FPPU Fleksibel praktiskpedagogisk. Studieplan PLU/NTNU

Transkript

1 FPPU Fleksibel praktiskpedagogisk utdanning Studieplan PLU/NTNU 1

2 Innholdsfortegnelse 1. Forord s.3 2. Visjon s.4 3. Aktiviteter FPPU s.5 4. Seminarklasser, faggrupper og emner s.8 5. Mål og læringsutbytte s.9 6. Organisering av studiet s Praksis s Vurderingsordning, arbeidskrav og kriterier s Skikkethetsvurdering s Kvalitetssikring s Kontaktpersoner s Vedlegg s.44 2

3 1. Forord Kjære kommende lærere! Læreryrket er krevende, givende og meningsfylt! Ingen enkeltfaktor synes å ha større betydning for kvalitet i skolen enn læreren. Som lærer forvalter du et viktig samfunnsmandat som innebærer å ivareta den enkelte elevs behov for læring og utvikling, samtidig som samfunnets behov også skal ivaretas gjennom skole og utdanning. Denne komplekse oppgaven innebærer at læreren innehar profesjonell kompetanse i møte med elever, foresatte og kolleger, samt deltar kritisk i den offentlige debatt som omhandler våre barns framtid. FPPU-studiet er også krevende og for de fleste utviklende og givende. 60 studiepoeng praktisk-pedagogisk utdanning vil ikke kunne dekke alle områder og alle studenters behov, men ut fra våre erfaringer, skoleverkets behov samt nasjonale føringer, har vi utviklet en modell som søker å ivareta de mest sentrale områder. For å ytterligere styrke og utvikle din grunnkompetanse fikk alle nyutdannede fra og med høsten 2010 tilbud om ekstra veiledning i sitt første år som lærer. Vi er her for å hjelpe deg, og det er derfor viktig at du tar kontakt med oss når noe er uklart. Enten med en av dine nærmeste faglærere, administrasjonen eller ledelsen. Lykke til som student hos oss, og som fremtidig lærer Tine Arntzen Hestbek Nestleder PLU/NTNU 3

4 2. Visjon For lærerutdanninga er den viktigste oppdragsgiveren eleven i skolen. PLUs overordnede mål er derfor å utvikle en god skole for alle elever gjennom å utdanne kompetente lærere som innehar solide kunnskaper og som mestrer varierte og helhetlige læringsformer. Læreren har ansvar for hele mennesket. PLU verdsetter derfor undervisning som griper og engasjerer, som er meningsskapende og inkluderende. Vår utdanning skal bidra til å styrke den enkelte lærerstudents fremtidige yrkesutøvelse, profesjonsidentitet og profesjonsstolthet gjennom et felles kunnskapsgrunnlag og en sterk yrkesetisk forståelse. 4

5 3. Aktiviteter i FPPU: Hva, hvordan og hvorfor? Hva Hvordan Hvorfor Oppstartssamling Danne fagheterogene seminarklasser i pedagogikk (35 studenter) og basisgrupper (4-5 studenter). 4 kurs gjennomføres per klasse der studentene aktiviseres og må stå fram Studenter underviser hverandre i grupper med påfølgende respons fra medlemmene og lærer Etablere gode læringsmiljø der relasjon mellom lærere og studenter, og mellom studenter, søkes etablert. Gi erfaringer knyttet til lærerrollen ved eksemplarisk organisering og ledelse. Få erfaring med å formidle og engasjere tilhørere. Få erfaring med å gi og motta respons. Lærerprofil Studenten leverer en skriftlig profil om motivasjon og forventninger mht lærerutdanning/yrke, samt en egenvurdering av sterke og svake sider knyttet til studentrollen og framtidig lærerrolle Bevisstgjøring om seg selv, samt et utgangspunkt for lærere ved PLU til å gi mer tilpasset opplæring for den enkelte student Mikroundervisning Utviklingssamtaler Lærere gjennomfører to individuelle utviklingssamtaler med studenten basert på refleksjonsnotatet. Individuell oppfølging og løpende skikkethetsvurdering. Eksemplarisk mht elev-/utviklingssamtaler i grunn- /videregående skole Refleksjonsnotat Skriftlig notat over erfaringer fra praksis, teoristudier, pensum Bevisstgjøring og kritisk refleksjon av erfaringer. Notatet danner grunnlag for utviklingssamtaler med lærere. Observasjonsoppgave Studenten (-e) observerer elever og lærere innenfor et bestemt fokus. Observasjonene utgjør empirien i en obligatorisk oppgave i pedagogikk. Innføring i forskningsmetodikk som sentralt for å utvikle større grad av forskningsbasert praksis i skolen.

6 Hva Hvordan Hvorfor Klasser/grupper organiseres for å gjennomføre aktive lærings- og undervisningsformer (samarbeidsoppgaver, framføringer, analyser, drøftinger basert på teori og praksis) Eksemplarisk undervisningsform som bygger på et sosiokulturelt perspektiv på læring. Danner grunnlag for et felles kunnskapsgrunnlag og utvikling av profesjonsidentitet Seminarundervisning Underveisvurdering og sluttvurdering (inkl. responsgiving) Mappevurdering som eksamensform. Studentene leverer arbeid i hvert emne underveis (grupper og individuelt). Samtlige arbeid blir gitt skriftlig tilbakemelding og må være godkjent før eksamen. Studentrespons inngår i pedagogikk og fagdidaktikk Arbeidene underveis med veiledning skal bidra til progresjon og et godt læringsutbytte i emnene. Vurdering for læring i tillegg til vurdering av læring. Kunnskapsprøve Muntlig eksamen I hvert emne gjennomføres en kunnskapsprøve midtveis i studiet basert på pensum Studentene har i tillegg til mappevurdering, muntlig eksamen i pedagogikk. Studentene forbereder seg på oppgitt tema som legges fram. I tillegg vurderes studentenes kunnskaper med bakgrunn pensum. Utgjør 1/3 av karakter i pedagogikk Vurdere studentenes teoretiske kunnskap. Stimulere til at studentene leser pensum og dermed tilegner seg de kunnskaper som anses som sentralt for studiet Vurdering av måloppnåelse i emnet. Gi erfaring med en eksamensform som anvendes i grunnskole og videregående. FoU-prosjekt NB! Se egen avsnitt/innstruks

7 Hva Hvordan Hvorfor Tverrfaglige prosjekt Felles undervisning for alle lærerstudenter i eks Storyline og Uteskolemetode. Studentene planlegger og gjennomfører tverrfagløige prosjekter med elever i grunnskolen på Campus Anvende både generell del og fagspesifikk del av Kunnskapsløftet. Anvende metoder som fremmer er mer helhetlig syn på elev og læring/danning Metatekst Tekst om tekstene. Bindeledd mellom skriver og leser. I en metatekst kan man se ting fra et fugleperspektiv, og ha et distansert perspektiv på eget arbeid Du kan fremlegge egne tanker og refleksjoner rundt formidling og sammenheng mellom læringsmål og de mappeoppgavene som er levert. Til slutt kan du gi en vurdering av eget arbeid med pensum i studiet, og av eget arbeid i studiet som helhet 7

8 4. Seminarklasser, faggrupper og emner Seminarklasser Seminarledere 1 Carla Chinga 2 Tuva Schanke 3 Kristin Eide Faggrupper og emner Estetiske fag og idrett: Idrett, utøvende musikk Språkfag: Norsk, engelsk, fremmedspråk (fransk, tysk, spansk) Realfag: Naturfag (fysikk, kjemi, biologi), matematikk Samfunnsfag: Samfunnsfag (geografi, historie, samfunnskunnskap) Faglig fordypningsemne: Tilpasset opplæring (Tilospes) Emneansvarlige Egil Gjølme, Wenche Waagen Per Chr Hestbek, Kjersti Ulriksen, Lise V. Sandvik Bodil Svendsen, Anders Sanne Arve Hepsø, Nils Naastad, Oddvar Frisvoll, Olav Fjær Elisabeth RønningenKari Berg Yrkesdidaktikk Ellen Saur 8

9 5. Mål og læringsutbytte Pedagogikk Fagdidaktikk Yrkesdidaktikk Praksis 9

10 Overordnet mål for PPU Studenten er med bakgrunn i faglig, fagdidaktisk og pedagogisk kunnskap i stand til å legge til rette for best mulig læringsmiljø for hver enkelt elev. Studenten kan kritisk vurdere og begrunne undervisning og læring. Studenten bidrar gjennom en autonom holdning basert på kunnskap, til å videreutvikle skolen som en institusjon for læring og dannelse i et demokratisk og globalt samfunn. Med utgangspunkt i denne overordnede målsettingen og gjennomførte studier, har studenten ved slutten av PPU-utdanningen kompetanse på følgende 7 områder: Studenten skal ha kompetanse på følgende 7 områder: Faglig kompetanse som gjør studenten i stand til å planlegge og gjennomføre undervisning tilpasset det faglige nivået i skolens trinn. Studenten kan reflektere over sammenhenger mellom vitenskapsfag/kunstfag og yrkes/skolefag, og over fagenes utforming og betydning i samfunnet. Didaktisk kompetanse, som innebærer at studenten kan planlegge, begrunne, gjennomføre og vurdere elevtilpasset opplæring i samsvar med aktuelle læreplaner og lovverk. Didaktisk kompetanse inkluderer forståelse for og evne til å utvikle elevenes læringsstrategier og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø. Lederkompetanse, som innebærer evne og vilje til å kunne lede elever og grupper/klasser i et læringsfellesskap. Lederkompetanse inkluderer å tilrettelegge for gode relasjoner elevene imellom, og mellom lærer og elev i den hensikt å fremme elevens læring og utvikling. Relasjonskompetanse, som innebærer å samarbeide med elever og møte dem ut fra deres individuelle og kulturelle forutsetninger og utvikle deres medansvar i undervisnings- og læringsarbeidet. Relasjonskompetanse er også en forutsetning for å kunne samarbeide med kolleger, ledelse, foreldre/foresatte og skolens lokalmiljø, og for å samspille med ulike aldersgrupper og ulike aktører/samarbeidspartnere innenfor sitt virke som lærer. Kommunikasjonskompetanse, som innebærer å kunne skape en god og inspirerende form på sin undervisning, slik at den kommuniserer med og møter aktuell målgruppe. Studentens kommunikasjonskompetanse vises i evnen til å formidle, variere undervisningsform, åpne opp for dialog med elevene og ta ulike dramaturgiske grep om sin undervisning. 10

11 Endrings- og utviklingskompetanse, som gjør at studenten kan forholde seg til at innhold, organisering og læringsformer i skole og arbeidsliv er i stadig endring. Denne kompetansen viser studenten bl.a. gjennom å delta kritisk og konstruktivt i utviklingen av lokale læreplaner og undervisingsplaner. Studenten viser evne til å utvikle seg som lærer. Utviklingskompetanse forutsetter kjennskap til og gjennomføring av forsknings- og utviklingsarbeid. Yrkesetisk kompetanse, som er i samsvar med de grunnverdier opplæringen i skole og arbeidsliv bygger på. Yrkesetisk bevissthet skal ligge til grunn for alle sider av lærerarbeidet: i klassen/verkstedet, i skolen/bedriften, i lokalsamfunn og andre samfunnsarenaer. De 7 kompetanseområdene inngår i kriteriene for praksisvurdering. 11

12 Mål for pedagogikk PPU4410 Pedagogikk (påbygning deltid) Studenten har perspektiver på allmenn didaktikk kunnskap motivasjon og læring relasjoner og ledelse veiledning vurdering tilpasset opplæring utdanning/danning, skolens og lærerens rolle i samfunnet, nasjonalt og internasjonalt, historisk og politisk forskningsmetoder og FoU-arbeid lærerprofesjonalitet og yrkesetikk Studenten kan med bakgrunn i perspektivene beskrevet ovenfor analysere gjeldende læreplaner og se sammenhengen mellom mål, planlegging, gjennomføring, vurdering og videreutvikling av undervisningspraksis. bidra i lokalt læreplanarbeid, og med grunnlag i forskning og kritisk refleksjon over egen praksis, kunne samhandle for skolens utvikling. bidra til refleksjon om skolens formål, ideologi, etikk og holdninger. Dette innebærer å kunne uttrykke kritisk reflekterende holdninger til egen og skolens praksis og bidra til en bærekraftig og demokratisk utvikling av samfunn lokalt og globalt. 12

13 Mål for fagdidaktikk og yrkesdidaktikk Fag- og yrkesdidaktikkemner (påbygning heltid og deltid) Kunnskaper Studenten -har kunnskap om læringsteori og om et bredt spekter av arbeidsmetoder og læremidler i undervisningen/opplæringen og kan begrunne valg av ulike metode - kjenner til fagets/yrkets utvikling og betydning i utdanningen og i samfunnet - har kunnskap om relevant forskning og teorier om undervisning/opplæring i faget/yrket - kjenner til typiske misoppfatninger og vanlige utfordringer elever/lærlinger har i faget/yrket -kan faget/yrket godt nok til å være en trygg og faglig sterk veileder for elevene/lærlingene Ferdigheter Studenten - kan analysere læreplaner og bruke det som grunnlag for planlegging, gjennomføring og vurdering i undervisningen/opplæringen - kan planlegge og gjennomføre undersøkende undervisning med og uten teknologiske hjelpemidler - kan lede og motivere elever i det faglige arbeidet og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø - kan gi elevene underveisvurdering og sluttvurdering i tråd med læreplanen og gjeldende forskrifter - kan bruke varierte og relevante metoder i undervisningen/opplæringen og gi tilpasset opplæring i faget Generell kompetanse Studenten - kan samarbeide med elever/lærlinger og kolleger om planlegging og gjennomføring av undervisning/opplæring - kan holde seg oppdatert på relevante forsknings- og utviklingsresultater i faget/yrket - kan reflektere over og kontinuerlig forbedre egen praksis for å legge til rette for elevenes/lærlingenes læring 13

14 Mål for praksis PPU4420 Praksis (påbygning deltid) Studenten har faglig kompetanse, som innebærer at studenten er i stand til å planlegge og gjennomføre undervisning tilpasset det faglige nivået i skolens trinn. Studenten kan reflektere over sammenhenger mellom vitenskapsfag/kunstfag og yrkes/skolefag, og over fagenes utforming og betydning i samfunnet. Faglig kompetanse inngår i kriteriene for praksisvurdering. Studenten har didaktisk kompetanse, som innebærer at studenten kan planlegge, begrunne, gjennomføre og vurdere elevtilpasset opplæring i samsvar med aktuelle læreplaner og lovverk. Didaktisk kompetanse inkluderer forståelse for og evne til å utvikle elevenes læringsstrategier og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø. Studenten har lederkompetanse, som innebærer evne og vilje til å kunne lede elever og grupper/klasser i et læringsfellesskap. Lederkompetanse inkluderer å tilrettelegge for gode relasjoner elevene imellom, og mellom lærer og elev i den hensikt å fremme elevens læring og utvikling. Studenten har relasjonskompetanse, som innebærer å samarbeide med elever og møte dem ut fra deres individuelle og kulturelle forutsetninger og utvikle deres medansvar i undervisnings- og læringsarbeidet. Relasjonskompetanse er også en forutsetning for å kunne samarbeide med kolleger, ledelse, foreldre/foresatte og skolens lokalmiljø, og for å samspille med ulike aldersgrupper og ulike aktører/samarbeidspartnere innenfor sitt virke som lærer. Studenten har kommunikasjonskompetanse, som innebærer å kunne skape en god og inspirerende form på sin undervisning, slik at den kommuniserer med og møter aktuell målgruppe. Studentens kommunikasjonskompetanse vises i evnen til å formidle, variere undervisningsform, åpne opp for dialog med elevene og ta ulike dramaturgiske grep om sin undervisning. Studenten har endrings- og utviklingskompetanse, som gjør at studenten kan forholde seg til at innhold, organisering og læringsformer i skole og arbeidsliv er i stadig endring. Denne kompetansen viser studenten bl.a. gjennom å delta kritisk og konstruktivt i utviklingen av lokale læreplaner og undervisingsplaner. Studenten viser evne til å utvikle seg som lærer. Utviklingskompetanse forutsetter kjennskap til og gjennomføring av forsknings- og utviklingsarbeid. Studenten har yrkesetisk kompetanse, som er i samsvar med de grunnverdier opplæringen i skole og arbeidsliv bygger på. Yrkesetisk bevissthet skal ligge til grunn for alle sider av lærerarbeidet: i klassen/verkstedet, i skolen/bedriften, i lokalsamfunn og andre samfunnsarenaer. 14

15 6. Organisering av studiet Organisering av emner Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning (FPPU) har et omfang på 60 studiepoeng (sp) som fordeler seg på 30 sp pedagogikk og 30 sp fagdidaktikk/yrkesdidaktikk. FPPU er et deltidsstudie og fordeler seg over 4 semester. Praksisomfanget er på omlag 350 timer, hvor 100 timer er veiledet undervisningspraksis. Studenter på allmennfag skal ta fagdidaktikk i de to fagene som danner grunnlag for opptaket til PPU. Hver fagdidaktikkemne utgjør 15 sp. Studenten skal ha veiledet praksis i de samme to fagene. Studenter på allmennfag som har ett undervisningsfag eller en faggruppe (ettfagsstudenter) skal ta fagdidaktikkemnet tilknyttet sitt undervisningfag. I tillegg skal de ta det faglig fordypningsemnet (FFemnet) «Klassemiljø og tilpasset opplæring med spesialpedagogisk arbeid» (Tilospes) på 15 sp. Tilospes regnes som fag2. Studenten skal ha veiledet praksis i sitt undervisningsfag. Studenter på yrkesfag skal ta yrkesdidaktikk. Dette emnet utgjør 30 sp. Studenten skal ha veiledet praksis i sitt undervisningsfag. Studenter med utøvende musikk skal ta musikkdidaktikk. Dette emnet utgjør 30 sp. Undervisningen foregår på institutt for musikk (utøvende). Studenten skal ha veiledet praksis i musikk. 15

16 Studenter med ett eller flere samfunnsfag, naturfag eller fremmedspråk må i utdanningsplanen og oppmelding til eksamen registrere riktige emner: Samfunnsfag: Geografi Historie Samfunnskunnskap PPU4531 PPU4532 PPU4533 Naturfag: Biologi Fysikk Kjemi PPU4521 PPU4522 PPU4524 Fremmedspråk: Fransk Tysk Spansk PPU4542 PPU4544 PPU4545 Studenter med to fag i samme faggruppe er å betrakte som ettfagsstudenter på FPPU og må følge faglig fordypningsemne (FFemne) i tillegg 16

17 Samlinger for FPPU Høst 2011 (1.semester) Uke 38: 5 dager mandag fredag Uke 42: 3 dager onsdag fredag Uke 50: 3 dager mandag onsdag Vår 2012 (2.semester) Uke 5 3 dager mandag onsdag 1.02 Uke 11 4 dager mandag torsdag Uke 19 3 dager mandag 7.05 onsdag 9.05 Timeplan for samlingene vil komme på It s learning Høst 2012/vår 2013 Plan for samlinger 3. og 4. semester foreligger vår

18 Oppmøte Generelt baseres FPPU-studiet, som andre studier ved universitetet, på at studenten selv tar ansvar for eget læringsarbeid. Dette omfatter også at studenten selv disponerer sin egen arbeidstid. I et profesjonsorientert studium som skal kvalifisere for læreryrket, er det imidlertid også av betydning at kandidaten innser sin egen rolle i en profesjon hvor lagarbeid får en stadig større plass, og der egen innsats har betydning ikke bare for egen læring, men også for kollegers faglige utvikling og yrkesutøvelse. Det sertifiseringsansvaret som er tillagt NTNU betinger at de som utdanner seg til lærerprofesjonen behersker visse kompetanseområder som må anses grunnleggende for utøvelsen av yrket. Undervisningstilbudet er derfor gjort obligatorisk. For å kunne få formell vurdering i et emne må kravene til obligatorisk frammøte være oppfylt. Det kreves minst 75 % tilstedeværelse. Studentene må selv holde oversikt over fravær. Kontakt faglærer dersom du er usikker på oppmøtet i det enkelte emne. 18

19 7.Praksis Organisering og innhold praksis Praksisopplæringen foregår over to år. Praksis gjennomføres individuelt eller i par der to studenter er på samme skole. PLU anbefaler at praksisen legges i de tre første semestrene, da det fjerde semesteret blir travelt med innleveringer. All praksis foregår i autentiske yrkessituasjoner med elever i skolen. Praksisveiledning gis i henhold til avtale mellom partnerskole og PLU og kontrakt mellom praksisveileder og PLU. Studentene skal lage en praksisplan hvor det framgår navn på praksisskole, navn på veileder og plan for fordeling av undervisningspraksis. Praksisplanen leveres på It s learning. Praksis knyttes til fag som studenten har undervisningskompetanse i. Praksis fordeles i ca. like stort omfang i hvert av undervisningsfagene studenten tar fagdidaktikk i. Studenter med ett undervisningsfag har all praksis i dette ene faget. Under veiledning har studenten ansvar for all eller det meste av undervisningen gjennom hele praksisperioden i minst en gruppe/klasse i hvert av sine undervisningsfag. Studenten følger i størst mulig utstrekning normale arbeidsdager ved praksisskolen. Praksisopplæringen omfatter også deltakelse i møtevirksomhet på skolen, møter med skolens ledelse og praksisveileder. 19

20 Totalt har praksis et omfang på omlag 350 timer. Disse fordeler seg på ca. 100 timer veiledet undervisning, ca. 50 timer til veiledning, ca. 100 forberedelses- og etterarbeidstimer, og ca. 100 timer til andre aktiviteter i tilknytning til praksisopplæringen. Alle skal i utgangspunktet ha 100 timer veiledet undervisningspraksis. Av de hundre timene skal minimum 20 timer gjennomføres på en annen skole. Det er to måter å oppnå dette kravet på: 80 timer undervisning i veileders elevgrupper + 20 timer i veileders elevgruppe på en annen skole. Hvis du underviser egne elevgrupper i praksisen og får med deg en veileder som ellers har undervisningsfri, er kravet 60 timer veiledet praksis + 40 timer egenpraksis. De 20 timene på annen skole kan være veiledet eller egenpraksis. De to ordningene kan blandes, men dette må gjøres etter avtale med praksisseksjonen i hvert enkelt tilfelle. Timetallet blir da utregnet forholdsvis. Se nettsider: 20

21 Praksisbesøk Studenten får minst to varslede praksisbesøk i løpet av praksisen, vanligvis ett besøk det første året og ett det neste. Praksisbesøkene er utgangspunkt for veiledning og et grunnlag for vurderingen av studentens praktiske lærerdyktighet. Et praksisbesøk omfatter en førveiledningssamtale med studenten, observasjon av studenten i en undervisningssituasjon, og en etterveiledningssamtale mellom student, praksisveileder og den besøkende. Etterveiledningssamtalen er tredelt: 1) først vurderer studenten sin egen time, 2) deretter setter veilederen timen inn i en sammenheng med tidligere timer og 3) til slutt kommer den praksisbesøkende med sine kommentarer før besøket avsluttes og praksisbesøkende kvitterer på studentens praksiskort. Praksisbesøket utføres av en person tilknyttet PLU. Tidspunkt for praksisbesøket fastsettes i samråd mellom student, praksisveileder og den praksisbesøkende. Studenten får minst et praksisbesøk knyttet til undervisning i hvert av sine undervisningsfag, og ettfagsstudentene får to besøk i sitt ene undervisningsfag. Yrkesfagstudentene får to praksisbesøk i yrkesfag. Studenter fra utøvende musikk gjennomfører undervisningspraksis etter egen ordning. Det er studentens ansvar å ta kontakt med praksisbesøkende, slik at man får avtalt når praksisbesøket skal gjennomføres. 21

22 Skolens krav til lærerstudenter Skolens krav til studenten Det stilles en del krav til studentene som skolen har ansvar for å opplyse om. Studenten skal delta i fellesopplegg sammen med skolens undervisningspersonale i hele praksisperioden. Noen skoler ber studentene undertegne et eget skriv om taushetsplikt. Vi gjør oppmerksom på at alle praksisstudenter er pålagt den samme taushetsplikten som gjelder for alle som underviser i skolen, uavhengig om de har underskrevet et eget skriv om dette eller ikke! Ansvar for elevgruppene i praksisperiodene Det er studentens veileder som har ansvar for elevgruppen mens studenten er i praksis i veileders klasse. Dersom studenten er ansatt og har praksis i egen klasse, har naturligvis studenten selv ansvar for elevgruppen. Skolens indre liv (SIL-kurset) Kurset legges opp av studenten selv og deler av kurset er likt for alle studenter, uansett hvilken skole de er i. SIL-kurset er beskrevet punktvis på studentens praksiskort og det skal signeres etter hvert som delene er gjennomført. Husk derfor på å ta med praksiskortet når du skal ha det signert. 22

23 Veiledning og vurdering av praksis Hver student vil få et praksiskort. Kortet er personlig og leveres inn ferdig signert og datert ved praksisslutt. Kortet er et av grunnlagene for godkjenning av praksis. Underveisvurdering og før-/etterveiledning gis av praksisveiledere og faglærere. Studenten blir vurdert i praksis i hvert av undervisningsfagene. Den endelige vurderingen foretas av praksisveiledere og faglærere fra PLU ved studiets slutt. Praksis vurderes med karakterene bestått eller ikke bestått. Dersom faglærere/praksisveiledere er i tvil om studentens praktiske lærerdyktighet, vil en egen komité for vurdering av praksis foreta en endelig vurdering. Komiteens vurdering kan ikke ankes. Studenten kalles inn til en samtale når det er fare for ikke bestått i praksis. Studenten har adgang til ny praksisperiode én gang dersom første gang vurderes til ikke bestått. Kriterier for vurdering av praksis faglig kompetanse didaktisk kompetanse relasjonskompetanse yrkesetisk kompetanse kommunikativ kompetanse lederkompetanse endrings- og utviklingskompetanse Rapporter Midtveisrapport skrives av veileder og sendes til PLU av hver enkelt veileder: PostPLU@plu.ntnu.no. Studenten kan få innsyn i rapporten. Sluttrapport sendes også til PLU fra en av de siste veilederne. Se over. Studenten kan få innsyn i rapporten. Praksisbesøksrapport skrives av den som kommer på praksisbesøk og sendes/leveres til PLU og det kvitteres for gjennomført besøk på studentens praksiskort. Studenten kan få innsyn i rapporten. 23

24 8. Vurderingsordning, arbeidskrav, kriterier FPPU allmennfag FPPU yrkesfag FPPU utøvende musikk 24

25 Vurderingsordning FPPU allmennfag Mappens innhold: Første side i mappa skal inneholde alle emnekoder, semester og studentnummer (ikke navn). I tillegg skal det være med en oversikt over mappens oppbygging. Metatekst, 1-2 sider Responstekst, 1-2 sider Ett mappedokument fra pedagogikk, 7-10 sider Ett mappedokument fra fag1, 7-10 sider Ett mappedokument fra fag2, 7-10 sider FOU-arbeid (pedagogikk og fag1) Prosjektrapport, gruppe, sider Prosessrapport, gruppe, 5-10 sider Pedagogikk Mappedokument : teller 1/3 av karakteren FoU-arbeid : teller 1/3 av karakteren Muntlig: pensumrelatert, minutter muntlig eksaminasjon. Teller 1/3 av karakteren 25

26 Fag 1 Mappedokument : teller 2/3 av karakteren FoU-arbeid : teller 1/3 av karakteren Fag 2 Mappedokument : teller 1/1 av karakteren Hvert emne vurderes med karakter (pedagogikk, fag 1, fag 2, praksis) Mappa leveres i 4 eksemplarer. FOU-arbeidet leveres i 3 eksemplarer totalt for gruppa. Praksis: se Veiledning og vurdering av praksis under del 6 26

27 Vurderingsordning FPPU yrkesfag Mappe: Første side i mappa skal inneholde alle emnekoder, semester og studentnummer (ikke navn). I tillegg skal det være med en oversikt over mappens oppbygging. Metatekst, 1-2 sider Responstekst, 1-2 sider Ett mappedokument fra pedagogikk, 7-10 sider To mappedokumenter fra yrkesfag, 7-10 sider FOU-arbeid (pedagogikk og yrkesdidaktikk). Teller 1/3 av pedagogikkarakter og 1/3 av yrkesfagkarakter: Prosjektrapport, (gruppe sider, individuelt 10 sider) Prosessrapport, (gruppe 5-10 sider, individuelt 3 sider) Muntlig (teller 1/3 av karakter i pedagogikk) Pensumrelatert til pedagogikk, minutter muntlig eksaminasjon Det gis en karakter i hvert emne (yrkesdidaktikk, pedagogikk, praksis). Mappa leveres i 3 eksemplarer, FOU-arbeidet leveres av gruppeleder i 3 eksemplarer Praksis: se Veiledning og vurdering av praksis under del 7 27

28 Vurderingsordning FPPU utøvende musikk Mappe: Første side i mappa skal inneholde alle emnekoder, semester og studentnummer (ikke navn). I tillegg skal det være med en oversikt over mappens oppbygging. Metatekst, 1-2 sider Responstekst, 1-2 sider Ett mappedokument fra pedagogikk, 7-10 sider To mappedokumenter fra musikkdidaktikk, 7-10 sider FOU-arbeid (pedagogikk og musikkdidaktikk). Teller 1/3 av pedagogikkarakter og 1/3 av didaktikkkarakter: Prosjektrapport, (gruppe sider, individuelt 10 sider) Prosessrapport, (gruppe 5-10 sider, individuelt 3 sider) Muntlig (teller 1/3 av karakter i pedagogikk) Pensumrelatert til pedagogikk, minutter muntlig eksaminasjon Det gis en karakter i hvert emne (musikkdidaktikk, pedagogikk, praksis). Mappa leveres i 5 eksemplarer, FOU-arbeidet leveres av gruppeleder i 4 eksemplarer Praksis: se Veiledning og vurdering av praksis under del 7 28

29 Arbeidskrav/underveisvurdering 1. år Pedagogikk: Gruppeoppgave/framlegg om tilpasset opplæring basert på observasjon og pensum Kunnskapsprøve 75% oppmøte på obligatorisk undervisning Fag-/yrkesdidaktikk /fordypningsemne: Mappedokument til veiledning i begge emner (utøvende musikk og yrkesdidaktikk: to dokument i emnet) Responsarbeid til mappedokument Framlegg/gruppeoppgaver med mer knyttet til undervisning (se egen plan i fagemnet) Kunnskapsprøve 75% oppmøte på obligatorisk undervisning Praksis: Lærerprofil Mikroundervising Praksisbesøk 1 En utviklingssamtale basert på refleksjonsnotat 1, vanligvis etter praksisbesøk Veiledet undervisningspraksis Veiledningsdokument (knyttet til veiledet undervisningspraksis) Gjennomføring av Skolens indre liv 75% oppmøte på obligatorisk undervisning 29

30 Arbeidskrav/underveisvurdering 2. år Pedagogikk: Ett mappedokument til veiledning Responsarbeid 75% oppmøte på obligatorisk undervisning Fag-/yrkesdidaktikk /fordypningsemne: Ett mappedokument til veiledning i begge emner (utøvende musikk og yrkesdidaktikk: to dokumenter i emnet) Responsarbeid til mappedokument Framlegg/gruppeoppgaver med mer knyttet til undervisning (se egen plan i fagemnet) 75% oppmøte på obligatorisk undervisning Felles for Fag1/yrkesfag og pedagogikk: FOU-arbeid til veiledning. Gruppene får tildelt en veileder fra PLU. Praksis: Praksisbesøk 2 En utviklingssamtale basert på refleksjonsnotat 2, vanligvis etter praksisbesøk 2 Veiledet undervisningspraksis Veiledningsdokument (knyttet til veiledet undervisningspraksis) Gjennomføring av Skolens indre liv Innlevering av praksiskort 75% oppmøte på obligatorisk undervisning FoU-arbeid 30

31 Normer for arbeidskrav/underveisarbeid Aktuelle arbeid som skal utføres og bearbeides gjennom studiet, deles ut ved semesterstart av faglærer Faglærer kan organisere to innleveringer av ett underveisarbeid, framfor en innlevering som er minimum Faglærer kan organisere de individuelle underveisarbeidene som gruppearbeid, men studenten må bearbeide arbeidet individuelt dersom dette skal leveres som mappedokument til eksamen Faglærere setter frister for innlevering og veiledning ved semesterstart. Faglærer kan også sette frister for responsgiving. Alle innleveringer som skal veiledes av faglærere skal leveres på ITL/fag dersom annet ikke er oppgitt Studentene må organisere responsgiving med sine medstudenter. Responsgiving kan skje via e-post, ITL eller muntlig. Husk at en av responstekstene skal leveres i eksamensmappen. I pedagogikkundervisningen vil studentene få informasjon og kriterier mht responsgiving (se også vedlegg) Alle frister mht underveisarbeid/mappedokumenter er satt til søndag kl den aktuelle innleveringsuka, dersom annet ikke er oppgitt. 31

32 Normer for innleveringer 1. Studenter som ber om utsettelse på innlevering av underveisarbeid: Faglærer kan gi inntil en uke utsettelse dersom studenten oppgir vektig grunn Dersom studenten ønsker mer enn en uke må studenten søke administrasjonen: e-post til med begrunnelse 2. Studenter som ikke leverer underveisarbeid innen fristen og som ikke har bedt/søkt om utsettelse: Faglærer skal gi beskjed til adm. som sender ut standardbrev som informerer studenten om ny frist på en uke fra adm. mottar beskjed. Kopi til faglærer Faglærer må godkjenne/ikke godkjenne underveisarbeidet som leveres innen ny frist fra adm., men er ikke pliktig til å gi omfattende veiledning, likevel tilstrekkelig til at studenten forstår hvorfor underveisarbeidet eventuelt er ikke godkjent Studenter som heller ikke leverer etter ny frist, mister retten til å gå opp til eksamen, men kan fortsette studiet. 3. Studenter som leverer innen fristen, men som får underveisarbeidet ikke godkjent : Faglærer kan gi inntil en uke frist for ny innlevering av underveisarbeidet, og gir studenten veiledning Dersom studenten får ikke godkjent på andre gangs innlevering av samme underveisarbeid, kan faglærer gi enda en ny frist på inntil en uke. Faglærer er ikke pliktig til å gi omfattende veiledning på andre innlevering av samme underveisarbeid, men tilstrekkelig til at studenten forstår hvorfor underveisarbeidet eventuelt er ikke godkjent Ved ikke godkjent på tredje innlevering av samme underveisarbeid, skal adm. ha beskjed. Adm. informerer studenten om at han/hun har mistet muligheten til å gå opp til eksamen inneværende semester/studieår. 32

33 4. Studenter som har fravær eller ikke godkjent mht andre arbeidskrav (mikrounder-visning, responsgiving, FOU-presentasjon med mer): Administrasjonen, i samarbeid med faglærer, tilrettelegger for at studenten kan gjennomføre arbeidskravet i løpet av gjeldende semester/studieår Dersom studenten ikke gjennomfører arbeidskravet i løpet av semesteret/studieårene, mister studenten retten til å gå opp til eksamen. Faglærer skal informere administrasjonen, som gir skriftlig beskjed til studenten. 5. Studenter som har for stort fravær i undervisningen: Studenter som klart har for stort fravær blir ikke godkjente, og kan ikke gå opp til eksamen inneværende semester/studieårene. Unntaksvis kan studenten få et ekstra arbeid (framføring, innlevering av skriftlig oppgave) som skal utføres som erstatning for manglende oppmøte. Faglærer og adm. blir enige om løsning for dette ekstra arbeidet. 33

34 Vurderingskriterier for mappetekster Formelle krav til mappetekster Mappeteksten skal være på 7-10 sider i A4 format, tilsvarende Times New Roman font 12, 1,5 linjeavstand, vanlig marg. Forside, innholdsfortegnelse, vedlegg og referanseliste kommer i tillegg til de 7-10 sidene. Sidene skal være nummerert. Sitater og referanser skal refereres korrekt og settes inn i en sammenheng. Dersom studentene ikke er kjent med et referansesystem, anbefaler vi at de bruker APA citation system. (Hjelp til dette finnes på nettet, her er et godt sted å starte: Første side i besvarelsen skal inneholde emnekode, dato og studentens navn. Ved innlevering til eksamen skal studentens nummer, ikke navn, oppgis. Tekstens tittel skal stå på toppen av første tekstside. Teksten skal ha en innledning med problemstilling, formål, hensikt eller påstand, en hoveddel som kan være delt inn i underkapitler, en avslutning/konklusjon og en litteraturliste. Alle påstander skal være begrunnet, enten ut fra studentens praksiserfaring eller med referanse til relevante tekster. Studenten skal gjennom sin diskusjon og sine referanser vise at han/hun er kjent med de pensumtekstene som er relevante for besvarelsen. Studentene er oppfordret til videre lesning om emnet innen relevant litteratur. Fem områder som må dekkes i en god tekst: Fagdidaktisk/ yrkesdidaktisk/ pedagogisk fokus og relevans Teoretisk forankring Selvstendig forståelse og refleksjon Argumentasjon og drøfting Struktur og sammenheng 34

35 PLUs karakterbeskrivelse A Fremragende Høyt kunnskapsnivå. God analytisk evne. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Studenten viser meget god beherskelse av det aktuelle fagdidaktiske/ yrkesdidaktiske/ pedagogiske kunnskapsfeltet. Besvarelsen oppfyller meget høye krav til selvstendig forståelse og kritisk drøfting. Den bygger opp en svært overbevisende argumentasjon i forhold til problemstillingen. Argumentasjonen er støttet av presis og detaljert informasjon og relevante sitater og /eller referanser. Besvarelsen er klart og logisk strukturert på alle nivå, med en god og oversiktlig hovedstruktur, introduksjon og konklusjon. Den har så godt som ingen feil eller mangler i bibliografi og referanser og den har en gjennomført vitenskapelig framstilling. B Meget god God oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Studenten viser en god beherskelse av det aktuelle fagdidaktiske/ yrkesdidaktiske/ pedagogiske kunnskapsfeltet. Besvarelsen oppfyller høye krav til selvstendig forståelse og kritisk drøfting. Den bygger opp en overbevisende argumentasjon i forhold til problemstillingen. Mange av argumentene er godt utviklet og er stort sett støttet av presis informasjon og relevante sitater og /eller referanser. Besvarelsen er godt strukturert på alle nivå, med en god hovedstruktur, god introduksjon og konklusjon. Den har så godt som ingen feil eller mangler i bibliografi og referanser og den har stort sett en vitenskapelig framstilling C God Kan gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet. Kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. Studenten viser en relativt god beherskelse av det aktuelle fagdidaktiske/ yrkesdidaktiske/ pedagogiske kunnskapsfeltet og oppfyller i hovedsak kravene til selvstendig forståelse og kritisk drøfting. Besvarelsen inneholder en relativt overbevisende argumentasjon i forhold til problemstillingen. Argumentasjonen er delvis støttet av relevant informasjon og relevante sitater og /eller referanser. Besvarelsen har stort sett en logisk struktur på alle nivå med akseptabel introduksjon og konklusjon. Den kan ha noen feil eller mangler i bibliografi og referanser, men har likevel til dels en vitenskapelig framstilling. 35

36 D Nokså god Oversikt over de viktigste kunnskapselementene mangler. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. Studenten viser en viss beherskelse av det aktuelle fagdidaktiske/ yrkesdidaktiske/ pedagogiske kunnskapsfeltet, men viser liten selvstendighet og begrenset evne til kritisk drøfting. Argumentasjonen er ikke godt nok støttet av informasjon og relevante sitater og /eller referanser. Teksten mangler en oversiktlig og logisk struktur. Besvarelsen kan ha en uklar introduksjon og konklusjon. Den kan ha flere feil og mangler i bibliografi og referanser og er preget av en til dels uvitenskapelig framstilling. E Tilstrekkelig Tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. Studenten viser store svakheter på det aktuelle fagdidaktiske/ yrkesdidaktiske/ pedagogiske kunnskapsfeltet, men tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og refleksjon. Få relevante argumenter er utviklet. Besvarelsen presenterer så godt som ingen selvstendige ideer. Studenten viser svært liten selvstendighet og meget begrenset evne til kritisk drøfting. Besvarelsen er mangelfullt strukturert. Den kan mangle tilfredsstillende introduksjon eller konklusjon og det kan være store mangler i strukturen på alle nivå. Besvarelsen kan ha mange feil og mangler i bibliografi og referanser og er preget av en uvitenskapelig framstilling. F Ikke bestått Mangler både detaljkunnskap og oversikt. Besvarelsen som helhet viser et uakseptabelt nivå i de fagdidaktiske/ yrkesdidaktiske/ pedagogiske kunnskapene og andre ferdigheter som er blitt prøvet. Besvarelsen har en uvitenskapelig framstilling. 36

37 Karakterbeskrivelser Bokstavkarakterer Muntlig eksamen A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. 37

38 9. Skikkethetsvurdering Skikkethetsvurdering i lærerutdanningene: I henhold til Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven), 4, og Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning skal det foregå en helhetlig og løpende vurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer (en slik vurdering foretas i forhold til hvordan studenten fungerer i undervisningssituasjonen ved PLU, i omgang med medstudenter, i klasserom/verksted, i samarbeid med elever og lærere ved praksisskolen m.m.). Studenter som er i faresonen for å bli vurdert som uskikket for læreryrket, skal ha melding om dette straks, og det skal eventuelt (dersom det er grunnlag for dette) settes inn veiledningstiltak. Lenke til loven: Lenke til forskriften: Noen vurderingskriterier: Vilje og evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge Vilje og evne til å ta ansvar som rollemodell for barn og unge Vilje og evne til å kommunisere med og samarbeide med barn, unge og voksne Personlige problemer som gjør at vedkommende fungerer dårlig i forhold til sine omgivelser Selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet Vilje og evne til å endre uakseptabel atferd i samsvar med veiledning 38

39 Prosedyrer: Innlevering av tvilsmelding (skriftlig) til institusjonsansvarlig. Studenten varsles skriftlig om at det er innlevert en tvilsmelding. Institusjonsansvarlig gjennomfører en samtale med gjeldende student. Institusjonsansvarlig utreder saken og utarbeider eventuelt et utvidet veiledningsopplegg. Hvis utvidet veiledning ikke fører fram, går saken til behandling i skikkethetsnemnda. Skikkethetsnemnda innstiller til styret som fatter vedtak. Studenten kan utestenges for inntil 3 år. Dersom studenten ønsker å starte på lærerutdanningen etter utestengingsperioden, må vedkom-mende søke nytt opptak. Skikkethetsnemnda: (Nemndas representanter er oppnevnt for 3 år med unntak av studentene som er oppnevnt for 1 år). Styret ved NTNU oppnevner skikkethetsnemnd. I denne nemnda er følgende funksjoner representert: Faglig leder ved Program for lærerutdanning (PLU) Faglig studieleder ved Psykologisk institutt Praksisansvarlig ved PLU - nemndas leder Praksisansvarlig ved medisinstudiet En faglærer ved Psykologisk institutt En faglærer ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk En studentrepresentant fra PLU En studentrepresentant fra medisinstudiet En ekstern representant med juridisk embetseksamen. Sentralt register: Når det er fattet vedtak om at en student ikke er skikket, skal opplysninger om studentens navn og omfang/tidsbegrensning av utestengning sendes til Samordna Opptak som legger opplysningene i et sentralt register. 39

40 Politiattest I mange jobber der man omgås barn og unge, må det legges frem politiattest (som ikke er eldre enn 3 måneder). Dette gjelder også læreryrket. For å få starte på studiet høsten 2011, må politiattesten leveres senest 23. september. Hjemmel for krav om politiattest For praktisk-pedagogisk utdanning og 5-årig integrert lektorutdanning er det krav om politiattest tilsvarende slik politiattest som kreves for yrkesutøvelse. I følgje Opplæringslova 10-9 ( skal politiattesten vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep: Den som skal tilsetjast i grunnskolen, må leggje fram politiattest. Attesten skal vise om vedkommande er sikta, tiltalt eller dømd for seksuelle overgrep mot barn. Personar som er dømde for seksuelle overgrep mot barn, kan ikkje bli tilsette i grunnskolen. Den som skal tilsetjast i vidaregåande skole, må leggje fram politiattest. Attesten skal vise om vedkommande er sikta, tiltalt eller dømd for seksuelle overgrep. I Forskrift til opplæringslova, kapittel 15 står det angitt hvilke paragrafer i straffeloven dette omhandler: Kravet om politiattest i utdanninga er hjemlet i Lov om universiteter og høyskoler av (uh-loven og Forskrift om opptak til høyere utdanning av kap. 6 ( html). I sistnevnte lov står det følgende: 6-2. Utdanninger der det kreves politiattest tilsvarende slik politiattest som kreves for yrkesutøvelse 3. 5-årig integrert lærerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning, jf. lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova), 40

41 10. Kvalitetssikring Studentrepresentasjon Valg til følgende studentverv foretas av Studenttinget/studentene: PLU: 2 hovedtillitsvalgte PLUs instituttstyre: 2 representant (hovedtillitsvalgte) Studieutvalget: 2 representanter (hovedtillitsvalgte) Skikkethetsnemd: 1 representant (inneværende år) FUL (valg i desember): 2 representanter (normalt 1 fra PPU og 1 fra 5LU) PPU/FPPU: 1 programtillitsvalgt, 1 vara 5LU: 1 programtillisvalgt fra hver studieretning, 1 vara fra hver studieretning Referansegrupper Hver faggruppe representert ved faggruppeleder har ansvaret for en referansegruppe som representer alle emner i faggruppen. Første samling velges en studentrepresentant med vara i hvert emne. Studentrepresentanten er medlem av referansegruppa knyttet til en faggruppe ved FPPU. Faglærer i emnet har ansvaret for valg av studentrepresentanter, samt å viderebringe informasjon om representantenes navn, fag og e-postadresse til faggruppeleder. I pedagogikk og praksis velges en studentrepresentant med vara fra hver seminarklasse. 3 representanter (og 3 vara) utgjør dermed referansegruppen for pedagogikk og praksis. Faggruppeleder innkaller til referansegruppemøter løpet av de to studieårene. Det skal skrives referat fra hvert møte som skal arkiveres og være tilgjengelig for faglærere, ledelse og framtidige studentrepresentanter. 41

42 Evalueringer Ved semesterslutt vår 2012: Hvert emne evalueres skriftlig (spørreskjema/logg). Faglærer har i samarbeid med faggruppeleder ansvaret for å utarbeide evalueringen. Faglærer skriver sammendrag av resultatene, og skisserer forslag til eventuelle justeringer/ endringer. Sammendraget skal arkiveres og gjøres tilgjengelig for referansegruppemedlemene, faggruppeleder og nestleder for utdanning. Sammendraget vil være bakgrunn for drøftinger i referansegruppa. Ved semesterslutt vår 2013: Nestleder for utdanning. og faggruppeledere har ansvar for å gjennomføre en samlet, helhetlig evaluering av studiet. Sammendrag av resultat, samt forslag til eventuelle forbedringstiltak oversendes faglærere og ledelse ved PLU. Sammendraget skal arkiveres og være tilgjengelig for nåtidige og framtidige studentrepresentanter. 42

43 11. Kontaktpersoner Program for lærerutdanning (PLU) Postadresse: Program for lærerutdanning (PLU), NTNU, 7491 Trondheim Besøksadresse: Låven, Dragvoll gård Telefon: , Telefaks: , Epost: Nestleder med ansvar for utdanning: Tine Arntzen Hestbek Administrator: Sissel Kjøl Berg Faglig koordinator FPPU 11-13: Carla Chinga Seminarledere: Carla Chinga Tuva Schanke Kristin Eide Studieveiledere: Sissel Kjøl Berg Birgitte Lauvstad Thomas Ferstad

44 12. Vedlegg Responsgiving Hensikt I FPPU-studiet er det å gi og motta respons på skriftlig underveisarbeid sentralt. Dette fordi den enkelte utvikler tanke og tekst både gjennom å motta og gi respons, men også fordi responsarbeid er en sentral del av undervisningsarbeidet i skolen. Intensjonen er at studenten skal få støtte i egen læreprosess og at han/hun skal bli gode responsgivere for elever. Organisering Organiser grupper på studenter (2-3 personer). Hver student velger et underveisarbeid de ønsker respons på. Teksten må være slik at det er mulig for andre å gi relevant tilbakemelding (stikkordsdisposisjoner er lite egnet). Bli enige på gruppa om responsarbeidet skal være skriftlig og/eller muntlig (minimum ett responsarbeid må være skriftlig i og med at dette skal leveres i mappa til eksamen). Bli enige om tidsfrister om dette ikke er oppgitt av faglærer. Responsgiver Skap trygghet ved å poengtere positive sider ved teksten Gi konkrete tilbakemeldinger som er støttende og utfordrende (unngå bra, flott hvis det ikke konkretiseres) Still spørsmål der noe er uklart; bør utdypes og/eller bør utarbeides mer Gi tilbakemelding på det som responsmottakeren har bedt omvær bevisst på at selv svært gode tekster kan forbedres/videreutvikles Momenter som det kan tas utgangspunkt i Sammenheng mellom fokus/problemstilling og innhold Dybde versus bredde i framstillinga Redegjørelser versus drøftinger Struktur Språk Formelle formalia (referanser, sitater) Responsmottaker Informer responsgiverne på forhånd om hvilke fase teksten er i (startfase, sluttfase), samt hva du ønsker respons på Når du mottar muntlig respons: lytt og noter ikke start en diskusjon om responsen. Still spørsmål hvis responsen er uklar. 44

45 Mikroundervisning Dette en forberedende øvelse før praksis som gjennomføres i fagdidaktikk. HVA Studentene skal presentere et tema for sine medstudenter og faglærer. Studentene velger enten et faglig tema fra ett av fagene sine eller et selvvalgt tema for denne undervisningen HVORDAN Studentene legger etter tur fram sitt tema ca. i 5 minutter. På forhånd bør studenten ha tenkt over følgende: Hvordan engasjere en forsamling/en klasse? Utfordre? Overraske? Igangsette? Skal jeg vise fram noe? Studentene bestemmer selv rollen til medstudentene: grunnskoleelever, elever fra videregående eller lærerstudenter. VURDERING Medstudentene og faglærer noterer to positive kommentarer og en utviklingskommentar eller et spørsmål knyttet til studentens presentasjon. Kommentarene gis muntlig til vedkommende student som skal lytte, ikke kommentere selv. De nedskrevne kommentarene får studenten med seg til egenrefleksjon i ettertid. Responsen som gis kan knyttes til: Kroppsspråk, Stemmebruk, Presentasjonsteknikker, Engasjement, Kunnskap på området, Dialog med tilhørere Hele økta vurderes ved slutten av gjennomføringen ved å skrive individuelle logger eller ved å uttrykke seg muntlig i felles gruppe om hvordan mikroundervisningen ble gjennomført. Hensikten med mikroundervisning er å få tilbakemelding på seg selv som formidler. Selv om hver presentasjon er kort, gir den studentene, erfaringsmessig, et godt utbytte mht å presentere/formidle. 45

46 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Program for lærerutdanning Praksisseksjonen PLU VEILEDNINGSDOKUMENT- revidert september 2011 Student: Fag: Seminarklasse: Veileder: Praksisskole: Trinn/nivå: Dag og tid for gjennomføring: Dokumentet skal være med å hjelpe deg til å strukturere og planlegge undervisning og fungere som bakgrunnsinformasjon for veiledere/ de praksisbesøkende. Skriv fyldig på punktene slik at dokumentet til sammen får et omfang på ord 1. Læringsmål a. Mål fra generell del av læreplanen b. Kompetansemål fra fagspesifikk del av del av læreplanen c. Mål for undervisningsøkta 2. Elevforutsetninger Beskriv klassemiljø og de forutsetninger du anser som sentrale for undervisingen og for læreprosessen. 3. Rammefaktorer Fysiske og tekniske forutsetninger. 4. Læreprosess Arbeidsmåter og organisering av undervisning. Sett opp en tidfestet rekkefølge for undervisningsøkta. Begrunn de valgene du gjør, gjerne fra pensumlitteratur. 5. Vurdering Hvordan og hvorfor vil du finne ut i hvilken grad elevene har nådd målene? Vurdering med og uten karakter Hva ønsker du veiledning i?