STJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 13:00 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Formannskapssalen, Rådhuset Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til eller på SMS til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtedokumentene finnes på kommunens hjemmeside; Felles orientering i Formannskapssalen: Implementering hverdagsmestring ved Guri Lyngstad Gammel HUNT 4 ved Arne E. Tveit Stjørdal, Jon Dalsnes/sign. leder Hanne Elin Ovesen sekretær -1-

2 Saksliste for Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i møte Innhold U.off. Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Saker til behandling PS 18/15 Bosetting av flyktninger i 2015 og /4352 PS 19/15 Krisesenteret - Årsmelding /329 PS 20/ Hell Forest Arena - fastsetting av planprogram 2014/8295 PS 21/15 Hegratunet AS - kjøp og videre drift 2015/4300 PS 22/15 PS 23/15 PS 24/15 Bruk av styringsløsningen vertskommune med felles folkevalgt nemnd i Værnesregionen følgeevalueringens sluttrapport. Eventuelt: - Diskusjon om navn på Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Godkjenning av protokoll 2015/

3 Sakertilbehandling -3-

4 Sakertilbehandling -4-

5 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: F31 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Stein Trygve Petersen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet 18/ Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 18/ Ungdomsrådet 21/ Komite Levekår 27/ Komite kultur, næring og miljø 47/ Komite plan 115/ Formannskapet Kommunestyret Bosetting av flyktninger i 2015 og 2016 Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: 1. Stjørdal kommune stiller seg positive til å bosette inntil 71 nye flyktninger i 2015 og inntil 59 nye flyktninger i 2016 i tråd med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets anmodning. 2. Tallet for 2015 inkluderer 7 enslige mindreårige. 3. Eventuelle familiegjenforente kommer utenom kvoten. 4. Kommunen legger økt uttak av syriske overføringsflyktninger til grunn for det endelige antall tilleggsplasser (ut over justert anmodning) som stilles til rådighet. 5. Nødvendige budsjettendringer innenfor rammen av økte statstilskudd for berørte etater foretas i forbindelse med saldering av budsjett for Årsvirkningen av salderingen innarbeides ved rullering av økonomiplanen ( ). Vedlegg: Anmodning om bosetting av flyktninger i 2015 (IMDi, ). Anmodning om bosetting av flere enslige mindreårige flyktninger i 2015 (IMDi, ). Bosetting av flyktninger med bakgrunn i dagens flyktningkrise (BLD, ). -5-

6 Bosetting av flyktninger i 2015 (KS, ). Saksvedlegg vedr bosetting av enslige mindreårige 2015 (VR Barneverntjeneste, ). Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Samarbeidsavtale om bosetting av flyktninger i kommunene mv (KS/BLD,JD,KRD, ). Samarbeidsavtale mellom Stjørdal kommune og IMDi Midt-Norge vedr bosetting av flyktninger mv for perioden (IMDi Midt-Norge/Stjørdal kommune ). Bosetting av flyktninger (Kommunestyret PS 55/12). Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger mv i 2013 (Beregningsutvalget, Sluttrapport 2014). Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger i 2013 (Beregningsutvalget, Sluttrapport 2014). Ti års erfaringer En kunnskapsstatus om introduksjonsprogram og norskopplæring for innvandrere (Fafo-rapport 2015:26). Søknad om videreføring av prosjektstilling (Stjørdal Frivilligsentral, ). Sammendrag: Stjørdal kommune er av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet bedt om å kartlegge muligheten for å øke bosettingskapasiteten til i alt 71 nye flyktninger 2015 og 59 i I tallet inngår IMDis opprinnelige så vel som justerte måltall for 2015, og en eventuell opptrapping av antall kvoteflyktninger som følge av en beslutning på nasjonalt nivå. I økningen på henholdsvis 26 personer i 2015 og 19 i 2016 (for Stjørdals vedkommende), ligger en ambisjon å bygge ned restansene i mottak så vel som å gjenbosette inntil nye overføringsflyktninger fra Syria over to år. Inkludert familiegjenforente (25 pst) vil tallet for 2015 ligge godt over «normalvariasjonen» for Stjørdal de siste ti år, mens tallet for 2016 vil være på nivå med fjoråret (75 personer). Det er grunn til å tro at det endelige behovet vil ligge lavere, eventuelt at den statlige kvoten fordeles over flere år. Med de nødvendige budsjettilpasninger, vil kommunens mottaksapparat, slik det er rustet opp på tvers av etatsgrensene de siste fem-seks år, kunne håndtere økningen på en forsvarlig måte. Forsert bruk av investeringsbudsjettet for boliger til vanskeligstilte, vil sammen med privat innleie kunne løse den akutte boligutfordringen. En styrking av de økonomiske virkemidlene for bosetting og integrering av flyktninger fra statens side, vil ytterligere øke muligheten for en høy bosettingstakt og et kvalitativt godt tjenestetilbud. Stjørdal kommune ønsker å følge KS oppfordring om å behandle saken politisk på bakgrunn av statsrådens brev, og ikke avvente en tilleggsanmodning fra IMDi. Stjørdal har ikke tidligere fattet vedtak for 2015, og behandler dermed statens anmodning for inneværende år under ett. Beslutningsgrunnlag for en ny rammeperiode ( , ev ) vil bli utarbeidet når ny rammeanmodning fra IMDi foreligger. Saksopplysninger Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) anmodet Stjørdal kommune om å bosette 45 nye flyktninger, inkludert 5 enslige mindreårige i Anmodningen ble fulgt opp av en forespørsel om å øke antall enslige mindreårige til 10, eventuelt gjennom en -6-

7 omfordeling av kvoten. I påvente av en ny tilleggsanmodning fra IMDi basert på prognose per april 2015 (justert anmodning), kom Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren i brev til landets ordførere med en ytterligere oppfordring om å trappe opp kapasiteten, både med henblikk på de over 5000 bosettingsklare i mottak og et eventuelt kvoteuttak på syrere. For Stjørdal kommunes vedkommende utgjør økningen 26 personer i 2015 og 19 i 2016 i forhold til IMDis opprinnelige plantall. I sum gir dette et behov for 71 vedtaksplasser i 2015 og 59 i Medregnet familiegjenforente (ca 25 pst), kan antall bosatte totalt komme opp i personer inneværende år, og i Erfaringsmessig vil rundt halvparten av de nyankomne bestå av barn og unge med rett til barnehage, grunnskole eller videregående opplæring. Resten forventes å utløse rett og plikt til introduksjonsprogram. I tråd med rammeavtalen med IMDi Midt-Norge for , som forventes fornyet i løpet av året, er kommunen i rute med bosetting for to første kvartal i 2015 (27 bosatt/utsøkt per uke 22, i tillegg til 9 familiegjenforente og 2 på alternativ mottaksplass). Til sammen bes kommunene i Nord-Trøndelag om å ta imot 656 flyktninger i 2015 og 545 i Det er en økning på henholdsvis 77 og 47 prosent fra Alle 23 kommuner i fylket bes nå om å stille opp. På nasjonalt plan er behovet vedtaksplasser i 2015 og i Så langt har kommunene sagt seg villige til å bosette under halvparten av dette. Foruten Syria, er de største landgruppene for øyeblikket Eritrea, Somalia og Afghanistan. Alle disse er fra før representert i Stjørdal kommune. Kommunens bosettingsvedtak for 2014 (Kommunestyret PS 29/14) var i tråd med IMDis anmodning. Måltallet (45 personer) ble nådd i løpet av andre tertial. Totalt fordelte bosettingen i løpet av året seg slik: Sum primærbosatt inkluderte to herfødte (født innen 6 mnd etter foreldrenes ankomst). En hastesak ble forskuttert på kvoten for Antall sekundærbosatte endte på fire. Ni av elleve budsendte på familiegjenforening ankom i Alderfordelingen totalt var ca 50 prosent voksne og 50 prosent barn. Blant primærbosatte var bildet tilsvarende. Tendensen for rammeperioden ( ) har vært et økende antall «bruttobosatte», fra 51 i 2012 til 60 i 2013 og 75 i 2014, mens IMDis anmodningstall har ligget jevnt på IMDi tilstreber i et flerårig perspektiv å fordele (indirekte) antall familiegjenforente rettferdig mellom kommunene, men svingninger fra år til år er vanskelig å unngå og tilvarende utfordrende for kommunene å planlegge. Kommunens samarbeidsavtale med IMDi, som ble inngått i 2012, har i det store og hele sikret bedre plantall og bedre bosettingsrutiner for kommunen. I sin tur har dette også bidratt til kortere ventetid i mottak. Kommunen har sammen med IMDi evaluert avtalen, og legger opp til en ny rammeperiode fram til 2018, eventuelt Nasjonalitet Overføringsflyktning Asylsøker Asylsøker Fam.gjenf. Vedtak/ Forskudd Alt.mott. Sek.bos. Sum (EMA) budsendt 2015-kv. Syria Somalia (6) 22(28) Eritrea 1 5 (5) 6(11) Rwanda 6 6 Kongo DRC 2 (2) 3 Angola 2 2 Sudan Irak 2 (1) 1 Afghanistan Sum (11) (86) Sum prim.bos/måltall /45 Sum tilskuddsberettigete 2014 (per ) 75(86) -7-

8 Ved siden av måltall for bosetting, er introduksjonsordningen statens viktigste kvalitetsindikator på flyktning- og innvandringsfeltet. I løpet av 2014 var 99 deltakere registrert i programmet gjennom hele eller deler av året. 20 deltakere fullførte programmet, mens 28 nye startet opp. I forhold til vedtatt resultatmål fordelte disse seg slik: Antall % sum % jobb 100% 0 0,00 jobb 40% - 80% 2 10,00 Måltall IMDi Måltall SK utdanning 12 60,00 70,00 (NIR 80,00) 55,00 % 75,00 % tiltak NAV 1 5,00 sosialhjelp 1 5,00 10,00 flyttet 1 5 annet ,00 (Ikke br NIR) sum Med en anslått netto økning på 15 deltakere i løpet av 2015 krever introduksjonsordningen en budsjettstyrking på 2,30 mill til rettighetsbaserte ytelser (introduksjonsstønad) med full årsvirkning fra 2016, og ytterligere 1,15 mill i løpet av 2016 dersom deltakertallet øker tilsvarende dette året. Økningen utløser også behov for 1 ekstra årsverk som programrådgiver, og økning av budsjett for etablering og forvaltning av innleid boligmasse. Tiltakskjeden mot NAV, for deltakere med arbeidsrettet løp, er formalisert i samarbeidsavtalen mellom NAV Værnes Nord og Stjørdal kommune, som samtidig ivaretar lederforankring og ansvarsfordeling på saksbehandlernivå. Samarbeidet mellom de tre aktørene (NAV, Voksenopplæring og Flyktningtjeneste) har tatt opp i seg flere av anbefalingene fra FoUprosjekt Resultatoppnåelse i introduksjonsordningen (Rambøll 2011) mht formalisering av samarbeid og utnyttelse av kompetanse og ressurser (kap 2.5), og anbefalingene i arbeidsgrupperapporten Somaliere i Norge (AID 2009), som lavterskeltilbud, bruk av kulturtolker, behovsprøvd programforlengelse mv. I tillegg til eksternt finansierte prosjekt, som Bærekraftige barnefamilier, hvor jobb- og boligkarriere står sentralt, bruker NAV også sitt ordinære virkemiddelapparat, som lønnstilskudd, APO, APS og AB og KVP overfor målgruppen. I uttalelsen fra NAV i forbindelse med bosettingsanmodningen heter det: Flyktninger er en ressurskrevende gruppe, både når det gjelder behov for veiledningskapasitet ved NAV og når det gjelder utbetaling av økonomisk sosialhjelp. En så stor økning i bosetting vil bety et behov for økning av veilederkapasitetene ved NAV med 1 stilling, og en økning av budsjettet på økonomisk sosialhjelp. Det er vanskelig å forutsi hvor stor økning i sosialhjelp det kan bety, men erfaring tilsier at det vil bli noe. Kanskje både ved bosetting før oppstart Intro, og ev etter Intro for de som ikke umiddelbart kommer videre i jobb/skole. Vi ser også at en slik økning i bosetting av flyktninger vil representere et økt press på et allerede presset boligmarked. Det vil gi utslag både på leiepriser og muligheter i boligmarkedet for andre av våre brukere. NAV ble tilført 2,75 mill i ekstraordinær saldering i 2013, videreført i budsjett for 2014, bl a på bakgrunn av økning i sosialhjelpsutbetalinger over tid. Med en opptrapping av bosettingen i den skala det her kan være snakk om, anbefales en styrking med 1 årsverk som veileder, og en tilpasning av budsjettet for økonomisk sosialhjelp, blant annet for å -8-

9 dekke opp bistand til ekstraordinære visumkostnader og reiseutgifter i forbindelse med familiegjenforening, tidligere dekket av UDI. Elever ved voksenopplæringa i Stjørdal har en relativt høy gjennomstrømning og måloppnåelse på VOX resultatstatistikk for 2014 (under). Kommunen har de siste årene også brukt mye tid og ressurser på å bygge opp et fullverdig tilpasset grunnskoletilbud for deltakere med liten skolebakgrunn, og deltakere med kvalifiseringsløp rettet mot videre utdanning. Tilbudet har også imøtesett behovet hos enslige mindreårige utenom introduksjonsordningen. Tabellen viser prosentandel på de ulike nivå, hvor B1 er høyest og A1 lavest. Stjørdal Antall totalt Prosentandel på nivå B1 Prosentandel på nivå A2 Prosentandel på nivå A1 Prosentandel under nivå A1 Muntlig Lytteforståelse Leseforståelse Skriftlig framstilling Prosentandel ikke vurdert Hele landet Antall totalt Prosentandel på nivå B1 Prosentandel på nivå A2 Prosentandel på nivå A1 Prosentandel under nivå A1 Muntlig Lytteforståelse Leseforståelse Skriftlig framstilling Voksenopplæringen konkluderer i sitt høringssvar med et ressursbehov på minimum 1 lærerstilling fra 2015, eventuelt 2016, og en styrking av grunnskolerammen fra og med skoleåret Fram til våren 2016 vil en utvidelse av undervisningsdagen til kl kunne avhjelpe klasseromssituasjonen, mens det fra høsten 2016 vil være behov for tilleggslokaler. Mens Etat oppvekst ser på muligheten for å løse arealutfordringen, vil det i per capita-finansiering av norsk- og samfunnsfagopplæringen ligge midler for å øke lærerressursen. Voksenopplæringen ble i budsjettsalderingen for 2013 styrket med 1 stillingsressurs for å ivareta behovet for kontinuerlig elevinntak på linje med barne- og ungdomstrinnet, i tråd med målsettingen om jevn, kvartalsvis bosetting. Tiltaket hadde bl a som målsetting å unngå fristbrudd, dødtid og unødig utbetaling av sosialhjelp. Fra skoleåret er det signalisert behov for opplæring på B2-nivå (høyere nivå)for en gruppe på inntil 8 deltakere. Opplæring på dette nivået er ikke omfattet av per capita-ordningen, med mindre den tas ut innenfor 600-timers rammen. Norsk B2-nivå er kravet for å oppnå generell studiekompetanse. Som ledd i en styrking av introduksjonsordningen, anbefales en med-finansiering av dette tilbudet. Voksenopplæringen anslår behovet til kr på årsbasis. I Boligsosial handlingsplan for beskrives netto/brutto boligbehov basert på statens bosettingsprognoser per 2013 (ved rullering), og planlagte og igangsatte tiltak i planperioden. Flere av de viktigste tiltakene, som ferdigstillelse av 10 nye utleieboliger i Thyholtveien, langsiktig samarbeid med private utleieaktører, økt bruk av Husbankens virkemidler for finansiering av egen bolig, og etablering av tverrfaglig boligtjeneste er gjennomført eller igangsatt. Prosentandel ikke vurdert -9-

10 Bosetting av vanskeligstilte grupper Mål Tiltak Ansvarlig Politisk/Adm. behandling 3.1 Bosetting av flyktninger: Tilvekst av nye utleieboliger til førstegangsetablerte flyktninger. Inntil 8 familieboliger og 20 hybelenheter i løpet av planperioden i Boligsosial handlingsplan (BSHP). Bruk av det private leiemarked. 3-4 familieboliger og 12 hybelenheter. Gjennomstrømming i kommunale utleieboliger, hvorav minst 10 % av leietakerne over i egen bolig årlig. Motivering for selvstendig boligkarriere. 8 familier med 3-5 års botid. Renovering og tilpasning av kommunal boligmasse. Utvikling av gode møteplasser i bomiljø/nærmiljø der barn og voksne med ulik kulturell bakgrunn skal kunne delta. Utarbeide langsiktige prognoser over behov. Utrede bruk av forkjøpsrett i forbindelse med ordinære utbyggingsprosjekt. Utrede leie før eiemodellen. Innleie. Igangsatt Formidling/innleie. Hybler med vertsfamilie. Igangsatt Formidling til privat leiemarked. Bistand ifm. finansiering av egen bolig. Igangsatt Råd og veil om Husbankens virkemidler. Individuell oppfølging ved boligkjøp. Igangsatt Tilpasning av boliger for storfamilier i samarbeid med Husbanken. Jfr. pkt Igangsatt Etablering av grøntareal, lekeplasser, grendehus mv. Aktiv bo veiledning inkl. ivaretakelse av uteareal. Igangsatt Etat Omsorg/ Flyktninge tjenesten Flyktninge tjenesten Barnevern Flyktninge tjenesten Flyktninge tjenesten/ servicetor get Etat Teknisk drift Etat Teknisk drift/frivilli ge Flyktninge tjenesten Adm. behandling Frist 2015 Tabellen under er hentet fra Handlingsplan for 2015 i Boligsosialt utviklingsprogram (PS 124/13). Her er samtlige tiltak i forhold til målgruppen igangsatt. Kommunens målsetting om egenetablering av 5 flyktningfamilier per år er her oppjustert til 8, lik oppnådd resultat de to siste år. Kompetanseutviklingsprosjektet «Selvstendig boligkarriere for flyktninger» i samarbeid med Husbanken og IMDi, ble avsluttet i 2013, og er i dag implementert i det tverrfaglige arbeidet med målgruppen. Flyktningtjenesten ble i 2014 tilført en -10-

11 100 prosent ressurs som boligkonsulent, med hovedansvar for forvaltning av innleid boligmasse (ca 90 boenheter) og veiledning overfor målgruppen. Innleie kompenserer fortsatt for mangel på kommunalt eide utleieboliger. Tre av fire flyktninger førstegangsbosettes i privat framleid bolig. På sikt er planen at dette markedet skal utgjøre et supplement. I nasjonal strategi for boligsosialt arbeid, Bolig for velferd ( ) slås det fast at «bosetting av flyktninger er en varig oppgave for kommunene. I dette arbeidet opplever mange kommuner at mangel på egnete boliger til rett tid og på rett sted gjør at de ikke kan ta imot flere flyktninger». I Boligsosial handlingsplan for Stjørdal kommune er det planlagt for en netto tilvekst av utleieboliger. I Handlingsplan for 2015 er målsettingen kjøp av fem boenheter. Med bakgrunn kommunens generelle behov for økt tilvekst av boliger, og BLDs anmodning om økt bosetting av flyktninger, ønsker rådmannen med fullmakt i delegasjonsreglementet å benytte hele investeringsrammen for boliger til vanskeligstilte for 2015 til kjøp av egnede boliger for målgruppen. Husbankens dekningsgrad for tilskudd er her inntil 40 prosent av kjøpskostnadene. Investeringen nedbetales i sin helhet gjennom husleieinntekter. Boligtjenesten anbefales oppbemannet med 1 årsverk gjennom integreringstilskuddsordningen. Helsestasjonen og skolehelsesøstertjenesten har gjennom mange år hatt stor pågang i forbindelse med høye fødselstall og generelt stor tilflytting av barnefamilier til kommunen. Økningen er mest merkbar i sentrumsområdene. Stjørdal kommune har per i dag to halve stillinger i flyktninghelsesøstertjenesten som skal koordinere og følge opp det helsemessige ved bosetting av kvoteflyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Man ser at det i dag er lite tid og ressurser til å følge opp gruppen på en fullgod måte, og framfor alt vie tilstrekkelig tid til forbyggende helsearbeid og informasjon, slik hensikten opprinnelig var med denne ressursen. I sitt høringssvar framhever ledende helsesøster blant annet følgende: Helsesøstertjenesten har lenge sett behovet for at tjenesten bør tilbys fra rådhuset. Der er det et betjent Servicetorg som møter flyktningene. Helsesøster tror at nærhet på rådhuset gir et bedre utgangspunkt for samarbeid med Flyktningtjenesten, som igjen vil gi et bedre tilbud til gruppen. Helsesøster samarbeider også med NAV, Barnevern og PPT, slik at samlokalisering vil være positivt og arbeidseffektivt. Det er også viktig å påpeke at for flyktningene er det enklere å ha ett sted å forholde seg til, der de ulike tjenestene er. Nærhet til legevaktlokalene er også viktig. De bistår helsesøster i mange prosesser rundt første helsekontroll ved bosetting av overføringsflyktninger og familiegjenforente som kommer direkte fra utland. De to flyktninghelsesøstrene disponerer allerede i dag provisoriske kontorfasiliteter i lokalene til Flyktningtjenesten, og det planlegges en permanent løsning i forbindelse med opptrapping av ressursen. Når det gjelder skolehelsetjenesten, er det spesielt Halsen B og Halsen U, etter hvert Stokkan, som merker presset som mottaksskoler. Per i dag tar flyktninghelsetjenesten, i følge ledende helsesøster, storparten av arbeidsoppgavene og oppfølgingen rundt flyktningbarn så vel som andre innvandrerbarn. På bakgrunn av anmodningen om økt bosetting, anbefales flyktninghelsesøstertjenesten en styrking på 0,5 årsverk fra inneværende år. Vedr behov for økte ressurser innenfor svangerskapsomsorgen, helsestasjon og skolehelsetjenesten, vises blant annet til statlige bevilgninger gjennom revidert nasjonalbudsjett. -11-

12 I likhet med voksenopplæringen, har mottaksskolen på barnetrinnet utfordringer knyttet til areal og undervisningsressurs dersom elevtallet økes. I uttalelsen fra fagansvarlig minoriteter ved Halsen skole, heter det: I skoleåret har vi på Halsen opplevd en økning av elever på mottak. Elevene har først og fremst kommet som følge av familiegjenforening og som kvoteflyktninger, men vi har også økning som følge av ekteskapsinnvandring og arbeidsinnvandring. Pr dags dato har vi 17 elever på mottak, og vil i løpet av mai ta inn tre nye elever fra Somalia, så da blir vi tjue. I de fem årene vi har fungert som mottak, har vi aldri hatt så mange elever. Snittet har ligget på rundt elever. Mottaksklassen holder til på et grupperom som rommer nettopp elever, så det er klart at vi i forhold til romkapasitet allerede har tøffe forhold. En ytterligere økning vil for oss skape en del utfordringer, men dette er utfordringer vi allerede har. Vi har allerede et prekært behov for større plass, så dette må det jobbes med. En brakkeløsning kan være en mulighet inntil skolen blir bygget ut. Da tenker vi ikke at mottaksklassen skal flytte ut, men at en annen klasse gjør dette, slik at rom frigjøres. En annen ting er at når mottaksklassen blir så stor, må vi vurdere å dele den i to etter modell for organiseringen de har i Trondheim. Målet med mottaksklassen er at de så fort som mulig skal lære seg tilstrekkelig norsk til å fungere i vanlig klasse. Blir mottaksklassen for stor og med liten lærerressurs, blir det vanskelig å oppnå dette målet, og elevene kan bli værende lengre i mottak enn nødvendig. Halsen skole har god kompetanse på å ta imot flykninger, og er nylig invitert av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring i Oslo til å bli en Fokus- skole. Det innebærer et tett samarbeid med senteret der vi får oppfølging og skolering, samt at Halsen skal dele sin kunnskap med resten av skolene i Norge. I forhold til vår kompetanse så ser vi absolutt muligheter til å ta i mot flere elever, men ønsker at det ressursmessig blir tatt hensyn til det som kreves for å ta i mot flere.halsen sin visjon er Halsen- en skole for alle. En tredjedel av høstens førsteklassinger har minoritetsspråklig bakgrunn, så det er verdt å merke seg for alle at den flerkulturelle andelen i sentrum øker. Vi har utelukkende positiver erfaringer med dette, og ser med glede og spenning på å ta i mot flere. En løsning på arealproblematikken vil i første omgang omfatte omdisponering av fasiliteter internt på skolen, dernest ev lån eller leie av egnede rom ved nærliggende skoler (Halsen U, OVVS), og ev i siste instans etablering av en paviljong på skolens område. Sistnevnte løsning vil være både tids- og kostnadskrevende å få på plass. I forbindelse med nødvendig opptrapping av mottakstilbudet ved Halsen B, anbefales en styrking på 1 lærerårsverk for blant annet å ivareta behovet for et nivå- og aldersdifferensiert opplæringstilbud til elevene. På barnehageområdet er situasjonen i korthet mangel på plasser i sentrumsområdet, der de fleste flyktninger førstegangsbosettes. Ressurs til tospråklig assistanse anbefales trappet opp. Ansvaret for bosetting og oppfølging av enslige mindreårige flyktninger er lagt under Barnevernet. Medregnet IMDis tilleggsanmodning, er kommunen anmodet om å ta imot 10 enslige mindreårige i år. Kommunen ønsker å tilby 7 plasser i 2015 til denne målgruppen. Det vises til eget saksvedlegg fra Barneverntjenesten vedr bakgrunnen for dette. Enslig mindreårigprosjektet vil i 2015 i likhet med 2014 ha behov for en styrking på 0,8 mill, før prosjektet igjen går i balanse. Styrkingen for 2015 følger av tidligere vedtak (Kommunestyret, PS 29/14), og er ikke en del av salderingen. -12-

13 I forbindelse med den generelle anmodningen for 2015, uttaler Værnesregionen Barneverntjenesten følgende: Vi synes det er positivt at Stjørdal bosetter flere flyktninger, og har ikke innspill til antall bosettinger. Ved gjennomgang av foreslåtte VR modell vil vi informere om at følgende innspill har kommer fra barneverntjenesten: Flyktningetjenesten bør være en del av planleggingen i forbindelse med V-R modellen. Barneverntjenesten har utfordringer i forhold til at foreldre fra andre kulturer er lite integrert i det norske samfunnet. Vi ser at det er et stort behov for oppfølgning på dette, og det binder opp mye tid i barnevernssaker der det er behov for foreldreveiledning. Oppgaver som barneverntjenesten får med flyktning familier, kan vi oppleve er utenfor vårt arbeidsområde, men at det er viktig for barn og foreldre skal ha en positiv utvikling. Vi erfarer at det ikke er noe tilbud tilgjengelig som tar oppgavene i kommunen. Dette bør styrkes, eller at en må se på et ev tilbud i kommunen som kan omorganiseres. En styrking vil ha en forebyggende effekt også på bosatte flyktninger. Stjørdal kommune bør tilby flyktning barna barnehageplass. Det bør være god veiledning i bosettingssituasjonen. Kompetanse kan også sikkert styrkes på andre nivå som helsestasjonen, barnehage og skole. Dette er en utfordring som vi ønsker å drøfte med flyktningetjenesten. I følge VR Barneverntjenesten, er fortsatt ikke flyktninger overrepresentert i barnevernssaker, og fåtall registrerte saker er knyttet til familier bosatt på Stjørdal. Behovet for foreldrerettledning er allerede tatt opp med Familieteamet på bakgrunn av ønske fra det største nasjonalitetsmiljøet i kommunen, og også satt på sakskartet i Samordningsteam barn og unge. Enhet barn og ungdom har 2 tjenester som vil være aktuelle for nye flyktninger, Familieteamet og Ungdomskontakten. Situasjonen i dag er slik at nye flyktninger kan benytte seg av det ordinære tilbudet tjenesten har. Kreves spesialtilpassede opplegg, som går utover ordinær drift/tjenestetilbud, kreves i følge enheten en økning av ressurser. Etter at Flyktningtjenesten flyttet inn i rådhuset, har Servicetorget merket en økende pågang på sine tjenester i Mottak. Siden Flyktningtjenesten ble opprettet i 2002, er målgruppen mer enn femdoblet. Også andre innvandrergrupper har økt markant i denne perioden. Per utgjorde innvandrerbefolkningen personer, eller 7,2 prosent av den samlete befolkningen i kommunen. Litt under halvparten av disse var flyktninger. En ytterligere pågang fra målgruppen må forventes når Flyktninghelsesøstertjenesten får lokaler i rådhuset. Servicetorget yter i dag et bredt spekter av veiledningstjenester overfor målgruppen ut over å legge inn avtaler med andre tjenesteenheter. I tråd med målgruppeopptrappingen, er det behov for å tillegge Servicetorget ytterligere oppgaver. En av disse er formidling av tolketjenester for interne og eksterne brukere i samarbeid med Flyktningkontoret, som i perioder kan ha begrenset tilgjengelighet. Det anbefales at Servicetorget styrkes med 0,5 årsverk som servicevert. Verken Servicetorget eller andre fellesfunksjoner er tidligere tilført midler gjennom integreringstilskuddsordningen. Kommunestyret vedtok i forbindelse med Økonomiplan og budsjett 2011 (Kommunestyret, PS 112/10) å bevilge tilskudd til videreføring av en 50 prosent prosjektstilling som flerkulturell medarbeider ved Frivilligsentralen fram til Tilskuddet har vært finansiert likt via budsjettrammen for Etat omsorg og VR Barneverntjeneste, med tanke de to målgruppene. Stjørdal Frivilligsentral ved styreleder og daglig leder har i brev søkt om en videreføring av denne prosjektstillingen, og om mulig en opptrapping til 100 prosent fra og med

14 Samarbeidet med frivillig sektor gjennom Frivilligsentralen har vært sentralt i organiseringen av helårstilbud til deltakere i introduksjonsprogram, og i høy grad knyttet til utnyttelse av denne ressursen. Det arbeides for øyeblikket med en samarbeidsavtale mellom Flyktningtjenesten og Stjørdal Frivilligsentral, som omfatter flere «bestillinger», bl a omvisning i kommunen for nyankomne flyktninger, og nettverksbygging opp mot lag og organisasjoner. Av budsjettmessige årsaker, jf over, har Barneverntjenesten frasagt seg ansvar videre finansiering av prosjektstillingen. Det anbefales at støtten til 0,5 årsverk som flerkulturell medarbeider videreføres for en ny treårsperiode fra og med inneværende år. Vurdering Statens bosetningsanmodning for 2015 ligger i utgangspunktet over «normalvariasjonen» for Stjørdal og over tidligere rammevedtak. Tallet for 2016 er nede på et nivå kommunen har erfaring med å håndtere. Mye tyder på at det endelige behovet for 2015 blir lavere enn det BLD legger til grunn i sitt brev til kommunene. Med en opptrapping av tjenestilbudet på tvers av etatsgrensene og styrket bruk av boligsosiale virkemidler, vil utfordringen til syvende og sist kunne være håndterlig. Det er bred politisk enighet om at dagens flyktningsituasjon krever radikale tiltak for å avhjelpes, hva enten det er hjelp i nærområdene eller gjenbosetting i tredjeland. Det er også enighet om at opphoping av bosettingsklare flyktninger i asylmottak er sløsing med menneskelige ressurser så vel som offentlige midler. I samarbeidsavtalen mellom KS og staten er det nedfelt at «andre virkemidler» kan bli tatt i bruk dersom bosettingsmålene for 2014 og 2015 ikke nås gjennom en frivillig bosettingsmodell. Både på statlig og kommunal side er det ønske om å beholde en slik modell, og staten har en uttrykt intensjon om å arbeide for økonomiske rammebetingelser som sikrer kommunene rimelig dekning av sine merutgifter ved bosetting og integrering av flyktninger over et femårsløp. Beregningsutvalgets kartlegging av kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger, hvor Stjørdal er en av referansekommunene, er et stykke på veg fulgt opp i Statsbudsjettet for Stjørdal kommune viser seg å bruke i overkant av snittet for utvalgskommunene når midlene anvendes strategisk. Fremdeles er det en underdekning på 10 prosent i forhold til kommunenes utgiftsnivå, viser utvalgets beregninger. Da er ikke kommunens eventuelle utgifter ut over 5-årsperioden regnet med. -14-

15 Utgifter til sosialhjelp for femårskullet lå i Stjørdal 28 prosent under snittet for utvalgskommunene (og Kostra-snittet), mens utgiftene til introduksjonsstønad og administrasjon lå 9 prosent over. Sluttrapporten for 2014-kartleggingen foreligger i løpet av juni Styrking av tjenestetilbud i rammeperioden ( ) utgjorde i underkant av 9,00 mill. Alle tiltak var finansiert innenfor rammen av integreringstilskuddsordningen, bortsett fra en intern overføring på 0,30 mill. Tiltakene fordelte seg slik: Helsestasjonsvirksomheten, 0,350 mill 2012, innarbeidet i budsjett fra 2013 flyktninghelsesøster Boligtjenesten 0,150 mill Per år i prosjektperioden (forsøksperiode) Stjørdal Frivilligsentral, 0,250 mill Per år i prosjektperioden prosjektstilling NAV prosjektstilling og 2,750 mill 2013, innarbeidet i budsjett fra 2014 økonomisk sosialhjelp Voksenopplæring, 0,600 mill 2013, innarbeidet i budsjett fra 2014 mottakstilbud Introduksjonsordningen 2,600 mill 2014, innarbeidet i budsjett fra 2015 etterslep/økning fra 2013 Flyktningenheten, økning 0,200 mill 2014, innarbeidet i budsjett fra 2015 etableringsutgifter Flyktningenheten, 0,300 mill 2014, innarbeidet i budsjett fra 2015 boligkonsulent 0,5 stilling Flyktningenheten, (0,300 mill) (Intern overføring fra og med 2014) boligkonsulent 0,5 stilling Barnevern (EMA) 0,800 mill Per år 2014 og 2015 Oppvekst, morsmålsressurs 0,600 mill 2014, innarbeidet i budsjett fra 2015 Forslag til tjenestetilpasning i 2015/2016 vil i likhet med tiltakene over i sin helhet ligge innenfor rammene av integreringstilskuddsordningen (generelle statstilskudd til flyktninger). I budsjettrammen for 2015 er det generelle statstilskuddet til flyktninger, eksklusive andelen til Barneverntjenesten, anslått til 33,20 mill. Med en bosetting i tråd med rådmannens innstilling, basert på statens høyeste anslag tillagt forventete familiegjenforeninger, vil statstilskuddet (eksklusive BVT- andel til enslige mindreårige) øke til drøyt 44 mill, avhengig av alderssammensetning, familiestatus, helsesituasjon mv, og gi et salderingsrom på mill inneværende år. Med en bosetting på nivå med IMDis justerte anmodningstall (kun 11 ekstra lengeventende fra mottak) pluss familiegjenforente, blir salderingsrommet tilsvarende lavere, dvs 6 7 mill. Ender vi med en bosetting på dagens nivå (45 pluss familiegjenforente), vil salderingsrommet ligge på 3 4 mill. Utgiftsbildet vil selvfølgelig endre seg tilsvarende. Anbefalte tiltak til målgruppen, basert på et maks-anslag, oppsummeres slik: Enhet/tiltak Beløp Kommentar NAV, 1 ÅV 750 Inkl driftsutgifter NAV, Økonomisk sosialhjelp 750 (anslag) Helsestasjon, flyktninghelsesøster 375 Inkl drifstutgifter Boligtjeneste, 1 ÅV 650 Voksenopplæring, B2-gruppe

16 Grunnskole, 1 ÅV Halsen B 650 Ev brukt fleksibelt i mottaksskolene Barnehage, tospråklig assistanse 400 Barnevern, EMA-prosjekt 800 (Ikke del av saldering) Servicetorg/servicefunksjon 325 Inkl driftsutgifter Flyktningenhet, Intro-ordningen 2300 Flyktningenhet, 1 ÅV programrådgiver 750 Inkl driftsutgifter Flyktningenhet, møblering boliger 500 Flyktningenhet, tomgangsleie/vedlikehold 500 innleide boliger SUM 8800 Prioritering av forslåtte tiltak, ev tiltak ut over disse, vil bli vurdert i forbindelse med budsjettsaldering høsten I bunnen for prioriteringen ligger lovpålagte tjenester og rettighetsbaserte ytelser. Styrkingen anses som en videreføring av kommunens beslutningsgrunnlag for en ny rammeavtale med IMDi, og som ledd i en kontinuerlig tjenestetilpasning overfor målgruppen. -16-

17 11 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Stjørdal kommune Komm.nr Postboks STJØRDAL Vær vennlig og distribuer brevet til: Ordfører Rådmann DERES REF VÅR REF asa Anmodning om bosetting av flyktninger i 2015 Vi viser til tidligere kontakt med kommunen om bosetting av flyktninger. I dette brevet ber vi kommunen om å fatte vedtak for Henvendelsen er basert på samarbeidsavtalen melkam staten og KS. Stjørdal kommune har fattet vedtak om å bosette 45 flyktninger i 2014 hvorav 5 enslige mindreårige. På bakgrunn av at det må bosettes flyktninger både i 2014 og 2015, ber vi med dette kommunen om å fatte tilsvarende vedtak for Kommunene gjør en stadig bedre jobb med å bosette flyktninger. Fra 2012 til i dag har kommunenes vedtak økt fra drøyt 5800 til 7700 plasser per år. Bosettingen skjer også jevnere gjennom året og plassene utnyttes raskere enn tidligere. Flere kommuner enn før over hele landet ser bosetting av flyktninger i sammenheng med sysselsetting og befolkningsutvikling. Med et nivå på om lag 8000 bosettingsplasser vil kommunene ha stor nok kapasitet til å bosette det årlige antallet nye flyktninger. Men i tillegg er det både i 2014 og 2015 behov for en ekstraordinær innsats for å få bosatt restansen på over 4000 flyktninger som kommunene så langt ikke har plasser til i år. Forutsatt at kommunene samlet makter å bosette ca flyktninger så vel inneværende som neste år, vil bosettingsbehovet for 2016 og 2017 reduseres ned mot 8000 pr. år ut fra dagens prognoser. Nasjonalt utvalg for bosetting har derfor satt som mål at kommunene skal tilby bosettingsplasser både i 2014 og Dette målet er også lagt til grunn for samarbeidsavtalen mellom staten og KS om bosetting av flyktninger som ble fornyet -17-

18 22.april Staten og KS har en løpende dialog om rarnmebetingelser som gjør kommunene i stand til å bosette flere flyktninger. Tilskuddene som utløses ved bosetting av flyktninger er økt. I vedlegget til dette brevet er det redegjort nærmere for bakgrunnen for anrnodningen og hvilke tilskudd som utløses ved bosetting. I MDi vil understreke betydningen av presise vedtak for antall flyktninger som skal bosettes. Det bes om at det ikke fattes vedtak som inkluderer familiegjenforente eller begrenser mulighetene til å gjennomføre bosettingsarbeidet. Vedtak må fattes uten forbehold. IMDi oppfatter alle vedtak som bindende for begge parter. For å legge til rette for jevn og forutsigbar bosettmg i årene , ber vi om kommunens svar på anmodningen innen 1. september Ta kontakt med Espen Liland Bjørnsen, ebj@imdi.no tlf: IMDi Midt-Norge hvis dere ønsker mer informasjon om anmodningen eller bosetting av flyktninger generelt. Vedtaket bes sendt skriftlig til IMDi Midt-Norge, PB 2438 Sluppen, 7005 Trondheim og på e-post til imdimidtnor e imdi.no med kopi til KS v/nina Gran; nina. ran ks.no. Anmodningen er utarbeidet i samarbeid med KS. Det vises til vedlagte brev fra KS. Vi ser fram til et fortsatt godt samarbeid med Stjørdal kommune! Med hilsen for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Marit Elin Eide Espen Liland B3ørnsen regiondirektør seniorrådgiver Vedlegg: -Bakgrunn for anmodningen -Brev fra KS 2-18-

19 Vedlegg Nærmere om bakgrunnen for anmodningen Staten ved IMDi anmodet i fjor kommunene om å bosette flyktninger i Alle landets kommuner er bedt om å bosette flyktninger. Kommunene har hittil vedtatt å bosette 7527 flyktninger i år. IMDis oppdaterte prognose tilsier at kommunene vil vedta totalt 7700 plasser. Med et nivå på om lag 8000 årlige bosettingsplasser vil kommunene ha stor nok kapasitet til å bosette det årlige forventede antallet nye flyktninger, i følge siste prognoser. Det egentlige bosettingsbehovet for 2014 er imidlertid økt til Nasjonalt utvalg for bosetting mv., som er et partssammensatt utvalg fra staten og kommunene, har derfor satt som mål at det skal bosettes flyktninger både i 2014 og Det trengs altså en særlig innsats fra kommunene disse to årene. Dette målet er også lagt til grunn for samarbeidsavtalen mellom staten og KS som ble fornyet 22.april Samarbeidsavtalen skal bidra til økt bosetting av flyktninger som har fått opphold i Norge. htt : erin en.no nb dep/bld aktuelt n heter 2014 Avtale-om-a-bosette: flere-flyktnin er-.html?id= Grunnen til det økte bosettingsbehovet er at en høyere prosentandel av de som kommer som asylsøkere, har beskyttelsesbehov og får innvilget oppholdstillatelse. Og at UDI har effektivisert sin saksbehandling. Kommunene har heller ikke økt sin kapasitet raskt nok. Det er i dag over 5500 flyktninger i asylmottak med oppholdstillatelse og som venter på å få flytte til en kommune. Over 700 av disse er barn i familier, hvor av 200 barn har bodd mer enn tre år i asylmottak. 1 tillegg til de som bosettes fra asylmottak, skal 1620 overføringsflyktninger i 2014 gjenbosettes fra landet de oppholder seg i. Nasjonalt utvalg har bestemt at IMDi skal rette en ny henvendelse til kommunene om å fatte vedtak om de manglende plassene i 2014 og Dersom kommunene vedtar plasser i 2014 og 2015, tilsier prognosene at det vil være behov for å bosette 8000 flyktninger i årene 2016 og Dersom kommunene vedtar færre enn plasser i 2014 og 2015, vil bosettingsbehovet i 2016 og 2017 øke tilsvarende. Bosettingsbehovet for enslige mindreårige er fastsatt til å være 480 i 2014, mens behovet for vil være på 430 per år. Kommunene mottar ulike tilskudd fra staten for å dekke kommunale utgifter som følger av bosetting og integrering av flyktninger. Tilskuddene utgjør 8,2 milliarder kroner i Da er ikke ordinære overføringer til kommunene tatt med. For å stimulere til økt bosetting har regjeringen styrket integreringstilskuddet med 327,8 millioner kroner i Nærmere informasjon om ulike økonomiske virkemidler ved bosetting av flyktninger, finnes på IMDis hjemmesider ritt H/ Å finne egnet bolig til flyktninger kan være en utfordring. Det er avgjørende at kommunenes vedtak om bosetting følges opp gjennom boligplan og aktiv bruk av Husbankens ordninger. Husbanken region Midt-Norge kan kontaktes på tlf eller ved til f,rrna ost.t:ondhelm.fthusbanken.no. Det vises også til nærmere informasjon på Husbankens hjemrnesider. Bosetting av flyktninger er en permanent kommunal oppgave på lik linje med andre kommunale oppgaver. Bosettingsarbeidet må i likhet med andre kommunale 3-19-

20 oppgaver inn i faste henvendelse til IMDi bosettingsbehovet i prognose. Dette kan og planlagte former, basert på flerårige vedtak og plantall. Ved kan den enkelte kommune få oppdaterte plantall for sin kommune i kommende 3-års periode basert på gjeldende bidra til økt forutsigbarhet for kommunen. Dagens bosettingsmodell er en "solidaritetsmodell". Med dette menes at dersom en kommune som blir anmodet om å bosette flyktninger svarer nei eller fatter vedtak som er lavere enn IMDis anmodning, må antallet flyktninger fordeles på de øvrige bosettingskommunene. Modellen er basert på samarbedsavtalen mellom staten og KS. Det er et prinsipp at flyktninger skal bosettes 1 kommuner over hele landet. Kommunen må ha et tilpasset tjenestetilbud, herunder 2-årig heldags og helårig introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap til de som bosettes, slik at de kan komme i arbeid eller gå videre til kvalifisering og utdanning. Norges internasjonale forpliktelser innebærer å ta imot mennesker som er utsatt for forfølgelse i sine hjemland. Bosetting av flyktninger er ikke bare en humanitær oppgave. Flyktninger utgjør også en ressurs. Både privat og offentlig sektor vil ha behov for mer arbeidskraft i årene fremover. Gjennom gode kvalifiseringsprogram kan kommuner skreddersy kompetanse som både de selv og næringslivet trenger. En betydelig andel av de voksne flyktningene er enslige ved bosettingsbdspunktet, men en del har familie i hjemlandet som kan forventes å komme til Norge. At flyktninger får familien sin til landet vil være positivt for integreringen og kan bidra til positiv befolkningsutvikling, men kan også innebære utfordringer med boliger og kapasitet i kommunene. Det anbefales derfor at kommunen planlegger for noe familiegjenforening i tillegg til det antallet kommunen vedtar å bosette personer kom til landet i 2013 for gjenforening med flyktninger. IMDi legger vekt på å gi god informasjon om aktuelle familiegjenforeninger ved utsøking. IMDi tilstreber også i et flerårsperspektiv at antall familiegjenforente fordeles rettferdig mellom kommunene. Familleinnvandrede til personer som inngår i måtgruppen for integreringstilskudd, utløser selv dette tilskuddet. Se for mer informasjon om tilskuddsordningene. IN1Di bistår rette gjerne kommunene for bosetting. Bistand Dette i den langsiktige flerårige vedtak Oversikt over kommunale og kvartalsvis utgifter ekstratilskudd ordninger samarbeidspartnere for å legge til av bosettingsarbeidet; herunder bosetting. tilskudd ved bosetting fra staten som er ment og integrering norsktilskudd, særskilt for funksjonshemmede, å dekke av flyktninger tilskudd Husbankens for enslige mindreårige, boligfinansierings- m.v.). Profesjonell bruk løsning av det private eller av flyktninger. Kunnskap om gode sammenlignbare grep bosetting kommune og deretter søkes for disse ikke utløses utgifter mulighet for å ta imot flere både hvor til bruk og vellykkede kommuner fra privat leiemarkedet, et supplement bosetting Erfaringer med våre planleggingen tilgjengelige (integreringstilskudd, parallell sammen inkluderer: tiltak innenfor fra andre bosetting hvor flyktninger ut av IMDi flyktninger kan sees som en ved og intro. seg bolig med kommunen. boligfremskaffelse, til lavere boliger og evt. selv får finne i samråd til kommunal dette av kommunale i en Ved at det gir dette bl.a. kostnad

21 Nye og fortsatt uerfarne bosettingskomrnuner vil i høst bli tilbudt et felles opplæringstilbud fra IMDi i tillegg til tilbud om kurs i regi av KS. Alle kommuner IMDi Midt-Norge samarbeider med om flyktninger, får en fast kontaktperson som kommunen kan rette henvendelser til som gjelder flyktningesamarbeidet. Mer utfyllende informasjon om tilskuddsordninger, rundskriv med mer i forbindelse med bosetting av flyktninger, finnes p IMDi sine hjemmesider: wwwamdi.rio. Ta gjerne kontakt med IMDi hvis det ønskes mer informasjon om anmodningen eller bosetting av flyktninger generelt

22 KS 0 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASION he Norweglon AssoclatIon of local and Regionall Autborifles Til kommunene vår referense: 09/ Arkivkode: 033 Saksbehendler Nina Gran Deres referanse: Deta: Behov for økt bosetting K5 viser til ekstra anmodningsbrev fra Integrerings- og rnangfoldsdirektoratet (IMDI) om bosetting av personer med innvilget opphold i landet for 2014 og 15. På grunn av det rekordhøye antallet som venter i asylmottak, er det nå et stort behov for å få bosatt mange flyktninger raskest mulig. K5 vil derfor anmode kommunene om å bosette et høyere antall i 2014 og 15. Kommunene har gjort en veldig bra jobb i bosettingsarbeidet siste år, ogiførste kvartal 2014 er 35% flere bosatte enn pr tilsvarende tidspunkt 1fjor. Pga raskere saksbehandling av utlendingssaker i Utlendingsdirektoratet, flere asylsøkere og høyere andel som fikk opphold i 2013, sitter det nå asylmottak og venter på bosetting. Det er om lag 4000 flere enn hva som har vært vanlig tidligere år. Av disse har om lag 4000 personer med godkjent opphold ventet på bosetting len kommune i mer enn seks måneder etter at vedtaket om opphold er fattet. For K5 er det svært viktig å sikre dagens bosettingsmodell som er basert på frivillighet. KSmener at andre alternativer som er spilt inn i debatten, som for eksempel statlig tilvisning eller åpen selybosetting uten restriksjoner, vil svekke kommunenes arbeld med god integrering av nyankomne flyktninger. 22 april i år ble avtalen mellom staten og KSom bosetting av flyktninger og asylsøkere fornyet med den nye regjeringen. Avtalen er basert på frivillighet for kommunesektoren og gode rammebetingelser på feltet, og forutsetter at bosettingsbehovet dekkes. Den gjelder for 2 år og vil evalueres årlig. Målet i avta len er å bosette personer i 2014 og 15. Måloppnåelse krever en ekstra innsats fra kommunene. Parallelt med dette har også KSforeslått konkrete forbedringer 1 rammebetingelsene for bosetting. KS Landsstyre vedtok følgende enstemmig uttalelse : «Det er vlkfig for kommunene å beholde frivillighetsprinsippet for mottak av flyktninger, og KS mener beste måten å unngå statlig tvang vil være at kommunene i praksis viser at de kan løse behovet far bosetting basert på gjeldende avtale. KS' landsstyre oppfordrer den enkelte kommune til å vurdere am det er potensiale for økt bosetting, under forutsetning om tettere oppfølging og kompetansetilførsel fra det regionale apparatet Ul Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Husbanken. Landsstyret mener at den prekåere situasjonen for lengeventede flyktninger i mottak Ulsier at staten ytterligere må forsterke sine boligpolitiske virkemidler. For å sikre kompensasjon av kommunenes utgifter, må også integreringstilskuddet økes betraktelig, jfr. Beregningsutvelgets resultater, og del må gjeninnføres kompensasjon for ressurskrevende tjenester til personer som kommer på familiegjenforening.» (hele uttalelsen ligger på ks.no) Haakon vils pte lorkano Bankalna Postboka 1373, Vlko 0114 Oslo F: vonoks.no Org. nr lban: MOM

23 1(5vil derfor anmode kommunene om å vurdere muligheten for å ta et ekstra antall i disse 2 årene. Kun på den måten kan vi løse prohlemet med de lengeventende, og sikre bosettingsmodellen. Med vennlig hilsen Helge Eide Ietid. LL, \ områdedirektør interessepolitikk Tone Marie Nybø Solhelm avdelingsdirektør helse og velferd -23-

24 <AdrecH: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Stjørdal kommune Rådmann Kjell Fosse Postboks 133 Komm.nr.: Stjørdal DERES REF VAR REF DATO Anmodning om bosetting av flere enslige mindreårige flyktninger i 2015 I dette brevet ber vi Stjørdal kommune om å bosette flere enslige mindreårige. Anmodningen nå gjelder først og fremst for 2015, men kan videreføres i kommende år om kommunen ønsker dette. Antallet enslige mindreårige flykninyer som må bosettes, har økt vesentliy. Det er forventet at det vil være behov for a bosette omtrent 710 enslige mindrearige hvert år de nærmeste årene mot 480 i Av disse 710 vil ca. 25 % være enslige mindreårige barn under 15 år. I Midt-Norge har det vært tilstrekkelig å bosette enslige mindreårige (EM) pr år for å dekke behovet. I 2015 må regionen bosette 110 EM. IMDI har anmodet Stjørdal om å bosette 45 flyktninger i 2015 hvorav 5 enslige mindreårige. Kommunen fatter formelt vedtak i mars. På bakgrunn av at behovet for bosetting av enslige mindreårige flyktninger har økt, vil vi be kommunen om å øke antallet enslige mindreårige som bosettes i 2015, fra 5 til 10. Kommunen anmodes primært om å effektuere denne økningen ved å øke det samlede antallet flyktninger som bosettes i 2015 fra 45 til 50; alternativt om å bosette disse 5 ekstra på neste års vedtak. Kommunen kan ta imot enda flere enslige mindreårige enn det nå anmodes om, hvis dette ønskes. Ta i så fall kontakt med IMDi Midt-Norge. Arsaken til økningen i antall enslige rnindreårige flyktninger som skal bosettes er: Ankornstene av enslige rnindreårige asylsøkere har økt Innvilgelsesprosenten har økt fordi flere av de enslige mindreårige fyller vilkårene for å få oppholdstillatelse i Norge -24-