dei ofte blir kommunen si est attraktive turløype. Med god tilretteleging i form av bl.a. riktig og godt underlag, parkeringsplas ar, tett med benker og vakre omgivelser vil ei slik løype ha enorm betydning for lokalbefolkninga si helse, trivsel og bulyst. Mange kommunar har allereie gode utganspunkt for slike løyper der kun små justeringer skal til for å gjere dei enda meir attraktive og brukarvennlege. For at helseløypa skal oppnå den helseeffekte som vi ønskjer, må turvegen ha nokre grunnkvalitetar. Vi har delt krava inn i to grupper; element so må vere innfridd for å kunne kalle det ei helseløype og element som helst bør vere innfridd. Om det vert vanskeleg å innfri alle krava som er satt ned, oppmodar vi likevel kommunane om søkje. Målet er på sikt å få fram helseløyper i kvar kommune og dette kan vere ein god start for å få eit slikt anlegg i din kommune. Krav som må vere innfridd for ei helseløype: -ha gode høve for parkering med minimum ein HC-plass -ha god skilting i tråd med nasjonal mal (sjå ha ei bredde på minimum 150 cm med underlag godt eigna for rullestol og barnevogn. ha liten stigningsgrad (max 1:12) ha nummererte benkar som er lett å setje seg på og reise seg fra. Det bør ikkje vere meir enn ca 100 m mellom kvar benk. -vere i estetisk gode omgivnader som kan gi inspirasjon og oppieving. Gjerne i samband med grøntstrukturar, parkar eller utmark. -ledelinjer i form av kontrast mellom veg og omgivnader. -tilgjengeleg toalett. -løypa må vere registrert på nettsida morotur.no. ha belysning -vere brøyta og strødd om vinteren. Krav som bør vere innfridd: vere ei rundløype (0,5-2km) ha kollektivforbindelse vere i nærleiken av bustadområder helst ha stigningsgrad mindre enn 1:20 Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundvelen 9. Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no Side 139

140 -vere eit utgangspunkt for andre turalternativ med moglegheit for turer med ulike ferdighetsnivå slik at grupper med ulike behov kan nytte same oppmøtestad. ha element som gjer turopplevinga rikare ved å vise til kulturminne eller andre opplevingar langs løypa. Det kan søkjast om 50% finansiering inntil kr til utbetring av eksisterande eller etablering av nye turvegar. Ein kan søkje om tilskot til fleire løyper i same kommune. Tilskotet kan brukast som finansiering i ein eventuell spelemiddelsøknad. Lokalt næringsliv, lokale lag/organisasjonar og privatpersonar kan vere særdeles engasjert i denne typen arbeid og ofte bidra økonomisk eller på andre måtar. Krav til innhald i søknaden: -Kart som viser kor løypa går. Beskrivelse av kva av dei ovanfor nevnte krava som er innfridd/ikkje innfridd i den aktuelle løypa. Eventuell status for eksisterande løype. Utviklingsplan for løypa også utover tiltaket ein søkjer midlar til. Kostnadsoverslag for tiltaket ein søkjer på. Anslag for kor tid tiltaket er ferdig. Anslag for kor tid helle helseløypa er ferdig. Fordeling av midlane vil skje i regi av kultur- og folkehelseutvalet. Send søknaden til: Møre og Romsdal fylkeskommune v/kulturavdelinga. Julsundvegen Molde Søknadsfrist 1.desember 2012 For spørsmål ta kontakt med: Petter Jenset: Tlf: E-post: etter.ervik.'enset mr lke.no Svein Neerland: Tlf: E-post: svein.neerland mrf lke.no Med helsing -v- <Arvid Blindheim Petter E Jenset fylkeskultursjef rådgivar fysisk aktivitet Side 140

141 Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Vestnes kommune for Fakta om kommunen pr Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre friluftslivsområder (antall) Side 141

142 Innleiing: Forvaltningsplanen er utarbeidd av Friluftsrådet for Ålesund og Omland i samarbeidd med Vestnes kommune. Forvaltningsplanen er i all hovudsak ein revisjon av planar utarbeidd og godkjend av Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Vestnes kommune har i alt 11 sikra friluftsområde med statleg medverknad. Vi har då teke med Gjermundnes som Vestnes kommune har fått sikringsmidlar til i I denne planen er dei sikra områda som naturleg høyrer saman slått i hop til eit område. Til dømes er det sikra tre område i Kråkvika Kråkneset. Desse tre områda har vi her slått saman i ein felles plan. Statleg sikra friluftslivsområde i Vestnes kommune Friluftslivsområde Gardsnr Bruksnr Sikringsår Servituttdato Delareal Totalareal Faktaark Kråkneset (FS ) , ,9 daa Faktaark Kråkvika (FS ) daa Faktaark Kråkvika Lervåg-Furnes (FS ) ,8 daa Faktaark Steinslandseigedomen (FS ) ,3 daa Faktaark Trohaugen (FS ) ,186 1,2 daa Faktaark Ørskogfjellet 1 (FS ) daa Faktaark Ørskogfjellet-P-plass (FS ) ,623 23,8 daa Faktaark Åsbygda (FS ) ,741 0,7 daa Faktaark Rekdalssetra (FS 2010? Gjermundnes Innhaldsliste: Side 3-9 Side Side Side Side Side Side Side Side Kråkvika Kråkneset Lervåg Furnes Steinslandseigedomen Trohaugen Ørskogfjellet Åsbygda Rekdalsetra Gjermundnes Oppsummering og priorotering Side 142

143 Forvaltningsplan Vestnes: Kråkvika - Kråkneset Potensiell avkøyrsle og rasteplass ved rundkøyringa frå E39. Som Vegvesenet førebels har sagt nei til. Planlagt tursti vidare langs Flatevågen Toalett, gapahuk og bade-og fiskebryggje, bålplass samt lita badevik Bålplass m/benkar på neset Naustområde, kajakk Badeplassområde Sanitæranlegg Avfallsystem Planlagt 700 meter med lyspunkt og steinbenkar langs den asfalterte og brøyta førstedelen av turvegen Avgrensing delvis med natursteinmur mot sjø. Parkeringsplass Sikra i 2012 Side 143

144 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 46/211 46/320? FS-nummer naturbase.no FS FS ? Sikrings form Sikret år Erverv /13 Areal (da) 102,9 31,0? Grunneier Stat Kommune/ frilusftsråd Forvaltning og drift Vestnes kommune og Friluftsrådet for Ålesund og Omland Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer Område består av tre delområde sikra i perioden /13. Dei tre delområda heng samen og dannar eit heilskapeleg område med utgangspunkt i sentrum av Helland (kommunesenteret i Vestnes kommune). Viktig turområde i nær sentrum av Helland og bustadområda rundt. Frå sentrum når ein inn i område frå gang- og sykkelveg. Side 144

145 forklaring beskrivelse Naturgrunnlag Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt rødlistearter etc Kråkneset er eit skogkledd nes som stikk ut iflatevågen. Furuskog med blåbær og lyng dominerer neset. Meir lauvskog i område frå sentrum og inn til Kråkneset. Svaberg, steinstrand og strandeng Kulturminner Kort om evt kulturminner i området og hensyn til disse [klikk her for å skrive] Bygninger Adkomst/kommunikasjon Nevn evt bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Toalettbygg langs turvegen frå sentrum og toalettbygg inne i område på neset. Gapahuk inne på neset. Ansvar for desse er Vestnes kommune/friluftsrådet for Ålesund og Omland Gapahuk m/utstyrsbod for barnehagen v/hellandheimen. Vestnes kommune ansvarleg Område er tilgjengeleg til fots og med sykkel frå både Helland sentrum og frå bustadområda innover på sørsida av Flatevågen. Parkering i sentrum og/eller på ny parkeringsplass sikra ved Hellandheimen. Rutebuss og gjennomgåande bussruter med stopp i sentrum. Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Klatring Sykling Bading Båtutfart Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl (tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Båtutfart Lek, rekreasjon Telting Fiske Lek, rekreasjon annet Kano og kajakk, læringsarena for skule og barnehage, bær- og sopplukking med meir Parkeringsplass, turvegar og turstiar, 2 toalett, gapahuk, benkar, bålplassar, vedstasjon, vegbom, badeområde, teltplass, bruer, naust m/båtstø og kai, bade- og fiskebryggje på neset. Uteområde for barnehagen v/hellandheimen. Ikkje universelt utforma men bra tilgjenge for dei fleste. Kan verte betre med små utbetringar. Badeflåte i regi av velforeininga. Vestnes kommune har dette område som ei av sine hovudsatsingar i åra som kjem (Sentrumsnær helseløype og sentrumsnært område for friluftsliv Side 145

146 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 1 Reparasjon bade- og fiskebryggje Ca 10 meter av bryggja forsvann i orkanen Dagmar. Friluftsrådet for Ålesund og Omland Parkeringsplass Opparbeiding av p- plass sikra Lys Lys langs turvegen frå sentrum til nedanføre Hellandheimen Vestnes kommune Vestnes kommune Ny turveg frå område og innover Flatevågen Vidareføring av turvegsystem i dag og innover vågen. Ny turveg på meter innaføre område Vestnes kommune, Friluftsrådet for Ålesund og Omland, lag og organisasjonar m,fl Planperioden Opprusting eksisterande turvegar og stier Nytt dekke, grøfterensk etc helseløypestandard Friluftsrådet for Ålesund og Omland Planperiden Benkar og bruer Utskifting pga elde. Nye benkar og bord i stein. Friluftsrådet for Ålesund og Omland Planperioden Opprusting badeområde Ved naust/toalett ved Hellandheimen og ved bade-og fiskebryggja på neset Friluftsrådet for Ålesund og Omland Planperioden Informasjon/skilting Ved tilkomstene og inne i område Friluftsrådet for Ålesund og Omland Planperioden Utvikling av område nedanføre Hellandheimen Gamal fylling som i dag er særs skjemmande for område. Opprydding og tilrettelegging som opphald- og aktivitetsområde Vestnes kommune/friluftsrådet for Ålesund og Omland Planperioden Utbetring toalett Kråkneset Større kapasitet og betre tilgjenge Friluftsrådet Planperioden Total kostnad Side 146

147 Tiltak som kan gjøre det enda mer attraktivt å bruke området (tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt) Skilting frå sentrum og frå vegane omkring. Samanhengande turveg rundt Flatevågen 3. Driftsplan for planperioden (frivillig utfylling) nr Løpende oppgaver; årlig (f eks rydding, vasking, tilsyn, planklipping etc.) Hyppighet Årlig kostnad Ansvar Merknad Ettersyn, drift og vedlikehald av område og tiltak 1-2 gongar per veke. Heilsårsdrift! Friluftsrådet for Ålesund og Omland/Vestnes kommune Vask av toalett, slått av gras, vedlikehald, søppelrydding, renovasjon toalett, rydding skog, grusing etc Brøyting av turveg frå sentrum til nedanføre Hellandheimen om vinteren Ved behov Vestnes kommune Sum årlig kostnad: nr Større og sjeldnere oppgaver, (f eks grusing, maling, skogrydding etc.) Hyppighet Årlig kostnad Ansvar Merknad Maling toalett og gapahuk Kvart femte år Vestnes kommune og Friluftsrådet Grusing turvegar, gapahuk etc Etter behov Friluftsrådet Vegetasjonsrydding Etter behov Vestnes kommune og Friluftsrådet Sum årlig kostnad: Side 147

148 Annet [klikk her for å skrive] Fotografier Gapahuk med bålplass på Kråkneset Årleg dugnad med Rotary Toalett Kråkneset Bade- og fiskebryggje på Kråkneset Side 148

149 Toalett med naust i bakgrunnen. Kråkvika med nytt toalett frå 2010 Turvegen frå sentrum Kråkvika med Kråkneset til venstre. Vestnes kyrkje i bakgrunen Side 149

150 Forvaltningsplan Vestnes: Lervåg - Furnes 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ FS-nummer Sikrings Sikret Areal Grunneier Bnr naturbase.no form år (da) 55/22 FS Erverv ,8 Stat Kommune/ frilusftsråd Privat Forvaltning og drift Vestnes kommune og Friluftsrådet for Ålesund og Omland Nærområde? Ja Nei Kommentarer Stort friluftsområde i Leirvågen ved Romsdalsfjorden. Åsfjellet mellom Leirvågen og Helland er eit mykje brukt næturområde. Leirvågen er mykje brukt av båtfolket. Side 150

151 forklaring beskrivelse Naturgrunnlag Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt rødlistearter etc Brattlendte skogslier med i all hovudsak furskog mot Romsdalsfjorden. Lyng i borne. Meir lauvskog ved sjøen. Strandsone med berg, stort sett nærdjup sjø, men noko grunnare parti ved Lervågen Kulturminner Kort om evt kulturminner i området og hensyn til disse [klikk her for å skrive] Bygninger Adkomst/kommunikasjon Egnet bruk Eksisterende tilrettelegging Annet Nevn evt bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl (tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Ingen Tilgjengeleg med bil, parkeringsplass nede i vågen. Lite trafikert veg til Leirvågen slik at sykkel frå Tomrefjord er mogleg. Bussrute? Turgåing Bading Klatring Båtutfart Lek, rekreasjon Telting Sykling Bading Fiske Lek, rekreasjon annet kano og kajakk, bær- og sopplukking med meir Tilkomstveg og parkeringsplass. Kort turveg frå p-plassen og nordover til naustveg. Bru. [klikk her for å skrive] Båtutfart Side 151

152 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 1 Reparasjon av turveg m/bru + skogrydding + anne opprydding etter orkanen Turveg m/bru nede i Leirvågen vart øydelagt i orkanen Dagmar. Brua vart heilt borte. Opprydding orkanskada skog ved p-plass og turveg Friluftsrådet for Ålesund og Omland Benkebord og bålplass Friluftsrådet Planperioden Informasjon og skilting Område + turmglegheitene rundt Friluftsrådet for Ålesund og Omland Planperioden Toalett Manglar. Ved parkeringsplass/turveg Friluftsrådet for Ålesund og Omland Planperioden Gjestebryggje Viktig båtutfartsområde Friluftsrådet Planperioden Total kostnad Tiltak som kan gjøre det enda mer attraktivt å bruke området (tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt) Skilting frå hovudvegen mellom Helland og Tomrefjord Side 152

153 3. Driftsplan for planperioden (frivillig utfylling) nr Løpende oppgaver; årlig (f eks rydding, vasking, tilsyn, planklipping etc.) Hyppighet Årlig kostnad Ansvar Merknad Ettersyn, drift og vedlikehald av område og tiltak (før bygging av eventuelt toalett) Etter behov Friluftsrådet for Ålesund og Omland Rydding søppel, skog og kratt, slått etc Sum årlig kostnad: nr Større og sjeldnere oppgaver, (f eks grusing, maling, skogrydding etc.) Hyppighet Årlig kostnad Ansvar Merknad Grusing parkeringsplass og turveg Ved behov Sum årlig kostnad: Annet [klikk her for å skrive] Side 153

154 Fotografier Leirvågen Turveg med bru Side 154

155 Forvaltningsplan Vestnes: Steinslandeigedomen 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 62/10 63/4 FS-nummer Sikrings Sikret Areal Grunneier naturbase.no form år (da) FS Erverv ,3 Stat Kommune/ frilusftsråd Forvaltning og drift Vestnes kommune Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer Strand med tilgrensande areal på søraustsida av Bårdsneset. Skog, elveos og litt tidlegare innmark. Stranda har sand, grus og nokre svaberg. Vanskeleg tilkomst langs åkerkant og gjennom krattskog. Direktoratet for Naturforvaltning ga i 2008 Vestnes kommune løyve til å sjå på om det var mogleg med eit makeskifte med eit anna område i nærleiken. Eit slikt makeskifte er per i dag ikkje gjennomført. Side 155

156 forklaring beskrivelse Naturgrunnlag Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt rødlistearter etc Skog (lauvskog?) og tidlegare innmark. Elveos. Strandsone med sand, grus og nokre svaberg. Kulturminner Kort om evt kulturminner i området og hensyn til disse [klikk her for å skrive] Bygninger Adkomst/kommunikasjon Nevn evt bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Ingen Vanskeleg tilgjengeleg. Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Klatring Sykling Bading Båtutfart Båtutfart Fiske Lek, rekreasjon Lek, rekreasjon Telting annet kano og kajakk Eksisterende tilrettelegging Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl (tilrettelegging for funksjonshemmede Ingen Annet Andre relevante forhold [klikk her for å skrive] Side 156

157 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad Total kostnad 0 Tiltak som kan gjøre det enda mer attraktivt å bruke området (tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt) Betre tilgjenge til område må verte løyst før det eventuelt kjem på tale med moglege tilretteleggingstiltak. Dette kan synast vanskeleg å få til. Eit makeskifte med eit område i nærleiken som i dag blant anna vert brukt av Tomrefjord skule er enno interessant. 3. Driftsplan for planperioden (frivillig utfylling) nr Løpende oppgaver; årlig (f eks rydding, vasking, tilsyn, planklipping etc.) Hyppighet Årlig kostnad Ansvar Merknad Sum årlig kostnad: 0 nr Større og sjeldnere oppgaver, (f eks grusing, maling, skogrydding etc.) Hyppighet Årlig kostnad Ansvar Merknad Sum årlig kostnad: 0 Side 157

158 Annet [klikk her for å skrive] Fotografier Side 158

159 Forvaltningsplan Vestnes: Trohaugen 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 60/ 131 FS-nummer naturbase.no FS Sikrings form Erverv Avtale Sikret år 2010 Areal Grunneier (da) 1,2 Stat Kommune/ frilusftsråd Forvaltning og drift Vestnes kommune Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer Parkeringsplass i tilkyting til eit viktig turområde ved Vik i Tomrefjorden Side 159

160 forklaring beskrivelse Naturgrunnlag Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt rødlistearter etc [klikk her for å skrive] Kulturminner Kort om evt kulturminner i området og hensyn til disse [klikk her for å skrive] Bygninger Adkomst/kommunikasjon Egnet bruk Eksisterende tilrettelegging Annet Nevn evt bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl (tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold [klikk her for å skrive] [klikk her for å skrive] Turgåing Sykling Bading Bading Klatring Båtutfart Båtutfart Fiske Lek, rekreasjon Lek, rekreasjon Telting annet [klikk her for å skrive] Opparbeidd parkeringsplass [klikk her for å skrive] Side 160

161 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 1 Skilting og informasjon Vestnes kommune Planperioden Total kostnad Tiltak som kan gjøre det enda mer attraktivt å bruke området (tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt) [klikk her for å skrive] Side 161

162 3. Driftsplan for planperioden (frivillig utfylling) nr Løpende oppgaver; årlig (f eks rydding, vasking, tilsyn, planklipping etc.) Hyppighet Årlig kostnad Ansvar Merknad Ettersyn etc Årleg Sum årlig kostnad: nr Større og sjeldnere oppgaver, (f eks grusing, maling, skogrydding etc.) Hyppighet Årlig kostnad Ansvar Merknad Grusing Sum årlig kostnad: Annet [klikk her for å skrive] Side 162

163 Fotografier Side 163

164 Forvaltningsplan Vestnes: Ørskogfjellet 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 29/68 29/40 FS-nummer naturbase.no FS FS Sikrings form Erverv Avtale Sikret år Areal (da) 23,7 10,0 Grunneier Stat Kommune/ frilusftsråd Forvaltning og drift Vestnes kommune Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer Parkeringsplass på Ørskogfjellet som er eit viktig regionalt utfartsområde både sommar og vinter. Heng saman med eit område i Ørskog kommune. Statens Vegvesen har opparbeidd rasteplass med sommartoalett i det eldste sikra område. Delar av område er i dag brukt av Statens Vegvesen til kontrollstasjon. Side 164

165 forklaring beskrivelse Naturgrunnlag Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt rødlistearter etc Parkeringsplassen ligg i tilknyting til eit viktig regionalt utfartsområde både sommar og vinter. Område med fjell, myr og fjellskog. Måslia Naturreservat ligg like ved. Kulturminner Kort om evt kulturminner i området og hensyn til disse Den Trondhjemske Postvei går rett i overkant av parkeringsplassen. Bygninger Adkomst/kommunikasjon Nevn evt bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Sommartoalett eigd av Statens Vegvesen Bil, sykkel eller buss. Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Klatring Sykling Bading Båtutfart Båtutfart Fiske Lek, rekreasjon Lek, rekreasjon Telting annet Ski, bærplukking Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl (tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Opparbeidd parkeringsplass. Rasteplass i regi av Statens Vegvesen med bord og benkar samt toalett. Asfaltert. Informasjonsskilt om kommunane, Ørskogfjellet med meir. [klikk her for å skrive] Side 165

166 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 1 Vintertoalett Omgjering av eksisterande toalett slik at det og kan nyttast om vinteren Kommune, Friluftsråd og Statens Vegvesen Skilting og merking av turløyper Gradering og skilting av turmål i Ørskogfjellet og områda rundt Friluftsrådet saman med lag og org Total kostnad Tiltak som kan gjøre det enda mer attraktivt å bruke området (tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt) [klikk her for å skrive] Side 166

167 3. Driftsplan for planperioden (frivillig utfylling) nr Løpende oppgaver; årlig (f eks rydding, vasking, tilsyn, planklipping etc.) Hyppighet Årlig kostnad Ansvar Merknad Ettersyn, vask og renovasjon toalett i vintersesongen 1-5 g/veke Friluftsrådet Snøbrøyting Ved behov Statens Vegvesen Kommunen Sum årlig kostnad: nr Større og sjeldnere oppgaver, (f eks grusing, maling, skogrydding etc.) Hyppighet Årlig kostnad Ansvar Merknad Rydding busk og kratt Ved behov Sum årlig kostnad: Annet [klikk her for å skrive] Side 167

168 Fotografier Parkeringsplass Informasjon om naturreservatet Frå informasjonstavle ved parkeringsplassen Setervegen mot Jutevatnet Side 168

169 Forvaltningsplan Vestnes: Åsbygda 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ Bnr 52/ 104 FS-nummer naturbase.no FS Sikrings form Erverv Avtale Sikret år 2010 Areal Grunneier (da) 0,7 Stat Kommune/ frilusftsråd Forvaltning og drift Vestnes kommune Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer Parkeringsplass i tilknyting til eit viktig nærturområde Side 169

170 forklaring beskrivelse Naturgrunnlag Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt rødlistearter etc [klikk her for å skrive] Kulturminner Kort om evt kulturminner i området og hensyn til disse [klikk her for å skrive] Bygninger Adkomst/kommunikasjon Egnet bruk Eksisterende tilrettelegging Annet Nevn evt bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl (tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold [klikk her for å skrive] [klikk her for å skrive] Turgåing Sykling Bading Bading Klatring Båtutfart Båtutfart Fiske Lek, rekreasjon Lek, rekreasjon Telting annet Bær-og sopplukking Opparbeidd parkeringsplass [klikk her for å skrive] Side 170

171 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad Informasjon og skilting Planperioden Total kostnad Tiltak som kan gjøre det enda mer attraktivt å bruke området (tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt) Side 171

172 3. Driftsplan for planperioden (frivillig utfylling) nr Løpende oppgaver; årlig (f eks rydding, vasking, tilsyn, planklipping etc.) Hyppighet Årlig kostnad Ansvar Merknad Ettersyn + div Sum årlig kostnad: nr Større og sjeldnere oppgaver, (f eks grusing, maling, skogrydding etc.) Hyppighet Årlig kostnad Ansvar Merknad Grusing Sum årlig kostnad: Annet [klikk her for å skrive] Side 172

173 Fotografier Side 173

174 Forvaltningsplan Vestnes: Rekdalsetra [merk og sett inn kart over friluftsområdet] Fint om det merkes for eksisterende og planlagte tiltak i kartet. 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ FS-nummer Sikrings Bnr naturbase.no form? FS0000???? Erverv Avtale Sikret Areal Grunneier år (da) 2010? Stat Kommune/ frilusftsråd Forvaltning og drift Vestnes kommune Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer Parkeringsplass i tilkyting til eit viktig turområde Side 174

175 forklaring beskrivelse Naturgrunnlag Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt rødlistearter etc [klikk her for å skrive] Kulturminner Kort om evt kulturminner i området og hensyn til disse [klikk her for å skrive] Bygninger Adkomst/kommunikasjon Egnet bruk Eksisterende tilrettelegging Annet Nevn evt bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl (tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold [klikk her for å skrive] Bil, sykkel Turgåing Sykling Bading Bading Klatring Båtutfart Båtutfart Fiske Lek, rekreasjon Lek, rekreasjon Telting annet: Bær- og sopplukking Opparbeidd parkeringsplass [klikk her for å skrive] Side 175

176 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad Informasjon og skilting Planperioden Total kostnad Tiltak som kan gjøre det enda mer attraktivt å bruke området (tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt) [klikk her for å skrive] Side 176

177 3. Driftsplan for planperioden (frivillig utfylling) nr Løpende oppgaver; årlig (f eks rydding, vasking, tilsyn, planklipping etc.) Hyppighet Årlig kostnad Ansvar Merknad Ettersyn + div Vestnes kommune Sum årlig kostnad: nr Større og sjeldnere oppgaver, (f eks grusing, maling, skogrydding etc.) Hyppighet Årlig kostnad Ansvar Merknad Grusing Vestnes kommune Sum årlig kostnad: Annet [klikk her for å skrive] Side 177

178 Fotografier Side 178

179 Forvaltningsplan Vestnes: Gjermundnes 1. Områdebeskrivelse/status Gnr/ FS-nummer Sikrings Bnr naturbase.no form? FS0000???? Erverv Avtale Sikret år Areal Grunneier (da)? Stat Kommune/ frilusftsråd Forvaltning og drift Vestnes kommune Nærområde? Ja Nei Privat Kommentarer Turområde med gravhaugar. 40 årig servituttavtale. Skilta med brune kulturminneskilt frå hovudvegen. Side 179

180 forklaring beskrivelse Naturgrunnlag Kort om flora og fauna, landskap, naturtype, evt rødlistearter etc Skogkledd område, i hovudsak furu med lyng. Strandsone med berg. Kulturminner Kort om evt kulturminner i området og hensyn til disse Gravhauger Bygninger Adkomst/kommunikasjon Nevn evt bygninger på området og omtal kort bruken av og ansvaret for disse Adkomst til området, tilgjengelighet og offentlig kommunikasjon [klikk her for å skrive] Til fots eller med sykkel frå Vikebukt, Gjermundnes og bustadområde tett ved. Liten parkeringsplass for bil nede i område. Hurtigbåt, rutebuss med stopp på Vikebukt. Egnet bruk Vurdering av hvilke aktiviteter området egner seg for Turgåing Bading Klatring Sykling Bading Båtutfart Båtutfart Fiske Lek, rekreasjon Lek, rekreasjon Telting annet: Eksisterende tilrettelegging Annet Tilretteleggingstiltak i området før planperioden inkl (tilrettelegging for funksjonshemmede Andre relevante forhold Bær- og sopplukking, læringsarena for skule og barnehage Opparbeidd parkeringsplass [klikk her for å skrive] Side 180

181 2. Behov for tiltak i planperioden nr Tiltak Beskrivelse Utføres av/ Ansvar Gjennomføres år Kostnad 1 Informasjon/skilting Vestnes kommune og Møre og Romsdal Fylkeskommune Utbetring turveg og stiar, framrydding av kulturminna etc 3 Kvilebenkar og rasteplasser Vestnes kommune m.fl Vestnes kommune m.fl Planperioden Planperioden Total kostnad Tiltak som kan gjøre det enda mer attraktivt å bruke området (tiltak ut over ovennevnte/ tiltak på lang sikt) Toalett Side 181

182 3. Driftsplan for planperioden (frivillig utfylling) nr Løpende oppgaver; årlig (f eks rydding, vasking, tilsyn, planklipping etc.) Hyppighet Årlig kostnad Ansvar Merknad Ettersyn og vedlikehald Vestnes kommune Sum årlig kostnad: nr Større og sjeldnere oppgaver, (f eks grusing, maling, skogrydding etc.) Hyppighet Årlig kostnad Ansvar Merknad Grusing, skogrydding etc Vestnes kommune Sum årlig kostnad: Annet [klikk her for å skrive] Side 182

183 Fotografier Parkeringsplass Skogsveg/turveg Skogsveg/Turveg Gravrøys Side 183

184 Oppsummering 1. Prioritering av tiltak i statlig sikra friluftslivsområder i Vestnes kommune Område (navn) Tiltak nr Tiltak Kostnad Utføres av Prioritet Merknad Kråkvika - Kråknest 1 Reparasjon av bade- og fiskebryggje Friluftsrådet for Ålesund og Omland 1 Øydelagt etter orkanen Dagmar Lervågen - Furnes 1 Reparasjon av turveg m/bru, skogrydding Friluftsrådet for Ålesund og Omland 2 Øydeleggingar etter orkanen Dagmar Gjermundnes 1 Informasjon og skilting Vestnes kommune/møre og Romsdal Fylkeskommune 3 Nytt sikra område Kråkvika - Kråkneset Kråkvika - Kråkneset 2 Parkeringsplass Vestnes kommune 3 Lys Vestnes kommune m.fl 4 Nytt sikra område Kråkvika- Kråkneset Kråkvika- Kråkneset Kråkvika - Kråkneset Kråkvika Kråkneset Kråkvika - Kråkneset Kråkvika - Kråkneset 4 Turveg innover Flatevågen 5 Utbetring av turvegar og stiar 6 Benkar og bruer 7 Utbetring badeområder 8 Informasjon og skilting 9 Tilrettelegging fylling Vestnes kommune, Friluftsrådet, lag og org m.fl Friluftsrådet for Ålesund og Omland Friluftsrådet Friluftsrådet for Friluftsrådet Vestnes kommune m.fl Side 184

185 Kråkvika - Kråkneset 10 Opprusting toalett Kråkneset Friluftsrådet Lervåg- Furnes Lervåg - Furnes Lervåg - Furnes Lervåg - Furnes 2 Bålplass etc Friluftsrådet 3 Informasjon Friluftsrådet 4 Toalett Friluftsrådet 5 Gjestebryggje Friluftsrådet Trohauegn 1 Informasjon Vestnes kommune Ørskogfjellet 1 Skilting og merking Friluftsrådet m.fl Ørskogfjellet 2 Vintertoalett Friluftsrådet for Ålesund og Omland Stort behov Åsbygda 1 Skilting og merking Rekdalsetra 1 Skilting og merking Vestnes kommune Vestnes kommune Gjermundnes 2 Turveg og stiar Vestnes kommune og Friluftsrådet Gjermundnes 3 Kvileplasser og benkar Total kostnad i planperiode: Friluftsrådet m.fl Side 185

186 Drift av statlig sikra i Feil! Fant ikke referansekilden. kommune [planperiode] (frivillig utfylling) Område (navn) Løpende oppgaver Årlig kostnad Større oppgaver Kostnad Merknad Kråkvika Leirvågen Trohaugen Ørskogfjellet Åsbygda Rekdalsetra Gjermundnes Total årlig kostnad Total kostnad i planperiode: Side 186

187 Veileder Tilrettelegging av turveier, løyper og stier Side 187

188 Veileder Tilrettelegging av turveier, løyper og stier Side 188

189 Forord Kultur- og kirkedepartementet utarbeider ulike publikasjoner om bygging og drift av ulike typer idrettsanlegg. Denne veilederen om stier, løyper og turveier bygger på håndboka Stier, løyper og turveier som ble utgitt i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning (DN) i I denne veilederen er det lagt stor vekt på departementets vilkår og forutsetninger for å kunne søke om tilskudd av spillemidlene til disse formålene. Veilederen er skrevet for de som skal eie, drive og planlegge anleggene. Initiativtakere til bygging av turstier, turløyper eller turveier kan være ildsjeler i idrettsmiljøet, friluftslivsorganisasjoner, kommuner eller andre. Veilederen er søkt utarbeidet slik at både ildsjeler og den profesjonelle planlegger skal kunne finne mest mulig relevant informasjon. DN utga i 2006 håndbok nr. 27 Naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv. Håndboken anbefales som supple ment til denne veilederen. Veilederen er utarbeidet av siv. ing. Per C. Corneliussen i samarbeid med rådgiver Frode Lorentzen i Kultur- og kirkedepartementet. Oslo, februar 2008 Paul Glomsaker ekspedisjonssjef 5 Side 189

190 Innhold 1 Innledning rammer for veilederen Formål, målgrupper, avgrensning Beskrivelse av turveier, løyper og stier Hva inngår/inngår ikke 10 2 Utredning og planlegging Tilknytning til overordnet planlegging mål Registrering Sikring Trasevalg og omgivelser Flerfunksjon/allsidig bruk Detaljplanlegging og innspill til kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 16 3 Opparbeiding av turveier og turløyper (større skiløyper) Generelt Vegetasjonsrydding Grunnarbeid Drenering Toppdekke Kantsikring 22 4 Opparbeiding av turstier (mindre skiløyper) Generelt Rydding for turstier/mindre løyper Grunnarbeid/enkle konstruksjoner 25 6 Side 190

191 5 Lysanlegg og annen utrustning Belysning Utrustning 32 6 Drift og vedlikehold Sommervedlikehold Vintervedlikehold 35 7 Informasjon, skilting og merking Hensikt og omfang Informasjonstavler Visningsskilt og skilttyper Merking 38 8 Spillemiddelordningen, økonomisk og praktisk bistand Spillemiddelordningen generelt Tilskudd til turveier, turstier og turløyper Andre støtteordninger og praktisk bistand 41 Vedlegg 42 Vedlegg 1: Definisjon av stier, løyper og turveier 42 Vedlegg 2: Henvisninger, offentlige etater og organisasjoner 43 7 Side 191

192 Kapittel 1 Innledning rammer for veilederen 1.1 Formål, målgrupper, avgrensning Tilrettelegging for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv er viktige mål for den nasjonale idretts- og frilufts politikk. Visjoner og mål for denne politikken er slått fast både i Idrettsmeldingen St.meld. nr. 14 ( ) Idrettslivet i endring og Friluftslivsmeldingen St.meld. nr. 39 ( ) Friluftsliv. Idrett og fysisk aktivitet for alle defineres som den overordnede visjonen for statlig idrettspolitikk. Det sentrale er at befolkningen som helhet skal gis mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet. Det strategiske målet i friluftslivet er at «alle skal ha høve til å drive friluftsliv som helsefremjande, trivselsskapande og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen elles». Mange undersøkelser viser at trening og mosjon i skog og mark er den vanligste og høyest prioriterte mosjonsaktivitet for folk flest. Det være seg jogging, skiturer, fotturer og annen fysisk aktivitet knyttet til naturen (Vaage 2004). Traseer som tar sikte på å tilrettelegge for slik aktivitet er støtteberettiget i spillemiddelordningen både som ordinære anlegg og som nærmiljøanlegg se nærmere om dette i kapitel 8. opparbeiding i den ene ytterkant, og brede skiløyper for trening og konkurranser i den annen, ikke faller innenfor rammen av denne publikasjonen. For slike løyper vises til andre publikasjoner. Asfalterte turveier, gang- og sykkelveier i mer urbane strøk omtales heller ikke stor grad. Turveier og løyp er med fast dekke tilrettelagt for rullestoler og rulleski omtales i begrenset grad. Også her vises det til andre publikasjoner når formålet faller utenfor rammen for denne veilederen. Innenfor rammen av spillemiddelordningen er helårsbruk, flerfunksjon, miljøhensyn, tilgjengelighet og universell utforming viktige formål og således vektlagt i denne publikasjonen. Det er vist gode eksempler og illustrasjoner, og det er vedlegg og henvisninger som kan være til nytte for leseren. Målgrupper er i hovedsak de som arbeider med planlegging, bygging, drift og vedlikehold av nevnte anleggstyper/traseer både i kommuner, private firma og frivillige organisasjoner som idrettslag og foreninger knyttet til friluftslivet. Veilederen kan også være til nytte for studenter innenfor idrett, friluftsliv eller grøntanleggssektoren. Formålet med denne veilederen er primært å gi nærmere informasjon om planlegging og utforming og de mer tekniske krav og ønskemål som er knyttet til slike traseer. Først og fremst slike anlegg som er berettiget til støtte gjennom spillemiddelordningen og som har som hovedformål å legge til rette for trening og trim i friluft for folk flest. Det betyr at enkle stier uten særlig 1.2 Beskrivelse av turveier, løyper og stier Det finnes en lang rekke ulike betegnelser for traseer som er tilrettelagt, i større eller mindre grad, for idrett og fysisk aktivitet i naturen. Beskrivelsene er også avhengig av hvem som står bak beskrivelsene, og formål og bruk av traseene. Det betyr at det ikke finnes 8 Side 192

193 «Det sentrale er at befolkningen som helhet skal gis mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet.» noen samlende, allment brukte og godt definerte begreper som passer både for spillemiddelordningen og eksempelvis kommuner, idretten eller friluftslivet. De begrepene som vi har definert nedenfor er valgt i forhold til det som er hensiktsmessig i forhold til spillemiddelordningen og bestemmelser/retningslinj er knyttet til denne. Beskrivelsene er søkt harmonisert med det friluftslivet (DN) bruker i sitt arbeid. I tilknytning til beskrivelsene utdypes og avklares de begrepene som er valgt brukt i denne veilederen. Turveier Turveier er flerfunksjonelle traseer med høy utnyttelsesgrad for ferdsel til fots, med sykkel, barnevogn eller rullestol. De har stor grad av opparbeiding, gir god fremkommelighet, må tåle kjøring med vedlikeholdsmaskiner og skal ha et fast og jevnt toppdekke. Partier kan være spesielt tilrettelagt for rullestol/rulleski gjennom asfaltering. Turveien skal i størst mulig grad være for helårs bruk, og den bør ha belysning. Turveier brukes også ofte som skiløyper (se turløyper). Den bør ha en bruksbredde på minimum 2,5 3 m, ryddebredde opp til to meter på hver side. Dersom deler av veien asfalteres, eller turveien skal nyttes som skiløype om vinteren, må bredden utvides til minimum 4 m. Asfaltbredden bør være minimum 2,5 m for rullestoler/enveis rulleskitrase, og resten av bredden kan ha vanlig grusdekke. En helårs turvei må, dersom den også skal brukes til skiløype, ha en tilstrekkelig bredde, minimum 4 m, helst 5 6, slik at det er plass til en brøytet trase (eksempelvis nær tettbebyggelsen) ved siden av en skiløype preparert med liten tråkkemaskin. Leng er ut i marka bør man separere de to delene og ikke blande turgjengere til fots med skiløpere. Turløype (ski) Turløyper er traseer for turgåere på ski som er ryddet, merket og gjort godt fremkommelig for skiløpere og for løypemaskiner og nødvendig vedlikeholdsutstyr. De har en større grad av opparbeiding av grunnen enn en tursti (god bæreevne), har et jevnt toppdekke og er normalt grøftet/har stikkrenner. 9 Side 193

194 En turløype bør ha en bruksbredde på minimum 3 m, helst minimum 4 m for å gi plass til et spor i hver retning i ytterkant og en skøytetrase i midten. Total ryddebredde blir da ca 8 m. Traseen preparer es med løypeprepareringsmaskin og den bør ha en solid og godt drenert underbygging. Traseen kan også være barket, men som oftest er det aktuelt med ferdsel også på sommerstid og det kan være mer hensiktsmessig med et annet toppdekke. En slik turløype er ikke spesielt tilrettelagt for trening eller konkurrans er i langrenn/skiskyting, se egen publikasjon om anlegg for langrenn og skiskyting V En turvei, bygget som helårsløype og gjerne med lys, vil normalt tilfredsstille kravene til en god turløype for skiløpere. Turstier Turstier er traseer primært for ferdsel til fots. Traseen er ryddet, merket og med en begrenset grad av opparbeiding. Turstien er som oftest knyttet til natur- og friluftsområder og fremkommeligheten, i forhold til en vanlig sti, forbedret ved å lede bort overvann, bygge klopper/mindre bruer og kavler. En tursti har normalt en bruksbredde på minimum 1 1,5 m. En slik tursti kan kombineres med ett-spors skiløyper og prepareres med snøscooter, og bør da ha en ryddebredde på minimum ca. to meter. Turstier har normalt ingen belysning. Dersom det er aktuelt med skiløype bør grunnen bearbeides/jevnes ut på vanskelige partier. 1.3 Hva inngår/inngår ikke Denne veilederen fokuserer på tilgjengelighet til grøntområder, skog og mark i nærheten av der folk bor, og det gis konkrete råd om hvordan hensiktsmessige traseer kan planlegges, utformes og driftes. Utredning og planlegging for det enkeltstående prosjekt vil inngå, men mer overordnet planlegging på kommunalt nivå av typen kommuneplan (arealdel), kommunedelplaner, reguleringsplaner og registrering, sikring bare omtales kort. Det henvises til andre publikasjoner. De tre typer av anlegg/traseer definert ovenfor får bred omtale, supplert med skisser og figurer, men det er altså i hovedsak utforming/opparbeiding de tekniske forhold og det som er relevant i forhold til kravene i spillemiddelordningen som vektlegges. Drift- og vedlikehold sommer som vinter omtales også. Skilting og merking inngår. DNT og Skiforeningen har utarbeidet egne maler for skilting og merking av løyper. Disse kan brukes som utgangspunkt når en skal velge hvordan man ønsker å merke/skilte 10 Side 194

195 løyper og områder. Det vises videre til Direktoratet for naturforvaltning, håndbok nr. 27, naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv. Håndboken er kun tilgjengelig på direktoratets nettside. Lysanlegg og annen utrustning er samlet i ett kapittel med henvisninger. Utstyr til trimløyper omtales kort, men det gis henvisninger. Spillemiddelordningen generelt, søknader og lignende omtales kun i form av en kort oppsummering med henvisninger, mens reglene for de omtalte anleggstyper blir gjennomgått. Det gis også henvisning til andre mulige støtteordninger og hvor det er mulig å få råd og praktisk bistand. Separat liste med litteraturhenvisninger inngår, og derved skal det være mulig å skaffe seg oversikt over forhold som vi ikke har vektlagt i denne veilederen, men som kan være av interesse for enkelte utover rammen for vår publikasjon. 11 Side 195

196 Kapittel 2 Utredning og planlegging 2.1 Tilknytning til overordnet plan legging mål Turtraseer skal være med i en kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet dersom man har til hensikt å søke om spillemidler til anlegget. De fleste kommuner har egen kommunal plan m/handlingsdel for idrett og fysisk aktivitet, mer om dette i kapitel 8. Planleggingen av turtraseene bør også knyttes til eksisterende plantyper, først og fremst den overordnede planleggingen etter plan- og bygningsloven. Turtraseplanens mål og omfang avgjør hvilken plantype i loven som velges. Alle kommuner bør ha en plan for turtraseer med utgangspunkt i målene for den nasjonale idretts- og friluftslivspolitikken. Sentrale mål er: Idrett og friluftsliv for alle Fysisk aktivitet, helse og trivsel Tilrettelegging i nærmiljøet med spesiell vekt på barn og unge Friluftsliv i pakt med naturen (miljøvennlig tilrette legging) Planlegging av turtraseer bør inngå i en samordnet plan for idrett og fysisk aktivitet i kommunen, og det bør legges stor vekt på muligheten for å anlegge et nett med tilknytning til eksisterende traseer. Ofte kan det bare være enkle tiltak som skal til for å få et sammen hengende nett. Planen kan også ha som mål å øke tilretteleggingen og opparbeidelsesgraden for en eksisterende trase. Ved planlegging for nye utbyggingsområder må nødvendige korridorer sikres for å opprettholde muligheter for forlengelse og tilknytning til eksisterende traseer. Det er et mål at traseene er tilgjengelige og brukbare også for funksjonshemmede særlig gjelder dette i nærområdene, og at traseene planlegges slik at de kan gi et variert fysisk aktivitetstilbud, samtidig som brukerne kan oppleve attraktive natur- og kulturverdier. Planer for turtraseer bør samordnes med planer for gang- og sykkelveier, ridestier og veier for landbruk og skogbruk. For de fleste anlegg vil normalt planer for turveier, turstier og turløyper være en naturlig del av kommuneplanen m/arealdel og sikre at arealer for slike traseer blir sett i sammenheng med den samlede arealplanleggingen i kommunen. Men nye turtraseer kan også strekke seg over flere kommuner. Da vil regionale planer, interkommunale planer, fylkesplan en og fylkesdelplanen være et aktuelt planleggingsredskap. I områder med stort arealpress og i enkelte andre områder kan anlegg av turtraseer føre til behov for reguleringsplan/bebyggelsesplan. Søk råd hos den kommunale plan- og reguleringsetat! Sørg for at plan er for nye traseer innpasses i de overordnede planer i kommunen så tidlig som mulig arealdelen i kommuneplanen rulleres for eksempel bare hvert fjerde år! Handlingsdelen i den kommunale planen for idrett og friluftsliv rulleres derimot hvert år! 2.2 Registrering Det overordnede planarbeidet bør starte med en registrering som tar med følgende momenter: behov for turtraseer i henhold til oppsatte mål eksisterende traseer og kvalitet på disse 12 Side 196

197 «Det er et mål at traseene er tilgjengelige og brukbare også for funksjonshemmede.» mulige nye turtraseer hva kreves for å få til de ønskede nye traseer, eller for å beholde/utbedre de eksisterende Med utgangspunkt i en overordnet plan for idrett og fysisk aktivitet, hvor aktuelle traseer som kan/skal benyttes i et turtrasesystem er registrert, kan en gå videre med en mer detaljert registrering. Ved befaring registreres: topografi, stigningsforhold, grunnforhold, framkom melig het og eventuelle vanskelige partier ved spesielle grunnforhold, eksempelvis myrområder, bør det foretas nærmere grunnundersøk elser for å kartlegge myrdybder, drenering etc. masseforekomster som kan benyttes for grovplan ering, eventuelt som veifundament trevegetasjon, enkeltstående trær, plantesamfunn, kantsoner eventuelle fornminner eller kulturminner Registreringen tegnes inn på kartgrunnlag. Ta kontakt med kommunens tekniske etat for å klarlegge hvordan dette gjøres på mest mulig hensiktsmessig måte. Man må ikke låse fast traseer før man har oversikt over hele ruten og alle nye deler er gått opp og kartfestet i detalj. Grunneier bør være med på befaringen. 2.3 Sikring Gjennom arealplan etter plan- og bygningsloven, eksempelvis kommuneplanens arealdel, kan et om råde gis en bedre sikkerhet mot omdisponering. Dersom det ikke bare er den frie ferdsel vi ønsker å ta vare på, men også muligheter for tilrettelegging for idrett og fysisk aktivitet, er vi avhengig av en sikring utover det en plan etter plan- og bygningsloven kan gi. Dette gjøres vanligvis ved at det offentlige skaffer seg rådighet over områdene ved erverv av eiendomsrett, eller ved avtale om varig bruksrett. Aktuelle sikringsformer er: avtale med eller uten vederlag, tinglyst eller ikke tinglyst rett til å merke turtraseer og løyper osv. etter Friluftslovens 35 erverv 13 Side 197

198 Erverv kan skje ved: frivillig avtale om kjøp bruk av offentlig forkjøpsrett etter konsesjons loven ekspropriasjon etter Plan- og bygningsloven ekspropriasjon etter Oreigningsloven Disse momentene er avgjørende for om man bør eller må sikre et område: Hva skal området brukes til I hvilken grad skal det opparbeides Om formålet vanskeliggjør annen bruk av området 2.4 Trasevalg og omgivelser Trasevalg og hensyn til terrenget og omgivelsene er avhengig av om man befinner seg i byggesonen (grøntkorridorer), i en korridor i innmark eller i utmark. Grøntkorridorer bør knyttes til turvei-, tursti- og turløypenettet i utmarka. Turtraseen i grøntkorridoren må være attraktiv og gi muligheter for aktivitet og naturopplevelse i nærmiljøet. Den bør plasseres sentralt i boligområdene, men utformes slik at ferdselen ikke føles sjenerende i forhold til bruken av private utearealer. Trafikkårer bør ikke krysses i plan, men traseen tilpasses slik at naturlig krysning i bru eller undergang er mulig. Helst bru som både er triveligere, sikrere og lettere å snølegge dersom en skiløype skal føres gjennom. Så nært bebyggelsen er det viktig at fremkommeligheten er god, ikke for bratt, slik at hensyn til funksjonshemmede og eldre ivaretas. Skal turtraseen i grøntkorridoren ha belysning, bør den skjermes best mulig. Vegetasjonen på toppartier beholdes i størst mulig grad. Generelt er det viktig å bygge opp, vedlikeholde og ut vik le opplevelsesrike og bestandige vegetasjonsskjerm er inn mot turtraseen. Foruten at randsonen i seg selv gir naturopplevelse, har den en viktig funksjon i å skille turtraseen fra andre ferdselsårer eller bebyg- 14 Side 198

199 Figurene viser tilpasning av turvei i landskapet. Terrengets naturlige arrondering skal i størst mulig grad bestemme traseføringen slik som den øverste figuren viser. Større skjæringer og fyllinger slik som figuren til venstre viser må unngås. gelse. Av hensyn til blinde og svaksynte må man unngå at utstikkende vegetasjon i øyehøyde kommer inn over turtraseen. I kulturmark/skogmark er det viktig at turtraseens omgivelser dekker følgende ønskemål: gi brukerne følelsen av å ferdes i et naturlig landskapsrom ta vare på eksisterende natur bygge opp en opplevelsesrik randsone lite intensiv skjøtsel av åpne arealer Traseen skal «smelte inn» i naturlandskapet og større skjæringer eller fyllinger må unngås. Stignings- og fallforhold er viktig, men i prinsippet skal terrengets naturlige arrondering i størst mulig grad bestemme traseføringen. Skogbruksområder blir normalt drev et for å få økonomisk utbytte, og man må ta flerbrukshensyn til skogens planter og dyr og til fritidsbrukerne. Det bør bl.a. i størst mulig grad etableres naturlige randsoner mot turtraseer. Randsonen mot vann og vassdrag er sårbar, og for å ta tilstrekkelig hensyn til plante- og dyreliv bør denne sonen ha en bredde på opp mot m. Eventuelle kulturminner i tilknytning til turtraseer må også beskyttes, og landskapet rundt kulturminner må skjøttes. Kulturminner må selvsagt ikke beskadig es, tildekkes, flyttes eller fjernes. Søk råd og gjør avtale med faginstans. 2.5 Flerfunksjon/allsidig bruk Helårs turtraseer må planlegges for tilrettelegging for flest mulige brukere og funksjoner. Dette kan være: Trase som stimulerer til idrett og friluftsliv for alle, både unge og gamle, trente og utrente også for personer med ulike funksjonshemninger. Mosjons- og treningsløype med faste dekke for brukere med rulleskøyter, rulleski og rullestol. Skiløype der de klimatiske forholdene ligger til rette for det med natursnø. 15 Side 199

200 «Verdifulle områder og enkelt elementer tas vare på for å kunne etablere så attraktive traseer som mulig.» Turtrase for gående, også de med barnevogn, og for jogging og sykling. Turveier med ferdselsåre som binder sammen boligområder, eller som binder sammen boligområder med nærfriområder og idrettsanlegg, eller som turtrase ut av bebyggelse til utmark eller sjø- og strandarealer Turvei som tjener som forbindelse mellom for eksempel bolig, skole, arbeidssted eller sentrums funksjoner. Dette er også omtalt i tilknytning til innledningen og definisjonene i kap Det er svært ønskelig at turtraseer av type turvei/turløype har belysning, særlig i områder nær bebyggelse eller ut fra parkeringsplasser eller naturlige startpunkter. For tilrettelegging for mest mulig allsidig bruk må turløypen anlegges i relativet flatt og lett småkupert terreng. For bruker med rulleski, rulleskøyter og rulle stol anbefales ikke større stigning/fall enn 1:20 over lengre strekninger. På korte strekninger med lengde under 100 meter kan maksimum stigning være 1: Detaljplanlegging og innspill til kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet Med basis i detaljregistreringene utføres plan legging en der det legges vekt på god terrengtilpasning for å unngå store og skjemmende inngrep i landskap et, og der en forsøker å oppnå massebalanse i mellom graving og fylling. Verdifulle områder og enkeltelementer tas vare på for å kunne etablere så attraktive traseer som mulig. Traseene planlegges og tegnes inn på tilgjengelige kartgrunnlag, lengdeprofil og tverrprofil utarbeides, det må lages beskrivelse over hvilke arbeider som er nødvendige og det må utarbeides et kostnadsoverslag og grov plan for finansiering. I tillegg må det lages en plan for drift og vedlikehold. 16 Side 200

201 Som omtalt tidligere er det et overordnet krav at kommunen skal utarbeide en plan for bygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Den kommunale planen utformes ofte med tanke på en langsiktig del og med en mer kortsiktig handlingsplan. Handlingsplanen skal inneholde en oversikt over de enkelte prosjekt og en prioritert liste over tiltakene. Turløypeprosjekt et eller tiltakene må meldes inn og innarbeides i denne. For ordinære anlegg er det en forutsetning at tiltak et det søkes om tilskudd til, inngår i en kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet. Nærmiljøanlegg med en kostnadsramme over en gitt kostnad kan tas inn i den årlige rulleringen av planen. For nærmere informasjon om kommunal planlegging vises det til veilederen Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet, V Side 201

202 Kapittel 3 Opparbeiding av turveier og turløyper (større skiløyper) 3.1 Generelt Det er ønskelig at det bygges helårs, flerfunksjonelle traseer når anleggene blir av slike dimensjoner og kvalitet som definisjonene i pkt. 1.2 med tilhør ende tekst tilsier. I dette kapittel er beskrivelsen for turveier og turløyper slått sammen, da opparbeid ingen er svært lik. Turveier og turløyper (ski) går ofte i felles traseer, eller er samme anlegg. Der det eventuelt er avvik mellom opparbeiding av turvei og turløype nevnes dette særskilt. Lengde: minimum 2,5 km, men helst 3 km eller leng er, der bruksintensiteten er stor. Rundtrase er å foretrekke. Stigning/fall: Stigning/fall med lengde: Anbefalt: Maks: Over 100 m 1 : 20 1 : 12 Under 100 m 1 : 12 1 : 10 Trasevalg, bredder, kurvatur og stigning/fall er nokså like, slik det fremstår i teksten under pkt For dette formål bør bruksbredden være minimum 3 m, helst minimum 4 m, dersom helårsbruk tilstrebes. Funksjonshemmede/rulleski Normalt er toppdekket grus, men det kan være ønskelig at enkelte turtraseer, eller deler av disse, har fast dekke av hensyn til funksjonshemmede og rulleskigåing. Dette er særlig aktuelt nær bebyggelsen, i grøntbeltet eller nært parkeringsplass, klubbhus, institusjoner eller annet lett tilgjengelig utgangspunkt og frem til et naturlig vendepunkt/stoppested. Kostnadene er forholdsvis høye og mange reagerer på asfaltdekke ute i naturen. For nærmere informasjon om universell utforming, vises det til Sosialog helse direktoratet, Deltasenteret. For selve den grunnleggende planlegging og oppbygging er det særlig lengde, stigning/fall og bredde som er av størst betydning i forbindelse med disse normene: Lange stigninger bør ikke forekomme, og der dette kan være vanskelig å unngå, bør stigningene brytes med korte, flate partier. Bredde/dosering: Som nevnt i utdypende tekst til definisjonene bør toppdekket ha en bredde på minimum 3 m, helst 4 m, og spesielt av hensyn til funksjonshemmede bør bredden økes i vanskelige partier, svinger mv. Tverrfall, ensidig eller tosidig, skal være minimum 3 %. I svinger bør tverrfall/dosering gjør es større. Skarpe svinger og svinger ved foten av utforbakke bør unngås! De ulike kravene er oppsummert i vedlegg 2 i publika sjonen Om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivi tet V dep/kkd/tema/idrett/ 18 Side 202

203 «Turveier og turløyper (ski) går ofte i felles traseer, eller er samme anlegg.» 3.2 Vegetasjonsrydding Etter utstikking av traseen starter opparbeidingen med vegetasjonsrydding. Trevegetasjon og busker kuttes helt ned til bakken, og trevirke og greiner kan enten fjernes eller det kan være et alternativ å bruke en transportabel fliskutter og lage flis av det på stedet. Denne flisen kan gjenbrukes som toppmasse i trase som skal fungere som skiløype eller joggeløype. Det er viktig at vegetasjonsryddingen gjøres fagmessig og riktig. Verdifulle kantsoner må bevares, trær med store greiner som hindrer naturlig snøfall i løypa bør fjernes, og trær med tynne og bøyelige stammer bør fjernes fordi de kan skape problemer for framkommeligheten ved store snøfall. I traseer som bare skal brukes som skiløype bør marksjiktet, gras og torv, bevares i størst mulig grad dersom dette er tilstrekkelig jevnt med tanke på løypepreparering. 3.3 Grunnarbeid Grunnarbeidene starter med oppgraving og fjerning av stubber, røtter og stein. I trase som skal opparbeid es som turvei må også vekstjordlaget fjernes i ca 20 cm dybde. Dette bør forsøkes gjenbrukt enten i trase for skiløype/joggeløype som passer for grovplanering eller som dekkmasse på sideskråninger. Graving, eventuelt sprengning, masseflytting og planering utføres slik at det oppnås en god linjeføring og 19 Side 203

204 Turvei på telefast underlag Toppdekke dras ned til fjell i dagen ved nivåskille 150 mm 100 Bruksbredde Tverrfall 3 % 100 Fjell 1:1,5 1:1,5 A B 1 C D Benevning Materialer Tykkelse mm Anmerkninger A) Slitedekke Steinmel Ferdig komprimert B) Bærelag Pukk C) Underplanering D) Overflatebehandling av skråning Jord, masser av stedlig type 50 tilpasning til sideterreng, i tillegg til at riktig lengdeprofil og tverrprofil etableres. På grunn som består av grus, morene eller tørr fast leire utlegges bærelaget direkte på planert traubunn, men på bløte partier (leire) eller myr må det først legges ut en fiberduk som forsterkning/separasjon mot underliggende masser. Bærelagets krav til tykkelse er som for vanlig gangog sykkelveier, normalt cm, avhengig av grunnforhold. Det kan brukes knuste steinmasser, pukk 0 60, eller grov grus som har god dreneringsevne og svært lite finstoff. På toppen av bærelaget legges vanligvis et avrettingslag, 2 3 cm tykkelse, kornfraksjon 0 8. Dersom turløypa skal opparbeides over myrområd er bør ikke vegetasjonslaget fjernes fordi vegetasjon og røtter utgjør et effektivt armeringslag. Her anlegges løypa i størst mulig grad oppå eksisterende vegetasjons lag. En mulig teknisk løsning på slik grunn er å legge ut både en fiberduk og geonett som forsterkning/ separa sjon, så legges bærelaget ut, oppå dette igjen et nytt geonett og så til slutt et avrettingslag. Bygging på slike områder er spesielt vanskelig, og fagfolk med erfaring fra tilsvarende arbeider må benyttes, både i forbindelse med prosjektering og med kontroll av byggearbeidene. 20 Side 204

205 Turvei på ikke telefast underlag 100 Bruksbredde 100 1:1,5 Helning/fall 3 % 150 1:1,5 1:1,5 Om diket faller mer enn 1:10 sløyfes jordslaging av skråning D A B 1 B 2 E C Benevning Materialer Tykkelse mm Anmerkninger A) Slitedekke Steinmel Ferdig komprimert B 1 ) Bærelag Pukk Grunnforholdene bestemmer tykkelsen B 2 ) C) Underplanering Egnede fyllmasser D) Skråningsoverflask Stedlige masser 50 E) Tetning Fiberduk Legges ut der underlaget består av silt myrjord etc. 3.4 Drenering For at turveien/turløypa skal fungere godt gjennom alle årstider er det viktig at drenering både planlegges og utføres riktig. Veigrøft mot høyereliggende terreng må etableres med minst 20 cm dybde langs traseen. 3.5 Toppdekke Toppdekke på turveien må være jevnt og fast. I traseer som skal ha allsidig bruk både som gang/ sykkel vei og som treningsløype for rulleski, rulleskøyter og rullestolbrukere må det være asfalt, type Agb 8, 100 kg/m 2. I traseens lavpunkter legges tverrgående stikkrenner. Dersom traseen har en lang sammenhengende utforbakke kan det bli behov for å legge ned flere tverrgående stikkrenner for at det ikke skal bli så stor konsentrasjon av vann ned mot ett punkt. Der hvor det kan komme mye vann og med stor intensitet bør det vurderes steinsetting med grov stein eller kult, både ved stikkrennens innløp og utløp. Rørtype og dimensjon på stikkrenner må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Kantene på veien bør dekkes med en blanding sand/ grus/jord og tilsåes. Veiens sidearealer må dekkes med 10 cm jord/vekstmasse og tilsåes. Turveier som ikke skal brukes til rulleski og rulleskøyter kan ha et løst dekke av grus eller knuste steinmaterialer med kornfraksjon 0 8 mm, med tykkelse ca 70 mm. 21 Side 205

206 «En god utforming for funksjonshemmede er vanligvis også bra for øvrige brukere.» Turløypen som skal benyttes som skiløype om vint er en kan ha vegetasjonsdekke av gras, urter eller blomstereng. I denne traseen kan det i tillegg etabler es en joggeløype med et toppdekke som kan bestå av enten grus, oppkuttet treflis eller bark. Sagflis bør unngås da denne omdannes raskt og kan bli glatt og klinete. I traseer som skal være for rullestolbrukere og rulleski løpere kan det, som alternativ til asfalt, brukes toppdekke av grus med god kvalitet. Dette stiller imidlertid høyere krav til vedlikehold! sås til. Av hensyn til personer med blindestokk kan den ene ytterkanten markeres med liggende stokker. Ytterkantene av asfaltbanen bør også markeres med en stiplet, hvit linje. Skulder på fylling bør utvides til minimum 1,5 m som en ekstra sikring for funksjonshemmede brukere. Trær, stubber og større steiner langs traseen, som kan representere en fare, må fjernes eller polstres. Dette kan uansett brukere være en god regel i krappe svinger og i bunn av bakker/dumper. En god ut forming for funksjonshemmede er vanligvis også bra for øvrige brukere. 3.6 Kantsikring Kantsikring er spesielt viktig av hensyn til synshemmede og rullestolbrukere. Der turveien skal ha fast dekke, eller legges spesielt til rette for slike brukere, bør kantene på veien dekkes med sand/grus/jord og 22 Side 206

207 Plan B B Innløpet kles med pukk 2 60 i tykkelse 100 mm B 500 mm 500 mm Turveitrase 500 mm B Stikkrenne for å fange opp overflateveannet. 300 mm drensrør under turveitraseen. Ren pukk i innløp og utløp. Utløpet kles med pukk 2 60 i tykkelse 100 mm Snitt B B Toppdekke 50 mm Røret kles med jord slik at < 0,5 m av røret blir synlig Om avstanden mellom fjell og turveitraseens ytterbegrensning ikke gjør det mulig å legge stikk renner kan overflatevanns gjennomslipp gjøres som vist på figur A A. Pukkgrøft Helning 3 % Pukk Sterkt rør: liten overdekning Svakt rør: mer overdekning Plan A A Snitt A A Jordbeslått Toppdekke dras ned til fjell i dagen Toppdekke dras ned 150 mm i skråningen Pukk legges ut til skråningsoverflaten A A Fjell Utvidelse skulder på fylling > 1,5 m 2,5 2,75 m 3% max. 1:1,5 Sikring fylling med tømmerstokk Asfalt: 3,5 cm Agb 11 Bærelag: Pukk 0-60 mm Forsterkningslag: Fløssfjell Forsterkning/separasjon: Geonett/fiberduk Stikkrenne 23 Side 207

208 Kapittel 4 Opparbeiding av turstier (mindre skiløyper) 4.1 Generelt Etter definisjonen er turstier primært traseer for ferdsel til fots og uten eller med liten grad av opparbeiding, men i vår sammenheng ønsker vi helårs traseer som også fungerer som skiløype om vinteren. Av denne grunn omtaler vi ikke de enkleste turstier som nærmest bare er ryddet for vegetasjon og med bredde på 0,5 1,5 m. Turstien som skal kombineres med skiløype på vinterstid har en større grad av opparbeiding, og bredden bør være minimum 1,5 m, rydde bredde minimum 2 m, helst mer. Den skal kunne kjøres opp med snøscooter og gi plass til ett spor. Traseen bør være mest mulig tiltrekkende, avvekslende og interessant i forhold til naturopplev elser, og den bør legges utenom kjedelige strekning er som for eksempel veier/skogsbilveier. Traseen bør legges slik at turstien blir tørrest mulig, uansett årstid, og vanskelige partier over myr, ur, bekker og elver opparbeides særskilt, se pkt. 4.3 grunnarbeid. Funksjonshemmede Når man skal tilrettelegge stier av denne type spesielt for funksjonshemmede må man unngå bratte eller lange stigninger. Stigninger må man fordele jevnt over lange drag, og gjerne bryte opp med flatere partier inn i mellom. Slake traseer og en større grad av bearbeiding av terrenget kan bidra til at turstien også kan brukes av folk som er lettere bevegelseshemmet. Den vil da også fungere bedre som skiløype, ikke minst i snøfattige områder. På vinterstid egner denne type traseer seg vanligvis ikke for funksjonshemmede, spesielt ikke hvis de er avhengig av ledsager. For at en skiløype skal være brukbar for funksjonshemmede bør det være en løypebredde fri for hindringer på ca. 4 m, og da er man over på turløyper omtalt i kapitel Rydding for turstier/mindre løyper Ved å legge tursti og skiløype i samme trase kan vi minske belastningen på naturen. Traseen må ryddes i den aktuelle bredden. Trær kuttes jevnt med bakken. Også tennung (nye skudd) og kratt må ryddes omhyggelig ved å kutte helt ned ved roten. Man må være oppmerksom på at store grener og trær med myke stammer har en tendens til å bøye seg ved store snøfall, og de kan blokkere en skiløype (se figur på side 25). Store og mellomstore trær kvistes oppover stammene så langt man når med øks, grensaks, sag eller ryddesag. For enkelte skiløyper kan det i områder med tett og ikke hogsmoden skog være aktuelt å kviste trærne ennå lengre oppetter stammen. Det anbefales at greinene kuttes av to tre cm fra stammen, men konferer for sikkerhets skyld med grunneier om dette. Trevirke fjernes fra traseen. Større dimensjoner kan tas vare på etter grunneiers ønske. Mindre dimensjoner kan brukes i skiløypene for å skaffe en mer bæredyktig (tørrere) trase, eller for å fylle opp ujevnheter eller sidehelling i terrenget. 24 Side 208

209 a Ryddebredde (a) kan avsluttes etter 2,4 m i høyden for turstier, men må gå helt opp for skiløyper. Den bør minimum være: Tursti kombinert med skiløype 2,0 m. Enkel tursti 0,5 1,0 m. 4.3 Grunnarbeid/enkle konstruksjoner De enkleste turstier krever ingen eller bare begrens et tilrettelegging i terrenget utover rydding og merk ing. Når turstien også skal fungere som en mindre skiløype blir det imidlertid krav om økende grad av bearbeiding. Snøforhold, behov, økonomi og hensyn et til landskapet må være avgjørende for hvor omfattende grunnarbeide man legger ned. Ønsket om en løype som kan prepareres på lite snø, og som er mest mulig rasjonell å preparere vinteren igjennom, kan stå i motsetning til hensynet til landskapet. Større økonomiske uttellinger ved grunnlagspreparering kan spares inn gjennom lavere prepareringskostnader over tid. Når vi vurderer preparering er forskjellen mellom en godt grunnlagspreparert skiløype og en mer naturpreget løype dette: Den grunnlagspreparerte løype kan prepareres ved cm snø, og vil under normale snø forhold få en såle som er et stabilt underlag vinteren igjennom Den naturpregede løype kan først prepareres ved cm snø. Sålen vil lettere bli utsatt for hull, og krever derfor et større prepareringsarbeid. Den vil fortere gå i oppløsning ved førefall. 25 Side 209

210 Tverrsnitt mindre skiløype med begrenset opparbeiding Ryddebredde min. 2,0 m Minimum bruksbredde 1,5 m Maks. tverrfall 1:12 Ca. 5 cm «naturgrus» 0 20 mm Mindre sideskråninger tilsås Grov stein/kult mm. Groper > cm søkes «drenert» til siden om mulig Stubber og stein må fjernes. I traseer hvor det normalt er mye snø gjøres dette enkelt, men man bør som regel planere noe. Stubber og stein fjernes lettest med maskinelt utstyr, men det må også påregnes mye arbeid for hånd. Som oftest kan masser fra stedet utnyttes og jevn es ut. Isåing med grasfrø, og skikkelig opprydding av kvist, stein og stubber er en naturlig del av tilrette leggingen. Blir groper/lavpunkter dypere enn ca. 25 cm eller skråfall (tverrfall) mer enn ca. 1:15 1:12 er det vanskelig å foreta utjevning kun med stedlige masser. Lavpunkter bør da kult es opp med stein, for eksempel mm kult og et topplag med 0 20 mm grus. For utjevning av tverr fallet kan brukes samme type masser, og sørg for å trekke massene litt utenfor selve bruksbredden. Mindre sideskråninger i stedlige masser isåes med gressfrø. bredde. I første omgang legger man den enkeltvis med 0,5 meters avstand på tvers av stien. Hvis tid og materialtilgang tillater det, suppleres den første rekken med et sett stokker nr. 2 som kan legges like inntil de første (ikke midt mellom). Deretter kan man legge et tredje, fjerde og femte sett helt til åpningen mellom de første stokkene er fylt ut. Man må kontrollere kavledekkene og i nødvendig grad supplere med nye stokker hvert år. Det er viktig å justere oppleggene og sikre god understøttelse. Godt bygget kan et slikt dekke vare lenge. Bruer og klopper Turstier og enkle skiløyper bør i størst mulig grad legges slik at man unngår å måtte bygge kostbare klopper og bruer. De trenger stadig tilsyn og vedlikehold. I tillegg må man legge arbeid i den landskapsmessige tilpasningen. Kavler Man kan legge kavledekke i turstier der grunnen er fuktig. Kavledekke gir også bedre bærekraft i skiløypene (bedre og varigere enn langsgående stokker). Som kavler brukes stokker med lengde lik traseens Ved bygging er det viktig å forsikre seg om at bruene er riktig dimensjonert og konstrueres riktig. Byggverkene bør være konstruert og bygget for å tåle ekstreme snøbelastninger, flom o.l.. Teknisk svikt kan ha alvorlige følger. Det gjelder særlig hvis man 26 Side 210

211 Som kavler brukes stokker med lengde lik traseens bredde. I første omgang legger man den enkeltvis med 0,5 meters avstand på tvers av stien. Hvis tid og materialtilgang tillater det, suppleres den første rekken med et sett stokker nr. 2 som kan legges like inntil de første (ikke midt mellom). Deretter kan man legge et tredje, fjerde og femte sett helt til åpningen mellom de først stokkene er fylt ut. Langsgående stokker eller planker kan legges to og to og flates oppå. De må legges stødig ned i myra, og man bør bruke impregnert virke. Tverrplanken må understøttes med en «bukk» av stolper som slås ned i myra, eller med en flat stein som legges ned i myra. 3,5 4 m Stein må krysse brede, strie flomløp eller dype gjel. Man må bruke varige og solide materialer. Miljøvennlig impregnert treverk med galvanisert sammenføyning bør brukes i de større konstruksjonene. Elveløpet kan graves ut i broområdet og nedstrøms for flomsikring. Sørg for god forankring oppstrøms. Etter gjeldende regler er det intet krav om at offentlige myndigheter skal godkjenne planer eller utførelse. Men den som bygger en bro, trekkstol eller lignende kan, hvis noen blir skadet, bli gjort rettslig ansvarlig dersom det er utvist grov uansvarlighet fra byggherrens side. 27 Side 211

212 Bruer for skiløyper må dimensjoneres kraftigere enn rene turstibruer. Med en løypebredde på 2 m vil snølast og prepareringsmaskin tilsvare en belastning på opp mot 2 tonn på brua. Ved f. eks. 3 m bredde må en regne med maks. snøvekt på ca 1000 kg per løpemeter i tillegg maskinvekt. Er spennet under 4 m vil normalt en bærekonstruksjon med tre stokker være tilstrekkelig, men konferer gjerne med bygningsetat en i kommunen. Der elver og bekker er beitegrenser for husdyr, må bruer og klopper bygges med et stengsel som hindrer husdyr i å passere. Hvis det er fare for flom, må bruene og kloppene forankres. Eventuelt rekkverk på skiløypebruer bør være tett, slik at ikke ski eller utstyr på prepareringsmaskinen henger seg opp. Figurene på side 29 er eksempler på utførelse. 28 Side 212

213 Plank, sviller eller rundstokk Forankring Forankring Kloppen brukes ved korte spenn over mindre bekker. Trykkimpregnert firkantboks/stokk (100 x 100 mm) kan brukes. Bindhake er praktisk til å binde sammen materialene. Max. 5 m Ved skiløype bør rekkverk være tettere. Kløvde stokker Rundstokk 0,8 m 2 eller flere rundstokker avhengig av spennvidde (min. 2 stk 150 mm for spennvidde 3 m) For permanent bru i stiv trekonstruksjon bør det brukes trykkimpregnerte materialer. Om nødvendig må konstruksjonen forankres i fast fjell med ekspansjonsbolter. 29 Side 213

214 Kapittel 5 Lysanlegg og annen utrustning 5.1 Belysning For at traseen skal kunne benyttes mest mulig både sommer og vinter bør den utstyres med lysanlegg. Dersom løype også skal fungere som gang-/sykkelvei i boligområde er det helt nødvendig med belysning. Prosjektering av lysanlegg bør settes bort til konsulenter med spesialkompetanse som også kan ivareta kravet om estetisk gode løsninger. Viktige momenter ved planleggingen er: strømtilknytning spenningsfall styring av tenning og slokking armaturer lyskilder mastetyper kabelføringer Keramiske metallhalogendamp-lamper gir hvitt lys, med god fargegjengivelse, har lang levetid og god energiøkonomi, men er noe mer kostbare i innkjøp. Armatur som tenkes brukt må være godkjent av NEMKO, og man må anskaffe armatur som er lett å vedlikeholde/skifte lamper i. Ved valg av mastetype og armatur bør det legges stor vekt på estetikk, kvalitet, levetid og vedlikehold. Kabelføring i luftstrekk mellom mastene frarådes. Planlegging og utførelse Aktuelle løsninger for tenning og slukking av lysanlegg: fotoceller tidsur manuelt kombinasjoner I ny Norsk Standard for idrettsbelysning, NS-EN er det satt opp kravene for skiidrett-langrenn i tre ulike belysningsklasser. I klasse II er kravet til belysningsstyrke 10 lux og kravet til jevnhet er 0,3. Det anbefales at det i løyper som skal brukes hele året installeres lysanlegg som retter seg inn mot dette kravet, og det vises til nevnte standard for nærmere detaljer. Når det gjelder armatur og lampetyper finnes det mange ulike typer på markedet. Bruk av lyskilder med dårlig fargegjengivelse, eksempelvis gult lys, frarådes. Det anbefales at det legges vekt på lyskilder med estetisk høy kvalitet når det gjelder fargegjen givelse, fargetemperatur og lavt energiforbruk. For valg av styring: Konferer ekspertise på lysanlegg. De som har planer om å anskaffe et anlegg, bør ta kontakt med el-verk, leverandører av slike anlegg eller elektroteknisk konsulent som vil sørge for å beregne, planlegge og tilrettelegge anlegget riktig. Viktige momenter: transformatoren må ha en plass som sikrer spenning på 230 volt på arena og løypenett spenningen faller med avstand fra matepunktet spenningsfall på inntil 25 volt kan aksepteres Ved spenninger på omkring 200 volt eller mindre vil man få startvansker når strømmen settes på. 30 Side 214

215 «For at traseen skal kunne benyttes mest mulig både sommer og vinter bør den utstyres med lysanlegg.» Hvor lang løypa kan være uten at spenningsfallet blir for stort, er avhangig av tverrsnittet på ledningen. Viktige momenter: som strømførende ledninger anbefales jordkabel, eventuelt isolert hengekabel type EX autoriserte montører må montere anlegget Muligheten for mating av strøm fra forskjellige sted er i terrenget må tas med i vurderingen når man planlegger løypa og kjøper inn lysutstyret. Drift og vedlikehold Lysanlegget må kontrolleres hver høst. Gå gjennom løypa, og se om det er greiner o.a. som må fjernes fra ledningene. Undersøk om armaturene er rene og i orden. Lamper som er defekte skiftes ut. Man må kontrollere sikringsskap og sikringer. Alle fester og barduner inspiseres. Autorisert installatør bør delta i dette arbeidet. For nærmere detaljer henvises til publikasjonen «Idrettsbelysning», Selskapet for lyskultur, Side 215

216 5.2 Utrustning Enkel utrustning kan være aktuelt langs turtraseen. Slik som ved lysanlegg er formålet å stimulere til økt bruk, fysisk aktivitet og naturopplevelser. Opparbeiding av rasteplasser og/eller enkle trimstasjoner kan utvide tilbudet til hele familien og trekke nye brukergrupper ut i naturen. Opparbeiding må avtales med grunneieren. Rasteplasser bør legges slik at de gir naturopplevelser, er solrike og lune. De kan gjerne ligge ved vassdrag. Leskuret skal gi le mot vær og vind, og kan bli brukt til å overnatte i. Før de bygges, bør spørsmålet om økonomi og hvorvidt tilrettelegging er ønskelig i det aktuelle området bli vurdert. Er det andre muligheter til å komme under tak i nærheten, bør man vurdere å bruke dette før man bygger nytt. Det er flere måter å bygge leskur på. Her har vi vist en enkel variant: Man bør plassere leskuret slik at det glir inn i omgivelsene. Man bør ta visse hensyn til fremhersk ende vindretninger, solforhold, utsikt mv. når det bestemmes hvilken retning åpningen skal vende. Avhengig av lokalisering (langt fra folk, nærfriområde, fjernere skogsterreng etc.) bestemmes utform ingen av rasteplassen og driftsopplegget. Utrustningen kan bestå av: leskur ildsted og grillplass hvilebenker og bord søppelstativ toalett Benker er viktige, ikke bare sitteplasser på utsiktssteder, men også som hvilesteder. Langs traseene som tilrettelegges spesielt for funksjonshemmede, bør benker plasseres med noen hundre meters mellomrom. Benkene bør plassere på steder der det er hyggelig å sitte, f.eks. på et utsiktsplatå, eller i en rydning i skogen. Hvilebenker bør plasseres slik at rullestolbrukere kan sitte på samme måte og i samme retning som de som sitter på benkene. 32 Side 216

217 50 cm Eksempel på utforming av bord og benker. Det er vist anbefalte høyder på benker og bord for at disse skal være lett tilgjengelige for bevegelseshemmede. 75 cm cm Eksempel på alternativ bord- og benkeutforming av større tømmerdimensjon. Det vesentlige når man utformer hvilebenker, er sittehøyden (40 50 cm), rygghøyde (ca. 80 cm) og at benk en eventuelt er utstyrt med armlener. Rastebordene bør dimensjoneres slik at de er bruksvennlige for de funksjonshemmede. Trimapparater i tilknytning til turtraseer og lysløyper kan være aktuelt, men det har vært en tendens til at disse står og forfaller og blir lite brukt. Formålet og behovet må derfor vurderes nøye. Apparater kan plasseres samlet på et egnet, naturlig samlingssted eller utplasseres enkeltvis eller noen flere apparater på stasjoner langs traseen. Uansett er det viktig å tenke på følgende momenter: Apparatene må være utformet slik at de i størst mulig grad er selvinstruerende og ufarlige i bruk (skader). For enkelte typer kan det være aktuelt å ha et spe sielt fallunderlag av for eksempel spesialsand. Når man lager enkelte av apparatene, må man ta hensyn til de ulike brukergruppene. Apparatene bør derfor være differensiert, f.eks. med hensyn til høyde og vekt. Utvalget av apparater bør være slik at det er anledning til å styrke og tøye alle sentrale muskel grupper (armer, mage, rygg og ben). Man bør lage illustrasjoner som viser hvordan apparatene skal brukes og hvilke muskler som trenes. Siste apparat i løypa bør være for uttøyning av hovedmusklene, spesielt benmuskulaturen. Apparatene bør være i trykkimpregnert tre materiale. Det finnes flere leverandører som leverer standard styrketreningsapparater til utendørs bruk. 33 Side 217

218 Kapittel 6 Drift og vedlikehold Drift og vedlikehold av turtraseer vil naturlig nok avhenge av formålet og oppbygningen, særlig av toppdekket, og av årstiden. Omfang og utførelse av vedlikeholdet er avhengig av en rekke forhold, og må vurderes særskilt i hvert enkelt tilfelle. Traseer med fast dekke krever normalt mindre vedlikehold enn gruslagte overflater, dersom oppbyggingen er forskriftsmessig og grundig utført. Ikke alle løsninger er like estetiske Side 218

219 «Vedlikehold av turtraseer bør skje etter faste planer og rutiner.» 6.1 Sommervedlikehold Vedlikehold av turtraseer bør skje etter faste planer og rutiner. Om sommeren vil vedlikehold bestå av: Ettersyn og planering/høvling av gruslagt trase Ettersyn og rengjøring/kosting av asfaltert trase, eventuelt utbedring av skader og sår Ettersyn og rensk av grøfter og stikkrenner Klipping av kanter og sideareal Klipping og slått av gras i skiløypetrase Skjøtsel og beskjæring av busker og tre vegetasjon langs traseen Ettersyn og kontroll av lysarmatur og lamper, sikringsskap og sikringer. For turstier/mindre skiløyper består vedlikeholdet stort sett i å kutte overheng og å fjerne vindfall samt sjekke bruer og klopper. 6.2 Vintervedlikehold Med unntak for de helt tettstednære turveier, opparbeides disse normalt ikke for å bli brøytet. Hvis brøyting likevel er aktuelt, må det tas spesielle hensyn i vårløsningen. Skiløypepreparering i turveier er ofte problematisk hvis turveien også skal brukes som gangvei om vinteren. For turveier må det også utarbeides planer for vintervedlikehold, det vil bestå av: Brøyting og strøing av trase som skal holdes åpen som gangvei og joggeløype Preparering av skiløype med tråkkemaskin. Tråkkemaskinen kan planere med frontskjær og frese opp harde og slitte løyper og sette nye spor. Preparering med snøscooter der det er for trangt for tråkkemaskin Ettersyn og kontroll av lysarmatur og lamper 35 Side 219

220 Kapittel 7 Informasjon, skilting og merking 7.1 Hensikt og omfang Skilting og merking må regnes som en ordinær del av opparbeidingen. Omfanget og utformingen må likevel alltid vurderes nøye slik at skiltingen ikke blir et uheldig innslag i naturområdene. Det er i dag skjerpede krav til plassering, omfang og utforming av tavler og skilt, og det forutsettes at det tas kontakt med kommunen og grunneier før beslutninger fattes. Før en går i gang med å utarbeide informasjonstavler, skilting og merking av turtraseen må det avklares hvilken hensikt denne skal ha. Hensikt en med skilting og merking må være å gi de som skal bruke traseen den informasjon de har behov for, og ikke overdrive dette. Behovet vil avhenge av opparbeidelses grad og type trase, og hvilke funksjoner den har og hvem brukerne vil være. Generelt kan en si at jo flere funksjoner og brukere, desto større blir behovet for informasjon og skilting. Merking og skilting kan utformes i tråd med DNTs mal for merking og skilting, eller med utgangspunkt i Skiforeningens mal. Andre eksempler på utforming av skilt og merking finnes på nettsiden til Direktorat et for Naturforvaltning, håndbok nr. 27 Naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv. 7.2 Informasjonstavler Større informasjonstavler kan ha en viktig funksjon ved innfallsporten til et område, ved start eller ende på en turtrase, eller ved sentrale knutepunkter i et nett av turtraseer. Tavlen kan ha et kart som viser hvor turløypa går, lengdeangivelse, hvilke tilknytning er eller nettverk som finnes. Tavlen bør også ha informasjon om standard på løypa og hva slags aktivitet den er tilrettelagt for, evt. også hvilke regulering er eller restriksjoner det er på bruken av turløypa. Det bør også være plass for mer sesongpreget eller midlertidig informasjon. Informasjonstavler bør lages av værbestandig materiale og settes på et godt, permanent fundament. Tavlene bør utformes med en enkel profil, men med god kvalitet. 36 Side 220

221 «Hensikten med skilting og merking må være å gi de som skal bruke traseen de informa sjoner de har behov for.» 7.3 Visningsskilt og skilttyper Visningsskilt for å angi retning og avstander kan være en av følgende skilttyper: Turistforeningens eller Skiforeningens visningsskilt som også har standard for materialbruk, størrelser og farger på skilt og tekst Treskilt med utfreste bokstaver og fargelagt tekst, er holdbare, lettleste og forholdsvis rimelige Metallskilt passer kanskje best i mer urbane strøk, og bør utarbeides i samsvar med byens eller kommunens skilt- eller designprogram Oppsetting av denne typen skilt kan være på staker av trevirke, stolper eller på trær. Stakene må stå godt forankret i bakken, og festningen av skiltene bør være med varmeforsinkede skruer. 37 Side 221

222 7.4 Merking Merking skjer ved bruk av maling og med ulike farger på trær eller stolper (trestaker). Hensikten med merkingen kan være å markere rundløyper med ulik lengde eller traseer med ulik vanskelighetsgrad. Det kan også være for å merke spesielle traseer, enten på grunn av spesielle opplevelser, eller spesiell bruk. Skilt og merker plasseres minimum 2,5 m over bakken. Turistforeningen og Skiforeningen har utformet en standard for merking. 3 3,5 m 1,8 m 38 Side 222

223 10 40 cm 2,5 m Eksempel på merking av tursti/skiløype. Merkingen utføres som vist på tegningen. På ganske tynne trær benyttes samme merking som på staker. På noe tykkere trær, men under 15 cm i diameter, males en ring rundt stammen med høyde 5 cm. For turstier kan det også merkes på steiner, eventuelt på fjellvegger. Merking bør skje skånsomt. Oppspikring av tremerker m.v. på trær bør ikke brukes. Merker plasseres fortrinnsvis i yttersving. Det må være mulig å se fra merke til merke, uansett hvilken vei en går. Under vanlige forhold vil en merkeavstand på 50 m være passe (100 m på vei). 39 Side 223

224 Kapittel 8 Spillemiddelordningen, økonomisk og praktisk bistand 8.1 Spillemiddelordningen generelt Hvert år utgir Kultur- og kirkedepartementet «Be stemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet» (V-0732). Publikasjonen finnes på internett: Idrett/ Kommunal plan for idrettsanlegg Et idrettsanleggsprosjekt, som eventuelt skal søke om kommunale midler/spillemidler, må også gjennom en plan- og godkjenningsprosess forut for en ordinær byggesaksbehandling. Det gjelder både i forhold til innpasning i kommunal plan for idrettsanlegg, og det gjelder forhåndsgodkjenning av det konkrete prosjektet (tekniske planer). Idrettsråd et i kommunen er sentralt i forhold til bl.a. priori tering av de enkelte anlegg i denne planen, og særlig for idrettslagene er det viktig å holde Idrettsrådet løpende orien tert om ideer, planer, finansiering og fremdrift. Den kommunale plan for idrett og fysisk aktivitet rulleres hvert år med en hovedrevisjon hvert fjerde år, og alle prosjekter der det skal søkes om spillemidler må stå i den kommunale planen for idrettsanlegg. med den saksbehandling som foregår i kommunens byggesaksavdeling eller tilsvarende i forbindelse med behandling av byggesaken. Forhånds godkjenning gjelder både nybygg, rehabili tering og ombygging. Forhåndsgodkjenningen må foreligge før byggearbeidene igangsettes. Det vil imidlertid være hensiktsmessig å avklare forhåndsgodkjenning på forprosjektstadiet, slik at unødvendig detaljprosjektering unngås. Forhåndsgodkjenning har gyldighet i to år fra godkjennelsesdato, innen den tid må bygge arbeidene være igangsatt. Godkjenningen kan fornyes. Søknad om spillemidler Søknad om spillemidler fremmes gjennom kom mun en. Søknadsfristen i kommunen varierer fra kommune til kommune. Det er viktig å kjenne denne fristen og hva en søknad om tilskudd skal inneholde. Ovenstående henvisning til KKDs publikasjoner/ nettsteder gjelder også hvem som kan søke, krav til søknaden og hvilke vedlegg som kreves, f.eks. kostnads overslag, finansieringsplan, driftsplan og krav vedrørende grunneierforhold. Forhåndsgodkjenning For å kunne søke om tilskudd av spillemidlene, må prosjektet forhåndsgodkjennes i kommunen. Forhåndsgodkjenning gjøres for å sikre behovsriktige og gode idrettsfunksjonelle anlegg, og for å sikre at estetiske og miljømessige forhold ivare tas på en god måte. Forhåndsgodkjenningen må ikke forveksles 8.2 Tilskudd til turveier, turstier og turløyper I bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet omtales disse anleggstypene under Friluftslivsanlegg punktet «Turveier, turløyper og turstier». 40 Side 224

225 Tilskudd gis til veier/stier/løyper på min. 2 km. I spesielle tilfeller kan det ytes tilskudd til traseer med lengde ned til 1 km når disse er opparbeidet slik at løypene kan brukes til trim og mosjon sommerstid, og med en bredde slik at det kan anlegges dobbelt skispor. Det gis tilskudd til utvidelse på minimum 1 km. kommune til kommune, og det beste er å kontakte Fylkes mannens kontor, fylkeskommunen, Direktorat et for natturforvaltning eller friluftsetaten i kommunen. For andre søkere enn kommuner og friluftsråd skal det normalt søkes via kommunen. Summen av statlige støttemidler kan ikke overstige 50 %. Tilskudd: 50 % inntil kr Det understrekes at sum tilskudd av spillemidlene og eventuelle tilskudd gjennom Direktoratet for Naturforvaltning (DN) ikke skal utgjøre mer enn 50 % av godkjente kostnader. I eget vedlegg 2 til bestemmelsene gis en nærmere utdyping av hva som inngår og krav til de enkelte anleggene og til søknaden. Det som er omtalt ovenfor gjelder bestemmelsene for ordinære anlegg, men også i forhold til bestemmelsene for nærmiljøanlegg er turstier/turløyper tilskuddsberettiget dersom traseen er over 500 m Etter gjeldende regler kan det gis tilskudd på inntil 50 % av godkjent kostnad, begrenset oppad til kr Andre tilskuddsordninger og praktisk bistand Det finnes også andre offentlige tilskuddsordninger både statlige, fylkeskommunale og kommunale til friluftsformål, både til sikring, planlegging, opparbeiding og drift. Disse varierer over tid, delvis også fra Faglig kompetanse om turtraseer finnes i mange offentlige etater og blant frivillige organisasjoner og private firma. I denne sammenhengen er det naturlig å nevne Miljøvern departementet, Direktoratet for naturforvaltning, Fylkeskommunen v/kulturadministrasjon en, de interkommunale friluftsrådene i tillegg til kommunene og Idrettsavdelingen i Kultur- og kirkedepartementet. Av frivillige organisasjoner kan nevnes idrettsrådene i kommunen (en rekke lag tilrettelegger for fysisk aktivitet i naturen), Skiforeningen, Den Norske Turistforening, Friluftsrådenes landsforbund og Landslaget for park-, idretts- og friluftsanlegg (Park og Idrett). Flere av disse organisasjonene arrangerer kurs og konferanser, og kan bidra med faglige råd. Private firma som landskapsarkitekter, anleggsgartnere og utstyrleverandører har kompetanse som kan være verdifull både i tilknytning til planlegging, utbygging og drift. 41 Side 225

226 Vedlegg 1 Definisjon av stier, løyper og turveier Ordinære anlegg Nærmiljøanlegg Turløype (ski) Turstier Turveier Turløyper er traseer for turgåere på ski som er ryddet, merket og gjort godt fremkommelig for skiløpere og for løypemaskiner og nødvendig vedlikeholdsutstyr. De har en større grad av opparbeiding av grunnen enn en tursti (god bæreevne), har et jevnt toppdekke og er normalt grøftet / har stikkrenner. Solid og godt drenert underbygging. Ikke tilrettelagt for trening eller konk. Turstier er traseer primært for ferdsel til fots. Traseen er ryddet, merket og med en begrenset grad av opparbeiding. Turstien er som oftest knyttet til naturog friluftsområder og fremkommeligheten, i forhold til en vanlig sti, forbedret ved å lede bort overvann, bygge klopper/ mindre bruer og kavler. Normalt ingen belysning Dersom ski aktuelt bearbeid grunnen Turveier er flerfunksjonelle traseer med høy utnyttel sesgrad for ferdsel til fots, med sykkel, barne vogn eller rullestol. De har stor grad av opp arbeiding, gir god fremkommelighet, må tåle kjøring med vedlikeholdsmaskiner og skal ha et fast og jevnt toppdekke. Partier kan være spesielt tilrettelagt for rullestol/rulleski gjennom asfaltering. Helårsbruk ønskelig Ved asfaltering min 4 m bredde asfaltbredde 2,5 m, resten grus Hvis skiløype min 4 m helst 5 6 m (plass til preparering) Bør være belysning Kan være belysning Bør være belysning Lys Anbefalte mål: Samlet ryddebredde* 6 8 m, bruksbredde 3 4 m. Andre mål kan benyttes. Anbefalte mål: Samlet ryddebredde* 2 m, bruksbredde 1-1,5 m. Andre mål kan benyttes Anbefalte mål: Samlet ryddebredde* 4 5 m, bruksbredde 2,5 3 m. Andre mål kan benyttes. Bredde 2 km Ingen krav 2 km (1 km i spesielle tilfeller) Min. lengde Se V-0732 (50 % tilskudd av godkjent kostnad) Se V-0732 (50 % tilskudd av godkjent kostnad) Se V-0732 (50 % tilskudd av godkjent kostnad Min. kostnad Ja/ 40 år (25). Kan dispenseres etter søknad Nei/ 20 (10) års skriftlig avtale. Kan dispenseres etter søknad Ja/ 40 år (25) Kan dispenseres etter søknad Krav tingl./år Kan være belysning Ikke belysning Bør være belysning Lys Anbefalte mål: Samlet ryddebredde* 4 m, bruksbredde 2 m. Andre må l kan benyttes. Anbefalte mål: Samlet ryddebredde* 2m, bruksbredde 1 1,5 m. Andre mål kan benyttes. Anbefalte mål: Samlet ryddebredde* 3 4 m, bruksbredde 2 m. Andre mål kan benyttes. Bredde 1 km 500 meter 0,5 km Min. lengde Se V-0732 (50 % tilskudd av godkjent kostnad) Se V-0732 (50 % tilskudd av godkjent kostnad) Se V-0732 (50 % tilskudd av godkjent kostnad) Min. kostnad Nei/ 20 år (10) skriftlig avtale. kan dispenseres etter søknad Nei/ 20 (10) års skriftlig avtale. kan dispenseres etter søknad Ja/20 år (10) Kan dispenseres etter søknad Krav tingl./år * Med ryddebredde menes samlet bredde; bruksbredde + kanter 42 Side 226

227 Vedlegg 2 Henvisninger Naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv, Direktoratet for naturforvaltning, Håndbok nr Lys og belysning. Idrettsbelysning. Norsk standard NS-EN 12193, 1999 Idrettsbelysning, norsk veiledning til NS-EN 12193, Kulturdepartementet Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (V-0732), Kultur- og kirkedepartementet (utgis hvert år). Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet (V-0798), Kultur- og kirkedepartementet Skianlegg, Planlegging og bygging av anlegg for langrenn og skiskyting (V-0688), Kultur- og kirkedepartementet 2007 Offentlige etater og organisasjoner Kultur- og kirkedepartementet, Idrettsavdelingen, Postboks 8030, 0030 Oslo ( Direktoratet for naturforvaltning (DN), Tungasletta 2, 7004 Trondheim ( Den Norske Turistforening, Postboks 1963 Vika, 0125 Oslo ( Foreningen til Ski-idrettens Fremme (Skiforeningen), Kongeveien 5, 0787 Oslo ( Landslaget for park-, idretts- og friluftsanlegg, Pb 4014 US, 0806 Oslo ( Friluftsrådenes Landsforbund, Gml. Drammensvei 203, 1337 Sandvika ( 43 Side 227

228 Foto: Atle Abelsen : side 14, 41 Scanpix: forsiden ( Johnér/Per Magnus Persson), side 9, 25, Samfoto: side 10 ( Øystein Søbye), 16 ( Bjørn Rørslett), 17 ( Jon Arne Sæter), 19 ( Øystein Søbye og Espen Bratlie), 25 ( Espen Bratlie), 26 ( Johannes Haugan og Morten Løberg), 28 ( Bård Løken og Øystein Søbye), 31 ( Dag Jenssen og Espen Bratlie), 34 ( Bård Løken), 35 ( Espen Bratlie), 36 ( Espen Bratlie), 37 ( Espen Bratlie og Baard Næss) istockphoto : side 13, Side 228

229 Utgitt av: Kultur- og kirkedepartementet Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer av denne publikasjonen fra: Departementenes servicesenter Post- og distribusjon E-post: Telefaks: Oppgi publikasjonskode: V- 0939B Design/illustrasjon: Sissel Sandve/Basta Trykk: Zoom grafisk AS 02/ eks. Side 229

230

231

232

233

234

235 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 2012/2404 Saksbehandlar: Reidun Bjølverud Dato: Erstatning av bøker og anna materiell - gebyr 2013 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2012 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling Vestnes kommunestyre vedtek å ikkje endre dagens satsar for erstatning av bøker og anna materiale. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Satsane for erstatning av bøker og anna materiale vart auka for eitt år sidan. Dagens satsar: Bøker for vaksne: kr 400,- Bøker for born: kr 200,- Lydbøker vaksne: kr 450,- Lydbøker born: kr 300,- Enkelt-CD lydbøker: kr 150,- Teikneseriar, CD-ar (musikk), DVD-ar: kr 200,- Språkkurs: kr 500,- Elektroniske spel: Vert vurdert i samsvar med innkjøpsverdi Vurdering: Slik satsane er nå dekkjer dei kostnadane med innkjøp av nytt materiale. Vi ser derfor ikkje nokon grunnlag for å auke desse satsane no. Særutskrift til: Side 235

236 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 2012/2476 Saksbehandlar: Rolf Heggem Dato: Gebyrregulativ for 2013 for saksbehandling av byggesaker, plansaker, oppretting/endring av matrikkeleining og seksjonering for Vestnes Kommune. Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2012 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling Vestnes kommunestyre vedtek med heimel i plan- og bygningslova 33-1 og lov om seksjoneringslova 7, nytt gebyrregulativ for saksbehandling av byggesaker, plansaker, oppretting/endring av matrikkeleining og seksjonering slik dette går fram av forslag datert med tilhørande gebyrtabell. Gebyrregulativet vert gjort gjeldande frå SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Ny byggesaksdel i plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 nr. 71, vart trinnvis iverksett 1. juli 2009, 1. juli 2010 og 1. juli Kommunestyret har vedtatt nytt gebyrregulativ i medhald av ny lovs 33-1, i møte , sak 20/2010. Kommunen sine nye forskrifter er tilpassa det nye søknadssystemet og med heimel i den nye Plan- og bygningsloven. Nye gebyr eller endringar i gebyrsatsane skal vurderast i den årlege gjennomgangen av gebyrregulativet for saksbehandling av byggjesaker og leggjast fram for formannskapet og kommunestyre før budsjettbehandlinga for Mange av dei nye reglane får konsekvensar for kommunens arbeid og kostnader. Dette gjeld Side 236

237 spesielt tilsyn for avdekking av regelbrot, vurdering av trong for uavhengig kontroll og oppfølging av ulovlege tiltak. Kommunestyret har heimel i pbl 33-1 til å gi forskrift om gebyr til kommunen for behandling av søknad om tillatelse og andre arbeid som det etter plan- og bygningsloven eller forskrift ligg til kommunen å utføre. Gebyret skal ikkje overstige kommunen sine nødvendige kostnader, sjølvkost, på sektoren. Kommunen sine sjølvkostnader ved saksbehandling av tillatelse skal dekkje lønskostnader, arbeidsgivaravgift og pensjonskostnader til saksbehandlarar samt del av husleige, databruk, rekvisita, porto, tenester utført av servicekontoret med meir. I 2012 vil forventa inntekter på dette området bli ca 1.5 mill. og dekke omlag utgiftene kommunen har for 2,7 stillingar. På dette saksområdet, plan- og byggesaksbehandling, har vi i dag 2,7 stillingar. I tillegg brukar servicekontoret ca 30 % stilling til dette arbeidet. Dersom kommunen vil ha full dekning av utgiftene, må storleik på samla gebyr dekke desse kostnadene. Inntektene er avhengig av kor mange søknader kommunen får inn i løpet av eit år og kva det vert søkt om. Dei siste 3-4 åra har talet på gebyrpliktige søknader vore ca 350 saker pr år. For å forsvare prinsippet om sjølvkostfinansiering dei komande åra må storleik på gebyra justerast i samsvar med talet på stillingar og talet på gebyrpliktige søknader. Det er ikkje sannsynleg at talet på gebyrgjevande søknadar aukar so mykje at dagens satsar dekkjer sjølvkostfinansiering, derfor må gebyra aukast. Administrasjonssjefen meiner at kommunen må nytte dei inntektsmulegheitene ein har og går såleis inn for at utgifter og inntekter blir harmonisert over tid på dette området. Det er tiltak som einebustadar, tomannsbustadar, fritidsbustadar, garasjar, uthus, naust, lagerhallar og div. tilbygg/påbygg det oftast vert søkt om byggjeløyve for. Behandling av plansaker utgjer i størrelsesorden ca 15 % av innkravde gebyr. Administrasjonssjefen har utarbeidd forslag til nytt regulativ for 2013 som inneber at gebyra i hovudsak aukar med 3 %. Arealgebyret er foreslått uendra til 13 kr/m² bruksareal for alle søknadspliktige tiltak. Inntektsanslaget for desse endringane i gebyrregulativet blir i budsjettet vurdert til 1.5 mill. Dette vil dekke utgiftene til 2,7 stillingar med følgjekostnader. Endringane som vert foreslått no, er truleg ikkje nok til at samla innkravd gebyr er stort nok til å dekke alle kostnadene. Venteleg må endringar av gebyrsatsane gjerast over fleire år. Det nye forslaget vil medføre at Vestnes kommune sine satsar ligg noko over Rauma, men lågare enn Molde kommune. Vurdering: Administrasjonssjefen går inn for at forslag til nye gebyrsatsar for 2013 blir vedtatt slik dei ligg føre. Gebyrregulativet for saksbehandling er endra slik at det er i samsvar med den nye byggesaksdelen i plan- og bygningsloven som trådde i kraft 1. juli Særutskrift til: Vedlegg: 1 Gebyrtabell 2013 for saksbehandling av byggjesaker, plansaker, oppretting/endring av matrikkeleining for Vestnes Kommune. Side 237

238 Vestnes kommune SENTRALADMINISTRASJONEN REGULATIV FOR SAKSBEHANDLING AV BYGGESAKER, PLANSAKER, OPPRETTING OG ENDRING AV EIGEDOM. Heimel: plan- og bygningslova sin 33-1 og lov om eierseksjoner 7, femte ledd. Gjeldande frå: : BYGGESAKER 1 Generelt Gebyret blir utskrive til tiltakshavar og blir rekna etter dei satsane som gjeld på det tidspunkt kommunen mottek tilfredstillande melding eller søknad. Gebyret er bygd opp av to element - eit basisgebyr, som avspeglar hovudtyngda av arbeidet innafor kvar sakskategori avhengig av tiltaksklasse, og eit arealgebyr, som fangar opp meirarbeid som følgje av storleiken på bygget. Areal skal reknast etter NS 3490 (bruksareal). I tillegg kjem gebyr for godkjenning av den/dei ansvarlege samt gebyr for behandling av eventuelle dispensasjonar. Gebyret omfattar ikkje plassering av bygningar og konstruksjonar i terrenget etter 6-3 i forskrift om saksbehandling, eller innmåling av dei same. 2 Fakturerings- og betalingstidspunkt Når vedtak i samband med søknad om rammeløyve blir gitt, blir 50 % av fullt gebyr (basis og arealgebyr) fakturert. (1. trinn) Dei resterande 50 % blir fakturert etter at igangsettingsløyve er gitt (2. trinn) Ved slik trinnvis behandling skal det i tillegg betalast eit basisgebyr pr. igangsettingsløyve frå og med 2. trinn, jf pkt. 19 a i tabell. Gebyr for rammeløyve skal vere betalt før igangsettingsløyve blir gitt. Søknad om ansvarsrett, lokal og /eller sentral godkjenning skal betalast 100 % når rammeløyve blir gitt. Endring av ansvarsforhold i eit tiltak etter at byggeløyve eller igangsettingsløyve er gitt, blir belasta med basisgebyr jf. pkt. 19 a i tabell i tillegg til gebyr for lokal - og/eller sentral godkjenning. Ev. dispensasjon skal betalast 100 % når rammeløyve blir gitt. 3 Kombinerte bygg Er bygningen samansett av fleire funksjonar, blir gebyret utrekna etter den funksjonen som har størst areal. 4 Mellombelse bygg og bruksendringar. Ved mellombelse bygg skal fullt gebyr betalast etter den kategori bygget elles høyrer til. Ved bruksendring der det ikkje blir gjort ombygging, skal det betalast 25 % av basisgebyr for den kategorien bygget skal brukast til. Ved bruksendring der det blir gjort ombygging, gjeld regulativ for ombygging. Ved bruksendring som krev dispensasjon, skal det i tillegg betalast gebyr i samsvar med tabell pkt Prosjekt som kjem inn under fleire tiltaksklasser Ved prosjekt som kjem inn under fleire tiltaksklasser, blir gebyret rekna etter samla tiltaksklasse for bygget. Tiltaksklasse blir fastsett av kommunen etter forslag frå Side 238

239 ansvarleg søkjar. 6 Avslag Ved avslag blir tiltakshavar belasta med 50 % av fullt gebyr (basis - og arealgebyr). Dette gjeld også der overordna mynde gir avslag. Ved avslag på søknad om ansvarsrett skal det betalast fullt gebyr, jf. tabell pkt.14. Ved avslag på søknad om dispensasjon skal det betalast fullt gebyr, jf. tabell pkt Ulovleg bygging For meirutgifter ved saksbehandling av ulovleg igangsette eller utførte tiltak, skal gebyr betalast etter medgått tid jf pkt.19 a i tabell. 8 Gebyr for sakkyndig bistand Kommunen kan i særlege tilfelle rekvirere sakkyndig hjelp for å få gjennomført nødvendig inspeksjon i samsvar med pbl Kommunen kan krevje dekning for sine kostnader til sakkyndig bistand. 9 Tilsyn/avviksbehandling. For behandling av rapportert avvik eller avvik som er avdekka gjennom tilsyn, er gebyret pr. behandla avvik, etter medgått tid jf. pkt 19 a i tabell, minimum 1 time. 10 Avgjerd eller uttale frå andre myndigheiter. For innhenting av løyve, samtykke eller uttale frå anna myndigheit etter plan og bygningsloven 21-5, skal det betalast eit gebyr pr. myndigheit, jf pkt. 19 b i tabell. 11 Saker levert elektronisk. Vestnes kommune ønskjer at flest mulig søknader vert sendt inn elektronisk. Innsending av saker elektronisk bidrar til å gjere saksbehandlinga enklare og kan gjere sitt til at samla behandlingstid vert kortare PLANSAKER 12 Reguleringsplan Private reguleringsplanar skal leverast i digital form og i sosi-format. Gebyr for behandling av privat reguleringsplan eller endring av slike, fremma av private tiltakshavarar, går fram av pkt. 19 c i tabell. Gebyret omfattar all kommunal behandling, intern kopiering og annonsering. Kostnader til eventuell arkeologisk undersøking eller andre nødvendige utgreiingar fell på tiltakshavar. 13 Mindre reguleringsendring For behandling av søknad om mindre reguleringsendring er gebyret jf. pkt. 19 d i tabell. Flytting av hyttepunkt innafor regulert område og i samsvar med reguleringsformålet er også rekna som mindre reguleringsendring. Ved bruksendring av ein eigedom sitt arealformål, skal det betalast eit behandlingsgebyr jf. pkt. 19 e i tabell. OPPRETTING OG ENDRING AV EIGEDOM (MATRIKKELEINING) 14 Oppretting og endring etter Plan- og bygningsloven Gebyr for behandling av søknader om deling av fast eigedom etter plan - og bygningsloven, er sett til 1 behandlingsgebyr, jf. tabell 19 f og omfattar også oppretting av festetomter eller punktfeste. Eventuelle nødvendige dispensasjonar i samband med delinga kjem i tillegg, jf. punkt 10 i tabellen. Utgifter til tinglysing og eventuelt målebrev kjem også i tillegg. Side 239

240 15 Deling etter Jordloven 9 og 12 Dersom søknad om deling, oppretting av festetomter eller punktfeste også krev løyve etter jordloven, kjem eit behandlingsgebyr, jf. pkt 19 g i tabell i tillegg. 16 Seksjonering Gebyret framgår av pkt.19 i tabell og gjeld all kommunal behandling av søknad om seksjonering av fast eigedom. Utgifter til tinglysing og eventuelt nytt målebrev kjem utanom. 17 Avgjerd eller uttale frå andre mynde. For å innhente løyve eller uttale frå anna mynde er gebyret pr. myndigheit, jf. pkt 19 b i tabell. 18 Avslag Ved avslag blir tiltakshavar belasta med 50 % av fullt gebyr. Dette gjeld også der overordna mynde gir avslag. Avslag på søknad om dispensasjonar vert belasta med fullt gebyr, jf. tabell pkt.18. URIMELEG GEBYR 19 Urimeleg gebyr og klage Fastsetting av gebyr i den einskilde sak kan ikkje påklagast. Dersom gebyret er klart urimeleg i forhold til arbeid og kostnader kommunen har hatt med saka, eller av andre grunnar er urimeleg, kan Administrasjonssjefen fastsette høveleg gebyr etter søknad. Avgjerd av søknad om reduksjon av gebyr, kan påklagast etter reglane i forvaltningslova. Vestnes, Side 240

241 GEBYRTABELL FOR SAKSBEHANDLING AV BYGGESAKER, PLANSAKER, OPPRETTING/ENDRING AV MATRIKKELEINING. Gjeldande frå Tiltaks- Tiltaks- Tiltaks- 01. BUSTADER OG FRITIDSBUSTADER (Matrikkelkoder i parantes) klasse 1 klasse 2 klasse 3 Basisgebyr: a. Einebustad/våningshus (111) + (113) 8 620, ,00 b. Einebustad med hybel-/sokkelleilighet (112) , ,00 c. Tomannsbustad, vert.delt ( ) , ,00 d. Rekkehus, kjedehus, atriumhus og andre småhus med 3-4 bustader(131, 133, 136) , ,00 e. Andre småhus med 3-4 bustader (136) , ,00 f. Bustadbrakker (193) , ,00 g. Tilbygg, påbygg og mindre ombygging punkt a - f 4 310, ,00 h. Ombygging > 50% av totalt areal (hovudombygging) a - f 8 620, ,00 i. Terassehus (135) , , ,00 j. Store bustadbygg ( ) , , ,00 k. Bu- og servicesenter, bufellesskap(151) , , ,00 l. Studentheim/studenbustader, bufelleskap (152) , , ,00 m. Andre bustadbygg for bufelleskap (159) , , ,00 n. Tilbygg, påbygg og ombygging < 50% av totalt areal, pkt. i - m 9 105, ,00 o. Ombygging > 50% av totalt areal (hovudombygging), i - m , ,00 p. Fritidsbustad, seterhus, skogskoie,rorbu o.l. ( ) 8 620, ,00 q. Garsje,carport, uthus, naust ( ) 4 310, ,00 r. Andre bustadbygg (199) 4 310, ,00 s. Tilbygg og påbygg og ombygging p-r 4 310, ,00 t. Fasadeendring/vinduskift ,00 u. Støttemur, levegg, balkong, terrasse, brygge fast fundamentert, flytebrygge 2 140, ,00 v. Innhegning/gjerde 1 070,00 w. Graving/fylling/sprengning 1 070,00 x. Tekniske installasjonar ( fyrkjel, våtrom, ventilasjon, brannalarmanlegg m.m.) 3 650, ,00 y. Andre tiltak, pipe, peis/ovn m.m ,00 z. Basseng, brønn/dam 3 210,00 æ Pbl 31-2,4.ledd fravik frå TEK10 for eksisterande byggverk , ,00 Side 1 av 8 Side 241

242 Tiltaks- Tiltaks- Tiltaks- 02. INDUSTRI OG LAGERBYGG (Matrikkelkoder i parantes) klasse 1 klasse 2 klasse 3 Basisgebyr: a. Fabrikk- og verkstadbygg (211) + (212) , , ,00 b. Produksjonshall , , ,00 c. Bygning for reinseanlegg, vassforsyning o.l. (214) (216) , , ,00 d. Kraftstasjon o.l. (221) , , ,00 e. Transformatorstasjon/-kiosk (223) 5 620, , ,00 f. Lagerhall, kjøle- og fryselager, silo ( ) , , ,00 g. Annan bygning (219) + (229) + (239) , , ,00 h. Tilbygg og påbygg a-g: <100 m , ,00 >100 m2 og < 500 m , , ,00 > 500 m , , ,00 i. Ombygging punkt a-g, < 50 % av totalt areal 5 995, , ,00 j. Ombygging punkt a-g, > 50 % av totalt areal (hovudombygging) 7 500, , ,00 k. Driftsbygningar for landbruk/fiske (241) + (243) + (244) , ,00 l. Landbruksgarasje/reiskapshus/naust (245) 9 110, ,00 m. Andre bygningar (248) + (249) 9 110, ,00 n. Tilbygg og påbygg k - m < 100 m , ,00 > 100 m , ,00 o. Ombygging av k-m < 50% av totalt areal 7 500, ,00 p. Ombygging av k-m > 50% av totalt areal (hovudombygging) 9 110, ,00 Side 2 av 8 Side 242

243 Tiltaks- Tiltaks- Tiltaks- 03. KONTOR- OG FORRETNINGBYGG (Matrikkelkoder i parantes) klasse 1 klasse 2 klasse 3 Basisgebyr: a. Kontorbygg og administrasjonsbygg o.l. ( ) , , ,00 b. Kjøpesenter, varehus og andre butikkbygg (321) + (322) + (330) , , ,00 c. Bensinstasjon (323) , , ,00 d. Annan bygning (319) + (329) , , ,00 e. Tilbygg og påbygg a -d Tilbygg< 100 m , ,00 > 100 m2 og < 500 m , ,00 > 500 m , , ,00 f. Ombygging < 50% av totalt areal , , ,00 g. Ombygging > 50% av totalt areal (hovudombygging) , , ,00 Tiltaks- Tiltaks- Tiltaks- 04. SAMFERDSEL OG KOMMUNIKASJON (Matrikkelkoder i parantes) klasse 1 klasse 2 klasse 3 Basisgebyr: a. Ekspedisjons- og terminalbygning o.l. ( ) , , ,00 b. Telekommunikasjonsbygning (429) , , ,00 c. Garasje, parkeringshus, hangar, veg- og biltilsynsbygning (431) , , ,00 d. Annan bygning (419) + (439) , , ,00 e. Tilbygg og påbygg a-d: < 100 m , ,00 >100 m2 og < 1000 m , ,00 > 1000 m , , ,00 f. Ombygging punkt a-d, < 50 % av totalt areal , , ,00 g. Ombygging punkt a-d, > 50 % av totalt areal (hovudombygging) , , ,00 Side 3 av 8 Side 243

244 Tiltaks- Tiltaks- Tiltaks- 05. HOTELL OG RESTAURANT (Matrikkelkoder i parantes) klasse 1 klasse 2 klasse 3 Basisgebyr: a. Hotell- og motellbygning ( ) , , ,00 b. Camping-/utleigehytte (524) 8 570, ,00 c. Annan bygning for overnatting (521, 522, 523 og 529) , , ,00 d. Restaurant-, kafé-, gatekjøkken, kioskbygning o.l ( ) , , ,00 e. Annan bygning , , ,00 f. Tilbygg og påbygg a - e: < 100 m2 ( for camping/utleigehytter: 4160,-) 8 570, ,00 > 100m² og < 500 m , , ,00 > 500 m , , ,00 d. Ombygging punkt a-e, < 50% av totalt areal: (for camping/utleigehytter: 3500,-) , , ,00 e. Ombygging punkt a-e, > 50% av totalt areal (hovudombygging) , , ,00 Tiltaks- Tiltaks- Tiltaks- 06. KULTUR OG UNDERVISNING (Matrikkelkoder i parantes) klasse 1 klasse 2 klasse 3 Basisgebyr: a. Leikepark og barnehage (611) + (612) , ,00 b. Bygning for undervisning og kultur ( ) , ,00 c. Idrettsbygg ( ) , ,00 d. Kino, teater, samfunnshus, o.l. ( ) , ,00 e. Kyrkje/gravkapell o.l. ( ) , ,00 f. Annan bygning , ,00 g. Tilbygg og påbygg a - f: < 100 m , , ,00 > 100m2 og < 500 m , ,00 > 500 m , ,00 h. Ombygging punkt a-f, < 50% av totalt areal , ,00 i. Ombygging punkt a-f, > 50% av totalt areal (hovudombygging) , ,00 Side 4 av 8 Side 244

245 Tiltaks- Tiltaks- Tiltaks- 07. HELSE (Matrikkelkoder i parantes) klasse 1 klasse 2 klasse 3 Basisgebyr: a. Sjukehus/sjukeheim ( ) , , ,00 b. Annan bygning , ,00 c. Tilbygg og påbygg a-b <100 m , , ,00 >100 m2 og <1000 m , ,00 > 1000 m , ,00 d. Ombygging punkt a-b < 50 % av totalt areal , ,00 e. Ombygging punkt a-b > 50 % av totalt areal (hovudombygging) , ,00 Tiltaks- Tiltaks- Tiltaks- 08. FENGSEL, VAKTHALD O.A. (Matrikkelkoder i parantes) klasse 1 klasse 2 klasse 3 Basisgebyr: a. Fengsel, beredskapsbygning o.l. ( ) , ,00 b. Annan bygning , ,00 c. Monument, offentleg toalett (830) + (840) , , ,00 d. Tilbygg og påbygg a-c: < 100 m , , ,00 > 100 m2 og < 1000 m , ,00 > 1000 m , ,00 e. Ombygging punkt a-c, < 50 % av totalt areal , ,00 f. Ombygging punkt a-c, > 50 % av totalt areal, (hovudombygging) , , ANDRE TILTAK PKT. 02 TIL PKT. 08 Fasadeendring og vindusskift ,00 Skilt/reklame og større skiltplan 3 210,00 Støttemur, innhegning/gjerde 3 210,00 Antenne, mast og andre tekniske installasjonar 3 210,00 Side 5 av 8 Side 245

246 10. INSTALLASJONSLØYVE/SIKKERHETSKONTROLL AV HEIS Gebyr pr. heis. (I tillegg kjem gebyr til Norsk Heiskontroll) , REVIDERTE TEIKNINGAR/TILLEGGSSØKNADER (mindre endringar) Basisgebyr: 2 680,00 Ved auka areal vert det rekna basisgebyr samt kr. 13,- pr m² bruksareal 12. FORNYING AV BYGGJELØYVE 10% i forhold til opprinneleg fullt gebyr ved godkjenningstidspunkt, minimum kr. 2600, , RIVING (Gebyr pr. bygning) totalt bruksareal < 100 m 2, 2 140,00 totalt bruksareal > 100 m ,00 Avfallsplan for riving av bygg >100 m² eller 10 tonn avfall, og oppføring av bygg >300 m² bruksareal 2 680, GODKJENNING AV ANSVARLEG SØKJAR, PROSJEKTERANDE, UTFØRANDE, SAMORDNAR OG KONTROLLERANDE, INKL. ANSVARSRETT Gebyr blir rekna for kvart tiltak det blir søkt om a. Der foretaket ikkje har sentral godkjenning (pr. foretak) 1 070,00 b. Ansvarsrett der foretaket har sentral godkjenning (pr. foretak) 535,00 c. Avslag på søknad om ansvarsrett vert belasta med fult gebyr 15. TILTAK SOM KREV SØKNAD OG LØYVE OG SOM KAN FORESTÅS AV TILTAKSHAVAR Pbl a Mindre tiltak på bebygd bustad- og fritidseigedom 2 680,00 Pbl b Oppføring, endring og reparasjon av driftsbygning i landbruket < 1000m² 5 360,00 Pbl c Midlertidige (inntil 2 år) bygg, konstruksjonar eller anlegg jfr. Pbl 20-1, 1.ledd bokstav j 4 285,00 Pbl d Andre mindre tiltak 2 680, FRIKJØP PARKERING Side 6 av 8 Side 246

247 Beløpet blir fastsett etter aktuell parkeringsnorm. Tiltaks- Tiltaks- Tiltaks- 17. VARIGE KONSTRUKSJONAR OG ANLEGG klasse 1 klasse 2 klasse 3 Større tiltak som veg, parkeringsplass, støyvoll/støyskjerm, bru, molo, småbåthavn og liknande 5 520, , ,00 Mindre tiltak som mur, tursti, gapahuk og liknande 2 680,00 Etablering av private avløpsløysingar/utsleppsløyve (pr. brukseining) 3 860,00 (Avløp til tett tank, minirenseanlegg, infiltrasjon, til sjøs etc.) 18. DISPENSASJONSSØKNADER (Det skal reknast gebyr for kvart av desse forholda, men berre eit pr sak ( høgaste gebyr) 1. Planar (kommuneplan, reguleringsplan) 4 820,00 2. Pbl ,00 3. Pbl (vegopparbeiding) 2 680,00 4. Pbl (høgde på bygning og avstandskravet) 2 680,00 6. Pbl (eksisterande byggverk) 3 320,00 7. Kommunale vedtekter og andre dispensasjonar 2 680,00 8. Pbl. 1-8 ( forbud mot tiltak med mer langs sjø og vassdrag ) 4 820,00 9. Avslag på søknad om dispensasjon vert belasta med fult gebyr , DIVERSE GEBYR JF. REGULATIV 2, 7, 8, 9, 10, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18 a) Gebyr for medgått tid pr. time / basisgebyr 860,00 b) Gebyr for innhenting av løyve, samtykke eller uttale frå anna myndigheit. Jf.pbl ,00 c) Privat reguleringsplan ,00 d) Mindre reguleringsendring, behandlingsgebyr 7 070,00 e) Bruksendring av eigedomen sitt arealformål 1 290,00 f) Behandling av søknad om oppretting av ny grunneigedom m.v. etter pbl m ,00 g) Behandling av søknad om deling, oppretting av festetomter/punktfeste etter jordlova 750,00 h) Seksjonering utan synfaring 4 290,00 i) Seksjonering der synfaring er nødvendig 5 150,00 j) Gebyr i tillegg til konsulentutgifter ved sakkyndig bistand ,00 Side 7 av 8 Side 247

248 20. AREALGEBYR JF. REGULATIV 1 Alle søknadspliktige tiltak vert belasta med kr 13 pr/m² bruksareal Side 8 av 8 Side 248

249 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 2012/2513 Saksbehandlar: Øystein Hole Dato: Husleigeregulering 2013 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2012 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling Husleigesatsane for kommunale PU-bustader, omsorgsbustader ved Senior Plaza og Aktivitetssenteret, vært med verknad frå regulert slik: 1. Kommunale PU-bustader (71 stk.), kap Med grunnlag i auken i Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks frå sept til sept aukast den månadlege husleiga med 0,46 %, dvs. frå kr 4.705,- til kr 4.727,- 2. Kommunale omsorgsbustader ved Senior Plaza (31 stk.), kap Med grunnlag i auken i Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks frå sept til sept aukast den månadlege husleiga med 0,46 %, dvs. frå kr 4.940,- til kr 4.963,- for 2-roms leilegheiter frå kr 5.490,- til kr 5.515,- for 3-roms leilegheiter 3. Kommunale bustader ved Aktivitetssenteret (7 stk.), kap Med grunnlag i auken i Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks frå sept til sept aukast den månadlege husleiga med 0,46 %, dvs. frå kr 4.940,- til kr 4.963,- (2-roms leilegheiter) Side 249

250 SAKSUTGREIING: Dei enkelte leigekontraktene og Lov om husleieavtaler er styrande for i kva grad husleiga kan regulerast. Kort oppsummert går det fram av standard leigekontrakt for PU-bustader at leigetakar plikter å betale den husleige som til ein kvar tid er vedteken for bustaden/husværet og at endring av husleiga kan gjerast av utleigaren når tilhøva på leigemarknaden gjer det rimeleg. I standard leigekontrakt for bustader ved Senior Plaza og Aktivitetssenteret går det fram at leigebeløpet kan indeksregulerast i takt med endringa i konsumprisindeksen. Vidare går det fram av Lov om husleigeavtaler at endringa ikkje må tilsvare meir enn endringa i konsumprisindeksen i tida etter siste leigefastsetjing endringa tidlegast kan setjast i verk eit år etter at siste leigefastsetjing vart satt i verk dersom leigeforholdet har vart i minst 3 år utan annan regulering enn etter endringa i konsumprisindeksen, kan begge parter setje fram krav om at husleiga blir fastsett til gjengs leige Siste husleigeregulering med utgangspunkt i endringa i konsumprisindeksen vart gjort pr Siste husleigeregulering med utgangspunkt i bestemminga om gjengs leige vart gjort pr Vurdering: Leigemarknaden har ikkje endra seg vesentleg sidan førre gong husleiga vart regulert etter bestemminga om gjengs leige. Ein ser difor ikkje noko grunnlag for å regulere husleiga på anna bakgrunn enn endringa i konsumprisindeksen. Side 250

251 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 2012/2446 Saksbehandlar: May Britt Skavnes Dato: Kostpengar i dei kommunale barnehagane Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2012 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling 1. Vestnes kommunestyre vedtek å auke satsen for kostpengar i dei kommunale barnehagane til kr.pr. månad for heil plass. For deltidsplassar blir satsen regulert i høve plass-storleiken. 2. Vestnes kommunestyre vedtek at kr. pr. månad for heil plass er å sjå på som ein grunnsats. Samarbeidsutvalet ved den enkelte barnehage kan vedta ein høgare sats ved utvida mattilbod. 3. Ny sats for kostpengar gjeld frå SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Matprisane aukar stadig og det er vanskeleg for barnehagane å halde budsjettet for mat og drikke. Budsjettposten 1115 Mat- og drikkevarer skal balanserast opp mot det barnehagane tek inn gjennom foreldrebetalinga. Ein ser no at barnehagane må bruke meir og meir av andre budsjettpostar for å dekkje kostrekningane. Vurdering: Administrasjonssjefen viser til at barnehagane har føringar frå Sosial- og helsedirektoratet gjennom retningslinjene : Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen på kva slags mat Side 251

252 som skal serverast i barnehagane. I tillegg samarbeidar barnehagane med tannpleiar og helsestasjon i høve sunt kosthald og gode vanar. Det er viktig at barnehagane serverar sunn mat og mat av god kvalitet. 4 av dei kommunale barnehagane ligg i bygder med nærbutikk. Ein ser at desse butikkane kan ha noko høgre pris på matvarene sine. Men nærbutikkane yter god service, nokon av dei bringer matvarene på døra og kjem ellers med gode tilbod, og andre oppmerksomheiter/gode avtalar. Barnehagane ser det både som viktig og praktisk å støtte opp om nærbutikken. I tillegg til nærbutikken nyttar nokon av dei kommunale barnehagane fruktutlevering frå Tremek, og dei har mjølkelevering direkte frå Tine. Dei kommunale barnehagane legg opp til alternativ lunsj/varm lunsj kvar eller annkvar veke. Administrasjonssjefen meiner at den kommunale satsen for kost bør vere ein grunnpris, og at samarbeidsutvala ved den enkelte barnehage bør ha mogelegheit å sette ein høgare sats for kost visst det er einigheit i rådsorgana om dette,for å evt. kunne tilby eit utvida tilbod om matservering i barnehagen. Noverande sats: forslag til ny sats: Heil plass: dagers plass: dagers plass: ½ plass: dagers plass: Samarbeidsutvala ved dei kommunale barnehagane har fått anledning til å uttale seg i saka, ingen merkanadar har kommet inn. Særutskrift til: Kommunale barnehagar Side 252

253 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 2012/2025 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: Foreldrebetaling i Kulturskulen Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2012 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling Vestnes kommunestyre vedtek at det ikkje vert auke i prisane i Vestnes Kulturskule i SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Foreldrebetalinga i Kulturskulen vart auka forholdsvis for nokre år sidan. Siste prisregulering var frå Prisen er no kr 1.600,- pr. semester for ein elevplass. Prisen er nok blant dei høgste i fylket. Foreldrebetalinga for 2012 er forventa å bli om lag 1,1 mill. kr med dagens satsar. Handlingsplan for Kulturskulen Samarbeidsutvalet (SU) ved Vestnes Kulturskule behandla i møte , sak 5/12, revidering av handlingsplanen for Kulturskulen. Dei gjorde følgjande vedtak: For å kunne oppnå ein kulturskule for alle, ser SU det som nødvendig å redusere elevavgifta. Prisen i dag på kr 3.200,- syner seg å vere ekskluderande for enkelte barnefamiliar. SU foreslår å redusere prisen med kr 300,- pr. semester. Det utgjer ei elefavgift på kr 2.600,-. Samstundes ber ein om å betre ordninga med søskenmoderasjon/friplassar. For å kunne innføre dette må Kulturskulebudsjettet ha ein auke på (ca) kr ,- (Handlingsplan Vestnes Kulturskule) Side 253

254 Kommuestyret behandla handlingsplanen for Kulturskulen i møte , sak KST 66/12, Det kom då m.a. framlegg om å auke ramma til kulturskulen slik at ein kunne redusere foreldrebetalinga. Det fekk ikkje fleirtal, vedtaket vart som følgjer: 1. Kommunestyret godkjenner handlingsplanen for Vestnes kulturskule slik han er lagt fram av administrasjonssjefen. 2. Eventuell auke i ramma til Vestnes kulturskule, må leggast inn i årsbudsjett og økonomiplan. Vurdering: Administrasjonssjefen har forståing for at det er ynskje om å redusere foerldrebetalinga, som er høg samanlikna med mange andre kommunar. Grunna kommunen sin vanskelege økonomi dei seinare år vart foreldrebetalinga auka mykje for nokre år tilbake, alternativet då var at ein reduserte aktiviteten tilsvarande meir. Vi bør prøve å holde oss på eit prisnivå som gjer at det kan være mogeleg for dei fleste å benytte seg av tilbuda. Foreldrebetalinga vart difor ikkje auka i Med bakgrunn i kommuneøkonomien, og dei stramme rammene som alle sektorar har fått for 2013, kan administrasjonssjefen ikkje rå til at foreldrebetalinga vert redusert. Vil rå til at foreldrebetalinga i Kulturskulen ikkje vert auka i Skal foreldrebetalinga reduserast slik det er ynskje om må rammene til andre sektorer reduserast tilsvarande, eller inntektene aukast. Særutskrift til: Side 254

255 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 2012/2025 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: SFO - foreldrebetaling Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2012 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling Vestnes kommunestyre vedtek følgjande foreldrebetaling i SFO, gjeldande frå Opphaldstid Pris Til og med 12 timar pr. veke utan ferietilbod Opphald over 122 timar pr. veke utan ferietilbod Til og med 12 timar pr. veke med halvt ferietilbod Opphald over 12 timar pr. veke med ferietilbod Til og med 12 timar pr. veke med fullt ferietilbod Betaling 10 månader pr. året. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Under behandling av driftsbudsjett for 2009, KST 113/08, var eit av sparetiltaka at foreldrebetalinga skulle aukast med 15 %. Ved behandling av budsjett for 2010 var satsane auka ytterlegare med 8 % frå I 2011 og 2012 er foreldrebetalinga ikkje auka. Kommunen er pliktig til å ha SFO (skulefritidsordning) tilbud i kommunen, men ikkje nødvendigvis ved alle skular. I Vestnes har alle barneskulane slikt tilbud. Foreldrebetalinga er ikkje sentralt regulert slik som t.d. i barnehagane. Kommunane kan sjølv bestemme betalingssatsane, og om ordninga skal være sjølvfinansiert eller kommunen skal dekke delar av kostnaden. Side 255

256 Vurdering: Prisane i dag er som følgjer: Opphaldstid Pris Til og med 12 timar pr. veke utan ferietilbod Opphald over 122 timar pr. veke utan ferietilbod Til og med 12 timar pr. veke med halvt ferietilbod Opphald over 12 timar pr. veke med ferietilbod Til og med 12 timar pr. veke med fullt ferietilbod Foreldrebetalinga i SFO i Vestnes ligg over gjennomsnitt i fylket, og mykje over det somme kommunar har. Netto kostnaden for kommunen med SFO drifta var i 2011 vel 1,0 mill. kr. Administrasjonssjefen si vurdering Foreldrebetalinga i SFO har som nemnt auka mykje siste åra. Betaling for fullt opphald har auka frå kr 2.460,- i 2008 til kr 3.050,- i dag, ein auke på 24 %. Men kostnadane, her alt vesentleg løn og sosiale kostnadar, har auka like mykje. Dersom ein aukar satsane med 4 %, som vi reknar med er prisstigning frå 2012 til 2013, vil vi få om lag kr ,- i ekstra inntekter. Administrasjonssjefen er usikker på kva ein skal rå til i denne saka, som nemnt har foreldrebetalinga auka mykje, men også her med grunngjeving i kommunen sin økonomiske situasjon må ein rå til at foreldrebetalinga vert auka med ca 4 %. Nye satsar vert då som følgjer: Opphaldstid Pris i dag Ny pris Til og med 12 timar pr. veke utan ferietilbod Opphald over 122 timar pr. veke utan ferietilbod Til og med 12 timar pr. veke med halvt ferietilbod Opphald over 12 timar pr. veke med ferietilbod Til og med 12 timar pr. veke med fullt ferietilbod Særutskrift til: Skulane v/rektor Side 256

257 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 2012/2498 Saksbehandlar: Reidun Bjølverud Dato: Eigedomsinformasjon - kjøp av informasjon og metadata - gebyr 2013 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2012 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling Gebyrsatsar for levering av eigedomsinformasjon; gjeldande frå 1.januar 2013: Teneste/type informasjon Pris (eks. mva) Inkl. i meklarpakken Eigedomsinformasjon - matrikkelrapport Kr 360 X Kommunale erklæringar Kr 310 X Grunnkart Kr 225 X Leidningskart Kr 130 Målebrev/skylddeling Kr 130 Godkjente bygningsteikningar Kr 390 X Midlert. bruksløyve/ferdigatt. Kr 260 X Seksjoneringløyve Kr 260 Naboliste Kr 130 Pipe el. Eldstad ved eiged. Kr 130 Gjeldande arealplanar m/best. Kr 320 X Arealplanar under arbeid Kr 130 X Tilknytning off. vatn/kloakk Kr 130 X Tilkomst til eigedommen Kr 130 Kommunale avg. og gebyr Kr 130 X Legalpant (restansar) Kr 130 X Meklarpakke Kr Side 257

258 SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Vestnes kommune har avtale for utlevering av eigedomsinformasjon til føretak innan taksering og eigedomsformidling. I tilegg har Vestnes kommune opna opp for tilfeldige kundar. Dette inneber at alle, både bedrifter og privatpersonar, kan gå inn på marknadsplassen å bestille informasjon. Avtalen inneber oversending av informasjon frå kommunen via web-basert dataprogram som Norsk Eigedomsinformasjon as er ansvarleg for. Det er i stor grad Servicekontoret som står for oversending av informasjon til eigedomsmeklarar. Vestnes kommune har fastsett kva varer/tenester ein kan levere. Eigedomsmeklarane kan bestille varene einskildvis eller som ein meklarpakke. Bestilling av heile pakken gir redusert pris. Programvare og brukarstøtte er gratis. Kommunen fastset sjølv sine prisar til Norsk Eigedomsmegling as for dei data som blir omfatta av avtalen. Norsk Eigedomsinformasjon fastset sjølv sine prisar til markedet. Eigedomsmeklarar er forplikta til å innhente ein del informasjon i forhold til eigedomar som skal overdragast. Mykje av denne informasjonen er henta frå kommunane. Då eigedomsmeklarane også tek betaling for sine tenester, har kommunane vedteke å ta betaling for dei tenestene ein yt overfor eigedomsmeklarane. Satsane som vart vedteke i sak 085/2010: Teneste/type informasjon Pris (eks. mva) Inkl. i meklarpakken Eigedomsinformasjon - matrikkelrapport Kr 350 X Kommunale erklæringar Kr 300 X Grunnkart Kr 220 X Leidningskart Kr 125 Målebrev/skylddeling Kr 125 Godkjente bygningsteikningar Kr 375 X Midlert. bruksløyve/ferdigatt. Kr 250 X Seksjoneringløyve Kr 250 Naboliste Kr 125 Pipe el. eldstad ved eiged. Kr 125 Gjeldande arealplanar m/best. Kr 310 X Arealplanar under arbeid Kr 125 X Tilknytning off. vatn/kloakk Kr 125 X Tilkomst til eigedommen Kr 125 Kommunale avg. og gebyr Kr 125 X Legalpant (restansar) Kr 125 X Meklarpakke Kr Side 258

259 Vurdering: Det er eit tidkrevjande arbeid med å framskaffe og kvalitetssikre informasjonen. Arbeidet består bl.a. i å framskaffe; bygningsteikningar, byggjeår, situasjonskart, reguleringskart med føresegner, målebrev, areal på eigedomen, er det utstedt ferdigattest eller mellombels bruksløyve, er det erklæringar vedk. eigedomen i kommunen sitt arkiv, er det gått tilsyn, foreligg det manglar ved pipe eller eldstad, kva betaler ein av kommunale eigedomsavgifter for eigedomen, er ein tilknytt kommunale kloakk, er det nedsett slamavskiljar, er det heftelsar med legalpant. All denne informasjonen skal oversendast, dvs.at vi må skanne inn dei dokument som vi ikkje har lagra i elektronisk form. Satsane vart sist endra frå Satsane blir no auka med om lag 3 %. Særutskrift til: Side 259

260 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 2012/2025 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: Betalingssatsar for hjelp i heimen Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2012 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling Vestnes kommunestyre godkjenner følgjande satsar for eigenbetaling i heimetenestene gjeldande frå : Abbonement Ny Inntekt pr. mnd i dag pris Under 2 G 165 * Over 2 G Over 3 G Over 4 G Over 5 G Timepris heimehjelp/vaktmester Tryggleiksalarm Middag, pr. posjon * makspris fastsatt i forskrift SAKSUTGREIING: Side 260

261 Bakgrunn: Kommunens regelverk for betaling for hjelp i heimen vart sist regulert pr , og mindre justering av nokre satsar Heimesjukepleie er gratis. Eigenbetaling for hjelp i heimen er heimla i forskrift til lov om sosiale tenester. Vederlag for husstandar med inntekt under 2 G kan ikkje overstige kr 170,- (?) pr. månad (1 G er pr. i dag kr ,-). For inntekter over 2 G er hovudregelen at kommunen kan fastsette vederlaget sjølv, det gjeld også betaling for andre tenester. Betalingssatsane for heimehjelp og tryggleiksalarm er i dag følgjande: Abbonement Inntekt pr. mnd i dag Under 2 G 165 Over 2 G 800 Over 3 G Over 4 G Over 5 G Timepris heimehjelp/vaktmester 200 Tryggleiksalarm 180 Vurdering: Vi har laga ein oversikt der våre betalingssatsar er samanlikna med ein del nærliggjande kommunar, det viser følgjande: Kostnad pr. månad Inntekt Vestnes Molde Rauma Haram Ørskog Sykkylven Fræna Under 2 G Over 2 G Over 3 G Over 4 G Over 5 G Timepris Tryggleiksalarm Middag, pr. posjon Satsane varierer mykje frå kommune til kommune. Det kan sjå ut som om vi ligg nokolunde midt på treet. Samla utgjer desse inntektene om lag kr ,- pr. år. Administrasjonssjefen vil rå til at satsane for heimehjelp vert auka om lag tilsvarande lønsauken, 4 %. Side 261

262 Timepris for leige av heimehjelp/ heimevaktmester, leige av tryggleiksalarm og middag kan også aukast noko. Administrasjonssjefen rår til følgjande betalingssatsar for hjelp i heimen, gjeldande frå : Abbonement Ny Inntekt pr. mnd i dag pris Under 2 G 165 * Over 2 G Over 3 G Over 4 G Over 5 G Timepris heimehjelp/vaktmester Tryggleiksalarm Middag, pr. posjon * makspris fastsatt i forskrift Særutskrift til: Side 262

263 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 2011/594 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: Fotterapi - betalingssatsar Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2012 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling 1. Vestnes kommunestyre vedtek at betalingssatsen for ordinær fotterapibehandling vert auka frå kr 470,- til kr 490,- pr. behandling. 2. Andre betalingssatsar vert auka tilsvarande. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Vestnes kommune har tilsett fotterapeut som har lokale i aktivitetssenteret på Helland. I tillegg til ordinære kunder er ein stor del av kundane bebuarar ved institusjonane og menneske med psykisk utviklingshemming. Det er ikkje så mange kommunar som har tilsett eigen fotterapeut. I dei fleste kommunane er det private som driv dette tilbodet. Bakgrunnen for at vi har fotterapi er at fylkeskommunen, den tid dei dreiv Hellandheimen, hadde gratis fotterapi som ein del av sitt tilbod til menneske med psykisk utviklingshemming. For å følgje opp tilbudet er dette vidareført av kommunen, men no betaler dei for tilbodet på same måte som andre i samfunnet. Økonomisk resultat Drift av fotterapiavdelinga går ikkje helt i økonomisk balanse. For 2012 er det budsjettert med ein kommunal andel på kr ,-. Betalingssatsane er auka relativt mykje siste åra, frå kr 340,- i 2008 til kr 470,- i dag. Den kommunale andelen av dette tilbudet er grunna dette også meir enn halvert. Side 263

264 Vurdering: For å unngå ein uheldig konkurransesituasjon mot private fotterapiklinikkar bør betalingssatsen i den kommunale fotklinikken være på nokolunde same nivå som i dei private. Administrasjonssjefen rår difor til at prisen for ei ordinær fotterapibehandling vert Frå kr 470-, til kr 490,-, ein auke på vel 4,0 som tilsvarer lønsauke siste år. Andre prisar vert også auka tilsvarande. Sjølv med denne auken ligg ein nok noko under det dei fleste klinikkane har som betalingssats. Særutskrift til: driftsleiar for Heimetenestene Side 264

265 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 2012/2025 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: Betalingssatsar - norskkurs for innvandrarar Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2012 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling Vestnes kommunestyre vedtek følgjande betalingssatsar for norskkurs ved Vestnes Ressurssenter: Norskkurs dagtid inntill 9 timar pr. veke kr 3.700,- pr. semester Lærebøker, ordliste, m.m. kjem i tillegg Kurs på 50 timar på kveldstid kr 3.700,- Lærebøker, ordliste, m.m. kjem i tillegg. Føresetnad minimum 15 deltakarar. Datakurs kr 420,- pr person pr kveld. Læremiddel kjem i tillegg. Det er same pris for bedrifter og privatpersonar. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Kommunestyret hadde i møte 107/11, sak KST 107/11, ein større gjennomgang av betalingssatsane for norskkursa for innvandrarar som ikkje har rett til gratis norskundervisning. Viser til denne saka for nærare informasjon. I hovudsak vart det då vedtatt at. Norskkurs både på dag og kveldstid skulle koste kr 3.500,- Datakurs kr 400,- Samme betaling for bedrifter og privatpersonar Side 265

266 Vurdering: Med bakgrunn at det berre er eit år sidan vi hadde ein større gjennomgang av desse satsane så vil administrasjonssjefen no rå til at desse betalingssatsane berre vert justert for lønsauke. Nye satsar vert då kr 3.700,- og kr 420,-. Særutskrift til: driftsleiar BUT Side 266

267 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 2012/2650 Saksbehandlar: Magne Heggen Dato: Gebyrregulativ 2013 for arbeid etter matrikkellova. Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2012 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling Vestnes formannskap vedtek, med heimel i kommunelova 13 og i samsvar med matrikkellova 30, 32 og matrikkelforskrifta 16 og 17, regulativ som vist i vedlagde Gebyrregulativ 2013 for arbeid etter matrikkellova. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Vurdering: Forslaget går ut på ei mindre justering av arealgrensene i pkt. 1.1, tilpassa godkjenningspraksis for nausttomter. Gebyr for kontorforretningar er innteke. Satsane i pkt. 1.1 er prisjustert opp 3 %. Dei øvrige satsane i regulativet er uendra. Forslag til Gebyrregulativ for arbeid etter matrikkellova i Side 267

268 1. Oppretting av eigedom (matrikkeleining) 1.1 Oppretting av sjølstendig grunneigedom, festegrunn og matrikulering av eksisterande umatrikulert grunn unnateke offentleg veggrunn. Areal frå m2 kr Areal frå 100m2 500 m2 kr Areal frå 500 m m2 kr Areal over 2 daa 20 daa, pr. nytt daa kr Areal over 20 daa etter brukt tid, minstegebyr kr Når rein kontorforretning kan nyttast: 70 % av satsane Oppretting av tilleggsareal som skal samanslåast med eksisterande eigedom 70 % av satsane i pkt Oppretting av uteareal på eigarseksjon Oppmåling av uteareal pr. eigarseksjon Areal frå 0 50 m2 kr Areal over m2 kr Areal over m2 kr Areal over 2 daa, auke pr. nytt daa. kr Oppretting av anleggseigedom Volum frå m3 kr Volum frå m3, auke pr. nye 1000 m3, kr Volum over m3, auke pr. nye 1000 m3 kr Registrering av jordsameige Gebyr for registrering av eksisterande jordsameige fakturerast etter brukt tid. Minstegebyr kr Oppretting av matrikkeleining utan fullført oppmålingsforretning Gebyr som for 1.1, 1.2, 1.4 og 1.5 med eit tillegg av kr Grensejustering 2.1 Grunneigedom, festegrunn og jordsameige. Ved grensejustering kan arealet for involverte eigedommar netto ikkje endrast med meir enn 5 %, maks 500 m2. Ei eining kan likevel ikkje avgi areal som i sum overstig 20 % av eininga sitt areal før justeringa. Gebyr for kvar av dei involverte einingane i grensejusteringa reknast etter kvar sine brutto mottekne areal: Areal m2 kr 4000 Side 268

269 Areal over m2 kr 6000 Areal over 500 m2 etter brukt tid, minstegebyr kr Anleggseigedom For anleggseigedom kan volumet endrast med inntil 5 %, men maksiamalt 1000 m3. Gebyr for kvar av dei involverte eigedommane: Volum frå m3 kr 8000 Volum over m3 kr Arealoverføring 3.1 Grunneigedom, festegrunn og jordsameige. Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomførast. Arealoverføring utløyser dokumentavgift unnateke grunn til veg- og jernbaneformål. Gebyr for arealoverføring som pkt 1.1 med eit tillegg av kr Anleggseigedom For anleggseigedom kan volum som skal overførast frå ei matrikkeleining til ei anna, ikkje vere registrert på ei tredje matrikkeleining. Volum kan berre overførast til ei matrikkeleining dersom vilkåra for samanslåing er tilstades. Matrikkeleininga skal utgjere eit samanhengande volum. Volum m3 kr Volum m3 kr Volum over 500 m3, auke pr. nye 500 m3 kr Klarleggjing av eksisterande grense i marka som tidlegare er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkt kr 3000 Overskytande grensepunkt, pr. punkt kr Klarleggjing av eksisterande grense i marka som ikkje tidlegare er koordinatbestemt For inntil 2 punkt kr 4000 Overskytande grensepunkt, pr. punkt kr Klarleggjing av rettar som eiga sak Gebyr etter medgått tid, sjå punkt 12. Minimumsgebyr kr Utferding av matrikkelbrev som eiga sak. Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 175 Matrikkelbrev, meir enn 10 sider kr 350 Endring i maksimalsatsane blir regulert av Staten kartverk i takt med den årlege kostnadsutviklinga. Side 269

270 8 Broten forretning eller matrikulering Gebyr for tilbakekalla, avbroten eller avvist forretning blir sett til 1/3 av aktuell sats før evt. oppmålingsforretning er gjennomført og til 2/3 av aktuell sats etter at oppmålingsforretning er gjennomført. 9 Andre gebyrpliktige oppgåver etter matrikkellova. Oppgåver som ikkje direkte kan samanliknast med fastsette gebyr i forskrifta her blir å fastsetje etter brukt tid. 10 Tidsfristar i saker som krev oppmålingsforretning. Dei fristane som gjeld etter matrikkelforskrifta sin 18 gjeld ikkje i månadene desember, januar, februar og mars. 11 Redusert gebyr For matrikkelarbeid som inneber oppmålingsforretning til landbruks-, allmenn fritids- og andre allmennyttige formål blir gebyr rekna etter brukt tid avgrensa til 60 % av dei satsane dei normalt høyrer inn under. 12 Gebyr utrekna etter brukt tid. Når gebyret blir utrekna etter brukt tid skal det nyttast ein timesats på kr Urimeleg gebyr Dersom gebyret er åpenbart urimeleg i forhold til dei prinsippa som er lagt til grunn, og det arbeid og dei kostnadene kommunen har hatt, kan administrasjonssjefen eller den ho/han gjev fullmakt, av eige tiltak fastsette eit redusert gebyr. 14 Reglar for betaling. For tinglysingspliktig arbeid skal gebyr vere betalt før forretninga blir sendt til tinglysing. For ikkje tinglysingspliktig arbeid kan gebyr innkrevjast før arbeidet blir sett igang. Kommunen krev inn dei tinglysingsgebyra og dokumentavgiftene som sakene utløyser. Særutskrift til: Særutskrift til: Side 270

271 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 2012/2471 Saksbehandlar: Arve Rekdal Dato: Renovasjon næring - prisar 2013 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2012 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling Formannskapet legg saka fram for kommunestyre med tilråding til slikt vedtak: Prisliste for renovasjon næring er som vist i tabell av Denne prisen gjeld til SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Frå 2004 vart det endring i regelverket og kommunane har ikkje lenger monopol på innsamling av avfall frå næringsverksemder. Bedriftene kan såleis nytte andre til å samle inn og ta hand om avfallet. Kommunen skal likevel som forureiningsmynde etter forskrifta sjå til at avfallet vert tatt hand om på ein forsvarleg måte, og få inn dokumentasjon på at så er tilfelle. Kommunen tilbyr næringsverksemdene å ta hand om avfallet som før med ÅRIM som utførande renovatør. Matavfallskvern er forbode både i storhushald og i private bustadar i Vestnes. ÅRIM har tatt over innsamlinga frå 31.mai 2011 og dei hentar avfall frå Vestnes kommune sine næringsabonnentar. Side 271

272 Vurdering: Ein ser for seg at ÅRIM etter kvart vil ta over avtalane med desse abonnentane og fakturere dei direkte, men inntil det skjer vil Vestnes kommune ha eit tilbod til næringsverksemder og institusjonar om å ta hand om avfallet deira. Næringsavfall kan vere forskjellig frå hushaldningsavfall spesielt med tanke på vekt. ÅRIM har fått noko meir erfaring med næringsavfall i løpet av 2012 og vi har justert litt varelista i løpet av året. Fleire justeringar kan komme i 2014 etter kvart som ÅRIM haustar erfaring. Nytt av året er at det er muleg å kjøpe henteavstand. Prisane for 2013 blir i tråd med tabell av Desse prisane gjeld til Særutskrift til: Vedlegg: 1 Vareliste renovasjon næring - prisar 2013 Side 272

273 VARELISTE FOR NÆRINGSRENOVASJON 2013 Frå står næringskundane fritt til å nytte andre renovatørar som leverer til godkjend slutthandsaming, men Vestnes kommune tilbyr renovasjonstenester til næringsverksemder og institusjonar i samsvar med varelista nedafor. Varenummer Oppsamlingseining Storleik Pris eksl mva. Pris inkl mva 650 Restavfall 140L , Restavfall 240L , Restavfall 360L , Restavfall 660L , Restavfall 770L , Sekk sekk , Papir 140L , Papir 240L , Papir 360L , Papir 660L ,50 Henteavstand 10-25m ,50 Henteavstand 25-40m ,00 Vestnes Side 273

274 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 2012/2477 Saksbehandlar: Øystein Solbakken Dato: Avløpsgebyr 2013 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2012 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling Formannskapet rår kommunestyret til å gjere slikt vedtak: Kloakkgebyret for 2013 vert uendra og det same som for 2012: Abonnementsgebyr for private kr Abonnementsgebyr for andre frå kr (til og med 200m2). Forbruksgebyr kr. 4,58 pr m3 målt forbruk.(dei som har vassmålar) Forbruksgebyr kr. 4,58 pr m3 etter stipulert forbruk etter same omrekningsfaktorar til 1,9 m3/m2 som tidlegare. Dvs. kr 8,70 pr. m² areal på bustaden. Tilknytingsavgifta vert uendra til kr 4000,- Alle priser er eks mva SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av 31. mai 1974 nr. 17 regulerer kommunens adgang til å finansiere bygging, drift og vedlikehold av kommunale vann- og avløpsanlegg gjennom avgifter/gebyrer. Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har ansvar for utarbeiding av retningsliner for utrekning av sjølvkost. Kommunane har, innanfor gjeldande lover og reglar, ein viss fridom til å fastsetja satsar for kommunale tenester. Eksempel fondsavsetningar eller fordringar. Fondsavsetningar som ikkje er nytta innan 5 år skal tilbakeførast til abonnentane. Side 274

275 Momentum Selvkost som nå er implementert og tatt i bruk for budsjettering og etterkalkyle er basert på overstående lover, regler og forskrifter. Den er derfor ett verktøy som blant annet har til hensikt å hjelpe kommunen til å etterleve disse. Framlegget bygger også på tidlegare godkjende avløpsgebyr med tilhøyrande avgiftsgrunnlag frå føregåande år, med justering etter siste års rekneskap. Dei siste åra har aktiviteten tilknytt avløpskapittelet ikkje vore tilstrekkjeleg stor, slik at det er opparbeidd fond. Men desse midlane kan etter reglane, ikkje brukast til investering, for på den måten å minske kapitalkostnadane Det syner seg at investeringar heller ikkje alltid har vore gjennomført innanfor dei planlagde tidsbolkane. Resultatet av dette har også ført til fondsavsetningar. Hovudplanen for avløp skal evaluerast slik at denne vert meir dimensjonerande for tida frametter. Arbeidet med denne vert noko meir omfattande då vassdirektivet (EU-krav) skal takast omsyn til. Den interne kostnaden vert fordelt forskriftsmessig etter nøkkeltal. Eksempel tilknytta kontorutgifter til fakturering, rekneskap med meir. Oppdatert anleggsregister sikrar at rente og avskrivingskostnader vert tatt med i grunnlaget. Nedskrivingstida varierer frå 5 år på EDB-utstyr, 10 år på maskinutstyr, 40 år på leidningar til 50 år på bygningar. Vurdering: Det er ikkje behov for å auke avløpsgebyret frå 2012 til Inntektene dekkjer kostnadane, og i tillegg har vi fond som kan brukast. Ei avgiftsauke no kan føre til framtidig tap av fondsmidlar. Investeringar på avløpskapittelet går fram av vedlegget. Særutskrift til: Vedlegg: 1 Oppsett frå Momentum selvkost Side 275

276 Arde re 171.e' k117[ F5)ri A-EVAGENb bursidf ' E2 ID ` 9B" ON) ) P Avi5P 1116/ 199/ 455) WFRAS 190/ AMAVSKILJAR NE RASNF5ET vium 5TRAUMEN Qa pD15:NSEANI FCC: VININLS0UK SLAt4A:S UNJNES 155, " A5'OP 1595 Aop , 951 " wiep ) 5.15JSILIELEIDNING RF MMEMSVIK vkap PIIMPESTASKIN WI I AND ifivii,no p do L ' z ?6.13.5CC 10- Dif 1517 Ofe DDD 32.5 ' / C Side 276

277 DR FTSOVERVAKINGSUTS7YR VA Aviwo KLOAXX KNIPA.SJØGATA Alep RYKX5P11/4111/0AXX Avrap PLIMPESIASJON 1017PA G337~5331 litre 9: RENOVERINISKICIA1012E3111~47 L i A31.32 ReaavERN KLEDN P13( 575 aaq KLOAKK 114G Avlup AVS1C7ERANDF $KORGENE AvIap RENOWRING ING SEL Arlep KLOAKK VESNES KYRKJE , / KLOAKKAVLØP HEILAND SENTRUM Avlep KLOMKAV FAGERBAKKEN Arlep 272~117/22121/1 DAUGS7AD NISSAN X fici (V/aBIL1UR Avlat FORLENGING OVERLØP VES7NFS KLONOUVLØP PLANFC13 111~1 71/ - ICLPAKK CE KL0ARKUTIWGG* Arle3 21~ /CILL AN NAVARA PICS-UP *ba5en3uw Gpgant Arlap Tra1lor Arlap FORNYING SILANIEGG VESTNESBUK FORNYING SILANLEGG VESTNESau GGIN0 PUMPESTASJONAR Avbi, 113~ RAS UX kflop KLOAKK VE UKTA-V0RPE ~9 Vesiffl3bukia wap OIABYGGING PIWESTA3401~ ,1 Gadenter~lags Ito A /101 VESTIESHAUGENØST :03 A a Avl P Aviffiv KL001(1 VEST113513U1(7A4/0313ENES Avlep Dauprogrem Arløp - KOMTEK pvlep BAROSNESOSEN I TOMREFJORD /33123 KLOAKK VES7NES V0RPENES AVIDP K / a Fa,8laridabw ~ Sp 1.24~~73 11: Side 277

278 Irf nrerfremod. 91.< J KI(k Fi0d4II 40 2r ) 200 DIM XN) ODS. SvitroalWel ZW X10 Side 278

279 r nose 2012 o Bud e 2 I Avl 1640 Kommunale eigedornsavgater (A pl 11,1) 1643 Andre avgrftsfifikfige gebyt (A pl 11,1) 1650 Sal av varer A11, Etterkalkyle selvkost fi : Ovnge salgsumtekter r Overlønng med krav til motytelse * Bruk av bundne fond II il 10 Lønn Varer ag denester " Varer og denester Kjøp som erstatter egenpraduksfan Overføringer Fmansutgifter ekskl 155 ag Aktivitetsendring driftsutgiller (nommell) Innlme av 1nnlme av arberdskraft Innleve av Innlem av Innlem av arbeldskraft leaseng arbeulskraft arberdskraft arberdskraft leasing Kommentar gravernaslan leasing leasing leamog gravemaskin samt gravemaskin samt gravemaslan samt gravemaskm samt samt nyoprettet stillin nyoprettet shiling nyoprettet stilling nyoprettet stilling nyopretlet sfillin Direkte drittsutgitter AvsknyningskosInad AvskevningskosInad fremlidige investeringer Kalkulatorisk rente Kalkulatorisk rente fremtidige investeringer DIrekte kapitalkostnader Indifekte driftsulgifter (netto) Indirekte avskrivningskastnad Indirekle kalkulalonsk rente Indirekte kostnader ' II +/- Kamgenng av tidligere ars fed i katkyle I- Kalkulert rentemniektgentekostnad selykostfond ti- Andre inntekter og kostnader $ Side 279

280 kmpolats plepuris S fl ' sez StL esisos ZOS suss szs ess s ess scs s _ 089 S9( 9 OCIO Ett Z JDSl 1.0? 01)t/g 0 $ L4t 29/ rio 405 SIC LPSV 9LB I 592 OLO Ing (1( t I 691 OZO fl Aria6sy...8u u spwnisql 0 PZ9 Z Mu 7un waeueuu.alflisqrls PO Na5I BUIWIef.ne JCI b+laitsara :.! Pu01 (1P16uRnotnrinr vus Side 280

281 Kostnadsfordeling - AvI OCC OI Side 281

282 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 2012/2478 Saksbehandlar: Øystein Solbakken Dato: Feie- og tilsynsavgift 2013 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2012 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling Administrasjonssjefen legg saka fram for formannskapet med slik tilråding til vedtak: Feie- og tilsynsgebyret vert auka tilnærma generell prisauke på 3 % frå 2012 til Andel feiing og tilsyn Hus med 1 pipe kr 350,- Hus med fleire piper - Tillegg pr pipe kr 85,- Alle summar er eks. mva. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Lov nr 20 med seinare endringar, dannar grunnlaget for kommunen sitt ansvar med omsyn feiing og tilsyn.(brann- og eksplosjonsvernlova). Viser elles til tilhøyrande forskrift nr 847, om brannførebyggande tiltak og tilsyn. Forskrift om brannførebygging vart sist endra Feie- og tilsynsgebyret skal følgje sjølvkostprinsippet. Kommunal- og regionaldepartementet har utarbeidd retningslinjer (H-2140) korleis dette skal gjennomførast. Momentum Selvkost som nå er implementert og tatt i bruk for budsjettering og etterkalkyle er basert på overstående lover, regler og forskrifter. Den er derfor ett verktøy som blant annet har til hensikt å hjelpe kommunen til å etterleve disse. Side 282

283 Feiing og tilsyn blir utført etter ordna rute og tidsplan. Vurdering: For 2012 og 2013 vart feie- og tilsynsavgifta auke med 3 % som utgjer tilnærma prisstigninga. Utjamning av for lite / for mykje inntekt kan utjamnast over ei 5-årsperiode. Feie- og tilsynsgebyret i 2013 gir tilnærma inntekt: Sum pr. pipe Totalt 2341 piper à kr 350,- kr ,- 378 einingar (tilleggspiper) à kr 85,- kr ,- Til saman kr ,- Særutskrift til: Vedlegg: 1 Oppsett frå Momentum selvkost Side 283

284 2011 Ftte kalkyle. unale RrQCdOmuSuQr (32 kt ? (111? J3 _ )10) ) 000O ! k y DIrekte ( ILIILL Direkte kapibikostnader ( B031.. indlrekte kostnader _ å _ IY '15 OC B _ Ovorstynng bruk aviavs0tnin9 til selukost1ond kudtilsube Subsichenng av underskudcl Nei nadscleknin9 i % 0iC.i i Side 284

285 VSE0 fondadepompring b år 1CH.1`i ar le er S so 9 Kostneelstordeling Feping K1, Side 285

286 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 2012/2472 Saksbehandlar: Arve Rekdal Dato: Renovasjonsgebyr 2013 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2012 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling Formannskapet rår kommunestyret å gjere følgjande vedtak: Kommunestyret vedtek at standard abonnement vert auka med knapt 2 % frå 2012 til For å harmonisere prisane på abonnementstypane frå ÅRIM og våre, vert abonnement for henting kvar 2. veke auka meir, og prisane vert som følgjer: Prisliste Storleik Eksl mva Inkl mva Restavfall, standard abonnement sekk ,00 Kompost/henting kvar 2. uke sekk ,00 Restavfall, standard abonnement 140L ,00 Kompost/henting kvar 2. uke 140L ,00 Restavfall 240L ,50 Restavfall 360L ,50 Restavfall 660L ,50 Henteavstand restavfall 10-25m ,00 Henteavstand restavfall 25-40m ,50 Henteavstand restavfall 40-60m ,50 Henteavstand restavfall m ,50 Ekstrasekk sekk ,00 SAKSUTGREIING: Side 286

287 Bakgrunn: ÅRIM har no snart hatt sitt første heile driftsår og byrjar å ta form. Vi enno i ein overgangsfase både med tanke på ÅRIM, overgangen til dunk og nytt fagsystem. Det ser no ut til at fordelinga mellom abonnementstypane har stabilisert seg. Vi har fortsett mykje dobbelarbeid administrativt som vi ønskjer å komme vekk ifrå. ÅRIM har teke dei politiske signala og justert ambisjonsnivået sitt. Dei har difor lagt opp til ein flat budsjettkurve fram til og med Dessutan tek ÅRIM over kostnadane våre med farleg avfall utan å legge på prisen til oss. Dette var ein utgiftspost som har auka mykje dei siste åra. Det skuldast mellom anna at innbyggarane er flinkare til å samle og levere inn farleg avfall. Vi har med danninga av ÅRIM fått betre fokus på avfallbehandlinga i Vestnes. Spørjeundersøkingar viser at befolkninga ønskjer meir kjeldesortering, og i ÅRIM har vi fått god kompetanse på avfallshandtering. Dette vil innbyggarane i Vestnes dra meir og meir nytte av. Innbyggarane har allereie fått skryt for at ein er flinke til å samle inn plastemballasje. For å gje eit lite innblikk i kva ÅRIM held på, med så følgjer sitat i kursiv frå ein del av budsjett og økonomiplana til ÅRIM: Etableringa og overtakinga av oppgåver frå dei tolv eigarkommunane er ein prosess med avklaringar undervegs. I 2011 og 2012 har ÅRIM tatt over mange av dei oppgåvene eigarkommunane tidlegare hadde når det gjeld av hushaldsavfall og slam, men ikkje alle. Perioden med overføring av ansvar og oppgåver bør vere kort for å unngå unødvendig ressursbruk i form av dobbeltarbeid samstundes som den er lang nok til å sikre at nødvendig kompetanse faktisk blir overført. ÅRIM legg difor opp til å få avklart overtakinga av resten av oppgåvene i løpet av Parallelt med denne overtakinga må vidareutviklinga av tenestetilbodet til innbyggjarane halde fram. Innbyggjarane i Ålesundregionen skal få betre informasjon om avfall, og dei skal få betre ordningar for levering av helse- og miljøfarleg avfall. Selskapet må også engasjere seg i arbeid som kan gi mindre avfall. Innsamling av hushaldsavfall og slam er sjølvkostområde. Det vil seie at abonnentane skal og må betale dei reelle kostnadene for dei tenestene ÅRIM yter. Det er difor viktig at ÅRIM har fokus på kostnader og miljø, slik at innbyggjarane er nøgde med tenestene dei får og ser kva dei får for gebyret. Selskapet styrer etter følgjande aktuelle område i økonomiplanperioden: 1. Selskapet har ansvaret for all innsamling og gjenvinning av hushaldsavfall og slam frå separate avløpsanlegg i regionen. 2. ÅRIM arbeider for eit likeverdig tilbod for alle abonnentane i regionen. 3. ÅRIM opptrer med samfunnsansvar og integritet med kostnadseffektivitet i alle innkjøp. 4. Økonomistyringa i selskapet er målorientert og bidreg til å nå mål og gi grunnlag for gode avgjerder. 5. Selskapet fungerer som eit kompetansesenter innan avfall og gjenvinning og synleggjer denne kompetansen på alle nivå. 6. Selskapet har eit godt samarbeid med eigarkommunane, andre interkommunale selskap og fagmiljø på feltet. 7. Selskapet gir dei eksisterande og eventuelle nye næringskundar eit tilbod. 8. Abonnentane får god kjennskap til kven ÅRIM er, kva oppgåver vi utfører, kva endringar vi innfører, korleis dei sjølve skal handtere avfallet sitt, og kva avfallet deira blir til. 9. ÅRIM arbeider for høgast mogleg materialgjenvinning av avfallet i tråd med nasjonale mål, samstundes som helse- og miljøfarlege stoff i minst mogleg grad blir ein del av ressursgjenvinninga. 10. ÅRIM arbeider i retning av fossilfri drift av eige selskap. Side 287

288 For å kunne dokumentere måloppnåing arbeider ÅRIM med å få på plass gode system for måling og oppfølging av; effektiv drift, gjenvinningsgrad og miljøbelastning. Dette er viktig for at ÅRIM kan gjere tiltak for å forbetre seg. Dei viktigaste oppgåvene til ÅRIM i 2013 Halde fram med å tilby gode renovasjonsløysingar til abonnentane. Effektivisere tenestetilbod og rutinar internt i ÅRIM Få på plass årleg innsamling av farleg avfall og EE-avfall i heile Ålesundregionen. Sikre ny avtale for behandling av farleg avfall frå innbyggjarane i Ålesundregionen. Avklare den framtidige organiseringa av dei bemanna miljøstasjonane i ÅRIM-området. Utarbeide eit informasjonsopplegg retta mot barn og unge i Ålesundregionen. Sikre god kundeoppfølging og kvalitetssikra abonnementsdata. Gjere selskapet meir tilgjengeleg for innbyggjarane. Greie ut overføring av faktureringa av hushaldsabonnentane til ÅRIM. Auke kvaliteten på det avfallet som blir sortert ut. Saman med AvfallNorge og Avfallsforum Møre og Romsdal arrangere den nasjonale Avfallskonferansen i Ålesund i Planlegge nye og miljømessig betre tilbod for innbyggjarane i Ålesundregionen. Samarbeide med fagmiljø om kompetanseutvikling og rekruttering til avfallsfeltet. Ein gjennomgang av gjennomførte aktivitetar i 2012 og planlagde aktivitetar i 2013 ligg under. Innsamling av EE-avfall og farleg avfall Status 2012 I 2012 har innsamling av EE-avfall og farleg avfall skjedd i regi av eigarkommunane. Innsamlinga har i hovudsak skjedd på dei bemanna miljøstasjonane, med noko innsamling på ubemanna miljøstasjonar og noko på førehandsvarsla innsamlingar i nærmiljøet. I budsjettet for 2012 blei ÅRIM pålagd å greie ut ei felles nærmiljøinnsamling for farlig avfall i heile ÅRIM. ÅRIM har som ein del av dette også gjennomført ei kartlegging av avtalar og mengder avfall, med sikte på å etablere ordningar som oppfyller nye og kommande krav til helse, miljø og tryggleik. Kommunane har samla årlege kostnader på om lag 2,5 mill. kr til behandling av farleg avfall. ÅRIM har i 2012 også administrert refusjonsavtalar for EE-avfall og for PCB-vindu, der det er etablert produsentansvarsordningar. Dette har generert samla inntekter for eigarkommunane på om lag kr. Aktivitetar i 2013 I 2013 legg ÅRIM opp til at nærmiljøinnsamling av farleg avfall blir utvikla frå å vere eit tilbod i utvalde kommunar til å gjelde heile Ålesundregionen, og at kostnadene til dette blir dekka over budsjettet til ÅRIM. I tillegg tek ÅRIM over eigarskapet og dermed det økonomiske ansvaret for alt farleg avfall hushaldskundane i Ålesundregionen leverer inn på dei bemanna miljøstasjonane. Det å gjennomføre nærmiljøinnsamlingar av farleg avfall har vist seg å vere ein god måte å få merksemd om farleg avfall for på den måten å hindre at dette kjem på avvege. Selskapet vil også få på plass felles retningslinjer for mottak, pakking og klassifisering av EEavfall og farleg avfall på dei bemanna miljøstasjonane og nye avtalar om transport og behandling av alt farleg avfall frå hushaldsabonnentane i regionen. Side 288

289 Drift av bemanna miljøstasjonar Status 2012 Dei bemanna miljøstasjonane blir ein stadig viktigare del av renovasjonstilbodet til hushaldsabonnentane, i takt med at mengdene grovavfall aukar og fleire typar avfall blir definerte som farlege. Representantskapet i ÅRIM bad i februar 2011 styret om å utforme ein strategi for overtaking av dei bemanna miljøstasjonane med sikte på å sikre eit heilskapleg og effektivt tilbod til alle abonnentane i regionen. I budsjettet for ÅRIM for 2012 blei arbeidet med denne strategien prioritert ned. I juni 2012 vedtok Ålesund kommune eit ønskje om å leige ut gjenvinningsstasjonen på Bingsa til ÅRIM mot at ÅRIM tok over drifta etter reglane i arbeidsmiljøloven om overdraging av verksemd. Aktivitetar i 2013 For å oppnå samordningsvinstane ved etablering av ÅRIM, er det nødvendig å gå gjennom drifta av og ansvaret for tilbodet på dei bemanna miljøstasjonane. Det er nødvendig å vurdere heile tenestetilbodet i regionen under eitt. I dag er det kommunane som har ansvaret, og tilbodet abonnentane har er ulikt. Det er viktig både for kundane, eigarkommunane, ÅRIM og dei tilsette på miljøstasjonane å få definert kva rolle og ansvar ÅRIM skal ha i forhold til miljøstasjonane i tida framover. ÅRIM har hausten 2012 starta arbeidet med ein felles strategi for dei bemanna miljøstasjonane i Ålesundregionen. Styret legg i 2013 opp til å leggje fram for representantskapet eit forslag til ein slik strategi. Gjenvinning av innsamla avfall Status 2012 ÅRIM har avtalar med Norsk Gjenvinning AS, Rekom AS og Grønt Punkt Norge AS om gjenvinning av papir og papp og plastemballasje. Fem av eigarkommunane har overlatt oppfølging av avtalane om energigjenvinning av restavfallet til ÅRIM, som har inngått ein avtale med Tafjord Kraftvarme AS om dette. Frå slutten av 2013 aukar dette til seks av kommunane. Dei øvrige kommunane har førebels ikkje ønskja å overføre dette ansvaret til ÅRIM. Aktivitetar i 2013 Dei to største avtalane ÅRIM har inngått om gjenvinning av avfall går ut i andre halvår 2013, men det er høve til å forlengje dei. ÅRIM vil vurdere spørsmålet om å forlenge avtalane seint i 2012 eller tidleg i ÅRIM vil som nemnd tidlegare til å ta over ansvaret for sluttdisponeringa av alt farleg avfall frå hushald i Ålesundregionen frå 1. januar Tilrettelegging for meir effektive avfallsløysingar Status 2012 I tillegg til meir akutte driftsmeldingar, som meldingar om t.d. brøyting, strøing, skoging, har ÅRIM eit ønskje om å kunne gje aktive og konstruktive råd i dei sakene som blir fremja etter plan- og bygningsloven i kommunane. Døme på saker der vi kan ha interesse er i samband med regulering av hyttefelt, bustadområde, større bygg osb. Av aktuelle omsyn kan vi nemne tilgang til tømeordningar for avløpsslam, snuplass for renovasjonsbilar, fellesanlegg for renovasjon og plass til returpunkt og gjenvinningsstasjonar. Renovasjonsbilar er store og tunge kjøretøy, ÅRIM er opptatt av å førebyggje ulukker med skader på personar eller bygg og andre farlege situasjonar, både av omsyn til dei som bur i området og renovatørane. Det er også ei utfordring i fleire område i regionen at det er Side 289

290 abonnentar som bur langs vegar som har for dårleg standard til at avfallsinnsamlinga kan gjennomførast med god regularitet, særleg om vinteren. Aktivitetar i 2013 ÅRIM vil også i 2013 vere ein pådrivar for å få omsynet til renovasjon og slam inn i relevante plan- og byggjesaker i Ålesundregionen. Ny forskrift om hushaldsavfall og slam i Ålesundregionen Status 2012 Dei tolv eigarkommunane til Ålesundregionen Interkommunale Miljøselskap IKS ÅRIM har gjennom representantskapet bede selskapet om å utforme eit forslag til renovasjonsforskrift for regionen. ÅRIM har i samarbeid med eigarkommunane utforma eit forslag. Forskrifta er tenkt å erstatte ei rekke eksisterande kommunale renovasjonsforskrifter. Forslaget låg ute til offentleg ettersyn med frist for kommentarar 1. juli For å få inn kommentarar frå fleire av eigarkommunane blei høyringsfristen utsett til september Aktivitetar i 2013 Forslaget til forskrift skal fremjast for representantskapet, som så tilrår dei tolv kommunane å vedta ny forskrift. Selskapet legg opp til å få plass ny forskrift i løpet av Renovasjonsteknisk plan Status 2012 I ny renovasjonsforskrift blir det lagt opp til eit krav om utarbeiding av renovasjonsteknisk plan i større plan- og byggjesaker. Ein renovasjonsteknisk plan er eit dokument som viser korleis oppsamling og henting av avfall og tømming av slam er planlagd utført i eit reguleringsområde eller for ein eigedom. Aktivitetar i 2013 ÅRIM vil i 2013 utforme ei rettleiing som synleggjer korleis ein renovasjonsteknisk plan bør utformast. Nedgravne avfallsløysingar Status 2012 På årsmøtet i ÅRIM i april 2012 fekk representantskapet ein presentasjon av nedgravne avfallsløysingar. Avfallet blir samla opp i einingar som er plasserte heilt eller delvis under bakkenivå. Dette har fleire fordelar: - Redusert brannfare. - Universell utforming. - Avfallet blir lagra ved stabil lav temperatur heile året, noko som gir reduserte luktproblem. - Muligheit for sjeldnare henting av avfall. - Krev langt mindre areal. - Stabil og estetisk utrustning. - Mindre støy i samband med innsamling. Så langt er det etablert om lag 20 nedgravne einingar i Ålesundregionen. Hovuddelen av desse er utplasserte av Statens vegvesen på rasteplassar. I samband med etableringa av nye studentbustader på Fogdegården i Ålesund blei det etablert nedgravne oppsamlingseiningar for 78 bueiningar. ÅRIM har i 2012 arbeidd med å førebu ei satsing for å få etablert fleire nedgravne oppsamlingseiningar for hushaldsavfall. Det har vore kontakt med fleire burettslag, sameige og utbyggarar som har fått informasjon om nedgravne oppsamlingseiningar som aktuell renovasjonsløysing. Røynslene frå andre område i Noreg, der dette er satsingsområde, er at Side 290

291 det bør etablerast i overkant av 200 einingar for at eit renovasjonsselskap skal få monaleg effektiviseringsvinst ved denne innsamlingsløysinga. Aktivitetar i 2013 ÅRIM legg opp til å etablere eit toårig prosjekt for å auke talet på nedgravne oppsamlingseiningar for hushaldsavfall i Ålesundregionen. Viktige element i satsinga vil vere: Utarbeiding av retningslinjer for etablering av nedgravne løysingar. Samarbeid med og informasjon til utbyggjarar, graveentreprenørar og plan- og byggjesaksbehandlarar. Inngåing og oppfølging av avtalar for drift og vedlikehald. Utarbeiding av rutinar for service, drift og vedlikehald av dei nedgravne løysingane. Bestillerfunksjon for nedgravne løysingar i høve til kontrakt med leverandørar for sameiger, burettslag og velforeiningar. Utbetaling av tilskot ved etablering av nye nedgravne løysingar, i samsvar med innspart utsetting av oppsamlingsutstyr. Tilbod om oppsamlingseining for glas- og metallemballasje i samband med etableringa av nye nedgravne punkt. Eit eige budsjett med oversikt over satsinga ligg ved. Kommunikasjon med abonnentane Status 2012 Arbeidet med kommunikasjon har i samsvar med budsjettet og ein eigen kommunikasjonsplan vedteke i styret i ÅRIM vore prioritert i Viktige oppgåver har vore: - Utvikling av heimesida ÅRIM på Facebook og marknadsføring av tilbodet om SMS-varsling før henting av papir og plastemballasje. - Oppfølging av informasjon om sortering av plastemballasje og utsending av to nummer av kundebladet Hauste. - Annonsering i samband med heilagdagar og andre avvik frå «normale» hentedagar for avfall - Målgrupperetta informasjon mot m.a. næringskundar, hytteabonnentar og barn og unge. - Oppstart på arbeidet med profilering av ubemanna miljøstasjonar og samlepunkt for hytter, med sikte på å nytte desse til å informere om rett kjeldesortering. - Utsending av renovasjonskalender vil skje seinhausten Kommunedelplan for avfall Status 2012 Selskapsavtalen har krav om at representantskapet skal behandle strategi for selskapet og eventuell felles avfallsplan for kommunane. Aktivitetar i 2013 ÅRIM legg opp til å starte opp arbeidet med ein felles kommunedelplan for avfall, i tråd med reglane i plan- og bygningsloven. Avfallsplanen skal peike ut satsingsområde for avfallsfeltet i regionen i åra framover. Beredskap og krisehandtering Status 2012 Ei dødsulukke i renovasjonsbransjen i Møre og Romsdal i november 2011 fekk ei samla bransje til å sette fokus på beredskap og krisehandtering. Dette er tema som også har fått auka Side 291

292 merksemd i samfunnet elles det siste året. ÅRIM har følgd opp dette med å starte arbeidet med å utforme varslingsrutinar og andre rutinar for krisehandtering for aktuelle situasjonar. Aktivitetar i 2013 ÅRIM vil ha fokus på å trygge kvardagen for kundar og renovatørar. I samarbeid med nokre av leverandørane legg ÅRIM opp til å gjennomføre ei øving for å få identifisert aktuelle forbetringar i systema selskapet har utvikla for slike hendingar. Miljø Status 2012 ÅRIM arbeider for å identifisere dei viktigaste miljøverknadene av drifta til selskapet og redusere desse. Vidare er det viktig for selskapet å vidareutvikle tilbodet til abonnentane. Dei viktigaste satsingane i 2012 har vore: Auka gjenvinning av plastemballasje gjennom oppslutning om det nye tilbodet Betre sortering av papir og papp gjennom større oppsamlingseiningar Aktivitetar i 2013 I tillegg til å vidareføre dei aktivitetane som er sett i gang, vil ÅRIM i 2013 ta tak i arbeidet med å auke mengdene farleg avfall og EE-avfall som i dag ikkje blir samla inn og sluttbehandla på ein trygg måte. Auka innsamling og gjenvinning av glas- og metallemballasje er også prioritert Som ein ser er det mange gjeremål i denne bransjen, og det er tydeleg at kommunen har fått auka kompetanse med tanke på avfall og avfallhandtering gjennom ÅRIM. Vi oppfordrar alle til å nytte heimesida til ÅRIM. Vestnes kommune vil forsett ha avtale med Vestnes Renovasjon AS om drifting miljøstasjonen fram til at ÅRIM får ny avtale på plass. Det vil mest sannsynleg skje i løpet av Vurdering: ÅRIM held same prisane i 2013 som i 2012 sjølv om dei tek kostnadane våre med farleg avfall. Men sidan vi slit med eit underskot frå 2011 og i 2012, må vi auke gebyret noko for å dekke inn dette. Dessutan er prisreduksjonen for redusert abonnement for stor i vår prisliste i høve til prisane frå ÅRIM. Difor må vi justere opp redusert abonnement meir enn standard abonnement slik at inntekta harmonerer meir med prislista til ÅRIM. Ein tenke å korrigere den forskjellen over to år, slik at i 2014 er vi på same prosentvise reduksjon som ÅRIM. Vestnes kommune sine administrative kostnadar og kostnadane med farleg avfall har auka i Det gjer resultatet for 2012 dårlegare enn budsjettert. Det at ÅRIM tek kostnaden med farleg avfall for 2013 verkar positivt for åra frametter. I sjølvkostmodellen ligg det no dobbel administrasjon i åra frametter, men med noko reduksjon i 2014 og vidare. Vi har kostnader internt på om lag som ÅRIM i økonomiplana si har skrive at dei kan ta for om lag ,- Det tilseier ein kostnadsreduksjon på om lag ,- Dette vil i så fall føre til avlasting på ein pressa administrasjon/servisekontor. Samtidig flyttar ein arbeidsoppgåver ut av Vestnes. Dette er ein naturleg følgje av interkommunale selskap og rasjonalisering. Om dette skal gjerast må ein ta stilling til etter at ÅRIM har utgreidd alternativet skikkeleg og gjev oss ein fast pris. Abonnentane vil i så fall få rekning direkte frå ÅRIM og alle hendvendingar frå abonnentane vedkomande renovasjon vil då gå til ÅRIM. Side 292

293 Det er ei føresetnad at renovasjonskapittelet er basert på sjølvkostprinsippet. Forureinar skal betale, og kommunen har ikkje lov å subsidiere. Særutskrift til: Vedlegg: 1 Oppsett frå Momentum selvkost Side 293

294 . I 1640 KOMmunale esgedamsavgrfler (Ap1 11.1) 2011 Etterkalkyle selvkost I I :. ) I I øvrige salgsmntekter Overlønng med krav ol motylel ' Bruk av bundne fond Lønn " Varer og tienester Varer og tjenester " Kjøp som erstatter egenproduksj Overlønnger r Finansulgitter ekskl 155 og Aktiteletsendring driftsutgifter (norranelt) -4 / Kommenlar Direkte driftsut Ifter AvskrivrangskosInad Kalkulatonsk rente Direkte kapitalkostnader Indirekte driftsulgilter (netto) Indirekte avskrivningskostnad Indirekte kalkulatonsk rente Aktontetsendring inchrekte Onftskostnader (nommell) Kommentar Fortsati mye arbed med renovasjan Beregner clerfor ca 1 årsved< mtemnenester 2012 Indirekte kostnader /- Komgenng av talligere ars fel i kalkyle /- Kalkulen renteinnteklirentekostnad sentkostfond /- Andre inntekter og kostnader / - Bruk av/avsetning til bundne fond Overstyring bruk av/avsetning til selykostrond OCO Tilskudd/subsIdierIng Side 294

295 KostriadsdeknIng I% ,5 % ,8 % ,3% 0 103,5 % 109,1 % 0 108,0 % % % Bruk avovseining 11 selykosifond ' : Valg av londadisponeringa maloda: 6 ar 12005, Standard 5 ar 2006) ar,2007, ar 2808, ' ar ar !... Fra 2008 og belligere Fra D Fra Fra Fra ' Standard metoden Sum gebynnntektur Endong fra aret lor _ Side 295

296 Kostnadsfordeling- Renovasjon offi ffi _y ~ ~, " lonn *` Varer og tjenester 13/14 " ICiap fra andrefoverforinger Aktivitetsendring driftstitgater 4nornt) Avdcrirningskostnad saaaaa Kalkidatorisk reree velessue intreekte kostnader Driftsinnilditer Gebvrinntekter Side 296

297 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 2012/2473 Saksbehandlar: Arve Rekdal Dato: Slamtømmegebyr 2013 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2012 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling Formannskapet rår kommunestyret til å gjere følgjande vedtak: Totalinntekta for slamtømmegebyret vert uendra frå 2012 til 2013 og i samsvar med prisliste av SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Slamtømminga er ein del av renovasjonsordninga. Viser til lokal forskrift som vart vedtatt i k. sak 060/92. Ny felles renovasjonsforskrift som er under behandling omhandlar også slam. Reknar med den kjem opp til handsaming i k-styret i Frå tek ÅRIM over ansvaret for innsamling og slutthandsaming av slam. I saka i fjor skreiv vi at det vart forventa eit "hopp" i utgiftene for dette kapitlet i Det skuldast at det skulle lysast ut ny konkurranse på innsamling og slutthandsaming av slam, og at administrasjonen i ÅRIM ville føre til noko høgare administrasjonskostnader. Konkurransen er forsinka, men er ute no. Tilboda har ikkje kome inn enno, men vi har fått prisliste i budsjettforslaget frå ÅRIM. Det viser seg at vi treng ikkje å auke gebyret i Den nye prislista er annleis oppbygd enn vår gamle. Vi vel naturleg nok å ha dei same varene som ÅRIM. Det gjev ei forenkling administrativt. I og med at den nye prislista ikkje er så differensiert vil det gjere ein del utslag på prisane for større tankar. Det slå gunstig ut for nokon og ugunstig for andre. Det nye programverktyet Momentum Selvkost er også teke i bruk i slamkapittelet og vi viser til Side 297

298 vedlegg. Vi ser no tydelegare at vi har fond. Tømminga skal for dei fleste slamtankane utførast anna kvart år men slamtømmegebyret er delt i to slik at abonnentane betaler halvparten av tømekostnaden kvart år. Det syner seg at kommunen ikkje er delt i to like store delar med omsyn til tal på slamavskiljarar, derfor vil rekneskapen innafor dette underkapittelet variere år for år med omsyn til utgiftene. Vestnes Renovasjon AS har i samarbeid med Vestnes bygdeservice hatt avtale om tømming av private slamavskiljarar i mange år. Denne avtalen er forlenga til For dei store felles slamavskiljarane for byggefelt frå Vikebukt til Tresfjord har ÅRIM no kontrakt med Miljøservice AS som nyttar avvatningsbil. Kostnadane med tømming av desse tankane vert dekt over avløpskapitlet. Dei abonnentane som er tilknytt desse tankane betalar avløpsgebyr og inntektene kjem dermed inn på avløpskapitlet og utgiftene må då også sjølvsagt komme dit. Dei forskjellige minirenseanlegga har forskjellig tømerutiner og det er naturleg at Miljøservice, som har spesialkompetanse på dette feltet, tømer dei minirenseanlegga som er i kommunen. Vurdering: Fakturaen frå ÅRIM er ikkje større enn at vi kan klare oss med den same inntekta i Vi har eit fond som er 6 år gamalt. Vi legg opp til eit underskot i 2013 slik at mykje av det gamle fondet vert brukt. Kostnadane er totalt sett større i 2013 enn i 2012, men vi må sjå korleis utviklinga blir i 2013 før vi veit korleis 2014 blir. Det er også mange uløyste oppgåver i dette faget også. Forureiningsforskrifta pålegg kommunen mellom anna å ha tilsyn med spreidde avløp. Det er noko som ikkje er gjort, men som bør settast i gang før vi får pålegg om det i eit eventuelt tilsyn frå fylkesmannen. I fall vi sett i gang med det, vil kostnadane naturleg nok auke. Vi viser til oppsett frå Momentum Selvkost og vel å la totalinntekta vere uendra i Særutskrift til: Vedlegg: 1 Slamtømmegebyr prisliste 2 Oppsett frå Momentum selvkost Side 298

299 Prisliste - slam 2013 Gebyr 2013 Normal planlagt tømming (fakturert per år): eksl mva Inkl mva Heilårsbustad 0-4 m 3 stk ,50 Heilårsbustad 4,1-9,5 m 3 stk ,00 Heilårsbustad 9,6-16,5 m 3 stk ,00 Fritidshus 0-4 m 3 stk ,00 Fritidshus 4,1-9,5 m 3 stk ,00 Fritidshus 9,6-16,5 m 3 stk ,00 Større einingar > 16,5 m 3 m ,75 Tette oppsamlingstankar for sanitært avløpsvatn m ,75 Ekstratømming - innan 96 timer: Heilårsbustad 0-4 m 3 stk ,50 Heilårsbustad 4,1-9,5 m 3 stk ,25 Heilårsbustad 9,6-16,5 m 3 stk ,00 Fritidshus 0-4 m 3 stk ,50 Fritidshus 4,1-9,5 m 3 stk ,25 Fritidshus 9,6-16,5 m 3 stk ,00 Større einingar > 16,5 m 3 m ,75 Tette oppsamlingstankar for sanitært avløpsvatn m ,50 Ekstratømming - innan 24 timer: Vestnes kommune Heilårsbustad 0-4 m 3 stk ,50 Heilårsbustad 4,1-9,5 m 3 stk ,50 Heilårsbustad 9,6-16,5 m 3 stk ,00 Fritidshus 0-4 m 3 stk ,50 Fritidshus 4,1-9,5 m 3 stk ,50 Fritidshus 9,6-16,5 m 3 stk ,00 Større einingar > 16,5 m 3 m ,75 Tette oppsamlingstankar for sanitært avløpsvatn m ,25 Vestnes Side 299

300 I n 653 o , KOlvilloreldr ' (1.160/ lel DabOvUlluring AR1M_ HO dnefond i 73' bevk av avsolniing ibilsolivit I 080 t e I o ' Side 300

301 22133 c r 20 I stancura metoden 599, "19., A Side 301