KOMMUNEPLAN FOR STEINKJER Vedtatt av kommunestyret i Steinkjer 14.oktober Innledning og sammendrag. Overordnede forutsetninger

Transkript

1 Innledning og sammendrag KOMMUNEPLAN FOR STEINKJER Vedtatt av kommunestyret i Steinkjer 14.oktober Overordnede forutsetninger Regional utvikling og strategi Næringsliv/-utvikling Kommunale tjenester Stedutvikling, trivsel Gjennomgående tema - forebygging - miljø - mangfold og toleranse Kommuneplanens arealdel

2 1 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG INNLEDNING Hva er en kommuneplan? Forholdet til annen planlegging Gjeldende kommuneplan Utarbeiding av denne kommuneplanen SAMMENDRAG Overordnet mål for kommunens virksomhet Regional utvikling/strategi Næringsliv/-utvikling Den kommunale tjenesteytingen Stedsutvikling og trivsel Gjennomgående tema forebygging Gjennomgående tema - miljø Gjennomgående tema mangfold og toleranse OVERORDNEDE FORUTSETNINGER GEOGRAFI, DEMOGRAFI OG ANDRE RAMMEFORUTSETNINGER PLANAVGRENSING STATLIGE FØRINGER Nærmere om statens økonomiske føringer FYLKESKOMMUNALE UTVIKLINGSTILTAK Fylkesplanen Trøndelagsrådet STEINKJERPROFILEN DE FIRE PILARENE GIR OSS MULIGHETER TIL Å UTNYTTE DE FORDELER SOM STEINKJER HAR. DISSE MÅ BENYTTES I PLANPERIODEN. DESSUTEN GIR DE TRE SISTE KULEPUNKTENE OSS NOE Å STREKKE OSS ETTER, FØRST OG FREMST HOLDNINGSMESSIG KOMMUNENS OVERORDNEDE MÅL STEINKJERS REGIONALE POSISJON OG ROLLE RASKERE OG MER MILJØVENNLIG OG TRAFIKKSIKRE KOMMUNIKASJONER TETTERE SAMARBEID INVEST Innherred Trøndelag REGIONALISERT STATLIG VIRKSOMHET INTERNASJONALT PERSPEKTIV BRED DELTAKELSE OPPSUMMERING Gjennomgående perspektiver Visjon Hovedmål Tiltaksområder og tiltak OPPSUMMERING KVALITET OG EFFEKTIVITET I TJENESTEYTING Brukerrettede og allmenne ytelser. Målstyringssystem Tjenestenes kvalitet Åpenhet og dialog Tjenestestruktur og tilgjengelighet Effektivitet Sykefravær Ledelse og utredningskapasitet TJENESTEYTINGEN I FORHOLD TIL KOMMUNENS OVERORDNEDE MÅL Utviklingsorientering Et attraktivt og godt sted å vokse opp og bo Mangfold, kreativitet og entreprenørskap... 42

3 2 5.3 DEMOGRAFI, BOSETTING OG TJENESTESTRUKTUR Varierende kapasitetsbehov ORGANISERING AV TJENESTEYTINGEN REKRUTTERING OPPSUMMERING OM STEDSUTVIKLNG BOLYST OG OPPVEKSTMILJØ LEVENDE SMÅBY BYGDER I UTVIKLING KULTUR, IDRETT OG ARRANGEMENT UTDANNING OG FORSKNING OPPSUMMERING GJENNOMGÅENDE TEMA FOREBYGGING forebyggende helsearbeid Boligsosialt arbeid fysiske omgivelser og teknisk infrastruktur samfunnssikkerhet og beredskap Oppsummering forebygging Nasjonale miljømål Lokal Agenda Steinkjers miljøutfordringer Oppsummering - miljø Det utvidete likestillingsbegrepet Seniorpolitikk Universell utforming Oppsummering mangfold og toleranse KOMMUNEPLANENS AREALDEL FØRINGER FOR AREALDELEN DETALJERINGSGRAD OG INNHOLD GRUNNLAG FOR REVISJON AV AREALDELEN... 78

4 1 1. Innledning og sammendrag 1.1 Innledning Hva er en kommuneplan? Planlegging er noe man gjør for å forberede framtida, ved å tenke gjennom hva man ønsker å oppnå, og foreslå tiltak som fører til målet. Her må planleggingen først identifisere de vesentlige problemstillingene eller utfordringene som man ser konturene av, og deretter angi løsningsforslag innenfor de rammene som er gitt og de virkemidlene som er tilgjengelig. En plan skal altså være forberedelse til framtidig handling, og skal munne ut i forslag til tiltak. Kommuneplanen er den overordnede planen for kommunens virksomhet, og tar utgangspunkt i kommunens rolle med å ivareta lokalsamfunnets fellesinteresser i bred forstand. Planen handler derfor om mer enn kommunens egen tjenesteyting. Innenfor de ulike samfunnssektorene vil imidlertid kommunens egen tjenesteyting ofte stå sentralt, og ha avgjørende betydning for lokalsamfunnets velferd og utvikling. Dette må selvfølgelig reflekteres i planen. Men planen skal i minst like stor grad klarlegge overordnede spørsmål for Steinkjer-samfunnet som helhet, både innad og utad, og angi strategier for å møte dem. Kommuneplanen skal i henhold til Plan- og bygningslovens bestemmelser utarbeides gjennom en demokratisk planprosess, blant annet med offentlig høring av planforslaget, og skal sluttbehandles i kommunestyret. En kommuneplan skal inneholde en langsiktig og en kortsiktig del: Den langsiktige del omfatter mål for utviklingen i kommunen, retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel for forvaltningen av arealer og andre naturressurser. Langsiktig planhorisont settes til 12 år. Den kortsiktige del omfatter et samordnet handlingsprogram for sektorenes virksomhet de nærmeste år. Handlingsprogrammet utarbeides for 4 år, det vil si for nærmeste økonomiplanperiode. De senere årene har planpraksis endret seg fra å lage kommuneplaner som dekker alle kommunens sektorer til mer selektivt å ta opp kommunens hovedutfordringer. Det skjer da en utvelging av tema, slik at planen ikke nødvendigvis gjør rede for alle de sektorene som kommunen har ansvar for, eller driver tjenesteyting innenfor. Denne planen bygger på en slik modell. Sektorenes utfordringer utover det som beskrives i kommuneplanen finnes i kommunedelplaner, som tar for seg sektorenes spesielle utfordringer innenfor kommunens ansvarsområde. I tillegg til kommuneplanens tekstdokument hører det et eget kartbasert plandokument som gjelder arealdisponeringen i kommunen Forholdet til annen planlegging Kommuneplanen vil sammen med økonomiplanen utgjøre kommunens langsiktige og overordnede planleggingsdokumenter. Økonomiplanen vil være en konkret oppfølging av kommuneplanen, og kan ses som en langsiktig operativ plan. Her skal nedfelte strategier prioriteres innenfor kommunens gjeldende økonomiske rammer. Når det gjelder kommunens næringspolitikk, ble denne utviklet gjennom Strategisk næringsplan, vedtatt av kommunestyret Strategisk næringsplan samordnes med kommuneplanen, og bør som økonomiplanen ses som en integrert del av kommunens overordnede planlegging.

5 2 På en rekke områder vil fylkeskommunens overordnede plan, fylkesplanen, ha betydning for kommuneplanen, men sjelden være direkte styrende. De regionale problemstillingene som nå melder seg med stor styrke, gjør fylkesplanen viktigere enn tideligere Gjeldende kommuneplan Gjeldende kommuneplan for Steinkjer ble vedtatt av Steinkjer kommunestyre , og dekker perioden Planens overordnede mål var: Steinkjer en attraktiv og utviklingsorientert kommune i Trøndelag Planen hadde følgende innsatsområder: Regional utvikling/strategi Næringsliv/næringsutvikling Den kommunale tjenesteytingen Stedsutvikling og trivsel Barn og unge Miljø Likestilling Det er denne planen som nå skal rulleres. Kommuneplanen rulleres en gang i hver kommunestyreperiode, vanligvis hvert fjerde år Utarbeiding av denne kommuneplanen Formannskapet i Steinkjer vedtok planprogram for kommuneplan for Steinkjer i møte Planen er en revisjon av kommuneplan Formannskapet vedtok i planprogrammet at de hovedtema som skal utredes er: Overordnete forutsetninger (bl.a. befolkningsutvikling, statens og fylkeskommunens føringer, Steinkjers merkevare) Regional utvikling/strategi Næringsliv/næringsutvikling Kommunale tjenester Stedsutvikling og trivsel Tema: Miljø, forebygging, mangfold og toleranse Selve planarbeidet ble gjennomført våren Arbeidet er koordinert med utarbeidelse av kommuneplanens arealdel, hvor formannskapet vedtok planprogrammet i mars For næringsdelen er planarbeidet koordinert gjennom Strategisk næringsplan, vedtatt av kommunestyret Av overordna plandokument er Fylkesplanen for Trøndelag , vedtatt av fylkestinget i Nord- Trøndelag i oktober 2008, det dokumentet som har størst betydning for kommuneplanarbeidet. 1.2 Sammendrag I dette sammendragskapitlet er det formulert et overordnet mål for planperioden, og tiltak som er knyttet til det enkelte kapittel i plandokumentet er gjengitt. For analyser og begrunnelser vises til det enkelte kapittel. Mange av tiltakene som er vist i planen er knyttet til følgende tre ord: Forebygging, samhandling og attraktivitet. Disse er innarbeidet i målformuleringen.

6 Overordnet mål for kommunens virksomhet Følgende legges til grunn som kommunens overordnede mål: Steinkjer en attraktiv og utviklingsorientert kommune i Trøndelag Steinkjer skal gjennom kreativ bruk av egne ressurser og i et konstruktivt lokalt og regionalt samarbeid, skape framgang for seg selv og regionen/trøndelag. Dette skal utvikles på basis av følgende: Steinkjer skal være et godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere, og attraktiv for tilflytting og nyetablering. Bygdenes og småbyens fortrinn skal tas i bruk og utvikles slik at de bidrar til et meningsfylt og skapende liv, i et åpent og inkluderende miljø basert på likeverd, mangfold og toleranse. Innenfor denne rammen skal mangfold, kreativitet og entreprenørskap vektlegges, både i utviklingen av Steinkjersamfunnet som helhet og i den næringsmessige verdiskapingen. Denne utviklingen skal være basert på bærekraftig ressursutnyttelse. I kommunens egen virksomhet skal det legges vekt på effektivitet og kvalitet i forvaltning og tjenesteyting, og på åpenhet, tilgjengelighet og dialog overfor innbyggere og brukere. Samhandling på tvers av tjenesteområder og forebyggende arbeid skal vektlegges sterkt. Steinkjerprofilens grunnholdninger skal gjenspeiles i de ansattes og folkevalgtes ord og gjerninger Regional utvikling/strategi Prioriteringer og tiltak i planperioden: a. Det skal arbeides aktivt for å redusere reisetiden med jernbane mellom Steinkjer og Trondheim til 1 1/2 time på kort sikt, og 1 time på lengre sikt. b. Samordna utbygging av ny firefeltsvei og jernbane Steinkjer Stjørdal søkes innarbeidet i Nasjonal transportplan c. Utbedring av transportruta Steinkjer Namsos Rv.17 (fylkesveg fra 2010) søkes prioritert i samarbeid med berørte kommuner og Nord-Trøndelag fylkeskommune. d. Det regionale samarbeidet i INVEST skal prioriteres i planperioden. Ulike organisasjonsmodeller utredes i planperioden. e. Det arbeides for et samlet Innherredsfokus basert på kommunene Steinkjer, Inderøy, Verran, Verdal, Levanger, Snåsa og Mosvik. f. Steinkjer vil arbeide aktivt i Trøndelagsrådet, som er en av de viktigste politiske samhandlingsarenaene for Steinkjer i storregionen/trøndelag, samt i samhandlingen med Trondheim. Det skal gjøres et systematisk arbeid for å identifisere områder hvor det kan etablere felles Trøndelagsløsninger. g. Deltakelsen i nettverket Byer i Midt-Norge videreføres. h. Steinkjer skal, også i samarbeid med andre kommuner, skaffe seg en posisjon for regionalisert statlig virksomhet. Som første prosjekt skal Distriktsmedisinsk senter, DMS, som samarbeid mellom flere kommuner, lokaliseres i Steinkjer. i. For at samarbeidet i Trøndelag skal bli godt og konstruktivt, skal Steinkjer bidra til at man finner hensiktsmessige prosesser for å avklare spørsmål om lokalisering av ny virksomhet. j. Steinkjers internasjonale kompetanse og nettverk skal videreutvikles k. Innbyggere, organisasjoner og næringsliv i Steinkjer skal oppfordres til å bidra i arbeidet med å skape et sterkere regionalt fellesskap. l. Steinkjer skal ivareta sin rolle som fylkeshovedstad i Nord-Trøndelag ved å være raus og romslig overfor kommunene i fylket. m. Steinkjerprofilen nyttes som verdigrunnlag for kommunal og interkommunal handling.

7 Næringsliv/-utvikling Strategisk næringsplan vedtatt av kommunestyret utgjør Steinkjer kommune sin overordnede strategi for næringsutvikling. Prioriteringer og tiltak i planperioden: a. Steinkjer skal oppleves som en næringsvennlig kommune b. Steinkjer kommune og lokalt næringsliv skal samarbeide om styrking av viktige regionale funksjoner og virksomheter, og ellers være en pådriver for regionalt samarbeid for å øke regionens og næringslivets konkurransekraft. c. Steinkjer skal innen utgangen av 2011 ha et overskudd av arbeidsplasser og antall sysselsatte skal ha passert d. Antall Steinkjer-bedrifter skal innen utgangen av 2011 ha passert e. Steinkjer skal innen utgangen av 2011 ha økt andelen unge voksne mellom 20 og 40 år av den totale befolkningen i kommunen. f. Steinkjerlandbruket skal være et utstillingsvindu for norsk landbruk g. Steinkjer skal i løpet av planperioden ha styrket sin posisjon innenfor følgende områder: i. helserelaterte tjenester ii. kulturbasert næringsutvikling iii. reiselivsbasert utvikling iv. arrangementsutvikling v. regionalt idrettssenter h. Strategisk næringsplan sine tiltaksområder følges opp i perioden. i. Strategisk næringsplan sine gjennomgående perspektiver legges til grunn for gjennomføring av det enkelte tiltak Den kommunale tjenesteytingen Prioriteringer og tiltak i planperioden: a. Det utvikles et system for resultatledelse i kommunen hvor det settes målbare mål både på økonomi og tjenesteproduksjon b. Brukerundersøkelser og brukerdialog gjennomføres og nyttes i utvikling av tjenestetilbudet. Det skal utvikles et helhetlig kvalitetsstyringssystem i planperioden. c. Nettbaserte løsninger skal videreutvikles og tas i bruk d. Tjenestestrukturen må til enhver tid søkes tilpasset brukernes behov e. Flere interkommunale løsninger vurderes ut fra bruker-, stordrifts- og regionalperspektivet. f. Ulike kommunale og interkommunale selskapsorganiseringer gjennomgås med tanke på et mest mulig enhetlig styrings- og samordningssystem g. Det gjennomføres en kompetansebygging og et utviklingsarbeid rettet mot attraktivitet og stedsutvikling i kommunen og regionen h. Det settes inn forpliktende tiltak for reduksjon av sykefraværet. Det etableres systemer for lederoppfølging av sykemeldte, og det satses på nærværsfremmende tiltak. i. Kommunalt ansatte, særlig ledere, skal ha innsikt i næringslivets betingelser og måte å arbeide på. Entreprenørskap og videreføres og videreutvikles j. Kommunalt ansatte, særlig ledere og saksbehandlere, gis opplæring i generell juridisk forståelse. k. Dagens organisering i tre-nivå-modell skal evalueres gjennom en organisasjonsutviklingsprosess. Ledelses- og utredningskapasiteten styrkes.

8 5 l. Kommunale tjenester gjennomgås med tanke på en bedre samordning både på systemnivå og når det gjelder oppfølging. Det pekes spesielt på forebyggende arbeid rettet mot barn og unge. m. Det utarbeides en rekrutterings- og kvalifiseringsstrategi Stedsutvikling og trivsel Prioriteringer og tiltak i perioden: a. Attraktivitetsprogrammet Steinkjer åpen, lys og glad gjennomføres i samarbeid med Steinkjer næringsselskap as. Skapermot og bolyst settes her i fokus. Programmet skal være en videreføring av omstillingsprogrammet, byjubileet og programmet Attraktive Steinkjer, og bidra til å videreutvikle og konkretisere Steinkjer sin merkevare. b. Steinkjer skal oppleves som en trivelig kommune å bo i. Omgivelsene skal fremstå som sikre, rene og fine. Samspillet mellom kommunen, lag, velforeninger og hver enkelt av oss utvikles med tanke på å oppnå dette. c. Det skal utvikles et tydelig bysentrum i Steinkjer. Steinkjer må utvikles som småby. Hovedelementer i denne utviklingen skal være aksen Rønningkvartalet Steinkjer rådhus, med spesiell vekt på økt aktivitet på Torget, Steinkjer kirke, Samfunnshuset og Steinkjer stasjon. God sammenheng mellom bydelene må søkes. Aksen Sørsia sjøen skal fremheves. Steinkjer by skal vende seg mer mot sjøen og elva. Gjenreisingsbyggene på Nordsia er regulert til spesialomåde bevaring. Det samme bør gjøres på Sørsia. d. Steinkjer skal fremstå som en attraktiv sykkelby i løpet av planperioden. e. Hele kommunen skal tas i bruk. Det skal legges til rette for opprettholdelse og utvikling av tjenestetilbud i grendesentrene. Fellestilbud og servicetilbud skal i størst mulig grad opprettholdes i alle grendesentrene. Det skal legges til rette for utvikling av varierte boligtilbud herunder mindre boenheter i alle grendesentra. Gode kommunikasjoner skal gjøre det mulig å opprettholde spredt bosetting med sikte på funksjonelle arbeidsreiser. f. Kommunen skal legge til rette for bredbåndutbygging gjennom en strategi som gjør at fylkeskommunale tilskuddsmidler kan nyttes. Det legges varerør (trekkrør) for senere inntreing av kabel/fiber ved utbygging av kommunal infrastruktur (veg, vann, avløp). Kommunen skal være oppdatert på bredbåndteknologi. g. Universell utforming skal være en prioritert oppgave i kommunen. Intensjonene i ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov legges til grunn for all kommunal planlegging og drift. h. Steinkjer skal videreføre og utvikle sin rolle som koordinator for de Midt-norske gjenreisingbyene og ha etablert et nasjonalt senter for gjenreisingarkitektur innen utgangen av Det er et mål å knytte senteret til et konsolidert museum. Steinkjer kommune bør ta initiativ overfor gårdeierne om en samlet oppfølging av gjenreisingsbebyggelsen, slik at den kan bli et distinkt element i Steinkjers stedsprofil. i. Det søkes etablert et regionalt senter for folkemusikk (Hilmarsenter) i Steinkjer. Dette senteret vil sammen med rock i Namsos og jazz i Trondheim utgjøre et trekant-nettverkssamarbeid innen rytmisk musikk. j. Steinkjer kommune skal være en aktiv samarbeidspartner for Weidemanngalleri i Steinkjer. Det skal arbeides for å knytte galleriet til et konsolidert museum. k. Steinkjer skal utvikles som arrangementsby gjennom videreutvikling av idrettsanlegg og samordning av arrangement. Campus Steinkjer er særlig interessant i denne sammenheng. l. Høvdingsetet på Egge utvikles gjennom en helhetlig analyse av innhold, formidling og bygning. Steinkjer som kulturminnekommune markedsføres gjennom 10 attraktive kulturminner. Kulturminneplanen utvikles til et strategisk verktøy for formidling og ivaretakelse av Steinkjer sine rike kulturminner.

9 6 m. Mære videregående skole skal utvikles til et koordinerings- og kompetansesenter for fornybar energi i landbruket. Steinkjer kommune skal være en pådriver overfor de andre partnere i utviklingsprosjektet. n. Steinkjer kommune skal være en tydelig bestiller overfor HINT og forskningsmiljøene. o. Steinkjer kommune skal bidra til at HINT og TFU kan videreutvikles som en regional aktør i næringssammenheng. Viktig i så måte er å utnytte nærheten til de regionale myndigheter, Nord- Trøndelag fylkeskommune sin administrasjon, som er lokalisert i Steinkjer. Kunnskapsparken og kunnskapsbaserte bedrifter, som NTE, er viktige samarbeidsparter i dette regionale perspektivet. p. Steinkjer skal, gjennom samarbeid med grunnskolene, de videregående skolene og HINT, bidra til at entreprenørskap prioriteres. Særlig viktig er ungdomsperspektivet og kulturbasert næringsutvikling. q. Ungdom skal inviteres til å delta i kommunal planlegging. Steinkjer ungdomsråd er en viktig samarbeidspartner. r. Det skal arbeides for å etablere et vitensenter i Steinkjer Gjennomgående tema forebygging Følgende legges til grunn som Steinkjer kommunes overordnede mål og strategier for arbeidet med forebygging: Steinkjer kommune skal være et godt, trygt og stimulerende sted å vokse opp i og leve i. Kommunens innsats overfor barn og unge skal være basert på helhetlig tenking, med sterkt fokus på familiens situasjon og behov, og med godt koordinerte tiltakskjeder og forebyggende tiltak for de som trenger det. Forebygging skal være gjennomgående i tjenester rettet mot mennesker og mot fysisk miljø. Følgende prioriteringer og tiltak skal følges opp i perioden: a. Det utarbeides rutiner for samordning av kommunens ulike tjenester rettet mot forebyggende arbeid. Rutinene skal sikre at kommunen har tilrettelagt, fulgt opp og evaluert sine tjenesters samarbeid om utsatte barn og unge. b. Ressurssenter for seniorer med sikte på å forebygge sykdomsutvikling utredes. c. Funnene i HUNT 3 nyttes i utvikling av folkehelsearbeidet i samarbeid med fylkeskommunen, lag og organisasjoner, private aktører og HINT/HUNT. d. Skolen og barnehagen skal ha en helhetlig strategi for godt læringsmiljø, forebyggingstiltak rettet mot enkeltelever og generelt, og samarbeid skole, hjem, nærmiljø. e. Boligsosialt arbeid sammen med andre boligspørsmål samles i et eget boligkontor, som skal ha tydelige rutiner for saksbehandling og ha koordineringsansvar i boligsosialt arbeid. Husbankens virkemidler nyttes til innbyggernes beste. f. Det gjennomføres en ny ROS-analyse tidlig i planperioden med sikte på revisjon av kommunens beredskapsplan. g. Stedsutvikling i alle deler av kommunen, ref. Attraktivitetsprogrammet, prioriteres med sikte på trivsel og bolyst. h. Teknisk infrastruktur bygges og drives slik at investert kapital ivaretas og miljømessige hensyn tas. Vegplanen skal revideres i Det skal utarbeides en gatelysplan. i. Produksjon og leveranse av næringsmidlene vann og mat sikres gjennom rutiner for vannkvalitet og mattrygghet.

10 Gjennomgående tema - miljø Følgende legges til grunn som Steinkjer kommunes overordnede mål og strategier for miljøarbeidet: Steinkjer kommune skal arbeide for lokal oppfølging av nasjonale miljømål, og for at Steinkjer utvikles til et bærekraftig lokalsamfunn. Følgende prioriteringer og tiltak skal følges opp i perioden: a. Det skal arbeides for å ivareta det biologiske mangfoldet, med særlig vekt på kartlegging. b. I tråd med Lokal Agenda 21 skal kommunens virksomhet være involverende i forhold til aktører i lokalsamfunnet, både i sin alminnelighet og når det gjelder miljøspørsmål. c. Kommunedelplan klima og energi utvikles til en helhetlig plan for kommunens arbeid med klima og energi. I tillegg skal planen også stimulere/ motivere næringslivet og private husstander til utslippskutt og energiøkonomisering. d. Kommunens innkjøpspolitikk skal sette klare miljøkrav til leverandører samt bidra til å minimalisere behovet for avfallshåndtering og kildesortering. e. Arbeidet med miljøledelsessystem i kommunen videreutvikles. Flere av kommunens tjenester skal miljøsertifiseres. Kommunen skal ha tilbud om miljøsertifisering av private bedrifter. f. Det legges til rette for sykling og gange i sentrum og i grendesentre. Steinkjer skal utvikle seg som sykkelby. g. Det skal legges til rette for utbygging av fjernvarmesystem. h. Det skal arbeides for generell reduksjon av energiforbruket, og for å fremme økt bruk av fornybare energikilder. i. Energisparingen som ble startet opp i prosjektet Cool energy videreføres ved at enøk-styring integreres i driftsorganisasjonen for å oppnå ytterligere energisparing i kommunale bygg, anlegg og gatebelysning. Kommunale aksjeselskap og Kirkelig fellesråd omfattes. j. Enovas støtteordninger søkes nyttet ved alle kommunale utbygginger av energiløsninger. Kommunale aksjeselskap og Kirkelig fellesråd inkluderes. k. Den totale bilbruken i kommunal tjeneste søkes redusert, og miljøaspektet skal legges vekt på ved innkjøp/leasing av kommunale tjenestebiler. Kommunens møte-policy gjennomgås med sikte på å minimalisere antall reiser. l. Plan- og bygningslovens virkemidler for god klimapolitikk skal utnyttes, både gjennom god arealutnyttelse i sentrum og i grendesentra, rasjonelle transportsystem og gjennom lovens virkemidler for alternative energisystemer Gjennomgående tema mangfold og toleranse Følgende legges til grunn som Steinkjer kommunes overordnede mål og strategier for arbeidet med mangfold og toleranse: Steinkjer kommune skal i størst mulig grad framstå som en kommune hvor mangfold anses som positivt og være en tolerant arbeidsgiver og tjenesteyter. Mangfold og toleranse inkluderes i kommunens slagord Åpen, lys og glad. Steinkjer kommune definerer mangfold og toleranse i vid forstand og omfatter etnisitet, kultur, kjønn, alder og funksjonshemming. Alle innbyggerne skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling. Følgende prioriteringer og tiltak skal følges opp i perioden: a. Likestillingsutvalget gis utvidet mandat som inkluderer initiativ, innspill og oppfølging angående spørsmål om inkludering og mangfold.

11 8 b. Det skal utarbeides en rekrutterings- og kvalifiseringsstrategi for kommunen med sikte på kvalifisering for arbeidsmarkedet. c. Praksisplassordningen videreføres og videreutvikles. d. Tema mangfold og toleranse er gjennomgående og skal følges opp på alle kommunens tjenesteenheter. I løpet av planperioden skal alle tjenesteenheter vurdere minst ett område innenfor sin tjenesteyting i forhold til mangfold og toleranse i hva som ytes og hvordan det ytes. e. Kommunens seniorpolitikk bedres med sikte på å sikre seg arbeidskraften fra personer over 60 år. f. Universell utforming skal være en prioritert oppgave i kommunen. Intensjonene i ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov legges til grunn for all kommunal planlegging og drift. g. Steinkjer kommune skal arbeide aktivt for å fremme mangfold og toleranse i samfunnet.

12 9 2. Overordnede forutsetninger Enhver plan bygger på bestemte forutsetninger, som gir føringer for det man planlegger for. Delvis handler dette om overordnede mål for virksomheten selv, dels om eksterne forhold som er mer eller mindre utenfor kommunens påvirkning. I offentlig planlegging vil særlig mål, prioriteringer og økonomiske rammer satt av Storting og regjering ha stor betydning. Næringslivets situasjon og utviklingsbetingelser er også viktig. Situasjonen ved utarbeidelsen av kommuneplan var preget av at gamle og tilvante strukturer syntes å bli satt i bevegelse, og at man sto ved starten på en omfattende restrukturering når det gjelder kommuner, regioner, statlige institusjoner. Endelig vedtak i forvaltningsreformen gjorde at strukturendringene ble mindre enn man hadde grunn til å tro. Noen endringer er likevel i emning, først og fremst gjennom interkommunalt samarbeid og reformer som helsekommuner, noe som gjør at kommunene må tenke gjennom sin posisjon. Også industri, primærnæringer, bosettingsmønster og så videre vil kunne endres, blant annet som en følge av finansuroen vinteren 2008/09. Befolkningsutvikling og befolkningens alderssammensetning som også anses som vesentlige grunnforutsetninger for et samfunn. 2.1 Geografi, demografi og andre rammeforutsetninger Steinkjer er en kommune med stor geografisk utstrekning i forhold til gjennomsnittet for norske kommuner. Dessuten er bebyggelsen ganske jevnt fordelt ut over kommunen, om man ser bort fra sentrum. Dette krever en relativt omfattende infrastruktur i forhold til folkemengden, og en relativt distribuert tjenesteyting. Bosettingsmønsteret avspeiler at Steinkjer er en kommune med svært stor landbruksvirksomhet. Sterk reduksjon i landbrukets sysselsetting har gitt, og antas fortsatt å gi, uttynning av den spredte bosettingen, noe som fort kan gi negativ virkning på sosialt liv og trivsel i grendene. Den sosiale sjølbergingsevnen, som i utgangspunktet har vært stor i grendene, kan bli redusert som følge av dette, med fare for redusert trivsel eller flytting. Folketallet i Steinkjer har vært stabilt over lang tid, slik det går fram av nedenstående tabell: Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeider jevnlig prognoser for befolkningsutviklingen i landet som helhet og i kommunene. Med de store endringene som skjer i nærings- og bosettingsstruktur, har slike prognoser begrenset treffsikkerhet.

13 10 Til tross for usikkerhet i prognosene, kan det registreres at SSBs prognose for Steinkjer ved utarbeidelsen av denne planen viser en viss vekst i årene som kommer Tabellen er basert på middelprognosen. Lav prognose viser et befolkningstall på , mens høy prognose viser Befolkningsutviklingen i Steinkjer vil påvirkes av de satsinger og tiltak som kommunen og andre aktører iverksetter, og ut fra dette er det rimelig å legge til grunn en viss befolkningsvekst, selv om det samtidig virker motsatte krefter som er vanskelig å styre. Det er neppe noe grunnlag for å anslå hvor stor denne veksten er, og en bør være varsom med å bygge tunge satsinger på at det vil skje en vesentlig befolkningsøkning. Folketallet i landet er per januar 2009 på 4,8 millioner, og vil trolig øke sterkt fram til Den viktigste grunnen er at det regnes med fortsatt høy innvandring. Innvandringsoverskuddet er forutsatt å øke ytterligere de nærmeste årene. Deretter bygger framskrivingen på at overskuddet vil avta, men SSB understreker at det er stor usikkerhet knyttet til utviklingen i innvandringen. Framskrivingen viser at folketallet vil fortsette å stige de neste 52 årene, fra 4,8 millioner i 2009 til rundt 6,9 millioner i Det er stor usikkerhet i framskrivingene, spesielt om størrelsen på innvandringen. Alternativene som er laget viser at folketallet i 2060 vil ligge et sted mellom 5,3 og 8,5 millioner. Folkemengden vil trolig passere 5 millioner i Alderssammensetningen er en annen viktig variabel. På lang sikt vil vi få en betydelig eldre befolkning i Norge. Antall personer over 67 år sank fra en topp på i 1995 til drøye i 2004, fordi de nye pensjonistene kom fra de små fødselskullene fra 1930-årene. Antall personer 67 år og eldre vil etter hvert vokse raskt, fra i 2008 til om lag 1,6 millioner i Dette er over dobbelt så mange som i dag. Steinkjer har en sammensetning som avviker noe fra andre kommuner, ved å allerede i dag ha en relativt høg andel av eldre innbyggere. I følge SSB (middelprognose) vil antall innbyggere over 80 år øke fra 1103 i 2008 til 1154 i slutten av planperioden, Deretter vil antallet minke noe frem til 2020, for igjen å stige til 1666 i For gruppen år vil tallet øke relativt jevnt fra 2087 i 2008 til 3326 i Total økning for disse to aldersgruppene i perioden er på 55 % mot 162 % på landsbasis. Dette er likevel er større økning enn befolkningsøkningen generelt i Steinkjer, som er prognosert til 14 %. Økningen gjelder begge kjønn, men størst økning er det blant menn. For gruppen år er økningen på 9 %, altså noe mindre enn gjennomsnittet. Størsteparten av økningen utgjøres av menn i denne aldersgruppen. Tilsvarende tall for gruppen år viser en økning på 10 %. Også her er økningen prognosert å komme hovedsakelig for menn. Barnehagegruppen 0-5 år øker noe i planperioden frem til Økningen fortsetter jevnt til 2030, med en total økning på 13 %. Hovedparten av økningen er prognosert å komme blant kvinner. Barneskolegruppen 6-12 år avtar vesentlig frem mot 2013, for så å øke, særlig etter Størst økning er prognosert blant menn.

14 11 Ungdomsskolegruppen år viser tilsvarende tendens, med synkende elevtall frem mot Økning kommer etter 2020, men totalt reduseres trinnet med 3 % frem mot Antall menn holder seg stabilt, mens nedgangen sees blant kvinner. Gruppen år får den største reduksjonen, med hele 10 % reduksjon frem mot I planperioden vil antall ungdommer mellom 16 og 19 år holde seg stabilt. år % vekst Begge kjønn 0-5 menn kvinner m k m k m k m k m k m k menn kvinner Sammenlignet med andre kommuner har Steinkjer hatt en dårlig utvikling i gruppen år. Strategisk næringsplan peker på dette som en stor utfordring for kommunen. SSB sin prognose viser en bedring i denne gruppen fremover, men Steinkjer vil fremdeles ha en dårligere representasjon enn sammenlignbare kommuner i denne gruppen. Kvinneandelen er relativt lav i denne gruppen. Nord- Trøndelag, Innherredsregionen og Steinkjer har en vesentlig lavere andel i gruppen år enn landgjennomsnittet. Sammenlignet med Levanger, Verdal og Stjørdal har Steinkjer det største underskuddet i denne gruppen. Utviklingen de siste 20 årene har gått i feil retning. Den totale sysselsettingen i Steinkjer økte med 0,7 % i perioden Etter en markert nedgang i sysselsettingen fra 2000 til 2001 (-220), har det vært en jevn stigning fram til Veksten har i hovedsak kommet innen handel, helse og sosial, undervisning, og offentlig administrasjon, mens det har vært en nedgang i primærlandbruket og i bygg- og anlegg. En positiv utvikling innen bygg- og anlegg i perioden , forventes å gå noe tilbake på grunn av finansuroen vinteren 2008/09. Mye tyder på, selv om det oppleves temporære svingninger med lavkonjunktur, at det blir etterspørsel etter arbeidskraft i Norge i et lengre perspektiv. Steinkjer framstår, med unntak av høy andel innen landbruk og noe lavere andel innen industri, med gjennomsnittlig sammensetning mellom bransjene. Graden av sysselsatte ligger på landsgjennomsnittet. Sammenfattet kan følgende sies om planperioden : Antall barnehagebarn øker noe Antall skoleelever avtar vesentlig

15 12 Gruppen yrkesaktive øker, men økningen i gruppen år er svakere enn ønskelig sammenlignet med andre kommuner. Nesten ingen økning i antall kvinner Gruppen yngre pensjonister øker noe Gruppen eldste eldre øker marginalt Sammenfattet kan følgende sies om perioden frem mot 2030: Antall barnehagebarn øker noe Antall skoleelever avtar, med unntak av barneskolegruppen som blir omtrent på samme nivå som i dag Gruppen yrkesaktive øker, men gruppen år er svakere enn ønskelig sammenlignet med andre kommuner. Nesten ingen økning i antall kvinner Gruppen yngre pensjonister øker vesentlig Gruppen eldste eldre øker vesentlig, men langt mindre enn i landet som helhet, noe som sannsynligvis skyldes at Steinkjer har hatt en vesentlig økning i noen år allerede Flere utviklingstrekk er beskrevet under det enkelte kapittel relatert til de tema som der tas opp. 2.2 Planavgrensing Denne planen utarbeides av og for Steinkjer kommune, som direkte eller indirekte har ansvar for å følge opp alle felles utfordringer for Steinkjersamfunnet. I dette møter man andre aktører som også ivaretar samfunnsinteresser i Steinkjer, ikke minst staten og fylkeskommunen. Denne planen er forsøkt samordnet og avstemt i forhold til disse aktørene. Fylkesplan for Trøndelag er et eksempel på strategidokument som kan påvirke kommuneplanen. Næringsarbeidet står sentralt i kommunens utviklingsarbeid. Dette blir likevel i mindre grad berørt på konkret nivå i denne planen. Steinkjer kommune har nylig vedtatt Strategisk næringsplan. Konklusjoner i Strategisk næringsplan er i stor grad nyttet i foreliggende kommuneplandokument. Næringsspørsmål er imidlertid sterkt med i drøftingen av Steinkjers regionale utfordringer, og de strategier som her trekkes opp. De regionale spørsmålene får stor plass i denne planen, noe som betyr at planavgrensingen til dels går ut over kommunens grenser, og knytter an til et Trøndelagsperspektiv. Dette er i tråd med fylkesplanen for Trøndelag, som nå er et felles plandokument for begge Trøndelagsfylkene. Innenfor dette perspektivet omfatter planen til en viss grad også spesifikke samarbeidsordninger med Inderøy og Verran (INVEST-samarbeidet), Distriktsmedisinsk senter, DMS (samhandlingsreformen innen helsesektoren), Trondheim kommune og andre. 2.3 Statlige føringer Staten legger en rekke føringer som har betydning for kommunene og deres planlegging. Mye av dette angår den kommunale tjenesteytingen, som omtales senere. Andre føringer gjelder blant annet oppgavefordelingen i offentlig forvaltning og kommunenes økonomi, samt den generelle innretningen på statens styring av kommunene. For seks-sju år siden ga dette en relativ omfordeling av statens økonomiske rammer til fordel for store kommuner på bekostning av de små. En omlegging av inntekstsystemet for kommunene fra og med 2009, kom blant andre Steinkjer kommune til gunst. Det har i en del år vært trekk ved statens politikk overfor kommunene som sammen med den generelle samfunnsutviklingen, har gitt et økt press mot de mindre kommunene. Interkommunale samarbeid har for mange kommuner blitt svaret på denne utfordringen, men en diskusjon om at kommuner bør slå seg sammen er også utløst. Den gamle diskusjonen om den norske kommunestrukturen er ved inngangen til den nye planperioden fremdeles aktuell, og antas å ville prege kommune-norge i årene som kommer.

16 13 Regionalisering syntes i forbindelse med kommuneplan for Steinkjer å være et statlig grep som ville få betydning for Steinkjer som sentralt administrasjonssted og fylkeshovedstad. Regionaliseringen ble imidlertid ikke gjennomført på den måte som var skissert. Regionene er bestemt å være identiske med dagens fylkesinndeling. De fylkesvise hovedkontor består dermed. Dette betyr for Steinkjer sin del at kommunen fremdeles vil være administrasjonssenter i Nord-Trøndelag fylke. Rundt 2000 var det en tendens til statliggjøring av fylkeskommunale og kommunal oppgaver, med påfølgende regionalisering I denne diskusjonen inngikk vurderinger angående sosiale tjenester og skatteinnkreving. Fylkeskommunens stilling ble gjennom dette mer usikker. Gjennom vedtaket angående forvaltningsreformen ser man at noen oppgaver føres den andre veien. Dette gjelder først og fremst innen samferdsel, men også innen marin sektor, miljø, landbruk, Innovasjon Norge, folkehelse, utdanning og regionale forskningsfond er oppgaver overført til fylkeskommunen. Dette medfører at kommunen for disse tema skal forholde seg til fylkeskommunen i stedet for staten. Oppgavene er overført til et forvaltningsnivå som har direkte politisk styring. Den praktiske endringen for kommunen er ikke stor. Kommuneøkonomien er styrket de siste fire årene, for å rette opp uballansen i kommuneøkonomien og for å ta hånd om flere oppgaver. Staten legger fremdeles vekt på krav til tjenestenes kvalitet, i tillegg til effektivitet i den kommunale tjenesteytingen. Det har ikke vært lagt press på kommunene om konkurranseutsetting, for eksempel i form av lovpålegg, slik man har sett i en del andre land. Den økende selskapsorganiseringen av kommunal virksomhet fører imidlertid til at den blir påvirket av en skjerpet konkurranselovgivning, Lovgivingen har også medført at kommunene møter økt krav om anbudskonkurranse. Selskapsorganisering og interkommunalt samarbeid har også gjort at kommunenes samordningsrolle og styringsrolle er satt på prøve Nærmere om statens økonomiske føringer Kommunenes økonomiske rammer består i hovedsak av statlig regulerte skatter og gebyrer, samt statlige bevilgninger. Dette fordeles ut til kommunene gjennom det statlige rammesystemet. Fastsettingen av rammene er del av statens økonomiske politikk, hvor et viktig hensyn er makroøkonomisk styring. Kommunenes rammer vil derfor bli gjenstand for både ekspansjon og innstramming, delvis uavhengig av behovene i kommunens oppgaveløsning. Skatt og rammetilskudd fra staten regnes som kommunens frie inntekter. Kommunen kan disponere dem fritt i motsetning til øremerkede midler som går til formål bestemt av staten. På grunn av inntekstutjevningen, fra kommuner med høye skatteinntekter til kommuner med lave skatteinntekter, bør skatt og rammetilskudd ses under ett. Inntekstutjevningen foretas gjennom rammetilskuddet. Skatterike kommuner får et fradrag i rammetilskuddet, mens skattesvake kommuner, som Steinkjer, får en økning i rammetilskuddet. Fordelingen av rammene til den enkelte kommune skjer etter objektive kriterier, men disse kriteriene er igjen politisk bestemt, og uttrykker statens politikk på flere områder, derunder regionpolitikken. Når kriteriene for noen år tilbake ble lagt om til fordel for de største kommunene på bekostning av de mindre, samt omlegging av inntektssystemet fra og 2009, medførte det relativ endring ikke bare i velferdstilbudet i ulike deler av befolkningen, men også i kommunenes utviklingsevne. Omleggingen av inntekstsystemet for kommunene fra og med 2009, kom blant andre Steinkjer kommune til gunst. Stortinget har vedtatt et revidert inntektssystem for kommunen som gjelder fra og med Revideringen av inntektssystemet er gjort med sikte på en sterkere utjevning av inntektene og større forutsigbarhet. Videre er det innført et distriktspolitisk tilskudd. Endringene må blant annet ses i sammenheng med at kommunen skal levere likeverdige tjenester. Endringene i inntektssystemet fra og med 2009 slår positivt ut for Steinkjer.

17 14 De økonomiske føringene som nå tegner seg for Steinkjer kommune i planperioden, kan sammenfattes slik: - Fremdeles stram kommuneøkonomi. - Relativt noe bedre rammebetingelser for Steinkjer fra og Langsiktig lånegjeld om lag som gjennomsnittet - Lite bufferkapital, lite avsatt til disposisjonsfond 2.4 Fylkeskommunale utviklingstiltak Fylkeskommunen legger ikke på samme måte som staten direkte føringer på kommunene, men som en betydelig regional tilrettelegger og premissgiver gir den retning for mye av den kommunale og særlig interkommunale utvikling. Dette skjer ikke minst gjennom fylkeskommunens forvaltning av utviklingsmidler, på basis av en Regional Utviklingsplan (RUP). Av svært stor betydning er det samarbeidet som er innledet mellom fylkeskommunene i Nord- og Sør-Trøndelag om felles fylkesplan. Felles satsing gjennom et Trøndelagsråd har fått mindre betydning enn tidligere med mindre status og myndighet. Etter at forvaltningsreformen med forholdsvis beskjedne endringer av forvaltningen i Norge ble vedtatt i Stortinget har forpliktende samarbeidsrelasjoner mellom fylkeskommunene og kommunene i de to Trøndelagsfylkene blitt nedtonet, særlig fra Sør-Trøndelag og Trondheim. Partnerskap med Trondheim og det bysamarbeidet i Midt-Norge som Trondheim og Steinkjer har tatt initiativ til er videreført, men ikke videreutviklet Fylkesplanen Fylkesplanen er hovedarena for gjennomføring av en helhetlig regionalpolitikk i fylkene. Fylkesplan for Trøndelag ble vedtatt av fylkestinget i Nord-Trøndelag i oktober Plandokumentet er utarbeidet i samarbeid mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune. Dette dokumentet har betydning for kommuneplanarbeidet spesielt og kommunene generelt. I Fylkesplan for Trøndelag er navnet fra fellesfylkesplan videreført: Kreative Trøndelag. Her alt e mulig uansett. Navnet skal gjenspeile både ambisjoner og sterk framtidstro: fokus på medbestemmelse, på at alle skal kunne utvikle sine talenter, at det skal være kort vei mellom ide og handling, og at man sammen skaper den beste framtida. Planen retter fokus mot: Mennesket Trøndelag viktigste ressurs (noe å leve av og noe å leve for) Samhandling og forståelse mellom by og land (styrke storbyen Trondheim og skape en tilstrekkelig balanse i samarbeidet slik at også de øvrige byene og distriktene skal kunne ha en positiv utvikling) En bærekreftig utvikling og verdiskapning (bærekraftig utvikling, både økologisk, økonomisk og sosialt, fylkeskommunens og kommunenes rolle som samfunnsutvikler med henblikk på klima og miljø) Fylkesplan for Trøndelag har sju hovedoverskrifter, med tilhørende hovedmål og strategier. Hovedoverskriftene og hovedmålene er: 1. Klima som utfordring og mulighet for Trøndelag. Mål: i. redusere utslippene av klimagasser i Trøndelag med 30 % innen 2020 sammenlignet med 1991

18 15 ii. Trøndelag skal spille en ledende rolle i utvikling av klimavennlig teknologi og tilrettelegging for miljøvennlige virksomheter og levemåter Strategier: 1. Samordne kommunenes klima- og energistrategier med de regionale strategiene 2. Forberede Trøndelag på de klimaendringene som kommer 3. Tilrettelegge for miljøvennlige virksomheter og levemåter 4. Redusere klimautslippene fra transport 5. Øke fokus på skogbrukets rolle som klimaforbedrende faktor 6. Utvikle Trøndelag til en foregangsregion for klimavennlige energiløsninger 2. Energi produksjon og anvendelse. Mål: i. Utvikle Trøndelags fortrinn på energiområdet i samsvar med prinsippene for bærekraftig utvikling Strategier: 1. Støtte lokal og regional energiproduksjon basert på regionens naturgitte styrke innen fornybar energi 2. Gjennom våre forsknings- og utviklingsmiljøer skal Trøndelag innta en aktiv rolle i utviklingen av fornybar energi 3. Sikre stabil kraftforsyning gjennom lokal produksjon og tiltak for nettutbedring 4. Effektivisere energibruken og erstatte fossil energi med fornybar 5. Arbeide for økt anvendelse og foredling av gassressursene i Trøndelag, med spesiell vekt på utvikling av nødvendig teknologi for rensing og lagring av CO2 3. Arbeidskraft demografiske og samfunnsmessige utfordringer. Mål: i. Dekke Trøndelags behov for arbeidskraft på kort og lang sikt Strategier: 1. Mobilisering av arbeidskraftressursene i regionen 2. Trekke arbeidskraft til regionen 3. Tilrettelegge for inkludering av innvandrere i arbeidslivet 4. Bedre tilpasning mellom utdanning og arbeidslivets behov for kompetanse 5. Knytte elever og studenter til regionen gjennom praksisnær læring og annen kontakt med arbeidslivet 4. Forskning og utvikling for verdiskaping i samfunns- og næringsliv. Mål: i. Styrke FoU-basert kunnskapsutvikling, verdiskaping og innovasjon i Trøndelag Strategier: 1. Forsterke strategisk og operativ samhandling i regionen mellom næringsliv, utdannings- og forskningsinstitusjoner og offentlig virksomhet 2. Styrke utviklingen av eksisterende og nye næringsklynger i Trøndelag 3. Øke verdiskapingen gjennom entreprenørskap og markedskompetanse 4. Videreutvikle Trondheim som drivkraft for regionens næringsliv og FoU-miljø 5. Distriktsbasert næringsliv tilgang på nødvendig kompetanse for utvikling og vekst 5. Bruk av naturressurser i et bærekraftig perspektiv.

19 16 Mål: i. En økt bærekraftig produksjon av mat ii. Trøndelag skal bli en nasjonal rollemodell for et konkurransedyktig, balansert og bærekraftig utbyggings- og bosettingsmønster Strategier: 1. Sikre gode vilkår for utvikling og produksjon av mat 2. Nytte ressursene på en måte som gir muligheter for bosetting og verdiskaping i hele regionen 3. Styrke bærekraftig arealplanlegging for Trondheimsregionen, byene og tettstedene i Trøndelag 4. Gjennom kartlegging og planlegging gi et bedre grunnlag for en differensiert arealpolitikk og klare, lokale handlingsrom 6. Kommunikasjoner interne og eksterne forbindelser. Mål: i. Miljøvennlige, trygge og effektive kommunikasjoner Strategier: 1. Overføre gods fra vei til bane og sjø 2. Bedre reisemulighetene med båt, buss og bane i regionen gjennom økt frekvens og reisehastighet 3. Tilrettelegge for økt bruk av miljøvennlige transportformer i tettbygde strøk 4. Koordinert og behovsrettet utbygging, drift og vedlikehold av infrastruktur og forsterket arbeid for å øke statlige rammer 5. Etablere full bredbånds- og mobildekning i hele Trøndelag gjennom samarbeid mellom flere aktører 7. Attraktivitet, livskvalitet og helse i bygd og by. Mål: i. Trøndelag er attraktivt for alle Strategier: 1. Styrke småbyenes og distriktenes særegne stedskvaliteter 2. Forsterke Trondheims attraktivitet til gagn for hele Trøndelag 3. Tilrettelegge for deltakelse og kulturopplevelser for alle 4. Redusere helseforskjeller i befolkningen gjennom et styrket folkehelsearbeid 5. Synliggjøre mangfoldet og øke toleransen 6. Tilrettelegge for kultur- og opplevelsesbaserte næringer 7. Samordnet påvirkning av statlige rammer slik at skjevfordeling av overføringer rettes opp Indirekte vil de satsingsområdene som legges til grunn gjennom en slik felles fylkesplan, gi viktige føringer for kommunenes virksomhet og strategier. De vil også danne en viktig basis for Trøndelagsrådets politikkutforming. Flere av hovedoverskriftene, målene og strategiene er direkte overførbare til kommuneplanarbeidet. Særlig gjelder dette Attraktivitet, livskvalitet og helse, kommunikasjoner, bruk av naturressurser (landbruk) arbeidskraft og klima. Kommuneplanen har imidlertid ikke samme vektlegging av Energi produksjon og anvendelse eller Forskning og utvikling for verdiskaping i samfunns- og næringsliv. Dette har med oppgavefordelingen mellom fylkeskommune og kommune å gjøre. Kommuneplanen har også mer fokus på Steinkjer som administrasjonssenter (livskraftig omland), og samhandlingen mellom by og land enn det fylkesplanen har.

20 Trøndelagsrådet Trøndelagsrådet var inntil våren 2009 er et politisk samarbeidsorgan mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune. Steinkjer hadde observatørstatus i Trøndelagsrådet. Våren 2004 ble rådet tillagt økt myndighet til å ivareta saker av felles interesse for Trøndelag. Rådet fikk som oppgave å identifisere felles utfordringer, initiere fellestiltak, koordinere og følge opp felles tiltak og prosjekter, organisere felles opptreden i viktige saker for regionen, samt å fatte vedtak i viktige saker for regionen. Rådets arbeid skulle skje med utgangspunkt i den felles fylkesplanen. Det revitaliserte Trøndelagsrådet skulle være uttrykk for erkjennelse av at Trøndelag må samle sine krefter for å hevde seg nasjonalt og internasjonalt. Etter vedtak i Stortinget om regionalreformen hvor blant annet fylkeskommunens rolle ble befestet, tonet både Trondheim kommune og Sør- Trøndelag fylkeskommune ned Trøndelagsrådets betydning. Trøndelagsrådet ble revitalisert våren Gjennom et vedtak i Trøndelagsrådet 17.april 2009 ble Trøndelagsrådet utvidet slik at Steinkjer nå har fast plass i rådet. Trøndelagsrådet består nå av fem representanter fra hver fylkeskommune, tre fra Trondheim kommune og en representant fra Steinkjer kommune. Det er nedsatt et arbeidsutvalg bestående av fylkesordføreren i Sør-Trøndelag, fylkesrådslederen i Nord-Trøndelag og ordførerne i Trondheim og Steinkjer. Trøndelagsrådets oppgaver er spisset i forhold til tidligere og skal konsentreres om to områder: Utvikle og anbefale felles fylkesplan for Trøndelag Utvikle og anbefale årlige samhandlingsprogram for Trøndelag Trøndelagsrådet anses som et viktig strategisk samhandlingsorgan for Steinkjer i stor-regional / Trøndersk sammenheng og som viktig samhandlingsorgan mellom Trondheim og Steinkjer, og mellom de to byene og de to fylkeskommunene. 2.5 Steinkjerprofilen Våren 2006 vedtok kommunestyret Steinkjerprofilen. Steinkjerprofilen ble utviklet for å bevisstgjøre oss selv og omgivelsene om hva som er spesielt og bra med kommunen vi bor i. Debatter knyttet til omstilling og regionalisering gjør det viktig å være tydelig på hva Steinkjer står for. Steinkjerprofilen kan gjøre innbyggerne stolt av kommunen, og gi identitet. Også langt ut over kommunegrensene har Steinkjerprofilen og den åpne kommunikasjonspolitikken blitt lagt merke til. Statsministeren refererte til Steinkjer i sin nyttårstale i Det arbeidet som ble avsluttet gjennom kommunestyrets vedtak våren 2006 er det mest vellykkede arbeidet med å finne Steinkjer sin merkevare så langt. Som grunnlag for merkevarearbeidet ble tilfeldige Steinkjerbygg spurt om egne tanker om Steinkjer, og hva de er stolte av. Disse svarene, samt engasjement fra studenter, skoleelever, næringsliv, lag og foreninger dannet grunnlag for Steinkjerprofilen. Det er ikke nok å vedta en merkevare. Den må skapes gjennom daglig bruk. Hvilket inntrykk vi gir av kommunen vår, og hvordan vi snakker om Steinkjer, påvirker hvordan Steinkjer oppfattes. Det har gått tre år siden Steinkjerprofilen ble vedtatt. Steinkjerprofilen er tatt i bruk, er godt mottatt, og fungerer bra. Det er svært avgjørende at bruken av Steinkjerprofilen fortsetter for at egne og andres holdninger til Steinkjer rotfestes på en positiv måte. Steinkjerprofilen er bygget på en plattform med fire pilarer: Vi har unike røtter (med høvdingsete på Egge, rike kulturminner, en godt bevart gjenreisingsby og flere banebrytende forfedre og formødre)

21 18 Vi har en levende småby med bygder i utvikling (med kjøpesentre, spennende bygdesentre, små nisjebutikker, grundervirksomhet, kafeer, kultur- og idrettsarrangement nært fjord og fjell) Vi har et utstillingsvindu for norsk landbruk (med tradisjonsrike og framtidsrettede bønder i storslåtte kulturlandskap) Vi ligger midt i Norge (Statens kartverk har fastslått Norges arealtyngdepunkt ligger i Steinkjer mellom Vakkerlifjellet og Skjækervatnet) Dessuten: Har vi pågangsmot (er aktive og energiske, banebrytende, med etableringslyst og blikk mot framtida) Er vi åpne, lyse og glade (trivelige, romslige, utadvendte, med humor) Steinkjer er ekte saker (nær, til å stole på, trygg, med solide røtter) De fire pilarene gir oss muligheter til å utnytte de fordeler som Steinkjer har. Disse må benyttes i planperioden. Dessuten gir de tre siste kulepunktene oss noe å strekke oss etter, først og fremst holdningsmessig. 2.6 Kommunens overordnede mål Styring forutsetter at man har mål å styre etter. Slik er det også for kommunens virksomhet. Kommunen er en mangfoldig og kompleks virksomhet som må forholde seg til mange mål, dels statlige mål som er satt for tjenesteytingen, og dels lokalpolitiske mål for den egne kommunens utvikling. Det er viktig at disse målene tydeliggjøres på de ulike sektorene, slik at de kan gi grunnlag for mer operative styringsmål i den utøvende virksomheten. I et mer presist ledelsessystem i Steinkjer kommune, med fokus på resultatmåling, må planverket gi grunnlag for utvikling av resultatmål. Tydeliggjøring av mål for sektorene skal finnes i kommunedelplanene. Disse målene må imidlertid henge sammen, eller i det minste preges av en felles hovedretning. Helst bør denne sammenhengen kunne uttrykkes i en enkelt slående formulering, men dette fører ofte til generelle og intetsigende mål. Her legges det derfor til grunn en litt mindre slående, men mer utfyllende form på kommunens overordnede mål: Steinkjer en attraktiv og utviklingsorientert kommune i Trøndelag Steinkjer skal gjennom kreativ bruk av egne ressurser og i et konstruktivt lokalt og regionalt samarbeid, skape framgang for seg selv og regionen/trøndelag. Dette skal utvikles på basis av følgende: Steinkjer skal være et godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere, og attraktiv for tilflytting og nyetablering. Bygdenes og småbyens fortrinn skal tas i bruk og utvikles slik at de bidrar til et meningsfylt og skapende liv, i et åpent og inkluderende miljø basert på likeverd, mangfold og toleranse. Innenfor denne rammen skal mangfold, kreativitet og entreprenørskap vektlegges, både i utviklingen av Steinkjersamfunnet som helhet og i den næringsmessige verdiskapingen. Denne utviklingen skal være basert på bærekraftig ressursutnyttelse. I kommunens egen virksomhet skal det legges vekt på effektivitet og kvalitet i forvaltning og tjenesteyting, og på åpenhet, tilgjengelighet og dialog overfor innbyggere og brukere. Samhandling på tvers av tjenesteområder og forebyggende arbeid skal vektlegges sterkt. Steinkjerprofilens grunnholdninger skal gjenspeiles i de ansattes og folkevalgtes ord og gjerninger.

22 19 Denne formuleringen er en videreføring av overordnet mål i kommuneplan Selv om de omfattende strukturendringene som var ventet gjennom forvaltningsreformen bare delvis ble realisert, er Steinkjer sin rolle i samhandling med andre av minst like stor betydning. Vurderingene i foreliggende dokument viser at Steinkjer må arbeide for å være attraktiv som bo- og arbeidssted, ikke minst for barnefamiliegruppen år. Steinkjer ønsker en ballansert utvikling av kommunen, som kommer bygd og by til gode. Steinkjer sitt slagord åpen, lys og glad, har befestet seg i kommunen og nasjonalt. Åpenhet må være et overordnet mål for kommunen. Kreativitet, kulturelt og næringsmessig, skal vise kommunens ønske om videre- og nyutvikling. Klimapolitikk er viktig for alle, også Steinkjer. Det er naturlig at en bærekraftig ressursutnyttelse nedfelles i kommunens overordnete mål. Fokus på effektivitet og kvalitet er viktig for kommunen for å løse oppgavene overfor innbyggerne innenfor de relativt trange økonomiske rammene kommunen rår over. Disse overordnede målene skal være retningsgivende for de mer spesifikke målene som fastsettes for de enkelte sektorenes virksomhet. I dette bør det legges vekt på helheten eller intensjonen i den ovennevnte målformuleringen, og ikke bare enkeltpunkt eller enkeltformuleringer.

23 20 3. Regional utvikling/strategi 3.1 Steinkjers regionale posisjon og rolle Steinkjer er fylkeshovedstad i Nord-Trøndelag. Forvaltningsreformen fastsatte at fylkene består, i alle fall i denne planens tidshorisont. Dette innebærer at Steinkjer er det naturlige midtpunkt i Nord- Trøndelag når gjelder fellesfunksjoner for fylket, fylkesmannens og fylkeskommunens administrasjon. Steinkjer har imidlertid ikke samme naturlige tyngde som Trondheim når det gjelder å framstå som landsdelens naturlige sentrum. Steinkjer må utnytte Trondheim sine fordeler som storby gjennom samarbeid. Trondheim sine FoU-institusjoner og næringsliv har mulighet til å være betydelige drivkrefter og samarbeidsorgan for Midt-Norge. Trondheimsmiljøene kan bidra til økt kompetanse, og gjennom sitt omfang og omsetning være av vesentlig betydning for Midt-Norges utvikling. Det er bosatt om lag mennesker på strekningen nord for Trondheim til og med Steinkjer. Dette er en strekning på 12 mil, noe som gjennom kortere reisetid vil gjøre det enda mer naturlig å se aksen Steinkjer-Trondheim under ett utviklingsmessig. For at Trondheim skal lykkes som storbyregion og bli en utviklingsmotor i landsdelen, er Trondheim avhengig av det øvrige Midt-Norge. Innen fylket er det også en deling i mindre samarbeidsområder, mer eller mindre formelle. Stjørdalsregionen, Namdalsregionen og Innherredsregionen er de tre mest utpregete områdene. Disse regionene får ofte sitt hovedsete sentralt i regionene. Det er derfor en fare for at Steinkjer kan lande i en mellomposisjon mellom Innherreds- og Namdalsregionen. Dess større det formelle forvaltningsnivået er jo større er muligheten for at disse uformelle mindre regionene framstår som enhetlig samarbeidsorgan. Gjennom vedtaket i forvaltningsreformen, der fylkene består, vil faren for sterke uformelle regioner være mindre. Steinkjer må likevel være oppmerksom på dette, og være aktive i forhold til interkommunalt samarbeid i disse mindre regionene. Geografisk beliggenhet og det større samarbeidet mellom Steinkjer og Trondheim gjør det naturlig å vende seg sørover. Samarbeid med Inderøy og Verran gjennom INVEST er et eksempel på Steinkjer sin posisjonering. Dette samarbeidet videreutvikles og kan gjøres fastere. Steinkjer er åpen for å utvide INVEST-samarbeidet, dersom noen nærliggende kommuner skulle ønske det. Samarbeid med Samkommunen Verdal-Levanger har, blant annet gjennom felles næringsfond og samarbeid mellom næringsselskapene, blitt prøvd ut. Det er viktig for Steinkjer og de andre Innherredskommunene å samarbeide og dermed framstå som en tyngre aktør i samarbeidet med andre småregioner og med Trondheim. Innherred, i kraft blant annet av sin ressursrikdom, naturlige geografiske enhet og samvirkende struktur, ikke minst på nærings- og kulturområdet, kan spille sammen med Trondheim og bidra til den kritiske masse som trengs for å skape en rett dynamikk i Midt-Norge.

24 21 Steinkjer må innta en offensiv rolle i samarbeidet i Innherredsregionen og mot Trondheim. På samme måte som enkeltmennesker utvikler seg fordi de har sosial kapital, det vil si sterke nettverk, god tilhørighet og tillitt i samfunnet, må Steinkjer kommune utnytte og utvikle sin sosiale kapital i forhold til andre kommuner. Samtidig som det er rett og naturlig for kommunene å søke samarbeid med og ha strategisk allierte i andre kommuner, registreres det at samhandling kommunene i mellom kan gi et mer fragmentert styringssett i kommunene. Utflytting av kommunale tjenester i interkommunale aksjeselskap, interkommunale selskap etter lov om IKS og interkommunale samarbeid etter kommunelovens paragraf 27 eller 28, gir utfordringer når det gjelder samordnings- og styringsrollen som både administrasjonen og de folkevalgte organ i den enkelte kommune har. Det lokale sjølstyre i den enkelte kommune kan bli utfordret. De samme utfordringene kan vi se når tjenester settes ut i kommunale selskap i enkeltkommuner, der selskapsstyrene ved å følge aksjelovens bestemmelser om å sørge for best mulig resultat for aksjeselskapet, kan komme i konflikt med den samordnende rollen som rådmannen og kommunestyret har. Statlige reformer, som Samhandlingsreformen innen helse, kan bidra til ytterligere fragmentering av myndighet. Dette må nevnes selv om det selvsagt er positivt at helsetjenestene desentraliseres og samordnes med kommunehelsetjenesten gjennom distriktsmedisinske senter, DMS. Dette kan igjen aktualisere en debatt om antall, og størrelsen på, kommuner i Norge. Det er for tidlig, nå i 2009, å være konkret på dette tema, men Steinkjer må også i denne sammenheng finne sin regionale posisjon. I det videre er diskutert mulige utviklingsmuligheter for Steinkjer de nærmeste årene. 3.2 Raskere og mer miljøvennlig og trafikksikre kommunikasjoner Pendleraktiviteten i Trøndelag har vært økende i flere år. Med mennesker boende nord for Trondheim på strekingen til og med Steinkjer, samarbeidsmuligheter på FoU, samarbeid innen undervisning mellom HINT, HIST og NTNU og et mer mobilt arbeidsmarked er raskere kommunikasjoner mellom Steinkjer og Trondheim det tiltaket som har størst betydning for Steinkjer på samferdselssida i planperioden. Med utfordringer knyttet til en mer miljøvennlig avvikling av reiseaktiviteten, peker mye på at utbedring av togforbindelsen slik at det kan tilbys Steinkjer Trondheim på 1 1/2 time på kort sikt, og 1 time på lengre sikt, til forskjell fra dagens 2 timer, er det aller viktigste tiltaket. I tillegg er det et mål å sikre raskere vegtransport. Strekningen Steinkjer Stjørdal peker seg ut her. En slik utbedring av kommunikasjonene vil ikke ha betydning bare for Steinkjer, men spille en helt sentral rolle i utviklingen av et dynamisk samspill mellom Trondheim og regionen for øvrig, fordi avstand ikke lenger er en avgjørende faktor. Kommunikasjonene i den nære regionen må fungere tilfredsstillende, og for Steinkjer betyr det særlig ønske om utbedring av Rv. 17 på strekningen Asp - Namsos. Denne strekningen er særlig viktig for transportnæringen, men er også viktig for samfunnet for øvrig, fordi vi får fjernet en del trafikkfarlige strekninger. Rv. 17 gjennom Vellamelen er et eksempel på dette. Det er naturlig at E6-strekningen Selli Asp utbedres samtidig. Denne strekningen er den siste som er av for dårlig standard på E6 nord for Steinkjer by, før trafikken deler seg med 60 % på Rv.17 og 40 % på E6 videre nordover.

25 Tettere samarbeid For å oppnå bedre kommunikasjoner kreves det et samarbeid i Trøndelag som kan hevde slike interesser med kraft overfor de sentralt bevilgende myndigheter som prioriterer transportutbyggingen her til lands. For Steinkjer må dette etableres dels ved å skape et mer samordnet og kraftfullt Innherred, og dels ved å skape et samspill med resten av Trøndelag. Det samme vil det være behov for når det gjelder næringsutvikling, kulturutvikling, arrangements- og reiselivsutvikling. De ulike samarbeid kan best løses vekselvis i samarbeid innen INVEST, Innherred og mot Trondheim/Midt-Norge. Steinkjer regionale arena kan deles i tre: Invest, først og fremt praktisk samarbeid om tjenesteyting, men også strategisk fokus Innherred, større grad av strategisk fokus, men også samarbeid om tjenesteyting Trøndelag, først og fremt en strategisk arena INVEST INVEST er et formalisert samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer som ble startet i Målet for samarbeidet var å kunne opprettholde et godt tjenestetilbud i tre selvstendige kommuner under strammere økonomiske rammer for kommunene. Ordningen handler derfor primært om å samordne tjenesteytingen på utvalgte områder, for å utnytte stordriftsfordeler og hverandres fortrinn. Samarbeidet er derfor først og fremst driftsrettet, men går gradvis inn på utviklingsoppgaver, i første omgang næringsarbeidet med blant annet felles næringsfond. For at samarbeidet skal kunne spille en regionalpolitisk rolle er det viktig å forsterke samarbeidet om utviklingsoppgaver. Det må imidlertid også legges stor vekt på at samarbeidet skal bidra til økt effektivitet i tjenesteproduksjonen. Samhandling kommunene i mellom kan gi et mer fragmentert styringssett i kommunene. Utflytting av kommunale tjenester i interkommunale aksjeselskap, interkommunale selskap etter lov om IKS og interkommunale samarbeid etter kommunelovens paragraf 27 eller 28, gir utfordringer når det gjelder samordnings- og styringsrollen som både administrasjonen og de folkevalgte organ i den enkelte kommune har. Det bør derfor vurderes andre orgnisasjonsformer for INVEST i planperioden Innherred Steinkjer er en naturlig del av Innherred, her forstått som området fra Steinkjer/Snåsa til og med Levanger. Innherred er et område med mange naturgitte og kulturelle ressurser, og dermed gode livsbetingelser både næringsmessig og sosialt. Samlet sett representerer Innherred et mangfold av næringsliv og offentlige tjenester, herunder sykehus og høyskole. Innherred har et samlet folketall på om lag På mange plan er det et utstrakt fellesskap i Innherred, som i realiteten er et felles arbeidsmarked. Samtidig har det vært en viss rivalisering mellom kommunene som kan ha vært til hinder for å utvikle mulighetene fullt ut. Et samlet og aktivt samarbeidende Innherred vil utad kunne framvise en verdirikdom/bredde og slagkraft som få andre, i alt fra landbruk, industri, utdanning, kultur og idrett, fritidstilbud og så videre. Dessuten vil som nevnt et samlet Innherred være nødvendig for å kunne hevde seg i kampen om offentlige grunnlagsinvesteringer og andre utbygginger og etableringer, noe som er nødvendig for å kunne opprettholde konkurranseevnen. Steinkjer kan framstå som et senter og være en ressurs i Innherred. Steinkjer og Levanger ligger tett opp til kriteriet netto innvandring. Om overskudd av arbeidsplasser regnes med å gi netto innvandring, tilfredsstiller Steinkjer nært dette.

26 23 Det må være et mål i planperioden å finne et samlet Innherredsfokus. Et eksempel på samhandling som er i ferd med å bli revitalisert, er Innherredsprogrammet, som er et samarbeid mellom kommunene Steinkjer, Verran, Inderøy, Verdal og Levanger. Dette kan være en god plattform for videre samarbeid. Samarbeidet på Innherred bør også omfatte Snåsa og Mosvik. Dette er kommuner Steinkjer allerede har samarbeid med på noen områder. Steinkjer vil være geografisk senter i et slikt Innherredssamarbeid Trøndelag Når avstand og reisetid får mindre betydning for valg av arbeidsplass og samarbeid innen næringsutvikling, kultur-utvikling og utveksling, og samarbeid innen FoU, skole og studier, er det naturlig å utnytte de muligheter et samarbeid innen hele Trøndelag, og særlig med Trondheim gir. Et felles arbeidsmarked kan gi fordeler for begge parter når reiseavstand betyr mindre. Samarbeid om lærerkrefter og utveksling av studenter mellom HIST, HINT og NTNU kan eksempelvis styrke alle parter. Trondheimsmiljøene kan bidra til økt kompetanse, og gjennom sitt omfang og omsetning være av vesentlig betydning for Steinkjer sin utvikling. Ut fra en felles forståelse av betydningen av tettere samarbeid i Trøndelag, opprettet Trondheim og Steinkjer våren 2004 en intensjonsavtale om kommunalt samarbeid for å oppnå dette. Dels er dette en avtale om tosidig samarbeid om utviklingsprosjekter, og dels en avtale om å ta felles initiativ til et bysamarbeid i Midt-Norge. Dette var ment å åpne en viktig og interessant arena for Steinkjer, men den har ikke blitt fylt med innhold og aktivitet på en slik måte at den har reell betydning. Nettverket er løst og uforpliktende. Slike nettverk arbeider seg ofte vekk fra konflikttema og over på mer generelle tema. Nettverket vurderes likevel å ha betydning for relasjonsbygging. Steinkjer bør opprettholde sin deltakelse i nettverket. Det kommunale samarbeidet med Trondheim bør være et sentralt element i Steinkjers regionale strategi i årene som kommer, og utvikling av innhold og aktiviteter bør være en uttalt oppgave i planperioden. Parallelt med det kommunale samarbeidet utvikles det også et tettere samarbeid mellom de to kommunene innenfor næringsutvikling, og det bør legges til rette for at dette kan spille sammen. Også innen høgskolesektoren er det som nevnt samarbeid. For at samarbeidsordninger skal bidra til det nye Trøndelag må de handle om realiteter. For å oppnå reelle samarbeidsløsninger kreves det at forhandlingsvillighet og raushet, særlig fra de største deltakerne. Brukerne av tjenestene må tas med i diskusjonene som former samarbeidet. Forsøket på å samle havnevirksomheten i Trondheimsfjorden til ett selskap strandet delvis på grunn av mangel på disse forhold. Et slikt havneselskap ville gi en større slagkraft nasjonalt. Prisen kan være mindre lokalt sjølstyre og avstand til brukerne. Resultatet ble her en samling i to havneselskap; ett for indre del av Trondheimsfjorden, og ett for ytre del. Dette ser ut til å fungere bra, men det er også aktuelt å ta opp igjen samtalene om et felles selskap. Eksempler på andre tema som kan være gjenstand for felles tenkning i Midt-Norge/Trøndelag er rovdyrpolitikk, kystpolitikk, reiselivsproblematikk, samferdselspolitikk og næringspolitikk. Dette er alle eksempler på utfordringer som er landsdelsdekkende, og som krever mer enn lokale løsninger i den enkelte kommune. Det bør gjøres et systematisk arbeid for å identifisere flere områder hvor det kan etablere felles Trøndelagsløsninger. Dette kan i sin tur gi grunnlag for kreative tilleggsvirkninger, og på visse områder gi muligheter for nasjonale og internasjonale satsinger. Steinkjer har som fylkeshovedstad i Nord-Trøndelag gode forutsetninger for å bidra til en slik utvikling, og bør bringe dette inn i diskusjoner med andre Midt-Norske/Trønderske kommuner. For at et samarbeid i Trøndelag skal bli godt og konstruktivt, må man også finne hensiktsmessige prosesser for å avklare spørsmål om lokali-

27 24 sering av ny virksomhet. Fordi man i Trøndelag er så avhengig av hverandre, må det skapes omforente ordninger så man kan stå sammen om å få større etableringer til Trøndelag, og la dette være overordnet spørsmålet om i hvilken trøndersk kommune etableringen skal skje. I middels og mindre skala gjelder dette særlig innen Innherred. Trøndelagsrådet som politisk samarbeidsorgan mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune, Nord- Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune og Steinkjer kommune har, som tidligere omtalt fått en tydeligere rolle enn før. Steinkjer, som fylkeshovedstad i Nord-Trøndelag, er nå medlem av rådet. Trøndelagsrådet anses som et viktig strategisk/politisk samhandlingsorgan for Steinkjer i storregional / Trøndersk sammenheng og som viktig samhandlingsorgan mellom Trondheim og Steinkjer, og mellom de to byene og de to fylkeskommunene. Dette kommer da i tillegg til at Steinkjer tar initiativ til samarbeid i Trøndelag i konkrete saker som berører Steinkjer og som er av regional betydning. 3.4 Regionalisert statlig virksomhet Den regionale utviklingen påvirkes sterkt av statens virksomhet, som de senere årene i stor grad er blitt selskapsorganisert og regionalisert. Det er interessant for Steinkjer og Midt-Norge å være attraktiv for lokalisering av slik virksomhet. Nedbygginger av statlig virksomhet er også interessant i denne sammenheng. Det er viktig for Midt-Norge at Ørlandet flystasjon opprettholdes. Det er viktig for Midt-Norge at Heimevernet har lokalitet i landsdelen. På mer lokalt nivå blir den underliggende organiseringen av den statlige oppgaveløsningen interessant, på grunn av inngrepet dette gir for næringsliv og forvaltning. Hvis samhandlingsreformen inne helse med begrepet Helsekommuner innføres kan det oppstå nye strukturer på tvers av gamle inndelinger. Kommunene skal samarbeide. Tredelingen mellom Stjørdalsområdet, Innherred og Namdal er ikke viktig i slike debatter. Nye samarbeidsrelasjoner oppstår, og kommunene utfordres på størrelse, og samarbeid, som kan utløse en ny debatt om kommunesammenslåinger. For Steinkjer sin del er planer om en viss desentralisering av spesialisthelsetjenesten fra sykehusene og ut til Distrikts-Medisinske Sentra (DMS), et svært aktuelt eksempel. Slike nyorganiseringer åpner nye muligheter for Steinkjer. I planperioden bør det utredes hvilke muligheter det kan være for lokal organisering av flere slike statlige foretakenes oppgaveløsning, og hvilke fortrinn Steinkjer har eller kan skaffe seg for å være i posisjon som lokaliseringssted. 3.5 Internasjonalt perspektiv Steinkjer har lagt til rette for internasjonale kontakter for næringsliv og andre gjennom medeierskap i det felles trønderske Europakontoret i Brüssel. Det bør vurderes en gradvis videreutvikling av Steinkjers internasjonale kompetanse og nettverk, dels for å spille en Trøndersk oppmannsrolle sammen med Trondheim, dels som virkemiddel i nettverksbygging inn mot sentrale beslutningsmiljø, og dels for å utvikle evnen i egen organisasjon til å takle internasjonale utfordringer. Dette bør skje i nært samarbeid med HiNT og HiST. Steinkjer har også internasjonal kontakt gjennom vennskapskommunene i Sverige, Finland og Danmark. 3.6 Bred deltakelse Det er viktig at innsatsen for å løfte Steinkjer sin posisjon inn i et regionalt perspektiv ikke bare blir en oppgave for kommuneorganisasjonen. For å lykkes er det avgjørende at både innbyggere, organisasjoner og næringsliv i Steinkjer bidrar til å skape et sterkere regionalt fellesskap i form av aktiviteter og nettverk. Dette er samtidig den beste måten å hevde Steinkjers egne interesser på. På en rekke

28 25 områder har Steinkjer sterke miljø som naturlig kan gå inn i regionale oppmannsroller. Det er viktig at de hver på sitt område er villige til å vende blikket ut over egen kommune og spille en slik rolle for Steinkjer. I tillegg til å ivareta sine respektive hovedformål bør det legges vekt på å gjøre Steinkjer synlig og kjent utad på en positiv måte, gjerne gjennom å skape gode fortellinger for mediene (ref eksempelvis Steinkjerprofilen), og ikke minst gjennom arrangement som trekker publikum til Steinkjer og gir dem en opplevelse her. Steinkjer har betydelig erfaring og kompetanse som arrangementsby, og dette må utnyttes og utvikles i forhold til den strategien som antydes foran. Utvikling av et tilbud om friidrettshall/flerbrukshall og oppbygging av idrettsfag på Steinkjer videregående skole er eksempel på dette. Det er viktig at de som skal spille disse rollene har god kjennskap til Steinkjers historie og særtrekk, men også at de har tilsvarende kunnskap om regionen for øvrig. Dette underbygger fellesskapet og letter kommunikasjonen. I denne forbindelsen er Steinkjerprofilen viktig. 3.7 Oppsummering Prioriteringer og tiltak i planperioden: a. Det skal arbeides aktivt for å redusere reisetiden med jernbane mellom Steinkjer og Trondheim til 1 1/2 time på kort sikt, og 1 time på lengre sikt. b. Samordna utbygging av ny firefeltsvei og jernbane Steinkjer Stjørdal søkes innarbeidet i Nasjonal transportplan c. Utbedring av transportruta Steinkjer Namsos Rv.17 (fylkesveg fra 2010) søkes prioritert i samarbeid med berørte kommuner og Nord-Trøndelag fylkeskommune. d. Det regionale samarbeidet i INVEST skal prioriteres i planperioden. Ulike organisasjonsmodeller utredes i planperioden. e. Det arbeides for et samlet Innherredsfokus basert på kommunene Steinkjer, Inderøy, Verran, Verdal, Levanger, Snåsa og Mosvik. f. Steinkjer vil arbeide aktivt i Trøndelagsrådet, som er en av de viktigste politiske samhandlingsarenaene for Steinkjer i storregionen/trøndelag, samt i samhandlingen med Trondheim. Det skal gjøres et systematisk arbeid for å identifisere områder hvor det kan etablere felles Trøndelagsløsninger. g. Deltakelsen i nettverket Byer i Midt-Norge videreføres. h. Steinkjer skal, også i samarbeid med andre kommuner, skaffe seg en posisjon for regionalisert statlig virksomhet. Som første prosjekt skal Distriktsmedisinsk senter, DMS, som samarbeid mellom flere kommuner, lokaliseres i Steinkjer. i. For at samarbeidet i Trøndelag skal bli godt og konstruktivt, skal Steinkjer bidra til at man finner hensiktsmessige prosesser for å avklare spørsmål om lokalisering av ny virksomhet. j. Steinkjers internasjonale kompetanse og nettverk skal videreutvikles k. Innbyggere, organisasjoner og næringsliv i Steinkjer skal oppfordres til å bidra i arbeidet med å skape et sterkere regionalt fellesskap. l. Steinkjer skal ivareta sin rolle som fylkeshovedstad i Nord-Trøndelag ved å være raus og romslig overfor kommunene i fylket. m. Steinkjerprofilen nyttes som verdigrunnlag for kommunal og interkommunal handling.

29 26 4. Næringsliv/-utvikling Kommunen bidrar til å legge til rette for det lokale næringslivet og dets utviklingsmuligheter gjennom et tett og forpliktende samarbeid. Næringsgrunnlaget er ikke statisk, og det er derfor behov for løpende tilrettelegging og utvikling. Det er betydelig sammenheng mellom kommunens allmenne og tjenesteytende virksomhet og tilretteleggingen for næringsliv/-utvikling. De utviklingstrekk og utviklingsmuligheter som er vist tidligere i plandokumentet viser hvilke hovedtrekk og utfordringer som antas å prege utviklingen i Steinkjer og Trøndelag de nærmeste årene. Mye av dette har betydning for næringslivet, men her vil det selvfølgelig være individuelle og bransjevise forskjeller. Flere faktorer av betydning for næringslivet blir påvirket av det offentliges organisering og evne til å legge til rette for næringslivet, ikke bare fysiske forhold som infrastruktur og næringsareal, men også slikt som blant annet etableringsstøtte, rådgivning, yrkesrelevant utdanning og gode og stimulerende boforhold for ansatte. Bedre kommunikasjoner vil dempe betydningen av arbeidsreisenes lengde, og kan gi bedre tilpassing mellom tilbud og etterspørsel av kompetanse. Tilgangen på risikovillig kapital, som også påvirkes av offentlig engasjement og tilrettelegging, spiller en grunnleggende rolle for et næringsliv som stadig sterkere må være nyskapende og omstillingsdyktig. Kommunens rolle i næringsarbeidet er å legge til rette, direkte og indirekte. Det operative arbeidet legger de fleste kommuner til et eget næringsselskap, som i samarbeidet med næringslivet selv utformer og iverksetter tiltak. Slik er det også gjort i Steinkjer. Kommunestyret i Steinkjer vedtok Strategisk næringsplan. Denne planen bygger på samme måte som kommuneplanen på en vurdering av overordnede utviklingstrekk og av mulige strategier for Steinkjer til å hevde seg innenfor disse. Strategisk næringsplan er utarbeidet i samarbeid mellom Steinkjer næringsselskap as og Steinkjer kommune, og oppfattes som en del av kommuneplanen. Teksten under er følgelig hentet fra Strategisk næringsplan. 4.1 Gjennomgående perspektiver Strategisk næringsplan fastsetter at noen utvalgte tema skal være gjennomgående for alt næringsarbeid i Steinkjer: Miljø- og klimaperspektivet Miljø- og klimaperspektivet skal reflekteres og tas hensyn til i alle sammenhenger hvor dette er relevant. Dette gjelder blant annet i plan- og bygningssaker, vurdering av offentlig støtte til etablerings- og bedriftsutvikling. Dette innebærer også et kommunalt ansvar mht. å tilrettelegge infrastruktur som bidrar til å fremme både miljø og klima, herunder stimulere næringslivet til å utvikle nye og miljømessig gode løsninger. Alt næringsliv, inkl. landbruket kan bidra med forbedringer av miljø og klima. Skogbruket, med CO2-binding og råvareleverandør av grønn energi representerer her en stor mulighet. Perspektivet er blant annet forankret i arbeidet med Steinkjers Kommunedelplan klima- og energi

30 27 Åpen, lys og glad Steinkjer kommune og næringsliv skal i alle sammenhenger tilstrebe å leve opp til Steinkjers vedtatte merkevare med slagordet åpen, lys og glad. I forhold til næringsutvikling gjelder dette en bevissthet og prioritering av vertskapsrollen. Dette er blant annet relevant i forhold til reiselivs- og arrangementsutvikling, i sammenheng med regionale og nasjonale kompetansemiljøer og virksomheter, investorer, rekruttering av kompetanse og andre som ønsker å bidra til verdiskaping i kommunen. Positiv profilering skal bestrebes i alle sammenhenger hvor dette direkte og indirekte kan bidra til økt verdiskaping i kommunen. Steinkjers merkevareplattform skal benyttes som basis for dette. Regionalt samarbeid Steinkjer kommune og næringsliv skal bidra til å fremme regionalt samarbeid. Det være seg både med nabokommunene og i Nord-Trøndelag/Trøndelag innenfor områder hvor dette er tjenlig for alle ut ifra et nærings- og verdiskapingsperspektiv. Steinkjer skal oppfattes som en god partner i slike sammenhenger. Ungdomsperspektivet Ungdom skal inviteres og involveres i gjennomføring av planen. Dette gjelder generelt på alle samfunnsområder men spesielt på områder hvor ungdom er en viktig målgruppe. Målsettingen om å øke Steinkjers attraktivitet overfor gruppen unge voksne er ett av områdene som fordrer deltakelse fra ungdommen. Ingen ungdomsrelaterte prosjekter og tiltak skal iverksettes eller gjennomføres uten at ungdom er representert/deltar i styrings- og eller prosjektgrupper. Steinkjer Ungdomsråd er her en viktig samarbeidspartner. Likestillingsperspektivet Næringsutvikling i Steinkjer skal ha et sterkt fokus på prosesser og ordninger som stimulerer sterkere deltakelse fra kvinner, og kjønnsbalanse skal tilstrebes i alle styrings- og arbeidsgrupper som oppnevnes knyttet til oppfølging av Strategisk næringsplan. Dette perspektivet er blant annet forankret til likestillingsutvalget i Steinkjer kommune og kommunedelplan landbruk. 4.2 Visjon Steinkjer ble kåret til Næringslivets favorittkommune i Det var NHO som sto for kåringen. Kåringen var basert på tilbakemeldinger fra næringslivet i kommunen. I en senere undersøkelse kom Steinkjer på 26.plass. Det er ikke foretatt slike kåringer de siste 10 år. Det er lagt vekt på at visjonen skal være lett, enkel, ambisiøs og rette fokus mot markedet. Visjonen som ble vedtatt i Strategisk næringsplan er: Steinkjer næringslivets favorittkommune!! Visjonen peker primært på kommunes rolle til tilrettelegger og tjenesteleverandør for det lokale næringslivet, men inkluderer også hvordan Steinkjer kommune kan fremstå som en tilsvarende støttespiller for næringsliv og virksomheter i et større omland også utenfor kommunegrensen. Begrepet næringsliv er dermed ikke begrenset til å omfatte kun næringslivet innenfor egne kommunegrenser. 4.3 Hovedmål Det er lagt til grunn at målsettingene skal nås i planperioden, at de skal være målbare og realistiske Målsetting 1 - næringsvennlig

31 28 Steinkjer skal oppleves som en næringsvennlig kommune Dette innebærer og betyr at: Med referanse til en næringslivsundersøkelse utført 3 ganger ( tidlig, midt i og mot slutten) i planperioden, skal det kunne dokumenteres at Steinkjer kommune har forbedret sin posisjon i forhold til næringsvennlighet. Dette betyr i hovedsak hvordan bedrifter/næringsliv (inklusiv landbruket) opplever kommunal tjenesteproduksjon og tiltak av betydning for næringslivet. Aktuelle respondenter vil være etablerere, etablerte bedrifter, regionale samarbeidspartnere, eksternt næringsliv/virksomheter med relevans til Steinkjer. Undersøkelsen skal utføres av en forskningsinstitusjon, og resultatene fra de 3 undersøkelsene skal være direkte sammenlignbare. NHOs nasjonale kommuneundersøkelse fra 1995 og 1996 kan der det er relevant benyttes som utgangspunkt for undersøkelsen Målsetting 2 regionalt samarbeid Steinkjer kommune og lokalt næringsliv skal samarbeide om styrking av viktige regionale funksjoner og virksomheter, og ellers være en pådriver for regionalt samarbeid for å øke regionens og næringslivets konkurransekraft. Dette innebærer og betyr at: Viktige regionale funksjoner og virksomheter i Steinkjer og Innherredsregionen er styrket og videreutviklet. Dette gjelder blant annet Høgskolen i Nord-Trøndelag (HINT), Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk, Trøndelag Forskning og Utvikling (TFU), Fylkeskommunene i Nord- Trøndelag, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Nasjonalt kompetansesenter for Distriktsutvikling, Regionkontoret for Mattilsynet, Kunnskapsparken Nord-Trøndelag, foredlingsbedrifter innenfor landbruket.. Innherredsprogrammet for næringsutvikling er videreført og prioriterte samarbeidsprosjekter gjennomført. Viktige infrastrukturprosjekter for Nord-Trøndelag er under realisering med Steinkjer kommune som en aktiv bidragsyter. Det ikke konkurreres om etablering/flytting av bedrifter/virksomheter som allerede er etablert innenfor Steinkjers arbeids-, bo og serviceregion. Det er etablert politiske og næringspolitiske arenaer for samhandling og regional utvikling Målsetting 3 overskudd av arbeidsplasser Steinkjer skal innen utgangen av 2011 ha et overskudd av arbeidsplasser og antall sysselsatte har passert Dette innebærer og betyr at: Med arbeidsplasser menes her summen av private - og offentlige arbeidsplasser Steinkjer pr har en netto innpendling av arbeidskraft. Dette betyr at det er flere som pendler inn til Steinkjer for å arbeide, enn det er personer som pendler ut fra Steinkjer til andre arbeidsstedskommuner. Netto innpendling er et viktig kriterium og kjennetegn ved et regionsenter Den totale sysselsettingen (netto) har økt med vel 200 fra utgangen av 2006 til Steinkjer har i stor grad opprettholdt sysselsettingen innenfor offentlig virksomhet, landbruket og industri, og oppnår samtidig sysselsettingsvekst innenfor tjenesteytende virksomhet.

32 Målsetting 4 øke antall bedrifter Antall Steinkjer-bedrifter har pr passert Dette innebærer og betyr at: Det i Foretaksregistret pr er registrert en nettoøkning på 163 bedrifter sammenlignet med antall Steinkjer-bedrifter registrert pr På dette tidspunktet var det registrert registrerte Steinkjer-bedrifter (foretak) Målsetting 5 øke befolkningen Steinkjer har innen utgangen av 2011 økt andelen unge voksne mellom 20 og 40 år av den totale befolkningen i kommunen. Dette innebærer og betyr at: Utviklingen i Steinkjer i perioden er snudd, og at Steinkjer per utgangen av 2011 har en mer positiv alderssammensetning i aldersgruppen år enn Nord-Trøndelag som helhet. Steinkjers underskudd på alderstrinnet 32 år er redusert fra 30 % i 2008 til maksimalt 20 % i Dette målt i forhold til aldersfordelingen på landsbasis Målsetting 6 landbruket et utstillingsvindu Steinkjerlandbruket skal være et utstillingsvindu for norsk landbruk Dette innebærer og betyr at (vedtatte Kommunedelplan landbruk med tilhørende målsettinger er fulgt opp): Steinkjer-landbruket skal kjennetegnes gjennom å være/ha: Innovativt og nyskapende o Utviklet nye samarbeidsløsninger både innen primær- og sekundærnæringen o Utviklet 5 nye produkter med bakgrunn i landbrukets ressurser per år o Minimum 10 positive medieoppslag fra landbruket og et nettverk av landbruksambassadører o Etablert en velfungerende samarbeidsarena for landbruket på Innherred Ha en mangfoldig bruksstruktur og produksjon o Antall foretak som søker produksjonstilskudd holder seg på 550 o Antall dekar dyrket mark opprettholdes som i dag o Minst like stort mangfold i produksjonene både på husdyr og planteproduksjon som i dag o Antall liter melk, kilo kjøtt (storfe, gris, kylling) og egg økt med 3 % o 10 % av produksjonsarealet skal være økologisk skal være økologisk dyrket i løpet av planperioden Fundert på kompetanse, lønnsomhet og utviklingsorienterte fagmiljø o det blir lagt nasjonale oppgaver til fagmiljøene i Steinkjer o lønnsomheten i landbruket øker o 300 bønder skal i løpet av planperioden ha deltatt på et eller annet kurs i regi av virkemiddelapparatet eller kompetansemiljøene på Innherred

33 30 Å presentere og selge opplevelser preget av ekthet og kvalitet o 50 % økning av gårdsbruk som driver med tilleggsnæring innen videreforedling av mat, reiseliv og turisme og grønn omsorg/gården som pedagogisk ressurs o Opprettet 4 nettverksbedrifter som samarbeider om produkter og kunder o Lønnsomhet i utmarks- og tilleggsnæringene o Antall dekar innmarksbeite er på dagens nivå Et økende omfang av skogbruket preget av langsiktig og bærekraftig ressursforvaltning o det plantes på daa pr. år o ungskogpleie utføres på da årlig o nye bruksområder for trevirke o det er etablert 4 større bioenergianlegg i planperioden Målsetting 7 styrke sin posisjon Steinkjer skal i løpet av planperioden ha styrket sin posisjon innenfor følgende områder: - helserelaterte tjenester - kulturbasert næringsutvikling - reiselivsbasert utvikling - arrangementsutvikling - regionalt idrettssenter Dette betyr og innebærer at: disse områdene har bidratt til både sysselsettingsvekst og vekst i antall nye bedrifter i planperioden, samt bidratt til å øke Steinkjers attraktivitet både som arbeids- bo og servicesenter (folketallsvekst). 4.4 Tiltaksområder og tiltak Tiltakene bygger på analyse, visjon, gjennomgående perspektiver og målsettinger. Tiltakene er gruppert i følgende tiltaksområder: Næringsvennlighet Attraktivitet Regionalt samarbeid Næringsareal Økonomiske virkemidler bedriftsutvikling Landbruket Ungdom og næringsutvikling Spesielle satsinger Steinkjer kommune innehar et hovedansvar for at tiltakene følges opp og gjennomføres. De fleste av tiltakene fordrer imidlertid et samarbeid med både lokalt næringsliv og regionale partnere Tiltaksområde 1 Næringsvennlighet Tiltaksområdet har sin forankring og er begrunnet ut fra at Steinkjer skal oppleves som en næringsvennlig kommune.

34 31 Tiltak: Næringslivets favorittkommune Steinkjer kommune vil i et samarbeid med Steinkjer Næringsforum årlig gjennomføre kortere kurs/seminarer for ansatte og politikere i Steinkjer kommune som befatter seg med næringsliv. Målsettingen er å øke kunnskapen om næringslivets behov, og bidra til å forbedre næringsrelevant kommunal tjenesteproduksjon. Næringstorget Næringstorget, med samlokalisering av SNS, SNF og bygdeutviklingskonsulent, skal videreutvikles og fremstå som en naturlig møteplass for å drøfte næringsutviklingssaker. Næringstorget er et viktig virkemiddel mht. å fremstå som en næringsvennlig kommune preget av god samhandling mellom næringslivet og kommunen. Steinkjer Næringsselskap AS Steinkjer Næringsselskap AS skal være kommunes 1.linjetjeneste for næringsutvikling med formål; å fremme næringslivet i Steinkjer kommune og bidra til økt verdiskaping gjennom utvikling av eksisterende bedrifter og bedre grunnlaget for nyetableringer, herunder arbeide aktivt for å fremskaffe nye satsingsområder for Steinkjers næringsliv. I en stadig tøffere konkurranse om talenter og kompetanse, skal Steinkjer Næringsselskap AS, i større grad også arbeide for å øke attraktiviteten til Steinkjer-regionen og derigjennom bidra til at næringslivet lettere får tilgang til kvalifisert arbeidskraft. Steinkjer Næringsselskap AS skal årlig i planperioden tilføres økonomiske ressurser Steinkjer kommune som sikrer en god ivaretakelse av ovennevnte roller. Samarbeidet mellom Steinkjer Næringsselskap AS og kommunens 1.linjetjeneste for landbruk og bygdeutvikling skal styrkes Tiltaksområde 2 Attraktivitet Tiltaksområdet har sin forankring og er begrunnet ut fra at Steinkjer innen utgangen av 2011 skal øke andelen unge voksne av den totale befolkningen, samt generelt å bidra til nyetableringer og næringsvekst. Tiltak: Attraktivitetsprogrammet Steinkjer åpen, lys og glad For å styrke Steinkjers attraktivitet mht. å tiltrekke seg folk, talenter og kompetanse etableres et 3-årig program ( ); Attraktivitetsprogrammet Steinkjer åpen, lys og glad. Det inviteres til et bredt partnerskap, der kommune, fylkeskommune, næringslivet, arrangement, organisasjoner og enkeltpersoner skal gjøre Steinkjer og regionen mer attraktiv. Dette er også et hovedgrep for å sikre en langsiktig næringsutviklingsmessig avkastning av blant annet Byjubileet, samt et viktig tiltak for å sikre at næringslivet (sammen med flere/mange) bidrar til videreutvikling og styrking av Steinkjers nye merkevare Åpen, lys og glad. Steinkjers innsats på dette området bør også kobles til en (forhåpentligvis) videreføring av Innherredsprogrammet med fokus på å bygge regional attraktivitet Tiltaksområde 3 - Regionalt samarbeid Tiltaksområdet har sin forankring og er begrunnet ut fra at Steinkjer kommune og lokalt næringsliv skal bidra til å styrke viktige regionale funksjoner og være en pådriver for regionalt samarbeid og derigjennom øke regionens og næringslivets konkurransekraft. Regionbegrepet brukes i mange sammenhenger. Som regel er begrepet knyttet til ett funksjonsområde, men også i slike sammenhenger kan regionbegrepet være tvetydig. For eksempel blir Trøndelag definert som en næringsregion, mens mer lokalt kan Innherredsregionen fremstå som en naturlig næringsregion. Steinkjer har en sentral og betydelig rolle i det som ofte omtales som en funksjonell bo -, arbeids- og serviceregion på Inn-

35 32 herred. Her inngår i tillegg til Steinkjer, Levanger, Verdal, Inderøy, Verran, deler av Namdalseid og Snåsa. I enkelte sammenhenger kan InVeSt-regionen, dvs. Inderøy, Verran og Steinkjer, også være relevant i forhold til samarbeid om nærings/- og virksomhetsutvikling. Det pågående kommunesamarbeidet mellom de 3 kommunene kan her være et utgangspunkt. Tiltak: Innherredsprogram for næringsutvikling Steinkjer kommune vil være en aktiv bidragsyter til at Innherredsprogrammet for næringsutvikling videreføres. Dette er i utgangspunktet et samarbeid med Levanger, Verdal, Inderøy og Verran kommune. Snåsa kommune kan også i noen sammenhenger være en naturlig del av et slikt samarbeid, for eksempel innenfor reiselivsutvikling. Samarbeid om regional infrastruktur Steinkjer kommune skal ta aktivt eierskap og være en pådriver for realisering av viktige infrastrukturprosjekter for regionen, herunder blant annet Steinkjer Trondheim på 1 time, RV 17, oppgradering av E6 mellom Steinkjer og Trondheim, Trondheim Lufthavn, Værnes. Innenfor et regionalt partnerskap skal Steinkjer arbeide aktivt for å fremme rammebetingelsene for næringslivet i Nord-Trøndelag og Trøndelag. Etablering av et konkurransedyktig kraftregime i Trøndelag er et eksempel på dette. Steinkjer skal styrke Steinkjers og Nord- Trøndelags posisjon innenfor regional innovasjons- og FoU-infrastruktur. Kunnskapsparken Nord-Trøndelag er i den sammenheng viktig. Partnerskapsavtaler Steinkjer kommune vil ta initiativ til å formalisere partnerskapsavtaler med viktige regionale virksomheter, hvor Steinkjer kommune som vertskapskommune har betydning for virksomhetenes tilstedeværelse og utvikling. Av aktuelle virksomheter kan blant andre nevnes Høgskolen i Nord-Trøndelag, Trøndelag Forskning og Utvikling, Nord-Trøndelag E-verk. Steinkjer kommune forutsetter også at etablert partnerskap med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag Fylkeskommune videreføres Tiltaksområde 4 - Næringsareal Tiltaksområdet har sin forankring og er begrunnet ut fra at Steinkjer skal oppleves som en næringsvennlig kommune, samt generelt å bidra til nyetableringer og næringsvekst. Steinkjer kommune vil i sine areal- og reguleringsplaner legge til grunn at ovennevnte utfordringer skal løses på en måte som bidrar til at det sikrer gode rammebetingelser for vekst og utvikling av eksisterende - og ny arealkrevende virksomhet i kommunen. For tjenesteytende virksomhet, publikumsrettet handel og service, møbel og hvitevarer og også arealkrevende varehandel, legges til grunn at dette primært skal skje gjennom fortetting innenfor rammene for gjeldende sentrums-/reguleringsplaner. Tiltak: Næringsareal Steinkjer Steinkjer kommune vil i løpet av 2009 gjennomføre prosjektet Næringsreal Steinkjer Her skal eksisterende nærings-/industriområder vurderes, men det skal legges til grunn at Steinkjer kommune har et aktuelt behov for nye nærings- og industriområder i et langsiktig perspektiv. Områder både nord for byen (for eksempel Asphaugen) og sør for byen Mære/Sparbu skal kartlegges. Prosjektet bør også vurdere hvorvidt samarbeid over kommunegrensen (nabokommuner) kan være aktuelt. Innen 2011 skal opparbeidelse av nytt kommunalt nærings- og industriområde være igangsatt.

36 Tiltaksområde 5 - Økonomiske virkemidler bedrifts- og eiendomsutvikling Tiltaksområdet har sin forankring og er primært begrunnet ut fra at målsetting om vekst i sysselsetting og nyetableringer. Bedriftsutvikling er viktig enten det er snakk om nyetablering, eller utvikling av eksisterende næringsliv. I en stadig tøffere konkurranse stort sett i alle bransjer, er behovet for (mht. konkurransedyktighet) stadig/hyppig å fornye og forbedre produksjonsprosesser, produktene (varer og tjenester) og markedskonsepter stadig voksende. Dette er selvsagt et ansvar som hver enkelt bedrift eller etablerer selv må inneha. Steinkjer kommune kan imidlertid i noen grad bidra til å fremme slik nyskaping og innovasjon i lokalt næringsliv. Steinkjer kommune vil i utgangspunktet ikke gå inn i rollen som tilbydere av næringseiendom for utleie til næringslivet. Dette defineres som en rolle for private aktører. Dette prinsippet kan fravikes i tilfeller hvor kommunalt eierskap er avgjørende for å oppnå en løsning av stor samfunnsmessig verdi, herunder sysselsetting og verdiskaping. Det kommunale eiendomsselskapet Bogaveien 24A AS (utleie til Skanska - Husfabrikken) er et eksempel på dette. Tiltak: Nyskaping i nytt og gammelt o Steinkjer kommunes næringsfond skal i en tidlig fase benyttes aktivt til å stimulere ideer og planer om nyskaping og innovasjon i både eksisterende og nye bedrifter. Det legges til grunn av fondets årlige økonomiske ramme minimum er på 1,4 millioner kroner, inkl. økonomisk bidrag fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune. o Steinkjer kommune vil i planperioden gjennomføre minst 2 OFU-prosjekter; dvs. offentlige forsknings- og utviklingsprosjekter i samarbeid med aktuelle bedrifter. Disse med mål om å utvikle nye produkter/tjenester som skaper forbedring av kommunal tjenesteproduksjon, og samtidig bidrar til lokal næringsutvikling. Steinkjer kommunes GPS-/PDA-løsning innenfor renovasjon var for noen år siden et slikt eksempel. o Steinkjer kommune vil i et samarbeid med Nord-Trøndelag Fylkeskommune og SIVA bidra til at Kunnskapsparken Nord-Trøndelag kan videreutvikles som en viktig regional innovasjonsinfrastruktur og inkubator for utvikling og kommersialisering av teknologi- og FoU-baserte forretningsideer. Steinkjer Næringsselskap AS innehar også som en betydelig eier i Kunnskapsparken et ansvar og en rolle i forhold til dette. o Steinkjer Næringsselskap AS skal, som en del av å være kommunens 1.linjetjeneste for næringsutvikling, aktivt bidra til å formidle overfor næringsliv og etablerere de muligheter/virkemidler som Innovasjon Norge disponerer til nyskaping og innovasjon. Steinkjer kommune vil gjennom Steinkjer Næringsselskap AS videreføre et tett samarbeid med Innovasjon Norge Tiltaksområde 6 - Landbruket Tiltaksområdet har sin forankring og er primært begrunnet ut fra at målsetting om at Steinkjerlandbruket skal fremstå som et utstillingsvindu for norsk landbruk, og er forankret til Kommunedelplan landbruk Tiltak: Vedtatte Kommunedelplan landbruk skal gjennomføres. Det vises videre til det pågående arbeidet med landbruksmelding for Trøndelag som skal vedtas i fylkestingene i Sør- og Nord-Trøndelag i Denne meldingen vil være viktig for utviklingen av landbruket i Steinkjer.

37 Tiltaksområde 7 Ungdom og næringsutvikling Tiltaksområdet har sin forankring i og er begrunnet ut fra ungdomsperspektivet, målsettingen om å øke andelen unge voksne av befolkningen, samt generelt å bidra til nyetableringer og næringsvekst. Steinkjer er et betydelig sentrum for utdanning, det være seg både på grunnskoler, videregående skole og høgskole. Dette skaper store muligheter for samarbeid mellom disse utdanningsinstitusjonene og lokalt/regionalt næringsliv. Innenfor enkelte områder, som for eksempel entreprenørskap i skolen, kan Steinkjer-skolene oppvise gode resultater. Dette har også vært prioritert fra Steinkjer kommune de siste årene. Det kan også vises til mangeårige partnerskapsavtaler mellom bedrifter og videregående skole. Samlokalisering av tidligere Egge videregående og Steinkjer videregående skole på Guldbergaunet, representerer en stor mulighet for å videreutvikle og styrke samarbeidet med næringslivet. Samarbeidet mellom HINT og lokalt/regionalt næringsliv bør også kunne videreutvikles utover dagens nivå. Steinkjer skal være en ledende kommune i Trøndelag innenfor samarbeid skole/næringsliv. Tiltak: Ung Tiltakslyst Steinkjer Prosjektet Ung Tiltakslyst Steinkjer (tidligere Huze Entreprenørskap) skal videreføres som en del av kommunens ungdomssatsing også etter pågående prosjektperiode; dvs. etter Vitensenter i Steinkjer Vitensentret i Steinkjer skal etableres og fremstå som en attraktiv og spennende læringsarena mellom skolene og næringslivet. Samarbeidsforum skole - næringsliv Det skal etableres et samarbeidsforum mellom Steinkjer-skolene og næringslivet med sikte på å utvikle partnerskap og gjennomføre fellessatsinger. Landbruket skal også trekkes aktivt inn i dette samarbeidsforumet, jfr. gården som pedagogisk ressurs, rekruttering m.m.. Både Næringstorget, Vitensentret og Huze skal brukes aktivt som fysiske arenaer for samhandling Tiltaksområde 8 Spesielle satsinger Tiltaksområdet har sin forankring og er begrunnet ut fra målsettingen om å styrke Steinkjers posisjon innenfor utvalgte og prioriterte områder. Tiltaksområdet skal ivareta behovet for nødvendig fokusering og prioritering av aktuelle utviklingsprosjekter og bransjeområder som ellers ikke er omtalt innenfor planens øvrige tiltaksområder. Dette er prosjekter og bransjeområder hvor Steinkjers vurderes å inneha konkurransemessige fortrinn for sysselsettingsvekst, samt kunne bidra til å tiltrekke kompetanse, talenter og tilreisende. Tiltak: Helserelaterte tjenester Steinkjer kommune vil legge til rette for, og arbeide aktivt for etablering og videreutvikling av helserelaterte tjenestetilbud i kommunen, herunder bidra til o etablering av Distriktsmedisinsk senter (DMS) o videreutvikling av eksisterende private medisinske sentra o etablering av helserelatert virksomhet knyttet til Campus Steinkjer (Guldbergaunet) o videreutvikling av konsepter innenfor grønn omsorg (relatert til landbruket) Kulturbasert næringsutvikling Steinkjer kommune vil i samarbeid med blant annet Steinkjer Næringsselskap AS bidra til vekst innenfor kulturbasert næringsliv, herunder bidra til /med

38 35 o etablering av nye og videreutvikling av eksisterende kulturbaserte bedrifter gjennom veiledning og økonomiske virkemidler (kommunalt næringsfond). o tilby kompetanseheving innenfor forretningsutvikling til eksisterende og nye bedrifter o i et samarbeid med Stiftelsen Hilmarfestivalen, regionale og statlige myndigheter bidra til å etablere et regionalt kompetansesenter for folkemusikk i Steinkjer o ta initiativ til å etablere en klynge bestående av bedrifter og utdanningsinstitusjoner (HINT, Videregående skoler) innenfor multimediefag, visuell kommunikasjon og film. o i tråd med foreliggende Strategiplan for kultur og næring i Trøndelag ; ref. etablering av kulturinkubatorer, utrede grunnlaget og forutsetningene for etablering av en kulturinkubator innenfor feltet film/visuell kommunikasjon og kunst i Steinkjer. o gjennomføre et prøveprosjekt for å utrede hvordan kunstutøvelse kan kobles med lokalt næringsliv Reiselivsutvikling Steinkjer har mange kvaliteter som i større grad kan utvikles til å skape vekst innenfor reiselivsnæringen. Dette ikke minst innenfor natur- og kulturbaserte opplevelser. Steinkjer kommune vil i et samarbeid med Steinkjer Næringsselskap AS og 1.linjetjenesten for landbruk og bygdeutvikling arbeide aktivt for å styrke og videreutvikle reiselivsnæringen i Steinkjer, herunder spesielt bidra til/med o etablering av nye og videreutvikling av eksisterende reiselivsbedrifter (veiledning og økonomiske virkemidler (kommunalt næringsfond)). o bidra til at det pågående reiselivssamarbeidet på Innherred videreføres og styrkes o videreføre avtale med Innherred Reiseliv AS om vertskapstjenester (turistinformasjon) og profilmarkedsføring av kommunen o tilrettelegge offentlig infrastruktur i tråd med reiselivets behov o i et samarbeid med nabokommuner legge til rette for en reiselivsmessig utnyttelse av vernede områder, så som Blåfjella Skjækerfjell nasjonalpark, samt bidra til at det potensialet som ligger i innfallsporten til nasjonalparken fra Steinkjer, Gaulstad, og Norges Geografiske Midtpunkt utvikles og utnyttes. o sammen med private aktører aktivt å utnytte potensialet i kommunale reiselivsrelaterte bygg, anlegg og eiendommer for å styrke reiselivsnæringen, herunder Rådhussalen, Dampsaga Bad- og Kulturbygg, Steinkjer Kirke, skoler, Egge-området, Steinkjer kommuneskoger m.m. Arrangementsutvikling Steinkjer er kjent som arrangør av en rekke store idrettsarrangementer. Her kan blant annet nevnes nasjonale mesterskap på ski, skiskyting, friidrett, skyting, landskamper i håndball. I tillegg er både Steinkjerfestivalen, Vikingfestivalen og Hilmarfestivalen i ferd med å sette Steinkjer på både et regionalt og nasjonalt festivalkart. I tillegg til disse større arrangementene gjennomføres det mange små og middels store lokale og regionale arrangement både i sentrum og i bygdene. Steinkjer kommune vil bidra til å videreutvikle og styrke Steinkjer som arrangementskommune gjennom å bidra til/med o utbygging av Campus Steinkjer (Guldbergaunet) i samarbeid med Nord-Trøndelag Fylkeskommune o gjennom bidrag fra et årlig festivalfond bidra til å videreutvikle viktige festivaler for Steinkjer. Dette i et bredt partnerskap bestående av næringsliv, regionale og statlige aktører o tilrettelegge offentlig infrastruktur i tråd med arrangørers behov o bidra aktivt til å fremheve Steinkjers kvaliteter og sammen med arrangører bidra med markedsføring og innsalg av større arrangement o bidra til nødvendig vedlikehold og oppgradering av idretts- og kulturanlegg som er relevant mht. gjennomføring av større arrangement.

39 36 Regionalt idrettssenter Campus Steinkjer, med samlokalisering av regional idrettsfaglig kompetanse, (Olympiatoppen, Nord-Trøndelag Idrettskrets med flere), samt en videreutvikling av toppidrettstilbudene og fysiske faciliteter (for eksempel friidrettshall) ved Steinkjer videregående skole, vil styrke Steinkjer som et regionalt idrettssenter. Denne profilen understøttes også av de mange moderne idrettsanleggene ellers rundt omkring i kommunen. Steinkjer kommune vil bidra aktivt til at Steinkjers posisjon som regionalt idrettssenter er styrket i planperioden. 4.5 Oppsummering Strategisk næringsplan er utarbeidet i nært inngrep med kommuneplanarbeidet, og utgjør Steinkjer kommune sin overordnede strategi for næringsutvikling. Det legges til grunn at oppfølgingen av de to planene skjer i nær vekselvirkning med hverandre. Prioriteringer og tiltak i planperioden: a. Steinkjer skal oppleves som en næringsvennlig kommune b. Steinkjer kommune og lokalt næringsliv skal samarbeide om styrking av viktige regionale funksjoner og virksomheter, og ellers være en pådriver for regionalt samarbeid for å øke regionens og næringslivets konkurransekraft. c. Steinkjer skal innen utgangen av 2011 ha et overskudd av arbeidsplasser og antall sysselsatte skal ha passert d. Antall Steinkjer-bedrifter skal innen utgangen av 2011 ha passert e. Steinkjer skal innen utgangen av 2011 ha økt andelen unge voksne mellom 20 og 40 år av den totale befolkningen i kommunen. f. Steinkjerlandbruket skal være et utstillingsvindu for norsk landbruk g. Steinkjer skal i løpet av planperioden ha styrket sin posisjon innenfor følgende områder: i. helserelaterte tjenester ii. kulturbasert næringsutvikling iii. reiselivsbasert utvikling iv. arrangementsutvikling v. regionalt idrettssenter h. Strategisk næringsplan sine tiltaksområder følges opp i perioden. i. Strategisk næringsplan sine gjennomgående perspektiver legges til grunn for gjennomføring av det enkelte tiltak.

40 37 5. Kommunale tjenester Kommunens tjenesteyting står sentralt i ivaretakelsen av innbyggernes velferd. I tillegg til de rent brukerrettede ytelsene (ytelser som er til nytte for den enkelte) har kommunens tjenesteyting også en rekke indirekte, allmenne effekter i lokalsamfunnet. Dessuten står tjenesteytingen i et omfattende samspill med lag, foreninger, interesseorganisasjoner, næringsliv og så videre. Kommuneplanen går ikke inn på de enkelte områdene av kommunens tjenesteyting, og deres spesifikke mål og problemstillinger. Dette gjøres i de særskilte kommunedelplanene for de forskjellige samfunnssektorene. Denne planen tar opp kommunens tjenesteyting i forhold til kommunens samlede, overordnede utfordringer, derunder kommunens regionale rolle og kommunens ansvar for å sikre et tilfredsstillende næringsgrunnlag for innbyggerne. Dette må kombineres med en annen hovedutfordring, nemlig å legge til rette for en attraktiv kommune og en god tilværelse for de som bor i Steinkjer, slik det er formulert i kommunens overordnede mål. På alle disse områdene spiller kommunens tjenesteyting en rolle. Rollen i forhold til næringsutvikling er allerede drøftet i kapittelet om næringsutvikling. Den kommunale tjenesteytingen er en omfattende virksomhet, og det er viktig at den er effektiv og velfungerende i forhold til de målene som skal nås. Derfor er organiseringen av denne virksomheten i seg selv et viktig spørsmål, som må ses i sammenheng med kommunens overordnede mål. Dette gjelder ikke først og fremst den interne organiseringen av ansatte, men like mye fordelingen av oppgaveløsningen mellom egne ansatte, ulike kommunale selskaper og kjøpte tjenester, samt hvor og hvordan tjenestene produseres og distribueres. Det første handler om å balansere effektiviteten i spesialiserte resultatenheter, mot ulempene som slik oppdeling gir i forhold til helhet og sammenheng. Det siste peker på den svært aktuelle problemstillingen i budsjettsammenheng, nemlig om tilpasninger skal skje ved endring av struktur eller aktivitet. Dessuten er det viktig å innse at disse to problemstilingene henger sammen. 5.1 Kvalitet og effektivitet i tjenesteyting Kommunens tjenesteyting er for en stor del pålagt og regulert av staten, og styres gjennom lover, forskrifter og økonomiske rammer. I de fleste tilfeller gir imidlertid ikke dette noen absolutte direktiv for kommunens tjenesteyting, og det er i stor grad opp til kommunen selv å prioritere ressursbruken, og utforme tjenesteytingen i detalj. Kommunen har dessuten stor frihet til å ta seg av andre oppgaver enn de som er pålagt av staten, og en rekke tradisjonelle områder hører til her, blant annet innenfor kultur og teknisk sektor. Til forskjell fra mange andre land, har de nordiske landene lagt svært mange velferdstjenester på kommunalt nivå, slik at kommunene i velferdssammenheng framstår som generalistkommuner. Et avgjørende poeng med dette er at innbyggerne finner sine sentrale velferdstjenester samlet på ett sted, hvor de har krav på å bli hørt og få ivaretatt sine sammensatte velferdsbehov som helhet. Dette poenget utfordres av forslag om statliggjøring av kommunale tjenester, slik at de stykkes opp både organisatorisk og geografisk og kan bli vanskeligere å finne ut av både

41 38 for de som skal betjenes og for tjenesteyterne. Dette blir til en viss grad kompensert av nettbasert tjenesteyting, som kan skape en viss sammenheng på skjermen av det som er stykket opp i virkeligheten. En avgjørende fordel med å samle velferdstjenester i kommunen er at dette her følges opp av folkevalgte, som har ombudsrollen i forhold til tjenesteytingen som en viktig del av sin oppgave. Noe av dette poenget kan bli borte når kommunene organiserer sine tjenester interkommunalt, eller i egne selskaper Brukerrettede og allmenne ytelser. Målstyringssystem. Det er et særtrekk ved offentlige tjenester at de samtidig med den brukerrettede ytelsen også skal ivareta allmenne hensyn. For eksempel skal byggetillatelser både bidra til at søkeren får et tjenlig bygg og sørge for at bygget bidrar til strøkets og byens utseende, miljøets bevarelse og så videre. Skjenkeløyver skal ivareta både den enkelte næring og sosialpolitiske hensyn. Måten kommunens virksomhet organiseres og innrettes på vil dessuten på tilsvarende måte gi et allment inntrykk, for eksempel som innadvendt eller utadvendt, tradisjonell eller nyskapende/entreprenørpreget. I en tid med økende vekt på det brukerrettede, er det krevende å ivareta allmenne hensyn når de to hensynene er motstridende. Enkelte kommuner har prøvd å trekke denne problemstillingen inn i sine styringssystem og rapporter, i form av balansert målstyring/-rapportering som redegjør både for samfunnsmessige (allmenne) mål og mål knyttet til brukertilfredshet, samt mål for økonomi og organisasjon. Det er ulike erfaringer med å innføre ballansert målstyring fullt ut. Det bør likevel utvikles et system med resultatledelse hvor det settes målbare mål både på økonomi og tjenesteproduksjon Tjenestenes kvalitet Vektleggingen av de brukerrettede ytelsene medfører stadig mer fokus på tjenestenes kvalitet. For flere tjenester har staten nå opplegg for systematisk oppfølging av kvaliteten, og med en kobling av dette til det økonomiske rapporteringssystemet KOSTRA vil det kunne legges press på kommunene når det gjelder tjenestekvalitet. Kvalitet er imidlertid et begrep som det generelt er vanskelig å gi et konkret og målbart uttrykk for. Særlig gjelder dette tjenestekvalitet, fordi resultatet her i så stor grad er situasjonsbestemt og handler om de menneskene som er involvert. Kommunale tjenester skal dessuten ivareta allmenne hensyn, som av og til står i motsetning til brukerens. Like fullt er det viktig for kommunene å arbeide for økt kvalitet i tjenesteytingen. Det bør utvikles et helhetlig kvalitetsstyringssystem i planperioden. Videre utvikling av serviceerklæringer vil være en del av dette. Fordi det er vanskelig å bestemme tjenestenes kvalitet bare ut fra objektive kriterier, er det også nødvendig å benytte brukerundersøkelser for å få uttrykk for brukernes samlede oppfatning. Brukerundersøkelsene kan være dialogbasert eller rene spørreundersøkelser Åpenhet og dialog I tillegg til slike mer systematiserte opplegg for å klarlegge innbyggernes oppfatninger om kommunens tjenesteyting, er det viktig å kunne ha løpende dialog med dem som har behov for og som bruker kommunens tjenester. Det framheves jo gjerne som et viktig poeng ved den kommunale tjenesteytingen at nærheten til innbyggerne og deres oppfatninger gir den beste tilpassingen, det vil si at den som har skoen på vet best hvor den trykker. Dette forutsetter også dialog med innbyggerne. Dette kan skje gjennom kontakt i den daglige oppgaveløsningen, og gjennom jevnlige kontaktmøter med viktige brukergrupper. Den nye nettbaserte tjenesteytingen gir nye muligheter her, ikke bare ved at innbyggerne i økende grad får direkte tilgang til alle offentlige dokumenter og opplysninger i kommunens informasjonsbaser, men også at de etter hvert sikkert vil få mulighet til dialog med kommunens ansatte både i skrift, tale og bilde over nettet, det vil si uten personlig oppmøte. Der hvor personlig oppmøte likevel er nødvendig, er dette søkt forenklet ved å samle viktige tjenester i et servicetorg i rådhuset. Overføring av kommunestyrets møter, og etter hvert flere offentlige møter via

42 39 internett, bidrar også til åpenhet om kommunens virksomhet, derunder tjenesteytingen. Det forutsettes at kommunens IT-løsninger i løpet av planperioden utvikles til full interaktivitet mellom innbyggerne og kommunen innenfor alle viktige tjenester Tjenestestruktur og tilgjengelighet Tilgjengelighet er generelt et viktig aspekt ved tjenestekvaliteten. Dette dreier seg både om hvor nært tjenesten befinner seg, hvor raskt og enkelt kontakt kan oppnås. Her er det viktig å være oppmerksom på og kompensere for at enkelte brukere kan ha vanskelig for å benytte de kontaktmulighetene som benyttes av folk flest, på grunn av forskjellige former for redusert funksjonsevne eller mulighet til å være oppdatert på moderne verktøy, som internett. Særlig den store andelen eldre tilsier bevisst tilrettelegging i kommunens informasjon til innbyggerne, utforming av bygninger og ferdselsårer med videre. Når det gjelder tilgjengelighet i forhold til saksbehandling, søknader, bestillinger, rapporteringer og så videre er det utviklet enkelte nettbaserte løsninger som gir 24 timers tilgjengelighet for innbyggerne. Dette er under videre utvikling, og målet bør være at de fleste tjenester som egner seg for tilgang via nettet er åpnet for dette i løpet av planperioden. Kravene til tilgjengelighet er annerledes for tjenester som krever personlig kontakt, og noen av disse tjenestene er fordelt på mange tjenestesteder ut over kommunen, slik som barnehager, skoler, eldresentra og sykeheimer. Den fordel for tilgjengeligheten som ligger i en slik struktur, må veies mot den økonomiske merkostnaden dette kan ha i forhold til en mer sentralisert løsning med dens stordriftsfordeler og bedre kapasitetsutnyttelse. Visse kostnader er dessuten en direkte funksjon av antall enheter, slik som kostnader til stedlig ledelse og administrasjon og visse bygningsmessige kostnader. Noe av dette kan reduseres ved distriktsvis samorganisering av flere tjenester, for eksempel barnehage og skole med felles ledelse og organisasjon. Kostnaden med strukturen må imidlertid sammenholdes med den videre transporten til/fra ute-enheten for bruker eller tjenesteyter. Det er dessuten åpenbart at tjenestestrukturen for innbyggerne ikke utelukkende er et spørsmål om transportøkonomi. Hvis tjenesteenheter legges ned i et lokalsamfunn betyr det noe for dette samfunnet som sådan. Likevel er det viktig at man med jevne mellomrom vurderer tjenesteytingens struktur Effektivitet Strukturløsningene er viktige for effektiv drift, men det er også mange andre forhold som er med på å bestemme effektiviteten, for eksempel tilpassingen mellom bemanning, kompetanse et cetera, og de ytelseskrav som tjenestene setter. Kommunene kan imidlertid ikke i samme grad som andre sektorer som har vært gjennom store nedbemanninger redusere sin service overfor brukerne, eller erstatte personell med tekniske innretninger, etter som man i så stor grad betjener mennesker som ikke kan hjelpe seg selv. Også organisering og valg av produksjonsløsninger har stor betydning for effektiviteten. Her er det av og til nyttig å stille kritiske spørsmål ved om de tradisjonelle måtene å gjøre ting på fortsatt er de beste. Selv om dette ofte ikke har så stor betydning i personintensiv tjenesteyting, kan investering i teknisk produksjonsutstyr ofte være arbeidsbesparende og gi lønnsomhet gjennom mindre behov for arbeidskraft. Det bør derfor vurderes om det er mulig å oppnå kostnadsreduksjon/lønnsomhet i kommunens virksomhet gjennom investering i anlegg og utstyr. Et annet tema knyttet til effektivisering vil være outsourcing/insourcing, hvor det vurderes om det er noe å hente ved å endre skillelinjen mellom hva kommunen utfører selv og hva som kjøpes i markedet. En slik vurdering bør omfatte følgende sjekkpunkt når det gjelder outsourcing: 1. Kan oppgaven beskrives og styres ved hjelp av kontrakt? 2. Lønner det seg, på kort eller lang sikt?

43 40 3. Er det noen andre som kan gjøre oppgaven? 4. Vil outsourcingen føre til privat monopol? 5. Er det overordnede eller strategiske hensyn som legger føringer på valget? For kommunale tjenester er det første sjekkpunktet en særlig utfordring. En annen utfordring er å få reell konkurranse. En tredje er å unngå at kostnaden ved selve anbudsordningen og den nødvendige oppfølging og kontroll av at kontraktene overholdes (transaksjonskostnader), blir så høy at en eventuell gevinst brukes opp. Interkommunalt samarbeid benyttes for flere formål, blant annet som strategi for effektivisering av tjenesteytingen. Det er først og fremst mulighetene for stordriftsfordeler man da tenker på. På en rekke områder er det da også muligheter for å oppnå slike effekter, særlig innenfor administrative systemoppgaver som regnskap, IT-drift og så videre. Disse fagområdene er per i dag samordnet gjennom INVEST. Renovasjonssektoren har utviklet seg slik at det stilles større krav til volum, markedskontakt og effektivitet. Steinkjer har drevet renovasjonsordningen i egen regi på en god og effektiv måte i mange år. Utviklingen generelt innen renovasjonssektoren, samt at alt avfall nå behandles, eller videretransporteres for behandling, gjør at de økonomiske forutsetningene har endret seg. Områder som har mye kundekontakt er vanligvis ikke like lette å effektivisere, ettersom kontaktpunktene mot brukerne ofte må opprettholdes som før. Det er videre en generell erfaring fra fusjonsprosesser at det kan være vanskelig å forene ulike kulturer. Mye tyder imidlertid på at det er små kulturforskjeller mellom kommuner på de enkelte fagområdene. Mer krevende er det antakelig å finne gode styringssystem på tvers av flere kommuner, som er i stand til å forholde seg til ulike politiske innspill om tjenesteytingens utførelse. Sammen med de andre INVEST-kommunene har Steinkjer etablert konkrete samarbeidsordninger de siste årene. Det må fremover legges stor vekt på at samarbeidet skal bidra til økt effektivitet i tjenesteproduksjonen. Som nevnt under kapittelet om regional utvikling/strategi ser vi en følge av det interkommunale samarbeidet i INVEST en viss fraksjonering av styringen. Alternative organisasjonsmodeller kan gi bedre og mer direkte styring både administrativt og politisk Sykefravær Undersøkelser viser at sykefraværsarbeidet må være toppforankret, både politisk og administrativt. Vedvarende engasjement fra lederne er en viktig forutsetning for suksess i dette arbeidet. Det vil være nødvendig med systematisk lederforankret innsats for å følge opp sykemeldte. Ledere på alle nivå må sette inn forpliktende tiltak for reduksjon i sykefraværet og holde fokus på nærværsfremmende faktor for å ha friske og tilfredse medarbeidere og hindre utstøting. Dette vil også være et viktig bidrag til å utvikle sektorens attraktivitet som arbeidsgiver. Trivsel på jobben har stor betydning for sykefraværet. Interessante oppgaver i et godt arbeidsmiljø gjør at folk gleder seg til å gå på jobb. Metodisk statistisk tilnærming av medarbeiderundersøkelsen 2009 viser at tydelighet fra ledelsen, det vil si at ansatte kjenner oppgavene og hvilke resultat som forventes, har betydning for trivsel og dermed sykefravær Ledelse og utredningskapasitet Kommunen har oppgaver knyttet til drift, forvaltning og utvikling. Gjennom effektiviseringer og organisasjonsendringer har alle de tre nevnte oppgaveområdene blitt effektivisert både ved å løse oppgavene på en enklere måte og gjennom nedbemanninger. Det er grunn til å videreføre arbeidet med forenkling av oppgaveløsningen. Dette krever ressurser til utviklingsarbeid. Utredningsoppgavene i kommunen er lagt til ledelsen, som per i dag ikke har store ressurser avsatt til dette. Det skjer spen-

44 41 nende ting i Steinkjer som må følges opp. Politiske og administrative initiativ krever utredning som beslutningsgrunnlag. For at Steinkjer skal være en effektiv og beslutningsdyktig organisasjon er det avgjørende at ledelses- og utredningskapasiteten, særlig på rådmanns- og avdelingsnivå har styrke til å håndtere utviklingsoppgavene på en slik måte at Steinkjer kan dra nytte av de fordeler som ligger i samarbeid med andre, eksempelvis Husbanken, departement og regionale samarbeidspartnere, i tillegg til å kunne utvikle egen organisasjon. Ledelses- og utviklingskompetansen bør styrkes i planperioden. 5.2 Tjenesteytingen i forhold til kommunens overordnede mål Kommunens tjenesteyting har sine egne mål om hva som konkret skal ytes, ofte forankret i lover og forskrifter. Til sammen danner dette en generell basis for et velfungerende samfunn og for innbyggernes velferd. Samtidig er det mulig å innrette denne tjenesteytingen slik at den spiller sammen med kommunens egne overordnede mål. De overordnede målene for kommunens tjenesteyting som sådan er drøftet under kapittelet Overordnede forutsetninger. Her er det tjenesteytingen i forhold til eksterne mål som tas opp Utviklingsorientering I den overordnede målsettingen er utviklingsorientering og attraktivitet satt i fokus. Dette betyr at man skal engasjere seg i nye måter å løseoppgaver på, gjerne i samarbeid med andre, både i egen kommune og utenfor kommunen. Dette skal man gjøre ikke bare for å gjøre sine egne ting bedre, men også for å skape framgang for Steinkjer og for regionen. Det å søke løsninger sammen med andre blir altså et poeng i seg selv, hvis det ellers er fornuftig. Dessuten legges det vekt på at Steinkjer skal være et attraktivt og godt sted å vokse opp og bo, med et åpent og inkluderende miljø. Mangfold, kreativitet og entreprenørskap skal vektlegges. Dette bør være ledestjerne både for alle virksomheter med mulighet til å stille opp for Steinkjer, både innen politikk, kultur, næringsliv og så videre, - i tillegg til kommunens egen virksomhet. Og i tråd med den overordnede målsettingen er det et poeng at partene finner nye og spennende samarbeidsformer. Som sentral aktør på mange områder er det naturlig at kommunen, også innenfor ulike tjenesteområder, bidrar til å etablere nye kontaktpunkter eksempelvis med lag og foreninger, for i fellesskap å bringe dette videre i et regionalt samarbeid, eller å forsterke disse hvor de allerede er etablert. Bysamarbeidet i Midt-Norge åpner for mange slike muligheter til kontaktskaping Et attraktivt og godt sted å vokse opp og bo Når det gjelder målet om at Steinkjer skal være et attraktivt og godt sted å vokse opp og bo, med muligheter til et meningsfylt og skapende liv, så kan dette ses i flere perspektiv. Ett av dem handler om å tilby basistjenester som sikrer alle det minimum som trengs for en tilfredsstillende livsutfoldelse. Det er viktig at disse grunnleggende tjenestene fungerer godt, og oppfattes som lett tilgjengelige av innbyggerne. Et godt fungerende tjenestetilbud kan også gjøre Steinkjer attraktiv for tilflytting. Det er imidlertid viktig å supplere basistjenestene med tiltak som ut over det grunnleggende kan virke motiverende eller bidra til tilhørighet. Oppfølging av det sistnevnte perspektivet utfordrer i stedet andre sider ved den kommunale tjenesteytingen. Da handler det om å tilby muligheter til aktiv og skapende utfoldelse, det vil si bidra til et skapende mangfold, for så mange interessegrupper som mulig. Mye av det som oppfattes meningsfylt, er en funksjon av at man blir del av fellesskap med andre, og fellesskap oppstår igjen gjennom forskjellige slags felles aktiviteter. Det bør derfor være en ledetråd i kommunens arbeid med å legge til rette for et meningsfylt og skapende liv, å bidra nettopp til felles aktiviteter. Dette har gyldighet på

45 42 mange plan, fra små samtalegrupper til fritidsaktiviteter til store begeistringsmøter, og vil derfor kunne involvere alle deler av kommunens tjenesteyting, ikke bare skole og kultur. Det vil også være et sentralt element i arbeidet for å videreutvikle et åpent og inkluderende miljø i Steinkjer. For å skape felleskap med regionale medspillere, bør det på samme måte legges vekt på felles aktiviteter. Et gjennomgående trekk blir altså utadvendthet. Dette kommer ikke helt av seg selv, men krever bevisst utviklingsarbeid og kompetanseoppbygging. Dette arbeidet bør oppstartes i planperioden Mangfold, kreativitet og entreprenørskap Mangfold, kreativitet og entreprenørskap krever både gode læringsmiljø og inspirerende arenaer. Mens kreativitet er en generell evne, må den uttrykkes/materialiseres innenfor bestemte kunnskaps- /ferdighetsområder for å skape noe som har verdi, for utøveren eller andre. Det er viktig at skolen bidrar til å utvikle barnas evne til kreativ forming på mange områder, både for deres personlige utvikling, og for å legge til rette for et mangfoldig gründermiljø. Det må imidlertid understrekes den særlige betydning som kunst- og kulturfagene ut over dette har for utvikling av barnas evne til å uttrykke sine følelser og meninger, og til å forstå andres uttrykk, samt den betydning dette senere har for deres kommunikasjon og samhandling i samfunns- og næringsmessige aktiviteter. Entreprenørskap er et uttrykk for kreativitet og skapende evne i forbindelse med næringsrettet virksomhet, og det er svært verdifullt at dette nå inngår i skolens tilbud. Elevbedrifter integrerer både teoretiske og praktiske ferdigheter, og gir status til tiltaksevne samt nyttig realitetsforankring. Arbeidsmåten bør også kunne tas i bruk til verdiskapende virksomhet som ikke nødvendigvis er næringsrettet, men som kan bidra med tiltak/løsninger til nytte for lag, foreninger, lokalsamfunnet med videre. Det bør vurderes å utvikle entreprenørskapsmodellen i løpet av planperioden. I samspillet mellom kommunens tjenesteyting og næringslivet er det viktig at de kommunalt ansatte har innsikt i næringslivets betingelser og måte å arbeide på, og forståelse for deres behov, som på enkelte områder kan være vesentlig forskjellig fra kommunens. I forrige planperiode var dette tema på lederskolen. Dette bør følges opp i planperioden Demografi, bosetting og tjenestestruktur Kommunens tjenesteyting er en svært mangeartet virksomhet, med vidt forskjellige utfordringer. Felles for de største områdene er imidlertid at de påvirkes sterkt av befolkningens størrelse og alderssammensetning. Innenfor både barnehage, skole og bistand og omsorg påvirker det kapasitetsbehov/-utnyttelse, og dermed driftsøkonomien Varierende kapasitetsbehov En stor del av virksomhetenes kostnader er faste, mens inntektene i stor grad er en funksjon av antall brukere, eller innbyggere i bestemte årsklasser. Når brukernes antall og behovstyngde varierer, stiller det krav om fleksible løsninger, det vil si at kapasiteten kan tilpasses varierende behov. Denne problemstillingen forsterkes av mulighetene for brukerne til å velge alternative, private løsninger, noe som reduserer inntektene som kan brukes på kommunens fellesløsninger. Etablering av private skoler er ett eksempel på dette, brukerstyrt personlig assistanse innen pleie- og omsorgstjenesten et annet. Til sammen representerer disse eksemplene en ny og krevende problemstilling som det er viktig at kommunen utvikler strategier for å møte, enten i form av tilpasningsstrategier eller i form av offensive utviklingsstrategier. Problemstillingen bør gjennomgås helhetlig tidlig i planperioden. Befolkningsprognoser for Steinkjer er vist i kapittelet Overordnete forutsetninger. Sammenfattet kan følgende sies om planperioden :

46 43 Antall barnehagebarn øker Antall skoleelever avtar vesentlig Gruppen yrkesaktive øker, men økningen i gruppen år er svakere enn ønskelig sammenlignet med andre kommuner. Nesten ingen økning i antall kvinner Gruppen yngre pensjonister øker noe Gruppen eldste eldre øker marginalt Sammenfattet kan følgende sies om perioden frem mot 2030: Antall barnehagebarn øker Antall skoleelever avtar, med unntak av barneskolegruppen som blir omtrent på samme nivå som i dag Gruppen yrkesaktive øker, men gruppen år er svakere enn ønskelig sammenlignet med andre kommuner. Nesten ingen økning i antall kvinner Gruppen yngre pensjonister øker vesentlig Gruppen eldste eldre øker vesentlig, men langt mindre enn i landet som helhet, noe som sannsynligvis skyldes at Steinkjer har hatt en vesentlig økning i noen år allerede Steinkjer har en sammensetning som avviker noe fra andre kommuner, ved å allerede i dag ha en relativt høg andel av eldre innbyggere. Total økning for gruppen over 67 år i perioden er prognosert til 55 % mot 162 % på landsbasis. Dette er likevel er større økning enn befolkningsøkningen generelt i Steinkjer, som er prognosert til 14 %. Økningen gjelder begge kjønn, men størst økning er det blant menn. Økningen i antall eldste eldre har vært kjent og påpekt de siste 20 år i kommunen. Både satsingen på Eldre 90 og den statlige Handlingsplan for eldreomsorgen har hatt som utgangspunkt å tilrettelegge for denne økningen. Flere eldre velger å flytte til sentrum. Dette gir utfordringer når det gjelder tjenestenivået i sentrumsområdet og i distriktene. Driftsmønsteret innen eldreomsorgen i Steinkjer ble etablert gjennom Eldre 90. Tilbudet ble bygd opp desentralisert, med eldresentre i alle grender og i sentrum. Endret befolkningssammensetning tilsier en gjennomgang av strukturen på tjenesten. Etter en vurdering av strukturen våren 2009 fastsatte kommunestyret i Steinkjer at hjemmetjenesten organiseres i to baser, mens strukturen innen eldreomsorgen for øvrig ikke skal endres. Redusert elevtall kan gi utfordringer. Sammen med eventuelle etableringer av private skoler kan dette påvirke skolestrukturen i kommunen. Det har de senere år vært en viss økning av barn i grunnskolealder i sentrum, og tilsvarende reduksjon i grendene. Forutsetningene har imidlertid ikke endret seg så mye siden skolestrukturen sist ble gjennomgått at dette alene gir grunn til å starte et arbeid på nytt med tanke på endret skolestruktur. Også for aldergruppene for yrkesaktive har vi sett en sentraliseringstendens. Her er hovedutfordringen at Steinkjer har forholdsvis lite av denne aldersgruppen samlet sett. Det vises her til kapittelet om Næringsliv/-utvikling og Stedsutvikling/trivsel. 5.4 Organisering av tjenesteytingen Nåværende organisasjonsmodell ble vedtatt i 2002 med en korrigering i Organiseringen som ble fastsatt i 2002 var hovedsakelig faglig begrunnet, mens endringen i 2005 var økonomisk begrunnet. Andre, mindre tilpasninger er foretatt også etter Kommunen har en tre-nivå-modell; rådmannen, avdelinger og tjenesteenheter, med ledere på disse nivå. Tjenesteenhetslederne har personal-, fag- og økonomiansvar. Avdeling for bistand og omsorg fikk en tilpasning av denne modellen fra og med 2009 da tjenesteenhetene ble delt i mindre seksjo-

47 44 ner, med tilhørende ledere, som har delegert et definert, begrenset ansvar innenfor både personal, fag og økonomi. Det er i dag sju avdelinger, og et femti-talls tjenesteenheter i kommunen. Organisasjonsutvikling kan basere seg på tre ulike perspektiv; Drift. Organisasjonen endres ikke, men små justeringer/forbedringer foretas underveis. Tilpasninger. Eksterne eller interne forhold gjør at endringer må gjøres i organisasjonen. Organisasjonen tilpasser for å møte de nye forhold. Utvikling. Man ser etter utviklingstrekk i samfunnet, eksternt og internt, som vil påvirke organisasjonen. Organisasjonen endres for å møte de nye forhold før eller samtidig med samfunnsendringene. Dagens organisering i tre-nivå-modell synes å fungere bra. Organisasjonsendringer kan i seg selv være slitsomme prosesser for de ansatte. Etter store omorganiseringer, som i 2002/2005, er det nødvendig å la organisasjonen sette seg og å gi arbeidsro. Det er likevel rett å vurdere organiseringen i en virksomhet etter noen tids drift. Det er derfor naturlig at Steinkjer kommune er utviklingsorientert og i løpet av planperioden gjennomfører en organisasjonsutviklingsprosess. I tillegg til basisorganisasjonen omtalt over har kommunen organisert deler av sin virksomheter i heleide eller deleide aksjeselskap, IKS eller samarbeid etter kommunelovens paragraf 27 og 28.. Det er nylig foretatt en vurdering av disse selskapene gjennom en egen eierskapsmelding. Temaet omtales derfor ikke videre her. Kommunen deltar i en del andre interkommunale samarbeid, først og fremt gjennom INVEST. Samhandling kommunene i mellom kan gi et mer fragmentert styringssett i kommunene. Utflytting av kommunale tjenester i interkommunale aksjeselskap, interkommunale selskap etter lov om IKS og interkommunale samarbeid etter kommunelovens paragraf 27 eller 28, gir, på samme måte som ved kommunale aksjeselskap, utfordringer når det gjelder samordnings- og styringsrollen som både administrasjonen og de folkevalgte organ i den enkelte kommune har. Flytting av oppgaver mellom stat og kommune gir både muligheter og utfordringer. Gjennom NAV er kommunens sosialtjeneste samordnet og delvis ledet av staten. Gjennom Distriktsmedisinsk senter, DMS, skal kommunene koordinere og overta statlige oppgaver. Gjennom den helsereformen regjeringen har signalisert vil det avklares om Helsekommuner blir innført. Dette kan gi ytterligere fraksjonering av styringen av tjenestene. Dette må nevnes selv om det selvsagt er positivt at helsetjenestene desentraliseres og samordnes med kommunehelsetjenesten gjennom DMS. Som omtalt under kapittelet Regional utvikling/ -strategi kan det, allerede i planperioden, komme en debatt om størrelsen på kommunene i Norge. Det er for tidlig, nå i 2009, å være konkret på dette tema, men Steinkjer må også i denne sammenheng finne sin regionale posisjon. Økt åpenhet i offentlig sektor setter større krav til etterrettelighet i saksbehandlingen. Dette anses som et gode og en kvalitetssikring av tjenestene. Større åpenhet er i tråd med Steinkjer sin merkevare, og med slagordet Åpen, lys og glad. Det er likevel greit å være oppmerksom på at stor åpenhet, og innføring av kvalitetssikrende tiltak og lover, eksempelvis Lov om offentlige anskaffelser og Offentlighetsloven, setter store krav til kompetanse i arbeidsstokken, og kan være i motstrid til kravet om effektivisering av kommunale tjenester. De siste år har det skjedd en bevisstgjøring rundt innbyggernes rettigheter i forhold til kommunale tjenester. Dette har resultert i at antall klagesaker har steget, og i at flere nytter juridisk kompetanse til å hjelpe seg med sakene. Det anses som positivt at innbyggerne nytter de rettigheter og muligheter de har for å prøve sakene sine. Ledere og saksbehandlere innen områder med mange klagesaker

48 45 bør kjenne jusen godt innen sine respektive områder. Det er ut fra dette behov for opplæring i noen juridiske tema og i forståelsen av praktiseringen av lovene. I store organisasjoner som generalistkommuner er, er det åpenbare behov for samordning av tjenestene. Et aktuelt eksempel er samordning av forebyggende helsearbeid rettet mot barn og unge. Dette er nærmere omtalt i kapittelet Gjennomgående tema, Forebygging. Samordning krever at det etableres et system, og at dette systemet følges opp. Det er en prioritert oppgave å gjennomgå eksisterende rutiner vedrørende samordning i kommunen i planperioden. Dette med sikte på å ha etterlevbare og etterprøvbare system på intern samordning i kommunen. 5.5 Rekruttering Gjennomsnittalderen for de ansatte i Steinkjer kommune er på om lag 46 år, noe som er normalt i forhold til andre kommuner. Generelt er kommunesektoren preget av at store grupper ble ansatt på 1960 og 1970-tallet. Når disse gruppene om noen få år når pensjonsalder skjer dette samtidig med at det samme skjer i andre offentlige etater som Statens vegvesen og fylkeskommunen. Vi kan få en situasjon der kommunene må konkurrere om kompetant arbeidskraft. I tillegg blir befolkningen eldre, noe som krever utvidet tjenestetilbud, blant annet innen omsorgssektoren. Det er grunn til å forberede seg på en situasjon der arbeidskraft blir et knapphetsgode. Som omtalt nærmere i kapittelet Gjennomgående tema Mangfold og toleranse, vil et fokus på: Kvalifisering og tilrettelegging for minoritetsgrupper God seniorpolitikk Være en del av rekrutteringspolitikken. Videre vil en gjennomgang av: Lønnspolitikken Arbeidsinnhold Redusert sykefravær Samarbeid med næringslivet Ufrivillig deltid, for å arbeide aktivt for å få opp stillingsstørrelsene i kommunen i tillegg til å arbeide for bolyst og trivsel gjennom god stedsutvikling (Attraktivitetsprogrammet) kunne bidra til å skaffe Steinkjer et konkurransefortrinn i rekrutteringsøyemed. Dessuten vi en ytterligere satsing på lærlinger være en viktig del av rekrutteringspolitikken. Steinkjer kommune må derfor utarbeides en rekrutterings- og kvalifiseringsstrategi i kommunen. 5.6 Oppsummering Prioriteringer og tiltak i planperioden: a. Det utvikles et system for resultatledelse i kommunen hvor det settes målbare mål både på økonomi og tjenesteproduksjon b. Brukerundersøkelser og brukerdialog gjennomføres og nyttes i utvikling av tjenestetilbudet. Det skal utvikles et helhetlig kvalitetsstyringssystem i planperioden. c. Nettbaserte løsninger skal videreutvikles og tas i bruk d. Tjenestestrukturen må til enhver tid søkes tilpasset brukernes behov e. Flere interkommunale løsninger vurderes ut fra bruker-, stordrifts- og regionalperspektivet. f. Ulike kommunale og interkommunale selskapsorganiseringer gjennomgås med tanke på et mest mulig enhetlig styrings- og samordningssystem g. Det gjennomføres en kompetansebygging og et utviklingsarbeid rettet mot attraktivitet og stedsutvikling i kommunen og regionen

49 46 h. Det settes inn forpliktende tiltak for reduksjon av sykefraværet. Det etableres systemer for lederoppfølging av sykemeldte, og det satses på nærværsfremmende tiltak. i. Kommunalt ansatte, særlig ledere, skal ha innsikt i næringslivets betingelser og måte å arbeide på. Entreprenørskap og videreføres og videreutvikles j. Kommunalt ansatte, særlig ledere og saksbehandlere, gis opplæring i generell juridisk forståelse. k. Dagens organisering i tre-nivå-modell skal evalueres gjennom en organisasjonsutviklingsprosess. Ledelses- og utredningskapasiteten styrkes. l. Kommunale tjenester gjennomgås med tanke på en bedre samordning både på systemnivå og når det gjelder oppfølging. Det pekes spesielt på forebyggende arbeid rettet mot barn og unge. m. Det utarbeides en rekrutterings- og kvalifiseringsstrategi

50 47 6. Stedsutvikling, trivsel Dette kapittelet handler om hvordan vi kan skape grunnlag for trivsel og bolyst i Steinkjer. Hele kommunen skal tas i bruk gjennom tilrettelegging av de fysiske omgivelsene og ved å skape møteplasser. Det er et mål at Steinkjer oppfattes som det naturlige valg for etablering og utvikling av tjenesteytende virksomhet innen både privat og offentlig sektor. Omstillingsprogrammet ( ) konkluderte med at stedets fysiske omgivelser har avgjørende betydning for valg av fremtidig bosted og følgelig arbeidssted. Telemarksforskning har laget et Attraktivitetsbarometer for Norge. En konklusjon er her at befolkningsutvikling er den viktigste indikatoren for regional utvikling. Innenlands flytting er den viktigste indikatoren for regionens konkurransekraft i forhold til andre regioner, og det som tilrekker innflyttere er enten arbeid eller stedets attraktivitet. Richard Florida er en forsker på emnet regional utvikling og verdiskapning. Hans forskning og publikasjoner har satt dagsorden for en global samtale om kreativitetens kraft og kultursektorens betydning for by- og regionalutvikling. Florida er kjent for sin bok om The Rise of the Creative Class der han i sin analyse av regioner som har opplevd økonomisk vekst gjenkjennes av Toleranse, Teknologi og Talent som drivende krefter. Det vises til at en by/kommune som framstår som attraktiv, har en grunnholdning der det vektlegges åpenhet og toleranse som skaper en aksept for forskjeller. En slik grunnleggende åpenhet tiltrekker seg talenter. Når talentene strømmer til en region, fører det til økonomisk vekst gjennom utvikling av ny teknologi, oppfinnelser og kunst/kulturprosjekter. I stedet for å tenke at først skal vi gjøre kommunen attraktiv å arbeide i, og deretter gjøre kommunen attraktiv å bo i, må vi tenke at attraktiv stedsutvikling er god næringsutvikling. 6.1 Om stedsutviklng Stedsutvikling er et viktig satsingsområde i mange kommuner og en viktig strategi for regional utvikling. Over hele landet er det stor aktivitet for å utvikle mer attraktive tettsteder og småbyer. I en tid med mye flytting, er konkurransen om innbyggere, arbeidsplasser og den gode arbeidskraften sterk. De stedene som oppleves som mest attraktive går ofte av med seieren. Ved å satse på stedsutvikling velger kommunen en god strategi for fremtiden. Begrepet stedsutvikling favner vidt og brukes ulikt fra sted til sted og fra kommune til kommune. For noen er begrepet ensbetydende med estetikk, byggeskikk og en forskjønning av de fysiske omgivelsene. Andre definerer stedsutvikling mer i retning av en strategi eller metode for bred utvikling av lokalsamfunnet, der de fysiske omgivelsene ses i sammenheng med det sosiale miljøet på stedet, kultur- og fritidstilbudet, næringsutvikling med mere. I de fleste sammenhenger har stedsutvik-

51 48 ling mange fellestrekk med andre typer lokalsamfunnsarbeid som blant annet bygdeutvikling, omdømmearbeid og småsamfunnssatsing. Det kan derfor være lurt å se slikt arbeid i sammenheng. I denne planen har vi valgt en vid tilnærming til arbeidet med utgangspunkt i våre fysiske omgivelser, og med stor vekt på mobilisering og utvikling av det sosiale miljøet. De fysiske omgivelsene betyr mye for hverdagen vår; for trivsel, trygghet og vårt sosiale liv. Omgivelsene legger også rammer for hvordan vi bor og reiser, kultur- og fritidstilbudet og hvilke muligheter vi har til å leve miljøvennlig. Stedets historie og natur- og kulturarv betyr mye for folks identitet, og er viktige ressurser når vi skal utvikle kommunen vår. Samtidig er det viktig å være nyskapende og fremtidsrettet i bruken av god arkitektur og design, og legge stor vekt på miljø og kvalitet i utformingen. Men et sted kan ikke bare ses på som fysiske omgivelser. Også menneskenes forhold til stedet er viktig. Våre egne opplevelser og erfaringer betyr mye for vårt sosiale liv, vår oppfatning av stedet og hvordan vi bruker det. Skal man lykkes med å skape et attraktivt sted, er det derfor viktig at kommunen inviterer innbyggere, foreninger, næringsliv og lokale ildsjeler til et samarbeid med rom for kreativitet, skaperkraft og engasjement for alle. Erfaringer viser at det å delta i utviklingen av eget lokalsamfunn kan gi et mer inkluderende samfunnsliv og styrke folks stolthet og tro på fremtiden. 6.2 Bolyst og oppvekstmiljø Valg av bosted, enten det dreier seg om å bli værende på et sted eller flytte fra et sted til et annet sted, innebærer at en må ta stilling til en rekke forhold som angår bolyst, lysten til å bo på et sted. Dette gjelder både for hushold og næringstiltak som vurderer å flytte til et sted. Bolyst omfatter både materielle og immaterielle forhold knyttet til et mer eller mindre klart definert bosted. For noen er bostedet grenda eller bydelen de bor i, mens andre betrakter kommunen eller regionen som bostedet. Uansett hva som regnes som bosted er bolysten knyttet til hverdagslivets mange gjøremål, til forhold som levekår og velferd, offentlige og private tjenester, og til infrastruktur. Undersøkelser viser at trygghet framstår som viktigste bolystfaktor. Trygghet omfatter alt fra å "ha det trygt og godt" til et ønske om gode skole- og helsetilbud. Dette forholdet er imidlertid viktigere for husstander med barn (og for eldre) enn for ungdom. Omtrent like viktig for attraktiviteten og bolysten som "sosial trygghet", er et attraktivt arbeidsmarked og tilgjengelighet. Tilgang til et attraktivt arbeidsmarked må ses i sammenheng med prioritering av tilgjengelighet (og gode kommunikasjoner) siden det er naturlig å tenke arbeidsmarkedsregion og ikke kun det lokale arbeidsmarked når en velger bosted. For mange, og særlig unge, vil god tilgjengelighet til andre arenaer være av avgjørende betydning for valg av bosted. Undersøkelser bekrefter det vi alle intuitivt vet, at det er en rekke faktorer som teller med når en vurderer steders attraktivitet. Kommunenes innsats for gode velferdstilbud og levekår har i økende grad betydning for bosetting. Utfordringene i mange distriktskommuner er knyttet til bopreferanser hos kvinner og menn i ulike faser av livet. Menn og kvinner i etableringsfasen har særlig fokus på trygge oppvekstvilkår for barn, gode kommunale velferdstilbud som barnehager og gode boligtilbud. Bostedet utgjør samtidig en arena som gir muligheter eller setter begrensninger på hva en kan delta på og hvem en kan omgås, og på tilgjengelighet til andre steder av interesse; to forhold som sammen med arbeid gir sterke føringer for folks livskvalitet og bolyst. Å trives på et sted, det å ha bolyst, er i sin tur en viktig forutsetning for å bli boende. Østlandsforskning peker på at "Bolyst og livskvalitet" er satt sammen av indikatorene "arbeid", "bosted", "flytting", "relasjoner" og "likestilling" som samlet sier noe om hvordan det er å leve og bo på

52 49 et sted. Hver for seg forteller indikatorene om subjektive vurderinger av sentrale forhold i de fleste menneskers liv, forhold som har med generell trivsel og med vilje til å leve og bo der en er bosatt. Er grenda/kommunen/regionen attraktive bo- og arbeidssteder for folk som er på jakt etter interessant og utfordrende arbeid, og har folk lyst og mulighet til å bli boende? Dette er relevant i forhold til målsettinger om utvikling av robuste regioner med gode bo- og levekår for befolkningen - men også med tanke på innovasjon i næringslivet. Østlandsforkning har valgt å legge følgende forhold til grunn til i vurderingen av bolyst og livskvalitet: Forhold knyttet til bostedet (kultur- og tjenestetilbud, muligheter for fritidsaktiviter, leve som en selv vil, etc) Forhold knyttet til arbeid Forhold knyttet til personlige relasjoner (vennskap med mer) Flytteplaner Likestilling Levekår Østlandsforskning har laget en figur som viser forhold som virker inn når mennesker vurderer skifte av bosted. Det å skifte bosted, i betydningen flytte fra en kommune til en annen kommune, er for de fleste en forholdsvis dramatisk avgjørelse. I alle fall om en har familie og om en skal bryte opp fra etablerte vennekretser og miljøer. Hustander står da normalt overfor så vel skyvefaktorer - det er forhold på nåværende bosted som gjør at en kan tenke seg å flytte ut - som trekkefaktorer - som er forhold på det eventuelle tilflytterstedet som gjør at en kan tenke seg å flytte dit. Avveiningen mellom skyve- og trekkefaktorer er imidlertid kompleks affære for de fleste hvor både rasjonelle argumenter og argumenter av mer følelsesmessig karakter spiller inn. Figuren illustrerer noen av disse forholdene.

53 50 Foreldreutvalget for grunnskolen har definert tre prioriterte utviklingsområder for et godt lærings- og oppvekstmiljø: Et godt psykososialt miljø og god sosial kompetanse. Innsatsen på området blir spesielt retta mot utvikling av sosial kompetanse og tiltak for å motverke problemadferd som mobbing, vold, hærverk, kriminalitet og rusmisbruk, og tiltak rettet mot psykisk helse. Et godt fysisk miljø. Innsatsen er konsentrert om skoleanlegg, arbeidsmiljø og helse og trivsel. Demokrati, verdivalg og medvirkning. Innsatsen er særlig retta mot verdier i skolehverdagen og økt fokus på elevmedvirkning. Det er en klar sammenheng mellom disse områdene, og det fysiske miljøet vil påvirke oppvekstmiljøet vesentlig. Dette gjelder både fysisk miljø på skolen, i byen/grenda, tilrettelagte aktiviteter som idrett og ikke-tilrettelagt aktivitet. Steinkjer kommune må synliggjøres som et attraktivt sted å vokse opp. Dette gjelder i alle deler av kommunen. Skolens rolle blir å gi barn og ungdom positive opplevelser av og i sitt nærmiljø, og nytte de muligheter som finnes. Det er viktig å sikre muligheter for egenutvikling, opplevelser og kulturtilbud i et trygt og stimulerende miljø. Ungdom må delta i planleggingen, også på kommunalt nivå. Trivsel og trygghet hører sammen. Det er viktig at innbyggerne opplever sitt nærmiljø og sin kommune som sikker, ren og fin. Et eksempel på opplevd trygghet er gatelys. Dette er først og fremst en offentlig oppgave. Når det gjelder opplevelsen av en ren og trivelig omgivelse er det er samspill mellom det offentlige og det private (velforeninger og hver enkelt av oss). 6.3 Levende småby Stedsutvikling vil i stor grad preges av de utviklingsbehov og utviklingskrefter som er å finne på stedet. Kommunen er selv en viktig aktør, men de viktigste drivkreftene er å finne i næringslivet. Kommunens rolle som tilrettelegger og regulerende myndighet, dreier seg først og fremst om å legge rammer og å forme alle aktørenes initiativ til en velfungerende helhet. En viktig del av stedsutviklingen er den fysiske og arkitektoniske formingen, slik at stedet blir funksjonelt og vakkert. Men stedsutvikling i en by dreier seg også om å utvikle funksjonsmangfold og folkemylder, i tillegg til å ivareta sosiale dimensjoner, trygghet, miljø med videre. Steinkjer er en typisk småby, som ivaretar mange av disse elementene på en utmerket måte. Steinkjer by er arealmessig stor. De fire bydelene Sørsia, Nordsia, Sørsileiret og Nordsileiret utgjør tilsammen et areal som er like stor som Midt-byen i Trondheim. Steinkjer har ikke grunnlag til å fylle alle bydelene med alle funksjoner. Det er derfor en utfordring å utvikle de fire bydelene slik at de får hver sine særpreg. Sørsia og Nordsia er preget at gjenreisingsarkitektur. Dette omfatter både murhusene i Kongens gate og de tilgrensende hagebyene i tre. Flere av husene på Nordsia er gjennom reguleringsplan regulert til spesialområde bevaring. Dette bør også gjøres på Sørsia. Bydelene er preget av spesialbutikker og småhandel kombinert med bolig, og det synes naturlig at bydelene videreutvikles i denne retning. Sørsileiret kjennetegnes av handelsvirksomhet, næring og havnevirksomhet. Sørsileiret har ikke den bystruktur som finnes på Sørsia og Nordsia. Byggene er enkeltstående, og danner derfor ikke en sammenhengende vegg i uterommene. Havnevirksomheten og næringsvirksomheten bør ivaretas fordi dette utgjør viktige forutsetninger for videre eksistens for flere virksomheter i Steinkjer. Det er ennå rom for videre utvikling av handelsvirksomheten på Sørsileiret. Det finnes også vesentlig innslag av bolig på Sørsileiret. I motsetning til Sørsia og Nordsia, hvor vi har en typisk bystruktur med blan-

54 51 ding av bolig og næring i samme bygg og gate, er boligbyggingen på Sørsileiret lokalisert konsentrert på Jægtbyen. Nordsileiret utgjøres av den eldre indre del, og ytre del den oppfylte delen. Det er på den nyeste delen vi finner de kommunalt tilrettelagte næringsarealene. Nordsileiret er enda mer enn Sørsileiret preget av bransjehandel. Dampsaga kulturområde er også lokalisert på Nordsileiret på grensen til Nordsia. Avstanden mellom Dampsagaområdet og byen (Sørsida og delvis Nordsia) er en utfordring i noen sammenheng. De fire bydelene er delt av E6 og jernbane i en retningen og Steinkjerelva i den andre retningen. Sammenhengen mellom bydelene er viktig. Vi bør ha fire bydeler med hvert sitt særpreg, og med enkel kommunikasjon mellom. Vi har de senere år fått en tilvekst til byen på Sannan. Sannen består av et boligområde med noe handel/service samt et næringsområde. Det er viktig at Sannan utvikles fra bysida, slik at vi oppnår god sammenheng med Sørsia. Sørsia og Nordsia har siden 1970-årene gradvis fått endret innhold. Noen funksjoner, først og fremst større handelsfunksjoner, er flyttet og bygget på Sørsileiret og delvis på Nordsileiret. Andre viktige sentrumsfunksjoner som fylkesadministrasjon, sykeheim, bad og kino er flyttet til Dampsaga eller Nordsileiret. Parallelt med dette har det skjedd en betydelig utbygging av boliger i sentrum. Dette har ført til en spredning av byfunksjonene over et større område enn tidligere, og har bidratt til en utydeliggjøring av sentrum. En ytterligere spredning av sentrumsfunksjonene utfordrer særlig den vesentlige bykvaliteten som ligger i folketetthet/folkemylder, og som for mange er noe av essensen med bylivet. Slik tetthet og mylder handler om konsentrasjon av mennesker i både tid og sted, og henger nøye sammen med tetthet og mangfold av funksjoner og tilbud. Disse kan være relatert til både handel, fritidsaktiviteter, offentlige funksjoner, uteliv med videre. Steinkjer må utvikle seg som småby. Den uttrykte ambisjonen om å skape et attraktivt Steinkjer tilsier at man må finne grep for å takle denne utfordringen. Det er naturlig at utviklingen av Steinkjer som småby skjer på Nordsia og på Sørsia, særlig på strekningen Rønningkvartalet Rådhuset, med spesiell vekt på økt aktivitet på Torget, Steinkjer kirke, Samfunnshuset og Steinkjer stasjon. En annen utfordring er at Steinkjer by har vendt sjøen ryggen. Utfyllingen av Nordsileiret og Sørsileiret rundt 1970 var rasjonelt betinget. I dag stiller kommunen krav til estetisk utforming mot sjøen ved større utbygginger. Kommunen bør i tillegg ta initiativ til en større estetisk opprusting mot sjøen. Ved nybygging bør også bygningers plassering og utforming vurderes opp mot bygningenes nærhet til sjøen. En forbindelseslinje mellom Sørsia og sjøen bør tydeliggjøres. Gjennom prosjektet Attraktive tettsteder ( ) ble det iverksatt en rekke fysiske tiltak i Steinkjer sentrum. I tillegg fokuserte prosjektet på Steinkjer som gjenreisingsby. Steinkjer kommune bør ta initiativ overfor gårdeierne om en samlet oppfølging av gjenreisingsbebyggelsen, slik at den kan bli et distinkt element i Steinkjers stedsprofil. Det er viktig at kommunen tar initiativ til et nytt stedsutviklingsprosjekt for å ta vare på og nytte den entusiasmen som er i befolkningen og videreføre løftet Steinkjer fikk gjennom byjubileet i Dette kan med fordel skje gjennom Atrraktivitetsprogrammet beskrevet i Strategisk næringsplan. Statens vegvesen har utpekt Steinkjer og Stjørdal til sykkelbyer. Dette forplikter, samtidig som gir store muligheter for stedsutvikling på miljøvennlige og helsefremmende premisser.

55 Bygder i utvikling Steinkjer består av ett sentrum, flere grendesenter og mye spredt bosetting, som hver for seg har sjølstendig betydning, men som samtidig inngår i kommunen som helhet. Helheten skapes ikke minst av kommunens politiske og tjenesteytende funksjoner, som dels er sentralt plassert i sentrum, og dels har en tjenestestruktur med fysisk tilstedeværelse ut over hele kommunen. Stedsutviklingen må ivareta dette helhetlige perspektivet, og finne en balanse mellom utviklingen i grendene og i sentrum. En avgjørende forutsetning for å opprettholde dette som en helhet, er tilfredsstillende tilgjengelighet til viktige funksjoner i hverdagen, både under normale forhold og i kritiske situasjoner for den enkelte. For å sikre en ballansert utvikling i kommunen er det derfor viktig at det innen alle politikkområder føres en aktiv politikk som stimulerer til positiv utvikling i grendene. Dette handler altså både om kommunikasjoner og funksjoner. Utviklingen i grendene er preget av nedgang i sysselsettingen i primærnæringene, og en økende flytting til sentrum. Byggingen av nye boliger skjer nå i hovedsak i sentrumsområdet. Denne utviklingen i sysselsetting og bosetting ser ut til å fortsette, og Steinkjer sentrum ser ut til å få økt betydning for alle innbyggerne, både når det gjelder funksjoner, opplevelser og som møtested. Dette påvirker igjen grunnlaget for kommunens tjenestestruktur i grendene. Det er i dag kommunal tilstedeværelse med større institusjoner som skole, eldresenter eller lignende i følgende grendesentra (Steinkjer sentrum antas å omfatte det sentrale bysentrum samt Guldbergaunet, Lø, Lerkehaug, Egge, Byafossen): Veldemelen, Moen, Mære/Sparbu, Røysing, Vålen, Skarpnes, Binde, Kvam, Sem (Sem og Flekstad skole er vedtatt samordnet i Kvam). Flere av disse grendesentrene har få sentrumsfunksjoner ut over de kommunale, og er i stor grad avhengig av andre sentra, først og fremst Steinkjer bysentrum. Kommunens tilrettelegging i grendesentrene vil i stor grad dreie seg om å legge til rette med utgangspunkt i de kommunale tjenesteenhetene som er der, og sørge for god tilgjengelighet for innbyggerne. Sikker tilgang på grunnleggende tjenestetilbud av god kvalitet er vesentlig. Gode kommunikasjoner, først og fremst gode veier er derfor viktig. Kommunikasjonene må være tilrettelagt både for de som kjører selv og for de som ikke gjør det. Innføringen av bestillingstransport i samarbeid/regi av Nord-Trøndelag fylkeskommune er et godt eksempel på stedsutvikling for grendesamfunn. God og sikker vannforsyning er viktig for opprettholdelse av næringsvirksomhet og bosetting. I tillegg vil grendehus og idrettsanlegg stå sentralt. Tilgang til bredbånd er viktig for å kunne gi og motta tjenester lokalt. I Steinkjer har 96 prosent av befolkningen tilgang til bredbånd om vi definerer en hastighet på 0,5 mbit gjennom ADSL (kobberfastlinje) som bredbåndsdekning. Gjennom mobildekningen har bortimot alle innbyggere i Steinkjer bredbånddekning. Anslagsvis 60 prosent har tilgang til superbredbånd (fiber eller kabel), noe som gir tilgang til TV i tillegg til telefon og internett. Det er flere leverandører av løsninger som inkluderer TV. Det er ikke en kommunal oppgave å gå inn i et konkurrerende marked. Kommunens oppgave må være tredelt: å legge til rette for at fylkeskommunale tilskuddsmidler blir nyttet, legge varerør (trekkrør) for senere inntreing av kabel/fiber ved utbygging av kommunal infrastruktur (veg, vann, avløp), samt å være oppdatert på bredbåndsteknologi. Det siste er viktig ettersom utviklingen i teknologien kan gjøre at man får tilgang på superbredbånd mobilt i løpet av få år, noe som kan gjøre kabel/fiber mindre aktuelt. Den utvikling som har skjedd de siste år, gjør selvsagt at kommunen må innrette sin innsats etter hvor innbyggerne velger å bosette seg, men det stiller også kommunen overfor en vesentlig utfordring: Det er viktig å stimulere og legge til rette for bosetting i distriktet for å opprettholde lokalsamfunnene. Dette betyr at servicetilbud og fellesgoder skal opprettholdes i grendene, i alle fall så lenge grendene opprettholder en viss bosetting. Dette indikerer at utbyggingen av bolig og fellesfunksjoner i distriktene primært må skje i grendesentrene.

56 53 Landbruket er svært viktig for opprettholdelse og utvikling av Steinkjer kommune. Særlig viktig er landbruket for at vi skal ha et levende grendesamfunn. Landbrukets inntektspotensial vil derfor ha stor betydning for stedsutvikling i en landbrukskommune som Steinkjer. Det vises her til kommunedelplan landbruk og til Strategisk næringsplan vedtatt av kommunestyret Stedsutvikling og estetikk er vesentlig i grendesentrene, på samme måte som det er viktig i byen. Kommunen bør, i samarbeid med lokale organisasjoner og privatpersoner, være med på å gi en estetisk opprusting av grendesentrene i kommunen. Kommunen kan videre utvikle næringsareal og andre funksjoner i distriktene der det ellers ligger til rette for det, for eksempel i forhold til viktige samferdselsårer. Et eksempel på dette er at det kan etableres et næringsareal på Asphaugen, som er et trafikknutepunkt mellom E6 og Rv. 17., eller på Mære/Sparbu, som ligger sentralt i forhold til vei og bane. Det vises for øvrig til teksten i underkapittelet Bolyst og oppvekstmiljø. 6.5 Kultur, idrett og arrangement Samfunnsmessige endringer har ført til økt etterspørsel og vekst i de kultur- og opplevelsesbaserte næringene. Kultur- og opplevelsesbaserte næringer inkluderer blant annet reiseliv og rekreasjon, restauranter, kultur- og idrettsarrangementer, annonse- og reklamevirksomhet, media og musikk. Disse næringene har et betydelig potensial for vekst og utvikling og for positiv profilering av Steinkjer. For å lykkes må vi profesjonalisere virksomhetene og heve kvaliteten i kultur- og opplevelsesnæringene i Trøndelag. Mange med utdanning innenfor kunst- og kulturfag etablerer egen virksomhet men har behov for mer kompetanse om det å drive egen næringsvirksomhet. Næringsaktørene innenfor kulturnæringene etterlyser nettverk, møteplasser og kunnskap om det offentlige støtteapparatet. Økoturisme er en av de raskeste voksende næringer. Et samarbeid mellom aktører i Trondheim og distriktene, hvor en blant annet kan utnytte Trondheim som innfallsport, vil kunne øke etterspørselen etter denne typen turisme i regionen. I Steinkjer ønsker vi å bruke kulturen også som et helsefremmende element, vi skal spesielt legge vekt på at kulturen skal nå ut til grupper som i dag ikke er brukere av disse tilbudene. Steinkjer er en mangfoldig kommune med sterke kulturtradisjoner, og har fostret mange gamle storheter innen litteratur, musikk, malekunst, teater og annet. Samtidig er det mye nyskaping i kulturfeltet, slik at nye kommer etter. Steinkjer kommune må legge forholdene til rette for ytterligere kulturblomstring i kommunen. samfunnsmessige Steinkjer har godt utbygde idrettsanlegg både for sommer- og vinteraktiviteter, og vil stadig være aktuell for arrangement av små og store mesterskap. I samarbeid med Nord-Trøndelag fylkeskommune kan Steinkjer kommune videreutvikle idrettsarrangementsfasilitetene gjennom planene om å bygge en friidrettshall/flerbrukshall på Guldbergaunet. I tilknytning til Steinkjerhallen/friidrettshallen skal det videre realiseres et Idrettens hus. Innholdet i idrettens hus er av stor betydning for totaltilbudet på Guldbergaunet. Aktivitetene i Idrettens hus bør rettes mot idrett og helse. Alle barn og unge skal ha muligheten til å drive med fysisk aktivitet. Steinkjer kommune vil ta initiativ overfor fylkeskommunen til å vurdere å legge til rette for dette ved å for å stille idrettsanlegg billegere og eventuelt gratis til disposisjon for barn og unge.

57 54 Utbyggingen av friidrettshall, og det at vi får samlet mange aktørene i Idrettens hus gir muligheter som bør utnyttes. Nord-Trøndelag idrettskrets, HINT, Steinkjer videregående skole og Olympiatoppen har utviklet en ide om å nytte den samlede kompetansen på idrett og arrangement. Kompetansen skal styrkes og utviklingsmulighetene til Steinkjer videregående skole, den frivillige idretten og næringslivet skal benyttes. Campus Steinkjer kan bli et regionalt kompetansesenter for idrett. Gjennom et samarbeid mellom HINT og Norges idrettshøyskole kan det være mulig å få lagt et desentralisert høyskoletilbud til Steinkjer. Videre konkretisering gjøres gjennom et tre-årig prosjekt i samarbeid mellom fylkeskommune, kommune og idrettskretsen. Gjennom de store utbygginger og Campustanken er det aktualisert i å se på den samlede driften av idrettsanleggene i kommunen. Det bør også vurderes om et utviklet Campus kan ha et koordineringsansvar for alle arrangement i kommunen, også ut over idrettsarrangement. Dette må avklares gjennom et prosjekt som strekker seg over en tre-årsperiode. Steinkjer har registrert over 1000 kulturminneområder. Hvert kulturminneområde kan inneholde mange ulike kulturminner. Steinkjer er dermed av de kommunene som har flest registrerte kulturminner, og er i tillegg unik fordi kommunen har mange ulike kulturminner fra flere tidsepoker; bronsealder, jernalder, gjenreisingsperiode med videre. Kommunen har valgt ut ti av kulturminnene som er ment å representere mangfoldet. Disse ti kulturminnene skal markedsføres og gjøres tilgjengelig. Sammen med andre aktører skal Steinkjer realisere Høvdingsetet på Egge så det får sin rettmessige plass i den historiske sammenheng. Dette må være en variant av utviklingsprosjektet som er gjennomført for Stiklestad, hvor det gjennomføres en helhetlig analyse på hva Egge skal være. Prosjektet må utrede innholdet, formidlingskonseptet og bygningsmassen. Kulturminneplanen utvikles til et strategisk verktøy for formidling og ivaretakelse av Steinkjer sine rike kulturminner. Gjenreisingarkitekturen gir Steinkjer særpreg, og må fremheves som et av kommunens fortrinn. Husbanken har tildelt Steinkjer rollen som koordinator for gjenreisingbyene i Midt-Norge. Dette nettverket vurderes utvidet til å omfatte flere av de vel 20 gjenreisingsbyene i Norge. Nord-Trøndelag fylkeskommune og Steinkjer kommune startet i 2008 et treårig prosjekt med sikte på å etablere et nasjonalt forsknings og formidlingssenter for gjenreisingarkitektur på Steinkjer. Det vil være naturlig å søke senteret innlemmet i et konsolidert museum. Et Weidemanngalleri er bestemt etablert samlokalisert med et nytt hotell på Dampsaga. Kommune har forpliktet seg til betydelig økonomisk bidrag til Weidemanngalleriet i 10 år. Det er derfor naturlig at kommunen er aktiv i utviklingen av galleriet. Det vil være naturlig å søke galleriet innlemmet i et konsolidert museum. Hilmarfestivalen har satt Steinkjer på kartet i folkemusikksammenheng. Dette kan utvikles til et regionalt senter for folkemusikk (Hilmarsenter) i Steinkjer. Dette senteret vil sammen med rock i Namsos og jazz i Trondheim utgjøre et trekant-nettverkssamarbeid innen rytmisk musikk. 6.6 Utdanning og forskning I internasjonal målestokk har Trøndelag ett stort komparativt fortrinn sier Fylkesplan for Trøndelag Det er regionens sterke forsknings- og utdanningsmiljø, med teknologisk profil. Miljøet består av et nasjonalt universitet, en stor forskningsinstitusjon med internasjonal profil, flere høyskoler, et universitetssykehus, og flere andre forsknings- og utviklingsmiljøer. Nye bedrifter skapes ut fra FoU-miljøene, og at de bidrar til å styrke næringslivet i regionen gjennom den teknologi- og kunnskapsutvikling som finner sted i samspillet mellom næring, utdanning og forskning. Forskningsmiljøe-

58 55 ne i Trondheim og Trøndelag ligger i tet når det gjelder utvikling av ny miljøvennlig teknologi og fornybar energi. For Steinkjer er det viktig at kompetanse utveksles mellom Trondheimsinstitusjonene og lære- og FoU-institusjonene lokalt. Samarbeidet må omfatte Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Nord- Trøndelag og Trøndelag Forskning og utvikling. En styrke for Steinkjer vil være å ha relevant, konkurransedyktig, akademisk arbeidskraft. Det er en sentral utfordring å bedre samhandlingen mellom utdannings- og forskningsinstitusjonene, næringslivet og offentlig sektor inkludert politiske myndigheter. Bedrifters konkurranseevne er i stor og økende grad avhengig av evnen til kontinuerlig innovasjon, som igjen avhenger av evnen til aktivt samarbeid med andre bedrifts- og kunnskapsmiljøer og utviklingspartnere. Etablering av ny virksomhet - i ny eller eksisterende bedrift - er viktig for å sikre fornyelse og vekst i økonomien. For at en økonomi skal vokse er vi avhengig av at nye bedrifter etablereres, at eksisterende bedrifter vokser og at ulønnsomme bedrifter avvikles. Entreprenørskap kan betraktes som den sentrale drivkraften i å opprettholde denne dynamikken. Entreprenørskap innebærer både aktiviteter for å mobilisere personer som ønsker å starte egen virksomhet, og aktiviteter for å støtte og videreutvikle nystartede virksomheter. Satsing på entreprenørskap i skole/utdanning på alle nivå, øker den generelle og den teoretiske kunnskapen om entreprenørskap, og er med på å styrke entreprenørskapskulturen. Å sette ungdom i stand til å etablere egen bedrift kan få stor betydning. For å øke etableringslysten hos unge, vil økt satsing på entreprenørskap og ungdomsbedrifter på alle trinn være et viktig tiltak. En aktiv holdning fra både skoler og bedrifter vil bidra til at mulighetene i det lokale arbeidsmarkedet gjøres mer kjent for ungdom. Steinkjer er avhengig av nødvendig kompetanse i sitt nærmiljø. HINT og de videregående skolene og ressurssentrene spiller en viktig rolle i denne sammenhengen, både i kraft av egen virksomhet og generelt som kompetansesenter. IKT-baserte studietilbud, tilpasset både enkeltpersoner og bedrifter/ organisasjoner, representerer en fleksibel metode som må utnyttes. For å bidra til økt innovasjonsaktivitet i bedriftene er det viktig å sikre en enklest mulig tilgang til relevante FoU-miljø. Virkemiddelaktørene, vertskapskommunene og næringslivet må i fellesskap etablere strukturer som kan avhjelpe situasjonen. De allerede etablerte innovasjonsmiljøene i regionen, eksempelvis næringshager og distribuert inkubatorvirksomhet, er sentrale aktører. Forskningsmiljøene er sårbare. Det er viktig at kommunene, fylkesmannen, fylkeskommunen og andre er tydelige bestillere både til HINT og til forskningsmiljøene. Dette er viktig blant annet for at institusjonene kan tilpasse seg markedets behov. For Steinkjer er det viktig at næringsliv og kommune har god nok kjennskap til regionale forskningsfond slik at dette kan nyttes til kommunens beste. HINT og TFU kan videreutvikles som en regional aktør i næringssammenheng. Viktig i så måte er å utnytte nærheten til de regionale myndigheter, Nord-Trøndelag fylkeskommune sin administrasjon, som er lokalisert i Steinkjer. Kunnskapsparken og kunnskapsbaserte bedrifter, som NTE, er viktige samarbeidsparter i dette regionale perspektivet. Landbruk sammen med avledede næringer utgjør en viktig næringsvei i Steinkjer, og moderne drift stiller store krav til ny kompetanse. Satsing på gode og faglig sterke utdanningsmiljø er nødvendig for å sikre rekrutteringen og for å få en økt, bærekraftig produksjon. Steinkjer er vertskap for to videregående skoler; Steinkjer og Mære. De videregående skolene eies av fylkeskommunen. Det er viktig at kommunen både bidrar til å legge til rette, og er en aktiv samarbeidspartner, for de videregående skolene.

59 56 Steinkjer videregående skole har utviklet spisset toppidrettstilbud innen volleyball, friidrett og langrenn. Utvikling av arenaer i samarbeid med kommunen har vært og er viktig. Tidligere Egge videregående skole har utviklet et godt samarbeid med næringslivet. Det er viktig at dette videreføres i den nye samordnede skolen. Mære videregående skole er viktig for at Steinkjerlandbruket fremstår som innovativt og nyskapende. Det er viktig at Mære videregående skole er aktiv når det gjelder utviklingsprosjekt rettet mot landbruket. Innen biovarme har Mære en stor mulighet for å utvikle kompetanse som bidrar til næringsutvikling. Mære videregående skole skal være et koordinerings- og utviklingssenter for fornybar energi i landbruket. Det satses på to hovedprosjekt; lagring av varme i veksthus og biogass. Prosjektet har en økonomisk ramme på 15 millioner kroner, og er et samarbeid mellom fylkeskommunen, NTE, Innovasjon Norge, forskningsrådet og kommunen. Det er viktig at alle aktørene deltar aktivt i den videre prosessen. Etablering av et Vitensenter i Steinkjer vil kunne bli en spennende læringsarena mellom skolene og næringslivet, og vil styrke realfagkompetansen. Etableringen er avhengig av investeringsmidler for oppstart og driftsmidler fra kommunen, NTE og fylkeskommunen som er de tre organisasjonene som står bak prosjektet. Grunnskolen i Steinkjer er en viktig arena for læring om entreprenørskap. Prosjektet Entreprenørskap i grunnskolen er et godt eksempel på dette. Ung tiltakslyst i Steinkjer bør videreføres som en del av kommunens ungdomssatsing og entreprenørskapssatsing. 6.7 Oppsummering Prioriteringer og tiltak i perioden: a. Attraktivitetsprogrammet Steinkjer åpen, lys og glad gjennomføres i samarbeid med Steinkjer næringsselskap as. Skapermot og bolyst settes her i fokus. Programmet skal være en videreføring av omstillingsprogrammet, byjubileet og programmet Attraktive Steinkjer, og bidra til å videreutvikle og konkretisere Steinkjer sin merkevare. b. Steinkjer skal oppleves som en trivelig kommune å bo i. Omgivelsene skal fremstå som sikre, rene og fine. Samspillet mellom kommunen, lag, velforeninger og hver enkelt av oss utvikles med tanke på å oppnå dette. c. Det skal utvikles et tydelig bysentrum i Steinkjer. Steinkjer må utvikles som småby. Hovedelementer i denne utviklingen skal være aksen Rønningkvartalet Steinkjer rådhus, med spesiell vekt på økt aktivitet på Torget, Steinkjer kirke, Samfunnshuset og Steinkjer stasjon. God sammenheng mellom bydelene må søkes. Aksen Sørsia sjøen skal fremheves. Steinkjer by skal vende seg mer mot sjøen og elva. Gjenreisingsbyggene på Nordsia er regulert til spesialomåde bevaring. Det samme bør gjøres på Sørsia. d. Steinkjer skal fremstå som en attraktiv sykkelby i løpet av planperioden. e. Hele kommunen skal tas i bruk. Det skal legges til rette for opprettholdelse og utvikling av tjenestetilbud i grendesentrene. Fellestilbud og servicetilbud skal i størst mulig grad opprettholdes i alle grendesentrene. Det skal legges til rette for utvikling av varierte boligtilbud herunder mindre boenheter i alle grendesentra. Gode kommunikasjoner skal gjøre det mulig å opprettholde spredt bosetting med sikte på funksjonelle arbeidsreiser. f. Kommunen skal legge til rette for bredbåndutbygging gjennom en strategi som gjør at fylkeskommunale tilskuddsmidler kan nyttes. Det legges varerør (trekkrør) for senere inntreing av kabel/fiber ved utbygging av kommunal infrastruktur (veg, vann, avløp). Kommunen skal være oppdatert på bredbåndteknologi.

60 57 g. Universell utforming skal være en prioritert oppgave i kommunen. Intensjonene i ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov legges til grunn for all kommunal planlegging og drift. h. Steinkjer skal videreføre og utvikle sin rolle som koordinator for de Midt-norske gjenreisingbyene og ha etablert et nasjonalt senter for gjenreisingarkitektur innen utgangen av Det er et mål å knytte senteret til et konsolidert museum. Steinkjer kommune bør ta initiativ overfor gårdeierne om en samlet oppfølging av gjenreisingsbebyggelsen, slik at den kan bli et distinkt element i Steinkjers stedsprofil. i. Det søkes etablert et regionalt senter for folkemusikk (Hilmarsenter) i Steinkjer. Dette senteret vil sammen med rock i Namsos og jazz i Trondheim utgjøre et trekant-nettverkssamarbeid innen rytmisk musikk. j. Steinkjer kommune skal være en aktiv samarbeidspartner for Weidemanngalleri i Steinkjer. Det skal arbeides for å knytte galleriet til et konsolidert museum. k. Steinkjer skal utvikles som arrangementsby gjennom videreutvikling av idrettsanlegg og samordning av arrangement. Campus Steinkjer er særlig interessant i denne sammenheng. l. Høvdingsetet på Egge utvikles gjennom en helhetlig analyse av innhold, formidling og bygning. Steinkjer som kulturminnekommune markedsføres gjennom 10 attraktive kulturminner. Kulturminneplanen utvikles til et strategisk verktøy for formidling og ivaretakelse av Steinkjer sine rike kulturminner. m. Mære videregående skole skal utvikles til et koordinerings- og kompetansesenter for fornybar energi i landbruket. Steinkjer kommune skal være en pådriver overfor de andre partnere i utviklingsprosjektet. n. Steinkjer kommune skal være en tydelig bestiller overfor HINT og forskningsmiljøene. o. Steinkjer kommune skal bidra til at HINT og TFU kan videreutvikles som en regional aktør i næringssammenheng. Viktig i så måte er å utnytte nærheten til de regionale myndigheter, Nord- Trøndelag fylkeskommune sin administrasjon, som er lokalisert i Steinkjer. Kunnskapsparken og kunnskapsbaserte bedrifter, som NTE, er viktige samarbeidsparter i dette regionale perspektivet. p. Steinkjer skal, gjennom samarbeid med grunnskolene, de videregående skolene og HINT, bidra til at entreprenørskap prioriteres. Særlig viktig er ungdomsperspektivet og kulturbasert næringsutvikling. q. Ungdom skal inviteres til å delta i kommunal planlegging. Steinkjer ungdomsråd er en viktig samarbeidspartner. r. Det skal arbeides for å etablere et vitensenter i Steinkjer.

61 58 7. Gjennomgående tema Dette er tema som går på tvers av inndelingen i kommunedelplaner, og som derfor skal være gjennomgående i alle kommunedelplanene. Samtidig skal det gjøres en helhetlig vurdering i kommuneplanen. Dette gjelder følgende tema Forebygging Miljø Mangfold og toleranse 7.1 Forebygging Forebygging er et nytt gjennomgående tema i kommuneplanen/plansystemet. Forebygging defineres her som de tiltak vi setter inn for å hindre eller redusere negative virkninger av framtidige hendelser, forløp, tilstander og så videre. Vi kan forebygge både på individ-/elementnivå og systemnivå. Det er oftest bedre å forebygge enn å reparere. I kommuneplanen har vi behov for å avgrense og operasjonalisere den forebyggende innsatsen: hva skal forebygges og hvordan gjør vi det? Det kan settes inn forebyggende tiltak for å motvirke: redusert velferd, personskade, sykdom, mobbing, fedme skade/redusert funksjonalitet på tekniske anlegg/utstyr skade på naturmiljø skade av ansatte, dårlig inneklima/arbeidsmiljø/sykefravær nedgang i folketallet at Steinkjer mister sin posisjon som administrasjonssenter Mye av det vi driver med i kommunen har et større eller mindre forebyggende aspekt i seg, ofte i forhold til flere mål/hensyn. Her nevnes noen eksempler. Brannvern forebygger mot større branner gjennom forebyggende arbeid i form av brannsyn og det å stille krav. Veivedlikehold forebygger mot personskader og store samfunnskostnader. Skolen forbygger gjennom holdningsarbeid og undervisning. Kulturlivet forebygger redusert velferd gjennom å skape identitet. Helsearbeid forebygger mot sykdom. Mange sider av forebyggende arbeid ligger utenfor kommunens ansvarsområde, og omtales ikke nærmere i denne planen. Et eksempel på dette er kampen mot kriminalitet, der økt synlighet fra politiets side og økt oppklaringsprosent er god forebygging.

62 forebyggende helsearbeid Det kommunale ansvar i helsespørsmål deles gjerne i fire tjenestenivå: behandling, medisinsk eller terapeutisk pleie og omsorg, i heimen eller i institusjon re-/habilitering, for en begrenset periode forebygging, omfatter hele befolkningen, risikogrupper eller syke God forebygging reduserer behovet for de tre første tjenestene. Enkeltmennesket har bedre helse, og det offentlige sparer penger, både fordi folk står i arbeid lengre og fordi man slipper å ta i bruk det offentlige hjelpeapparatet. Den samlede innsatsen for å påvirke det som fremmer og vedlikeholder befolkningens helse samles gjerne under begrepet folkehelsearbeid. Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen som helhet og reduserte helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn. Folkehelsearbeidet deles i helsefremmende arbeid, som er å fylle på med positive og gode gjøremål og hendelser som gjør at vi får det bedre, som mer tid til familieliv, bedre arbeidsmiljø og bomiljø, og i forebyggende arbeid, som er å fjerne og hindre faktorer som kan føre til sykdom eller skade. Det er forebyggende arbeid vi skal definere og operasjonalisere her. Forebyggende helsearbeid deles i tre: Primærforebyggende arbeid som retter seg mot alle. Eksempel på dette er vaksiner mot smittsomme sykdommer, opplysningsarbeid og holdningskampanjer som kostholdsveiledning, ulykkesforebyggende arbeid. Sekundærforebyggende arbeid igangsettes i tilfeller der problemet, skaden eller sykdommen foreligger (risikogrupper). Målet er å oppdage dette så tidlig som mulig slik at videreutvikling kan unngås. Eksempel her er målrettet arbeid mot rusforeldre, grupper av elever i skolen, oppsøkende virksomhet til sårbare grupper. Tertiærforebyggende arbeid som retter seg mot personer som har sykdom, skade eller lyte, med sikte på å forhindre forverring av eksisterende problem, eksempelvis koordinering av tjenester til barn og unge med psykiske eller fysiske handikap. Begrepene universell - eller individuell forebygging kan også brukes. Resultatene fra HUNT 3 viser at livsstilssykdommer vil komme til å gi utfordringer til helsetjenesten framover. Flere barn og unge utvikler psykiske diagnoser, inaktivitet og ugunstig kosthold fører til fedme, diabetes og tapte leveår, Astma og KOLS er økende folkesykdommer, og vi erfarer tidligere debut med rusmiddelbruk og lavere alder for seksuell debut. Videre utvikling av folkehelsearbeidet vil skje i tett samhandling med fylkeskommunen, lag og organisasjoner, private aktører og HUNT/NTNU. Forebyggende tiltak kan være videreføring og videreutvikling av prosjekter som FYSAK, FOLK 2, aktivitet og livskvalitet, Grønn Omsorg og DEPLAN. Kommunehelsetjenesteloven hjemler oppfølging av gravide. Risikofaktorer er psykiske lidelser, feil kosthold og rus. Forebyggende arbeid er foreldreforberedende kurs, veiledning, samtaler og individuell oppfølging av risikogrupper. Den samme loven hjemler også helsestasjon og skolehelsetjenesten. Helsestasjon og fastleger må ha et naturlig innpass hos foreldre i barnets første leveår. Helsestasjonen må følge barna/ungdommene i deres utvikling fram til voksen alder. Utfordringer som ernæring og sunne levevaner, vaksinasjonsprogram, mobbing, fysiske og psykiske reaksjoner skal fanges opp og forebyggende tiltak settes inn.

63 60 Forebyggende arbeid er rettet inn mot ulike aldersgrupper: familiesenteret - basisteamet 0-6 år, åpen barnehage, helsestasjon for ungdom to dager i uka med lege, psykolog og helsesøster, prevensjonsveiledning, og forsterket skolehelsetjeneste i ungdomsskolene og videregående skoler med spesielt fokus på psykisk helse. Pedagogisk psykologisk tjeneste, PPT, er en kommunal tjeneste eller myndighet som skal hjelpe barn, ungdom eller voksne som har en vanskelig opplærings- eller oppvekstsituasjon. PPT gir pedagogiske og psykologiske råd særlig til skolene slik at de kan tilrettelegge undervisningen overfor de elevene som har spesielle behov. Den fungerer også som rådgiver overfor barnevernet og som støtte i direkte kontakt med foresatte, barn og ungdommer og lærere. PP-tjenesten vil ofte teste den enkelte eleven og utarbeide sakkyndige rapporter eller vurderinger i tilfeller der opplæringsloven krever det. Forebyggende tiltak er foreldreveiledning i barnehager og skoler, økt deltakelse i ansvarsgrupper og samhandlingen med foreldrene og tettere samarbeid med barnehage- og skolepersonalet i kartlegging og i individuell oppfølging. Barnevern, i den alminnelige betydning av ordet, omfatter det offentliges vern og inngripen i forhold der den normale omsorgen overfor barn svikter. Barnevernets premiss er at barns stilling som umyndige personer gir dem rett til en særlig omsorg og beskyttelse. FN sin konvensjon om barnets rettigheter, Barnekonvensjonen, ble vedtatt av generalforsamlingen i FN den 20. november 1989 og utgjør en del av folkeretten. Barnevernet kommer ofte inn når forebygging ikke har vært tilstrekkelig. Barnevernet har likevel en forebyggende rolle ved å gå inn i helsestasjonene, familiesenteret og barnehagene for å kunne hjelpe barn i risikosonen på et tidlig stadium. Barnevernet må gis mulighet til å kunne prioritere forebyggingstiltak før behov for akuttplassering. Et eksempel her er foreldreveiledning i tett samarbeid med barnehagepersonalet og andre hjelpetjenester. Den demografiske utviklingen, ved en økende levealder, vil gjøre at antall eldre med behov for rehabilitering vil øke. Det samme vil en raskere utskriving fra sykehusene gi. Kommunene må gi en tettere oppfølging, og ny kompetanse kreves lokalt. Opprettelse av Distriktsmedisinske sentra, DMS, vil bidra til bedre kompetanse og oppfølging. Samhandling med hjemmetjenestene og aktivitørene vil kunne fange opp en tidlig funksjonssvikt og gi mulighet for vedlikehold av sjølstendighet og mestring. Helsestasjon for eldre etter modell av helsestasjon for ungdom vil forebygge sykdomsutvikling. Det er aktuelt å prøve ut et slikt ressurssenter for seniorer i planperioden. Senteret kan gjerne samlokaliseres med aktivitetssenteret i Samfunnshuset barnehagens og skolens rolle Kommunens ansvarsområder omfatter flere sektorer hvor vi kan påvirke holdninger. Mange av disse er omtalt i underkapittelet om forebyggende helsearbeid, og gjentas ikke her. I tillegg er det særlig skolen og barnehagen som er arenaer for holdningspåvirkning. Dette gjelder alt fra holdninger til rus, kosthold til holdninger til forurensing og miljø. Skolen er en sentral arena for forebyggende og helsefremmende arbeid. Fra forskning både i Norge og utlandet fremheves det at skolen bør ha en sentral, aktiv og integrerende rolle i det forebyggende arbeidet. En viktig begrunnelse for dette er blant annet at skoleinstitusjonen etablerer rammer om barn og unges liv i svært mange år, de fleste dager i uka og de fleste uker i året. Forebyggingstiltak bør ideelt sett favne flere av de unges livsarenaer. Samspillet mellom skole og hjem er særlig viktig. Gjennom 90-tallets skolereformer har skolen fått økt betydning for integrasjon av barn og unge, og den har blitt en institusjon der en både treffer alle barn mellom 6 og 19 år og deres foresatte. Ved siden av foreldrene, er det lærerne som har den mest kontinuerlige relasjonen til barn og unge i vårt samfunn.

64 61 Nasjonale retningslinjer fastslår at skolen skal fremme god helse og bidra til en positiv personlig og sosial utvikling hos elevene, og gjennom dette forebygge forhold som rusproblematikk, psykiske problemer, kriminalitet og lignende. I opplæringsloven heter det at alle elever i grunnskole og videregående opplæring har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Dette underbygges i det nye læreplanverket for Kunnskapsløftet der det i flere av fagplanene uttrykkes at elevene skal utvikle en helsefremmende livsstil og lære å ta vare på egen psykisk og fysisk helse. Det påpekes også at dette sosial- og sykdomsforebyggende arbeidet skal foregå i et nært samarbeid med hjemmet. Gjennom forskning identifiseres gjerne tre sentrale byggesteiner i skolens forebyggende arbeid: Samarbeid hjem lokalmiljø - skole Godt læringsmiljø Helhetlig plan for forebyggende tiltak Skolen bør ideelt sett ha en strategi i forhold til hva et godt læringsmiljø innebærer, plan for hvilke forebyggingstiltak som er ment å nå ulike elevgrupper (både tiltak som retter seg mot alle, og tiltak som retter seg mot utsatte elevgrupper), og hvordan samarbeidet mellom skole, foreldre/foresatte og nærmiljø skal fungere. En slik helhetlig tilnærming innebærer at en retter seg mot flere arenaer, at innsatsene bør ha lang varighet, og at det bør etableres flere strategier. I Steinkjer kommune hadde 1058 barn plass i barnehage ved inngangen til Kommunen har full barnehagedekning. Utviklingen viser at det er stadig flere 1-åringer som søkes inn i barnehage. Det er viktig å utnytte mulighetene som ligger i at flertallet av barn i aldersgruppen 0-5 år går i barnehage i Steinkjer. God språkutvikling i tiden før skolestart er av stor betydning for senere læring. Det reduserer behovet for spesialundervisning i skolen og har betydning for utvikling av barnas sosiale kompetanse. Effekten av tiltakene øker jo tidligere de blir satt inn, og jo mer omfattende de er. Det er viktig å sikre alle barn som trenger språkstimulering og tidlig hjelp. Dette er særlig viktig for barn i risikogrupper. Opplæringsloven 5-7 gir barn under opplæringspliktig alder som har særlige behov for spesialpedagogisk hjelp, rett til dette. Intensjonen er blant annet å bidra til at barn med særlige behov skal være bedre rustet til å starte grunnskoleopplæring. Hjelpen kan gis der det er mest formålstjenlig, og hvis barnet er i barnehage, blir den oftest gitt der. Spesialpedagogisk hjelp skal være gratis. I 2009 utvikles et program for kommunale og private barnehager i Steinkjer som ivaretar målet om tidlig avdekking av vansker og et system for rask og systematisk oppfølging av de som trenger det. Programmet kalles Tidlig innsats i barnehagen, TIB. Programmet har tverrfagig samarbeid og samarbeid med foresatte som hovedfokus, og arbeidet i prosjektet skal samordnes med tiltak for barn i førskolealder i andre avdelinger. I programmet inngår systematisk kompetanseutvikling for barnehagepersonale, utvikling av kartleggingsverktøy og tiltak som kan brukes i oppfølging av de barna som trenger det. Programmet er forutsatt videreført ut 2010, med mulighet til forlengelse ett år. For at skolen skal ha god kjennskap til det enkeltes barns forutsetninger og erfaringer er det viktig at det etableres gode rutiner ved overgang fra barnehage til skole. Egge barneskole og kommunale og private barnehager i Eggekretsen er i gang med et prosjekt som har som mål å tydeliggjøre og konkretisere barnehagens og skolens rolle i dette arbeidet. Det er et mål at arbeidet i Eggekretsen kan munne ut i en felles manual for overgang barnehage og skole i kommunen. Målet er at alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Trygghet og trivsel er nødvendig for at elevene skal være mottakelig for læring. Det skal fortsatt være nulltoleranse mot mobbing i skolene, og ande-

65 62 len av elever som opplever mobbing skal ned. Flere elever skal oppleve at opplæringen er tilpasset deres nivå, at de får utfordringer og faglige tilbakemeldinger i mange eller de fleste fag. Et godt læringsmiljø preget av tydelig ledelse, tillit, faglig trykk, struktur, og arbeidsro er et nødvendig grunnlag for å oppnå gode faglige resultater. Flere skoler og klasser strever med bråk og uro som virker forstyrrende på undervisningen. Som ledd i program for forebygging vurderes innføring av program for utvikling av læringsmiljø og pedagogisk analyse ved utvalgte skoler. Det bør videreutvikles alternative læringsarenaer på ungdomstrinnet. Som ledd i program for forebygging bør det legges til rette for en mer praktisk skolehverdag for ungdomstrinnet. Hvilke tiltak som skal settes inn må avklares i samarbeid mellom skolene, PPT og barnevernet. Målet er blant annet å redusere fravær og å bedre skoleprestasjonene på ungdomstrinnet, som i sin tur kan redusere frafallet (drop-out) av elever i den videregående skolen. I denne sammenheng skal behovet for forsøk som innebærer videreutvikling av nåværende lov- og regelverk vurderes. Generelt skal samarbeidet mellom skolene og barnevernet systematiseres og intensiveres slik at omfanget av innmeldte saker til barnevernet reduseres. Lærere med personlig autoritet og pedagogisk og faglig dyktighet er avgjørende for elevens trivsel og læring i skolen. Som del av program for forebygging utarbeides et program for etter- og videreutdanning for lærere innenfor basisfag, klasseledelse og vurdering for å sikre at lærerne har nødvendig kompetanse. Det er viktig at foreldrene engasjerer seg i barnas skolehverdag. En klar fordeling av roller og forventninger ved hver enkelt skole er nødvendig for å involvere alle foresatte, ikke minst de som ikke kjenner det norske skolesystemet så godt. Samarbeidsformer og avklaringer må forankres lokalt, men det er ønskelig å utarbeide en lokal rammeplan som legger noen føringer i forhold til samarbeidet mellom heim og skole. Som ledd i arbeidet med å få til et jevnbyrdig samarbeid og skape en bro mellom heim og skole vil kommunen, i samarbeid med det kommunale foreldreutvalget, etablere foreldreskole for foreldre til elever på 1. og 8.årstrinn. Dette inngår som et av tiltakene i program for forebygging. Ungdomstrinnet skal prioriteres. Foreldreskolen vil så bli utviklet trinnvis koordinering Det er et koordineringsbehov mellom ulike sektorer i kommunen. Foreldre og barn må få tidlige og koordinerte tjenester som barnehageplass, støttekontakt, tilpassa opplæring og god veiledning. I 2008 gjennomførte landets fylkesmenn og Helsetilsynet i fylkene i fellesskap tilsyn med kommunenes samarbeid om tjenester til utsatte barn og unge. Kommunenes tilrettelegging og oppfølging av samarbeid mellom barnevern-, helse- og sosialtjenester til barn i skolepliktig alder, og til ungdom i alderen år, ble undersøkt i til sammen 114 kommuner. Tilsynet undersøkte om barnevern, sosial- og helsetjenester samarbeidet om tjenester til barn og unge som ved tilbaketrekking, utagering, rusmisbruk eller på andre måter viser ved sin oppførsel at de har behov for samordnede tjenester. Bare i 11 av de 114 kommunene har tilsynsmyndighetene ikke funnet noe å bemerke til tilretteleggingen og oppfølging av samarbeidet. Funnene viser at ikke alle kommuner legger til rette for nødvendig samarbeid, og mange følger ikke opp om tilretteleggingen etterleves. Kommunene plikter å gjennomgå sine tjenester for å forebygge svikt, følge med på svikt og bruke erfaringer til forbedring. Når det gjelder samarbeid om barn og unge skjer dette i liten grad. Kommunene legger heller ikke i tilstrekkelig grad til rette for nødvendig opplæring av de ansatte. Kommunenes

66 63 manglende oppfølging og kontroll av egne tjenesters samarbeid kan føre til at barn og unge ikke får rette tjenester til rett tid. Tjenester til voksne med psykiske lidelser eller tjenester som yter økonomisk sosialhjelp kommer i kontakt med personer som har barn. Disse tjenestene har ikke alltid tilstrekkelig rutiner til å fange opp barn med behov for hjelp. Tilsynet viste også at ikke alle kommuner sikrer at barn med behov for langvarige og koordinerte helse og sosialtjenester tilbys individuell plan, eller at det ved hjelpetiltak fra barnevernet utarbeides tiltaksplaner som omfatter samarbeid mellom tjenester når det er behov for det. Tilsynsrapportene sier at det samlet sett er grunn til bekymring for om barn og unge fanges opp til rett tid og får de riktige tjenestene. Rapporten konkluderer med at landets kommuner bør gjennomgå sine rutiner for å sikre at de har tilrettelagt, fulgt opp og evaluert sine tjenesters samarbeid om utsatte barn og unge. Det er store utfordringer knyttet til samarbeid over forvaltningsgrenser og mellom tjenestenivåer. Likevel er disse utfordringene ofte lite påaktet og fulgt opp i praksis av de som har ansvar for flere tjenester. Kommunene står fritt når det gjelder hvordan de organiserer, tilrettelegger og følger opp samarbeid på tvers av tjenester. For brukerne er det avgjørende at det er lagt til rette slik at det samarbeides når det er nødvendig Når tilsynet gjennomføres som systemrevisjon, er det mulig å undersøke om svikten i enkelttjenester eller i det enkelte samarbeidstiltaket er tilfeldige, eller om de henger sammen med svikt i styring og ledelse. Tilsynet avdekket at det en del steder overhodet ikke er lagt vekt på å legge til rette for samarbeid ved at det verken finnes samarbeidsfora eller opplæringstiltak innrettet for nødvendig samarbeid. Andre steder er det etablert planer og rammer for samarbeidet, men det er ikke fulgt opp om samarbeidet faktisk skjer. Andre eksempler på at kommuner ikke følger opp samarbeidet om barn og unge, er at det ikke etterspørres om offentlige tjenester melder sin bekymring til barnevernet. For eksempel brukes ikke tilgjengelig statistikk om meldinger til barnevernet som grunnlag for diskusjoner tjenestene imellom om tallene utrykker et riktig nivå for meldinger. Ansatte i NAV eller i psykisk helseverntjenester blir heller ikke alltid fulgt opp av sine ledere når det gjelder om de deltar i samarbeidsfora eller systematisk vurderer om brukeres barn har egne behov for hjelp. Det er funnet varierende grad av styring av de kommunale tjenestene i NAV, noe som i en del kommuner ser ut til å bidra til at sosialtjenesten ikke fanger opp barn som har behov for særskilt oppmerksomhet i familier med rusproblemer eller som mottar økonomisk sosialhjelp. For at en kommune skal sikre forsvarlige tjenester til barnas beste, er det ikke tilstrekkelig å legge til rette for og følge opp det daglige samarbeidet. Det må også undersøkes om det man gjør, faktisk fører til at barn blir fanget opp og fulgt opp i rett tid og på rett måte. Steinkjer kommune bør ut fra de resultatene som framkom av tilsynet i mange norske kommuner sørge for at det utarbeides rutiner for samordning av kommunens ulike tjenester rettet mot forebyggende arbeid. Rutinene skal sikre at kommunen har tilrettelagt, fulgt opp og evaluert sine tjenesters samarbeid om utsatte barn og unge.

67 Boligsosialt arbeid Alle skal kunne bo trygt og godt. En god bolig er en betingelse for et godt og meningsfylt liv, og det er derfor viktig at alle kan sikres en bolig som tilfredsstiller deres behov. I Norge er det kommunene som har hovedansvar for å skaffe bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet. Regjeringen har derfor lagt til rette for at kommunene skal ha gode nok forutsetninger til å ivareta dette ansvaret. Under Kommunal- og regionaldepartementets ansvarsområde har regjeringen satt følgende hovedog arbeidsmål for 2009: Hovedmål: Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet Arbeidsmål: Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet Arbeidsmål: Økt boligsosial kompetanse i kommunene Arbeidsmål: Økt boligsosial aktivitet i kommunene Husbanken har det statlige koordineringsansvaret for arbeidet med boligsosialt arbeid. Det er kommunene som hovedsakelig har ansvaret for den praktiske gjennomføringen. Sammen med andre aktører skal Husbanken støtte opp om kommunenes arbeid og legge til rette for at de kan utføre sitt boligsosiale arbeid på en helhetlig og effektiv måte. Husbanken skal gjennom sin virksomhet sette kommunene og deres samarbeidspartnere i best mulig stand til å gjennomføre en helhetlig og lokalt tilpasset politikk for å sikre boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette krever et godt samspill mellom de ulike økonomiske virkemidlene, og gode fora for erfaringsutveksling og kompetanseheving. Låne- og tilskuddsordningene gjennom Husbanken er: Startlån (ut av leiemarkedet, gis til bygging, kjøp, utbedring, refinansiering) Bostøtte (økte rammer fra og med 2009, gir at færre trenger sosialhjelp) Boligtilskudd (gis til vanskeligstilte til etablering og utbedring) Det er viktig at strategisk og operativt nivå i kommunen samordnes. De som skaffer boligene, Steinkjerbygg as, og de som har oppfølgingsansvar, sosiale tjenester, må samordne sine tjenester. Dette gjøres gjennom boligkontoret. Boligkontoret må ha en koordinerende rolle overfor tverrfaglige team, og ha tydelige rutiner for saksbehandling Det er viktig at Steinkjer kommune følger opp det boligsosiale arbeid, og samtidig nytter de økonomiske og faglige støtteordningene som Husbanken rår over fysiske omgivelser og teknisk infrastruktur Fysiske omgivelser påvirker trivsel. Trivsel er forebyggende. Stedsutvikling vil derfor være viktig for forebyggingsarbeidet i kommunen. Attraktivitetsprogrammet (se kapittelet om næringsutvikling) vil være en vesentlig bidragsyter for å oppnå trivsel og bolyst. En viktig del av stedsutviklingen er den fysiske og arkitektoniske formingen, slik at stedet blir funksjonelt og vakkert. Stedsutvikling dreier seg også om å utvikle funksjonsmangfold og folkemylder, i tillegg til å ivareta sosiale dimensjoner som trygghet og miljø. God stedsutvikling i bygd og by vil være en god investering med forebyggende effekt. Det vises til kapittelet om stedsutvikling og trivsel. Innen den fysiske infrastrukturen, det vil si vannforsyning, avløp og veg, vil forebygging ofte gi økonomisk innsparing på sikt, og bidra til bedre helse og sikkerhet. Gjennom at kommunen kjøper flere av tjenestene innen disse sektorene, vil økt forebygging også gi lokal næringsutvikling. Innen sektoren vannforsyning er målet sikkert, godt og nok drikkevatn. Hendelser som Guiardia (parasitt) i drikkevatnet i Bergen med 6 døde og 30 personer langtidsskadet og E-coli (bakterie) i drikke-

68 65 vannet i Ålesund som kostet eieren av anlegget 20 millioner kroner (død måke i vannkilden årsak til forurensningen) viser at forebygging av slike hendelser er viktig. Også i Steinkjer har vi hatt påminninger om dette; på 60-tallet fikk mange innbyggere i Steinkjer gulsott. Kommunen tok da sitt drikkevann fra Steinkjerelva. Oppstrøms inntaket var det et kloakkutslipp som forurenset drikkevatnet. Forebyggende tiltak vil være god kontroll med vannkilden, med produksjonsprosessen (klortilsetting/filtrering/ph med mer, måling av resultater og kalibrering av måleutstyr, tiltak ved avvik) og med transport av drikkevatnet (rutiner for utbedring av lekkasjer, sabotasje, Guiardia, E-coli et cetera planlagte tiltak når avvik oppstår). ROS-analyser med påfølgende beredskapsplan må til enhver være oppdatert. Innen sektoren avløp vil det å hindre ukontrollerte utslipp med tilhørende forurensning av resipienter være viktig. Staten, som konsesjonsmyndighet for større renseanlegg og som tilsynsmyndighet, setter spesifikke krav til kommunens håndtering av avløpsvann. Som for vannforsyning må ROSanalyser med påfølgende beredskapsplan til enhver tid være oppdatert. Kommunale bygninger som skoler og institusjoner har en spesiell utfordring når det gjelder vedlikehold. I tillegg til dårlig arbeids-, lærings- og bomiljø, vil umoderne og dårlige vedlikeholdte bygninger ha dårlig arealutnyttelse og unødvendig høye driftskostnader sett i forhold til moderne bygg, eller bygg som har vært godt vedlikeholdt og utviklet i tråd med brukerbehov. Steinkjer kommune har et vesentlig etterslep på bygningsvedlikehold. Forebyggende tiltak vil være å avsette ressurser til verdibevarende vedlikehold. Dette må skje etter en samlet plan for opprusting av bygningsmassen; Opprustingsplan for skolebygg fra Kommunale veger er viktig for en levende by og levende grender. Dette sett ut fra både næringsaspekt og boaspekt. I tillegg til å forebygge trafikkskader og trafikkdød, vil gode kommunikasjoner gi bedre grunnlag for fortsatt å ha levende grendesentra og grender. Kommunestyret har de siste årene tilført mer midler til verdibevarende vedlikehold på kommunale veger. Kommunevegplan for Steinkjer vedtatt av kommunestyret i 2007 beskriver behovet for økt satsing innen denne sektoren. Det er viktig at verdibevarende vedlikehold prioriteres i tråd med kommunevegplanen. Kommunevegplanen må revideres i Det er videre viktig med et godt fungerende gatelys, som har en god forebyggende effekt for trygghet og gir god trafikksikkerhet. Moderne lysanlegg med overvåknings- og styringssystem gir riktig belysning til en lav driftskostnad. Det skal derfor utarbeides en egen gatelysplan. Produksjon og levering av mat kommer i samme kategori som produksjon av drikkevann. Hygiene og sikkerhet for kvalitet er avgjørende. Forebyggende tiltak er å innføre rutiner i henhold til nye forskriftskrav til mattrygghet (HACCP kvalitetssystem en metode for å identifisere, kontrollere og evaluere kritiske områder i produksjon for å forebygge at maten som produseres kan medføre helseskade for forbruker) samfunnssikkerhet og beredskap Hovedmål for arbeidet med samfunnssikkerhet er effektiv forebygging av kriser og alvorlig svikt i samfunnskritiske funksjoner, effektiv håndtering av kriser og god organisering av samfunnets beredskapsapparat. Dagens sikkerhetsutfordringer er i mindre grad enn tidligere knyttet til tradisjonelle militære trusler. Muligheten for terroranslag, større miljø- og naturkatastrofer eller storulykker innen ulike sektorer av samfunnet er blitt større. Forebygging er vår viktigste oppgave når det gjelder hendelser som truer sentrale samfunnsinstitusjoner, vår felles sikkerhet,eller den enkeltes trygghetsfølelse. Når hendelser likevel oppstår skal de

69 66 håndteres effektivt. Kriser må møtes ved bruk av de samlede ressurser basert på klare strukturer, ansvarsforhold og kommandolinjer mellom alle aktører og tilstrekkelig kompetanse på alle nivå. Oftere hendelser av ras og flom har satt ny fokus på forebygging og beredskap på dette området. Kommunene gjennomfører risiko- og sikkerhetsanalyser (ROS-analyser) som grunnlag for sin beredskapsplan. Risiko for en hendelse defineres som produktet av sannsynlighet for at en hendelse oppstår og konsekvensen er hendelse vil ha. Eksempelvis kan det være stor sannsynlighet for leirskred i et ubefolket område. Konsekvensene er små, og risikoen liten. Tiltak settes ikke inn. Et annet sted kan sannsynligheten for ras være tilstede, men i liten skala. Står det en skole på stedet vil konsekvensene ved ras være store. Tiltak må settes inn. Det er viktig at denne ROS-analysen omfatter ras og flom. Analysen bør ferdigstilles inneværende år. Ved planlegging av nye utbygginger påligger det kommunen som en del av reguleringsplanleggingen å sjekke om området er trygt å bygge på, og hvilke tiltak som er nødvendig å sette inn Oppsummering forebygging Følgende legges til grunn som Steinkjer kommunes overordnede mål og strategier for arbeidet med forebygging: Steinkjer kommune skal være et godt, trygt og stimulerende sted å vokse opp i og leve i. Kommunens innsats overfor barn og unge skal være basert på helhetlig tenking, med sterkt fokus på familiens situasjon og behov, og med godt koordinerte tiltakskjeder og forebyggende tiltak for de som trenger det. Forebygging skal være gjennomgående i tjenester rettet mot mennesker og mot fysisk miljø. Følgende prioriteringer og tiltak skal følges opp i perioden: a. Det utarbeides rutiner for samordning av kommunens ulike tjenester rettet mot forebyggende arbeid. Rutinene skal sikre at kommunen har tilrettelagt, fulgt opp og evaluert sine tjenesters samarbeid om utsatte barn og unge. b. Ressurssenter for seniorer med sikte på å forebygge sykdomsutvikling utredes. c. Funnene i HUNT 3 nyttes i utvikling av folkehelsearbeidet i samarbeid med fylkeskommunen, lag og organisasjoner, private aktører og HINT/HUNT. d. Skolen og barnehagen skal ha en helhetlig strategi for godt læringsmiljø, forebyggingstiltak rettet mot enkeltelever og generelt, og samarbeid skole, hjem, nærmiljø. e. Boligsosialt arbeid sammen med andre boligspørsmål samles i et eget boligkontor, som skal ha tydelige rutiner for saksbehandling og ha koordineringsansvar i boligsosialt arbeid. Husbankens virkemidler nyttes til innbyggernes beste. f. Det gjennomføres en ny ROS-analyse tidlig i planperioden med sikte på revisjon av kommunens beredskapsplan. g. Stedsutvikling i alle deler av kommunen, ref. Attraktivitetsprogrammet, prioriteres med sikte på trivsel og bolyst. h. Teknisk infrastruktur bygges og drives slik at investert kapital ivaretas og miljømessige hensyn tas. Vegplanen skal revideres i Det skal utarbeides en gatelysplan. i. Produksjon og leveranse av næringsmidlene vann og mat sikres gjennom rutiner for vannkvalitet og mattrygghet.

70 Miljø Miljøbegrepet er i utgangspunktet et generelt begrep for omgivelser, for de ytre rammer eller betingelser for noe vi er opptatt av. Fra midten av forrige århundre har miljøbegrepet i særlig grad vært knyttet til naturen som miljø for mennesket som biologisk vesen. Det sterke fokus som er satt på denne miljødimensjonen skyldes først og fremst at man ble oppmerksom på at menneskets egen aktivitet påvirker naturmiljøet på en sånn måte at det kan true grunnlaget for biologisk liv på jorda, og dermed menneskets egen eksistens. Noen føler imidlertid også et moralsk ansvar for å ta vare på naturen som sådan. I offentlige utredninger og handlingsdokumenter det seneste tiåret pekes det særlig på følgende miljøtrusler/-utfordringer: Klimaendringer Giftstoffer i naturen Reduksjon av det biologiske mangfoldet Disse miljøtruslene skyldes blant annet at befolkningsøkning og forbruksøkning/-mønster medfører overbelastning av naturen og naturressursene. Vår bruk av naturen er ikke bærekraftig, etter som vi bruker og belaster mer enn hva den kan gjenskape eller absorbere. De store miljøtruslene er globale, men det finnes også betydelige lokale miljøtrusler rundt om i verden. Dessuten er de globale truslene for en stor del summen av mange lokale påvirkninger, noe som gjør det viktig å tenke globalt og handle lokalt Nasjonale miljømål Regjeringen uttaler at Norge skal bli et foregangsland i miljøpolitikken. For at framtidas generasjoner skal ha tilgang til et godt miljø og ren natur, må hensynet til miljø være gjennomgripende i alt vi foretar oss. Norge skal bygge sin miljøpolitikk på prinsippet om bærekraftig utvikling, som rommer et krav om solidaritet med kommende generasjoner nasjonalt og internasjonalt. Dette innebærer vern av livsnødvendige miljøressurser, og en forsvarlig forvaltning av naturressurser. Det er Miljøverndepartementet som har det overordnede ansvaret for regjeringens miljøpolitikk. Miljøpolitikken er tverrgående og berører spørsmål som hører inn under flere departementer. Klimameldingen, Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk viser regjeringens langsiktige miljøvennlige tiltak i energisektoren. Tiltakene som foreslås skal blant annet legge til rette for utfasing av oljefyring til oppvarming av bygg, økt produksjon av bioenergi, og utvikling og introduksjon av nye teknologier for fornybar energi offshore, blant annet vindmøller til havs. Meldingen legger opp til å tilfredsstille Kyoto-avtalen og å redusere CO2-utslippet. Klimameldingen inneholder sektorvise planer for redusert utslipp av CO 2 i Norge og fremfor alt kjøp av klimakvoter i utlandet. Sektorer for miljøtiltak er:

71 68 Petroleum og energi Transport Industri Primærnæringer Avfall Norge bør påta seg et særlig ansvar for å bidra til globale utslippsreduksjoner. Regjeringen foreslår derfor følgende mål: Norge skal være karbonnøytralt i 2050 Norge skal fram til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagassertilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990 Norge skal skjerpe sin Kyoto-forpliktelse med ti prosentpoeng til ni prosent under 1990-nivå Regjeringen har en tredelt strategi for å nå målsettingene. En bedre internasjonal klimaavtale er det første og viktigste elementet i klimapolitikken. Det andre elementet er at Norge må bidra til utslippsreduksjoner i utviklingsland og raskt voksende økonomier som Kina, India med flere. Det tredje elementet er at innsatsen for reduksjon av utslipp i Norge intensiveres. Det er det tredje elementet som er av særlig betydning for kommunene Lokal Agenda 21 Agenda 21 ("Dagsorden for det 21.århundret") er et handlingsprogram for bærekraftig utvikling i det 21. århundre. Det er ett av flere sluttdokumenter fra FN-konferansen om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i Ett av kapitlene i Agenda 21 beskriver en Lokal Agenda 21 (LA 21), hvor oppmerksomheten rettes særskilt mot lokale myndigheter og den betydning lokale aktiviteter og lokal deltakelse har for å nå målet om en bærekraftig utvikling. Det er pekt på at kommunenes oppgave i dette vil være dialog og samarbeid med aktører i lokalsamfunnet (lokalbefolkning, organisasjoner, lokalt næringsliv) for å identifisere muligheter og hindringer for en bærekraftig utvikling i kommunen. Til forskjell fra mange andre land har imidlertid Norge hatt lang tradisjon for bred involvering av innbyggerne i lokale spørsmål, både gjennom planlegging, folkemøter, presse og så videre. Attraktivitetsprogrammet og grendemøter om ulike tema er gode eksempler i Steinkjer. Hos oss har derfor LA 21 hatt størst betydning ved å motivere til økt innsats i det lokale miljøarbeidet. I Steinkjer har det ført til en rekke tiltak gjennom skolen, blant annet Grønt Flagg programmet, aktiviteter rundt Egge museum, stedsutviklingstiltak og tiltak i kommunens parkvirksomhet. Det legges til grunn at kommunens virksomhet fortsatt skal være involverende i forhold til aktører i lokalsamfunnet, både i sin alminnelighet og når det gjelder miljøspørsmål Steinkjers miljøutfordringer Før kommunevalget i 2007 undertegnet samtlige gruppeledere i Steinkjer et klimaopprop. Dette oppropet hadde følgende overskrifter: Energi- og klimaplan for Steinkjer Steinkjer best på ENØK og fornybar energi Fase ut oljefyringen Miljøvennlig bilpark i kommunen Arbeide for et godt kollektivtilbud Gjøre landbruket til medspiller for reduserte klimautslipp Plan for småkraftutbygging Sørge for god arealutnyttelse Prioritere miljøvennlige varer ved innkjøp

72 69 Om klimaarbeid i kommunene sier klimameldingen at bevisstheten om lokal klimasårbarhet har økt forståelsen av at det er nødvendig å iverksette utslippsreduserende tiltak lokalt. Kommunene har ulike roller og besitter virkemidler i sektorer som er ansvarlige for store klimagassutslipp. Kommunene er både politiske aktører, tjenesteytere, myndighetsutøvere, eiendomsbesittere og har ansvar for planlegging og tilrettelegging for gode levesteder for befolkningen. Kommunene kan derfor bidra betydelig til å redusere Norges utslipp av klimagasser, både i egen drift og gjennom å stimulere andre aktører til å redusere sine utslipp. Særlig kan kommunene påvirke utslipp fra transport, avfallsfyllinger, stasjonær energibruk og landbruk. Det er vanskelig å anslå nøyaktig hvor stor andel av norske klimagassutslipp som er knyttet til kommunale tiltak og virkemidler, blant annet fordi mange utslippskilder er omfattet både av nasjonale og kommunale virkemidler. Dette gjelder for eksempel transportsektoren som har en CO2-avgift, men som også kan påvirkes gjennom den kommunale arealplanleggingen. Kildene til klimagassutslipp vil også variere fra kommune til kommune blant annet avhengig av næringsstruktur og befolkningsmønster. Basert på ulike studier er det mulig å gi noen grove anslag for hvor stor andel av norske klimagassutslipp som er omfattet av kommunale virkemidler. I en rapport fra CICERO fra 2005 anslås det at om lag 20 prosent av de nasjonale utslippene av klimagasser er knyttet til kommunale virkemidler og tiltak. Dette omfatter utslipp fra transport, avfall og stasjonær energibruk, og det er forutsatt at om lag 25 prosent av all transport er lokal transport. Utslipp knyttet til kommunale landbruksvirkemidler kommer i tillegg. Selv om det er knyttet usikkerhet til dette tallmaterialet, indikerer det at norske kommuner har innvirkning på en betydelig andel av norske klimagassutslipp. Tabellen under viser utslipp av klimagasser per innbygger i 2006 regnet om til CO2-ekvivalenter (kilde:ssb). Tallene viser at Steinkjer slipper ut litt mindre enn landsgjennomsnittet. Mye av utslippet i Steinkjer kommer fra landbruk. Skogens CO2-binding er ikke hensyntatt i tabellen, slik at tallene som er oppgitt stort sett gjelder jordbruk. Ved å ta hensyn til skogen, vil regnskapet bli langt mer positivt. Steinkjer Norge I alt 7,19 7,69 Olje og gass 0 0,29 Industri og bergverk 0,15 2,95 Oppvarming utenom industri 0,40 0,42 Landbruk 3,25 0,91 Avfall 0,26 0,33 Andre prosessutslipp 0,06 0,08 Veitrafikk 2,52 2,17 Annen mobil forbrenning 0,55 0,54 Plan- og bygningsloven er et av de mest langsiktige klimavirkemidlene vi har i Norge i dag. Plan- og bygningsloven gir kommunene ansvar for arealplanlegging og tilrettelegging av transportsystem. En viktig forutsetning for kommunenes planansvar er at de også ivaretar nasjonale og viktige regionale interesser. Arealplanlegging etter plan- og bygningsloven vil først og fremst kunne bidra til å redusere utslipp fra transport gjennom å se lokalisering av boliger, arbeidsplasser og ulike tjenester i sammenheng med tilbudet av kollektivtrafikk, og fra stasjonær energibruk ved å tilrettelegge for bruk av fjernvarme. Plan- og bygningsloven gir også kommunene mulighet til å regulere parkering ved ny utbygging og ved bruksendringer, samt å utvikle gang-, sykkel- og turvegsystemet. Ny plan- og bygningslov, gjeldende fra og med er ment å bli et bedre og mer effektivt redskap i klimaarbeidet. Dette gjelder både på overordnet nivå gjennom vedtak om utbyggingsmønster, transportsys-

73 70 tem og annen infrastruktur, og for deler av kommuner hvor det blant annet er aktuelt å gi bestemmelser om å tilrettelegge for at ny bebyggelse forsynes med vannbåren oppvarming. Byene er viktige arenaer for å redusere klimautslippene og skape miljøvennlig og helsefremmende samfunn. Dette gjelder både arealbruk og transportløsninger, byform og energi til oppvarming samt behandling av avfall. Flere av tiltakene for å redusere energibruk og klimautslipp vil også bidra til bedre miljø og helse i byene og gi tidsbesparelser og andre fordeler for næringslivet. En effektiv areal- og transportpolitikk kan alene redusere utslippene fra transport med prosent. Dette innebærer at byene må bygges tett og konsentrert rundt en høyverdig kollektivtransport og med en betydelig satsing på sykkel og gange. Samtidig må det vurderes å innføre begrensninger på bilbruk i byene, for eksempel gjennom parkeringsstyring og prioritering av syklende. Steinkjer bør legge tilrette for mer transportsykling til skoler og arbeidsplasser blant annet ved å bygge gjennomgående sykkeltrasseer. Tettere bebyggelse gir større mulighet for lønnsom utbygging av fjernvarmesystemer. Slike systemer er mer fleksible når det gjelder å benytte spillvarme fra industri og kommunale avløpssystem, sjøvarme, geovarme, bioenergi og avfall. Det er beregnet at de samlede klimautslippene fra byene kan reduseres med opptil ti prosent ved overgang fra tradisjonell oppvarming til fjernvarme basert på alternativ energi. En tett utbygging av byen skal likevel ikke gå på bekostning av levende og ekspansive grendesentra. Grendesentrene kan fungere som tydelige sentra i grendene. Fortetting i grendesentrene vil gi miljøgevinst. Innføring av miljøledelsessystemer i kommunale virksomheter er et godt tiltak for å arbeide systematisk med å redusere klimagassutslippene fra innkjøp og drift i virksomhetene. Blant annet er Miljøfyrtårnordningen en nasjonal miljøsertifisering for små og mellomstore bedrifter og offentlige virksomheter. Bedrifter og virksomheter går gjennom en miljøanalyse og må oppfylle definerte bransjekrav før de kan sertifiseres som Miljøfyrtårn. Nesten 200 kommuner, deriblant Steinkjer, deltar i nettverk for Miljøfyrtårn, og er derigjennom ansvarlig for sertifisering av Miljøfyrtårnsbedrifter i kommunen. Andre miljøsertifiseringsordninger kan også nyttes. ISO er en internasjonal standard for miljøsertifisering med tanke på virksomheter med stor miljøbelastning. I Steinkjer kommune er både vannsektoren og avfallssektoren sertifisert etter denne standarden. Grønt flagg er et annet eksempel. Flere skoler og barnehager i Steinkjer er sertifisert etter denne ordningen. En gjennomgang av virksomheten med mål om miljøsertifisering fører til stor miljøbevissthet. For å styrke det kommunale miljøarbeidet har regjeringen og KS etablert programmet «Livskraftige kommuner kommunenettverk for miljø- og samfunnsutvikling.» Det femårige programmet er et tilbud til kommuner om å samarbeide i læringsnettverk med andre kommuner med sikte på å gjennomføre offensive tiltak for miljø og samfunnsutvikling i kommunene. Klima og energi er ett av temaene kommunene kan arbeide med i dette programmet. Steinkjer er med i dette nettverket. Kommunene kan sette krav knyttet til klimagassutslipp fra private aktører som leverer varer og tjenester til kommunal drift. Kommunal sektor kjøper årlig inn varer og tjenester for rundt 175 milliarder kroner (2005), og mange av disse innkjøpene kan medvirke til klimagassutslipp. Staten, i samarbeid med KS, vil stimulere til klimavennlige anskaffelser i kommunal sektor, blant annet gjennom kompetansetiltak. I tillegg til energibruk i bygg vil også andre anskaffelser i kommunale virksomheter medføre klimagassutslipp. I regjeringens handlingsplan for miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser er klima og energi et prioritert område. I tillegg til bygg- og eiendomsforvaltning er blant annet produktområdene transport og bil, mat, IKT-utstyr og nettmøter særlig vektlagte områder. Miljøansvar i kommunale innkjøp blir sentralt i programmet om Livskraftige kommuner.

74 71 Innen samferdselssektoren har det fra 2004 eksistert en belønningsordning for kollektivtransporten i større byer som er finansiert over Samferdselsdepartementets budsjett. Denne er ikke aktuell for Steinkjer, i og med at den er forbeholdt storbyene. Energiloven pålegger alle nettselskaper å utarbeide lokale energiutredninger for alle kommuner i sitt konsesjonsområde. Utredningene skal oppdateres annethvert år og kan danne utgangspunktet for en klimavennlig energiplanlegging i kommunene. Steinkjer har nedfelt sitt klimaarbeid i kommunedelplan for varme fra I denne planen er fastsatt at Steinkjer vil pålegge tilknytningsplikt innen konsesjonsområder for fjernvarme. I vedtaket sies videre at Steinkjer er positiv til at det etableres fjernvarmeanlegg i Steinkjer sentrum. Konsesjon for fjernvarme på Sørsia ble gitt av NVE høsten Byggestart er ikke fastsatt. Steinkjer er videre positive til å delta i, og være vertskap for, behandlingsanlegg for slam og våtorganisk avfall. Dette er I ettertid etablert i Verdal under navnet Ecopro, hvor Steinkjer er medlem sammen med en rekke andre Midtnorske kommuner. Varmeplanen fastsatte også at kommunen skulle utnytte deponigassen fra Tranamarka avfallsdeponi. Gassen føres i dag til Guldbergaunet hvor den omdannes til varme. Kommunen har startet arbeidet med en revidering og utvidelse av kommuneplanen. Planen gis navnet kommunedelplan for klima og energi og utarbeides slik at den tilfredsstiller statens (Enovas) krav til en slik plan gjennom at den omfatter klimaspørsmål generelt i tillegg til å være en energi - (varme- ) plan. Planen skal være sektorovergripende, det vil si omfatte all kommunal virksomhet. I tillegg skal planen også stimulere/ motivere næringslivet og private husstander til utslippskutt og energiøkonomisering. Tiltak kan også gi mulighet for lokal næringsutvikling. Enovas program, Kommunal energi- og miljøplanlegging, gir tilskudd til utarbeidelse av lokale energi- og miljøplaner, til utredning av mulige prosjekter for anlegg for nærvarme, fjernvarme og varmeproduksjon og til utredning av mulige prosjekter for energieffektivisering og konvertering i kommunale bygg og anlegg. Slike planer og utredninger blir støttet med opptil 50 prosent av prosjektkostnadene begrenset oppad til kroner. Kommunene har deretter mulighet til å søke om støtte fra Enova til realisering av konkrete prosjekter som de ønsker å gjennomføre. Et treårig enøk-prosjekt (Cool Energy) er nylig avsluttet og Steinkjer kommune har oppnådd en energibesparelse på 3,1 GWh. Dette innebærer at målet om å spare 3 GWh per år er nådd. Med det prisnivået vi har på elektrisk kraft i dag representerer dette en årlig besparelse på om lag 2,5 millioner kroner. Totalt er det brukt 3,9 millioner kroner i prosjektperioden hvorav kroner er gitt av Enova i tilskudd. Inntjeningstiden er om lag ett år. Prosjektet har omfattet energiledelse (forankring i organisasjon, styrende dokumenter/planverk, system/rutiner) i tillegg holdningsskapende arbeid og selve enøk-tiltakene. Steinkjer kommune har en bygningsmasse på ca m2, inkludert bygningsmassen til Steinkjerbygg as. Kartlegging viser at kommunen har et urealisert enøk-potensiale på 3 GWh, (inklusive rådhuset, som er et eget AS), ut over det som er realisert i dette prosjektet. For å opprettholde og videreføre energisparingen må enøk-styring integreres i driftsorganisasjonen slik at prosjektideen med Cool Energy videreføres og utvikles videre med siktemål å optimalisere energisparingen i kommunale bygg, gatebelysning og kommunale anlegg. Spørsmålet om energibruk knytter først og fremst an til klimaproblematikken: På den ene siden dreier det seg om å redusere energibruk som gir utslipp av forurensende stoffer og gasser. En viktig del av dette gjelder biltrafikk, og angår både kommunens arealplanlegging, kommunens egen transportvirksomhet, og den transport som genereres av kommunens innkjøp.

75 72 På den andre siden dreier det seg om å redusere energibruk basert på ikke fornybare energikilder. Her vil energiøkonomisering være et viktig generelt tiltak, og dessuten planlegging og initiativ for økt bruk av fornybare energikilder, som biobrensel, vannkraft (mikrokraftverk) med videre. Ut fra ovennevnte legges det til grunn at Steinkjer skal legge særlig vekt på biologisk mangfold og energi når det gjelder ivaretakelse av de globale miljøutfordringene i planperioden: Oppsummering - miljø Følgende legges til grunn som Steinkjer kommunes overordnede mål og strategier for miljøarbeidet: Steinkjer kommune skal arbeide for lokal oppfølging av nasjonale miljømål, og for at Steinkjer utvikles til et bærekraftig lokalsamfunn. Følgende prioriteringer og tiltak skal følges opp i perioden: a. Det skal arbeides for å ivareta det biologiske mangfoldet, med særlig vekt på kartlegging. b. I tråd med Lokal Agenda 21 skal kommunens virksomhet være involverende i forhold til aktører i lokalsamfunnet, både i sin alminnelighet og når det gjelder miljøspørsmål. c. Kommunedelplan klima og energi utvikles til en helhetlig plan for kommunens arbeid med klima og energi. I tillegg skal planen også stimulere/ motivere næringslivet og private husstander til utslippskutt og energiøkonomisering. d. Kommunens innkjøpspolitikk skal sette klare miljøkrav til leverandører samt bidra til å minimalisere behovet for avfallshåndtering og kildesortering. e. Arbeidet med miljøledelsessystem i kommunen videreutvikles. Flere av kommunens tjenester skal miljøsertifiseres. Kommunen skal ha tilbud om miljøsertifisering av private bedrifter. f. Det legges til rette for sykling og gange i sentrum og i grendesentre. Steinkjer skal utvikle seg som sykkelby. g. Det skal legges til rette for utbygging av fjernvarmesystem. h. Det skal arbeides for generell reduksjon av energiforbruket, og for å fremme økt bruk av fornybare energikilder. i. Energisparingen som ble startet opp i prosjektet Cool energy videreføres ved at enøk-styring integreres i driftsorganisasjonen for å oppnå ytterligere energisparing i kommunale bygg, anlegg og gatebelysning. Kommunale aksjeselskap og Kirkelig fellesråd omfattes. j. Enovas støtteordninger søkes nyttet ved alle kommunale utbygginger av energiløsninger. Kommunale aksjeselskap og Kirkelig fellesråd inkluderes. k. Den totale bilbruken i kommunal tjeneste søkes redusert, og miljøaspektet skal legges vekt på ved innkjøp/leasing av kommunale tjenestebiler. Kommunens møte-policy gjennomgås med sikte på å minimalisere antall reiser. l. Plan- og bygningslovens virkemidler for god klimapolitikk skal utnyttes, både gjennom god arealutnyttelse i sentrum og i grendesentra, rasjonelle transportsystem og gjennom lovens virkemidler for alternative energisystemer.

76 mangfold og toleranse Steinkjer har et ambisiøst slagord: Åpen, lys og glad. Dette er et slagord som forplikter. Steinkjer sin merkevare er nærmere omtalt under kapittelet Overordnete forutsetninger. Vi ble kjent med slagordet under jubileumsfeiringen i Vi må fortsette å strekke oss etter slagordet vårt, og samtidig gi det nytt innhold. Derfor kan mangfold og toleranse være et viktig satsingsområde for Steinkjer i planperioden. Toleranse kan defineres som evnen og viljen til å tåle andre menneskers meninger, egenskaper og handlinger som man selv ikke aksepterer. Det er altså forskjell på å tolerere og å akseptere, og videre til å respektere. Vi trenger ikke å akseptere en annens handling (og slett ikke respektere det), men vi kan likevel tolerere at andre har en annen mening enn oss. I et mangfoldig samfunn vil vi møte mange situasjoner hvor vi ut fra egne etiske eller moralske holdninger må ta stilling til andres holdninger. Vi må selv være forsiktig med å kreve at andre skal ha samme holdninger som oss selv. Om andre ikke vil kopiere våre holdninger, må vi likevel forvente at de andre tolererer at vi har vårt syn. Overført til et samfunn (land, kommune) betyr dette at vi må tolerere ulike livssyn. Regjeringen har uttalt at Norge vil arbeide for et inkluderende samfunn, preget av toleranse og mangfold. Alle som bor i Norge skal ha like muligheter til å bidra og delta i fellesskapet. Det forutsettes at alle innbyggere deltar aktivt og å slutter opp om lover og samfunnets demokratiske grunnverdier. Et spørsmål som kan stilles er hvor langt vi skal akseptere andres intoleranse. Samfunnet, her kommunen, må derfor sette standard for begrepet toleranse. Steinkjer kommune har valgt slagordet Åpen, lys og glad. Etterlevelse av dette slagordet forplikter kommunen til toleranse. Mangfold handler om å kombinere forskjellighet slik at bredden i erfaringer og tenkemåter kan berike utviklingsprosessene. Her bør vi tenke og handle offensivt som arbeidsgivere som er opptatt av å utvikle kvalitet og resultater. Inkludering blir et redskap for å oppnå mangfold. Inkludering handler om å forhindre at mennesker blir stående «utenfor fellesskapet» (her: arbeidslivet) uten selv å ønske det. Kommunene som arbeidsgivere og som ansvarlige samfunnsaktører kan ta en del av ansvaret og forpliktelsene. I det følgende er mangfold og inkludering vurdert i et forholdsvis vidt område som omfatter etnisitet, alder, funksjonshemming og kjønn.

77 Det utvidete likestillingsbegrepet ble Steinkjer utnevnt til Internasjonal kommune av Fredskorpset og kommunenes interesseorganisasjon, KS. Denne betegnelsen tildeles kommuner som har et bredt og stort engasjement for internasjonale spørsmål og som aktivt inkluderer flyktninger og asylsøkere. Å sikre mangfold på alle nivåer i kommunen er viktig for kvaliteten på tjenestene til innbyggerne, og for å skape moderne og spennende arbeidsplasser for medarbeiderne. KS uttaler at en mer eller mindre enstemmig arbeidslivsforskning forteller oss at ulikheter og mangfold i alder, kjønn, utdanning, kultur og tenkemåter er en forutsetning for at virksomheter kan opprettholde kvalitet over tid. Slikt mangfold er også en viktig forutsetning for nyskaping og innovasjon. Ensartete miljøer kan medføre stagnasjon og stillstand. Det handler med andre ord om et utvidet likestillingsbegrep. Organisasjoner som praktiserer mangfold kan oppnå: Tilgang til ny arbeidskraft og ny kompetanse Bedre omdømme. Organisasjonen forbindes med mangfold og like rettigheter. Større bredde i erfaringer og fagmiljø. Av høyst forskjellige grunner blir enkeltindivider og grupper diskriminert med hensyn på inngang til arbeidslivet. Noe av denne diskrimineringen er direkte ulovlig (etnisk bakgrunn, religion, kjønn, seksuell legning). Andre former for diskriminering kan oppstå dersom en arbeidsgiver usaklig tilsidesetter en søker på grunn avmangelfull språkkunnskap, alder, eller redusert funksjonsevne som krever tilrettelegging. I den andre enden handler inkludering om å forhindre ekskludering fra arbeidslivet, og å utforme gode alternativer til tidlig pensjonering. Bevisstgjøring er viktig. Kommunen bør analysere og tallfeste i hvilken grad egne medarbeidere speiler befolkningen. Vi må videre sette mål for rekruttering og markedsføre og forankre disse. Ansettelse i sesongarbeid og på praksisplasser slik at vedkommende kan få praksis og lettere komme i betraktning til faste stillinger etterpå kan være en strategi for Steinkjer kommune. Dette er allerede praktisert til en viss grad. Andre tiltak kommunen kan sette inn er å gjøre etablere en ordning for norskopplæring som kan kombineres med jobbsitasjonen, rekruttere medarbeidere med minoritetsbakgrunn til lederjobber og nøkkelposisjoner (lærere - rollemodeller for unge). Kommunen kan videre vurdere egen utlysings- og ansettelsespraksis. Det er også viktig å understreke ledernes oppfølgingsansvar for å hindre hverdagsrasisme for eksempel ved å understreke medarbeidernes underretningsplikt dersom man blir kjent med diskriminering jamfør Arbeidsmiljølovens bestemmelser. Det er viktig å jobbe fram talentene blant ansatte med minoritetsbakgrunn i organisasjonen. Mange er overkvalifiserte og det gir et viktig signal at alle gis samme muligheter til å avansere, og at vi har mangfold både i ledelse og i synlige nøkkelposisjoner. I Norge vil det de neste 15 årene være etterkommere av innvandrere. Mangelen på arbeidskraft kan også resultere i nye regler for arbeidsinnvandring. Fra 2009 er det fri flyt av arbeidskraft mellom EØS-landene. Arbeidsinnvandring handler om kompetente mennesker som først og fremst søker arbeid der det finnes og med vilkår som er bedre enn i hjemlandet. For kommunene vil det i framtiden bli viktig å utvikle strategier for internasjonal rekruttering. Selv med vellykket integrerings- og inkluderingsarbeid, vil dette neppe være tilstrekkelig for å dekke behovet

78 75 for arbeidskraft. En strategi for økt arbeidsinnvandring må innholde en analyse av kompetansebehov, hvordan kommunene kan operere i et globalt arbeidsmarked, og hvordan innvandret arbeidskraft kan benytte sin kompetanse i et norsk arbeidsmarked. Kommunen må gjennom sin lokale strategi legge til rette for å rekruttere og utvikle denne arbeidskraften. Inkludering av alle som kan og vil arbeide gir gevinster for kommunen som arbeidsgiver. En arbeidsgiver som lever opp til begrepet om «helsefremmende arbeidsplasser» tilrettelegger for å sikre utvikling og vekst. Kjente arbeidsgivergrep som fleksible arbeidstidsordninger, mulighet for egenkontroll, arenaer for samarbeid og læring, tydelige forventninger, anerkjennelse og oppfølging fra nærmeste leder, er forhold som gir en positiv virkning Seniorpolitikk For kommunene vil det være av stor betydning å motivere seniorene til å stå lenger. Kommunene har en stor mengde arbeidstakere omkring 62 år. Studier viser at en rekke forhold kan få seniorene til å stå lenger. KS og Fafo nevner følgende tiltak: Tilfredsstillende fysiske og psykiske arbeidsforhold. Opplevelse av mestring, jobbkontroll, og positiv holdning til eldre arbeidstakere på arbeidsplassen. Interesse og motivasjon for jobben. Får oppmuntring og utfordringer i jobben. Pensjoneringskulturen på arbeidsplassen er preget av tydelige ønsker om at folk står så lenge som mulig. Seniorene involveres fullt ut i omstillinger og endringer, satses på, er en selvfølgelig del av kompetanseoppgraderinger, og får god informasjon om hva som vil skje etter omstillingen. Økonomiske incentiver i virksomheten støtter opp om ønske om at seniorene står lenger Universell utforming Universell utforming er omtalt og lagt til grunn for kommunens videre arbeid i kommuneplan Steinkjer kommune har de siste årene utviklet noen gode redskap for å bli bedre på universell utforming. Sammen med Husbanken har kommunen analysert Steinkjer sentrum med tanke på universell utforming, og ble dermed den første kommunen i landet som så på byen som helhet med tanke på universell utforming. Kommunen har med støtte fra Samferdselsdepartementet utarbeidet planer for Steinkjer skysstasjon med tanke på bedre universell utforming. Steinkjer kommune har også arbeidet godt med temaet innenfor byggesaksbehandling og utforming av egne bygg. Arbeidet med universell utforming gjøres i samråd mellom administrasjonen og Rådet for funksjonshemmede. Fra trådte en ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov i kraft. Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og å hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven gjelder på alle samfunnsområder med unntak av familieliv og forhold av personlig karakter. Loven fastsetter direkte og indirekte at diskriminering på grunn av funksjonshemming er forbudt. Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon. Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre. Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som for-

79 76 skjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her. Forskjellsbehandling i arbeidslivet må i tillegg være nødvendig for utøvelsen av arbeid eller yrke. Om universell utforming sier loven at offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for privat virksomhet rettet mot allmennheten. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn. Brudd på plikten til å sikre universell utforming regnes som diskriminering. Den nye loven utvider kravene til universell utforming til også å omfatte informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Med IKT menes teknologi og systemer av teknologi som anvendes til å uttrykke, skape, omdanne, utveksle, lagre, mangfoldiggjøre og publisere informasjon, eller som på annen måte gjør informasjon anvendbar. For bygninger, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten gjelder kravene til universell utforming i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Selv om Steinkjer kommune allerede arbeider godt med temaet universell utforming, og det har trådt i kraft en egen lov på området, bør det settes fokus mot temaet. Gjennomslag for lovens intensjoner er avhengig av at det organiseres oppfølgingsansvar. Dette oppfølgingsansvaret nedfelles i kommuneplanen og følges opp i kommunens øvrige planarbeid og gjennom daglig drift Oppsummering mangfold og toleranse Følgende legges til grunn som Steinkjer kommunes overordnede mål og strategier for arbeidet med mangfold og toleranse: Steinkjer kommune skal i størst mulig grad framstå som en kommune hvor mangfold anses som positivt og være en tolerant arbeidsgiver og tjenesteyter. Mangfold og toleranse inkluderes i kommunens slagord Åpen, lys og glad. Steinkjer kommune definerer mangfold og toleranse i vid forstand og omfatter etnisitet, kultur, kjønn, alder og funksjonshemming. Alle innbyggerne skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling. Følgende prioriteringer og tiltak skal følges opp i perioden: a. Likestillingsutvalget gis utvidet mandat som inkluderer initiativ, innspill og oppfølging angående spørsmål om inkludering og mangfold. b. Det skal utarbeides en rekrutterings- og kvalifiseringsstrategi for kommunen med sikte på kvalifisering for arbeidsmarkedet. c. Praksisplassordningen videreføres og videreutvikles. d. Tema mangfold og toleranse er gjennomgående og skal følges opp på alle kommunens tjenesteenheter. I løpet av planperioden skal alle tjenesteenheter vurdere minst ett område innenfor sin tjenesteyting i forhold til mangfold og toleranse i hva som ytes og hvordan det ytes. e. Kommunens seniorpolitikk bedres med sikte på å sikre seg arbeidskraften fra personer over 62 år. f. Universell utforming skal være en prioritert oppgave i kommunen. Intensjonene i ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov legges til grunn for all kommunal planlegging og drift. g. Steinkjer kommune skal arbeide aktivt for å fremme mangfold og toleranse i samfunnet.

80 77 8. Kommuneplanens arealdel Til kommuneplanen skal det utarbeides en arealdel. Arealdelen skal avklare bruk og vern av alt areal i kommunen på overordnet nivå. 8.1 Føringer for arealdelen Arealdelen skal ta utgangspunkt i kommuneplanens overordnede retningslinjer for den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utviklingen i kommunen. Arealdelen skal samtidig legges til grunn for å sikre gjennomføringen av de nasjonale og regionale retningslinjene for arealpolitikken. Eksempler på nasjonale føringer er at det er utarbeidet rikspolitiske bestemmelser og retningslinjer for: hvor ulik virksomhet kan etableres og drives: Kjøpesenterstoppen, som setter krav om at all detaljhandel skal skje innen en nærmere definert bykjerne å ivareta barn og unges interesser i planleggingen vernede vassdrag samordnet areal- og transportplanlegging Disse retningslinjer og bestemmelser kan igjen detaljeres gjennom regionale retningslinjer som vedtas av fylkestinget gjennom fylkesplanen m/tilhørende arealdel. 8.2 Detaljeringsgrad og innhold Arealdelen er et virkemiddel for å sikre at arealbruk i kommunen bidrar til å nå de mål som blir vedtatt for kommunens utvikling. Arealdelen skal vise områder hvor en ønsker en spesiell planinnsats, og til å illustrere arealer som er viktige å forvalte på bestemte måter. Arealdelen kan utarbeides som et samlet kart for hele kommunen, supplert med mer detaljerte kart for enkelte områder. I Steinkjer har vi i tillegg til hovedkartet 13 delplaner som viser områder mer i detalj (hovedsakelig sentrum og grendesentra). Gjennom arealdelen skal kommunestyret ta stilling til om arealet innenfor kommunes grenser skal brukes til følgende 6 kategorier (sitat): byggeområder