KOMMUNEPLAN

Transkript

1 Innledning og sammendrag KOMMUNEPLAN Vedtatt av Steinkjer kommunestyre 17. november 2004 Overordnede forutsetninger Regional utvikling og strategi Næringsliv/-utvikling Den kommunale tjenesteytingen Stedutvikling, trivsel Gjennomgående tema - barn og unge - miljø - likestilling Kommuneplanens arealdel

2 1 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG INNLEDNING Hva er en kommuneplan? Forholdet til annen planlegging Gjeldende kommuneplan Utarbeiding av denne kommuneplanen SAMMENDRAG Overordnet mål for kommunens virksomhet Regional utvikling/strategi Næringsliv/-utvikling Den kommunale tjenesteytingen Stedsutvikling og trivsel Gjennomgående tema barn og unge Gjennomgående tema - miljø Gjennomgående tema - likestilling OVERORDNEDE FORUTSETNINGER GEOGRAFI, DEMOGRAFI OG ANDRE RAMMEFORUTSETNINGER PLANAVGRENSING STATLIGE FØRINGER Nærmere om statens økonomiske føringer FYLKESKOMMUNALE UTVIKLINGSTILTAK Fylkesplanen Trøndelagsrådet KOMMUNENS OVERORDNEDE MÅL REGIONAL UTVIKLING/STRATEGI STEINKJERS REGIONALE POSISJON OG ROLLE RASKERE KOMMUNIKASJONER TETTERE SAMARBEID INVEST Innherred Trondheim kommune Konkrete samarbeidstiltak INNGREP MED REGIONALISERT STATLIG VIRKSOMHET INTERNASJONALT PERSPEKTIV BRED DELTAKELSE OPPSUMMERING NÆRINGSLIV/-UTVIKLING OMSTILLINGSPROGRAMMET Visjon og mål i Omstillingsprogrammet Koblinger til kommuneplanen REGIONALISERING AV NÆRINGSLIVSARBEIDET AREALER OG INFRASTRUKTUR Næringsarealer Infrastruktur KOMMUNENS EGEN VIRKSOMHET LANDBRUK INNOVASJON OG ENTREPRENØRSKAP OPPSUMMERING DEN KOMMUNALE TJENESTEYTINGEN GENERELT OM KOMMUNAL TJENESTEYTING Brukerrettede og allmenne ytelser. Balanserte styringssystem Tjenestenes kvalitet Åpenhet og dialog Tjenestestruktur og tilgjengelighet...16

3 Effektivitet TJENESTEYTINGEN I FORHOLD TIL KOMMUNENS OVERORDNEDE MÅL Utviklingsorientering og Trøndelagsperspektiv Et attraktivt og godt sted å vokse opp og bo Mangfold, kreativitet og entreprenørskap SÆRLIGE UTFORDRINGER FOR KOMMUNENS TJENESTEYTING Varierende kapasitetsbehov Kommunale bygg oppfølging av vedlikeholdsbehovet ØKONOMISKE RAMMER OPPSUMMERING STEDSUTVIKLING, TRIVSEL STEINKJER BESTÅR AV MANGE STEDER Utviklingen i kommunens grendesentra UTVIKLINGEN I STEINKJER SENTRUM Behov for et tydelig sentrum Steinkjers byprofil Andre elementer i sentrumsutviklingen STEINKJER SOM KULTUR-, IDRETTS- OG ARRANGEMENTSKOMMUNE STEINKJERS PROFIL UTAD Steinkjers framtidige profil BYJUBILEET I STEINKJER SOM UNGDOMSBY OPPSUMMERING GJENNOMGÅENDE TEMA BARN OG UNGE Et helhetlig perspektiv Fokus på familien Skoler og barnehager er hovedstammen i b/u-arbeidet Barn og unge som gjennomgående tema Særlige oppfølginger Oppsummering barn og unge MILJØ Nasjonale miljømål Lokal Agenda Steinkjers miljøutfordringer Oppsummering - miljø LIKESTILLING Steinkjer kommune som arbeidsgiver Steinkjer kommune som tjenesteyter Steinkjer kommune som politisk arena Steinkjer kommune som pådriver for likestilling i samfunnet Oppsummering - likestilling KOMMUNEPLANENS AREALDEL FØRINGER FOR AREALDELEN DETALJERINGSGRAD OG INNHOLD HOVEDTREKK I AREALDELEN NYE PROBLEMSTILLINGER De enkelte arealkategorier...31

4 1 1. Innledning og sammendrag sektorer til mer selektivt å ta opp kommunens hovedutfordringer. Det skjer da en utvelging av tema, slik at planen ikke nødvendigvis gjør rede for alle de sektorene som kommunen har ansvar for, eller driver tjenesteyting innenfor. Denne planen bygger på en slik modell. I tillegg til kommuneplanens tekstdokument hører det et eget kartbasert plandokument som gjelder arealdisponeringen i kommunen. Dessuten utarbeides det et antall kommunedelplaner i tillegg til selve hovedplanen, som tar for seg spesielle sektorer innenfor kommunens ansvarsområde. 1.1 Innledning Hva er en kommuneplan? Planlegging er noe man gjør for å forberede framtida, ved å tenke gjennom hva man ønsker å oppnå, og foreslå tiltak som fører til målet. Her må planleggingen først identifisere de vesentlige problemstillingene eller utfordringene som man ser konturene av, og deretter angi løsningsforslag innenfor de rammene som er gitt og de virkemidlene som er tilgjengelig. En plan skal altså være forberedelse til framtidig handling, og skal munne ut i forslag til tiltak. Kommuneplanen er den overordnede planen for kommunens virksomhet, og tar utgangspunkt i kommunens rolle med å ivareta lokalsamfunnets fellesinteresser i bred forstand. Planen handler derfor om mer enn kommunens egen tjenesteyting. Innenfor de ulike samfunnssektorene vil imidlertid kommunens egen tjenesteyting ofte stå sentralt, og ha avgjørende betydning for lokalsamfunnets velferd og utvikling. Dette må selvfølgelig reflekteres i planen. Men planen skal i minst like stor grad klarlegge overordnede spørsmål for Steinkjer-samfunnet som helhet, både innad og utad, og angi strategier for å møte dem. Kommuneplanen skal iht Plan- og bygningslovens bestemmelser utarbeides gjennom en demokratisk planprosess, bl.a. med offentlig høring av planforslaget, og skal sluttbehandles i kommunestyret. En kommuneplan skal inneholde en langsiktig og en kortsiktig del: Den langsiktige del omfatter mål for utviklingen i kommunen, retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel for forvaltningen av arealer og andre naturressurser. Langsiktig planhorisont settes til Den 12 år. kortsiktige del omfatter et samordnet handlingsprogram for sektorenes virksomhet de nærmeste år. Handlingsprogrammet utarbeides for 4 år, dvs for nærmeste økonomiplanperiode. De senere årene har planpraksis endret seg fra å lage kommuneplaner som dekker alle kommunens Forholdet til annen planlegging Kommuneplanen vil sammen med økonomiplanen utgjøre kommunens langsiktige og overordnede planleggingsdokumenter. Økonomiplanen vil være en konkret oppfølging av kommuneplanen, og kan ses som en langsiktig operativ plan. Her skal nedfelte strategier prioriteres innenfor kommunens gjeldende økonomiske rammer. Når det gjelder kommunens næringspolitikk, så blir denne utviklet gjennom Omstillingsprogrammet i den 6- årsperioden hvor dette programmet løper ( ). Omstillingsprogrammets strategiske plan/handlingsplan, som vedtas av kommunestyret, samordnes med kommuneplanen, og bør som økonomiplanen ses som en integrert del av kommunens overordnede planlegging. På en rekke områder vil fylkeskommunens overordnede plan, fylkesplanen, ha betydning for kommuneplanen, men sjelden være direkte styrende. De regionale problemstillingene som nå melder seg med stor styrke, gjør fylkesplanen viktigere enn tideligere Gjeldende kommuneplan Gjeldende kommuneplan for Steinkjer ble vedtatt av Steinkjer kommunestyre , og dekker perioden , med særlig vekt på de første 4 årene. Planens overordnede fokus var i tråd med handlingsprogrammet for omstillingsarbeidet slik det forelå den gangen, og hadde følgende visjon: Steinkjer for framtida Ut fra dette valgte man som overordnet målsetting: Steinkjer skal være attraktiv for næring og bosetting Planen hadde følgende strategiske innsatsområder: 1. IT-byen Steinkjer 2. Regionalt samarbeid og utvikling 3. Infrastruktur - byutvikling

5 2 4. Helse 5. Oppvekstmiljø 6. Landbruk Det er denne planen som nå skal rulleres. Kommuneplanen rulleres vanligvis hvert fjerde år, dvs en gang i hver kommunestyreperiode Utarbeiding av denne kommuneplanen Forberedelsene til utarbeiding av denne kommuneplanen ble startet allerede våren 2003, for at planarbeidet skulle komme i inngrep med to andre viktige planprosesser: Omstillingsprogrammet for Steinkjer Fylkesplanen for Nord-Trøndelag I løpet av våren 2003 ble det laget et innspill til planstrategi for kommuneplanen og omstillingsprogrammet, i et dokument som ble behandlet av kommunestyret i august. Tilsvarende ble gjort i fylkesplanarbeidet i form av et dokument kalt Trøndelag i våre hjerter, som Steinkjer formannskap ga uttalelse til høsten Omstillingsprogrammet ble vedtatt av kommunestyret høsten Det nærmere grunnlaget for kommuneplanen er utarbeidet våren Sammendrag Kommuneplanen skal på den ene siden gjøre rede for kommunens utfordringer i årene som kommer og mulige måter å møte dem på. På den andre siden skal den på grunnlag av dette angi overordnede mål og strategier for kommunens virksomhet, samt overordnede prioriteringer og tiltak i planperioden Overordnet mål for kommunens virksomhet Følgende legges til grunn som kommunens overordnede mål: Steinkjer en attraktiv og utviklingsorientert kommune i Trøndelag Steinkjer skal gjennom kreativ bruk av egne ressurser og i et konstruktivt lokalt og regionalt samarbeid, skape framgang for seg selv og regionen/trøndelag. Dette skal utvikles på basis av følgende: Steinkjer skal være et godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere, og attraktiv for tilflytting og nyetablering. Bygdenes og småbyens fortrinn skal tas i bruk og utvikles slik at de bidrar til et meningsfylt og skapende liv, i et åpent og inkluderende miljø basert på likeverd og likestilling. Innenfor denne rammen skal mangfold, kreativitet og entreprenørskap vektlegges, både i utviklingen av Steinkjersamfunnet som helhet og i den næringsmessige verdiskapingen. Denne utviklingen skal være basert på bærekraftig ressursutnyttelse. I kommunens egen virksomhet skal det legges vekt på effektivitet og kvalitet i forvaltning og tjenesteyting, og på åpenhet, tilgjengelighet og dialog overfor innbyggere og brukere Regional utvikling/strategi Prioriteringer og tiltak som skal følges opp i planperioden: 1. Det skal arbeides aktivt for å redusere reisetiden med jernbane mellom Steinkjer og Trondheim til 11/2 time på kort sikt, og 1 time på lengre sikt. 2. Det regionale samarbeidet i INVEST skal prioriteres i planperioden. Det vurderes om dette bør utvikles videre sammen med Verdal/Levanger til et Innherredssamarbeid. Det må legges stor vekt på at samarbeidet skal bidra til økt effektivitet i tjenesteproduksjonen. 3. Det skal også utvikles et samarbeid med Trondheim som en del av den regionale strategi i årene som kommer. Utvikling av innhold og aktivitet skal være en uttalt oppgave i planperioden. bør gjøres et systematisk arbeid for å 4. Det identifisere områder hvor det kan etableres felles Trøndelagsløsninger. 5. For at samarbeidet i Trøndelag skal bli godt og konstruktivt, skal Steinkjer bidra til at man finner hensiktsmessige prosesser for å avklare spørsmål om lokalisering av ny virksomhet. 6. Steinkjers internasjonale kompetanse og nettverk skal videreutvikles 7. Det skjer en økende omorganisering av de statlige foretakenes oppgaveløsning i retning av lokale enheter. Det må legges til rette for at slike enheter kan etableres i Steinkjer. 8. Innbyggere, organisasjoner og næringsliv i Steinkjer skal oppfordres til å bidra i arbeidet med å skape et sterkere regionalt fellesskap. 9. Steinkjer skal ivareta sin rolle som fylkeshovedstad ved å være raus og romslig overfor kommunene i fylket Næringsliv/-utvikling Omstillingsprogrammets handlingsprogram er utarbeidet i nært inngrep med kommuneplanarbeidet, og utgjør en sentral del av Steinkjer kommunes overordnede strategi for næringsutvikling. Det legges til grunn at oppfølgingen av de to planene skjer i nær vekselvirkning med hverandre. Prioriteringer og tiltak som skal følges opp i planperioden:

6 3 1. For å sikre et tilfredsstillende tilbud av næringsarealer, skal behovet for slike areal utredes, sammen en klargjøring av de plankrav som skal stilles til slike areal. Dette gjøres i forbindelse med revisjon av kommuneplanens 2. Tilbud arealdel. om bredbånd bør gjøres tilgjengelig i hele kommunen i løpet av planperioden, på så vidt mulig like vilkår og til en pris som gjør det mulig å koble seg på og ta denne infrastrukturen aktivt i bruk. 3. Det skal tas initiativ på Innherred for å utvikle landbruket gjennom felles veilednings- og utviklingsapparat. 4. Sørge for at Steinkjer opprettholder og øker sin andel av volumproduksjonen i landbruket. 5. Innovasjon og entreprenørskap skal prege all vår virksomhet. Steinkjer skal være en nasjonal ener for Ung Innovasjon Norge Den kommunale tjenesteytingen Prioriteringer og tiltak som skal følges opp i planperioden: 1. I løpet av planperioden skal det utvikles et utvidet og mer balansert mål-/styringssystem for kommunens virksomhet 2. De tjenestene som egner seg for tilgang via nettet skal være lagt til rette for dette i løpet av planperioden. 3. I samspillet mellom kommunens tjenesteyting og næringslivet er det viktig at de kommunalt ansatte har innsikt i næringslivets betingelser og måte å arbeide på, og forståelse for deres behov, som på enkelte områder kan være vesentlig forskjellig fra kommunens. Det bør derfor lages et opplæringsprogram for dette for kommunalt ansatte. 4. I perioden skal det gjøres en samlet vurdering av vedlikeholdsbehovet for kommunale bygg og utarbeides en langsiktig plan for oppfølging Stedsutvikling og trivsel Prioriteringer og tiltak som skal følges opp i planperioden: 1. Det skal utvikles et tydelig bysentrum i Steinkjer. Hovedelementer i denne utviklingen skal være aksen Torget Steinkjer rådhus, med spesiell vekt på økt aktivitet på Torget, Steinkjer kirke, Samfunnshuset og Steinkjer Rådhus. Byprofilen skal omfatte en rekke personer som har hatt tilknytning til byen, og som har markert seg på en positiv måte, både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Lokale sentra innenfor byen skal bymessig underordnes dette nye sentrumsområdet. 2. Det gamle sentrum på Sørsida og Nordsida har en enhetlig arkitektur som er typisk for gjenreisingsbyene. Denne arkitekturen gir det gamle sentrum et spesielt preg, som det er både mulig og ønskelig å bevare. Steinkjer kommune bør ta initiativ overfor gårdeierne om en samlet oppfølging av gjenreisingsbebyggelsen, slik at den kan bli et distinkt element i Steinkjers stedsprofil. 3. Det skal utvikles en ny profil for Steinkjer gjennom Interreg prosjektet BRANDR Regional utvikling gjennom bruk av merkevare. Dette prosjektet skal avsluttes i løpet av høsten Den nye profilen skal utvikles med et sett med bilder som uttrykker de viktigste trekk som Steinkjer ønsker å formidle om seg selv og sine omgivelser. Fokus på kjente personer fra byen skal være en del av den overordnede profilen for Steinkjer. 4. Universell utforming/tilgjengelighet for alle skal legges til grunn i all kommunal planlegging. 5. Det skal lages en egen plan som synliggjør strategier og tiltak med Steinkjer sin nye byprofil Gjennomgående tema barn og unge Følgende legges til grunn som Steinkjer kommunes overordnede mål og strategier for arbeidet overfor barn og unge: Steinkjer kommune skal være et godt, trygt og stimulerende sted å vokse opp. Kommunens innsats overfor barn og unge skal være basert på helhetlig tenking, med sterkt fokus på familiens situasjon og behov, og med godt koordinerte tiltakskjeder og forebyggende tiltak for de som trenger det. Barn og unge skal tilbys et variert tilbud av aktiviteter, som gjør oppveksten meningsfylt, utviklende og opplevelsesrik. På relevante områder skal behovene til barn og unge likestilles med andre aldersgruppers behov. Barnehager og skoler skal være hovedstammen i kommunens innsats for barn og unge, og ha hovedansvaret for koordinering av kommunens innsats. Prioriteringer og tiltak som skal følges opp i planperioden: 1. I perioden skal det legges særlig vekt på å ivareta følgende i kommunens virksomhet overfor barn og unge: - sunnhet - kulturell kompetanse - entreprenørskap - møteplasser - deltakelse 2. Tilrettelegging for barn og unge skal være gjennomgående tema i kommunens arealplanlegging, og i planlegging av fysiske anlegg Gjennomgående tema - miljø Følgende legges til grunn som Steinkjer kommunes overordnede mål og strategier for arbeidet med miljø:

7 4 Steinkjer kommune skal arbeide for lokal ivaretakelse av nasjonale miljømål, og for at Steinkjer utvikles til et bærekraftig lokalsamfunn. Prioriteringer og tiltak som skal følges opp i planperioden: 1. Det skal arbeides for generell reduksjon av energiforbruket, og for å fremme økt bruk av fornybare energikilder 2. Det skal arbeides for å ivareta det biologiske mangfoldet, med særlig vekt på kartlegging av situasjonen 3. I tråd med Lokal Agenda 21 skal kommunens virksomhet være involverende i forhold til aktører i lokalsamfunnet, både i sin alminnelighet og når det gjelder miljøspørsmål 4. Det skal gis tilfredsstillende miljøinformasjon til allmennheten via kommunens hjemmeside og andre hensiktsmessige informasjonskanaler 5. Kommunedelplan varme gir et godt utgangspunkt for at Steinkjer skal bli god på utvikling og bruk av grønn energi. 6. Det skal gjennomføres en innkjøpspolitikk som setter klare miljøkrav, som bl.a. skal bidra til å minimalisere behovet for avfallshåndtering og kildesortering. være et gjennomgående tema i det regionale samarbeidet. 5. Steinkjer kommune skal ha som mål å lønne kvinner og menn likt for arbeid av lik verdi på tvers av områder Gjennomgående tema - likestilling Følgende legges til grunn som Steinkjer kommunes overordnede mål og strategier for arbeidet med likestilling: Steinkjer kommune skal i sin rolle som arbeidsgiver og tjenesteyter ivareta full likestilling mellom kjønnene. Kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling. Også kommunen som politisk arena skal ha likestilling mellom kjønnene, og skal være tilrettelagt for deltakelse fra begge kjønn. Steinkjer kommune skal være pådriver for likestilling i samfunnet. Prioriteringer og tiltak som skal følges opp i perioden: 1. Alle virksomhetsområder skal i løpet av planperioden vurdere minst ett område innenfor sin tjenesteyting i forhold til likestilling i hva som ytes og hvordan det ytes. Dette skal gjøres med utgangspunkt i en felles metode som fastlegges på forhånd. 2. Alle oppnevninger i Steinkjer kommune skal være basert på like mange kvinner og menn i alle styrer og råd. 3. Det gjennomføres en undersøkelse av de folkevalgtes ønsker om tilrettelegging for deres politiske deltakelse, med særlig vekt på forhold som kan fremme likestilling. 4. Steinkjer kommune skal arbeide aktivt for å fremme likestilling i samfunnet. Likestilling skal

8 5 2. Overordnede forutsetninger Enhver plan bygger på bestemte forutsetninger, som gir føringer for det man planlegger for. Delvis handler dette om overordnede mål for virksomheten selv, dels om eksterne forhold som er mer eller mindre utenfor kommunens påvirkning. I offentlig planlegging vil særlig mål, prioriteringer og økonomiske rammer satt av Storting og regjering ha stor betydning. Næringslivets situasjon og utviklingsbetingelser er også viktig. Situasjonen ved utarbeidelsen av foreliggende plan preges av at gamle og tilvante strukturer settes i bevegelse, og at man står ved starten på en omfattende restrukturering når det gjelder kommuner, regioner, statlige institusjoner, industri, primærnæringer, bosettingsmønster osv. En av faktorene i dette er befolkningsutvikling og befolkningens alderssammensetning. 2.1 Geografi, demografi og andre rammeforutsetninger Steinkjer er en kommune med stor geografisk utstrekning i forhold til gjennomsnittet for norske kommuner. Dessuten er bebyggelsen ganske jevnt fordelt ut over kommunen, om man ser bort fra sentrum. Dette krever en relativt omfattende infrastruktur i forhold til folkemengden, og en relativt distribuert tjenesteyting. Bosettingsmønsteret avspeiler at Steinkjer er en kommune med svært stor landbruksvirksomhet. Sterk reduksjon i landbrukets sysselsetting har gitt, og antas fortsatt å gi, uttynning av den spredte bosettingen, noe som har negativ virkning på sosialt liv og trivsel i grendene. Den sosiale sjølbergingsevnen, som i utgangspunktet har vært stor i grendene, må antas å bli redusert som følge av dette, med fare for redusert trivsel eller flytting. Folketallet i Steinkjer har vært stabilt over lang tid, slik det går fram av nedenstående tabell: Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeider jevnlig prognoser for befolkningsutviklingen i kommunene. Med de store endringene som skjer i nærings- og bosettingsstruktur, har slike prognoser begrenset treffsikkerhet. Det kan likevel registreres at SSBs prognose for Steinkjer ved utarbeidelsen av denne planen viser en svak vekst i årene som kommer. Befolkningsutviklingen i Steinkjer vil påvirkes av de satsinger og tiltak som kommunen og andre aktører iverksetter, og ut fra dette er det rimelig å legge til grunn en viss befolkningsvekst, selv om det samtidig virker motsatte krefter som er vanskelig å styre. Det er neppe noe grunnlag for å anslå hvor stor denne veksten er, og en bør være varsom med å bygge tunge satsinger på at det vil skje en vesentlig befolkningsøkning. Alderssammensetningen er en annen viktig variabel. Steinkjer har en sammensetning som avviker noe fra andre kommuner, ved å ha en relativt høg andel av innbyggere som er eldre enn 85 år. Dette har en viss betydning for utforming og prioriteringer av kommunens tjenesteyting, men neppe av så stor betydning at det påvirker de overordnede strategiene i denne planen. 2.2 Planavgrensing Denne planen utarbeides av og for Steinkjer kommune, som direkte eller indirekte har ansvar for å følge opp alle felles utfordringer for Steinkjersamfunnet. I dette møter man andre aktører som også ivaretar samfunnsinteresser i Steinkjer, ikke minst staten og fylkeskommunen. Denne planen er forsøkt samordnet og avstemt i forhold til disse aktørene, ikke minst ved å innarbeide synspunkter som utvikles i det fylkesplanarbeidet som skjer parallelt med kommuneplanarbeidet. Næringsarbeidet står sentralt i kommunens utviklingsarbeid. Dette blir likevel ikke berørt på konkret nivå i denne planen. Dette skyldes at Steinkjer kommune nylig har vedtatt et Omstillingsprogram for , derunder at det som del av dette Omstillingsprogrammet skal utredes hvordan næringsarbeidet skal organiseres når Omstillingsprogrammet avsluttes ved utgangen av Næringsspørsmål er imidlertid sterkt med i drøftingen av Steinkjers regionale utfordringer, og de strategier som her trekkes opp. De regionale spørsmålene får stor plass i denne planen, noe som betyr at planavgrensingen til dels går ut over kommunens grenser, og knytter an til et Trøndelagsperspektiv. Dette er i tråd med fylkesplanen for Nord-Trøndelag, som nå samarbeides med fylkesplanen for Sør-Trøndelag

9 6 fylkeskommune, dvs som en tilnærmet Trøndelagsplan. Innenfor dette perspektivet omfatter planen til en viss grad også spesifikke samarbeidsordninger med Inderøy og Verran (INVEST-samarbeidet) og Trondheim kommune, som ble etablert henholdsvis i 2003 og 2004, og som er under utvikling ved utarbeidelsen av denne planen. 2.3 Statlige føringer Staten legger en rekke føringer som har betydning for kommunene og deres planlegging. Mye av dette angår den kommunale tjenesteytingen, som omtales senere. Andre føringer gjelder bl.a. oppgavefordelingen i offentlig forvaltning og kommunenes økonomi, samt den generelle innretningen på statens styring av kommunene. De siste par årene har dette gitt en relativ omfordeling av statens økonomiske rammer til fordel for store kommuner på bekostning av de små. Også andre trekk ved statens politikk overfor kommunene har gitt et økt press mot de mindre kommunene, med oppfordring om at kommuner bør slå seg sammen. Den gamle diskusjonen om den norske kommunestrukturen er ved inngangen til den nye planperioden betydelig aktualisert, og antas å ville prege kommune-norge i årene som kommer. Regionalisering synes også å være et statlig grep, som kan ha betydning for Steinkjer som sentralt administrasjonssted og fylkeshovedstad, bl.a. ved at fylkesvise hovedkontor erstattes av regionale hovedkontor. I den statlige organiseringen inngår Steinkjer i region Midt-Norge, som består av de to Trøndelagsfylkene, samt Møre og Romsdal. Det har også vært en tendens til statliggjøring av fylkeskommunale og kommunal oppgaver, med påfølgende regionalisering, jfr også vurderinger ang sosiale tjenester og skatteinnkreving. Fylkeskommunens stilling er gjennom dette blitt mer usikker, og det er tendens til at staten vil legge mer ansvar for den regionale utviklingen på storbyene. Summen av disse mer eller mindre uttalte føringene fra staten peker som nevnt mot en omfattende restrukturering, som det er viktig at kommunene spiller en konstruktiv rolle i, med både en realistisk og offensiv tilnærming. Bl.a. blir det viktig å etablere en eller annen regionalpolitisk enhet som samsvarer med statens regionaliserte virksomhet i Midt-Norge, og som kan uttrykke regionens egen oppfatning overfor denne på en kraftfull måte, samt utnytte den muligheten til konstruktiv og kreativ utvikling som bør være til stede i en slik ny struktur. I den kommunale tjenesteytingen ser man at staten legger økende vekt på krav til tjenestenes kvalitet, i tillegg til effektivitet. Så langt har det imidlertid ikke vært lagt press på kommunene om konkurranseutsetting, for eksempel i form av lovpålegg, slik man har sett i en del andre land. Den økende selskapsorganiseringen av kommunal virksomhet fører imidlertid til at den blir påvirket av en skjerpet konkurranselovgivning, og at den gjennom dette møter økt krav om anbudskonkurranse Nærmere om statens økonomiske føringer Kommunenes økonomiske rammer består i hovedsak av statlig regulerte skatter og avgifter, samt statlige bevilgninger. Dette fordeles ut til kommunene gjennom det statlige rammesystemet. Fastsettingen av rammene er del av statens økonomiske politikk, hvor et viktig hensyn er makroøkonomisk styring. Kommunenes rammer vil derfor bli gjenstand for både ekspansjon og innstramming, uavhengig av behovene i kommunens oppgaveløsning. Fordelingen av rammene til den enkelte kommune skjer etter objektive kriterier, men disse kriteriene er igjen politisk bestemt, og uttrykker statens politikk på flere områder, derunder regionpolitikken. Når kriteriene nå legges om til fordel for de største kommunene på bekostning av de mindre, medfører det relativ endring ikke bare i velferdstilbudet i ulike deler av befolkningen, men også i kommunenes utviklingsevne. Av de økonomiske føringene som nå tegner seg for kommunene i planperioden, er det særlig grunn til å merke seg følgende: - generell innstramming i kommuneøkonomien - endringer i kommunens rammebetingelser som prioriterer kommuner med høgt innbyggertall o innføring av urbanitetskriterium i kostnadsnøkkelen for beregning av rammetilskudd bortfall av regionaltilskuddet innenfor o rammetilskuddsordningen - tilbakeføring av selskapsskatten til kommunene 2.4 Fylkeskommunale utviklingstiltak Fylkeskommunen legger ikke på samme måte som staten direkte føringer på kommunene, men som en betydelig regional tilrettelegger og premissgiver gir den retning for mye av den kommunale og særlig interkommunale utvikling. Dette skjer ikke minst gjennom fylkeskommunens forvaltning av utviklingsmidler, på basis av en Regional Utviklingsplan (RUP) Av svært stor betydning er det samarbeidet som er innledet mellom fylkeskommunene i Nord- og Sør-Trøndelag om felles fylkesplan, felles satsing gjennom et Trøndelagsråd med økt status og myndighet, partnerskap med Trondheim og det bysamarbeidet i Midt-Norge som Trondheim og Steinkjer har tatt initiativ til, mv.

10 Fylkesplanen Fylkesplanen er hovedarena for gjennomføring av en helhetlig regionalpolitikk i fylkene. I den felles fylkesplanen som Nord- og Sør-Trøndelag utarbeider våren 2004, er også Trondheim trukket med. I planarbeidet settes det fokus på følgende fire satsingsområder: Trøndelag og landsdelshovedstaden FoU og kompetanse Finans og verdiskaping Bolyst og livskvalitet Indirekte vil de satsingsområdene som legges til grunn gjennom en slik felles fylkesplan, gi viktige føringer for kommunenes virksomhet og strategier. De vil også danne en viktig basis for Trøndelagsrådets politikkutforming. Av de drøftingene som underveis er gjort omkring fylkesplanarbeidet, virker det som at de overordnede perspektivene og strategiene samsvarer godt med det som legges til grunn i denne kommuneplanen. Kommuneplanen har imidlertid ikke samme vektlegging av FoU og kompetanse, samt Finans og verdiskaping som fylkesplanen. Dette har med oppgavefordelingen å gjøre Trøndelagsrådet Trøndelagsrådet er et politisk samarbeidsorgan mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune, Nord- Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune. Våren 2004 ble rådet tillagt økt myndighet til å ivareta saker av felles interesse for Trøndelag. Dette skal skje gjennom å identifisere felles utfordringer, initiere fellestiltak, koordinere og følge opp felles tiltak og prosjekter, organisere felles opptreden i viktige saker for regionen, samt å fatte vedtak i viktige saker for regionen. Rådets arbeid skal skje med utgangspunkt i den felles fylkesplanen. Det revitaliserte Trøndelagsrådet er uttrykk for erkjennelse av at Trøndelag må samle sine krefter for å hevde seg nasjonalt og internasjonalt. Rådet vil utvilsomt være en sentral aktør i å samordne interessene og organisere felles initiativ de nærmeste årene. Fylkeskommunenes framtid er imidlertid usikker, og derfor er det viktig at Trondheim nå gis en større plass i Trøndelagsrådet, særlig fordi Trondheim selv ønsker å spille sin rolle i tett samarbeid med de øvrige kommunene, gjennom et fast bysamarbeid. Steinkjer har observatørstatus i Trøndelagsrådet, og bør ut fra Trøndelagsrådets antatte betydning de nærmeste årene, utvikle en rolle for dette sammen med Trondheim. Steinkjer bør særlig finne en måte å opparbeide seg representativitet på, i forhold til kommunene i Nord-Trøndelag. 2.5 Kommunens overordnede mål Styring forutsetter at man har mål å styre etter. Slik er det også for kommunens virksomhet, men kommunen er en mangfoldig og kompleks virksomhet som må forholde seg til mange mål, dels statlige mål som er satt for tjenesteytingen, og dels lokalpolitiske mål for den egne kommunens utvikling. Det er viktig at disse målene tydeliggjøres på de ulike sektorene, slik at de kan gi grunnlag for mer operative styringsmål i den utøvende virksomheten. I et mer presist ledelsessystem i Steinkjer kommune, med fokus på resultatmåling, må planverket gi grunnlag for utvikling av resultatmål. Disse målene må imidlertid henge sammen, eller i det minste preges av en felles hovedretning. Helst bør denne sammenhengen kunne uttrykkes i en enkelt slående formulering, men dette fører ofte til generelle og intetsigende mål. Her legges det derfor til grunn en litt mindre slående men mer utfyllende form på kommunens overordnede mål: Steinkjer en attraktiv og utviklingsorientert kommune i Trøndelag Steinkjer skal gjennom kreativ bruk av egne ressurser og i et konstruktivt lokalt og regionalt samarbeid, skape framgang for seg selv og regionen/trøndelag. Dette skal utvikles på basis av følgende: Steinkjer skal være et godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere, og attraktiv for tilflytting og nyetablering. Bygdenes og småbyens fortrinn skal tas i bruk og utvikles slik at de bidrar til et meningsfylt og skapende liv, i et åpent og inkluderende miljø basert på likeverd og likestilling. Innenfor denne rammen skal mangfold, kreativitet og entreprenørskap vektlegges, både i utviklingen av Steinkjersamfunnet som helhet og i den næringsmessige verdiskapingen. Denne utviklingen skal være basert på bærekraftig ressursutnyttelse. I kommunens egen virksomhet skal det legges vekt på effektivitet og kvalitet i forvaltning og tjenesteyting, og på åpenhet, tilgjengelighet og dialog overfor innbyggere og brukere. Med denne formuleringen legges det vekt på å angi kursen for Steinkjer i forhold de omfattende strukturendringene som er nevnt foran, ikke minst den viktige regionaliseringen. Disse overordnede målene skal være retningsgivende for de mer spesifikke målene som fastsettes for de enkelte sektorenes virksomhet. I dette bør det legges vekt på helheten eller intensjonen i den ovennevnte målformuleringen, og ikke bare enkeltpunkt eller enkeltformuleringer.

11 8 3. Regional utvikling/strategi 3.1 Steinkjers regionale posisjon og rolle Steinkjers posisjon har i forholdsvis lang tid vært preget av at Nord-Trøndelag har vært delt i to regioner, Innherred og Namdal. Når det gjelder funksjoner for fylket som helhet, er Steinkjer det naturlige midtpunkt, som for fylkesmannens og fylkeskommunens administrasjon, noe som har gitt Steinkjer status som fylkeshovedstad. En rekke andre funksjoner er imidlertid ofte blitt organisert i to enheter, en for Innherred og en for Namdal, og plassert sentralt i hver av disse regionene. I slike sammenhenger har Steinkjer falt mellom to stoler, etter som Steinkjer er ytterkant i begge disse regionene. I lys av dette har Steinkjer hatt litt uklar regional identitet, nærmest som regionløs og alene i midten. I løpet av de seneste årene har imidlertid dette endret seg betydelig. Regiondebatten har klargjort viktigheten av å sette Trøndelag og evt Midt-Norge i fokus, og av at alle i fellesskap løfter fram denne regionen nasjonalt og internasjonalt. Dette er den felles greina som alle sitter på og er avhengig av konkurransekraften til, for selv å kunne lykkes. For Steinkjer har det derfor blitt naturlig å vende seg mer tydelig sørover, mot Innherred og Trondheim. Det er åpenbart at Trondheim i mye større grad enn tidligere vil bli viktig som utviklingsmotor i Trøndelag, men samtidig ser Trondheim tydelig vis at man der blir tilsvarende avhengig av det øvrige Trøndelag. Dette avtegner seg tydelig i Trondheims interesse våren 2004 av å etablere partnerskap med Steinkjer og andre byer i Trøndelag og Midt-Norge. I dette nye bildet kommer det imidlertid også til syne ennå en ny formasjon: et samlet Innherred som i kraft bl.a. av sin ressursrikdom, naturlige geografiske enhet og samvirkende struktur, ikke minst på nærings- og kulturområdet, kan spille sammen med Trondheim og bidra til den kritiske masse som trengs for å skape en ny dynamikk i et nytt og offensivt Trøndelag. Dette er bare ett av sikkert flere mulige bilder som kan tegnes av den utviklingen som skjer våren 2004, og som selvfølgelig kan ta andre retninger enn den som skisseres her. Likevel er det flere momenter som gir en viss sannsynlighet til hovedtrekkene: et stadig fastere samarbeid i INVEST og mellom næringsselskapene i Verdal og Steinkjer er blant de ting som tyder på vilje til felles satsing i Innherred. Etablering av det nye Trøndelagsrådet, og Trondheims sterke engasjement i å få til et samarbeid med Steinkjer og andre byer i regionen, betyr en helt annen kraft i satsingen på Trøndelag enn hva man har vært i nærheten av tidligere. Hva bør være ledetråden for Steinkjer når dette skal utvikles de nærmeste årene? 3.2 Raskere kommunikasjoner Det kan neppe være tvil om at det som i dette nye perspektivet har størst betydning for Steinkjer, er raskere kommunikasjoner mellom Steinkjer og Trondheim. Først og fremst betyr dette at togforbindelsen utbedres slik at det kan tilbys Steinkjer Trondheim på 11/2 time på kort sikt, og 1 time på lengre sikt, til forskjell fra dagens 2 timer. Men det er også et mål å sikre raskere vegtransport. En slik utbedring av kommunikasjonene vil ikke ha betydning bare for Steinkjer, men spille en helt sentral rolle i utviklingen av et dynamisk samspill mellom Trondheim og regionen for øvrig. I tillegg må kommunikasjonene i den nære regionen fungere tilfredsstillende, og for Steinkjer betyr det særlig ønske om utbedring av Rv Tettere samarbeid For å oppnå dette kreves det et samarbeid i Trøndelag som kan hevde slike interesser med kraft overfor de sentralt bevilgende myndigheter som prioriterer transportutbyggingen her til lands. For Steinkjer må dette etableres dels ved å skape et mer samordnet og kraftfullt Innherred, og dels ved å skape et samspill med resten av Trøndelag. Det samme vil det være behov for på andre saksområder. Dette betyr at det må satses videre på det nære samarbeidet i INVEST, og at dette bør utvikles videre sammen med Verdal/Levanger til et Innherredssamarbeid. Det betyr også at det fra Steinkjers side bør legges kraft i å virkeliggjøre det bysamarbeidet i Midt-Norge som Trondheim og Steinkjer tok initiativ til våren INVEST INVEST er et formalisert samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer som ble startet i Målet for samarbeidet var å kunne opprettholde et godt tjenestetilbud i tre selvstendige kommuner

12 9 under strammere økonomiske rammer for kommunene. Ordningen handler derfor primært om å samordne tjenesteytingen på utvalgte områder, for å utnytte stordriftsfordeler og hverandres fortrinn. Samarbeidet er derfor først og fremst driftsrettet, men går gradvis inn på utviklingsoppgaver, i første omgang næringsarbeidet med bl.a. felles næringsfond. For at samarbeidet skal kunne spille en regionalpolitisk rolle er det viktig å forsterke samarbeidet om utviklingsoppgaver. Det må imidlertid også legges stor vekt på at samarbeidet skal bidra til økt effektivitet i tjenesteproduksjonen Innherred Steinkjer hører naturlig med til Innherred, her forstått som området fra Steinkjer til og med Levanger. Innherred er et område med mange naturgitte og kulturelle ressurser, og dermed gode livsbetingelser både næringsmessig og sosialt. På mange plan er det et utstrakt fellesskap i Innherred, som i realiteten er et felles arbeidsmarked. Samtidig har det vært en viss rivalisering mellom kommunene som kan ha vært til hinder for å utvikle mulighetene fullt ut. Et samlet og aktivt samarbeidende Innherred vil utad kunne framvise en verdirikdom/bredde og slagkraft som få andre, i alt fra landbruk, industri, utdanning, kultur og idrett, fritidstilbud osv. Dessuten vil som nevnt et samlet Innherred være nødvendig for å kunne hevde seg i kampen om offentlige grunnlagsinvesteringer og andre utbygginger og etableringer, noe som er nødvendig for å kunne opprettholde konkurranseevnen. INVEST er en viktig start på et slikt samarbeid, men det bør være et mål for planperioden å finne fram til et formalisert samarbeid også med Verdal og Levanger på sentrale områder. Steinkjer Næringsselskap AS samarbeider allerede med Verdal Vekst, med utgangspunkt i de to kommunenes omstillingsprogram. Dette er en god plattform for videre samarbeid Trondheim kommune Ut fra en felles forståelse av betydningen av tettere samarbeid i Trøndelag, opprettet Trondheim og Steinkjer våren 2004 en intensjonsavtale om kommunalt samarbeid for å oppnå dette. Dels er dette en avtale om tosidig samarbeid om utviklingsprosjekter, og dels en avtale om å ta felles initiativ til et bysamarbeid i Midt-Norge. Dette åpner en viktig og interessant arena for Steinkjer, men den må fylles med innhold og aktivitet hvis den skal ha reell betydning. Det kommunale samarbeidet med Trondheim bør være et sentralt element i Steinkjers regionale strategi i årene som kommer, og utvikling av innhold og aktiviteter bør være en uttalt oppgave i planperioden. Parallelt med det kommunale samarbeidet utvikles det også et tettere samarbeid mellom de to kommunene innenfor næringsutvikling, og det bør legges til rette for at dette kan spille sammen. Også innen høgskolesektoren er det tett samarbeid Konkrete samarbeidstiltak For at slike samarbeidsordninger skal bidra til det nye Trøndelag som det nå så åpenbart er behov for, må de handle om realiteter. Da må man også være åpen for å skape nye løsninger og strukturer som gjør en forskjell, f.eks å sluttføre samlingen av havnevirksomheten i Trondheimsfjorden til ett selskap, noe som vil gi økt tyngde og slagkraft. Her bør det gjøres et systematisk arbeid for å identifisere flere områder hvor det kan etablere felles Trøndelagsløsninger, f.eks på teknisk sektor og kultursektoren, hvor det allerede er eksempel på fungerende nettverk som kan utvikles til fastere ordninger. Dette kan i sin tur gi grunnlag for kreative tilleggsvirkninger, og på visse områder gi muligheter for nasjonale og internasjonale satsinger. Steinkjer har som den største kommunen i Nord-Trøndelag gode forutsetninger for å bidra til en slik utvikling, og bør bringe dette inn i det bysamarbeidet som startes opp i For at et samarbeid i Trøndelag skal bli godt og konstruktivt, må man også finne hensiktsmessige prosesser for å avklare spørsmål om lokalisering av ny virksomhet. Fordi man i Trøndelag er så avhengig av hverandre, må det skapes omforente ordninger så man kan stå sammen om å få etableringer til Trøndelag, og la dette være overordnet spørsmålet om i hvilken trøndersk kommune etableringen skal skje. 3.4 Inngrep med regionalisert statlig virksomhet Den regionale utviklingen påvirkes sterkt av statens virksomhet, som de senere årene i stor grad er blitt selskapsorganisert og regionalisert. Som nevnt under pkt 2.3 er det viktig at å få etablert en eller annen regionalpolitisk enhet som samsvarer med statens regionaliserte virksomhet i Midt-Norge. På mer lokalt nivå blir den underliggende organiseringen av den statlige oppgaveløsningen interessant, på grunn av inngrepet dette gir for næringsliv og forvaltning. Selv om todelingen mellom Innherred og Namdal fortsatt er tungt til stede, ser man stadig oftere at oppgaver organiseres i mindre enheter, dvs at det todelte mønsteret brytes. Dette åpner nye muligheter for Steinkjer. Et eksempel på dette er Helse Midt-Norge, som har planer om en viss desentralisering av spesialisthelsetjenesten fra sykehusene og ut til Distrikts-Medisinske Sentra (DMS). Med sin relativt store befolkningsmengde og godt utbygde infrastruktur bør dette være aktuelt for Steinkjer. I planperioden bør det utredes hvilke muligheter det kan være for lokal organisering av de statlige foretakenes oppgaveløsning, og hvilke fortrinn

13 10 Steinkjer har eller kan skaffe seg for å være i posisjon som lokaliseringssted. 3.5 Internasjonalt perspektiv Steinkjer har lagt til rette for internasjonale kontakter for næringsliv og andre gjennom medeierskap i det felles trønderske Europakontoret i Brüssel. Det bør vurderes en gradvis videreutvikling av Steinkjers internasjonale kompetanse og nettverk, dels for å spille en regional oppmannsrolle sammen med Trondheim, dels som virkemiddel i nettverksbygging inn mot sentrale beslutningsmiljø, og dels for å utvikle evnen i egen organisasjon til å takle internasjonale utfordringer. Dette bør skje i nært samarbeid med HiNT og HiST. Steinkjer har også internasjonal kontakt gjennom vennskapskommunene i Sverige, Finland og Danmark. 3.6 Bred deltakelse Det er viktig at denne innsatsen for å løfte regionen/trøndelag ikke bare blir en oppgave for det offentlige byråkratiet. Hvis de framtidsutsiktene som er antydet foran stemmer, er det avgjørende at både innbyggere, organisasjoner og næringsliv i Steinkjer bidrar til å skape et sterkere regionalt fellesskap i form av aktiviteter og nettverk. Dette er samtidig den beste måten å hevde Steinkjers egne interesser på. På en rekke områder har Steinkjer sterke miljø, som naturlig kan gå inn i regionale oppmannsroller, og nå er det viktig at de hver på sitt område er villig til å vende blikket ut over egen kommune og spille en slik rolle for Steinkjer. I tillegg til å ivareta sine respektive hovedformål bør det legges vekt på å gjøre Steinkjer synlig og kjent utad på en positiv måte, gjerne gjennom å skape gode fortellinger for mediene, og ikke minst gjennom arrangement som trekker publikum til Steinkjer og gir dem en opplevelse her. Steinkjer har betydelig erfaring og kompetanse som arrangementsby, og dette må utnyttes og utvikles i forhold til den strategien som antydes foran. Det er viktig at de som skal spille disse rollene har god kjennskap til Steinkjers historie og særtrekk, men også at de har tilsvarende kunnskap om regionen for øvrig. Dette underbygger fellesskapet og letter kommunikasjonen. I denne forbindelsen vil arbeidet med profilering av Steinkjer ha betydning, jfr pkt 6.4. dal/levanger til et Innherredssamarbeid. Det må legges stor vekt på at samarbeidet skal bidra til økt effektivitet i tjenesteproduksjonen. 3. Det skal også utvikles et samarbeid med Trondheim som en del av den regionale strategi i årene som kommer. Utvikling av innhold og aktivitet skal være en uttalt oppgave i planperioden. bør gjøres et systematisk arbeid for å 4. Det identifisere områder hvor det kan etablere felles Trøndelagsløsninger. 5. For at samarbeidet i Trøndelag skal bli godt og konstruktivt, skal Steinkjer bidra til at man finner hensiktsmessige prosesser for å avklare spørsmål om lokalisering av ny virksomhet. 6. Steinkjers internasjonale kompetanse og nettverk skal videreutvikles 7. Det skjer en økende omorganisering av de statlige foretakenes oppgaveløsning i retning av lokale enheter. Det må legges til rette for at slike enheter kan etableres i Steinkjer. 8. Innbyggere, organisasjoner og næringsliv i Steinkjer skal oppfordres til å bidra i arbeidet med å skape et sterkere regionalt fellesskap. 9. Steinkjer skal ivareta sin rolle som fylkeshovedstad ved å være raus og romslig overfor kommunene i fylket. 3.7 Oppsummering Prioriteringer og tiltak i planperioden: 1. Det skal arbeides aktivt for å redusere reisetiden med jernbane mellom Steinkjer og Trondheim til 11/2 time på kort sikt, og 1 time på lengre sikt. 2. Det regionale samarbeidet i INVEST skal prioriteres i planperioden. Det vurderes om dette bør utvikles videre sammen med Verdal/Levanger til et Innherredssamarbeid. Det

14 11 4. Næringsliv/-utvikling framtidsrettet næringsliv. Programmet bygger på samme måte som kommuneplanen på en vurdering av overordnede utviklingstrekk og av mulige strategier for Steinkjer til å hevde seg innenfor disse. Omstillingsprogrammet for de to siste årene, , ble vedtatt av Steinkjer kommunestyre høsten 2003, og bør som tidligere nevnt oppfattes som en del av kommuneplanen Visjon og mål i Omstillingsprogrammet Visjonen som ble vedtatt for den siste perioden er: Kommunen har et overordnet ansvar for at næringsgrunnlaget i lokalsamfunnet sikrer materielt gode kår og sysselsetting i lokalsamfunnet både på kort og lang sikt. Næringsgrunnlaget er ikke statisk, og det er derfor behov for løpende tilrettelegging og utvikling. Det er betydelig sammenheng mellom kommunens allmenne og tjenesteytende virksomhet og tilretteleggingen for næringsliv/-utvikling. Under kap 3 er det antydet hvilke hovedtrekk og - utfordringer som antas å prege utviklingen i Steinkjer og Trøndelag de nærmeste årene. Mye av dette har betydning for næringslivet, men her vil det selvfølgelig være individuelle og bransjevise forskjeller. Flere faktorer av betydning for næringslivet blir påvirket av det offentliges organisering og evne til å legge til rette for næringslivet, ikke bare fysiske forhold som infrastruktur og næringsareal, men også slikt som bl.a. etableringsstøtte, rådgivning, yrkesrelevant utdanning og gode og stimulerende boforhold for ansatte. Bedre kommunikasjoner vil dempe betydningen av arbeidsreisenes lengde, og kan gi bedre tilpassing mellom tilbud og etterspørsel av kompetanse. Tilgangen på risikovillig kapital, som også påvirkes av offentlig engasjement og tilrettelegging, spiller en grunnleggende rolle for et næringsliv som stadig sterkere må være nyskapende og omstillingsdyktig. Kommunens rolle i næringsarbeidet er å legge til rette, direkte og indirekte. Det operative arbeidet legger de fleste kommuner til et eget næringsselskap, som i samarbeidet med næringslivet selv utformer og iverksetter tiltak. Slik er det også gjort i Steinkjer. 4.1 Omstillingsprogrammet Steinkjer kommune har lagt det operative næringsarbeidet til Steinkjer Næringsselskap AS, derunder ansvaret for det i hovedsak fylkeskommunalt finansierte Omstillingsprogrammet, som løper i perioden Omstillingsprogrammet handler nettopp om det som navnet uttrykker, nemlig omstilling av Steinkjers næringsliv for å komme ut av den strukturelle krisen på 1990-tallet og reise et nytt og Vekst, nyskaping og begeistring i IT-byen Steinkjer Hovedmålene er at omstillingsprogrammet i løpet av 2004 og 2005 skal ha bidratt til at: det er skapt økt begeistring og entusiasme i befolkning og næringsliv samt at IT-byen Steinkjer framstår som et sterkt og anerkjent varemerke for arbeidet med næringsutvikling både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt det er skapt 200 nye arbeidsplasser i Steinkjer samt sikret 200 eksisterende arbeidsplasser i Steinkjer med et marked ut over Nord-Trøndelag Steinkjer oppfattes som nasjonalt konkurransedyktig for etablering og utvikling av tjenesteytende virksomhet innen både privat og offentlig sektor landbruket i Steinkjer har økt sin primærproduksjon med 10 % i planperioden det er etablert en slagkraftig organisering av næringsarbeidet lokalt og regionalt som kan videreføre de arbeidsoppgavene som er initiert gjennom Omstillingsprogrammet Dessuten er det to strategiske programområder: 1. Robust næringsliv, med prosjektområdene - akkvisisjon - bedriftsutvikling - merkevarebygging 2. Organisering av framtidig næringsarbeid Innen prosjektområdene skal man igjen ha gjennomgående fokus på Kompetanseutvikling Teknisk infrastruktur Når det gjelder nærmere begrunnelser og innhold vises det til Omstillingsprogrammets handlingsprogram

15 Koblinger til kommuneplanen Omstillingsprogrammet har i sine to første perioder lagt mye vekt på strukturbygging, dvs på rammebetingelsene for et nytt og livskraftig næringsliv. I den forbindelse har det bl.a. vært satset på byutvikling og fremming av bolyst. Når programmet i den siste 2-årsperioden primært skal benyttes til å høste av den strukturbyggingen som ble gjort i første fase, viderefører man ikke de tidligere prosjektområdene byutvikling og bolyst, og det blir derfor ikke gitt noe bidrag til Steinkjer kommunes arbeid med dette. For kommunen er det imidlertid som før naturlig å vurdere sin innsats her i lys av bl.a. næringsmessig betydning. I programmet pekes det videre på betydningen av regionalt samarbeid, og det foreslås å legge særlig vekt på samarbeidet med INVEST og Verdal kommune (som også er omstillingskommune). Dette er i tråd med det som er nevnt under kapittel 3 i denne planen. 4.2 Regionalisering av næringslivsarbeidet Siden kommunestyret vedtok Omstillingsprogrammet høsten 2003, har næringsspørsmålene vært gjenstand for gjentatte drøftinger, ikke minst i formannskapets arbeid med kommuneplanen. Et gjennomgående trekk er at næringslivets regionale dimensjon vektlegges, særlig de mulighetene for økt konkurransekraft som økt regionalt samarbeid og bedring av regionens rammebetingelser kan gi. Dette handler i stor grad om kommunikasjoner, men også om de andre strukturene som er nevnt tidligere i denne planen. Viktige områder som det kan utvikles felles regionale ordninger for, er bl.a. innovasjon, markedsføring/merkevarebygging, internasjonalisering, finansiering, kompetanseutvikling. Dessuten er det bransjer hvor det synes å være åpenbare samarbeidsgevinster å hente gjennom regionalt samarbeid, bl.a. når det gjelder produksjon og produkter, først og fremst landbruk, reiseliv, kulturbasert næringsvirksomhet. Mye av dette kan billedliggjøres som nav- og nettverksstrukturer, dvs mange aktører som samvirker i nettverk som er knyttet til nav i form av ressurssentra, hvor navene i sin tur kan danne egne nettverk. Omstillingsorganisasjonene i Verdal (Verdal Vekst AS) og Steinkjer (Steinkjer Næringsselskap AS) er slike nav som nå kobler seg sammen gjennom felles idéskaping, initiativ og aktiviteter. Parallelt skapes det ressurssentra for innovasjon innen industri, landbruk osv. Det er viktig at denne nav- og nettverksstrukturen i en viss utstrekning spiller sammen for å oppnå kunnskapsog idéoverføring på tvers, og at det skjer i nært samarbeid med regionens forsknings- og utdanningsinstitusjoner, særlig HiNT og Nord- Trøndelagsforskning. Etter hvert må dette knyttes tettere sammen i en trøndersk struktur. I første omgang vil Steinkjer etablere felles næringsfond sammen med de to andre INVEST-kommunene. Dette bør etter hvert gi grunnlag for et felles næringsselskap. Hvordan dette så skal samvirke med næringsselskapet i Verdal/Levanger/Innherred samkommune er vanskelig å anvise i dag, men det er viktig at dette tas i betraktning når det utredes hvordan næringsarbeidet i Steinkjer skal innrettes etter at Omstillingsprogrammet utløper. Det er også viktig å skape en viss sammenheng mellom næringslivets regionale nettverksutvikling og kommunens regionale politikk for øvrig. 4.3 Arealer og infrastruktur En av kommunens viktigste tilretteleggeroppgaver for næringslivet har bestandig vært fysisk tilrettelegging av arealer og infrastruktur Næringsarealer Kommunens tilrettelegging for næringsarealer skjer dels gjennom arealplanlegging og dels gjennom opparbeiding og videreformidling av slike areal. Forskjellige slags næringsvirksomhet stiller forskjellige krav til areal, tilknytninger og omgivelser. Arealplanleggingen er det verktøyet kommunen har for å sikre viktige arealinteresser og hindre konflikter knyttet til bruken av arealene. I de senere årene har det blitt mer krevende å handtere dette i Steinkjer. Dette skyldes først og fremst at næringsarealer som ble regulert og opparbeidet for flere tiår siden har blitt liggende ubenyttet for de litt tyngre formål de var tenkt til. Derfor er det åpnet for utbygging for blandede formål, etter hvert også boliger. Det skjer også en vesentlig utvidelse av arealene for både nærings- og boligformål i Steinkjer sentrum, som gir ulike former for blandingsproblematikk. Man står her lett i fare for å bygge inn arealer som egner seg for tyngre næringsetableringer, og som ofte krever avstand til boligbebyggelse pga støy, trafikk osv. For å sikre tilbudet av slike arealer, og for å unngå framtidige konflikter, bør spørsmålet om Steinkjers næringsareal utredes. Det er naturlig at dette gjøres i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel. Her må selvfølgelig også spørsmålet om næringsareal utenom sentrum tas opp Infrastruktur Infrastruktur dreier seg først og fremst om vei, vannforsyning, avløp, strøm og tele. De seneste årene er det også etablert et mindre fjernvarmenett i Steinkjer. Med enkelte unntak er det i hovedsak lagt tilfredsstillende til rette med infrastruktur for næringslivets behov i Steinkjer. Ett unntak er

16 13 veinettet, først og fremst de fylkeskommunale og kommunale veiene som betjener grendene og landbrukets behov. Her er det også udekte behov når det gjelder vannforsyning. Et ytterligere unntak er telekommunikasjonsnettet. Den sterke utviklingen av nettbasert IT-bruk har skapt betydelig behov for oppgradering av slik infrastruktur. Den nye kommunikasjonsteknologien krever stadig større nettkapasitet, i form av bredbånd, og løsningen på dette antas på sikt å medføre utbygging av såkalt fibernett (her skjer det imidlertid en rivende teknisk utvikling). Tradisjonelt har bygging av infrastruktur for kommunikasjonsformål vært en oppgave for det statlige telemonopolet. Dette er nå opphevet, og den økonomiske logikken i det markedet som erstattet monopolet krever bedriftsøkonomisk lønnsomhet før utbygging skjer. I denne situasjonen vil mye av den spredte bebyggelsen ikke få utbygd noen ny infrastruktur eller tilbud om bredbåndstjenester, i alle fall ikke på lang tid, med mindre det offentlige går inn og sikrer at dette skjer. Sentrumsområdet i Steinkjer har allerede i dag god tilgang til kommersielt utbygd bredbånd og bredbåndstjenester, og de tettest befolkede grendesentra kan også påregne dette relativt snart. Steinkjer kommune bør ha som mål at det skal være slikt tilbud i hele kommunen, og bør lage en plan for hvordan dette skal realiseres. Høsten 2004 har Steinkjer kommune bygd ut sitt eget nett for å dekke egne driftsenheter. Dette nettet kan om nødvendig danne basis for en videre bredbåndsutbygging for å dekke spredt bebyggelse i kommunen, evt i samarbeid med noen av de kommersielle aktørene som kommunestyret har vedtatt å invitere til dette. Et bredbåndstilbud vil dekke både næringsbehov og private behov. Spørsmålet drøftes under punktet om Næringsliv/- utvikling fordi det er særlig viktig at næringslivet ikke mister konkurranseevnen i den rivende utviklingen mot nettbasert næringsliv med bl.a. e- handel, som nå skjer. Steinkjer kommune skal være aktiv for å få tilrettelagt for flere gang- og sykkelveier. Barn og ungdom som bor 4 km eller mindre fra skolen skal kunne gå/sykle/sparke dit, dette som et ledd i fysisk fostring. 4.4 Kommunens egen virksomhet Kommunens egen virksomhet, dvs forvaltning og tjenesteyting har på en rekke områder stor betydning for næringslivets virksomhet. Med sin store driftsorganisasjon og utstyrspark er kommunen ofte en viktig bidragsyter og støttespiller for næringslivet i gitte situasjoner og ved en rekke aktiviteter og arrangement. Arealplanlegging og utbygging av næringsareal og infrastruktur er viktige næringsrettede tiltak som allerede er nevnt. Kommunen er også reguleringsog godkjenningsmyndighet på mange områder, fra byggetillatelser til skjenkeløyver. I alt dette er det et gjennomgående ønske om rask og forutsigbar saksgang, noe Steinkjer kommune stort sett har maktet, og som det er viktig å opprettholde. Kommunen er videre en stor kjøper av varer og tjenester, og den innkjøpspolitikken som benyttes kan ha stor virkning for lokalt næringsliv. Dagens bruk av innkjøpsavtaler favoriserer store leverandører, og lokale leverandører kan i slike tilfeller falle ut. Det anbefales også at kommuner som del av sitt næringsutviklingsarbeid bør være krevende kunder, for å skjerpe leverandørenes konkurranseevne. Innenfor den store og varierte virksomheten som kommunen driver, vil det kunne være interessant for enkelte private virksomheter å prøve ut nye produkter/produktidéer og tjenestekonsept, som det ellers er vanskelig å få mulighet til å teste. F.eks. kan sentralkjøkkenet være interessant for enkelte småskala matprodusenter. Skolen har en spesiell rolle i forbindelse med næringsutvikling, ved at det her gis mulighet til å utvikle næringsmessig forståelse og entreprenørskap. Dette har vært godt ivaretatt i skolen i Steinkjer, men det synes nå å være behov for å revurdere og revitalisere opplegget. 4.5 Landbruk Landbruket er en svært stor næring i Steinkjer, med stor betydning for verdiskaping og sysselsetting. Dette gjelder både primærlandbruket og den videreforedling og tjenesteyting som har sitt utspring i dette. Men fordi landbruket har så stor betydning for bosetting, kulturlandskap osv spiller det en rolle ut over det rent næringsmessige. Som næring er landbruket i utgangspunktet et hovedansvar for Omstillingsprogrammet og kommunens næringsselskap. Men kommunen har også en egen administrasjon til å følge opp landbruket når det gjelder forvaltning og faglig veiledning, i tillegg til visse utviklingsoppgaver. Kommunen er nylig gitt økt myndighet på en rekke forvaltningsområder, og kan i større grad enn tidligere legge til grunn eget skjønn i forvaltningen av regelverket. Store endringer i landbrukets rammevilkår har ført til flere tilpasningsstrategier. En av dem er samdriftsløsninger, som opprettholder eller øker produksjonsvolumet, mens kostnadene reduseres. Slike tiltak er uttrykk for tiltaksevne og entreprenørskap, men er krevende på mange plan. Det er svært viktig at kommunen også følger opp og støtter slike tiltak, og sammen med landbrukets egne organisasjoner legger til rette for faglig og

17 14 sosiale nettverk, og erfaringsoverføring. En annen viktig tilpasningsstrategi er nisje- /småskalaproduksjon, gjerne kombinert med merkevarebygging. På begge disse områdene kan det være mye å hente gjennom regionalt samarbeid, særlig i Innherredsområdet. Samlet sett er Innherred et formidabelt landbruksområde, og muligheten til å skape sterke samarbeidsløsninger bør være betydelig både innenfor volum- og nisje-/småskalaproduksjon. De nav/nettverk som allerede er etablert (bl.a. omkring Mære landbruksskole), bør videreutvikles, samt at nye kan utvikles. Dette knytter utviklingen i landbruket til Steinkjers regionale samarbeidsstrategier. Med sin gjennomgående store betydning i hele Innherred, blir landbruket en svært viktig del i dette, ikke minst i å fylle det regionale rommet med innhold. Kommunen skal søke samarbeid med aktuellle organisasjoner for å få økt fokus på likestilling innenfor landbruket. Disse oppgaver blir sentrale oppfølgingsoppgaver i perioden. 3. Det skal tas initiativ på Innherred for å utvikle landbruket gjennom felles veilednings- og utviklingsapparat. 4. Sørge for at Steinkjer opprettholder og øker sin andel av volumproduksjonen i landbruket. 5. Innovasjon og entreprenørskap skal prege all vår virksomhet. Steinkjer skal være en nasjonal ener for Ung Innovasjon Norge. 4.6 Innovasjon og entreprenørskap Næringslivet står overfor et stadig sterkere krav om fornying og omstilling. Innovasjon, grundervirksomhet og etablererkunnskap skal i sterkere grad inn i skolen og kommunens ungdomssatsing. Steinkjer kommune skal i løpet av planperioden etablere seg som en ener innen Ung Innovasjon. Det må utvikles en samlet strategi for næringssatsing blant ungdom. I dette arbeidet må en sikre at kompetansesenter for ungdom i Nord- Trøndelag blir etablert i Steinkjer. Entreprenørskap må få større plass i barne- og ungdomsskolen. I samarbeid med andre må en rette fokuset på prosesser som gjør ideer til virkelighet. 4.7 Oppsummering Omstillingsprogrammets handlingsprogram er utarbeidet i nært inngrep med kommuneplanarbeidet, og utgjør en sentral del av Steinkjer kommunes overordnede strategi for næringsutvikling. Det legges til grunn at oppfølgingen av de to planene skjer i nær vekselvirkning med hverandre. Prioriteringer og tiltak i planperioden: 1. For å sikre et tilfredsstillende tilbud av næringsarealer, skal behovet for slike areal utredes, sammen en klargjøring av de plankrav som skal stilles til slike areal. Dette gjøres i forbindelse med revisjon av kommuneplanens 2. Tilbud arealdel. om bredbånd bør gjøres tilgjengelig i hele kommunen i løpet av planperioden, på så vidt mulig like vilkår og til en pris som gjør det mulig å koble seg på og ta denne infrastrukturen aktivt i bruk.

18 15 5. Den kommunale tjenesteytingen struktur eller aktivitet. Dessuten er det viktig å innse at disse to problemstilingene henger sammen. Kommunens tjenesteyting står sentralt i ivaretakelsen av innbyggernes velferd. I tillegg til de rent brukerrettede ytelsene (ytelser som er til nytte for den enkelte) har kommunens tjenesteyting også en rekke indirekte, allmenne effekter i lokalsamfunnet. Dessuten står tjenesteytingen i et omfattende samspill med lag, foreninger, interesseorganisasjoner, næringsliv osv. Kommuneplanen går ikke inn på de enkelte områdene av kommunens tjenesteyting, og deres spesifikke mål og problemstillinger. Dette gjøres i de særskilte kommunedelplanene for de forskjellige samfunnssektorene. Denne planen tar opp kommunens tjenesteyting i forhold til kommunens samlede, overordnede utfordringer, derunder kommunens regionale rolle og kommunens ansvar for å sikre et tilfredsstillende næringsgrunnlag for innbyggerne. Dette må kombineres med en annen hovedutfordring, nemlig å legge til rette for en attraktiv kommune og en god tilværelse for de som bor i Steinkjer, slik det er formulert i kommunens overordnede mål (pkt 2.5 foran). På alle disse områdene spiller kommunens tjenesteyting en rolle. Rollen i forhold til næringsutvikling er allerede drøftet i pkt 4.4. Den kommunale tjenesteytingen er en omfattende virksomhet, og det er viktig at den er effektiv og velfungerende i forhold til de målene som skal nås. Derfor er organiseringen av denne virksomheten i seg selv et viktig spørsmål, som må ses i sammenheng med kommunens overordnede mål. Dette gjelder ikke først og fremst den interne organiseringen av ansatte, men like mye fordelingen av oppgaveløsningen mellom egne ansatte, ulike kommunale selskaper og kjøpte tjenester, samt hvor og hvordan tjenestene produseres og distribueres. Det første handler om å balansere effektiviteten i spesialiserte resultatenheter, mot ulempene som slik oppdeling gir i forhold til helhet og sammenheng. Det siste peker på den svært aktuelle problemstillingen i budsjettsammenheng, nemlig om tilpasninger skal skje ved endring av struktur eller aktivitet. 5.1 Generelt om kommunal tjenesteyting Kommunens tjenesteyting er for en stor del pålagt og regulert av staten, og styres gjennom lover, forskrifter og økonomiske rammer. I de fleste tilfeller gir imidlertid ikke dette noen absolutte direktiv for kommunens tjenesteyting, og det er i stor grad opp til kommunen selv å prioritere ressursbruken, og utforme tjenesteytingen i detalj. Kommunen har dessuten stor frihet til å ta seg av andre oppgaver enn de som er pålagt av staten, og en rekke tradisjonelle områder hører til her, bl.a. innenfor kultur og teknisk sektor. Til forskjell fra mange andre land, har de nordiske landene lagt svært mange velferdstjenester på kommunalt nivå, slik at kommunene i velferdssammenheng framstår som generalistkommuner. Et avgjørende poeng med dette er at innbyggerne finner sine sentrale velferdstjenester samlet på ett sted, hvor de har krav på å bli hørt og få ivaretatt sine sammensatte velferdsbehov som helhet. Dette poenget utfordres av forslag om statliggjøring av kommunale tjenester, slik at de stykkes opp både organisatorisk og geografisk og kan bli vanskeligere å finne ut av både for de som skal betjenes og for tjenesteyterne. Dette blir til en viss grad kompensert av nettbasert tjenesteyting, som kan skape en viss sammenheng på skjermen av det som er stykket opp i virkeligheten. En avgjørende fordel med å samle velferdstjenester i kommunen er at dette her følges opp av folkevalgte, som har ombudsrollen i forhold til tjenesteytingen som en viktig del av sin oppgave. Noe av dette poenget kan bli borte når kommunene organiserer sine tjenester interkommunalt, eller i egne selskaper Brukerrettede og allmenne ytelser. Balanserte styringssystem Det er et særtrekk ved offentlige tjenester at de samtidig med den brukerrettede ytelsen også skal ivareta allmenne hensyn. Byggetillatelser skal f.eks. samtidig bidra til at søkeren får et tjenlig bygg og sørge for at bygget bidrar til strøkets og byens utseende, miljøets bevarelse osv. Skjenkeløyver skal ivareta både den enkelte næring og sosialpolitiske hensyn. Måten kommunens virksomhet organiseres og innrettes på vil dessuten på tilsvarende måte gi et allment inntrykk, f.eks som innadvendt eller utadvendt, tradisjonell eller nyskapende/entreprenørpreget. I en tid med økende vekt på det brukerrettede, er det krevende å ivareta allmenne hensyn når de to hensynene er motstridende. Enkelte kommuner har prøvd å trekke denne problemstillingen inn i sine styringssystem og rapporter, i form av balansert målstyring/-rapportering som redegjør både for samfunnsmessige (allmenne) mål og mål knyttet til

19 16 brukertilfredshet, samt mål for økonomi og organisasjon. Det bør være et mål i planperioden å utvikle et utvidet og mer balansert mål- /styringssystem. tjenesteytingen. Det forutsettes at kommunens ITløsninger i løpet av planperioden utvikles til full interaktivitet mellom innbyggerne og kommunen innenfor alle viktige tjenester Tjenestenes kvalitet Vektleggingen av de brukerrettede ytelsene medfører stadig mer fokus på tjenestenes kvalitet. For flere tjenester har staten nå opplegg for systematisk oppfølging av kvaliteten, og med en kobling av dette til det økonomiske rapporteringssystemet KOSTRA vil det kunne legges press på kommunene når det gjelder tjenestekvalitet. Kvalitet er imidlertid et begrep som det generelt er vanskelig å gi et konkret og målbart uttrykk for. Særlig gjelder dette tjenestekvalitet, fordi resultatet her i så stor grad er situasjonsbestemt og handler om de menneskene som er involvert. Og kommunale tjenester skal dessuten ivareta allmenne hensyn, som av og til står i motsetning til brukerens. Like fullt er det viktig for kommunene å arbeide for økt kvalitet i tjenesteytingen, og gjennom balansert målstyring finne et godt uttrykk for den. Dette bør utvikles i planperioden, parallelt med mål-/styringssystemet som er nevnt foran. Videre utvikling av serviceerklæringer vil være en del av dette. Fordi det er vanskelig å bestemme tjenestenes kvalitet bare ut fra objektive kriterier, er det også nødvendig å benytte spørreundersøkelser for å få uttrykk for brukernes samlede oppfatning Åpenhet og dialog I tillegg til slike mer systematiserte opplegg for å klarlegge innbyggernes oppfatninger om kommunens tjenesteyting, er det viktig å kunne ha løpende dialog med dem som har behov for og som bruker kommunens tjenester. Det framheves jo gjerne som et viktig poeng ved den kommunale tjenesteytingen, at nærheten til innbyggerne og deres oppfatninger gir den beste tilpassingen, dvs at den som har skoen på vet best hvor den trykker. Men dette forutsetter også dialog med innbyggerne. Dette kan f.eks skje gjennom kontakt i den daglige oppgaveløsningen, og gjennom jevnlige kontaktmøter med viktige brukergrupper. Den nye nettbaserte tjenesteytingen gir nye muligheter her, ikke bare ved at innbyggerne i økende grad får direkte tilgang til alle offentlige dokumenter og opplysninger i kommunens informasjonsbaser, men også at de etter hvert sikkert vil få mulighet til dialog med kommunens ansatte både i skrift, tale og bilde over nettet, dvs uten personlig oppmøte. Der hvor personlig oppmøte likevel er nødvendig, er dette søkt forenklet ved å samle viktige tjenester i et servicetorg i rådhuset. Overføring av kommunestyrets møter, og etter hvert flere offentlige møter via internett, bidrar også til åpenhet om kommunens virksomhet, derunder Tjenestestruktur og tilgjengelighet Tilgjengelighet er generelt et viktig aspekt ved tjenestekvaliteten. Dette dreier seg både om hvor nært tjenesten befinner seg, hvor raskt og enkelt kontakt kan oppnås. Her er det viktig å være oppmerksom på og kompensere for at enkelte brukere kan ha vanskelig for å benytte de kontaktmulighetene som benyttes av folk flest, pga forskjellige former for redusert funksjonsevne. Særlig den store andelen eldre tilsier bevisst tilrettelegging i kommunens informasjon til innbyggerne, utforming av bygninger og ferdselsårer mv. Når det gjelder tilgjengelighet i forhold til saksbehandling, søknader, bestillinger, rapporteringer osv, så er det her utviklet enkelte nettbaserte løsninger som gir 24 timers tilgjengelighet. Dette er under videre utvikling, og målet bør være at de fleste tjenester som egner seg for tilgang via nettet er åpnet for dette i løpet av planperioden. Kravene til tilgjengelighet er annerledes for tjenester som krever personlig kontakt, og noen av disse tjenestene er fordelt på mange tjenestesteder ut over kommunen, slik som barnehager, skoler, eldresentra og sykeheimer. Den fordel for tilgjengeligheten som ligger i en slik struktur, må veies mot den økonomiske merkostnaden dette kan ha i forhold til en mer sentralisert løsning med dens stordriftsfordeler og bedre kapasitetsutnyttelse. Visse kostnader er dessuten en direkte funksjon av antall enheter, slik som kostnader til stedlig ledelse og administrasjon og visse bygningsmessige kostnader. Noe av dette kan reduseres ved distriktsvis samorganisering av flere tjenester, f.eks barnehage og skole med felles ledelse og organisasjon, men ikke alt. Kostnaden med strukturen må imidlertid sammenholdes med den videre transporten til/fra ute-enheten for bruker eller tjenesteyter. Det er dessuten åpenbart at tjenestestrukturen for innbyggerne ikke utelukkende er et spørsmål om transportøkonomi. Hvis tjenesteenheter legges ned i et lokalsamfunn betyr det noe for dette samfunnet som sådan. Likevel er det viktig at man med jevne mellomrom vurderer tjenesteytingens struktur Effektivitet Strukturløsningene er viktige for effektiv drift, men det er også mange andre forhold som er med på å bestemme effektiviteten, f.eks tilpassingen mellom bemanning, kompetanse osv og de ytelseskrav som tjenestene setter. Kommunene kan imidlertid ikke i samme grad som andre sektorer som har vært

20 17 gjennom store nedbemanninger redusere sin service overfor brukerne, eller erstatte personell med tekniske innretninger, etter som man i så stor grad betjener mennesker som ikke kan hjelpe seg selv. Også organisering og valg av produksjonsløsninger har stor betydning for effektiviteten. Her er det av og til nyttig å stille kritiske spørsmål ved om de tradisjonelle måtene å gjøre ting på fortsatt er de beste. Selv om dette ofte ikke har så stor betydning i personintensiv tjenesteyting, kan investering i teknisk produksjonsutstyr ofte være arbeidsbesparende og gi lønnsomhet gjennom mindre behov for arbeidskraft. Det bør derfor vurderes om det er mulig å oppnå kostnadsreduksjon/lønnsomhet i kommunens virksomhet gjennom investering i anlegg og utstyr. Et annet tema knyttet til effektivisering vil være outsourcing/insourcing, hvor det vurderes om det er noe å hente ved å endre skillelinjen mellom hva kommunen utfører selv og hva som kjøpes i markedet. En slik vurdering bør omfatte følgende sjekkpunkt når det gjelder outsourcing: 1. Kan oppgaven beskrives og styres ved hjelp av kontrakt? 2. Lønner det seg, på kort eller lang sikt? 3. Er det noen andre som kan gjøre oppgaven? 4. Er det overordnede eller strategiske hensyn som legger føringer på valget? For kommunale tjenester er det første sjekkpunktet en særlig utfordring. En annen utfordring er å få reell konkurranse. En tredje er å unngå at kostnaden ved selve anbudsordningen og den nødvendige oppfølging og kontroll av at kontraktene overholdes (transaksjonskostnader), blir så høy at en evt gevinst brukes opp. Interkommunalt samarbeid benyttes for flere formål, bl.a. som strategi for effektivisering av tjenesteytingen. Det er først og fremst mulighetene for stordriftsfordeler man da tenker på. På en rekke områder er det da også muligheter for å oppnå slike effekter, særlig innenfor administrative systemoppgaver som regnskap, IT-drift osv. Områder som har mye kundekontakt er vanligvis ikke like lette å effektivisere, ettersom kontaktpunktene mot brukerne ofte må opprettholdes som før. Det er videre en generell erfaring fra fusjonsprosesser at det kan være vanskelig å forene ulike kulturer. Mye tyder imidlertid på at det er små kulturforskjeller mellom kommuner på de enkelte fagområdene. Mer krevende er det antakelig å finne gode styringssystem på tvers av flere kommuner, som er i stand til å forholde seg til ulike politiske innspill om tjenesteytingens utførelse. Sammen med de andre INVEST-kommunene etablerer Steinkjer mest sannsynlig konkrete samarbeidsordninger i løpet av Det må legges stor vekt på at samarbeidet skal bidra til økt effektivitet i tjenesteproduksjonen. 5.2 Tjenesteytingen i forhold til kommunens overordnede mål Kommunens tjenesteyting har sine egne mål om hva som konkret skal ytes, ofte forankret i lover og forskrifter. Til sammen danner dette en generell basis for et velfungerende samfunn og for innbyggernes velferd. Samtidig er det mulig å innrette denne tjenesteytingen slik at den spiller sammen med kommunens egne, overordnede mål, jfr pkt 2.5. De overordnede målene for kommunens tjenesteyting som sådan er drøftet under pkt 5.1 foran. Her er det tjenesteytingen i forhold til eksterne mål som tas opp Utviklingsorientering og Trøndelagsperspektiv I den overordnede målsettingen er utviklingsorientering og attraktivitet satt i fokus sammen med Trøndelagsperspektivet. Dvs at man skal engasjere seg i nye måter å løseoppgaver på, gjerne i samarbeid med andre, både i egen kommune og utenfor kommunen. Dette skal man gjøre ikke bare for å gjøre sine egne ting bedre, men også for å skape framgang for Steinkjer og for regionen. Det å søke løsninger sammen med andre blir altså et poeng i seg selv, hvis det ellers er fornuftig. Dessuten legges det vekt på at Steinkjer skal være et attraktivt og godt sted å vokse opp og bo, med et åpent og inkluderende miljø. Mangfold, kreativitet og entreprenørskap skal vektlegges. Dette bør være ledestjerne både for alle virksomheter med mulighet til å stille opp for Steinkjer, både innen politikk, kultur, næringsliv osv, - i tillegg til kommunens egen virksomhet. Og i tråd med den overordnede målsettingen er det et poeng at partene finner nye og spennende samarbeidsformer her. Som sentral aktør på mange områder er det naturlig at kommunen, også innenfor ulike tjenesteområder, bidrar til å etablere nye kontaktpunkter med bl.a. lag og foreninger, for i fellesskap å bringe dette videre i et regionalt samarbeid, eller å forsterke disse hvor de allerede er etablert. Det nye bysamarbeidet i Midt-Norge åpner for mange slike muligheter til kontaktskaping Et attraktivt og godt sted å vokse opp og bo Når det gjelder målet om at Steinkjer skal være et attraktivt og godt sted å vokse opp og bo, med muligheter til et meningsfylt og skapende liv, så kan dette ses i flere perspektiv. Ett av dem handler om å tilby basistjenester som sikrer alle det minimum som trengs for en tilfredsstillende livsutfoldelse. Det er viktig at disse grunnleggende