11. Pedagogisk personell

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "11. Pedagogisk personell"

Transkript

1 KAPITTEL Pedagogisk personell I dette kapitlet tar vi opp problemstilinger som ansatte i barnehage og skole må være forberedt på å forholde seg til. Pedagogisk personell ser barna hver dag, og de kan gjennom dette få innsikt i omskjæring som er planlagt eller gjennomført, og kjennskap til jenter som har komplikasjoner etter omskjæring. De kan også se behov for å forebygge stigmatisering og. mobbing av jenter fra berørte grupper. Kapitlet tar derfor for seg hva pedagogisk personell og andre ansatte ved skole og barnehage kan gjøre for å forebygge og avverge omskjæring av jenter, samt oppgaver knyttet til å gi omsorg for jenter som allerede er omskåret. Pedagogisk personell i barnehage og skole har også ansvar for å være orientert om problematikken rundt kvinnelig omskjæring og vurdere tiltak både i klassen/avdelingen som helhet og overfor berørte grupper og enkeltindivider. Kapitlet er delt i to deler, en for ansatte i barnehagen og en for ansatte i skolen siden det er store forskjeller både i rammebetingelser og i barnas alder i de to institusjonene. 152 I den nye 2 i kjønnslemlestelsesloven slås det fast at ansatte i skole, barnehage og skolefritidsordninger er strafferettslig ansvarlig og kan risikere inntil ett års fengsel hvis de får mistanke om at omskjæring vil bli foretatt, og ikke prøver å avverge at det skjer.

2 Informasjonsmateriell Sørg for at barnehagen/skolen har tilgjengelig relevant materiell til bruk i egen skolering og i undervisning. Materiell til egen skolering og forberedelse: Brutt taushet, Undervisningsvideo n l bruk f r e nt r: Kvinners liv og helse i eksil- Veiledning for drift av samtalegrupper med kvinner fra land der kvinnelig omskjæring praktiseres I bruk i n i konsult ' n: Hvorfor... Spørsmål og svar om vanlige plager for jenter og kvinner som er omskåret Brosjyrer om kjønnslemlestelsesloven og retningslinjer til forsterkningen av loven (se oversikt bakerst i boka) Materiell som også kan brukes i undervisning: Vi er OK. Omskjæring av jenter - det angår deg Retten til et fullverdig liv Undervisningsopplegg om omskjæring for ungdomsskolen og den videregående skolen. Video og veilederhefte Barnehagen må holde oversikt over om de får barn fra land der kvinnelig omskjæring er utbredt. Hvis så skjer, er det viktig at de ansatte setter seg grundig inn i problematikken. Styrer må sørge for tilgjengelig informasjonsmateriell. Barnehageansattes oppgaver omfatter både forebygging og avverging av omskjæring og omsorg og oppfølging av jenter som allerede er omskåret. De ansatte må diskutere hvordan deres oppfølging skal gjennomføres. I første omgang bør styrer ta kontakt med den helsestasjonen som familien(e) sogner til for å forhøre seg om deres rutiner for håndtering av problemstillingen. Sammen kan de diskutere muligheter for koordinering og samarbeid. Språklige utfordringer og bruk av tolk Når man skal ha en samtale med en som ikke kan norsk, må samtalen planlegges. Det er et mål at partene som snakker sammen, skal få uttrykke seg. For å oppnå dette må man som oftest bruke tolk. Se kapittel 6, avsnittet om språklige utfordringer og bruk av tolk. 153

3 Forebygging Hvordan omskjæring av jenter skal tas opp med familier fra aktuelle land, bør avtales i samarbeid med tiltak som gjøres ved familiens helsestasjon. I vurderingen av fordeling av oppgaver må også barnehagens kontakt med familien inkluderes. Barnehagens ansatte kan for eksempel ha en god dialog med foreldrene, men de mangler helsefaglige kvalifikasjoner til å gi informasjon om anatomi, konkrete inngrep og helseskader. For informasjon om hvordan man kan ta opp temaet, henvises det til nærmere beskrivelser i kapittel 3, avsnittet "Forebyggende informasjons- og kommunikasjonstiltak". Barnehagepersonell kan ha begrenset mulighet til å påvirke foreldre til å gå imot omskjæring av jenter, blant annet fordi barnehageloven bygger på foreldreretten og slår fast at virksomheten skal utformes i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagene skal ha et nært samarbeid med foreldrene. Barnehage er et frivillig tilbud, og foreldrene kan velge å ta barna ut av barnehagen. Derfor kan det bli nødvendig å samarbeide tett med andre instanser ved behov for konkret oppfølging for avverging eller omsorg. Barnehageloven og Rammeplan for barnehagen slår fast foreldresamarbeid som basis i barnehagen: "Arbeidet i barnehagen skal ta utgangspunkt i en grunnleggende respekt for foreldrenes kompetanse som foreldre og den rett og ansvar de har for å oppdra sine barn på den måten som er riktig i forhold til deres tradisjoner, normer og vurderinger. Det er viktig at både foreldre og personale er aktive og ansvarlige deltakere i barnas utvikling og læring i barnehagen" (Rammeplan for barnehagen, side 117). I arbeid med barn og familier fra språklige og kulturelle minoriteter må man sikre at det ikke utvikles uheldig forskjellsbehandling eller at det skapes mistanke om at det kan skje. Foreldre er generelt sett en grunnleggende ressurs for sine barn, og alle har rettigheter ifølge barnehageloven 1: "Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem." Likevel er det klart at omskjæring av barn er et overgrep og er ulovlig. Hvis foreldre skulle ønske dette i den tro at det er til deres barns beste, er det viktig å hjelpe dem til å innse at det ikke er tilfelle. 154 Det er lite hensiktsmessig å informere barn om detaljer knyttet til kvinnelig omskjæring. Barn i så lav alder har minimale muligheter til å forstå hva omskjæring innebærer og til å ta egne valg eller ha innflytelse på foreldrenes valg. Man kan derimot jobbe mer generelt med temaer knyttet til helse og kropp, inklusive kroppslig integritet og retten til å bestemme over egen kropp.

4 Avverging Hvis barnehagepersonell får mistanke om at ei jente står i fare for å bli omskåret, må de vurdere situasjonen nøye. De ansatte må foreta en konkret vurdering basert på den foreliggende kunnskapen om den aktuelle situasjonen og om jentas nærmiljø. Følgende opplysninger bør vurderes spesielt: opplysninger om en forestående utenlandsreise hvor barnet drar med familien til deres hjemland og det er et land som statistisk sett har mange tilfeller av kjønnslemlestelse kjennskap til at foreldre er positive til kvinnelig omskjæring kjennskap til at jentas søstre er omskåret informasjon fra jenta selv eller noen som står henne nær om at kjønnslemlestelse planlegges eller er sannsynlig Ved vage og svake mistanker, for eksempel hvis bare ett av punktene overfor er kjent, kan du vurdere om du først skal diskutere saken med helsesøster med tanke på nærmere avklaring av risiko. Generelt sett anbefaler OK-prosjektet at alle familier bør få tilpasset informasjon ved hjemreiser/utenlandsreise (se kapittel 3). Her bør imidlertid barnehagens ansatte koordinere innsatsen med helsestasjonen. Hvis dine vurderinger tilsier at det er overveiende sannsynlig at en omskjæring vil kunne skje, trer lovparagrafen om awergelsesplikt i kraft. Som nevnt i kapittel 5, om loven (s. 61), kan bamehagepersonell i situasjoner der de frykter at ei jente kan bli omskåret langt frem i tid, vurdere selv å gå inn gjennom samtaler med foreldrene med tanke på å avverge en mulig planlagt omskjæring. Men dersom du vanligvis ikke har samtaler med foreldrene og du ikke ser dette som en mulig løsning, bør du melde bekymring til barnevernet. Det samme gjelder i situasjoner der du anser faren som akutt, altså umiddelbart forestående. Dersom det er fare for at omskjæring vil skje i umiddelbar fremtid, slik at melding til barnevernstjenesten vurderes å ta for lang tid, bør saken anmeldes til politiet. <_v For vurdering av faren for omskjæring, kapittel 7, avsnittet om vurdering av risiko (s. 92). Dersom man har en begrunnet mistanke, bør foreldrene informeres om at barnevernet vil bli kontaktet. Bruk eventuelt tolk. 155

5 Hvis omskjæring har funnet sted Barn som er omskåret, kan ha behov for oppfølging og fysisk og psykisk omsorg. Dette gjelder enten omskjæringen har funnet sted før barnet flyttet til landet, og omskjæring således ikke er et strafferettslig anliggende, eller dersom omskjæringen har funnet sted etter at barnet flyttet til Norge. Omsorgsoppgaver Barnehagepersonell har gode kunnskaper om barn med ekstra behov for omsorg og støtte. Barn som har opplevd traumer, kan vise dette på mange Voksne må være lydhøre for barnets behov og sammen med foreldre gi dew-d en sorgen de trenger. Barn som har opplevd omskjæring, kan være preget av dette på ulike måter. Noen er plaget av minner og smerter, de er redde for å bli skiftet bleie på, redde for å tisse eller for å bli løftet eller holdt på måter som minner om omskjæringen. Det er viktig at barnehagen viser hensyn og omsorg og unngår å påføre unødige smerter og plager. De må også sikre at det ikke skjer noe som kan stigmatisere barn som er berørt av dette. Dersom barnet har behov for helsehjelp, bør man formidle dette til de foresatte slik at de kan søke helsehjelp, fysisk eller psykisk. Bekymringsmelding til barnevernet Barnehagens ansatte må vurdere å sende bekymringsmelding til barnevernet dersom ei jente er blitt omskåret. Dette er spesielt aktuelt i tilfeller der man frykter at jenta lider fysisk eller psykisk etter inngrepet, og foresatte ikke sikrer henne nødvendig hjelp. det er andre søstre i familien som også kan være i fare for å bli omskåret. man ser behov for å vurdere familiens omsorgsevne etter at de har gjort en inngrep som klart ikke er til barnets beste. 156

6 Vurdering av politianmeldelse Hvorvidt man skal melde fra om en kjønnslemlestelse som allerede har funnet sted, må vurderes i forhold til taushetsplikten i barnehageloven og tjenestemannsloven. Tjenestemannsloven åpner for anmeldelsesrett.likevel anser man det som mest hensiktsmessig at bekymring om gjennomført omskjæring meldes til barnevernstjenesten, som ved andre typer _ omsorgssvikt eller overgrep mot barn. Ingen yrkesgrupper har anmeldelsesplikt. Helsedepartement ønsker ikke å innføre meldeplikt uten hensyn til samtykke fra den som er blitt utsatt for inngrepet, fordi man frykter det kan hindre tillit og hindre at barn og jenter som er blitt kjønnslemlestet oppsøker helsetjenesten, lærere osv. for hjelp, råd og rettledning (se høringsnotat til forslaget til den nye avvergelsesparagrafen). ]uridiske retnings Avvergelsesplikten Avvergelsesplikten gjelder for barnhagepersonell. I mer uklare saker kan det være hensiktsmessig å søke tett samarbeid med helsesøster, og med barnevernet ved mer konkret mistanke. Barnehagepersonell har også en mulighet til å gå direkte til politiet i situasjoner der de vurderer det som nødvendig for å sikre å avverge omskjæring av ei jente. Barnehagepersonell har dessuten opplysningsplikt overfor barnevernet hvis man frykter at barn blir utsatt for omsorgssvikt. 157

7 Denne delen av kapitlet er rettet spesielt mot lærere i grunnskolen. Innvandring til Norge fra land der kvinnelig omskjæring forekommer, innebærer at det på mange skoler i landet finnes jenter som er blitt omskåret, eller som står i fare for å bli utsatt for omskjæring. Mange lærere er naturlig nok usikre på hvordan de skal håndtere et så alvorlig og samtidig ømtålig problem, og i hvilken grad de har et ansvar i denne sammenhengen. Hensikten med dette kapitlet er å komme med forslag til hva du som lærer bør gjøre og har plikt til å gjøre i situasjoner der en elev står i fare for å bli utsatt for et slikt overgrep, og i tilfeller der omskjæring allerede har funnet sted. I tillegg sies det noe om hvordan læreren gjennom fagundervisning og arbeid med holdningsendring kan bidra i det mer generelt forebyggende arbeidet mot kvinnelig omskjæring. Det gis også råd om hvordan skoleledelsen kan gå frem for å lage faste retningslinjer til bruk i situasjoner der kvinnelig omskjæring dukker opp som et problem i skolesammenheng - slik det på mange skoler er laget handlingsplaner mot for eksempel mobbing og vold. Forebygging Å forebygge stigmatisering av elever fra berørte grupper Omskjæring av jenter har vært mye omtalt i mediene, og det kan i perioder bli et hett diskusjonstema blant ungdom. Det kan føre til at omskårne jenter eller jenter som kommer fra land der dette er vanlig, føler seg uthengt, utpekt og sårbare. Da må man vurdere om man kan ta opp temaet i klassen på en god måte for å forebygge eller stoppe stigmatisering av mennesker fra berørte befolkningsgrupper. 158

8 Behov for kunnskap hos målgruppa Jenter og gutter som kommer fra land der kvinnelig omskjæring er utbredt, kan ha mange spørsmål og behov knyttet direkte eller indirekte til kvinnelig omskjæring. Hvis de ikke er omskåret, kan de være nysgjerrige på hva det innebærer. I en del familier der det er motstand mot omskjæring, har foreldrene ønsket å skåne barna for dette temaet og derfor ikke fortalt så mye om skikken. Samtidig kan jenter ha venninner som er omskåret, eller de blir spurt om inngrepet av andre venner. Andre jenter kan oppleve mobbing og stigmatisering knyttet til omskjæring, enten fordi de selv er omskåret eller fordi de kommer fra grupper hvor dette er utbredt, og de kan trenge råd om hvordan de kan håndtere dette. Andre kan ha blitt omskåret og har behov for å vite hva som har skjedd med kroppen deres. Mange kan ha mangelfulle kunnskaper om naturlig anatomi og funksjon, og informasjon om dette er både interessant og en fin innfallsvinkel til å snakke om omskjæring. Retten til et verdig liv er et undervisningsopplegg for ungdommer utviklet av OKprosjektet. Det består av en video fra et teaterprosjekt med ungdom som selv er fra land der omskjæring er vanlig, og et veilederhefte til pedagogisk ansvarlig for bruk i ungdomstrinnet. Informasjonstiltak kan gjennomføres individuelt eller i grupper. Ofte er en kombinasjon det beste. For å forebygge faren for stigmatisering kan det være lurt å legge gruppeundervisning til morsmålstimer eller andre anledninger der en gruppe likevel er samlet. Diskuter med gruppa hva de skal si utad om hvorfor de eventuelt samles utenom vanlige skoletimer. Informasjons- og kommunikasjonstiltak i grupper kan dekke mange behov. Det gir jenter nødvendig og verdifull kunnskap om egen kropp og helse, og dermed økt mulighet til hjelp ved behov. Det kan virke forebyggende når det gjelder egen omskjæring. Det kan også bidra til å forebygge omskjæring av yngre søstre og andre slektninger - og med tiden egne døtre. Vi vil anbefale at informasjonstiltak i første omgang gjennomføres atskilt for gutter og jenter. Slik blir det lettere for jentene å stille mer private og personlige spørsmål og forebygge erting fra gutter. Deretter kan man diskutere med ungdommene om de ønsker å møtes og diskutere med hverandre. Foreldres reaksjoner Vær oppmerksom på at foreldre kan komme til reagere negativt på at temaet tas opp på skolen. Derfor må foreldre informeres om at informasjonen blir gitt for å hjelpe jenter som er omskåret og for å forebygge omskjæring. Vis dem gjerne også materiell som brukes, for å forklare at dette gjøres med respekt og omsorg. Hvis mange reagerer, kan det være lurt å innkalle til et felles foreldremøte med foreldre fra samme land, slik at alle kan få innsikt i problematikken sammen. Språklige utfordringer og bruk av tolk Når man skal ha en samtale med en som ikke kan norsk, må samtalen planlegges. Det er et mål at partene som snakker sammen, skal få uttrykke seg. For å oppnå dette må man som oftest bruke tolk. Se kapittel 6, avsnittet om språklige utfordringer og bruk av tolk (s. 84). 159

9 Informasjon til og samarbeid med andre ansatte ved skolen Det er viktig at skolepersonalet får informasjon om kvinnelig omskjæring, om hva det innebærer, om hvor og hvorfor skikken praktiseres, og om hvordan de som lærere skal forholde seg til problematikken. Helsesøster ved skolen, eventuelt skolelegen, er en nøkkelperson i så måte. Andre som muligens kan gi nyttig informasjon eller holde foredrag, er ressurspersoner som selv har sin bakgrunn fra land der kvinner omskjæres. Kollegaer som selv har bakgrunn fra aktuelle land, kan kanskje bidra med kunnskap. Vær oppmerksom på at de kan være i en sårbar posisjon og kanskje ikke ønsker å komme i fokus når det gjelder denne problemstillingen. Morsmålslærere kan være i en sårbar posisjon overfor foreldre som kan reagere negativt dersom vedkommende involverer seg i denne tematikken. I områder der det finnes mange berørte personer, kan man danne et nettverk bestående av representanter fra for eksempel barnevern, skole, barnehage, helsestasjon, eksperter på området og politiet. Et slikt nettverk kan gi mulighet for å utvikle arbeidet med å forebygge kvinnelig omskjæring. Se ellers Handlingsplan og rutiner i skolen på s Forebygging i klasserommet Gjennom sin undervisning kan læreren bidra i det forebyggende arbeidet mot kvinnelig omskjæring på flere måter. Et godt grunnlag er å bidra til å gi elever god kunnskap om og sunne holdninger til egen kropp. I barneskolen Her skjer ofte forebygging indirekte. OK har laget et opplegg der man nærmer seg temaet indirekte gjennom eventyrfortellinger om dyr, der dyrenes skader og ulykker danner utgangspunkt for en diskusjon rundt kroppslig integritet. Slik undervisning er spesielt egnet i morsmålstimer. Morsmålslæreren kan da bygge på egen gruppes egne fortellertradisjoner. Barna bør gjerne få oppgaver til eventyrfortellingene, så som å tegne illustrasjoner til dem, ta med gjenstander eller bilder hjemmefra, synge eller fremføre dikt. (Se OKs hjemmeside, 160 På ungdomstrinnet Her kan man jobbe med temaet både indirekte og mer direkte. Indirekte bør temaer knyttet til kroppslig integritet og hvem som skal bestemme over egen kropp, tas opp i fag som samlivslære i naturfag og etikk i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap. Man kan her oppfordre til diskusjoner omkring spørsmål som: Hvem har rett til å bestemme over hvem? Hvem bestemmer over din kropp? Hvem

10 skal bestemme hvordan ditt liv skal bli? Hva er overgrep? Hvordan beskytte seg mot overgrep? Dette kan knyttes til inngrep i kvinnekroppen i et krysskulturelt perspektiv, for eksempel skjønnhetsidealer, kvinne- og mannsroller og ulike familiestrukturer. Vi tror at jenter som tilhører miljøer der omskjæring er vanlig kan bli mer kritiske til omskjæring av jenter. Dette kan bli tilfelle dersom de lærer tilstrekkelig om hvordan kroppen er skapt og fungerer, særlig om underlivets anatomi og funksjon - og i tillegg eksponeres for ulike meninger om spørsmål som nevnt ovenfor. De vil kanskje våge å ta temaet opp med foreldrene sine. Eller også kanskje med eldre søstre, for eksempel i forbindelse med at det legges planer om å få utført inngrepet. Egen forberedelse Kvinnelig omskjæring er et så alvorlig inngrep i menneskekroppen at skoler som har elever fra land der kvinnelig omskjæring er vanlig praksis, ikke kan la være å ta tak i det. Skolen må også ta tak i problematikken på en mer direkte måte med tanke på å stimulere forebyggende holdninger gjennom kunnskap og refleksjon. For mange elever er det snakk om å få del i meget viktige kunnskaper som direkte berører dem selv eller personer som er viktige for dem. Derfor vil vi hevde at målet om at informasjonen når frem bør gå foran problemene undervisningen vil kunne skape. Skal du ta opp kvinnelig omskjæring i klassen, må du være svært godt informert om praksisen, både om hva den kan innebære og om bakgrunn for skikken. Du bør ha reflektert over egne reaksjoner på og meninger om temaet, og du bør føle deg sikker på at du kan klare å snakke åpent om temaet. Du må finne en måte å gjennomføre det på som ivaretar de som er direkte berørt av problematikken, slik at det ikke skapes grobunn for stigmatisering eller at berørte jenter føler seg "uthengt" eller "avkledd". Bruk god tid på forberedelse og opplegg, og vær åpen for oppfølging. Du bør tenke nøye igjennom hva som kan komme til å skje når temaet tas opp. Du må se elevgruppa an før du bestemmer deg for hvordan undervisningen skal legges opp. Temaet kan vekke sterke følelser og ubehag hos mange. I en og samme klasse vil det kanskje være både jenter med vonde minner fra da de ble omskåret, jenter som vet at de står i fare for å bli utsatt for omskjæring, og jenter og gutter som har upresise eller manglende Tilbud om anonyme råd til barn og unge: Barn og unges kontakttelefon(buk) Gratis for hele landet. Drives av Norges Røde Kors. Telefon , Senter for Ungdom, Samliv og Seksualitet(SUSS) Gratis veiledning for hele landet. Telefon kl SUSS tilbyr også undervisning til unge direkte, eller til fagpersoner som arbeider med barn og unge. Klara Klok Svar på nettet, også om kvinnelig omskjæring. Drives av Sosial- og helsedirektoratet. E-post: r 161

11 kunnskaper om temaet. Resultatet kan bli at du, istedenfor å skape forståelse og innsikt, sårer, fornærmer, sjokkerer og stigmatiserer. I mange tilfeller vil det være en god løsning å dele klassen opp i grupper når temaet skal tas opp. Dersom du føler deg usikker på å gjøre dette selv, kan du søke råd og støtte hos kolleger som andre lærere, sosiallærer eller helsesøster. Du bør informere skolens helsesøster når temaet tas opp, og vurdere å involvere henne i opplegget. Hun er både fagperson og har personlig helseoppfølging av elevene. Det kan også være en fordel å trekke inn ressurspersoner fra land der omskjæring er vanlig i planlegging og eventuelt gjennomføring av undervisningen. Kvinnelige kolleger med slik bakgrunn kan inviteres til deltakelse, men vær oppmerksom på at mange kan føle det vanskelig å bli assosiert med praksisen og kan føle usikkerhet i forhold til foreldrene. På noen skoler har helsesøster fast tilbud om gruppe- eller enesamtaler både for gutter og jenter som ønsker og trenger det, eller de kan starte opp dette. Det kan arrangeres samtalegrupper for berørte jenter med utgangspunkt i OK-prosjektets veiledningshefte Kvinners liv og helse i eksil. Helsesøster kan også henvise jenter som trenger ytterligere hjelp videre. På skoler der svært få elever er berørt av problemet, kan man signalisere at dette er noe det går an å snakke om, og at helsesøsters jobb er å hjelpe elever med nettopp slike ting. Forebygging og foresatte 162 Foresatte skal, ifølge forskrift til opplæringslova, 3-2, innkalles til konferansetime minst to ganger i skoleåret. Hvorvidt det er hensiktsmessig at læreren tar opp temaet i konferansetimen, må avklares på den enkelte skole og i samråd med skolens helsesøster. Hvor godt egnet den enkelte lærer er til å ta opp temaet, vil også avhenge av lærerens kontakt med den enkelte elev og foreldrene. Generelt tror man det er best om grunnleggende informasjon gis av kvalifisert helsepersonell etter en plan. Temaet kan bli aktuelt på en konferansetime hvis skolen er bekymret fordi en elev synes å ha psykiske eller fysiske plager som kan ha sammenheng med omskjæring, og derfor ønsker å henvise eleven videre. Eller det kan være at skolen har meldt en sak til bamevernstjenesten fordi de er bekymret for at omskjæring kan skje. Dersom en samtale med foresatte skal omhandle kvinnelig omskjæring, vil det være naturlig å be helsesøster og en representant for ledelsen om å være med på

12 møtet. For mer utførlig diskusjon, se avsnittet om melding til barnevernstjenesten senere i kapitlet. Enkelte situasjoner kan likevel begrunne at læreren tar opp temaet, for eksempel hvis der er blitt tatt opp på skolen, enten i undervisningen eller uformelt blant elevene. Informasjon om lovforbudet og andre aspekter ved praksisen bør inngå i helsetjenestens kontakt med familien. Skolen og helsestasjonen må avtale hvem som gjør hva i denne sammenhengen. Husk at forutsetningen for å oppnå en god dialog med foresatte er at du først opparbeider en viss grad av tillit og bestreber deg på å møte den andre parten med forståelse. Mange foresatte fra land der omskjæring praktiseres, er ikke vant med hyppig kontakt mellom hjem og skole. Hvis skolen skal komme i posisjon til å ta opp et så pass ømtålig spørsmål, må man først søke å skape tillit hos foreldre til at skole og hjem faktisk kan ha noen nytte av hverandre. Med en fordømmende, steil og belærende tone kommer du selvsagt ingen vei. Du bør ha i tankene at alle foreldre ønsker det beste for barna sine, og at de som lar døtrene sine omskjære, ikke gjør det for å skade dem, men at de tvert imot ser dette som en nødvendig del av det å vise omsorg og ta ansvar. Forståelsen for dette må likevel ikke overskygge hensynet til jentenes velferd og norsk lov. Husk at det finnes foreldre fra land der omskjæring av jenter er vanlig praksis, som ikke selv støtter tradisjonen, og som har besluttet at deres døtre ikke skal omskjæres. For dem kan det virke støtende å bli tillagt holdninger de ikke har, mens positive sider ved kulturen de representerer, havner i skyggen. I i 1 I.1 i 1, I y `y, `..', I '. '. :. i $ #t. dø f *.. 163

13 Avverg i n g Avvergelsesplikten inntrer når en ansatt iskolen hårkunnskaper som tilsier at det er overveiende sannsynlig at en kønnslemlest se vil bli gjennomført. Dette både i ifølge opplæringslova 15-3, som omhandler o ly nin søikt til barnevernstjenesten, s.164 og loven mot kjønnslemlestelse(s8,kåpittee 3, kid x6). Skolen bør ha klare retningslinjer for hvordan dette skal skje.eelfor ab s.168) Generelt vil vi anta at dette helst bør følge "linjen", og at rektor erden åom melder saken til barnevernet. Det kan være vanskelig å oppdage åt det foreligger planer om omskjærir (Se Vurdering av risiko s.92.) Læreren som har dert daglige kontakt med lelev9e, kad bidra til at planlagt omskjæring avverges ved å.: 6 være orientert om fq(ekomst og`praktiserjig avkvinnelig omskjæring (se kapittel 2,s være oppmerksom p4 at en ØI jenfrblir o skåren i fortihåglae med reiser til utlandet. Man kan for ekser pel vuttlere å r ele fra tuellå land hvor de skal i sommerferien. Skal de til hjemlaåef eller'rhe? SkalØpesøke snakke med kolleger som er eller har værtreerr for en søster speen eldre søster, og høre om de kan fortelle noe Øm tygler på at denne eie n kan ha vært utsatt for omskjæ ring eller at inngfepet ~legges. Derso man vet at en eldre søster er blitt Qmskåret, gir dette`lar grunn til mistanke/ Se kapittel 7, s92) være oppmerksom på utsagn-ka elever eller to Bsgtte fra aktuelle land, sorti kan antyde planlagt omskjæring. ' 6 ta opp vag bekymring om forestående omskjæring med helsesøster og be henne ta en samtale med den jenta du er urolig for. 9 drøfte eventuelt vagere bekymring anonymt med barnevernstjenesten. 0 sørge for at mistanke om planlagt omskjæring blir meldt til barnevernstjenesten. Ved noen skoler er det retningslinjer for at dette gjøres gjennom skoleledelsen, mens du andre steder kan melde bekymring direkte. Sjekk ut skolens rutiner for dette. 9 samarbeide tett med helsetjenesten og eventuelt barnevernstjenesten 6 gjøre deg kjent med hva skolen har av informasjonsmateriell. Sikre at skolen skaffer til veie informasjonsmateriell som skolen ikke har i dag ha informasjonsmateriell fra OK-prosjektet synlig og tilgjengelig på skolen, for eksempel på kontoret, hos rådgiver og hos sosiallærer. Del det eventuelt ut til foresatte fra aktuelle land på konferansetimer. 0 sende ut informasjonsmateriell til alle foresatte fra berørte befolkningsgrupper om kvinnelig omskjæring og norsk lov på området ved skolestart. Vær klar over at læreren/skolen ikke skal utrede saker der det er mistanke om planlagt omskjæring, men vurdere å melde bekymring til barnevernstjenesten, eventuelt til politiet. Det er barnevernstjenestens, eventuelt politiets, oppgave å foreta nærmere undersøkelser og fatte nødvendige vedtak.

14 Ei jente som er blitt utsatt for omskjæring, kan trenge op lgi g og omsorg som følge av dette. Det er viktig at du som lærer kjenner til proble e$n kan ha, hva som kan være tegn på disse problemene og hvordan du kan j a eleven. Det er viktig å huske at jenter kan ha behov for omsorg, uansett om o $ririgen var ulovlig eller ikke. Hvis ei jente var omskåret før flytting til Norge, er j'k norsk lov brutt, men hun kan likevel ha behov for oppfølging. Det kan være svart 4* skelig å vite om ej h e har vært utsatt for omskjæring. Det kan også være v skehq å s om det skjeløø''- r mange år siden, eller om hendelsen nylig har funnet ted. åom nevnt varierer tidspunktet for når inngrepet foretas. Det skjer i alde en 0-20 år, avhengig av mange faktorer (s.24.). Selve inngrepet utføres på ulike måter. Følelsesmessige og helsemessige følger av omskjæringen varierer fra person til person, avhengig av type omskjæring, hvor mange år barnet var da det skjedde, og omstendigheter ellers. Om tegn på at ei jente er blitt utsatt for omskjæring, spesielt infibulasjon, kapittel 8, s.104. Jenta trenger støtte Hvordan kan du som lærer hjelpe ei jente som har problemer som følge av omskjæring? En elev som lider, fysisk eller psykisk, som følge av omskjæring, vil trenge hjelp for å kunne fungere godt på skolen. Det er viktig at lærere kjenner til plager og problemer jenter som er blitt omskåret, kan ha. Se kapittel 3, avsnittene om mulige fysiske (s.35) og psykiske (s.39) konsekvenser av kvinnelig omskjæring. Dersom eleven har plager, bør du kontakte helsesøster. Hun vil gjennom samtale kunne skaffe seg oversikt over hvilke problemer jenta har, gi henne råd og eventuelt henvise henne videre for ytterligere hjelp. Fysiske problemer En elev som er over 12 år, kan henvises til lege uten at foreldrene involveres dersom jenta ikke ønsker det og man mener dette kan skape unødvendige problemer. En voksenperson ved skolen som eleven kjenner godt, bør i så fall følge eleven til legen hvis hun ønsker det. Helsesøster er også en nøkkelperson når det gjelder å finne frem til nødvendige konkrete tiltak som kan gjøre skoledagen lettere for enkeltelever. De vil for eksempel kunne fritas for praktisk kroppsøving og kun gjennomføre den teoretiske delen av dette faget. Rektor kan innvilge søknad om slik tilrettelegging etter anbefaling fra helsesøster. Dersom en elev trenger utvidet tid på skoleprøver, kan lærerne fritt ordne dette. Til avsluttende eksamen i 10. klasse gis slik tillatelse av rektor. Psykiske problemer Jenter som har fått psykiske problemer som følge av omskjæring, trenger oppfølging for å mestre disse problemene. Det er gjerne lærere som har daglig kontakt med 165

15 elevene som oppdager behovet for psykologisk hjelp. Læreren melder behov for slik henvisning til klassestyrer (hvis man ikke er klassestyrer selv), som i sin tur kontakter rektor, eventuelt etter å ha konferert med skolens sosiallærer. Saker som dette legges frem hver tredje til fjerde uke i møtene i et såkalt ressursteam som består av rektor, sosiallærer, representant for pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og eventuelt helsesøster. Deretter innkalles foresatte til et tverrfaglig møte der alle involverte instanser er til stede. På dette møtet legges behovet for hjelp fra lege eller PPT frem for de foresatte, som undertegner på henvisningsskjema så sant de sier seg enig i henvisningen. Det kan være aktuelt med en videre henvisning til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Foresatte informeres om dette, men underskrevet samtykkeerklæring som gjelder BUP-henvisning spesielt er ikke nødvendig. Henvisningen til BUP foretas av PPT. Skolelegen kan også henvise direkte til BUP. Elever over 12 år kan om nødvendig henvises til BUP uten at foresatte orienteres om dette. Dersom eleven er under 12 år, og foresatte motsetter seg at hun får nødvendig medisinsk eller psykologisk hjelp, er dette å regne for omsorgssvikt, og det må sendes bekymringsmelding til barnevemstjenesten. 166

16 Bekymringsmeding til barnevernstjenesten Når er det aktuelt å sende bekymringsmelding? Hvis man mistenker eller vet at ei jente er blitt omskåret, bør man vurdere å sende en bekymringsmelding til barnevernet. Det er spesielt nødvendig i visse tilfeller: Dersom barnet har plager som gjør at man mistenker at omskjæring har funnet sted, og foreldrene motsetter seg nødvendig medisinsk og/eller psykologisk hjelp (ved for eksempel å gjøre seg utilgjengelige for kontakt eller ved å anklage skolen for krenkende mistenkeliggjøring), kan det være grunn til å melde fra til barnevernet. Det er lærer og rektor, sammen med helsesøster og eventuelt sosiallærer, som i fellesskap avgjør om dette er nødvendig. Dersom jenta har søstre som ikke er omskåret, spesielt yngre / søstre, kan det være relevant å melde bekymring til barnevernstjenesten om at disse jentene kan stå i fare for å bli omskåret. 6 Generelt er ikke omskjæring av jenter forbundet med annen omsorgssvikt, men man kan vurdere det slik at foreldrene ved å omskjære jenta i eksil, har gjort en feilvurdering om hva som var best for henne. Dette kan gi grunnlag for en bekymringsmelding til barnevernet. Hvordan gi melding til barnevernstjenesten En melding til barnevernet bør fortrinnsvis gå tjenestevei og gis av rektor. Læreren bør slippe å stå personlig ansvarlig overfor hjemmet og utad. Bekymringen som førte til anmeldelsen, er skolens ansvar. Dersom meldingen er en følge av at en elev har betrodd seg til læreren, kan det oppleves som et enda større svik enn nødvendig hvis læreren hadde meldt saken. Også derfor bør meldingen gis av rektor. Rektor kan delegere ansvar for å melde saken til en annen person i skoleledelsen, som for eksempel sosiallærer, men ansvaret for at det blir gjort, ligger hos rektor. Også av hensyn til den videre kontakten med barnet og foreldrene skal det ikke være læreren som varsler barnevernet. Skulle det være slik at rektor nekter å melde saken, er det lærerens ansvar å gjøre det selv. Ifølge lovparagrafen om avvergelsesplikt har alle yrkesutøvere som omfattes av loven, et selvstendig ansvar for å søke å avverge omskjæring av ei jente. Dersom skolen (lærer, rektor og helsesøster) er usikker, for eksempel på hvor velbegrunnet deres mistanke om at omskjæring har funnet sted er, er det mulig å be om et møte med barnevernet der man legger saken frem uten at elevens identitet avdekkes. 9 Melding kan gis skriftlig eller muntlig. Dersom den gis muntlig, bør man be om å 167

17 få lese igjennom de skriftlige notatene barnevernet nedtegner for å oppklare eventuelle feilsiteringer eller misforståelser. Skolen er ikke pliktig til å underrette foreldrene i forkant av en melding til barnevernstjenesten. Om det er riktig å gjøre dette, vil være et vurderingsspørsmål. Man kan eventuelt informere foreldrene etter at saken er meldt, dersom barnevernstjenesten ikke er av en annen oppfatning. En representant fra barnevernstjenesten kan godt være med på et møte der foreldrene informeres om meldingen. Med denne personen til stede kan det bli noe enklere å få klarlagt årsaken til at barnevernstjenesten er blitt koblet inn og hva norsk lov sier om plikt i slike tilfeller. Det kan på denne måten også bli noe lettere å håndtere den tillitskrisen som lett kan oppstå mellom skolen og foreldrene i en slik situasjon. Når bekymringsmeldingen er sendt Hva skjer når mistanke om planlagt omskjæring meldes til barnevernstjenesten? Mange er bekymret for at kontakten mellom skolen, jenta og foreldrene vil bli problematisk etter at meldingen er gitt. Foreldrene kan for eksempel velge gå til det skritt å holde jenta borte fra skolen. Dersom en familie "forsvinner" uten varsel om flytting, må skolen ved rektor kontakte barnevernstjenesten og si ifra om dette. Skolepersonalet kan naturlig nok også være svært bekymret for hva som kan komme til å skje i familien etter at det er gitt melding til barnevernstjenesten. De ansatte i barnevernet har i utgangspunktet taushetsplikt overfor skolen etter at de har mottatt en melding, jf. lov om barneverntjenester 6-7 første ledd og forvaltningsloven 13 til 13e. I enkelte tilfeller er det fastsatt unntak fra taushetsplikt. Opplysninger til andre forvaltningsorganer kan bare gis når dette er nødvendig for å fremme barnevernstjenestens oppgaver, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse. Samarbeid med skolen i form av informasjonsutveksling kan altså være aktuelt i forbindelse med omskjæringssaker, men skolen har ikke krav på å få vite hva som er skjedd etter at melding er gitt. 168 Dersom det, for å sikre best mulig oppfølging av jenta på skolen, er behov for samarbeid mellom skolen og barnevernet, kan man etableren såkalt ansvarsgruppe der partene kan snakke åpent om relevante spørsmål og

18 problemer. Det beste er å få til et samarbeid mellom barnevernstjenesten, skolen og de foresatte, men man må være forberedt på å støte på manglende erkjennelse fra hjemmets side av at skole og hjem har noe felles de bør samarbeide om. Målet er å støtte jenta og familien i utredningsperioden, som kan oppleves som en krise for dem. Det er, som nevnt, viktig å poengtere overfor foreldrene og jenta at skolepersonalet er pliktig til å søke å avverge omskjæring ved mistanke om planlagt omskjæring, og at dette innebærer en bekymringsmelding til barnevernstjenesten. Man må understreke at både skolen og barnevernet er innstilt på å hjelpe og støtte familien i den vanskelige tiden. Se ellers kapittel 10 om sosial- og barnevernstjenesten for mer informasjon om barnevernets arbeid med slike saker. Skal gjennomført omskjæring politianmeldes? Om man skal melde fra om en kjønnslemlestelse som allerede har funnet sted, må vurderes i forhold til taushetsplikten i opplæringslova og tjenestemannsloven. Tjenestemannsloven åpner for anmeldelsesrett.likevel anser man det som mest hensiktsmessig at bekymring om gjennomført omskjæring meldes til barnevernstjenesten, som ved andre typer omsorgssvikt eller overgrep mot barn. Ingen yrkesgrupper har anmeldelsesplikt. Helsedepartement ønsker ikke å innføre meldeplikt uten hensyn til samtykke fra den som er blitt utsatt for inngrepet, fordi man frykter det kan hindre tillit og hindre at barn og jenter som er blitt kjønnslemlestet oppsøker helsetjenesten, lærere osv. for hjelp, råd og rettledning (Se høringsnotat til forslaget til den nye avvergelsesparagrafen). 169

19 Handlingsplan og rutiner i skoen For å lette arbeidet når mistanker vekkes, kan skolene lage en handlingsplan med faste rutiner for hva som kan og bør gjøres i en situasjon der kvinnelig omskjæring dukker opp som et aktuelt problem. En slik plan kan for eksempel utarbeides i samarbeid mellom skolens ledelse og helsepersonell knyttet til skolen. Det er ekstra viktig å ha en handlingsplan plan på skoler som ligger i områder der det finnes mange elever fra land der kvinnelig omskjæring er vanlig praksis. Det kan også være lurt å utarbeide felles rutiner for hvordan emnet skal tas opp med elevene, både de berørte og de øvrige. En handlingsplan kan inneholde følgende punkter: relevante lover og forskrifter tilbud til elever som ønsker å snakke om og vite mer om kvinnelig omskjæring prosedyrer ved mistanke om at ei jente står i fare for å bli utsatt for omskjæring, prosedyrene beskriver: - hvem som gjør hva, hvem læreren skal henvende seg til - hvem som formelt skal stå for melding til barnevernet - hvem som skal ta kontakt med jenta og hjemmet og hvordan dette skal foregå prosedyrer ved mistanke om at ei jente er blitt utsatt for omskjæring retningslinjerfor hvordan man skal forholde seg til foreldrene tilbud til jenter som er omskåret, hvor de kan få hjelp og støtte tilbud om hjelp til foreldrene oversikt over hvor skolepersonalet kan få informasjon og støtte oppdatert oversikt over aktuelt brosjyre- og videomateriell Det er rektors ansvar å sørge for at handlingsplan og rutiner blir laget og fulgt opp, på samme måte som for eksempel i tilfeller av mobbing eller vold, eller ved dødsfall eller ulykker som har forbindelse med skolen. 170

20 Juridiske retningslinjer Det følger av kjønnslemlestelsesloven 1 (s. 61) at kvinnelig omskjæring og medvirkning til dette er forbudt ifølge norsk lov, enten omskjæringen skjer i Norge eller utlandet, og uavhengig av eventuelt samtykke fra jenta eller kvinnen selv. Loven omfatter også forbud mot å sy sammen igjen (re-infibulere) en infibulert kvinne etter behandling som har krevd åpning, så som fødsel, abort eller annet. Avvergelsesplikten i 2 slår også fast at ansatte i skolen er strafferettslig ansvarlige og kan risikere inntil ett års fengsel hvis de får mistanke om at omskjæring vil bli foretatt og ikke søker å avverge at det skjer. Avvergelsesplikten er også hjemlet i opplæringslova 15-3, som omhandler opplysningsplikt til barnevernstjenesten. Den lyder slik: «Personalet i skolar etter denne lova skal i arbeidet sitt vere på vakt overfor forhold som kan føre til tiltak frå barnevemtenesta. Utan hinder av teieplikta skal personalet av eige tiltak gi opplysningar til barnevemtenesta når det er grunn til å tru at eit barn blir mishandla i heimen eller når det ligg føre andre former for alvorleg omsorgssvikt, jfr til 4-12 i lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barnevemtenester, eller når eit barn har vist vedvarande alvorlege åtferdvanskar, jfr i den same lova. Også etter pålegg frå dei organa som er ansvarlege for å gjennomføre lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntenester, skal personalet gi slike opplysningar.» A 171

21 KAPITTEL Ansatte i mottak og i tiltak for nyankomne Dette kapitlet handler om hva ansatte i mottak og andre som arbeider med relativt nyankomne innvandrere og asylsøkere fra berørte land, kan gjørefor å forebygge og avverge omskjæring av jenter og for å ivareta jenter som er omskåret. Inger Helene Møinichen, 47 år, helsesøster i Flyktningeteamet, Asker L 6(fra Norge) Kvinnelig omskjæring berører følelsene mine fordi det er en tradisjon som går på livet løs for dem det gjelder. Når man arbeider med Flyktningtemaet, må man først jobbe med sine egne holdninger. Det er lett å bli opprørt, så det er viktig å reflektere over egne følelser før man snakker med mennesker som kommer fra en kultur der dette praktiseres. Omskjæring av kvinner bør tas opp på de stedene der det faller seg naturlig, som på helsestasjoner, i fødeavdelinger og hos fastlegen. 71

22 Frykt for omskjæring som grunnlag for asyl Frykt for kjønnslemlestelse kan gi grunnlag for asyl i Norge, enten det gjelder kvinnen selv eller døtre i familien. Det er definert som kjønnsbasert forfølgelse. Ved vurdering av konkrete saker tar man inn i vurderingen jentas eller kvinnens muligheter til beskyttelse i hjemlandet. Norge har så langt hatt få søknader med omskjæring som asylgrunnlag, men det er gitt opphold på dette grunnlaget. Ifølge tiltak 2 i "Regjeringens innsats mot kjønnslemlestelse 2002" skal alle nyankomne fra visse land få informasjon om det norske lovverket mot kjønnslemlestelse. Tilsvarende tiltak er etablert for informasjon om lovverket mot tvangsekteskap.tiltaket trådte i kraft fra UDI har vedtatt at: Nyankomne fra disse landene i Afrika skal motta informasjon: Benin Burkina Faso Djibouti Egypt Ekvatorialguinea Elfenbeinskysten(Cote d'lvoire) Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Kamerun Kenya Kongo-Brazzaville Kongo-Kinshasa Liberia Libya Mali Mauretania Mocambique Namibia Niger Nigeria Senegal Sentralafrikanske republikk Sierra Leone Somalia Sudan Tanzania Tchad Togo Uganda Nyankomne fra disse landene i Asia skal motta informasjon: Forente arabiske emirater Indonesia Iran - NB! Sorani-talende (kurdere) Irak - NB! Sorani-talende (kurdere) Yemen

23 Tiltak 2 lyder: "Regjeringen vil innføre obligatorisk informasjon om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse til nyankomne, herunder flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente, til Norge. De skal signere en erklæring om at de har mottatt og forstått informasjonen." Tiltaket omfatter også at asylsøker blir spurt om "noen barn eller unge i familien er omskåret", men dette er ikke inkludert i den endelige utformingen. Hensyn til reglene om taushetsplikt har gjort det vanskelig å inkludere dette i tiltaket. Kommunal- og regionaldepartementet er ansvarlig for gjennomføring av tiltaket. "Formålet med egenerklæringen er å sikre at informasjon om det norske lovforbudet mot kjønnslemlestelse formidles til alle aktuelle personer. Undertegning av egenerklæringen skal bidra til å bevisstgjøre og ansvarliggjøre personene." (Fra Rundskriv UDI 04/50-INA) Informasjonen blir gitt av Politiets utlendingsenhet ved registrering av asylsøknad. De det gjelder skal få opplest av tolk en oversatt versjon av egenerklæringsskjemaet på et språk vedkommende forstår godt. Egenerklæringen er oversatttil arabisk, fransk, engelsk, sorani, somali, amharisk og tigrinja i tillegg til norsk. Søker må underskrive på at han/hun har mottatt og forstått informasjonen. Som hovedregel blir denne informasjonen gitt til alle som kommer fra de afrikanske og asiatiske landene som er listet opp i rammene her. Kun asylsøkere over 18 år skal undertegne egenerklæringsskjemaet. Personer fra og med fylte 12 år skal kun motta informasjonen som ligger i egenerklæringen. Informasjonen skal ikke gis til asylsøkere som kan kreves tilbakeført til et annet land etter reglene i EUs forordning. Egenerklæringsskjema oppbevares og registreres etter gjeldende regler.

24 Egenerklæring (om informasjon om lov om kjønnslemistelse ved ankomst til Norge) Kjønnslemlestelse (kvinnelig omskjæring) er forbudt i Norge ved lov. Straffebudet retter seg mot enhver som utfører inngrepet og mot dem som medvirker til kjønnslemlestelse. Foreldre eller andre kan derfor straffes hvis de bidrar til at jenter blir omskåret. Straffen vil bli den samme selv om inngrepet foretas utenfor Norges grenser. Jenta eller kvinnen selv kan ikke straffes. I lov om forbud mot kjønnslemlestelseav 15. desember 1995 nr heter det blant annet: Den som forsettlig utfører et inngrep i en kvinnes kjønnsorgan som skader kjønnsorganet eller påfører det vange forandringer, straffes for kjønnslemlestelse. Straffen er fengsel inntil 3 år, men inntil 6 år dersom inngrepet har som følge sykdom eller arbeidsudyktighet som varer over 2 uker, eller en uhelbredelig lyte, feil eller skade er voldt, og inntil 8 år dersom inngrepet har som følge død eller betydelig skade på legeme eller helbred. Medvirkning straffes på samme måte. Rekonstruksjon av kjønnslemlestelse straffes som nevnt i første ledd Samtykke fritar ikke fra straff. Som medvirkning til kjønnslemlestelse kan regnes blant annet bevisst å feilinformere offer, politi og andre myndigheter, når dette er gjort i den hensikt å gjennomføre kjønnslemlestelsen. Denne erklæringen ble oversatt til og opplest for meg av tolk. Jeg bekrefter å ha mottatt og forstått ovennevnte informasjon. DUF nr.: Sted og dato: Navn: Fødselsdato: søkers signatur polititjenestemanns signatur og stempel Norske myndigheter ønsker å bidra til å forhindre at jenter/kvinner blir omskåret. I tråd med dette ønsket er ovennevnte opplysninger innhentet og registrert. Behandlingen av personopplysningene er nødvendig for å utføre en oppgave av allmenn interesse, og er hjemlet i personopplysningsloven 8 d. Utlendingsdirektoratet er ansvarlig for behandlingen av disse personopplysningene. Opplysninger som fremkommer i denne egenerklæringen kan i visse tilfeller bli utlevert til politi- og helse- og sosialmyndigheter. (Fra UDI)

25 Forebygging Det er per i dag liten praktisk erfaring som hvordan denne informasjonen blir mottatt og forstått, og hvorvidt den kan virke forebyggende. Men på grunn av omstendigheter rundt situasjonen informasjonen blir gitt i, kan den ikke regnes som et tilstrekkelig tiltak for å sikre holdningsendring, eller at lovens hensikt og konsekvens blir oppfattet og husket på sikt. Det er derfor viktig at alle berørte får mer utførlig informasjon på et senere tidspunkt. Mottakenes ansvar for å gi forebyggende informasjon Kvinnelig omskjæring skal være er en del av det generelle informasjonsprogrammet UDI har i mottakene. Hvordan denne informasjonen skal gis, må vurderes av det enkelte mottak. Informasjonen skal generelt tilpasses de personene som til enhver tid bor på mottaket, slik at tilnærming og vinkling må differensieres. tft 1_.,.,-- s -- w Informasjonen bør gis i en bred tilnærming der også lovverk, generasjonsproblematikk og kvinners og menns roller og ansvar diskuteres. OK-prosjektet foreslår at man trekker inn ressurspersoner, gjerne flyktninghelsesøster der slike finnes, og utarbeider et informasjonstiltak etter mal i kapittel 6, om forebyggende informasjon. Informasjonen skal gis til alle i mottakkene, uavhengig av status i asylsak. Spesielle hensyn og muligheter for informasjonstiltak i mottak Kapittel 6-8 beskriver mer utførlig hvordan man kan gjennomføre ulike tiltak med sikte på å forebygge og avverge omskjæring av kvinner, og for å sikre omsorg til jenter og kvinner som er omskåret. Disse rådene er også anvendelige i mottak og overfor nyankomne generelt. Noen spesielle forhold knyttet til beboernes situasjon i mottak må imidlertid vurderes i uformingen av tiltak, for å sikre at de blir mest mulig effektive. Mange spør seg hvor mottakelige asylsøkere er for informasjon når de er i mottak. De har ennå ikke fått vite om de får opphold i Norge eller ikke og kan ha mange

26 bekymringer knyttet til flukten og til familie og venner som er igjen i hjemlandet. Andre ting kan derfor oppleves som langt mer presserende og viktig enn informasjon om lovforbudet mot omskjæring. Noen har også uttrykt frykt for negative konsekvenser og respons på at et slikt tiltak, som innebærer kritikk av en del av asylsøkernes kultur, kan være en dårlig start på deres tilpasningsprosess her i landet. Erfaring viser likevel at de fleste berørte er svært mottakelige for informasjonstiltak i mottakene. I denne perioden har asylsøkere god tid, og det er mange som synes ventetiden kan bli lang. Vi har også erfart at mange kan være mer åpne og ærlige i diskusjoner når de er relativt nyankomne og ennå ikke har "gått i forsvar", noe som ofte skjer etter at folk har bodd lenger i Norge og fått innsikt i negative og sensasjonelle avisoppslag osv. Hvis informasjonen gis på en oppbyggende og inkluderende måte, mener vi at informasjon om kvinnelig omskjæring kan bidra ikke bare til forebygging og holdningsendring når det gjelder kvinnelig omskjæring, men også til "empowerment" og en økt bevissthet som kan komme til nytte i integrasjonen i et nytt samfunn. Ved å gjennomføre forebyggende informasjonstiltak i mottakene, kan man bidra både til en generell holdningsendring i miljøene og til å forebygge at nåværende og fremtidige barn blir omskåret. Mange kan ha døtre eller andre nære slektninger i hjemlandet som senere vil søke asyl eller familiegjenforening. OK-prosjektet har fått signaler om at mange omskjærer døtrene sine som en del av forberedelsen til å flytte i eksil, da man vet det er ulovlig eller ikke gjennomførbart i eksil-landet. Ved å gi informasjon i mottakene, kan man derfor søke å påvirke at dette ikke skjer med jenter som fremdeles er i hjemlandet. Tilgjengelig egnet informasjonsmateriell OK har god erfaring med flere ulike typer tiltak i mottak. For kvinner og unge jenter har vi god erfaring med samtalegruppene Kvinners liv og helse i eksil. Ved noen mottak har man også invitert bosatte kvinner til slike grupper, og på den måten bidratt til at det ble skapt viktige sosiale nettverk. Dette er samtalegrupper som går over åtte ganger og som har en bredere tilnærming enn kvinnelig omskjæring (s. 77). Til dette har OK-prosjektet utarbeidet et eget veilederhefte. OK-prosjektet har også utarbeidet en undervisningsmodell som er spesielt egnet til engangsarrangementer. Varigheten bør være fra to til fire timer. Et viktig særtrekk ved denne undervisningsmodellen at man starter med og fokuserer på deltakernes kunnskaper, refleksjoner og følelser omkring temaet før man presenterer faktainformasjonen om kvinnelig omskjæring. Dette ser ut til å bidra til økt lydhørhet overfor ny kunnskap og økt ansvarliggjøring i forhold til egen rolle med hensyn til å videreføre eller bekjempe denne tradisjonen. OK-prosjektet har spesielt brukt denne metoden i undervisning av menn, blant annet fordi det ikke har ligget til rette for mer

STFIR- 02.06.12. KJØNNSLEMLESTELSE av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M

STFIR- 02.06.12. KJØNNSLEMLESTELSE av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M STFIR- 02.06.12 KJØNNSLEMLESTELSE av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M Definisjon av kjønnslemlestelse WHO har definert kjønnslemlestelse som Alle prosedyrer/handlinger som involverer delvis eller

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT KVINNELIG OMSKJÆRING (2009-2010) INGEN JENTER BOSATT I LARVIK KOMMUNE SKAL UTSETTES FOR OMSKJÆRING

HANDLINGSPLAN MOT KVINNELIG OMSKJÆRING (2009-2010) INGEN JENTER BOSATT I LARVIK KOMMUNE SKAL UTSETTES FOR OMSKJÆRING HANDLINGSPLAN MOT KVINNELIG OMSKJÆRING (2009-2010) INGEN JENTER BOSATT I LARVIK KOMMUNE SKAL UTSETTES FOR OMSKJÆRING 1 LARVIK KOMMUNE ØNSKER EN ØKT INNSATS MOT KVINNELIG OMSKJÆRING. Viktige forutsetninger

Detaljer

Arbeid mot kjønnslemlestelse i Drammen kommune. Wenche Hovde, led.helsesøster KJØNNSLEMLESTELSE

Arbeid mot kjønnslemlestelse i Drammen kommune. Wenche Hovde, led.helsesøster KJØNNSLEMLESTELSE Arbeid mot kjønnslemlestelse i Drammen kommune. Wenche Hovde, led.helsesøster KJØNNSLEMLESTELSE Formålet med samtalen må komme klart fram Målet er å forhindre kjønnslemlestelse. Delmål er å gi foreldrene

Detaljer

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN Tjenesteenhet barnevern Tlf 74 16 90 00 Unntatt offentlighet Offl. 13 jf. Fvl. 13 MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN 1. HVEM GJELDER BEKYMRINGEN BARNETS navn (etternavn, fornavn): Fødselsnummer Kjønn Gutt

Detaljer

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE Februar 2015 Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KOMPETANSETEAMET

Detaljer

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse Veileder IS-1193 Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr. 74 Heftets tittel: Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk.

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk. Er det lurt å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk. Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og

Detaljer

Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du?

Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du? Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du? Janne Waagbø, Bufdir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse og Wolela Haile Helsedir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Detaljer

Et av punktene i meldingen var bekymring for at E kunne bli utsatt for kjønnslemlestelse. B sendte bekymringsmeldingen den 25. juni 2008.

Et av punktene i meldingen var bekymring for at E kunne bli utsatt for kjønnslemlestelse. B sendte bekymringsmeldingen den 25. juni 2008. NOTAT Til: «TilSbr_Navn» Fra: «Sbr_Navn» Vår ref. «Sdo_ArkivSakID»- «Sdo_DokNr»/«Sas_ArkivID»/«Sa s_objektid1»/«sdo_brukerid» Dato: «Sdo_DokDato» «Sdo_Tittel» OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn A har klaget

Detaljer

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN Kriminalomsorgsdirektoratet Nr: KDI 10/2015 Bufdir 22/2015 ISBN-nr: 978-82-8286-258-5 Dato: 06.11.2015 RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN 1. Innledning

Detaljer

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen 1. Alle barn som er bosatt i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Godkjent av: Kommunalsjef 01.01.2013

Godkjent av: Kommunalsjef 01.01.2013 Pr. 01.01.2013 Rutinebeskrivelser Rutinebetegnelse: Rutiner ved fravær i skolen i Lunner Tilgjengelig på: Kommunens hjemmeside Skolenes hjemmeside Godkjent av: Kommunalsjef Dato: 01.01.2013 Tidspunkt for

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Godkjent av: Kommunalsjef 01.03.2015

Godkjent av: Kommunalsjef 01.03.2015 Pr. 01.03.2015 Rutinebeskrivelser Rutinebetegnelse: Rutiner ved fravær i skolen i Lunner Tilgjengelig på: Kommunens hjemmeside Skolenes hjemmeside Godkjent av: Kommunalsjef Dato: 01.03.2015 Tidspunkt for

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten...

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten... RINGERIKE KOMMUNE Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern 2013 Samarbeidsavtalen evalueres en gang i året. Ansvarlig for innholdet er leder for barneverntjenesten og kommunalsjef for oppvekst i

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging.

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Retningslinjene er utarbeidet i et tverretatlig samarbeid: PPT-OT, Barnevernstjenesten, Helsestasjon for barn og unge og Oppveksttjenesten

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Halden videregående skole HANDLINGSPLAN MOT RUS

Halden videregående skole HANDLINGSPLAN MOT RUS HANDLINGSPLAN MOT RUS Sjekkliste ved mistanke om rus Politiet aksjonerer Eleven ber om hjelp Mistanke om oppbevaring og salg Forebyggende arbeid mot rus Eleven er ruset på skolen Andre bekymrer seg for

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Prosedyrer ved rusmistanke hos elever.

Prosedyrer ved rusmistanke hos elever. SYSTEMDOKUMENT FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Tema: Prosedyrer ved rusmistanke hos elever. Godkjent av: Magne Nesvik Gyldig Januar 2012 januar 2014 fra til: Ansvarlig Arne-Petter Gjørøy Saks- Arne-Petter Gjørøy

Detaljer

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager Barn i Norge har hovedsakelig gode oppvekstsvilkår. De har omsorgsfulle

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER

OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER Formål Tidlig intervensjon skal hindre at elever opparbeider seg et høyt ugyldig fravær Bistå skolene med tiltakskjede som ivaretar den

Detaljer

6. Utfordringer i Norge: forebygging

6. Utfordringer i Norge: forebygging KAPITTEL 6 6. Utfordringer i Norge: forebygging Dette er det første av tre kapitler om utfordringer ulike faggrupper i Norge må forholde seg til i forbindelse med kvinnelig omskjæring: -- '0011 All; lø.

Detaljer

Retningslinjer om rusforebyggende arbeid

Retningslinjer om rusforebyggende arbeid Retningslinjer om rusforebyggende ID UTS.F.2.5 Versjon 1.00 Gyldig fra 06.08.2014 Forfatter Tone Vangen Verifisert Godkjent Øystein Johannessen Side 1 av5 Retningslinjer om rusforebyggende og håndtering

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Foto: Inger Bolstad Innholdsfortegnelse Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Bakgrunnslitteratur til undervisning

Bakgrunnslitteratur til undervisning Kll og TVE IMDi- 26-27 november 2014 V/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt Justina.amidu@stolav.no eller justinaamidu@hotmail.com Bakgrunnslitteratur til undervisning Mest av denne

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

Den dialogiske barnesamtalen (DCM) Ole Greger Lillevik, Spesialkonsulent, RVTS Jens Salamonsen, Spesialkonsulent/teamkoordinator, RVTS

Den dialogiske barnesamtalen (DCM) Ole Greger Lillevik, Spesialkonsulent, RVTS Jens Salamonsen, Spesialkonsulent/teamkoordinator, RVTS Den dialogiske barnesamtalen (DCM) Ole Greger Lillevik, Spesialkonsulent, RVTS Jens Salamonsen, Spesialkonsulent/teamkoordinator, RVTS Opplysningsplikten til barnevernet Lov om barneverntjenester, 6-4:

Detaljer

HANDLINGSPLAN VED MOBBING

HANDLINGSPLAN VED MOBBING HANDLINGSPLAN VED MOBBING TILTAK 1. Når man blir vitne til eller gjort oppmerksom på fysisk eller psykisk mobbing eller plaging a. Den voksne oppsøker situasjonen, får oversikt over problemet og rydder

Detaljer

Opplysningsplikt til barnevernet

Opplysningsplikt til barnevernet Intern retningslinje En intern retningslinje (IR) sikrer en effektiv og kvalitetsmessig god nok behandling og avgjørelse av UNEs saker ved å gi sentrale og grunnleggende rutiner for saksbehandlingen. En

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

Kvinners helse, med fokus på underlivet

Kvinners helse, med fokus på underlivet Samling 4 Kvinners helse, med fokus på underlivet Målsettingen med dagens samling er å skape økt kunnskap om, og respekt for, hvordan en kvinnes underliv fungerer, og hvordan funksjonene påvirkes om man

Detaljer

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel 1 2 Hva er menneskehandel? Hvert år blir hundretusener av mennesker ofre for menneskehandel. I løpet av de siste årene har flere

Detaljer

Er du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no

Er du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no Er du gutt og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no Hva er omskjæring av jenter? Omskjæring av jenter er ulike inngrep der deler av jenters kjønnsorganer skades og fjernes. Det er to hovedtyper:

Detaljer

Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse

Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver Avd. for minoritetshelse og rehabilitering 1 Bakgrunn for regjeringens vedtak St. meld. nr.49 Mangfold gjennom

Detaljer

ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE

ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE Sørumsand skoles definisjon på mobbing: Vi snakker om mobbing når en eller flere personer, gjentatte ganger og over en viss tid, sier eller gjør vonde og ubehagelige ting

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING?

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING? Skolevegring 2 SKOLEVEGRING, HVA ER DET? De fleste barn og unge går på skolen frivillig og uten problemer. Det er likevel noen som har vansker med å komme seg på skolen. Ugyldig skolefravær med total varighet

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

1. OVERORDNET MÅL...1 2. HVA ER MOBBING?...1 3. FAKTA OM MOBBING...1 4. SKOLEN FELLES STRATEGI...1 5. HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER...

1. OVERORDNET MÅL...1 2. HVA ER MOBBING?...1 3. FAKTA OM MOBBING...1 4. SKOLEN FELLES STRATEGI...1 5. HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER... INNHOLDSFORTEGNELSE 1. OVERORDNET MÅL...1 2. HVA ER MOBBING?...1 3. FAKTA OM MOBBING...1 4. SKOLEN FELLES STRATEGI...1 5. HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER...3 6. TIL ELEVEN...5 7. TIL DE FORESATTE...5

Detaljer

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 BARN I KRISE LEGEVAKTAS ROLLE OG SAMSPILL MED BARNEVERNET V/Torill Vibeke Ertsaas BARNEVERNET I NORGE OPPGAVEFORDELING 1) DET KOMMUNALE BARNEVERNET UNDERSØKE BEKYMRINGSMELDINGER

Detaljer

Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten

Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Vår saksbehandler: Marianne Føyn Berge Fylkeskommuner Fylkesmenn Kommuner Statlige skoler Private grunnskoler Private skoler med rett til statstilskudd Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt

Detaljer

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE Godkjent og revidert i tverrfaglig plenumsmøte 11.06.03 Innhold: Bakgrunn s. 3 Kompetanseteam s. 3 Arbeidsoppgaver for kompetanseteamet

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger

Detaljer

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling OPPFØLGING AV OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9a- ELEVENE SKOLEMILJØ

Detaljer

Innholdsfortegnelse. 1. Skolens arbeid mot rus.

Innholdsfortegnelse. 1. Skolens arbeid mot rus. Innholdsfortegnelse 1. Skolens arbeid mot rus. 2. Hvordan oppdager vi rus på skolen? 2.1 Signaler hos ungdom 2.2 Vurdering: Hvor bekymret er du? 2.3 Kommunikasjon lærer elev - foreldre 3. Problemløsing

Detaljer

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i

Detaljer

Ny modell for tverrfaglig innsats

Ny modell for tverrfaglig innsats Ny modell for tverrfaglig innsats Metodebok for Tidlig innsatsteam Sammen for barn og unge 2015-2019 Forord Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 er politisk vedtatt og gir føringer for kommunens

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Rådmannen Vår dato Vår referanse 17.09.2013 2012/1302-9860/2013 Arkivkode: F40/&00 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Karin Friborg Berger, tlf 77722050 13.05.13

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

PROSEDYRE VED BEKYMRING

PROSEDYRE VED BEKYMRING PROSEDYRE VED BEKYMRING Bekymring oppstår hos den enkelte medarbeidar Informer næraste leiar- seinast neste avdelingsmøte Leiar bestemmer framdrift, (anonym diskusjon med PPT/barnevern, undringssamtale,

Detaljer

Tidlige tegn på skolevegring:

Tidlige tegn på skolevegring: Tidlige tegn på skolevegring: forseintkomming og sporadisk fravær, innadvendt unndrar seg kontakt, diffuse fysiske plager eller forsøker å unngå enkelte fag/situasjoner/aktiviteter HANDLINGSPLAN VED SKOLEFRAVÆR

Detaljer

Fagsamling barnevernstjenesten

Fagsamling barnevernstjenesten ( 1 ) Fagsamling barnevernstjenesten Barn på flukt Trondheim 28.10.2015 Agenda Migrasjonssituasjonen i verden Sentrale begrep Noen tall fra Norge i dag Asylintervju og asylprosess Beskyttelse innvilgelse

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

9. Helsepersonell KAPITTEL 9

9. Helsepersonell KAPITTEL 9 KAPITTEL 9 9. Helsepersonell Dette kapitlet handler om hva helsepersonell i ulike stillinger kan og bør gjøre for å forebygge og avverge omskjæring av jenter, samt oppgaver knyttet til å gi omsorg til

Detaljer

PSYKISK HELSEPLAN. Jeriko skole. ~2015-2016~ Revidert september 2015. Side 1 av 11

PSYKISK HELSEPLAN. Jeriko skole. ~2015-2016~ Revidert september 2015. Side 1 av 11 PSYKISK HELSEPLAN Jeriko skole ~2015-2016~ Revidert september 2015 Side 1 av 11 Side 2 av 11 MÅL UNIVERSELT NIVÅ: 1. Lærere skal få økt kompetanse om hva det er som fremmer god psykisk helse og kjennetegn

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Forebyggende arbeid og styrking av kompetansen i hjelpeapparatet

Detaljer

OPPFØLGING AV FRAVÆR. Retningslinjer og rutiner for Rissa-skolen

OPPFØLGING AV FRAVÆR. Retningslinjer og rutiner for Rissa-skolen OPPFØLGING AV FRAVÆR Retningslinjer og rutiner for Rissa-skolen Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur xx.xx.2016 1 Formål Tidlig intervensjon skal hindre at elever opparbeider seg et høyt udokumentert

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

Internundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen

Internundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen Internundervisning om taushetsplikt Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen Taushetsplikt De sentrale bestemmelsene Unntak: Hva kan man informere om til hvem? Pårørende Samarbeidende personell

Detaljer

Kompetanseteam mot tvangsekteskap

Kompetanseteam mot tvangsekteskap Kompetanseteam mot tvangsekteskap - Årsrapport 2007 - Innledning Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble etablert i november 2004 i Utlendingsdirektoratet (UDI). Teamet består i dag som et samarbeid mellom

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling KIRKEKRETSEN SKOLE 1 HVA ER MOBBING "Mobbing er gjentatt negativ eller «ondsinnet» adferd fra en

Detaljer

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde:

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: Kategori: 4. Oppvekst- og undervisningstjenester 4.3 Grunnskole TIDLIG SAMHANDLING OM ELEVER MED BEKYMRINGSFULLT FRAVÆR Ansvarlig: Rådmannen Godkjent den: 15.05.2015 For rådmannen:

Detaljer

Sladrehank skal selv ha bank eller? Meldeplikt til barnevernet

Sladrehank skal selv ha bank eller? Meldeplikt til barnevernet Sladrehank skal selv ha bank eller? Meldeplikt til barnevernet Malin Bruun rådgiver oppvekst- og utdanningsavdelinga Ingunn Aronsen Brenna rådgiver sosial- og vergemålsavdelinga «jeg tenker nok du skjønner

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Bakgrunn Det vises til høringsnotatet datert 28.12.2015 med en rekke forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no Trygg på jobben - om vold og trakassering i skolen www.utdanningsforbundet.no Elev slo ned rektor på hans kontor Lærer slått ned bakfra Elev angrep lærer med balltre - Da jeg skulle ta bilen hjem fra skolen,

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Et samarbeid mellom Kompetansesenter - Rus Midt-Norge og Møre og Romsdal fylkeskommune ved utdanningsavdelinga. Registrering av rusproblem 11 skoler har

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 483 personer i desember 2013. Blant de som ble uttransportert i desember 2013 var 164 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015 BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Postboks 8036 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september

Detaljer

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø 17.04.13 1 Formål Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har

Detaljer

Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt

Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt Kurs i Samfunnsmedisin Oslo 25. oktober 2012 Linda Endrestad Taushetsplikt hovedregel Helsepersonelloven 21: Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller

Detaljer

Hva gjør jeg når jeg er bekymret for at noen utsettes for vold i nære relasjoner?

Hva gjør jeg når jeg er bekymret for at noen utsettes for vold i nære relasjoner? Hva gjør jeg når jeg er bekymret for at noen utsettes for vold i nære relasjoner? En rådgivende handlingskjede for alle som bor og jobber i Skien kommune www.skien.kommune.no «Kan du leve med at du ikke

Detaljer

Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og barnehagene i Tromsø kommune

Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og barnehagene i Tromsø kommune Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og barnehagene i Tromsø kommune Godkjent av enhetsleder i barneverntjenesten og enhetslederne for barnehagene i Tromsø kommune. April 2010 INNHOLD:

Detaljer

SPYDEBERG KOMMUNE SKOLEHELSEPLAN FOR SPYDEBERG 2007/2008

SPYDEBERG KOMMUNE SKOLEHELSEPLAN FOR SPYDEBERG 2007/2008 SPYDEBERG KOMMUNE SKOLEELSEPLAN FOR SPYDEBERG 2007/2008 1 OVERORDNEDE MÅL Skolehelsetjenesten skal i et tverrfaglig samarbeide bidra til å Fremme psykisk og fysisk helse Fremme gode sosiale og miljømessige

Detaljer

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Er det lurt å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Hvordan motstå press Det kan være tøft å bryte med en skikk man har lært er nødvendig. Hvis noen presser på for at du skal omskjære datteren din, kan det

Detaljer

Rett til helsehjelp for asylsøkere og flyktninger. 9. November 2015 Bente E. Moe, avdelingsdirektør for minoritetshelse og rehabilitering

Rett til helsehjelp for asylsøkere og flyktninger. 9. November 2015 Bente E. Moe, avdelingsdirektør for minoritetshelse og rehabilitering Rett til helsehjelp for asylsøkere og flyktninger 9. November 2015 Bente E. Moe, avdelingsdirektør for minoritetshelse og rehabilitering Helsedirektoratet Visjon God helse gode liv Verdier Faglig styrke

Detaljer

Kommunstyret. 11. desember 2014 10.12.2014 1

Kommunstyret. 11. desember 2014 10.12.2014 1 Kommunstyret 11. desember 2014 10.12.2014 1 Mobbesak ved Grua skole Saken kom fram gjennom leserbrev i avisen Hadeland med påfølgende nyhetsartikkel 12. september 2014 En mor valgte å ta barnet sitt ut

Detaljer

Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld

Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld Hensikt og omfang Rutiner for avdekking og håndtering av seksuelle

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING Randaberg kommune Grødem skole TILTAKSPLAN MOT MOBBING Glede respekt - omsorg Våre mål : Grødem skole skal være en mobbefri skole. Alle skal trives og føle seg trygge på skolen vår. Vi skal følge skolens

Detaljer

Læring i motbakke bedre hjelp til barn som lever under harde vilkår. Kursdag for Fjell og Askøy kommuner 13.11.08

Læring i motbakke bedre hjelp til barn som lever under harde vilkår. Kursdag for Fjell og Askøy kommuner 13.11.08 Læring i motbakke bedre hjelp til barn som lever under harde vilkår Kursdag for Fjell og Askøy kommuner 13.11.08 Program kl. 09.00 16.00 Informasjon om prosjektet Hva sier hjerneforskningen? Hva gjør vi

Detaljer

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus 1. Taushetsplikt, opplysningsrett og -plikt Taushetsplikt:

Detaljer

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Barnevernets oppgaver Barnevernets hovedoppgave

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Des. 2013. 1 Innhold Plan for elevenes psykososiale skolemiljø... 1 Lyngdalsskolen... 1 1. Formål... 3 4. Avdekking... 5 5. Håndtering... 6 6. Kontinuerlig,

Detaljer