Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Bosetting av flyktninger i 2015 og 2016

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: F31 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Stein Trygve Petersen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite Levekår Komite kultur, næring og miljø Komite plan Formannskapet Kommunestyret Bosetting av flyktninger i 2015 og 2016 Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: 1. Stjørdal kommune stiller seg positive til å bosette inntil 71 nye flyktninger i 2015 og inntil 59 nye flyktninger i 2016 i tråd med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets anmodning. 2. Tallet for 2015 inkluderer 7 enslige mindreårige. 3. Eventuelle familiegjenforente kommer utenom kvoten. 4. Kommunen legger økt uttak av syriske overføringsflyktninger til grunn for det endelige antall tilleggsplasser (ut over justert anmodning) som stilles til rådighet. 5. Nødvendige budsjettendringer innenfor rammen av økte statstilskudd for berørte etater foretas i forbindelse med saldering av budsjett for Årsvirkningen av salderingen innarbeides ved rullering av økonomiplanen ( ). Vedlegg: Anmodning om bosetting av flyktninger i 2015 (IMDi, ). Anmodning om bosetting av flere enslige mindreårige flyktninger i 2015 (IMDi, ). Bosetting av flyktninger med bakgrunn i dagens flyktningkrise (BLD, ). Bosetting av flyktninger i 2015 (KS, ).

2 Saksvedlegg vedr bosetting av enslige mindreårige 2015 (VR Barneverntjeneste, ). Før behandling i Formannskapet ble følgende vedlegg vedlagt: Vedr. bosetting av flyktninger med bakgrunn i dagens flyktningkrise Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Samarbeidsavtale om bosetting av flyktninger i kommunene mv (KS/BLD,JD,KRD, ). Samarbeidsavtale mellom Stjørdal kommune og IMDi Midt-Norge vedr bosetting av flyktninger mv for perioden (IMDi Midt-Norge/Stjørdal kommune ). Bosetting av flyktninger (Kommunestyret PS 55/12). Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger mv i 2013 (Beregningsutvalget, Sluttrapport 2014). Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger i 2013 (Beregningsutvalget, Sluttrapport 2014). Ti års erfaringer En kunnskapsstatus om introduksjonsprogram og norskopplæring for innvandrere (Fafo-rapport 2015:26). Søknad om videreføring av prosjektstilling (Stjørdal Frivilligsentral, ). Sammendrag: Stjørdal kommune er av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet bedt om å kartlegge muligheten for å øke bosettingskapasiteten til i alt 71 nye flyktninger 2015 og 59 i I tallet inngår IMDis opprinnelige så vel som justerte måltall for 2015, og en eventuell opptrapping av antall kvoteflyktninger som følge av en beslutning på nasjonalt nivå. I økningen på henholdsvis 26 personer i 2015 og 19 i 2016 (for Stjørdals vedkommende), ligger en ambisjon å bygge ned restansene i mottak så vel som å gjenbosette inntil nye overføringsflyktninger fra Syria over to år. Inkludert familiegjenforente (25 pst) vil tallet for 2015 ligge godt over «normalvariasjonen» for Stjørdal de siste ti år, mens tallet for 2016 vil være på nivå med fjoråret (75 personer). Det er grunn til å tro at det endelige behovet vil ligge lavere, eventuelt at den statlige kvoten fordeles over flere år. Med de nødvendige budsjettilpasninger, vil kommunens mottaksapparat, slik det er rustet opp på tvers av etatsgrensene de siste fem-seks år, kunne håndtere økningen på en forsvarlig måte. Forsert bruk av investeringsbudsjettet for boliger til vanskeligstilte, vil sammen med privat innleie kunne løse den akutte boligutfordringen. En styrking av de økonomiske virkemidlene for bosetting og integrering av flyktninger fra statens side, vil ytterligere øke muligheten for en høy bosettingstakt og et kvalitativt godt tjenestetilbud. Stjørdal kommune ønsker å følge KS oppfordring om å behandle saken politisk på bakgrunn av statsrådens brev, og ikke avvente en tilleggsanmodning fra IMDi. Stjørdal har ikke tidligere fattet vedtak for 2015, og behandler dermed statens anmodning for inneværende år under ett. Beslutningsgrunnlag for en ny rammeperiode ( , ev ) vil bli utarbeidet når ny rammeanmodning fra IMDi foreligger. Saksopplysninger Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) anmodet Stjørdal kommune om å bosette 45 nye flyktninger, inkludert 5 enslige mindreårige i Anmodningen ble fulgt opp

3 av en forespørsel om å øke antall enslige mindreårige til 10, eventuelt gjennom en omfordeling av kvoten. I påvente av en ny tilleggsanmodning fra IMDi basert på prognose per april 2015 (justert anmodning), kom Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren i brev til landets ordførere med en ytterligere oppfordring om å trappe opp kapasiteten, både med henblikk på de over 5000 bosettingsklare i mottak og et eventuelt kvoteuttak på syrere. For Stjørdal kommunes vedkommende utgjør økningen 26 personer i 2015 og 19 i 2016 i forhold til IMDis opprinnelige plantall. I sum gir dette et behov for 71 vedtaksplasser i 2015 og 59 i Medregnet familiegjenforente (ca 25 pst), kan antall bosatte totalt komme opp i personer inneværende år, og i Erfaringsmessig vil rundt halvparten av de nyankomne bestå av barn og unge med rett til barnehage, grunnskole eller videregående opplæring. Resten forventes å utløse rett og plikt til introduksjonsprogram. I tråd med rammeavtalen med IMDi Midt-Norge for , som forventes fornyet i løpet av året, er kommunen i rute med bosetting for to første kvartal i 2015 (27 bosatt/utsøkt per uke 22, i tillegg til 9 familiegjenforente og 2 på alternativ mottaksplass). Til sammen bes kommunene i Nord-Trøndelag om å ta imot 656 flyktninger i 2015 og 545 i Det er en økning på henholdsvis 77 og 47 prosent fra Alle 23 kommuner i fylket bes nå om å stille opp. På nasjonalt plan er behovet vedtaksplasser i 2015 og i Så langt har kommunene sagt seg villige til å bosette under halvparten av dette. Foruten Syria, er de største landgruppene for øyeblikket Eritrea, Somalia og Afghanistan. Alle disse er fra før representert i Stjørdal kommune. Kommunens bosettingsvedtak for 2014 (Kommunestyret PS 29/14) var i tråd med IMDis anmodning. Måltallet (45 personer) ble nådd i løpet av andre tertial. Totalt fordelte bosettingen i løpet av året seg slik: Nasjonalitet Overføringsflyktning Asylsøker Asylsøker Fam.gjenf. Vedtak/ Forskudd Alt.mott. Sek.bos. Sum (EMA) budsendt 2015-kv. Syria Somalia (6) 22(28) Eritrea 1 5 (5) 6(11) Rwanda 6 6 Kongo DRC 2 (2) 3 Angola 2 2 Sudan Irak 2 (1) 1 Afghanistan Sum (11) (86) Sum prim.bos/måltall /45 Sum tilskuddsberettigete 2014 (per ) 75(86) Sum primærbosatt inkluderte to herfødte (født innen 6 mnd etter foreldrenes ankomst). En hastesak ble forskuttert på kvoten for Antall sekundærbosatte endte på fire. Ni av elleve budsendte på familiegjenforening ankom i Alderfordelingen totalt var ca 50 prosent voksne og 50 prosent barn. Blant primærbosatte var bildet tilsvarende. Tendensen for rammeperioden ( ) har vært et økende antall «bruttobosatte», fra 51 i 2012 til 60 i 2013 og 75 i 2014, mens IMDis anmodningstall har ligget jevnt på IMDi tilstreber i et flerårig perspektiv å fordele (indirekte) antall familiegjenforente rettferdig mellom kommunene, men svingninger fra år til år er vanskelig å unngå og tilvarende utfordrende for kommunene å planlegge. Kommunens samarbeidsavtale med IMDi, som ble inngått i 2012, har i det store og hele sikret bedre plantall og bedre bosettingsrutiner for kommunen. I sin tur har

4 dette også bidratt til kortere ventetid i mottak. Kommunen har sammen med IMDi evaluert avtalen, og legger opp til en ny rammeperiode fram til 2018, eventuelt Ved siden av måltall for bosetting, er introduksjonsordningen statens viktigste kvalitetsindikator på flyktning- og innvandringsfeltet. I løpet av 2014 var 99 deltakere registrert i programmet gjennom hele eller deler av året. 20 deltakere fullførte programmet, mens 28 nye startet opp. I forhold til vedtatt resultatmål fordelte disse seg slik: Antall % sum % jobb 100% 0 0,00 jobb 40% - 80% 2 10,00 Måltall IMDi Måltall SK utdanning 12 60,00 70,00 (NIR 80,00) 55,00 % 75,00 % tiltak NAV 1 5,00 sosialhjelp 1 5,00 10,00 flyttet 1 5 annet ,00 (Ikke br NIR) sum Med en anslått netto økning på 15 deltakere i løpet av 2015 krever introduksjonsordningen en budsjettstyrking på 2,30 mill til rettighetsbaserte ytelser (introduksjonsstønad) med full årsvirkning fra 2016, og ytterligere 1,15 mill i løpet av 2016 dersom deltakertallet øker tilsvarende dette året. Økningen utløser også behov for 1 ekstra årsverk som programrådgiver, og økning av budsjett for etablering og forvaltning av innleid boligmasse. Tiltakskjeden mot NAV, for deltakere med arbeidsrettet løp, er formalisert i samarbeidsavtalen mellom NAV Værnes Nord og Stjørdal kommune, som samtidig ivaretar lederforankring og ansvarsfordeling på saksbehandlernivå. Samarbeidet mellom de tre aktørene (NAV, Voksenopplæring og Flyktningtjeneste) har tatt opp i seg flere av anbefalingene fra FoUprosjekt Resultatoppnåelse i introduksjonsordningen (Rambøll 2011) mht formalisering av samarbeid og utnyttelse av kompetanse og ressurser (kap 2.5), og anbefalingene i arbeidsgrupperapporten Somaliere i Norge (AID 2009), som lavterskeltilbud, bruk av kulturtolker, behovsprøvd programforlengelse mv. I tillegg til eksternt finansierte prosjekt, som Bærekraftige barnefamilier, hvor jobb- og boligkarriere står sentralt, bruker NAV også sitt ordinære virkemiddelapparat, som lønnstilskudd, APO, APS og AB og KVP overfor målgruppen. I uttalelsen fra NAV i forbindelse med bosettingsanmodningen heter det: Flyktninger er en ressurskrevende gruppe, både når det gjelder behov for veiledningskapasitet ved NAV og når det gjelder utbetaling av økonomisk sosialhjelp. En så stor økning i bosetting vil bety et behov for økning av veilederkapasitetene ved NAV med 1 stilling, og en økning av budsjettet på økonomisk sosialhjelp. Det er vanskelig å forutsi hvor stor økning i sosialhjelp det kan bety, men erfaring tilsier at det vil bli noe. Kanskje både ved bosetting før oppstart Intro, og ev etter Intro for de som ikke umiddelbart kommer videre i jobb/skole. Vi ser også at en slik økning i bosetting av flyktninger vil representere et økt press på et allerede presset boligmarked. Det vil gi utslag både på leiepriser og muligheter i boligmarkedet for andre av våre brukere. NAV ble tilført 2,75 mill i ekstraordinær saldering i 2013, videreført i budsjett for 2014, bl a på bakgrunn av økning i sosialhjelpsutbetalinger over tid. Med en opptrapping av bosettingen i den skala det her kan være snakk om, anbefales en styrking med 1 årsverk

5 som veileder, og en tilpasning av budsjettet for økonomisk sosialhjelp, blant annet for å dekke opp bistand til ekstraordinære visumkostnader og reiseutgifter i forbindelse med familiegjenforening, tidligere dekket av UDI. Elever ved voksenopplæringa i Stjørdal har en relativt høy gjennomstrømning og måloppnåelse på VOX resultatstatistikk for 2014 (under). Kommunen har de siste årene også brukt mye tid og ressurser på å bygge opp et fullverdig tilpasset grunnskoletilbud for deltakere med liten skolebakgrunn, og deltakere med kvalifiseringsløp rettet mot videre utdanning. Tilbudet har også imøtesett behovet hos enslige mindreårige utenom introduksjonsordningen. Tabellen viser prosentandel på de ulike nivå, hvor B1 er høyest og A1 lavest. Stjørdal Antall totalt på nivå B1 på nivå A2 på nivå A1 under nivå A1 Muntlig Lytteforståelse Leseforståelse Skriftlig framstilling ikke vurdert Hele landet Antall totalt på nivå B1 på nivå A2 på nivå A1 under nivå A1 Muntlig Lytteforståelse Leseforståelse Skriftlig framstilling Voksenopplæringen konkluderer i sitt høringssvar med et ressursbehov på minimum 1 lærerstilling fra 2015, eventuelt 2016, og en styrking av grunnskolerammen fra og med skoleåret Fram til våren 2016 vil en utvidelse av undervisningsdagen til kl kunne avhjelpe klasseromssituasjonen, mens det fra høsten 2016 vil være behov for tilleggslokaler. Mens Etat oppvekst ser på muligheten for å løse arealutfordringen, vil det i per capita-finansiering av norsk- og samfunnsfagopplæringen ligge midler for å øke lærerressursen. Voksenopplæringen ble i budsjettsalderingen for 2013 styrket med 1 stillingsressurs for å ivareta behovet for kontinuerlig elevinntak på linje med barne- og ungdomstrinnet, i tråd med målsettingen om jevn, kvartalsvis bosetting. Tiltaket hadde bl a som målsetting å unngå fristbrudd, dødtid og unødig utbetaling av sosialhjelp. Fra skoleåret er det signalisert behov for opplæring på B2-nivå (høyere nivå)for en gruppe på inntil 8 deltakere. Opplæring på dette nivået er ikke omfattet av per capita-ordningen, med mindre den tas ut innenfor 600-timers rammen. Norsk B2-nivå er kravet for å oppnå generell studiekompetanse. Som ledd i en styrking av introduksjonsordningen, anbefales en med-finansiering av dette tilbudet. Voksenopplæringen anslår behovet til kr på årsbasis. I Boligsosial handlingsplan for beskrives netto/brutto boligbehov basert på statens bosettingsprognoser per 2013 (ved rullering), og planlagte og igangsatte tiltak i planperioden. Flere av de viktigste tiltakene, som ferdigstillelse av 10 nye utleieboliger i Thyholtveien, langsiktig samarbeid med private utleieaktører, økt bruk av Husbankens virkemidler for ikke vurdert

6 Bosetting av vanskeligstilte grupper Mål Tiltak Ansvarlig Politisk/Adm. behandling 3.1 Bosetting av flyktninger: Tilvekst av nye utleieboliger til førstegangsetablerte flyktninger. Inntil 8 familieboliger og 20 hybelenheter i løpet av planperioden i Boligsosial handlingsplan (BSHP). Bruk av det private leiemarked. 3-4 familieboliger og 12 hybelenheter. Gjennomstrømming i kommunale utleieboliger, hvorav minst 10 % av leietakerne over i egen bolig årlig. Motivering for selvstendig boligkarriere. 8 familier med 3-5 års botid. Renovering og tilpasning av kommunal boligmasse. Utvikling av gode møteplasser i bomiljø/nærmiljø der barn og voksne med ulik kulturell bakgrunn skal Utarbeide langsiktige prognoser over behov. Utrede bruk av forkjøpsrett i forbindelse med ordinære utbyggingsprosjekt. Utrede leie før eiemodellen. Innleie. Igangsatt Formidling/innleie. Hybler med vertsfamilie. Igangsatt Formidling til privat leiemarked. Bistand ifm. finansiering av egen bolig. Igangsatt Råd og veil om Husbankens virkemidler. Individuell oppfølging ved boligkjøp. Igangsatt Tilpasning av boliger for storfamilier i samarbeid med Husbanken. Jfr. pkt Igangsatt Etablering av grøntareal, lekeplasser, grendehus mv. Aktiv bo veiledning inkl. ivaretakelse av uteareal. Etat Omsorg/ Flyktninge tjenesten Flyktninge tjenesten Barnevern Flyktninge tjenesten Flyktninge tjenesten/ servicetor get Etat Teknisk drift Etat Teknisk drift/frivilli ge Flyktninge Adm. behandling kunne delta. Igangsatt tjenesten finansiering av egen bolig, og etablering av tverrfaglig boligtjeneste er gjennomført eller igangsatt. Frist 2015 Tabellen under er hentet fra Handlingsplan for 2015 i Boligsosialt utviklingsprogram (PS 124/13). Her er samtlige tiltak i forhold til målgruppen igangsatt. Kommunens målsetting om egenetablering av 5 flyktningfamilier per år er her oppjustert til 8, lik oppnådd resultat de to siste år. Kompetanseutviklingsprosjektet «Selvstendig boligkarriere

7 for flyktninger» i samarbeid med Husbanken og IMDi, ble avsluttet i 2013, og er i dag implementert i det tverrfaglige arbeidet med målgruppen. Flyktningtjenesten ble i 2014 tilført en 100 prosent ressurs som boligkonsulent, med hovedansvar for forvaltning av innleid boligmasse (ca 90 boenheter) og veiledning overfor målgruppen. Innleie kompenserer fortsatt for mangel på kommunalt eide utleieboliger. Tre av fire flyktninger førstegangsbosettes i privat framleid bolig. På sikt er planen at dette markedet skal utgjøre et supplement. I nasjonal strategi for boligsosialt arbeid, Bolig for velferd ( ) slås det fast at «bosetting av flyktninger er en varig oppgave for kommunene. I dette arbeidet opplever mange kommuner at mangel på egnete boliger til rett tid og på rett sted gjør at de ikke kan ta imot flere flyktninger». I Boligsosial handlingsplan for Stjørdal kommune er det planlagt for en netto tilvekst av utleieboliger. I Handlingsplan for 2015 er målsettingen kjøp av fem boenheter. Med bakgrunn kommunens generelle behov for økt tilvekst av boliger, og BLDs anmodning om økt bosetting av flyktninger, ønsker rådmannen med fullmakt i delegasjonsreglementet å benytte hele investeringsrammen for boliger til vanskeligstilte for 2015 til kjøp av egnede boliger for målgruppen. Husbankens dekningsgrad for tilskudd er her inntil 40 prosent av kjøpskostnadene. Investeringen nedbetales i sin helhet gjennom husleieinntekter. Boligtjenesten anbefales oppbemannet med 1 årsverk gjennom integreringstilskuddsordningen. Helsestasjonen og skolehelsesøstertjenesten har gjennom mange år hatt stor pågang i forbindelse med høye fødselstall og generelt stor tilflytting av barnefamilier til kommunen. Økningen er mest merkbar i sentrumsområdene. Stjørdal kommune har per i dag to halve stillinger i flyktninghelsesøstertjenesten som skal koordinere og følge opp det helsemessige ved bosetting av kvoteflyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Man ser at det i dag er lite tid og ressurser til å følge opp gruppen på en fullgod måte, og framfor alt vie tilstrekkelig tid til forbyggende helsearbeid og informasjon, slik hensikten opprinnelig var med denne ressursen. I sitt høringssvar framhever ledende helsesøster blant annet følgende: Helsesøstertjenesten har lenge sett behovet for at tjenesten bør tilbys fra rådhuset. Der er det et betjent Servicetorg som møter flyktningene. Helsesøster tror at nærhet på rådhuset gir et bedre utgangspunkt for samarbeid med Flyktningtjenesten, som igjen vil gi et bedre tilbud til gruppen. Helsesøster samarbeider også med NAV, Barnevern og PPT, slik at samlokalisering vil være positivt og arbeidseffektivt. Det er også viktig å påpeke at for flyktningene er det enklere å ha ett sted å forholde seg til, der de ulike tjenestene er. Nærhet til legevaktlokalene er også viktig. De bistår helsesøster i mange prosesser rundt første helsekontroll ved bosetting av overføringsflyktninger og familiegjenforente som kommer direkte fra utland. De to flyktninghelsesøstrene disponerer allerede i dag provisoriske kontorfasiliteter i lokalene til Flyktningtjenesten, og det planlegges en permanent løsning i forbindelse med opptrapping av ressursen. Når det gjelder skolehelsetjenesten, er det spesielt Halsen B og Halsen U, etter hvert Stokkan, som merker presset som mottaksskoler. Per i dag tar flyktninghelsetjenesten, i følge ledende helsesøster, storparten av arbeidsoppgavene og oppfølgingen rundt flyktningbarn så vel som andre innvandrerbarn. På bakgrunn av anmodningen om økt bosetting, anbefales flyktninghelsesøstertjenesten en styrking på 0,5 årsverk fra inneværende år. Vedr behov for økte ressurser innenfor

8 svangerskapsomsorgen, helsestasjon og skolehelsetjenesten, vises blant annet til statlige bevilgninger gjennom revidert nasjonalbudsjett. I likhet med voksenopplæringen, har mottaksskolen på barnetrinnet utfordringer knyttet til areal og undervisningsressurs dersom elevtallet økes. I uttalelsen fra fagansvarlig minoriteter ved Halsen skole, heter det: I skoleåret har vi på Halsen opplevd en økning av elever på mottak. Elevene har først og fremst kommet som følge av familiegjenforening og som kvoteflyktninger, men vi har også økning som følge av ekteskapsinnvandring og arbeidsinnvandring. Pr dags dato har vi 17 elever på mottak, og vil i løpet av mai ta inn tre nye elever fra Somalia, så da blir vi tjue. I de fem årene vi har fungert som mottak, har vi aldri hatt så mange elever. Snittet har ligget på rundt elever. Mottaksklassen holder til på et grupperom som rommer nettopp elever, så det er klart at vi i forhold til romkapasitet allerede har tøffe forhold. En ytterligere økning vil for oss skape en del utfordringer, men dette er utfordringer vi allerede har. Vi har allerede et prekært behov for større plass, så dette må det jobbes med. En brakkeløsning kan være en mulighet inntil skolen blir bygget ut. Da tenker vi ikke at mottaksklassen skal flytte ut, men at en annen klasse gjør dette, slik at rom frigjøres. En annen ting er at når mottaksklassen blir så stor, må vi vurdere å dele den i to etter modell for organiseringen de har i Trondheim. Målet med mottaksklassen er at de så fort som mulig skal lære seg tilstrekkelig norsk til å fungere i vanlig klasse. Blir mottaksklassen for stor og med liten lærerressurs, blir det vanskelig å oppnå dette målet, og elevene kan bli værende lengre i mottak enn nødvendig. Halsen skole har god kompetanse på å ta imot flykninger, og er nylig invitert av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring i Oslo til å bli en Fokus- skole. Det innebærer et tett samarbeid med senteret der vi får oppfølging og skolering, samt at Halsen skal dele sin kunnskap med resten av skolene i Norge. I forhold til vår kompetanse så ser vi absolutt muligheter til å ta i mot flere elever, men ønsker at det ressursmessig blir tatt hensyn til det som kreves for å ta i mot flere.halsen sin visjon er Halsen- en skole for alle. En tredjedel av høstens førsteklassinger har minoritetsspråklig bakgrunn, så det er verdt å merke seg for alle at den flerkulturelle andelen i sentrum øker. Vi har utelukkende positiver erfaringer med dette, og ser med glede og spenning på å ta i mot flere. En løsning på arealproblematikken vil i første omgang omfatte omdisponering av fasiliteter internt på skolen, dernest ev lån eller leie av egnede rom ved nærliggende skoler (Halsen U, OVVS), og ev i siste instans etablering av en paviljong på skolens område. Sistnevnte løsning vil være både tids- og kostnadskrevende å få på plass. I forbindelse med nødvendig opptrapping av mottakstilbudet ved Halsen B, anbefales en styrking på 1 lærerårsverk for blant annet å ivareta behovet for et nivå- og aldersdifferensiert opplæringstilbud til elevene. På barnehageområdet er situasjonen i korthet mangel på plasser i sentrumsområdet, der de fleste flyktninger førstegangsbosettes. Ressurs til tospråklig assistanse anbefales trappet opp. Ansvaret for bosetting og oppfølging av enslige mindreårige flyktninger er lagt under Barnevernet. Medregnet IMDis tilleggsanmodning, er kommunen anmodet om å ta imot 10 enslige mindreårige i år. Kommunen ønsker å tilby 7 plasser i 2015 til denne målgruppen. Det vises til eget saksvedlegg fra Barneverntjenesten vedr bakgrunnen for dette. Enslig mindreårigprosjektet vil i 2015 i likhet med 2014 ha behov for en styrking på 0,8 mill, før prosjektet igjen går i balanse. Styrkingen for 2015 følger av tidligere vedtak (Kommunestyret, PS 29/14), og er ikke en del av salderingen.

9 I forbindelse med den generelle anmodningen for 2015, uttaler Værnesregionen Barneverntjenesten følgende: Vi synes det er positivt at Stjørdal bosetter flere flyktninger, og har ikke innspill til antall bosettinger. Ved gjennomgang av foreslåtte VR modell vil vi informere om at følgende innspill har kommer fra barneverntjenesten: Flyktningetjenesten bør være en del av planleggingen i forbindelse med V-R modellen. Barneverntjenesten har utfordringer i forhold til at foreldre fra andre kulturer er lite integrert i det norske samfunnet. Vi ser at det er et stort behov for oppfølgning på dette, og det binder opp mye tid i barnevernssaker der det er behov for foreldreveiledning. Oppgaver som barneverntjenesten får med flyktning familier, kan vi oppleve er utenfor vårt arbeidsområde, men at det er viktig for barn og foreldre skal ha en positiv utvikling. Vi erfarer at det ikke er noe tilbud tilgjengelig som tar oppgavene i kommunen. Dette bør styrkes, eller at en må se på et ev tilbud i kommunen som kan omorganiseres. En styrking vil ha en forebyggende effekt også på bosatte flyktninger. Stjørdal kommune bør tilby flyktning barna barnehageplass. Det bør være god veiledning i bosettingssituasjonen. Kompetanse kan også sikkert styrkes på andre nivå som helsestasjonen, barnehage og skole. Dette er en utfordring som vi ønsker å drøfte med flyktningetjenesten. I følge VR Barneverntjenesten, er fortsatt ikke flyktninger overrepresentert i barnevernssaker, og fåtall registrerte saker er knyttet til familier bosatt på Stjørdal. Behovet for foreldrerettledning er allerede tatt opp med Familieteamet på bakgrunn av ønske fra det største nasjonalitetsmiljøet i kommunen, og også satt på sakskartet i Samordningsteam barn og unge. Enhet barn og ungdom har 2 tjenester som vil være aktuelle for nye flyktninger, Familieteamet og Ungdomskontakten. Situasjonen i dag er slik at nye flyktninger kan benytte seg av det ordinære tilbudet tjenesten har. Kreves spesialtilpassede opplegg, som går utover ordinær drift/tjenestetilbud, kreves i følge enheten en økning av ressurser. Etter at Flyktningtjenesten flyttet inn i rådhuset, har Servicetorget merket en økende pågang på sine tjenester i Mottak. Siden Flyktningtjenesten ble opprettet i 2002, er målgruppen mer enn femdoblet. Også andre innvandrergrupper har økt markant i denne perioden. Per utgjorde innvandrerbefolkningen personer, eller 7,2 prosent av den samlete befolkningen i kommunen. Litt under halvparten av disse var flyktninger. En ytterligere pågang fra målgruppen må forventes når Flyktninghelsesøstertjenesten får lokaler i rådhuset. Servicetorget yter i dag et bredt spekter av veiledningstjenester overfor målgruppen ut over å legge inn avtaler med andre tjenesteenheter. I tråd med målgruppeopptrappingen, er det behov for å tillegge Servicetorget ytterligere oppgaver. En av disse er formidling av tolketjenester for interne og eksterne brukere i samarbeid med Flyktningkontoret, som i perioder kan ha begrenset tilgjengelighet. Det anbefales at Servicetorget styrkes med 0,5 årsverk som servicevert. Verken Servicetorget eller andre fellesfunksjoner er tidligere tilført midler gjennom integreringstilskuddsordningen. Kommunestyret vedtok i forbindelse med Økonomiplan og budsjett 2011 (Kommunestyret, PS 112/10) å bevilge tilskudd til videreføring av en 50 prosent prosjektstilling som flerkulturell medarbeider ved Frivilligsentralen fram til Tilskuddet har vært finansiert likt via budsjettrammen for Etat omsorg og VR Barneverntjeneste, med tanke de to målgruppene. Stjørdal Frivilligsentral ved styreleder og daglig leder har i brev søkt om

10 en videreføring av denne prosjektstillingen, og om mulig en opptrapping til 100 prosent fra og med Samarbeidet med frivillig sektor gjennom Frivilligsentralen har vært sentralt i organiseringen av helårstilbud til deltakere i introduksjonsprogram, og i høy grad knyttet til utnyttelse av denne ressursen. Det arbeides for øyeblikket med en samarbeidsavtale mellom Flyktningtjenesten og Stjørdal Frivilligsentral, som omfatter flere «bestillinger», bl a omvisning i kommunen for nyankomne flyktninger, og nettverksbygging opp mot lag og organisasjoner. Av budsjettmessige årsaker, jf over, har Barneverntjenesten frasagt seg ansvar videre finansiering av prosjektstillingen. Det anbefales at støtten til 0,5 årsverk som flerkulturell medarbeider videreføres for en ny treårsperiode fra og med inneværende år. Vurdering Statens bosetningsanmodning for 2015 ligger i utgangspunktet over «normalvariasjonen» for Stjørdal og over tidligere rammevedtak. Tallet for 2016 er nede på et nivå kommunen har erfaring med å håndtere. Mye tyder på at det endelige behovet for 2015 blir lavere enn det BLD legger til grunn i sitt brev til kommunene. Med en opptrapping av tjenestilbudet på tvers av etatsgrensene og styrket bruk av boligsosiale virkemidler, vil utfordringen til syvende og sist kunne være håndterlig. Det er bred politisk enighet om at dagens flyktningsituasjon krever radikale tiltak for å avhjelpes, hva enten det er hjelp i nærområdene eller gjenbosetting i tredjeland. Det er også enighet om at opphoping av bosettingsklare flyktninger i asylmottak er sløsing med menneskelige ressurser så vel som offentlige midler. I samarbeidsavtalen mellom KS og staten er det nedfelt at «andre virkemidler» kan bli tatt i bruk dersom bosettingsmålene for 2014 og 2015 ikke nås gjennom en frivillig bosettingsmodell. Både på statlig og kommunal side er det ønske om å beholde en slik modell, og staten har en uttrykt intensjon om å arbeide for økonomiske rammebetingelser som sikrer kommunene rimelig dekning av sine merutgifter ved bosetting og integrering av flyktninger over et femårsløp. Beregningsutvalgets kartlegging av kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger, hvor Stjørdal er en av referansekommunene, er et stykke på veg fulgt opp i Statsbudsjettet for Stjørdal kommune viser seg å bruke i overkant av snittet for utvalgskommunene når midlene anvendes strategisk. Fremdeles er det en underdekning på 10 prosent i forhold til kommunenes utgiftsnivå, viser utvalgets beregninger. Da er ikke kommunens eventuelle utgifter ut over 5-årsperioden regnet med.

11 Utgifter til sosialhjelp for femårskullet lå i Stjørdal 28 prosent under snittet for utvalgskommunene (og Kostra-snittet), mens utgiftene til introduksjonsstønad og administrasjon lå 9 prosent over. Sluttrapporten for 2014-kartleggingen foreligger i løpet av juni Styrking av tjenestetilbud i rammeperioden ( ) utgjorde i underkant av 9,00 mill. Alle tiltak var finansiert innenfor rammen av integreringstilskuddsordningen, bortsett fra en intern overføring på 0,30 mill. Tiltakene fordelte seg slik: Helsestasjonsvirksomheten, 0,350 mill 2012, innarbeidet i budsjett fra 2013 flyktninghelsesøster Boligtjenesten 0,150 mill Per år i prosjektperioden (forsøksperiode) Stjørdal Frivilligsentral, 0,250 mill Per år i prosjektperioden prosjektstilling NAV prosjektstilling og 2,750 mill 2013, innarbeidet i budsjett fra 2014 økonomisk sosialhjelp Voksenopplæring, 0,600 mill 2013, innarbeidet i budsjett fra 2014 mottakstilbud Introduksjonsordningen 2,600 mill 2014, innarbeidet i budsjett fra 2015 etterslep/økning fra 2013 Flyktningenheten, økning 0,200 mill 2014, innarbeidet i budsjett fra 2015 etableringsutgifter Flyktningenheten, 0,300 mill 2014, innarbeidet i budsjett fra 2015 boligkonsulent 0,5 stilling Flyktningenheten, (0,300 mill) (Intern overføring fra og med 2014) boligkonsulent 0,5 stilling Barnevern (EMA) 0,800 mill Per år 2014 og 2015 Oppvekst, morsmålsressurs 0,600 mill 2014, innarbeidet i budsjett fra 2015 Forslag til tjenestetilpasning i 2015/2016 vil i likhet med tiltakene over i sin helhet ligge innenfor rammene av integreringstilskuddsordningen (generelle statstilskudd til flyktninger). I budsjettrammen for 2015 er det generelle statstilskuddet til flyktninger, eksklusive andelen til Barneverntjenesten, anslått til 33,20 mill. Med en bosetting i tråd

12 med rådmannens innstilling, basert på statens høyeste anslag tillagt forventete familiegjenforeninger, vil statstilskuddet (eksklusive BVT- andel til enslige mindreårige) øke til drøyt 44 mill, avhengig av alderssammensetning, familiestatus, helsesituasjon mv, og gi et salderingsrom på mill inneværende år. Med en bosetting på nivå med IMDis justerte anmodningstall (kun 11 ekstra lengeventende fra mottak) pluss familiegjenforente, blir salderingsrommet tilsvarende lavere, dvs 6 7 mill. Ender vi med en bosetting på dagens nivå (45 pluss familiegjenforente), vil salderingsrommet ligge på 3 4 mill. Utgiftsbildet vil selvfølgelig endre seg tilsvarende. Anbefalte tiltak til målgruppen, basert på et maks-anslag, oppsummeres slik: Enhet/tiltak Beløp Kommentar NAV, 1 ÅV 750 Inkl driftsutgifter NAV, Økonomisk sosialhjelp 750 (anslag) Helsestasjon, flyktninghelsesøster 375 Inkl drifstutgifter Boligtjeneste, 1 ÅV 650 Voksenopplæring, B2-gruppe 50 Grunnskole, 1 ÅV Halsen B 650 Ev brukt fleksibelt i mottaksskolene Barnehage, tospråklig assistanse 400 Barnevern, EMA-prosjekt 800 (Ikke del av saldering) Servicetorg/servicefunksjon 325 Inkl driftsutgifter Flyktningenhet, Intro-ordningen 2300 Flyktningenhet, 1 ÅV programrådgiver 750 Inkl driftsutgifter Flyktningenhet, møblering boliger 500 Flyktningenhet, tomgangsleie/vedlikehold 500 innleide boliger SUM 8800 Prioritering av forslåtte tiltak, ev tiltak ut over disse, vil bli vurdert i forbindelse med budsjettsaldering høsten I bunnen for prioriteringen ligger lovpålagte tjenester og rettighetsbaserte ytelser. Styrkingen anses som en videreføring av kommunens beslutningsgrunnlag for en ny rammeavtale med IMDi, og som ledd i en kontinuerlig tjenestetilpasning overfor målgruppen.